Bergertunet - Eidsvoll kommune

Eidsvoll kommune
Kommunal forvaltning
Arkivsak: 2013/2061-12
Arkiv:
023723900
Saksbehandler:
Geir Sunde Levang
Dato:
04.11.2014
Saksframlegg
Utv.saksnr Utvalg
Utvalg for næring, plan og miljø
Møtedato
20.01.2015
Forslag til detaljreguleringsplan for deler av gbnr. 123/9,11 og 12 på
Sagmoen
Rådmannens innstilling
I medhold av plan- og bygningslovens §§ 12-10 og 12-11 vedtar Utvalget for næring, plan og
miljø å legge forslag til «detaljreguleringsplan for deler av gbnr. 123/9,11 og 12 på Sagmoen»
ut til offentlig ettersyn. Plankart, bestemmelser er datert 27.10.2014.
SAKSUTREDNING
1. Saksopplysninger
Bakgrunn for saken
Til grunn for reguleringsplanforslaget ligger et ønske fra Idéhus Romerike AS om å utvikle et
boligområde med frittliggende småhus i form av eneboliger i et uregulert område.
Idehus Romerike har ervervet eiendommen gbnr. 123/9, og har gjennom fradeling ervervet en
del av gbnr.123/11, som nå er kjent som gbnr. 123/105. Etter ønske fra kommunen er også
eiendommen gbnr. 123/12, og del av gbnr. 123/11 tatt med i reguleringsplanforslaget.
Sweco Norge AS avd. Oslo har utarbeidet forslaget, og er med det å regne som forslagsstiller.
Beskrivelse av planområdet
Planområdet ligger nord-vest på Sagmoen, og utgjør siste del av bebyggelsen langs nordsiden
av FV 507 Sundbyvegen mot Andelva båtforenings anlegg og brua over E6. Til Eidsvoll Verk
stasjon er avstanden ca. 1,3 km om man velger å gå til fots. Avstanden til Råholt «sentrum»
med kjøpesenter og forretninger er på drøye 2 km.
Til tross denne relativt korte avstanden til sentrum, kan omgivelsene rundt planområdet
betegnes som et typisk utkantområde av et tettsted; en overgangssone hvor boligfelter med
frittliggende småhus møter en mer åpen og spredt bebyggelse med landlig preg i form av
gårdstun. Planavgrensningen utgjør et areal på 14,7 daa og det ligger innenfor avgrensningen i
dag 2 bebodde gårdstun. Disse legges inn i planen slik de er med romslig tomt rundt. Tun 3
var tidligere i bruk som fritidseiendom, men ble revet i oktober 2014.
Tomteområdet kan defineres som nærmest flatt, med sandgrunn under et matjordlag. Fra
plangrensen i nordvest faller terrenget nedover mot Andelva. Det gir gode forhold for lokal
overvannshåndtering, og tilsier god byggegrunn uten noen stabilitetsrisiko. Da planområdet
tidligere har vært dyrket mark, er det vurdert slik at det ikke er noen særskilt vegetasjon som
må ivaretas. Det er utført arkeologiske undersøkelser uten funn, se vedlegg.
Forholdet til gjeldende planer og retningslinjer
Planområdet er uregulert, og er i den gjeldende Kommuneplan for Eidsvoll 2007-2018 avsatt til
«eksisterende boliger». I Kommunedelplan for Råholt-Sagmoen 1997-2008, betraktet som
fortsatt gjeldende, er området gitt samme formål. Formålet er med den nye formuleringen
«boligbebyggelse» videreført i forslaget til ny kommuneplan for Eidsvoll, som for tiden er
under ferdigstillelse.
Området grenser til to gjeldende reguleringsplaner henholdsvis for boligbebyggelse i nord-øst
"Detaljregulering for Sagmoen 123/8», vedtatt 29.05.2012, og for hotell og friluftsformål i
sydvest "Detaljregulering for Andelva Turistanlegg, Eidsvoll Verk, del av 96/1 m.fl., vedtatt
15.11.2011."
Det er vurdert at KU ikke er nødvendig da forslaget er i tråd med kommuneplanen, og
utbyggingen ikke berører antatte konfliktområder med offentlige eller private interesser.
Beskrivelse av planforslaget
Reguleringsplanen bygger på følgende foreslåtte reguleringsformål iht. plan- og
bygningslovens (pbl.) § 12-5: Bebyggelse og anlegg: boligbebyggelse- frittliggende
småhusbebyggelse, lekeplass og renovasjonsanlegg. Under samferdselsanlegg og teknisk
infrastruktur skal det reguleres annen veggrunn- grøntareal og annen veggrunn- tekniske
anlegg samt kjøreveg. I tillegg skal areal reguleres til grønnstruktur- turveg, under pbl. § 12-5
Nr. 3.
Under formålet frittliggende småhusbebyggelse (BFS) legges det til rette for bygging av
frittliggende eneboliger i tomtene BFS 4-12. For tomtene BFS 6,7 og 12 tillates det i tillegg
sekundærleilighet på inntil 50 m2. Til tomtene er det avsatt areal til garasje på 50 m2. Maks
gesimshøyde er satt til 7 m over gjennomsnittlig planert terreng, med maks mønehøyde 9 m
over gjennomsnittlig planert terreng. Med en foreslått utnyttelse på BYA= 30 % kan tomtene
eksempelvis bebygges med et bolighus i størrelsen ca. 125 m2 grunnflate, en dobbel garasje
på 50 m2 og 1,5 gjesteplass på 18 m2.
Bolighusene som skal bygges er utvalgte bygg fra Idehus sin bolighussamling, og er valgt ut i
fra en tolkning av Estetisk veileder for Eidsvoll kommune.
Lekeareal (f_lek) er felles lekeareal for boligene innenfor planavgrensningen. Dette er et
relativt kompakt lekeareal, inngjerdet og plassert skjermet fra interne kjøreveger, med tilgang
fra interne gangveger. Lekeplassen skal opparbeides og være ferdigstilt før det gis
brukstillatelse til BFS 5 eller BFS 6.
Renovasjonsanlegg (R) er plassert ved avkjørsel fra FV 507 Sundbyvegen til internveg SKV2,
med nedgravde avfallsdunker, ofte omtalt som et Mo-lokk-system. Kjøreveger (SKV1-2) skal
opparbeides i takt med utbygging av tilliggende boligtomter.
I følge utført registrering av automatisk fredete kulturminner, er det i vedlagte rapport funnet
at det ikke er gjort noen arkeologiske funn av interesse i planområdet.
Som en del av planforslaget, er det gjennomført en støyvurderingsrapport hvor det er
redegjort for trafikkstøy og flystøy. Dagens årsdøgntrafikk (ÅDT) langs Sundbyvegen er per
2014 på 1300 kjøretøy i døgnet. Det fører med seg noe trafikkstøy, noe som etter rapporten
kan løses ved at det settes opp støyvoll med 1,5 meters høyde over terreng mellom
Sundbyvegen og boligene.
Boligområdet befinner seg akkurat i grenseland for gul støysone for Gardermoen Lufthavn,
hvilket tilsier at fly nødvendigvis begynner sin innflygning til flystripa i området rundt
Mistberget. Med tanke på eventuell støy, vil dagens krav til varmeisolasjon i et moderne tak
skjerme tilstrekkelig når bygningen ligger på nedre grense for gul støysone. Spesielt god
støydempende takkonstruksjon oppnås med kald takkonstruksjon. Dette anbefales hvis det
skal være soverom i øverste etasje.
2
2. Vurdering
Hovedhensikten med reguleringsplanen er å få regulert tomter til bygging av frittliggende
eneboliger. I tillegg vil to eksisterende boligeiendommer bli regulert med de fordeler og
rammer for arealbruk dette fører med seg. Avkjørsel til eiendommen gbnr. 123/9 fjernes, og
ny avkjørsel til boligtomtene legges til den fradelte gbnr. 123/105. Et annet element i
reguleringsplanen er at det sikres bevegelseskanaler for beboerne internt i boligområdet
utenom ferdsel langsmed Sundbyvegen, noe det tidligere ikke har vært særlig kultur for i dette
området av kommunen. Det er forsøkt valgt ut bolighustyper med tanke på et mål om å
innordne seg den omkringliggende bygningskarakteren og den bebyggelsesstruktur som
definerer området.
Det opprinnelige forslaget innebar regulering til konsentrert småhusbebyggelse med oppføring
av to seksmannsboliger og fire firemannsboliger. En slik løsning ville ha brutt med strøkets
karakter og uttrykk, som i temakart kultur fra kommunedelplanen for Råholt/Sagmoen er
vurdert som «viktige bygningsmiljøer» som representerer «særtrekk ved den gamle
bebyggelsen på Råholt». Forslaget slik det nå foreligger, vil passe bedre inn med den
omkringliggende bebyggelsen, både i volum og struktur. Å legge opp til en utnyttelsesgrad
samsvarende til konsentrert bebyggelse ville skapt ringvirkninger med tanke på andre
utbyggingsaktuelle tomter i randsonen mellom tettere bebyggelse og den mer åpne landlige
bebyggelsen. Kommunen ønsker økende utnyttelse inn mot tettstedssentrene. Samtidig vil det
skje en relativt solid fortetting innenfor eksisterende bebyggelse, i nærhet til
sentrumsfunksjoner og kollektivknutepunkt.
Sammenlignet med opprinnelig forslag, er det snakk om en mildere fortetting, men sett i
sammenheng med omgivelsene og bebyggelsesstrukturen i området, synes fortetting gjennom
mindre eneboligtomter fornuftig. Beliggenheten på to kilometer fra Eidsvoll Verk stasjon
appellerer høyst sannsynlig ikke nok til bilfri hverdag for beboerne om man ser på dagens
situasjon, derimot er det mer hensiktsmessig med det foreslåtte antall boenheter, kontra de
28 som tidligere ble foreslått. 28 enheter ville gitt en større økning i bilbruk en hva forslaget
nå legger opp til.
Utearealet til de ulike boligene vil i forhold til nærliggende eiendommer i hovedsak være
mindre enn det som har vært vanlig, noe som vil være naturlig når det er snakk om fortetting.
Samtidig gir utnyttelsesgraden på BYA= 30% plass nok til gode uteområder, og
tomtestrukturen er planlagt ut i fra at avstanden mellom boligbyggs fasade skal være minst
1,5 ganger byggenes høyde. Dette er tenkt av hensyn til solforhold, og er i nærheten av tall
som brukes som middel for å sikre gode utearealer i enkelte større byer og tettsteder. Dette er
gjort for å gi flest mulig av boligtomtene best mulige solforhold, noe planområdets terreng for
øvrig legger opp til, da det skråner nedover mot Andelva helt i nordvest.
Det er et relativt kompakt lekeareal som er planlagt, men med tilstøtende planområder i
nordøst og i sørvest er det områder som gir mulighet for annen mer uformell lek og aktivitet.
Da er det tenkt på aktiviteter utenom de som typisk kan skje innenfor rammer av en
opparbeidet mindre lekeplass. Slike lekeplasser som er tenkt i forslaget, fokuseres oftest inn
mot små barn. Litt eldre barn vil i området ha kort veg til potensielle akebakker, skogholt og
Andelva for ulike aktiviteter. De respektive tomtene vil med maks utnyttelse på 30 % BYA få
greie private uteområder, forslagsstiller har anslått at det i gjennomsnitt vil være rundt 300 m2
uteoppholdsareal per bolig.
3. Alternativer
Utvalg for plan næring og miljø, kan vedta forslaget, de kan avslå forslaget eller forslaget kan
sendes i retur til administrasjonen for ytterligere behandling.
3
4. Konklusjon
Planforslaget har til formål fortetting av bebygde områder, i randsonen av bebyggelsen på
Sagmoen/Råholt. Planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt til boligformål, og
innebærer ikke noen omdisponering av dyrket mark. Planområdets beliggenhet ligger i nær
tilknytning til friluftsområder og vil gjennom internveger knytte seg til etablere lekeområder
for barn og unge.
Kommunen ønsker en boligutvikling som konsentreres mot de eksisterende tettstedsentrene,
og samtidig at det utvikles varierte botilbud henvendt mot etablerte offentlige funksjoner og
infrastruktur. Med utbyggingen av planområdet vil noen flere familier sogne til tettstedet
Sagmoen/Råholt. Bruken av dagens tilbud og eksisterende infrastruktur øker og gir denne
forbedret driftsgrunnlag. Planforslaget kan fra en slik innfallsvinkel betraktes å være innenfor
føringer fra rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.
Med bakgrunn i det ovenstående anbefaler rådmannen at forslaget til «detaljreguleringsplan
for deler av gbnr. 123/9,11 og 12 på Sagmoen» legges ut til offentlig ettersyn.
Vedlegg som følger saken:
1 Reguleringsplankart
2 Reguleringsbestemmelser
3 Planbeskrivelse
4 Illustrasjonsplan
5 ROS-analyse
6 Støyvurdering
7 Rapport registrering av kulturminner
Utskrift av behandlet sak sendes til
Grunneiere, naboer og berørte samt offentlige instanser og relevante interessegrupper.
4
Tegnforklaring
Reguleringsplan
†
1U
f_Lek
_S
KV
1
R=7.0
f_S
VT
1
BFS3
1.8 daa.
%-BYA=30%
T1
V
1
S
f_ 1 VT
V f_S
6.8
0
17.0
R
T2=
V
S
f_
81
.1
4
T
G
f_
BFS11
0.8 daa.
%-BYA=30%
1U
BFS1
3.1 daa.
Punktsymboler
*U¡QQVWUXNWXU
$YNM¡UVHO
6WHQJLQJ
DYDYNM¡UVHO
Turveg
GT1-4
%-BYA=30%
R=
132
.0
BFS8
0.7 daa.
%-BYA=30%
f_Lek
BFS5
0.7 daa.
%-BYA=30%
.9
25
0
BFS7
0.7 daa.
%-BYA=30%
BFS6
0.9 daa.
%-BYA=30%
SK RR=
V2 =1 132
.0
0
R=6.0
Kilde for basiskart:
Eidsvoll kommune
Dato for basiskart:
30.04.2013
+¡\GHJUXQQODJ
O
RO
\Y
¡
VW
N
Ekvidistanse
1:1000
.DUWPnOHVWRNN
R
H140
NN1954
Arealplan-ID:023723900
Planforslag
Bergertunet
40
H1
0
1m
Detaljregulering
.5
0
5.
=1
R
.5 VG
=6 _S
R 2f6.
7
O
O
YR
¡\
W
V
Kartopplysninger
Koordinatsystem:
0
BFS12
1.0 daa.
%-BYA=30%
H140
f_G
T1
SV
T2 R
=1
72
f_S
.4
VT
2
0
5
BFS10
0.8 daa.
%-BYA=30%
$QQHQYHJJUXQQJU¡QWDUHDO
Eksisterende
0.7 daa.
%-BYA=30%
BFS9
0.8 daa.
%-BYA=30%
†
RpGrense
5S)RUPnO*UHQVH
Regulert tomtegrense
RpBestemmelseGrense
RpSikringGrense
Byggegrense
%HE\JJHOVH
VRP LQQJnU
LSODQHQ
Regulert senterlinje
Annen veggrunn - tekniske
anlegg
f_SVG
o_
SV
T1
3
T
G
f_
Linjesymbol
.M¡UHYHJ
f_SVT1-2
R
= 0
7
.1
.0
13
%HVWHPPHOVHRPUnGHU
YLONnU
IRUEUXN
DYDUHDOHU
bygninger og anlegg
Lekeplass
SKV1-2
50
K
S
f_
0
Frisikt
†
1U
6DPIHUGVHOVDQOHJJ
RJ
teknisk infrastruktur
H140
o
f_G
T2
+HQV\QVVRQHU
†
Renovasjonsanlegg
R
BFS2
1.0 daa.
%-BYA=30%
†
Boligbebyggelse-frittliggende
VPnKXVEHE\JJHOVH
BFS1-12
67
.7
PBL 2008
%HE\JJHOVH
RJ DQOHJJ
Eidsvoll
kommune
0HG WLOK¡UHQGH
UHJXOHULQJVEHVWHPPHOVHUForslagstiller:
IDEHUS ROMERIKE AS
SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
Dato
Revisjon
Dato
Revisjon
Dato
Revisjon
SAKSNR.
Kommunestyret sitt vedtak
DATO
SIGN.
27.10.2014
Ny 2. gangsbehandling
Offentlig ettersynfra ...............................til...........................................
2. gangsbehandling
Offentlig ettersynfra................................til...........................................
1. gangsbehandling
.XQQJM¡ULQJ
DYRSSVWDUW
DYSODQDUEHLG
2SSVWDUWVP¡WH
PLANEN ER UTARBEIDET AV:
TEGNNR.
SWECONORGEAS
DATO
sw-plk-01 2014.10.27
Det bekreftesat planener i samsvarmedkommunestyretsvedtakav
Dato
Plansjef
SIGN.
noseve
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR:
BERGERTUNET i Eidsvoll kommune. Gnr. 123 bnr. 9, 11, 12 og 105
Bestemmelser i reguleringsplan i henhold til PBL §12-7
Plankart er datert: 27.10.2014
Bestemmelser er datert: 27.10.2014
PLANID: 023723900- Planforslag
§1. GENERELT
1.1 Reguleringsområde
Det regulerte området er vist på plankartet datert 27.10.2014.
1.2 Formål
Området er regulert til følgende formål (jf. plan – og bygningslovens § 12- 5)
§12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg
Boligbebyggelse – frittliggende småhusbebyggelse (1111)
Lekeplass (1610)
Renovasjonsanlegg (1550)
§12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Annen veggrunn – grøntareal (2019)
Annen veggrunn - tekniske anlegg (2018)
Kjøreveg (2011)
§12-5. Nr. 3 – Grønnstruktur
Turveg (3031)
1.3 Bestemmelsesområde
Det skal etableres en støyvoll/støyskjerm med minst 1.5 m høyt inne på bestemmelsesområdet
(# støyvoll).
§2. FELLESBESTEMMELSER
2.1 Estetikk
Kommunen skal ved sin behandling av byggetillatelser påse at bebyggelsen får god form og
materialbehandling, og at bygninger får en harmoniskog god utførelse med hensyn til form,
takvinkel, møneretning, materialvalg. Kravet gjelder også boder, uthus og garasjer.
Sweco
Drammensveien 260
Box 80 Skøyen
NO-0212 Oslo, Norge
Telefonnummer +47 67 128000
Faks +47 67 125840
www.sweco.no
Sweco Norge AS
Org.nr: 967032271
Hovedkontor: Oslo
Erik Sevestre
Mobil +47 93281934
Erik.Sevestre@sweco.no
P:\141\10553001 - Sagmoen detaljregulering\12 Regulering\2_reguleringsbestemmelser\reguleringsbestemmelser Sagmoen.docx
Ny bebyggelse i området skal ut i fra det overstående, underordne seg og tilpasses områdets
egenart.
Ved alle søknader om tiltak, herunder både bebyggelse og tekniske anlegg, skal det redegjøres
for tiltakets arkitektoniske og estetiske kvaliteter. Dette kan gjøres skriftlig, eller ved hjelp av
illustrasjoner, plan, snitt fasader el. Alle tiltak med grunnflate over 15 m2, også boder og
garasjer, skal, byggemeldes og vurderes av kommunen. Dette for å sikre en uavhengig vurdering
av det planlagte tiltaket.
Taktekking skal være sort eller grå.
2.2 Arkeologiske kulturminner
Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som
tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller
deres sikringssoner på fem meter. Melding om funn skal straks sendes Akershus
fylkeskommune, kulturseksjonen, jf. lov kulturminner 8 annet ledd.
2.3 Uteareal og plassering av byggverk
Gangadkomst til byggverk og uteoppholdsarealer skal, så langt det er mulig, opparbeides slik at
de er brukbare for flest mulig, også for personer med funksjonsnedsettelse.
2.4 Gjerder
Gjerder over 1 m, støttemur og lignende bygningsmessige tiltak skal godkjennes av kommunen.
2.5 Støy
Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 skal gjelde.
Nødvendige tiltak påkrevd, i støyvurderingen utarbeidet i reguleringsprosessen, skal være på
plass før det gis brukstillatelse eller ferdigattest for byggetiltak på tomtene merket BFS6, 7 og
12.
Det gjelder også for felt BFS1 langs Sundbyvegen om eksisterende bygg rives.
§3 BEBYGGELSE OG ANLEGG
3.1 Boligbebyggelse – frittliggende småhusbebyggelse
3.1.1 Type bebyggelse
I området tillates kun oppført eneboliger, med en boenhet, med tilhørende garasjer og
uthus/boder. På tomtene BFS6, 7 og 12 tillates oppført eneboliger med sekundærleilighet på
inntil 50 m2 BRA og tilhørende garasjer og uthus boder
Det tillates oppført enkelt- eller dobbeltgarasje på inntil 50 m2 fotavtrykk.
Bebyggelsen skal ha skråtak eller pulttak med takvinkel mellom 22º og 30º. Flatt tak tillates på
tomtene BFS 9 og 10.
3.1.2 Byggegrenser
Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrenser angitt på plankartet.
Garasje/carport på inntil 50 m2 kan godkjennes utenfor byggegrense, men da med en minimum
avstand 1 m til grense på naboeiendom og 2 m til grense mot veg.
2
Byggegrense langs Sundbyvegen er satt til 15 m fra senterlinjen, men det tillates mindre
frittstående installasjoner/anlegg på inntil 50 m², garasjer, overbygd sykkelparkering og
avfallsanlegg inntil 8 m fra senterlinjen.
3.1.3 Utnyttelse og høyder
Tillatt prosent bebygd areal % BYA = 30 %, (jfr. Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven
(TEK)). Parkeringsplasser på terreng skal medregnes i bebygd areal med 18 m² pr. plass.
Følgende byggehøyder, fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng, gjøres gjeldende:
Eneboliger:
Gesimshøyde inntil 7 m
Mønehøyde inntil 9 m
Ved bruk av flatt tak skal ikke høyden ved felt BFS9 og BFS10 overstige 8 m over ferdigplanert
terreng. (maks gesimshøyde).
Ved bruk av flatt tak tillates det kun takoppbygg for trapp på inntil 3 meter over tillatt
gesimshøyde.
Loftsetasje tillates innredet innenfor dette.
Garasjer:
Gesimshøyde inntil 3 m
Mønehøyde inntil 5 m
Det tillates ikke arker, oppløft eller innredet loftsetasje.
3.1.4 Parkering
Parkering skal etableres på egen grunn med snuplass på egen eiendom. Det avsettes minimum 2
biloppstillingsplasser, hvorav minimum 1 i garasje. Det skal, i tillegg, settes av plass til 1 ekstra
biloppstillingsplass der det planlegges enebolig med sekundærleilighet.
3.1.5 Situasjonsplan
Ved søknad om byggetillatelse skal det legges ved tegninger som viser bebyggelsens plassering
og tilpasning til terrenget. Plassering av garasje og boder skal være vist, selv om det skal ikke
oppføres samtidig med bolig.
3.2 Areal regulert til lekeplass.
Arealet skal gis en parkmessig opparbeidelse med beplantning, sittegruppe, sandkasse og
lekeapparater. Arealet gjerdes inn med adkomstport.
f_Lek skal være ferdig stilt før det kan gis brukstillatelse til BFS5 eller BFS6
§4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR
4.1 Tekniske anlegg
3
VA anleggene skal bygges og ha en kvalitet i samsvar med gjeldende norm ved opparbeidelse.
Det må foreligge midlertidig brukstillatelse for tekniske anlegg før brukstillatelse eller
ferdigattest til boliger kan gis.
4.2 Krav til veganleggene
Trafikkområdene skal opparbeides som følgende:
SKV1 skal være godkjent med midlertidig brukstillatelse før brukstillatelse eller ferdigattest for
tilliggende boliger kan gis.
SKV2 skal være godkjent med midlertidig brukstillatelse før brukstillatelse eller ferdigattest for
tilliggende boliger kan gis.
BFS3 skal ha tilfredsstillende adkomst via SKV1 eller SKV2 før eksisterende avkjørsel fjernes.
4.3 Eierform
SKV1 og SKV2 reguleres som felles vei.
4.4 Atkomst
4.4.1 Avkjørsel– frisiktsoner
Avkjørsler til delområdene er vist på plankartet. Hovedatkomster er vist med regulerte veger og
angitte frisiktsoner.
4.4.2 Avkjørsler – interne veger
Avkjørsler til områdene skal utformes med maks bredde på 5,0 m og tilfredsstille gjeldende
kommunale normer hva gjelder utforming, sikt- og stigningsforhold. Sideveis forskyvning av
avkjørsler langs tomtegrense mot samme veg tillates.
4.4.3 Avkjørsel BFS3, BFS4 og BFS5
Det er regulert to avkjørsler til disse tomtene. Det tillates kun benyttet en avkjørsel.
4.5 Overvann
Overvann skal tas hånd om på egen eiendom.
§5 GRØNNSTRUKTUR
5.1 Grønnstruktur
Felles grønnstruktur på plankartet skal fungere som kommunikasjonsarealer. Det skal lages
gruset sti med bredde på 1 meter med gress på hver side.
- Grønnstruktur f_GT1 er felles for felt BFS1, BFS5 og BFS6
- Grønnstruktur f_GT2 er felles for felt BFS2 og BFS3
- Grønnstruktur f_GT3 er felles for felt BFS3og BFS4
- Grønnstruktur f_GT4 er felles for felt BFS10 og BFS11
5.2 Areal regulert til turveg.
Turveg (TV1-4) skal opparbeides som turveg/sti med den standard beboerne innenfor området
ønsker.
4
GT1 opparbeides i forbindelse med bygging av lekeplass
GT2 opparbeides i forbindelse med utbygging av BFS2
GT3 opparbeides i forbindelse med utbygging av BFS4
GT4 opparbeides i forbindelse med utbygging av BFS11
5
PLANBESKRIVELSE TIL DETALJREGULERING FOR
BERGERTUNET I EIDSVOLL KOMMUNE
Plan ID: 023723900 -Forslag
27.10.2014
Figur 1: Perspektiv sett fra sør
Forslagssstiller:
Idéhus Romerike AS
v/Pål Østby
Industrivegen 23
2069 Jessheim
Planarbeid:
Sweco Norge AS
v/ Erik Sevestre
Drammensveien 260
Box 80 Skøyen
NO-0212 Oslo
Figur 2: Situasjonsplan
1
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse .................................................................................................................... 1
1
INNLEDNING ................................................................................................................ 2
2
BAKGRUNN .................................................................................................................. 4
2.1 Hvem fremmer planforslaget ............................................................................................... 4
2.2 Hvorfor fremmes planforslaget ............................................................................................ 4
3
FAKTA/STATUS FOR PLANOMRÅDET ................................................................... 4
3.1 Lokalisering, avgrensing og størrelse............................................................................... 4
3.2 GRUNNEIERE, BERØRTE PARTER ....................................................................... 5
3.2.1 Grunneiere ......................................................................................................................... 5
3.2.2 Naboer/gjenboere .............................................................................................................. 5
3.2.3 Offentlige instanser ........................................................................................................... 6
3.2.4 Merknader til oppstartsvarsel ............................................................................................ 6
3.3 PLANSTATUS, KONSEKVENSUTREDNING, SERVICEFUNKSJONER ........... 8
3.3.1 Kommuneplan ................................................................................................................... 8
3.3.2 Områdeplan/Reguleringsplan............................................................................................ 8
3.3.3 Estetisk veileder Eidsvoll (jan 2013) ................................................................................ 9
3.3.4 Vurdering av forhold til KU (jfr. PBL § og forskrift om KU § 4.2) ................................. 9
3.3.5 Offentlige og private servicefunksjoner ............................................................................ 9
4
PLANFORSLAGET ..................................................................................................... 11
4.1 Prosess (jfr pbl).......................................................................................................... 11
4.2 Planen ........................................................................................................................ 11
4.2.1
Reguleringsformål og arealoppgave ...................................................................... 11
4.2.4
Veganlegg og teknisk infrastruktur........................................................................ 20
4.2.5
Renovasjon............................................................................................................. 20
4.2.6
Lek og rekreasjon................................................................................................... 20
4.2.7
Sikringssone, frisikt ved veg (H 140) .................................................................... 21
4.2.8
Adkomst og parkering............................................................................................ 21
4.2.9
Illustrasjoner .......................................................................................................... 21
5
KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET.............................................................. 21
5.1
Konsekvenser i forhold til overordnede planer........................................................ 21
5.1.1
Kommuneplan for Eidsvoll kommune 2007 -2018
5.1.2
Kommunedelplan for Råholt - Sagmoen ............................................................... 21
5.1.3
Konsekvensutredning............................................................................................. 21
5.1.4
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging
5.1.5
Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge interesser i planlegging .................. 22
5.1.6
Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007)
5.1.7
Plassering av byggverk .......................................................................................... 23
5.2
Miljøbelastninger i området..................................................................................... 23
5.2.1
Støy ........................................................................................................................ 23
5.2.2
Radon ..................................................................................................................... 24
5.3
Grunnforhold ........................................................................................................... 24
5.4
Terrengforhold, vegetasjon og solforhold ............................................................... 24
5.5
Verneinteresser ........................................................................................................ 24
5.6
Risiko og sårbarhet .................................................................................................. 24
2
1
INNLEDNING
Figur 3: Oversiktskart
Figur 4: Dagens situasjon
Figur 5: Fremtidig situasjonsplan
3
Bilde 1: Sundbyvegen sett fra sør
2
BAKGRUNN
2.1 Hvem fremmer planforslaget
Tiltakshaver:
Idéhus Romerike AS
Forslagstiller:
Sweco Norge AS
2.2 Hvorfor fremmes planforslaget
Idéhus Romerike AS har ervervet 123/9.
Idéhus Romerike har også ervervet 123/105 som er fradelt fra eiendommen 123/11 og etter
ønske fra Eidsvoll kommune også inngått avtale med eier av 123/12. Dette for at denne delen
ikke skulle stå igjen uregulert. Med denne planen vil alt av nevnte eiendommer som i
kommuneplanen er avsatt til boligbygging være regulert.
Utbyggerne ønsker å bygge frittliggende hus på hele eiendommen. Det kan vurderes
tomannsboliger på noen felt.
Et første forslag har vært sendt i 2013 med større utnyttelse. Plan er nå bearbeidet av Sweco
Oslo og har tatt hensyn til kommunens kommentarer sendt i januar 2014.
3
FAKTA/STATUS FOR PLANOMRÅDET
3.1 Lokalisering, avgrensing og størrelse
Planområdet ligger på Sagmoen og utgjør en del av eiendommene 123/9 og 12 samt hele
123/105.
Planområdet er totalt 14,7 daa og er angitt med planavgrensning på plankartet.
4
Kartutsnitt som viser planområdet:
Figur 6: Planavgrensning
3.2
GRUNNEIERE, BERØRTE PARTER
Grunneiere og berørte parter varsles ifm oppstartsvarsel og høringer/off. ettersyn.
3.2.1 Grunneiere
Planforslaget omfatter 3 grunneiere på gnr./bnr. 123/9, 11, 12 og 105.
Det kan kreves innsyn i opplysninger om hjemmelshaver og matrikkelinformasjon, jfr.
kapittel 6 i matrikkelloven. Krav om innsyn rettes til kommunen.
3.2.2 Naboer/gjenboere
Planforslaget ble varslet til 16 naboer/gjenboere i juni 2013.
Det kan kreves innsyn i opplysninger om hjemmelshaver og matrikkelinformasjon, jfr.
kapittel 6 i matrikkelloven. Krav og innsyn rettes til kommunen.
5
3.2.3 Offentlige instanser
3.2.4 Merknader til oppstartsvarsel
Merknader – oppsummert
Tiltakshavers kommentar
Naboer
Det bør vektlegges i den videre behandlingen
at det ikke er innkommet noen bemerkninger
fra naboer. Muntlige uttalelser til utbyggerne er
bare positive.
Ingen merknader
Statens vegvesen:
1. Støyfaglig utredning/støyberegninger.
Er utført og rapport vedlegges.
2. Rekkefølgebestemmelser om støyskjerming.
Beregninger og rapport angir at støyskjerming
ikke er påkrevet. Det blir likevel opparbeidet
en 1,5 m høy støyvoll langs Sundbyvegen.
3. Regulering av byggegrense 15 m fra
midtlinje fylkesveg.
Det er ivaretatt. Det burde være mulig å bygge
garasje litt nærmere vegen. Det er spesielt
viktig for oppholdsarealer.
6
4. Regulering av avkjørsel til planområdet.
Anbefales til Saghagan / Bergertunet.
Dette er bare delvis etterkommet i planen da
våre vegingeniører mener det blir for høy
belastning på adkomstveg Saghagan.
Planen reduserer dagens to avkjørsler fra
Sundbyvegen til en sentral i feltet for 123/9, 11
og 105. Denne avkjørselen blir da det mest
oversiktlige punktet på fylkesvegen langs disse
eiendommene.
Det er egentlig bare få eneboligtomter som får
adkomst fra Saghagan. I tillegg er avkjørselen
litt trang på grunn av eksisterende hus på
hjørnet.
5. Regulering av gangforbindelse.
Dette er hensyntatt i planarbeidet ved turveg,
som sammenbinder en gangforbindelse fra alle
boligene i dette feltet til tidligere regulerte
boligfelt i nord.
7
NVE
Påpeker at området kan ha marine
avsetninger der kvikkleir kan forekomme.
Prøvegraving er foretatt.
Det er gode, stabile grunnforhold av sand i
planområdet.
Akershus fylkeskommune
Automatisk fredede kulturminner.
Saksbehandler foreskriver sjakting og
registrering, men dette ble for en stor del av
området utført i 2009. Kfr. rapport av
22.01.2010. Det ble da ikke funnet noe av
interesse. Området bør derfor frigis.
Bevaring av 3 tun anbefales.
Planen tilrettelegger for bevaring av 2 av
tunene. Disse har vært og er fortsatt bebodd.
Tunet på 123/9 har vært ubebodd i lengre tid,
og kun tidvis vært benyttet som fritidsbolig.
Bygningene ble revet i oktober 2014 pga.
betydelige mangler og i dårlig stand.
Andre regionale interesser.
Barn og unge.
Dette er hensyntatt i planen. Lekeplass er lagt
med god avstand til fylkesvegen og har kort
gangadkomst fra alle boliger.
Kfr. også pkt. 4.2.6.
Universell utforming
Dette er hensyntatt i planen. Tomten er flat og
utvendige stigninger vil ikke overstige 1:20.
3.3
PLANSTATUS, KONSEKVENSUTREDNING,
SERVICEFUNKSJONER
3.3.1 Kommuneplan
Planområdet er i kommuneplanen avsatt til boligbygging, og ligger innenfor kommunedelplan
for Råholt – Sagmoen. Det er også notert at område ligger i flystøysone 1 (55-60 EFN).
Utsnitt av kommuneplanen av 6.10.97.
3.3.2 Områdeplan/Reguleringsplan
Området er i dag ikke regulert.
Området grenser til to gjeldende reguleringsplaner henholdsvis for boligbebyggelse i nord-øst
"Detaljregulering for Sagmoen 123/8, vedtatt 29.05.2012" og for hotell og friluftsformål i
8
sydvest "Detaljregulering for Andelva Turistanlegg, Eidsvoll Verk, del av 96/1 m.fl., vedtatt
15.11.2011."
Figur 7: Dagens regulering
3.3.3 Estetisk veileder Eidsvoll (jan 2013)
Eidsvoll har en polysentrisk tettstedsstruktur hvor tett bebyggelse og spredt bebyggelse er
ikke klart definert. Det er viktig for identiteten at strukturen blir klar og at man tar hensyn til
omgivelsene.
Alle søknader skal ha en redegjørelse for å vurdere tiltakets estetiske sider, både i forhold til
tiltaket selv, men også til omgivelsene og tiltakets fjernvirkning. Nærområdets dominerende
bebyggelsesstruktur bør være en premissgiver for planering og fradeling av tomter.
Firkantet tun er dominerende byggeform på Østlandet og bør vurderes som modell i Eidsvoll
også.
3.3.4 Vurdering av forhold til KU (jfr. PBL § og forskrift om KU § 4.2)
Det er vurdert at KU ikke er nødvendig da området allerede er godkjent for utbygging i
kommuneplanen og utbyggingen ikke berører offentlige eller private interesser.
3.3.5 Offentlige og private servicefunksjoner
På de to etterfølgende kartutsnitt er det angitt barnehager og skoler i området.
Ved Råholt ungdomsskole er det også idrettshall og svømmehall. Det er således et godt
utbygd tilbud av både offentlige og private barnehager og skoler.
Kartene viser også et NSB-skilt som angir Eidsvoll verk stasjon.
Avstander fra planområdet til de nærmeste barnehager og skoler:
- Eidsvoll verk kommunale familiebarnehage:
1200 m
- Steinerbarnehage Veslebrunen:
800 m
- Ankertunet barnehage:
1500 m
- Eidsvoll verk skole:
1550 m
- Steinerskole Eidsvoll:
1600 m
- Råholt ungdomsskole:
1500 m
9
Disse er alle innenfor rimelig sykkelavstand. Sentrum med Eidsvoll verk stasjon og
forretningssenter er under 20 min til fots og 5 min med bil eller buss.
Figur 8: Barnehager
Figur 9: Skoler
10
4
PLANFORSLAGET
4.1
Prosess (jfr pbl)
Oppstartmøte ble holdt i Eidsvoll kommune den 23.04.2013.
Følgende deltok:
Eidsvoll kommune, plan:
Odd J. Sandholt
Eidsvoll kommune, teknisk:
Ove Martin Johansen
Eidsvoll kommune, byggesak:
Endre Sandland
Franshagan Eiendom AS:
Dag Sannerhaugen
Franshagan Eiendom AS:
Dina K.M. Sannerhaugen
Idéhus Romerike AS:
Pål Østby
Sweco Norge AS:
Richard Olsen
Idéskisser for utnyttelse ble gjennomgått. Det ble lagt føringer for det videre planarbeidet.
Faktaopplysninger for området, naboer etc. og rammer for kunngjøringen ble gjennomgått.
Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt naboer og involverte etater den 3.06.2013, samt
kunngjort i Eidsvoll – Ullensaker Blad.
Frist for å komme med synspunkter og innspill ble satt til 5. juli 2013.
De innkomne innspill er listet opp og kommentert i pkt. 3.2.4.
Revidert forslag har vært presentert september 2014 på uformelt møte for å presentere ny
skisse med frittliggende hus.
4.2
Planen
Beskrivelse av planforslaget med tilhørende illustrasjoner.
4.2.1 Reguleringsformål og arealoppgave
Planområdet er totalt 14,7 daa.
Dette er foreslått disponert som følger:
Formål:
Formål
§12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg
Areal
14,7 daa
Boligbebyggelse – frittliggende småhusbebyggelse
13 daa
Lekeplass
0,1 daa
Renovasjonsanlegg
0,1 daa
§12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Annen veggrunn – grøntareal
0,1 daa
Annen veggrunn - tekniske anlegg
0,5 daa
Kjøreveg
0,9 daa
§12-5. Nr. 3 – Grønnstruktur
Turveg
0,3 daa
11
Funksjon:
Funksjon
Lekeplasser
Veger og annen veggrunn
Frittliggende småhusbebyggelse felt
(12778 m²)
100 m²
1426 m²
Turveger
Bebygd areal (maks 30%)
Oppholdsareal (boligfelt
uten bebyggelse)
270 m²
3834 m²
8944 m²
80 m²
Renovasjon
Utnyttelsesgrad er maks. BYA 30 %. Det tilsvarer et hus på ca. 125 m2 grunnflate, en dobbel
garasje på 50 m2 og 1,5 gjesteplass på 18 m2.
4.2.2 Eksisterende bebyggelse
Innenfor planområdet er det i dag 2 gårdstun. Bygningene er oppført i tradisjonell norsk
trehusstil. De to tunene er bebodd og godt vedlikeholdt og legges inn i planen slik de er med
romslig tomt rundt. Tun 3 ble revet i oktober 2014.
Bilde 2: Tun 1
12
Bilde 3: Tun 2
Bygningene ble revet i oktober 2014 pga. betydelige mangler og i dårlig stand.
Bilde 4og 5: Bebyggelsen på 123/9 er revet som brannøvelse den 7.10.2014.
4.2.3 Bebyggelse
Bystruktur og utnyttelse:
Intensjonen i planen er at fortettingen mellom eksisterende bebyggelse reguleres i tråd med
bebyggelsen som frittliggende småhusbebyggelse. Området, som ligger ved friområdet og
dyrket mark, er ikke sentralt i Eidsvoll. Omgivelsene er preget av frittliggende hus med hage
rundt. Derfor er det valgt å etablere eneboliger med hage rundt. De to eksisterende tunene som
skal beholdes gir identitet til hele område. Nylig regulerte tomter ligger på rundt 30%
utnyttelsesgrad. Det foreslås derfor ikke å bygge tettere enn dette.
Hus:
Forslagstiller Idéhus forslår flere type hus slik at det blir variert opplevelse. Bystrukturen er
klart definert med frittliggende hus og det er derfor viktig at det blir noe variasjon med
forskjellige typer hus. På illustrasjonen er det foreslått mest tradisjonelle saltak eller valmtak
hus langs Sundbyvegen og noen få hus med moderne flate tak mot vest (felt BFS9 og 10).
Materialer er hovedsakelig i tre. Illustrasjonene nedenfor viser at de foreslåtte nye tiltakene
innehar en god arkitektonisk kvalitet i utformingen. Bygningene settes rett på terreng og
tilpasses dette med plate på mark. Bygningene harmonerer med hverandre i form, takvinkel,
takretninger og fargevalg og bidrar til et helhetlig bomiljø.
Terrasser og balkonger bidrar til å underbygge byggenes arkitektoniske uttrykk og medfører
god terrengtilpasning.
13
Det er illustrert 13 nye hus som er i tråd med Estetikkveileder Eidsvoll.
Bilde 6: Breheim 2 hus
Bilde 7: Gråhøi hus
Bilde 8: Svartegga hus
Bilde 9: Garasje
Oppholdsareal og sol- og skyggediagram
Som vist i sol- og skyggediagram nedenfor får oppholdsarealene gode solforhold. Husene er
planlagt slik at det er minst 1,5 ganger gesimshøyden fra fasade til fasade. Det gjelder også
for felt 9 og 10 hvor takterrassen er lavere enn skråtak på husene. Husene ligger slik at den
største delen av hagen blir vest- og sydvendt (se neste side)
14
Figur 10: 21. juni kl. 10:00
Figur 11: 21. juni kl. 12:00
15
Figur 12: 21. juni kl. 17:00
Figur 13: 21. juni kl. 20:00
16
Figur 14. 21. mars kl. 10:00
Figur 15: 21. mars kl. 12:00
17
Figur 16: 21. mars kl. 17:00
Illustrasjonsperspektiv
Figur 17: Perspektiv sett fra vest
18
Figur 18: Perspektiv sett fra nord
Figur 19: Perspektiv sett fra nordøst
Figur 20: Perspektiv sett fra sør
19
4.2.4 Veganlegg og teknisk infrastruktur
All teknisk infrastruktur i feltet er forutsatt som privatanlegg og skal eies og driftes av
sameiet. Det er to adkomstveger KV1 og KV2. Disse er regulert med bredde på 4 meter
inkludert skulder og 1 m grøft og snøopplag på hver side.
Vann og spillvann tilknyttes offentlig anlegg.
Overvann prosjekteres med intern overvannshåndtering.
Takvann og overflatevann fra veger og plasser Infiltreres i grunnen. Sandgrunnen legger godt
til rette for dette.
Hafslund har ikke signalisert behov for egen trafo for området.
4.2.5 Renovasjon
Det er avsatt et område for renovasjon langs Sundbyvegen i (felt R) der det planlegges
kildesortering i et Mo-lokk system. Området er lett tilgjengelig for renovasjonsbil.
Hovedavkjørsel Sundbyvegen - SKV2 fungerer som en vendehammer. Det blir veldig lite
trafikk med bare få eneboliger og det blir mulighet for renovasjonsbilen å rygge til mo-lokk
eller tilsvarende system. Gående og barn spesielt skal sannsynligvis bruke turveiene mest via
SKV1, siden bussholdeplassen og Eidsvoll Verk skole ligger nordøst for tomten.
4.2.6 Lek og rekreasjon
Felles lekeplass på 100 m² er planlagt mellom felt BF1, BF5 og BF6 og blir tilgjengelig med
nye turveier.
Oppholdsareal er over 50 m2, siden utnyttelse ikke overstiger 30 % BYA. Det vil si at det blir
gjennomsnittlig ca. 300 m2 lekeplass og oppholdsareal per bolig. Om det blir tomannsbolig er
dette dermed tilstrekkelig.
Det må også bemerkes at området grenser mot et stort område i sørvest som er regulert som
friluftsareal.
Det er kort avstand til Andelva og Hurdalsjøen med bade- og vannaktiviteter.
Eidsvoll verk og Råholt kan tilby idrettsaktiviteter med idrettshall, svømmehall, idrettslag etc.
Eidsvoll skiklubb har et godt nett av oppkjørte løyper.
20
Bilde 10: Bildet viser tilgrensende område i sørvest som er regulert til friareal.
4.2.7 Sikringssone, frisikt ved veg (H 140)
Det er tre frisiktsoner på plankartet. Frisiktarealer er definert med utbredelse 6 x 55 meter i
henhold til vegkontorets anbefalinger.
4.2.8 Adkomst og parkering
Det er foreslått to nye felles veger med snuplass på egen tomt. Vendehammer ved
renovasjonsfelt er dimensjonert for lastebiler.
Det forutsettes at det anlegges garasjer for det enkelte hus innenfor hver tomt. Det er planlagt
dobbeltgarasje på hver tomt. Det kan være fornuftig å ha enkeltgarasje på felt BFS2.
Gjesteparkering forutsettes anlagt på egen tomt.
Når det gjelder tomtene med to avkjørsler vil det være bruken av dem som vil avgjør hvilken
av avkjørslene som vil brukes daglig. Begge avkjørselspilene er markert på plankartet, men
bare en av dem vil bli brukt i praksis.
4.2.9 Illustrasjoner
Det er vedlagt illustrasjon som viser plankart, situasjonsplan og perspektiver sett fra fire
standpunkter. Sol- og skyggediagram for jevndøgn og midtsommer er bearbeidet.
5
KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET
5.1
Konsekvenser i forhold til overordnede planer
5.1.1 Kommuneplan for Eidsvoll kommune 2007 -2018, vedtatt av kommunestyret
25.06.2007
I denne planen er området avsatt til boligformål. Reguleringen er helt i samsvar med denne.
5.1.2 Kommunedelplan for Råholt - Sagmoen
Planområdet ligger innenfor kommunedelplanen for Råholt – Sagmoen. I denne planen er de
generelle føringene til BYA lagt mellom 15 og 25 %. Dette er fraveket i "Detaljregulering for
Sagmoen 123/8 "vedtatt 29.05.2012 der BYA er satt til 30 %. Denne planen grenser til
omsøkte planområde i nordøst. Det må bemerkes at kommunedelplanen ble vedtatt av
kommunestyret den 6. oktober 1997. Det er derfor ikke i denne planen hensyntatt det store
behovet for boliger som de senere år har oppstått i Eidsvoll og da særlig i Råholt – Sagmoen
området. Det vil si at foreslått BYA på 30 % ikke er i tråd med KDP, men ligger på samme
nivå som siste regulerte tomt i området. Et viktig moment er også at det gis adgang til
konsentrert utnyttelse når dyrket mark bygges ned.
5.1.3 Konsekvensutredning
Planen er vurdert til ikke å komme inn under "Forskrift om konsekvensutredning" av 26. juni
2009.
5.1.4 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP)
RPR-ATP skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter plan- og
bygningsloven. Hensikten med retningslinjene er å oppnå bedre samordning av
arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at
de fremmer samfunnsøkonomisk og effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode
21
løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkutvikling.
Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen og det skal
legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene.
Iht. retningslinjene bør planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet samordnes
slik at det legges til rette for mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at
transportbehovet kan begrenses, samt at ulike transportmåter kan samordnes. Det bør
tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder.
En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å
bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder.
Kommentar:
Planarbeidet går ut på å anlegge fortettet og til frittliggende småhusbebyggelse i et område
som allerede er godt utbygd med boliger, med kort avstand til overordnet vegnett med
langsgående gang- og sykkelveg.
Planområdet har kort avstand til servicefunksjoner som tog, buss, butikk, barnehage og barneog ungdomsskole, som kan nås til fots eller med sykkel på allerede opparbeidede fortau og
gang- sykkelveger. Det går buss og serviselinje på Sundbyvegen rett forbi eiendommen (skolebuss
3871/2 og 811).
5.1.5 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge interesser i planleggingen (RPR-BU)
Formålet med RPR-BU er å:
- Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling
etter plan- og bygningsloven.
- Gi kommunen bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin
løpende planlegging og byggesaksbehandling.
- Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med
andre hensyn/interesserVidere heter det under Krav til fysisk utforming at følgende skal vies spesiell
oppmerksomhet:
A: Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning,
støy, trafikkfare og annen helsefare.
B: I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø.
Dette forutsetter blant annet at arealene:
- Er store nok og egner seg for lek og opphold.
- Gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider.
- Kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn,
unge og voksne.
C: Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehage.
D: Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i
bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes til veie fullverdig erstatning. Erstatning skal
også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som
lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er
nevnte i punkt B ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov, ikke blir oppfylt.
Kommentar:
Lekeplassene er lagt inn med god avstand til hovedveg. I sørvest grenser planområdet til et
stort friareal med variert terreng og skog for lek og friluftsinteresser.
I nordvest grenser planområdet til et LNF-område med skrånende åpent terreng som er godt
egnet til akebakke, skilek etc.
22
Det er i nærområdet dessuten organisert idrett, idrettshall, svømmehall og oppkjørte skiløyper.
samt 7 barnehager.
5.1.6 Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) "Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand"
Meldingen er regjeringens viktigste dokument for en samlet fremstilling av miljøpolitikken.
Regjeringen har som mål å holde miljøvern øverst på dagsorden, ved å gjøre Norge til et
foregangsland i miljøvernpolitikken og et eksempel for andre land. Utbyggingen av areal skal
bygge på kunnskap om konsekvenser for miljø og samfunn, og det er viktig å sikre fellesskapets interesser i form av blant annet friluftsliv og rekreasjon, jordressurser og kulturlandskap, kollektivtransport og boliger.
Regjeringen vil arbeide for større bevissthet om kvalitet og miljøhensyn i arkitektur og
omgivelser. Miljøkvalitet og energibruk henger nært samme med lokalisering og utbyggingsform. Regjeringen ønsker bl.a. å gi klare bestemmelser for lokalisering av offentlige og
private publikumsrettede virksomheter.
I meldingen fremkommer det også at det er et nasjonalt mål å bevare jordressurser, da dyrket
og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyning på kort og lang sikt, og
en viktig del av kulturlandskapet.
Kommentar:
Området består i hovedsak av gårdstun og dyrket mark. Den sandholdige jorden er ikke
spesielt fruktbar. Dette er vurdert tidligere gjennom kommuneplanarbeidet, siden området ved
denne planen er frigitt til boligformål.
Det bør imidlertid være en styrende faktor at det legges til rette for en tettere utnyttelse når det
legges beslag på dyrket mark.
Planen legger til rette for fortetting med boliger på Sagmoen. Det er kort vei til skole,
barnehage og sentrumsfunksjoner. I tillegg er det friluftsområder innen gangavstand.
En slik lokalisering kan bidra til mindre bilbruk, samt mulighet for at barn og unge kan nå
grønt- og rekreasjonsområder.
Planen anses dermed å være i samsvar med "Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand".
5.1.7 Plassering av byggverk
Byggverk skal ha god terrengmessig tilpasning ut fra hensyn til god arkitektonisk utforming,
visuell kvalitet, naturgitte forutsetninger, sikkerhet, helse, miljø, tilgjengelighet, brukbarhet og
energibehov. Byggverk skal plasseres slik at det tas hensyn til lys- og solforhold, samt lyd- og
vibrasjonsforhold (§ 8-3 Forskrift om tekniske krav til byggverk)
Kommentar:
Arealene innenfor planområdet har små høydeforskjeller, så det er enkelt å tilrettelegge for
universelle løsninger ute.
5.2
Miljøbelastninger i området
5.2.1 Støy
Støybelastning fra Sundbyvegen og fra innflygningen til Gardermoen er vurdert og hensyntatt
i planleggingen. Byggene er trukket vekk fra Sundbyvegen ved at parkeringsplassene ligger
imellom og dermed nær innkjøring. Dette gir også mindre trafikkbelastning i boligfeltet.
Husene er vendt med de private oppholdsarealene vekk fra Sundbyvegen.
Byggene bygges etter TEK 10, som med dennes krav til yttervegger og vinduer oppfyller
kravet til innemiljø også når det gjelder støy.
23
Flystøyen i området er under det tillatte. Den totale støyvurderingen finnes i vedlagte
støyrapport fra Berg Knudsen AS som bekrefter at T-1442 ikke oppfylles uten støydempende
tiltak. Beregningene viser at utendørs lydkrav i T-1442/2012 kan oppfylles ved at det anlegges to
støyvoller langs Sundbyvegen.
5.2.2 Radon
De geologiske forutsetninger tilsier at det generelt er lave forekomster av radon i Eidsvoll.
Det er ikke påvist høye forekomster av radon på Sagmoen.
5.3
Grunnforhold
Det er foretatt prøvegraving i området. Grunnen består av sand under et matjordlag.
Grunnforholdene tilsier en god byggegrunn uten noen stabilitetsrisiko.
Grunnen er dessuten godt egnet for lokal overvannshåndtering.
5.4
Terrengforhold, vegetasjon og solforhold
Tomteområdet kan defineres som nærmest flatt. Fra plangrensen i nordvest faller terrenget
nedover mot Andelva.
I og med at området har vært dyrket er det ikke vegetasjon som må ivaretas.
Det vil si at reguleringsforslaget har få konsekvenser angående terreng og vegetasjon.
5.5
Verneinteresser
Det er foretatt registrering av hoveddelen sentralt i planområdet med sjakting.
Det ble ikke registrert automatisk fredede kulturminner. Dette underbygger forståelsen av
området som et uten tett forhistorisk agrar bosetning. Rapport fra Akershus fylkeskommune
av 22.01.2010 vedlegges.
Det er i reguleringsbestemmelsene pkt. 3.5 gitt følgende forutsetning:
"Ved avdekning av automatisk fredede kulturminner under bygge- og anleggsarbeider skal
arbeidene stoppes og funn meldes til fylkeskonservatoren."
5.6
Risiko og sårbarhet
Når kommunen gjennomfører planprosesser knyttet til plan- og bygningsloven skal det
innarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det heter bl.a. at "De forhold som analysen
avdekker, som kan være av interesse i en arealplanprosess, skal være med som en premiss når
vedtak om arealbruken fattes. Analysen skal rette fokus mot risikoegenskaper ved arealet og
eventuelt fremheve om endringer som planen medfører endrer risiko for mennesker, miljø og
materielle verdiger og for andre objekter i og rundt det planlagte tiltaket."
Risiko og sårbarhet er vurdert iht. sjekkliste for ROS-analyse som vedlegges.
De punktene hvor det antas at tiltaket i henhold til planen kan medføre uønsket hendelse eller
forhold, er omtalt i ROS-analysen og kommentert i planbeskrivelsen foran.
Det konkluderes med at endringene som planen medfører av arealet, ikke endrer risiko av
betydning for mennesker, miljø og materielle verdier i negativ retning.
Vedlegg:
- A- Kopi av alle innkomne merknader (Statens vegvesen, NVE, Fylkesmannen i Oslo
og Akershus og Akershus fylkeskommune)
- B- Risiko- og sårbarhetsanalyse datert 27.10.2014.
- C- Rapporten "Støyvurdering" utarbeidet av Berg Knudsen AS, datert 27.10.2014
- D- Arkeologisk registreringsrapport utarbeidet av Akershus Fylkeskommune, datert
22.01.2010
- E- Illustrasjon (Oversiktsplan, utomhusplan, plankart og perspektiver).
24
25
rev.
dato
rev.tekst
tegn
Sagmoen/ Saghagan
IdehusRomerikeAS
noseve
TEGN.
noseve
KONT.
A4
PROSJEKT
TILTAKSHAVER
FORMAT
PROSJEKTADRESSE
Utomhusplan
TEGNINGSNR.
Drammensveien 260
3RVWERNV 6N¡\HQ
12
2VOR
7HOHIRQQXPPHU
FASE
TEGNINGSNAVN
REV.NR.
dato
godkj
Det.regulering. 10553001
SundbyvegenEidsvoll
--
saksb
27.10.2014A4=1:1000
DATO
.}-&450,,
PROSJEKTNR.
Sjekkliste for risiko og sårbarhet
Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende areal-, regulerings- eller
bebyggelsesplan:
- - - - - - - - - Bergertunet gnr. 123, bnr. 9, 11, 12 og 105
- - - - - - - - - - - - - - -- -
Natur- og miljøforhold
Forhold/ uønsket hendelse
ja / nei
Jord- / leire-/ løsmasseskred
Kvikkleire, ustødige grunnforhold
Steinras, steinsprang
Is-, snøskred
Kjente historiske skred, utbredelse
Flomfare
Flomsonekart, historiske flomnivå
Vind- / ekstremnedbør
Radon
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Ja
Skog- og lyngbrann
Annet
Nei
Vurderinger
Ingen fare med rådende
grunnforhold, grunnen består
av stabile masser
«
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Tiltak iht. TEK, men ikke i
faresone
Ikke spesielt utsatt
Drikkevann o.a. biologiske ressurser
Forhold/ uønsket hendelse
Utbyggingsplaner ( boliger,
fritidsbebyggelse, næring/industri,
infrastruktur etc.) i nærheten av:
- drikkevannskilder,
nedbørsfelt, grunnvann
- landbruksareal
- vurdere nødvendige tiltak,
båndlegging etc.
ja / nei
Nei
Vurderinger
Utbyggingen berører ingen
følsomme områder.
Området er dyrket mark avsatt
i kommuneplanen til boligformål.
Virksomhetsbasert sårbarhet
Forhold/ uønsket hendelse
Brann / eksplosjon ved
industrianlegg
Kjemikalieutslipp o.a. forurensning
Lagringsplass for farlige stoffer f.eks
industrianlegg, bensinstasjoner,
radioaktiv lagring
Høyspentledninger
Anlegg for deponering og
destruksjon av farlig avfall
Strålingsfare fra div. installasjoner
Gamle fyllplasser
Forurenset grunn, endret bruk av
gamle industritomter
Militære og sivile skytefelt
Dumpeområder i vann
ja / nei
Vurderinger
Nei
Ikke aktuelt
Nei
Nei
Ikke aktuelt
Nei
Nei
Ikke aktuelt
Nei
Nei
Nei
Ikke aktuelt
Nei
Nei
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Infrastruktur
Forhold/ uønsket hendelse
ja / nei
Vurderinger
Vil utilsiktede / ukontrollerte
hendelser som kan inntreffe på
nærliggende transportårer
utgjøre en risiko for området?
- hendelser på veg
- hendelser på jernbane
- hendelser på vann
- hendelser i luften
Veger med transport av farlig
gods
Ulykkesbelastede veger
Støysoner ved infrastruktur
Nei
Ikke aktuelt
Nei
Ikke aktuelt
Nei
Ja
Frisiktsoner reguleres til Fv
Utrykningstid nødetater
Vanntrykksoner /
slukkevannskapasitet
Nei
Nei
Kfr. støyrapport. Begrensede
tiltak.
Normal utrykningstid
Kommunalt nett med brannvann.
Strategiske / sårbare objekter
Forhold/ uønsket hendelse
ja / nei
Sykehus/ helseinstitusjon
Sykehjem / omsorgsinstitusjon
Skole / barnehage
Flyplass
Viktig veg / jernbane
Jernbanestasjon / bussterminal
Vannverk / kraftverk
Undervannsledninger / kabler
Broer, tunneler
Informasjons- og
kommunikasjonsinstallasjoner
Viktige offentlige bygninger
El-forsyning
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Tiltaket vil ikke hindre
Nei
Nei
Ikke aktuelt
Oslo, 27.10. 2014
Vurderinger
fremkommelighet.
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
Ikke føringer i tomte-området.
Ikke aktuelt
Ikke aktuelt
El.forsyning er sikret for
eksisterende og ny bebyggelse.
STØYVURDERING
Prosjekt:
Vedrørende:
Utarbeidet av:
Boligfelt Sagmoen – Bergertunet - Eidsvoll Kommune
Støyvurdering
siv.ing. Gert Berg Knudsen
Dato: 30.10.2014
På forespørsel fra Sweco er det foretatt beregning av støyforhold for planlagt boligfelt Sagmoen Bergertunet i Eidsvoll Kommune. Formålet er å vurdere støyutbredelsen på området i forhold til gjeldende
forskrifter og retningslinjer og vise mulige tiltak for støyskjerming.
1. FORUTSETNINGER:
Beregningene er foretatt ut fra Nordisk beregningsmetode for støy med beregningsprogrammet NoMes 4.5 ut
fra følgende grunnlag:
Vegtrafikk:

Trafikkgrunnlager er hentet fra Nasjonal Vegdatabase fra Statens Vegvesen. Trafikktallene er
framdatert 10 år til 2024 med 2% økning pr. år.
VEGSTREKNING FV507 Sundbyvegen 
ÅDT 2014 1 300 ÅDT 2024 1 585 Hastighet 50 km/h Tunge kjøretøy 10 % Digitalt kart er oversendt fra Sweco.
Det forutsettes at ovennevnte grunnlag er korrekt. Beregningshøyde for støykotene er satt til 4 m over
bakkenivå i henhold til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).
Grenseverdiene for støysonene skal angis i måleenheten Lden. Nedre grense for de to støysonene blir da
uttrykt som:


Rød sone: Nedre grense: Lden = 65 dBA
Gul sone: Nedre grense: Lden = 55 dBA
og
og
L5AF = 80 dB
L5AF = 70 dB
Måleenheter:
Ekvivalentnivå Lden: A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10/5
dB ekstra tillegg på natt/kveld. Verdien gjelder som et årsgjennomsnitt.
Maksimalnivå L5AF: A-veid støynivå målt med tidskonstant ”Fast” som overskrides i 5 % av
hendelsene (bilpassasjer) i løpet av en nærmere angitt periode (natt: 23-07), dvs et statistisk
maksimalnivå i forhold til antall hendelser.
Side 1 av 11
Flytrafikk:
Flystøy er også omfattet av T-1442 med følgende definisjon av nedre grenser for støysoner:


Rød sone: Nedre grense: Lden = 62 dBA
Gul sone: Nedre grense: Lden = 52 dBA
og
og
L5AF = 90dB
L5AS = 80 dB
I tillegg er flystøyen fra Gardermoen regulert i Forskrift om støyforebygging for Oslo lufthavn, Gardermoen
av 15.02.2011. Denne setter spesielle begrensninger på inn- og utflygningskorridorene og bruk av støyende
flytyper om natten for flyplassen.
Det aktuelle området med de nye boligene er vist på kart 1 under.
Kart 1. Illustrasjonsplan
Side 2 av 11
2. FORSKRIFTEROGRETNINGSLINJER:
Ifølge Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) gjelder følgende restriksjoner
for utendørs støynivå angående arealbruk i gul og rød sone:

Gul sone: Bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager bør i
utgangspunktet bare tillates, dersom man gjennom avbøtende tiltak som tilfredsstiller grenseverdiene
tilsvarende nedre grense for gul sone (Lden = 55 dBA).

Rød sone: I rød sone bør det ikke bygges boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og
barnehager. Det bør også vises varsomhet ved annen ny bebyggelse eller arealbruk med støyfølsomt
bruksformål.
I tillegg til ovennevnte retningslinjer gjelder krav i Plan- og bygningsloven av 1997 for innendørs støynivå
fra utendørs støykilder (i dette tilfelle trafikkstøy). Disse reglene er angitt i Lydforhold i boliger
NS8175:2012 kap. 6.5 for boliger:
Høyeste grenseverdier for lydtrykknivå fra utendørs lydkilder
Type bygg Type brukerområde
Målestørrelse
Boliger
I oppholds- og soverom
I soverom
På uteareal
LA,ekv,24h
LA,max (kl. 23-07)
Lden
Tabell 1.
A
20 dBA
35 dBA
45 dBA
Lydklasse
B
C
25 dBA 30 dBA
40 dBA 45 dBA
50 dBA 55 dBA
D
35 dBA
50 dBA
65 dBA
Minstekrav for oppfyllelse av PBL er lydklasse C. Det forventes at inntil 20 % av berørte personer kan bli
forstyrret av lyd og støy, når kravet i klasse C er oppfylt. Innendørs er det følgelig krav til både ekvivalent og
maksimalt lydnivå, mens det utendørs bare er krav til ekvivalent lydnivå. Kravet til maksimalt lydnivå
innendørs gjelder mellom kl. 23:00 og 07:00 på steder med stor trafikk om natten og ikke enkelthendelser. I
praksis defineres stor trafikk som 10 eller flere hendelser pr. natt.
Måleenheter:
Ekvivalentnivå LA,ekv,24h:
A-veid ekvivalent støynivå målt over et døgn, 24 timer.
Maksimalnivå LA,max: Høyeste øyeblikksverdi for det A-veide støynivå målt med tidskonstant
”Fast” målt i løpet av en hendelse.
3. BEREGNINGER:
Det er foretatt beregning av støysoner for området. Resultatet er vist i støysonekart under. Støysonene er
beregnet i både 4 m og 1,5 m over terreng. Støysonene i 4 m’s høyde tilsvarer støynivået i høyde med 2.
etasje mens støysonene i 1,5 m’s høyde tilsvarer støynivået i høyde med 1. etasje og på uteområder på
bakkenivå.
Side 3 av 11
Støysoner Lden 4 m over terreng Støysoner Lden 1,5 m over terreng STØYSONEKART
Område:
Kommune:
Utarbeidet:
████ Rød støysone
████ Ny bygning
████ Eks. bygning
████ Gul støysone
──── Veg
──── Lekeplass
──── Høydekurve
Sagmoen - Bergertunet
Eidsvoll
19.09.2014
Kart 2. Trafikkstøy, støysoner (ekvivalent lydnivå.Lden)
Side 4 av 11
Som det fremgår av kart 2 vil alle boligene ligge utenfor rød støysone mens tre boliger vil ligge på grensen
av eller i gul støysone. T-1442 er følgelig ikke oppfylt uten at det vurderes støydempende tiltak.
Side 5 av 11
4. VURDERINGAVSTØYDEMPENDETILTAK:
Ifølge kravene i tabell 1. er det både krav til støynivå på uteområder og til innendørs lydnivå.
Utendørs:
Kravet i tabell 1 er at uteområder skal ha et lydnivå som ligger under Lden= 55 dBA. Dette
betyr at uteområdene skal ligge utenfor gul støysone. Som det fremgår av kart 2 (nedre del) vil det bare være
tre huse som ligger delvis i gul støysone mht. uteområde på bakkenivå. For å skjerme disse er det planlagt å
anlegge to støyvoller som vist på beregningen av støysoner med disse under:
Støysoner Lden 1,5 m over terreng Kart 3. Trafikkstøy, støysoner (ekvivalent lydnivå.Lden)
De to vollene har en høyde på 1,5 m over eksisterende terreng. Alternativt kan anlegges en lavere voll og
sette en støyskjerm på toppen av denne, sli at skjermtoppen er på 1,5 m over terreng. Som det fremgår av
kart 4 vil da uteområdene bli skjermet tilstrekkelig til at kravet til uteoppholdplass blir oppfylt.
Innendørs:


Kravene til innendørs lydnivå fra trafikkstøy er følgende ifølge tabell 1:
I oppholds- og soverom:
I soverom mellom kl. 23 og 07:
LA,ekv,24h ≤ 30 dBA
LA,max ≤ 45 dBA
(ekvivalent lydnivå)
(maksimalt lydnivå)
På kart 4 under er det beregnet lydnivåer i to målepunkter m1, m2 og m3 som ligger utenfor fasaden til 2.
etasje mot vegen til de nye byggene.
Side 6 av 11
Kart 4. Trafikkstøy, målepunkter 4m over terreng (ekvivalent lydnivå.LA,ekv,24h)
Som det fremgår vil det ekvivalente lydnivået utenfor fasaden på de tre husene nærmest vegen bli
LA,ekv,24h = 54,6-57,5 dBA dBA. For at innendørs lydnivå skal dempes til 30 dBA må fasadempingen være
Rw+Ctr = (54,6-30) = 24,6 dB. I bygg med krav til varmeisolasjon ifølge TEK10 vil fasadeisolasjonen i
ytterveggen bli av størrelsesorden 45 dB. For et vanlig 2-galss isolervindu er fasadeisolasjonen 29 dB.
Resulterende fasadeisolasjon av vegg og vindu blir av størrelses orden Rw+Ctr = 35 dB. Dette er følgelig
nok til å dempe innendørs lydnivå til under kravet.
1)
Fasadeisolasjon:
Rw+Ctr = Lydnivåute – Lydnivåinne ,Ctr er en korreksjon for at trafikkstøy har en
annen frekvenssammensetning enn vanlig støy. I en fasade er det ofte 3 ulike fasadeelementer (vegg, vindu
og ventil) og fasadeisolasjonen er den totale lydisolasjon av disse tre elementene
Tilsvarende beregning er foretatt for det maksimale lydnivået om natten som det fremgår av kart 5 under:
Side 7 av 11
Kart 5. Trafikkstøy, målepunkter 4m over terreng (maksimalt lydnivå.LA,max)
Som det fremgår av kartet vil det maksimale lydnivået bli ca. LA,max= 69,7 dBA. For at innendørs lydnivå
skal dempes til 45 dBA i soverom om natten må fasadempingen være Rw+Ctr = (69,7-45) = 24,7 dB. Som
nevnt blir fasadeisolasjonen i vegg og vindu til sammen på ca. Rw+Ctr = 35 dB. Dette sikrer at det
maksimale lydnivået fra trafikkstøy vil bli tilstrekkelig dempet.
Flystøy:
Avinor har utgitt støysonekart for Gardermoen for perioden 2011-2030. Dette er vist på kart
3 neste side. Som det fremgår av dette ligger det aktuelle boligområdet akkurat på ytre grense for gul
støysone.
Med dagens krav til varmeisolasjon vil et moderne tak skjerme tilstrekkelig når bygningen ligger på nedre
grense for gul støysone. Spesielt god støydempende takkonstruksjon oppnås med kald takkonstruksjon som
er vist under (byggforsk 525.422). Dette anbefales hvis det er soverom i øverste etasje.
Side 8 av 11
Side 9 av 11
Kart 3 Støysonekart flystøy (Lden)
Side 10 av 11
5. KONKLUSJON:
Det er foretatt beregning av beregning av støyforhold for planlagt boligfelt Sagmoen - Bergertunet i Eidsvoll
Kommune. Beregningene viser at utendørs lydkrav i T-1442/2012 kan oppfylles ved at det anlegges to
støyvoller langs vegen.
Krav til innendørs lydnivå i NS8175:2012 kan oppfylles med fasadeisolasjon tilsvarende vanlig standard.
Hamar 30.10.2014
Gert Berg Knudsen
Side 11 av 11
E:\Adresseliste offentlige instanser 05.01.2015.doc kor 24.03.10
OFFENTLIGE INSTANSER m.m
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Postboks 8111 DEP.
0032 OSLO
Akershus Fylkeskommune
Sentraladministrasjonen,
Regional utvikling
postmottak@akershus-fk.no
Statens vegvesen, Region øst
Firmapost-ost@vegvesen.no
Norges vassdrags- og energidirektorat
nve@nve.no
Telenor
sfn@telenor.no
Jernbaneverket Region Øst (statlig fagmyndighet)
postmottak@jbv.no
Rom Eiendom AS (eiendomsselskapet)
Kirkegata
0048 OSLO
NSB AS (transportselskapet)
Prinsens gate 7-9
O048 OSLO
Lensmannen i Eidsvoll og Hurdal
post.romerike@politiet.no
Forsvarsbygg
Postboks 405, Sentrum
0103 OSLO
Posten Norge AS
Distribusjonsnett
Distribusjon Oslo og Akershus
0020 OSLO
Hafslund Nett AS,
0247 OSLO
Nettbuss Lillestrøm AS, avd. Eidsvoll
Botshaugtangen
2080 EIDSVOLL
Ruter As
Postboks 1030 Sentrum
0104 Oslo
Øvre Romerike brann og redning
Industrivegen 28
2069 Jessheim
Eidsvoll kommune:
Barn og unges talsperson
v/ Nina Falck-Ytter, her
Samfunnsutvikling og miljø
v/Tor Fodstad, her
Tjenesteutvikling og forvaltning
v/kommunalsjef Marte Hoel, her
Kommunal drift v/virksomhetsleder
Lars Prestegård, her
Kommunal forvaltning v/virksomhetsleder
Tonje Bekkadal, her
Eiendomsforvaltning v/virksomhetsleder
Erik Lunde, her
"Her" betyr Eidsvoll kommune,
Postboks 90,
2081 Eidsvoll
Andre:
Distriktsleder i Trygg Trafikk Akershus
knutli@tryggtrafikk.no
Råholt Vel v/Jo Kleven
Råholtvegen 66A, 2070 RÅHOLT
Kopi av brev og planmateriale til
høringsinstanser/grunneiere/naboer/gjenboere og andre
sendes:
Eidsvoll kommune,
Kommunal forvaltning,
Postboks 90,
2081 Eidsvoll