Forslagshefte organisasjon og vedtekter

Transcription

LANDSMØTE EL & IT Forbundet 9.–12. mars
Forslag til dagsordens punkt 4:
Organisasjon
og vedtekter
#organisertarbeidsliv
NOTATER:
Innhold
Forslag nr.: 04-250
EL & IT Forbundet Distrikt Oslo/Akershus............................................................ 9
Forslag nr.: 04-1001Forbundsstyret....................................................................................................................... 9
Forslag nr.: 04-251
EL & IT Forbundet Distrikt Buskerud....................................................................... 9
Forslag nr.: 04-1002 Forbundsstyret....................................................................................................................... 9
Forslag nr.: 04-276
EL & IT Forbundet Distrikt Østfold............................................................................. 9
Forslag nr.: 04-278
EL & IT Forbundet Østfold Elektroarbeidernes Fagforening................. 10
Forslag nr.: 04-279
Elektrikernes Fagforening Trøndelag.................................................................... 10
Forslag nr.: 04-1003 Forbundsstyret .................................................................................................................... 10
Forslag nr.: 04-50
Rana Elektrikerforening.................................................................................................. 10
Forslag nr.: 04-51
Forslag nr.: 04-52
Rana Elektrikerforening................................................................................................... 11
Forslag nr.: 04-196
Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland............................ 11
Forslag nr.: 04-205
EL & IT Forbundet Distrikt Østfold............................................................................ 11
Forslag nr.: 04-206 EL & IT Forbundet Distrikt Trøndelag...................................................................... 11
Forslag nr.: 04-207
EL & IT Forbundet Distrikt Nordland........................................................................ 11
Forslag nr.: 04-209 EL & IT Forbundet Østfold Elektroarbeidernes Fagforening.................. 12
Forslag nr.: 04-210
Rogaland Elektromontørforening............................................................................. 12
Forslag nr.: 04-212
Forslag nr.: 04-213
Elektroarbeiderens Fagforening Hordaland/Sogn og Fjordane.......... 13
Forslag nr.: 04-214
Forslag nr.: 04-216
Klubb Relacom....................................................................................................................... 14
Forslag nr.: 04-309 Rana Elektrikerforening.................................................................................................. 14
Forslag nr.: 04-316
EL & IT Forbundet Distrikt Møre og Romsdal................................................... 14
Forslag nr.: 04-317
Forslag nr.: 04-319
EL & IT Forbundet Distrikt Østfold........................................................................... 14
Forslag nr.: 04-333
Forslag nr.: 04-339
EL & IT Forbundet Distrikt Oslo/Akershus.......................................................... 15
Forslag nr.: 04-342
EL & IT Forbundet Distrikt Rogaland...................................................................... 15
Forslag nr.: 04-344
Forslag nr.: 04-345
Forslag nr.: 04-346
Forslag nr.: 04-347
Rogaland Elektromontørforening............................................................................ 16
Forslag nr.: 04-355
Heismontørenes Fagforening..................................................................................... 17
Forslag nr.: 04-356
EL & IT Forbundet Distrikt Buskerud...................................................................... 17
Forslag nr.: 04-357
EL & IT Forbundet Distrikt Oslo/Akershus........................................................... 17
Forslag nr.: 04-365
Heismontørenes Fagforening.................................................................................... 18
Forslag nr.: 04-459
Forslag nr.: 04-1004 Forbundsstyret..................................................................................................................... 18
Forslag nr.: 04-53
Forslag nr.: 04-208
Forslag nr.: 04-298
Forslag nr.: 04-299
EL & IT Forbundet Distrikt Vestfold/Telemark................................................ 19
Forslag nr.: 04-303
EL & IT Forbundet Distrikt Agder.............................................................................. 19
Forslag nr.: 04-306 EL & IT Forbundet Distrikt Møre og Romsdal................................................... 19
Forslag nr.: 04-307
EL & IT Forbundet Hedemark og Oppland PD.................................................. 19
Forslag nr.: 04-311
Rana Elektrikerforening................................................................................................. 20
Forslag nr.: 04-314
EL & IT Forbundet Distrikt Buskerud.................................................................... 20
Forslag nr.: 04-1005 Forbundsstyret.................................................................................................................... 20
Forslag nr.: 04-252
EL & IT Forbundet Distrikt Oslo/Akershus......................................................... 20
Forslag nr.: 04-1006 Forbundsstyret...................................................................................................................... 21
Forslag nr.: 04-256
EL & IT Forbundet Distrikt Finnmark....................................................................... 21
Forslag nr.: 04-1007 Forbundsstyret ..................................................................................................................... 21
Forslag til dagsordens punkt 4: Organisasjon og vedtekter
1
NOTATER:
Forslag nr.: 04-258
Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland:........................... 21
Forslag nr.: 04-260 Klubb Telenor Telecom Solutions............................................................................... 21
Forslag nr.: 04-261
Klubb Geomatikk.................................................................................................................. 22
Forslag nr.: 04-1008 Forbundsstyret..................................................................................................................... 22
Forslag nr.: 04-266
EL & IT Forbundet Distrikt Finnmark...................................................................... 22
Forslag nr.: 04-268
Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland........................... 22
Forslag nr.: 04-262
Forslag nr.: 04-263
EL & IT Forbundet Distrikt Trøndelag..................................................................... 23
Forslag nr.: 04-264
EL & IT Forbundet Distrikt Nordland....................................................................... 23
Forslag nr.: 04-265
Forslag nr.: 04-267
Forslag nr.: 04-269
Forslag nr.: 04-270
Forslag nr.: 04-272
Elektroarbeiderens Fagforening Hordaland/Sogn og Fjordane......... 25
Forslag nr.: 04-273
Forslag nr.: 04-274
Klubb Telenor Telecom Solutions............................................................................. 26
Forslag nr.: 04-1010 Forbundsstyret ................................................................................................................... 26
Forslag nr.: 04-180
EL & IT Forbundet Distrikt Vestfold/Telemark............................................... 26
Forslag nr.: 04-183
Forslag nr.: 04-194
Forslag nr.: 04-179
Forslag nr.: 04-189
Forslag nr.: 04-190
Forslag nr.: 04-222
Klubb Relacom....................................................................................................................... 28
Forslag nr.: 04-238
Forslag nr.: 04-239
Rogaland Elektromontørforening........................................................................... 29
Forslag nr.: 04-237
EL & IT Forbundet Distrikt Nordland...................................................................... 29
Forslag nr.: 04-247
Forslag nr.: 04-249
Sandnessjøen Elektroforening................................................................................. 30
Forslag nr.: 04-242
EL & IT Forbundet Distrikt Troms/Svalbard...................................................... 30
Forslag nr.: 04-245
Forslag nr.: 04-280
Forslag nr.: 04-281
EL-Fagarbeiders Forening 240.................................................................................. 32
Forslag nr.: 04-283
Forslag nr.: 04-284
Forslag nr.: 04-285
Forslag nr.: 04-286
2
Forslag nr.: 04-287
Forslag nr.: 04-288
EL & IT Forbundet Distrikt Hedmark/Oppland................................................. 33
Forslag nr.: 04-289
Forslag nr.: 04-292
Forslag nr.: 04-293
Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus........................................... 34
Forslag nr.: 04-294
Forslag nr.: 04-295
NOTATER:
Forslag nr.: 04-291
Forslag nr.: 04-296
Forslag nr.: 04-290 EL & IT Forbundet Distrikt Agder............................................................................. 36
Forslag nr.: 04-297
Forslag nr.: 04-305
EL & IT Forbundet Distrikt Møre og Romsdal.................................................. 36
Forslag nr.: 04-312
Heismontørenes Fagforening................................................................................... 36
Forslag nr.: 04-313
EL & IT Forbundet Distrikt Buskerud..................................................................... 37
Forslag nr.: 04-223
Forslag nr.: 04-225
Forslag nr.: 04-300 EL & IT Forbundet Distrikt Agder.............................................................................. 37
Forslag nr.: 04-310
Klubb Relacom...................................................................................................................... 38
Forslag nr.: 04-315
IKT Bransjens Fagforening........................................................................................... 38
Forslag nr.: 04-301
EL & IT Forbundet Distrikt Agder............................................................................. 38
Forslag nr.: 04-302
Forslag nr.: 04-104
Elektrikernes Fagforening Trøndelag................................................................... 39
Forslag nr.: 04-304
EL & IT Forbundet Distrikt Rogaland..................................................................... 39
Forslag nr.: 04-308 Rogaland Elektromontørforening........................................................................... 40
Forslag nr.: 04-173
Forslag nr.: 04-320
Forslag nr.: 04-324
Forslag nr.: 04-326
Forslag nr.: 04-327
Forslag nr.: 04-328
EL & IT Forbundet Distrikt Troms/Svalbard....................................................... 42
Forslag nr.: 04-330
Forslag nr.: 04-332
Forslag nr.: 04-334
Klubb Relacom....................................................................................................................... 43
Forslag nr.: 04-337
IKT Bransjens Fagforening............................................................................................ 43
Forslag nr.: 04-325
Forslag nr.: 04-336
Forslag nr.: 04-318
Forslag nr.: 04-321
Forslag nr.: 04-323
Forslag nr.: 04-329
Forslag nr.: 04-331
Forslag nr.: 04-335
Klubb Relacom....................................................................................................................... 45
Forslag nr.: 04-338
Forslag nr.: 04-167
EL & IT Forbundet Distrikt Trøndelag.................................................................... 46
Forslag nr.: 04-169
Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus.......................................... 46
Forslag nr.: 04-174
Forslag nr.: 04-340 EL & IT Forbundet Distrikt Hedmark/Oppland................................................. 47
Forslag nr.: 04-341
3
NOTATER:
Forslag nr.: 04-343
Forslag nr.: 04-351
Bodø Elektrikerforening................................................................................................. 47
Forslag nr.: 04-352
Klubb Relacom...................................................................................................................... 48
Forslag nr.: 04-354
Forslag nr.: 04-348
Forslag nr.: 04-349
Forslag nr.: 04-350
Forslag nr.: 04-353
Klubb Relacom...................................................................................................................... 49
Forslag nr.: 04-175
EL & IT Forbundet Distrikt Østfold.......................................................................... 50
Forslag nr.: 04-177
EL & IT Forbundet Østfold Elektroarbeidernes Fagforening................ 50
Forslag nr.: 04-178
Elektroarbeiderens Fagforening Hordaland/Sogn og Fjordane........ 50
Forslag nr.: 04-359
Forslag nr.: 04-360 EL & IT Forbundet Distrikt Vestfold/Telemark................................................ 51
Forslag nr.: 04-361
Forslag nr.: 04-362
Forslag nr.: 04-363
Forslag nr.: 04-364
Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland .......................... 52
Forslag nr.: 04-358
Forslag nr.: 04-366
Forslag nr.: 04-176
Forslag nr.: 04-367
Forslag nr.: 04-368
Forslag nr.: 04-370
Forslag nr.: 04-374
Forslag nr.: 04-377
Forslag nr.: 04-378
Forslag nr.: 04-369
Forslag nr.: 04-373
Forslag nr.: 04-375
Klubb Relacom...................................................................................................................... 56
Forslag nr.: 04-376
Forslag nr.: 04-371
Forslag nr.: 04-372
Forslag nr.: 04-181
Forslag nr.: 04-184
EL & IT Forbundet Distrikt Trøndelag.................................................................... 58
Forslag nr.: 04-185
EL & IT Forbundet Distrikt Nordland...................................................................... 58
Forslag nr.: 04-188
Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus.......................................... 59
Forslag nr.: 04-192
Forslag nr.: 04-195
Klubb Relacom...................................................................................................................... 60
Forslag nr.: 04-381
Forslag nr.: 04-384
Forslag nr.: 04-388
Forslag nr.: 04-380 EL & IT Forbundet Distrikt Oslo/Akershus......................................................... 62
4
Forslag nr.: 04-382
Forslag nr.: 04-385
Forslag nr.: 04-387
NOTATER:
Forslag nr.: 04-379
Forslag nr.: 04-383
EL & IT Forbundet Distrikt Rogaland..................................................................... 63
Forslag nr.: 04-386
Forslag nr.: 04-389
EL & IT Forbundet Distrikt Hedmark/Oppland................................................ 64
Forslag nr.: 04-390 EL & IT Forbundet Hedemark og Oppland PD................................................. 64
Forslag nr.: 04-392
Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland.......................... 65
Forslag nr.: 04-393
Forslag nr.: 04-394
EL & IT Forbundet Distrikt Hedmark/Oppland................................................ 65
Forslag nr.: 04-395
Forslag nr.: 04-396
Forslag nr.: 04-397
Forslag nr.: 04-398
Forslag nr.: 04-97
Forslag nr.: 04-98
Forslag nr.: 04-219
Forslag nr.: 04-227
Forslag nr.: 04-232
Forslag nr.: 04-399
Forslag nr.: 04-402
Forslag nr.: 04-412
EL-Fagarbeiders Forening 240................................................................................. 69
Forslag nr.: 04-418
Forslag nr.: 04-419
Forslag nr.: 04-400 EL & IT Forbundet Distrikt Oslo/Akershus.......................................................... 70
Forslag nr.: 04-401
Forslag nr.: 04-409 EL & IT Forbundet Distrikt Rogaland....................................................................... 71
Forslag nr.: 04-413
Forslag nr.: 04-410
Forslag nr.: 04-414
Forslag nr.: 04-221
Klubb Geomatikk.................................................................................................................. 72
Forslag nr.: 04-229
Forslag nr.: 04-235
Klubb Telenor Telecom Solutions.............................................................................. 73
Forslag nr.: 04-236
Klubb Telenor Telecom Solutions.............................................................................. 73
Forslag nr.: 04-415
Klubb Statkraft...................................................................................................................... 73
Forslag nr.: 04-416
EL&IT Klubb Statnett SF................................................................................................. 74
Forslag nr.: 04-417
Forslag nr.: 04-226
Forslag nr.: 04-420
Forslag nr.: 04-421
Forslag nr.: 04-422
5
NOTATER:
Forslag nr.: 04-423
Forslag nr.: 04-424
Forslag nr.: 04-140
Forslag nr.: 04-142
Forslag nr.: 04-146
Forslag nr.: 04-147
Forslag nr.: 04-153
Forslag nr.: 04-154
Forslag nr.: 04-155
Forslag nr.: 04-156
Forslag nr.: 04-425
Forslag nr.: 04-437
Heismontørenes Fagforening.................................................................................... 78
Forslag nr.: 04-426
Forslag nr.: 04-106
Sandnessjøen Elektroforening.................................................................................. 79
Forslag nr.: 04-107
Sandnessjøen Elektroforening.................................................................................. 79
Forslag nr.: 04-428
Forslag nr.: 04-431
Forslag nr.: 04-432
Forslag nr.: 04-435
Forslag nr.: 04-436
Forslag nr.: 04-148
Forslag nr.: 04-433
Forslag nr.: 04-434
Forslag nr.: 04-159
Forslag nr.: 04-438
Forslag nr.: 04-439
Forslag nr.: 04-440 IKT Bransjens Fagforening........................................................................................... 83
Forslag nr.: 04-443
Forslag nr.: 04-444
Forslag nr.: 04-116
Klubb Statkraft..................................................................................................................... 84
Forslag nr.: 04-118
EL&IT Klubb Statnett SF................................................................................................ 85
Forslag nr.: 04-119
Forslag nr.: 04-121
EL & IT Forbundet Distrikt Finnmark..................................................................... 86
Forslag nr.: 04-124
Forslag nr.: 04-447
Klubb Statkraft..................................................................................................................... 86
Forslag nr.: 04-448
EL&IT Klubb Statnett SF................................................................................................ 86
Forslag nr.: 04-109
Forslag nr.: 04-110
6
Forslag nr.: 04-100
Forslag nr.: 04-101
Forslag nr.: 04-102
Forslag nr.: 04-103
Forslag nr.: 04-105
Tele og IT-ansattes Fagforening i Sør-Trøndelag.......................................... 89
Forslag nr.: 04-112
Forslag nr.: 04-449
NOTATER:
Forslag nr.: 04-450 Elektroarbeiderens Fagforening Hordaland/Sogn og Fjordane........ 90
Forslag nr.: 04-111
Bodø Elektrikerforening................................................................................................ 90
Forslag nr.: 04-125
Forslag nr.: 04-126
Forslag nr.: 04-127
Forslag nr.: 04-129
Forslag nr.: 04-130
Forslag nr.: 04-131
Forslag nr.: 04-132
Forslag nr.: 04-133
Forslag nr.: 04-134
Forslag nr.: 04-135
Forslag nr.: 04-136
Forslag nr.: 04-137
Forslag nr.: 04-139
Forslag nr.: 04-157
Forslag nr.: 04-138
EL & IT Forb. Energifor. Sogn og Fjordane.......................................................... 95
Forslag nr.: 04-452
Forslag nr.: 04-114
Forslag nr.: 04-453
Forslag nr.: 04-454
Forslag nr.: 04-455
Forslag nr.: 04-456
Forslag nr.: 04-457
Forslag nr.: 04-458
Forslag nr.: 04-234
Forslag nr.: 04-191
Forslag nr.: 04-224
Forslag nr.: 04-243
Forslag nr.: 04-244
Elektroarbeiderens Fagforening Hordaland/Sogn og Fjordane...... 100
Forslag nr.: 04-246
Elektroarbeiderens Fagforening Hordaland/Sogn og Fjordane....... 101
Forslag nr.: 04-141
EL & IT Forbundet Distrikt Østfold........................................................................ 102
Forslag nr.: 04-182
EL & IT Forbundet Distrikt Vestfold/Telemark............................................. 102
Forslag nr.: 04-215
Klubb Geomatikk............................................................................................................... 102
Forslag nr.: 04-275
Klubb Geomatikk............................................................................................................... 102
Forslag nr.: 04-164
EL & IT Forbundet Distrikt Oslo/Akershus....................................................... 102
Forslag nr.: 04-168
EL & IT Forbundet Distrikt Nordland.................................................................... 103
Forslag nr.: 04-171
Rogaland Elektromontørforening......................................................................... 103
Forslag nr.: 04-150
7
NOTATER:
Forslag nr.: 04-240 Elektroarbeiderens Fagforening Hordaland/Sogn og Fjordane...... 104
Forslag nr.: 04-115
Klubb Relacom.................................................................................................................... 105
Forslag nr.: 04-120
EL & IT Forbundet Distrikt Agder........................................................................... 105
Forslag nr.: 04-123
Klubb Telenor Telecom Solutions........................................................................... 105
Forslag nr.: 04-149
EL & IT Forbundet Distrikt Trøndelag.................................................................. 105
Forslag nr.: 04-158
Elektrikernes Fagforening Trøndelag................................................................. 106
Forslag nr.: 04-162
Bodø Elektrikerforening.............................................................................................. 106
Forslag nr.: 04-165
EL & IT Forbundet Distrikt Østfold........................................................................ 106
Forslag nr.: 04-166
EL & IT Forbundet Distrikt Buskerud.................................................................. 106
Forslag nr.: 04-172
Elektroarbeiderens Fagforening Hordaland/Sogn og Fjordane...... 107
Forslag nr.: 04-186
EL & IT Forbundet Distrikt Finnmark................................................................... 107
Forslag nr.: 04-187
EL & IT Forbundet Distrikt Finnmark .................................................................. 107
Forslag nr.: 04-193
Bodø Elektrikerforening.............................................................................................. 107
Forslag nr.: 04-254
Forslag nr.: 04-255
Forslag nr.: 04-322
EL & IT Forbundet Distrikt Vestfold/Telemark............................................. 108
Forslag nr.: 04-427
EL & IT Forbundet Distrikt Oslo/Akershus....................................................... 108
Forslag nr.: 04-108
Sandnessjøen Elektroforening............................................................................... 108
Forslag nr.: 04-143
Forslag nr.: 04-144
Forslag nr.: 04-145
Forslag nr.: 04-151
EL & IT Forbundet Distrikt Troms/Svalbard.................................................... 109
Forslag nr.: 04-152
EL & IT Forbundet Distrikt Finnmark.................................................................... 110
Forslag nr.: 04-160
EL & IT Forbundet Distrikt Trøndelag................................................................... 110
Forslag nr.: 04-161
Elektrikernes Fagforening Trøndelag.................................................................. 110
Forslag nr.: 04-163
Klubb Relacom..................................................................................................................... 110
Forslag nr.: 04-170
EL & IT Forbundet Østfold Elektroarbeidernes Fagforening............... 110
Forslag nr.: 04-200 EL & IT Forbundet Distrikt Nordland..................................................................... 110
Forslag nr.: 04-201
Forslag nr.: 04-202
Forslag nr.: 04-203
Forslag nr.: 04-217
Forslag nr.: 04-218
Forslag nr.: 04-220
Forslag nr.: 04-228
EL & IT Forbundet Distrikt Buskerud................................................................... 112
Forslag nr.: 04-230
EL & IT Forbundet Distrikt Nordland..................................................................... 112
Forslag nr.: 04-231
EL & IT Forbundet Distrikt Finnmark.................................................................... 112
Forslag nr.: 04-233
Sandnessjøen Elektroforening................................................................................ 112
Forslag nr.: 04-241
EL & IT Forbundet Distrikt Nordland..................................................................... 113
Forslag nr.: 04-248
Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus......................................... 113
Forslag nr.: 04-253
EL & IT Forbundet Distrikt Østfold......................................................................... 113
Forslag nr.: 04-257
Forslag nr.: 04-411
Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland......................... 113
Forslag nr.: 04-1082 Forbundsstyret ............................................................................................................... 114
Forslag nr.: 04-211
Rogaland Elektromontørforening.......................................................................... 114
Forslag nr.: 04-259
Forslag nr.: 04-271
Forslag nr.: 04-441
EL & IT Forbundet Distrikt Østfold......................................................................... 115
Forslag nr.: 04-122
Elektrikernes Fagforening Trøndelag.................................................................. 115
8
NOTATER:
Forslag nr.: 04-250
8. Andre tema
Fra: DI01 EL & IT Forbundet Distrikt Oslo/Akershus
Lønns- og pensjonsvilkår for forbundets tillitsvalgte: Forbundet har som sin
interne politikk angående lønns- og pensjonsvilkår for valgte og ansatte i organisasjonen at nivået skal gjenspeile medlemmenes nivå. Forbundsstyret utarbeider
konkretisering av en slik lønnsfilosofi som legges fram til behandling i landsstyret.
Begrunnelse: Forbundet bør ha en intern lønnsfilosofi som går ut på at vilkårene bør
gjenspeile medlemmenes nivå. Dette vil bidra til å øke tilliten mellom ledelsen og
medlemmene. I og med at forbundet er sammensatt av svært forskjellige yrkesgrupper med stort lønnssprik er det vanskelig å definere hva som er medlemmenes
lønnsvilkår. Det er også slik at forbundets tillitsvalgte ikke skal ha en lønn som er lav.
Lønnsnivået må være godt, men ikke urimelig. En løsning er derfor å knytte lønna
opp mot en lønnstakergruppe som utgjør en stor andel av forbundets medlemmer
som samtidig har god lønn, for eksempel elektrikerne.
Forslag nr.: 04-1001
Innstilling til forslag 04-250
Forslaget tiltres ikke.
Forslag nr.: 04-251
8. Andre tema
Fra: DI04 EL & IT Forbundet Distrikt Buskerud
Fra Ungdomsutvalget i Buskerud og Distrikt Buskerud og Buskerud
Elektroforening; Sendes organisasjonsprosjektet eller handlingsprogram; Det må
vedtas økonomi til å utvikle nettsiden til EL & IT Forbundet, slik at den blir mer
velkommende, attraktiv og oversiktlig for nye og potensielle medlemmer.
Begrunnelse: «Det er vanskelig å manøvrere seg gjennom EL & IT Forbundet sine
nettsider. Utformingen av nettsiden er ikke attraktiv. Uten en profesjonell nettside,
kan forbundet bli oppfattet som en useriøs medlemsorganisasjon. Uten utvikling av
nettside, vil medlemsmassen.»
Forslaget oversendes til det nye forbundsstyret.
Forslag nr.: 04-276
9. Organisasjonsprosjektet - annet
Fra: DI02 EL & IT Forbundet Distrikt Østfold
Prinsipielt:
• EL & IT skal være et desentralisert forbund, med vekt på lokal service og
tilknytning.
• Det skal være en klar distrikt og fagforenings modell med samme geografiske
modell og tilhørighet som i dag.
9
NOTATER:
• Fagforeninger skal være den viktigste tilknytningsformen ovenfor medlemmene
innen tariffområde og bransje, det er her hoveddelen av aktiviteten skal ligge.
Forslag nr.: 04-278
Fra: FF02001 EL & IT Forbundet Østfold Elektroarbeidernes Fagforening
Prinsipielt:
• EL & IT skal være et desentralisert forbund, med vekt på lokal service og
tilknytning.
• Det skal være en klar distrikt og fagforenings modell med samme geografiske
modell og tilhørighet som i dag.
Forslag nr.: 04-279
Fra: FF10001 Elektrikernes Fagforening Trøndelag
EL & IT FORBUNDET ER EN MEDLEMSORGANISASJON: EL & IT Forbundet skal
fortsatt være en medlemsorganisasjon, der det legges vekt på sterke lokale
organisasjonsledd og høy lokal aktivitet. Det skal satses på å skolere lokale
tillitsvalgte i klubber/fagforeninger/distrikt. Videre skal forbundet mobilisere
medlemmene gjennom opplysningsvirksomhet og en aktiv organisasjon.
Begrunnelse: EL & IT Forbundet skal ikke konkurrere på å være billig på pris. EL & IT
Forbundet skal være det beste alternativet for de som arbeider på forbundets
overenskomstområder ut fra å framstå som et sterkt og aktivt forbund som er
ledende i å ivareta medlemmenes interesser. Dette kan ikke oppnås om forbundet
blir en serviceorganisasjon.
Innstilling til forslag 04-276, 04-278 og 04-279
Forslagene anses ivaretatt.
Forslag nr.: 04-50
1.7. Ungdom
Fra: FF11002 Rana Elektrikerforening
Det sentrale Ungdomsutvalget: Endre fra dagens 8 + 8 vara til 13 fastmøtende +
leder og sekretær. De 13 representantene er fortrinnsvis leder/ nestleder av
distriktenes ungdomsutvalg.
Forslag nr.: 04-51
1.7. Ungdom
Ved nyvalg av ungdomssekretær (evt. leder) overlapper ny og gammel
ungdomssekretær i minst 3 måneder, slik at ungdomsarbeidet ikke blir
skadelidende.
10
NOTATER:
Forslag nr.: 04-52
1.7. Ungdom
Ungdomssekretæren skal jobbe med de saker han/hun blir tildelt av DSU. Utvalget
disponerer sekretærs tid, innenfor rammer gitt i vedtekter, handlingsplan ol. Dersom
DSU har innvilget det, kan sekretær jobbe med andre oppgaver på
forbundskontoret.
Forslag nr.: 04-196
4. Sentrale utvalg
Fra: FF03002 Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland
Det sentrale ungdomsutvalget: Det må legges til rette for økt bruk av frikjøp av det
sentrale ungdomsutvalgets leder.
Forslag nr.: 04-205
5. Ungdom
Ungdom: Det er viktig at det avsettes mer midler og ressurser til ungdomsarbeidet
både lokalt og sentralt, samt at ungdommen må være representert i de besluttende
organer på alle plan i forbundet
Forslag nr.: 04-206
5. Ungdom
Fra: DI10 EL & IT Forbundet Distrikt Trøndelag
ORGANISERING AV UNGDOMSARBEIDET: Ordningen med ungdomssekretær
opphører. Landsmøtet velger en «ungdomsleder» på full tid. «Ungdomslederen»
leder ungdomsutvalget og overtar ungdomssekretærens oppgaver.
«Ungdomslederen» gis det organisatoriske ansvaret for ungdomsarbeidet.
Begrunnelse: Slik ansvaret har vært delt på flere, har det ikke fungert optimalt.
Organiseringen av arbeidet blir enklere om vi velger en som er ansvarlig for å lede
både ungdomsutvalget og ungdomsarbeidet.
Forslag nr.: 04-207
5. Ungdom
Fra: DI11 EL & IT Forbundet Distrikt Nordland
• EL & IT Forbundet Nordland påpeker at distriktene/fagforeningene ved styret har
et overordnet ansvar for ungdomsarbeidet i distriktene ungdomsutvalgene:
• Ansvarsområde/arbeidsfelt
- Drift av ungdomsutvalg
- Skolebesøk info til skole elever, verving på tur inn i læretiden
- Jobbe med og kurse ungdom, gjennom kurs utarbeidet av ungdommer,
for ungdommer
- Jobbe opp mot LOs ungdoms-utvalg
11
NOTATER:
- Jobbe med verving av lærlinger og unge fagarbeidere
- Jobbe opp mot opplæringskontorer og lærlingeskoler
- Jobbe med saker og temaer som spesifikt går på unge fagarbeidere og lærlinger - Sommerpatruljen
- Nettverksbygging, kontakt med det sentrale ungdomsutvalget, og andre
ungdomsutvalg i distrikt/fagforening
- Arbeide for at partene i arbeidslivet skal bli en del av undervisningen i
videregående skole. Arbeid for at det offentlige tar inn flere lærlinger. Arbeide for
at offentlige kontrakter skal ha krav om lærlinger.
- Arbeide for å styrke lærlingordningen. Lærlingstøtten som vi har i Norge er helt
spesiell, den vil vi arbeide for å styrke. (De to siste punktene er arbeid som må
utføres i samarbeid med styret i Distriktet /fagforeningen)
Forslag nr.: 04-209
5. Ungdom
Ungdom: Det er viktig at det avsettes mer midler og resursser til ungdomsarbeid
både lokalt og sentralt, samt at ungdommen må være representert i de besluttende
organer på alle plan i forbundet
Forslag nr.: 04-210
5. Ungdom
Fra: FF07001 Rogaland Elektromontørforening
Ungdomsarbeidet i forbundet: Ungdomssekretærordningen med hjemmel i
vedtektenes § 1.8 pkt. 16 og 18 fases ut når valgperioden for ungdomssekretæren
går ut i august 2015. De økonomiske midlene som frigjøres med bakgrunn i dette
overføres til annet ungdomsarbeid i forbundet og spesielt til å utvide de økonomiske
rammene for det sentrale ungdomsutvalget. Med bakgrunn i denne endringen utgår
vedtektenes §1.10 pkt. 24.
Begrunnelse: Satsningen på ungdomsarbeidet, som landsmøtet i 2011, vedtok har
ikke fått tilstrekkelig effekt i å engasjere det breie lag av ungdommene. Med den
økonomiske virkeligheten som er kan vi i kommende periode ikke regne med økte
budsjettrammer til ungdomsarbeidet. Utfra denne situasjonen mener vi at vi vil få
mer igjen hvis vi benytter den økonomien, som i denne perioden har gått til å ha en
ungdomssekretær på heltid, til ungdomsutvalgets arbeid. Utvalget kan da ha en
større aktivitet og kan da også muligheten til å legge opp til aktivitet som involverer
unge medlemmer over hele landet.
Forslag nr.: 04-212
5. Ungdom
Ungdomsutvalget, tillegg til vedtektenes §1.8 pkt. 17: Tillegg: landsstyret skal velge
ett arbeidsutvalg (leder, nestleder og sekretær), blant medlemmene i
ungdomsutvalget.
Begrunnelse: Ved å velge ett arbeidsutvalg blant ungdomsutvalgets medlemmer så
vil arbeidsutvalget bli formalisert. Arbeidsutvalget vil da tilrettelegge aktivitet for
12
resten av utvalget. Arbeidsutvalget vil da sammen ha ansvaret for å ta nødvendig
initiativ til aktivitet i utvalget samt å få de oppgavene som tilligger utvalget utført.
Ved å velge ett arbeidsutvalg vil også den formelle og uformelle statusen til utvalget
stige.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-213
5. Ungdom
Fra: FF08001 Elektroarbeiderens Fagforening Hordaland/Sogn og Fjordane
Forslag fra Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland, Sogn og Fjordane:
5 Ungdommen.
Motivasjon: Den viktigste rekrutteringen til våre fag og dermed til forbundet er
gjennom inntak av lærlinger. Forbundet må jobbe videre med å heve inntaket av
lærlinger. Vi må ha et større fokus på det offentlige sitt ansvar. Vi må kreve at det
offentlige tar inn flere lærlinger direkte gjennom ansettelse, men vi må også kreve at
lærlinge-inntak blir en del av kravet i offentlig innkjøp og kontrakter. De fleste
ungdommene som starter i arbeidslivet vet ingen ting om arbeidslivet parter eller
om arbeidslivets spilleregler. Partene i arbeidslivet må i større grad inn i undervisningen i den videregående skolen. Rådgivning om yrkesfaglig opplæring må styrkes på
ungdomsskole og videregående skole. Det har i denne landsmøteperioden vært en
ekstraordinær satsing på ungdomsarbeid, sentralt og lokalt. Vi har ikke klart å få
dette ungdomsarbeidet til å fungere som ønsket. Vi må derfor se på andre måter å
løse det på for eksempel trekke flere ungdommer inn i de ordinære styrer og utvalg.
Ungdomsutvalg og ungdomssekretær beholdes sentralt.
Forslag:
• Arbeide for at partene i arbeidslivet skal bli en del av undervisningen i
videregående skole.
• Arbeide for at det offentlige tar inn flere lærlinger. Arbeide for at offentlige
kontrakter skal ha krav om lærlinger.
• Arbeide for å styrke lærlingordningen. Lærlingstøtten som vi har i Norge er helt
spesiell, den vil vi arbeide for å styrke
• Det utvikles er introduksjonskurs på 4 timer som tilbys alle lærlinger.
• Ungdomsutvalg og ungdomssekretær beholdes sentralt.
• E L& IT Forbundet har som målsetning at ungdom skal ha plass i de aktuelle styrer
og utvalg.
• Som ungdom regnes medlemmer til og med året de fyller 25 år
Forslag nr.: 04-214
5. Ungdom
ORGANISERING AV UNGDOMSARBEIDET: Ordningen med ungdomssekretær
opphører. Landsmøtet velger en «ungdomsleder» på full tid. «Ungdomslederen»
leder ungdomsutvalget og overtar ungdomssekretærens oppgaver.
«Ungdomslederen» gis det organisatoriske ansvaret for ungdomsarbeidet.
Begrunnelse: Slik ansvaret har vært delt på flere, har det ikke fungert optimalt.
Organiseringen av arbeidet blir enklere om vi velger en som er ansvarlig for å lede
både ungdomsutvalget og ungdomsarbeidet.
13
NOTATER:
Forslag nr.: 04-216
5. Ungdom
Fra: LK0066 Klubb Relacom
Forslag til vedtak: Ordningen med ungdomssekretær opphører. Landsmøtet velger
leder for ungdomsutvalget, som overtar ungdomssekretærens arbeidsoppgaver og
gis det organisatoriske ansvaret for ungdomsarbeidet. Leder av ungdomsutvalget
velges på full tid.
Motivasjon: Organiseringen av ungdomsutvalgets arbeidsoppgaver blir enklere hvis
utvalgets målsetninger og prioriteringer håndheves av utvalget selv.
Forslag nr.: 04-309
§ 1.4 Landsmøte
Ungdomskonferansen velger sine 3 egne delegater til landsstyre, og 9 ungdomsrepresentanter til landsmøtet.
Forslag nr.: 04-316
§ 1.5 Landsmøtets myndighetsområde
Fra: DI09 EL & IT Forbundet Distrikt Møre og Romsdal
§ 1.5.2 Landsmøtets myndighetsområde: Primært: Den valgte ledelse skal bestå av
seks personer, hvorav en skal være leder for ny avdeling ungdom. Sekundært: Om
ikke det ikke opprettes en ny avdeling ungdom, skal Landsstyret velge en
ungdomssekretær/leder, som skal være en del av forbundets valgte ledelse.
Forslag nr.: 04-317
§ 1.5 Landsmøtets myndighetsområde
Ungdomssekretæren velges til 4 år og sitter i forbundets valgte ledelse.
Ungdomssekretæren sitter som leder av DSU, avdelingsleder for Ungdom og
kursing av ungdomstillitsvalgte. Verving skal også være en del av arbeidet.
Forslag nr.: 04-319
§ 1.7 Landsstyret
Ungdomskonferansen velger selv sine 3 representanter til Landsstyret.
Forslag nr.: 04-333
§ 1.7 Landsstyret
Ungdomskonferansen velger sine 3 egne delegater til landsstyre, og 9 ungdomsrepresentanter til landsmøtet.
14
NOTATER:
Forslag nr.: 04-339
§ 1.8 Landsstyrets myndighetsområde
Flytte midler fra Ungdomssekretæren til Ungdomsutvalget og opprettelse av
arbeidsutvalg
Forslag A: Ordningen med ungdomssekretær nedlegges og de frigjorte midlene
tildeles ungdomsutvalget. Dette medfører endringer i følgende paragrafer: §1.8.16
Utgår §1.10.24 Utgår
Forslag B: Opprette et arbeidsutvalg innad i ungdomsutvalget, endring i paragraf:
§1.8.17 Det velges et arbeidsutvalg bestående av leder, nestleder og politisk sekretær
Begrunnelse til forslag A og B: På landsmøte 2011 ble det bestemt at for å heve
ungdomsarbeidet skulle det velges en ungdomssekretær som blir frikjøpt 100%
med vilkår etter EL & IT Avtalen. Dette har altså vært en betydelig investering for
forbundet vårt. På over fire år nå har forbundet brukt over fire millioner kroner med
den nye stillingen, i tillegg tilkommer utgifter med en ekstra sekretærbolig i Oslo. Når
man gjør en så stor investering forventes det at man skal kunne se en positiv
utvikling av ungdomsarbeidet. Ett 100% frikjøp av en ungdomssekretær har vist seg
å være problematisk i forhold til det politiske valgte ungdomsutvalget. Man har hatt
en person ansatt på forbundskontoret som ikke har politisk uttalelsesrett, mens
ungdomsutvalget ikke har midler til frikjøp for å jobbe med uttalelser. Samspillet
med ungdomsutvalget og ungdomssekretæren har ikke fungert i perioden, dette er
bevist gjennom manglende politiske uttalelser og videre arbeid med ungdomsarbeid
både i forbund og i distrikt. Aktiviteten i distriktene kan ikke sies å ha økt merkverdig
etter ansettelsen i 2011, dette poengterer at midlene brukt på sekretæren hadde
vært til en bedre nytte ved å blitt brukt til frikjøp innad i ungdomsutvalget. I perioden
2011-2015 har det fremkommet at ungdomssekretæren har blitt sendt på diverse
kurs og konferanser som ikke er relatert til ungdomsarbeid. Dette kan være en av
flere årsakene til at ungdomsarbeidet ikke har oppnådd de forventningene man har
hatt. I 2015 er det fremdeles flere distrikt som ennå ikke har fungerende ungdomsutvalg. Videre i tråd med avviklingen av ungdomssekretærstillingen ønskes det at
den årlige Ungdomskonferansen i Forbundet velger et Ungdomsutvalg bestående av
leder, nestleder og politisk sekretær. Disse vil utgjøre et AU i utvalget. Å ha et arbeidsutvalg som blir frikjøpt etter behov istedenfor en person som har 100% frikjøp
vil være en bedre løsning for å heve ungdomsarbeidet både i forbund og i distrikter.
Forslag nr.: 04-342
Fra: DI07 EL & IT Forbundet Distrikt Rogaland
§1.8 pkt 17: Endring: Ungdomskonferansen velger et arbeidsutvalg bestående av
minimum leder, nestleder og politisk sekretær §1.8 pkt 18 Utgår
Motivasjon: I landsmøteperioden har ungdomsarbeidet ikke hatt den ønskede
fremgangen etter det ble valgt en frikjøpt ungdomssekretær på heltid. Det er ønskelig at denne stillingen nedlegges mot at de fristilte midlene overføres til det sentrale
ungdomsutvalget under Utviklingsavdelingen slik at man kan ha et mer arbeidende
utvalg utenom de faste møtene hvor utvalget som helhet samles. Det vil være mer
formålstjenlig at personen ikke er ansatt på forbundet men at frikjøp styres av
Utviklingsavdelingen. §1.10 pkt 24 Utgår (Henger sammen med ovenstående)
15
NOTATER:
Forslag nr.: 04-344
Ungdommens deltakelse i utvalg: Når medlemmer og varamedlemmer til
likestillings-, utdannings- og HMS utvalget skal velges, skal det en av plassene i hvert
utvalg besettes av en ungdom. De ungdomstillitsvalgte skal fortrinnsvis også være
medlem/vara i det sentrale ungdomsutvalget.
Begrunnelse: Det er viktig at vi engasjerer unge tillitsvalgte inn i de ”breie” utvalgene
vi har i forbundet. Ungdommen kan både tilføre utvalgene noe samt at de kan også
få ett godt innsyn i hvordan det jobbes i denne typen utvalg. Vi mener det er riktig å
øremerke ungdomsplassene, da det er begrensa med plasser i utvalgene og mange
tillitsvalgte som kunne tenke seg å være medlem eller vara.
Forslag nr.: 04-345
§1.8.17 Sentrale ungdomsutvalget: Tillegg i tekst: Dersom en person ikke melder
forfall til eller ikke møter på to utvalgsmøter etter hverandre uten gyldig grunn i det
sentrale ungdomsutvalget, kan utvalget vurdere om det bør føre til utelukking. Dette
på lik linje som regelen for møteplikt i forbundsstyret §1.9.4.
Forslag nr.: 04-346
Endre §1.8.18: «For å øke aktiviteten med ungdomsarbeidet i EL & IT Forbundet, skal
det velges en ungdomsleder. Valgperioden er 4 år og vedkommende er valgbar til og
med fylte 30år. Ungdomslederen frikjøpes 100 prosent med vilkår i henhold til EL &
IT -avtalen. Ungdomslederen rapporterer til forbundets nestleder.» Ved nyvalg
overlapper ny og gammel ungdomssekretær/leder hverandre med minst tre
måneder.
Begrunnelse: Resten av de valgte og hele det sentrale ungdomsutvalget er valgt for
fire år av gangen. Det blir derfor en unaturlig syklus å ha valg på den frikjøpte hvert
annet år slik som i dag. Ved å plassere ungdomslederen inn under nestleder vil
landsmøtet heve ungdomsfokuset ytterligere. Dette vil også bety at
ungdomslederen står friere til å jobbe med alle saker som angår ungdom ikke kun
de organisatoriske og de politiske.
Forslag nr.: 04-347
Ungdomsutvalget, tillegg til vedtektenes §1.8 pkt. 17: Tillegg: Landsstyret skal
velge ett arbeidsutvalg (leder, nestleder og sekretær), blant medlemmene i
ungdomsutvalget.
16
Begrunnelse: Ved å velge ett arbeidsutvalg blant ungdomsutvalgets medlemmer så
vil arbeidsutvalget bli formalisert. Arbeidsutvalget vil da tilrettelegge aktivitet for
resten av utvalget. Arbeidsutvalget vil da sammen ha ansvaret for å ta nødvendig
initiativ til aktivitet i utvalget samt å få de oppgavene som tilligger utvalget utført.
Ved å velge ett arbeidsutvalg vil også den formelle og uformelle statusen til utvalget
stige.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-355
Fra: LF001 Heismontørenes Fagforening
Nedlegge stillingen «Ungdomssekretær» og flytte midlene til det sentrale ungdomsutvalget §1.8.16 Strykes §1.10.24 Strykes
Motivasjon: På 4 år har ikke ungdomsarbeidet innfridd forventningene som var etter
at det ble ansatt en ny ungdomssekretær som skulle jobbe med ungdom på heltid.
Det er mer ønskelig at disse midlene blir brukt av det politisk valgte ungdomsutvalget,
hvor de kan fordele frikjøp mellom utvalgsmedlemmene etter behov. Det er ikke mer
frikjøp av ungdom som vil heve ungdomsarbeidet, men en gruppe ungdommer som
jobber godt sammen. Hvis man skal frikjøpe noen må det komme et politisk ansvar
med frikjøpet - man kan ikke frikjøpe noen uten å gi ansvar.
Forslag nr.: 04-356
Fra Ungdomsutvalget Buskerud, Distrikt Buskerud og Buskerud Elektroforening;
Vedtekter(§ 1.8.17 og 18; Landsstyret myndighetsområde) og (§ 1.10.24;
forbundsstyrets myndighetsområde), vedtekter for ungdomskonferansen Ved
nyvalg av ungdomssekretær(evt leder)overlapper ny og gammel ungdomssekretær
i minst 3 måneder, slik at ungdomsarbeidet ikke blir skadelidende.
Begrunnelse: Dagens ordning fungerer slik at når en ny ungdomssekretær har blitt
valgt på Landsstyremøte/Forbundsstyremøte, så sies den gamle ungdomssekretæren opp på dagen. Den nye ungdomssekretæren vil da måtte bruke dyrebar
tid av startfasen til å tilpasse seg den nye jobben. Dette vil gå utover
ungdomsarbeidet og utvikling av unge tillitsvalgte i denne perioden. En overlappingsperiode på tre måneder hvor den gamle ungdomssekretæren lærer opp
den nyvalgte, vil sikre at ungdomsaktiviteten blir opprettholdt.
Forslag nr.: 04-357
§ 1.9 Forbundsstyret
Valg av ungdomsrepresentant og vara til forbundsstyret: Det foreslås at valg av
ungdomsrepresentant og vara ikke velges på landsmøtet, men at dette valget
foretas av den sentrale ungdomskonferansen. Valgperioden begrenses også fra 4 år
til 2 år. Tillegg til tekst i § 1.9.2 kulepunkt 6: Valget av ungdomsrepresentanten og
vara gjennomføres på ungdomskonferansen. Valgperioden er 2 år. Som
ungdomsrepresentant er man valgbar til det året man fyller 30 år.
17
NOTATER:
Begrunnelse: Ungdomsrepresentanten og vara skal være ungdommens stemme i
forbundsstyret. Det er etter vår oppfatning derfor riktig at ungdommen selv velger
hvem som skal representere dem. Ungdomskonferansen vil være et egnet fora til å
foreta dette valget. Ungdomsrepresentanten i forbundsstyret ble først opprettet på
landsmøtet i 2006. Hovedgrunnene til å opprette denne posisjonen i forbundsstyret var at ungdommen skulle få frem sine standpunkter og at det ville være en fin
lærearena for noen av våre unge tillitsvalgte. Forslaget om å begrense valgperioden
til 2 år ivaretar målsettingen om å benytte posisjonen som en lærearena, hvor flere
unge tillitsvalgte får muligheten til å få nyttig erfaring fra forbundsstyret.
Forslag nr.: 04-365
«Ungdomsrepresentanten velges for 2 år, valget blir foretatt annet hver år på den
årlige ungdomskonferansen i forbundet. Første gang i 2015. Man er valgbar til og
med året man fyller 30 år»
Forslag nr.: 04-459
Ny paragraf
Ungdomssekretæren er underlagt DSU, og de har dermed styringsretten over
ungdomssekretærens oppgave.
Ny tekst:
Innstilling til forslag 04-50, 04-51, 04-52, 04-196, 04-205, 04-206, 04-207,
04-209, 04-210, 04-212, 04-213, 04-214, 04-216, 04-309, 04-316, 04-317,
04-319, 04-333, 04-339, 04-342, 04-344, 04-345, 04-346, 04-347, 04-355,
04-356, 04-357, 04-365 og 04-459
Vedtektenes § 1.8, nr. 16 slettes og vedtektenes § 1.10, nr. 24 endres til:
Velge ungdomssekretær etter innstilling fra ungdomskonferansen. Valget er toårig
og begrenses til medlemmet fyller 30 år. Ungdomssekretæren frikjøpes i 100
prosent med vilkår i henhold til EL & IT-avtalen. Ungdomssekretæren leder
det sentrale ungdomsutvalget.
Forslag nr.: 04-53
1.7. Ungdom
Distriktenes ungdomsutvalg skal ha forslagsrett direkte til det sentrale
ungdomsutvalgets dagsorden.
Forslag nr.: 04-208
5. Ungdom
18
Ungdom må få større innflytelse i de besluttende organer i hele forbundet, det skal
være minst en representant i distrikt og fagforening. Det arrangeres minst 2
ungdomskonferanser sentralt i året med innstillingsrett til forbundsstyret,
landsstyret og landsmøtet.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-298
§ 1.4 Landsmøte
Ungdomskonferansen har innstillingsrett og forslagsrett til landsmøtet.
Forslag nr.: 04-299
§ 1.4 Landsmøte
Fra: DI05 EL & IT Forbundet Distrikt Vestfold/Telemark
§1.4: Landsomfattende klubber har ikke rett til å sette frem forslag til landsmøte. De
landsomfattende klubbenes forslag sendes gjennom og behandles av distriktet.
Forslag nr.: 04-303
§ 1.4 Landsmøte
Fra: DI06 EL & IT Forbundet Distrikt Agder
§ 1.4 – Landsmøte pkt. 7 Forslag: Pkt. 7 tillegg: Klubber kan kreve sine forslag
oversendt til landsmøte, selv om distriktet velger å avvise forslaga.»
Motivasjon: Slik som vedtektene er i dag vil forslag fra klubber kunne stanses etter
behandling i distriktsstyrene. Det er lite demokratisk da alle forslag bør behandles av
det øverste organ. Derfor er det viktig at forslag som avvises av distriktene kan
forlanges sendt videre til landsmøtet. På den måten vil engasjementet fra mange
tillitsvalgte i klubbene kunne økes. Det er viktig å legge forholdene til rette for at flest
mulig engasjerer seg og at forslaga får en reell og god behandling i hele
organisasjonen inkl. i det øverste organ.
Forslag nr.: 04-306
§ 1.4 Landsmøte
§ 1.4.7: Det Landsstyrevalgte sentrale ungdomsutvalget(§1.8.17), skal ha forslagsrett
til Landsmøtet.
Forslag nr.: 04-307
§ 1.4 Landsmøte
Fra: FF03001 EL & IT Forbundet Hedemark og Oppland PD
Forslag § 1.4 punkt 7: Tilleggstekst: Distrikt, landsstyret og forbundsstyret har rett
til å sette fram forslag til landsmøtet. Klubbenes/fagforeningenes forslag sendes
gjennom og behandles av de respektive distrikt. Forslagene, som skal være
motiverte, må være kommet inn til forbundsstyret innen den frist som fastsettes av
dette. Denne frist skal meddeles distriktene og landsstyret samtidig med meldingen
19
NOTATER:
om tidspunktet for landsmøtet, jfr. § 1.4 pkt. 7, og må ikke være kortere enn fem
måneder. Forslag til dagsorden, forretningsorden og prinsipp og handlingsprogram,
samt innkomne forslag, skal sendes distriktene senest to måneder før landsmøtet.
Tilleggstekst, andre setning: Klubbenes/fagforeningenes/fandsomfattende
klubbers/fagforeningers forslag sendes gjennom og behandles av de respektive
distrikt.
Forslag nr.: 04-311
§ 1.4 Landsmøte
Ungdomskonferansen har innstillings- og forslagsrett til landsmøtet.
Forslag nr.: 04-314
§ 1.4 Landsmøte
Forslag fra Ungdomsutvalget, Distrikt Buskerud og Buskerud Elektroforening;
Den sentrale ungdomskonferansen har innstilling og forslagsrett til Landsmøte. § 1.4
7) Distrikt, fagforeninger, landsomfattende klubber, den sentrale ungdomskonferansen, landsstyret og forbundsstyret har rett til å sette fram forslag til
landsmøtet.
Begrunnelse: EL & IT Forbundet er avhengig av ungdommen i fremtiden og de må bli
hørt på lik linje som andre.
Innstilling til forslag 04-53, 04-208, 04-298, 04-299, 04-303, 04-306,
04-307, 04-311 og 04-314
Vedtektenes § 1.4, nr. 7 endres til: Distrikt, fagforeninger, landsomfattende klubber,
ungdomskonferansen, landsstyret og forbundsstyret har rett til å sette fram forslag
til landsmøtet. Klubbenes forslag sendes gjennom og behandles av de respektive
distrikt. Forslagene som skal være motiverte, må være kommet inn til forbundsstyret innen den frist som fastsettes av dette. Denne frist skal meddeles distriktene
og landsstyret samtidig med meldingen om tidspunktet for landsmøtet, jfr. § 1.4 pkt.
6, og må ikke være kortere enn fem måneder. Forslag til dagsorden, forretningsorden og handlingsprogram, samt innkomne forslag, skal sendes distriktene,
fagforeninger, landsomfattende klubber senest to måneder før landsmøtet.
Forslag nr.: 04-252
8.1. Verving
Oppretting av ny stilling: Organisering må settes kontinuerlig på dagsorden. Det
foreslås at det avsettes en organiseringskoordinator som på fulltid har dette som
ansvar. Med ny stilling menes ikke ny ansettelse og utvidelse av antallet ansatte. En
av de nåværende stillingene må tilføres denne oppgaven.
20
Begrunnelse: Det er ikke nok kun å drive verving på kampanjebasis. Det å organisere nye medlemmer, følge opp og skolere dem til å bli engasjerte medlemmer av
EL & IT Forbundet krever kontinuerlig arbeid og oppfølging. Det er viktig at vi opprioriterer vår innsats i forhold til medlemsfastholdelse, medlems-organisering og
synlighet. Forbundsledelsen bør også styrke den utadvendte politiske profil og
politiske synlighet. I tillegg bør medlemsorganisering for tillitsvalgte innarbeides som
en rød tråd i alle kurs og det bør utarbeides særlige kurs rettet mot organisering.
Organisering må implementeres i hele organisasjonens arbeide, således at den
felles oppsøkende innsats styrkes på arbeidsplassene, på skolene, på etterutdanningskurs, hos grossister og andre steder hvor medlemmene ferdes. Det må
avsettes nødvendige midler til dette arbeidet i kommende periode.
NOTATER:
Forslaget avvises.
Forslag nr.: 04-256
8.1. Verving
Fra: DI13 EL & IT Forbundet Distrikt Finnmark
Verving: Vervepakke Nye medlemmer må få tilsendt en vervepakke, som inneholder
en kortfattet brosjyre med fordelene ved å være medlem i EL & IT forbundet. Pakken
må inneholde informasjon om forsikringsordningen, EVU-ordningen, tariffavtalen og
hovedavtalen. Nye medlemmer må få vervepakken og E-introduksjonskurs slik at de
vet litt mer om sine rettigheter og plikter.
Forslaget oversendes det nye forbundsstyret.
Forslag nr.: 04-258
8.1. Verving
Fra FF03002 Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland:
Verving: Det må lages en standard velkomstpakke for nye medlemmer. Denne bør
inneholde en velkomstgave/profilartikkel av noe verdi.
Forslag nr.: 04-260
8.1. Verving
Fra: LK0013 Klubb Telenor Telecom Solutions
Forslag: Forbundet etablerer et rimelig og konkurransedyktig studentmedlemskap.
Forslag: Det utarbeides verveopplegg og gjennomføres oppsøkende virksomhet på
aktuelle utdanningsinstitusjoner ved skole/studiestart. Distrikt, klubber og
fagforeninger bistår i lokal gjennomføring av vervekampanjene.
21
NOTATER:
Begrunnelse: Andre organisasjoner verver medlemmer ved skole eller studiestart.
Det er nesten umulig å få disse over i EL & IT Forbundet i ettertid da de allerede har
etablert tilknytning i annet forbund. Medlemskapet må være billig og stort sett bestå
av forsikringspakke tilpasset målgruppens behov. Eventuelt underskudd på
ordningen dekkes av forbundet som verveutgifter.
Forslag nr.: 04-261
8.1. Verving
Fra: LK0028 Klubb Geomatikk
Klubbene må ha tilgang på materiell/effekter fra forbundet.
Begrunnelse: EL & IT må synliggjøres mer på arbeidsplassene.
Forslag nr.: 04-266
8.2. Kurs
Kurs: Nye tillitsvalgte Det skal være en plikt for nye tillitsvalgte innen 2 mnd. etter
årsmøtet, å ta opplæring i det å være tillitsvalgt. Dette kurset skal holdes minst en
gang i året fra distriktet eller forbundet. Dersom forbundet holder opplæringskurset, sikrer man lik opplæring til alle, og vil nå ut til alle medlemmene.
Forslag nr.: 04-268
8.2. Kurs
Kurs og møtevirksomhet: Kurs, møter o.l. i regi av EL & IT Forbundet både sentralt
og i distriktene må planlegges slik at disse ikke blir lagt til fredager. Kurs og
konferanser må også fordeles over hele året.
Begrunnelse: Dette er en stor utfordring for de som har lang reisevei. De fleste er da
ikke hjemme før ved 18:00-20:00 tiden på fredagskvelden. Dette er en lite
familievennlig løsning. Det blir da svært lite igjen av helgen. Fordeling av kurs/
konferanser ut over året er også viktig. Det er en stor utfordring i at mange kurs og
konferanser kommer i løpet av okt/nov.
Innstilling til forslag 04-266 og 04-268
Forslagene tiltres ikke.
22
NOTATER:
Forslag nr.: 04-262
8.2. Kurs
8.2. Kurs: Alle nye klubbtillitsvalgte skal innen 6 måneder innkalles til et
introduksjonskurs for tillitsvalgte. Kurset avholdes av distriktet og har en ramme på
minimum 4 timer (vedtektsfestes).
Motivasjon: Kurs og kompetanseheving på tillitsvalgte er svært viktig og må
prioriteres.
Forslag nr.: 04-263
8.2. Kurs
KURS I DISTRIKTENE:
• Alle nye klubbtillitsvalgte skal innen 6 mnd. innkalles til basiskurs for tillitsvalgte.
Kurset avholdes av distriktet.
• Alle nyinnmeldte (også lærlinger) skal tilbys introduksjonskurs. Kurset skal gi ett
innblikk i hva det vil si å være organisert. Kurset avholdes av distriktet.
• Forbundskontoret skal påse at det avholdes kurs for tillitsvalgte i alle distrikter.
Begrunnelse: Det er viktig å vedtektsfeste plikten til å avholde slike kurs slik at nye
medlemmer får viktig informasjon rundt medlemskapet, og nye tillitsvalgte får et
grunnlag for å utføre vervet sitt. Det er i dag stor variasjon mellom distrikter /
fagforeninger / klubber på dette området. Å legge ansvaret for å gjennomføre dette
på distriktet sikrer alle et likt tilbud. Forbundet sentralt må ha et ansvar for å følge
opp distriktene når det gjelder tillitsvalgtopplæringen generelt.
Forslag nr.: 04-264
8.2. Kurs
Kurs:
• Alle nye klubbtillitsvalgte skal innen 6 mnd. innkalles til et kurs/introduksjonskurs
for tillitsvalgte. Ansvaret for å tilby dette kurset tilfaller forbundet sentralt, men
kan gjennomføres i samarbeid med et eller flere distrikt. Fagforeninger og klubber
melder inn interessen for kursene til Forbundet via Distriktet
• at skoleringen skal sette tillitsvalgte i stand til:
- utføre drøftinger/forhandlinger med protokoll mot bedriften
- ivareta klubbdemokratiet (medlemsmøte, årsmøte)
- lov og avtaleverk
- saksbehandlings-/behandlings-metodikk i EL & IT Forbundet
• EL & IT Forbundet har det overordnede ansvaret for utarbeidelse og
gjennomføring av kurs. Felleskurs holdes hovedsakelig i distriktene og
fagforeningene
• at distriktene har ansvar for at alle får et kurstilbud, Fagforeninger og klubber kan
arrangere egne kurs
• at det i tillegg skal det utarbeides web - basert grunnleggende tillitsvalgtkurs som
en førstehjelp/supplement med en fysisk samling for kurset
• at det utarbeides en database som er tilgjengelig for tillitsvalgte på forbundets
23
NOTATER:
•
•
•
•
•
•
websider og at der skal det være:
- dokumentmaler m/beskrivelse, formularer ol.
- avtaler/protokoller fra alle bransjer
at fysisk kurs skal være et tilbud. Det skal aktiv markedsføres overfor nye
tillitsvalgte
at kurs markedsføres på tvers av organisatoriske grenser (distriktsgrenser)
at kurskalender for hele forbundet skal være tilgjengelig på forbundets nettside
og fast oppslag i Nettverk
Den pedagogiske vinklingen på kursene må endres og fokus må rettes inn på
grunnopplæring, lover og avtaler, ideologi, historie, drift av organisasjon osv.
Det må utarbeides kurs som tar opp i seg de forskjellige sektorenes behov og
særegenheter.
Kurs skal tilbydes medlemmene uten at det betraktes som en plikt. Derimot skal
det være en rettighet å delta på kurs.
Forslag nr.: 04-265
8.2. Kurs
Kurs – E-introduksjonskurs: Nye medlemmer må få et E-introduksjonskurs for å bli
mer kjent med forbundet og dets arbeid. Det skal være et kortfattet internettkurs
som skal inneholde opplæring i forbundets oppbygging, historie, arbeid og visjoner.
Forslag nr.: 04-267
8.2. Kurs
Kurstilbud: Nye klubbtillitsvalgte, lærlinger og nye medlemmer må innen 6 måneder
etter at de ble innmeldt/valgt få ett tilbud om Intro-grunnkurs fra sitt
organisasjonsledd. Det er viktig at medlemmet blir kontaktet av sitt
organisasjonsledd.
Forslag nr.: 04-269
8.2. Kurs
Skolering tillitsvalgte: Alle tillitsvalgte skal få tilbud om grunnleggende kurs for
tillitsvalgte innen 3mnd. etter de er valgt. 3. mnd. fristen regnes fra melding om valg
er sendt fagforening/distrikt. Alle tillitsvalgte må bestrebe seg på å delta på minst ett
kurs i løpet av det første halvåret de er valgt.
Begrunnelse: Det er i dag for tilfeldig hvorvidt nyvalgte tillitsvalgte får tilbud om kurs
innen rimelig tid etter de er valgt. Forskningsrapporten ”Tillitsvalgte under press”
synliggjør at mange tillitsvalgte mener de i for stor grad blir overlatt til seg selv og må
i for stor grad være selvlærte. Det er både i den enkelte tillitsvalgtes interesse og
forbundets å bli skolert slik at de tillitsvalgte mestrer sine oppgaver på en
tilfredsstillende måte.
24
NOTATER:
Forslag nr.: 04-270
8.2. Kurs
Skolering av tillitsvalgte: Tillitsvalgte skal ha tilbud om minst 1 kurs i året.
Begrunnelse: De er viktig at tillitsvalgte får jevnlig ”påfyll” slik at de kan løse sine
oppgaver på en god måte. Det å få tilbud om kurs minst 1. Gang pr. år kan også være
med å opprettholde/forsterke engasjementet hos de tillitsvalgte. I tillegg vil det også
bidra til å styrke den enkeltes nettverk.
Forslag nr.: 04-272
8.2. Kurs
Forslag fra Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland, Sogn og Fjordane: 8.2 Kurs
Motivasjon: EL & IT Forbundet må satse på aktiv skolering av medlemmer og
tillitsvalgte for på den måten å styrke arbeidet for et mer rettferdig samfunn. EL & IT
Forbundet utvikler kurs på 3 nivåer. Introduksjonskurs som tilbys alle medlemmer,
kurs for nye tillitsvalgte som tilbys alle nye tillitsvalgte samt kurs for tillitsvalgte med
erfaring. Toppskolering er AOF sitt ansvar å gjennomføre.
Forslag:
• Alle medlemmer tilbys Introduksjonskurs.
• Kurs for nye tillitsvalgte. Tilbys alle som har blitt valgt til klubbstyre/ blitt
tillitsvalgte. Kurset har en varighet på 2 til 3 dager og tilpasses det enkelte
tariffområde. Kurset legger vekt på rettigheter og plikter for tillitsvalgte.
• Kurs for tillitsvalgte med erfaring. Tilbys tillitsvalgte som har tilegnet seg litt
erfaring. Hovedvekt på bedriftsregnskap/styrearbeid, klubben i arbeid og tale og
debatteknikk.
Forslag nr.: 04-273
8.2. Kurs
KURS I DISTRIKTENE:
• Alle nye klubbtillitsvalgte skal innen 6 mnd. innkalles til basiskurs for tillitsvalgte.
Kurset avholdes av distriktet.
• Alle nyinnmeldte (også lærlinger) skal tilbys introduksjonskurs. Kurset skal gi ett
innblikk i hva det vil si å være organisert. Kurset avholdes av distriktet.
• Forbundskontoret skal påse at det avholdes kurs for tillitsvalgte i alle distrikter.
Begrunnelse: Det er viktig å vedtektsfeste plikten til å avholde slike kurs slik at nye
medlemmer får viktig informasjon rundt medlemskapet, og nye tillitsvalgte får et
grunnlag for å utføre vervet sitt. Det er i dag stor variasjon mellom distrikter /
fagforeninger / klubber på dette området. Å legge ansvaret for å gjennomføre dette
på distriktet sikrer alle et likt tilbud. Forbundet sentralt må ha et ansvar for å følge
opp distriktene når det gjelder tillitsvalgtopplæringen generelt.
25
NOTATER:
Forslag nr.: 04-274
8.2. Kurs
Forslag: Nye tillitsvalgte skal tilbys grunnkurs innen 6 mnd. Nytt kurs utarbeides.
Begrunnelse: Forbundet har behov for å rekruttere nye tillitsvalgte. Mange aktuelle
kandidater vegrer seg fordi de er usikker på hva det innebærer og hvilke rettigheter
og plikter tillitsvervet fører med seg. Større arbeidspress og redsel for at fravær og
tillitsvalgtarbeid skal få følger for karrieren på jobb gjør terskelen høyere for mange.
04-270, 04-272, 04-273 og 04-274
Det utarbeides et introduksjonskurs for nye tillitsvalgte. Målsetningen er at dette
kurset skal tilbys innen 3 mnd. etter et medlem er valg til tillitsvalgt for første gang.
Forslag nr.: 04-180
3. Forbundskontoret
Det gjennomføres to samlinger i året for distriktssekretærer og
organisasjonssekretærer i ytre organisasjon og forbundskontoret med ledere og
forbundssekretærer.
Begrunnelse: Bedre samarbeid mellom ytre organisasjon og forbundskontoret,
faste koordineringsmøter. Det er i dag lang behandlingstid på saker som behandles.
Lite støtte og oppfølging fra forbundet. Innføre svarfrister og tilbakemelding
underveis i saken.
Forslag nr.: 04-183
3. Forbundskontoret
Det ansettes en administrasjonssjef med faglige kvalifikasjoner som får ansvaret for
den daglige driften av forbundskontoret. Dette for å avlaste forbundslederen.
Forslag nr.: 04-194
3. Forbundskontoret
Forslag: Antall fast ansatte holdes på dagens nivå. Hovedprinsippet skal være at
heltidslønnede utenom merkantile funksjoner er tillitsvalgt. Åremålsstillinger for
sekretærer kan vurderes.
Forslag: Lønnsutviklingen skal gjenspeile medlemmenes lønnsutvikling.
Begrunnelse: Organisasjonsprosjektet har ikke pekt på forbundets rolle som
arbeidsgiver og hvordan denne ivaretas på en best mulig måte. Hensynet til de
26
ansatte og hvordan medlemskontingenten totalt forvaltes til medlemmenes beste
er viktig. Lønnsutviklingen må være bærekraftig, ellers vil den gå ut over forbundets
aktivitet. Det vises til HK klubbens kommentarer om lønnsutviklingen for deres
medlemmer kontra øvrige ansatte.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-179
3. Forbundskontoret
Nye punkter uten å ha forslag på henvisning til paragrafer: Saksbehandlingsregler
på saker oversendt forbundets sentrale organer. Tvistesaker, krav om opprettelse
av overenskomst, andre saker som tas opp til organisatorisk behandling etter
hovedavtalenes regler skal innen 1 uke etter mottakelsen ha fått saksnummer og
saksbehandler. Saken skal etter maksimum 6 måneder være konkludert om ikke
eksterne parter i saken forhindrer dette. Fra saken er mottatt og har fått
saksnummer skal all kommunikasjon om saken tilflyte innsender. Det er alltid
innsender som er kontakt punktet i ytre organisasjon.
Forslag nr.: 04-189
3. Forbundskontoret
Henvendelser til forbundskontoret: Forbundskontoret sentralt skal melde tilbake
ved henvendelser fra klubb/fagforening/distrikt, og saksbehandling skal
påbegynnes etter seinest 14 dager. Det skal holdes tett dialog under sakens gang
med det organisasjonsleddet som har sendt inn henvendelsen.
Begrunnelse: Det er viktig å få gode rutiner på hvordan forbundskontoret håndterer
de sakene som kommer inn. Forskningsrapporten som ble laget i forbindelse med
organisasjonsprosjektet viser helt klart at her er det ett forbedringspotensial,
samtidig som det også fremkommer mye frustrasjon for at ting tar veldig lang tid.
Fraværet av dialog under sakens gang er også noe som skaper unødig ergrelse hos
de som har sendt inn henvendelsen.
Forslag nr.: 04-190
3. Forbundskontoret
Tvistebehandling: Forbundskontoret skal melde tilbake om hvem som er
saksbehandler til den klubb/fagforening/distrikt som har sendt inn tvistesaken.
Saksbehandlingen skal starte senest 7 dager etter tvisten er mottatt.
Forbundskontoret skal bestrebe seg på at det avholdes møte mellom
organisasjonene en gang pr. uke, såfremt det er saker til behandling. Tvisten skal tas
opp mellom organisasjonene senest innen 1 mnd. etter tvisten oppstod på
bedriftsplanet. Det skal holdes tett dialog med det organisasjonsleddet, som har
sendt inn tvisten, under sakens behandling. Skal saken eventuelt bringes videre skal
27
NOTATER:
dette gjøres så snart som mulig etter det organisasjonsmessige møte ble avholdt og
det ikke ble oppnådd enighet.
Begrunnelse: Forskningsrapporten ”Tillitsvalgte under press” slår fast at
tvistebehandlingen i forbundet tar alt for lang tid. I forskningsrapporten er det
uttalelser der forholdet er avslutta på bedriften lenge før det kommer en avgjørelse
på den uenigheten som var på bedriften. Vi er nødt til å få opp tempoet på
tvistebehandlingen slik at ikke bedriftene velger en arbeidsform der de er uenige
med klubben, tvist blir skrevet og sendt forbundet. Under saksbehandlings-tida så
bruker bedriften styringsretten. Hvis bedriften har feil får de en i irettesettelse lenge
etter saken er over på bedriften. Vi kan ikke ha saks-behandlingsrutiner som
motiverer bedriftene til være uenige fordi de vet at behandlingstiden er så lang at de
får gjort det slik de vil ved bruk av styringsretten. Dette må det tas tak i.
Den nye ledelsen i forbundet gjennomgår de eksisterende rutinene og rapporterer
tilbake til det nyvalgte forbundsstyret.
Forslag nr.: 04-222
6. Økonomi, kontingent, forsikring, ekstrakontingent, andel lokalt, distrikt,
LO og sentralt
Forslag til vedtak: Forbundsstyret utreder et sentralt medlemsservice med ansvar
for all registrering av nye medlemmer samt sentral innkreving av
medlemskontingent for alle organisasjonsledd.
Motivasjon: Et profesjonelt medlemsservice er garantien for en enhetlig og god
oppfølging, både av medlemsmassen og av kontingentinngangen. Gjennom
etableringen av et slikt felles medlemsservice frigjøres ressurser i alle distrikt til
politisk arbeid og verving.
Forslag nr.: 04-238
6.3. Forsikringer
Forsikringer: Reservasjonsretten må komme klarere fram i verveprosessen.
Reservasjonsretten skal også gjelde for eksisterende medlemmer.
28
NOTATER:
Forslag nr.: 04-239
6.3. Forsikringer
Forsikringspakken reduseres til grunnforsikring og kollektiv hjem. De andre
forsikringene gjøres frivillige slik at det enkelte medlemmet aktivt må tegne
forsikringen. Uføre – ektefelle forsikringen gjøres frivillig under forutsetning av at de
som er på ordningen i dag verken kan avkreves for helseattest eller få utvida
karenstid. Fritidsforsikringen som er knytta til enkelte overenskomster skal fortsatt
være en del av forsikringspakken.
Begrunnelse: Det er mange så har både reiseforsikring og uføreforsikring i
forbindelse med jobb etc. Selv om det er mulig å reservere seg opplever vi stadig at
det er medlemmer som har «glemt» å reservere seg samt at det blir en negativ
omtale av forbundet på arbeidsplassen pga. at medlemmene er tvunget til å ha
forsikringene som en del av medlemskapet. I tillegg blir også forsikringspremien lagt
på toppen av kontingenten når det diskuteres hvor dyrt det er å være medlem. Vi
tror at presset på kontingents størrelse også vil avta hvis vi reduserer den
obligatoriske forsikringspakken. Det er samtidig en god del medlemmer som mener
det er bra at vi har forsikringene og da spesielt uføre – ektefelle, derfor har vi også
lagt en klar forutsetning på at de som har uføre – ektefelle må få anledning til å
videreføre denne uten helseattest eller ny karenstid.
Forslag nr.: 04-237
6.3. Forsikringer
Forsikringer:
• Forsikringspakken beholdes som den foreligger i dag.
Intensjonen i forslaget tiltres.
Det vise til § 1.5 pkt. 13.
Forslag nr.: 04-247
7. Organisering og organisasjonsarbeid
Kun en organisasjonsmodell innenfor et tariffområde: Innenfor samme tariffområde
skal organiseringen være lik for hele området. Tariffområdene bestemmer selv den
organiseringen som fungere best for dem.
29
NOTATER:
Det vises til § 1.5 pkt. 13.
Forslag nr.: 04-249
Fra: FF11003 Sandnessjøen Elektroforening
Sandnessjøen Elektroforening fremmer forslag om at representasjon i forbundet
skal ha utgangspunkt i størrelse i det leddet som skal bli representert. Det skal også
bli tatt høyde for kjønn og geografi. Dette gjelder representasjon til Fagforeninger
Styre / Representantskap, Distriktsstyre / Representantskap og Landsstyret.
Forslaget anses ivaretatt.
Forslag nr.: 04-242
6.4. Form for organisasjon og sektorisering
Fra: DI12 EL & IT Forbundet Distrikt Troms/Svalbard
Forslag til Landsmøtet: Organisasjonsmodell Bedrifter er i stadig organisatoriske
endringer. For å følge med i utviklingen må forbundet, og måten vi organiserer oss
på, også være endringsvillig. Det må i større grad struktureres roller,
arbeidsbeskrivelser til fordeling i forhold til klubber, distrikt og forbund. Alle må jobbe
mer forutsigbart (bl.a. ikke utføre dobbeltarbeid), målrettet og ha fokus på
oppfølging og effektivitet. Vi erstatter dagens organisasjonskart med denne
modellen. Følgende tjenestevei: Fra Klubb til distrikt til Forbund Landsomfattende
klubb og bransjeråd/tariffutvalg til distrikt til forbund.
Begrunnelsen for valgt organisasjonsmodell
• Det må ryddes i organisasjonskartet
• Arbeidsstrukturer må følge organisasjonskartet og tjenestevei
• Forslagsretten skal følge hierarkiet. Dvs fra klubb til distrikt, fra distrikt til
forbundskontoret osv.
• De økonomiske midlene må primært tilfalle distrikt og klubb.
• De økonomiske insentivene ligger i for stor grad i å ha landsomfattende klubber
og fagforeninger. Dette går igjen på bekostninger av distrikt- og klubbapparatet
som resulterer i svak og til dels manglende økonomi.
• Rollefordelingen skal være mer ansvarliggjort.
• Nærhet til medlemmene er essensielt.
• Distriktsleder (bl.a. gjennom sin distriktssekretær) og distriktssekretærene er
SÆRS viktige ressurspersoner.
• Det må ivaretas de geografiske utfordringer distrikter vil måtte ha som f.eks.
reiseavstander og -kostnader.
• Med «for sterke» fagforeninger, som mange mener også skal ha forslagsrett, blir
sektordelingen bare sterkere og sterkere.
• De økonomiske midlende dvs. ansettelsene må ligge i distriktene (ikke
fagforeningene).
30
• Distriktet Troms & Svalbard mener at den fremtredende rollen, som
fagforeningene etter hvert har fått, har gått på bekostning av distriktets rolle. Vi
ser det klart gjennom at flere og flere vil ha landsomfattende klubber med
forslagsrett.
• Vi ønsker en modell med et «bransjeråd/tariffutvalg». Dette rådet skal ha en
koordinerende rolle for de forskjellige tariffområdene. Rådet må også ha
økonomiske rammer for å kunne fungere.
• Distriktet skal den aktive part på den politiske arenaen og forfekte den
ideologiske plattformen som forbundet står for.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-245
6.4 Form og organisering og sektorisering, del 2 av 4. Forslaget er en grafisk
framstilling av forslag til ny organisasjonsstruktur.
EL & IT Forbundet
Distrikt
Fagforening installasjon
Tilsvarende som
fagforening energi
Fagforening Energi
Klubber/avdelinger
i klubber som går
over flere
fagforeninger
Enkeltstående
medlemmer innen
bransje/tariff
Fagforening IKT/avdeling
landsdekkende fagforening
Tilsvarende som
fagforening energi
Fagforening Heis/avdeling
landsdekkende fagforening
Tilsvarende som
fagforening energi
Enkeltstående medlemmer
og klubber som ikke hører
innunder fagforeninger
Klubber og
enkeltmedlemmer
Medlemmer
Forslaget tiltres ikke. Enkeltelementer i forslaget kan behandles under de aktuelle
vedtektsbestemmelsene.
Forslag nr.: 04-280
§ 1.1 Forbundets virkeområde
Forbundets grunnorganisasjoner: Tillegg til nåværende § 1.1: Forbundets
organisasjonsfilosofi er tuftet på det syn at krafta i organisasjonen skal bygges
31
NOTATER:
nedenfra. Forbundet vil derfor kontinuerlig tilstrebe å holde en høy aktivitet i klubber
og fagforeninger. Med de utfordringer fagbevegelsen står overfor er kampvillige og
sterke grunnorganisasjoner av avgjørende betydning. Forbundet er derfor av den
oppfatning at resultater oppnås ikke først og fremst ved at forbundet skal være en
serviceorganisasjon for medlemmene. Krafta ligger hos medlemmene som er eiere
av fagforeningene og klubbene. Disse utgjør forbundets grunnorganisasjoner.
Forslag nr.: 04-281
§ 1.1 Forbundets virkeområde
Fra: FF06002 EL-Fagarbeiders Forening 240
§1.1: Fagforeningene Ved opprettelse av fagforeninger må disse bygge på dagens
fylkesgrenser/distrikt.
Motivasjon: Det er viktig med lokal tilhørighet.
Forslag nr.: 04-283
§ 1.2 Formål
§ 1.2 - Formål Forslag: Nytt pkt. 11: Alle som representerer EL & IT Forbundet må
være måteholdene med alkohol og fremstå som forbilder for unge tillitsvalgte.
Motivasjon: Skadevirkninger med alkohol er alvorlige og kan være utfordrende for
både samfunnet og arbeidsliv, men spesielt for mange familier. Fagbevegelsen med
de tillitsvalgte bør fremstå som forbilder i den sammenheng, og ved samlinger etc.
fremstå som forbilder for unge tillitsvalgte. Derfor bør dette tas inn i vedtektene.
Intensjonen i forslaget tiltres, men inntas ikke i vedtektene.
Forslag nr.: 04-284
§ 1.2 Formål
§ 1.2 - Formål Forslag: Nytt pkt.: Arbeide for at lønns- og arbeidsvilkår i norsk
arbeidsliv ikke undergraves med bruk av sosial dumping. Tariffbestemmelser,
Arbeidsmiljøloven og andre bestemmelser som gjelder i norsk arbeidsliv skal danne
fundamentet for hva som gjelder for norsk arbeidsliv.
Motivasjon: Med de utfordringer forbundet og andre i norsk arbeidsliv har og har
hatt med sosial dumping, undergraving av krava til kompetanse og HMS.
32
NOTATER:
Forslag nr.: 04-285
§ 1.2 Formål
§ 1.2 - Formål Forslag: Nytt pkt: Arbeide for at fagkompetansen til arbeidstakere
ikke undergraves med bruk av ukvalifisert arbeidskraft.
Motivasjon: Med de utfordringer forbundet og andre i norsk arbeidsliv har og har
hatt med sosial dumping, undergraving av krava til kompetanse og HMS.
Forslag nr.: 04-286
§ 1.2 Formål
Nytt punkt § 1.2.19: Styrke den enkelte tillitsvalgte og verneombud i HMS arbeidet,
herunder kursing, faglig påfylling innen temaet.
Begrunnelse: Ved landsmøtet i 2011, var ikke dette et spesifikt avsnitt/§ som ble
innlemmet i vedtektene. Dette mener vi er av vesentlig betydning å få inn, som et av
hovedfokusene i de vedtektene som skal vedtas på landsmøtet i 2015. En slik
presisering vil bekrefte enda sterkere det fokus som forbundet må ha på dette
arbeidet.
Intensjonen i forslagene anses ivaretatt.
Forslag nr.: 04-287
§ 1.3 Medlemskap
Medlemmenes tilhørighet: Tillegg til § 1.3.3: Det er en målsetting at alle
medlemmer, i bedrifter med tariffavtale, skal tilhøre enten en fagforening eller en
landsomfattende klubb.
Begrunnelse: Fagforeningene og landsomfattende klubber skal være
organisasjonsleddet som medlemmene har sin naturlige tilhørighet til, Skranefjell
rapporten underbygger også dette.
Forslag nr.: 04-288
§ 1.3 Medlemskap
Fra: DI03 EL & IT Forbundet Distrikt Hedmark/Oppland
§1.3.5: Punktene gjelder rutiner ved inn – og utmeldinger av medlemmer i forbundet.
Vedtektene gode nok, men mangelfull praktisering.
Begrunnelse: Dette sett i forhold til vedtektene § 1.3 punkt 5, hvor det per i dag ikke
hviler noe ansvar på den enkelte klubbleder å følge opp dette. Her har det så langt
vært opp til det enkelte medlem å gi melding. Dette fungerer svært dårlig slik det er i
33
NOTATER:
dag. Det vil da medføre en vedtektsendring, men vi ser ingen formelle problemer
med å pålegge de enkelte klubbledere et slikt tilleggsansvar.
Forslag nr.: 04-289
§ 1.3 Medlemskap
§1.3 2: Unntatt fra medlemskap er: a) de arbeidstakere/elever som står tilsluttet
eller representerer et politisk parti/organisasjon som har nazistisk, sionistisk,
fascistisk eller rasistisk program eller formål som er beslektet hermed.
Forslag nr.: 04-292
§ 1.3 Medlemskap
§ 1.3.4 Medlemsskap: Der det er to eller flere i samme husstand som er LO
medlemmer og har dobbelt opp med forsikringer, skal en kun betale for en
forsikringspakke.
Forslag nr.: 04-293
§ 1.3 Medlemskap
Fra: FF01001 Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus
Medlemmenes tilhørighet
Tillegg til § 1.3.3:
• Det er en målsetting at alle medlemmer, i bedrifter med tariffavtale, skal tilhøre en
fagforening.
• Samme målsetning gjelder for medlemmer i bedrifter uten tariffavtale som jobber
innenfor områder der det er tariffavtaler.
Begrunnelse: Fagforeningene skal være organisasjonsleddet som medlemmene
har sin naturlige tilhørighet til, Skranefjell rapporten underbygger det faktum at
medlemmer med tilhørighet til fagforeninger har større eierskap til organisasjonen,
de er mer skolert, har flere verv og er mer aktive.
Forslag nr.: 04-294
§ 1.3 Medlemskap
§1.3.5: Punktene gjelder rutiner ved inn – og utmeldinger av medlemmer i forbundet.
Vedtektene gode nok, men mangelfull praktisering.
Begrunnelse: Dette sett i forhold til vedtektene § 1.3 punkt 5, hvor det per i dag ikke
hviler noe ansvar på den enkelte klubbleder å følge opp dette. Her har det så langt
vært opp til det enkelte medlem å gi melding. Dette fungerer svært dårlig slik det er i
dag. Det vil da medføre en vedtektsendring, men vi ser ingen formelle problemer
med å pålegge de enkelte klubbledere et slikt tilleggsansvar.
34
NOTATER:
Forslag nr.: 04-295
§ 1.3 Medlemskap
Forslaget innarbeides i vedtektene Skolering medlemmer Alle nyinnmeldte medlemmer skal få tilbud om ett introduksjonskurs som avholdes innen 6 mnd. etter
medlemmet er innmeldt. Det enkelte medlem har plikt til å bestrebe seg på å delta
på kurset.
Begrunnelse: Det er viktig for både forbundet og medlemmet at ett slikt tilbud blir en
rettighet. De nyinnmeldtes møte med forbundet er i dag veldig variert på skoleringssiden. Det vil være en fordel for både enkelt medlemmet og forbundet sett under ett
at vi klarer å etablere en basiskunnskap hos flertallet av medlemmene. Med en
skolering som starter kort tid etter medlemmet er innmeldt vil vi sannsynligvis også
klare å bygge ett større engasjement blant alle medlemmene. I forlengelsen av at ett
slikt tilbud etableres må det også jobbes parallelt for å styrke hovedavtalen slik at
medlemmene har en reell rett til permisjon for å delta på kurs arrangert av forbundet.
Innstilling til forslag 04-287, 04-288, 04-289, 04-292, 04-293, 04-294 og
04-295
Forslag nr.: 04-291
§ 1.3 Medlemskap
Nytt pkt. vedtektenes § 1-3: Rettighet for medlemmene. Alle medlemmer skal få
nødvendig hjelp i forbindelse med yrkesskader om nødvendig skal saken bli juridisk
vurdert. Krav til medlemskapets lengde sette lik vedtektenes §1-3 pkt. 6.
Begrunnelse: En slik bestemmelse vil være en ekstra trygghet for enkelt
medlemmet. Rettigheten vil også bidra i positiv retning ved verving av nye
medlemmer.
Forslag nr.: 04-296
§ 1.3 Medlemskap
Nytt pkt. vedtektenes § 1-3 Rettighet for medlemmene: Alle medlemmer skal få
nødvendig hjelp i forbindelse med yrkesskader om nødvendig skal saken bli juridisk
vurdert. Krav til medlemskapets lengde sette lik vedtektenes §1-3 pkt. 6.
Begrunnelse: En slik bestemmelse vil være en ekstra trygghet for enkelt
medlemmet. Rettigheten vil også bidra i positiv retning ved verving av nye
medlemmer.
35
NOTATER:
Intensjonen i forslagene tiltres og oversendes det nye forbundsstyret.
Forslag nr.: 04-290
§ 1.3 Medlemskap
§ 1.3 – Medlemskap pkt. 5 Forslag: Pkt. 5 andre setning: – sette inn «eller
elektronisk»: Utmeldinger skal være skriftlig eller elektronisk.
Motivasjon: Det praktiseres elektronisk utmelding pr. dags dato, og da kan det like
gjerne tas inn i vedtektene.
Forslaget tiltres.
Forslag nr.: 04-297
§ 1.4 Landsmøte
§1.4 pkt 1 Landsmøte: Endring: Avholdes på kombinasjon av virkedager og
helgedager.
Motivasjon: Både forbund sentralt og distriktene har begrensede midler fra før og
man bør kunne legge et møte som er hvert 4. år i helg uten så man slipper
lønnskostnadene forbundet med landsmøte
Forslag nr.: 04-305
§ 1.4 Landsmøte
Ny tekst! 1.4.1 Landsmøte: Ordinære Landsmøte avholdes over fem dager, og dette
skal inkludere bruk av helg.
Forslag nr.: 04-312
§ 1.4 Landsmøte
95Fra: LF001 Heismontørenes Fagforening
«Landsmøtet skal avholdes hovedsakelig på helgedager.»
Motivasjon: Det viktigste møtet i forbundet hvor det blir brukt masse penger. Her
trenger ikke lønnskostnader komme i tillegg. Man bør kunne bruke fritiden sin på
dette møte når man kan planlegge 4 år i forveien.
36
NOTATER:
Forslag nr.: 04-313
§ 1.4 Landsmøte
Vedtekter (§ 1.4.6; Landsmøte) men også i organisasjonsprosjektet. Landsmøtet bør
arrangeres i løpet av helg som før, slik at forbundet kan spare penger
Begrunnelse: ”Et av argumentene for ikke å involvere ungdommen, er nettopp
økonomi. Landsmøtet blir varslet så lang tid i forveien, at er mulig å få til deltagelse
på dette ved hjelp av god planlegging.”
Forslag nr.: 04-223
6.1. Økonomi
Landsmøtet kan også foregå i helgen.
Begrunnelse: For å bidra til å bedre økonomien i forbundet, må landsmøtene kunne
legges til helgedager. Helg gir bedre priser på hotell, og vil bety innsparing på tapt
arbeidsfortjeneste.
Forslag nr.: 04-225
6.1. Økonomi
ØKONOMI: Landsmøtet kan også foregå i helgen.
Begrunnelse: For å bidra til å bedre økonomien i forbundet, må landsmøtene kunne
legges til helgedager. Helg gir bedre priser på hotell, og vil bety innsparing på tapt
arbeidsfortjeneste.
Innstilling til forslag 04-297, 04-305, 04-312, 04-313, 04-223 og 04-225
Vedtektenes § 1.4 pkt.1 endres til:
Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet. Ordinært landsmøte holdes hvert
fjerde år på sted som fastsettes av landsstyret eller forbundsstyret. Landsmøtet
består av valgte delegater og landsstyrets medlemmer.
Forslag nr.: 04-300
§ 1.4 Landsmøte
§ 1.4. Landsmøte pkt. 12 Forslag: Etter søknad gis støtte til barnepass etter Statens
satser.
Motivasjon: Blant annet vil dette medføre en likebehandling av forbundets ansatte
og tillitsvalgte.
37
NOTATER:
Forslag nr.: 04-310
§ 1.4 Landsmøte
Forslag: §1.4.12 endring nest siste setning. Etter søknad kan det gis støtte til
barnepass etter Statens satser.
Motivasjon: Medfører likebehandling av forbundets ansatte og tillitsvalgte.
Forslag nr.: 04-315
§ 1.4 Landsmøte
Fra: LF004 IKT Bransjens Fagforening
§ 1.4.12 Forslag: Etter søknad gis støtte til barnepass etter Statens satser.
og tillitsvalgte.
Vedtektenes § 1.4 pkt.12 endres til:
Forbundet betaler oppholds- og reiseutgifter for landsmøtedelegatene. Forbundet
betaler eventuell tapt arbeidsfortjeneste og diett i de dagene landsmøtet varer. Etter
søknad kan det gis støtte til barnepass etter forbundets regler og satser. For annet
omsorgsarbeid gjelder tilsvarende.
Forslag nr.: 04-301
§ 1.4 Landsmøte
§ 1.4 – Landsmøte pkt. 12 Forslag: Pkt. 12 tilføyes: og distriktssekretærene.
Motivasjon: På like linje som andre delegater og forbundssekretærer bør forbundet
også betale kostnadene for distriktssekretærene.
Forslag nr.: 04-302
§ 1.4 Landsmøte
§ 1.4 – Landsmøte pkt. 5 Forslag: Til pkt. 5 tilføyes: Distriktssekretærene og ….
Motivasjon: Det vil være helt naturlig at distriktssekretærene har den samme
møteretten som forbundssekretærene til landsmøte. Og da med tale- og
forslagsrett, men ikke stemmerett. Forslaget må ses i sammenheng med vårt
forslag til vedtektenes § 2.1.1 - Oppgaver Pkt. 5 siste setning etter komma. Ta bort:
«men kan velges som delegat til landsmøte.»
38
Begrunnelse: Det er de politisk valgte som bør være delegater ved representasjon
av medlemmer fra et distrikt, ikke de som er ansatt i distriktet. Dette er et viktig
prinsipp som bør være gjeldende for alle valg til diverse fora i forbundet.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-104
1. Klubb, fagforening og distrikt
VALG TIL LANDSMØTET: Fagforeningene skal ha rett til å velge sine delegater til
landsmøtet. Fordeling skjer i forhold til medlemstall.
Begrunnelse: I dag skjer valg til landsmøtet gjennom distriktet. Men det er i
realiteten den enkelte fagforening som bestemmer hvem de skal stille med i de
fleste distrikter. Denne retten må vedtektsfestes.
Forslag nr.: 04-304
§ 1.4 Landsmøte
Forslag til mandatfordeling Landsmøte: Antall kandidater fordeles som i dagens
vedtekter med åtte mandater for de første 1000 medlemmer og deretter én delegat
per påbegynte 200 medlemmer. Endringsforslag § 1.4.3 Valg av delegater til landsmøte skal foregå på distriktenes årsmøter, eller i særskilte representantskapsmøter. Klubber og fagforeninger som kommer inn under distriktets organisasjonsområde har rett til å nominere kandidater. Valg av delegater skal foregå på følgende
måte: Delegatene fordeles mellom sektorene LOK, Energi og IKT etter beregningsmetoden som brukes ved forholdstallsvalg med delingstall etter Sainte Laguë. (Se
eksempel i tabell): Sainte Laguë (Eksempelet er beregnet ut i fra Distrikt Rogaland)
Total Seats 100 Fagforeninger/klubber LOK Energi IKT Medlemmer 1 475 521 253
Fagforeninger/Klubber LOK Energi IKT Delegater 10 4 2 Sainte Laguë Total Seats 16
Number of Parties 4 Medlemmer totalt 2 294 Dersom landsomfattende fagforeninger får for lav representasjon sett i forhold til medlemstall etter Sainte Laguë
beregningsmetode på landsbasis, kan den landsomfattende fagforeningens medlemmer trekkes ut av beregningsgrunnlaget til distriktene og beregnes på landsbasis. Under nomineringsprosessen må distriktene samtidig søke å fordele delegatene
etter følgende kriterier:
• Kjønn
• Yrkessammensetning
• Bedrift- og bransjespekter
• Geografi
• Alder
Begrunnelse: For å få til en mest mulig demokratisk prosess og for å unngå at
enkelte medlemsgrupper i forbundet blir utestengt under distriktenes
valgprosesser er det viktig å reformere våre valgmetoder til Landsmøte. Sainte
Laguë beregningsmetode brukes blant annet under stortingsvalg og på valg av
ansattrepresentanter til bedriftsstyrer.
39
NOTATER:
Forslag nr.: 04-308
§ 1.4 Landsmøte
Forslag til mandatfordeling Landsmøte: Endringsforslag § 1.4.3 Valg av delegater til
Landsmøte skal foregå på distriktenes årsmøter, eller i særskilte representantskapsmøter. Klubber og fagforeninger som kommer inn under distriktets organisasjonsområde har rett til å nominere kandidater. Valg av delegater skal foregå på
følgende måte: Delegatene fordeles mellom sektorene LOK, Energi og IKT etter
beregningsmetoden som brukes ved forholdstallsvalg med delingstall etter Sainte
Laguë.: Dersom landsomfattende fagforeninger får for lav representasjon sett i
forhold til medlemstall etter Sainte Laguë beregnings-metode på landsbasis, kan
den landsomfattende fagforeningens medlemmer trekkes ut av beregningsgrunnlaget til distriktene og beregnes på landsbasis. Under nomineringsprosessen og valget
må distriktene samtidig søke å fordele delegatene etter følgende kriterier:
• Kjønn
• Yrkessammensetning
• Bedrift- og bransjespekter
• Geografi
• Alder Delegatene skal ikke møte på landsmøtet med bundet mandat.
Begrunnelse: Endringene/ tilleggene er satt inn i dagens bestemmelse med kursiv.
Dagens bestemmelse i vedtektenes §1.4 pkt. 2 opprettholdes, forslaget over
omhandler bare hvordan delegatene skal velges. Distriktene må diskutere seg frem
til en enighet hvor de forskjellige medlemsgruppene skal innplasseres enten i LOK,
energi eller IKT. For å få til en mest mulig demokratisk prosess og for å unngå at
enkelte medlemsgrupper i forbundet blir utestengt under distriktenes valgprosesser er det viktig å reformere våre valgmetoder til Landsmøte. Sainte Laguë beregningsmetode brukes blant annet under stortingsvalg og på valg av ansattrepresentanter til bedriftsstyrer. Sainte Laguë (Eksempelet er beregnet ut i fra Distrikt
Rogaland) Total Seats 100 Fagforeninger/klubber LOK Energi IKT Medlemmer 1 475
521 253 Fagforeninger/Klubber LOK Energi IKT Delegater 10 4 2 Sainte Laguë Total
Seats 16 Number of Parties 4 Medlemmer totalt 2 294
Forslag nr.: 04-173
2.1. Landsstyret
VALG TIL LANDSSTYRET: Fagforeningene skal ha rett til å velge sine delegater til
landsstyret. Fordeling skjer i forhold til medlemstall.
Begrunnelse: I dag skjer valg til landsstyret gjennom distriktet. Men det er i
realiteten den enkelte fagforening som bestemmer hvem de skal stille med i de
fleste distrikter. Denne retten må vedtektsfestes.
40
NOTATER:
Forslag nr.: 04-320
§ 1.7 Landsstyret
§1.7.1b Forslag: Bruke samme opplisting av kriterier og forutsetninger som i dag i §
1.4.3 med følgende tillegg: ”Sammensetningen av delegatene skal gjenspeile
distriktets organisasjon” og ivareta bredden i medlemsmassen.
Motivasjon: Mange distrikter har distriktsvise fagforeninger i både IRI og PD. Dette
er en organisatorisk bekreftelse på at vi minimum har et 3- delt forbund i disse
distrikter. Velge en representasjon som gjenspeiler dette er en demokratisk
nødvendighet og en styrke for forbundet.
Forslag nr.: 04-324
§ 1.7 Landsstyret
§ 1.7 Landsstyret pkt. 9: Forslag: Punktet må ta opp i seg følgende tilleggstekst:
Dagsorden sendes distriktene, fagforeningene og landsomfattende klubber (alle
som har forslagsrett på landsmøtet). Dagsorden og saker til landsstyret skal
behandles av distriktsstyret/distriktets representantskap. Distriktets landsstyrerepresentanter har møteplikt. Etter at landsstyremøte er avholdt plikter
landsstyrerepresentantene å rapportere tilbake til distriktsstyret om behandlingen
av sakene på dagsorden.
Motivasjon: Landsstyret må vitaliseres. Vi mener det må gjøres på 2 måter.
Vitalisering av sakslista med flere vedtakssaker og rammegiver for forbundsstyrets
arbeid. Samt med nærmere knytninger til leddene i ytre organisasjon. Dette gjøres
med at flere kan reise saker for landsstyret og en pliktig oppfølging av
landsstyresakene i distriktene.
Forslag nr.: 04-326
§ 1.7 Landsstyret
Forslag til mandatfordeling Landsstyre 1.7.1 b): Representanter fra distriktene som
følger: tre representanter for de første 1000 medlemmer i distriktet, deretter én
representant per påbegynt ……… ……. Representantene fordeles mellom sektorene på
følgende måte: Hver sektor, LOK, Energi og IKT gis 1 delegatene hver. De resterende
delegatene fordeles etter beregningsmetoden som brukes ved forholdstallsvalg
med delingstall etter modifisert St. Laguë. (Se eksempel i tabell).
Begrunnelse: For å få til en mest mulig demokratisk prosess og for å unngå at
enkelte medlemsgrupper i forbundet blir utestengt under distriktenes
valgprosesser er det viktig å reformere våre valgmetoder til landsstyret. Sainte
Laguë beregningsmetode brukes blant annet under stortingsvalg og på valg av
ansattrepresentanter til bedriftsstyrer
41
NOTATER:
Forslag nr.: 04-327
§ 1.7 Landsstyret
Nytt pkt. under vedtektenes §1.7: Distriktsstyret skal behandle foreløpig dagsorden
til landsstyremøtene samt de forslag som distriktet ønsker behandlet på
landsstyremøtet. Distriktsstyret skal behandle endelig dagsorden med fullstendige
sakspapirer før landsstyremøtet avholdes. Distriktsstyret avholder et styremøte i
etterkant av landsstyremøtene, innen 3 uker, hvor landsstyrerepresentantene
rapporterer til distriktsstyret.
Begrunnelse: Tilbakemeldingen fra spørreundersøkelsen fra Landsstyret kom det
tydelig frem at det var dårlig samhandling og informasjon mellom landsstyrerepresentantene og distriktets tillitsvalgte, dette gikk begge veier. Ved å innta en slik
bestemmelse i vedtektene så vil denne kommunikasjonen bedres under
forutsetning at bestemmelsen overholdes.
Forslag nr.: 04-328
§ 1.7 Landsstyret
Første setning i § 1.7punkt b, endres til følgende ordlyd: Representanter fra
distriktene som følger:3 representanter for de første 1500 medlemmer i distriktet,
deretter 1 representant per påbegynt 1000 medlemmer.
Begrunnelse: Landsstyret bør reduseres i antall. Bør være et besluttende organ.
Representasjonen til landsstyret vil bli jevnere fordelt. Dette vil innebære at 7 distrikt
vil få 3 rep. 4 distrikt få 4 rep. og 2 distrikt vil få 5 rep.
Forslag nr.: 04-330
§ 1.7 Landsstyret
§1.7.1b Forslag: Bruke samme opplisting av kriterier og forutsetninger som i dag i §
1.4.3 med følgende tillegg: ”Sammensetningen av delegatene skal gjenspeile
distriktets organisasjon” og ivareta bredden i medlemsmassen.
Motivasjon: Mange distrikter har distriktsvise fagforeninger i både IRI og PD. Dette
er en organisatorisk bekreftelse på at vi minimum har et 3- delt forbund i disse
distrikter. Velge en representasjon som gjenspeiler dette er en demokratisk
nødvendighet og en styrke for forbundet.
Forslag nr.: 04-332
§ 1.7 Landsstyret
Landsstyret Nytt pkt. under vedtektenes §1.7: Distriktsstyret skal behandle
foreløpig dagsorden til landsstyremøtene samt de forslag som distriktet ønsker
behandlet på landsstyremøtet.
42
NOTATER:
Forslag nr.: 04-334
§ 1.7 Landsstyret
Endring/tillegg: Nytt pkt. 10: Dagsorden sendes distriktene, fagforeningene og de
landsomfattende klubbene. Dagsorden og saker til landsstyret skal behandles av
distriktsstyret. Etter at landsstyremøtet er avholdt, plikter landsstyrerepresentantene å rapportere tilbake til distriktsstyret om behandlingen av sakene på
dagsorden. Protokoll fra landsstyret sendes landsstyrets medlemmer, distriktene,
fagforeningene og landsomfattende klubber
Motivasjon: Landsstyret må bli forbundets viktigste organ mellom landsmøtene.
Dette må gis mer makt og fremstå som et besluttende organ. I dette ligger å få en
større innflytelse på debattene rundt politiske saker forbundet arbeider med.
Forslag nr.: 04-337
§ 1.7 Landsstyret
§ 1.7.9 Landsstyret: Endring/tillegg fra slutten av linje 218 Dagsorden sendes
distriktene, fagforeningene og landsomfattende klubber. (Alle som har forslagsrett
på landsmøtet). Dagsorden og saker til landsstyret skal behandles av distriktsstyret/distriktets representantskap. Distriktets landsstyrerepresentanter har
møteplikt. Etter at landsstyremøter er avholdt plikter landsstyrerepresentantene å
rapportere tilbake til distriktsstyret om behandlingen av sakene på dagsorden.
Motivasjon: Landsstyret må vitaliseres. Vi mener det må gjøres på 2 måter.
Vitalisering av sakslista med flere vedtakssaker og rammegiver for forbundsstyrets
arbeid § 1.8.3. Samt med nærmere knytninger til leddene i ytre organisasjon. Dette
gjøres med at flere kan reise saker for landsstyret og en pliktig oppfølging av
landsstyresakene i distriktene § 1.7.9
04-330, 04-332, 04-334 og 04-337
Forslag nr.: 04-325
§ 1.7 Landsstyret
§ 1.7. Landsstyret pkt. 1b Forslag: Bruke samme opplisting av kriterier og
forutsetninger som i dag i § 1.4.3 med følgende tillegg: Sammensetningen av
delegatene skal gjenspeile distriktets organisasjon.
43
NOTATER:
Motivasjon: Mange distrikter har distriktsvise fagforeninger i både installasjon og
energi områdene. Dette er en organisatorisk bekreftelse på at vi minimum har et
3- delt forbund i disse distrikter. Velge en representasjon som gjenspeiler dette er en
demokratisk nødvendighet og en styrke for forbundet.
Forslag nr.: 04-336
§ 1.7 Landsstyret
§ 1.7.1b tillegg: Sammensetningen av delegatene skal gjenspeile distriktets
organisasjon.
Motivasjon: Mange distrikter har distriktsvise fagforeninger i både installasjon og
energi områdene. Dette er en organisatorisk bekreftelse på at vi minimum har et
3- delt forbund i disse distrikter. Velge en representasjon som gjenspeiler dette er en
demokratisk nødvendighet og en styrke for forbundet
Forslag nr.: 04-318
§ 1.7 Landsstyret
§1.7.10 og § 1.4.12 Forslag: Etter søknad gis støtte til barnepass etter Statens satser.
og tillitsvalgte.
Forslag nr.: 04-321
§ 1.7 Landsstyret
§1.7.10: Etter søknad gis støtte til barnepass etter Statens satser. Etter søknad gis
det støtte til barnepass etter forbundets egne satser
og tillitsvalgte.
Forslag nr.: 04-323
§ 1.7 Landsstyret
§1.7. Landsstyret pkt. 10 Forslag: Etter søknad gis støtte til barnepass etter Statens
satser.
og tillitsvalgte.
44
NOTATER:
Forslag nr.: 04-329
§ 1.7 Landsstyret
§1.7.10 Forslag: Etter søknad gis støtte til barnepass etter Statens satser.
og tillitsvalgte.
Forslag nr.: 04-331
§ 1.7 Landsstyret
§1.7.10: Nest siste setning endres til: Etter søknad gis det støtte til barnepass etter
forbundets egne vedtatte satser.
Begrunnelse: Bruk av Forbundets sats for tapt arbeidsfortjeneste har vært brukt
allerede i flere år.
Forslag nr.: 04-335
§ 1.7 Landsstyret
Forslag: §1.7.10 endring nest siste setning: Etter søknad kan det gis støtte til
barnepass etter Statens satser.
Motivasjon: Medfører likebehandling av forbundets ansatte og tillitsvalgte.
Forslag nr.: 04-338
§ 1.7 Landsstyret
225Fra: LF004 IKT Bransjens Fagforening
§1.7.10 endring: Etter søknad gis støtte til barnepass etter Statens satser.
og tillitsvalgte.
04-338
Vedtektenes § 1.7 pkt. 10 endres til:
Godtgjøring for reiseutlegg, diett og eventuell tapt arbeidsfortjeneste i anledning
landsstyremøtene betales av forbundet. Etter søknad gis støtte til barnepass etter
forbundets regler og satser. For annet omsorgsarbeid gjelder tilsvarende.
45
NOTATER:
Forslag nr.: 04-167
2.1. Landsstyret
LANDSSTYRETS ANSVARSOMRÅDER: Landsstyret skal i tillegg til gjeldende
vedtekter behandle følgende saker:
• Behandle saker fremmet av distrikt, fagforeninger og landsdekkende klubber
etter forutgående behandling i forbundsstyret
• Gi rammer for forbundsstyrets arbeid
• Korrigere og følge opp forbundets handlingsprogram, samt vedta forbundets
aktivitets- og arbeidsplaner
• Behandle vedtektsaker
• Skal avholde to årlige møter
Begrunnelse: Landsstyret er forbundets høyeste organ mellom landsmøtene, og
bør i større grad ha en mer aktiv rolle når det gjelder å legge premissene for arbeidet
i forbundet. Slik landsstyret fungerer i dag, føler mange at det i stor grad er et
sandpåstrøingsorgan.
Forslag nr.: 04-169
2.1. Landsstyret
Forslag 2: Styrking av landsstyret som et av forbundets viktigste organ:
Landsstyret skal ut ifra handlingsprogrammet utarbeide spesifikke retningslinjer og
krav forbundsstyret skal bruke som arbeidsdokument i perioden. Landsstyre
organiseres som arbeidsgrupper som også følger opp og vurderer endringer i
planen underveis. Dette vil styrke demokratiet i forbundet og bidra til en
revitalisering av landsstyret.
Forslag nr.: 04-174
2.1. Landsstyret
LANDSSTYRETS ANSVARSOMRÅDER: Landsstyret skal i tillegg til gjeldende
vedtekter behandle følgende saker:
• Behandle saker fremmet av distrikt, fagforeninger og landsdekkende klubber
• Gi rammer for forbundsstyrets arbeid
• Korrigere og følge opp forbundets handlingsprogram, samt vedta forbundets
• Behandle vedtektsaker
• Skal avholde to årlige møter
Begrunnelse: Landsstyret er forbundets høyeste organ mellom landsmøtene, og
bør i større grad ha en mer aktiv rolle når det gjelder å legge premissene for arbeidet
i forbundet. Slik landsstyret fungerer i dag, føler mange at det i stor grad er et
sandpåstrøingsorgan.
46
NOTATER:
Forslag nr.: 04-340
§1.8.3 Forslag: Endre ”Legge fram regnskap og årsmelding, samt fremlegge
revisjonsberetning og kontrollkomiteens rapport for foreliggende år til endelig
godkjenning i forbundsstyret.” til ”Legge fram regnskap og årsmelding, samt
fremlegge revisjonsberetning og kontrollkomiteens rapport for foreliggende år til
endelig godkjenning i landsstyret.”
Bakgrunn: Landsstyret er representert fra alle distrikter noe som gjør budsjett og
regnskap mer forankret i organisasjonen
Forslag nr.: 04-341
§1.8: Landsstyrets myndighetsområde pkt. 3 Forslag:
Fjerne: og kontrollkomiteens rapport
Inn settes:
• behandle rapporter og beretninger fra kontrollkomiteen.
• behandle som særskilt sak årsberetninger fra landsstyreoppnevnte komiteer.
• behandle saker fremmet av distrikt, fagforeninger og landsdekkende klubber
• gi rammer for forbundsstyrets arbeid
• korrigere og følge opp forbundets handlingsprogram, samt vedta forbundets
Forslag nr.: 04-343
Følgende innarbeides i § 1.8 - nytt punkt: Landsstyrerepresentantene har ansvar
for behandling og rapportering av (lansdmøtesaker) landsstyresaker i distriktene.
(Tilsvarende må formuleres inn i vedtekter for distrikt)
Begrunnelse: Hensikten med forslaget er å sikre at distriktene involveres i større
grad i landsstyrets arbeid
Forslag nr.: 04-351
Fra: FF11005 Bodø Elektrikerforening
• at landsstyrerepresentantene skal rapportere tilbake til distriktsstyret etter
landsstyremøtene
• at landsstyret gis fullmakt til å korrigere og følge opp forbundets
handlingsprogram, samt vedta forbundets aktivitets- og arbeidsplaner
• at utvalg nedsatt av Landsmøtet og landsstyret skal rapportere til landsstyret,
uavhengig av årsmelding
47
NOTATER:
Forslag nr.: 04-352
Nytt pkt. 5: Behandle saker fremmet av distrikt, fagforeninger eller landsomfattende
klubber etter forutgående behandling i forbundsstyret.
Motivasjon: Alle org.ledd som har forslagsrett til Landsmøtet må gis forslagsrett til
landsstyret. Dette knytter landsstyret tettere til alle organisasjonsledd i forbundet.
Forslag nr.: 04-354
§1.8.3. Landsstyrets myndighetsområde: noe tatt bort i linje 234 + tillegg i
strekpunkt.
Forslag: Å
• behandle årsregnskap, revisjonsberetning og vedta budsjett
• behandle rapporter og beretninger fra kontrollkomiteen
• behandle som særskilt sak årsberetninger fra landsstyre oppnevnte komiteer
• behandle saker fremmet av distrikt, fagforeninger og landsdekkende klubber
• gi rammer for forbundsstyrets arbeid
• korrigere og følge opp forbundets handlingsprogram, samt vedta forbundets
Motivasjon: Landsstyret må vitaliseres. Det skjer med vitalisering av sakslista med
flere vedtakssaker og rammegiver for forbundsstyrets arbeid § 1.8.3. Samt med
nærmere knytninger til leddene i ytre organisasjon. Dette gjøres med at flere kan
reise saker for landsstyret.
04-351, 04-352 og 04-354
Forslag nr.: 04-348
Utvalg Vedtektenes §1.8 pkt. 13: Opprette faste utvalg etter behov, tillegges:
Og velge medlemmer og varamedlemmer til utvalgene.
Begrunnelse: Forslaget er en presisering av gjeldene praksis.
48
NOTATER:
Forslag nr.: 04-349
Nytt pkt: Utvalg som nedsettes/velges av landsstyret: Utvalgene skal rapportere 3
ganger til landsstyret i løpet av landsmøteperioden.
Begrunnelse: Landsstyret vil både få ett annet innblikk i utvalgenes arbeid med en
rapportering som foreslått. Rapporteringen vil måtte være mer informativ og
omfattende enn det bidrag det enkelte utvalg leverer til årsmeldingen. Ved å ta
rapportering fra utvalgene inn i landsstyret vil også landsstyret ha en annen
forutsetning for å komme med innspill til utvalgene.
Forslag nr.: 04-350
Nytt PKT: Utvalg som nedsettes/velges av landsstyret: Landsstyret skal i tillegg til
å foreta valg også behandle og vedta mandat for utvalgene.
Begrunnelse: Dagens praksis er at landsstyret velger personer til å besette en god
del utvalg. Det er ingen kommunikasjon mellom utvalgene og landsstyret utenom
enkelte saker og utvalgenes bidrag i årsmeldingen. Landsstyret vil være tettere på
da landsstyret også skal behandle og vedta mandatet. Utfra mandatet som foreslås
vil også landsstyret kunne vurdere om det er mer formålstjenlig å for eksempel
legge oppgavene for 2 utvalg inn i ett utvalg eller å splitte et utvalg i 2 hvis oppgavene
blir for omfattende. Forskningsrapporten peker bla. a. på at vi er god på å opprette
utvalg, men dårlig på å legge ned, en slik omlegging kan endre dette.
Forslag nr.: 04-353
Endring pkt. 13: Opprette faste utvalg etter behov. Utvalgene rapporterer skriftlig til
dette.
Motivasjon: Utvalg nedsatt av landsstyret rapporterer skriftlig tilbake til dette. Det
kan synes som om flere konferanser er overflødige. Det er derfor viktig at utvalg
vurderes i forhold til sitt behov. Landsstyret kan generere konferanser som en del av
sitt beslutningsgrunnlag.
Innstilling til forslag 04-348, 04-349, 04-350 og 04-353
Vedtektenes § 1.8 Pkt. 13 endres til:
Opprette faste utvalg etter behov. Landsstyret skal i tillegg til å foreta valg også
behandle og vedta mandat for utvalgene.
49
NOTATER:
Forslag nr.: 04-175
2.2. Forbundsstyret
Forbundsstyret: Dagens modell hvor alle distrikter ikke er representert, er en fare
for den demokratiske prosessen i forbundet, da vi erkjenner at forbundsstyrets
makt og styrke ikke forvaltes av alle underliggende enheter, selv om det i en ideell
verden er slik at de skal ivareta helheten. Det viser seg dessverre slik at de som ikke
er representert sjeldent eller aldri får henvendelse fra forbundsstyre-medlemmer i
saker som vil få eller har stor betydning for distrikt eller fagforening mm. - det
foreslås at forbundsstyret utvides til minst en representant til hvert distrikt.
Forslag nr.: 04-177
2.2. Forbundsstyret
Forbundsstyret: Dagens modell hvor alle distrikter ikke er representert, er en fare
for den demokratiske prosessen i forbundet, da vi erkjenner at forbundsstyrets
makt og styrke ikke forvaltes av alle underliggende enheter, selv om det i en ideell
verden er slik at de skal ivareta helheten. Det viser seg dessverre slik at de som ikke
er representert sjeldent eller aldri får henvendelse fra forbundsstyre-medlemmer i
saker som vil få eller har stor betydning for distrikt eller fagforening mm. - det
foreslås at forbundsstyret utvides til minst en representant til hvert distrikt.
Forslag nr.: 04-178
2.2. Forbundsstyret
Forslag fra Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland, Sogn og Fjordane: 2.2
Forbundsstyret .
Motivasjon: Vi mener at forbundsstyret kan reduseres noe i størrelse uten at det
går utover demokratiet. Vi foreslår at forbundsstyret består av 17 medlemmer. Vi
mener den daglige ledelsen skal bestå av leder, nestleder, hovedkasserer, leder for
forhandling og leder for utvikling.
Forslag:
• Leder har det overordnete ansvar for alle deler av forbundet. Forbundsleder skal
være mer synlig i samfunnsdebatten.
• Nestleder er leders stedfortreder. Nestleder har ansvar for medlemsutvikling og
vedtekter. Nestleder har personalansvar for de ansatte.
• Hovedkasserer har ansvar for forbundets budsjetter, regnskaper og hele
forbundets totale økonomi.
• Leder for forhandling har ansvar for utvikling av forbundets tariffpolitikk samt
ansvar for forhandlingene på forbundets tariffavtaler.
• Leder for utvikling har ansvar for skolering av tillitsvalgte, fagopplæring og
bedriftsdemokrati.
• Utvikling og forhandlingsavdelingen slås sammen, men beholder sine 2 ledere.
• Vi foreslår at forbundsstyret velges på fritt grunnlag slik vedtektene er i dag.
Forbundsstyret består av 17 medlemmer.
50
NOTATER:
Forslag nr.: 04-359
Forslag § 1.9 punkt 2: Forbundsstyret består av 19 medlemmer som fordeler
seg slik:
• Forbundsleder
• Nestleder
• Hovedkasserer
• Leder for forhandlingsavdelingen
Alle distrikter velger en representant med personlig vararepresentanter.
Det velges en ungdomsrepresentant med personlig vara representant.
Som ungdomsrepresentant er man valgbar til det året man fyller 28 år.
Begrunnelse: Vi mener det er bedre demokrati å velge en representant fra hvert
distrikt, med vararepresentanter. Slik det er pr i dag, er det noen distrikter som ikke
er representert, og noen distrikter har flere medlemmer. Ved å sette inn minst,
mener styret at forslaget blir bedre Alle distrikter velger minst en representant med
personlig vararepresentanter. Det velges en ungdomsrepresentant med personlig
vararepresentant. Som ungdomsrepresentant er man valgbar til det året man fyller
28 år.
Forslag nr.: 04-360
Endring punk. 2 § 1.9: 19 representanter hvor minst en fra hvert distrikt og øvrige
velges på fritt grunnlag. En av representantene skal være ungdomsrepresentant
med personlig vara. Som ungdomsrepresentant er man valgbar til det året man
fyller 28 år. Det velges 19 vararepresentanter i prioritert rekkefølge. Det skal velges
minst en fra hvert distrikt. Det skal legges vekt på kjønn, yrkessammensetning,
bransje-, bedriftsspekter og geografi når representantene velges.
Begrunnelse: Utviklingen av forbundet har medført at mer og mer makt er overført
til forbundsstyret. Derfor er det viktig at alle distriktene er representert i
forbundsstyret. Valget på sist landsmøte medførte at 6 distrikter fikk 2
representanter i forbundsstyret. Det medfører at mange distrikter ikke er
representert i Forbundsstyret.
Forslag nr.: 04-361
§ 1.9 Forbundsstyret: Forbundsstyret skal bestå av en representant fra hvert
distrikt.
51
NOTATER:
Forslag nr.: 04-362
Forslag til følgende vedtektsendring av forbundsstyret:
1. Forbundstyret er forbundets høyeste myndighet mellom landsstyremøtene. Det
er vedtaksført når minst 13 medlemmer er tilstede.
2. Forbundstyret består av 17 medlemmer som fordeler seg slik. Forbundsleder.
Nestleder. Hovedkasserer .13 representanter som velges fra 1 fra hvert distrikt + 1
som skal være ungdomsrepresentant med personlig vara. Som ungdomsrepresentant er man valgbar til det året man fyller 28 år. Det velges 13 personlige
vararepresentanter.
3. Uendret
4. Uendret
5. Går noen av de valgte forbundsstyremedlemmene ut av forbundsstyret, inntar
deres personlige vararepresentant deres plass ut perioden.
6. Uendret
7. Uendret
Forslag nr.: 04-363
Forslag § 1.9 punkt 2: Forbundsstyret består av 19 medlemmer som fordeler seg
slik:
• Forbundsleder
• Nestleder
• Hovedkasserer
• Leder for utviklingsavdelingen Alle distrikter velger en representant med
personlig vararepresentanter. Det velges en ungdomsrepresentant med
personlig vara representanter. Som ungdomsrepresentant er man valgbar til det
året man fyller 28 år.
Begrunnelse: Vi mener det er bedre demokrati å velge en representant fra hvert
distrikt, med vararepresentanter. Slik det er pr i dag, er det noen distrikter som ikke
er representert, og noen distrikter har flere medlemmer.
Forslag nr.: 04-364
Forslag § 1.9 punkt 2. Forslag ny tekst: Forbundsstyret består av minimum 19
medlemmer som fordeler seg slik:
• Forbundsleder
• Nestleder
• Hovedkasserer
Alle distrikter velger en representant med personlige vararepresentanter.
Det velges en ungdomsrepresentant med personlig vara representant.
52
Begrunnelse: Vi mener det er bedre og bredere demokrati å velge en representant
fra hvert distrikt, med vararepresentanter. Slik det er pr i dag, er det noen distrikter
som overhodet ikke er representert, og noen distrikter har opptil flere medlemmer.
Alle distrikter velger minst en representant med personlig vararepresentanter. Det
velges en ungdomsrepresentant med personlig vararepresentant.
NOTATER:
04-362, 04-363 og 04-364
Forslag nr.: 04-358
§1.9.6 Forslag: Fratrer noen av forbundets fastlønnede tillitsvalgte (§ 1.5 pkt 2) sitt
verv skal førstkommende landsstyre etter fratreden foreta suppleringsvalg i
henhold til § 1.8 pkt 6
Motivasjon: Pr i dag er det fem personer og det er svært uheldig at det i opptil halve
landsmøteperioden er uten leder både for de ansatte og medlemmer.
Forslag nr.: 04-366
§1.9.6 Forbundsstyret: Forslag: Fratrer noen av forbundets fastlønnede tillitsvalgte
(§ 1.5 pkt 2) sitt verv skal neste mulig landsstyremøte foreta suppleringsvalg i
henhold til § 1.8 pkt 6
Motivasjon: Pr i dag er det fem personer og det er svært uheldig at det i opptil halve
landsmøteperioden er uten egen valgt kasserer. Forslaget presiserer at
suppleringsvalg skal foretas så raskt som mulig.
Forslag nr.: 04-176
2.2. Forbundsstyret
Forbundsstyret
• Størrelse og valgkriterier beholdes
• AUs rolle fastsettes av forbundsstyret
53
NOTATER:
Forslag nr.: 04-367
§ 1.10 Forbundsstyrets myndighetsområde
§ 1.10 Forbundsstyrets myndighetsområde: Forslag: Gi rammer for arbeidet til
forbundets sentrale administrasjon. Organisere og gi rammer til et eventuelt
arbeidsutvalg.
Motivasjon: Slik som landsstyret gir rammer for forbundsstyrets arbeid, må også
forbundsstyret gi rammer for administrasjonens arbeid. Arbeidsutvalg kan
nedsettes av forbundsstyret til å administrere den daglige drift av forbundet. Et slikt
utvalg bør ikke brukes som innstiller på saker til forbundsstyret. Det bidrar til
blokkdannelse i forbundsstyret. Noe som er svært uheldig i en demokratisk
organisasjon.
Forslag nr.: 04-368
§ 1.10 Forbundsstyrets myndighetsområde Forslag: Nytt punkt: Gi rammer for
arbeidet til forbundets sentrale administrasjon. Organisere og gi rammer til et
eventuelt arbeidsutvalg.
forbundsstyret gi rammer for administrasjonens arbeid. Arbeidsutvalg kan
nedsettes av forbundsstyret til å administrere den daglige drift av forbundet. Et slikt
utvalg bør ikke brukes som innstiller på saker til forbundsstyret. Det bidrar til
blokkdannelse i forbundsstyret. Noe som er svært uheldig i en demokratisk
organisasjon.
Forslag nr.: 04-370
Forbundsstyrets myndighetsområdet §1.10 nytt pkt. eventuelt tillegg til pkt. 1:
Forbundsstyret behandler og vedtar oppgave/arbeidsfordelingen mellom
forbundsstyret og arbeidsutvalget.
Begrunnelse: Det er forbundsstyret som skal lede forbundets virksomhet i
landsmøteperiodene. Det er da fornuftig at forbundsstyret diskuterer og blir enige
om hvilke oppgaver som skal ligge til arbeidsutvalget og hvordan arbeidsfordelingen
skal være mellom forbundsstyret og arbeidsutvalget. Forbundsstyret vil da etter
hvert landsmøtet avklare hvordan oppgave/arbeidsfordelingen skal være i
landsmøteperioden.
54
NOTATER:
Forslag nr.: 04-374
Forbundsstyrets myndighetsområdet §1.10 nytt pkt. eventuelt tillegg til pkt. 1:
Forbundsstyret behandler og vedtar oppgave/arbeidsfordelingen mellom
forbundsstyret og arbeidsutvalget.
Begrunnelse: Det er forbundsstyret som skal lede forbundets virksomhet i
landsmøteperiodene. Det er da fornuftig at forbundsstyret diskuterer og blir enige
om hvilke oppgaver som skal ligge til arbeidsutvalget og hvordan arbeidsfordelingen
skal være mellom forbundsstyret og arbeidsutvalget. Forbundsstyret vil da etter
hvert landsmøtet avklare hvordan oppgave/arbeidsfordelingen skal være i
landsmøteperioden.
Forslag nr.: 04-377
§ 1.10.26 Forbundsstyrets myndighetsområde (nytt punkt)
Forslag: Organisere og gi rammer til et eventuelt arbeidsutvalg.
Motivasjon: Arbeidsutvalg kan nedsettes av forbundsstyret til å administrere den
daglige drift av forbundet. Et slikt utvalg bør ikke brukes som innstiller på saker til
forbundsstyret. Det bidrar til blokkdannelse i forbundsstyret. Noe som er svært
uheldig i en demokratisk organisasjon.
Forslag nr.: 04-378
§ 1.10. 25 Forbundsstyrets myndighetsområde (nytt punkt)
Forslag: Gi rammer for arbeidet til forbundets sentrale administrasjon.
forbundsstyret gi rammer for administrasjonens arbeid.
55
NOTATER:
Forslag nr.: 04-369
§ 1.10. Forbundsstyrets myndighetsområde Forslag: Nytt punkt 25: Sette rammer
for saksbehandlingstid og følge opp kvaliteten på saksbehandlingen på saker
oversendt forbundets sentrale organer.
Motivasjon: Det er nødvendig å bedre effektiviteten (saksbehandlingstid) på
tvistesaker, krav om opprettelse av overenskomst, andre saker som tas opp til
organisatorisk behandling etter hovedavtalenes regler skal innen 1 uke etter
mottakelsen ha fått saksnummer og saksbehandler. Saken skal etter maksimum 6
måneder være konkludert om ikke eksterne parter i saken forhindrer dette. Fra
saken er mottatt og har fått saksnummer skal all kommunikasjon om saken tilflyte
innsender. Det er alltid innsender som er kontakt punktet i ytre organisasjon.
Forslag nr.: 04-373
Forslag om tvistebehandling. § 1.10. (XX) Forbundsstyrets myndighetsområde.
(Nytt punkt) Fastsette klare rutiner for tvistebehandling inkludert sak,
problemstilling og kommunikasjon samt kort saksbehandlingstid.
Motivasjon: Få en mer effektiv og presis behandling av tvister innsendt fra ytre
organisasjon. Forskningsrapporten ”Tillitsvalgte under press” synliggjorde at her har
ett stort forbedringspotensial. Rutiner må minst inneholde: Skjematikk/plan for
oppsett av saksnummer, saksbehandler og forventet saksbehandlingstid. Plan for
drøfting av enkeltsakenes problemstillinger fortløpende med fagforening/klubb.
(Det kan ikke være slik at motparten NT klarer dette, men ikke vi i EL & IT Forbundet.)
Kommunikasjonsplan for behandling av tvister som inkluderer det ytre ledd.
(Distrikt/klubb, fagforening/klubb eller landsomfattende klubb.)
Forslag nr.: 04-375
Nytt pkt. Sette rammer for saksbehandlingstid og følge opp kvaliteten på
saksbehandlingen på saker oversendt forbundets sentrale organer.
Motivasjon: Forbundsstyret utarbeider en serviceerklæring hvor rammene for
saksbehandling settes. Av saker som kommer inn for organisatorisk behandling skal
det innen 1 uke etter mottakelse bekreftes mottak og være tilbakemeldt med navn
på saksbehandler. All fremdrift og behandling kommuniseres til innsender. Saker
skal være konkludert innen 6 mnd. med mindre dette skyldes forhold man ikke rår
over.
56
NOTATER:
Forslag nr.: 04-376
§ 1.10. 27 Forbundsstyrets myndighetsområde (nytt punkt) Forslag: Sette rammer
for saksbehandlingstid og følge opp kvaliteten på saksbehandlingen på saker
oversendt forbundets sentrale organer.
Motivasjon: Det er nødvendig å bedre effektiviteten (saksbehandlingstid) på
tvistesaker, krav om opprettelse av overenskomst, andre saker som tas opp til
organisatorisk behandling etter hovedavtalenes regler skal innen 1 uke etter
mottakelsen ha fått saksnummer og saksbehandler. Saken skal etter maksimum 6
måneder være konkludert om ikke eksterne parter i saken forhindrer dette. Fra
saken er mottatt og har fått saksnummer skal all kommunikasjon om saken tilflyte
innsender. Det er alltid innsender som er kontakt punktet i ytre organisasjon.
Forslag nr.: 04-371
§1.10 punkt 2 Forslag: Endre ”Legge fram regnskap og årsmelding, samt fremlegge
Forslag nr.: 04-372
§1.10 punkt 2 Forslag: Endre ”Legge fram regnskap og årsmelding, samt fremlegge
57
NOTATER:
Forslag nr.: 04-181
3. Forbundskontoret
Det beholdes fem i ledelsen som i dag.
Forslag nr.: 04-184
3. Forbundskontoret
ORGANISERING AV FORBUNDET SENTRALT: Forbundet sentralt organiseres som
en enhet og ikke med to avdelinger som i dag. Den valgte daglige ledelsen består av
5 tillitsvalgte: leder, nestleder, hovedkasserer, forhandlingsansvarlig og ansvarlig for
utviklingsarbeid.
Begrunnelse: Ansvarsområdene som i dag innehas av avdelingene legges til den
valgte ledelsen, og arbeidsområdene fordeles på forbundssekretærene. Dette vil
bidra til en bedre og mer helhetlig økonomisk og menneskelig ressursbruk.
Forslag nr.: 04-185
3. Forbundskontoret
Forbundskontoret:
• Fem i ledelsen beholdes
• To avdelinger beholdes men det må legges arbeid i å fremme samarbeid på tvers
• Det vedtas frister for behandlingstid. Særskilt på tvistesaker
• Det skal legges opp til et tettere samarbeid med det organisasjonsledd som sendt
inn saken under saksbehandlingen, med en tilbakemeldingsplikt til de ledd som
sender inn saken.
• Forbundskontorets rolle i utviklingen av kurs for medlemmer og tillitsvalgte må
intensiveres. Dette innebærer en gjennomgang av vei valg innenfor pedagogikk,
kursform og etterarbeid av kurs.
• Det tas en gjennomgang av forbundskontorets totale informasjonsvirksomhet.
Mål: mer konkret/målrettet info til medlemmene, bedre håndtering av saker som
skal/ønskes brakt ut i samfunnsdebatten
• Det åpnes for at flere organisasjonsledd kan få tilgang til medlemssystemet.
Fagforeninger full tilgang, klubber lesetilgang
• Post til forbundet registreres og legges ut på en postliste på forbundets
hjemmeside. På lista angis også hvem i forbundet som har ansvar for
behandlingen av det aktuelle brev. Dette for å sikre at post blir mottatt og at
avsender vet hvem han/hun skal henvende seg til i en eventuell oppfølging av
posten.
58
NOTATER:
Forslag nr.: 04-188
3. Forbundskontoret
Forbundets ledelse:
Vi ønsker å opprettholde dagens ordning med 5 i ledelsen, men ønsker å endre
oppgavene den enkelte har.
Vår målsetning er også at alle avdelingene i større grad enn i dag jobber sammen, og
deler på sekretærene.
Forslag til Ledelse gruppe og oppgave fordeling:
Under følger 5 forslag:
1) Leder - som i dag
2) Nestleder - som i dag med ansvar for regnskap og budsjett i tillegg
Vi ser ikke behov for egen kasserer da oppgaven må gjøres av en regnskapskyndig
person i henhold til vedtekter lover og avtaleverk. Og følges opp av revisor og
kontrollkomiteen.
Begrunnelse: Det skal forvaltes over 90 millioner i året. En stor oppgave for en
person uten økonomisk skolering. Vi har sett at ordningen med at dette er
nestleders oppgave å følge opp og oppdatere forbundsstyret og Rep. Skapet har
fungert godt, da kasserer vervet til nå allikevel har vært avhengig av hjelp fra
regnskapskyndig personell, regnskapskontor og revisor.
3) Leder av forhandlingsavdelingen- som i dag
4) Leder av utviklingsavdelingen - som i dag
5) Leder av organiseringsavdelingen
Denne personen skal ha som hovedoppgave å sette verving på dagsorden i hele
organisasjonen. Det må utarbeides strategier for oppfølging, bevaring av gamle
medlemmer og skolere nye og gamle medlemmer. Dette er en av de viktigste
oppgavene forbundet har fremover. Vi mener arbeidet er så viktig at denne
oppgaven må være en del av forbundets daglige arbeid, og at det er en valgt person
som har ansvaret for arbeidsområdet.
Forslag nr.: 04-192
3. Forbundskontoret
ORGANISERING AV FORBUNDET SENTRALT: Forbundet sentralt organiseres som en
enhet og ikke med to avdelinger som i dag. Den valgte daglige ledelsen består av 5
tillitsvalgte: leder, nestleder, hovedkasserer, forhandlingsansvarlig og ansvarlig for
utviklingsarbeid.
Begrunnelse: Ansvarsområdene som i dag innehas av avdelingene legges til den
valgte ledelsen, og arbeidsområdene fordeles på forbundssekretærene. Dette vil
bidra til en bedre og mer helhetlig økonomisk og menneskelig ressursbruk.
59
NOTATER:
Forslag nr.: 04-195
3. Forbundskontoret
Forslag til vedtak: Dagens ordning med fem - 5 - valgte i ledelsen beholdes. Det
velges en leder, nestleder, hovedkasserer, samt ansvarlige for forhandling og
utvikling. Nestleder gis personalansvaret for de ansatte.
Motivasjon: Ansvarsområdene som i dag innehas av avdelingene legges til den
valgte ledelsen. Arbeidsoppgavene fordeles på forbundssekretærene, noe som vil
bidra til en mer helhetlig og menneskelig ressursbruk.
Velge forbundets fastlønte tillitsvalgte:
A) Forbundsleder
B) 1. nestleder
C) 2. nestleder
D) Hovedkasserer
E) 1. sekretær
Vedtektenes § 1.9 pkt. 2 endres tilsvarende til:
Forbundsstyret består av 19 medlemmer som fordeler seg slik:
• Forbundsleder
• 1. nestleder
• 2. nestleder
• Hovedkasserer
• 1. sekretær
• 14 representanter som velges på fritt grunnlag. En av representantene skal være
ungdomsrepresentant med personlig vara. Som ungdomsrepresentant er man
valgbar til det året man fyller 28 år.
• Det velges 14 vararepresentanter i prioritert rekkefølge. Det skal legges vekt på
kjønn, yrkessammensetning, bransje-,
• Bedriftsspekter og geografi når representantene velges.
Begrunnelse: Vedtekten har sin opprinnelse fra det konstituerende landsmøte i
1998. Da også med en undertekst om den enkeltes ansvarsområde. Ved landsmøte i
2002 ble underteksten tatt bort og begrunnelsen for det var at den tidligere teksten
kunne oppfattes som for rigid. Det ble ikke foretatt endringer ved landsmøtene i
2006 og 2011. Den erfaringen vi har nå tilsier at det foretas endring ved at vi går bort
ifra benevnelsene «leder for forhandlingsavdelingen» og «leder for
utviklingsavdelingen». Dette for at vi ønsker å nedtone avdelingsskillene på
forbundskontoret. Den nyvalgte ledelsen må som første oppgave etter landsmøte,
sette seg ned og fordele oppgavene seg imellom. (Slik det også gjøres i LO ledelsen
etter avholdt kongress).
60
NOTATER:
Forslag nr.: 04-381
§ 1.12 Kontrollkomité
§ 1.12 Kontrollkomité Forslag: Tillegg i pkt. 2: Kontrollkomiteen plikter å påpeke feil
og mangler overfor det aktuelle besluttende organ. Tillegg i pkt. 5: Denne skal
realitetsbehandles og tiltak for å rette opp påviste feil eller mangler skal være en del
av behandlingen.
Motivasjon: Den sentrale kontrollkomiteens rolle som kontrollorgan styrkes både
som kontrollør og bidragsyter til å arbeide for at vi følger vedtekter og vedtak. På
den måten sikrer vi bedre at forbundets organer fungerer som en demokratisk
medlemsorganisasjon i praksis.
Forslag nr.: 04-384
Vedtektenes § 1.12 pkt. 5 endres til: Kontrollkomitéen avgir sine beretninger til
landsmøtet, landsstyret og forbundsstyret. Beretningene skal inneholde
kontrollkomitéen sin vurdering av den økonomiske situasjon, anbefaling om at
regnskapene/evt. ikke godkjennes. I tillegg skal beretningen inneholde om
forbundets organisasjonsledd sine vedtak er i samsvar med vedtektene og
fullmakter. Videre skal kontrollkomitéen også bemerke hvis det er vedtak som ikke
er fulgt opp/effektuert innen rimelig tid.
Begrunnelse: Denne endringen vil gjøre at kontrollkomitéen sine beretninger får et
breiere innhold. Landsmøtet, landsstyret og forbundsstyret får et bedre innsyn i den
totale driften av forbundet både når det gjelder økonomi/økonomistyring og at
forbundet sine vedtak er i hht. vedtektene og gitte fullmakter samt at vedtakene er
effektuert.
Forslag nr.: 04-388
§ 1.12.5.Tillegg: Denne skal realitetsbehandles og tiltak for å rette opp påviste feil
eller mangler skal være en del av behandlingen.
Motivasjon Tilleggsforslaget har som mål å styrke kontrollkomiteen både som
kontrollør og bidragsyter til å arbeide for at vi følger vedtekter og vedtak. På den
måten sikrer vi bedre at forbundets organer fungerer som en demokratisk
61
NOTATER:
Forslag nr.: 04-380
Til §§ 2.1.6, 2.4.6 og 1.12: NY TEKST (tillegg): Ansatte i EL & IT forbundets enten
sentralt eller i ytre apparat (distrikt, klubb, fagforening) er ikke valgbar til
kontrollkomité verken sentralt eller i det ytre apparat.
Motivasjon: Når en får sin lønn fra forbundet eller ytre apparat så kan ansatt komme
i en situasjon hvor vedkommende må be om fritak i enkeltsaker pga inhabilitet. (Ytre
apparat distrikt, klubb, fagforening)
Forslag nr.: 04-382
§ 1.12 Kontrollkomite Forslag: Nytt pkt. 7 (tillegg): Ansatte i EL & IT forbundets
enten sentralt eller i ytre apparat (distrikt, klubb, fagforening) er ikke valgbar til
kontrollkomité verken sentralt eller i det ytre apparat.
Forslag nr.: 04-385
§ 1.12.1. Tillegg: Ansatte i EL & IT forbundets enten sentralt eller i ytre apparat
(distrikt, klubb, fagforening) er ikke valgbar til kontrollkomiteen
Vedtektenes §1.12-1 endres til:
Kontrollkomiteen er landsmøtes kontrollorgan i henhold til instruks for
kontrollkomiteen og følger LOs normalinstruks for kontrollkomiteer. Ansatte i EL & IT
Forbundet enten sentralt eller i ytre apparat (distrikt, klubb, fagforening) er ikke
valgbar til kontrollkomiteen verken sentralt eller i ytre apparat.
62
NOTATER:
Forslag nr.: 04-387
§ 1.12.2 tillegg: Kontrollkomiteen plikter uten opphold å påpeke feil og mangler
overfor det aktuelle besluttende organ.
Motivasjon: Endringsforslaget har til mål å styrke kontrollkomiteen både som
kontrollør og bidragsyter til å arbeide for at vi følger vedtekter og vedtak. På den
måten sikrer vi bedre at forbundets organer fungerer som en demokratisk
Forslag nr.: 04-379
§ 1.12.1 Kontrollkomité: Kontrollkomiteen er landsmøtes kontrollorgan i henhold til
instruks for kontrollkomiteen og følger LO sin normal instruks for kontrollutvalg.
Motivasjon: Den sentrale kontrollkomiteens rolle som kontrollorgan vil kunne
styrkes ved å følge LO sin normalinstruks. Dersom LO endrer sin instruks vil den
automatisk overføres til eget forbund uten å måtte vente på eget landsmøte.
Forslag nr.: 04-383
§ 1.12 Kontrollkomite:
1. Kontrollkomiteen er landsmøte og landsstyrets kontrollorgan i henhold til normal
instruks for kontrollkomiteen.
2. Ok
3. Ok
4. Kontrollkomiteen skal føre protokoll fra sine møter (se pkt. 10 i instruks for
Kontrollkomite)
5. Ok.
6. Før ankebehandling i landsstyret skal kontrollkomiteen komme med en uttalelse
(Nytt punkt)
7. Ok (tidligere punkt 6) Instruks for Kontrollkomite pkt 10, følgende tillegg forslås:
Beretningen skal inneholde forslag som er vedtatt og hvordan disse er effektuert.
Beretningen sendes til landsmøte, landsstyret og forbundsstyret.
Begrunnelse: Sikre at alle representantene i Landsmøte, Landsstyret og
Forbundsstyret er orientert.
63
NOTATER:
Forslag nr.: 04-386
§ 1.12.1 Kontrollkomité Tillegg: og følger i tillegg LO sin normal instruks for
kontrollutvalg.
Motivasjon: Den sentrale kontrollkomiteens rolle som kontrollorgan vil kunne
styrkes ved å følge LO sin normalinstruks. Dersom LO endrer sin instruks vil den
automatisk overføres til eget forbund uten å måtte vente på eget landsmøte.
Kontrollkomiteen er landsmøtes kontrollorgan i henhold til instruks for
kontrollkomiteen og følger LO sin normal instruks for kontrollutvalg.
Forslag nr.: 04-389
§ 1.13 Regnskap og revisjon
§1.13 Punkt 3: ”Regnskapene skal undertegnes av forbundets valgte ledelse og
legges fram for forbundsstyret til godkjenning.”
Forslag: Regnskapene skal undertegnes av forbundets valgte ledelse og legges
fram for landsstyret til godkjenning.”
Forslag nr.: 04-390
§ 1.13 Regnskap og revisjon: Regnskapene skal undertegnes av forbundets valgte
ledelse og legges fram for forbundsstyret til godkjenning. §1.13 Punkt 3
”Regnskapene skal undertegnes av forbundets valgte ledelse og legges fram for
forbundsstyret til godkjenning.”
64
NOTATER:
Forslag nr.: 04-392
§1.13 Punkt 3: ”Regnskapene skal undertegnes av forbundets valgte ledelse og
legges fram for forbundsstyret til godkjenning.”
Forslag nr.: 04-393
§ 1.17 Stønad under arbeidsstans
§1.17.9 Forslag: Ved punktstreik skal kan de av medlemmene som berøres av
interessetvisten og som ikke er tatt ut i streik betale ekstrakontingent.
Motivasjon: Ikke fornuftig at dette er en skal- bestemmelse. Forholdet bør vurderes
fra sak til sak. Har også blitt praktisert på denne måte.
Forslag nr.: 04-394
interessetvisten og som ikke er tatt ut i streik, pålegges ekstrakontingent etter
vedtak i forbundsstyret.
Forslag nr.: 04-395
§1.17.9 Forslag: Ordet skal byttes med kan.
65
NOTATER:
Forslag nr.: 04-396
interessetvisten og som ikke er tatt ut i streik, pålegges ekstrakontingent etter
vedtak i forbundsstyret.
Forslag nr.: 04-397
Vedtektenes §1.17.9 endring. Skal endres til kan slik at ny tekst blir: Ved
punktstreik kan de av medlemmene som berøres av interessetvisten og som ikke er
tatt ut i streik betale ekstrakontingent. Medlemmene som berøres av
interessetvisten skal imidlertid betale ekstrakontingent etter interessetvisten har
hatt en varighet på 14 dager.
Begrunnelse: Denne bestemmelse bør være en kan bestemmelse slik at
forbundsstyret har mulighet til å gjøre en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Ved å
utsette en oppstart for ekstrakontingenten får klubbene, fagforeningene, distriktene
og forbundet bruke kreftene på selve streiken den første tida uten å måtte bruke
mye tid på en ekstrakontingent. Det er også mulig at motivasjonen til de
medlemmene som blir ilagt ekstrakontingent er større når konflikten har vart en
stund. Ved en slik endring vil man ha bedre tid og få forståelse for å innføre
ekstrakontingent for de berørte medlemmene. Med å ha en kan bestemmelse
oppnår vi sannsynligvis at budskapet og forklaringen vil nå medlemmene før
innbetalingsblanketten.
Forslag nr.: 04-398
§1.17.9 Endring (skal er erstattet av kan): Ved punktstreik kan de av medlemmene
som berøres av interessetvisten og som ikke er tatt ut i streik betale
ekstrakontingent.
fra sak til sak.
Ved punktstreik kan de av medlemmene som berøres av interessetvisten og som
ikke er tatt ut i streik betale ekstrakontingent. Medlemmene som berøres av
interessetvisten skal imidlertid betale ekstrakontingent etter interessetvisten har
hatt en varighet på 14 dager.
66
NOTATER:
Forslag nr.: 04-97
Oppgaver og midler fra forbund til distriktene: Forbundet bør starte en prosess der
man ser på muligheten for å flytte oppgaver, midler og myndighet ut til distriktene.
Dette vil kunne bidra til mer effektiv saksbehandling.
Forslag nr.: 04-98
Landsomfattende klubber fagforening: Utviklingen med landsomfattende klubber
har ikke vært formålstjenlig med medlemmenes klare tilknytning til sitt lokale
distrikt/fagforening det gis full tilslutning til Nina Skranefjells rapport og konklusjon.
Oppfatningen er at landsomfattende klubber helt eller delvis fungerer der hovedsete
til hovedtillitsvalgt er. Landsomfattende klubber passer ikke inn i en sterk distriktsvis
lokal tilknytning. I den grad det opprettes landsomfattende klubber (kun et unntak)
skal de ha en klar tariffmessig tilknytning og minimum ilegge seg en tilleggskontingent på minimum 0,34%. Bedriftsmessig tilhørighet i 3 distrikt er ikke alene noe
argument for dette. Hovedprinsippet må være at landsomfattende klubber er
økonomisk selvbærende samt at de ikke får ikke hente ut noen midler fra dagens
minstekontingent på 1,2%. Det er en tendens med dagens ordning at det opprettes
en del landsomfattende klubber kun ut av et økonomisk motiv, noe som svekker
fellesskapets slagkraft og fellesskapets samhørighet/samhandling innenfor distrikt/
fagforening. Det er blitt en utvikling innen flere sektorer hvor konkurrerende bedrifter/bransjer ikke snakker sammen innen et distrikt fordi de er løsrevet fra det
kollektive ansvaret og ikke diskuterer seg frem til felles forståelse ift. felles utfordringer de står ovenfor lokalt og sentralt. Her må vi få til en helt annen samhandling
enn den som eksisterer i dag. HEIS er et eksempel på en landsomfattende fagforening som har ilagt seg en egenkontingent, og fungerer utmerket som en helhet for
medlemmene og for fellesskapstanken. Avvikende organisasjonsmodeller (Fagforening distriktsvis) som blir forelagt forbundet sentralt, skal ut på høring til den /de
fagforeninger/distrikt de tilhører. Det skal legges avgjørende vekt på innspill fra de
lokale berørte parter.
Forslag nr.: 04-219
LO og sentralt
Fordeling av kontingenten på 1,2 %: Distriktsstøtten opprettholdes minimum på
dagens nivå, og med samme profil. Kontingentnivået ovenfor fagforening og distrikt
opprettholdes som et minimum på dagens nivå. Alle besvarelser går på at klubber/
medlemmer er fornøyd med informasjonen, men at info i hovedsak glipper fra
klubbene og ut til medlemmene, dette er et forhold det må legges vekt på å jobbe
med.
67
NOTATER:
Forslag nr.: 04-227
6.2. Kontingent
Fra Distrikt Buskerud; Sendes organisasjonsprosjektet; Distriktene skal beholde
0,33 % av kontingent i sin helhet.
Begrunnelse: «Vi vil ha en sterk distriktsmodell.»
Forslag nr.: 04-232
6.2. Kontingent
6.1 Forbundets økonomi
Motivasjon: Vi er bekymret for forbundets økonomi. 2013 har underskudd mens
2012 ble reddet grunnet salg av aksjer i A-pressen. På landsmøtet 2002 ble tak på
kontingent fjernet. Taket må ikke innføres igjen da det er usolidarisk.
Forslag:
• Kontingenten innbetales månedlig til fagforeningen og gjøres opp månedlig til
forbundet. På denne måten har vi bedre kontroll over økonomien og bedre
oversikt over medlemmene. Forbundet må skjerpe oppfølging av kontingent og
forsikring fra det enkelte distrikt.
• Systemet med ekstrakontingent ved streik må tas vekk. Vedtektenes § 1.17 pkt. 9,
10 og 11 fjernes
• Alle yrkesaktive medlemmer i forbundet betaler prosentvis lik kontingent til
forbundet samt den vedtatte kontingent i det enkelte lokale ledd. Dette påvirkes
ikke av tariffavtale eller bransje.
• Kontingent fordelingen følger det leddet som har betjeningsansvar ovenfor
medlemmet.
Forslag nr.: 04-399
§ 1.18 Kontingent
Fordeling av kontingent: Kontingentsatsen på 1,2 % opprettholdes. Fordelingen
endres fra nåværende 0,33 % til 0,38 %, til distriktene, andelen til fagforening og
landsomfattende klubber økes til 0,23 %.
Begrunnelse: Organisasjonsdebatten viser at det er et ønske om å styrke
forbundets lokale organisasjonsledd og å se på fordelingen av arbeidsoppgaver
mellom forbund og distriktene. For å oppnå dette må distriktene styrkes økonomisk
slik at de har anledning til å påta seg flere oppgaver. I tillegg viser
organisasjonsdebatten at det er behov for å styrke økonomien i fagforening og
landsomfattende klubber.
68
NOTATER:
Forslag nr.: 04-402
§ 1.18 Kontingent
Kontingentnivået opprettholdes på 1,2 %.
Fordeling av kontingent: Landsomfattende klubber tildeles ikke kontingent av
distriktets andel. Forslag 11(vedtekter) Fordelingen av kontingent Kontingenten på
1,2 prosent fordeles slik: Til forbundet: 0,87 prosent derav 0,1 prosent til kampfond Til
distriktene: 0,33 prosent Samlet kontingent: 1,20 prosent Kontingenten til distriktet
på 0,33 prosent fordeles på følgende måte: Fagforeninger: 0,20 prosent
Forslag nr.: 04-404
§ 1.18 Kontingent
§ 1.18 – Kontingent pkt. 4 Forslag: Nytt pkt. 4: Kontingenten fordeles slik: 0,8 % til
forbundet og 0,4 % til distrikt
Motivasjon: Om distriktene skal få delegert ansvar fra forbundet sentralt, slik at
forbundet kommer nærmere de enkelte klubber og medlemmer, vil det være viktig
at distriktene får større andel av kontingenten. Derfor må fordelingsnøkkelen
endres.
Forslag nr.: 04-405
§ 1.18 Kontingent
§ 1.18 – Kontingent pkt. 5 Forslag: Nytt pkt. 5: Kontingenten til distriktet på 0,40 %
fordeles på følgende måte: Landsomfattende klubb 0,23 %, fagforening 0,23 %. De
resterende 0,17 % går til distrikt.
Forslag nr.: 04-412
§ 1.18 Kontingent
§1.18 Kontingent pkt. 5 Kontingent til distriktet på 0,40% fordeles på følgende måte:
Landsomfattende klubb 0,23%, fagforening 0,23%. De resterende 0,17 går til Distrikt.
Forslag nr.: 04-418
§ 1.18 Kontingent
§ 1.18.4 Kontingenten på 1,2 prosent fordeles slik:
• Til Forbundet: 0,80 prosent derav 0,1 prosent til kampfondet
• Til distriktene: 0,40 prosent
• Samlet Kontingent: 1,20 prosent Motivasjon: Rapporten «Tillitsvalgte under press»
viste med stor tydelighet at skal vi lykkes som forbund må de ytterste leddene bli
sterkere. Økonomisk gjøres dette gjennom å øke overføringen til ytre organisasjon. Det gjelder landsomfattende klubb, fagforeninger og distrikt (lokale klubber).
69
NOTATER:
Forslag nr.: 04-419
§ 1.18 Kontingent
§ 1.18.5 Kontingenten til distriktet på 0,40 prosent fordeles på følgende måte:
• Landsomfattende klubber: 0,23 prosent
• Fagforeninger: 0,23 prosent Presisering. Sentral kontingent fordeles med like stor
andel til landsdekkende klubb og fagforeninger. Den likeverdigheten beholdes.
Motivasjon: Rapporten «Tillitsvalgte under press» viste med stor tydelighet at skal
vi lykkes som forbund må de ytterste leddene bli sterkere. Økonomisk gjøres
dette gjennom å øke overføringen til ytre organisasjon. Det gjelder
landsomfattende klubb, fagforeninger og distrikt (lokale klubber).
Innstilling til forslag 04-97, 04-98, 04-219, 04-227, 04-232, 04-399, 04402, 04-404, 04-405, 04-412, 04-418 og 04-419
Forslag nr.: 04-400
§ 1.18 Kontingent
§1.18.6: Forslag: Klubber som ikke er landsomfattende eller tilsluttet noen
fagforening, kan søke distriktene om midler begrenset oppad til kr 600,- pr. medlem
pr. år.
Motivasjon: Det er aktiviteten i klubben som legges til grunn for tildelingen. Den
faglige aktiviteten kan i enkelte klubber representere mer enn kr 300,- pr. pr. år.
Viktig at distriktene gis anledning til å tildele mer i slike tilfeller.
Forslag nr.: 04-401
§ 1.18 Kontingent
§1.18.6 Forslag: Klubber som ikke er landsomfattende eller tilsluttet noen
fagforening, kan søke distriktene om midler begrenset oppad til kr 600,- pr. medlem
pr. år.
Motivasjon: Det er aktiviteten i klubben som legges til grunn for tildelingen. Den
faglige aktiviteten kan i enkelte klubber representere mer enn kr 300,- pr. pr. år.
Viktig at distriktene gis anledning til å tildele mer i slike tilfeller.
70
NOTATER:
Forslag nr.: 04-409
§ 1.18 Kontingent
Endring av vedtektenes §1-18 pkt. 6 (papirversjon og pkt. 5 i elektronisk versjon):
Klubber som ikke er landsomfattende skal få tilbakeført 300 kr pr. medlem pr. år av
det/den distrikt/fagforening klubben er tilsluttet. Forutsetningen for tilbakeføringen
er at klubben har sendt inn protokoll fra årsmøtet, regnskap fra foregående år og
kopi av årsoppgaven(e) fra klubbens bankkonto. Tilbakeføringen dekkes av det
organisasjonsleddet (distrikt/fagforening) klubben hører til, eller tilsluttet noen
fagforening, kan søke distriktene om midler begrenset oppad til 300 kroner per
medlem per år. Distriktene fordeler midlene ut fra aktivitet i klubbene. Der hvor det
er opprettet fagforeninger, kan klubber søke fagforeninger om midler. Forbundets
klubber og fagforeninger kan gjennom særvedtekter fastsette kontingent utover
minimumskontingenten dersom situasjonen gjør dette nødvendig. Slik kontingent
skal fortrinnsvis bygge på de samme prinsipper som § 1.18 pkt. 2, dvs. at den
fastsettes som en prosentsats.
Begrunnelse: Forskningsrapporten ”Tillitsvalgte under press” har synliggjort at det i
en god del klubber er behov for bedre økonomi. En slik tilføring av kontingentmidlene
vil bidra til økt aktivitet i klubbene samtidig vil eierforholdet til det å betale kontingent
bli sterkere. Det som er kursiv er ny tekst, overstrekket tekst er gjeldene etter
dagens vedtekter. Tilbakeføringene tas fra distriktets eller fagforeningens andel av
1,2%
Forslag nr.: 04-413
§ 1.18 Kontingent
Endring av vedtektenes §1-18 pkt. 6 (papirversjon og pkt. 5 i elektronisk versjon):
Klubber som ikke er landsomfattende skal få tilbakeført 300 kr pr. medlem pr. år av
det/den distrikt/fagforening klubben er tilsluttet. Forutsetningen for tilbakeføringen
er at klubben har sendt inn protokoll fra årsmøtet, regnskap fra foregående år og
kopi av årsoppgaven(e) fra klubbens bankkonto. Tilbakeføringen dekkes av det
organisasjonsleddet (distrikt/fagforening) klubben hører til, eller tilsluttet noen
fagforening, kan søke distriktene om midler begrenset oppad til 300 kroner per
medlem per år. Distriktene fordeler midlene ut fra aktivitet i klubbene. Der hvor det
er opprettet fagforeninger, kan klubber søke fagforeninger om midler. Forbundets
klubber og fagforeninger kan gjennom særvedtekter fastsette kontingent utover
minimumskontingenten dersom situasjonen gjør dette nødvendig. Slik kontingent
skal fortrinnsvis bygge på de samme prinsipper som § 1.18 pkt. 2, dvs. at den
Begrunnelse: Forskningsrapporten ”Tillitsvalgte under press” har synliggjort at det i
en god del klubber er behov for bedre økonomi. En slik tilføring av kontingentmidlene
vil bidra til økt aktivitet i klubbene samtidig vil eierforholdet til det å betale kontingent
bli sterkere. Det som er kursiv er ny tekst, overstrekket tekst er gjeldene etter
dagens vedtekter. Tilbakeføringene tas fra distriktets eller fagforeningens andel av
1,2%
71
NOTATER:
Vedtektenes § 1.18 pkt. 6 (trykt utgave) endres til:
Klubber som ikke er landsomfattende eller tilsluttet noen fagforening, kan søke
distriktene om midler begrenset oppad til 300 kroner per medlem per år. Distriktene
fordeler midlene ut fra aktivitet i klubbene. Der hvor det er opprettet fagforeninger,
kan klubber søke fagforeninger om midler. Forbundets klubber og fagforeninger kan
gjennom særvedtekter fastsette kontingent utover minimumskontingenten dersom
situasjonen gjør dette nødvendig. Slik kontingent skal fortrinnsvis bygge på de
samme prinsipper som § 1.18 pkt. 2, dvs. at den fastsettes som en prosentsats.
Forslag nr.: 04-410
§ 1.18 Kontingent
§ 1.18.2 kontingent. Forslag Lærlinger betaler kr. 170,00 pr måned i kontingent
inkludert forsikringer.
Begrunnelse: Forbundet har vedtatt at vi skal være 40.000 medlemmer innen 2015.
For å oppnå dette, er vi avhengig av å få med alle lærlinger som medlemmer.
Forslag nr.: 04-414
§ 1.18 Kontingent
Forslag fra Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland, Sogn og Fjordane: Vi
foreslår at det opprettes en forsikringskasse i forbundet. Kassen skal blant annet ta
høyde for svingninger i forsikringspremien.
Motivasjon: Forsikringskostnadene endrer seg fra år til år. Noen år har vi overskudd
på forsikringene, da bør overskuddet settes inn på konto for å kunne dempe en
økning i forsikringskostnadene.
Forslag nr.: 04-221
LO og sentralt
Kontingenten reduseres til 1 %.
72
Begrunnelse: Det er til tider vanskelig å forklare hvorfor vår er så høy når man
verver nye medlemmer.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-229
6.2. Kontingent
Det må settes et øvre tak på kontingenten: Konsekvensutredning av å sette tak på
kontingent. Sette ned ei arbeidsgruppe som kan utrede kva konsekvensar eit tak på
kontingenten vil medføre. Dette vere seg om ein sett eit tak på for eksempel 350,eller tak opp til eit vist G-beløp. Kva vil vi miste og kva vil vi vinne? Korleis vil dette
påverke medlemsmassen? Korleis fungerar dette for andre LO-forbund?
Arbeidsgruppen skal legge frem sitt resultat på neste Landsstyremøte.
Forslag nr.: 04-235
6.2. Kontingent
Forslag: Dagens kontingent på 1,2 % og fordeling mellom organisasjonsleddene
beholdes, men det trekkes ikke kontingent på inntekt over 6 G (grunnbeløpet i
Folketrygden).
Begrunnelse: Forbundet taper kampen om medlemmene i IKT bransjen. Andre
organisasjoner har fast kontingent og størrelsen på kontingenten er for mange den
viktigste årsak til at man velger andre enn EL & IT Forbundet. Skal vi være attraktiv
for denne gruppen og fortsatt være LOs medlemsorganisasjon i sektoren må dette
endres. Økt medlemstall vil kompensere for tapte inntekter.
Forslag nr.: 04-236
6.2. Kontingent
*Forslag: Kontingent på 1,2 % med dagens fordeling beholdes, men det trekkes ikke
kontingent for inntekt over 6 G.
Begrunnelse: EL & IT Forbundet taper kampen om medlemmer i IKT sektoren mot
forbund som har fast beløp på kontingent. Skal forbundet gjøre seg gjeldende og
fortsatt være LOs forbund innen sektoren må vi få langt flere medlemmer. De fleste
oppgir størrelsen på kontingenten som begrunnelse for å velge et annet forbund.
Inntektstap kompenseres ved at antall medlemmer øker.
Forslag nr.: 04-415
§ 1.18 Kontingent
Fra: LK0088 Klubb Statkraft
EL & IT Forbundet Klubb Statkraft mener at det må innføres kontingenttak for våre
medlemmer, innspill fra oss er at taket kan bli på kr.500.pr.mnd. maksbeløp.
73
NOTATER:
Begrunnelsen for dette er hva andre forbund har og at vi blir utsatt for medlemsflukt ved å ha for høy kontingent. (NITO har ca.4000kr pr. år. uansett hva du tjener).
Målet for vårt forbund sentralt er å øke antall medlemmer i EL & IT Forbundet og da
må vi også se på hvordan andre forbund har det.
Forslag nr.: 04-416
§ 1.18 Kontingent
Fra: LK0089 EL&IT Klubb Statnett SF
EL & IT Forbundet Klubb Statnett mener at det må innføres kontingenttak for
medlemmene. Forslag fra oss er at taket kan bli på kr.500.pr.mnd. maksbeløp.
Begrunnelsen for dette er hva andre forbund har og at vi blir utsatt for medlemsflukt
ved å ha for høy kontingent. (NITO har ca.4000kr pr. år. uansett hva du tjener). Målet
for vårt forbund sentralt er å øke antall medlemmer i EL & IT Forbundet og da må vi
også se på hvordan andre forbund har det.
Forslag nr.: 04-417
§ 1.18 Kontingent
§ 1.18.1 tillegg etter (feriepenger inkludert) Maksimal årslønn som en kan trekke
ordinær minimumskontingent av er tilsvarende 8 G.
Motivasjon: Medlemskap i forbundet sentralt skal ha maksimal kostnad. Den settes i
forhold til grunnbeløpet (G) og følger dermed reguleringen av G hvert år. Andre
forbund (Negotia i YS) har lagt om til fast kontingent trekk, men har gjennom det økt
kontingenten for sine lavt lønnede medlemmer. Det ønsker ikke EL & IT Forbundet.
Summen tilsvarende 8G er høy. Hva med de som har ekstrakontingent. I forslag
tekst: ingen skal betale mer enn 1,2 %. Her er det presisert at forslaget omhandler
kontingent til forbundet sentralt og ikke ekstrakontingent til lokale
organisasjonsledd. §2.2.3.1. Vedtekter klubb. Henvisning må endres. § 2.4.2.
Vedtekter fagforening. Henvisning må endres.
04-417
Forslag nr.: 04-226
6.1. Økonomi
STYRKING AV KAMPFONDET: Overskudd i forbundet sentralt overføres til
kampfondet.
Begrunnelse: Kampfondet er i dag alt for lite, og oppbygging av dette må ha høy
prioritet. Ved en full streik på LOK holder ikke fondet lenge.
74
NOTATER:
Forslag nr.: 04-420
§ 1.19 Kontingentens innbetaling
§ 1.19.2 kontingent: Kontingent innbetaling fra lærlinger tilsluttet vårt forbund er
vedtatt til 1,2 % som innbefatter kontingent til forbundet og forsikringspremie.
Forslag Lærlinger betaler kr. 150,00 pr måned i kontingent inkludert forsikringer.
Forslag nr.: 04-421
Tillegg i § 1.19: All medlemskontingent, forsikringer, tariff- og Elbusgebyr skal
innkreves sentralt, og fordeles ut til lokale ledd hvert kvartal.
Forslag nr.: 04-422
§ 1.19.2 kontingent: Kontingent innbetaling fra lærlinger tilsluttet vårt forbund er
vedtatt til 1,2 % som innbefatter kontingent til forbundet og forsikringspremie.
Forslag Lærlinger betaler kr. 150,00 pr måned i kontingent inkludert forsikringer.
Forslag nr.: 04-423
§ 1.20 Kontingentfrie medlemmer
§ 1.20.1 Første setning endres til: Alle typer pensjonister betaler en kontingent på
900 kroner per år frem til fylte 70 år.
75
NOTATER:
Forslag nr.: 04-424
§ 1.24 Uravstemning
§1.24 Uravstemning: 2. Uravstemning gjennomføres fortrinnsvis ved bruk av
elektronisk avstemning.
Forslag nr.: 04-140
1.3. Distriktene
Distriktets rolle vil i hovedsak være bindeleddet mellom tariffområdene å ha en
koordinerende rolle for å skape EL & IT identitet, samt ha en lokal styrke ift. aksjoner,
flere former for streiker, og fremst som en enhetlig styrke utad. Direkte tilsluttede
medlemmer uten tariffavtale vil også falle inn under distrikt. Fagligpolitisk
samhandling lokalt ift, partier og LOs lokale modell, samt samarbeide med andre
lokale LO forbund i saker som berører LO fellesskapstanken og dens vedtekter.
Forslag nr.: 04-142
1.3. Distriktene
Distriktssekretærer skal være ansatt lokalt/ytre organisasjon hvor distrikt/
fagforening har styringsretten. Distrikt og fagforening kan foreta en
fordelingsnøkkel hvor de deler på en ansatt, og derav har arbeidsgiveransvaret.
Merkantilt ansatte: Her kan det være potensialer for å utnytte resursser på tvers av
distrikt/fagforeningsgrensene innen medlemsoppfølging m.m. Hovedprinsippet ved
en eventuell omlegging av dagens organisasjonsmodell må være at de ansatte
opprettholder sine ansettelser, og forbundet står som garantist for dette.
Forslag nr.: 04-146
1.3. Distriktene
For å styrke distriktene innføres det tilskudd basert på antall ansatte distriktssekretærer i distriktet. Tilskuddet beregnes etter lønnstrinn 12 i EL & IT Avtalen med
feriepenger og arbeidsgiveravgift. Dagens driftstilskudd opprettholdes som minimumsoverføring til distriktene. Reguleringen av tilskuddet opprettholdes slik
dagens ordning er.
Begrunnelse: En ny distriktsmodell skal ivareta at alle medlems- og yrkesgrupper er
representert og at det ikke er representasjon i distriktets styrende organer ut fra
den tradisjonelle kjøttvekta. Distriktet skal være bindeleddet mellom de lokale
organisasjonsledd og forbundets overliggende organer. Det er i distriktet valgene til
landsstyret må foretas og behandling av landsstyrets saker. I noen av de innsendte
76
forslagene vises det til at et aktivt distrikt vil også gi muligheten til et mer aktivt
landsstyre. Det må være distriktet som særlig skal ivareta IKT sektorens interesser,
enkeltmedlemmers interesser og andre grupper som står utenfor en fagforening.
Dette vil i første rekke gjelde innenfor tariff, men også å få deres saker frem for
fellesskapet i distriktet. Det må også være distriktet som har ansvaret for de fagligpolitiske oppgavene som skal utøves over for organisasjoner/myndigheter utenfor
egen organisasjon. Eksempelvis samarbeid med LO, LO forbund, organisasjoner og
politiske partier, organisere politiske markeringer, felles uttalelser i høringer som
angår fellesskapet.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-147
1.3. Distriktene
1.3. Distrikt: Distriktene må opprettholdes på en slik måte at det er nærhet til
klubbene og medlemmene. Alle klubber som ikke tilhører en fagforening, må kunne
få nødvendig hjelp og støtte fra sitt distrikt. Distriktene skal være «forbundskontor»
hvor en har gjennomgående saksbehandling fra A til Å og ha tilgang til Los juridiske.
Motivasjon: Viktig at distriktet kan gjennomføre hele saksbehandlingen og ha
nødvendig kontakt med f.eks. LOs juridiske kontor ved oppsigelser og
yrkesskadesaker.
Forslag nr.: 04-153
1.3. Distriktene
Distriktet: Distriktskontorene er forbundets avdelingskontor i distriktene.
Under følger 3 forslag.
1) De ansatte ved distriktskontorene skal være lønnet av forbundet.
2) Hvert distrikt skal ha en ansatt distriktssekretær som har juridisk kompetanse
som tar seg av saksbehandling og forberedelse til LO juridiske. Pr i dag skjer
dette sentralt i Forbundet. For å skape større tilhørighet til distriktene bør
sekretærene med disse oppgavene ansettes i distriktene.
3) Distriktene skal minst ha en ansatt leder etter LMs gitte stilings-%, en medlemsansvarlig og en juridisk kompetent sekretær.
Forslag nr.: 04-154
1.3. Distriktene
Distrikt Det er ikke behov for sammenslåing av distrikter, dagens modell
opprettholdes. Fagforeninger og eventuelle bransjeutvalg (kun unntaksvis) sammen
med direktemedlemmer (for det er de som utgjør kjernen i å organisere flere på sin
arbeidsplass frem mot en tariffavtale) utgjør distriktet med et styre. Det må foretas
en gjennomgang av kontingentfordelingen og arbeidsansvarsfordelingen mellom
distrikt, fagforeninger, bransjeutvalg, og forbundet sentralt. Hovedprinsippet må
være at de som eventuelt får tilbakeført kontingent må utføre de vesentligste
tjenestene selv, uten å tappe fellesskapet for midler får så igjen forvente å få de
samme tjenestene som den resterende medlemsmassen finansierer.
77
NOTATER:
Forslag nr.: 04-155
1.3. Distriktene
Distriktssekretærer skal være ansatt lokalt/ytre organisasjon hvor distrikt/
fagforening har styringsretten. Distrikt og fagforening kan foreta en
fordelingsnøkkel hvor de deler på en ansatt, og derav har arbeidsgiveransvaret.
Merkantilt ansatte: Her kan det være potensialer for å utnytte ressurser på tvers av
distrikt/fagforeningsgrensene innen medlemsoppfølging mm. Hovedprinsippet ved
en eventuell omlegging av dagens organisasjonsmodell må være at de ansatte
opprettholder sine ansettelser, og forbundet står som garantist for dette.
Forslag nr.: 04-156
1.3. Distriktene
Distriktets rolle vil i hovedsak være bindeleddet mellom tariffområdene å ha en
koordinerende rolle for å skape EL & IT identitet, samt ha en lokal styrke ift. aksjoner,
flere former for streiker, og fremst som en enhetlig styrke utad. Direkte tilsluttede
medlemmer uten tariffavtale vil også falle inn under distrikt. Fagligpolitisk
samhandling lokalt ift, partier og LOs lokale modell, samt samarbeide med andre
lokale LO forbund i saker som berører LO fellesskapstanken og dens vedtekter.
04-155 og 04-156
Forslag nr.: 04-425
Kapittel 2.1 Vedtekter for distrikt
Del 2. §2.1.1 Distriktet Nytt punkt: 25. Avholde en ungdomskonferanse for å skolere
og motivere nye og unge medlemmer, samt å holde fokus på at ungdomsarbeid er
viktig. Konferansen kan også gjennomføres med samarbeid med andre distrikter for
å spare midler.
Forslag nr.: 04-437
§ 2.1.1. Oppgaver
Nytt punkt: 25. «Avholde en årlig ungdomskonferanse for å skolere og motivere nye
og unge medlemmer i distriktet, samt å holde fokus på at ungdomsarbeid er viktig.
Er det formålstjenlig kan man samarbeide med et annet distrikt for avholdelse av
konferansen»
Motivasjon: Det sentrale ungdomsutvalget arrangerer fra før en årlig
ungdomskonferanse. Men på denne konferansen er det stort sett antallet begrenset
til 3 deltagere fra hvert distrikt - noe som gjør at mange ungdommer blir utelatt. En
78
ungdomskonferanse er for mange det første møte med forbundet. Det første møte
med andre ungdommer fra ulike bransjer. Dette er en god læringsarena hvor man
utveksler erfaringer med hverandre og starter en nettverksbygging med andre
ungdommer som tidlig legger grunnmuren for en fremtidig, sterk fagbevegelse.
NOTATER:
Forslaget tiltres.
Forslag nr.: 04-426
Kapittel 2.1 Vedtekter for distrikt
Nytt pkt: Distriktsstyret avholder et styremøte i etterkant av landsstyremøtene,
innen 3 uker, hvor landsstyrerepresentantene rapporterer til distriktsstyret.
Begrunnelse: Tilbakemeldingen fra spørreundersøkelsen fra landsstyret kom det
tydelig frem at det var dårlig samhandling og informasjon mellom landsstyrerepresentantene og distriktets tillitsvalgte, dette gikk begge veier. Ved å ta inn en
bestemmelse som skal sikre at minimum distriktsstyret skal få en grundig
informasjon om hvordan de forskjellige sakene ble behandla og hva landsstyret
vedtok.
Forslaget tiltres.
Forslag nr.: 04-106
Representasjon som tillitsvalgt i fagforening og distrikt kan kun den være som er
medlem av EL & IT Forbundet og som representerer medlemmer via klubb,
fagforening eller distrikt.
Forslag nr.: 04-107
Sandnessjøen Elektroforening fremmer forslag om at forbundet styrker distriktsorganisasjonen med å desentralisere arbeidsoppgaver, blant annet til arbeid rettet
mot oppsigelser, rotasjonsordninger, arbeidsulykker og arbeidsulykker.
Forslag nr.: 04-428
§ 2.1.1. Oppgaver
§2.1.1. 24 Forslag strykes: Betale kontingent til Los lokalorganisasjon Erstattes med
79
NOTATER:
følgende i §1.8.3. Landsstyrets myndighetsområde: Å behandle årsregnskap,
revisjonsberetning og kontrollkomiteens rapport, samt å vedta budsjett. Når
budsjett skal vedtas, skal kontingent til LO- sentralt fra forbundet også omfatte
kontingent til LO- lokalt. Presisering: Dette vil få som konsekvens at
kontingentoverføring til distriktene blir redusert tilsvarende.
Forslag nr.: 04-431
§ 2.1.1. Oppgaver
§ 2.1.1 – Oppgaver pkt. 5 Forslag: Pkt. 5 siste setning etter komma, ta bort: men kan
velges som delegat til landsmøte.
Motivasjon: Det er de politisk valgte som bør være delegater ved representasjon av
medlemmer fra et distrikt, ikke de som er ansatt i distriktet. Dette er et viktig
prinsipp som bør være gjeldende for alle valg til diverse fora i forbundet. Dette
forslaget må ses i sammenheng med forslag til § 1.4 pkt. 5.
Forslag nr.: 04-432
§ 2.1.1. Oppgaver
§ 2.1.1 Oppgaver pkt.5 Nytt punkt: Distriktssekretær/organisasjonssekretær skal
være ansatt og lønnet av det lokale org.ledd og lønnsnivået må gjenspeile
lønnsnivået til medlemsmassen.
Motivasjon: Den ansatte vil da ha en lønn som er mer på linje med medlemmene de
skal betjene her.
Forslag nr.: 04-435
§ 2.1.1. Oppgaver
Vedtekter (§ 2.1.1.10; Distrikt oppgaver): Distriktene pålegges å ha med minst to
ungdomsrepresentanter til landsmøtet.
Begrunnelse: «Det er viktig at ungdom er representert i disse viktige arenaene og
får mulighet til viktig lærdom, og samtidig få en mulighet til å påvirke i viktige saker
for ungdommen. Dette må vedtektføres for distriktene, slik at dette kan bli
prioritert.»
Forslag nr.: 04-436
§ 2.1.1. Oppgaver
Vedtekter (§ 2.1.1.12; Distrikt oppgaver) Distriktene oppfordres til å velge en
ungdomsrepresentant til Landsstyret.
80
Begrunnelse: «Det er viktig at ungdom er representert i disse viktige arenaene og
får mulighet til viktig lærdom, og samtidig få en mulighet til å påvirke i viktige saker
for ungdommen. Dette må vedtektføres for distriktene, slik at dette kan bli
prioritert.»
NOTATER:
04-436
Forslag nr.: 04-148
1.3. Distriktene
DISTRIKTSKONTORENES SERVICE TIL MEDLEMMENE: Det vedtektsfestes at hvert
distriktskontor som et minimum skal ivareta definerte oppgaver i forhold til
medlemmene, som oppfølging av kontingent, forsikring, inn- og utmelding,
ajourføring, juridisk bistand.
Begrunnelse: Det er viktig at alle medlemmene uavhengig av lokal organisering blir
likt ivaretatt når det gjelder disse områdene. I og med at organisasjonen er så
forskjellig oppbygd og har så forskjellige ressurser, er det nødvendig å ha en sentral
kompetanse på disse områdene i hvert distrikt.
Forslag nr.: 04-433
§ 2.1.1. Oppgaver
Nytt pkt. under vedtektenes §2.1.1: Distriktsstyret skal behandle foreløpig
dagsorden til landsstyremøtene samt de forslag som distriktet ønsker behandlet på
landsstyremøtet.
Forslag nr.: 04-434
§ 2.1.1. Oppgaver
Nytt pkt: Distriktsstyret skal behandle endelig dagsorden med fullstendige sakspapirer før landsstyremøtet avholdes.
Begrunnelse: Tilbakemeldingen fra spørreundersøkelsen fra landsstyret kom det
tydelig frem at det var dårlig samhandling og informasjon mellom landsstyrerepresentantene og distriktets tillitsvalgte, dette gikk begge veier. Ved å klargjøre i vedtektene at det landsstyrets saksliste med saksdokumenter minimum skal behandles på
et distriktsstyremøte med landsstyrerepresentantene til stede vil bedre dette.
81
NOTATER:
Forslag nr.: 04-159
1.3. Distriktene
DISTRIKTENES OPPGAVER:
• Avholde generelle kurs for medlemmer og tillitsvalgte.
• Ansvar for politiske og fagligpolitiske oppgaver som skal utøves overfor
organisasjoner/myndigheter utenfor egen organisasjon. (Eks. LO, LO-forbund,
organisasjoner, politiske partier, organisere politiske markeringer, felles uttalelser
i høringer som angår fellesskapet mm.)
• Ungdomsarbeid. Herunder besøk på videregående skoler, høgskoler og
universiteter.
• Styret i distriktet skal behandle landsstyresaker før og etter landsstyremøtene.
• Styret i distriktet skal behandle forbundsstyrets dagsorden.
• Styret i distriktet er ansvarlig for at alle utvalgene fungerer.
• Verving. Distriktet er ansvarlig for at det jobbes med verving i alle forbundets
sektorer. Der det ikke er lokale fagforeninger som jobber med verving, er
distriktet ansvarlig for at det jobbes med verving.
Begrunnelse: Forslaget er et tillegg til de oppgaver som er opplistet i dagens
vedtekter.
Forslag nr.: 04-438
§ 2.1.4 Økonomi
Vedtekter (§ 2.1.4.5; Økonomi): Distriktene, må prioritere å sette av økonomi til
ungdomsarbeid, oppsøkende virksomhet og konferanser fra distriktet. Ungdom må
også i større grad brukes i vervearbeid.
Begrunnelse: «Denne vedtekten må forsterkes ytterligere. Ungdomsarbeid og
utvikling av fremtidens tillitsvalgte, blir ikke vektlagt like godt i enkelte distrikt. Dette
kan svekke distriktet over lengre tid»
82
NOTATER:
Forslag nr.: 04-439
§ 2.1.6 Kontrollkomité og revisjon
§ 2.1.6 Kontrollkomite og revisjon Forslag: Nytt pkt. 8 (tillegg): Ansatte i EL & IT
Forbundet, enten sentralt eller i ytre apparat (distrikt, klubb, fagforening), er ikke
valgbar til kontrollkomité verken sentralt eller i det ytre apparat.
Forslag nr.: 04-440
§ 2.1.6.1 tillegg: Ansatte i EL & IT Forbundets enten sentralt eller i ytre apparat
(distrikt, klubb, fagforening) er ikke valgbar til kontrollkomiteen.
Vedtektenes § 2.1.6 pkt. 1 endres til:
Kontrollkomiteen er distriktets kontrollorgan. Ansatte i EL & IT Forbundet, enten
sentralt eller i ytre apparat (distrikt, klubb, fagforening), er ikke valgbare til
kontrollkomiteen.
Forslag nr.: 04-443
§ 2.1.7 Årsmøte og representantskapsmøte
Vedtektene § 2.1.7 Endre punkt 12: Man KAN velge et ungdomsutvalg, ikke at det
SKAL velges slik det er nå. Om det velges ungdomsutvalg skal medlemmer i
fagforeningens ungdomsutvalg ha fortrinnsrett til distriktets utvalg.
Motivasjon: For å få til et bedre ungdomsutvalgsarbeid er det bedre å gjøre dette på
fagforeningsnivå, da man er i samme bransjetilknytning og har mer felles
utfordringer å jobbe med.
83
NOTATER:
Forslag nr.: 04-444
§ 2.1.8 Valg av representanter til distriktets representantskap
bli tatt høyde for kjønn og geografi. Dette gjelder representasjon til
fagforeningsstyre/representantskap, distriktsstyre/representantskap og
landsstyret.
Forslag nr.: 04-116
Statkraft er organisert med oppmøteplasser i 11 av EL & IT Forbundets 13 distrikter.
Vi er en landsomfattende klubb som er organisert for å speile Statkrafts organisering. Formålet med organiseringen er at samarbeid og uenighet skal behandles på
laveste mulig nivå. EL & IT Forbundets klubb i Statkraft er organisert i avdelinger med
regionstillitsvalgte i 4 geografiske regioner, som igjen er organisert i grupper med
plasstillitsvagt i 12 kraftverksgrupper. Disse kraftverksgruppene kan ha flere
geografiske oppmøtesteder. I tillegg har vi en egen avdeling for medlemmer i
fjernvarmevirksomheten i Statkraft Varme AS. Denne er også er spredd utover hele
landet. Vi har også en avdeling for medlemmer ved hovedkontoret i Oslo. Vi er i dag
450 medlemmer. Når en uenighet oppstår lokalt, for eksempel i en kraftverksgruppe, skal den forsøkes å løses der. Hvilket distrikt skal ta denne saken? Dersom dette
ikke løses løftes den opp på regionsnivå. Blir en ikke enige her går saken til sentral
ledelse. Alle regionene og de fleste av kraftverksgruppene går på tvers av EL & IT
Forbundets distrikter. Først måtte en bli enige om hvilket distrikt som skulle gå inn i
en sak og kunne føre denne hele den organisatoriske veien til sentral ledelse i
Statkraft. Dette blir det helt umulig å få gjennomført på en fornuftig måte. Distriktet
har ikke tilstrekkelig kunnskap og oversikt – og sentral ledelse vet ikke hvem de
møter. Hva med sentrale forhandlinger eller individuelle lønnsvurderinger for våre
medlemmer. Hvem skal ha den overordnete oversikten? Hvordan vil klimaet i
drøftinger/forhandlinger bli når Statkraft aldri vet hvem de møter og får mulighet til å
opparbeide tillitsfulle relasjoner til – enten det er en konflikt som skal løses, eller at
Statkraft ønsker å diskutere organisasjonsmessige utfordringer. Statkraft er og har
vært i stadig omstillinger. Vi hører at det påstås at landsomfattende klubber belaster
distriktene økonomisk. Dette stemmer ikke for landsomfattende klubb Statkraft.
Distriktene får inntekt av vår kontingent uten at vi belaster distriktene. Dersom
Klubb Statkraft ikke får midler til å gjennomføre møter/årsmøter og øvrig drift av
klubben vil det være svært vanskelig om ikke umulig å drive klubben videre. Skulle vi
pålegge våre medlemmer ekstrakontingent for å drive vil vi få masseutmelding da
våre medlemmer mener de betaler for mye med 1,2 % trekk av all inntekt. Forslaget
fra Klubb Statkraft er at landsomfattende klubber som Statkraft må bestå. Distriktene vil ikke klare å yte medlemmene nødvendig bistand og service slik som vi i den
landsomfattende klubben er i stand til. Vi mener det er helt feil å sammenligne
Landsomfattende klubb Statkraft opp mot andre landsomfattende klubber som kun
84
omfattes av noen få distrikter. Landsomfattende må defineres slik som ordet tilsier
– at klubben er geografisk representert i alle landsdeler. Økonomien må også bestå
som tidligere for landsomfattende klubber.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-118
Statnett er organisert med oppmøteplasser for medlemmene i alle EL & IT Forbundets 13 distrikter. Vi er en landsomfattende klubb som er organisert for å speile
Statnetts organisering. Formålet med organiseringen er at samarbeid og uenighet
skal behandles på laveste mulig nivå. EL & IT Forbundets klubb i Statnett har plasstillitsvalgte og medlemmer i bedriftens stasjonsgrupper, ledningsområder og tekniske
enheter samt på hovedkontoret i Oslo. Vi er i dag 240 medlemmer. Flere av stasjonsgruppene og ledningsområdene har en annen geografisk inndeling enn EL & IT
Forbundets distrikter. Det vil si at plasstillitsvalgt sogner til et annet distrikt enn flere
av medlemmene i sin stasjonsgruppe. Når en uenighet oppstår lokalt, for eksempel i
en stasjonsgruppe, skal den forsøkes å løses der. Dersom en uenighet ikke løses
lokalt, løftes den opp til hovedtillitsvalgt. Blir en ikke enig her må saken videre til den
sentrale ledelsen i bedriften. Hvilket distrikt skal ta denne saken? Først måtte en bli
enige om hvilket distrikt som skulle gå inn i en sak og kunne føre denne hele den
organisatoriske veien til sentral ledelse i Statnett. Dette blir det helt umulig å få
gjennomført på en fornuftig måte. Distriktet har ikke tilstrekkelig kunnskap og
oversikt – og sentral ledelse vet ikke hvem de møter. Hva med sentrale forhandlinger
eller individuelle lønnsvurderinger for våre medlemmer. Hvem skal ha den overordnede oversikten? Hvordan vil klimaet i drøftinger/forhandlinger bli når Statnett aldri
vet hvem de møter og får mulighet til å opparbeide tillitsfulle relasjoner til – enten det
er en konflikt som skal løses, eller at Statnett ønsker å diskutere organisasjonsmessige utfordringer. Statnett har stadig vært gjennom omstillinger. Vi hører at det
påstås at landsomfattende klubber belaster distriktene økonomisk. Dette stemmer
ikke for landsomfattende klubb Statnett. Distriktene får inntekt av vår kontingent
uten at vi belaster distriktene. Dersom Klubb Statnett ikke får midler til å gjennomføre møter/årsmøter og øvrig drift av klubben vil det være svært vanskelig om ikke
umulig å drive klubben videre. Skulle vi pålegge våre medlemmer ekstrakontingent til
å drifte klubben, vil vi få masseutmelding da våre medlemmer mener de allerede
betaler mye med 1,2 % trekk av all inntekt. Forslaget fra Klubb Statnett er at landsomfattende klubber som Statnett må bestå. Distriktene vil ikke klare å yte medlemmene
nødvendig bistand og service slik som vi i den landsomfattende klubben er i stand til.
Vi mener det er helt feil å sammenligne Landsomfattende klubb Statnett opp mot
andre landsomfattende klubber som kun omfattes av noen få distrikter. Landsomfattende må defineres slik som ordet tilsier – at klubben er geografisk representert i alle
landsdeler. Økonomien må også bestå som tidligere for landsomfattende klubber.
Forslag nr.: 04-119
1.1. Klubbene
Fra Distrikt Buskerud; Sendes organisasjonsprosjektet; Landsomfattende klubber
kan opprettes, men de må ha egen økonomi ved ekstrakontingent.
Begrunnelse: «Vi vil ha en sterk distriktsmodell, men samtidig også sterke
landsomfattende klubber med egen økonomi».
85
NOTATER:
Forslag nr.: 04-121
1.1. Klubbene
1.1 Klubbene: Dersom det skal opprettes Landsomfattende klubber må de ilegge seg
selv en ekstrakontingent slik at de ikke hemmer økonomien til distriktet. Dette må
vedtektsfestes. Dagens ordning hvor de henter ut en andel av de økonomiske
rammene til distriktet samtidig som medlemmene i nevnte organer skal betjenes av
distriktet må opphøre.
Forslag nr.: 04-124
1.2. Fagforeningene
Det hverken kan eller skal kunne opprettes landsomfattende klubber/fagforeninger
innen Landsoverenskomsten for elektrofag sitt område. Alle klubber innen
fagforeningens distrikt, skal tilslutte seg fagforeningen innen tariffområdet
Forslag nr.: 04-447
Kapittel 2.2 Vedtekter for klubber
Forslag til vedtekter klubb ny tekst linje 917, 918, 919 og 920: En klubb som
omfatter medlemmer med ansettelses/fast arbeidsstedsadresse geografisk spredt
over hele landet med en arbeidsgiver og ett hovedkontor kommer inn under
begrepet landsomfattende klubb. En landsomfattende klubb har tilsvarende
rettighet som et distrikt når det gjelder spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår for sine
medlemmer. Jfr. § 2.2.1
Forslag nr.: 04-448
Kapittel 2.2 Vedtekter for klubber
Forslag til vedtekter klubb ny tekst linje 917, 918, 919 og 920: En klubb som
omfatter medlemmer med ansettelses/fast arbeidsstedsadresse geografisk spredt
over hele landet med en arbeidsgiver og ett hovedkontor kommer inn under
begrepet landsomfattende klubb. En landsomfattende klubb har tilsvarende
rettighet som et distrikt når det gjelder spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår for sine
medlemmer. Jfr. § 2.2.1
04-448
Forslag nr.: 04-109
86
Vi ønsker ingen endring i fagforeningenes rett til å eksistere. Skal en fagforening
legges ned, må det skje etter eget ønske.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-110
Distrikts grensene skal bestå som i dag: Distriktet skal være bindeleddet mellom
lokale organisasjonsledd og forbundet sentralt. Distriktet har ansvar for å ivareta
enkeltmedlemmers interesser og andre grupper som står utenfor en fagforening.
Dette ansvaret kan ikke delegeres
Forslagene er ivaretatt.
Forslag nr.: 04-100
Forslag til Landsmøtet vedrørende organisasjonsprosjektet Forslag nr 1 fra
EL & IT Forbundet Nordland til organisasjonsdebatten:
Fagforening Hovedmodell som i dag:
• Klubber i et distrikt kan innenfor et tariff/bransje område opprette fagforeninger
etter behandling og godkjenning av forbundsstyret. Det kan opprettes flere
fagforeninger innenfor samme tariff/bransje området i et distrikt, for eksempel av
hensyn til store geografiske avstander. Skal en fagforening nedlegges må det skje
etter eget ønske/initiativ fra fagforeningen.
• Retten til en landsomfattende fagforening videreføres. Begrunnelsen må også
ivareta prinsippet om tilslutning til den enkelte distriktsorganisasjon.
• Der det er opprettet fagforening skal alle medlemmer med ansettelsessted innen
fagforeningers organisasjonsområde være tilsluttet fagforeningen.
Forslag nr.: 04-101
Kun en organisasjonsmodell innenfor et tariffområde:
Innenfor samme tariffområde skal organiseringen være lik for hele området.
Tariffområdene bestemmer selv den organiseringen som fungerer best for dem.
Forslag nr.: 04-102
Lokal organisering: Medlemmene skal organiseres i klubb/klubber på den bedriften
de er ansatt i. Klubbene organiseres i fagforeninger enten innenfor ett distrikt eller
som landsomfattende. Fagforeningene etableres/videreføres innenfor en felles
tariffavtale eller ett bransjeområde. Fagforeninger kan bare etableres av klubber
87
NOTATER:
som kommer fra forskjellige bedrifter/konsern. Der hvor bransjen spenner vidt vil
det være anledning til å opprette flere fagforeninger, men bare en innen samme
”nisje”. Der hvor det opprettes/er fagforening innenfor en felles tariffavtale, vil alle
klubber som er tilknyttet tariffavtalen være med i fagforeningen. Fagforeningenes
medlemmer tilsluttes det distriktet hvor fagforeningen er etablert. For
landsomfattende fagforeninger fordeles medlemmene på de distriktene der
medlemmene har sin ansettelses-/ fast arbeidsstedsadresse. Der fast
arbeidsadresse ligger i et annet distrikt enn ansettelsesadressen er det den faste
arbeidsstedsadressen som avgjør hvilket distrikt et medlem tilhører.
Begrunnelse: Forskningsrapporten i tilknytning til organisasjonsprosjektet viser
tydelig at engasjementet til tillitsvalgte og klubber generelt sett er større der
klubben er tilsluttet en fagforening enn der klubben ikke er det. Utfra dette vil det
være fornuftig å organisere forbundet slik at en klubb, som hovedregel, er tilsluttet
en fagforening enten landsomfattende eller lokal. Bakgrunnen for at det i forslaget
åpnes opp for flere fagforeninger innen samme bransje er at for eksempel IKTbransjen spenner veldig vidt så her kan det være formålstjenlig med flere
fagforeninger. Grunnen til at medlemssammensetningen i en fagforening skal være
fra flere bedrifter og konsern er at vi på den måten automatisk vil få fagforeningen til
å løfte diskusjonene ut av problemstillingene som er bedriftsinterne. Problemene/
utfordringene vil da sees på i ett større bilde.
Forslag nr.: 04-103
1.1 Klubbene – forbundets viktigste ledd
Motivasjon: Det er gjennom klubbene vi oppnår kontakt med medlemmene. Det er
også gjennom klubbene vi har direkte kontakt med bedriftene. Det er på klubbene vi
får testet ut om tariffbestemmelsene holder mål. Det er i klubbene diskusjonen om
forbedringer i tariffen starter. For de fleste av våre medlemmer er deltakelse i
klubben den viktigste formen de har for påvirkning. Ved å øke oppslutningen om
klubbmøtene, vil det gi klubbene økt innflytelse på egen arbeidsplass.
Forslag:
• EL & IT Forbundet må styrke skolering og aktivitetstilbudet til de tillitsvalgte. Det
må utvikles en ny Forbundsskole som gjennomføres lokalt. Fagforeninger og
distrikt har ansvar for å gjennomføre kurs.
• Klubbene må stimuleres til å bli politiske verksted. Når vi sier at klubbene er vårt
viktigste ledd, må det gjenspeiles i organisasjon og aktivitet.
• Økt mulighet for bruk av tillitsvalgt tid må prioriteres i hovedavtaleforhandlingene.
1.1 Landsomfattende klubber
Motivasjon: Da NEKF slo seg sammen med Tele og Dataforbundet slo vi sammen
2 ulike forbundsstrukturer. NEKF var i stor grad organisert gjennom lokale
fagforeninger og distrikt, mens TD var i stor grad organisert gjennom landsomfattende klubber. Vi mener at de landsomfattende klubbene skal organiseres i de
lokale fagforeningene. Arbeidet som de tillitsvalgte i de landsomfattende klubbene
utfører på bedriftene skal dekkes av Hovedavtalens bestemmelser. Det er gjennom
fagforeningene vi kan styrke medlemsdemokratiet, lokal tilhørighet og engasjement.
88
Forslag:
• De landsomfattende klubbene skal bli en del av de lokale fagforeningene.
• Betjening av medlemmer skjer gjennom fagforeningene.
• Fordeling av kontingent følger betjening av medlemmene. Alt tilskudd fra
forbundet går til distrikt eller fagforening. De landsomfattende klubbene mottar
ikke tilskudd etter 2015.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-105
Fra: FF10002 Tele og IT-ansattes Fagforening i Sør-Trøndelag
Punkt på dagsorden: Organisasjonsprosjekt Kapittel: 1. 1. Klubb, fagforening og
distrikt Linjenummer: Forslag til vedtak: Medlemmenes organisasjonsenheter er
klubb og fagforening. Det er flere typer av begge og slik må det fortsatt være på
grunn av bransjenes særpreg. Dette er organisasjonsenheter som skal bygge
optimal styrke til fordel for sine medlemmer. På den bakgrunn må disse
organisasjonsleddenes innflytelse i EL & IT Forbundet styrkes. Landsomfattende
klubber og fagforeninger har medlemskap og relasjoner til de distrikt medlemmene
er fordelt på. Er det tariff fagforening i et distrikt plikter en landsomfattende klubb å
ha et tariffmessig forpliktende samarbeid med denne. Ved kontingentfordelingen
følger det også oppgavefordeling. Det tas en gjennomgang for å fordele oppgavene
på oppfølging av medlemmene mellom distrikt, fagforening, landsomfattende klubb.
Der hvor det ikke er fagforening eller landsdekkende klubb har distriktet hele den
lokale kontingentandelen og det fulle ansvar for oppfølgingen av det enkelte
medlem. Der det ikke finnes lokale organisasjonsledd som fagforening eller annet i
distriktet skal det opprettes bransjevise møteplasser for å styrke lokal aktivitet og
felleskap.”
Forslag nr.: 04-112
Dette forslaget erstatter forslag med kvitteringsnummer 370. Forslag til vedtak:
Medlemmenes organisasjonsenheter er klubb og fagforening. Det er flere typer av
begge og slik må det fortsatt være på grunn av bransjenes særpreg. Dette er
organisasjonsenheter som skal bygge optimal styrke til fordel for sine medlemmer.
På den bakgrunn må disse organisasjonsleddenes innflytelse i EL & IT Forbundet
styrkes. Landsomfattende klubber og fagforeninger har medlemskap og relasjoner
til de distrikt medlemmene er fordelt på. Er det tariff fagforening i et distrikt plikter
en landsomfattende klubb å ha et tariffmessig forpliktende samarbeid med denne.
Ved kontingentfordelingen følger det også oppgave-fordeling. Det tas en
gjennomgang for å fordele oppgavene på oppfølging av medlemmene mellom
distrikt, fagforening, landsomfattende klubb. Der hvor det ikke er fagforening eller
landsdekkende klubb har distriktet hele den lokale kontingentandelen og det fulle
ansvar for oppfølgingen av det enkelte medlem. Der det ikke finnes lokale
organisasjonsledd som fagforening eller annet i distriktet skal det opprettes
bransjevise møteplasser for å styrke lokal aktivitet og felleskap.”
89
NOTATER:
Forslag nr.: 04-449
§ 2.2.1. Oppgaver
§2.2.1 pkt 6: Alle nye klubbtillitsvalgte skal innen 6 mnd etter valg ha fått tilbud om
tillitsvalgtopplæring og plikter å delta.
Motivasjon: Det er særdeles viktig at nye tillitsvalgte får nødvendig opplæring.
Forslag nr.: 04-450
§ 2.2.1. Oppgaver
Vedtektene § 2.2.1 Endre pkt. 6 til: Fremme opplysningsarbeid og i samarbeid med
fagforening bidra til at medlemmer og tillitsvalgte blir tilbudt kurs innenfor
tariffområdet.
Motivasjon: Det er den enkelte klubb som selv kjenner hvor skoen trykker med
tanke på manglende kunnskap om tariffspørsmål. I fagforeningen sitter de som har
best kunnskap innenfor tariffområdet lokalt, og det er disse i samarbeid med
klubbens tillitsvalgte som kan tilby den beste opplæringen for medlemmene. Vedtatt
oversendt LM
04-449 og 04-450
Forslag nr.: 04-111
Hovedmodell: Klubber i et distrikt kan innenfor et tariff/bransje område opprette
fagforeninger etter behandling og godkjenning av forbunds styret. Det kan
opprettes flere fagforeninger innenfor samme tariff/bransje området i et distrikt, for
eksempel av hensyn til store geografiske avstander. Skal en fagforening nedlegges
må det skje etter eget ønske/initiativ fra fagforeningen.
Forslag nr.: 04-125
1.2. Fagforeningene
Fagforening: Fagforeninger skal opprettes innenfor dagens geografiske
90
distriktsmodell. Fagforeninger skal ilegge seg en ekstrakontingent på minimum
0,34%. Samt at dagens kontingent tilskudd opprettholdes som et minimum.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-126
1.2. Fagforeningene
Fra Distrikt Buskerud og Buskerud Elektroforening; Sendes
organisasjonsprosjektet; Fagforeninger må ha egen kontingent.
Begrunnelse: «Vi vil ha en sterk distriktsmodell, men samtidig også sterke
fagforeninger med god økonomi».
Forslag nr.: 04-127
1.2. Fagforeningene
Fra Distrikt Buskerud; Sendes organisasjonsprosjektet; Fagforening kan opprettes
innenfor et distrikt og innen et overenskomstområde. Fagforeningene må ha en
egen kontingent.
Begrunnelse: «Lokal tilknytning er viktig for en fagforening. Det er viktig å skille på
oppgavene for fagforeningene og distriktene. Fagforeningens oppgave må i
hovedsak være tilknyttet til det fag og den overenskomst de representerer. Felles
oppgaver, knyttet opp mot alle organisasjoner, LO, forbundets landsstyre og
landsmøte etc må gjennom en felles behandling i distrikt»
Forslag nr.: 04-129
1.2. Fagforeningene
Hovedmodell som i dag:
• Klubber i et distrikt kan innenfor et tariff / bransje område opprette fagforeninger
etter behandling og godkjenning av forbundsstyret. Det kan opprettes flere
fagforeninger innenfor samme tariff / bransje området i et distrikt, for eksempel
av hensyn til store geografiske avstander. Skal en fagforening nedlegges må det
skje etter eget ønske / initiativ fra fagforeningen.
• Retten til en landsomfattende fagforening videreføres. Begrunnelsen må også
ivareta prinsippet om tilslutning til den enkelte distriktsorganisasjon.
• Der det er opprettet fagforening skal alle medlemmer med ansettelsessted innen
fagforeningers organisasjonsområde være tilsluttet fagforeningen.
Forslag nr.: 04-130
1.2. Fagforeningene
Forslag: Dagens modell for fagforeninger utgår! Dagens modell er ikke optimal, da
det er mye overlapping av oppgaver med distriktet. Dette er grobunn for praktiske
problemer innen organisasjonen. Bl.a. derfor bør fagforeninger utgå, og at det under
distriktet dannes, bransje/tariffutvalg. Disse skal ha som oppgave å være et
91
NOTATER:
koordinerende samlingsorgan for klubber innenfor et tariff/bransje område. De
oppgaver som etter vedtektene skal være arbeidsområde for tariff utvalg/
bransjeråd, må være begrensede og ikke sammenfallende med distriktenes
oppgaver. Bransjeråd/tariffutvalgs oppgaver må være knyttet til distriktene
gjennom vedtektene.
Forslag nr.: 04-131
1.2. Fagforeningene
1.2 Fagforeningene: Dersom det skal opprettes Landsomfattende fagforeninger må
de ilegge seg selv en ekstrakontingent slik at de ikke hemmer økonomien til
distriktet. Dette må vedtektsfestes. Dagens ordning hvor de henter ut en andel av de
økonomiske rammene til distriktet samtidig som medlemmene i nevnte organer
skal betjenes av distriktet må opphøre.
Forslag nr.: 04-132
1.2. Fagforeningene
Avvikende organisasjonsmodeller (fagforening distriktsvis) som blir forelagt
forbundet sentralt, skal ut på høring til den /de fagforeninger/distrikt de tilhører. Det
skal legges avgjørende vekt på innspill fra de lokale berørte parter.
Forslag nr.: 04-133
1.2. Fagforeningene
Fagforening: Fagforeninger skal opprettes innenfor dagens geografiske
distriktsmodell. Fagforeninger skal ilegge seg en ekstrakontingent på minimum
0,34%. Samt at dagens kontingent tilskudd opprettholdes som et minimum.
Forslag nr.: 04-134
1.2. Fagforeningene
Det hverken kan eller skal kunne opprettes landsomfattende klubber/fagforeninger
innen Landsoverenskomsten for elektrofag sitt område. Alle klubber innen
fagforeningens distrikt, skal tilslutte seg fagforeningen innen tariffområdet
Forslag nr.: 04-135
1.2. Fagforeningene
Landsomfattende klubber fagforening: Utviklingen med landsomfattende klubber
har ikke vært formålstjenlig med medlemmenes klare tilknytning til sitt lokale
distrikt/fagforening. Det gis full tilslutning til Nina Skranefjells rapport og konklusjon.
Oppfatningen er at landsomfattende klubber helt eller delvis fungerer der hovedsete
til hovedtillitsvalgt er. Landsomfattende klubber passer ikke inn i en sterk distriktsvis
92
lokal tilknytning. I den grad det opprettes landsomfattende klubber (kun et unntak)
skal de ha en klar tariffmessig tilknytning og minimum ilegge seg en tilleggskontingent på minimum 0,34%. Bedriftsmessig tilhørighet i 3 distrikt er ikke alene noe
argument for dette. Hovedprinsippet må være at landsomfattende klubber er
økonomisk selvbærende samt at de ikke får ikke hente ut noen midler fra dagens
minstekontingent på 1,2%. Det er en tendens med dagens ordning at det opprettes
en del landsomfattende klubber kun ut av et økonomisk motiv, noe som svekker
fellesskapets slagkraft og fellesskapets samhørighet/samhandling innenfor distrikt/
fagforenings. Det er blitt en utvikling innen flere sektorer hvor konkurrerende
bedrifter/bransjer ikke snakker sammen innen et distrikt fordi de er løsrevet fra det
kollektive ansvaret og ikke diskuterer seg frem til felles forståelse ift. felles utfordringer de står ovenfor lokalt og sentralt. Her må vi få til en helt annen samhandling
enn den som eksisterer i dag. HEIS er et eksempel på en landsomfattende fagforening som har ilagt seg en egenkontingent, og fungerer utmerket som en helhet for
medlemmene og for fellesskapstanken.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-136
1.2. Fagforeningene
Fagforeninger skal være den viktigste tilknytningsformen ovenfor medlemmene
innen tariffområde og bransje, det er her hoveddelen av aktiviteten skal ligge.
Forslag nr.: 04-137
1.2. Fagforeningene
1.2 Fagforeningen
Motivasjon: Det er i fagforeningen klubbene samles til politiske og tariffmessige
debatter. Fagforeningen er bindeleddet mellom klubbene og forbundet. Vi er derfor
opptatt av å styrke fagforeningene i vår organisatoriske modell. For å utvikle de
tillitsvalgte og klubbene er det viktig å bygge nettverk mellom klubbene og deres
tillitsvalgte. Dette er også en viktig del for å utvikle og styrke medlemsdemokratiet.
Gjennom høringen har det unisont fremkommet at klubbene er forbundets viktigste
ledd. Som en viktig del av dette er det nødvendig å styrke klubbarbeid, tillitsvalgtes
opplæring og status. Det har også fremkommet sterk vektlegging av et
desentralisert forbund. I en slik modell er fagforeningen som klubbenes nærmeste
organisatoriske ledd viktig og må derfor styrkes tilsvarende. Styrking av klubbene og
fagforeningene er modellen for et desentralisert forbund. Gjennom fagforeningene
bidrar vi til å regulere anbudsmarkedet gjennom felles lønns og arbeidsvilkår. Det er i
fagforeningene at kampen mot sosial dumping gjennomføres. Utviklingen i
samfunns og arbeidsliv går i retning av mer profesjonalisering, også i
fagforeningene. Vi må ha færre men sterkere fagforeninger. Der det er flere
fagforeningen i hvert distrikt i samme bransje skal det i landsmøteperioden
gjennomføres sammenslåing.
Forslag:
• Det skal arbeides for at det opprettes fagforeninger i alle distrikt.
• Det kan kun være en bransjefagforening i hver bransje i hvert distrikt.
• Når det er etablert bransjefagforening skal alle klubber i bransjen og medlemmer i
93
NOTATER:
distriktet være tilsluttet.
• Medlemmene i de landsdekkende klubbene skal også være tilsluttet de lokale
fagforeningene. Dette gjelder også de eksisterende klubber.
• Fagforeningene skal ha rett til å sette frem forslag til landsmøte. Ref vedtektene
1.4.7
Forslag nr.: 04-139
1.2. Fagforeningene
FAGFORENINGER: Innen samme geografiske område kan det ikke opprettes
parallelle fagforeninger innen samme bransje-/tariffområde. Alle klubber på samme
tariffområde skal tilsluttes den lokale fagforeningen hvor slik er opprettet.
Begrunnelse: Innen dagens organisering er forskjellige bedrifter innen elinstallasjon lokalt organisert i opptil tre forskjellige organisasjonsledd. Det må være
et mål at alle som arbeider i bedrifter som konkurrerer i samme marked står
organisert i samme fagforening.
Forslag nr.: 04-157
1.3. Distriktene
1.3 Distriktsorganisasjonen
Motivasjon: I et desentralisert forbund er klubb og fagforening det bærende leddet. I
en modell som inkluderer et eget distriktsledd er det viktig å hindre dobbeltarbeid i
distrikt og fagforening. Distriktet skal utvikles til å bli et samarbeidsorgan mellom
fagforeningene i distriktet. Det skal opprettes fagforeninger i alle distrikt. Dersom en
gruppe eller deler av distriktet ønsker å opprette fagforening skal søknad stiles til
forbundsstyret. Distriktet sin oppbygging og målsetning må ta utgangspunkt i
koordinering av forbundets målsetninger i distriktet. Distriktet gjennomfører den
grunnleggende kursing av medlemmene slik som ungdomskurs/introduksjonskurs.
Opplæring av tillitsvalgte foregår i fagforeningene. Når det er etablert
bransjefagforening i distriktet skal alle klubbene i bransjen stå tilsluttet.
Forslag:
• Det kan kun etableres en fagforening i den enkelte bransje i hvert distrikt. Der det
er flere fagforeninger skal disse slås sammen.
• Alle klubber skal være tilsluttet fagforening.
• Landsdekkende klubber skal også være tilsluttet lokal fagforening
04-132, 04-133, 04-134, 04-135, 04-136, 04-137, 04-139 og 04-157
94
NOTATER:
Forslag nr.: 04-138
1.2. Fagforeningene
Fra: FF08003 EL & IT Forb. Energifor. Sogn og Fjordane
Generelt: Dette er innmeldt under organisasjonsprosjektet, men dersom det må
overflyttast til Vedtektene, anser eg det som oppfulgt ved denne kommentaren.
Energiforening Sogn og Fjordane er ein velfungerande fagforening og som har
nærhet til medlemmane. Sidan vi ikkje vart eige distrikt, er vi derfor tilslutta distrikt
Hordaland Sogn og Fjordane som har hovudkontoret sitt i Bergen. Vi er representert
i dette distriktsstyret. Når vi møtast til styremøter, årsmøter og andre samlingar
samlast vi sentralt i fylket slik at reisetida for den enkelte ikkje overstiger 2 til 3 timar
kvar veg. Blir det vedtatt av Landsmøte at det berre skal vere ein fagforening i kvart
distrikt, vil reisetida lett kunne bli dobla. Dette kan føre til at tillitsvalde og andre
medlemmar, trekker seg tilbake for å sleppe lange køyreturar til møter. Forslag frå
Energiforening Sogn og Fjordane er at det må vere mulig (slik vi har det i dag) å ha
ein fagforening i energisektoren i kvart fylke.
Forslag nr.: 04-452
§ 2.4.1 Oppgaver
Vedtektene § 2.4.1 Nytt punkt 3: Fagforeningen skal sette av ressurser til å følge
opp klubber jevnlig.
Motivasjon: De fleste klubber fungerer greit, men kan ha godt av en oppdatering
innimellom. Og så er det viktig å følge opp de klubber som har problemer med
engasjement og drift av klubben i helhet.
Forslaget tiltres.
Forslag nr.: 04-114
Vedtak om egenkontingent kan kun fattes av det aktuelle organisasjonsledd selv.
Begrunnelse: Dette er et demokratisk prinsipp, og bør ikke kunne være gjenstand
for tolkinger pga. upresis tekst.
95
NOTATER:
Forslag nr.: 04-453
§ 2.4.2 Kontingent
Fagforeningen kan utligne ekstrakontingent for medlemmer som kommer inn under
dens organisasjonsområde som minst skal utgjøre 0,3 %. Slik kontingent skal
fortrinnsvis bygge på de samme prinsipper som § 1.18 pkt. 2, det vil si at den
Forslag nr.: 04-454
§ 2.4.2 Kontingent
§ 2.4.2 Kontingent: Distriktene skal kunne ilegge seg ekstrakontingent. Slik
kontingent skal fortrinnsvis bygge på de samme prinsipper som er i § 1.18.2. Det vil si
at den fastsettes som en prosentsats.
Forslag nr.: 04-455
§ 2.4.3 Års- og representantskapsmøte
Vedtektene § 2.4.3 Nytt punkt 13: Årsmøtet velger et ungdomsutvalg bestående av
leder og to utvalgsmedlemmer, eller det antall årsmøtet bestemmer. Som medlem i
ungdomsutvalget er man valgbar til det året man fyller 25 år. Funksjonstiden er to år,
likevel slik at halvparten av utvalgsmedlemmene er på valg hvert år. Første gang
avgjøres funksjonstiden ved loddtrekning. Ved valg av ungdomsutvalget skal en
søke å fordele medlemmene etter følgende kriterier:
• Kjønn
• Alder
• Geografi
• Yrke
Motivasjon: For å få et bedre ungdomsarbeid må hovedfokus ligge på
fagforeningstilknytning der utvalgsmedlemmene vil ha mer felles utfordringer å
jobbe med.
Forslag nr.: 04-456
§ 2.4.3 Års- og representantskapsmøte
96
bli tatt høyde for kjønn og geografi. Dette gjelder representasjon til fagforeningsstyre/representantskap, distriktsstyre/representantskap og landsstyret.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-457
§ 2.4.6 Kontrollkomite og revisjon Forslag: Nytt pkt. 9 (tillegg): Ansatte i EL & IT
Forbundet, enten sentralt eller i ytre apparat (distrikt, klubb, fagforening), er ikke
valgbar til kontrollkomité verken sentralt eller i det ytre apparat.
Forslag nr.: 04-458
§ 2.4.6.1 Tillegg: Ansatte i EL & IT Forbundet, enten sentralt eller i ytre apparat
(distrikt, klubb, fagforening), er ikke valgbar til kontrollkomiteen.
Vedtektenes § 2.4.6 pkt. 1 endres til:
Kontrollkomiteen er fagforeningens kontrollorgan. Ansatte i EL & IT Forbundet,
enten sentralt eller i ytre apparat (distrikt, klubb, fagforening), er ikke valgbar til
kontrollkomiteen.
Forslag nr.: 04-234
6.2. Kontingent
1. Forslag om innføring av tak på den sentrale kontingenten: Vi foreslår at det
innføres tak på den sentrale kontingenten på kr. 600.- pr. måned Som
indeksreguleres med samme % sats som brukes i EL & IT-avtalen.
97
NOTATER:
Forslag nr.: 04-430
§ 2.1.1. Oppgaver
§ 2.1.1 – Oppgaver pkt. 5 Forslag: Nytt pkt.: Distrikt og forbund samarbeider tett om
de oppgaver som forbundet skal utføre, slik at klubber og fagforeninger kan få en
enklere og raskere behandling på aktuelle saker.
Motivasjon: Distriktet er et viktig ledd for alle klubber som finnes rundt om i landet.
Og det vil være viktig at klubbene føler mer nærhet til forbundet i behandling av
diverse saker, og spesielt ved at sakene får en raskere og enklere behandling.
Forbundets organisering bør derfor utvikles med en mer desentralisert styring av
oppgaver enn tidligere.
Forslag nr.: 04-191
3. Forbundskontoret
3. Forbundskontoret. Kommunikasjons og informasjonsstrategi
Motivasjon: EL & IT Forbundet må bli mye mer synlig i samfunnsdebatten. Vi må ha
en informasjonsavdeling som aktivt bidrar til å gjøre oss synlig både i media sentralt
men også lokalt. Forbundet består i dag av 2 avdelinger, forhandling og utvikling.
Begge avdelingene ledet av avdelingsledere. Det er i dag tette skott mellom
avdelingene. Begge avdelingene har egne budsjetter som bør slås sammen. Vi
mener at ressursmessig skal avdelingene slås sammen, men beholde sine 2 ledere.
Vi mener at flere arbeidsoppgaver skal tillegges nestleder og at leder skal være
enda mer synlig i samfunnsdebatten. Mediestrategien til forbundet må forbedres og
rettes ut mot samfunnet.
Forslag:
• Det fastlegges strategi for samfunnskontakt
• Ressursene i utviklingsavdelingen og forhandlingsavdelingen slås sammen.
Forhandlingsleder og utviklingsleder styrer ressursene i fellesskap. Det lages et
organisasjonskart der oppgavene fordeles på den enkelte valgte og ansatte.
• Nestleder tillegges ansvar for organisasjon, vedtekter og verving.
Forslag nr.: 04-224
6.1. Økonomi
Forslag fra Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland, Sogn og Fjordane: 6.1
Forbundets økonomi
2012 ble reddet grunnet salg av aksjer i A-pressen. På landsmøtet 2002 ble tak på
kontingent fjernet. Taket må ikke innføres igjen da det er usolidarisk.
Forslag:
• Landsmøtet kan gjennomføres med bruk av helg.
• Forsikringskassen skal være selvfinansierende. Dersom det er overskudd skal
98
det føres inn i forsikringskassen.
• Forsikringsutvalget beholdes.
• Forbundet må prioritere ressurser på medlemsgjenvinning slik at vi kun betaler
forsikring for dem som er medlemmer. Klubbene må ta ansvar for å til enhver tid
ha oppdaterte medlemslister.
• Kontingenten innbetales månedlig til fagforeningen og gjøres opp månedlig til
forbundet. På denne måten har vi bedre kontroll over økonomien og bedre
oversikt over medlemmene. Forbundet må skjerpe oppfølging av kontingent og
forsikring fra det enkelte distrikt.
• Systemet med ekstrakontingent ved streik må tas vekk. Vedtektenes § 1.17 pkt. 9,
10 og 11 fjernes
• Forbundet arrangerer en rekke møter og konferanser i løpet av året. Møtene må
effektiviseres gjennom bedre planlegging. Programmet for konferansene må
være klart i god tid på forhånd. Et eksempel er lunsj til lunsj møter som kan gjøres
unna på en dag.
• Alle yrkesaktive medlemmer i forbundet betaler prosentvis lik kontingent til
forbundet samt den vedtatte kontingent i det enkelte lokale ledd. Dette påvirkes
ikke av tariffavtale eller bransje.
• Kampfondet må styrkes. Det bør bygges opp til kroner 10.000 per aktivt medlem i
forbundet.
• Kontingent fordelingen følger det leddet som har betjeningsansvar ovenfor
medlemmet.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-243
6.4 Form og organisering og sektorisering, del 2 av 4 på grunn av størrelsen.
Motivasjon: I debatten og rapporten til Nina Skranefjell er det kommet frem en del
svakheter med hvordan dagens organisasjon fungerer, og at ikke alle blir eller føler
seg godt nok ivaretatt. Det som det blant annet pekes på er:
• for mye dobbeltarbeid
• kontingent en plass – oppgaver en annen plass
• tillitsvalgtsskolering som ikke er tilstrekkelig inkluderende
• distriktene har dårlig medlemskontakt, og skjøtter sine oppgaver for dårlig,
ineffektivitet og treg saksbehandling
• klubbtillitsvalgte sliter med å utføre sin oppgave. I rapporten til Nina Skranefjell blir
det også pekt på desentralisering som et svar.
Vi foreslår å styrke fagforeningene og klubbene for å imøtekomme de behov som
det pekes på i rapporten. Se organisasjonskart.
Distrikt: I et desentralisert forbund er klubb og fagforening det bærende leddet. I en
modell som inkluderer et eget distriktsledd er det viktig å hindre dobbeltarbeid i
distrikt og fagforening. Distriktet skal utvikles til å bli et samarbeidsorgan mellom
fagforeningene i distriktet. Det skal opprettes fagforeninger i alle distrikt. Dersom en
gruppe eller deler av distriktet ønsker å opprette fagforening skal søknad stiles til
forbundsstyret. Distriktet sin oppbygging og målsetning må ta utgangspunkt i
koordinering av forbundets målsetninger i distriktet. Distriktet gjennomfører den
grunnleggende kursing av medlemmene slik som ungdomskurs/introduksjonskurs.
Opplæring av tillitsvalgte foregår i fagforeningene. Når det er etablert
99
NOTATER:
bransjefagforening i distriktet skal alle klubbene i bransjen stå tilsluttet. Det må være
distriktet som skal ivareta enkeltmedlemmers interesser og andre grupper som står
utenfor en fagforening. Dette vil i første rekke gjelde innenfor tariff, men også å få
deres saker frem for fellesskapet i distriktet. Oppgavene som må ligge i distriktet er
koordinering av de fagligpolitiske oppgavene som skal utøves over for
organisasjoner/myndigheter utenfor egen organisasjon. Eksempelvis samarbeid
med LO, LO forbund, organisasjoner og politiske partier, organisere politiske
markeringer, felles uttalelser i høringer som angår fellesskapet. En annen oppgave
som er naturlig at skal ligge i distriktene er ansvaret for yrkesskadesaker for alle
medlemmer tilknyttet distriktet. Alle ledd i forbundet har i dag et ansvar for å verve
medlemmer, per i dag er dette utformet som en skal bestemmelse. Det er fornuftig
at distriktet får et særskilt ansvar for å verve og organisere i områder med svak
organisasjonsgrad eller nye organisasjonsområder.
Forslag nr.: 04-244
Fagforening: Det er i fagforeningen klubbene samles til politiske og tariffmessige
debatter. Fagforeningen er bindeleddet mellom klubbene og forbundet. Vi er derfor
opptatt av å styrke fagforeningene i vår organisatoriske modell. For å utvikle de
tillitsvalgte og klubbene er det viktig å bygge nettverk mellom klubbene og deres
tillitsvalgte. Dette er også en viktig del for å utvikle og styrke medlemsdemokratiet.
Gjennom høringen og rapporten til Nina Skranefjell har det unisont fremkommet at
klubbene er forbundets viktigste ledd. Som en viktig del av dette er det nødvendig å
styrke klubbarbeid, tillitsvalgtes opplæring og status. Det har også fremkommet
sterk vektlegging av et desentralisert forbund. I en slik modell er fagforeningen som
klubbenes nærmeste organisatoriske ledd viktig og må derfor styrkes tilsvarende.
Styrking av klubbene og fagforeningene er modellen for et desentralisert forbund.
Gjennom fagforeningene bidrar vi til å regulere anbudsmarkedet gjennom felles
lønns og arbeidsvilkår. Det er i fagforeningene at kampen mot sosial dumping
gjennomføres. Utviklingen i samfunns og arbeidsliv går i retning av mer profesjonalisering, også i fagforeningene. Vi må ha færre men sterkere fagforeninger. Der det er
flere fagforeningen i hvert distrikt i samme bransje skal det i landsmøteperioden
gjennomføres sammenslåing. I debatten og rapporten til Nina Skranefjell er det
kommet frem at Fagforeningene står sterkt i vår organisasjon. Det er den geografiske fagforeningen det støttes opp om og denne er geografisk knyttet til dagens
distriktsgrenser. Dette er med på å støtte opp om ideologien om en desentralisert
organisasjon. Med bakgrunn i prinsippet om en desentralisert organisering med
sterke lokale organisasjoner er det viktig nå å sette de geografiske fagforeningene
som er knyttet til en overenskomst, fag og/eller bransje som en hovedmodell for
fagforeningene. At alle klubber i distriktet skal være med i den ene fagforening som
opprettes i distriktet må være hovedmodellen. Skal det være unntak fra hovedmodellen, må dette begrunnes på en måte som kan ivareta medlemmenes interesser
totalt og være knyttet til en landsomfattende overenskomst som omhandler en
gruppe eller på annen måte ivaretar gruppen på en spesiell måte. Begrunnelsen må
også ivareta prinsippet om tilslutning til den enkelte distriktsorganisasjon med
opprettelse av en avdeling i fagforening for å ivareta medlemmenes interesse i
distriktet. I rapporten fra Nina Skranefjell kom det frem at terskelen for tillitsvalgte til
å be om hjelp og støtte var mye lavere når organisasjonen var tettere på tillitsvalgte
100
og en kjente de som jobbet i organisasjonen. Dette er verdt å merke seg, og viktig å
ivareta i en desentralisert organisasjon bygget på fagforeninger. I alle forbundets
sektorer er det i dag bedrifter som er lokalisert i hele eller store deler av landet, med
stort sett kun sentrale forhandlinger, i installasjon gjelder dette blant annet Mesta,
Nokas, Aibel, Eltel Networks og Aker Solutions MMO. I tillegg er det landsdekkende
bedrifter som fremdeles har lokal forhandlingsrett, blant annet Bravida, Caverion og
Sønnico. Det er viktig i en desentralisert organisasjon at organisasjonen er så nært
medlemmene som mulig. Dette vil en kun oppnå ved at medlemmer i klubber som
strekker seg over hele landet eller store deler, er organisert i den fagforeningen som
har organisasjonsretten i forhold til ansettelsessted. Fagforeningene må ha en
selvstendig økonomi for å kunne ivareta sine oppgaver ovenfor klubbene og medlemmene, og mottar kontingentandel på 0,20 % for å serve medlemmene, i tillegg til
eventuell lokal kontingent.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-246
Klubb: Klubbene er forbundets ryggrad, og det er de tillitsvalgte i klubbene som er
første forsvarer for å ivareta medlemmenes interesser. Klubbapparatet peker på
flere forhold i debatten, men i første rekke behovet for opplæring og retten til fri for
tillitsvalgte for å utøve sine oppgaver. Et annet forhold som tas opp, både i de
innkomne besvarelser og i organisasjonsrapporten er forholdet til de landsomfattende klubber. Sett ut fra at vi skal bygge sterke lokale organisasjonsledd, må alle
klubbene få en sentral plass i dette bilde. Klubber som er lokalisert i hele eller store
deler av landet må opprette en avdeling innen hver fagforening, og tilslutte seg disse.
Medlemmene og de tillitsvalgte vil da få den samme service og oppfølging som
andre klubber, og bli en naturlig del av fellesskapet. Opprettelse av avdelinger vil
bidra til bedre kommunikasjon og servicen mellom landsomfattende klubber og
distrikt/fagforening. Klubber som er lokalisert i hele eller store deler av landet sitt
behov for økonomi vil være mindre ved en organisering hvor medlemmene og
tillitsvalgte får service og støtte på lik linje med øvrige lokale klubber. Det er kommet
frem i organisasjonsprosjektet at en del av kontingenten i landsdekkende klubber
går til oppgaver som bedriftene skal betale for ihht Hovedavtalene. Dette må unngås
i fremtiden, og det er et behov for å styrke hovedavtalene på dette punktet, spesielt i
forhold til tillitsmannstid. Det er og påpekt at kontingentfordelingen må følge
oppgavene med å serve medlemmene, noe som blir ivaretatt med dette forslaget.
Alle nye tillitsvalgte må innen kort tid bli presentert forbundets organisasjon og ikke
minst det som er etablert av støtteapparat i distriktet og fagforening. Dette vil bidra
til kontakt mellom forskjellige klubber, fagforeninger og øvrige distrikts apparat og
gjøre den valgte tryggere i sitt verv. Dette vil også støtte opp om ideologien knyttet til
et bredt fellesskap. I rapporten til Nina Skranefjell kommer det frem at en del tillitsvalgte ikke anser verving som sin oppgave. Dette er bekymringsfullt, og strider mot
dagens vedtekter. I dagens vedtekter er det en skal bestemmelse om at tillitsvalgte
skal verve alle som kommer inn under klubbens organisasjonsområde. En desentralisert organisasjon med tettere oppfølging av tillitsvalgte vil også være til hjelp ved
verving.
101
NOTATER:
Forslag nr.: 04-141
1.3. Distriktene
Distrikt: Det er ikke behov for sammenslåing av distrikter, dagens modell
opprettholdes. Fagforeninger og eventuelle bransjeutvalg (kun unntaksvis) sammen
med direktemedlemmer (for det er de som utgjør kjernen i å organisere flere på sin
arbeidsplass frem mot en tariffavtale) utgjør distriktet med et styre. - Det må foretas
en gjennomgang av kontingentfordelingen og arbeids-ansvarsfordelingen mellom
distrikt, fagforeninger, bransjeutvalg, og forbundet sentralt. Hovedprinsippet må
være at de som eventuelt får tilbakeført kontingent må utføre de vesentligste
tjenestene selv, uten å tappe fellesskapet for midler får så igjen forvente å få de
samme tjenestene som den resterende medlemsmassen finansierer.
Forslag nr.: 04-182
3. Forbundskontoret
Bedre oppfølgingen av saker som sendes til forbundskontoret. Når saker sendes inn
til forbundet skal det gis svar til innsender om hvem som er saksbehandler og om
det er behov for mer dokumentasjon. Når det er utvikling i saken gis det
tilbakemelding i saken, om det avholdt tvistemøte gis tilbakemelding og hva som er
resultatet.
Forslag nr.: 04-215
5. Ungdom
El & IT må bli mer synlige og drive aktivt med oppsøkende virksomhet på
arbeidsplasser.
Begrunnelse: Det er viktig at det avsettes midler og ressurser til ungdomsarbeidet
både lokalt og sentralt.
Forslag nr.: 04-275
8.2. Kurs
Forbundet bør ha det overordnede ansvaret for kursvirksomheten.
Forslag nr.: 04-164
2.1. Landsstyret
Dagsorden på landsstyremøtene: For å styrke demokratiet i forbundet må det
være større grad av vedtakssaker på landsstyremøtene. Landsstyret må bli en
arena for debatt og styring. Vitalisering av sakslista med flere vedtakssaker og
rammegiver for forbundsstyrets arbeid.
102
NOTATER:
Forslag nr.: 04-168
2.1. Landsstyret
Landsstyret
• Dagens vedtekter beholdes
• Det settes flere vedtakssaker på dagsorden. Særskilt på tema som i dag
diskuteres på konferanser uten vedtak
• at landsstyrerepresentantene skal rapportere tilbake til distriktsstyret etter
landsstyremøtene
• at landsstyret gis fullmakt til å korrigere og følge opp forbundets
handlingsprogram, samt vedta forbundets aktivitets- og arbeidsplaner
• at utvalg nedsatt av Landsmøtet og landsstyret skal rapportere til landsstyret,
uavhengig av årsmelding
• at dagens fordelingsnøkkel og størrelse opprettholdes, at møtehyppigheten
beholdes som i dag, samt at valg av landsstyrerepresentanter skal foregå i
distriktene som i dag
Forslag nr.: 04-171
2.1. Landsstyret
Forslag Landsstyret: Landsstyrets rolle skal styrkes i kommende landsmøteperiode. Forbundsstyret og landsstyret må utarbeide og vedta en handlingsplan der
hensikten er å styrke landsstyrets posisjon som det fora som både bidrar til politikkutforming, oppfølging av handlingsprogrammet og enkeltvedtak fra landsmøtet.
Landsstyret skal foreta overordna vedtak og gjøre de nødvendige vedtakene i
enkeltsaker. Handlingsplanen skal utarbeides innen utgangen av 2015. Landsstyret
skal behandle flere saker som angår medlemmenes lønns-, arbeidsvilkår og politikkområder som angår medlemmene. En del ut av sakene som i dag blir behandlet av
konferanser må tas inn i landsstyret i stedet eventuelt i tillegg til, da det er landsstyret som kan gjøre vedtak. Eks. På saker som må behandles i landsstyret: Reiten
rapporten, FEK saken, vesentlige endringer i AML, på slike store saker kan man se
for seg en to-delt behandling, der landsstyret peker på retning og hovedlinjer og så
en sluttbehandling der landsstyret vedtar forbundets høringssvar. En slik omlegging
vil gjøre at landsstyret må bli mer dynamisk i forhold til møtefrekvensen, noe som
ikke er til hinder i forhold til dagens vedtekter. Med en slik omlegging er det også
mulig å tenke seg noe kortere tidsfrister til enkelte av møtene i forhold til innkalling og
hva tid sakspapirene skal sendes ut. Landsstyret får fullmakt til å vedta eventuelle
unntakskriterier fra vedtektenes §1.7 pkt. 9. Landsstyret skal være på dagsorden og
bli behandlet i distriktenes styremøter, både når det gjelder forslag til landsstyret,
behandling av utsendte sakspapirer og at landsstyrerepresentantene sørger for å
rapportere, både muntlig og skriftlig, til distriktsstyret etter avholdt møte i landsstyret
Begrunnelse: Landsstyret er forbundets øverste organ mellom landsmøtene, og
skal, sammen med landsmøtet, legge føringer for forbundets virksomhet, både
sentralt og lokalt.. Ser vi på tilbakemeldingene fra Org. prosjektet, ser vi klare tegn til
at landsstyret ikke har det den funksjonen den var ment å ha. Spørreundersøkelsen
til landsstyret viser at mange distrikt ikke legger til rette for kontakt og kommunikasjon mellom landsstyrerepresentantene, demokratisk valgte fora i distriktet og
lokale tillitsvalgte og landsstyrerepresentantene. Spørreundersøkelsen viser også
at landsstyrerepresentantene har dårlig kontakt med forbundets ledelse og for-
103
NOTATER:
bundskontoret. Videre har det vært en utvikling over tid at stadig større del av
landsstyremøte vies til orienteringssaker og sjeldnere til vedtak.
Forslag nr.: 04-150
1.3. Distriktene
Forslag nr 2 fra EL & IT Forbundet Nordland til organisasjonsdebatten: Distrikt:
• Distriktsgrensene skal bestå som i dag.
• at distriktet skal være bindeleddet mellom lokale organisasjonsledd og forbundet
sentralt
• at distriktet har ansvaret for å ivareta enkeltmedlemmers interesser og andre
grupper som står utenfor en fagforening. Dette ansvaret kan ikke delegeres.
• At distriktet har ansvaret for alle yrkesskade saker. Dette ansvaret kan ikke
delegeres.
• at alle medlemsgrupper er representert i distriktet, alle tre sektorer skal være
representert i styret. I tillegg bør en vektlegge kjønn, alder og geografi
• at distriktet har et spesielt ansvar for å verve i områder der organisasjonsgraden i
Forbundet er svak.
• at distriktet skal ha ansvar for å koordinere de politiske og fagligpolitiske
oppgavene som skal utøves overfor organisasjoner/myndigheter utenfor egen
organisasjon, eks LO, LO-forbund, organsiner, politiske partier, organisere
politiske markeringer, felles uttalelser i høringer som angår fellesskapet mm.
• at distriktet skal ha ansvar for kursing/opplæring som er generell uavhengig av
fag/tariff.
Forslag nr.: 04-240
6.3. Forsikringer
6.3 Forsikringer
2012 ble reddet grunnet salg av aksjer i A-pressen. EL & IT Forbundet har en rekke
utenlandske medlemmer. Vi tror at antallet vil øke fremover. Forbundets forsikringer
er ikke tilpasset våre utenlandske medlemmer og de er derfor ikke omfattet av alle
våre obligatoriske forsikringer. Mange av våre utenlandske medlemmer er ansatt i
bemanningsbyrå eller produksjonsbedrifter med bare ansatte fra utlandet. Det er
vanskelig å få til klubber og tillitsvalgte i disse bedriftene. De som blir valgt kommer
ikke tilbake på jobb igjen.
Forslag:
• Forsikringskassen skal være selvfinansierende. Dersom det er overskudd skal
det føres inn i forsikringskassen.
• Forsikringsutvalget beholdes.
• Forbundet må prioritere ressurser på medlemsgjenvinning slik at vi kun betaler
forsikring for dem som er medlemmer. Klubbene må ta ansvar for å til enhver tid
ha oppdaterte medlemslister.
• Medlemmer som har utenlandsk adresse fritas for obligatorisk forsikring.
• Medlemmer med utenlandsk adresse kan fritas for kontingent og forsikring når
de ikke er på jobb i Norge.
104
NOTATER:
Forslag nr.: 04-115
Forslag til vedtak: Forbundets organisering bygger på distrikter, fagforeninger og
klubber. Dette er organisasjonsenheter som skal bygge optimal styrke til fordel for
sine medlemmer. Hvor de tariffmessige forhold tilsier det, kan både landsdekkende
klubber og fagforeninger etableres. Landsdekkende fagforeninger kan også
etableres innenfor en bransje. Landsdekkende klubber bør etablere lokale
avdelinger, hvor disse kan tilslutte seg de lokal fagforeningene. Dette med mindre
tilhørigheten naturlig er i en landsdekkende fagforening. Ved kontingentfordelingen
følger det også oppgavefordeling. Det tas en gjennomgang for å fordele oppgavene
på oppfølging av medlemmene mellom distrikt, fagforening, landsdekkende klubb.
Der hvor det ikke er landsdekkende klubb eller fagforening, har distriktet hele den
lokale kontingentandelen og det fulle ansvar for oppfølgingen av det enkelte
medlem.
Forslag nr.: 04-120
1.1. Klubbene
1.1. Klubbene: Det viktigste er at klubbene får den hjelp og støtte de har behov for i
sitt nærmiljø. Fagforeningenes og distriktenes rolle må ses ut fra en fornuftig
arbeidsfordeling som sikrer dette.
Motivasjon: Viktig at klubbene kan henvende seg til neste organisasjonsledd i sitt
område og få hjelp av de som kjenner de utfordringer lokale tillitsvalgte og klubber
står overfor.
Forslag nr.: 04-123
1.1. Klubbene
*Forslag: Det skal kun være en landsdekkende klubb pr. bedrift. Unntak behandles
av Landsstyret.
Begrunnelse: Avvik kompliserer medlemsoppfølging og rekruttering og gir uklare
linjer ovenfor bedriften. Unntak skal være begrunnet i bedriftens struktur og
hensynet til medlemmene på bedriften.
Forslag nr.: 04-149
1.3. Distriktene
DISTRIKTENES OPPGAVER:
• Avholde generelle kurs for medlemmer og tillitsvalgte.
• Ansvar for politiske og fagligpolitiske oppgaver som skal utøves overfor
organisasjoner/myndigheter utenfor egen organisasjon. (Eks. LO, LO-forbund,
organisasjoner, politiske partier, organisere politiske markeringer, felles uttalelser
i høringer som angår fellesskapet mm.)
105
NOTATER:
• Ungdomsarbeid. Herunder besøk på videregående skoler, høgskoler og
universiteter.
• Styret i distriktet skal behandle landsstyresaker før og etter landsstyremøtene.
• Styret i distriktet skal behandle forbundsstyrets dagsorden.
• Styret i distriktet er ansvarlig for at alle utvalgene fungerer.
• Verving. Distriktet er ansvarlig for at det jobbes med verving i alle forbundets
sektorer. Der det ikke er lokale fagforeninger som jobber med verving, er
distriktet ansvarlig for at det jobbes med verving.
Begrunnelse: Forslaget er et tillegg til de oppgaver som er opplistet i dagens
vedtekter.
Forslag nr.: 04-158
1.3. Distriktene
DISTRIKTSKONTORENES SERVICE TIL MEDLEMMENE: Det vedtektsfestes at hvert
distriktskontor som et minimum skal ivareta definerte oppgaver i forhold til
medlemmene, som oppfølging av kontingent, forsikring, inn- og utmelding,
ajourføring, juridisk bistand.
Begrunnelse: Det er viktig at alle medlemmene uavhengig av lokal organisering blir
likt ivaretatt når det gjelder disse områdene. I og med at organisasjonen er så
forskjellig oppbygd og har så forskjellige ressurser, er det nødvendig å ha en sentral
kompetanse på disse områdene i hvert distrikt
Forslag nr.: 04-162
2. Landsstyret og forbundsstyret
• at dagens fordelingsnøkkel og størrelse opprettholdes, at møtehyppigheten
beholdes som i dag, samt at valg av landsstyrerepresentanter skal foregå i
distriktene som i dag
Forslag nr.: 04-165
2.1. Landsstyret
Landsstyret: Landsstyrets rolle er viktig som det demokratiske organ med bredde i
medlemsmassen mellom landsmøtene. Denne må opprettholdes i en eller annen
form.
Forslag nr.: 04-166
2.1. Landsstyret
organisasjonsprosjektet: Landsstyret bør beholdes, men kan gå over til et møte i
året. Hvis det skal være to møter i året, kan det arrangeres dagsmøter.
Landsstyrerepresentanter må knyttes mer opp mot styret i distriktet.
106
Begrunnelse: ”Landsstyret er fortsatt en viktig arena, men må endres litt i struktur
og oppbygging. Hvis det skal arrangeres to møter, er det også viktig at det er
aktivitet nok rundt det.”
NOTATER:
Forslag nr.: 04-172
2.1. Landsstyret
2.1 Landsstyret
Motivasjon: Landsstyret fungerer godt og har en fornuftig sammensetting.
Landsstyret er representativt og valgt lokalt. Vi mener det er en god måte å sette
sammen Landsstyret på. Landsstyret bør fortsette med 2 møter i året, vedtektene §
1.7.2 opprettholdes. Det ene møtet kan gjennomføres på en dag. Hos oss blir sakene
behandlet i styret i Distriktet, samt i styret i Elektroarbeidernes fagforening.
Elektroarbeidernes fagforening rapporterer via Montørforum til det enkelte medlem.
Forslag:
• Fordelingsnøkkel beholdes slik den er i dag.
• Representasjon til landsstyret gjennomgås før hvert møte.
• Landsstyrerepresentantene velges på distriktenes årsmøter.
• Landsstyrerepresentantene skal rapportere tilbake til distriktene etter
landsstyremøtene.
Forslag nr.: 04-186
3. Forbundskontoret
Forbundskontoret: Det må innføres svarfrist på innsendte saker.
Forslag nr.: 04-187
3. Forbundskontoret
Forbundskontoret Forbundet må utvikle kompetansen på pensjonsordninger.
Forslag nr.: 04-193
3. Forbundskontoret
Tvistebehandling: Vi foreslår at: forbundet må se på den tiden det tar fra en sak er
tvistet ute på klubben. Til den er ferdig behandlet, enkelte saker tar flere år før de er
ferdig tygd. Medlemmene som det gjelder før ingen / mangel full tilbakemelding. Et
minimum må være at den saken gjelder føler at saken blir fulgt opp av den som har
den i forbundet sentralt.
107
NOTATER:
Forslag nr.: 04-254
8.1. Verving
Fra Distrikt Buskerud, Buskerud Elektroforening; Sendes
organisasjonsprosjektet? Verving må ha en sentral vedtekt og klare mål i alle ledd.
Ungdomsutvalget må benyttes mye mer rundt dette med verving.
Begrunnelse: «Det må settes av mer midler til dette med verving og ungdommen
spesielt. Mer aktive ungdommer gir flere medlemmer.»
Forslag nr.: 04-255
8.1. Verving
Verving:
• EL & IT Forbundet Nordland fremmer forslag om at det utarbeides et mer konkret
vervemateriell for forbundet vårt.
• Vi foreslår at det rett etter landsmøtet opprettes en Ad-Hoc gruppe som skal
utarbeide materiell og strategi for verving og medlemsoppfølging. Dette
innebærer at vi skal rette en større innsats mot videregående skoler, høyskoler
og universiteter. Materiellet skal fortløpende oppdateres.
• Ansvaret for verving i de forskjellige ledd synliggjøres bedre i alle av våre
organisasjonsledd gjennom våre vedtekter.
Forslag nr.: 04-322
§ 1.7 Landsstyret
§1.7 Landsstyret: Landsstyret kommer sammen til møte så ofte forbundsstyret
finner det nødvendig, eller når minst halvparten av landsstyrets medlemmer krever
det, dog minst to dagsmøter per år. Landsstyret er vedtaksført når minst 2/3 er
samlet. Det settes flere vedtakssaker på dagsorden. Særskilt på tema som i dag
diskuteres på konferanser uten vedtak. Det vedtas forpliktene behandling av
landsstyresaker i grunnorganisasjonen (distrikt) før landsstyremøtene, samt tilbake
rapportering i etterkant
Forslag nr.: 04-427
§ 2.1.1. Oppgaver
Del 2. §2.1.1 Distriktet: Nytt punkt: 25. Avholde minimum en årlig
ungdomskonferanse for å skolere og motivere nye og unge medlemmer, samt å
holde fokus på at ungdomsarbeid er viktig. Konferansen kan også gjennomføres
med samarbeid med andre distrikter for å spare midler.
Forslag nr.: 04-108
108
Vi ønsker ingen endring i distriktsstrukturen for Nordland sin del. Vi ønsker å
opprettholde Nordland som eget distrikt. Distriktet skal ikke miste noen
arbeidsoppgaver.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-143
1.3. Distriktene
Fra Distrikt Buskerud, Ungdomsutvalget i Buskerud og Buskerud Elektroforening;
Sendes organisasjonsprosjektet eller handlingsprogram.
Alle nyinnmeldte medlemmer bør bli innkalt til et infomøte, hvor distriktet
presenterer seg og informerer om rettigheter etc.
Begrunnelse: «Det er viktig å vise at EL & IT Forbundet er tilstede i startfasen og ikke
bare har fokus på verving.»
Forslag nr.: 04-144
1.3. Distriktene
Fra Distrikt Buskerud, Ungdomsutvalget i Buskerud og Buskerud Elektroforening;
Sendes organisasjonsprosjektet eller handlingsprogram: Alle lærlinger blir innkalt
til et infomøte i september hvert år.
Begrunnelse: «Lærlinger har alltid noen spørsmål som de ønsker svar på. Det er
viktig å vise at vi er til for nye unge medlemmer.»
Forslag nr.: 04-145
1.3. Distriktene
Fra Distrikt Buskerud; Sendes organisasjonsprosjektet; Vi ønsker å fortsette med
dagens distriktsmodell med dagens grenser. Grensene kan tilpasses. (Økonomi, blir
behandlet under eget forslag)
Begrunnelse: «Vi har god erfaring med dagens modell, noe som tillitsvalgte og
medlemmer har gitt uttrykk for. De har gitt uttrykk for at de setter stor pris på
nærheten til EL & IT Forbundet lokalt. Distriktskontor, beholdes med
distriktssekretær, som ansettes lokalt
Forslag nr.: 04-151
1.3. Distriktene
Forslag vdr. distriktsmodell: Dagens distriktsmodell, med samme geografiske
inndeling opprettholdes. (13 distrikter) Skal distriktet råde mest mulig over de
menneskelige ressurser, bør distriktssekretær ha ansettelsesforholdet i distriktet.
109
NOTATER:
Forslag nr.: 04-152
1.3. Distriktene
1.3 Distriktene: Dagens distriktsmodell med de samme geografiske områdene som i
dag opprettholdes. For at distriktsstyret skal ha kontroll over ressursene, skal
distriktssekretæren være ansatt i distriktet.
Forslag nr.: 04-160
STØRRELSEN PÅ FORBUNDETS BESLUTTENDE ORGANISASJONSLEDD: Dagens
størrelse på de besluttende organisasjonsledd (forbundsstyret, landsstyret og
landsmøtet) opprettholdes.
Begrunnelse: Dagens nivå fungerer bra. Tatt i betraktning våre mangfoldige
medlemsgrupper og geografi bør organisasjonsleddene være såpass store.
Forslag nr.: 04-161
STØRRELSEN PÅ FORBUNDETS BESLUTTENDE ORGANISASJONSLEDD: Dagens
størrelse på de besluttende organisasjonsledd (forbundsstyret, landsstyret og
landsmøtet) opprettholdes.
Begrunnelse: Dagens nivå fungerer bra. Tatt i betraktning våre mangfoldige
medlemsgrupper og geografi bør organisasjonsleddene være såpass store.
Forslag nr.: 04-163
Forslag til vedtak: Antall representanter i landsstyret og forbundsstyret beholdes
på dagens nivå.
Forslag nr.: 04-170
2.1. Landsstyret
Landsstyret: Landsstyrets rolle er viktig som det demokratiske organ med bredde i
medlemsmassen mellom landsmøtene. Denne må opprettholdes i en eller annen
form.
Forslag nr.: 04-200
4.2. Politikk/internasjonal solidaritet.
110
EL & IT Forbundet Nordland fremmer forslag om at forbundets engasjement i
nasjonalt og internasjonalt arbeid videreføres. Vi ønsker også at vårt internasjonale
engasjement og bakgrunnen for EL & IT Forbundets solidaritetsarbeid kommer mer
frem i kurs og informasjonsarbeid.
NOTATER:
Forslag nr.: 04-201
Politikk/internasjonal solidaritet: Styrke samarbeidet å ha dialog med de nordiske
forbundene.
Forslag nr.: 04-202
Politikk/internasjonal solidaritet: Bli mer synlig i samfunnsbildet i politiske saker
som angår medlemmene direkte eller indirekte.
Forslag nr.: 04-203
Sandnessjøen Elektroforening fremmer forslag om at forbundets engasjement i
internasjonalt arbeid videreføres.
Forslag nr.: 04-217
LO og sentralt
Økonomiske forhold: Kontingentnivået opprettholdes og er således ikke til hinder for
videre utvikling eller medlemsvekst. Det overveldende flertallet mente at kontingentnivået er et minimum for å opprettholde styrken i forhold til nåværende og fremtidige
utfordringer. Hovedprinsipper er ikke at EL & IT Forbundet skal være billigst, men at
vi skal være best på alle arenaene hvor vi må være for å tjene medlemmenes beste,
det er et felles ansvar å forankre denne forståelsen i medlemsmassen.
Forslag nr.: 04-218
6. Økonomi, kontingent, forsikring, ekstrakontingent, andel lokalt, distrikt, LO og
sentralt
Fordeling av kontingenten på 1,2 %: Distriktsstøtten opprettholdes minimum på
dagens nivå, og med samme profil. Kontingent nivået ovenfor fagforening og distrikt
opprettholdes som et minimum på dagens nivå. Alle besvarelser går på at klubber/
medlemmer er fornøyd med informasjonen, men at info i hovedsak glipper fra
klubbene og ut til medlemmene, dette er et forhold det må legges vekt på å jobbe
med.
111
NOTATER:
Forslag nr.: 04-220
LO og sentralt
Økonomiske forhold: Kontingentnivået opprettholdes og er således ikke til hinder
for videre utvikling eller medlemsvekst. Det overveldende flertallet mente at
kontingentnivået er et minimum for å opprettholde styrken i forhold til nåværende
og fremtidige utfordringer. Hovedprinsipper er ikke at EL & IT Forbundet skal være
billigst, men at vi skal være best på alle arenaene hvor vi må være for å tjene
medlemmenes beste, det er et felles ansvar å forankre denne forståelsen i
medlemsmassen.
Forslag nr.: 04-228
6.2. Kontingent
organisasjonsprosjektet; Dagens kontingent nivå, er riktig for å opprettholde
aktivitetene. Fordelingen mellom distrikt og forbund må være slik som den er i dag.
Begrunnelse: ”Distriktene må ha en sikker økonomi for å kunne drifte videre til beste
for medlemmene.”
Forslag nr.: 04-230
6.2. Kontingent
Kontingenten: EL & IT Forbundet Nordland ønsker at kontingentfordeling beholdes
såfremt dagens organisasjonsmodell opprettholdes. Vedtas det f.eks. at
medlemmer i landsdekkende klubber skal inn i lokale fagforeninger så må
kontingenten følge medlemmene.
Forslag nr.: 04-231
6.2. Kontingent
Kontingent: Opprettholde dagens kontingentordning på 1,2 prosent. Inntektene til
forbundet er avhengig av sine medlemmers innbetaling av kontingent.
Forslag nr.: 04-233
6.2. Kontingent
Sandnessjøen Elektroforening ønsker å beholde den sentrale kontingenten på
dagens nivå, og beholde muligheten for en lokal kontingent. Vi ønsker ingen
endringer i fordelingen av kontingenten.
112
NOTATER:
Forslag nr.: 04-241
EL & IT Forbundet Nordland fremmer forslag om at dagens form for sektorisering
videreføres.
Forslag nr.: 04-248
Organisering må settes kontinuerlig på dagsorden.
Begrunnelse:
• Det er ikke nok kun å drive verving på kampanjebasis. Det å organisere nye
medlemmer, følge opp og skolere dem til å bli engasjerte medlemmer av EL & IT
Forbundet krever kontinuerlig arbeid og oppfølging.
• Det er viktig at vi opprioriterer vår innsats i forhold til medlemsfastholdelse,
medlemsorganisering og synlighet. I tillegg bør medlemsorganisering for
tillitsvalgte innarbeides som en rød tråd i alle kurs og det bør utarbeides særlige
kurs rettet mot organisering.
• Organisering må implementeres i hele organisasjonens arbeide, således at den
felles oppsøkende innsats styrkes på arbeidsplassene, på skolene, på
etterutdanningskurs, hos grossister og andre steder hvor medlemmene ferdes.
• Det må avsettes nødvendige midler til dette arbeidet i kommende periode.
Forslag nr.: 04-253
8.1. Verving
Verving: Distrikt og fagforeninger skal ha felles ansvar for vervearbeidet, herunder
også klubbene innen deres bedrift. Fortsatt jobbing og bevisstgjøring av viktigheten
med verving opprettholdes.
Forslag nr.: 04-257
8.1. Verving
Verving: Distrikt og fagforeninger skal ha felles ansvar for vervearbeidet, herunder
også klubbene innen deres bedrift. Fortsatt jobbing og bevisstgjøring av viktigheten
med verving opprettholdes.
Forslag nr.: 04-411
§ 1.18 Kontingent
§ 1.18.2 kontingent: Kontingenten på 1,2 % beholdes. Ordningen uten kontingenttak
videreføres.
113
NOTATER:
Innstilling til forslagene 04-108, 04-115, 04-120, 04-123, 04-141, 04-143,
04-144, 04-145, 04-149, 04-150, 04-151, 04-152, 04-158, 04-160, 04-161,
04-162, 04-163, 04-164, 04-165, 04-166, 04-168, 04-170, 04-171, 04-172,
04-182, 04-186, 04-187, 04-191, 04-193, 04-200, 04-201, 04-202, 04-203,
04-215, 04-217, 04-218, 04-220, 04-224, 04-228, 04-230, 04-231, 04-233,
04-234, 04-240, 04-241, 04-243, 04-244, 04-246, 04-248, 04-253, 04254, 04-255, 04-257, 04-275, 04-322, 04-411, 04-427 og 04-430
Forslagene oversendes det nye landsstyret som oppsummerer
organisasjonsprosjektet og lager en plan for oppfølging innenfor gjeldende
vedtekter. Landsstyret behandler dette siste halvdel av 2015.
Forslag nr.: 04-211
5. Ungdom
Ungdommens deltakelse i utvalg: Når medlemmer og varamedlemmer til
likestillings-, utdannings- og HMS utvalget skal velges, skal det en av plassene i hvert
utvalg besettes av en ungdom. De ungdomstillitsvalgte skal fortrinnsvis også være
medlem/vara i det sentrale ungdomsutvalget.
Begrunnelse: Det er viktig at vi engasjerer unge tillitsvalgte inn i de ”breie” utvalgene
vi har i forbundet. Ungdommen kan både tilføre utvalgene noe samt at de kan også
få ett godt innsyn i hvordan det jobbes i denne typen utvalg. Vi mener det er riktig å
øremerke ungdomsplassene, da det er begrensa med plasser i utvalgene og mange
tillitsvalgte som kunne tenke seg å være medlem eller vara.
Forslaget tiltres.
Forslag nr.: 04-259
8.1. Verving
Lokal organisering: Det etableres flere, gjerne parallelle, prosjekter i kommende
landsmøteperiode for å sørge for at potensielle medlemmer innenfor bransjer/
bedrifter vi står svakt blir organisert. Prosjektene skal ta for seg både verving og
oppfølging av både nye og gamle medlemmer. Prosjektene skal være ett samarbeid
mellom forbundskontoret og det/de lokale organisasjonsleddet (landsomfattende
og lokale klubber/fagforeninger samt distrikt). Prosjektene skal opprettes av
forbundsstyret som også vedtar endelig mandat for de enkelte prosjekt. Prosjektene rapporterer til forbundsstyret.
Begrunnelse: Det er ingen hemmelighet at forbundet står svakt eller ikke er tilstede
i bransjer/bedrifter, hvor vi har organisasjonsretten, der det er ett stort potensiale
for å verve arbeidstakerne som medlemmer. Forskningsrapporten fra organisasjonsprosjektet slår fast det samme. Dette forslaget er ett forsøk på å angripe
problemstillingen på en annen måte enn det vi i EL & IT forbundet har gjort til nå. Vi
mener ved å sette fokus på den måten som foreslås så er mulighetene til å oppnå
resultater også større.
114
NOTATER:
Forslag nr.: 04-271
8.2. Kurs
Skolering medlemmer: Alle nyinnmeldte medlemmer skal få tilbud om ett
introduksjonskurs som avholdes innen 6 mnd. etter medlemmet er innmeldt. Det
enkelte medlem har plikt til å bestrebe seg på å delta på kurset.
Begrunnelse: Det er viktig for både forbundet og medlemmet at ett slikt tilbud blir en
rettighet. De nyinnmeldtes møtet med forbundet er i dag veldig variert på
skoleringssiden. Det vil være en fordel for både enkelt medlemmet og forbundet sett
under ett at vi klarer å etablere en basiskunnskap hos flertallet av medlemmene.
Med en skolering som starter kort tid etter medlemmet er innmeldt vil vi
sannsynligvis også klare å bygge ett større engasjement blant alle medlemmene. I
forlengelsen av at ett slikt tilbud etableres må det også jobbes parallelt for å styrke
hovedavtalen slik at medlemmene har en reell rett til permisjon for å delta på kurs
arrangert av forbundet.
Forslag nr.: 04-441
§ 2.1.7 Årsmøte og representantskapsmøte
Ungdomsutvalget skal ha en representant i styret, samt ha forslagsrett direkte til
det sentrale ungdomsutvalget.
Første ledd i forslaget anses ivaretatt. Andre del av forslaget tiltres ikke.
Forslag nr.: 04-122
1.1. Klubbene
LANDSOMFATTENDE KLUBBER PÅ LOK-OMRÅDET Innen LOK-området kan det ikke
opprettes / videreføres landsomfattende klubber.
Begrunnelse: Historisk er forbundets styrke innen LOK-området bygd på lokal
organisering. Innen de fleste distrikter er medlemmene organisert i fagforeninger,
og hvor disse ikke finnes er det LOK-utvalg. Om klubber i store landsomfattende
bedrifter står på siden av den lokale organiseringen, vil alle tape på det. Det er i det
115
NOTATER:
lokale arbeidet medlemmer verves og tariffavtalen vedlikeholdes, og det er gjennom
lokalt samarbeid på tvers at vi drar alle i samme retning.
Intensjonen i forslaget er ivaretatt.
Fra: Forbundsstyret
Vedtektenes § 1.20-1 endres til:
Alle typer pensjonister betaler en kontingent på 1.300 kroner per år frem til fylte
75 år.
Begrunnelse: Gjeldene beløp på 900 kroner ble innført fra 2003, vedtatt av
landsmøte 2002. Beløpet dekket faktisk kostnad for forsikringer inklusivt et
administrasjonsgebyr. Beløpet har stått uregulert siden den gang. Den faktiske
kostnaden for forsikringene vil være 1.272 kroner og med et administrasjonstillegg
på 28 kroner blir ny kontingent 1.300 kroner. Intensjonene i 2002 var at kostnaden
for forbundet skulle være 0 kroner, men da det ikke er foretatt noen regulering i det
hele tatt har forbundet subsidiert overskytende over 900 kroner. Vedtas forslaget
må altså pensjonistene betale 400 kroner mer per år. Beholder vi dagens ordning vil
forbundet subsidiere pensjonistene med ca. 880.000 kroner per år eller 3.520.000
for neste landsmøteperiode, basert på ca. 2200 medlemmer.
116
Forslag nr.: 04-50
Rana Elektrikerforening
10
Forslag nr.: 04-51
10
Forslag nr.: 04-52
11
Forslag nr.: 04-53
18
Forslag nr.: 04-97
EL & IT Forbundet Distrikt Oslo/Akershus
67
Forslag nr.: 04-98
EL & IT Forbundet Distrikt Østfold
67
Forslag nr.: 04-100
EL & IT Forbundet Distrikt Nordland
87
Forslag nr.: 04-101
Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus
87
Forslag nr.: 04-102
Rogaland Elektromontørforening
87
Forslag nr.: 04-103
Elektroarbeiderens Fagforening Hordaland/Sogn og Fjordane
88
Forslag nr.: 04-104
Elektrikernes Fagforening Trøndelag
39
Forslag nr.: 04-105
Tele og IT-ansattes Fagforening i Sør-Trøndelag
89
Forslag nr.: 04-106
Sandnessjøen Elektroforening
79
Forslag nr.: 04-107
79
Forslag nr.: 04-108
108
Forslag nr.: 04-109
86
Forslag nr.: 04-110
Bodø Elektrikerforening
87
Forslag nr.: 04-111
90
Forslag nr.: 04-112
IKT Bransjens Fagforening
89
Forslag nr.: 04-114
Klubb Telenor Telecom Solutions
95
Forslag nr.: 04-115
Klubb Relacom
105
Forslag nr.: 04-116
Klubb Statkraft
84
Forslag nr.: 04-118
EL&IT Klubb Statnett SF
85
Forslag nr.: 04-119
EL & IT Forbundet Distrikt Buskerud
85
Forslag nr.: 04-120
EL & IT Forbundet Distrikt Agder
Forslag nr.: 04-121
EL & IT Forbundet Distrikt Finnmark
86
Forslag nr.: 04-122
115
Forslag nr.: 04-123
105
Forslag nr.: 04-124
86
Forslag nr.: 04-125
90
Forslag nr.: 04-126
91
Forslag nr.: 04-127
91
Forslag nr.: 04-129
91
Forslag nr.: 04-130
EL & IT Forbundet Distrikt Troms/Svalbard
91
Forslag nr.: 04-131
92
Forslag nr.: 04-132
EL & IT Forbundet Østfold Elektroarbeidernes Fagforening
92
Forslag nr.: 04-133
92
Forslag nr.: 04-134
92
Forslag nr.: 04-135
92
Forslag nr.: 04-136
93
Forslag nr.: 04-137
93
Forslag nr.: 04-138
EL & IT Forb. Energifor. Sogn og Fjordane
95
Forslag nr.: 04-139
94
Forslag nr.: 04-140
76
Forslag nr.: 04-141
102
Forslag nr.: 04-142
Forslag nr.: 04-143
109
Forslag nr.: 04-144
109
Forslag nr.: 04-145
109
Forslag nr.: 04-146
EL & IT Forbundet Distrikt Vestfold/Telemark
105
76
76
117
118
Forslag nr.: 04-147
77
Forslag nr.: 04-148
EL & IT Forbundet Distrikt Trøndelag
81
Forslag nr.: 04-149
105
Forslag nr.: 04-150
104
Forslag nr.: 04-151
109
Forslag nr.: 04-152
110
Forslag nr.: 04-153
77
Forslag nr.: 04-154
77
Forslag nr.: 04-155
78
Forslag nr.: 04-156
78
Forslag nr.: 04-157
94
Forslag nr.: 04-158
106
Forslag nr.: 04-159
82
Forslag nr.: 04-160
110
Forslag nr.: 04-161
110
Forslag nr.: 04-162
106
Forslag nr.: 04-163
Klubb Relacom
110
Forslag nr.: 04-164
102
Forslag nr.: 04-165
106
Forslag nr.: 04-166
106
Forslag nr.: 04-167
46
Forslag nr.: 04-168
103
Forslag nr.: 04-169
Forslag nr.: 04-170
110
Forslag nr.: 04-171
103
Forslag nr.: 04-172
107
Forslag nr.: 04-173
40
Forslag nr.: 04-174
46
Forslag nr.: 04-175
50
Forslag nr.: 04-176
53
Forslag nr.: 04-177
50
Forslag nr.: 04-178
50
Forslag nr.: 04-179
27
Forslag nr.: 04-180
26
Forslag nr.: 04-181
58
Forslag nr.: 04-182
102
Forslag nr.: 04-183
26
Forslag nr.: 04-184
58
Forslag nr.: 04-185
58
Forslag nr.: 04-186
107
Forslag nr.: 04-187
107
Forslag nr.: 04-188
59
Forslag nr.: 04-189
27
Forslag nr.: 04-190
27
Forslag nr.: 04-191
98
Forslag nr.: 04-192
Forslag nr.: 04-193
Forslag nr.: 04-194
26
Forslag nr.: 04-195
Klubb Relacom
60
Forslag nr.: 04-196
Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland
46
59
107
11
Forslag nr.: 04-200
110
Forslag nr.: 04-201
111
Forslag nr.: 04-202
111
Forslag nr.: 04-203
111
Forslag nr.: 04-205
11
Forslag nr.: 04-206
11
Forslag nr.: 04-207
11
Forslag nr.: 04-208
18
Forslag nr.: 04-209
12
Forslag nr.: 04-210
12
Forslag nr.: 04-211
114
Forslag nr.: 04-212
12
Forslag nr.: 04-213
13
Forslag nr.: 04-214
13
Forslag nr.: 04-215
Klubb Geomatikk
Forslag nr.: 04-216
Klubb Relacom
14
Forslag nr.: 04-217
111
Forslag nr.: 04-218
111
Forslag nr.: 04-219
67
Forslag nr.: 04-220
112
Forslag nr.: 04-221
Klubb Geomatikk
72
Forslag nr.: 04-222
Klubb Relacom
28
Forslag nr.: 04-223
37
Forslag nr.: 04-224
98
Forslag nr.: 04-225
37
Forslag nr.: 04-226
74
Forslag nr.: 04-227
68
Forslag nr.: 04-228
112
Forslag nr.: 04-229
EL & IT Forbundet Distrikt Møre og Romsdal
Forslag nr.: 04-230
112
Forslag nr.: 04-231
112
Forslag nr.: 04-232
68
Forslag nr.: 04-233
112
Forslag nr.: 04-234
97
Forslag nr.: 04-235
73
Forslag nr.: 04-236
73
Forslag nr.: 04-237
29
Forslag nr.: 04-238
28
Forslag nr.: 04-239
29
Forslag nr.: 04-240
104
Forslag nr.: 04-241
113
Forslag nr.: 04-242
30
Forslag nr.: 04-243
99
Forslag nr.: 04-244
100
Forslag nr.: 04-245
31
Forslag nr.: 04-246
101
Forslag nr.: 04-247
29
Forslag nr.: 04-248
113
Forslag nr.: 04-249
30
Forslag nr.: 04-250
102
73
9
119
120
Forslag nr.: 04-251
Forslag nr.: 04-252
20
9
Forslag nr.: 04-253
113
Forslag nr.: 04-254
108
Forslag nr.: 04-255
108
Forslag nr.: 04-256
21
Forslag nr.: 04-257
Forslag nr.: 04-258
Elektromontørenes Fagforening Hedmark og Oppland:
113
Forslag nr.: 04-259
Forslag nr.: 04-260
21
Forslag nr.: 04-261
Klubb Geomatikk
22
Forslag nr.: 04-262
23
Forslag nr.: 04-263
23
Forslag nr.: 04-264
23
Forslag nr.: 04-265
24
Forslag nr.: 04-266
22
Forslag nr.: 04-267
24
Forslag nr.: 04-268
22
Forslag nr.: 04-269
24
Forslag nr.: 04-270
25
115
21
114
Forslag nr.: 04-271
Forslag nr.: 04-272
25
Forslag nr.: 04-273
25
Forslag nr.: 04-274
Forslag nr.: 04-275
Klubb Geomatikk
Forslag nr.: 04-276
Forslag nr.: 04-278
10
Forslag nr.: 04-279
10
Forslag nr.: 04-280
31
Forslag nr.: 04-281
EL-Fagarbeiders Forening 240
32
Forslag nr.: 04-283
32
Forslag nr.: 04-284
32
Forslag nr.: 04-285
33
Forslag nr.: 04-286
33
Forslag nr.: 04-287
33
Forslag nr.: 04-288
EL & IT Forbundet Distrikt Hedmark/Oppland
33
Forslag nr.: 04-289
34
Forslag nr.: 04-290
36
Forslag nr.: 04-291
EL & IT Forbundet Distrikt Rogaland
35
Forslag nr.: 04-292
34
Forslag nr.: 04-293
34
Forslag nr.: 04-294
EL & IT Forbundet Hedemark og Oppland PD
34
Forslag nr.: 04-295
35
Forslag nr.: 04-296
35
Forslag nr.: 04-297
36
Forslag nr.: 04-298
19
Forslag nr.: 04-299
19
Forslag nr.: 04-300
37
Forslag nr.: 04-301
38
Forslag nr.: 04-302
38
26
102
9
Forslag nr.: 04-303
19
Forslag nr.: 04-304
39
Forslag nr.: 04-305
36
Forslag nr.: 04-306
19
Forslag nr.: 04-307
19
Forslag nr.: 04-308
40
Forslag nr.: 04-309
14
Forslag nr.: 04-310
Klubb Relacom
38
Forslag nr.: 04-311
20
Forslag nr.: 04-312
Heismontørenes Fagforening
36
Forslag nr.: 04-313
37
Forslag nr.: 04-314
20
Forslag nr.: 04-315
38
Forslag nr.: 04-316
14
Forslag nr.: 04-317
14
Forslag nr.: 04-318
44
Forslag nr.: 04-319
14
Forslag nr.: 04-320
41
Forslag nr.: 04-321
44
Forslag nr.: 04-322
108
Forslag nr.: 04-323
44
Forslag nr.: 04-324
41
Forslag nr.: 04-325
43
Forslag nr.: 04-326
41
Forslag nr.: 04-327
42
Forslag nr.: 04-328
42
Forslag nr.: 04-329
45
Forslag nr.: 04-330
42
Forslag nr.: 04-331
45
Forslag nr.: 04-332
42
Forslag nr.: 04-333
14
Forslag nr.: 04-334
Klubb Relacom
43
Forslag nr.: 04-335
Klubb Relacom
45
Forslag nr.: 04-336
44
Forslag nr.: 04-337
43
Forslag nr.: 04-338
45
Forslag nr.: 04-339
15
Forslag nr.: 04-340
47
Forslag nr.: 04-341
47
Forslag nr.: 04-342
15
Forslag nr.: 04-343
47
Forslag nr.: 04-344
16
Forslag nr.: 04-345
16
Forslag nr.: 04-346
16
Forslag nr.: 04-347
16
Forslag nr.: 04-348
48
Forslag nr.: 04-349
49
Forslag nr.: 04-350
49
Forslag nr.: 04-351
47
Forslag nr.: 04-352
Klubb Relacom
48
121
122
Forslag nr.: 04-353
Klubb Relacom
49
Forslag nr.: 04-354
48
Forslag nr.: 04-355
17
Forslag nr.: 04-356
17
Forslag nr.: 04-357
17
Forslag nr.: 04-358
53
Forslag nr.: 04-359
51
Forslag nr.: 04-360
51
Forslag nr.: 04-361
51
Forslag nr.: 04-362
52
Forslag nr.: 04-363
52
Forslag nr.: 04-364
52
Forslag nr.: 04-365
18
Forslag nr.: 04-366
53
Forslag nr.: 04-367
54
Forslag nr.: 04-368
54
Forslag nr.: 04-369
56
Forslag nr.: 04-370
54
Forslag nr.: 04-371
57
Forslag nr.: 04-372
57
Forslag nr.: 04-373
56
Forslag nr.: 04-374
55
Forslag nr.: 04-375
Klubb Relacom
56
Forslag nr.: 04-376
57
Forslag nr.: 04-377
55
Forslag nr.: 04-378
55
Forslag nr.: 04-379
63
Forslag nr.: 04-380
62
Forslag nr.: 04-381
61
Forslag nr.: 04-382
62
Forslag nr.: 04-383
63
Forslag nr.: 04-384
61
Forslag nr.: 04-385
62
Forslag nr.: 04-386
64
Forslag nr.: 04-387
63
Forslag nr.: 04-388
61
Forslag nr.: 04-389
64
Forslag nr.: 04-390
64
Forslag nr.: 04-392
65
Forslag nr.: 04-393
65
Forslag nr.: 04-394
65
Forslag nr.: 04-395
65
Forslag nr.: 04-396
66
Forslag nr.: 04-397
66
Forslag nr.: 04-398
66
Forslag nr.: 04-399
68
Forslag nr.: 04-400
70
Forslag nr.: 04-401
70
Forslag nr.: 04-402
69
Forslag nr.: 04-404
69
Forslag nr.: 04-405
69
Forslag nr.: 04-409
71
Forslag nr.: 04-410
72
Forslag nr.: 04-411
113
Forslag nr.: 04-412
69
Forslag nr.: 04-413
71
Forslag nr.: 04-414
72
Forslag nr.: 04-415
Klubb Statkraft
73
Forslag nr.: 04-416
74
Forslag nr.: 04-417
74
Forslag nr.: 04-418
69
Forslag nr.: 04-419
70
Forslag nr.: 04-420
75
Forslag nr.: 04-421
75
Forslag nr.: 04-422
75
Forslag nr.: 04-423
75
Forslag nr.: 04-424
76
Forslag nr.: 04-425
78
Forslag nr.: 04-426
79
Forslag nr.: 04-427
Forslag nr.: 04-428
79
Forslag nr.: 04-430
98
Forslag nr.: 04-431
80
Forslag nr.: 04-432
80
Forslag nr.: 04-433
81
Forslag nr.: 04-434
81
Forslag nr.: 04-435
80
Forslag nr.: 04-436
80
Forslag nr.: 04-437
78
Forslag nr.: 04-438
82
Forslag nr.: 04-439
83
Forslag nr.: 04-440
83
Forslag nr.: 04-441
115
Forslag nr.: 04-443
83
Forslag nr.: 04-444
84
Forslag nr.: 04-447
Klubb Statkraft
86
Forslag nr.: 04-448
86
Forslag nr.: 04-449
90
Forslag nr.: 04-450
90
Forslag nr.: 04-452
95
Forslag nr.: 04-453
96
Forslag nr.: 04-454
96
Forslag nr.: 04-455
96
Forslag nr.: 04-456
96
Forslag nr.: 04-457
97
Forslag nr.: 04-458
97
Forslag nr.: 04-459
18
Forbundsstyret
Forbundsstyret
9
Forbundsstyret
10
108
9
123
124
Forbundsstyret
18
Forbundsstyret
20
Forbundsstyret
21
Forbundsstyret
21
Forbundsstyret
22
Forbundsstyret
22
Forbundsstyret
26
Forbundsstyret
27
Forbundsstyret
28
Forbundsstyret
28
Forbundsstyret
29
Forbundsstyret
29
Forbundsstyret
30
Forbundsstyret
30
Forbundsstyret
31
Forbundsstyret
31
Forbundsstyret
32
Forbundsstyret
32
Forbundsstyret
33
Forbundsstyret
35
Forbundsstyret
36
Forbundsstyret
36
Forbundsstyret
37
Forbundsstyret
38
Forbundsstyret
39
Forbundsstyret
40
Forbundsstyret
43
Forbundsstyret
44
Forbundsstyret
45
Forbundsstyret
48
Forbundsstyret
49
Forbundsstyret
53
Forbundsstyret
53
Forbundsstyret
54
Forbundsstyret
55
Forbundsstyret
57
Forbundsstyret
58
Forbundsstyret
60
Forbundsstyret
62
Forbundsstyret
62
Forbundsstyret
63
Forbundsstyret
64
Forbundsstyret
65
Forbundsstyret
66
Forbundsstyret
70
Forbundsstyret
72
Forbundsstyret
72
Forbundsstyret
72
Forbundsstyret
74
Forbundsstyret
75
Forbundsstyret
75
Forbundsstyret
75
Forbundsstyret
76
Forbundsstyret
78
Forbundsstyret
79
Forbundsstyret
79
Forbundsstyret
81
Forbundsstyret
82
Forbundsstyret
82
Forbundsstyret
82
Forbundsstyret
83
Forbundsstyret
83
Forbundsstyret
84
Forbundsstyret
86
Forbundsstyret
87
Forbundsstyret
90
Forbundsstyret
90
Forbundsstyret
94
Forbundsstyret
95
Forbundsstyret
95
Forbundsstyret
96
Forbundsstyret
96
Forbundsstyret
97
Forbundsstyret
97
Forbundsstyret
114
Forbundsstyret
114
Forbundsstyret
115
Forbundsstyret
115
Forbundsstyret
115
Forbundsstyret
116
Forbundsstyret
116
125
Grafisk produksjon: LO Media
EL & IT Forbundets 4. ordinære landsmøte
9.–12. mars 2015 - Oslo Kongressenter, Folkets Hus
#organisertarbeidsliv

Forslagshefte organisasjon og vedtekter

Transcription

Similar documents

Konflikthåndtering - Vold og trusler. Kurs med teori og praksis.

Møte nr.7-15 - Norges Bandyforbund

Fagforeningsnytt nr. 6

FS-møte 5 2014-2016

Odfjell Drilling Fagforening - avd. 171 - IE-COSL

Norges Orienteringsforbunds ting 2016

Vedtektene - Norsk Arbeidsmandsforbund

Protokoll 1 (9. januar 2015)

Referat fra Landsstyret 29.-30. august 2015