Saksframlegg og vedtak i Formannskapet
Transcription
Saksframlegg og vedtak i Formannskapet
Side 1 av 20 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/313 Kolbotn sentrum Saksbehandler: Anne Holten Arkiv: 140 Saksnr.: 35/15 Utvalg Utvalg for miljø og plan Møtedato 09.06.2015 40/15 Formannskapet 10.06.2015 Innstilling: Vedlegg: Planprogram for Kolbotn sentrum datert 20.05.2015 Kart som viser planavgrensning datert 20.05.2015 Merknader til oppstartvarsel Behandling/vedtak i Formannskapet den 10.06.2015 sak 40/15 Behandling: Møteprotokollen fra UMPs behandling ble lagt fram i møtet. Repr. Ganger (Ap) fremmet følgende forslag: Det gjøres følgende endring i planprogrammet: Kapittel 3, Fremtidsrettet og klimanøytralt sentrum: Erstatte ordet legge med ordet være i siste setning Innstillingen med endringsforslaget enstemmig vedtatt Vedtak: Forslag til planprogram for områderegulering av Kolbotn sentrum, datert 20.05.2015 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med frist for merknader 01.09.2015. Samtidig sendes et fornyet varsel om oppstart av planarbeid for planområdet som er vist i kartvedlegg datert 20.05.15. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven §§ 12-8 og 129. Det gjøres følgende endring i planprogrammet, kapittel 3, Fremtidsrettet og klimanøytralt sentrum: Erstatte ordet legge med ordet være i siste setning Side 2 av 20 Behandling/vedtak i Utvalg for miljø og plan den 09.06.2015 sak 35/15 Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslag til planprogram for områderegulering av Kolbotn sentrum, datert 20.05.2015 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med frist for merknader 01.09.2015. Samtidig sendes et fornyet varsel om oppstart av planarbeid for planområdet som er vist i kartvedlegg datert 20.05.15. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven §§ 12-8 og 12-9. Under henvisning til nedenstående fremmer rådmannen slik Innstilling: Forslag til planprogram for områderegulering av Kolbotn sentrum, datert 20.05.2015 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med frist for merknader 01.09.2015. Samtidig sendes et fornyet varsel om oppstart av planarbeid for planområdet som er vist i kartvedlegg datert 20.05.15. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven §§ 12-8 og 12-9. Saksutredning: Sammendrag Oppegård kommune skal utarbeide en områderegulering for Kolbotn sentrum. Reguleringsplanen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn og derfor er det i tråd med plan- og bygningsloven § 4-1 utarbeidet et planprogram. Planprogrammet belyser blant annet hvilke tema som skal utredes i det videre planarbeidet. Deretter utarbeides det et reguleringsforslag som skal konsekvensutredes. Planforslaget utarbeides i tråd med planprogrammet. Rådmannen legger med dette frem et høringsutkast til planprogram. Rådmannen anbefaler at planprogrammet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, med frist for uttalelse 1. september 2015. Samtidig sendes et fornyet varsel om oppstart av planarbeidet med revidert avgrensing av planområdet. Bakgrunn for saken og eventuelle partsinteresser Kommunestyret vedtok 17.11.2014 rammer for arbeidet med utvikling av Kolbotn sentrum (KST-sak 64/14). Det ble vedtatt at arbeidet organiseres som et prosjekt med formannskapet som politisk styringsgruppe. Kommunestyret vedtok at planarbeidet skulle starte umiddelbart. Varsling av oppstart skulle skje i februar 2015 med sikte på endelig vedtak av en områderegulering i juni 2016. Formannskapet vedtok 03.12.2014 at det skulle lyses ut såkalte parallelloppdrag for Kolbotn sentrum (FSK-sak 107/14). Tre arkitektfirmaer fikk i oppdrag å se på muligheter for å utvikle et sammenhengende og attraktivt sentrum med urbane kvaliteter. Oppdragene ble avsluttet med presentasjon av arkitektenes forslag i et åpent møte 18.05.2015 og utstilling i Kolben de to påfølgende ukene. Side 3 av 20 Varsel om oppstart av områderegulering for Kolbotn sentrum ble kunngjort og sendt alle hjemmelshavere medio februar 2015, med frist for å komme med merknader 26.03.2015. Planprogrammet ble ikke utarbeidet samtidig med varselet fordi rådmannen har ønsket å vurdere om parallelloppdragene gir nye perspektiver som kan ha betydning for planprogrammet. Kommunen har mottatt 35 merknader til varsel om oppstart av planarbeidet. Planprogrammet og planprosessen Når en reguleringsplan kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal planleggingen starte med fastsetting av et planprogram. Kravene til innhold framgår av plan- og bygningsloven § 4-1. Planprogrammet skal: Gjøre rede for formålet med planarbeidet Beskrive planprosessen med tidsfrister og deltakere Beskrive opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt Fastsette hvilke alternativer som vil bli vurdert, og behovet for utredninger Vedtatt planprogram vil styre utarbeiding av reguleringsplanen. Dette er oppgavene som skal gjennomføres når planprogrammet er vedtatt: Forslag til områderegulering skal utarbeides som fastsatt i planprogrammet. Konsekvenser av reguleringsforslaget skal utredes som fastsatt i planprogrammet. Reguleringsforslaget skal legges ut til offentlig ettersyn og presenteres i åpent møte. Reguleringsforslaget skal vedtas av kommunestyret. Hovedpunktene i høringsutkastet til planprogram Formål med planarbeidet og sentrale problemstillinger Områdereguleringen skal legge grunnlag for utvikling av Kolbotn sentrum. Planen vil legge rammer for bl.a. videre utbygging av sentrumsfunksjoner, teknisk infrastruktur, grønnstruktur, grad av boligfortetting og bevaring av kulturminner og kulturmiljø. Planen skal bygge på kommuneplanen og temaplaner som blant annet sykkelstrategien og klima og energiplanen. På bakgrunn av de føringene som er gitt i kommuneplanen er det formulert tre mål for arbeidet med områdereguleringen. Bymessig sentrum med mangfold av funksjoner Kolbotn skal utvikle seg til et attraktivt tettsted med urbane kvaliteter. Sentrum er preget av trinnvis fortetting gjennom mange år. Forrige store sentrumsplan tok for seg vestsiden av jernbanen, mens man i denne runden skal se på hele sentrum. Sammenhengen på tvers av jernbanen og samspillet mellom østsiden og vestsiden er viktig. I tillegg til å ta vare på historiske spor og blå/grønne kvaliteter, skal Kolbotn øke sin attraktivitet gjennom variasjon i både typologi og funksjoner, som kan skape liv i sentrum. Fremtidsrettet og klimanøytralt sentrum Oppegård er en miljø- og folkehelsekommune. I Kolbotn skal det være lett å leve miljøriktig. Valg av energiløsninger, utforming av bebyggelsesstruktur og av grå/grønn/blå infrastruktur skal legge grunnlaget for en miljøvennlig og klimanøytral utvikling. Prioritet for gange, sykkel og kollektivtransport Side 4 av 20 I Oppegård kommune og Kolbotnområdet skal det være lett å la bilen stå. Viktige gjøremål og sentrale målpunkt i sentrum skal enkelt kunne nås til fots eller på sykkel. Det er en målsetting med korte avstander fra bolig til service- og tjenestetilbud, idrettsanlegg, grøntområder osv. Fordi Oppegård er en kommune med svært høy andel pendlere, særlig til Oslo, er det viktig å utvikle Kolbotn som kollektivknutepunkt med gode overgangsmuligheter mellom ulike transportmidler. Planområde Lokaliseringen av ny stasjon på Kolbotn vil bli lokalisert noe sør for dagens stasjon. Utgangspunktet for planavgrensningen er først og fremst arealer som ligger i gangavstand til den nye stasjonen. Gangavstand beregnes som 500-600 meter radius fra ny stasjon. Med utgangspunkt i gangavstand er det gjort noen justeringer av hensyn til grønnstruktur, pågående planarbeid og trafikksituasjon. På bakgrunn av innkomne merknader til oppstartvarsel anbefaler rådmannen noe justering av planavgrensingen. Endringen er vist i kartvedlegg. Utredningsbehov Planprogrammet beskriver utredningsbehov innenfor et bredt spekter av faglige temaer som arealbruk og utnyttelse, bokvaliteter og bomiljø, luftkvalitet og støy, landskap, kulturminner og biologisk mangfold. Blant de større utredningsoppdragene, er en trafikkanalyse som omfatter kapasitet i veisystemet og løsninger som kan fremme gange, sykkel og bruk av kollektivtransport. Kommunikasjon og medvirkning Rammer for kommunikasjon og medvirkning er nedfelt i en egen Kommunikasjon- og medvirkningsstrategi for planarbeidet. I en tidlig fase er det gjennomført informasjons- og medvirkningstiltak rettet mot ulike målgrupper; åpent informasjonsmøte ved oppstart, planverksted knyttet til parallelloppdrag, presentasjon av parallelloppdrag og utstilling i Kolben, temamøter i barn og unges kommunestyre (BUK) og informasjon til elever ved Roald Amundsen videregående skole og 10. trinn på ungdomsskolene. Fremover er det lagt følgende rammer for medvirkning: Høsten 2015: Planverksted knyttet til utarbeidelse av planforslag Involvering av skolene i barnetråkk Temamøter i råd og utvalg Informasjon i presse og sosiale medier Vår 2016: Åpent møte om planforslag med konsekvensutredning Informasjon i presse og på sosiale medier Videre fremdrift Våren 2015: Evaluering av parallelloppdrag- og anbefalinger for videre arbeid Høring og offentlig ettersyn av planprogram Side 5 av 20 Høsten 2015: Evalueringsrapport fra parallelloppdragene – orienteringssak i utvalgene september 2015 Vedtak planprogram – politisk behandling oktober 2015 Analyser og utredningsarbeid Overordnede strategier – politisk behandling november 2015 Utarbeide planforslag Våren 2016: Første gangs behandling av planforslag – politisk behandling februar 2016 Høring og offentlig ettersyn Vedtak av områderegulering Kolbotn sentrum – politisk behandling juni 2016 Planavgrensning og innkomne merknader til oppstartvarsel Nedenfor har rådmannen referert innkomne merknader til varsel om oppstart. Merknadene følger som vedlegg. Der merknadene inneholder innspill til framtidige planløsninger har rådmannen gjennomgående kommentert at disse vil bli vurdert i den videre planprosessen. Dette betyr at rådmannen først ved utarbeidelse av planforslaget gjør en konkret vurdering av innholdet i merknaden, for eksempel om et område skal forbli grøntområde, eller om et område skal legges ut til boligformål. Merknader som knytter seg til avgrening av planområdet og gjennomføring av planprosessen er kvittert ut her. Offentlige myndigheter 1) Akershus fylkeskommune (e-post, datert 27.03.2015, dok. 313-29) Automatisk fredete kulturminner Det vil være aktuelt å gjennomføre registrering av automatisk fredete kulturminner der dette ikke er blitt gjort. Nyere tids kulturminner Fylkeskommunen viser til kommuneplan for Oppegård, der det fremkommer at det skal legges stor vekt på bevaring av eiendommer med prioriterte, bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljø. Fylkesrådmannen forutsetter at bygninger innenfor planområdet som omfattes av kommuneplanens retningslinjer, bevares i områdeplanen. Det bør utredes i planprosessen om det er verdifulle miljøer eller enkeltbygg som vitner om Kolbotns utvikling og historie som bør bevares. Spesielt er nevnt dagens stasjonsbygning med tilhørende pakkhus/ uthus, som fylkesrådmannen anbefaler å bevare som ett av få bygningsanlegg som gjenstår fra det opprinnelige stasjonstettstedet. Dersom planen som legges ut til offentlig ettersyn innebærer at disse bygningene kan rives, vil fylkeskommunen vurdere å fremme innsigelse til planen. Fylkesmannen ber om at det legges opp til dialog mellom fylkesmannens kulturminnevernseksjon og kommunen. Side 6 av 20 Andre regionale interesser – universell utforming Fylkesrådmannen ber om at tilgjengelighet for alle, inkludert personer med nedsatt bevegelse, syn og hørsel, samt nedsatt toleranse for forurensning og allergifremkallende stoffer, sikres i den videre planleggingen i den grad det er mulig både inne og ute. Rådmannens kommentar I samråd med fylkeskommunen varsles arkeologiske undersøkelser i områder som ikke tidligere er undersøkt. Undersøkelsene gjennomføres i juni 2015. Øvrige vil innspill bli tatt med og vurdert i den videre planprosessen. Rådmannen mener at de problemstillingene som er tatt opp dekkes gjennom utredningstemaene beskrevet i planprogrammet. 2) Forsvarsbygg (e-post, datert 23.02.2015, dok.313-3) Forsvarsbygg kan ikke se at Forsvarets interesser blir vesentlig berørt av det aktuelle reguleringsarbeidet. Rådmannens kommentar Merknaden tas til etterretning. 3) Fylkesmannen i Oslo og Akershus (e-post, datert 26.03.2015, dok. 313-18) Fylkesmannen uttaler at fortetting og transformasjon i eksisterende sentre med godt lokalt tjenestetilbud og med kollektivforbindelser er helt i tråd med de nye statlige planretningslinjene for bolig-, areal- og transportplanlegging. Det forventes at kommunen i planarbeidet legger vekt på at det bygges med høy tetthet og at det settes strenge parkeringsnormer og at klimatilpassing blir et viktig utredningstema. Rådmannens kommentar Merknaden tas til etterretning og legges til grunn i det videre planarbeidet. 4) Jernbaneverket (e-post, datert 23.03.2015, dok. 313-19) JBV henviser til utredningen laget i samarbeid mellom Oppegård kommune og JBV, som konkluderte med at stasjonen skal være der den ligger i dag, med oppgradering av stasjon. Dette har kommunen sluttet seg til, og det har fått en formell avklaring i Jernbaneverket. Det er avsatt planmidler i inneværende år til å starte planlegging av ny stasjon på Kolbotn. Ellers minner JBV om at byggegrensen mot jernbanegrensen er 30 meter fra nærmeste spormidte. Rådmannens kommentar Merknaden tas til etterretning og legges til grunn i det videre planarbeidet. 5) Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten Side 7 av 20 (e-post, datert 24.03.2015, dok. 313-23) Oslo kommune eier ingen eiendommer innenfor planområdet og planene er således ikke i konflikt med deres grunneierinteresser. Rådmannens kommentar Merknaden tas til etterretning. 6) Ruter AS (brev, datert 20.02.2015, dok. 313-10) Etter Ruters vurdering er potensialet for å få til bærekraftige areal- og transportløsninger stort i bybåndet. Det forutsetter imidlertid at det stilles strenge krav til arealutviklingen, og at veksten i boliger og arbeidsplassintensive næringer nærmest uten unntak skjer i tilknytning til kollektivknutepunktene. Ruter mener det bør legges vekt på følgende forhold: Høy arealutnyttelse i bygninger og gangavstand til kollektivtrafikk. Legge til rette for variert boligsammensetning, for å gjøre sentrum attraktivt også for yrkesaktive og barnefamilier, som tradisjonelt er de gruppene som har størst transportbehov. Prioritere fremkommelighet for kollektivtrafikken, samt gående og syklende. Størstedelen av befolkningen i Oppegård kommune har kort vei til kollektivtrafikk, derfor er det et stort potensial for mer bruk av sykkel som transportmiddel. Legge til rette for et mest mulig samlet og kompakt knutepunkt for kollektivtrafikk for å sikre gode overgangsmuligheter mellom buss og tog. Når Follobanen tas i bruk, blir Østfoldbanen en ren lokaltogbane på strekningen mellom Oslo S og Ski. Når togtilbudet styrkes vil bussen i noe større grad mate til toget dersom en slik løsning gir et samlet sett bedre tilbud. For at en slik løsning skal fungere, er det svært viktig at bussene har god fremkommelighet i knutepunktet/ stasjonen. Parkeringsrestriksjoner, f.eks. i form av begrensning i antall parkeringsplasser per boligenhet eller arbeidsplass, har erfaringsmessig hatt en styrkende effekt på positive tiltak som bedret kollektivtilbud og bedre tilrettelagte gang- og sykkelveier, skriver Ruter. Rådmannens kommentar Innspillene vil bli tatt med og vurdert i den videre planprosessen. Rådmannen mener at de problemstillingene som er tatt opp dekkes gjennom utredningstemaene beskrevet i planprogrammet. 7) Statens vegvesen (brev, datert 25.03.2015, dok. 313-31) Statens vegvesen synes det er positivt at kommunene nå igangsetter arbeid med områdereguleringer for Kolbotn sentrum. Kapasiteten på Østfoldbanen forventes å øke når Follobanen står ferdig. Ettersom planområdet i sin helhet ligger i gangavstand til jernbanestasjonen, er det nødvendig at det legges opp til en høy utnyttelse av arealene innenfor planområdet. For å gjøre det mer attraktivt å gå og sykle, er det viktig at det legges til rette for gode gang- og sykkelveiforbindelser til Kolbotn stasjon, sentrumsfunksjonene og det regionale gang- og sykkelveinettet langs Skiveien. Side 8 av 20 En viktig del av planforslaget vil være å få belyst de trafikale konsekvensene og avklare utforming av veisystemet inn mot nye Kolbotn stasjon. Statens vegvesen ønsker en tett dialog om utviklingen av Kolbotn kollektivknutepunkt med tilhørende veisystem. Statens vegvesen mener at det i planarbeidet bør settes fokus på parkeringsprinsipper innenfor planområdet. Det er ønskelig at parkeringsbestemmelsene utformes som maksimumsnormer og at de er restriktive. Videre anbefaler de at det stilles krav til anlegg for sykkelparkering. Rådmannens kommentar Rådmannen tar merknaden til etterretning og vil vurdere innspillene i det videre planarbeidet. I samarbeid med Statens vegvesen er det planlagt gjennomført en trafikkanalyse som vil omfatte flere av temaene tatt opp i merknaden. Bedrifter, foreninger og organisasjoner 8) Hafslund (e-post, datert 23.02.2015, dok. 313-34) Hafslund gjør oppmerksom på at de som nettselskap har elektriske anlegg i det omtalte reguleringsområdet. I merknaden viser de til hensyn som må tas i forhold til deres anlegg i utbyggingsområder. Rådmannens kommentar Merknaden tas til etterretning. 9) Sameiene Edv. Griegsvei og Kolbotnveien v/ Kjell Ryli, Kim F. Giertsen, Ole Janitz, Halvor Eikeland (brev, datert 23.03.2015, dok. 313-43) Hjemmelshaverne spør hvorfor kommunen starter en detaljplanlegging og prosjektering av Edvard Griegs vei 7-9 (sykehjemstomta), og hvorfor området er en del av den nye områdereguleringsplanen hvis kommunen forholder seg til gjeldende reguleringsplan fra 2009. Sameiet skriver at de i flere år har vært belastet av store støv- og støyplager, og spør hva kommunens tanker for miljøet i dette området er. Videre lurer de på hvorfor/ hvordan tomten kan være egnet til omsorgsboliger når den ikke er funnet egnet til sykehjem. De påpeker at kommunen selv har sagt at grønne lunger er viktige, og etterspør disse i områdereguleringen. Hjemmelshaverne spør hva statusen er for Kantorkvartalet og lurer på om kommunen også her vil forholde seg til reguleringsplanen fra 2009. Til sist ber de kommunen tenke seg nøye om når det gjelder utviklingen i Kolbotn sentrum og fortetting som forringer bomiljø og trivsel til de som bor der i dag. Rådmannens kommentar Innenfor planområdet ligger det flere delområder som nylig er regulert og/eller områder der tidligere regulering nylig har vært gjenstand for vurdering. Områdene er likevel tatt med ved oppstartvarsel for å holde åpent at det gjennom sentrumsplanarbeidet kan avdekkes mulige behov for endringer også innenfor disse områdene. Det er ikke igangsatt ny detaljregulering av Side 9 av 20 dette området, og planlagte omsorgsboliger vil bli bygget innenfor bestemmelsene i gjeldende regulering. Spørsmål om områdets egnethet til sykehjem og/eller omsorgsboliger har vært vurdert i tidligere prosesser. 10) Kantorsletta selveierforening v/Truls Lindemann (brev, datert 26.03.2015, dok. 313-22) Foreningen skriver at styret ser at det kan være interessant å vurdere muligheten for å utvikle arealet og komplettere dagens tilbud i Kantorsletta. De er også kjent med at kommunen i størst mulig grad ønsker å gjenåpne bekker som har blitt lagt i rør. Styret ønsker å bruke noe tid på å vurdere offentlige behov og ambisjoner i forhold til sameiets egne behov/ tanker om utvikling. De er positive til videre dialog med Oppegård kommune og vil ønske å komme tilbake med ytterligere innspill angående områdeplanen for Kolbotn sentrum. Rådmannens kommentar Merknaden tas til etterretning. 11) Kantorveien og Båtsleppa vel v/ Kjersti Haukaas (brev, datert 26.03.2015, dok. 313-26) Hjemmelshaverne ser med bekymring på det de ser på som hastverk fra kommunens side med å utarbeide og vedta en så stor og omfattende plan for Kolbotn. De skriver at det åpne møtet 05.02.2015 var annonsert for kort tid i forveien, og at fristen for å komme med merknader til varsel om oppstart som ble sendt ut 16.02.2015, var for kort. Velet skriver at de forventer at kommunen i det fremtidige planarbeidet tar beboerne i området mer på alvor. De ønsker seg en konkret plan for medvirkning i prosessen, noe som f.eks. kunne foreligge samtidig med varsel om oppstart. Videre mener hjemmelshaverne at kommunen er i ferd med å gjennomføre en uforsvarlig rask, og helt unødvendig områderegulering av sentrum, og ber om at planene endres slik at områdereguleringen og arkitekteneskontorenes oppgave kun blir å vise hvordan den nye Kolbotn stasjon kan ligge med tilførsel, parkering og universell utforming av stasjonsområdet. Rådmannens kommentar Rådmannen kan se at annonsering av det første informasjonsmøtet skulle vært gjort noe tidligere. Fristen for å komme med merknader til oppstartvarsel var satt til seks uker fra annonsering. Kommunen har lagt vekt på gode medvirkningsmuligheter gjennom en egen kommunikasjonsog medvirkningsstrategi og gjennom de tiltakene som nå er lagt inn i planprogrammet som sendes på høring. Rådmannen mener at dette imøtekommer behovet for en konkret plan for medvirkning. Side 10 av 20 Rådmannen vurderer også at parallelloppdrag med ulike alternative løsningsforslag gir innbyggerne et godt og konkret utgangspunkt for å involvere seg i utvikling av sentrum. En rask framdrift for planarbeidet skal ikke gå på bekostning av innbyggernes muligheter for medvirkning og faglig forsvarlig utredning av aktuelle problemstillinger. Effektive og raske planprosesser vil redusere tiden for usikkerhet og sånn sett oppleves som en fordel for de fleste som har interesser innenfor området. Velforeningen ønsker å avgrense planområdet til kun å omfatte stasjonen med tilknyttede funksjoner. Rådmannen forholder seg til kommuneplan for Oppegård 2011-2022, der det er lagt vekt på videre utvikling av Kolbotn sentrum og gitt føringer som innebærer utvikling av sentrum ut over de direkte stasjonsrealterte løsningene. Ønsket om en helhetlig sentrumsplan og stasjonen som en integrert del av sentrum innebærer også at planen må omfatte bruk av arealene i et større område omkring stasjonen. 12) Sameiene Søndre Skrenten 3, Nordre Skrenten 1 og Nordre Skrenten 4 (brev, datert 17.03.2015, dok. 313-7) Sameiene ser det som positivt at det skisserte senterområdet også omfatter vesentlige deler av Skrenten-området. De ønsker imidlertid at områdereguleringen utvides noe, slik at det åpnes for mulige veitraséer fra Augestadveien til Sønsterudveien, da veinettet på Skrenten er dårlig utbygd og har dårlig fremkommelighet. Hjemmelshaverne skriver også at utvikling av områdene på østsiden av jernbanen med private investorer er nødvendig for å sikre en god utvikling av hele kommunesenteret Kolbotn. Sameiene på Skrenten vil gjerne medvirke til en slik utvikling, og er åpne for samarbeid med kommunen i det videre planarbeidet. Rådmannens kommentar Skrentenområdet er en del av sentrumsplanen, noe som åpner for en videre utvikling i området. En betjening av området fra Skiveien kan vise seg å bli utfordrende. Sameiene peker på at eksisterende veinett på Skrenten har dårlig framkommelighet og ber om at planområdet utvides for å åpne for mulig veitraseer fra Augestadveien til Sønsterudveien. Rådmannen ser at det kan være fornuftig å holde mulighetene åpne for alternative adkomstløsninger og foreslår å imøtekomme merknaden ved å utvide planområdet i tråd med vedlagte kartskisse. 13) Tangen vel v/ Eiliv Mæhle Liljevik (brev, datert 16.03.2015, dok. 313-9) Tangen vel reagerer kraftig på prosessen og fremdriften som er satt for prosjektet, tatt i betraktning de alvorlige konsekvenser det potensielt kan ha for beboere innenfor planområdet i Kolbotn sentrum. Foreningen mener tiden fra mottatt oppstartvarsel til fristen for å sende inn merknader, var for kort. De er kritiske til at kommunen har inngått avtale om parallelloppdrag med arkitektkontorene før grunneiere har blitt informert, og før de har mulighet til å komme med merknader. Velforeningen påpeker at planverkstedet 25.03.2015 var satt til dagen før fristen for merknader, og mener at kommunen går alt for raskt frem. Side 11 av 20 De mener at områderegulering av hele Kolbotn sentrum er unødvendig, og ber om at planene endres slik at områdereguleringen og arkitektkontorenes oppgave blir å vise hvordan den nye Kolbotn stasjon kan ligge med tilførsel, parkering og universell utforming. Rådmannens kommentar Rådmannen viser til kommentaren til merknad nr 11 når det gjelder fremdrift, medvirkning, og avgrensing av planområdet. Parallelloppdrag er valgt som metode for å gi kommunen et bredt tilfang av løsningsmuligheter og ideer i en tidlig fase. Parallelloppdragene ble igangsatt på bakgrunn av de styringssignalene som er gitt i kommuneplan for Oppegård 2011-2022. Kommuneplanen har vært gjenstand for en omfattende prosess der også velforeningen har vært involvert. Det har ikke vært ønskelig å gi svært detaljerte føringer for parallelloppdragene, og kommunen har derfor ikke sett det som hensiktsmessig å legge til rette for en høring i forkant av oppdragene. Løsningsforslagene i parallelloppdragene gir innbyggerne noe mer konkret å rette sine innspill inn mot og gjør det enkelere å ha oppfatninger om hva man ønsker og ikke ønsker for et framtidig sentrum. Det kåres ingen vinner blant forslagene, og kommunen står fritt til å plukke eller forkaste ideer fra de tre løsningene. 14) Naturvernforbundet i Oppegård v/ Mariella Memo (e-post, datert 26.03.2015, dok. 313-27) Naturvernforbundet synes det er positivt at planen fokuserer på klimanøytralitet og at gang-, sykkel- og kollektivtransport blir prioritert. Derfor synes de det er vanskelig å forstå hvorfor kommunen planlegger å doble veikapasiteten gjennom Rikeåstunnelen (Mastemyrveien), da dette fører til mer biltrafikk, ikke mindre. Videre påpeker de viktigheten av at vegetasjon i kantsonen av Kolbotnvannet blir bevart, blant annet for biologisk mangfold og med tanke på klimaendringer som vil gi mer ekstrem nedbør. Det er også viktig å åpne bekkeløp som er blitt lukket tidligere. Forbundet er også bekymret for at villahager og grøntområder skal forsvinne til fordel for parker, eller «grønne ørkener» hvor det ikke er plass for dyre- og planteliv. Naturvernforbundet mener at kommunen med denne planen kan komme til å endre områdets særpreg og naturmiljø i en retning som ikke er ønskelig, og ber derfor om at planen skal reduseres til å gjelde Kolbotn stasjon og den infrastrukturen som er nødvendig for å få på plass denne. Rådmannens kommentar Planene om nytt løp i Rikeåstunnellen ligger inne i vedtatt kommuneplan og er del av den såkalte «Kolbotnringen». Kommuneplanens rekkefølgekrav til infrastruktur (§19) heter det at det ikke skal oppføres ny bebyggelse før Kolbotnringen er realisert. I forbindelse med områdereguleringen ønsker rådmannen å gjøre en konkret vurdering av dette rekkefølgekravet. Det gjennomføres derfor trafikkanalyser for å vurdere behovet for et nytt løp i Rikeåstunnellen. Side 12 av 20 Disse analysene vil kunne svare på om Kolbotnringen er et riktig grep gitt målsettinger om at fremtidig trafikkvekst skal tas med gange, sykkel og kollektiv. Før denne vurderingen er gjort, ser ikke rådmannen at det er grunnlag for å ta ut områdene som er lagt inn nord for Mastemyrveien. Rådmannen forholder seg til kommuneplan for Oppegård 2011-2022 der det er lagt vekt på videre utvikling av Kolbotn sentrum og gitt føringer som innebærer utvikling av sentrum ut over de direkte stasjonsrealterte løsningene. Ønsket om en helhetlig sentrumsplan og stasjonen som en integrert del av sentrum innebærer også at planen må omfatte bruk av arealene i et større område omkring stasjonen. Øvrige innspill vil bli tatt med og vurdert i den videre planprosessen. 15) Norsk ornitologisk forening, avd. Oslo og Akershus v/ Håkan Billing og Mariella Memo (e-post, datert 15.04.2015, dok. 313-44) Foreningen mener det er viktig å fokusere på at de gjenværende grønne områdene i sentrum bevares når formålet med reguleringen er å styrke Kolbotn som et tettsted med urbane kvaliteter og gode bomiljøer. Kolbotnvannet er et viktig landskapselement i sentrum, og de skriver at det er viktig at buffersonen rundt vannet beholdes, og at det ikke iverksettes videre utbygging her. De ønsker at kantvegetasjonen sør i Veslebukta restaureres og området innerst i Storebukta forblir urørt. Begge disse områdene er viktige lokaliteter for fugl. Det samme er Kollen, som har edelløvskog og store trær som en del verdifulle fuglearter oppholder seg i. Til sist skriver de at det generelt er viktig å unngå å legge elver/ bekker i rør, og ber om at kommunen etablerer et program for å åpne lukkede bekkeløp, noe som vil øke trivsel og opplevelsesverdien av å være sentrum. Det å sikre våtmarker, kantvegetasjon og andre naturområder er viktig i et klimaperspektiv, hvor det forventes med ekstrem nedbør. Rådmannens kommentar Rådmannen tar merknaden til etterretning og vil vurdere innspillene i det videre planarbeidet. 16) Oppegård historielag v/ Egil Wenger (e-post, datert 22.03.2015, dok. 313-33) Historielaget har to merknader: Den første gjelder en sti som kommer ned fra vest til Kolbotnveien rett ved bussholdeplassen, som muligens kan være den samme veien som er beskrevet i biskop Jens Nilssøns visitasreiser i 1590-årene. Om det blir planlagt bygging her, ønsker historielaget at strekningen undersøkes av fylkesarkeologene. Andre merknad gjelder en steinoppbygning rett nord for stien, som kan være et mulig fundament for en tårnkonstruksjon. Området hvor denne ligger bør, ifølge historielaget, ikke berøres eller planlegges utbygd før forekomstene er nærmere undersøkt av arkeologer/ geologer. Side 13 av 20 Rådmannens kommentar Rådmannen tar merknaden til etterretning og vil vurdere innspillene i det videre planarbeidet. 17) Oppegård næringsforum v/ Jarle Ørnebo (e-post, datert 22.03.2015, dok. 313-45) Oppegård næringsforum skriver at det er viktig å opprettholde en kombinasjon av næring innenfor tjenesteyting og kunnskapsbaserte arbeidsplasser. De ønsker i prinsippet en revurdering av sentrumsavgrensingen til å etablere en ny Kolbotn ring utenom Rikeåstunnelen. Dette innbefatter regulering av en ny vei som knytter Rosenholmveien via Rosenholm stasjon langs grensen Oslo – Oppegård til Skiveien. De ønsker at kommunen ser på et slikt alternativ og at de kan komme mer tilbake med detaljer rundt hvorfor dette er et mer helhetlig alternativ. Rådmannens kommentar Rådmannen vurderer det ikke som aktuelt å utvide planområdet nord til Rosenholm stasjon for å vurdere alternative løsninger for Kolbotnringen. I den forestående trafikkanalysen vurderer likevel rådmannen at dette er en problemstilling som kan bli belyst og som eventuelt kan tas med videre ved rullering av kommuneplanen. Øvrige vil innspill bli tatt med og vurdert i den videre planprosessen. Private parter 18) Alvin Rosvoll, hjemmelshaver i Plogsvingen 2 (e-post, datert 24.03.2015, dok. 313-13) Hjemmelshaver mener det er veldig viktig å beholde ballsletten foran Plogsvingen slik den er i dag, og bevare grøntområder når området fortettes. Rådmannens kommentar Rådmannen tar merknaden til etterretning og vil vurdere innspillet i det videre planarbeidet. Se også øvrige merknader om samme tema. 19) Sven Valdemar Torneberg, hjemmelshaver i Plogsvingen 3 (e-post, datert 15.04.2015, dok. 313-35) Torneberg vil bevare skogsområdet og ballplassen ved Plogveien, og skriver at det ville være tragisk om dette området ble bebygget da det er mye brukt til fotball, lek, lufting av hund etc. Hjemmelshaveren stiller spørsmål ved hvorfor eiendommene Plogsvingen 1-3 er inkludert i planforslaget, og spør om planforslaget eventuelt ville gi rett til å bygge flere etasjer på huset. Rådmannens kommentar Rådmannen tar merknaden til etterretning og vil vurdere innspillet i det videre planarbeidet. Se også øvrige merknader om samme tema. Side 14 av 20 Plogsvingen 1 og 3 er tatt med i det varslede planområdet fordi det er ønskelig å vurdere området ved en helhetlig gjennomgang av sentrum og sentrumsnære områder. I planarbeidet vil det blant annet å vurdere åpning av Kantorbekken, noe som vil kunne berøre eiendommene. 20) Arve og Pia Gevoll, hjemmelshavere, Plogsvingen 4 (e-post, datert 24.03.2015, dok. 313-14) Hjemmelshaver vil bevare ballsletta ved Plogsvingen, og er opptatt av at grøntområder, leke- og ballplasser fortsatt skal være en del av sentrum, slik at man unngår en asfalt- og betongjungel. Rådmannens kommentar Rådmannen tar merknaden til etterretning og vil vurdere innspillet i det videre planarbeidet. Se også øvrige merknader om samme tema. 21) Leif Ove Rørnes, hjemmelshaver i Plogsvingen 6 (e-post, datert 24.03.2015, dok. 313-12) Hjemmelshaver er opptatt av at grøntarealer i sentrum skal sikres og ikke bebygges, og nevner spesielt ballplassen mellom Kolbotnveien, Ingierkollveien og Plogsvingen. Rådmannens kommentar Rådmannen tar merknaden til etterretning og vil vurdere innspillet i det videre planarbeidet. Se også øvrige merknader om samme tema. 22) Nina Angelina Næss, hjemmelshaver i Plogsvingen 1 (e-post, datert 27.03.2015, dok. 313-30) Hjemmelshaver vil bevare ballplassen/ grøntområdet ved Plogsvingen, og påpeker at det er brukt til mange aktiviteter, i tillegg til at det er en trygghet at barna slipper å krysse Kolbotnveien for å bruke fotballbanen ved Vassbonn skole. Hjemmelshaver stiller også spørsmål ved hvorfor eiendommene Plogsvingen 1 og 3 er tatt med i reguleringen. Rådmannens kommentar Rådmannen tar merknaden til etterretning og vil vurdere innspillet i det videre planarbeidet. Se også øvrige merknader om samme tema og rådmannens kommentar til merknad 19. 23) Anny Beth Hagen og Pål Suarez, på vegne av alle boliger nord for Mastemyrveien berørt av omregulering (e-post, datert 25.03.2015, dok. 313-15) Hjemmelshaverne stiller spørsmål ved hvordan doblet veikapasitet gjennom Rikeåstunnelen samsvarer med målsettingen om å «redusere energiforbruk og utslipp av klimagasser. De påpeker også at en konsekvens av forslaget om utvidet veikapasitet er at eiendommer må fraflyttes. De mener det heller bør tilrettelegges for sikre og grønne sykkel- og gangveier til Kolbotn stasjon. Videre ønsker de at eventuelle resultater av et økt kollektivtilbud skal inkluderes i trafikkanalysen, for slik å finne ut om det virkelig er behov for doblet veikapasitet i tunellen. De reagerer på at å utvide tunellen er eneste nevnte alternativ, og ønsker at kommunen ser på andre løsninger, for eksempel å legge traséen lenger nord, eller å bruke Miljøgata øst for togstasjonen som avlastningsvei i perioder dersom tunellen må stenges. Side 15 av 20 Hjemmelshaverne peker også på at det nettopp er bygget skatepark for barn og unge ved en vei som planlegges å bli svært trafikkert. De ønsker ikke å utvide trafikkapasiteten, men hvis det må gjøres ønsker de at et nytt løp ikke skal legges parallelt med Mastemyrveien, og ber om at planavgrensningen endres slik at grensen går ved Mastemyrveien. Hjemmelshaverne nevner Kapellveien 4A, Jan Baalsruds bolig, som av kommunen er skiltet som historisk bygning. De er bekymret for fremtiden til denne historiske bygningen da den er inkludert i den nye reguleringsplanen, og stiller spørsmål ved om dette er i tråd med «Plan for forvaltning og vern av kulturmiljøer i Oppegård». Hjemmelshaverne stiller seg også kritiske til fortetting og det å skulle gjøre Kolbotn om til en by, eller gi Kolbotn en byfølelse. De setter pris på det landlige preget, som er grunnen til at de bor her, og de foreslår heller å fortette utenfor sentrum, i nærheten av planlagte skoler og barnehager. De etterlyser bedre innbyggermedvirkning og samfunnsdialog, og vil ha en innbygger-/ brukerundersøkelse i tillegg til en evaluering av gjeldende kommuneplan, før annet arbeid gjennomføres. Rådmannens kommentar Rådmannen viser til kommentar under merknad 13 når det gjelder veikapasitet i Rikeåstunnelen og vurdering av alternative løsninger gjennom den planlagte trafikkanalysen. Rådmannen mener at behovet for innbyggermedvirkning og samfunnsdialog er godt ivaretatt gjennom den prosessen som er startet og planlagt videre. De utredningene som er planlagt gjennomført vil i stor grad også innebære en vurdering av om føringer i kommuneplanen er hensiktsmessig å videreføre eller om de bør revurderes. 24) Dag Grasmo, hjemmelshaver i Strandliveien 7 (e-post, datert 26.03.2015, dok. 313-20) Hjemmelshaver påpeker at det er viktig å knytte begge sider av jernbanelinjen sammen på en bedre måte enn i dag. Gangveier og sykkelveier bør ivaretas og legge til rette for god ferdsel for myke trafikanter, også på tvers av jernbanelinjen. Han er opptatt av å unngå å bebygge Kollen, og heller utbedre og bevare det som tur-/ grøntområde. Videre stiller han seg sterkt kritisk til innspill om høyere blokkbebyggelse enn det som finnes i Strandlivei-kvartalet og Kolbotn vest, med tanke på både solforhold og bomiljø i sentrum. Rådmannens kommentar Rådmannen tar merknaden til etterretning og vil vurdere innspillet i det videre planarbeidet. 25) Elisabeth Kaarø Nøttestad, hjemmelshaver Jan Baalsruds plass 3 (e-post, datert 26.03.2015, dok. 313-41) Hjemmelshaver har ikke innsigelser til grenselinjen i omreguleringsplanen. Hun er positiv til kommunens ønske om å ta vare på grønne lunger i sentrum, og ønsker i den forbindelse en gangvei langs/ rundt Kolbotnvannet utover det som allerede finnes i enden av vannet. Hun Side 16 av 20 mener at det ikke er mye som skal til for å utbedre Kollen som skogspark, og er positiv til arkitektenes forslag om grønne korridorer og åpning av bekker. Som kommentar til nytt stasjonsområde, mener hun at det er bedre med et torg mellom Sentrumsbygget og stasjonen enn en bussholdeplass. Hun foreslår bussholdeplass i Kolbotnveien, nærmere den gamle stasjonsbygningen. Hun vil beholde dagens undergang på stasjonen, i tillegg til å bygge en ny. Hjemmelshaveren skriver at varelevering og personbiltrafikk i Solbråtanveien slik den foregår i dag er en fare for fotgjengere og syklister, og mener veien burde stenges for trafikk. Det samme sies om Miljøgaten, med unntak for beboerne i Kolbotn Terrasse. Her ønskes bredere fortau og smalere gate. Om området sør og øst for Kolben mener hun at det langs jernbanelinjen bør bygges lave blokker (3-4) etasjer, og rekkehusbebyggelse på indre del av Tangen for å sikre tilgang til vannet for allmennheten. Rådmannens kommentar Rådmannen tar merknaden til etterretning og vil vurdere innspillet i det videre planarbeidet. 26) Ellen Dingstad Mellum og Odd Mellum, hjemmelshavere i Frøyasvei 21 (e-post, datert 26.03.2015, dok. 313-21) Hjemmelshaverne takker for oppstartsvarsel som godt beskriver hva planarbeidet går ut på, og mener det ligger an til en regulering som kan forene overordnede føringer for Osloregionen med lokale ønsker og behov. De påpeker at et av Kolbotns særtrekk er beliggenheten ved innsjøen, omkranset skogkledte åser, og mener dette er et viktig særtrekk å ta vare på for fremtiden. Deres kommentarer er knyttet til dette særpreget, og hvordan man kan bevare det. Kolbotnvannet må ikke bygges inne, og tilgangen må forbedres med gangvei og adkomst fra flere retninger. Som beskrevet i kommuneplanen, må de grønne silhuettene bevares. Hjemmelshaverne skriver at fortetting må skje på en slik måte at åsene som omkranser sentrum ikke forsvinner bak bebyggelsen. De foreslår at byggehøyde begrenses i åssidene (Skrenten, Øståsen), og at fortettingen skjer fra sentrum/ stasjonen og utover. Grønne belter må beholdes i eksisterende og legges til i ny bebyggelse. Rådmannens kommentar Rådmannen tar merknaden til etterretning og vil vurdere innspillet i det videre planarbeidet. 27) Inger Liaaen Tønnesen, hjemmelshaver i Frøyas vei 15 (e-post, datert 23.03.2015, dok. 313-11) Hjemmelshaver har i utgangspunktet ingen innspill til planarbeidet. Hun eier tomten Frøyas vei 15, som grenser opp mot reguleringsgrensen, et område som i dag er regulert til friområde. Hun skriver at det å regulere dette tilgrensende området til f.eks. boligbygging ville ødelegge et vakkert uteområde med gode lekemuligheter for barn, i tillegg til å gjøre hennes eiendom mindre utnyttbar da lysforhold og utsikt vil forringes. Hun nevner at det muligens finnes en gangsti rett foran tomten, ned til Søndre Skrenten, og skriver at denne kan være med på å gjøre gangavstand til Kolbotn stasjon fra boliger i Frøyas vei og bakover, grei. Rådmannens kommentar Rådmannen tar merknaden til etterretning og vil vurdere innspillet i det videre planarbeidet. Side 17 av 20 28) Nils Bjugstad og Elisabeth Gade, beboere i Granåsbakken (brev, datert 23.03.2015, dok. 313-42) Hjemmelshaverne er generelt kritiske til at en generell høringsrunde med berørte parter ikke fant sted før de tre arkitektfirmaene begynte å arbeide med sine forslag. De ønsker at man skal ta høyde for merknader og forslag så tidlig som mulig i prosessen, og at alle berørte parter blir tatt med i videre behandling. Kolbotn kirke, som en av de viktigste kulturminnebygningene i Kolbotn, krever betydelig rom i nærområdet, og de mener det er viktig å ta hensyn til dette i planene ved å unngå videre fortetting rundt denne, og andre slike bygninger. Det bør foreligge ulike alternativer til grader av fortetting, fordi Kolbotn sentrum lett kan bli ødelagt av for sterk fortetting. Hjemmelshaverne påpeker også at mange er kritiske til allerede eksisterende blokkbebyggelse i sentrum vest, og de stiller derfor spørsmål til hva man i virkeligheten oppnår med en eventuell tilsvarende fortetting i østlig del. De foreslår å foreta en brukerundersøkelse blant innbyggere i sentrum vest som utreder hva gjennomsnittlig alder er, hvor stor andel barnefamilier som bor der og hvor mange som bruker toget daglig. Målet med en utbygging må være å tiltrekke barnefamilier og blandede generasjoner. Med dette som utgangspunkt mener de at en utbygging bør være grønn og miljøvennlig, og kun basert på frivillighet fra grunneiere, noe som innebærer at ekspropriering må unngås. De foreslår å tenke bredere ved å utvikle mer robuste sentre rundt Kolbotn sentrum. Rådmannens kommentar Når det gjelder innspillet om medvirkning i forkant av arkitektenes arbeid, viser rådmannen til kommentar under merknad nr 13 fra Tangen Vel. Rådmannen tar for øvrig merknaden til etterretning og vil vurdere innspillet i det videre planarbeidet. 29) Per Eirik Silsand, hjemmelshaver i Strandliveien 10 (e-post, datert 09.04.2015, dok. 313-32) Hjemmelshaver kommenterer søplecontainerne til COOP Mega, som står utildekket og er stygge i tillegg til å tiltrekke seg skadedyr. Han ønsker at dette området kommer på agendaen og i planen forøvrig. Rådmannens kommentar Rådmannen tar merknaden til etterretning og vil vurdere innspillet i det videre planarbeidet. 30) Tori Helene Lundeby, hjemmelshaver i Solbråtanveien 10 (brev, datert 23.03.2015, dok. 313-17) Hjemmelshaver refererer til en kopi av sitt brev til JBV, datert 06.03.2014 (med kopi til kommunen). Hun skriver at nevnte brev også er å regne som en merknad til reguleringsforslaget, Side 18 av 20 og vil igjen understreke at hun har et sterkt ønske om at hennes bolig og næringsinteresser i Solbråtanveien 10 vil bli ivaretatt i en eventuell fremtidig bebyggelse i området. Hun ser for seg at hennes tannlege- og akupunkturpraksis, kan bli en del av et «Helsehus» i området, som også kan inkludere flere andre helsetilbud i sentrum. Hun foreslår også en promenade fra Kolben og ned østsiden av vannet som et miljøskapende og hyggelig tilskudd til området for alle generasjoner. Rådmannens kommentar Rådmannen tar merknaden til etterretning og vil vurdere innspillet i det videre planarbeidet. 31) Unni og Truls Fjeld, hjemmelshavere i Solbråtanveien 22 (brev, datert 16.03.2015, dok. 313-8) Hjemmelshaverne ber om at reguleringen blir utvidet sydover fra Solbråtanveien 20 til å inkludere nr. 22, da beboerne på disse adressene er i familie, og har felles innkjørsel. Rådmannens kommentar Planavgreningen sørover er begrunnet i et behov for å vurdere trafikksituasjonen og de føringene som ligger inne i kommuneplanen knyttet til Kolbotnringen. Det er ut over dette ikke aktuelt å se på utvikling av eiendommene på vestsiden av jernbanen i så lang avstand fra stasjonen. Rådmannen ser det derfor ikke som aktuelt å utvide planområdet sørover og vil vurdere om også Solbråtanveien 20 tas ut i det endelige planforslaget. 32) Kantor terrasse AS v/ Lars Gravermoen (e-post, datert 26.03.2015, dok. 313-28) Kantor Terrasse AS eier i all hovedsak det arealet som benevnes Kantorkvartalet og var forslagsstiller til detaljreguleringsplan for dette området, vedtatt av Oppegård kommunestyre 14.10.2013. Den vedtatte detaljreguleringen endte med lavere utnyttelsesgrad enn hva Kantor Terrasse AS foreslo, og maks byggehøyde ble én etasje lavere enn maks tillatt byggehøyde ifølge kommuneplanens rammer for utvikling av Kolbotn sentrum. Hjemmelshaver mener at detaljreguleringsplanen for Kantorkvartalet ikke møter de nasjonale og regionale føringene om høy arealutnyttelse i stasjonsnære områder. Kantor Terrasse ønsker en ny vurdering av utbyggingspotensialet i Kantorkvartalet gjennom et nytt planinitiativ, slik at utbyggingen i området kan bli i samsvar med disse føringene. Rådmannens kommentar Det vises til nytt planinitiativ som ble tatt opp til behandling i Utvalg for miljø og plan 05.05.2015 (sak 33/15). Det ble fattet følgende vedtak: Utvalg for miljø og plan er ikke innstilt på å behandle en ny detaljregulering for Kantor terrasse. Dette innebærer at rådmannen legger til grunn gjeldende regulering for dette området vedtatt 14.10.2013. 33) Realkapital utvikling AS v/ Terje Sorteberg – Ormerudveien 1A, 1B (e-post, datert 26.03.2015, dok. 313-36) Realkapital utvikling AS, på vegne av hjemmelshavere i Ormerudveien 1A og 1B, ønsker at disse eiendommene beholdes i planen for fortetting av Ormerudveien, og ikke innlemmes i den nye områdereguleringen for Kolbotn sentrum. Side 19 av 20 Rådmannens kommentar I forbindelse med sentrumsplanarbeidet ser rådmannen at det vil være naturlig og hensiktsmessig å se eiendommer på vestsiden av Ormerudveien i sammenheng med resten av sentrum. Fremdriften i sentrumsplanarbeidet gjør at det ikke vurderes som en vesentlig ulempe tidsmessig at disse områdene er tatt ut av planen for Ormerudveien. 34) Shark AS v/ Egil M. Haugstad – Ingiersveien 2-6 (brev, datert 09.03.2015, dok. 313-24) Hjemmelshaver i Ingiersveien 2-6 ønsker innenfor områdeplanen for Kolbotn sentrum å detaljregulere eiendommen, og at den skal planlegges og utvikles som en del av urbaniteten i sentrum tilknyttet stasjonsområdet. Formålet med detaljreguleringen er å utvikle samlet ca. 5000 m² BRA med forretning, kontor, bolig og tilhørende parkering. Shark AS, på vegne av hjemmelshaver, fremmer derfor et ønske om at ny områderegulering for Kolbotn sentrum inkluderer en utvidelse av dagens reguleringsformål til å omfatte nye bestemmelser på denne eiendommen. Rådmannens kommentar Rådmannen tar merknaden til etterretning og vil vurdere innspillet i det videre planarbeidet. Rådmannen vil imidlertid understreke at kommunen i første omgang skal utarbeide en områderegulering som skal gi overordnede rammer for utvikling av sentrum. Ved oppstart av detaljreguleringer innenfor planområdet vil det måtte fremmes egne planinitiativsaker der planspørsmålet vurderes opp mot rammer gitt i områdereguleringen. Med den fremdriften det er lagt opp til for områdereguleringen, vil det være lite ønskelig å behandle detaljreguleringer parallellt. 35) Shark AS v/ Egil M. Haugstad – Kolbotnveien 6 (brev, datert 24.03.2015, dok. 313-25) Hjemmelshaver ønsker å rive dagens bankbygg i Kolbotnveien 6, og å detaljregulere og utvikle samlet ca. 7000 m² BRA med forretning, kontor, bolig og tilhørende parkering. Det vil være en detaljplan med begrenset omfang, som er i tråd med overordnede planer. Shark AS, på vegne av hjemmelshaver, ber om at hensyn til ønsket oppstart av detaljplan vil bli ivaretatt i nye Områdeplan for Kolbotn sentrum. Rådmannens kommentar Rådmannen viser til kommentar til merknad nr 34. Side 20 av 20 Anbefaling Rådmannen legger i denne saken frem planprogram for områderegulering av Kolbotn sentrum og fornyet oppstartvarsel. Rådmannen har gjennomgått merknader til første oppstartvarsel og anbefaler på bakgrunn av disse en justering av planavgrensingen. Justeringen omfatter utvidelse av planområdet i Skrenten til å omfatte tilkomst fra Augestadveien i nord og Sønsterudveien i sør. Anne Skau Rådmann Espen Dag Rydland Kommunalsjef Godkjent og ekspedert elektronisk.