DEN NORSKE KIRKE Sandnes kirkelige fellesråd

Transcription

DEN NORSKE KIRKE
Sandnes kirkelige fellesråd
Storgata 48
4307 SANDNES
Tlf.: 51974770
Sandnes 4.6.2015
Innkalling til møte i Sandnes kirkelige fellesråd
Du innkalles med dette til møte i Sandnes kirkelige fellesråd 10.06.2015 kl. 19:00 Storgata 48.
Meld fra om eventuelt forfall så snart som mulig til 51 97 47 70 eller kirkevergen@sandnes.kirken.no.
Innkalte:
Torhild Nødland, Knut Vegard Fosse, Bjarte Harbo, Øystein Hauge, Karin Røyseland Jordal, Einar Lea, Hans
Lie, Erling Nordland, Knut Petter Oftedal, Sigmund Stokka. Ludvig Bjerkreim, Andreas Eidsaa jr., Tore
Henriksø
Sakliste
Sak 25/15 Godkjenning av innkalling og sakliste
Sak 26/15 Godkjenning av møteprotokoll fra 15.4.15
Sak 27/15 Regnskap 1. tertial 2015
Sak 28/15 Forslag til økonomiplan
Sak 29/15 Rapport fra Nærvær
Sak 30/15 Delerunde fra menighetene
Sak 31/15 Skriv og meldinger
Sak 32/15 Eventuelt
Vel møtt!
Andreas E. Eidsaa Jr
Kirkeverge
25/15 Godkjenning av innkalling og sakliste
2015 - Sandnes kirkelige fellesråd
4.6.2015
Arkivsak:
Saksbehandler:
15/00001
Forslag til vedtak
Sandnes kirkelige fellesråd godkjenner innkalling og sakliste til møtet 10. juni 2015.
Vedtak
Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: 51 97 47 70, E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no , Faks: 51 97 47 71
26/15 Godkjenning av møteprotokoll fra 15.4.15
4.6.2015
Arkivsak:
Saksbehandler:
15/00001
Forslag til vedtak
Sandnes kirkelige fellesråd har godkjent vedlagte møteprotokoll fra 15.4.2015.
Vedtak
Vedtak:
DEN NORSKE KIRKE
Sandnes Kirkelige Fellesråd
Storgata 48
4307 SANDNES
Tlf.: 51974770
Sandnes 17.4.2015
Møtebok Sandnes kirkelige fellesråd
Møtedato:
15.4.2015
Møtetid:
kl. 18:00
Møtested:
Storgata 48
Tilstede:
Torhild Nødland, Karin Røyseland Jordal, Ludvig Bjerkreim, Bjarte Harbo, Øystein Hauge, Erling Nordland,
Hans Lie, Torhild Nødland, Karin Røyseland Jordal, Wilhelm Klüver, Audun Stokka.
Fra administrasjonen: Tore Henriksø, Andreas Eidsaa jr.,
Meldt forfall:
Knut Petter Oftedal, Knut Vegard Fosse, Sigmund Stokka, Einar Lea.
Ikke meldt forfall, men fraværende: Einar Lea
Saker
Sak 12/15 Godkjenning av innkalling og sakliste
Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd godkjenner innkalling og sakliste til møtet 15. april 2015.
Sak 13/15 Godkjenning av møteprotokoll fra 11. februar 2015
Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd har godkjent vedlagte møteprotokoll fra 11.2.2015.
Sak 14/15 Revidert regnskap for 2014
Vedtak:
Revisors beretning fra Idsø & Ravnås revisjon for 2014 er tatt til orientering, under forutsetning av at det
ikke kommer opp nye kommentarer.
Sak 15/15 Godkjenning av årsrapport for 2014
Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd godkjenner årsrapporten for 2014.
Sak 16/15 Disponering av resultat for 2014
Vedtak:
Resultatet for 2014 disponeres på følgende vis:
461 128 kr legges til driftsfond Nærvær
5 763 kr legges til driftsfond Sykevakten
215 000 kr legges til driftsfond Aksjon dåp
53 671 kr legges til driftsfond energi
Sak 17/15 Regnskap 1. kvartal 2015
Vedtak:
Regnskapsrapport for 1. kvartal 2015 tas til orientering.
Sak 18/15 Forberedelse til ny behandling av spørsmål om ansettelse av homofil
Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd ber kirkevergen iverksette prosess rundt spørsmålet om framtidig praksis vedr ansettelse
der søkere lever i homofilt samliv. Etter høring i menighetsrådene, drøfting med tillitsvalgte og behandling i KADMU,
ber fellesrådet om at saken legges fram for endelig behandling i nåværende råd i oktober 2015.
Sak 019/15Aksjon dåp - rapport fra den enkelte menighet
Vedtak:
Rapportene fra arbeidet i den enkelte menighet er tatt til orientering, og følges opp i det videre arbeidet.
Menighetene utfordres til å dele ideer og ressurser raust med hverandre.
Sak 20/15 Høring - Veivalg for framtidig kirkeordning
Vedtak:
Det avgis et høringssvar fra Sandnes kirkelige fellesråd, jfr. vedlegg.
Sak 21/15 Overføring av hjemler for Hana og Bogafjell kirker
Vedtak:
Sandnes kirkelige fellesråd godkjenner avtalene om overføring av hjemler for Hana kirke og Bogafjell kirke
fra Sandnes kommune til henholdsvis Hana sokn og Bogafjell sokn, ved Sandnes kirkelige fellesråd.
Sak 22/15 Delerunde fra menighetene
Vedtak:
Tatt til orientering.
Sak 23/15 Skriv og meldinger
Vedtak:
Sak 24/15 Eventuelt
Vedtak:
Ingen saker til eventuelt.
For Sandnes kirkelige fellesråd
Andreas E. Eidsaa Jr.
Kirkeverge
Torhild Nødland
Leder
27/15 Regnskap 1. tertial 2015
4.6.2015
Arkivsak:
Saksbehandler:
15/00001
Saksfremstilling
Spesifikke kommentarer til tertialrapport legges fram i møtet.
Generelt sett er det et stramt regnskap, med større kostnader enn ønskelig på vedlikehold av kirkene i
første tertial.
Forslag til vedtak
Regnskap for 1. tertial 2015 tas til orientering.
Vedtak
Vedtak:
Resultat, enkel
1. tertial 2015
Nærvær
Tekst
Akk. hittil i år
Regnskap
Budsjett
I fjor
550 951
1 043 582
426 688
510 271
599 760
206 889
29 640
174 930
202 779
INNTEKTER
Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter
36201 Salg Asfalt
36202 Provisjon Asfalt
36220 Arrangementsinntekter
36230 Diverse inntekter
36250 Lotteri
36300 Leieinntekter
Refusjoner/Overføringer
0
43 316
15 000
8 040
2 332
1 000
0
223 244
-2 000
3 000
0
3 020
29 784
16 660
23 606
37100 Sykelønnsrefusjon
11 016
0
0
37280 MVA-kompensasjon, dr.regnsk.
18 558
16 660
22 106
210
0
1 500
255 000
209 916
200 000
255 000
209 916
200 000
28 288
26 656
18 274
28 288
26 656
18 274
192 532
116 620
249 100
37700 Refusjon fra andre
Rammeoverføring/ Tilskudd fra egen komm.
38300 Tilskudd fra kommunen/komm tj.yting
Tilskudd fra fellesråd /menighetsråd
38500 Tilskudd fra menighetsråd
Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler
192 532
116 620
249 100
1 056 555
1 413 434
917 668
Lønn- og sosiale utgifter
-735 655
-681 323
-669 587
30100 Lønn
-557 233
-510 596
-507 229
-4 928
-4 998
-3 982
38700 Tilskudd/gaver fra andre
SUM DRIFTSINNTEKTER
UTGIFTER
30501 Telefon ansatte
2 928
2 999
1 982
-15 185
-16 160
-12 234
0
-1 999
0
30940 Påløpne feriepenger
-71 328
-66 373
-65 134
30990 Arbeidsgiveravgift
-89 910
-84 195
-82 990
-726 009
-708 050
-311 066
31000 Kontormateriell
-5 163
-1 333
-1 712
31001 Litteratur/tidsskrifter
-1 302
-666
-1 294
-540 210
-599 760
-154 830
-4 479
-1 000
23 185
30590 Motkonto andre godtgjørelser
30900 Pensjonsinnskudd
30901 Pensjon, ekstrapremie
Kjøp av varer og tjenester
31005 Kjøp Asfalt
31150 Gaver
0
-9 996
0
-20 140
-2 999
-5 997
-600
-3 332
0
-3 062
-2 666
-2 362
0
0
325
31403 PR
-1 350
-3 332
0
31500 Opplæring , kurs ansatte
-4 100
-8 330
-27 550
0
0
-1 813
31198 Arr. kostnader
31199 Diverse utgifter
31200 Driftsutgifter
31201 Bevertning/representasjon
31300 Tap på fordringer
31560 Reiseutgifter etter regning
-31 890
-8 330
-16 715
31800 Oppvarming, lys
-5 211
-5 664
-6 534
31850 Forsikringer, bygg
-1 101
-666
-1 092
31700 Reiseutgifter
04.06.2015
Side 1(2)
Resultat, enkel
1. tertial 2015
Nærvær
31852 Forsikringer, transport
31900 Leie av lokaler og grunn
31950 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l.
31952 Kommunale avgifter
-8 282
-2 666
-7 884
-29 251
-19 326
-28 579
-1 133
-3 332
-6 462
0
0
-345
0
0
-905
-2 618
-1 666
-187
0
0
-51 932
32202 Leie linjer
-5 790
-3 998
-5 939
32204 Leie kopimaskin
-7 200
-4 998
0
32302 Vedlikehold data
0
-1 000
0
32303 Vedlikehold inventar og utstyr
0
-1 000
0
-41 724
-8 330
-2 671
31953 Kontigenter
32002 Inventar og utstyr, kontor
32005 Inv./utstyr-transport
32305 Vedlikehold transport
32400 Alarm
-5 475
0
-3 380
32600 Renhold
-5 926
-7 330
-6 391
32650 Vakthold og vektertjenester, alarmsyst.
0
-3 332
0
32701 Revisjon
0
-2 999
0
-18 558
-23 324
-22 106
Refusjoner/Overføringer, Merverdiavgift
0
-6 664
0
-18 558
-16 660
-22 106
-1 480 222
-1 412 697
-1 002 758
-423 668
738
-85 090
6 567
4 998
5 500
6 567
4 998
5 500
0
-167
-19
0
-167
-19
6 567
4 831
5 481
-417 101
5 569
-79 609
SUM BRUK AV AVSETNINGER
0
0
0
SUM AVSETNINGER
0
0
0
-417 101
5 569
-79 609
Bokført regnskapsmessig mindreforbruk
0
0
0
Bokført regnskapsmessig merforbruk
0
0
0
33405 Refusjon til fellesråd, data
34290 MVA utenfor mva-loven, dr.regnsk.
SUM DRIFTSUTGIFTER
BRUTTO DRIFTSRESULTAT
Renteinntekter og utbytte
39000 Renteinntekter
Renteutgifter og låneomkostn.
35000 Renteutgifter
NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER
NETTO DRIFTSRESULTAT
INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER
Utregnet mindre-/merforbruk
04.06.2015
Side 2(2)
Resultat, enkel
1. tertial 2015
Tekst
Akk. hittil i år
Regnskap
Budsjett
I fjor
230 011
149 960
245 166
36000 Utleie av kirkebygg
60 927
53 332
44 427
36200 Salg av varer og tj, geb, utenf a.omr
98 300
93 296
99 500
36230 Diverse inntekter
70 784
3 332
101 239
0
0
0
6 987 223
6 696 901
5 997 953
INNTEKTER
36300 Leieinntekter
0
0
5 008
402 146
283 220
321 429
37101 Fødselspengerefusjon
56 562
29 655
0
37110 Tilretteleggingmidler
32 268
23 324
1 252
618 431
516 770
443 333
37000 Refusjon fra staten/statlige inst
37100 Sykelønnsrefusjon
0
0
711
5 706 011
5 727 272
5 109 723
443
0
0
0
16 660
0
37503 Refusjon fra menighetsråd porto
10 983
15 000
19 049
37504 Refusjon fra menighetsråd, kopiering
25 468
30 000
37 808
37505 Refusjon fra menighetsråd, data
80 550
20 000
17 490
5 300
0
0
37507 Refusjon fra menighetsråd, Bygg
0
0
2 950
37508 Personalutgifter
0
0
0
37290 MVA-kompensasjon, inv.regnsk.
37500 Refusjon fra menighetsråd
37501 Refusjon fra menighetsråd, forbruksvarer
37502 Refusjon stillingsannonser
37506 Refusjon fra menighetsråd, telefoni
0
0
0
37510 Ref. Gudstjenesteannonser
33 800
35 000
39 200
37511 Ref. menighetsråd - annet
15 260
0
0
37513 Refusjon sykevakten
0
0
0
37514 Ref. menighetsråd, strøm
0
0
0
37515 Ref. Byprestene
0
0
0
37750 Refusjon fra KLP, premiefond
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2 265 000
2 290 000
2 221 000
37509 Ref. menighetsråd - reguleringspremie
Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale
37900 Kalk. inntekter v/kommunal tj.yting
Statlige tilskudd
2 265 000
2 290 000
2 221 000
38001 Tilskudd fra staten/undervisning
0
0
0
38002 Tilskudd fra staten/diakoni
0
0
0
38003 Tilskudd fra staten/prostesekretær
0
0
0
38006 Tilskudd fra staten/kirkevalget
0
0
0
38000 Tilskudd fra staten/statlige inst
38010 Tilskudd fra NAV
38301 Tilskudd fra kommunen/komm
reguleringspremie
Tilskudd fra fellesråd /menighetsråd
38500 Tilskudd fra menighetsråd
04.06.2015
0
0
0
9 625 546
9 625 546
9 342 860
9 625 546
9 625 546
9 342 860
0
0
0
0
0
0
0
0
0
72 000
79 968
50 000
0
0
50 000
Side 1(4)
Resultat, enkel
1. tertial 2015
72 000
79 968
0
19 179 779
18 842 375
17 856 979
-12 108 425
-12 249 844
-11 285 827
30100 Lønn
-8 523 326
-8 200 360
-7 755 574
-132 317
-181 816
-118 806
30200 Lønn til vikarer
-45 106
-200 000
-173 521
30300 Lønn til ekstrahjelp
-25 850
-72 724
-40 162
38701 Tilskudd Aksjon dåp
SUM DRIFTSINNTEKTER
UTGIFTER
30110 Vakttillegg
0
-8 000
0
30500 Klesgodtgjørelse
-7 268
-7 272
-6 728
30501 Telefon ansatte
-82 161
-81 816
-74 835
30400 Overtidslønn
30590 Motkonto andre godtgjørelser
64 785
47 636
46 069
-828 533
-901 780
-750 044
0
0
0
-1 064 399
-1 039 896
-982 913
-47 217
-40 000
-28 965
-1 417 032
-1 563 816
-1 400 347
-3 467 087
-2 912 539
-2 122 581
-8 457
-6 331
-5 344
-8 382
-4 998
-2 533
-32
-1 666
0
-1 035
-8 330
-1 640
-23 418
-30 000
0
30901 Pensjon, ekstrapremie
30950 Trekkpliktige forsikringsordninger
31100 Forbruksvarer
31150 Gaver
31196 Aksjon dåp
0
0
0
31198 Arr. kostnader
-8 000
-8 330
0
-8 295
-4 998
0
31197 Utgifter kirkevalg
-25 096
-24 990
-31 211
-4 926
-6 664
-5 470
31202 Dåpsmateriell
-5 150
-6 664
0
0
0
0
-380
-1 666
-2 595
31301 Porto
-39 132
-13 328
-8 650
31302 Telefon
-37 307
-43 316
-38 177
31400 Gudstjenesteannonser
-48 049
-44 982
-48 634
31402 Stillingsannonser
-12 214
-39 984
-13 114
-7 423
-19 992
-4 284
-51 676
-51 646
-69 611
-7 768
-36 652
-15 086
31200 Driftsutgifter
31250 Driftsutgifter kirkemusikk
31403 PR
31500 Opplæring , kurs ansatte
31502 Lederutvikling
0
0
0
-3 950
-8 330
-3 778
-240 115
0
0
31510 Bedriftshelsetjeneste
-19 996
-18 326
-11 983
31550 Kilometergodtgjørelse
-13 089
-29 988
-10 860
31551 Reiseutgifter, via lønn (etter regn.)
-1 785
-6 664
-2 289
31560 Reiseutgifter etter regning
-7 242
-4 998
-306
-387 424
-399 840
-32 973
31504 Velferdsmidler
31505 Kurs folkevalgte
31506 Lederkurs
31800 Oppvarming, lys
04.06.2015
Side 2(4)
Resultat, enkel
1. tertial 2015
31850 Forsikringer, bygg
-183 615
-190 000
-179 302
31851 Forsikringer, ansatte
-174 429
-175 000
-57 621
31853 Kopinoravgift
31900 Leie av lokaler og grunn
0
-36 652
0
-337 771
-337 000
-184 001
-803
-3 332
-3 515
31951 Kopiering
-53 601
-26 656
-4 088
31952 Kommunale avgifter
-27 383
-73 304
-34 064
-167 821
-52 646
-151 821
-14 000
-19 326
-18 667
31953 Kontigenter
31955 Felleskostnader Storgata
0
-6 664
-4 995
32002 Inventar og utstyr, kontor
-8 096
-23 324
-49 120
32003 Data-hardware
-1 235
-29 988
0
32000 Inventar og utstyr, kirker
-208 989
-79 968
-80 089
32099 Andre anskaffelser
-55 274
0
0
32202 Leie linjer
-96 090
-63 308
-50 070
32204 Leie kopimaskin
-53 630
-55 000
-65 375
-263 792
-189 924
-185 509
-87 660
-59 976
-69 345
0
0
-5 524
32004 Data-software
32300 Vedlikehold og byggetjenester kirker, ka
32302 Vedlikehold data
32303 Vedlikehold inventar og utstyr
32304 Vedlikehold ekstraordinært
32400 Alarm
32600 Renhold
32650 Vakthold og vektertjenester, alarmsyst.
32701 Revisjon
-1 888
0
-14 225
-15 763
-31 321
-31 242
-133 781
-133 280
-130 606
0
-6 664
-3 705
-160 000
-140 000
-50 000
32702 Honorar vikartjeneste
-45 256
-46 648
-53 348
32705 Regnskapstjenester
-405 869
-309 876
-384 738
32769 Elektrisk arbeid/svakstrøm
0
0
-3 074
-3 767 323
-3 500 954
-3 148 159
0
-16 660
0
-2 598 334
-2 617 834
-2 554 334
33501 Refusjon sykepenger til MR
-546 528
-350 000
-150 492
-622 461
-516 460
-443 333
0
0
0
0
0
0
-19 342 835
-18 663 337
-16 556 567
-163 056
179 038
1 300 412
42 245
66 640
50 725
42 245
66 640
50 725
0
0
0
-1 070 763
-1 421 984
-804 729
35000 Renteutgifter
-629 163
-871 984
-644 864
35001 Renteutgifter , kompensasjon
-441 600
-550 000
-159 865
-1 166 887
-1 383 113
-779 130
-1 166 887
-1 383 113
-779 130
-2 195 405
-2 738 458
-1 533 134
33300 Refusjon til kommune
33500 Refusjon til menighetsråd
Kalk. utg. ved komm. tj.ytingsavtale
33900 Kalk. utg v/komm. tj.ytinge
SUM DRIFTSUTGIFTER
Renteinntekter og utbytte
39000 Renteinntekter
39001 Renteinntekter rentekomp
Renteutgifter og låneomkostn.
Avdrag på lån
35100 Avdragsutgifter
04.06.2015
Side 3(4)
Resultat, enkel
1. tertial 2015
-2 358 461
-2 559 420
-232 722
SUM BRUK AV AVSETNINGER
0
0
0
SUM AVSETNINGER
0
0
0
-2 358 461
-2 559 420
-232 722
Bokført regnskapsmessig mindreforbruk
0
0
0
Bokført regnskapsmessig merforbruk
0
0
0
INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER
Utregnet mindre-/merforbruk
04.06.2015
Side 4(4)
Resultat, enkel
1. tertial
Sykevakten
Tekst
Akk. hittil i år
Regnskap
Budsjett
I fjor
49 595
66 640
57 135
49 595
66 640
57 135
INNTEKTER
36200 Salg av varer og tj, geb, utenf a.omr
0
666
0
0
666
0
481 500
475 000
463 500
481 500
475 000
463 500
0
1 666
0
0
1 666
0
531 095
543 972
520 635
-299 944
-263 928
-252 563
30100 Lønn
-77 227
-72 404
-81 183
SUM DRIFTSINNTEKTER
UTGIFTER
30110 Vakttillegg
30200 Lønn til vikarer
-584
-1 666
-1 003
-146 327
-119 952
-107 223
-40
0
0
-7 240
-10 896
-5 872
-31 461
-26 689
-26 072
-37 066
-32 320
-31 211
-44 058
-49 980
-30 058
0
-333
0
30500 Klesgodtgjørelse
-4 152
-2 332
-3 129
31150 Gaver
0
-1 666
-500
0
-1 333
0
0
-2 332
0
-500
-1 000
0
31301 Porto
31550 Kilometergodtgjørelse
31551 Reiseutgifter, via lønn (etter regn.)
0
-5 331
0
-34 145
-29 988
-23 432
-5 262
-4 998
-2 997
0
-666
0
0
-70 638
0
33400 Andel fellesutgifter
0
-66 640
0
33405 Refusjon til fellesråd, data
0
-3 332
0
0
-666
0
-344 003
-384 546
-282 621
187 092
159 426
238 014
0
0
0
187 092
159 426
238 014
SUM DRIFTSUTGIFTER
04.06.2015
Side 1(1)
28/15 Forslag til økonomiplan
4.6.2015
Arkivsak:
Saksbehandler:
15/00001
Saksfremstilling
Sandnes kirkelige fellesråd sender hvert år inn et forslag til økonomiplan for kommende 4-års periode.
Det er krevende økonomiske tider for Sandnes kommune, og vi har derfor konsentrert oss om å
opprettholde en nøktern liste, i stedet for å lage en stor ønskekonsert.
Forslag til vedtak
Sandnes kirkelige fellesråd vedtar framlagte økonomiplan for perioden 2016-2019.
Vedtak
Vedtak:
Den norske kirke
SANDNES KIRKELIGE FELLESRÅD
Storgata 48, 4307 Sandnes
Økonomiplan for Sandnes kirkelige fellesråd 2016-2019
Sandnes kirkelige fellesråd presenterer her sitt forslag til økonomiplan for den kommende 4-års periode.
Mål med arbeidet
Den norske kirke i Sandnes ønsker å skape møtepunkt mellom himmel og jord, mellom Gud og vanlige folk.
Vi vil være en kirke som er til stede i menneskers liv. På vanlige hverdager og på de store festdagene. I møte
med sorg og død, gjennom dåp og konfirmasjon. Vi ønsker å være en trygg og sunn arena for barn og unge,
med kirker og menighetshus hvor de kan være sprell levende i et mylder av aktiviteter.
Kirken er et sted for hele mennesket, for familier og single, for de som må bæres inn og for de som må
bæres ut. I et moderne Norge hvor vi lever tett sammen i en multikulturell setting er kirken også med og
skaper trygghet gjennom identitet i egen tro og kulturarv. Kirken i Sandnes gir tro og mening, og et håp for
morgendagen.
Sandnes kirkelige fellesråds hovedoppgave er å legge forholdene best mulig til rette for et aktivt
engasjement og en stadig fornyelse i menighetene i Sandnes.
Entusiastisk aktivitet og stor dugnadsiver
Kirkene i Sandnes er viktige for veldig mange av innbyggerne. Siste telling viser at det legges ned over 120
000 timer med dugnad i menighetene i DNK i kommunen i løpet av ett år, tilsvarende mer enn 60 stillinger.
Sandnes ligger i så måte i Norges-toppen når det gjelder engasjement og aktiviteter. Tall viser også at vi
samlet inn ca. 11,5 millioner kr til eget arbeid og til støtte for andre frivillige organisasjoner i inn- og utland.
Det samlede deltakerantallet på gudstjenestene i 2013, utenom skolegudstjenester, var 93 592 personer.
Gudstjenestene og aktivitetene holdes i de 13 kirkene og menighetshusene, men også på skoler og i leide
lokaler i områder uten kirkebygg. Prosjekt Nærvær med sine 3 byprester er tydelig til stede i livene til
mennesker med rusproblemer, med samtaler, kjærlighet, praktisk hjelp og hverdagsmesser. Kommunen gir
driftstilskudd til en byprest, mens kirken selv samler inn til de to andre byprestene.
Drift
På grunn av vannlekkasjer i flere kirker, samt et tiltagende vedlikeholdsbehov, hadde vi i 2014 en
overskridelse på vedlikehold på 50 % i forhold til budsjett, på tross av streng kostnadskontroll.
Samtidig vet vi om den utfordrende økonomiske situasjonen som kommunen er i, og foreslår derfor
forsiktige og nøkterne, men svært viktige, tiltak innen drift.
Drift
1. Opprettelse av nytt sokn og to nye stillinger
Begrunnelse:
Ganddal er i vekst, ikke minst på grunn av Sørbø/Hove-utbyggingen. Gand sokn er i dag nesten dobbelt så
stort som neste sokn i Sandnes, og Stavanger bispedømme ønsker en deling av dagens Gand sokn i Gand
sokn og Ganddal sokn så snart det er midler til ny kirke. Begge soknene vil likevel være av de største i
Sandnes etter delingen. Dette vil kunne gi en økt satsing på å bygge sosial infrastruktur i de nye
utbyggingsområdene. Vi ber derfor om at kommunen avsetter midler, slik de gjorde ved etableringen av
Bogafjell sokn, med to stillinger til organist/daglig leder/barne- og ungdomsarbeider fra 2016.
2. Det årlige vedlikeholdsbudsjettet økes med 330 000 kr til 900 000 kr årlig fra 2016.
Begrunnelse:
Vi har nå et budsjett for vedlikehold av de 13 kirkene og menighetshusene og 2 gravkapell som er på 570
000 kr. På grunn av rehabiliteringsprogrammet med rentekompensasjon har vi klart oss de siste årene, men
det vil nå ikke være nok til å dekke de nødvendige kostnadene med å ta vare på så mange store bygg. I
2014 var det et merforbruk på 360 000 kroner som følge av flere vedlikeholds-utfordringer.
3. 3-årig prosjekt - opprettelse av stilling som ungdomsprest i sentrum.
Begrunnelse:
Byprestene spiller en viktig rolle i Sandnes for mennesker med rusproblemer. Kostnadene er enorme for
samfunnet når ungdommer sklir utenfor rammen, og havner inn i misbruk. Det er mange ungdommer i
kommunen som trekker til sentrum, og som har forskjellige kjøpesentra som tilholdssted på ettermiddag og
i helger. Det er også grunn til å tro at det er en representativ andel av ungdommene som har
innvandrerbakgrunn og som ikke har samme tilknytning til det sivile samfunn. Disse har også behov for å bli
sett og kanskje kunne bli knyttet opp til lag og foreninger.
Vi ønsker å sette i gang et 3-årig prosjekt 2. halvår 2016 hvor det ansettes en ungdomsprest, eventuelt en
ungdomsdiakon, på heltid som kan knytte kontakter og arbeide preventivt for at ikke ungdommer i
risikosonen faller utenfor og havner inn i rusmisbruk. Erfaringer fra Bærum og andre byer er veldig positive
etter at de har startet lignende prosjekt på og rundt kjøpesentra eller andre steder hvor ungdommen
henger sammen.
Investering
Sandnes kommune er ikke bare en moderne kommune med en ung befolkning som tar mål av seg å ligge i
forkant av utviklingen. Det er også en kommune i sterk vekst, med stadig flere innbyggere og et voksende
antall barn og unge. Det gir et naturlig behov for nye kirker som kan dekke innbyggernes behov. Allerede i
dag har vi aktive menigheter som er uten kirkebygg: Ganddalen, Austrått/Skaarlia, Figgjo, Smeaheia og
Bymenigheten.
1. Kirkelig bygg i Ganddalen
Det har det i mange år vært holdt gudstjenester på Lundehaugen skole i det som er gitt navnet Ganddalen
menighet, som er plantet ut fra Gand menighet. Nå når soknet deles, er det ekstra naturlig å starte
prosjekteringen av et kirkebygg på arealet som er regulert til kirkeformål på Sørbø/Hove. Ikke minst med
bakgrunn av planene om videre utbygging i området. Kirken er en viktig nettverksbygger i nye
boligområder, i sammen med idretten.
Det er stor fleksibilitet fra både menighet og fellesråd sin side med tanke på utforming av bygget og
eventuelt samarbeid for å dekke andre kommunale behov, gjennom barnehage/BOAs/ungdomstilbud eller
det som måtte være relevant i dette området. Det foreslås å bruke samme ordning som i Bogafjell, at
fellesrådet tar opp lån og får årlige tilskudd fra kommunen til å dekke låneutgiftene.
2. Kirkelig bygg for Austrått/Skaarlia.
Austrått/Skaarlia rommer mange nye boliger, og enda flere er på trappene. Det ble allerede for flere år
siden startet opp med menighetsarbeid i leide lokaler hos Sykkelklubben. Dette arbeidet har sterke behov
for et kirkelig bygg. Høyland kirke fra 1841 er ikke et adekvat lokale for moderne menighetsarbeid, men kan
brukes som en seremonikirke for hele Sandnes. Hele menighetsarbeidet til Høyland menighet kan samles til
et nytt kirkelig bygg på Austrått, da dette er et geografisk midtpunkt for nedslagsfeltet. Forhåpentligvis vil
tomt være på plass snart ved Riaren til ny kirke.
Høyland menighet eier sitt eget menighetshus og tomten ved Høyland kirke. De har allerede spilt inn et
ønske om omregulering i kommuneplanen slik at dette området kan selges til boligformål, og beløpet kan
så brukes som egenkapital til et nytt kirkebygg. Det vil også kunne senke lånebehovet betraktelig.
Menigheten ser også her for seg at man mer enn gjerne kan få til god sambruk av bygget med andre
kommunale behov som måtte være i området. Det foreslås å bruke samme ordning som i Bogafjell, at
fellesrådet tar opp lån og får årlige tilskudd fra kommunen til å dekke låneutgiftene.
3. Nytt kjøkken i Lura kirke
Det gamle kjøkkenet er 27 år gammelt, fra kirken ble bygget i 1987. Etter omfattende bruk og slitasje er nå
kjøkkenet klart for renovering. Oppvaskmaskinen fra samme år er heller ikke etter dagens standard og
holder ikke mål i møte med moderne krav. Det vil bli lagt inn en egenandel fra menigheten sin side.
4. Reparasjon/fornyelse av søyler ved Gand kirke
Søylene rundt Gand kirke er rammet av korrosjon i jernet, og dette må repareres eller fornyes. Det ble gjort
et forsøk for 7 år siden på å reparere dem etter råd fra Multiconsult, uten at det ser ut til å ha gitt den
ønskede virkning dessverre.
Sandnes eiendomsselskap KF er i samtale med en konsulent for å vurdere hva som bør gjøres. Når Sandnes
kirkelige fellesråd har fått tilbakemelding, kan vi også hente inn priser i markedet for å vite hva det vil
koste.
Økonomisk oversikt
Ekstrautgifter i perioden 2016-2019:
2016
2017
2018
2019
Opprettelse av Ganddalen sokn og to nye stillinger
Økning av årlig vedlikeholdsbudsjett
Opprettelse av stilling som ungdomsprest i sentrum
Sum:
600
330
300
1230
1200
330
600
2130
1200
330
600
2130
1200
330
300
1830
Kirkelig bygg i Ganddalen – Prosjektering og låneutgifter
Kirkelig bygg Austrått/Skaarlia – Prosjektering og låneutgifter
Nytt kjøkken i Lura kirke
Sum:
600
0
300
900
500
0
0
500
400
0
0
400
1000
600
0
1600
Økonomiplan for Kirkens sykevakt 2016-2019
Kirkens sykevakt betyr mye for mange eldre og pleietrengende i Sandnes. Sykevakten er en
avlastningsordning for pårørende i hjem med pleietrengende, slik at pårørende kan få fri en dag, kveld eller
natt. Ordningen er også en hjelp for enslige i perioder hvor de ikke klarer seg selv, eller venter på plass i
institusjon. Dette er et tilbud til alle beboere i Sandnes kommune.
I 2014 fikk 209 brukere hjelp gjennom 1125 oppdrag, noe som er en økning på hele 20 % i antall oppdrag.
Flere fikk hjelp over lengre tidsrom, og andre i kortere perioder. Andre igjen fikk følge til lege, tannlege
eller sykehus. Sykevakten har også avlastet pårørende på dagtid/kveldstid, slik at de kan få komme seg litt
ut, og den har nattevakter, noen ganger i sluttfasen av klientens liv. Sykevakten hadde klienter som ventet
på plass i institusjon, og som ikke kunne være alene i sitt hjem på nattestid. Henvendelsene kommer enten
fra klienten selv eller pårørende, men de fleste oppdragene kommer likevel fra hjemmetjenesten i
kommunen.
Vi har også samtaletilbud på Lindrende enhet på Åseheimen. Der har vi en person som er utdannet
kreftsykepleier som har samtaler med innlagte. Hun jobber 2 dager i uken, og totalt 44 timer i måneden.
Tilbakemeldingene på Kirkens sykevaktordning er entydig positive fra brukerne. Mange av de eldre sier de
ikke vet hvordan de skulle kommet seg til lege eller tannlege uten hjelpen fra Sykevakten, og at tilbudet gir
en trygghet i hverdagen som er svært viktig for dem.
Tilbudet fra Kirkens sykevakt er et rimelig og fleksibelt tilbud til alle brukerne. Det er derfor en særdeles
gunstig ordning for kommunen, som også er med å gjøre det mulig å kunne gi en del eldre opplevelsen av
at de ikke trenger å flytte på institusjon. Om dette tilbudet skulle bety en person mindre på institusjon for
kommunen, så er allerede driftsmidlene innspart. I tillegg kommer alle de andre gevinstene for de eldre
selv, som er det viktigste, men også tryggheten det gir for de pårørende.
Økonomisk oversikt:
Tilskudd til sykevakten
2016
1100
2017 2018 2019
1 150 1 200 1 300
Andreas E. Eidsaa Jr.
29/15 Rapport fra Nærvær
4.6.2015
Arkivsak:
Saksbehandler:
15/00001
Saksfremstilling
Byprestene har gjort opp status over arbeidet etter 11 års drift. Rapporten vedlegges her.
Forslag til vedtak
Rapporten fra Nærværs arbeid tas til orientering. Det er svært gledelig å se at arbeidet bærer frukter og at
det er av avgjørende betydning for mange rusavhengige mennesker i Sandnes.
Vedtak
Vedtak:
GJENNOMGANG AV BYPRESTARBEIDET I SANDNES
Juni 2014
Forord.
Etter 11 års arbeid som byprester i Sandnes, fant vi ut at det var på tide å gjøre opp status: hvordan har veien blitt, hvor
er vi nå?
Det er viktig, av og til, å reflektere litt rundt arbeidet vårt. Jobber vi med de riktige tingene? Er situasjonen i rusmiljøene
i Sandnes i dag, annerledes enn de var ved oppstart januar 2003? Er det noe som tilsier at vi må legge om driften? Har
noen av byprestens funksjoner blitt overtatt av andre? Og: er det områder nå hvor det er lite eller ingen innsats, hvor det
er naturlig at vi gjør en innsats? Er vi kirke, med alt dette innebærer av diakoni og forkynnelse, for vår gruppe
mennesker?
Disse, og flere andre spørsmål ønsker vi å reflektere rundt. Vinteren og våren 2014 har vi fordelt problemstillingene, og
arbeidet med disse. Målet er at vi siste uken før påske skal prøve å få sydd disse problemstillingene sammen til en intern
rapport, som kan være utgangspunkt for veien videre med arbeidet.
Vi ser litt på den historiske utviklingen, hva som er bra, og hva som kanskje kunne vært annerledes. Så vil vi prøve å
evaluere situasjonen i Sandnes med hensyn til rusproblematikk. Så håper vi å finne fram til en kurs videre hvor vi kan
jobbe nært mennesker som sliter med rus ut fra behov og situasjon nå og videre framover.
Kapittel 1: Historien
s. 3
Bakgrunn, Oppstart, Navnet, Frivillige aktører
Tomrom, Ruten, Rehabilitering (LAR), Grunntrekk
ved arbeidet, Kirkelig/diakonal identitet, Hverdagsmessen, Målsetting, Metodiske grunnsetninger,
Rusmiljø 2003, Personale/lokaler
Kapittel 2: Kirkelig forankring
s.12
Menneskesyn, Pastoral varsomhet, Medvandrer
Kapittel 3: Noen momenter om rusavhengighet, en kompleks
problematikk
s.15
Noen momenter, Kvinneperspektivet, Sårbarhet, Skam
Kapittel 4: Gatemagasinet ASFALT
Kapittel 5: Organisering
s.18
s.19
Byprestens posisjon i byen, Samarbeid, HMS, arbeidsOppgaver og organisering 2014, Frivillig eller offentlig,
Frivillighet, Økonomi
Kapittel 6: Veien videre
s.24
Situasjonen i rusmiljø 2014, Visjon, Strategi/metode:
Lytte, hjelpe, endring
Kapittel 7: Utfordringer framover
s.27
Diakonalt arbeid, Arena’er, Prester i Ordets tjeneste,
Personlig utfoldelse, Organisering
SLUTTORD
S.31
Kapittel 1: Historien
Bakgrunn:
Foranledningen til at Byprest-arbeidet ble startet opp, ligger i erfaringer og refleksjoner Rune
Skøyen gjorde seg etter et vikariat som prest på Åna fengsel 2000/2001. Møtene med de innsatte,
mange av dem med rushistorier, åpnet hans øyne for en kirkelig diakonal utfordring til å møte
mennesker som sliter med rusavhengighet i sine hverdagsliv.
Da han senere fikk anledning til å presentere sine tanker på en samling for nyvalgte menighetsråd i
Sandnes vinteren 2002, satte dette i gang prosesser som senere førte til et vedtak i august 2002 om å
starte et 3-årig forsøksprosjekt på dette feltet. Rune Skøyen ble så spurt om å gå inn i en stilling,
med sikte på å finne ut om kirken kunne bidra med noe blant rusavhengige i Sandnes.
Oppstart:
Da vi startet byprest-arbeidet i januar 2003, var det med forholdsvis blanke ark. Vi definerte 3
punkter, og utover det fikk vi se hvordan det hele utviklet seg, utfra en tenkning om at «veien blir til
mens vi går». Vi måtte lære underveis hvor vi som kirkelig arbeid kunne bidra, og se hvordan de
oppdagelser vi gjorde underveis, også var med på å formulere vår tenkning. Dette er en kontinuerlig
prosess, antagelig vil dette fortsatt formuleres annerledes ettersom tiden går.
Noen grunnleggende momenter:
Ved oppstart lå noen bibelsteder, og noen formuleringer til grunn, for en forståelse av diakoniens
vesen:
1.Mos.1,
hele kapitlet, med særlig vekt på v.26-29, som sier noe om menneskets rolle,
verdi, og verdighet.
Matt.25,35-46
den diakonale utfordring: «For jeg var sulten, og dere ga meg mat……»
Matt.25,14-30
Den enkeltes ansvar: om å leve ut de talentene, gavene vi har fått
Mark.12,28-3
Verdigrunnlag: Det dobbelte kjærlighetsbudet
1.Kor.13
Verdigrunnlag: «… og størst blant disse er kjærligheten!»
Johs.8,1-11
Nåden: Kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd: «…Jesus: heller ikke jeg
fordømmer deg….»
Ukjent
«Ordet har skaperkraften i seg. Diakonien har kjærlighetskraften!»
Ukjent
Kjell Nordstokke
Emmanuel Levinas
Bjørn Eidsvåg
Egen
«Diakoniens utfordring er å gå der andre går forbi»
«Diakonien plasserer ytterkanten i sentrum»
«Den største synd er å se et annet menneske i øynene, og så gå videre som
om intet har hendt»
«Se meg, hør meg, kom inntil meg og rør meg, kjære hør meg!
Det er en meg her inne, som famler rundt i blinde!
Se meg, hør meg!»
«Diakoni er når Gud gjennom mennesker, møter menneskets sårbarhet»
3 elementer:
Vi definerte 3 elementer som skulle forme vår arbeidsforståelse:
1. vi skulle være et diakonalt arbeid, kirkens møte med mennesker som lever med
rusproblematikk. Målgruppen ble definert å gjelde mennesker som er i en livssituasjon hvor
rusavhengigheten har tatt makt over deres hverdager og liv. Aldersmessig definerte vi
gruppen fra 20 år og oppover.
2. vi skulle søke tomrommene i tilbudet for denne gruppen, der tilbudet var mangelfullt eller
fraværende. Vi ønsket ikke å komme i konkurranse med eksisterende tilbud.
3. vi fant et navn på arbeidet, NÆRVÆR, som var uttrykk for en visjon om være tilstede på de
arena’er der de rusavhengige levde sine hverdager, og leve tett på rushverdagene.
Navnet:
Navnet på arbeidet ble NÆRVÆR, først som et prosjekt navn, men ble etterhvert beholdt som
navn på arbeidet også at arbeidet fikk permanent status. Dette navnet uttrykker den nære
tilstedeværelse i hverdagen, og åpenhet og raushet i møte med det enkelte menneskets livshistorie.
I Salme 39,14 finner vi følgende formulering: «Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte,
han frelser dem som har en knust ånd. Og i 5. Mos, 11-14 «Nei, ordet er deg helt nær, i din munn
og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.» Dette handler om at budene er nær menneskene. Og dette
handler om at vi prøver å bringe Gud nær menneskene.
Tittelen på stillingen: byprest, ble valgt både fordi den første i stillingen var prest, og for å
signalisere at hele Sandnes by var arbeidsområdet, og samtidig tilkjennegi at dette var et arbeid av
en særskilt kategori, annerledes enn ordinært menighetsarbeid. Tittelen gateprest ble vurdert, men
valgt ikke benyttet da denne tittelen i manges bevissthet var knyttet til Kirkens Bymisjons gatenære
arbeid.
Samtidig ble det, bl a gjennom medieoppslag, begrepet bypresten som festet seg som navn i folks
bevissthet, mer enn navnet Nærvær, som fortsatt er mest internt benyttet. De neste 2 ansatte var
også prester, og navnet bypresten ble ytterligere befestet i folks bevissthet.
Nå er NÆRVÆR et diakonalt arbeid, og vil ikke nødvendigvis for framtiden være forbeholdt
prester, her kan det være grunn til å vurdere andre faggrupper som relevante i forhold til arbeidets
innhold, og navnet NÆRVÆR vil muligens i framtiden bli mer alment benyttet.
Gjennom de nevnte medieoppslagene, fikk vi for øvrig også bevissthet om et fjerde punkt:
4. Være et talerør for en gruppe mennesker som sjelden kom til orde med sin virkelighet, og
plass i samfunnet. Ref. Sigvart Dagsland: «stemme for de stemmeløse»
Frivillige aktører for de rusavhengige.
Det var allerede en del frivillighetsarbeid inn mot rusmiljøet i Sandnes, og det ble viktig for oss å
utvikle et godt samspill med disse virksomhetene, som i hovedsak dreide seg om kafe-tilbud drevet
av pinsemenigheter i Sandnes og på Hommersåk, Frelsesarmeen, og frikirken. Disse kafe-tilbudene
ble også gode treffsteder for å bli kjent med folk i rusmiljøene. At kirken også beveget seg inn i
dette arbeidet, ble svært godt mottatt av de som allerede sto midt oppe i arbeidet! I 2003 tok
bypresten initiativ til å danne et felles forum, en møteplass for de frivillige aktørene, med sikte på å
bedre kjennskapet til hverandre, og utfylle hverandres tjenester. Dette forumet ble etter hvert kalt
Samarbeidsforum.
Det ble også brukt mye tid det første året på å utvikle gode relasjoner til til de offentlige instanser
som på ulike måter arbeidet i forhold til de rusavhengige. Bypresten var på besøk hos virksomheter
under det offentlige i Sandnes som på en eller annen måte hadde tilknytning til rusfeltet, for å
introdusere Bypresten på en felles arena.
Tomrom i tilbudet:
Vi gjorde relativt raskt noen erfaringer som vi oppfattet som tomrom i tilbudet, og som etterhvert
ble grunnleggende elementer i Byprest-arbeidet:
1. Det var ingen som drev systematisk oppsøkende arbeid ute på gatenivå. Og:
2. Det var, utenom selve medisinutdelingen, lite tilbud til de som var i rehabilitering i LAR.
Disse tomrommene ønsket vi å gå inn i, og fant noen arena’er for arbeidet:.
1. GATENÆRT arbeid:
a. De ulike kafetilbudene hadde nær kontakt med gate-miljøet, men hadde ikke kapasitet til
å følge opp dette systematisk utenfor kafe’ene. Men kafe’ene ble flotte møtepunkter for
Bypresten til å etablere kontakt, og opparbeide tillit blant de rusavhengige.
Utfordringen ble å oppsøke folk der de levde sine liv.
b. Ganske snart ble «benken» på «ruten» et viktig møtepunkt. Og gradvis ble det stadig
flere møtepunkt i gatebildet i byen hvor kontakten med de enkelte rusavhengige ble
utviklet.
c. Etter hvert ble også husbesøk et godt møtepunkt for god relasjonsbygging, og gode
samtaler.
Ruten:
Da Rune Skøyen begynte å jobbe som byprest, var Ruten i Sandnes et sted å bli kjent med folk i
rusmiljøene. Der var samlingsplass for mange av de rusavhengige i Sandnes, og et viktig sted for å
vise ansikt og gjøre kjent at bypresten var der for de rusavhengige i byen.
«Jeg nærmet meg benken, lurte på om de kjente meg igjen, jeg hadde ikke vært her så mange
ganger før. Jeg prøvde meg et forsiktig hei og kikket på en jeg snakket med sist gang. Han så på
meg og så var det som han husket hvem jeg var og da sa han; du kan sitte her, og flyttet seg på
benken. Han gav meg plass og legitimitet til å være der.
Det var gjestfrihet og vennlighet bypresten møtte da. Andre ganger kunne man oppleve at det ikke
passet så godt at bypresten kommer og har lyst til å slå av en prat. De ulike menneskene som er der
er opptatt med sine egne prosjekter. Men ofte er det en opplevelsen av det er greit at vi kommer
ruslende for en prat eller for å se etter noen.
Noen ganger kan det oppstå behov for kjøring eller for å få følge til noe. I starten var tanken vi
skulle kunne snu oss fort rundt og hjelpe til. Nå lar vi ofte bilen stå og bruker tid på de som er i ro.
Det er en stadig avveining. Er det alltid de som spør først, roper høyest som får gjennomslag for
sine forslag og får hjelp. Hva med de som aldri spør? Kanskje nettopp fordi de ikke våger eller at
noen andre med sterkere posisjon spurte først. Eller at noen av dem vi har mye kontakt med,
fremstiller kontakten slik at de «eier» oss på en måte. Dermed kan det bli vanskelig for andre å
spørre eller «trenge seg på» da de kan oppleve det ikke er rom for dem…(er det slik?)
Rehabiliterings-arbeid:
d. Det var i særlig grad innenfor Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) bypresten ble
involvert. LAR skiller seg fra andre behandlingsformer ved bruk av medikamenter
e.
f.
g.
h.
(Subutex, Subuxone, Metadon), samt i utgangspunktet lite/ingen institusjonsopphold i
forbindelse med rehabiliteringsarbeidet. Som nevnt foran, var det de første årene i
Sandnes lite/ingen andre tilbud utenom medisinen i rehab-tilbudet.
I tillegg til møtestedene nevnt foran, ble stedet for medisinutdelingen på Soma en viktig
arena for å knytte kontakt.
Høsten 2003 etablerte vi et ukentlig miljøsted i Sandnes menighetssenter. Med frivillige
medarbeidere fra noen av menighetene i Sandnes, lagde vi vafler og kaffe, og en ramme
for hyggelige samtaler rundt bordet. Det var uvant for mange å samles på den måten,
men dette ble raskt en arena for mange til å komme i en normal samværsform, med latter
og alvor, og viktig sosial læring, som skapte trygge rammer for å møte livet utenfor
rusmiljøene.
Mange uttrykte ønske om å få trene, og i løpet av den første høsten fikk vi en avtale med
Sandnes kommune om å få låne gymsal på Trones skole. Vi prøvde oss litt med fotball,
men ganske raskt ble volleyball vår treningsform, noe det fremdeles er. Lek og trening
ble en ny erfaring for mange, og de første årene kunne vi være opptil 12-15 stykker på
disse treningene!
Turer ble et nytt tilbud i 2004. Vi fikk leie en minibuss av baptistkirken på Ålgård, og
har opp gjennom årene reist på en del dagsturer, så vel som turer av noen dagers
varighet. Som nevnt annet sted er turer, trening og opplevelse viktige elementer i å
bygge nye historier, og ble elementer hvor bypresten bygde opp tilbud!
Arbeidet fikk etter hvert noen grunnleggende trekk:
1. Relasjonsbygging: Tillit, respekt, gjensidighet, aksept ble viktige verdier for å kunne
utvikle gode relasjoner, og bli en medvandrer i den enkeltes liv! Møtene på gata ble ofte
en test på om presten hadde troverdighet og raushet nok til til at man kunne bli betrodd
nærhet! Hjelp med diverse praktiske gjøremål ble også en tillitsbygger og døråpner for å
kunne utvikle gode relasjoner!
2. Samtalen ble et viktig element. Mange kunne ha behov for å dele sin historie med noen,
samt reflektere over hvorfor livet ble som det ble, og søke etter mulige veier ut av rusen.
Prestens taushetsplikt var viktig i dette, da mange opplevde å kunne snakke mye friere
om sine liv, når det ikke «gikk videre» i systemet! Det var viktig for folk i rusmiljøet
med et «fritt rom» hvor man kunne snakke om hva som helst i le av taushetsplikten! Den
sosiale praten i spøk og alvor, kunne ofte være en start på å komme inn på mer private
og vanskelige ting!
3. Praktiske gjøremål:
a. Det ble raskt tydelig at det kunne være behov for transport til, og tilstedeværelse
i!, møter, f eks ansvarsgruppemøter, legekontorer, LAR osv, og slik bidra til at
folk faktisk kom til de avtaler som var avtalt. Byprestens rolle ble å være
støttende i disse sammenhengende, samt ofte i etterkant å kunne reflektere rundt
hva som ble sagt i møtene.
b. Det ble også klart at transport av eiendeler, møbler med mer, samt lagring av
dette i korte eller lengre perioder var et behov, og vi fikk ganske snart tilhenger
for slik transport, samt avtaler om å disponere lager for oppbevaring av eiendeler.
Bypresten har medvirket i utallige flyttinger, samt kunnet lagre møbler og utstyr
for opptil ca 30 personer på en gang.
c. Aktiviteter: turer og trening. For de som deltok i rehabilitering under LAR,
skjedde det lite utenom selve medisinutdelingen. Døgnet fikk mange timers
tomgang, kjedelighet, og ensomhet. Det ble en utfordring å fylle dagene med
innhold, og vi startet miljøkvelder en kveld i uken, volleyball-trening, bowling,
turer. Trening og aktiviteter er viktig for å få til rehab.-arbeidet, handler om
fysisk og psykisk helse, utvikle relasjoner, bygge nye historier, og slik stimulere
troen på eget rehab.arbeid!. Byprestens arbeid med disse tingene, har nok også
medvirket til å understreke betydningen av disse tingene for de offentlige
instanser, som også gjennom årene har satset mer ressurser på denn type tiltak.
d. En rød tråd i dette, handler om å være på leit etter alt som kan bygge opp,
framfor å henge fast i det som river ned. Viktig å kunne samtale om det som river
ned, men retningen og hovedfokus må ligge på de byggende elementene.
Selvbilde og identitetsopplevelse ble viktige stikkord for å kunne møte hverandre
på en god måte.
Erfaringene fra dette arbeidet la senere grunnlaget for etableringen av Crux
Oppfølgingssenter, hvor bypresten hadde en sentral rolle. Crux har, etter oppstarten i 2006,
videreutviklet disse tilbudene, mye i samspill med byprestene.
Den kirkelige og diakonale identitet
for byprest-arbeidet, ble de første årene ivaretatt i form av tjenester, hjelp, støtte, og aktiviteter. Som
ofte kunne føre til den «gode samtalen», som kunne være felles refleksjon, rådgivning, og ofte med
klare elementer av sjelesørgeriske elementer, tanker om tro og tvil.
I forbindelse med opprettelsen av ny byprest stilling i 2006, ønsket vi å sette mer fokus på kvinners
situasjon og roller i rusmiljøene. Menn og kvinner kan oppleve vilkårene i ruskulturen nokså
forskjellig, rollene kunne være nokså forskjellig, erfaringer og tanker omkring egen historie og
u/verdighet kunne være forskjellig. Ved å ha en kvinne som byprest har vi antagelig kunnet
medvirke til å gi kvinner en tydeligere status innenfor miljøet, og en større aksept for at
rushverdagens erfaringer og opplevelser og refleksjoner kan være meget ulike, relatert til kjønn!
Hverdagsmessen:
I 2008 startet vi opp med hverdagsmesser i Sandnes kirke, først en gang i måneden, nå er det
ukentlig. I alle hverdagsmessene har vi nattverd. Vi har med en del frivillige, som sørger for kaffe
og kaker til en enkel kirkekaffe etter messen. Disse stundene er for noen av våre folk viktige, kan
roe ned i en hektisk tilværelse, kan gi perspektiv utover hverdagens kamp, og håp om en raus Gud
som ser, kjenner, og elsker!
Byprestene driver et diakonalt arbeid. Og vi tror på de mange praktiske tjenestene, og nærværet i
hverdagen, som viktige møter mellom kirken og den enkelte. Det handler om å være tilstede der
folk sliter med sin livsproblematikk, vandre sammen med folk i dette, og samtidig medvirke med
både praktiske ting som kan fylle hverdagene med innhold, og samtidig være tilgjengelig med
formidling av det kristne budskap!
Livet er et sårbart prosjekt, daglig møter vi på noe som kan endre liv, og noen ganger velte hele
prosjektet! Diakoni handler om medvandring i dette sårbare prosjektet!
Derfor tar vi også samtalen på alvor, også det som dreier seg om Gud, når det faller naturlig for den
personen vi er sammen med. Det handler om å være i helhetlige møter med mennesker, hvor vi
ønsker å lytte til alt det som setter sine spor i et menneske. Og gå inn i refleksjoner, drømmer, håp
og fortvilelse, med et åpent sinn. Det handler om å møte menneskers skadede opplevelse av
verdighet, med et ønske om å bidra til å gjenreise menneskets opplevelse av egen verdi og
verdighet! I møte med livets sårbarhet er raushet en viktig diakonal verdi.
Men etter at vi etablerte tilbudet med hverdagsmesser , har vi fått en tydeligereforankring som et
kirkelig tilbud, hvor Guds nærvær i menneskers hverdager og liv, uansett hvilke livshistorier vi
bærer med oss, kan komme til uttrykk gjennom Ord og sakrament!
Veien har blitt til mens vi har gått, tenkningen formes av de visjoner vi har, og av de erfaringene vi
gjør oss i våre møter med mennesker som sliter med rusavhengighet. Det er en erfaring at
rusproblematikk er uhyre komplekst og mangfoldig! Og så enormt krevende å bryte ut av. Og livet
uten rus er så utrolig svært å jobbe seg inn i, så mange snublesteiner på veien.
Det er snakk om langvarige og krevende prosesser. Og man må regne inn sprekksituasjoner av ulik
varighet. Noen klarer kanskje aldri denne overgangen, noen klarer det i perioder. Noen klarer varige
endringer, men hele tiden i en vedvarende kamp med det man bærer med seg i sin historie.
Målsetting:
Vi har prøvd å formulere en målsetting for arbeidet:
Å hjelpe de rusavhengige til et nytt liv, helst uten rus
Men det er viktig å ha delmål underveis. Vi snakker ofte om å dyrke øyeblikkene, både de gode
øyeblikkene, men også de mer krevende øyeblikkene. For det er i disse øyeblikkene muligheten for
videre utvikling kan ligge. Og det er viktig å huske at noen kommer ikke lenger enn til øyeblikkene,
som derfor får en helt spesiell egenverdi som små pusterom i en krevende rushverdag som lett kan
suge livskraften ut av et menneske!
Og vi har satt opp 3 ambisiøse setninger som vi vil prøve å leve opp til:
Vilje til å lytte
Om vi ikke kan annet, kan vi i alle fall stoppe opp, og lytte!
Tid til å hjelpe
I en travel hverdag må vi kunne se den ene, og gjøre litt!
Tro på endring
Når alt ser mørkt ut, er det vår oppgave å se videre, håpe, tro!
Oppsummering av noen metodiske grunnsetninger:
a.
b.
c.
d.
e.
f.
g.
h.
i.
j.
k.
Skapt av Gud: verdi, verdighet, respekt
Øyeblikkets metode: liv leves her og nå, i øyeblikket. Liv handler om å dyrke øyeblikket
Bygge relasjoner og tillit
Lytte til historiene, slik at personen får eierforhold til eget liv!
Medvandring, ikke foran men sammen med
Respekt innebærer å bygge opp under selvbildet
Liv må leves og oppleves: aktiviteter, turer med mer
Normalisering: opplevelser og aktivitet er ikke spesielt, men alminnelig!
Selve livet er alminnelig
Liv leves ikke bare alene, men sammen med, i fellesskap med andre
En sprekk kan bli utgangspunkt for læring og utvikling
Situasjonen i rusmiljøet ved oppstart i 2003:
• Stort miljø, relativt få kjente under 20år, alle typer stoff, men mye heroin. 13 kjente
overdosedødsfall april 2003 – juni 2004.
• Tydelig samlingspunkt: ruten. Stort hull på oppsøkende arbeid på «gatenivå», ble en viktig
del av Byprestens profil og-arbeid.
• Kommunen har oppsøkende team blant de unge, Lura menighet har en ungdomsarbeider
som jobber oppsøkende mot ungdom «på drift» i Lura-området.
• 3 «ruskafe’er» i sentrum: Nr.13, Frikirken, og «Frelsen», samt kafe på Hommersåk: Salem
o Lite/ingen kontakt mellom disse
• 1 pårørende-forening. Relativt få deltager. Vanskelig relasjon til sosialkontor
o 1 veilledningskontor, 1 ansatt,
lite synlig, få deltagere
• Relativt nystartet LAR-tilbud, utdeling på Soma, sterk vekst i antall de første par årene.
«overtok» en del av tilbudet i forhold til medikamentfrie tilbud.
Lite/ingen tilbud til LAR-deltagere utenom medisinutdelingen i Sandnes
• Forsøk på å dra i gang en interessegruppe (Laris)
• Skjermingsavdeling på Soma
• Stor mangel på botilbud, lite satsing fra kommunen
• Lille pensjonat, samt noen boliger med samme eier benyttet som lavterskel-boliger. For
øvrig utstrakt bruk av hospits i Stavanger
• Økonomi: sikkerhet i fonds som fellesrådet disponerte, utviklet etterhver en del gaver, ofte
etter foredrag. Lions og Frimurere store bidragsytere.
Personalsituasjon og lokalisering:
Rune Skøyen, ansatt fra oppstart januar 2003. Lokalisering januar 2003 til ca april 2004. sammen
med kirkevergen i Eidsvollgate 45. Flyttet straks etter påske, april 2004 inn i lokaler hos det
nyoppstartete Funkishuset, som raskt ble en nær samarbeidspartner. Funkishuset er et lavterskel
helse- og omsorgstilbud for de som er i aktiv rus.
Ingeborg Erikstein Krager, ansatt fra 1.juni 2006, med utfordring å ha et spesielt fokus på kvinner
i rus. Fikk også kontorlokale i Funkishuset. Ca 30% av rusavhengige er kvinner. Tanken er at for
noen, vil det være bedre å snakke med en annen kvinne om sine erfaringer fra rushverdagen.
Øyvind Justnes Andersen, ansatt fra 1.juni 2008, med utfordringer:
a. Skaffe inntekter for finansiering byprestarbeidet, ca 50% stilling
b. Arbeide med arbeidsrettede tiltak, som etter kort tid, ble innrettet mot Gatemagasinet
ASFALT, ansvar for distribusjon i Sandnes og Jæren
Øyvind har i flere år før 2008 arbeidet med inntektsgivende tiltak for Byprest-arbeidet, men fra
2008 ble dette arbeidet formalisert da han gikk inn i full stilling som byprest. Øyvind fikk ikke
kontor på Funkishuset pga plassmangel, fikk låne kontorplass litt rundt forbi, men flyttet i april
2009 inn i leide lokaler i 2.etasje på nr. 13, pinsemenigheten KLIPPEN’s lokaler.
Egne lokaler:
I februar 2012 flyttet alle 3 byprester inn i nåværende lokaler i Oalsgate 12, hvor vi har leieavtale
med kommunen
Hele tiden har det vært viktig å være lokalisert sentralt i byen, nær de områdene der folk fra
rusmiljøet oppholdt seg-. Alle de nevnte lokalene er i samme område, nært sentrum av Sandnes.
Dette har gjort at det var kort vei ut i gatene for byprestene, og samtidig kort vei for de
rusavhengige når de ønsket kontakt med pyprestene. Funkishuset opparbeidet dessuten raskt et stort
kontaktnett i rusmiljøene, og vi kunne arbeide sammen om flere oppgaver, da det i stor grad var de
samme menneskene vi arbeidet med. Samarbeidet med Funkishuset var godt, og representerte både
godt kollegafellesskap, og godt faglig fellesskap! Men det var godt å flytte inn i egne lokaler, hvor
vi alle 3 kunne være under samme tak!
Arbeidsredskaper:
Det første 1 ½ årene benyttet Rune seg av egen bil. Men fra høsten 2004 gikk Lionsklubbene i
Sandnes sammen med Bil & Maskin sammen om å sponse bypresten med leasing-bil fra
Bil&Maskin. Høsten 2005 kjøpte vi inn en tilhenger, med sikte på transport og flytting for folk i
rusmiljøene. Før denne tid benyttet vi lånehengere fra frivillige og fra seksjon Rusvern på Soma.
Høsten 2004 inngikk vi også leieavtale med Baptistkirken på Ålgård på en minibuss, som vi kunne
benytte til turer.
I juni 2008 fikk vi, via Tore Christiansen, en minibuss til vår disposisjon, med sikte på turer, samt
utleie for å kunne dekke inn driftsutgifter.
I mars 2009 kjøpte vi 2 mindre biler, finansiert av gaver til det formålet.
Samlet oversikt:
Stab:
Rune Skøyen, januar 2003 - …..
Ingeborg Erikstein Krager: juni 2006 - …..
Øyvind Justnes Andersen: juni 2008 - …..
Lokalisering:
Kirkevergekontoret:
januar 2003 – april 2004
Funkishuset: Rune:
april 2004 – januar 2012
Ingeborg:
juni 2006 – januar 2012
diverse
Øyvind:
juni 2008 – april 2009
nr.13
Øyvind:
april 2009 – januar 2012
Oalsgate 12 alle 3:
februar 2012 - ……
Kjøretøy:
Privatbil:
januar 2003 – september 2004
Leasingbil: september 2004 – mars 2009
Lånehengere februar 2003 høsten 2005
Egen he
nger høsten 2005 - ……
Leid minibuss høsten 2004 – juni 2008
Minibuss
juni 2008 - ……
2 egne biler mars 2009 - …..
Kapittel 2: Kirkelig forankring
«Hadde det ikke vært for at jeg kunne be, hadde jeg aldri orket dette livet. Jesus har berget meg.»
(sagt på hverdagsmesse)
Kirka er grunnlagt for at mennesker skal finne fremtid og håp. Mesteren vil sende oss ut til sosiale
rammer. Til de marginaliserte. De utstøtte. De som sliter. Vi er kalt til mobilitet, til å bruke våre
sanser, til å forkynne riket, være opptatt av urett og ønske forvandling.
Joh 20,21; Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.»
Vi bedriver nærværets teologi. Dette nærværet som skjer i ord og sakrament og i diakonale
handlinger. Når vi er nærværende som byprester er Jesus midt i blant oss. Kirken er hele Guds folk.
Og kirken er i det offentlige rom. Når kirken er på torget viser kirken dybden i hva det er å være
kirke. Å komme mennesker i møte der hvor de er. Teologisk arbeider vi ut i fra bevisstheten om:
ethvert menneske er skapt i Guds bilde og ethvert møte med et menneske skal bekrefte dets
verdighet. Den enkelte er skapt med muligheter og ressurser.
Det kristne menneskesynet ligger som et grunnlag for hele vår virksomhet. Alle mennesker er
skapt i Guds bilde som et avtrykk og et bilde på hvem Gud er. Mennesket er skapt som en «levende
sjel», altså som et relasjonsvesen. Mennesket er skapt til å leve i fellesskap med Gud og med andre
mennesker. Mennesket er knyttet til den verdigheten Gud har gitt mennesket (Salme 8,6).
Verdigheten kan tapes av syne eller oppleves redusert ut i fra mennesket egen historie og
livssituasjon, men den er aldri mistet. Det er et grunnleggende premiss for all tenkning hos
Bypresten.
Arbeidet inn i det etablerte rusmiljøet i Sandnes er et praktisk diakonalt arbeid med fokus på å være
tilstede og til hjelp i de rusavhengiges liv. Det teologiske grunnlaget for diakonien generelt og vår
egen praksis spesifikt finner vi tilbake til de første kristne der diakoner ble innsatt for å betjene
utdelingen av mat til de fattige (Acta 6,1ff.).
I Matt. 25,35ff beskrives behovene for mat, drikke, klær, og medmenneskelig kontakt som sentrale
oppgaver av diakonal karakter.
Men allerede i det gamle testamentet finner vi mange grunner til et engasjement for mennesker som
lider; at Gud ønsker rettferdighet
(Salme 72) og han vil verge fattigfolk, hjelpeløse og
småkårsfolk
(Amos 8,4-7). ”Rettferdigheten gjelder på særlig vis den som er dårligst stilt og
mest utsatt.” (Johannesen 2009) Gud lar profeten Amos på sine vegne føre ordet som forsvarer for
de som hadde det vanskelig. En rolle som i dag er overgitt til kirken og de kristne å ivareta. I
Sandnes er byprestene, med sitt arbeid og sine tiltak, en av aktørene som har tatt på seg rollen som
forkjemper for de som lider under rusen.
Plan for diakoni i Den norske kirke definerer diakonien som ”kirkens omsorgstjeneste” (Kirkerådet
2008:35) Filosofen Arne Johan Vetlesen definerer omsorgen slik: ”Omsorg er gulvet i hvert
menneskes liv”. Med dette beskrives omsorgen ikke bare som et sekundært behov men som et
primærbehov. Omsorg beskrevet som gulvet signaliserer tydelig at det er noe som skal bære oss
som menneske, rett og slett uunnværlig. For uten omsorgen,gulvet, faller livet sammen.
I bibelen understrekes det at Gud ikke gjør forskjell på folk (Rom 2,11) men ønsker at alle skal
behandles likt, høy og lav, rik og fattig, ung og gammel og uansett nasjonalitet eller hudfarge. Dette
begrunnes klarest i at mennesket, alle mennesker, er skapt i Guds bilde (1. Mos 1,26f) og har derfor
en unik verdi og skal behandles på samme måte. Her ligge det skapelsesteologiske perspektiv i
diakonien.
Byprestenes arbeid var i oppstarten et prosjekt som ble kalt NÆRVÆR, en betegnelse som etter
hvert er blitt mer en arbeidstittel, men som sier noe vesentlig om fokus. Som byprester er det
avgjørende at vi har fokus på den enkelte med utgangspunkt i deres liv. I hele det nye testamentet er
dette et trekk i Jesu eget liv. Se for eksempel Jesu spørsmål til den blinde i Jeriko i Lukas 18, 41
”Hva vil du jeg skal gjøre for deg?” Han levde tett på menneskene, delte deres smerte og tjente
dem, og i I Kol. 2,6 pekes det på den ”nærværende Herre” (Heiene) Kristus er på denne måten det
store forbilde for diakonal praksis.
”Kristus gav sitt liv for oss, så skylder også vi å gi vårt liv for brødrene” (1. Joh. 3,16.)
Byprestene ønsker å være tilstede, synlige og tjenende i de rusavhengiges liv. Det dreier seg om å
kjempe mot stigmatisering, kampen for at de rusavhengige skal få en rettferdig behandling i
lokalmiljøet. Konkret betyr det at vi kan være bisitter hos lege eller NAV, kjøre og være sammen
med dem i en begravelse, rett og slett for å gi de rusavhengige ro der de ellers alene ville vært satt ut
av angst.
Fanuelsen sier det slik: ”…i et ellers omfattende hjelpeapparat har diakonien en unik mulighet til å
se enkeltmennesket som faller utenfor, nettopp fordi den er lokalisert på lokalplanet og ikke knyttet
opp til en formalisert byråkratisk struktur.”
Skadeskutte selvbilder, helseproblemer, vanskelige relasjoner, arbeidsledighet, til tider umulige
boforhold og kriminelle rulleblad til tross; vi vil fremheve den unike plassen ethvert menneske har
overfor Gud, og muligheten for at dette positivt kan påvirke måten de ser på seg selv og tar valgene
sine på. I en sjelesørgerisk hverdag er det viktig å understreke betydningen av menneskeverdet,
selvrespekten, den er en vesentlig byggekloss i ethvert menneskes liv. Uten denne respekten kan
mye rakne.
”Teologi nedenfra” er ”opptatt av den rette handling” (ortopraksis). Derfor hevder Stig Lægdene at
”teologi er grunnleggende praktisk”. I Jesu første opptreden i templet sier han i Luk. 4.18-19
”….kunngjøre et gledesbudskap for fattige, ….fanger skal få frihet, ..sette undertrykte fri….” Dette
understreker Jesu holdning til de utsatte og et fokus for hans virke. Ikke bare har hans øyne og ører
rettet mot de undertrykte og vanskeligstilte, han ønsker en endring. Stig Lægdene sier videre at
”Enhver religion eller filosofi som ønsker å bli sett på som relevant, må arbeide med spørsmål som
truer menneskehetens eksistens”.
Med en utstrakt bruk av rus trues mange menneskers eksistens, også i vår egen by Sandnes.
Byprestens arbeid har et slikt sikte formulert i visjonen: ”Å hjelpe rusavhengige til et nytt liv, helst
uten rus”. Dette innebærer et praktisk sikte for byprestenes hverdag, en diakonal teologi som ønsker
å legge til rette for at de rusavhengige kan få bedret sin livssituasjon, steg for steg, område for
område. Hvordan kan dette skje ?
Pastoral varsomhet:
Som prester har vi ingen makt, i den forstand at vi har noen konkrete goder å tilby, eller frata,
mennesker som mangler så mange av samfunnets materielle goder.
Men vi har myndighet i kraft av vår rolle som prester, og det vi i den rollen sier og gjør i forhold til
mennesker.
Det er derfor en viktig utfordring, når vi arbeider med mennesker som har en kompleks
livsproblematikk, og en sårbar livssituasjon, at vi er oss bevisst hvilken makt vi faktisk har i kraft av
vår rolle! Det handler om å «trø varsomt inn i menneskers sårbare liv»
Vi er som prester bærere av håpet, av nåden, av tilgivelsen, av Guds kjærlighet. I Johs. 14,2 står det:
«I min Fars hus er det mange rom….» Antagelig betyr dette at det er god plass der, plass til et
mangfold av livshistorier!
Vår myndighet består i å bære fram dette som et uttrykk for den Guds nåde vi mennesker lever
under!
Medvandrer.
I Lukas 24 finner vi fortellingen om Emmaus vandrerne. To av disiplene er ute og går og treffer
Jesus som slår følge med dem, men som de ikke kjenner igjen. Fortellingen viser oss noe verdifulle
trekk som vi kan bruke i det som handler om vår medvandring.
Jesus var ikke så opptatt av å identifisere seg. Han lyttet til det de sa, spurte etter. Han kom også
med en mulighet for å se det på en annen måte. Han utla skriftene for dem, slik at hjertene begynte å
brenne. Det skjer en forvandling, en omvendelse og troen vokser frem. Det ender i bordfellesskapet
som viser oss viktigheten av gjestfrihetens plass. Å gå inn å besøke. Her blir gjesten plutselig verten
og da skjer den virkelige forvandlingen.
Bypresten ønsker å lytte etter den enkeltes historie, skape tillitsrelasjoner slik at livshistorier kan
fortelles. Invitere inn til et fellesskap som vi ønsker
Å gå noen skritt sammen med en annen er å være medvandrere. Bypresten ønsker å skape og legge
til rette for at tillit skal finne sted. Tillit til et rom hvor samtalen kan flyte nokså fritt. Et rom hvor
også grenser kan bli satt. Et møte mellom mennesker hvor bekreftelse og verdighet er viktig å legge
vekt på.
Kapittel 3: Noen momenter om
rusavhengighet, en kompleks
problematikk.
Noen momenter:
Vår målgruppe er mennesker som sliter med tung rusproblematikk, dvs at hverdagen og selve
livsopplevelsen er styrt av behovet for rusmidler, og rusopplevelsen. I vår sammenheng handler
dette både om legale og illegale rusmidler, kanskje i særlig grad de illegale rusmidlene.
Alle rusmidler har potensiale til å skape avhengighet, som i sin tur vil være med på å styre innholdet
i hverdagslivet, behovet for rusmidler. Dette kan i seg selv være problematisk, men bidrar også til å
utvide problematikken! Relasjoner i familien og vennekretsen blir belastet, kanskje ødelagt. For
mange utvikles angst, depresjoner, og ofte andre lidelser innenfor psykiatrien.
Skolegang og arbeidsliv kan falle bort. Begynner man å ruse seg ung, kan man som voksen stå uten
fullført skole, og uten noen form for arbeidserfaring. Faglig læring, men også andre
læringsprosesser gjennom ungdomstiden som f eks sosialisering, kulturinternalisering,
fellesskapsforståelse, historiebygging med mer, får rusopplevelsen og ruserfaringene som selve
rammen og innholdet i hverdagslivetI tillegg vil mange begå kriminelle handlinger av forskjellig slag for å få økonomien til å gå rundt.
Og vi kan nevne mangel på egen bolig, utvikling av ansvarsevne og boevne, opplevelsen av å få sin
identitet definert som en som tilhører en gruppe mennesker som lever utenfor det alminnelige
fellesskapet.
Dette nevnt i all korthet, for å tydeliggjøre at det å komme ut av rusavhengighet er en tung og
krevende prosess! Men også det å kunne integreres i det normale samfunnslivet, er krevende og
utfordrende, og kan ofte kan ta lang tid, kanskje mange år. Som noen har uttrykt: «det er vanskelig å
slutte å ruse seg, men det virkelig vanskelige er å lære seg å leve uten rus!»
Kvinneperspektivet
«I New York hadde jeg og Yvette ofte snakket om hvilket hat kvinner kunne føle for hverandre.
Yvette som var en sprenglærd kvinne, hevdet det hadde sin rot i undertrykkelsen. Alle slaver
bærer hatet i seg, sa hun. På grunn av sin rolle og århundrer med undertrykkelse er kvinner
følsomme for urettferdighet, men fordi de også er følsomme for maktens skyggesider, tør de ikke
rette sinnet sitt mot mennene, de retter det i stedet mot andre kvinner som er like maktesløse som
dem selv, men som på grunn av sine evner har greid å skaffe seg en posisjon i samfunnet. Jeg sa:
Men da sier du at kampen vår er håpløs i utgangspunktet, fordi vi hele tiden prøver å holde
hverandre nede? Ikke dødsdømt, hadde hun sagt, de talentfulle kvinnene baner ofte vei for de
andre, brer vingene og letter fra bakken. Men det er ofte ganske kaldt der oppe i de høyere
luftlag, det må jeg medgi.»
(Fra romanen Karitas av Kristin Marja Baldursdottir)
Det finnes noen generelle kjønnsforskjeller mellom kvinner og menn og det synes som om
kjønnsrollemønsteret der kvinner spiller på karikert kvinnelighet som overlevelsesstrategi, er
fremtredende i marginaliserte subkulturer som rus – og prostitusjonsmiljøer. Kvinner er lært opp,
sosialisert, til å gi omsorg. Menn er opplært til å motta omsorg, for å si det forenklet og skjematisk.
Stereotype kjønnsroller kan blant annet medføre at kvinner blir værende i destruktive relasjoner.
Forventinger knyttet til kvinner og kvinnelighet generelt, medfører at rusavhengige kvinner utsettes
for hardere fordømmelse og stigmatisering enn menn.
Sårbarhet:
«Så vakkert kan et menneske bli at det blir sykt av det. Det er dette mjuke barnet som tar inn hele
verden. Som ikke kan lukke seg for noe. Denne følsomheten som noen ikke vokser av seg.
Jeg vil fortelle deg om den vakreste av alle jeg kjenner. La oss kalle henne Lea. Som alle andre
barn har hun et eget lys som omgir henne når hun leker, som smitter og blir til smil på de
ansiktene hun møter. Og hennes mor tenker på beskyttelse, hvordan skal hun kunne beskytte
dette barnet. Det kan hun ikke. Slik hun ikke kan beskytte seg selv. Mot slag, spark og hån. Leas
mamma har en mann. Han er ikke Leas far. Kanskje hadde alt vært annerledes om han var det.
Sannsynligvis ikke. Lea er så liten at hun ikke klarer å åpne ytterdøren selv første gang hun ser
mamma bli voldtatt. En mann hun aldri skal kalle pappa slår og slår til mamma blir helt stille, til
Lea tenker at mamma sover, nå sover mamma til det blir lyst igjen.”
Margreth Olin. Engelen
Slik kan en barndom ha vært for den som sliter med rus. Det er dette mjuke barnet som tar inn hele
verden. Som ikke kan lukke seg for noe. Denne følsomheten som noen ikke vokser av seg.
Det er den sårbare lille jenta som ikke fant roen, eller tilhørigheten i jentegjengen. Det er jenter med
lysten på livet, lysten til å sprenge grenser, lysten til å prøve alt, og som samtidig jobber med å bli
fortrolig med egen kropp, eget utseende. Som sliter med selvbilde. Selvrespekt og selvtillit. Enda så
tøffe de er.
De er sterke og samtidig sårbare for å finne fotfeste i denne verden. De lever med mange arr og sår
på sjel, sinn og kropp. Noen er åpne og kan sees ved at smerten blir uutholdelig og blir til enda mer
stikking og selvskading. Noen sår sitter dypt og handler om vold, misbruk og krenkelser, det
vanskelig finne ord for.
Kvinner i rusmiljøet er sårbare og samtidig så er de så sterke. De gjør det de må og betaler det det
koster.
Skam:
Noen ganger kan vi se skammen stå skrevet i øynene deres. ”Jeg vil egentlig ikke ha det slik, jeg
skammer meg over å ha gått på en sprekk igjen, jeg skulle gjerne tatt bedre vare på selv, du ser jeg
har stukket meg fælt…”
Skam og skyld er ikke ukjente ord for ei kvinne med ruserfaring. Det er utrolig mye av det som
skjer i rusmiljøet som utløser både skyld og skam og dårlig samvittighet. Det handler om misbruket
som har tatt helt overhånd. Om rusen som går utpå alt annet. Samtidig er det ikke lett å sette ord på.
Skammen er på en måte ordløs.
Noen krymper og skammer seg over å være den man er.
Den dype skammen er smerten ved å se seg selv som en som ikke fortjener å bli elsket. Skam er en
farlig affekt fordi man gjerne ikke viser den. Skammen er av en slik karakter at det er skammelig å
føle skam. Sex kan være skam, nederlag kan være skam, rus og kanskje særlig kvinnelige
rusavhengige er forbundet med skam. Men ved å prøve å snakke om det, møter en det ordløse. Det
finnes ikke ord som kan si det de føler. Den som opplever angst eller sorg, kan oppleve
omgivelsenes medfølelse og omsorg. Den skamfulle forventer bare forakt. Det er skammens
dobbelte byrde.
Skam er også knyttet til selvforakt og selvhat. Man er ikke en som fortjener. Selvbebreidelsene kan
bli hånlige. Man kan skamme seg over noe - eller føler skyld for noe. Ved den dype skammen er det
hele ens selv man skammer seg over. Den skamfulles frykt er å bli avslørt som den man er.
Skammens bevegelse er å forsvinne og bli borte. I rusen oppnår en det.
”Heroin var som å lære å fly. Det var å kaste seg utfor, slippe taket. Knuten i brystet løste seg opp
og virkeligheten var ikke lenger virkelig.”
Skam maskeres og bindes opp til andre atferder. Den kan uttrykke seg som raseriet over nederlaget,
til angsten for å mislykkes på nytt og til misunnelsen overfor de andre som ser ut til å lykkes. Det
kan vi kjenne igjen i miljøet. Det er ikke så lett å unne at det går bra med andre.
Mange kjenner på mye tap og svik knyttet til barn. Det er ikke lett for kvinner i vår vestlige verden
og ikke klare å ta ansvar for barna. En stor andel av kvinnene i rusmiljøet har barn, men svært få har
omsorg for barna.
Det er sårt, vondt og forbundet med skam. Jeg klarte ikke være en god nok mor, samtidig står de
fram og sier at de forstod de ikke kunne klare foreldreoppgaven og midt i alt nederlaget, tar de
ansvarlige avgjørelser og sier det er best med fosterhjem.
Undersøkelser viser at kvinner med rusproblemer, som blir fratatt barna sjelden får tilbud om hjelp
til å bearbeide sorgen og det nederlaget tapet av barna medfører. Opplevelsen av sviket kan også
være rettet mot andre personer de har eller har hatt nære relasjoner til.
Slik blir og fallet dypere når de ikke lenger klarer å gi omsorg verken til mann, barn eller seg selv.
”Hvis kvinnen selv ikke makter å ta vare på relasjoner, stiller familie og venner sjeldnere opp for
henne enn for en mann med tilsvarende rusproblemer. Det er kvinenes eget ansvar å ivareta
relasjoner og intimitetsbehov. Mestrer de ikke denne oppgaven, vil mange kvinner oppleve
skyldfølelse og skam. Familie og venner stiller i noe større grad opp for en mannlig rusavhengig
og i hans nettverk vil kvinner oftere ta ansvar for å ivareta hans behov for nærhet og ømhet.»
(Wormnes og Skutle)
Hvor skamløsheten råder, bør en forvente å finne skammen sterkt til stede og benektet.
Skamløsheten er en strategi som tjener som vern mot skammen. Som en forsvarshandling mot den
navnløse skammen blir den konkrete skammen aktivt oppsøkt: i stoffmisbruk, i maktutøvelsen eller
fornedrende seksualitet. Eller i å lage arr på den egne kroppen. Det skamfulle indre blir blottet.
Kapittel 4: Gatemagasinet ASFALT
Gatemagasinet ASFALT kom ut med sitt første nummer 1.april 2009. Sammen med Kirkens
Bymisjon i Stavanger, trykkeriselskapet Impress, og Crux Oppfølgingssenter, var Bypresten med på
å starte dette tilbudet. Bypresten har siden oppstart også vært fast representert i styret.
Dette er et tilrettelagt arbeid for rusavhengige i hele Rogaland. Bypresten i Sandnes har ansvaret for
distribusjon og oppfølging av selgerne i Sandnes og Jæren. Her kan rusavhengige få arbeide med
salg av gatemagasinet ut fra sine forutsetninger, dagsform, angst, pengebehov og ellers det som
måtte hindre eller trigge det å arbeide.
De kjøper hvert blad for kr. 50 og selger det for kr. 100. Mellomlegget er da skattefri lønn. Selgerne
har en begrensing oppad til 800 blader over en tomåneders periode.
Tilbakemeldingene fra selgerne er at dette arbeidet har hjulpet dem med livet. Mange opplever
styrket selvbilde, få gode tilbakemeldinger fra kundene, få styrket økonomien, ha noe fornuftig å
bruke dagen på etc.
Byprestene betjener Kvadrat, Jærhagen, M44, Ålgård og Nærbø med blader i depoter. Her kan
selgerne komme og kjøpe blader direkte, noen steder er begrenset til faste selgere, andre steder
åpent for alle.
Noen utfordringer:
Få selgerne til å holde ut en to måneders periode. Det er bare ca en tredjedel av selgerne som selger
den siste måneden i en salgsperiode.
Vurdere om vi skal ha lengre åpningstider i Sandnes. Her er det åpent tirsdag, torsdag og fredag fra
12 til 14. Mange av selgerne har ønsket at det skulle være åpent hver dag. Men vil de da bruke det
??
Kapittel 5: Organisering
Byprestens posisjon i byen:
For noen år siden ble Bypresten hedret av Sentrumsforeningen og utnevnt til «Sentrumsgaugen
2009» . Begrunnelsen var:
Prisen for 2009 tildeles Byprestene for deres engasjerte og viktige arbeid til beste for
rusavhengige i Sandnes. Siden 2003 har byprestene stått i møtet med enkeltmennesker som
strever med rusavhengighet. De har gitt mennesker i en vanskelig livssituasjon i vår by hjelp
til å mestre hverdagen og til å gå veien mot et nytt og bedre liv. De har formidlet varme og
omsorg. De har vist respekt og gitt verdighet. De har hjulpet med små og store praktiske
oppgaver. De har skapt fellesskap, livsmot og håp. De har vært talsmenn for denne utsatte
gruppen i mange fora og gitt dem et ansikt og skapt forståelse for deres situasjon. Den store
respekten og brede støtten byprestene har oppnådd i byen vår er også en synlig bekreftelse på
viktigheten av deres arbeid.
Vi håper at denne prisen vil bli mottatt som en oppmuntring og anerkjennelse for det flotte
arbeidet som er gjort og som en inspirasjon til å fortsette og utvikle dette videre.
Dette var til stor oppmuntring og fortalte oss at arbeidet vårt ble verdsatt av byen. Vi tror kirka i
Sandnes erfarer en form for legitimitet og troverdighet gjennom byprestens arbeid blant de som
sliter. Gjennom mennesker vi møter i ulike sammenhenger og kontekster er det mange som viser at
de ser med stor velvilje på at kirka har et slikt arbeid.
Kirken representerer ved Bypresten et samfunnsengasjement som møtes med positive holdninger
fra mange hold i Sandnes. Vi opplever med glede god støtte fra det politiske Sandnes, samt ulike
lag og foreninger i Sandnes.
Samarbeid med andre:
Målsettingen til byprestene har helt fra starten vært at virksomheten ikke skal overta andres
arbeidsoppgaver (for eksempel til kommune ) men snarere utfylle de andre tjenestene. Fra starten
var hullene i systemet det oppsøkende arbeidet på gateplan, her var ingen tilstede. Byprestens
prøvde da å gi tilbud til et udekket behov på dette feltet. Parallelt har ønsket om samarbeid med
andre aktører innenfor rusfeltet vært sentralt. I Sandnes ble det derfor rundt 2007 opprettet et
samarbeidsforum der de fleste av de frivillige instansene som jobber med rus var med. Dette er
fortsatt i funksjon og dreier seg om: Funkishuset, Frelsesarmeen, No. 13 (pinsemenigheten Klippen
sitt kafetilbud), Pårørendesenteret, CRUX (kirkens sosialtjeneste) samt Kafe «Treffen» på Ålgård
og Møteplassen på Klepp. Funksjonen til samarbeidsforumet er å holde hverandre oppdatert på
arbeidet den enkelte gjør samtidig som det kan være samarbeidsprosjekt en kan jobbe sammen om.
For brukergruppen er ofte den samme.
Det faktum at det finnes et tett nettverk av frivillige instanser utelukker ikke at bypresten også
jobber tett opp mot, og ønsker et godt samarbeid med offentlige kontor og myndigheter, for
eksempel ruskonsulenter, boligkontoret og NAV. Dette synet på samvirke bekreftes også av
professor i religionssosiologi Pål Repstad som sier: ”Velferdsstaten kan sees som en form for
institusjonalisert nestekjærlighet, snarere enn en fiende for diakonalt arbeid.”
HMS:
I Sandnes kirken var oppstarten av Nærvær og arbeidet med rus et nytt felt. Kirken har gjennom sitt
arbeid i menigheter nok hatt berøring med mennesker som har slitt med rus, men det var nytt at en
ansatt skulle jobbe oppsøkende og gatenært i rusmiljøet i Sandnes. Fokus på helse, miljø og
sikkerhet i den sammenhengen ble ikke synlig vektlagt.
Da Gatemagasinet ASFALT ble etablert med utsalgskontor i Sandnes, fikk vi et kontor som ikke
var optimalt med hensyn til fluktmuligheter. Her skal sies at vi som arbeidet i feltet, tenkte dette var
godt nok. Men når vi ser tilbake kunne vi ønske en større bevissthet fra arbeidsgiver på hva og
hvordan det skal legges til rette for gode og sikre arbeidsplasser på arenaer for mennesker som kan
være svært ruset og slite med sin psykiske helse.
Vi har ønsket å være bevisste på at ASFALT kontoret skal bemannes med to stykker. En ansatt og
en frivillige. Dette for å skape en sikkerhet og trygghet på en arena hvor det kan være stort
engasjement og hvor det er penger i omløp.
De tre første årene gikk naturligvis Rune alene på Ruten. Da Ingeborg ble ansatt fortsatte hun også å
gå alene på ruten. Nå etter elleve år og vi ser tilbake tror vi at vi kunne stått sterkere og vært mer
gatenære om vi bevisst hadde valgt å gå to når vi ønsker å være oppsøkende på gata. Når
arbeidsoppgavene er mange kan det synes fornuftig å dele seg for å rekke over mer, men samtidig
ser vi, når vi oppsummerer for oss selv at kanskje kan «trettheten» i arbeidet merkes sterkere når en
arbeider så mye alene. Kanskje kan det også forklare hvorfor vi er mindre på ruten enn før.
Arbeidsoppgaver og organisering ved starten av 2014:
Vi har fordelt oppgavene til hver våre hoved-ansvarsområder. Samtidig vil det være flytende
overganger til hverandres ansvarsområder. Det er mål om å være mest mulig fleksible i forhold til
utfordringene til enhver tid. Samtidig er det viktig at vi alle kan fylle flere funksjoner, som kan
gjøre dagene varierte og utfordrende.
Rune:
1. Hovedansvar for kontor og administrasjon, samt regnskap
2. Lede det daglige arbeidet
3. ha det lokale personalansvaret
4. vurdere strategiske utfordringer i samspill med staben
5. legge til rette for samspill med annen virksomhet i rusfeltet
6. være mest mulig gatenær og oppsøkende, minst mulig på kontoret
7. være tilgjengelig for samtaler (!), og praktisk hjelp av forskjellig karakter
8. ha sitt delansvar for Gatemagasinet Asfalt
Ingeborg:
1. Hovedansvar for kvinnearbeidet
2. hovedansvar for hverdagsmessene, samt være vår representant i gudstjenester i samspill med
andre instanser (f eks gudstjenestene i Domkirken vedr dødsfall som har sammenheng med
rus, Messe for verdighet og avt andre)
5. være mest mulig gatenær og oppsøkende
6. være tilgjengelig for samtaler, og praktisk hjelp av forskjellig karakter
7. ha sitt delansvar for Gatemagasinet Asfalt
Øyvind:
1. Hovedansvar for arbeidsrettede tiltak (pt handler det om Gatemagasinet Asfalt)
2. ha hovedansvar for innsamling av midler for finansiering av driften
3. hovedansvar for salgsapparatet for Gatemagasinet Asfalt i Sandnes, og noen nærliggende
kommuner, samt oppfølging av selgerne
6. være en del «på gata», vurdert ut fra andre gjøremål
7. være tilgjengelig for samtaler (!), og praktisk hjelp av forskjellig karakter
Nærvær/Bypresten er i dag plassert som en del av kirkevergens stab, dog med en selvstendig og
selvdrevet status.
Alle menighetene under kirkevergen er Nærvær’s oppdragsgivere, gjennom Sandnes kirkelige
fellesråd. Kirkevergen er byprestenes nærmeste overordnede. Nærvær har ikke eget styre, men er
underlagt Fellesrådet.
Nærvær er i realiteten selvdrevet, både økonomisk, og rent administrativt, men rapporterer til
Fellesrådet. Dog er det pr i dag slik at alle menighetene skal bidra økonomisk gjennom bl a
kirkeoffer. Det er lagt tydelig vekt på at Nærvær representerer alle menighetene som diakonalt
arbeid ut i rusmiljøene.
Alle strategiske
valg, og opplegg av arbeidets hverdager styres av byprestene selv.
Denne organiseringen har mange gode sider, men har også en del problematiske sider:
Frivillig eller offentlig:
Stadig vekk kommer vi i kontakt med problematikken: Er Bypresten en offentlig eller frivillig
instans i rusarbeidet ? Det finnes ikke enkle svar her. Ja, vi er kommunale i den forstand at vi får
tilskudd via fellesrådet, som gis av kommunen, til lønnsmidler for en stilling. Og vi ligger under
fellesrådet. Men nei vi er ikke offentlig fordi vi driver et arbeid som ikke er lovpålagt samt at vi
sørger for ¾ av hele økonomien selv. Dette spørsmålet har mer enn teoretisk interesse. For ofte er
det snakk om vi kan vi eller ikke kan søke midler fra en stiftelse, et fond eller statlige midler.
Eksemplet som dreiet som om tilskudd til ASFALT var typisk. Kunne vi få midler fra
Helsedirektoratet for å drifte ASFALT ? Nei mente de. Vi fikk en skriftlig uttalelse fra
departementet som åpnet for en tolkning av at vi var frivillige. Men selv med en slik ryggdekning
godtok ikke Helsedir. at vi var frivillige. Vi måtte gå til politikerne i Krf for å få løftet spørsmålet
opp i Stortingets spørretime. Helseministeren fant i samarbeid med Helsedir. en løsning, og vi fikk
penger. Selv mener vi at vi er nærmere en frivillig enn en kommunal instans. Både fordi kirken i
denne settingen gjør en innsats i et «ikke-lovpålagt-arbeidsområde» og fordi Lotteritilsynet har
godkjent oss som «lotteriverdig» institusjon. Hvert år har vi et storlotteri som innbringer over en
halv million. Og ingen offentlig, statlige eller kommunale instanser kan få en slik godkjenning til å
drive lotterivirksomhet. Når en statlig institusjon godkjenner oss som frivillig er det pussig at andre
ikke gjør det. Enten må vi leve med denne spenningen eller vi må organisere oss som en stiftelse
eller forening. Ulempen med det igjen blir at vi mister ansettelsesvernet vi har gjennom vår
nåværende arbeidsgiver: Fellesrådet.
Fordelen med å være selvstendige som en del av kirkens arbeid er at vi har en sterk forankring i det
lokale miljø. Vi er spesialdesignet for Sandnes og Jæren. Og det gir oss en sikkerhet / troverdighet
for enkelte at vi er en del av kirkens arbeid.
Ut fra Lorentzens inndeling (Repstad 1998) vil Bypresten kunne plasseres som et frivillig tiltak.
Dette ut fra at arbeidet er åpent og allmennyttig, fritt tilgjengelig (kreves ikke medlemskap), at det
ikke er lovbestemt og at det derfor kan nedlegges relativt fritt.
Bypresten vil ikke kunne karakteriseres som helt offentlig ei heller helt frivillig innstans. Tiltaket
vil være en blanding og kunne defineres som en velferdshybrid.
Kuhnle og Selle (1990) definerer noe av arbeidet til frivillige organisasjoner som integrert
autonomi. Dette ut fra at de får offentlig støtte men har stor grad av selvstendighet.
Det er en organisering vi kjenner oss igjen i hos Bypresten. Vi får midler både via NAV og
Helsedirektoratet men er i stor grad selvstyrte i det konkrete arbeidet
Frivillighet:
Vi har frivillighet i flere sammenhenger, som gjør en meget verdifull innsats på flere felt:
medhjelpere på Asfalt-kontoret, hverdagsmessene, volleyball, loddsalg, jentekvelder. I tillegg til
praktiske gjøremål, har de frivillige en viktig funksjon direkte ut mot målgruppen vår, som
samtaleparter og omsorgspersoner. Der byprestene inntar en rolle som ansatte, opplever våre
brukere dem som noen som er der fordi de bryr seg om dem. Møtene mellom våre brukere og de
frivillige har en viktig funksjon for å utvikle likeverdige relasjoner. Vi har pt ca 30 frivillige
medarbeidere.
Mange av de frivillige kommer fra andre sammenhenger enn de rent kirkelige, men opplever det
meningsfylt å bidra i denne sammenhengen.
Økonomi:
I oppstarten 2003
Da «Nærvær» ble startet opp i 2003 tok fellesrådet et stort ansvar for den ene
stillingen ved å ta i bruk fondsmidler. Håpet var at andre instanser etter hvert ville bli
med og bidra. De første par årene var Frimurerlosjen i Stavanger, samt Lionsklubbene i Sandnes avgjørende støttespillere.
Senere ble stadig flere med, slik at det i dag er en form for dugnad i byen, å holde det
økonomiske grunnlaget for drift av dette arbeidet! Det totale innsamlingsbehovet for
2014, ca 1,8mill, utgjør ca 75% av det totale driftsbudsjettet på ca 2,4mill..
Offentlige midler:
Bypresten har fått midler fra Helsedirektoratet til arbeidet med gatemagasinet ASFALT (300.000)
og 40% stillingsmidler (300.000 kroner) fra NAV over en femårsperiode fra 2009 til og med 2013
øremerket til aktiviteter og turer. Utover disse ekstraordinære tilskuddene har byprestvirksomheten
ingen andre faste statlige overføringer eller tilskudd.
For budsjettåret 2005 vedtok politikerne i Sandnes bystyre at kommunen skulle avsette midler til en
byprest-stilling fast på sitt årlige lønnsbudsjett. Dette har kommunen fortsatt med, Som en del av
kommunens overføringer til Fellesrådet.
Beløpet kommunen bidrar med dekker i dag ca 80% av leders stilling.
Næringsliv:
Næringslivet i området har vært veldig positive til arbeidet i rusmiljøet. Mange av bedriftene har
stilt opp og bidratt spesielt til Nærværforestillingene og til lotteriet. Alle gevinstene er gaver fra
næringslivet, lokalt og regionalt. I tillegg er flere bedrifter gode loddkjøpere. Årlig selges det lodd
a 1000 kroner for nesten en halv million, som er ren netto for Byprestene. Uten næringslivets
innsats hadde vi neppe klart å fullfinansiere tre stillinger som det nå er.
Nærværforestillingene er et samarbeid som startet i 2004 med Lundehaugen videregående skole og
videreført med Vågen vgs. Skolen har det kunstneriske ansvaret for musikk, dans og drama mens
bypresten har det tekniske ansvaret for leie av kulturhus, PR og økonomi. Årlige kostnader for
oppsettingene ligger i størrelsesorden 100.000 kroner for leie kulturhus og markedsføring. Bedrifter
har nesten hvert år sponset forestillingene slik at alle kostnader blir dekket og dermed alle
billettinntekter blir rent overskudd som går til byprestenes arbeid i rusmiljøet.
Stiftelser, legater og fond:
Både lokalt, regionalt og nasjonalt er det mange både store og små stiftelser, legater og fond som vi
til stadighet søker. Årlig har vi sekssifrede beløp fra disse.
Private og menighetene:
Privatpersoner har også bidratt på forskjellige måter: lodd, billetter, gaver på åremålsdager med
mer. Vi har drøftet om vi kan få til givertjeneste i en eller annen form.
Kapittel 6: Veien videre
Situasjonen i rusmiljøet 2014:
• Fortsatt stort miljø, men mange av de eldre borte/døde. Større andel yngre i miljøet. Sjelden
overdosedødsfall.
• Ruten fortsatt sentral, men også mye «rundt omkring».
• Bypresten utvidet til 3 stillinger
• Bypresten relativt mindre på «Ruten» enn de første årene, blitt mer hengende med
opparbeidet kjennskapskrets, gatenær profil noe svekket
• Kommunens oppsøkende team for ungdom opphørt for flere år siden, men barnevernet har 2
stillinger som jobber forebyggende/oppsøkende. Politiet har forebyggende enhet
(Ungdomspatruljen), foreløpig 2 stillinger, planer om 2 stillinger til.
• 2 «ruskafe’er» i sentrum: nr.13 og Frelsen. Frikirken sluttet for flere år siden. For tiden ikke
kaffe på Hommersåk. Etablert kafetilbud på Ålgård («Stoppen»)
• Funkishuset etablert som lavterskel omsorgs-/helsetilbud (2004). Utviklet posisjon som en
«hjørnestensbedrift» i det gatenære arbeidet.
• Etablert et samarbeidsforum i 2004, med de frivillige aktører, pluss Funkishuset, Crux,
veilledningssenteret, Møtestedet på Klepp
• Pårørendeforeningen ligger tidvis nede.
o Veiledningskontoret omorganisert og vitalisert, 4 ansatte i sandnes, stor aktivitet.
• Crux Oppfølgingssenter, etablert 2006, driver et vesentlig arbeid for oppføging/ettervern
etter behandling, LAR, fengsel. Samarbeid Crux-Byprester på en del aktiviteter og turer.
• Gatemagasinet ASFALT etablert, med oppstart 1.april 2009. Lavterskel arbeidstilbud,
byprestene ansvar salg/oppfølging selgere
• LAR flyttet ned i sentrum, fortsatt mange brukere. Utenom Byprest- og Cruxtilbud på
aktiviteter, har også kommunen satt i gang en del aktiviteter under Mestringsenheten
• Ingen egen LAR-interessegruppe, men RIO etablert med stilling i Sandnes, for regionen
• Soma omorganisert, ny akutt-boenhet. Ingen skjermingsenhet, men mestringsenhet
rus/psykiatri.
• Sandnes har satset mye på utbygging bo-tilbud siste 3-årsperiode, men fortsatt lange
venteliste!
• Lille pensjonat, samt Bedriftshotellet store aktører bo akutt-bomarked. Lite bruk av hospits
Stavanger
Visjon:
Visjon handler om å se (latinske visio).
Med visjon tenker at det er viktig å få øye på målet med byprestarbeidet.
Til nå (2014) har visjonen vært «Å hjelpe rusavhengige til et nytt liv, helst uten rus.» Fortsatt vil
dette være en av våre målsettinger men vi mener det ikke er samlende nok for hele vårt arbeid. Vi
tror derfor at benevnelsen på prosjektet når det startet opp i 2003 er mer samlende og dekkende for
hele arbeidet. Og derfor ønsker vi å samle oss om ordet NÆRVÆR som vår visjon.
I nærvær ligger det å være tilstede i de rusavhengiges liv, oppsøkende og gatenære i vår
arbeidshverdag. Byprestene ønsker å våre «tett på» brukernes liv, deres utfordringer og
problematikk.
Strategi/metode
Strategi og metode handler for oss om hvordan vi tenker oss å nå visjonen.
Vi ser for oss tre metoder:
Tid til å lytte
Vi tror at en av de viktigste og mest grunnleggende kontakter vi kan ha med rusavhengige er på
samtalenivå. Vi trenger å bli kjent med hver enkelt bruker, bruke tid på å sette oss inn i deres
livsproblematikk og lytte til deres ønsker og behov. Respekten for vårt medmenneske lligger i la
dem få snakke slik at de opplever seg sett, hørt og forstått. Vi som byprester er tilhørere.
I dette aspektet ligger også den sjelesørgeriske samtalen hvor dypere personlige spørsmål berøres,
ref. Salme 34,19:
«Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte og han frelser dem som har en nedbrutt ånd.» I
samtalesituasjonen ønsker vi å være nær brukerne, reflektere sammen samt ikke minst la brukerens
drømmer få komme frem. Drømmene kan være et godt utgangspunkt og synliggjøring på hva de
ønsker skal skje i tiden fremover.
I samtale med rusavhengige tror vi ikke minst det kan være nyttig å bruke humoren på en
konstruktiv måte. Ikke for å bagatellisere livsproblematikken men for å gi livsgleden rom.
Vilje til å hjelpe:
Byprestene er opptatt av å kunne hjelpe med hverdagslige utfordringer. Det kan være hjelp til
transport eller flytting, deltakelse på aktiviteter, hverdagsmesse eller turer, tre støttende til i forhold
til problemer til familie, bolig, økonomi etc.
Vi ønsker å være fleksible, kunne snu oss rundt i forhold til deres behov.
Den diakonale i verset fra Lukas 1,52 som forteller om en aktiv Gud «…. han støtte herskere ned
fra tronen og løftet opp de lave»
Vi ønsker å dyrke nærvær i møtet, det viktige øyeblikket, langt eller kort.
Vi ønsker å ta de på alvor, prøve å gi hjelp til selvhjelp, hjelpe de til å se sine egne resurser – ikke
gå verken foran eller bak men ved siden av.
Tro på endring:
Vi tror at ved å lytte til brukerne, ta dem på alvor, hjelpe til med dagenes utfordringer så gir vi rom
for muligheten til endring.
Det kan være endring av helsemessig / rusmessig karakter, endring rent trosmessig – bevissgjøring
eller nyorientering, samt endring på det sosiale plan.
Verdier:
Et arbeid vil bygge på en del verdier, noe som ligger i bunn av virksomheten og som preger
tankemåte og handlemåte, bevisst eller ubevisst. Disse verdiene mener vi er godt beskrevet i
kapittelet kirkelig forankring og er noe vi ønsker å være bevisste på i vår tale og handlemåte.
Menneskeverd. Bypresten bygger på det kristne menneskesyn. At alle er skapt i Guds bilde med
uendelig verdi, muligheter og ansvar. Dette er et viktig utgangspunkt for hvordan vi møter alle
brukerne.
Respekt. Vi ønsker at det skal være tydelig at vår holdning overfor brukerne viser at vi anerkjenner
dem. Vi vil respektere brukernes grenser.
Verdighet. I en ellers vanskelig livssituasjon ønsker vi å opptre med verdighet overfor brukerne og
gi dem en opplevelse av å bli verdig behandlet.
Ekthet. Vi ønsker å være ekte overfor brukerne.
Optimisme. Vi ønsker å bidra til å gi rom for muligheter og utvikling samt hjelpe brukerne til å
holde håpet levende.
Kapittel 7: Utfordringer for videre
bearbeidelse
Oppsummering, momenter for arbeidet med veien videre.
1. Byprestarbeidet er et diakonalt arbeid. Hvis vi skal sammenfatte vår tenkning i korte
formuleringer, kan noen viktige momenter bli som følger:
a. Diakoni er kirkens kroppsspråk, at troen får armer og bein og hjerter inn i
menneskers hverdager!
b. Diakoni er kjærlighetens utstrakte hender, dvs at vi gjør det vi snakker om!
c. Diakoni handler om å vandre der/slik Jesus gjorde blant folk, dvs at Jesus gir oss et
forbilde i vår væremåte blant mennesker
d. Diakoni handler om å sitte ned med, lytte, se… den andres livssituasjon, og møte den
andre i kjærlighet og omtanke
e. Diakoni handler om å bygge relasjoner, med respekt for den andres verdi og
verdighet
f. Diakoni er å møte den andre med vår faglighet og medmenneskelighet
både som teologer, sosialarbeidere, og som medmennesker
2."Hvilke Arena’er spilles dette ut på:
•
•
•
•
«Ruten», der det hele startet, ved å være mye ute på ruten, benken, på gatenivå rundt
omkring.
o Vi må konstatere at dette elementet har falt mer og mer ut, mye pga andre
gjøremål, kanskje også en viss «slitenhet» i forhold til den type nærkontakt og
samtaler denne arbeidsformen medfører. Samtidig er dette fortsatt et av
«hullene» i systemet, der vi er praktisk talt enerådende. «Ruten» kan stå som et
uttrykk for nærkontakt med de rusavhengiges hverdagsliv, og det er
 en utfordring å finne tilbake til nærværet på gatenivå, og legger planer
for å gå på ruten, f eks ved at vi i større grad går ut 2 sammen! Dette er
også viktig i forhold til å bygge relasjoner til nye personer som dukker
opp i rushverdagen!
 Vi er opptatt av å ha fokus på HMS, og tenker at å gå 2 sammen også
kan ha en slik funksjon.
 «ruten» er også et symbol på tilstedeværelse og møter med stadig nye
mennesker som faller inn i rusliv, og utfordrer oss på å knytte nye
relasjoner!
Husbesøk.
Etter hvert som vi fikk bygget flere tette relasjoner, ble husbesøkene
en viktig faktor!
o De siste par årene antar vi at vi fortsatt har en del husbesøk, men til færre
brukere. En del av våre langvarige relasjoner bruker oss mye, tar mye av tiden
vår, noe som i og for seg kan være positivt, men som også gir oss
 En utfordring til å finne en balanse på oppfølging av gamle relasjoner
med andre mennesker som også kan ha nytte av våre besøk
Praktiske tjenester.
o Vi har i årenes løp utført mange praktiske tjenester, som f eks transport, flytting,
møbellagring, følge til legebesøk, ansvarsgrupper med mer. Noen av disse
tjenestene, som f eks flytting og møbellagring, er kraftig redusert etter at vi
mister våre lagermuligheter. Dette har vært viktige elementer i å bygge relasjoner
og tillit i forhold til våre brukere, men kan også medføre at vi noen ganger kan
føle oss misbrukt som f eks gratis taxi-sjåfører
 En utfordring å balansere tidsbruken på dette i forhold til andre
gjøremål, samtidig det er viktig å se verdien av den relasjonsbygging
som skjer i slike sammenhenger, ikke minst når det gjelder følge til f
eks ansvarsgrupper. Har også medført en del viktige samtalesituasjoner
Aktiviteter, som f eks turer, volleyball, golf mm. Noe av dette har med tiden blitt
videreført til f eks Crux Oppfølgingssenter. Men samtidig finner vi det fortsatt riktig
å bruke noe tid på dette, som en del av vår filosofi om å medvirke til å bygge nye
historier, samt gjerne følge noen av våre noen skritt videre mot et liv med endring og
nye elementer. Men det kan kanskje være
 En utfordring å utvikle lignende «lavterskel»-tilbud for folk som
fortsatt lever i rushverdagene
•
Vi registrerer at mange rusavhengige sliter med bo-evne, økonomistyring, kulturforståelse og annet som hører med i den «normale hverdagen. Kommunen har ansvar
for, og har en del tilbud, på disse tingene, men kanskje ikke nok til å fylle det totale
behovet. Det kan muligens være
 en utfordring for oss å utvikle tilbud av denne type, som en del av et
bindeledd mellom et liv i ruskulturen, og et liv i «normal»-kulturen
2. Som prester står byprestene i Ordets tjeneste, som forkynnere av Guds ord.
Hvordan skjer dette:
• Hverdagsmessen har gjennom årene fått en viktig funksjon i vårt arbeid, både som en
synlig forankring som evangelieformidlere i en kirkelig sammenheng, men også som en
åpen invitasjon til et fellesskap uansett livshistorier, i møte med Ord og Sakrament. Vi
opplever at disse messene er viktige for en del av våre brukere, som også kan gå til
nattverd. Men forstår også at noen som ikke stiller på messene, kan synes det er positivt
at vi synliggjør vår kristne profil. Det kan her være en
o Utfordre flere av våre brukere til medvirkning på hverdagsmessene, både i
innhold, og f eks rydding før/etter messene.
o Ha symbolhandlinger, bønnekrukke, krukke med bibeltekster o.l
o Utfordre Crux til innplassere/medvirke i hverdagsmessene
• Samtalen, refleksjonen, sjelesorgen. Vi kan ha en god del samtaler, noen kanskje bare
korte, men også en del lengre og mer dyptgripende samtaler av sjelesørgerisk karakter.
Disse kan foregå på kontoret, i bilen, på husbesøkene, men også i noen grad i praten på
gata. Det er en
 vedvarende utfordring at vi er bevisste på å fange opp disse
situasjonene, og føre dem videre med respekt for hverandres integritet
 Utfordring å legge til rette for samtalegrupper hvor tro og tvil,
eksistensielle spørsmål kan tas opp. For oss byprester er dette kanskje i
særlig grad en utfordring i forhold til lavterskeltilbud?
 utfordring å sette slike eksistensielle spørsmål på agenda’en i flere
sammenhenger, f eks ved seminarer hvor slike ting tas opp, ut fra vår
forståelse av at ingen mennesker lever i et livssyns-nøytralt tomrom
 Vi skal være bevisste på dette ikke bare er vår nisje, men at mennesket
må sees/møtes i et helhetlig perspektiv, som ikke bare handler om de
materielle tingene, men også selve livsfortolkningen, og livssyn og
verdier som legges til grunn for hvordan mennesker vil leve sine liv
• Det er viktig at vi hele tiden er på leit/har et våkent øye for nye utfordring, hvor det enen
kan være hull/tomrom i tilbudet, eller hvor vi kan se verdien av at også byprestene går
inn og bidrar. Et eksempel på dette kan være
 et oppsøkende arbeid blant ungdom som kan stå i faresonen i forhold til
rus- Her skjer det en del fra politiets og barnevernets side, men
muligens kan også bypresten bidra, med vår oppsøkende profil, på et
rusforebyggende plan, i samspill med polit, barnevern,menigheter, og
andre.
3. Personlig utfoldelse i våre roller som byprester.
•
•
•
•
Vi har alle sammen våre personligheter, forskjellige egenskaper og kunnskap, og måter å
gjøre tingene på. Det er en utfordring å legge til rette for at
 Hver enkelt få utfolde den beste utgaven av seg selv
men samtidig legge til rette for at
 Dette kan skje i kollegafellesskapets ramme , slik at vi framstår som en
samlet enhet i arbeidet
Det er viktig for byprestenes individuelle og samlede utvikling og motivasjon, at vi har
 Veiledning som gruppe, slik vi har i dag sammen med veileder fra PUT
Og etter eventuelt ønske/behov, mulighet for
 Individuell veiledning
Den type arbeid byprestene står i, innebærer en vedvarende giversituasjon, hvor
mottager i stor grad beveger seg i ytterkant av samfunnet, og med en så kompleks
livsproblematikk og hverdag at de med rette kan sies å leve «på kanten av stupet», hvor
den neste dose kan være den dosen som skiller mellom liv og død.
 Mulighet for faglig oppdatering og fordypning
 Mulighet for pusterom slik at vi kan komme på pluss-siden i motivasjon
og mentalt for å ha noe å gi videre.
Mye av vårt arbeid handler om å finne fleksible løsninger. Men samtidig er det viktig å
ha noen overordnede planer, for eksempel semesterplan, slik at vi kan tenke noe mer
langsiktig på en del formål.
4. Organisering.
Bypresten er organisert under Sandnes Kirkelige Fellesråd, som en del av kirkevergens stab.
o Vi ønsker å se på organiseringsmodellen, og om det kan finnes alternative
modeller som evt kan være mer hensiktsmessige med sikte på vår arbeidsform.
Det er ikke sikkert vi ønsker noen endring, men vi ønsker å ha en åpenhet på å
tenke gjennom strukturen, om det kan ligge noe forbedringspotensiale i noen
endringer? Vi ønsker også å utfordre vår arbeidsgiver å tenke gjennom dette.
o Vi er oppmerksom på at organisasjonen vår må være robust nok, og ordnet
med ansvarsforhold og rutiner, slik at arbeidet kan bestå og videreutvikles
uavhengig av hvilke personer som til enhver tid innehar stillingene.
o Vi tenker om organiseringen, at den må være slik at mest mulig ressurser kan
benyttes i forhold til våre brukere, og de prosesser som til enhver tid anses
ønskelige i forhold til denne målgruppen. Vi registrerer en fare i at
administrasjon lett kan ta mye tid fra det som er vår hovedmålsetting.
Mye av vårt arbeid forutsetter fleksibilitet, og at vi må ta fatt i utfordringer når de kommer.
Men vi erkjenner også viktighet av å ha noe langtidsplanlegging med faste gjøremål,
prosjekter, kurs, tidsfrister o.l, som må legges inn i en overordnet plan, og at fleksibiliteten
reguleres i forhold til denne.
o Vi ønsker å innarbeide faste halvårsplaner, evt årsplaner, slik at alle byprester
kan forholde seg til disse planene ved planlegging av egne gjøremål.
-
SLUTTORD
Vi har en opplevelse av at vi som byprester gjør mye bra! Og vi har fått mange tilbakemeldinger fra
både rusmiljø og fagmiljø på dette!
Men samtidig er vi opptatt av at vi hele tiden må være åpne for å vurdere endringer i vår virksomhet
i forhold til de endringer som skjer i russituasjon, og i tilbudet for denne gruppen i Sandnes. Vi
ønsker at vårt arbeid skal være relevant i forhold til de rusavhengiges situasjon, og hva vi som kirke
kan bidra med!
Vi nevnte innledningsvis en viktig forutsetning for vårt arbeid: at vi skulle være på leit etter hullene
i det totale tilbudet for de rusavhengige. Noen av de hullene vi fant i 2003, har fått andre aktører i
2014, både kommunale aktører, og andre frivillige aktører. Hvor er hullene i 2014? Kan vi også bli
med som et kirkelig supplement der det er andre aktører i 2014, fordi vi som kirke kan møte
utfordringer og behov med verdier av både åndelig og fysisk/materiell karakter, og dermed stå for
møter med mennesker hvor det hele mennesket kan bli verdsatt!
I arbeidet med dette dokumentet har vi fått være i verdifulle prosesser hvor vi har fått reflektere
rundt vårt arbeid med litt kritisk blikk, og fått sett litt på ting vi gjør bra, og noen områder vi trenger
å tenke litt nytt.
I hovedsak mener vi at vi har funnet vår profil, men at vi hele tiden må søke etter å være tydelige på
våre kirkelige og kristne verdier! Og at vi hele tiden må være våken for nye og endrede
utfordringer.
Vi håper og tror at dette dokumentet, og de prosesser som ligger til grunn for dokumentet, gir oss
motivasjon og evne til å føre dette arbeidet videre!
Utarbeidet av byprestene Ingeborg Erikstein Krager, Øyvind Justnes Andersen, og Rune Skøyen,
vinteren 2014. Sluttført på El Campnario april 2014.
30/15 Delerunde fra menighetene
4.6.2015
Arkivsak:
Saksbehandler:
15/00001
Saksfremstilling
Rådsmedlemmene som representerer et sokn, bes om å forberede seg på å dele to gleder og en utfordring
fra arbeidet i menigheten. 3 minutter til rådighet per menighet.
Forslag til vedtak
Vedtak
Vedtak:
31/15 Skriv og meldinger
4.6.2015
Arkivsak:
Saksbehandler:
15/00001
Saksfremstilling
07/15 Personalnytt
08/15 Samtaler med Ferrum om fellesutgifter for Storgata 48
Forslag til vedtak
Vedtak
Vedtak:
32/15 Eventuelt
4.6.2015
Arkivsak:
Saksbehandler:
15/00001
Saksfremstilling
Saker som meldes i møtet.
Forslag til vedtak
Vedtak
Vedtak:

DEN NORSKE KIRKE Sandnes kirkelige fellesråd

Transcription

Similar documents

Protokoll 18. februar 2015

INNKALLING TIL MØTE PORSGRUNN KIRKELIGE FELLESRÅD

2. Vedtak i sak 036/12.

Navn Roar Holmstad Nåværende stilling Avdelingsleder Yrke

Håvard J. Russnes Bjarne Kjeldsen Mo i Rana 5. september 2012

Espen Selbæk Steigabakkan 12 7332 LØKKEN

Program for Kristiansand Venstre 2015-2019

Ytelsesavtale Stiftelsen Valdresklinikken 2015 - Helse Sør-Øst