Planbeskrivelse - Lierne kommune

Lierne kommune
Planbeskrivelse
Reguleringsplan
for Jule industriområde
Lierne – Det gode vertskap
Utkast 20150201
Innhold
1 Innledning................................................................................................................................ 4
2 Bakgrunn ................................................................................................................................. 4
3 Planstatus ................................................................................................................................. 4
4 Beskrivelse av planområdet .................................................................................................... 5
4.1 Beliggenhet ....................................................................................................................... 5
4.2 Eksisterende bebyggelse................................................................................................... 6
4.3 Hensynssoner ................................................................................................................... 6
4.4 Veg- og trafikkforhold ..................................................................................................... 6
4.5 Terrengforhold, landskap, vegetasjon .............................................................................. 7
4.6 Områdets egnethet .......................................................................................................... 11
5 Eiendomsforhold ................................................................................................................... 12
6 Planprosess og medvirkning.................................................................................................. 13
6.1 Oppstartmelding ............................................................................................................. 13
6.2 Grunneiermøter .............................................................................................................. 13
6.3 Planmøte ......................................................................................................................... 13
6.4 Planprogram ................................................................................................................... 14
6.5 Politisk behandling ......................................................................................................... 14
7 Innkomne merknader/innspill ............................................................................................... 14
7.1 Merknader i samband med offentlig ettersyn - Planprogram ......................................... 14
7.2 Innspill til reguleringsplanen .......................................................................................... 19
7.3 Merknader ved offentlig ettersyn 1. gang ...................................................................... 19
8 Beskrivelse av planforslaget.................................................................................................. 19
8.1 Avgrensning av planarbeidet .......................................................................................... 19
8.2 Plannavn ......................................................................................................................... 19
8.3 Innholdet i planforslaget ................................................................................................. 19
8.4 Mål/hensikt med planen ................................................................................................. 20
8.5 Delelementer i forslaget ................................................................................................. 20
8.5.1 Atkomstforhold ........................................................................................................... 20
8.5.2 Næringsvirksomhet ..................................................................................................... 20
8.5.6 Naturområde ................................................................................................................ 21
9 Konsekvenser av planforslaget .............................................................................................. 22
9.1 Generelt .......................................................................................................................... 22
2
Utkast 20150201
9.2 Atkomstforhold .............................................................................................................. 22
9.3 Boligområdet .................................................................................................................. 22
9.4 Næringsvirksomhet ........................................................................................................ 22
9.5 Barn og unge .................................................................................................................. 22
9.6 Estetikk ........................................................................................................................... 22
9.7 Flom-/skredfare .............................................................................................................. 23
9.8 Naturmangfoldet ............................................................................................................. 24
9.9 Lukt og støy .................................................................................................................... 25
9.10 Byggrense mot vassdrag – Elver, bekker og innsjøer .................................................. 25
9.11 Høgspentledning og strømforsyning til industriområdet ............................................. 25
10 Planfaglig utdyping av løsningene i forslaget ..................................................................... 26
10.1 Generelt ........................................................................................................................ 26
10.2 Atkomstforhold ............................................................................................................ 26
10.3 Boligområdet i øst ........................................................................................................ 26
10.4 Næringsvirksomhet ...................................................................................................... 26
10.5 Barn og unge ................................................................................................................ 26
10.6 Estetikk ......................................................................................................................... 27
10.7 Flom-/skredfare ............................................................................................................ 27
10.8 Naturmangfoldet ........................................................................................................... 27
10.9 Lukt og støy .................................................................................................................. 27
10.10 Byggegrense mot vassdrag – Elver, bekker og innsjøer ............................................ 28
10.11 Høgspentledning og strømforsyning til industriområdet............................................ 28
11 Sjekkliste Risiko og Sårbarhet ............................................................................................ 28
12 Sjekkliste arealplanlegging i tilknytning til vassdrag og energianlegg ............................... 30
13 Vedlegg ............................................................................................................................... 32
3
Utkast 20150201
1 Innledning
Reguleringsplanen består av en kartdel og en tekstdel som inneholder planbestemmelsene.
Kartet viser de arealbrukskategoriene som planen fastlegger. Planbestemmelsene utfyller og
utdyper den fastlagte arealbruken. Plankartet og planbestemmelsene utgjør til sammen det
juridiske grunnlaget for reguleringsplanen.
Planbeskrivelsen (dette dokumentet) gjør rede for forhold som ikke framgår av plankartet og
planbestemmelsene.
2 Bakgrunn
Det er kommunen som fremmer forslag om reguleringsplan. Planen omfatter industriområdet
på sørsiden av Inderdalsveien (FV 348) (2 eksisterende planer) og nytt nærings/industriområde nord for FV 348. Formålet med reguleringsarbeidet er å få utvidet
industriområdet på Jule på en helhetlig måte, samt en oppdatering av det eksisterende
regulerte arealet.
3 Planstatus
Arealdelen av kommuneplan er overordna plan for området. Kommuneplanens arealdel er
vedtatt av kommunestyret 22.6.2010 og stadfestet av Miljøverndepartementet 21.10.2011.
Fig. 1 Utsnitt av arealdelen av
kommuneplan. A26 er eksisterende Jule
industriområde og BEF15 er LNFområde sone 3. Nord for BEF 15 er det
LNF-område sone 2.
Reguleringsplan for Jule industriområde vil ligge innenfor A26 og BEF15, samt i LNF sone 2.
I kommunens planstrategi er det vedtatt at arbeide med å rullere kommuneplanen skulle ha
vært startet opp i 2013, men har blitt usatt i påvente av godkjenning av samfunnsdelen av
kommuneplanen, og vil bli startet i løpet av 2015. I BEF-områdene er det åpnet for
ervervsbebyggelse.
4
Utkast 20150201
4 Beskrivelse av planområdet
4.1 Beliggenhet
Planområdet ligger på Jule og strekker seg fra skjær (i Staurvika) sør for Setertangen og
nordover i mellom Litltjønnfloen og Julesstraumen.
Plan 2
Plan 1
Figur 2. Viser eksisterende reguleringsplaner for Jule industriområde og nytt utvidet
planområde markert med rød strek.
5
Utkast 20150201
4.2 Eksisterende bebyggelse
Bebyggelsen innenfor planområdet består i dag av boligbebyggelse (2 stk.),
produksjonslokale for bearbeiding av skifer, bakeri, vannverk, renseanlegg og treningssenter.
4.3 Hensynssoner
Det er registrert en MIS-figur i planområdet. MIS-figuren går langs Julesstraumen (på
nordsiden av FV 348).
4.4 Veg- og trafikkforhold
Atkomsten til industridelen vil være via avkjørsel fra FV 348, som pr. dato har fartsgrense 60
km/t. Nåværende vegløsning er pr. dato ikke registrert som ulykkesbelastet eller vurdert som
trafikkfarlig. Det er frisikt i begge retninger for eksisterende og framtidige avkjørsler.
Fig. 3 Adkomst inn i planområdet fra øst. Bildet viser eksisterende avkjørsler i den østredelen
av planområdet.
Fig. 4 Viser eksisterende avkjørsel til Li-skifer og til eksisterende bakeri.
6
Utkast 20150201
Fig. 5 Viser eksisterende avkjørsel til bakeriet.
Fig. 6 Viser adkomsten inn i planområdet fra vest.
Framtidige avkjørselsløsninger er diskutert med Statens vegvesen og blir tegnet inn i
plankartet med tilhørende skiktsoner.
4.5 Terrengforhold, landskap, vegetasjon
Terrenget stiger opp i fra vassdraget. Stigningen varierer litt i planområdet. Det bratteste
området ligger i hensynssonen langs Julesstraumen og har en stigning på 20-30 % (figur. ??).
På sørsiden av FV 348 er ca. 40 % av planområdet bebygd, og ca. 35 % er vannareal. Det
resterende arealet er skog i varierende alder og kvalitet. På nordsiden av FV 348 er det
hogstflate (Hkl. I). I tillegg er det en MIS-figur langs Julesstraumen. Det er ikke fulldyrka
jord eller innmarksbeite innenfor planområdet.
Området er dekket av tynne og tykke morenemasser (figur 8), med noe fjell i dagen.
7
Utkast 20150201
Fig. 7 Viser hvordan terrenget stiger opp i fra vassdraget. Det er 5 meters høydekoter.
Figur 8. Viser at det
er tynne og tykke
morenemasser i
planområdet.
8
Utkast 20150201
Fig. 9 Oppslag i naturdatabasen til Miljødirektoratet er det registrer 2 MIS-områder og et
naturtype område.
I den nordre MIS-figuren (Fig. 10) er det bl.a. registrert hjelmragg, rustdoggnål,
gammelgranskål og mørkfibret vokssopp. Hjelmraggen er kategorisert som kritisk truet (CR)
på Norsk rødliste for arter 2010. Rustdoggnål og gammelgranskål er kategorisert som nær
truet (NT), og mørkfibret vokssopp er kategorisert som sårbar (VU). Hjelmragg er utbredt i
boreale områder av Nord-Amerika. I Europa finnes den i østlige Fennoskandia og vestlige
deler av Russland samt i fjellområder i Sentral-Europa og Tyrkia. I Finland og Sverige er den
vidt utbredt, men den er sjelden og i tilbakegang i hele utbredelsesområdet. Den norske
utbredelsen omfatter kommunene Ringebu og Nord-Fron i Gudbrandsdalen, Midtre Gauldal i
Sør-Trøndelag og Lierne i Nord-Trøndelag. Av de 4 registrerte lokalitetene i Norge er den i
Lierne den med flest registrerte individer. De andre artene har en langt større utbredelse.
I den søndre MIS-figuren (Fig. 12 og 13) er det registrert livsmiljø liggende død ved og gamle
trær.
9
Utkast 20150201
Fig. 10 Viser deler av MIS-figuren hvor
det er registrert hjelmragg. Figuren er i
plankartet justert noe i den sørvestre
delen, i samråd med Fylkesmannens
miljøvernavdeling. Ingen av de
registrerte hjelmraggforekomstene er
direkte berørt av justeringen. Disse
verdiene kan vanskelig forenes med noen
form for inngrep, og for best mulig
ivaretakelse av kvalitetene bør området
avsettes til fri utvikling (ikke-hogst).
Den justerte MIS-figuren er i planen
foreslått regulertsom hensynsone hvor
det ikke skal gjennomføres tiltak, med
unntak for tiltak som har til formål å
ivareta miljøverdiene.
Fig.11 Naturtype: Gammel barskog.
Den søndre delen av området som
skal reguleres er allerede avvirket.
Det meste er av høyproduktiv blåbærog småbregnetype, men i nord finnes
også en del sumpskog. Skogen er
eldre naturskog; stort sett kompakt og
ganske tett men likevel godt flersjiktet
og med god spredning på alder og
dimensjoner. Det er imidlertid svært
lite død gran, som følge av flere
omganger med gjennomhogst i
tidligere tider. Et parti har en del
gammel osp, mest døde, i ulike
nedbrytningsstadier, dels drept av
bever, dels av ”naturlige” årsaker
som soppangrep og alder.
Registreringen som naturtype gammel barskog medfører ikke at området er vernet, men at det
bør tas hensyn ved avgjørelse om hogst. Det registrerte naturtypeområdet er ca. 0,34 km2 stort
og ca. 0,07 km2 (20 %) var avvirket før arbeidet med reguleringsplanen startet opp.
MIS-figuren i sør (Fig. 12 og 13) vil i hovedsak bli liggende utenfor byggegrensen.
10
Utkast 20150201
Fig. 12 Viser MIS-figuren
helt sørøst i planområdet.
Livsmiljø - Liggende død
ved, Vegetasjonstype Småbregneskog, typisk,
Sjikting – Enetasjet,
Areal(daa) - 10.29
Fig. 13 Viser MIS-figuren
helt sørøst i planområdet.
Livsmiljø - Gamle trær,
Vegetasjonstype Småbregneskog, typisk,
Sjikting - Enetasjet
Areal(daa) - 10.29
Oppslag i Miljødirektoratets Naturdatabase i sammen med lokal kunnskap om planområdet
tilsier at det ikke er sårbare naturverdier utenfor MIS-figurene.
4.6 Områdets egnethet
Etter kommunens vurdering egner området seg til det planlagte formålet. Ca. 63 % av
planområdet er allerede regulert til industriformål, og ca. 25 % av de resterende 37 % (ca.
27000 m2 av 107000 m2) er foreslått regulert som hensynssone for å ivareta en MiS-figur.
11
Utkast 20150201
5 Eiendomsforhold
Fig. 14 Viser eiendomsstrukturen i og rundt planområdet.
12
Utkast 20150201
Tabell 1. Viser eiere og festere av grunn i planområdet.
Eier/Fester
JOHN HELGE
JOHN HELGE
ANN-KARIN INDERDAL
RUNE
JOHN HELGE
KARL OLAV
KARL OLAV
KARL OLAV
KARL OLAV
KURT ROGER
KURT ROGER
Etternavn
INDERDAL
INDERDAL
SKÅLE
MOEN
INDERDAL
LIERNE KOMMUNE
LISKIFER AS
SKOGEN
LIERNE KOMMUNE
SKOGEN
LIERNE BAKERI AS
LIERNE KOMMUNE
SKOGEN
LIERNE BAKERI AS
LIERNE KOMMUNE
SKOGEN
LIERNE KOMMUNE
LIERNE KOMMUNE
LIERNE BAKERI AS
TOTSÅS
LIERNE KOMMUNE
TOTSÅS
GNR/BNR/FNR
32/19
32/90
32/28
32/32
32/19
32/70
32/36
32/80
32/80
32/80/0
32/80/24
32/80/24
32/80/0
32/80/25
32/80/25
32/80
32/80
32/79
32/79
32/81
32/81
32/16
6 Planprosess og medvirkning
6.1 Oppstartmelding
Lierne kommunestyre behandlet sak 54/14 i møte 10.7.2014 og fattet følgende vedtak:
Kommunestyret vedtar oppstart av planarbeid og planprogram legges ut til minimum 6 ukers
offentlig ettersyn, med høringsfrist 29. august 2014.
6.2 Grunneiermøter
Det er ikke avholdt grunneiermøter. Eiere av eiendommer som blir berørt av endringer
(regulering til nytt formål) er blitt orientert muntlig i tillegg til den formelle informasjonen
som er sendt ut gjennom det offentlige ettersynet av planprogrammet.
6.3 Planmøte
Det er ikke gjennomført noe planmøte, men 2 befaringer, NVE (26.8.2014), og miljøvern- og
landbruksavdelingen (5.11.2014).
13
Utkast 20150201
6.4 Planprogram
Forslag til planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn den 11.7.2014, med høringsfrist
29.8.2014.
Ved høringsfristens utløp var det innkommet 7 høringsuttalelser.
6.5 Politisk behandling
1. gangs behandling i KSTYRE
Kommunestyret har i møte den 10.7.2014 behandlet sak 54/14 og fattet slikt vedtak:
Lierne kommunestyres vedtak:
Kommunestyret vedtar oppstart av planarbeidet og planprogram legges ut til minimum 6 ukers offentlig
ettersyn, med høringsfrist 29. august 2014.
Begrunnelse:
Vedtaket er i samsvar med PBLs § 4-1.
1. gangs behandling i FSKAP
Formannskapet har i møte den 7.10.2014 behandlet sak 95/14 og fattet slikt vedtak:
Formannskapet vedtak:
Framlagt planprogram godkjennes og rådmann bes om å følge opp aktuelle innspill fra
høringsuttalelsene.
Begrunnelse:
Vedtaket er i samsvar med plan- og bygningslovens § 4-1.
2. gangs behandling i FSKAP
Formannskapet har i møte den x.x.2015 behandlet sak xx/15 og fattet slikt vedtak:
7 Innkomne merknader/innspill
7.1 Merknader i samband med offentlig ettersyn - Planprogram
DOK 6: Vedr. reguleringsplan – Jule industriområde – Lierne kommune, Sametinget,
29.7.2014
Vi kjenner til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte
området. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget
på det nåværende tidspunktet. Vi minner imidlertid om det generelle aktsomhetsansvaret.
Rådmannens kommentar/vurdering:
Rådmannen tar høringsuttalelsen til orientering, og vil sørge for at det generelle
aktsomhetsansvaret vil bli ivaretatt i plandokumentene.
DOK 8: Uttalelse – Reguleringsplan for Jule industriområde, Mattilsynet, 13.8.2014
Det ble gjort en befaring i området den 15. juli, hvor en også så på anlegg og område for ny
vannforsyning til Jule industriområde. Det er nylig foretatt brønnboringer i fjell.
14
Utkast 20150201
Det er lagt til grunn her at det skal etableres en god og sikker vannforsyning. Eventuell mulig
påvirkning av grunnvannet fra planlagt bakeri vil måtte minimaliseres med tiltak og sikring av
avløp m.m. Uansett vil grunnvanninntak, som i dag, ligge lavere enn industriområdet, hvor
også Li-skifer har et bygg/anlegg. Videre må vannkilden/vannverket etablere beskyttelse og
dokumentere vannkavlitet i forbindelse med godkjenning. Boresteder er anbefalt/angitt av
geolog og brønnborefirma, samt at et annet firma har foreslått aktuell vannbehandling.
Ut i fra dette vil vi ikke benytte noen innsigelsesrett, slik planen foreligger. Det er ikke nevnt
andre byggeplaner.
I forbindelse med den nye vannforsyningen kan det være aktuelt med
restriksjoner/klausuleringer i tilsigsområdet. For å sikre mot framtidig bygging m.m. som kan
utgjøre en forurensningsfare. En må anta at deler av tilsigsområdet for grunnvannet ligger
innenfor planområdet. Det er derfor spørsmål om deler av området burde reserveres til
vannforsyningsformål, slik at dette blir en del av sikringstiltakene for vannforsyningen
(inkluderes i reguleringsplanen).
Rådmannens kommentar/vurdering:
Rådmannen tar høringsuttalelsen til etterretning og vil vurdere ulike virkemidler i
reguleringsplanen for å ivareta vannkvaliteten ved den nye vannforsyningen på Jule
industriområde.
DOK 9: Melding om politisk vedtak – oppstart og planprogram – reguleringsplan Jule
industriområde i Lierne kommune – Planid 2014004 – revidering/endring – offentlig ettersyn,
Statens vegvesen, 14.8.2014
Planområdet ligger på begge sider av fv. 348. Fylkesvegen har lite trafikk og skiltet hastighet
er 60 km/t.
I dag framstår deler av området som uryddig med bygninger plassert inntil ca. 6 meter fra
fylkesvegen. Det er pr. dato oppstillingsplass for biler i vegens sikkerhetssone helt inntil
fylkesvegen.
 Vi krever at en i planarbeidet fastsetter en byggegrense på minimum 15 meter fra
senterlinje fv. 348.
 Adkomstene til industriområdene som ligger inntil fv. 348 må samles i felles
adkomstløsninger (høgre og venstre side av fv. 348). Disse adkomstene skal anlegges
slik at sikttrekanten blir minimum 6 x 55 meter.
 Adkomstene skal gis en utforming som vist i vedlagte skisse: U 39 Det må planlegges tilstrekkelig med parkeringsplasser utenfor vegens sikkerhetssone.
Vi vil eventuelt komme med flere innspill når forslag til reguleringsplan forelegges oss.
15
Utkast 20150201
Rådmannens kommentar/vurdering:
For å unngå innsigelser tar rådmannen høringsuttalelsen til etterretning og vil innarbeide
kravene i planforslaget.
DOK 10: Offentlig ettersyn planprogram Jule industriområde – Lierne kommune – NordTrøndelag, Norges vassdrags- og energidirektorat, 29.8.2014
Planprogrammet beskriver at deler av eksisterende industriområde fra tidligere
reguleringsplan skal tas ut da det ligger et verneområde, Ulendeltaet, vest for planområdet.
Dette ser vi som svært positivt, og viktig for allmenne interesser. I dag ligger Li-skifer sine
videreforedlingslokaler i utløpet av Julestraumen. Dette er en plasskrevende produksjon som
igjen fører med seg en del avfall. Planproggrammet skisserer en utfylling utenfor Li-skifer,
men beskriver ikke omfang og plassering. Utredningsbehovene er noe tynt beskrevet. Vi
forventer at planforslaget vil ha tilstrekkelig utredning av konsekvensene for
våtmarksområdet, for å ivareta de allmenne interessene. I tillegg ligger planområdet innenfor
Sørli vassdraget som er varig vernet vassdrag.
Hvis det blir aktuelt med utfylling i Julestraumen som planprogrammet omtaler, vil vi sette
krav til at det blir gjennomført flom- og vannlinjeberegninger for å iverta sikkerheten til
eksisterende bebyggelse som ligger nært vassdraget. Det er viktig at man forsøker å forhindre
og forverre flomsituasjonen for eksisterende bygg.
Det er ikke tillatt med ny bebyggelse som kan være utsatt for 200 års flom. Det vil derfor
være krav om at det blir gjennomført flom- og vannlinjeberegninger hvis det blir aktuelt å
utnytte arealet vest for Julestraumen til formål innenfor bebyggelse og anlegg.
Oppsummering/forventninger til planforslaget:
 Det må gjennomføres konsekvensutredning for planlagt utfyllinger i Julestraumen og
Ulen.
Det må gjennomføres flom og vannlinjeberegninger av Julestraumen.
Rådmannens kommentar/vurdering:
Rådmannen tar høringsuttalelsen til orientering og vil ta hensyn til innspillene i det videre
planarbeidet. Administrasjonen har vært i telefonisk kontakt med Li-skifer og fått bekreftet at
planene om utfylling i Ulen foreløpig legges på is. Da dagens markedssituasjon gjør at man
har langt mindre behov for areal til «skrotstein». Når det gjelder kravet om flomkartlegging
må det gjennomføres for å oppfylle lovens krav.
DOK 12: Uttalelse til varsel om oppstart for reguleringsplan Jule bolig- og industriområde,
Trøberg, Lierne kommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 29.8.2014 (Her har det gått litt i surr
for fylkesmannen, da tittelen i brevet er feil, men de har brukt rett referanse.)
16
Utkast 20150201
Landbruksavdelingen
Landbruksavdelingen har med bakgrunn i regionale og nasjonale jordverninteresser ingen
merknad til oppstartvarslet.
Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen er positiv til at området som tidligere er lagt ut som utfyllingsområde tas
ut av planen. Mudringseffekter i dette området vil kunne påvirke naturreservatet Ulendeltaet
negativt.
Vi forutsetter at en byggegrense mot vassdraget fra kommuneplanens arealdel 2010-2013 tas
inn som byggegrense i reguleringsplanen. Vi minner også om at RPR for vernede vassdrag
som skal legges til grunn ved planlegging etter PBL. Dersom det planlegges inngrep i
vassdrag eller vassdragsbelte, må detaljplan forelegges Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, jfr.
Vannressurslovens § 11 om kantvegetasjon.
Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter fra barn som berørt part kommer fram og at
ulike grupper barn og unge, samt funksjonshemmede selv gis anledning til å delta.
Vi minner om at grenseverdier for støy må overholdes. Detaljert informasjon vedrørende dette
står i retningslinjene T-1442, utgitt av Miljøverndepartementet.
Planforslaget må ta hensyn til eventuelle miljøkvaliteter i området, bl.a. verdier for biologisk
mangfold, landskap og friluftsliv. Miljøvernavdelingen vil minne om at planen må vurderes
etter prinsippene i §§ 8 til 12 i naturmangfoldloven (NML), og holdes opp mot
forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 i NML.
Miljøvernavdelingen ønsker gjerne en befaring når mer konkrete planer foreligger. Denne
befaringen bør finne sted før planen evt. Legges ut til offentlig ettersyn etter 1. gangs
behandling.
Kommunalavdelingen – samfunnssikkerhet og beredskap
Fylkesmannen minner om krav til ROS-analyse jfr. PBL § 4-3, og viser til DSB sin veileder.
Det skal i tillegg til å vurdere risiko og sårbarhet som kan oppstå ved endret arealbruk med
dagens forutsetninger, også vurderes hvordan fremtidige klimaendringer eventuelt vil påvirke
forslaget til reguleringsplan, og avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i
planbestemmelsene eller gjøres juridisk gjeldende på andre måter.
Reindriftsavdelingen
Reindriftsavdelingen har ingen merknader til planprogrammet.
Rådmannens kommentar/vurdering:
Rådmannen tar til etterretning at landbruksavdelingen ikke har merknader til oppstartsvarslet.
17
Utkast 20150201
Rådmannen tar orientering miljøvernavdelingen sin høringsuttalelse og vil følge opp
innspillene om ivaretakelse av barn, unge og funksjonshemmede sine interesser, samt
hensynet til støy. Planbeskrivelsen vil også naturligvis inneholde vurderinger i forhold til
naturmangfoldet.
Det vil være naturlig å invitere miljøvernavdelingen til en befaring i løpet av planprosessen.
Rådmannen tar til orientering kommunalavdelingen – samfunnssikkerhet og beredskap sin
høringsuttalelse og vil innarbeide en ROS analyse i planbeskrivelsen, og gjøre nødvendige
vurderinger i forhold til klimatilpasning.
Rådmannen tar til etterretning at reindriftsavdelingen ikke har merknader til planprogrammet.
DOK 13: Lierne – Fylkeskommunens uttalelse til planoppstart og høring av planprogram for
Jule industriområde, Nord-Trøndelag fylkeskommune, 2.9.2014
Planfaglig uttalelse
Forslag til planprogrammet burde ha vært mer konkretisert i forhold til hvilke utredninger det
legges opptil fra kommunens side.
En del av eksisterende reguleringsplan vil ikke inngå i planområdet. Vi viser her til PBLs §
12-14.
Vi avventer nærmere vurderinger til framlegging av høringsforslag.
Kulturvernfaglige uttalelse
Grunnet terrengets art er det i denne saken behov for å gjennomføre registreringer og befaring
for å påvise eventuelle automatisk freda kulturminner, jf. KML § 3-4. tiltakshaver må dekke
kostandene jfr. § 10 i KML. Dersom det påvises freda kulturminner må disse enten legges inn
som hensynssoner eller søkes frigitt gjennom oversendelse av planen til Riksantikvaren etter
KML § 8.4. Under registreringene er det aktuelt å bruke følgende metoder; visuelle
registreringer og prøvestikk etter steinalder (disse tas med spadestikk på ca. 30 x 30 cm og ca.
0,5 m dyp).
Vi ber om at kommunen tar snarlig kontakt med fylkesarkeolog Lars Forseth, for oppsetting
av budsjett og fastsetting av dato for gjennomføring.
Rådmannens kommentar/vurdering:
Rådmannen tar Nord-Trøndelag sin planfaglige høringsuttalelse til orientering.
Rådmannen har tatt den kulturfaglige uttalelsen til etterretning og befaringsvarsel er
underskrevet den 16.9.2014. I følge e-post fra fylkesarkeologen skal befaringen være
gjennomført søndag 28. september.
18
Utkast 20150201
Oppsummering
Rådmannen var i utgangspunktet, med bakgrunn i tidsaspektet, klar over at planprogrammet
var noe enkelt, men mener at kommunen har fått mange gode innspill som vil fungere som
huskeliste i det videre planarbeidet.
Noen av de lovpålagte vurderingene/undersøkelsene vil det muligens måtte engasjeres ekstern
kompetanse for å gjennomføre (Bl.a. flomkartlegging.). Dette vil kunne medføre kostnader
som det ikke er budsjettert med. Rådmannen vurderer det som viktig å få på plass en revidert
reguleringsplan på Jule. Dette med bakgrunn i nedleggelse av eksisterende bakeri og at det er
viktig å legge til rette for etablering av nye arbeidsplasser i kommunen.
7.2 Innspill til reguleringsplanen
Det er ikke innkommet innspill til planprogrammet fra andre aktører.
7.3 Merknader ved offentlig ettersyn 1. gang
8 Beskrivelse av planforslaget
8.1 Avgrensning av planarbeidet
Planområdet ligger på Jule og strekker seg fra skjær (i Staurvika) sør for Setertangen og
nordover i mellom Litltjønnfloen og Julesstraumen.
8.2 Plannavn
Reguleringsplan for Jule industriområde, Lierne kommune
8.3 Innholdet i planforslaget
Planforslaget består av:
 plankart i målestokk 1:X000, datert 0.0.2015
 planbestemmelser, datert 0.0.2015
 planbeskrivelse (dette dokument)
19
Utkast 20150201
Fig. 15 Utsnitt av forslag til plankart.
Innregulert trase for vanninntak og utløpsvann
for planlagt fiskeoppdrettsanlegg
8.4 Mål/hensikt med planen
Legge til rette for ny næringsvirksomhet. Den nye reguleringsplanen skal erstatte de 2
eksisterende planene for Jule industriområde.
8.5 Delelementer i forslaget
8.5.1 Atkomstforhold
Atkomst til industriområde skjer via FV 765 og 348 som går gjennom planområdet. Siden
fylkesvei 348 er en blindvei, er det ikke gjennomgangstrafikk på veien. Trafikken består i
hovedsak av beboere i Berglia og på Linneset, samt transport av stein fra Dalbekken
skiferbrudd og til industriområdet. Fartsgrensen på FV 348 gjennom planområdet er 60 km/t.
8.5.2 Næringsvirksomhet
I dag drives det foredling/bearbeiding av skifer og bakeridrift på det eksisterende
industriområdet. Eksisterende bakeridrift avvikles sommeren 2015. Det jobbes med etablering
av et nytt bakeri helt nord i planområdet. I tillegg foreligger det konkrete planer for etablering
av et landbasert fiskeoppdrett med tilhørende infrastruktur helt sør i planområdet.
20
Utkast 20150201
8.5.6 Naturområde
MIS-figur
(Avgrensning er ikke
nøyaktig tegnet)
Skogen er avvirket
(Hkl. I)
Skogen er avvirket
Grunt
mudderområde
Plangrense
Ungskog
(Hkl. II)
MIS-figur
(Avgrensning er ikke nøyaktig
tegnet)
Figur 16. Viser natur- og landskapsområdene i hele planområdet.
21
Utkast 20150201
9 Konsekvenser av planforslaget
9.1 Generelt
En utviding av et regulert område vil kunne medføre uønskede konsekvenser når det gjelder
disponeringen av arealet som blir berørt. Innenfor dette planområdet er det i hovedsak skog
som blir negativt berørt. De berørte skogområdene innehar 2 MIS-figurer, hvorav den ene
inneholder lavarter som er sjeldne i Norge. Spesielt hjelmraggen som er i utkanten av sitt
utbredelsesområde, da den er en østlig art som er langt vanligere i Sverige og Finland. I den
andre MIS-figuren er det ikke registret noen rødlistede arter, men et livsmiljø med liggende
død ved og gamle trær.
9.2 Atkomstforhold
Utarbeidelse av reguleringsplanen vil medføre etablering av en ny avkjørsel samt opprydding
i eksiterende avkjørsler i planområdet. Endringene vil mest sannsynlig ikke medføre noen
vesentlige negative konsekvenser for trafikksikkerheten i området. Dette begrunnes med at
det er god sikt langs veien gjennom planområdet.
9.3 Boligområdet
De 2 boligene som ligger innenfor planområdet har allerede Li-skifer som nærmeste nabo. Liskifer driver med bearbeiding av stein, noe som skaper støy og støv. I tillegg genererer
bedriften en god del tungtrafikk. Med en utviding av industriområdet vil det være naturlig
med en økning i trafikken, som vil kunne oppleves negativt.
9.4 Næringsvirksomhet
Planforslaget legger til rette for ny næringsvirksomhet og økt matproduksjon. Etablering av
ny næringsvirksomhet på vil ikke i utgangspunktet være negativt for eksisterende
næringsvirksomhet innenfor planområdet og i nærliggende områder i sørdelen av kommunen.
Etablering av ny næringsvirksomhet vil ha positive effekter for eksisterende virksomheter og
kommunen som helhet.
9.5 Barn og unge
Det forventes ingen negative konsekvenser for barn- og unges interesser. Da det allerede er
etablert industri i området og at det er begrenset med boliger i området (2 i planområdet og 2
like utenfor planområdet.).
9.6 Estetikk
Siden det i halve planområdet allerede er etablert industrivirksomhet vil ikke en utvidelse av
området medføre store estetikkproblemer. Ved å fokusere på estetikk i planbestemmelsene vil
man kunne oppnå en positiv effekt.
22
Utkast 20150201
9.7 Flom-/skredfare
Historisk sett er det ikke et/en flomproblem/flomfare i planområdet. «Lierne kommune er lite
utsatt i forhold til flom og skred, og også i forhold til virksomhetsbasert risiko.» Kilde:
Kommunebilde Lierne 28.mai 2015, Fylkesmannen i NT. Den lavest liggende bebyggelsen i
planområdet ligger mellom høydekurve 348 og 349 meter, som er ca. 3 meter over Ulen. Før
fylkesveien ble hevet på Trøberg (ca. 500 m øst for planområdet) var det tilfelle av flom over
veien. Det laveste punktet etter heving av veien er i dag 348 m.oh. Julesstraumen har et fall på
ca. 6 meter, fra brua og 82 meter nedstrøms. Eksisterende boligbebyggelse (2 boliger) ligger
ca. 1 meter over Julesstraumen. Det åpnes ikke for ny boligbebyggelse i området.
Siden Lierne ligger på vannskillet og drener både vestover og østover har kommunen generelt
vært lite utsatt for flomproblematikk. Fordelen med å ligge på vannskillet er at vannet har kort
vei å renne før det er ute av kommunen, og har dermed ikke rukket å utvikle så store mengder
at det skaper de store flomproblemene. Nedbørsfeltet til Sørlivassdraget utgjør ca. 40 % av
kommunens areal.
Kommunen er ikke kjent med at det finnes flomsonekart over området. Som forebyggende
tiltak mot skade på framtidig bebyggelse ved en eventuell flom kan det settes krav om laveste
tillate høydekurve for ny bebyggelse i planområdet, f.eks. 348 meter.
Figur 17. Viser at det bratteste området med 20-30 % helning ligger i MIS-figuren
som blir regulert til hensynsone. Selve planområdet har en helning på under 20.
23
Utkast 20150201
Utvidet planområde
Eksisterende planer
Fig. 18 Viser utsnitt fra NVE Atlas med påslåtte temaer flom og skred. Eksisterende planer i
området vises også. Det er ikke vist noen naturfare i form av flom eller skred i planområdet.
Med bakgrunn i informasjonen i skredkartet og NVE Atlas vurderer kommunen rasfaren til å
være fraværende eller minimal.
9.8 Naturmangfoldet
Totalt sett vil konsekvensene for naturmangfoldet være minimale, siden de mest sårbare
naturverdiene ligger i den nordre MIS-figuren, som avsettes til hensynssone (noe justert). Når
det gjelde vannmiljø forventes det heller ikke store negative påvirkninger på naturmangfoldet.
Utdrag av: Inderdal AS – uttak av vann til slakteri og landbasert oppdrett av fisk i Lierne
kommune, Nord-Trøndelag, NVE 13.3.2014
Vannbehovet på 69 l/s tilsvarer ca. 0,5 % av middelvannføring og 6,9 % av alminnelig
lavvannføring som er 1007 l/s. Vannet returneres tilnærmet fullrenset tilbake i vassdraget.
Vannmengden som tas ut er svært liten sammenlignet med vannføringen i vassdraget og
tiltaket er vurdert til ikke å ha virkning på vanntemperatur, isforhold eller lokalklima. I følge
søknaden er det beregnet at utslippsvannet blir fortynnet med 435 ganger per tidsenhet. NVE
mener at det er store allmenne interesser knyttet til vassdraget, men at vi ikke kan se at det vil
være nevneverdige virkninger til selve vannuttaket. NVE mener at ev. virkninger primært kan
være knyttet til tekniske inngrep ve bygging av selve oppdrettsanlegget og en ev. forurensning
som følge av utslipp.
Så lenge tiltaket blir behandlet etter annet relevant lovverk hos Fylkesmannen,
fylkeskommunen og Lierne kommune, mener NVE at planene ikke vil kreve ytterligere
behandling etter bestemmelsene i vannressursloven.
24
Utkast 20150201
9.9 Lukt og støy
Dagens støysituasjon relaterer seg til biltrafikk, bearbeiding av skifer og bakeri. Kommunen
er ikke kjent med at støy fra dagens aktivitet i eksisterende industriområde utgjør et problem.
Det utelukker ikke at noen i nærområdet kan være plaget av støy. Selv om nye bedrifter ikke
direkte medfører økt støyproblematikk, kan flere industribedrifter indirekte medføre økte
støyproblemer gjennom økt biltrafikk.
Hvis det ikke gjennomføres forebyggende tekniske og eventuelle andre tiltak vil lukt og støy
fra et fiskeoppdrettsanlegg kunne medføre ulemper/plager for andre bedrifter og boliger i
området (naboene).
9.10 Byggrense mot vassdrag – Elver, bekker og innsjøer
Langs Julesstraumen vil foreslått hensynssone fungere som byggegrense mot vassdraget. I
den midtre delen av planområdet vil eksisterende vegetasjonsbelte langs vassdraget bli avsatt
som byggegrense. I den sørligste delen vil det bli regulert inn en byggegrense på inntil 20
meter (ca. 15-20).
Fig. 19 Viser hesynssonen i den nordre
delen av planområdet. Bakgrunnen for
regulering til hensynssone er at området
er registrert som MiS-figur, hvor det er
funnet skjeldne lavarter.
Fig. 20 Byggegrensen i
den gamle delen av
industriområdet vil i
hovedsak følge
eksisterende vegetasjon
langs vassdraget.
Fig. 21 Langs den
sørligste delen av
planområdet vil det bli
regulert inn en
byggegrense på inntil 20
meter.
9.11 Høgspentledning og strømforsyning til industriområdet
Pr. dato er det ikke tilstrekkelig kapasitet for å levere tilstrekkelige mengder strøm til
industriområdet, for planlagt nyetablering. Det er kun et kort luftstrekk med høgspent inn i
planområdet.
25
Utkast 20150201
Fig. 22 Viser
høgspentledning der
går inn i planområdet
og føres videre som
jordkabel.
Finnlistuggu (Treningsstudio)
10 Planfaglig utdyping av løsningene i forslaget
10.1 Generelt
Det vil være viktig at det gjennomføres tiltak som reduserer/forhindrer sjenerende lukt og støy
fra planlagt oppdrettsanlegg.
10.2 Atkomstforhold
Reguleringen omfatter en opprydding i avkjørsler fra FV 348 og kjøremønster i planområdet.
I tillegg er fartsgrensen i området relativt lav, 60 km/t, og siktforholdene er gode under
forutsetning av at siktsonene vedlikeholdes (vegetasjonen holdes nede og at det ikke plasseres
sikthemmende tiltak i sonene).
10.3 Boligområdet i øst
Siden planen ikke legger opp til endret eller økt boligbygging skal det i utgangspunktet ikke
være nødvendig med iverksetting av spesielle tiltak.
10.4 Næringsvirksomhet
Fiskeoppdrett er en type virksomhet som generer lukt og støy (Meddelt av fiskeoppdrettsprosjektet i
informasjonsmøte med kommunen 5.11.2013.). Det er derfor viktig at det blir planlagt med og tatt i
bruk teknologi som reduserer/fjerner lukt fra bl.a. avfallshåndteringen. Det samme gjelder for
støy.
10.5 Barn og unge
Siden de 2 etablerte boligene innenfor planområdet og de 2 rett utenfor allerede ligger tett
knyttet til eksisterende industrivirksomhet vurderes en utviding til ikke å ville endre
forholdene for barn og unge i negativ retning. Det er ikke barnehage og skole i området. Det
vurderes som ikke nødvendig med spesielle tiltak for å sikre barn- og unges interesser.
26
Utkast 20150201
10.6 Estetikk
Industriområdet ligger relativt skjermet for innsyn. Det er først når man kommer inn i
industriområdet at bygningene blir synlige. Deler av bebyggelsen i industriområdet vil kunne
være synlig fra deler av Ulen.
10.7 Flom-/skredfare
Med bakgrunn i området topologi og grunnforhold og historiske hendelser vurderes det ikke
som nødvendig å iverksette spesielle tiltak for å forebygge flom- og skredfare. Utover et
laveste nivå for oppføring av ny bebyggelse, fastsatt i reguleringsbestemmelsene.
Under «storflommen» vinteren 2015 var man ikke i nærheten av slike kritiske flomtendenser i
vassdraget, som i Namsenvassdraget.
10.8 Naturmangfoldet
Vannmiljøet vil være den delen av naturmangfoldet som vil kunne bli påvirket av
arealomdisponeringen, gjennom forurensning fra fiskeoppdrettsanlegget. Som NVE skriver i
sin vurdering av 13.3.2014 vil ikke dette være noe problem under normale driftsforhold.
Oppdrettsvirksomheten er konsesjonspliktig og under forutsetning av at konsesjonen innehar
vilkår om sikring av anlegget og at det er etablert internkontrollrutiner som forhindrer uhell,
og/eller at det er installert teknologi som forhindrer utslipp ved svikt i de ordinære
renseprosessene skal ikke naturmangfoldet bli redusert av arealomdisponeringen.
De rødlistede artene i den nordre MIS-figuren ivaretas ved at figuren blir regulert som
hensynssone. Figuren er noe justert gjennomen en god dialog med fylkesmannens
miljøvernavdeling. I den søndre MIS-figuren er det ikke registrert rødlistede arter, men et
livsmiljø med død liggende ved og gamle trær. Den nordøstre delen av denne figuren ivaretas
gjennom regulering som grønnstruktur. Den sydvestlige delen av figuren foreslås omregulert
til bebyggelse og anleggsformål (industri/næring).
10.9 Lukt og støy
Av nye støykilder i et utvidet industriområde er det på planleggingstidspunktet kjennskap til 2
konkrete typer bedrifter. Et nytt bakeri som vil erstatte det eksisterende og et
fiskeoppdrettsanlegg. Det nye bakeriet vil bli plassert lenger unna eksiterende
boligbebyggelse og med nyere og mer moderne teknologi enn eksisterende bakeri. Så det vil
være relevant å gå ut i fra at det nye bakeriet vil redusere støy- og luktpåvirkningen for
naboene. Økt støy fra varetransporten (p.g.a. bratt stigning på veien) vil være sterkt avgrenset
i tid og kunne bli kompensert med mer moderne biler (redusert støyutslipp), slik at det ikke
medfører økte støyproblemer av vesentlig karakter.
Når det gjelder støy og lukt fra fiskeoppdrettsanlegg vet man at disse har støy og lukt
utfordringer, men også at det finnes teknologi som reduserer/fjerner lukt og støy fra disse
anleggene.
27
Utkast 20150201
Det er relevant å sette krav om bruk av slik teknologi i reguleringsbestemmelsene, for å holde
seg innenfor anbefalte støygrenser, jfr. veileder T-1442.
10.10 Byggegrense mot vassdrag – Elver, bekker og innsjøer
I grunnkartet og på flyfoto er det ingen synlige elver eller bekker innenfor planområdet. Av
innsjøer er det kun Ulen, og den delen av Ulen som blir direkte berørt av planen er med
innenfor planområdet. Følgende byggegrenser mot Sørli vassdraget er fastsatt i
planbestemmelsene:
Der byggegrense er vist på plankartet, som hensynssoner/grønnstruktur eller stiplet
linje, skal bebyggelse med grunnflate større enn 50 m2 plasseres innenfor denne. Der
byggegrense ikke er vist på plankartet og for bebyggelse med grunnflate mindre enn
50 m2 gjelder bestemmelser gitt i PBL § 29-4.
10.11 Høgspentledning og strømforsyning til industriområdet
Før en eventuelt full utbygging av industriområdet kan gjennomføres må strømforsyningen
avklares med NTE.
11 Sjekkliste Risiko og Sårbarhet
Natur- og miljøforhold
Forhold/uønsket hendelse
Jord-/leire-/løssmasseskred
Kvikkleire, ustadige grunnforhold
Steinras, steinsprang
Is-/snøskred
Kjente historiske skred, utbredelse
Flomfare
Springflo
Flomsonekart, historiske flomnivå
Skog- og gressbrann
Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc.
Mye nedbør
Store snømengder
Radon
Ja/nei Vurdering
Nei
Ikke registrert risiko for skred i området i
NGU sine kartbaser.
Nei
Samme som over.
Nei
Samme som over.
Nei
Samme som over.
Nei
Samme som over.
Ja
Ikke vurdert til å være stor eller få store
konsekvenser.
Nei
Ikke relevant.
Nei
Nei
Lite sannsynlig/Kritisk
Nei
Normalt i Namdalsk målestokk.
Nei
Normalt i Namdalsk målestokk.
Nei
Normalt i Namdalsk målestokk.
Ikke målt - NGU sin kartbase viser ikke
radon situasjonen i Lierne. Det er
problemer med radon i andre deler av
kommunen
Annet
28
Utkast 20150201
Drikkevann o.a. biologiske ressurser
Forhold/uønsket hendelse
Utbyggingsplaner (boliger,
fritidsbebyggelse, næring/industri,
infrastruktur etc.) i nærheten av:
 drikkevannskilder, nedbørsfelt,
grunnvann
 landbruksareal
 vurdere nødv. tiltak, båndlegging
etc.
Ja/nei Vurdering
Ja
Gjelder drikkevannskilder og grunnvann.
Større utslipp i område vil kunne
forurense grunnvannet som er kilde til
vannverket
Virksomhetsbasert sårbarhet
Forhold/uønsket hendelse
Brann/eksplosjons ved industrianlegg
Kjemikalieutslipp o.a. forurensning
Olje/gassanlegg
Lagringsplass for farlige stoffer f.eks.
industrianlegg, havner, bensinstasjoner,
radioaktiv lagring
Storbrann
Ulykker med transportmidler:
 Større trafikkulykke
 Fly
Støysoner ved infrastruktur
Fysisk ødeleggelse av kritisk
infrastruktur
Sårbare objekter
Terror og sabotasje
Stråling fra kraftlinjer
Anlegg for deponering og destruksjon
av farlig avfall
Strålingsfare fra div. installasjoner
Gamle fyllplasser
Forurenset grunn og sjøsedimenter,
endret bruk av gamle industritomter
Militære og sivile skytefelt
Dumpeområder i sjø/vann
Ja/nei Vurdering
Ja
Lite sannsynlig/En viss fare
Ja
Lite sannsynlig/En viss fare
Nei
Nei
Ja
Nei
Lite sannsynlig/En viss fare
Lite sannsynlig/farlig
Nei
Nei
Lite sannsynlig/En viss fare
Nei
Nei
Nei
Nei
Lite sannsynlig/En viss fare
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Strategiske/sårbare objekter
Forhold/uønsket hendelse
Sykehus/helseinstitusjon
Sykehjem/omsorgsinstitusjon
Skole/barnehage
Viktig vei/jernbane
Jernbanestasjon/bussterminal
Flyplass
Havn
Vannverk/kraftverk
Ja/nei Vurdering
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Ja
Vannverk som ligger i kanten av FV 348
29
Utkast 20150201
Undervannsledninger/kabler
Bru/Demning
Nei
Ja
Bru FV 348 over Jullesstraumen
12 Sjekkliste arealplanlegging i tilknytning til vassdrag og
energianlegg
Høringsinstanser
NVE
NTE
Dam- og rørgateeiere
Ja
Ja
Uaktuelt
Vassdragsmiljø og allmenne interesser
Bevist forhold til vannarealene
Kantsonen/-vegetasjon langs vassdrag ivaretatt
Knyttet arealbrukskategori og bestemmelser til vannarealene
Vassdragsplan
Åpning for uregulerte/ikke planlagte grusuttak
Plankrav for bygging/inngrep langs vassdrag
Forbud mot bestemt angitte tiltak langs vassdrag
Ja
Ja
Ja
Nei
Nei
Ja
Ja
Forhold til flom, erosjon mv.
Er det planlagt ny arealbruk langs vassdrag
Er faren for flom, erosjon, utrasing, isgang, m.v. vurdert og
omtalt i planen
Dersom det er kjennskap til slik fare og utlagt arealbruk kan
bli berørt, er minimumskrav gitt i «Retningslinjer for
arealbruk og sikring i flomutsatte områder» ivaretatt
Ja
Ja
Ja
Verna vassdrag
Berører planområdet nedbørsfelt til verna vassdrag
Er verna vassdrag avmerket på kartet og omtalt i planens
tekstdel
RPR for verna vassdrag er omtalt og fulgt opp i planen
Prinsippet for differensiert forvaltning av verna vassdrag er
fulgt opp
Verneverdiene i og langs verna vassdrag er sikret med
bestemmelser
Ja
Nei/Ja
Ja
Ja
Energianlegg
Eksisterende og planlagte kraftledningstraséer over 22 kv er
avmerket på plankartet
Planen berører planlagt vindkraftverk
Ja
Uaktuelt
Vannkraftutbygging
Samlet planprosjekter i planområdet
Er prosjektene omtalt i planens tekstdel
Nei
Uaktuelt
30
Utkast 20150201
Forhåndsmeldte eller konsesjonssøkte vannkraftprosjekter i
planområdet
Er disse omtalt i planen
Nei
Uaktuelt
31
Utkast 20150201
13 Vedlegg
Adresseliste:
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
NVE
Vår ref:
14/6531-18-RONI
L.nr.
28309/14
Postboks 2600
Vestre Rosten 81
Arkiv:
PID 032019
7734 STEINKJER
7075 TILLER
Deres ref:
fmntpost@fylkesmannen.no
rm@nve.no
Dato:
10.11.2014
NOTAT ETTER BEFARING 5.11.2014 - REGULERINGSPLAN JULE
INDUSTRIOMRÅDE - REVIDERING/ENDRING
Deltakelse
Viser til befaring 5. november 2014, hvor følgende var til stede: Fylkesmannens
landbruksavdeling v/Aino Holst Oksdøl og miljøvernavdeling v/Thomas Aarskog, Li-skifer
v/Per Einar Arvasli, grunneier John Helge Inderdal, Lierne Teknikk v/Per Arne Gåsbak og
Lierne kommune v/Roy Nilsen
Statens vegvesen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) var også invitert til
befaringen. Det ble imidlertid pr. telefon og e-post avklart at Statens vegvesen ikke trengte å
være med på befaringen. NVE var på befaring 26. august og mente derfor at det ikke var
nødvendig å være med den 5. november.
Bakgrunn
Bakgrunnen for befaringen var at Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen ga uttrykk i
høringsuttalelsen til planprogrammet om et ønske om en befaring før endelig utkast til plan
legges ut til offentlig ettersyn. I tillegg ønsker kommunen å gjøre endringer i planforslaget
som vil berøre sektormyndighetene som var invitert til befaringen.
Planarbeidet ble startet for å legge til rette for etablering av et nytt bakeri i Lierne. Som en
konsekvens av funn av automatisk freda kulturminner på Trøberg er det behov for å flytte
fiskeoppdrettsanlegget til Jule industriområde. Dette betyr et betydelig behov for økt regulert
areal til industriformål, og dermed utviding av de opprinnelige planene. Dette medfører et
behov for å beholde arealet i Ulen som i gjeldende reguleringsplan er regulert til oppfylling.
Fakta
REGULERINGSPLAN
Planidentifikasjon 1982002a
FORMÅLSOMRÅDE (Se figur 7)
Planidentifikasjon 1982002a
Vertikalnivå
På grunnen / vannoverflate
Plantype
Eldre reguleringsplan
Planstatus
Endelig vedtatt arealplan
Vertikalnivå
På grunnen / vannoverflate
Reguleringsformål Industri
Feltbetegnelse Oppfylles
Grad av utnytting
32
Utkast 20150201
Plannavn Jule Industriområde
Ikrafttredelsesdato 22.4.1982
Planbestemmelse
Planbestemmelser både kart og tekst
Lovreferanse PBL 1985 eller før
Utnyttingstype TU
Utnyttingstall 30,000
2
(Godkjent areal for oppfylling: ca. 58 700 m )
308/1 Sørlivassdraget
Vernegrunnlag: Urørthet. Anbefalt type- og referansevassdrag. Beliggenhet øst i Trøndelag.
Elver og til dels store vann er viktige deler av et rolig landskap. Stort naturmangfold knyttet
løsmasser, elveløpsform, botanikk, landfauna og vannfauna. Store kulturverdier. Restfelt i et
ellers sterkt vannkraftutbygget område. Ligger mellom og delvis i nasjonalparker og reservat,
og utfyller disse. Friluftsliv, reindrift og samiske interesser er viktig bruk.
Sørlivassdraget utgjør den øverste del av Indalselven som renner ut i Bottenhavet nord for
Sundsvall i Sverige. Vernet omfatter vassdragets nedbørfelt på norsk side. Dette inkluderer
nedbørfeltet til Grøvåa med Stuguvatnet som løper sammen på svensk side av grensen.
Hovedvassdraget karakteriseres av en nesten sammenhengende rekke av store innsjøer med
Rengen som den største. Totalt dekker innsjøer 6 % av nedbørfeltet. Av store sidevassdrag
nevnes Innerdalsåa med kilder i Gressåmoen nasjonalpark. Hovedløpet har lite fall, og
terrenget heller jevnt ned til vannene. Vassdraget har store naturvitenskapelige kvaliteter.
Området er verdifullt for studier av isavsmelting og geomorfologiske prosesser. De biologiske
verdiene er betydelige. Deler av landskapet preges av store barskoger og myrer, og flere
sjeldne fuglearter er registrert. Dette har blant annet sammenheng med at vassdraget ligger så
langt mot øst. Feltet er rikt på kulturminner og flere av de samiske kulturminnene regnes som
sjeldne. Store deler er INON-registrert og store deler ligger i nasjonalparker.
Fylke: Nord-Trøndelag
Kommune: Lierne, Snåsa
Vernetidspkt: 1986 (Vp III)
Areal: 1217 km²
Areal alle vann:
Største vann: Rengen
21,5 km²: 345 moh.
Lengde elver:
Høydenivå: 1390-345moh.
Inderdalsåas utløp i Ulen
Vernestatus
Ulendeltaet er vernet som naturreservat.
Formålet for vernet er: "å bevare et særpreget
og lite påvirket deltaområde i den trønderske
fjellregionen i sin naturgitte tilstand, slik at det
bevarer sin verdi som hekkeområde for en
rekke fuglearter og for å bevare en særegen
naturtype for forskning og rekreasjon".
Tilrådninger
Unngå gjennomføring av gamle planer om
grøfting av nærliggende myrområder og hogst i
kantskogen mot deltaområdet og elva.
33
Utkast 20150201
Figur 1. Viser i
hovedsak nedbørsfeltet
for Sørlivassdraget,
som er på 1217 km2.
Reguleringsplanen vil
grense inntil en
minimal del av den
totale strandlinja i
nedbørsfeltet.
Planområde
Problemstillinger
Avkjørsler i industriområdet
Statens vegvesen varslet i høringsuttalelse av 14.8.2014 at de stilte krav om byggegrense på
minimum 15 meter fra senterlinjen, at adkomstene må samles i felles adkomstløsninger høyre
og venstre side og etablert med sikttrekant på minimum 6 x 55 meter og at det planlegges
tilstrekkelig med parkeringsplasser utenfor vegens sikkerhetssone.
Kommunen har hatt en god kontakt /dialog med Statens vegvesen v/ Geir Halvard Risvik og
fått avklart en hensiktsmessig løsning når det gjelder avkjørsler fra FV 348 og parkering langs
veien. Det er regulert inn 2 avkjørsler på sørsiden, med sikttrekant 6 x 60 meter. Grunnen til
at man ønsket 2 avkjørsler var for å kunne skille anleggstrafikk og personbiltrafikk inne på
skiferområdet. Det må da etableres tilstrekkelig med parkeringsplasser inne på skiferområdet.
Byggegrense på 15 meter fra senterlinjen er etablert i plankartet.
Vassdrag, flom og erosjon
NVE var på befaring 26. august 2014 og kom med noen kommentarer i sin høringsuttalelse til
planprogram. NVE var positiv til at område som i eksisterende reguleringsplan er godkjent for
utfylling i Ulen var foreslått tatt ut. NVE var mer betenkte til forslaget om å fylle ut foreslått
areal utenfor skiferen. De ville bl.a. sette krav om det måtte gjennomføres
vannlinjeberegninger for å ivareta sikkerheten til eksisterende bebyggelse som ligger nært
vassdraget. I følge PBL § 28-1 (TEK 10) er det ikke tillatt med ny bebyggelse som kan være
utsatt for 200 års flom.
34
Utkast 20150201
Før befaringen den 5. november var kommunen i telefonisk kontakt med NVE v/Åse Winther
og fikk avklart flere problemstillinger. Kommunen informerte om at forslaget om utfylling
utenfor skiferen er tatt ut av planen. Videre informerte kommunen om at den tar utfordringen
rundt flom på alvor og vil gjennomføre en enkel analyse/vurdering av flomfaren og hva som
kan være laveste tillate høydekurve for oppføring av nye bygg og anlegg. Kommunen
informerte også om behovet og årsaken til at man nå ønsker å opprettholde utfyllingsområdet
i eksisterende reguleringsplan. Kommunen sitter igjen med en positiv opplevelse av at NVE
er løsningsorientert og at det vil være realistisk å finne gode løsninger på disse
problemstillingene.
Byggegrense mot vassdraget
Under befaringen 5. november signaliserte Fylkesmannens miljøvernavdeling v/Thomas
Aarskog et krav om 50 meter byggegrense mot vassdraget. Med begrunnelse i at i
kommuneplanens arealdel er 50 meters byggegrense.
Utdrag av forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag:
1. Retningslinjenes virkeområde
- vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters
bredde langs sidene av disse,
3. Nasjonale mål for forvaltningen av vernede vassdrag
For å oppnå målene, må det særlig legges vekt på å gi grunnlag for å:
a.unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og
kulturmiljø,
b.sikre referanseverdien i de mest urørte vassdragene,
c.sikre og utvikle friluftslivsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner,
d.sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørfelt som det er faglig
dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi,
e.sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene var en
del av grunnlaget for vernevedtaket.
4. Retningslinjer for vassdragsbeltet
Vassdragsbeltets avgrensning og forvaltning bør differensieres etter registrerte verneverdier og arealtilstand. Det
anbefales at dette skjer i forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel.
Klasse 2
Beskrivelse: Vassdragsbelte med moderate inngrep i selve vannstrengen, og hvor nærområdene består av utmark,
skogbruksområder og jordbruksområder med spredt bebyggelse.
Forvaltning: Hovedtrekkene i landskapet må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene i
kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås.
Inngrep som enkeltvis eller i sum medfører endringer av en viss betydning i selve vannstrengen, bør unngås.
Leveområder for truede plante- og dyrearter og mindre områder med store verneverdier bør gis særlig
beskyttelse.
Til pkt 4, retningslinjer for vassdragsbeltet
På mange steder vil det være naturlig å gi området en smalere utstrekning enn 100 meter, fordi arealene allerede
er benyttet til veg, jernbane eller tettbebyggelse. Området bør altså ikke omfatte mer enn det som naturlig hører
sammen med vassdraget, inkludert kulturminner og verdifulle kulturlandskap. Innenfor vassdragsbeltet er det
ønskelig at vassdraget får utvikle seg på mest mulig naturlig vis.
35
Utkast 20150201
Andre områder i nedbørsfeltet med spesielle verdier
Båndleggingsområder
For å oppnå ønsket beskyttelse av mindre arealer som er spesielt viktige for naturvern, kulturminnevern eller
friluftsliv, kan områdene båndlegges for seinere regulering.
Vedlegg 3. Eksempler på inngrep som kan skade verneverdier i vassdrag
Type inngrep
Formål
Mulig skade på verneverdier
Bygg og
Boliger, industri Reduserer naturområdene, redusert biologisk mangfold, økt
anlegg
forurensningsfare, skade på kulturminner/-miljøer
Hogst
Uttak av tømmer
Fjerning av kantskog, redusert biologisk mangfold, skade på kulturminner
og kulturmiljø
Utdrag av veileder – Skjøtsel av kantvegetasjon langs vassdrag, som ligger på
www.regjeringen.no
Kantsone mot skogsmark
Bredden på kantsoner vil i henhold til Levende skog standarden variere fra min. 10 meter i tørt/bratt terreng til
25–30 meter i næringsrike/fuktige vegetasjonstyper.
Kommunen mener at det er mest rett å klassifisere vassdragsbeltet langs Julesstraumen som
klasse 2, med moderat inngrep og hvor nærområdet består av utmark, skogbruksområde og
spredt bebyggelse. Langs den nedre delen er det allerede eksisterende industrivirksomhet.
Kommunen velger å fokusere på den delen av Julesstraumen hvor det i dag drives skogbruk.
Kommunen vil klassifisere vassdragsbeltet langs Julesstraumen som tørt og til dels bratt
terreng. Det er tildes en god del steinblokk i dette vassdragsbeltet.
36
Utkast 20150201
Hjelmragg – Ramalina obtusata – Kritisk truet
Ca. 10 m
Gammelgranskål – Pseudographis pinicola –
Nær truet
Hjelmragg – Ramalina obtusata – Kritisk truet
Ca. 13 m
Hjelmragg – Ramalina obtusata – Kritisk truet
Ca. 23 m
Ca. 34 m
Ca. 40 m
Rustdoggnål – Sclerophora coniophaea – Nær truet
Hjelmragg – Ramalina obtusata – Kritisk truet
Ca. 10 m
Hjelmragg – Ramalina obtusata – Kritisk truet
Mørkfibret vokssopp – Hygphorus inocybiformis - Sårbar
Ca. 100 m
Figur 2. Viser registrerte arter under MIS registreringen i forbindelse med utarbeidelse av
skogbruksplan for eiendommen. Avstandene er målt digitalt. Fire av åtte registrerte funn er 20 meter
eller nærmere strandlinja. Et funn er 23 meter fra strandlinja. To funn er registrert mellom mellom 20
og 40 meter fra strandlinja, og ett funn er registrert 100 meter fra strandlinja. I tillegg til de
registreringene av hjelmragg innenfor planområdet er det registrert 2 registreringer litt nord for
planområdet. Området er registrert naturtype gammel barskog.
37
Utkast 20150201
Figur 3. Viser MIS
figuren langs
Julesstraumen.
Eksisterende teknisk
inngrep. Høydebassenget
til det gamle vannverket.
Fakta om registrerte arter i MIS figuren
Hjelmragg
Utbredelse
Hjelmragg er utbredt i boreale områder av Nord-Amerika. I Europa finnes den i østlige Fennoskandia og
vestlige deler av Russland samt i fjellområder i Sentral-Europa og Tyrkia. I Finland og Sverige er den
vidt utbredt, men den er sjelden og i tilbakegang i hele utbredelsesområdet. Den norske utbredelsen
omfatter kommunene Ringebu og Nord-Fron i Gudbrandsdalen, Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag og
Lierne i Nord-Trøndelag.
Biologi
Hjelmragg reproduserer kun vegetativt ved hjelp av soredier. Disse dannes fra innsiden av lobespissene
etter at de har sprukket opp. Den er knyttet til lokaliteter med høy luftfuktighet som gransumpskoger og
bekkekløfter i termisk
kontinentale områder. Hovedsubstratet er tynne, til dels døde kvister av gran, men den er også funnet på
bjørk, gråor og hegg.
Bestandsstatus
Lokalitetene i Ringebu og Midtre Gauldal ble undersøkt med negativt resultat i 1993. Arten ble i 2007
funnet på en ny lokalitet i en bekkekløft i Midtre Gauldal. De to hovedlokalitetene i Nord-Fron langs
Vinstra var intakt ved registreringene i 1993. Den ene lokaliteten ved utløpet av Golo ligger i et
naturreservat, men det er uklart hvordan status
er i dag. I den andre lokaliteten var forekomsten allerede sparsom i 1993, og den er ikke observert der i
senere tid. I Lierne er den antatt utgått fra to av de gamle lokalitetene, mens den ble gjenfunnet i 1993 i
en av de to andre og nylig også i den siste. Den er i tillegg oppdaget i to nye lokaliteter, men i den ene er
arten allerede utgått på grunn av hogst.
38
Utkast 20150201
Rustdoggnål
Rødlistevurdering 2006
Kategori Rødlista 2006: NT
Kriterier Rødlista 2006 (utvided brukt i Norge): D1
Kriteriedokumentasjon: Arten vokser i rike og fuktige skogtyper, granskoger, bjørkeskoger og
edelløvskoger på gamle trær, eller høgstubber. Den finnes over store deler av landet og selv med mange
nye funn de senere år er mørketallet ikke ubetydelig. Økologien tilsier at arten kan være i tilbakegang,
men samtidig finnes gode og relativt trygge populasjoner i bjørkeblandet fjellgranskog. Viktigste trusler
er flatehogst, plukkhogst og reduksjon i habitat og tilgang på substrat.
Tilleggsinformasjon
Habitat: Blåbær-småbregnegranskog, Lågurtgranskog, Høgstaudegranskog, Gransumpskog,
Fjellbjørkeskog, Høgstaudebjørkeskog, Gråor-almeskog, Eldre naturskogpreget/plukkhogd skog (med
grove trær, mye død ved i ulike nedbrytningsstadier), Mindre tett skog, Middels kalkinnhold (pH 4,05,0), Høyt kalkinnhold (pH > 5,0); Bekkekløfter
Substrat: Gran, Andre: Barlind, einer, Bjørk, Eik, Osp, I/på bark, Vedoverflate, Levende, stagnerende
vekst, Dødt tre, stående, Dødt tre, stubbe, Veddel, stamme, Veddel, stammebasis, Ruglete, Sprekkebark,
Indifferent (diameterklasse for trær)
Påvirkningsfaktorer: Flatehogst, Plukkhogst, tynning, vedhogst, Fjerning av dødt virke, Avvirkning av
spesielle typer trær (gamle, hule, brannskade), Reduksjon i substrattilgjengelighet (inkl. fragmentering),
Arealreduksjon av leveområde (inkl. fragmentering)
Gammelgranskål
Rødlistevurdering 2006
Kategori Rødlista 2006: NT
Kriterier Rødlista 2006 (utvided brukt i Norge): A2c
Kriteriedokumentasjon: Arten finnes i gammel granskog, inkludert fjellgranskog, helst i noe fuktige
miljøer. Her er den nedbryter (saprofytt) i grov bark på gamle, levende eller nylig døde graner. Ca. 300
lokaliteter. Mørketallsfaktor settes til 30. Det virkelige antallet lokaliteter antas dermed ikke å overstige
9000, noe som tilsvarer omtrent 90 000 genetisk unike mycel (antas å tilsvare 180 000 individer ifølge
IUCN's definisjoner). Total populasjon i landet antas å ha minket med mer enn 15 % de siste 20 år,
hovedsakelig på grunn av avvirkning av gammel granskog. Nedgangen varierer imidlertid trolig mye i
ulike regioner, bl.a. med store populasjoner (trolig med liten/ingen nedgang) i fjellskogsområder i
enkelte regioner på indre Østlandet og i Midt-Norge. Rødlistes etter A2c på grunnlag av reduksjon i
habitat og bestand.
Tilleggsinformasjon
Habitat: Barskog, Granskog, Eldre naturskogpreget/plukkhogd skog (med grove trær, mye død ved i
ulike nedbrytningsstadier)
Substrat: Gran, Levende, stagnerende vekst, Dødt tre, stående, Veddel, stamme, Sprekkebark
Påvirkningsfaktorer: Flatehogst
Mørkfibret vokssopp
Rødlistevurdering 2006
Kategori Rødlista 2006: VU
Kriterier Rødlista 2006 (IUCN): C2a(i)
Kriterier Rødlista 2006 (utvided brukt i Norge): C2a(i)
Kriteriedokumentasjon: Danner mykorrhiza med gran, i lågurtgranskog og blåbærgranskog, mest i
mellom- og nordboreal sone. 18 kjente lokaliteter. Mørketallsfaktor settes til 20. Det virkelige antallet
lokaliteter antas å ikke overstige 360, noe som tilsvarer omtrent 720 genetisk ulike mycel (antas å
tilsvare 7200 individer ifølge IUCNs definisjoner). Rødlistes etter C2a(i) på grunnlag av totalbestand
<10000 ind., antatt pågående reduksjon i habitat og bestand, og små del-populasjoner. Arten synes å ha
en strengt nordlig utbredelse i Europa.
Tilleggsinformasjon
Habitat: Barskog, Granskog, Blåbær-småbregnegranskog, Lågurtgranskog, Lavt kalkinnhold (pH < 4,0),
Middels kalkinnhold (pH 4,0-5,0)
Substrat: Tørt, Friskt
Påvirkningsfaktorer: Flatehogst, Minsket eller opphør av beite, Utbygging (veier, skogsbilveier,
bygninger mm.)
39
Utkast 20150201
Observasjon av:
Strandsnipe
Observasjon av:
Stær
Strandsnipe
Hettemåke
Fiskemåke
Regulert til
industri/næring
og påbegynt
utfylt.
Observasjon av:
Stær
Strandsnipe
Hettemåke
Svartand
Avvirket
(hogstflate)
Kulturskog (plantefelt)
Figur 3. Viser observerte arter i det eksisterende industriområdet, som er registret i
artsdatabanken. Med bakgrunn i plasseringen er det naturlig å anta at det er fra disse
punktene man har stått og observert fuglene med kikkert.
I den delen av industriområdet som ikke er utbygd pr. dato er skogen drevet aktivt de siste
årene slik at den består av ungskog (Eldre Hkl. II/Yngre Hkl. III) og hogsflate (Hkl. I/II). Det
er dermed lite sannsynlig at den inneholder arter som er sjeldne eller truet.
40
Utkast 20150201
Hettemåke
Storlom
Figur 4. Viser de
nærmeste registrerte
fugleartene til
planområdet. En av
registreringene er
gjort i den vestre
delen av
Strandsnipe Uleandeltaet
Tårnseiler
naturreservat.
Storspove
Fiskemåke
Figur 5. Illustrerer hvor
trangt det er på Jule
industriområde. Her er en
foreløpig skisse av fiskeoppdrettsanlegget, trinn
en (1), lagt inn. Som det
framkommer av skissen
vil en byggegrense på 50
meter medføre at det ikke
blir plass til anlegget.
Anleggets foreslåtte
plassering er gjort med
bakgrunn i beregninger
for å holde
masseforflytningene på et
så lavt nivå som mulig.
Redusert behov for
masseforflytninger vil helt
klart være positivt for
miljøet.
Omriss fiskeanlegg
50 meter byggegrense
41
Utkast 20150201
Ca. 100
meter
Figur 6. Med en
byggegrense på 50 meter
vil det ikke være realistisk
å få plass til en tomt og et
bygg på utsiden av veien i
den nedre delen av
området.. Det presiseres
at skissert vei kun er et
foreløpig forslag. P.g.a.
terrenget vil en intern vei
på industriområdet ta
betydelig plass, da veien
må tilfredsstille visse krav
når det gjelder stigning.
Figur 7. Viser utsnitt av
eksisterende
reguleringsplan med areal
regulert for oppfylling ut i
Ulen.
42
Utkast 20150201
Figur 8. Viser at området
som i dag er godkjent for
utfylling er grunt. Om
sommeren er det ikke
uvanlig at man kan gå
tørrskodd ut den lille øya.
Området gror sakte igjen,
og vil muligens på sikt bli
tørrlagt.
Utdrag av plan- og bygningsloven
§ 1-1.Lovens formål
Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.
§ 3-1.Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven
Innenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne lov:
a)sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og
regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses
b)sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer
d)legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling
Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom
samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og
kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.
Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke
være mer omfattende enn nødvendig
Utdrag av naturmangfoldloven
§ 1.(lovens formål)
Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske
prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet,
kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
§ 5.(forvaltningsmål for arter)
Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige
bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes
økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.
Når kommunen skal foreta en vurdering og avveiing av de ulike hensyn og hvilke man skal
vektlegge tyngst er det mange hensyn man skal ivareta. I tillegg til de faglige vurderingene er
det 2 sentrale lover man må forholde seg til, plan- og bygningsloven (PBL) og
naturmangfoldloven (NML). I denne sammenhengen er det naturlig å ta utgangspunkt i
formålsparagrafene, oppgaver og hensyn, og forvaltningsmål.
I følge formålet i PBL skal kommunen fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte,
samfunnet og framtidige generasjoner. Det innbefatter tilrettelegging for verdiskaping og
43
Utkast 20150201
næringsutvikling. Samtidig skal dette skje innenfor rammene av ivaretakelse av kvaliteter i
landskapet og vern av verdifulle landskap. Formålet i NML er at naturen med dens biologiske,
landskapsmessige mangfold og økologiske prosesser tas vare på slik at den gir grunnlag for
menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i framtiden.
Under arbeidet med å få en oversikt over miljøverdiene innenfor det foreslått regulerte
området, har man funnet 4 arter som er klassifisert i fra sårbar til kritisk truet. Alle disse
registreringene er gjort langs Julesstraumen, i forbindelse med skogbruksplanlegging og er
registrert i en MIS figur (se figur 2 og 3). Det er registrert 5 funn av hjelmrygg (kritisk truet)
og med en byggegrense på 20 meter vil 2 av disse ligge uten for byggegrensen (23 og 40
meter fra strandlinja). Det er registrert ett funn av gammelgranskål (nær truet) som ligger 10
meter fra strandlinja, som vil være innenfor en byggegrense på 20 meter, og ett funn av
rustdoggnål (nær truet) som ligger 34 meter fra strandlinja (utenfor en byggegrense på 20
meter). Videre er det registrert ett funn av mørkfibret vokssopp (sårbar) som ligger 100 meter
fra strandlinja og vil dermed være utenfor en byggegrense på både 20 og 50 meter.
Kommunen har muntlig fått opplyst fra Ivar Laurgård, Allskog det det er registrert hjelmragg
på flere lokaliteter i Sørli. Søk i artskartet bekrefter dette. Siden arten kun er registrert i
Ringebu, Sør-Fron, Midtre Gauldal og Lierne er det naturlig at det fokuseres mest på
ivaretakelse av denne arten. Med en byggegrense på 20 meter vil den ene registreringen, som
ligger 40 meter fra strandlinja, med stor sannsynlighet forsvinne på sikt. Den som ligger 23
meter fra strandlinja vil p.g.a. terrengets beskaffenhet (topografi) sannsynligvis ikke bli
berørt, selv med en byggegrense på 20 meter.
Kommunen har ikke funnet andre registrerte miljøverdier som vil være i en konflikt mellom
formålene i PBL og NML.
Med en byggegrense på 50 meter vil det ikke være fysisk mulig å få plassert første trinn av
fiskeoppdrettsanlegget (se figur nr. 5). Det går akkurat med en byggegrense på 20 meter. Ved
å beholde det arealet som det i dag er anledning til å fylle ut i Ulen vil man også være sikret
areal til et trinn to i prosjektet med å etablere en fullrenset landbasert fiskeoppdrettsanlegg i
Norge. Länsstyrelsen i Jämntlands län ser positivt på et forsøk med landbasert
matfiskoppdrett og mener at dette kan være framtiden for en voksende bransje hvis det viser
seg å være lønnsomt.
Den delen av planområdet som ligger nord for fylkesveien er i gjennomsnitt ca. 240 bredt.
Med en byggegrense på 50 meter langs Julesstraumen, 15 meter langs fylkesveien og 4 meter
langs vestgrensen vil mellom 25 og 30 prosent av planområdet ikke være disponibelt som
byggeareal p.g.a. byggegrenser. Beregner man veiareal og bratt terreng vil kanskje ytterligere
25 til 30 prosent av arealet ikke være disponibelt som byggeareal. Etter kommunens vurdering
vil det være hensiktsmessig å kunne betnytte en størst mulig del av området når man først
omregulerer arealet til industriformål.
44
Utkast 20150201
Siden industriområdet på Trøberg ble stoppet p.g.a. av funn av automatisk freda kulturminner
er det viktig for kommunen å få til en god arealutnyttelse innenfor Jule industriområde. Det er
derfor viktig å få vedtatt en oppdatert reguleringsplan som dekker behovet for dagens
prosjekter og samtidig er fremtidsrettet for å dekke morgendagens prosjekter. Kommunen
mener det vil være lite forutsigbart og lite helhetlig og lage en reguleringsplan som ikke en
gang dekker dagens behov. En god arealforvaltning forutsetter at den er forutsigbar og
framtidsrettet.
Formålet med PBL er å fremme en bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte og
samfunnet. I denne sammenhengen vil det være naturlig å definere innbyggerne i Lierne som
den enkelte og samfunnet. I den situasjonen Lierne er i med behov for etablering av nye
arbeidsplasser vil det være av særdeles stor betydning at kommunen har tilgjengelige
industriområder hvor man raskt kan stille byggetomter til disposisjon for nyetableringer av
bedrifter. Etablering av arbeidsplasser er helt klart av stor betydning for den økonomiske,
sosiale og kulturelle utviklingen i kommunen. Gjennom en etablering av nye arbeidsplasser
vil man skape et godt grunnlag for lokal verdiskaping.
NML sitt formål er at naturmangfoldet skal tas vare på slik at det gir en grunnlag for
menneskenes virksomhet, kulturelt, helse og trivsel nå og i framtiden. Det innebærer at enkelt
arter også må tas vare på. Enkelte ganger på bekostning av andre interesser. I denne saken er
det en interessekonflikt mellom hensynet til enkelt arter og samfunnets behov for utvikling.
NML setter krav om at vedtak som berør naturmangfoldet skal være basert på tilgjengelig
kunnskap, vitenskapelig og erfaringsbasert.
Under utarbeiding av skogbruksplan for eiendom med GNR/BNR 32/19 ble det registrer 4
forskjellige arter i strandbeltet til Julesstraumen som er enten sårbar, nær truet eller kritisk
truet. Av disse 4 artene er det 2 som er lokalisert i avstandsintervallet 20 til 40 meter fra
strandlinja. Det er for disse 2 artene det vil ha betydning for om byggegrensen blir fastsatt til
20 eller 50 meter. Konkret gjelder det ett funn av rustdoggnål 34 meter fra strandlinja.
Rustdoggnål er klassifisert som nær truet. Økologien tilsier at arten kan være i tilbakegang,
men samtidig finnes det gode og relativt trygge populasjoner i bjørkeblandet fjellgranskog.
Viktigste trusler er flatehogst, plukkhogst og reduksjon i habitat og tilgang på substrat. Etter
kommunens vurdering vil ikke det ikke være avgjørende for artens framtidige utvikling om
dette enkelte individet blir ivaretatt.
Den andre arten er hjelmragg som det er gjort 2 funn av i avstandsintervallet 20 til 40 meter
(23 og 40). Hjelmragg er klassifisert som kritisk truet og Lierne er en av 4 kommuner hvor
arten er registret, jfr. artsdatabanken. Under siste runde med skogbruksplanlegging i Lierne
ble det imidlertid gjort flere registrer av arten i Sørli. Spesielt langs Storåa i Mebygda er det
registrert mange funn av hjelmragg (se figur 9).
45
Utkast 20150201
Figur 9. Viser funn av
hjelmragg (13 stk.) i
Mebygda.
Naturtype: Bekkekløft og bergvegg
Naturtype: Gråor-heggeskog
I faktaopplysningene står det at den er oppdaget i 2 nye lokaliteter (selv om den i den ene
allerede er utgått p.g.a. hogst). Det kan tyde på at hvis man leter vil man kunne finne arten på
flere nye lokaliteter. I følge artskartet er arten registrert på 7 forskjellige lokaliteter i Lierne.
Ut i fra topografi og plassering vurderer kommunen det som lite sannsynlig at det konkrete
funnet som ligger 23 meter fra strandlinja vil ble berørt ved en utbygging i området selv med
20 meters byggegrense. Med en byggegrense på 20 meter vil det være stor sannsynlighet for
at det ene registrerte funnet av hjelmragg, som ligger 40 meter fra strandlinja, vil kunne gå ut.
Etter kommunens vurdering vil ikke utviklingen av utbredelsen av hjelmragg være avhengig
av dette ene eksemplaret. Det vil være langt viktigere å sikre de resterende 4 registrerte
funnene innenfor planområdet. Kommunen mener at dette kan gjøres gjennom å regulere inn
et 20 meters belte langs Julesstraumen som hensynsone og med bestemmelser som sikrer
verdifull natur, jfr. PBL § 12-6 og 12-7 pkt. 6.
I følge veileder om skjøtsel av kantvegetasjon langs vassdrag vil i henhold til Levende skog
standarden kantsonen variere fra minimum 10 meter i tørt/bratt terreng og til 25-30 meter i
næringsrike/fuktige vegetasjonstyper. Kantsonen langs Julesstraumen er til dels relativt bratt
og med en del steinblokk. Kommunen vurderer det derfor som tilstrekkelig med en kantsone
på 20 meter som sammenfaller med byggegrensen. Det er fult mulig at kantsonen i praksis vil
bli bredere enn byggegrensen langs deler av strandlinja. I tillegg vil en regulering av
kantsonen til hensynssone med de rette bestemmelsene sikre kantsonen mot inngrep.
Kommunen mener dette er tilstrekkelig for å ivareta de nasjonale mål for forvaltning av verna
vassdrag. Det er viktig å sette denne konkrete reguleringen inn i et større perspektiv.
Planområdet utgjør tross alt et forsvinnende lite areal av det totale vernearealet for
Sørlivassdraget (0,0002 %).
Når kommunen skal vurdere hvorvidt en utfylling av et areal på ca. 60 dekar i Ulen (0,008 %
av et totalt areal på 6344 dekar) vil skade naturmangfoldet i en slik grad at det ikke vil være
forsvarlig ut i fra miljøhensyn har ikke kommunen gjort noen konkrete funn som tilsier at en
slik utfylling vil utgjøre en slik skade. Området er relativt grunt og kommunen er ikke kjent
med noen spesielle natur- og miljøverdier. Med bakgrunn i at området er grunt og omfatter et
46
Utkast 20150201
lite areal vil en utfylling sannsynligvis ikke medføre vesentlige endringer i vannstandsnivået
eller økt flomfare. Etter kommunens vurdering vil ikke en utfylling påvirke Uleandeltaet
naturreservat på en neegativ måte.
Når det gjelder hvilke høydekurve som må settes som laveste tillate nivå for plassering av
bygg, for sikring mot 200 års flom, vil man komme tilbake til dette i bestemmelsene til plan.
Dette vil selvsagt påvirke omfanget/høyden på fyllingen.
Kommunen mener at en byggegrense på 20 meter og utfylling av et areal på 60 dekar i Ulen
ikke vil være til vesentlig hinder for allmenheten sin tilgang til utøvelse av friluftsliv. Dette
begrunnes med at en kantsone på 20 meter vil være tilstrekkelig for å kunne ferdes fritt langs
vassdraget og at det også etter en regulering vil være rikelig tilgang til å utøve tradisjonelt
friluftsliv i området.
Oppsummering
Etter kommunens vurdering vil en byggegrense på 20 meter langs Sørlivassdraget og utfylling
av et område på ca. 60 dekar i Ulen ikke være til skade for ivaretakelse av de nasjonale mål
for forvaltningen av vernede vassdrag.
I en avveiing om det er nødvending med en byggegrense på 50 meter eller om det er
tilstrekkelig med 20 meter, mener kommunen at hensynet til lokalsamfunnets behov for et
egnet regulert industriområde må veie tyngre enn en eventuell tvil om 20 meters byggegrense
er tilstrekkelig.
Kommunen mener at en etablering av et fullskala fullrenset landbasert oppdrettsanlegg for
røye er et så viktig pilotprosjekt, nasjonalt og internasjonalt, at det må sikres byggeareal, da
med en byggegrense på 20 meter og utfylling av et grunt areal på ca. 60 dekar i Ulen, som
utgjør 0,008 prosent av det totale arealet.
Kommunen håper på en relativ rask tilbakemelding fra Fylkesmannen og Norges vassdragsog energidirektorat om hvor omfattende byggegrense det vil bli stilt krav om og utfylling av et
areal på ca. 60 dekar i Ulen.
Flom og erosjonsfare vil bli vurdert og behandlet i planbeskrivelsen og tatt hensyn til i
planbestemmelsene.
Med hilsen
Roy Nilsen
Plan- og utviklingssjef
47