Legevaktsykepleie 2015-2017 - Haraldsplass Diakonale Stiftelse

STUDIEPLAN
Videreutdanning i legevaktsykepleie
60 studiepoeng
2015 - 2017
0
Innholdsfortegnelse
1. Innledning ...................................................................................................................................... 2
Legevakt ................................................................................................................................................... 2
Studiets relevans for arbeidslivet og videre studier ............................................................................. 2
Videreutdanning i legevaktsykepleie ..................................................................................................... 2
Målgruppe ............................................................................................................................................... 2
Opptakskrav ............................................................................................................................................ 3
Videre studier – mastergradsstudier ..................................................................................................... 3
Høgskolens verdigrunnlag ...................................................................................................................... 3
2. Studiets hovedmål .......................................................................................................................... 3
Læringsutbytte etter endt videreutdanning i legevaktsykepleie ......................................................... 3
3. Studiets innhold og oppbygning ...................................................................................................... 4
Kort emnebeskrivelse og fordeling av studiepoeng.............................................................................. 4
Oversikt over teori-, praksisstudie, studiekrav og vurderingsform ................................................... 5
Studiets arbeids- og undervisningsformer ............................................................................................ 6
Praksisstudie ......................................................................................................................................................... 7
Internasjonalisering ................................................................................................................................ 8
4. Eksamen og vurdering..................................................................................................................... 8
Krav til studiedeltakelse ......................................................................................................................... 8
Fravær i praksisstudiet .......................................................................................................................................... 8
Fravær fra ferdighetstrening og simulering .......................................................................................................... 8
Adgang til eksamen ................................................................................................................................. 8
Karaktersystem ....................................................................................................................................... 9
5. Emnebeskrivelser ......................................................................................................................... 10
Emne 1a: Klinisk sykepleiespesialitet - Legevaktssykepleie ............................................................. 10
Emne 2a: Grunnlag og rammer for sykepleie – lover, helsepolitikk og yrkesutøvelse ................... 13
Emne 3a: Fagutvikling, prosjektarbeid og forskningsmetode .......................................................... 15
0
Emne 1b: Fordypning i klinisk sykepleiespesialitet - Legevaktssykepleie ....................................... 16
Emne 2b: Grunnlag og rammer for sykepleie – menneskesyn, etikk og kultur .............................. 18
Emne 3b: Fagutvikling, prosjektarbeid og forskningsmetode - skriving av prosjektplan ............. 19
1
1. Innledning
Legevakt
Det er stor ulikhet mellom kommunene i Norge i hvordan de organiserer legevaktstjenesten. Juridisk
sett er legevakt en kommunal ordning som gjennom hele døgnet skal vurdere pasienthenvendelser
om øyeblikkelig hjelp og foreta nødvendig oppfølging. I legevaktsentralen og i mottaket på legevakt
er det ofte sykepleier som møter pasientene og foretar de første vurderingene. Dernest, når det
anses som nødvendig, henvises pasienten videre til lege som diagnostiserer og behandler
medisinske tilstander, og sørger for videre henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov.
Sykepleier og lege samarbeider nært og begge sitt arbeid handler om møter med mennesker med et
bredt spekter av symptomer eller bekymringer, et møte som skal føre til omsorgsfull og forsvarlig
pasientbehandling.
Studiets relevans for arbeidslivet og videre studier
Sykepleierne er en viktig personellgruppe på legevakt i Norge. De fleste legevaktspasientene blir
først møtt og vurdert av sykepleier. Om lag en fjerdedel av henvendelsene blir håndtert og avklart
ved råd fra sykepleier alene. Til tross for at sykepleierne står i svært krevende og utfordrende
pasientsituasjoner faglig og menneskelig, har det vært lite fokus på deres rolle og
kompetanseutvikling. Det er kommunene som har ansvar for at alt legevaktpersonell har den
nødvendige opplæring og kompetanse som sikrer en forsvarlig legevakttjeneste. Videreutdanningen
i legevaktsykepleie vil bidra til å sikre og videreutvikle faglig kompetanse for den enkelte student og
norske legevakter.
Videreutdanning i legevaktsykepleie
Utdanningsprogrammet bygger på, og er videreutviklet ut fra programmet for klinisk spesialisering i
legevaktsykepleie fra Bergen legevakt. Det samarbeides dessuten med kompetansemiljøer ved
andre legevakter, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Nasjonalt kompetansesenter
for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom).
Videreutdanningen har som mål å dyktiggjøre sykepleiere i møte med de svært varierte og
utfordrende situasjonene på legevaktene og i legevaktsentralene. Det legges stor vekt på tilegnelse
av organisatoriske og kliniske kunnskaper og ferdigheter. Dette gjør utdanningen aktuell for
sykepleiere som står overfor pasienter med akutt oppstått sykdom eller skade. I tillegg til de kliniske
emnene fokuseres det på rammevilkårene for sykepleie og legevakt. I den avsluttende delen av
studiet skal studenten arbeide med fagutvikling innenfor et valgfritt tema som er relevant for
legevaktsykepleie.
Målgruppe
Studiets målgruppe er sykepleiere over hele landet som arbeider eller ønsker å arbeide i legevakt og
som ønsker mer kunnskap og kompetanse i å vurdere og å håndtere mennesker med akutt sykdom
og skade.
2
Opptakskrav
Opptakskrav er fullført 3-årig bachelor i sykepleie fra høgskole/universitet og et års yrkeserfaring (12
måneder) som sykepleier etter endt grunnutdanning.
Videre studier – mastergradsstudier
Fullført Videreutdanning i legevaktsykepleie (60 studiepoeng) gir grunnlag for å søke om innpassing i
og opptak til relevante mastergradsstudier.
Høgskolens verdigrunnlag
Haraldsplass diakonale høgskole eies av Bergen Diakonissehjem, som er en diakonal institusjon.
Siden 1918 har Bergen Diakonissehjem drevet sykepleierutdanning og omsorgsarbeid, og driver i
dag blant annet høgskole og et moderne akuttsykehus innen kirurgi og indremedisin. Institusjonen
bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier som kommer til uttrykk gjennom en anerkjennelse av
det enkelte menneskes unike verdi, ukrenkelighet og grunnleggende menneskerettigheter.
Høgskolens visjon er å utdanne og utruste mennesker til kompetent, omsorgsfull og modig tjeneste
for mennesker.
2. Studiets hovedmål
Hovedmålet med studiet er at studenten utvikler gode teoretiske kunnskaper, ferdigheter og
holdninger som gjør vedkommende i stand til å foreta skjønnsomme og kloke vurderinger i møte
med legevaktpasient og legevaktorganisasjon. Studenten skal videreutvikle sin sykepleiefaglige,
medisinske og organisasjonsmessige kompetanse i møte med det brede spekter av
pasientsituasjoner og utfordringer som finnes på legevakt. Ettersom studiet er et post bachelor
studium legges det vekt på at studenten utvikler ny og spesialisert kunnskap og innsikt.
Læringsutbytte etter endt videreutdanning i legevaktsykepleie
Kunnskaper
Kandidaten
 har spesialisert kunnskap og innsikt i fagfeltene knyttet til legevaktsykepleie som grunnlag
for å mestre komplekse situasjoner i praksisfeltet.
 kan analysere faglige problemstillinger og vurdere teorier, metoder og forskningsresultater
knyttet til legevaktsrelaterte fagområder.
Ferdigheter
Kandidaten
 kan foreta kompetente og selvstendige vurderinger og prioriteringer i møte med akutt
sykdom og skade og det brede spekter av pasientsituasjoner og utfordringer i legevakt.
 har pedagogisk kompetanse, og kan undervise og veilede pasienter og kollegaer.
 kan formidle spesialisert kunnskap og innsikt skriftlig og muntlig.
3
Generell kompetanse
Kandidaten
 kan anvende forskningsbasert kunnskap, analyserer og forholder seg kritisk til aktuelle
informasjonskilder og kan argumentere faglig.
 kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og lede og veilede
fagutviklingsarbeid på egen arbeidsplass.
 har høy etisk bevissthet i møte med legevaktpasienten og kan vurdere yrkesetiske
problemstillinger.
3. Studiets innhold og oppbygning
Kort emnebeskrivelse og fordeling av studiepoeng
Studiet er en post-bachelor videreutdanning på 60 studiepoeng. Utdanningen er organisert som et
deltidsstudium med normert studietid på fire semestre. Studiet består av tre emner, Emne 1a og b,
Emne 2a og b og Emne 3a og b. Alle emnene er obligatoriske.
Emne 1 Klinisk sykepleiespesialitet utgjør 30 studiepoeng og fokuserer på medisinske og
sykepleiefaglige emner. Emnet undervises i første og tredje semester. Emne 1 utgjør total 6
teoriuker.
Emne 2 Grunnlag og rammer for sykepleie utgjør 15 studiepoeng. Emnet undervises i andre og
fjerde semester. Det utgjør totalt 4 studieuker (3 teoriuker og 1 uke praksisstudie).
Emne 3 Fagutvikling, prosjektarbeid og forskningsmetoder utgjør 15 studiepoeng. Emnet undervises
i andre og fjerde semester og utgjør totalt 3 teoriuker.
4
Oversikt over teori-, praksisstudie, studiekrav og vurderingsform
Emne
Emne 1a: Klinisk sykepleiespesialitet –
Legevaktsykepleie
Fysiologi og patofysiologi
Grunnleggende legevaktsykepleie
Semester med
antall teori- og
praksisuker
1. semester
3 teoriuker
Studiekrav
Vurderingsform
Studiepoeng
Fagtekst med framlegg
Godkjent/ikke
godkjent
10
Utarbeidelse av scenario og
simuleringsøvelser.
Godkjent/ikke
godkjent
5
Emne 2a: Grunnlag og rammer for sykepleie –
lover, helsepolitikk og yrkesutøvelse
Rammefaktorer og organisering
2. semester
2 teoriuker
Skriftlig individuell
hjemmeoppgave
Godkjent/ikke
godkjent
10
Emne 3a: Fagutvikling, prosjektarbeid og
forskningsmetoder
Innføring i ulike vitenskapelige retninger
Arbeide forskningsbasert
Søk etter litteratur og vurdering av
forskningsartikler
2. semester
1 teoriuke
Gruppebasert kritisk
vurdering og presentasjon av
en vitenskapelig artikkel
relatert til legevaktsykepleie
Godkjent/ikke
godkjent
5
Emne 1b: Fordypning i klinisk
sykepleiespesialitet – Legevaktsykepleie
Førstevurdering av pasient, triagesystem og
rådgivning
Kommunikasjon, veiledning og undervisning
3. semester
3 teoriuker
Skriftlig eksamen, 5 timer
Karakter A-F
10
Simuleringsøvelser
Godkjent/ikke
godkjent
5
Emne 2b: Grunnlag og rammer for sykepleie
menneskesyn, etikk og kultur
Grunnlagsetikk, omsorgsetikk og
profesjonsetikk. Etiske utfordringer
Etnisitet og utfordringer i møte med
pasienter og medarbeidere fra andre kulturer
4. semester
1 teoriuke
og
1 uke praksisstudie i
tilknytning til tema for
prosjektplan
Godkjent/ikke
godkjent
Inkl. i
prosjektplan
Prosjektplan
Karakter A-F
15
Emne 3b: Fagutvikling, prosjektarbeid og
forskningsmetoder – skriving av prosjektplan
Vitenskapsteori knyttet til helsetjenesten og
helsebegrepet
Prosjektplanlegging, prosjektarbeid og
fagutvikling
Skriving av prosjektplan i relevant tema for
legevaktsykepleie
1 uke praksisstudie
4. semester
2 teoriuker
5
Studiets arbeids- og undervisningsformer
Studenten tilegner seg kunnskaper og faglig innsikt gjennom å følge undervisning, lese aktuell fagog forskningslitteratur, gjennomføre fagutviklingsarbeid, oppgaveskriving individuelt og i grupper,
og praksisstudie. Studentene anvender og videreutvikler kunnskap gjennom praksisstudie og/eller
hospitering, ved å reflektere over egen praksis og delta i faglige drøftinger, seminarvirksomhet og i
veiledningsgrupper. Deltagelse i disse lærings- og arbeidsformene er obligatorisk og frafall må
varsles.
Eksamensordninger og andre vurderingsformer
Studiet har eksamensordninger og vurderingsformer som egner seg for å vurdere om læringsutbytte
som sluttkompetanse og kompetanse underveis knyttet til de ulike emnene, er oppnådd. Det
gjennomføres skriftlig eksamen med gradert karakter. Ellers vurderes studiekrav som fagtekster
individuelt, utført internundervisning og presentasjon av faglig arbeid til godkjent/ikke godkjent.
Prosjektplan vurderes med gradert karakter.
Fagtekster vil si skriftlig redegjørelse for et tema og en problemstilling. Tematikken belyses ved hjelp
at faglitteratur, praktiske erfaringer og forskning relatert til emne.
Fagutviklingsarbeid, framlegg og pedagogisk praksis er sentralt. Studentene skal arbeide
systematisk og jevnt med nytt kunnskapstilfang. Det er krav om anvendelse av relevant teoretisk
fagstoff og aktuell forskning, og studenten utfordres til refleksjon og bearbeiding av kunnskap fra
undervisning, litteraturstudier, veiledning, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Presentasjon av
ulike tema og undervisning inngår i flere studiekrav.
Forelesninger gis ut fra sentrale tema innen emnene. Forelesningene har som mål å oppdatere og
introdusere kunnskap som grunnlag for videre arbeid med emnene. Det blir også lagt til rette for
refleksjon og samtale i forelesninger. Forelesningene foregår hovedsakelig på høgskolen. For å gjøre
studiet tilgjengelig for studenter i yrkesaktivt arbeid og fra hele landet tilrettelegges undervisningen
i intensive uker. Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse ved timeplanfestet undervisning og
veiledning. Det forventes at studentene arbeider med pensum og studiekrav mellom de
timeplanfestede ukene.
Hospitering og/eller praksisstudie. Det blir tilrettelagt for kliniske erfaringer for å styrke
kunnskapsgrunnlaget og å øke den kliniske forståelsen, ferdighetsgrunnlaget og relevansen av de
teoretiske emnene. Hospitering og/eller praksisstudie skal primært foregå på et annet sted enn egen
arbeidsplass. Unntaksvis kan den knyttes til egen arbeidsplass gitt at det finnes tilfredsstillende
veiledningskompetanse og ressurser.
Litteraturstudier er sentralt. Hvert emne har eget pensum som studenten skal arbeide med for å
tilegne seg forståelse, innsikt og kompetanse.
Læringsplattformen ved høgskolen er Itslearning.
Prosjektplanen er en større individuell fagtekst.
6
Refleksjon blir tilrettelagt for både individuelt og i grupper. Studiet har som målsetting å stimulere
til personlig og faglig utvikling og vekst. Som ledd i dette legges det opp til ulike praktiske øvelser
individuelt og i gruppe.
Studiegrupper etableres. Studiegruppene bruker e-læringsprogrammet Itslearning som
kommunikasjonshjelpemiddel.
Studentevaluering. Studiet er gjenstand for systematisk studentevaluering og vurdering.
Studentutveksling og internasjonalisering
Haraldsplass diakonale høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål. Høgskolen
har avtaler om student/lærerutveksling innenfor Nordplus-samarbeidet og Erasmus-programmet.
Utover dette har HDH også opprettet egne avtaler med høgskoler og universitet.
Du kan finne mer informasjon om internasjonale samarbeidspartnere på høgskolens nettside
http://www.haraldsplass.no/hogskole/studere-i-utlandet
Studiekrav er obligatoriske oppgaver. Disse skal sikre at studenten når læringsutbyttene i studiet.
Studiekravene er spesifisert under det enkelte emne.
Veiledning blir gitt på enkelte individuelle og gruppebaserte skriftlige studiekrav.
Veiledningsgruppe deltar studentene i gjennom deler av studiet. Slik kan de opparbeide seg
kompetanse i relasjonelle sammenhenger; i veiledning, i faglige refleksjoner og få erfaring med
kollegaveiledning.
Praksisstudie
Studentene har en uke praksisstudie i fjerde semester, som er i tilknytning til tema og
problemstilling i prosjektplanen.
Ferdighetstrening og simulering
Ferdighetstrening vil være praktiske øvelser med modeller og øvrig medisinsk utstyr/materiell. Her
får studenten oppøve praktiske ferdigheter og håndlag, samt bli kjent med relevante medikamenter,
prosedyrer og medisinsk-teknisk utstyr.
Simulering vil være teamtrening i et simulert miljø med fokus på læringsmål, der kommunikasjon og
samhandling står sentralt. Dette er trening som teamet får best utbytte av når de har det teoretiske
grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Læresituasjoner tilrettelegges slik at studentene
skal få erfaring i observasjon, analyse og vurdering, samt egen mestring i gitte situasjoner.
Eksempler på simuleringsscenario kan være hjertestans, mottak av pasienter med akutte
brystsmerter, respirasjonsproblemer eller skade.
7
Internasjonalisering
Haraldsplass diakonale høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål. Det
arbeides for økende grad av utveksling for både studenter og lærere. Høgskolen har avtaler om
student/lærerutveksling innenfor Nordplus-samarbeidet og Erasmus-programmet. Utover dette har
HDH også opprettet egne avtaler med høgskoler og universiteter. Dette åpner for besøk og
samarbeid ved institusjoner i en rekke land. Du kan finne mer informasjon om internasjonale
samarbeidspartnere på høgskolens nettside http://www.haraldsplass.no/hogskole/studere-iutlandet
4. Eksamen og vurdering
Studiet har eksamensordninger og vurderingsformer som egner seg for å vurdere om læringsutbytte
knyttet til de ulike emnene er oppnådd. Det gjennomføres skoleeksamen med gradert karakter.
Ellers vurderes studiekrav som fagtekster individuelt og i gruppe, , utført internundervisning og
presentasjon av faglig arbeid til godkjent/ikke godkjent. Prosjektplan vurderes med gradert karakter.
Krav til studiedeltakelse
All undervisning er obligatorisk. Ved all ferdighetstrening, simulering og praksisstudier er det krav
om studiedeltakelse; fravær på inntil 10 % kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær må selv ta
ansvar for å tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter som er angitt i læringsmålene. Faglærer vil i
hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Alt fravær skal meldes
høgskolen/praksisstedet så snart som mulig, og helst før fraværet starter.
Fravær i praksisstudiet
Praksisstudiet er obligatorisk. Fravær over 10 % medfører at praksis ikke er bestått.
Fraværsprosenten regnes i totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Alt fravær skal
registreres av avdelingssykepleier/praksisveileder.
Fravær fra ferdighetstrening og simulering
Studenten skal ved signatur dokumentere sin tilstedeværelse på timene i ferdighetstrening og
simulering. Ved fravær vises det til punkt 4.1 i studieplanen.
Adgang til eksamen
Før studenten kan avlegge eksamen må spesifikke studiekrav knyttet til emnet, samt tilstedeværelse
i ferdighetstrening og simulering være bestått/godkjent. I tillegg må alle forutgående eksamener
være bestått før studenten kan levere avsluttende eksamen/prosjektplan.
8
Karaktersystem
Det norske karaktersystemet er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler § 3-9 med følgende
formulering: ”Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen
vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og
F for ikke bestått”.
Karakter
A
B
C
D
E
F
Betegnelse
Fremragende
Meget god
God
Nokså god
Tilstrekkelig
Ikke bestått
Generell beskrivelse av vurderingskriterier
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg
Meget god prestasjon som ligger klart over det forventede nivå
God prestasjon som oppfyller forventningene
Akseptabel prestasjon som likevel ikke oppfyller forventningene fullt ut
Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer
Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene
9
5. Emnebeskrivelser
Emne 1a: Klinisk sykepleiespesialitet - Legevaktssykepleie
Studiepoeng: 15
Plassering: 1. semester
I dette emnet skal studenten tilegne seg utvidede medisinske og sykepleiefaglige kunnskaper og
ferdigheter innenfor det kliniske arbeidsfeltet på legevakt. Under de enkelte temaene integreres
medisinsk og sykepleiefaglig kunnskap. Spesialisert kunnskap innen anatomi, fysiologi, mikrobiologi,
sykdomslære, traumatologi og farmakologi, utover det som er tilegnet gjennom grunnutdanningen i
sykepleie, vil bli vektlagt. Gjennom undervisning, litteraturstudier og øvelser skal sykepleier
videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter i kliniske emner. Målet er at studenten utvikler utvidet
kompetanse i å vurdere kliniske pasientsituasjoner og handle med kyndighet og klokskap. Det legges
vekt på å utvikle slik kompetanse både knyttet til barn, voksne og eldre og til arbeid både i
legevaktsentralen ved telefonhenvendelser (”det kliniske øret”) og i legevaktlokalet (”det kliniske
blikk”).
Læringsutbytte
Studenten skal etter endt emne
 ha spesialisert kunnskap om aktuelle sykdomsbilder og kommunikasjonsutfordringer i
møte med barn og eldre, sett i forhold til mennesker i andre livsfaser
 kunne utføre nødvendige observasjoner og tiltak i møte med syke barn og eldre med akutt
sykdom og skade og ha kunnskap om aktuelle samarbeidspartnere i den øvrige
helsetjenesten
 ha spesialisert kunnskap om smittespredning og smittevern, kunne håndtere smittestoff
forsvarlig og veilede i forhold til smittespredning. Ha forståelse for aktuelle
laboratorieprøver
 ha nødvendig kunnskap og innsikt til å kunne vurdere både enkle og alvorlige infeksjoner
 kunne observere, vurdere, håndtere og sette i verk nødvendige sykepleietiltak i forhold til
ulike sykdomstilstander som er vanlige i en legevakt, herunder fysiske, psykiske og
rusrelaterte problemstillinger i ulike aldersgrupper og med ulik etnisk bakgrunn
 kunne vurdere og håndtere telefonhenvendelser knyttet til rus og intoksikasjoner på en
kyndig måte slik at innringer/pasient får nødvendig hjelp
 kunne håndtere telefonhenvendelser og møte pasienter med psykiske problem, sorg, akutte
kriser og pasienter som er suicidale og opptre på en måte som formidler trygghet og tillit
 kunne handle reflektert, faglig og etisk forsvarlig
 ha kunnskap om mennesker som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep som gjør
sykepleieren i stand til å mestre utfordringer i møte med disse på en faglig og etisk forsvarlig
måte
 ha kunnskap om ulike triagesystemer
 kunne vurdere, utføre basal og avansert hjerte-lungeredning, gi førstehjelp, prioritere og
håndtere pasienter med ulike fysiske traumer og gi adekvate råd til pasient over telefon og
samarbeide med spesialisthelsetjenesten
10


ha spesialkunnskap om suturering, sutureringsutstyr, sårkirurgske instrument,
bandasjetyper, anestesiformer og behandlingsprinsipp ved skade/kirurgisk behandling i
legevakt
kunne utvikle og gjennomføre undervisnings- og veiledningsprosesser innen sitt fagområde
Innhold
- Syke barn og eldre: Spesielle observasjoner og sykdomsbilder hos syke barn og eldre,
Triagevurderinger, Kommunikasjon, Eksterne samarbeidspartnere.
- Infeksjonssykepleie og infeksjonsforebyggende arbeid: Mikrobiologi og hygiene, Epidemiske
sykdommer, Aktuelle enkle og alvorlige infeksjoner, Stikkskader og infeksjonsforebygging,
Antibiotika og vaksiner, Laboratoriekunnskap.
- Smertelindrende sykepleie: Smertefysiologi, Vurdering av smerter, Smertebehandling akutte
smerter, Smerteuttrykk i ulike kulturer, Smertebehandling av ruset person, Helhetlig smertelindring.
- Traume- og sårsykepleie: Anatomi, fysiologi og traumatologi rettet mot traume- og sårpasienter,
Mottak, vurdering, prioritering, håndtering og transport av traumatiserte pasienter, Traumatologi og
sykepleie ved ulike akutte skader: Hode og ansiktstraumer, inkludert øyeskader, Abdominale
traumer og thoraxtraumer, Nakke og ryggtraumer, Bekken- og ekstremitetstraumer og frakturer,
Truende abort, fødsel og transport av fødende, Brannskader, elektriske skader, kjemikalieskader og
etseskader, Hånd og kuttskader, Sirkulasjonssvikt, Lokale hudinfeksjoner og sår, Suturering og
blødningskontroll, Sår, skadekirurgiske instrument og bandasjekunnskap
- Sykepleie ved nedsatt bevissthet, respirasjonsproblemer, brystsmerter og magesmerter, Aktuell
anatomi, fysiologi, sykdomslære, farmakologi og farmakoterapi, Grunnleggende
undersøkelsesteknikker, Vurderinger av brystsmerter, magesmerter, astma, KOLS og andre
pusteproblemer, Vurderinger ved nedsatt bevissthetsnivå og kramper, Allergiske og anafylaktiske
reaksjoner, Basal og avansert hjerte/lungeredning, Bruk av aktuelt medisinsk/teknisk utstyr og enkel
tolking av EKG.
- Sykepleie ved rus og intoksikasjoner: Aktuell fysiologi, Alkohol, narkotiske stoffer og aktuell
farmakologi, Rus og avhengighet, Kombinasjonstilstander rus, psykososiale problemer og psykiatri,
Avrusing og abstinenser, Forgiftninger og intoksikasjoner, Nedsatt bevissthetsnivå i forbindelse med
rus og intoksikasjoner, Kommunikasjon med ruset person, etikk og forebygging av
konfliktsituasjoner, Samhandling med aktuelle samarbeidspartnere.
- Sykepleie ved sorg, krise, suicidalitet, psykisk sykdom, seksuelle overgrep og
Relasjonsvold: Sorg, kriser og psykososiale problemer, Psykiatri og psykiatrisk sykepleie,
Kommunikasjon og samhandling med pasient med psykososiale og psykiske lidelser, Suicidalitet,
Pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner, Samhandling med
psykiatritjenesten
Studieformer
Forelesninger med refleksjon og diskusjon, gruppearbeid, individuelle arbeid, plenum og
undervisning av medarbeidere eller medstudenter.
11
Studiekrav og vurderingsformer
• Fagtekst med framlegg, 10 studiepoeng. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent
• Utarbeidelse av scenario og simuleringsøvelser, 5 studiepoeng. Vurdering: Godkjent/ikke
godkjent
Beskrivelse av studiekrav
Fagtekst: Hovedtema for fagteksten skal være patofysiologi og sykepleie. Fagtekstene skal være
bakgrunnsmateriale for undervisning av medarbeidere på eget tjenestested eller medstudenter.
Fagtekstene skrives individuelt. Fagtekstens lengde: 3000 ord, +/- 10 %. Rammer og
retningslinjer for besvarelsen blir utdelt.
Simuleringsøvelser: Studentene skal i grupper utarbeide scenario med læringsutbytte,
pasientsituasjon, pasientens aktuelle parametre, aktuelt utstyr for øvelsen, fasit for
pasientsituasjonen og elementer til debriefing. Scenarioene skal deretter brukes i simuleringsøvelser
med medstudenter. Mal for scenario blir utdelt.
12
Emne 2a: Grunnlag og rammer for sykepleie – lover, helsepolitikk og yrkesutøvelse
Studiepoeng: 10
Plassering: 2. semester
Verdier, tradisjoner, prioriteringer, lover og retningslinjer, danner grunnlag og rammer for
helsevesenets profesjonsutøvere. Innenfor dette skal helseprofesjonene kommunisere, samhandle
og undervise både i det tverrfaglige miljø, med pasienter og pårørende og i relasjon til ulike
studentgrupper. Emnet 2a er første del og blir videreført i emne 2b.
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studenten
 ha spesialisert kunnskap om og innsikt i det historiske og aktuelle grunnlaget for
helsepolitikken slik den er utformet gjennom kommunehelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten og forstå helsepolitikkens funksjon i samfunnet i et legevakt
perspektiv
 ha forståelse og innsikt i grunnlaget for omsorg og i sentrale pasient- og
sykepleiefenomener i legevakt
 ha spesialisert kunnskap om aktuelle lover og forskrifter for tjenesteområdene
 kunne samhandle og være i dialog med fagpersoner på ulike nivå av helsetjenesten
 ha et reflektert forhold til sykepleiefagets egenart og kjennetegn i relasjon til andre helsefag
og yrkesgrupper
 ha videreutviklet kompetanse knyttet til kommunikasjon, relasjonsutvikling og møte med
mennesker i sårbare situasjoner
 ha utviklet veilednings- og undervisningskompetanse som gjør vedkommende i stand til og
bidra med veiledning og undervisning relatert til pasienter, pårørende, kollegaer og studenter.
Innhold
Historisk og samfunnspolitiske røtter for helse- og sosialpolitikken. Velferds- og omsorgsmodeller i
Norden og Europa. Juridisk metode, rettsregler, rettigheter og plikter. Aktuelle lover, forskrifter og
aktuelle helsepolitiske føringer. Helseøkonomi og finansieringssystemer. Samfunnets syn på helse og
sykdom, Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som samfunnsinstitusjoner og
samarbeidspartnere. Omsorgens grunnlag, fenomener og vilkår, sentrale pasient- og
sykepleiefenomen. Sykepleiens egenart. Karakteristika ved og endringer i pasient- og hjelperolle.
Kommunikasjon og samhandling. Relasjonsutvikling og veiledningspedagogikk.
Studieformer
Forelesninger med refleksjon og diskusjon, seminar, gruppearbeid, individuelle arbeid,
veiledningsseminar, trening i veiledningssituasjoner med oppfølging og tilbakemeldinger.
Studiekrav og vurderingsformer
 Skriftlig individuell hjemmeoppgave knyttet til grunnlagsbegrep, 10 studiepoeng. Vurdering:
Godkjent/ikke godkjent
 Søk etter og presentasjon av teoretisk litteratur relatert til emnet (inkl i øvrige studiepoeng)
13
Beskrivelse av studiekravene
Skriftlig individuell hjemmeoppgave en større individuell fagtekst. Studenten gjør skriftlig rede for et
tema og en problemstilling knyttet til emne 2a. Tematikken belyses ved hjelp av faglitteratur,
praktiske erfaringer og forskning relatert til emnet. Omfang 3000 ord +/- 10 %. Vurderingskriterier
blir utdelt.
14
Emne 3a: Fagutvikling, prosjektarbeid og forskningsmetode
Studiepoeng: 5
Plassering: 2. semester
Emne 3a fokuserer på ulike vitenskapsperspektiv og vitenskapelige metoder og dessuten på
muligheten til å søke etter forskningsbasert kunnskap i relevante databaser og kritisk vurdering av
slike tekster. Emnet 3a er første del og blir videreført i 3b. Kritisk vurdering av forskning krever
innsikt i ulike kunnskapssyn, vitenskapsteori, ulike forskningsmetoder og forskningsbaserte
arbeidsformer, foruten ferdigheter i søk etter forskningsbasert kunnskap i relevante databaser.
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studenten
 ha kunnskap om ulike vitenskapelige retninger
 kunne gjøre rede for ulike forskningsmetoder og hvilke spørsmål de er egnet for å besvare
 ha kjennskap til systematiske litteratursøk i ulike baser, identifisere aktuelle
forskningspublikasjoner og kritisk vurdere vitenskapelige artikler
 kunne gjenkjenne ulike vitenskapssyn i skriftlige arbeider og muntlige framlegg
Innhold
Vitenskapsteori, Kvalitative forskningsmetoder og analyser, Kvantitative forskningsmetoder og
analyser, Arbeide forskningsbasert, Innføring i søk etter og kritisk vurdering av forskningsartikler.
Studieformer
Forelesninger med refleksjon og diskusjon, studentarbeid individuelt og i grupper, søk i
litteraturdatabaser, selvstudium.
Studiekrav og vurderingsformer
 Gruppebasert kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel relatert til emne,
5 studiepoeng. Vurdering: Godkjent / ikke godkjent.
Beskrivelse av studiekrav
Kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel: Studiekravet er et gruppearbeid. Ulike
relevante artikler som gjøres tilgjengelige vurderes kritisk i forhold til relevans for legevaktsykepleie,
studiens gyldighet og troverdighet. Vurderingskriterier deles ut med oppgaven.
15
Emne 1b: Fordypning i klinisk sykepleiespesialitet - Legevaktssykepleie
Studiepoeng: 15
Plassering: 3. semester
I dette emnet skal studenten integrere sykepleiefaglig og medisinsk kunnskap knyttet til
førstevurdering av pasient, beslutningsstøtteverktøy, prioritering, triagesystem og rådgivning. Den
første vurderingen av pasientens hjelpebehov, på telefon og i mottak, er avgjørende for adekvat
prioritering og videre pasientbehandling. Avansert kunnskap, samt relasjonell og etisk kompetanse
knyttet til vurdering, prioritering og triage av pasienter og ressurser et sentralt mål under dette
emnet. Gjennom trening, simuleringsøvelser og veiledning skal studenten få økt kompetanse knyttet
til førstevurdering av pasient, triagering og rådgivning.
Læringsutbytte
Studenten skal etter endt emne
 kunne vurdere og prioritere pasienters symptomer og skader i legevaktmottak og
legevaktsentral i forhold til alvorlighets- og hastegrad, gi adekvate råd, samt dokumentere
sine vurderinger, prioriteringer og rådgivning
 kunne kommunisere og videreformidle vurderinger, prioriteringer og rådgivning til pasient
og ulike samarbeidspartnere
 ha operativ kompetanse knyttet til kommunikasjonsutstyr, samarbeidspartnere og
beredskapsplaner
 ha inngående kunnskap om legevaktens juridiske rammer, den akuttmedisinske
handlingskjede og legevaktorganisering, inkludert organisering av overgrepsmottak
 ha spesialisert kunnskap om samarbeidspartnere og teamarbeid i legevakt
 ha spesialisert kunnskap om ledelse, internkontroll, kvalitetssikring og
dokumentasjonssystemer i legevakt
 ha spesialisert kunnskap om håndtering av trusler og vold og debrifing og veiledning etter
alvorlige hendelser
Innhold
- Etikk og kultur: Forholdet mellom juss og etikk i legevaktsammenheng, Etiske utfordringer på
legevakt, Etnisitet og utfordringer i møte med flerkulturelle.
- Jus, organisering, ledelse og samhandling i legevakt: Legevakt som samfunnsinstitusjon, Den
akuttmedisinske handlingskjede, Juridiske rammer og veiledende dokument, Legevaktorganisering,
Overgrepsmottak, Legevaktens samarbeidspartnere, Tverrfaglig samhandling, Ledelse av legevakt,
Kvalitetssikring og internkontroll på legevakt, Dokumentasjonssystemer.
- Kommunikasjon, veiledning og undervisning: Samtalen, relasjonsutvikling og relasjonskompetanse,
Særpreg ved ”det korte møte”, Pasientveiledning og helsepedagogikk, Kommunikasjon og
samhandling med syke barn, Undervisning og presentasjoner, Kollegabasert støtte og
kollegaveiledning, Debrifing, veiledning og hjelp til hjelperen, Håndtering av trusler og vold,
Opplærings- og kompetanseplaner på legevakt
- Førstevurdering av pasient, triagesystem og rådgivning: Førstevurderinger, klinisk blikk, klinisk øre,
faglig skjønn og dømmekraft, Triagering av pasienter ved mottak på legevakt og bruk av
triagesystemer, Triagering og bruk av beslutningsstøtteverktøy i legevaktsentralen, Casestudier og
16
veiledning knyttet til triage, Innhenting av informasjon og kommunikasjon med pasienten, på
telefon og mottak, herunder språk, etikk og konsultasjonsteknikk, Rådgivning, instruksjon og
veiledning i akuttmedisinske situasjoner, Evne til å ta beslutninger under stress, Fastsetting av
hastegrad og responsmønster, Triage og pasientsikkerhet og triage i forhold til syke barn,
Kommunikasjon med vaktlege, AMK, ambulanse, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre
relevante instanser, Journalkrav og dokumentasjon av triage, Simuleringsøvelser og veiledning
knyttet til triage, Operativ kompetanse knyttet til kommunikasjonsutstyr, geografisk lokalkunnskap,
samarbeidspartnere og beredskapsplaner.
Studieformer: Forelesninger, seminar, gruppearbeid, selvstudie, diskusjoner, simuleringsøvelse og
samtaler.
Studiekrav og vurderingsformer
 Simuleringsøvelse, 5 studiepoeng. Vurderingsform: Godkjent/ikke godkjent.
 Skriftlig individuell eksamen, 5 timer: Eksamen tester samlet pensum for emne 1a og 1b,
10 studiepoeng. Vurdering: Gradert karakter A – F.
Beskrivelse av studiekrav
Simuleringsøvelse: Studenten må ha godkjent en simuleringsøvelse knyttet til triage før en kan ta
den skriftlige individuelle eksamen i emne 1a og 1b. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
17
Emne 2b: Grunnlag og rammer for sykepleie – menneskesyn, etikk og kultur
Studiepoeng: 5
Plassering: 4. semester
Emne 2b fokuserer på spesialisert kunnskap, innsikt og forståelse av ulike aspekter ved sykepleie og
etiske perspektiv. Oppmerksomheten rettes mot hvordan slik innsikt kan benyttes i klinisk-etiske
problemstillinger. Kunnskap om ulike menneskesyn, trossyn og kulturer og konsekvenser dette kan
ha for sykepleietjenesten. Emnet 2b er en videreføring av emne 2a.
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studenten
 ha spesialisert kunnskap og innsikt i grunnlaget for omsorg og i sentrale pasient- og
sykepleiefenomener
 ha en reflektert holdning til etiske dilemma, begrunnet i ulike etiske perspektiv
 ha kunnskap om og en reflektert holdning til ulike menneskesyn og trosretninger og
konsekvenser dette kan ha for syn på helse, sykdom, lidelse og død
 ha innsikt i kulturelle forskjeller og konsekvenser dette kan ha for flerkulturelle
kollegafellesskap
Innhold
Ulike menneskesyn, trosoppfatninger og kulturer. Grunnlagsetikk og omsorgsetikk. Sårbarhet og
makt. Moralsk praksis. Profesjonsetikk - verdier, holdninger og holdningsslitasje. Ulike etiske
utfordringer i de aktuelle tjenesteområdene. Etnisitet og utfordringer i møte med pasienter og
medarbeidere fra andre kulturer.
Studieformer
Forelesninger med refleksjon og diskusjon, gruppearbeid, framlegg i plenum, søk etter fag- og
forskningslitteratur, hospiteringsstudium og/eller praksisstudie og veiledning på prosjektplan.
Studiekrav og vurderingsformer
 Praksisstudie/hospitering 1 uke (inkl. i studiepoeng gitt prosjektplan i 3b). Vurdering:
Godkjent/ikke godkjent
Beskrivelse av studiekrav
Praksisstudie/hospitering 1 uke: For å styrke kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget skal studentene ha
èn uke praksisstudie på et egnet tjenestested i løpet av fjerde semester. Praksisstedet skal være
relevant for studiet og det temaet studenten har valgt i prosjektplanen. Praksisstedet velges i
samråd med og godkjennes av høgskolen. Studenten må selv skaffe egnet praksissted. Høgskolen vil
imidlertid være behjelpelig med og koordinere søknader om en uke praksisstudie på Haraldsplass
diakonale sykehus. Praksisstudiet kan søkes avviklet i utlandet.
18
Emne 3b: Fagutvikling, prosjektarbeid og forskningsmetode - skriving av prosjektplan
Studiepoeng: 10
Plassering: 4. semester
Emnet er en videreføring av emne 3a som fokuserer på vitenskapsteori, kunnskapsformer og ulike
forskningsmetodiske tilnærmingsmåter. Studenten skal anvende kunnskap om vitenskapsteori,
forskningsetikk, prosjektarbeid og metode og knytte dette til en selvstendig utviklet prosjektplan
innenfor valgt fagområde. Gjennom arbeid med prosjektplanen skal studenten vise evne å arbeide
systematisk og analytisk med fagutvikling.
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studenten
 ha innsikt i ulike kunnskapsformer og forholdet mellom vitenskaps- og erfaringsbasert
kunnskap
 kunne utføre systematiske litteratursøk i ulike databaser
 kunne anvende forskningsetikk i eget prosjekt
 kunne vurdere relevansen av ulike vitenskapssyn og forskningsmetoder i eget prosjekt
 ha innsikt i forskningsprosessen og ulike kvalitative og kvantitative forskningsdesign og
analysemetoder
 ha kunnskap om prosjektplanlegging og ulike metoder i fagutviklingsarbeid som gjør
sykepleieren i stand til å arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling på egen
arbeidsplass
 kunne utarbeide en prosjektplan
 kunne dokumentere og formidle prosjekter og fagutvikling skriftlig og muntlig
Innhold
Metode, forskningsetikk og etiske retningslinjer knyttet til skaping av data, skriving og publisering.
Vitenskapsteori knyttet til helseproblematikk, Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder,
Prosjektplanlegging, prosjektarbeid og fagutvikling, Publisering og formidling av forskning og
fagutviklingsprosjekter. Muntlig formidling og pedagogiske prinsipper.
Studieformer
Forelesning, seminar, selvstudie, gruppearbeid, individuelle arbeid, søk etter fag- og
forskningslitteratur og framlegg av prosjektplan
Studiekrav og vurderingsformer
 Prosjektplan med presentasjon, 15 studiepoeng. Vurdering: Gradert karakter A-F.
Beskrivelse av studiekrav
Prosjektplan: Prosjektplanen er en større individuell fagtekst. Studenten utarbeider en prosjektplan
med fokus på forskningsmetode og praktisk gjennomføring. Det gis veiledning på prosjektplanen.
Omfang på prosjektplanen er maksimum 6000 ord. Prosjektplanen blir vurdert med gradert karakter
fra A-F.
19