Høringsnotat om innføring av en fraværsgrense i videregående skole

Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 1 av 23
FRIST FOR UTTALELSE
PUBLISERT DATO
VÅR REFERANSE
27.04.2015
25.02.2015
2015/1395
Høringsnotat om innføring av en fraværsgrense i
videregående skole
INGEN MERKNADER TIL HØRINGEN
1. INNLEDNING
Vi ber om høringsinstansenes syn på om det bør innføres en fraværsgrense knyttet til
timefravær i enkeltfag. Elever som overstiger grensen skal ikke få halvårsvurdering med
karakter eller standpunktkarakter i faget. Det høres tre ulike modeller for en sentralt gitt
fraværsgrense. To av disse gjelder alt fravær med en grense på enten 10 prosent eller 15
prosent, med nærmere fastsatte unntak. En modell gjelder 5 prosent udokumentert
fravær. Høringsinstansene bes også om å ta stilling til om en eventuell fraværsgrense
heller bør fastsettes lokalt, og om det i tillegg til eller i stedet for en fraværsgrense bør
innføres et oppfølgingssystem for fravær.
En eventuell fraværsgrense vil gjelde for elever ved både offentlige og private
videregående skoler.
2. BAKGRUNN
2.1. OPPDRAGET
Utdanningsdirektoratet viser til oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet datert 3. juli
2014 om å innføre en maksimumsgrense for hvor mye fravær elever i videregående skole
kan ha for å få vurdering med karakter i fag.
Det følger av oppdraget at Utdanningsdirektoratet skal vurdere hvordan en
maksimumsgrense for fravær bør forskriftsfestes og hvordan en slik grense vil forholde
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 2 av 23
seg til elevenes oppmøteplikt og lærerens behov for et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag.
Prinsippet om at den enkeltes fravær ikke skal trekkes inn i vurdering av fag, skal
beholdes. Maksimumsgrensen skal knytte seg til spørsmålet om man kan få
halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter eller ikke. Grensen skal gjelde
timefravær i det enkelte fag, ikke det totale fraværet. Departementet har bedt direktoratet
om å foreslå ulike alternativer. Hensikten er å forhindre ubegrunnet fravær (skulk). Det
skal også vurderes om det skal fastsettes generelle unntak.
2.2. GRENSEN MOT VURDERINGSGRUNNLAG OG FØRING AV FRAVÆR
Ved innføring av en fraværsgrense vil konsekvensen av at læreren ikke har
vurderingsgrunnlag og at en elev har overskredet en fraværsgrense, bli den samme.
Eleven vil i begge tilfeller ikke få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i
faget. Det er likevel viktig å presisere at dette er to forskjellige ting. Grunnlaget for
vurdering skal fortsatt være de samlede kompetansemålene. En fraværsgrense vil altså
ikke føre til at læreren mister grunnlaget for vurdering, men den vil påvirke om læreren,
uavhengig av vurderingsgrunnlag, kan sette karakter. Ved innføring av en slik regel kan
det være to årsaker til IV (ikke vurderingsgrunnlag):
1) Eleven har ikke deltatt i tilstrekkelig antall timer i faget, uavhengig av om læreren har
tilstrekkelig vurderingsgrunnlag.
2) Eleven har holdt seg innenfor fraværsgrensen, men vært så passiv og/eller fraværende
at det ikke foreligger vurderingsgrunnlag.
En fraværsgrense er også noe annet enn føring av fravær på vitnemål og
kompetansebevis. Reglene om føring av fravær gjelder uavhengig av enkeltfag, og har
ikke noe med karakter i fag å gjøre. Reglene gjelder også for dager med fravær, ikke
timer.
2.3. HISTORISK OM FRAVÆRSGRENSER
Stort fravær kan føre til at læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens
kompetanse i faget. Det er imidlertid ikke regulert i lov eller forskrift hvor mye fravær som
vil føre til at læreren ikke kan vurdere eleven i fag.
Utfordringer med elevfravær er ikke av ny dato, og skoler har hatt svært ulik praksis når
det gjelder fraværsordninger. På 1980-tallet prøvde Møglestu videregående skole ut en
fraværsmodell hvor elever fikk rett til en enkel egenmelding, samtidig som de skulle føre
regnskap over eget fravær. Elever som kunne risikere å få et fravær på 15 prosent skulle
varsles når de hadde nådd 10 prosent om at de sto i fare for ikke å få standpunkt- eller
terminkarakter. Disse elevene skulle følges nøye opp. Det primære målet med «Møglestumodellen» var imidlertid ikke å bekjempe fravær, men å gi elevene større frihet og ansvar
for egen skolegang og læring.
Mange skoler plukket opp Møglestu-modellen, men den ble praktisert veldig ulikt. I
Rundskriv F-47/88 [1] presiserte det daværende Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet at det ikke var adgang til å praktisere en grense der fravær over
en gitt prosent automatisk førte til at eleven mistet sitt karaktergrunnlag. De så imidlertid
på en utprøving av en veiledende grense for varsel og vurdering som interessant.
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 3 av 23
Mange skoler oppfattet det likevel som om det var adgang til å sette en absolutt
fraværsgrense, og det utbredte seg en praksis med ulike grenser. Noen skoler fortsatte å
praktisere slike fraværsgrenser frem til forskriften ble revidert i 2009. I forbindelse med
revideringen gjentok myndighetene at det ikke var adgang til å ha en fast prosentgrense
for hvor mye fravær en elev kan ha før grunnlag for vurdering ikke er til stede. Innføring av
en nasjonal fraværsgrense i lov eller forskrift er altså noe nytt i norsk skole.
2.4. HVA VET VI OM FRAVÆR, «SKULK» OG OPPFØLGING AV
FRAVÆR?
Før vi går nærmere inn på ulike modeller for en fraværsgrense og andre forslag til
endringer, ønsker vi å gi noen generelle fremstillinger om fravær basert på forskning.
2.4.1. HVA KOMMER FRAVÆRET AV?
Det er forsket relativt lite på fravær i videregående skole i Norge, og kunnskapsgrunnlaget
på dette feltet er derfor begrenset. Flere studier har enten handlet om generelle
holdninger til fravær, eller om fravær som en del av frafallsproblematikken. Det finnes mer
forskning på fravær i arbeidslivet. Det forskning på fravær i både skole og arbeidsliv viser,
er at forklaringene på fravær er svært sammensatte.
I en undersøkelse som NIFU har gjennomført i Akershus fylkeskommune [2] oppga en
femtedel av alle som sluttet før de var ferdig med videregående opplæring at grunnen var
psykisk sykdom eller psykososiale problemer. Tall fra Folkehelseinstituttet tyder også på
at stadig flere ungdommer sliter med psykiske plager. 15-20 prosent av barn og unge
mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon
og atferdsproblemer. Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at
de oppfyller kriteriene til en psykisk lidelse. [3]
De to andre største årsakene til frafall ble oppgitt å være skoletrøtthet og feilvalg. I en
rapport der forskning fra flere land blir oppsummert kommer det frem at ungdom særlig
har begrunnet frafall i motivasjonsproblemer og feilvalg. [4]
I SINTEF og NTNU sin undersøkelse om holdninger til fravær og nærvær i skole og
arbeidsliv [5] fremhever de at «Våre funn i elevintervjuene samsvarer godt med tidligere
forskning rundt frafall og fravær som har vist at det er snakk om et komplekst sett av
fraværs- og nærværsfaktorer som påvirker den enkelte elevs valg om å møte opp eller bli
hjemme fra skolen. Dette handler ikke om enkle én til én-faktorer, men derimot om et
komplekst samspill mellom faktorer i og utenom skole. Det handler heller ikke bare om
individuelle egenskaper knyttet til eleven, eller bare om systemfaktorer knyttet til skolen,
men om et komplekst samspill mellom system- og individ-faktorer».
I hovedfunnene i rapporten presiserer de at mange har «en tendens til å tolke atferd som
et direkte uttrykk for holdninger, uten å ta hensyn til kontekstuelle faktorer som påvirker
atferd. Holdningene til fravær hos en person kan være relativt like over tid, men
fraværsatferden er situasjonsavhengig.»[6] Selv om elevene har restriktive holdninger til
fravær og ser på fravær som negativt og problematisk, kan de fortsatt ha mye fravær.
Motivasjonen til å være på skolen fremstår som viktigere enn holdninger til fravær.
I forskningsrapporten «Assessing Reasons for School Non-attendance»[7] kommer det
frem at i tillegg til skulk, sykdom og skolevegring, har elever mye fravær på grunn av
diffuse helseplager, som f.eks. litt vondt i hodet eller magen. Selv om undersøkelsen ble
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 4 av 23
gjennomført i sjette til tiende klasse vil de oppgitte grunnene endre seg lite med alder, og
kan trolig også overføres til videregående skole. Slike diffuse helseplager blir av flere
forskere betegnet som et økt samfunnsproblem både i skole og arbeidsliv.
2.4.2. «SKULK» I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
I undersøkelsen foretatt i samarbeid mellom NTNU og SINTEF deltok 6000 elever fra 23
videregående skoler i 13 fylker. Over halvparten av utvalget på 6000 elever hadde skulket
de siste tre månedene. Ca. 20 prosent av disse hadde vært borte i mer enn fem dager de
siste tre månedene. Dette indikerer at skulking er et reelt problem i skolen.
I den samme undersøkelsen blir det vist til en norsk studie av elever med høyt fravær,
som viste at ungdom som skulker mye ofte opplever problemer med familie, skole,
rusmiddelbruk og psykisk helse.[8] I tillegg viste undersøkelsen at kjedsomhet på skolen
var den viktigste årsaken til skulking. Elevene som skulket mye hadde kontakt med skolen
på tross av skulkingen, noe som gjør skolen til en viktig arena for tidlig inngripen og
oppfølging av slik adferd.
2.4.3. NÆRVÆR OG OPPFØLGING
Forskere peker på at det er viktig å støtte elevene for å hindre at de faller ut av
opplæringen, og tilrettelegge opplæringen slik at flere ungdommer velger å bli. [9] Typiske
tiltak kan være alternative mestringsarenaer. Forskning fra SINTEF og NTNU
understreker at det er viktig å tenke helhetlig, og å fokusere på grunner til at elever ønsker
å være på skolen (nærværsgrunner), i større grad enn på årsaken til fraværet. En
undersøkelse gjort av Østlandsforskning viser at høy motivasjon til å lære og høy trivsel
fører til mindre fravær.[10]
Det finnes en rekke nærværsgrunner, men den gode læreren og den gode lærer-elevrelasjonen der eleven blir sett, tatt på alvor og hørt, blir av mange fremhevet som
avgjørende for hvorvidt de kommer på skolen eller ikke. Et godt læringsmiljø blir også vist
til som sentralt.[11]
Forskning viser at når lærere f.eks. ikke fører fravær, eller til og med gir beskjed om at de
underviser for de som er interessert i faget, og like gjerne ser at de som ikke er interessert
holder seg borte, forstås det som oppfordring til fravær.[12] Det er altså viktig at fravær
følges opp og at skoler forsøker å motivere elever til å møte til opplæringen.
Forskning viser også at tidlig inngripen er viktig både for å unngå negative sosiale,
psykiske og akademiske konsekvenser.[13] Tidlig oppfølging av hver enkelt elev anses
sentralt uansett om det innføres en fraværsgrense eller ikke. Se punkt. 5.3.
3. GJELDENDE RETT
3.1. ELEVENS OPPMØTEPLIKT
I opplæringsloven § 2-3 og § 3-4 står det at elever skal være aktivt med i opplæringen.
Elever har derfor oppmøteplikt til opplæringen både i grunnskolen og i videregående
skole. Dette gjelder også lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring.
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 5 av 23
Ordensreglementet gir grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel, jf. forskrift til
opplæringsloven § 3-5. Her kan det også gis nærmere regler for mulige konsekvenser av
f.eks. fravær og forsentkomming.[14]
I forskrift til opplæringsloven § 3-3 tredje ledd står det at
«Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at
læraren og instruktøren får grunnlag til å vurdere eleven, lærlingen og lærekandidaten sin
kompetanse i faget.»
Også her understrekes det at elever, lærlinger og lærekandidater har en plikt til å møte
opp og delta aktivt i opplæringen, slik at lærer og instruktør har grunnlag for å vurdere
deres kompetanse.
3.2. RETT TIL VURDERING
Hovedregelen er at alle elever, lærlinger og lærekandidater i offentlig grunnopplæring har
rett til vurdering, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det vil si at alle elever skal ha
vurdering fra 1. årstrinn i grunnskolen til avsluttet videregående opplæring. Retten til
vurdering innebærer både en rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon
av opplæringen.
I forskrift til opplæringsloven § 3-3 andre ledd står det at den enkeltes forutsetninger,
fravær eller orden og oppførsel, ikke skal trekkes inn i vurderingen i fag. Det er kun de
samlede kompetansemålene i læreplanene som skal utgjøre grunnlaget for vurdering i
fag, jf. § 3-3 første ledd.
Stort fravær eller andre særlige grunner kan føre til at læreren ikke har grunnlag til å
vurdere elevens kompetanse. Skolen eller læreren kan ikke fastsette en fast grense for
hvor mye fravær en elev kan ha før han eller hun ikke får karakter i faget. Læreren skal
vurdere om han/hun har grunnlag for vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke fraværet i
seg selv som bestemmer om eleven skal få halvårsvurdering med karakter eller
standpunktkarakter, men hvorvidt læreren har nok kunnskap om elevens kompetanse til å
vurdere eleven med karakter eller ikke.
Etter gjeldende rett regnes ikke selvstendig studiearbeid som fravær fra opplæringen.
Dette vil for eksempel kunne være aktuelt for elever som deltar i representasjon i
arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå, elever med kronisk sykdom og elever fra
enkelte av de nasjonale minoritetene som har reising som del av sin kultur. Videre følger
det av rundskriv Udir-6-2014 at i de periodene en elev mottar opplæring i hjemmet ved
langvarig sykdom, skal dette ikke føres som fravær på vitnemålet. Av samme rundskriv
følger det at en elev heller ikke skal få ført fravær på vitnemålet i perioder der opplæring
har foregått i institusjon. Dette vil heller ikke være fravær, fordi elevene får opplæring et
annet sted enn på skolen.
Dersom det er fare for at læreren ikke kommer til å få tilstrekkelig vurderingsgrunnlag (IV)
ved halvårsvurdering eller standpunktkarakter, har eleven rett til å bli varslet om dette så
tidlig som mulig, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-7. Dersom læreren gir varsel med en
gang han/hun er i tvil om han/hun kan vurdere elevens kompetanse i faget, vil eleven
kunne rette opp i problemet. Det er ikke et krav om varsel hvis eleven står i fare for å få
karakteren 1.
Forskrift til privatskoleloven § 3-3 tilsvarer i stor grad forskrift til opplæringsloven § 3-3.
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 6 av 23
4. OVERORDNEDE PROBLEMSTILLINGER
Her skisseres noen overordnede problemstillinger direktoratet mener det er nødvendig å
være oppmerksom på i vurderingen av en fraværsgrense som et virkemiddel for å
redusere fravær.
4.1. FRAFALL OG GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Denne høringen går ikke i dybden på problematikken rundt frafall og gjennomføring i
videregående opplæring. Forskning viser imidlertid at det er en nær sammenheng mellom
høyt fravær og frafall i videregående opplæring.
Myndighetene har i mange år hatt som ambisjon at så mange elever, lærlinger og
lærekandidater som mulig skal fullføre og bestå videregående opplæring. Dette har
sammenheng med at yrkeslivet har lite å tilby unge mennesker uten utdanning utover
grunnskole, og at unge uten utdanning har dårligere framtidsutsikter enn de med
utdanning. Frafall og gjennomføring er også tema i flere store oppdrag og satsinger.
Eksempler på satsinger på økt gjennomføring er samfunnskontrakten for flere
læreplasser, Ny GIV og program for bedre gjennomføring i videregående opplæring
(beskrevet i Prop. 1 S (2014–2015)). Oppdraget om å innføre fraværsgrense i
videregående opplæring, må ses i sammenheng med disse tiltakene.
Uansett om det dreier seg om umotiverte elever, elever som har problemer hjemme, eller
elever som har mye sykdomsfravær, er det et sentralt mål å motvirke fraværet i
videregående skole. Det er en svært uensartet gruppe med elever i skolen. Målet er at
alle elever skal fullføre opplæringen.
For elever som verken har sykdomsproblemer eller andre problemer, vil en fraværsgrense
kunne slå positivt ut på oppmøtet på skolen og på læringsmiljøet. Noen grupper av elever
vil kanskje også ta seg sammen for ikke å overstige fraværsgrensen. Andre, som allerede
sliter med å komme seg på skolen, kan ende opp med ikke å fullføre eller droppe ut tidlig
fordi de ikke greier å holde seg under fraværsgrensen, og dermed heller ikke får karakter i
ett eller flere fag. Det kan bli mindre skulk for noen elever, mens andre elever vil falle ut av
skolen. Elever som er tatt inn til videregående opplæring og som ikke får
standpunktvurdering i ett eller flere fag, har ikke rett til mer opplæring i disse fagene, og er
etter regelverket henvist til å ta eksamen som privatist dersom de skal få vitnemål.
I SINTEFs rapport fra 2012 understrekes det at effekten av tiltak vil ramme ulikt og at det
kan være behov for å differensiere tiltakene basert på individuelle behov. I rapporten
fremgår det også at «[s]amtidig vil en fraværsgrense på 15 prosent kunne bidra til at
(enda) flere ikke klarer å fullføre videregående skole»[15]. En fraværsgrense kan altså
føre til at flere elever enn i dag faller ut av skolen eller ikke gjennomfører.
Det kan også bli vanskeligere å gå på skole for elever fra enkelte av de nasjonale
minoritetene. Både rom og romanifolket/taterne har reising som del av sin kultur. Dette
medfører i noen tilfeller en del fravær fra opplæringen ved at de for eksempel starter
reiseperioden før skolens sommerferie begynner og kommer tilbake etter at opplæringen
har startet på høsten. Disse elevene har i dag den samme oppmøteplikten som andre
elever, men en fraværsgrense kan gjøre at flere av disse elevene ikke får vurdering og
deretter faller fra opplæringen.
4.2. SPEKULERING I FRAVÆR
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 7 av 23
En fraværsgrense kan føre til at elevene oppfatter det som greit å være borte, så lenge de
holder seg innenfor grensen. Dette kan igjen føre til at elevene spekulerer i fravær, og i
hvor mange timer de kan være fraværende i hvert fag. For de elevene som allerede i dag
er mye fraværende fra opplæringen, kan en tallfestet fraværsgrense føre til en nedgang i
fraværet til under denne grensen. På den annen side kan også andre elever, særlig på
studieforberedende utdanningsprogram der informasjon om fraværet på vitnemålet som
regel ikke har direkte konsekvens for videre studier og arbeidsliv, bli fristet til å være borte
mer. For eksempel kan det oppfattes som om elever kan ta seg mye fri fra skolen i
russetiden eller i forbindelse med kjøretimer, så lenge de holder seg innenfor «kvoten».
En slik utvikling vil verken være positiv for læringsmiljøet, eller for elevenes syn på
oppmøteplikten.
Elevene har etter gjeldende regelverk en oppmøteplikt. Selv om det fastsettes en grense
for fravær, vil ikke det si at fravær opp til en viss prosent uansett tolereres. Fravær kan få
konsekvenser bl.a. for karakteren i orden og oppførsel.
4.3. ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN
4.3.1. HVA ER EN TIME I ET FAG?
En fraværsgrense skal knytte seg til timer i enkeltfag. En time er i utgangspunktet en
klokketime. Kravene til antall timer i enkeltfag er fastsatt i fag- og timefordelingen i
Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06).
Læreplanverket legger ikke opp til at man må følge en modell der opplæringen kun er delt
opp i enkelttimer. Det er adgang til å organisere opplæringen i blokker, fagdager,
arrangementer e.l. Dette kan skape en utfordring når grensen skal knytte seg til
timefravær i enkeltfag, og vurdering med karakter i disse fagene. En fagdag kan gjelde
både ett fag eller en kombinasjon av flere fag, og kan gjøre det vanskelig å vurdere hvilket
fag eleven har vært fraværende i. Det er mulig å ha f.eks. fem timer opplæring i ett fag
med få årstimer på samme dag. Dersom en elev er fraværende denne dagen kan han
eller hun risikere at fraværsgrensen i dette faget er overskredet. Det samme vil gjelde
fravær fra en skoletur i f.eks. fremmedspråk.
Det vil oppfattes som urimelig dersom en elev som har vært fraværende en spesiell dag
eller på en skoletur, mister muligheten til å bli vurdert i det aktuelle faget, pga. måten
opplæringen er lagt opp på. Selv om man i utgangspunktet bør ha en nulltoleranse for
fravær, vil manglende karaktersetting i ett fag oppfattes som en urimelig konsekvens der
en elev f.eks. har vært fraværende kun en dag.
En fraværsgrense må ta hensyn til dette. Å utelukke disse timene, eller telle disse timene
annerledes, kan føre til merarbeid for skolen og lærerne. På den annen side er det heller
ikke ønskelig å lage regler som innskrenker skolenes og lærernes lokale handlefrihet til å
organisere egen opplæring. Det er viktig at ikke fraværsgrensen fører til urimelige
resultater. Vi foreslår derfor at ordet «normalt» tas inn i bestemmelsen. Dette vil være en
sikkerhetsventil som kan åpne for enkelte unntak, blant annet ved fravær på fagdager,
skoleturer e.l.
Det foreslås her at en fraværsgrense skal knytte seg til retten til å få halvårsvurdering med
karakter eller standpunktkarakter. Dette innebærer at fraværsgrensen på 5,10 eller 15
prosent må beregnes ut fra antall timer frem til halvårsvurdering. Dette betyr at en elev vil
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 8 av 23
kunne overskride fraværsgrensen til jul, men fortsatt holde seg innenfor fraværsgrensen
når hele året ses i sammenheng. IV (ikke vurderingsgrunnlag) i et fag til
halvårsvurderingen, trenger altså ikke å innebære IV i standpunktkarakter. Dette er
positivt, og vil kunne være motiverende for å få eleven til å endre sin fraværsatferd. Dette
punktet må ses i sammenheng med høringsnotatet om nærmere sammenheng mellom
halvårsvurdering og sluttvurdering.
4.3.2. HVA MED FAG SOM STREKKER SEG OVER FLERE ÅR?
For fag som ikke avsluttes med standpunktkarakter hvert år, f.eks. fagene norsk og
kroppsøving, kan fraværsgrensen knytte seg opp mot det totale timeantallet i faget, eller
mot timeantallet som er fastsatt for hvert opplæringsår.
Utgangspunktet er at man må bestå i alle fag det aktuelle året for å tas inn på Vg2 og
Vg3, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-28. Det vil si at en elev som hovedregel minst må
ha karakteren 2 for å begynne på neste opplæringsår. Det finnes imidlertid visse unntak
fra dette i § 6-35 til § 6-39, slik at man også kan komme videre med IV og karakteren 1 i
fag.
Dersom hvert år i fag som ikke avsluttes skal betraktes separat, kan man risikere at en
elev ser på kun det siste året som viktig, da fraværet de andre årene kun vil påvirke
halvårsvurderingen med karakter i faget og ikke standpunktkarakteren. Hvis årene skal
ses i sammenheng, vil det kunne gi et ekstra initiativ om å møte opp. På den annen side
kan det skape problemer dersom fraværsgrensen skal relatere seg til alle timene i faget
totalt sett, f.eks. de 393 timene norsk på studiespesialiserende utdanningsprogram. En
elev som har vært svært mye fraværende på Vg1, vil da kunne risikere ikke å få vurdering
i faget, til tross for lite fravær det/de siste årene. Hvis en elev bytter skole mellom Vg2 og
Vg3 har skolen heller ikke tilgang på fraværsdata i enkeltfag. På denne bakgrunn foreslår
direktoratet at fraværsgrensen også i fag der standpunktkarakter ikke settes hvert år, må
regnes opp mot timeantallet for hvert enkelt år.
5. VURDERINGER OG FORSLAG
Utdanningsdirektoratet hører her to hovedmodeller. Den ene hovedmodellen viser tre
ulike alternativer for en sentralt fastsatt fraværsgrense, mens den andre hovedmodellen
inneholder et forslag til en lokalt fastsatt fraværsgrense. I tillegg hører vi et forslag om
oppfølgingsplikt.
5.1. VIRKEOMRÅDET FOR EN FRAVÆRSGRENSE
Forslaget om fraværsgrenser retter seg kun mot elever ved videregående skoler, ikke
elever i grunnskolen.
En fraværsgrense vil kun gjelde elever i videregående opplæring, ikke lærlinger eller
lærekandidater. Dette kommer av at lærlinger og lærekandidater inngår en arbeidsavtale,
og regnes som arbeidstakere i bedriften, jf. opplæringsloven § 4-2. De omfattes av
arbeidsmiljølovens bestemmelser, og må forholde seg til avtalen og bedriftens regler når
det gjelder fravær. Lærlinger og lærekandidater får heller ikke vurdering med karakter i
bedriften, kun halvårsvurdering uten karakter. Dette vil også omfatte de tilfellene der
fylkeskommunene har organisert opplæringen på en annen måte, dvs. godkjent
lærekontrakter eller opplæringskontrakter som inneholder annen organisering enn den
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 9 av 23
opplæringsordningen som er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet for faget, jf.
forskrift til opplæringsloven § 6A-7. Alle kandidater som har inngått en arbeidsavtale med
bedriften etter denne bestemmelsen vil være lærlinger eller lærekandidater i den tiden de
er i bedrift.
Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram vil imidlertid omfattes av fraværsgrensene i
årene før de blir lærlinger, og dersom de går Vg3 i skole.
Fravær må følges opp også der elevene er i praksis, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-47.
Dette gjelder særlig i programfaget prosjekt til fordypning, som har 168 årstimer på Vg1
og 253 årstimer på Vg2. For elever vil kontaktpersonen i bedriften måtte følge opp
fraværet når eleven er utplassert i bedrift, og melde tilbake til skolen. En slik oppfølging
avhenger av godt samarbeid mellom skole og bedrift.
Ved en fraværsgrense må det altså skilles mellom elever som er i praksis, og ungdom
som er lærlinger/lærekandidater.
Private skoler og offentlige skoler bør behandles likt når det gjelder fraværsgrenser. I
høringsnotatet gjelder vurderingene også for elever i private skoler, jf. forskrift til
privatskoleloven § 3-3.
Når det gjelder voksne er det også i forskrift til opplæringsloven § 4-3 krav om å ha
tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Her er det imidlertid en del grunner som taler imot en
fraværsgrense. Det er for det første ikke krav om føring av fravær på vitnemålet for
voksne. For det andre gjennomfører voksne i stor grad komprimerte opplæringsløp, gjerne
på bakgrunn av en realkompetansevurdering. For det tredje har voksne ofte fravær av
andre grunner enn ungdom, bl.a. sykdom hos barn, og for det fjerde har vi ikke
indikasjoner på at man sliter med skulk i videregående opplæring spesielt organisert for
voksne. En fraværsgrense foreslås derfor ikke innført i kap. 4 om individuell vurdering av
voksne.
5.2. MODELLER FOR SENTRALT FASTSATT FRAVÆRSGRENSE
En undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer viser at 71 prosent av de spurte
medlemmene ønsker en grense for hvor mye fravær elevene kan ha for å få karakter.[16]
Undersøkelsen spør ikke nærmere om hvor høy grensen bør være. En
medlemsundersøkelse hos Norsk Lektorlag viser også et ønske om en fraværsgrense,
men det er stor uenighet om hvor en fraværsgrense bør ligge (mellom 7 og 20 prosent).
[17] Hvor en maksimumsgrense skal settes, bør vurderes opp mot om man skal omfatte
alt fravær, eller kun udokumentert fravær. Dersom grensen skal gjelde alt fravær, bør den
være høyere enn dersom den kun skal omfatte udokumentert fravær.
Vi understreker at elever har en plikt til å møte opp på skolen. At grensen settes på f.eks.
10 prosent innebærer ikke at det ikke kan få konsekvenser dersom man er borte fra
skolen og ikke kan dokumentere det. Alt fravær skal i likhet med i dag føres på
vitnemål/kompetansebevis, og udokumentert fravær vil uansett kunne telle inn på
karakterer i enten orden eller oppførsel.
5.2.1. MODELL 1: GRENSE PÅ 10 ELLER 15 PROSENT FOR ALT
FRAVÆR, MED UNNTAK FOR DOKUMENTERTE HELSEGRUNNER
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs...
Side 10 av 23
Den første modellen som høres er en sentralt fastsatt grense på enten 10 eller 15 prosent
fravær. Dersom elever som har et fravær over grensen kan dokumentere at den største
delen av fraværet kommer av helsegrunner, skal eleven likevel få karakter.
5.2.1.1. En grense for alt fravær
En fraværsgrense som omfatter alt fravær i hvert enkelt fag uansett årsak, vil innebære at
det i utgangspunktet ikke må dokumenteres hva fraværet kommer av. Det er positivt at
elever ikke må til legen ved alle tilfeller av sykdom for å skaffe dokumentasjon.
Å kreve at alt timefravær i utgangspunktet skal regnes med ved en fraværsgrense, vil
medføre mindre tidsbruk for faglærerne enn en grense knyttet opp mot
dokumentert/udokumentert fravær. Med en fraværsgrense som omfatter alt fravær, kan
lærerne fortsette med å føre fravær i enkelttimer i skoleeier/skolens foretrukne
læringsportal/læringsplattform. En fastsatt grense som gir et klart utgangspunkt, kan i
tillegg gjøre det lettere å vurdere om elevene har overskredet fraværsgrensen.
Hvis alt fravær behandles på samme måte, uavhengig av grunnen til fraværet, innebærer
det at grensen ikke kan settes veldig lavt, fordi det vil kunne gi urimelige utslag. Selv om
utgangspunktet er at alt fravær teller likt uavhengig av fraværsgrunn, bør man vurdere
enkelte unntak fra en grense som omfatter alt fravær.
5.2.1.2. Unntak av helsegrunner
Det er behov for unntak hovedsakelig når det gjelder fravær av helsegrunner. Uten et slikt
unntak vil f.eks. mange kronisk syke kunne risikere å ikke få vurdering med karakter.
Helsegrunner må oppfattes som alt som skyldes helse, både psykisk og fysisk, og vil også
omfatte funksjonshemmede og kronisk syke. Også fravær i forbindelse med behandling,
f.eks. hos BUP, bør regnes som en helsegrunn.
Et slikt unntak bør etter Utdanningsdirektoratets syn avhenge av om fraværet kan
dokumenteres, samt at det for øvrig foreligger tilstrekkelig vurderingsgrunnlag i faget.
Dette er et ganske snevert unntak.
Et slikt unntak vil først komme inn når en elev har passert fraværsgrensen, og den største
delen av fraværet kommer av helsegrunner.
Forslaget innebærer derfor at den største delen av fraværet må kunne dokumenteres.
«Den største delen» vil si over 50 prosent av den fastsatte fraværsgrensen. Et krav om at
alt fravær må dokumenteres ville ha ført til at elever må ha legeerklæring for alt
sykefravær dersom de senere kommer til å overskride en fraværsgrense. Det skal likevel
ikke være mulig å skulke mye og så være noe syk, og fortsatt få karakter dersom
fraværsgrensen er overskredet. Det vil si at en elev som har 16 prosent fravær ved en
fraværsgrense på 15 prosent, vil få karakter i faget dersom åtte prosent av fraværet er
dokumentert, men ikke vil få karakter dersom bare seks prosent av fraværet er
dokumentert.
Det kan oppfattes som urimelig at en elev som har skulket 10 prosent og som har seks
prosent fravær pga. dokumenterte helsegrunner, ikke vil få karakter i faget, mens en som
har 14 prosent skulk ikke har overskredet grensen. En slik ulikhet er en konsekvens av at
alt fravær i utgangspunktet behandles likt. På den annen side har alle elever en
oppmøteplikt. Å skulke 10 prosent av timene i et fag er svært mye. En slik regel vil kreve
god informasjon til skolene, og god informasjon fra skolene til elevene. Det som vil være
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs...
Side 11 av 23
positivt med en slik regel er at elevene ikke kan spekulere like mye i hvor mye de kan
være borte uten dokumentasjon, fordi de ikke på forhånd kan vite om de kommer til å bli
syke.
5.2.1.3. Øvrige unntak
I forbindelse med fraværsføring i § 3-47 nevnes arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid,
hjelpearbeid og lovpålagt oppmøte. Når det gjelder slikt fravær, så bør det ikke være et
stort problem å holde seg innenfor grensen på f.eks. 10 eller 15 prosent fravær i fag. Selv
om man f.eks. er politisk aktiv, har man en oppmøteplikt på skolen. Jo lavere en
fraværsgrense settes, dess større utfordring vil det imidlertid bli for f.eks. politisk aktive
elever å holde seg innenfor en fraværsgrense.
Når det gjelder fravær pga. representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt
nivå, kan det for noen enkeltpersoner bli noe vanskeligere å forholde seg til en
fraværsgrense. Det fremstår imidlertid som vanskelig å skille ut denne typen fravær fra
øvrig fravær. Dersom elever skal kunne være borte utover fraværsgrensen i et fag, bør de
i samråd med faglærer eller rektor undersøke om opplæringen kan tilrettelegges, f.eks.
gjennom en avtale om selvstendig studiearbeid. Selvstendig studiearbeid regnes ikke som
fravær fra opplæringen.
Det følger av rundskriv Udir-6-2014 at i de periodene en elev mottar opplæring i hjemmet
ved langvarig sykdom, skal dette ikke føres som fravær på vitnemålet. Slik opplæring skal
gjennomføres på bakgrunn av et enkeltvedtak om spesialundervisning fra
fylkeskommunen, og er dermed ikke fravær etter forskrift til opplæringsloven § 3-47. Dette
vil heller ikke omfattes av en fraværsgrense. Av samme rundskriv følger det at en elev
ikke skal få ført fravær på vitnemålet i perioder der opplæring har foregått i institusjon.
Dette vil heller ikke være fravær, da disse elevene mottar opplæring, bare et annet sted
enn på skolen.
? Spørsmål 1: Bør det være mulig å få unntak av andre grunner enn helsegrunner?
Hvis ja, hvilke grunner?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
4 LEGG TIL KOMMENTAR
5.2.1.4. Grense på 10 prosent eller 15 prosent
En fraværsgrense bør av hensyn til store individuelle forskjeller, settes en del høyere enn
gjennomsnittlig fravær i skole og arbeidsliv. En fraværsgrense er ikke ment som en
ordning for normaltilfellene, men som en grense for de som er mye borte fra opplæringen i
faget.
En grense på 15 prosent er sammenlignbar med den tidligere Møglestu-modellen, til tross
for at denne modellen rettet seg mot fleksitid og tid til selvstudier, og ikke vanlig fravær.
Grensen kan selvfølgelig også settes høyere enn 15 prosent, men en høyere grense vil
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs...
Side 12 av 23
kunne gi enda mer rom for spekulasjon og vil ikke hjelpe til med å redusere fraværet i
skolen i særlig grad.
En fraværsgrense skal gjelde både halvårsvurdering og standpunktvurdering i fag. Ved at
også halvårsvurdering skal omfattes, vil antall timer man kan være borte, spesielt i små
fag, være begrenset. For å unngå at mange ikke får halvårsvurdering, spesielt i fag med
lavt timeantall, kan det være hensiktsmessig med en grense på 15 prosent. På den annen
side vil en lavere fraværsgrense, på f.eks. 10 prosent, i større grad ramme de som
skulker, særlig der det gis klare unntak. Jo flere unntak som gis, dess lavere kan
fraværsgrensen være for at den skal ha et reelt innhold. At fravær av helsegrunner skal
kunne unntas hvis det foreligger vurderingsgrunnlag, kan tale i retning av en grense på 10
prosent. Dette unntaket skal imidlertid ikke komme inn før etter grensen er overskredet,
og det foreslås ingen andre unntak. En grense på 10 prosent kan derfor føre med seg mer
arbeid og flere vurderinger for lærere enn en grense på 15 prosent.
For å unngå at grensen avhenger av størrelsen på faget, kan det vurderes om man bør ha
en ulik grense for ulike fag, avhengig av timetallet i faget. Et alternativ kan være at man i
fag med få timer, f.eks. under 90 i året, kan være borte 20 prosent, i fag med timeantall
mellom 90 og 130 kan man være borte 15 prosent, mens man i fag med over 130 timer i
året kan være borte 10 prosent. Selv om et slikt alternativ vil ta hensyn til små fag, vil det
ikke gjøre regelverket mer tydelig og oversiktlig, og ulike grenser kan være vanskelige å
følge opp i praksis.
5.2.2. MODELL 2: GRENSE PÅ 10 ELLER 15 PROSENT FOR ALT
FRAVÆR, MED UNNTAK FOR KLART URIMELIGE TILFELLER
Den andre modellen som høres er en fraværsgrense på enten 10 eller 15 prosent, med
unntak for tilfeller hvor det vil være klart urimelig å ikke gi vurdering med karakter. I likhet
med modell 1 vil denne modellen gjelde for alt fravær, og grensen skal være på enten 10
prosent eller 15 prosent. Vi viser derfor hovedsakelig til vurderingene over.
Et skille mellom modell 1 og modell 2, er at modell 2 ikke har unntak for en bestemt
fraværsårsak, men kun åpner for unntak i klart urimelige tilfeller. Det må dermed foretas
en konkret vurdering av årsaken til fraværet når det skal avgjøres om det bør gis unntak
fra fraværsgrensen.
5.2.2.1. Klart urimelig
En vurdering av hva som vil være klart urimelig innebærer bruk av skjønn. En slik
skjønnsmessig bestemmelse skal føre til at konsekvensen av fraværet i enkeltsaker
likevel ikke blir manglende karakter. Ordlyden «klart urimelig» viser til at dette er et strengt
vilkår. Det holder ikke at det vil være en kjedelig situasjon for eleven.
Det er naturlig at rektor tar denne vurderingen, og ikke hver enkelt lærer. Det er
fraværsårsaken som vil være avgjørende her. Hvilken karakter eleven ligger an til å få
eller hvilke konsekvenser IV i faget vil få for eleven, kan ikke være relevant.
Dersom det åpnes for et skjønnsmessig unntak, vil skolen stå friere til å vurdere hvilke
årsaker til fravær som ikke skal medregnes i en fraværsgrense. Dette kan være positivt,
særlig der fraværsårsakene er sammensatte og skolens personale mener det er behov for
et unntak. På den annen side vil en skjønnsmessig bestemmelse kunne føre til en ulik
praktisering av reglene på skoler og i fylkeskommuner. Vurderingen av hva som er
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs...
Side 13 av 23
urimelig kan være forskjellig i enkeltsaker, og gi liten grad av forutsigbarhet. Foreldre og
elever kan dessuten utsette skolen for press om å utøve skjønn. Å foreta en slik vurdering
vil også innebære noe merarbeid for rektor og ev. lærere.
Vi understreker at skolene må holde seg innenfor den ulovfestede
myndighetsmisbrukslæren. Sentrale hensyn i denne læren er at det ikke skal tas
utenforliggende hensyn, at avgjørelser ikke skal være vilkårlige eller sterkt urimelige, og at
det ikke skal foreligge usaklig forskjellsbehandling. Selv om rektor greier å holde seg
innenfor denne læren på en enkelt skole, vil man fortsatt risikere vilkårlig
forskjellsbehandling på tvers av skoler.
? Spørsmål 2: Bør det kunne gjøres unntak fra en fraværsgrense på bakgrunn av en
skjønnsmessig vurdering?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
4 LEGG TIL KOMMENTAR
5.2.3. MODELL 3: GRENSE PÅ 5 PROSENT FOR UDOKUMENTERT
FRAVÆR
Den siste modellen som høres er en fraværsgrense på 5 prosent udokumentert fravær.
5.2.3.1. En grense for udokumentert fravær
Formålet med en fraværsgrense er som nevnt å forhindre skulk. I utgangspunktet skal det
være nulltoleranse for skulk i skolen. Det er imidlertid ikke praktisk mulig å ha en grense
som kun omfatter det som folk flest vil betegne som skulk. En vanlig forståelse av skulk er
å utebli fra noe uten gyldig grunn. Begrepet er imidlertid ikke entydig. Hva som oppfattes
som skulk vil kunne ha forskjellig innhold avhengig av hvem man snakker med.
Skolevegring, som går mer på emosjonelle problemer med å møte på skolen, f.eks. redsel
for ikke å prestere godt nok, vil av noen betraktes som fravær av helsegrunner, mens
andre vil betrakte dette som skulk.
Det er ikke lenger et skille mellom gyldig og ugyldig fravær i regelverket, men skoler kan
fastsette nærmere regler om oppmøte og fravær i ordensreglementet. Det er i gjeldende
forskrift et skille mellom dokumentert og udokumentert fravær i forbindelse med hva man
kan kreve at ikke føres på vitnemålet og kompetansebeviset. Det kan derfor umiddelbart
fremstå som om en maksimumsgrense for fravær kun bør gjelde fravær som ikke kan
dokumenteres. Når vi her omtaler udokumentert fravær, sikter vi til fravær som ikke har en
legitim begrunnelse som kan dokumenteres ved f.eks. en legeerklæring. I § 3-47 femte
ledd om føring av fravær på vitnemålet står det at ti dager i året kan unntas ført som
fravær dersom det kan dokumenteres at fraværet skyldes helse- og velferdsgrunner,
arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte, og representasjon i
arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå. Dersom man bruker samme begrep,
altså dokumentert eller udokumentert fravær også i forbindelse med en fraværsgrense,
bør også definisjonene av hva som vil omfattes av disse begrepene være like. Dersom
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs...
Side 14 av 23
man trekker inn nye begreper, definisjoner og krav, vil det trolig skape mer forvirring, mer
byråkrati og økt rapportering.
Et krav til dokumentasjon av sykdom vil kreve en legeattest. Dersom alle elever må til
legen ved noen dager med forkjølelse, vil det føre til et stort merarbeid for legene. Dette
kan oppfattes som feil bruk av ressurser i primærhelsetjenesten. I tillegg vil det fremstå
som unødvendig og vil innebære en egenandel for elevene. Spesielt for de elevene som
begynner å nærme seg fraværsgrensen i et fag, vil det bli en nødvendighet å oppsøke
lege i tilfeller der man ellers kun ville ha holdt seg hjemme. Det vil være aktuelt å stille
spørsmål om det skal være krav til dokumentasjon, eller om det heller bør åpnes for
egenmelding. Se nærmere omtale i punkt 5.3.4 under.
Fordelen med å foreslå en grense for udokumentert fravær er at man ikke må ha særegne
unntaksordninger. Dokumentert fravær pga. blant annet sykdom eller politisk arbeid, vil
ikke omfattes av en maksimumsgrense for udokumentert fravær. For disse elevene vil
læreren, uavhengig av en fraværsgrense, vurdere om det foreligger tilstrekkelig faglig
grunnlag til å vurdere elevens kompetanse.
Dersom dokumentert fravær ikke skal omfattes, vil grensen lettere kunne oppfattes som
en «skulkekvote», enn dersom alt fravær omfattes. En grense for udokumentert fravær
kan dermed føre med seg mer spekulasjon enn dersom alt fravær i utgangspunktet
behandles på likt grunnlag.
5.2.3.2. Grense på 5 prosent
Fordelen med en grense på 5 prosent er at det er lite fravær som aksepteres før eleven
får IV i et fag. Det kreves 95 prosent oppmøte for å få karakter i faget, forutsatt at elevene
ikke kan dokumentere at fraværet er legitimt. Det kan også oppfattes som nødvendig med
en lav grense dersom den kun gjelder udokumentert fravær. På den annen side vil en så
lav grense kunne slå uheldig ut, særlig med tanke på økt frafall, når konsekvensen av å
overstige grensen er at eleven ikke får karakter i fag.
I fremmedspråk på Vg1 studieforberedende skal elevene ha 113 timer opplæring. Med en
grense på 5 prosent, vil et udokumentert fravær på 6 timer i året, føre til at eleven ikke får
standpunktkarakter i dette faget. I et fag som kun har 56 timer i året, f.eks. geografi, vil
man kunne være fraværende enda mindre med en grense på 5 prosent. Ved mer enn 1
times fravær i halvåret vil eleven ikke få halvårsvurdering med karakter. Ved fravær på
mer enn 2 timer hele året vil eleven ikke få standpunktkarakter.
? Spørsmål 3: Bør det innføres en maksimumsgrense for fravær?
Hvorfor/hvorfor ikke?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
4 LEGG TIL KOMMENTAR
? Spørsmål 4: Hvis det skal innføres en fraværsgrense, hvilken modell (1, 2 eller 3)
ønsker du/dere?
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs...
Side 15 av 23
VELG ETT ALTERNATIV
Modell 1: Grense på 10 eller 15 prosent for alt fravær, med unntak for dokumenterte
helsegrunner
Modell 2: Grense på 10 eller 15 prosent for alt fravær, med unntak for klart urimelige
tilfeller
Modell 3: Grense på 5 prosent for udokumentert fravær
? Spørsmål 5: Hvorfor ønsker du/dere denne modellen?
4 LEGG TIL KOMMENTAR
? Spørsmål 6: Hvis du/dere ønsker modell 1 eller 2, bør grensen være på 10 prosent
eller 15 prosent?
VELG ETT ALTERNATIV
10 prosent
15 prosent
? Spørsmål 7: Uavhengig av modell, bør det være ulike fraværsgrenser for små og
store fag?
Hvis ja, hvor bør grensene gå?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
4 LEGG TIL KOMMENTAR
5.2.4. ANDRE KRAV TIL DOKUMENTASJON/EGENMELDING
Dersom en fraværsgrense kun skal forholde seg til udokumentert fravær, vil det av hensyn
til eleven og helsesektoren være relevant å vurdere om det skal være et absolutt krav om
legeattest for å kunne dokumentere sykefravær. Et alternativ til legeattest er en ordning
der man kan rapportere om eget fravær fra opplæringen. Det vil da regnes som god nok
dokumentasjon med en melding fra foreldre eller eleven selv (over 18 år) ved sykdom
eller annet.
Å kombinere en fraværsgrense med en fastsatt grense for egenmeldinger kan fort
oppleves som en tillatelse til å være borte fra opplæringen et visst antall dager, og vil også
være vanskelig å forene med elevenes oppmøteplikt. På den andre siden vil en slik kvote
for egenmeldinger kunne sette en grense for hvor mange ganger man kan være
fraværende av helseårsaker uten annen dokumentasjon enn egenmelding. Sykefravær
utover dette vil da eventuelt måtte dokumenteres med legeattest.
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs...
Side 16 av 23
Det vil kunne være vanskelig for den enkelte lærer eller skole å etterprøve legitimiteten til
en egenmelding. Når elevene vet at det ikke er noen stor mulighet for at skolen kan sjekke
opp den reelle bakgrunnen for fraværet, er det en risiko for at ordningen misbrukes.
Risikoen for at en melding fra foreldre forfalskes (før 18 år) er også nærværende.
En ordning med egenmelding vil i stor grad måtte være basert på tillit, men vil også kunne
virke oppdragende for deltakelse i arbeidslivet. Det må stilles krav til at en eventuell
egenmelding skal gis i forkant eller så snart som mulig i etterkant av fraværet, slik at faren
for misbruk reduseres og den oppdragende effekten blir størst mulig.
? Spørsmål 8: Bør det kreves at fravær dokumenteres, eller bør det innføres en
egenmeldingsordning?
VELG ETT ALTERNATIV
Fravær må dokumenteres med legeerklæring e.l.
Egenmelding må kunne benyttes
5.2.5. VARSLING
I dag skal eleven og foreldrene varsles skriftlig dersom det er tvil om eleven kan få
halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i et fag, jf. forskrift til
opplæringsloven § 3-7. Det innebærer at det er krav om varsel uansett, dersom det er tvil
om det foreligger tilstrekkelig vurderingsgrunnlag.
Kravet til forhåndsvarsel før et vedtak fattes er et viktig rettsprinsipp, som gir parten
anledning til å ivareta sine egne interesser. Hensyn til elevenes kontradiksjon og
rettssikkerhet kan tilsi at det, hvis det blir innført en fraværsgrense, også bør tydeliggjøres
at et varsel skal gis en stund før elevene krysser grensen. På denne måten vil elevene få
mulighet til å ta seg sammen dersom fraværet skyldes skulk. Når det er hensiktsmessig å
sende varsel vil avhenge av bl.a. timeantallet i faget og hvor mye fravær som ikke er
dokumentert.
Både modell 1 og 2 har unntak. Det vil derfor ikke være automatikk i at en elev som går
over en slik fraværsgrense får IV. På den annen side bør også elever som kan unntas
etter disse vilkårene få varsel om at deres fravær nærmer seg fraværsgrensen. En slik
varslingsgrense blir imidlertid vanskelig å innføre dersom fraværsgrensen blir på 5
prosent, i tråd med modell 3. Elever kan da risikere varsel etter fravær i én time i enkelte
fag, og i verste fall å ikke få karakter i faget etter én dag borte. På samme måte vil et
forhåndsvarsel være vanskelig å gjennomføre ved periodisering, fagdager, skoleturer etc.
Elevene vil da, uten selv å kunne følge opp, miste muligheten til å få karakter i enkeltfag.
Varsel skal etter forvaltningsloven § 16 gis «før vedtak treffes». Det innebærer ikke at det
holder å gi varsel rett før vedtaket treffes.[18] En slik fraværsgrense vil dermed kunne føre
til en saksbehandlingsfeil, ved at den kan begrense elevenes mulighet til å uttale seg og
ivareta sine rettigheter. Dersom skolen ikke sender ut varsel før fraværsgrensen er
overskredet, bør eleven kunne være noe mer fraværende i faget. Dette kommer av at
hensikten med varselet er at eleven skal få mulighet til å begrense fraværet og få karakter
i faget, jf. § 3-7 tredje ledd.
En fraværsgrense skal være kjent for elevene allerede ved skoleårets begynnelse, og
elevene vil ha mulighet til å holde oversikt over eget fravær. At en elev står i fare for å
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs...
Side 17 av 23
miste retten til vurdering med karakter pga. høyt fravær, er derfor noe man må kunne
forvente at eleven er klar over uavhengig av et varsel. Dette kan tale i retning av at det
ikke er behov for en særskilt varslingsplikt der eleven nærmer seg fraværsgrensen i et
fag.
Utdanningsdirektoratet presiserer at foreldre til ikke myndige elever også skal få muntlig
eller skriftlig varsel om elevens fravær, jf. forskrift til opplæringsloven § 20-4 fjerde ledd,
uavhengig av om det er fare for at eleven ikke får vurdering med karakter i fag.
? Spørsmål 9: Bør det innføres en plikt til å gi forhåndsvarsel der eleven nærmer seg
den fastsatte fraværsgrensen?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
4 LEGG TIL KOMMENTAR
5.3. ANDRE FORMER FOR UNNTAK
Det er et overordnet mål at så mange elever, lærlinger og lærekandidater som mulig skal
gjennomføre videregående opplæring. Konsekvensen av å overskride den fastsatte
fraværsgrensen vil etter forslaget være at eleven mister retten til vurdering med karakter i
faget. Alle de foreslåtte modellene for en fraværsgrense har en eller flere muligheter for
unntak, for å kunne avgrense mot de urimelige tilfellene. Det er selve fraværsårsaken som
er sentral for de foreslåtte unntakene.
Et alternativ til ytterligere unntak fra en fraværsgrense, er å åpne for at eleven som har
overskredet fraværsgrensen likevel skal få vurdering med karakter dersom vedkommende
kan dokumentere at han eller hun, til tross for høyt fravær, har nødvendig kompetanse til
å følge opplæringen i faget. Et slikt unntak vil langt på vei tilsvare én av sanksjonene for
fravær i dansk videregående skole.
Elever i dansk videregående skole har, i likhet med norsk elever, frammøteplikt og plikt til
å delta aktivt i opplæringen.[19] I dansk skole er det en objektiv registrering av fravær, det
vil si at alt fravær som hovedregel skal medregnes – uavhengig av årsak.[20] Etter dansk
rett er det en generell hjemmel til å sanksjonere en elevs forsømmelser, mens de
nærmere regler om fremmøte og konsekvenser av uteblivelse m.m. fastsettes i skolenes
ordensreglement.[21] En mulig konsekvens av fravær som konsentrerer seg om enkeltfag,
er at rektor pålegger eleven å avlegge prøve i ett eller alle fag som avsluttes på det
aktuelle årstrinnet.[22] Denne sanksjonsmuligheten må ses i sammenheng med kriteriene
for opprykk til neste årstrinn, som bl.a. er at eleven må ha oppnådd tilstrekkelig utbytte av
opplæringen.[23]
I lys av målsetningen om økt gjennomføring, kan det være aktuelt å legge til rette for at en
fraværsgrense ikke er til hinder for at elever som har faglige forutsetninger til å fullføre og
bestå opplæringen, får anledning til å få vurdering med karakter, som er nødvendig for å
kunne få utstedt vitnemål. En måte å gjøre dette på er å legge opp til en adgang til å vise
sin kompetanse i faget, tilsvarende den danske ordningen.
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs...
Side 18 av 23
En slik form for unntak vil kunne være positivt for gjennomføringen i videregående
opplæring. Samtidig vil muligheten for et slikt unntak kunne medføre at fraværsgrensen
ikke får ønsket effekt, fordi noen elever vil oppleve det som mer attraktivt å avlegge en
prøve enn å møte frem til opplæringen. En slik form for unntak vil også kunne medføre økt
tidsbruk for læreren, som må utarbeide ”ekstraprøver”.
Det bør ikke være en plikt å henvise en elev som har overskredet fraværsgrensen til å
avlegge en prøve, men en mulighet som etter en konkret, skjønnsmessig vurdering kan
anvendes. Det må foreligge en eller flere grunner som tilsier at det er rimelig å gi eleven
en mulighet til å dokumentere sin kompetanse i faget. Det er naturlig at rektor foretar
denne vurderingen.
? Spørsmål 10: Bør det kunne gjøres unntak fra en fraværsgrense dersom eleven kan
dokumentere å ha nødvendig kompetanse til å følge opplæringen i faget?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
4 LEGG TIL KOMMENTAR
5.4. LOKALT GITT FRAVÆRSGRENSE
Uavhengig av modellene over ber Utdanningsdirektoratet om høringsinstansenes
synspunkter på om en fraværsgrense bør være sentralt eller lokalt gitt. Dette alternativet
innebærer at man ikke innfører en nasjonal fraværsgrense for elever i videregående
opplæring, men åpner for at de fylkeskommunene, ev. de videregående skolene som
ønsker det, selv kan fastsette en fraværsgrense.
Mange skoler oppfattet det tidligere som om de lokalt hadde adgang til å sette en
maksimumsgrense for fravær som automatisk førte til at elevene ikke fikk standpunkteller halvårskarakter. Enkelte skoler har også ønsket en slik ordning. Et alternativ kan
derfor være å fastsette en bestemmelse som åpner for at skoleeierne kan velge å ha en
fraværsgrense på en gitt prosent eller over en gitt prosent. Dersom fylkeskommunene gis
en slik myndighet, vil man lokalt ha muligheten til å tilpasse ordningen etter egne
utfordringer og mål. Dette vil være positivt for de som mener at en fraværsgrense bør
styres lokalt og ligge innenfor den enkelte skoleeiers handlingsrom. Fylkeskommunene vil
kunne delegere denne avgjørelsesmyndigheten til den enkelte skole.
Så lenge skoleeier/skolen informerer godt om reglene for fravær, vil elevene også vite hva
de har å forholde seg til. Dersom man lar valget om å ha en fraværsgrense være opp til
den enkelte skoleeier/skole, vil det imidlertid bli lite likhet for elevene både nasjonalt og
lokalt. Dette er viktig for elevenes muligheter for videre utvikling og utdanning. Elever fra
forskjellige skoler og fra forskjellige fylkeskommuner vil konkurrere om de samme
studieplassene og de samme læreplassene, men de vil ikke gjøre det på likt grunnlag.
Selv om mange skoler oppfattet det som om det har vært adgang til å ha en ubetinget
fraværsgrense tidligere, er det noe annet å åpne for en slik praksis i nasjonalt regelverk.
På den annen side har skolene ulike utfordringer og ordninger, som gjør at de kan ønske
å få et slikt handlingsrom.
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs...
Side 19 av 23
Dersom det skal fastsettes en slik bestemmelse må det gis visse nasjonale rammer for
hvilken fraværsgrense man kan fastsette lokalt. For å sikre en noe likere behandling av
elevene, foreslår vi at det blir satt en minimumsgrense tilsvarende en av de foreslåtte
modellene for en sentralt fastsatt grense, altså på 5, 10 eller 15 prosent. Ved fastsettelsen
av en eventuell minimumsgrense, vil høringsinstansenes syn på de ulike modellene bli tatt
i betraktning. Det vil også, på bakgrunn av høringsinstansenes synspunkter, kunne være
aktuelt å fastsette eventuelle unntak fra en lokal fraværsgrense.
? Spørsmål 11: Bør hver enkelt fylkeskommune (styret ved private skoler) kunne
bestemme om de vil ha en fraværsgrense eller ikke?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
4 LEGG TIL KOMMENTAR
5.5. SYSTEM FOR OPPFØLGING
Det skal også vurderes om en fraværsgrense bør ses i sammenheng med et krav om
oppfølging, eller om slik oppfølging alene vil dekke det samme formålet som en
fraværsgrense.
I forskningsrapporten til SINTEF og NTNU viser de til studier av frafallsproblematikken i
USA, der Rumberger konkluderer (2006, s. 243) slik: “… if dropout prevention strategies
are going to be effective, they must be comprehensive by providing resources and
supports in all areas of students’ lives. And because dropouts leave school for a variety of
reasons, services provided them must be flexible and tailored to their individual needs”.
Dette taler i retning av at skolen bør ha mange tiltak, som sammen og over tid, kan føre til
at eleven blir motivert og ønsker å være på skolen. En rapport fra Forskningsrådet viser
for eksempel at et opplæringssystem som legger til rette for at flere av ungdommene
opplever mestring, vil kunne ha en positiv effekt.[24]
Selv om det er skulk en fraværsgrense søker å bekjempe, mener direktoratet at alle
elever bør ha rett på oppfølging. Bakgrunnen for en elevs fravær kan være sammensatt.
Det vil være avgjørende for det fraværsforebyggende arbeidet at årsaken til fraværet
kartlegges, slik at oppfølgingen blir målrettet og tilpasset den enkelte elev. Det er svært
viktig å handle tidlig, og en god stund før eleven overskrider en fraværsgrense. Å vise
interesse for hvorfor elevene er fraværende og ta kontakt med elever eller foreldre, kan i
seg selv skape et større initiativ til å komme på skolen.
Det kan være aktuelt både å kreve at skolen følger nærmere opp fravær, og gir elevene
rett til oppfølging og rådgivning for å hindre ytterligere fravær. En slik oppfølging har ikke
noe med vurdering å gjøre, og kan forskriftsfestes i kap. 22 om retten til nødvendig
rådgivning. I § 22-1 tredje ledd, annet punktum er det allerede fastsatt at rådgivningen
skal ha et helhetlig perspektiv på eleven, og at rådgivningen bl.a. skal utjevne sosiale
forskjeller, hindre frafall og integrere etniske minoriteter. Dette er i kjernen av
fraværsproblematikken, og kan kombineres med oppfølging av fravær.
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs...
Side 20 av 23
Vi understreker at det vil være skolen som organisasjon, og ikke den enkelte lærer eller
rådgiver som har ansvar for at skolen har et system for oppfølging av elevfravær. Det vil
også være skolen som skal sørge for at eleven får målrettet oppfølging. Det er i dag
presisert at rådgivning er «hele skolens oppgave», og inngår som en integrert del av
skolens virksomhet. Dette vil også være sentralt ved fraværsoppfølging, og vil være en
nødvendighet for å kunne følge opp hver enkelt elev. For å forhindre fravær bør skolen
ved behov trekke inn andre ressurser. Eksempler på ressurser som kan bistå skolene vil
være PPT, oppfølgingstjenesten, skolehelsetjenesten, Nav og barneverntjenesten. At det
skal være tett kontakt og samarbeid med andre hjelpeinstanser følger også i dag av §
22-2 fjerde ledd.
En slik oppfølging må også ses i sammenheng med opplæringsloven § 15-5 som viser til
at skolene har en plikt til å delta i arbeidet med individuell plan når det er nødvendig for å
ivareta elevenes behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud
etter helse- og sosiallovgivningen. Det er ikke skolen som skal lede et slikt arbeid. Når det
er helsegrunner som fører til fraværet vil oppfølging av fraværet kunne vise behov for en
slik helhetlig individuell plan med tiltak og mål. Hvis en slik plan allerede er utarbeidet, vil
den kunne være svært nyttig i arbeidet med å følge nærmere opp fraværet og sette inn
aktuelle tiltak.
Mange skoler har fra før av gode tiltak og modeller for oppfølging av fravær, enten i
ordensreglement, tiltaksplan og/eller i egnet system. Skoleeier og skole bør gå sammen
for å finne gode tiltak for å følge opp fravær, og ta tidlig tak i problemet. Dette kan være
faste rutiner der man ringer eller tar kontakt på annen måte hvis eleven har vært
fraværende uten å gi beskjed. Foreldre til umyndige elever har allerede i dag rett på
varsling om elevens fravær, jf. forskrift til opplæringsloven § 20-4 fjerde ledd bokstav a.
Ved å varsle foreldrene og eleven tidlig viser skolen at fravær ikke er en bagatell, og at de
vil undersøke årsaken til fraværet.
Hvordan oppfølgingen skal foregå kan organiseres på hver enkelt skole, sett opp mot
skolens og enkeltelevers utfordringer. For noen elever kan oppfølgingen dreie seg om en
enkelt samtale. Avhengig av årsaken til fraværet vil ulike ressurspersoner f.eks.
helsesøster, sosiallærer eller rådgiver, være den nærmeste å prate med. Slike møter kan
være kun med eleven, eller også inkludere foreldre dersom eleven ikke er myndig. For
andre elever vil det kunne være behov for mer omfattende oppfølging, f.eks. i tverrfaglige
team. Tett oppfølging fra skolens side, kan være medvirkende til å finne årsaken til
fraværet og skape motivasjon hos eleven.
Fordelen med en slik ordning er at skolene vil være tett på og følge opp fraværet, noe
som trolig også vil føre til lavere fravær. Noen skoler har allerede et slikt system. På den
annen side vil et slikt system for mange skoler kreve mer ressurser og innebære mer
byråkrati. Oppfølging av fravær kan slikt sett innebære mer jobb enn å registrere om en
fraværsgrense er oversteget, og hvis man innfører begge krav på en gang vil det kreve
enda mer av skolene.
? Spørsmål 12: Bør det innføres en plikt for skolen til å følge opp fravær?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
4 LEGG TIL KOMMENTAR
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs...
Side 21 av 23
? Spørsmål 13: Hvis ja, bør en plikt til å følge opp fravær innføres i stedet for eller i
tillegg til en fraværsgrense?
VELG ETT ALTERNATIV
Kun en oppfølgingsplikt
Både fraværsgrense og oppfølgingsplikt
4 LEGG TIL KOMMENTAR
6. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER
Hvilke økonomiske og administrative konsekvenser både en ev. fraværsgrense og et ev.
krav om oppfølging av fravær vil føre med seg vil variere avhengig av hvilke systemer
skolene har i dag.
I dag fører skoler fravær på ulike måter og i ulike system. I tillegg har lærere ulik praksis
når det gjelder føring av fravær. En fraværsgrense som vil føre til IV i standpunktkarakter
og som vil være en klagegrunn, jf. § 5-1, vil kreve sikre fraværsregistreringer og
dokumentasjon av fravær. Dette vil medføre økt arbeid for lærere og administrasjon. Et
krav om varsel ved en gitt prosent fravær vil også føre med seg økte administrative
oppgaver. På den annen side vil lærere kunne vise til at en fraværsgrense er oversteget i
noen saker der de tidligere måtte begrunne at de ikke hadde vurderingsgrunnlag.
Både en fraværsgrense og et oppfølgingssystem vil trolig medføre noe merarbeid for
skolene. Et oppfølgingssystem vil trolig medføre mer tidsbruk, bl.a. med tanke på endrede
rutiner, men kan øke sannsynligheten for at flere elever fullfører og består videregående
opplæring.
I tillegg vil det være svært krevende å informere godt om det nye regelverket på en slik
måte at alle involverte både har mottatt informasjon og forstått den før de nye reglene skal
tre i kraft allerede 1. august 2015. Dette gjelder både fra stat til fylkeskommune,
fylkeskommune til skoler, rektor til lærere og lærere til elever.
? Spørsmål 14: Hvilke økonomiske og administrative konsekvenser vil en
fraværsgrense, og/eller oppfølgingsplikt innebære?
4 LEGG TIL KOMMENTAR
? Spørsmål 15: Vil det være mulig/hensiktsmessig å innføre en eventuell
fraværsgrense gjeldende f.o.m. skoleåret 2015/16?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
4 LEGG TIL KOMMENTAR
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs...
Side 22 av 23
7. FOTNOTER
1. Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet. 1988. Rundskriv F-47/88. Oslo
2. Markussen, Eifred & Idunn Seland. 2012. Å redusere bortvalg – bare skolens ansvar?
En undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune
skoleåret 2010-2011. NIFU. Oslo
3. Folkehelserapporten 2014. Mykletun, A., A. K. Knudsen & K. S. Mathiesen. 2009.
Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Folkehelseinstituttet. Rapport
2009:8.
4. Sletten, Mira Aaboen & Christer Hyggen. 2013. Ungdom, frafall og marginalisering.
Norges forskningsråd. Oslo. s. 22.
5. Kaspersen, Silje L., B, Bungum, T. Buland, R. Slettebak & S.O. Ose. 2012. Holdninger
til fravær og nærvær i skole og arbeidsliv. SINTEF/NTNU. s. 17
6. Ibid., s. 4
7. Havik, Trude, Edvin Bru & Sigrun K Ertesvåg.2014. Assessing reasons for school nonattendance. Scandinavian Journal of Educational Research. Universitetet i Stavanger,
Læringsmiljøsenteret.
8. Kaspersen, Silje L., B, Bungum, T. Buland, R. Slettebak & S.O. Ose. 2012. Holdninger
til fravær og nærvær i skole og arbeidsliv. SINTEF/NTNU. s. 9
9. Buland, Trond & Vidar Hamn. 2007. Intet menneske er en øy. Rapport fra
evalueringen av tiltak i Satsing mot frafall. SINTEF.
10. Johansen, Vegard & Tuva Schanke. 2009. Trivsel og fravær i videregående opplæring.
Østlandsforskning. ØF-rapport 08/2009.
11. Kaspersen, Silje L., B, Bungum, T. Buland, R. Slettebak & S.O Ose. 2012. Holdninger
til fravær og nærvær i skole og arbeidsliv. SINTEF/NTNU. s. 18
12. Kaspersen, Silje L., B, Bungum, T. Buland, R. Slettebak & S.O. Ose. 2012. Holdninger
til fravær og nærvær i skole og arbeidsliv. SINTEF/NTNU. s.19
13. Lyon, Aaron R. & Cheldon Cotler. 2007. Toward reduced bias and increased utility in
the assessment of school refusal behavior: The case for diverse samples and
evaluations of context. Psychology in the Schools, 44(6), 551–565.
14. Nærmere omtale av dette er gitt i rundskriv om ordensreglement Udir-8-2014 som er
tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettsider.
15. Kaspersen, Silje L., B, Bungum, T. Buland, R. Slettebak & S.O Ose. 2012. Holdninger
til fravær og nærvær i skole og arbeidsliv. SINTEF/NTNU. s. 26
16. Respons. 2012. Vurdering av elever. Medlemsundersøkelse blant lærere på
studieforberedende utdanningsprogram. Utdanningsforbundet.
17. Norsk lektorlag. 2012. Spørreundersøkelse blant medlemmer i undervisningsstillinger.
www.norsklektorlag.no
18. Se bl.a. Rt. 1977 s. 405
19. Bekendtgørelse af lov om uddannelsen til studentereksamen (stx) (gymnasieloven) §
23.
20. Vejledning til bekendtgørelse nr. 1222 af 4. december 2006 om studie- og
ordensregler i de gymnasiale uddannelser, Ad §§ 4-5.
21. Bekendtgørelse af lov om uddannelsen til studentereksamen (stx) (gymnasieloven) §
24.
22. Vejledning til bekendtgørelse nr. 1222 af 4. december 2006 om studie- og
ordensregler i de gymnasiale uddannelser, Ad §§ 4-5, jf. Bekendtgørelse om studieog ordensregler i de gymnasiale uddannelser § 7 stk 1 nr. 4.
23. Bekendtgørelse om studie- og ordensregler i de gymnasiale uddannelser § 9.
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs...
Side 23 av 23
24. Sletten, Mira Aaboen & Christer Hyggen. 2013. Ungdom, frafall og marginalisering.
Norges forskningsråd. Oslo.
VEDLEGG:
a Vedlegg 1- Forskriftsendringer om fraværsgrenser.docx
a Vedlegg 2 -Forslag til forskriftsendringer med merknader.docx
a Vedlegg 3 - høringsliste.docx
LAGRE OG SEND INN
» Om direktoratet
s LAGRE UTKAST
» Kontaktinformasjon
» Tlf: 23 30 12 00
» Bruk av informasjonskapsler
VIDERESEND
T
» post@utdanningsdirektoratet.no
Ansvarlig redaktør: Helge Lund
https://hoering.udir.no/Hoering/24
11.03.2015