X - Vennesla kommune

Transcription

VENNESLA
KOMMUNE
MØTEINNKALLING
Plan- og økonomiutvalget
Dato:
Sted:
Arkivsak:
Arkivkode:
09.06.2015 kl. 8:00
Ordførers kontor
15/00010
033
Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde
Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00
Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere
beskjed.
I tillegg til behandlingen av de ordinære sakene:
·
·
·
Generalforsamling i A3 Ressurs AS kl. 12.00, jfr. egen innkalling.
Generalforsamling i Moseidmoen Industribygg AS kl. 12.30, jfr. egen innkalling.
Årlig medarbeidersamtale med rådmannen etter behandlingen av sakene.
SAKSKART
Side
Saker til behandling
31/15
14/02931-4
Kommunal lånegaranti - Returkraft AS
3
32/15
15/01123-1
1. tertialrapport 2015 - investering
10
33/15
15/01122-1
1. tertialrapport 2015 - drift
21
34/15
13/01378-15
Utvidelse av Vennesla ungdomsskole - sluttrapport fra
planog byggekomiteen
38
35/15
11/01565-127
Gjenoppbygging av Øvrebøhallen - sluttrapport fra plan
og byggekomiteen.
39
36/15
13/00901-25
Utvidelse av Klokkerstua barnehage - sluttrapport fra
planog byggekomiteen
40
1
37/15
13/01424-31
Utvidelse av Skarpengland skole - sluttrapport fra planog byggekomiteen
41
38/15
15/01316-1
Delegasjonsreglement for Vennesla kommune revisjon 2015
42
39/15
15/01226-4
Områderegulering Stølen
45
40/15
15/01216-2
Midlertidige ansettelser
49
41/15
15/01283-1
Bymiljøavtale Kristiansandsregionen
52
42/15
15/00941-2
Vurdering av framtidig bruk av bolig på Nesodden
56
43/15
15/00822-3
Høring - forslag til endring i helligdagsloven søndagsåpne butikker.
59
44/15
15/01083-2
Høring planprogram, Kristiansand kommune - revisjon
av kommuneplanens bestemmelser for parkering
61
Vennesla, 27.05.2015
Torhild Bransdal
ordfører
2
Saker til behandling
31/15 Kommunal lånegaranti - Returkraft AS
Arkivsak-dok. 14/02931-4
Arkivkode.
256
Saksbehandler
Gerd Signe Vigebo
Saksgang
1 Plan- og økonomiutvalget
2 Kommunestyret
Møtedato
09.06.2015
18.06.2015
Saknr
31/15
SAMMENDRAG:
I forbindelse med etaleringen/bygging av Returkraft sitt avfallsforbrenningsanlegg på
Langemyr i Kristiansand kommune, stilte Arendal kommune og Kristiansand kommune
sommeren 2007 sikkerhet for 2 lån. Etter en vanskelig start for anlegget ble lånebehovet
utvidet, og kausjonene også utvidet tilsvarende. Disse lånene er nå fordelt med kr
730.000.000 i Kommunalbanken og kr 700.000.000 i Eksportfinans (Kommunekreditt).
Tilsammen utgjør lånene i selskapet kr 1.430.000.000. Samlet kausjonsansvar for
Arendal kommune er på ca. 486 millioner kroner og for Kristiansand kommune ca. 944
millioner kroner.
Høsten 2008 fremkom det ønske om å fordele kausjonene på alle kommunene som står
bak de interkommunale renovasjonsselskapene som igjen eier Returkraft (se
eieroversikt under). Arendal kommune og Kristiansand kommune henvendte seg til de
aktuelle kommunene. Dette endte med at Vennesla, Søgne og Songdalen kommuner
vedtok å avlaste Kristiansand kommune, slik at de som eierkommuner bak Avfall Sør,
har en forholdsmessig lik sikkerhetsstillelse. De øvrige kommuner som er indirekte eiere
av Returkraft har avvist å stille tilsvarende sikkerheter.
Slike sikkerhetsstillelser (kausjoner) skal etter Kommuneloven først vedtas politisk i
kommunestyret, og så godkjennes av Fylkesmannen. Høsten 2009 ble det politisk
vedtatt den omtalte økning i lånene med tilhørende økning av kausjonsansvaret i både
Arendal kommune og Kristiansand kommune. Både Fylkesmannen i Aust-Agder og
Fylkesmannen i Vest-Agder godkjente de økte kausjonsbeløpene i januar 2010.
Etter at Fylkesmannen i Vest-Agder godkjente disse sikkerhetsstillelsene i 2011, skjedde
det ikke noe mer i disse sakene. Dette ble avdekket så sent som i september 2014.
Formelt sett betyr det at Kristiansand kommune har beholdt sitt opprinnelige
kausjonsansvar som altså er vel 190 millioner kroner mer enn forutsatt. Alt det
nødvendige av vedtak og godkjenninger var på plass, men dokumentene ble aldri
undertegnet. Årsaken til at det ble slik er ukjent, men det legges til grunn at det skyldes
en inkurie.
3
Hovedhensikten med denne saken er derfor å reparere de formelle mangler knyttet til
refordeling av kausjonsansvaret
Rådmannens forslag til innstilling:
1.
Vennesla kommune stiller simpel kausjon kr 42.293.706,- overfor
Kristiansand kommune, knyttet til kausjonsansvaret for lån stort
kr 700.000.000 i Eksportfinans. Kausjonen trappes ned tilsvarende
nedbetaling av lånet og innfris i sin helhet senest 31.12.2032.
2.
Vennesla kommune stiller selvskyldnerkausjon kr 44.106.294,- overfor
Kristiansand kommune, knyttet til kausjonsansvaret for lån stort
kr 730.000.000 i Kommunalbanken. Kausjonen trappes ned tilsvarende
nedbetaling av lånet og innfris i sin helhet senest 31.12.2032.
3.
Det forutsettes avtaler mellom Kristiansand kommune og Vennesla
kommune som regulerer det kausjonstekniske slik at Vennesla kommune
ikke mister noen rettigheter eller pådrar seg nye forpliktelser ved å
kausjonere overfor Kristiansand kommune i stedet for å kausjonere for
Returkraft.
4.
Det forutsettes at Fylkesmannen i Vest-Agder godkjenner
kausjonsansvaret og tilhørende avtaler.
5.
Rådmannen får fullmakt til gjennomføre transaksjonene og melder tilbake
til kommunestyret når alt det formelle er i orden.
Vedlegg:
Vedlegg 1 - Juridisk vurdering fra advokat Erdvik fra Tofte & co
4
Bakgrunn for saken:
I forbindelse med etableringen/bygging av Returkraft sitt avfallsforbrenningsanlegg på
Langemyr i Kristiansand kommune, stilte Arendal kommune og Kristiansand kommune
sommeren 2007 sikkerhet for 2 lån. Etter starten for anlegget ble lånebehovet utvidet,
og kausjonene også utvidet tilsvarende. Disse lånene er nå fordelt med kr 730.000.000 i
Kommunalbanken og kr 700.000.000 i Eksportfinans (Kommunekreditt).
Tilsammen utgjør lånene i selskapet kr 1.430.000.000. Samlet kausjonsansvar for
Arendal kommune er på ca. 486 millioner kroner og for Kristiansand kommune ca. 944
millioner kroner.
Høsten 2008 fremkom det ønske om å fordele kausjonene på alle kommunene som står
bak de interkommunale renovasjonsselskapene som igjen eier Returkraft (se
eieroversikt under). Kristiansand kommune henvendte seg til de aktuelle kommunene.
Dette endte med at Vennesla, Søgne og Songdalen kommuner vedtok å avlaste
Kristiansand kommune, slik at de som eierkommuner bak Avfall Sør, har en
forholdsmessig lik sikkerhetsstillelse. De øvrige kommuner som er indirekte eiere av
Returkraft har ikke stillet tilsvarende sikkerheter.
Slike sikkerhetsstillelser (kausjoner) skal etter Kommuneloven først vedtas politisk i
kommunestyret, og så godkjennes av Fylkesmannen. Høsten 2009 ble det politisk
vedtatt den omtalte økning i lånene med tilhørende økning av kausjonsansvaret i både
Arendal kommune og Kristiansand kommune. Både Fylkesmannen i Aust-Agder og
Fylkesmannen i Vest-Agder godkjente de økte kausjonsbeløpene i januar 2010.
Oversikt, fordeling av ansvaret for eierkommunene bak Avfall Sør:
Kommune
Kristiansand
Vennesla
Søgne
Songdalen
Sum ansvar
3 kommuner
Totalt
garantibeløp
kroner
943.800.000
Dato kommunestyrets
vedtak
Dato Fylkesmannens
godkjenning
26.08.2008/08.12.2009
01.11.2007/06.01.2010
86.400.000
65.000.000
39.000.000
16.12.2010
25.11.2010
17.11.2010
10.01.2011
31.05.2011
08.02.2012
190.400.000
-
-
Det har i denne sammenhengen ofte vært beskrevet at kommunene stiller garantier,
men formelt sett er det her snakk om å stille kausjoner for hvert av de 2 lånene.
Etter at Fylkesmannen i Vest-Agder godkjente disse sikkerhetsstillelsene i 2011, ble ikke
prosessen sluttført. Det har i ettertid fremkommet at Nordea feilaktig er omtalt som
långiver (og ikke garantist) i saksfremlegg og vedtak. I tillegg er ikke de nødvendige
5
dokumentene fra bankene undertegnet. Dette ble avdekket så sent som i september
2014. Formelt sett betyr det at Kristiansand kommune har beholdt sitt opprinnelige
kausjonsansvar som altså er vel 190 millioner kroner mer enn forutsatt.
Hovedhensikten med denne saken er derfor å reparere de formelle mangler knyttet til
refordeling av kausjonsansvaret.
Merknader:
Alle de 5 kommunene (Arendal, Kristiansand, Søgne, Vennesla og Songdalen) som har
vært oppfattet å være kausjonister i saken har mottatt garantiprovisjon fra Returkraft,
som en betaling for å stille denne sikkerheten. Det kan således argumenteres med at
kommunene også har godkjent sitt kausjonsansvar ved å motta denne provisjonen.
Videre har kommunene omtalt sitt garantiansvar i sine respektive noter til regnskapene
i flere år. Dette er også et argument for å si at kommunene vedstår seg
kausjonsansvaret.
Provisjonsfordeling, mottatt fra Returkraft varierer i beløp etter størrelse på
kausjonene, fra Kristiansand kommune som mottar ca. 1,3 millioner kroner årlig, til
Vennesla kommune som mottar ca. 150.000 kroner årlig.
Eierfordeling Returkraft:
Avfall Sør
Agder Renovasjon
Risør og Tvedestrandregionens Avfallsselskap
Lillesand og Birkenes Renovasjonsselskap
Setesdal Miljø og Gjenvinning IKS
Hægebostad og Åseral Renovasjonsselskap
49,90%
31,01%
8,15%
6,52%
3,23%
1,19%
Eierfordeling Avfall Sør:
Kristiansand kommune
Vennesla kommune
Søgne kommune
Songdalen kommune
73,3%
12,1%
9,1%
5,5%
Kausjon
For lånet i Eksportfinans v/Nordea er det avgitt en simpel kausjon. Ved simpel kausjon
må banken ha forsøkt pågang på Returkraft AS, og forsøkt utnytte alle Returkraft sine
verdier før de kan gå på kommunene som kausjonister. Dette vil si at Returkraft må
være insolvent, før kommunene kan kreves som kausjonister.
6
For lånet i Kommunalbanken er det stilt selvskyldnerkausjon. Ved en
selvskyldnerkausjon er det tilstrekkelig for banken å konstatere et mislighold hos
Returkraft. Da kan banken kreve kommunene som kausjonister. Det er altså kortere
prosess å inndrive en selvskyldnerkausjon.
Begge kausjonsvariantene har imidlertid i seg de samme hovedelementene; det å stille
sikkerhet for en annen låntaker, for et bestemt beløp i en bestemt periode. I denne
saken vil det dermed ikke være avgjørende forskjeller for kommunene hva slags type
kausjon som stilles. Ansvaret vil uansett være det samme.
Momenter til saken
Som kjent er det knyttet stor usikkerhet til Returkraft som selskap. I denne utredningen
analyseres ikke risikoen som grunnlag for beslutningen, da den gjelder reparasjon av
manglende formalia knyttet til dokumenter. Det er likevel all grunn til å peke på noen de
mest alvorlige forholdene, blant annet:
 forskrifter i forhold EØS-regelverket for ulovlig konkurransestøtte
 de senere års endringer i norske avfallsforskrifter og regnskapsmessige
konsekvenser ved anvendelse av disse
 markedssituasjonen for næringsavfall
 miljøaspektet ved å sende avfall på biler til Sverige
 selskapets generelle økonomi
Mer om økonomiske risikofaktorer
Rentestrategi
Vi er kjent med at det er inngått fastrenteavtaler knyttet til store deler av lånegjelden på
et betydelig høyere nivå enn dagens flytende renter. Selskapets rentestrategi er således
ikke knyttet opp til hverken den kalkulatoriske renten for selvkostberegninger
(anbefaling i veileder).
Selvkostfond/-bruk
Det er videre grunn til å stille spørsmål omkring selskapets håndtering av
selvkostfondet. Dette fondet utgjør ca. 94 millioner kroner pr 31.12.2014. Dette beløpet
må i fremtiden kreves inn gjennom avfallsgebyrer.
Egenkapitalsituasjonen
Selskapet har en svak egenkapital (0,7 %). Denne kan bli ytterligere utfordret gjennom
2015, avhengig av hvilke regnskapsprinsipper (fordeling mellom husholdning/næring)
som legges til grunn. Konvertering av ansvarlig lån fra eierne på 40 mill. til egenkapital
er antydet som en mulig løsning for å styrke egenkapitalen. Avfall Sør har som største
aksjonær antydet dette som et tiltak, men det er ikke formelt besluttet og det betinger
uansett at samtlige eiere stiller seg bak dette.
Likviditetsutfordringen/betjening av lån
Det er kjent at selskapet er i stand til å betjene gjelden med renter og avdrag i 2015,
men at dette ikke er mulig å få til fra 2016. Det er ikke presentert en ferdig løsning på
dette. Forlenge nedbetalingstiden på lånene er antydet som en mulighet. I så fall vil
7
dette være en komplisert og omstendelig prosess. Først må bankene godkjenne dette,
så må samtlige kommunestyrer godta dette, og til slutt må Fylkesmannen godkjenne
vedtakene. Til slutt må det så lages nye erklæringer fra bankene som signeres av
samtlige kommuner. Basert på erfaring i denne saken med slike dokumenter, er det
tvilsomt om dette er et ønskelig virkemiddel. Et vesentlig poeng her er at dersom man
ikke betjener renter og avdrag på et lån som er sikret med selvskyldnerkausjon, så må
kausjonisten påregne å bli avkrevd det forfalte beløpet umiddelbart. Det er derfor
utrolig viktig at likviditetsløsningen er på plass i forkant av de signaliserte
likviditetsutfordringene selskapet beregner i 2016.
Resultat 2014
Regnskapstall for 2014 er ikke revidert. Basert på tidligere uttalelser fra selskapet ble
det antatt at året ville ende med et til dels betydelig underskudd. Selskapets ledelse
bekrefter at resultatet for 2014 er svakt i pluss. Dette vil i så fall bidra til at den allerede
vanskelige situasjonen ikke blir ytterligere forverret.
De påpekte risikofaktorene er ikke uvesentlige. Rådmannen mener likevel at det formelt
sett er helt nødvendig å få gjort denne dokumentreparasjonen slik at ansvaret blir
formelt fordelt i tråd med intensjonene fra 2010/2011.
Oppsummert oppfattes risikoen for selskapet å være svært høy.
Fordeling av kausjonsansvaret
Kausjonsansvaret må fordeles på de to låneforholdene. Oversikten er her basert på
forholdsmessige andeler av de to lånene og de opprinnelige godkjenninger av samlet
kausjonsramme godkjent av Fylkesmannen:
Vennesla
Søgne
Songdalen
Sum
Garantibeløp
86 400 000
65 000 000
39 000 000
190 400 000
Eksportfinans
42 293 706
31 818 182
19 090 909
93 202 797
Kommunalbanken
44 106 294
33 181 818
19 909 091
97 197 203
Status nå
Vennesla, Søgne og Songdalen kommuner har arbeidet tett sammen i denne saken, og
har hatt en løpende dialog med Kommunerevisjonen med tanke på å løse denne
utfordringen. Vi har sett på 2 mulige løsninger:
1. Reparere dokumentene ved at Nordea (som kausjonist overfor Eksportfinans) og
Kommunalbanken utsteder nye kausjonserklæringer til Kristiansand, Vennesla,
Søgne og Songdalen kommuner. Dette er i tråd med de opprinnelige vedtak i
kommunene og er det som er godkjent av Fylkesmannen i Vest-Agder.
Manglende presisjon i vedtakene gjør at disse dessverre ikke kan brukes. Disse
henviser til Nordea som långiver, og ikke til Nordea som kausjonist for lånet i
Kommunekreditt.
8
2. Kristiansand bibeholder sitt brutto kausjonsansvar overfor begge bankene, og det
etableres i stedet en løsning med «kontragaranti». Dette betyr at de 3
kommunene gir en garanti overfor Kristiansand kommune, i stedet for å
garantere direkte overfor bankene. I praksis vil dette gi samme løsning som pkt.
1., men da endres ingenting direkte overfor bankene. Kontragaranti som begrep
er i denne sammenhengen å forstå som en kausjon. Kontragaranti må derfor
forstås som et uttrykk for en modell.
Det viser seg at bankene ikke er bekvemme med de kausjonserklæringer som er
gjeldende, og de vil betinge seg nye, og strengere kausjonserklæringer fra alle
kommunene dersom det velges løsning nr.1. Dette betyr i så fall at kommunene får et
større ansvar enn opprinnelig forutsatt. Konklusjonen er derfor at uansett valgt løsning
må Fylkesmannen i Vest-Agder godkjenne garantiene på nytt. Dette er samtidig ikke helt
kurant, da grunnlaget for kausjonene er vesentlig endret siden det ble godkjent. Alle
rådmennene er samstemte om at saken uansett bør behandles politisk på nytt.
Etter innhentet juridisk vurdering fra advokat Erdvik fra Tofte & co (vedlagt), samt
grundige gjennomganger med alle rådmenn og økonomisjefer, er det en samlet
vurdering at løsning nr.2 tross alt er den beste. Denne løsningen er også presentert for
administrasjonen i Kristiansand kommune, som gir sin tilslutning. Løsningen ble derfor
presentert i formannskapet i Kristiansand den 15.4.2015. Det fremkom ingen
innvendinger til denne modellen. I utredningen fra advokat Erdvik er det også vedlagt
utkast til kausjonserklæringer som regulerer kausjonsforholdene mellom kommunene.
Kommunerevisjonen har vært i kontakt med Fylkesmannen i Vest-Agder og fått avklart
på generelt grunnlag at en slik sak om kontragarantier oppfattes å være innenfor
Kommunelovens §51. Saken fremmes uansett med forutsetning om innholdsmessig
godkjenning fra Fylkesmannen.
Saken er koordinert og fremmet for behandling i hhv. Vennesla kommune, Søgne
kommune og Songdalen kommune med tilnærmet likt saksfremlegg og forslag til
vedtak.
9
32/15 1. tertialrapport 2015 - investering
Arkivkode.
210
Saksbehandler
Gerd Signe Vigebo
Saksgang
2 Kommunestyret
Møtedato
09.06.2015
18.06.2015
Saknr
32/15
SAMMENDRAG:
Tertialrapporten pr. 30.04.15 over investeringsregnskapet viser et finaniseringsbehov på
ca. 23 mill. kroner.
Dette skyldes i all hovedsak forsering av budsjettet til renseanlegget på Odderøya. I
tillegg skyldes det økt budsjett på bl.a. Skarpengland skole og bru på Tveite, og
garderobe / vaskeri på Venneslaheimen. Reell overskridelse på prosjektene er ca. 2,7
mill. kr.
Finansieringsbehovet foreslås dekket på følgende måte:





Mottatt ekstra låneopptak fra Husbanken, kr. 400.000,- (til økt utlån)
Refusjon for manglende parkering, kr. 100.000,- (avsettes til fond)
Bruk av generelt disposisjonsfond kr. 31.175,Redusert budsjett 2015 som følge av forsert fremdrift til 2014, kr. 7.362.223,Opptak av nytt lån, kr. 15.100.000,-
Det vises for øvrig til kommentarer i saksframlegget.
1.
2.
3.
Kommunestyret tar tertialrapport for investeringsregnskapet pr. 30.04.15
til orientering.
Låneopptak økes med kr. 15.100.000,-. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp
lånet i henhold til finansreglementet av 02.05.13.
Det foretas budsjettregulering i samsvar med saksframlegget.
Vedlegg:
Klikk her for å skrive inn vedlegg.
10
Bakgrunn for saken:
I henhold til kommunelovens kap. 5 og Forskrift om årsbudsjett § 10, skal rådmannen
gjennom budsjettåret legge frem for kommunestyret rapporter som viser den
økonomiske utviklingen i henhold til budsjettet. Dersom det er grunn til det, skal det i
rapportene foreslås nødvendige tiltak.
Hensikten med denne saken er å gi et mest mulig oppdatert bilde av den økonomiske
status på utgifter og inntekter i investeringsbudsjettet, utlån og ekstraordinære
inntekter og utgifter. For å kunne ha en god økonomistyring er det viktig at manglende
inndekking på investeringsbudsjettet tas opp til behandling så tidlig som mulig. Dette er
også i tråd med kommunens investeringsreglement. Nedenfor er de fleste
investeringsprosjektene kommentert, videre blir den økonomiske status sammenfattet i
en tabell.
Merknader:
Prosjekt 9101 IT-investeringer
Det er budsjettert med kr. 2.756.000,- til diverse IT-investeringer. I tillegg er det ubrukte
midler fra tidligere år på grunn av forsinkelser. I henhold til planene vil kr. 1.123.000,- av
de ubrukte midlene blir benyttet i år. Rådmannen foreslår å avvente budsjettendring til
2. tertial når fremdriften i prosjektene er mer avklart.
Prosjekt 9121 Grunnerverv
Det er budsjettert med 1 mill. kr. til å erverve mindre grunnarealer i forbindelse med
ulike tiltak og behov gjennom året. I tillegg er det avsatte midler fra tidligere år. Det er
fortsatt ikke fastsatt pris for parkeringsarealene i Graslia. Dette vil forhåpentligvis bli
avklart i løpet av året. Rådmannen forutsetter at budsjettet inkludert tidligere avsatte
midler er tilstrekkelig, og foreslår ingen budsjettendring.
Prosjekt 9124 Egenkapitalinnskudd KLP
KLP er et gjensidig selskap der kundene er eiere. Egenkapitalen skal utgjøre en
prosentandel av pensjonsforpliktelsene. Når forpliktelsene øker må også egenkapitalen
økes. Dette er bakgrunnen for at kommunen må betale egenkapitaltilskudd til KLP. I
budsjettet er det satt av kr. 1.615.000,-. Vi vet foreløpig ikke hva de faktiske utgiftene
blir, men rådmannen antar at budsjettet er tilstrekkelig.
Prosjekt 9127 Grunnerverv næringsarealer
Det var budsjettert med kr. 4.865.000,- til kjøp av næringsarealer på Støleheia i 2014. De
faktiske utgiftene ble totalt ca. kr. 4.579.000,-. Besparelse i prosjektet er dermed kr.
286.336,12. En del av utgiftene har kommet i år, og rådmannen foreslår å korrigere
budsjettet i tråd med dette.
Prosjekt 9129 Avdrag fra KBR
I forbindelse med opprettelse av Kristiansandsregionen Brann og Redning IKS ble det
bestemt at utstyr og maskiner skulle overføres til selskapet. Dette skal betales tilbake i
11
løpet av en 20-års periode. Kommunen vil motta ca. kr. 99.000,- i avdrag i 2015. Dette er
i henhold til budsjettet.
Prosjekt 9137 Lydanlegg kinoen
Det er budsjettert med kr. 110.000,- til nytt lydanlegg i kinoen. Dette er ikke på plass
enda. Rådmannen forutsetter at budsjettet er tilstrekkelig.
Prosjekt 9137 Varmegardin til dør på Kulturhuset
Det er budsjettert med kr. 100.000,- til varmegardin til dør i kaféen på Kulturhuset.
Varmegardinet montert. Vi har ikke fått faktura enda, men vi forventer en besparelse i
forhold til budsjettet. Beløpsgrensen for investering er kr. 100.000,-, og rådmannen vil
derfor foreslå å overføre bevilgningen til driftsbudsjettet.
Prosjekt 9154 Gågata
Det er satt av 2 mill. kr. til prosjektet i år. I tillegger det overført ca. kr. 700.000,- fra
tidligere år. Prosjektet er litt forsinka, men vi tar sikte på ferdigstillelses innenfor
budsjettramma, i løpet av august.
Prosjekt 9191 Utlån og refusjoner
Startlån:
Det er budsjettert med at betalte og mottatte avdrag balanserer med 5,7 mill. kr. I
forbindelse med regnskapsavslutningen foretas det avregning av disse inntektene og
utgiftene, og oppgjør mot Husbanken eller fondsavsetning foretas i forhold til dette.
Inntektene og utgiftene vil dermed balansere ved årets slutt. Rådmannen foreslår ingen
endring i budsjettet.
Som nevnt i tertialrapporten i fjor fikk vi kun 8,2 mill. kr. av de budsjetterte 10 mill. kr. i
låneopptak fra Husbanken. I januar i år fikk vi utbetalt de resterende 1,8 mill. kronene. I
tillegg har vi mottatt 8,6 mill. kroner av de budsjetterte 10 mill. kr. i 2015. Til sammen
har vi altså mottatt 10,4 mill. kroner. Rådmannen foreslår å korrigere budsjettet
tilsvarende. Om dette medfører budsjettsprekk på renteutgiftene avhenger av renten
resten av året. Vi kommer tilbake til dette i 2. tertialrapport.
Avdrag på andre utlån:
Moseidmoen industribygg AS skal i følge avtalen betale årlige avdrag på kr. 680.000,-.
Avdraget betales pr. 31.12. Budsjettet er i tråd med denne avtalen.
Refusjon fra Hellvik hus AS:
I henhold til utbyggingsavtalen med Hellvik hus vedrørende Smååsane boligfelt skal
utbygger betale kr. 438.000,- pr. år i refusjon for kommunens avdragsutgifter.
Prosjekt 9199 Kjøp av aksjer og andeler
I forbindelse med opprettelsen av Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS var
det i 2014 budsjettert med kr. 20.000,- til kommunens eierandel i selskapet. Alle
12
formalitetene var ikke på plass før i 2015, og vi har dermed betalt dette i år. Rådmannen
foreslår at beløpet dekkes av overførte midler fra 2014.
Prosjekt 9206 Kantine Skarpengland skole – inventar og utstyr.
Det er budsjettert med kr. 110.000,- til inventar og utstyr i kantina på Skarpengland
skole. Møblene er bestilt innenfor budsjettrammen.
Prosjekt 9430 Bil til dagsenter / avlastningshjem
I 2014 var det budsjettert med kr. 650.000,- til kjøp av 9-seter til bruk for
persontransport til Måneglytt dagsenter og avlastningshjemmet. Bilen ble levert på
nyåret, og nettoutgiften ble kr. 670.000,-. Rådmannen foreslår at dette dekkes med
overførte midler fra 2014, samt å øke budsjettet med kr. 20.000,-.
Prosjekt 97100 Skiløyper Moseidheia
Det er overført ca. kr. 80.000,- fra tidligere år til tilrettelegging av skiløypene på
Moseidheia til skøyting. Beløpet vil bli brukt i løpet av høsten.
Prosjekt 97101 Lysløyper
Det er budsjettert med kr. 480.000,- i kommunal egenandel for utskifting av lysarmatur i
lysløypene. Dette er tenkt brukt til lysløypa ved Eikeland skole. Arbeidet vil bli utført før
skisesongen starter.
Prosjekt 97115 Strandsti Venneslafjorden
Det er budsjettert med 1,5 mill. kr. til prosjektet i 2015. I tillegg er det overført i
underkanten av 1,5 mill. kr. fra tidligere år. Planprosessen og arbeid med grunnerverv er
i gang. Oppstart av arbeidet på stien vil tidligst være høsten 2015.
Prosjekt 97116 Plasthall, Moseidmoen
Det er overført 2,4 mill. kr. til dette fra budsjettet i 2014. Klagesak fra naboene ligger til
behandling hos Fylkesmannen.
Prosjekt 97117 Uteområde Vennesla ungdomsskole / Venneslahallen
Det foreligger ingen reguleringsplan for uteområde ved Vennesla ungdomsskole /
Venneslahallen. Dette arbeidet har vi jobbet med i ca. ett år, og arbeidet er fortsatt ikke
ferdig. Fra 2014 ble det overført et underskudd på ca. kr. 15.000,-. Hittil i år har vi brukt
ca. kr. 35.000,-, og det vil påløpe enda flere utgifter til konsulentarbeid. Rådmannen vil
foreslå å øke budsjettet med kr. 150.000,- til å dekke disse utgiftene.
Prosjekt 97118 Mosjonsløype Venneslaheimen
Det gjenstår ca. kr. 180.000,- av midlene til prosjektet. Vi planlegger å utvide løypa med
to nye moduler i løpet av året. Vi har søkt Kreftforeningen om tilskudd til prosjektet. Det
forventes at prosjektet avsluttes innenfor budsjettrammen.
Prosjekt 97121 Lastebil og plenklipper til park og idrett
13
Det er budsjettert med 1,4 mill. kroner til utskifting av lastebil og ny plenklipper til park
og idrett. Dette er bestilt, og budsjettet er tilstrekkelig. Den lastebilen vil bli solgt. Det er
ikke budsjettert noe inntekt for dette salget. Dette kommer vi tilbake til i 2. tertial.
Prosjekt 97122 Rullestolrampe Øvrebø kirke
Det er budsjettert med kr. 250.000,- til dette. Arbeidet med å etablere rampen er klart
til igangsetting når alle formelle godkjenninger foreligger. Vennesla kirkelige fellesråd
jobber med dette. Rådmannen forutsetter at budsjettet er tilstrekkelig.
Prosjekt 97123 Homme idrettsanlegg – tilkobling avløp
Det er budsjettert kr. 300.000,- til dette i år. På grunn av forsert fremdrift ble utgiftene
ført i 2014. Som omtalt i regnskapssaken blir dette dekket av årets budsjett.
Prosjekt 97124 Balløkke Eikebakken
Det er budsjettert med kr. 500.000,-. Dette er et samarbeidsprosjekt med Eikebakken
Vel. Vi forventer oppstart i juni. Rådmannen forventer at budsjettet er tilstrekkelig.
Prosjekt 97125 Badeplass Sangeslandsvannet
Det er budsjettert med kr. 175.000,- til dette. Vi forventer at arbeidet blir avsluttet
innenfor budsjettrammen før fellesferien.
Prosjekt 9804 / 9813 Øvrebøhallen
Det vises til sluttrapport som behandles som egen sak. Regnskapet viser en besparelse i
budsjettet på kr. 15.661,68. Dette forutsetter at gjenstående utgifter til trimutstyr og
asfaltarbeid blir som forventet.
Det foreslås ingen budsjettendring nå, men vurderer dette i 2. tertialrapport når alle
fakturaene er ført.
Prosjekt 9817 Div. ENØK tiltak
Det står 2 mill. kr. til diverse ENØK tiltak i budsjettet. Vi holder på å vurdere hvilke tiltak
som skal gjennomføres. Vurderingen blir gjort på bakgrunn av ENØK-analyse som ble
gjennomført i Knutepunktet, samt egne vurderinger av behov. Det kan tenkes at noen
midler må overføres til neste år, men det kommer vi evt. tilbake til i 2. tertialrapport.
Prosjekt 9823 Utvidelse, Klokkerstua barnehage
Det er overført kr. 2.681.052,- av tidligere budsjetterte midler til 2015. Prosjektet er
avsluttet med en besparelse i forhold til budsjettet på ca. kr. 1.245.000,-. Dette
forutsetter at de resterende fakturaene blir som forutsatt. Rådmannen foreslår at
tidligere avsatte midler reduseres tilsvarende. Se for øvrig egen sluttrapport.
Prosjekt 9824 Utfasing av oljefyringsanlegg som hovedvarmekilde
Det gjenstår ca. kr. 75.000,- fra tidligere år til å gjennomføre et forprosjekt for å vurdere
utfasing av oljefyringsanleggene i kommunale bygg. Arbeidet pågår, og forventes å
avsluttes innenfor budsjettrammen. Rådmannen foreslår at budsjettet reguleres i tråd
med dette.
14
Prosjekt 9825 Lokaler til byggforvaltning
Det er budsjettert med kr. 200.000,- til et forprosjekt for å vurdere flytting av
byggforvaltning sitt verksted til det gamle biblioteket/brannstasjonen. I sak 29/15i planog økonomiutvalget ble det vedtatt at teknisk skal ha sine lokaler i det gamle biblioteket
/ brannstasjonen. Administrasjonen skal gjennomføre en detaljprosjektering med
oppdatert kostnadsberegning før igangsetting av tiltaket. Det vil være naturlig at disse
prosjekteringene koordineres.
Prosjekt 9826 Bad på Måneglytt dagsenter
Det er budsjettert med kr. 200.000,- til utbedre eksiterende bad på Måneglytt.
Eksisterende bad er ikke tilpasset for rullestolbrukere som har behov for stell og pleie.
Ved nærmere gjennomgang anslås utbedringen å koste ca. kr. 300.000,- pr. bad.
Situasjonen er prekær, og rådmannen foreslår at budsjettet økes med kr. 100.000,- slik
at ett bad blir utbedret. Utbedring av det andre badet må eventuelt vurderes i
budsjettprosessen til høsten.
Prosjekt 9834 Brandeli 4
Det er overført ca. 2,6 mill. kr. fra tidligere år til gjenoppføring av bolig som brant i
september 2013. Arbeidet har tatt mye lengre tid enn forutsatt på grunn av
reguleringsmessige utfordringer. Byggearbeidene forventes ferdigstilt i løpet av våren
2016. Rådmannen foreslår ingen budsjettendring nå.
Prosjekt 9835 Oppgradering av garderobe og vaskeri på Venneslaheimen
Totalt var det budsjettert med kr. 1.570.000,- til prosjektet i investeringsbudsjettet. Av
disse er det overført ca. kr. 100.0000,- fra 2014 til å ferdigstille oppgraderingen av
eksisterende vaskeri, samt utbedre garderobeforholdene på Venneslaheimen. Dette var
et pålegg fra Arbeidstilsynet. I tillegg var det budsjettert med kr. 250.000,- til
prosjektledelse og kr. 220.000,- til økt bemanning i driftsbudsjettet i 2014. Disse ble ikke
brukt, og var en del av overskuddet til kommunen i 2014.
Vi har ikke mottatt alle fakturaene på oppgraderingen enda, men det kan se ut til at
budsjettet sprekker med ca. kr. 400.000,-. Dette skyldes mer omfattende elektroarbeid
enn forutsatt. De nye vaskemaskinene krevde bl.a. internettilgang, noe det ikke var tatt
høyde for i budsjettet. Rådmannen foreslår å øke investeringsbudsjettet med kr.
400.000,-. Tar vi hensyn til reduserte driftsutgifter i 2014 har ikke prosjektet noen reell
overskridelse.
Prosjekt 9836 Auravegen 28B – kommunal bolig
Det gjenstår ca. kr. 92.000,- fra 2014 til nødvendig utbedring av boligen. Dette arbeidet
vil bli gjennomført i løpet av året. Rådmannen forventer at budsjettet overholdes.
Prosjekt 9837 Hægeland herredshus – oppfølging brannrapport
Det er budsjettert med kr. 250.000,- til prosjektet. Brannalarmanlegg er montert, og
rømningsvei vil bli etablert i løpet av året. Det forventes at budsjettet er tilstrekkelig.
15
Prosjekt 9842 Garderober Venneslahallen, opprustning
Det gjenstår ca. kr. 144.000,- av tidligere avsatte midler til prosjektet. Arbeidet vil bli
ferdigstilt i løpet av året.
Prosjekt 9843 Tak, kommunale bygg
Det er budsjettert med 1 mill. kroner til oppgradering av tak på kommunale bygg.
Arbeidet vil bli utført innenfor budsjettrammen i løpet av året.
Prosjekt 9846 Ny svømmehall
Det er budsjettert med 80 mill. kr. i utgifter til svømmehallen i år. I fjor ble det brukt kr.
2.990.280,52 mer enn budsjettet på grunn av forsert fremdrift. Dette må dekkes av
årets budsjett. Vi vil vurdere fremdriften i forhold til budsjettet i 2. tertialrapport, og det
Svømmehallen forventes å være klar til bruk høsten 2016.
Prosjekt 9847 Vennesla ungdomsskole
Totalt var budsjettet 19,5 mill. kroner til prosjektet. Prosjektet er ferdig, og regnskapet
viser et merforbruk på kr. 279.822,46. Rådmannen foreslår å øke budsjettet tilsvarende.
Det vises for øvrig til sluttrapport som fremmes som egen sak.
Prosjekt 9869 Barnehage / skole
I økonomiplanen er det satt av 40,1 mill. til dette prosjektet. Av dette er 20,5 mill.
budsjettert i 2015. I forbindelse med sak vedr. skole- og barnehagestrukturen som ble
behandlet av kommunestyret i mars ble det bl.a. vedtatt å starte forhandlinger med
hensikt å overta Barnestua barnehage som kommunal barnehage og bygge denne ut til
en 5 avdelings barnehage. Det ble forutsatt at sak ang. dette skulle være ferdig i løpet av
1. halvår. Prosessen er noe forsinket og rådmannen tar sikte på at saken kan bli
behandlet på første møte etter sommerferien.
Prosjekt 9874 Solsletta barnehage
Barnehagen har benyttet tidligere års overskudd til å oppgradere kjøkkenet.
Rådmannen foreslår at det foretas nødvendige budsjettreguleringer i henhold til dette.
Prosjekt 9893 Skarpengland skole
Prosjektet er ferdigstilt med et merforburk på ca. kr. 600.000,-. Dette forutsetter at de
resterende fakturaene blir som forutsatt. Rådmannen foreslår at budsjettet økes med
kr. 600.000,-. Det vises for øvrig til sluttrapport som fremmes som egen sak.
Prosjekt 9894 Omsorgsboliger, demente
Det er overført ca. kr. 100.000,- fra tidligere år til ferdigstillelse av forprosjektet.
Rådmannen forventer at budsjettet er tilstrekkelig.
Prosjekt 9898 Lokaler teknisk forvaltning
Det er budsjettert med 4,5 mil. kr. til prosjektet i 2015. I tillegg er det overført ca. kr.
433.000,- fra tidligere år. I mai vedtok planog økonomiutvalget at det gamle
biblioteket/brannstasjonen skal rustes opp og bygges slik at de er tilfredsstillende for
16
teknisk forvaltning. Før igangsetting av tiltaket skal det gjennomføres en
detaljprosjektering med påfølgende oppdatert kostnadsberegning. Vi vil komme tilbake
til dette i 2. tertialrapport.
Prosjekt 9906 Refusjon for manglende parkeringsplasser i sentrum
Det stilles krav til antall parkeringsplasser i byggeprosjekter. Antallet parkeringsplasser
som kreves til annet formål enn bolig kan frikjøpes. Det er ikke budsjettert med
inntekter fra dette. Hittil i året er det kommet inn kr. 100.000,-. Dette anes som
øremerket til parkeringsformål, og settes dermed av til et bundet fond.
Prosjekt 99127 Jernbanebro Åsvegen
Det er lagt inn 6,5 mill. kr. til prosjektet i 2015. Av dette dekkes kr. 226.065,- i
merutgifter som ble ført i prosjektet i 2014, jfr. regnskapsavslutningen. Anbudstegninger
ligger til godkjenning hos Jernbaneverket, og vi vet ikke når oppstart vil skje.
Prosjekt 99130 Oppgradering veglysanlegg
Det er budsjettert kr. 1.000.000,- til dette i 2015. Beløpet vil bli brukt i løpet av året. Vi
har fått tilsagn om støtte fra Enova til prosjektet. Totalt kr. 203.000,- fordelt på de årene
hvor oppgraderingen skjer. Beløpet utbetales når prosjektet er ferdig. Det foreslås ingen
endring i budsjettet.
Prosjekt 99131 Bru, Tveite (Hægeland)
I årsrapport og regnskap for 2014 ble det orientert om at dette prosjektet var ferdigstilt
med en total overskridelse på kr. 127.943,-. Dette beløpet ble dekket inn i
regnskapssaken. I arbeidet med 1. tertialrapport har det blitt avdekket en stor
misforståelse vedørende dette prosjektet. Kontrakten med leverandør lød på ca. 6,2
mill. eks. mva. I budsjettet ble det lagt inn 6,2 mill. inkl. mva. Det er altså ved en feil ikke
budsjettert med mva. i prosjektet. Underveis i prosjektet har enheten rapportert
regnskapstall ekskl. mva., og økonomiseksjonen har forutsatt at det er rapportert inkl.
mva.
Denne feilen har medført at vi har en underdekning i prosjektet på kr. 1.550.000,Rådmannen beklager feilen som har oppstått, men foreslår å endre budsjettet med
dette.
Prosjekt 99134 Utbedring Støavegen
Det er budsjettert med kr. 700.000,- til prosjektet i år. Det er planlagt at arbeidet skal
starte i løpet av sommeren. Rådmannen forutsetter at budsjettet er tilstrekkelig.
Prosjekt 99135 Parkeringsplass Øvrebøhallen
Det var budsjettert kr. 100.000,- til dette i 2013. Vi har enda ikke fått regning på
grunnervervet fra grunneier. Dette vil bli ordnet i 2015. Rådmannen foreslår at
budsjettet korrigeres i tråd med dette.
17
Prosjekt 99136 Oppgradering broer
Det er budsjettert med kr. 500.000 til prosjektet i 2015. Det er utført arbeid på to broer
på Saga. Det er i tillegg planlagt noe i Bjelkedalen. Det forventes at budsjettet er
tilstrekkelig.
Prosjekt 99137 Vegskilting
Det er overført ca. kr. 145.000,- fra tidligere år. Adresser ved fylkesvei 405 skal skiltes i
sommer. Det forutsetts at budsjettet overholdes.
Prosjekt 99138 Trafikksikkerhetsplan/hovedplan veg
Det er budsjettert med kr. 425.000,- til dette i 2015. I tillegg er det overført ca. kr.
148.000,- fra tidligere år. Vegteknisk Institutt startet arbeidet i april. Det forventes at
budsjettet er tilstrekkelig.
Prosjekt 99140 Parkeringsplass Graslia
Det har kommet noen få utgifter til ferdigstillelse av parkeringsplassen i 2015. I tillegg
kommer det utgifter til kjøp av grunn. Disse foreslås dekket av tidligere avsatte midler til
parkering i sentrum.
Prosjekt 99146 Fremtidig vegutbedring Bjørkelivegen / Rakkestad
Det er budsjettert med kr. 200.000,- til reguleringsplan for området. Det er varslet
oppstart arbeidet, og rådmannen forutsetter at budsjettet overholdes.
Vi har mottatt totalt ca. kr. 540.000,- i anleggsbidrag til fremtidig vegutbedring av
Bjørkelivegen og Rakkestad. Disse midlene er avsatt til bundet fond. Vi vil vurdere om
dette kan gå til reguleringsplanarbeidet.
Prosjekt 99148 Odderøya Renseanlegg
Kristiansand kommune rapporterer om at utgiftene så langt er i tråd med budsjettet. Vi
har budsjettert med vår andel av prosjektet, til sammen kr. 42 mill. kr. fordelt med 21
mill. kr. pr. år i 2016 og 2017. Vi har mottatt prognoser for fremdriften i prosjektet fra
Kristiansand kommune, og vi ser at utgiftene vil fordeles på annen måte enn vårt
budsjett. Rådmannen foreslår at budsjettet for 2015 økes med 19,4 mill. kr., og at
budsjettet i 2016 og 2017 korrigeres i budsjettprosessen til høsten. Det forutsettes at
totalrammen overholdes.
Forskyvningen vil påvirke selvkostberegningene. Dette vil vi også komme tilbake til i
budsjettet for 2016.
Prosjekt 9988 Nye biler og maskiner, teknisk
Det er satt av kr. 800.000,- til utskifting av biler og maskiner på teknisk. Midlene skal
benyttes til ei skrape.
Prosjekt 9998 Rassikring, kommunens eiendom
I budsjettet er det kr. 500.000,- til dette i 2015. Arbeid vil bli utført i sommerferien slik
at veien kan stenges. Rådmannen forutsetter at budsjettet overholdes.
18
Diverse vann- og avløpsprosjekt
Det ligger totalt 23,3 mill. kr. i budsjettet til diverse vann- og avløpsprosjekt. Dersom det
oppstår uforutsette utgifter på noen prosjekt vil dette i størst mulig grad dekkes inn ved
å skyve på andre planlagte oppgaver.
Generelt
Rådmannen foreslår at budsjettet reguleres der det forutsettes å bruke av tidligere
avsatte midler.
Oppsummering – forslag til saldering
Oversikten nedenfor viser prosjektene med forventet avvik og forslag til korrigert
finansiering.
Tabellen viser også korrigert bruk av avsatte midler som er budsjettert tidligere år, og
som er tenkt brukt i år. Hvilke prosjekt dette gjelder, og beløp, er omtalt i
saksframlegget. Bruk av tidligere avsatte midler må etter regnskapsforskriften
rebudsjetteres. Dette vises i egen kolonne «Ovf. fra tidl. budsjett». Dette er ikke reelle
økninger / reduksjoner i budsjettet.
19
Budsjett 2015
Økt utg./ red.
Red. utg./ økt
innt.
innt.
Prosjekt
9127
9154
9154
9191
9191
9199
9430
97100
97115
97115
97116
97117
97118
9823
9824
9826
9835
9836
9842
9847
9874
9874
9893
9894
9898
9906
9896
99131
99135
99137
99138
99148
Grunnerverv næringsarealer
Gågata
Gågata, bruk av fond
Utlån, startlån
400 000
Opptak av lån fra Husbanken
Eierandel Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat
Bil til dagsenter / avlastningshjem
20 000
Skiløyper Moseidheia
Strandsti, Venneslafjorden
Strandsti, Venneslafjorden, bruk av fond
Plasthall, Moseidmoen
Uteområde, Vennesla ungd.skole / Venneslahallen
150 000
Mosjonsløype, Venneslaheimen
Klokkerstua barnehage
Utfasing av oljefyringsanlegg
Bad Måneglytt
100 000
Garderobe / vaskeri, Venneslaheimen
400 000
Auravegen 28 B
Garderober Venneslahallen
Vennesla ungdomsskole
279 822
Solsletta barnehage (netto)
Solsletta barnehage, bruk av fond
Skarpengland skole
600 000
Omsorgsboligere, demente, forprosjekt
Lokaler teknisk forvaltning
Refusjon for manglende parkering
Ref. parkering, avsetning til bundet fond
100 000
Bru, Tveite
1 550 000
Parkeringsplass, Øvrebøhallen
Vegskilting
Trafikksikkerhetsplan / hovedplan veg
Odderøya renseanlegg
19 400 000
9999 Bruk av generelt disp.fond
9999 Økt låneopptak 2015
Ovf. fra tidl.
Ovf. til
budsjett
budsj. 2016
2 742 587
700 000
-295 000
400 000
20 000
650 000
79 627
1 457 697
-137 697
2 400 000
179 947
1 436 053
75 236
92 416
143 750
135 000
-135 000
163 301
100 041
433 296
100 000
100 000
145 452
148 438
31 175
15 100 000
Brukt for mye tidligere 2014, dekkes av budsjett 2015
97117 Uteområde, Vennesla ungd.skole / Venneslahallen
97123 Homme idrettsanlegg, tilkobling avløp
9843 Svømmehall
9847 Vennesla ungdomsskole
99127 Jernbanebro, Åsvegen
99131 Bru, Tveite
99148 Odderøya renseanlegg
99998 Finansiering tidligere år, brukes i 2015 (netto)
Sum
22 999 822
15 000
300 000
2 990 281
272 235
226 065
450 000
3 115 066
-15 457
-293 119
-2 990 281
-272 235
-226 065
-450 000
-3 115 066
22 999 822
-10 635 144
-7 362 223,00
Tabellen ovenfor viser et finansieringsbehov i 2015 på ca. 23 mill. kroner. Dette skyldes i
hovedsak tidsforskyvning på budsjetterte midler til Odderøya renseanlegg. I tillegg
skyldes det økt bevilgning til bl.a. bru på Tveite, vaskeri/garderobe på Venneslaheimen,
samt utbygging av Skarpengland skole. Rådmannen foreslår å øke budsjettet i tråd med
tabellen og kommentarer i saksframlegget. Økningen foreslås dekket ved å bruke av det
generelle disposisjonsfondet, økt låneopptak i år, samt ubrukte lånemidler fra tidligere
år.
20
-
33/15 1. tertialrapport 2015 - drift
Arkivkode.
210
Saksbehandler
Gerd Signe Vigebo
Saksgang
2 Kommunestyret
Møtedato
09.06.2015
18.06.2015
Saknr
33/15
SAMMENDRAG:
De frie inntektene forventer å bli ca. 2,5 mill. kr. lavere enn budsjettert. Dette skyldes
lavere skatteinngang, og forventning om lavere lønns- og prisvekst enn forutsatt i
vedtatt budsjett.
Utbyttet fra Agder Energi AS blir høyere enn forventet, og rådmannen foreslår å øke
budsjettet med 1,6 mill. kroner.
Tertialrapporten viser at det fortsatt er økonomiske utfordringer på enkelte av
enhetene i kommunen. Utfordringene knytter seg spesielt til barnevern, spes.ped. i
barnehagene, samt økte utgifter til ressurskrevende tjenester. Rådmannen foreslår
ingen endring i budsjettet som følge av disse utfordringene.
Rådmannen foreslår å overføre ca. 5,1 mill. kr. til enheter med overskudd i regnskapet
for 2014. Rådmannen mener det er urealistisk at enheter med underskudd i 2014 skal
klare å dekke dette i 2015, og det foreslås derfor ingen overføring av underskudd.
Rådmannens forslag til saldering innebærer et finansieringsbehov på ca. 6,8 mill. kroner.
Dette foreslås dekket av det generelle disposisjonsfondet.
Til tross for de nevnte budsjettutfordringene vi fortsatt ser innenfor enkelte enheter
forventer rådmannen at det totale regnskapet for kommunen vil balansere ved årets
slutt.
1.
2.
Kommunestyret tar tertialrapport pr. 30.04.15 vedrørende
driftsregnskapet til orientering.
Det foretas budsjettendringer i samsvar med saksframlegget.
Vedlegg:
Avkastningsrapport pr. 1. tertial fra Gabler AS
21
Bakgrunn for saken:
I henhold til kommunelovens kap. 5, Forskrift om årsbudsjett § 10 og kommunens
økonomireglement kap. 3, skal rådmannen gjennom året legge frem rapporter for
kommunestyret som viser den økonomiske utviklingen i henhold til budsjettet. Dersom
det er grunn til det, skal det i rapporten foreslås nødvendige tiltak. Budsjettrapporten
deles i to saker, en for driftsbudsjettet og en for investeringsbudsjettet.
Merknader:
I saken vil vi først redegjøre for enkelte sektorovergripende forhold. Deretter vurderes
status i enhetene. I tillegg til kommunens enheter vil vi også komme med en status i
forhold til den økonomiske situasjonen i kirkelig fellesråd. Kommunen har etter
kirkelovens § 15 et økonomisk ansvar for store deler av fellesrådets virksomhet, og vi
synes dermed det er naturlig å inkludere en økonomisk status for fellesrådet i
tertialrapporten.
1. Lønnsoppgjøret
I budsjettet er det lagt inn en lønnsreserve på 3,3 % for å dekke lønnsøkningene i løpet av 2015.
Dette inkluderer lønnsglidning og overheng fra 2014 (1,7 %). Lønnsoppgjøret er sluttført med en
årslønnsvekst på 3,2 %. Effekten vil variere mellom ulike kommuner, og vi vil komme tilbake til
resultatet for Vennesla i 2. tertialrapport.
2. Pensjonskostnader
Kommunens budsjetterte pensjonskostnader er fastsatt på grunnlag av pensjonsselskapenes
prognoser pr. september 2014. KLP har kommet med oppdaterte budsjettall pr. april 2015.
Prognosene fra Statens pensjonskasse (SPK) er oppdatert pr. januar 2015. Disse siste prognosene
viser betydelig endring i pensjonspremien. Vi forventer nå en lavere premieinnbetaling enn det vi
gjorde i september 2014. Det skyldes i hovedsak følgende forhold:
 Lavere reguleringspremie (lønn og G)
 Høyere tilbakeført overskudd fra 2014
 Årlige avregninger viser at KLP har tatt inn for mye premie i 2014. Dette blir tilbakeført nå.
Lavere premie påvirker premieavviket tilsvarende, og nettoeffekten i regnskapet blir null.
De nye prognosene viser videre at pensjonskostnaden blir høyere enn forventet i budsjettet. Dette
skyldes at det er faktisk medlemsmasse pr. 01.01.15 som legges til grunn. I september var det
anslag.
Økt pensjonskostnad vil påvirke regnskapsresultatet til kommunen.
Ut fra prognosene fra pensjonsselskapene ser det ut til at budsjettet må økes med ca. 1,25 mill.
kroner. Rådmannen vil ikke foreslå å øke budsjettet nå, men vurdere dette på nytt i 2. tertial.
3. Skatt og rammetilskudd
Kommunene opplever lavere inntekter enn forventet i 2015. Dette skyldes lavere lønnsvekst og
lavere skatteinntekter, samt som følge av uførereformen. Samtidig har vi lavere lønns- og prisvekst i
kommunene, noe som styrker kommunens økonomiske handlingsrom. For å kompensere for
forventet skattesvikt på 1,6 mrd. kroner foreslår regjeringen i revidert nasjonalbudsjett (RNB) å
styrke kommunesektorens frie inntekter med 1,1 mrd. kroner.
22
Regjeringens forventede lønns- og prisvekst fra 2014-2015 defineres gjennom den såkalte
deflatoren. I vedtatt nasjonalbudsjett ble denne satt til 3,0. I RNB er deflatoren nedjustert til 2,9 %.
Dette skyldes nedjustering av lønnsveksten til 3,3 %.
Dersom vi forutsetter at skatteinngangen i Vennesla blir som regjeringen forventet den blir for
landet (RNB), kan vi forventet at samlede frie inntekter blir 687,7 mill. kroner. Dette er en nedgang
på kr. 2.530.000,- fra forventningen etter budsjettforliket i Stortinget.
Enhetene ble ikke kompensert for forventet prisstigning i budsjettet for 2015. Rådmannen vil derfor
ikke foreslå å redusere enhetenes budsjettramme som følge av lavere prisstigning enn forventet.
Eventuell reduksjon av lønnsreguleringspotten kommer vi tilbake til i 2. tertialrapport. Det foreslås å
redusere budsjetterte frie inntekter med kr. 2.530.000,-.
4. Eiendomsskatt
Det er budsjettert med 47,7 mill. kroner i samlet eiendomsskatt i 2015. Eiendomsskatten på bolig og
fritidseiendommer ser ut til å bli som budsjettert. Eiendomsskatten på næring, verk og bruk ser ut til
å bli ca. 3,5 mill. høyere enn budsjettert. Inkludert i dette beløpet er etterfakturert eiendomsskatt
for 2014 til Statnett på ca. 2,5 mill. kroner. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til eiendomsskatten for
2015 Statnett. På bakgrunn av dette vil ikke rådmannen foreslå å endre budsjettet nå, men vurdere
dette i 2. tertialrapport.
5. Konsesjonsavgift
Det er budsjettert med kr. 250.000,- i konsesjonsavgift. Det foreslås ingen endringer i budsjettet for
2015.
6. Konsesjonskraftinntekter
Det er budsjettert med kr. 3.459.000,- i konsesjonskraftinntekter. Dette er basert på
prognoser fra Konsesjonskraft IKS hvor Vennesla er deltaker fra 01.01.15. Det
foreslås ingen endringer i budsjettet.
7. Aksjeutbytte
Vennesla kommune har en eierandel på 2 % i Agder Energi AS. I budsjettet for 2015 er det lagt til
grunn at det blir utbetalt et utbytte fra selskapet på 620 mill. kroner, dette betyr at det er
budsjettert med 12,4 mill. kroner i utbytte til Vennesla kommune.
Overskuddet i selskapet ble 834 mill. kr. i 2014, og utbyttet er fastsatt til 700 mill. kr., for Vennesla
utgjør dette ca. 14 mill. kr. På bakgrunn av dette vil rådmannen foreslå å øke budsjettet med 1,6
mill. kr.
8. Diverse statlige tilskudd
Statlige rente- og avdragstilskudd som blir gitt i forbindelse med investeringer innen skole, pleie og
omsorg, beregnes ut fra Husbankens gjennomsnittlige flytende rente. I budsjettet ble det lagt til
grunn ei rente på 2,1 %. Dersom dagens rente i Husbanken forblir uendret vil gjennomsnittlig rene
bli 2,15 %. Dette vil medføre noe høyere tilskudd. Rådmannen vil ikke foreslå noen endring i
budsjettet nå, men vil vurdere det på nytt i 2. tertialrapport .
Det er budsjettert med 22,4 mill. kr. i integreringstilskuddet som kommunen mottar for flyktninger.
Sammensetningen av voksne, barn og enslige avgjør størrelsen på tilskuddet. Vi forventer at
23
mottaket av flyktninger blir som forventet, og innenfor budsjettet. Det er da ikke tatt hensyn til økt
mottak etter ny anmodning fra IMDI.
Med bakgrunn i kommunestyrets enstemmige vedtak om at Vennesla kommune skal ta sin del av
ansvaret for en akutt situasjon med behov for økt flyktningemottak vil rådmannen fremme en egen
sak angående budsjettmessige konsekvenser når det er nærmere klarlagt hvor stort et økt mottak vil
bli.
Statstilskuddet for ressurskrevende tjenester blir beregnet etterskuddsvis på bakgrunn av faktiske
utgifter det enkelte år. For utgifter i 2014 har vi nå sendt søknad om tilskudd på ca. 12,4 mill. kr. I
regnskapet ble det inntektsført ca. 12 mill. kroner. Differansen på i underkanten av kr. 400.000,- vil
bli ført som inntekt i årets regnskap. I tillegg vil utgiftene vi har til disse tjenestene i år danne
grunnlag for årets tilskudd. Vi har budsjettert med et tilskudd på 12,25 mill. kroner. Vi forventer en
del høyere utgifter til ressurskrevende tjenester i 2015. Dette er omtalt under den enkelte enhet
nedenfor. På grunn av stor kommunal egenandel får vi bare dekket deler av disse utgiftene med økt
tilskudd. Rådmannen foreslår ingen endringer i budsjettet, men vil vurdere dette igjen i 2.
tertialrapport.
9. Finansforvaltning – langsiktige plasseringer
Tabellen nedenfor viser kommunens portefølje pr. 30.04.15 fordelt på ulike aktivaklasser. Dette er
sammenlignet med strategien i finansreglementet.
Norske aksjer
Globale aksjer
Pengemarked, Norge
Norske obl.
Globale obl.
Totalportefølje
Portefølje i Portefølje i Strategi Strategi Strategi
Avvik fra
1000 kr.
%
min.
mål
maks
strategi i %
9 941
5,3 %
3%
5%
7%
0,3 %
37 480
20,2 %
15 %
20 %
25 %
0,2 %
19 079
10,3 %
5%
10 %
37 %
0,3 %
63 616
34,2 %
20 %
35 %
50 %
-0,8 %
55 819
30,0 %
15 %
30 %
50 %
0,0 %
185 936
100,0 %
100 %
Vi ser at kommunen ligger innenfor de strategiske rammene for alle aktivaklassene pr. 30.04.15.
Risikoen i porteføljen er dermed innenfor rammene i finansreglementet.
Tabellen nedenfor viser porteføljens avkastning pr. 30.04.15 sammenlignet med referanseindeksen.
Norske aksjer
Globale aksjer
Pengemarked, Norge
Norske obl.
Globale obl.
Totalporteføje
Avkastning i
%
9,3 %
7,5 %
0,5 %
0,0 %
2,7 %
2,8 %
Referanse
indeks
11,0 %
6,4 %
0,3 %
0,2 %
1,8 %
2,5 %
Avvik
-1,7 %
1,1 %
0,2 %
-0,2 %
0,9 %
0,3 %
Totalporteføljen har hatt en verdiendring på 5,1 mill. kroner pr. utgangen av april. Dette er 0,3 %poeng høyere enn referanseindeksen. I budsjettet for 2015 forventer vi en avkastning på langsiktige
plasseringer på 6,5 mill. kr. På grunn av svingninger i markedet er det umulig å anslå hva det
endelige resultatet av finansforvaltningen vil bli. Rådmannen vil ikke foreslå noen endringer i
budsjettert avkastning.
24
I følge finansreglementet skal porteføljen stresstestes minst en gang i løpet av året. Følgende
parametre skal brukes:
 2 %-poeng skift i rentekurven
 20 % fall i globale aksjer
 30 % fall i norske aksjer
 10 % styrking av norske kroner
Forutsatt allokeringen pr. 30.04.14 vil en slik «worst-case situasjon» føre til et totalt
verdifall på 22,3 mill. kr. Med allokering lik strategien er det potensielle verdifallet
22,1 mill. kr. Differansen skyldes at vi har noe overvekt av aksjer i porteføljen. Dette
er likevel godt innenfor frihetsgrensene.
Stresstesten tar ikke hensyn til eventuelle korrelasjonseffekter mellom
aktivaklassene. Bufferfondets beholdning er på ca. 14,1 mill. kroner. Det betyr at i en
slik situasjon må 8 mill. kr. dekkes av andre midler. Kommunens generelle
disposisjonsfond vil kunne dekke dette, og det trenger ikke gå direkte utover
kommunens drift. Rådmannen er derfor av den oppfatning at kommunen har evne til
å bære risikoen som finansreglementet gir. Dette forutsetter at vi også i fremtiden
har fokus på å opprettholde verdien på bufferfondet.
Se for øvrig vedlagte avkastningsrapport pr. 1. tertial fra Gabler.
10. Finansforvaltning – ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
Kommunens ledige likviditet defineres om kommunens bankinnskudd som ikke inngår i kommunens
langsiktige finanskapital.
Vedtatt finansreglement åpner for at de kortsiktige midlene i sin helhet plasseres i bankinnskudd.
Pr. 30.04.15 er dette tilfelle, og tabellen nedenfor viser hvordan bankinnskuddene er fordelt.
Bank
Sparebanken Sør
Sparebanken Sør
Nordea
Danske Bank
Sum
Beløp
60 178 214
870 034
15 342
129 952 715
191 016 305
% andel av
total
Vilkår
32 %
2,30 %
0%
1,85 %
0%
0,10 %
68 % 3M Nibor+111 pkt.
Binding
Ingen
Ingen
Ingen
Bankavtale
Skattetrekk og bundne midler som gravlegat o.l. er holdt utenfor i tabellen ovenfor.
Nibor er renten som bankene bruker når de låner penger seg i mellom. Pr. 30.04.15 var 3 mnd.
Nibor 1,50 %. Dette betyr at renten på midlene i Danske Bank var 2,61 % pr. 30.04.14.
Vi har fått melding om reduksjon av rentene i Sparebanken Sør til henholdsvis 1,9 og 1,5 %.
Midlene er plassert i henhold til finansreglementet.
Kommunen må til enhver tid ha likviditet til å dekke forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Den
gode likviditeten skyldes opptak av lån, og vi vurderer fortløpende å plassere disse midlene andre
steder enn på driftskontoen for å få høyere rente.
25
11. Finansforvaltning – gjeld
I følge kommunens finansreglement kap. 7.7 skal administrasjonen minst to ganger i året legge frem
for kommunestyret en rapport over kommunens gjeldsforvaltning. Vi ser her på kommunens
gjeldsportefølje pr. 1. tertial i forhold til rammene i finansreglementet.
Lånegjeld pr. 01.01.15
- Betalte avdrag
+ Nye låneopptak
= Lånegjeld pr. 30.04.15
Inv.lån
646 321
1 555
86 655
731 421
Startlån
74 235
1 728
10 400
82 907
Sum
720 556
3 283
97 055
814 328
Tabellen nedenfor viser nøkkeltall pr. 30.04.15 for kommunens gjeldsportefølje.
Strategi
Investeringslån
Antall lån
9
Sum gjeld, mill. kr.
731,4
Rentekompensasjonsordninger, mill.kr.
142,8
Sum rentebærende gjeld, mill. kr.
588,6
Finansieringsforfall innenfor 12 mnd.
27,8 %
Ordinært lån med fast rente, mill. kr.
40,0
Ordinært lån med flytende rente, mill. kr.
487,9
Obligasjonslån, mill. kr.
39,0
Sertifikatlån, mill. kr.
164,5
Swapvolum, mill.kr.
246,8
Gjennværende løpetid
13,69 år
Porteføljens durasjon
1 - 5 år
1,5 år
Gj.sn. rente
2,90 %
Andel lån med justering av rente innenfor 12 mnd
70,7 %
Andel fastrente (renteforfall > 1 år) 25 % - 70 %
29,3 %
Startlån
14
82,9
82,9
16,12 år
0,14 år
2,20 %
100 %
0,0 %
I den videre analysen vil startlånene bli holdt utenfor.
Gjennomsnittlig rente for porteføljen er 3,6 % Ved utgangen av 2013 var denne 3,9 %. Nedgangen
skyldes terminbetaling av lån med fastrente, og opptak av nye lån med lavere rente.
Porteføljens rente er noe høyere enn referanserenten som er 2,3 %. Dette skyldes bl.a. at de
bundne rentene i kommunens gjeldsportefølje er høyere enn markedet tilsa pr. 30.04.15. De lange
rentene er altså lavere nå enn når kommunen bant renten. Vennesla har gjort et strategisk valg som
innebærer at en stor del av porteføljen til enhver tid skal være sikret med fast rente. Strategien vil
over tid koste mer enn flytende rente, men vil samtidig være mer forutsigbar.
Ved beregning av fastrente er det tatt hensyn til rentebytteavtalene (swapavtalene) og effekten av
rente kompensasjonsordninger fra Husbanken. Det er ikke tatt hensyn til lån som er tatt opp til
selvfinansierende tjenester (VAR).
Opptak av lån i 2015:
26
Opptak nytt inv. lån
Opptak nytt startlån
Opptak rest. startlån -14
Vilkår
Sertifikatlån, 1,45 %
Flytende rente
Flytende rente
Lånegiver
Forfall
Beløp, kr.
Danske Bank 20.10.15 86 655 000
Husbanken
01.05.35
8 600 000
Husbanken
01.05.34
1 800 000
Opptak av nytt lån er gjort på bakgrunn av budsjettvedtak. Det er også foretatt refinansiering av
sertifikatlån i perioden.
I følge finansforskriften skal kommunen vurdere betydningen vesentlige endringer i markedet har
for kommunen. For gjeldsporteføljen er det de løpende renteutgiftene og hvordan renteendringer
påvirker kommunens renteutgifter som er av størst betydning. For å få en god oversikt over dette
har vi sett på hvilken effekt 1 %-poeng renteøkning vil gi. En slik økning vil medføre ca. 5,2 mill. kr. i
økte renteutgifter første året. Det er den faktiske låneporteføljen pr. 30.04.15 som er lagt til grunn i
beregningene, og det er ikke tatt hensyn til opptak av flere lån.
12. Renter og avdrag
I budsjettet er det lagt til grunn en renteutgift på 2,2 % på lånene med flytende rente. Ved
budsjettering og kontroll av renteutgiftene har vi brukt Kommunalbankens prognosemodell. Hittil i
år har renten vært lavere enn 2,2 %. Ved tilsvarende rente resten av året kan vi forvente en
besparelse i forhold til budsjetterte renteutgifter på ca. 2 mill. kroner. Rådmannen foreslår ingen
budsjettendring nå, men vil vurdere dette i 2. tertialrapport.
I 2014 søkte vi om å ta opp 10 mill. kroner i husbanklån til videre utlån. På grunn av manglende
midler hos Husbanken fikk vi bare utbetalt 8,2 mill. kroner. Det var dette beløpet som ble lagt til
grunn ved budsjettering av renteutgiftene i 2015. I januar 2015 fikk vi likevel utbetalt de resterende
1,8 mill. kroner. Dette vil isolert sett gi økte renteutgifter.
I 2015 har vi også bedt om å få 10 mill. kroner utbetalt i lån. I år har vi bare fått 8,6 mill. kroner.
Dette vil føre til lavere renteutgifter.
Totalt sett kan det bli en liten overskridelse, men rådmannen foreslår ingen budsjettendring.
Det ser ut til at renteinntekter på formidlingslånene er i henhold til budsjettet.
Det er budsjettert med kr. 280.000,- i renteinntekter på andre utlån. Det er lagt til grunn en noe
høyere rente når dette ble budsjettert enn den faktiske renten pr. i dag. Rådmannen foreslår likevel
ingen budsjettendring, men vil vurdere dette i 2. tertialrapport.
På innskuddssiden vil renteinntektene avhenge av størrelsen på bankinnskuddene samt rentenivået.
I budsjettet er det forutsatt renteinntekter på ca. 3 %. Dette er noe høyere enn renten har vært hittil
i år, men det ser ut til at det kompenseres med høyere innskudd. Rådmannen foreslår dermed ingen
endringer i budsjettet nå, men vil komme tilbake til dette i 2. tertialrapport.
Budsjetterte avdragsutgifter på investeringslånene er kr. 31.979.000,-. Administrasjonen vil tilpasse
nedbetalingsplanen på låneporteføljen til dette nivået, og vi forutsetter at budsjettet er ok.
13. Effektiviserings- /innsparingskrav
For å oppnå et tilfredsstillende økonomisk opplegg i økonomiplanperioden ble det
lagt inn et generelt effektiviseringskrav på til sammen 1 mill. kr. i 2014.
27
Vi har inngått nye avtaler om forsikring. Dette medfører lavere utgifter enn det som
er budsjettert, og kr. 431.000,- har gått til inndekking av det generelle
effektiviseringskravet.
Vi antar at det resterende innsparingskravet kan dekkes med bl.a. vakante stillinger.
Vi kommer tilbake til dette i 2. tertialrapport.
14. Diverse
I budsjettet er det lagt inn kr. 135.000,- i garantiprovisjon. I henhold til avtaler vil kommunen motta
garantiprovisjon fra Returkraft AS og Avfall Sør. Rådmannen foreslår ingen endringer i budsjettet.
Skattytere har i følge eiendomsskatteloven plikt til å gi nødvendige opplysninger som trengs til
utskriving av eiendomsskatt. Dersom ikke slike opplysninger gis innen fristen som er satt kan det
ilegges forsinkelsesavgift. Dersom forsinkelsen er over 2 måneder skal avgiften være 1 promille av
skattegrunnlaget. Kommunen har ilagt forsinkelsesavgift på over 1,5 mill. kroner som følge av en slik
forsinkelse. Vedtaket om forsinkelsesavgift kan påklages, og rådmannen vil derfor ikke foreslå å
endre budsjettet nå, men vurdere dette på nytt i 2. tertialrapport.
Status for resultatenhetene
Nedenfor gis en status for enkelte av resultatenhetene. De enheter som ikke nevnes
spesielt forventer budsjettbalanse ved årets slutt.
Oppvekstseksjonen
I forbindelse med budsjettforliket i Stortinget ble det lagt inn ekstra midler til å styrke
lærertettheten på 1.-4. trinn i skolen. Vennesla får ingen midler til dette. Årsaken til
dette er at Vennesla kommune i forhold til andre kommuner har en høy lærertetthet på
disse trinnene. Det vil altså si at antall elever pr. trinn er lavt. Dette har selvsagt
sammenheng med kommunens desentraliserte skolestruktur.
Fra 1. mai -15 ble det innført inntektsgradert oppholdsbetaling i barnehagene. I
forbindelse med budsjettforliket i Stortinget fikk Vennesla kommune kr. 368.000,- til å
dekke de tapte inntektene (for kommunale og private barnehager). Vi vil komme tilbake
til effekten av ordningen i forbindelse med 2. tertialrapport.
Tilskudd til private barnehager er budsjettert under oppvekstseksjonen. I budsjettet er
de vedtatte satsene lagt til grunn. Faktiske utgifter er avhengig av sammensetningen av
små og store barn i private barnehager. I tillegg har vi fått klage på tilskuddet for 2015
fra noen private barnehager. Saken er oversendt til Fylkesmannen. Vi vil komme tilbake
til disse forholdene i 2. tertialrapport.
Seksjon for samfunnsutvikling
I sak 15/15 fattet Plan- og økonomiutvalget vedtak om å bevilge kr. 150.000,- til delvis
dekning av utgifter til å gjennomføre en mulighetsstudie for videre utviklinga av
28
arealene etter tidligere Hunsfos fabrikker. Utfra dette foreslår rådmannen å øke
seksjonens budsjett tilsvarende.
I sak 11/15 vedtok Plan- og økonomiutvalget at kommunen skal delta i
Kristiansandsguiden for 2015. Utgiftene til dette er kr. 25.000,-, og foreslås lagt inn i
seksjonens budsjettramme.
Viser til egen sak om vurdering av framtidig bruk av bolig på Nesodden. Rådmannen
foreslår å legge inn kr. 200.000,- til riving evt. maling av huset.
Seksjon for helse og omsorg
På grunn av feil i legevaktens budsjett har legesenteret bedt kommunen om økt tilskudd
på ca. kr. 226.000,-. Feilen skyldes manglende budsjettering av ferievikar og utgifter til
opplæring. Rådmannen foreslår å øke budsjettet med kr. 200.000,- til dette.
Kulturskolen
Som følge av store ekstraordinære utgifter på ca. kr. 300.000,- forventer vi et
underskudd i år. Forutsatt meget stram økonomistyring og innsparing på andre poster
forventer vi at underskuddet blir ca. kr. 150.000,- ved årets slutt. Rådmannen foreslår at
budsjettet økes med kr. 150.000,-, og at dette dekkes av enheten i budsjettet for 2016.
Enhet for barn og familie
Budsjettrammen ble økt med 3 mill. kr. til tiltak i barnevern fra 2015. Situasjonen er
fortsatt svært utfordrende. Antall plasseringer øker hele tiden, og pr. d.d. har vi brukt
over budsjettet. Det har vært flere alvorlige babysaker hvor vi er inne med veldig tunge
tiltak. Det jobbes kontinuerlig med å finne muligheter for tiltak som er mindre
kostnadskrevende, men det er vanskelig da det er mange tunge og omfattende saker. Vi
frykter en overskridelse på 3-4 mill. kroner isolert for barnevern.
Spes.ped.assistenter i barnehagene er organisert under enhet for barn og familie. På
grunn av stort behov har vi måtte ansette flere utover de budsjetterte stillingene. Det er
vanskelig å anslå hvor stort behovet blir resten av året, men vi kan forvente en
overskridelse på rundt 0,7 mill. kroner til dette.
Enheten vil som tidligere år forsøke å dekke overskridelsen til bl.a. barnevern med å
redusere på andre poster, og meget stram økonomistyring. En del av den ovennevnte
overskridelsen vil bli dekket inn av vakante stillinger. Disse stillingene vil bli bemannet
fra august. Rådmannen foreslår ingen budsjettendring.
Enhet for habilitering
Enhetens budsjettramme ble økt med 4 mill. kroner fra 2015. Dette som følge av
overskridelse de siste årene, og økning i antall brukere. Det ble ikke lagt inn noe buffer
for økt behov i løpet av 2015.
Noen av brukerne har fått utvidet sitt vedtak på grunn av behov for hjelp på dagtid som
følge av at de er ferdige med skolegangen. Det er også kommet en ny ressurskrevende
bruker i løpet av våren. Totale utgifter som følge av disse forholdene er beregnet til ca.
29
3,4 mill. kroner. Dette vil gi høyere tilskudd fra staten, men på grunn av kommunal
egenandel kan vi bare forvente et økt tilskudd på ca. 0,5 mill. kroner.
Rådmannen vil ikke foreslå noen budsjettendring nå, men vil vurdere saken på nytt i 2.
tertialrapport.
Venneslaheimen omsorgssenter
Enhetens regnskap viser et overforbruk. Dette skyldes i hovedsak ekstra bemanning i
forhold til ressurskrevende tjenester. Det er også brukt mer overtid enn budsjettert på
grunn av høyt sykefravær og behov for spesifikk kompetanse på avdelingene. Vi har
stort fokus på enhetens økonomi. Rådmannen foreslår ingen endring i budsjettet.
Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering
På grunn av nye ressurskrevende brukere i enheten forventer vi en overskridelse på ca.
2,2 mill. kroner i 2014. De årlige merutgiftene er beregnet å bli ca. 3,4 mill. kroner. Det
er også kommet ny BPA-bruker (bruker som har brukerstyrt personlig assistent) som vil
koste ca. kr. 100.000,- i 2015.
En del av den ovennevnte innsparingen kan dekkes av vakante stillinger, men vi
forventer likevel en betydelig overskridelse.
Rådmannen vil ikke foreslå å endre budsjettet nå, men vil vurdere saken på nytt i 2.
tertialrapport.
Enhet for psykisk helse
Det er fortsatt økonomiske utfordringer i enheten. Det vil sannsynligvis komme en ny
ressurskrevende bruker. Det er uklart hvilket omfang av tjenester som er nødvendig for
vedkommende. Vi vil komme tilbake til dette i 2. tertialrapport.
NAV
Ved utgangen av april viser regnskapet lavere husleieinntekter fra kommunale boliger
enn forventet. I tillegg viser det økte utgifter til reparasjoner på boligene på Hunsøya. Til
sammen utgjør dette ca. kr. 150.000,-.
Utgiftene til stønader er i tråd med budsjettet. Det har imidlertid vært betydelig høyere
utgifter til nødboliger til bostedsløse i år enn i fjor. Dersom dette fortsetter kan vi
forventet en budsjett overskridelse som følge av dette.
Rådmannen foreslår ingen endring i budsjettet.
Enhet for park og idrett
Det er budsjettert med kr. 260.000,- til riving av det gamle idrettshuset på Moseidmoen.
Anbud viser at rivingen vil komme på ca. kr. 400.000,-. Plan- og økonomiutvalget drøftet
saken i sitt møte 12.05. Rådmannen foreslår å øke enhetens budsjettramme med kr.
140.000,- som følge av dette.
Enhet for teknisk forvaltning
Vei:
Regnskapet viser en overskridelse på brøyting av private veier. Ved å redusere
vedlikeholdet på de kommunale veiene forventer vi å komme i balanse ved årets slutt.
30
Vann, avløp, slam og feiing (selvkost):
For å dekke kommunens kapitalutgifter med selvkosttjenestene legges det til grunn en
kalkylerente. Denne renten har blitt kraftig redusert siden vi la budsjettet i fjor høst.
Isolert sett betyr dette forbedret resultat på selvkosttjenestene enn budsjettert. Det vil
si at vi må sette av større beløp til selvkostfond, eventuelt bruke mindre av tidligere
avsatt overskudd.
Siden det er kalkylerente som benyttes i selvkostberegningene vil dette avvike fra
faktiske renteutgifter i regnskapet. Det vil likevel henge litt sammen, og som nevnt
ovenfor ser det også ut til at vi kan forvente en besparelse på de faktiske renteutgiftene
på kommunens lån. Dette kan brukes til å dekke økt avsetning/redusert bruk til/fra
selvkostfond. Rådmannen foreslår ingen endringer i budsjettet nå, men vil vurdere dette
på nytt i 2. tertialrapport.
Byggforvaltning
I budsjettet for 2015 ble det forutsatt en økt innsparing som følge av ENØK-tiltak på kr.
465.000,-. Hele dette beløpet er budsjettert på byggforvaltning, og må fordeles på
enheter med reduserte utgifter. Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å fordele
innsparingen på de aktuelle enhetene.
Vennesla kirkelige fellesråd
For 2015 rapporterer fellesrådet om budsjettbalanse.
Forslag til saldering (ekskl. ovf. av overskudd/underskudd fra 2014)
I samsvar med redegjørelsen ovenfor foreslås det følgende endringer i budsjettet (tall i
1000,- kroner):
Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)
Aksjeutbytte
Seksjon for samfunnsutvikling, mulighetsstudie, Hunsfos
Seksjon for samfunnsutvikling, Kristiansandsguiden
Seksjon for samfunnsutvikling, bolig på Nesodden
Seksjon for helse og omsorg, legevakten
Kulturskolen
Bruk av generelt disp.fond
Sum
Økt utg./
red. inntekt
2 530
Red. utg./
økt innt.
1 600
150
25
200
200
150
3 255
1 655
3 255
Rådmannen foreslår altså å bruke kr. 1.655.000,- av det generelle disposisjonsfondet for
å dekke reduserte frie inntekter, samt behovet for tilleggsbevilgninger.
Disponering av regnskapsresultatet fra 2014
31
I forbindelse med behandlingen av regnskapet for 2014 vedtok kommunestyret å sette
av kr. 16.560.607,95 til generelt disposisjonsfond. I saksframstillingen ble det pekt på
viktigheten av at disponeringen av regnskapsoverskuddet vurderes i lys av kommunens
økonomiske situasjon pr. i dag, og i forhold til prognoser i årene fremover. Det er videre
forutsatt at en eventuell bruk av overskuddet skal vurderes i forbindelse med 1.
tertialrapport. Dette er i tråd med økonomireglementet kap. 7.3.
Ut fra ovennevnte vurdering vil rådmannen foreslå at enhetene med overskudd som
hovedregel får beholde 75 % av overskuddet. Rådmannen vil videre foreslå at
seksjonene i rådmannens stab som hovedregel ikke får overført overskuddet fra 2014. I
følge hovedregelen skal enheter med underskudd må dekke disse i sin helhet i løpet av
2015. Rådmannen mener det vil være helt urealistisk at underskuddene kan dekkes inn i
løpet av året, og foreslår dermed ingen inndekning.
Når det gjelder hvorvidt en skal la ovenstående prinsipper gjelde fullt ut må man
vurdere om overskuddet eller underskuddet skyldes forhold som enhetene i liten grad
har herredømme over selv.
Der rådmannen foreslår annen overføring / inndekking enn hovedregelen er dette
begrunnet i egne kommentarer nedenfor. Alt er oppsummert i tabellen nederst i
kapitlet.
Organisasjonsseksjonen
Som omtalt i årsrapporten skyldes en del av overskuddet lavere utgifter i forbindelse
med innføring av eHandel. Det vil komme utgifter til dette i 2015.
Pga krevende personalsaker har seksjonen ikke hatt tilstrekkelige ressurser til utvikling
av personaltjenestene. Ved å få med deler av overskuddet vil det være mulig å prioritere
dette.
Rådmannen foreslår at seksjonen får overført 50 % av overskuddet, dvs. kr. 387.000,-.
Servicetorget
Enheten har opparbeidet seg et bufferfond til å tåle utforutsette forhold, og det foreslås
derfor ingen overføring av overskuddet fra 2014.
Som nevnt i årsrapporten skyldes en del av overskuddet for høyt budsjett etter
utbyggingen var for høyt. Rådmannen foreslår at det overføres 75 % av overskuddet
som ikke skyldes denne feilbudsjetteringen, dvs. kr. 105.000,-.
Enhetens underskudd på ca. 2,9 mill. kr. skyldes i utgifter til barnevern. Rådmannen
mener det vil være urealistisk å kunne dekke inn denne overskridelsen. Det foreslås
dermed ingen overføring av underskuddet til 2015.
32
Enhetens underskudd var på ca. 4,3 mill. kr. I hovedsak skyldes dette utgifter til nye
brukere som trenger tett oppfølging. Enhetens regnskap har vist underskudd i flere år,
og rådmannen mener det vil være urealistisk at enheten kan dekke inn underskuddet fra
2014. Fra 2015 er budsjettramma økt med 4 mill. kroner.
Enhetens underskudd i 2014 var på ca. 3 mill. kr., og skyldes bl.a. økte utgifter til
ressurskrevende tjenester. På grunn av store utfordringer på ressurskrevende enhet har
et rom stått tomt store deler av året. Dette fører til lavere oppholdsbetaling enn
forventet.
Rådmannen mener det er urealistisk at enheten klarer å dekke underskuddet i 2015. Det
foreslås dermed ingen overføring av underskuddet.
Kr. 71.000,- av overskuddet skyldes ubrukte midler til etablering av vaskeritjeneste for
hjemmetjenesten. Disse utgiftene vil komme i 2015. Rådmannen forslår å overføre disse
midlene i sin helhet til 2015. I tillegg foreslår vi at 75 % av det øvrige overskuddet
overføres.
Enhet for psykisk helse
Enhetens underskudd var på ca. 1,5 mill. kr. Overskridelsen skyldes høyere utgifter enn
budsjettert til bofellesskapet på Hunsøya. Rådmannen mener det vil være urealistisk at
enheten klarer å dekke inn underskuddet i 2015, og foreslår derfor ingen overføring av
underskuddet.
Teknisk forvaltning - vei
Rådmannen foreslår ingen overføring av underskuddet fra 2014.
33
Tall i 1000 kroner
Overskudd/ Overskudd/ Overføring/ Overskudd/ Overføring/
underskudd underskudd inndekking underskudd inndekking
2012
2013
av 2013
2014
av 2014
Politisk styring og kontroll
-401
-56
609
Rådmannen
-4
-16
-16
15
223
678
775
387
Økonomiseksjonen
111
Seksjon for oppvekst
2 070
8 299
3 430
332
124
350
3 991
2 423
1 779
Servicetorget
894
1 296
972
1 258
Enhet for plan og utbygging
706
530
Enhet for kultur
-319
163
122
135
101
Kvarstein skole
-186
-122
-122
82
62
Hunsfoss skole
656
316
237
Moseidmoen skole
140
89
67
69
52
Vennesla skole
-88
10
8
412
309
Samkom skole
207
122
92
237
178
Eikeland oppvekstsenter
-211
136
102
90
68
Skarpengland skole
-118
-592
-592
41
31
146
-154
-154
861
646
Voksenopplæringa
430
83
62
Kulturskolen
-193
-36
-36
27
20
Solsletta barnehage
466
41
31
358
269
4
21
16
498
105
Smååsane barnehage
-84
-16
-16
162
122
304
-1 132
-2 920
-1 460
-4 542
-4 312
Hovedkjøkken
122
41
31
564
423
-2 540
-3 415
-2 961
Hægelandsheimen omsorgssenter
1 311
-294
-294
327
245
Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering 784
1 244
933
155
134
Enhet for psykisk helsevern
-440
-480
-160*
-1 498
NAV
461
-423
-141*
935
701
230
613
460
Enhet for teknisk forvaltning, kun vei
-581
1 214
942
-428
Enhet for byggforvaltning
-1
170
Sum
5 715
5 053
1 955
2 879
5 142
Enhet
*inndekking pr. år i perioden 2014-2016.
Totalt sett foreslås det å overføre ca. 5,1 mill. kr. av fjorårets overskudd, mens det ikke
foreslås å overføre noe av underskuddet.
Rådmannen vil foreslå at ovennevnte inndekking og overføring avregnes mot det
generelle disposisjonsfondet, dvs. at det brukes kr. 5.142.000,- av fondet.
Oppsummering – forslag til rammeendringer og inndekking, samt overføring av
regnskapsresultat fra 2014
Tabellen nedenfor viser foreslått rammeendringer i 2015 som følge av inndekking og
overføring av regnskapsresultatet fra 2014, samt endringer som følge av andre forhold i
tertialrapporten. Se kommentarer tidligere i saksframlegget.
(Tall i hele 1000 kr.)
34
Enhet
Økte utg./
red. innt.
387
375
200
Enhet for plan og utbygging
530
Enhet for kultur
101
Kvarstein skole
62
Hunsfoss skole
237
Moseidmoen skole
Red. utg./
økt innt.
52
Vennesla skole
309
Samkom skole
178
68
Skarpengland skole
31
646
Voksenopplæringa
62
Kulturskolen
170
Solsletta barnehage
269
105
Smååsane barnehage
122
Hovedkjøkken
423
Hægelandsheimen omsorgssenter
245
134
NAV
701
460
Frie inntekter
2 530
Aksjeutbytte
1 600
Bruk av generelt disposisjonsfond
6 797
Sum
8 397
8 397
Det foreslås å bruke kr. 6.797.000,- av det generelle disposisjonsfondet for å økte
utgifter samt overføring av overskuddet fra 2014. Tar vi hensyn til dette, samt vedtatte
avsetninger og bruk av fondet vil beholdningen være ca. 63 mill. kroner.
Rådmannen gis fullmakt til å oppdatere de obligatoriske hovedoversiktene i henhold til
ovennevnte.
Sykefravær
Sykefraværet totalt i kommunen for 1. tertial 2015 er på 8,0 %. Dette er en oppgang fra
tilsvarende tidsrom i 2014, hvor fraværet var på 7,7 %. Tilsvarende tall for 2013 er på 7,8
% og for 2012 på 9,5 %.
Vi har den siste tiden hatt en positiv utvikling i sykefraværet. Når vi nå ser en økning av
fraværet håper vi dette er en midlertid oppsving, og at fraværet over tid vil fortsette den
gode utviklingen. Vi har nylig gjennomført et prøveprosjekt med et eksternt firma som
har vært inne med individuell oppfølging, men det er vanskelig å si noe generelt om
resultatene fra dette. Firmaet har vært inne i andre kommuner og kan vise til gode
35
resultater. Vi er nå i en fase hvor vi vurderer å fortsette med denne type oppfølging av
sykemeldte.
Tabellen nedenfor viser sykefraværet fordelt på enhetene i kommunen.
Seksjon/enhet
Sykefravær i % pr. 1. tertial
2011
2012
2013
2014
2015
Rådmannen
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Økonomiseksjonen
Seksj. for oppvekst
Seksj. for samfunnsutvikling
Seksj. for helse- og omsorg
Servicetorget/IT
Plan og utbygging
Enhet for kultur
Kvarstein skole
Hunsfoss skole
Moseidmoen skole
Vennesla skole
Samkom skole
Skarpengland skole
Vennesla U-skole
Voksenopplæring
Kulturskolen
Solsletta bhg.
Klokkerstua bhg.
Smååsane bhg.
Barn og familie
Habilitering
Hovedkjøkken
Venneslaheimen
Hægelandsheimen
Hjemmetj. Og rehab.
Psykisk helsevern
Sosialkontoret/NAV
Park og idrett
Teknisk forvaltning
Byggforvaltning
1,1
0,0
0,3
0,2
2,3
2,2
6,0
4,6
0,5
1,3
2,4
7,2
1,7
5,7
6,8
17,1
7,2
7,1
3,9
1,9
11,4
9,3
1,2
12,4
15,2
6,1
8,7
7,7
7,7
12,9
12,4
14,6
9,7
5,7
1,2
0,7
2,0
7,9
8,0
9,8
3,6
11,6
10,5
16,4
12,3
8,3
12,7
3,8
1,7
23,7
6,6
20,4
8,5
9,3
9,4
11,8
5,8
12,2
10,2
2,4
7,7
3,3
7,2
9,5
2,5
1,1
4,7
0,0
2,6
4,4
6,3
2,5
3,9
6,3
8,5
4,4
3,2
2,2
4,1
6,6
17,1
12,0
16,6
7,5
7,1
11,8
6,7
12,3
12,2
15,8
9,5
4,3
4,4
20,4
7,8
7,6
7,8
1,5
1,0
6,6
0,3
9,4
12,8
0,9
2,8
16,7
5,2
6,8
6,6
3,8
6,8
4,8
8,2
4,8
0,2
14,8
16,4
6,2
2,3
10,9
10,9
12,1
4,7
6,5
3,9
13,9
0,5
5,3
8,1
7,7
4,4
0,3
7,9
0,3
5,6
2,2
0,8
1,3
9,8
3,9
6,3
13,7
3,9
9,7
7,9
10,6
1,9
0,2
8,5
16,5
8,2
6,7
8,1
11,0
9,2
11,9
9,7
4,7
9,5
7,3
3,1
8,5
6,5
7,1
8,5
9,4
10,8
11,0
11,0
10,0
9,3
TOTAL
Skole
Barnehage
PLO
36
8,0
Heltid og ufrivillig deltid
Administrasjonen arbeider kontinuerlig med å få opp stillingsstørrelsene og etablere en
heltidskultur i kommunen. Oppstart av nye tiltak som gir større stillinger vektlegges og
prioriteres. Ledere, tillitsvalgte og verneombud deltar på halvårlige seminar for å
tilføres ny kunnskap, dele erfaring og utvikle nye løsninger. Det legges vekt på at alle må
involveres når vi skal ta steget fra en deltidskultur over i en heltidskultur. Det er en
utfordring at ansatte opplever å miste goder når man velger å etablere nye
turnusordninger. Tabellen under viser utviklingen.
Enheter - helse og omsorg
Sum årsverk i enhetene
Sum antall ansatte i
enhetene
Gj.sn. stillingsstørrelse
Antall ansatte som ønsker
større stilling
Antall ansatte i hele
stillinger
31.08.14
292,35
497
31.12.14 30.04.15
312,4
317,6
494
494
0,59
106
0,63
124
0,64
122
93
100
102
Tabellen viser at det er 122 personer som ønsker større stilling. Flere av disse har takket
nei til økning i stilling, da kommunens behov for arbeidskraft ikke har vært på de
tidspunkt eller den avdeling den ansatte har ønsket seg. Det vil bli lagt frem en egen sak
til Administrasjonsutvalget hvor vi bl.a. skal se på hva som er reell ufrivillig deltid.
37
34/15 Utvidelse av Vennesla ungdomsskole - sluttrapport fra planog
byggekomiteen
Arkivkode.
--Saksbehandler
Inger Cecilie Neset
Saksgang
Møtedato
09.06.2015
Saknr
34/15
SAMMENDRAG:
Vedlagt følger sluttrapporten fra plan og byggekomiteen for utvidelse av Vennesla
ungdomsskole. Enhet for byggforvaltning vil påpeke at følgende:



For å få ferdigstilt den nye klasseromsfløyen gjenstår etablering av garderober og toaletter til
den enkelte enhet/klassetrinn. Da unngår en de store og sentrale toalettene.
En evt. framtidige utvidelse kan gjøres ved å bygge ut 3 etasje og løse dagens midlertidige
rømningstrapp mot svømmehall permanent. Arkitekt Egerdahl og Nordbø har vist mulighet for å
anlegge musikkrom med auditoriet i syd i spesialromsfløyen. En slik plassering vil være gunstig i
forhold til sambruk av arealer tilknyttet svømmehallen også utenom skoletid.
Planene for utvidelsen har også innbefattet en innglassing av arealet foran og under det
overbygde utearealet, uten at det har vært rom for gjennomføring i prosjektet. Dagens atrium
er opparbeidet for en slik framtidig løsning.
Skolen anser dette, sammen med det sosiale rommet som bygges i fm svømmehallen, som et
viktig areal for bruk av elevene i deres friminutter og fritimer.
I forhold til regulert budsjett på 19,5 mill. kr. har prosjektet en overskridelse på kr. 279
822,-. Det er redegjort nærmere for dette i vedlagte sluttrapport. Rådmannen foreslår
at overskridelsen dekkes inn i forbindelse med behandlingen av 1. tertialrapport.
Rådmannens forslag til vedtak:
1.
Plan- og byggekomiteens sluttrapport for Vennesla ungdomsskole datert
21.05.2015 godkjennes.
2.
Merforbruk i forhold til budsjett på kr. 279 822,- dekkes inn i forbindelse
med behandlingen av 1. tertialrapport.
Vedlegg:
Plan og byggekomiteens sluttrapport for Vennesla ungdomsskole
38
35/15 Gjenoppbygging av Øvrebøhallen - sluttrapport fra plan og
byggekomiteen.
Arkivkode.
56/101
Saksbehandler
Inger Cecilie Neset
Saksgang
Møtedato
09.06.2015
Saknr
35/15
SAMMENDRAG:
Vedlagt følger sluttrapporten av 21.5.2015 fra plan og byggekomiteen for
gjenoppbygging av Øvrebøhallen. Øvrebøhallen fremstår nå som et funksjonelt bygg
med flere funksjoner enn før brannen.
Enhet for byggforvaltning vil påpeke at forsikringsoppgjøret har vært komplisert og
tidkrevende. Prosessen har satt store krav til de involverte. Prosjektering startet uten at
budsjett var kjent, og bygget ble tatt i bruk i september 2012 mens siste avklaringer i
forsikringsoppgjøret først forelå i juni 2013.
Plan og byggekomiteen har hatt ansvaret for gjenoppbyggingen, enhet for park og idrett
for forsikringsoppgjøret for inventar og utstyr og byggforvaltning for opprettholdelse av
driften. Park og idrett har vært ansvarlig for spillemiddelsøknadene. Den totale
kostnadsrammen for det hele forsikringsoppgjøret og spillemidler, utgjør til sammen 52
mill. kroner. Prosjektet gjøres opp i balanse.
Det er redegjort nærmere for dette i vedlagte sluttrapport.
Plan- og byggekomiteens sluttrapport for Øvrebøhallen datert 21.5.2015
godkjennes. Prosjektet gjøres opp i balanse.
Vedlegg:
Sluttrapport fra plan og byggekomiteen om Øvrebøhallen
39
36/15 Utvidelse av Klokkerstua barnehage - sluttrapport fra planog
byggekomiteen
Arkivkode.
610
Saksbehandler
Inger Cecilie Neset
Saksgang
Møtedato
09.06.2015
Saknr
36/15
SAMMENDRAG:
Vedlagt følger sluttrapporten av 21.05.2015 fra plan og byggekomiteen for utvidelse av
Klokkerstua barnehage. Enhet for byggforvaltning vil påpeke at barnehagens bygg og
uteområdet nå fremstår komplett og renovert.
I forhold til regulert budsjett på kr. 17.839.000,- har prosjektet en besparelse på kr.
1 245 000,-. Det er redegjort nærmere for dette i vedlagte sluttrapport.
1.
Plan og økonomiutvalget godkjenner plan og byggekomiteens sluttrapport
av 21.5.2015.
2.
Regnskapet er gjort opp med en besparelse på kr. 1 245 000,-.
Disponeringen av dette vedtas i forbindelse med behandlingen av 1.
tertialrapport.
Vedlegg:
Sluttrapport fra plan og byggekomiteen for utvidelse av Klokkerstua barnehage
40
37/15 Utvidelse av Skarpengland skole - sluttrapport fra planog
byggekomiteen
Arkivkode.
--Saksbehandler
Inger Cecilie Neset
Saksgang
Møtedato
09.06.2015
Saknr
37/15
SAMMENDRAG:
Vedlagt følger sluttrapporten av 21.5.2015 fra plan og byggekomiteen for prosjektet
utvidelse av Skarpengland skole. Enhet for byggforvaltning vil påpeke at det i prosjektet
er lagt til rette for en framtidig utvidelse i en ny etasje over dagens administrasjon.
Endelig ferdigstillelse av framtidig kantine/auditorium og ombygging av hovedinngang
og uteareal med amfi gjenstår. Helsetjenestens lokaler som ligger i skolens underetasje
har forblitt uendret.
Park og idrett vil påpeke at utbyggingen har medført mange stygge sår i landskapet
rundt skolen. Det var ikke avsatt egne midler for opparbeidelse av uteområdet. Der har
vært et stort ønske fra byggekomiteen og skolen at det må lages egen plan for utomhus
samt opparbeidelse av eksisterende og nye områder rundt skolen. Midler til dette bør
innarbeides i budsjett 2016.
I forhold til regulert budsjett på kr. 20.344.413,- har prosjektet en overskridelse på kr.
600 000,-. Det er redegjort nærmere for årsakene i vedlagte sluttrapport.
Plan- og byggekomiteens sluttrapport for utvidelse av Skarpengland skole
datert 21.05.2015 godkjennes.
Merforbruk i forhold til budsjett på kr. 600 000,- dekkes inn i forbindelse
med behandlingen av 1. tertialrapport.
Vedlegg:
Sluttrapport fra plan og byggekomiteen
41
38/15 Delegasjonsreglement for Vennesla kommune - revisjon 2015
Arkivkode.
044
Saksbehandler
Olav Norheim
Saksgang
2 Kommunestyret
Møtedato
09.06.2015
18.06.2015
Saknr
38/15
SAMMENDRAG:
Rådmannen legger fram forslag til revidert, samlet delegasjonsreglement for Vennesla
kommune. Dette inneholder generelle prinsipper for delegasjon og utøvelse av delegert
myndighet samt en detaljert oversikt over delegasjon innenfor de enkelte lover som
gjelder for kommunesektoren.
Kommunestyret vedtar det framlagte forslag til delegasjonsreglement for
Vennesla kommune.
Vedlegg:
1. Forslag til delegasjonsreglement for Vennesla kommune - 2015
.
42
Bakgrunn for saken:
Gjeldende delegasjonsreglement ble vedtatt av kommunestyret 06.11.2008. Det er en
forutsetning at reglementet skal revideres slik at vi skal ha et ajourført og godt
delegasjonsreglement ved at en utvikler dette i takt med de endringer som finner stad
som følge av sentrale og lokale prioriteringer samt lokale tilpasninger av organisasjonen.
En revidering av delegasjonsreglementet i løpet av hver valgperiode vil sikre en slik
tilpasning. Rettelser og korreksjoner til gjeldende delegasjonsreglement vil skje samlet
etter vedtak i kommunestyret. Dette er nå gjort og forslaget legges fram til politisk
behandling.
Det er siden forrige revisjon gjort en del endringer i lover som er sentrale for
kommunesektoren. Dette gjelder spesielt på helse- og omsorgssektoren, men også
planog bygningsloven er vesentlig endret. Reglementet er søkt utformet i tråd med
slike sentralt foretatte endringer.
Forslaget er for øvrig satt opp etter sammen mal som gjeldende reglement. Det er
foretatt en grundig gjennomgang av aktuelle lover som gjelder for kommunenes
myndighetsområde og reglementet er tilpasset nye og endrede lovbestemmelser.
Reglementet inneholder en generell del med overordnede prinsipper for delegasjon og
kommentarer til disse. Videre er det satt opp detaljerte delegasjonsbestemmelse for de
enkelte lover. Det er ikke foretatt store prinsipielle endringer i forhold til de
delegasjonsbestemmelser som allerede gjelder.
Merknader:
I kommunal virksomhet er hovedregelen at all myndighet i utgangspunktet ligger hos
kommunestyret. Kommunestyret er direkte valgt av innbyggerne og er ansvarlig for at
kommunen blir styrt på en hensiktsmessig og god måte. For å få en funksjonell
saksbehandling, er det nødvendig at avgjørelsesmyndigheten i en rekke sakstyper blir
delegert til andre politiske organ, samt til administrasjonen.
Det er viktig å være klar over at delegering til administrasjonen alltid skal skje fra
kommunestyret til rådmannen. Kommunestyret har ikke anledning til å delegere
direkte til andre personer/stillinger i kommunen. Videre har ikke andre politiske organ
anledning til å overføre den myndighet de er gitt av kommunestyret videre til
administrasjonen. I lovverket er det imidlertid gjort enkelte unntak fra disse
bestemmelsene. Dette gjelder bl.a. lov om barnevern, der myndigheten er lagt direkte
til barnevernstjenesten og lov om brannvern der en del myndighet er lagt direkte til
brannsjefen.
Når delegasjonsreglementet er vedtatt, er det rådmannens oppgave å sørge for
videredelegasjon internt i administrasjonen.
En av hensiktene med delegasjonsreglementet er at dette skal gi klare føringer på skillet
mellom politikk og administrasjon. For å sikre et levende folkestyre og lokaldemokrati er
43
det imidlertid viktig å gjennomføre gode og reelle prosesser i forhold til hvordan
kommunen skal styres. Dette gjelder overordnede planer, planer for de enkelte
tjenesteområdene, reglementer og retningslinjer som kommunens administrasjon skal
forholde seg til. Dette er et kontinuerlig arbeid som innebærer langt mer enn det som
kan nedfelles i et delegasjonsreglement.
44
39/15 Områderegulering Stølen
Arkivkode.
/
Saksbehandler
Eivind Mauland
Saksgang
2 Kommunestyret
Møtedato
09.06.2015
18.06.2015
Saknr
39/15
SAMMENDRAG:
Rambøll Norge AS har på vegne av Bulk Eiendom AS i brev av 15. mai 2015 rettet
henvendelse til kommunen med anmodning om anledning til å områderegulere areal for
utvikling av datalagringstjenester på Støleheia. Det er kun kommunen som kan stå for
områderegulering men Plan- og bygningsloven åpner for at kommunen kan overlate til
andre å utarbeide forslag til områderegulering. Samlet sett mener Rådmannen det i
denne saken er en klar overvekt av hensyn som tilsier at områderegulering er
hensiktsmessig.
Vennesla kommune åpner for at Rambøll Norges AS på vegne av Bulk
Eiendom AS kan varsle og igangsette områderegulering for utvikling av
datalagringstjenester som omsøkt på Støleheia. Bulk Eiendom AS
forutsettes å dekke plankostnader. Planarbeidet forutsettes gjennomført i
tett dialog med kommunens plantjeneste og planmyndighet.
Vedlegg:
Vedlegg 1 – Brev fra Rambøll Norge AS
Vedlegg 2 – Foreløpig forslag til planavgrensning
Vedlegg 3 – Informasjon om tiltaket fra Bulk Eiendom AS http://www.bulk.no/files/n01/
Vedlegg 4 – Referat fra oppstartsmøte
Vedlegg 5 – Kartutsnitt arealdel kommuneplan
45
Bakgrunn for saken:
Rambøll Norge AS har på vegne av Bulk Eiendom AS i brev av 15. mai 2015 rettet
henvendelse til kommunen med anmodning om anledning til å områderegulere areal for
utvikling av datalagringstjenester på Støleheia. Rambøll Norge AS vil på vegne av Bulk
Eiendom AS stå for utarbeidelse av planen.
Det ble gjennomført oppstartsmøte for reguleringsprosess 29. april 2015. Referat følger
som vedlegg. I ettertid er det gjennomført utdypende drøftinger mellom Rambøll Norge
AS og enhet for plan og utbygging for å avklare hensiktsmessige løsninger knyttet til
planprosess og planform.
Det er mottatt forslag til varslet planavgrensning som omfatter et samlet areal på rundt
3000 daa. Rundt 260 daa av dette er i dag regulert til industri og parkbelte mens rundt
1850 daa er avsatt i kommuneplanen til næringsbebyggelse og andre typer bebyggelse
(Avfall Sør). Resten av arealet er avsatt til LNF formål i kommuneplanen. Arealet avsatt
til LNF formål som er omfattet av forslaget ligger dels avgrenset av kommunegrensa mot
Kristiansand/Rv9 og vassdraget inn mot Engelsvann i vest samt et større areal øst for
område avsatt til næringsbebyggelse/andre typer bebyggelse.
Bulk Eiendom AS ønsker å utvikle datalagringstjenester. Støleheia er valgt fordi området
har særlige forutsetninger for å levere slike tjenester i et globalt marked. Dette er
nærmere begrunnet i henvendelsen fra Rabøll Norge AS samt på Bulk Eiendom AS sin
nettpresentasjonen av Støleheia jf. http://www.bulk.no/files/n01/ .
Gjennom oppstartsmøte og innledende dialog er det avklart at plantiltaket utløser krav
om konsekvensutredning etter Plan- og bygningslovens kapittel 4. Krav om
konsekvensutredning vil gjelde for planlagt tiltak uavhengig av om planarbeidet
gjennomføres som en områderegulering eller detaljregulering. Kravet innebærer at det
skal utarbeides planprogram som sendes på ordinær høring senest sammen med varsel
om planoppstart og deretter fastsettes av planmyndighet.
Det fremgår av henvendelsen samt oppstartsmøte at forslagsstiller allerede har
gjennomført prosess med grunneiere i området slik at disse er klar over planlagt
prosess.
Anmodningen om områderegulering må sees på bakgrunn av Plan- og bygningslovens
bestemmelser i § 12-2: «Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik
plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer
detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken.
Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre
myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering.
For områderegulering som innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan
gjelder §§ 4-1 og 4-2 andre ledd.»
46
Private forslagsstillere har etter loven rett til å fremme en detaljregulering mens
områderegulering er forbeholdt kommunen. Detaljregulering brukes for å følge opp
kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt
områderegulering. Forslagsstiller peker på størrelsen av området, arealformål i
kommuneplanen, volum på utbygging og utbyggingstakt som argumenter for valg av
områderegulering som hensiktsmessig planform. Denne planformen gir bedre mulighet
til å styre både overordnede grep og detaljer innenfor planområdet.
Valg av planform skal fremgå av planvarsel. Bulk Eiendom vil bære kostnadene med
planarbeidet. Det er imidlertid slik at en områdereguleringsplan ikke er omfattet av
fastsatt gebyrregulativ. Dette innebærer at kommunens kostnader knyttet til
saksbehandling vil komme som en tilleggskostnad som ikke er hensynstatt i budsjettet.
Basert på gjeldende satser ville et detaljreguleringsgebyr nå maksimumssatsen på kr
103 000,-.
For Bulk Eiendom er det viktig å komme raskt i gang og å ha en stabil og forutsigbar
fremdrift. Parallelt med reguleringsprosessen har kommunen mottatt rammesøknad
innenfor den delen av arealet som allerede er regulert med sikte på etablering av rundt
15 000 kvm bygningsmasse. Tillatelse til tiltaket krever en mindre dispensasjon fra
høydekravet. Dispensasjonsforholdet krever nabovarsling og i de fleste tilfeller høring av
regionale og statlige myndigheter. Tiltaket er omfattende mht. bygningsmasse. Avtalt
fremdriftsplan legger derfor opp til politisk behandling av rammesøknaden i Bygg- og
miljøutvalget 20. august.
Merknader:
Rådmannen vil innledningsvis vise til vedtatt hovedmål i kommeplanen for Vennesla om
å satse på befolknings- og næringsutvikling. Bulk Eiendom sine planer om utvikling av
datalagringspark i område ved Stølen med sikte på levering av tjenester til et globalt
marked vurderes å ha et unikt potensial mht. å fremme hovedmålet. Globale
markedsanalyser peker mot betydelige behov og forslagsstiller vurderer at
Stølenområdet har de kvaliteter som etterspørres i dette markedet. På bakgrunn av de
skattemessige grep Stortinget tok i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett nå nylig er
konkurransesituasjonen ytterligere forbedret.
Rådmannen mener derfor administrasjonens arbeid med denne saken må gis høy
prioritet fremover. Det er etablert god og tett dialog med Rambøll Norge ved ansvarlig
plankonsulent. Tilsvarende har administrasjonen etablert dialog med regionale og
statlige myndigheter for å legge aktivt til rette for god kvalitet og rask fremdrift.
Plansituasjonen i Stølenområdet ligger godt til rette for raskt å kunne komme i gang
med etablering av et første utviklingssteg innenfor den delen av området som allerede
er regulert til industriformål. Et større område er allerede utpekt som et regionalt
næringsområde i Areal- og transportplan for Kristiansandsregionen og i arealdelen av
kommuneplanen for Vennesla.
47
Når Bulk Eiendom AS ser behov for planlegging innenfor et betydelig utvidet areal som
mangler arealavklaring i overordnede planer, er det vesentlig for kommunen å sikre at
disse avklaringene blir foretatt i samsvar med de krav og føringer som følger av planog
bygningsloven. Dette for å sikre gode samfunnsmessige interesseavvegninger,
medvirkning, demokratiske prosesser og forutsigbarhet både for forslagsstiller og
omgivelser.
Anmodning om anledning til områderegulering er fremsatt etter drøftinger mellom
Rambøll Eiendom og Enhet for plan og utbygging. Manglende avklaring av arealbruk i
overordnet plan er et viktig moment som taler for områderegulering. Ett annet viktig
moment er arealomfang og forslagsstillers behov for større arealer disponible for senere
detaljregulering til kunder som selv foretrekker å gjennomføre
detaljreguleringsprosesser. Detaljreguleringsplaner er laveste plannivå og skal detaljeres
tilfredsstillende for å gå videre med rammesøknader for selve tiltaket. Det vil være en
formidabel planmessig utfordring å etablere et tilfredsstillende detaljeringsnivå i en
detaljreguleringsplan for et så vidt stort område. Flere av de store datalagringsaktørene
vil i følge Bulk Eiendom ikke ønske å komme til «dekket bord» da de vil foretrekke å selv
stå for detaljregulering for bedre å kunne tilfredsstille egne behov. Samtidig har
forslagsstiller et veldefinert behov for overordnet planavklaring av større arealer enn
område som i dag er avsatt til næringsformål i kommuneplanen. Saklig sett vil det
planfaglig og kostnadsmessig sett fra kommunens og forslagsstillers ståsted være en
stor fordel å gjennomføre konsekvensutredning av et større geografisk planområde.
En områderegulering vil juridisk sett innebære et kommunalt ubegrenset eierskap til
planlegging og plan. Dette kan ikke fravikes. Dette innebærer at forslagsstiller i
motsetning til ved detaljregulering ikke har eierskapet til planen frem til en
detaljreguleringsplan oversendes kommunen for behandling. Planprosessen må derfor
også i en tidlig fase legges opp og gjennomføres i et tett samarbeid med kommunen
som planeier og planmyndighet. Dette innebærer at plangjennomføringen allerede i en
tidlig fase fra forslagsstillers side i sterkere grad må baseres på tillit og samhandling. På
den annen side innebærer kommunalt eierskap i alle faser av arbeidet større
forutsigbarhet for forslagsstiller i tillegg til at det i deler av reguleringsområde kan stilles
krav om detaljregulert basert på føringer i områdereguleringsplanen.
Samlet sett mener Rådmannen det i denne saken er en klar overvekt av hensyn som
tilsier at områderegulering er hensiktsmessig. I samsvar med anmodningen er det en
forutsetning at Bulk Eiendom AS bærer alle kostnader med planarbeidet.
Siden store deler av området ligger avsatt med LNF formål i kommuneplanens areal og
område heller ikke ligger inne i gjeldende planstrategi mener Rådmannen det i denne
saken er riktig at Plan- og økonomiutvalget som kommunens overordnede planutvalg
behandler spørsmålet og fremmer innstilling for endelig behandling i kommunestyret.
48
40/15 Midlertidige ansettelser
Arkivkode.
420
Saksbehandler
Heidi Engestøl
Saksgang
1 Arbeidsmiljøutvalget
2 Administrasjonsutvalget
4 Kommunestyret
Møtedato
02.06.2015
09.06.2015
09.06.2015
Saknr
6/15
7/15
40/15
SAMMENDRAG:
Fagforbundet i Vennesla har sendt en henvendelse til Administrasjonsutvalget hvor de
kommer med følgende forslag:
«Vi foreslår at Vennesla kommune, som arbeidsgiver, fortsetter å praktisere Aml 14.9
om midlertidige ansettelser, slik den er pr. i dag.»
På denne bakgrunn legges saken nå frem til politisk behandling.
Stortinget har vedtatt endringer i Arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige
ansettelser. Aml.§ 14.9. Endringen innebærer at arbeidsgivere kan ansette inntil 15% av
arbeidsstokken midlertidig i 12 måneder.
Lovendringen vil i praksis bety lite for Vennesla kommune som arbeidsgiver. For å kunne
rekruttere god arbeidskraft er det i all hovedsak viktig å kunne tilby faste stillinger.
Rådmannen ser likevel at det i enkelte tilfeller kan være ønskelig med midlertidige
ansettelser.
1.
2.
Kommunestyret påpeker viktigheten av at det i all hovedsak tilsettes i
faste stillinger.
I de tilfeller det foreligger et permanent behov for arbeidskraft og hvor det
ansettes etter ordinære kriterier skal det foretas faste ansettelser.
Vedlegg:
Brev fra Fagforbundet dater 11.05.2015
49
Bakgrunn for saken:
Fagforbundet i Vennesla har sendt en henvendelse til Administrasjonsutvalget hvor de
kommer med følgende forslag:
«Vi foreslår at Vennesla kommune, som arbeidsgiver, fortsetter å praktisere Aml 14.9
om midlertidige ansettelser, slik den er pr. i dag.»
På denne bakgrunn legges saken nå frem til politisk behandling.
Stortinget har vedtatt endringer i Arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige
ansettelser. Endringen innebærer at arbeidsgivere kan ansette inntil 15% av
arbeidsstokken midlertidig i 12 måneder.
I sitt høringssvar av 24.09.2014 støtter KS regjeringens forslag til at hovedregelen
fortsatt skal være fast ansettelse, men med en økt adgang til midlertidig ansettelse.
Lover slik den gjelder i dag:
§ 14-9.Midlertidig ansettelse (1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:
a) når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i
virksomheten,
b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),
c) for praksisarbeid,
d) deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og
velferdsetaten,
e) for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte
idretten.
Nytt pkt. f) som etter loven skal tre i kraft 1.juli 2015.
f) for en periode på inntil tolv måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av
arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale
med minst én arbeidstaker.
Det er også foretatt noen justeringer i de andre punktene, men tolv måneders perioden
er det sentrale i denne saken.
Lovendringen vil i praksis bety lite for Vennesla kommune som arbeidsgiver. For å kunne
rekruttere god arbeidskraften er det viktig å kunne tilby faste stillinger.
Rådmannen ser likevel at det i enkelte tilfeller kan være gunstig å kunne ansette
midlertidig.
Et eksempel kan være når vi får brukere med store og uavklarte hjelpebehov. Det kan
ofte være usikkert hva slags hjelp, og hvor mye hjelp brukeren vil trenge. Slik loven er i
50
dag har arbeidsgiver liten mulighet til å ansette midlertidig i påvente av en avklaring av
hjelpebehov.
Et annet tilfelle kan være når det skal ansettes Personlig Brukerstyrte Assistenter ( BPA).
I disse tilfellene skal brukerens ord veie tungt når det skal ansettes en assistent.
Assistenten skal likevel ansettes i kommunen. Dersom samarbeidet mellom brukeren og
assistenten ikke skulle fungere, vil assistenten ha fortrinnsrett til andre stillinger i
kommunen. Dette vil kunne medføre at vi ikke får ansatt den best kvalifiserte søkeren til
ledige assistentstillinger i kommunen.
Rådmannen vil likevel påpeke at vi her snakker om svært få tilfeller. Hvis
kommunestyret vedtar å følge den tidligere arbeidsmiljøloven, slik som fagforbundet
ber om, vil det ha relativt små konsekvenser for kommunen som arbeidsgiver.
Vennesla kommune skal være en ansvarlig og seriøs arbeidsgiver. For å sikre gode
tjenester til våre innbyggere er det viktig å kunne rekruttere de beste ansatte. Dette
mener vi best skjer gjennom i all hovedsak å ansette til faste stillinger.
Merknader:
Rådmannen ser at det er argumenter både for og i mot forslaget fra Fagforbundet. Ut
fra en helthetsvurdering velger rådmannen under tvil å følge anbefalingen fra KS.
51
41/15 Bymiljøavtale Kristiansandsregionen
Arkivkode.
--Saksbehandler
Ingrid Sæther Konsmo
Saksgang
Møtedato
09.06.2015
Saknr
41/15
SAMMENDRAG:
Kristiansandsregionen er en av byregionene som er pekt ut til å inngå en bymiljøavtale
med staten. Hovedmålsettingen med slike avtaler at hele økningen i personbiltrafikken
skal tas av kollektiv, sykkel og gange. For arbeidet med bymiljøavtalen i
Kristiansandsregionen er det etablert et samarbeid mellom Statens Vegvesen, Vest- og
Aust Agder Fylkeskommune, Kr.sand kommune og de øvrige ATP-kommunen. Det er
opprettet en styringsgruppe og tilsatt en egen prosjektleder.
Bymiljøavtalen omfatter alle ATP-kommunene. Prinsippet for bymiljøavtalene er at
investeringene skal brukes der de har størst effekt for å nå målsettingen om nullvekst i
personbiltrafikken.
Vedlagt statusrapport viser hva som er gjort av forberedende arbeid frem til nå og om
prosessen videre. Foreslåtte investeringer i Vennesla er omtalt i saksutredningen.
Rådmannen vil foreslå noen viktige presiseringer for Vennesla kommune som spilles inn
til det videre arbeidet med bymiljøavtalen.
1
Vennesla kommune tar notat dat 14.04.15 – statusrapport bymiljøavtale til
orientering.
2
Vennesla kommune gir følgende innspill til det videre arbeidet:
 Det gis tilslutning til gs-stier som er tatt med i avtalen. I tillegg
vurderes også gs-sti på følgende strekninger: FV 1 (Sødalsiden), FV
405 Holtevegen – Granlivegen, FV 453 Snømyr – Piningen, FV 66
Erkelivvegen samt separering gående/syklende Auravegen.
 Økt frekvens på kollektivtrafikken langs fv 1 (Sødalsiden) samt gode
muligheter for overgang til andre mål enn Kr.sand sentrum.
 Vurdere etablering av lokaltog Vennesla – Kr.sand
 ATP-planen videreføres i forhold til arealpolitikk.
Vedlegg:
Notat – statusrapport bymiljøavtalen dat 14.04.15
Presentasjon i planog økonomiutvalget den 21.04.15
52
Bakgrunn for saken:
I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det opp til at de ni største byene skal inngå i en
bymiljøavtale. Kristiansandsregionen er en av de byregionene som er utpekt. En
bymiljøavtale skal være en helhetlig avtale som skal se på tiltak innenfor veg, kollektiv,
sykkel og gange under ett. Hovedmålsettingen med slike avtaler er nullvekst i
persontrafikken, dvs at hele økningen i personbiltrafikken skal tas av kollektiv, sykkel og
gange.
For arbeidet med bymiljøavtalen i Kristiansandsregionen er det etablert et samarbeid
mellom Statens Vegvesen, Vest- og Aust Agder Fylkeskommune, Kr.sand kommune og
de øvrige ATP-kommunen. Det er opprettet en styringsgruppe og tilsatt en egen
prosjektleder. ATP-utvalget er rådgivende organ og det har vært opprettet egne
prosjektgrupper.
Frem til nå har det vært mye forberedende arbeid og det er fremdeles en del uavklarte
punkter. Styringsgruppa har besluttet at man nå skal gå ut med informasjon til
knutepunktet. Det er utarbeidet en statusrapport for arbeidet som ligger vedlagt saken.
Denne har vært til behandling i ATP-utvalget og sendes videre til kommunene med
mulighet for innspill. Det er også vært presentasjon av arbeidet i planog
økonomiutvalget av prosjektleder den 24.04.15. Presentasjonen ligger og vedlagt saken.
Statusrapporten tar for seg virkemidler som er utredet, hovedområdet for investeringer,
foreløpig portefølje og prosessen videre.
Det er utredet både restriktive og positive virkemidler.
Restriktive virkemidler:



Bomsystem: Utredning i forhold til plassering og prisnivå. Det er laget en foreløpig konklusjon,
pkt 4c i statusrapporten som ligger vedlagt saken.
Parkering: Foreløpig ingen konkrete konklusjoner, pkt 4d
Arealpolitikk: Videreføring av ATP-planen. Viktig å legge til rette for boliger og arbeidsplasser i
nærheten av kollektivsystem og/eller sykkel- og gangnett, pkt 4e
Posetive virkemidler - Utbygging av kollektiv og gang- og sykkelstier.
Hovedinvesteringene på veg, kollektiv, sykkel og gange er omtalt i pkt 5 i
statusrapporten.



Kollektiv: Kraftig opptrapping av frekvens og kapasitet
Sykkel: Utbedring av sykkelveinettet både i Kr.sand og kommunene rundt.
Gange: Mindre tiltak knyttet opp til holdeplasser, snarveier og lignende
Pkt 6 i rapporten er første utkast av porteføljen. Den er i hovedsak basert på KVU
(Konseptvalgutredning for samferdselspakke for Kristiansandregionen) Det er et stort
fokus på myke tiltak (kollektiv, sykkel og gange). Basis for porteføljen er et oppgradert
kollektivsystem som kan håndtere målsettingen om nullvekst i personbiltrafikken.
53
Rapporten peker på at det er stor usikkerhet knyttet til kostnadsoverslag for
prosjektene, anslag for bompenger og diverse antakelser om trafikkutvikling.
Det skal nå arbeides videre med å utarbeide en søknad om bymiljøavtale basert på
arbeidet som er gjort frem til nå samt eventuelle innspill fra fylkeskommunen og
kommunene. Utkastet til en bymiljøavtale vil danne grunnlag for forhandlinger med
staten. Det er foreløpig usikkert når disse forhandlingene vil bli gjennomført, men mulig
ved årsskiftet 2015/16. Tidspunktet avhenger av når forhandlingene med de fire største
byene er avklart.
Merknader:
Bymiljøavtalen omfatter alle ATP-kommunene. Prinsippet for bymiljøavtalene er at
investeringene skal brukes der de har størst nytte. Dette fører til at de tyngste
investeringene vil bli inn mot de tettest befolkede områdene.
I Kristiansand kommune er det foreslått nye bomsystemer og samtidig kraftige
investeringer for å bedre kollektivtrafikken. ATP-kommunen er et felles bo- og
arbeidsmarked så både de restriktive virkemidlene slik som nye bomsystemer og
positive virkemidlene som investeringer innenfor kollektiv, vil ha stor betydning for
Vennesla sin befolkning.
Konkrete tiltak i Vennesla kommune er en liten del av hele bymiljøavtalen.
Investeringene er av mindre målestokk sammenlignet med de tyngre investeringene i
Kr.sand, men har likevel stor betydning for kommunen.
Innenfor kollektiv er det foreslått å etablere en kollektivterminal og innfartsparkeringer.
Kollektivterminaler i kommunesentrene er lagt inn i første fase fra 2018-2021.
I tillegg er det lagt inn investeringer til konkrete tiltak på sykkelveinettet.
ATP-utvalget vedtok den 13.06.14 kriterier for gs-tiltak som kunne vurderes i
bymiljøavtalen (prioritert rekkefølge):
1. Tiltak på strekninger med høy sykkeltrafikk eller potensial for høy sykkeltrafikk prioriteres
høyest (etablering av ny sykkelvei/felt, standardforbedring av eksisterende anlegg,
trafikksikkerhetstiltak).
2. Sykkeltiltak med stor lokal betydning, bl.a. sykkeladkomst til kommunesenter / delssentra
På bakgrunn av disse kriteriene er det sykkelekspressveien i Kr.sand som får de tyngste
investeringene da denne strekningen (Vågsbygd – Sørlandsparken via Kvadraturen) har
størst potensiale for svært høy andel sykkeltrafikk, og man da vil få stor effekt av
investeringene.
I henhold til presentasjonen er følgende gang- og sykkelstier i Vennesla tatt med:
- FV 405/Fv 66 - Sentrum – Kilanekrysset
- Fv 7 - Doktorsvingen Moseidmoen
54
- Fv 454 - Bruvegen
- Fv 405 - Vikeland – Heisel bru
På bakgrunn av kriteriene gitt av ATP-utvalget spilte administrasjonen i tillegg inn
følgende strekninger som ikke er tatt med:
FV 405 + fv 1 – Kvarstein – kommunegrense Kr.sand
FV 405 Holtevegen – Granlivegen
Fv 453 Ålefjærvegen
Fv 66 Erkleivvegen
Skolevegen / Auravegen – separering for gående/syklende.
I tillegg ble sykkelsti videre langs Sødalsiden (FV 1 – Torridalsvegen) spilt inn selv om
denne ligger i Kristiansand kommune
Kommunene ble bedt om å finne strekninger som var i tråd med kriteriene gitt av ATPutvalget. Det ble derfor spilt inn strekninger hvor investeringene vil ha størst mulig
effekt på målet om nullvekst i personbiltrafikken lokalt i Vennesla. Det ble ikke tatt
hensyn til tidligere prioriterte gang- og sykkelstier da disse i stor grad har blitt prioritert i
forhold til sikker skoleveg. I stor grad vil de fleste av disse strekningene ikke har høy nok
effekt for å bli vurdert i bymiljøavtalen.
Strekningene dette gjelder er prioritert i nylig vedtatt trafikksikkerhetsplan:
- FV 405 Granlivegen – Samkom
- Fv 454 kryss Lolandsvegen – Skarpengland skole
- Fv 453 Snømyr til Piningen
- Fv 67 Veråsvegen
- Fv 7 Heiselflaten til Skjebbua
- Rv 9 Hægeland – Kile
Strekningene er svært viktige for sikker skoleveg og må spilles inn til fylkeskommunen
når handlingsprogram for fylkesveger skal revideres.
Videre i bymiljøavtalen er det i tillegg til konkrete tiltak innenfor kollektiv og sykkel, lagt
opp til en del større sekkeposter som skal fordeles til alle kommuner, eks
sykkelparkering ved holdeplasser, gangetiltak, opprusting av holdeplasser og lignende.
Statusrapporten omtaler også arealpolitikken som et svært viktig virkemiddel for å nå
økt målsetting om økt bruk av kollektiv, sykkel og gange.
Slike føringer for arealpolitikken vil også ha stor betydning for Vennesla. Foreløpig er
konklusjonen at den vedtatte ATP-planen videreføres. I denne planen er det vedtatt
arealer i hver kommune som vil egne seg for utbygging.
55
42/15 Vurdering av framtidig bruk av bolig på Nesodden
Arkivkode.
613
Saksbehandler
Inger Cecilie Neset
Saksgang
Møtedato
09.06.2015
Saknr
42/15
SAMMENDRAG:
Vennesla kommune eier boligen på Nesodden. Eiendommen er regulert til offentlig
friområdet. Slik planene forståes vil ikke boligen komme i konflikt med strandstien som
planlegges anlagt nedenfor boligen. Boligen har en enkel byggeteknisk standard og har
utedo og kun innlagt vann til en utslagsvask. Det vurderes at det er det tre ulike
alternativer for boligen i framtiden: den kan bygges om til kommunal utleiebolig, den
kan rives eller det kan utføres et minimum av vedlikehold slik at den kan stå en stund til
i påvente av en avklaring.
Rådmannen anbefaler alternativet hvor man river bygget. Dagens bygg er i dårlig
forfatning, og en antar at bruk for og av allmennheten ikke er realiserbart uten større
kostnader. Rivekostnader anslåes til i størrelsesorden 0,2 mill.kr
1
2
Huset på Nesodden gnr 6, bnr 67 rives.
Kostnaden beregnet til kr. 200.000.- dekkes inn i 1. tertialrapport.
Vedlegg:
Kartutsnitt eiendom 6/67
Oversiktskart Nesane
56
Bakgrunn for saken:
Vennesla kommune eier boligen på Nesodden med adresse Nesvegen 23, gnr. 6, br.nr
67. Eiendommen er registrert i forslag til Sefrak-registeret med vernestatus C (den
laveste). Byggeår er ukjent for byggforvaltning.
Eiendommen er regulert til offentlig friområdet i reguleringsplan godkjent i 2007.
Strandstien langs Otra skal gå over eiendommen og planlegges etablert mellom elva og
boligen. Slik vi forstår planene vil ikke boligen komme i konflikt med selve stien som
planlegges anlagt nedenfor boligen.
Boligen på Nesodden har stått tom i 8-10 år. Boligen har en enkel byggeteknisk standard
og har utedo og kun innlagt vann til en utslagsvask.
Enhet for byggforvaltning vurderer at det er tre ulike alternativer for boligen i
framtiden: den kan bygges om til kommunal utleiebolig, den kan rives eller det kan
utføres et minimum av vedlikehold slik at den kan stå en stund til i påvente av en
avklaring.
Alternativ 1.
Skal boligen brukes som kommunal utleiebolig er det behov for betydelige
investeringsmidler til en generell oppussing og oppgradering av bygget. Det må
etableres bad og toalett. Å opprettholde bruken som bolig og etablere våtrom innen
bruksenheten er av plan og utbygging oppgitt og normalt kunne påregnes godkjent. Det
tas allikevel et forbehold om godkjenning innenfor dagens reguleringsplan.
Boalternativet vil heller ikke egne seg for alle grupper beboere. Kostnadene anslåes til i
størrelsesorden 3 mill.kr.
Alternativ 2.
Ønsker en å beholde bygge i påvente av avklaringer rundt framtidig bruk er det
nødvendig å gjennomføre et utvendig vedlikehold som maling og tetting av lekkasjer
samt sikring slik at ikke uvedkommende ikke kan komme seg inn i bygget. Kostnader
anslåes til i størrelsesorden 0,2 mill.kr. Bygget er da ikke istandsatt for bruk.
Alternativ 3.
Det siste alternativet er å rive bygget. Ulempen ved å rive er at en da ikke kan
gjenoppføre bygning på eiendommen med dagens reguleringsplan, hvis det er behov for
det. Rivekostnader anslåes til i størrelsesorden 0,2 mill.kr
Merknader:
Rådmannen mener at man uansett bør gjøre noe med bygningen på den aktuelle
eiendommen. Slik den fremstår i dag er dne skjemmende for omgivelsene. Ved
realisering av turvegen rundt Nesane vil boligen bli ytterligere eksponert.
Dagens bygg er i dårlig forfatning, og en antar at bruk for og av allmennheten ikke er
realiserbart uten at det påløper kostnader for kommunen. Vennesla har i dag flere bygg
57
til historiske og allmenne formål slik at en vanskelig kan se for seg at det er behov for
flere.
I og med at dagens bruk ikke er i tråd med vedtatt reguleringsplan er det viktig å påpeke
at dersom man river er det lite trolig at det på et senere tidspunkt lar seg gjøre å
gjenoppføre en bolig på denne eiendommen.
Ut fra en samlet vurdering anbefaler derfor rådmannen at bygget rives, og at arealet
benyttes til fritidsformål i tråd med reguleringsplan. Kostnaden som er anslått til kr.
200.000.- legges inn i 1. tertialrapport.
Vedlegg
Situasjonsplan for Nesvegen 23, gnr. 6, br.nr 67
58
43/15 Høring - forslag til endring i helligdagsloven - søndagsåpne butikker.
Arkivkode.
--Saksbehandler
Aslak Wegge
Saksgang
2 Kommunestyret
Møtedato
09.06.2015
18.06.2015
Saknr
43/15
SAMMENDRAG:
Kulturdepartementet foreslår i høringsnotatet å endre helligdagsloven, slik at det blir
tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås
opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for
høytidsaftenene påske-, pinse-, og julaften fra kl. 16.
Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet
legges til den enkelte kommune.
Rådmannen anbefaler at det ikke gis generell åpning for søndagsåpne butikker, og at
det heller ikke delegeres til den enkelte kommune å forvalte dette.
Høringsfristen er satt til 30. juni 2015.
1
Vennesla kommune anbefaler ikke den foreslåtte endringen i
Helligdagsloven. Det er ikke ønskelig å åpne opp for en generell
liberalisering for å kunne tillate søndagsåpne butikker.
2
Vennesla kommune ønsker ikke at det åpnes opp for å delegere myndighet
til å kunne fastsette mulighet for søndagsåpne butikker til den enkelte
kommune. Helligdagsloven er et nasjonalt anliggende, og man mener ikke
det er hensiktsmessig med ulikt lovverk rundt om i landet.
Vedlegg:
1. Høringsdokument fra Kulturdepartementet datert 27.03.15
2. Høringsuttalelse oversendt fra Kjøp i Vennesla/Norsk Sentrumsforening
59
Bakgrunn for saken:
Kulturdepartementet foreslår i høringsnotatet å endre helligdagsloven, slik at det blir
tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås
opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for
høytidsaftenene påske-, pinse-, og julaften fra kl. 16. Av praktiske grunner foreslås det å
videreføre dagens unntaksregler for nærmere bestemte typer utsalgssteder på de
dagene der butikkene ellers skal holde stengt.
Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet
legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne
ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens
regulering, men det forutsettes at en eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke
skal kunne medføre innstramming sammenlignet med dagens situasjon.
Det vises for øvrig til vedlagte høringsdokument fra departementet som redegjør for
saken i sin helhet.
Det har også vært et sterkt engasjement fra handelsstanden i denne saken. Det vises i
den forbindelse til vektlagte høringsuttalelse fra Norsk Sentrumsforening som er
innkommet til kommunen fra Næringsforeningen Kjøp i Vennesla.
Merknader:
Lovverket sørger i dag for at det er et skille mellom hverdag og helligdag i forhold til
handel. Dette er et lovverk som, slik rådmannen ser det, ivaretar balansen mellom
forbrukernes behov for tilgjengelighet, de ansattes behov for fritid og samfunnets behov
på en god måte. Etter hva man har kunnet registrere er verken handelsstanden eller
arbeidstakerorganisasjonene interessert i den liberaliseringen i lovverket som det her
åpnes opp for. Rådmannen vurderer det dithen at det ikke er behov for den
liberalisering av lovverket som det her legges opp til, og anbefaler kommunestyret å si
nei til foreslåtte endringer.
Det foreslås alternativt å justere lovverket slik at det blir opp til den enkelte kommune å
fastsette regelverk i forhold til anledningen til å holde butikker oppe på søndager. I
utgangspunktet er rådmannen positiv til at beslutningsmyndighet i størst mulig grad
delegeres til den enkelte kommune. Men i dette tilfellet er det etter rådmannens
vurdering heller ikke ønskelig. Det vil da fort kunne utvikle seg en konkurransesituasjon
mellom kommuner lokalt som gjør at det i praksis vil tvinge seg fra at man må godta
søndagsåpne butikker fordi «alle andre» gjør det. Da er det å foretrekke et sentralt
lovverk som er likt for alle kommuner. Helligdagsloven er et nasjonalt anliggende.
60
44/15 Høring planprogram, Kristiansand kommune - revisjon av
kommuneplanens bestemmelser for parkering
Arkivkode.
--Saksbehandler
Aslak Wegge
Saksgang
Møtedato
09.06.2015
Saknr
44/15
SAMMENDRAG:
Kristiansand kommune har sendt ut på høring forslag til planprogram hvor formålet er å
gjennomgå og revidere kommuneplanens parkeringsbestemmelser for næring, kontor.
Det skal avklares om det skal innføres egne parkeringsbestemmelser for nullutslippsbiler
og om det skal kreves ladestasjoner for elbiler samt mobilitetsplan.
Høringsfrist er satt til 15. juni 2015
Vennesla kommune tar forslag til planprogram til orientering.
Vedlegg:
Oversendelsesbrev med forslag til planprogram
61
Bakgrunn for saken:
Kristiansand kommune har sendt ut på høring forslag til planprogram hvor formålet er å
gjennomgå og revidere kommuneplanens parkeringsbestemmelser for næring, kontor.
Det skal avklares om det skal innføres egne parkeringsbestemmelser for nullutslippsbiler
og om det skal kreves ladestasjoner for elbiler samt mobilitetsplan.
Formannskapet i Kristiansand behandlet høringssak om mindre endring av
kommuneplanens parkeringsbestemmelser for næring og forretning i møte 11.februar
2014. Utgangspunktet for saken var diskusjonen rundt arbeidsplassparkering og
kommuneplanens parkeringsbestemmelser,
Endringer av kommuneplanens parkeringsbestemmelser ble drøftet i regionalt
planforum 12.februar. 2015. I møter framkom det at fylkesmannen mener at:
«Administrasjonen i kommunen må ha en velfundert begrunnelse på om dette er en
mindre endring».
Fylkesmannens miljøvernavdeling har som oppfølging sendt slik epost til kommunen
med følgende melding:
«Fylkesmannens miljøvernavdeling mener endring av parkeringsbestemmelsene i
kommuneplanen vanskelig kan gjennomføres som en mindre endring. Dette er etter
vårt syn et spørsmål som berører nasjonale eller vesentlig regionale interesser. Vikan
her vise til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging.
Spørsmålet om parkeringsbegrensninger har en direkte sammenheng med spørsmålet
om i hvor stor grad man framover skal legge til rette for personbilreiser eller alternative
transportformer i Kristiansandsområdet. Et helt klart svar på hvorvidt en endring vil
medføre innsigelse fra vår side må vi imidlertid komme tilbake til.»
Det fremgår av forarbeidene til planog bygningsloven at «dersom berørte myndigheter
er mot mindre endring, må planendringen behandles som en ordinær planendring.» Det
innebærer at det må utarbeides planprogram og varsles oppstart av planarbeidet. Det
er dette som er bakgrunnen for at Kristiansand kommune har valgt å lage planprogram
og at dette nå sendes ut på høring.
Merknader:
Rådmannen legger fram høringssaken til politisk behandling da man mener det vil være
av interesse også for Vennesla å følge debatten rundt bestemmelser for parkering i
Kristiansand.
Det er også verdt å merke seg at fylkesmannen mener at en endring av bestemmelsene
ikke kan betraktes som en mindre vesentlig endring, men at en slik endring er av en så
vesentlig art at det krever full behandling etter planog bygningsloven.
Rådmannen mener at planprogrammet greit beskriver hvilke forhold planarbeidet er
ment å skulle vurdere, og har ingen merknader til dette, og at man tar dette til
orientering.
62

X - Vennesla kommune

Transcription

Similar documents

Vil vinne med alternative hekserier, Vennesla Tidende

G/BNR 132/173. TILBAKEKJØP AV

Åpne PDF i eget vindu - Vestre Toten Kommune

MØTEPROTOKOLL - Øyer Kommune

Særutskrift av teknisk utvalgs vedtak

Hestsjødebatt sept_okt 14 - Nei til massedeponi ved Hestsjøen!

Renterådgiveren ble revisor

sak 13/1051 - Randaberg Kommune

Lenke til epostadresser