PS 3115 Ferdigstilt Fysioterapiplan for Søgne kommune 2015

Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
Søgne kommune
G27
2014/1303 -18804/2015
Andrea Brøvig
26.05.2015
Saksframlegg
Ferdigstilt Fysioterapiplan for Søgne kommune 2015 - 2018
Utv.saksnr
Utvalg
Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Møtedato
02.06.2015
Eldrerådet
07.06.2015
31/15
Tjenesteutvalget
03.06.2015
17/15
Eldrerådet
01.06.2015
39/15
Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne
01.06.2015
Rådmannens forslag til vedtak:
Fysioterapiplan for Søgne kommune 2015-2018 vedtas.
Bakgrunn for saken:
I november 2013 vedtok Tjenesteutvalget at det skulle utarbeides en fysioterapiplan for Søgne
kommune. Det ble oppnevnt en arbeidsgruppe bestående av:
Enhetsleder helse/kommuneoverlege Frank Andersen
Avdelingsleder Andrea Brøvig
Kommunefysioterapeut Britt Nomedal
Fysioterapeut Erik Andresen, Friskliv AS
Fysioterapeut Ivar Stedjan, Søgne Fysikalske Institutt
Siden oppstarten av arbeidet i mars 2014, har Vegard Nilsen overtatt som enhetsleder etter
Frank Andersen, og etter instituttenes ønske har Erik Andresen og Ivar Stedjan blitt erstattet av
fysioterapeut Hans Olav Velle fra 18.2.15, som representant for begge instituttene.
Det har vært avholdt 10 møter.
Knutepunkt Sørlandet har parallelt jobbet med sin egen plan. Vegard Nilsen har deltatt i en
arbeidsgruppe der. Vår arbeidsgruppe har derfor valgt å drøye arbeidet sitt noe slik at en
eventuelt kunne vurdere om det var aktuelt å legge seg på samme linje på noen punkter.
Torsdag 21. mai 2015 fikk vi like før arbeidstids slutt, en e-post hvor begge instituttene og alle
de privatpraktiserende fysioterapeutene der informerer om at de ikke kan godkjenne planen slik
den foreligger nå. De argumenterer blant annet med at de har hatt for liten tid til å gå gjennom
materialet. Dette på tross av at de har deltatt i hele prosessen og har blitt oppfordret til å
komme med skriftlig innspill til planen. De har også i lang tid vært klar over at planen måtte
ferdigstilles i slutten av mai.
Representantene for administrasjonen i arbeidsgruppa velger derfor å fremlegge planen til
behandling.
Saksutredning:
Fysioterapitjenesten er en viktig del av det forebyggende, behandlende og rehabiliterende
tilbudet til kommunens befolkning i alle aldersgrupper. Tilbudet ytes på ulike arenaer, i hjem,
barnehager, skoler, fritid, på institusjon, på institutter, og er en viktig aktør sett opp i mot
Samhandlingsreformen. Det kreves samarbeid på tvers av faggrupper og nivåer, og mellom
fastlønte og privatpraktiserende fysioterapeuter.
En har konkludert med at en overordnet fysioterapiplan vil kunne være
et nyttig verktøy i kommunen for å:









Planlegge og utvikle tjenestetilbudet på kort og lang sikt.
Gi en oversikt over ressurser og hvordan disse benyttes.
Gi en oversikt over behov og kompetanse.
Sikre et kvalitativt godt tilbud til innbyggerne ved rekruttering.
Utnytte samarbeidet mellom fastlønte og privatpraktiserende fysioterapeuter.
Fordele arbeidsoppgaver mellom de fastlønte og privatpraktiserende fysioterapeutene,
og vurdere en naturlig arbeidsfordeling mellom dem.
Utarbeide en felles prioriteringsliste.
Samarbeide om å få ned ventelister.
Videreutvikle gruppetreningstilbudet, både i forhold til kronikere som er en stor og
ressurskrevende brukergruppe, men også i et folkehelseperspektiv og for å motvirke en
negativ utvikling hos marginale grupper.
Fysioterapiplanen er ferdigstilt per 26. mai 2015.
Enhetsleders merknader:
Jeg støtter planen slik den fremstår nå. Det er viktig å få avklart felles prioriteringsregler og
legge føringer for økt samhandling mellom private og kommunale fysioterapeuter. Dessverre
har det ikke vært klima for å diskutere retningslinjer for «behov» av fysioterapitjenester, men
de foreslåtte prioriteringskriteriene vil være til god hjelp. «Bruddet» på slutten er vanskelig å
forstå, vi har holdt på i over et år og det har knapt kommet innspill fra de private – tross at vi
har etterspurt det gjentatte ganger. De har hatt meget god tid til å delta på utforming av planen.
Rådmannens merknader:
Rådmannen har ingen merknader og anbefaler at planen vedtas.
Vedlegg:
Fysioterapiplan 2015 – 2018
Fysioterapiplan 2015 - 2018
Innholdsfortegnelse:
Fysioterapiplan 2015 - 2018 ............................................................................................................... 1
1: Innledning – historikk ................................................................................................................... 2
2: Mandat ........................................................................................................................................... 3
3: Lovgrunnlag .................................................................................................................................. 3
3.1 Helselover ............................................................................................................................... 3
4: Hva er fysioterapi? ....................................................................................................................... 4
5: Fysioterapi i Søgne kommune ................................................................................................... 5
5.1: Organisering .......................................................................................................................... 5
5.2: Ressurser ............................................................................................................................... 5
5.3: Kompetanse........................................................................................................................... 6
6: Behov ............................................................................................................................................. 6
7: Tiltak for å forebygge ventelister................................................................................................ 6
8: Prioriteringsnøkkel ....................................................................................................................... 7
9: Samarbeid og arbeidsfordeling mellom fastlønte og privatpraktiserende fysioterapeuter.. 10
9.1: Arbeidsfordeling mellom offentlige og privatpraktiserende fysioterapeuter ............... 10
9.2: Samarbeid mellom offentlige og privatpraktiserende fysioterapeuter......................... 11
10: Antatte utfordringer/ anbefalte tiltak ...................................................................................... 13
11: Antatte utfordringer/ anbefalte tiltak ...................................................................................... 16
Målsetning:
Fysioterapitilbudet til innbyggerne skal være faglig godt med
grunnlag i kunnskapsbasert praksis, og tjenesten skal være
tilgjengelig for den enkelte bruker når behovet er der.
1
1: Innledning – historikk
Fysioterapitjenesten er en viktig del av det forebyggende, behandlende og
rehabiliterende tilbudet til kommunens befolkning i alle aldersgrupper. Tilbudet ytes
på ulike arenaer, i hjem, barnehager, skoler, fritid, på institusjon, på institutter, og er
en viktig tjeneste sett opp mot Samhandlingsreformen.
Det kreves samarbeid på tvers av faggrupper og nivåer, mellom kommunale og
privatpraktiserende fysioterapeuter.
Tjenesteutvalget i Søgne kommune har derfor i møte konkludert med at en
overordnet fysioterapiplan vil være et nyttig verktøy i kommunen for å:
-
Planlegge og utvikle tjenestetilbudet på kort og lang sikt.
-
Gi en oversikt over ressurser og hvordan disse benyttes.
-
Gi en oversikt over behov og kompetanse.
-
Sikre et kvalitativt godt tilbud til innbyggerne ved rekruttering.
-
Utnytte samarbeidet mellom kommunale og privatpraktiserende
fysioterapeuter.
-
Fordele arbeidsoppgaver mellom de kommunale og privatpraktiserende
fysioterapeuter, og vurdere en naturlig arbeidsfordeling mellom dem.
-
Utarbeide en felles prioriteringsliste.
-
Samarbeide om å få ned ventelister.
-
Videreutvikle gruppetreningstilbudet, både i forhold til kronikere som er en stor
og ressurskrevende brukergruppe, men også i et folkehelseperspektiv og for å
motvirke negativ utvikling hos marginale grupper.
Det foreslås at tjenesteutvalget er referansegruppe hvis det er behov for det under
arbeidets gang.
2
2: Mandat
-
Fysioterapitjenesten skal vurderes opp mot nye lover og forskrifter
-
Søgne kommunes verdigrunnlag skal være retningsgivende.
-
Kommuneplanen skal være overordnet.
-
Oversikt over dagens situasjon: ressurser og organisering, hvordan dagens
tjenester fungerer.
Forslag til mål og strategier for fysioterapitjenesten, herunder anbefaling om
-
prioritering av innsats.
-
Vurdering av behov sett opp mot anbefalte strategier og tilgjengelige
ressurser.
-
Befolkningssammensetningen de nærmeste årene skal ses på sammen med
antatte utfordringer for folkehelsa.
3: Lovgrunnlag
Leder av fysioterapiavdeling/- tjeneste har det overordnede faglige ansvaret for
virksomheten. Det betyr i henhold til helsepersonelloven at lederen har overordnet
ansvar for at virksomheten utøves på en forsvarlig måte. I forsvarlighetskravet
(Helsepersonelloven §4) ligger en rettslig og faglig forsvarlig norm for hvordan
fysioterapeuten bør innrette sin yrkesutøvelse. Med dette menes at det som tolkes
som forsvarlig ikke vil være et konstant begrep, men forandre seg over tid i forhold til
fagets utvikling, verdioppfatninger og lignende. Med på å forme hva som kan regnes
som faglig forsvarlig er bl.a. forskning, faglitteratur, Norske
fysioterapeutforbund(NFF) sine yrkesetiske retningslinjer, erfaringsbasert kunnskap,
kollegialt samarbeid, kollegaveiledning og veiledning fra tilsynsmyndighetene. Den
som er faglig ansvarlig har ansvar for at den kompetanse tjenesten besitter blir
benyttet på mest hensiktsmessig måte i forhold til brukernes behov.
3.1 Helselover
Lovgivningen innenfor helsesektoren er samlet i fire lover med en rekke tilhørende
forskrifter. Helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om psykisk
helsevern er tre lover som danner et nettverk av bestemmelser som gjelder tilbud til
pasientene, samt klargjør helsepersonellets rettigheter og plikter.
Pasientrettighetsloven representerer et speilbilde av de tre andre helselovene. Her er
pasientenes rettigheter systematisk samlet og tydeliggjort.
Aktuelle kilder:
-
Lov om helsepersonell m.v (LOV 1999-07-02 nr. 64)
3
-
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (LOV 1999-07-02 nr. 61)
-
Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (LOV 1999-07-02
nr.62)
-
Lov om pasientrettigheter (LOV 1999-07-02 nr. 63)
-
Forskrift om individuell plan (FOR 2004-12-23 nr. 1837)
-
Forskrift om habilitering og rehabilitering (FOR 2000-06-28 nr. 765)
-
Forskrift om pasientjournal (FOR 2000-12-21 nr. 1385)
-
Forskrift om internkontroll i sosial-/ og helsetjenesteloven (FOR 2002-12-20 nr.
1731)
4: Hva er fysioterapi?
Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell og har et selvstendig vurderings- og
behandlingsansvar i pasient-/klientsituasjoner.
-
Fysioterapeuters kunnskapsfelt er kropp, bevegelse og funksjon
-
Fysioterapeuter har bred kunnskap om bevegelsessystemets oppbygning og
funksjon hos frisk og syk og om hvordan fysiske, psykiske og sosiale faktorer
bidrar til helse og sykdom.
-
Det teoretiske grunnlaget for fagutøvelsen er forankret i naturvitenskap,
samfunnsvitenskap og humanistisk vitenskap.
-
Fysioterapeuter kan legge til rette for – og yte tjenester som bidrar til at
individer og befolkningsgrupper utvikler, opprettholder og gjenvinner optimal
bevegelses- og funksjonsevne gjennom livsløpet.
-
Hensikten med fysioterapi er å optimalisere livskvalitet og bevegelsespotensial
innenfor helsefremmende, forebyggende, behandlende og
rehabiliterende/habiliterende virksomhet.
-
Valg av fysioterapeutiske tiltak er basert på en grundig fysioterapeutisk
funksjonsvurdering, en kritisk gjennomgang av forskningskunnskap og
systematisert erfaringskunnskap om tiltakets virkninger, samt brukerens egne
preferanser.
-
Fysioterapeuter anvender kroppslige innfallsvinkler og en rekke metoder og
tilnærminger for å stimulere til lærings- og endringsprosesser som kan bidra til
best mulig funksjon.
4
5: Fysioterapi i Søgne kommune
5.1: Organisering
Fysioterapeutene er organisert i enhet for Helsetjenester, avdeling for fysioterapi og
ergoterapi. I samme avdeling er ergoterapeuter, Frisklivssentral,
hverdagsrehabiliteringsteam og teknisk personell for hjelpemidler organisert.
Det er samme avdeling som har ansvar for samarbeidet mellom de kommunale og de
privatpraktiserende fysioterapeutene (PPF) i kommunen. For å sikre dette, har det
blitt etablert et Samarbeidsutvalg mellom PPF, ved en representant fra hvert institutt,
og kommunen, ved enhetsleder og avdelingsleder i Helseenheten, samt juridisk
rådgiver i kommunen.
Det er viktig at fysioterapitjenesten organiserer seg slik at ventelister forsøkes
unngått, fordi de da kan ta inn pasienter med (akutte) lidelser der det er viktig for å
oppnå et positivt utfall at behandlingen startes tidlig.
5.2: Ressurser
I Søgne kommune har vi per d.d. 4,4 fastlønnsstillinger fordelt på 5 personer:

1 stilling på 100 % (avdelingsleder)

1 stilling på 100 % (fysioterapeut for barn og unge)

1 stilling på 80 % (40 % frisklivskoordinator og 40 % fysioterapeut voksne )

1 stilling på 60 % (hverdagsrehabilitering, fysioterapeut for voksne)

1 turnuskandidat 100 % (ny hvert halvår)
Det er 4,75 hjemler for privatpraktiserende fysioterapeuter, fordelt på 2 institutter
og 6 personer:
-
Friskliv Fysioterapi og trening: 2 personer med 100 % driftstilskudd, 1 person
med 25 % driftstilskudd, 1 person uten driftstilskudd fra kommunen
Søgne fysikalske: 2 personer med 100 % driftstilskudd, 1 person med 50 %
driftstilskudd, 1 person uten driftstilskudd fra kommunen
I tillegg driver 4 fysioterapeuter uten driftstilskudd.
5
5.3: Kompetanse
I Søgne kommune innehar fysioterapeutene, både PPF og kommunale
fysioterapeuter, generell fysioterapi som kompetanse. Noen av dem har fordypning
innen ulike retninger uten at det kreves utdanning på mastergradsnivå. En
privatpraktiserende fysioterapeut har mastergrad i idrettsfysioterapi og en
fysioterapeut (uten tilskudd) har manuell terapi.
Det bør utarbeides en oversikt på Søgne kommunes hjemmeside over hvilken
kompetanse som innehas pr i dag.
Neste gang det skal tilføres nye ressurser til fysioterapi, må det vurderes hva som vil
være hensiktsmessig kompetanse å tilføre; generell fysioterapi eller spesialisert
fysioterapi. Mastergrad i fysioterapi finnes i følgende retninger: psykomotorikk,
manuell terapi, ortopedi/reumatologi, nevrologi, idrett.
6: Behov
Det har vært gjort forsøk på å si noe om behov for fysioterapitjenester, men det har
ikke vært mulig i arbeidsgruppen å komme frem til noen enighet om dette. Spørsmål
som har vært stilt hvor det er uenighet om svaret er bl.a.:



Er en henvisning til fysioterapeut alltid uttrykk for et reelt behov for fysioterapi?
Er ventelister uttrykk for behov?
Kan behov for en tjeneste være like vanskelig å definere som det er å angi
hvor lang en strikk er?
7: Tiltak for å forebygge ventelister
Det kan være flere tiltak som kan tenkes for å forebygge ventelister:







Avklare behandlingslengde ved behandlingsstart, tydeliggjøre hva som er
forventet egeninnsats.
Felles venteliste for privatpraktiserende fysioterapeuter.
Vurdere muligheten for å behandle flere pasienter i grupper, både med tanke
på ressursbruk og «gruppeeffekt».
Samarbeide med henviser for å øke kvaliteten på henvisningene
Økte ressurser, enten i form av kommunale fysioterapeuter eller økning av
driftstilskudd.
Konsultasjonstime med råd- og veiledning.
Hvis generell aktivisering er behovet, skal pasienter avvises for vanlig
fysioterapi og kan henvises videre til Frisklivssentralen
6

Avslutte behandlingen der pasienten viser manglende vilje til å gjennomføre
den egeninnsatsen som er instruert.
Pasienter som skal behandles på et privat, fysikalsk institutt, må henvises av lege
eller manuell terapeut for at fysioterapeuten kan sende regning til HELFO. Manuell
terapeuter får refusjon fra HELFO uten leges henvisning.
Et viktig bidrag for å forebygge ventelister er dermed henvisers innsats. Henviser skal
nøye vurdere kostnad opp mot nytteverdien av henvisning til fysioterapi – slik
henviser skal ved igangsetting av alle behandlingstiltak.
8: Prioriteringsnøkkel
Noen av de privatpraktiserende fysioterapeutene opererer i dag med ventelister. Stor
etterspørsel etter fysioterapitjenestene gjør det nødvendig med et arbeidsverktøy
som styrer prioriteringene. Dette bidrar til å sikre at pasientene får et tilbud som er i
tråd med gjeldene lover, forskrifter og retningslinjer.
Felles rutiner i forhold til prioritering vil også bidra til et mest mulig likeverdig
fysioterapitilbud til kommunens innbyggere, uavhengig av hvor de henvender seg.
Med felles prioriteringsnøkkel kan det utvikles et rapporteringssystem som gir
styringsdata for utvikling av tjenestene.
Da de offentlige og de privatpraktiserende fysioterapeutene både har ulike
arbeidsoppgaver og ulik organisering, praktiseres 2 forskjellige prioriteringsnøkler.
Det er tatt utgangspunkt i prioriteringsnøkkelen som er utarbeidet i ASSS (Aggregerte
Styringsdata for Samarbeidende Storkommune
7
Fig. 1, ASSS
PRIORITERINGSNØKKEL KOMMUNALE TERAPEUTER
BARN / VOKSNE
Prioritet
Problemstillinger
Max
ventetid
1
Rask intervensjon
vurderes å ha særlig
stor betydning for
brukerens
funksjonsnivå, lindring
og livskvalitet
2
Tidlig intervensjon
vurderes å ha stor
betydning for å sette
brukeren i stand til å
gjenvinne, utvikle eller
opprettholde
funksjonsnivå og
hindre ytterligere
funksjonstap
Personer med kort forventet levetid/ i terminalfasen
7 dager
3
Intervensjon forventes
å ha betydning for
brukeren for å
forbedre og/eller
opprettholde funksjonsnivå og livskvalitet
4
Intervensjon anses
som hensiktsmessig
for bruker, men kan
vente
5
Intervensjonen anses
ikke som
hensiktsmessig for
bruker. Andre tilbud
kan foreslås.
Personer med brått funksjonstap og / eller akutte behov
Personer med akutt sykdom/ skade/ lidelse der funksjon
eller smertetilstand vil bli vesentlig forverret dersom
iverksetting av tiltak utsettes
14 dager
Ved alvorlig sykdom når tiltak er rettet mot lindring i
betydelig grad, egenaktivitet eller sosial deltakelse
Personer med brått funksjonstap
Personer som er i overføringsfaser mellom
Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten der
tiltak må påbegynnes raskt
Personer med begynnende funksjonstap
1 måned
Personer med kronisk sykdom/ funksjonsproblemer i faser
med forverring
Personer i overføringsfaser der tiltak kan vente
Personer med funksjonsproblemer/ kronisk sykdom i
stabil fase
3 måneder
Personer i planlagte overføringsfaser. Oppfølging er
nødvendig, men kan planlegges i god tid.
Barn: overføring fra barnehage til skole og fra barne-til
ungdomsskole
Personer med funksjonsproblemer i stabil fase som bør
ansvarliggjøres for egen håndtering av problemet.
Personer med behov for generell aktivisering.
Personer som ikke kan ta instruksjon.
Avvises
8
Fig. 2, ASSS
PRIORITERINGSNØKKEL PRIVATPRAKTISERENDE TERAPEUTER
BARN / VOKSNE
Prioritet
Problemstillinger
Max
ventetid
1
Personer der rask
intervensjon er
nødvendig og ventetid
vil gi store negative
konsekvenser
Personer med akutt sykdom/ skade/ lidelse, der funksjon
eller smertetilstand vil bli forverret dersom behandling
utsettes.
7 dager
2
Personer der tidlig
intervensjon forventes
å ha stor betydning for
effekt av tiltak
3
Personer der
intervensjon forventes
å ha stor betydning for
effekt av tiltak
4
Intervensjonen
forventes ikke som
hensiktsmessig for
bruker. Andre tilbud
foreslås.
Personer med brått funksjonstap, der det er stor mulighet
for å gjenvinne funksjon/ aktivitet
Nyopererte
Personer med begynnende funksjonstap, der det er gode
muligheter til å gjenvinne funksjon/ aktivitet eller
forebygge ytterligere funksjonstap
3 uker
Personer med kroniske sykdommer i faser med forverring
Personer med funksjonsproblemer/ kronisk sykdom, med
fare for redusert muligheter til å gjennomføring av daglige
aktiviteter
Personer med funksjonsproblemer/ kronisk sykdom uten
akutt problemstilling
Personer med funksjonsproblemer i stabil fase som bør
ansvarliggjøres for egen håndtering av problemet.
Personer med behov for generell aktivisering.
Personer som ikke kan ta instruksjon.
3 måneder
Avvises
9
9: Samarbeid og arbeidsfordeling mellom fastlønte og privatpraktiserende
fysioterapeuter.
Kommunen har et overordnet ansvar for kommunale helse- og omsorgstjenester,
herunder fysioterapitjenesten, i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, jf §
3-2. Kommunen skal i sin planlegging, utbygging og drift av helsetjenesten tilstrebe
en tilfredsstillende fysioterapidekning. Kommunen bestemmer omfanget av
selvstendig næringsdrivendes fysioterapivirksomhet (ASA 4313).
Rett tjeneste til rett tid er en forutsetning for gode pasientforløp.
En treffsikker fysioterapitjeneste hvor man bruker riktige ressurser på riktige tiltak er
viktig. Resultat og konsekvenser av et godt samarbeid og en god arbeidsfordeling vil
gi gode pasientforløp og effektivisere tjenesten.
I etterkant av Samhandlingsreformen har mange av oppgavene som tidligere lå i
spesialisthelsetjenesten blitt overført til kommunen. Effektivisering, samhandling og
overføring av arbeidsoppgaver mellom offentlige og private fysioterapeuter vil gi
muligheter til å ta tak i nye fysioterapioppgaver.
9.1: Arbeidsfordeling mellom offentlige og privatpraktiserende fysioterapeuter

Kommunale fysioterapeuter må dekke behandling på institusjon da HELFO
ikke gir refusjon for dette. De gir også behandling til hjemmeboende pasienter.
Andre oppgaver som de kommunale fysioterapeutene må dekke:
o Veiledning av personell
o Planarbeid i kommunal regi
o Være koordinator for individuell plan og/ eller kontaktperson overfor
brukere
o Kartlegge, utprøve og bestille tekniske hjelpemidler. Dette gjelder også
for pasienter som blir behandlet hos privatpraktiserende fysioterapeut
o Delta i ulike Knutepunktsamarbeid
o Være aktør i spesialiserte team, for eksempel
hverdagsrehabiliteringsteam.
o Primærforebyggende tiltak som fallforebyggende trening, da dette ikke
utløser takster for privatpraktiserende fysioterapeuter.
o Frisklivssentral, forebyggende tiltak/ tidlig intervensjon/ lærings- / og
mestringstilbud
o Oppfølging av barn
o Samarbeid med spesialisthelsetjenesten
o Gruppetrening
10




Privatpraktiserende fysioterapeuter skal hovedsakelig drive med kurativ
virksomhet. Pasienter som kan profitere på det, skal behandles i grupper og
PPF skal være delaktig i å drive gruppene.
PPF som får tilskudd skal kun drive med fysioterapi i henhold til det som er
anført i takstheftet. Alternativ behandling, dvs. alt som ikke er omtalt i
takstheftet, skal ikke utføres så lenge fysioterapeuten mottar tilskudd fra
kommunen.
Fokus skal også være på venstreforskyvning og egenmestring og
bevisstgjøring av pasientens ansvar for egen helse.
PPF har i tillegg et medansvar for å følge opp behandling av barn.
9.2: Samarbeid mellom offentlige og privatpraktiserende fysioterapeuter
o Fysioterapiplanen: Planen er et verktøy der prioriteringer,
arbeidsfordeling og samarbeid mellom kommunale og PPT er forankret.
Planen revideres årlig, første gang mai 2016. Dette gjøres i et samarbeid
mellom kommunen og de privatpraktiserende fysioterapeutene.
o Lokalt samarbeidsutvalg (LSU): Søgne kommune har etablert LSU.
Utvalget består av representanter fra kommunen, instituttene og
kommunens administrasjon (jurist). LSU treffes 2 ganger årlig og jobber
med utvikling av fysioterapitjenesten i Søgne kommune.
o Tverrfaglige møter mellom alle fysioterapeutene: Det er etablert faste
møter 2 ganger årlig mellom de kommunale fysioterapeutene og PPF med
tilskudd og PPF uten tilskudd. Hensikten med møtene er å skape god
relasjon mellom terapeutene og gi god kjennskap til hverandres
arbeidsområder. Aktuelle samarbeidsområder kan planlegges og
diskuteres. Målet er å oppnå en samhandlende fysioterapitjeneste der
effektivitet og tjenestetilbudet til pasienten står i fokus.
o Årsmelding: Rapporteringsskjema vil være et av styringsverktøyene i
forhold til fysioterapitjenesten. Det er viktig at PPF bruker like parametere
ved rapportering. Man får gjennom årlig rapportering et innblikk i om man
har nok ressurser i forhold til pasientgrunnlaget og hvor mye mer enn
tilskuddet den enkelte fysioterapeut jobber. Dette vil kunne brukes av
kommunen til å etterspørre tiltak for å redusere ventelister. Helfo har også
god oversikt over den enkelte fysioterapeut, gjennom oppgjørslistene.
Rapporteringen vil også gi en oversikt over hvor evt. kompetansen må
økes.
11
o Samhandling rundt gruppebehandling: Ha større fokus på
gruppebehandling som alternativ / supplement til individuell behandling.
Gruppebehandling bør vurderes først, da dette vil være svært
ressursbesparende for kommunen. Gruppebehandling kan gjerne være i
kombinasjon med lærings- og mestringstilbud om sykdommen i tidlig fase.
Tilbud gjennom Frisklivssentralen kan være et supplement eller et
forlengende tilbud etter gruppebehandling.
Frisklivssentralen er en viktig aktør med tanke på å rekruttere pasienter til
gruppene og må til enhver tid ha oversikt over eksisterende gruppetilbud.
Fysioterapeutene samarbeider om å legge til rette for og videreutvikle
grupper. Gruppene skal være et lavterskeltilbud, være tverrfaglig,
tidsavgrenset og utvikles i tråd med brukernes behov. Da det kun er
gruppetrening som utløser takst for PPF, så må annen bruk av PPF i
gruppesammenheng, eks undervisning, kompenseres av kommunen.
o Elektronisk samhandling via Norsk Helsenett (NHN): Det er kun mulig å
sende pasientinformasjon digitalt gjennom NHN. Pr. i dag sendes epikriser,
henvisninger osv. med pasienten, pr post eller pr telefon.
Dette er en situasjon som er sårbar for individuelle personlige avvik.
Løsningen på sikt ligger i NHN hvor alle dokumenter og meldinger mellom
profesjonelle brukere av systemet vil gå sikkert og effektivt. Dette vil være
en viktig kvalitetssikring i pasientforløpene og vil gi kommunen svært
mange muligheter for samhandling, styring og integrering av PPF i
helsetjenesten.
Det er store kostnader forbundet med tilkobling av systemet og drift av
NHN for den enkelte terapeut. Det bør derfor kartlegges hvilke løsninger
som finnes og hvilke kostnader det vil utgjøre for kommunen og den
enkelte fysioterapeut.
o Felles nettportal for fysioterapitjenesten: Det skal til enhver tid være en
lett tilgjengelig og oppdatert oversikt, på Søgne kommunes hjemmeside,
over fysioterapitilbudet i Søgne kommune. Det må komme klart fram hvem
innbyggerne skal kontakte, framgangsmåte og hva det kan forventes å få
hjelp til. Det må også spesifiseres hvem som har spesialkompetanse
innenfor forskjellige behandlingsretninger.
Det bør tilstrebes og fremstå som en samlet fysioterapitjeneste.
o Samarbeid rundt hjemmebehandling: For å ha krav på å få
hjemmebehandling av fysioterapeut må brukeren ikke være i stand til å
komme seg til fysioterapeut, eller det må være klare indikasjoner på at
transporten i seg selv vil forverre pasientens tilstand. Å gi behandling i
hjemmet må anses som en felles oppgave for både PPF og kommunale
12
fysioterapeuter. Ved behov for hjemmerehabilitering med mye tverrfaglig
samarbeid, er det naturlig at kommunal fysioterapeut har ansvaret.
o Epikrisehåndtering: Helsepersonelloven § 45a slår fast at helsepersonell
skal sende epikrise. Gode rutiner for epikrisehåndtering mellom
fysioterapeut/ fysioterapeut, fysioterapeut/ fastlege er med på å sikre gode,
helhetlige behandlingsforløp i tråd med intensjonen til
Samhandlingsreformen. Pr i dag har fysioterapeutene mangelfulle rutiner
når det gjelder epikriser. Det finnes ingen faste rutiner for epikriseflyt
mellom fysioterapeutene/ fastlegene.
Det anbefales å etablere et enkelt og standardisert system, både for å
kvalitetssikring behandlingsforløpet og for å forebygge re-henvisninger (og
ventelister).
o Regelmessig besøk fra kommunen: Kommunen skal årlig gjennomføre
regelmessig besøk på instituttene. Besøkene skal legge til rette for god
relasjon, godt samarbeid og samtidig gi kommunen en forståelse av
hvordan instituttene drives. Dette vil sikre gode pasientforløp og vil bidra til
at kommunen vil kunne planlegge fremtidig ressursbruk på en
hensiktsmessig måte. Tillitsvalgt bør delta på dette for å sikre aksept blant
PPF for de faglige standarder som settes for driften av instituttene.
10: Antatte utfordringer/ anbefalte tiltak
10.1: Antatte utfordringer
Når man ser på en framskrevet befolkningsøkning fra 2015-2040 så viser
prognosene at det vil bli en stor utfordring for Søgne å håndtere 80 + befolkningen.
Det vil bli en økning i denne aldersgruppen på 181 % i 2040.
Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket.
Befolkningen i Søgne vil med vokse med 44 %, men befolkningen over 80 vil vokse
med 181 %. Endring i befolkningssammensetning vil følgelig føre til et økt behov for
13
fysioterapeuter. For eldre er regelmessig mosjon, lett styrke-/ og balansetrening og
annen fysisk aktivitet viktig for å forebygge funksjonsfall og redusere kroniske
sykdomsperioder.
Et viktig perspektiv for fysioterapeutene vil være etablering av forebyggende tiltak slik
at helsetilstanden til befolkningen 80+ vil være best mulig. Gevinsten av dette vil gi
bedre livskvalitet og de vil kunne bo hjemme lengst mulig. Videre vil dette resultere i
mindre økonomiske kostnader til pleie. Eksempler på tiltak her kan være
hverdagsrehabilitering, forebyggende hjemmebesøk, fallforebyggende grupper mm…
Livsstilssykdommer øker i omfang. Nøkkeltall for helsesektoren 2014, presentert av
helsedirektør Bjørn Guldvog, i mars 2015 viser at nesten 9 av 10 dødsfall skyldes
hjerte -og karsykdom, kreft, KOLS og diabetes. Sykdommene gir tap av mange år
med god livskvalitet, tap av år i yrkeslivet og store samfunnsøkonomiske kostnader.
Dette løses ikke ved å reparere, men ved å forebygge.
Det kreves kraftig satsing på tverrsektorielt folkehelsearbeid, økt forebygging og tidlig
innsats i kommunen. Ved etablert sykdom er lærings-/og mestringskurs i en
tidsbegrenset periode viktig, slik at pasienten blir ansvarliggjort og har kunnskap om
hva som skal til, med tanke på bevegelse-/og funksjonsevne, for å leve best mulig
med en kronisk sykdom. Målsettingen og hovedfokus til frisklivssentralen er
forebygging av livsstilssykdommer, tidlig intervensjon og utvikling av lærings- og
mestringskurs. Effekten av fysisk aktivitet og trening er godt dokumentert og
fysioterapeutene kan, sammen med Frisklivssentralen, være en viktig aktør i arbeidet
med å utarbeide, drive og videreutvikle ulike tilbud.
10.2 Anbefalte tiltak
1. Tiltak i form av økt bemanning.
Hvis vi ser på tall hentet fra KOSTRA så ser vi at Søgne er har færre årsverk
(grønn søyle) sammenlignet med alle andre kommuner i Vest Agder unntatt
tre, med 7.7 årsverk per 10 000 innbyggere.
Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket.
= antall årsverk pr 10 000 innbygger (rosa linje= landsgjennomsnittet, blå
linje= snitt Vest-Agder, begge 8.8/10 000).
14
Etter Samhandlingsreformen har tiltak blitt overført fra spesialisthelsetjenesten
til kommunen. Ressursknapphet gjør det vanskelig å etablere nye tiltak. Mer
forebygging er vanskelig å få til, da det ikke er lett å finne hvilke
behandlingstilbud som kan legges ned.
Økonomisk sett vil en bemanningsøkning av fysioterapeuter være relativt billig
for kommunen. For de kommunale fysioterapeutene mottar kommunen
fastlønnstilskudd, på ca.183 000.- for en 100 % stilling(2014-tall), dvs. at en
100 % stilling vil koste ca. kr. 417 000. De offentlige fysioterapeutene vil kunne
ta tak i mange av de nye oppgavene og utfordringene, da de ikke opererer
etter takstsystemet slik som PPF.
For PPF betaler kommunen kr. 397 000 for et 100 % driftstilskudd. (2014 –
tall), men dette vil i et samfunnsøkonomisk perspektiv koste mer da
PPF i hovedsak skal drive med kurativ virksomhet og må forholde seg til
takstsystemet. De kan derfor ikke ta på seg mange av oppgavene de offentlige
gjør, slik som f.eks. undervisning, veiledning av personell/ pårørende, IPkoordinator, delta i spesialiserte team osv.
2. Tiltak som går på struktur og planlegging av tjenesten.
-
Kan tjenesten organiseres på en annen måte?
Hva må vike for at nye tiltak skal kunne etableres, hvilke konsekvenser vil
dette ha?
Hvordan arbeide mer tverrsektorielt og vil man kunne forvente ytterligere effekt
av tjenesten gjennom dette?
Dette er spørsmål som hele tiden må stilles.
15
11: Antatte utfordringer/ anbefalte tiltak
1. Privatpraktiserende fysioterapeuter inkluderes i kommunenes
lærings- og mestringstilbud (LMT). Kommunene må arbeide videre med
spørsmålet om økonomisk kompensasjon for deres deltakelse i LMT ut over
treningsaktivitetene, som utløser takst.
2. Felles prioriteringsnøkler, en for PPF og en for kommunale
fysioterapeuter, innføres i alle KnpS-kommunene.
3. Rapporteringsskjema for PPF utvikles og felles rapporteringsrutiner tas i
bruk innen KnpS
4. Rutiner for henvisninger og epikriser mellom PPF og legene etableres i
alle KnpS-kommunene
5. Årlig stormøte med alle kommunens PPF og kommunen videreføres. Kan
evt. utvides til å omfatte hele KnpS.
6. Regelmessige besøk fra kommunen til hvert enkelt institutt bør etableres.
Tillitsvalgtrepresentant deltar.
7. Nettbasert informasjonsutveksling mellom kommune og PPF bør
etableres.
8. Felles fysioterapiplan for alle KnpS-kommunene bør utarbeides.
*Det vises til mer detaljert beskrivelse av anbefalte tiltak under punkt 9.2.
16