Kroppsøving 10 ()

Transcription

Kroppsøving 10 ()

Sandefjordskolen
Års- og læreplan i kroppsøving 8. – 10.trinn
Sist endret: 27/5-2015
1
Innholdsfortegnelse
-
Informasjon om års- og læreplan
Sluttvurdering i kroppsøvingsfaget
Underveisvurdering i kroppsøvingsfaget
Elevpåvirkning i underveisvurdering
Grunnleggende ferdigheter
Formål med faget kroppsøving
Kompetansemål etter 10.årstrinn
Veiledende årsplan for ungdomsskolene i Sandefjord
Utdypende informasjon om årsplanen
Fair play
Ballspill i ungdomsskolen
Basketball
Volleyball
Fotball
Håndball
Innebandy
Dans
Turn
Friidrett
Svømming
Friluftsliv
s. 4
s. 5-6
s. 7-8
s. 9
s. 10
s. 11
s. 12
s. 13
s. 14
s. 15
s. 16
s. 17-19
s. 20-22
s. 23-25
s. 26-28
s. 29-31
s. 33-34
s. 35-38
s. 39-47
s. 48-54
s. 55-57
2
Innholdsfortegnelse forts.
-
Orientering
Skøyter
Bevegelighet
Trening og livsstil
s.58-59
s.60-61
s.62
s.63-66
3
Informasjon om års- og læreplan
Dette dokumentet inneholder føringer for slutt- og underveisvurdering i kroppsøving på ungdomstrinnet i Sandefjordskolene, grunnleggende
ferdigheter, formål med faget, kompetansemål etter 10.årstrinn i skolen (linker til revidert læreplan i kroppsøving, som er gjeldende fra
1.08.2015), veiledende årsplan for ungdomsskolene i Sandefjord, informasjon og detaljer om årsplanen og vurderingskriterier til mange ulike
emner i kroppsøvingsfaget gjennom de tre årene på ungdomsskolene. Dokumentet ble etablert under LOS-prosjektet skoleåret 2014/2015 i
Sandefjordskolen, og vi har prøvd å etterstrebe Utdanningsdirektoratets (Udir) målsetting om en lokal læreplan; « (…) bør alt i alt beskrive en
logisk sammengheng mellom formål, kompetansemål, læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse». Dette er et ambiøst mål som vi ønsker å
strekke oss opp mot med dette dokumentet. Vi er ikke i mål, men dokumentet vil fra og med høsten 2015 være implementert, og være gjeldende
som rettesnor, for kroppsøvingslærere i ungdomsskolene i Sandefjord. I årene som kommer vil vi kroppsøvingslærere i Sandefjorskolen arbeide
med og videreutvikle dette levende dokumentet. Parallellt med dette arbeidet vil vi opprette en idebank hvor kroppsøvingslærerne i Sandefjord
vil bruke sin kompetanse og erfaring til å bidra med tips til undervisningsopplegg, metodebruk og annet relevant stoff. Vårt hårete mål er å lage
en modell for kroppsøvingsfaget på ungdomstrinnet i Sandefjord som fungerer som en av landets beste på ungdomstrinnet i skole-Norge.
Idebanken med kriterier for måloppnåelse har tatt utgangspunkt i Breidablikk skole sin opprinnelige læreplan i kroppsøving (som igjen er
inspirert av Erlend Vinje). Vi har redigert og forbedret idebanken med god støtte fra kollegaer i kroppsøvingsfaget fra ungdomsskoler i
Sandefjord. Her har sidene til Udir, opplæringsloven og nettsidene ww.bedregymkarakter.no (Drevet av Erlend Vinje), kroppsøving i Bærum
kommune og ndla.no (Takk for glimrende teknikk-tips) vært nyttige som inspirasjon. Vi har brukt vår erfaring og fagkompetanse i arbeidet med
underveis- og sluttvurdering og alt relevant relatert til årsplanen.
Morten Jensen og Morten Misfjord,
kroppsøvingslærere på Breidablikk og Ranvik
4
Sluttvurdering i kroppsøvingsfaget
Hvordan vurdere sluttkompetansen til elevene i kroppsøving? I forskriften til opplæringsloven § 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag står det:
«Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket.». I kroppsøvingsfaget
skal karakteren settes etter et bredt utvalg av kompetansemål. Det er ikke grunnlag for å gi karakter ut i fra et smalt utvalg av emner.
Erfaringsmessig vet vi at det er vanskelig å få alle elevene gjennom alle emnene i løpet av et år. Sykdom, skader, fravær pga ferie eller andre
uforusette hendelser spiller inn. På 10.trinn får du alternativt gi elevene en mulighet til å få vurdert sin kompetanse i manglende emne ved en
senere anledning, eller bruke vurderingen fra 8. eller 9.trinn i valgt emne. Et eksempel er svømming, som per dags dato tre av ungdomsskolene i
byen avslutter opplæringa, samt gir endelig vurdering, i 8.klasse. Denne vurderingen skal telle inn på avsluttende karaktergiving på 10.trinn. For
andre betrakninger rundt vurdering i kroppsøvingsfaget, som for eksempel ikke grunnlag for vurdering, fritatt for vurdering osv., forholder vi oss
til de samme forskriftene som resten av skolene i Norge. Husk at eleven og foresatte skal varsles skriftlig (§ 3-7 i opplæringsloven) hvis det ikke
er grunnlag for å sette karakter.
I 2012 kom Udir med endringer for kroppsøvingsfaget. Innsats skal være en del av grunnlaget for vurdering i faget i hele grunnopplæringen. Det
står ikke spesifikt i hvor stor grad innsats skal telle vurderingsmessig. LOS-representantene og kollegaer i kroppsøvingsfaget bestemte på møte
25.03.15 at for å oppnå en mer lik opplærings- og vurderingspraksis i faget, må vi ta i bruk en felles vurderingsmodell i karaktersettingen. Det ble
enstemmig vedtatt at vi kroppsøvingslærere på ungdomstrinnet i Sandefjord, skal bruke følgende modell:

40 % ferdigheter – 40 % innsats - 20 % kunnskap.
Ferdigheter peker på utøvelse av fysiske, tekniske og praktiske egenskaper. Ferdigheter inkluderer også elevens mestringsnivå, kreativitet og
fremgang. Med kunnskap menes det som kommer til uttrykk av eleven i planlegging og gjennomføring av ulike oppgaver/aktiviteter. Den
anvendte kunnskapen bygger opp under ferdighetene. Den kommer også til syne under muntlige høringer og skriftlige tester. Med innsats
5
vektlegges innsats og fair play. For begrepsavklaring; se forklaring på «Fair play» under kriterier for måloppnåelse og/eller les her. Fair play og
innsats skal telle inn på alle undervisningssituasjoner i faget. Det anbefales at du trekker inn innsats og fair play i hvert emne/bolk, og ikke venter
med å vekte innsats og fair play til halvårsvurdering av elevene. Det gir mer mening for elevene å bli trukket opp/ned innsatsmessig der og da,
fremfor hvert halvår. Det gir dessuten elevene mulighet til å jobbe med å forbedre innsatsen og fair play – egenskapene underveis i bolkene
gjennom skoleåret. Den enkelte lærer må bruke skjønn i vektinga av innsats og fair play innenfor begrepet innsats (40 % av karakteren).
I vurderingen av elevene har vi representantene for kroppsøving i Sandefjordskolen bestemt at forutsetninger skal inkluderes i undervisningen.
Vi mener at forutsetninger ikke er godt nok innbakt/ivaretatt i verken kompetansemålene eller de nedbrutte kriteriene for måloppnåelse. Derfor
skal den enkelte kroppsøvingslærer ta hensyn til elevenes forutsetninger i vurderingen. Med det menes at ingen av elevene våre er like, og vi må
ta hensyn til den enkeltes egenskaper og ståsted ved vurdering. Et eksempel er en elev i rullestol. Han kan fremdeles bevege seg, kaste og motta
en ball, slå med en racket, besvare relevante skriftlige kunnskapsspørsmål mm. Eleven skal kunne ha mulighet til å få en god karakter i faget hvis
du har klart å tilpasse målene ut i fra forutsetningene til eleven. Et annet eksempel er elever særs plaget av astma. I løpsøvelser, svømming mm.
vil de ikke ha de samme forutsetningene for å prestere like godt som en elev som ikke har astma. Her vil det være naturlig å gi eleven en høyere
vurdering enn han normalt ville fått, fordi astmaen hindrer eleven i å prestere optimalt. Ved usikkerhet rundt hvorvidt en elevs prestasjoner har
sammenheng med astmavansker, forhør deg med kollegaer, eleven og evnt. foresatte. For utenom åpenbare vansker, bør du kreve legeattest før
du trekker inn forutsetningene til vedkommende i vurderingssammenhenger. Ved tvilstilfeller skal tvilen komme eleven til gode.
Vi kroppsøvingslærere i Sandefjord skal følge karakterbeskrivelsene fra Udir i vurdering av elevene:
Karakteren 6 gir uttrykk for svært god kompetanse i faget.
Karakteren 3 gir uttrykk for nokså god kompetanse i faget.
Karakteren 5 gir uttrykk for meget god kompetanse i faget.
Karakteren 2 gir uttrykk for lav kompetanse i faget.
Karakteren 4 gir uttrykk for god kompetanse i faget.
Karakteren 1 gir uttrykk for svært lav kompetanse i faget.
6
Underveisvurdering i kroppsøvingsfaget
Underveisvurdering handler om å veilede elevene skriftlig og muntlig i arbeidet for å nå målene. Elevene skal få støtte og veiledning i
læreprosessen, og oppleve økt kompetanse i kroppsøvingsfaget. Målet er å skape indre motivasjon for økt læringstrykk. Halvårsvurderingen er en
underveisvurdering med karakter, som peker på elevenes nivå på dette tidspunktet. Alle kroppsøvingslærerne bø ta seg tid til en kort prat med
hver elev før karaktervurderingen jul og sommer, hvor vurderingene gjennom halvåret synliggjøres skriftlig, samt at elevene skal få en enkel
beskrivelse av veien videre slik at de vet hva de må gjøre å heve seg karaktermessig. Ellers i aktiviteter gjennom skoleåret skal tilbakemeldinger
til elevene gjøres korte og tydelig, med konkret fremovermelding på hva elevene kan jobbe med for å forbedre seg i teknikk/emnet.
Hvordan skal vi kroppsøvingslærere på ungdomstrinnet i Sandefjordskolen jobbe med kriteriene for måloppnåelse i opplæringen? Først så vil vi
presisere at ikke alle aktiviteter i undervisningen behøver vurdering jamfør målkriteriene. Vi har lagt opp til en årsplan med bolkvise emner for å
sikre at elevene får nok tid i aktivitetene for å utvikle ferdigheter, øve opp god motorikk, oppleve fremgang og ikke minst få en rettferdig
vurdering. Underveis i kroppsøvingsfaget bør det legges opp til alternative aktiviteter i deler av timene og i enkelttimer innimellom bolkene. Her
kan du ha hovedfokus på innsats og fair play. Opp i all vurderingsarbeid må vi ikke glemme det viktigste i kroppsøvingsfaget, nemlig at elevene
skal være aktive, sanse, oppleve, lære og skape med kroppen gjennom lek, bevegelse, dans, allsidig idrett og friluftsliv. Det er en kjennsgjerning
at vurdering underveis i timen går på bekostning av veiledning og instruering – finn en balansegang som sikrer et positivt og aktivt læringsmiljø
og en god læringsplattform. For vår del synes vi at det i de fleste bolkene fungerer best å ha fokus på å styre aktivitetene, veilede og instruere,
mens vi observerer ferdigheter, kunnskap og innsats, og deretter skriver ned korte vurderingstanker om hver elev etter endt time. Unntak er f.eks.
i visning av ferdigheter i turnøvelser, dans, friidrettsøvelser eller i ferdighetsløyper hvor du vurderer en eller kun noen få elever direkte i aksjon.
Før du kjører i gang et emne må du som kroppsøvingslærer ta noen valg. Det er en selvfølgelig at elevene kjenner til kriteriene (les: de punktene
du har valgt ut fra lista under emnet) de blir vurdert etter. Disse punktene må leses opp og forklares for elevene, enten i avslutningen av forrige
7
bolk (når elevene tøyer ut) eller i begynnelsen av bolken. Skjemaet med punktene må tas med til hver kroppsøvingstime slik at elevene har
mulighet til å studere det før aktivitetene starter eller underveis i undervisningen ved passende anledninger. Det er hensiktigmessig om elevene
(og foresatte) får tilgang til å lese skjemaet digitalt, i et tilgjengelig fora som for eksempel mail, hypernet/Office 365, facebook-gruppe etc.
Det finnes ulike alternativer for hvordan utføre karaktervurderingen av elevene:
1. Et skjema til hver elev, hvor du setter et kryss for hvert punkt/hver kolonne og endelig karakter med evnt kort beskrivelse.
2. Et skjema for hele klassen, hvor du setter mange kryss med tall på et skjema. Tallene må synkronisere med klasseliste med navn og tall.
3. En annen vurderingsform med klasseliste på ark/skrivebok hvor du setter kryss/skriver vurderingen ved siden av hver elev.
Fordelen med punkt 1 er at du deler ut et skjema til hver elev etter endt bolk, og da har de fått skriftlig vurdering med evnt fremovermelding.
Ulempen er at du vil gjerne ta vare på denne informasjonen til halvårsvurderingene jul og sommer, samt at informasjonen er en nyttig pekepinn
og utgangspunkt for seinere vurdering i samme emne det/de neste skoleår(ene). For å veie opp for dette må du også bruke punkt 2 eller 3, eller
kopiere opp alle skjemaene, noe som blir mye papirbruk hvis du gjør dette ved vurderinger i alle emner i alle klasser du har. Fordelen med punkt
2 og 3 er at du beholder vurderingen av hver enkelt elev til eget bruk. Ulempen er at du må gi vurderingsinformasjonen muntlig til hver elev, noe
som stjeler tid fra undervisningen, og kanskje er det vanskeligere for eleven å huske på fremovermeldinga. Kanskje en blanding av punktene vil
fungere best? Du må finne ut hva som passer best for deg og din undervisningsmåte med fokus på hva som skjer i timene, og for- og etterarbeid.
For min del har kombinasjonen av punkt 1 og punkt 3 vist seg mest effektiv og nyttig i vurderingsarbeid underveis og etter endt bolk, samt ved
seinere vurderingsanledninger hvert halvår og ved det samme emnet seinere i ungdomsskoleløpet. Jeg har ofte brukt punkt 3 underveis i bolken
som vurderingsform av elevene, deretter har jeg fyllt ut et skjema til hver elev (punkt 1) ved endt bolk og delt ut til elevene. Jeg har variert
mellom å gi fremovermelding skriftlig på skjemaet, eller muntlig etter endt bolk. Fremovermeldingene gis i tillegg muntlig i løpet av timene.
8
Elevpåvirkning i underveisvurdering
Udir peker på at underveisvurdering skal legge opp til vurdering av egen kompetanse og hvordan en kan oppnå fremgang. Det er et fokus i alle
fag på at elevene i større grad skal være mer aktive rundt prosessen med å få en større forståelse og innsikt i hva de vurderes etter. Det bidrar til
at elevene kan bli flinkere til å vurdere seg selv og danne seg et realistisk bilde av hvor de står. Økt kompetanse i å vurdere seg selv vil elevene
dra nytte av seinere i livet, både i kroppsøvingsfaget, gjennom utdanningsløpet og i jobbsammenheng. Med kriteriene for måloppnåelse har du en
mulighet til det. Du kan la elevene vurdere seg selv ved å sette kryss etter endt bolk, før du setter dine kryss og eventuelt skriftlig
begrunnelse/fremovermelding som bestemmer vurderingen til eleven i valgt emne. Du kan også utvide dette ved å la elevene sette kryss med
blyant for nåværende nivå etter første time i bolken, deretter nytt kryss med blå/sort penn etter endt bolk (forhåpentligvis har de økt kompetansen
noe etter øving i bolken), før du setter endelig kryss med rød penn som avgjør hvilken vurderingen eleven får i emnet. Se eksempel nedenfor.
En annen måte å øke elevpåvirkningen på er å la elevene velge hvilke individuelt
hvilke punkter de vil jobbe med og forbedre, for eksempel i turn, hvor de kan
velge ut for eksempel fire matte- og/eller apparatøvelser som de vil ha fokus på i
den turn-bolken. I så fall vil vanskelighetsgraden på øvelsene telle inn på
vurderingen.
9
Grunnleggende ferdigheter
De grunnleggende ferdighetene står ikke eksplisitt uttrykt i idebanken med kriterier for måloppnåelse. De fem ferdighetene skal være med i
kroppsøvingsfaget,og derfor er det viktig at den enkelte lærer inkluderer dem i sin undervisning. Se nedenfor for noen eksempler.
Grunnleggende ferdighet
Muntlig ferdighet – skape mening gjennom å lytte, tale og samtale.
Formidle inntrykk og kommunisere med medelever.
Å kunne skrive – skriftlige fremstilinger av aktivitet og vurdering.
Eksempler i kroppsøvingsfaget
Lede instruksjon, kommunisere med medelever i
øvelser/spillsekvenser, besvare taktiske spørsmål fra lærer
Skrive rapporter, treningsdagbok, logg, egenvurdering, skriftlig prøve
Besvare skriftlige spørsmål fra fagpensum/teknikk i emner.
Å kunne lese – innhente, tolke og forstå informasjon fra fagbøker eller
internett. Kunne tolke kart og forstå symboler.
Å kunne regne – kunne måle lengder, tider og krefter. Regne
mengdetrening, regne tall i kostholdsplan.
Digital ferdighet – bruke digitale verktøy for å finne informasjon og
Lese kriteriene for måloppnåelse, skriftlige vurderinger og
fremovermeldinger, lese fagpensum fra bøker eller internett, tolke kart
Kostholdsplan i word/excel, lage graf og regne ut mengdetrening i
treningsperiode
Innhente informasjon, logg eller rapporter, planlegge overnattingstur,
løse praktiske oppgaver. Planlegge og gjennomføre aktivitet og trening
10
Formål med faget – Udir
Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Bevegelse er grunnleggende
hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremme god helse. Bevegelseskultur i form av lek, idrett, dans og friluftsliv er en del av den
felles danningen og identitetsskapingen i samfunnet. Faget skal medvirke til at mennesket sanser, opplever, lærer og skaper med kroppen. Det
sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøvinga til en viktig arena for å fremme fair play og respekt for hverandre.
Kroppsøving skal medvirke til at elevene opplever glede, mestring og inspirasjon ved å være med i ulike aktiviteter og i aktivitet sammen med
andre. Faget skal bidra til at barn og unge utvikler selvfølelse, positiv oppfatning av kroppen, selvforståelse og identitetsfølelse. Det skal ruste
elevene til vurdering av kroppsideal og bevegelseskulturer som kan påvirke selvfølelse, helse, ernæring, trening og livsstil. Elevene skal forstå
hva egen innsats har å si for å oppnå mål og hvilke faktorer som påvirker motivasjon til aktivitet og trening.
Elevene skal utvikle kompetanse gjennom et bredt utvalg av lek og aktivitetsformer, utvikle allsidighet og lære å praktisere og verdsette ferdsel
og opphold i naturen. I faget skal elevene tilegne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening. Faget skal gi
elevene fysiske utfordringer og mot til å tøye egne grenser, i både spontan og organisert aktivitet. Opplæringa i kroppsøving skal ta vare på både
tradisjonelle og alternative bevegelsesaktiviteter i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfoldelse. Sentralt i faget står bevegelseslek,
allsidig idrett, fair play, dans og friluftsliv.
Opplæringa skal gi elevene et utgangspunkt for livslang bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger. I den særlige vurderingsordninga
som gjelder for dette faget, er dette ivaretatt ved at innsatsen til elevene er en del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det
også være relevant å ta hensyn til elevene sine forutsetninger i vurderingen.
11
Revidert læreplan i kroppsøving (trer i kraft fra 1.08.2015) - Udir
Idrettsaktivitet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne







Trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidrette, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter
Utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og under vann
Svømme en lengre distanse basert på egen målsetting
Praktisere fair play ved å bruke egne ferdigheter og kunnskaper til å gjøre andre gode
Trene på og utøve danser fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape enkle dansekomposisjoner
Forklare og utføre livredning i vann
Forklare og utføre livreddende førstehjelp
Friluftsliv



Orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjøre greie for andre måter å orientere seg på
Praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjøre greie for allemannsretten
Planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, også med overnatting ute
Trening og livsstil





Bruke lek og ulike treningsformer for å utvikle egen kropp og helse
Praktisere og forklare grunnleggende prinsipp for trening
Forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse
Forklare hvordan ulike kroppsideal og ulik bevegelseskultur påvirker trening, ernæring, livsstil og helse
Forebygge og gi førstehjelp ved idrettsskader
12
Veiledende årsplan for ungdomsskolene i Sandefjord
Uke
8.trinn
9.trinn
10.trinn
34- 40
Friidrett/lek
Friidrett/lek med ball
Friidrett/utholdenhet
41-46
Turn, apparatsisten
Ballspill
Ballspill
47-51
Utholdenhet, styrke/førstehjelp og
evnt idrettskader
Ballspill
Dans
Dans – egenprodusert koreografi
Styrke
Turn
02-06
Mellom jul og vinterferie: legg inn ski, skøyter og snølek – vær og føre avgjør.
07-11
Dans/bevegelse til musikk
Turn, apparatsisten
Ballspill
12-16
Ballspill
Ballspill
17 – ut
Ballspill
Friluftsliv i nærmiljøet/orientering
Friluftsliv/orientering,
evnt overnattingstur
Egentreningsprosjekt/
Styrketreningsprosjekt
Repetisjon av aktiviteter
Ballspill
året
Svømming: den enkelte skole avgjør om de kjører svømming over et år, eller spredd utover de tre årene.
Overnattingstur: den enkelte skole setter inn turen der det passet best. Minst en overnattingstur i løpet av de tre årene.
Ballspill: den enkelte skole/kroppsøvingslærer velger ballspill ut i fra fasiliteter, elevgruppe, variasjon og egen kompetanse.
13
Utdypende informasjon om årsplan i kroppsøving for ungdomsskolen
Årsplanen vil som nevnt variere for den enkelte ungdomsskole av hensyn til rammene (ulike fasiliteter, utstyr, forskjellige svømmerutiner).
Svømming står ikke i årsplanen, men relevante kompetansemål skal jobbes med i løpet av de tre årene på ungdomsskolen. Tidsrammene for
svømming på din skole vil være relevant for hvordan kriteriene for svømming skal vektlegges av deg. Ski, skøyter og snølek kan legges inn ved
egnede forhold mellom jul og vinterferien. Egentreningsprosjektet har egne kriterier for måloppnåelse i idebanken langt ut i dette dokumentet. På
sikt vil et forslag til prosjektgjennomførelse, logg og treningsprogram legges i felles mappe. Minst en overnattingstur må gjennomføres med
elevene i løpet av ungdomsskolen. Den enkelte skole velger tidspunkt selv. Husk å sjekk kriteriene for måloppnåelse for friluftsturen. Tidligere
har elevinstruerte aktiviteter stått som eget kompetansemål. Det er nå fjernet, selv om det er til en viss grad relevant for fair play – målet.
Elevinstruerte aktiviteter er likevel positivt fordi det gir elevene mulighet til å opptre som rollemodeller, vise gode fair play – egenskaper og
prøve seg som ledere, samtidig som du får observert i større grad de resterende medelevenes innsats-, kunnskaps og ferdighetsnivå. Derfor
anbefaler vi at den enkelte lærer i løpet av 9. og 10.trinn legger inn elevinstruerte aktiviteter tilknyttet eksisterende emner på årsplanen (for
eksempel en av bolkene i fotball på 9.trinn), eller i andre spesifikke idrettsemner som badminton, kampsporter, rytmisk sportsdans etc. ut i fra
kompetanse. Gi muntlig og/eller skriftlig tilbake- og fremovermelding til elever som har instruert. Siden elevinstruering ikke er et
kompetansemål før VG1, velger du selv om tilbakemeldingen skal karaktervurderes eller ikke. Det er uansett bra ledertrening for elevene, og det
er en fin måte å skape mer variert undervisning i kroppsøving.
I arbeidet med emnene skal du som lærer ta utgangspunkt i gitte kriterier for måloppnåelse. Vurderingsmessig teller alle
emnene/kompetansemålene likt, uavhengig av hvilke kompetansemål som vektlegges mest i årsplanen for ungdomsskoleløpet. I løpet av et
halvår med for eksempel friidrett, turn, ballspill og styrketrening skal de fire vurderingene vektes likt. Husk å inkluder fair play, innsats og
forutsetninger. Det er naturlig at det settes høyere karakterkrav til en 10.klassing kontra en 8.klassing, selv om du velger det samme
vurderingspunktet (fra kriterier for måloppnåelse) i et emne. For eksempel teknikken i fingerslag i volleyball.
14
Fair play
Kompetansemål: - Praktisere fair play ved å bruke egne ferdigheter og kunnskaper til å gjøre andre gode
NB! Læringsdelmålene skal vektes i hver vurdering av elevene gjennom skoleåret. Introduser begrepene innsats og fair play (Holder å
nevne stikkord basert på kriteriene nedenfor. Tabellen nedenfor er for detaljert for elevene) tidlig på året. Minn elevene på dette ved
jevne mellomrom gjennom skoleåret.
Læringsdelmål
- Bruke egne
ferdigheter for å
gjøre seg selv og
andre gode.
Lavt nivå
Viser liten interesse for
medelevers ferdigheter og
kunnskaper. Eleven opptrer
”solo” og er kun opptatt av
egne ferdigheter.
Kommuniserer i liten grad
- Bruke egne
kunnskaper for å med medelevene. Er ingen
gjøre seg selv og ”lagspiller”. Registrerer at
det foregår instruksjon, men
andre gode.
har laber arbeidsinnsats
og/eller lav terskel for å la
være å delta i øvelser.
- Vise høy
Velger bevisst å ikke følge
arbeidsinnsats,
regler. Liten egenaktivitet.
og motivere
Saboterer eller på annen
medelever til å
måte hindrer medelever i å
stå på.
gjennomføre aktiviteter.
Middels nivå
Viser en del interesse for medelevers
ferdigheter og kunnskaper. Kan i en del
tilfeller ta i mot veiledning fra andre og
bruke dette i praksis for å videreutvikle
egne ferdigheter og kunnskaper.
Opptrer tidvis oppmuntrende mot
medelever. Bidrar ofte positivt til
klassefellesskapet og er en del av
samarbeidet i et lag.Viser tidvis god
innsats i aktivitetene. Følger vanligvis
regler innen idrettene.
Kan til dels vise og forklare teknikk og
kunnskap til medelever. Hjelper av og
til til med den praktiske organiseringen.
Jobber ganske aktivt for å forbedre egen
ferdigheter, og bruker disse som støtte
for medelevene.
Høyt nivå
Viser stor interesse for medelevers ferdigheter og
kunnskaper. Kan ta i mot veieldning fra andre og bruke
dette i praksis for å videreutvikle egne ferdigheter og
kunnskaper.
Har en positiv innstilling. Bidrar positivt til
klassefellesskapet og er en inkluderende og motiverende
ressurs i lagsamarbeid.Viser meget høy arbeidsinnsats.
Følger reglene i idrettene.
Motiverer, oppmuntrer, hjelper og instruerer teknikk og
kunnskap til medelever. Gjør sitt aller beste for at en selv
og andre skal nå målene for aktiviteten. Oppfordrer
medelever til å delta i timen og hjelper til med den
praktiske organiseringen.
Bruker instruksjonen/aktiviteten aktivt til å videreutvikle
seg selv i aktiviteter man allerede mestrer/ikke umiddelbart
mestrer. Bruker nykunnskapen som støtte for medelevene.
15
Ballspill i ungdomsskolen
Ballspill er den mest brukte aktiviteten på ungdomsskolen. I oversikten er det lagt inn åtte perioder med ballspill. Vi har satt relativt åpne rammer
for den enkelte kroppsøvingslærer, som kan velge ballidrett ut fra egen kompetanse, elevgruppas forutsetninger, variasjon i faget og skolens
fasiliteter. Vi anbefaler likevel at den enkelte skole/trinn velger ballidretter på faste tidspunkter, og drøfter progresjon (fra 8. til 10.trinn) av
punktene fra kriteriene for måloppnåelse. Det er viktig at ballspillene varieres slik at elevene får oppleve et mangfold av ballspill gjennom
ungdomsskolen. Igjen er det opp til den enkelte skole hvilke ballspill som velges, og hvor hyppig de vil ha ballspill. Vi legger oss ikke opp i om
en skole velger å ha volleyball på hvert trinn, basketball på to trinn, håndball et trinn, fotball på hvert trinn osv. Men det som er vårt mantra, vår
fanesak, er at alle vurderingene fra kriteriene for måloppnåelse i kroppsøvingsfaget skal vurderes så likt som mulig – uansett skole og lærer.
Utførelsen av et grunnskudd i basketball skal ikke vurderes ulikt av de forskjellige kroppsøvingslærere – her skal kriteriene være så tydelige at vi
skal være på samme bølgelengde. Er den enkelte kroppsøvingslærer usikker på hvordan en teknikk skal utføres, må personen lese seg opp, finne
informasjon på internett eller rådføre seg med en kollega. I idebanken med kriterier for måloppnåelse har vi flere steder linket til nettsider med
teknikktips. Husk at også elever du vet innehar relevant kompetanse, kan brukes som rollemodell i emner.
Vi har laget kriterier for måloppnåelse i fem ballspill; basketball, fotball, volleyball,
håndball og innebandy. Det er ikke noe i veien for at du velger andre ballidretter som
badminton, golf, tennis, dødball, kanonball, dansk stikkball mm. ut i fra din
kompetanse og rammene for undervisningen. All ballspill behøver ikke gjennomføres
bolkvis, det er fin variasjon for elevene å prøve ut forskjellige ting. Men velger du å
vurdere elevene med kriteriene for måloppnåelse anbefales det minimum fire timer for
det ballspillet, slik at elevene får en rettferdig vurdering og mulighet til utvikling.
16
Basketball
Kompetansemål:

Trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter

Plukkliste – ta ut det du vil vurdere etter klasse og årstrinn
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Føring, skjerming og dribling
Lav måloppnåelse
Middels måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne sprette ballen med ulik
Klarer å føre ball med enkle
Kan ved hjelp av begge hender
Kan føre ballen raskt med begge
kraft og tempo med ulike
retningsforandringer, og ha
sprette ballen med
hender med retningsforandringer og
retningsforandringer.
kontroll på den i moderat tempo.
retningsforandringer. Mangler
temposkiftninger. Har godt overblikk
litt på overblikket i
i spillsekvenser.
spillsekvenser.
- Kunne skjerme ballen og
Klarer å skjerme ballen slik at en
Behersker å skjerme ballen i
komme seg forbi motspiller.
motstand ikke kan snappe ballen
spillsekvenser. Klarer å passere
spillsekvenser, og drible seg forbi
i en mot en – øvelse. Kommer
motspiller noen ganger med
motspiller med retningsforandring
seg sjelden forbi motspiller.
retningsforandring eller en finte.
eller ulike finter.
17
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Pasning, skudd og angrepsspill
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Beherske ulike typer pasning
Kan utføre grunnpasning i par
Klarer ved hjelp av pasning å
Behersker de ulike
(enhånds-pasning, tohånds-
med medspiller i
treffe medspiller i øvelse og
pasningsteknikkene med riktig
pasning og stusspasning)
øvingssituasjon.
spillsekvenser.
vekting og retning, og kan bruke dem
stillestående og i fart.
på en effektiv og god måte i
spillsekvenser.
- Kunne utføre effektive skudd
Kan utføre grunnskudd fra
Kommer seg i posisjon, og
Eleven treffer på ulike typer skudd fra
(grunnskudd, hoppskudd) fra
straffelinjen i øvelse, og kommer
skyter ganske gode grunnskudd
ulike posisjoner på banen i
ulike steder på banen
av og til til skudd i spillsekvens.
mot kurven i spillsekvenser.
spillsekvenser.
Skyter til dels gode hoppskudd.
- Kunne utføre en lay-up i fart
(skudd nærme kurven; to-takts
Vet hva en lay-up er, men
Eleven kan utføre en til dels
Eleven kan utføre en teknisk riktig
rytme, stem satsfot, avlever skudd
mestrer ikke teknikken og treffer
teknisk riktig lay-up i øvelse.
lay-up i stor fart i spillsekvenser.
med en hånd, treff ramma og inn).
sjeldent.
- Kunne beherske angrepsspill
Vet noe om angrepsspill, men
Vet hovedtrekkene ved
Kan beskrive, posisjonere seg og
(posisjonering, dybde, bredde,
klarer i liten grad å anvende eller
angrepsspill, og klarer å anvende
anvende seg av mangfoldige typer
trekanter).
posisjonere seg for bruk av dette
og posisjonere seg for bruk av to
angrepsspill på en effektiv måte i
i spillsekvenser.
angrepsspill i spillsekvenser.
spillsekvenser.
18
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Forsvar og spilleregler
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne beherske sone- og mann
Vet hva mann til mann-forsvar
Vet hva mann til mann-forsvar og
til mann-forsvar (I soneforsvar får
er. Klarer av og til å følge en
er, og hovedtrekkene ved
soneforsvar er. Kan forklare det på en
forsvarsspillere i oppgave å dekke
spesiell spiller tett nok til at han
soneforsvar. Klarer noen ganger
konkret og beskrivende måte til en
en del av banen, mens i mann til
ikke får utrettet noe. Klarer i
å følge en spesiell spiller tett nok
medelev. Klarer å følge en spesiell
mann-forsvar følger de hver sin
liten grad å blokkere skudd eller
til at han får utrettet lite. Klarer i
spiller tett nok til at han får utrettet
angrepsspiller).
forhindre at en pasning kommer
noen grad å blokkere skudd eller
lite. Blokker ofte skudd eller
frem. Ofrer seg i liten grad for
forhindre at en pasning kommer
forhindrer at en pasning kommer
laget.
frem. Posisjonerer seg greit i
frem. Posisjoner seg godt i
soneforsvar, men mangler litt på
soneforsvar, har god samhandling
samhandling med medforsvarere
med medforsvarere og forflytter seg
og på forflytning i spillet. Ofrer
bra i spillet. Ofrer alt for laget.
seg ganske bra for laget.
- Kjenne til og praktisere de
Vet om noen regler i basketball,
Kjenner til de viktigste reglene i
Kjenner de viktigste reglene i
viktigste reglene i basketball
men klarer i liten grad å
basket, men er litt usikker på
basketball, kan forklare dem til en
(skritt, dobbelstuss,
praktisere dem i øving eller
anvendelsen av reglene i
medelev på en konkret og beskrivende
kroppskontakt, fot/spark, ulike
spillsekvenser.
spillsekvenser.
måte, og kan anvende reglene i både
typer poeng for mål).
øvelser og spillsekvenser.
19
Volleyball
Kompetansemål:


Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Fingerslag
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne beherske teknikken fingerslag
Vet hvordan teknikken skal utføres
Vet hvordan teknikken skal utføres.
(Juster deg i forhold til ballen, bøy lett
teknikken. Får til et
korrekt. Fingerslagene går i riktig
Fingerslagene går presist i riktig
i knær og hofter, tyngepunktet
noenlunde korrekt slag
retning, og fingrene er noenlunde
retning med høye, luftige slag, uten
fremover, hendene formet som en skål, med ballen i øvelser.
rett i forhold til ballen. Mangler litt
spinn og klaskelyd i øvelse og
møter ballen over panna, strekker ut
Klarer av og til å komme i
høyde på noen av slagene. Bøyer
spillsekvenser. Bøyer knær og hofter
idet ballen skal føres).
riktig posisjon for å å slå et ikke knær og hofter lett i utførelsen
lett og har tyngdepunktet fremover.
fingerslag i spillsekvenser.
Leser spillet og står som oftets korrekt
av slaget. Klarer ofte å komme i
riktig posisjon for å slå et fingerslag posisjonert for å slå et fingerslag i
i spillsekvenser.
spillsekvenser.
20
Læringsdelmål
- Baggerslag og smash
Vurderingskriterier
Lav måloppnåelse
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Høy måloppnåelse
- Kunne beherske teknikken
Vet hvordan teknikken skal utføres.
baggerslag (Juster deg i forhold til
teknikken. Får til et
korrekt. Har strake armer og slår
Slår ballen høyt og retningsbestemt
ballen, bøyde knær og parallelle føtter,
noenlunde korrekt slag
baggerslagene i noenlunde rett
med automatisk strake armer og
tyngde på tærna og i god balanse,
med ballen i øvelser.
retning. Mangler litt høyde på noen
utgangsstilling med bøyde bein.
strekk beina og underarmene før
Mangler høyde på slagene.
av slagene. Har bøyde bein noen
Justerer vinklene på armene mot
slaget, samle sammen armene like før
Klarer av og til å komme i
ganger. Klarer ofte å komme i
målet.
slaget, treffe ballen med underarmene
riktig posisjon for å å slå et riktig posisjon for å slå et
Leser spillet og står som oftets korrekt
rett over håndleddet).
baggerslag i
posisjonert for å slå et baggerslag i
baggerslag i spillsekvenser.
spillsekvenser.
spillsekvenser.
- Kunne utføre angrepsslaget smash
(To/tre stegs tilløp, bøy lett i hofte og
teknikken. Hopper opp og
korrekt. Hopper opp med
korrekt. Hopper opp med tobeinsats,
knær, sats med begge bein parallelt,
treffer i blant ballen med
tobeinsats, og treffer noen ganger
og treffer som oftest ballen med flat
dobbelt armsving opp, slagarm og
armen i lufta. Får ballen
ballen med flat arm på et høyt
arm på et høyt punkt i lufta. Utfører en
skuldrer trekkes bak hodet, treffer ball
over nettet noen ganger i
punkt i lufta. Har litt å gå på i
god sats og får smashene ofte over
med strak arm).
øvelser.
satsbevegelsen. Får noen ganger
nettet med kraft/presisjon. Klarer ofte
Søker ikke/kommer ikke
smashene over nettet med
å komme i riktig posisjon for å slå en
til posisjoner og får brukt
kraft/presisjon. Klarer av og til å
smash i spillsekvenser.
smash-teknikken i
komme i riktig posisjon for å slå en
spillsekvenser.
smash i spillsekvenser.
21
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Serve, blokk og spilleregler
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
Vet hvordan underarms- og
Vet hvordan ulike typer server skal
- Kunne utføre en eller flere servetyper Vet hvordan
(underarmserve, overarmserve,
underarmsserveren utføres. overarmsserveren skal utføres.
utføres. Behersker teknikken på under-
hoppserve) med god teknikk.
Får til underarmsserveren
Behersker teknikken på
og overarmsserve. Slår ballen nesten
nogenlunde, men serveren
underarmsserveren og får ofte
bestandig over nettet med enten stor
går sjeldent over nettet til
ballen over nettet. Har ikke helt
kraft, skru eller presisjon.
den andre siden.
kontroll over kraft og presisjon.
- Kunne utføre forsvars-slaget blokk
Vet hovedtrekkene i blokk. Vet hvordan blokk skal utføres. Har Vet hvordan blokk skal utføres. Har en
(bøyde knær, skulderbreddes avstand
Klarer en nogenlunde sats
en god tobeinssats, og klarer å
god tobeinssats, og klarer å komme
mellom beina, hendene ved ørene, sats
og komme med hendene i
komme opp med hendene litt over
opp med hendene godt over netthøyde.
med begge bein, før armene rett opp
netthøyde, men får sjeldent netthøyde. Klarer å bevege seg i
med sprikende fingre og prøv å
blokkert ballen.
blokker slaget fra motstanderen)
Klarer å bevege seg i posisjon, og
posisjon, og beregne opphoppet slik beregne et godt rytmisk opphopp slik
at ballen blir blokkert noen ganger
at ballen ofte blir blokkert tilbake over
tilbake over nettet.
nettet.
- kjenne til og praktisere de viktigste
Vet om noen regler i
reglene i volleyball (poengsystem,
volleyball, men klarer i
volleyball, men er litt usikker på
volleyball, kan forklare dem til en
berøring individuelt og innad i laget,
liten grad å praktisere dem
rotering, berøring i nettet m/ serve og i
i øving eller
spillsekvenser.
spillsekvenser).
spillsekvenser.
22
Fotball
Kompetansemål:


Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Føring og dribling
Lav måloppnåelse
Middels måloppåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne føre ballen med ulik kraft og
Klarer å føre ball med enkle
Fører ball med
Fører ball raskt med
tempo med ulike
retningsforandring og
temposkiftning og
temposkiftning i øvelser, og til
retningsforandring. Kan bruke
dels i spillsekvenser. Mangler litt begge føttene. Har godt
på overblikket i spillsekvenser.
overblikk i spillsekvenser.
- Kunne komme seg forbi en
Vet om noen finter. Klarer
Vet om flere finter. Klarer å
Kjenner til mange finter. Klarer
motspiller (overstegsfinte, skudd- og
nogenlunde å utføre en finte,
utføre to finter, og kommer seg
å utføre mange ulike finter, og
pasningsfinte, retningsforandring).
men kommer seg sjeldent forbi
noen ganger forbi motspiller i
kommer seg ofte forbi motspiller
motspiller i øvelse og
øvelse og spillsekvenser.
i øvelse og spillsekvens.
spillsekvenser.
23
Læringsdelmål - Pasninger, mottak,
skudd, headinger og angrepsspill
- Beherske ulike typer pasninger
Vurderingskriterier
Lav måloppnåelse
Kan slå en innsidepasning
Vurderingskriterier
Behersker noen pasningstyper,
Vurderingskriterier
Høy måloppnåelse
Behersker ulike typer pasninger
(innside-, ytterside- og
retning en lagkamerat.
og kan til dels få til teknikken i
med riktig vekting og retning, og
spillsekvenser.
kan bruke dem på en effektiv og
langpasninger) stillestående og i fart.
god måte i spillsekvenser.
- Kunne utføre et kontrollert mottak
Kan delvis stoppe ballen med
Utfører et kontrollert mottak
Utfører et kontrollert og
med ulike deler av kroppen (beinet,
foten.
med innsiden av foten, og klarer
funksjonelt mottak med ulike
å stoppe ballen med kroppen.
deler av kroppen i spillsekvenser
låret, brystet).
- Beherske ulike typer skudd
Kan treffe ballen og få den i
Kan treffe ballen når den ligger
Behersker ulike typer skudd med
(heading, innside- og utsideskudd og
retning mål med litt kraft.
stille og i fart, og få den i retning
godt treffpunkt på ball, og treffe
halv og hel volley) stillestående og i
mål med litt kraft og delvis
i retning mot mål med kraft og
fart.
presisjon i spillsekvenser.
presisjon i spillsekvenser.
- Kunne bruke spenst og kraft og
Kan treffe ballen i lufta med
Kan hoppe opp og utføre en
Har et spenstig opphopp og
treffe ballen med en kontrollert og
hodet.
heading i nogenlunde retning
treffer ballen med kontrollert
lagkamerat eller mål.
kraft og retningsbestemt heading
retningsbestemt heading.
mot en lagkamerat eller mål.
anvende seg av mangfoldige
trekanter).
typer angrepsspill på en effektiv
i spillsekvenser.
måte i spillsekvenser.
24
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne beherske sone- og mann til
mann-forsvar (I soneforsvar får
er. Klarer noen ganger å følge en
og soneforsvar er. Kan forklare
forsvarsspillere i oppgave å dekke en
soneforsvar. Klarer ofte å følge
det på en konkret og beskrivende
del av banen, mens i mann til mann-
ikke får utrettet noe. Ofrer seg i
en spesiell spiller tett nok til at
måte til en medelev. Klarer å
forsvar følger de hver sin
liten grad for laget.
han får utrettet lite. Posisjonerer
følge en spesiell spiller tett nok
seg greit i soneforsvar, men
til at han får utrettet lite.
mangler litt på samhandling med
Posisjoner seg godt i
medforsvarere og forflytning i
soneforsvar, har god
spillet. Ofrer seg ganske bra for
laget.
og forflytter seg bra i spillet.
angrepsspiller).
Ofrer alt for laget.
- kjenne til og praktisere de viktigste
Vet om noen regler i fotball,
reglene i fotball
fotball, men er litt usikker på
fotball, kan forklare dem til en
(Hands, farefullt spill, innkast,
medelev på en konkret og
hjørnespark).
spillsekvenser.
spillsekvenser.
beskrivende måte, og kan
anvende reglene i både øvelser
og spillsekvenser.
25
Håndball
Kompetansemål:


Plukkliste – ta ut det du vil vurdere etter klasse og årstrinn Mange videotips. Bruk noen av videoene som lekseforberedning/i timen.
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Føring og dribling
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne sprette ballen med ulik
Kan sprette en ball med enkle
Kan ved hjelp av begge hender
Eleven kan sprette ballen raskt med
kraft og tempo med ulike
sprette ballen med
begge hender med
retningsforandringer, og til
retningsforandringer og
dels temposkiftninger.
temposkiftninger. Har godt overblikk i
Mangler litt på overblikket i
spillsekvenser.
spillsekvenser.
- Kunne komme seg forbi en
Vet om noen finter. Klarer
Vet om flere finter. Klarer å
Kjenner til mange finter. Klarer å
motspiller (2-beins-finte, piruett,
nogenlunde å utføre en finte,
utføre to finter, og kommer seg utføre mange ulike finter, og kommer
overslagsfinte).
men kommer seg sjeldent forbi
noen ganger forbi motspiller i
seg ofte forbi motspiller i øvelse og
motspiller i øvelse eller spill.
øvelse og spillsekvenser.
spillsekvens.
26
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Pasninger, skudd og angrepsspill
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Beherske ulike typer pasninger
Kan utføre grunnpasning i par
Klarer ved hjelp av en pasning
Behersker de ulike pasningsteknikkene
(håndleddspasning, stusspasning)
med medspiller i øvinger.
å treffe medspiller i øvelse og
med riktig vekting og retning, og kan
spillsekvenser.
bruke dem på en effektiv og god måte
i spillsekvenser.
- Kan utføre ulike typer skudd
Vet noenlunde hvordan noen
Kan stillestående og i fart
Kan stillestående og i fart utføre ulike
(grunnskudd, hoppskudd,
skuddteknikker utføres. Kan
utføre noen typer skudd i fart
typer skudd retning mål med god
straffeskudd, skudd i steget,
utføre grunnskudd på mål, og
med til dels god retning og
retning og kraft.
lobbskudd) stillestående og i fart.
grunnskudd stillestående.
kraft.
(Opprullingsspill (skape overtall og
angrepsspill. Klarer ganske bra
anvende seg av opprullingsspill,
åpninger i forsvar ved å «rulle» opp
å posisjonere seg og anvende
overgangsspill og krysningsspill i
spillet i bredden, overgangsspill
i spillsekvenser.
opprullingsspill i angrep.
angrep på en effektiv måte i
(kjøre kontra) og krysningsspill
Klarer i noen grad å
spillsekvenser.
(plassbytte og avlevering av ball til
posisjonere seg og anvende
lagkamerat som «krysser bak deg» i
overgangsspill i angrep.
det du hopper opp for skuddfinte.
27
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Lav måloppnåelse
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Høy måloppnåelse
- Kunne beherske ulike typer
Vet noe om ulike forsvarstyper.
Vet hovedtrekkene til flere
Vet om ulike typer forsvar. Kan
forsvar (6-0, 5-1, 3-2-1, mann til
Klarer å ligge delvis i posisjon i
typer forsvar. Klarer å ligge
forklare det på en konkret og
mann-forsvar i sluttminutter eller i
6-0. Faller litt ut i andre
ganske bra posisjonert i 6-0 og
beskrivende måte til en medelev.
uorganisert forsvar når
formasjoner. Klarer en gang i
5-1. Klarer i noen grad å følge
Ligger bra posisjonert i ulike typer
motstanderlaget kjører kontra).
blant å stoppe motstander.
en spesiell spiller tett
forsvar. Klarer å følge en spesiell
Mangler mye på samhandling
(frimerke/mann til mann-
spiller tett nok (frimerke/mann til
med medforsvarere og på
forsvar) nok til at han får
mann-forsvar) til at han får utrettet
forflytning sideveis i spillet.
utrettet lite. Klarer noen
lite. Får ofte stoppet angrepsspiller.
Ofrer seg i liten grad for laget.
ganger å stoppe angrepsspiller.
Har god samhandling med
Mangler litt på samhandling
medforsvarere og forflytter seg bra i
med medforsvarere og på
spillet. Ofrer alt for laget.
forflytning sideveis i spillet.
Ofrer seg ganske bra for laget.
Spilleregler
Vet om noen regler i håndball,
Kjenner til de viktigste reglene
- kjenne til og praktisere de
i håndball, men er litt usikker
håndball, kan forklare dem til en
viktigste reglene i håndball
på anvendelsen av reglene i
(steg, kroppskontakt, fri- og
spillsekvenser.
spillsekvenser.
straffekast, målfeltene).
28
Innebandy
Kompetansemål:


Læringsdelmål
- Føring av ball, skjerming og
dribling
- Kunne føre ball med ulik kraft
Vurderingskriterier
Lav måloppnåelse
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Høy måloppnåelse
Kan føre en ball med enkle
Kan føre ball med
Behersker å føre ball med
og tempo med ulike
retningsforandringer, og til dels
retningsforandring og
temposkiftninger. Mangler litt på temposkiftning, og bruker det i
overblikket i spillsekvenser.
spillsekvenser. Har godt
overblikk i spillsekvenser.
- Kunne skjerme ballen og
Klarer å skjerme ballen slik at en
komme seg forbi motspiller.
motstand ikke kan snappe ballen
spillsekvenser. Klarer å passere
spillsekvenser, og drible seg
i en mot en – øvelse. Kommer
motspiller noen ganger med
forbi motspiller med
seg sjelden forbi motspiller.
retningsforandring eller en finte.
retningsforandring eller ulike
finter.
29
Vurderingskriterier
Lav måloppnåelse
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Høy måloppnåelse
- Behersker ulike typer pasninger
Kunne treffe en medspiller med
Treffer med pasninger i ønsket
Behersker de ulike
(håndledd-, drag- og slagpasning)
en pasning.
retning. Kan bruke noen av
pasningsteknikkene med riktig
pasningsteknikkene i spill.
vekting og retning, og kan bruke
Læringsdelmål
- Pasninger, skudd og
angrepsspill
stillstående og i fart.
dem på en effektiv og god måte i
spillsekvenser.
- Beherske ulike typer skudd
Kunne treffe ballen på noen av
(håndledd-, slag-, drag-, volley-
skuddvariantene. Får lite kraft og skuddteknikker. Treffer som
skuddteknikker i spillsekvenser.
og lobbskudd) stillestående og i
god retning på ballen.
oftest ballen, men mangler litt på
Har god kontroll på
krafttilpasning og retning på
krafttilpasning og retning på
ballen.
ballen.
fart.
Klarer å benytte flere typer
Treffer ballen riktig med ulike
anvende seg av mangfoldige
trekanter).
typer angrepsspill på en effektiv
i spillsekvenser.
måte i spillsekvenser.
30
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne beherske sone- og mann
til mann-forsvar (I soneforsvar får
er. Klarer noen ganger å følge en
og soneforsvar er. Kan forklare
forsvarsspillere i oppgave å dekke
soneforsvar. Klarer ofte å følge
det på en konkret og beskrivende
en del av banen, mens i mann til
ikke får utrettet noe. Ofrer seg i
en spesiell spiller tett nok til at
måte til en medelev. Klarer å
mann-forsvar følger de hver sin
liten grad for laget.
han får utrettet lite. Posisjonerer
følge en spesiell spiller tett nok
seg greit i soneforsvar, men
til at han får utrettet lite.
mangler litt på samhandling med
Posisjoner seg godt i
medforsvarere og forflytning i
soneforsvar, har god
spillet. Ofrer seg ganske bra for
laget.
og forflytter seg bra i spillet.
angrepsspiller).
Ofrer alt for laget.
- kjenne til og praktisere de
Vet om noen regler i innebandy,
viktigste reglene i innebandy
innebandy, men er litt usikker på
innebandy, kan forklare dem til
(grep på innebandy-kølle, farefullt praktisere dem i øving eller
en medelev på en konkret og
spill med køllehøyde, taklinger,
spillsekvenser.
beskrivende måte, og kan
slenging av kølle).
spillsekvenser.
anvende reglene i både øvelser
og spillsekvenser.
31
Dans
Dans er et av de emnene hvor det er størst forskjeller i opplæringen til elevene. Vi kroppsøvingslærere besitter ulik kompetanse i dans, og
hovedkompetansemålet er veldig vidt. Det kan deles inn i to fokusområder: trene på dans fra ungdomskulturer og andre kulturer, og skape enkle
dansekomposisjoner sammen med medelever. Med sistnevnte delmål er det naturlig å la elevene lage en dansekomposisjon med medelever i
10.klasse, hvor elevene er mer modne, tryggere på hverandre og har mer danseerfaring fra de to første årene. Her skal elevene enten lage en dans
med egenprodusert koreografi, eller en dans hvor de bruker en ferdiglagd koreografi fra et band eller noe de ser på internett. Førstnevnte krever
logisk nok mer av elevene, og skal derfor vektes mer. I 8.klasse er det naturlig å øve på ulike typer dans; fra vals, swing og polynese, til jenka,
Rheinlender og norsk folkedans, til moderne danser som hip hop, magedans og disko. Det er opp til den enkelte kroppsøvingslærer. I 9.trinn
velger den enkelte skole eller kroppsøvingslærer om de øver mer på ulike danser, lar elevene lage en dans med ferdiglagd koreografi (kun aktuelt
for de lærerne som kjører dans med kun egenprodusert koreografi i 10.klasse) eller velger en kombinasjon av de to alternativene. Vi mener at det
ikke er nødvendig å låse den enkelte lærer til et fast opplegg i danseemnet. Det viktigste er å legge opp til et variert opplegg over tre år som
ivaretar kompetansemålet, flere delmål og gir elevene rikelig med tid til å lære, utforsøke og erfare ulike danseopplevelser.
Kompetansemål:

Trene på og utøve danser fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape enkle dansekomposisjoner


32
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Danseteknikk og skapende dans
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne utføre trinn og bevegelser
Utfører noen riktige bevegelser
Mestrer delvis trinn og
Mestrer trinn og bevegelser med
(kropp-, arm- og benbevegelser) i
i dansen med liten eller ingen
bevegelser med god holdning,
god holdning, fullførte bevegelser
en sammensatt dans.
innlevelse. Alene eller sammen
fullførte bevegelser og
og innlevelse i samsvar med
med partner/gruppe.
innlevelse i samsvar med
musikkens takt og tempo. Alene
musikkens takt og tempo. Alene
eller sammen med partner/gruppe.
eller sammen med
partner/gruppe.
- Kunne kjenne igjen og bevege
Klarer i liten grad å bevege seg
Utfører bevegelser i takt og
Følger takten og klarer selv å finne
seg til rytme.
i takt til musikken.
tempo i deler av dansen.
riktig slag/takt i musikken.
- Kunne komme med forslag til
Gruppa er tilstede i timen og
Gruppa er tilstede i timen og
Alle i gruppen har deltatt aktivt i
bevegelser og passe på at den
kommer frem til en dans med
kommer frem til en dans med
prosessen med å lage dansen.
enkeltes bidrag på gruppa blir hørt.
enkle bevegelser.
bevegelser knyttet til musikken.
Skapende dans:
33
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Forts. på skapende dans
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
…lage en dans med god variasjon
Har lite eller ingen variasjon av
Har noe variasjon av bevegelser
Gruppen fremfører en helhetlig
av bevegelser, tempio og bruk av
bevegelser i dansen. Anvender
i dansen og anvender minst tre
dans med innlevelse og kreativitet
rommet
få eller ingen av
av komposisjonsverktøyene:
og anvender minst fem av
komposisjonsverktøyene:
tempo, plassering, formasjon,
komposisjonsverktøyene: tempo,
tempo, plassering, formasjon,
retning, sekvenser og nivå i
plassering, formasjon, retning
retning, sekvenser og nivå i
rommet.
sekvenser og nivå i rommet.
rommet.
Alle i gruppen følger rytmen,
…samkjøre de ulike bevegelsene
Elevene er ikke samstemte i
Elevene er for det meste
bevegelsene og mestrer gruppens
til en helhetlig dans
utførelsen av dansen.
samstemte i dansen.
valg av stilart godt.
Hele gruppa deltar i bort læringen
…lære bort deler av dansen til
Elevene viser resten av klassen
Gruppa klarer å lære bort deler
og de viser en viss form for
medelever.
dansen, men lærer ikke bort.
av dansen, men er ikke totalt
progresjon.
samkjørte i sin undervisning.
Deler av klassen lærer dansen.
34
Turn
Kompetansemål:


Filmeksempler av noen matteøvelser i turn.
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Forlengs rulle, baklengs rulle og
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne utføre en forlengs rulle
Rulle rundt uten nærmere
Rulle rundt og komme opp til
Forlengs rulle med strake bein og
(strake bein og vrister, krum nakke
krav til utførelse.
stående stilling uten fraskyv med vrister, og avslutte stående i balanse.
hodestående
og avslutte stående i balanse).
hendene.
- Kunne utføre en baklengs rulle
Rulle rundt uten nærmere
Rulle rundt baklengs og delvis
Baklengs rulle med godt fraskyv,
(godt fraskyv, beholder farten og
krav til utførelse.
komme seg opp i stående
beholde farten og lander stående i
lander stående i full balanse).
stilling.
full balanse.
- Kunne utføre hodestående (strake, Trenger full støtte og
Gå opp med bøyde ben fra
Gå opp med strake, samlede bein fra
samlede bein, strekker bein og
matte, og stå i balanse i tre
matte uten assistanse. Strekk på bein
sekunder.
og vrist. Stå alene og balansert i
vrist, klare å stå alene og balansert
i minst tre sekunder).
assistanse fra lærer/elev.
minimum tre sek.
35
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Håndstående og bom
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne utføre håndstående (lage
Trenger full støtte og
Sparke fra opp til strak stilling
Stå alene og balansert med strake og
«skål» med hendene, sparke opp til
assistanse fra lærer/elev for
og stå min tre sek.
samlede bein i minimum tre
strak stilling, stå balansert med
å komme seg opp.
sekunder.
strake og samlede bein i minst tre
sekunder).
- Behersker balanseøvelser på bom. Gå frem og tilbake (evnt
med støtte).
Gå frem til midten. Der skal
Kunne gå frem, stå i vater i full
eleven stå på et bein i vater
balanse midtveis, først på det ene
(flyvern). På tilbakevei: stå på
beinet, så det andre. Eleven skal
det andre beinet i vater.
vende tilbake uten å måtte holde seg
fast. Deretter skal eleven sette seg
på huk. Det ene beinet slepes
nedenfor bommen og opp på
bommen igjen, så det andre beinet
på samme måte frem og tilbake.
- Kunne beherske et program med
Enkeltstående momenter
Sammenheng mellom øvelsene,
Flyt i serien. Har med øvelser med
flyt i øvelsene på bom.
uten flyt. Velger enkle
med middels vanskelighetsgrad.
høy vanskelighetsgrad
momenter/øvelser.
Vending 180º ved en side.
Piruett 360º ved en side.
Går på bommen.
Knebøy med to bein på bommen
Knebøy med et bein på bommen.
36
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Bukk og kasse
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Beherske splitthopp på bukk med
Tilløp, sats og landing på
Hoppe over hull 1- 7. Splitthopp
Hoppe over hull 8 eller høyere.
hull 8 eller høyere (Splitthopp med
bukken.
med strake ben. Litt ustødig i
Splitthopp med strake bein og
landinga.
vrister. Strak kropp og bein før
strake bein og vrister. Strak kropp
og bein før landing i full balanse).
landing i full balanse.
- Beherske mellomhopp på kasse
Hoppe med bena mellom
Aktivt fraskyv med hendene, høy
(Fraskyv med hendene, høy
kassen, eller hoppe over ved
hendene, bena skal ikke være
svevfase, strak kropp og bein før
svevfase, strak kropp og bein for
å svinge bena til siden.
nær apparatet
landing i full balanse.
- Beherske splitthopp på kasse
Splitthopp med strake ben.
Splitthopp med strake bein og
(Splitthopp med strake bein og
kassen.
landing i full balanse).
landing og i full balanse.
landing i full balanse).
- Beherske ridesprang på kasse
(Hoppe over kasse med strak kropp
kassen.
Hoppe over hele.
Hoppe over med strak kropp og
strake vrister, med samlede bein.
og vrister, samlede bein).
37
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Ringer
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne utføre øvelser i ringene
Henger i ringene. Lander
Mestrer forlengs salto. Klarer
Mester forlengs og baklengs salto.
med høy vanskelighetsgrad
ustøtt og utrygt.
baklengs salto uten krav til
Behersker å stå med loddrette armer
(forlengs og baklengs salto, henge
utførelse. Lander forholdsvis
i ringene, og beina 90 grader utover.
med strake armer ut fra kroppen,
sikkert og kontrollert med
Lander sikkert og kontrollert med
stå med loddrette armer (og beina
samlede bein.
samlede bein.
90 grader utover)).
Frittstående program
Lærer lar elevene velge momenter ut i fra et utvalg øvelser (kombinasjon av matte og apparat). Forslag til hvilke øvelser du kan velge utvalg
fra: matteøvelsene forlengs rulle, baklengs rulle, slå hjul, hodestående, håndstående og araber (flikk flakk) og/eller apparatene bom, bukk,
kasse, trampett og ringer. Velg ut i fra fasiliteter, tilgjengelig utstyr, din kompetanse, elevgruppa, sikkerhet og omfang på bolken. Vurder
øvelsenes vanskelighetsgrad i karaktervurderingen – velger en elev for eksempel forlengs rulle, slå hjul og bukk, vil det ikke bli toppkarakter
selv med perfekt utførelse av eleven. 8.trinn: tre momenter. 9.trinn: fire momenter. 10.trinn: fem momenter.
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Frittstående program i turn
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne utføre et frittstående
Enkeltstående momenter uten
Sammenheng mellom øvelsene,
Flyt i serien. Har med øvelser
program med øvelser med høy
flyt. Velger enkle momenter /
med middels vanskelighetsgrad.
med høy vanskelighetsgrad.
vanskelighetsgrad.
øvelser.
38
Friidrett
Nedenfor vil friidrettsgrenene stå med kriterier for måloppnåelse og tabell med karakterkrav til lengde, høyde eller tid. Karakterkravene i
tabellene er brukt på Ranvik ungdomsskole i mange år. Vår erfaring er at de korresponderer godt med vår oppfattelse av korrekt
karaktervurdering av elevene, men tabellene vil trolig endres i de nærmeste årene når flere tilbakemeldinger kommer. Teknikken, innsats, fair
play og forutsetninger skal vektes mest i vurderingen, men tabellene med karakterkrav vil gi deg en god pekepinn på vurderingen av eleven. Det
er ikke gitt at en elev som oppnår høyeste tidsvurdering på for eksempel 60 meter vil få seks på vurdering av øvelsen. Det kommer an på
teknikken, innsatsen og fair play – ferdighetene. Som ellers i kroppsøvingsfaget skal du unngå «Vis hva du kan»- metodikken (uten å øve først).
Elevene skal få tid til å øve på teknikk og få mengdetreningen som behøves for å få en rettferdig vurdering i emnet. Erfaringsmessig er det alltid
hektisk å rekke igjennom de fleste friidrettsøvelsene i bolken før høstferien, derfor er det mye bedre å fokusere på to - tre grener.
Bruken av fysiske tester (utholdenhet eller styrke) ligger delvis under emnet friidrett. Vi fraråder på det sterkeste å se seg blind på resultater på
fysiske tester. Ingen av kompetansemålene i kroppsøving gir uttrykk for at elevene må gjennomføre fysiske tester. Det er urettferdig å gi elevene
ett forsøk på f.eks. fire minutter løpstest fram og tilbake i gymsalen med vurdering. Da må du i så fall gjennomføre testen flere ganger, og ha
mye utholdenhetstrening, over en periode. I tillegg må du inkludere vurderingskriteriene løpsteknikk, som alltid innsats, fair play og
forutsetninger, og også en vurderingsform hvor elevene må reflektere over prosessen med å øke utholdenheten. Skolens joggerunde er et unntak i
forhold til å vurdere løpsteknikk. Her har som regel kroppsøvingslærer mer enn nok med å stå ved start/mål og registrere tider – det er tross alt
vanskelig å dele seg i to for å stå ute i løypa for å registrere løpsteknikk, taktisk løping og eventuelle jukseforsøk.
Kompetansemål: - Trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter


39
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- 60 meter sprint
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne utføre
Vet noe om løpsteknikken på
Vet hovedtrekkene til
Vet om den mest hensiktsmessige
hensiktsmessig løpsteknikk
sprintdistanse.
løpsteknikken på sprintdistanse.
løpsteknikken på sprintdistanse. Kan
på 60 meter sprint uten
Får en grei start. Holder ikke
Får en ganske bra start. Holder
forklare teknikken til en medelev på
startblokk (hurtig
distansen helt ut. «Reiser seg
distansen godt. «Reiser seg opp»
en konkret og beskrivende måte.
reaksjonsevne, fremoverbøyd
opp» umiddelbart. Løper til dels
litt for tidlig. Løper på tærna.
Får en bra start. Holder distansen
overkropp de første metrene,
på tærna. Brukbare kneløft og
Ganske bra kneløft, god armbruk.
godt. «Reiser seg opp» på et naturlig
løper på tærna, godt kneløft,
armbruk. Korte steg i starten,
Korte steg i starten, øker
tidspunkt i løpet. Løper på tærna, har
aktiv armbruk, korte steg i
klarer å øke skrittlengden ganske
skrittlengden ganske bra ettersom
bra kneløft og god armbruk. Korte
starten, øker skrittlengden
bra ettersom farten øker.
farten øker.
steg i starten, øker skrittlengden bra
ettersom farten øker).
ettersom farten øker.
Vurderingskriterier tidsmessig på 60 meter:
8 klasse
gutter
Jenter
9. klasse
gutter
jenter
10. klasse
gutter
jenter
6
8.8
9.3
6
8.4
8.9
6
8.1
8.6
5
9.4
9.9
5
9.0
9.5
5
8.7
9.2
4
10.0
11.0
4
9.6
10.6
4
9.3
10.3
3
11.0
12.0
3
10.6
11.6
3
10.3
11.3
2
12.0
13.0
2
11.6
12.6
2
11.3
12.3
40
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Mellomdistanse
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne utføre hensiktsmessig
Vet noe om løpsteknikken på
Vet hovedtrekkene til
Vet om den mest hensiktsmessige
løpsteknikk på mellomdistanse
lengre distanser. Disponerer
løpsteknikken på lengre distanser.
løpsteknikken på lengre distanser.
(stabilt tyngdepunkt, rask
løpet dårlig. Har et ok
Disponerer løpet ganske bra. Har et
Kan forklare teknikken til en
frekvens på arm og bein, kort tid i
tyngdepunkt, grei frekvens,
bra tyngdepunkt og armbruk,
medelev på en konkret og
bakken, riktig armbruk, unngår
får stem med foten og lander
ganske rask frekvens, lander på
beskrivende måte. Disponerer
stem (for lange steg), land på
på nesten hele foten ved hvert
midtfoten og bruker litt tid for hvert løpet bra, har et bra tyngdepunkt
forfoten når farten blir stor nok).
steg.
steg i bakken og unngår til dels
og armbruk. Rask frekvens, lander
stem.
på forfoten, bruker lite tid for
hvert steg og unngår stem.
Vurderingskriterier tidsmessig på mellomdistanse følger nedenfor. Merk at skolene har ulike distanser (og derav ulike tidskrav) på
mellomdistansene sine. Som tidligere nevnt er det vanskelig å registrere løpsteknikken underveis i distanserunda. Vårt tips er å fortsette med det
du trolig alltid har gjort når elevene løper mellomdistanse: hold fokus på start/mål og registrere tidene. Plukk opp det du kan underveis i løpet av
observasjoner, og gjør heller flere observasjoner av løping i fri lek, kortere, synligere distanser ute/i gymsalen osv. Forhåpentligvis stemmer
tidene m/ karakterkravene i tabellene nedenfor godt overens med din vurdering av eleven på mellomdistanse. Husk som tidligere nevnt å se på
innsats, fair play og forutsetninger. Har en elev astmavansker som ikke kan utjevnes med medisin, skal denne forutsetningen vektes i
vurderingen. Er det usikkerhet rundt hvor mye trøbbel astmaen skaper, forhør deg med en kollega og eleven. I tvilstilfeller får elevene den
fordelen.
41
1250 meter på Ranvik ungdomsskole:
Forklaring på runda: Starter og avslutter i skolegården v/ uteboden. Løper retning Kiwi, rundt til høyre og i en halvsirkel tilbake retning skolen,
løper forbi skolen og retning klubbhuset, krysser kunstgresset til «fjellsiden», løper retning skolegården og spurter inn fra «starten» på 60 m.
Løperunde 1250 m (*Ranvik)
8. klasse
gutter
Jenter
9. klasse
gutter
jenter
10. klasse
Gutter
jenter
6
4.30
5.00
6
4.15
4.45
6
4.00
4.30
5
5.00
5.30
5
4.45
5.15
5
4.30
5.00
4
5.30
6.00
4
5.15
5.45
4
5.00
5.30
3
6.30
7.00
3
6.15
6.45
3
6.00
6.30
2
7.30
8.00
2
7.15
7.45
2
7.00
7.30
1100 meter på Bugården ungdomsskole:
Forklaring på runda: en runde rundt Bugårdsdammen.
Løperunde x m (*Bugården)
8. klasse
gutter
Jenter
9. klasse
gutter
jenter
10. klasse
Gutter
jenter
6
4.40
5.10
6
4.20
5.00
6
4.10
4.50
5
5.30
6.00
5
5.10
5.50
5
5.00
5.40
4
6.30
7.00
4
6.10
6.50
4
6.00
6.40
3
7.20
7.50
3
7.00
7.40
3
6.50
7.30
2
8.10
8.40
2
7.50
8.30
2
7.40
8.20
42
X meter på Breidablikk ungdomsskole:
Forklaring på runda:
Løperunde x m (*Breidablikk)
8. klasse
gutter
Jenter
9. klasse
gutter
jenter
10. klasse
6
6
6
5
5
5
4
4
4
3
3
3
2
2
2
Gutter
jenter
X meter på Varden ungdomsskole:
Forklaring på runda:
Løperunde x m (*Varden)
8. klasse
gutter
Jenter
9. klasse
gutter
jenter
10. klasse
6
6
6
5
5
5
4
4
4
3
3
3
2
2
2
Gutter
jenter
43
NB! Kriteriene gjelder for Fosbury-flopp – teknikken. Dykkstil og saksestil er to andre hovedteknikker i høydehopp.
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Høydehopp
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne hoppe høyde med
Vet noe om flopp-teknikken
Vet hovedtrekkene med flopp-
Vet om den mest hensiktmessige flopp-
flopp-stil (tilløp i en bue,
i høydehopp. Tar tilløp i en
teknikken i høydehopp. Tar tilløp
teknikken i høydehopp. Kan forklare
strak satsfot (lengst fra lista),
ganske bra bue, satser på
i en bra bue. Satser på riktig
teknikken til en medelev på en konkret og
trekker svingfoten raskt opp
feil fot og/eller får ikke
satsfot, får svingfoten ganske
beskrivende måte. Tar tilløp i en bra bue.
og dreid utover, samtidig
trukket svingfoten raskt nok
raskt opp og til dels dreid utover,
Satser på riktig satsfot, får svingfoten
som armene svinges aktivt
opp og utover. Armene
mens armene svinges ganske bra
raskt opp og utoverdreid, imens armene
opp, passerer lista med høy
svinges til dels opp i satsen.
opp i satsen. Lista passeres med
svinges aktivt opp i satsen. Lista passeres
hofte og ryggen mot lista,
Lista passeres med ryggen
ryggen til og hofta er ganske høy.
med ryggen mot og høy hofte, og lander
lander på ryggen).
til. Lander delvis på ryggen.
Lander på ryggen.
kontrollert på ryggen.
Vurderingskriterier i meter for høydehopp:
8 klasse
gutter
jenter
9. klasse
gutter
jenter
10. klasse
gutter
jenter
6
1.25
1.15
6
1.35
1.20
6
1.45
1.30
5
1.15
1.05
5
1.25
1.10
5
1.35
1.20
4
1.05
0.95
4
1.15
1.05
4
1.25
1.10
3
0.95
0.85
3
1.05
0.95
3
1.15
1.05
2
0.85
0.75
2
0.95
9.85
2
1.05
0.95
44
NB! Det er lov å trå på planken, men trår man over grensen og kommer borti plastmassen før man hopper, skal hoppet underkjennes.
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Lengdehopp med tilløp
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne hoppe lengde med
Vet noe om teknikken i
Vet hovedtrekkene med teknikken
Vet om den mest hensiktmessige
fartstilløp (skaffer seg størst
lengdehopp. Skaffer seg litt
i lengdehopp. Skaffer seg bra fart
teknikken i lengdehopp. Kan forklare
mulig fart i tilløp, beholder
fart i tilløpet. Beholder noe av i tilløpet. Beholder det meste av
teknikken til en medelev på en konkret og
farta ved sats og stiver av
farta i tilløpet. Stiver delvis
farta i tilløpet. Stiver ganske bra
beskrivende måte. Skaffer seg størst
satsfoten (stem imot) og får
av satsfoten og prøver å
av satsefoten og prøver å få
mulig fart i tilløpet, beholder farta ved
svingbeinet aktivt fram og
hoppe bortover lengdegropa.
svingbeinet fram og opp. Beina
sats og stiver av satsen og får svingbeinet
opp, søker langt frem med
Lander ikke kontrollert.
søker til dels langt frem i
aktivt frem og opp. Beina søker langt
beina i svevfasen og lander
svevfasen, og landinga er ganske
frem i svevfasen, og landinga er
kontrollert.
kontrollert.
kontrollert.
Vurderingskriterier meter i lengdehopp:
8 klasse
gutter
jenter
9. klasse
gutter
jenter
10. klasse
gutter
jenter
6
3.80
3.40
6
4.05
3.65
6
4.30
3.90
5
3.60
3.20
5
3.80
3.40
5
3.90
3.50
4
3.20
2.80
4
3.40
3.00
4
3.50
3.10
3
2.80
2.40
3
3.00
2.60
3
3.10
2.90
2
2.40
2.00
2
2.60
2.20
2
2.70
2.50
45
NB! Hold på hinketeknikken. Rotasjonsteknikken er for mer rutinerte kulestøtere. Ungdom ca. 16 år: anbefales 5 kg/3 kg (gutt/jente).
Hvis skolen har kuler som veier mer eller mindre enn 4 kg, må de kompensere ved å minske/øke karakterkravene i tabellen nedenfor.
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Kulestøt med hinketeknikk
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne støte 4 kg kule med hinketeknikk (står
Vet noe om
Kan hovedtrekkene med
med ryggen til kastretningen, har kula i
hinketeknikken i
hinketeknikken i kulestøt.
hinketeknikken i kulestøt. Kan forklare
halsgropa med skrå albu nedover og tre fingre
kulestøt. Starter med
Starter med ryggen til.
teknikken til en medelev på en konkret
lett sprikende bak kula, bøyer overkroppen
ryggen til. Holder kula
Holder kula riktig i
og beskrivende måte. Starter med
fremover, lavt tyngdepunkt for lang arbeidsvei,
delvis riktig i halsgropa.
halsgropa. Bøyer ganske bra
ryggen til. Holder kula riktig i
hinker på en fot og setter motsatt fot med et
Bøyer delvis på kroppen,
med kroppen, og bruker
halsgropa. Bøyer kroppen bra, mestrer
rask issett mot ringkanten, dreier kne og hofte
men støter kort/klarer
delvis hinketeknikk til å
hinketeknikken godt, strekker godt ut
frem etter landing og strekker støtarmen ut).
ikke å støte kula.
støte kula ganske langt.
med støtarmen og støter kula langt.
Vurderingskriterier meter i kulestøt:
8 klasse
gutter
jenter
9. klasse
gutter
jenter
10. klasse
gutter
jenter
6
6.50
4.50
6
7.50
5.25
6
8.50
6.00
5
5.50
4.00
5
6.50
4.75
5
7.50
5.50
4
5.00
3.50
4
6.00
4.25
4
7.00
5.00
3
4.50
3.00
3
5.50
3.75
3
6.50
4.50
2
4.00
2.50
2
5.00
3.25
2
6.00
4.00
46
NB! Bruk en ball som veier ca.100 gram. Ved bruk av alternativet tennisballer, bør karakterkravene justeres ned med ca. 5 meter.
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Kast med liten ball med tilløp
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne kaste en liten ball med
Vet noe om teknikken kast med
Vet hovedtrekkene med
fartstilløp (ta noen skritt og
liten ball. Tar tilløp og oppnår noe
teknikken kast med liten ball.
teknikken i kast med liten ball. Kan
oppnå god fart, strak arm, høy
fart, har en delvis strak arm,
Tar tilløp og oppnår god fart.
forklare teknikken til en medelev
albu, stem imot med satsfoten i
mellomhøy albue, stemmer delvis i
Har en strak arm, ganske høy
på en konkret og beskrivende måte.
kastøyeblikk, drei hofta fram og
mot med satsfoten i kastøyeblikket
albue, stemmer ganske bra i mot
Tar tilløp og oppnår god fart. Har
kast ballen langt bortover i en
og kaster ballen bortover i en for
med satsfoten i kastøyeblikket
en strak arm, høy albue, dreier
mellomhøy bue.
lav/høy bue.
og kaster ballen bortover i en
hofta fram, stemmer imot med
ganske bra mellomhøy bue.
satsfoten og kaster ballen langt
bortover i en mellomhøy bue.
Vurderingskriterier meter i kast med liten ball:
8 klasse
gutter
jenter
9. klasse
gutter
jenter
10. klasse
gutter
jenter
6
46 m
36 m
6
51 m
41 m
6
56 m
46 m
5
36 m
30 m
5
46 m
36 m
5
51 m
41 m
4
26 m
20 m
4
36 m
30 m
4
46 m
36 m
3
16 m
16 m
3
26 m
20 m
3
36 m
30 m
2
12 m
12 m
2
16 m
16 m
2
26 m
20 m
47
Svømming
Den reviderte læreplanen i kroppsøving, gjeldende fra skoleåret 2015-2016, inneholder kun endringer innenfor emnet svømming. Bakgrunnen for
endringene kan leses om her. Kort fortalt ønsker Udir å styrke svømmeopplæringa, og danne en felles forståelse av hva det innebærer å være
svømmedyktig. Definisjonen på svømmedyktighet (som også er et kompetansemål elevene skal ha nådd etter 4.trinn) er følgende: eleven skal
kunne falle ut på dypt vann, svømme 100 meter på magen, underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene, stoppe og hvile i tre
minutter (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg), så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land (omskrevet fra
denne nettkilden). Ha dette i bakhodet i svømmeopplæringen, og sørg for å forsikre deg om at elever som ikke er svømmedyktige jamfør
definisjonen ovenfor, får ekstra tid og støtte i vannet til å bli svømmedyktige.
Når det gjelder relevante kompetansemål i svømming, er målene om livredning i vann og livreddende førstehjelp bevart. Kompetansemålet om at
elevene skal kunne «svømme på magen og ryggen og dykke», har blitt endret til målet «utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og
under vann». I praksis betyr denne endringen lite for vår opplæring, med et lite unntak av at svømmeteknikk under vann (dykking) fremheves
noe mer. Det nye kompetansemålet er «svømme en lengre distanse basert på egen målsetting». Svømmearten er ikke spesifisert, derfor kan
eleven velge selv. For å nå dette målet må du ha fokus på distansesvømming en periode, hvor eleven utfører for-test (og deretter lager
målsetting), øver på å svømme langt og til slutt en etter-test som viser om eleven har nådd målsettingen sin. Slik som vi tolker målet, får eleven
ikke lov til å ha beina ned i bassenggulvet eller ta ta pauser underveis på kantene. Utfordringen for oss lærere er at det ikke står spesifisert noe
om tidsbruk. Ta hensyn til tidsrammene i skoletimene når eleven setter målsettingen sin.
Som nevnt tidligere står ikke svømming på veiledende årsplan. Den enkelte skole velger når og hvordan de skal legge inn svømming på
årsplanen sin. Med tanke på at kompetansemålene i svømming omhandler ca. 20 % av det totale antall kompetansemål i kroppsøving, samt det
faktum at svømming er eneste emne som både kan redde deg selv og andre fra å miste livet, mener vi at det er uforsvarlig av den enkelte skole å
48
legge opp til færre enn 20 skoletimer i bassenget med elevene. Uavhengig av svømmedyktigheten og ferdighetene til elevene etter endt
barneskole (Det skal vi ha – svømmeskolen i Sandefjord som har ansvaret for dette på barneskolen, er blant de dyktigste i landet), mener vi at 20
– 30 skoletimer i bassenget er et passende antall timer for å øve teknikk i svømmeartene bryst, rygg og krål, øve på dykking, ilandføring og
kameratredning, og bli trygge på livredning av personer med og uten bevissthet.
Nedenfor følger kompetansemål og kriterier for måloppnåelse, i kjent rekkefølge som i resten av idebanken. I tillegg har vi lagt inn tidstabeller
for ulike distanser i bryst, rygg og krål, og en beskrivelse av livredningsprøven med bestått/ikke bestått, som må tilpasses lokale forhold. I likhet
med friidrett vil vi sterkt fraråde å kun se på tidstabellene i karaktervurderingen av elevene. Utførelsen av teknikken skal være den viktigste
faktoren i vurderingsarbeidet. Når det er sagt, er fremdrift med teknikken også viktig i bassenget, og derfor bør tidstabellene også spille en stor
rolle i vurderingen. Unngå «vis hva du kan» - metodikken (uten å øve først) i opplæringen. Kjør gjerne en fortest, men la elevene få tid til å øve
teknikk slik at ettertesten blir den rettferdige vurderingen. Minner om at kompetansemålet ikke spesifiserer svømmeteknikk, slik at du kan i
ytterste konsekvens velge to av svømmeartene bryst, krål og rygg for å gi elevene bedre tid til å øve i to, og ikke tre, svømmearter. En fin måte å
inkludere elevpåvirkning i underveisvurderingen i svømming er å la elevene observere, vurdere og veilede hverandre i ulike svømmearter.
Elevene kan også vurdere seg selv hvis de tillater filming av hverandre i små grupper, og dette skjer under oppsyn av deg i kontrollerte
omgivelser.
Kompetansemål:

Utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og under vann

Svømme en lengre distanse basert på egen målsetting

Forklare og utføre livredning i vatn

Forklare og utføre livreddende førstehjelp
49
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Dykke, kameratredning, ilandføring
og livredning av bevisst person
- Kunne dykke ned til ulike dybder,
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
Eleven er utrygg med
Eleven er komfortabel med hodet
Eleven er komfortabel med hodet
hente opp gjenstander og svømme
hodet under vann. Klarer å
under vann. Kan dykke ned 2 meter og under vann. Kan dykke ned på 2 og 4
gjennom hinder.
ta et svømmetak under
hente opp en ring. Kan svømme
meter og hente opp flere gjenstander
vann.
gjennom ett eller to hinder.
fra bunn. Kan svømme gjennom
mange hinder på bunnen (2 meter).
- Kunne beherske kameratredning med
Kjenner til noen typer
Kjenner til og kan anvende flere typer
Behersker kameratredning, kjenner til
kano/kajakk
ilandføring, men klarer
ilandføring, klarer til dels å utføre
og kan anvende ulike typer
- Kunne ulike typer ilandføring (reach,
ikke å utføre
kameratning og klarer å legge en
ilandføring.
throw, row, go)
kameratredning.
person i stabilt sideleie. Kan til dels
Klarer å legge en person i stabilt
- Kunne utføre livredning av person i
Klarer å legge en person i
forklare posisjonen stabilt sideleie til
sideleie, og kan forklare teknikken til
bevisst tilstand (stabilt sideleie).
stabilt sideleie med
en medelev.
en medelev på en konkret og
veiledning.
beskrivende måte.
50
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Livredning av ubevisst person og
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne forklare og utføre livredning
Kjenner til deler av
Kjenner til de fleste detaljene i
Behersker hele prosessen med
av person uten bevissthet (Prøve å
prosessen med livredning
prosessen med livredning av person
livredning av person uten bevissthet.
oppnå kontakt, rope, kjenne etter pust,
av person uten bevissthet.
uten bevissthet. Behersker
Vet det er forskjell på drukning og
ringe 113, kjøre i gang med 30-2
Trenger veiledning for å
innblåsninger og kompresjoner på en
hjertestans. Behersker innblåsninger
(utføre korrekte innblåsninger og
gjennomføre innblåsninger
korrekt måte. Klarer å holde
og kompresjoner på en korrekt måte.
kompresjoner), vite om 5 innblåsinger
og kompresjoner på en
førstehjelpen i gang i minst tre
Klarer å holde førstehjelpen i gang i
først hvis drukning/baby, forskjell på
akseptabel måte.
minutter. Klarer til dels å forklare
minst tre minutter. Klarer å forklare
teknikken med livredning av person
teknikken med livredning av person
uten bevissthet til medelever.
uten bevissthet til medelever på en
livredningsprøve
kompresjoner av baby, barn og voksen).
konkret og beskrivende måte.
Læringsdelmål:
- Kunne bestå livredningsprøven (hoppe fra 3 m høyde/kanten der det
ikke er stupetårn, svømme 50 m med klær, svømme 200 m bryst og
100 m rygg, dykke ned på 4 m eller 2 m og hente opp synkedukke,
Ikke bestått
Bestått
gjennomføre kameratredning 25 m, ilandføring og stabilt sideleie på
en person – alt uten å holde i bassengkanten/gå på bunnen).
51
Læringsdelmål: - Brystsvømming
- Kunne beherske svømmeteknikken
Vurderingskriterier
Lav måloppnåelse
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Høy måloppnåelse
brystsvømming (symmetriske beinspark,
Klarer å utovervinkle
Får til utovervinklete føtter som er
Utfører utovervinklede og
riktig utovervinkling og sirkelformet
føttene, men de er
relativt symmetriske. Får til en grei
symmetriske beinspark med
slynge-bevegelse med føttene, snert på
usymmetriske og det blir
avslutning av beinsparkene. Får til
en snert avslutningsmessig
avslutning med føttene sammen,
liten fremdrift på
dels til issettet og avslutningen på
som gir god fremdrift.
horisontalt og fleksibel kroppsstilling,
avslutningen av
armtakene, men kunne brukt høyere
Behersker alle fasene i
høye albuer og innsvepete hender som går
beinsparkene. Liten
albuer. Delvis rytmekoordinering på
armtakene. Har en god
ut, inn og fram, god «takmønster» på
koordinering på armtak
armtak og beinspark. Får til en
rytmekoordingering på
brystarmtakene, god rytmekoordinering på
og beinspark. Vil ikke/får adekvat pusteteknikk, men den går litt
armtak og beinspark.
armtak og beinspark, og hensiktsmessig
ikke til en hensiktsmessig utover teknikken på lengre
Bruker en hensiktsmessig
pusteteknikk med inn- og utpust).
pusteteknikk.
pusteteknikk.
Tester for brystsvømming:
200 m
svømmedistanser.
500 m
1000 m
Karakter
Gutter
Jenter
Karakter
Gutter
Jenter
Karakter
Gutter
Jenter
6
4.00
4.30
6
11.00
12.00
6
22.00
24.00
5
4.30
5.00
5
12.30
13.30
5
26.00
28.00
4
5.00
5.30
4
14.00
15.00
4
30.00
32.00
3
5.30
6.00
3
15.30
16.30
3
34.00
36.00
2
6.00
6.30
2
17.00
18.00
2
38.00
40.00
52
Læringsdelmål:
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Krålsvømming
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne beherske svømmeteknikken krål
Behersker beinsparkene. Til
Behersker beinsparkene og trekkfasen
Behersker beinsparkene og
(korrekte, strake beinspark, riktig
dels riktig kroppsposisjon,
og fremføringen i armtakene. Får til
armtakene. Rytmen mellom
kroppsposisjon (hodet på riktig plass,
men hodet er ikke under
brukbare s-tak i skyvfasen. Korrekt
beinsparkene og armtakene er
rotering, liten vannmotstand), korrekte
vann. Får delvis til trekkfasen
kroppsposisjon. Mestrer til dels
god. Korrekt kroppsposisjon.
armtak i trekkfase, skyvfase og
og fremføringen i armtakene,
rytmen mellom beinspark og armtak.
Klarer å puste effektivt både til
fremføring, god rytmekoordinering
men har ikke kontroll på s-
Klarer å puste til en side, men på en
en og to sider, uten at det går
mellom beinspark og armtak, og
taket i skyvfasen. Klarer ikke
måte som reduserer teknikken og
utover teknikken og
behersker pusting til en eller begge sider)
pusteteknikken.
utholdenheten i krål-teknikken.
utholdenheten i krål-teknikken.
Tester for krålsvømming:
50 m
100 m
Karakter
Gutter
Jenter
Karakter
Gutter
Jenter
6
0.40
0.50
6
1.30
1.50
5
0.45
0.55
5
1.40
2.00
4
0.55
1.05
4
2.00
2.20
3
1.10
1.20
3
2.30
2.50
2
1.20
1.30
2
2.50
3.10
53
OBS! Bemerk at kun rygg-krålsvømming blir vurdert nedenfor - «Vanlig» ryggsvømming (m/omvendte brystbeinspark) blir ikke vurd.
Læringsdelmål: - Ryggsvømming
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne beherske svømmeteknikken rygg-krålsvømming
Behersker til en viss grad
Behersker beinspark og
Behersker beinsparkene
(snertne og strake beinspark i nedsparket, riktig hofte- og
beinsparkene i nedsparket,
får god fremdrift. Ligger
og får god fremdrift.
kneposisjoner, riktig horisontal kroppsstilling med god
men får ikke effektiv
horisonalt og klarer å
Ligger horisontalt,
linjeholdning (hofte og skulder roteres likt) og rotering,
fremdrift. Ligger horisontalt,
rotere sideveis, men ikke
rotererer godt og har
riktig trekkfase (isett rett ut for skulder, lillefinger først i
men mangler roteringen og
i linjeholdning. Mestrer
god linjeholdning.
vann, lang arbeidsvei i taket, riktig albue- og
linjeholdningen. Har brukbar
trekkfasen og har ganske
Mestrer trekkfasen og
håndstilling) og skyvfase (skulder, albue og hånd på ei
trekkfase i armtak, men har
gode skyvfaser i
skyvfasen i armtaket.
linje i midtstilling, bevege hånda bakover og litt nedover
litt å gå på i skyvfasen. Har
armtaket. Har til dels
Behersker
og avslutte armtaket korrekt) i armtakene, god
ikke rytmekoordinerte
rytmekoordinerte
rytmekoordineringen
rytmekoordinering (ca. seks beinspark for to armtak).
beinspark og armtak.
beinspark og armtak.
med bein og armer.
Tester for ryggsvømming:
100 m
200 m
Karakter
Gutter
Jenter
Karakter
Gutter
Jenter
6
5
4
3
2
1.45
2.15
2.45
3.15
3.45
2.00
2.30
3.00
3.30
4.00
6
5
4
3
2
3.50
4.50
5.50
6.50
7.50
4.20
5.20
6.20
7.20
8.20
54
Friluftsliv
Kompetansemål:

Praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjøre rede for allemannsretten.

Planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, også med overnatting ute.
* Nærområdene, og rutinene for friluftsliv og uteaktivitetsdager til den enkelte skole, avgjør hvordan kompetansemålene for friluftsliv løses.
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Kle seg, bygge overnattingssted
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne kle seg med rett utstyr og
Tenkt lite på at klærne må tilpasses
Kler deg etter vær og vind.
Har med klær og skift til å møte
klær etter vær og vind.
temperatur og vind. Må for eksempel
Har tenkt på at været endrer
all slags vær. Har sjekket
låne klær, og er kanskje kald og våt.
seg fort, og på dag- og
værmelding og tatt det i
nattemperatur.
betraktning. Har ekstra skift og
eventuelt ull.
- Kunne sette opp/bygge/rigge til
Samarbeider lite og lar resten av
Jobber aktivt sammen med
Jobber aktivt sammen med
overnattingssted, herav
gruppa gjøre hele jobben. Velger et
gruppa, og gjør det beste for
gruppa og tar hensyn til vær/vind
lavvo/telt/gapahuk.
lite gunstig overnattingssted.
at dere skal få en
og grunnforhold slik at gruppa får
overnattingsplass.
et bra overnattingssted.
55
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
| Vurderingskriterier
- Lage bål, mat, redskapsbruk,
Lav måloppnåelse
| Høy måloppnåelse
førstehjelp, forlenget arm og
|
allemannsretten
|
- Kunne lage bål alene eller i
Vet lite om hvordan bål lages. Klarer
Vet hvordan man kan lage bål. Klarer i noenlunde grad å lage bål
samarbeid med andre.
ikke å lage bål alene, og deltar lite
alene, og klarer i samarbeid med andre å finne egnet ved og får
eller ingenting når gruppa lager bål.
antennet et bål.
- Kunne beregne egnet mat og
Tar med mat som er lite egnet for tur.
Har planlagt et eller flere
Har planlagt og vurdert hva slags
tilberede mat på bål eller med
Tenker ikke på næringsinnholdet.
måltid som egner seg for
mat som er næringsrik og egnet
tilberedning ute, i samarbeid
for tur av denne typen, alene
med andre. Har til dels tatt
og/eller sammen med andre.
hensyn til næringsinnhold og
Måltidene er varierte og mengden
mengde.
er tilpasset gruppa.
stormkjøkken.
- Kunne bruke redskaper som
Kan / kan ikke
Eventuelle kommentarer:
Kan / kan ikke
Kan / kan ikke
spade, kniv, øks.
- Kunne førstehjelp og forlenget
arm.
- Kunne vite hva allemannsretten
er, og forklare begrepet konkret og
beskrivende for medelev.
56
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Omsorg, samarbeid,
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne vise omsorg for
Du er mest opptatt av deg selv og tar
Du er sosial og jobber
Du er opptatt av å gjøre andre
turkameratene.
lite hensyn til de rundt deg.
sammen med gruppen,
gode, vise hensyn, hjelpe dersom
klassen og lærerne.
behov.
underholdning, positiv -> turglede
- Kunne vise vilje til å samarbeide
Du samarbeider lite og tar lite initiativ
Du tar initiativ til å
Setter i gang, og organiserer,
(rigge, rydde o.l.) med resten av
til å rydde/rigge med fellesområder.
rydde/rigge på egenhånd.
rydding og alle andre oppgaver på
Samarbeider og er stort sett
eget initiativ, er positiv og får
positiv til de fleste oppgaver
med deg resten av klasen. Opptatt
som dukker opp.
av sporløs ferdsel.
klassen, samt lærerne.
- Kunne bidra med underholdning
Har ikke forberedt noe/veldig dårlig
Godt forberedt og kan
Meget godt forberedt. Dere lærer
og faglig innslag.
forberedt.
redegjøre for oppgaven dere
bort til resten av klassen og har
har fått.
god faglig innsikt i det dere
presenterer.
- Kunne være positiv og bidra til
Du er negativ til å være på tur og viser Er positiv og koser deg på
Er blid og positiv mot alle, bruker
turglede for seg selv og andre.
dette tydelig.
også egne ferdigheter og
tur.
overskudd til å hjelpe
turkameratene dine.
57
Orientering
Kompetansemål: - Trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter


Orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjøre greie for andre måter å orientere seg på
Læringsdelmål
- Kompassorientering og lese
kartinformasjon
- Kunne orientere seg ved hjelp av
Vurderingskriterier
Lav måloppnåelse
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Høy måloppnåelse
Vet hvordan et kompass ser ut, og
Klarer i stor grad å orientere seg
Klarer på en effektiv måte å
kompass.
hva du kan bruke det til. Klarer å
med et kompass. Kan noe om
orientere seg med et kompass i de
finne nord ved hjelp av
kompasskurs, men klarer i
ulike himmelretningene. Klarer å
kompasset.
begrenset grad å benytte seg av
ta ut og følge kompasskurs til nytt
dette for å orientere seg.
sted.
- Kunne finne ut informasjon fra
Kan orienteringskartet farger og
Kan orienteringskartets farger og
Kan orienteringskartets farger og
kart: karttegn (bygninger, vann
noen av de vanligste karttegnene.
de fleste karttegnene. Behersker
karttegnene i o-kart og turkart.
mm.) og variert terrengformasjon
delvis å lese tydelige
Behersker å lese tydelige
(bratt-flatt, ås-kolle, dal-søkk).
terrenginformasjoner av kartet.
terrengformasjonener av kartet,
og kjenner til begrepet
høydekurver.
58
Vurderingskriterier
Lav måloppnåelse
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Høy måloppnåelse
- Kunne orientere seg ved hjelp av
Klarer å holde et kart riktig vei og
Klarer å vite hvor du er på kart i
Kan orientere seg på o-kart og
kart.
til dels finne ut hvor du er på
ulik målestokk. Kan gjøre enkle
turkart ved hjelp av terrenget.
kartet. Kan gjøre enkle veivalg
veivalg, lese detaljer på kartet og
Finner frem til og utnytter
(lang-kort vei, sikker-usikker vei
delvis følge tydelige ledelinjer.
tydelige detaljer, ledelinjer og
Læringsdelmål
- Kartorientering, postorientering
og andre måter å orientere seg på
mm.).
holdepunkter i terrenget.
- Kunne beherske orientering med
Finner ut hvor du begynner på
Finner ut hvor du begynner på
Orienterer seg raskt og finner ut
poster.
kartet. Identifiserer noen kjente
kartet. Identifiserer mange kjente
hvor man skal løpe for å finne
holdepunkter på kartet, og finner
holdepunkter på kartet, og finner
første post. Identifiserer alle
frem til de fleste postene i
frem til alle postene i
relevante holdepunkter på kartet.
orienteringsløypa.
orienteringsløype på en
Finner frem til alle postene i
akseptabel tid.
orienteringsløypa på en god tid.
- Kunne vite om andre måter å
Kjenner til at GPS og
Kan bruke GPS og noen
Kan bruke GPS og
orientere seg på (Naturfenomener
naturfenomener kan brukes for å
naturfenomener til å orientere seg
naturfenomener til å orientere seg
som maurtue, greiner, stubber og
orientere seg på, men kan i
på. Klarer å ta et sikkert veivalg
på. Klarer å komme seg fra et
mose på trær (alle fenomenene
begrenset grad gjøre seg bruk av
fra et sted til et annet, og bruke
sted til et annet på en god/trygg
vender oftest mot sør), sola/månens
dette. Klarer til en viss grad å ta
noen detaljer i omgivelsene som
måte, og kan bruke detaljer i
posisjon på himmelen, GPS).
et veivalg fra et sted til et annet.
støtte på veien.
omgivelsene som støtte på veien.
59
Skøyter
Kompetansemål:



Tips til skøyteteknikk
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Balanse, forlengs og baklengs
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne beherske balanse på
Holder balansen i moderat
Holder balansen i grei fremdrift
Holder balansen i rask fremdrift,
skøyter.
fremdrift.
og i enkle svinger.
sving og vending på ett/to bein.
- Kunne beherske forlengs
Får fremdrift ved skøyting rett
Får god fremdrift ved skøyting
Får god fremdrift ved skøyting rett
skøyteteknikk rett frem og i
frem. Mister fart og blir usikker i
rett frem. Klarer å holde på mye
frem, kan akselerere i svinger.
svinger.
svinger.
av farten i svinger.
- Kunne beherske baklengs
Går baklengs i gangfart.
Får grei fart baklengs, ved hjelp
Mestrer ulike teknikker for å
av en eller flere teknikker.
oppnå fart baklengs, også med
skøyteteknikk
skøyteteknikk med flere teknikker,
og kan oppnå god fart både rett
svinger.
bakover og i svinger.
60
Læringsdelmål
- Bremseteknikk, pasninger, skudd
og spilleregler
Vurderingskriterier
Lav måloppnåelse
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Høy måloppnåelse
Stopper ved hjelp av
Mestrer en eller flere ulike
Mestrer flere bremseteknikker,
bremseteknikker i høy fart
hjelpemidler/lang bremselengde.
bremseteknikker i moderat fart.
også i høy fart.
- Kunne beherske føring med puck i Fører puck med utside/innsiden
Fører pucken med kort avstand til
Fører pucken med kort avstand til
høy fart.
av kølla. Sender gjerne pucken et
kølla. Kan føre med både
kølla. Veksler mellom innside og
stykke foran seg ved hvert touch.
innsiden og utsiden av kølla.
utside av kølla, også i høy fart.
Treffer av og til med pasningene
Treffer stort sett med pasningene
Treffer med presise pasninger med
pasninger (innside/utside av kølla)
og med noe kraft.
og med god kraft, i bevegelse.
god kraft i bevegelse. Kan passe
med puck (kraft og presisjon).
med innside/utside av kølla.
- Kunne beherske ulike typer skudd
Kan skyte med noe kraft og
Kan skyte med god kraft og
Skyter med god presisjon og fart.
(håndleddsskudd, drag- og
treffer mål av og til.
treffer stort sett mål. Kan også
Mestrer å løfte pucken. Skyter
skyte i fart.
stillestående og direkteskudd på
slagskudd og lobbskudd) med puck
en effektiv måte.
- Kjenne til og praktisere de
Eleven vet om noen regler i
Eleven kjenner til de viktigste
Eleven kjenner de viktigste
viktigste reglene i ishockey
ishockey, men klarer i liten grad å
reglene i ishockey, men er litt
reglene i ishockey, kan forklare
(grep på ishockey-kølle, mål,
usikker på anvendelsen av
dem til en medelev på en konkret
farefullt spill med køllehøyde,
spillsekvenser.
reglene i spillsekvenser.
og beskrivende måte, og kan
kroppskontakt, slenging av kølle,
anvende reglene i både øvelser og
spark med bein, drop).
spillsekvenser.
61
Bevegelighet
Kompetansemål:

Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Uttøying og forebygging
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne planlegge, forklare
Eleven har deltatt i
Eleven skal kjenne til noen Eleven skal kunne planlegge, forklare og lede
og lede uttøying.
undervisningen og deltatt når
muskelgrupper i kroppen
uttøying for andre elever. De skal ha kjennskap til
- Kjenne til viktige
andre har tilrettelagt hvilke
og vite hvordan vi tøyer ut
alle viktige muskelgrupper og vite hvilke øvelser som
muskelgrupper og hvilke
uttøyingsøvelser som skal
disse for å beholde/øke
tøyer hvilke muskler. De skal også vite hvilke
øvelser som tøyer hvilke
brukes. Eleven har kjennskap
bevegeligheten i disse
muskler er i bruk innen ulike idretter/aktiviteter og
muskler etter en
til at vi har muskler i kroppen
musklene.
finne relevante tøyningsøvelser.
treningsøkt.
og at de brukes i bevegelse.
- Kjenner til forskjellen på
Vite at det er lurt å varme opp Kjenner forskjellen på
Kjenner forskjellen og forstår seg på varm og kald
varm og kald muskulatur,
for å unngå skader. Vite at
varm og en kald
muskulatur. Vet vi må varme opp for å unngå skader.
og vet hvorfor vi varmer
noen ganger tøyer man ut
muskulatur. Vet vi må
Vet vi tøyer ut for å unngå skader og øke
opp, og hvorfor det kan
etter treningsøkt.
varme opp for å unngå
bevegeligheten, og klarer å videreformidle dette til
være lurt å tøye ut etter
skader. Vet at vi tøyer ut
andre på en konkret og beskrivende måte.
noen treningsøkter.
for å unngå skader.
av idrettsskader
62
Trening og livsstil
Kompetansemål:



Forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse

Forklare hvordan ulike kroppsideal og ulik bevegelseskultur påvirker trening, ernæring, livsstil og helse

Trening og livsstil som emne inneholder en kombinasjon av fysisk aktivitet (leker som sisten, haien kommer), en planlegging og gjennomføring
av egentreningsprogram i styrke, utholdenhet eller bevegelighet, kompetanse i å forebygge og gi førstehjelp (PRICE-prinsippene) ved
idrettskader og en god dose kunnskap om fysisk aktivitet, livsstil og helse og hvordan kroppsidealer i media og ulike bevegelighetskulturer
påvirker dette. For å nå sistnevnte kunnskapsmål må du ha dialog med elever i korte samlinger og/eller inkludere skriftlige spørsmål i en
oppgave, eller som en del av loggen i egentreningsprogrammet. Bruk kriteriene for måloppnåelse nedenfor som utgangspunkt. De fysiske lekene
kjøres innimellom som oppvarming og variasjon i øktene. Vi behøver ikke egne kriterier for måloppnåelse til slike lekpregete aktiviteter. For å
lære elevene forebygging og PRICE-prinsippene ved idrettskader, bør du bruke muntlig dialog og kjøre enkle, praktiske øvelser hvor elevene
øver prinsippene på «liksom-skadete» medelever. Kriterier for egentreningsprogram er delt i to ulike kolonner; en kolonne for et program i
utholdenhet/bevegelighet, en kolonne for et program med styrketrening. Loggføring for et treningsprogram har felles kolonne. Vi har lagt til et
eksempel på utkast til styrketreningsprogram som fritt kan endres og brukes av den enkelte, og et eksempel på en logg. På sikt vil det være mer
naturlig å legge slike dokumenter til idebanken for opplegg, metodebruk mm. som vi ønsker å opprette, men som vi ikke har per dags dato.
63
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Livsstil, livsstilssykdom, slanking
og doping
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne definere begrepene
Eleven har liten eller ingen
Kan definere begrepene.
Eleven kan definere begrepene.
«livsstil» og «livsstilssykdom».
kjennskap til begrepene. Kan
- Kunne kjenne til et utvalg
navngi en eller flere
Eleven kan beskrive 2
Eleven kan beskrive 2 eller flere
livsstilssykdommer som er utbredt i
livsstilsykdommer, men
livsstilssykdommer og vise til
livsstilssykdommer og utdyper
Norge og forklare årsaken til disse.
kjenner ikke årsaker eller
eksempler på hvordan livsstilvalg
årsakssammenhenger mellom disse og
- Kunne forklare hvordan fysisk
konsekvenser av dem.
kan være årsaken til disse.
livsstilvalg.
aktivitet kan virke positivt inn på et
menneskes totale helsesituasjon.
Kan bruke sin kunnskap til å lage en
Har liten eller ingen innsikt i
trenings/kostholdsplan som kan forebygge
hvordan livsstilvalg og fysisk
Kan peke på enkle sammenhenger
aktivitet påvirker kropp og
mellom livskvalitet, kosthold,
livskvalitet.
trening og helse.
Kan forklare hva doping er,
Kan peke på årsaker til slanking
Kan beskrive ulike typer doping og uheldige
og doping benyttes av personer som men har liten eller ingen
og doping, og at dette kan føre til
konsekvenser av dette. Reflekterer rundt
søker etter spesifikke kroppsideal,
innsikt i årsaker til doping og
fysiske og psykiske problemer.
årsaken til at doping og slanking
og gjøre rede for mulige uheldige
slanking. Kan ikke vise til
følger av slanking og dopingbruk.
uheldige konsekvenser.
- Kunne forklare hvorfor slanking
eller reversere utviklingen av
livsstilssykdommer.
forekommer både i og utenfor toppidretten.
64
Læringsdelmål
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier
- Oppfatting av kropp og
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
- Kunne forklare og gi eksempler
Kan vise til eksempler på
Viser til eksempler på hvordan
Kan reflektere rundt sammenhenger mellom
på hvordan
kroppsideal i media, men har
kroppspress skapes, og kan peke
samfunnsmessige forhold og hvordan dette
media/rollemodeller/andre påvirker
liten eller ingen forklaring på
på enkle sammenhenger mellom
påvirker menneskers egen oppfatting av
menneskers oppfatning av kropp og
hvordan dette kan påvirke
samfunnsmessige forhold og
kropp og kroppsideal.
kroppsideal.
menneskers egen oppfatning av menneskers egen oppfatting av
kroppsideal, forebygging og
førstehjelp ved idrettsskader
Kan gjøre seg tanker om hvordan en slik
prosess kan snus, eller hvordan man kan
unngå å la seg presse inn i et kroppsideal.
- Kunne forebygge og gi førstehjelp
Vet om ett eksempel på
Kjenner til flere eksempler på
Kjenner til minst fire ulike eksempler på
ved idrettsskader
hvordan idrettskader kan
forebygging av idrettskader.
forebygging av idrettsskader. Klarer å bruke
forebygges.
Klarer å bruke noen
mange forebygginger i treningsaktivitet.
forebygginger i treningsaktivitet.
Kan praktisere PRICE-prinsippet, og
Kan til dels praktisere PRICE-
forklare dette på en konkret og beskrivende
prinsippene.
måte til medelev.
65
LæringsdelmålEgentreningsprogram
Vurderingskriterier - Lav
måloppnåelse
Vurderingskriterier - Middels
måloppnåelse
Vurderingskriterier - Høy måloppnåelse
Egentreningsprogram i hurtighet
Kan innenfor en gitt
Kan sette opp et utvalg øvelser
Har valgt ut øvelser som gir en helhet og
eller bevegelighet:
treningsform sette opp et
som følger treningsprinsippene i
som følger treningsprinsippene innenfor
utvalg øvelser uten tanke på en
treningsformen man forholder seg
treningsformen man har valgt. Utfører
helhetlig trening av kroppen.
til. Utfører øvelsene teknisk
øvelsen teknisk korrekt og med høy
Utfører øvelsen teknisk feil og
forsvarlig med middels intensitet.
intensitet. Gjør endringer underveis ved
- Kunne planlegge og gjennomføre
et strukturert egentreningsprogram i
hurtighet eller bevegelighet.
Egentreningsprogram i styrke:
- Kunne planlegge og gjennomføre
et styrketreningsprogram med et
omfang på ti ulike øvelser (Kjøres
to ganger, med oppvarming og
tøying = 30 min).
- Kunne skriftlig loggføre en
treningsperiode.
med lav intensitet.
behov, basert på refleksjoner/erfaringer.
Har lagd et program, men
Øvelsene er varierte og beskrevet
Programmet inneholder gode og varierte
øvelsene er lite varierte, ikke
til dels godt. Mangler noe på
øvelser som vil heve styrkenivået i løpet av
beskrevet godt nok og hver
samsvar mellom hver enkelte
perioden. Øvelsene er beskrevet godt, og det
enkelt øvelses varighet og serie
øvelses varighet og serie, i forhold er godt samsvar mellom hver enkelt øvelses
samsvarer ikke med tiden det
til tidsbruk. Godt samsvar mellom
varighet og serie, i forhold til tiden det tar å
tar å gjennomføre en runde.
rep./varighet og serier.
gjennomføre en runde.
Leverer ikke logg fra perioden.
Leverer en logg. Den inneholder
Leverer en logg med informasjon om hver
ikke all informasjon om hver
enkelt trening, beskrevet treningseffekten
enkelt trening, og konklusjonen
underveis i perioden, korrigerer rep./varighet
kunne vært noe mer reflektert om
på enkeltøvelser og avslutter med en
perioden/ treningseffekten.
velreflektert oppsummering.
66
67

Kroppsøving 10 ()

Transcription

Similar documents

M_SAM_SPR_elever

Vurderingsskjema muntlig presentasjon C2

7. trinn – kroppsøving – kreativ dans

Kroppsøving - håndball

Tema: Det moderne Norge

6 trinn Årsplan Naturfag 2015-16

M_SAF_HIS_REL_GEO_elever

Februar KÅJA

Periodeplan stoffers byggesteiner og modeller