Innkalling med saksdokumenter

Transcription

Møte
Regionalt Brukerutvalg
i Helse Nord RHF
Innkalling med sakspapirer
Dato:
16. september 2015
Sted:
Radisson Blu hotel, Tromsø
Kl.:
10.15 til ca. 15.00
Møtedato: 16. september 2015
Arkivnr.:
RBU-sak 45-2015
Saksbeh/tlf:
Hanne H. Haukland, 75 51 29 00
Sted/Dato:
Bodø, 7.9.2015
Godkjenning av innkalling og saksliste
I samråd med lederen i det Regionale brukerutvalget inviteres RBU i Helse Nord RHF til
å vedta følgende saksliste for møtet, den 16. september 2015:
Sak 45-2015
Sak 46-2015
Sak 47-2015
Sak 48-2015
Sak 49-2015
Sak 50-2015
Sak 51-2015
Sak 52-2015
Sak 53-2015
Sak 54-2015
Sak 55-2015
Godkjenning av protokoll fra møte i Regionalt
brukerutvalg 10. juni 2015
Oppdragsdokument 2015 fra Helse- og
omsorgsdepartementet - tilleggsdokument
omsorgsdepartementet - innspill fra Regionalt
brukerutvalg
Tertialrapport nr. 1-2015
Aktivitetsutvikling pr. funksjonsområde
Allergisenter i Tromsø - status for etablering, oppfølging
av RBU-sak 25-2015, sak A
Strategisk utviklingsplan for psykisk helse og TSB 20152025, informasjon om utvidelse av prosjektet og
oppnevning av brukerrepresentant til arbeidsgruppe for
sikkerhetspsykiatri
Pasientsikkerhetskonferansen 2016 - oppnevning av
brukerrepresentant til programkomiteen
Prosjekt Identifisere områder for regionalt koordinert
ferieavvikling f. o. m. 2016 - oppnevning av
brukerrepresentant til regional arbeidsgruppe
Orienteringssaker
1. Informasjon fra RBU-leder – muntlig
2. Informasjon fra RBU-medlemmer – muntlig
3. Informasjon fra RHF-ledelsen – muntlig
• Prosjekt INNSYN: Elektronisk tilgang til egne
pasientopplysninger, informasjon om utviklingen
i prosjektet – oppfølging av RBU-sak 49-2014
• Anskaffelse av pasientreiser landeveistransport
2015 - situasjonen for pasienttransport i MidtTroms
• Utarbeidelse av felles retningslinjer for regionale
brukerutvalg og brukerutvalg i helseforetakene status
RBU-møte
16. september 2015 - saksdokumenter
Side
Side
1
3
Side
12
Side
Side
Side
15
19
22
Side
32
Side
44
Side
Side
Side
14
26
33
side 1
Sak 56-2015
Sak 57-2016
4. Styremøter i Helse Nord RHF – informasjon om
planlagte styresaker
5. Utdanningskonferansen 2015 - informasjon
Referatsaker
1. Protokoll fra styremøte i Helseforetakenes senter for
pasientreiser ANS 10. juni 2015
2. Brev fra Regionalt fagnettverk for bruker og
pårørendes erfaringskompetanse og
brukermedvirkning i Helse Nord av 13. august 2015
ad. erfaringskonsulenter innen psykisk helsevern og
tverrfaglig spesialisert rusbehandling
3. Referat fra møte i Brukerutvalget i
Universitetssykehuset Nord-Norge HF 17. juni 2015
4. Referat fra møte i Brukerutvalget i
Nordlandssykehuset HF 25. august 2015
Eventuelt
Side
45
Side
120
Side
Side
47
50
Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak:
Innkallingen og sakslisten godkjennes.
Bodø, den 7. september 2015
Lars Vorland
Adm. direktør
RBU-møte
side 2
Arkivnr.:
RBU-sak 46-2015
Saksbeh/tlf:
Hanne H. Haukland/75512900
Sted/Dato:
Bodø, 7.9.2015
Godkjenning av protokoll fra møte i det
Regionale brukerutvalget 10. juni 2015
Protokoll fra møte i det Regionale brukerutvalget 10. juni 2015
Vedlagt oversendes protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 10. juni 2015 til
godkjenning.
Protokoll fra møte i det Regionale brukerutvalget, den 10. juni 2015 godkjennes.
Lars Vorland
Adm. direktør
RBU-møte
side 3
Protokoll
Vår ref.:
2014/717
Møtetype:
Møtedato:
Møtested:
Neste møte:
Tilstede
Navn:
Mildrid Pedersen
Bjørn Helge Hansen
Jørgen Dahl
Werner Johansen
Åse Almås Johansen
Bjørg Molander
Referent/dir.tlf.:
Karin Paulke, 75 51 29 36
Møte i Regionalt brukerutvalg
10. juni 2015
Radisson Blu Hotel, Tromsø
16. september 2015
Gunn Strand Hutchinson
Inge Hyld
Alvhild Marie Yttergård
Karin Paulke
Geir Tollåli
Brite Jacobsen
Erling Bang
Frode Eilertsen
Ingvild Fjellberg
Siw Skår
Knut Tjeldnes
Linn Gros
Frank Nohr
Nils B. Normann
Postadresse:
Helse Nord RHF
8038 BODØ
Sted/Dato:
Bodø, 10.6.2015
Tittel:
leder
medlem
medlem
medlem
medlem
varamedlem
- møter for Arnfinn Hanssen
medlem
medlem
varamedlem (deltok frem til kl. 12.00)
- møter for May Anne Brand
stabsdirektør
fagdirektør
rådgiver
rådgiver - deltok på telefon
seksjonsleder - deltok på telefon
seniorrådgiver - deltok på telefon
Besøksadresse:
Sjøgata 10
8006 BODØ
RBU-møte
Tlf.: 75 51 29 00
Faks: 75 51 29 01
Organisasjon:
FFO
FFO
FFO
FFO
FFO
FFO
SAFO
Fylkeseldrerådene
Fylkeseldrerådene
Helse Nord RHF
Helse Nord RHF
Helse Nord RHF
Helse Nord RHF
Helse Nord RHF
Helse Nord RHF
Helse Nord RHF
Helse Nord RHF
Helse Nord RHF
Helse Nord RHF
Helse Nord RHF
www.helse-nord.no
postmottak@helse-nord.no
Org.nr.: 883 658 752
side 4
Forfall
Navn:
Asbjørn Larsen
May Anne Brand
Astri Daniloff
Arnfinn Hanssen
Hanne Husom Haukland
Tittel:
nestleder
Varamedlem Vidar Hårvik kunne ikke
møte i Asbjørn Larsens fravær.
medlem
medlem
Ingen varamedlem kunne møte i
Astri Daniloffs fravær.
medlem
medisinsk rådgiver
RBU-møte
Organisasjon:
RIO
Fylkeseldrerådene
Fylkeseldrerådene
Fylkeseldrerådene
Helse Nord RHF
side 5
RBU-sak 35-2015
Sak 35-2015
Sak 36-2015
Sak 37-2015
Sak 38-2015
Sak 39-2015
Sak 40-2015
Sak 41-2015
Sak 42-2015
Sak 43-2015
Sak 44-2016
Vedtak:
Godkjenning av protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg
20. mai 2015
Plan 2016-2019, inkludert rullering av investeringsplan 2016-2023
Saksdokumentene var ettersendt.
Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015–2025
Rehabiliteringstilbud for behandling av pasienter med CFS/ME,
sykelig overvekt, m. m. - endringer i tilbudet og økt kjøp av
behandlingsplasser, oppfølging av RBU-sak 8-2015
Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen 2014 - resultater,
informasjon
Møteplan 2016
Orienteringssaker
• Helgelandssykehuset HF - utviklingsplan, mandat for
arbeidet
• Brukermidler 2015 - status på utbetaling, oppfølging av
RBU-AU-sak 15-2015
4. Styresaker fremover - oversikt
5. Strategisk utviklingsplan for psykisk helse og rus for Helse Nord
2015-2025, statusrapport juni 2015
6. Transport av psykisk syke - orientering om status for
transporttilbudet
7. Medisiner på blå resept, oppfølging av RBU-sak 15-2015, sak C
8. Oppfølging av Internrevisjonsrapport 05/2014: Kompetanse,
arbeids- og hviletid i bilambulansetjenesten i Helse Nord,
informasjon
9. Tilgjengelighet for bevegelseshemmede ved private
institusjoner, oppfølging av RBU-sak 25-2015, sak B
Referatsaker
1. Referat fra møte i Brukerutvalget i Universitetssykehuset NordNorge HF, den 22. april 2015
2. Protokoll fra møte i Brukerutvalget i Helgelandssykehuset HF,
den 28. mai 2015
3. Resolusjon/årsmøteuttalelse fra Norsk revmatikerforbund
Troms fylkeslag
4. Brev fra FFO Nordland Takk for brukerprisen 2015
5. Brev fra FFO Nordland til Brukerutvalgene under FFOs profil
Eventuelt
Innkallingen og sakslisten godkjennes.
RBU-møte
side 6
RBU-sak 36-2015
Godkjenning av protokoll fra møte i det
Regionale brukerutvalget 20. mai 2015
Vedtak
Protokoll fra møte i det Regionale brukerutvalget, den 20. mai 2015 godkjennes.
RBU-sak 37-2015
Plan 2016-2019, inkludert rullering av
investeringsplan 2016-2023
Saksdokumentene var ettersendt.
Vedtak:
1. Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om status i arbeidet med Plan 2016-2019,
inkludert rullering av investeringsplan 2016-2023 til orientering.
2. RBU slutter seg til adm. direktørs vurderinger om Helse Nords viktigste mål i
planperioden samt strategi og tiltak for å realisere disse.
RBU-sak 38-2015
Regional plan for øyefaget i Helse Nord
2015-2025
Vedtak:
1. Regionalt brukerutvalg foreslår at Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025
vedtas som retningsgivende for Helse Nord.
2. RBU påpeker behovet for å styrke utdanningskapasiteten både for øyeleger og
videreutdanning av sykepleiere.
3. RBU ber om at samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten (herunder private
avtalespesialister) og primærhelsetjenesten (herunder optikere) styrkes betydelig.
RBU-sak 39-2015
Rehabiliteringstilbud for behandling av pasienter
med CFS/ME, sykelig overvekt, m. m. - endringer i
tilbudet og økt kjøp av behandlingsplasser,
oppfølging av RBU-sak 8-2015
Vedtak:
1. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF tar informasjon om Rehabiliteringstilbud
for behandling av pasienter med CFS/ME, sykelig overvekt, m. m. - endringer i tilbudet
og økt kjøp av behandlingsplasser til orientering.
RBU-møte
side 7
2. RBU ber om å bli holdt fortløpende orientert om eventuelle endringer i
rehabiliteringstilbudet og samhandlingen med kommunene for denne
pasientgruppen.
RBU-sak 40-2015
Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen 2014 resultater, informasjon
Vedtak:
1. Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om resultatene fra
Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen 2014 til orientering.
2. RBU ber om at resultatene fra pasientsikkerhetskulturundersøkelsen 2014 brukes i
det videre forbedringsarbeidet i helseforetakene.
RBU-sak 41-2015
Møteplan 2016
Vedtak:
1. Møteplanen 2016 for det Regionale brukerutvalget vedtas som følger:
Dato
20. januar 2016
dd. februar 2016 1
17. mars 2016
18. mai 2016
8. juni 2016
14. september 2016
19. oktober 2016
9. november 2016 2
tidspunkt
09.00 - 14.00
dato og tidspunkt avtales nærmere
09.00 - 14.00
10.15 - 15.00
09.00 - 14.00
09.00 - 14.00
10.15 - 15.00
10.15 - 15.00
møtested
Bodø
Bodø
Bodø
Tromsø
Bodø
Bodø
Tromsø
Tromsø
2. Den regionale brukerkonferansen avvikles 13. - 14. september 2016 i Bodø.
3. RBU ber administrasjonen om å planlegge for brukeropplæringen i løpet av 2016.
AU-møte for behandling av Helse Nords tilskudd til brukerorganisasjoner 2016 - tildeling av midler
I forbindelse med RBU-møtet i NOV2016 avholdes fellesmøte med lederne av brukerutvalgene i
underliggende HF.
1
2
RBU-møte
side 8
RBU-sak42-2015
Orienteringssaker
Det ble gitt orientering om arbeidet med følgende saker:
• Mulighetsstudiet for fremtidig organisering - Pasientreiser: Arbeidsgruppemøte 1
- 26. mai 2015, arbeidsgruppemøte 2 - 12. juni 2015, arbeidsgruppemøte 3 - 19.
juni 2015.
• Styremøte i Helse Nord RHF, 27. mai 2015: RBU-leder meldte forfall på kort
varsel. Asbjørn Larsen møtte. Oppfølging av RBU-leders avviksmelding på
pasientreiser i styremøte 29. april 2015, informasjon.
• LMS fagnettverkssamling HN - Sortland, 2. - 3. juni 2015: Informasjon om RBUleders innlegg og deltagelse.
• Styringsgruppemøte i Prioriteringsveileder 2, 15. juni 2015: RBU-leder vil gi
informasjon om dette møtet i neste RBU-møte.
• Regional nettverkskonferansen for revmatologi i nord, 5. - 6. november 2015 i
Bodø: Invitasjon og avklaring av deltakelse fra RBU. RBU-leder Mildrid Pedersen
og RBU-medlem Werner Johansen deltar på konferansen.
• RBU-medlem Åse Almås Johansen orienterte om følgende:
a) Møte i prosjektgruppen for Strategisk utviklingsplan for psykisk helse og rus,
28. mai 2015
b) Regionalt fagnettverk for brukere og pårørende innen rus og psykisk helse i
Tromsø, 22. mai 2015
c) Telefonmøte i faggruppen psykisk helsevern, 1.juni 2015
• RBU-medlem Bjørn Helge Hansen orienterte om følgende:
a) LHL vedtok 3. juni 2015 bygging av nytt sykehus - i slutten av januar 2018:
Informasjon om vedtaket og tilbud
b) Feiringklinikken tilbyr å dekke egenandel for reiser for pasienter som velger
deres tilbud.
• RBU-medlem Werner Johansen om følgende:
a) Styringsgruppemøte prosjekt Mine pasientreiser, 3. juni 2015
b) USAM-møte, 8. juni 2015
• Helgelandssykehuset HF - utviklingsplan, mandat for arbeidet: RBU inviteres til å
komme med innspill til mandatet. Innspill sendes til RBU-leder som
videreformidler disse samlet til Helse Nord RHF.
• Brukermidler 2015 - status på utbetaling, oppfølging av RBU-AU-sak 15-2015:
Informasjon
• Oppfølging av RBU-sak 22-2015 Pasientrettet informasjon om kliniske studier på
helsenorge.no - brukerrepresentant til arbeidsgruppe: Arnfinn Hanssen ble
oppnevnt til denne arbeidsgruppen i RBU-møte 19. mars 2015. Det ble etterlyst
aktivitet i arbeidsgruppen/innkalling til ev. møter. RHF-ledelsen orienterte om
saken.
• Anbud landeveistransport, område Universitetssykehuset Nord-Norge HF informasjon: RBU-leder Pedersen har bedt om en tilbakemelding om
konsekvenser for pasienter i området som skal til lege, fysikalsk behandling m.
m. etter siste anbudsrunde. RHF-ledelsen orienterte.
RBU-møte
side 9
• Norsk Pasientskadeerstatning, statistikk for regionale helseforetak: Informasjon
4. Styremøter i Helse Nord RHF – informasjon om planlagte styresaker
5. Strategisk utviklingsplan for psykisk helse og rus for Helse Nord 2015-2025,
statusrapport juni 2015
6. Transport av psykisk syke - orientering om status for transporttilbudet
7. Medisiner på blå resept, oppfølging av RBU-sak 15-2015, sak C
8. Oppfølging av Internrevisjonsrapport 05/2014: Kompetanse, arbeids- og hviletid i
bilambulansetjenesten i Helse Nord, informasjon
9. Tilgjengelighet for bevegelseshemmede ved private institusjoner, oppfølging av
RBU-sak 25-2015, sak B
Vedtak:
Framlagte saker tas til orientering.
I RBU-sak 42-2015/9 Tilgjengelighet for bevegelseshemmede ved private institusjoner,
oppfølging av RBU-sak 25-2015, sak B vedtok Regionalt brukerutvalg følgende:
1. Regionalt brukerutvalg ber administrasjonen om å følge opp Viken senter for å få på
plass en overordnet plan som viser deres planlagte tiltak med tidsfrister for å få
tilpasset bygg og anlegg til kravet om universell utforming.
2. RBU ber videre om at alle private institusjoner med avtale med Helse Nord RHF
følges opp med hensyn til kravet om universell utforming av bygg.
RBU-sak 43-2015
Referatsaker
Det ble referert fra følgende saker:
1. Referat fra møte i Brukerutvalget i Universitetssykehuset Nord-Norge HF, den 22.
april 2015
2. Protokoll fra møte i Brukerutvalget i Helgelandssykehuset HF, den 28. mai 2015
3. Resolusjon/årsmøteuttalelse fra Norsk revmatikerforbund Troms fylkeslag
4. Brev fra FFO Nordland Takk for brukerprisen 2015
5. Brev fra FFO Nordland til Brukerutvalgene under FFOs profil
Vedtak:
RBU-møte
side 10
RBU-sak 44-2015
Eventuelt
Ingen saker ble fremmet.
Bodø, den 10. juni 2015
godkjent av Mildrid Pedersen,
i etterkant av RBU-møtet,
den 10JUNI2015 – kl. 15.05
____________________
Mildrid Pedersen
RBU-leder
RBU-møte
side 11
Arkivnr.:
RBU-sak 47-2015
Saksbeh/tlf:
I. Fjellberg, 75 51 29 00
Sted/Dato:
Bodø, 7.9.2015
omsorgsdepartementet - tilleggsdokument
Innledning/bakgrunn
De regionale helseforetakene har mottatt tilleggsdokument til Oppdragsdokument 2015
fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) av. 30. juni 2015, Brev fra Helse- og
omsorgsdepartementet av 30. juni 2015 ad. Oppdragsdokument 2015 - tilleggsdokument
etter Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014-2015).
Styresak 75-2015 Oppdragsdokument 2015 - tilleggsdokument ble behandlet i styremøte
i Helse Nord RHF i møte 26. august 2015. Styret fattet følgende vedtak:
1. Styret i Helse Nord RHF viser til Oppdragsdokument 2015 til helseforetakene og brev
fra Helse- og omsorgsdepartementet av 30. juni 2015 med tilleggsdokument til
Oppdragsdokument 2015. Styret vedtar kravene slik de fremkommer av
tilleggsdokumentet til å være gjeldende for Helse Nord RHF og underliggende
helseforetak.
2. Styret viser til styresak 49-2015 Plan for reduksjon av ventetider. I tråd med krav fra
Helse- og omsorgsdepartementet i Oppdragsdokument 2015 - tilleggsdokument skal
planleggingshorisont for bemanning og timetildeling ved poliklinikkene i regionen
utvides fra tidligere vedtatt fire måneder til minimum seks måneder innen 1. januar
2016.
3. Styret ber adm. direktør i tett samarbeid med helseforetakene om å utarbeide en
konkret handlingsplan som legges frem for styrets behandling i styremøtet, den 30.
september 2015.
4. Tilleggsdokumentet til Oppdragsdokument 2015 fremmes for behandling i
foretaksmøte med helseforetakene snarest mulig.
5. På vegne av styret i Helse Nord RHF gis adm. direktør ansvar for å følge opp kravene
fra Oppdragsdokument 2015 - tilleggsdokument.
6. Styret i Helse Nord RHF ber om at oppfølgingen av kravene fra Oppdragsdokument
2015 - tilleggsdokument rapporteres som fast punkt på adm. direktørs orientering i
hvert styremøte ut 2015.
RBU-møte
side 12
Tilleggsdokumentet inneholder fire kapitler, med tilhørende mål og krav:
1.
2.
3.
4.
Tildeling av midler
Tiltak for å redusere variasjon i ventetider og effektivitet, 7 krav (a-g)
Kvalitet og pasientsikkerhet
Andre styringskrav
Videre tidshorisont
Styringskravene i tilleggsdokumentet fra HOD med beskrivelse av arbeidsform er svært
konkret og detaljert. Kravene er uttrykk for det behovet HOD ser for å skjerpe innsatsen
for å realisere pasientenes rettigheter slik de er fastsatt av Stortinget og Regjering.
Helse- og omsorgsdepartementet forventer raske korrigerende handlinger for å
eliminere fristbrudd og redusere ventetider. I tillegg utfordres RHF-ene til å forstå
variasjon i klinisk praksis, med sikte på å harmonisere praksis både når det gjelder
liggetider, andel dagbehandling og sykehusforbruk.
De krav som gjelder helseforetakene fra tilleggsdokumentet til oppdragsdokument
2015 vil bli overlevert til helseforetakene i foretaksmøte 04. september 2015.
Helseforetakene skal bidra til å lage en handlingsplan i tett samarbeid med Helse Nord
RHF som skal presentere hvordan Helse Nord RHF vil løse oppdraget i
tilleggsdokumentet, sett i sammenheng med de krav som er gitt i oppdragsdokument
2015. Denne handlingsplanen skal legges frem i styremøtet 30. september 2015.
1. Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om oppdragsdokument 2015 fra Helse- og
omsorgsdepartementet - tilleggdokument til orientering.
2. RBU viser til punkt 3 i vedtak i styresak 75-2015 Oppdragsdokument 2015 tilleggsdokument og ber om at brukermedvirkning ivaretas i utarbeidelsen av
handlingsplanene i helseforetakene.
3. RBU ber om å få lagt frem helseforetakenes handlingsplan til orientering i neste
RBU-møte.
Lars Vorland
Adm. direktør
Vedlegg:
1. Styresak 75-2015 Oppdragsdokument 2015- tilleggsdokument
2. Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 30. juni 2015 ad. Oppdragsdokument
2015 - tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014-2015), jf.
styresak 90-2015/3
Vedleggene er lagt ut på Helse Nord RHFs nettside - se her:
Styremøte i Helse Nord RHF 26. august 2015
RBU-møte
side 13
Arkivnr.:
RBU-sak 48-2015
Saksbeh/tlf:
Sted/Dato:
Bodø, 7.9.2015
omsorgsdepartementet - innspill fra Regionalt
brukerutvalg
Innledning
Møte mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og de Regionale brukerutvalg
(RBU) ved alle regionale helseforetak, representert ved ledere og nestledere, holdes i
begynnelsen av oktober hvert år.
I dette møtet får brukerrepresentantene fremme saker som de er opptatt av og som de
mener må komme fram i oppdragsdokumentet fra HOD til de regionale helseforetakene
De fire regionale helseforetakene har hvert år samordnet sakene de ønsker å fokusere
spesielt på i kommende oppdragsdokument.
Videre arbeid
I forkant av møtet mellom HOD og RBU-ene vil ledere og nestledere i de regionale
brukerutvalgene i alle fire regionale helseforetak møtes til et interregionalt RBU- møte.
RBU i Helse Nord RHF vil i dette møtet fremme de saker som ønskes tatt med som
innspill til neste års oppdragsdokument.
Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF har følgende innspill til Oppdragsdokument
2016 fra Helse- og omsorgsdepartementet:
A. …
B. …
C. …
Lars Vorland
Adm. direktør
Vedlegg:
Oppdragsdokument 2015
Vedlegget er lagt ut på Helse Nord RHFs nettside - se
her: Oppdragsdokument 2015
RBU-møte
side 14
Saksnr.:
RBU-sak 49–2015
Saksbeh./tlf.:
Sted/dato:
Bodø, 7.9.2015
Formål
Denne saken er en orientering til Regionalt brukerutvalg om Tertialrapport nr. 1-2015
som ble behandlet av styret i Helse Nord RHF i møte, den 15. juni 2015.
Det gis en oversikt over nøkkeltall for ventetider, fristbrudd og andre
kvalitetsindikatorer.
Beslutningsgrunnlag
Saken omhandler nasjonale kvalitetsparametre og noen utvalgte indikatorer spesielt for
Helse Nord. Økonomi- og aktivitetsdata har begrenset plass i tertialrapporten, fordi
disse er nærmere omtalt i styresak 56-2015 Virksomhetsrapport nr. 4-2015 (styremøte
27. mai 2015).
I årets rapportering er indikatorene for 20 dagers regelen tatt ut og erstattet med
indikatorer for pakkeforløp, reinnleggelser og andel pasienter som legges direkte inn på
slagenhet.
I notatet presenteres et utvalg av indikatorer som er viktig for Helse Nord, særlig de nye
kvalitetsindikatorene innenfor pakkeforløp kreft.
Risikostyring og internkontroll
Helse Nord RHF har identifisert tre hovedområder for risikostyringen for 2015 med
underliggende delmål. Hovedområdene er alle i tråd med overordnende mål i plan for
Helse Nord 2015-2018 - som følger:
- Oppfylle nasjonale krav til kvalitet og pasientsikkerhet
- Innfri de økonomiske mål i perioden
- Oppgradere utstyr og utvikle bygg i samsvar med planer og faglig utvikling
Helseforetakene er pålagt å gjennomføre risikostyring i henhold til vedtatte
retningslinjer, og alle helseforetakene vil risikovurdere de tre identifiserte hovedmålene
definert for 2015.
Ventetid/Fristbrudd
Helgelandssykehuset HF og Finnmarkssykehuset HF har fått kontroll over ventetider og
fristbrudd, og er innenfor målsetting om ventetid mindre enn 65 dager. Det er iverksatt
mange systematiske og målrettede tiltak. Erfaringene fra de to helseforetakene deles
med de andre helseforetakene i regionen.
RBU-møte
side 15
Høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på
regionnivå (Gyldne regel)
Helse Nord ligger over landsgjennomsnittet målt i årsverk og kostnader pr.
konsultasjon innen både psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for
voksne og rusbehandling/TSB.
Helse Nords viktigste tiltak fremover er å videreføre omstillingen fra døgn til
(dag)/poliklinisk behandling og å følge opp ”den gylne regel” i oppfølgingsmøtene med
helseforetakene.
Standardiserte pasientforløp som er etablert i henhold til nasjonale retningslinjer
Helseforetakene i Helse Nord har jobbet intensivt med implementeringen av
pakkforløpene for kreft.
Andel pasienter 18-80 år innlagt med blodpropp i hjernen som har fått behandling
med trombolyse (mål >20 %)
Nordlandssykehuset HF oppgir at 19 pasienter av totalt 63 pasienter innlagt med
hjerneinfarkt, har fått trombolysebehandling i 1. tertial 2015; en andel på 30 %. Dette
inkluderer alle pasienter, også de over 80 år.
For Helgelandssykehuset HF og Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) er
andelen på henholdsvis 30 % og 20 %.
Andel kreftpasienter som registreres i et definert pakkeforløp er 70 % eller mer
Ved UNN er andelen nye kreftpasienter som er registrert i pakkeforløp 90 % for
brystkreft og 67 % for tykkog endetarmskreft pr. 30. april 2015. Andelen for
lungekreft er 37 % og prostatakreft bare 6 %. Lav andel for prostatakreft skyldes utsatt
koding.
Helgelandssykehuset HF og Finnmarkssykehuset HF har et pågående arbeid for
registrering, men vil komme tilbake med mer eksakte resultater pr. 2. tertial 2015.
Andel pakkeforløp som er gjennomført innen standard forløpstid, uahengig av type
pakkeforløp er 70 %
Nordlandssykehuset HF oppgir at av pasienter med påvist kreft, som er ferdig registrert
med oppstart behandling, har 88 % gjennomført pakkeforløpene innen standard
forløpstid. UNN oppgir at ved utgangen av april 2015 var 67 % av forløpene ved tykkog endetarmskreft gjennomført innenfor standard forløpstid, mens for alle andre forløp
ble mer enn 70 % gjennomført innenfor standard forløpstid.
Andel reinnleggelser innen 30 dager (som øyeblikkelig hjelp) uavhengig av alder og
diagnose
Nordlandssykehuset HF oppgir at andelen reinnleggelser er 18-20 %.
Helgelandssykehuset HFs andel reinnleggelser er 16,2 % innen somatikk (Mosjøen17,7
%, Mo i Rana 16,3 % og Sandnessjøen 15,4 %). Reinnleggelser vil bli vurdert i forhold til
høyt sykehusforbruk, spesielt i Mosjøen.
RBU-møte
side 16
UNN har ikke igangsatt målinger på denne indikatoren for alle pasienter, men
stikkprøver viser at andelen reinnleggelser er svært lav. Det må utredes nærmere
hvordan en slik indikator kan implementeres som måleparameter.
Andel pasienter med hjerneslag som legges direkte inn på slagenhet
Ved Nordlandssykehuset (Bodø) er 88,2 % direkte innlagt på slagenhet. I Vesterålen er
andelen 78,8 % og i Lofoten 90,8 %. Ved UNN er 56 av 71 pasienter (74 %) direkte
innlagt på slagenhet. Ved Helgelandssykehuset HF varierer andelen pasienter med
hjerneslag som er lagt direkte inn i slagenhet mellom de tre enhetene: Mosjøen 25 %,
Sandnessjøen 100 % og Mo i Rana 100 %. Det er totalt bare registrert noen få pasienter
pr. sykehusenhet, og det blir derfor stor prosentvis variasjon. Ved Finnmarkssykehuset
HF ligger andelen rundt 90 %.
Brutto månedsverk – eksklusiv innleie
Helgelandssykehuset HF og Nordlandssykehuset HF representerer over halvparten av
økningen i brutto månedsverk (ekslusiv innleie) for Helse Nord. Tallene viser en økning
blant mange stillingsgrupper med hovedvekt innen leger, sykepleiere, diagnostisk
personell, driftsteknisk og forskning. Innenfor stillingsgruppen ”Adm. og ledere” ved
Nordlandssykehuset HF har det vært en reduksjon.
Andel deltid i Helse Nord er ca. 25 % blant fast ansatte, men det er stor variasjon
mellom helseforetakene. Blant stillingsgruppene helsefagarbeider, forskning og
diagnostisk personell er trenden økende. Helsefagarbeidere er også den gruppen hvor
gjennomsnittalderen er høyest og sykefraværet relativt høyt.
At andelen deltid øker for forskningspersonell er forventet, da flere har forskning som
en del av sitt samlede arbeid.
For stillingsgruppene sykepleiere, drifts-/teknisk og psykologer er trenden en
avtagende andel deltid. Øvrige grupper har marginale variasjoner.
Konklusjon
Som beskrevet i tidligere tertialrapporter, er det overordnede bildet at det jobbes godt
med kvalitetsarbeid i Helse Nord. Helse Nord har gode resultater på flere av de
nasjonale kvalitetsindikatorene, men fortsatt er det behov for å bedre måloppnåelsen
ved enkelte kvalitetsindikatorer.
Helse Nord er fortsatt ikke i mål når det gjelder ventetid og fristbrudd. Det jobbes
kontinuerlig med å forbedre kvaliteten. For kreftpakkeforløp er det noe usikkerhet i
tallene, da registreringen på forløpene er nytt av året og to av helseforetakene ikke har
startet med registrering. Likevel ser det ut som at foretaksgruppen er godt i rute, der
det foreligger registrering. Nytt i årets oppdragsdokument er at helseforetakene skal
rapportere i månedlig virksomhetsrapport på pasientsikkerhetsprogrammets
tiltakspakker. Det er derfor en tettere oppfølging av innføring av tiltakspakkene.
RBU-møte
side 17
Regionalt Brukerutvalg tar informasjonen om Tertialrapport nr. 1-2015 med resultater
for økonomi og kvalitet til orientering.
Lars Vorland
Adm. direktør
Vedlegg:
Vedlegget er lagt ut på Helse Nord RHFs nettside - se her:
Styremøte i Helse Nord RHF 26. august 2015
RBU-møte
side 18
Arkivnr.:
RBU-sak 50-2015
Saksbeh/tlf:
Erling Bang/Hilde Rolandsen
Sted/Dato:
Bodø, 7.9. 2015
Aktivitetsutvikling pr. funksjonsområde
Innledning/bakgrunn
Styret i Helse Nord RHF behandlet styresak 29-2015 Virksomhetsrapport nr 2-2015 i
styremøte, den 26. mars 2015. Styret fattet følgende vedtak i punkt 2: Styret ber adm.
direktør legge frem en nærmere analyse av aktivitetsutviklingen pr. funksjonsområde
innen juni 2015.
Gjennom månedlige virksomhetsrapporter er styret holdt løpende orientert om
aktivitetsutviklingen. Informasjonen i denne saken er basert på status pr. 31. juli 2015.
Problemstillinger
I henhold til styringssignal fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) skal veksten
innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling være større enn
aktivitetsveksten innenfor somatikk. Veksten kan måles i kroner, bemanning og faktisk
aktivitet. Denne saken gjelder aktivitetsutvikling.
Status pr. 31. juli 2015
Somatikk
Aktiviteten hittil i 2015 viser en økning på 0,8 % sammenlignet med samme tid i fjor
(sum opphold/konsultasjoner). Polikliniske konsultasjoner har en økning på 1,8 %,
mens det er nedgang i øvrige områder (se tabell 1).
Det er vekst i aktiviteten for Helgelandssykehuset HF (7,5 %) og Finnmarkssykehuset
HF (3,7 %), mens det er nedgang i aktiviteten for Nordlandssykehuset HF (-1,3 %) og
Universitetssykehuset Nord-Norge HF (-1,0 %) sammenlignet med 2014.
Tabell 1 – Aktivitet pr periode 7-2015 sammenliknet med 7-2014
Helse Nord - somatisk aktivitet
Sum opphold+konsultasjoner
Hittil 2014
Hittil 2015
Prosentvis endring
352 745
355 448
0,8 %
85 170
83 183
-2,3 %
dagopphold poliklinikk
dagopphold innlagte
heldøgnsopphold innlagte
25 701
10 407
49 062
24 799
10 224
48 160
-3,5 %
Polikliniske konsultasjoner
267 575
272 265
1,8 %
Totalt antall opphold somatikk
herav
RBU-møte
-1,8 %
-1,8 %
side 19
Antall DRG-poeng ligger 285 poeng (0,3 %) etter plan, men 2,7 % høyere enn pr. juli
2014 (se tabell 2).
Tabell 2: DRG-poeng 2015 virkelig/budsjett og 2014
Foretak
Helgeland
NLSH
UNN
Finnmark
RHF
Sum
DRG-poeng hittil DRG-poeng hittil i
i 2014
2015
Plan hiå
Årsplan 2015
10880
11539
11314
19438
23254
23059
23719
39915
36558
38003
37875
64591
9089
9306
9321
15792
181
240
203
342
79 962
82 147
82 432
140 078
Avvik fra
plan hiå
% avvik hiå
225
2,0 %
-660
-2,8 %
128
0,3 %
-15
-0,2 %
37
18,2 %
-285
-0,3 %
Avvik hiå- % avvik fra
hif
hif
659
6%
-195
-1 %
1445
4%
217
2%
59
25 %
2 185
2,7 %
Psykisk helsevern og rus
Aktivitetsvekst både for poliklinikk og antall liggedøgn innenfor psykisk helsevern
voksne (PHV) er økt med på 9 % sammenliknet med 2014.
Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) har hittil i år en betydelig økning i antall
utskrivinger og i poliklinisk aktivitet (henholdsvis 18 % og 24 %).
Innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) er antall utskrivninger på samme nivå
som på samme tid i fjor, mens det er reduksjon i antall liggedøgn. Polikliniske
konsultasjoner har økt med 17 % hittil i år, og er i tråd med planen.
Tabell 3: Nøkkeltall PHV, PHBU, TSB pr. juli 2015 vs pr. juli 2014
Helse Nord
Aktivitet Psykisk helse og TSB
Antall utskrivninger PHV
Antall liggedøgn PHV
Antall dagopphold PHV
Antall polikliniske konsultasjoner PHV
Antall utskrivninger PHBU
Antall liggedøgn PHBU
Antall polikliniske konsultasjoner PHBU
Antall utskrivninger Rusomsorg
Antall liggedøgn Rusomsorg
Antall polikliniske konsultasjoner
Rusomsorg
Juli
Resultat
2015
Plan
2015
Resultat
2014
Avvik
Endring %
429
6 987
421
6 799
8
188
424
6 428
1%
9%
2
0
2
4
-50 %
6 946
7 475
-529
6 392
9%
26
25
1
22
18 %
216
506
-290
401
-46 %
2 897
2 464
433
2 341
24 %
70
58
12
75
-7 %
1 941
2 049
-108
2 160
-10 %
1 075
906
169
914
18 %
Vurdering
Aktivitetsveksten i somatikk er noe i underkant av plan, størst avvik har vi i
Nordlandssykehuset HF. Vridning mot mer aktivitet i poliklinikk er i tråd med ønsket
utvikling.
Det er gledelig å se at veksten innenfor PHV, PHBU og TSB er stor. Innenfor enkelte
områder ligger vi noe etter plantall, noe av dette skyldes sykefravær.
RBU-møte
side 20
Vi har ikke nådd målsettingen om å få bort fristbrudd (se tabell 4), og ventetidene er
fortsatt for lange. Analyser viser at en stor andel av fristbruddene skjer i poliklinikk og
at ca. 40 % av dem løses innen syv dager etter frist. Dette vitner om et stort behov for å
få bedre logistikk og kontroll på vurdering av henvisninger. Helseforetakenes arbeid
med å få en planleggingshorisont på seks måneder for aktivitet, vil ventelig gi et viktig
bidrag til å få bedre kontroll på pasientflyt.
Tabell 4: Sum fristbrudd pr juli 2015.
Konklusjon
Aktivitetsveksten innenfor somatikk er noe i underkant av plan og 0,8 % høyere enn på
samme tid i fjor. Aktivitetsveksten innenfor PHV, PHBU og TSB er høyere enn i den
somatiske delen av virksomheten.
Helse Nord har fremdeles utfordringer med å få ned ventetider og fristbrudd. Det er
derfor av vesentlig betydning at organisasjonen lykkes med å videreføre
forbedringsarbeidet i klinikkene.
Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om aktivitetsutvikling pr. funksjonsområde
pr. 31. juli 2015 tas til orientering.
Lars Vorland
Adm. direktør
RBU-møte
side 21
Arkivnr.:
RBU-sak 51-2015
Saksbeh/tlf:
Geir Tollåli, 75 51 29 20
Sted/Dato:
Bodø, 7.9.2015
Allergisenter i Tromsø - status for etablering,
oppfølging av RBU-sak 25-2015, sak A
Innledning/bakgrunn
I oppdragsdokumentet 2011 til de regionale helseforetakene ble Nasjonal strategi for
forebygging og behandling av astma og allergisykdommer (2008-2012) listet opp under
”Nasjonale strategier og handlingsplaner”. Helseforetakene skulle som følge av dette
etablere et regionalt tverrfaglig kompetansemiljø for astma og allergisykdommer med
hovedfokus på rådgiving og kompetanseoverføring for et best mulig tilbud lokalt.
Oppdraget ble videreført i oppdragsdokumentet 2011 til Universitetssykehuset NordNorge HF (UNN). Det er beskrevet et plandokument fra UNN med opptrapping av
senteret i to faser fra og med 2013, men etableringen ble ikke gjennomført med
begrunnelse i manglende ressurser.
I brev fra UNN av 25. februar 2015 til Helse Nord RHF informeres om at
opptrappingsplanen ikke lenger ansees som relevant. Det ble bedt om tilførsel av
økonomiske midler for oppstart i 2015 for å møte kravet i Oppdragsdokumentet 2011. I
brevet fra UNN skisseres et behov for midler til fagpersonell på totalt 4,9 mill. kroner. I
tillegg beskrives behov for medisinsk teknisk utstyr og ombygging av areal.
Adm. direktør i Helse Nord RHF har i forbindelse med konsolidert budsjett 2015
besluttet at Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet tildeles midler for
oppstart fra styrets bevilgning for regionale fagplaner med 1 mill. kroner fra 1. oktober
2015. Intensjonen er å trappe opp bevilgningene over tre år til et fullverdig regionalt
senter. Dette er videreført i styresak 64/2015 Plan for Helse Nord 2016-2019.
RBU-møte
side 22
1. Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om status for etableringen av et regionalt
senter for astma, allergi og overfølsomhet til orientering.
2. RBU ber om at et fullverdig regionalt senter etableres i samsvar med den foreslåtte
tidsplanen.
Lars Vorland
Adm. direktør
Vedlegg:
Brev av 25. februar 2015 fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF ad.
etablering av tverrfaglig kompetansemiljø for astma og allergisykdommer
i Helse Nord
RBU-møte
side 23
RBU-møte
side 24
RBU-møte
side 25
Arkivnr.:
RBU-sak 52-2015
Saksbeh/tlf:
Linn Gros, 75 51 29 00
Sted/Dato:
Bodø, 7.9.2015
Strategisk utviklingsplan for psykisk helse og
TSB 2015-2025, informasjon om utvidelse av
prosjektet og oppnevning av
brukerrepresentant til arbeidsgruppe for
sikkerhetspsykiatri
Innledning/bakgrunn
Denne saken gir en statusorientering fra prosjekt strategisk utviklingsplan for psykisk
helsevern og TSB. Regionalt brukerutvalg ble sist orientert om arbeidet med den
strategiske utviklingsplanen i møte, den 10. juni 2015, jf. RBU-sak 42-2015/5.
Saken fremmes også for å orientere om en utvidelse av mandatet, og for å oppnevne
brukerrepresentant til en ny arbeidsgruppe.
Prosjektet ønsker en bred prosess med sterk brukerorientering og har derfor
representanter fra brukersiden og tillitsvalgte med i alle prosjektets arbeidsgrupper,
prosjektgruppen og styringsgruppen.
I møtet 12. juni 2015 besluttet styringsgruppen at det skulle opprettes en egen
arbeidsgruppe for å avklare spørsmålet om regionen bør ha egen:
1. Regional sikkerhetsavdeling
2. Regional kompetansetjeneste
Helseforetakene er bedt om å oppnevne fagpersoner til å delta i arbeidet, og saken
fremmes for RBU for oppnevning av brukerrepresentant. Arbeidet vil ledes av Helse
Nord RHF og er planlagt ferdig innen 1. desember 2015. Arbeidets mandat ligger som
vedlegg til saken.
Statusoppdatering
Prosjektledelsen sendte et utkast til plan til intern høring hos deltakere i prosjektet i
juni 2015. Deltakerne fikk frist til å gi innspill og kommentarer innen august 2015.
Innspillene blir bearbeidet, før det avholdes en siste samling med arbeidsgruppene 23.
september 2015. Under samlingen skal arbeidsgruppene gjennomgå tekst for eget
fagområde. Dagen etter, den 24. september 2015 samles prosjektgruppen for
gjennomgang av arbeidsgruppenes forslag. Prosjektledelsen vil bearbeide innspill fra
arbeidsgruppene og prosjektgruppen i etterkant av samlingen.
RBU-møte
side 26
Som følge av arbeidet med sikkerhetspsykiatrien, vil tids- og milepælsplanen forskyves.
Revidert tids- og milepælsplan ligger vedlagt.
Utvidelse av prosjektet
Styringsgruppen godkjente mandatet for sikkerhetspsykiatri 2. september 2015, og fikk
da også presentert et grovriss av tiltaksområder som vil prioriteres fremover. Det vil bli
særlig lagt vekt på å fremme tiltak innen områder, der tilbudet i dag er for svakt
utbygget, eventuelt mangler. Det omfatter blant annet døgntilbud til personer med
alvorlig psykisk lidelse, alvorlig kognitiv funksjonsnedsettelse, samarbeidsmåter som i
større grad følger pasientforløpet for personer med alvorlig psykisk lidelse og et
samtidig behov for ytelser fra flere omsorgsnivå.
Høyere levealder i befolkningen gjør at det forventes økt behov for
spesialisthelsetjenester til eldre, og tilbudet til sped- og småbarn under seks år er svakt
utbygget i Helse Nord pr. i dag. Dette er derfor innsatsområder som vil vies særlig
oppmerksomhet i det videre arbeidet.
1. Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om utvidelsen av prosjektet og mandatet
ad. behovsavklaring for regionale funksjoner innen sikkerhetspsykiatrien i Helse
Nord til orientering.
2. RBU oppnevner NN som brukerrepresentant i arbeidsgruppen for
sikkerhetspsykiatri.
Bodø, 7. september 2015
Lars Vorland
adm. direktør
Vedlegg:
Strategisk utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB 2015-2025, revidert tids- og
milepælsplan
Mandat for sikkerhetspsykiatri
RBU-møte
side 27
Tids- og milepælsplan
Milepæler
M1
Prosjektplanen – dokumentet er endelig godkjent
M2
Oppstartmøte med prosjektgruppe og arbeidsgrupper
M3
Gjennomføre risikoanalyse
Utarbeide en kommunikasjons- og informasjonsstrategi
M4
Orientering fagråd TSB
M5
Orientering fagråd barn og unge
M6
Orientering fagråd PHV
M7
Kartlegging og analyse av forbruk
M8
Prosjektgruppemøte
M9
Statusmøte med styringsgruppe og prosjekteier
Presentasjon av analyser styringsgruppen
M10 Orienteringssak RBU
M11 Gjennomgang av tilbakemelding fra foretakene på status og resultat etter
Tiltaksplan for psykisk helsevern 2005-2015 og handlingsplan TSB 2007-2014
M12 Møte med klinikksjefene
M13 Sak i fagråd barn og unge
M14 Prosjektgruppemøte
M15 Sak i fagråd PHV
M16 Sak i samarbeidsmøtet KTV/KVO
M17 Sak i fagråd TSB
M18 Sak i RBU
M19 Statusrapportering styringsgruppen
M20 Sak i ledermøtet Helse Nord RHF
M21 Sak i direktørmøtet
M22 Utkast sendes til arbeidsgruppene og prosjektgruppen med frist 31. august
M23 Gjennomgang av tilbakemeldinger
M24 Mandat for sikkerhetspsykiatri legges frem for styringsgruppa
M25 Sak i fagrådet for psykisk helsevern for voksne
M26 Orientering om mandat sikkerhetspsykiatri til samarbeidsmøtet
M27 Orientering om mandat sikkerhetspsykiatri til RBU
M28 Sak i fagrådet for psykisk helsevern for barn og unge
M29 Prosjektsamling med arbeidsgruppene/gjennomgang av utkast
M30 Prosjektsamling for regional prosjektgruppe for gjennomgang av utkast
M31 Forslag til tiltak/statusorientering for styringsgruppen
M32 Sak i fagråd for TSB
M33 Orienteringssak samarbeidsmøtet
M34 Orienteringssak RBU
M35 Arbeidet med sikkerhetspsykiatri ferdigstilles
M36 Utkast legges frem for styringsgruppen
M37 Sak i samarbeidsmøtet
M38 Sak i RBU
M39 Høring
M40
M41
M42
M43
M44
M45
Bearbeiding av høringsinnspill
Godkjenning styringsgruppen
Drøfting samarbeidsmøtet
Drøfting RBU
Sak i HF-styrene
Sak i Helse Nord styret
RBU-møte
Dato 2015
20. januar
22. januar
april
11. februar
12. februar
9. mars
mars
16. mars
18. mars
19. mars
mars
30. april
7. mai
28. mai
1.juni
2. juni
3. juni
10. juni
12. juni
23. juni
1. juli
25. juni
August
2. september
7. september
28. september
16. september
21. september
23. september
24. september
9. november
oktober
10. november
11. november
Desember
Jan 2016
19. januar
20. januar
Januar til april
mars 2016
April/mai 2016
mai 2016
10. mai
18. mai
Juni 2016
15. juni 2016
side 28
RBU-møte
side 29
Deres ref.:
Vår ref.:
Mandat:
Saksbehandler/dir.tlf.:
Frank Nohr/75512900
Sted/dato:
Bodø, 24. august 2015
Å avklare behov for regionale funksjoner
innen sikkerhetspsykiatrien i Helse Nord
Innledning
I arbeidet med regional strategisk plan for psykisk helse og rus i Helse Nord (20152025) er det kommet tilbakemeldinger fra ledere i helseforetak og fagpersoner om at
planen bør vurdere hvorvidt sikkerhetspsykiatrien i Helse Nord bør ha regionale
funksjoner som i de øvrige regionale helseforetak. Ledelsen i Helse Nord RHF besluttet i
juni 2015 at disse problemstillingene skal være en del av den strategiske planen.
Fagavdelingen ved Helse Nord RHF ble bedt om å utarbeide et forslag til mandat.
Situasjonsbeskrivelse
Helse Nord har ikke regional sikkerhetsavdeling og er den eneste regionen som ikke har
to nivå innen sikkerhetspsykiatrien. Helse Nords to sikkerhetsavdelinger er etablert på
Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) og Nordlandssykehuset (NLSH) og har
henholdsvis 12 og 15 plasser. Sikkerhetspsykiatrien forholder seg til voldelige, alvorlig
sinnslidende og/eller seksuelle overgripere. Pasienter som er dømt til tvunget psykisk
helsevern er en viktig del av målgruppen.
I 2001/2002 ble det etablert 3 regionale kompetansetjenester innen sikkerhets-,
fengsels- og rettspsykiatri. Disse ble knyttet opp mot regionale sikkerhetsavdelinger i
Bergen (Helse Vest), Oslo (Helse Sør-Øst) og Trondheim (Helse Midt og Nord).
Kompetansetjenestene er samlet i et nasjonalt kompetansenettverk (SIFER). Helse Midt
ved Brøset har et regionalt kompetanseansvar for Helse Nord.
UNN samarbeider med SIFER Midt om å utvikle kompetanse innen fagområdet og har
etablert SIFER, region Nord. UNN og St. Olavs Hospital bidrar med henholdsvis 70 % og
50 % stilling hver. Regionssenteret samarbeider også med Nordlandssykehuset som har
20 % stillingsressurs tilknyttet til senteret. SIFER, region Nord er å regne som et
prosjekt og nåværende mandat har gyldighet frem til 1. februar 2016.
Postadresse:
Helse Nord RHF
8038 BODØ
Besøksadresse:
Sjøgata 10
8006 BODØ
RBU-møte
Tlf.: 75 51 29 00
Faks: 75 51 29 01
www.helse-nord.no
postmottak@helse-nord.no
Org.nr.: 883 658 752
side 30
Siden 1. januar 2002 til 10. desember 2014 har Helse Nord fått overført 12 personer for
dom til tvunget psykisk helsevern. Av disse ble 8 fordelt til UNN og 4 til NLSH. Ved
utfordrende problematikk utnytter UNN og NLSH hverandres ressurser og behandler
pasienter på tvers av foretaksgrensene. Det varierer i hvor stor grad pasienter blir
overflyttet til andre regioner eller til et regionalt sikkerhetsnivå. Opphold på regional
sikkerhetsavdeling utgjør en stor kostnad for det respektive foretak.
Mandat
Sikkerhetspsykiatri er et spesialfelt innen psykisk helsevern. For å sikre gode faglige
vurderinger foreslås det å danne en arbeidsgruppe med deltakere fra fagområdet. Alle
helseforetak bør være representert. I tillegg vil brukerkompetanse og annet relevant
personell bistå i arbeidsgruppen.
Arbeidsgruppen etableres for å vurdere om regionen bør ha egen:
1. Regional sikkerhetsavdeling
2. Regional kompetansetjeneste
Vurderingene skal basere seg på faglige, økonomiske og organisatoriske rammer.
Arbeidet med avklaringene ledes av Helse Nord RHF og planlegges å være ferdig innen
1. desember 2015 og vil bli en den av den regionale strategiske planen for psykisk helse
og rus i Helse Nord (2015-2025).
RBU-møte
2
side 31
Arkivnr.:
RBU-sak 53-2015
Saksbeh/tlf:
Sted/Dato:
Bodø, 7.9.2015
Pasientsikkerhetskonferansen 2016 oppnevning av brukerrepresentant til
programkomiteen
Innledning/bakgrunn
Den nasjonale pasientsikkerhetskonferansen 2016 skal arrangeres i Tromsø 21. og 22.
september 2016. Helse Nord RHF har det praktiske ansvaret for konferansen.
Programkomiteen ledes av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Møtene i
programkomiteen vil foregå på telefon.
Det er ønskelig at Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF oppnevner en
brukerrepresentant til programkomiteen.
Regionalt brukerutvalg oppnevner NN som brukerrepresentant til programkomiteen
for Pasientsikkerhetskonferansen 2016.
Lars Vorland
Adm. direktør
RBU-møte
side 32
Arkivnr.:
RBU-sak 54-2015
Saksbeh/tlf:
Geir Tollåli, 75 51 29 20
Sted/Dato:
Bodø, 7.9.2015
Prosjekt Identifisere områder for regionalt
koordinert ferieavvikling f. o. m. 2016 oppnevning av brukerrepresentant til regional
arbeidsgruppe
Innledning/bakgrunn
Saken omhandler prosjekt for å identifisere områder hvor det kan være hensiktsmessig
med regional koordinering av ferieavvikling. Utgangspunktet er å identifisere områder
hvor hensyn til pasientsikkerhet og kvalitet tilsier at bruk av vikarer ikke er ønskelig.
Kartleggingen skal identifisere sikkerhetsmessige, kvalitative og økonomiske aspekter
ved alternativ funksjonsfordeling knyttet til ferieavvikling.
Gjennom de senere år har det vist seg krevende å få tilstrekkelig med vikarer. Tilgangen
til kvalifisert helsepersonell i kortsiktige vikariater forventes å bli mer krevende i årene
som kommer. Erfaringen fra spesielt Helgelandssykehuset HF for
sommerferieavviklingen 2015 understreker behovet for koordinerte tiltak for
kommende år.
Prosjektet skal identifisere områder hvor en kan etablere langsiktig systematikk for
alternativ oppgavefordeling og rotasjon på ferieavvikling som ut fra
pasientsikkerhetsmessig, kvalitativt og økonomisk perspektiv er en bedre løsning enn å
leie inn vikarer.
Prosjektet skal danne beslutningsgrunnlag for større grad av lokalt og regionalt
samarbeid om utførelse av spesialisthelsetjenester under ferieavvikling.
Resultat av slik organisering av pasienttilbudet skal være økt pasientsikkerhet og bedre
kvalitet i tjenesten. Korrigert for reisekostnader er hypotesen at det også vil gi lavere
kostnader til innleie, og mer ressurser til pasientbehandling totalt.
Det er laget en prosjektbeskrivelse med en lokal arbeidsgruppe som samler erfaringer
fra ferieavviklingen sommeren 2015 som så meldes inn til en regional arbeidsgruppe
som skal utrede behovet for regionale koordinerte tiltak. Det planlegges å legge frem
styresak i Helse Nord RHF i november 2015.
RBU-møte
side 33
Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å delta i prosessen for regional
samordning og alternativ funksjonsfordeling i forbindelse med avvikling av
sommerferie. RBU bes om å oppnevne brukerrepresentant til den regionale
arbeidsgruppen.
1. Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om prosjekt Identifisere områder for
regionalt koordinert ferieavvikling f. o. m. 2016 til orientering.
2. RBU oppnevner NN til representant i den regionale arbeidsgruppen.
Bodø, 7. september 2015
Lars Vorland
adm. Direktør
Vedlegg:
Prosjekt Identifisere områder for regionalt koordinert ferieavvikling f.o.m.
2016, mandat
RBU-møte
side 34
Mandat
Prosjekt
Identifisere områder for regionalt koordinert
ferieavvikling f.o.m. 2016
Versjon
Utarbeidet av
Godkjent av
Dato
0.1
Tavlemøte
GT/KL/HR
25.03.15
0.2
Utkast til mandat
HR
31.03.15
0,5
Utkast etter disk sak 49-2015 i Dir.møte 15/4
HR/GT
26.05.15
0,6
Mandatet diskutert i dir.møte 8. juni 2015
GT
08.06.15
1.0
Bodø Dato, den
juni 2015
………………………………………
adm.direktør
Prosjektdirektiv
RBU-møte
Sist lagret: 29.06.2015
side 35
Forstudie Identifisere områder for regionalt koordert ferieavvikling f.o.m. sommer 2016
Versjon:
0.6
Dato:
29.06.2015
Side:
2 av 9
Prosjektdirektiv
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
INNLEDNING ......................................................................................................................... 3
2
Bakgrunn .................................................................................................................................. 3
3
PROSJEKTETS MÅL ............................................................................................................. 3
3.1
Hovedmål .......................................................................................................................... 3
3.2
Resultatmål ........................................................................................................................ 3
3.3
Effektmål ........................................................................................................................... 4
4
AVHENGIGHETER OG AVGRENSINGER MOT ANDRE PROSJEKT/PROSESSER OG
SYSTEMER..................................................................................................................................... 4
5
ORGANISERING, ROLLER OG RESSURSBEHOV ........................................................... 5
5.1
Organisering ...................................................................................................................... 5
5.2
Ansvar og oppgaver .......................................................................................................... 6
5.2.1
Prosjekteier. ............................................................................................................... 6
5.2.2
Styringsgruppe ........................................................................................................... 6
5.2.3
Prosjektleder og regional prosjektkoordinator ........................................................... 6
5.2.4
Prosjektdeltakere ........................................................................................................ 7
5.2.5
Andre prosjektroller .............................................. Feil! Bokmerke er ikke definert.
6
MILEPÆLER OG HOVEDAKTIVITETER .......................................................................... 7
7
RISIKO .................................................................................................................................... 8
8
INTERESSENTANALYSE OG KOMMUNIKASJONSPLAN ............................................. 8
9
BUDSJETT OG RESSURSRAMMER ................................................................................... 8
RBU-møte
side 36
Versjon:
0.6
Dato:
29.06.2015
Side:
3 av 9
Prosjektdirektiv
1 INNLEDNING
Dette direktivet omhandler prosjekt for å identifisere områder hvor det kan være hensiktsmessig
med regional koordinering av ferieavvikling. Utgangspunktet er å identifisere områder hvor
hensyn til pasientsikkerhet og kvalitet tilsier at bruk av vikarer ikke er ønskelig. Kartleggingen
skal identifisere sikkerhetsmessige, kvalitative og økonomiske aspekter med alternativ
funksjonfordeling knyttet til ferieavvikling.
Prosjektet er en oppfølging av formuleringer i Oppdragsdokumentet 2015 side ….. Direktivet er
behandlet i direktørmøte ”Dato” og drøftet med arbeidstakerorganisasjonene ”Dato”.
2 BAKGRUNN
Innenfor foretaksgruppen har vi flere eksempler på at koordienert ferieavvikling og alternativ
oppgavedeling har vært vellykket:
-
Rullering av fødetilbudet under ferieavviklingen i Helgelandssykehuset og i UNN
Rus/psykiatri rullering av DPS tilbudet under ferieavviklingen i hele Helse Nord
Gjennom de senere år har det vist seg krevende å få tilstrekkelig med vikarer. Tilgangen til
kvalifisert helsepersonell i kortsiktige vikariater forventes å bli mer krevende i årene som
kommer . Erfaringen fra Helgelandssykehuset for sommerferieavviklingen 2015 understreker
behovet for koordinerte tiltak for kommende år.
Som et resultat av FIKS-prosjektet vil vi f.o.m. 2016 ha felles journalsystemer, og felles kliniske
systemer. Dette åpner for nytenking om pasienttilbudet under ferieavvikling.
3 PROSJEKTETS MÅL
3.1
Hovedmål
Prosjektet skal identifisere områder hvor en kan etablere langsiktig systematikk for alternativ
oppgavefordeling og rotasjon på ferieavvikling som ut fra pasientsikkerhetsmessig, kvalitativt og
økonomisk perspektiv er en bedre løsning enn å leie inn vikarer.
3.2
Resultatmål
Hovedleveransene i prosjektet er:
1. Beskrive områder der lokal eller regional koordinering av ferieavvikling allerede praktiseres –
runder fremskaffe dokumentasjon fra evaluerinsrapporter.
2. Beskrive områder der det er faglige- eller geografiske hensyn som gjør at koordinert
ferieavvikling ikke er aktuelt.
RBU-møte
side 37
Versjon:
0.6
Dato:
29.06.2015
Side:
4 av 9
Prosjektdirektiv
3. Beskrive områder der kvalitetshensyn gjør at det ikke er ønskelig å bringe inn vikarer.
4. Beskrive områder der vi har omfattende ”vikarstafetter” i dag (egne og eksterne)
5. Foreslå nye områder der det er hensiktsmessig med lokalt eller regionalt samarbeid om
ferieavviklig f.o.m. 2016.
3.3
Effektmål
Prosjektet skal danne beslutningsgrunnlag for større grad av lokalt og regionalt samarbeid om
utførelse av spesialisthelsetjenester under ferieavvikling.
Resultat av slik organisering av pasienttilbudet skal være økt pasientsikkerhet og bedre kvalitet i
tjenesten. Korrigert for reisekostnader er hypotesen at det også vil gi lavere kostnader til innleie,
og mer ressurser til pasientbehandling totalt.
4
AVHENGIGHETER OG AVGRENSINGER MOT ANDRE
PROSJEKT/PROSESSER OG SYSTEMER
Det er nødvendig å ta hensyn til andre pågående prosjekter og systemer:
Prosjekt/Prosess
Beskrivelse av avhengighet og avgrensing
Xxx
Xxxx
HOS Trinn 2
Felles EPJ – ikke absolutt krav ….
RBU-møte
side 38
Versjon:
0.6
Dato:
29.06.2015
Side:
5 av 9
Prosjektdirektiv
5 ORGANISERING, ROLLER OG RESSURSBEHOV
5.1
Organisering
Prosjektet organiseres med en regional styringsgruppe og prosjektgruppe ledet av Helse Nord
RHF. Til prosjektgruppen er det behov for deltakere med kompetanse innenfor pasientsikkerhet,
kvalitet, aktivitetsdata, HR og økonomiområdet. Det skal også opprettes lokale arbeidsgrupper
som skal samle og rapportere erfaringer fra sommerferieavviklingen 2015, samt komme med
forslag til nye tiltak for 2016.
Organisasjonskart for prosjektet
Prosjekteier
Adm. dir. HN RHF
Styringsgruppe
Leder SG: Fagdirektør Helse Nord RHF
Deltakere:
• HF-direktører FS, UNN, NLSH, HSYK, SAN
• KTV/KVO
• Brukerrepresentant
• Eierdirektør
• Eksterne
Kompetansekrav : Klinisk, pasientsikkerhet,
kvalitet, aktivitetsdata HR, økonomi
Lokal arbeidsgruppe
Regional arbeidsgruppe
Prosjektleder: Lokal prosj.leder
Deltakere:
• Fagsjef
• HR-siden
• Økonomi
• Lokale tillitsvalgte
• Lokal brukerrepr.
Prosjektleder: Fagdirektør HN RHF
Deltakere:
• HR sjef
• Leder av lokale arbeidsgrupper
• Eksterne interessenter
• KTV/KVO
RBU-møte
side 39
Versjon:
0.6
Dato:
29.06.2015
Side:
6 av 9
Prosjektdirektiv
5.1.1 Ansvar og oppgaver
5.1.2 Prosjekteier.
Prosjekteiers ansvar er:
•
•
•
•
•
•
overordnet ansvarlig for prosjektet og dets resultater.
definerer prosjektets mål sammen med styringsgruppen og sikrer at disse er i henhold til
Helse Nords behov og strategier.
godkjenner prosjektdirektivet.
ansvarlig for å etablere prosjektet, sørge for at forutsetninger er tilstede hva gjelder
menneskelige og økonomiske ressurser.
få nødvendig godkjennelse fra linjeleder og/eller med den som er ansvarlig for å avgi
ressurser til prosjektet for prosjektet .
overordnet overvåke framdrift gjennom styringsgruppa og iverksette tiltak om nødvendig.
5.1.3 Styringsgruppe
Styringsgruppa er ansvarlig for å:
• definere prosjektets mål i samarbeid med prosjekteier.
• beslutte fullmaktsmatrise og rapporteringsmal for prosjektet.
• følge opp prosjektleders rapportering på en tilfredsstillende måte. Iverksette tiltak om
nødvendig.
• fatte beslutninger i saker som legges fram til behandling.
• fremme saker til styringsgruppa ved behov.
• ved behov følge opp og forankre beslutninger i egen organisasjon.
• bidra til ressursanskaffelse.
Styringsgruppas leder er ansvarlig for:
• gjennomføring og forberedelse av styringsgruppens møter i samarbeid med prosjektleder.
• sørge for at prosjekteier er tilstrekkelig informert.
5.1.4 Prosjektleder
Prosjektleder skal i samarbeid med leveranseansvarlige:
•
•
•
•
•
•
utarbeide endelig milepælsplan og prosjektplan
lede og motivere prosjektet mot prosjektets mål
se til at prosjektets leveranser har riktig kvalitet og metodikk, leveres til rett tid og i
henhold til vedtatt budsjett.
fatte beslutninger innenfor rammer gitt av styringsgruppa, herunder endringer som ikke
påvirker prosjektets resultat.
følge opp avvik.
rapportere til styringsgruppa.
RBU-møte
side 40
Versjon:
0.6
Dato:
29.06.2015
Side:
7 av 9
Prosjektdirektiv
5.1.5 Leveranseansvarlige og Prosjektdeltakere
•
•
•
•
•
•
ta ansvaret for egne leveranser i prosjektet.
bidra aktivt med innspill i prosjektarbeidet.
rapportere framdrift og ressursbruk på egne aktiviteter.
rapportere risiko og avvik umiddelbart til prosjektleder.
delta på arbeids- og statusmøter.
forankre arbeidet i egen organisasjon
5.1.6 Lokale prosjektledere og prosjektdeltagere
•
•
•
•
•
•
ta ansvaret for egne leveranser i prosjektet.
bidra aktivt med innspill i prosjektarbeidet.
rapportere framdrift og ressursbruk på egne aktiviteter.
rapportere risiko og avvik umiddelbart til prosjektleder.
delta på arbeids- og statusmøter.
forankre arbeidet i egen organisasjon
6 MILEPÆLER OG HOVEDAKTIVITETER
Prosjektets hovedmilepæler er vist i tabellen under. Datoene vil avhenge av når prosjektet vedtas
igangsatt og utfra hvilke interne og eksterne ressurser som kan stilles til rådighet for prosjektet.
Det skal utarbeides en detaljert prosjektplan i samarbeid med prosjektgruppa og øvrige
bidragsytere ved prosjektoppstart.
Milepæler
M1 Når prosjektdirektiv er forankret i Direktørmøte
M2 Når prosjektdir. m/fremdrift er godkjent av prosjekteier
M2 Når prosjektdeltakere er oppnevnt, og prosjektleder har
hatt oppstartsmøte med lokale prosj.ledere
M4 Lokale arbeidsgrupper er etablert
(Ansvar for evaluering 2015 og nye foreslag for 2016)
(Leder for lokal arb.gruppe inngår i regional arb.gruppe)
M5 Åpen
M6 Når regionale kriterier for evaluering av ferieavviklingen
2015 er etablert
M7 Når oversikt fra tilsvarende organisering av
ferieavvikling foreligger fra andre regioner
M8 Oppsummering ferieavvikling 2015
- herunder anbefaling om mulige endringer ifht 2016
M9 Regional arbeidsgruppe (se M4) leverer forslag til
overordnet plan for ferieavvikling 2016
M10 Når rapport med foreslag til premisser for ferieavvikling
2016 er behandlet i lokale HF
RBU-møte
Dato
8. juni
15. juni
30. juni
Ansv.
GT/HR
L. Vorland
GT
15. august
2015
1. sept 2015
HR-sjefer/
Fagsjefer
HR-sjef HN
RHF
15. sept 2015
15. oktober
2015
1. november
side 41
Versjon:
0.6
Dato:
29.06.2015
Side:
8 av 9
Prosjektdirektiv
M11 Når rapport er behandlet i RBU og hos KTV/KVO
M12 Når rapport med forslag til premisser for ferieavvikling
2016 er behandlet i HN RHF
10. og 11. nov
25. november
7 RISIKO
Det skal gjennomføres en risikoanalyse etter metode som er beskrevet i Helse Nords
prosjekthåndbok. Denne skal vedlikeholdes jevnlig. Risikoanalysen gjøres i forbindelse med
oppstartsmøte.
8 INTERESSENTANALYSE OG KOMMUNIKASJONSPLAN
Det gjennomføres en interessentanalyse og utarbeides en kommunikasjonsplan etter metode i
Helse Nords prosjekthåndbok.
Interessent
Interesse i prosjektet
Innflytelse
på
prosjektets
arbeid/
leveranser
(H, M, L)*
Hvordan skal interessenten
ivaretas?
Kommuner
Hensyn til pasienttilbud og
beredskap
H
Felles saksnotat til alle OSO og KS?
Egne prehospitale
tjenester
Økt transportbehov
H
Baseres på erfaringsrapport 2015
Pasientreisekontor
Økt transportbehov
M
Baseres på erfaringsrapport 2015
Brann/Politi
Beredskap
H
Skriftlig informasjon
Helse- og omsorgsdep
Politikk og allmennhetens
interesser
M
Informasjonsmøte
Xxx
Xxx
* H-høy, M-middels, L-lav
9 BUDSJETT OG RESSURSRAMMER
Tabellen under gir estimat på påkrevd ressursinnsats. Estimatene må oppdateres underveis i planlegging
av prosjektet.
Rolle
Estimat
omfang/varighet
Kommentar
Prosjektleder regionalt (leie fra HF?)
20-50%
Fra RHF
RBU-møte
side 42
Versjon:
0.6
Dato:
29.06.2015
Side:
9 av 9
Prosjektdirektiv
Prosjektdeltakere
-
20 pr deltaker i
prosjektperioden
Fra HF/RHF/
xxx
Reise og opphold samt lønn til prosjektdeltakere fra RHF og HF dekkes av det enkelte
helseforetak. Det er nødvendig med budsjett fra RHF til andre møtekostnader.Kostnadsoverslag
må utarbeides og oppdateres i planlegging og ved oppstart.
RBU-møte
side 43
Arkivnr.:
2014/717
Saksbeh/tlf:
diverse
RBU-sak 55-2015
Orienteringssaker
Sted/Dato:
Bodø, 7.9.2015
Det vil bli gitt orientering om følgende saker:
• Prosjekt INNSYN: Elektronisk tilgang til egne pasientopplysninger, informasjon
om utviklingen i prosjektet – oppfølging av RBU-sak 49-2014
• Anskaffelse av pasientreiser landeveistransport 2015 - situasjonen for
pasienttransport i Midt-Troms
• Utarbeidelse av felles retningslinjer for regionale brukerutvalg og brukerutvalg i
helseforetakene - status
4. Styremøter i Helse Nord RHF – informasjon om planlagte styresaker
5. Utdanningskonferansen 2015 - orientering
Lars Vorland
Adm. direktør
RBU-møte
side 44
Arkivnr.:
RBU-sak 55-2015/4
Saksbeh/tlf:
Karin Paulke, 75 51 29 36
Sted/Dato:
Bodø, 7.9.2015
Styremøter i Helse Nord RHF – informasjon om
planlagte styresaker
Følgende saker er planlagt til behandling i styret i Helse Nord RHF:
Styremøte, den 30SEP2015 i Bodø
Sakspapirer til dette styremøtet er planlagt sendt torsdag, den 17. september 2015.
Vedtakssaker:
Arbeidstittel:
Ventetider og fristbrudd - oppdatert rapport om utviklingen, oppfølging av
styresak 76-2015
Informasjonssikkerhet i foretaksgruppen
Migreringsstrategi datasenter og plan for opprettelse av DSDRT, oppfølging av
styresak 55-2015
Virksomhetsrapport nr. 8-2015
Samarbeidsavtale mellom Helse-Nord og fylkeskommunene i nord
Forskningsstrategi i Helse Nord 2016-2020 - utkast
Kvalitetsstrategi i Helse Nord 2016-2020 - utkast
Oppdragsdokument 2015 - tilleggsdokument, handlingsplan, oppfølging av
styresak 75-2015
ansv.:
GT
HiR
HiR
HiR
KIF
RS
RS
RS
Orienteringssaker:
Arbeidstittel:
ansv.:
NST reorganisering, rapport - nasjonal del av rapporten
HiR
Helse Nord IKT - fremtidig organisering, oppfølging av styresak 94-2005 HiR/BN
RBU-møte
side 45
Følgende saker er planlagt til behandling i styret i Helse Nord RHF:
Styremøte, den 28OKT2015 i Tromsø
Sakspapirer til dette styremøtet er planlagt sendt fredag, den 16. oktober 2015.
Vedtakssaker:
Arbeidstittel:
Implementering av nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen i Helse Nord –
risiko- og sårbarhetsanalyse av fødetilbudet i HN, oppfølging av styresak 1212012
Budsjett 2016 – rammer (foretaksgruppen)
Budsjett 2016 – rammer (Helse Nord RHF)
Byggeprosjekter i Helse Nord – tertialrapportering
Etikk- og verdiarbeid i foretaksgruppen, oppfølging av styresak 8-2012
Felleseid foretak for innkjøp, etablering - felles styresak
Felleseide selskap - styringsmodell, felles styresak
FIKS-program, status og fremdrift – tertialrapportering
Fremtidsrettet organisering av Pasientreiseområdet
Oppfølging av IR 07/2014: Tilrettelegging for realisering av gevinster i
forbindelse med nytt sykehusbygg i Vesterålen, oppfølging av styresak 1072014
Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø og Nordlandssykehuset Bodø bygging av parkeringshus, vurdering egenregi vs. OPS-avtale, oppfølging av
styresak 150-2014/5
Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, PET -senter - oppdatert
usikkerhetsanalyse, oppfølging av styresak 53-2015
Virksomhetsrapport nr. 9-2015
Anskaffelse av pasientreiser landeveistransport 2015 - orientering om
resultatet av anskaffelsen, oppfølging av styresak 91-2014
Kvalitetsstrategi i Helse Nord - revisjon
Orienteringssaker:
Arbeidstittel:
Oppfølging av Internrevisjonsrapport 08/2014: Strykninger av planlagte
operasjoner i Helse Nord, oppfølging av styresak 20-2015
Nordlandssykehuset HF - fremdriftsplan for omstillingstiltakene, oppfølging av
styresak 77-2015
RBU-møte
ansv.:
GT
HiR
HiR
HiR
HiR
HiR
HiR
HiR
HiR
HiR
HiR
HiR
HiR
HiR
HiR/FE
RS
ansv.:
GT
HiR
side 46
Arkivnr.:
RBU-sak 55-2015/5
Saksbeh/tlf:
Sted/Dato:
Bodø, 7.9.2015
Utdanningskonferansen 2015 - informasjon
Innledning/bakgrunn
Denne saken har som formål å orientere Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF om
utdanningskonferansen 2015.
Utdanningskonferansen arrangeres av Universitetssamarbeidet (USAM) og
Høgskolesamarbeidet (HSAM) som består av representanter fra universitet, høgskoler
og helseforetakene i regionen. Konferansen avholdes på Universitetet i Nordland (UiN)
4. - 5. november 2015.
Arbeidet med programmet er i sluttfasen (se vedlagt utkast). Det tas forbehold om
endringer i programmet.
De fire hovedområdene som vil bli presentert er:
• Kvalitet og relevans i praksisstudier
• Tverrprofesjonell praksislæring
• Teknologi og helsetjenesten – arena for utvikling, læring og behandling
• Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid
Kjernekomiteen består av Bodil Svendsgård (UiN), Astrid Jacobsen
(Nordlandssykehuset HF (NLSH)), Nora Hoem Frydenlund (NLSH), Marie Wolf Skaalvik
(Universitetet i Tromsø), Inger Gadgil (Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN)),
Hege Lisbeth Roland Persson (UNN), Anne Ingeborg Pedersen (Helgelandssykehuset
HF) og Ingvild Fjellberg (Helse Nord RHF).
Når programmet er endelig avklart, vil det publiseres på nett, og det åpnes for
elektronisk påmelding.
Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om utdanningskonferansen 2015 til
orientering.
Lars Vorland
Adm. direktør
Vedlegg:
Utdanningskonferansen 2015 - program, utkast
RBU-møte
side 47
Foreløpig program utdanningskonferansen 2015
Utdanning for framtiden
4. november
11.00 – 11.30 Velkommen v/ Rektor UiN
11.30 – 12.00 Nasjonalt praksisprosjekt v/ Grete Samstad Sluttfasen av det nasjonale
praksisprosjektet – foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen
12.00 – 12.30 Praksisprosjekt, sykepleierutdanningene v/ Sven-Tore Dreyer Fredriksen
12.30 – 13.30 Lunsj
Musikalsk innslag
13.40 – 14.55 Å lære av, med og om hverandre –
Tverrprofesjonell samarbeidslæring ved Helsefak UiT
•
•
•
•
Hvordan kan vi bli et fyrtårn for tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)? v/
prosjektleder TPS Nanna Hauksdottir, Det helsevitenskapelige fakultet, Norges
Arktiske Universitet
Å lære å se utenfor egen horisont v/ fysioterapistudent Åse Charlotte
Sommerseth
Tverrfaglig veiledning v/ Kaia Charlotte Olsen, Områdegeriatrisk tjeneste, Lenvik
Hva har vi lært av TPS-prosjektet? Hva må til for å få til tverrprofesjonelle
læringsprosjekter? v/ prosjektleder Bente Norbye, Det helsevitenskapelige
fakultet, Norges Arktiske Universitet .
14.45 – 15.00 Kaffe og forflytning til parallellsesjoner
15.00 – 17.00 Parallelle sesjoner: (20 min på hvert innlegg + spm)
Kvalitet og relevans i praksisstudier (Mari innleder og koordinerer sesjonen)
•
•
•
•
Erfaringer med kombinerte stillinger (knyttet til fysioterapeututdanning),
eksempler fra spesialist- og kommunehelsetjeneste.
Fleksibilisering av praksisstudier i bachelor sykepleie v/Gerd Jacobsen
Praksisbeskrivelser for de ulike avdelingene - Ragnhild Nicolaisen v/UNN
Å være stolt nyutdannet sykepleier – hva handler det om? v/ Torild Sneltvedt
Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid (Anne innleder og koordinerer sesjonen)
•
•
•
•
Forbedringsarbeid sammen med praksis - En vinn-vinn-vinn situasjon? v/ Berit
Mosseng Sjølie
Kunnskapsutvikling med arbeidsplassen som læringsarena v/Trude Hartviksen og repr
NLSH Lofoten
Samstem- prosjektet i praksis jf ny legemiddelforskrift
Å STOLE BLINDT PÅ LEGEN ER LIVSFARLIG! Medansvar for egne medisiner kan
redde liv v/ Morten Finkenhagen
RBU-møte
side 48
Utdanning for fremtiden fortsetter
5 november:
08.30 – 09.00 Faglig ledelse som grunnlag for forbedringsarbeid – samhandling
v/Therese Bondas UiN
09.00- 09.30 Fremtidens utfordringer i Helse Nord v/Rune Sundset kvalitets- og
forskningsdirektør Helse Nord RHF
09.45 – 10.05 Kommunikasjon og samhandling i skytjenestene v/Atle Kristiansen
(KOLT)
10.05 – 10.25
10.25 – 10.45
Erfaringer fra prosjektet Sykepleie går aMOOC v/Rigmor Furu
"What's in it for me?"- Samvalg i praksis v/Anne Lager
10.45 – 11.05 Marevanbehandling v/bruker Ove Eide
11.05- 11.20 MinMemoria – en velferdsteknologisk app for kommunikasjon og
reminisens v/ Johanne Viksaas
25 minutter til spørsmål til slutt, eller etter hvert foredrag.
11.45 – 12.30 Lunsj
12.30 – 14 Klinisk vurderingskompetanse (SKUV, ALERT, NEWS, ISBAR, ProAct) V
Benedikte Dyrhaug Stoknes og Harald Stordahl, NLSH og Solveig Breivik og Anita Tymi,
UIN
14.00-14.45 Spillteknologi i opplæring– UOS (ikke avklart)
14.45 -15.15 Erlend Bullvåg - Avslutning
15.15 – 15.30 Avslutning og vel hjem
RBU-møte
side 49
Arkivnr.:
RBU-sak 56 -2015
Saksbeh/tlf:
diverse
Sted/Dato:
Bodø, 7.9.2015
Referatsaker
Vedlagt oversendes kopi av følgende dokumenter:
1. Protokoll fra styremøte i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10. juni
2015
2. Brev fra Regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og
brukermedvirkning i Helse Nord av 13. august 2015 ad. erfaringskonsulenter innen
psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
3. Referat fra møte i Brukerutvalget i Universitetssykehuset Nord-Norge HF 17. juni
2015
4. Referat fra møte i Brukerutvalget i Nordlandssykehuset HF 25. august 2015
Lars Vorland
Adm. direktør
RBU-møte
side 50
Møteprotokoll for styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser
ANS
Styre
Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS
Møtedato
10.06.15
Møtested
Tid:
Helse Sør-Østs møtesenter, Grev Wedels plass, Oslo
Kl 10.15-13.15
Møteleder
Steinar Marthinsen
Referent
Eirik Andersen
Referatdato
10.06.15
Følgende medlemmer deltok:
Steinar Marthinsen, styrets leder, Helse Sør-Øst RHF
Per Karlsen, nestleder, Helse Vest RHF
Tove Skjelvik , Helse Nord RHF
Geir Kristoffersen styremedlem, Helse Sør-Øst RHF
Reidun Rømo, styremedlem, Helse Midt-Norge RHF
Gunn Høvik, ansattvalgt styremedlem Pasientreiser ANS
Stian Larsen, ansattvalgt styremedlem Pasientreiser ANS
Fra regionale brukerutvalg deltok:
Grete Müller, observatør fra regionalt brukerutvalg, Helse Vest
Forfall:
Werner Johansen, observatør fra regionalt brukerutvalg, Helse Nord
Fra internrevisjonen deltok:
Tove Kolbeinsen, revisjonsdirektør, konsernrevisjonen Helse Sør-Øst
Signe Sagabråten, revisor, konsernrevisjonen Helse Sør-Øst
Fra administrasjonen deltok:
Marit Kobro, administrerende direktør, Pasientreiser ANS
Øystein Næss, ass. direktør, Pasientreiser ANS
Roy Smelien, leder, styringsinformasjon og støttesystemer, Pasientreiser
ANS
Alf Olav Uldal, kvalitetsrådgiver, Pasientreiser ANS
Eirik Andersen, leder for styre- og eieroppfølging, Pasientreiser ANS
Til kl 12.30
Til kl 12.30
(sak 36-2015)
Innkalling og saksliste ble godkjent
Ingen saker ble innmeldt til eventuelt
RBU-møte
side 51
Saker som ble behandlet:
Sak 30-2015:
Godkjenning av protokoll fra styremøtet 23.04.15
Protokoll fra styremøtet 23.04.15 fremlegges.
Styrets enstemmige vedtak
Styret godkjenner protokollen fra styremøtet 23.04.15.
Sak 31-2015:
Instruks for styret og instruks for administrerende direktør
Saken er en oppfølging av ønske fra styret om behandling av styreinstruks og instruks for
administrerende direktør ved starten av ny styreperiode. Det er tatt utgangspunkt i gjeldende instrukser.
Det er ikke funnet grunnlag for å foreslå endringer i eksisterende fullmakter. Administrerende direktør
foreslår at gjeldende instrukser videreføres.
Styrets enstemmige vedtak
1. Styret vedtar videreføring av gjeldende styreinstruks justert for endringer som
fremkom i møtet vedr instruksens pkt 6 om stedfortreder for ansattvalgte
styremedlemmer
2. Styret vedtar videreføring av instruks for administrerende direktør justert for
endringer som fremkom i møtet vedr pkt 4 om årlig utviklingssamtale med
styreleder samt endret henvisning til styreinstruksen.
Sak 32-2015:
Virksomhetsrapportering pr 30. april 2015
Rapporteringen for april viser gode resultater på selskapets leveranser og det er fortsatt høy aktivitet i
prosjektporteføljen.
Administrerende direktør anbefaler at styret tar virksomhetsrapporteringen per 30. april 2015 til
etterretning.
Styrets enstemmige vedtak:
1. Styret tar virksomhetsrapporteringen pr 30. april 2015 til etterretning.
2. Styret ber Pasientreiser ANS kontakte pasientreisekontor med lang
saksbehandlingstid om tiltak for å redusere denne, samt sikre hensiktsmessig
tiltak gjennom sommeren.
Sak 33-2015:
Rapport fra internrevisjonen om revisjon av intern styring og
kontroll som integrert del av virksomhetsstyringen
Internrevisjonen har gjennomført en revisjon i samsvar med vedtatt revisjonsplan for 2015. Fokus for
revisjonen har vært i hvilken grad oppdragsdokumentet er operasjonalisert i selskapet, og i hvilken grad
selskapet har etablert prosesser for planlegging og oppfølging av alle mål og krav.
RBU-møte
side 52
Hovedkonklusjonen på revisjonen er at det ikke er observert vesentlige svakheter i intern styring og
kontroll. Ingen områder er vurdert i rød sone. Det er observert svakheter hvor tiltak bør vurderes og det
er gitt anbefalinger som kan bidra til å forbedre virksomhetsstyringen ytterligere.
Områdene i rapporten hvor det er påpekt forbedringspunkter vil bli fulgt opp gjennom en egen
tiltaksplan som legges frem for styret 17. september 2015.
1. Styret tar fremlagt rapport fra internrevisjonen til etterretning.
2. Styret forutsetter at angitte forbedringspunkter følges opp og ber om at det
utarbeides en egen handlingsplan for dette som fremlegges for styret 17.
september 2015.
Sak 34-2015:
Rapport vedr utførte tiltak iht handlingsplan, oppfølging av revisjon
tilgangsstyring og release, Nissy
I styremøtet 22. januar 2015 sak 03-2015 - Rapport fra internrevisjonen om oppfølgingsrevisjon vedr
tilgangsstyring NISSY og test- og releaserutiner NISSY ble det redegjort for internrevisjonens
konklusjoner og anbefalinger. Av vedtaket fremgikk bl.a. at styret ba om at det ble utarbeidet en
handlingsplan for funnene/områdene som skulle lukkes. Denne handlingsplanen ble fremlagt i
styremøtet 25. mars 2015 sak 16-2015 - Handlingsplan, revisjon av tilgangsstyring og releaserutiner
NISSY. Styret vedtok å ta den fremlagte handlingsplan til etterretning og forutsatte oppfølging av
tiltakene i henhold til handlingsplan og ba om tilbakerapportering på utførte tiltak innen juni 2015.
Administrerende direktør mener de utarbeidede tiltakene i handlingsplanen vil bidra til å sikre god
tilgangsstyring og releaserutiner i NISSY i henhold til det ansvar som er tillagt selskapet.
1. Styret tar fremlagt rapport til etterretning.
2. Styret forutsetter oppfølging av tiltakene i handlingsplanen i sammenheng med
selskapets regelmessige risikovurderinger.
Sak 35-2015:
Nye retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
i foretak og selskaper med statlig eierandel
Administrerende direktør anbefaler at nye ”Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende
ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel” legges til grunn for den videre praksis på området i
Pasientreiser ANS.
Det er viktig å sikre riktig lønnsnivå og lønnsutvikling for alle ansatte og hindre at uønskede og
utilsiktede lønnsforskjeller oppstår. Det er også viktig at organisasjonen er konkurransedyktig i henhold
til kompetanse på kort og lang sikt. En riktig balanse på disse områdene er også av vesentlig
omdømmemessig betydning.
Administrerende direktør anser at prinsippene i ny retningslinje bidrar til denne balansen og til at
Pasientreiser ANS er tydelig og forutsigbar i lønnsmessige forhold.
RBU-møte
side 53
Styret ber om at nye retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
gjøres gjeldende i Pasientreiser ANS.
Sak 36-2015:
Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan
for gjenomgang i 2. halvår 2015
Arbeidet med internkontroll i Pasientreiser ANS har gitt gode resultater. Implementering av TQM i 2015
vil bidra til en kvalitetsforbedring, bl.a. mht intern styring og kontroll. Potensialet for
effektiviseringsgevinster i internkontrollsystemet gjennom å bruke TQM er fortsatt ikke fullt ut realisert
og selskapet vil arbeide målrettet for ytterligere å forbedre systemet.
Det er gjort et omfattende arbeid med gjennomgang av internkontroll ved alle pasientreisekontorene i 1.
halvår 2015. Gjennomgangene sikrer at Pasientreiser ANS ivaretar sin rolle som databehandleransvarlig
ved å påse at databehandlerne (pasientreisekontorene) har en forsvarlig internkontroll. Resultatene
viser gjennomgående at databehandlerne har en forsvarlig internkontroll, selv om det fortsatt er noen
områder med forbedringspotensial.
1. Styret tar resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 til
etterretning.
2. Styret slutter seg til foreslått opplegg for gjennomgang av internkontroll ved
pasientreisekontorene og Pasientreiser ANS i 2. halvår 2015.
Sak 37-2015:
Prosjekt samkjøring og alternativ bestillerløsning og prosjekt
oppgjørskontroll, status og evt avtaleinngåelse
Prosjekt Samkjøring og prosjekt Oppgjørskontroll har sitt utspring i vedtatt handlingsplan IKT (styresak
48-2013). Prosjektene er helt sentrale for å kunne innfri krav fra internrevisjonen og for å
operasjonalisere Pasientreiser ANS sin strategi for 2015-2017. Begge prosjektene er sterkt ønsket av
pasientreisekontorene blant annet grunnet stort potensiale for kostnadsbesparelser. Tiltakene vil bidra
til bedre intern kontroll knyttet til oppgjør og optimalisering av pasientreiser.
For å sikre at prosjektenes fremdrift opprettholdes og at beslutning om anskaffelse kan tas innen
tilbydernes vedståelsesfrist (20.09.15) er det behov for et ekstraordinært styremøte ultimo august.
Endelig kostnadsramme for prosjektene vil først bli kjent etter gjennomføring av siste forhandlingsrunde
i anskaffelsesprosessen. Nåværende pristilbud er ikke innenfor rammen av de udisponerte
investeringsmidlene for 2013-2015.. For å gi styret et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag vil
administrerende direktør i det ekstraordinære styremøtet fremlegge oppdaterte økonomiske analyser, og
formidle endelig informasjon vedørende behov for finansiering.
Administrerende direktør anbefaler på bakgrunn av dette at det berammes et ekstraordinært styremøte i
uke 35, der styret tar beslutning vedrørende eventuell videreføring av prosjektene.
1. Styret tar saken om de pågående prosjektene til orientering.
2. Styret ber administrerende direktør presentere ny sak vedrørende valg av leverandør og
eventuell behov for tilleggsbevilgning i styremøte 28. august.
RBU-møte
side 54
Sak 38-2015:
Statusrapportering prosjekt Mine pasientreiser pr 30.04.15
Rapporteringen omfatter april måned og er spesielt rettet mot selskapets ansvarsområder
 som systemeier sikre nødvendig teknologiutvikling
 bidra med interne ressurser i den øvrige prosjektgjennomføringen
 økonomirapportering på utvikling og drift mot styregodkjente budsjettrammer
Fremdriften på utvikling av PRO og PRIMO vurderes å være i henhold til plan og hovedmilepæl 3
(15.9.2015) hvor utvikling skal være ferdig, og vurderes fremdeles å være realistisk. Det er fortsatt
usikkerhet knyttet til fremdrift på nødvendig registerutvikling som kan påvirke fremdriften på
utviklingen av PRO og PRIMO.
Som følge av eksisterende usikkerheter i prosjektet, er det økt sannsynlighet for at endelig
utviklingskostnad vil overskride prosjektets tildelte budsjettrammet. Estimatet for total
utviklingskostnad er per 30. april 2015 på 46,5 millioner kroner, dvs. 2,5 millioner kroner over
prosjektets budsjett. Det jobbes med å identifisere ytterligere tiltak for å redusere estimatet.
Administrerende direktør anbefaler at styret tar statusrapporteringen per 30. april 2015 til etterretning.
Styret tar statusrapporten til etterretning.
Sak 39-2015:
Årsplan styresaker
I denne saken fremlegges justert årsplan for styresaker til orientering.
1. Styremøtet 17. september flyttes til 28. august.
2. Styret tar årsplan for styresaker for øvrig til orientering.
Administrerende direktørs orientering
Administrerende direktør orienterte om følgende saker:



Økonomisk langtidsplan 2016-19, informasjon sendt regionale økonomidirektører
Miljøsertifisering, revisjon
Lønnsoppgjøret 2015 (muntlig orientering)
Styret tar administrerende direktørs orientering til orientering.
RBU-møte
side 55
________________
Per Karlsen
Nestleder
________________
Gunn Høvik
Styremedlem
________________
Reidun Rømo
Styremedlem
________________
Stian Larsen
Styremedlem
________________
Tove Skjelvik
Styremedlem
________________
Geir Kristoffersen
Styremedlem
______________
Steinar Marthinsen
Styreleder
RBU-møte
________________
Eirik Andersen
Styresekretær
side 56
Til:
Helse Nord RHF
v/Seksjonsleder for psykisk helse og rus Sidsel Forbergskog
v/Fagdirektør Geir Tollåli
v/Regionalt brukerutvalg Mildrid Pedersen
13.08.15
Fra:
Regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse
Nord RHF
Brukermedvirkning og likeverdig kompetanse i Helse Nord RHF
Regionalt fagnettverk
I 2014 ble «Fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse
Nord RHF» etablert. Fagnettverket er regionalt forankret. Helse Nord RHF innvilget tilskudd etter
kriterier for tilskudd til regionale fagnettverk. I kriterier til tilskuddet heter det at fagnettverk skal
være regionale og at tilskuddet skal dekke merkostnader. Reise og lønn/honorar skal dekkes av
arbeidsgiver over ordinære kursbudsjetter. For 2014 ble det gitt tillatelse for å omdisponere midler
slik at det var mulig å drifte et fagnettverk der brukerrepresentanter er en nødvendighet og
forutsetning.
Likeverdig kompetanse
For psykisk helse og rusfeltet skal brukere og pårørendes erfaringsbaserte kompetanse –
brukerkunnskapen benyttes likeverdig med fagkunnskap og styrkning av brukermedvirkning er en av
de nasjonale føringene for Helse Nord RHF og helseforetakene. Brukerkunnskap skal være del av
faglig beslutningsgrunnlag og brukermedvirkning skal sikres i faste organer.
Brukerkunnskap og medvirkningskompetanse er en viktig del av faglig fullverdig kompetanse og det
grunnlaget som skal legges til grunn for økt kvalitet innen helsetjenestene. Innen psykisk helse og
rusfeltet er dette særdeles viktig for å utvikle tjenestene slik at de møter brukere og pasienters
behov på en best mulig måte. Dette gjelder både i organisering og i faglig forståelse.
Brukermedvirkning er reell når brukerkunnskapen blir tatt i bruk og vises i prosess og resultat, og ikke
når den bare tas til orientering.
Nasjonale føringer
Ideen med et regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og
brukermedvirkning i Helse Nord kom bygger på nettopp disse føringene, og forståelsen av at denne
kompetansen må styrkes. De aktørene som jobber med å bringe frem brukerkunnskapen og er
brukermedvirkere inn i helseregionen må på lik linje med andre fagdisipliner ha en arena for
samhandling og utvikling. Et av målene er å spre bruker, pasient og pårørendes erfaringsbaserte
kunnskap og medvirkningskompetanse i Helse Nord RHF og dets underliggende organer. Dette helt i
tråd med mål om at brukerkunnskap skal være likeverdig med fagkunnskap og at
brukerrepresentantenes permanente medvirkning skal organiseres slik at brukerne gis reel
RBU-møte
side 57
innflytelse.
Så lang har fagnettverket bidratt til samhandling og å styrke aktørene som daglig jobber med å bringe
brukerperspektivet inn i tjenestene i det regionale helseforetaket og å løfte frem problemstillinger
som belyser praktiske hindringer. For fremtiden er det av stor verdi å kunne fortsette samarbeidet på
denne arenaen og det er et mål å spre erfaringsbasert kunnskap og medvirkningskompetanse ut i
helse regionen.
Strukturer for likeverdig kompetanse utvikling
Ved nytt tilsagn om tilskudd for 2015 er det fra Helse Nord presisert at det ikke kan gis dispensasjon
fra at tilskuddet gis til å dekke medkostnader. Videre refereres det i e-post av 17.03.15 fra rådgiver
Ramsvik: ”I forkant av tildeling av fagnettverksmidler 2015 var ”problematikken” rundt brukerrepresentanter
inn i fagnettverk diskutert i Helse Nord RHF.
Adm. direktør fattet følgende beslutning:
Fagnettverksmidler er ment for faglig utvikling av fagfolk og tildelte midler kan derfor ikke nyttes til
brukerrepresentasjon. Helse Nord RHF ser det imidlertid som positivt at det er en bruker med i fagnettverket. Vi
gjør derfor et unntak og godkjenner for at 1 (en) brukerrepresentant kan sende reiseregning til Helse Nord RHF
ved deltagelse i fagnettverksmøter. Vi gjør oppmerksom på at det ikke dekkes for honorar til
brukerrepresentanten.”
Kunnskapskilde for brukerkunnskap
Et fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning består av
brukerrepresentanter og erfaringskonsulenter. Brukerorganisasjonene på psykisk helse og rusfeltet
er den største kunnskapskilden på brukerkunnskapen og erfaringskonsulenter skal samarbeide med
brukerorganisasjonene for i sitt virke å bringe brukerperspektivet inn i virkesomheten de er tilsatt i.
Erfaringskonsulenter skal ikke erstatte brukerrepresentantenes rolle som valgte representanter for
bruker-/interesse organisasjon. Brukerrepresentanter og erfaringskonsulenter har ulike funksjoner
og mandat, men målet med begge funksjonene er demokratisk og faglig begrunnet, - for å bedre
tjenestene ut i fra brukernes behov (her refererer brukerbegrepet til pasient, bruker og pårørende, jf.
IS 1315 fra Helsedirektoratet).
Hinder for reell mulighet til å likestille brukerkunnskap
Et hinder for reell mulighet til å likestille brukerkunnskap med fagkunnskap og for reell medvirkning
er til dels at det er mangel på kunnskap i virksomhetene, og svært ofte at strukturene ikke legges til
rette for denne muligheten.
En forutsetning for å kunne ha et regionalt fagnettverk av denne typen er at det gis mulighet for å ha
brukerrepresentanter i fagnettverket, hvilket det for øvrig bør være i et hvert fagnettverk i Helse
Nord. Likeverdighet forutsetter selvfølgelig at deltakelsen også blir gitt likeverdige vilkår økonomisk.
Dette betinger mulighet for å kunne dekke reisekostnader og gi møtehonorar for representantene fra
brukerorganisasjonene. Erfaringskonsulenter og representanter oppnevnt av brukerutvalg ved
helseforetakene og regionalt brukerutvalg kan få dekt utgifter fra arbeidsgiver/innstans for
oppnevning. Brukerrepresentantene fra brukerorganisasjonene får ikke brukermidler til å dekke reise
og honorar for representasjon. Under de forutsetningene vil regionalt fagnettverket for bruker og
pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning ikke kunne bestå etter intensjon.
RBU-møte
side 58
For å realisere brukermedvirkning og brukerperspektivet sees det nødvendig å gå fra å involvere
”brukere” til å involvere ”brukerne som eksperter på brukererfaringer”. Involveringen er en helt
nødvendig del av faglighet og dermed også som en naturlig del av fagutvikling og kriterier for
regionale fagnettverk.
Nord ber om svar på følgende:
1.
Erkjenner Helse Nord RHF at kompetansen som brukere og deres pårørende har ervervet er
en kompetanse som er nødvendig fundament for å utvikle kvaliteten i helseregionens
tjenestetilbud?
2. Har Helse Nord RHF noen strategi for hvordan de vil utvikle forståelsen for hvordan reell
brukermedvirkning skal bli en realitet i helseregionen?
3. Hvordan vil Helse Nord RHF arbeide for å bygge opp kunnskapen, øke forståelsen av og
styrke rutiner for å bringe brukernes erfaringer som en systematisk del av utformingen av
behandlingstilbudet? Herunder også foreta evaluering av hvordan brukermedvirkning blir
praktisert i helseregionen.
4. Hvordan vil Helse Nord RHF legge til rette strukturene for faglig utvikling og tjenesteutvikling
med brukerkunnskap og medvirkningskompetanse? (f.eks.: et regionalt fagnettverk for
bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse Nord RHF.)
Vedlegg:
1. ”Plan for brukermedvirkning på systemnivå i Psykisk helse og rusklinikken, UNN HF”
2. Sammensetning av Regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og
brukermedvirkning i Helse Nord
Med vennlig hilsen
Nord
Astrid Weber
Sekretær for fagnettverket og erfaringskonsulent i Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn,
UNN HF
RBU-møte
side 59
Plan for brukermedvirkning på
systemnivå i Psykisk Helse- og
rusklinikken
Arbeidsgruppens anbefalinger
Weber
25.03.2015
RBU-møte
side 60
Forord
En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Allmennpsykiatrisk klinikk og
brukerorganisasjoner har på oppdrag fra klinikkledelsen utarbeidet et forslag til plan for
brukermedvirkning på systemnivå i Allmennpsykiatrisk klinikk. Arbeidet med forslaget har vært
forankret i Fagutviklingsenheten rus og psykiatri. Utgangspunktet har vært gitt i form av mandat
og spørsmål som ”Hva gir best forutsetninger for reel medvirknings mulighet med sikte på å
utvikle tjenester i tråd med brukernes behov?”
Representantene i arbeidsgruppen har innhentet informasjon, synspunkter og innspill fra flere
ressurspersoner og kilder. Et utkast av planen er fremlagt klinikkledelsen i Rus og
spesialpsykiatrisk klinikk, Brukermedvirkningsforum ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn,
og sendt ut til brukerorganisasjoner i regionen for innspill. En stor takk til alle som har deltatt i
arbeidet med utarbeidelsen av forslaget.
Inspirasjon til opprinnelig forslag om å utarbeide en plan for klinikken kom dels fra savnet av en
felles plan, nasjonale føringer og arbeid igangsatt av erfaringskonsulent og brukerrepresentant
ved Sørlandet sykehus HF, klinikk for psykisk helse. En ekstra takk til de for inspirasjon og ideer!
Planforslaget overleveres klinikkledelsen med forslag til forankring og implementering.
Når en plan er klar starter arbeidet med forbedringene, til beste for pasienter og brukere.
Arbeidsgruppen
RBU-møte
Side 2
side 61
Innhold
1
2
Innledning til planen................................................................................................................... 4
1.1
Bakgrunn og mandat .......................................................................................................... 4
1.2
Innledning........................................................................................................................... 5
1.3
Viktige begreper ................................................................................................................. 6
Struktur som understøtter brukermedvirkning: ........................................................................ 8
2.1
Brukerrepresentasjon i klinikkens organer ........................................................................ 8
2.1.1 Brukerråd i Allmennpsykiatrisk klinikk .............................................................................. 9
2.2
Brukeropplæring, rekruttering, oppnevning og utviklingsarbeid. ................................... 11
2.3
Honorering ....................................................................................................................... 12
2.4
Erfaringskonsulenter i klinikken og det underliggende organer ...................................... 13
2.5
Andre fora i klinikkens underliggende organer (avdelinger, DPS, seksjon) ..................... 14
2.6
Individnivå ........................................................................................................................ 15
3
Informasjon .............................................................................................................................. 16
4
System for innhenting av brukererfaringer.............................................................................. 18
5
Likeverdig kompetanse ............................................................................................................ 20
5.1
6
7
Hvordan forstår vi «likeverdig»? ...................................................................................... 20
Implementering ........................................................................................................................ 26
6.1
Forankring ........................................................................................................................ 26
6.2
Arbeidsgruppens vurdering av tiltak for implementering................................................ 26
6.3
Økonomiske kostnader .................................................................................................... 27
Forkortelser og vedlegg............................................................................................................ 28
Sammendrag
Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet og sentral i nasjonale føringer. Denne planen gir
anbefalinger for å sikre struktur som understøtter brukermedvirkning og tiltak som bidrar til
organisatorisk og faglig videreutvikling der brukermedvirkning, brukerorientering og brukerstyring
blir en del av faglig og daglig drifting. Brukermedvirkning skal sikres i faste fora og
brukerrepresentantenes permanente medvirkning skal organiseres sli at det gir brukerne reel
innflytelse. Brukerråd på klinikknivå og brukermedvirkningsforum på avd/DPS nivå er derfor to
sentrale forslag, samt brukerrepresentasjon i kvalitetsdelen av KVAM. Brukernes behov skal være
førende for tjeneste- og kvalitetsutvikling. Det er mål at brukerkunnskapen - /kompetansen skal
være likeverdig fagkunnskapen - /kompetansen. Informasjonsbrosjyrer og opplæring, innhenting
av brukererfaringer, ansettelse av erfaringskonsulenter og langsiktig arbeid med
kunnskapsutvikling er dermed sentrale forslag til tiltak. Til sist foreslås tiltak for implementering
av planen.
RBU-møte
Side 3
side 62
1 Innledning til planen
1.1
Bakgrunn og mandat
Forslag 1 om å igangsette et arbeid for å utarbeid en plan for brukermedvirkning på systemnivå
kom fra erfaringskonsulent Astrid Weber ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Forslaget
ble i møtekommet av klinikkledelsen i Allmennpsykiatrisk klinikk ved å oppnevne en
arbeidsgruppe med et fastsatt mandat. Bakgrunn for forslaget var erfaringer fra flere års arbeid
med brukermedvirkning og ønske om en konkret plan på klinikknivå og en samlet strategi for
hvordan imøtekomme sentrale føringer. Forslaget ga uttrykk for behov for en overordnet
tenkning med utgangspunkt i at formålet med brukermedvirkning er å bedre tjenestene ut i fra
brukernes behov og finne lokal løsninger for å sikre og videreutvikle brukermedvirkning på system
og tjenestenivå.
Arbeidsgruppens mandat:
Med utgangspunkt i en avklaring knyttet til sentrale føringer og begreper på området (jamfør bl.a.
notat fra erfaringskonsulent Astrid Weber), å utarbeide forslag til plan for brukermedvirkning på
systemnivå i Allmennpsykiatrisk klinikk.
Planforslaget skal gi konkrete anbefalinger knyttet til hvordan brukermedvirkning på systemnivå
best kan ivaretas/sikres på klinikk-, avdelings- og seksjonsnivå i virksomheten.
Planforslaget skal i forlengelsen av dette også gi anbefalinger knyttet til implementering inkludert
videre arbeid knyttet til organisering, opplæring, ressursbehov m.v.
Arbeidsgruppas sammensetning:
- Ester Slettvold, Mental Helse
- Asbjørn Larsen, RIO
- Jane Kjellstrup, LPP
- Magnus Hald, Klinikkledelsen
- Are Eriksen, Avdeling sør
- Marit Johansen, Avdeling nord (fra 07.04.14)
- Borghild M. Helland, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn (fra 07.04.14)
- Tordis S. Høifødt, Fagutviklingsenheten rus og psykiatri
- Elisabeth K. Reitan, Fagutviklingsenheten rus og psykiatri
- Astrid Weber, Fagutviklingsenheten rus og psykiatri
Arbeidet har vært ledet av Fagutviklingsenheten rus og psykiatri, med koordinering ved Astrid
Weber.
Planforslag overlevert klinikkledelsen: 00.09.14, med anbefaling om å ta forslaget til plan med i ny
klinikkstruktur.
1
Vedlegg 1: Forslag om å utarbeide en anbefaling /plan for brukermedvirkning i Allmennpsykiatrisk klinikk.
RBU-møte
Side 4
side 63
1.2
Innledning
Brukermedvirkning og brukerorientering er sentralt i nasjonale føringer innen rus og psykisk helse
feltet. Brukermedvirkning er lovfestet gjennom Lov om pasient og brukerrettigheter 2 og et
virkemiddel på flere nivåer, for å bedre tjenesten ut i fra brukernes behov. På systemnivå
betinger dette at brukermedvirkning sikres i faste fora og at brukerrepresentantenes permanente
medvirkning skal organiseres slik at brukerne gis reel innflytelse. Sosial og helsedirektoratet ga i
2006 ut IS-1315 ”Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet. Mål og anbefalninger og tiltak i
opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) 3”, der tiltak og begreper utdypes. I Nasjonal
helse- og omsorgsplan 4 fremgår at brukermedvirkning er en av fem satsningsområder i de
regionale heleforetakenes nasjonale strategi for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert
rusbehandling. Helseforetakene har som mål å utvikle strategier for brukermedvirkning på alle
tjenesteområder.
Det er en målsetning å gjøre bruker- og pårørendes erfaringskunnskap likeverdig fagkunnskapen
og at pasientopplevd kvalitet og behov skal ligge til grunn for tjenesteutvikling. Ved å lovfeste
brukermedvirkning på individ- og systemnivå, har styresmaktene myndiggjort brukerkunnskapen
og erfaringskompetansen til brukere, pasienter og pårørende av tjenestetilbud innen rus og
psykisk helse. I Meld.St. 10 5 ”God kvalitet – trygge tjenester” brukes begrepet brukerorientering,
som innebærer en mer likeverdig vekting av brukerkunnskap og erfaringer på den ene siden, og
fagkunnskap på den andre siden, noe som medfører en endret forventning til både pasient og
brukerrollen og rollen til helse og omsorgspersonell.
Helse Nord6 har utarbeidet prinsipper for brukermedvirkning og UNN HF omfattes av strategi for
brukermedvirkning i helseforetakene i Helse Nord7.
Allmennpsykiatrisk klinikk har som føring for klinikkens utvikling at brukernes behov skal være
førende for utvikling av tilbud og at brukerkompetanse og fagkompetanse skal være likeverdig.
Virksomhetens kunnskapssyn, kultur og organisering er elementer som påvirker graden av
vektlegging av brukererfaringers og brukermedvirkningens verdi. I planen er det lagt stor vekt på
alle disse tre og dertil anbefalt ulike tiltak.
Leserveiledning: planens oppsett er innledning med redegjørelse for formål og begreper. Under
hvert av kapitelene med tiltak vises det først til lovgrunnlag, føringer, dernest kommer
arbeidsgruppens vurdering. Anbefalte tiltak står omtalt i egen rubrikk på enden av hver
hovedoverskrift. Ordliste over forkortelser finnes på planens siste side.
2
Lov om bruker og pasientrettigheter
Sosial og helsedirektoratet, Rapport IS:1315”Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet. Mål og
anbefalninger og tiltak i opptrappingsplanen for psykisk.”
4
Nasjonal helse og omsorgsplan (2011-2005) / Meld. St. 16 (2010-2011)
5
Meld. St. 10 (2012-13) God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og
omsorgstjeneste
6
Plan for brukermedvirkning, Helse Nord, 2006
7
Strategi for brukermedvirkning i helseforetakene i Helse Nord, 2013
3
RBU-møte
Side 5
side 64
1.3
Viktige begreper
Etter styrking av pasient og brukerrettighetene gjennom lovfestet rett til medvirkning og lovkrav
til helseforetak og kommuner har brukermedvirkning vært i stadig utvikling. Helsedirektoratets
begrepsavklaring - /forståelse i IS-1315 vil bli lagt til grunn i denne planen. Planens
brukermedvirkning vil således omfatte både pasienter, brukere og pårørende.
Flere aktører med pasient, bruker og pårørende erfaring er engasjerte og jobber i ulike funksjoner
for å påvirke og utvikle gode tjenester og samarbeides strukturer på ulike nivå. Det synes viktig i
arbeidet med denne planen å være bevisst på de ulike rollene og funksjonenes mandat, slik at det
er mest mulig tydelig hvem man involverte inn hvor. Det trengs folk i alle disse funksjonene og
forventninger som gjør at disse rollene kan utfylle hverandre. Det gis dermed en beskrivelse i
denne planen, som tar utgangspunkt i publikasjon ”Mer enn bare ord? 8”.
Brukerbegrepet:
En ”bruker” er en person som benytter seg av relevante tjenester i en eller annen form. I denne
planen er bruker en person som har behov for eller nyttiggjør seg tjenester innen psykisk
helsefeltet. Med pårørende mener vi familiemedlem eller annen nærstående person til en som er
i behov av eller nyttiggjør seg tjenester fra psykisk helse feltet. Brukermedvirkning omfatter både
pasienter, brukere og pårørende, slik vi benytter begrepet i denne planen9. Brukerbegrepet lar
seg vanskelig bruke om personer underlagt tvunget psykisk helsevern. Pasient brukes derfor
parallelt med bruker flere steder i planen.
Brukermedvirkning:
I følge direktoratet er ”brukermedvirkning lovpålagt og skal være ettersporbart i forhold til
hvordan brukerens rettigheter og tjenesteutøveres plikter er ivaretatt. Brukermedvirkning handler
om at tjenesteapparatet benytter brukerens erfaringskunnskap for å kunne yte best mulig hjelp.
Kvalitetsforbedringene ligger i dialogen og samspillet mellom bruker og tjenesteutøver.
Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar. Målet er at
brukermedvirkning skal bidra til økt kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på
egen livskvalitet”. 10 I tillegg til at bruker og pasienters rett til medvirkning er lovfestet er formålet
med brukermedvirkning å bedre tjenester ut i fra brukernes behov. Dette forutsetter at bruker,
brukerrepresentanter og brukerperspektivet er del av hele prosessen fra start til resultat og
evaluering. Brukermedvirkning – enten det er på system-, tjeneste eller individnivå – innebærer at
brukeren er med på å utforme tilbudet sammen med fagfolk.
Brukerperspektivet:
Brukerperspektivet er subjektorientert og betinger brukerinvolvering, aktiv medbestemmelse og
brukerorientering, her inngår også brukernes egne preferanser og valg.
8
”Mer enn bare ord?” Ord og begreper i psykisk helsearbeid, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse,
2012
9/10
Sosial og helsedirektoratet, Rapport IS:1315”Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet. Mål og
anbefalninger og tiltak i opptrappingsplanen for psykisk.”
RBU-møte
Side 6
side 65
Brukerorientering: Et viktig kjennetegn ved brukerorienterte tjenester er at pasienter og brukere
oppmuntres til å delta aktivt i beslutninger om egen behandling og omsorgstilbud. For å få det til,
må de ansatte se tjenestetilbudet fra pasientens perspektiv, og legge vekt på forhold som har
betydning for den enkelte pasient og bruker. Det kan handle om informasjon og praktisk
tilrettelegging, men også at pasienten opplever å bli inkludert som aktiv deltaker i eget
behandlings- eller omsorgstilbud. Brukerorientering utfordrer den tradisjonelle behandlerrollen
ved at pasienter og behandlere blir mer likeverdige” 11.
Brukerkunnskap og brukererfaringer:
Brukerkunnskap og erfaring man har tilegnet seg som bruker av rus og/eller psykiske
helsetjenester, det vil si som pasient, bruker eller pårørende innen psykisk helse og rus og
avhengighet.
Erfaringskunnskap og erfaringskompetanse:
Brukerkunnskap og annen kunnskap knyttet til egen, eller nær pårørendes sykdom og
bedringsprosess. Det kalles erfaringskompetanse når brukerkunnskapen man har tilegnet seg
gjennom lidelse, bedringsprosess og møte med helse og sosialvesen er reflektert og bearbeidet,
og satt i sammenheng med andres, til erfaringer som kan brukers konstruktivt; i eget liv og i møte
med andre, på individ og systemnivå.
System, tjeneste og individnivå 12:
Brukermedvirkning på system og tjenestenivå er for å ivareta pasienters og pårørendes interesser
som brukergruppe innen helsepolitikk og utvikling og evaluering av fag og tjenestetilbud, og blir i
all
hovedsak
ivaretatt
gjennom
brukerrepresentanter.
Brukermedvirkning på individnivå er regulert gjennom pasienters og pårørendes rett til
informasjon, involvering, innflytelse og medbestemmelse i de helsetjenester man selv, eller man
er nær pårørende til, er i behov av eller nyttiggjør seg av.
Brukerrepresentanter:
Personer som er valgt/godkjent av, eller på annen måte har tillitt i, en bruker- og/eller pårørende
organisasjon og som representerer organisasjonens medlemmer og interesser på systemnivå.
Når brukermedvirkning (på system og tjenestenivå) er omtalt i lovverket skal de oppnevnes
brukerrepresentanter.
Erfaringsformidlere:
Personer som engasjeres i avgrensede prosjekt, evalueringsarbeider og undervisning o.l. på
bakgrunn av særlig relevant og aktuell bruker-/erfaringskunnskap.
For disse kreves det ikke tilknytning til brukerorganisasjon, og det stilles heller ikke samme krav
vedrørende lojalitet til arbeidsgiver som hos erfaringskonsulentene. Taushetsplikt gjelder ved
tilgang på taushetsbelagte opplysninger.
11
12
Meld. St. 10. God kvalitet – trygge tjenester. Kap 4 En mer aktiv pasient og brukerrolle
Vedlegg 2: «Utdypende om nivådeling og betydning.»
RBU-møte
Side 7
side 66
Erfaringskonsulenter:
Personer som er engasjert/tilsatt i stillinger innen rus og psykisk helse hvor kompetansekravet er
personlig erfaring med rus og/eller psykiske helseplager som pasient og/eller pårørende.
Denne kompetansen skal anvendes i arbeidet og de oppgaver som tilligger stillingen.
Erfaringskonsulenter er et virkemiddel for å styrke brukerperspektivet og erfaringskompetansen i
tjenestene og har mandat om å tilføre erfaringsbasert brukerkunnskap til virksomheten.
De representerer et eget fagperspektiv, en egen kompetanse innen rus og psykisk helsefeltet.
De
har
taushetsplikt
på
lik
linje
med
andre
ansatte.
Det brukes ulike stillingstitler ved brukeransettelser for eksempel erfaringskonsulent, rådgiver i
brukermedvirkning, brukerekspert og medarbeider med brukererfaring (MB). Grenseoppgangen
mellom disse er ikke alltid helt tydelig da erfaringskonsulent både kan ha rådgivende funksjon og
jobbe klinisk/ha direkte pasientkontakt 13. Medarbeider med brukererfaring kan inngå i ordinære
arbeideoppgaver der det ikke alltid er et klart mandat om å jobbe med brukermedvirkning.
Erfaringsterapeuter:
Personer som er engasjert/tilsatt i kliniske stillinger der kompetansekravet er egenerfaring som
bruker/pasient i tillegg til formell helse-/sosialutdanning.
2 Struktur som understøtter brukermedvirkning:
Helseforetaksloven stiller krav om brukerrepresentantenes permanente medvirkning skal
organiseres slik at brukerne gis reell innflytelse. I tråd med Helseforetaksloven og IS-1315 skal
virksomhetene tilrettelegge for permanent og kvalifisert brukermedvirkning gjennom formaliserte
fora. For å øke muligheten for reel innflytelse har arbeidsgruppen for planen sett på forholdet til
strukturer for brukermedvirkning i Helse Nord og i UNN HF, samt gjennomgått eksisterende
struktur i klinikkens virksomhet. Det har i arbeidet med planen blitt lagt stor vekt på å anbefale
tiltak for å utvikle en struktur som i best mulig grad understøtter brukermedvirkning i klinikken og
dets underliggende organer.
2.1
Brukerrepresentasjon i klinikkens organer
Arbeidsgruppens vurdering:
Brukermedvirkning forutsetter brukerrepresentasjon i prosesser som legger grunnlag for
beslutninger og i fora der beslutninger tas. I arbeidsgruppen har det vært enighet om forslag om
å etablere brukerråd, samt forslag om representasjon i KVAM utvalg og klinikkledersamlinger. Det
er drøftet ulike muligheter for fast representasjon i ledergruppen. Argumenter for å ha
brukerrepresentanter i ledergruppen var at det er nødvendig for å sikre at saker fra
brukerorganisasjonene og erfaringskonsulenter følges opp på klinikknivå og at brukerstemmen
bør være med i den kontinuerlige driftingen og drøftingene som legger grunnlag for saksfremlegg
og beslutninger. Det ble vist til eksempler og erfaringer fra klinikker andre steder i landet som
praktiserer representasjon, i form av rådgivende funksjon, i ledergruppe. Argumenter mot var at
13
NAV og helsedirektoratet. ”Medarbeider med brukererfaring – en ressurs.” IS-1927, 2011
RBU-møte
Side 8
side 67
brukerrepresentanter ikke kan være del av ledergruppe som har styringsrett og ansvar.
Sammensetningen av ledergruppen er uten tilhørere.
Arbeidsgruppen foreslår:
•
Det etableres eget brukerråd for Allmennpsykiatrisk klinikk.
•
Arbeidsgruppen henstiller til at brukerrepresentasjon i strukturene må vurderes ved ny
klinikkstruktur. Herunder også brukerrepresentanter i utvidet lederteam eller tilsvarende
organ og/eller kvartalsvis med klikkledelsen.
•
Det skal være fast brukerrepresentasjon (i tillegg til erfaringskonsulent jmf punkt: 2.4.)
i kvalitetsdelen av KVAM utvalget Brukerrådet velger en representant til klinikkens KVAM
utvalg.
•
Det skal være fast brukerrepresentasjon (i tillegg til erfaringskonsulent jmf punkt: 2.4.)
i kvalitetsdelen av KVAM utvalget14. Brukerrådet velger en representant til klinikkens KVAM
utvalg.
•
Leder og nestleder for klinikkens brukerråd deltar på klinikkledersamlinger som er med
fokus på utvikling og overordnede tema.
14
2.1.1 Brukerråd i Allmennpsykiatrisk klinikk
Brukerrådets sammensetning:
En representant med fast vararepresentant fra følgende brukerorganisasjoner og klinikken
• Mental Helse
• RIO/Marborg
• LPP/LMS
• VFB/BAR
• ADHD-Norge
• Ananke/IKS/WSO
• Barne og ungdomsrepresentant
• Representant fra Brukerutvalget i UNN og FFO (kan være dobbeltfunksjon hvis vedkomnde
representerer en av overnevnte organisasjoner)
• Klinikkleder fra klinikken deltar, samt en representant for de ansatte.
• Erfaringskonsulenter har møterett.
Allmennpsykiatrisk klinikk har sekretariatsfunksjon.
14
Dette forutsetter endring i RL 1334 Retningslinjer for Kvam-utvalg og Kvam grupper.
RBU-møte
Side 9
side 68
Oppnevning, konstituering og organisering av brukerrådet:
• Hver organisasjon oppnevner sin representant etter organisasjonenes egne retningslinjer.
• Hver representant velges for to år, med personlig vara.
• Brukerrådet konstituerer seg selv, gjennom valg av leder, nestleder, representant til klinikkens
KVAM-utvalg og klinikklederssamling. Leder velges fortrinnsvis blant brukerrepresentantene i
rådet.
• Alle representanter skal få tilbud om og gjennomføre brukerrepresentant opplæring.
• Klinikken sørger for opplæring i forhold til virksomheten, oppdragdokument og planprosesser.
Brukerrådets formål og mandat:
• Være rådgivende organ for klinikkleder
• Bidra til god medvirkning fra pasienter, deres pårørende og deres organisasjoner på alle nivå i
hjelpetjenesten.
• Arbeide for gode og likeverdige helsetjenester uavhengig av alder, kjønn, bosted, etnisk
opprinnelse, sosialstatus, sykdom/diagnose og funksjonsnedsetning.
• Arbeide for god samhandling på tvers av tjenester og forvaltningsnivå.
• Søke å sikre gjennomgående representasjon i andre fora.
• Utpeke blant sine medlemmer kontaktperson som skal ha spesielt ansvar for hver sin avdeling
i klinikken.
• Bistå ved oppnevning av formelle brukerrepresentanter til ulike sammenhenger i klinikken (jf.
punkt 2.2).
• Det må avklares hvilken stilling et brukerråd på klinikknivå vil ha i forhold til Brukerutvalget i
UNN HF til å uttale seg i saker som angår rus og psykisk helse i UNN HF.
Organisering av arbeid:
• Møteplan med minimum 6 møter i året.
• Saksliste settes opp i samarbeid med brukerrådets leder, rådets sekretær og klinikkleder.
• Innkalling og sakspapirer sendes ut til rådets medlemmer minimum 14 dager før møtet. (Saker
skal være så godt opplyst som mulig).
• Referat sendes rådsmedlemmer, varamedlemmer og fylkesledd i medlemsorganisasjonene.
Tema og oppgaver:
Brukerrådet skal bli fremlagt for å gi råd:
• Virksomhetsplaner
• Dialogavtale
• Planarbeid, evalueringer og utviklingsprosjekter
Brukerrådet kan ta opp et hvert tema til diskusjon, med unntatt av individsaker, og gi råd om
f.eks:
• Kriterier for god kvalitet i tjenestetilbudet
• Tiltak for å bedre kvaliteten, brukermedvirkning og styrke brukerperspektivet
• Tiltak for å evaluere tjenestetilbudet
RBU-møte
Side 10
side 69
•
Bidra i arrangering av dialogmøter/ klinikkdager sammen med brukerorganisasjonene.
Økonomi:
Brukerrådets medlemmer honoreres jf. punkt 2.3 og 6.3.
2.2
Brukeropplæring, rekruttering, oppnevning og utviklingsarbeid.
Rekruttering og opplæring av brukerrepresentanter og erfaringsformidlere er en forutsetning for
å få til brukermedvirkning på system og tjenestenivå. Ofte er brukerrepresentantene alene i
grupper med flere fagfolk og erfaringskonsulenter spredt i ulike deler av organisasjonen. Nettverk
og felleskap er viktig for alle aktører også for brukermedvirkere. Brukerrepresentanter og
erfaringsformidlere er sentrale premissleverandører i plan og utviklingsarbeid.
Det er naturlig at måten brukerrepresentanter oppnevnes på, er avhengig av hvilket nivå de skal
inn på. På individnivå er det bruker selv som er sin egen representant, evt med støtte av
pårørende eller likemann.
Til sykehus, klinikker og dets underliggende organer må brukerrepresentanter oppnevnes av de
interesseorganisasjonene som er brukernes offisielle talerør. Brukerrådet skal bidra til å sikre at
aktuelle organisasjon(-er) representeres. Brukerrepresentasjon skjer gjennom
brukerrepresentanter fra bruker- og interesseorganisasjoner som er tillitsvalgte for sin
organisasjon. Dersom det er behov for spesifikk brukerkompetanse/kjennskap til et spesifikt
tilbud i forhold til et bestemt lærings og/eller utviklingsarbeid er det aktuelt å innhente
erfaringsformidlere/ representant fra en spesifikk brukergruppe til dette. For forslag vises til
punkt 2.1, 2.2 og 5.2.
På tjenestenivå finnes det flere fora (fag-/tjenesteutvikling, evaluering, forskningsprosjekter etc)
der det kan være hensiktsmessig at brukerperspektivet ivaretas av noen med særlig relevant
erfaring. Da kan det være aktuelt å engasjere erfaringsformidlere i tillegg til brukerrepresentant.
RBU-møte
Side 11
side 70
•
Det enkelte organisasjonsnivå (klinikk, avdeling, DPS/SPH) sørger for opplæring av
oppnevnte brukerrepresentanter i forhold til virksomheten, oppdragdokument og
planprosesser i henhold til foretakets plikt15.
•
Brukerrepresentanter deltar på nyansatte-kurset.
•
Klinikken har et aktivt forhold til å styrke brukermiljøene og støtte opp om opplæring til flere
for å bidra med sin brukererfaringskompetanse.
•
Klinikken arrangerer brukeropplæring sammen med Bikuben – regionalt brukerstyrt senter,
funksjonshemmedes fellesorganisasjon eller enkelte brukerorganisasjoner med lokal
opplæringskompetanse.
•
Støtte opp om lokale initiativ til brukerlærerskole og MB-utdanning.
•
Tydeliggjøre erfaringskonsulenter og erfaringsformidleres forankring i klinikken vedrørende
ansettelsesforhold.
•
Tydeliggjøre brukermedvirkernes behov for samarbeid og nettverksbygging.
•
Det skal som hovedregel oppnevnes to brukerrepresentanter -/erfaringsformidlere.
Erfaringskonsulenter kommer i tillegg til brukerrepresentanter.
•
Det oppnevnes brukerrepresentanter til prosjekt- og arbeidsgrupper i planprosesser og
utviklingsprosjekter på klinikknivå og avdelingsnivå. (jf: 1.3. og punkt om brukerrep. etc. side
19).
•
Det oppnevnes/ inviteres med erfaringsformidlere i konkrete tjenesteutviklingsprosjekter og
undervisning. (jf: 1.3. og punkt om brukerrep. etc. side 19).
•
Dersom det kun oppnevnes erfaringsformidlere bør dette avklares med brukerrådet for å
kvalitetssikre valg av type brukermedvirker.
•
Det skal sendes formell invitasjon og det anbefaler å ta personlig kontakt via telefon når
brukerorganisasjoner/brukerrepresentanter forespørres.
15
2.3
Honorering
Arbeidsgruppen har hatt en inngående drøfting omkring honorering av brukerrepresentanter og
erfaringsformidlere. Gjeldende retningslinjer 16 for Allmennpsykiatrisk klinikk innebefatter
15
16
Lov om helseforetak
Vedlegg 3: Retningslinje økonomisk kompensasjon for brukere og pårørende ved deltakelse på
møte og arbeidsgruppe – RL 1659
RBU-møte
Side 12
side 71
reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste, ikke møtehonorar. Kompensasjon i form av
møtegodtgjørelse ansees av brukerrepresentantene som svært viktig både for å rekruttere til
ulike verv og får å verdsette brukerrepresentantenes innsats. Tapt arbeidsfortjeneste er ikke
aktuelt for en stor andel av de representantene som kan møte på dagtid. Brukerrepresentantene
har i lang tid vært preget av ildsjelsarbeid, mens helseforetakene etterspør deres kompetanse for
å utvikle tjenestene til det beste for brukerne. Det har ved flere anledninger vært reist som sak i
andre fora, der det henvises til klinikkens retningslinjer. Det er innhentet vedtak 17 om satser for
honorering i Helse Nord RHF og informasjon om praksis i helseforetakene. Selv om det ikke
fremgår av vedtaket at dette gjelder på lavere nivå er UNN HF sin tilrådning å følge satsene i
vedtaket fra Helse Nord også i klinikker og avdelinger, der klinikker og avdelinger må dekke
kostnadene.
•
Det anmodes om ny vurdering av klinikkens retningslinjer til å innebefatte møtegodtgjørelse
for brukerrepresentanter og erfaringsformidlere oppnevnt til råd, utvalg og arbeidsgrupper.
Det vises til Helse Nords gjeldende satser18.
•
Brukerrepresentanter og erfaringsformidlere honoreres på lik linje med andre
foredragsholdere og undervisere, med mindre annet er avtalt på forhånd.
18
2.4
Erfaringskonsulenter i klinikken og det underliggende organer
Erfaringskonsulenter har mandat om å tilføre erfaringsbasert brukerkunnskap til virksomheten.
De skal bidra til å styrke brukerperspektivet og øke brukermedvirkning. (jf: 1.3. og 5.2.)
17
18
•
At det innen 2017 skal være ansatt erfaringskonsulenter knyttet til alle avdelinger og større
seksjoner samt ved Fagutviklingsenhet for rus og psykiatri. Ut fra avdelingenes størrelse og
den enkelte enhets funksjon, vil en måtte ta stilling til hvor mange erfaringskonsulenter det
bør være der.
•
Avlønning må skje i forhold til etterspurt kompetanse, der det gis kompenserende tillegg for
særlig relevant erfaringskompetanse, i tillegg til tariff for formal-/realkompetanse.
•
Det utarbeides stillingsbeskrivelser for stillingene og klargjøres hvem som har
personalansvar, samarbeidslinjer og behov for veiledning.
Styresak 40-2014
Vedlegg 4. Godtgjørelse til brukerutvalgene i Helse Nord RHF og alle underliggende
helseforetak.
RBU-møte
Side 13
side 72
2.5
Andre fora i klinikkens underliggende organer (avdelinger, DPS, seksjon)
Det er behov for å sikre brukermedvirkning på system og tjenestnivå også i klinikkens
underliggende organer (avdeling, DPS, seksjon).
Et brukermedvirkningsforum sikrer en møtearena der ulike aktører kan ta opp saker som angår
virksomhetens og brukerorganisasjonenes oppgaver, for slik å kunne påvirke utviklingen innen
virksomheten. Forumet skal ha en rådgivende funksjon for virksomhetens ledelse.
Arbeidsgruppen har drøftet betydningen av å ha brukerrepresentanter i samhandlingsfora, der
overgangene mellom ulike tjenestenivå og felles utfordringer drøftes. Brukermedvirkning er en
sterk føring i samhandlingsreformen. I lys av samhandlingsreformen og den utviklingen som er i
gang er dette svært viktig arenaer å kunne medvirke på. Brukerrepresentanter har vært del av
Rådet for psykisk helse for Tromsø og omegn og Samhandlingsforum 19 i Midt-Troms. I henhold til
OSO 20 vedtak 6/24 skal det etableres Samarbeidsforum i psykisk helse og rus hvor NST 21 har
sekretariatsfunksjon. Sammensetning av utvalget er i vedtaket uten bruker-representasjon.
Vedtaket er utvidet i sak 32/14 med anbefalning om å inkludere brukerrepresentanter.
•
Det opprettes Brukermedvirkningsforum i alle avdelinger og/eller DPS. Hensiktsmessig nivå
vurderes ut i fra hva som er geografisk hensiktsmessig. Arbeidsgruppen foreslår å følge
modell fra Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. 22
•
Det oppnevnes brukerrepresentant fra brukermedvirkingsforumet til kvalitetsdelen av
KVAM gruppe23. Dette forutsetter endring av retningslinjer Leder for
brukermedvirkningsforum og
•
Erfaringskonsulent møter på avdelingsråd eller utvidede avdelingsledersamlinger.
•
Erfaringskonsulent møter ved relevante saker i lederteam og har forslagsrett.
•
Erfaringskonsulent møter i KVAM gruppe.
•
Samarbeidsforum psykisk helse og rus (OSO) sammensetningen utvides med
brukerrepresentant, samt erfaringskonsulent fra DPS eller kommune. Slik at
brukerrepresentasjon sikres ved ny modell.
19
Vedlegg 5. Invitasjon i Midt-Troms regionen.
Overordna samarbeidsorgan
21
Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin
20
RBU-møte
Side 14
side 73
2223
2.6
Individnivå
Arbeidsgruppen har drøftet ulike tiltak av systemart som kan øke graden av brukermedvirkning og
åpner for større plass til brukerens perspektiver. Her gis en kort beskrivelse av noen verktøy som
kan brukes:
Individuell plan
En pasient som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å
få utarbeidet individuell plan (IP) i samsvar med bestemmelsene i Pasient- og
brukerrettighetsloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunene, helseforetak og andre
enheter har plikt til å samarbeide om IP. IP kan gi pasient, pårørende og helsepersonell mulighet
til å enes om behandlingstiltak samt evaluere og justere tilbudet underveis i tråd med pasientens
behov og ønsker.
Krisemestringsplan 24
Hovedhensikt med en krisemestringsplan er å forebygge og redusere omfanget av psykisk krise
og/eller forverring av psykisk lidelse ved å etablere tidlig hjelp eller forsterke allerede etablerte
hjelpetiltak. Planen er individuell, legger til rette for brukerens egne valg og prioriteringer og har
også som målsetting å bidra til å øke mestring av egen psykisk krise.
Egenvurdering
Ved inntak/innkomst kan pasient/bruker gjennom egenvurderingsskjema og inntakssamtale
klargjøre egne behov og mål. Egenvurderingsskjema kan gi viktig informasjon om hva som er viktig
for pasienten/bruker under innleggelse/behandling.
Dokumentasjon/journal
UNN HF bruker elektronisk pasientjournal (EPJ) som dokumentasjons- og planleggingsverktøy i
behandlingen av pasientene. Pasient/bruker har innsynsrett. Journal følger pasienten gjennom
hele behandlingsforløp og liv, det er derfor svært viktig at pasientens synspunkter fremkommer
gjennom at pasient/bruker får være delaktig å skrive i egen journal.
Evaluering underveis i behandling
Bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen og til å medvirke ved valg
mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Bruker skal ha den
informasjon som er nødvendig for å få innsikt i innholdet i helsehjelpen og kunne treffe
informerte valg. Klient og resultatstyrt praksis (KOR) 25 er et eksempel på systematisk
brukermedvirkning på individnivå. Gjennom samtaleverktøyet KOR gis bruker mulighet til å
evaluere egne behandlingstilbud underveis i behandlingen og tilnærmingen i terapien endres fra å
22
23
24
25
Vedlegg 6. Funksjonsbeskrivelse for brukermedvirkningsforum.
Dette forutsetter endring i RL 1334 Retningslinjer for Kvam-utvalg og Kvam grupper.
Vedlegg 7. Krisemestringsplan - informasjonsskriv
Kliet og resultatstyrtpraksis
RBU-møte
Side 15
side 74
bli styrt av terapeut til en praksis der brukerens situasjon og opplevde problem er utgangpunkt for
valg av tilnærming og tiltak.
3 Informasjon
God informasjon er avgjørende for god pasientbehandling. Pasient og bruker har etter bruker og
pasientrettighetsloven rett til informasjon om helsetilstand, innholdet i helsetjeneste og bruker
og pasientrettigheter. Informasjon om helsetilbud bør være lett tilgjengelig og fremstilt på en slik
måte at den både er forståelig og nyansert.
For at pårørende skal kunne gjøre bruk av sine rettigheter og utføre sine oppgaver, er de
avhengige av tilstrekkelig informasjon om pasientens rettigheter, helsetilstand og helsehjelpen
som gis. I tillegg skal de ha informasjon om hvilke rettigheter og muligheter lovgivningen gir den
pårørende 26/ 27/ 28.
Internett og brosjyre
Skriftlig informasjon bør kunne finnes på internett, samt i form av brosjyre som pasient og
pårørende kan få med seg i handa. Skriftlig informasjon skal ikke erstatte muntlig informasjon.
God informasjon kan gi forutsigbarhet og er en forutsetning for å kunne være delaktig i egen
behandling 29. Arbeidsgruppa har drøftet behovet for en forutsigbarhet og god informasjon om
hva brukere/pasienter kan forvente i møte med klinikken og i behandling 30. f.eks. gjennom
prinsipper som: «En dør inn; når du er inne hjelper vi deg til å finne rett behandlingstilbud/
behandlingsnivå.’’ Brukermedvirkning må sikre at informasjon både er tilpasset språklig og at
minoritetsgrupper er representert.
Pasient- og pårørendeopplæring
Opplæring av pasienter og pårørende er en av sykehusets fire oppgaver, jf. Lov om
spesialisthelsetjenesten31. Arbeidsgruppen har drøftet mulighet for å systematisere gruppebasert
pårørende opplæring. Representanter fra klinikkens avdelinger, Lærings og mestringssenteret ved
UNN HF har sammen med Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse utarbeidet forslag
til grunnopplæringspakke 32 for pårørende opplæring. Pårørende samlinger og temakvelder er
andre eksempler på gruppebaserte tilbud som arrangeres ved enkelte avdelinger/DPS. Disse
kveldene har en viktig læringsverdi også for fagfolk og samarbeidsinstanser hva gjelder
pårørendes perspektiv og behov.
Tilbakemeldinger og klagesaker
26
Pårørende – en ressurs
Pårørendes rettigheter – informasjon til pårørende
28
Pårørendes rettigheter – informasjon til helsepersonell
29
Vedlegg 8: Sentrale informasjonssider og brosjyrer for pasient og pårørende
30
Eks. på serviceerklæring: Rus og psykisk helse
31
Lov om spesialisthelsetjeneste
32
Vedlegg 9: Forslag til grunnopplæring for pårørende
27
RBU-møte
Side 16
side 75
Det er viktig at det tydelig fremgår av informasjon til pasient og pårørende hvor de kan henvende
seg for å gi tilbakemeldinger, for eksempel seksjonsledere og/eller avdelingsleder.
Tilbakemeldinger om hvordan pasient/bruker opplever tjenestetilbudet er en viktig læringskilde
både for å bidra til en god dialog og for å kunne forbedre tjenestene til den enkelte og på
tjenestenivå. Brukerundersøkelser, tilbakemeldinger og formelle klagesaker bør være til
systematisk drøfting og brukes i forbedringsarbeid. UNN HF har lansert en pasienttelefon – PING.
Pasienttelefonen er et tilbud til pasienter og pårørende som ønsker å gi tilbakemelding om
hvordan de har opplevd sitt møte med sykehuset.
•
Det utarbeides en brosjyre til pasienter og pårørende med informasjon om klinikk og
avdelingene, behandlingstilbud som tilbys, hva man kan forvente seg i møte med klinikkens
tjenestetilbud, kontakt info rettigheter, og tips til andre kilder. Arbeidsgruppen har sett
spesielt på eksempel på brosjyre1 utarbeidet ved Psykiatrisk divisjon ved Stavanger
universitetssykehus som et godt eksempel. En brosjyre som kan gis i hånda er noe konkret
for mennesker i en vankelig situasjon å forholde seg til.
•
Tilgangen til informasjon om rus og psykisk helse på UNNs hjemmesider, samt klinikkens
tjenestetilbud forbedres slik at den er oppdatert og lett å finne frem i. Nettsiden kan skrives
ut og brukes som brosjyre. Ta stilling til språk informasjonen trenges på (samisk, engelsk,
andre språk).
•
Det utarbeides og arrangeres pårørende opplæring i henhold til forslag fra tidligere
arbeidsgruppe om grunnopplæringspakke for pårørende (vedlegg 10). Klinikken må, i
samarbeid med avdelingene, vurdere hvilket nivå det er mest hensiktsmessig å arrangere
dette på og med hvilken frekvens.
•
Avdelingene/DPS/seksjon oppfordres til å arrangere fortløpende temakvelder for
brukere/pasienter og pårørende der tema kan være psykoedukasjon, tjenestetilbud og
innlegg fra bruker- og pårørenderepresentanter.
•
Det gis tydelig informasjon om hvor brukere/pasienter og pårørende kan gi
tilbakemeldinger, for eksempel kontaktinformasjon til seksjonsledere.
•
Pasienterfaringer som fremkommer i formelle klagesaker og gjennom tilbakemeldinger blir
gjenstand for kvalitetsforbedringsarbeid. Disse bør også kunne fremstilles slik at de kan
fremlegges klinikkens brukerråd og KVAM utvalg/gruppe som bør bli en aktiv instans for
drøfting av pasientopplevd kvalitet og tiltak for å forbedre kvalitet.
RBU-møte
Side 17
side 76
4 System for innhenting av brukererfaringer
En viktig del av brukermedvirkning på system og tjenestenivå er innhenting av brukererfaringer.
Helseforetak skal etter lov om helseforetak 33 sørge for at virksomheter som yter
spesialisthelsetjeneste og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer
systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkt (§35). Videre
skal pasientens behov være utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie. Dette skal
prege oppbygging, praksis og ledelse av alle helsetjenester. I forskrifter for internkontroll i sosial
og helsetjenesten 34, punkt 4 bokstav e) fremkommer at internkontroll innebærer at den/de
ansvarlige for virksomheten skal gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og
pårørende til forbedring av virksomheten.
Arbeidsgruppen har drøftet flere mulige verktøy for å danne et system for systematisk innhenting
av brukererfaringer i klinikken. De ulike verktøyene kan supplere hverandre.
Brukerrepresentanter, erfaringsformidlere og erfaringskonsulenter
Brukerrepresentanter, erfaringsformidlere og erfaringskonsulenter bidrar med brukererfaringer
ut i fra funksjonenes mandat som representant for en brukergruppe, individuelle erfaringer eller
brukererfaringsperspektivet.
Dialogmøter
Brukerperspektivet
og
brukererfaringer
skal
være
en
del
av
planarbeid,
kvalitetsforbedringsarbeid, tjenesteutvikling og fagutvikling. Dialogmøter med fastsatt tema har
vist seg å kunne gi nyttig informasjon om ulike problemstillinger og nye innfallsvinkler i dialog
med tjenestemotagere og deres representanter.
Brukerundersøkelser
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomfører nasjonale brukererfaringsundersøkelser 35 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg har de validerte
spørreskjema for lokale kvantitative undersøkelser samt tips om metode og fremgangsmåte.
Gjennom tiltak i klinikkens poliklinikkprosjekt ble det igangsatt arbeid med å iverksette en
kvantitativ brukerundersøkelse ved de voksenpsykiatriske poliklinikkene i klinikken. Ved andre
kliniske enheter der det er foretatt lokale undersøkelser har dette gitt verdifull informasjon om
mulige forbedringsområder for virksomheten. Undersøkelsen kan gjennomføres som en
punktundersøkelse innenfor en fastsatt periode, eller langsgående ved for eksempel
utskrivelse/avslutning.
Selv om tendensen på kvantitative undersøkelser er at tilfredshetsscoren er høy, gir svarene viktig
informasjon for å identifisere forbedringspotensial.
33
Lov om helseforetak
Forskrift om internkontroll i sosial og helsetjeneste
35
PassOpp-undersøkelser
34
RBU-møte
Side 18
side 77
”Bruker spør bruker evaluering” (BSB) er en dialogbasert brukerstyrt evaluering/undersøkelse. I
BSB er brukererfaringer er grunnlag for utvikling og kvalitetsforbedring av tjenester og
brukerdialog i BSB. Konkrete tilbakemeldinger på egen praksis, tydeliggjøring av
brukerperspektivet i tjenesten og bedret dialog med brukerne er noen av de viktigste
motivasjoner for tjenester til å benytte metoden. Det er en viktig forutsetning for BSB at det er lav
terskel for deltagelse fra brukere i undersøkelsene slik at undersøkelsen når de målgrupper som
vanligvis ikke kan delta i brukerundersøkelser, slik at deres erfaringer kan bli tilgjengelig for
tjenester. BSB undersøkelser gjennomføres av personer med egen brukererfaring som har fått
opplæring som prosessledere 36 i metoden, i samarbeid med tjenesten.
Evaluering på individnivå/underveis
Pasienters/brukeres rett til medvirkning skal vises gjennom praksis jf. 2.6. Brukermedvirkning
øker treffsikkerhet på tiltak og gir større mulighet for å oppnå ønsket effekt av behandling i tråd
med pasient/brukers behov og problemforståelse. Det er viktig at pasient/bruker opplever at de
kan fortelle helsepersonell det som er viktig for dem og at pasient/bruker og
behandler/kontaktperson sammen evaluerer behandling og tiltak fortløpende. Brukermedvirkning
utfordrer den tradisjonelle behandlerrollen, større grad av samarbeidsrelasjoner vil kunne
utfordre helsepersonellrollen ved at pasienter/brukere og behandlere blir med likeverdige.
36
Fagutviklingsenheten rus og psykiatri er i samarbeid med Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn og
Tromsø kommune i gang med (2014) opplæring av prosessledere og i den forbindelse to BSB undersøkelser.
RBU-møte
Side 19
side 78
•
Det inviteres til dialogmøter i starten og underveis i relevante planprosesser, i forbindelse
med evalueringsarbeid og kvalitetsforbedringsarbeid. Invitasjon til dialogmøter bør gå vidt,
til brukere/pasienter, pårørende, ledere i virksomheten, brukerrepresentanter,
erfaringskonsulenter, fagfolk og politikere. Invitasjonen går fra klinikkledelse, brukerråd eller
andre grupper som arbeider med aktuelt planarbeid.
•
Det arbeides videre med å danne et system for systematisk innhenting av brukererfaringer
til bruk i forbedringsarbeid i virksomheten.
•
Kunnskapssenterets kortversjon for undersøkelse i sengepost prøves ut ved klinikkens
akuttposter.
•
Pasienter/brukeres tilbakemeldinger og erfaringer blir gjenstand for drøfting og brukes til
forbedringsarbeid i de kliniske enhetene.
•
Resultater fra nasjonale ”PassOpp-undersøkelser” og lokale brukerundersøkelser brukes
aktivt i kvalitetsforbedringsarbeid.
•
I forlengelse av prosjektet ”Bruker spør bruker - opplæring og evaluering” utarbeides en
strategi for fremtidige BSB undersøkelser i klinikkens virksomhet og opptakskommuner.
•
Pasienter/brukere inviteres aktivt til å delta i egen behandling og i
tjenesteutviklingsprosjekter, f.eks mer brukerinfluerte og brukerstyrte tjenester.
•
Endring av pasient/bruker- og behandlerrollen til å bli mer likeverdige bør være gjenstand
for refleksjon i de kliniske enhetene, sammen med pasienter/brukere, brukerrepresentanter
og erfaringskonsulenter.
5 Likeverdig kompetanse
5.1
Hvordan forstår vi «likeverdig»?
Likeverd vises igjen i verdien av arbeidet, prosessen og resultatet. Prosessen og resultatet må
bære preg av at det er jobbet frem gjennom ulike vinklinger og premissene i prosessen gir
anledning for likeverdighet. Brukeres erfaringskompetanse og fagkompetanse må vies like mye
oppmerksomhet. Likeverd ligger i gjensidig respekt. Dette gjelder i relasjon pasient –
helsepersonell, brukermedvirkning på systemnivå og tjenestenivå og kunnskapsutvikling. De
nasjonale verdiene for helsetjenesten kvalitet, trygghet og respekt utgjør verdigrunnlaget.
Respekt: All behandling tar utgangspunkt i den enkelte pasient og dennes behov. Den enkeltes
integritet og egenverd skal respekteres, og pasienten/brukeren har rett til å medvirke og til å
avstå fra dette.
RBU-møte
Side 20
side 79
Trygghet: Alle relasjoner mellom pasient, deres pårørende og helsepersonell skal preges av
åpenhet og gjensidighet slik at det gir rom for medvirkning.
Kvalitet: Helsepersonell og pasient/brukere/pårørende skal møtes som likeverdige parter. Det
innebærer å bringe fagpersoners kunnskap og pasientens erfaringskunnskap sammen for å høyne
kvaliteten på tjenestene og i behandlingen.
I stortingsmelding 25 ”Åpenhet og helhet” pekes det på at brukermedvirkning er et overordna mål
innen helse- og sosialtjenesetene og at dette også gjelder psykisk helsearbeid. I
opptrappingsplan 37 for psykisk helse fremgår at brukerperspektivet skal ligge til grunn for
tjenestetilbudet innen psykisk helse. I rapport fra Nasjonal strategigruppe II 38 hevdes: ”den største
utfordringen for å oppnå reell brukermedvirkning er at vi fokuserer på råd hvordan implementere
brukermedvirkning i praksis. Det er etter vår oppfattning et vesentlig skille hos mange mellom å
bekrefte viktigheten av brukermedvirkning, og at ansatte, både ledere og kompetente fagansatte,
lever etter dette i sin daglige utføring av praksis ovenfor brukere og pårørende”.
I stortingsmelding 10 ”God kvalitet – tryggetjenester” finner man i kapitel 4 ”En mer aktiv pasient
og brukerrolle” at brukerorientering innebærer en mer likeverdig vekting av brukerkunnskap og
erfaring på den ene siden og fagkunnskap på den andre siden. ”For å få dette til, må de ansatte se
tjenestetilbudet i pasientens perspektiv og legge vekt på forhold som har betydning for den
enkelte pasient og bruker. Brukerorientering utfordrer den tradisjonelle behandlerrollen ved at
pasienter og pasienter blir mer likeverdige. 39”
Denne utfordringen finner man også i forbindelse med brukermedvirkning på system og
tjenestenivå. Brukermedvirkning og brukerstyring skjer i dag innenfor faglige rammer der den
endelige definisjonsmakten ligger hos fagkunnskapen. Brukerrepresentanter opplever at det
forventes at de skal ha både inngående kjennskap til virksomheten, brukerperspektivet for
brukergruppen og fremføre sitt budskap med en distanse til egne brukererfaringer for at deres
budskap skal oppfattes som relevante. ”I de daglige og overordnede beslutningene er det
medarbeidere, ledere og styret som bestemmer hvor stor innflytelse brukernes synspunkter får og i
hvilke kontekst de passer å tas inn 40”. For å nærme oss likeverdighet i relasjon og kunnskap må
denne maktubalansen utjevnes. Det kreves aktivt, konkret og systematisk arbeid for å oppnå
større likeverdighet.
Hvordan begrepet «likeverdig kompetanse» kan forstås er en kontinuerlig prosess. Det handler
både om verdier, kultur- og holdningsendring, om opplevelse og organisatoriske rammer som
sikrer dialog og samarbeid mellom pasient/bruker og pårørende og klinikkens systemer/personell
på ulike nivå.
37
St.prp nr 63, ”Opptrappingsplanen” 1997-2008
Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, Arbeidsgruppe 4
Brukermedvirkning
39
Helse- og omsorgsdepartementet. Meld.St.10 (2012-2013) ”God kvalitet – trygge tjenester”
40
”Brukermedvirkning i praksis, medvirker eller?” Tidskrift for kognitiv terapi, nr 2-2014, Stubben.
38
RBU-møte
Side 21
side 80
«Mange brukere opplever at
deres erfaring og deres forståelse
av sammenhenger ikke blir
tillagt tilstrekkelig vekt i
kunnskapsutvikling og praksis.
«Ny kunnskap, nypraksis.
Et nytt psykisk helsevern».,
Ekeland.
(Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester, modell – kunnskapsbasert praksis).
Allmennpsykiatrisk klinikk har som føring for klinikkens utvikling at brukerkompetansen skal være
likeverdig fagkompetansen. Virksomhetens kunnskapssyn, kultur og organisering er elementer
som påvirker graden av vektlegging av brukererfaringer og brukermedvirkningens verdi.
Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i følgende kjerneverdier for vurdering av tiltak for å utvikle
likeverdighet
Brukermedvirkning: Klinikken skal påse at brukermedvirkning sikres i faste fora og at
brukerrepresentantenes permanente medvirkning skal organiseres slik at brukerne gis reel
innflytelse. Klinikken skal innhente informasjon fra pasienter/brukere og pårørende om hva som
kan hjelpe pasienten og hva pasienten og pårørende har behov for, samt bestrebe at
brukererfaringer er en del av forståelsen av psykiske lidelser/utfordringer.
Lederskap: Klinikken skal sikre at pasienter/brukere og pårørende får en reel involvering i
evaluering og bruk av behandlingsmetoder og rutiner for pasientoppfølging.
Recovery: Klinikken skal sikre at pasienter/brukere får den veiledning og informasjon de trenger
slik at pasienten har tilstrekkelig kompetanse til å medvirke i behandling, til å ta egne valg og til
egen bedringsprosess. Bedring kan sees på som en klinisk prosess og en personlig prosess. Hver
enkelt trenger støtte til å nå sine personlige mål.
Empowerment: Klinikken skal hjelpe pasient/bruker og pårørende til å mestre sin egen situasjon.
Klinikkdager, dialogkonferanser og felles undervisning
Arenaer for felles opplæring og dialog gir anledning for å belyse ulike perspektiver, gi økt
forståelse og nærme seg likeverdig kompetanse.
Brukerrepresentanter og erfaringsformidlere
RBU-møte
Side 22
side 81
Brukerrepresentanter og erfaringsformidlere skal inviteres med i arbeid med tjenestevaluering og
-utvikling, pasientsikkerhet og kvalitetsforbedringsarbeid. Rammen (honorar, reisekostnader,
møtetid, informasjon/sakspapirer) må legges tilrett slik at det muliggjør deltagelse. ”Intet om oss
uten oss, brukerdeltagelse i styrer og utvalg 41” og ”Veileder i brukermedvirkning 42” gir en del
nyttig tips.
Erfaringskonsulenter
Erfaringskonsulentenes 43 oppgaver avhengig av formål og plassering av stilling, jf. 1.3. og 2.4.
I tillegg kan de danne et korps i klinikken med noen klinikkgjennomgående fellesoppgaver
uavhengig av plassering:
• Styrke brukerperspektivet – bidra med erfaringskompetanse i virksomheten
• Styrke brukermedvirkning
• ”I samme båt” samtaler
• Innhenting av brukererfaringer/tilgjengelig for tilbakemeldinger
• Undervisning, utvikling og kliniske klinikkgjennomgående oppgaver ut i fra særlig relevant
erfaring/spisskompetanse - eks: psykose, rus, selvskading, tvangserfaring, pårørende etc.
Erfaringskonsulenter på avdelingsnivå bør tilknyttes avdelingsledelse og avdelingens kliniske
enheter. De skal være del av ulike felles forum, KVAM-utvalg og ha tilgang på referat fra
ledermøter. Erfaringskonsulentene skal ikke erstatte brukerrepresentanter der det er påkrevd,
men kommer i tillegg. Erfaringskonsulenter, på alle nivå, skal være på lik linje med og likeverdig
med øvrige medarbeidere.
Ansatte: Opplæring i brukermedvirkning og brukerkunnskap
Brukermedvirkning bør være gjennomgangstema i all internundervisning/opplæring, kurs og
konferanser i regi av klinikken. Det er behov for kompetanseløft for å gi brukerrepresentantene
en likeverdig stemme, samt kjenne til brukere og pårørendes rettigheter 44/ 45.
Brukerrepresentanter, erfaringsformidlere og erfaringskonsulenter: Opplæring i
brukermedvirkning og virksomhetsrelevant informasjon
Brukerrepresentanter, erfaringsformidlere (brukerlærere) og erfaringskonsulenter har krav på
opplæring for å ha best mulig forutsetning for å medvirke i virksomheten, Jf. 2.2.
Bruke systematisert brukerkunnskap
En av utfordringene for å synliggjøre brukerperspektivet er å gyldiggjøre og formidle kunnskap og
gjøre den tilgjengelig for helsesektoren. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse har som
mandat å være brobygger mellom den tradisjonelle fagkunnskapen og erfaringsbaserte
kunnskapen fra brukere og pårørende. For at brukerkunnskap skal komme til anvendelse må den
bekjentgjøres og brukes aktivt.
41
SEPREPs helfte Dialog nr. 2 2004, ”Intet om oss uten oss, brukerdeltagelse i styrer og utvalg”
”Veileder i brukermedvirkning” fra Mental helse Norge
43
Vedlegg 10: Eksempel på oppslag for pasienter/brukere om erfaringskonsulenter
44
E-læring: Pårørendeprogrammet
45
E-læring: Barn som pårørende
42
RBU-møte
Side 23
side 82
Brukerkunnskap i utviklingsarbeid og forskning
Et viktig virkemiddel for at brukerfokuset skal få gjennomslag i behandling og organisering av
tjenester er at brukerperspektivet ligger tilgrunn også i utviklingsarbeid og forskning. Tidligere har
data innhentet fra pasient/bruker (informanter) blitt oppfattet som brukermedvirning i forskning.
Personer med erfaringsbasert kunnskap som pasient/bruker bør være delaktig i å formulere
problemstillinger, innhenting av data, bearbeiding av data og presentasjon. For at dette skal gjøre
seg gjeldende må det tenkes nytt og utvikles nye samarbeidsformer.
”Brukermedvirkning - likeverd og anerkjennelse 46” løfter frem erfaring med brukermedvirkning fra
ulike ståsteder og gir nye innfallsvinkler til hvordan brukermedvirkning kan forstås, og løfter frem
tema som – ressursfokus, anerkjennelse, produktiv makt og erfaringskunnskap fra
samarbeidsarenaer.
Publikasjonen Brukerkunnskap i nettverk, forskning og utviklingsarbeid gir nyttig informasjon og
tips hvordan tilegne seg brukerkunnskap, arbeidsformen - kunnskapende nettverk og
samarbeidsforskning.
Publikasjon Samarbeid mellom forsknings- og brukermiljø. Ressurshefte.
”Medforskning – å forske sammen for kunnskap om psykisk helse 47” tar opp en ny form for
kunnskapsutvikling. Forskning med folk i stedet for forskning på eller om folk legges til grunn i
arbeidet.
Brukererfaring som tilleggskompetanse
Fagpersonell med egen bruker eller pårørende har en viktig tilleggskompetanse det bør legges
vekt på i ordinære stillinger.
46
”Brukermedvirkning – likeverd og anerkjennelse,” Jenssen og Tronvoll, Universitetsforlaget, 2012
”Medforskning – å forske sammen for kunnskap om psykisk helse”, Borg og Kristiansen,
Universitetsforlaget, 2009
47
RBU-møte
Side 24
side 83
•
Det arrangeres felles fagdager, dialogkonferanser og klinikkdager Jf.6.2.
Brukere, bruker- og pårørenderepresentanter og erfaringskonsulenter skal være med å sette
dagsorden til disse. Eksempel på tema: recovery, «Bruker spør bruker» - evalueringer,
brukerstyrte tiltak, økt frivillighet, pasient og pårørendeopplæring, kompetanse- og
tjenesteutvikling, forskning i et brukerperspektiv, pasientsikkerhet.
•
Fagdager i regi av klinikken og dens underliggende organer åpnes for pasienter/brukere og
pårørende.
•
Sengeposter og andre kliniske enheter oppfordres til å arrangere felles undervisning for
pasienter/brukere og ansatte.
•
Brukerrepresentanter og erfaringsformidlere skal inviteres med i arbeid med
tjenestevaluering og -utvikling, pasientsikkerhet og kvalitetsforbedringsarbeid.
•
Det utarbeides oversikt over aktive brukerorganisasjoner, brukerrepresentanter og
ressurspersoner i det ulike avdeling/DPS.
•
Ansette erfaringskonsulenter på ulike nivå i klinikken (Jf. forslag i punkt 2.4).
•
Opplæring ansatte: Helsepersonell tilbys kompetanseheving innen kommunikasjon og
brukermedvirkning i behandling, brukermedvirkningens grunnlag og metoder som styrker
bruker/pasients deltagelse, samt pårørendes rettigheter.
•
Opplæring brukermedvirkere: Viser til forslag i punkt 2.2.
•
Stimulere til å innhente brukererfaringer og bruke disse til evaluering og
forbedringsarbeid.
•
Bekjentgjøre og bruke systematisert brukerkunnskap i forbedringsarbeid og
beslutningsgrunnlag.
•
Klinikken bør stille krav om brukermedvirkning ved søknad om forskningsmidler.
•
Brukere inviteres med i forskningsarbeid og gis mulighet til å bidra med sin brukerkunnskap
inn i forskningsprosesser der det er relevant.
•
Stimulere til forsking knyttet til effekten av medvirkning fra pasienter og brukere.
•
Delta i studier om pasient og brukermedvirkning.
•
Støtte opp om initiativ til opplæring av eller utdanning til medforskere.
•
Kjennskap og erfaring med brukermedvirkning fremkommer som ønsket kvalifikasjon i
stillingsutlysning (til helse og sosialfaglige stillinger).
•
Egen pasient/bruker- eller pårørende erfaring ansees som tilleggskompetanse ved
rekruttering av personell til ordinære stillinger.
RBU-møte
Side 25
side 84
6 Implementering
6.1
Forankring
Forslag fra arbeidsgruppen avleveres klinikkledelsen: 00.09.14
I forbindelse med sammenslåing av Allmennpsykiatrisk klinikk og Rus og spesialpsykiatrisk klinikk
er planforslaget fremlagt klinikkledelsen i Rus og spesialpsykiatrisk klinikk i forkant av
sammenslåingen for å komme med innspill og inviteres med i sluttføringen.
Etter at planforslaget er behandlet i klinikkledelsen sendes den til orientering til brukerutvalget i
UNN HF og dernest til orientering i styret i UNN HF.
Arbeidsgruppen anmoder om at planforslaget tas inni ny klinikkstruktur.
6.2
Arbeidsgruppens vurdering av tiltak for implementering
Koordinator
Det engasjeres en koordinator i 50 % stilling over 3 år for implementering av plan for
brukermedvirkning. Deretter ansees det hensiktsmessig at koordinator engasjeres videre i
permanent funksjon i 20% får å hode fast i påbegynte tiltak.
Klinikkdager
Implementeringen krever en organisatorisk videreutvikling der man jobber med brukerstemmer
som en integrert del av dagligdrifting og faglig videreutvikling med anledning til å ”se om igjen”.
Klinikkdagene skal fungere som arena for likeverdig kompetanse der deltagerne kan lære i dialog
med hverandre og av andre.
Læring og evaluering underveis
Hvor er vi med hensyn til planen? Arbeidet med implementering av planenes tiltak vil gi nye
erfaringer og kunnskap om brukermedvirkning og brukerperspektiv. Planen og mål med
brukermedvirkning må evalueres underveis.
Klinikkens underliggende organer
Brukermedvirkning har som mål å bedre tjenesten ut fra brukernes behov. Reel brukermedvirkning i avdelinger, Distrikts psykiatrisk sentra og kliniske enheter er dermed svært sentralt
for å lykkes.
Tidsplan for implementering: 2014 - 2017
RBU-møte
Side 26
side 85
•
Det engasjeres en koordinator for implementering av plan for brukermedvirkning.
•
Klinikken utarbeider plan for implementering av de ulike tiltakene i planen, samt evaluering
av de ulike tiltakene. Her fremkommer hva som er skal og hva som er bør tiltak i klinikken
og dens underliggende organer.
•
Det arrangeres 1-2 klinikkdager årlig i implementeringsfasen. Arrangementene fungerer som
læringsnettverk.
•
Der hvor det er hensiktsmessig oppfordres det til å utarbeide delplaner for å følge opp
intensjonen i klinikkens plan.
•
Det foretas gjennomgang av hvordan det jobbes med brukermedvirkning i klinikken,
avdelinger og enheter og om brukernes erfaringskompetanse integreres i daglig drift.
•
Evaluere om noen av områdene/enkelttiltakene er gjenstand for konkret
kvalitetsforbedring. Evaluering forsøkes linket til instanser som for eksempel UiT/Høgskolen
i Buskerud for forskningsmessig evaluering.
•
Brukermedvirkning blir gjenstand for evaluering, samt å se hvor man eri prosessen med
planens intensjon og tiltak.
6.3
Økonomiske kostnader
Arbeidsgruppen har vurdert de økonomiske kostnadene ved implementering av de ulike tiltakene
i planen. De fleste tiltakene er noe virksomhetene skal holde på med og forutsettes budsjettert
med og dekt gjennom ordinære driftmidler.
Ordinære driftmidler
Lønnskostnader med ansettelse av erfaringskonsulenter budsjetteres i egne lønnsrammer eller
søkes dekt gjennom eksterne prosjekt midler fra for eksempel Helsedirektoratet og Helse Nord.
Honorar og reisekostnader til brukerrepresentanter og erfaringsformidlere dekkes av klinikk,
avdeling eller DPS/SPH som ber om oppnevnelse til det enkelte fora eller undervisningsoppdrag.
Kostnadene budsjetteres i egne driftsmidler.
Ekstraordinære kostnader
Koordinator for planen
1-3 år: Lønnsmidler per år kr: 300.000,3- år: Lønnsmidler per år kr: 120 000,(Beregnet med 450.000 kr i årslønn)
Brukerråd
Budsjettramme på kr 107.200,Beregning: Honorar og reiseutgifter for rådet: 100.000,-
RBU-møte
Side 27
side 86
(Kr: 1.600,- per møte x 8 representanter, x 6 møter, samt reiseutgifter.)
Honorar til leder av brukerrådet for tid brukt til forberedelser: 7.200,(2 t per møte x 6/600,- kr per time)
Klinikkdager
Budsjettramme for 2 dager per år på kr 30.000,Klinikkdager finansieres primært over vanlig drift og med bruk av egne lokaler.
Kostnadsramme eksterne bidragsytere: 30.000,
7 Forkortelser og vedlegg
Forkortelser:
Klinikken – Allmennpsykiatrisk klinikk
DPS – Distriktspsykiatris senter
KVAM-utvalg - Kvalitets- og arbeidsmiljøutvalg
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
Forslag om å utarbeide anbefaling/plan for brukermedvirkning i Allmennpsykiatrisk klinikk
Utdypende om nivådeling og betydning
Retningslinjer for økonomisk kompensasjon i Allmennpsykiatrisk klinikk
Styresak 40-2014 Helse Nord, Godtgjørelse til brukerutvalgene i Helse Nord
RHF og alle underliggende helseforetak
Invitasjon til samhandlingsmøte med brukerorganisasjonene ved Senter for psykisk helse
Midt-Troms
Funksjonsbeskrivelse for brukermedvirkningsforum ved Psykiatrisk senter for Tromsø og
omegn
Krisemestrinsplan og infoskriv om krisemestringsplan
Sentrale informasjonssider og brosyrer for pasient og pårørende
Forslag til grunnopplæring for pårørende
Utdrag fra Helsedirektoratets regelverk for innsatsstyrt finansiering 2011 (IS-1869)
Utdrag fra Oppdragsdokument 2011 Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Oppslag om erfaringskonsulenter
Plakat om brukermedvirkning og brukermedvirkere
Vedlegg 1
Forslag om å utarbeide anbefalning/plan for brukermedvirkning på systemnivå i
Allmennpsykiatrisk klinikk
RBU-møte
Side 28
side 87
NOTAT
Til Klinikkledelsen
Allmennpsykiatrisk klinikk
Tromsø, 23.07.13
Forslag om å utarbeide en anbefaling /plan for brukermedvirkning i Allmennpsykiatrisk klinikk
Brukermedvirkning er en av strategiene i UNN og en forutsetning for å oppnå mål og verdier om
kvalitet, trygghet og respekt. Begrepet brukermedvirkning omfatter her både bruker, pasient og
pårørende, og aktualiseres på system -, tjeneste og individnivå. For å få til reell brukermedvirkning på
systemnivå og tjenestenivå i Helse Nord har Helse Nord vedtatt 10 grunnprinsipper for
brukermedvirkning og UNN vedtatt strategi- og handlingsplan for brukermedvirkning som i all
hovedsak omhandler brukerutvalgets oppgaver og formål. Disse gjenspeiler signaler og pålegg gitt
gjennom lovverk, forskrift om internkontroll og IS-1315 om brukermedvikning i psykisk helse feltet
Mål, anbefalinger og tiltak i opptrappingsplanen.
Brukermedvirkning på systemnivå i Allmennpsykiatrisk klinikk har den siste tiden blitt aktualisert
gjennom ulike kvalitetsforbedringsprosjekter. Hvor det ansees relevant å ha brukerrepresentasjon er ofte
virksomhetsstyrt, for eksempel i kvalitetsutviklingsprosjekter, mens brukergruppene ikke selv har
mulighet for å påvirke hvor virksomheten oppnevner brukerrepresentanter for å delta. Min erfaring
gjennom blant annet brukermedvirkningsprosjektet ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn er at
man må jobbe bredt og langsiktig med forståelsen av hva brukermedvirkning er (kunnskap og
holdninger) og for at brukermedvirkning skal bli en selvfølgelig del (kultur og vane) av virksomheten.
Å ha et etablert brukermedvirkningsforum og ansatt erfaringskonsulent er to virkemiddel for å få fokus
og fortgang i et slikt arbeid.
”På systemnivå vil brukermedvirkning innebære at brukerne inngår i et likeverdig
samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltagende i planleggings- og
beslutningsprosesser, fra start til mål. Brukere og representanter for
brukerorganisasjoner eller brukergrupper velges inn i ulike utvalg og råd.
Representantene skal bidra med sin kunnskap til fagfolk, administrasjon og politikere
i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud. Medvirkningen på
systemnivå gjelder både innen behandlende og forebyggende områder, og på flere
nivåer i organisasjonen.”
IS-1315 om brukermedvikning i psykisk helse feltet Mål, anbefalinger og tiltak i opptrappingsplanen.
Forutsetning for at brukerkunnskapen og brukerkompetansen skal være likeverdig med
fagkompetansen:
”Medvirkning sikres i faste organer og systematisk samarbeid med representanter fra
brukerorganisasjonene. Brukerrepresentantenes permanente medvirkning må organiseres slik at
brukerne gis reell innflytelse. Det bør i samarbeid med brukerorganisasjonene vurderes hvilket tiltak,
hvilken form og hvilke metoder som gir best effekt på de ulike nivåene.”
Strategi- og handlingsplan for brukermedvirkning i helseforetaket, 2013.
”Aktuelt tiltak kan være at et tjenesteområde etablerer brukerråd-/brukerforum, hvor ledelsen av
virksomheten samarbeider med representanter for brukere og pårørende innen Psykisk helsefeltet.
Videre at brukerrepresentanter skal delta/brukersynspunkt skal innhentes i alle faser av vesentlige
omstillingsprosjekter som angår etablering, endring og nedlegging av pasienttilbud, på
samhandlingsarenaer og i alle saker av vesentlig betydning som angår universell utforming og
pasientrelatert informasjon.”
IS-1315 om brukermedvikning i psykisk helse feltet Mål, anbefalinger og tiltak i opptrappingsplanen.
RBU-møte
side 88
Fra mitt ståsted som erfaringskonsulent i Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, er inntrykket at det er
behov for å nedsette et konkret arbeid for hvordan klinikken kan sikre brukermedvirning på klinikknivå
og i SPH’ene/DPS’ene. Avdelingene og SPH - /DPS’ene må videre påse at brukere, - pasienter og
pårørende får medvirke på individnivå. Distansen til brukerutvalget ved UNN oppleves i dag for stor og
arbeidet med brukermedvirkning oppleves for tilfeldig. Tilbakemeldinger fra representanter fra
brukerorganisasjonene er at de savner arenaer for å kunne påvirke i aktuelle saker/prosesser og
muligheten til å drøfte prinsipielle saker av systemkarakter både i Allmennpsykiatrisk klinikk og Rus og
spesialpsykiatrisk klinikk.
”Det skal finne sted en løpende evaluering og dialog om utvikling av metoder i brukermedvirkning og
hvordan brukermedvirkningen best kan organiseres.”
Mitt inntrykk er at tiltak som brukere etterlyser ikke i tilstrekelig grad kommer med i de ulike planene
og konkrete utviklingsprosjekt. Dialogen om forståelsen av ulike problemstillinger er per i dag ikke
gjensidig, med likeverdige aktører. Brukerinvolvering må sikres fra start til slutt i prosjekter og
kontinuerlig i virksomhetens arbeid.
Det er per i dag fire ulike ”medvirker” roller innen brukermedvirkning som bør ha avklart funksjon og
avgrenset ansvarsområde fra hverandre; Brukerrepresentanter, erfaringsformidlere, erfaringskonsulenter
(tidligere medarbeider med brukererfaring) og erfaringsterapeuter (for begrepsavklaring se vedlegg.)
På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:
Det etableres en arbeidsgruppe som utarbeider en anbefaling /plan for brukermedvirkning i
Allmennpsykiatrisk klinikk. Arbeidsgruppen foreslås sammensatt av representanter fra ledelse,
brukerorganisasjoner og erfaringskonsulenter / tilsatte med bakgrunn i brukererfaring.
Mandat kan innebefatte å utarbeide et forslag til hvordan brukermedvirning best kan organiseres/sikres
på systemnivå i klinikken, gi anbefalinger til klinikkens tre avdelinger innbefattet SPH - / DPS nivå.
Anbefalingen bør inneholde begrepsavklaringer, grenseoppganger i de ulike funksjoner og
ansvarsområder for de ulike medvirker rollene. Samt om bekjentgjøring av planen - /anbefalingene og
opplæring i brukermedvirkning.
Med vennlig hilsen
Astrid Weber
Erfaringskonsulent
Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn
Kilder:
10 grunnprinsipper for brukermedvirkning i Helse Nord
- http://www.unn.no/styremoeter/unn-hf-styremoete-i-narvik-26-06-2013-article97733-18088.html
(Sak 60/2013)
Plan for brukermedvirkning, Helse Nord 2006
IS-1315 om brukermedvikning i psykisk helse feltet Mål, anbefalinger og tiltak i opptrappingsplanen. 2006
Begreper: Poster 2013
RBU-møte
side 89
Vedlegg 2
Utdypende om nivådeling og betydning:
I både overordnede helsepolitiske dokument og lovverket skilles det mellom tre ulike nivå individ-, tjeneste- og systemnivå, når det gjelder brukermedvirkning. Det som kan skape forvirring
er at begrepsbruken når det gjelder disse tre nivåene varierer. Noen velger å kalle tjenestenivået
for virksomhets- eller systemnivå, og systemnivået for politisk nivå 4849.
Lenke til lovverket om brukermedvirkning
Vi har valgt å bruke begrepene individ-, tjeneste- og systemnivå, og legger beskrivelsen som
fremkommer i Plan for brukermedvirkning til grunn med noen små endringer. Selv om
målgruppen i denne planen er mennesker med psykiske lidelser, er innholdet i beskrivelsene
allmenn og overordnet diagnose/funksjonssvikt. Beskrivelsen er også i tråd med lovverk og
overordnede føringer når det gjelder brukermedvirkning: [beskrivelse fra Helsebibilioteket]
"På individnivå betyr brukermedvirkning at den som benytter seg av et tjenestetilbud får
innflytelse i forhold til dette tilbudet. Det betyr at vedkommende medvirker i valg, utforming og
anvendelse av de tilbud som til en hver tid måtte være tilgjengelige, noe som igjen vil innebære
større autonomi, myndighet og kontroll over eget liv.
Brukernes interesser kan også ivaretas av en representant for vedkommende. Brukerne eller den
som ivaretar hans eller hennes interesser, skal tilbys medvirkning både i planlegging og
gjennomføring av tiltakene. Det handler også om at brukeren tar konkret ansvar for sine deler av
arbeidet mot et bedre liv. Brukeren må da samtidig oppleve at egne bidrag betyr noe, at de har
reell innflytelse på hvordan tilbudet blir utformet.
På tjeneste-/systemnivå vil brukermedvirkning innebære at brukerne inngår i et likeverdig
samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltagende i planleggings- og beslutningsprosesser,
fra start til mål. Brukere og representanter for brukerorganisasjoner eller brukergrupper velges
inn i ulike utvalg og råd. Representantene skal bidra med sin kunnskap til fagfolk, administrasjon
og politikere i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud. Medvirkningen på
systemnivå gjelder både innen behandlende og forebyggende områder, og på flere nivåer i
organisasjonen. Det gjelder både lokale og sentrale virksomheter og kan organiseres på ulike
måter. System for innhenting av brukererfaringer, brukerundersøkelser m.m., er også
brukermedvirkning på tjeneste-/systemnivå. Resultatene skal benyttes til forbedring av tjenesten.
På system-/politisk nivå er det viktig at brukergrupper og brukerorganisasjoner blir involvert i
prosesser før politiske beslutninger fattes. Brukerrepresentanter bør så langt som mulig
oppnevnes til råd, utvalg og komiteer som legger premisser for politisk beslutninger innen psykisk
helsefeltet. På politisk og administrativt systemnivå bør det vurderes en kombinasjon av
representativ deltakelse og brukerhøringer, hvor en inkluderer større brukergrupper i utviklingen
av et område eller et tiltak2, s.8"
48
NOU 2001:22 Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer
Sosial og helsedirektoratet. Plan for brukermedvirkning. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen
for psykisk helse. 04/2006. IS - 1315
49
RBU-møte
Side 30
side 90
Vedlegg 3
Økonomisk kompensasjon fro brukere og pårørende ved deltakelse på møte og arbeidsgruppe –
RL 1659
Hva omfattes?
Deltakelse i møter i lokale Råd for psykisk helse og lignende samarbeidsfora, fora for
brukermedvirkning samt i arbeidsgrupper/prosjekter initiert av avdeling/seksjon.
Hvem omfattes?
Representanter for brukerorganisasjoner samt spesielt inviterte brukere og pårørende.
Hva dekkes?
Reise- og kostgodtgjøring etter gjeldende satser for UNN etter reiseregning samt dokumentert
tapt arbeidsfortjeneste (krav om dokumentasjon fra arbeidsgiver på lønnstrekk for fravær - oppad
begrenset til årslønn kr. 400.000,-).
Hvem dekker?
Avdelinger og seksjoner innenfor gjeldende driftsrammer. Erfaringstall vil danne utgangspunkt for
senere budsjettering".
Vedlegg 4
RBU-møte
Side 31
side 91
Styresak 38-2014
Kostnadsutvikling for pasientreiseområdet
2010 til 2012 samt forventet utvikling i 2013
Adm. direktør la frem følgende forslag til styrets vedtak:
1. Styret i Helse Nord RHF tar informasjonen om kostnadsutvikling for
pasientreiseområdet 2010 til 2012 samt forventet utvikling i 2013 til orientering.
2. Styret ber adm. direktør om fortsatt å arbeide for å begrense kostnadene for
pasientreiseområdet.
Enstemmig vedtatt.
Styrets vedtak:
1. Styret i Helse Nord RHF tar informasjonen om kostnadsutvikling for
pasientreiseområdet 2010 til 2012 samt forventet utvikling i 2013 til orientering.
2. Styret ber adm. direktør om fortsatt å arbeide for å begrense kostnadene for
pasientreiseområdet.
Styresak 39-2014
Godtgjørelse til styremedlemmer og
varamedlemmer i helseforetakene i Helse
Nord
Styret legger følgende innstilling frem i foretaksmøtet med helseforetakene:
1. Godtgjørelsen til styremedlemmer i alle helseforetak i Helse Nord justeres fra 1.
januar 2014 som følger:
Styreleder
Styrets nestleder
Styremedlem
- fra kr 155 500,- til kr 161 400,- fra kr 102 800,- til kr 106 700,- fra kr 95 000,- til kr 98 600,-
2. Styremedlemmer i helseforetakene som er medlemmer av adm. direktørs
ledergruppe i Helse Nord RHF mottar ikke særskilt godtgjørelse for styrevervet.
3. Fastsatt honorar dekker ordinære og ekstraordinære møter.
4. Helseforetaksloven, helseforetakets vedtekter og instruks for HF-styrene regulerer
hvilke oppgaver som inngår i en ordinær styrerolle. I tillegg vises det til veileder for
styrearbeid i helseforetakene som ble overlevert i foretaksmøte, den 7. desember
2011.
RBU-møte
side 92
5. Styremedlemmer som utfører arbeidsoppgaver for helseforetaket som ikke kan sies
å inngå i en ordinær styrerolle, kan tilgodeses særskilt kompensasjon. Slik
kompensasjon må godkjennes av styreleder i Helse Nord RHF med etterfølgende
rapportering i styret.
6. Varamedlemmer honoreres med kr. 3 790,- pr. møtedag, inkludert ev. tapt
arbeidsfortjeneste.
7. Ved større fravær enn 30 % i løpet av et år, avkortes de faste godtgjørelsene med %
-sats lik fravær.
Enstemmig vedtatt.
Styrets vedtak:
Styret legger følgende innstilling frem i foretaksmøtet med helseforetakene:
1. Godtgjørelsen til styremedlemmer i alle helseforetak i Helse Nord justeres fra 1.
januar 2014 som følger:
Styreleder
Styrets nestleder
Styremedlem
- fra kr 155 500,- til kr 161 400,- fra kr 102 800,- til kr 106 700,- fra kr 95 000,- til kr 98 600,-
2. Styremedlemmer i helseforetakene som er medlemmer av adm. direktørs
ledergruppe i Helse Nord RHF mottar ikke særskilt godtgjørelse for styrevervet.
3. Fastsatt honorar dekker ordinære og ekstraordinære møter.
4. Helseforetaksloven, helseforetakets vedtekter og instruks for HF-styrene regulerer
hvilke oppgaver som inngår i en ordinær styrerolle. I tillegg vises det til veileder for
styrearbeid i helseforetakene som ble overlevert i foretaksmøte, den 7. desember
2011.
5. Styremedlemmer som utfører arbeidsoppgaver for helseforetaket som ikke kan sies
å inngå i en ordinær styrerolle, kan tilgodeses særskilt kompensasjon. Slik
kompensasjon må godkjennes av styreleder i Helse Nord RHF med etterfølgende
rapportering i styret.
6. Varamedlemmer honoreres med kr. 3 790,- pr. møtedag, inkludert ev. tapt
arbeidsfortjeneste.
7. Ved større fravær enn 30 % i løpet av et år, avkortes de faste godtgjørelsene med %
-sats lik fravær.
RBU-møte
side 93
Styresak 40-2014
Godtgjørelse til brukerutvalgene i Helse Nord
RHF og alle underliggende helseforetak
1. Godtgjørelse til brukerutvalgene i Helse Nord RHF og alle underliggende
helseforetak i Helse Nord fastsettes som følger:
Brukerutvalgets leder
kr 21.300,Brukerutvalgets nestleder
kr 15.600,Medlem i brukerutvalgets arbeidsutvalg
kr 10.650,Møtegodtgjørelse til brukerutvalgets medlemmer
kr 1.600,2. Helse Nord RHF velger å samle alle godtgjørelser til faste medlemmer i det
Regionale brukerutvalg i et årlig beløp som utbetales i månedlige rater. De årlige
beløp fastsettes som følger:
kr 26.650,Brukerutvalgets medlemmer
kr 11.200,Fastsatt godtgjørelse dekker ordinære og ekstraordinære møter.
Ved fravær på 30 % eller mer avkortes utbetalingene tilsvarende.
3. Varamedlemmer til RBU sender honorarkrav for hvert møte etter fastsatt sats for
møtegodtgjørelse.
Enstemmig vedtatt.
Styrets vedtak:
1. Godtgjørelse til brukerutvalgene i Helse Nord RHF og alle underliggende
helseforetak i Helse Nord fastsettes som følger:
kr 10.650,Møtegodtgjørelse til brukerutvalgets medlemmer
kr 1.600,-
RBU-møte
side 94
Vedlegg 5
Samhandlingsreform, økt fokus og ny arbeidsdeling; psykisk helse og rus.
INVITASJON TIL MØTE OM BRUKERMEDVIRKNING.
Torsdag 15.mai 2014 , kl 09.00 til 15.00,
Kunnskapsparken, Finnsnes.
Til:
Troms fylkeslag Mental Helse (2 representanter)
Mental Helse – lokallagene i Lenvik, Målselv, Sørreisa og Bardu, samt Salangen (2 fra hvert
lokallag)
ADHD Norge, Troms fylkeslag (2 representanter)
LPP i Midt-Troms (2 representanter)
RIO Troms fylke (2 representanter)
Marborg i Troms (2 representanter)
Bikuben (2 representanter)
MØTE MED BRUKERORGANISASJONENE I MIDT-TROMS REGIONEN.
Midt-Troms kommunene v/regionrådet og UNN, Senter for Psykisk helse Midt-Troms har sammen
et prosjekt ”Samhandlingsreform, økt fokus og ny arbeidsdeling; psykisk helse og rus”. Prosjektet
er i gang med en kartleggingsfase for å innhente informasjon, erfaringer og kunnskaper om
utfordringer i fagfeltet psykisk helse og rus.
LØKTA som en interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og omsorgstjenestene i MidtTroms er prosjektansvarlig.
Vi ønsker nå å møte en bredde av de frivillige organisasjonene i Midt-Troms området som
arbeider med psykisk helse og rus. Noen av organisasjonene har lokallag i området, mens andre
er organisert med fylkeslag. Vi inviterer både aktuelle lokallag og fylkeslag til dette rådslag. Vårt
ønske er at et flertall av de som deltar på møtet kan komme fra Midt-Troms området. Det vil si
fra en av kommunene Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik, Sørreisa, Dyrøy,
Målselv og Bardu.
LØKTA vil økonomisk dekke:
reiseutgifter etter billigste reisemåte, med egen bil der det er uhensiktsmessig med
annen reisemåte
møtegodtgjørelse med kr 750,- per representant
Programmet for dagen:
09.00: Velkommen og presentasjon
09.10: Prosjektet: Samhandlingsreformen, økt fokus og arbeidsdeling; psykisk helse og rus.
Prosjektets målsettinger
Kartleggingen så langt
Samhandling på ulike nivå og med ulike parter
RBU-møte
Side 35
side 95
10.00: Pause
10.15: Brukerorganisasjonene presenterer seg – 10 min fra hver:
Fokus på Midt-Troms området
Aktiviteter
Medlemmer
Bruker stemmen – hvordan påvirker man myndigheter og tjenester
Behov eller utfordringer som organisasjonen har
11.15: Pause
11.30: Spørsmålsrunde om brukerorganisasjonene
12.00: Lunsj
12.45: UNN og brukermedvirkning på systemninå
13.15: Drøfting av brukermedvirkning – hvordan få et tydelig stemme fra brukerne
13.45: Pause
14.00: UNN, Senter for Psykisk helse Midt-Troms – saker på agendaen.
14.30: Oppsummering – hva skjer videre i prosjektet.
15.00: Avslutning
Påmelding:
Påmelding innen torsdag 8.mai til: Mari Oden Halvorsen:
mari.oden.halvorsen@midt-troms.no
Velkommen til møtet.
Mvh LØKTA
Lena Røsæg Olsen
Prosjektansvarlig
RBU-møte
Are Eriksen
Prosjektleder
Side 36
side 96
Vedlegg 6
Mandat/funksjonsbeskrivelse Brukermedvirkningsforum ved Psykiatrisk senter for Tromsø og
omegn
Funksjon:
•
•
•
•
Forumet er et rådgivende organ for avdelingsledelsen
Forumet skal sikre god informasjon og kontakt mellom aktørene
Forumet skal være en møtearena der de ulike aktørene kan ta opp saker som
angår senterets og brukerorganisasjonenes oppgaver for slik å få drøftet dem i
fellesskap
Forumet kan påvirke utviklingen innen senterets virksomhet, men har ikke noen
beslutningsmyndighet
Sammensetning:
Avdelingsledelsen ved Psykiatrisk senter
Erfaringskonsulent ved Psykiatrisk senter
1 representant for Mental helse (MH)
1 representant for Landsforeningen for pårørende i psykiatrien (LPP)
1 representant for ADHD Norge
1 representant for Funksjonshemmedes felles organisasjon (FFO)
1 representant for Ananke
1 representant for Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)
1 representant fra Voksne for Barn (VFB)
Brukerorganisasjonene bes oppnevne fast representant med vara til
brukermedvirkningforumet.
Leder/sekretær:
Fortrinnsvis ønskes leder fra en av brukerorganisasjonene. Dersom dette ikke lar seg
gjøre, ledes forumet av avdelingsleder ved Psykiatrisk senter.
Erfaringskonsulent er sekretær for forumet.
Møtefrekvens:
Det avholdes fem møter per år, hvorav to avholdes sammen med senterets Avdelingsråd.
Økonomisk kompensasjon – jf. RL 1659 Allmennpsykiatrisk klinikk:
Reise- og kostgodtgjøring dekkes etter gjeldende satser for UNN etter reiseregning samt
dokumentert tapt arbeidsfortjeneste (krav om dokumentasjon fra arbeidsgiver på
lønnstrekk for fravær - oppad begrenset til årslønn kr. 400.000,-).
Innkalling og saksliste:
Innkalling sendes senest tre uker før møtet.
Brukerorganisasjonene og senteret kan melde inn saker til sakslisten.
Brukerorganisasjonene kan be om orienteringer i forbindelse med aktuelle saker som
angår system-/tjeneste nivå.
Vedlegg 7
RBU-møte
Side 37
side 97
UNNGÅ EN KRISE
KRISEMESTRINGSPLAN – Forebygging og håndtering av krise
Navn:
F.dato:
Mine varselsignaler jeg vet kan utløse krise er:
Varselsignaler som andre merker er:
Dette kan jeg gjøre når jeg merker varselsignalene:
Dette kan mine nærmeste gjøre når de merker
varselsignalene:
KONTAKTPERSONER
Hvis dette ikke hjelper kan jeg ta kontakt med følgende:
Pårørende:
Telefon:
Kontaktperson kommune:
Telefon:
Kontaktperson psykisk helsevern:
Telefon:
Andre mulige kontaktpersoner og steder:
Fastlege
Telefon:
Behandler dagtid:
Telefon:
Kontaktsted kveld/helg:
Telefon:
Legevakt:
Telefon:
Andre:
Telefon:
HJELP VED KRISE
Tiltak hjelpeapparatet kan iverksette:
Følgende tiltak ønsker jeg at ikke blir iverksatt:
Mine nærmeste pårørende skal kontaktes ved behov for innleggelse og kan opptre som min representant ved behov
Nærmeste pårørende /min representant:
Telefon:
Vi har samarbeidet om denne planen
Dato og underskrift bruker/pasient:
RBU-møte
Dato og underskrift kontaktperson:
side 98
Krisemestringsplan – Forebygging og håndtering av psykisk krise
Hensikt
•
Krisemestringsplanen er tiltenkt brukere av rus- og psykiske helsetjenester som har langvarige
og/eller sammensatte behov for hjelp fra ulike tjenestenivå.
•
Hovedhensikt med planen er å forebygge og redusere omfanget av psykisk krise og/eller
forverring av psykisk lidelse ved å etablere tidlig hjelp eller forsterke allerede etablerte
hjelpetiltak.
Planen er individuell og tilpasset den enkelte brukers behov.
Planen legger til rette for brukerens egne valg og prioriteringer og har også som målsetting å
bidra til å øke mestring av egen psykisk krise.
Planen avklarer hvem som er ansvarlig for de ulike behandlings og omsorgstiltak når en psykisk
krise oppstår.
•
•
•
Ansvar
•
•
•
Pasientansvarlig behandler og/eller kontaktperson i psykisk helsetjeneste har ansvar for å
utarbeide en Krisemestringsplan i samarbeid med bruker, pårørende, representanter fra
kommunehelsetjenesten, fastlege og/eller andre.
Den som har hovedkontakten med bruker når endring av planen er hensiktsmessig er ansvarlig
for revidering av Krisemestringsplanen.
Den tjenesteutøver og/eller tjenestested som er oppført som kontaktpersoner i
krisemestringsplanen som bruker, pårørende eller andre kontakter ved krise har ansvar for at
nødvendige tiltak settes inn.
Fremgangsmåte
•
•
•
•
Krisemestringsplanen baseres på gjenkjenning av individuelle tegn som kan varsle
kriser/forverring av sykdom. Det er hovedsakelig bruker og pårørende som har denne
kunnskapen. I samarbeid med bruker og eventuelt pårørende utarbeides tiltak som kan settes
inn for å forebygge/redusere krise/forverring.
De helsetjenester/tjenesteutøvere som er ansvarlig for tiltak i forbindelse med krise er med å
utarbeide planen.
Det skal framgå av planen hvem bruker og pårørende kan søke hjelp hos og hvordan.
Bruker kan føre i planen hvilke tiltak vedkommende ikke ønsker. Ønske om unntak fra tvunget
psykisk helsevern vil ikke alltid kunne etterkommes jf. psykisk helsevernloven.
Administrasjon
•
•
•
Bruker skal til enhver tid ha siste reviderte utgave av Krisemestringsplanen.
I spesialisthelsetjenesten legges Krisemestringsplanen i journalen (DIPS) etter den er
underskrevet og sendes som vedlegg til epikrise ved utskrivelse. Planen sendes til andre
involverte som AMK og legevakt når det er hensiktsmessig og ønsket av bruker.
I kommunehelsetjenesten vil ansvarlig kontaktperson også ha ansvar for at krisemestringsplanen
er lagret slik at den er lett tilgjengelig ved behov
RBU-møte
side 99
Vedlegg 8
Sentrale informasjonssider og brosjyrer for pasienter og pårørende
•
Psykisk helse - Her finner man den nasjonale helseportalen.
•
Psykisk helse og rus - Helsedirektoratet.no – Her finner man flere lenker til informasjon til
bruker og pårørende, om frivillighet og tvang, psykisk helsevern og rusbehandling.
•
Psykisk helse - Helsebiblioteket.no – Her finner man blant annet informasjon om rettigheter,
informasjonsmateriale og oppdatert forskning.
•
IS-2145 Pårørendes rettigheter - Informasjon til pårørende av pasienter med psykiske lidelser
og rusmiddelproblemer (2014) Denne brosjyren gir en oversikt over pårørende og nærmeste
pårørendes rettigheter etter helselovgivningen, og gjelder i både spesialisthelsetjenesten og
helse- og omsorgstjenesten. Både rettighetene for pårørende til barn og unge og for
pårørende til voksne omtales. (side 4) ”Pårørende er en viktig ressurs i behandlingen av
personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Her fremgår at jo sykere pasienten er,
desto viktigere at pårørende involveres og desto sterkere rettigheter har pårørende.
Reglene om pårørendes rettigheter skal ivareta hensynet både til pasienten og til pårørende. ”
•
IS-2146 Pårørendes rettigheter - en oversikt for helsepersonell i den psykiske helsetjenesten
og rustiltak (2014) Brosjyren gir en oversikt over pårørendes rettigheter og hvilke plikter
helsepersonell har overfor pårørende av pasienter med psykiske lidelser og/eller
rusmiddelproblemer.
RBU-møte
Side 40
side 100
Vedlegg 9
Forslag til grunnopplæring for pårørende, Allmennpsykiatrisk klinikk, UNN HF.
Målgruppe:
Voksne pårørende til pasienter i allmennpsykiatrisk klinikk.
Målsetting for opplæringen:
At pårørende opplever seg bedre i stand til å være pårørende, både for sin egen del og som
støttespiller for sitt syke familiemedlem.
Delmål 1:
Pårørenderollen – At pårørende blir bevisst det å ta vare på egen helse.
Får kunnskap om - og mulighet til refleksjon rundt egne følelsesmessige reaksjoner.
Delmål 2:
At deltagerne får generell kunnskap om psykisk sykdom og behandling. Lærer å gjenkjenne
varselsignaler og tegn på forverring hos den syke.
Delmål 3:
At pårørende får kunnskap om hva man kan forvente fra behandlingsapparatet.
Tema:
Lovgivning (pasientrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevern loven)
NAV- kommunehelsetjenesten – spesialisthelsetjenesten, hvem har ansvar for hva?
Rammer:
Arbeidsgruppa har satt opp et program med fire bolker. Hver del vil ta ca tre timer. Programmet
kan dermed gjennomføres over to hele dager eller fire halve for eksempel på ettermiddagstid.
Rekruttering og forankring:
I følge oppdragsdokumentet til UNN fra Helse Nord RHF (vedlegg 2) skal opplæring av pasienter
og pårørende være en integrert del av et helhetlig pasientforløp. Det vil derfor være viktig at den
enkelte enhet innarbeider rutiner som sikrer at alle får tilbud om opplæring via behandler /
kontaktperson.
I tillegg opplyses det om opplæringstilbudet gjennom foldere / plakater og informasjon på UNNs
hjemmesider.
RBU-møte
Side 41
side 101
Avdelingene i klinikken avgjør hvordan det er hensiktsmessig å organisere opplæringstilbudet i
den enkelte avdeling. Fagavdelingene har ansvar for gjennomføring (faglig ansvarlig). Lærings- og
mestringssenteret (Tromsø, Harstad og Narvik) er behjelpelig i forhold til lokal tilrettelegging og
forberedelser frem til kurset gjennomføres. Utsending av evalueringsskjema og klargjøring av
evalueringsrapport besørges også fra LMS.
Påmelding/ henvisning:
I henhold til Helsedirektoratets regelverk for innsatsstyrt finansiering 2011(vedlegg 1), er
henvisning fra lege ett av de krav som stilles til opplæringstilbud for å få utløst takst. Psykiatrien
har rammefinansiering og vil ikke kunne bruke denne taksten, men vi synes likevel det er viktig å
følge denne normen slik at man har et kurstilbud som gir pårørende rett til refusjon av reise og
oppholdsutgifter jfr Syketransportforskriftens § 11 d.
Her diskuterte arbeidsgruppa to ulike påmeldingsrutiner:
1) Opplæringstilbudet knyttes opp mot pasientens henvisning. Pasienten er den som
”melder på ” sine pårørende til kurs og kursdeltagelse dokumenteres ved notat i
pasientens journal.
2) Der kontakten mellom pasient og pårørende ikke ligger til rette for alt 1, kan pårørende
be sin fastlege om henvisning ut fra egne behov.
Det vil være fordeler og ulemper ved begge, men man ser for seg at det kanskje kan være åpent
for begge måter å bli påmeldt / henvist.
Innhold / form/ metoder:
For å ivareta prosessen og legge til rette for trygghet i gruppa må det være samme kursleder
gjennom alle fire bolkene / delene.
Del 1: Oppstart og brukerinnlegg
60 min
Tema
kommentar
Oppstart,
Legge til rette for et åpent og trygt klima, at alle
får en stemme i rommet.
presentasjonsrunde,
forventninger
15 min
Pause
45 min
Brukerinnlegg
15 min
Pause
45 min
Tid til refleksjon og
erfaringsutveksling i små grupper.
RBU-møte
”taushetsplikt”
Erfaren bruker, fokus på mestring og ”lure
grep”.
Side 42
side 102
Del 2: Pårørenderollen.
Tema
kommentar
60 min
Innledning om de ulike rollene og
pårørendes egne behov.
jfr veileder ”pårørende - en ressurs”
15 min
Pause
45 min
Normale reaksjoner på en krevende
situasjon.
15 min
Pause
45 min
Litt om kriser, sorg og fysiske reaksjoner
Del 3: Psykisk sykdom og behandling
Tema
kommentar
20 min
Oppsummering
Gi tid til tanker og kommentarer, ”løse tråder”
etter del 1 og 2.
40 min
Psykisk sykdom og behandling
Hvordan forstå psykisk sykdom
Medikamentell behandling, samtalebehandling,
relasjoner
15 min
Pause
45 min
Psykisk sykdom og behandling
Hvordan kommunisere med den syke
Tegn på tilbakefall.
15 min
Pause
45 min
Del 4: Hjelp og støtte
60 min
Tema
kommentar
Lovgivningen
Pasientrettigheter. Hva er pårørendes
rettigheter?
Taushetsplikt – informasjon
Psykisk helsevernloven - tvang
15 min
Pause
45 min
Hjelpeapparatet – hvilken hjelp kan
man forvente å få, og fra hvem?
RBU-møte
Kommune / spesialisthelsetjenesten.
Nav
Side 43
side 103
Hjelpetelefoner og nyttige nettsteder
15 min
Pause
45 min
Spørsmål, oppsummering og
avslutning.
Evaluering:
I tillegg til en oppsummering/ evaluering på slutten av siste kursdag, har Lærings- og
mestringssenteret en rutine på å sende ut et standardisert evalueringsskjema via quest-back.
Dette brukes i evalueringsmøte som et grunnlag for forbedring av kursets form og innhold.
Samarbeid med kommunene:
Kurset kan gjennomføres i samarbeid med kommunene der man ut fra geografi og mulige
deltagere ser det hensiktsmessig.
Saker det må sees nærmere på:
Arbeidsgruppa har underveis støtt på noen spørsmål som ønskes videresendt til klinikkledelsen.
1) Økonomi:
Skal det betales egenandel for å delta?
Skal det brukes polikliniske gruppesatser?
2) Dokumentering og rapportering.
Det må, i samarbeid med kontortjenesten, utarbeides rutiner for dokumentering og
rapportering i DIPS
RBU-møte
Side 44
side 104
Vedlegg 10
Utdrag fra Helsedirektoratets regelverk for innsatsstyrt finansiering 2011 (IS-1869)
3.2.2.10. Gruppebasert opplæring av pasienter og pårørende
Gruppebaserte opplæringsprogrammer for pasienter og pårørende kan
inngå i beregningsgrunnlaget for ISF dersom følgende krav er oppfylt:
•
•
•
•
•
•
•
•
Deltakerne til programmet skal være henvist fra lege
Programmet inneholder informasjon om sykdommen, behandlingsformer, egenbehandling og
mestring, rettigheter og videre oppfølging
Der det er relevant for behandlingen kan et opplæringsprogram også nneholde
kostholdsveiledning, røykeavvenning og aktivitetstiltak. Et rent røykesluttkurs representerer
imidlertid ikke et slikt program
Programmet strekker seg over minimum syv undervisningstimer
Deltakerne må delta på minimum 80 prosent av programmet
Programmet er tverrfaglig, inkluderer brukerkompetanse og er i stor grad basert på
gjennomføring i små grupper
Det foreligger en konkret plan for hvordan primærhelsetjenesten/primærleger rekkes inn i
gjennomføringen av programmene og den videre oppfølging av deltakerne
Opplæringsprogrammet gjennomføres i regi av et helseforetak og med en lege som er
ansvarlig for medisinskfaglig innhold og opplegg for gjennomføring. Selve gjennomføringen av
opplæringen kan utføres av annet kvalifisert helsepersonell
Registrering av deltakelse i gruppebasert opplæring
Ved poliklinisk gruppebasert opplæring av pasienter eller pårørende er det alltid pasienten som
opplæringstiltaket utføres til fordel for, som skal rapporteres gjennom NPR-meldingselementet
«Pasient». Dette gjelder uavhengig av om det er pasienten selv, pasientens pårørende, eller både
pasienten og pasientens pårørende som mottar selve opplæringen. I tillegg gjelder følgende
regler:
•
«Kontakttype» i NPR-meldingselementet «Kontakt» skal angis med kodeverdi 13 –
«Opplæring»
• Hovedtilstand angis i alle tilfeller der opplæringen gjelder sykdom som pasienten har. ICD-10kode(r) som angis skal reflektere denne eller disse sykdommene. Det er ikke obligatorisk å gi
hovedtilstand for kontakter som gjelder gruppebasert opplæring
• Aktuelle prosedyrekoder fra NCMP angis som følger:
Gruppebasert opplæring skal rapporteres med WPCK00 (lærings- og mestringsaktivitet
vedrørende aktuelle tilstand), sammen med ZWWA30 (prosedyre rettet mot en gruppe
pasienter). Denne koden skal benyttes uavhengig av om det er pasienten selv eller
pårørende som møter på vegne av pasienten. Det kan gjerne suppleres med ZWWA40
(prosedyre rettet mot foreldre/pårørende)
Særkoden A0099 skal registreres en gang per program per pasient når ovennevnte krav er oppfylt.
Programmet er definert som en helsehjelpsepisode og det kan kun kreves en egenandel.
RBU-møte
Side 45
side 105
Vedlegg 11
Utdrag fra Oppdragsdokument 2011
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HF
Vedtatt i styremøte i Helse Nord RHF og overlevert i foretaksmøte, den
3.februar 2011
7. Opplæring av pasienter og pårørende
Opplæring av pasienter og pårørende fremmer uavhengighet, selvstendighet og evnen til å
mestre eget liv og bidrar til en mer effektiv og prioritert helsetjeneste.
HF skal:
• Prioritere arbeidet med opplæring av pasienter og pårørende. Arbeidet skal gjennomføres i
samarbeid med kommunene og brukerne og skal være en integrert del av et helhetlig
pasientforløp
• Sørge for at lærings- og mestringstiltak inngår som en integrert del av arbeidet med
samhandlingsreformen.
• Prioritere opplæring av pasienter og pårørende til pasienter innen rusomsorg, psykisk
helsevern, CMS/ME, konservativ behandling av pasienter med sykelig overvekt, og
pasienter/pårørende til pasienter med demenssykdommer.
• Påse at lærings- og mestringsaktiviteter er tilpasset pasienter med samisk språklig kulturell
bakgrunn, samt for pasienter med annen språklig og kulturell bakgrunn.
RBU-møte
Side 46
side 106
Vedlegg 12
Oppslag om erfaringskonsulenter
ERFARINGSKONSULENTER
Vi er to erfaringskonsulenter ansatt ved Psykiatrisk senter for Troms og Omegn. Astrid
Weber har jobbet på senteret siden 2008 og Annika Alexandersen ble ansatt i desember
2013.
Vi har egne erfaringer med å være pasient og bruker av psykiske helsetjenester, og skal
bringe bruker og pårørendes perspektiv inn i senterets virksomhet. For å klare dette på best
mulig måte, ønsker vi kontakt med deg som har synspunkter på tilbudet som gis her. Vi har
taushetsplikt og skriver ikke journal.
Du kan kontakte oss for:
•
•
•
•
•
Å drøfte ulike ting du er opptatt av i forhold til hjelpetilbudet i Psykiatrisk
senter .
Dele dine erfaringer med Psykiatrisk senter sine tjenester
”I samme båt samtaler” - snakke med en som selv har erfaring med å være
pasient og møte med psykisk helsevern
Få informasjon om bruker-/interesseorganisasjoner i Tromsø og omegn
Melde inn saker du ønsker skal tas opp i Brukermedvirkningsforum (Her møter
brukerorganisasjonene og avdelingsledelsen)
Vi kan kontaktes via telefon, sms eller mail. Det er også mulig å si fra til personalet eller
behandler hvis du ønsker kontakt med en av oss, så kan vi gjøre en avtale om å møtes.
Astrid Weber
astrid.karine.weber@unn.no
Tlf nr. 99505831 (alle hverdager mellom 10.00-15.00)
Annika Alexandersen
Tlf nr. 45515483 (mandag og torsdag, 08.30-15.30)
annika.alexandersen@unn.no
RBU-møte
Side 47
side 107
Til: Helse Nord RHF
v/Seksjonsleder fro psykisk helse og rus Sidsel Forbergskog.
v/Fagdirektør Geir Tollåli
v/Regionalt brukerutvalg Mildrid Pedersen
13.08.15
Fra: Regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i
Helse Nord
Erfaringskonsulenter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Erfaringskonsulenter og medarbeidere med brukererfaring innen psykisk helsevern og TSB er et
virkemiddel for å få brukerperspektivet inn i tjenestene. Både som faglig fullverdig kompetanse og
for å styrke brukermedvirkning. Erfaringskonsulenter kan legge til rette for styrket
brukermedvirkning og deres erfaringsbaserte kompetanse, som er kvalifikasjon for disse stillingene er
å anse som nødvendig del av tverrfaglig kompetanse. Erfaringskonsulenter skal ikke erstatte
brukerrepresentanter oppnevnt i tillitsverv for brukerorganisasjonene. Erfaringskonsulenter stiller
med en kompetanse det ikke er mulig å lese seg til som for brukere, pasienter og pårørende som er
viktig for bedring.
«Håp, gjenkjennelse og hjelp til å opprette opplevelse av sammenheng, der muligheten for å se sin
situasjon som begripelig, håndterbar og meningsfylt, er noe av det viktigste erfaringskonsulenter kan bidra
med» (Danielsen 2010.)
Prøveprosjekt ga positive erfaringer. I 2006 ga Helse Nord tilskudd til Psykiatrisk senter for Tromsø
og omegn i daværende Allmennpsykiatrisk klinikk ved UNN HF for å prøve dette ut i en
prosjektperiode på 3 år. Evalueringen var svært positiv. I forbindelse med tilskuddet het det fra Helse
Nord at dersom dette viste seg å være et nyttig virkemiddel ville det bli utvidet til andre helseforetak
og flere stillinger.
Nasjonale føringer og satsing med stimuleringsmidler. Helsedirektoratet har frem til 2014 gitt
stimuleringstilskudd til slike stillinger gjennom tilskuddsordning ”kultur og holdningsendring inne
psykisk helse og rus” som del av oppfølging av opptrappingsplanen for psykisk helse.
Tilskuddsordningen er fra 2015 videreført i to tilskudd ”Kommunal ruskompetanse” og ”Bruker og
pårørendearbeid”.
Helse Nord og helseforetakene – en status. Helse Nord og helseforetakene har ikke fulgt opp med å
tilsette flere erfaringskonsulenter i sin virksomhet. Ved Nordlandssykehuset er sågar en 50%
erfaringskonsulentstilling inndradd som del av innsparing, mens det i anbefaling for ”Plan for
brukermedvirkning på systemnivå i Psykiske helse og rusklinikken” ved UNN HF heter at det bør
ansettes erfaringskonsulenter i tilknytning til alle avdelinger, samt fagutviklingsenheten rus og
psykiatri. Finnmarksykehuset HF og Helgelandssykehuset HF har ikke tilsatt erfaringskonsulent, NLSH
har 20% erfaringskonsulent tilknyttet seksjon for kunnskapsbygging, mens Psykisk helse og
rusklinikken ved UNN HF har en 40% og en 60% stilling, samt 20% i tilknytning til Helse Nord
prosjektet Dropout-team.
RBU-møte
side 108
Tiltros for tilrådninger, føringer og tidligere intensjoner om å opprette erfaringskonsulentstillinger er
dette ikke fulgt opp. Dette selv om skussmål, behovet hos brukere, pasienter og pårørende er tydelig,
og behovet/retten til å kunne møte noen ”innenfor” som har erfaringskompetanse, skulle til si det
motsatte.
Om erfaringskonsulenter og deres funksjoner. En evaluering 1 om erfaringskonsulenter og
medarbeidere med brukererfaring viser at de viktigste arbeidsoppgavene er i tråd med statlige
føringer: direkte pasient og brukerkontakt, implementering av brukerperspektivet på alle nivå –
tjenesteutvikling på brukernes premisser, kunnskapsformidling og påvirkningsarbeid.
Erfaringskonsulenter jobber på flere nivå, - Systemnivå, tjenestenivå og individnivå.
Stillingsbeskrivelsene kan variere noe ut i fra hvilket nivå og tjenestested stillingen er i. Felles for alle
stillingene er at kvalifikasjonskravet er bruker, pasient og/eller pårørende erfaring innen psykisk
helse og/eller rus. For å kvalifisere til erfaringskompetanse må erfaringene være reflektert, satt i
sammenheng med andres og kunne brukes for å hjelpe pasienter, brukere og pårørende. Denne
kompetansen skal være styrende for arbeidsoppgaver som tilligger stillingen, og en forutsetning er å
kunne jobbe på pasienter, brukere og pårørendes premisser. Det er av stor verdi å ha
erfaringskonsulenter med i daglig drift og som del av tverrfaglighet. Noe av det viktigste
erfaringskonsulenter bidrar til er:
-
Daglig bringe brukerperspektivet inn i virksomheten, og å fasiliteter brukermedvirkning ved å
bygge bro og løfte frem brukerstemmer som ikke tidligere er blitt hørt.
-
Erfaringskonsulenter stiller med en kompetanse det ikke er mulig å lese seg til som for
brukere, pasienter og pårørende som er viktig for bedring.
Nord ber om svar på følgende:
1.
Hvordan strategi har Helse Nord RHF for å påse at brukerkunnskap skal bli likeverdig
fagkunnskap innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling?
2. Vil Helse Nord RHF gå inn for en satsing på å opprette flere stillinger for erfaringskonsulenter
innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i helseforetakene?
Med vennlig hilsen
Regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse Nord RHF
Astrid Weber
Sekretær for fagnettverket og erfaringskonsulent i Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, UNN HF
Henvendelsen bes sees i sammenheng med henvendelse fra regionalt fagnettverk for bruker og pårørendes
erfaringskompetanse og brukermedvirkning i Helse Nord «Brukermedvirkning og likeverdig kompetanse i Helse
Nord RHF» datert 13.08.15.
http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/erfaringskonsulenter-setterbrukerperspektivet-foerst
1
RBU-møte
side 109
MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF (UNN)
Møtedato:
Møtested:
Onsdag 17.6.2015 kl. 09.00 – 14.30
Møterom D1.707 Administrasjonens møterom, UNN Tromsø
Tilstede:
Medlemmer: Cathrin Carlyle, Sander O. Henriksen, Bjørg Molander,
Greta Altermark, Johan Morland, Karin Næsvold
Varamedlemmer: Obiajulu Odu, Britt Sofie Illguth
Forfall:
Fra adm.:
Tone Tobiassen, Håkon Elvenes, Klemet Anders Sara, Martin André Moe
Leif Hovden, Heidi Robertsen (referent)
Neste møte:
15.9.2015 13.00 – 15.30 på Pingvinen hotell m/ påfølgende middag i hotellrestauranten
16.9.2015 Styremøte i Pingvinen hotell (Brukerutvalget er bi-sittere under møtet)
Saksliste
Sak nr.:
Tittel:
BU-24/15
Vedtak
BU godkjenner innkalling og sakliste.
BU-25/15
Godkjenning av referat fra BU-møte 22.4.2015
Vedtak
BU godkjenner referatet med følgene kommentarer
Kommentar til BU-23/15 pkt. 1
BU viser til redegjørelse som er gjort og behandlet i møtet. BU retter en
henvendelse til Regionalt brukerutvalg, og ber om at det gjøres en formell
henvendelse til Helse Nord RHF i saken.
Kommentar til BU-15/15 Innspill fra Brukerutvalget ved UNN til Helse Nord
RHF på Plan 2016 – 2019:
BU stilte spørsmål ved -og diskuterte brevets ordlyd. I saker hvor BAU er
usikker på utgående brevs ordlyd vil disse bli sendt BU for innspill.
1
RBU-møte
side 110
BU-26/15
Referatsaker
Vedtak
Referatsakene tas til orientering med følgende kommentarer:
Kommentar til BU-26/15 pkt. 15
Onsdagsmøtet 16.9.2015 er avsatt til tema: Brukermedvirkning.
BU ønsker å presentere seg i møtet, og få frem dreiningen til mer brukerstyrte
prosesser i UNN, mine behandlingsvalg samt infeksjonsproblematikk sett fra
pasienters ståsted. BAU tar nærmere stilling til gjennomføring og tematikk.
BU-27/15
Oppdatering fra prosjekter/arbeidsgrupper
BU gjennomgikk status for representantenes deltakelse i de ulike utvalg/
prosjekter.
Vedtak
BU tar oppdateringen til orientering.
BU-28/15
Pakkeforløp kreft
Avdelingsleder ved Kvalitetsavdelingen Lise Balteskard, fra Fag- og
forskningssenteret møtte og ga en oppdatering av status for
kreftpakkeforløpene.
Klinikksjef ved Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken (K3K) Tone Nordøy
møtte og orienterte om årsaken til det påfallende lave antall registrerte
pasienter i pakkeforløp for prostatakreft, og lovte en skriftlig redegjørelse
inneværende måned. Hun opplyste videre at K3K er tilført ekstra ressurs i form
av egen forløpskoordinator. Arbeidet med pakkeforløpet skal videreføres
gjennom sommeren, og det forventes at kodingsresultatene bedres fortløpende.
BU uttrykte bekymring for pasientene i dette forløpet, samt UNNs omdømme
med tanke på tidligere uheldige hendelser.
Vedtak
Brukerutvalget tar informasjonen om kreftpakkeforløpene til orientering, og
forventer at prostatakreftpasienter fortløpende blir registrert inn i
kreftpakkeforløpet som forutsatt.
BU-29/15:
Utbyggingssjef ved UNN Tor-Arne Hanssen, møtte og orienterte om
pasientlogistikk i UNN under bygging av A-fløy, samt ordningen med
pasientverter i byggeperioden
Vedtak
Brukerutvalget er tilfreds med ordningen slik den ble presentert, og tar
informasjonen til orientering.
BU-30/15
Direktørens time
Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen møtte og presenterte styresakene til
styrebehandling 23.6.2015, og svarte på spørsmål fra utvalget.
2
RBU-møte
side 111
-
BU stilte spørsmål om innføring av pakkeforløp ville føre til at andre
pasienter forskyves.
Direktøren svarte at UNN har per i dag ikke har en tilfredsstillende kultur
for effektiv logistikk. Det arbeides med en løsning som ennå ikke er helt på
plass.
-
BU kommenterte den lite tilfredsstillende utviklingen av arbeidet med
pakkeforløp for prostatakreft.
Direktøren svarte at en medvirkende årsak blant annet var
kapasitetsproblemer på landsbasis vedrørende utdanning av nye urologer.
-
BAU 8.6.2015 kommenterte eksplisitt skader som gjelder feil ved
medikamenthåndtering. BU er bekymret over at samhandlingen ikke
fungerer, og stiller spørsmål om status i saken.
Direktøren svaret at Hjerte- og lungeklinikken og Medisinsk avdeling
Harstad har pilot gående. Denne viser at en elektronisk ordning bidrar til å
forhindre feil. I forbindelse med FIKS-prosjektet (Fells innføring kliniske
systemer) er det i investeringsplanen besluttet innkjøp av IT-programmer
for implementering av elektronisk legemiddelliste og e-resept i UNN.
Direktøren imøteser BUs oppfølging av saken.
Vedtak
Brukerutvalget tar informasjonen til orientering.
BU-31/15
Brukermedvirkning kliniske studier
Avdelingsleder ved Klinisk forskningsavdeling Anne-Sofie Sand, møtte og
informerte om brukermedvirkning ved planlegging og gjennomføring av
kliniske studier i UNN.
BU vektla viktigheten av å være oppmerksomme på hva man håper å oppnå
ved brukermedvirkning innen forskning, i tilbakemelding på fremlegget. BU
bemerket også at brukerkompetanse-perspektivet mangler i rapporten, og bør
tas med i den videre prosess.
Vedtak
Brukerutvalget tar informasjonen til orientering.
BU-32/15
Eventuelt
1. Omvisning på Pingvinen hotell
Brukerutvalget ble guidet av nytilsatt direktør ved hotellet, Kjell Olav
Pettersen. Brukerutvalget uttrykte forventninger til at ferdigstilling av
prosjektet blir sluttført, og det ble gjort rede for brukermedvirkningen
underveis. Cathrin Carlyle og Sander Henriksen har deltatt i styringsgruppen.
Britt Sofie Illguth har deltatt i interiørgruppen, og deltar samtidig i komiteen
for åpningsseremonien. Karin Næsvold har deltatt i kunstutvalget.
Brukerutvalget påpekte følgende forhold under befaringen, som det er ønskelig
å få en nærmere vurdering av, med utgangspunkt i innspill fra brukerrepresentantene underveis i prosjektet:
3
RBU-møte
side 112
-
Vedtak
Terskelhøyden på alle rom viste seg å være problematisk for rullestolbruker
Passasjer for rullestolbrukere på de vanlige rommene er knapp ved ulike
manøvreringer, spesielt i overgang til bad/toalett
Dører til baderom bør utstyres med ekstrahåndtak for rullestolbrukere
Alle bad bør utstyres med ekstra dusjkrakk/stol/ekstra håndtak
Dørene til vanlige rom oppleves som tunge for rullestolbrukere
Det bør monteres hånddusj i alle bad – i tillegg til takmontert dusj
Heisene oppleves trange for rullestolbrukere
Heisene bør ha tale i tillegg til display
Brukerutvalget ved UNN ønsker en snarlig og grundigere gjennomgang ved
Pingvinen hotell, med sikte på gjennomføring av nødvendige tilpasninger og
justeringer i innkjøringsperioden for hotellet.
Det er ønskelig at prosjektets rådgiver for universell utforming deltar på
befaringen.
2. Åpningsseremoni for Pingvinen hotell
Britt Sofie Illguth representerer BU i arrangementskomiteen.
Behandling
BU ber administrasjonen vurdere deltakelse fra BU med hensyn til tildelte
økonomiske rammer.
3. Behandlingstilbud for unge voksne pasienter ved BUK
Etter spørsmål til Brukerutvalget vedrørende behandlingstilbud for pasienter
ved Barne- og ungdomsklinikken (BUK) over fylte 18 år, er følgende svar
kommet fra klinikksjefen: En som får tilbud ved BUP kan fortsette til 23 år
dersom ønskelig.
Behandling
Brukerutvalget oversender saken til Ungdomsrådet ved UNN/ BUK, og ber om
at saken følges opp der.
Cathrin Carlyle (sign)
Leder
Heidi Robertsen (sign.)
sekretær
4
RBU-møte
side 113
Kopi til:
-
Direktør Tor Ingebrigtsen, UNN
Helse Nord v/Arnborg Ramsvik, Regionalt Brukerutvalg, 8038 Bodø
Brukerutvalget Nordlandssykehuset, Postboks 1480, 8092 Bodø
Brukerutvalget Helgelandssykehuset, Postboks 601, 8607 Mo I Rana
Brukerutvalget Helse Finnmark, Sykehusveien 35, 9616 Hammerfest
Brukerutvalget Sykehusapoteket, Postboks 6147, 9291 Tromsø
Pasient og brukerombudet i Troms, Fylkeshuset, 9296 Tromsø
Pasient- og brukerombudet i Nordland, Statens Hus, 8002 BODØ
Pasient- og brukerombudet i Finnmark, Hamnegt. 3, 9600 Hammerfest
Klinisk etikkomite UNN v/Finn Sørensen
Lærings- og mestringssenteret, UNN
Styret ved UNN HF - som orienteringssak
5
RBU-møte
side 114
MØTEREFERAT
Samhandlingsavdelingen
Saksbehandler: Steinar
Pleym Pedersen
Referat fra møte i Brukerutvalget - 25.08.2015
Møtested : Nordlandssykehuset, Bodø
Tid: 13:00 – 16:00
Vår ref.:2014/2830 /SPP
Møterom/sted:
Deltakere :
Barbara Priesemann
Carl Eliassen
Arild Amundsen
Heidi Heinrich
Solfrid Selsøvold
Randi Aag
Helge Jenssen
Kari Sletten
Anita Strømsnes
Inga Karlsen
SAFO – leder
MARBORG, nestleder
Mental Helse
Vara - Mental Helse
FFO – NRF
Vara – FFO – NRF
FFO – LPP
Nordland fylkes eldreråd
Kreftforeningen
Samisk representant
Fra NLSH:
Paul Martin Strand
Steinar Pleym Pedersen
Adm.direktør NLSH
Saksbehandler/sekretær
Andre:
Hilde Normann
Tove Beyer Kaspersen
Ida Fanghol og Lars Erik
Hansen
Saksnr.
56/2015
Fung. Leder Seksjon for
pasientsikkerhet og kvalitet
Klinikksjef Hodebevegelsesklinikken
Drift- og eiendom
Tilstede
x
X – til 14:55
Forfall
x
x
x
x
x
x
x
X – meldt så
tett opp til
møtet at vara
ikke kunne
innkalles
x
x
Sak 58/2015
Sak 59 og
60/2015
Sak 63/2015
Saksfremstilling
RBU-møte
side 115
Side 1
Enstemmig
Vedtak:
1. Innkalling og saksliste godkjennes.
2. Sak 64/2015 utsettes til møtet 5. oktober og sak 68/2015 trekkes.
57/2015
Godkjenning av referat fra møtet 16.6.2015
Enstemmig
Vedtak:
58/2015
1. Referatet fra møtet 16.6 godkjennes.
2. Brukerutvalget viser til sak 50/2015 og ber HR-avdelingen legge fram status
for dette arbeidet i møte 5. oktober 2015.
3. Brukerutvalget viser til sak 53/2015, og ber om informasjon om kommunene
har svart på henvendelsen.
PasOpp – undersøkelsen 2014
Enstemmig
Vedtak:
1. Brukerutvalget takker Hilde Normann for grundig og interessant gjennomgang
av rapportene
2. Brukerutvalget viser til rapportene for Nordlandssykehuset, og ber om at de
funn/påpekninger som foreligger blir aktivt nyttet i pasient- og
forbedringsarbeidet i helseforetaket.
3. Brukerutvalget ønsker særskilt informasjon i møte 5. oktober om hvordan den
elektroniske varslingen av pleie- og omsorgsmeldinger (PLO) fungerer.
4. Brukerutvalget ønsker i møte 5. oktober også informasjon om prosjektet «Et
vennligere sykehus».
5. For øvrig tas rapportene til orientering.
59/2015
Skrankeløsningen i Hode- og bevegelsesklinikken: Er personvernhensyn godt
nok ivaretatt?
Enstemmig
Vedtak:
1. Brukerutvalget takker klinikksjef Tove Beyer Kaspersen for grundig og
informativ redegjørelse.
2. Brukerutvalget ber om at erfaringene med skrankeløsninger på AB4 blir tatt
hensyn til når framtidige skrankeløsninger vurderes.
3. Brukerutvalget slutter seg til at personhensyn er ivaretatt ved venteløsningen i
K6.
4. Brukerutvalget ber om å bli involvert i fremtidige løsninger om ulike
venteordninger skal vurderes.
60/2015
Koordinerende enhet i Nordlandssykehuset – status
Utsatt sak fra møtet 16.6.15.
RBU-møte
side 116
Side 2 av5
Vedtak:
61/2015
1. Brukerutvalget takker klinikksjef Tove Beyer Kaspersen for grundig og
informativ redegjørelse.
2. Brukerutvalget er tilfreds med at Nordlandssykehuset HF har etablert
koordinerende enhet og hvordan arbeidet skal organiseres
3. Brukerutvalget ber om at neste års evaluering blir lagt fram som sak for
utvalget.
Rutiner etter oppnevning av Brukerrepresentant(er) for Brukerutvalget i
arbeidsgrupper eller utvalg
Enstemmig
Vedtak:
1. BU opprettholder sitt vedtak i sak 47/2015, som dermed blir:
1. Brukerutvalget ønsker at brukerrepresentantene i ulike organ, møter og
prosjekt skal utøve en best mulig funksjon.
2. For å oppnå dette, er det viktig at forberedelsene til ulike og kompliserte
oppgaver blir best mulig, og Brukerutvalget ber derfor om at denne
«huskelisten» for brukerrepresentasjon i Nordlandssykehuset blir fulgt:
•
•
•
•
•
•
•
Brukerutvalget oppnevner brukerrepr.
Så snart som mulig etter at et arbeid skal iverksettes, må Brukerutvalget få
melding slik at forsvarlig oppnevning kan skje.
Etter oppnevning varsler sekretariatet aktuell ansvarsperson/klinikksjef med
kopi til oppnevnt(e) brukerrepresentanter.
Ansvarsperson/klinikksjef tar kontakt med oppnevnt brukerrepresentant og
ønsker velkommen/gir annen informasjon
Ansvarsperson/klinikksjef sender ut aktuelle dokumenter og avtalte
møtedatoer.
Klinikksjef/ansvarsperson for området brukerrepresentanten skal delta i, tar
kontakt med representanten så snart oppnevningen er klar
Brukerutvalgets sekretariat sender melding om oppnevning til rett «adresse»
etter oppnevning. Emailadresse og telefonnummer skal medfølge.
Brukerrepresentanter skal underskrive taushetsløfte ved oppdragets begynnelse
62/2015
Brukerrepresentasjon - prosjektgruppe som skal skaffe oversikt over behov og
ressurser knyttet til fysisk helse, jobb og en meningsfylt fritid.
Enstemmig
Vedtak:
1. Som brukerrepresentant velges Leif Strømdahl med Helge Jenssen som
vararepresentant.
RBU-møte
side 117
Side 3 av5
2. Brukerutvalget ber om at det blir vedtatt møteplan for arbeidet og at de
oppnevnte får tilsendt denne samt andre aktuelle dokumenter i god tid før
arbeidets start.
63/2015
Innsjekkingssystemet ved NLSH – orientering og gjennomgang.
Enstemmig
Vedtak:
1. Brukerutvalget takker Lars Eirik Hansen for grundig og informativ
redegjørelse.
2. Brukerutvalget ser fram til å kunne bidra i forhold til tilsvarende fremtidige
løsninger, og ønsker aktiv involvering.
64/2015
Arbeidet med pasientsikkerhet i Nordlandssykehuset
Enstemmig
Vedtak:
65/2015
1. Saken utsettes til møtet 5. oktober.
Styremøte 21.8 – orientering
Enstemmig
Vedtak:
66/2015
1. Brukerutvalget takker Adm. dir for grundig og informativ redegjørelse knyttet til
styresak 81/2015 « Plan for omstilling og driftstilpasning 2016 – 2019»
2. Brukerutvalget tar for øvrig informasjonen til etterretning.
Referater
1. Brukermedvirkning – brev fra FFO om rapportering
2. Risikovurdering av fødetilbudet i Lofoten – styresak 85/2015. Arbeidsutvalgets
vedtak oversendt til styret.
3. Helse Nord – bestilling og mandat - risikovurdering fødetilbudet.
4. Adm. dir – svar på brev fra Arbeidsutvalget til styret vedr. risikovurdering av
fødetilbudet.
Enstemmig
Vedtak:
1. Brukerutvalget tar referatene til orientering.
67/2015
BUs medlemmer orienterer om deltakelser i ulike verv
68/2015
(ikke kommet inn noe)
Koordinert ferieplanlegging for sommeren 2016
Saken ble trukket.
RBU-møte
side 118
Side 4 av5
RBU-møte
side 119
Side 5 av5
Arkivnr.:
RBU-sak 57-2015
RBU-møte
Saksbeh/tlf:
Sted/Dato:
Bodø, 7.9.2015
Eventuelt
side 120

Innkalling med saksdokumenter

Transcription

Similar documents

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme

Referat Brukerutvalgets møte 22 4 2015

Ytelsesavtale Modum Bad 2015

Hjerte- og karregisterets fagråd 2015

Guri Lajord

Styresak 13-2015 Regional plan for øre-nese-hals 2015-2025

Presentasjon Øystein Kruger - Nasjonalt nettverk for

FORELØPIG Protokoll fra styremøte SSHF 10