Engelskntann ODt for Eichtnann-affæren:

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
OG
~~
t...o.
o:
'"l
~
~
o. :t:»
ca
LøsSALG 75 ØRE"'- o
Cl UJ
p)
NR. 4 -
LØRDAG 28. JANUAR 1961
10. ARGANG
__________________________________________________________________________________________________________
----------------------~
(1-
bakgrunnen IOkkupasjonshistorien bøk kulissene:
Engelskntann ODt
for Eichtnann-affæren:
Den kjente britiske jurist Fl J. PI Veale
om den hemmelige sammenheng.
bak kulissene.
e:-
I
"0
-
e;;,
m
tx;IcT
<D
"1
Nasjonal Samling
og arbeiderne
Av SIEGFRIED
r.
Nasjonal Samling har ikke
fått megen ære for den innsats mange av partiets menn
gj orde for de norske arbeidere
under okkupasjonen, og dog
visste de fagorganiserte arbeidere dengang selv at de
forstod det faktiske forhold
ved stort sett å opprettholde
sitt medlemsskap og sine tillitsverv og vep ikke å innlate
seg på eventyr som kunne
sette hele arbeiderklassens
velferd på spill.
Når dagens ledere av LO,
sammen med Arbeiderpartiets ledd i Tysklands krigsanstrenpartipolitikere og naturligvis gelser.
kommunistene
forsØker å
Bortsett fra den evige dragfremstille Quislings bevegelse kamp med arbeidsgivere Rom
som arbeiderfiendtlig og med I sØkte den tyske okkupasjons-~~·-~--_·~-·
antisosial tendens så er dette makts støtte mot norske arså langt fra saimheten og så beidere, var det i første rekke
misvisende at det kan trenge tilpassingen til den lavere
k
ks'
J
b .
mellomeuropeiske levestanden
orre Jon.
eg
rmger
o
den her som et bidrag til «hi- ard som bØd pa vanskeligstorien bak kulissene» i form heter. Den tyske okkupasjons-'
av personlige opplevelser.
ma kt d e k re t er t e en a b
soIut t
lØnnsstopp, samtidig som de
Det var ingen lystelig opp- trykket levestandarden ned
gave de kommissariske ledere ved å tillate prisstigning.
av LO' overtok da de efter
Allerede i aprildagene 1940
den uhyggelige undtagelsestil- benyttet norske arbeidsgivere
stand i Oslo tok fatt på å Situasjonen til angrep på
vareta de norske arbeideres arbeidernes rettigheter - og
interesser, ikke bare vis a vis for den saks skyld ogSå på
de tyske myndigheter, som funksjonærenes. Det ble forenettopp hadde slått så hårdt tatt masseoppsigelser og foreog brutalt til, men også og i tatt lØnnsredUksjoner i ly av
fØrste rekke vis a vis Arbeids- de krigerske begivenheter, og
giverforeningen, som sØkte å her fikk da for fØrste gang
slå mynt på okkupasjonsfor- den mann som var skreket
holdet og det tyske Ønske om ut som den store «arbeiderstor arbeidsinnsats som et
(Forts. side 2)
SN
O
de? Og hva ville en oppnå
ved menneskerovet ?
Annet spørsmål:
HvorfOl"
ble Eichmann ikke ettSiil" bortfødngen dØ!mt summarisik og
avlivet? Man hadde j'O dog
til rettferdiggjørel'se av menneske~oV'et forsd.kret høylydt
nok at det fore1lå en slik overveldende fylde av bevismatedale mot mas'semord&en, at
selv det åpenbare brudd på
follkel1etten som var begått
ved bortÆørelsen fra en fremmed stat, var rettfe:r1diggjod.
Påny og påny !het det dengang at da Eiahmanns eksemDette er fengslet hvor Eichmann forberedes for «rettssaken». Han I p~lIø:~e. f,(,r~"'t,,'}s(;;.. j" .yail". al~~-;... f~r.i_ snakke med sin forsvarer i .enerum og under den sdkalte
mimiiEili.g Kjent, kunne ikke
prosess skal han sitte i et eget bur tilbygget rettssalen, slik at
Ail"gentina bek!lage seg over
ingen kan komme i kontakt med ham. Pussige forholdsregler efter
at I~rael toikostraffeforfølgelsen l egen hand. - Hvorfor
lIesteuropeisk mdlestokk.
altså en l"TH""arig undersøkL
o kld'
o kl
Det er ikke så godt å forstå hva som egentlig ligger ell:;e dDa
' l" s ~~
va-=.J sa
ar
' en saufleUle: velluenspresbak bortførelsen av Eichmann og de senere stadige ut- S'OiIIl.
. cl
. . ' b ,..
enga~ ens.terD:mlg . e
settelser av den bebudede prosess i en sak som ifølge Se
kreftett
likeo~rfor
bortfø...
verdenspressens enstemmige påvisning er så klinkende rema?
kJar og opplagt. Efterfølgende artikkel, som vi henter
Godtroende vil ofte forfra det tyske tidsskriftet NATION EUROPA, av den klaiI"e de forhausende kjennskjente britiske jurist F. J. P. Ve a l e, blant annet forgjerninger med alt det jo var
fatter av boken «Advance to Barbarism», vil derfor bli nødvendig å !få helyst Ei;chlest med den aller største interesse. Men formodentlig mans ugjernånger gjennom en
ikke av dem som først og fremst burde lese den.
grundig undersøikelse til siste
rest og klarlegge om!fanget av
Vi oor vel aJWe en eUer an- l'e: TitlÆel:~et? EIIJ.ier høye~e
hans umenneskelige ~D",rmn
nen gang opplevet et forbau- hensikt?
ger til oppbyggclse for den
At Eichmann ble kidnappet
sende sammentI'lelff av begifI18mtildi'ge hi'storieskrivning.
venheter, hvor en med utregnet akkurat like før den
Men dette SVlar er meningsSohopenhauer - måtte spør- ventede toppkonferanse i Paris, oppfattet man dengang løst. For hvis undersøkelsessom et tilfeildig, omenn be- virksomheten virkelig bare
j(~. lute 6
meI'lkølsesverdig bammentre(ff.
Om også en «høy&e» hensikt kunne ha 'Sit~ tillfeMigheten, det tenkte ingen oveil".
Slike pinlige o~eil"veOJels'eil" eil"
jo også bannlyst i England.
Men det somselnJeil"e hail"
hendt, ;æan trnan ikkie lengeT
med den beste· vi[j e betegne
SOiIIl. en ren tilfeldighet.
La oss strak!s slå fast at
Eichmanns flukt til Argentina
allerede ~ lang tid hadde vært
alminnelig kjent. LikeolV'erfoil"
denne ikjensgjierning trenger
det spørsmål 'seg på, hvorfor
det etter så mange år akku!'at våren 1960 Mo besluttet
å bortføre mm. Var det inntrådt en poitirtisk utvikling,
SOiIIl. lot voldsdåd/en tre frem
F. J. P. VEALE
som lert lønnsomt f'Oretagen-
O
I\)
*
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
NS og arbeiderne
Svenskene og Morgenpostsaken
Svensk Radiotjiinst bragte to hetssendinger mot
Hafskjold, men ikke dommen!
Det svenske ukeblad FRlA
ORD redegjør inngående for
Hafskj ol ds inj uriesak mot
Morgenposten og skriver som
avslutning:
«Med Folk og Land må
man hoppas, att denna dom
utgor ett tecken på, att nya
och friskare luftdrag borja
genomvadra Norges land, då
det nu i alla fall kommit så
långt att en opartisk och rakryggad norsk domstol kan
tillerkanna aven NS-folket
rattvisa och rattfardighet,
hur illa det sen an må smaka nydemokraterna både i
Norge och dess nordiska
grannlander.
I
Det er tI11st at vi alltid
kommer etter med vår omtale
av jubileer. Våre mange ven:
nerer sannellig ikke flinke tiJ.
å holde OSIS underrettet i tide.
Grunnen til diisse sørgelige
betl1aJktninger er at en av de
viI1kehlg storle' og gOlde venner
av vårthl:ad HaakQ!n S p r a ute n, Spova, fYllte 75 år 21.
januar.
Det er ikke nødvendig for
OSs å presentere Sprauten for
våre 1esere,. Han vil være
kjent fra en rlekke artikler og
innLegg i FOLK OG LAND,
som i andre aviser, og han vil
være kj1ent som en interessert
og aktiv deltager i Forbundets
arbeid, både på representantmøter og elLers.
Sdvom vi kmnmør for slent,
så må det derfor være oss
tiIllatt å sende Sprauten vår
hjel"ltelige hilsen og takk for
innsatsen opp gj,ennom årene!
Att den norska systempressen under de två veckor
proeessen pågick uppforde sig
på skamligaste vis och~n i det
sista genom lognaktiga och
gement tendensiosa rattegångsreferat sokte fra:mstalla karanden som boven i
dramat, vilken vore att betrakta som skyldig hur an
domen komme att utfalla,
visade emellertid på ett forskrackande vis hur forgiftad
och forljugen den pOlitiska
O
(Forts. fra s. 1)
sjoner stadig ble skåret ned
fiende», Vidkun QUisling an-I til fordel for alle qisse publiledning til å gripe inn til for- kasjonene som idag skråler
del fol' norske arbeidere. I om sin enestående nasjonale
den korte regjeringstid fØr I holdning. Og når det gjelder
han ble styrtet ved en sam-l Norsk Arbeidsgiverforening,
m. ensvergeise mellom tYSker-I så var dens direktØr Chr.
ne i Norge og folkene bak Erlandsen ikke snauere enn
administrasjonsrådet,
grep I at han sendte et formelig an-l
han energisk og med hård giverbrev til sosialminister,'
hånd inn mot disse arbhds- Lippestad (kanskje med gjengivernes asosiale opptreden.
part til visse tyskere?). Det·
Så lenge, de gamle fagfor- het i dette brev, som var da-I
eningsfolk satt i ledelsen, tert 17. desember 1942 blant
valgte de å spille på tyskerne annet:
mot NS. Det var ikke bare
«De synes vel kanskje jeg
et tåpelig spill, fordi det var
plager Dem når jeg nå igjen
det samme som arbeidsgiverlmmmer med en henvendelse
ne drev og hvor de stod så
angående den systematiske
meget sterkere, men det var
kommunistpropaganda som .finogså et farlig spill, noe som
ner plruss i fagorganisa8jlonens
undtagelsestilstanden viste.
pressevirksomhet.
Dep kom miss ariske ledelse
Denne gang sender j eg Dem
av LO og fagforbundene beet eksemplar av «Treindusltri»
stod utelukkende av folk som
(som ble redigert av LO's presvar medlemmer av Nasjonal
seavdeling) og vtrer jeg til
Samling og de sØkte naturspissartiklen i dette. Tonen,
ligvis sin støtte i partiet mot
anlegget, msmuasjonen, genede tyskunderstØttede arbeidsraliseringen, alt er skåret efter
givere. På det vis gjenspeilet
de beste mønster fra «Norges
kampen på det politiSke felt
Kommunistblad».
mellom Quisling og Terboven
Dette var altså ArbeidsSejg også innen arbeidslivets
giverforeningens
patriotiske
organisasjoner. Dertil kom at
innsats
i
en
vanskelig
tid, da
det også dukket opp en slags
NS-folkene
i
LO
sØkte
alle
illegal ledelse av LO som formidler
og
satte
sin
egen
siksøkte å få et ord med i laget.
Den utgav ende~ illegale avi- kerhet på spill for å hjelpe
ser og skrifter, men det er de norske arbeidere.
typisk at den hadde et al}Men det var ikke. bare disse
net syn på forholdene enn
vanskeligheter med Arbeidsdet som ble autorisert efter
giverforeningen en hadde å
fredsutbruddet i 1945. Den
stri
med. Et annet problem
illegale LO-ledelse var fullt
var at tyskerne på sine egne
klar over den innsats den
arbeidsplasser ikke vek tilkommissariske ledelse kunne
bake for å bryte den lØnnsgjøre, og den appellerte ogSå
politikk de fØrte i norsk artil denne ledelse om å vareta
beidsliv ellers. Og resultatet
arbeidernes økonomiske intevar naturligvis at arbeiderne
resser i den vanSkelige tid.
i store skarer strømmet til de
Således skrev «Fri Fagbevetyske arbeidsplasser, mens de
gelse» sommeren 1942 at pridårligst betalte arbeider bl~
sene stiger og lØnnsnivået er
fast. «Det har derfor ikke rammet av E\n katastrofal
mangel på arbeidskraft, noe
siden fagorganisasj onen fikk
som
igj en i sin tid førte til
innflydelse på arbedsvilkårene hell" landet vært mere at den nasjonale arbeidsimlsats ble gjennomfØrt - dessbydende nØdvendig å reise
verre på en meget usosial
krav om kompensasjon for
prisstigningen enn nå:). Og måte.
For kort tid siden pågikk
videre: «Arbeiderne må også
det
en prf\ssefeide mellom
overfor den kommissariske
forSkjellige grupper av «gode
ledelse i Landsorganisasj onen
og forbundene reise krav om nordmenn» i Hamar Arbeiø.at der må gjøres en alvorlig erblad nettopp om disse forinnsats
for å skaffe lØnns- hold. Det var tyskerarbeidet
,.
striden dreaet seg om og et·
komp$lsasj on.»
Og det ble da også faktisk par tyskerarbeidere skrev i
og ustanselig gj ort slike al- bladet for å forsvare seg.
vorlige forsØk, dels overfor Men de fikk svar. En inntyskerne og arbeidsgiverne og sender skrev således:
«De hadde 100 boner da kridels i de publikasj oner LO
gen brøt ut. Jeg hadde 75 kroutgav: «Norsk Arbeidsliv» og
ner og var nygift. Da. jeg drOg
fagbladene. Så iherdig og så
i krigen, fikk mm kone 60 krouforferdet ble dette fremner og jeg resten. At jeg drOg
holdt at det vakte mishag
i krigen burde jeg :vel værJ
bådEl hos arbeidsgiverne og
straffet for, ~or hadde vi greid
deres tyske beskyttere, som
å kaste tYlSkerne ut, vile det jo
de fikk innbildt at de alene
ha vært et sport Økonomisk tap
kunne garantere full arbeidsfor dere. Det er ikke sant at
innsats til fordel for den
det var det samme hva slags
tyske krigføring.
arbeide man tok under krigen.
Tyskerne sørget for at paTyskernes stipulering av lønpirkvotene til LO's publika-
En jubilant
*
OSI
få navnene!
SN
La
2
FOLK 00 :;:..AND LØF'DAO 28. J.II,NUAR D61
DET HENDER
at brever til FOLK OG LAND
blir borte, Det gjelder et brev fra
Tollak Haavik, Karmøy, som ved
nyttårstider !Sendte oss ·en armonse med gode nyttårsønsker til
venner lOg til lesere av FOLK OG
LAND. Vi kan ikke godt ta inn
en slik annOllise nå så lenge efterp'å, men vi vil gjerne på denne
måte gjøre oppmerksom på at
Haavik ikke sviktet iår heller.
Herr redaktør!
Det har forbauset meg at
pressen ikke har offentliggjort navnene på dem som
har fått erstatning for sin
innsats under krigen. Det er
jo en hedersgave, og det måtte derfor være av stor interesse for offentligheten å få
se hvem som har fått, og hvor
stor sum hver enkelt har fått. l
Jeg tar meg derfor den fr!- J
het å be FOLK OG LAND ta
seg av denne sak og få navn
og belØp offentliggjort fylkesvis.
F.
*
Il
TAØI.BQE lIAAMI08
.
HIlNiteeJygt. 2
Tlf. 44 43 31
Tanal~
MAIIW1l!f IUl\'liDAAS
HfUt. . . . . .'.2
FOLK OG LAND har dessTV. «7554
verre ikke slik innflydelse som
innsenderen synes å tro. Vi
kan ikke gj Øre annet enn å la ANNELISE PA ROW
oppfordringen gå videre til
TANNUlRæiHING
hin byråsjef som forestår båTrondhMm
de utdelingen og intervjuer
Glste
J
ob.~t.
li - ..,. Lademed spark til «landssvikerne>.
For vi er naturligvis enig i at
moeft .IåI'tIIe - T~*
æres den som æres bør! Og
ikke bare med penger!
Ar~t,kt
Red.
HUSTAD
ninglel" fur sivilt arbeid lOg for
dem som grov dØdsfeller for
l10IISke og allierte soldater beviser det. &lm fagarbeider er
jeg bHtt betalt med kr. 1,30 pr.
time, mens dumme tyskerarbeidere har viftet med lønningsposer på 225 kroner pr. uke.
Hvis tyskerarbeiderne skal beholde de formuer de har tjent,
så ihar de som har holdt sin
sti ren vært dl1mme».
hrls. ,. B
atmosfaren ar i vårt vastra.
grannland. Men - sanning...
en att saga - i Sverige uppforde ~ig en rad tidningar
liksom också och framfor
allt Radiotjanst lika gement
busaktigt och lika sanningslost, som motsvarande nor·
ska «upplysningsorgan». Sveriges Radio sande en speclalrapportor till rattegången i
Oslo - en herr Ualand. Denne fikk i två framtradanden
infor svenska radiolyssnare
- icke referera rattegången
- oh nej! men i stallet belj uga, fortala och hetsa mot
karandeparten i målet Anders Hafskj old och ,Forbundet
for Sosial Oppreisning, vilka
utmålades som lomska och
kriminella
representanter
for en norsk «nynazism». Nar
domen over de norska journaljerna och deras hetsblad
hade fallit, då fanns in te vår
svenska
radioreporter
på
platsen, då teg både han och
de svenska tidningarna. Och
de ha fortsatt att ti ga kanske darfor att domen
over deras egna logner satt
sig som en propp i halsen på
dem».
1!IIIrumaT. I. ø. Ullern
Telefon 11S.1. - Oslo
!
Bergs AuuraflSebyrA·!
FORSIK~ING
ALT I
Arbiensgt. l -
444994
Oslo Stilefabrikk
Inl'leh. ALF T. Ltl'NDE,
Mosseveien 8, Osle
Tlf. 08 Il 17, priv.
tn 87 79
Økyvesiiler o1j et ml c.åtmerte bealag. Tabtiler M'
jem, ma.lertrapp« GIg het&bare loftstrapper.
Løssalg av
P"OLK 00
l
r..um
Oslo
Foruten hes Helge Joh a. nnes en, Teatergt. G og El i,n a, Ole Vigs gt. 13, er l"oIk
Og IAt.nd nå også å få kjØpt
i Narvesens Kioek i storting-sptet-" vis Il. vil! Cecil.
Nasjonal ungdom
Norge!
Nordiska Rikspartiet søker norsk ungdom for å danne
den norske avdeling i Nordiska Rikspartiet. I Sverige,
Danmark og Island er avdelingene dannet og kampen
går frem på bred front. SØk derfor allerede idag kontakt med Nordiska Rikspartiet, Box 2149, stockholm 2.
G ••4... C:1~.S~0!,{.,
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
F()L K
O(;
-----UAVHENGIG
[ A1NI)
. _ __
-i
UI(EAVIS
Afrikansk nydemokrati
Deutsche Handelskammer
~
in Norwegen
Redaktører:
Fortsatt medlemsforteSICe1se:
000 MELSOM, ansvarlig
ALEXANDER LANGE
A. Thorstensen, Kolonialwaren
engros, Porsgrunn.
A/S Thunes mekaniske Værksted, Maschinenfabrik u. Eisengiesserei, postbOks 225, SkØyen
pr. Oslo.
J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik,
Stensberggt. 27, Oslo.
R. Tiller, Farvehandel, Mellemvn. 1, Trondheim.
Tinboden Forstoff A/S, Futtermittel, Trondheim.
Tinfos Jernverk A/S, Notodden.
Tinfos Papirfabrik, Notodden.
Tingstad A/S, Eisenwaren- u.
Werkzeugagenturen, Brugt, 24,
Oslo.
A/S Tingvoll Ullvarefabrikk,
F'a!:;,Tikation v. Mantel- u. Anzugsstoffen, Tingvoll.
Titan Co. A/S, Farbenfabrik,
Fredrikstad.
~........................................
«Nesten en krigshelt»
Vise statsmenn
General Lord Ismay, som
under
verdenskrigen
var
stabssj ef for den britiske
forsvarsminister, har nå også
utgitt sine memoarer. Han
sier a t alle engelskmenn
hadde en vond smak i munnen ved tanken på å bli russernes allierte, men de var
også «helt på det rene med
at det ikke fantes annet
alternativ». Det var den forrykte Europafiende Churchill
som hadde bragt England i
denne stilling. Lord Ismay
sier om Churchill at han sa
til sine private sekretærer,
at han bare hadde ett eneste
mål, nemlig å få Ødelagt
Hitler. «Selv om han foretar
en invasjon i helvete, skull~
jeg i det minste snakke pent
om djevelen i Underhuset»
i sa han.
Ellers forteller også Lord
Ismay om den skjebnesvangre rolle president Roosevelt
spillet da Europa ble forrådt
til den rØde Stalin~ Lord
Ismay forteller om fØrste
gang han traff Stalin. Han
hadde ventet å treffe en hØY
og kraftig kar, men ble meget overrasket over hvor liten
han var. Fotografene hadde
øyensynlig fått beskjed om il
forstØrre ham opp til et
nesten overnaturlig format.
Han beveget seg forsiktig og
listende, omtrent som et
villdyr på jakt efter bytte, og
Øynene hans var gløgge og
listige.
I den amerilkansike avis «The
Daily NI€IWs» klipper vi nedenst.
like
karakteristiske
som fantastiske beretning omkring FN og alt det nydemokra:Hsike rase'vrøvlet:
te statssjef mnen FN som har
løst slvlgermorproblemet med
lrniv og gaffeL Men han er
ikke den eneste afrikanske
statsmann som er blitt identifisert i FN-rapporter med
kannibalisme. Vi minner om
tragedien. med Mr. Broka Bota fra Elfenbenskysten.
Mr. Bota var medlem aV nasjonalforsamlingen og Var meget beundret av sine velgere
i baklandet. En dag han rei1ste
tilbake dit på ferie dumpet
han 'Opp i en gammel kannibalislHsk forestiilling om at en
person overtar dydene til den
han spiser. Og da de likte Mr.
BlOta så godt, gulpet velgerne
ham ned.
«Anklager hos FN om at 33
kongDlesiske
mineal'beidere
plutselig fors:v;aIllt ned spilserøret hos deres landsmenn har
fremkalt flere rappmter om
kannibalisme i de 'Oppdukkende afrikansk:e stater.
Vi: sitereT dette fra Morris
RYlskind, medarbeider i Los
Angeles Times og vedrørende
Leon M'Ba, den venstreradikale president for den nye stat
Gabon:
«Han avsonet en gang
*
straff arbeide i fm-e år under de
VanV'itttige som disse rapfranske utbyttæels trykkende
porter kan synes, så har de
åk for den uskyldige forseelse
tilkevell virkel:,ig betydning for
å ha spist opp srin svigermor».
03S. Den nye afrikanske blokk
*
i FN teller nå 22 stater, ener
Idet vi tilgiJr Mr. Ryskind en mel!1e: enn organjsasjonen
hans ironi, undres vi over av amerikanske stater s!amhvorledes en mann som spiste mensatt av land på den vestsin svigetrmor klarte å klatre lige halvkule. Dette betyr at
opp till president for en stat, president M'Ba og hans felog som følge av det å bli del- llell' (minus Mr. Bota naturligvils ) kan utvot'ere oss og
tager i se~veste FN.
våre vestlige fOl'bUIlldn e i FN
Mr. Ryskind forklarer:
«M'Ba.s følgesmenn forhle når de ønsker det.
Og det er (dette FN slOm
faste i sin tro 'Og sine idealer
og han kom ut av våre ledeve har basert vår
fengslet som en av deve:s mot- uten.rikspolitikk på og til
standsihelter (mot fransk sty- ihvilket d.e ønsker å overlate
re) slik at han i dag innehar våre våpen såsnart Sovjetslamvelldiet går med på et inlandets høyeste embete« .
M'Ba er kanskje den enes- s,peksj onssystem.«
SN
O
Det er nesten ikke en jubilant som passerer milepelen
her i landet, eller en avdød som kommer i jorden, u'cen at
vi får høre om stor og patriotisk innsats i hine okkupasjonens år. Om vedkommende, som i de aller fleste tiIfellu, bare har knyttet nevene i tankene - fordi det val' for
risikabelt å gjøre det i bukselommene - så blir det likevel behørig notifisert til glede for den oppvoksende slekt.
Overfor all denne overveldende patriotisme må en
faktisk bare forbauset spØrre seg selv hvorledes Tyskland
kunne holde ut så lenge som det vitterlig gjorde - tilog·.
med med en sinnsyk teppebiter som både sivil og militær
sjef?
For det synes nesten som det hele skulle være helt
bortkastet og at patriotismen hadde vært bedre anvendt
før 9. april 1940, dengang alle disse stormpatriotene
mannjevnt stemte :på forsvarsødeleggerne i Arbeiderpartiet og Venstre.
Men det er noen her i dette land som ikke nøyer seg
med slike avblekede laurbær fra den na~jonale ansjosboks.
Møt en av dem:
Skapsprenger Ankel' Rogstad sitter i disse dage bak
lås og slå siktet for en rekke dristige og lønnsomme skapsprengninger. Både underretten og lagmannsrettens kjæremålsutvalg finner skjellig grunn til å mistenke ham og gikk
med på politiets krav om fengsling.
Men så er da heller ikke Anker Rogstad noen ukjent
mann for politi og rettsvesen. Ei heller for pressen. Ei: hel. ler for patriotene. For 4-5 år siden stod han for lagmanns.l'ctten, t!-ltalt ikke ba.re for en lignende serie skapsprengninger, men også for å ha slått ned med pistolskjeftet en
vaskekone som overrasket ham, for å ha skutt etter en
vaktmann som også kom over ham, og lignende forbrytelser. Men Anker Rogstad er så sjarmerende, så overhevisende i sin tilsynelatende anger over forbrytelsen, og han er,
som Verdens Gang slår fast, «nesten en krigshelt», så lagmannsretten gråt en skevtt sammen med forbryteren over
de sørgelige hendelser, og anså ham på beste måte. Han
slapp billig og han slapp fort ut. Men ikke nok med det,
det meget nasjonale Gyldendals Forlag (gjenkjøpt fra Da...,mark) været en Chessman-sensasjon og lot ham debutere
med en roman om skapsprengere: «Etterlyst».
Etter løslatelsen har han solgt rattlåser til bHer og etter hva politiet tror drevet bigesjeft som skapsprenger i
stor stil.
Når Verdens Gang karakteriserer ham som «nesten
en krigshelt», så er det såvisst ikke uten grunn, For Anker'
Rogstad nøyet seg ikke med å knytte nevene, det være seg
i tankene eller i bukselommene. Etter en serie vinningsforbrytelser i Norge i begynnelsen av okkupasjonen, tok
han etter et velykket 'lmp i 1942 skritt til å forlegge sin
virksomhet til Sverige noe en stor del av den norske
forbryterverden som kjent gjorde.
Imidlertid traff han
ved Risberget i Elverum på den norske grensepolitikon~
stabel Per Christensen og skjøt ham brutalt ned. Om) dette
skriver Verdens Gang at «fremgangsmåten viste allerede
da en kynisk dristighet man skulle lete lenge etter». Saken ble forøvrig, men naturligvis forgjeves, etterlyst av
Scharffenberg etter fr€dsutbruddet.
Men, tilbake til skapsprenger og patriot Anker Rogstad. Etter det vellykkede drap på politimannen, kom han
over grensen til Sve'rige og derfra til England, hvor had
tjcT.!estgjorde i de britiske styrker som flymekaniker. Fingernem var han jo allerede dengang. Da h::ln kom tilbake ti~
Norge sammen 1.1.1ed regjering og kongemakt, fikk han omgående benådning for de forbrytc.;lsE}!" han var ettersøkt for
i Ncrge da han sta];:k av til Sverige. lVIordet på Christel:],~
Som nå gradvis overtar makten i FN
I
i
Aftenposten orienterer
Aftenpostens Bonn-kor:responden med de mange venstreradikale venner, blant andre Dagbladets ditto, og det mistenkeHge heilnorske navnet Bjørn Heimar har nå i likhet med den
mangfoldige stortingsmann Sverre Løberg tatt seg fore å reformere de tyske lær~'øker. FDr de
norske er bra nok, må vite.
Han bebuder en serie på 3 artikler om dette viktige emne, !
som na,turligvis i hØY grad må I
vedkQmme Aftenpostens nO!rske
lesere. I den første artikkelen
intervjuer ham, en av de store
venstreradikale eksperter som de
allierte innsatte i 1945, og sO!m
naturligvis da ser svært objektivt: på saken.
Men la DSl8 gi ordet til vår venn
Heimar selv:
«Aftenpostens korrespondent
Den rette sida - I
hine hårde dage da stats-
sen ble naturligvis straks advokat Bjørnevik grasserte som
. k e l'Ig s t'
d roppe,
t f or d e VII'
ore Iværst i Drammensdistriktet, bepatrioter liker i motsetning klaget han seg under en landstil de mange bitte små ikke sviksak over at forsvarerne tjente
offentlighet om sine gjernin- så gode penger på «rettsoppgjørger.
et», mens han selv bare hadde
Og slik ble da skapsprenger fast lønn.
Anker Rogstad «nesten en
HvO!refter høye:.steret;tsadvbkat
krigshelt». På samme måte W. klappet ham på skulderen og
som Gulosten, Osvald og an- sa: « - De skjønner det. BjØrnedre.
vik, at det gjelder å komme med
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ på den rette sida - -!»
HUSK BLAD. PENGENE!
1-----------LØRDAG 28.
JANUfu~
1961
I
har avlagt et belsøk hOis pro_
fessor Eckert. Som gammel
sosialdemokrat stod han i oppO!sisjon til Hitler-regimet, og
han var derfQr utrustet med
den ønskede kritiske inns'til!ing (!) da de britiske o!kkupasjonsmyndigheter
gjorde
ham til sin rådgiver fQr lærebøkene i historie i den britiske sone. Dengang var forresten bøkene før8tek~alsses,
påpeker dr. Eckert, fordi de
gamle nazistiske ble erstattet
av verker s:om for det. meste
var fQrfattet av hjemvendte
emigranter (!) og personer
som hjemme hadde forsøkt å
gjøre motstand mot nazistene. Eckert tilhørte selv denne kretsen.
Men Eckert innrømmer villig at kvaliteten har sunket
sterkt siden. Etterhvert som
forhOIldene ble mere norma..
le (!) kom også de gamle
lærere fra nazi-tiden tilbake,
og en rekke av dem begynte
å skrive lærebøker».
Såvidt herr Heimars intervju.
Og nå skal han da sammen med
den britisk-innsatte sosialdemokrat Eckert reformere de tyske
lærebøker, som etter hva han
opplyser mangler nøyaktige taU
på ihjelslagne jøder m. m. Det
varme Slamarbeide her hjemme
mellO!m Gerhardsen-partiet og
Høyre«opposisjonen» holder således på å utvikle seg over landegrensene til glede for Af tenpostens konservative lesere.
-_._- ---
FOLK OG LAl\TD
3
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
BAK KULISSENE:
Hans Eeede Nissen:
HYPOCRISY
Frankrikes satntnen brudd'
I
Min istrene drøfter
Men general Weygand taler
ennå en gang. Enda skarpere,
enda mer ubønnhørlig enn før,
som for å undertrykke enhver
sv:akhet hOls seg selv sier han:
«Hvis min~srterrådet gir ordre tli
det, Ifortsetter jeg motstanden.
Men jeg vil gjerne gjøre ett fulL
stendig klart: det forekounmer
meg uundgåelig å oppgi motstanden. Man ville bare kjempe for
våpnenes og fanenes ære. Krigen
er tapt. På den aJnnen side må
jeg SiOm øverstkommanderende og
som franskmann også tenke på
opprettholdelsen !BlY orden i landet. J eg vil ikke at Fl'ankrike
SN
O
skal løpe faren. for å henfalle til I Tre sammensvorne i samtale: til
a.narkiet etter et fullsltendig ~. pine hi, i midten ministerpresident
lItært nederlag.
Derfor - Jeg
nister Mandel.
sier det nok en gang, selv om
det Ifaller meg aldri så tungt -våpenstillstanden
synes
meg dem håpet om at det kanskje i
siste øyeblikk var mulig å spille
uundgåeldg.
For første gang uttaler han det den. ene militær ut mot den anskjebnesvangre ord selvom han nen.
«Hva er årsakene til dette nehar redegjort aldri så klart for
situasjonen.. Og hva har ikke derlag, mine herrer?» spør Wey·
dette ord kostet ham, for det var gj3Jl1d og fortsetter så: « Bak Majo han som i 1918 som Fochs ge- ginotlinjens mur, som man har
neralstabssjef
fastsa:tte betin- overvurdert, har lalnldet sovet.
gellSlene for· våpenstillstanden den Hæren har kjempet godt, enkelte
gang. Ingen rører seg - gene- enheter har vist beundringsverralen synes å stå foran menn dig heltemot. Men det manglet
som er blitt forvandlet til sten. materiell. Ved krigens begynnelse
Men så - en møysommelig un- hadde vi ikke mere enn 800 fly
dertrykt hulken: republikkens som Viatr ilnIIlsatJsberedt. I dag. da
president gråter "
Tyskland foI1føyer over tusener
Mens generaiLen talte hadde av fly, har vi ikke tilbake mere
ministrene uavbrutt sett på mar- enn 35()-40(). Vi har aldri hatt
skalk petla~n. For hva er det noe virkelig luftvåpen. Den som
bunn og grunn annet enn parti- hevder noe annet er en løgner».
politiske taktikere, som i hele
Ved siden av marskalken sitsi,tt liv, fordi de
forstod den ter luftllalrtminliSter Laæ-ent-Eyfranske inltl€nrikspolitikken.9 spil- nac. Han tier _ og Weygands
leregler, foregjøglet landet og seg anklage gjelder heller ikke ham,
selv at de var politiske førere. Nå for han tiltrådte sitt embete fømt
under skjebnens harde slag blir for noen uker siden.
Men marskiaiIk Petain tar ordet
de til intet, som papir i en flamme. AnSiikt til ansikt med gene- og bemerker at han er helt enig
ralens k1nuænde redegjørelse sø- i generalens utredning og i hans
kler de hjelpeløse ministre red- slu1mdnger.
ning bak marskalkens autorite~
GeneI1aQ Weygand reiser seg.
- men han baire nikker til Han vil forlate rommet, fJor den
W e~ands fremstilling og fratar øverstkOlffimanderende har ikke
Om engelsk hykleri er det I et liv som best kan sammel1I et utall av historier. Den lignes med enkelte He-menns
fransk-tyske dikter Chamis- ferd foran og bak kulissene
so forteller om en engelsk i det skinnhellige USA, retprest, som under krigen 1783 tere sagt Hollyvood, som bemellom England og Holland tyr hellig skog.
i sin kirke bad om seir for
Det eiendommeligste ved.
de engelske våpen. Nå had- denne delikate aVSlØring er
de hollenderne en uke i for- at det er Lloyd Georges ege.
veien hatt en alminnelig sØnn, Jarl Richard som i s1bots- og bededag om Himlens ne nettopp utkomne memohjelp mot de engelske over-J arer gir dette smukke nærfallsmenn.
Den
engelske bilde av sin far, nærmest
prest bad slik: Sist SØndag som en apologi for sin avbad de hollandske prester dØde mor, som iparantes beom hjelp fra Deg, o Gud. Tro traktet må ha vært en tåldem ikke, Herregud, de farer mOdig britisk kvinne.
bare med kjeltringstreker og
Men har ikke Norge vært
lØgn, denne armeyngel. Nei, like servil og underdani,
tro oss, meg. Jeg er Din tro- overfor England som Lloyd.
venstre marineminister Chamfaste tjener. Jeg farer ikke Georges hustru? F. eks. i
Paul Reynaud, tilhØYre mimed lØgn, for vi englendere' 1905? Jeg så dengang Heimer et fromt folk. Så vær med dal en regntung novembeross og velsign våre våpen!
dag gli inn i Piperviken med
sete i minilSterrådet. Men marPå engelsk heter slik guds- det nyvalgte
kongepar omskailk Petain sier: «Bli her!» Det bespottelse hypocrisy - eller bord, eskortert aven engelsk
reiser seg ingen ilTlltWendinger, og med et mere hjemlig ord dreadnaught, hvis kanoner
så overværer han den diskusjon canto Og intet ord er mere pekte i retning øst. Det var
som nå tar fatt.
karakteristisk
for
engelsk sikkerlig dette nettopp avdØCampinchi, malrineminister og mentalitet enn nettopp det- de hØyesterettsadvokat Trygadvokat, en av dem som er skyld te engelske ord for begrepet ve Wyller tenkte på da han
i krigen,taler først og forsva- hykleri og religiøs
svindel, skrev at den som vil granske
rer seg heftig mot Weygands an- skinnhellighet.
opphavet til tragedien i 194i
førsler. Vel å merke ikke mot
Vi kan bare tenke på hvor- må begynne med året 1905.
omtalen av nederlaget, for det er ledes England i de to store I sannhet kan vi med Ibsen
uomtvistelig, men mot den slut- verdenskriger har påstått å og Terje Viken si: De lange
ning Weygand trekker av det. kjempe for rettferdighet og år i prisonens kvalm, de
«Nei og atter rrrei!» roper han pa- for de små nasjoner, alt gjorde mitt hjerte sykt! ~
tetisik, siik som han har opp- mens det okkuperte land ef- har vi ikke i to lange vernådd sin berømmelse ved skran- ter land under påskuddet av denskJ:igerpå vår kropp oppken. "Vi må fortsette kampen at de små nasjoner ikke levet at, som Ibsen sier: Enved Loire, vi må trekke en for- måtte hindre det i dets kamp gelske kryssere stengte hver
svarnlinje tvers gjennom Fnank- for rettferdighet. Vi minnes havn, i landet var misvekst
rilæ og lage en uinntagelig fest- den ekle scene på krigsski- og nØd? Vi var blokert så
ning av Bretagne - derfra kan
vi holde ilorbinde1slen med Eng_ bets dekk, da Atlantic Char- fullstendig
at Norge var
land!»
ter ble vigslet med bønn og splendid isolert fra verdensOgså Reynaud talte slik: «Hvis salmesang i 1941 av de to havene.
Friankrike skulle være fortapt, så I store hyklere Churchill og
Hadde det ikke vært for
måtte man dra til kolOlIlliene eller Roosevelt.
Tyskland, hadde vi sultet
til London - for ingen pris måtte
Av dagens sensasjonshung- ihjel for det humane og
man srtrekke våpen. «Herr Dau- rige gule presse fremgår at menneskekjærlige Englandil
Ury», spør miniJSlterpresidenten den store engelske politiker skyld. Tre av de harde okkurustningsmilruisteren, «er det ikke og krigshisser Lloyd George pasjonsårene skaffet Tyskt det minste mulig å overføre en var en tvers gjennom umo- land brød og fett til det endeiL av lI'USiningsindustrien til ralsk personasje, som omga gelskvennlige Norge. Selv d.e
seg med et harem fra gatens ivrigste sabotØrer og silent
Nordafrika? »
«Nei», svarer Dautry avgjort. lette kvinnebrigade, og fØrte,
Ffirts. side 7
«JIiLam. måtte først slmffe alle
slags matedaler som jern og kull!
Man kan ikke improviseI1e en
krigsindust.ri - den forutsetter
industrialisering av landet, og det
trenger en forberedelse på flere
år!»
Men Reynaud oppgir ikke planen. «Men en kan dlal få over de
yngre årganger av de kvalifiserte
DoW7f4.ng
fagarbeidere!»
Street nr. 10
Dautry gjør bare en avvergende
hvor også
håndbevegelse. Han er en rask
Norges
og grundig industrirnal!ll1 og liker
skjebne har
ikke å spendere unødvend~ge
vært og
ord. Han ten~er nå på de proøyensynlig
fetiske ord som en vitenskap:;fortsatt blir
mann sa om ReyTlI3Jud da denne
avgjort.
ble ministerpresident: «Honunkulus vil slå hjul fremdeles på
randen av avgrunnen!»
Den livlige disktlJsjOlIli går vide..
re og så blir' det aft,en. Eitterhvert blir det mørkere Og. ~ør­
lære i rommet, og mens IllllllStretre
rådslår om Frankrikes
General Weygand i England Inspiserer militærskolen i Sandhurst, ledsaget av den meget omtalte Lord Gort.
4
FOLK OG LAND
LØRDAG 38. JANUAR 1961
I
I
ForU. lide 7
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Krigshistorisk supplement:
Alexander Lange:
NS-folks og andre syndebukkers
innsats i krigen i Norge
Dødsdommen over
professor Skancke
Fra Kjeller Flyplass
9. april 1940
i sydlig retning. Flyene kom
Noen bemerkninger~i forbindelse med oberst Sundlo's
rett mot KjierIler. Vi forholdt
oss rolige da fe:nrikken hadde
beretning om det siste samvær med Skancke
gitt beskjed om at vil ikke
skulle foreta oss noe før på
nærmere ordre.
lignende, fremsttiHe den HandImidlertid kom flyene etter
ling, for hvilken Tilltale reises,
hvert nærmeæ, inntil ett av
med Fl1eIll!hæV'else arv de i Lodem var over flyplassen, hvor
ven beskrevne Kjendemærdet plutselig feildte bomber
HØYesteker og under Henvisning til
over bebyggelsen. Jeg kunne
rettsadvoden eJJ1er de Straffl€lbestemikke se hvor- d[!slse bombene
kat dr. ju.me1ser, som antages at kunne
ville falle, men gikk ut fra at
ris Jørgen
kotmne til Anvendelse».
A., født 0. Mine fore1dr,€, og de slellvfølgel!ig V'me bLe pl:a-'
Øvergdrd,
Om strwfe1de11sen eftler pkt.
heLe min familie bodde på sert på fly:f1abrikken. Og da,
en edel
17 skriver Skanæ.e 12. mai
KjrEiller 9. aprH 1940.
jeg visste at m:iIn far, min.
skikkelse i
1947 til Høyesteretts KjæreI november 1939 ble jeg brOT og mine VennJelr befant
norsk retU- lIl.IåJjs!utv1alg: «LagmanIllSiTetten
imnkallt ti'l nøyt:roJitetsvakt på seg der, hle jeg rasende og!
historW.
har flliIUlet meg skyldig i dette
Kjeliler og tjenstgjorde ved. åpnet ild. Min sikyt1m.ting ble
~t sLik Isiom dJe.t I€lr 00Sørum batteri, som omfattet nok oppfattet som signal til
skrevet i thltalelbeslutningen.
2 kranoner og 4 mitraljøser. iLldåpniing. Det ble nå rettet
I retten roregi:kk følgende:
Min kompanisjef var kaptein en livlig iLld mot f[YeiIle fra en
Da man kom til behand1i!ng
Rosmo og til troprpsjef hadde rekke av de stillinger som var
av dette punkt måtte aktor lejeg IfEllllrllk Olaf Ohr. Jeg skul- anlagt til beskyttelse av fly-'
te i sine dokumenter etter de
le fungere som mitraljøse- p1asslelIl. Jeg kunne [ikke se om
tilhØrende papirer. Han fant
sikytJter. Tiden gikk imidlerfly hle ttruffet. Men flydem]lcl{e i farte:n, og ga uttid uten at V'i fikk noeIll ut- ene trakk seg i~Hfall mer vekk
Det har tidligere i Fodk og trykk for det - ihv~ lagdannelse i bruken av mitra~- fra flyplassen, så vi trodde vi Land ~g i et ui.motsagt skrift mannen ~ket: «Vi får gå
jøsen, og da vi en dag ha fen- kansikje hadde oppnådd tref- utkommet i 1954, blitt ut- vi'dere, så. fåa- vi kOffilllle\ tilrik Ohr om å få undervlisning feTe.
førlilg jpåvist Ihvor gal døds- ba:ke tiJ. d~ når De har funi' dJette våpen, erklærte han
*
donm:ue:n 0lvl21T lwm.m. statsråd net
dokumente!ne«.
Derpå
at han i'kke kunne det. Selv
I løpet aven haltv time, og professor
Ragnar
Sigvald gikk foIihø:ret Vlidere uten
ha:dde han aklri lært det.
mens vi ennå var i kamp med Ska n c k e var. Således skrev at man kom tilbake til det
Jeg sprurle derfor om jeg ftyene, kom fenrik Ohr plut- ih.ans siste. fæ-svarer, h.r.advo- nevnte punkt ...... I hvert
ikke kunIle rå lånt ut en mi- selig med be:sJkjed om at il- lkat, dr. j.u:r. Jørgen 0ver- faLl ihuskl€lr min fOTS'\"aTer og
traljøse ti[Sltwum. Jeg var den skuille opphøre. Beskje- g a ard:
«.Lagmannsrettens jeg tydelig dette, hvorfor jeg
jo utlært instrumentmaker - den var silmilft1ig. Såvidt jeg hele ~fatning beror på en vil påberope meg som nytt
stå jeg vfulIle ganske siilk:kert på elrindrer var den unCIeroognet- s~~rvmg ~ ~ intet . med bevis: 1. Vitnlelprov av b.T).J
egen hånd kunn.el sette meg av M.. . ..
Jeg husikier nem- VIlrkehgheten a gjøre». Vlde!re advokat C. A. Tol'lStensen,
inn i dens virkemåte. Fen- lig at det ble en del disku- har bl. a. pl'Ofessor Gabriel Oslo. 2. Mm parltsiforklaring.
rikken gIiIkk med på dette. Jegsjan om denne ordren og L ang fe l d t og den danske
BotrItsett fra den sakSibefikk fatt i en miItraljøse og hvem denne M .... var. Men rettsi?resident Svenning Ry~ handlingsfeil ;som her foreliglærte både meg sle(lv og mine fenrikke:n sval'itet at ordren t:e r il alt V1€'SelltHg gitt sin til- ger mJå det telle enn mer- at
kaIlllelMltIeT hvordan den skul1e var fra hiolV'edkommandoen og slutruing 1iill min gjennomg'å- jeg ikikJe <eT sikyldig i dette
ihåndteres.
at den m:åltIte fø[ges. Skytnin- else av Skancrkedommen., som punikJt. FOr'holdet var meg
"
gen stoppet al,tæ.
meget mer er en dom over helt ukjent iOOthl jeg så det i
*
nprslk
rettlsvesen ,i ran trist tiltalebeslutningen. På dette
9. april 1940 ble vi: alarmert
Omtrent 10 minutter
et epoke av manglende balanse punikt er jeg følgelig blitt
ved. t 4-ttaden
om
,
• ....,1_'
og nm.n1"...,.~·
de
krig' morgenen
Ti[. be- I' k
varter
e!tlbelf at 'VW"
t;lKynrng
~:t'.t"'L",~mg.
Forts. sids 7
om a
t var
..
a
mot tyskerne etter høyere
Det fre:mgåa- av Folik og
gynn~ med trodde VI detteva.r ordre var opphørt, kom det Land nr. for i år at Skancke
sag>t l spøik, men forsto t~ fra Li'l!lestrøm et tog beståen- overfor oberst Sun dl o ihadkslluedtt at .det var a-lvor.. V~ de av 2 lolloomotiver og 1 de OOkrefv€lt at han var dømt
" te pa oss og rykket Inn l passasjervogn.
for et punkt i tiltalen som iikike
dJen stilling som v~r utset~. fo~
Med. dette. tog forlot Kon- var belhand:1et i rettssaken.
oss. Ved 7-8 tiden. sa VI gen og hans føLge OsJ.o.
I tHtaiebeslutningen mot
fremmede fly mot hOTIsontenl
(Forts. side 7)
Skancke heter det i punkt 17:
«EHer prestenes embedsnedleggeise i april 1942 ble flere
av dem avhentet av statspoliHet og avhørt. Omtrent samtidig (7.-8. april) ble 5 av
«Kristent Samråd»s 7 medlemmer arrestert og satt inn
på Bredtvedt».
Advokat 0veTtglaa.11ds kommentar:
«Forsåvidt
angår
pllIllkt 17 bemerkes at dette
intet inl1J€illJ01Lder om en handling fra tiltaltes side. Det el
altså direkte i strld meld Olav Meisdalshagen var sammen
stlTaf~eprose;sso~ven:s
§ 286». med Lars Moen de eneste av
(Det heter her i annet ledd: statsrådene som stemte for be«Den
(,Lulta1ebastlut:nJingen) nådJning av Skanclæ. Forøvrig ''Jr
skal i Kori.ilied, men saavidtnaturligviS benådning en kongemuligt med nøåagt;ig Angivelse lig rettighet, som neppe bør overav Tid. og Sted, Gjenstand. ogl tøreJ pC! statsrådet?
SN
O
De tildet1s skjønnmalte skild-I
ringer som irnntil nu er utgitt om de nasjonalt lytefri
nordmenns Hle gale innsats på
sabotasjeog
likvideringsftronten UtlIder total oikikupa-l
sjon ror ikke å ta[e om
Norges MalksimruIIl 62 dagers
spredte, militære fektningerfør kapitulasjonen og våpenstillstanden 10. juni 1940 har som man vet væl'G sterkt
orverdrevet. Den siviQ!e myrding med «riktig» politiSIk
f o r a dog - som regel
- vært klokieJ.ig fortiet, selv
hos direktør «Kjakan» Sønsteby. Derimot kan de bevNgende og d8J ansvarlige mynrligheters motarbeiiihed:se av: et effeJktivt militæTt forsvar før
1940 vanJSlkelig ol\J1erdrives! En
del virlælig !ærefull, militær
ilnnsartJS er jo hittil blitt «for1agt», fortiet eller ikke
adekvat
«ilronorel'lt»,
focrrdi
vedkommende hldre ihadde anlegg focr rek1:am.e, eliær ikke
nød bwåg1e!nhet på historiesikrivende hoMo Dette skyldres som regel at vedkommende i haniIl1imgsøyeblikket var,
eller siden ble medlJem av
syndebuik:kenes pal'ltti Nasjonal
Samling. ElI er at man had-"-""
•
t :re'lS..Ke
L L
de
de ....,Al
lAllJ..tCl:u~ seg a
høyereståe:rudJe ansvarlige frem
i søkelyset, slik som det i bok{brm er gjrorG tfior :eksempel
av Oiberstene GuidJbraoo 0 s tbye og O. B. G et z og rittmester Harald Nor man n.
Vi tør anta at de opptegndser som vil kommer til å
bringe her i Fo~k og Land om
hederlig miilitær innsats eUer
motstand ,fra OVieruor skisserte k:at~gori!ers side viiI
være av minst låke slå stor
realliåstorisk verdi som fQr ekS€mpel hint på offisielt hold
sterkt hilsbol'liebeskrevne felttog i Sætædalen, hvor det
ikke ble skutt ett skudd .ikkoe engang av vanV'ar'e ....
«Tiltaltes tarv kan ikke SIes å være varetatt
av retten», sa advokat øvergaard.
Alexander Lange.
1.
Fra sitt arkiv sender oberst
.S un dl o dette karakteristiske tilLfelle:
Erklæring fra soldat nr. 136,
A. A.:
Jeg er født 2.9.09 som sønn
.~v verkrsmester A. og hustru
I
noe
I
a
I
_..
~--
Situasjonsskisse fra Kjeller flyplass 9. april 1940.
-~~~---------~
LØRDAG 28. JANUAR 1961
------~--------
FOLK OG LAND
-.
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Engelsk jurist om Eichmann-affær en - -
SN
O
(Forts. fra side 1)
lige deling av Tyskland. Det en god del av de grusomheter ualHall tilfeldig sammentreff ekstremi,ster, som vel må ha
skulle ha den hensikt å tjene var dog, tenkte de klokere, som skal være begått eller ble av begivenheter at man hadde· betraktet det som en av deres
historieforsknihlgen,
da ville heH klart at amerikanerne begått i konsentrasjonsleire- bortført Eichmann like før hevnaksjoner mot det tyske
vel den første forutsetning ikke viUe gå med på en slik ne. Prosessen mot ham ville Pariserkonferansen tok sin be- folk. For dem gjelder ingen
være at det mått:e innkalles en svindelforretning og at de da by på anledning til påny å leg- gynnels,e, 'Og at det bare var syndebet'aling, slik som Ben
upartisk rett av kjente juris- også sikkerlig ville ha Stor- ge fram for den britiske 'Of- et «heldig sammentI'elff» at Gurion som handlende, anter fra nøytrale land, hvis un- britannia og Frankr~ke bak fentlilghet og for hele verden refeil'atiene fra prosessen mot svarlig statsmann forlanger og
dersøkelsesresultat og dom seg.
i ny 'Og virkningsfull belys- ham akkurat midt under for- som har nådd en fantastisk
alene kunne gjøre krav på
Hvis vi får lov til å gi tråd- ning tyskernes fOir'brytelser.
handlingene reiste en ny bøl-' høyde. Ekstremistene vil se
gyldighet overfor historien. trekkerne i Eichmann-spi'llet
Slik ble da «Adolf» Eieh- ge av tyskerhat i Storbritan- blodoffer!
En dom som felles av ankla- en kompliment, så måtte det mann, som man hadde tiltenkt niia og i VIeTden elleTs, slik at
Men dette uforsonlige krav·
gerne selv må overfor etteT- være denne: de har ganske sik- hovedir'oUen il den planlagte den britiske regjering barE'
orn blodig hevn gir ennu inf
verdenen forkastes som his- kert hørt til mindr!etallet av faree, kort ør begynnelSlen av halvhjertet og brummende
torisk verdiløs.
skarpsindige, SiQm var klar toppkonferansen pågrepet i stod ved siden av amerikaner- gen fOTklaring på hvorfor det
Allerede etter femten års ove:r at det på toppkonferan- Argentina og bortført til Is- ne i striden med Sovjetsam- akkurat måtte komme til et
forløp vil i dag ingen histori~ sen hurti:g ville komme til en I'Iael. ProsleJs,s·en mot ham veldet da det ,dreilet seg om å slikt kup like før Pariser~
k Il eeveve
l
dde B er~in
ker av rang hevde at man av krise i det t~ske spørsmål - su'
pr'Opagand asto ff rei·
og Me:llom-Tysk konfeI'ansen. UtvilsQmt :Leng..
ter mangle tidli!;rere
medlemNurnberg-proselssen kan skaf- lOg d.eter nettopp derfor at sa• l enge som P ariser f or.h and - 1and for k ommunismen.
~,
mer av de mordbander - som
fe seg historisk erkjennelse - Eiehmann il dette
øyeblikk lingene var uavgjort. Det syn- Krustsjo~s fullkommen ube- for eksempel Stenl-banden _
det måtte da være det inn-I måtrtle, kastes frlern på scenen. tes rtjO .lkllarkt at detil mekget re'gnell·Ob.
,s,l.ag mot konferan~ slOm har rast mot arabev€, en5"
trykk atseliel'herrene i annen
Hans bortføreLse var be- sna VI e 'omme t
s arp
l . "- l
l l
.
_L
k
d
d
·id
B l·
f
·d
sen ve tet ne e p an eggmgen gelskmenn og til og med mot
verden~rig i en justis ome ie ·l stemt SQm et propagan a- stll"li!Om er ms i remtl og ·1 E· h
.
f
FN-repres,entanter ett,er at
:L
f
Il
f
d 1 l
f
d
d b · . k· ff tI· het tI
lC mann-regI,slsørene,
or
nal' remsti ·et sitt eget· or-I' mi. ,~e~
i~eover o~ v~ ens- a~
en' nbs1e o en, 19
I nå bLe
det plutseligtorkynt brit-ene måtte rømme Paleho:ld som storartet ?g de be- DPmiJon~ l den UVIsse tid un- VIUe vende ~eg skarp~ mot I at Kir'ustsjov først var rede til stina ikke hø ere etter noe
Panserk.onferaruc:;en.
\ dfa, ren forl en
At 1.;'• 1961 ef".e'~
d·,e amenKans
·1
k
. ' . a nle drung
. y. t·l
. .orry
f
kt
D
· f h· d
k apen konflIkt.
·kk·lI
u ~
e lenn
l en
ds61redesl somld· ubetmget for- der
øDmme sehsvellr l~.
d
el: syntess pab ?rI ~ ~annil-endlenge.s fellPredsse l e VI e valg å f'Orhandl e med Eisen- g:angsterstrek slik som bortet er ' e er Ingen nø v,en- syn 19 at tor ntannla l t - un at'e a . a e 'en egne re- hovers etterfø,lg'e
En E·ch- f '1'
E; hm
f
f
E· hm·
kl
f Il
f h dl·
.
r.
l
øre s,en av .'C ann ra en
· h
d 19
et. or le
anns an a- .~ _6 av at
~·rI an. mg ene
mann-prosess ville ikke hatt fI'emmed stats høyhetsområgere gjenno.m langle un.dersøk- I kjørte seg faSIt ville fa en avden av planIeggern t;i1 'Sl·k· ted·e d
M
d
Id
d
• l tidetal
. ende
Il
Der:f
'.
e ~~
e.
en eres vo' og eres
l
d -I gJø~.1
~ se: ha easle YbS overf
• rOd'. e:
f ' !ork vfar
virkning hvis den ikke fant sluhet ville ikke være tilstvekJer l . ans Øpel ane, ~r
ei Qgsa l man:I sv~s ør
on estled iSlamtidig med de av- kreHg: verdens'Omfattende rekan JO et~.er fOirgOdtb,efInn., en-I ransen de ~lber~e lOg venst~egjøTende forhandlinger i Pa- ·6 O' . be,t' deli
en . midl r
de hefte pa ham enhver skyld, rettede aVIser l England lVgI
g. y d ge · p ge
bel
·kk h t .
ed
•
h·
ris.
var ogsa nøv'en d 19 - d et . e
k
d
og man . an me Sl er e ng opptatt m
a ls'sle opp
f
t til1l t t"1
• di h
d
forutsi at den anklagede «i den olffentdige mening med
For kidnapperne var det da dørs . St 'e . l Ira' ~tet .a
fullt omBang vil bekj>enne sin dystre advarsler. De malte den
intet annet å gjøre enn å opp- gervn km ernas:Jonal:et,. kSl uas~on
.
! . .
b
f
l ·tll ·tlds- a J.1' upet
skyld», bedyre sm
anger Dgl
fare pa veggen at StoTbriltanevareh
am·lengs'e
t en 'po.d l IS m,erung
f t. -.
.
takk
L
t
h
.
.
vill
bl'··
·kl
.
punktet
for
en
ny
tDppkonfeog
ove
sm vair'me
. '~'or a . ans I' nla
e ' [lnnVI et i en ny
d
. kn· en ver ensom.a ten.bortførere har behandlet ham I verdenskrig, og ikke av nO'en
ranse var fastsatt. En over- e VlI' ~ng.
så fair og menneskelig.
annen grunn enn striden om
bevisende begrunnelse for ut*
Det er ingen tvil om at I Berlin, hovedstaden til æ-ikesetteisen var det naturligvis
Denne situasjon SQm fore-.
Eichmann villig ville ta på fienden i to verdenskri!!er.
~kke mulig å finne. Alt man spei~ert resultater inntrådte da
seg enhver krigsskyld man Sammen med disse advarsler
kunne gjøre var bare å sørge PariSerikonfeI'ahsen ,forestod,
ønsket, ibefattet Dresden og ble påny folkemeningen tatt
for å fjerne Eichmann fra d.en hvor det skulle dreie seg om
HirQl~ihjma, straks hans isra- I· undæ- behandling med de
ADOLF E1CH,MANN
offentlige interesse ved bare Tysklands skjebne. I hele verelske anklagere foreholdt ham gamle mildler: Man skydde
_ ' f e n t 1eiIig'hetsvils å nevne ham den fantes det maktgrupper
det inntrengende nok. I tilfel-I gen anstrengelser for påny å gjermg i ryggen hvis den viste i preSise lOg kringkasting.
som trass i ellers uovervinle vill. e en ko~t tilbakevenden l va.rme opp lø. gnbrygget om del ~ fast holdning var likeled~ For den som overhodet gjør nelig.e: interessemoilSetninger
til den så inntrykksfullt be-I tyske grusomheter i to kri- SIkkert - og som ammunl- s'eg det besvær å te~e kritisk stemte over ens i det ene mål:
skrevne underjordiske «ar-I ger, som nå var blitt lunkent sjon for de~es feltt<?g. skul!e I e~ den samme ~enslkt :n~d størst mulig skade for Tyskres'tsel1€'» sikkerlig være til-log flaut. Apenhair';t regnet ~e nett?pp l den krItIske t~d· ElChma?-n:skues~lllet
IkKe land! En kunne derfor stole
strekkelig til hurtig å fjerne! hets,erne fast med at den bri- til dag!lig leverbe grufulle de- vanskellg a forsta etter denne på disse grupper når det
hanseventUiel1e betenkelighe-I' tisk. e regjerin.g - når bare t.aljer fra Eiehmannpr'osessen smidige utsettelse av for- gjaldt å utnytt:e Eichmannter og få frem full tilståelse. tyskerhatet påny var bragt i tjene. Vi,sselig kunne disse handlingene. Vi må altså kupet såsnart det var lykkes.
*
I kok ville finne det umulig histomer bare bli en gjentag- spØrre om ennu en ting:
I første rekke stod da komSett fra kriminalistenes lOg i å understøtte USA i. en strid, e!l.~e av det som allerede. v~r Hvem er regissØrene?
munistene i hele verden, hvis
jurilstenes standpunkt er altså som, slik deres presSe hadde blItt utbasun.ert ved skuespllK
t·.
k
.
r fremste mål det var å bane vei
hendelsene i Eiohmann-sakoo i fortalt, bare dreiet. S12,g om den lene i Nurnberg og andre ste- . ~~~ SJ~V d~; t/arns~llg-I for S'ovjetpolitikken gjennom
hittil ikke riiktig forståelige. li tyske «dødsfiendes» interes- der etter k.rigen, men i den v~;l l he .. ~k e ha, d fr : ~rs Vest-Europas
und.erkastelse.
Har de derfor en politisk me-, ser.
. nye :emballasje fra Eichmann- VI e '.an l e ' a.d ø.e ag p a- Det blir sagt at det i den
:
d'·n d
•
.
I nen sa grovt ve SIn opptre- b d
ning og hensi~t? ?g .hvi!ke?1 Den store vanskelighet ~e I prosas.sen ..Vl' e • e pany gJ~re den på toppkonferansen. En an e som bortførte EiehDette spørsmål rna Yr na ta! detteJ. hets.f.elttog v. ar. at kngs- stor VIrknmg. Pa den ene SIde
o
o
k·
mann var He re kommunister.
h
. vI.e
.1 1 cl c'c+ ma
ogsa unne anta at mynS om pålitelige hjelpere for
opp.
hden:sikapene etter femten ars l 'ans
morgenaVIS
.
I månedene før Pariser- forløp h~dde avkiølet seg be- SprL'1.ge i øynene på den bri- dlghe~ene.l Israel. ~are har kommunistene stod som a11toppkonferansen var den of- j tydelig i England lOg at de tiske avisleser slike overskr~~- overtatt ~Jennomrø~mgen av tid venstrepartiene, som er
fentligle! mening rundt Dm- i tilhørende pl'opagandaeventyr ter som: «Skal d.et flyte bn- de plan el som var ~al~gt d~m . så innflytelsesrike i mange av
kring verden på grunn avl var b1eiknet tilsvarende. Man tisk blod for Tyskland?» og fra annet h~ld. RegJermgssJe-\ Europas land klar. Alle
den høyrøstede vens'trepropa- I måtte. derf?r søke ett~r.. et når han. vendte blrudet sk~lle fen Ben Gunon beky.mrer seg disse partier hadde det varme
ganda kommet til den lOver- middel til a puste opp ,gJen dert sknke mot ham slIke bar,e om den praktIske nød-. ønske
at
tDppkonferansen
bevisning, at nå var situa- det blinde tyskerhat ved å stort Dppslåtte nyheter: «Nye vendighet av den politikk måtte ende med en ny triumf
sjonen den at hv~s bare de le- gjenopplive
de
halvglemte fryktelige tyske grusomheter hans stat fører - og dens in- for Sovjetsamveldet på bedende statsmenn kom sam- ?,reuelhistorier. En eller annen mot menneskeheten!»
teresser kunne ikke være kostning av Tyskland.
De
men i Paris til fornuftige sam- dramatisk, ny og opphissende
Denne propagandaplan had- tjent med et nytt verdens om- fleste hater USA - og uten
taler, så ville alle. vanskelig- «avsløri~»
var
tvingende de utsikt til godt resultat .- fattende utbru~d av t;ysker-I un~tagelse er alle enige ?m .at
heter oppløse seg til den rene nødvendilg, f'Or blott og bart den 'som slo den overende" ar hat. Han har JO tydelIg er- delmgen av Tyskland rna gJøidyll. sliik at en tidsalder med en gientagelse av de forlengst ingen almen enn den ternpe- klært at flOr ham var Tysk- res pell'Illanent for på denne
verdensharmoni
og
lykke beryktede Niirnberg-beskyld- ramentsfuBe herr Krustsjov. land av idag noe annet enn måte å svekke Europa like
kunne begynne. Men det fan- ninger gav ikke selvom Tvert imot alle forventningl€tr, det aV i går. Det må stå ham overfor Sovjetsamveldet.
tes også et mindreball av klo- man heller ikke forsmådde gjoroe han sJutt på toppkon- klart at Israel trenger ro og
I Storbritanniia finnes der
kere iqkttagere av verdens- dem - løfte ,. om godt resul- feransen ved pn grov skan-' at det gjennom en fremtren- videre en mektig gru pp€', som
henaelslene som forutsa at tat lenger. Den løsning som dale før den ennå var begynt. gen av kommunismen i Euro- riktignok ikke er prokommukonferanse~ igj'€n. ville kjøre: endelig dukket opp hos den
Hvis Krust:sjov hadde spi.lt pa selv ville kunne bli truet. nistisk, men som dri,ve,ren
seg fast, såsnart Krustsjov smarte regissør var storar- sb ro11e på konfera~sen ~hk - Men Ben Gurion stod un- rasende tyskerhets. Mange
8V;:rGlV
sil'''' v8nli~,e tomme tet: man måtte slepe fram på som ienhver fornufbg matte der press og måtte spille den nok av disse folk var utvillrfter og iil gje'1.rdeld kreve,t scenen en levende «nazist», ha v'entet, så ville enhver god- rollen videre som han hadde somt kloke: nok til å innse
utleveringen av VEISt-Berlin og som ennu ikke var dømt og troende fremtidig historiker l'ldt seg påtvinge.
I hvilke store muligheter til et
tilslutn~ng tål den ug;jenk9.11e- lesse pil ham hele ansvaret for forr,s,a:,t kunne ha gått inn for
*
nytt hatlfelttog borføreisen av
- - - - - - - - - . - - - - - .,_. den tese Et, det ba>-e var et,: S,,]ve mennesIkerovet var et Eichmann kunne by på. For
6
FOLK OG LAND
L0RD/\G 28. JANUAR 1961 ":ll,.:tignok eieR1or!m;neEg, men ve-rk aven gruppe jødiske I eksempel har Lord Beaver-
I
I.
I
I
in-I
i
I
I
·
.. .
I
L
•
I
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Dødsdommen over Skancke - Krigsinnsats
Hypocrisy
(~ IN .. I).
§ 375. - Men etter dommen
iForts. fra s. 5)
(POriI. fra a. 4).
stoff blandet, stj eler sol og'
dømt uten at det har vært føTt er 'VIi nødt til å underforstå
Da toget kom i srukte fra
killers
var
som
ravner
efter
dag
fra egnen, drysser ned
n'Oe bevis (som påståes ikke att SkanckeSlk~le ha hatt vår stHlling, 'ser vii ,€It fly komå eksistere), og uten å ha for- noe med. aiVhentiJngren av en rne svingende ned fre Strøm- tysk brød. Erik Solem og som askeregnen over oldtids
klart meg - i det hele uten del pres:ter (hvilke?) og arre- m~anten, ta en. lang bue og Berggrav spiste det med dØmte by. Da er slekten vor.
o.
at fomoMet har vært beihand-I stasjon av 5 av «Krist'oo't leggre seg ~ stilling bak toget. glupende appetitt, det gikk den syg.
ned
på
hØykant
i
hjemmeNorge
hørte.
Ikke
pa
s~n
let li, retten.
I Samråd»s 7 medlemmer å Det fløy derpå nærmere inn
I store seer og dIkter Hennk
Hvorledes man enn vil be- gjøre.
mDt toget bakfra, samtidig som frontens selskaper.
Som en digresjon kan for- Ibsen. De valgte England
dømme dette forhold i rerlasjon I HViorledes Skanck'es befat- det grukk en smule ned så
til gjenopptagdsrelShe.tingelsene i ning hermed antas å være, I dert tål s[utt bare var i en telles at ved en husmorkon- herhjemme, ja mot profitt
i straffeloven!s § 414, - bør opplyser dommer.ell; intet 'Om. ,høyde av 150-200 meter feran~e vant en husmor før~ na.turligvis og mot lØfter som
det lede til gjeno'PptageiLse».
Om «behandhngen.» av oVier toget.
ste priS. Hun svarte kontant. England aldri har holdt. We
Men. det' var som det var I dette punkt henvi~er . jeg til
Da det sto k1art fDr meg at For bestet gOdt! ~roble~et are coming and coming in
lagt et jernl,åkk. OV€1r skan-I Skanokes bemeTkrung l oven- flyet hadde til hensikt å an- var om hvorledes ~lfte kvm- force, så lØd det fra England
økes og 0vergaards iImsilgel- nevnte trullregg av 12.5. 1947 gripe tDget, åpnet jeg ild med ner skulle bevare sme menns i 1940, da englenderne hadser! Isoleringen og hetsen, Jeg henviser rt~ slkriftvekselen min mitraljøse på skrå forfra kjærlighet. Tyskland hadde de provosert Tyskland. Selv
Sltleng'te den wytkikelilge uter fra I meliliom h.r.advokat ~æus mot flyet. På dette tlidspunikt vel noe av det samme pro- Ferdinand Schjelderup gir utfOllkets medviten. HeUe,r ikke Sch j ødt og meg (bil. 1 og var IhoMet ganske ~ort. Med blem vis a vis Norge 1940-45. trykk for sin skuffelse over
Skanøke-saken ble på en f'air 2 heæmed»).
min skytnJing oppnådde jeg Men dessverre Norge had- kvaliteten av deres tropper
måte l'ieÆerert i p:essen.
.\ Akto'r sikriver 5. 8. 1947 ill derfor at flyet måtte endre de ikke lenger noe val~, for fra White Chapel og Soho i
0vergaard: «Tiltalte er li advokat Øvergaard bl.a. «Jeg kUlr's. Jreg brukte lyssporam- Norge hadde uten stortmgets sin bok om 1940.
følge dormmen (se høyeste-' kan ikikJehusKe Iden ep~sode mumsj'Onog kunne derfor se og folkets bifall valgt å være
Fridtjov Nansen, den storettsutdraget s. 68-69) fm: De ~vner om beh:andlingen at mine skudd t,raff. Flyet et lydrike unde;r England. Dr. re diplomat fra 1905 efternet skyldig i dette: forihOlld, tll arv 1liLtaLelIlS punkt o 17 vedk. svingte,derd'or ut av kurs og Johan Scharffenberg har i lyste stadig innfrielsen av
.tross for 'at det i:k!ke ~ihol- lcir~, men kan pa den an- gikk bako:n en storo høyde v~ en rekke artikler i 1924 i Ar- Englands lØfter i 1905.
dier noe om en handlIng fra ne:n SIde ~vsa~ Ikke ben~k- Sør~ gard f~r 'B; ko~e l beiderbladet belyst dette fakValget som avgjorde vår
tli!ltaltes side m;n uteluk- te at en silii!k epls'ode kan ~a dekning mot :onn ~ili~vmng. tum. Fru Liv Nansen HØyer skjebne i 1940 kaster slagkende er en fortelling ~m en funne~ s~ ...... FO~ØVTlg Idet flyet derfor. dreIer a~, har i sitt verk om sin store skygger inn over dagens akcelp!iSiOde under okkupaSJonen. tror Jeg .~ det er tvil ~m åp~ di~ med sm bakn: ~ far Fridt· ov Nansen, gitt tuelle utenrikspolitikk, som
Lagmanmsrettens
dom
er den frelmlSt:i1:1ing som er; ~tt til"aIJ0Se (tId mot tOglet. SaV'ldt·
t J kk
utfyller
overlhode i sin behandling av i vedlkommende 'punkt l ti~- vi kunne sle angrlelP Me dette mang~
re.
som 1905 t de facto betyr at Norge oppde enikelte poster meget man- talen er kon-efkt, og jeg tror fly se:IlIelre toget. Vi så flyet ~~t blIde v;'k~ar f.ra
d ee gir restene av den suverænlgelfull og i opplagt. strid ~ De vil kunne f.inne ~et be- forsvinne innover mot Osl~.
ollde so~ l.
sm en e 19 tet, som man påstOd seg å
"1
[ strpi. paragra~ kreftet ved uttalelser l soikne(Under den rførste stkytnj!n_ utformnmg l 1914, da Norges kjempe for under den tyske
344. Noen be- prest Ohristlies boik».
gen sikal klOngen og regjerin- statsminister s.a de berøn:te okkupasjon 1940-45.
skrivelse av «gjemJngen« finDenne 'aktors selvavSløring gen ha stlått under j,ell"Iltbane- ord: We trust m the Enghsh En valgte å gå under i en
svart stenkullsky !
nes OV'erhode ikkei, og d~:n , hugg så Øvergaard inn ~ i sitt broen Hike ved Lillestrøm SIta- Nation!
Hans Egede Nissen
sika!! foreligge også etter strpl. storre, dyptpløyende skrift av sjon (jernbaneundergangen) .
A, hadde bare et bestem26.4. 1948, som Eidsi.vating De mente øyensyn:lig at de mende antall norske borgere
~~~~...~""""'''''' lot Jigge udrøftet og tilside- vilrle bLi metr ubemerket om I hØrt på vår store filosof og
slatt for ettertidens dom:
sikytningen stoppet, kanskjE' dikter Henrik Ibsen, for ekbrooiks aviskonsern aHerede
I anledn. av adv. SchjØdts filyene da trakk seg bort? Der- sempel i de store dramaer på
lenge før Paris~,,:konseransen
(Forts. fra s. 4)
begynt å propagandere mot sluttbemerkning om sokne- for 00'Idre:n fra M. . . . .. om å verseføtter, Peer Gynt og
p,rest
Christies
bok
(<<Den
stanse
s1kytnlngen?)
Brand.
La
meg
tilslutt
sitere
skjebne
kommer
det en tjener inn
__
.enhver
understøttelse
av
norske
kirke
i
kamp»)
bemer*
litt
av
Brand,
femte
akt:
og
slår
på
lyset.
Men det lyser
---~ -~ «H:ritain's arch
Om Sliln sikjebne etter dri- Verre tider, verre syner gjen- barre opp i tre pærer i den m.idenemy» - undelr forestående kes at intet av denne bok i
forthanidlinger. Regissørene av følge re,usboken er dokUDien- g:JøruJg'en« be:r€ltter A. A. at nom fremtidsnatten lyner, terlste lysekrone. Herrene har
Eiohman-spillet VliS1Ste altså tert, men det finnes riktignok han Me dømt til 9% års Britens kvalme stenkullsky holdt opp å s:naikke da tjeneren
at de kunne stole på at Lom heller intet i denne bok som tvangsarbeid, nemLig 3 år for senker sort seg over landet, kom inn, og mens alle tier søker
Eooverbrook 'V'i1le gjøre S1Sg kan brukes som bevis for at medlemsskap i NS og resten smutser alt det friske. grøn- mannen boo1 over wggene og bak
størst muilig propagandistisk Skancke hadde hatt noen be- for å <ta tjenestgjort i det ok- ne, kveler alle spirer skjØn- alle forheng.
Marskalken, generalen, ministnytte av pJ"OlSeSlSeIl mot en fatning med de i pkt. 17 om- kUperibe NO~e ved tysk vakt- ne, stryker lavt, med gift:rene, republikkens presddent, alle
,«Iberyktet nazilf'Orrbryter». En handlede forhold. Deimot tør bataljon i Beisfjord - Bjø:rnesammen ser på diet gåtefulle man.slik prOlSeSlS var jo vann på det hende at aktor har hentet fjel:J. - KJarasjolkik.
Men å sti\lile to norske jøsen da jeg skj0lt - er fira nen fore1Jar' seg. Slik: går mihans mølle. Den gav ham an- sin lille fortelling i nevnte pkt.
ledning til ennå en gang å 17 fra Christies bok s. 171, vak1Jbataljoner tiIl lIåidighet for Skedsmo og heter Hanrld nutter- Til slutt taper repufnmlsti:He det tyske folk, som man kJ·enner igjen uttrykkene tyskerne er som kjent ikke NOTdVlOlldm.. Og en annen blikkens president tålmodighe_,.I!n-_ ..... ,
mann som jeg <>gIså husker ten. «Hva er det De gjør der?»
Strl:lll,l~lln1Il"".
han gir all skyld for sam- derfra».
*
er fra Strømmen og heter roper han opprørt, og det er de1l
menbruddet av det britiske
0VMg'aard.
ihevdJer
videre
at
"
t
Suphamme:r.
Han var il ka- d'ørste ban mer i dette møte.
Empire, f'Or hele verden som aiktor «ba1'le har plukket ut
MIn kamerat som ~ nonsbiJ.1ingen, men da ilden «Jeg letier etter' den andre bryen flOIkik forbrytere.
en historisk fortelliing eNer ammunåsjO'IlSbåndet til mit ,- stoppet,. kom han ned tiil oss. teren, herr president,» svarer tie-
SN
O
I
=~
i.
I
Bak ku lissene
I
*
Og andelig stod veJ
skjult og taus bak. fo~e­
tagendet også de fDrskJellige
engelske :finan& 'Og hanide1skretser som med de bitreste
følelser ser på Tysklands økonomålSke oppstand>else. FDr
,dem er alt riktig som kan g;ka-de hande1srivalen.
Det filnnes ingen nøkkel til
hvem som nå egentlig kan
være de hemtmelige trtådtrekkare i EiIcIhmiann-foretagendet.
Vi vet, som sagt, !>Me at
gjellllllomføringen lå i hendene
på jødi:slæ ekstremister og at
'utnyttellsen påligger gr:upper
:arv de f'Orskjelligste retmnger,
«XIll hare har dette ene tilfelles: deres ty:skerhat.
SannsynJigviils vil vi bortsett
fra diISIse to kjennsgjeringer
likke Få vite noe nære. Men
,de er ogslå helt tJilstrekkelig
ti:l å kiliarlegge spørsmålet:
:Eichmannibortførelsen tilJeldiglhet ellelr regie?
episode, og puttett demre helt
U/VIedkommende ting inn i en
t~lJtalebeslutning mot en ,bestemt per'sIOn. uten å fDrsøke
å hoMe seg tiJl !forskriftene i
strpl. § 286, 2. [eda».
«Det SItlåtr i OhrisitJie' s bok
silde 171 at man, når prof.
Hallesbye og Ludvig HoPe ikkle· ble a.rrrestert «kunne spore
:Ki.I1læIdleIPåJ'!I:lEmleIIl.teI:l3' finger i
ootlte. Det VoiUe ikke utford:re
legf,OOket».
SLiikt.> ,løse speikulasjoner kan
man iImdJd!le:r:tid iliikebygge
noe på i en rettssak. Øvergaard anfører at forhv. domprost Joihs. H y g lEm forklarte
under bevisoppta!læt h v em
det Vlar som gjelIllIlomførte arrestasjonen arv de 5 medlemmer. ffim hadde «a~dri hørt
nevne at Skancke Skulle ha,tt
noe med. delt å gjøre». Jfr.
også R. ,W. K ra n t z's vitneprorv.
~""'~'V\o"""""''\N
gjennOlIDg'åe1S1Si av dødstdommen legger jeg stDr vekt på
de følgende hemerkniilnger av
adv. Øve:rgaard:
«Jeg henviser om betydningIen av den rettergangsforsømmelse som her er foregått til mdn skrivelse ti'!
1agmannsrett~
8IV
Jeg ønsiker å clI!øye at batterWets betjening hestod av 75
mann, men av disse Vlar ca. 50
mann sendt hjem noen da~
før 9. apri1, slik at batlterliets
betjeruing denne dag 'hm-e bestJod av ca. 25 mann.
Akershus Landsfengsel,
19. mai 1949.
A. A.
27.-7.-47, I"'"
BlV'srutt TI SIOm i enhver læn-
ham dømt for. TilItaltes tarv
senJde fas1ili.oMeIS. Det er i!k:ke kan i så henseende ilkke sees
urimelig å trekke slutninger å være vare1;att av retten».
fra Slafkens belhandling for
*
dette punkts ~Idikommende
Dr. j,ur. Jørgen Øvergaards
t,il dens belhandling overhode. liv kulminJer1tle med den tapre
'Diltailtes tiIruteIl"e;sse er i høy og lyiSe'Ilde prestasjon som
grad foæsømt og det er dog hans innsats i Skancke-saken
o~så en ofJ1entlig inter!esse, Vlar. Den skrekikelige dom bii:kke alene at en uskyldig ikke dro til å legge ham i graven før
dømmes, men også at en i tiden - utvilsomt. Meget sent
noen ibJelIllSeen!de skY11di1g tHtalt vil den ed1ie pil'Ofil i NorgleS
ikke dømmes, når hans for- rEllfltsihllstorie s'Om heter Jørsvar er ihandica'pped ved gen Øverga:axd Mi glemt!
manglende bevisoppgaver, og I
Alexander Lange.
*
ved utilstrekkelig ~rivelse I - - I dette LiRe utsnitt av min av de handlinger m:m vil ha I lØRDAG 28. JANUAR 1961
I
I
neren ulykkelig, «men jeg kan
ikke finne den»!
«Se til å komme
Dem utI»
skriker Lebrun, rom h!ail' mistet
~ helt, og tjeneren flykter. I det kjempemes1sii.ge rom
over det l:antgJe bord brenner det
fortsatt ba!re tre nøditørif1lige paJ_
rer, og diskusjotnen går videre.
Alle mer sin mening, alle kjemper heftig for det de mener er
I1iktig, bare Em eneste tier, inneIliI'iksminister Georges Mandel.
Det er noe foruroligende ved
denne taushet, ja, noe fatrlig: han
ser rrred sitt sugende blikk på enhver som taler' og følger nøye
hvert Oil'd som blir sagt for å
gjemme dm. Hm. regner allerede
med dro time d.a han i London
eller anllWt sted kan påvise hvw
feil som blir begått her og avsløre dem som her lar seg rive
med av Ø(Y'eblikket mens han selv
bevarer hodet kalt _ SIO.m før er
han en iskald regnemester.
I
I
7
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
NS og arbeiderne
(Fora. Ira
lCde J).
nes å være villig til å møte sine
IliOrsJre medarbeidere for den felles sak på like fot og med den
BRYLLUPPET BLE
UTSATT
Mens AFTENPOSTEN på
første side forteller en gørglelig historie om at nå er det
jødene i Marokko som blir forfulg1b, !såkan en litt ienger ute
i bladet lese en melding om at
de nJok ikke er aleine om det.
Også andre blir forfulgt - og
pussig nok alV det samm:e lsrael 'som Mager o'Ver marokkanerne. To jødefamililer som
kom til ISriael fra Polen 'har
nemlig må!ttelt rømme igjen,
fordi de ble folI'lfulgt som
kristne eller gift med kristne
kVilnner. Ingen vestlige aviser
skriker opp om 'kristenforfølgel:S1e alV den grunn. Og dog
kan sikke-t våre lesere forestille seg hva som ville ha
skjedd om noen. var blitt fordrevet fra et 'VIe'stlig land på
grunn av jødisk t!1O.
Den nyvalgte amerikanske
president KennJooy har også
en søster Pat (Mrs. Peter
Lawford), s!Om er en god bekjent av den sV'arte Sammy
Dav:ls jr. Den kjente Broadway-journahl.Slt Dorothy Kilga[lelIl skriver i forbindelse
med Sammy's brytlup med den
I:wenske May-Britt bL a.: «Jeger tilbøyJeHg tiII. å se på
som logisk teo!1i'en til dem som
sier at brylluppet ble utsatt
til etter Vialgdagen l!ol'di Mrs.
Peter Lawford måtte IVære til
S1t'ede «and kiss the groom»,
og ti1s1Jedeværel'sleln av Senator Kennedy's søster v:ed raseblandingSlbryllupet kunne ha
kostet dJeJmokratenene ffiassev:is av srtemmerr- blant «the
Soutlhern segregationists».
I
*
*
HAKEKORSFANER
TRAMPET I KLAVERET
I TOKIO
Nå er også SAS falt i unåde hos københavneravilsene,
som ei!" like gale som veåre egne Oslo-aviser. Selskapet har
nemlig [ ,en publikasjon skrevet om No~e at «the populaHOll is ahnost aU pure Aryan». (BefolkningleIn er Slå å si
utelukkende ren arisk). Slikt
kan rnJaJIn naturligvis ikke si i
en verden hvor hare jøder og
nilggere får berømme seg av
Slin rase, og «SAS, Region
Norgte» beklager da også sitt
utslag av rasehoVmod». Skulle rette vedkommende ha tatt
feil av et, manus fra «krigen»s
dager?
I ihorv'edforretniing:sgaten l
Tokio, Ginza, vaier det nå et
hakekorsflagg. Det er den japanske avis på engelsk «Japan Times» som forteller at
mediemmer av den japanske
antikommunilstilSlke HJga heuste
dette fJJagg allerede julaften
som et
«antikommunistisk
symho'l«.
vedlegger en liten .prØV1e på ett
av de siste».
SN
*
DE FORFULGTE
FORFØLGER
O
Og i et annet innlegg heter
det bl. a.:
tilstrekkelige tillit. De (store
«Nå er det en ting i denne
deler av NS) hevder også at
sak som jeg har lYst til å
det norske folk på mange måkomme inn på, og det er at
ter stilles i en særklasse.
de første tyskerarbeidere drog i
I avisene og gjennom kringveg på dette arbeide mens
kastingen har de fått rosemalte
nordmennene holdt på å formeldinger om at rasjonene,
!Ware sitt land mot det tyske
særlig
i Tyskand, men også i
nazivelde. Jeg har hØrt at det
mange okkuperte områder uten
ble utkjempet kamper ikke så
egen nasjonal regjering ligger
svært langt nordenfor Lillelangt gunstigere an enn her
hammer da de fØrste tyskerarhj emme,og dette i forbindelse
beidere drog i veg. Og hva s!l.ags
med
andre forhold gjør at <!e
arbeide var det de utførte? Jeg
ser det slik at Tyskland lar
har også hØrt at de lesset tysk
sine imperialistiske hensyn gå
8JIllUunisjon og våpen på jernforan nasjnalsooialismen og
baneV10gner Slom tyskerne skulle
blodsfellesskapet. De mener ~t
bruke mot det norske folk. Og
det i praksis er lite å se tii
jeg har også hørt en t~ker­
den europeiske felleskapsfØlelse
arbeiders uttalelser fra disse
krigens og redslens dager: «Jeg og det germanske fellesskap».
bet tennene sammen, tenkte
på pengene og drev på - - -l>
«- de kan ikke llorsone seg
med
at de sivile tyskere her i
Og efter å ha forklart hvorlandet ikke skal dele landets kår,
ledes han selv holdt seg til
men ha særrettigheter som til
det gårdsarbeide han hadde
og med betydelig overstiger det
fØr krigen og som sannelig
de ville ha i sitt hjemland. Det
var usselt nok betalt, konklupekes også på at det i stor utderer han med:
strekning drives ulovlig handel.
«Og det vil jeg ha sagt at
Videre fremIDloldes det at de
jeg synes ikke at Quisling var
,tyske Økonomiske interesser,)
noen verre landsf'orreder enn
Norge stadig brer seg, at tyskde som skuRe være norske arerne slår mere og mere av
beidere, men som var med på
norsk næringsliV under seg, og
Gardermoen og hjalp tyskerne
at dette ikke stemmer med
mens krigen raste i Nordkladden om kamp mot kapitalNorge».
interessene.
Når det mot slike argumenter
Disse korte glimt er et innanfØres at vi også på vår måte
trykk av situasjonen slik den
må være med på å tære krig'Var da jeg selv forsØkte å
ens byrder, så svares det for
gjØre et fremstøt via en tysk
det fØrste at det intet har med
lØytnant, som i kraft av sin
den sak å gjøre at spesielle
stilling kunne gjøre en pertyske kapitalinteresser trenger
sonlig henvendelse til Terboinn i Norge. For det annet anven. Det var på høsten 1942,
føres det !lit vi er med på å
en tid efter at «Fri Fagbevegbære byrdene på annen måte.
else» haddE) bragt den foran
Hele landet arbeider idag faknevnte artikkel. Den tyske
tisk i den tyske krigførings
lØytnant var en hardkokt
interesser:. .
tysk nasj onalsosialist, som til
å begynne med viste liten for«Også i vår hjemlige kamp
ståelse for norske synspunktspiller
det materielle en stor
er, men det lykkedes meg efrolle.
Det
lar seg ikke benekte.
terhvert å få ham omvendt
Og
sitU!llsjonen
i så henseende
slik at han erklærte seg villig
er
temmelig
bedrØvelig
for
til å la en redegjØrelse fra
tiden.
meg stilet til ham gå videre
til Terboven. Og i denne re<<Køene Øker, som enhver kan
degjØrelse la jeg sannelig ikse, stadig. Man stiller seg nå
ke fingrene imellom. Det er
lafte opp i kØ kvelden i forveien
faktisk når j eg ser tilbake på
og 110r husmØdre med flere barn
det idag utrolig at det ikke
blir det å fortsette med kØståhendte meg noe,. Så heldig
ing hele dagen. H~a går det
var imidlertid ikke min tyske
ikke tapt av arbeidskraft og tid
hjelper.
på dette, og man kan vel
RedegjØrelsen var en voluminesten tenke seg hvorledes
nØs affære, som det vil føre
stemningen er i kØene og hva
for langt å gjengi her, men
det sies både om tyskerne og
enkelte utdrag vil gi et innNS.
trykk av innholdet forsåvidt
angår problemer vi her beDet er ikke urimelig at fulk
skj eftiger oss med:
spØr h~orfor det skal være slik.
«Idag står representanter for
Men ingen svarer dem, ingen
det Tyskland, som de fleste ba~il eller kan gi noen slags forre kjenner fra forhåndsagitaklaring. Isteden leser man i
sj onens verden, som ,okkupaavisene at så storartet lsom
sjooomakt i Norge. Man kan
nå har det aldri vært før! De
forstå 'og også forsone seg med
har fått pålegg fra Presseabat krigen krever sine ofre av
teilung om overhodet ikke å
oss, men man forstår ikke at
nevne disse problemer og stadig
<te tYSke myndigheter ikke filYkollUllel" det nye forbud. Jeg
I
<,vi har i Norsk Arbeidsliv
kjempet som løver fm å forklare sakene så langt vi da
sel~ begriper dem og innenfor
rammen av det vi får lov til å
si - hvilket i sannhet ikke er
meget. Nå går det ikke lenger.
Folk begynner også å tvile på
vår hederlighet - -»
«Det jeg mener det bør gjøres er fØrst og fremst å søke
å skape orden i forsynings- og
fordlelingsspØl'ismålet,samtidig
som man i videst mulig utstrekning gir folket sannferdige
opplysninger om hvorledes stillingen er til enhver tid».
«Jeg ber Dem undersØ,ke muUghetene for også her i Norge
å skape visse lettelser på forSyningsområdet for eksempel veden mindre hevning
av brødrasjonene. Man vil jo
også gjerne ha en fØlelse av a.t
det virkelig går fremover for
Europa og ikke bare lese om
hV'or stomrtet det er andre
steder. En ekstra tildeling til
jul i likhet med det som er be/Stemt i Tyskland, ville også bidra til å lette stemningen
og
skape bedre arbeidsinnsats».
*
Som sagt, min tyske mellommann, lØytnanten, ble noen dage efter at han hadde
forelagt Terboven dette memorandum
med
Øyeblikkelig
virkning beordret til frontinnsats på Østfronten. Derfra
Chris1;,ian Sindm~s tredje
fiolinkonsert, som han skrev
i 1917 og som etter uroppførelSie i BeII'gen samme år
~orsvant 'SrporlØlst, er nå kommet til rette ~gjen li Tyskland.
Konserten vil bli spilt i KåIn
i år, og den tyske fioHnist
Franz Marzalek skal være
solist.
*
NESTEN 1 MILLION
JUSItisdepartem€lIltet har offentliggjort sin årlige oversiJkt over uoppgjorte inndragnings- og estatningssaker fra
«retts» oprpgj øret. I 4 saker utstår oppgjøret i påV'ente av
boslutning, mens det i 4 andre pågår prosieiss il forbindelse med tvangsitnndrivelse. I
en sak betaler den utplyndrede med årlige aV'drag. Det
saml'ede uteistående beløp pr.
1. januar i år year kr. 953,000.
I forbindelsle; med denne oversikt
legger
departementet
frem for Stortinget søknad
fra en 82 år gammel mann
i Dmngedal. om ettergivelsle arv
et inndragniJngsbeløp på kr.
20000. «Departementet ser
ingen grunn til a,t en ikke: skal.
drive inn restbeløpet».
*
WILLY BRANDT
FAR STØTTE
Den som kaster smuss på:
ledieme for det tyske SOISialde!nOlkrati og den tyske fagbeV'egelse, som ble tvunget i
ekisil av Hitler for deres aktivi1Jet i den tid de måtte forlate Tyskland, leker med ilden 'erklærte presidenten for·
den' amerikansikie Jewislh-Labour-Committee" Adolpih Hekl,
i en a'lV'Orlæg a:dvarsel mot den
for tiden. pågående presse- og
propagandakampanje i Tyskland, som foruroHger og forarger «amerikanerne». Adolph
He~d nevnte, i følge Deutsche
Wochen-ZI€i'tung, i denne forbinldelse
navtnene
Wil(ly
Brandt og Max Brauer.
fikk j eg en stund efter en
hilseIn fra ham, men senere
hØrte jeg intet, så formodentlig fant han sin dØd der.
Men, det ble gitt ekstratildeling til jUl.
Selv slapp jeg uten direkte
påtale fra tYSk side dengang,
men ved en senere anledning
under et sammenstøt med en
tysk .SD-mann, fikk jeg hØre
at saken ikke var glemt, men
ble oppbevart i «aktene» mine. A~8I'kr i «Folk og LaDd>>Derimot fikk j eg min straff
for _ foranstående unasjonale
angrep på norske interesser
OG
under straffesaken mot meg
efter fredsutbruddet. AktorKierøchowsgt. 6, Oslo
atet dokumenterte selv dette
Telefon 37 76 96
brev, og statsadvokat Ragnar
Boks 3214
Christophersen erklærte at
han antok forsvaret ville påAbonnementspriser:
berope seg brevet (det kunde
Kr. 30,- pr. år, kr. 15,- pr.
han tatt med ro!), men så
halvår i Skandinavia. utlangt fra å tale) til min forlandet forØvrig: kr. 35,- pr.
del, så viste brevet at jeg
år, kr. 17,50 pr. halvår. I
hadde vært fullt klar over
nøytralt omslag kr. 40,- ~r.
«svineriet», men likevel hadår, kr. 20,- pr. halvår
de jeg f01;tsatt mitt .medlemsskap».
I.øesalg 75 øre
Slik kan altså «landssvik»
også fortolkes!
Annonsepris:
([ en senere artikkel skal
32 øre pr. millimeter
j eg i kronologisk orden beover en spalte.
rette om ytterligere partiBruk postgiroDIl' • l64DO.
innsats til fordel for norske
utgiver AlL FolJt' OD La1ld
arbeidere.
Siegfried.
FOLK
LAND