2015-09-28 sak 4715 vedlegg Områdeplan IKT

Transcription

2015-09-28 sak 4715 vedlegg Områdeplan IKT
Side:1
Dato: 29.06.2015
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
Sunnaas sykehus HF
GODKJENT AV:
Namn
Einar Magnus Strand
Rolle
Stilling
Administrerande
direktør
Dato
15.8.2015
SAKSBEHANDLER: IKT-ENHET, SAMHANDLINGSAVDELDINGA
Side 1 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:2
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
REFERANSAR
Nr.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
1
Dokumentnamn
Dato
Oppdrag og bestilling 2015 for Sunnaas sykehus HF
Sunnaas sykehus HF langtidsplan 2015 – 2019
Strategi Sunnaas sykehus HF 2030
SUNHF Langtidsplan Innovasjon 2015
IKT strategi og handlingsplan Helse Sør-Øst 1
Gjennomføringsplan 2015 for Digital Fornying
Områdeplan IKT for OUSHF 2015-2019
Områdeplan IKT for SIHF 2015-2019
Regionale prinsipp for prioritering
HelseOmsorg21strategien
Samveis velferdsteknologiprogram
Eit meir brukarorientert helse –og omsorgstilbod; Stortingsmelding 50 (2012):
God kvalitet – og trygge tenester
Pasientens helsevesen https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/pasientens-
Føretaksmøtet 12.2.2015
Under arbeid
Under arbeid
2012
16.12.2014
18.12.2014
27.2.2015
21. aug. 2013 Fornyingsstyret Helse Sør-Øst
helsetjeneste/id748854/
Områdeplan IKT for Sunnaas sykehus HF 2013-2016
Ny versjon 2015 under arbeid
Side 2 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:3
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
INNHALD
INNHALD .................................................................................................................................................................. 3
SAMANDRAG .......................................................................................................................................................... 5
1.
INNLEIING ..................................................................................................................................................... 5
2.
BAKGRUNN .................................................................................................................................................... 5
3.
TEKNOLOGIUTVIKLING ........................................................................................................................... 6
4.
RAMMEFAKTORAR .................................................................................................................................... 6
4.1.
4.2.
4.3.
EIGARSTYRING OG STRATEGIAR .................................................................................................................... 6
SYKEHUSPARTNER ......................................................................................................................................... 7
OMSTILLING SUNNAAS SJUKEHUS ................................................................................................................. 7
5.
MÅL .................................................................................................................................................................. 8
6.
ORGANISERING, RESSURSAR OG STYRING ........................................................................................ 9
7.
AKTIVITET GJENNOMFØRT I 2014 ....................................................................................................... 10
7.1.
PASIENTBEHANDLING, KVALITET OG PASIENTSIKKERHET............................................................................ 10
7.2.
FORSKING, INNOVASJON OG INTERNASJONAL AKTIVITET ............................................................................. 10
7.2.1. TELEMEDISIN – NYE BRUKSOMRÅDER OG I STØRRE SKALA ...................................................... 10
7.2.2. TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKTET ................................................................................................... 11
7.2.3. AFASI-PROSJEKTET ”APHASIA TELEREHABILITATION EARLY POST STROKE” ....................... 11
7.2.4. DEN INTERAKTIVE SLAGPASIENT (MÅLPLAN) ............................................................................... 11
7.3.
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS OG BRUKERTILGJENGELIGHET ....................................................................... 12
7.4.
MOBILISERING AV LEDER OG MEDARBEIDER - UTDANNING, KOMPETANSE OG FLEKSIBILITET ..................... 12
7.5.
ORGANISERING OG UTVIKLING AV FELLESTENESTER ................................................................................... 12
7.6.
BÆREKRAFTIG UTVIKLING GJENNOM GOD ØKONOMISTYRING ..................................................................... 13
8.
HANDLINGSPLAN ...................................................................................................................................... 13
8.1.
PASIENTBEHANDLING, KVALITET OG PASIENTSIKKERHET............................................................................ 13
8.1.1. DIPS ....................................................................................................................................................... 13
8.1.2. DIPS REHABMODUL ........................................................................................................................... 14
8.1.3. PASIENTPÅMINNING I DIPS ............................................................................................................... 14
8.1.4. ELEKTRONISK KURVE ........................................................................................................................ 14
8.1.5. ELEKTRONISKE MELDINGSTENESTER ............................................................................................ 15
8.1.6. RADIOLOGI .......................................................................................................................................... 15
8.1.7. PERSONVERNOMBUD......................................................................................................................... 15
8.1.8. MULTIMEDIASYSTEM ......................................................................................................................... 16
8.1.9. TOLKESENTRALPROSJEKTET ........................................................................................................... 16
8.1.10.
MTU .................................................................................................................................................. 16
8.2.
FORSKING, INNOVASJON OG INTERNASJONAL AKTIVITET ............................................................................. 16
8.2.1. TELEMEDISIN – NYE BRUKSOMRÅDER OG I STØRRE SKALA ...................................................... 17
8.2.2. TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKTET ................................................................................................... 17
8.2.3. AFASI-PROSJEKTET ”APHASIA TELEREHABILITATION EARLY POST STROKE” ....................... 18
8.2.4. DEN INTERAKTIVE MÅLPLAN............................................................................................................ 18
8.2.5. KALENDARFUNKSJON ........................................................................................................................ 18
8.2.6. MOBIL BEVEGELSE ............................................................................................................................. 19
8.2.7. MIN JOURNAL ...................................................................................................................................... 19
8.2.8. NETTBRETT PÅ RMN ........................................................................................................................... 20
8.2.9. PASIENTINFORMASJON PÅ NETT (TIDLGARE SUNNAAS INFOAPP) ........................................... 20
8.3.
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS OG BRUKERTILGJENGELIGHET ....................................................................... 21
Side 3 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:4
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
8.3.1. CARF STANDARDS MANAGER ........................................................................................................... 21
8.3.2. INFORMASJONSSIKKERHET .............................................................................................................. 21
8.4.
MOBILISERING AV LEDER OG MEDARBEIDER - UTDANNING, KOMPETANSE OG FLEKSIBILITET ..................... 21
8.5.
ORGANISERING OG UTVIKLING AV FELLESTENESTER ................................................................................... 22
8.5.1. FORBEDRING – OG AVVIKSSYSTEM ................................................................................................. 22
8.5.2. PERIFERUTSTYR .................................................................................................................................. 22
8.5.3. TELEFONI ............................................................................................................................................. 23
8.5.4. VIDEOKONFERANSESTUDIO ............................................................................................................. 23
8.5.5. SIKKER PRINT/NYE MULTIFUNKSJONSPRINTERE ......................................................................... 24
8.5.6. KJERNENETT ........................................................................................................................................ 24
8.5.7. PUBLIC 360 ........................................................................................................................................... 24
8.5.8. PROSJEKTPORTEFØLJESTYRINGSMETODIKK – OG VERKTØY PPM (PPM Clarity) .................. 24
8.6.
BÆREKRAFTIG UTVIKLING GJENNOM GOD ØKONOMISTYRING ..................................................................... 25
8.6.1. Økonomisk langtidsplan IKT (ØLP)....................................................................................................... 25
8.6.2. Ekstern finansiering ............................................................................................................................... 25
9.
ØKONOMI OG PLANLAGT AKTIVITET 2015 ...................................................................................... 26
9.1.
9.2.
9.3.
9.4.
9.5.
9.6.
PASIENTBEHANDLING, KVALITET OG PASIENTSIKKERHET............................................................................ 26
FORSKING, INNOVASJON OG INTERNASJONAL AKTIVITET ............................................................................. 26
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS OG BRUKERTILGJENGELIGHET ....................................................................... 26
MOBILISERING AV LEDER OG MEDARBEIDER - UTDANNING, KOMPETANSE OG FLEKSIBILITET ..................... 26
ORGANISERING OG UTVIKLING AV FELLESTENESTER ................................................................................... 27
BÆREKRAFTIG UTVIKLING GJENNOM GOD ØKONOMISTYRING ..................................................................... 27
10.
DIGITAL FORNYING OG SUNHF ............................................................................................................ 27
11.
RISIKOVURDERING .................................................................................................................................. 29
Side 4 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:5
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
SAMANDRAG
Områdeplanen IKT er Sunnaas sykehus HF (SunHF) sin IKT strategi- og handlingsplan.
Eit sentralt hovudmål, utover det å støtte opp under den regionale satsinga Digital fornying, er saman med brukarane, finne, utvikle og etablere nye tenester som kan bidra til å sikre vellukka
rehabilitering, der pasienten blir inkludert, mobilisert og får eigarskap til eiga rehabilitering.
Områdeplanen er eit viktig underlag i budsjettprosessane og i kommunikasjonen med Helse SørØst og Sykehuspartner om IKT behov og planar.
1.
INNLEIING
Områdeplanen bygg opp under lokale, regionale og nasjonale strategi– og handlingsplanar
[Referansenr 1-13] og viser kva for konkrete resultat - utover IKT drift og forvaltning, som
helseføretaket vil nå på IKT området for perioden 2015 – 2019 og med meir detaljert oversikt
over aktivitet i 2015.
2.
BAKGRUNN
Oppdragsdokumentet [1] set krav om at helseføretaket gjennom lokale områdeplanar skal
understøtte gjennomføringsplan 2015 for Digital fornying, samt at
 Helseforetaket skal etablere digitale tenester for kommunikasjon med pasientar og
innbyggerer, herunder bidra til samordning av helseforetakenes nettsider på samme
plattform som www.helsenorge.no. Helseforetakene skal bidra med både medisinskfaglig
kompetanse for utvikling av pasientrettet informasjon og med fagressurser i oppbygging
og utvikling av fellesløsninger.
 Ny lov om pasientjournal og ny helseregisterlov gir økte muligheter for
informasjonsutveksling mellom virksomhetene og mellom helsetjenesten og innbyggerne.
Helse Sør-Øst RHF er gjennom foretaksmøte bedt om å bidra i det nasjonale arbeidet
med informasjonssikkerhet, inkludert arbeidet med tenester for autentisering
(identitetsforvaltning), autorisering (tilgangsstyring) og logganalyse (avdekking av
ulovlige oppslag i behandlingsrettede helseregistre). I dette ligger også kvalitetssikring
og bruk av innholdet i relevante administrative registre i sektoren, blant annet
Adresseregisteret. Helseforetaket skal ta del i dette arbeidet etter nærmere avtale.
 Helseforetaket skal gjennom lokale områdeplaner understøtte gjennomføringsplan 2015
for Digital fornying.
Side 5 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:6
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
3.
TEKNOLOGIUTVIKLING
I dag er det eit organisatorisk skilje mellom forvaltning og drift av informasjonsteknologi og
medisinsk teknisk utstyr, men sidan desse områda - frå eit teknologisk synspunkt, har fleire
likskapar, er det naturleg å sjå desse under eitt (vurdere ny organisering).
Utviklingstrendar både nasjonalt og internasjonalt, er å behandle pasienten der pasienten er.
Ambulerande team kan yte tenester i pasienten sin eigen heim, eller i nærliggande
lokalmedisinske senter.
Telemedisin og velferdsteknologi gir mange kronikarar sjølv høve til å kunne ta større ansvar for
oppfølging av eiga helse, og det er fremma forslag om lovfesta rett til telemedisin2 .
SunHF har lang erfaring med bruk av telemedisin og videokonferanse i samhandlinga med og
rundt pasientar og pårørande og vil vidareføre dette arbeidet og satsinga i planperioden.
Utvikling av nye teknologiske løysingar, i tett samarbeid med brukarar, vil bli sentralt.
IKT-enheten i Samhandlingsavdelinga vil koordinere utviklingsarbeidet med det kliniske miljøet
og innovasjon og forsking på sjukehuset, samt med relevante aktørar i helse –og
omsorgssektoren (som Norsk Helsenett, kommunar, NAV), andre forsking –og utviklingsmiljø
(som UiO, UiOA, HiØ), myndigheiter (m.a. Helsedirektoratet, helsenorge.no) og leverandørar
(som Cisco, SeeVia, VIJU).
4.
RAMMEFAKTORAR
4.1. Eigarstyring og strategiar
Nasjonal helse- og sjukehusplan, som blir lagt fram av Regjeringa til hausten, vil vere eit viktig
politisk verktøy for korleis sjukehusa skal organiserast i framtida.
Nasjonal IKT (NIKT) som blei etablert i 2011, er spesialisthelsetenesta sin hovudarena for
samhandling innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I 2014 ble NIKT etablert
som eige helseføretak og gitt større fullmakter for styring og samordning på IKT området for
heile landet. Det gjeld både for samhandling innan spesialisthelsetenesta og samhandling med
andre sentrale aktørar som kommunehelsetenesta, Helse- og omsorgsdepartementet,
Helsedirektoratet og Norsk Helsenett. Høgt prioriterte mål for spesialisthelsetenesta vil vere å
bidra til betre og meir fullstendig dokumentasjon, raskare tilgang til pasientinformasjon, større
automatisering av rutine- og administrasjonsarbeid og lettare tilgang til informasjon for bruk i
planlegging og styring.
Helse- og omsorgsdepartementet ynskjer betre organisering, styring og ressursbruk på IKTområdet i helse- og omsorgssektoren. Stortingsmelding 9 (2012-2013) «Én innbygger - én
2
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/venstre-vil-ha-lovfestet-rett-til-telemedisin/?utm_source=apsis-anp3&utm_medium=email&utm_content=unspecified&utm_campaign=unspecified
Side 6 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:7
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
journal» peikar på behovet for ein gjennomgang av oppgåver, finansiering og organisering på
området. Statsbudsjettet (Proposisjon 1 S 2014-2015) viser til at juridiske grep skal utredast og
nye organisatoriske modellar skal vurderast for betre utnytting av teknologi. Helsedirektoratet
sin rapport om IKT-utfordringar i helse- og omsorgssektoren peikar på at styringsmodellen som
er i bruk i dag gir liten gjennomføringsevne, særleg med tanke på dei mange aktørane i
kommunesektoren.
Det strategiske regionale programmet Digital fornying og programmet Regional Klinisk Løysing
(RKL) søkjer å løyse utfordringane stortingsmeldinga og proposisjonen påpeikar.
4.2. Sykehuspartner
Sykehuspartner er tenesteleverandør av IKT-tenester til alle helseføretaka i Helse Sør-Øst.
Sykehuspartner har hatt kapasitetsutfordringar og har difor prioritert innføring av nytt
journalsystem (DIPS) for Oslo Universitetssjukehus og etablering av nytt sjukehus i Østfold.
Auka gjennomføringsevne hos Sykehuspartner (SP) er ei føresetnad for å lukkast med alle dei
positive initiativa som er planlagt i helseregionen.
Frå 1.1.2015 er Sykehuspartner etablert som eit eige helseføretak (HF). For å styrke
Sykehuspartner si leveranseevne er det starta prosess med å etablere ein ekstern strategisk
partnar (vil kome på plass i løpet av 2015 og med ein venta effekt frå 2016).
Sykehuspartner er i ferd med å legge til rette for utprøving av ny teknologi gjennom ei nasjonal
skyløysing for innovasjon innen helse-IKT. Denne har fått namnet Medicloud. SunHF har fleire
prosjekter som er aktuelle for denne løysinga. Desse er nemnd under kap. 8.2.
4.3. Omstilling Sunnaas sjukehus
Teknologi og særleg IKT spelar ei sentral rolle i moderne organisasjonar3 som SUNHF og
rehabiliteringsfeltet. God dialog mellom klinikk, forsking og IKT og med avklaring av
forventingar, roller og kva som er realistisk å få til er difor viktig. Det å saman finne løysingar, ut
i frå erfaringar, og bruke desse til kontinuerleg utvikling i takt med nye behov (særleg klinikken
og pasientar sine behov) er sentralt. Målet er å bruke tilgjengelege ressursar best mogleg og dra
nytte av Sykehuspartner sine tenester og leveransar i drifts- og utviklingssamanheng.
I 2014 - 2015 har arbeidet med nytt bygg og flyttinga av verksemda i Askim til Nesodden
medført stort arbeidspress på særleg den kliniske verksemda. Det har dermed vore meir
krevjande å få engasjert fagpersonar frå klinikken i fleire prosjekt –og utviklingsarbeid.
3
Hanseth, O. Bygstad, B., Ellingsen, G., Johannesen, L.K. and Larsen, E. (2012). ”ICT Standardization Strategies and Service Innovation in Health Care.” Thirty
Third International Conference on Information Systems, Orlando. Digital Innovation in the Service Economy
Side 7 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:8
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
5.
MÅL
Hovudmål4 for perioden er å:
1. Støtte opp under Gjennomføringsplan for Digital fornying (fornying og standardisering
av arbeidsprosessar og teknologi)
2. Utvikle og etablere fleire pasientretta tenester5,6 (e-helse) for pasientar, pårørande og
publikum, i tett samarbeid med brukarane.
Den regionale satsinga Digital fornying har fokus på å konsolidere, standardisere og redusere
applikasjonsporteføljen, og mindre på utvikling av nye pasientretta tenester.
Det å finne eller lage teknologiske løysingar som kan bidra til å sikre vellukka rehabilitering, der
pasienten blir inkludert, mobilisert og får eigarskap til eiga behandling er sentralt. Vidare
styrking av pasienten sin opplevde eigarskap og påverknad over eigen rehabiliteringsprosess, frå
opphaldet på Sunnaas sjukehus til brukaren er komen heim og i tida etter. Samt vidare utvikling
av samhandlinga mellom kommune– og spesialisthelsetenesta. Målet er å gi pasientar, brukarar
og pårørande ein betre kvardag.
Sunnaas sjukehus har lang tradisjon for gradvis utvikling og innføring av nye telemedisinske
tenester for pasientar og pårørande. I 2010 blei bruk av videokonferanse i samhandlinga med og
rundt pasientar etablert som ein naturleg del av oppfølginga av pasientar. Dette er ei vellukka og
unik teneste7 som har mykje å seie for pasientar og pårørande. Arbeidet med telemedisin og
utvikling av fleire pasientretta tenester, der nye teknologiske løysingar blir utvikla i tett
samarbeid med brukarane8 (deltakande design), høgskule og universitet, har difor eit særskilt
fokus i planperioden. Føretaket har fleire prosjekt rundt det å finne ny og egna teknologi for
betre og meir pasientretta tenester og det å få til meir samhandling med kommunehelsetenesta.
Ny lov om pasientjournal og ny helseregisterlov gir også auka muligheit for
informasjonsutveksling, men utfordringa er korleis få til dette i praksis.
Utvikling og innføring av nye pasientretta tenester (e-helse) er komplekst og krev ofte både
tverrfaglege og tverrsektorfagleg samarbeid (kommune– spesialisthelseteneste,
forskingsinstitusjonar, leverandørar) for å kunne klare å løyse ulike helse -, organisatoriske - og
IKT faglege utfordringar. Sunnaas sjukehus har difor samarbeid med fleire sentrale aktørar i
helsesektoren (som Norsk Helsenett, Cisco, NAV, SeeVia, Helsenorge.no, Digitale
Innbyggartenester i Helsedirektoratet9 med satsinga Samveis, med fleire), kommunar, høgskule
og universitetsmiljø10 og er med i fleire forskingsprosjekt, mellom anna ”Responsive
4
Utover drift og forvaltning (og det å ha IKT tenester som støttar opp under lokale behov)
Eit meir brukarorientert helse –og omsorgstilbod; Stortingsmelding 50 (2012): God kvalitet – og trygge tenester
6
Sjå også Pasientens helsevesen https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/pasientens-helsetjeneste/id748854/
7
Urealistisk holdning til datasystemer i helsevesenet http://www.forskning.no/artikler/2012/mars/317596
8
Pasientar på sjukehus, brukarar heim, pårørande, helsepersonell og fagpersonar på sjukehus og i kommune
9
Digitale Innbyggertenester i Helsedirektoratet med satsinga Samveis - Nasjonalt velferdsteknologiprogram
https://www.youtube.com/channel/UClvKZtBrjEudicdLdgrIoiw
10
m.a. Askim kommune, HiØ, HiOA, UiO IFI
5
Side 8 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:9
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
Architectures for Innovation in Collaborative Healthcare Services” (REACH)11 og ”From IT
Silos to Generative Infrastructures” (FIGI)12. Målet er å finne ut korleis helsesektoren (og
Sunnaas sjukehus) lettare kan klare å ta i bruk ny teknologi (som mobil, nettbrett med meir; det
folk har for handa) og etablere nye teknologiske løysingar (og pasientretta tenester), som passar
inn i eksisterande infrastruktur.
6.
ORGANISERING, RESSURSAR OG STYRING
SunHF har etablert ei eiga prosjektportefølje som inkluderer alle prosjekt og større aktivitetar på
IKT-området. Porteføljen blir behandla i IKT-forum, som er Sunnaas sjukehus sitt prosjekt –
porteføljestyringsnettverk og rådgivande organ til Føretaksleiinga (FTL). Ved behov kan det
også bli gitt eigne orienteringar og saksframlegg i Klinikkleiinga, Fagråd Klinikk og Forsking,
samt FTL.
Faste medlemar av IKT-forum er systemeigarane for SunHF sine viktigaste system. Dette er
Forskingssjef, Klinikksjef, Klinikkoverlege, Fagdirektør, Kvalitetsrådgivar, HR,
Kommunikasjonsdirektør – og rådgivar, leiar for Interne tenester, samt Samhandlingssjef med
enhetsleiar IKT og Prosjekt –og porteføljeansvarleg som sekretariatet. Det er 6 – 7 møter i året.
I tillegg til lokale tiltak og prosjekt, er dei andre prosjekta i Områdeplanen i stor grad styrt av
føringar gitt av Helse Sør-Øst sin IKT strategi og handlingsplan [5] og satsinga Digital fornying [6]
med programma:
Regional klinisk løysing – RKL:
- Klinisk dokumentasjon
- Laboratoriesystem
- Radiologiløysning
- Digital samhandling
Virksomhetsstyring - VIS
Infrastrukturmoderniseringsprogrammet (IMP)
Sunnaas sjukehus er representert i desse programma med Fagdirektør, Økonomidirektør og
Enhetsleiar IKT. Det trengs i tillegg fleire fagpersonar til programmet Klinisk dokumentasjon og
arbeidet med DIPS Arena - særleg med tanke på å sjå korleis det kan dekke behov innanfor
rehabiliteringsområdet (som t.d. DIPS rehabmodul). IKT-forum med eventuelle underutval, vil vere
det lokale diskusjonsforumet for desse.
11
Responsive Architectures for Innovation in Collaborative Healthcare Services (UiO IFI);
http://www.mn.uio.no/ifi/english/research/projects/reach/index.html
12
From IT Silos to Generative Infrastructures (samarbeidsprosjekt UiO IFI og HSØRHF);
http://www.mn.uio.no/ifi/english/research/projects/figi/
Side 9 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:10
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
Prosjekt som har regional relevans (finansieringsbehov, nasjonal/regional interesse) skal etter
Foranalyse/konseptfase meldast inn til det regionale porteføljestyret. Her vil det bli vekta og teke
inn etter prioritet. Så framt prosjektet får regional status, kan det halde fram i Planleggings/forprosjektfase (sjå Figur 1). Alternativt, er det opp til HFet å finne finansiering (eigne midlar,
andre eksterne kjelder).
Veien frå ide til realisert prosjekt
Figur: Helse Sør-Øst sin metodikk for program- og porteføljestyring, PPM, som alle regionale program skal følgje.
Modellen og PPM Clarity verktøyet er under revisjon/oppdatering.
7.
AKTIVITET GJENNOMFØRT I 2014
I 2014 er det gjennomført fleire aktivitetar under alle innsatsområda. Nokre av dei mest sentrale
er tatt inn i teksten under:
7.1. Pasientbehandling, kvalitet og pasientsikkerhet
Fase 1 i arbeidet med oppgradering av DIPS til v 7.3.9 er starta.
Arbeidet med implementering av “Pasientpåminning i DIPS” er tilnærma gjennomført.
Arbeidet med behovskartlegging på radiologiområdet for SunHF er starta, og dialog med
Sykehuspartner og OUS er etablert. Arbeidet held fram i 2015.
7.2. Forsking, innovasjon og internasjonal aktivitet
7.2.1. TELEMEDISIN – NYE BRUKSOMRÅDER OG I STØRRE SKALA
Som ledd i arbeidet med å vidareutvikle bruken av telemedisin og videokonferanse arrangerte
sjukehuset fleire Workshops med Cisco, SeeVia og Norsk Helsenett og med fagpersonar frå
klinikk og IKT.
I samarbeid med SeeVia og NAV blei det også arrangert eit større seminar 28. april i Oslo, der
temaet var korleis videokonferanse kan effektivisere og auke kvaliteten på samhandling i
offentlig sektor.
I september arrangerte sjukehuset eit seminar med Innovasjonsklynga Informasjon/
kommunikasjon. Målgruppa var helsepersonell og andre fagpersonar (internt og eksternt) som er
opptatt av samhandling i rehabilitering og utvikling av nye pasient– og brukarorienterte
helsetenester med hjelp av teknologi. Seminaret hadde brei deltaking med fleire fagpersonar
Side 10 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:11
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
internt (Klinikk, Forsking, Innovasjon, IKT) og eksternt (Sykehuspartner, UiO IFI, HiØ IT og
Simula).
7.2.2. TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKTET
Aktivitetar gjennomført i 2014; Bruk av telemedisin som poliklinisk tilbod for sårpasientar vart
implementert i den polikliniske aktiviteten ved Sunnaas sykehus HF, hausten 2013. I 2014 var
det gjennomført rundt 300 polikliniske videokonferansekonsultasjonar mellom Sunnaas sitt
sårteam på den eine sida, og pasient og lokalt hjelpeapparat heime hos pasienten på den andre
sida. I nokre tilfelle var også plastisk kirurgar, lokalisert på OUS, deltakarar i konsultasjonane.
Aktiv bruk av MinJournal som eit viktig verktøy i oppfølgingstilbodet, vart også teke i bruk i
2014. Dette er eit godt supplement til telefonoppfølging, då ein i forkant av kvar poliklinisk
konsultasjon, mottek oppdaterte sårbilete til bruk i konsultasjonen. Det var gjennomført rundt
150 polikliniske telefonkonsultasjonar, inkludert bruk av MinJournal. Det pågår arbeid med å
knyta plastisk kirurgane opp mot MinJournal. Det har i all hovudsak vore ukomplisert å kopla
opp pasientane til konsultasjonane, og det har vore lite behov for bistand frå IT- teknikar.
7.2.3. AFASI-PROSJEKTET ”APHASIA TELEREHABILITATION EARLY POST STROKE”
Forskingsprosjekt ”Aphasia telerehabilitation early post stroke” fekk midlar frå Helse Sør-Øst.
7.2.4. DEN INTERAKTIVE SLAGPASIENT (MÅLPLAN)
Pasientar med hjerneslag er ei av dei aller største gruppene innan rehabilitering. Pr. i dag er det
estimert at om lag 15000 får hjerneslag pr år, derav er rundt 11000 førstegongs slag. Talet er
venta å auke med opp mot 50 % dei neste 20 åra (Helsedirektoratet, 2010:8).God kompetanse og
koordinerte tenester frå helsesektoren over lang er viktig for å sikre ein god
rehabiliteringsprosess. Det er stor variasjon mellom kommunar når det gjeld kompetanse og
ressursbruk innafor rehabilitering og funksjonsbetring for denne pasientgruppa.
I 2013 – 2014 har difor Sunnaas sykehus HF i samarbeid med Askim kommune og Høgskolen i
Østfold gjennomført forprosjektet “Den interaktive slagpasienten”, med kvalifiseringsstøtte frå
Oslofjordfondet. Målet med prosjektet er å finne og utvikle teknologiske løysingar som kan bidra
til å gi slagramma ein betre kvardag, ved å bringe samhandlinga mellom spesialist- og
kommunehelsetenesta nærmare pasienten: i pasienten sin eigen heim.
Dei viktigaste resultat frå forprosjektet var etableringa av det tverrfaglege samarbeidet
kommune13– spesialisthelseteneste14, forskingsinstitusjonar15 og nettverksbygging16,
opparbeiding av ny kunnskap og innsikt i utfordringane til pasientgruppa og fagfeltet, samt
oversikt over kva som finnast av andre aktuelle aktørar og miljø rundt bruk av velferdsteknologi
13
Askim kommune
Sunnaas sykehus HF
15
Høgskolen i Østfold, SUNHF, UiO IFI (REACH, FIGI prosjektet), Høgskolen i Oslo og Akershus
16
Frå hausten 2014 også FIGI-prosjektet http://www.mn.uio.no/ifi/english/research/projects/figi/
14
Side 11 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:12
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
(telemedisin) i helse– og omsorgsektoren. Ei svært positiv utvikling og kontakt for prosjektet var
samarbeidet med UiO IFI og forskingsprosjektet REACH17 og vridinga mot meir deltakande
design og ei meir grundig kartlegging av brukarane18 sine behov.
Det å styrke samhandlinga kommune– og spesialisthelseteneste, gjere overgangane til heimen
betre og gi slagramma ein betre kvardag er eit sentralt mål. Her kan Målplanen, som blir
utarbeida under opphaldet på SUNHF, vere eit nyttig verktøy for pasienten, under opphaldet og i
den vidare rehabiliteringsprosessen i eigen heim.
Prosjektet er vidareført med forstudien ”Hjernebrett” (desember 2014-august 2015). Gitt positive
resultat er dette tenkt organisert som eit hovudprosjekt ”Den interaktive Målplan (2015-2019).
7.3. Kunnskapsbasert praksis og brukertilgjengelighet
Sjukehuset er representert i fleire regionale fora og program, som Digital fornyingsprogrammet,
Systemforvaltningsforum DIPS, Informasjonssikkerhet, Prosjekt og Porteføljestyring og IKTlederforum.
7.4. Mobilisering av leder og medarbeider - utdanning, kompetanse
og fleksibilitet
Det er gjennomført eit planmessig arbeid med dokumentering av alle IKT-relaterte driftsrutinar i
e-Handboka. Arbeidet blir avslutta i 2015.
SunHF hadde eit innlegg på den internasjonale rehabiliteringskonferansen ACRM i Toronto,
Canada og har arrangert studietur til Skottland, der temaet var Telemedisin og utvikling av
digitale tenester for kommunikasjon med pasientar og innbyggarar.
7.5. Organisering og utvikling av fellestenester
Ressursane rundt administrering av videokonferansar er vesentlig styrka med basis i økt volum
og behov for å redusere sårbarheit i tenesta.
Innføring av nytt styringssystem for informasjonssikkerhet med tilhøyrande rutinar, er
gjennomført.
Opplegg for beredskapsøving IKT er utarbeida og ei øving er gjennomført.
Utskiftingsplan for multifunksjonsmaskiner og ny regional sikker print-løysing er satt i gong. 7
av 23 maskiner er installert.
17
Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO IFI) med forskingsprosjektet Responsive Architectures for Innovation in Collaborative
Healthcare Services (REACH) http://www.mn.uio.no/ifi/english/research/projects/reach/ og UiO IFI masterstudent
18
Slagpasientar på sjukehus, slagramma heime, pårørande, pasientforeining og helsepersonell i kommune - og spesialisthelsetenesta
Side 12 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:13
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
7.6. Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring
Det har gjennom året vært en tett oppfølging av Sykehuspartner og utviklinga av kostnadene i
SLA. Det er for 2014 et positivt avvik på kr 1 mill i forhold til budsjett.
8.
HANDLINGSPLAN
Oversikten viser planlagde prosjekt (IKT porteføljen) for perioden 2015 – 2019, med særleg
fokus på prioriterte aktivitetar i 2015.
8.1. Pasientbehandling, kvalitet og pasientsikkerhet
8.1.1. DIPS
DIPS er sjukehuset sitt største EPJ-system og er ei regional løysing som er drifta av SP.
2015
Som del av og ledd i gjennomføringsplanen 2015 Digital fornying [6], blir EPJ systemet DIPS
oppgradert frå versjon 6.1 til 7.3 (planlagt ferdig medio september). Vil m.a. gi ny funksjonalitet
for elektronisk samhandling og er en viktig føresetnad for regional standardisering.
I samband med ny organisering av klinikk (2015) skal organisasjonsstrukturen i DIPS
oppdaterast, og det skal gjerast ein gjennomgang og oppdatering av Tilgangsstyringa i systemet.
Desse aktivitetane medfører ein god del arbeid, både for Klinikken og IKT, med lokal
prosjektleiing og utarbeiding av nye opplæringsplanar og gjennomføringa av desse, slik at
brukarane får både grunnleggande generell opplæring i DIPS og opplæring i dei nye funksjonane
og organisasjonsstrukturen (september).
Andre aktivitetar er
- Deltaking i det regionale arbeidet med konsolidering av DIPS (samankopling av alle
DIPS-databasane i HSØ til ein stor database).
- Utvikle og etablere eit nytt opplæringskonsept, der fagpersonar i klinikken har ei sentral
rolle
- Utvikle og etablere ny organisering og struktur for korleis testing og opplæring i
samband med oppgraderingar av DIPS skal utførast, samt korleis deltaking i regionale
standardiseringsoppgåver skal organiserast og strukturerast
2016-2019
Arbeide med regionale mottaksprosjekt, som DIPS Arena, og vidareutvikle og tilpasse DIPS til
rehabilitering.
Side 13 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:14
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
8.1.2. DIPS REHABMODUL
Sunnaas sjukehus har behov for eit EPJ system som er betre tilpassa rehabilitering, som DIPS
Arena19, som t.d. kunne
 gitt ei automatisk påminning av rehabiliteringsperspektivet når pasientar blir koda med
diagnosar som ofte medfører eit rehabiliteringsbehov.
 vist ei oppsummerande og oversiktleg grafisk framstilling av rehabiliteringsforløpet
pasientar har vore eller skal igjennom, basert på ICF-modellen
 integrere behandlingslinja for ulike rehabiliteringsforløp, i DIPS-systemet, slik at
fagpersonar automatisk får tilgang på kva for oppfølging ein pasient bør ha etter at
tilstanden er diagnostisert
 ha Kalendar-/inntaksfunksjonalitet, ala system som finnast for hotellbooking. I dag blir
store deler av denne informasjonen registrert i Excel (inntak) og Word (pasientkalender).
Arbeidet med å betre tilpasse EPJ systemet til rehabiliteringsområdet, må sjåast opp mot Digital
fornyingsprogrammet, Regional Klinisk Løysing (RKL) og FIGI.
2015
Utarbeide kravspesifikasjon og bestemme korleis arbeidet med å få ein rehabmodul ferdig
utvikla.
2016-2019
Arbeide vidare med å få ein rehabmodul ferdig utviklet.
8.1.3. PASIENTPÅMINNING I DIPS
Pasientpåminning er ein ny modul i DIPS for utsending av påminning om pasienttime via SMS,
for Poliklinikken. Kan også vere aktuelt for andre deler av verksemda (som VO avdelinga).
2015
Blir satt i drift i 1. halvår 2015.
8.1.4. ELEKTRONISK KURVE
Elektronisk sengepostkurve inklusive Medikasjonsmodul, Personlige sertifikat og eResept, er ein
del av Digital fornying. Oppstart for SunHF er planlagt i 2016.
2015
Planlegge innføring av denne nye løysinga. Det skal også takast stilling til om Lukka
legemiddelsløyfe skal innførast.
19
Sjå Notat DIPS Arena 22.4.2014
Side 14 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:15
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
2016-2019
Etablere ny løysing, Elektronisk sengepostkurve..
8.1.5. ELEKTRONISKE MELDINGSTENESTER
Volumet av disse tenestene er av ulike årsaker framleis på eit svært lavt nivå (under 10%). Det er
sentralt at det blir lagt til rette teknisk og økonomisk for at det blir ei vesentleg større auke i
bruken.
2015
Avklaring av kostnadsproblematikk for PLO-meldingar, slik at SunHF kan knyte seg saman med
fleire kommunar.
2016-2019
Arbeide for at bruken av elektroniske epikrise, tilvising (henvisning) og PLO-melding blir auka
dramatisk.
Planlegge innføring av HF til HF tilvising og epikrisar. Vidare sjå på muligheitene for
vidaresending av tilvisingar, for å sikre effektiv ressursbruk i RKE.
8.1.6. RADIOLOGI
Det er behov for å kunne sjå røntgenbileter som er lagra i RIS/PACS i OUS (Journaltilgang på
tvers). SunHF innfrir ikkje krava frå OUS om tilfredstillande informasjonsikkerhetsløysingar,
m.a. manglar vi 2-faktor autentisering.
2015
Vidareføre arbeidet med å finne ei enkel, praktisk løysing (innan første halvår).
2016-2019
Etablere ny løysing som heng saman med regional RIS/PACS-løysing og SunHF sine framtidige
behov.
8.1.7. PERSONVERNOMBUD
Det blir jobba med å etablere eit eige personvernombud20 for Sunnaas sjukehus. Pr i dag blir
denne funksjonen teke i vare via Kompetansenteret for personvern og sikkerhet ved OUS, som
har rolle som personvernombud for forsking og kvalitet ved SunHF.
20
Ny personvernlovgiving: https://www.datatilsynet.no/Nyheter/2015/Ny-personvernlovgivning-pa-vei-fra-EU/
Side 15 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:16
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
8.1.8. MULTIMEDIASYSTEM
Multimediasystem er eit lokalt prosjekt, som ser på korleis handtere lagring av multimedia
(bilde, video). SunHF vurderer DIPS Multimedia og POSICOM21 sin løysing Seequence
Medical.
2015
Ny pilotering av Seequence Medical i regi av ergoterapimiljøet blir avslutta første halvår. Denne
skal etablere grunnlag for konklusjon i val av Multimedia løysing.
2016-2019
Regionalt prosjekt er under planlegging.
8.1.9. TOLKESENTRALPROSJEKTET
Sunnaas sjukehus er deltakar i det regionale Tolkesentralprosjektet, som har som mål å finne ut
korleis bruk av telemedisin og videokonferanse kan bidra til at denne tenesta blir betre.
8.1.10. MTU
Medisinsk teknisk ansvarleg i Servicesenter er i dag ansvarleg for vedlikehald av medisinsk
teknisk utstyr. Vidareutvikling blir teke i vare av klinikken og FKL. Det er behov for å ta ei ny
vurdering av korleis denne tenesta skal organiserast.
I dag er ikkje MTU del av Sykehuspartner sitt ansvarsområde.
8.2. Forsking, innovasjon og internasjonal aktivitet
Forsking, innovasjon og internasjonal aktivitet er eit kjerne – og satsingsområde og Sunnaas
sjukehus har fleire prosjekt der det blir arbeidd med å finne nye teknologiske løysingar og
tenester for pasientar og brukarar.
Ein sentral del av dette arbeidet er samarbeidet med UiO IFI og HiØ IT og deltakinga i fleire
forskingsprosjekt (REACH, FIGI), som gjer det mulig å saman utvikle, prøve ut, evaluere og det
å kunne få nye teknologiske løysingar og pasientretta tenester i drift (i praktisk bruk i den
kliniske kvardagen på Sunnaas).
Sunnaas sjukehus har også ei eiga Innovasjonsportefølje med i overkant av 20 prosjekt, og fleire
av desse har IKT -implikasjonar. Nokre av desse er nemnt her.
Dei fleste prosjekta som er omtala i dette kapittelet heng i større eller mindre grad saman.
21
http://www.posicom.no/om-posicom/
Side 16 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:17
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
8.2.1. TELEMEDISIN – NYE BRUKSOMRÅDER OG I STØRRE SKALA
Det er stor etterspurnad etter fleire pasientretta tenester, og meir deling og spreiing av
informasjon og kunnskap om rehabilitering.
Sunnaas sjukehus vil difor vidareføre arbeidet med telemedisin og bruk av videokonferanse, frå
dei store møteromssystema til dei mindre videosystema på PC, nettbrett og smarttelefon, på nye
områder og i større skala.
Det er stort potensiale for meir bruk av videokonsultasjonar til fleire av sjukehuset sine
målgrupper, mellom anna til pasientar med Locked-in-syndrom og til pasientar som er
heimebuande, samt nye tolketenester på videokonferanse.
Vidare utvikle nye tilbod til pasientar på sjukehuset. Mellom anna til pasientar som er isolert på
smitterom, men som via videokonferanse kan få følgje med på aktivitetar som skjer på andre
stadar på sjukehuset, som til dømes undervisning.
Vidareføre sjukehuset sin tradisjon for videooverføring av større arrangement som
doktorgraddisputasar, faglege seminar og jubileumsseminar22 på Norsk Helsenett, samt Internett
og til TV-produksjon der det er aktuelt.
Det er viktig at desse behova blir teke med i planlegginga, utforminga og utviklinga av nytt
bygg, teknisk infrastruktur, og nye teknologiske løysingar.
2015 – 2019
Arbeidene gjennomføres fortløpende i hele planperioden.
8.2.2. TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKTET
Phd- prosjektet ”Bruk av telemedisin i behandling av pasientar med ryggmargskade og trykksår”
ser på førekomsten av trykksår hjå denne pasientgruppa i ein 10- års periode. Prosjektet har
bakgrunn i pilotprosjektet om ryggmargskade og trykksår frå 2012-13, og skal sjå på effekten av
bruk av telemedisin som poliklinisk verktøy, samanlikna med tradisjonell trykksåroppfølging.
Fokusområde er tilhelingseffekt, livskvalitet, brukarmedverknad og samfunnsøkonomi. Alle tre
norske spinaleiningane deltek i prosjektet, i tillegg til LARS, brukarrepresentantar, NST, OUS,
UIO, Rigshospitalet i Danmark og Carolinska Institutet i Sverige.
2015 – 2019
Prosjektet skal etter planen vere ferdig i 2019.
22
50 årsjubileet i 2004, første videooverførte doktorgraddisputas på hesenett 2007 (Årsrapport 2007 Sunnaas
sjukehus), UiO 200 årsfeiringa i Aulaen i 2011; http://www.sunnaas.no/aktuelt_/aktiviteter_/Sider/uiojubileumsseminar-rehabilitering.aspx
Side 17 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:18
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
8.2.3. AFASI-PROSJEKTET ”APHASIA TELEREHABILITATION EARLY POST STROKE”
Forskingsprosjektet ”Aphasia telerehabilitation early post stroke”.
Det er eit udekka behov for språktrening ved afasi, særleg når det gjeld rask oppstart etter slaget
og tilstrekkeleg intensitet. Telemedisinsk språktrening kan bidra til eit betre tilbod. På Sunnaas
sjukehus har vi tidligare gjennomført eit pilotprosjekt og på bakgrunn av dette no fått innvilga
finansiering frå HSØ for ein større studie – et PhD-prosjekt som vil starte i august 2015.
2015 – 2019
Den overordna problemstillinga er om telemedisinsk språktrening kan bidra til ei betre
rehabilitering av afasiramma. Studien vil vere den første randomiserte kontrollerte studien på
telemedisinsk språktrening. Resultata vil vise om telemedisinsk språktrening kan være i løysing
på eit stort praktisk og klinisk problem for ei forholdsvis stor pasientgruppe.
8.2.4. DEN INTERAKTIVE MÅLPLAN
Prosjektet er ei vidareføring av ”Den interaktive slagpasient”23 og er ledd i arbeidet med Målplan
og målstyrt rehabilitering.
2015
Første halvår 2015 blir det gjennomført ein forstudie, ”Hjernebrett”, med 4 pasientar på HS8
KReSS (enhet for kognitiv rehabilitering). Målet er å finne meir ut av korleis ein kan bruke enkel
teknologi, som Målplan på nettbrett, i arbeidet med målstyrt rehabilitering og styrking av
pasienten si eiga rolle i rehabiliteringsprosessen. Gitt positive resultat, vil det bli etablert eit
prosjekt, som saman med brukarane vil utvikle nye teknologiske løysingar som kan bidra til at
pasienten opplever større
 eigarskap til rehabiliteringsprosessen
 involvering i eigen rehabiliteringsprosess
 kontinuitet i rehabiliteringsprosessen i overføringa mellom spesialist- og
kommunehelsetenesta
2016 - 19
Lokalt prosjekt i samarbeid med HiØ IT og UiO IFI og med eiga stipendiatstilling knytta til
HiØ/UIO i perioden 2015 - 2019.
8.2.5. KALENDARFUNKSJON
Helsepersonell har behov for oversikt over aktivitetstimeplan for inneliggande pasientar.
Pasientane sjølve har også eit behov for oppdatert oversikt over planlagd aktivitet24.
23
Forprosjekt med utspring frå klinikken på Sunnaas sjukehus og som fekk kvalifiseringsmidlar frå Oslofjordfondet i desember 2012. sjå
Sluttrapport 225920 Askim kommune Den interaktive slagpasient 2014.
Side 18 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:19
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
Pr. i dag blir desse oversiktene laga i Word og skrive ut ved behov.
Det er ønske om å få laga eit sikkert system for enklare planlegging og oversikt. Det finnast ulike
løysingar som kan vere aktuelle å vidareutvikle og tilpasse (Time Edit, IMATIS, DIPS,
ClickView, , ”Elektronisk tavle” prosjektet i HSØ, andre).
Lokalt prosjekt og case i FIGI prosjektet /Medicloud.
2015
Etablere pasientkalenderfunksjon gjennom TimeEdit for teamkoordinatorer og andre involverte
helsepersonell.
2016 - 19
Vidareutvikle pasientkalenderen til også å kunne bli distribuert til pasient.
8.2.6. MOBIL BEVEGELSE
Utvikle ei teknisk løysing for bevegelseanalyse i naturlege miljø, slik at pasienten kan ha det
med seg i sitt heimemiljø og sleppe å måtte reise til laben for å få gjort ei analyse. Altså flytte
bevegelse-analyse-laboratoriet dit testpersonen er (mobil bevegelsesanalyse).
Prosjektet ser på korleis utnytte og vidareutvikle teknologi som allereie finnast (som gyroskop og
GPS) og korleis utvikle sensorar som ikkje er passive på same måte som refleksmarkørane vi
brukar i dag, men aktive sensorar som fortel noko om bevegelsane til kroppen (heile kroppen,
ulike kroppsdelar, innbyrdes plassering, samt kor raske desse er).
2015 – 2019
Lokalt prosjekt og case i FIGI prosjektet /Medicloud.
8.2.7. MIN JOURNAL
Min Journal er eit sikkert kommunikasjonsverktøy for helsepersonell og pasientar. Har mellom
anna ein funksjon for sikker meldingsutveksling (sikker e-post). Systemet blei vurdert prøvd ut
allereie i 2005 – 2006, men blei av kapasitetsårsaker først prøvd ut og testa i poliklinikken i 2013
og med godt resultat.
MinJournal blir prøvd ut i liten skala25 på RMN2 og VO4 i 2015 og er planlagt gradvis innført på
fleire team og større del av sjukehuset. Føremålet med utprøvinga er å gi betre kunnskap om kva
behov pasientane har etter utskrivinga, kva type henvendelser som kjem og om sikker e-post kan
vere ein egna måte å følgje opp problemstillingar i ei overgangsfase. Prosjektet har
følgeforskning frå Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk (REACH).
24
Kom m.a. til uttrykk på ”Future workshops” med helsepersonell og pasientar 2013 – 2014 (Den interaktive
slagpasient/REACH prosjektet).
25
Omfang: 10 pilotpasientar totalt, 5 på kvart team.
Side 19 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:20
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
2015
Pilotperioden er forlenga til april 2015 (pga tekniske problem hos Sykehuspartner). Evalueringa
vil avgjere om meldingssystemet (sikker e-post) skal vidareførast på fleire team.
Det regionale prosjekt har planar om å sette i drift to nye funksjonar på alle foretak i regionen:
- Timehandteringsfunksjon
- Tilgang til epikrise / poliklinisk notat for pasienten26.
Sunnaas sjukehus vil i løpet av første halvår 2015 ta stilling til om desse funksjonane skal settast
i drift.
2016-2019
Prosjektet blir vidareført i regional regi. SunHF tek i bruk ny, relevant funksjonalitet etter kvart
som dette blir utvikla.
8.2.8. NETTBRETT PÅ RMN
Lokalt prosjekt med utprøving av bruk av nettbrett og Apple-TV løysning på pasientrom.
Forprosjekt 2014 med ei 1. gongs evaluering, viste at nettbrett på pasientrom er mykje brukt til å
finne generell informasjon på nettet. Det var også ynskje om å sjå film og små videosnuttar, men
på grunn av lita bandbredde på det interne nettet og dermed hakkete bileter, blir Apple TV lite
brukt. Når nytt kjernenett er på plass første halvår 2015, vil bandbredda bli større. Det kan då
gjerast fleire utprøvingar, samt vurderingar rundt kva type tilbod som synest egna på pasientrom
i framtida.
2015
Piloteringa blir sluttført.
2016 - 2019
Prosjektet vil gå vidare med å utvikle ein modell for pasientrom for framtida.
8.2.9. PASIENTINFORMASJON PÅ NETT (TIDLGARE SUNNAAS INFOAPP)
Prosjektet vil utvikle mobile løysingar for enkel tilgang til kvalitetssikra informasjon for
pasientar og pårørande. Som del av prosjektet vil eksisterande informasjon, mellom anna det som
finnast på tidlegare terminalløysingar, bli vurdert og eventuelt gjenbrukt.
2015
Utforme konkrete forslag til pasientinformasjon på nett.
26
Når DIPS v. 7.3 er på plass H2015
Side 20 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:21
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
2016 - 2019
Halde fram arbeidet med informasjonsinnhenting, kvalitetssikring og samkøyring med
Helsenorge.no.
8.3. Kunnskapsbasert praksis og brukertilgjengelighet
8.3.1. CARF STANDARDS MANAGER
Med CARF Standards Manager vil CARF standarden bli tilgjengeleg for alle.
2015 -2019
Manualen, som er planlagt innført våren 2015, vil vise sjukehuset sine svar på alle CARFstandardane. Oppdatering av standardane vil skje i samsvar med og etter vilkåra satt i
leveranseavtalen.
8.3.2. INFORMASJONSSIKKERHET
Etterleve det nye Styringssystemet for Informasjonssikkerhet innført hausten 2014 og påsjå at
dette blir halde oppdatert.
2016 - 2019
Sjukehuset skal
 Vere ein pådrivar og aktiv støttespelar for innføringa av to-faktor autentisering.
 Sørge for at alle kliniske einingar får øving i IKT beredskap kvart år.
 Legge til rette for bruk av forbedringssystemet også når det gjeld saker av personvern- og
informasjonssikkerhetsmessig karakter.
 Auke sikkerhetsbevisstheten til dei tilsette ved trening og øving, samt ved å gi konkrete
dømer på angrepsmetoder som truar verksemda og konsekvensane ved vellukka angrep.
 Vere aktivt tilstades og legge til rette for praktiske og sikre IKT-løysingar som gjer at
tilsette kan utføre arbeidsoppgåvene sine effektivt og sikkert.
8.4. Mobilisering av leder og medarbeider - utdanning, kompetanse
og fleksibilitet
Det å utnytte eksisterande IKT system, auke kompetansen på bruken av systema, samt
bruksområda, er eit sentralt mål. Dette gjeld særleg DIPS, men også andre system som Public
360.
Side 21 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:22
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
2015
Det er planlagt å auke ressursane rundt opplæringa i DIPS og at denne i større grad skjer ute i
avdelingane enn i klasserom.
For å få innspel på opplæringsbehov vil det våren 2015 bli gjennomført ei spørjeundersøking.
Det er også planlagt å etablere eit opplæringsopplegg rundt andre sentrale system og alle
opplæringsrutinar skal finnast i eHåndboka.
Vidareutvikling av nettverksorganiseringa rundt dei viktigaste IKT-systema, der
Systemeigarane/-ansvarlege har ei sentral rolle, er også eit viktig satsingsområde.
2016-2019
Ut i frå erfaringane frå 2015 vil opplæringsopplegget og nettverksorganiseringa bli vidareutvikla
i 2016 - 2019.
8.5. Organisering og utvikling av fellestenester
SUNHF ser strategisk bruk av IKT som eit viktig verkemiddel for å støtte opp under tiltaka i
”Jobb smartare” og ”Jobb enda smartare” i klinikk (2015).
Eit anna sentral mål er å få koordinert alle leveransane på IKT-området, og særskilt gjeld dette
Sykehuspartner, til nytt bygg og endringar i eksisterande bygningsmasse.
8.5.1. FORBEDRING – OG AVVIKSSYSTEM
Arbeidet med å få på plass ei regional løysing ble av ulike årsaker skrinlagt i februar 2015.
SunHF må difor på eiga hand gjøre val av nytt system og kjøp.
2015
Systemval for SunHF må avklarast. Bruke erfaringane frå andre HF i HSØ aktivt.
2016-2019
Etablere og sette i drift ny løysing (primo 2016).
8.5.2. PERIFERUTSTYR
Det er planlagt å bytte ut 150 - 200 PC’ar og skjermar pr år.
2015
Utskiftingsplan periferiutstyr blir vidareført når innkjøpsstoppen i regionen er 100% oppheva
(september). Permanent plan blir utarbeida i samarbeid med Sykehuspartner.
2016-2019
Utskiftingsplan er implementert.
Side 22 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:23
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
8.5.3. TELEFONI
Telefonsentralen er gamal og etter 1. juli 2016 vil det ikkje lenger vere support frå produsent.
Sentralen er driftsmessig stabil. Sykehuspartner/Atea har god kompetanse på sentralen.
2015
Det vil hausten 2015 bli gjennomført ei ny vurdering av tidspunkt for oppgradering og val av ny
løysing i samarbeid med Sykehuspartner.
2016-2019
Skifte ut telefonsentralen, når ny felles regional løysing er på plass.
8.5.4. VIDEOKONFERANSESTUDIO
Videokonferansestudio er eit sentralt satsingsområde for å kunne vidareutvikle bruken av
telemedisin, mellom anna for poliklinikkområdet. Sunnaas sjukehus har difor mange
videokonferansestudio. Disse blir brukt til oppfølging av pasientar før, under og etter opphald,
samt til administrative føremål.
I tillegg til studio, blir det også brukt PC og nettbrett til videomøter. På PC blir det brukt Lync til
administrative møter og Jabber til pasientmøter og administrative møter. Jabber kan også brukast
på nettbrett. Pr. i dag har Jabber best videokvalitet og sikkerheit, noko som er viktig ved
pasientmøter.
2015
Etablere best mogleg fordeling og plassering av videokonferanserom/studio (inklusive skifte ut
gamalt utstyr), mobilt utstyr (som Cisco Jabber Video) og bruk av personlege system for
videomøter.
Etablering av fast innspelingsstudio med greenscreen.
Påverke at Cisco Jabber Video blir ein del av SIKT plattforma.
Lage ein plan for korleis handtere testlisensane i Jabber som er i bruk ved oppfølging av
pasientar heime.
Sjå på nye og fleksible løysingar for sikker kommunikasjon, som det å kunne sende lenke ala
Web RTC via Outlook, bruk av SeeVia APP i staden for fjernkontroll og Skype.
Planlegge og gjennomføre generell opplæring i bruk av studio og individuelle videoløysingar
som Lync, Jabber og Acano.
2016-2019
Etablere bruk av video i større skala.
Side 23 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:24
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
8.5.5. SIKKER PRINT/NYE MULTIFUNKSJONSPRINTERE
I samband med utskifting av multifunksjonsskrivarar i 2015 skal ny, regional løysning for sikker
print innførast.
2015-2019
I samband med dette vil ein god del av dei eksisterande skrivarane bli fasa ut.
8.5.6. KJERNENETT
Sunnaas sjukehus skal koplast til nytt kjernenett i løpet første halvår 2015.
2015-2019
Det vil gi vesentleg større kapasitet og redundans i nettverket.
8.5.7. PUBLIC 360
Public 360 er sjukehuset sitt Sak/Arkiv system og er hovudsystemet for lagring av arkivverdig
dokumentasjon (inklusive relevante prosjektdokumentasjon).
2015-2019
Det blir arbeidd med å ta i bruk større deler av systemet og få fleire aktive brukarar.
8.5.8. PROSJEKTPORTEFØLJESTYRINGSMETODIKK – OG VERKTØY PPM (PPM Clarity)
SUNHF brukar det obligatoriske regionale prosjekt- og porteføljestyringssystemet PPM Clarity
(m.a. er alle prosjekta i dette dokumentet registert her).
2015-2019
HSØ arbeider med å oppgradere, vidareutvikle og tilpasse systemet betre til helseføretaka sine
behov.
INNOVASJONSPORTEFØLJE
I tillegg har sjukehuset også ei Innovasjonsportefølje, på rundt vel 20 prosjekt. Pr i dag er desse
prosjekta registrert i Excel og til dels i PPM Clarity.
Systemet Induct ad innovasjonsportefølje som HSØ har rammeavtale med, blir vurdert kjøpt
for registrering og oversikt over innovasjonsprosjekt. Dette vil kome som eit tillegg til bruken av
PPM Clarity og Sak/Arkiv systemet Public 360.
Ei utfordring, i tillegg til kostnader til kjøp og implementering og årleg lisens, er praktisk
handtering av opplæring i bruk, registrering, administrering av prosjekt i fleire liknande system
for prosjekt– og porteføljeoversikt.
Side 24 av 30
Sak til Styret september 2105
Side:25
Dato: 29.06.2015
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
PROSJEKTPLASSEN
Prosjektplassen blir brukt av fleire miljø på sjukehuset, m.a. RKR27 for oversikt over prosjekt,
som ofte har eksterne samarbeidspartnarar (m.a. ved arbeid med EU-prosjekt/søknader).
Regionen har som mål å redusere og avvikle bruken av Prosjektplassen og vurderar om
Sharepoint 360 (som eit lag opp på Public 360) kan vere eit alternativ.
8.6. Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring
8.6.1. Økonomisk langtidsplan IKT (ØLP)
SUNHF opplever at kostnadsutviklinga på IKT-området går i negativ retning. Frå 2014 til 2015
aukar kostnadene til Sykehuspartner med kr. 2,3 millionar.
Tabellen under viser økonomisk langtidsplan for IKT-området. Den negative tendensen held
fram med ei gjennomsnittleg auke på kr 1,2 mill pr år.
Budsjett Sykehuspartner/ØLP
IKT
Total SP IKT eksklusive regionale
prosjekter
Regionale prosjekter
HR
2015
2016
2017
2019
2019
18 083 394
19 336 276
17 894 662
17 131 734
17 791 229
532 992
871 771
1 797 192
4 404 768
5 879 543
2 842 000
2 837 000
2 837 000
2 837 000
2 837 000
1 035 000
1 066 000
25 410 520
27 575 791
ERP
Total
21 460 401
23 047 063
22 530 871
Dette fører til at SunHF kontinuerleg må leite etter mulige innsparingar og i tillegg sørgje for at
SLA med Sykehuspartner blir innfridd og at tenestene blir levert med tilfredsstillande kvalitet.
Det blir i 2015 arbeidd med fleire eskaleringssaker som går på mangelfulle leveransar eller
kostnader som ikkje harmonerar med opplevd tenestekvalitet.
For SUNHF er det sentralt å sørgje for at vår særskilde drift blir reflektert i fordelingsnøklar o.l.
på ein rettferdig måte. Dette blir eit tema som vil involvere fleire ressursar i sjukehuset.
8.6.2. Ekstern finansiering
Det blir arbeidd aktivt med ekstern finansiering til alle innovasjons- og utviklingsprosjekta
SUNHF er involvert i. Føresetnader i alle budsjett er at det berre er eigeninnsatsen som blir
dekka av sjukehuset.
I 2015 har vi finansiering frå HSØ og REACH som dekker fleire av aktivitetane.
27
Regional Kompetansetjeneste Rehabilitering HSØ, Sunnaas sykehus HF / Samhandlingsarenaen Aker sykehus
Side 25 av 30
Sak til Styret september 2105
Side:26
Dato: 29.06.2015
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
9.
ØKONOMI OG PLANLAGT AKTIVITET 2015
På investeringssida var det i 2014 satt av kr 1 million. På grunn av forsinkingar og reduserte
kostnadar i einskilde prosjekt blei det totale forbruket i 2014 kr. 549.000,-. Nokre av desse
kostnadene vil difor kome i 2015.
Prioriteringane er behandla og anbefalt av IKT-forum til FTL, som ein del av porteføljestyringa
og IKT-forum sitt mandat
Tabellen under viser planlagd aktivitet i 2015:
Prosjekt 2015
Økonomi
Budsjett
9.1. Pasientbehandling, kvalitet og pasientsikkerhet
Multimediasystem
DIPS – rehabiliteringsmodul
Radiologi
Telemedisin - nye bruksområder
og større volum
DIPS 7.3.9
Omorganisering klinikk i DIPS
SUM
Ikkje avklart
Ingen kostnader i 2015
Ikkje avklart
Ikkje avklart
Ikkje avklart
Ikkje avklart
-
9.2. Forsking, innovasjon og internasjonal aktivitet
Nettbrett RMN
Min Journal
Sunnaas infoapp (pasientinfo
24/7)
Den interaktive målplan
Pasienttimeplan
Bookingløysing for inntak
SUM
Ekstern finansiering/eigeninnsats
Ekstern finansiering/eigeninnsats
Ekstern finansiering/eigeninnsats
Ekstern finansiering/eigeninnsats
Ikkje avklart
Ikkje avklart
9.3. Kunnskapsbasert praksis og brukertilgjengelighet
Kompetanseheving DIPS
Kompetanseheving andre system
SUM
I driftsbudsjett
I driftsbudsjett
9.4. Mobilisering av leder og medarbeider - utdanning, kompetanse
og fleksibilitet
Oppgradering av telefonisystem
Ingen kostnader i 2015
Side 26 av 30
Sak til Styret september 2105
Side:27
Dato: 29.06.2015
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
SUM
9.5. Organisering og utvikling av fellestenester
Oppgradering av telefonisystem
Ingen kostnader i 2015
450 000
Videokonferansestudio
– oppgradering, vedlikehald og
nye studio
Multifunksjonsmaskiner Utskifting 1.1.14 - 23 einingar fase 2
Sikker print (23 einingar)
Nytt dataskap i underetage bygg
F
Teleslynge auditorium
CARF Standards Manager
E-handbok – oppgradering
Kjernenett
SUM
296 581
77 000
150 000
50 000
41 250
50 000
149 000
1 263 831
9.6. Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring
Periferiutstyr - budsjett
Sykehuspartner (SP)
Regionale prosjekter - budsjett
SP
SUM
Eige budsjett SP
Eige budsjett SP
1 263 831
SUM TOTALT
10. DIGITAL FORNYING OG SUNHF
Tabellen under viser ei oversikt over dei regionale programma i Digital fornying og kva år dei
einskilde prosjekta er planlagt satt i gong for SunHF. Oversikten viser i tillegg omfanget av
investeringane både på regionalt og lokalt nivå.
Investering SunHF
Avskr.
tid
Avskr 2015
Avskr 2016
Avskr 2017
Avskr 2018
Avskr 2019
0,9 %
105 815
5
21 163
21 163
21 163
21 163
21 163
12,9
0,9 %
114 707
5
1 912
22 941
22 941
22 941
22 941
2015
21,0
0,9 %
186 732
5
12 449
37 346
37 346
37 346
37 346
IHR
2015
66,5
0,9 %
591 318
8
24 638
73 915
73 915
73 915
73 915
Meldingsløftet Adressering
samarbeidspartnere
2015
4,2
0,9 %
37 346
8
4 668
4 668
4 668
4 668
4 668
Meldingsløftet
Meldingsløftet Fagsystemer og
integrasjon
2015
3,7
0,9 %
32 900
8
4 113
4 113
4 113
4 113
4 113
Meldingsløftet
Meldingsløftet NPR
2015
0,3
0,9 %
2 668
8
333
333
333
333
333
Hovedprosjekt
Prosjekt
IMP
Felles regional IDM-løsning
Felles regional IDM-løsning
2015
11,9
IMP
Regional løsning for brukernes
internetttilgang
Regional løsning for brukernes
internetttilgang
2015
IMP
Sikker print
Sikker print
RKL
IHR
RKL
Meldingsløftet
RKL
RKL
Side 27 av 30
År
Sum MNOK
investering
Program
Andel
SunHF
Sak til Styret september 2105
Side:28
Dato: 29.06.2015
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
RKL
RKL
RKL
Meldingsløftet
Meldingsløftet SKD
2015
0,9
0,9 %
8 003
8
1 000
1 000
1 000
1 000
1 000
Meldingsløftet
Meldingsløftet utvikling forvaltning
brukerstøtte
2015
0,1
0,9 %
889
8
111
111
111
111
111
Meldingsløftet
Meldingsløftet kommunikasjon - HFPLO
2015
19,8
0,9 %
176 062
8
22 008
22 008
22 008
92 395
187 599
187 599
187 599
187 599
Delsum 2015
141,3
1 256 440
22 008
22 008
IMP
Citrix 6.5
Bygging av Citrix 6.5
2016
17,0
0,9 %
151 164
5
2 519
30 233
30 233
30 233
IMP
Servere og lagring i regionale
datarom
Servere og lagring i regionale datarom
(småsystemer)
2016
78,0
0,9 %
693 576
5
11 560
138 715
138 715
138 715
IMP
Identitets og tilgangsstyring
Identitets og tilgangsstyring
2016
57,0
0,9 %
506 844
5
8 447
101 369
101 369
101 369
IMP
Kjernenett
Kjernenett
2016
155,1
0,9 %
1 379 149
5
22 986
275 830
275 830
275 830
SP IKT SØK
Regional dimensjon - Arkitektur &
Omfang - alle HF
2016
20,0
0,9 %
177 840
8
22 230
22 230
22 230
22 230
PNØ
SP IKT SØK
Regional dimensjon - Test og
innføringstjenester - alle HF
2016
23,0
0,9 %
204 516
8
25 565
25 565
25 565
25 565
PNØ
SP IKT SØK
Test og innføringstjenester, testsenter
2016
17,0
0,9 %
151 164
8
18 896
18 896
18 896
18 896
RKL
HF til HF
HF til HF
2016
42,1
0,9 %
374 353
8
3 900
46 794
46 794
46 794
RKL
Regional fødejournal
Flere prosjekter
2016
50,4
0,9 %
RKL
Samhandling
Samhandling
2016
35,4
0,9 %
116 102
659 631
659 631
659 631
PNØ
Delsum 2016
495,0
5
314 777
8
3 953 383
-
IMP
Dynamisk arbeidsflate
Dynamisk arbeidsflate
2017
42,0
0,9 %
373 464
5
43 571
74 693
74 693
IMP
Regional integrasjonsplattform
Integrasjonsfabrikken
2017
112,0
0,9 %
995 904
5
16 598
199 181
199 181
IMP
Regional plattform kliniske
system
Regional plattform kliniske system
2017
506,0
0,9 %
4 499 352
5
74 989
899 870
899 870
IMP
Tekonologiskifte telefoni
Tekonologiskifte telefoni
2017
202,0
0,9 %
1 796 184
5
29 936
359 237
359 237
PNØ
PNØ USB
PNØ USB-Kurve 2015
2017
25,7
0,9 %
228 524
8
2 380
28 566
28 566
RKL
Kjernejournal/eSykemelding
Kjernejournal/eSykemelding
2017
24,0
0,9 %
213 408
8
2 223
26 676
26 676
RKL
Konsolidert regional kurve
Konsolidert regional kurve
2017
154,3
0,9 %
1 372 036
8
14 292
171 504
171 504
RKL
Konsolidert regional kurve
Steg 1
2017
151,2
0,9 %
1 344 470
8
14 005
168 059
168 059
RKL
Konsolidert regional radiologi
Konsolidert regional radiologi
2017
404,8
0,9 %
3 599 482
8
37 495
449 935
449 935
235 490
2 377 721
2 377 721
Delsum 2017
1 622,0
14 422 824
-
-
IMP
Lokal failover RKL
Lokal failover RKL
2018
110,0
0,9 %
978 120
5
16 302
195 624
IMP
Regional testplattform
Regional testplattform
2018
70,0
0,9 %
622 440
5
93 366
124 488
IMP
Regionalt trådløst nettverk og
mobilitet
Neste generasjon nettverk
2018
308,0
0,9 %
2 738 736
5
45 646
547 747
IMP
Utvikling av regionale klienter
Utvikling av regionale klienter
2018
135,0
0,9 %
1 200 420
5
20 007
240 084
RKL
eResept/kjernejournal
eResept/kjernejournal
2018
108,7
0,9 %
966 560
8
120 820
120 820
RKL
Helseregistre/vedlegg til
melding
Helseregistre/vedlegg til melding
2018
40,0
0,9 %
355 680
8
25 935
44 460
RKL
Pasienttjenester
Pasienttjenester
2018
55,0
0,9 %
489 060
8
5 094
61 133
RKL
Strukturerte journalnotater
Strukturerte journalnotater
2018
129,0
0,9 %
1 147 068
8
11 949
143 384
VIS
ERP
ERP
2018
538,0
0,9 %
4 783 896
0
VIS
ERP
ERP - Ny avtalekostnad - SUN
2018
-
0,9 %
-
0
339 119
1 477 739
Delsum 2018
RKL
1 493,7
Konsolidert regional multi
media
Delsum 2019
Totalsum
Side 28 av 30
Konsolidert regional multi media
2019
340,0
13 281 980
0,9 %
3 023 280
90 615
-
90 615
120 820
120 820
8
220 448
340,0
3 023 280
-
-
-
-
220 448
4 092,0
35 937 907
92 395
394 316
1 203 540
3 564 069
4 923 137
Sak til Styret september 2105
Side:29
Dato: 29.06.2015
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
11. RISIKOVURDERING
Kvart prosjekt gjennomfører sjølvstendige risikovurderingar. Desse er ikkje del av
Områdeplanen.
Dei viktigaste overordna risikoelementa knytta til gjennomføringa av Områdeplanen, er vist i
matrisa under 28(Klassifisering av og tiltak for å redusere risiko er spesifisert i
prosjektportefølja).
Skala sannsynlighet:
Verdi
Benevning
1
2
3
4
5
Forklaring
Nokså lita
Lita
Moderat
Stor
Svært stor
Mindre enn 10 % sannsynleg
Mellom 10 % og 35 % sannsynleg
Mellom 35 % og 65 % sannsynleg
Mellom 65 % og 90 % sannsynleg
Meir enn 90 % sannsynleg
Skala for konsekvens:
Verdi
1
2
3
4
5
Namn
Marginal
Lita
Moderat
Alvorleg
Svært alvorleg
Risikovurdering Områdeplan IKT 2015-2019
Id- Risiko
nr
Manglande
1
ressursar og
kompetanse hos
Sykehuspartner
Konsekvens
Negativ påverknad
av leveranseevna til
det einskilde
prosjektet.
Sann- Kons. Status Tiltak
synlighet
3
3
9
Negativ påverknad
av leveranseevna
og kvaliteten på
dagleg drift.
2
28
Høgt
aktivitetsnivå i
Sunnaas
sjukehus
Manglande
koordinering
mellom godkjende
prosjekt kan føre til
problem, som
forsinkingar og
ressursutfordringer.
2
4
8
Sykehuspartner deltek i
planlegginga av prioriterte
prosjekt og pliktar gjennom
avtalar å levere ressursar etter
det som er planlagt.
Prioriterte prosjekt skal vere
godt ressursforankra i den
regionale
gjennomføringsplanen og i
kundeplanen SP har med
SUNHF.
Alle prosjekta i IKT
porteføljen skal handsamast og
prioriterast av IKT-forum og
FTL for å sikre at prosjekt
handterast i organisasjonen.
Frå SIHF sin Områdeplan IKT 2015-2019
Side 29 av 30
Sak til Styret september 2105
Dato: 29.06.2015
Side:30
/ 30
Sunnaas sykehus HF
Områdeplan IKT
- IKT Strategi- og handlingsplan 2015 – 2019
3
Manglande
økonomiske
ressursar.
Pågående,
prioriterte
Prosjekt kan bli
stoppa eller satt på
vent (midlertidig
eller permanent).
3
5
15
Gode ØLP og årlege
budsjettprosessar med fokus på
kost-nytte, og prioriteringar.
4
Forsinkingar i
regionale
program, i
andre HF.
Vil kunne forsinke
leveranser til SUN,
om andre HF har
høgere prioritet.
2
3
6
Påvirke aktivt prioriteringar og
tiltak gjennom relevante
styringsforum som SUNHF er
medlem i.
5
Manglande
ressursar og
kompetanse
(klinikken og
IKT –enheten)
til å
gjennomføre
prosjekt.
Prosjekta klarer
ikke å halde
fremdriftsplan og
kan bli forsinka.
4
4
16
Streng prioritering.
God informasjon frå prosjekt
til IKT-forum om behov eller
endringer i behov, i god tid.
Må også sjåast i samanheng
med budsjettprosessane.
6
Risiko for å
ikkje klare å
hente ut gevinst
som venta.
Får ikkje god nok
nytteeffekt av
prosjektet / tiltaket.
3
3
9
Realistiske planar. Sikre god
planlegging av gjennomføring.
Dei som skal ta ut
gevinstpotensialet, må vere
med å planlegge dette
(forventningsstyring).
7
Risiko for at vi
ikkje klarer å
tilføre
tilstrekkeleg og
rette
kompetanse
( opplæring) til
brukarane av
nye system.
Feil og mangelfull
bruk av nye
løysinger.
Nytteeffekter blir
ikkje realisert.
3
3
9
Etablere god og forankra
opplæringsplan, som er
realistisk å gjennomføre. God
informasjon til avdelingsleiing
og den einskilde medarbeidar
og brukar av systemet. God
oppfølging og støtte etter at ei
ny løysing er teke i bruk.
Organisering av opplæring i eit
langsiktig perspektiv.
Side 30 av 30
Auke IKT - og
prosjektkompetansen i
organisasjonen.
Sak til Styret september 2105