Planbeskrivelse

Transcription

Planbeskrivelse

PLANBE SKRIVE LSE
Oppdragsgiver
Jernbaneverket
Forslagsstiller
Rambøll
Rapporttype
Planbeskrivelse
201 5 - 02 - 25
O M RÅD ERE G U L ERI N G SP L AN
SPI KKE STAD B AN EN SØ R F O R H EG G ED AL
P L AN B ES K RI VE L S E
1 ( 55 )
2 ( 55 )
Oppdragsnr.:
1110715
Oppdragsnavn :
Reguleringsplan
Dokument
-
nr. :
Filnavn :
2015 - 02 - 25 Planbeskrivelse
Hallenskog - Heggedal, Spikkestadbanen
Revisjon
00
03
04
Dato
2012 - 0 5 - 29
2014 - 12 - 1 8
2015 - 02 - 25
Utarbeidet
av
Susanne Astrup
Schiager
Ifeta Smajic
Hanne Mo Østgren
Jørgen Biørn
Marthe Nyhuus
Marthe Nyhuus
Kontrollert
av
Hanne Mo Østgren
Jørgen Biørn
Jørgen Biørn
Godkjent av
Jørgen Biørn
Jørgen Biørn
Jørgen Biørn
Beskrivelse
Planbeskrivelse
Planbeskrivelse
Planbeskrivelse
1.
RE VI SJ ON SOVE RSI KT
Revisjon
Dato
Revisjonen
01
2013 - 02 - 21
Revisjon av planforslag
etter kommunens
02
2013 - 03 - 01
etter JBVs tilbakemelding.
03
2014 - 12 - 1 8
etter valg av trasé
04
2015 - 02 - 25
etter kommunens
Rambø ll
Hoffsveien 4
Pb 427 Skøyen
NO - 0213 OSLO
T +47 22 51 80 00
F +47 22 51 80 01
www.ramboll.no
Rambø ll
Spikkestadbanen
gjelder
tilbakemelding.
tilbakemelding.
sør for Heggedal
3 ( 55 )
IN N H OLD
1.
REVISJON SOVERSIKT
................................
.............................
2
2.
2.1
2.2
2.2.1
2.2.2
2.2.3
2.2.4
2.2.5
2.2.6
2.2.7
2.2.8
2.2.9
SAKSOPPLYSNIN GER ................................
..............................
6
Bakgrunn for saken ................................
................................
.... 6
Planstatus og rammer ................................
................................
.7
Nasjonale og regionale rammer og føringer ................................
... 7
Forskrifter ................................
................................
.................
7
Rikspolitiske retningslinjer ................................
...........................
7
Andre retningslinjer ................................
................................
.... 7
Kommuneplaner ................................
................................
........ 7
Komm unedelplaner ................................
................................
.... 8
Reguleringsstatus ................................
................................
...... 8
Utbyggingsplaner i området ................................
.......................
10
Vei - og gatenormal for Asker og Røyken kommuner, 20.5.2010 ...... 10
3.
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
3.8
3.9
3.10
3.11
3.12
3.13
3.14
3.15
3.16
3.17
3.18
BESKRIVELSE AV PLAN O M RÅDET ................................
.......... 10
Beliggenhet ................................
................................
.............. 10
Avgr ensing og størrelse ................................
.............................
10
Eierforhold ................................
................................
............... 12
Eksisterende bebyggelse ................................
............................
13
Kulturminner ................................
................................
............ 13
Naturmiljø ................................
................................
................ 13
Naturressurser ................................
................................
.......... 14
Andre vernehensyn ................................
................................
... 15
To pografi og vegetasjon ................................
.............................
15
Friluftsinteresser ................................
................................
....... 16
Togtrafikk ................................
................................
................ 17
Veier ................................
................................
.......................
17
Planovergange r ................................
................................
......... 18
Ulykker ................................
................................
....................
20
Miljøforhold ................................
................................
.............. 20
Grunn forhold ................................
................................
............ 20
Forhold knyttet til fare og sikkerhet ................................
............. 21
Flom ................................
................................
........................
21
4.
4.1
4.2
4.2.1
4.2.2
4.3
4.4
4.5
4.6
4.7
BESKRIVELSE AV PLAN F ORSLAGET ................................
....... 24
Arealbruk ................................
................................
................. 24
Atkomst og trafikkløsningeroe ................................
....................
24
Vei ................................
................................
..........................
25
Gang - og sykkelvei ................................
................................
.... 26
Geotekniske vurderinger ................................
............................
29
Jernbane ................................
................................
..................
29
Vernehensyn ................................
................................
............ 29
Universell utforming ................................
................................
.. 29
Rekkefølgekrav ................................
................................
......... 29
5.
5.1
ALTERN A TIVE LØSNIN GER ................................
....................
Vurdering av alternativ veiløsning - Nedre Hallenskog vel ..............
6.
6.1
6.2
VURDERIN G AV BEH OVET FOR KON SEKVEN SUTREDN IN G ..... 37
Vurdering av behovet for konsekvensutredning .............................
37
Risiko og sårbarhet ................................
................................
... 38
31
35
Ramboll
4 ( 55 )
7.
7.1
7.2
7.3
7.3.1
7.3.2
7.4
7.5
7.5.1
7.6
7.6.1
7.6.2
7.7
7.8
7.9
7.10
7.11
7.12
7.13
7.14
7.15
7.16
7.17
7.18
K ON SEKVEN SER AV PLAN FORSLAGET ................................
... 39
Overordnede planer og mål ................................
........................
39
Trafikksikkerhet ................................
................................
........ 39
Veis ystem og fremkommelighet ................................
..................
39
Vei ................................
................................
..........................
39
................................
.... 39
Landbruk ................................
................................
................. 40
Naturmiljø ................................
................................
................ 40
Friluftsinteresser ................................
................................
....... 43
Estetikk og terrengtilpasning ................................
......................
43
Vei ................................
................................
..........................
43
................................
.... 44
Kulturminner ................................
................................
............ 44
Støy ................................
................................
........................
44
Tekniske anlegg ................................
................................
........ 44
Grunnforhold ................................
................................
............ 44
Geologiske forhold ................................
................................
.... 45
Flom ................................
................................
........................
45
Risiko og sårbarhet ................................
................................
... 45
Konsekvenser for barn og unge ................................
...................
46
Universell utforming ................................
................................
.. 46
Grunnerverv ................................
................................
............. 46
Juridiske konsekvenser ................................
..............................
46
Anlegg - og riggområde ................................
..............................
46
8.
8.1
8.2
8.2.1
8.2.2
8.2.3
M EDVIRKNIN G ................................
................................
...... 47
Kunngjøring ................................
................................
............. 47
Forhånds uttalelser ................................
................................
.... 47
Liste over innkomne forhåndsuttalelser ................................
........ 47
Resymé av innkomne forhåndsuttalelser ................................
...... 48
Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelsene ......................
52
9.
DOKUM EN TASJON SKRAV ................................
.......................
55
FIGUROVERSIKT
Figur 1 - Oversiktskart over planoverganger som skal legges ned ..................
6
Figur 2 - Reguleringsplaner som grenser til, eller delvis overlappes av planområdet. Deler av det
varslede planområdet er vist med lysebrunt omriss, der planområdet som ligger i Asker
kommune er skravert. ................................
................................
............. 9
Figur 3 - Oversikt over planområdet med lommunegrense og plangrense ...... 11
Figur 4 - Eiendommer knyttet til planovergang 1, 2 og 3. Kommunegrensen er vist i grå tykk
strek. ................................
................................
................................
... 12
Figur 5 - Oversiktskart over naturmiljø som viser skog - og jordbruksområder
innenfor
planområdet. ................................
................................
.........................
15
Figur 6 - Terrengforhold ................................
................................
.......... 16
Figur 7 - Kvartærgeologisk kart, NGU ................................
.......................
21
Figur 8 – Visualisering av foreløpige data for 200 - årsflom og normalvannstand for utvalgte
profiler (N VE). Røde sirkler viser omåder som i dag berører areal for planlagt veitrase.
................................
................................
................................
............ 23
Figur 9 - Normalprofil på ny atkomstvei ................................
....................
25
Figur 10 - Profil på ny utvidet areal for møteplass på atkomstvei ..................
26
Rambø ll
5 ( 55 )
Figur 11 - Normalprofil for ny gang - og sykkelvei/fortau.
Veien vil opparbeides med to ulike
løsninger med et skille ca. ved Haugen gård. Øverste profil viser en redusert løsning der g/s - vei
legges helt inntil Underlandsveien. Dette vil bli løsningen for majorit ............ 28
Figur 12 - Alternativ 5 med ulike avslutningsalternativer
på den sørlige d elen av ny veitrase
................................
................................
................................
............ 32
Figur 13 - Alternativ 10 fra gjennomført alternativsvurdering .......................
33
Figur 14 - alternativ fremføring av ny Tangenvei i planområdet, Nedre Hallenskog vel 35
Figur 15 - C- tegning av foreløpig prosjektert veitrase for Ny Tangenvei foreslått av Nedre
Hallenskog vel (søndre del) ................................
................................
..... 36
Figur 16 - C- tegning av foreløpig prosjektert veitrase for Ny Tangenvei foreslått av Nedre
Hallenskog vel (nordre del) ................................
................................
..... 36
Ramboll
6 ( 55 )
2.
2.1
S aksopplysninger
Bakgrunn
for saken
Det er et press fra omverdenen vedrørende utvikling av Spikkestadbanen. For fremtidig bolig - og
næringsplanlegging vil det være avgjørende for omverdenen å vite hva slags banetilbud man kan
forvente seg langs banen. Det ble derfor laget en utredning, ”Tiltakspakke Spikkestadbanen”,
som vurderte og illustrerte hva som må gjøres for å sikre muligheten for robust halvtimestrafikk
på Spikkestadbanen. Etablering av samtidig innkjør, det vil si at to tog i motsatt retning kan
kjøre samtidig inn på hvert sitt spor på en stasjon, er en forutsetning for dette.
Rambøll Norge AS er engasjert av Jernbaneverket f or å utarbeide reguleringsplan for veianlegg til
erstatning for planovergangene som skal nedl egges. Planovergangen ved Hallenåsen, rett sør for
Heggedal stasjon, legges ned og er ikke en del av planen. Planovergangen for Underlandsveien,
like sør for Hallenskog holdeplass, skal erstattes av en veibru (PLO 3 ) . Planoverganger 1 og 2
erstattes av ny atkomstvei. Avbøtende tiltak er etablering av ny gang - og sykkelvei langs
Underlandsveien.
Figur 1 - Oversiktskart
Rambø ll
over planoverganger
som skal legges ned
7 ( 55 )
I 2011 utarbeidet Rambøll en Tekni sk - økonomis k alternativsutredning
av tre veiløsninger i
forbindelse med nedlegging av planoverganger på Spikkestadbanen. Anbefalt alternativ er lagt til
grunn ved utarbeidelse av reguleringsplan en. Planen omfatter både Røyken og Asker kommune,
men planbesk rivelsen er felles for hele planområdet. Det er gjort tekstlig presisering der det er
skille mellom kommunene. Plankart og planbestemmelser er separate.
2.2
Planstatus
og rammer
2.2.1
Nasjonale
og regionale
rammer
og føringer
Fylkesplan for samferdsel og arealbruk i Akershus
Fylkesplanen har som formål å styrke kollektivtransporten
og dempe veksten i biltrafikken,
samtidig som det utvikles kollektivknutepunkter
i en flerkjernestruktur.
2.2.2
Forskrifter
Forskrift om rammer for vann forvaltningen
(2006)
Forskriften fastsetter miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig
bruk av vannforekomstene.
Forskriften inneholder bestemmelser som tar sikte på at
vannforekomstene skal ha en god økologisk og kjemisk ti lstand, i samsvar med klassifisering som
er nærmere definert i vedlegg til forskriften.
2.2.3
Rikspolitiske
Rikspolitiske
retningslinjer
retningslinjer
for vernede vassdrag (1994)
RPR for vernede vassdrag har som formål å unngå inngrep med negative konsekvenser for
landskapsbilde, natur - og kulturmiljø og friluftsliv. Elva Skit t hegga, som går gjennom
planområdet, renner ut i Gjellumvannet som er vernet gjennom Verneplan I for vassdrag i 1973.
Rikspolitiske
(1995)
retningslinjer
(RPR) for å ivareta barn og unges interess er i arealplanleggingen
RPR for barn og unge skal styrke barn og unges interesser i planleggingen og gjelder all type
planlegging etter reglene i plan - og bygningsloven. Rundskriv nr. T- 2/2008, Om barn og
planlegging, er en utdypende forklaring til retningslinjene samt veiledning.
Rikspolitiske
retningslinje r (RPR) for universell utforming
Retningslinjene skal legges til grunn og bli ivaretatt i planleggingen av byggeområder, utearealer
og transportinfrastruktur.
Kommunene har ansvaret for at punkt ene 4 og 5 i retningslinjer for
universell utforming blir ivaretatt. Punktene nevnt over stiller krav til den kommunale
planprosessen og krav til fysisk utforming. Regjeringens handlingsplan for universell utforming
legges også til grunn for planarbeidet.
2.2.4
Andre
retningslinjer
Flaum - og skredfare i arealplanar 2/11
Retningslinjen som beskriver hvordan flom og skredfare bør kartlegges og innarbeides i
arealplaner. Retningslinjen bygger på forutsetninger gitt i plan - og bygningsloven og krav til
sikkerhet mot flom og skred som er gitt i byggteknisk forskrift (TEK 10).
2.2.5
Kommuneplan
er
I Asker kommune er planområdet avsatt til næring og LNF- o mråder. Planområdet er i Røyken
kommune avsatt til nåværende LNF- , bolig og ervervsområde . Planen vil bidra til å tilrettelegge
Ramboll
8 ( 55 )
for at mer transport
kommuneplaner.
2.2.6
Kommunedelplan
Planområdet
2.2.7
må over på tog og sykkel, slik det legges opp til i Asker og Røykens
er
omfattes ikke av kommunedelplan
R egulerings
er.
status
I Asker kommune vil planområde t overlappe deler av to reguleringsplaner;
reguleringsplan for
Heggedal sentrum (1 978 ) og reguleringsplan for Åmotåsen ( 1993 ) . Planområdet er i
reguleringsplan for Heggedal sentrum regulert til arealformål vei og jernbane, samt områder for
industri/lager. I reguleringsplan for Åmotåsen er planområdet regulert til spesialområde –
kulturlandskap/landbruk.
I Røyken kommune er planområdet uregulert. Planområdet grenser i øst mot reguleringsplan for
Rødå sen, tilhørende Asker kommune. Plano mrådet, med et areal på 1440 m 2 , er hovedsakelig
regulert til frittliggende småhusbebyggelse.
Fig uren på neste side viser planområdet
Rambø ll
med overlappende
og t ilgrensende reguleringsplaner.
9 ( 55 )
Figur 2 - Reguleringsplaner
som grenser til, eller delvis overlappes av planområdet.
Deler av d et
varslede planområde t er vist med lysebrunt omriss, der planområdet
som ligger i Asker kommune
skravert .
er
Ramboll
10 ( 55 )
2.2.8
Utbyggingsplaner
i området
I Spikkestadbanens naturlige nedsl agsfelt bor det i dag ca. 16.000 mennesker. I
kommuneplane ne hevde s det at en økt rutefrekvens på Spikkestadbanen er en forutsetning
den boligbebyggelse som er foreslått, side n dagens riksvei allerede er st e r kt overbelastet.
2.2.9
Vei - og gatenormal
for Ask er og Røyken
kommune
for
r , 20.5.2010
Asker og Røyken kommunes vei - og gatenormal er lagt til grunn ved utforming av veiene og
kryss i planforslage t . Grunnet arealk n a pphet i Røyken er det gjort avvik fra vei - og gatenormalen
for ny gang - og sykkelvei.
3.
3.1
BE SKRIVE LSE AV PLAN O M RÅDE T
Beliggenhet
Spikkestadbanen går gjennom et fjordlandskap med bystruktur og et småskala jordbruk. Det er
stor florarikdom med vekslende vegetasjonstyper.
Planområdet ligger i tettstedene Heggedal og
Hallenskog i Asker og Røyken ko mmuner , i henholdsvis fylke ne Akershus og Buskerud om lag 6,5
km f ra Asker sentrum. Planområdet omfatter det flate jordbrukslandskapet
langs elva Skitthegga,
den østre kuperte dalsiden i Åmotåsen og mindre deler av den vestre dalsiden.
3.2
Avgrensing
og større lse
Planomr åd et omfatter et areal på totalt 312 daa , hvorav 265 daa befinn er seg i Røyken
kommune og 48 daa i Asker kommune .
På begge sider av kommunegrensen består planområdet hovedsakelig av jordbruks - og LNFRområder, i tillegg til spredt boligbebyggelse i form av eneboliger . Vest i planområdet er
boligbebyggelsen tettere enn øst for Spikkestadbanen, og strukturert langs Under landsveien.
I øst avgrenses planen av Tangenveien og kommunegrensen . Planavgrensingen
Underlandsveien og strekker seg nesten opp til Heggedal togstasjon.
Rambø ll
vestre side fø lger
11 ( 55 )
Figur 3 - Oversikt
over planområdet
med l ommunegrense
og plangrense
Ramboll
12 ( 55 )
3.3
Eierforhold
Det er totalt 16 eiendommer som har atkomst til bolighus, landbruksareal eller driftsentrum over
de aktuelle planovergangene. I tillegg er det et tredvetalls boliger, et skogsområde og flere
ubebygde tomter som er ti lgrensende Underlandsveien. PLO 1 og 2, nyttes primært av
eiendommer som ligger i Asker kommune , mens eiendommer som ligger i Røyken kommune
primært benytter PLO 3 . PLO 1 ligger i Asker, mens planovergang 2 og 3 ligger i Røyken.
Planovergang 1 : nyttes som atkomst vei til følgende eiendom (gnr/bnr);
* 79/1
Planovergang 2 : nyttes som atkomst vei til følgende eiendommer (gnr/bnr);
* 96/1
* 96/13
* 96/15
* 96/8
* 96/14
* 96/95
* 96/9
Planovergang 3: nyttes som atkomstvei til følgende eiendommer (gnr/bnr);
* 17/34
* 17/178
* 17/185
* 17/36
* 17/181
* 17/186
* 17/171
Asker kommune
Røyken kommune
Figur 4 - Eiendommer
Rambø ll
knyttet
til planovergang
1, 2 og 3 . Kommunegrensen
er vist i grå tykk strek.
13 ( 55 )
Planområdet består av totalt 66 eiendommer.
fremgår av oversikten nedenfor.
Eiendommer
( 53 stk.) som ligger i Røyken kommune
12/26
12/30
12/35
12/37
12/38
12/159
12/175
12/182
12/185
12/186
12/194
12/195
3.4
12/213
12/234
17/125
12/197
12/214
12/268
17/133
12/199
12/220
12/279
17/171
12/200
12/224
12/201
12/225
12/202
Eiendommer
12/181
78/3
78/4
Fordelingen mellom Asker og Røyken kommune
12/231
17/3
17/5
17/175
17/178
17/179
12/203
12/232
12/204
12/241
17/7
17/185
12/208
17/181
12/242
17/34
17/186
12/209
12/250
78/40
12/211
12/272
17/36
17/52
(13 stk.) som ligger i Asker kommune
78/18
96/1
78/25
96/8
79/12
Eksisterende
12/234
96/9
96/13
96/15
96/95
bebyggelse
Området preges av landbruk i dalbunnen, med tilhørende driftsbygninger.
I vestskråningen mot
Åmotåsen består bygningsmassen av hyttebebyggelse konvertert til helårsboliger, samt ny
boligbebyggelse. Den nyere boligbebyggelsen bes tår hovedsakelig av eneboliger, hvorav
vestsiden av Spikkestadbanen har en noe større bygningstetthet
strukturert langs
Underlandsveien. Boligområdet består av 1 - 2 etasjes eneboliger med tilhørende garasje og
uthus.
3.5
Kulturminner
I følge kulturminnesok.no
er det ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet. Rett nord
for planens avgrensing, i Asker kommune, er det registrert et dyrkingsspor. Et dyrkingsspor er
spor i terrenget som vitner om tidligere tiders jordbruk. Det registrerte dyrkingssporet er udatert
og har status som ikke - fredet.
Kulturlandskapet innenfor h ele planområdet har ifølge Bus kerud fylkeskommune kvaliteter
nyere tids kulturminne. Tre av bygningene på Haugen gård er SEFRAK- registrerte.
som
Buskerud Fyl keskommune gjorde i april 2013 en arkeologisk registrering av planområdet.
Planområdet ble undesøkt ved hjelp av maskinell sjakting, overflatebehandling
og prøvestikking.
Rapporten (se vedlagt) konkluderer med at planen ikke er i konflikt med kulturminner.
3.6
Naturm iljø
Elva Skitthegga har innenfor planområdet status som nasjonal t og regionalt viktig naturtype i
Direktoratet for naturforvaltnings
naturbase, og har sammenheng med Oslomarkavassdragene
som ble vernet gjennom Verneplan I for vassdrag (1973). Selv om Ski t thegga ikke inngår direkte
i verneområdet vil den kunne ha betydning for verdiene i vassdraget.
Ramboll
14 ( 55 )
Planområdet ligger i et sterkt kulturpreget område nederst i en dalbunn. Elva går parallelt med
jernbane traseen og utgjør et verdifullt naturelement i la ndskapet. Deler av Ski t thegga har et
sterkt meandrerende løp. Meandrerende elvepartier er definert som en viktig naturtype på grunn
av at oppdyrking og sterk kulturpåvirkning
har gjort naturtypen mindre vanlig. Kantvegetasjonen
langs elva består i stor gra d av gråor og hegg med innslag av andre løvtrearter . Området er blant
annet fremhevet som viktig for et stort antall spurvefugler.
3.7
Naturressurser
Skog innenfor planområdet har hovedsakelig middels eller høy bonitet, og danner tidvis et
grøntdrag langs Skit thegga. Store deler av skogsområdene befinner seg innenfor planområde t
befinner seg i kupert terreng.
Store deler av planområdet b estår av jordbruksareal. Det er ingen driftstekniske begrensninger
på jordbruksjord innenfor området (Kilde: Skog og l andskap) . Dette innebærer at det ikke er
faktorer i forhold til terreng og jordsmonn som virker begrensende på jordbruket. Jordbruksjord
planområdet er angitt som jordressursklasse to; små begrensinger. Det vil si at jorda kan ha
flere mindre begrensinger og er noe innsatskrevende. Tiltak som grøfting vil heve jordkvaliteten.
Rambø ll
i
15 ( 55 )
Figur 5 - Oversiktskart
3.8
Andre
over naturmiljø
som viser skog - og jordbruksområder
innenfor
planområdet.
vernehensyn
Planområdet inneholder ingen verneom råder eller foreslåtte verneområder, nasjonalt eller
regionalt viktige kulturlandskap eller øvrige viktige områder, i henhold til Direktoratet for
naturforvaltning s naturbase .
3.9
Topografi
og vege tasjon
Planområdet omfatter den flate dalbunnen langs elva Sk itthegga og det bratte landskapet østover
i Åmotåsen . Området har stedvis en helningsgrad på mer enn 30 grader, som vist i fig 6 . Dette
betyr at store områder er rasutsatt.
Ramboll
16 ( 55 )
Planområdet s vestside ligger delvis i foten av Hallenåsen . Denne har et mindre kupert terreng
enn østre dalside, med en helningsgrad på rundt 10 – 20 grader.
Dalbunnen består av dyrkingsjord, der det flate landskapet gir få eller ingen drifttekniske
begrensinger for jordbruks produksjon . Dalsidens østre del best år av barskog , hvorav
skogsområdene sør for Haugen gård er registrert med høy til særs høy bonitet, og deretter
middels bonitet (Skog og Landskap) .
Figur 6 - Terrengforhold
3.10
Friluftsinteresser
Rødåsen og Kjestadmarka
Rambø ll
er viktige friområder
på øst - og vestsiden av planområdet.
17 ( 55 )
I nordøst langs fjellfoten er det en turvei - trasè som tar av og ender sør for Tangenveien, før den
igjen dukker opp og deler seg ved gnr17/bnr 36. Deler av den nordre traseen i Asker kommune
er regulert. Un derlandsveien er ikke opparbeidet som gang - og sykkelvei, men brukes av gående
og syklende.
Rett nord for Heggedal stasjon er det en rødmerket sommersti, men det er ingen DN T- merkede
stier som krysser Jernbanen eller planområdet for øvrig (ut.no).
3.11
Togt rafikk
Spikkestadbanen går i nord - sørlig retning gjennom planområdet . På strekningen kjører 39
forstadstog Spikkestad - Lillestrøm i halvtimestrafikk
begge veier hverdager (37 forstadstog
Spikkestad - Lillestrøm begge veier søndager). Togene stopper på samtlige stoppesteder mellom
Spikkestad og Lillestrøm. Det kjører verken næ rtog, regiontog eller fjerntog på Spikkestadbanen.
Spikkestadbanen betjenes ikke av godstrafikk, og omløpsmulighet for lok omotiv eksisterer ikke.
3.12
Veier
Sentrale veier innenfor området er:
•
Underlandsveien
•
Tangenveien
Underlandsveien
Underlandsveien går lan gs vestsiden av jernbanesporet fra Heggedal stasjon, krysser sporet i en
planovergang rett sør for Hallenskog holdeplass og fortsetter lang østsiden av jernbanesporet.
Pla novergangen er sikret med bom. Underlandsveien har en relativt l av standard med bredd e på
ca . 4, 5 - 5m, uten fortau. Veien går delvis gjennom boligbebyggelse og delvis gjennom ubebygde
str øk på den aktuelle strekningen. Underlandsveien har en ÅDT på 1500 nord i planområdet, som
synker til 900 sør for krysset Underlandsveien x Hallenåsen. D et finnes ikke data for hele
veistrekningen (N VDB).
Tangenveien
Tangenveien tar av fra Underlandsveien i et t - kryss på vestsiden av jernbanesporet og krysser
sporet i en planovergang. Krysset med Underlandsveien og Tangenveien er trangt og med dårlige
sik tforhold. Tangenveien gir atkomst til 11 eiendommer, fordelt på 6 eneboliger, 2
landbrukseiendommer
(driftssentrum til 17/7 og ca. 45 da tilhørende eier av eiendom 79/12), 2
fritidseiendommer
og 1 ubebygd tomt. Tangenveien har dårlig standard med en varier ende
bredde på ca 2,5 m – 3 m og opptil 4 m på den flate delen. Veien er gruset og har på det
bratteste en stigning på ca 17 %. Tangenveien ender blindt ved eiendom med gnr./bnr. 96/13.
Fra denne delen av Tangenveien går det en kjerrevei / bratt sti videre nordøstover mot Åmotlia/
Åmotveien, som har for bindelse nordover til Haugenlia .
Åmotveien ligger øst for planområdet i Asker. Veien tar av fra Heggedalsveien og ligger på
høydedraget øst for jernbane s poret. Åmotveien har flere avstikkere / sløyfer og gi r atkomst til en
rekke boliger på østsiden av jernbanesporet. Åmotveien har en bredde på ca 6 m, men bredden
reduseres til ca . 4 m i sør hvor den til slutt ender blindt i boligklyngen på høyden øst for
Tangenveien.
Ramboll
18 ( 55 )
3.13
Planoverganger
Planovergang 1, 2 og 3 stenges og erstattes med ny bru over Underlandsveien
sør i planområdet .
Planovergang 1, gårdsvei til Haugen gård ( Asker kommune)
Planovergangen er ikke sikret , men har grinder . Ved befaring sto grindene åpne. Kryssende
kjøre vei , gårdsvei til eiendom med gnr./bnr. 79/12, går østover fra Underlandsv eien og fortsetter
videre i bru over elva Skitthegga og opp til gården.
Det er til dels dårlig sikt inn mot planovergangen fra vest. Dette skyldes sikthinder som
postkassestativ, vegetasjon , skiltplassering sam t selve grinden . Fra øst og inn mot
planovergangen er det en kjøreledningsmast,
grind og vegetasjon som gir redusert sikt .
Kjøreve i en ligger lavere enn sporene på begge sider av kryssingspunktet med jernbanen .
Bilde 1 : Planovergang
1 med gårdsvei
til Haugen
Bilde 2 : B ru over elva Skitthegga
Rambø ll
gård
sett mot Haugen
gård
19 ( 55 )
Planovergang
2, Tangenveien (Røyken kommune)
Planovergangen er ikke s ikret, men har grinder. Overgangen ligger tett opp til bolig er langs
Underlandsveien.
Tangenveien krysser sporene i en planovergang, går videre østover og krysser elva Skitthegga
bare noen meter øst for jernbanen . Videre fortsetter Tangenveien fram til g ården med gnr./
bnr.17/7,9 som har tre boligenheter. I dette området går det også sti fr am til to hytter sør i
området . Tangenveien stiger så oppover mot nord, krysser kommunegrensen mot Asker, og gir
atkomst til 6 boliger (gnr./bnr. 96/14, 96/15, 96/8, 96 /9, 96/95 og 96/13) og en ubebygd tomt
(96/1). En av boligene er ubebodd. Dette er også atkomst til eiendom 12/11, som er en
landbruksteig , og som er en del av driftsenheten tilhørende eiendom 79/12 (Haugen gård i
Asker ).
Hus og gjerde gir noe redusert s ikt mot undergangen fra vest. Inn mot planovergangen fra øst,
er det kun noe vegetasjon som er sikthindrende. Tangenveien ligger i stigning opp mot
underga ngen.
Planovergang 3, Underlandsveien
2 med kryssing
av Tangenveien
(Røyken kommune)
Planovergangen er i dag sikret med elektrisk bom og er lysregulert. Underlansveien er flat der
den krysser jernbanesporene . Det ligger bebyggelse på begge sider av planovergangen langs
Underlandsveien.
Underlandsveien begynner flere km sør for planområdet, krysser jernbanen i planovergang, og
fortsetter nordover gjennom spredt boligbebyggelse mot Hegg edal stasjon i Røyken kommune.
Ramboll
20 ( 55 )
3.14
med kryssing
av Underlandsveien
Ulykker
På planovergang 3, hvor Underlandsveien krysser jernbanen fra jernbanes østre til vestre side , er
det registrert én alvorlig ulykke i tidsrommet 2000 - 2007 (N VDB).
3.15
Miljøforhold
I tillegg til noe støy fra selve togtrafikken,
gir lydsignal ved de tre overgangene.
3.16
plages noen naboer av støy i fo rbindelse av at togene
Grunnforhold
Det er utarbeidet geoteknisk notat som ligger vedlagt planen (G - not - 001). Det vises til denne for
mer detaljert informasjon om tema. Det er ikke utført geotekniske undersøkelser i fo rbindelse
med planarbeidet. Dette må gjøres i forbindelse med detaljprosjektering.
Grunnforholdene i kvartærgeologisk kart (figur 7), viser at området
marine avsetninger i dalbunnen og fjell i dagen eller torv/myr over
havsetninger for strekningen for atkomstvei til Tangen - og Haugen
sykkelveien er det i hovedsak tynt humus/ torvdekke og tynn hav/
det tykk havavsetning. Fra profil 1450 er det an tatt fyllmasser.
i grove trekk består av
fjell i dalsidene . Det er tykke
gård. Langs gang - og
strandavsetning. Stedvis er
Tidligere utført grunnundersøkelse viser i hovedsak forekomst av kvabb (silt), med innslag av
leire. Prøveserien kan tyde på omdannet materiale med høy fasthet 0 - 1 m , og med gradvis
overgang til bløtere materiale. Det er registrert høy sensiti vitet i silten, og i ett av punktene er
den klassifisert som kvikk. Det antas i geoteknisk notat at prøveserien er representativ for
avsetningen i området, men det poengteres at supplerende grunnundersøkelser kan påvise
avvikende grunnforhold.
Grunnen er meget telefarlig.
utsatt for tele.
Dersom veien ikke utføres frostsikker
må det påregnes at denne er
Se kapittel 4.3, 7.10 og 7.11 samt vedlagte geologiske rapport for øvrig beskrivelse av tema .
Rambø ll
21 ( 55 )
Figur 7 - Kvartærgeologisk
3.17
Forhold
knyttet
kart, NGU
til fare og sikkerhet
Vei situasjonen med usikrede planoverganger skaper en usikker trafikksituasjon,
eiendommer som har disse som eneste atkomst .
spesielt for de
Det er ingen skille mellom ulike trafikanter i Underlandsveien. Veiens smale tverrprofil gir dårlig
siktforh old på deler av strekningen med kurver. Planområdet er flomutsatt og har generelt dårlig
byggegrunn. Andre forhold knyttet til fare og sikkerhet fremgår av kapittel 6.2. - ROS- analyse og
er ytterligere vurdert i den vedlagte ROS- analysen.
3.18
Flom
Elva Skitthegga som renner gjennom planområdet er flomutsatt, og NVE er i ferd med å
ferdigstille arbeidene med kartlegg ing av flomfare . D et oppgis at 20 hus, kommunale vei er,
jernbane og om lag 200 daa dyrkamark er flomu tsatte i en 4 kilometers avstand fra
Gjellumvannet der Skitthegga har sitt utløp. Dette omfatter planområdet, som ligger mindre enn
fire kilometer fra Gjellumvannet . Ski tt hegga ligger på kote 98.
Tabell og kart nedenfor viser NVE’s foreløpige data for 200 - årsflom og normalvannstand for
utvalgte profiler. NVE opplyser at kalibreringsdataene
er gode. Det er likevel knytte usikkerheter
til det hydrologiske grunnlaget og valg av ulike parame ter i den hydrauliske modellen. NVE
anbefaler derfor alltid at det legg es en sikkerhetsmargin til de beregna høydene. Da det for dette
prosjektet ikke er gjort den siste kvalitetssikringen,
anbefale s det at det legges en
sikkerhetsmargin på 0.5 m på de beregna flomhøydene for verdier som skal bygges langs
vassdraget.
Ramboll
22 ( 55 )
Dersom det skal gjøres tiltak i eller ved vassdraget som kan gi vesentlig ulempe for allmenne
interesser må dette utredes nærmere.
Vannstander
Profil
1
3 til 4
4 til 5
31
44-45
56
59
71
Tabell 1 - Foreløpige
Rambø ll
Skithegga
Status17_9_2014
Beregningerfra Hec-Ras
Normal
Middel
Sted
VF=1
VF=14
Kistefossdammen
96,25
96,25
N. bru i Hegglsentr.
Opp for bru
96,3
97,4
Haugengard
96,5
98,35
Tangen(bru)
97,15
98,8
Oppstr. Jernbanest H 97,6
99,3
Myra
97,95
99,4
50 opp for Heggfoss
98,4
100
data for 200 - årsflom
og normalvannstand
200aars
VF=20
96,25
98,15
99,25
99,7
100,15
100,3
100,9
for utvalgte
OBSERVASJONER
Målt vst
Målt vst
2.11,12 31.10.2013
96,7
96,43
97,13
profiler
99,1
99,9
(NVE).
98,1
23 ( 55 )
Figur 8 – Visualisering
av f oreløpige data for 200 - årsflom og normalvannstand
(NVE). Røde sirkler viser omåder som i dag berører areal for planlagt veitrase.
for utvalgte
profiler
Ramboll
2 4 ( 55 )
4.
B ESKRIVE LSE AV PLAN FORSLAGE T
I dette kapittelet besk rives ny anbefalt veiløsning i forbindelse med nedlegging av planovergang
1, 2 og 3, og ny gang - og sykkelvei i Underlandsveien .
4.1
Arealbruk
I detaljreguleringen
for sanering av planoverganger
følgende reguleringsform ål og areal størrelser :
langs Spikkestadbanen
er det foreslått
Arealtabell
§12 - 5. Nr. 1 - Bebyggelse
og anlegg
Boligbebyggelse - f rittliggende
småhusbebyggelse
Areal
(daa)
(3 )
19,9
Sum areal denne kategori:
19,9
§12 - 5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg
Annen veggrunn - grøntareal
og teknisk
Areal
(daa)
infrastruktur
(14 )
18,4
Fortau
0,7
Gang - /sykkelveg
(4)
3
Kjøreveg (3)
13,2
Trasé for jernbane (2)
12,3
47,7
§12 - 5. Nr. 5 - Landbruks
- , natur - og friluftsformål
Landbruks - , natur - og friluftsformål
Spredt boligbebyggelse
Areal
(daa)
samt reindrift
samt rei ndrift (LN FR) - generalisert
(10 )
(3)
18,8
18 9,0
§12 - 5. Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag
Naturområde
i sjø og vassdrag (5)
4.2
alle kategorier:
Atkomst
med tilhørende
strandsone
Areal
(daa)
7,6
Totalt
170,3
7,6
264,0
og trafikkløsninger
oe
Grunnet stenging av tre planoverganger vil eksisterende veinett omlegges . Tangenveien , øst for
ny atkomstvei og gårdsvei ved Haugen gård, vil ikke lenger ha funksjon som atkomstvei og
stenges mot jernbanen.
Boligene ved enden av Tangenveien vil fortsette å ha atkomst via Tangenveien. Det legges ikke
opp til endringer av veien i foreliggende re guleringsplan, verken med hensyn til beliggenhet eller
utforming. Tangenveien reguleres med en bredde på totalt 6 m.
Rambø ll
25 ( 55 )
Underlandsveien reguleres med en bredde på totalt 6 m, hvorav 5 m er kjørevei og 1 m er annen
veigrunn mot øst/jernbane.
4.2.1
V ei
I planen foreslås ny atkomstvei lagt mellom Haugen gård og Underlandsveien på østsiden av
jernbanen. Veien erstatte r planoverganger 1 og 2 ved Tangenveien og Haugen gård (se figur 1).
Ny bru over Underlandsv eien vil erstatte planovergang 3 . Ny vei vil kunne benyt tes som atkomst
til Haugen gård og boliger langs Tangenveien. Tangenveien 3 A og 3B benytter i dag Tangenveien
som atkomst. Ny vei langs jernbanen og mulig kryssing lengre sør, vil være et nytt
atkomstalternativ
for boligene.
Plassering og utforming
Veie n plasseres langs jernbanens østside med en avstand på 9 meter fra senter jernbane. Det er
hensiktsmess ig å legge at komstveien så nært jernbane som tillatt, for å minske inngrep i dyrket
mark. At komstveien bygges etter kravene i håndbok N100 for A1 - vei, og det benyttes 3,5 m
veibredde (inklusivt 0,25x2 skulder . I tillegg vil det være varierende bredder avsatt til skrånings og fyllingsutslag.
D et er foreslått tre nye møteplasser langs vei strekningen grunnet veiens smale bredde . Sammen
med avkjørselen til Tan geveien som kan fungere som et fjerde møtepunkt, vil det være ca . 250
meters mellomrom mellom møtestedene. Møteplassen utformes ved at kjørebanen utvides til 6 m
over en lengde på 15 m og med 10 m overgangsstrekning.
Møteplassene plasseres på østsiden
av v eibanen, for ikke å komme i konflikt med kravet om minste avstand til jernbanen.
Veien plasseres stort sett i flatt terreng, så skjæring - og fyllingsutslagene blir små. Der veien
kommer i konflikt med Skitthegga, må dagens elv fylles ut og elveløpet endr es. Ett bygg på gnr
17/ bnr 186 må rives som følge av fremføring av vei.
Grunnet setningsproblematikk
tillates n y kjørevei langs jernbanen justert og tilpasset innenfor
formål avsatt til annen veigrunn – grøntareal (AVG).
Figur 9 - Normalprofil
på ny atkomstvei
Ramboll
26 ( 55 )
Figur 10 - Profil
på ny utvidet
areal for møteplass
på atkomstvei
Stigningsforhold
Veien strekker seg øst for jernbanen i en avstand på 9 m fra senter jernbane. Helt i starten, der
at komstveien l igger i eksisterende vei mellom to eiendommer, faller den med 2,55 %. Terrenget
videre er stort sett helt flatt, og det legges inn en stigning på 0,7 - 1 % for å oppnå nødvendig
vannav renn ing på at komstveien.
Kryss
I møtet med Tangenveien utformes kryss med tre veiarmer. T- kryss er oversiktlig for
trafikantene og gir muligheten for god fremkommelighet
for utrykningskjøretøy
og
renovasjonskjøretø y.
4.2.2
Gang - og sykkelvei
Ny gang - og sykkelvei etableres i krysset mellom Underlandsveien og ny atkomst vei, og krysser
jernbanen i ny bru, for så parallelt å følge Underlandsveien mot Heggedal stasjon. Gang - og
sykkelveien legges i fjellskråning langs ve stre side av Underlandsveie n .
Bilde 5 : Underlandsveien
Rambø ll
sørvest
for Hallenskog
stasjon , sett fra sør (Kilde:
googlemaps
streetview)
27 ( 55 )
På grunn av det trange tverrsnittet, med bratt fjellskråning langs vestsiden og boligbebyggelse
tett inn på veien s østsiden, er det foreslått en redusert bredde på tverrprofilet til gang - og
sykkelveien på sto re deler av strek ningen (J fr. Røyken kommunens vei og gatenormal ). Det er
derfor ikke satt av areal til rabatt mellom gang - og sykkelveien og Underlandsveien. I nord av
planområdet, hvor det er bedre plass, er det foreslått et vanlig tverrprofil med 2 m grøft mellom
gang - og sykkelveien og Underlandsveien. Se figur 11 som viser foreslåtte profil er .
Grøftebredden mot fjellskråningen er også redusert i forhold til kravene i vei normalen (etter
ønske fra Asker og Røyken kommune) . Det innebærer at det må stilles skjerpede krav til grad av
rensking og sikring av fjellsk r åningen.
Endelig utforming av gang - og sykkelveiprofilet forbi de mest problematiske
avklar t i detaljprosjekteringen
som følger byggesaken.
tverrsnittene
vil bli
Ny vei " borrer " seg inn i fjellet på deler av strekningen. Dette fører til fjellskjæ ringer som er stor
sett mellom 3 – 3,5 m. Noen stede r er skjæringene opptil 5 m høye. Deler av strekningen med
høyest sk jæring og med hus i nærheten , må ha nødvendig sikring. Dett e følges opp av
planbestemmelsene.
Ramboll
28 ( 55 )
Figur 11 - Normalprofil
for ny gang - og sykkelvei/fortau.
Veien vil opparbeides
med to ulike løsninger
med et skille ca. ved Haugen gård. Øverste profil viser en redusert løsning der g/s - vei legges helt inntil
Underlandsveien.
Dette vil bli løsningen for majoriteten
av planområdet.
På nordlig del av veien bygges gang - og sykkelveien med en bredde på 3, 5 m . Dette inkluderer
asfaltbredde på 3 m og 0,25 sku lder på hver s ide. Mellom gang - og sykkelvei og Underlandsveien
etableres en grøft og grøntareal på 2 m, dette i henhold til Asker kommunens vei normal. Grøften
anlegges for å sikre drenering av overflatevann og for snøopplagring ved brøyting.
Ved det red userte tverrprofil et bygges gang - og sykkelveien 2 ,25 m bred inkludert en skulder på
0,25 m . I tillegg til fjellskjæringer og fyllinger regule res et ekstra areal på 2 m ved skjæring og 1
m ved fylling til annen vei grunn (i henhold til Asker kommunens vei normal ).
Rambø ll
29 ( 55 )
4.3
Geotekniske
vurderinger
Det vises til geoteknisk notat, G- not - oo1 for fullstendig redegjørelse av tema. Atkomstveien er
planlagt på fylling langs Spikkestadbanen, med fyllingshøyde opptil 3 - 4 m. Fyllingshøyde
avhenger av dybde på Skitthegga. Over slagsberegninger viser at grunnen har bæreevne for en
slik oppfylling, men selv om det er tilstrekkelig bæreevne vil en oppfylling medføre setninger.
Fyllingsfot vil stedvis komme svært nærme jernbanen, og setninger vil kunne påvirke jernbanen.
4.4
Jernbane
Areal for jernbaneformål
4.5
reguleres i henhold til eiendomsgrensen
for Jern ba nverkets eiendom .
Vernehensyn
Naturmiljø
Naturverdiene i området er beskrevet nærmere i beskrivelse av planområdet (kap. 3) og i
vurderinger av konse kvenser av planforslaget (kap. 7 ). Det er etablert en hens ynssone for
naturmiljø i planen for å bevare biologisk mangfold i tilknytning til Ski t thegga. Hensynssonen
dekker i utgangspunktet arealet i elva og i kantsonene inntil 6 m fra elvebredden. Enkelte steder
er hensynssonen gjort bre dere for å legge til rette for en optimal skjøtsel av et større område ved
det meandrerende elveløpet.
Det er knyttet bestemmelser til hensynssonen som legger til rette for et variert vegetasjonsbilde
med flere sjikt og sammenhengende vegetasjon langs hel e elvestrekningen. Bestemmelsene til
hensynssonen, og hensynssonens bredde, er utformet av Rambølls naturforvalter i tråd med
rådende anbefalinger i retningslinjer og veiledere for kantsoneforvaltning
i kulturlandskapet.
Planen ivaretar gjennom dette vannr essurslovens krav til kantvegetasjon langs vassdrag (§ 11).
Fremføringen av ny atkomstvei langs toglinjen vil medføre behov for etablering av to - tre
brukonstruksjoner
og en omlegging av elveløpet. Skitthegga er i stadig forandring og elevens
fremføring kan derfor avvike noe fra kartet. Anlegg og riggområde er ikke tillatt i hensynssonen.
Kapittel 7 redegjør nærmere for konsekvensene for naturmiljø.
4.6
Universell
utforming
Gang - og sykkel vei en skal utformes i henhold til kravene om universell utforming i TEK10. Ny
gang - og sykkelvei følger dagens kjøre vei (Underlandsvei en) , og har stigningsforhold som
tilfredsstiller kravene i TEK 10, men avkjørslene til eiendommene er i all hovedsak for bratte til at
de er universelt utformet.
4.7
Rekkefølgekrav
Rekkefølgekravene
Rekkefølgekravene
knyttet til nedleggelse av planoverganger
er som følger:
er fastsatt i plan bestemmelse
§ 4.
Før rammetillatelse gis:
For etablering av nye kjøreveger: skal undersøkelser i tråd med anbefalinger i
reguleringsplanens geoteknisk rapport være gjennomført . Løsmasser skal være
undersøkt og humuslag og deres dybde være avklart.
For etablering av nye boliger: Skal dokumentasjon som viser tilstrekkelig sikring mot 200
års flom foreligge
Før igangsettelsestillatelse
gis:
For etablering av nye kjøreveger:
Skal detaljplaner for adkomstvei og nytt kryss foreligge.
Ramboll
30 ( 55 )
Skal godkjent, fagkyndig dokumentasjon som omfatter avbøtende tiltak mot
steinsprang/steinras/isras
samt sikring med gjerder foreligge .
Skal dokumentasjon som viser beplantning og revegetering av skråningsutslag
istandsetting og av slutninger av skjæringer
Skal miljøoppfølgingsplan
(M OP) være utarbeidet.
For etablering av nye boliger:
Skal det foreligge midlertidig brukstillatelse til ny atkomstvei og bru.
samt sikring,
Før brukstillatelse for nye kjøreveier gis skal:
Sikringstiltak i tråd med godkjent dokumentasjon være gjennomført
Reasfaltering og oppgradering av Underlandsveien i tråd med godkjent plan være gjennomført.
Gang - / sykkelvei langsmed Underlandsveien i tråd med godkjent detaljp rosjektering være
gjennomfø rt. Dette skal gjerde i åpningene etter planovergangene, samt andre nødvendige
sikkerhetstiltak som hindrer uønsket adgang inn på sporområdet være gjennomført.
Skal alle nødvendige sikringstiltak i forhold til setninger i grunn, flom mv. være gjennomført.
Rambø ll
31 ( 55 )
5.
ALTE RN ATIVE LØSNIN GE R
Lokaliseringsspørsmål
Vurdering av lokalisering av veien er grundig drøftet og utredet siden reguleringsprosessen
startet i 2011. Veitrasé har i flere omganger vært drøftet med beboere i planområdet, med
kommunen og med politike re i Røyken og Asker kommuner . Det har vært en omfattende prosess
der alternative forslag til veiløsninger i forbindelse med nedlegging av planovergangene er
vurdert. Det er sett på alternative plasseringer av atkomstvei, samt gang - og sykkelvei.
Atkomstvei
I «Teknisk - økonomisk alternativsutredning»
(2011) vurderte Rambøll tre veiløsninger for å
erstatte planoverganger over Spikkestadbanen . Rambøll utarbeidet også rapporten «Vurdering av
veialternativer» (revidert 2014) , som ligger vedlagt planfors laget. Her ble tolv trasealternativer
for atkomstvei utredet for å skaffe et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag
for valg av løsning. Ut i fra
dette arbeidet ble alternativ 5 og 10 valgt å gå videre med. I etterkant har kommunene via
Spikkestadutvalget
beslu ttet å vedta alternativ 5 som nå ligger til grunn for reguleringsplanen.
Sammenstillingen av alle veialternativene er vist i tabellen nedenfor samt en tekstlig
opps ummering av alternativ 5 og 10. Rapporten vurdering av veialternativer er vedlagt
planfors laget.
Ramboll
32 ( 55 )
Alternativ
5
Alternativ 5 innebærer veifremføring fra Haugen gård sørover mot Tangen går langs jernbanen
og videre fra Tangen gård sørover mot Røyken. Alternativet er utfordrende på grunn av den
dårlige grunnen langs jernbanen og i forhold til flom. Alternativet kan og så medføre konflikt med
eksisterende grunneiere på grunn av veifremføring mellom eksisterende bebyggelse og
jernbanen. Teknisk er alternativet gjennomførbart, avbøtende tiltak i form av lette masser (til
bruk ved fremføring av ny vei langs jernbanen) og br oer over Skitthegga er kostnadsdrivende.
Figur 1 1 - Alternativ
Planforslaget
Rambø ll
5 med ulike avslutningsalternativer
er en videreutvikling
av alternativ
på den sørlige
5.
delen av ny veitrase
33 ( 55 )
Alternativ
10
Alternativ 10 går fra Tangen gård langs åssiden mot Haugen gård og videre fra Haugen gård
nedenfor blokkbebyggelsen i Haugenlia 19 - 25. Alternativet medfører avbøtende tiltak i form av
sikring mot steinsprang og snøskred i åssiden mellom Haugen gård og Tangen Gård, samt store
fy llinger og skjæringer nedenfor bebyggelsen i Haugenlia. Teknisk sett er alternativet
gjennomførbart. Sikring mot ras og eventuelle støttemurer vil være kostnadsdrivere.
Figur 12 - Alternativ
10 fra gjennomført
alternativsvurderin
g
Ramboll
34 ( 55 )
Gang - og sykkelvei
Det har også blitt vurdert tre alternative løsninger for plassering av ny gang - og sykkelvei langs
Underlandsveien. Vurderingen ble gjort med utgangspunk t i reguleringsbredder
angitt i
veinormal en til Asker og Røyken , og med fokus på n ødvendige arealinngrep. Alle tre løsninger
omfattet en strekning på ca. 900 m mellom Heggedal stasjon og ny atkomstvei øst for
jernbanen, dvs. ca. der Underlandsveien krysser jernbanen i ny bru.
Det har siden 2011 vært mange møter med politikere, kommune n, Spikkestadutvalget
og
grunneiere slik at alle alternativer er hørt og vurdert. Prosessen har ledet frem til en løsning, som
samlet sett gir en sikker og fornuftig veifremføring, samt små inngrep i private eiendommer.
Valgte alternativt for både atkomstvei og gang - og sykkelvei er derfor grundig vurdert og politisk
forankret.
Rambø ll
35 ( 55 )
5.1
Vurdering
Figur 13 - alternativ
av alternativ
fremføring
veiløsning
av ny Tangenvei
- Nedre
Hallenskog
i planområdet,
vel
Nedre Hallenskog
vel
Nedr e Hallenskog vel har innsendt alternativt forslag til veitrase for ny Tangenvei i planområdet.
Veiforslaget har følgende forutsetninger:
•
Underlandsveien blir en blindvei
•
Ny Tangenvei blir en offentlig to - felts vei med gjennomkjøring
•
G/s - vei blir enten på ny Tangenvei eller i Underlandsveien (muligens med en g/s - vei bro i
sør)
Ramboll
36 ( 55 )
•
•
•
Ny Tangenvei skal ikke gå langs Rødsåsen som foreslått lokalt
Brukryssing i Asker kommune
Deler av Tangenveien ligger i fjellskråningen i den sørlige delen av planområdet
Planfremmer har vurdert og tegnet opp veialternativet som vist i utsnittene under. Forslaget fra
Nedre Hallenskog vel forutsetter at Underlandsveien stenges i sør og blir blindvei og
bruforbindelsen flyttes fra sør, der den ligger i foreslått planforslag, til nord i planområdet. Dette
medfører at ny Tangenvei må oppføres som en «SA1 samlevei» i 6 meters bredde og etablere to
nye kryss. Et i sør og et i nord for påkobling til eksisterende veisystem. Det er også foreslått
etablering av ny parkeringsplass i tilknytning m ed Hallenskog stasjon .
Planfremmer har vurdert alternativet og legger forslag til reguleringsplan som foreslått til grunn.
Jernbaneverkets primæroppgave er å erstatte kjørevei til de eiendommene som på grunnlag av
nedleggelse av planoverganger mister si n veiadkomst. Ansvaret for etablering av nytt
kjøreveisystem ligger hos kommunen når det legges opp til utvikling av boliger sør for
planområdet i overordnet planverk (kommuneplanens arealdel). Per i dag er ikke
kommuneplanens area ldel egengodkjent av komm unen. I tillegg kan etablering av en SA1
samlevei by på utfordr inger da veikonstruksjonen
er tyngre og det må gjennomføres avbøtende
tiltak på grunn av dårlige grunnforhold i planområdet som i sum vil medføre store kostnader.
Deler av den foreslåtte veitr aseen til Nedre Hallenskog vel vil være rasutsatt.
Rambø ll
Figur 14 - C- tegning
(søndre del)
av foreløpig
prosjektert
veitrase
for Ny Tangenvei
foreslått
av Nedre Hallenskog
vel
Figur 15 - C- tegning
(nordre del)
av foreløpig
prosjektert
veitrase
for Ny Tangenvei
foreslått
av Nedre Hallenskog
vel
37 ( 55 )
6.
6.1
VU RDE RIN G AV BE H OVE T FOR
KON SE KVE N SUTRE D NIN G
Vurdering
av behovet
for konsekvensutredning
Planforslaget er vurdert i henhold til Plan - og bygning slovens kapittel VII,
Konsekvensutredninger,
med tilhørende forskrift, FOR 2009 - 06 - 26 nr. 855 om
konsekvensutredninger.
Lovhjemmel og forskrift
Om det skal stilles krav til/gjennomføres
en konsekvensutredning
fremgår av PBL § 4 - 1, § 4 - 2,
jf. § 12 - 3, 3. l edd. Forskrift om konsekvensutredninger,
presiserer og utfyller plan - og
bygningslovens bestemmelser mht. når krav til konsekvensutredninger
skal gjøres gjeldende.
Forskriften § 1 Innhold og generelle bestemmelser angir at den som fremmer forslag til plan etter
plan - og bygningsloven skal selv vurdere om planen eller tiltaket faller inn under forskriftens
saklige virkeområde.
Vedlegg I - Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes.
Planforslaget omfattes ikke av vedlegg I – planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes.
Vedlegg II - Planer og tiltak som skal vurderes etter § 4.
Planfremmer har vurdert nærmere om planforslaget faller innunder Vedlegg II.
Infrastrukturtiltak
herunder veier, jernbanelinjer, sporvogn - og T- banelinjer, samt sve vebaner er
nevnt under pkt. 24, der planforslaget hører inn under.
Forskriftens § 4 angir kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn.
Reguleringsplanen skal behandles etter forskriften, blant annet, dersom de:
a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med
kulturminner eller kulturmiljø som er vernet
eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor
kulturminner som inngår i et kulturlandskap
områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø,
eller fredet, midlertidig vernet eller foreslått vernet
sannsy nlighet for å finne automatisk fredete
med stor tidsdybde.
d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer
gitt i medhold plan - og bygningsloven av 14. juni 1985 eller statlige planretningslinjer,
statlige
planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71.
f) innebærer større omdisponering av LNFR- områder eller områder som er regulert til landbruk
og som er av stor bet ydning for landbruksvirksomhet.
h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom
j) kan få vesentlige konsekvenser
tjenester.
for befolkningens
tilgjengelighet
til uteområder,
bygninger og
Følgende punkter ansees i dette henseende som ikke relevant og er derfor ikke nærmere
vurdert:
b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en
trussel for truede n aturtyper.
e) kan komme i konflikt med samiske utmarksnæringer…
g) gir vesentlig økning i anta ll personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning,
støy
eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter…
i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen
k)kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat
Ramboll
38 ( 55 )
Det vises for øvrig til plan - og bygningsloven,
ROS- analyse.
forskrift
om konsekvensutredninger
og gjennomført
Vurdering ift. PBL FOR 2009 - 06 - 26 nr 855: Forskrift om konsekvensutredninger
§ 4. Kriterier for
vurd ering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn.
Vedr. pkt. a) over. Kulturminner.
Kartlegging av automatisk fredete kulturminner er under utarbeidelse. Etter planfremmers
erfaring antas det ikke at planområdet ette gjennomført kulturminneregistrering
vil inneholde
særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø.
Vedr. pkt. d) over. Rikspolitiske retningslinjer.
Planfremmer kan etter vurdering og gjennomgang av aktuelle rikspolitiske
retningslinjer ikke finne konfliktpunkter
mellom planforslaget og RPR.
bestemmelser
og
Vedr. pkt. h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom
Planforslaget ligger i et område med ustabil grunn. Dette har fått direkte innvi rkning på
plasseringen av nye at komstveier. Det er også ka rtlagt fare for snøras og steinsprang i
planområdet. Det ovennevnte til tross, planfremmer gjennomfører nødvendige undersøkelser og
foreslår avbøtende tiltak i denne sammenheng ved fremføring av ny veitrase. Planforslaget vil
bidra til å redusere ulykker p å jernbanelinjen på grunn av sanering av planoverganger.
I sum vurderer planfremmer at det ikke vil være behov for å gjennomføre konsekvensutredning
på bakgrunn av punkt h. Samlet går forslag til reguleringsplan langt i å beskrive tiltakets
konsekvenser og foreslå avbøtende tiltak slik det fremgår av forslag til planbestemmelser, ROSanalyse og plankart.
Vedr. pkt. j) over konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet.
Planforslaget har til hensikt å opprettholde befolkningens tilgj engelighet ved å etab lere nye
at komstveier til de grunneierne som får sanert planovergangen på jernbanen.
PBL FOR 2009 - 06 - 26 nr . 855 – Forskriftens § 5 – Vurdering etter kriteriene i § 4.
Av forskriften fremgår det at ansvarlig myndighet (herunder kommunene) skal tidligst mul ig ta
stilling til om reguleringsplanen faller inn under kriteriene i forskriftens § 4. Denne vurderingen
skal gjennomføres før varsel om oppstart av planarbeidet i henhold til § 12 - 8.
6.2
Risiko
og sårbarhet
I henhold til Plan - og bygningsloven § 4 - 3, samfunn ssikkerhet, risiko, og sårbarhetsanalyse
(ROS - analyse), skal planmyndigheten påse at ROS- analyse gjennomføres som en del av
planforslaget. Eventuell risiko i forbindelse med gjennomføring av planforslaget fremgår av
vedl agt ROS- analyse og i kapittel 7 o m planforslagets konsekvenser.
Rambø ll
39 ( 55 )
7.
7.1
K ON SE KVE N SE R AV P LAN FORSLAGE T
Overordnede
planer
og mål
Planforslaget vil bidra til å oppfylle målet om økt frekvens og halvti mesavganger på
Spikkestadbanen ved å sikre økt fremkommelighet
for tog. Planforslaget bidrar derfor til å
oppfylle rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal - og transportplanlegging.
Ved å tilrettelegge for hal v time strafikk på Spikkestadbanen, muliggjør reguleringsplanen foreslått
boligbygging. Asker og Røyken kommuner har i sine ko mmuneplaner halvtimesfrekvens
på
Spikkestadbanen som en forutsetning for planlagt bebyggelse innenfor planområdet.
Planforslaget vil bidra til å sikre trygg ferdsel for barn og unge ved tilrettelegge for etablering
gang - og sykkelvei langs Underlandsve ien. Å tilrette legge for gode g ang - og sykkelvei er er
aktivitetsfremme nde , og er et tiltak som bidrar til å oppfylle rikspolitiske retningslinjer for å
ivareta barn og unges interesser i arealplanlegging.
Nedlegging av dagens planoverganger
av
er et svært vi ktig trafikksikkerhetstiltak.
Bygging av infrastruktur i et flomutsatt område gjør atkomstsituasjonen
sårbar for enkelte
boliger og strid er med NVEs retningslinjer. Det er imidlertid ikke kartlagt hvor, og i hvilket
omfang området er flomutsatt , og planfo rslaget løser atkomstsituasjonen
til et allerede bebygget
område. Det legges ikke opp til ny bebyggelse.
7.2
Trafikksikkerhet
Planforslaget sikrer en nedleggelse av tre planoverganger. To av disse mangler lysregulering, har
ubevoktet grind og til dels vanskelige siktforhold. Planovergang mot Unde r landsveien er sikret
med bom.
For brukerne, spesielt eiere av boliger som kun har atkomst via planovergangene,
økt trafikksikkerhet
ved at usikkerhetsmomenter
i trafikkbildet forsvinne r.
vil dette bety
Etablering av ny gang - og sykkelvei foreslås som et trafikksikkerhetstiltak
og vil være positivt for
alle trafikanter som ferdes langs Underlandsveien. Ved u tvidelse av veiens tverrprofil vil kjørende
få bedre sikt og myke trafikanter vil få tryggere v ei å ferdes.
7.3
Veisystem
7.3.1
Vei
og fremkommelighet
Løsningen med ny atkomstvei gir lang omkjøringsvei både for beboerne på Haugen gård og
beboerne i Tangenveien sammenlignet med i dag, dersom de skal til Asker. Omkjøringen på om
lag 1 km anses a llikevel som en akseptabel avstand og gir en langt sikrere trasé .
Atkomstv eien vil komme i konflikt med eksisterende bebyggelse på gnr17/bnr186 , som må rives
for å gi plass til fremføring av vei. Veien vil bli liggende nærme bebyggelse på eien dommene
17/171, 17/181, 17/ 187.
7.3.2
Gang - og sykkelvei
Gang - og sykkelveien vil ligge svært nær bebyggelse på flere eiendommer , men dette vil kunne
løses uten at bebyggelsen rives . Dette gjelder bebyggelse p å gnr/bnr; 12/37 , 12/30, 12/18 og
Ramboll
40 ( 55 )
12/182 . Dette medfører at veien i noen tilfell er vil ligge helt opp til bebyggelsen og at grøfteareal
må tilpasses eller bortfalle der det ikke er nok plass.
De nærliggende boligene langs vestsiden av Underlandsveien har allerede i dag til dels svært
bratte avkjørsler ut mot Underlandsveien.
Flere av kjørsler har stigning mellom ca . 12 og 17 %.
En avkjørsel har stigning tilnærmet ca . 25 %. Ved etablering av ny gang - og sykkelvei/fortau
langs Underlandsveien vil atkoms t fo rholdene for nærliggende boligeiendommer , langs vestsiden
av Underlandsveien, ikke endres nevneverdig. Dvs . at flere eiendommer fortsatt vil ha svært
bratte atkomstforhold ut mot Underlandsveien.
Fremkommelighet til Heggedal stasjon vil bedres betydelig for myke trafikanter med bygging av
ny gang - og sykkelvei langs Underlansveien. Barriereeffekten av jernbanen vil imidlertid øke fo r
myke trafikanter, spesielt på grunn av mangel på gang/sykkelbru med universell utforming.
7.4
Landbruk
Etablering av ny atkomst vei på vest siden av Skitthegga
arealbeslag i skog - og jordbruksa realer.
fra Underlandsveien
vil innebære et
Veiløsningen som ligger til grunn i planen har relativt små konsekvenser for jordbruksarealer , da
det kun er kantarealer som berøres . Effektiv drift vil fortsatt være mulig. Ny gang - og sykkelvei
langs skråningen i Underlansve ien , vil imidlertid medføre et arealbeslag i skog som er registrert
med ulike grader av bonitet . Dette gjelder i nordre del av planområdet.
7.5
Naturmiljø
Planfremmer har gjennomført befaring med Naturviter og vurdert planforslagets konsekvenser
for naturmil jøet i henhold til bestemmelsene i Naturmangfoldloven.
Kunnskapsgrunnlaget
er
gjennomgått av Naturviter og det ble på grunnlag av befaring gjennomført i 2012 ikke vurdert at
det er behov for å gjennomføre en full naturtypekartlegging
av planområdet.
Ny atkomstvei vil beslaglegge areal i kantsonen av områder som kan nyttes til jordbruk. Det vil
også i noen grad komme i konflikt med elv a Skitthegga og tilhørende hensyns sone . Ny gang - og
sykkelvei vil innebære et arealbeslag i blandingsskog nord i planområd et langs Underlandsveien.
Dette har ingen konsekvens for naturmiljø som er av relevans for beslutningen.
Sjekkliste for kunnskapsgrunnlaget
Planens konsekvenser for naturmiljøet er vurdert etter bestemmelser i naturmangfoldlovens
§§ 8 - 12. For å beskrive kunnskapsgrunnlaget
mht. naturverdier i området er det benyttet en
sjekkliste som beskriver verdiene og eventuelle avbøtende tiltak og hensyn som inngår i planen.
Sjekkliste
for naturverdier,
Tema
jf. naturmangfoldlovens
§ 8 om kunnskapsprinsippet
Beskriv else
Tiltak
Hvilke økosystemer,
Kroksjøer og meandrerende
Ny vei vest for Skitthegga
naturtyper
elveparti (svært viktig).
med jernbanen og etableres så lang t det er
Arealene på østsiden av elva
mulig uten inngrep elva og tilhørende
er brukt som beitemark.
hensynssone .
av planen?
eller arter berøres
Dette gir lokaliteten
i planen
en
ekstra stor verdi for biologisk
Deler av veiene ved planoverganger
mangfold.
nedlegges , vil saneres og erstattes med
stedegen vegetasjon.
8 rødlistede sommerfuglarter
er registrert
ved Tangenveien
øst i planområdet
av
Berggren i perioden 1977 - 79
Rambø ll
legges parallelt
som
41 ( 55 )
Hvilke effekter vil planen ha
Ny vei, inkludert fyllinger og
Vei en vil innebære et arealbeslag av noe
på økosystemer,
grøfter, vil anlegges i
skog og dyrkbar mark øst for toglinjen
naturtyper
og arter?
nærheten av Skitthegga
og
og
vest for Skitthegga .
med inngrep i elva på
enkelte steder.
Hvordan er tilstanden
for de
I følge Larsen (2006) er det
aktuelle økosystemer,
og
registrert
utviklingen
i antall lokaliteter
av naturtypene
elvemusling
Skitthegga
og
i
i 1928. Den er nå
utdødd i elva, noe som kan
bestandene på landsb asis og
skyldes forurensing.
Arealene
på stedet, jf. bl.a.
78/3
naturindeksen?
ved det meandrerende
elveløpet e r i stor grad
bygget ned eller benyttet
som jordbruksarealer.
Kilde: Naturindeks
for Norge
Ferskvann har en forbedret
tilstand på 10% på
landsbasis for perioden 1990
til 2010. Elvedelta og
meandrerende
elveløp er i
stor grad bygget ned i store
deler av landet.
Foreligger det faglige
rapporter
Larsen. 2006. Elvemusling
og utredninger
naturmangfoldet
om
Margaritifera
i det
margaritifera
i
Hurum og Røyken kommuner
aktuelle planområdet?
med hovedvekt på
forekomsten
i
Årosvassdraget,
Buskerud.
Foreligger det erfaringsbasert
Forslagsstiller
kunnskap hos f.eks.
med at slike rapporter
foreninger
foreligger.
og organisasjoner?
er ikke kjent
Vil planen påvirke truete og
Planen legger ikke opp til
nær tr uete arter på Norsk
tiltak som direkte vil påvirke
rødliste for arter?
kjente forekomster
rødlistearter
av
i området.
Kilde: Norsk rødliste for arter
2010
Vil planen påvirke truete og
Kroksjøer, meandere og
Direkte inngrep i elva for fremføring
nær truete naturtyper
flomløp (sterkt truet)
skal unngås så langt det lar seg gjøre .
Vil pla nen påvirke
Skitthegga
Planen kan påvirke vannkvalitet
verneområder,
Gjellumvannet
på
av vei
Norsk rødliste for naturtyper?
Kilde: Norsk rødliste for
naturtyper
2011
til verneområder,
beskyttede
nærområder
marint
områder eller
som omfattes
i
Skitthegga . avhengig av driftsmetode
av RPR for vernede vassdrag
vintervedlikehold.
(1994)
iverksettes
vernede vassdrag (jf.
ved
I anleggsfasen skal det
tiltak for å unngå avrenning til
elva. Det etableres hensynssone for å bevare
verneplan for vassdrag)?
Vil planen påvirke tilstanden
renner ut i
biologisk mangfold i tilknytning
i
Skitthegga
Skitthegga , (jf. vannressursloven
til
§ 11 om
Ramboll
42 ( 55 )
vannforekomster?
kan tvegetasjon).
Kilde: KLIF - Vannmiljø
Vil planen påvirke utvalgte
Nei
kulturlandskap?
Kilde: DNs Naturbase
Vil planen påvirke
Nei
miljøregistreringer
i skog?
Kilde: Skog og landskap Miljøregistreringer
i skog
Vil planen påvirke
inngrepsfrie
Nei
naturområder
(INON)?
Kilde: DN - INON i Norge
Vil planen påvirke områder
Elva Skitthegga
eller naturtyper
som en svært viktig
at det opprettholdes
naturtype
langs elva. Dette sikres i planen ved
spesielt verdifulle
som er
for
biologisk mangfold?
er registrert
Det anbefales i beskrivelsen
i DNs naturbase.
Det er rester av gamle
kroksjøer på strekningen
Kilde: DNs Naturbase
etablering
og
av naturtypen
et vegetasjonsbelte
av hensynssone for naturmiljø
over elva. Det er knyttet bestemmelser
kantsonene består for en stor
fremmer det biologiske mangfoldet
del av gråor og hegg.
kantsonen ved elva. Det er imidlertid
som
i
tillat å
fremføre vei i h ensynssonen . Dette er kun
Beitemarka
på østsiden av
aktuelt vest for elven og for mindre
elva gir området en stor
områder.
verdi mht. biologisk
mangfol d. En kombinasjon
mye lys og fuktighet
beitelandskapet
av
i
gir en
spesielt verdifull lavvokst
flora.
Er det kunnskapsmangel,
hva
Ja
mangler vi eventuelt
Det er ikke utarbeidet
f lomssonekart
for
området
kunnskap om?
Eksisterende kunnskap er vurdert som tilstrekkelig for å beskrive hvilke virkninger planen vil ha
på naturmiljøet, og dermed oppfylle krav til henholdsvis beslutningsgrunnlaget
og føre - var prinsippet i naturmangfoldlovens
§§ 8 og 9.
Vurdering av konsekvenser
for naturmiljø
Kostnader knyttet til avbøtende tiltak av hensyn til naturmiljøet vil bæres av tiltakshaver, jf.
naturmangfoldloven
§ 11. Eksempler på slike kostnader ved denne planen er utredningene i
forbindelse med planarbeidet, tiltak for å unngå avrenning og forurensing fra ny vei til Skitthegga
og merkostnader ved bygging av vei av hensyn til verdier ved Skitt hegga . Det vil også være
kostnader knyttet til sanering av veier ved planovergangene som nedlegges.
Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. naturmangfoldloven
§ 12, er
ivaretatt i alternativsutredningen
for tiltaket. Av fire hovedalt ernativer, med flere
underalternativer,
er det anbefalte lokaliseringsalternativet
valgt ut med bakgrunn i et ønske om
å minimere skader på naturmangfoldet
i området.
Rambø ll
43 ( 55 )
Utbygging av veien vest for Skitthegga vil være et ledd i en fragmentering av området ve d det
meandrerende elveløpet. Sett i sammenheng med eldre og nyere bebyggelse, eksisterende veier
og øvrige inngrep, bidrar tiltaket til en «bit - for - bit» nedbygging som i utgangspunktet må anses
som negativt for naturmiljøet på et landskapsøkologisk nivå. Tiltaket inne bærer imidlertid
nedleggelse av tre planoverganger i planområdet og deler av veiene over elva vil i sammenheng
med dette saneres. Dette vil være positivt for biologisk mangfold i tilknytning til Skitthegga .
Valgt løsning for ny atkomst vei ves t for Skitthegga er t i l en viss grad i konflikt med biologisk
mangfold. Det vil etableres hensynssone for naturmiljø som i utgangspunktet ivaretar hensyn til
biologisk mangfold i en kantsone langs elva i tråd med vannressurslovens § 11 om
kantvegetasjon. D et tillates imidlertid at denne brytes for fremføringa av vei og tilhørende
infrastruktur. For å unngå gjengroing, og ivareta variert vegetasjon, tillates tradisjonell beitebruk
og begrenset hogst innenfor hensynssonen.
Planen vil dermed samlet sett i større grad ivareta hensyn til biologisk mangfold i tilknytning til
Skitthegga , sammenliknet med gjeldende regulering for området. Inngrepet som gjennomføres
for å fremføre ny adkomstvei vurderes ikke til å være til en signifikant ulempe for det biologi ske
mangfoldet i planområdet og må sees i lys av samfunnsnytten ved etablering av ny vei.
7.5.1
Friluftsinteresser
Jernbanen har i over 100 år vært en fysisk barriere mellom om friområdene Rødåsen og
Kjestadmarka. Planforslaget stenger tre planoverganger og eta blerer brokryssing med fortau i
sør. Planen etablerer også gang - og sykkelvei langs Underlandsveien som vil gi et langt bedre og
sikrere tilbud til g ående og syklende. Til fots og med sykkel vil det ved realisert plan derfor bli
vanskeligere å krysse områd et i øst - vest gående retning, men forholdene bedres i nord sørgående retning.
Planen berører ingen DN T- merkede turløyper – hverken sommer - eller vinterstier
7.6
Estetikk
7.6.1
V ei
og terrengtilpa
(ut.no) .
sning
Atkomstveien er smal og vil ligge parallelt med, og øst for jernbanen. Terrenget er tilnærmet
flatt, og av den grunn vil skjæringer og fyllinger bli små . Den visuelle effekten av terrenginngrep
vil derfor være liten, og vil i all hovedsak bestå av et grøfteareal parallelt med veien, som vist i
figur 7 og 8 . På et mindre strekke, der Skitth e gga går under jernbanen, er det satt av et større
belte langs veien (AVG) for å gjøre nødvendige sikrings - og setningstiltak.
Landskap sinngrepet i forbindelse med ve i tiltaket medfører at landskapets naturlighet reduseres
og vil ha en lokal negativ virkning på landskapsbildet . Effekten vil kunne reduseres ved å
opprettholde vegetasjon som visuell skjerming langs veien der dette er mulig . Veianlegget vil
allikevel i stor grad bli synlig da det ligger i et flatt terreng hvor deler av landskapet langs
veistrekket er dyrka mark, som ikke har skjermende effekt.
Sett fra veien vil landskapsbildet kunne oppleves oversiktlig pga . det flate terrenget og veiens få
retni n gsendringer . Skala på veien er tilpasset lands kapet og det lok ale veinettet . Tiltaket vil
derfor ha lite n avstand svirkning.
Den visuelle virkningen av n y kryssing i bro over jernbanen vil være stor i det flate landskapet .
Broen etableres på fyllinger og d et må legges vekt på god terrengtilpassning
og bearbeiding av
fyllingene i videre detaljprosjektering.
Broen, og dens fundament, vil kunne utgjøre et positivt
element i landskapsbildet.
Ramboll
44 ( 55 )
7.6.2
Gang - og sykkelvei
En relativt stor andel s måtrær og noen hekker må fjernes , eventuelt flyttes, for å legge til rette
for ny gang - og sykkelvei langs vestsiden av Underla ndsveien. Dette gjelder for majoriteten av
strekningen .
Det største landskapsinngrepet ved etablering av gang - og sykkelvei vil være nye fjellskjæringer .
Høyder på skjæringer kan bli opptil 5 m , m en ligger stort sett mellom 3 – 3,5 m (se figur 9 ) . Der
skjæringen er størst kan den visuelle effekten reduseres ved beplantning. Planen legger vekt på å
sikre grøntarealer på begge sider og imellom asfaltert grunn slik at opplevelsen av grønne
omgivelser opprettholdes så langt som mulig langs hele strekningen. Dette gjelder spesielt i nord
hvor det anlegges en midtdeler / grøft på 2 m mellom gang - og sykkelveien og Underlandsveien.
På strekningen med redusert tverrprofil vil det ikke være mulig med noe veg etasjon / grønt
mellom gang - og sykkelveien og Underlandsveien. Dette er gjort for å minimere inngrepet i
fjellsiden som ville skapt særdeles store skjæringer på opp til 15 m.
7.7
Kulturminner
Det er gjennom før t arkeologisk registrering av planområdet. (Se vedlagt rapport). Konklusjonen
er at planen ikke er i konflikt med kulturminner. D ersom det i a nleggsfasen skulle avdekkes
automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet stanses og Buskerud fylkeskommune kontaktes
jfr. Kulturminneloven § 8 andre ledd.
7.8
Støy
Eksisterende støyproblematikk som er knyttet til at togene gi r lydsignal ved forbikjøring av
planoverganger vil opphøre da planoverganger stenges. Dette vil ha en særdeles positiv effekt for
naboer som har tidligere vært plaget av lydsignalet.
Ny at komstvei vil ha svært lite trafikk. Situasjon med hensyn til trafikkstøyen
uendret langs Åmotåsen .
Etablering av gang - og sykkelvei fører ikke til økt motorisert
støyforholdene ved Underlandsveien.
7.9
Tekniske
er vurdert nærmest
trafikk og endrer derfor ikke
anlegg
Avklares i samarbeid med kommunene.
7.10
Grunnforhold
Det er gjort geotekniske vurdering i f orbindelse med utarbeidelse av Teknisk - økonomisk
alternativs vurdering for ny atkomstvei. Konklusjonen lyder som følger:
«Det må utføres grunnundersøkel ser for detaljprosjektering.
Planlagt atkomstveien er
gjennomførbar med tanke på stabilitet og bæreevne av grunnen. Grunnen er meget telefarlig, og
det må påregnes av veien er utsatt for teleproblematikk hvis denne ikke utføres frostsikkert. Det
kan være v anskelig å masseutskifte tilstrekkelig for å op p nå f rostsikker fundamentering i stedlige
masser, og eventuelle tiltak med isolering av veien vil være kostnadsdrivende. Det må vurderes i
samråd med byggherre i hvilken grad man kan tillate at veien er utsatt for tele.
Veifylling vil være utsatt for setninger på grunn av setningsgivende grunn. Det må ved
detaljprosjektering
velges løsninger og veilinje som ikke medfører skadelige setninger på
jernbanen».
Rambø ll
45 ( 55 )
7.11
Geologiske
forhold
Rambøll har utarbeidet en geologisk rapport som vedlegg til planforslaget. Rapporten påviser
utfordringer i forbindelse med de geologiske forholdene i planområdet. Beregninger viser at det
er setnings - og teleproblematikk på jernbane og vei. Dersom det gjennomføres avbøtende ti ltak
kan forslag til ny veifremføring gjennomføres. Det henvises i sin helhet til vedlagte rapport .
7.12
Flom
Planområdet er flomutsatt og tall fra NVE viser at Skitthegga vil stå på ca. kote 96 - 98 ved
200 - årsflom. NVE anbefaler at det legges til 0,5 m på angi tte flomhøyder.
NVE’s anbef alinger og sikkerhetsmarginer
må legges til grunn i videre detaljprosjektering,
tilfredsstillende sikring mot flom er ivaretatt.
7.13
Risiko
slik at
og sårbarhet
Det er gjennomført risi ko og sårbarhetsanalyse i henhold til PBL § 4 - 3 . . ROS- analysen er utført
på et grovmasket og overordnet nivå og har tatt utgangspunkt i tilgjengelig materiale og
gjennomførte utredninger. Risiko - og sårbarhetsanalysen har identifisert 19 a ktuelle hendelser og
faremomenter som har betydning for vurdering av risiko - og sårbarhet ved gjenn omføring av
detaljreguleringen.
Planområdet har flere forhold knyttet til naturfare i form av flom, steinras, ustabil grunn og
vassdragsområder. Planområdets beliggenhet og e genskaper utgjør derfor en generell risiko som
uavhengig av tiltaket representerer en hvis fare. Avbøtende tiltak som gjennomføres ved
etablering av ny infrastruktur vil redusere denne faren. Det er foreslått gjennomføring av
avbøtende tiltak for flere av de identifiserte farer og uønskede hendelsene.
Ved å gjennomføre de foreslåtte tiltakene vil risikonivået reduseres eller holdes uendret når
planforslaget gjennomføres og følges opp i detaljprosjekteringen.
På grunnlag av det ovennevnte
ansees akseptkriteriene lagt til grunn ved utarbeidelsen av ROS- analysen som oppfylt. Det
henvises til vedlagt ROS- analyse for ytterligere informasjon om risiko og sårbarhet.
Ramboll
46 ( 55 )
7.14
Konsekvenser
for barn og unge
Planforslaget bidrar til økt trafikksikkerhet
og vil d erfor medføre positive konsekvenser for barn
og unge. Planen vil ikke omregulere arealer som i dag benyttes til lek eller opphold for denne
aldersgruppen.
Planforslaget medfører imidlertid at barn i Tangenveien vil få en atskillig lenger
vei til området v est for jernbanen.
7.15
Universell
utforming
Med etablering av ny gang - og sykkelvei dannes et klart skille mellom ulike trafikantgrupper
i
Underlandsveien , dette bidrar til lesbarheten av trafikkmiljøet , og øker sikkerheten for alle
trafikanter . Veien vil ikk e oppnå stigning høyere enn 5 %. Stigningsforholdene er i henhold til
Statens vegvesens krav til universell utforming.
7.16
Grunnerverv
Ny atkomstvei vil medføre grunnerverv av jordbruksareal . Veiens plassering i dalbunnen
innebærer at sammenhengende skogsområder i dalsiden opprettholdes.
Ny gang - og sykkelvei berører eiendommer langs Underlandsveien s vest side , men ingen
bygninger er i direkte konflikt med gang - og sykkelveien. Ett bygg på gn r 17/ bnr 186 må rives
som følge av fremføring av atkomst vei.
D et er usikkert hvilken besk affenhet fjellet har og utforming av fjellskråninger må detaljeres i
videre prosjektering . Endelig e konsekvensene for tomter langs vestsiden av Underlandsveien vil
re degjøres for i byggeplan for gang - og sykkelveien.
7.17
Juridiske
konsekvenser
Reguleringsplanen for både Asker og Røyken kommuner gir den juridiske rettigheten til å
gjennomføre utbygging slik det fremgår av forslag til plankart og bestemmelser. Tiltakshaver vil
ta direkte kontakt med berørt grunneier mht. inngåelse av avtaler om grunnerverv. Dersom
partene ikke oppnår enighet vil en vedtatt detaljregulering gi nødvendig ekspropriasjonsgrunnlag.
7.18
Anlegg - og riggområde
Det er avsatt 9 a nlegg - og ri ggområder i plankartet ( § 12 - 7 - Bestemmelsesområder
#1 - 9 ) . Her tillates en midlertidig bruk i anleggsfasen som i nødvendig grad tillater graving,
oppbevaring av materialer, brakkerigg, kjøretøy og annet nødvendig utstyr. Anlegg - og
riggområdene skal etter ferdigstillelse tilbakeføres til det opprinnelige formålet og den
opprinnelige bruken. Dette omfatter reetablering/istandsetting
og tilsåing/nyplanting
til
opprinnelig stand. Ansvarlig tiltakshaver plikter også å sikre de midlertidige anleggsområdene i
stø rst mulig grad ved sikring og vakthold i anleggsfasen. I forslag til planbestemmelser opphører
bestemmelsene om anlegg og riggområdet etter anlegget er ferdigstilt.
Rambø ll
47 ( 55 )
8.
8.1
M EDVIRKNIN
G
Kunngjøring
Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid
ble gjennomført den 05. 08.2011 med brev til
berørte parter og avisannonse. Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid
ble også gjort kjent
på Asker og Røyken kommuner og Jernbaneverke t s nettsider under plankunngjøringer.
8.2
Forhåndsuttalelser
8.2.1
Liste over innkomne
forhåndsuttalelser
Det er i alt kommet inn 21 uttalelser til planforslaget. Overordnede regionale myndigheter har
uttalt seg samlet til planen og innspillene gjelder derfor på tvers av kommune - og
fylkesgrensene. Innspill fra privatpersoner gjelder i hove dsak forhold som strekker seg på tvers
av fylkesgrensene . Det er i rubrikken «kommune» tydeliggjort om innspillet gjelder for en, eller
begge kommunene.
Nr
1
2
Kommune
Asker/ Røyken
Asker/ Røyken
3
4
5
6
7
Dato
30.09.2011
04.08.2011
Asker/ Røyken
Navn
Fylkesmannen i Buskerud
Buskerud fylkeskommune
v/Utviklingsavdelingen
Statens vegvesen
Asker/ Røyken
Asker/ Røyken
Asker/ Røyken
Røyken
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Akershus fylkeskommune
Norges vassdrags - og energidirektorat
Kari Hovind
11.11.2011
14.11.2011
23.11.2011
14.07.2011
8
9
Røyken
Asker/ Røyken
Torodd Kolbergsrud og Lars Kr. Wear
Torodd Kolbergsrud og Lars Kr. Wear
04.08.2011
-
10
Asker/ Røyken
Jon S. Hauknes, Katinka M. og Stein Kvale
18.11.2011
11
Asker/ Røyken
Fam. Tautra Grønseth, fam. Meyer Vevatne og
fam. Jensen
20.11.2011
12
13
14
15
Asker/
Asker/
Asker/
Asker/
Torodd Kolbergsrud
Nedre Hallenskog Vel v/Per Olaf Øxseth
Per Olaf Øxseth
Terje Ø. Lønseth
16.11.2011
21.11.2011
22.11.2011
19.09.2011
16
Asker/ Røyken
22.11.2011
17
18
19
Asker/ Røyken
Asker/ Røyken
Røyken
Kathinka Mars Kvale, beboerne i Tangenvn rep.
ved Økseth, Uthaug, Hauknes, Miller og Kvale
Stein Underland
Jan Egil Korsvik
Erik Underland
20
21
Asker/ Røyken
Røyken
Landbrukskontoret v/ Marit H. Fjelltun
Simen Wettre Brønner
28.9.2011
14.7.2011
Røyken
Røyken
Røyken
Røyken
Gnr/bnr
96/13,
95/96,
96/9
17/7
79/12
05.09.2011
22.11.2011
11.06.2011
Ramboll
48 ( 55 )
8.2.2
Resymé
av innkomne
forhåndsuttalelser
1. Fylkesmannen i Buskerud
Bemerker at kartgrunnlag medfølgende varsel om planoppstart
”planprogram” i teksten gir føringer om konsekvensutredning.
Fylkesmannen påpeker at det er underlig med en midlertidig
nå r planforslaget legges ut til offentlig ettersyn.
er mangelfullt
og bruken av ordet
sykkelvei. Dette forutsettes
klargjort
Hensynet til barn og unge, samt trafikksikker atkomst for gående og syklende, må vektlegges.
Universell utforming må sikres og dette må redegjøres spesielt for i planen og sikres gjennom
egne reguleringsbe stemmelser.
I forhold til naturmiljø må det i planarbeidet redegjøres for hvordan §§ 8 - 12 i
naturmangfoldloven
er fulgt opp. Skitthegga med tilhørende kantvegetasjon må tas hensyn til i
planforslaget. Jordvernhensyn er en forutsetning.
2. Buskerud fylkeskom mune v/Utviklingsavdelingen
Kommenterer at kartet som medfølger varsel om planoppstart er av en målestokk og kvalitet
som gjør det umulig å se planens eksakte avgrensing. Varselet er også svært sparsommelig med
opplysninger om planarbeidet.
Det er ikke re gistrert automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Dette er derimot
registrert i planområdets nærhet. Kulturminneregistreringer
må derfor utføres og bekostes av
tiltakshaver, der totalsummen eksklusive gravemaskinfører er anslått til kr. 904 00 0. For nyere
tids kulturminner gjøres det oppmerksom på at kulturlandskapet innenfor hele planområdet har
kvaliteter.
I varselet om planoppstart bør det komme klart frem hvorvidt Hallenskog stasjon skal legges ned
eller ikke. Hvis dette er tilfellet, må d et anlegges tilfredsstillende gang - og sykkelvei til Heggedal
stasjon, og det må iverksettes ordninger som ivaretar sikker skoleskyss.
I forhold til sanering av planoverganger, bemerkes det at bygging av overgang vil kunne føre til
at elveleiet må justere s noe og at fundamentering kan bli vanskelig, grunnet flomsituasjonen i
Skitthegga. Det opplyses om at det er utarbeidet flomsonekart for Skitthegga, og henstilles om at
Jernbaneverket oppretter særskilt kontakt med NVE med tanke på dimensjonering av bruer og
kulverter.
I forhold til gang - og sykkelvei, påpekes det at det er vanskelig å se for seg at dette kan være av
midlertidig art. Det påpekes også at forholdene er ideelle for gang - og sykkelvei langs
Spikkestadbanen, slik det fremgår av revidert kommun eplan. Det er derfor vanskelig å skjønne at
det skal reguleres gang - og sykkelvei langs Underlandsveien, hvor det er svært trangt.
3. Statens vegvesen
Uttaler at de ser positivt på planarbeidet
og har for øvrig ingen merknader.
4. Fylkesmannen i Oslo og Akersh us
Har ingen konkrete merknader, og henviser til aktuelle overordnede
Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 13. mai 2011.
føringer som gjengitt
i
5. Akershus fylkeskommune
Påpeker at de topografiske forholdene tilsier at planområdet innenfor Asker kommune har
potensial for fornminner uten synlig markering. Arkeologisk registrering er derfor påkrevd, og
anslått til å koste 15 750, der tiltakshaver selv bekoster gravemaskin med fører.
Småbruket Haugen gård er Sefrak - registrert, og kommunen bør i for bindelse med planarbeidet
vurdere om bygningen og eventuelt småbruket, skal reguleres til hensynssone bevaring.
Rambø ll
49 ( 55 )
Fylkesrådmannen minner om ivaretakelse av ”Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og
unges interesser i planleggingen” og viktigheten a v trygge ferdselsårer for myke trafikanter
under byggeperioden og som en del av utbyggingen. Alle nye samferdselsanlegg skal være
universelt utformet.
Tiltak i reguleringsplanen skal ikke redusere muligheten til å oppfylle kravene i forskrift
2006 - 12 - 15 nr . 1446: om rammer for vannforvaltningen.
FOR
6. Norges vassdrags - og energidirektorat
Opplyser at NVE utarbeider flomsonekart for Skitthegga for den aktuelle strekningen. NVE kan
også hjelpe til med å vurdere flomhøyder og vannføringer på strekninger før flomsonekartet
ferdigstilles.
Anbefaler at det i planarbeidet sees på om noen av punktene der Spikkestadbanen krysser
Skitthegga er begrensende i forhold til flom, og vurdere å utvide kapasiteten ved disse. NVE er
kjent med dårlige grunnforhold på streknin gen. I planarbeidet må det gjøres vurderinger av
hvorvidt tiltakene som planlegges vil kunne medføre økt skredfare for nærliggende bebyggelse ,
v iser til NVEs retningslinjer ”Flaum - og skredfare i arealplanar” (2/2011).
7. Kari Hovind
Ber om at det i planarbe idet medtas at boliger i Trondstadkleiva og nærliggende veier ikke er
tilknyttet offentlig kloakk. Spillvannsledning i Underlandsveien er sannsynligvis nærmeste
eventuelle fremtidige tilkobling. Dersom jernbane og trasé skal endres ønskes det tilretteleggi ng
for at kloakk kan krysse denne uten ytterligere graving/endring i fremtiden, ved at rør
dimensjonert for antatt fremtidig bruk legges klart der det er mest hensiktsmessig for en senere
tilkobling.
8. Torodd Kolbergsrud og Lars Kr. Wear
Ønsker som grunneie re av 17/5 og 17/11 å omregulere areal i Rødåsen fra LNF til boligformål.
Arealet består av mye skog med lav bonitet, samt fjell. Det er ikke dyrkbar mark med i forslaget.
Påpeker mulighet med synergi når det gjelder avkloakkering via plan om ny vei.
Innspill til ovennevnte merknad. Hele arealet er i gangavstand til offentlig kommunikasjon
(Heggedal og Hallenskog stasjon). Ser for seg et samarbeid med Asker kommune, som også
arbeider med regulering av Rødåsen på Aske r - siden.
10. Jon S. Hauknes, Katinka M. og Stein Kvale
Foreslår ny atkomst vei fra Haugenlia som går øst for Skitthegga og kobler seg på Tangenveien i
en sving nord for eiendom 17/7, se kart. Fremhever dette alternativet som det beste av samtlige,
også ford i tilrettelegging for tilkobling av kloakk fra Asker kommune kan tilrettelegges samtidig.
Ny atkomst til Tangeveien fra Åmotveien fremholdes å være for bratt, og atkomst via eiendom
96/13 anses som uaktuell, da dette vil ødelegge deres eiendommer.
11. Fam. Tautra Grønseth, fam. Meyer Vevatne og fam. Jensen
Merknaden tar for seg alternativet som forutsetter å benytte Åmotveien som atkomst for
eiendommer i Tangenveien. Det påpekes at denne veien er for smal til at møtende trafikk kan
passere normalt, og at en u tvidelse med kryss og økt trafikk vil være uforenlig med gangtrafikk.
Den nye forbindelsen vil måtte bygges i et meget bratt terreng, noe som medfører store fyllinger
og inngrep, samt store inngrep i regulert friluftsområde. Ny veiforbindelse krysser regu lert turvei,
som hevdes å være eneste sikre skolevei for barn i området. Ny veiforbindelse vil også
umuliggjøre atkomst til felles lekeareal for barn i Åmotveien på gnr/bnr 79/658.
Ny veiforbindels e må også krysse bekk i dagen.
Ramboll
50 ( 55 )
12. Torodd Kolbergsrud
Påpeke r at ett av hans jorder vil bli delt i to i alternativene for mulige nye veitraseer for
tilknytning av Haugen Gård og Tangenveien til Underlandsveien, og at fundamentering for
Underlansveiens kryssing av jernbanen med bro, trolig også vil gå utover hans jo rde.
Foreslår at Underlandsveien legges om til der man hadde tenkt at Tangenveien skulle gå ut og
føre denne i bro over jernbanen nærmere Heggedal. Dette kan føre til at mindre dyrka mark blir
berørt. Samtidig er det grunn til å anta at det vil bli en tra fikkøkning i Hallenskog for å komme til
Heggedal stasjon etter at hallenskog stasjon nedlegges i 2014.
Ønsker også en forsikring
bli berørt.
om at planovergangen
til jordet på andre siden av jernbanen ikke vil
13. Nedre Hallenskog Vel v/Per Olaf Øxseth
Gir e t nytt forslag til veiløsning for de eiendommer som mister forbindelse med Underlandsveien
ved at planovergangene fjernes. Påtenkt bro flyttes rett nord for kommunegrensen
Asker/Røyken, med ny Underlandsvei sørover langs jernbanelinjen frem til Hallenskog stasjon,
deretter langs en gammel sportrasé fram til gammelt steinbrudd, så langs fjellet på østsiden av
dalen til den møter Underlandsveien.
Det påpekes blant annet at ingen bebodde tomter berøres, og beboere som berøres av fjerning
av planove rganger vil få kortere vei til Heggedal med nevnte alternativ. Forbedret
trafikksikkerhet
samt mulighet for innfartsparkering
ved Hallenskog som følge av forslaget
nevnes også.
Hvis forslaget er uakseptabelt,
presentasjon 15.11.2011.
ønskes veien framført som foreslått ”Alt. A” ved Rambølls
14. Per Olaf Øxseth
Støtter Tangenveien Vel lags forslag om alternativ atkomst , hvor ny vei legges fra Haugenlia og
på nedsiden av Tangenveien, forbi Haugen gård på oversiden og hele veien fram til Tangen gård.
Fordeler ved dette inkluderer blant annet få inngrep i natur, mindre risiko mht grunnforhold samt
mulighet for å benytte veiene som gang - og sykkelvei.
Om foreslått alternativ ikke lar seg gjennomføre, ønskes Rambølls alternativ
i den eksisterende Tangenveien, for så å koble seg på Åmotveien.
om å føre veien opp
Gir uttrykk for at en flytting av kommunegrensen vil være fordelaktig , slik at hele Tangenveien
blir tilknyttet Asker kommune. An befaler også at det oppføres en gang - og sykkelbro over
jernbanen, ved eksisterende overgang for Tangenveien. Dette gir atkomst til gang - og sykkelvei i
Tangenveien.
15. Terje Ø. Lønset
Viser i tekst og bilder flomsituasjonen i Skitthegga den 19.09.2011, som blant annet førte til at
Spikkestadbanen ble stengt i en periode. Det ble målt 45.3 mm nedbør ved Asker målestasjon,
noe som ikke anses som ekstremt.
Det påpekes at det kun er gjort ett tiltak for å dempe flom de siste 50 år, ved å senke damkrona
i Kistef ossdammen med 1 meter. Regulering av Kistefossdammen kan bidra til å senke
vannsta n den i Skitthegga, men denne reguleringsmuligheten
benyttes ikke i dag. Vann med
reguleringsmulighet
kan benyttes som fordrøyningsmagasin.
Sterk utbygging i området gjør at naturlig demping i terrenget
nødvendig med flomdempende tiltak.
16. Kathinka
Miller og
Mener den beste
Denne legges på
Rambø ll
blir borte. Dette gjør det
Mars Kvale, beboerne i Tangenvn rep resentert . ved Økseth, Uthaug, Hauknes,
Kvale
løsningen for beboerne i Tangenveien er å ankom me fra ny vei i Haugenlia.
nedsiden av blokkene og på nedsiden av Tangenveien, hele veien fram til
51 ( 55 )
Tangen gård. Påpeker at dette kan bli en ny god atkomst for Haugen gård, ved at veien passerer
dennes låve. Foreslått trasé er beskrevet i ga mle kart. Fordeler ved forslaget er at grøntområder
skånes, samt at ustabile grunnforhold unngås, og det vil medføre en forbedring mht
flomproblematikken.
Alternativene med nedfart/ atkomst fra Åmotveien er ikke ønskelig, da dette er for bratt og
ødelegger eiendommene i Tangenveien 6, 8 og 10 i altfor stor grad.
Merknaden gir en sammenstilling av fordeler og ulemper ved eget alternativ, samt alternativene
til Nedre Hallenskog Vel og Stein Underland (se nedenfor). Konkluderer med at eget alternativ er
det beste, bla med utgangspunkt i mulighet for tilkobling til kloakk til eiendommene i
Tangeveien, samt at flomproblematikken
unngås.
17. Stein Underland
Påpeker nødvendigheten av å utrede ny atko mst til sin eiendom med gnr/b nr 79/12 og
landbrukseiedommen
Haugen gård. Viser til konkrete planer for gjenopptakelse av drift med dyr,
og at hans sønn har odel på gården.
Foreslår å lage en ny egen bro fra snuplassen i Hallenskog v/kommunegrensen.
Underl and kan så
kjøre på egen grunn til sin eiendom, men påpeker at forslaget kan utvides til å ta med beboere i
Tangeveien, ved at veien ledes frem til eksisterende veisystem i Tange n veien. Foreslått gangbro
ved Tangenveien kan da utelates, da ny bro ved hauge n gård også har funksjon som gangbro.
Ønsker ikke mye trafikk forbi eget gård sbruk, som i forslaget fra Nedre Hallenskog Vel.
18. Jan Egil Korsvik
Protesterer mot fremtidig nedleggelse av Hallenskog stasjon. Stasjonen er dimensjonert for lange
tog, og det k reves ingen investeringer for å beholde den. Påpeker at det ikke finnes noe annet
kollektivtilbud i området, og at å etablere bussruter er umulig grunnet underdimensjonerte
broer
og veier. Veien mellom Hallenskog og Heggedal er uegnet for gående. Parkering skapasiteten ved
Heggedal stasjon er sprengt, og faren for at folk kjører lenger når man først er nødt til å bruke bil
til togstasjonen, påpekes.
19. Erik Underland
Stiller spørsmål om hvorfor ikke den første planovergangen sør for Heggedal stasjon ikke
omfat tes av planarbeidet. Påpe k er samtidig støyproblematikk som følge av at togene tuter hver
gang de skal passere denne planovergangen.
20. Landbrukskontoret
Landbrukskontoret
bemerker at planen er et samfunnsmessig fornuftig formål. Vedlagt kartskisse
er svært dårlig, og det kan se ut som om endel dyrket mark blir berørt. Det bør kartlegges hvor
mye dyrket mark som blir berørt. Det bemerkes at planområdet har en spesiell utforming, og det
stilles spørsmål om hvor mye av arealet som blir berørt av utbyggingen.
21. Simen Wettre Brønner
Stiller spørsmål ved hvor mye arbeid som skal gjøres eller hvor stor endring som skal utføres i
infrastrukturen.
Det bes om at det tas med i planarbeidet at boliger i Trondstadkleiva og
nærliggende veier ikke er tilknyttet offentlig klo akk. Det opplyses om at spillvannsledning i
Underlandsveien sannsynligvis er den nærmeste for dem ved en evt. fremtidig påkobling. En
flaskehals for å få utført dette er kryssing av jernbanen og Skitthegga. Dersom jernbane og trase
skal endres , er det ønsk elig at det legges til rette slik at kloakk kan krysse uten graving/ endring
i fremtiden. Dette ved at rør for antatt fremtidig forbruk legges klar der det måtte være mest
hensiktsmessig for en senere tilkobling til eksisterende nett.
Ramboll
52 ( 55 )
8.2.3
1.
Forslagsstillers
Fylkesmannen
kom mentarer
til forhåndsuttalelsene
i Buskerud
Planen inkluderer ny gang - og sykkelvei. Denne er permanent og ikke midlertidig slik det fremgår
av varslingsannonsen. Hensynet til universell utforming, naturmiljø, trafikksikker
fremkommelighet
f or myke trafikanter, og barn og unges interesser er ivaretatt i planen. Det er
redegjort for hvordan planen imøtekommer bestemmelser i naturmangfoldlovens
§§ 8 - 12, og
valg av traséalternativ for ny vei er gjort av hensyn til naturmiljø.
2.
Buskerud fylkeskommune
v/Utviklingsavdelingen
Buskerud fylkeskommunen v/Utviklingsavdelingen
gjennomførte befaring av planområdet
17.04.2012 . Buskerud fylkeskommune s brev av 19.04.2012 oppsummerer at på bakgrunn av
befaringen ble avgjort at området rett syd for Myra i Røyken kommune er "av en slik karakter at
en maskinell søkesjakting ikke ville være hensiktsmessig". Registreringen av de omtalte
innmarkningsområder
bortfalte dermed. Krav om maskinell søkesjakting opprettholdes imid lertid
for innmarksområdene på gnr.17 bnr 5, Tronstad Røyken kommune. Buskerud fylkeskommune
anbefaler i tillegg en visuell overflatebefaring samt steinalderstikking
i utmarka innenfor
plangrensa.
NVE har kun utarbeidet et midlertidig f lomsonekart for Ski tthegga . D ette er lagt til grunn i
planen, men må justeres i videre detaljprosjektering.
Hallenskog stasjon skal legges ned, for å oppnå målet om økt frekvens langs Spikkestadbanen.
Gang - og sykkelvei frem til Heggedal stasjon inngår i planarbeidet, for å gi en trygg og
miljøvennlig atkomst til stasjonen. Denne skal være permanent, og ikke midlertidig slik det
fremgår av varslingsannonsen.
Det er vanskelig å se for seg hvor gang - og sykkelveien ellers skulle legges hvis ikke langs
Underlandsveien. F.eks. de t å anlegge gang - og sykkelvei inntil jernbanetraseen viser seg å ha
flere utfordringer . Bl.a. er løsning langs jernbanen i strid med Jernbaneverkets tekniske
regelverk.
3. Statens vegvesen
Statens vegvesen har ingen kommentarer
til planarbeidet.
4. Fylkesman nen i Oslo og Akershus
Overordnede føringer imøtekommes i planforslaget.
5.
Akershus fylkekommune
Tiltakshaver vil gjennomføre arkeologisk registrering av planområdet som stipulert. Det at en
bygning er SEFRAK- registrert utløser ikke vanligvis behov for hensynssone. En endelig vurdering
av behov for hensynssoner vil bli gjort på bakgrunn av resultater fra kulturminneregistreringene.
Haugen småbruk til hensynssone - avklares i dialog med kommunen .
Krav om universell utforming ved etablering av nye samferdselsanlegg er ivaretatt i planen. Barn
og unges interesser er sikret ved tilrettelegging av trygge fe rdselsårer for myke trafikanter.
Hensyn til føringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen
forutsettes i planen ivaretatt
gjennom miljøoppfølgingsplan
i tilknytning til prosjekteringsfasen , og hensynssone langs
Skitthegga .
6.
Norges vassdrags - og energ idirektorat
NVE ha r blitt underre ttet om trasé for ny atkomstvei. NVE utarbeider flomsonekart for
Skitthegga, men dette er å anse som midlertidig . Atkomstveien vil berøre Skitthegga i n oen grad
og elveløpet må ved to tilfelle r legges om. Løsningen bør kval itetssikres av NVE.
Rambø ll
53 ( 55 )
Planen legger ikke opp til endringer i jernbanetraseen, og det er derfor ikke gjort egne
vurderinger knyttet til flomforhold der traseen krysser Skitthegga.
Planen vil ikke medføre økt skredfare for nærliggende
7.
bebyggelse, men veien vil være flomutsatt.
Kari Hovind
Eventuelt muligheter for å etablere rør for vann - og avløpsledninger
atkomstvei vil bli vurdert i forbindelse med ny byggeplan .
i forbindelse med ny
Tangenveien er en smal atkomstvei og det vil ikke være aktuelt å øke antall brukere av denne.
Forslaget vedrørende kloakkering av ny vei er denne reguleringsplanen uvedkommende. Således
er dette ikke medtatt i planarbeidet.
Se punkt 8.
og Lars Kr . Wear
10. Jon S. Hauknes, Katinka M. og Stein Kvale
Det foreslåtte alternativet, med ny atkomst vei til Tangenveien og Haugen gård via Haugenlia vil
ha uakseptable stigningsforhold og medføre større terrenginngrep sammenliknet med valgt
løsning . Veien vil også ha negative konsekvenser for Haugen gård ved nærføring av ny vei ved
gårdens hovedbygg og økt trafikk - og støyproblematikk som følge av dette.
På samme måte vil en påkobling til Tangenveien ved Tangen gård beslaglegge deler av arealene
ti l eiendom 17/7 som også per i dag er oppstykket av Tangeveien.
Valgt veiløsning følger eiendomsgrensene i sør, og går øst for og parallelt med jernbanen . Ny vei
kobles på eksisterende Tangenveien og avkjørsel til Haugen gård. Beboerne i Tangenveien får
fortsatt atkomst via denne , men må krysse jernbanen i bro lengre sør . Dette medfører en økt
reisevei på om lag 1 km.
11. Fam. Tautra Grønseth, fam. Meyer Vevatne og fam. Jensen
Tangenveien vil ikke kobles på Åmotveien. Beslutningen var sammenfallende
kommentarer merknaden fremsetter.
med de
Ny veitrasé er flyttet til randsonen av det omtalte jordet for å unngå at jordet deles i to og for å
minimere arealbeslag i dyrket mark. Planovergangen under Underlandsveien in ngår ikke denne
reguleringsplanen. Private planoverganger baserer seg på gamle avtaler. Generelt sett gir slike
planoverganger ikke umiddelbart plikt til Jernbaneverket å tilrettelegge for store
landbruksmaskiner.
13. Nedre Hallenskog Vel v/Per Olaf Øxseth
Ha llenskog stasjon er vedtatt nedlagt og et veisystem som tilrettelegger for innfartsparkering
her, vil derfor være unødvendig. En forutsetning for planen er at ny bro skal oppføres sør i
planområdet, noe som også legger føringer på valg av ny vei trasé.
Ram bølls alternativ A er ønsket dersom foreslått løsning ikke er gjennomførbar. Det har vært en
prosess i saken siden 2011 og alternativ A, som går på østsiden av Spikkestadbanen er nokså likt
trasévalget som presenteres i planforslaget. Den samme problematik ken som skissert overfor er
derfor fortsatt relevant . Deler av skissert veistrekning i sør er rasutsatt . Merknaden etterkommes
ikke .
14. Per Olaf Øxseth
Foreslått alternativ 1, med ny atkomst via Haugenlia, vil ha uakseptable
medføre større terrenginngrep sammenliknet med valgt løsning.
stigningsforhold
og
Ramboll
54 ( 55 )
Skissert løsning sør for dette, er lik løsningen som beskrives i planforslaget. De negative
konsekvensene dette medfører i form av lenger kjøre vei mot Asker for beboerne i Tangenveien,
er fremhevet i planforslaget.
Alternativ 2, tilkobling til Åmotveien, vil medføre til dels store oppfyllinger, som utløser behov for
støttekonstruksjoner.
En forlengelse av Tangenveien vil gi bratt stigning i ny forbi ndelse mellom
Tangenveien og Åmotveien. Veiløsning mot Åmotveien vil også gi store terrenginngrep.
Merknaden etterkommes ikke .
15. Terje Ø. Lønset
NVE er orientert om valgt veitrasé og nærheten denne har til Skitthegga. NVE utarbeider
flomsonekart , men dette er ikke ferdigstilt . Det er ikke lagt inn spesielle flomdempende tiltak i
planen.
16. Kat hinka Mars Kvale, beboerne i Tangenvn rep. ved Økseth, Uthaug, Hauknes, Miller og
Kvale
Se kommentar
til merknad nr. 10.
Planen legger ikke til rette for e n påkobling fra Tangenveien til Åmotveien.
17. Stein Underland
Planforslaget forutsetter at det bygges bro lenger sør enn merknadens foreslåtte løsning.
Foreslått broløsning er vurdert meget kostbar og vil føre til uønsket inngrep i Skitthegga som vil
utløse kostbare og vanskelige kompensasjonstiltak.
Ny atkomstv ei føres frem til planlagt ny bro
sør i planområdet , og alternative broløsninger er derfor ikke aktuelt.
Merknaden foreslår atkomst til Haugen gård på egen grunn, fra ny vei i dalbunnen parallelt med
jernbanen. Dette er ivaretatt i planen. Den foreslåtte løsningen i planforslaget, vil ikke gi økt
trafikk forbi Haugen gård, ved at Haugen gård er den eneste eiendommen som får ny atkomst fra
den nordligste delen av ny vei.
18. Jan Egil Korsvik
Det er vedtat t at Hallenskog holdeplass skal nedlegges for å bidra til en mer robust rute m ed 15
min. snutid på Spikkestad. Merknaden faller ikke innenfor regulering splanens formål og
virkeområde.
19. Erik Underland
Arealer på østsiden av planovergangen som det refereres til, er i kommunep lanens arealdel
regulert til LNFR- område, og kan derved nedlegges uten å måtte regulere på ny. Lydsignal fra
passerende tog vil opphøre med nedleggelse av planoverganger.
20. Landbrukskontoret
Planforslaget skal løse saneringen av jernbanek ryssing, ny kryssing , gang/sykkelvei
behov for nye atkomster, og vil ikke omfatte utbygging.
og eventuelt
21. Simen Wettre Brønner
Planforslaget skal løse saneringen av jernbanekryssing, ny kryssing , gang/sykkelvei og eventuelt
behov for nye atkomster, og vil ikke omfatte endring av jernbanens trasé. Endring eller
tilrettelegging for kloakk faller ikke innenfor reguleringsplanens formål og virkeområde.
Rambø ll
55 ( 55 )
9.
D OKU M EN TASJON SKRAV
Til saken skal vedlegges:
•
Forslag til plank art
•
Forslag til reguleringsbestemmelser
•
Kopi av varslingsbrev og annonse
•
Kopi av forhåndsuttalelser
•
Risiko og sårbarhetsanalyse
•
Plan og lengdeprofil, og normalprofil
•
Tekniske tegninger av a tkomstvei og gang - og sykkelvei
•
Geoteknisk rapport
•
Alternativsvurdering
- vurdering av 12 veialternativer
Ramboll

Planbeskrivelse

Transcription

Similar documents

Formingsveileder for GAMLE VESTBYGDA SKOLE

ROS-analyse - Trøgstad kommune

Planbestemmelser - Trondheim kommune

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Feieruter for vårrengjøring 2015

Brev fra Samferdselsdepartementet til Røyken

Konfirmanter høsten 2013 - Røyken kirkelige fellesråd

Les mer - Vestmarka skiskytteranlegg

Forslag til planbestemmelser i tilknytning til detaljreguleringsplan for