Studieplan for Det praktisk

Transcription

Studieplan for Det praktisk-teologiske seminar høsten 2015
17.8.2015
Studieplan
Det praktisk-teologiske seminar
høsten 2015
.
1
17.8.2015
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 INNLEDNING ..................................................................................................... 3
2 STUDIEMÅL......................................................................................................... 4
3 STUDIETS STRUKTUR ...................................................................................... 4
3.1 Teologi i praksis 1 - TEOL2010 ..................................................................................... 4
3.2 Teologi i praksis 2 – TEOL4010 .................................................................................... 5
3.3 Teologi i praksis 3 - TEOL4020, avsluttende praktikum ............................................... 5
4 FAGENE ............................................................................................................... 6
4.1 Pastorallære ..................................................................................................................... 6
4.2 Homiletikk ...................................................................................................................... 7
4.3 Liturgikk ......................................................................................................................... 8
4.4 Samtale/Sjelesorg ............................................................................................................ 8
4.5 Religionspedagogikk....................................................................................................... 9
4.6 Kirkerett ........................................................................................................................ 10
5 ARBEIDSFORMER ............................................................................................. 10
6 VURDERING OG OPPFØLGING ..................................................................... 11
6.1 Vurderingsformer og kompetansefelt ........................................................................... 11
6.2 Oppfølging .................................................................................................................... 12
6.3 Mappeevaluering........................................................................................................... 13
6.4 Regler for fravær ........................................................................................................... 18
7 TILLEGG ............................................................................................................. 18
7.1 De enkelte arbeidsformene avsluttende semester ......................................................... 18
7.2 Refleksjonsstarter .......................................................................................................... 22
7.3 Praksis 4. og 9. semester ............................................................................................... 23
7.4 Stiftspraksis, avsluttende semester................................................................................ 27
7.5 ”Veien til prestetjeneste” (VTP) ................................................................................... 32
7.6 Emnebeskrivelse TEOL2010 – Teologi i praksis 1 ...................................................... 32
7.9 Eksamensreglement ved Det praktisk-teologiske seminar ........................................... 40
7.10 Litteratur ..................................................................................................................... 42
2
17.8.2015
Studieplan for Det praktisk-teologiske seminar
1 INNLEDNING
Det praktisk-teologiske seminar er en akademisk og yrkesrettet kirkelig
utdanningsinstitusjon. Seminaret sorterer direkte under Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet, som ser virksomheten i nær sammenheng med de mål og utfordringer
som gjelder for kirken for øvrig. For å bli tilsatt som prest i Den norske kirke, må en
avlegge de eksamener som seminaret forestår.
Seminaret er samlokalisert med Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og
utdanningen som gis ved seminaret, inngår som obligatoriske innslag i cand.theol.-graden.
Studiet kan også gjennomføres som et frittstående studium.
Innenfor profesjonsstudiet i teologi er det en overordnet målsetting å gi kommende prester
en best mulig basis for utførelsen av prestetjenesten. Dette innebærer at teoretiske og
praktiske sider ved utdanningen i størst mulig grad ses i sammenheng. På en særskilt måte
har seminaret ansvar for at praksiserfaringer blir sammenholdt med studiets teoretiske sider.
Alle studiets praksisperioder inngår således som deler av seminarets virksomhet.
Studieopplegget preges av pedagogiske arbeidsformer som framstår som tjenlige verktøy for
faglig integrasjon av teoretiske og praktiske perspektiv.
Seminaret ivaretar fagområdene pastorallære, homiletikk, liturgikk, sjelesorg,
religionspedagogikk og kirkerett. Undervisningsoppleggene tillegger tverrfaglighet stor vekt.
Innenfor seminarets rammer medfører dette blant annet at faglærerne av og til har felles
undervisning. Samtidig etterstrebes større integrasjon overfor fakultetets undervisningsområder. Pastorallæren forutsetter og inngår som et vesentlig innslag i det ekklesiologiske
studiet, både som kirkehistorisk og systematisk-teologisk disiplin, homiletikken forutsetter
eksegesen, liturgikken spiller sammen med liturgihistorie og riteteori, religionspedagogikken
trekker veksler på bibelfag og systematikk og sjelesorgen har nære forbindelseslinjer til
profesjonsetikk.
Seminaret ser det som sin oppgave å motivere til tjeneste i kirken med den forpliktelse som
ordinasjon til tjeneste innebærer. Dette skjer i første rekke ved at studiet bistår studentene i
deres arbeid med å avklare og utvikle en god yrkesidentitet. Her spiller samvirke mellom
refleksjon og yrkesrelevant ferdighetstrening en vesentlig rolle. Studiet gir studenten
betydelig ansvar for egen læring ved å gi stort rom for aktiv deltakelse og eksperimentell
utprøving. Gudstjenester og daglige morgenbønner bidrar til å utvikle fortrolighet med den
kirkelige spiritualitet. Ekskursjoner gir utvidende perspektiv på kirkeliv, nasjonalt og
internasjonalt. Gjennom ”Veien til prestetjeneste” har seminaret formalisert sin
samhandling med biskopene.
3
17.8.2015
Undervisningen forutsetter at teologisk profesjonsutøvelse forstås som en livslang
læringsprosess, og at studiet ved Det praktisk-teologiske seminar bare gir en grunnleggende
innføring som skal motivere kandidatene til etter- og videreutdanning.
2 STUDIEMÅL
Studenten skal gjennom studiet tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som
svarer til de krav og forpliktelser som yrkesutøvelsen setter. Utvikling av yrkesidentitet,
kunnskap om medarbeidere og ferdigheter i samarbeid og konfliktløsning inngår i
kravene.
3 STUDIETS STRUKTUR
Profesjonsstudier i teologi er et 6-årig program, hvor de tre første årene gir undervisning
på bachelornivå. De tre siste årene ligger på nivå tilsvarende master. Ved fullført program
tildeles graden cand.theol. I studiet finnes tre emner som inneholder praktisk-teologiske
fag: 4. semester: Teologi i praksis 1 - TEOL2010; 9. semester: Teologi i praksis 2 TEOL4010 og 12. semester - avsluttende praktikum: Teologi i praksis 3 - TEOL4020.
Studentene må levere politiattest ved opptak til cand.theol. og kan bli avkrevd slik attest i
forbindelse med gjennomføring av praksis (særlig i TEOL2010 og TEOL4020). På
http://www.uio.no/studier/program/teologi-prof/ finnes en nettpresentasjon av
studieprogrammet. Innenfor profesjonsstudiet har seminaret ansvaret for et
undervisningsvolum som svarer til totalt 60 studiepoeng.
3.1 Teologi i praksis 1 - TEOL2010
Det praktisk-teologiske seminar (PTS) og Det teologiske fakultet (TF) har sammen
ansvaret for emnet Teologi i praksis 1 – TEOL2010. Emnet gir 30 studiepoeng, hvorav
halvparten hører inn under den praktiske teologien. Emnet undervises hvert vårsemester
og inngår som 4. semester i cand.theol.-programmet.
Teologi i praksis 1 gir en grunnleggende innføring i gudstjenesteliv (liturgikk) og kirkelig
undervisning (religionspedagogikk). I semesteret begynner en også å arbeide med å
utvikle yrkesidentiteten som prest (pastorallære). I tillegg gir emnet en utdypende
gjennomgang av den tidlige kirkehistorien. Litteratur og praksis som omhandler kristent
fromhetsliv (spiritualitet) utgjør et eget delemne som står i dialog med de andre
delemnene. Undervisningen i emnet organiseres som et fellestiltak mellom PTS og TF.
Et sentralt fokus er studentenes arbeid med egen yrkesidentitet som prest, som i dette
semesteret er forankret i gudstjeneste- og menighetsliv, trosopplæring og refleksjon over
ulike former for spiritualitet. I arbeidet med disse fagfeltene spiller historiske perspektiv
en framtredende rolle.
Veiledet praksis i menighet, som i omfang tilsvarer fire studieuker, er plassert i bolker
gjennom semesteret på en slik måte at undervisningen kan legge til rette for stadig
tilbakevendende refleksjon over praksiserfaringene. Undervisningen vil også bidra med
4
17.8.2015
teoretiske og praktiske perspektiv på utøvd prestetjeneste. I denne sammenhengen vil
både bibelvitenskapelige og systematisk-teologiske perspektiv supplere den tradisjonelle
praktisk-teologiske tilnærmingen.
Hele emnebeskrivelsen finnes under punkt 7.6.
3.2 Teologi i praksis 2 – TEOL4010
Det praktisk-teologiske seminar (PTS) og Det teologiske fakultet (TF) har sammen
ansvaret for emnet Teologi i praksis 2 – TEOL4010. Emnet gir 30 studiepoeng. Det
undervises hvert høstsemester og inngår som 9. semester i cand.theol.-programmet.
Teologi i praksis 2 gir grunnleggende innføring i profesjonell samtalepraksis (sjelesorg) og
prekenlære (homiletikk) i dialog med bibelfag og profesjonsetikk. NT-delemnet ”Jesus og
evangeliene” utgjør en vesentlig del av semesterets arbeid.
Et sentralt fokus er studentenes arbeid med egen yrkesidentitet som prest, med særlig
vekt på kommunikasjon og profesjonsetikk. Studentene skal ut fra forskjellige faglige
utgangspunkt få mulighet til å arbeide med sin kommunikasjon med andre mennesker,
særlig gjennom forkynnelse og samtale, og mulighet til å reflektere over sin egen
væremåte og sitt ansvar i møte med andre mennesker.
Veiledet praksis ved institusjon (fire uker) er plassert i en samlet bolk omtrent midt i
semesteret, og foregår vanligvis på sykehus, i fengsel eller i feltprestkorpset.
Praksisperioden har hovedfokus på prestens samtaler med mennesker i en utsatt
livssituasjon, og studentene arbeider med å utvikle den enkeltes evne til kommunikasjon
med andre i en presterolle. Studentene holder også en preken i løpet av denne
praksisperioden. Sjelesorgundervisningen, tekstarbeid og innføringen i profesjonsetikk
blir dermed på forskjellig vis viktige inn i dette praktiske arbeidet med kommunikasjon.
Bibelfag og homiletikk bidrar inn mot prekenarbeidet med teoretiske perspektiver,
forberedelser og etterarbeid.
Hele emnebeskrivelsen finnes under punkt 7.7.
3.3 Teologi i praksis 3 - TEOL4020, avsluttende praktikum
Teologi i praksis 3 - TEOL4020 (avsluttende praktikum) utgjør siste semester av
profesjonsstudiet i teologi. Det praktisk-teologiske seminar har ansvaret for undervisning
og eksamen. Emnet gir 30 studiepoeng og gjennomføres hvert semester. I perioder med
lave studenttall tilbys emnet bare i vårsemesteret. Studiet forutsetter obligatorisk
frammøte, gjennomføring av arbeidskrav og avsluttes med mappeevaluering. Mappa
vurderes til bestått/ikke bestått. I kirkerett avvikles særskilt muntlig prøve.
Teologi i praksis 3 omfatter fagene pastorallære, liturgikk, homiletikk, sjelesorg,
religionspedagogikk og kirkerett. Arbeidet i fagene bygger videre på den fagligheten som
er utviklet i TEOL2010 og TEOL4010. I alle emnene tillegges faglig refleksjon over
praksis stor vekt.
5
17.8.2015
Semesteret er innrettet mot utøvelse av prestetjeneste i Den norske kirke. Studentene
arbeider gjennom hele semesteret med å forberede seg ved å tilegne seg kunnskap,
holdninger og ferdigheter som er nødvendige for å utøve denne tjenesten.
Undervisnings- og arbeidsformene er varierte og stiller store krav til medvirkning fra
studentene. Ferdigheter i samarbeid og kommunikasjon vektlegges.
I løpet av semesteret utfører hver student de ulike presteoppgavene i gudstjenesten med
før- og etterveiledning. Studentene har ansvar for å delta i veiledningen av sine
medstudenter. Studentene utvikler teoretisk kunnskap og praktiske yrkesferdigheter
gjennom arbeid med praksisnære situasjoner fra menighetsliv og prestehverdag. Hver
student har også selvstendig ansvar for undervisning som bygger på praksiserfaring
knyttet til dåp eller gravferd.
Emnet har en fem ukers praksisperiode som inngår i opplegget for ”Veien til
prestetjeneste” og er en betalt, selvstendig og veiledet vikartjeneste. Emner inneholder
normalt en ekskursjon.
Hele emnebeskrivelsen finnes under punkt 7.8 og litteratur til emnet under punkt 7.10.
4 FAGENE
4.1 Pastorallære
Pastorallærens fokus er kirken og prestetjenesten. Basis for arbeidet er den
grunnleggende forståelsen av kirken og de ulike tjenestene i kirken som teologistudiet gir
gjennom emnet ekklesiologi. Faget er det praktisk-teologiske studiums mest
identitetsdannende og integrerende fag, hvor det legges til rette for studentenes arbeid
med egen yrkesidentitet og eget kirkesyn.
Arbeidsformen i pastorallære veksler mellom forelesninger, temadager, praksis,
gruppearbeid, ekskursjoner, selvstudium og veiledning.
Faget arbeider tett opp til praksisfeltet ved å forberede praksis gjennom drøftinger av
sentrale pastorale arbeidsoppgaver, og ved å legge til rette for faglig bearbeidelse av
praksiserfaringer etter gjennomført praksis.
Undervisningen i pastorallære sorteres under titlene ekklesiologi, spiritualitet,
kjønnsperspektiver og yrkesetikk.
4. semester, Teologi i praksis 1 - TEOL2010
Ekklesiologiens fokus spenner fra den konkrete kirkevirkeligheten til prinsipielle
oppfatninger av hva en kristen kirke er. Sentralt står prestens funksjoner i menigheten – i
samspill med de andre tjenestegruppene, de valgte organene og menighetens frivillige.
Pastorallærens bidrag til dette emnet vil være å formidle kjennskap til lokalmenighetens
praktiske virksomhet og organisering. I det systematisk-teologiske bidraget til emnet vil
6
17.8.2015
sentrale trekk ved en luthersk kirkeforståelse bli drøftet med særlig henblikk på
folkekirketanken og forståelsen av det kirkelige embetet og kirkens sakramenter.
Ekklesiologi gir en grunnleggende innføring i Den norske kirkes virksomhet og
organisering, med særlig henblikk på det lokale nivå. Samspillet mellom tilsatte i vigslede
stillinger, øvrige ansatte og frivillige belyses med fokus på samarbeid og ledelse.
Undervisningen berører flere aspekt ved kristen kirkeforståelse og embetstenkning, og
drøfter også Den norske kirkes rolle innenfor samfunns- og kulturlivet.
Spiritualitet undersøker kristen litteratur og praksis med henblikk på ulike idealer for
fromhetsliv og religiøs erfaring. Forholdet mellom indre og ytre religiøs autoritet er et
sentralt tema. Undervisningen belyser både kildetekster, kirkelige handlinger og aktuelle
endringer i kirke og samfunn.
Avsluttende semester, Teologi i praksis 3 – TEOL4020
Undervisningen i ekklesiologi og embetsteologi legger i dette semesteret til rette for å
videreutvikle studentenes kirkesyn og yrkesidentitet i dialog med yrkesetiske perspektiver
og egne praksiserfaringer. Prestens lederrolle tillegges særskilt vekt.
I kjønnsperspektiver på kirke og prestetjeneste settes et særskilt fokus på Den norske
kirkes arbeid med kjønn og likestilling. Spiritualitet fokuserer i dette semesteret særskilt
på prestens profesjonsutøvelse i tilknytning til aktuelle religiøse endringer i kirke og
samfunn. Yrkesetikken gir et innblikk i etiske og verdimessige aspekt ved yrkesutøvelse
og profesjonsforståelse.
4.2 Homiletikk
Homiletikkfaget dreier seg om kirkens forkynnelse. Sentralt i faget står formaliserte
forkynnelseshandlinger i gudstjenestelige sammenhenger, men andre mindre formelle
former for kirkelig kommunikasjon hører også med til fagfeltet. Homiletikkfagets
særpreg ligger i vekselvirkingen mellom refleksjon om forkynnelsens hvordan og hva. Det
holder sammen arbeidet med forkynnelsens form og praktiske utføring med nytenking
om hva evangeliet er og hvordan det kan kommuniseres i vår kontekst.
9. semester, Teologi i praksis 2 – TEOL4010
Homiletikkfaget er tett knyttet til NT-faget ”Jesus og evangeliene” og jobber med
hvordan man går fra å tolke evangelietekster om Jesus i en NT-faglig sammenheng til å
forkynne over de samme tekstene i en kirkelig sammenheng. Det skal sette studenten i
stand til å anvende sine NT-ferdigheter i forkynnelsen på en kreativ og kontekstbevisst
måte. Undervisningen består av prekenteoretiske innspill til hvordan man skriver en
preken over en bibeltekst og av et seminar hvor man prøver seg på prekenskriving og
øver seg på å analysere og forstå prosessen involvert i prekenskrivingen.
Hovedfokus i dette semesteret er arbeidet med prekener i gudstjenester. De
prekenteoretiske forelesningene vektlegger retorikk, skriveprosess og situasjonsforståelse
og gir hjelp til oppøvingen av prekeferdighet.
7
17.8.2015
I det praktiske gudstjenestearbeidet gjør den enkelte student erfaringer med å forberede
og fremføre høymesseprekener, samt med å gi og motta veiledning på forkynnelse.
4.3 Liturgikk
Liturgikkfaget har som sin fremste oppgave å utvikle fortrolighet med kristen rituell
praksis. Dette skjer gjennom formidling av ulike teoretiske innfallsvinkler til faget, og
gjennom egen utprøving av rollen som liturg. Målsettingen for studiet er at studentene
tilegner seg liturgisk kompetanse som bidrar til at gudstjenestefeiringen framstår som
sakssvarende og virkelighetsnær rituell kommunikasjon.
Undervisningen gir en første innføring i hovedtrekk ved kristen gudstjenestefeiring, med
vekt på praktisk ferdighetstrening. Individuelt arbeid med gudstjenestens ulike faglige
aspekt står sentralt i menighetspraksis. Dette arbeidet skjer i tett samarbeid med veileder
og organist.
Liturgikkfaget omfatter undervisningsenheter med faglærer og ulike former for øvelsesenheter med organist, logoped og medstudenter.
Den teoretiske undervisningen har som hovedmål å øke bevisstheten omkring klassiske,
rituelle uttrykksformer, slik de kommer til uttrykk i hovedgudstjenesten.. Historiske
innfallsvinkler kombineres med aktuelle perspektiv, særlig knyttet til den pågående
gudstjenestereformen. Organistene viser på hvilke måter musikalske uttrykk bidrar som
konstruktive innslag i gudstjenesteformingen. Hymnologi og messesang utgjør viktige
bestanddeler av undervisningen.
Det praktiske gudstjenestearbeidet, inklusive før- og etterveiledningen, gir den enkelte
student anledning til liturgisk utprøving og kompetanseheving. Forberedelsen og
gjennomføringen av gudstjenesten stimulerer evnen til samarbeid, og gir anledning til å
videreutvikle både den individuelle, teologiske integritet og de kommunikative ferdigheter
som knyttes til stemmebruk, kroppsbruk og lignende.
4.4 Samtale/Sjelesorg
Faget arbeider med presters samtaler og utvikling av den enkelte som samtalepartner. En
viktig del av arbeidet er å utvikle studentenes selvforståelse og forståelsen av den/de
andre. I undervisningen arbeides det med forståelsen av ulike samtaler, evnen til å skjelne
mellom forskjellige samtaler og gjennomtenkning av mulige roller presten kan innta i
dem.
Det arbeides spesielt med et utvalg av prestens profesjonelle samtaler:
 Kasualsamtaler, samtaler i tilknytning til dåp, gravferd og bryllup
 Oppsøkende samtalevirksomhet
8
17.8.2015
 Samtaler med mennesker i en utsatt situasjon
 Samtaler med mennesker som vil snakke om noe som oppleves eksistensielt, men
som ikke kjenner seg spesielt utsatt eller i krise
Arbeidsformen i begge semestre er ressursforelesninger i dialog med casearbeid,
rollespill, praktiske øvelser og studentenes praksiserfaringer.
9. semester, Teologi i praksis 2 – TEOL4010
Studentene får en første innføring i hva sjelesorg er. De skal få forståelse av hvilke krav
som stilles til prester som profesjonelle samtalepartnere i ulike situasjoner, og tilegne seg
en forståelse av hva man kan legge i begrepet sjelesorg. Undervisningen står i dialog med
studentenes praksis på sykehus, i fengsel eller forsvaret. Praksisstedenes art medfører at
en legger særlig vekt på forståelse og utførelse av oppsøkende samtalevirksomhet og
samtaler med mennesker i en utsatt livssituasjon. Praksis og undervisning skal også gi
godt rom for arbeid med den enkeltes profil og utvikling som samtalepartner gjennom
erfaringer, egenrefleksjon og veiledning.
På avsluttende semester bearbeides fagets historie med særlig vekt på utviklingen de siste
hundre årene og de aktuelle diskurser rundt sjelesorgfaget. Videre drøftes sentrale faglige
problemstillinger i forhold til profesjonelle samtaler og den profesjonelles selvforståelse.
Den enkelte får arbeide videre med sin selvforståelse som samtalepartner, først og fremst
gjennom egenrefleksjon og veiledning i praksis, men også gjennom praksisnære metoder i
undervisningen. Det fokuseres spesielt på kasualsamtaler, både i praksisforberedende
undervisning og ved at studentenes erfaringer med disse samtalene brukes aktivt i
undervisningen etter stiftspraksis.
4.5 Religionspedagogikk
Religionspedagogikk har som sin oppgave å forberede studentene på
undervisningsoppgavene de møter i prestetjenesten. Religionspedagogikk gir pedagogiske
og teologiske perspektiver på kirkelig trosopplæring og tematiserer kirkens samarbeid
med skolen. Faget bruker tid på å drøfte hva som er prestens rolle i trosopplæringen i
relasjon til de andre profesjonene som er involvert i denne delen av kirkens virksomhet.
Undervisningen veksler mellom forelesninger og arbeid med praktiske formidlingssituasjoner.
Religionspedagogikk på 4.semester har fokus på trosopplæring i kirkelig regi, og
tematiserer kirkens samarbeid med skolen. Faget har som oppgave å oppøve studentenes
analytiske og praktiske ferdigheter med hensyn til trosopplæringens teologiske innhold og
pedagogiske form. Undervisningen legger vekt på at studentene skal reflektere over seg
selv som formidlere i møte med barn og ungdom. Studentene får kjennskap til ulike
perspektiver på læring og religionspedagogiske problemstillinger i en kirkelig kontekst.
9
17.8.2015
Den norske kirkes planer for trosopplæring blir gjenstand for et kritisk og konstruktivt
arbeid. Studentene bringer sine refleksjoner over trosopplæringen de har observert eller
hatt helt eller delvis ansvar for i menighetspraksis inn i undervisningen.
Avsluttende semester har primært problemstillinger knyttet til konfirmanter og
konfirmasjonstiden som fokus. Faget jobber med å gjøre den enkelte student i stand til å
bruke konfirmantenes erfaringer, og sine egne faglige og personlige erfaringer, som
ressurser i møte med konfirmantene. Studentene får en innføring i ulike læringsteorier
knyttet til konfirmanters læring og ulike perspektiver på presten som underviser.
Undervisningen knytter an til empirisk forskning på ungdom både innenfor og utenfor
en kirkelig kontekst. Undervisningen følges opp i stiftspraksis der studentene har
selvstendig ansvar for å gjennomføre samlinger med konfirmanter.
4.6 Kirkerett
Kirkerett omfatter lov- og regelverk av kirkerettslig karakter, med særlig vekt på de
rettsregler som gjelder for utøvelsen av prestetjenesten. Faget skal gjøre studentene fortrolig
med lov om Den norske kirke (kirkeloven), tjenesteordningene for menighetsprest, prost og
biskop samt bestemmelser for gudstjenester og kirkelige handlinger. Faget omfatter også en
innføring i gravferdslovgivningen, bestemmelser om inngåelse av ekteskap og presters
taushetsplikt. Undervisningen skal fremme forståelse for kirkerett som juridisk disiplin og gi
studenten det nødvendige grunnlag for å kunne ivareta tjenesten i overensstemmelse med
gjeldende lover, kirkelige ordninger og god forvaltningsskikk. Arbeidsformen er
forelesninger.
5 ARBEIDSFORMER
Studiemålet ved PTS styrer vårt valg av arbeidsformer: “Studenten skal gjennom studiet tilegne
seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som svarer til de krav og forpliktelser som yrkesutøvelsen setter.
Utvikling av yrkesidentitet, kunnskap om medarbeidere og ferdigheter i samarbeid og konfliktløsning
inngår i kravene”. Et slikt studiemål forutsetter varierte og praksisnære arbeidsformer, som
skaper refleksjon over praksis og som gir rom for samarbeid. Studieopplegget ved PTS
preges generelt av pedagogiske arbeidsformer som styrker faglig integrasjon av teoretiske og
praktiske perspektiver, men også av stor grad av tverrfaglighet. Faglærerne har ofte felles
undervisning og problemstillinger fra prestetjenesten drøftes like ofte i en tematisk som i en
fagspesifikk sammenheng.
Karakteristisk for arbeidsformene og forholdet til studieløpet er at studentenes ansvar for
egen læring og nærheten til praksis øker utover i studieløpet. Studiearbeidet på alle nivå
forutsetter at studentene er til stede i studiemiljøet. Dette framstår som en regel om
obligatorisk frammøte, samtidig som det ligger integrert i arbeidsformene at de ikke
fungerer uten studenters tilstedeværelse.
10
17.8.2015
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og seminarer, praktiske øvelser, forskjellige
former for gruppearbeid og selvstendig arbeid, foruten praksis i menighet og på
institusjon. Seminaret har en timeplan hvor forelesninger og seminarvirksomhet med stor
deltakelse fra lærerhold veksler med arbeidsformer som forutsetter studentenes
selvstendige læringsaktivitet. Veiledning i forskjellige former (grupper med og uten lærer,
en-til-en student-praksisveileder/lærer, studentene imellom) er viktig både i praksis og
inne på institusjonen.
I 4. og 9. semester gis en grunnleggende innføring i de praktisk-teologiske fagene
gjennom ressursforelesninger og seminarer. I alle sammenhenger legges det vekt på å
integrere teoretiske perspektiver og praktiske øvelser. Det tilstrebes så langt det er mulig
integrasjon mellom praktisk-teologiske og andre teologiske fag. Studentenes egen praksis
i menighet og på institusjon hentes fram i undervisning, samtaler i mindre grupper med
lærer til stede og praksisrapporteringer underveis i studiet. Gjennom studiesemesteret
søker man slik å kombinere kunnskap og undervisning fra teoretikum, tilegning av ny
praktisk-teologisk kunnskap og utvikling av egen yrkesidentitet og faglig ståsted.
Forelesninger, praktiske øvelser og samtaler i grupper er de viktigste arbeidsformene.
De samme arbeidsformene står også sentralt på avsluttende praktikum. I dette semesteret
stiller arbeidsformene likevel større krav til studentenes evne og vilje til samarbeid, men
også til selvstendig praktisk-teologisk tenkning. Sentralt i semesteret står praksis.
Utdanningen sikter mot den enkeltes utvikling mot å bli en ”reflektert praktiker”, en som
med god teoretisk basis har mulighet til å utvikle god praksis. Gjennom på den ene siden
å forberede praksisperioden, og på den andre siden bruke den som materiale i studiet når
den er gjennomført, ønsker PTS å bidra til en slik utvikling for den enkelte. Mye arbeid
skjer i samarbeidende grupper, enten det er arbeid med øvingsgudstjenester eller arbeid
med praksisforberedende undervisning eller situasjoner fra praksis. Lærerne bidrar med
forelesninger innen de sentrale praktisk-teologiske fag, men i begrenset omfang.
6 VURDERING OG OPPFØLGING
6.1 Vurderingsformer og kompetansefelt
Det praktisk-teologiske seminar vurderer studentene gjennom semesterets
arbeidsoppgaver, undervisning og praksis i forhold til følgende kompetansefelt:
 Faglig kompetanse (den teologiske kompetansen - både praktisk og teoretisk - og
evt. annen kunnskap som du besitter, og som kreves eller er nyttig for å kunne
utøve prestetjeneste)
 Praktiske yrkesferdigheter (evnen til å utføre presteoppgaver, så som liturgiske
handlinger, samtaler og forkynnelse, på en forsvarlig måte)
11
17.8.2015
 Sosial kompetanse (adekvat opptreden overfor andre mennesker både i og utenfor
prestetjenesten, samt evne til å reflektere over sin egen væremåte i møte med
andre mennesker, enkeltvis og i grupper)
 Yrkesetisk kompetanse (bevissthet omkring egen rolle som prest, som offentlig
person, i møte med mennesker i utsatte posisjoner, i samtaler etc., og særlig
vedrørende temaer som grensesetting, makt og sårbarhet)
 Endrings- og utviklingskompetanse (evne til å forandre seg (for eksempel ved å motta
veiledning), bidra til forandring og forholde seg konstruktivt til forandringer som
kommer utenfra)
Studentenes egenvurdering og læringsmål relateres til de samme kompetansefeltene.
Egenvurdering og læringsmål knyttes til studentens arbeid med den såkalte
refleksjonsstarteren (se pkt. 7.2) ved starten av semesteret.
Vurderingen oppsummeres i mappesamtalen (se pkt. 7.2) hvor innleggene i mappa
vurderes i dialog med studentens og lærernes helhetsvurdering av studentens arbeid
gjennom semesteret. Det konkluderes med bestått/ikke bestått for semesteret som
helhet. Det er formulert arbeidskrav som må være gjennomført og vurdert til bestått i
løpet av semesteret for å kunne framstille seg for mappesamtalen.
6.2 Oppfølging
Seminarets lærere følger opp studentenes læring på de enkelte kompetansefelt løpende
gjennom semesteret, og særskilt i avtalte samtaler.
På 4. semester møtes studentene i grupper sammen med en av seminarets lærere.
Gruppene er primært sted forberedelse til og bearbeidelse av praksis. Gruppene starter
sitt arbeid med en gjennomgang av studentenes refleksjonsstartere. Den enkelte student
får anledning til å samtale med de andre om hvordan hun/han kan arbeide med sine
utfordringer innenfor det enkelte kompetansefelt, og hva det virker viktig å legge vekt på
i praksis og resten av semesteret. Resten av semesteret bringer gruppeleder og hver enkelt
student inn tema og erfaringer fra praksis som det reflekteres over i gruppa.
På 9. semester arbeider studentene med refleksjonsstarteren i grupper ved semesterstart.
I tillegg møter emneansvarlig eller annen lærer den enkelte student til oppfølgende
samtale før praksis.
På avsluttende semester fører en av seminarets lærere en samtale med studentene i
grupper i første halvdel av semesteret. Samtalen tar utgangspunkt i refleksjonsstarteren. I
samtalen fokuseres det på studentens og lærerens vurdering av hvordan studenten kan
arbeide med sine utfordringer innenfor det enkelte kompetansefelt, og hva det virker
viktig å legge vekt på i praksis og resten av semesteret.
12
17.8.2015
På avsluttende semester tilrettelegger emneansvarlig en samtale med den enkelte student
mot slutten av semesteret. Samtalen er i prinsippet åpen for ethvert tema som studenten
ønsker å ta opp. Videre legges det grunnlag for studentens avsluttende refleksjonsnotat
ved at man snakker om studentens læring på det enkelte kompetansefelt. (Se mer om
mappeevaluering under.)
Dersom det i løpet av 4., 9. eller 12. semester blir tvil om en student vil få godkjent et
eller flere arbeidskrav eller mappeinnlegg, tas dette opp med studenten så raskt som
mulig. I den første samtalen prøver en å finne fram til hvordan studenten og seminarets
lærere i samarbeid skal arbeide videre med studentens utfordringer. Dersom studenten
ikke viser tilfredsstillende utvikling i den påfølgende tiden, må hun/han regne med
særskilt oppfølging i praksis og videre i semesteret. I prosessene i og utenfor
institusjonen har rektor til oppgave å se til at vurderingene er forankret i
kompetansekravene. Rektor skal også legge til rette for samtaler i lærerkollegiet som
sikring av vurderingen. Til sist har rektor ansvar for at dialogen med studenten gjennom
hele prosessen er tilfredsstillende, og at studentgruppa for øvrig får tilstrekkelig
informasjon. Dersom rektor med støtte blant lærerkolleger og veiledere gjennom
semesteret er av den oppfatning at kompetansekravene ikke oppfylles på en
tilfredsstillende måte, innkalles studenten til en samtale hvor hun/han blir meddelt at
arbeidskrav eller innlegg til mappa ikke blir godkjent. Studenten oppfordres til å ha
bisitter med til så vel denne som til forutgående samtaler. Rektor inviterer en lærer til å
medvirke. Det skrives referat fra samtalen. En student som ikke får emnet godkjent fordi
arbeids- eller mappekrav ikke bestått har etter 2 år rett til å søke én (1) gang til om
opptak ved et av de praktisk-teologiske seminarene.
6.3 Mappeevaluering
Mappeevaluering er en evalueringsform som bygger på at den enkelte student samler
dokumentasjon fra studiearbeidet. Denne dokumentasjons-samlingen bygges opp etter
faglige kriterier som bestemmes på forhånd, og samlingen (“mappa”) blir godkjent ved
slutten av studiet når den oppfyller kriteriene. ”Mappa” vurderes og godkjennes i en
såkalt mappesamtale, en samtale mellom studenten og to lærere. Det er dessuten
formulert arbeidskrav som studentene må ha gjennomført og fått evaluert til bestått i
løpet av semesteret for å kunne framstille seg for mappesamtalen.
Mappeevalueringens pedagogiske gevinst er at den er knyttet opp mot og integrert i
læringsarbeidet slik det foregår i semesteret, og ikke finner sted som en enkeltstående
prøve etter at studiet er fullført. Målet er at ingen papirer skal produseres bare i den
hensikt å kontrollere at studenten har lært noe. Denne tenkningen forutsetter at man
dokumenterer og arbeider skriftlig gjennom hele læringsprosessen. Innholdet i mappa
bygges opp slik at det dokumenteres at studenten har oppfylt forpliktelsene og nådd
læringsmålene så langt det er mulig. Studenten leverer enkelte mappekrav underveis, men
kan forbedre disse inntil endelig innleveringsfrist. Arbeidskrav må gjennomføres til
fastsatte frister og godkjennes før framstilling til mappesamtale.
13
17.8.2015
Refleksjon
Alle refleksjonene i mappa skal gå utover beskrivelsen av det som ble sagt og gjort i
situasjonen det reflekteres over. Refleksjonen skal vise at studenten har hørt og tatt
stilling til den veiledningen hun/han har fått. Læringsutbyttet drøftes i dialog med
kandidatens egenrefleksjon ved semesterstart (jfr. refleksjonsstarteren) og praktiskteologisk kunnskap og litteratur. Drøftingen kan gjerne ta utgangspunkt i enkle spørsmål
som disse:
 Hva har jeg lært?
 Hva ser jeg at jeg trenger å arbeide videre med/lære mer om?
Innlevering av arbeids- og mappekrav og gjennomføring av mappesamtale
Dersom det er avtalt elektronisk levering (i Fronter eller på e-post) leveres de ulike
innleggene til fastsatte frister. Dersom mappa leveres i papirform, leveres ett eksemplarer
på praktikums kontor innen en fastsatt frist. Studenten tar med et sitt eget eksemplar av
mappa til mappesamtalen.
Mappa vurderes av to lærere. I en samtale med de to lærerne presenterer og
kommenterer studenten innholdet i mappa, lærerne kommenterer og vurderer innholdet
og trekker en konklusjon i form av godkjent/ikke godkjent eller en samlet
bokstavkarakter. Ikke godkjent kan ha form av krav om tillegg til eller revisjon av
elementer i mappa.
Mappene arkiveres i en fastsatt periode ved seminaret, men de vil ikke være tilgjengelige
for andre uten studentens samtykke.
Arbeidskrav og mappekrav for de ulike emnene
4. semester (TEOL2010)
Følgende arbeidskrav må være godkjent i løpet av semesteret:
1. Formulering av egne læringsmål ved begynnelsen av emnet (refleksjonsstarter) (10001500 ord) samt samtale om disse i studentgruppa.
2. Praksisplan menighetspraksis (jfr obligatoriske arbeidsoppgaver i praksisperioden)
3). Gjennomføring av menighetspraksis med obligatoriske arbeidsoppgaver, dokumentert
gjennom praksisrapport.
Mappa skal inneholde:
1. Faglig tekst: Beskrivelse og drøfting av en konkret situasjon fra menighetspraksis som
belyser spørsmål innen ekklesiologi og embetsteologi, for eksempel ansvarsfordeling og
samarbeid. (800-1200 ord).
2. Faglig tekst: Drøft hvilke former for læring en trosopplæringssamling legger til rette
for i lys av pensum og undervisning i religionspedagogikk. (800-1200 ord).
14
17.8.2015
3. Faglig tekst: Liturgi fra praksis, med vedlagt refleksjon over forberedelse, mottatt
veiledning og egen rolle som liturg. Faglitteratur brukes som støtte for refleksjonen. (8001200 ord)
4. Faglig tekst med utgangspunkt i kirkehistorie og praksis, se * under. (1200-2000 ord)
5. Faglig tekst: Kort beskrivelse av en religiøs handling fra praksis (bønn, nattverd, e.l.).
Analyse av hvilken type spiritualitet handlingen uttrykker i lys av pensum og undervisning
i spiritualitet. (800-1200 ord).
6. Faglig tekst om luthersk eller østkirkelig spiritualitet. Analyser og drøft enten en
religiøs handling (ikke den samme som i mappekrav 5) fra praksis eller en kildetekst i lys
av pensum og undervisning i spiritualitet. (1600 ord).
7. Hjemmeeksamen kirkehistorie
8. Refleksjon over egen læring ved avslutning av emnet, på bakgrunn av
refleksjonsstarteren (1000-1500 ord). (Refleksjonsstarter, arbeidskrav 1, legges ved.)
9. Oversikt over fravær
10. Evt. annet etter studentens ønske
* Enten a) Initiasjonsritualet (dåp, salving/konfirmasjon) i Sarum (Salisbury) av 1543
representerer en av mange lokale tradisjoner i vestlig senmiddelalder, men er i det vesentlige
uendret fra tidlig middelalder: Hvordan forstås frelsen i dette ritualet og hvilken betydning har
dåp og salving for frelsen?
Eller b) Drøft hvilke syn på treenigheten som kommer til uttrykk i Den norske kirkes høymesse i
lys av den teologiske utvikling i de fire første århundrene.
Dokumentene i mappa må nummereres som i lista over og navngis og det må framgå (både i
tittel og inne i selve dokumentet) hvem som har skrevet det. Mappeinnleggene leveres
fortrinnsvis i Fronter gjennom semesteret.
Når mappa ved semesterslutt leveres i papirform, må den settes sammen til ett dokument med
løpende sidenummerering og innholdsfortegnelse.
Mappa vurderes til bestått/ikke bestått etter gjennomført mappesamtale.
9. semester (TEOL4010)
Arbeids- og mappekrav Teologi i praksis 2 - TEOL4010, 9. semester
1. Formulering av egne læringsmål ved begynnelsen av semesteret (refleksjonsstarter)
(1000-1500 ord) samt samtale om disse i studentgruppa. Utkast leveres onsdag 19.8. kl.
15. (Arbeid i grupper 20.8.) Innlevering onsdag 26.8.
2. Gjennomføring av praksisperiode med de obligatoriske arbeidsoppgavene som kreves,
dokumentert gjennom praksisplan og praksisrapport. Uke 41-44. Innlevering av
praksisplan og praksisrapport fredag 6.11. Praksisrapporten skal underskrives av både
studenten og praksisveilederen.
3. En prekensmakebit presentert i seminaret ”Fra tekst til forkynnelse” (800-1200 ord)
Innlevering fredagen før fremleggingsdagen.
4. Refleksjoner før NT-forelesningene. Leveres aktuelle mandager kl. 15. Leses før
forelesninger tirsdag. Se *.
15
17.8.2015
5. Eksegese med utgangspunkt i Matteus-evangeliet. 3000-4000 ord. Se **.
6. Utkast til NT-hjemmeoppgave + muntlig framlegg. 18.11.-1.12. Innlevering av utkast
26.11. kl. 15.
1. Egne læringsmål ved begynnelsen av semesteret (refleksjonsstarter) (1000-1500 ord)
Innlevering onsdag 26.8.
2 a, b, c. Kritisk vurdering av en artikkel eller et kapittel fra pensum i hvert av fagene
profesjonsetikk, homiletikk og sjelesorg (1000-1500 ord pr tekst). Innlevering onsdag
30.9.
3. Praksispreken sammen med kommentert disposisjon som diskuterer de homiletiske
overveielser bak prekenen i dialog med pensum (1000-1500 ord i tillegg til selve
prekenen) Innlevering fredag 6.11.
4. Faglig tekst som bruker eksempel fra praksis til å drøfte egen rolle som forkynner eller
sjelesørger i dialog med pensum i profesjonsetikk (1500-2000 ord) Innlevering fredag
13.11.
5. Faglig tekst som drøfter spørsmålet ”Hva er sjelesorg?” med utgangspunkt i
praksiserfaringer og i dialog med pensum. (1500-2000 ord) Innlevering fredag 13.11.
6. NT: Hjemmeoppgave (3-4000 ord). Innlevering 1.12. kl. 15.
7. Refleksjon over egen læring ved avslutning av emnet, på bakgrunn av
refleksjonsstarteren (1000-1500 ord). Innlevering samme med samlet mappe 4.12. kl. 15.
8. Oversikt over fravær som dokumenterer maks 20 % fravær. Innlevering samme med
samlet mappe 4.12. kl. 15.
9. Annet etter studentens ønske. Innlevering samme med samlet mappe 4.12. kl. 15.
* Til hver forelesning utarbeides en skriftlig refleksjon over den aktuelle Matteusteksten i dialog
med sekundærlitteratur som belyser det aktuelle temaet. Refleksjonen skal bestå av studentens
egne (eksegetiske) tanker omkring teksten.
Omfang: 300-400 ord
Format: font: Times, størrelse 12 punkt; enkel linjeavstand.
Innlevering: Refleksjonene legges i Fronterrom som er åpent for alle i gruppen senest
mandag ettermiddag klokken 15.00.
Det forventes at samtlige studenter har lest alle refleksjonene før forelesningen på tirsdag og er
forberedt på å diskutere det aktuelle temaet i dialog med øvrige deltakere.
** Leserefleksjonene danner i sin tur grunnlag for arbeidskrav 5, en eksegetisk oppgave på cirka
3000-4000 ord. Oppgaven skal bestå av en sammensatt reflektion over emnene og perspektivene
som er tatt opp i forelesningene. Leserefleksjonene skal veves sammen til et helhetsperspektiv på
evangeliet, slik studenten - etter å ha fulgt forelesningene i delemnet - forstår det.
16
17.8.2015
Mappa vurderes til bestått/ikke bestått etter gjennomført mappesamtale.
Avsluttende praktikum (TEOL4020)
1. Formulering av egne læringsmål ved begynnelsen av semesteret (refleksjonsstarter)
samt samtale om disse i studentgruppa. Utkast leveres 19.8. kl.15. (Arbeid i gruppe 20.8.)
Innlevering 26.8.
2a+b. Planlegging og gjennomføring av gudstjeneste/gravfred/vigsel a) som liturg
(inkludert utforming av gudstjenesteagende), b) som predikant. (Enten 27.8., 3.9., 10.9.,
17.9. (gravferd), 24.9., 19.11, eller 25.11. (vigsel).)
2c+d. Planlegging og gjennomføring av veiledning av medstudent som a) liturg og b)
predikant dokumentert gjennom notater. (Enten 27.8., 3.9., 10.9., 17.9. (gravferd), 24.9.,
19.11, eller 25.11. (vigsel).)
2e. Planlegging og gjennomføring av gudstjeneste som kirketjener dokumentert gjennom
kirketjenerrapport. (Enten 27.8., 3.9., 10.9., 24.9. eller 19.11.)
3. Gjennomføring av stiftspraksis med veiledning, dokumentert gjennom læringskontrakt
for praksis, praksisrapport samt program, minnetale og tale fra en gravferd. Innlevering ei
uke etter praksis.
4. Utarbeidelse og presentasjon av faglig tekst basert på situasjon/erfaring fra praksis.
Innlevering 11.11., framlegg 12.11.
5. Aktiv deltakelse i temauka om å være prest i et flerreligiøst og flerkulturelt samfunn.
Uke 49.
1. Egne læringsmål ved begynnelsen av semesteret (refleksjonsstarter) Innlevering 26.8.
2. Fra gudstjenestearbeidet: Innlevering ei uke etter gjennomføring.
2a. Prekenmanuskript
2b. Agenda fra øvingsgudstjeneste som liturg
2c. Notater fra mottatt veiledning etter gjennomførte øvingsgudstjenester som liturg og
refleksjon over læringsutbyttet av veiledningen
2d. Notater fra mottatt veiledning etter gjennomførte øvingsgudstjenester som predikant
og refleksjon over læringsutbyttet av veiledningen
2e. Notater fra veiledning gitt til liturg
2e. Notater fra veiledning gitt til predikant
2f. Rapport om samarbeidet i gudstjenestegruppa (kirketjenerrollen)
3. Faglig tekst basert på situasjon/erfaring fra praksis. Innlevering ei uke etter praksis.
4. Læringskontrakt for praksis. Innlevering ei uke etter praksis.
5. Praksisrapport. Innlevering ei uke etter praksis.
6. Preken fra praksisperioden. Innlevering ei uke etter praksis.
7. Program, minnetale og tale fra en gravferd i praksisperioden. Innlevering ei uke etter
praksis.
8. Refleksjon over tema/møte/situasjon fra temauka om å være prest i et flerreligiøst og
flerkulturelt samfunn. Innlevering ved endelig mappeinnlevering 7.12.
17
17.8.2015
9. Notat om bruk av faglitteratur i studiet (1 – 2 s). Notatet skal være en litteraturliste,
ført etter vanlige retningslinjer, over den litteraturen som er brukt gjennom semesteret
med læringskommentarer knyttet til titlene. Litteraturlista skal omfatte minst 1000 sider,
og omfatte litteratur fra alle emnene (dvs homiletikk, liturgikk, sjelesorg,
religionspedagogikk og pastorallære). Innlevering ved endelig mappeinnlevering 7.12.
10. Refleksjon over egen læring ved slutten av semesteret, på bakgrunn av
refleksjonsstarteren. Innlevering ved endelig mappeinnlevering 7.12.
11. Oversikt over fravær. Innlevering ved endelig mappeinnlevering 7.12.
12. Evt. annet etter studentens ønske. Innlevering ved endelig mappeinnlevering 7.12.
6.4 Regler for fravær
Praktikums undervisning, øvelser, gruppearbeid og praksis er i sin helhet obligatorisk.
Arbeidet forutsetter i høy grad en prosessorientert deltagelse der hver især er et vesentlig
bidrag til den felles modningsprosessen.
Sykdom og andre nødvendige fravær kan likevel inntreffe. Dersom det totale fraværet
overstiger 20 % av semesterets arbeidstid (eller av det enkelte fag), kan frammøtet ikke
godkjennes. Studenter som har over 20 % fravær kan levere begrunnet søknad om å
kompensere for dette med annet relevant arbeid. Omfanget av dette fastsettes eventuelt
av faglærer i hvert enkelt tilfelle.
Av hensyn til undervisningsopplegget forventer Praktikum at fravær blir meldt (normalt
på forhånd) til kontoret, tlf 22 85 03 10. Det henger lister på kontorets oppslagstavle.
Lærerne holder oversikt over fravær på daglig basis.
Studentene har selv ansvar for å holde regnskap med eget fravær gjennom semesteret.
7 TILLEGG
7.1 De enkelte arbeidsformene avsluttende semester
7.1.1 Gudstjenestearbeid
Arbeidskrav:
 Gjennomføring av gudstjeneste som liturg og utforming av gudstjenesteagende
 Gjennomføring av gudstjeneste som predikant, dokumentert ved prekenmanuskript
18
17.8.2015
I mappa:
 Notater fra mottatt veiledning etter gjennomførte øvingsgudstjenester som liturg og
predikant, og refleksjon over læringsutbyttet av dette
 Notater fra gitt respons til liturg og predikant
 Kirketjeners rapport fra gruppas samarbeid
Ukeløpet
En gruppe på tre studenter (bestående av inneværende ukes predikant, liturg og kirketjener)
arbeider hver uke gjennom en og en halv dag med ukas gudstjeneste i et gudstjenesteverksted,
gjennom møter med organist og logoped, og ved selvstendig arbeid med de egne oppgavene i
gudstjenesten. Deres ”produkt” legges fram som ukas gudstjeneste, hvor hele studentgruppa
deltar som menighet og i ettertid som veiledere.
Utfordringer
 utforme en gudstjeneste som på realistisk måte speiler de utfordringer som preger
gudstjenestearbeidet i en vanlig norsk menighet
 gjennomføre en gudstjeneste med liturgi og preken som har som mål å formidle
evangeliet til de tilstedeværende gudstjenestedeltakerne
 samarbeide med andre ut i fra tre forskjellige roller i løpet av semesteret (predikant,
liturg, kirketjener) s
 samarbeide med kirkemusiker og andre aktører
 gi og ta i mot veiledning
Mål
Gudstjenestearbeidet ved PTS skal gi den enkelte student:
 mulighet til å reflektere over sine egne praktisk-teologiske valg og praktiske
yrkesferdigheter slik de uttrykkes i rollen som liturg og predikant
 n nye faglige og personlige impulser til videre arbeid med gudstjenester
Gudstjenestearbeidet som helhet gir:
Trening i planlegging og gjennomføring av de forskjellige elementer i en gudstjeneste, og
mulighet til å arbeide med seg selv i rollen som liturg og predikant.
Etterveiledningen gir:
Mulighet for å bearbeide erfaring av og videreutvikle forståelse av hva en gudstjeneste er, og å
arbeide med egen kompetanse som liturg og predikant.
Oversikt over de enkelte fasene i arbeidet
1. Gudstjenesteverkstedet
Gruppa arbeider med prekenteksten, og lager et forslag til salmeseddel og gudstjenestens liturgi.
Det forutsettes at alle på forhånd har lest kollektbønnen og bibeltekstene. Arbeidet med
prekenen forutsetter eksegetisk arbeid med prekenteksten på grunnspråket og systematiskteologisk refleksjon over evangeliets særpreg også i forhold til plassering i kirkeåret og
gudstjenestens egenart.
19
17.8.2015
Verkstedet munner ut i et møte mellom gruppa og organisten, hvor man i samarbeid kommer
fram til et endelig opplegg for gudstjenesten.
2. Etterveiledning – struktur
Dagen etter gjennomført gudstjeneste foregår etterveiledning på gudstjenesten.
Etterveiledningen har noen faste komponenter:
 Kirketjener rapporterer fra gudstjenestegruppas arbeid; hvordan samarbeidet har fungert,
valg som ble gjort, teologiske og estetiske utfordringer og samarbeidet med organist og
logoped
 Det vises eventuelt noen minutters videokutt av den enkelte aktør. For kirketjenerens del er
det alltid fra tekstlesningen, mens det for de to andre velges ut kutt etter deres eget eller
veileders ønske
 Veileder I gir veiledning til liturg og kirketjener. Det gis rom for dialog mellom veileder og
aktør. Tidsramme: 15 min.
 Faglærer gir veiledning til liturg og kirketjener. Det gis rom for dialog mellom veileder og
aktør. Tidsramme: 15 min.
 Gruppesamtale om liturgien og med liturgen og tekstleseren.
 Veileder II gir veiledning til predikant. Det gis rom for dialog mellom veileder og aktør.
Tidsramme: 15 min.
 Faglærer gir veiledning til predikant. Det gis rom for dialog mellom veileder og aktør.
Tidsramme: 15 min.
 Gruppesamtale om prekenen og med predikanten.
 Samtale om helheten i gudstjenesten og evt. praktisk-teologiske tema som er blitt aktivert
gjennom veiledningsøkta
3. Etterveiledningen - roller
 Veileder I og II
Veileder I og II er utpekt blant studentene.
Veilederen tar notater under gudstjenesten og har hovedfokus på sin(e) aktør(er). Man kan ikke
forvente å være deltakere som menighet på samme måte som ellers.
 Gruppeleder
Ved etterveiledningen deltar vanligvis to av lærerne. Den ene har ansvar for å lede gruppas
arbeid, og bidrar ikke med konkret tilbakemelding til aktører. Den andre er ansvarlig for
faglærers veiledning i forhold til den enkelte aktør (se under). Rollene byttes mellom de to
lærerne i løpet av etterveiledningen, slik at den ene har hovedansvar for liturg og liturgi, og den
andre for preken og predikant.
 Faglærer
Får 15 minutter til disposisjon til et forberedt innlegg med tilbakemeldinger, utfordringer og
spørsmål. Innlegget skal fylle ut veilederens innlegg, og i minst mulig grad gjenta de samme
tingene.
4. Etterveiledningen – veiledningens karakter
20
17.8.2015
Veilederne har et veiledningsansvar i forhold til en medstudent, med alt det innebærer av krav til
kommunikasjonen. De samme krav gjelder selvsagt for faglærers veiledning. Gruppeleder har
ansvar for å bidra til en mest mulig konstruktiv prosess for gruppa og de som veiledes.
Veiledningen skal ha preg av dialog mellom veileder og aktør. En viktig målsetting for veilederen
er å bidra til at aktøren formulerer sin praksisteori knyttet til pastorale handlinger og teologiske
valg. Samtidig skal det være rom for å gi konkrete tilbakemeldinger på det utførte arbeidet. Den
stramme tidsrammen for hhv veileder og faglærer forutsetter at man ikke tar fatt i alt ved
gudstjenesten og aktøren, men velger ut det man oppfatter som spesielt viktig.
Aktøren leverer en veiledningsbestilling muntlig eller skriftlig til sin veileder og faglærer før
gudstjenesten. Bestillingen bør peke på utfordringer aktøren har hatt i forbindelse med
arbeidsoppgaven og som det ønskes veiledning på. Dette kan gjerne også være utfordringer av
teologisk og trosmessig art som har oppstått i forbindelse med arbeidet med liturgi og preken.
Veileder og faglærer skal forholde seg til bestillingen i sine veiledninger, men skal også på fritt
grunnlag og etter egen vurdering veilede i forhold til andre sentrale utfordringer.
Vi vil videre påpeke følgende viktige punkter i forhold til veiledningen:
 Husk kommunikasjonsreglene som ble avtalt ved semesterstart, og følg dem etter beste evne
 Still spørsmål for å få den veilededes perspektiver fram
 Bruk ikke ubegrunnede karakteristikker av den andres person og handlinger
 Når du gir direkte tilbakemeldinger, velg en form som du selv kunne tenke deg å få
tilbakemeldinger i
 Tilbakemeldinger skal begrunnes med egen praksisteori
 Vær konkret i direkte tilbakemeldinger
 Vær tydelig på at du snakker for deg selv, si ”jeg”
5. Etterveiledningen – veiledernes oppgaver
I forhold til alle tre aktørene stiller veilederen seg spørsmålet om hvordan hans/hennes egen
totalopplevelse av liturg/predikant/tekstleser er. Hvem er det som møter oss og på hvilken
måte? Hva slags prest er det vi ser i aksjon? Kroppsspråk og stemme skal også observeres i
forhold til alle tre, til dels i sammenheng med disse spørsmålene og til dels som et område i seg
selv.
Liturgen skal ha spørsmål og tilbakemeldinger i forhold til evt. endringer i liturgien. I tillegg har
liturgens veileder hovedansvar for å kommentere salmevalg og helhetsinntrykket av
gudstjenesten. I løpet av veiledningen skal følgende punkter berøres:
1) Agendens utforming
2) Liturgens praktiske gjennomføring av de enkelte liturgiske ledd
3) Liturgens tilstedeværelse og troverdighet
4) Gudstjenestens form og rytme
5) Samlet helhetsinntrykk av liturg og liturgi
Liturgen skal få direkte tilbakemelding på utførelsen av enkelthandlinger i liturgien. Men det er
viktig å beflitte seg på også å stille gode spørsmål, slik at liturgen selv får sette ord på sin
praksisteori i forhold til liturgiske valg og handlinger.
21
17.8.2015
Tekstleseren skal ha tilbakemelding i forhold til valg av lesestil, variasjon i stemmebruk,
utstråling i forhold til stikkord som autoritet og innlevelse og valg av liturgisk rolle i
gudstjenesten.
Predikanten skal som liturgen, først og fremst utfordres til selv å snakke om sine teologiske
valg og formidlingsstrategier. Predikanten utfordres også til å si noe om hvordan arbeidet med
prekenen har utfordret egen teologisk refleksjon, egne standpunkt og eget trosliv. Vi ser gjerne at
veilederen inviterer til en samtale om prekenens teologi og valg av form og struktur ved at
veilederen framstiller og oppsummerer viktige trekk ved prekenen. Målet med en slik framstilling
er at predikanten og gruppa kan ha et felles utgangspunkt for samtalen, og den bør derfor være
mer beskrivende enn vurderende. Denne framstillinga bør i alle fall ha med disse momentene:
1) Framføring: Kropp, hender, stemme, pauser osv
2) Prekenens struktur og sjanger (temapreken, meditativ preken, fortellende, homiletisk
osv)
3) Bruk av personlige pronomen og bruk av ikke-bibelske tekster og samtidige erfaringer
i prekenen. Hva slags tekster/erfaringer, og hvordan brukes de?
4) Forholdet til prekenteksten, til gudstjenesten som helhet og til kirkeåret
5) Prekenens teologiske budskap
a) Hva sa prekenen?
b) Hva gjorde prekenen?
Veilederens framstilling danner grunnlag for en dialog mellom predikant, veileder og resten av
gruppa.
7.2 Refleksjonsstarter
I studieplanen pkt. 61 presenterer Praktikum fem kompetansefelt som beskriver det vi ønsker at
studentene arbeider med i løpet av semesteret. Vi ber deg nå reflektere over deg selv som teolog
og prest i forhold til hvert enkelt av disse feltene. Vi ber deg reflektere over alle de fem feltene
med utgangspunkt i de to refleksjonspunktene under. Refleksjonene formuleres skriftlig.
Refleksjonspunkter


Beskriv viktige sider ved din kompetanse på dette feltet slik du ser den nå
Beskriv de arbeidsmålene du har for videre utvikling på dette feltet i inneværende
semester
Kompetansefeltene

Faglig kompetanse (den teologiske kompetansen - både praktisk og teoretisk - og evt. annen
kunnskap som du besitter, og som kreves eller er nyttig for å utøve prestetjeneste)

Praktiske yrkesferdigheter (evnen til å utføre presteoppgaver, så som liturgiske handlinger,
samtaler og forkynnelse, på en forsvarlig måte)
22
17.8.2015

Sosial kompetanse (adekvat opptreden overfor andre mennesker både i og utenfor
prestetjenesten, samt evne til å reflektere over sin egen væremåte i møte med andre
mennesker, enkeltvis og i grupper)

Yrkesetisk kompetanse (bevissthet omkring egen rolle som prest; som offentlig person, i
møte med mennesker i utsatte posisjoner, i samtaler etc., og særlig vedrørende temaer
som grensesetting, makt og sårbarhet.)

Endrings- og utviklingskompetanse (evne til å forandre seg (for eksempel ved å motta
veiledning), bidra til forandring og forholde seg konstruktivt til forandringer som
kommer utenfra)
7.3 Praksis 4. og 9. semester
7.3.1 Generelt om praksis i menighet og på institusjon
Mål og omfang
Praksis skal gi kunnskaper om kirkeliv og prestens funksjoner samt gi mulighet til å oppøve egne
ferdigheter. Det skal legges til rette for at studentene lærer om seg selv, sine forutsetninger og
holdninger i forhold til arbeidet som prest. I løpet av 4. og 9. semester skal studentene
gjennomføre 20 dagers menighetspraksis ut fra nærmere definerte arbeidsoppgaver (under) og 4
uker (20 dager) institusjonspraksis.
Hvordan praksisdagene skal organiseres må i hvert enkelt tilfelle avtales mellom veileder og
student.
Oppfølging fra praktikum
Praksisopplegget administreres av praksisleder. Alle henvendelser angående praksis bør rettes til
denne.
Praksisrapport og refleksjonsnotat
Som et hjelpemiddel, både med henblikk på skriving av praksisrapport og mer generelt med
henblikk på en fornuftig tilegning av praksiserfaringer, anbefales det sterkt at studentene fører en
«praksisdagbok» både når de er i menighet og i institusjon.
Studenter i menighetspraksis skriver i samarbeid med sin veileder en kort praksisrapport fra
praksisperioden. Rapporten leveres som arbeidskrav i 4. semester. Utarbeidelse av rapporten
regnes som del av arbeidstiden i praksisperioden. Når flere studenter har praksis sammen, avgjør
disse i samråd med veileder om de ønsker å avlevere felles eller enkeltvis rapport.
Rapporten skal være studentens og veilederens felles vurdering av følgende områder:
 Studentens læring og refleksjon over ressurser og utfordringer ved seg selv i forhold til
prestetjeneste han/hun er blitt oppmerksom på gjennom praksis
 Læringsmiljø
 Veiledning
 Organisering av praksis
Skriv maks 1 side om første strekpunkt og maks ½ side om hvert av de tre siste strekpunktene.
23
17.8.2015
Dersom obligatoriske arbeidsoppgaver av en eller annet grunn ikke har kunnet bli gjennomført,
skal det redegjøres for dette.
Studenter i institusjonspraksis arbeider med tre mappekrav i tilknytning til praksis:
 Praksispreken sammen med kommentert disposisjon som diskuterer de homiletiske
overveielser bak prekenen i dialog med pensum (1000-1500 ord i tillegg til selve prekenen)
 Faglig tekst som bruker case fra praksis til å drøfte egen rolle som forkynner eller sjelesørger
i dialog med pensum i profesjonsetikk (1500-2000 ord)
 Faglig tekst som drøfter spørsmålet ”Hva er sjelesorg?” med utgangspunkt i praksiserfaringer
og i dialog med pensum. (1500-2000 ord)
Studenter i institusjonspraksis skal også lage et refleksjonsnotat ved praksisens slutt
(praksisrapport). Notatet skal inneholde beskrivelse av viktige erfaringer og opplevelser fra
praksis, og refleksjon over hvilke ressurser og utfordringer ved seg selv i forhold til
prestetjeneste han/hun er blitt oppmerksom på gjennom praksis. Notatet leveres som
arbeidskrav.Den skal underskrives av både student og praksisveileder..
Om vurdering i praksis
All vurdering av den enkelte students kunnskaper og ferdigheter forankres i kompetansekravene
fastsatt av PTS (se 6.1).
Veileder i praksis skal gi vurderinger og evalueringer tilbake til studenten i den hensikt at
hun/han skal lære av det og forberedes til prestetjenesten. Veileder og/eller student skal straks ta
kontakt med praksisleder dersom det oppstår problemer i veiledningsforholdet. Underskrift på
praksisrapporten (se over) fungerer som veileders godkjenning av studentens praksis.
Det kan bli krevd politiattest (barneomsorgsattest) av studenter som skal i praksis. (Jfr
Kirkeloven § 29 og retningslinjer for bruk av politiattest (barneomsorgsattest) i Den norske kirke
https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/samfunnsansvar/grenseoverskridende-seksuell-atferd/narovergrep-skjer/?id=1355364.) Studenter må selv skaffe slik attest til praksisstedene dersom de
blir bedt om det. Se også UiOs beskrivelse http://www.uio.no/studier/opptak/politiattest.html.
7.3.2 Institusjonspraksis
Mål
Hovedhensikten med institusjonspraksis er å gi studentene samtaletrening og respons på egen
kommunikasjon.
Tid og sted
Institusjonspraksis består av fire uker, fortrinnsvis i sammenheng. Praksisen tas innafor rammen
av 9. semester, og må være bestått før opptak på avsluttende praktikum. Institusjonen skal være
slik at studenten får den samtaletrening som er praksisens primære mål. Så vidt mulig
gjennomføres praksisen med grupper av studenter i praksis samtidig, slik at man kan få fordelen
av veiledning i gruppe. Seminaret tilbyr normalt praksis på sykehus, i fengsel og i
feltprestkorpset.
Innhold
Prestetjeneste:
24
17.8.2015
Prestetjeneste på en sykehuspost e.l. gjennom alle fire ukene. Forrette en gudstjeneste og evt.
andre aktuelle kirkelige handlinger; båreandakter, andakter e.l. Alle studenter skal holde en
preken eller annen form for forkynnelse i denne praksisen.
Undervisning:
 Med henblikk på studentenes tjeneste drøftes tema som er relevant for arbeidet
studentene går inn i, som f.eks. "Sorg" og "Pasientenes åndelig/eksistensielle behov" i
forhold til tjeneste på sykehus.
 Om institusjonen og prestens plass og funksjon i institusjonsstrukturen.
Veiledning:
Studentene skal normalt ha daglig veiledning, i gruppe eller enkeltvis. Man kan gjerne bruke
samtalerapporter i veiledningen. Disse, i tillegg til evaluering av gudstjenestene og studentenes
egne problemstillinger utgjør stoffet i veiledningen. Studentene skal kunne forvente å få
konstruktiv tilbakemelding på seg selv; hvordan han/hun virker på andre i en
kommunikasjonssituasjon. Praksisrapporten (se 7.3.1) skal leses og deretter underskrives av
praksisveileder i tillegg til studenten. Dette fungerer som godkjenning av praksis fra veileders
side.
7.3.3 Menighetspraksis
Mål
Menighetspraksis skal gi innsikt i menighetsliv og prestetjeneste. Det fokuseres spesielt på
gudstjenesteliv og på arbeid med barn og unge som en del av menigheten. Dessuten skal
praksisen forberede studentene på den senere stiftspraksis (i avsluttende semester). Det
forutsettes derfor at studentene utfører et nærmere definert minstemål av prestetjeneste under
veiledning.
Tid og sted
Menighetspraksis går som et langsgående løp fra slutten av januar til slutten av mars. Av disse
dagene må påregnes at ca. 5 halve dager er plassert på søndager.
Studentene har vanligvis menighetspraksis to og to i samme menighet. P.g.a. praksisens
utstrekning i tid må den foregå i rimelig nærhet til Oslo. Studentene må påregne opptil 1 times
reisevei til praksisstedet. Reiseutgifter utover Oslo dekkes av PTS. Veileder er prest ansatt i
praksismenigheten.
Refleksjon og veiledning
Refleksjon underveis i praksis sikres ved at studentene bes om å føre praksisdagbok. Der skal
praksis beskrives og reflekteres over ut i fra spørsmål som:
 Hva har jeg gjort i dag?
 Hva har jeg lært i dag?
 Hva ser jeg at jeg trenger å lære mer om?
 Hvilke utfordringer ser jeg at jeg har i forhold til dagens opplevelser?
 Har dagens erfaringer gjort noe med min spiritualitet?
Veiledning gis av lokalt ansatt prest. Det legges stor vekt på god førveiledning. Dessuten skal
studentene sikres veiledning etter alle utført arbeidsoppgaver. I tillegg skal hver student ha 4
25
17.8.2015
veiledningstimer basert på kontrakt inngått ved starten av praksis. Disse timene tar utgangspunkt
i studentens egne behov med tanke på prestetjeneste. Fokus i disse timene er studentens arbeid
med sin yrkesidentitet. Studenter (der to studenter har praksis sammen) og veileder avtaler om
denne veiledningen skal foregå enkeltvis eller med de to studentene sammen.
Krav til praksisveiledere
 Teologisk embetseksamen
 Ordinasjon
 Minst tre års yrkesansiennitet på det felt det skal veiledes i, henholdsvis menighet eller
institusjon
 Ansatt som prest på praksisstedet
 Teologiske og personlige kvalifikasjoner som tilsier at et tillitsfullt forhold til de aktuelle
teologiske studenter lett lar seg etablere.
Innhold
Praksis skal supplere og stå i dialog med undervisningen som gis ved PTS i det semesteret
praksis ligger. Så langt det er mulig er progresjonen i det praktisk-teologiske studiet tilpasset
praksisløpet og omvendt. Samtidig vil det være nødvendig at det også foregår øvelser og
undervisningslignende aktivitet på praksisstedet. Menighetspraksis bør bli samordnet med
institusjonspraksis, slik at de praksisoppgavene i menighet som forutsetter en viss sjelesørgerisk
kompetanse legges etter denne.
Det er ønskelig at studentene så langt som mulig får samarbeide med hverandre eller veileder i
planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgaver i menighetspraksis. Dette både for å skjerpes
på samarbeid som viktig for prestetjenesten og for å få prøve ut prestetjeneste i tryggest mulig
rammer. Dette skal likevel ikke være til hinder for at studenter får arbeide selvstendig med
enkeltoppgaver som for eksempel trosopplæringstiltak, konfirmantundervisning eller
sorgsamtale.
Arbeidsoppgaver som må være gjennomført i praksis (obligatoriske arbeidsoppgaver)
Møtevirksomhet o.l.:
 delta på minst 2 stabsmøter
 delta på minst 1 menighetsrådsmøte
 samtale med prest, organist og menighetsforvalter om menighetens virksomhet med
fokus på ansvarsområder og samarbeid
Gudstjenester:
 være til stede på 5, der minst én av dem inngår i menighetens trosopplæring
 delta som liturg på 2 av dem, herunder delta ved nattverdfeiring minst 1 gang og om
mulig forrette minst 1 dåp
 delta i gudstjenesteplanlegging gjennom hele praksisperioden
Trosopplæring:
 delta på planlegging av trosopplæring
 være til stede på to trosopplæringssamlinger, med helt eller delvis ansvar for en av dem
 være til stede på en gudstjeneste i tilknytning til menighetens trosopplæring
26
17.8.2015
Kirkelige handlinger:
 være til stede på 2-3 begravelser og 1 sorgsamtale
 eventuelt delta som tekstleser i 1 begravelse
Veiledning
 før- og etterveiledning på utføring arbeidsoppgavene
 veiledning fra organist på stemmebruk og messesang
 4 veiledningstimer (se avsnittet ”Refleksjon og veiledning”)
 gi og ta i mot veiledning til/fra medstudent på gudstjenesteøvelser som forbereder til
rollen som liturg
Praksisplan
I forhold til rammene over setter veileder og student i fellesskap opp en praksisplan som viser
når i perioden arbeidsoppgavene skal gjennomføres. Denne leveres til godkjenning av
praksisleder /gruppeleder innen en dato som fastsettes ved semesterstart.
7.4 Stiftspraksis, avsluttende semester
7.4.1 Mål og innhold
Innholdet under dette punktet er hentet fra regelverket for VTP, se http://kirken.no/nb-NO/omkirken/slik-styres-kirken/bispemotet/veien-til-prestetjeneste1/for-saksbehandlere/regelverk/
I stiftspraksis skal deltakeren gjennom selvstendig utprøving få et dypere kjennskap til
prestetjenesten i Den norske kirke. Stiftspraksis består av fem ukers vikartjeneste som
menighetsprest og skjer på de vilkår som fremgår av tjenesteordning for biskoper § 10 annet
ledd.
Deltakeren mottar lønn og eventuelle godtgjøringer for tjenesten.
Tidligere i teologistudiet har deltakeren fulgt en prest for å observere og reflektere over dennes
tjeneste. Til forskjell fra slik tidligere praksis skal deltakeren under stiftspraksis selv utføre
gudstjenester og kasualia og slik være til reell hjelp i menigheten.
Det forutsettes at lærestedene før stiftspraksis skal gjennomføres, har gitt nødvendig opplæring
til slik prestetjeneste.
Stiftspraksis skjer ved at deltakeren engasjeres som vikar i det bispedømmet deltakeren er knyttet
til. I særskilte tilfeller kan styringsgruppen godkjenne at stiftspraksis skjer i et annet bispedømme.
Stiftspraksis er samtidig et integrert element i den siste fasen av den praktisk-teologiske
utdanningen som lærestedene gir og kan bare gjennomføres i et studiesemester.
Erfaringene fra stiftspraksis danner grunnlag både for samtalen deltakeren skal ha med biskopen
under ordinasjonssamling nr. 3, og for refleksjon og prøving av egnethet knyttet til den
avsluttende praktisk-teologiske utdanningen.
Studentene kan bli/blir bedt om politiattest (barneomsorgsattest) av bispedømmene/
praksismenighetene før de skal i praksis. (Jfr Kirkeloven § 29 og retningslinjer for bruk av
politiattest (barneomsorgsattest) i Den norske kirke https://kirken.no/nb-NO/om-
27
17.8.2015
kirken/samfunnsansvar/grenseoverskridende-seksuell-atferd/nar-overgrepskjer/?id=1355364.) Studenter må selv skaffe slik attest til praksisstedene dersom de blir bedt
om det. Se også UiOs beskrivelse http://www.uio.no/studier/opptak/politiattest.html.
7.4.2 Evaluering og godkjenning av praksis
Praksisveiledning rommer elementer av evaluering. Student og veileder skal sette opp
læringskontrakt ved starten av praksisperioden/veilednings-forholdet. Veileder skal underveis gi
vurderinger og evalueringer tilbake til studenten i den hensikt at hun/han skal lære av det og
forberedes til prestetjenesten. Godkjenning av praksis som del av studentens praktisk-teologiske
eksamen skjer ved rektor. Praksisleder og veileder kommer i fellesskap fram til om praksis skal
foreslås vurdert til bestått eller ikke bestått. Vurderingen forankres i kompetansekravene, se pkt.
6.1
Veileder skal straks ta kontakt med praksisleder dersom det oppstår problemer i
veiledningsforholdet, eller hvis han/hun ser at det kan bli aktuelt å anbefale "ikke bestått" som
konklusjon på praksis. En slik melding skal på forhånd være drøftet med den aktuelle student
underveis i praksis, og i forbindelse med utarbeidelse av praksisrapporten. Studenten skal i
samarbeid med praksisleder og rektor sette opp mål for egenutvikling eller læring som må
forventes oppfylt før studenten gis ny mulighet til å prøve seg i praksis.
Oversikten under er hentet fra Retningslinjer for stiftspraksis under VTP, se
https://kirken.no/globalassets/kirken.no/bispemotet/2014/dokumenter/vtp/3.3.veiledningunder-stiftspraksis.pdf
3.2. Retningslinjer for stiftspraksis
De følgende retningslinjer gir nærmere veiledning på basis av grunnregler for ”Veien til prestetjeneste” §§ 1 og 5
og utfyllende bestemmelser for ”Veien til prestetjeneste” §§ 14-22. Endret siste gang 24.08.05 (21/05)
1. MÅL OG INNHOLD
I stiftspraksis skal deltakeren gjennom selvstendig utprøving få et dypere kjennskap til
prestetjenesten i Den norske kirke. Stiftspraksis består av fem ukers vikartjeneste som
menighetsprest og skjer på de vilkår som fremgår av tjenesteordning for biskoper § 10 annet
ledd.
Deltakeren mottar lønn og eventuelle godtgjøringer for tjenesten.
Tidligere i teologistudiet har deltakeren fulgt en prest for å observere og reflektere over dennes
tjeneste. Til forskjell fra slik tidligere praksis skal deltakeren under stiftspraksis selv utføre
gudstjenester og kasualia og slik være til reell hjelp i menigheten.
Det forutsettes at lærestedene før stiftspraksis skal gjennomføres, har gitt nødvendig opplæring
til slik prestetjeneste.
Stiftspraksis skjer ved at deltakeren engasjeres som vikar i det bispedømmet deltakeren er knyttet
til. I særskilte tilfeller kan styringsgruppen godkjenne at stiftspraksis skjer i et annet bispedømme.
Stiftspraksis er samtidig et integrert element i den siste fasen av den praktisk-teologiske
utdanningen som lærestedene gir og kan bare gjennomføres i et studiesemester.
Erfaringene fra stiftspraksis danner grunnlag både for samtalen deltakeren skal ha med biskopen
under ordinasjonssamling nr. 3, og for refleksjon og prøving av egnethet knyttet til den
avsluttende praktisk-teologiske utdanningen.
28
17.8.2015
2. ANSVARSFORDELING
2.1 Biskopens ansvar og oppgaver
Biskopen
a) godkjenner praksisveileder etter forslag fra lærestedet før slik veileder utpekes. Praksisveileder
skal fortrinnsvis ha godkjent arbeidsveilederutdanning eller tilsvarende. Veileder skal være en
annen enn deltakerens nærmeste overordnede og ikke være ansatt i menigheten der deltakeren
har sin tjeneste,
b) gir med hjemmel i tjenesteordning for biskoper § 10 annet ledd deltakeren de nødvendige
fullmakter til å forrette forordnede gudstjenester, dåp, nattverd og gravferd, og utpeker
ansvarshavende prest,
c) utpeker nærmeste overordnede for deltakeren. Så vidt mulig bør ansvarshavende prest etter
tjenesteordning for biskoper § 10 annet ledd og deltakerens nærmeste overordnede være samme
person,
d) mottar praksisrapport utarbeidet av veileder og deltaker. Eventuelle tiltak på grunnlag av
praksisrapporten skjer i samråd med de involverte parter,
e) avtaler med deltakeren når O3-samlingen skal gjennomføres.
2.2 Bispedømmekontorets ansvar og oppgaver
Bispedømmekontoret
a) finner egnede menigheter for bispedømmets deltakere i stiftspraksis,
b) informerer menighetsrådet og fellesrådet for soknet hvor stiftspraksis skal skje, samt prosten
og soknepresten/deltakerens nærmeste overordnede,
c) ivaretar arbeidsgiveransvaret for deltakerne,
d) har ansvar for utgifter til lønn i henhold til gjeldende regulativ,
e) sørger for egnet bosted og dekker utgiftene til dette,
f) dekker deltakerens utgifter til reise til og fra praksisstedet, samt utgifter til tjenestereiser i løpet
av perioden, inklusive reiser i forbindelse med veiledning. Dekning skjer etter rimeligste
reisemåte.
2.3 Nærmeste overordnedes ansvar og oppgaver
Nærmeste overordnede
a) sørger for nødvendig tilrettelegging av deltakerens tjeneste,
b) setter opp plan for og gir nødvendige opplysninger om gjøremålene deltakeren skal utføre,
c) fører deltakeren inn i menighetens liv og sørger for at deltakeren blir kjent med stab og
menighetsrådsleder,
d) etablerer der det ligger til rette for det, en responsgruppe fra menighet og stab som gir
tilbakemelding på deltakerens tjeneste,
e) deltar sammen med deltaker og praksisveileder i ”trekantsamtale” om tjenesten deltakeren har
utført, og om hvordan deltakeren har fungert i samarbeidsrelasjoner.
2.4 Veileders ansvar og oppgaver
Veileder
a) overværer minst én av gudstjenestene og minst én av begravelsene som deltakeren forretter,
b) har to veiledningstimer med deltakeren pr. uke. Veiledningen skal ha karakter av refleksjon
over praksis med utgangspunkt i deltakerens behov,
c) innkaller deltakerens nærmeste overordnede til ”trekantsamtale” om tjenesten deltakeren har
utført, og om hvordan deltakeren har fungert i samarbeidsrelasjoner. ”Trekantsamtalen” legges
midtveis i praksisperioden,
29
17.8.2015
d) forholder seg primært til praksisleder ved lærestedet når det gjelder behov for oppklaring og
tilrettelegging av veiledningen,
e) utarbeider sammen med deltakeren praksisrapport i samsvar med fastsatt veiledning og
skjema,
f) orienterer deltakeren om eventuell informasjon om forhold i praksisperioden som
veileder finner å måtte gi til lærested, biskop eller praksissted.
2.5 Deltakerens ansvar og oppgaver
Deltakeren
a) utfører stiftspraksis i samsvar med arbeidsavtale og gjeldende regelverk for ”Veien til
prestetjeneste”,
b) står under biskopens tilsyn i praksisperioden,
c) retter seg etter nærmeste overordnede når det gjelder organisering og fordeling av arbeidet,
d) sørger for at bispedømmekontoret, nærmeste overordnede og praksisveileder får tilsendt
oppdaterte personalopplysninger,
e) underskriver avtale om taushetsplikt,
f) utarbeider sammen med veileder praksisrapport i samsvar med fastsatt veiledning og skjema.
2.6 Lærestedets ansvar og oppgaver
Lærestedet
a) sørger for at deltakeren før stiftspraksis har fått nødvendig opplæring for å utføre selvstendig
prestetjeneste,
b) foreslår praksisveileder som biskopen godkjenner før veilederen utpekes.
Praksisveileder skal fortrinnsvis ha godkjent arbeidsveilederutdanning eller tilsvarende. Veileder
skal være en annen enn deltakerens nærmeste overordnede og ikke være ansatt i menigheten der
deltakeren har sin tjeneste,
c) sørger for oppfølging og kursing av praksisveileder,
d) gir lønn og godtgjøring til praksisveileder etter satser som er samordnet mellom lærestedene,
e) dekker reiseutgifter for praksisveileder når denne overværer gudstjeneste(r) og begravelse(r)
som deltakeren forretter, og når praksisveileder deltar i ”trekantsamtalen” mellom deltaker,
nærmeste overordnede og praksisveileder,
f) følger opp praksisrapporten som deltaker og praksisveileder utarbeider,
g) avgjør om praksis er bestått i henhold til institusjonens reglement og forskrifter for eksamen.
7.4.4 Veiledning i stiftspraksis
Jf. utfyllende bestemmelser for ”Veien til prestetjeneste” § 19. Fastsatt av styringsgruppen 24.08.06 (sak
13/06).
Mål for veiledningen
Veiledningen skal gi deltakeren mulighet til å reflektere over sin praksis, i for- og etterkant av
arbeidsoppgaver, og mer generelt reflektere over sin sjølforståelse og -opplevelse som prest.
Veiledning forutsetter et samarbeid mellom deltaker og veileder hvor deltakerens egne
personlige målsettinger er et viktig utgangspunkt for læringen. Deltakeren må på forhånd tenke
igjennom hva han/hun ønsker å utvikle eller bearbeide hos seg selv både når det gjelder
kunnskap, ferdigheter og holdninger. Veiledningssamtalen setter deltakeren i sentrum; hennes/hans
personlige modning og vekst. Samtalen skal ikke handle om veileders erfaringer.
Modell for veiledning i stiftspraksis
30
17.8.2015
Veiledning i en kirkelig sammenheng kan defineres som en strukturert samtale om praksis, en
samtale hvor begge parter i særlig grad beflitter seg på konstruktiv og åpen kommunikasjon.
Veiledningen i stiftspraksis skal ta utgangspunkt i deltakerens situasjon, og stimulere til
observasjon, refleksjon og bearbeiding av inntrykk og erfaringer. Denne veiledningen tar
utgangspunkt både i veiledningsmodellen "arbeidsveiledning", som deltakerne senere vil møte
igjen som ansatt i kirken, og praksisveiledning slik han/hun kjenner den fra tidligere praksis.
Med praksisveiledning forstår vi en veiledning som har elementer av både opplæring og
evaluering i tillegg til refleksjon over praksis. Arbeidsveiledning defineres på følgende måte:
"Med arbeidsveiledning forstår vi en erfaringsorientert læring hvor den veiledede gis mulighet til å utvikle
yrkesmessig og personlig identitet med tanke på tjenesten og dens ulike relasjoner. Tyngdepunktet i
veiledningen bør ligge i brytningen mellom person, yrkesutøvelse og teologi (særlig de identitetsdannende
disipliner pastoral teologi, kateketikk, diakonikk). Det er de opplevde yrkesmessige forhold som skal
være i fokus."
Deltakeren skal ha med seg et skriftlig eller muntlig case til veiledningssamtalen. Samtalene kan
også brukes til drøfting av mer allmenne teologiske og personlige tema, som for eksempel:







Deltakerens egen opplevelse av hva som er hans/hennes sterke og svake sider.
Grensesetting.
Hvordan fungerer jeg i samarbeidsrelasjoner?
Hvordan kan en prest/jeg ”lade batteriene”?
Teologiske utfordringer til f.eks. dåpsliturgien.
Hvordan kommuniserer jeg med menigheten f.eks. på kirkekaffen eller under
sørgesamtale?
Hva med hvis det er vanskelig å finne case – eller mangel på veiledningsmateriale?
Deltakeren kan også velge å benytte sin veiledningstid til forberedelse av arbeidsoppgaver i form
av førveiledning (se evt. Lauvås og Handal "På egne vilkår", Cappelen 1983). Deltakeren
kommer med en "handlingsplan" (salmeseddel, samtalemål, plan for konfirmanttime, behov for
liturgiske øvelser) som drøftes/arbeides med sammen med veileder. Den som veiledes trekker
konklusjonen om hva som bør endres i handlingsplanen på bakgrunn av veiledningen.
Handlingsplanen med eventuelle endringer etter veiledningen legger grunnen for handlingen. I
etterkant sjekkes handlingen mot intensjonen, erfaringen oppsummeres og punkter til fortsatt
bearbeiding og utvikling settes opp.
Veilederens oppgaver og tidsbruk
Veiledningstiden kan disponeres på ulike måter etter forholdene. Det anbefales å legge opp til to
veiledningstimer pr uke, men der forholdene ikke ligger til rette for det kan dette samles til en
gang per uke. Veiledningen skal i samsvar med beskrivelsen over, ha karakter av refleksjon over
praksis, med utgangspunkt i deltakerens behov. Veileder skal i tillegg være til stede ved minst én
av deltakerens gudstjenester og ved minst én begravelse, og erfaringer fra dette tas fram i
veiledningen.
En veiledningstime, midtveis i praksisperioden, skal brukes til trekantsamtale mellom veileder,
student og nærmeste overordnede. Tema for samtalen er tjenesten deltakeren har utført og
hvordan deltakeren har fungert i samarbeidsrelasjoner.
31
17.8.2015
Det påberegnes ekstra tid ved første og siste møte, i forhold til arbeid med veiledningskontrakt (se
pkt. 5) og evaluering/rapportering. Veileder godtgjøres for medgått tid, inntil 18 timer pr.
deltaker.
7.5 ”Veien til prestetjeneste” (VTP)
”Veien til prestetjeneste” (VTP) er et innføringsprogram for teologistudenter og andre som
vurderer å bli prest i Den norske kirke. Programmet løper parallelt med teologistudiet.
Gjennomføring av programmet er obligatorisk for alle som skal ordineres til prest i Den norske
kirke. Biskopene i Den norske kirke driver VTP i samarbeid med bispedømmerådene, Det
teologiske fakultet/Det praktisk-teologiske seminar, Det teologiske menighetsfakultet og
Misjonshøgskolen.
Målet for VTP er:
- å rekruttere, motivere og forberede til ordinasjon og prestetjeneste,
- å utvide deltakernes kjennskap til Den norske kirke,
- å gi deltaker og veiledningsbiskop anledning til å bli kjent med hverandre,
- å gi biskop som skal forestå ordinasjon, grunnlag for å prøve deltakerens skikkethet.
Ved opptak på VTP-programmet blir deltakerne tilknyttet et bestemt bispedømme. Ved søknad
om opptak oppgir søkeren tre prioriterte ønsker om bispedømmetilknytning.
Bispedømmetilknytningen kan normalt ikke endres.
I VTP-programmet inngår tre ordinasjonssamlinger (O1, O2 og O3). O1 gjennomføres normalt
i løpet av de to første årene av studiet. O2 følger vanligvis to år etter O1. O1 og O2 går hver
over tre dager. Samlingene skal gi hjelp til personlig refleksjon over prestetjenesten og
ordinasjonen og gi kjennskap til bispedømmet deltakeren er knyttet til. I samlingene inngår
undervisning, gruppearbeid eller annen form for involvering, plenumsamtaler, erfaringer med
lokalt kirkeliv, liturgiske samlinger og bibelstudium. O3 arrangeres i tilknytning til stiftspraksis,
og skal gi hjelp til utdypende refleksjon over prestetjeneste og ordinasjon på bakgrunn av
erfaringene som er gjort gjennom stiftspraksis. Biskopen og deltakeren gjennomgår
praksisrapporten sammen.
Lønnet stiftspraksis av fem ukers varighet inngår som element både i VTP-programmet og i den
praktisk-teologiske utdanning som gis av de tre fakultetene. Stiftspraksis gjennomføres i det
bispedømmet deltakeren er tilknyttet. Når særlig tungtveiende hensyn tilsier det, kan stiftspraksis
gjennomføres i et annet bispedømme.
Alt du ellers trenger å vite om VTP og stiftspraksis finner du på følgende link:
http://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/bispemotet/veien-til-prestetjeneste1/
7.6 Emnebeskrivelse TEOL2010 – Teologi i praksis 1
Se http://www.uio.no/studier/emner/teologi/tf/TEOL2010/
Kort om emnet
Emnet gir en grunnleggende innføring i gudstjenesteliv (liturgikk) og kirkelig undervisning (religionspedagogikk). I
semesteret begynner en også å arbeide med å utvikle yrkesidentiteten som prest (pastorallære). I tillegg gir emnet
32
17.8.2015
en utdypende gjennomgang av den tidlige kirkehistorien. Litteratur og praksis som omhandler kristent fromhetsliv
(spiritualitet) utgjør et eget emne som står i dialog med de andre delemnene.
Et sentralt fokus er studentenes arbeid med egen yrkesidentitet som prest, som i dette semesteret er forankret i
gudstjeneste- og menighetsliv, trosopplæring og refleksjon over ulike former for spiritualitet. I arbeidet med disse
fagfeltene spiller historiske perspektiv en framtredende rolle.
Veiledet praksis i menighet, som i omfang tilsvarer fire studieuker, er plassert i bolker gjennom semesteret på en slik
måte at undervisningen kan legge til rette for stadig tilbakevendende refleksjon over praksiserfaringene.
Undervisningen vil også bidra med teoretiske og praktiske perspektiv på utøvd prestetjeneste. I denne
sammenhengen vil både bibelvitenskapelige og systematisk-teologiske perspektiv supplere den tradisjonelle
praktisk-teologiske tilnærmingen.
Dette emnet inngår med 15 studiepoeng i den praktisk-teologiske utdannelsen som kreves for tilsetting som prest i
Den norske kirke.
Utdypende om de enkelte fagene:
Ekklesiologiens fokus spenner fra den konkrete kirkevirkeligheten til prinsipielle oppfatninger av hva en kristen kirke
er. Sentralt står prestens funksjoner i menigheten – i samspill med de andre tjenestegruppene, de valgte organene
og menighetens frivillige. Pastorallærens bidrag til dette emnet vil være å formidle kjennskap til lokalmenighetens
praktiske virksomhet og organisering. I det systematisk-teologiske bidraget til emnet vil sentrale trekk ved en
luthersk kirkeforståelse bli drøftet med særlig henblikk på folkekirketanken og forståelsen av det kirkelige embetet
og kirkens sakramenter.
Liturgikkfaget har som sin fremste oppgave å utvikle fortrolighet med kristen rituell praksis. Dette skjer gjennom
formidling av ulike teoretiske innfallsvinkler til faget, og gjennom egen utprøving av rollen som liturg. Målsettingen
for studiet er at studentene tilegner seg liturgisk kompetanse som bidrar til at gudstjenestefeiringen framstår som
adekvat rituell kommunikasjon.
Religionspedagogikk har fokus på trosopplæring i kirkelig regi, og tematiserer kirkens samarbeid med skolen. Faget
har som oppgave å oppøve studentenes analytiske og praktiske ferdigheter med hensyn til trosopplæringens
teologiske innhold og pedagogiske form. Undervisningen legger vekt på at studentene skal reflektere over seg selv
som formidlere i møte med barn og ungdom. Studentene får kjennskap til ulike perspektiver på læring og
religionspedagogiske problemstillinger i en kirkelig kontekst. Den norske kirkes planer for trosopplæring blir
gjenstand for et kritisk og konstruktivt arbeid. Studentene bringer sine refleksjoner over trosopplæringen de har
observert eller hatt helt eller delvis ansvar for i menighetspraksis inn i undervisningen.
Kirkehistorie gir en utdypende innføring i eldre kirkehistorie, med et særskilt fokus på dogmedannelse og
spiritualitetsformer i oldkirken og middelalderen. Framstillingen vil preges av de gjennomgående perspektivene
ekklesiologi, embetsforståelse og sakramentslære.
Spiritualitet utforsker erfaringsdimensjonen ved kristen tro og praksis, og anvender en tverrfaglig tilnærming. En
kirkehistorisk del av emnet arbeider med tekstlige uttrykk for kristen spiritualitet fra middelalder og tidlig nytid,
mens pastorallære belyser spiritualitet i et samtidsperspektiv, primært i relasjon til kirkelig praksis. Emnet
undersøker ulike typer spiritualitet, og det tas i bruk varierte arbeidsformer.
Hva lærer du?
Det er en forutsetning at de enkelte teologiske og praktisk-teologiske fagene som er representert i emnet, skal
bearbeide tematikken på egne premisser, basert på en forståelse av profesjonen prest som teolog. Undervisningens
forhold til praksis struktureres av studentenes arbeid med sentrale kirkelige uttrykk og pastorale arbeidsoppgaver
som gudstjenestefeiring, dåp (herunder også trosopplæring) og gravferd. Semesteret bindes ytterligere sammen av
langsgående spiritualitetsseminar og forholdsvis hyppig tverrfaglig bearbeiding av undervisningstema.
Kunnskapsmål
Studentene skal
• kunne redegjøre for dogmedannelse og noen sentrale fromhetstradisjoner i kirkens historie
• kunne identifisere karakteristiske trekk ved et luthersk kirkesyn med henblikk på kirkens organisasjon,
gudstjenesteliv og spiritualitet
• ha kunnskap om ulike former for spiritualitet i fortid og nåtid
• kunne drøfte forholdet mellom spiritualitet, teologi og praksis, med utgangspunkt i primærtekster og egne
praksiserfaringer
• ha kunnskap om Den norske kirkes hovedgudstjeneste med nattverd og dåp, og kjennskap til kirkelig
gravferdspraksis
33
17.8.2015
• kunne reflektere over hva slags pedagogikk og teologi som kommer til syne i kirkens trosopplæringspraksis
• kunne bruke sine teologiske kunnskaper til å vurdere aktuelle spørsmål knyttet til kirkens selvforståelse
Ferdighetsmål
Studentene skal
• få nødvendige basisferdigheter for å kunne forrette en høymesse, dåp og gravferd
• kunne ta helt eller delvis ansvar for en trosopplæringssamling med barn eller med konfirmanter
Holdningsmål
Studentene skal
• arbeide med å utvikle adekvat opptreden overfor andre mennesker både i og utenfor prestetjenesten
• få reflektere over sin egen væremåte i møte med andre mennesker
• få mulighet til å arbeide med utvikling av yrkesidentitet, selvforståelse og selvtillit som prest og teolog i kirke og
samfunn
• få innsikt i prestens kritiske og konstruktive ansvar i kirken
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i StudentWeb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli
enkeltemnestudent.
Studenter som skal ta dette emnet må innen 15. september levere melding til Det praktisk teologiske seminar.
Skjema finnes her.
Har du spørsmål, kan du henvende deg til Rigmor Smith-Gahrsen ved Det praktisk-teologiske seminar.
Det er ikke mulig å ta dette emnet som privatist. Du må ha plass på undervisningen for å ta eksamen.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Emnet forutsetter opptak på det 6-årige teologiprogrammet.
TFF1001 - Kristendommens historie,
TFF1002 - Det flerreligiøse Norge,
TFF1003 - Etikk og religion og
TFF1004 - Bibelen - tekster og lesninger
eller tilsvarende.
Overlappende emner
15 studiepoeng overlapp mot TEOL4030
10 studiepoeng overlapp mot TEOL3001 - Dogmehistorie
Undervisning
Det praktisk-teologiske seminar (PTS) og Det teologiske fakultet (TF) har sammen ansvaret for emnet.
Undervisningen består av forelesninger, seminar og gruppearbeid, samt en praksisperiode. Veiledet praksis i
menighet 1 uke + tre dager per uke i fem uker er plassert omtrent midt i semesteret.
Obligatorisk aktivitet
Det er tilstedeværelsesplikt til undervisningen. Det kreves 80 % tilstedeværelse innenfor hvert fag. Fravær på mer
enn 20 % kan etter nærmere avtale kompenseres med ekstra arbeidskrav. For oversikt over arbeidskrav som må
være gjennomført og godkjent for å kunne framstille seg til eksamen, se studieplanen.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom
du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning,
har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.
Eksamen
Emnet har mappevurdering. Den enkelte student samler dokumentasjon fra studiearbeidet i en mappe som er
grunnlag for vurdering av emnet som helhet. Nærmere beskrivelse av innholdet i mappen finnes i studieplanen.
Ett av mappeinnleggene er en tredagers hjemmeoppgave i kirkehistorie. Som en del av mappen inngår
mappesamtalen som er en samtale mellom studenten og to lærere/ en lærer og ekstern sensor.
Emnets lærere følger opp studentenes læring løpende. Den løpende vurderingen har ved siden av faglig utvikling
særlig fokus på profesjonsforståelse og profesjonsdannelse. Vurderingen av studentens arbeid gjennom semesteret
(selvstendig arbeid, aktivitet i undervisning og praksis) forankres i profesjonsstudiets kompetansefelt.
34
17.8.2015
Kompetansefeltene er utformet med sikte på å vurdere studentenes evne til å møte de faglige og menneskelige
utfordringene de vil møte i sin yrkesutøvelse som prest på en ansvarlig måte.
Feltene studentene vurderes i forhold til er:
Faglig kompetanse (den teologiske kompetansen - både praktisk og teoretisk - og evt. annen kunnskap som kreves
eller er nyttig for å kunne utøve prestetjeneste)
Praktiske yrkesferdigheter (evnen til å utføre presteoppgaver, så som liturgiske handlinger, samtaler og forkynnelse,
på en forsvarlig måte)
Sosial kompetanse (adekvat opptreden overfor andre mennesker både i og utenfor prestetjenesten, samt evne til å
reflektere over egen væremåte i møte med andre mennesker, enkeltvis og i grupper)
Yrkesetisk kompetanse (bevissthet omkring egen rolle som prest, som offentlig person, i møte med mennesker i
utsatte posisjoner, i samtaler etc., og særlig vedrørende temaer som grensesetting, makt og sårbarhet)
Endrings- og utviklingskompetanse (evne til å forandre seg (for eksempel ved å motta veiledning), bidra til
forandring og forholde seg konstruktivt til forandringer som kommer utenfra)
Eksamensspråk
Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Du kan:
be om begrunnelse for karakter
klage på karakter
klage på formelle feil ved eksamen
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Du kan vanligvis ta eksamen på nytt, men tidspunktet er avhengig av om du hadde gyldig forfall til ordinær eksamen.
Les mer om å ta eksamen på nytt.
Tilrettelagt eksamen
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige
ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som
ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Se: http://www.uio.no/studier/emner/teologi/tf/TEOL4010/
Kort om emnet
Emnet gir grunnleggende innføring i profesjonell samtalepraksis (sjelesorg) og prekenlære (homiletikk) i dialog med
bibelfag og profesjonsetikk. NT-delemnet Jesus og evangeliene utgjør en vesentlig del av emnet.
Et sentralt fokus er studentenes arbeid med egen yrkesidentitet som prest, med særlig vekt på kommunikasjon og
profesjonsetikk. Studentene skal ut fra forskjellige faglige utgangspunkt få mulighet til å arbeide med sin
kommunikasjon med andre mennesker, særlig gjennom forkynnelse og samtale, og mulighet til å reflektere over sin
egen væremåte og sitt ansvar i møte med andre mennesker.
Praksisperioden har hovedfokus på prestens samtaler med mennesker i en utsatt livssituasjon, og arbeider med den
enkeltes evne til kommunikasjon med andre i en presterolle. Studentene holder også sin første preken i denne
praksisperioden. Forbindelseslinjene til sjelesorgundervisningen, tekstarbeid og innføringen i profesjonsetikk blir
dermed på forskjellig vis viktige. Bibelfag og homiletikk bidrar inn mot prekenarbeidet med teoretiske perspektiver,
forberedelser og etterarbeid.
Den norske kirke.
Utdypende om de enkelte fagene
I delemnet Jesus og evangeliene arbeider studentene inngående med ett evangelium med utgangspunkt i den
greske grunnteksten. Evangeliet leses og fortolkes, med vekt på historiske og litterære spørsmålsstillinger. Emnet
skal sette studenten i stand til å jobbe selvstendig, kritisk og kreativt med bibeltekst. Gjennom emnet vil studentene
få kjennskap til evangeliet som biografi og fortelling, evangeliets ulike genre og Jesu budskap slik det framkommer i
35
17.8.2015
det aktuelle evangeliet. Gjennom tolkning av ulike tekster og bredere oversiktslesning av evangeliet er målet at
studentene skal opparbeide en forståelse av evangeliets teologi og plassering innenfor urkristendommen.
Homiletikkfaget er tett knyttet til NT-delemnet Jesus og evangeliene og jobber med hvordan man går fra å tolke
evangelietekster om Jesus i en NT-faglig sammenheng til å forkynne over de samme tekstene i en kirkelig
sammenheng. Det skal sette studenten i stand til å anvende sine NT-ferdigheter i forkynnelsen på en kreativ og
kontekstbevisst måte. Undervisningen består av prekenteoretiske innspill til hvordan man skriver en preken over en
bibeltekst og av et seminar hvor man prøver seg på prekenskriving og øver seg på å analysere og forstå prosessen
involvert i prekenskrivingen.
I profesjonsetikken vil studentene få en innføring i profesjonsetikkens grunnlag og temaområder. Profesjonsetikk
handler om det moralske grunnlaget for en profesjon som arbeider for og med mennesker. Dette moralske
grunnlaget setter krav til egen person i møte med andre. Samtidig utøves profesjon med et kirkelig oppdrag i en
bestemt kontekst som preger virksomheten. Etter praksis arbeides det med studentenes praksisfortellinger.
Sjelesorgfaget arbeider med presters samtaler med én eller få andre, og med utvikling av den enkelte som
samtalepartner. Det arbeides med forståelsen av ulike samtaler, evnen til å skjelne mellom forskjellige samtaler og
gjennomtenkning av mulige roller presten kan innta i dem. Det arbeides spesielt med et utvalg av prestens
profesjonelle samtaler, med særlig vekt på samtaler med mennesker i en utsatt livssituasjon.
Hva lærer du?
Studenten skal i dette emnet bruke sin teologiske faglighet i praksis, og derved utvikle sine evner til å reflektere
kritisk over både praksis og teori og samspillet dem i mellom. Studenten utfordres til å integrere ulike typer faglighet
i møte med praksis, og utvikle sine ferdigheter til å håndtere sammensatte problemer med et tverrfaglig
utgangspunkt. Studenten skal etter å ha fullført emnet kunne reflektere hermeneutisk og profesjonsetisk over
problemstillingene som er knyttet til at hun/han forvalter en kirkelig, historisk tradisjon i sitt homiletiske og
sjelesørgeriske arbeid.
Kunnskapsmål
Studenten skal tilegne seg
• kunnskap om eksegetisk arbeid med bibeltekst og forståelse av kompleksiteten i tekstarbeid, teologisk og
hermeneutisk kunnskap om forholdet mellom bibeltekst og preken
• kunnskap om ulike forståelser av profesjon og etikk
• kunnskap om betydningen av rolle, kontekst og egen person i møte med andre i profesjonell praksis
• kunnskap om forskjellige forståelser av sjelesorg og oversikt over kirkelige samtaleformer
Ferdighetsmål
Studenten skal utvikle evne til å
• anvende det eksegetiske håndverket og nyttiggjøre seg det i prekenarbeidet
• analysere egne og andres prekener
• reflektere over egen rolle som tekstfortolker, samtalepartner og forkynner
• ta i mot respons på egen væremåte i møte med andre
• møte mennesker til samtale i presterolle
Holdningsmål
Studenten skal få mulighet til å opparbeide
• bevissthet om kontekstuelt bibelarbeid
• forståelse for prekenens kommunikasjonssituasjon
• forståelse av hva som er adekvat atferd i møte med den andre
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.
Studenter som skal ta dette emnet må innen 15. april levere melding til Det praktisk-teologiske seminar. Skjema
finnes her.
Har du spørsmål kan du henvende deg til Rigmor Smith-Gahrsen ved Det praktisk-teologiske seminar.
Forkunnskaper
Emnet forutsetter opptak på det 6-årige teologiprogrammet, samt ferdigstilling av emnene på bachelornivå.
Tilsvarende kvalifikasjoner kan gi grunnlag for opptak.
Undervisning
Det praktisk-teologiske seminar (PTS) og Det teologiske fakultet (TF) har sammen ansvaret for emnet.
36
17.8.2015
Undervisningen består av forelesninger, seminar og gruppearbeid, samt en praksisperiode. Veiledet praksis ved
institusjon (fire uker) er plassert i en samlet bolk omtrent midt i semesteret, og foregår vanligvis på sykehus, i
fengsel eller i feltprestkorpset.
Undervisningen går over hele semesteret i henhold til § 4.1 i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i
Oslo.
Obligatoriske aktiviteter:
Det er tilstedeværelsesplikt i undervisningen. Det kreves 80 % tilstedeværelse innenfor hvert fag. Fravær på mer enn
20 % kan etter nærmere avtale kompenseres med ekstra arbeidskrav. For oversikt over arbeidskrav som må være
gjennomført og godkjent for å kunne framstille seg til eksamen, se studieplanen.
Eksamen
Som en del av mappen inngår mappesamtalen som er en samtale mellom studenten og to lærere, hvorav en er
lærer i NT.
Kompetansefeltene er utformet med sikte på å vurdere studentenes evne til å håndtere de faglige og menneskelige
Eksamensspråk
Karakterskala
Begrunnelse for karakter
Klage på karakter
Klage på formelle feil ved eksamen
Syk på eksamen / utsatt eksamen
Ta eksamen på nytt
Se http://www.uio.no/studier/emner/teologi/tf/TEOL4020/
37
17.8.2015
Kort om emnet
Emnet omfatter fagene pastorallære, liturgikk, homiletikk, sjelesorg, religionspedagogikk og kirkerett. Det faglige
arbeidet i fagene bygger videre på den fagligheten som er utviklet i TEOL2010 og TEOL4010. I alle emnene tillegges
faglig refleksjon over praksis stor vekt.
Emnet er innrettet mot utøvelse av prestetjeneste i Den norske kirke. Studentene arbeider gjennom hele
semesteret med å forberede seg ved å tilegne seg kunnskap, holdninger og ferdigheter som er nødvendige for å
utøve denne tjenesten. Undervisnings- og arbeidsformene er varierte og stiller store krav til medvirkning fra
studentene. Ferdigheter i samarbeid og kommunikasjon vektlegges.
I løpet av emnet utfører hver student de ulike presteoppgavene i gudstjenesten med før- og etterveiledning.
Studentene har ansvar for å delta i veiledningen av sine medstudenter. Studentene utvikler teoretisk kunnskap og
praktiske yrkesferdigheter gjennom arbeid med praksisnære situasjoner fra menighetsliv og prestehverdag. Hver
student har også selvstendig ansvar for undervisning som bygger på praksiserfaring knyttet til dåp eller gravferd.
Den norske kirke.
Hva lærer du?
Gjennom studiet skal studenten tilegne seg kunnskap, holdninger og ferdigheter som er nødvendig for å utøve
prestetjenesten. Studenten skal gjennom emnet få videreutviklet sin selvforståelse og selvtillit som prest og teolog i
kirke og samfunn. Det legges også vekt på å oppøve en kritisk, konstruktiv rolle som leder i kirken.
Kunnskapsmål
Studentene skal ha
• kunnskap om hovedgudstjenesten, dåp og øvrige kirkelige handlinger og kompetanse til å se gudstjenesteliv i en
overordnet teologisk sammenheng
• kunnskap om kirkelig samtalepraksis og historiske og aktuelle diskusjoner i sjelesorgfaget
• kunnskap om forskjellige former for prekenforberedelse og forståelse for homiletisk teori
• kunnskap om trosopplæring i Den norske kirke og grunnleggende forståelse for læring i en kirkelig
undervisningssituasjon
• kunnskap om prestetjenestens teologiske, kulturelle og ordningsmessige forutsetninger
Ferdighetsmål
Studentene skal kunne
• forberede og forrette gudstjenester med god forståelse for liturgisk atferd
• gjennomføre kasualsamtaler
• forberede og framføre prekener til hovedgudstjenester, begravelser og bryllup i Den norske kirke
• gjennomføre konfirmantsamlinger som aktiverer både konfirmantenes og underviserens erfaringer og kunnskaper
• reflektere kritisk, konstruktivt over både prinsipielle og praktiske sider ved prestetjeneste og kirke
Holdningsmål
Studentene skal
• forstå forberedelse og gjennomføring av gudstjeneste som fellesprosjekt mellom gudstjenesteleder, kirkelig
ansatte og leke menighetsrepresentanter
• utvikle en reflektert selvforståelse som profesjonell samtalepartner
• forstå betydningen av situasjon og tekstanalyse for prekeners form og innhold, og kunne reflektere over egne
prekeners teologiske argumentasjon
• kunne reflektere over seg selv som underviser i lys av teorier om læring
• kunne arbeide som prest med bevissthet om personlige forutsetninger, eget teologisk ståsted og egen spiritualitet
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.
Studenter som skal ta dette emnet må innen 15. april for høstsemesteret og 15. september for vårsemesteret levere
melding til Det praktisk teologiske seminar.
Skjema finnes her.
Har du spørsmål, kan du henvende deg til Rigmor Smith-Gahrsen ved Det praktisk-teologiske seminar.
Forkunnskaper
38
17.8.2015
Emnet forutsetter opptak på det 6-årige teologiprogrammet, samt ferdigstilling av emner tilsvarende 330
studiepoeng i programmet. Tilsvarende kvalifikasjoner kan gi grunnlag for opptak.
Overlappende emner
30 studiepoeng overlapp mot TEOL4502 - Praktisk teologi 2 - avsluttende praktikum (nedlagt)
Undervisning
Undervisningen består av ressursforelesninger, øvelser, gruppearbeid og studentundervisning.
Emnet inneholder normalt en ekskursjon.
Emnet har en fem ukers praksisperiode som inngår i opplegget for ”Veien til prestetjeneste” og er en betalt,
selvstendig og veiledet vikartjeneste.
Praksisperioden i emnet vurderes til bestått eller ikke bestått. Vedtak om dette treffes av rektor ved Det praktiskteologiske seminar etter tilråding fra studentens praksisveileder. Vedtaket kan påklages til styret for Det praktiskteologiske seminar. En student må ha gjennomført og bestått praksisperiodene for å kunne fullføre utdanningen ved
seminaret. Dersom en student ikke består en praksisperiode, har vedkommende rett til én (1) ny praksisperiode.
Denne skal foregå ved et annet praksissted og med en annen praksisveileder enn under den første prøven. (Jfr. § 8 i
Forskrift om eksamensreglement for praktisk-teologisk utdanning ved Det praktisk-teologiske seminar.)
Obligatoriske aktiviteter:
Det er tilstedeværelsesplikt i undervisningen. Det kreves 80 % tilstedeværelse innenfor hvert fag. Fravær på mer enn
20 % kan etter nærmere avtale kompenseres med ekstra arbeidskrav. For oversikt over arbeidskrav som må være
gjennomført for å kunne framstille seg til eksamen, se studieplanen.
Eksamen
Som en del av mappen inngår mappesamtalen som er en samtale mellom studenten og to lærere.
Muntlig prøve i kirkerett.
Kompetansefeltene er utformet med sikte på å vurdere studentenes evne til å håndtere de faglige og menneskelige
Eksamensspråk
Karakterskala
Begrunnelse for karakter
Klage på karakter
Klage på formelle feil ved eksamen
Syk på eksamen / utsatt eksamen
39
17.8.2015
Ta eksamen på nytt
7.9 Eksamensreglement ved Det praktisk-teologiske seminar
Nødvendige justeringer i eksamensreglementet som følge av studierevisjonen vil bli foretatt snarest mulig.
Forskrift om eksamensreglement for praktisk-teologisk utdanning ved Det praktiskteologiske seminar.
Fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet 20. september 2005 med hjemmel i lov 7. juni 1996
nr. 31 om Den norske kirke § 31 og forskrift 26. juni 1998 nr. 607 om Det praktisk-teologiske
seminar § 3 andre ledd.
§ 1 Virkeområde
1. Dette reglement omfatter den utdanning ved Det praktisk-teologiske seminar som kreves
for prestetjeneste i Den norske kirke (praktikum). Den praktisk-teologiske utdanning
inngår i cand. theol.-graden, strekker seg samlet over ett år og gir totalt 60 studiepoeng.
Ved Det praktisk-teologiske seminar fordeles disse på følgende måte: 10 studiepoeng er
på bachelornivå, de øvrige 50 studiepoeng er knyttet til høyere del av cand. theol.programmet, fordelt på integrert og avsluttende praktikum.
2. Med styret forstås styret for Det praktisk-teologiske seminar, jf. forskrift 26. juni 1998
nr. 607 om Det praktisk-teologiske seminar.
§ 2 Utdanningskrav for opptak
1. For de 10 studiepoengene på bachelornivå gjelder forskrift 6. mai 2004 nr. 1077 om studier
og eksamener ved Universitetet i Oslo.
2. For opptak på integrert praktikum kreves det bachelorgrad i teologi eller ekvivalent
utdanning.
3. For opptak til avsluttende praktikum kreves det 330 studiepoeng innenfor cand. theol.programmet eller ekvivalent utdanning.
4. For utenlandske søkere kreves det at studiet er ekvivalert før opptak kan finne sted.
5. Personer som ikke innfrir kravene etter pkt. 1-4, men som i medhold av forskrift 17. juni
1988 nr. 3361 om tilsetting av menighetsprest § 2 første ledd er ansett å ha tilsvarende
kompetanse, kan også gis opptak på praktikum. Det samme gjelder i tilfeller der
kompetansekravene er fraveket, jf. forskrift om tilsetting av menighetsprest § 2 andre ledd.
6. Søkere som ikke har norsk, dansk eller svensk som morsmål, må dokumentere kunnskaper i
norsk på høyere nivå med en av følgende tester:
 bestått eksamen fra læreplan i norsk som andrespråk,
 bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetet,
 bestått eksamen fra 1-årig høyskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for
utenlandske studenter,
 test i norsk (Norsk språktest), høyere nivå (”Bergenstesten”) med minimum 550 poeng.
7. Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan styret selv regulere adgangen til det
enkelte studium eller deler av det. Styret selv gir da regler om rangering av søkerne.
40
17.8.2015
§ 3 Taushetsplikt
En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har
taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven. Seminaret skal utarbeide en taushetserklæring som
skal underskrives av studentene.
§ 4 Bortvisning og utestenging
Det kan treffes vedtak om bortvisning og utestenging. Reglene i universitetsloven kapittel
4 gjøres gjeldende så langt de passer.
§ 5 Læringsmiljø og undervisning
1. Seminaret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Seminarets ledelse skal, i
samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og
arbeide for å bedre studentvelferden på stedet.
2. Det kan treffes særskilte bestemmelser om terminene for enkelte fag og faggrupper.
§ 6 Fag og emner. Studieplan
1. Den praktisk-teologiske utdanning skal omfatte de fagområder som er nødvendige for
prestetjeneste i Den norske kirke, herunder pastorallære, menighets-/kirkekunnskap,
homiletikk, liturgikk, kateketikk, sjelesorg, kirkerett og kontorhold.
2. Styret fastsetter studieplan for de enkelte fag og emner.
3. Studieplanen må omfatte bestemmelser om hvilke mål studiet har; hvordan studiet er bygget
opp; hva slags undervisning og eksamen som gis; hvilke terminer det er undervisning og
eksamen; i hvilket tidsrom av en termin de ordinære eksamener holdes og studiets
innhold/kunnskapskrav.
4. Studentene skal i løpet av utdanningen ved seminaret gjennomføre minst to praksisperioder.
Studentene er forpliktet til å følge undervisningen og ta del i de øvelser og praksisperioder
som er fastsatt i studieplanen.
5. For studenter som ikke er medlemmer av Den norske kirke, tilrettelegges praksisperiode i
vedkommendes eget kirkesamfunn. Dette forutsetter samtykke fra kirkesamfunnet.
§ 7 Fritak for eksamen eller prøve
Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er
avlagt ved annen institusjon. Det kan også gis fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller
prøve. Rektor skal avgjøre saker om fritak. Avgjørelsen kan påklages til styret.
§ 8 Eksamen, sensur og praksis
1. Styret skal sørge for at studentenes kunnskaper, ferdigheter og personlige egnethet blir
prøvet på en upartisk og faglig betryggende måte, og gir regler om avleggelse av og
gjennomføring av eksamener og prøver.
2. Reglene i universitetsloven § 3-9 legges til grunn så langt de passer.
3. Praksisperiodene vurderes til bestått eller ikke bestått. Vedtak om dette treffes av rektor etter
tilråding av vedkommendes praksisveileder. Vedtaket kan påklages til styret. En student må
ha gjennomført og bestått praksisperiodene for å kunne ta del i undervisningen og fullføre
utdanningen ved seminaret. Dersom en student ikke består en praksisperiode, har
vedkommende rett til en (1) ny praksisperiode. Denne skal foregå ved et annet praksissted
og med en annen praksisveileder enn under den første prøven. Styret selv fastsetter øvrige
41
17.8.2015
bestemmelser når det gjelder praksis, herunder bestemmelser om kriterier for vurdering av
praksis.
§ 9 Klagebehandling, begrunnelse for karakterfastsetting og annullering av eksamen
Bestemmelsene i universitetslovens §§ 5-2 og 5-3 gjøres gjeldende så langt de passer.
§ 10 Vitnemål
1. Rektor utferdiger vitnemål om fullført praktikum.
2. Den som ikke har avsluttet praktikum, skal på anmodning gis bevitnelse for praksis,
eksamener eller prøver som han eller hun har bestått.
§ 11 Delegering
Styret kan delegere sin beslutningsmyndighet etter dette reglement til rektor ved seminaret i den
utstrekning det ikke følger av reglementet at styret selv skal treffe vedtak.
7.10 Litteratur
NB! Anbefalt litteratur på avsluttende semester som er merket som pensum på 4.
semester eller 9. semester, kan brukes i arbeidet gjennom semesteret, men ikke settes på
listen over selvvalgt pensum/anvendt litteatur på avsluttende semester.
7.10.1 Pastorallære
Ekklesiologi og embetsteologi
Pensum 4. semester
 Den norske kirkes identitet og oppdrag (Kirkemøtevedtak 2004) Online:
http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=3197 (ca. 10 s.)
 Dokka, Trond Skard (2000) "Ekklesiologisk innspill" (16 s.) Online
 Dokka, Trond Skard (2013) «Om makt i kirka – et norsk perspektiv», i: Kritisk forum for
praktisk teologi. København: Anis forlag (9 s.)
 Dokka, Trond Skard (2011). «En kirke som lever av Ordet», i: Dietrich, Dokka og
Hegstad (red.) Kirke nå. Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke. Trondheim: Tapir
Akademisk Forlag, ss. 29-50 (21 s.)
 Dietrich, Stephanie (2011). ««Jeg tror på de helliges fellesskap.» Teologiske refleksjoner
rundt kirken som fellesskap», i: Dietrich, Dokka og Hegstad (red.) Kirke nå. Den norske
kirke som evangelisk-luthersk kirke. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, ss. 51-74 (23 s.)
 Hegstad, Harald (2011). «Evanglisk-luthersk kirke i en økumenisk kontekst», i: Dietrich,
Dokka og Hegstad (red.) Kirke nå. Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke.
Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, ss. 11-28 (17 s.)
 Lerheim, Birgitte (2008): ”Frå lekmannsforsamling til kyrkjelyd – endringar i kyrkjesyn
og kyrkjepraksis i tre lutherske lekmannsorganisasjonar på 1990- og 2000-talet”, i: Norsk
Tidsskrift for Misjonsvitenskap 1/2008, 22–42 (20 s.)
 Lov om Den norske kirke (Kirkeloven) (LOV 1996-06-07 nr 31) Online:
http://www.lovdata.no/all/hl-19960607-031.html#map002 (ca.17 s.)
42






17.8.2015
Norderval, K. M. (2006), "Skansen som langsomt falt. Kvinnelige prester i Norge i et
historisk perspektiv", in Leif Jørn Hvidsten and Rosemarie Køhn (red.), Noen må gå foran: festskrift til Rosemarie Köhn (Oslo: Pax), s. 124-47 (23 s.)
Stortingsforliket om stat og kirke (2008) Online:
http://www.regjeringen.no/upload/KKD/Vedlegg/PRM3508_Stat_kirke_Vedlegg_Endelig_avtale.pdf (2 s.)
Tjenesteordning for menighetsprester (FOR-1990-10-19-4983) Online:
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19901019-4983.html (ca. 6 s.)
Tjenesteordning for biskoper (FOR 1997-06-06 nr 1055) Online: http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19970606-1055.html (ca. 7 s.)
Tjenesteordning for proster (FOR 2004-04-16 nr 634) Online: http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20040416-0634.html (ca. 4 s.)
Wengert, Timothy (2008), Priesthood, Pastors, Bishops. Public Ministry for the Reformation &
Today. Minneapolis: Fortress Press, ss. 1-32, 99-110 (43 s.)
Anbefalt litteratur 4. semester (ekklesiologi og embedtsteologi)
 Gravferdsloven (LOV-1996-06-07-32) Online: http://www.lovdata.no/all/nl-19960607032.html
 Kirkerådet (2013) "Kirkens grunnlag" Online:
http://www.kirken.no/?event=downloadFile&FileID=358865 (18 sider)
 Presteforeningen (2011) Ledelse i folkekirken. Perspektiver på ledelse og framtidig organisering av
Den norske kirke. Online: http://www.prest.no/files/2011/06/Ledelse-i-folkekirken.pdf
(61 s.)
 Tilstandsrapport for Den norske kirke 2013 (KIFO notat nr.4, 2013) Online:
http://www.kifo.no/doc//KIFOnotat/Tilstandsrapport%20Dnk%202013.pdf (ca. 60
s.)
 Tjenesteordning for kateketer (FOR 2004-11-20 nr 1894) Online:
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20041120-1894.html (ca.3 s.)
 Tjenesteordning for diakoner (FOR 2004-11-20 nr 1895) Online: http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20041120-1895.html (ca. 3 s.)
 Tjenesteordning for kantorer (FOR 2004-11-20 nr 1896) Online: http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20041120-1896.html (ca. 3 s.)
 Presteforeningens yrkesetiske retningslinjer Online (5 s.)
Spiritualitet
Pensum 4. semester
Innføring. Teori og metode
 Aadnanes, Per. «Kristen spiritualitet – gjenoppdaga skattar eller gjentakande villfaringar?»
i: Sæther, Knut-Willy (red.) Kristen spiritualitet. Perspektiver, tradisjoner og uttrykksformer.
[Kyrkjefag Profil nr.19] Oslo: Akademika forlag 2013, ss. 35-55 (19 s.)
 McGinn, Bernard. ”Mysticism”. i Sheldrake, P. (Ed.) The Westminster Dictionary of Christian
Spirituality. Kenucky: WJK Press 2005, ss. 19-25. ( 6 s.)
 Olsen, Harald. “Spiritualitet – religionens dynamiske kjerne” i: Sæther, Knut-Willy (red.)
Kristen spiritualitet. Perspektiver, tradisjoner og uttrykksformer. [Kyrkjefag Profil nr.19] Oslo:
Akademika forlag 2013, ss.19-34 (15 s.)
43


17.8.2015
Schneiders, Sandra. ”Christian Spirituality: Definition, Methods and Types”. I: Sheldrake,
P. (Ed.) The New Westminster Dictionary of Spirituality. Kentycky: WJK Press 2005, ss. 1-6 (6
s.)
Woodhead, Linda & Paul Heelas. Religion in Modern Times. Oxford: Blackwell 2000, ss. 14, 27-33; 70-73; 110-113; 148-151. (19 s.)
Luthersk spiritualitet
 Den augsburgske bekjenneølse. Online:
http://www.gammel.kirken.no/index.cfm?event=doLink&nodeID=5402 (6 s.)
 Luthers lille katekisme. Online:
http://www.gammel.kirken.no/index.cfm?event=doLink&nodeID=5399 (5 s.)
 Engedal, Leif Gunnar. «Kristen spiritualitet i en postmoderne konsumkultur?» i: Sæther,
Knut-Willy (red.) Kristen spiritualitet. Perspektiver, tradisjoner og uttrykksformer. [Kyrkjefag
Profil nr.19] Oslo: Akademika forlag 2013, ss. 93-112 (19 s.)
 Hanson, Bradley. A Graceful Life. Lutheran Spirituality for Today. 2000 Minneapolis:
Augsburg Fortress Press (200 s.)
 Mannermaa, Toumo. Christ Present in Faith. Luther’s View of Justification (Ed. Kirsi Stjerna).
Minneapolis: Fortress Press 2005, ss. 1-9, 13-22, (25 s.)
 Senn, Frank C.: «Lutheran Spirituality» i: Senn, Frank C. (Ed.) Protestant Spiritual
Traditions, Eugene OR 2000, ss 9-54 (45 s.)
 Stangeland Kaufmann, Tone. „Ignatiansk spiritualitet for lutherske prester?“ i: Sæther,
Knut-Willy (red.) Kristen spiritualitet. Perspektiver, tradisjoner og uttrykksformer. [Kyrkjefag
Profil nr.19] Oslo: Akademika forlag 2013, ss. 147-166 (19 s.)
 Sørbø, Jan Inge. “Lysets herolder fødes i mørket” i: Sæther, Knut-Willy (red.) Kristen
spiritualitet. Perspektiver, tradisjoner og uttrykksformer. [Kyrkjefag Profil nr.19] Oslo:
Akademika forlag 2013, ss.209-220 (11 s.)
 (Undervisningen vil trekke veksler på kildetekster i liturgikk, hhv. Den norske kirkes ordning
for hovedgudstjenesten)
 Frøyshov, Stig. “Engen klosters tidebønn i historisk sammenheng”, tidsskriftet
Communion, 2013. (12 s.) (norsk original til fransk oversettelse publisert i Frankrike).
Østkirkelig spiritualitet
 McGuckin, John A. Standing in God’s Holy Fire. Maryknoll, NY: Orbis Books, 2001 (172
s.)
 Paul, Archbishop of Finland. The Faith We Hold, (overs. fra finsk av M. Nykänen og E.
Williams) Crestwood, N.Y., 1980 (96 s.)
 A Nun Abroad, “The Orthodox Way of Life”, The Shepherd, Vol. XVII, No. 3
(December 1996), pp. 4-8. Online: http://orthodoxinfo.com/praxis/waylife.aspx (5 s.)
 Ware, Kallistos. “The Spiritual Father in Orthodox Christianity”, Cross Currents
(Summer/Fall 1974), s. 296-313. Online:
http://orthodoxinfo.com/praxis/spiritualfather.aspx (18 s.)
 Georgios Mantzarides, « Orthodox Christian Monasticism». Online:
http://orthodoxinfo.com/general/monasticism.aspx (ca. 6 s.)
 Fader Johannes (Johansen), “Klostrene som åndelig arena”. Online:
http://www.ortodoks.org/Hellige_Trifon_Skita/Klosterlivet.html (6 s.)
44
17.8.2015
Ressurser
 Hellige Trifon Skita, Hurdal:
http://www.ortodoks.org/Hellige_Trifon_Skita/Velkommen.html
 Engen kloster, Toten: http://www.engenkloster.no/
http://www.youtube.com/watch?v=ZW_EdLGTj_k
Anbefalt litteratur 12. semester (pastorallære)
Ekklesiologi
 Dietrich, Stephanie; Trond Skard Dokka og Harald Hegstad (red.) Kirke nå. Den norske
kirke som evangelisk-luthersk kirke. Trondheim 2011
 Dokka, Trond Skar. «Om makt i kirka–et norsk perspektiv» i:Kritisk forum for praktisk
teologi. København 2013.
 Dulles, Avery Cardinal: Models of the Church, New York, 2002.
 Fretheim, Kjetil (red.). Ansatte og frivillige. Endringer i den norske kirke. Pristmet bok,
Oslo 2014
 Harbsmeier, E. og Raun Iversen, H.: Praktisk teologi, København 1995, s 11-30 og s 97196. (Se også sjelesorg.)
 Hegstad, Harald. Den virkelige kirke: bidrag til ekklesiologien, Fagbokforlaget,
Trondheim 2009 (ss. 17-50, 87-110)
 Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd 2011-2015. Kirkerådet, Oslo 2011. Online:
http://www.ka.no/sak/article/73613
 Jensen, Roger. “The Formation and Identity of the Church as a Present Challenge in
Norway” i: Eriksson, Anne-Louise; Görab Gunner, and Niclas Blåder (Eds). Exploring a
Heritage. Evangelical Lutheran Churches in the North (Church of Sweden Research
Series, Vol. 5) Oregon 2012 s. 49-66
 Johannessen, Halvard. “Church Development in the Church of Norway” i: Eriksson,
Anne-Louise; Görab Gunner, and Niclas Blåder (Eds). Exploring a Heritage. Evangelical
Lutheran Churches in the North (Church of Sweden Research Series, Vol. 5) Oregon
2012 s. 137-155
 Johannessen, Halvard. "Menighetsutvikling for folkekirken.» i: Nytt norsk kirkeblad 6/
2010 (ss.5-10) Online: h http://www.praktikum-pts.no/publikasjonar/nytt-norskkirkeblad/NNK%20i%20pdf/
 Leuenberg-konkordien, Sveits 1973. Online:
http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=2023
 Porvoo-avtalen, Oslo 1996. Online:
 TILSTANDSRAPPORT FOR DEN NORSKE KIRKE 2013 (KIFO Notat 1/2013)
Online: http://www.gammel.kirken.no/?event=dolink&famID=37285
 Stortingspartienes forlik om stat-kirke Oslo 2008. Online:
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kkd/vedlegg/prm3508_stat_kirke_vedlegg_endelig_avtale.pdf (2 s.)
Spiritualitet

Dahl, Espen Det hellige. Perspektiver. Oslo 2008
45








17.8.2015
Dahlgrün, Corinna Christliche Spiritualität: Formen und Traditionen der Suche nach Gott. Berlin
2009
Hellemo, Geir Den skjulte Gud. Mot en ny virkelighetsforståelse. Oslo 2005
Hellemo, Geir. Mine tre liv. Tanker om religiøs hverdagserfaring. Oslo 2014
Johannessen, Halvard ”Pastoral spiritualitet i endring” i Halvårsskrift for praktisk teologi 12010, ss.3-13
Kaufman, Tone Stangland. A New Old Spirituality? A Qualitative Study of Clergy Spirituality in
the Church of Norway. (PhD) Oslo 2011.
Lathrop, Gordon The Pastor. A Spirituality. USA 2006
Luther, Martin ”Om den kristne frihet” [1520] i Rasmussen, T. Luthers reformasjon. Oslo
2004, ss. 269-310
Paulsell, Stephanie “Spirituality and Education for Ministry” i Agnew et al. (Eds.) With
Wisdom Seeking God. The Academic Study of Spirituality. Leuven 2008, ss.73-86
Yrkesetikk


Christoffersen, Svein-Aage (red.) Profesjonsetikk. Universitetsforlaget 2005 (Kap 1, 2 og 5
pensum prof.etikk 9. semester. Se også sjelesorg avsluttende semester.)
Yrkesetiske retningslinjer for prester: Presteforeningen:
http://www.prest.no/organisasjon/sentrale-dokumenter/yrkesetiske-retningslinjer/
(Pensum 4. sem.)
Kjønnsperspektiver på kirke og prestetjeneste






Bunkholt, Marit: Machoprestenes uttogsmarsj? i St.Sunniva (Tidsskrift for norsk kvinnelig
teologforening) 3-4/2003, ss.99-105
Miller-McLemore, B. “How Sexuality and Relationships have Revolutionized Pastoral
Theology.” I: Woodward, J. & Pattison, S. (Eds.) The Blackwell Reader in Pastoral and
Practical Theology. Oxford 2000, ss. 233-247
Skærbæk, E. ”Køn, seksualitet og magt i vejledningens rum.” i Bunkholt, M. og StifossHanssen, H. (red.) Strategier for gjensidighet. Oslo 2005 ss. 75-96
Strategiplan for kjønn og likestilling i Den norske kirke 2009-2014. Oslo 2008. Online:
Thomassen, Merete. “Constructions of Gender, Liturgies, and Dichotomies from a
Norwegian Perspective” i: Eriksson, Anne-Louise; Görab Gunner, and Niclas Blåder
(Eds). Exploring a Heritage. Evangelical Lutheran Churches in the North (Church of Sweden
Research Series, Vol. 5) Oregon 2012 s. 191-206
Thomassen, M. Kjønnsinkluderende liturgisk språk. [Avhandling, Dr.Theol.] Oslo 2008, ss.
95-106, 241-257
Embetsteologi



Akerø, Hans Arne: ”Veileder i hellighetssonen. En presentasjon av M. Josuttis
pastoralteologi” i Hougsnæs, Marit Halvorsen (red.) Kirken, lekfolket og presteskapet. Oslo
1999, ss.119-133
Christiansen, H. og H. Thomsen. Pastoralteologi. København 2007, ss. 117-198 og 379-390
Gudstjenestebok for Den norske kirke, ss.162-173
46






17.8.2015
Haga, Joar. «Hegstad og den lutherske embetsteologien.» i: Nytt norsk kirkeblad 6/ 2010
(ss.21-26) Online: http://www.praktikum-pts.no/publikasjonar/nytt-norskkirkeblad/NNK%20i%20pdf/
Harbsmeier, E. og Raun Iversen, H.: Praktisk teologi, København 1995, ss. 196-230
Hegstad, Harald. Den virkelige kirke. Bidrag til ekklesiologien (KIFO Perspektiv nr. 19)
Trondheim 2009 (ss. 125-147).
Stifoss-Hanssen, Hans: "Et hellig og ganske alminnelig menneske" i Nytt Norsk Kirkeblad
7/2005, ss.7-41. Online: http://www.praktikum-pts.no/publikasjonar/nytt-norskkirkeblad/NNK%20i%20pdf/
Aagaard, Anna Marie: ”Tag et åg og læg det på dine skuldre” i Gudstjenestens teologi,
Aarhus 2000
Wengert, Timothy (2008), Priesthood, Pastors, Bishops. Public Ministry for the Reformation &
Today. Minneapolis: Fortress Press (ss. 1-32, 99-110 pensum 4.semester)
Ledelse, samarbeid og arbeidsmiljø
 Askeland, Harald. «Endringsledelse – muligheter og utfordringer for en kirke i endring.
Lederroller, ledelse og kompetansebehov» i: Hegstad, Birkedal og Lannem (red.)
Menighetsutvikling i folkekirken. Erfaringer og muligheter. Oslo 2012, ss.137-152.
 Danbolt, Lars Johan og Lars Lien (2012). «Kirken - et bra sted å jobbe. En kvalitativ
studie av hva som oppleves positivt med å arbeide i Den norske kirke» i: Halvårsskrift for
Praktisk teologi (2/2012)
 Eriksen, Erik Oddvar. Kommunikativ ledelse - om verdier og styring i offentlig sektor.
Fagbokforlaget, Oslo 1999
 Lau, Bjørn: Arbeid, helse og engasjement blant ansatte i Den norske kirke, AFI-rapport 17/2012
Online: http://www.ka.no/sak/article/130115
 Nordeide, Inger H. m.fl. Jeg er ikke Jesus heller. Arbeidsmiljø of utbrenthet blant norske prester.
Oslo 2008
 Presteforeningen (2011) Ledelse i folkekirken. Perspektiver på ledelse og framtidig organisering av
Den norske kirke. Online: http://www.prest.no/files/2011/06/Ledelse-i-folkekirken.pdf
(61 s.)
 Saxegaard, Fredrik. "Presten som symboliserende, strategisk og samhandlende leder" i
Halvårsskrift for praktisk teologi 2-2009, ss.17-28
 Strand, Torodd (2007): Ledelse, organisasjon og kultur, 2. utg., Fagbokforlaget, Bergen
 Carroll, Jackson (2011): As one with authority, 2. edition, Cascade books. Eugene,
Oregon
7.10.2 Homiletikk
Pensum 9. semester
 Carter Florence, Anna: Preaching as Testimony, Louisville, Kentucky 2007 s. xiii – xxx, (17
s.)
 Jakobsen, Rolv Nøtvik og Øierud, Gunnfrid Ljones: Prekenbeskrivelse. Forstå – formidle –
forbedre – forkynne. Høyskoleforlaget, Kristiansand 2009. (132 s.)
 Long, Thomas G.: Preaching and the Literary Forms of the Bible, Philadelphia 1989 (125 s.)
 McClure, John S.: The Four Codes of Preaching. Rhetorical Strategies. Louisville – London 2003
s. 1 – 51 (50 s.)
47

17.8.2015
Wingren, Gustaf: Predikan, Lund, 1949. (s. 1 – 37, 37 s.)
Anbefalt litteratur avsluttende semester
 Buttrick, David: Homiletic: Moves and Structures, Philadelphia, 1987
 Carter Florence, Anna: Preaching as Testimony,Louisville, Kentucky 2007 (S. xiii – xxx er
pensum på 9. Semester.)
 Craddock, Fred B.: Preaching, Abingdon press, Nashville
 Grevbo, Tor Johan S. (red): Teologi og litteratur i dialog, Oslo 1997
 Harbsmeier, Eberhard & Raun Iversen, Hans: Praktisk teologi, Frederiksberg 1995, s 348 383.
 Hellemo, G./ Riedl, N. (red): Prekenen- et kunsthåndverk? Etterutdanningskurs 1993, Oslo
1994.
 Jakobsen, Rolv Nøtvik og Øierud, Gunnfrid Ljones: Prekenbeskrivelse. Forstå – formidle –
forbedre – forkynne. Høyskoleforlaget, Kristiansand 2009. (Pensum 9. semester.)
 Long, Thomas G.: The Witness of Preaching, Louisville 1989 (Pensum 9. semester.)
 Lowry, Eugene: The Homiletical Plot, Louisville, Kentucky 2001
 McClure, John: Other-wise preaching: a postmodern ethic for homiletics, St. Louis, Missouri 2001
 Nordhaug, Halvor: ...så mitt hus kan bli fullt. En bok om prekenen, Oslo 2000 (S. 1 – 51 er
pensum på 9. semester.)
 Rose, Lucy Atkinson: Sharing the Word. Preaching in the Roundtable Church, Louisville, 1997
 Skjevesland, Olav: Det skapende ordet. En prekenlære, Oslo 1995
 Smith, Christine M.: Weaving the Sermon: Preaching in a Feminist Perspective, Louisville, 1989
 Wingren, Gustaf: Predikan, Lund, 1949. (Pensum 9. semester.)
7.10.3 "Jesus og evangeliene" NT
Pensum 9. semester
Matteusevangeliet, i sin helhet i oversettelse, Matt 1:1-28:20
Tekstavsnitt på gresk: Matt 8,5-13; Matt 15,21-28; Matt 4,1-11; 28,16-20; Matt 18,15-35; Matt
23,1-12; Matt 9,18-26 og Matt 6,9-18.
Anbefalt studiebibel:
 The Jewish Annotated New Testament. Oxford University Press, 2011. (NRSV)
En kommentar til Matteusevangeliet:
 John Nolland, The Gospel of Matthew (The New International Greek Testament
Commentary; Grand Rapids: Eerdmans, 2005). 1481 (1272) pages. ELLER:
 Charles H. Talbert, Matthew (Paideia Commentaries on the New Testament; Grand
Rapids: Baker Academic, 2010). 376 (323) Pages.
Øvrige vitenskapelige tekster:
 Richard S. Ascough, ”Matthew and Community Formation.” Sid. 96-126 i The Gospel of
Matthew in Current Study: Studies in Memory of William G. Thompson, S.J. Edited by David E.
Aune. Grand Rapids: Eerdmans, 2001.
48











17.8.2015
Donald D. Binder. “The Synagogue and the Gentiles.” Sid. 109-125 i Attitudes to Gentiles
in Ancient Judaism and Early Christianity. Edited by David C. Sim and James S. McLaren.
London: Bloomsbury, 2013.
Warren Carter, ”Matthean Christology in Roman Imperial Key: Matthew 1.1” Sid. 143165 i The Gospel of Matthew in its Roman Imperial Context. Edited by John Riches and David
C. Sim. London: T & T Clark, 2005.
Nathan Eubank, Wages of Cross-Bearing and Debt of Sin: The Economy of Heaven in Matthew’s
Gospel. Berlin: De Gruyter, 2013. Sid. 53-108; 109-132.
Amy-Jill Levine. “Discharging Responsibility: Matthean Jesus, Biblical Law, and
Hemorrhaging Woman.” Sid. 379-397 i Treasures New and Old: Recent Contributions to
Matthean Studies. Edited by David R. Bauer and Mark Allan Powell. Atlanta: Scholars
Press, 1996.
John Nolland. “Matthew and Antisemitism.” Sid. 154-169 i Built Upon the Rock: Studies in
the Gospel of Matthew. Edited by Daniel M. Gurtner and John Nolland. Grand Rapids:
Eerdmans, 2008.
Mark Allan Powell (ed.), Methods for Matthew. Cambridge: Cambridge University Press.
2009. Sid. 44-82; 83-117; 154-193; 194-237.
John Riches, ”Matthew’s Missionary Strategy in Colonial Perspective.” Sid. 128-142 i The
Gospel of Matthew in its Roman Imperial Context. Edited by John Riches and David C. Sim.
London: T & T Clark, 2005.
Anders Runesson, “Judging Gentiles in the Gospel of Matthew: Between Othering and
Inclusion,” Sid. 133-151 in Jesus, Matthew’s Gospel and Early Christianity: Studies in Memory of
Professor Graham N. Stanton. Edited by Daniel M. Gurtner, Joel Willitts, and Richard A.
Burridge. London: T & T Clark, 2011.
Anders Runesson, “Matthew, Gospel According to." Sid. 59-78 i vol. 2 av The Oxford
Encyclopedia of the Books of the Bible. Edited by M. D. Coogan. 2 vols. Oxford: Oxford
University Press, 2011.
Anders Runesson, ” Saving the Lost Sheep of the House of Israel: Purity, Forgiveness,
and Synagogues in the Gospel of Matthew.” Melilah: Manchester Journal of Jewish Studies,
Vol. 11 (2014) 8-24.
Anthony Saldarini. Matthew’s Christian–Jewish Community. Chicago: The University of
Chicago Press, 1994. Sid. 124-164.
7.10.4 Liturgikk
Pensum 4. semester
 Gudstjeneste for Den norske kirke, Oslo: Eide forlag 2011
 Gravferd, Oslo: Verbum forlag 2014
 Ordning for dåp, Eide forlag 2011
 Ellverson, Karl Gunnar: Handbok i liturgik Stockholm: Verbum 2003, s 83-173, 177-129
og 311-320 (ca. 150 s) (liturgisk teologi, praktisk liturgikk)
 Harbsmeier, Eberhard og Raun Iversen, Hans: Praktisk teologi. København: Anis 1995, s
292-297 (5 s) (om dåp), s 317-341 (34 s) (om gravferd)
Anbefalt litteratur 4. semester
 Berger, T.: Women’s Way of Worship. Gender Analysis and Liturgical History, Minnesota 1999
49









17.8.2015
Ekenberg, A.: Det klingande sakramentet. Om musiken i gudstjänsten, Älvsjö 1984.
Eriksson, A.-L: ”Likt och olikt i en kvinnoinklusiv kristologi”, Nya vägar i teologin.
Festskrift til Anders Jeffner, utg. ved C.R. Bråkenhielm m.fl. 1999
Fæhn, H.: Høymessen i går og i dag, Oslo 1977.
Hagen, I. Gudstjenesteleken. Om aktiv liturgi, Oslo 2002.
Harbsmeier, E: «Kirkens kommunikationsformer», Praktisk Teologi, Frederiksberg C
1995, s.231 - 345.
Hellemo, G. (red): Gudstjeneste på ny, Universitetsforlaget 2013
Martling, C. H.: Liturgik - en introduktion, Stockholm 1996.
Skeie Vinnes, S.(red.): - og du skal lage hellige klær -, Trondheim 1999.
Sæther, A.: Kirken som bygg og bilde, Oslo 2001.
 Gudstjeneste for Den norske kirke, Oslo: Eide forlag 2011 (Pensum 4. semester.)
 Innføring av ny høymesseliturgi i Den Norske Kirke. Del 1
”Samhandling/kommunikasjon/LØFT/prosjektarbeid”, del 2 og 3
”Gudstjenestereform, liturgisk teori og utvikling”. Artikkelkompendier produsert i
forbindelse med videreutdanningskurs i Innføring i høymesseliturgi i Den norske kirke,
Unipub Oslo 2011.
 Beckmann, N.E.: Feminism och liturgik. En eckelsiologisk studie. Uppsala 2001.
 Bell, C.: Ritual Theory, Ritual Practice, Oxford 1992.
 Borchrevink, Tordis: «Det praktiske mirakel. Ritualer på grensen mellom det selvsagte og det
ubegripelige,» i Norsk Teologisk Tidsskrift, Hefte 2, 1995, s 75- 94.
 Bradshaw, P.W.: Two Ways of Praying, Toronto 1995.
 Byström, J. og Norrgård, L.: Mer än ord. Liturgisk teologi og praxis, Stockholm 1996.
 Dåp, nattverd og embete. Limadokumentet med forord av Ivar Asheim, Oslo 1983.
 Ellverson, K.-G.: Handbok i Liturgik, Stockholm 2003. (S 83-173, 177-129 og 311-320 er
pensum på 4. semester.)
 Eriksson, A.-L.: The Meaning of Gender in Theology. Problems and Possibilities. Uppsala 1995
 Fæhn, H.: Gudstjenestelivet i Den norske kirke – fra reformasjonen til våre dager, Oslo 1994.
 Jungmann, J.A.: The Early Church. To the Time of Gregory the Great, London 1960.
 Jungmann, J.A.: The Mass of the Roman Rite: Its Origins and Development (Missarum Sollemnia),
(oversettelse av tysk utgave fra 1949), Texas 1986. (S 159-167 pensum på 4. semester)
 Kavanagh: A.: Elements of Rite. A Handbook of Liturgical Style, Collegeville 1984.
 Kavanagh, A.: On Liturgical Theology, Collegeville 1994.
 Klauser, T.: A Short History of the Western Liturgy (oversettelse av tysk utgave fra 1965),
Oxford 1979.
 Lathrop, G.W.: Holy Things. A Liturgical Theology, Minneapolis 1998.
 Modeus, Martin: Mänsklig gudstjänst, Stockholm 2005
 Nielsen, E.A.: Den skjulte gudstjeneste. En fantasi, København 1987.
 Pickstock, C.: After Writing. On the Liturgical Consummation of Philosophy, Oxford 1998.
 Schmemann, A.: Introduction to Liturgical Theology, New York 1996.
 Staufer, A. (ed.): Worship and Culture in Dialogue, Geneva 1994.
50



17.8.2015
Staufer, A. (ed.): Christian Worship: Unity in Cultural Diversity, Geneva 1996.
Thomassen, Merete og Sylfest Lomheim: Når dere ber. Om liturgisk språk og utforming av
bønner til gudstjenestene. Verbum Oslo 2013.
White, J.F.: A Brief History of Christian Worship, Nashville 1993.
7.10.5 Sjelesorg
Pensum 9. semester
 Bunkholt, Marit: ”Folkekirkelig sjelesorg” i Tidsskrift for sjelesorg 3/2007
 Engedal, Leif Gunnar: ”Guds hjerte og menneskets sjel”, Tidsskrift for sjelesorg, 2-3:1994
 FAD: Brev om lovforslag om avvergingsplikten
 Falk, Bent: Å være der du er Høgskoleforlaget 2001
 Fisknes, Ole Herman: ”Presters taushetsplikt” i Inter collegas 1/2006. På nett
 Hovland, Beate Indrebø: ”’Så ta da mine hender og led meg fram’? Om veiledning,
menneskesyn og profesjonsetikk” i Bunkholt, Marit og Stifoss-Hanssen, Hans (red.):
Strategier for gjensidighet, PTS skriftserie, Oslo 2005
 Lartey, Emmanuel Y.: In living color. An intercultural approach to pastoral care and counseling
(sec.ed.) (London and Philadelphia, 2003) s. 21-60
 Stifoss-Hanssen, Hans: ”Seksuelle overføringer i sjelesorg” i Møtet med den andre red.
Marit Bunkholt, Det praktisk-teologiske seminars skriftserie nr.13, Oslo 2007
Anbefalt litteratur 9. semester
 Berthelsen, Eivind; Far vel. Å pleie døende og stelle døde. Cappelen Damm Oslo 2011.
 Berthelsen, Eivind og Hans Stifoss-Hanssen: «Eksistensielle samtaler og religiøs
betjening i helseinstitusjoner – sykehusprestens rolle og legitimitet.» I Innføring i
religionspsykologi. Gyldendal forlag Oslo 2013.
Innføringslitteratur i sjelesorg
 Bunkholt, Marit: ”Folkekirkelig sjelesorg” i Tidsskrift for sjelesorg 3/2007 (Pensum 9.
semester.)
 Ekedahl, MarieAnne og Wiedel, Bjørn (red.): Mötet med den splittrade människan. Om
själavård i postmodern tid (Stockholm Verbum (fås kjøpt i deres nettbutikk) 2004)
 Engedal, Leif Gunnar: «Guds hjerte og menneskets sjel», Tidsskrift for sjelesorg, 2-3:1994
(Pensum 9. semester.)
 Harbsmeier, E og Raun Iversen, H: Praktisk teologi, København, 1995, s 384-42 (Se også
pastorallære.)
 Lartey, Emmanuel Y.: In living color. An intercultural approach to pastoral care and counseling
(sec.ed.) (London and Philadelphia, 2003)
 Okkenhaug, Berit: Når jeg ser ditt ansikt, Oslo 2002
 Wikström, O: Den outgrundliga människan. - Livsfrågor, psykoterapi & själavård - 4. utv utg
1999. Natur och Kultur
Kompetanse og profesjonsetikk
51




17.8.2015
Bunkholt, Marit: ”Innledning: kritisk og interessert møte med Hans-Stifoss-Hanssen” i
Møtet med den andre red. Marit Bunkholt, Det praktisk-teologiske seminars skriftserie
nr.13, Oslo 2007
Bunkholt, Marit: ”Makten og samtalen” i Tidsskrift for sjelesorg 1/2011 (Pensum 9.
semester.)
Christoffersen, Svein Aage (red.) Profesjonsetikk , Oslo 2005 (Kap 1, 2 og 5 pensum
prof.etikk 9. semester. Se også pastorallære avsluttende semester.)
FAD: Brev om lovforslag om avvergingsplikten
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/jd/vedlegg/brev_avvergingsplikt.pdf

Fisknes, Ole Herman: ”Presters taushetsplikt” i Inter collegas 1/2006.
http://www.prest.no/files/2014/03/Presters-taushetsplikt-IC-1-2006.pdf (Pensum 9.
semester.)


Holm, Ulla: Empati, Oslo 2005
Hovland, Beate Indrebø:” ”Så ta da mine hender og led meg fram”? Om veiledning,
menneskesyn og profesjonsetikk” i Strategier for gjensidighet, PTS skriftserie, Oslo 2005
Hovland, Beate Indrebø: Narrativ etikk og profesjonelt hjelpearbeid , Oslo 2011
Ragsdale, Katherine Hancock (red.) Boundary wars. Intimacy and distance in healing
relationsships (Ohio: Pilgrim press 1996)
Stene, Valborg Orset: "Samtale og selvinnsikt" i Tidsskrift for sjelesorg 1/2011
Stifoss-Hanssen, H: ”Seksuelle overføringer i sjelesorg” i Møtet med den andre red. Marit
Bunkholt, Det praktisk-teologiske seminars skriftserie nr.13, Oslo 2007 (Pensum 9.
semester.)
Wiftsad, Åge: ”Møtet med den andre”, Tidsskrift for den norske lægeforening 30/1994





Samtaleteori/kommunikasjon
 Ihlen, Bente-Marie og Heidi: På seg selv kjenner man ingen andre (Oslo 2003)
 Lundby, Geir: Historier og terapi, Oslo 1998
 Nessa, John: Medisin og eksistens, Oslo 2003
 Røkenes, Odd Harald og Hanssen, Per-Halvard: Bære eller briste; kommunikasjon og relasjoner
i arbeid med mennesker, Bergen 2002
 Seikkula, Jaakko: Åpne samtaler, Oslo 2002
 Svare, Helge: Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog (Pax Forlag, Oslo, 2006). Ny utgave i
2008
Sorg og kriser
 Anstorp, Indrebø Hovland, Torp (red.): Fra skam til verdighet, Oslo 2003
 Falk, B: Å være der du er. Høgskoleforlaget 2001 (Pensum 9. semester.)
 Bugge, Eriksen og Sandvik (red.): Sorg , Bergen 2003
 Danbolt, Lars Johan og Stifoss-Hanssen, Hans: Gråte min sang. Minnegudstjenester etter store
ulykker og katastrofer, Kristiansand 2007
52







17.8.2015
Helgestad, Berit: ”Oh, my God”. Hvorfor og hvordan er kirken til stede ved katastrofer.
Spesialoppgave i praktisk teologi, UiO 2002
Lindhardt, Mogens: ”Præsten og selvmordet” i Suicidologi 2/2006 (ligger på nett:
www.med.uio.no/ipsy/ssff/suicidologimeny.html)
Sandvik, Oddbjørn: ”Trender i nyere sorgforskning” i Oss foreldre imellom 1/06, på nett:
http://www.lub.no/oslo/lub.nsf/Attachments/02EAF8AF993C9A37C1257218005896
11/$FILE/forskningsnytt106.pdf
Se, favne, tåle – i møte med selvmordstruede mennesker. Kirkens SOS 2004
Sorgen det ikke sendes blomster til. Veiledningshefte for start og drift av samtalegrupper ved
samlivsbrudd. Kirkerådet 2003
Stabrun, Erik J.: ”De sier savnede er funnet død” i Tidsskrift for sjelesorg 4/2010
Verdikommisjonen: Verdier ved livets slutt – en antologi. 2001
Kasualia
 Bunkholt, Marit: ”Kasualsamtale for/med konfirmanter” i Johnsen, Elisabeth T.(red.):
Barneteologi og kirkens ritualer (PTS skriftserie nr.14, Oslo 2007)
 Danbolt, Lars Johan: Den underlige uka. De sørgende og begravelsesriten. Oslo 2002
 Danbolt, Lars Johan: Sørgesamtalen som sjelesorg” i Tidsskrift for sjelesorg 4/2010
 Schau, Kristoffer: ”På vegne av venner” (Oslo 2009)
 Stifoss-Hanssen, Hans: ”Hjelpende ritualer, forberedende samtaler” i ”Møtet med den andre”
red. Marit Bunkholt, Det praktisk-teologiske seminars skriftserie nr.13, Oslo 2007
 Øhrn, Aksel: På veien til Emmaus. Dåpssamtalen mellom menneskenes erfaring og religionens språk.
Spesialoppgave i teologi, Det teologiske fakultet UiO, 2002
Sjelesorg og terapi
 Heyward, Carter: When boundaries betray us, Cleveland Ohio 1993
 Rizzuto, A M: ”Psykoanalytisk psykoterapi og sjelesorg”, Tidsskrift for Sjelesorg 2/96
 Stifoss-Hanssen, H: «Prest eller terapeut - en falsk motsetning?» i Møtet med den andre red.
Marit Bunkholt, Det praktisk-teologiske seminars skriftserie nr.13, Oslo 2007
Diakoni
 Edøy, Torill: En kirke for alle. Funksjonshemmede i kirken. Oslo 2000
 Hummelvoll, Tore (red.): ”Samlivsarbeid i menigheten” nr.1/2001 i serien Samliv,
Modum bads samlivssenter
 Kirkens nei til vold mot kvinner. LVF/Kirkerådet 2003
 Reinaas, Rune Aarbø (red.): Impulser. Håndbok i kulturarbeid på eldreinstitusjoner. Kirkens
bymisjon
7.10.6 Profesjonsetikk
Pensum 9. semester
 Bunkholt, Marit. ”Makten og samtalen” Tidsskrift for sjelesorg, nr. 1, 2011: 4-15
 Christoffersen, Svein Aage. Profesjonsetikk. Universitetsforlaget, 2005.
 FAD: Brev om lovforslag om avvergingsplikten
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/jd/vedlegg/brev_avvergingsplikt.pdf
53
17.8.2015

Fisknes, Ole Herman: ”Presters taushetsplikt” i Inter Collegas 1/2006.
http://www.prest.no/files/2014/03/Presters-taushetsplikt-IC-1-2006.pdf
 Grevbo, Tor Johan S. ”Yrkesetikk for prester. Noen pastoralteologiske og
pastoralpsykologiske synspunkter” i Morland, Egil (red.) Yrkesetikk for prestar,
Presteforeningens studiebibliotek Nr 42, 1997.
 Hovland, Beate I.: Narrativ etikk og profesjonelt hjelpearbeid, Gyldendal Akademisk, Oslo
2011.
 Hovland, Beate I. ”"Du med nåden, jeg med skammen - Å, hvor vi dog passer
sammen"? Gud og mennesket i møte med overgrepserfaringer - Et teologisk bidrag” i
Anstorp, Indrebø Hovland, Torp (red.) Fra skam til verdighet, Oslo 2003.
 Hovland, Beate I. ”"Så ta da mine hender og led meg fram"? Om veiledning,
menneskesyn og profesjonsetikk” i Strategier for gjensidighet, PTS skriftserie, Oslo 2005.
 Leer Salvesen, Paul. Moderne prester. Verbum Forlag 2005.
 Skjevesland, Olav. ”Prestens yrkesetikk i pastoralteologisk perspektiv” i Morland, Egil
(red.) Yrkesetikk for prestar, Presteforeningens studiebibliotek Nr 42, 1997.
7.10.7 Religionspedagogikk
Pensum 4. semester
 Gud gir- vi deler. Plan for trosopplæring. 2010. Kirkerådet. s.1-35.
 Afdal, G. 2013 Religion i bevegelse. Læring, kunnskap og mediering. Kapittel 1, 3, 5-8.
 Johnsen, E.T. 2014 "Gudstjenestelæring gjennom deltakelse" i: G. Hellemo Gudstjeneste
på ny. Oslo: Universitetsforlaget.
Dokumenter om opplæring i Den norske kirke (til orientering)
 Dåpsopplæring i Den norske kirke. Delrapport september 2001. Kirke-stat utvalget
https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styreskirken/kirkeordningen/20022012/kirke_stat_utvalg_98_02_delrapport_dapsopplaering.pdf
 Innst.S.nr.200 (2002-2003) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om
trosopplæring i en ny tid. Om reform av dåpsopplæringen i Den norske kirke
https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2002-2003/inns-200203-200/
 St.meld. nr. 7 (2002-2003) Trusopplæring i ei ny tid. Om reform av dåpsopplæringa i Den norske
kyrkja https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-7-2002-2003-/id196490/
 ”…til et åpent liv i tro og tillit.” Dåpsopplæring i Den norske kirke. NOU 2000:26
http://odin.dep.no/kkd/norsk/dok/andre_dok/nou/014041-020002/dok-bn.html
 Trosopplæringsreformens hjemmeside: www.storstavalt.no
Ressursbøker til å utforme trosopplæring: (anbefalt støttelitteratur)
 Gunleiksrud, Kristin: Bibelfortellinger, Oslo: IKO-forlaget 2011
 Gunleiksrud, Kristin: Kirkebesøk, skolegudstjenester, høytidsvandringer. Oslo: IKO-forlaget
2009
 Jangaard, Anne-Ruth og Marit Lundstad: Høytidsvandringer. Et opplegg for barnehage, skole og
kirke Oslo: IKO-forlaget 2008
54

17.8.2015
Samset, Ingrid: Bibelfortellerboka. Kino i hodet på barn og unge. Oslo: Verbum 2010
 Afdal, Geir: Religion som brevegelse. Læring, kunnskap og mediering. Universitetsforlaget 2013
 Bates, Dennis et.al (red.). Education, Religion and Society. Essays in honour of John M. Hull.
London and New York: Routledge 2006
 Gunleiksrud, Kristin og Yvonne Andersen: Samarbeid kirke - skole. Rammer og muligheter.
IKO-Forlaget, Olso 2008.
 Hauglin, Otto et.al (red.). Kunnskap, opplevelse og tilhørighet. Evaluering av forsøksfasen i Den
norske kirkes trosopplæringsreform. Bergen: Fagbokforlaget 2008
 Heggen, Kåre og Tormod Øia: Ungdom i endring. Mestring og marginalisering. Abstrakt forlag
2005.
 Hegstad, Harald et.al. (red.). Når tro skal læres. Sju fortellinger om lokal trosopplæring.
Trondheim: Tapir akademisk forlag 2008
 Imsen, Gunn. Elevenes verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget,
4.utgave 2010.
 Plan for trosopplæring GUD GIR – VI DELER. Kirkerådet 2009 1-35 (35 s) (Pensum 4.
semester.)
 Johnsen, Elisabeth Tveito (red.) Barneteologi og kirkens ritualer. Perspektiver på trosopplæring,
barn og konfirmanter. PTS skriftserie 14/2007 ss 145-262
 Johnsen, Elisabeth Tveito: ”Trosopplæringens ekklesiologiske bivirkninger” i Prismet
04/2008 s.247-256.
 Illeris, Knud. Læring. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag. 3.opplag 2009
 Krange, Olve og Tormod Øia: Den nye moderniteten. Ungdom, individualisering identitet og
mening. Cappelen akademisk forlag 2005
 Knauth, Thorsten et.al (eds.) Encountering Religious Pluralism in School and Society. A
qualitative Study of Teenage Perspectives in Europe. Religious Diversity and Education in
Europe Vol 5. Münster, New York, München, Berlin: Waxmann 2008
 Krupka, Bernd og Ingrid Reite: Mellom pietisme og pluralitet. Konfirmasjonsarbeid i fire nordiske
land. Oslo: IKO-forlaget 2010
 Schweitzer, Friedrich, Wolfgang Ilg and Herik Simojoki (eds.) Confrimation Work In
Europe. Empirical Results, Experiences and Challenges. A Comparative Study in Seven Countries.
Gütersloher Verlagshaus, München, 2010 p. 14-31, 139-205 and 222-243.
 Schwetizer, Friedrich: Barns ret til religion. Århus: Aros Forlag 2006
 Trøhaugen, Leif-Andrè. Retorikk som pedagogikk. Å lykkes som lærer. Oslo: Gyldendal
Akademisk 2011
 Wittek, Line. Læring i og mellom mennesker. En innføring i sosiokulturelle perspektiver. Oslo:
Cappelen Akademisk forlag 2004
7.10.8 Kirkerett


Lov om Den norske kirke (kirkeloven), se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1996-06-0731 og Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) se
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1996-06-07-32 av 7. juni 1996.
Alminnelige bestemmelser, felles rettledning og tillegg i den nye Gudstjenesteboken og Kirkelige
handlinger.
55


17.8.2015
Regler for bruk av kirken. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Regler-for-bruk-avkirken/id766454/ Fra høringen om Regler for bruk av kirken. fra 2014:
https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styreskirken/kirkeradet/2014/desember/kr_58_0_14_regler_bruk_kirkene.pdf
Lovsamling for Den norske kirke. Lover, forskrifter og annet regelverk. 9. reviderte utgave Oslo,
Kirkerådet 2013.
Annen litteratur til orientering:
 De øvrige tjenesteordninger, vedtatt av Departementet og av Kirkemøtet.
 Lov om offentlighet i forvaltningen, http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16
 Likestillingsloven http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978-06-09-45
7.10.9 Kirkehistorie
Pensum 4. semester
Tils. 855 s. (Dogmedannelse: 670 s.; spiritualitetsformer: 185 s.)
 Jaroslav Pelikan (1971), The Christian Tradition: A History of the Development of
Doctrine, vol. 1, The Emergence of the Catholic Tradition (100-600) (Chicago:
University of Chicago Press). (394 s.)
 Skarsaune, Oskar (1997) Troens ord de tre oldkirkelige bekjennelsene (Oslo: Luther).
(274 s.)
 ”The Mass of the Roman Rite”, p. 159-167, in: R.C.D. Jasper & G.J. Cuming. Prayers of
the Eucharist: Early and Reformed. New York, 1987 (3. utg.) (6 s.).
 “The Sarum Rite”, i: Maxwell Johnson (utg.), Documents of the Baptismal Liturgy. Third
edition. (London: SPCK, 2003), s. 284-307. (24 s.)
 Paul Meyendorff (1985), "Eastern Liturgical," i: Bernard McGinn og andre (utg.),
Christian Spirituality 1, Origins to the Twelfth Century (New York: Crossroad), pp 350363. (14 s.)
 Pierre-Marie Gy (1985), “Sacraments and Liturgy in Latin Christianity”, i: Bernard
McGinn og andre (utg.), Christian Spirituality 1, Origins to the Twelfth Century (New
York: Crossroad), pp 365-381. (17 s.)
 Robert Taft (1987), ”Liturgy and Eucharist: East”, i: Jill Raitt (utg.), Christian Spirituality
2, High Middle Ages and Reformation (New York: Crossroad), p. 415-426. (12 s.)
 James F. McCue (1987), ”Liturgy and Eucharist: West”, i: Jill Raitt (utg.), Christian
Spirituality 2, High Middle Ages and Reformation (New York: Crossroad), p.427-438.
(12 s.)
 J. D. Crichton (1992), “The Office in the West: The Early Middle Ages”, “The Office in
the West: The Later Middle Ages”, Cheslyn Jones og andre (utg.), The Study of Liturgy,
Revised Edition (London: SPCK), s. 420-433. (14 s.)
 Columba Stewart, “Prayer,” Oxford Handbook of Early Christianity, ed. Susan
Ashbrook Harvey and David Hunter (New York: Oxford University Press), 744-63. (20
s.)
 Clément, Olivier. Källor – den kristna spiritualitetens ursprung (Skellefteå, 2004, fransk
original fra 1982):
- ”Att rusta för strid”, s. 95-128 (34 s.)
- ”Att skåda Gud”, s. 181-212 (32 s.)
56

Studieplan for Det praktisk

Transcription

Similar documents

Nettbasert master i systems and control engineering

(MENA)- bachelor og master 20.mai 2011 Til stede: Anette G

Ofte spurte spørsmål om ny studieplan for medisinstudiet i Bergen

Videreutdanning i skjulte etterforskningsmetoder

Fornuftige svar på vanskelige spørsmål

Odontologisk Forenings bestyrelse 14/15

Møtereferat 18.03.2015

Smart™ er Verktøy Referanser Kontakt oss

bokmål - Universitetet i Oslo

Afgivet merit for 2014