brannkonsept laholmåsen bofellesskap stokke

Transcription

BRANNKONSEPT
LAHOLMÅSEN BOFELLESSKAP
STOKKE KOMMUNE
Saksbehandler
Gjermund Hybbestad
Senioringeniør Brann & Risiko
Mobil +47 48 85 35 90
Gjermund.hybbestad@afconsult.com
Internkontroll
Rolf Døvle
Senior Rådgiver Bygg og Brann
Mobil +47 91 78 55 94
Rolf. Døvle@afconsult.com
Status
Anbudsutsendelse
Dato
27.02.2105
Oppdragsnr.
14451
Revisjon
2
ÅF Infrastruktur AS - Brann & Risiko
Visiting address:
Postal address:
Foretaksnr:
Swichboard:
Arnstein Arnebergs vei 28, 1366 Lysaker
Pb. 194, 1325 Lysaker
NO 955 021 037 MVA
+47 24 10 10 10
www.afconsult.com/no
www.facebook.com/afnorge
info.no@afconsult.com
BRANNKONSEPT
Laholmåsen Bofellesskap
Side 2 av 22
Revisjon 1
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over branntekniske forutsetninger, krav og ytelsesnivåer som
stilles til tilbygg og innvendig ombygning eksisterende bygg for Laholmåsen Bofellesskap
i Stokke kommune.
Forskrift om tekniske krav til byggverk, TEK 2010 med veiledning, VTEK2010 (nettutgave
2015-02-27) er lagt til grunn for den branntekniske prosjekteringen og for
sikkerhetsnivået for nybygget mens Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn er
lagt til grunn for ombygning av eksisterende bygg.
ÅF Infrastruktur AS er engasjert av Stokke Kommune og har som oppgave å utarbeide
brannkonsept og branntegninger for nybygget og for ombygningsarbeider i eksisterende
bygg.
Bygget er i to etasjer og skal brukes som omsorgsboliger i risikoklasse 6 med tilhørende
aktivitetsrom og personalavdeling. Bygget er utformet med skrå tak med hulrom/loft.
Videre detaljprosjektering av installasjoner og konstruksjoner forutsettes ivaretatt av
andre rådgivere i henhold til tradisjonell fagdeling.
Avstand til annen bebyggelse og nabogrense vil være hhv 8,0m og 4,0m.
Arealoversikt:
Plan u.etasje - 1360m²
Plan 1.etasje - 1360 m²
Aktive brannverntiltak:
Heldekkende automatisk slokkeanlegg , kategori 2 med direkte varsling til brannvesen.
Heldekkende automatisk brannalarmanlegg, kategori 2 med direkte varsling til
brannvesen.
Ledesystem.
Plan u.etg har utgang til terreng og trapperom utformet som Tr2 med utgang på plan
1.etg.
Plan 1. etg har utgang direkte til terreng og trapperom utformet som Tr2 med utgang på
plan u.etg.
Preaksepterte løsninger legges til grunn for de branntekniske løsninger.
Det er utarbeidet branndokumentasjonstegninger for bygget
R:\4262\SAK_S\ÅF SAK\14451 - Laholmåsen Bofelleskap\Brannteknikk\Brannkonsept
Laholmåsen Bofellesskap rev 1.docx
BRANNKONSEPT
Side 3 av 22
Revisjon 1
Innholdsfortegnelse
1
1.1
1.2
1.3
1.4
INNLEDNING........................................................................................................................................ 4
Generelt.................................................................................................................................................. 4
Beskrivelse av tiltak ........................................................................................................................... 4
Dokumentasjonsform ....................................................................................................................... 4
Ansvarsoppgave ................................................................................................................................. 5
2
2.1
2.2
2.3
2.4
GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER ........................................................................................... 6
Prosjekteringsgrunnlag ................................................................................................................... 6
Beskrivelse av byggverk .................................................................................................................. 6
Beskrivelse av virksomhet ............................................................................................................... 6
Produkter til byggverk og utførelse ........................................................................................... 7
3
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
OVERORDNET BRANNTEKNISK VURDERING......................................................................... 7
Rømningsstrategi ............................................................................................................................... 7
Brannvesenets beredskap og utrykningstid ........................................................................... 7
Brannbelastning .................................................................................................................................. 7
Risikoklasse ........................................................................................................................................... 8
Brannklasse ........................................................................................................................................... 8
4
4.1
4.2
4.3
RØMNING ............................................................................................................................................. 8
Generelle krav ...................................................................................................................................... 8
Antall rømningsveier/utganger .................................................................................................... 8
Utforming av rømningsvei og fluktvei ...................................................................................... 8
5
5.1
BÆREEVNE OG STABILITET ............................................................................................................ 9
Bærende bygningsdelers brannmotstand ............................................................................... 9
6
6.1
6.2
6.3
AKTIVE TILTAK .................................................................................................................................. 10
Automatisk slokkeanlegg ............................................................................................................ 10
Brannalarmanlegg .......................................................................................................................... 11
Ledesystem ........................................................................................................................................ 12
7
7.1
7.2
7.3
7.4
7.5
7.6
INNVENDIG BRANN- OG RØYKSPREDNING....................................................................... 12
Brannseksjonering .......................................................................................................................... 12
Brannceller ......................................................................................................................................... 12
Trapperom ......................................................................................................................................... 13
Heis- og installasjonssjakt ........................................................................................................... 14
Garasje ................................................................................................................................................. 14
Overflate og kledning ................................................................................................................... 14
8
8.1
8.2
8.3
UTVENDIG BRANNSPREDNING ................................................................................................ 15
Brannspredning mellom byggverk .......................................................................................... 15
Horisontal brannspredning ......................................................................................................... 15
Vertikal brannspredning .............................................................................................................. 15
9
9.1
9.2
9.3
9.4
TEKNISKE INSTALLASJONER ...................................................................................................... 16
Ventilasjon ......................................................................................................................................... 16
Elektriske anlegg ............................................................................................................................. 16
Gjennomføringer og oppheng .................................................................................................. 17
Rør- og kanalisolasjon .................................................................................................................. 17
10
10.1
TILRETTELEGGING FOR REDNING OG SLOKKING ............................................................. 18
Manuell slokking ............................................................................................................................. 18
BRANNKONSEPT
Side 4 av 22
Revisjon 1
10.2
Rednings- og slokkemannskap ................................................................................................. 18
11
11.1
11.2
REFERANSER ..................................................................................................................................... 21
Branntegninger ................................................................................................................................ 21
Revisjonshistorikk ........................................................................................................................... 22
1
Innledning
1.1
Generelt
ÅF er engasjert av Stokke kommune for å utarbeide brannteknisk konsept for tilbygg og
ombygning av Laholmåsen Bofellesskap. Denne branntekniske rapporten med tilhørende
branntegninger gir en overordnet orientering om brannteknisk konsept, tiltak og
funksjonskrav.
Dokumentasjonen er utarbeidet til skisseprosjekt/forprosjekt.
1.2
Beskrivelse av tiltak
Adresse:
Laholmåsen Bofellesskap, Stokke kommune
G.nr./B.nr.:
-.
Bygget er definert som særskilt brannobjekt i henhold til
Forebyggendeforskriften [5]. Konseptet er gjeldene for alle områder i byggverket.
1.2.1 Tiltaksklasse
Bygget prosjekteres i brannteknisk tiltaksklasse 2 med begrunnelse at byggverket
prosjekteres i risikoklasse 6 og brannklasse 1.
1.2.2 Tilleggskrav fra tiltakshaver
Det er ikke opplyst om tilleggskrav fra tiltakshaver.
1.3
Dokumentasjonsform
1.3.1 Myndigheters krav og gjeldende regelverk
Tiltaket omfattes av Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven
[REF]) og Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om
brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven [2]), med tilhørende
sentrale forskrifter:

Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift), TEK10 [3].

Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften), SAK10 [4].
BRANNKONSEPT
Side 5 av 22
Revisjon 1
1.3.2 Fravik fra preaksepterte ytelser
Byggverket prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser i VTEK10 [3]. Ytelsesnivåer i
veiledningen legges til grunn for prosjekteringen.
1.4
Ansvarsoppgave
ÅF har ansvar for at prosjekteringen er kvalitetssikret og dokumentert i henhold til
Byggteknisk forskrift kapittel 2. Konseptet danner grunnlag for detaljprosjektering og
utførelse. Alle fag er individuelt ansvarlig for å ivareta brannsikkerheten i sin prosjektering
og utførelse, se tabell 1.4.1.
Tabell 1.4.1 Hovedansvarlig for planlegging og gjennomføring av branntekniske tiltak.
ID
BH
ARK
RIB
RIV
RIE
RIBr
KPR RIBr
Firma
Stokke Kommune
Longva Arkitekter AS
ÅF Infrastruktur AS
Norconsult as
Funksjon
Byggherre / tiltakshaver
Arkitekt / ansvarlig søker (SØK)
Rådgivende ingeniør bygg
Rådgivende ingeniør VVS
Rådgivende ingeniør elektro
Rådgivende ingeniør brann
Uavhengig kontrollør av brannprosjektering
Det skal ikke avvikes fra løsningene angitte i denne rapport med mindre det er avklart
annet med RIBr.
ÅF innehar sentral godkjenning for ansvarsrett i prosjektering av brannkonsept i alle
tiltaksklasser. Godkjenningen er gyldig til 10.11.2015.
1.4.1 Uavhengig kontroll av brannprosjektering
Det er krav til uavhengig kontroll av brannprosjekteringen. Kontrollen skal sikre at målene
for brannsikkerheten er oppfylt og beskrevet i dette konsept.
1.4.2 Begrensning av ansvarsrett
Denne brannstrategien omhandler overordnet brannkonsept i henhold til Byggdetaljblad
NBI 321.026 Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll [7]. Brannteknisk
detaljprosjektering dekkes ikke av RIBr sin ansvarsrett og må gjennomføres av de
ansvarlige for de fagområder som påvirkes av de branntekniske føringer som er gitt i
denne rapporten.
Dersom forutsetninger endres underveis i prosjektet, kan det påvirke kravet til
brannsikkerhetsnivå, slik at angitte ytelseskrav ikke lenger gir tilfredsstillende sikkerhet.
Endringer av forutsetninger må derfor varsles og vurderes nærmere av ÅF i hvert enkelt
tilfelle.
BRANNKONSEPT
Side 6 av 22
Revisjon 1
2
Grunnlag og forutsetninger
2.1
Prosjekteringsgrunnlag
Følgende dokumenter har dannet hovedgrunnlag for brannteknisk prosjektering:
Tabell 2.1.1 Prosjekteringsgrunnlag.
Dokument
ARK tegning: Plan u.etg
ARK tegning: Plan 1.etg
ARK tegning: Situasjonsplan
ARK tegning: Snitt A og B
Rammetillatelse
2.2
Datert
29.10.14
29.10.14
29.10.14
-
Revisjon
04.02.2015
04.02.2015
04.02.2015
04.02.2015
04.02.2015
Utarbeidet av
-
Beskrivelse av byggverk
Eksisterende omsorgsboliger skal tilbygges.
Bygget er i to etasjer med aktivitetsrom, personalrom etc. I tillegg er det bod og carport i
en etasje. Det er hulrom/loft for hele bygget.
Bygget har to måleverdige plan.
Nedenfor er en tabell med planlagt bruk, personbelastning og areal for de forskjellige
etasjene.
Tabell 2.2.1 Byggets areal per etasje, virksomhet, risikoklasse og personbelastning
2
Etasje
Areal [m ]
Virksomhet / bruk
U.
1.
1360
1360
Omsorgsboliger
Omsorgsboliger
2.3
Risikoklasse
6
6
Brannklasse
2
2
Personbelastning
<40
<40
Beskrivelse av virksomhet
Bygget skal brukes som omsorgsboliger med tilhørende personalrom og fellesareal.
Det er døgnbemannet virksomhet.
Det forutsettes at det ikke er varig opphold i tekniske rom eller på loft.
BRANNKONSEPT
2.4
Produkter til byggverk og utførelse
Side 7 av 22
Revisjon 1
Ansvar:
ARK, RIB
Produkter til byggverk skal ha slike egenskaper at forskriftenes krav til det ferdige
byggverket tilfredsstilles.
Der dette er påkrevd skal produktene ha en ytelseserklæring og CE merking etter 1. juli
2013. Produkter markedsført i samsvar med byggevaredirektivet skal anses å være i
samsvar med byggevareforordning.
3
3.1
Overordnet brannteknisk vurdering
Rømningsstrategi
Ansvar:
ARK, LARK
Bygget skal være utført slik at de mennesker som oppholder seg i eller på bygget under
brann kan rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader.
Hver branncelle har utgang til terreng eller til korridor med utgang i hver ende.
Tabell 3.1.1 Rømningsstrategi fra lokale
Etasje
u.etg
Lokale
Alle
1.
Alle
3.2
Rømning via
Utgang til terreng og utgang til rømningskorridor med utgang
til trapperom i hver ende.
Utgang til terreng og utgang til rømningskorridor med utgang
til trapperom i hver ende.
Brannvesenets beredskap og utrykningstid
Rednings- og slokkingsarbeidet utføres av Stokke Brannvesen med bistand fra Sandefjord
Brannvesen.
Bygget ligger i sparsommelig bebygget strøk med avstand større enn 8,0 m til nærmeste
nabobygning. Det er liten fare for brannspredning til og fra nabobebyggelse. I henhold til
Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen [8] § 4-8 skal brannvesenet
sikre at utrykningstiden i slike områder ikke overstiger 10 minutter etter varsling.
Nærmeste brannstasjon er ca. 1,9 km unna bygget, og utrykningstiden til brannvesenet er
ca. 4 minutter etter varsling. (Ref. Gule sider, kartfunksjon)
3.3
Brannbelastning
Dimensjonerende brannbelastning er fastlagt på bakgrunn av statistiske verdier i
Eurocode 1 [17] og NBI-blad 520.333 Brannbelastning i bygninger [9]. Dimensjonerende
brannforløp er i henhold til standard brannkurve ISO 834.
BRANNKONSEPT
Side 8 av 22
Revisjon 1
2
Brannbelastningen i omsorgsboliger vil normalt ikke overstige 400 MJ/m omhyllingsflate.
3.3.1 Brann- og eksplosjonsfarlig vare
Det er ikke opplyst om lagring eller bruk av brann- og eksplosjonsfarlig vare i bygget.
3.4
Risikoklasse
Virksomhetens risikoklasse er bestemt på grunnlag av preaksepterte ytelser og tilsier
risikoklasse 6 (RKL6).
3.5
Brannklasse
Bygget har 2 tellende etasjer og er vurdert til ikke å inneha stor samfunnsmessig
betydning, og plasseres i brannklasse 1 (BKL1).
4
Rømning
4.1
Generelle krav
Ansvar:
ARK
Et byggverk skal utføres slik at de mennesker som oppholder seg i eller på
byggverket under brann kan rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at
de påføres alvorlige helseskader.
Alle brannceller vil ha tilgang til terreng eller til korridor utformet som
rømningsvei med utgang til terreng via trapperom utformet som Tr2.
4.1.1 Universell utforming
Ansvar:
ARK, RIE
Det er krav til universell utforming av bygget.
4.2
Antall rømningsveier/utganger
Ansvar:
ARK
Bygget har 2 trapperom i tillegg til utgang til terreng.
Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå
gjennom annen branncelle.
4.3
Utforming av rømningsvei og fluktvei
4.3.1 Dører i og til rømningsvei
Ansvar:
ARK, RIE
Alle dører skal ha fri høyde på minimum 2,0 m. Dører til det fri og i rømningsvei skal ha
minimum 0,9 m fri bredde (modul 10M). Dører til og i rømningsvei skal ha minimum 0,9
m fri bredde (modul 10M). Samlet fri bredde skal dimensjoneres etter 1 cm per person.
Rømningsvei må ikke ha innsnevring.
BRANNKONSEPT
Side 9 av 22
Revisjon 1
Dør i rømningsvei skal slå med rømningsretningen.
Dør til rømningsvei for brannceller beregnet for mindre enn 10 personer kan ha
slagretning mot rømningsretning.
Dører beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maks 30 N.
Dersom det er behov for dørautomatikk skal denne fungere i den tid nødvendig for
redning og rømning (30 min) og må ha prioritert strøm eller UPS.
Ved evakuering skal rømningsdører kunne åpnes med ett enkelt håndgrep, også for barn,
uten bruk av nøkkel, kort eller kode. Selvlukkende dør, benevnt C [S], kan settes i åpen
stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved
brannalarm.
Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake dersom
rømningsveien skulle være blokkert. Leilighetsdører med smekklås tillates ikke.
4.3.2 Korridor og trapperom
Ansvar:
ARK
Trapperom er utformet som Tr2.
Fri bredde i trappeløp skal være minst 0,9 m. Rekkverk kan stikke inntil 10 cm ut fra vegg.
Trapper /trappetrinn i tilkobling til rømningsvei skal plasseres minst 0,8 m fra dør.
Samlet fri bredde i korridor og trapp skal dimensjoneres etter 1 cm per person.
4.3.3 Møblering i branncelle
Ansvar:
ARK
En branncelle må utformes slik at personsikkerheten blir ivaretatt. Dette innebærer at de
som oppholder seg i branncellen lett må kunne oppdage eller bli varslet om brann.
Forbindelsen fra ethvert oppholdssted til rømningsvei må være oversiktlig, være uten
hindringer og ha færrest mulige retningsforandringer.
5
Bæreevne og stabilitet
5.1
Bærende bygningsdelers brannmotstand
Ansvar:
ARK, RIB
Bæresystem skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og
stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på
byggverket. Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av bærende
konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand. Kravene til bærende
BRANNKONSEPT
Side 10 av 22
Revisjon 1
bygningsdelers brannmotstand gjelder generelt for alle bygningskonstruksjoner, og er
derfor ikke avmerket på branntegningene.
Tabell 5.1.1 Krav til bærende konstruksjoner
Bygningsdel
Bærende hovedsystem
Sekundære, bærende bygningsdeler
Etasjeskiller som ikke er stabiliserende
Takkonstruksjon
Trappeløp
6
Aktive tiltak
6.1
Automatisk slokkeanlegg
Klassifisering
R 30 [B 30]
R 30 [B 30]
R 30 [B 30]
R0
R0
Ansvar:
RIV, (RIE)
Bygget prosjekteres med heldekkende sprinkleranlegg fordi bygget er i risikoklasse 6.
Sprinkleranlegget skal installeres av godkjent sprinklerfirma og kun godkjente
komponenter skal benyttes.
Regelverk:
NS INSTA 900 type 2.
Utforming:
Alle åpninger mellom sprinklet og usprinklet areal skal lukkes
automatisk ved brann for å opprettholde tilsvarende brannmotstand
som i den aktuelle branncellen.
RTI og K-faktor fastsettes av RIV.
Der NS-INSTA 900 angir at sprinkling kan sløyfes på åpne balkonger,
gjelder dette om den åpne delen er minst 50 % av den
totale tenkte «veggflaten» rundt balkongen. Vegg mot
innenforliggende boenhet tas ikke med i beregningen. Veggflaten
måles i forkant/ytterkant av balkonggolvet fra overkant balkonggolv
til underside av overliggende tak/dekke. Det er den øverste delen av
veggflatene som må være åpen. Åpning i rekkverk er ikke å anse som
åpent areal. Innglassede balkonger skal sprinkles.
Områder utsatt for frost bør sprinkles med egnet våtanlegg. For
balkong kan det benyttes Dry Pendent.
Det skal installeres slokkeanlegg på loft og i utebod.
Fareklasse:
Fareklasse fastsettes av RIV.
Sprinklersentral:
Skal være egen branncelle EI 30 eller montert i sprinklet areal og være
lett tilgjengelig for brannvesenet. Sentralen skal være merket slik at
den lett finnes av brannvesenet fra hovedangrepsvei.
BRANNKONSEPT
Side 11 av 22
Revisjon 1
Vannforsyningsanlegg, stengeventiler og kontrollventilsett skal
installeres slik at tilgangen til dem er sikker også i en brannsituasjon,
vanligvis innebærer dette at sprinklersentral står i egen branncelle.
Alle komponenter til vannforsyningsanleggene og
kontrollventilsettene skal installeres på en slik måte at de sikres
uberettigede inngrep, og slik at de er tilstrekkelig beskyttet mot frost.
Vannforsyning:
6.2
Vannforsyning skal være i stand å levere minst den vannmengde
systemet krever ved det trykk som er krevet. Vannforsyningen skal
minimum ha kapasitet til å oppfylle anleggskravene i 30 min.
Hvis vannverksledning gir tilstrekkelig vannmengde og trykk må
vannforsyningens eier garantere sikker og pålitelig levering til
sprinkleranlegget.
Brannalarmanlegg
Ansvar:
RIE
Bygget prosjekteres med brannalarmanlegg som skal dekke alle områder, og tilfredsstille
brannalarmkategori 2. Anlegget prosjekteres iht. NS 3960:2013. Brannalarmanlegget skal
kobles opp mot brannvesenets 110-sentral for tidlig varsling og slokking.
Valg av detektor skal tilpasses bruken. For å unngå feilalarm skal områder hvor det
normalt kan utvikles røyk ha termiske sensorer (kjøkken etc.). Detektorer i leiligheter i
boligbygninger må dekke områdene kjøkken, stue og sone utenfor soverom.
Det må være minst én detektor pr. etasje. Akustiske signalgivere må plasseres slik at
alarmstyrken er minst 60 dB i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er
lukket. Optiske signalgivere må plasseres slik at de er synlige fra kjøkken og stue.
Detektorer må installeres i trapperom, kjeller og loft. Akustiske signalgivere skal monteres
i disse områdene.
Alarm utløst i leilighet varsler kun i leiligheten. Alarm utløst i fellesarealer varsler alle.
Ved utløst slokkeanlegg skal alle varsles.
Til nærmeste manuelle melder skal det ikke være mer enn 30 meter. Det bør minst være
en melder ved alle utganger.
Panelet til alarmsentralen skal plasseres i umiddelbar nærhet av hovedatkomst for
brannvesenet. Anlegget skal være adresserbart, og ved brannsentralen må det være et
oversiktskart og adresser til plasseringen av detektorene. Dette bør lamineres og være
tilgjengelig like ved alarmsentralen. Teksten på alarmtablået skal være lett forståelig slik
at man raskt kan identifisere etasje om område den aktuelle detektoren er plassert i.
I tillegg til varsling kan alarmanlegget styre en rekke tekniske funksjoner. Dette gjelder i
hovedsak følgende funksjoner:

Lukking av alle dører og porter som står på holdemagnet.

Åpning av alle låste dører og sperringer tilknyttet sikkerhetssystemer.
BRANNKONSEPT

Start av markeringsskilt.

Heis går til hovedetasje.
6.3
Side 12 av 22
Revisjon 1
Ansvar:
RIE
Ledesystem
Bygget skal ha ledesystem i rømningsveier og utganger fra bygget. Det anbefales å
benytte et anlegg basert på lyskilder med integrert batterifunksjon.
Skilt skal utformes iht. NS-EN ISO 7010:2012 Grafiske symboler – Sikkerhetsfarger og
sikkerhetsskilter – Registrerte sikkerhetsskilt.
7
Innvendig brann- og røykspredning
7.1
Brannseksjonering
Ansvar:
ARK, RIB
Byggverket prosjekteres med automatisk slokkeanlegg, brannenergien holdes generelt
2
2
under 400 MJ/m , og største bruttoareal per etasje overstiger ikke 10 000 m . Det er ikke
behov for å dele bygget i forskjellige brannseksjoner. Det skal ikke tilrettelegges for
sengepasienter og det er ikke behov for horisontal forflytning til annen brannseksjon.
Ansvar:
ARK/RIE
7.1.1 Trafo
Det skal i forbindelse med oppføringen av bygget ikke etableres ny trafo. Eksisterende
frittstående trafo er mer enn 8 m fra bygget.
7.2
Ansvar:
ARK
Brannceller
Brannceller skal begrense spredning av brann og røyk, samt sikre evakuering, redning og
slokking. Brannceller er angitt på vedlagte branntegninger. Trapperom, korridor,
oppholdsrom, sjakter, teknisk rom i kjeller skal være egne brannceller. Sjakter er anbefalt
branntettet i etasjeskille. Branncellebegrensende vegger føres opp til
branncellebegrensende etasjeskiller mot overliggende etasje og mot yttertak. Overgang
vegg/dekke skal ha samme brannmotstand som veggen for øvrig.
Tabell 7.21 Brannmotstand til skillende bygningsdel
Skillende bygningsdel
Branncellebegrensende bygningsdel
Brannmotstand
EI 30 [B 30]
Store hulrom må deles opp med branncellebegrensende konstruksjoner i areal på høyst
2
400 m . Dette gjelder for eksempel hulrom under oppforede tak og gulv.
BRANNKONSEPT
Side 13 av 22
Revisjon 1
Branncelleoppdelingen må korrespondere med branncelleoppdelingen av bygget for
øvrig.
Ansvar:
ARK, RIE
7.2.1 Branndører
Branndører skal minimum ha brannmotstand i henhold til tabell 7.2.2. Dørenes
brannmotstand er avmerket på branntegningene.
Tabell 7.2.2 Brannmotstand til dører
Plassering
Branncellebegrensende bygningsdel generelt
Branncelle – korridor
Branncelle – Trapperom
Brannskille korridor > 30m
Teknisk rom
Heis i kjeller
Brannmotstand
EI2 30-Sa
EI2 30-Sa
EI2 30-CSa
E2 30-CSa
EI2 30-Sa
EI 30 / E 90
Dører og luker som er klassifisert etter NS 3919 Brannteknisk klassifisering av materialer,
og som dermed ikke har Sa-klassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider
for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Heisdører må ikke ha Sa- klassifisering. Dører benevnt
C (selvlukkende) kan settes i åpen stilling ved hjelp av holdemagnet som utløses ved
brannalarm.
7.2.2 Vindu i branncellebegrensende bygningsdel
Ansvar:
ARK
Vindu i branncellebegrensende bygningsdel mot rømningsvei/trapperom skal ha
tilsvarende klasse som veggen det står i. Glassflater med brannkrav skal være en passiv
konstruksjon, og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand.
7.2.3 Isolasjon i konstruksjoner
Ansvar:
ARK, RIB
Isolasjon skal i hovedsak tilfredsstille A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart].
Isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] kan
bare benyttes dersom bygningsdelen oppfyller den forutsatte branntekniske funksjon og
isolasjonen anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. Dette kan for eksempel
gjøres ved at alle deler eller flater av isolasjonen tildekkes, mures eller støpes inn.
Isolasjonen må dessuten brytes ved branncellebegrensende konstruksjoner, slik at
brannspredning inne i konstruksjonene hindres og den branncellebegrensende
funksjonen opprettholdes. Dette gjelder alle bygningsdeler inklusive fasader, med mindre
utformingen av fasaden i seg selv hindrer brannspredning mellom ulike brannceller.
Brennbar isolasjon må kun brukes i henhold til Byggdetaljblad NBI 520.339 [16].
7.3
Trapperom
Ansvar:
ARK
Trapperom må utføres slik at det gir tilfredsstillende beskyttelse mot varmestråling og
inntrengning av røyk i rømningsfasen.
BRANNKONSEPT
Side 14 av 22
Revisjon 1
Trapperommene i bygningen skal utføres som Tr2 med dør fra korridor og utgang til
terreng. Branncellebegrensende bygningsdeler skal være i henhold til kap. 7.2.
Ansvar:
ARK, RIV, RIE
7.3.1 Røykventilasjon av trapperom
Ikke krav da trapperom er begrenset til to etasjer.
7.4
Ansvar:
ARK, RIV
Heis- og installasjonssjakt
Heissjakter og installasjonssjakter skal utføres slik at faren for brann- og røykspredning
mellom sjakt og tilliggende rom reduseres. Sjakter skal utføres med brannmotstand EI 30,
Heissjakt er skilt ut som egen branncelle i plan u.etg.
Installasjonssjakter må utføres med dør og luke klasse Sa [anslag og tettelist på alle sider].
Alternativt til Sa-klasse kan installasjonssjakt røykventileres.
Installasjonssjakter som tettes med branncellebegrensende bygningsdeler i dekke, i topp
og i bunn vil ikke ha brannteknisk sjaktfunksjon. Det er ikke brannkrav til sjaktvegger
dersom faren for brannspredning i ventilasjonsanlegg hindres på annen måte. Det
anbefales at sjaktvegger uansett bygges med minst ett lag gips. Sjakttopp, sjaktbunn og
tetting i dekke skal tilfredsstille EI 30. Krav om dør og luke med klasse Sa eller
røykventilasjon utgår dersom sjakt tettes i dekke. Isolasjon av kanaler og gjennomføringer
skal utføres iht. kap. 9.
Alle vertikale sjakter skal ha tilstrekkelig med inspeksjonsluker, minst en oppe og en nede.
Horisontale strekk skal ha luker for hver 10 meter. Minste størrelse på luker er 200x200
mm eller Ø 300 mm.
Beskyttelsesavstand mellom uisolerte kanaler i sjakt skal være minst 50 mm. Kanaler som
er plassert med en innbyrdes avstand mindre enn 50 mm skal utføres med
brannmotstand EI 30. Avstand til brennbart materiale skal være minst 250mm.
7.5
Ansvar:
ARK
Garasje
Det er etablert to stk carport på plan 1.etg. Disse er skilt fra bygget som egen branncelle.
7.6
Ansvar:
ARK
Overflate og kledning
Generelt skal overflater og kledninger ha branntekniske egenskaper iht. tabell 7.7.1.
Tabell 7.6.1 Overflater og kledninger
Områder
Brannceller < 200 m
2
Overflater
Kledninger
B-s1,d0
K210 B-s1,d0
Gulv
BRANNKONSEPT
2
Brannceller > 200 m
Rømningsvei
Nedforet himling i rømningsvei
Sjakter og hulrom
Utvendig
B-s1,d0
B-s1,d0
R 10 A2-s1,d0
B-s1,d0
D-s3,d0
Side 15 av 22
Revisjon 1
K210 B-s1,d0
K210 A2-s1,d0
K210 A2-s1,d0
K210 A2-s1,d0
Dfl-s1
Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning, og må ha et
opphengsystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle
eksponering (R 10).
Brannvesenets tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling eller oppforet gulv ivaretas
med luke i himling/gulv, eller ved at himling/gulv består av løse elementer. Avstand
mellom inspeksjonsluker bør ikke være større enn 10 m. Overflater og kledninger i hulrom
over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og
kledningene i rømningsveien for øvrig.
7.6.1 Taktekking
Ansvar:
ARK
Taket må tilfredsstille kravene til BROOF (t2) [Ta]. BROOF (t2) er produkt og materialavhengig.
Materialer som kan antas å tilfredsstille klassen uten ytterligere dokumentasjon er
teglstein, betongtakstein, skifertak og metallplater. Øvrig produkter må ha B ROOF (t2)
produktgodkjennelse fra leverandør.
8
Utvendig brannspredning
8.1
Brannspredning mellom byggverk
Ansvar:
ARK
Avstanden til nærmeste nabobygning er over 8 meter og da anses ikke vesentlig fare for
brannsmitte mellom bygningene å være tilstede. Det er ikke behov for brannmotstand i
yttervegger.
8.2
Horisontal brannspredning
Ansvar:
ARK
Det foreligger liten fare for horisontal brannspredning mellom vinduer i innvendig hjørne
/ parallelle vinduer ettersom bygningen er sprinklet. Det er ikke behov for
brannklassifiserte vinduer i fasade.
8.3
Vertikal brannspredning
Ansvar:
ARK
Det foreligger liten fare for vertikal brannspredning mellom etasjer ettersom bygningen er
sprinklet. Det er ikke behov for brannklassifiserte vinduer i fasade.
BRANNKONSEPT
9
9.1
Side 16 av 22
Revisjon 1
Tekniske installasjoner
Ventilasjon
Ansvar:
RIV
Ventilasjonsanlegget må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning. Dette
innebærer nødvendig beskyttelse mot:

Røykspredning i kanalnettet.

Brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset.

Brann- og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og den
bygningsdelen som kanalen går gjennom.
For å unngå brannspredning i ventilasjonsanlegget må det utføres i hovedsak av
ubrennbare materialer, A2-s1,d0. Unntaksvis gjelder typegodkjente filtre, lydfeller etc. Fra
kjøkken må det benyttes avtrekkskanal av materiale som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0
[ubrennbart materiale], f.eks. stål eller aluminium. I tilslutning mellom komfyrhette og
avtrekkskanal kan det benyttes fleksible kanaler. Kanalene skal i henhold til preaksepterte
ytelser tilfredsstille EI 15 A2-s1,d0.
9.1.1 Strategi for brannsikker ventilasjon
Ansvar:
RIV
Det skal, i detaljprosjekteringsfasen, utarbeides en strategi som ivaretar forskriftskravene
for brannsikker ventilasjon. Dette gjør RIV i samarbeid med RIBr. Det bør velges en
løsning som er basert på trekk ut.
9.2
Elektriske anlegg
Ansvar:
RIE
Tekniske installasjoner som forutsettes å fungere under rømning, redning og slokking må
utføres slik at de opprettholder sin funksjon i minst 30 minutter. Strømforsyning fra
tavlerom til alarmgivere og nødlysanlegg etc. må beskyttes mot brann. For å sikre
anlegget kan det benyttes funksjonssikker kabel som vil fungere i 30 minutter, eller legges
kablene i innstøpte rør med overdekning på minst 30 mm, eller i sprinklet trasé.
Kabler må ikke legges bak nedforet himling eller i tilsvarende hulrom i rømningsvei hvis
ikke kablene representerer liten brannenergi (under 50 MJ/løpemeter hulrom). Dersom
brannenergien er over 50 MJ/løpemeter må kablene være ført i sjakt, eller over himling
med samme brannmotstand som branncellebegrensende bygningsdel, eller at hulrommet
er sprinklet.
Kabelbroer skal ikke føres sammenhengende gjennom branncellevegger, men deles på
hver side av veggen.
Elektrobokser skal være godkjent for branncellebegrensende vegger, og skal ikke
plasseres på samme sted på hver side av veggen. Installasjoner skal ikke svekke
konstruksjonens brannmotstand. Brannmotstand for installasjoner som føres gjennom
brannskillende bygningsdeler må kunne dokumenteres ved prøving eller beregning. Slik
BRANNKONSEPT
Side 17 av 22
Revisjon 1
dokumentasjon skal foreligge hos leverandør (brannboks, brannpute, brannstøpemasse,
o.l.).
9.3
Gjennomføringer og oppheng
Ansvar:
RIE, RIV
Kanaler som føres gjennom branncellebegrensende vegger skal ikke svekke veggens
brannmotstand. Kanaler og ventilasjonsutstyr må værer festet slik at de ikke faller ned og
bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Ved gjennomføringer av kabler, kanaler og
rør skal innvendig brann og røykspredning hindres, samt brannspredning ved
varmeledning i godset skal hindres.
Alle sprekker i konstruksjoner og gjennomføringer av kanaler, rør og kabler gjennom
brannskiller skal tettes på godkjent måte. Det skal benyttes godkjent tettemateriale med
dokumentert brannmotstand og sertifiserte systemer. Oversikt over disse fremgår i NBI
520.342 Gjennomføringer i brannskiller [14] og unntak er beskrevet i VTEK § 11-10.
Kanaler som går gjennom brannklassifiserte skillekonstruksjoner, må ha opphengsystem
med samme brannmotstand som skillekonstruksjonen for å hindre at kanalen faller ned
og det oppstår åpninger i konstruksjonen.
For mer informasjon om tekniske installasjoner henvises det til NBI 520.346
Brannmotstand i opphengsystemer [15.].
9.4
Rør- og kanalisolasjon
Ansvar:
RIE, RIV
Godkjente systemer og brannisolasjon benyttes ved gjennomføring i brannskiller. Minste
akseptable isolasjonslengde er avhengig av brannskillets krav til brannmotstand og
kanaldimensjonen, og kan finnes i branndokumentasjonen for isolasjonsproduktet eller
beregnes av ansvarlig prosjekterende. Rør og kanalisolasjon skal tilfredsstille klasse A2Ls1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar].
Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av
tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2Ls1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] eller ha minst samme klasse som de
tilgrensende overflatene.
Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av
tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate skal:

isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei minst tilfredsstille klasse BL-s1,d0 [PI].
Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og
med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet
himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L s3,d0 [PII].

Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk i risikoklasse 1, 2 og 4, og i byggverk i
brannklasse 1 må minst tilfredsstille klasse DL-s3,d0 [PIII] . Unntak gjelder isolasjon
på rør og kanaler som er lagt i sjakt, i hulrom og bak nedforet himling med
branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse CL-s3,d0 [PII].
BRANNKONSEPT
Side 18 av 22
Revisjon 1
10 Tilrettelegging for redning og slokking
Ansvar:
ARK, RIV
10.1 Manuell slokking
Det skal monteres brannslanger i bygget. Håndslokkeapparater kan supplere. Alle arealer
må være dekket. Maks slangeuttrekk er 30 meter. Brannslangeskap skal ikke plasseres i
trapperom. Slokkeutstyr skal merkes og være lett tilgjengelige. Høyde opp til underkant
av brannskap bør ikke overstige 1 meter fra gulv. Brannslangen skal være formfast med
innvendig diameter på minimum 19 mm og utstyrt med kuleventil.
Det utplasseres i tillegg håndslokkeapparater med 6 kg pulver som markert på tegning.
Alle håndslokkerapparater skal henge på fastmontert feste og tilfredsstille
effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell – Håndslukkere Del 7: Egenskaper,
ytelseskrav og prøvingsmetoder.
Alle installasjonene skal merkes og være i samsvar med NS-EN 671, NS-EN 3. Etterlysende
plogskilt benyttes, og må plasseres slik at de normalt er belyst og lades av normal
belysning.
10.2 Rednings- og slokkemannskap
Ansvar:
ARK, RIB,
LARK
10.2.1 Tilgjengelighet til bygg
Generelt skal det etableres tilgang for rednings- og slokkemannskap rundt bygningen.
Det skal tilrettelegges for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets
angrepsvei i byggverket. Alle etasjer skal kunne nås med brannvesenets høyderedskap.
Oppforede tak må være tilgjengelige for brannvesenet via utvendig eller innvendig
atkomst.
Hovedatkomst for brannvesenet er via hovedinngang på plan 1.etg. Det er i tillegg
angrepsvei i plan u.etg. Nøkkelsafe skal plasseres ved hovedinngang. Det er kjørbar
atkomst ved to sider av bygget. Hovedatkomst for brannvesenet og plassering av
brannalarmsentral er markert på branntegningene og på situasjonsplanen.
Det må være takutspring over hovedatkomst dersom det er fare for nedfall av glass og
bygningsdeler.
Følgende krav gjelder til adkomst for Stokke og Sandefjord Brannvesen:




Minste kjørebredde:
Maksimal stigning:
Fri kjørehøyde:
Terskelhøyde (fortauskant)
3,5 meter (frem til oppstillingsplass)
1:8 (12,5 %)
4 meter
15 cm
BRANNKONSEPT






Svingradius:
Akseltrykk:
Boggitrykk:
Totalvekt
Bredde oppstillingsplass
Belastning støttebein (74x74 cm)
Side 19 av 22
Revisjon 1
13 meter
10 tonn
16 tonn
26,5 tonn
6,3 meter
19 tonn
Brannvesenet skal iht. Dimensjoneringsforskriften ha tilgjengelig stigemateriell for
rednings- og slokkeinnsats.
10.2.2 Tilgjengelighet i bygg
Ansvar:
ARK, RIE
Informasjon for brannvesenet skal ligge ved hovedatkomst. Informasjonen må inneholde
branntegninger, oversikt over branntekniske installasjoner, organisering av brannvernet
og særlige farer. Lett forståelige branntegninger i A3-format bør lamineres og plasseres
ved panelet til brannalarmsentralen. For å gi brannvesenet tilstrekkelig informasjon skal
bygget merkes i henhold til NS-ISO 3864-4:2011 og NS-ISO 3864-1-3. Dette gjelder blant
annet hvilken etasje man befinner seg i, henvisning til slokkevann, stoppekran, hovedtavle
og andre viktig installasjoner.
Alle vertikale sjakter skal ha tilstrekkelig med inspeksjonsluker, minst en oppe og en nede.
Horisontale strekk skal ha luker for hver 10 meter. Minste størrelse på luker er 200x200
mm eller Ø 300 mm. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling eller oppforet gulv
ivaretas med luke i himling/gulv, eller ved at himling/gulv består av løse elementer.
Avstand mellom inspeksjonsluker bør ikke være større enn 10 m.
2
Takflater større enn 400 m må ha flere atkomster og ikke mindre enn én for hver 400 m
2
takflate. For oppforede tak med takflate inntil 23 m over oppstillingsplass kan
brannvesenets høyderedskap være slik atkomst.
Rednings- og slokkemannskap må ha tilgang til alle områder ved bruk av ett nøkkelkort
eller én nøkkel.
I byggverk uten innvendig radiodekning skal det tilrettelegges med teknisk installasjon
slik at brannvesenet kan benytte eget samband.
Balkonger og utkragede bygningsdeler skal sikres mot nedfall.
10.2.3 Vannforsyning
Ansvar:
RIV, LARK
Utvendig vannforsyning skal være tilstrekkelig tilgjengelig fra brannkummer og hydranter, beskyttet mot strålevarme. Avstanden fra brannobjektet bør være innenfor 2550 meter. Brannkummene skal være plassert slik at de er lett tilgjengelig både vinter- og
sommerstid. Maksimalt slangeutlegg fra kum til brannbil, og fra brannbil til angrepsvei
skal ikke overstige 50 meter. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer slik at alle
deler av bygningen dekkes. Plassering av kum merkes på vegg eller stake.
BRANNKONSEPT
Side 20 av 22
Revisjon 1
Kapasiteten til slokkevann skal være 50 l/s, fordelt på minst to uttak. Brannhydranter skal
merkes på situasjonsplanen.
BRANNKONSEPT
Side 21 av 22
Revisjon 1
11 Referanser
1.
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), MD
(Miljøverndepartementet), 2008.06.27 (sist endret 2010.06.25).
2.
Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets
redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), JD (Justis- og
politidepartementet), LOV-2002-06-14-20.
3.
Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) [TEK10], kommunal- og
regionaldepartementet, bolig- og bygningsavdeling, 26.03. 10, nr. 489.
4.
Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) [SAK10], kommunal- og
regionaldepartementet, bolig- og bygningsavdeling, 01.07.10.
5.
Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap, DSB, nr. 847 av 26. juni 2002.
6.
Veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk [VTEK], Statens bygningstekniske
etat HO-2/2011.
7.
Byggdetaljer NBI 321.026 Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll. Norges
byggforskningsinstitutt.
8.
FOR 2002-06-26 nr. 729: Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen,
JD (Justis- og beredskapsdepartementet).
9.
Byggdetaljer NBI 520.333 Brannbelastning i bygninger, Beregninger og statistiske
verdier, Norges byggforskningsinstitutt.
10. Standard Norge (2013). NS 3960:2013 - Brannalarmanlegg - Prosjektering,
installasjon, drift og vedlikehold
11. Byggdetaljer NBI 734.503 Brannteknisk forbedring av gamle trefyllingsdører, Norges
12. Byggdetaljer NBI 520.380 Røykkontroll i bygninger, Norges byggforskningsinstitutt.
13. Melding HO-3/2000 Temaveiledning Røykventilasjon, Statens bygningstekniske etat.
14. Byggdetaljer NBI 520.342 Gjennomføringer i brannskiller, Norges
15. Byggdetaljer NBI 520.346 Brannmotstand, Norges byggforskningsinstitutt.
16. Byggdetaljer NBI 520.339 Bruk av brennbar isolasjon i bygninger, Norges
17. Standard Norge. (1991). NS-EN 1991-1-3: Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, Del 13: Allmenne laster – Snølaster.
11.1 Branntegninger
Tabell 11.1.1
Tegning
Br-00
Br-U1
Br-01
Br-02
Tittel
Situasjonsplan
Branntegning u. etasje
Branntegning 1. etasje
Snitt
Mål (A3)
1:200
1:100
1:100
1:100
Tegnet dato
27.02.2015
27.02.2015
27.02.2015
27.02.2015
Revidert
-
Revisjon
C
C
C
C
BRANNKONSEPT
Side 22 av 22
Revisjon 1
11.2 Revisjonshistorikk
Tabell 11.2.1
Revisjon
2
Dato
27.02.2015
Saksbehandler
GH
Internkontroll
RD
Status
Anbudsutsendelse

brannkonsept laholmåsen bofellesskap stokke

Transcription

Similar documents

Seniorhuset - et bofellesskap for eldre

del ii tilbudsskjema

DØNNA KOMMUNE MELDING OM POLITISK VEDTAK

Vedlegg 2-5 A Brannkonsept med tegninger 15-584

Ukentlig Kontroll av Truck

del iii teknisk beskrivelse

Brann og kompositter – hvor står vi? Anne Steen

BRANNINSTRUKS

Presentasjon Brynjulf Hansen

BØNNER - Grønn kirke

Årsmøtereferat 2015 - Velkommen til Synstgardsetra Hytteforening