PDF - Levanger kommune

Transcription

Levanger kommune
Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tid:
Levanger kommunestyre
Kommunestyresalen, Levanger rådhus
29.04.2015
17:00
Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er
inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på e-post:
rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no eller tlf. 74 05 27 16.
Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.
Saksnr
Innhold
PS 21/15 Referatsaker
PS 22/15 Kontrollutvalgets årsrapport for 2014
PS 23/15 Forvaltningsrevisjon - økonomisk internkontroll
PS 24/15 Søknad om simpel kausjon til finansiering av ny kunstgressbane på Elberg
PS 25/15 Rullering av Handlingsprogram anlegg 2015-2018, Innmelding av nye
idrettsanlegg våren 2015
PS 26/15 Endret detaljregulering Fåraaunet Åsenfjord - 1719/228/2
PS 27/15 Planstrategi for kommunene Levanger og Verdal, justeringer i del 3.1
Kommunalt planbehov
PS 28/15 Forslag til fredning av Levanger kulturmiljø - Kulturminnelovens § 20.
Sentral høring.
FO 10/15 Interpellasjon fra Karl M. Buchholdt (V) - Fjernvarmekonsesjon i Levanger
sentrum
FO 11/15 Spørsmål fra Per Einar Weiseth (V) - Reduksjon av gjennomgangstrafikk i
trehusbyen
Kulturinnslag fra kl. 16.50:
 Kulturskolen – dans
Orienteringer:
 Ungdata v/Utviklingsstaben ISK Dina Von Heimburg og Anette Tiller
Levanger, den 23. april 2015
Robert Svarva
ordfører
OBS!!!!!
Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:
http://www.levanger.kommune.no/
Levanger kommune – Kommunestyret 29.04.15 - Sakliste
Innhold
PS 21/15 Referatsaker ..................................................................................................... 2
Kontrollutvalgets årsrapport for 2014 .............................................................................. 3
Forvaltningsrevisjon - økonomisk internkontroll ............................................................. 5
Søknad om simpel kausjon til finansiering av ny kunstgressbane på Elberg .................... 8
Innmelding av nye idrettsanlegg ved rullering av Handlingsprogram anlegg vår 2015 .. 12
Endret detaljregulering Fåraaunet Åsenfjord - 1719/228/2 ............................................ 15
Planstrategi for kommunene Levanger og Verdal, justeringer i del 3.1 Kommunalt
planbehov...................................................................................................................... 24
Forslag til fredning av Levanger kulturmiljø - Kulturminnelovens § 20. Sentral høring. 26
sentrum ......................................................................................................................... 38
trehusbyen ..................................................................................................................... 39
PS 21/15 Referatsaker
RS 1/15 Årsmelding 2014 - Rådet for likestilling av funksjonshemmede Levanger
kommune
Side 2 av 39
Levanger kommune
Sakspapir
Kontrollutvalgets årsrapport for 2014
Saksbehandler: KomSek Trøndelag IKS v/Paul Stenstuen
E-post:
Tlf.:
Utvalg
Kontrollutvalget
Møtedato
17.02.2015
29.04.2015
Arkivref:
2014/3552 - /033
Saksordfører: (Ingen)
Saksnr.
008/15
22/15
Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret
Kommunestyret tar ”Kontrollutvalgets årsrapport for 2014” til orientering.
Kontrollutvalgets vedtak
1. Det fremlagte forslag til ”Kontrollutvalgets årsrapport for 2014” vedtas som
kontrollutvalgets årsrapport for 2014.
2. Årsrapporten oversendes kommunestyret.
SAKSBEHANDLING/SAKSGANG
Saksbehandlers forslag til vedtak
Saksbehandlers forslag til innstilling til kommunestyret
Kontrollutvalgets behandling
Forslag i møtet
Ingen
Avstemming
Enstemmig
Endelig vedtak
Side 3 av 39
Vedlegg
Forslag til kontrollutvalgets årsrapport for 2014.
Ikke trykte vedlegg
1. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)
2. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner
3. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner
Saksopplysninger
Kontrollutvalget er kommunestyrets hjelpeorgan til å føre det løpende tilsyn og kontroll
med forvaltningen. Det er derfor viktig at kommunestyret blir holdt tilstrekkelig orientert
om utvalgets arbeid. I merknadene til § 4 i ”Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og
fylkeskommuner” heter det at ”Utvalget rapporterer til kommunestyret når det er viktig
at dette blir holdt orientert og gitt mulighet til å drøfte eventuelle tiltak.” Dette er det for
enkeltsaker over tid etablert fast praksis på.
For øvrig blir alle møteinnkallinger med saksdokumenter sendt ordføreren da denne har
møte- og talerett i kontrollutvalgets møter. Dette fungerer som en informasjon til det
politiske miljøet. Møteinnkallinger med saksdokumenter sendes for øvrig også til
rådmannen.
I tillegg har utvalget funnet det formålstjenlig å sende møteprotokollene etter hvert møte
til både ordfører og rådmann. Dette i den hensikt å gi løpende orientering om alle saker
som har vært til behandling i utvalget.
Ut fra tidligere praksis er det også for 2014 naturlig å avgi en årsrapport om
kontrollutvalgets virksomhet til kommunestyret.
Vurdering
Kontrollutvalget anbefales å vedta det fremlagte forslag som kontrollutvalgets årsrapport
for 2014.
Side 4 av 39
Levanger kommune
Sakspapir
Forvaltningsrevisjon - økonomisk internkontroll
Saksbehandler: KomSek Trøndelag IKS v/Paul Stenstuen
E-post:
Tlf.:
Utvalg
Kontrollutvalget
Møtedato
17.02.2015
29.04.2015
Arkivref:
2014/3552 - /033
Saksnr.
007/15
23/15
Kommunestyret tar rapporten til etterretning og ber rådmannen følge opp revisors
anbefalinger.
Kontrollutvalgets vedtak
Kontrollutvalget slutter seg til rapporten "Økonomisk intern kontroll"
Rapporten oversendes kommunestyret for videre behandling.
Kontrollutvalget anmoder ordføreren om at det settes av tid til en presentasjon av
rapporten fra KomRev Trøndelag IKS i forbindelse med kommunestyrets behandling.
SAKSBEHANDLING/SAKSGANG
Saksbehandlers forslag til vedtak
Saksbehandlers forslag til innstilling til kommunestyret
anbefalinger.
Kontrollutvalgets behandling
Revisor ga en orientering og svarte på spørsmål.
Forslag til vedtak i møtet
Avstemming
Enstemmig
Endelig vedtak
Side 5 av 39
anbefalinger.
Vedlegg
Rapporten "Økonomisk internkontroll", KomRev Trøndelag IKS
Ikke trykte vedlegg
Kontrollutvalgets sak 28/14
Kommunestyrets sak 57/13
Kommunestyrets sak 58/12
RSK 001 "Standard for forvaltningsrevisjon"
Forskrift om revisjon
Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner
Kommuneloven
Saksopplysninger
Kontrollutvalget behandlet "Forvaltningsrevisjon vedrørende økonomistyring og
internkontroll - igangsetting" den 17.06.14, sak 20/14. Prosjektplanen ble godkjent av
kontrollutvalget i møte den 23.09.14, sak 28/14.
Revisor har nå ferdigstilt prosjektet og har avlevert sin rapport, se vedlegg.
Fra rapporten fremgår følgende hovedproblemstillinger:
I hvilken grad har Levanger kommune system og rutiner som sikrer betryggende
økonomisk intern kontroll?
I hvilken grad fungerer den økonomiske internkontrollen på helse og omsorg?
Revisor konkluderer med at Levanger kommune i hovedsak har system og rutiner for å
sikre betryggende økonomisk internkontroll på overordnet nivå. Innenfor helse og
omsorg fungerer den økonomiske internkontrollen i stor grad, men kvaliteten varierer
mellom avdelingene.
Revisor konkluderer videre med at Levanger kommune kan bli bedre på følgende:
"Ledere på alle nivå kan bli mer bevisst på hvor det er størst økonomisk risiko og lage
system og rutiner ut fra bevisste holdninger og systematisk arbeidsmåte. Det kan gi færre
kontroller, og muligens mer effekt av de kontrolltiltakene som iverksettes. Revisjonen
anbefaler at dette blir tema i lederopplæringen.
Side 6 av 39
Formalisering av roller og ansvar etter omorganiseringen bør fullføres. Levanger
kommune har ikke utarbeidet administrativt delegeringsreglement.
Kommunens kvalitets -og avvikssystem, Kvalitetslosen, inneholder det meste av
dokumenter, rutiner og prosedyrer, men ikke alt. Levanger kommune har fortsatt en del å
gå på for at Kvalitetslosen skal fungere optimalt og være oppdatert til enhver tid.
Dokumentere prosedyrer og rutiner på alle nivå og synliggjøre kontrollhandlinger der
dette er mulig/ønskelig
Gode kommunikasjonslinjer i form av regelmessig møtevirksomhet er etablert.
Mulighetene av å lære av hverandre er til stede og kan utnyttes bedre. Bruk kompetansen
i økonomienheten i hele organisasjonen."
Rapporten har vært på høring hos rådmannen. Rådmannens høringssvar følger vedlagt
rapporten.
Det vises for øvrig til rapporten i sin helhet.
Vurdering
Intern kontroll består i all hovedsak av 3 elementer:
Identifisere forhold som har betydning for hvorvidt en når fastsatte mål for virksomheten
(lovpålagte krav, samt politiske og administrative vedtak).
Iverksette tiltak som kan bidra til å sikre at målene for virksomheten nåes.
Evaluere måloppnåelsen og de iverksatte tiltak.
I et slikt perspektiv blir intern kontroll en naturlig og integrert del av lederens oppgaver.
I den foreliggende rapport har en avgrenset seg til å se på den økonomiske internkontroll
innenfor helse og omsorg. Her skal internkontrollen sikre at økonomiforvaltningen skjer
innenfor fastsatte rammer og delegert myndighet.
Revisors gjennomgang viser at det utføres mye godt arbeid, men at det fortsatt er noen
forbedringspunkter.
Side 7 av 39
Levanger kommune
Sakspapir
Søknad om simpel kausjon til finansiering av ny kunstgressbane på Elberg
Saksbehandler: Meier Hallan
meier.hallan@innherred-samkommune.no
E-post:
74048215
Tlf.:
Utvalg
Levanger formannskap
Møtedato
15.04.2015
29.04.2015
Arkivref:
2015/1771 - /256
Saksnr.
34/15
24/15
Saksprotokoll i Levanger formannskap - 15.04.2015
Forslag i møte:
Ingen.
Avstemning:
Enstemmig
INNSTILLING:
1. Levanger kommune garanterer med simpel kausjon begrenset oppad til 1 mill. kroner
i forbindelse med finansiering av Il Sverre sin nye kunstgressbane på Elberg.
2. Garantiansvaret opphører etter 10 år med tillegg av inntil 2 år, dog ikke ut over
anleggets levetid.
Saken sendes Fylkesmannen til godkjenning, jfr kommunelovens §51.
Rådmannens forslag til innstilling:
1. Levanger kommune garanterer med simpel kausjon begrenset oppad til 1 mill. kroner
i forbindelse med finansiering av Il Sverre sin nye kunstgressbane på Elberg.
2. Garantiansvaret opphører etter 10 år med tillegg av inntil 2 år, dog ikke ut over
anleggets levetid.
Saken sendes Fylkesmannen til godkjenning, jfr kommunelovens §51.
Hjemmel/bakgrunn for saken:
Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)
§ 51. Garantier og pantsetting for andres økonomiske forpliktelser
Nærmere om forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier:
§ 1.Virkeområde
Side 8 av 39
Denne forskriften gjelder når kommuner og fylkeskommuner stiller kausjon eller annen
økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller
fylkeskommunen selv.
Merknader:
Til § 1 Virkeområde
Bestemmelsen angir forskriftens virkeområde. Forskriften har samme virkeområde som
loven selv. Med uttrykket «kausjon» siktes til de vanlige tredjemannsgarantiene, der
kommunen/fylkeskommunen innestår for en annens forpliktelse. Uttrykket «annen
økonomisk garanti» er ment å omfatte de såkalte selvstendige garantier, dvs. de garantier
som ikke er knyttet til en annen fordring. Dette innebærer bl.a. at et løfte overfor for
eksempel et idrettslag om å dekke et eventuelt underskudd ved et idrettsarrangement, må
godkjennes av departementet selv om denne garantien ikke gir idrettslagets kreditorer
noen rett til å kreve kommunen. Alminnelige løfter om å betale ut en bestemt pengesum
vil imidlertid ikke være en garanti. Det særegne ved garantier er at løfte om betaling av
penger er betinget av en framtidig begivenhet som det på forhånd er usikkert om vil
inntreffe.
Videre fremgår det at det bare er garantier for virksomheter drevet av andre enn
kommunen/fylkeskommunen som omfattes. Forskriften omfatter ikke garantier som
kommunen/fylkeskommunen avgir for egen ytelse - de såkalte egengarantiene. Slike
garantier står kommunen/fylkeskommunen fritt til å gi, uavhengig av kommuneloven §
51 og forskriftene til denne.
Til § 2 Simpel kausjon/selvskyldnerkausjon
Bestemmelsen gjelder bare tredjemannsgarantier (kausjon).
Til § 3 Tidsavgrensning
Første ledd første punktum krever at vedtak om garantistillelse og garantiavtale/erklæring skal angi garantiens varighet. Annet punktum krever at dersom garantien
gjelder investeringer kan garantitiden ikke overstige investeringsobjektets levetid.
Vedlegg:
Garantisøknad fra Il Sverre fotball
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Søknad fra Il Sverre fotball om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer
Saksopplysninger:
Idrettslaget Sverre avd Fotball har sendt inn søknad om forhåndsgodkjenning av ny
kunstgressbane på Elberg. Positivt svar er avgitt av kommunen. Planen er å bygge én
ellever-bane og to femmer-baner. Målet er å skape en viktig møteplass for organisert og
uorganisert fotballaktivitet for bl.a. områdene Bruborg, Røstad og Levanger Sentrum.
Med sin gunstige beliggenhet i forhold til bl.a. nye Levanger ungdomsskole og Frol
coppvekstsenter, vil dette anlegget kunne komme til nytte også for kommunen.
Det planlegges ferdigstillelse til skolestart 2015 og idrettslaget har kommet allerede godt
i gang med forberedelsene. Det er bl.a. utarbeidet enkelt kostnadsoverslag på 6.450.000
inkl mva og en finansiering av dette beløpet, fordelt på :
Spillemidler
Sponsorstøtte
2.150.000
800.000
Side 9 av 39
Egenkapital
1.100.000
Banklån (kortsikt) 1.300.000
Banklån (7-10år) 1.100.000
Planlagt drift av anlegget vil Il Sverre Fotball stå ansvarlig for, men det er antydet et
mulig kjøp av driftstjenester fra Levanger fritidspark Moan. Driften er tenkt finansiert av
klubbens leieinntekter / aktivitetsavgift og andre inntekter. Det opplyses at klubben har
nesten 1100 medlemmer.
Idrettslaget har hatt drøftinger med sin bankforbindelse og fått positive tilbakemeldinger
på prosjektplanene og låneopptak. Banken forutsetter at idrettslaget stiller sikkerhet for
lånene. Banken har derfor forutsatt at Levanger kommune gir en simpel kausjon,
begrenset oppad til 1 mill. kroner.
Tidligere lignende saker:
Søknad fra Sp.klubben Nessegutten om kommunal forskuttering av spillemidler til en
kunstgressbane på Nesset (Sak 19/07 - Levanger formannskap - 31.01.2007)
Saken: Søknaden fra Sp.klubben Nessegutten om forskuttering av 1 600 000 kr i
spillemidler til kunstgressbane ble ikke imøtekommet. Rådmannens vurdering var da at
kommunen var skeptisk til å gå inn på en praksis med å forskuttere spillemidler, med
bakgrunn i at dette ville skape presidens..
Søknad om rentefritt lån til langrenns- og skiskytteranlegg i Storlidalen på Frolfjellet (Sak 20/08
- Levanger kommunestyre – 12.03.2008)
Saken: Frol IL fikk innvilget et lån på inntil 2 300 000 kr til en rente på 3%, hvor begrunnelsen
for vedtaket var at søknaden om spillemidler allerede var godkjent og prioritert av
fylkeskommunen, samt at dette er et anlegg som tilfredsstiller nasjonale krav.
Søknad om forhåndsutbetaling av spillemidler - Innherred Motorsportklubb - Torsbustaden
motorkrossanlegg (Sak 41/09 - Levanger kommunestyre - 24.06.2009)
Saken: Levanger kommune innvilget et lån på 700 000 kr til 3 % rente, under den forutsetning at
reguleringsplanen ble godkjent. På grunn av den spesielle situasjonen ved at motorsportklubben
måtte forlate sitt anlegg i Strømsgruva, ble det presisert at saken ikke skulle skape presidens.
Skogn Idrettslag søker om forskuttering av spillemidler til kunstgressbane på Remyra,
Skogn (Sak 74/11 Levanger kommunestyre - 14.12.2011 )
1. Skogn Idrettslag innvilges et lån på 1 775 000 til 3 % rente, som forskudd på
spillemidler. Lånet tilbakebetales i sin helhet når spillemidler mottas.
2. Beløpet dekkes ved bruk av investeringsfondet.
IL Sverre søker om kommunalt lån som forskudd til spillemidler til kunstgressbane på
Fabritius (Sak 24/14 Kommunestyret 28.05.14)
IL Sverre innvilges et lån på kr. 712 000 til 0,5 % rente over sist opptatte kommunale lån
ift rente/betingelser, som forskudd på spillemidler. Lånet betales tilbake i sin helhet når
spillemidlene mottas.
Side 10 av 39
Vurdering:
Som det framgår av saksopplysningene har Levanger kommune de siste årene støttet
realiseringen av forskjellige idrettsanlegg med å forskottere tippemidler . Garanti for lån
vil være en ny ordning som også lett vil skape presedens om den vedtas.
Risikoen vil være vesentlig større enn forskottering av tippemidler da varigheten er
lenger og en ikke kan vite om anleggseieren vil være i stand til å nedbetale lånet.
«Sikkerheten» i dette tilfelle er at anlegget blir bygget med de fordeler dette gir for
kommunens innbyggere. For Il Sverre er det av avgjørende betydning, for å få realisert
prosjektet, at kommunen går med på dette.
Kommunen må foreta en vurdering av risiko i hvert enkelt tilfelle om det kommer nye
søknader om slike garantier. Ut fra det relativt beskjedne lånebeløpet, relativt kort
nedbetalingstid og stor nytte har rådmannen kommet til at det kan tilrådes å gi slik
garanti.
Side 11 av 39
Levanger kommune
Sakspapir
Innmelding av nye idrettsanlegg ved rullering av Handlingsprogram anlegg vår 2015
Saksbehandler: Kjersti Nordberg
kjenor@levanger.kommune.no
E-post:
74 05 28 49
Tlf.:
Utvalg
Driftskomiteen i Levanger
Arkivref:
2015/2020 - /
Møtedato
22.04.2015
29.04.2015
Saksnr.
14/15
25/15
Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger - 22.04.2015
Forslag i møte:
Ingen.
Avstemning:
Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt.
INNSTILLING:
Justert Handlingsprogram anlegg 2015-2018 vedtas.
Justert Handlingsprogram anlegg 2015-2018 vedtas.
Oppfølging av Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet (2015-2018), jfr. årshjul
spillemidler
Vedlegg:
1 Justert Handlingsprogram anlegg 2015-2018 vår 2015
Ingen
Saksopplysninger:
Det er et vilkår for å kunne søke spillemidler at anleggene er med i en kommunal plan
for idrett og fysisk aktivitet.
Levanger vedtok 17.12.14 Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet (2015-2018).
Dette er en anleggsplan og et arbeidsverktøy for å prioritere spillemidler i lys av
overordna utfordringer, sikre god ressursutnyttelse og ivareta helhetsperspektivet. Den
skal være et uttrykk for både lokale og regionale behov, og den regionale delen av
planen er felles med Verdal kommune.
Side 12 av 39
Mål 2030 og strategier 2015-2018 i anleggsplanen er førende for prioritering av
spillemidler og ønsket retning på den videre anleggsutviklingen i Levanger.
Handlingsprogram anlegg 2015-2018 er en del av temaplanen, og rulleres hver vår.
Handlingsprogrammet skal inneholde både private og offentlige anlegg som skal søke
spillemidler, og gjelder for både nye anlegg og eksisterende anlegg som skal
rehabiliteres.
For å sikre at mål og strategier for videre anleggsutvikling blir ivaretatt, benyttes
sjekkskjema for idrettsanlegg ved innmelding av nye anlegg ved årlig rullering av
handlingsprogrammet. Dette skal i tillegg stimulere til økt samarbeid på tvers av lag og
på tvers av kommuner. Anlegg tas ikke inn i handlingsprogrammet før spørsmålene på
sjekkskjema er avklart.
Følgende anlegg er meldt inn med sjekkskjema for idrettsanlegg:
 11er kunstgressbane, Elberg
 7er kunstgressbane, Frol OS
 Friplassen, Frol OS
 Tursti, Frol OS
 Basketball, Frol OS
 Område for skating, Frol OS
 Bordtennis, Frol OS
 Høgsetertraseen tursti og skiløype, Fjellet på Åsen
 Tursti Bordbakkmyra-Hovastamn, Fjellet på Åsen
 Flerbrukshall, Åsen
 Gressbane Stallmyra, Åsenfjord
 Villsvinbane, Torsbustaden
Levanger Fritidspark (LFP) har ikke meldt inn noen anlegg ved denne rulleringen. Den
videre anleggsutviklingen på LFP avhenger av flere forhold som må avklares før detaljer
på eventuelle nye anlegg planlegges, bla. ny grensegang for ramsar, endelig plassering
av sykkelvelodromen og handlingsplan til Norges fotballforbund jfr. kravene til stadion
for 1.divisjon. Gitt at flere av disse forholdene avklares ila 2015, gis de likevel anledning
til å søke spillemidler høsten 2015.
Torsbustaden er et viktig område for idrett og fysisk aktivitet for hele Levanger, og har
et mangfold av tilbud om aktiviteter. Både alpint- og hoppanleggene er i tillegg anlegg
som har regional betydning. Det har blitt realisert flere anlegg der de siste årene, blant
annet turstien til Bokkhaugen, ny bane for radiostyrte biler og nye anlegg til Levanger
jeger og fisk. Det er ønsker og planer om å utvikle området videre fra flere av aktørene i
Torsbustaden, samtidig som det er utfordringer knyttet til drift av noen av anleggene
med de snøfattige vintrene som har vært de to siste årene.
Det er derfor behov for en helhetlig plan for videre utvikling av Torsbustaden, jfr. mål og
strategier i anleggsplan. Det utarbeides derfor en disposisjonsplan for Torsbustaden ila
2015, og ingen gis anledning til å søke spillemidler til anlegg her før denne planen er på
plass.
Side 13 av 39
Vurdering:
Rådmannens vurdering er at følgende nye anleggene tas inn i Handlingsprogram anlegg
2015-2018:
 11er kunstgressbane, Elberg
 7er kunstgressbane, Frol OS
 Friplassen, Frol OS
 Tursti, Frol OS
 Basketball, Frol OS
 Område for skating, Frol OS
 Bordtennis, Frol OS
 Høgsetertraseen tursti og skiløype, Fjellet på Åsen
 Tursti Bordbakkmyra-Hovastamn, Fjellet på Åsen
 Flerbrukshall, Åsen
 Gressbane Stallmyra, Åsenfjord
Anleggene anses å være i trå med mål og strategier for den videre anleggsutviklingen i
Levanger kommune, og støttes av Levanger idrettsråd.
Villsvinbane i Torsbustaden må vente til disposisjonsplan for Torsbustaden er på plass.
Disposisjonsplanen vil utarbeides i samarbeid med alle aktuelle aktører i Torsbustaden.
Side 14 av 39
Levanger kommune
Sakspapir
|
Endret detaljregulering Fåraaunet Åsenfjord - 1719/228/2
Saksbehandler: Kirstine Karlsaune
kirstine.karlsaune@innherred-samkommune.no
E-post:
74 04 82 73
Tlf.:
Utvalg
Plan- og utviklingskomiteen i Levanger
Arkivref:
2012/7136 - /
Saksordfører: Lars Petter Holan, AP
Møtedato
Saksnr.
22.04.2015
29/15
29.04.2015
26/15
Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 22.04.2015
Forslag i møte:
Ingen.
Avstemning:
INNSTILLING:
Forslag til endret detaljregulering for Fåraaunet, sist rev. 21.01.2015, vedtas iht. plan- og
bygningslovens § 12-12.
Forslag til endret detaljregulering for Fåraaunet, sist rev. 21.01.2015, vedtas iht. plan- og
bygningslovens § 12-12.
Vedlegg:
1 13027-141112 Oversiktskart
2 13027-141217 Planbeskrivelse
3 13027-131217 Plankart, sist endra 150121
4 13027-150121 Planbestemmelser
5 Endra plankart - utsnitt
6 Foto januar 2015
7 Vedrørende innspill etter offentlig ettersyn - 1719/228/2 - Endret
detaljregulering Fåraaunet Åsenfjord
 Gjeldende detaljregulering for Fåraaunet, vedtatt 18.06.2014.
 Forhåndsuttalelser til planendring (3 stk.)
Saksopplysninger:
Planområdet er på ca. 109,3 daa og ligger ved Leangsfjorden, innerst i Åsenfjorden.
Detaljregulering for Fåraaunet ble vedtatt 18.06.2014. Plankartet foreslås nå endret i
vestre del av planområdet for å få en bedre arrondering av nye hyttetomter og
Side 15 av 39
parkeringsplass. Felt BRF1 utvides og gir rom for en ny hytte. Samtidig reduseres
antallet hytter i felt BFR2 fra 6 til 5 nye hytter. Plankartets linjesymbol for «bebyggelse
som inngår i planen» foreslås tatt ut. I bestemmelsene foreslås justering av takform/vinkel samt høyde på sjøbod. Flatt tak var utelatt ved en inkurie enkelte steder i
bestemmelsene, og dette foreslås rettet. Største takvinkel for hytter foreslås økt fra 30 til
35 grader. Møne for sjøbod foreslås økt fra 3,0 meter til 3,5 meter.
Endringsforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn iht. Plan- og utviklingskomiteens i
Levanger sitt vedtak i møte den 21. januar 2015, sak 5/15. Offentlig ettersyn ble
kunngjort den 24.01.2015 og berørte parter ble tilskrevet med brev av 23.01.2015.
Høringsfristen var 7. mars 2015.
Det er mottatt følgende uttalelser:
1 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 27.02.2015
2 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 02.03.2015
Frarår sterkt utvidelse av BFR1
Ingen merknader
Uttalelsene er i det følgende oppsummert og evt. kommentert:
1 Nord-Trøndelag fylkeskommune, 27.02.2015
Fylkeskommunen har ikke merknader til de endringer som foreslås for takvinkel og
mønehøyde på sjøboder.
Når det gjelder utvidelse av område BFR1 med en ny hyttetomt, i teksten oppgitt til 600
m2, på kart i saksutredningen (s. 5) oppgitt til 1 da, vil fylkeskommunen fortsatt frarå en
slik løsning. I vedtatt regulering opptar parkering innen samme område ca. en tredjedel
av det areal ny hyttetomt vil legge beslag på. Resten er regulert til friområde. På grunn
av bratt terreng ned mot sjøen, er det kun arealet som nå foreslås til hyttetomt som kan
benyttes til friområde for opphold. Som bildene i saksframlegget viser, vil det bli flott
utsikt utover fjorden fra dette platået, og det kan følgelig bli et attraktivt friområde. Med
plassering av ny hyttetomt og flytting av parkering som forslaget viser, blir det ikke noe
tilnærmet flatt areal igjen til friområde.
Eksisterende to hytter ned mot sjøen ligger godt synlig og dominerende i terrenget ut
mot fjorden. Ny hytte som foreslått vil bli liggende enda høyere og vil forsterke det
dominerende inntrykket. Regulert parkeringsplass bygger ikke i høyden, og selv oppfylt
med biler vil den ikke bli dominerende i landskapet i særlig grad, i forhold til en ny hytte
med høyde opptil 5,5 m. Ved plassering av ny hyttetomt som foreslått må alt vesentlig
vegetasjon og naturmiljø innen tomtegrensa påregnes å gå tapt. Vedtatt regulering vil
dermed ivareta landskap, friluftsliv og naturmiljø i størst grad.
Hensyn til landskap, friluftsliv og naturmiljø er blant de grunnleggende verdier som skal
ivaretas i strandsonen. Fylkeskommunen mener de blir tilsidesatt i foreslått
reguleringsendring, og vil derfor sterkt frarå den endringen som foreslås med utvidelse
av område BFR1 med en hyttetomt.
Kulturminnefaglig uttalelse:
Fylkeskommunen har undersøkt om tiltaket er i konflikt med kulturminnelovens (kml) §
3, som gjelder automatisk freda kulturminner. Gjennom søk i arkiv,
kulturminnedatabasen Askeladden og vurdering av terrenget finner de at det ikke
foreligger slik konflikt, jf. også kml § 8.1. De har derfor ingen innvendinger til planen.
Side 16 av 39
De minner likevel om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8.2:
Dersom noen oppdager hittil ukjente kulturminner under det videre arbeidet med
planforslaget eller byggearbeidene, ber de om at arbeidet stanses og fylkeskommunen
varsles. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet.
Kommentar:
Forslagsstiller Solem Arkitektur har med brev av 12.03.2015 kommentert
fylkeskommunens uttalelse. De mener foto (se vedlagte brev) viser at ny hytte i felt BFR1
ikke vil virke dominerende mot bakenforliggende terreng/fjellparti. Videre forventes ikke
utvidelse av felt BFR1 med en ny hytte å gi en vesentlig endring av inntrykket som
eksisterende hytter og nye hytter innen felt BFR2 vil gi fra sjøen.
Kommunens vurdering går fram under overskriften «Vurdering».
Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes hensyntatt av tiltakshaver.
2 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 02.03.2015
Ingen merknader til foreslåtte endringer.
Vurdering:
Det er ikke mottatt innvendinger til endringer som foreslås for takvinkel og mønehøyde
på sjøboder. Rådmannen tilrår at disse endringene vedtas.
Når det gjelder utvidelse av felt BFR1 med en ny hyttetomt (endring av friområdet),
frarådde både fylkeskommunen og fylkesmannen dette ved varsel om planoppstart. Kun
fylkeskommunen frarår løsningen i uttalelse til offentlig ettersyn. Å «frarå sterkt» ligger
nært opptil begrepet innsigelse, men uttalelsen gir altså kommunestyret anledning til å
egengodkjenne planendringen. Det går ikke fram hvorfor fylkesmannen har endret syn.
Felt BFR1 foreslås økt fra 0,4 til 1,0 daa. Kartet i saksutredningen er en sammenstilling
av gjeldende plan og endringsforslag med røde linjer/tekst. Rød tekst «BFR1 1,0 daa» er
endringsforslagets areal av feltet inkludert foreslått utvidelse.
Kommunen står ved sin vurdering i forbindelse med første gangs behandling, og mener
endringsforslaget ikke strider mot hensyn bak generelt byggeforbud i strandsonen.
Kommunen kan ikke se at det er framlagt momenter som ikke er vurdert tidligere.
Det mest attraktive området for allmennheten antas å være nede ved sjøen, vest for felt
BFR5. Arealet på skrenten/platået kunne, ved fjerning av noe vegetasjon og masser, blitt
et samlingspunkt med god utsikt, men arealets størrelse, lokalisering på kanten av en
stupbratt skråning og nærhet til eksisterende og planlagte hytter og parkeringsplass gjør
det mindre attraktivt for opphold. Arealet nede ved sjøkanten er større og forholdsvis
slakt, og bedre egnet for aktiviteter.
Evt. hyttebebyggelse på platået kan bli godt synlig, men om den blir dominerende vil
avhenge noe av utforming, plassering og terrengbehandling. Foreslått utvidelse ligger
inntil eksisterende bebyggelse og nært felt BFR2. Det er gitt bestemmelser om mørk og
matt fargebruk, og at hyttene skal plasseres i terrenget slik at silhuettvirkning fra sjøen
blir redusert med mulig. Sett fra sjøen vil bakenforliggende fjellformasjon gjøre at en
unngår silhuettvirkning sett fra avstand. På private tomter fjernes ofte vegetasjon for å
oppnå bedre utsikt, men vegetasjonen på skrenten antas å ha liten skjermende effekt i
Side 17 av 39
forhold til hyttefelt BFR2, som delvis ligger høyere og mer eksponert mot vest.
Rådmannen mener foreslått planendringen ikke er ødeleggende for hensynet til landskap,
friluftsliv og naturmiljø i strandsonen, og tilrår at endringsforslaget vedtas.
FØRSTE GANGS BEHANDLING
Utvalg
Møtedato
21.01.2015
Saksnr.
5/15
Rådmannens forslag til vedtak:
Det gjøres følgende endringer i planen:
 § 3.1.2 tredje ledd: 17 endres til 16.
 § 3.1.2 niende ledd nest siste punktum endres til: Hyttene skal oppføres med flatt
tak eller saltak/pulttak med takvinkel mellom 10º og 35º.
 § 3.2 fjerde ledd: Maksimum mønehøyde for sjøbod endres fra 3,0 til 3,5 meter.
 Plankartet: Bebyggelse som inngår i planen tas ut for fritidsbebyggelse.
Forslag til endret detaljregulering for Fåraaunet, datert 19.12.2013 (mottatt 22.12.14),
med bestemmelser rev. 06.11.2014, med overnevnte endring, sendes på høring og legges
fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.
Saksordfører:
Lars Petter Holan, AP
Forslag i møte:
Ingen.
Avstemning:
Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
VEDTAK:
Det gjøres følgende endringer i planen:
 § 3.1.2 tredje ledd: 17 endres til 16.
 § 3.1.2 niende ledd nest siste punktum endres til: Hyttene skal oppføres med flatt
tak eller saltak/pulttak med takvinkel mellom 10º og 35º.
 § 3.2 fjerde ledd: Maksimum mønehøyde for sjøbod endres fra 3,0 til 3,5 meter.
 Plankartet: Bebyggelse som inngår i planen tas ut for fritidsbebyggelse.
Forslag til endret detaljregulering for Fåraaunet, datert 19.12.2013 (mottatt 22.12.14),
med bestemmelser rev. 06.11.2014, med overnevnte endring, sendes på høring og legges
fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.
Vedlegg:
1 13027-141112 Oversiktskart
2 13027-141217 Planbeskrivelse
3 13027-141219 Plankart
4 13027-141106 Planbestemmelser
5 Endra plankart - utsnitt6 Foto januar 2015
Side 18 av 39
 Gjeldende detaljregulering for Fåraaunet, vedtatt 18.06.2014.
 Forhåndsuttalelser til planendring (3 stk.)
Saksopplysninger:
Planstatus
Planområdet omfattes av detaljregulering for Fåraaunet, vedtatt 18.06.2014.
Planområdet er på ca. 109,3 daa og gjeldende plan legger til rette for 19 nye hytter med
adkomst, parkering, gangveg, naust/sjøbod, småbåthavn, friområde, landbruk og
friluftsformål.
Endringsforslag
Det foreslås følgende endringer i reguleringsbestemmelsene:
Vedtatte setninger i § 3.1.2
BFR1: 1 eksisterende hyttetomt.
BFR2: 6 nye hyttetomter i tillegg til 1
eksisterende hyttetomt.
For BFR1-4:
Hyttene skal oppføres med saltak eller
pulttak med takvinkel mellom 10º og 30º.
For BFR5:
pulttak med takvinkel mellom 10º og 30º.
Endringsforslag, vedrørende § 3.1.2
BFR1: 1 eksisterende hyttetomt og 1 ny
hyttetomt.
BFR2: 5 nye hyttetomter i tillegg til 1
eksisterende hyttetomt.
For BFR1-4:
pulttak med takvinkel mellom 10º og 35º
For BFR5:
Hyttene skal oppføres med flatt tak eller
saltak / pulttak med takvinkel mellom 10º
og 35º.
Plankartet foreslås endret i vestre del av planområdet. Endringene omfatter feltene FO1,
BRF1, BRF2, f_P1, og f_V. Endringen medfører at parkeringsplass f_P1 flyttes noe
østover og felt BFR1 utvides til å omfatte eksisterende tomt og en ny tomt. Antall
hyttetomter endres ikke da felt BFR2 reduseres med en tomt. I tillegg ønskes en mindre
justering av vegtraséen. Planbestemmelsene endres i samsvar med disse forhold, og i
tillegg tas inn endring av takvinkel på nye bygninger. For felt BFR5 rettes teksten opp da
tillatelsen til flatt tak er gitt i bestemmelsen, men utelatt ved en inkurie i teksten vist i
tabellen over. Formålet med reguleringsendringen er å få bedre arrondering av nye
hyttetomter og parkeringsplassen.
Side 19 av 39
Utsnitt av gjeldende reguleringsplan + endringsforslag med røde linjer.
I planbeskrivelsen er det orientert om hvilke føringer som gjelder og gjort en vurdering i
forhold til relevante tema. Argumenter som framføres er:
Forholdet til 100-meters-beltet og allmennhetens adkomst til strandsonen
 Området mellom hyttene og ned til sjøkanten er bratt og til dels uframkommelig. Ny
hytte vil ikke virke sjenerende på ferdsel langs strandkanten eller på sjøen. Ny
hyttetomt er ca. 600 m² og området som i vedtatt reguleringsplan er avsatt til
parkering blir en del av tomta. De innspill som ble gitt i forbindelse med
behandlingen av vedtatt plan ga ingen indikasjon på at dette arealet var viktig i
forbindelse med bruk av området til friluftsformål og at arealet ikke kunne
omdisponeres til parkeringsformål.
 Endringsforslaget gir innskrenkning i rettigheter gitt i friluftsloven til fri ferdsel, men
pga. terrengforhold i strandsonens ansees avbøtende tiltak som kyststi lite aktuelt her.
Landskapsvirkninger (nær- og fjernvirkning, evt. silhuettvirkning, landskapsinngrep ved
endra vegføring)
 Ny hyttetomt vil bli liggende inntil eksisterende hyttetomt på gnr. 228, bnr. 13 og
med samme avstand til sjøen som denne hytta. Ny hytte vil ligge på ca. kote 20 og
med en høg skrent mot nord. Foto viser at eksisterende og ny hytte blir synlig fra
sjøen, men ligger inn under fjellfoten, slik at eventuell silhuettvirkning ikke vil være
framtredende.
 Endret vegføring vil skje over en strekning på ca. 50 meter og består i at vegen legges
inntil 3 meter lengre sør over deler av denne strekningen. Tiltaket vil ikke medføre
vesentlig endret terrengendring i forhold til vedtatt trasé.
 Endret plassering av parkeringen vil medføre noe økt terrengtilpassing. Dette kan
tilpasses endret hyttetomt på en slik måte at det ikke medfører vesentlig endret
landskapsinngrep.
ROS knyttet til endringer (bl.a. grunnforhold og evt. utfordringer med å bygge så langt ut
på skrenten)
Side 20 av 39
 Det vises til ROS-analyse og vurdering iht. naturmangfoldloven (NML) §§ 8-12, ifb.
vedtatt plan. Skred og masseras ble vurdert av Multiconsult AS. Rapporten viste at i
området der ny hytte ønskes plassert ikke forventes utsatt for steinras.
 Ny nytte blir liggende på tilsvarende terrengforhold som de to eksisterende hyttene i
nærområdet. Oppsetting av bygninger i dette terrenget er derfor kjent og det forventes
ikke vesentlige ulemper innenfor ønsket hyttetomt. Ved at regulert veg flyttes ca. 3
meter mot sør vil hytta kunne trekkes bort fra skrentkanten. På hyttetomta er i dag en
liten haug som må fjernes for å få en god byggetomt.
Strømforsyning og tomteplassering
Ny hyttetomt foreslås i et område med eksisterende el-linjeføring, men vil ikke bli
påvirket av dette, da legging av kabel i bakken er påtenkt uavhengig av tomteplassering.
Takvinkel
Foreslått økning av maksimum takvinkel fra 30º til 35º er tatt inn fordi flere
hytteprodusenter har hytter som er tilpasset en takvinkel noe over 30º.
Planprosess
Det er gjennomført telefonisk oppstartsmøte 11.11.2014 mellom Solem arkitektur og
Innherred samkommune. Varsel om oppstart av planarbeid ble annonsert i Levangeravisa
15.11.14. Berørte naboer og offentlige organ ble informert gjennom brev og e-post datert
13.11.14, med frist 10.12.14 for å gi innspill. Informasjon om planarbeidet har ligget ute
på www.solemarkitektur.no og Levanger kommunen web-sider fra 17.11.14.
I forbindelse med melding om oppstart er det mottatt forhåndsuttalelse fra NordTrøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og NVE, se oppsummering
og kommentar i vedlagte planbeskrivelse. NVE uttaler at problemstillingene knyttet til
steinsprangfare og geoteknikk er kjent, og at dette gir gode forutsetninger for å vurdere
ROS-forholdene tilknyttet planendringene og ROS-temaene som listes opp synes å være
relevante for saken. Nord-Trøndelag fylkeskommune har ikke merknader til endring av
takvinkel, men utvidelse av BFR1 med en ny hyttetomt. Fylkesmannens
miljøvernavdeling frarår sterkt foreslått endring av formål, bl.a. fordi det begrenser
friområdene ved sjøen ytterligere.
Vurdering:
Bygging i 100-meters beltet langs sjø og vassdrag
Gjennom detaljregulering kan det åpnes for tiltak i strandsonen, forutsatt at det tas
spesielle hensyn. Ifølge plan- og bygningsloven skal det tas særlig hensyn til natur- og
kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Statlige planretningslinjer
for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) påpeker lignende hensyn.
Målet med retningslinjen er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging
langs sjøen, jfr. forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i § 1-8 i plan- og
bygningsloven. Retningslinjen skal legges til grunn ved planbehandling. Levanger
kommune er en kommune der presset på arealene er stort, og punkt 6.2 i statlig
planretningslinje har noen poeng som er relevant i denne saken:
 Bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre
formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner,
kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig
betydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i
Side 21 av 39




strandsonen på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og
landskapstilpasning spesielt vektlegges.
Nye bygninger bør trekkes så langt unna sjøen som mulig. Utvidelse av eksisterende
bygninger bør dersom dette er mulig skje i retning bort fra sjøen. Byggets funksjon
vil ha betydning for plasseringen. Utbygging av veger og annen infrastruktur skal
skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Tomteopparbeiding bør skje slik at
inngrep og ulemper i forhold til tilgjengelighet i strandsonen blir minst mulig. Samlet
sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold
til landskap og allmenn tilgang til sjøen.
Alternative plasseringsmuligheter skal vurderes før bygging tillates.
Det bør i utgangspunktet være en restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig
utvidelse av eksisterende fritidsboliger i områder av kommunen med press. …
Eventuell fortetting i eksisterende områder forutsettes å være godkjent i oppdatert
kommuneplan og reguleringsplan, og skal ikke være i strid med disse retningslinjene.
Det skal blant annet foretas en vurdering av hensynet bak byggeforbudet i
strandsonen som kan komme i konflikt med utbyggingsinteresser.
Det er redegjort greit for dette i planbeskrivelsen. Her følger kommunens vurdering.
Gjeldende plan omfatter to friområder FO1 og FO2 på hhv. 2,2 og 9,6 daa, hvorav
strandsonen sørvest i felt FO2 ble ansett mest egnet til opphold/friluftsliv/rekreasjon.
Foreslått endring reduserer FO1 med ca. 0,6 daa oppe på en skrent. Gjenværende del av
FO1 stuper bratt ned mot sjøen. Ved tidligere planbehandling ble det ikke avdekket
andre formålsinteresser oppe på platået her som er i strid med endringsforslaget.
Fotodokumentasjon og høydekurver viser en bratt skogkledd og dels lite tilgjengelig
skråning ned mot sjøen, nedenfor området som søkes endret. Stigningen er delvis 1:1, og
det er ca. 20 meter stigning fra sjøen til området som søkes endret. Parkeringsplassen og
den delen av friområdet som foreslås endret til hyttetomt ligger oppe på platået, og er
mer tilgjengelig, men friområdet som foreslås omdisponert er pga. størrelse/utstrekning
og beliggenhet (på en skrent ca. 20 m over havflata, omkring en parkeringsplass og inntil
eksisterende hyttetomt) mindre attraktivt for ferdsel og friluftsliv. Rådmannen vurderer
følgelig foreslått formålsendring som lite sjenerende for allmennhetens ferdsel og
mulighet for friluftsliv i 100-metersbeltet. Arealet er heller ikke i konflikt med andre
hensyn. Foreslått planendring vil begrense friområdene i planen, men vil ikke berøre det
arealet som anses mest hensiktsmessig for opphold/ferdsel/friluftsaktivitet.
I gjeldende reguleringsplan er planlagt nytt hyttefelt BFR2 noe tilbaketrukket i forhold
til strandsone/skrent, på øversida av adkomstvegen. Ny hyttetomt foreslås nærmere sjøen
på en høy skrent, men inntil eksisterende hyttetomt/inngrep, og med tilnærmet lik
byggegrense mot sjø/skrent. Østre del av tomta omfatter høyeste punkt nord for
adkomstvegen, som i gjeldende plan er regulert til parkeringsplass. Ny hytte her vil pga.
bakenforliggende fjellformasjon ikke gi silhuettvirkning, men vil bli godt synlig fra
sjøen. Med lyse og blanke materialer kunne bebyggelse her blitt svært framtredende i
landskapet, men det er gitt bestemmelser om fortrinnsvis matt og mørk fargebruk, og at
hyttene skal plasseres i terrenget slik at silhuettvirkning sett fra sjøen blir redusert mest
mulig. Landskapsmessig er en mer tilbaketrukket lokalisering av ny hytte å foretrekke,
men tomta vil omkranses av bakenforliggende hyttefelt (BFR2), som delvis ligger
høyere.
Side 22 av 39
Maks antall nye hytter i felt BFR2 reduseres fra 6 til 5, men arealet reduseres med kun
ca. 0,1 daa. Det vil si at tomtene kan bli noe større, men følgende står også i
bestemmelsene:
«Dersom maks antall hytter/hyttetomter ikke oppnås innen BFR5, kan antall hytter /
hyttetomter økes innen BFR2, forutsatt at summen blir maks 17 hytter / hyttetomter.»
17 bør endres til 16, iht. endringsforslag om en hytte mindre i felt BFR2. Ved
sluttbehandling av planen lå det ved illustrasjoner som viste oppdeling av felt BFR2 i 6
eller 7 nye hyttetomter i tillegg til en eksisterende.
Vegføringen endres lite i forhold til vedtatt trasé og dagens vegføring, og antas følgelig å
få liten betydning for terrenginngrep.
Parkeringsplassen forskyves østover, og dette gir større høydeforskjell (ca. 4 m) innen
parkeringsplassen. Høydekurvene antyder også et belte med svært bratt stigning (ca.
1:2,5) tvers over parkeringsformålet. Forslagsstiller mener økt behov for
terrengtilpassing kan løses uten vesentlig landskapsinngrep. Det er positivt at
parkeringsplassen flyttes fra høyeste punkt på skrenten og legges noe lavere i terrenget,
men formålet går dessverre noe lengre ut på skrenten og har større fall. Dette samt
ugunstig trekantform oppveies med større areal, som dermed gir større rom for lokal
tilpasning/planering. Vedlagte foto viser at arealet bør være brukbart til parkering.
Regionale myndigheter frarår foreslått endring av friområdet, men Rådmannen mener
endringsforslaget ikke strider mot hensyn bak generelt byggeforbud i strandsonen, og at
endringen vil kunne gi en brukbar arrondering av arealene på skrenten.
Risiko- og sårbarhetsvurdering
Foreslått formålsendring berører ikke fastsatt hensynssone - fareområde for steinsprang.
Takvinkel
Rådmannen har ikke innvendinger til 5 grader økning i tillatte takvinkler. Kommunen
finner samme inkurie mht. flatt tak i felt BFR4, som i felt BFR5. Rådmannen tilrår at det
gjøres samme tilføyelse i felt BFR4. Dvs. at aktuell bestemmelse for BFR1-4 endres til:
Hyttene skal oppføres med flatt tak eller saltak/pulttak med takvinkel mellom 10º og 35º.
Bebyggelse som inngår i planen
Gjeldende plankart og endringsforslag viser juridisk linjesymbol for «bebyggelse som
inngår i planen», uten at evt. tillatelser for tiltak vist med slikt symbol er sjekket. For
lovlig oppførte tiltak er dette symbolet unødvendig. Rådmannen anbefaler at dette
juridiske linjesymbolet tas ut for fritidsbebyggelsen, slik at eksisterende bebyggelse kun
vises som en del av kartgrunnlaget.
Mønehøyde sjøboder
Grunneier har i etterkant av innsending av planforslag ytret ønske om å heve
mønehøyden for sjøbodene fra 3,0 meter til 3,5 meter. Dette anses uproblematisk, men
bør tas med på høring.
Konklusjon
Rådmannen tilrår at planforslag med anbefalte endringer sendes på høring og legges
fram for offentlig ettersyn.
Side 23 av 39
Levanger kommune
Sakspapir
Planstrategi for kommunene Levanger og Verdal, justeringer i del 3.1 Kommunalt
planbehov
Saksbehandler: Berit Hakkebo
berit.hakkebo@innherred-samkommune.no
E-post:
74048222
Tlf.:
Utvalg
Samkommunestyret
Verdal kommunestyre
Møtedato
23.04.2015
27.04.2015
29.04.2015
Arkivref:
2012/4489 - /140
Saksnr.
11/15
39/15
27/15
Saksprotokoll i Samkommunestyret - 23.04.2015
Saksprotokoll legges ut etter møtet!
Administrasjonssjefens forslag til innstilling:
Planstrategiens del 3.1 Kommunalt planbehov, endres som foreslått av administrasjonssjefen.
Endret Planstrategi er gjeldende for perioden 2015-2018.
Vedlegg:
Ingen
Planstrategi 2013-2016
Saksopplysninger:
Planstrategien for kommunene Levanger og Verdal 2012-2015, ble vedtatt i Levanger
Kommunestyre som sak 49/12 og i Verdal kommunestyre som sak 88/12.
I 2013 vedtok kommunestyrene justering av Planstrategiens kap. 3.1 Planbehov som viser hvilke
planer det er behov for å utarbeide.
Gjennom utarbeidelsen av nye kommunedelplaner i kommunene i 2014 ble det avdekket nye
planbehov. Samtidig har noen av planprosessene i gjeldene Planstrategi tatt lenger tid enn
forutsatt. Nye planbehov og forskyvinger i planprosesser er bearbeidet av rådmannens
ledergruppe i Levanger, rådmannens lederteam i Verdal og felles strategisk ledergruppe for
kommunene. Som følge av dette foreslår administrasjonssjefen justering av Planstrategiens kap.
3.1 Planbehov som vist i tabellen under.
Side 24 av 39
Planstrategiens kap. 3.1 Kommunalt planbehov
Planoppgave
Kommuneplanens arealdel, revidering
Områder for spredt boligbygging
Fastsette områdeavgrensninger mer konkret.
Kommunedelplaner
Næring Levanger og Verdal, revidering
Anlegg og infrastruktur Levanger, ny
Anlegg og infrastruktur Verdal, ny
Verdal by, nye utbyggingsbehov – sentrumsavgrensing, ny
Kommunedelplan Levanger sentrum, ny
Områdeplaner
Levanger: Åsen, Skogn og Staup, Kjønstadmarka, Geitingsvollen
Verdal: Leklemsåsen
Temaplaner
Barnehager Verdal, ny
Skoler Verdal, ny
Rehabilitering Verdal, revidering
Kompetanse og rekruttering helse, velferd, pleie og omsorg Verdal,
revidering
Kulturskolen Verdal, ny
Biblioteket Verdal, ny
Kulturbygg Verdal, ny
Frivilligheten Verdal, revidering
Velferdsteknologi Verdal, ny
Barnehagebruksplan Levanger, revidering
Rus og psykisk helse Levanger, revidering
Boligpolitisk plan Levanger, revidering
Frivillighetspolitikken Levanger, revidering
Kulturminner med egen museumsdel Levanger, ny
Matproduksjon og distribusjon Levanger, ny
Institusjonsutvikling Levanger, ny
Landbruk felles, ny
Sykkel felles, ny
Side 25 av 39
Gjennomføring
2016
2015
2015/2016
2015/2016
2015
2015
2015-2018
2015
2015
2015
2015
2015
2015
2015
2016
2015
2015
2015
2015
2015
2016
2016
2015
2017
2015
2015
Levanger kommune
Sakspapir
Forslag til fredning av Levanger kulturmiljø - Kulturminnelovens § 20. Sentral høring.
Saksbehandler: Alf Birger Haugnes
alf.birger.haugnes@levanger.kommune.no
E-post:
74052713
Tlf.:
Utvalg
Arkivref:
2014/4350 - /
Saksordfører: Astrid Juberg Vordal, AP
Møtedato
Saksnr.
22.04.2015
33/15
29.04.2015
28/15
Saksordfører:
Astrid Juberg Vordal, AP
Forslag i møte:
Ingen.
Avstemning:
INNSTILLING:
Levanger kommunen støtter de foreslåtte endringer i fredningsforskrift og
forvaltningsplan for Levanger kulturmiljø.
Levanger kommunen støtter de foreslåtte endringer i fredningsforskrift og
forvaltningsplan for Levanger kulturmiljø.
Etter at saken har vært ute til lokal høring med høringsfrist 1.9.2014, har Riksantikvaren
foreslått noen mindre endringer i forskrift og forvaltningsplan. Saken ble behandlet i
PUK i møte 20.8.2014, sak 61/14. PUK sin behandling følger sist i dette saksframlegg.
Saken sendes nå ut på sentral høring. Etter høringen vil Riksantikvarene oversende sitt
endelige forslag til fredning til Klima- og Miljødepartementet som forbereder saken for
sluttbehandling av Kongen i Statsråd.
Vedlegg:
1 Høringsbrev fra Riksantikvaren - Forslag til forskrift om kulturmiljøfredning og
forvaltningsplan.
2 Forslag til forvaltningsplan - Levanger kulturmiljø
Diverse dokumenter på kommunens hjemmeside, se Trehusbyen Levanger
Side 26 av 39
Saksopplysninger:
BAKGRUNN
Saken er tidligere sendt på lokal høring. Saken ble da behandlet i PUK, sak 61/14.
Vedtak med innstilling og saksframlegg følger sist i dette saksframlegg.
Forvaltningsplan og forskrift kommenteres ikke videre i dette nye saksframlegget, men
det vises her til de kommentarer og vurderinger som her ble gjort – følger sist i dette
framlegget. De endringer som er foreslått siden lokal høring følger av vedlagte brev fra
Riksantikvaren.
I sak 61/14 fattet PUK følgende vedtak:
1. Forslag til Forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø vil sikre og bevare et
bymiljø av nasjonal verdi mht. blant annet byplanhistorie, kulturhistorie og
arkitektur. Til selve forskriften har kommunen følgende kommentarer:
 Intensjonen (se § 1 Formål) om at fredningen ikke skal være til hinder for at
Levanger skal opprettholdes og videreføres som en levende by må tillegges
vesentlig vekt ved behandling av tiltak innenfor fredningsområdet.
2. Forslag til forvaltningsplan gir et godt grunnlag for behandling av saker iht. til
forslag til forskrift og i å skape forståelse for de verdier fredningsområdet
representerer både lokalt og nasjonalt. Kommunen vil allikevel gi følgende
kommentarer:
 Beplanting og varige/midlertidige konstruksjoner i parker, allmenningen og
gateløp, er svært viktig for utvikling av en trivelig by. Viktig at slik tiltak blir sett i
en slik sammenheng selv om disse ikke har en historisk forankring.
Rådmannens innstilling var mer omfattende både mht. forskrift (forvaltningsmyndighet)
og forvaltningsplan (oppbygging av et kompetansemiljø med god tilgjengelighet). Ved
behandling av PUK, sak 61/14, ble både forvaltningsplan og forskrift gjennomgått og
kommentert. Disse forhold kommenteres ikke i det etterfølgende. Det vises derfor til
saksframlegg som følger etter utredningen i denne saken. Her kommenteres kun de
uttalelser som kom inn etter lokal høring inkl. vedtak i PUK.
RIKSANTIKVARENS OVERSENDELSESBREV – SENTRAL HØRING
Riksantikvaren/RA har sendt ut forslag til fredning til sentral høring med uttalefrist
24.4.2015. Brevet fra RA er stemplet inn 11.3.2015 slik at en behandling i
kommunestyret 25.3.2015 ikke var mulig. RA vil bli orientert om at kommunestyrets
vedtak vil bli oversendt umiddelbart etter kommunestyrets behandling (26.4.2015).
RA sitt høringsbrev er omfattende pga. at forslag til forskrift og uttalelser ved lokal
høring følger vedlagt brevet. I høringsbrevet har RA diskuter/redegjort for en rekke
punkter. I opplistingene nedenfor har rådmannen avmerket de punkter som er
behandlet/vurdert i dette saksframlegg:
 Fredningens omfang – framgår av vedlagte kart i forskrift og redegjort for i PUKsak 61/14.
 Formål – viser til PUK-sak 61/14.
 Begrunnelse for fredningen – viser til PUK-sak 61/14.
 Forholdet til naturmangfoldloven
Saksgang frem til sentral høring
Side 27 av 39






Vernehistorie frem til høring
Varsel om oppstart av fredning
Lokal høring
Levanger Kommunestyres vedtak (Vedtak i PUK)
Riksantikvarens forslag til endringer i utkastet til fredningsforskrift
Videre saksbehandling etter sentral høring
Ras behandling av de merkede punktene:
Forholdet til naturmangfoldloven
RA har gjennomført har framskaffet kunnskap og vurdert dette iht. naturmangfoldlovens
§ 7. Bløtbunnsområdene i Levangers strandsone er vurdert som svært viktig som
beiteområde for ærfugl, samt to sårbare arter – tyrkerdue og brushane.
Lokal høring
Ved den lokale høringen kom det inn 3 merknader i tillegg til uttalelsen fra PUK.
1. Bymuseet i Levanger
Bymuseet ønsker å stramme opp bestemmelsene om fargebruk da flere huseier viker fra
historisk korrekt fargebruk ved å male husene hvite, jfr. fredningsbestemmelsene § 6 nr.
1b og henvisningen til fargeskjemaet i estetikkveilederen.
RA anser henvisningen til fargeskjemaet som tydelig, men vil understreker i § 7 at endret
malingstype er søknadspliktig.
2. Norges Handikapforbund Trøndelag
Betrakter Levanger sentrum som det mest utilgjengelige bymiljøet i regionen og frykter
at sentrum stagnerer i sin utvikling ved kulturmiljøfredningen. Forvaltningsplanens kap.
5.7 Universell utforming gir et utydelig bilde på hvilke begrensninger som kan bli innført
for utbedring av inngangspartiene.
RA anser det som vesentlig at omgivelser og kulturminner er tilgjengelig for alle. Viktig
at endringer på fredete bygninger og anlegg blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. I de fleste
saker finner RA gode løsninger på universell tilgjengelighet.
3. Nord-Trøndelag fylkeskommune
Fylkeskommunen har noen kommentarer til om at § 7 nr.2 burde stå under § 7 nr. 1.
RA begrunner sitt forslag til oppdeling med at § 7 nr. 1 omhandler tiltak på eksisterende
bygninger og § 7 nr. 2 vilkår for hvor oppføring av nye bygninger kan skje i private
uterom.
Levanger Kommunestyres vedtak
Antar at Levanger kommunestyre er en feilskriving da det i etterkant referer til plan- og
utviklingskomiteens vedtak. Det vises her til innledningen i saken hvor vedtaket er
gjengitt.
RA har følgende kommentar til uttalelsen:
Det slås fast i § 1 at fredningen ikke skal være til hinder for opprettholdelse og
videreføring av boliger, handel og annen næringsvirksomhet i Levanger. Som
Side 28 av 39
dispensasjonsmyndighet vil Nord-Trøndelag Fylkeskommune legge dette til grunn ved
vurderinger av dispensasjonssøknader såfremt tiltaket ikke medfører vesentlige inngrep i
kulturmiljøet. Dette gjelder også det offentlige uterom, jf. § 7 nr. 3.
Riksantikvarens forslag til endringer i utkastet til fredningsforskrift (og
forvaltningsplan)
RA har etter høringen og politisk behandling i kommunen innarbeidet følgende i det nye
utkastet til fredningsforskrift:
- Det presiseres i § 7 nr. l b. at endring av malingstype utover det som følger av § 6
nr. 1. er et søknadspliktig tiltak
- I § 6 presiseres det at det er tiltak som ikke fører med seg endringer på
kulturminner eller kulturmiljøet som kan utføres uten søknad til
kulturminnemyndigheten
og forvaltningsplan:
- I kap. 5.7 Universell utforming tydeliggjøres Riksantikvarens intensjon om å
tilrettelegge for universell tilgjengelighet.
- Rettelse av begrepene Private uterom og Offentlig uterom i kap. 7 Begrepsavklaringer.
Videre saksbehandling etter sentral høring
De kommentarer som kommer inn etter sentral høring vil bli vurdert og eventuelt bli
innarbeidet i fredningsforslaget av RA. Forslaget oversendes til Klima- og
Miljødepartementet som forbereder saken for sluttbehandling av Kongen i Statsråd.
Fredningsforskrift fattet av Kongen i Statsråd kan ikke påklages.
Vurdering:
Rådmannen har ingen kommentarer til de endringer RA har foreslått etter den lokale
høringen. Bymuseet i Levanger sitt innspill mht. til fargebruk på bygninger er en viktig
presisering.
Rådmannen håper at PUK sin uttalelse at .. fredningen ikke skal være til hinder for
opprettholdelse og videreføring av boliger, handel og annen næringsvirksomhet i
Levanger blir ivaretatt av fylkeskommunen på en tilfredsstillende måte ved behandling
av dispensasjonssøknader. Det samme gjelder dispensasjon i forbindelse med
beplantning. Beplanting og varige/midlertidige konstruksjoner i parker, allmenningen og
gateløp, er svært viktig for utvikling av en trivelig by.
Rådmannen vil også fremheve fylkeskommunens klare vilje til samarbeid om
forvaltningen av trehusbyen. I konklusjonen i fylkeskommunens saksframlegg heter det:
Levanger kulturmiljø er et interessant eksempel på byutvikling som har vekt nasjonal
interesse.
Det er et mål å få til god forvaltning av området i framtida. De foreslåtte
Fredningsbestemmelser og forvaltningsplan bidrar til dette. Øvrige suksesskriterier er
 tilgang på råd- og veiledning lokalt
 rask saksbehandling
 forutsigbarhet- forskriften er kjent
 tilgang på tilskudd
 tilgang på håndverkere med bygningsvernkompetanse regionalt
 skjøtselsplan parkaksen
 tiltaks-/handlingsplan for forvaltningen
Side 29 av 39
Fredningen av 243 bygninger med bakgårder, grøntstruktur og arkeologi i Levanger by
vil etter rådmannens vurdering, være en enestående mulighet for å sette Levanger på
«kartet» nasjonalt. Trehusbyen vil kunne utvikles til en merkevare for kommunen.
TIDLIGERE SAKSBEHANDLING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OG
FORVALTNINGSPLAN.
Forslag til forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger Høringsuttalelse
Saksbehandler: Alf Birger Haugnes
alf.birger.haugnes@levanger.kommune.no
E-post:
74052713
Tlf.:
Utvalg
Møtedato
20.08.2014
Arkivref:
2014/4350 - /
Saksnr.
61/14
Rådmannens forslag til vedtak:
1. Forslag til Forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø vil sikre og bevare et
bymiljø av nasjonal verdi mht. blant annet byplanhistorie, kulturhistorie og
arkitektur. Til selve forskriften har kommunen følgende kommentarer:
 Intensjonen (se § 1 Formål) om at fredningen ikke skal være til hinder for at
Levanger skal opprettholdes og videreføres som en levende by må tillegges
vesentlig vekt ved behandling av tiltak innenfor fredningsområdet.
 Forutsatt oppbygging av et godt kompetansemiljø i kommunen, ber kommunen
RA vurdere å prøve ut/forsøksordning med delegert forvaltningsmyndighet til
Levanger kommune.
2. Forslag til forvaltningsplan gir et godt grunnlag for behandling av saker iht. til
forslag til forskrift og i å skape forståelse for de verdier fredningsområdet
representerer både lokalt og nasjonalt. Kommunen vil allikevel gi følgende
kommentarer:
 Beplanting og varige/midlertidige konstruksjoner i parker, allmenningen og
gateløp, er svært viktig for utvikling av en trivelig by. Viktig at slik tiltak blir sett
i en slik sammenheng selv om disse ikke har en historisk forankring.
 For at kommunen skal kunne utøve den rolle forvaltningsplanen og brevet fra
Riksantikvaren foreslår, er det helt nødvendig at det bygges opp et
kompetansemiljø som er lett tilgjengelig for tiltakshaverne og som sikrer en god
forvaltning av verdiene innenfor fredningsområdet. Kommunen må tilføres
betydelige eksterne ressurser for å ta en slik rolle som beskrevet.
 Viktige med god tilgjengelighet/ kort avstand til et slikt miljø for både eiere,
håndverkere og innbyggere for å lykkes med en god forvaltning av bygninger og
arealer.
Riksantikvaren fattet 10.12. 2008 vedtak om midlertidig fredning iht. kulturminneloven
(klm) § 22 nr. 4 jf. § 20 av kulturmiljø i Levanger sentrum, Levanger kommune.
Vedtak om midlertidig fredning ble opphevet av miljødepartementet etter klage på
avgrensningen fra kommunen.
10.02. 2011 ble det varslet oppstart av varig kulturmiljøfredning.
Side 30 av 39
Vedlegg:
1 Høringsbrev fra Riksantikvaren - Forslag til forskrift om kulturmiljøfredning og
forvaltningsplan.
2 Forslag til forvaltningsplan - Levanger kulturmiljø
Saksopplysninger:
Riksantikvaren (RA) har i brev av 05.05. 2014, mottatt 28.05. 2014 oversendt forslag til
forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger kommune til offentlig
ettersyn og lokal høring, se vedlagte brev og vedlagte Forslag til forvaltningsplan –
Levanger kulturmiljø. Høringsfrist 1. sept.
RA ber om at det kommer tydelig fram hvilke merknader som er knyttet til
fredningsforskriften og hvilke som er knyttet til forvaltningsplanen.
FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREDNING AV LEVANGER
KULTURMILJØ.
Forslag til forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø er lagt inn som vedlegg 1 i
heftet Forslag til forvaltningsplan – Levanger kulturmiljø.
Fredningsforskriften er den juridiske delen av forvaltningsplanen, vil bli vedtatt av
Kongen i statsråd og har lovs form. Forvaltningsplanen utdyper forskriften og er en
veileder ved forvaltning av kulturmiljøet. Gjennomgangen av fredningsforskriften
nedenfor vil redegjøre for en del av bestemmelser. Disse må da sees i sammenheng med
redegjørelsen som følger under vedr. forvaltningsplanen.
§ 1 Formål
I formålsparagrafen heter det bl.a.: Formålet med å frede deler av Levanger by som
kulturmiljø er å sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verd som viser et godt eksempel
på norsk byutviklingshistorie, med hovedvekt på byplanhistorie, kulturhistorie og
arkitektur. Spesielt gjelder dette det sammenhengende lave trehusmiljøet fra 1896 frem
til murtvangloven av1904. Samtidig vektlegges urbaniseringstendenesen i ulike
tidsperioder fram til en by, gjennom de etterreformatoriske kulturlag. Videre heter det at
Fredningen skal ikke være til hinder for at Levanger skal kunne opprettholdes og
videreføres som en levende by med boliger, handel og annen næringsvirksomhet i samme
skala som før.
§ 2 Omfang
I fredningsforskriften er alle eiendommer som inngår, listet opp. Fredningen vil bli
tinglyst på disse eiendommer. Det vises ellers til redegjørelsen vedr. forvaltningsplanen
om omfang og kartgrunnlaget.
Del 2 Frednings- og dispensasjonsbestemmelser for kulturmiljøet - § 5, 6 og 7.
Del 2 av fredningsforskriften omfatter Frednings- og dispensasjonsbestemmelser for
kulturmiljøet. Her blir det redegjort for hva som ikke er tillatt (§ 5), tiltak som fredningen
ikke er til hinder for (§ 6) og mulighetene for dispensasjon (§ 7). Forskriften nevner opp
Side 31 av 39
eksempler innenfor disse områdene. Eksemplene er delt opp i bygninger, private uterom,
offentlige uterom, samferdsel og infrastruktur, etterreformatoriske kulturlag og
virksomhet og ferdsel. Forvaltningsplanen utdyper disse eksemplene ytterligere.
§ 9 Forvaltningsplan
I § 9 er det satt krav til forvaltningsplan som bl.a. skal beskrive hvordan fredningen skal
følges oppi praksis. Det heter videre at den skal oppdateres ved behov.
§ 10 Skjøtsel og vedlikehold
§ 10 setter krav om at det skal utarbeides en skjøtselsplan for parkaksen.
§ 11 Myndighet
Iht. § 11 er forvaltningsmyndigheten lagt til fylkeskommunen etter delegasjon fra RA.
Fredningsforskriften inneholder også en del bestemmelser om endring, brudd på
bestemmelsene og iverksetting.
FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN – LEVANGER KULTURMILJØ
Generelt
Vedlagte hefte er et svært omfattende dokument som redegjør for:
 Generelt om kulturmiljøfredningen, formålet med forvaltningsplanen,
kulturminnemyndighet, lovgrunnlag/formelt grunnlag, formål med vernet av
Levanger kulturmiljø, verneverdier og omfang av vern – kap. 2.
 Historisk bakgrunn – kap. 3.
 Status og tilstand – kap. 4.
 Tiltak og retningslinjer – kap. 5.
 Administrative prosedyrer for tiltak med organisering og ansvar saksbehandling,
finansieringsmuligher etc. – kap. 6.
 Begrepsavklaring – kap. 7.
I vedlegget er forslag til forskriften lagt med – det juridiske dokumentet. I tillegg en del
betraktninger om utviklingen av Levanger som handelssted, historiske hendelser, industri
i Levanger og presentasjon av en del sentrale arkitekter som har hatt betydning av
utvikling av byen.
Forvaltningsplanen skal ikke bare utdype hvordan forskriftens bestemmelser skal
ivaretas mht. tiltak – støtte i saksbehandlingen, men skal også vise og utdype
kulturminneverdiene, gi en bakgrunn for kulturverdiene, bidra til felles forståelse for
verdiene, målet og virkemidlene for fredningen. Videre skal den kunne brukes av
offentlige forvaltninger på ulike nivåer, eiere, håndverkere, arkitekter, konsulenter m.fl.
Alle de kap. som vedlagte hefte inneholder, må derfor sees i sammenheng og vil være en
del av forvaltningsplanen.
En del sentrale punkter i forvaltningsplanen
Til detaljer i de enkelte kapitlene i forvaltningsplan, må en vise til vedlagte hefte.
Side 32 av 39
I det etterfølgende har en derfor forsøkt å plukke ut en del sentrale punkter for både å
vise omfanget og hvilken betydning forvaltningsplanen/forskriften vil ha for behandling
av tiltak innenfor det fredede området.
Omfang
Kulturmiljøfredningen dekker et areal
på 167 daa. Fredningen omfatter totalt
166 eiendommere og 243 bygninger, se
kart. Av de 166 eiendommene ligger
også 62 av eiendommene innenfor
området med fredede
etterreformatoriske kulturlag.
Fredningen omfatter: alle utvendige
arealer og eksteriøret til alle byggverk,
faste konstruksjoner, anlegg og
installasjoner. I tillegg alle bakgårder,
portrom, gategrunn med gateløp, faste
dekker og belegg, etterreformatoriske
kulturlag, parker og annen
grønnstruktur. Avgrensningen av fredet
kulturmiljø og fredet kulturlag framgår
av kartet.
En kulturmiljøfredning omfatter både
offentlige og private utearealer og det
utvendige av bygningene, ikke det
innvendige.
Byplanprinsippene fra 1846 og 1897, parker og grøntstruktur samt trehusarkitekturen fra
århundreskifte danner Levangers egenart og særpreg i dag. En overordna målsetting vil
være å bevare struktur og viktige enekeltelementer.
Kulturlagene er viktige kilder til Levangers historie før 1846, og viser
urbaniseringstendensene i området gjennom mer enn 1000 år.
Tiltak og retningslinjer – kap. 5.
I hefte/forvaltningsplanen er det pekt på en rekke prinsipper som skal legges til grunn for
tiltak – både eksisterende bygninger/bygningsdeler, tilbygg/påbygg, nybygg,
fundamentering, skilt og grøntstruktur, skilt, universell utforming, brann, enøk etc.
Bevarte bygningsdeler som er bevart er uerstattelig. I prinsippene som bør legges til
grunn for å ivareta bygninger på en antikvarisk måte, bør derfor følgene legges til grunn:
 Ta vare på gamle bygningsdeler. Originalen er bedre enn kopien.
 Ikke kast gamle bygningsdeler, tenk gjenbruk.
 Aksepter gjerne synlige platina på materialer og overflater dersom det fungerer
bygningsteknisk. Skjevheter kan beholdes. Hvis noe må endres eller skiftes ut er det
bedre å føye til nytt enn å fjerne originale bygningselementer.
 Utskifting skal kun gjøres dersom skader ikke kan repareres, og da som nøyaktig kopi
, material- og håndverksmessig. En «nesten-kopi» kan bli helt feil.
Side 33 av 39
Når det gjelder grøntstruktur blir det bl.a. pekt på at prinsipielt bør gateløp som historisk
ikke har hatt treplanting, ikke tilplantes, og at den kultur historiske verdien vil øke om
det ikke foretas erstatningsplanting.
Administrative prosedyrer for tiltak og Organisering og ansvar – kap. 6.
For fredede bygninger kreves det i de fleste tilfeller tillatelse etter både
kulturminneloven og plan- og bygningsloven.
Eier kan selv søke kulturminnemyndigheten om tillatelse etter kulturminneloven før det
sendes søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Dersom det ikke foreligger slik
tillatelse, må byggesaksbehandler sørge for at søknaden oversendes
kulturminnemyndigheten for behandling. Behandling etter kulturminneloven må
foreligge før behandling etter plan- og bygningsloven. Klage på avgjørelse etter
kulturminneloven sendes fylkeskommunen (forvaltningsmyndigheten) som behandler
saken i første instans. Hvis fylkeskommunen ikke omgjør sitt vedtak, sendes saken RA
til avgjørelse.
Både i vedlagte høringsbrevet fra RA og i vedlagte hefte/forvaltningsplan er kommunens
rolle beskrevet. I forvaltningsplanen (og forskriften) er forvaltningsmyndigheten delegert
fra RA til fylkeskommunen. I høringsbrevet har RA forventning om at kommunen skal
ha en sentral rolle i forvaltningen av kulturmiljøet – bistå eiere med råd og veiledning i
konkrete saker og være saksforbereder for fylkeskommunen.
Det blir også pekt på kommunens rolle i å bistå eiere i søknader om tilskudd. Dette har
til nå vært en del av arbeidet medarbeiderne i det prosjektet som nå er under avslutning.
Fra RA’ midler er det innhentet betydelige beløp til eierne – 7,1 mill. kr. I høringsbrevet
gir RA beskjed om at tilskudd til Levanger vil prioritere.
I tillegg pekes det på rådgivning vedr. andre tilskudd som ikke er øremerket
fredningsområdet – Stiftelsen UNI, Sparebankstiftelsen DnB Nor, Norsk Kulturarv og
Norsk Kulturminnefond samt kommunens restaureringsfond. Administrasjonen har også
merket en betydelig økning i søknader til SMIL-midlene (landbruk).
VIDERE SAKSGANG
I høringsbrevet fra RA er videre saksgang beskrevet. Fredningsforslag vil etter denne
høringen få følgende behandling:
 RA vurderer de ulike merknadene og eventuelt endrer forskriften og/eller
forvaltningsplanen.
 Forskriften og forvaltningsplanen med kopi av innkomne høringsuttalelser,
oversendes kommunen for politisk behandling i kommunestyret.
 Med bakgrunn av høringsuttalelsene og kommunestyrets uttalelse, vil RA revidere
fredningsforslaget.
 Offentliggjøring av nytt forslag med muligheter for å komme med ytterligere
merknader innen en gitt frist.
 Forslaget kan igjen justeres, men ikke i skjerpende retning.
 Fredningsforslaget sendes berørte departementer og organisasjoner sentralt for
uttalelse.
 RA vurderer uttalelsene og reviderer fredningsforskriften.
 Fredningssaken oversendes fredningssaken til Klima- og miljødepartementet.
Side 34 av 39
 Departementet forbereder og legger saken fram for Kongen i stadsråd som utferdiger
forskrift om fredning (kml § 20 første ledd).
 Forskriften har lovs form og kan ikke påklages.
 Fredningsforskriften kunngjøres og sentrale høringsinstanser, eiere, rettighetshavere
og kommunen blir gjort kjent med vedtaket.
Vurdering:
GENERELT OM FREDNINGSARBEIDET
Sammen med det arbeid som ble gjennomført i tilknytning til Partnerskapsavtalen
mellom RA, fylkeskommunen og kommunen, har historien om utvikling av Levanger by
både over og under bakken (se sak 64/14 i formannskapets møte 13.08.14), har
kommunen fått en unik historisk dokumentasjon, og at disse er av nasjonal verdi.
Fredningen og de dokumenterte kvaliteter gir en unik mulighet til å bruke dette i
«markedsføring» av kommunen på nasjonalt plan. Synergiene rundt dette gir både
muligheter innenfor næringsutvikling (kulturbasert næringsutvikling, håndverk etc.) og
bl.a. markedsføring som en attraktiv kommune med kvaliteter. Rådmannen ser derfor
ikke på fredningen som et problem for byen, men som en mulighet hvis kommunen
forvalter dette riktig.
FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREDNING AV LEVANGER
KULTURMILJØ.
Etter rådmannens vurdering dekker formålsparagrafen godt de kvaliteter som bør sikres
og bevares og da spesielt at disse er av nasjonal verdi, jfr. de generelle vurderingene
ovenfor.
For at Levanger by skal være og forhåpentligvis videreutvikles som en levende by med
boliger, handel og annen næringsvirksomhet, er det viktig etter rådmannens vurdering at
denne del av formålsparagrafens (§ 1) blir tillagt vesentlig vekt ved behandling av tiltak
som har stor betydning for byen. Rådmannen antar at dette fullt er mulig med tidlig og
god kommunikasjon mellom tiltakshaver og den som skal forvalte fredningsforskriften.
Forskriftens bestemmelser om omfang - § 2, har rådmannen ingen innvendinger til ut
over at denne ikke blir en begrensning for utvikling av byen.
Forskriftens bestemmelser om hvilke tiltak det ikke er anledning til, hva som kan
gjennomføres uten samtykke og mulighetene for dispensasjon sammen med
forvaltningsplanens ytterligere utdyping av disse tiltakene, gir gode føringer for hvordan
tiltak skal behandles, både for eiere og de som skal forvalte bestemmelsene (§ 5, 6 og 7).
Rådmannen vil allikevel påpeke utfordringen ved en for stivbent behandling av
beplantning og installasjoner (midlertidige/faste) f.eks. i parkaksen og i gateløp.
Rådmannen kommer tilbake til dette under sine kommentarer til forvaltningsplanen.
Kravet om forvaltningsplan (§ 9) er viktig både for forståelse av behovet for forskriften
og de utdypende retningslinjene knyttet opp til forskriftens bestemmelser. Rådmannen
regner med at bruken av forvaltningsplanen vil avklare behovet for eventuell oppdatering
av denne.
Forskriftens § 10 sitt krav om utarbeidelse av en skjøtselsplan for parkaksen er
nødvendig og har blitt etterlyst fra flere hold. Rådmannen har fått klare signaler om at
Side 35 av 39
tilstanden for en del av trærne er dårlig. Rådmannen håper det er mulig med ekstern
delfinansiering av en slik plan.
Iht. § 11 foreslås det at forvaltningsmyndigheten delegeres fra RA til fylkeskommunen.
Rådmannen vil peke på viktigheten av lokalkunnskap ved behandling av og avgjørelse i
saker som skal behandles iht. kulturminneloven. Rådmannen tror at det er viktig at
«avstanden» mellom saksbehandler eier/tiltakshaver er kort. Viktig at slik kompetanse er
lett tilgjengelig og at henvendelser skjer i en tidlig fase i prosjekteringen/søknadsfasen
av tiltakene. Kommunen vet at en prøveordning med delegasjon til kommunen er
diskutert. Forutsatt at nødvendig kompetansemiljø blir bygd opp i kommunen, vil
rådmannen foreslå at kommunen ber RA vurdere å prøve ut/forsøksordning med en slik
delegering.
FORVALTNINGSPLANEN
Rådmannen vurderer forvaltningsplanen som et viktig og godt dokument for behandling
av saker iht. til forslag til forskrift og i å skape forståelse for de verdier fredningsområdet
representerer både lokalt og nasjonalt. Det vises også til de generelle vurderingene om
fredningsarbeidet innledningsvis i vurderingene.
Forvaltningsplanens omfattende beskrivelse av grunnlaget for fredningsarbeidet er meget
bra. Kap. 5 om Tiltak og retningslinjer gir en nødvendig og god utdypning av
forskriftens bestemmelser. Rådmannen har allikevel kommentar til forvaltningsplanen
utdypning av innenfor dette kapitlet. Under grøntstruktur blir det pekt på at prinsipielt
bør gateløp som historisk ikke har hatt treplanting, ikke tilplantes og at den kultur
historiske verdien vil øke om det ikke foretas erstatningsplanting. Som rådmannen
tidligere har redegjort for, er en noe betenkt over et slikt prinsipp. Kommunen har brukt
bl.a. beplanting som et viktig element for å skape en trivelig by. Det samme gjelder
muligheten for varige/midlertidige konstruksjoner i parker, allmenningen og gateløp.
Slike elementer gir muligheter for aktiviteter og verdier for innbyggerne slik at byen blir
brukt og skaper «liv i byen».
Som det framgår både av høringsbrevet og forvaltningsplanen forutsettes det at
kommunen skal spille en svært aktiv rolle i forvaltningen av kulturmiljøet - bistå eiere
med råd og veiledning i konkrete saker og være saksforbereder for fylkeskommunen.
Rådmannen er enig i at kommunen bør ha en slik rolle hvis vi skal få et godt resultat av
forvaltningen og unngå støy i forbindelse med fredningen. Viser her også til rådmannens
vurderinger under forvaltningsmyndigheten for behandling av tiltak mht. lokalkunnskap
og nærhet til eierne.
For at kommunen skal ta en slik rolle, er det helt nødvendig at det bygges opp et
kompetansemiljø i kommunen. Gjennom de prosjekter kommunen har arbeidet med i
forbindelse med fredningsarbeidet, har kommunen både erfaring mht. hvilken
kompetanse som er nødvendig og hvilke ressurser som er nødvendig for å ta en slik rolle.
Kommunen er avhengig av eksterne ressurser hvis et slikt kompetansemiljø skal bygges
opp. Rådmannen anser det også svært viktig at det sitter et slikt miljø i Levanger med
bakgrunn i omfanget av fredningen – Levanger vil få over 60 % av alle fredede
bygninger i fylket.
Forvaltningsplanen peker også på rådgivning i forbindelse med tilskudd til eierne. Som
tidligere redegjort for, har eierne fått over 7 mill. kr. i tilskudd fra RA. Med RA’ klare
Side 36 av 39
uttalelse om at Levanger vil bli prioritert ved tildeling, vil nok et kompetansemiljø også
her bli svært sentral. I tillegg pekes det på andre tilskuddsordninger som også gis til
prosjekt utenfor fredningsområdet.
Side 37 av 39
sentrum
Selskapet Statkraft Varme innehar konsesjon for utbygging av fjernvarmeanlegg i
Levanger sentrum. Konsesjonsområdet er avgrenset av Sundet i vest og jernbanen i øst. I
nord inngår HINT / Røstad og i sør Moan med Magneten. Innenfor dagens
konsesjonsområde er det kun Røstad som er utbygd, noe som innebærer at størsteparten
av området ikke kan benytte seg av fjernvarme som energiløsning. Det hører også med
til historien at Levanger kommune har vedtatt tilknytningsplikt for bygninger som
oppføres innenfor konsesjonsområdet.
På spørsmål fra Venstres stortingsgruppe opplyser olje- og energiminister Tord Lien at
den aktuelle konsesjonen er gitt med en frist for ferdigstillelse som løper ut 1. januar
2016. Er ikke anlegget ferdigstilt innen den fristen, kan konsesjonsmyndighetene, med
mindre fjernvarmeselskapet selv søker om endringer, innskrenke planområdet eller
trekke konsesjonen tilbake.
Basert på at konsesjonshaver per dags dato ikke ligger i rute med å oppfylle
konsesjonsbetingelsene er det all grunn til å stille spørsmål om hva som skal være
Levanger kommunes strategi for å få oppfylt ønsket om en mer klimavennlig
energiløsning for Levanger sentrum. Basert på statsrådens svar er det tre muligheter.
Den første muligheten er å ta kontakt med Statkraft Varme og finne ut om de har planer
om å oppfylle konsesjonsbetingelsene for fjernvarme i området. Den andre muligheten er
at Levanger kommune ber konsesjonsmyndigheten trekke konsesjonen tilbake /
innskrenke konsesjonsområdet til området som er utbygd – og be om at det utlyses en ny
konsesjonsrunde opp mot andre interessenter som har mulighet til å realisere hele eller
deler av området som ikke er bygd ut med fjernvarme. Den tredje muligheten er at
Levanger kommune starter et arbeid med å få på plass løsninger i samarbeid med private
aktører som tilbyr en mer fremtidsrettet energiforsyning innenfor dagens
konsesjonsområde. I sum ender dette opp med at Levanger kommune må ha en strategi
for hvordan man skal ha på plass en tidsriktig og miljømessig energiforsyning til
utbyggingsområdene på havna, Moan og tidligere Levanger by. Dagens ferdigstilte
fjernvarmeanlegg på Røstad er et viktig virkemiddel for en offensiv miljøpolitikk, men
ettersom det resterende konsesjonsområdet ikke er utbygd må det letes etter andre
aktører, eventuelt stimuleres til bruk av andre miljøløsninger for energiforsyning.
Spørsmål til ordføreren:
Hvilke tiltak vil ordføreren iverksette for å få på plass mer fremtidsrettede
energiløsninger for området hvor Statkraft Varme har konsesjon for å bygge ut
fjernvarmeanlegg i Levanger sentrum?
Forslag til vedtak:
1. Levanger kommune vil ta initiativ opp mot Statkraft Varme for å få avklart om
fjernvarmeløsningen for sentrumsområdet vil bli realisert i nærmeste fremtid.
2. Dersom Statkraft Varme ikke har planer om å bygge ut en fjernvarmeløsning for
hele konsesjonsområdet vil Levanger kommune kontakte konsesjonsmyndigheten
for å se om det er mulig å få på plass en ny konsesjonsinnehaver som ser seg råd
for å bygge ut fjernvarme i større deler av området.
Karl M. Buchholdt – Levanger venstre
Side 38 av 39
trehusbyen
Levanger Venstre vil at det settes fart i arbeidet med avlastningsveier for trehusbyen. Det
er alt for mye trafikk i bykjernen og kvaliteteten som attraktivt bymiljø forringes.
Sentrum har et kjempepotensial som et livlig sted for handel, kulturaktiviteter og
bomiljø, men da må unødvendig gjennomgangstrafikk ledes bort fra bykjernen.
Allerede ved en telling i 2005 kunne Vegvesenet konstantere at trafikkmengden i
trehusbyen er tilbake til det den var før E6-omkjøringen ble bygd. Siden den gang er det
ikke gjort noe for å forbedre trafikkbildet. I 2006 ble det laget et vedlegg til
reguleringsplanen for sentrum med avlastningsveier og turstisystem, og det pågikk også
et arbeid i 2009. Men noen tiltak er ikke iverksatt.
Venstre har en rekke ganger tatt opp saker om forbedring av trafikkforholdne i
trehusbyen. I september 2012 etterspurte vi konkrete planer for avlastningsveier. I
oktober ble planer utarbeidet av Selberg arkitekter lagt frem. Ved en nærmere
gjennomgang av disse planene viste det seg dessverre at de ikke vil løse problemet.
Eksempelvis vil det i nordenden av Kirkegata bli fra 100 biler mer, til 300 biler mindre
ved å gjennomføre tiltakene i planen. Med andre ord ingen reell forbedring og ikke verdt
pengene som må investeres.
I kommunestyret i november 2012 stilte jeg derfor ordføreren spørsmål om hva han ville
gjøre for å finne løsninger som faktisk reduserer trafikken. I grove trekk svarte
ordføreren at han var fornøyd med den fremlagte planen fra Selberg.
Nå har det gått to og et halvt år, og jeg kan ikke se at det hverken har blitt utarbeidet eller
gjennomført tiltak som reduserer trafikken. Sannsynligvis har den økt i denne perioden.
Formålet med avlastningsveier er å redusere gjennomgangstrafikken. Trafikk til byen er
bra. Gjennomgangstrafikk er ikke bra. Byen vår skal ikke være et veikryss, den skal være
et reisemål.
Hva har ordføreren gjort siden 2012 for å redusere gjennomgangstrafikken i trehusbyen,
og hvilken målsetting om reduksjon har han, og når skal dette være oppnådd?
Per Einar Weiseth, Levanger venstre
Side 39 av 39

PDF - Levanger kommune

Transcription

Similar documents

foredragsholdere her - Helse Nord

Plan for dagen

Samlinger psykisk helseabreid og rusarbeid 2015

HØSTFERIETILBUD FOR UNGDOM

Når maten blir et problem

Trenger flere på tunet Biskopen besøker Levanger

Treningsreise

Jentesamling 1 2015 - Levanger Judoklubb

Innherred - Meråker kurbad

Den satt langt inne - Sør-Trøndelag Orkesterforening