docHøringsinnspill med byrådets kommentar
download 
Report Transcription
Høringsinnspill med byrådets kommentar
HØRINGSINNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL – BERGEN 2030 21.mai 2015 Det er kommet inn 104 høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030. Her følger en gjennomgang av høringsinnspillene, med byrådets kommentarer og forslag til oppfølging. Dokumentnummer i første kolonne referer til saksnummer 201501330 Dok nr Avsender Høringsinnspill (utdrag) Byrådets kommentar 9 Åsa Husebø Bergen skal ikke være en bilby eller en sykkelby men EN BY FOR MENNESKER SOM BOR DER. Jeg har syklet, skidet, skøytet, gått på fjellet i hele mitt liv, men er nå pensjonert lege med LEDDproblemer. Sykkel og promenadeby retter seg kun til unge friske, ikke til alle de som faller utenfor disse kriterier! Det blir diskriminerende. Frem for hyppigere busser, garanterte sitteplatser på buss og bybane samt for ingen ytterligere reduksjon av parkeringsplasser! Etter høring er det presisert at lovpålagt prinsipp om universell utforming skal ligge til grunn ved tilrettelegging av gangnettet. 12 Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Museet har ingen merknader til kommuneplanens samfunnsdel. Tas til etterretning 13 Birgit Nistad Det burde være enkelt å få lov til å bygge en sekundærbolig som kun er basert på kollektivtransport. Ikke krav til bil slik det er i dag til sekundærbolig til enebolig. Det burde være mulig å skilte ned til 30 sone også i veier som administreres av statens vegvesen slik at barn kan gå trygt til skolen sin. Tenker spesielt på Nordåsveien der vi bor. Der var det tidligere 30 sone (den gangen veien var kommunal) og trygt. Nå er det blitt 50 sone og utrygt og vi må kjøre barna til skolen eller følge de over veien til de kommer godt opp i skolealder. Helt unødvendig!! Sikkert mange andre veier hvor dette også gjelder. Det vil bli en gjennomgang av parkeringsbestemmelsene ved rullering av kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel 1996-2007 hadde som hovedtema 'levekår og miljøvennlig utvikling'. Man skulle tro at miljøvennlig utvikling resulterte i en aktiv og attraktiv by, men i KPA 2015-2030 er delmålene blitt visjonen: 'I den aktive byen er det å gå den vanligste Ønsket om en mer ambisiøs klimapolitikk videreformidles til pågående rullering av kommunens klima- og 14 Robin Sondergaard 1 Innspill om hastighet vil bli videreformidlet til Trafikketaten og Statens vegvesen. transportformen. Dette gir en miljøvennlig energihandlingsplan. byutvikling'. Men hva er unikt med å være aktiv og attraktiv? At Bergens visjon nå skal være å bli som alle andre byer kan ikke være representativt for annet enn byrådets ambisjonsnivå. Det er et uttalt politisk mål for Bergen å kutte klimagassutslipp med 50 % i perioden 1991-2030 og på lang sikt (lengde uspesifisert) bli klimanøytral. Amsterdam har som mål å bli en av verdens mest bærekraftige byer innen 2040 – hvorfor skal ikke Bergen bli verdens mest miljøvennlige by? 15 Irmelin Marie Brun Gangvei fra Mjeldheimskleiva til Øyrane torg og Ådnamarka skole: i dette området bruker de fleste bil, siden både broene over elven som deler Arna, og manglende ordentlig gangtrase, gjør at de fleste tar bilen fatt. Det er planlagt stor utbygging på Mjeldheim, og anleggelse av god gangvei til bydelssentrum og skole vil være bra for både miljø og folkehelse. Innspillet videresendes til pågående offentlig reguleringsplanarbeid for Indre Arna. 16/1 7 Hanne Terese Skjervheim Jeg tror at å få en barnehageplass i nærområdet kan gjøre at folk velger å gå til barnehagen i stedet for å kjøre bil. Dersom man får barnehageplass i en annen bydel enn der man bor kan det gjøre at bil blir en nødvendighet i hverdagen. Byrådet oppfatter at dette er en støtte til Satsing 3 under Gåbyen: For at Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima- og miljøhensyn, kan man i hver fall begynne med reduksjon av parkering og biltrafikk i området rundt Danmarksplass, der det lar seg gjøre. • Bort med all parkering på plassen mellom Edv.Griegsvei/Kiellandsgt. • Grøntanlegg, busker, bed mot Bjørnsonsgt. • Forbudt med innkjøring fra Ibsensgt mot vest Edv.griegsvei for andre enn beboerne • Tilkjøring til Årstad vgs kun fra Ibsensgt • Tilkomst til Kiellandsgt langs markert kjørebane ved Kiellandsgt 1 og 3 • Plassen fremfor Kiellandsgt 1 og 3/Edv Dette er konkrete innspill som videreformidles til Trafikketaten og Grønn etat i Byrådsavdeling for sosial og områdesatsing. 18 Siri Hellebø 2 Bergen skal prioritere utbygging og tjenestetilbud som gjør det lettere for folk å gå i hverdagen. Griegsvei kan beplantes, eventuelt få benker Jeg arbeider på Hjellestad skole og går til jobben – følger Hjellestadveien og Mildeveien. Gang og sykkelsti/utbedring av vegen, er det snakket om siden vi flyttet hit i 1977. Nå er veien blitt så trafikkfarlig at skolebarna får skoleskyss. Hadde det ikke vært bedre å bruke disse midlene til gang/sykkelsti slik at de kom alle innbyggerne på Mildehalvøya tilgode. 19 Anne Karin Aarestrup 20 Riksantikvaren Riksantikvaren gjør oppmerksom på at det er fylkeskommunen og Sametinget som representerer kulturminneforvaltningen i saker etter plan- og bygningsloven. Riksantikvaren vil bare uttale seg på forespørsel fra fylkeskommunen og Sametinget og da til disse instansene. Tas til etterretning 21 Birthe Berven Dahle Det er i dag alt for mye kollektiv trafikk i Christiesgt./Byparken, det er ikke god plass eller kapasitet på fortau til både perrong og fortau. Forslag; ikke alle busser trenger å stoppe her. Busser som kommer fra vest kan ha avstigning på bussterminalen. Innspill til kollektivtrafikken i sentrum og gjeninnføring av gratisbuss videreformidles til kollektivgruppen i Bergensprogrammet. Gratisbussen må komme tilbake for å kunne frakte reisende fra bussterminalen til Byparken og andre knutepunkt, og bl.a barn til og fra skole og fritidsaktiviteter. Gratisbussen kan knytte Sandviken, Nøstet og Møhlenpris sammen igjen. Innspill til tidsbegrensning på varelevering til butikker og kjøremønster i sentrum videreformidles til sentrumsgruppen i Bergensprogrammet. All tungtrafikk som er leveringer til butikker bør ha en tidsbegrensning. Det gjennomføres i bl.a København. Nå er lastebiler, busser og biltrafikk i gjennomgående hele arbeidsdagen. Forslag; varelevering før kl 8, så blir det mindre støy og tryggere skolevei. Kanskje bør det vurderes å legge om kjøremønsteret i sentrum for å gjøre det mer effektivt og mindre sjenerende for myke trafikanter og fotgjengere. Kan legge frem en trafikkplan på forespørsel. 3 Reguleringsplan for gang/sykkelveg langs Hjellestadvegen ble stadfestet av Fylkesmannen 29.april 2015. Planen har vært behandlet av Fylkesmannen i Hordaland på grunn av klager på bystyrets vedtak av 26.6.2013. Pleksiglass som enkelt kan monteres opp og ned vil gjøre musikkpaviljongen til et bedre sted å spille. Bybane og tungtrafikk bør ikke gå over bryggen, eller flyttes til Øvregaten. Det vil bli en forferdelig luft og støy og en særdeles farlig skolevei til barn som skal til Christi Krybbe Skoler og Rothaugen skole. Så håper jeg det snart blir tatt grep om de narkomane som fremdeles gjemmer seg i smau og busker i byens parker. Håper virkelig det vil bli kulturhus av Sentralbadet. Da vil den kulturaksen som tidligere var i byen komme tilbake. Det kan være et flerbrukshus for amatørkultur i tillegg til fast arena for brukere som mangler et sted å være. 22 Lise-Kari Svenningsen Bergen mangler et fast tivoli. Og et skikkelig badeland med fornuftige priser. ADO er så dyrt at jeg ikke kan bruke det. 23 Elfrid Utne Midtun Legge til rette for egnede øvingslokaler for byens Dette er i tråd med Satsing 6 under Gåbyen og Satsing 4 korpsbevegelse under Engasjert. 24 Trinelise Toska Savner planer for å beholde barnefamilier og andre husholdninger som ikke bare er studenter i sentrum. Bergen sentrum hyblifiseres, dette er meget negativt. Dersom man vil ha gåbyen vil dette lettere kunne oppfylles med tilrettelagde familieboliger i sentrum. Planen sier ingenting om hvordan man skal lage et godt bomiljø i sentrum. Planen viser bilder fra Kristi Krybbe skole, dersom kommunen snart ikke gjør noe for å beholde barnefamiliene i sentrum vil vi ikke lenger kunne se slike "levende bilder" lengre. 4 Innspillet videreformidles til arbeidet med rullering av idrettsplanen Krav til størrelse på boliger og uterom i sentrum fastsettes i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. I Satsing 1 under Særpreget pekes det på behov for en ny plan for sentrum. Bergen har målsettinger om en kompakt bystruktur med gode bo- og livskvaliteter, aktive nærmiljø og redusert reisebehov. Satsing 2 under Kompakt peker på at sentrum skal tilrettelegges for nye boliger og arbeidsplasser. 25 Håvard Sannes Ønsker Koengen omgjort til kulturpark. Området skjemmes av stygge, forfalne bygninger og tomme, asfalterte plasser. Jeg ønsker vegetasjon, lekeplasser, kunstisbane, bygninger som huser kulturelle aktiviteter. Sjøforsvarets musikkorps må få nytt lokale å konsertere i, på koengen. Reis ekserserhuset her! Om nødvendig må Koengen kulturpark utvikles uavhengig av Bergen live sine ønsker. En kommersiell aktør kan ikke styre byutviklingen. I Satsing 1 under Særpreget pekes det på behov for en ny plan for sentrum. Bergen har målsettinger om en kompakt bystruktur med gode bo- og livskvaliteter. Det må avklares om en ny plan for sentrum skal forslå ny bruk av områder under transformasjon. Andre ønsker: - Så mange bilfrie områder som mulig i sentrum - Sammenhengende, attraktive boulevard/sjøfront fra sandviken til damsgård - Tropisk badeland - Flere lekeplasser for barn. Her står bergen til stryk! Se på lekeplasser i Tyskland - Aktivitetsplasser for ungdom Satsing 1 under Engasjert viser til mål om at Bergen skal bruke åpne offentlige prosesser som inspirerer til deltakelse og debatt. Åpne prosesser skal blant annet sikre at alle kommer til orde, og formålet er å gi politikerne et best mulig beslutningsgrunnlag når de skal fatte sine vedtak. Ellers er det viktig at politikerne tør å motsette seg grunneiere og naboer i byutviklingsspørsmål. Om nødvendig må tomter eksproprieres og naboer få dårligere solforhold hvis det er til fellesskapets beste. 26 Birthe Berven Dahle Det er for mye tungtrafikk og busser (og biler) i sentrum! Enda et eksempel her, må det en alvorlig ulykke til for at noe KANSKJE skjer? Det er virkelig ikke nødvendig med så mange busser i dette området!! Gi turistene et "Siri-tog" som kan tøffe rundt og rundt i ring. Jente påkjørt av buss – Bergens Tidende http://www.bt.no/article/id-3350042-html Innspillet videreformidles til kollektivgruppen og sentrumsgruppen i Bergensprogrammet. 27 Eldrerådet i Bergen Eldrerådet mener at høringsutkastet tar opp i seg viktige områder for befolkningen og for videre utvikling av Bergen, både innen byens utviklingspotensiale og for områder som miljø, klima og næring. Eldrerådet vil imidlertid påpeke noen områder som kan forbedres: Samfunnsdelen har satsinger som har alle mennesker som målgruppe, uavhengig av alder, funksjon og kulturell bakgrunn. 5 Det er innarbeidet en Rådets hovedinnvending er at eldre ikke er tatt inn i planen på lik linje med barn og unge, og at planen ikke i stor nok grad ser på eldre som en samfunnsressurs. En annen innvending er det rådet oppfatter som overdrevne forventninger til frivillighetens bistand i å utvikle gode sosiale arenaer og høy deltakelse i omsorg for andre. Rådet mener at planen i for liten grad legger vekt på viktigheten av å kunne ha- og drive næring og aktivitet i de sentrale byområder. Rådet mener også at internkommunikasjon i form av offentlig transport, gratisbusser mm i selve bykjernen må prioriteres. Gåbyen: Eldre er i liten grad nevnt i tiltakene for å oppnå målsetningen om at man i størst mulig grad skal kunne gå dit man skal. Man bør vurdere tiltak under satsingsområdene 1, 3 og 4. Engasjert: Byens eldre kan være en ressurs i områder med levekårsutfordringer. Eldre må involveres sammen med barn og unge og deres familier. Kompakt: Eldrerådet ber om at en i forbindelse med en utvikling av byens senterområder også legger til rette for eldres trivsel, samvær og kulturtilbud. Trygg: Manglende opplevelse av trygghet når en beveger seg ut er kanskje det området som har størst betydning for eldres deltakelse i samfunnet på linje med andre borgere. setning om eldre som samfunnsressurs i planen. Intensjonen ved utforming av satsingsområdene under Gåbyen har vært tilrettelegging av et gangnett som skal kunne brukes av alle, uansett førlighet og alder. Dette er nå presisert i teksten. Den kompakte byen skal inneholde gode bo- og livskvaliteter, og aktive nærmiljø for alle, inkludert eldre. Under Trygg er det et satsingsområde at Alle skal ha tilgang til trygge oppvekstmiljø og kunne ferdes trygt. I dette legger vi tilgang til attraktive, varierte og brukervennlige byrom for alle aldre. Det er også nevnt at benker, snømåking og tilstrekkelig strøing kan bidra til reduksjon i fallskader og dermed større trygghet for å bevege seg ute året rundt. 28 Norges vassdrags- og energidirektorat NVE har ingen merknader til planframlegget. Tas til etterretning. 29 Fay Wheldon For å føle meg tryggt så må rusmisbrukere får sprøyterom. Jeg går langs Lien, og i nærheten av Strakshuset, og er temmelig lei av å se brukte nål overalt samt rusmisbrukere som holde på med å stikke seg i arm/bein på huseiernes privatområder. Jeg føler meg ikke trygt i dette området lengre. Innspillet må vurderes nærmere ved rullering av Handlingsplan mot åpne russcener. 6 31 HLM arkitektur v/Gudrun Molden Samfunnsdelen har mange gode ord som man kan støtte fullt ut. Frykten er at alle disse ordene bare blir til festtaler. Dersom lurer vi på hvordan samfunnsdelen skal virke inn på neste nivå, Handlingsplanene og arealdelen. Hvilken forpliktelse ligger det i samfunnsdelen alene? Er samfunnsdelen et verktøy for eksterne rådgivere. Kan man henvise til gode ord når konflikter og interessemotsetninger kommer opp? Vi mener at Bergen kommunes arkitekturpolitikk burde vært betont sterkere i samfunnsdelen. Kompakt by er krevende når den skal bli attraktiv. Da må Bergen være aktiv pådriver for å fremme god arkitektur fordi en kompakt by ikke blir attraktiv uten. Gode rom inne i husene og mellom dem er den fysiske rammen for en attraktiv by. Bærekraft er en selvfølgelig delkomponent i god arkitektur. Vi ser at handlingsplanene tidligere er splittet opp i deltema; støy, rus, luft m.m. Betyr det at handlingsplanene i neste omgang vil ha følgende deltemaer? Gåbyen, Fremtidsrettet, Engasjert etc De gode ordene i samfunnsdelen skal konkretiseres og følges opp i arealdelen, handlingsdelen (økonomiplanen) og alle de ulike sektorplanene. Satsing 4 under Kompakt har mål om at kommunen skal bli flinkere til å samordne offentlig utbygging innen skole, helse, kultur og idrett. Innspill om rullering av kommunens arkitektur og byformingspolitikk vil vurderes i forbindelse med utarbeiding av planstrategien i 2016. Krav til god arkitektur er presisert i Satsing 3 under Særpreget og Satsing 2 under Grønn, skal følges opp ved konkretisering av bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. I handlingsplanene går vi ut fra at der ligger forpliktelser. Vi foreslår at Dokumentet Arkitektur og byformingspolitikk fra 2011 blir spisset og revidert og går inn som en handlingsplan. Dette fordi byens attraktivitet når den nå skal bli kompakt, må følges opp av ny giv for god arkitektur. Byen trenger god hverdags arkitektur, fremtidsrettet forsøksprosjekter, nye boformer og noen ganske få Signal bygg. 32 Yuko Ringdal Korfor finst det forbrytarar og terroristar? Jo, fordi det mangler grunnleggjande behov hjå folk som er vanskeligstilte og det fører til menneskerettarbrudd. Forskning viser at ein stad kor alle innbyggjarne får moglegheit til å ha eit godt liv med grunnleggjande kvalitet, har lite 7 Temaene dekkes av følgende satsinger i planforslaget: • Satsing 1 og Satsing 6 under Mangfoldig og kriminalitet og det fører til eit trygt samfunn. • Satsing 2 under Trygg. Regjeringa vil gjerne ha eit trygt samfunn med våpna politi, men det skapar berre uro hjå folk flest. Eg vil difor foreslå at Bergen skal gjev alle vanskeligstilte grunnleggjande behov i tillegg til at byen skal skape eit inkluderande samfunn. Eit høgre orientert samfunn gjer berre større økonomisk forskjell og vidare skaper frustasjon hjå mange, og det fører eit utrygt samfunn. • Kommunen er også i ferd med å utarbeide Handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Håper de vil ha slik snilt samfunn! 33 Wenche Marie Aasebø Mange fine ord i disse planene.. Men slutt å ødelegge sentrumskjernen med monsterbygg, vi har flere av de. La de som kjøper eiendommer i sentrum, får krav på seg til at store deler av bygget skal være boliger, slik at folk igjen kan bo i sentrum. Ellers blir fremtidens Bergen en spøkelsesby. Slutt å avgjøre viktige ting over hodene på oss som bor her, selv om man er valgt inn i byens styre og stell, SKAL man lytte til folket, noe som sjelden skjer. Må komme inn på skatteøkningen dere har pålagt oss nå i 2015. Sett denne avgiften ned på et nivå den var i 2010. Få godstrafikken ut av sentrum, ingen bybane over Bryggen, la den gå under jorden, bor i Sandviken, vi trenger ingen bybane dit! Slutt å la folk kjøpe hus kun for utleie til studenter, vi vil ha familiemiljøet tilbake til sentrum. 34 Avinor Satsing 2 under Kompakt inkluderer tilrettelegging for nye boliger og arbeidsplasser i sentrum og sentrumsnære områder. Satsing 1 under Engasjert har mål om åpne offentlige prosesser. Vedtak knyttet til skattenivå er ikke et tema i kommuneplanens samfunnsdel. Satsing 6 under Drivkraft i regionen peker på behovet for å flytte ut godsterminal og unødvendig godstrafikk fra sentrum. Det pågår utredningsarbeid på regionalt nivå som ser på dette. Boligsoneparkering er slitsomt for oss må daglig sloss om plass til å parkere, mange har flere biler pr hus. Størrelse på boliger og krav til parkering vil fastsettes i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Avinor forstår at dokumentet skal være svært overordnet. Avinor mener likevel at Bergen lufthavn Flesland er så sentral i den overordnede og strategiske utvikling kommunen legger opp Bergen lufthavns betydning for næringsliv og turister er tatt inn i teksten under Drivkraft i regionen. 8 til, at følgende uttalelse lar seg flette inn i den overordnede samfunnsdelen av kommuneplanen: Gode kommunikasjoner er av avgjørende betydning for å utvikle Bergen og bergensregionen. Bergen lufthavn, Flesland er et viktig trafikknutepunkt og Norges nest største lufthavn. Som hovedflyplass for Vestlandet bringes dermed folk og næringsliv sammen i Bergen. Her settes kursen til og fra destinasjoner verden over. Slik bidrar lufthavnen i Bergen til både regional og nasjonal verdiskapning. Når den nye flyterminalen åpnes i 2017, vil passasjerene få en betydelig bedre reiseopplevelse og flere flyforbindelser. 35 Leieboerforeningen Lytt til beboerne, velger gruppenes behov, la fellesskapet bli med i fremtiden 2030. Bergen må bli en by der mangfoldet rår med mangfold av boliger og der ikke noen grupper blir for dominerende fordi markedet tjener mest på å kjøpe opp og overta byutviklingen. Man må regulere en balansert utvikling overfor type boligbehov. Det må legges til rette for langt flere studentboliger og da i større monn som slik at boligområdene i bydelene ikke får det presset i fremtiden. Parkeringsanlegg for soneparkering må bygges i sentrum, slik at gatebildet blir overfylt av biler. Nærpoliti som forebygger kriminalitet uten at de er for synlig i boligområder er en viktig kombinasjon. Det er viktig med skoler som trygger barns oppvekst og som dekker barnas behov eksemplarisk som Ny Krohnborg skole. Parker og grønne lunger bør videre utvikles til å dekke alle aldersgruppers behov, både til ro, rekreasjon og vitalitet. Bydelene mangler mye av den utviklingen av park, gatetun og gågater. Bergen må bli mer miljøvennlig, biltrafikken må treffe beboelsens samlede behov. Ringveger som knytter indre bydeler sammen kan løse 9 Krav til parkering, energi og byggehøyder etc vil konkretiseres i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Utvikling av bydelsparker og grønnstruktur er nevnt i Satsing 5 under Gåbyen. I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel stilles det krav til kvalitet og størrelser på byrom og gatetun i senterområdene. Behov for å lede gjennomgangstrafikken utenfor sentrum (ringveg) er omtalt i Satsing 6 under Drivkraft i regionen. Ringveg øst under utredning av Statens vegvesen. Kommunen har vedtatt en kollektivstrategi hvor bybanen skal utgjøre ryggraden i det overordnede fremkommeligheten. kollektivnettet. I fremtiden bør alle nye bygg tilføres miljøvennlig energi til lys og oppvarming og der bør legges til rette for rimelige miljøvennlige tiltak for den etablerte bolig og bebyggelsen. Kollektivtrafikken må utvikles og knytte bydelene hurtigere sammen, da med tanke på planlegging av T-bane preget bybane som går hurtigere enn ordinær biltrafikk. Plassering av kommunale utleieboliger inngår i kommunens Boligmeldingen. Boligmeldingen ble behandlet i bystyret 26.januar 2015. Bystyret ba byrådet forsere arbeidet med å gjennomføre en fortynning av utleieboliger i områder med mange kommunale utleieboliger, samtidig som disse erstattes med nye boliger andre steder. Kommunen må utarbeide handlingsplaner for å følge opp Boligmeldingen. E39 og E16 bør ikke gå gjennom sentrum, men kanaliseres i fremtiden i fjell og utenfor sentrum. I fremtiden bør også tungtrafikken legges til utsiden av byen og kanaliseres til andre knutepunkt for videre levering. Sandviken – Bergenhus er en sammen satt bydel. Det er viktig å ivareta kulturminner og samtidig ikke la det bli for dominerende overfor andre behov beboelsen har. Bygging i strandsonen bør begrenses til fordel for å bygge høyhus rundt Bergenhus sine grenser. Gater med parkerte biler bør vike til fordel for parkeringsanlegg som dekke flere soner. Løvstakken – Årstad. Det som er fremtidsrettet i denne bydelen er å få på plass et soneparkeringsanlegg i fjell. Barn i oppvekst er en viktig del av bydelen og derfor bør både vedlikehold av boliger stå mer sentralt her. Åsane. Leieboerforeningen mener at denne bydelen bør tilføres flere kommunale utleieboliger i fremtiden. Fyllingsdalen/Loddefjord. Disse bydelene har mange fellestrekk med store arealer som kan utvikles med tanke på boligbygging, høyhus og utvikler flere borettslag. Trafikken gjennom bydelene bør utvikles og forbedres, det gjelder også tunell behovet gjennom Løvstakken, både med tanke på trafikk og bybane trase. Fana/Arna. Næringsutvikling og bedre trafikk knutepunkt er viktig i disse bydelene. 10 Bergen lufthavn Flesland bør i takt med befolkningsveksten utbygges i fremtiden med enda en rullebane og større terminal bygg. 36 Stein Erik Valestrand I fremtiden vil folketallet i Bergen øke betraktelig. Kanskje det dobbelte av i dag. Derfor må det planlegges langt fremover. I områdene mellom Nesttun og Indre Arna vil det være plass til minst 100 000 ny bergensere. Tenker en hull gjennom Ulriken er det kort veg til sentrum. Man folk bør kunne bo her uten å bruke bil. Det bør legges til rette for en bybane fra Nesttun til Indre Arna. Den kan gå fra Skjoldskiftet bybanestopp under Slothaug, over Elveneset inn Dyngelandsdalen gjennom Dyngeland (her skal det i følge planen lages hjem for omkring 12 000) til Grimen og langs den gamle jernbanelinjen til Indre Arna. Her overgang til N.S.B. Tiden for store eneboliger med store hager bør være forbi. Rekkehus og lave boligblokker er det beste nye bydeler bør ha for fremtiden. Konkrete innspill til utbyggingsområder og boligstørrelser må vurderes i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. 37 Ungdommens bystyre Ungdommens Bystyre (UB) har jobbet med kommuneplanens samfunnsdel over lengre tid og mener dette er en sak som er svært viktig for ungdommen i Bergen. Vi baserer vår uttalelse på de innspill representantene hos oss har fått fra sine skoler. Intensjonen bak satsingsområder som gjelder kultur, sosiale møteplasser og fritids- og friluftsaktiviteter er tilbud til alle uavhengig av alder, funksjon og kulturell bakgrunn. Derfor er ingen grupper i befolkningen nevnt gjentatte ganger i samfunnsdelen. UB ønsker å gjøre Byrådet oppmerksom på at ordet "ungdom" kun er nevnt èn gang gjennom hele planen, og dette er kun i en bi-setning. Ettersom en stor del av byens befolkning er ungdom, mener vi at det er synd at denne gruppen blir glemt i en plan som skal planlegge byens utvikling de neste 15 år. Vi ser også at planen mangler andre punkter som vi anser som vesentlig å ta med. Ungdommens Bystyre kommer dermed med disse forslagene til endringer: 1. Under "Engasjert – satsing 1" skal ungdomsmedvirkning vektlegges. Åpne offentlige prosesser skal skape 11 Noen av innspillene til endringer i tekst er innarbeidet i dokumentet. Kommunens økonomiplan utgjør handlingsplanen til kommuneplanens samfunnsdel, og prioriteringene må skje her. Økonomiplanen gjelder for ungdomsengasjement og demokratiopplæring blant de unge i byen. 2. Under "Engasjert – satsing 4" skal uteområdene som nevnes bygge på stikkordene "Tørt, Trygt & Trivelig" 3. Under "Drivkraft i regionen – satsing 6" skal planen si at kommunen skal ha et aktivt samarbeid med fylket for å skape et bedre kollektivtilbud for hele regionen med Bergen som sentrum. 4. Under "Særpreget" skal planen si at kommunen skal tilrettelegge for nyskapende, spennende og fremtidsrettet arkitektur. Her skal unge arkitekter vektlegges enda mer enn det som blir gjort per dags dato i kommunens arkitektkonkurranser. 5. Ungdommens Bystyre mener at selv en slik overordnet plan som Kommuneplanens Samfunnsdel, må inneholde noen konkrete mål. For å gjøre den praktiske verdien av Kommuneplanens Samfunnsdel mindre begrenset, foreslår vi at det enten settes bindende tidsfrister på alle målsettingene, eller at kommunen plikter seg til å utrede konkrete planer for 20 % av målsetningene og begynne arbeidet med disse, innen de neste 5 årene. Vi vil også oppfordre til at fremtidige Samfunnsdeler har mer konkrete og kvantitative målsetninger og tørr å gjøre noen prioriteringer. UB mener at satsning på byens unge-voksne ikke kommer fram i denne planen. Vi ønsker at kommunen skal vektlegge ungdom på en tyngre måte enn det som er gjort hittil. Denne planen skal være en fremtidsrettet plan fra kommunens side, og vi mener dermed at det er synd at en så stor del av innbyggerne, som faktisk skal være 12 4 år og rulleres årlig sammen med budsjettet. Økonomiplan og budsjett vedtas av Bystyret. Prioritering av andre kommunale planer gjøres i Kommunal planstrategi som skal vedtas første år etter kommunevalget. byens fremtid, utelukkes fra planen. 38 40 Willy Olsen Statens vegvesen Jeg tror at for at visjonen å gjøre Bergen til en by for gående skal lykkes, kreves mer omfattende grep enn det som er tenkt så langt. Jeg vil foreslå at det for alle boligprosjekter innenfor gammel bykjerne gjøres følgende tiltak: 1. Ingen parkeringsplasser for privatbiler tillates 2. Den anlegges parkering for bilringenbiler 3. Beboere skal sikres barnehageplass og skoleplass i nærområdet 4. Øvrig infrastruktur må tilpasses denne utviklingen Statens vegvesen vil gi honnør til Bergen kommune for forslaget til Samfunnsdelen av Kommuneplanen for Bergen 2030 som framstår som et godt gjennomarbeidet og oversiktlig framstilling av de utfordringer som Bergen kommune står overfor fram til 2030. SVV har likevel noen merknader: Satsing på sykkel bør vektlegges sterkere i planen. SVV anbefaler at begge de aktive transportformene gåing og sykling løftes fram som særlig prioriterte satsingsområder i kommuneplanen. Økt satsing på sykkel er nødvendig for å skape gode forhold for gående, for å nå målene om økt sykkeltrafikk, og for å legge til rette for flest mulig aktive reiser. Effektive og attraktive sykkelanlegg er nødvendig for å nå målene om økt sykkelandel i Bergen. Ambisjonene i sykkelstrategien for Bergen kommune bør komme tydeligere fram i planen. Planforslaget legger opp til at gjennomgangstrafikken som i dag følger E39 skal ledes utenfor Bergen sentrum. Det er startet opp et utredningsarbeid for å vurdere disse forholdene, men det vil ennå gå en tid før det kan konkluderes med hva som blir den endelige løsningen. 13 Rullering av parkeringsbestemmelsene inngår i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Barnehageplass og skoleplass i nærområdet er i tråd med Satsing 3 under Gåbyen. Satsing på gange, sykkel og kollektiv er en viktig satsing i samfunnsdelen. Gåbyen er løftet frem som hovedmål da dette begrepet ikke kun dreier seg om mobilitet men også om å skape byliv. Etablering av gode sykkelanlegg er mål i Satsing 4 under Gåbyen. At det vil gå en tid før det konkluderes på omlegging av E39 tas til orientering. En av intensjonene bak kommunens fortettingsstrategi er å redusere transportbehovet, og at dette på sikt vil bedre støy og luftsituasjonen i sentrale områder. I mellomtiden må all utbygging forholde seg til statlige retningslinjer for støy og luftforurensning. 41 Kåre AnkjærJensen Bergen kommune vil satse på en omfattende fortetting og utbygging av sentrale deler av Bergensdalen. Store deler av disse områdene har i dag stor trafikk og omfattende støybelastning. Det vil ennå kunne gå mange år før det blir bygget et framtidig trafikksystem som kan føre til at eksisterende vegsystem blir avlastet og dermed får mindre miljøbelastning. Utbygging i de nærmeste årene vil måtte ta hensyn til eksisterende vegløsninger som kan gi store utfordringer for å oppfylle bl.a kravene til utendørs- og innendørsstøy i henhold til støyforskriften T-1442/2012. Tilsendte planforslag per internett, 45 sider, kan ikke karakteriseres som annet enn svada, i den forstand at det er en meny-liste for alle gode ønsker. Tilsendte papirer tar ikke fatt i de grunnleggende vanskelighetene byen står overfor, som er privatbilismen og kommunens velsignelse av kompakt bygging i sjøsonen, som avgrenser vår adgang til sjøen. For eksempel, tanken om gå-byen og en by med minimal biltrafikk, hvorfor planlegges ikke et parkeringsanlegg eller flere syd for Nygårdsbroen, og svær bompengeavgift for å kjøre over broen eller gjennom Stadsporten ved Kalfaret, med mulighet for dispensasjon for trafikk som nødvendigvis må inn/ut i/av byen? 42 Bergen Taxi I stedet å bruke milliarder på tilfeldige bybaner i nord og vest, hvorfor ikke legge opp til et milliardprosjekt for parkering under store Lungegårdsvann. Arealet ligger jo der. Og fra parkeringsanlegget små busser i kontinuerlig skytteltrafikk til sentrum. Har vi ingen politikere som kan tenke store tanker, ut over noen skinnegående fartøy som umulig kan bidra til å minske biltrafikken?? Bergen taxi vil rette oppmerksomhet rundt "Satsing 6 – side 27" og "Satsing 5 – side 33" hvor det heter: • Bergen skal ha en infrastruktur som legger til 14 En av intensjonene bak prinsippet om fortetting og kompakt by er å begrense behovet for privat bil til daglig transport. Kommunen har allerede strenge restriksjoner på parkering i senterområdene. Disse vil vurderes på nytt i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Innspillene videreformidles til sentrumsgruppen og kollektivgruppen i • 43 Anne-Britt Sunde rette for en bærekraftig transport Transportsystemene og areal-disponeringen skal utvikles med sikte på nullvekst i personbiltrafikken Taxi representerer "den dynamiske del" av kollektivtransporten (limet i kollektivtransporten) og supplerer øvrig kollektivtransport i det å sikre et komplett og sømløst transporttilbud til publikum. I arbeidet med å sikre/oppnå overnevnte mål/satsinger anbefaler vi at planen og videre tiltak tar hensyn til: • At det på alle viktige trafikknutepunkt (kollektiv- og bussterminaler) etableres tilfredsstillende taxiholdeplass som en integrert del av terminalen • At det sikres tilfredsstillende antall og størrelse på taxiholdeplasser i Bergen sentrum • At det sikres at taxier gis tilgang til samtlige kollektivfelt/-gater i kommunen – på lik linje med øvrig kollektivtransport Stopp den vanvittige høyblokk-byggingen i sentrum. Skal det bygges der så bygg i stil med det som er der fra før. Sentrum er byens arnested og må tas vare på. Ny arkitektur kan bygges i bydelene. Hvorfor er bydelene sovebyer? Det foregår fint lite der. Åsane er på størrelse med Ålesund og blir snart enda større; det skal bli 60 000 mennesker her om ikke så mange år. Men ingen svømmehall, kino eller et sted å gå ut og spise en middag om kvelden, man får kun pizza og kebab. Stygge forretningsbygg dukker opp som paddehatter, særlig ser Haukås ille ut. Og vær så snill å få den bybanen i fjellet, ikke rusletrikk gjennom hele byen. Vi på Hordvik vil gjerne hjem før middagen går ut på dato og området over bryggen må ikke ødelegges slik at det ikke kan brukes til annet enn bybanen. Det samme gjelder Sandviken, veiene der er for 15 Bergensprogrammet. Kommunen er i ferd med å utarbeide en rapport om bergensk byggeskikk og byggehøyder. Denne skal gi innspill til rullering av bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Satsing 3 under Særpreget har mål om å styrke bydelene som særegne steder og fullverdige samfunn. Satsing 4 under Kompakt har mål om at kommunen skal ta organisatoriske og planmessige grep for at flest mulig private og offentlige tjenester blir lokalisert til disse sentrene. Kommunen utarbeider 44 Julian Ravn IversenRockhard 45 Arvid Bjerkestrand trange til å beslaglegge så mye plass til bane. Det som er igjen av veier, tar ikke unna lokaltrafikken i Sandviken. La oss få effektivt, fremtidsrettet transport. områdereguleringsplaner for bydelssentrene for å sikre varierte tilbud av boliger og tjenester. Og til slutt. Jeg har bodd på denne adressen i 14,5 år, har til dags dato ikke hatt bosspann selv om jeg purret på det de 3-4 første årene jeg bodde her. Dere krever meg avgift for restavfall, men jeg må levere alt selv på eller annen søppelstasjon. Dere har sågar prøvd å ta fra meg huset mitt fordi jeg ikke vil betale for en tjeneste jeg aldri har gått. Jeg kan godt levere søppelet selv, men da må dere slutte å kreve betaling for å hente det. Bybanen utredes som eget prosjekt. Bergen bystyre vedtok 27.11.14 at det skal foretas ny vurdering av konsepter for løsning av kollektivtilbudet på strekningen sentrum til Åsane. Regntak over alle traseer i Bergen sentrum, bort og fra Bystasjonen, til sentrum, Nordnes, Bontelabo, Fløien. Jeg vil gjerne se for meg at alle fortau i Bergen vil få et tak over seg slik at folket kan gå tørre selv om det regner i Bergen. Bort med paraplyer og opp med blikket slik det er på sommertid. Det tror jeg alle ville blitt veldig glade for å få. Hordaland må etablere et felles ORIGO VEST som samler tog, skip og fly i et felles punkt. Dette vil styrke regionen i en global målestokk og frigjøre kvalitetsområder for fremtidsrettet byutvikling. Oppbygging av gangtraseer er ikke er prioritert mål. Lokalt må det eventuelt tas opp i den enkelte reguleringsplan i spesielt utsatte områder. 16 Merknad om manglende bosspann videreformidles til BIR. Det skal utarbeides et strategisk kart i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Dette innspillet vil vurderes til dette arbeidet. 46 Hordaland bondelag Hordaland Bondelag og Bergen Bondelag har lest utkastet til planen, og finner den god og fremtidsrettet. Landbruk er nevnt under "Kompakt", og det er positivt at både landbruk og andelslandbruk er tatt med som en mulighet for byen. Landbruk er viktig for Bergen, og må være med i planen på lik linje med andre viktige næringer. Under "Drivkraft i regionen, satsing 5" (Bergen skal være en aktiv tilrettelegger for nytt og eksisterende næringsliv), står det et avsnitt om havbruk og sjømat. Jordbruket leverer også næringsrik og ikke minst trygg mat til befolkningen. I tillegg til mat, gir landbruket Bergen et vakkert kulturlandskap. Mange av gårdene tilbyr også Inn på Tunet-tjenester til alt fra barnehager og skoler til grupper som har behov for rehabilitering, arbeidstrening, terapi eller annet dagtilbud. Landbruket gir også grunnlag for andre næringer, for eksempel reiseliv. Det bynære landbruket må være med i Samfunnsplanen under "Drivkraft i regionen, satsing 5". Et eksempel kan være: 17 Tas til etterretning. Setning om landbruk er innarbeidet i Satsing 5 under Drivkraft i regionen. 47 Kystverket Vest Bergen skal ta vare på det bynære landbruket, som gir både lokalprodusert mat, kulturlandskap og gårdsbaserte opplevelser for innbyggerne. Kystverket vest er oppmerksom på at samfunnsdelen av kommuneplanen ikke er noen egentlig plantype som vi uttaler oss spesifikt om, men snarere et verktøy for kommunens videre planarbeid. Vi finner det likevel naturlig i denne sammenheng å informere generelt om vår virksomhet: Kystverket har det faglige ansvaret for sikkerhet og fremkommelighet i norske farvann og havner. • Kystverket har ansvaret for farleier på sjø og innretninger knyttet opp til disse (herunder infrastruktur i form av kaier, navigasjonsinstallasjoner, areal, landverts tilknytning osv). • Kystverket er sektormyndighet etter plan- og bygningsloven, og skal ha alle kommunale planer på høring. • Kystverket som transportetat er sentral i arbeidet med nasjonal transportplan. • Kystverket kan gi tilskudd til fiskerihavneanlegg i henhold til retningslinjer gitt av Fiskeri- og kystdepartementet. BKF takker for et viktig styringsdokument for alle oss som har et samfunnsansvar og som skal levere tjenester til innbyggerne i Bergen kommune. BKF har valgt å svare for hvordan kirken og menigheten svarer på noen av de konkrete målene i planforslaget: Tas til orientering • 48 Bergen kirkelige fellesråd Fremtidsrettet, satsing 3: Bergen kommune skal være en aktiv utbygger av offentlig infrastruktur. - Kirken må være der folk bor, med tjenlige bygg som er gode å være i og som driftes fremtidsrettet med miljøsikre løsninger. Kirkebyggene har i tillegg til sin religiøse funksjon, også en viktig funksjon som kulturhus, sosiale treffsteder og som arena for seremonier 18 Det er bra at samfunnsdelens satsinger vil fungere som et nyttig styringsdokument for BKF. både i gledelige og kritiske situasjoner i folks liv. Engasjert, satsing 1: Bergen skal bruke åpne offentlige prosesser som inspirerer til deltakelse og debatt: - Også kirken vil legge til rette for offentlig debatt og benytte seg av sine folkevalgte til arbeid i råd og utvalg. Brukere og politikere inviteres jevnlig til å komme med sine synspunkter. Engasjert, satsing 3: Bergen skal ha målrettet innsats i strøk med levekårsutfordringer: - Kirkens diakonale innsats er en viktig faktor i det helsebringende arbeidet i byen og bydelen. Engasjert, satsing 4: Bergen skal legge til rette for sosiale møteplasser: - Kirken legger til rette for meningsfull fritid, sosiale møteplasser og et rikt åndelig liv. Kirken tar imot innvandrere som ønsker det til meningsfullt felleskap. Det blir flere eldre og kirken kan tilby en meningsfylt hverdag tilpasset den enkeltes funksjonsnivå, når dagene blir stillere. I menighetene er ikke mennesket bare passive tilhørere, de er deltakere som får bruke sin tid og sitt engasjement for sine medmennesker, enten det er lokalmiljøet eller mennesker i andre verdensdeler som trenger oss. Drivkraft i regionen, satsing 2: Bergen skal være en drivkraft i det regionale samarbeidet og i utviklingen av regionen og landsdelen: - BKF, spesielt gjennom Akasia, tilbyr kompetanse innen kirkebygg og på gravplassektoren til mindre fellesråd i hele landsdelen. Vi deltar også aktivt i ulike nettverk både i regionen og nasjonalt. På noen felt ønsker BKF å være en nasjonal spydspiss. 19 Satsing 3: Bergen skal tilby kunnskap, kunst og kultur for hele regionen: - BKF ønsker å styrke arbeidet med et målrettet kulturengasjement i kirken i Bergen, og vil fortsatt arbeide for at kirken kan fremstå som en synlig kulturaktør i byen preget av bredde i sine uttrykksformer. I dette arbeidet står Bergen Domkirke og "Barnes katedral" i Nykirken sentralt. Satsing 4: Bergen skal være en attraktiv region å leve og bo i, og å flytte til: - For mange innflyttere er de tilbud og det fellesskap kirken kan tilby viktig Mangfoldig, satsing 4: Bergen skal ha et rikt kulturliv med gode tilbud til alle deler av befolkningen: - Med sine 34 kirkebygg, nærmere 30 profesjonelle kirkemusikere og over 100 amatørkor bidrar kirken i vesentlig grad til et mangesidig kulturliv. Trygg, satsing 3 Bergensere skal tilbys gode tjenester i alle livets faser: - Kirken skaper en unik ramme for bergenseres mest gledelige dager, men også for de tristeste og mest kritiske dager i livet. - Både kirkene og gravplassene skaper fysiske rammer for de ulke begivenheter i menneskers liv. Fortsatt vil den erfaring og kompetanse kirkens ansatte har om hvordan en møter mennesker på en god måte i ulike livssituasjoner, være en viktig ressurs for byens innbyggere. Satsing 5: Bergen skal ha god beredskap mot uønskede hendelser: - Ved katastrofer, uansett størrelse, viser erfaringen at kirken er en viktig møteplass og medspiller for berørte. Særpreget, satsing 1: Bergen skal ta vare på og videreutvikle byens historiske særpreg: 20 - 49 Line Alice Ytrehus 50 Anne Siri Thuland 51 Bergen lokallag av Fortidsminneforeningen v/Nina Aldin Thune Mange av de mest verdifulle historiske bygningene i Bergen er kirker. De bidrar til å gi byen identitet og særpreg. Nye kirker må ha som mål å fremstå som signalbygg og identitetsmarkører i nye bydeler i en ny tid. Videre svarer Gravplassforvaltningen svarer på hvordan gravplasser er i tråd med hovedmålene under Aktiv og Attraktiv. Det er mange gode og fremtidsrettede visjoner i planen. Det er beroligende å se at nyheten om mindre åpenhet ikke er Bergens politikk likevel. Spesielt viktig siden målet om å legge til rette for åpne offentlige prosesser, deltakelse og en offentlig og informert debatt, og endringene fra å prioritere bilisme til å prioritere myke trafikanter. Det er likevel korttenkt at ikke alle myke trafikanter prioriteres. Sykkelbyen Bergen bør prioriteres på lik linje med gangbyen Bergen. Det gjør folkehelsemål og miljømål mer realistiske fordi det øker aktivitetsradius og tilgodeser også den arbeidsaktive del av befolkningen. Små forbedringer for syklister kan gjøre stor forskjell i antall transportetapper på sykkel, redusere risiko og skader. Nå er Bergen på bunnivå når det gjelder sykkel som transportmiddel – og det er med god grunn at det er slik, men slik bør det ikke fortsette. Viser til overskrift s.29 TRYGG. Alle skal kunne ferdes trygt og Bergen skal ha god beredskap mot uønskede hendelser. For å kunne oppnå disse målene må en ha bl.a en politietat som byens borgere har tillitt til?! Jeg er fullstendig klar over at politiet er et statlig organ. Bergen lokallag av Fortidsminneforeningen har merket seg at kommuneplanens samfunnsdel ønsker å styrke Bergen som særpreget by både nasjonalt og internasjonalt. Lokallaget uttrykker sin sterke støtte til satsing 1: Bergen skal ta vare på og videreutvikle byens historiske særpreg. Vi støtter at det legges til rette for god tilgjengelighet og at det stimuleres 21 Satsing på sykkel og kollektiv er integrert i hovedmålet Gåbyen. Det er et eget satsingsområde å etablere gode sykkelanlegg (Satsing 4). Tas til orientering Byantikvaren har ansvar for å utarbeide kulturminneregistreringer i forbindelse med pågående planarbeid. Satsing 1 under Særpreget har mål om at Bergen skal ta vare på og videreutvikle byens historiske særpreg. til vern gjennom bruk. Lokallaget er opptatt av at en under videre arbeid med kommuneplanen foretar en kulturminneregistrering. En kulturminneregistrering som også omfatter bydelene. Vi ønsker at det utarbeides stedsanalyser/bydelsatlas for bydelene (satsing 3). Verneverdig arkitektur er ikke bare gammel arkitektur. Lokallaget ser med uro på en del ombygginger og mangel på vedlikehold som skjer med bygninger. Lokallaget er opptatt av at det blir skapt god, ny arkitektur som uttrykker vår tid. Vi ønsker en moderne arkitektur som har et bevisst og harmonisk forhold til byens miljø og historie. 52 Ingvild Kristine Sundt Roald 53 Hans Jacob Svendsen Lokallaget er urolig for hva en sterk fortetting kan føre til. Lokallaget frykter at byens historiske særpreg og umistelige verdier kan gå tapt. EN TILGJENGELIG BY I 2030. En gjennomtenkt by, der tilfeldighetene ikke har rådd for lenge – ikke på 15 år. Der alle utbyggingsplaner og gjennomføringer har hatt alle borgere og brukere i tankene. I denne nye situasjonen er bygulvet mest mulig plant, har god friksjon og gode kontraster, samtidig som det er pent og tar vare på byens historiske særpreg. Fremkommelighet for barnevogner (også trillingvogner) og rullestoler er neste like viktig som fremkommelighet for brannbiler og andre utrykningskjøretøy, og kommunen bruker dette med selvfølgelighet overfor andre myndigheter. I bykjernen er gående i alle fasonger prioritert, men også utenfor selve bykjernen ser vi at denne gruppen får en forrang ved at fortau og gangveier rustes opp og også brøytes først. I 2030 kan alle ferdes stolte i byen vår. Er opptatt av at byen skal være et bra sted og bo. Det blir ikke slik om kommunen godtar en økende hyblifisering i sentrumsnære boligområder. Vil ha familier til å forbli bosatt 22 Satsingen må følges opp i områdeplaner, ny sentrumsplan og byggesaker. I bestemmelser til kommuneplanens arealdel stilles det krav til at tiltak, bygninger og anlegg skal bidra til lesbarheten og opplevelsen av Bergens naturlandskap og kulturhistoriske landskap. I forbindelse med rullering av arealdelen må det vurderes om bestemmelsen er tilstrekkelig konkret til å kunne håndheves i enkeltsaker. Et fint fremtidsbilde i tråd med planforslaget. I forbindelse med rullering av arealdelen må det sees nærmere på hvilke virkemidler kommunen har 54 Vedis Bjørndal byen, nå er dette truet blant annet av oppdelingen av boliger. Dette får tilsynelatende gå uhindret av plan og bygningsloven. Det må det bli en slutt på. Finn frem det rette verktøyet. HVA SKAL TIL FOR AT DU SKAL BEGYNNE Å GÅ? 1. Sette inn tiltak som gjør det enkelt å navigere i sentrumssonen. Det er viktig å etablere et lett gjenkjennelig SENTRUMSPUNKT 2. Unngå eller eliminere negative elementer som gjør ferdsel til fots til noe en kvier seg for eller er redd for. Alle trafikanter bør gis samme prioritet når veier planlegges. Eksisterende underganger kan gjøres tryggere ved at det installeres kamera der. Mange steinplasser er glatte på vinterstid, det lages trygge grusganger eller traseer for gående i annet sklisikkert materiale. Det er manglende eller dårlig belysning mange steder. Foreslår at det opprettes en Trygghetsetat i kommunen. 3. Bygge gode gangforbindelser på tvers av andre transportruter. Bussene bør korrespondere med hverandre. Det må være tidseffektivt å ta kollektivtransport kombinert med gange som å ta bilen. Bybanen må utgjøre en kontinuerlig forbindelseslinje mellom alle store transportterminaler i byen. Bybanen bør fortrinnsvis legges over Bryggen. Det er bedre at bussene går i tunnel. Hvorfor ikke starte en båtrute som går mellom badeområdene langs fjorden, i alle fall i sommerhalvåret. 4. En fremtidsrettet by vil planlegge skoler og barnehager i nærheten av hverandre. Barna vil helt fra de er små ha ett område å forholde seg til når det gjelder oppholdssted utenfor familiens boligområde. En god by å bo i bør ha toaletter tilgjengelig – også for kvinner. 5. En engasjert og mangfoldig by med respekt for alle som bor og oppholder seg i byen. Rusavhengige er mennesker som ofte er 23 til å forhindre uønsket hyblifisering. Konkrete innspill som delvis må vurderes i forbindelse med rullering av arealdelens bestemmelser. Nærhet til barnehage og skole er i tråd med Satsing 3 under Gåbyen. En engasjert og mangfoldig by er i tråd med planforslaget. 55 56 57 119 Norges Handikapforbund Bergen Komite for finans syke i tillegg til misbruket. Vi må ikke sky dem som "spedalske". Det må innarbeides i alle etater og befolkningen generelt at dette er mennesker som kunne vært oss selv veldig nær. Vi har alle et ansvar for å behandle dem med respekt og gi hjelp dersom vi ser noen som trenger det. NHF Bergen ønsker med denne henvendelsen å sette søkelyset på universell utforming (uu) som virkemiddel for å nå målsetting om et samfunn med plass for alle. Krav til uu må være gjennomgående tema i hele Bergen 2030, kommuneplanens samfunnsdel. NHF Bergen mener universell utforming har fått for liten plass i KPS Bergen 2030 og vil ha følgende tekst med i innledningen: "For personer med nedsatt funksjonsevne er tilgjengelighet er viktig faktor for samfunnsdeltakelse. Fravær av tilgjengelighet virker diskriminerende. Bergen kommune legger universell utforming til grunn for sitt arbeid. Universell utforming er uttrykk for en samfunnsverdi om likestilling. Ved å legge universell utforming til grunn for samfunnsutviklingen gir dette bedre og mer likestilte omgivelser for personer med nedsatt funksjonsevne. Videre medfører det samfunnskvaliteter som er positive for alle innbyggere og for hele samfunnet. Universell utforming bidrar også til sosial og økonomisk bærekraft og er derfor en del av den nasjonale bærekraftstrategien". Komite for finans behandlet saken i møtet 120515 sak 53-15: Merknader fra representanter i komite for finans oversendes byrådet. "Komite for finans kan ikke se at plan og bygningsloven § 5-1 om medvirkning i planprosesser er oppfylt i forbindelse med arbeidet med samfunnsdelen-Kommuneplan. I veileder, til Kommuneplanprosessen – samfunnsdelen – handlingsdelen, står det: 24 Universell utforming skal ligge til grunn for all planlegging, og er nå tydeligere omtalt i Satsing 1 under Gåbyen. Opplegg for medvirkning er beskrevet og vedtatt som en del av planprogrammet for kommuneplanen, som ble vedtatt av bystyret 19.11.14. I planprogrammet ble det vektlagt at utarbeidelse av ny samfunnsdel i hovedsak ville foregå internt i kommunen, med deltakelse fra alle Krav til aktiv medvirkning Planmyndigheten skal gjennom hele planarbeidet sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i lokalsamfunnet og dialog med organiserte og uorganiserte interesser. Planmyndigheten skal tilstrebe størst mulig offentlighet og reell medvirkning i planprosessene. Bestemmelsen innebærer en plikt for planmyndighetene til å iverksette aktive tiltak for å få til den ønskede medvirkningen. De formelle skritt som beskrives i reglene om behandlingen av de enkelte plantypene er å anse som minstekrav til saksbehandling og medvirkning. I alminnelighet bør det bestemmes tidlig i planprosessen hvordan det skal legges til rette for en aktiv medvirkning. Planmyndigheten skal gjennom hele planarbeidet sørge for en åpen, bred og tilgjengelig medvirkningsprosess. Dette bør omfatte lokalsamfunnet og skape grunnlag for dialog med organiserte så vel som uorganiserte interesser". sektorer. Det ble lagt opp til en bred politisk diskusjon om mål og strategier. Det ble også beskrevet at allmennheten først fikk anledning å komme med innspill i høringsfasen. Bakgrunn for dette opplegget er den vedtatte fremdriftsplanen. Begrepet Gåbyen inneholder mer enn mobilitet. Det handler også om sosiale møteplasser og desentralisert lokalisering av offentlige og private tjenester. Innspill til krav til sentrumsformål må vurderes i forbindelse med rullering av bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. "Syklister og gående prioriteres og likestilles på alle nivå i samfunnsdelen inkludert den ene undertittelen som endres til "Gå- og sykkelbyen". 58 Kongelig Norsk Båtforbund region Vest "I områder med sentrumsformål skal syklende og gående prioriteres over kjørende. Det skal derfor legges opp til opphøyde gangfelter, egne sykkelfelt, maksimalt 30 km/t fartsgrense, maksimalt ett felt for kjørende i hver retning og fotgjengeroverganger uten trafikklys". KNBF vil i sitt høringsinnspill sette fokus på at våre medlemmers maritime interesser for friluftsbåtlivet ikke blir en salderingspost når kommunens og befolkningens behov skal avveis mot hverandre. Kommunen MÅ tilrettelegge for en konstruktiv dialog med byens båtforeninger i den hensikt å tilrettelegge for bibehold av båtforeningers plassering (både sjøareal og 25 Samfunnsdelen tar ikke konkret stilling til ulike typer idretts- eller friluftsinteresser. 59 Tutta Nygård landareal) i det maritime by miljøet. KNBF forventer, sammen med berørte båtforeninger, å bli involvert og inkludert når eventuell detaljutredninger, som påvirker båtfolkets interesser, iverksettes. Bergen kommunes samfunnsdel må bidra til at maritimt båtliv og kultur ikke forvitrer i bybildet. Byrådet bør ta lærdom av Løvstakksiden når visjonene fram mot Bergen 2030 skal realiseres. Områdeløft blir kun vellykket i den grad alle satsingsområder som skaper et godt bomiljø er ivaretatt. Viktige, innlysende satsingsområder har blitt forsømt på Løvstakksiden. Nabolag med gangavstand til alt mangler et trygt og effektivt gangnett! Skoleveien er langt fra trygg. Bomiljøet bærer preg av å være en gigantisk parkeringsplass. I rushtiden krydres det med stressede matpakkekjørere som raser gjennom i 60 km/t. I tillegg kommer hyblifiseringen som både gjør bomiljøet mindre attraktivt og presser familier ut av boligmarkedet. Byrådet har spesiell fokus og innsats i områdene Damsgårdsundet, Indre Laksevåg, Slettebakken og Ytre Arna. På sikt håper vi å innfri alle satsingsområdene i disse områdene, og alle områder i Bergen kommune. Legg fysisk til rette for at barn kan bo godt og bevege seg trygt i nabolaget så blir barnefamiliers muligheter og kriterier for å etablere seg oppfylt i mye større grad. Barn som vokser opp her skaper ringvirkninger i form av tilhørighet, identitet, stolthet over bydelen sin og særpreget den har. For de voksne kommer da omsorgen for bomiljøet snikende og med den viljen til å bli og jobbe for forbedringer framfor å flytte ut. 60 Karin Hindsbo Vi stoler på at Byrådet nå gir trafikksikkerhet og stopp i hyblifisering høy prioritet på Løvstakksiden, for å: - Ta igjen de forsømte delene av områdeløftet - Hindre at den positive utviklingen i området blir undergravd - Komme i mål med Bergen 2030 planen om en aktiv og attraktiv bydel Selv om Kommuneplanen Bergen 2030 presenterer mange fine tanker, opplever jeg den 26 Visjoner og målsettinger i samfunnsdelen må faktisk ikke som troverdig før den presenterer mer konkrete refleksjoner rundt Bergens status og potensial som kulturby. Her er derfor fem forslag til hvordan Bergen kan bli en fremtidsorientert, sosial, velfungerende aktiv og attraktiv by – gjennom en seriøs satsning på Kulturbyen Bergen: 61 Kommunalt råd for funksjonshemmede 1. Front kulturbyen Bergen. Naturturister strømmer allerede til Bergen og Vestlandet. Kulturturister sies å legge igjen neste det dobbelte på reisemålene de besøker, som det naturturister gjør. 2. Utnytt og styrk byens allerede eksisterende innholdsleverandører. BFO, Ekkofestivalen, Carte Blanche, BIFF, BIT Teatergarasjen og store kunst- og kulturinstitusjoner som KODE, DNS og Grieghallen. Bruk deres kompetanse i planutviklingen av Bergen, gi byens kunnskaps- og kulturliv en sentral plass i planleggingen. 3. Bygg for all del ikke nye kulturhus uten innhold. Bygg nye bygg sammen med kulturlivet, slik at det kan utvikles kulturelle og arkitektoniske fyrtårn for byen, slik som Operaen i Oslo, ARoS i Århus, eller Londons havneområder. 4. La kulturen forme byrommet. Kommuneplanen må være like konkret og spesifikk i utformingen av kulturelle møteplasser i Bergen som den er i ambisjonen om å skape gåbyen Bergen. Byrommet blir ikke automatisk levende og aktivt bare man bygger en sementert flate eller setter opp en skateboardramp. 5. Lag gode konferansefasiliteter i Bergen. Et sunt og kreativt samspill mellom byens innholdsleverandører vil skape grunnlag for et gunstig møte mellom kultur og næringsliv. For Kommunalt råd for funksjonshemmede er det svært viktig at byen vår blir stadig mer og mer universelt utformet. Det er viktig at dette blir et bærende element i kommuneplanen. På den bakgrunn ønsker vi å komme med følgende forslag: 27 konkretiseres og følges opp i kommunens sektorplaner. De fleste innspill til tekst er innarbeidet i dokumentet. Generelt er det i satsingene vist til at de gjelder for alle Kommunalt råd for funksjonshemmede har følgende merknader til Kommuneplanens samfunnsdel: byens innbyggere uavhengig av alder, funksjonsnivå og kulturell bakgrunn. s.3: Legg til nytt avsnitt: Det er en nasjonal visjon om at Norge skal være universelt utformet innen 2025. … Det dokumentet må legges til grunn for Bergen 2030. s. 10. Legge til nytt avsnitt: Den aktive byen skal tilrettelegges med universell utforming for alle aldergrupper og personer med nedsatt funksjonsevne. s. 11. Legge til ekstra punkt under «Gåbyen» som punkt 7. Bergen skal tilrettelegges med universell utforming. s. 14: tredje avsnitt innen satsing 1…… gangforbindelsene bør kunne brukes av alle…, Her må det legges til at: Der trapper og bratte trasser etableres for å gi raske forbindelser er det avgjørende at det også etableres en alternativ trase som er universelt utformet. s.27, satsing 4 andre avsnitt …. fremtidsrettede utdanningsløp…. Legg til: også med arbeidsplasser for personer med spesielle behov.. s.28 Attraktiv, avsnitt 5, forandre teksten til … mennesker med ulik alder og funksjonsnivå. s.32, satsing 3, fjerde avsnitt, tredje setning. Fjerne ordene for gående. …. Skriv heller: ….med tanke på god universell utforming og fremkommelighet. s.35, satsing 2, fjerde(siste avsnitt)Forandre teksten til …. med ulik bakgrunn og funksjonsnivå. 62 Peter M Haugan s.39, satsing 1, fjerde avsnitt ….. gjennom større bruk av ledelinjer…. Forandre til gjennom bruk av ledelinjer. s.39, siste avsnitt, andre linje:….. tidspunkt, god belysning….. Legg til god og rett belysning. Klimautfordringer og krevende mål nevnes, med det legges for liten vekt på de mulighetene som fornybar energi og energiteknologi gir. Med den 28 Byrådet har valgt å innarbeide et nytt hovedmål under AKTIV: Grønn. Her er raske energiomstillingen som nå skjer verden over, blir det å bidra til bærekraft ikke bare en forpliktelse, men åpner store muligheter innen global næring, forskning og utdanning. For Bergen og Vestlandet er marine og maritime næringer særlig interessante også i slike sammenhenger. Vi har bare sett begynnelsen på økt tilflytting fra Europa, Afrika og andre verdensdeler til Norge og Bergen. Å få til verdige mottaksforhold til alle blir en utfordring, men tilflytterne kan bidra svært positivt for å videreutvikle byen som en del av en stadig mer globalisert verden. Som Norges mest internasjonale by historisk og i fremtiden bør Bergen ta mål av seg til å utnytte tilflyttingen til positiv utvikling for alle. Gåbyen er en flott overskrift. Det bør legges mer vekst på lokal mathandel, torg og tilbud av kortreist mat og videreutvikling av mattradisjoner basert på forsyninger fra området mellom Hardangerfjorden og Sognefjorden. Gåavstand til kulturtilbud er også et fortrinn. Gastronomi er også en kulturform som bør fremheves og utvikles både for fastboende og tilreisende. 63 Bergen Næringsråd Engasjert er en flott overskrift. Byen er liten og kompakt nok til å fremme samhandling mellom forskjellige miljøer. Kunst og kultur bør fremheves mer for sitt bidrag til en attraktiv by. Dette går langt ut over det som er nevnt om formidling og kommunikasjon med innbyggerne. Bergen Næringsråd vil rose de gode intensjonene i høringsutkastet til kommuneplanens samfunnsdel. Høringsutkastet er fullt av gode intensjoner og fremstår sånn sett neste uangripelig, men der er for utydelig på strategi, prioriteringer og verktøy. Her står for lite om tiltak som skal gjennomføres for at målene skal kunne nås. Dette må ikke overlates i sin helhet til arealdelen og økonomidelen, men forankres i samfunnsdelen. Uten å bli for detaljert bør samfunnsdelen lage en klar prioritering og strategi for hva, hvordan og når. Dette er viktig, fordi det til syvende og sist handler om hvilket samfunn vi ønsker å bygge. 29 det blant annet fokus på fornybar energi. Det tas også inn en setning om at energiomstilling gir muligheter innen global næring, forskning og utdanning under Fremtidsrettet. At alle tilflyttere kan bidra positivt for å videreutvikle byen som en del av en stadig mer globalisert verden tas inn under Satsing 4 under Drivkraft i regionen: Bergen skal være en attraktiv region å leve og bo i, og å flytte til. I tråd med innspill fra Hordaland Bondelag er det tatt inn en setning i Satsing 5 under Drivkraft i regionen om det bynære landbruket, som både gir lokalprodusert mat, kulturlandskap og gårdsbaserte opplevelser. Samfunnsdelen må følges opp og konkretiseres i kommunens sektorplaner. Som nevnt i dokumentet er det kommunens økonomiplan som utgjør samfunnsdelens handlingsdel, og prioriteringer må foretas der. Avgrensning av kollektivknutepunkt og et utvidet sentrumsområde må fastsettes i Det er også behov for en del avklaringer. Hva legges f.eks i begrep som "kollektivknutepunkt" og "kollektivtraseer"? Hvilke rekkefølgekrav kommer i kjølvannet av tilretteleggingen som det legges opp til i samfunnsdelen? Skal utbygging av boliger stå på vent til alt rundt som sykkelveien, gangveien, offentlig tjenestetilbud og kollektivknutepunktene er tilrettelagt? Hvem skal ta regningen for tilretteleggingen? Etter vårt skjønn bør kommunens rolle som utbyggingstilrettelegger, - aktør osv ligge inne i Kommuneplanens samfunnsdel. Generelt vil Bergen Næringsråd understreke en del forhold som bør gjennomsyre hele planverket til Bergen kommune, fra Kommuneplan (samfunnsdel, arealdel og handlingsdel) ned til de enkelte reguleringsplaner: - I Bergen er det ikke bare i KPA at detaljnivået er for høyt, også reguleringsplanene oppleves ofte vanskelige og for detaljerte - Forutsigbarheten er avgjørende for å få investeringer til økt boligbygging og eiendomsutvikling i Bergen. I dag er det uforutsigbarhet om f.eks Bybanen, som skulle være det viktigste byutviklingsgrepet i kommunen. Uforutsigbarheten hemmer investeringer og har svekket tilliten til de kommunale planene. Dette må rette opp gjennom samfunnsdelen og kobles mot arealdel og handlingsdel. 64 Kenn Terje Kroknes Vi trenger ikke flere planer, vi trenger færre planer, enklere planer, men tydelige planer. Jeg og mange med meg mener at noe av det viktigste Bergen kommune bør fokusere på i årene som kommer er å få til et system som ivaretar vedlikehold av bygninger og all infrastruktur og rydding av gater, smau og trapper i byen. Det er forferdelig å se hvordan verdier vi har betalt for å bygge sakte med sikkert forringes av dårlig vedlikehold, og hvor sjuskete og skittent det er alle steder. Det er ikke riktig at dette er verdens vakreste by. Den er sjabby og sliten og tilgriset av tagging, matrester og hverdagssøppel.. Det er sannheten, selv om det sies noe annet i festtalene. 30 kommuneplanens arealdel. Konkrete rekkefølgekrav avklares i juridiske reguleringsplaner. Diskusjonen rundt detaljeringsgrad på arealdelen må tas i forbindelse med rullering av arealdelen. Innspillet videreformidles til kommunale etater med ansvar for bygg og infrastruktur. 65 Etat for helsetjenester Etat for helsetjenester uttaler seg som helsemyndighet. Vi vil først og fremst gratulere Byrådet med en flott kommuneplan med gode langsiktige mål for hvordan vi skal løse samfunnsutfordringen i kommunen fremover. Etat for helsetjenester har bidratt i prosjektgruppen, men har likevel noen innspill til det foreliggende utkast: - Det snakkes mye om "byen" og "gåbyen". Det bør komme frem at det også er viktig å fokusere på tiltak for å muliggjøre "gåbyen" i hele kommunen. - Det går ikke tydelig frem hvorvidt målsetningene i planen skal gjelde ved nye planer/nybygging eller om intensjonene også skal oppfylles for eksisterende bebyggelse. - Under overskriften "Gåbyen" ser vi mange satsingsområder som handler om å tilrettelegge for gange, men ingen konkrete tiltak for å øke attraktiviteten av kollektivtransport etter for å minske mulighetene for bilkjøring. - Det bør defineres hva som menes med gangavstand - Bergen sentrum mangler i dag sentralt plasserte lekeplasser - Fortetting er viktig i forhold til å redusere transportbehovet i en by. Premissene for hvordan denne fortettingen kan skje på best mulig måte må spesifiseres etter en helhetlig planlegging. Fortetting må ikke gå på bekostning av gode bomiljø, barns lekearealer, grønne lunger, sosiale møteplasser eller medføre økt helsebelasting ved at man bygger i røde støysoner eller i rød luftforurensningssone. - Hvordan er det tenkt å kunne kompensere for ulikheter i levekår? Her må det utdypes hvilke andre målrettede tiltak som skal settes inn, som flytting av kommunale boliger, bygging av idrettsanlegg, lekeplasser, møteplasser etc - Støy på uteområdene kan bidra til sosiale ulikheter mellom områder ved at ressurssterke mennesker ikke ønsker å bo i området. - Anbefaler ikke at det tilrettelegges for et høyt aktivitetsnivå gjennom natten da dette vil medføre økte støyplager for folk. Det er 31 Etat for helsetjenester har bidratt i prosjektgruppen. Nye innspill videreformidles til ulike sektorplaner. 66 Bergen Skog og Træplantingsselskap viktig å tilrettelegge for at barnefamilier kan bo i sentrum. - Det bør være en bevisst strategi for å anskaffe kommunale boliger i bedre stilte bydeler og avvikle kommunale boliger der disse er for konsentrert i et område. - Det er viktig at gang- og sykkelveien gjøres mest mulig attraktive ved å legge disse adskilt fra bilveiene hvor det er støy og luftforurensning. - I tillegg til å fortsette områdesatsingen i områder med utfordrende levekår må levekårene i dårlig stilte bydeler bedres ved en bevisst boligpolitikk. Boligpolitikken i dag preges av å si ja eller nei til søknader fremfor en proaktiv politikk. - Virkemidlene for effektive langsiktige tiltak for bedre luftkvalitet bør nevnes. Bergen har vedtatt en "Handlingsplan mot støy i Bergen", hvor det heter at Bergen skal være en foregangskommune innen arbeid med støy. Støy fortjener et eget satsingspunkt. - Det bør komme frem at Bergen kommune ønsker å ivareta arealer til landbruk, andelslandbruk og parsellhager, da dette er viktig både i forhold til matsikkerhet, rekreasjon og som estetisk verdi. Bergen Skog- og treplantingsselskap er en stor aktør innen forvaltning av Byfjellene og grunneier for store arealer på Fløyen/Midtfjellet og Løvstakken. Vi ser på Byfjellene som en viktig ressurs for byen; som frilufts- og rekreasjonsområde for folk i alle aldre, som turistattraksjon, som treningsarena for aktive og mosjonister, som kulturhistorisk minnebok, som levested for planter og dyr, læringsarena og som viktig bidrag til god folkehelse. Skogselskapet støtter hovedmålet Gåbyen som ligger nært opp til våre egne målsetninger. Vi jobber med å tilrettelegge for nye og eksisterende turveger og stier i Byfjellene og ser på Skogselskapet som viktig tradisjonsbærer for denne stolte tradisjonen. Vi støtter satsing 5 og underpunktet om styrking av innfallsportene til de store sammenhengende turområdene. Samtidig er det behov for tilrettelegging av parkeringsplasser ved viktige innfallspunkt slik at det er mulig for tilreisende fra andre bydeler også å nytte seg av turtilbudet. Vår utfordring er 32 Det er veldig positivt av Bergen Skog- og treplantingsselskap støtter flere av hovedmålene og satsingene i samfunnsdelen. Bergen Skog- og treplantingsselskap gjør en veldig god jobb! å ha økonomiske midler til å drive vedlikehold og skjøtsel av de eksisterende anleggene. Oppgaven med vedlikehold er stor og viktig og vi håper at Bergen kommune vil prioritere dette for framtiden i tråd med målsettingen i Bergen 2030. Under Kompakt er det en målsetning at byfjellene og uberørte arealer i randsonen spares og at byfjellsgrensen skal ligge fast. Skogselskapet støtter dette helhjertet. Beskrivelsen under satsing 5 under Mangfoldig viser på en fin måte hvilke muligheter de grønne områdene inkludert Byfjellene har for aktivitetstilbudet. Ny tilrettelegging for eksempel langs Løvstien er et godt eksempel på hvordan en kan øke bruksmulighetene i grøntområdene våre for ulike alders- og funksjonsnivå og samtidig bidra til å løfte hele nærområdet til en triveligere og mer attraktiv bydel. Trygg er et hovedmål som har fått økt aktualitet i forhold til klimaendringer. Skogselskapet har fått økt arbeidsmengde med opprydding på grunn av stormskadene, noe som går ut over drifts-budsjettene våre. Skogselskapet samarbeider med ulike grupper som har utfordringer, for eksempel rusmisbrukere gjennom Kalfarkollektivet. Et aktivt uteliv med meningsfylt arbeid i tilrettelegging av på byfjellene har vist seg å være et svært godt tiltak for slike grupper. Hovedsatsing 1 under Særpreget mener vi også inkluderer Byfjellene og de kulturhistoriske anleggene der. Skogselskapet støtter fullt ut beskrivelsen om at Byfjellene fortsatt skal være en vesentlig andel av byens samlede areal og at ved ny utbygging skal det sikres allmenn tilgang til sjø-fronten, byfjellene og korridorer mellom disse. Skogselskapet mener at samfunnsdelen av kommuneplanen har visjoner og hovedmål som ivaretar Byfjellene og de grønne verdiene i Bergen på en god måte. Vi ønsker at Byfjellene skal være et aktivum for byens befolkning og besøkende også for fremtiden. Skogselskapet 33 67 Tollak Hjelmervik 68 Bergen mållag v/Nils Mæhle 69 Fylkesmannen i Hordaland ønsker å være en medspiller til Bergen kommune for å ivareta dette. Vi forutsetter at våre økonomiske rammer fra kommunen vil muliggjøre dette i tråd med målene i planforslaget. Jeg er særlig opptatt av de myke eller menneskelige og sosiale verdiene som er knyttet til den fysiske byplanleggingen, utbygging og rehabilitering. 1. Jeg mener det er avgjørende viktig av Bergen kommune oppfyller det som nevnes i planen s.36 – at kommunen skal ta en mer aktiv rolle for å sikre gode boliger med sosiale møteplasser for alle aldersgrupper 2. Videre mener jeg at særlig fortettingsbegrepet er helt sentralt for en god vs dårlig byutvikling. Bolig- eller befolkningstetthet har helt klart en menneskelig og sosiale side og må behandles med høy og bred kompetanse. Jeg er derfor enig i det som står på s.32 om den kompakte by, at det skal utarbeides en strategi for gjennomføring av fortetting. Viser her til min BT-kronikk (20.04.15). Vil minne om de viktige begrepene Halvprivate og Halvoffentlige soner eller arealer. Omtale at dette kan en finne i NIBRnotat 2008:113 og Norsk form: Flere barnefamilier til sentrum. Forslag til punkt under Drivkraft i regionen: Bergen skal være nynorskbyen i Norge. Grunngjeving (på nynorsk) med slik premiss: Nynorsk språk og kultur står sterkt på Vestlandet. Bergen er vertsbyen for Vestlandet, ikkje berre politisk og økonomisk, men også kulturelt. Difor er det viktig at Bergen tek alle desse vertsoppgåvene på alvor, også for nynorsk språk og kultur. Med den utviklingen Bergen har hatt og ventelig vil få på de fleste samfunnsområder, samt forventede klimaendringer i årene fremover, hilses en ny KPS særlig velkommen. Tas til etterretning. Tas til etterretning. Er ikke tatt til følge. Tas til etterretning. Arbeid med stamvegnettet utenom sentrum og senterområdene er i gang i KPS opererer med en visjon om at kommunen regi av Statens vegvesen. skal være en aktiv og attraktiv by med tilhørende Nye hovedveger må hovedmål. Fylkesmannen merker seg her særlig kombineres med 34 hovedmål som "Gåbyen" og "Kompakt" som er i samsvar med intensjonene i Statlig planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR), vedtatt av Regjeringen 26.sept 2014. Fylkesmannen ser det som særdeles viktig at disse hovedmålene vil stå som hovedpillarer i det fremtidige planarbeidet for kommunen, i tillegg til oppmerksomhet om folkehelse og levekårsforskjeller. I sum vil disse forutsetningene i KPS kunne berede grunnen for ti-minuttersbyen som er en forutsetning for å få til en reduksjon av biltrafikkveksten, og et viktig skritt mot lavutslipps-samfunnet. Håndtering av forventet befolkningsvekst gjennom fortetting legger forutsetninger på innretning av samfunnsdel og handlingsprogram for kommunen. De deler av kommunen hvor det planlegges fortetting bør bl.a få en prioritet mht oppgradering av kommunal infrastruktur og tjenester. Det er lønnsomt både for den enkelte innbygger og kommunen som helhet å bygge tettere framfor å utvide byområdet. Det er store gevinster å hente på en mer effektiv utnyttelse av infrastrukturen, noe som kan øke kommunens økonomiske handlefrihet. Vi har merket oss at det skal arbeides for nærhet og samlokalisering av kommunale tjenester. I et folkehelseperspektiv vil vi her peke på at trenden med strukturrasjonalisering av skoler, også i Bergen, er uheldig da det fører til økt avstand mellom hjem og skole og dermed til økt kjøring av skolebarn. Vi ser derfor positivt på at KPS skisserer en prioritet: "Barnehage- og skoletilbudet skal være basert på at gange er den vanligste transportformen". Mer hovedsakelig vekt på fortetting i den videre byutviklingen vil det gjøre det lettere å holde grensene mot de grønne områdene. Det vil bidra til å sikre driftsvilkår for eksisterende landbruk i drift i kommunen. Som kjent er gjennomgangstrafikken på E39 ubetydelig i forhold til trafikken på 35 trafikktiltak i sentrum og senterområdene. Resultater fra dette arbeidet vil innarbeides i kommuneplanens arealdel. Beredskap er nå tydeligere omtalt under hovedmålet Trygg, og Satsing 5 er noe omarbeidet. Bergen kommune har nylig vedtatt en overordnet ROS-analyse. Opplegg for medvirkning er beskrevet og vedtatt som en del av planprogrammet for kommuneplanen, som ble vedtatt av bystyret 19.11.14. I planprogrammet ble det vektlagt at utarbeidelse av ny samfunnsdel i hovedsak ville foregå internt i kommunen, med deltakelse fra alle sektorer. Det ble lagt opp til en bred politisk diskusjon om mål og strategier. Det ble også beskrevet at allmennheten først fikk anledning å komme med innspill i høringsfasen. Bakgrunn for dette opplegget er den vedtatte fremdriftsplanen. hovedveinettet i Bergen. For å oppnå ønsket effekt (avlaste sentrale deler av Bergensdalen og sentrum) samt oppfylle sentralt mål om nullvekst i personbiltrafikken, måtte eventuelt et slikt veiprosjekt kombineres med tiltak for å avgrense veitrafikken inn mot og gjennom sentrum fra nord. Avlastet hovedveinett fra sentrum til Åsane sentrale deler bør da kunne forbeholdes kollektivtransport (buss/bane). Det bør da også vurderes hvor en eventuell tunnel fra Nordhordlandsbroen kan kobles på. For tema beredskap mot uønskede hendelser er det særlig fokus på klimatiske utfordringer. Vi vil minne om at det i samfunnsdelen bør være en klar kobling til helhetlig ROS-analyse. 70 Bergen Nasjonale Opera V/Olaf Mackenzie Bergen kommune har ikke lagt opp til aktiv medvirkning i utarbeidelse av høringsforslag av samfunnsdelen, noe det legges opp til i høringen. Fylkesmannen viser i denne sammenheng til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet juni 2014 utga veilederen: Medvirkning i planlegging – Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i kommunal og regional planlegging etter plan og bygningsloven. Fylkesmannen anbefaler Bergen kommune å aktivt ta i bruk ulike medvirkningsmetoder i tidlig fase i planarbeid. Bergen 2030 er et styringsdokument for framtiden, derfor mener Bergen Nasjonale Opera det er på sin plass å minne om at Bergen trenger et nytt musikkteaterhus for å realisere planene om å eie statusen som Norges kulturhovedstad. Grieghallen er en strålende konsertsal, og et flott sted for mange slags arrangementer. Men konsertsalen er designet for symfoniske konserter, ikke for opera eller musikkteater. Bergen har også USF Verftet, som et kraftsentrum for rock og eksperimentell musikk. Vi mangler altså et sted med den infrastrukturen, akustikken og romdelingen som musikkteater og opera krever. Disse kunstformene krever en intim sal med mindre enn 900 seter, med et interiørdesign som sørger for at publikum samme hvor i salen de sitter, blir direkte involvert i teateret og musikken som skapes på scenen. Med dette på plass kommer 36 Behov for musikkteaterhus må vurderes konkret ved rullering av kommunens Kulturarenaplan. muligheten for å sette kunst i verdensklasse av høyeste kvalitet på programmet. Dette vil styrke både kunstsektoren i regionen og Norges globale kulturprofil. 71 Audun Øiestad Vi trenger et hus som er med på å sette målene våre for fremtiden, og dette huset bør være nedtegnet i plandokumentene fram mot 2030. Først når det nye musikkteaterhuset kommer på plass kan vi erklære oss for Norges kulturhovedstad. Jeg deltok som kommunaldirektør for fritid, kultur og kirke i Bergen kommune i utformingen av mål- og visjonsprogrammet tidlig på 1990tallet. Bystyret vedtok mål- og visjonsprogrammet, og en av visjonene lød: "Bergen – kulturby nr 1 i Norge". Det er derfor direkte forstemmende å lese høringsutkastet til Samfunnsdelen av kommuneplanens hvor visjonen fra tidlig på 1990-tallet er nedjustert til at "Bergen er landsdelens kulturhovedstad". Visjonen om Bergen som kulturby nr. 1 i Norge førte til - At Bergen søkte om å bli Europeisk kulturby og ble tildelt arrangementet i 1995 og var europeisk kulturby i år 2000 - At Bergen satset på en storstilt oppgradering av byrommene på 1990tallet - At Bergen videreførte sin satsing på mediefeltet, ble arrangørby for Gullruten og satset videre på samling av mediemiljøet i Bergen - At Bergen ble arrangørby av Cutty Sark Tall Ships Race og en rekke andre arrangement - At Bergen var arrangørby av store internasjonale konferanserer - At Den Nationale Scene fikk nasjonal status - At Bergen Filharmoniske orkester ble bygget ut til et orkester av internasjonalt format - Bergen kommune tok i mot komponisten Harald Sæveruds hjem på Siljustøl og tok ansvar for driften - At Kunstsamlingene fikk gode ekspansjonsmuligheter gjennom tilføring av det tidligere Lysverkbygget 37 Det har ikke vært mulig å ta inn alle mål og visjoner for de ulike sektorene i kommuneplanens samfunnsdel. Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke forankrer mye av sin innsats i planen "Kunstbyen Bergen 2008-2017". Denne planen har strategier og tiltak for utvikling av Bergen som kulturby. Ambisjonen her er at Bergen i 2017 skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby. Øvrige ambisjoner vil bli videre konkretisert i sektorplaner for kultur. - - At private donorar har ønsket å tilføre eller deponere hos kunstsamlingene og Vestlandske Kunstindustrimuseum store og viktige samlinger, bl.a sølvsamlingen fra Christian Sveaas At private aktører har våget å legge store konserter til Bergen og byen har utviklet seg til å bli den fremste arrangørbyen i Norge for store utendørs musikkarrangement i regi av Bergen Live Ovenstående er bare en liten illustrasjon på hva satsingen har ført til. De positive økonomiske ringvirkningene av satsingen på kunst- og kulturfeltet er dokumenter. For befolkningen har satsingen på kunst- og kulturfeltet blitt verdsatt og bidratt til videreutvikling av Bergens identitet og innbyggernes stolthet over byen sin. 72 Linda Rios Jeg ber på denne bakgrunnen om at Byrådet viderefører satsingen på Bergen som Norges ledende kulturby, og med det bidrar til at kulturliv og kulturinstitusjoner i Bergen fortsatt legger føringer for sin virksomhet etter nivået i elitedivisjonen for kunst- og kultur og ikke degraderes til OBOS-liganivå. 1. Bevaring av byens særpreg (arkitektur og 1. Bevaring av byens historisk preg) særpreg er Satsing 1 2. Plan som omhandler byens under hovedmålet middelaldreruiner og hvordan fremheve Særpreg. disse 2. Det foreligger en 3. Plan i å skape gode boforhold til Handlingsplan for barnefamilier i sentrumskjernen Bergens 4. Kollektivtrafikk. Gjeninnfører By-bussen (den lille grønn/blå) og lag en båtbussrute som middelalderruiner fra går fra Sandviken til Solheimsviken og 2010 Bergen omegn 3. Krav til gode boforhold 5. Flere grønne lunger med trær følges opp i kommuneplanens bestemmelser 4. Innspill om bybuss og båtbuss videresendes til kollektivgruppen og sentrumsgruppen i Bergensprogrammet 5. Det er en ambisjon å ta vare på blågrønne strukturer (Satsing 2 38 73 Kultur Vest v/Ivar Chelsom Vogt Kultur Vest vil gjerne komme med følgende innspill og kommentarer: Det er med glede vi leser at Bergen kommune fremhever kunst og kultur som et viktig område for å nå planens grunnvisjon om at Bergen skal være en aktiv og attraktiv by. "Kulturbyen Bergen" er en betegnelse Bergen har oppnådd gjennom en aktiv kunst og kulturpolitikk der man har satset på gode rammebetingelser for institusjonene, det frie feltet og amatørkulturen. Mye av suksessen ligger nettopp i dette mangfoldet av kunstneriske uttrykk og at det er rom for det nyskapende og eksperimentelle samtidig som den kulturarven Bergen representerer blir bevart og holdt levende. Planen viser at et mangfoldig og nyskapende kunst og kulturliv fortsatt skal være en drivkraft for at byen skal ha særpreg og være mangfoldig. Og for at byen skal være attraktiv for alle deler av befolkningen, tilreisende og næringsliv. En forutsetning for dette er at byen også er attraktiv for kunstnere og kulturarbeidere gjennom gode rammebetingelser og gode produksjons- og visningsarenaer for alle kunstuttrykk. Kultur Vest utarbeidet i 2013, i samarbeid med Business Region Bergen, Bergen Reiselivslag og Bergen Næringsråd, en ringvirkningsanalyse (Kultur, Kroner, Kreativitet) som viser at kulturlivet i tillegg til de immaterielle godene de representerer også er økonomisk lønnsomt for Bergen. Høringsutkastet, slik det foreligger, inneholder mange gode visjoner og målsetninger som Kultur Vest kan slutte seg til, men den er for generell. Dokumentet mangler konkret innhold om hvordan målene skal nåes. Frem mot politisk behandling bør Bergen kommune konkretisere og tallfeste målsetningene slik at planen kan bli et kulturpolitisk verktøy for å nå målet om at Bergen også er en viktig kulturby i 2030. Kultur Vest er åpen for et samarbeid med kommunen i neste fase om konkretisering av planen og vi vil også være behjelpelig med å engasjere medlemsinstitusjonene i dette arbeidet. 39 under Særpreget) Konkretisering av visjonene og satsingsområdene i samfunnsdelen må skje i økonomiplanen og kommunens mange sektorplaner. 74 Bjørgvin bispedømeråd Bispedømerådet støttar at planene har grøn og bærekraftig utvikling som eit overordna prinsipp. Dette er i tråd med viktige verdiar i kyrkja som ser på omsorg for skaparverket som ei god oppgåve Gud har gjeve oss menneske. Tas til etterretning Planen inneheld vidare ei rekkje gode verdiar og mål der kyrkja i Bergen kan medverka på mange måtar. Kyrkja tilbyr gode møtestadar for alle generasjonar til eit sosialt, åndeleg og kulturelt miljø. Gjennom frivillige og tilsette gjev kyrkja omsorg for medmenneske, både av førebyggjande og meir "lindrande" karakter. Vi stiller oss elles bak høyringsvaret frå Bergen kirkelige fellesråd som gjev eit fyldigare bilete av kyrkja si rolle innanfor dei tema som står i planen. Fellesrådet representerer kyrkja i Bergen og har ansvar for bl.a gravplassane og for å utarbeide mål og planar for den kykjelege verksemda i kommunen. Det er difor viktig å ha med fellesrådet som samarbeidspartnar i relevant planarbeid i kommunen. Med visjonen om ein by der viktige møtestadar og offentlege funksjonar er innanfor (gang)rekkevidde, stør vi byggjinga av nærkyrkjer i nye buområder som Ytrebygda, Sædalen og Haukås. Vi viser her også til Regional plan for attraktive senter i Hordaland der det står: Også andre sosiale tilbod, samfunnshus og religiøse forsamlingslokale kan med fordel leggjast til senter. Den norske kyrkja står for offentlege oppgåver, kulturaktivtetar og sosialt arbeid både på dagtid, kveld og helg. Mange kyrkjer har verdi som kulturminner – bygg av nyare dato tilfører gjerne sentrum arkitektonisk kvalitetar. 75 Tyra Vaagland Vi ønskjer Bergen kommune lukke til vidare med planane og gjennomføringa av dei mot målet om å bli ein stendig betre by å leva i. Bergen 2030 er en feiende flott festtale! Bergen trenger mye mer enn en festtale for igjen å fremstå som den byen vi er så stolte over. Boligtetthet er en kritisk faktor for en god eller dårlig by. Fortettingsproblematikken må tas på alvor. Nærmiljøet og gode bomiljø er avgjørende for trygge oppvekstsvilkår. Vi ønsker fortetting i sentrum, men det må utarbeides gode og 40 I kommuneplanens arealdel er det bestemmelser for å sikre gode bomiljø og nærmiljø. Disse kravene konkretiseres og følges opp gjennom reguleringsplaner og byggesaker. Kommunen har valgt å utarbeide detaljerte planer for hvor det kan fortettes, slik at vi klarer å ivareta allerede arealknappe boligstrukturer som er så karakteristiske for Bergen sentrum. Samtidig må servicetilbud som barnehager, skoler, fritidstilbud for ungdom, eldresentre og sykehjem bygges/utvides slik at tilbudene er i nærområdet der vi trenger det. Det er stor mangel på boliger for studenter. Hvorfor ikke ta i bruk allerede fraflyttede næringseiendommer i sentrum? SiB må på banen i tett samarbeid med kommunen. Private boligspekulanter presser både studenter og naboer, forholdene blir ikke gode for noen. 76 Anette Edvardsen Vi forventer at det utarbeides et tydeligere regelverk når det gjelder oppdeling av eksisterende familieboliger til hybler. HYBLIFISERING TRUER MANGFOLDET. Det er avgjørende å styre utviklingen rundt fortettingsproblematikken i riktig retning. Vi krever at politikerne viser handlekraft. Legg til rette for godt bo- og oppvekstmiljø i sentrumsnære bydeler – en nøkkel for å lykkes med levende bydeler og gåbyen! For å få gode sentrumsnære bydeler er det svært viktig å legge til rette for at folk blir boende. For å bli boende er det visse kriterier som ligger til grunn. Som beboer og småbarnsmor boende på Gyldenpris, Løvstakksiden, velger jeg å trekke frem et punkt som jeg håper får god dekning og blir konkretisert og forpliktet i samfunnsdelen. Trygt bo- og oppvekstmiljø. I dette punktet ligger det mye, som i sum kan muliggjøre nettopp dette. Trafikksikring – skolevei og vei til møteplasser må enten ha fortau og sikrede overgangsfelt eller som et minimum må gatene vi går i reguleres på en slik måte at biltrafikk reduseres til et absolutt minimum. Det være seg soneparkering, gjennomkjøring forbudt eller gatetun. Iverksettelse av et regelverk som reduserer muligheten for hyblifisering. Familieboliger blir i stor skala kjøpt og omgjort til små enheter til utleie. Av erfaring vet vi at hyblifisering kan påvirke bo- og oppvekstmiljøet negativt, både på 41 områdeplaner for en del senterområder for å koordinere ulike aktører og best ivareta fellesskapets verdier. Kommunen samarbeider med SiB for å skaffe flere studentboliger. I forbindelse med rullering av arealdelen må det blant annet sees nærmere på hvilke virkemidler kommunen har til å forhindre uønsket hyblifisering. I kommuneplanens arealdel er det en rekke bestemmelser for å sikre gode bomiljø og nærmiljø. Kommunen har blant annet satt i gang en utredning om kvaliteten på uteoppholdsareal for å sikre at bestemmelsene kan bli bedre og mer konkret. Trafikksikring følges opp i kommunens trafikksikkerhetsplan. I forbindelse med rullering av arealdelen må det sees nærmere på hvilke virkemidler kommunen har til å forhindre uønsket hyblifisering. 77 Ragnhild Freng Dale 78 Rebecca Staurset 117 grunn av varighet av boperiode, lokalt engasjement og dessverre også grad av vedlikehold av bolig. Mange små enheter genererer i tillegg enda flere biler og mer trafikk i våre allerede overfylte og uoversiktlige gater. Med restriksjoner for oppdeling av familieboliger blir det også bedre mulighet for familier å kjøpe familieboliger og bli værende. Visjoner om sterke kunst- og kulturmiljø uten arkitektoniske hjem blir fort luftslott uten fundament, og tiltrekker seg heller ikke nye kunstnere. Bergen kulturliv, og hele byen, fortjener at det satses på et hus for BIT Teatergarasjen og Carte Blanche, samt at Cornerteateret får en solid driftsfinansiering som sikrer at det kan fortsette å være et knutepunkt for scenekunst i Bergen og i bred forstand på Vestlandet. Kulturlivet trenger både produksjons- og forestillingslokaler hvis det er ønskelig å videreutvikle og styrke kulturen, slik det heter på s.45. Konkrete visjoner om dette hører hjemme i planen og må følges opp i praksis. Jobbe FOR mangfold og MOT diskriminering på bakgrunn av rase, etnisitet, bakgrunn, funksjonsevne, kjønn, religion, kjønnsidentitet, økonomisk evne eller alder, i alle arenaer. Sette i gang flere tiltak for økt mangfold og inkludering og mot diskriminering. Innspillet må håndteres i forbindelse med rullering av kommunens sektorplaner for kunst og kulturarenaer. Mangfoldig er et av hovedmålene i samfunnsdelen. En mangfoldig by fremmer toleranse og inkludering. Hovedmålet må følges opp i sektorplaner. 79 Brak v/Karen Sofie Sørensen 80 Rebecca Brak jobber for musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane og våre medlemmer er både artister, arrangører og øvrige bransjeaktører. En helhetlig satsing på byutvikling og kulturlivet kan gi Bergen et stort konkurransefortrinn. Men da trenger kunst- og kulturarbeiderne å kunne både bo, produsere og framføre kunstuttrykk i Bergen sentrum. Vi ser derfor på det som positivt at dette blir sett på i et helhetlig perspektiv i kommuneplanen. Det er også positivt at kulturlivet blir fremhevet som sentralt i så mange sammenhenger. Vi er ikke i tvil om at en økt satsing på kultur vil gi positive ringvirkninger og bidra til at Bergen både er en aktiv og attraktiv by i årtier framover. Flere alkoholfrie underholdnings og kulturtilbud for unge voksne over 18. 42 Tas til etterretning Innspillet videreformidles til seksjon for kunst og kultur ved Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Staurset 81 Bærekraftig liv Løvstakken Høringsuttalelse fra Bærekraftig liv Løvstakken, et nettverk av engasjerte beboere fra Løvstakksiden. V/Aina Haugstad Ta vare på kvalitetene i området vårt og bidra til at vi kan fortsette med å utvikle og ivareta våre nabolag • Ta begrepet fortetting på alvor – vær dere bevisst utfordringene knyttet til planløs fortetting • TENK VARIERTE BOMILJØ (ikke bare variert bygningsmasse/ bolig vs næring) – dette bør være et gjennomgripende prinsipp gjennom hele planen • Sett konkrete mål for forbedring av luftkvaliteten • Tenk helhetlig gang- og sykkelårer • Gjennomfør medvirkning – ikke begrens dere til høring; involver oss! På vegne av løvstakkboerne og nettverket Bærekraftig liv Løvstakken, med håp om å bli invitert med videre til utvikling av byen. Takk for et spennende utgangsdokument med gode visjoner. Lykke til videre i arbeidet. 82 Velforeningen Nøstet, Verftet og Klosteret Denne merknaden dreier seg utelukkende om ett av hoved-premissene bak Bergen 2030, nemlig prognosen om befolkningsutviklingen. Planen baserer seg på en prognose om at Bergens befolkning vil øke med ca 50 000 innbyggere frem mot 2030. Vi viser også til at planen vektlegger behovet for et "godt statistisk analysegrunnlag for å kunne ta de riktige strategiske beslutningene om samfunnsutviklingen". NVK mener at statistikk om befolknings43 I kommuneplanens arealdel er det bestemmelser for å sikre gode bomiljø og nærmiljø ved fortetting. Krav til variert bomiljø må vurderes i forbindelse med rullering av arealdelen. En av begrunnelsene for fortetting er å redusere transportbehovet og dermed bedre luftkvaliteten. Kommunen utarbeider også en handlingsplan for luftkvalitet med konkrete tiltak. Helhetlig gang- og sykkelårer er i tråd med hovedmålet Gåbyen. Kommunen har ambisjoner til å ta i bruk medvirkning i større grad, jamfør Satsing 1 under Engasjert. Medvirkning er spesielt viktig når man skal planlegge i et konkret område. Behov for godt statistisk materiale er poengtert i Satsing 1 under Fremtidsrettet. utviklingen som har vært, gir et dårlig grunnlag for å fatte strategiske beslutninger som gir en god byutvikling. I denne sammenheng er det er hovedpoeng at befolkningsutviklingen lar seg styre politisk. NVK mener det er behov for en enda tydeligere politisk visjon om hvilke by- og befolkningsutvikling som er ønskelig. Strategien bør så bli utformet som en konsekvens av denne visjonen. NVK er særlig bekymret for at prognosen om en økning på 50.000 nye Bergensbeboere blir brukt som argument for å tillate nødplanlegging og nødarkitektur. 83 Andre Fjereide Heller enn å basere seg på svært usikre prognoser, bør planen drøfte hvilke befolkningsutvikling som er ønskelig og hvilke overordnede politiske grep man skal ta for å sikre en slik utvikling. Fred "Storelungerens" totale vannflate som den er i dag, - på samme måte som man har satt grense for bygging i byfjellene. Vannet, og turveien rundt, har enorm rekreasjonsverdi i dag, - og i fremtiden. En utfylling for å evt å gi plass for bybanen mot Haukeland, vil i praksis være irreversibel. Gå i forhandlinger med Jernbanen om plass også til bybanen i dere nåværende område. Jernbanen vil jo likevel, etter alt å dømme, flytte godsterminalen til Arna. Turveien rundt sørlige del av Store Lungegårdsvann er sikret gjennom KDP Store Lungegårdsvann søndre del (vedtatt 2007). Men området grenser samtidig til både godsterminalen og Nygårdstangen, som har stort potensiale for fremtidig byutvikling. Bergen kommune er i dialog med Jernbanen om trasè til bybanen til Fyllingsdalen via Haukeland. 84 Sjur Øyen Idrettsbyen Bergen – steg framover? Visjonene og satsingene i samfunnsdelen skal følges opp i sektorplanene. Satsing 5 under Gåbyen: Satsingen bør også nevne hvordan idrett til vanns/sjøs tilrettelegges i den blågrønne strukturen og hvordan de gode Innspillet må vurderes i møteplassene for dem på land og til vanns skal forbindelse med rullering av se ut. Samt hvordan man stimulerer til at flere idrettsplanen. tar det våte element i bruk gjennom fysisk aktivitet. Fyrtårn for å nå målsetningene i 15 års perioden er blant annet Langeholmen regatta-, strand- og parkanlegg, samt sjøfronten fra Laksevåg inn og ut Puddefjorden og Byfjorden og ut til Måseskjæret, med Store og Lille Lungegårdsvann. 44 Fremtidsrettet: Skal ikke Bergen satse på idrettsforskning, - utdanning og –kompetanse og nyskapning innen sportsmediene? Gir vi alt fra oss til Oslo og Trondheim? Engasjert: Hvordan gjenreiser man klubbhusene til idrettslagene? Skal det være idrettsrettet ikke-fysisk aktivitet rundt og nær idrettsbanene/hallene? Hvordan skal den gode praten få utvikle seg før/etter treningen er over? Kan idrettshallen og klubbhusene bli til mer enn (knappe) stoppesteder på vei til/fra idrettsaktiviteten? Drivkraft i regionen: Skal Bergen fortsette å bygge sin idrettspolitikk eller gir vi det opp? Vestlandet har per i dag ingen nasjonalanlegg i idretten. Vil kommunen sikre at det tilrettelegges for et mangfold av idretter gjennom fleridrettsbruk av idrettsanlegg og idrettshaller fremfor monopolisering gjennom kunstgress utelukkende planlagt for fotball? Kompakt: Hvilke arenaer innen idrett ønsker plassert nær kollektivknutepunkt? Og hvordan vil planen arbeide for å utvikle kollektivknutepunkt eller – tilbud nær de idrettsarenaer som i per naturgitte forhold ikke er der i dag? Mangfoldig: Gjennom hvilke tiltak vil kommunen satse på bredde og mangfold i idrettstilbudet og gjennom idrettsanleggene? 85 Design Region Bergen v/Monica Hannestad Særpreget: Hva er satsingen og målsetningene for "Idrettsbyen Bergen"? Bør Bergen ha ambisjoner på idrettsfeltet slik det ønskes på kulturfeltet? Tilbakemeldinger fra Design Region Bergen: • Business Region Bergen utarbeider en felles strategisk næringsplan som skal sikre at eierkommunene har felles mål og strategier for næringsutviklingen. En liknende konkret handlingsplan med tiltak må utvikles for kommuneplanens samfunnsdel • Vilje til å utforske nye metoder for brukerinvolvering og økt positiv opplevelse av samfunnsansvar vil være med på å sette Bergen på kartet som en by som tar i bruk siste forskning for innovasjon og sosialt 45 Det er kommunens økonomiplan som utgjør samfunnsdelens handlingsprogram. Innspill om å ta med "Media og designklynge" er tatt inn i dokumentet. Innspillet tas for øvrig til etterretning. • • • • entreprenørskap Rigge innkjøp i tett samhandling med relaterte fagmiljø. Anerkjenne at all ekspertise ikke ligger i egen kommuneorganisasjon med at fagmiljø besitter spisskompetanse som kan være med å drive anbudene framover. Fortetting der diversitet og heterogenitet gjenspeiles både i ombygging av eksisterende boligmasse samt i nybygg Fremme strategisk i både videreutvikling av prioriterte næringsområder samt i strategiske planer for å følge opp kommunens samfunnsdel, at to norske unike klynger fra feltene media og design ligger i Bergen Koblingen akademia, næringsutvikling og innovasjon må fremmes i større grad i planen. Konkrete innspill: Satsing 4 under Drivkraft i regionen: "Bergen skal legge til rette for sosiale, (…) ikkekommersielle møteplasser for å sikre demokratiet". 86 Rebecca Staurset I introduksjonskapitlet: "Bergen har ikke bare (…) en sterk maritim sektor, og regionen har en sentral posisjon innenfor energi- og havbruksnæringen (…) samt at vi har landets eneste medie- og designklynger. Ha alle offentlige dokumenter på flere språk. Det er ikke lovpålagt å ha offentlige dokumenter på Innføre dyrepolitikk og ellers sikre dyrenes flere språk. Men brukes i rettigheter konkrete tilfeller. Dyrevelferd er en statlig oppgave underlagt Mattilsynet. 87 Kathrine Marthinsen Jeg vil gjerne se et tydeligere samarbeid mellom bachelorprogram i Folkehelse, bergen kommune, frisklivsentralen og det nye Folkehelsesenteret. Om kommunen også hadde prioritert en stilling til folkehelsekoordinator kunne man komme enda lengre, enda raskere, innen mange av de punktene som allerede er nevnt i denne planen. I tillegg til folkehelsekoordinator i kommunen bør det også åpnes for å innhente kompetanse fra private 46 Innspill om folkehelsekoordinator må vurderes i forbindelse med kommunens folkehelseplan. Ny plan for folkehelse "Aktiv by – friske bergensere" skal behandles i bystyret 28.mai folkehelseaktører som folkehelsekoordinatoren kan samarbeide med, om å planlegge og gjennomføre ulike folkehelsetiltak. Eventuelt samarbeid med utdanningsinstitusjonene/helsefag. 88 Loddefjordutval get v/Hege Aarethun I tillegg til målsettingene om å skape gode byrom og sosiale møteplasser kan det også være fint å etablere samarbeid med aktører som kan skape aktiviteter i disse byrommene etter at de er bygget. Aktiviteter som sørger for at folk bruker byrommene og møtes på tvers av kultur og bakgrunn. Jeg håper også at kommunen vil satse mer på tilskudd til gründere i oppstartsfasen, spesielt med en satsing på sosiale entreprenører, og prioriterer tilskudd til slike aktører som kan gjøre en stor forskjell både økonomisk og samfunnsmessig. Loddefjordutvalget ønsker å komme med følgende innspill: Gåbyen: Vi har allerede gjort en grov kartlegging av hvilke veier barn og unge i bydelen vår benytter til og fra skole og fritidsaktiviteter. Det viser seg i flere tilfeller å være uklart hvem som har ansvar for hva. Det er viktig at kommunen har fokus på å skape trygge veier for barn og unge slik at de trygt kan gå eller sykle mellom skole og fritidsaktivitet. Det dreier seg om enkle tiltak som vedlikehold av eksisterende veier med lys og annet. Det er behov for en oppgradering av idrettsplassen med ønsker om en oppdatert idrettshall med muligheter for flere aktiviteter enn hallidretter – mer flerbrukshall. Videre ønsker vi at det skal gjøres tiltak for å knytte sammen Alvøen/Godvik området med Loddefjord/Vadmyra ved for eksempel en gangbro over Storavatnet for å øke aktivitet ved å skape trygg og rask vei for gange og sykkel mellom områdene. Fremtidsrettet: I Loddefjord med nærmere 3000 boenheter finner vi at kommunen ikke tar på alvor og planlegger for fremtiden når det gjelder å legge til rette for at eldre kan bo hjemme lenger. Mangfoldig: Ber om at det legges til rette for større mangfold i boligtyper innenfor et 47 2015. Bergen sentrum er uthevet eksplisitt i enkelte av satsingene. Ut over disse enkeltsatsingene vil målsettingene i KPS gjelde for alle bydeler. Konkrete innspill om gangveger videreformidles til gang- og sykkelgruppen i Bergensprogrammet. Innspill om oppgradering av idrettsplassen må spilles inn i forbindelse med rullering av idrettsplanen. Reguleringsplan for Vestparken ble vedtatt 29.11.2010. Her reguleres det en gangbro over Storavatnet. Ved rullering av kommuneplanens arealdel vil det vurderes hvordan vi kan stille krav til større mangfold i boligtyper. Samfunnsdelen inneholder 89 Karl Eidesund geografisk område som gir et større mangfold i beboerne. De fleste bydelene i Bergen har fått etablert Frivillighetssentral. Frivillighetssentralen i Loddefjord bydel ville gitt et viktig løft for å arbeide mer målrettet når det gjelder både integrering og aktiviteter for eldre med mer. Det ville kunne gi et godt og variert sosialt og fysisk tilbud til alle. Som er viktig for vekst og trivsel i bydelen. Jeg deltok selv på dagens informasjonsmøte og opplevde en viss usikkerhet når det gjelder hvilket nivå dokumentet ligger på. Jeg foreslår at dere lager innledningsvis en visuell oversikt som forklarer hele oppsettet. Hvis man kaller dette for en visjon er jo det noe kommunen skal strekke seg mot. Under det finner man hovedmål og da til slutt delmål som igjen konkretiseres med en konkret handlingsplan (gjerne årlig). ikke anbefalinger om etablering av Frivillighetssentraler. Kommuneplanen er byens overordnete plannivå og kommuneplanens samfunnsdel (KPS) er strategi- og måldokumentet. Dette videreføres i kommuneplanens arealdel (KPA) med juridiske plankart og bestemmelser. Neste plannivå er reguleringsplan, eller tematiske sektorplaner. Som nevnt i innledningen til dokumentet så er det økonomiplanen som vil utgjøre samfunnsdelenes handlingsplan. 90 Kystkultursenter Sandviksboder Hovedstruktur- og retning i planen er god. Men Bergens fremste særtrekk er den trette samhørigheten med fjorden, sjøen og havet. Den strekker seg inn og bak deler av sentrum (Vågen, Puddefjorden, Store Lungegårdsvann), og ut mellom øyer og holmer, og over hav til andre land. Dette er også et av byens største fortrinn, sammen med tett historisk sentrum, korte avstander og nærhet til natur. Planen bør legge større vekt på dette. Konkrete innspill til bruk av areal blir behandlet i arealplaner. Kultur er trukket frem som en viktig del under næringslivet, særpreget og Byen sjøfront er mer enn å se ut over sjøen. I Bergens rolle i regionen. Bergen sentrum bør det i langt større grad legges til rette for bruk av fjorden til bading, Kollektivtransport til sjøs kajakkpadling, bruk av robåt, og større båter videresendes til gjennom lokale lavterskeltilbud. Noen stikkord: Vannbyen – Fjordbyen – Sjøbyen – Den maritime byen • Byrådet mener tilknytningen til sjøen, også i forbindelse med bruk, er ivertatt gjennom Satsing 2 under Særpreget. 48 Arealer ved sjøen som frigis fra havne- og tung næringsbruk, bør brukes til boligbygging. • Kystkulturen, inkludert havnekulturen og den urbane kystkulturen, må fremmes og ivaretas som en av identitetsmarkørene. • Innen samferdsel, bør det utvikles langt bedre kollektivtilbud sjøveien. Fra Sotra, Øygarden, Askøy, Meland og Lindås bør det lages et rutenett av hurtiggående miljøvennlige rutebåter som kan tilby køfri og rask transport mellom bysentrum og distriktene rundt. • Byens ansikt mot sjøen er ikke nevnt i satsing 1 om byens historiske særpreg. I historisk sammenheng er byen bygger og utviklet nesten utelukkende på grunn av sin tilknytning til sjøen. Handel og transport sjøveien, blant annet tørrfisk, har dannet grunnlag for velstand og utvikling siden byens etablering. Fremdeles er maritim virksomhet en viktig næring i Bergen. Initiativ:Laksevåg er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. • 91 Initiativ: Laksevåg v/Mette Torslett Vi er svært positiv på at kommuneplanens samfunnsdel har tatt med deler av Indre Laksevåg som en del av Bergen sentrum. Vi mener det er viktig å koble Indre Laksevåg tettere opp mot Bergen sentrum for å utnytte et enorme potensiale som ligger i dette sentrumsnære området. For oss er det viktig å bygge opp under den lokale identiteten og det sentrum som allerede finnes på Indre Laksevåg. Fokus på åpne prosesser og medvirkning står i sterk kontrast til at flere av de politiske partiene går inn for å stenge for innsyn i viktige demokratiske prosesser i byen vår. Som en aktiv interesseorganisasjon ser vi på det å ytre vår mening som et svært viktig virkemiddel i det arbeidet vi gjør. Det er essensielt å få slippe tidlig inn i prosessen rundt slike avgjørelser som skal tas av de folkevalgte. Kommuneplanens samfunnsdel bør kunne være mer konkret rettet opp mor områdesatsing som metode for å bedre levekårene i et område. 49 Bergensprogrammet Innledningen til hovedmål Særpreget legger stor vekt på den historiske betydningen av havnen og sjøfart som et grunnlag for byveksten. Konkrete innspill for Laksevåg sendes videre i forbindelse med oppstart av planarbeid for området. Samfunnsdelen bør kunne sette noen premisser for satsningen en ønsker og hvordan en slik satsning må forankres i de politiske prosessene som omhandler de spesifikke områdene. 92 Torhild Lillian Dahl Initiativ:Laksevåg er klar over at det er store strukturelle politiske endringer og en langsiktig plan som må til for å endre levekårene til mennesker, men på vegen kan sosiale møteplasser demme opp under lediggang for ungdom, for å nevne noe. Enhver bydel behøver steder hvor en kan møtes, steder som er ikkekommersielle, som for eksempel et bibliotek eller et bydelshus/kulturhus. Byrådet må ikke kun legge til rette for utbygging av boliger og næringer på Laksevåg, men også en eller flere inne- og utendørs møteplasser må tegnes og planlegges inn i alle planer mo en kan snakke byutvikling på seriøst nivå. Ytre Sandviken – gløymd bydel med stort potensiale. - Motorvegen deler Sandviken i to, med lite kontakt mellom fjellsida på oversida av vegen, og områda på nedsida av vegen - Trafikken fører til svært mykje støy, og mykje dårleg luft i området - Vegen gir ein utriveleg og til dels farleg skoleveg for mange barn - Gang- og sykkelvegen langs motorvegen er prega av støy og forureining, og han inviterer ikkje til å sykle eller gå Det viktigste miljøskapande tiltaket for Ytre Sandviken vil vere å få bort gjennomgangstrafikken. Dette må ligge som premiss når ein skal legge den nye bybanetraséen mot Åsane. Fortettinga i Sandviken må skje slik at ein sikrar at bydelen held på sin identitet og at ein får arenaer som byggjar opp under samhald. Bydelen treng eit sosialt og samlande sentrum, og i området rundt NHH/Hellevegen kan det bli eit flott torg, med butikkar, kafear og leikeplass. I fjellet bak Øyjorden og Sandviken har vi eit fantastisk flott turterreng, og turvegane her kan rustast opp og byggast ut etter modell fra 50 Når trase for bybane fra sentrum til Åsane er endelig vedtatt vil det avklares om det skal utarbeides reguleringsplaner for hele eller deler av Ytre Sandviken. Løsvtakkstien. 93 Laksevåg Høyre v/Dag Håkon Myrdal 94 Kanadaskogens Venner v/Kari Juul Slik vi ser det har vi no høve til å utvikle ein bydel som har naturlege fortrinn ved at han ligg nær byen og naturen på same tid. Med nokre målretta grep kan ein blåse liv i Ytre Sandviken sin identitet og særpreg, og gjere bydelen til ein levande og attraktiv del av Bergen. Redusert fly- og helikopterstøy, trygge skoleveier og en by mer tilpasset sykkel og miljøvennlig transport er ønsket. Planen kan se ut til å dreie seg mye om sentrumsnære områder, de strategiske satsningene må gjelde for bydelene rundt også, og dette må komme tydeligere frem. 1. Gåbyen Innspill 1:Det som omhandler trygge veier i nærmiljøet ønsker vi å knytte opp til saker Loddefjordutvalget har utarbeidet som omhandler trygg ferdsel mellom hjem og skole og hjem og fritidsaktiviteter med mer. Den gode utviklingen av gang- og sykkelveier i bydelen må få fortsette. Innspill 2: Det er behov for en oppgradering av idrettsplassen med ønsker om en oppdatert idrettshall med muligheter for flere aktiviteter enn hallidretter – mer flerbrukshall. Ved rullering av idrettsplanen ønsker vi at flerbrukshall i Alvøen prioriteres. Innspill 3: Får fortgang på bydelsparken. Den planlagte Bydelspark Vest vil bli en fantastisk ressurs i en bydel som til tross for lang kystlinje ikke har mye badeplasser. 2. Fremtidsrettet Innspill 4: Det må bygges nok eldre boliger og sykehjemsplasser i området som gir de eldre anledning til å fortsette å bo i sitt nærmiljø. 5. Mangfoldig Innspill 5: Det bør være større mangfold i boligtyper innenfor et geografisk område, noe som gir et større mangfold i beboerne og dermed også enklere å ha tilstrekkelig av kommunale tilbud. Kanadaskogens Venner liker at samfunnsdelen har visjoner om å gjøre Bergen til en Aktiv og Attraktiv kommune, og at det er satt samfunnsmål om klima og folkehelse. Byfjell er nevnt hele 10 steder i rapporten. Kanadaskogen er et byfjell som betyr mye for alle disse 51 Innspill 1: sendes videre til gang- og sykkelgruppen i Bergensprogrammet Innspill 2: videresendes til rullering av idrettsplanen Innspill 3: tas til orientering Innspill 4: tas til orientering Innspill 5: byrådet viser til Satsing 3 under Mangfoldig Tas til orientering 95 Rødt Bergen 96 v/Odd Arild Viste visjonene. Vi ser fram til at dette tas med videre i arbeidet med planarbeidet og at byfjellene sikres også i framtiden ved å synliggjøres også i arealdelen. Rødt Bergen mener at en sentral banestasjon under Lille Lungegårdsvann må utredes, og at dette kan være den eneste løsningen som duger for å ta unna trafikken i Bergen sentrum de kommende tiårene, med bybane i alle retninger. Vurderinger knyttet til holdeplasser, trasèlinje og drift av bybanen ligger til egen plansak om bybane Om Rødt skulle få gjennomslag for et av sine andre samferdselspolitiske ønsker; et privatbilfritt sentrum, vil nødvendig annen trafikk (gående, syklister, varer, drosjer, busser, utrykning etc) med forventet befolkningsøkning, likevel etter hvert legge beslag på det meste av gatenettet i vårt relativt små/trange bysentrum. 97 Haukeland universitetssykehus v/Bror Ragnar Hansen Fordeler med denne planen er: - Overskuddsvarmen fra anlegget kan transformeres til å kjøre ned et renere Smålungeren til skøytebae hele vinteren - Man kan beholde uttrykket til Byparken slik den er i dag - Man trenger ikke å rive bankbygget i Kaigaten - Her forventes ingen konflikter med fornminner - Det meste av trafikken i sentrum kan være operativ under byggeperioden Haukeland universitetssykehus (HUS) er Vestlandets største arbeidsplass og blir på tomten i overskuelig fremtid. HUS skal bygge for ca 1 mrd/år bare i de neste 10 år. Vi jobber for at sykehuset skal bli en mer integrert del av byen og byen en del av sykehuset. Bygging av bybanen bil integrer sykehuset til byen på en helt unik måte, såfremt bybanestoppet plasseres riktig ifht HUS hovedaktiviteter. Best mulig tilgjengelighet er viktig for pasienter, pårørende og publikum generelt. Det er derfor viktig med reduserte reisekostnader og billig kollektivtransport. Styrkingen av boligbyggingen til overkommelige priser og nok barnehage og fritidstilbud i nærområdet er også en forutsetning til et bærekraftig lokalmiljø. Jeg savner flere gjennomgående oppgraderingstiltak som forbedrer kollektivtrafikk, syklende og gående til og fra 52 Innspillet tas til orientering Innspill videreformidles til Skyss og gang- og sykkelgruppen i Bergensprogrammet 98 Steinar Kvinge 99 Bergen sentrum v/Steinar Kristoffersen området av vei og fortau til universell utforming. Jeg har sett noen spede forslag så langt, men etterlyser en mer aggressiv strategi. Bergen – et steg foran. Dette gjaldt idrett. Skal man oppnå det innen 2030 må man bygge idrettsanlegg. Rundt idrettsanleggene må det finnes parkeringsmuligheter. Det er urealistisk å tro at alt kan løses med sykkel og bybane. Ingen ønsker vel å være urealistiske. Høringsutkast for Kommuneplanens samfunnsdel er et meget godt utgangspunkt for hvordan Bergen Sentrums hovedformål å "Sikre og videreutvikle rammebetingelsene for næringsdrift i Bergen sentrum" kan ivaretas. Velger å spissformulere noen påstander: - Om det er en enkelt faktor som både kan løse de største utfordringene, og samtidig kan realisere de største mulighetene som KPS beskriver, så er det å sørge for at boliger og arbeidsplasser kan etableres i fremtidens utvidete sentrum, og kun der. I dette utvidete sentrumsområdet kunne og burde tilnærmet hele Bergens nåværende og fremtidige befolkning og arbeidsplasser ha vært lokalisert. Det store overordnede målet for ny kommuneplan bør derfor være ikke bare å stoppe byspredningen, men å reversere den. - Det er ikke underskudd på arbeidsplasser i forhold til boliger i Åsane som er problemet, det er overskudd av boliger som er lokalisert på feil sted. Svært mange av de som bor i Åsane kunne og burde fått plass i sentrum. - Hvis man vil skape en gåby, så må det bety at man vil starte der potensialet er størst, ved å konsentrere de aller fleste boliger, arbeidsplasser og andre tilbud i Bergen sentrum - Flytte godsterminalen ut av sentrum. Da kan vi etablere sjønære solvendte og pulserende sentrumsbydeler i stedet. Dokken er regionens strategisk mest potente utviklingsområde. - Byspredning er rådyrt. Og alle betaler. Det fører til at vi ustanselig må investere i nye veier, tunneler og broer, det svekker kommunens økonomi og gir dyrere og dårligere offentlig tilbud. - Ved å bygge i sentrum vil vi også gå flere valgmuligheter. Problemet nå er at sentrum 53 Parkeringsbestemmelsene vil vurderes og rulleres i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Utvidelse av sentrum og eventuelle rekkefølgebestemmelser må avklares i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. 100 Odin Stafsnes har altfor for få boliger i forhold til behovet. Derfor er kostnadene, spesielt for under, studenter og barnefamilier mye høyere enn de trenger å være. Kommunen skal ha skryt for et utkast som treffer svært bra på delene som omhandler utvikling av by og arkitektur, slik jeg ser det. Noen få kommentarer: - Infrastruktur: Målet er en status som Vestlandets hovedstad, og da spiller infrastrukturen en svært viktig rolle. En antakelse om nullvekst i personbiltrafikken kan umulig stemme for alle transport-årer. Selv om det må være et mål å sette tak på biltrafikken i sentrale strøk, rundt gode kollektivlinjer, må man være forberedt på at en økt befolkning vil bety flere på veiene ellers - Kollektivtransport: En satsing på kollektivtrafikk er amputert med mindre det suppleres med priser som lett utkonkurrerer bilens, på et nivå som ikke utnytter de som er avhengig av tilbudet. Dette faller vel egentlig på politikernes kappe - Innovasjon: En generell prisverdig innstilling om nyskapning, som må understrekes med mer enn bare ord. Om man ikke satser stort med kommunens egne midler, så må det i alle fall være en vilje til å legge til rette for slike nyvinninger når man velger å trakke fram dette punktet i utkastet - Utdanning og mangfold: Det er klart at Bergen ønsker å fortsette en satsing på kunnskap, og da spesielt høyere utdanning. Samtidig er det er stort – og økende – problem med utviklingen av bosettingsmønsteret sentralt i Bergen. Samtidig som man passer på "balansen mellom bydelene når det gjelder andel arbeidsplasser, skoler" osv bør man også ha som mål å flytte mer av UiB ut av sentrum når dagens fasiliteter ikke lenger holder mål. Man er nødt til å stramme inn og gjøre det til en kamp å få bukt med seksjonering og såkalt hyblifisering av boliger, ettersom familier (med og uten barn) vil skape liv med mer tilhørighet og vedlikehold enn en midlertidig student med dårlig råd - Helhetlighet: Det er viktig at kommunen skal stå for en enorm koordineringsprosess, og 54 Positive innspill tas til etterretning Attraktiviteten i kollektivtilbudet styres av flere faktorer; pris, reisetid, ventetid/hyppighet i avganger, komfort m.fl. Faktorene må vektes mot hverandre, og økonomien i denne må vektes mot andre budsjettposter. Det er for øvrig fylkeskommunen som er ansvarlig for kollektivtransporten i Bergen kommune Utdanning og mangfold. Bergen kommune har ikke planer for å gå inn for en flytting av universitetet ut av sentrum. Sentrum som universitetsby har både utfordringer og klare positive gevinster. - 101 Roy Henrik Eriksen, Ivar Jørde og Thorleif Berthelsen - - - - - - - - - desto mer viktig er det at deltakelsen av de mange stemmer ikke kan få avspore den helhetlige tankegangen som Bergen så desperat trenger. Sentrum, historie og fortetting: En fortetting av sentrum må nødvendigvis med i planene, men da må det være en forutsetning at man først og fremst tenker på sentrum i sin utvidede forstand, hvor det er mye plass mellom Lille- og Store lungegårdsvann, ja helt til Minde. Å "ta vare på og videreutvikle byens særpreg" lar seg ikke lett kombinere med fortetting i historiske strøk. Bergen kommune må drive et eget aktivt og boligutleie og tomteselskap, kommunale utleieboliger må være av et slikt omfang at det gis rom for at alle samfunnslag kan finne det aktuelt og leie en kommunalbolig. Det må defineres klarere at hele strandsonen skal sikres slik at allmenheten har adgang Kulturen må sikres gode offentlige rammevilkår og langsiktighet hva angår lokaler og tilholdssted Sentralbadet må bli i kommunalt eie til bruk for kulturen Planen må inneholde retningslinjer for kommunal drift av offentlig velferd og bydrift Hurtigbane til Åsane og videre nordover må etableres, parallelt kan det være en bybane til Handelshøyskolen som kan ha flere stopp underveis Det må bygges sykkeltunneler til Fyllingsdalen (Løvstakktunnelen) og nordover til Åsane (Eidsvågtunnelen) Kollektivtrafikken må gjøres billigere og på sikt gratis Sykkelveier må bygges ut også til bydelene Lokaldemokratiet må bygges opp, slik at folk blir engasjerte i forhold til visjon og målsetting i planen Fremtiden både for miljøet, og det sosiale liv vi mennesker ønsker oss mer av, er at vi jobber kortere dager. Bergen kommune må derfor vise i planen at de er beredt til å innføre 6-timesdagen Arealer til disposisjon for barn til fri og kreativ lek i et hvert nabolag Legge opp til et aktivt samarbeide mellom 55 - - - - - - - - Byrådets boligpolitikk fastsettes gjennom Boligmeldingen. Satsing 2 under Særpreget påpeker at allmenheten skal sikres adgang til strandsonen og sjøfronten. Regulering til offentlig formål må gjøres gjennom reguleringsplan. Lokaler til kultur må løses og samordnes i sektorplanene Retningslinjer for kommunal drift av offentlig velferd og bydrift må avklares i kommunens økonomiplan Bybane fra sentrum til Åsane avklares i egen sak Sykkeltunnel vurderes i forbindelse med planer for bybanen Drift og priser på kollektivtransport er fylkeskommunens ansvar Innspill om sykkelveier SFO og lokale idrettslag/organisasjoner innen kultur for aktivitet for barna i SFO tiden - - - 102 Nygård vel, Nygårdshøyden vel, Møhlenpris vel, Sydnes og Nøstet vel, Nygårdsparkens Venner, Nøstet, Verftet og Klosteret vel, Stølestrøkenes vel, Hødden vel, Lille Øvregaten vel , Kroken vel v/Tormod Carlsen 10 tiltak mot mer brakkesyke: 1. Følg kommunedelplan sentrum 2. Vern om grønne lunger og lekeplasser 3. Bruk de tiltak mot hyblifisering som finnes 4. Frigjør areal i randsonen av sentrum eller til studenthybler, nå! 5. Innfør miljødifferensierte havneavgifter 6. Flytt supplybåtene ut av sentrum på dager med dårlig luft 7. Start arbeidet med å flytte Bringterminalen ut av sentrum 8. Lag mål om å få godshavnen ut av sentrum før 2030 9. Lag flere friluftsbad i sentrum som Sydnes sjøbad 10. Bruk engasjerte beboere som dugnadsressurs. 1. 2. 3. 4. 56 er i tråd med Satsing 4 under Gåbyen Satsing 1 under Engasjert omhandler åpne offentlige prosesser som inspirerer til deltakelse og debatt vil bidra positivt til lokaldemokratiet Samfunnsdelen tar ikke stilling til 6-timersdag Areal for fri og kreativ lek er i tråd med Satsing 6 under Gåbyen Samarbeid mellom SFO og lokale idrettslag og organisasjoner er i tråd med Satsing 5 under Engasjert. Kommunedelplan sentrum gjelder. En vil vurdere å utarbeide en ny plan for sentrum, og da er temaene som trekkes frem i høringsuttalelsen sentrale Samfunnsdelen legger vekt på betydningen av tilgang til rekreasjonsområder I forbindelse med rullering av arealdelen må det sees nærmere på hvilke virkemidler kommunen har til å forhindre uønsket hyblifisering Miljødifferensierte havneavgifter, landstrøm og flytting av supplybåter vurderes i forbindelse med 103 Tor Instanes Først vil jeg gi honnør til forfatterne av høringsutkastet. Et stort arbeid er gjort og mange viktige tema er tatt opp. Mine innspill til kommuneplanen: 1. Kommuneplanen har mange gode intensjoner, men den er for lang. En spisset plan på ca 1/3 vil få flere lesere og mer tyngde 2. Det er bra at man har pekt ut satsinger. Hver satsing kan med fordel spisses ende mer og det bør angis hvem i Bergen kommune som har ansvaret og hvilke andre samfunnsaktører (private eller offentlige) kommunen vil utfordre. Hvilken del av perioden 2015-2030 skal satsingen prioriteres 3. Hva skal vi leve av? Hvilke type arbeidsplasser skal Bergensregionen være kjent og attraktiv for fremover? Hva kan vi bli verdensledende på og hvordan? 4. Hvordan skal Bergen bli en mer produktiv og konkurransedyktig by? a. En bedre bedriftskultur for gjennomføring av gode planer 57 handlingsplan for bedre luftkvalitet 5. Flytting av godsterminal og godshavn er under utredning i regi av Jernbaneverket. Konklusjon på dette arbeidet vil bli tatt inn i kommuneplanens arealdel. 6. Innspill om flere friluftsbad i sentrum må vurderes ved rullering av kommunedelplan for Blågrønne strukturer (tidligere Friluftsmeldingen) eller sentrumsplanen 7. Samfunnsdelen påpeker at det er en styrke for byen med engasjerte beboere Byrådet har søkt å vekte mellom å holde samfunnsdelen kort og lettlest, og samtidig inkludere det som har være nødvendig å ta med Samfunnsdelen er et visjonsdokument, og gjennomføring skal følges opp i videre handlingsplan/ økonomiplan og kommunens sektorplaner Samfunnsdelen legger tydelig til grunn at et mangfoldig og robust næringsliv er nødvendig, samt at gode koblinger mellom næringsliv og byens tunge kunnskaps- 104 106 Frode Thomassen Rande Fedeler og raskt gripe muligheter b. Mer utstrakt bruk av OPS som verktøy for raskere og mer dynamisk gjennomføring av offentlige prosjekter c. Økt privat konkurranse på prosjekter byen ønsker gjennomført – utfordre på å øke innovasjon og teknologiadopsjon d. Fokus på å gi byen en høyere kvalitet på institusjoner og institusjoner som fremhever innovasjon og konkurranse. Her kan man hente inspirasjon fra UiBs fysiske klyngesatsing. e. Byen bør stimulere til økt bruk av forskning og utvikling i næringslivet og til økt investering i kunnskapskapital f. Raskere til å ta i bruk ny teknologi Åsane har få reiser til fots. Økt utbygging av gang- og sykkelveier kan bedre dette. Gang- og sykkelveg i Salhusvegen på strekningen Salhuskrysset – Støbotn bør prioriteres. Det vil gjøre jobbreiser og handel i næringsområdet midt i en øde strekning mer attraktivt for de (mange) som ikke har bil. Sikre adkomst til sjø i bykjernen. Opprustning av Bontelabo-Skutevikens få åpne lommer mot sjøen med gangveger, beplantninger og benker. Tilrettelegg for kafe-/bar/pubvirksomhet i disse områdene. Riv det stygge gule bygget i Skuteviken. Sikre et godt kollektivtilbud gjennom Åsane til Nordhordland. Skrekkelig dårlig i helgene slik det er nå. institusjoner er viktig. Den nye kommuneplanen har mange gode intensjoner! Innspill om kollektivtrafikk til sjøs videreformidles til Bergensprogrammet. "Gåbyen" kan realiseres ved å satse på gangveier, sykkelstier og gode offentlige kommunikasjoner. Som et alternativ til buss og bybane bør fjordene som trafikkårer gjenoppdages. En eventuell bybane mot nord burde følge samme traseen som den tidligere Sandvikstrikken i sentrums- og sandviksområdene. Tilrettelegging for å 58 Prioriteringer av gang- og sykkelveier gjøres i Bergensprogrammet Satsing 2 under Særpreget har mål om å sikre allmenheten tilgang til sjø. Areal må sikres i reguleringsplan. Innspill om kollektivtilbud fra Åsane til Nordhordland videreformidles til kollektivgruppen i Bergensprogrammet Arbeid med bybanen går som egen plansak. Lokalisering, utforming, behov og trafikkavvikling vil være sentrale tema ved forhindre unødvendig bilbruk er påkrevet. Tilrettelegging av barnehager bør foretas kun for bydelens egne barn eller barn av foreldre som jobber i bydelen. Tilrettelegging for at flest mulig innbyggere skal ha råd til organisert idrett er av stor betydning for aktiviseringen. Eksisterende gymsaler på skoler i det lokale strøket kan bygges ut og rehabiliteres. En stor idrettshall for hele byen kunne eventuelt realiseres på konsertarenaen på Koengen. Alle sakspapirer og avgjørelsesprosesser må være transparente for offentligheten da kommunens innbyggere på denne måten kan ta aktiv del i vurderingene. fremtidige saker om etablering av parkeringsanlegg. Kort avstand til barnehager er omtalt i Satsing 3 under Gåbyen. Innspill om idrettshaller videreformidler til neste rullering av Idrettsplanen. Vurdering av arkitektonisk uttrykk, kulturminner og tilgjengelighet gjøres i de enkelte plan- og byggesaker. Byggestilen i eldre bydeler må tilpasses byens historiske byggetradisjon, dvs: minst mulig blokkbebyggelse med flattak! Allmenn tilgjengelighet mot sjøsiden er viktig for byens innbyggere og gjør byen interessant for turister. Kulturminner og rammen rundt dem må vernes for kommende generasjoner. Fisketorget må få sin attraktivitet tilbake. 107 Anne Buset Vassbotn For å skape økonomisk kapasitet for fortløpende vedlikehold og rehabilitering i eldre bydeler med overveiende gamle hus, må eiendomsskatten i disse områdene reduseres betraktelig. Velholdte hus styrker byens attraktivitet og øker velværet for både fastboende og tilreisende. Bilfrie sentrums-nabolag. Viss ein i kommuneplanen kunne ha fått inn eit avsnitt om at ein går inn for å "rydde" nabolag for parkerte privatbilar, vil det i hør grad kunne betre framkommelegheita både for syklistar og fotgjengarar, og gje eit trivelegare bumiljø. Tiltak: Kommunen vil måtte få bygt parkeringshus der privatbileigarar kan leiga fast plass. Ein del gjesteparkeringsplassar for besøkande, vil også måtte finnast. Fordel: Framkommelegheita i dei smalaste gateløpa i bykjerna (særleg langs Fjellsiden) vil bli særs mykje betre. Utrykningskøyrety, brøyte59 Det er innført boligsoneparkering i store deler av sentrum nettopp for å begrense fremmedparkering, bedre framkommelighet for utrykningskjøretøy og bossbiler og tilgjengelighet for beboerne. Ytterligere områder i Årstad, Fjellsiden og Sandviken er under og bossbilar, skuleborn og ikke minst syklistar, vil planlegging. få eit mykje betre og tryggare framkomstrom. Parkeringsanlegg i Vidare vil fellesareal kunne bli frigjorte til andre føremål enn parkering. Skansedammen er under bygging, og vil medføre sanering av gateparkering i nærområdet. 108 Sandviken Kulturhistoriske Forening v/Anders Haaland Honnørord gjennomsyrer planen. Det gjør den uklar. Den overdådige bruk av honnørord svekker troverdigheten til det oppfattende målprogrammet, rent bortsett fra det opplagte forhold at en del av de enkelte målsettingene kommer i konflikt med hverandre. Den sterke vektlegging av fortetting som et hovedmål for den fysiske byutviklingen – kolliderer med delmålene om å "styrke den blågrønne strukturen som del av rekreasjonstilbudet". Mange eksempler på avstanden mellom liv og lære; Kommunedelplan Sandviken – Fjellsiden Nord ble utformet i årene rundt 2000 under en imponerende åpen og inkluderende prosess for bruker- og beboermedvirkning. Desto mer skuffende ble det at utbyggingen langs Sandvikens sjølinje i årene etter 2001 i stor grad har skjedd i strid med rammeplanens krav til etasjehøyder og annet. Visjonene virker kort sagt utopiske, mens de økonomiske realitetene trekker en helt annen vei. Diskusjonen om bybane og biltrafikk har vært preget av at en bare tar hensyn til persontrafikk der alternativene er likeverdige. Men Sandviskbeboerne forteller at det er tungtrafikken som er hovedproblemet for dem. Sandviken er i dag byens flaskehals nr 1. I Sandviken mellom Bergen Arkitektskole og Sandviken sykehus har man ingen alternativer. Trafikken må gå i fjellet (tunnel), det gjelder både bil og bane, og det må gjelde hele strekningen, ikke bare forbi Bryggen. Flere tradisjonsrike lokalmiljøer er i dag langt på vei ødelagte som historiske vitnesbyrd: Nøstet, Sydnes og Møhlenpris (Puddefjordsområdet). Området sørover bergensdalen er derimot ikke en del av det historiske Bergen. Her bør vi kunne 60 Eventuelle målkonflikter mellom satsingsområder må håndteres i konkrete tilfeller. Å fortette og samtidig ivareta kvaliteter og blågrønne strukturer er en utfordring som må løses i de enkelte planprosessene Trasè for bybane gjennom Sandviken håndteres i egen sak og avklares ikke gjennom Samfunnsdelen Innspill om tradisjon om bevaring tas til etterretning. Må eventuelt følges opp ved en rullering av kommunedelplan for sentrum enes om å realisere noen visjoner – bygge det vi tror er en fremtidsrettet by fra grunnen. Men "Det historiske Bergen" – dvs området med Vågen, Vågsbunnen, Torgallmenningen og Fjellsiden til Kalfaret, og nordover via Bryggen, Skuteviken og Sandviken til Gamle Bergen museum – må reddes på en slik måte at de historiske viktige tradisjoner blir mest mulig synlige i bymiljøet. 109 110 122 Hallstein Aadland Egil Fett Hvordan finner vi frem til og styrker det som er bevaringsverdig i dagens bomiljøer? - Lokalbefolkningen må føre eierskap til miljøet der de bor - De unge må bevisstgjøres - Man må trives i lokalmiljøet - Samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner Jeg er veldig enig i at det må legges opp til at by i byen utvikling i hele kommunen. Det er feil slik representanten Anderland tolket dette i bystyremøte med at dette kun gjelder gamle Bergen kommune, dette må gjelde hele byen. Selv bor jeg i Blomsterdalen og vårt område er meget lett å sykle i og gå, det er ikke fjell og derfor lett å forflytte seg på annen møte enn med bil – spesielt når ny Hjellestadveg er etablert om 2 år. Derfor må vårt område utbygges med boliger og annen infrastruktur som kommunale tjenester og ytterligere butikker. Jeg vil også påpeke at det ikke er behov for en rullebane nr 2 på Flesland slik Avinor prøver å fremstille det. Det er ikke noen stor trafikk på flyplassen, siden 1999 med 104000 totale bevegelser, så gikk trafikken ned til 86000 for så å stige til 106000 i 2013. Nå går det tilbake igjen. Dagens rullebane har kapasitet til 230.000 bevegelser. Det kan lages egen bane for helikopter i samsvar med det forslaget som lå inne i KPA i 1989. Dette er i samsvar med dagens helikopter trafikk. Videre bør det lages sidebane med bybanen fra Sandsli ved statoil gjennom Skage og inn på bybo sitt område og videre langs Hjellestadvn – Aadlandsskiftet. Dette vil være en god løsning for nye boligfelt. Honnørord gjennomsyrer planen. Det gjør den uklar. Det er umulig å være uenig i slike formuleringer. Konkrete innspill: 61 Det tas ikke stilling til rullebane 2 i kommuneplanens samfunnsdel. Det er under utarbeidelse en konsekvensutredning av 2 rullebaner, i tråd med planprogrammet for kommuneplanen. Dette spørsmålet vil bli tatt opp ved rullering av arealdelen. Bybane til Blomsterdalen har allerede vært utredet i forbindelse med pågående arbeid med kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland. Konklusjonen var at vedtatt trase ender ved flyplassterminalen uten å forlenge til Blomsterdalen. Det er startet opp et utredningsarbeid, i regi av Statens vegvesen, for å - - - 111 Inki Roald Brown Jeg savner to konkete ting som jeg håper vil bli ivaretatt: • • 112 Vidar Sætre Gjennomgangstrafikken må løses ved hjelp av tunneler. Dette må samordnes med E39. Adkomsten til/fra "Det historiske Bergen" må skje via enkle utganger à là nedre Fløybanestasjon. Tradisjonene må vedlikeholdes i Det historiske Bergen. Tradisjonelle byrom må vedlikeholdes uten vesentlig ny boligbygging. Miljøet i strandsonen må bevares uten tett/høy bebyggelse Visjonenes by kan utvikles rundt Nøstet, Puddefjorden og sørover Bergensdalen - - - Det står på side 14 at "attraktiviteten i gangnettet påvirkes av flere faktorer, som forhold mellom høyde og bredde i gatesnittet". Her trengs det bedre retningslinjer. Det står beskrevet noe om nye skoler (de skal være møtearenaer, ha trygge omgivelser osv) med det står ingenting om at de eksisterende skolene skal ivaretas gjennom godt og jevnlig vedlikehold og opprustning ved behov. De siste årene har vist at uten fokus på dette får man et dårligere læringsmijø, som man ikke er tjent med i kunnskapsbyen Bergen. Navn på spesifikke firma (Facebook) bør ikkje nemnast i ein plan som dette Eg trur oppstykkja reisar (matebuss) bidrar til å svekka kollektivtilbodet sin attraktivitet, særleg viss reisa tek lang tid t.d. med ei saktegåande bybane "Bergensar" er eit begrep som både kan bety kvar ein bur og kva språk ein brukar. Og i begge tilfelle kan identiteten opplevast framand, sjølv om kommunen heiter Bergen Det bør satsast meir på snøgg togtransport som alternativ til flytransport. Slik kan ein byggja meir opp under Haukeland 62 vurdere hvordan gjennomgangstrafikken kan ledes utenfor Bergen sentrum. Resultatet fra dette arbeidet vil bli innarbeidet i kommuneplanens arealdel Innspill om vedlikehold i Det historiske Bergen kontra ny utvikling rundt Nøstet, Puddefjorden og sørover Bergensdalen bør vurderes i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel og en eventuell rullering av kommunedelplan for sentrum. Retningslinjer om forholdet mellom høyde og bredde i gatesnittet skal vurderes i forbindelse med rullering av bestemmelsene til arealdelen. Behov for opprustning og vedlikehold av eksisterende skoler tas opp i Skolebruksplanen som skal rulleres i 2015. "Facebook" er endret til "sosiale medier" i dokumentet (Satsing 2 under Engasjert). I drift av kollektivsystemet må en gjøre kostnytteanalyser. Det kan samlet sett være attraktivt for et flertall av de kollektivreisende med - sjukehus/Kronstad som eit sentrum på kostnad av Ytrebygda, og få eit meir kompakt bysentrum alt i alt. For å oppnå målsetjinga som er nevnt i planen om at transport- og arealpolitikken må utformast med sikte på å endra innbyggjarane sine reisevanar i retning gange, sykkel og kollektivtrafikk, vil eg streke under at det også trengst snøggare stamlinjer som kan fungere som ryggrad i tillegg til den saktegåande bybana. hyppigere avganger på stamlinjer kombinert med mindre hyppige avganger på andre ruter. Å være bergenser kan være mye forskjellig, men i den kontekst begrepet er brukt er, ser en det som uproblematisk. Det betyr ikke at den identiteten innbyggerne ellers har er mindre verd. Innspill om kollektivsatsing formidles til kollektivgruppen i Bergensprogrammet. 113 Norges Blindeforbund Hordaland v/Inge Fiskvik Norges Blindeforbund Hordaland vil med dette gi noen synspunkter og kommentarer til planen; Planen er gitt et uttrykk som er formidlende og samtidig tydelig. For at planen skal vise frem mot et enda mer inkluderende og attraktivt bysentrum må det allikevel etter vår mening gjøres flere og mer grundige presiseringer som gjør at Bergen vil være en kommune hvor alle innbyggere står med et likeverdig tilbud og hvor det er gjort riktige prioriteringer for å nå dette målet. For vår organisasjon sin del er det viktig og nødvendig at alle synshemmede blir inkludert og involvert, hørt på og tatt med i beslutninger hvor vår gruppe har særlige interesser når det gjelder en fremtidsrettet visjon for byen vår. Dette gjelder spesielt tilrettelegging, universell utforming og gode muligheter for assistanse i hverdagen når dette er nødvendig. Vi mener grundige prosesser må på plass for å sikre at også vår gruppe en aktiv og attraktiv kommune. Det er presisert i dokumentet at Universell utforming skal legges til grunn ved planlegging av gangvegnettet (Satsing 1 under Gåbyen). Belysning og ledelinjer er også omtalt. Men detaljerte krav til tilrettelegging må følges opp i sektorplaner og reguleringsplaner. Tilrettelegging av kollektivholdeplasser skjer gjennom Bergensprogrammet Innspill om krav til andel boliger som skal tilrettelegges må vurderes i forbindelse med Gåbyen. For å nå kollektivtilbud må en ivareta og kommunens Boligmelding. bygge opp tilrettelagte ruter og tilrettelagt Spesiell tilrettelegging for transport for synshemmedegruppen. Gangstier må få tilstrekkelig og korrekt belysning, fysiske aktivitet formidles til ledelinjer, taktile kart i dialog og samhandling idrettsseksjonen/rullering med kompetente miljøer. 63 av idrettsplanen. Som aktiv utbygger av offentlig infrastruktur må kommunen styrke den offentlige infrastrukturen og øke bevisstheten og kompetansen rundt universell utforming slik at man oppnår maksimalt utbytte av tilretteleggingen. Kollektivtransporten mangler en helhetlig holdeplassannonsering med tale både på busser og på holdeplasser. Styrking av det kommunale rådet for funksjonshemmede må avklares i økonomiplanen. Kommunen ønsker også en god dialog med brukerorganisasjoner. De gode visjonene for fremtidens byrom vil medføre konsekvenser for boligbyggingen. Funksjonshemmede, utviklingshemmede og folk med ulik kulturell bakgrunn må få mulighet til å bo integrert i samfunnet og i nabolaget. Dersom utbyggere får i oppdrag å tilrettelegge 7 – 10 % av boligene i større boligkompleks (> 120 boenheter) vil en kunne sikre mangfold og en variert boligstruktur. Fysisk aktivitet vil for synshemmede ofte kreve ledsaging, treningskontakter og/eller Brukerstyrt personlig assistanse. For ikke å bli hindret av manglende tilrettelegging må disse rettighetene blir innfridd for vår gruppe og være på plass. 114 Randi L. Gabrielsen Åpne prosesser og deltakende befolkning krever styrking av det kommunale rådet for funksjonshemmede og en større dialog med brukerorganisasjoner for vår gruppe. Høringsutkastet er et friskt og moderne dokument som i sitt mangfold avspeiler at alle byrådsavdelinger har deltatt i utarbeidelsen. Ved første øyekast noe lite konkret på en del områder, men ved nærmere bekjentskap visjonært. Et inspirerende grunnlag for tankearbeid omkring konkret byplanlegging. "Ta vare på og videreutvikle byens historiske særpreg". Her er det rom for å være enda mer konkret i planverket. Søknad om utvidelse av verdensarvområdet til å omfatte Domkirken – Skuteviken, evt hele Sandviksbukten, som ble satt i gang av Siri Myrvoll, må prioriteres og videreføres. De gamle trebygningene med småhusgrender og lysthus gir særpreg. Den smale stripen land trenger å bevare sjø og luft. Dersom det at Sandviken skal regnes som en del 64 Byrådet behandlet sak "Videre oppfølging av arbeid med verdensarv og verdiskaping i Bergen kommune" i 2013 og vedtok at det skal tas initiativ til opprettelse av ny stilling som "verdensarvkoordinator" og søkes om ekstern finansiering. Det pågår arbeid med områdeplan for Kristianholm, her er kulturminnetemaet sentralt. En eventuell utvidelse av 115 Business Region Bergen v/Vidar Totland av sentrum som beskrevet på side 17 satsing 1 og side 29 "kompakt" innebærer en trussel mot noen av de særtrekk og verdier som er fremhevet i denne høringsuttalelsen har jeg misforstått de tilsynelatende gode intensjoner med høringsutkastets samfunnsdel. Dette vil måtte konkretiseres og utredes, og vil hører hjemme under arbeidet med KPA. sentrum må avklares ved rullering av arealdelen. Det gjelder også bestemmelser som sier noe konkret om bevaring og utbygging. Business Region Bergen er fra vår side fornøyd med hvordan Bergen kommune på et overordnet plan har maktet å koble hovedtrekkene fra Strategisk Næringsplan (SNP) til forslag til Kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen er ikke i mål med det strategiske temakartet. Det var skissert i planprogrammet at det strategiske kartet kunne behandles som prinsippsak samtidig med samfunnsdelen, men det vil fremmes i forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel. Vi kan ikke se at forslag til samfunnsdel legger fram tilhørende strategisk temakart slik det ble annonsert. Fokus på "Gåbyen" og "den kompakte byen" samt tydeliggjøringen av behovet for å legge Kyststamveien utenom sentrum skaper på mange måter et mentalt strategikart. Vi savner fremdeles et fokus på næringsarealer. Figuren side 25 illustrer tydelig koblingene mellom kommunene i Bergensregionen. Disse sammenhengene kunne ha blitt enda tydeligere ved hjelp av merkelapper som "den funksjonelle byregionen" eller "felles arbeids, bolig og servicemarkedsregion". Business Region Bergen deltar gjerne aktivt som Bergen kommunes verktøy knyttet til næringsutvikling i kommende planprosess. Utredning om næringsarealer er påbegynt, og vil inngå som grunnlag for rullering av arealdelen. Samfunnsdelen legger vekt på engasjement og en aktiv dialog, og ser frem til BRBs bidrag til kommuneplanens arealdel. 116 Ingunn Bildøy Jeg har ikke lest planen med var på debattmøte på Biblioteket 18.mai. Jeg ønsker at det skjønne og estetiske blir vektlagt. Hager og masse blomster rundt omkring. Sentrumsgartnerne er kjempeflinke! Det arkitektoniske er veldig viktig. De siste årene synes jeg det arkitektoniske har vært litt uforløst og make og middelmådig. En tar det ikke helt ut. Vi trenger et bygg à la operaen i Oslo. Kommuneplanens arealdel har en bestemmelse om byforming og arkitektur. Det arrangeres også arkitektkonkurranser ved større bygg. Det vil imidlertid alltid være delte meninger om hva som er vakkert, estetisk og eksepsjonelt. 118 Agnes Vevle Tvinnereim Planen peker ut flotte visjoner for en by vi ønsker å være en del av. Det er gledelig at planen tar klima med i så sterk grad som den gjør. For å iverksette planene og nå målene, må Byrådet leser innspillet som en støtte til høringsutkastet. 65 Gjennomføring må det imidlertid sterke føringer til. Kommunen må fjerne formelle hindringer, og sørge for at alle ansvarlige fra "topp til bunn" ved at nye mål er satt, kursen staket ut og at prioriteringene må endres. innarbeides i oppfølgende planer og tiltak. I hverdagsvalget om skole-/jobbreise er forutsigbarhet det aller viktigste. Satsing på utbygging av kollektiv-, sykkel- og gangfelt er selvsagt avgjørende for å takle fremtidig befolkningsvekst uten å øke personbiltrafikken. I tillegg må kommunen stimulere virkemidler som bildeling og samkjøring. De neste par tiårene må Bergen løse mange utfordringer. Det kan ikke skje på en god måte uten at politikere, gründere, etablert næringsliv og sivilsamfunn går sammen om det. Bærekraftig liv utfordrer kommunen til å holde nær kontakt med byens innovasjonsmiljøer, lytte på den lokale frekvensen ut i bydeler/nabolag og aktivt legge til rette for et virkemiddelapparat som stimulerer samfunnsnyttig nytenking. 120 Jernbaneverket For å styre Bergen mot visjonene for 2030, har Bærekraftig liv sterk tro på at vi må begynne i motsatte ende. Vi må helt ned og lytte på den ultralokale frekvensen. Hvordan ser Minde 2030 ut? Hop 2030? Det er vi som bor i "bygden" som er mest engasjert mtp hvor vi ønsker oss. Hvordan skal vi klare å integrere nye naboer, og sikre dialog og samvær på tvers av generasjoner. I den engasjerte og fremtidsrettede byen, deler vi selvsagt. Åpent, raust og gratis. Fordi vi vil fremover i riktig retning. Vi synes forslaget til samfunnsdel er godt og favner om de viktigste utfordringene for kommunen. Jernbaneverket er enig i kommunens mål om et velfungerende transportsystem som gjør regionen til et samlet arbeids- bolig- og utdanningsmarked. Under fremtidsrettet beskrives spesielt målet om byfortetting, og godsterminal og havneområder trekkes frem som områder med stort potensiale. Videre konkretiseres behovet for en enighet mellom offentlige etater om de strategiske grepene i byutviklingen. 66 Byrådet skal jobbe aktivt for å oppnå enighet med Jernbaneverket om fremtidig byutvikling og lokalisering av ny godsterminal Jernbaneverket slutter seg til dette ønsket, og vil – i samarbeid med bla Bergen kommune – arbeide videre med en langsiktig løsning for flytting av godsterminalen på Nygårdstangen. Vi vil imidlertid understreke Jernbanens viktige rolle for fremføring av gods til Bergen, og at den fremtidige lokaliseringen av terminalen er viktig både for næringslivet og for utviklingen av Bergen. 121 Odd Daldorf Holm Jernbaneverket har startet arbeidene med bygging av ny Ulriken tunnel. Når den står ferdig vil strekningen Arna-Bergen ha et funksjonelt dobbeltspor som øker kapasiteten på strekningen og muliggjør et betydelig bedre lokaltogtilbud. Tunnelen vil også være med å gi et forbedret tilbud videre mot Voss. 1. Vi lever i en tid med store klimatiske utfordringer. I følge klimaforskerne denne byen har mange av så er fremtids-utsiktene heller dårlige hvis vi ikke tar noen kraftige grep. Både Klimaforliket og avtalen Norge har inngått med EU, sier at all transport av bensin- og dieseldrevet transport må reduseres kraftig skal man klare å nå de avtalte utslippsmål. Man må satse mye mer på skinnegående (Bærekraftig) infrastruktur som man gjør i de fleste land på kloden, kanskje med unntak av Norge. 2. I Bergen betyr dette at Bybanen må bygges ut til alle bydeler, som igjen må resultere i en høy andel tuneller. Det lokale bussnettet må også utvides, men med fremdrifts energi av typen brenselceller, batteridrift eller Primove. Vedrørende bybanetrase til Åsane. Det går utmerket godt an å unngå å berøre Torget og Bryggen ved å forlenge den underjordiske traseen med tilhørende stasjon utenfor det nye "Gulatingsbygget", samt nedsenket rørtunell under Vågen etc. 3. Befolkningsvekst. La de bare bygge firefelts motorvei til Os. Så kan vi med tiden beslaglegge de to midterste filene til skinnelegging for en ny Os-bane og med stasjoner i midtrabattene. 4. Bergensregionen. Vil vise til BRBs "Strategiske Næringsplan for Bergensregionen 2010-2014", hvor man foreslå i første omgang en region bestående 67 Satsing på skinnegående infrastruktur er i tråd med satsing på bybanen som ryggrad i kommunens kollektivstrategi. Bybanetrasè til Åsane håndteres i en egen sak Metrobane til andre byer er et spennende innspill, men ligger utenfor samfunnsdelen. Bør løftes opp til regionalt nivå. Som kjent er godshavn under utredning i regi av Jernbaneverket. 123 Hordaland fylkeskommune av tyve omkringliggende kommuner. I flere av disse kommunene er det allerede på gang planer om sammen-slåing, så la oss møte dem på halvveien med et forslag om å være med i en stor og sterk Bergensregion. 5. Infrastruktur. Regionen blir helt avhengig av et godt utbygget moderne og bærekraftig infrastrukturnettverk som kan betjene all gods- og passasjertransport innenfor denne regionen samt mot sine omgivelser. Man bør her koble sammen de kommunale administrasjonssentrene med en type metroanlegg lik andre byer ute i den store verden. En Metro-sirkel eller "Gullringen". Foreslår en ny og futuristisk jernbanestasjon underjordisk i området Festplassen/Lille Lungegårdsvann, som kan betjene alt av skinnegående materiell i byen, både Bybane og jernbane. 6. Godshavn. Hvis man plasserer ny godshavn ved Breisteinskjeret kan man fange opp tilgang til alle tre ønskede tilbringertjenester, både tunell fra Europavei, fremtidig jernbanetrase fra Arna og nordover, og skip på Sørfjorden. Hordaland fylkeskommune ser visjonen om ein aktiv og attraktiv by som eit framifrå utgangspunkt når Bergen kommune skal løyse aktuelle oppgåver i planperioden. Av konkrete innspel til planen vil vi trekke fram nokre tema som bør kome tydelegare fram i Bergen 2030 Bergen er eit svært viktig nav for utviklinga på Vestlandet både med omsyn til kultur og næringsutvikling, og har ei rolle som internasjonal innfallsport til landsdelen. For å utnytte dei samla ressursane i regionen er det viktig med planarbeid på tvers av kommunegrensene. Kommuneplanen sin samfunnsdel bør difor vera i samsvar med dei regionalpolitiske målsetjingane i regionale planar. Mange av satsingsområda gir viktige retningslinjer for samordna arealbruk og transport. Samfunnsdelen kan gi enno klarare retningslinjer for arealplanlegging på tvers av kommunegrenser. Videre samarbeid med fylkeskommunen og nabokommunar om tiltak og infrastruktur vil vera viktig i arbeidet med å nå målet om nullvekst i biltrafikken i Bergen. Parallelt med kommuneplanarbeidet går 68 Byrådet er enig at vi må koordinere og samkjøre de kommunale planene med de ulike regionale planene for Bergensområdet. Bergen kommune har valgt en annen strategi enn utarbeidelse av egen kommunedelplan for kulturminner. Bergen kommune har siden 1990tallet utviklet en metodikk for kulturminnegrunnlag. Kulturminnegrunnlagene lages av Byantikvaren, kommunens egen fagetat for kulturminner, i tilknytning til offentlige arealplaner. I tillegg til kulturminnegrunnlag, skjer prosessen med Regional plan for Bergensområdet, samkjøring av dei kommunale og regionale planane er viktig. VI peiker også særleg på regional kulturplan for Hordaland, regional næringsplan, regional plan for folkehelse og regional plan for attraktive senter. Kulturminne kan brukast som ressurs samstundes som strategi for fortetting kan ha potensiale til å skade den eigenart som er eit av hovudmåla til kommuneplanen. Hordaland fylkeskommune rår til at samfunnsdelen formulerer intensjonen om at arbeid med kommunedelplan kulturminne vert sett i gong. Ein slik plan vil være ein føreseieleg reiskap for bevaring og transformasjon, og ein strategisk reiskap i arbeidet med fleire av målsetningane. Dei ulike satsingsområda synleggjer at samfunnsplanen er sektorovergripande og at ting henger saman. For at planen skal kunne vere eit verktøy for andre planar og arbeid i dei ulike delane av kommunen er det viktig at satsingane vert konkretisert med målbare mål og tiltak knytt opp mot økonomiplan. Bergen kommune har lagt fram forslag til ein inspirerande og god samfunnsdel til kommuneplanen. I tillegg til innspela vist over, oppmoder vil til en lita justering for få ein enno meir treffande karakteristikk av at Bergen er midtpunkt i regionen: Bergen – nokke for alle. 69 det en kontinuerlig registrering og tilrettelegging av digitalt kildemateriale som kartfestet i kommunens kartsystem, og legges i databaser.
