Styringsdokument 2016-2019

Transcription

Styringsdokument
2016-2019
Rådmannens forslag
Side 1 av 46
Innhold
.................................................................................................................... 1
Rådmannens sammendrag .................................................................................... 3
Plandokumentet ................................................................................................ 6
Økonomiske perspektiver ...................................................................................... 7
Statsbudsjettet ................................................................................................. 7
Budsjettprosessen ............................................................................................. 8
Kapitalkostnader ............................................................................................... 8
Lånegjeld ......................................................................................................... 9
Pensjonskostnader........................................................................................... 10
Økonomisk handlingsrom.................................................................................. 10
Arbeidsgiver perspektiver .................................................................................... 12
Befolkningsprognoser ......................................................................................... 13
Stab og støtte .................................................................................................... 16
Kultur og kommunikasjon .................................................................................... 20
Sektor oppvekst ................................................................................................. 25
Sektor helse og omsorg ...................................................................................... 29
NAV Hadsel ....................................................................................................... 38
Teknisk sektor ................................................................................................... 41
Investeringer 2016-2019 ..................................................................................... 44
Økonomiplan -driftsdel 2016-2019 ........................................................................ 45
Side 2 av 46
Rådmannens sammendrag
Grunnlaget for rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan er tre år på rad med et
høyere driftsnivå enn det de varige driftsinntektene tilsier. Dette betyr at våre
innbyggere har fått bedre tjenester i noen år enn det vi har råd til på lang sikt. Dette er
delvis håndtert gjennom ekstraordinære inntekter som utbytte, i tillegg til at man har
hatt merforbruk som det ikke har vært dekning for gjennom fond.
Hadsel kommune går inn i 2016 med et tidligere merforbruk på 11,6 millioner. Dette er i
sin helhet håndtert i budsjett for 2016. Dette betyr at man har et nedtrekk i
tjenesteproduksjonen som på kort sikt gir et årsbudsjett i balanse. På lang sikt betyr det
et større handlingsrom for å utvikle kommunens tjenester videre. Selv om slike endringer
i tjenester betyr at noen får endret sin hverdag, enten som innbygger, tjenestemottaker
eller ansatt, mener rådmannen at det er forsvarlige endringer som er foreslått. Vi vil med
fremlagte budsjett- og økonomiplan levere et tjenestetilbud som tilfredsstiller de behov
vi skal, men innenfor de økonomiske rammer som samfunnet gir oss.
Et av de større grep som tas på inntektssiden er en økning i eiendomsskatten. Samtidig
som samlet ramme økes ved å heve skattesatsen til 6,5 promille har rådmannen funnet
rom for å øke bunnfradraget. Dette av hensyn til innbyggere med lavere betalingsevne.
Ved å øke totalrammen for eiendomsskatt kan man delvis finansiere et redusert nedtrekk
sammenlignet med en situasjon uten denne økningen.
Rådmannen har ikke kunnet unngå å legge merke til den store asyl- og
flyktningekatastrofen Norge og verden står ovenfor. I det perspektivet er det etter
rådmannens syn et godt tidspunkt for å øke bosettingen av flyktninger i Hadsel
kommune. For å legge godt til rette for de som foreslås bosettes er det derfor igjen
opprettet en egen enhet som skal jobbe med integrering og bosetting. Organisering av
tjenesten og måltall for bosetting fremmes i egen sak. Rådmannen har lagt opp til en
tilleggsbosetting i 2015 på 5 personer, med en videre økning til totalt 30 bosatte i 2016.
Gjennom en slik opptrapping mener vi det vil være mulig å øke antallet bosatte til 40 i
årene 2017-2019. Forutsetningen er at man samtidig ser en forsiktig styrkning av
tjenesten slik at de som bosettes kan integreres løpende på en god måte.
Når rådmannen med dette har lagt frem budsjett og økonomiplan er det et stram 1. år vi
står foran. Som kommunestyret kan se er det imidlertid et driftsnivå i 2016 som gir rom
for spesielt to store tiltak i årene fremover. Ny Stokmarknes Ungdomsskole og nye
omsorgsboliger er kostnadskrevende tiltak som vil kreve store ressurser.
Ny Stokmarknes ungdomsskole er i økonomiplanen anslått til 120 millioner. Med en enkel
og solid konstruksjon basert på minimalt vedlikeholdsbehov og rimelig drift vil det være
kapitalkostnadene som er utfordringen med denne investeringen. Med 30 års nedbetaling
og en snittrente på 3,5% betyr dette en årlig snittbelastning på 4 mill avdrag og en
startrente på 4,2 mill. Når det i økonomiplanen er lagt inn vesentlig lavere beløp skyldes
dette at man ikke vil ha prosjektslutt før i august 2019.
Nye omsorgsboliger er en investering som bekostes av brukerne selv. Her er det driften
som er kommunens ansvar, og som belastes hjemmetjenesten fra og med 2018.
Fremdriftsmessig har vi lagt til grunn halv årseffekt i 2018, da vi ikke forventer åpning
før midt i året. Allikevel er dette to store tiltak som er skaffet rom for gjennom de grep
som tas tidlig i perioden.
Side 3 av 46
Samtidig har rådmannen store oppgaver som ikke er særskilt finansiert, ikke minst
gjelder dette innen utredningsoppgaver. Rådmannen vil i den sammenheng trekke frem
utredningen vedrørende Hadsel Eiendom KF. Dette er en stor utredning som handler om
flere ting. Det ene gjelder hvordan vi driver verdibevarende vedlikehold og drifter
eksisterende bygningsmasse. Det andre forholdet er en total gjennomgang av
bygningsmassen vi har, behov for rehabilitering, sanering og nybygg innen dette
området. Det er en oppgave vi ikke har dedikerte ressurser til pr i dag, men som blir en
tilleggsoppgave for enkeltpersoner i organisasjonen. I tillegg vil det være nødvendig å
kjøpe tjenester til vurdering av det enkelte bygg, om man skal se for seg å kunne
overføre også formålsbygg til Hadsel Eiendom KF. For rådmannen ligger gevinsten i dette
i å samle aktiviteten, hvorvidt det ligger i kommunen eller det kommunale foretaket er
slik sett ikke et vesentlig poeng.
I denne sammenheng er det riktig å vise til at det er en betydelig nedgang i
administrative kostnader i 2016 sammenlignet med 2014 og 2015. Dette er fra
rådmannens side ikke ment som et svar på kommunestyrets vedtak om en
organisasjonsgjennomgang, men en ren økonomisk tilpasning til de eksisterende
rammer. Rådmannen vil gjennomføre en organisasjonsgjennomgang straks den politiske
organiseringen er besluttet gjennom revidering av delegasjonsreglement, og finner det
naturlig å tilpasse seg denne. Kommunestyret vil få en egen sak om dette. Totalt er det
tatt ut 4,5 årsverk av administrativ karakter. I tillegg er det gjort andre
kostnadsbesparende tiltak, samt at man har hatt en grundig gjennomgang av tidligere
praksis for føringen av kostnader i kommunen. Totalt sett betyr dette at man i 2016 vil
ha en administrativ kostnad som er sammenlignbar eller lavere med vår kostragruppe,
KG11, noe som er en betydelig reduksjon fra tidligere år.
Rådmannens ansvar er å fremme et helhetlig budsjett som er faglig forsvarlig og i tråd
med lover og forskrifter som gjelder kommunens tjenesteproduksjon. Samtidig forstår
rådmannen at det for kommunestyret opereres i en politisk virkelighet. Det er derfor
gjort en gjennomgang i eget vedlegg der en rekke andre tiltak er kostnadsvurdert. Dette
har som hensikt å synliggjøre et handlingsrom for politisk ledelse. Rådmannen vil
imidlertid understreke at dette ikke er tiltak som anbefales administrativt eller som etter
administrasjonens vurdering vil være «enkle» å gjennomføre. Det er også verdt å legge
til at en lang rekke tilsynelatende mulige tiltak ikke er opplistet. Disse er i hovedsak
forkastet av hensyn til lovkrav eller pga antatt høy erstatningskostnad.
Disse reduksjoner vil åpenbart kunne gi et mindre godt tjenestetilbud for
enkeltinnbyggere, men vi mener allikevel det er riktig å synliggjøre et mulighetsrom for
med det å skape et grunnlag for politisk prioritering. Samtidig vil rådmannen advare imot
å gjøre generelle kutt på rammenivå, uten at disse følges med konkrete tiltak. Det vil
som eksempel ikke være mulig å redusere alle 100%-stillinger i Hadsel kommune til
97%-stillinger. Av hensyn til nettopp slike begrensende faktorer har rådmannen derfor
valgt å synliggjøre konkrete områder.
Disse «byggeklossene» i eget vedlegg er gjennomgått etter at noen premisser er lagt til
grunn. For skoles vedkommende mener vi det kan være faglig uforsvarlig å gi 6-åringer
en skoleveg som inkluderer ferge eller hurtigbåt. Det er derfor ikke foreslått å flytte 1.-4.
trinn fra Innlandet eller Strønstad. Selv om det kan være pedagogiske og økonomiske
argumenter for det mener vi dette, spesielt for 1. trinn, er i utakt med opplæringsloven.
Samtidig er det så små kull på disse skolene at det ikke vil være verken økonomisk eller
pedagogisk forsvarlig å flytte 2.-4. trinn.
Side 4 av 46
Når det gjelder omsorg har vi lagt til grunn at vi skal levere de lovpålagte tjenester, og at
de som har fått vedtak knyttet til seg skal få de tjenester de da har krav på. Samtidig er
det lagt en profil som over tid vil modernisere tilbudet til eldre pleietrengende og utvide
tilbudet i det som er kjent som omsorgstrappen. Det vil si at flere kan få et tjenestetilbud
tilpasset seg og sine behov, fremfor at de får tjenester på et nivå der nytten ikke
rettferdiggjør kostnaden. Nye omsorgsboliger er et slikt grep, der man kan tilby gode
helse- og omsorgstjenester til flere ved at man får et nytt trinn i omsorgstrappen der
omsorgsbolig tilbys fremfor sykehjemsplass til innbyggere som har like god eller bedre
nytte av det. Også kompetansemessig vil rådmannen prioritere sektoren, spesielt med
henblikk på demens. Etablering av nye, heldøgs omsorgsplasser ved Stokmarknes
sykehjem vil kunne skape den fysiske rammen for en sansehage som gir nye muligheter
for bedre demensomsorg i Hadsel kommune.
Tenkning rundt begrepet «legoklosser» ligger i at når man tar en «kloss» ut av
tiltakslisten, må en tilsvarende stor «kloss» erstatte denne. Et budsjett i balanse er et
lovkrav, hjemlet i kommunelovens kapittel 8.
Rådmannen vil oppsummere sammendraget med å gjenta at 2016 blir et stramt år, men
med gode utsikter utover i perioden. Deler av handlingsrommet fra 2017-2019 nyttes fra
rådmannens side til å gjennomføre nødvendige drifts- og investeringstiltak. I tillegg vil
det være et overskudd i det enkelte år som på sikt vil kunne trygge økonomien til Hadsel
kommune på lang sikt. I den sammenheng er det viktig å minne om den klare
anbefalingen fra teknisk beregningsutvalg om et netto driftsresultat på 1,75%. Dette
målet er ikke fullt ut innen rekkevidde i kommende økonomiplanperiode, men vi nærmer
oss. Rådmannen mener avslutningsvis at forslaget til budsjett- og økonomiplan for
perioden er en balanse mellom kvalitet i tjenesten, innenfor det økonomiske
handlingsrommet kommunen har.
Side 5 av 46
Plandokumentet
Dette kapittelet skal beskrive sammenhengen mellom de ulike plandokumenter i
kommunen, og prosessene knyttet til disse. Kommuneplanen er det overordnede
styringsdokument. Alle andre plandokumenter skal ta inn de føringer som legges her.
Årsbudsjettet er en detaljering av det første året i økonomiplanen. Det skal bygge på
prioriteringer i økonomiplanen, og skal være et bevilgningsdokument. Det vil si at vedtatt
budsjett angir hvilke netto rammer kommunestyret har bevilget til kommunens
virksomhet det kommende året.
Side 6 av 46
Økonomiske perspektiver
Statsbudsjettet
Rådmannen vil her redegjøre kort for noen forutsetninger som ligger til grunn i
regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016.
For Hadsel kommune er det anslått at skatt og rammetilskudd øker med ca 17 mill.
kroner fra budsjett 2015 til budsjett 2016.
Denne veksten skal dekke kommunens økte kostnader til lønnsvekst, pensjonskostnader,
flere innbyggere og noe flere tillagte oppgaver.
For øvrig er det 4 tema som rådmannen vil redegjøre forutsetningene for:
Statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen
Regjeringen foreslår igjen å overføre skatteinnkrevingen til staten, nå med virkning fra
1.7.2016. Departementet legger nå til grunn full virksomhetsoverdragelse etter
arbeidsmiljølovens regler. Som følge av forslaget er kommunerammen redusert med 630
millioner, det vil si at Hadsel kommune har blitt trukket ca 1 million kroner i
rammetilskuddet. Rådmannen har dermed fjernet tre årsverk tilknyttet
økonomiavdelingen med halvårsvirkning i 2016.
Skolehelsetjeneste, helsestasjon og jordmortjeneste
Det gis 200 mill mer til skolehelsetjeneste og helsestasjon, til sammen 667,7 mill i
rammen, midlene innrettes slik at det blir et minstebeløp til hver kommune på 100.000 –
fordelt på antall innbyggere i alderen 0 -19 år.
Barnehagefinansiering
Regjeringen har i rammetilskuddet lagt inn overføringer til 100 % likebehandling, samt
flere opptak i året. Dette er positivt for Hadsel som har hatt denne ordningen i flere år,
uten å få det kompensert fra staten. Grunnlaget for tilskuddet til de private barnehagene
er fortsatt to år gamle regnskap. Det er dog ikke lenger anledning til å trekke ut de
dyreste distriktsbarnehagene, noe som vil øke grunnlaget for kommunen. Forskriften sier
fortsatt at det skal være sammenliknbare barnehager, men Utdanningsdirektoratet har
på forespørsel bekreftet at nå skal alle barnehager være med i grunnlaget. Det er også
foreslått at kommunens pensjonskostnader ikke skal være med i beregningen av
tilskuddet, istedenfor skal kommunen legge på et prosentpåslag på 13 % av brutto
lønnsutgifter i kommunen. Til sist er det foreslått at kapitaltilskuddet skal beregnes etter
nasjonale satser, ikke etter kommunens egne kostnader. Disse er ikke klare enda.
Rådmannen har grunn til å tro at summen av disse endringene vil øke overføringene til
de private barnehagene, men har ikke fått detaljert beregnet effekten enda.
Vedlikeholdsmidler til skole- og omsorgsbygg
Det foreslås engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i
kommunene på om lag 500 millioner kroner. Midlene fordeles med om lag 96 kroner pr
innbygger. Det legges opp til en enkel rapportering tilbake til departementet. Det vil si
770.000,- til Hadsel kommune.
Side 7 av 46
Budsjettprosessen
Hadsel kommune har rammebudsjettering både på politisk og administrativt nivå.
Kommunestyret vedtar netto budsjettramme på hver sektor. Rådmannen fordeler dette
til hver enhet, som så foretar detaljbudsjettering på den enkelte budsjettpost. Dette
fremmer ansvarlighet hos den enkelte leder/enhet, og gir et godt eierforhold til eget
budsjett.
Grunnlaget for budsjettforslaget for 2016 og styringsdokument for 2016 – 2019 er et
konsekvensjustert budsjett + nye tiltak. Med konsekvensjustert budsjett menes en
videreføring av dagens driftsnivå inkludert statlige/lokale føringer eller konsekvenser av
andre forhold som ikke er med i vedtatt budsjett for 2015. Dette kan være driftsmessige
konsekvenser av investeringsprosjekter som er igangsatt eller vedtatt på inneværende
års budsjett, eller lovpålagte endringer. I tillegg er åpenbare over- /underbudsjetteringer
tatt hensyn til. Tiltak som ikke er å betrakte som konsekvensjusterte tiltak fremkommer
som endringstiltak under beskrivelse fra den enkelte sektor.
Inkludert pensjonskostnader og rentekostnader vil en framskrivning av dagens
driftsnivå vil medføre en årlig underbalanse på 10-20 mill. kroner pr år i
økonomiplanperioden.
Det har derfor vært nødvendig med både driftsreduksjoner og inntektsøkninger for å
saldere økonomiplanen.
For å identifisere et mulig handlingsrom, har rådmannen i utstrakt grad benyttet
KOSTRA-tall som sammenlikningsgrunnlag. Selv om det nok fortsatt er en del feilkilder i
dette materialet, vil en kunne finne gode indikatorer på hvilke områder vi bør ta ned
driften på.
Rådmannen har en budsjettprosess, hvor de tillitsvalgte så tidlig som mulig blir informert
om mulige tiltak som foreslås. I tillegg er det også formelle møtepunkter som
samarbeidsmøter og drøftingsmøter.
Kapitalkostnader
Vi ser av grafen under at markedet anslår at lånerenten skal forbli på et lavt nivå, med
en svak økning i økonomiplanperioden.
Side 8 av 46
På toppen av anslaget, kommer påslag som banken tar. Rådmannen har estimert
påslaget til ca 1 prosentpoeng i kalkylen fremover.
Rådmannens vurdering er basert på et forsiktighetsprinsipp. Selv om markedet priser
oppgangen mindre enn SSB og Norges Bank, legger rådmannen seg noe høyere enn
SSBs prognoser.
Lånerente Norges Markedet Rådmannens
kommuner Bank
(FRAForslag:
basert)
2016
1,75
1,78
1,8
2017
1,75
1,83
2,0
2018
2
2,13
2,0
2019
-
2,49
2,5
Det innebærer at rådmannen nedjusterer prognosene noe for årene fremover, vi anslår
altså en slakere rentebane enn tidligere antatt.
Lånegjeld
Rådmannen presenterer her en graf som inkluderer all gjeld i konsernet, dvs også lån
som ligger i kommunale foretak. Dette er for å kunne direkte sammenlikne oss med
andre kommuner, samt at Hadsel kommune likevel direkte er ansvarlig for disse lånene.
I praksis er det slik at vi skal kunne sammenlikne oss med andre kommuner, uavhengig
av hvordan de eller vi er organisert. Det er vanlig å måle lånegjelden i prosent av
inntekten, da det forteller oss i hvor stor grad vi er i stand til å betjene gjelden i
fremtiden. Grafen under viser Hadsel kommune sammenlignet med kommunegruppe 11.
Kommunegruppa består av mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per
innbygger, middels frie disponible inntekter. Kommunegruppa består av 49 kommuner.
Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter
120,0
100,0
80,0
Hadsel kommune
60,0
Kommunegruppe
11
40,0
20,0
0,0
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Side 9 av 46
Hadsel kommune passerte kommunegruppe 11 i 2015. Det er rådmannens oppfatning at
vi på sikt ikke har råd til å ha høyere belåning enn kommunegruppa. Særlig i lys av at vi
faktisk har noe lavere inntekter enn andre kommuner. For øvrig ligger det en del
investeringer innenfor vann og avløp som abonnentene blir belastet.
Pensjonskostnader
De årlige pensjonskostnader er avhengige av en del forutsetninger som delvis fastsettes
av kommunal- og moderniseringsdepartementet som .
- Forventet avkastning
- Diskonteringsrente
- Forventet lønnsvekst
- Forventet G-regulering
Og demografiske parametere som
- Frivillig avgang
- Framtidig uttak av AFP
- Dødelighet
- Uførhet
De årlige pensjonskostnader varierer fra år til år avhengig av ovenstående
forutsetninger.
Kommunens 2 forsikringsselskaper som forvalter kommunens pensjonsmidler har
beregnet en pensjonskostnad for 2016 til:
Statens Pensjonskasse SPK 13,15 % av pensjonsgrunnlaget =
kr. 8.703.000,Kommunal Landspensjonskasse KLP 20,6 % av pensjonsgrunnlaget = kr. 48.508.070,Til sammen
kr. 57.211.070,Beløpene er inkl. 2 % arbeidstakerandel.
Differansen mellom faktiske pensjonskostnader og beregnet pensjonskostnader
regnskapsføres som premieavvik. Pr. 31.12.2015 har Hadsel kommune regnskapsført et
positivt premieavvik på til sammen 41.7 mill. kroner som skal tilbakebetales (utgiftsføres
i løpet av 10/7 år. Premieavviket for 2016 er budsjettet med en inntekt på 6 mill, kroner.
Økonomisk handlingsrom
Økonomiplanen vil fra 2017 kunne gi noe handlingsrom, dersom alle forutsetninger som
ligger til grunn for dokumentet slår til. I sum er det dog mange faktorer hvor
rammebetingelsene kan endres. Rådmannen foreslår derfor at vi bruker
handlingsrommet for å kunne møte fremtidige utfordringer. Konkret vil rådmannen peke
på følgende områder:
Bosetting av flyktninger
Økonomiplanen forutsetter bosetting av flere flyktninger enn tidligere vedtak. I den
forbindelse er både inntekter og utgifter økt i perioden. Det er ikke budsjettert med å
bruke alle inntektene i perioden. For å være sikker på at vi får en god nok integrering av
våre nye innbyggere, foreslår rådmannen at vi avsetter noe av integreringstilskuddet på
et fond. Da vil vi ha tilgjengelige midler for å møte eventuelle utfordringer knyttet til
denne gruppen.
Pensjon og premieavvik
Side 10 av 46
Hadsel kommune har pr 31.12.2014 opparbeidet seg et akkumulert premieavvik på om
lag 40 millioner kroner. Premieavvik er betalt pensjonskostnad som ikke er utgiftsført i
vårt regnskap. Regelverket sier at dette skal utgiftsføres over de neste 7-10 årene. For å
stå rustet til å møte denne utfordringen, foreslår rådmannen å starte med å avsette
midler til et pensjonsfond fra og med 2017. På denne måten vil man kunne redusere
belastningen i driftsregnskapet, slik at den fremtidige forpliktelsen blir lavere gjennom
Vedlikehold av kommunale formålsbygg
Rådmannen har i ståstedsanalysen pekt på at vi har et formidabelt vedlikeholdsetterslep
på våre formålsbygg. Dagens driftsbudsjetter tilsier ikke at vi klarer å redusere dette
etterslepet. Rådmannen har i økonomiplanperioden videreført tiltaket om å nedbetale
gjelden vår over lengre tid. Frigjøringen av disse driftsmidlene burde ideelt sett i sin
helhet gått til å vedlikeholde vår bygningsmasse, slik at vi bevarer verdien av byggene.
Det foreslås derfor å avsette penger til et vedlikeholdsfond, som skal øremerkes våre
formålsbygg. Det forutsettes at bruken av disse pengene ikke vedtas før det er stadfestet
at vi lyktes med å sette av pengene. (vi avsetter pengene i år 1, og bruker til vedlikehold
i år 2).
Avsetning til fritt disposisjonsfond
Rådmannens forslag til økonomiplan gir en mulighet for å bygge opp en økonomisk buffer
til uforutsette hendelser. Vi ligger langt under anbefalt nivå, men det er likevel en solid
forbedring fra resultatene for de tre foregående årene.
Kommunale foretak
Hurtigrutens Hus KF hadde i 2013 et underskudd på 422.000,- som ikke ble inndekket i
2014 av foretaket. Rådmannen har derfor lagt inn dekning av dette i budsjettet for 2016.
Videre har man forutsatt at foretaket selv dekker inn underskuddet for 2014, som vedtatt
av styret i foretaket og kommunestyret ved regnskapsavslutning.
Hadsel Eiendom KF hadde i 2014 et overskudd som ble avsatt på fond. Rådmannen har i
økonomiplanen forutsatt et avkastningskrav til eier på 3 millioner årlig, noe som er i tråd
med vedtatt økonomiplan.
Hadsel Havn KF har de senere år gått mer eller mindre i balanse, og rådmannen
forutsetter at de vil fortsette med det i årene fremover.
Side 11 av 46
Arbeidsgiver perspektiver
Sykefravær
Hadsel kommune har hatt et stort fokus på sykefravær og oppfølging av dette, gjennom
sykefraværsprosjektet. Vi har fra 2009-2011 hatt en betydelig nedgang i sykefraværet i
forhold til tidligere år, men fra 2012 har det begynt å stige litt. Sykefravær har fortsatt et
stort fokus og det arbeides med å få på plass en ny strategi for sykefraværsarbeidet.
Sykefraværet for legemeldt og egenmeldt fravær i Hadsel kommune var slik for 2011 2014: (fravær for syke barn ikke med)
Sykefravær - 2011
1.kv
9,58
2.kv
8,09
3.kv
8,3
4.kv
10,5
Sykefravær – 2012
1.kv
2.kv
10,85
8,76
3.kv
6,8
4.kv
8,7
1.kv
2.kv
11,2
10,1
3.kv
7,1
4.kv
10,8
Avdeling
1. kvartal
2. kvartal
3. kvartal
4. kvartal
Hadsel kommune
9,4
7,6
11,5
10,5
Snitt for 2014 er 9,75 %.
Likestilling
Tallene viser at Hadsel kommune ligger over alle sammenlignbare grupper, både for
menn, kvinner og totalt.
Stillingsstørrelse, gjennomsnitt for kommuner i
Norge (N=428)
Kvinner
75
Menn
80
Alle
76
egen Kostra-gruppe (N=43)
75
79
75
Nordland (N=44)
77
80
77
Stillingsstørrelse, Hadsel
80
82
81
Samhandling tillitsvalgte
Side 12 av 46
Hadsel kommune er avhengig av god dialog med de tillitsvalgte på alle nivåer i
virksomheten, for å være i stand til hele tiden å tilpasse seg nye og endre krav og
forventninger fra myndigheter og innbyggere. I ulike sammenhenger kan det være
krevende å få til et godt samarbeid, spesielt i faser hvor man i stor grad er nødt til å
gjøre kutt i tjenestetilbudet, som igjen også berører de ansatte. Hadsel kommune har
derfor over tid jobbet meget godt med å få på plass ulike retningslinjer som berører
samhandlingen mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver. Hadsel kommune har en
samarbeidsavtale, som alle parter er meget godt fornøyd med, og stolt av.
Vi har allerede vært i gjennom noen krevende omstillinger og står foran flere.
Rådmannen er imidlertid trygg på at det er lagt et godt fundament for å få til et fruktbart
og løsningsorientert samarbeid. Gjennom de siste årene har det også vært rådmannens
erfaring at de tillitsvalgte er tydelige, men samtidig løsningsorienterte. Dette er
egenskaper ved et samarbeid som vil være viktig å bevare i den perioden vi går inn i.
Samarbeidet med de tillitsvalgte er stadig under forbedring og arbeidsgiver er så langt
godt fornøyd med samarbeidet, de tillitsvalgte er en viktig ressurs i de utfordringer og
omstillinger som alltid er en del av kommunens hverdag.
Gjennom faste drøftings- og samarbeidsmøter arbeides det stadig med og optimalisere
samarbeidet samt å kunne «snu seg» så hurtig som det kreves.
Det er også påbegynt et arbeid med å utarbeide samarbeidsavtale med
hovedverneombud, på lik linje med tillitsvalgte. Denne vil bli ferdigstilt i 2015.
Samordning og samarbeid – helsefremmende og forebyggende arbeid
På tross av at det er et stramt økonomisk opplegg som framlegges, og det er flere tiltak
av forebyggende karakter som ikke foreslås prioritert, vil rådmannen understreke og
vektlegge følgende:
Det er viktig at kommunen i økonomiplanperioden prioriterer å ha økt fokus på
samordning og samarbeid mellom alle enheter som driver holdningsskapende og
forebyggende arbeid blant barn og unge. Dette er nødvendig av hensyn til de
utfordringer som kommunen står overfor når det gjelder å sikre gode og stimulerende
oppvekstmiljø for kommunens barn og unge. Samordning og samarbeid er også
nødvendig for å få resultater av arbeidet innenfor dette feltet. Ses ikke ressursinnsats og
oppfølging i sammenheng mellom tjenestene, svekkes måloppnåelse og resultater. I
denne sammenheng er bl.a. arbeidet med å etablere og videreutvikle det fellesfaglige
forumet som er etablert i 2014 avgjørende. Rådmannen har forventninger om at alle de
involverte tjenester vil fortsette det positive arbeidet som her er startet opp utover i
Nært opp til dette området ligger også ønske om å videreføre arbeidet med å prioritere å
gjøre Hadsel kommune til en kommune med fokus på folkehelsearbeid, dette i et
samarbeid med Nordland fylkeskommune. Herunder er det særlig viktig å vektlegge
arbeidet med å skape helsefremmende skoler og barnehager i årene framover. Dette er
viktig fordi det faller inn i kommunens oppfølging av samhandlingsreformen, og fordi det
legger grunnlaget for både fysisk, sosial og faglig læring i skoler og barnehager.
Befolkningsprognoser
Det vises til ståstedsanalysen for nærmere detaljer om prognosene.
Side 13 av 46
Befolkningsprognose 2015-2040:
Barnehage (0-5 år)
Grunnskole (6-15 år)
Videregående (16-19 år)
Voksne (20-66 år)
Eldre (67 år og eldre)
Total
2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040
483
499
520
531
513
497
495
1043
915
922
966
986
980
952
453
462
395
382
396
405
413
4714 4704 4832 4800 4793 4757 4726
1288 1477 1667 1820 1956 2101 2209
7981 8057 8336 8499 8644 8740 8795
Som det fremgår av ovenstående forventes stor stabilitet i antall barn, så vel i
barnehagealder som i skolealder, helt fram til 2040.
Antall eldre vokser imidlertid kraftig, nærmere 50 % for hele perioden. Når man analyser
tallene for de eldre nærmere fremkommer følgende bilde;
67-79 år
80-89 år
90 år eller eldre
Total
2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040
810 1052 1214 1288 1260 1291 1375
406
330
360
453
595
677
654
72
95
93
79
101
133
180
1288 1477 1667 1820 1956 2101 2209
Side 14 av 46
Dette viser at det er de yngste i aldergruppen som øker mest, helt fram til rundt 2020.
Med tanke på pleie- og omsorgstjenester vurderes dette som lite dramatisk.
Fra rundt 2020 øker antallet 80-89 åringer markant. Tilsvarende økning vil finne sted for
de aller eldste fra rundt 2030.
Ses det, som her, kun på antall eldre i disse aldergruppene, er kapasitetsutvidelse
innenfor eldreomsorgen ikke presserende før om 10-15 år.
Side 15 av 46
Stab og støtte
Generelt
Rådmannen har over flere år jobbet med å få til en mest mulig smidig, effektiv og tydelig
strategisk ledelse. Etter trange økonomiske rammer og tilbakeføring av det lovpålagte
kulturarbeidet, har rådmannen besluttet å samlokalisere servicetorget med kultur. Den
nye avdelingen blir dermed hetende kultur og kommunetorg, og ledes av kultur og
kommunikasjonssjefen.
Assisterende rådmann har fortsatt det overordnede ansvaret for IKT-avdelingen og
personalavdelingen. I tillegg innehar assisterende rådmann også rollen som personalsjef.
Rådmannen
Rådmannens
ledergruppe (RLG)
Stab og støtte
Ass rådmann
Økonomisjef
Kultur og
kommunikasjonssjef
Oppvekstsjef
Helse- og omsorgssjef
Teknisk sjef
Rådmannens stab består fremdeles av assisterende rådmann og økonomisjef.
Rådmannens ledergruppe er også uforandret, med tillegg av kultur og
kommunikasjonssjefen. Rådmannens ledergruppe er fortsatt et viktig fora for å diskutere
de store sakene, men er ikke et formelt organ som er en del av organisasjonskartet. (Se
skisse over)
Overordnede føringer for budsjettarbeidet
Følgende overordnede føringer har vært viktige for budsjettarbeidet:
 tilrettelegge for kvalitet i alle ledd
 økt fokus på kjerneoppgaver
 styrking av fagmiljøer
 effektivisering gjennom IT-baserte verktøy
 fortsatt satsning på internkontroll
 hensiktsmessig arealutnyttelse
 Effektivisering av tjenester for innbyggerne (selvbetjente løsninger)
Side 16 av 46
Vi blir stadig mer avhengig av IT-verktøy. Det er derfor viktig at IKT-avdelingen er rustet
til å håndtere stadig flere og mer ressurskrevende oppgaver. Dette gjelder også på
investeringssiden. Flere og nye klienter (PC, nettbrett, smartboard, mobiltelefoner, mm.)
krever stadig mer av både servere, nettverk og sikkerhet.
Kommunetorget har over tid blitt en viktig ressurs i møtet med innbyggerne i Hadsel
kommune, men også som tjenesteyter av førstelinje-tjenester internt i organisasjonen. I
tiden fremover vil kommunetorget også ha en viktig rolle i å kommunisere med
innbyggerne på nye kanaler som for eksempel facebook, twitter, chat, osv. Rådmannen
ønsker at kommunen skal bli mer tilgjengelig gjennom edialog, men også gjennom
selvbetjente løsninger. Satsningen synliggjøres gjennom et forprosjekt, “Døgnåpen
kommune”, hvor fylkesmannen har gitt tilskudd.
Om sektoren
Sektor stab og støtte yter primært indirekte tjenester til de øvrige sektorene. I tillegg
yter kommunetorget viktige førstelinjetjenester, og er ofte første kontaktpunkt for våre
innbyggere og dermed viktig premissgiver for publikums inntrykk av kommunen.
Årsverksutvikling
Resultatenhet
000 Adm stab og støtte
001 Økonomiavdelingen
001 Kommunetorget
001 IKT
002 PERSONAL
SUM sektor
Enhet
Adm. Stab støtte
Økonomiavdelinga
Personalavdelinga
IKT
Kommunetorget
ÅV
1.1.2015
4
3
7
Årsverk
1.1.2015
2,0
12
3,0
4,0
6
ÅV
31.12.2015
ÅV
1.1.2016 Merknad
4
3
7
Årsverk
31.12.2015
2,0
11
3,0
4,0
6
4
3 -1 ÅV fra 1.7.2016
7
Årsverk
1.1.2016
2,0
11
3,0
4,0
5,2
Merknad
-3 ÅV fra 1. 7. 16
-1 ÅV fra 1. 7. 16
Side 17 av 46
Driftstiltak
Økonomiplan 2016-2019:
Drift
Budsjett
KJB
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2015
2016
2016
2017
2018
2019
A: RÅDMANNEN INK. STAB OG STØTTE
A-01
Lønnsvekst 2,5 %
400
400
400
A-02
Ny politisk organisering
375
375
375
A-03
Omorganisering flyktningetjenesten
3 440
3 440
3 440
3 440
A-04
Økt bosetting av flyktninger
1 800
4 000
6 500
8 000
A-05
Avsetning kriseberedskap
100
100
100
100
A-06
Prosjekt sykefravær
80
80
A-07
Redusert årsverk personal
-300
-600
-600
-600
A-08
Vakanse Arkiv
-440
-440
-440
-440
55 082
56 982
59 402
60 902
SUM ramme
43 201
49 627
400
375
A-01 - Lønnsvekst 2,5 %
Dette beløpet omfatter andelen av avsatte midler til å dekke lønnsveksten i 2016, som
tildeles sektor stab og støtte. Sektoren har en høy andel lønnsutgifter i forhold til totale
driftsutgifter. Med det presset som er på sektoren, vil det være svært utfordrende å
holde samlet lønnsmasse innenfor tildelt ramme.
A-02 – Ny politisk organisering
Ny politisk organisering vedtatt høsten 2014 er lagt inn med de tall som ble beskrevet i
saksfremlegget den gang. I hovedtrekk er det økte kostnader til frikjøp og
møtegodtgjørelse, samt sekretariatsarbeid.
A-03 – Omorganisering flyktningetjenesten
Tjenesten er flyttet organisatorisk fra NAV, som har fått redusert sin ramme tilsvarende.
A-04 – Økt bosetting av flyktninger
Her er lagt inn økte kostnader knyttet til økt mottak av flyktninger. Herunder kostnader
til introduksjonsstønad og bosetting. Inntektene er lagt inn under rammetilskudd.
A-05 – Avsetning kriseberedskap
Erfaring tilsier at vi årlig har en del tilfeller hvor vi setter krisestab, og selv om vi skulle
komme i en situasjon hvor vi ikke trenger det, bør vi uansett ha rom for å øve.
A-06 – Prosjekt sykefravær
Det avsettes en liten pott for å ha litt handlingsrom til et prosjekt som arbeider med mål
om å få ned sykefraværet i kommunen.
A-07 – Redusert årsverk personalavdelingen
Som tidligere nevnt har rådmannen lagt opp til at kommunens tjenester skal gjøres
“døgnåpen”, gjennom selvbetjente løsninger for innbyggerne. Dette gjelder i stor grad
også internt i organisasjonen. Vi har investert i et nytt lønns- og personalsystem, hvor
ansatte og ledere i større grad gjør en del av det manuelle arbeidet gjennom selvbetjente
løsninger. Forutsetningen for å kunne gjøre kutt på personalavdelingen er at man har på
plass alle selvbetjeningsløsninger og at alle moduler er anskaffet og operasjonalisert i
organisasjonen innen 1.6.2016. Rådmannen fortsetter derfor arbeidet med å anskaffe de
nødvendige tilleggsmoduler.
A-08 – Vakanse arkiv
Side 18 av 46
Lønnsavsetning.
Rådmannen har avsatt 10,5 millioner til lønnsoppgjøret for 2016. Det er noe lavere enn
forrige hovedoppgjør, men det er i tråd med signalene i statsbudsjettet.
Samlet vil tiltakene medføre en slik utvikling i økonomiplanperioden:
10 000
5 757
4 457
5 000
5 385
5 016
4 979
0
Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb.
R 2011
kgr 11 2014
Regnskap 2014
B 2016
B2019
Administrasjon og styring er en sekkepost som består av flere elementer, politisk styring,
kontroll og revisjon, administrasjon, eiendomsforvaltning og administrasjonslokaler. Mer
detaljert kan derfor grafen over fremstilles slik:
6 000
5 000
328
433
221
4 000
3 000
433
433
433
130 Administrasjonslokaler
121 Adm. Eiendomsforvaltn.
4 142
3 625
3 519
2 000
3 589
3 589
3 589
110 Kontroll og revisjon
100 Politisk styring
1 000
0
120 Administrasjon
652
449
721
721
721
721
R2014
Kgr 11
2014
B 2016
2017
2018
B2019
Side 19 av 46
Kultur og kommunikasjon
Sektor kultur ble høsten 2011 et eget foretak med formål å drifte Hurtigrutens Hus og
kultur i Hadsel kommune. Etter to års drift, høsten 2013, ble den kommersielle delen av
kultur igjen i foretaket mens de øvrige tjenester ble organisert i Hadsel kommune. Ved
denne omorganiseringen ble ressurser som tidligere var brukt på allmenn kultur og
ungdomsarbeid igjen i foretaket.
Kultursjefen fikk i tillegg ansvar for kommunikasjon, dette innebar fag, personal og
økonomiansvaret for servicetorg, arkiv og politisk sekretariat ca. seks årsverk.
Kultursjefen er direkte underlagt rådmannen og er medlem av rådmannens ledergruppe.
Generelt
Servicetorget er innbyggerens førstekontakt med kommunen via sentralbordet eller ved å
besøke rådhuset. Kontaktleddet mellom kommunens tjenester og innbyggerne.
Kultur har ansvaret for saksbehandling, drift av tjenestene:
 Bibliotek
 Kulturskole
 Ungdomsarbeid
 Almen kultur:
- Samarbeidsavtale og oppfølging av museene, kulturvern og sekretær for
bygdeboknemnda
- Søknader og rapporter for den kulturelle skolesekken og den kulturelle
spaserstokken
- Samarbeidsavtaler og oppfølging av kultursamarbeidet i Vesterålen
-sekretær og oppfølging av Ungdomsrådet
- Arrangør og tilrettelegger for nasjonale og lokale markeringer
- Oppdatering av kulturkalenderen og kontakt med lag og foreninger
- saksbehandler for kulturmidlene, kulturpris og andre kultursaker av
nasjonal og lokal karakter.
Følgende overordnede føringer har vært viktige for fremlagte budsjett
/styringsdokument;
1. Utnytte synergieffekter ved den nye organiseringen med å utnytte kompetansen
mellom avdelingene.
2. Videreutvikle hjemmesiden ved å informere om kommunens tjenester og
utnyttelse av elektroniske skjemaer der det er mulig.
3. Økt fokus på kjerneoppgaver og de lovpålagte oppgavene, effektivisering gjennom
IT-baserte verktøy
4. Øke satser i egenbetaling av tjenester
5. Hensiktsmessig arealutnyttelse mht. til nye lokaler til ungdomsklubbene og
kulturskolen.
I kulturloven er det nedfelt hvilke forventninger det er pålagt kommunen, dette er bla:;
Side 20 av 46
1. Vi skal tilrettelegge for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få
anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.
2. Skal sørge informerende virksomhet som legger til rette for og fremmer et brett
spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt.
3. Kulturlivet skal ha forutsigelige utviklingsvilkår.
4. Skal bidra til å fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet.
5. Gi informasjon om økonomiske støtteordninger og andre virkemiddeltiltak, og delta i
prosjekt gjennom nasjonale satsinger.
For øvrig er de øvrige fagenhetene er styrt av egne lover. Arkiv, Bibliotek,
Opplæringsloven, Lov om kulturminner etc.
Tjenesteområde: kultur og kommunikasjon
Kultur ledes av kultursjefen. Denne ressursen er splittet på 50% kultur og 50%
kommunikasjon og leder servicetorget.
Kultur




har tradisjonelt vært delt inn i fire fagområder:
Kulturskolen
Bibliotek
Fritidsklubbene
Almen kultur
Kulturskolen er lovregulert i opplæringsloven. Hadsel kulturskole har ca. 230 elever som
daglig får undervisning etter skoletid. De opptrer både på egne konserter og i samarbeid
med andre lag og foreninger. Kulturskolen har to distriktsmusikere ansatt, som
gjennomfører flere konserter på institusjoner og er en ressurs mot det frivillige kulturliv.
I tillegg leveres kulturskolen dirigenttjenester til Melbu skolekors koret «godt blanda».
Kulturskolen trenger nye undervisningslokaler, og jobber stadig med å utvikle seg med
nye fag for å kunne gi et godt breddetilbud til kommunens innbyggere med fokus på barn
og unge.
Biblioteket er pålagt gjennom egen biblioteklov. Hovedbiblioteket er åpent fire dager i
uken og har ca. 16000 utlån på 1400 aktive brukere som totalt har 17000 besøk i året.
Det er planer for å slå sammen folkebiblioteket og universitetsbiblioteket for å få en enda
bedre utnyttelse av ressursene, og et totalt bedre tilbud til innbyggeren i forhold til
bokstamme og teknisk utstyr. Det legges opp til et tettere samarbeid mellom bibliotek og
arkiv for å utnytte kompetansen vi har i organisasjonen.
Fritidsklubbene i Hadsel skal være et åpent tilbud til alle barn og unge i kommunen 1318 år. Klubbene skal være et uforpliktende møtested på brukernes premisser, men med
et aktivt samspill med voksne. Fritidsklubbene skal arbeide aktivt forebyggende i forhold
til rus, vold, mobbing og rasisme, og gi barn og ungdom med ulike forutsetninger og
livssituasjon et likeverdig tilbud. Det har vært en 100% stilling som har vært fordelt
mellpo0m 2-4 ungdomsarbeidere det siste året. Klubbene har til sammen åpent fire
klubbkvelder i uka og det varierer mellom at 8 – 40 ungdommer er innom klubbene på
åpningsdagene. UK Blinken skal flyttes ned til Hurtigrutens Hus i tilrettelagte lokaler i
Side 21 av 46
underetasjen. Ungdomsklubben på Melbu er i leide lokaler på LHL-bygget i Melbu
sentrum. Med mindre ressurser må man vurdere mindre åpningstid, eller en felles klubb i
kommunen.
Kultur tilrettelegger vi for den kulturelle skolesekken og har arrangementer gjennom den
kulturelle spaserstokken både i samarbeid med foretaket Hurtigrutens Hus og på andre
arena som Melbu samfunnshus og på institusjoner. Hadsel er vertskap for Museum nord
og har tre museer i kommunen. Kultursjefen er med i flere samarbeidsprosjekt her, og
spesielt vil utviklingen av Norsk hurtigrutemuseum ha fokus i neste planperiode.
Kulturkalenderen oppdateres og arrangement og infrastruktur tilrettelegges. Det er
registrert nesten 180 lag og foreninger i Hadsel kommune. Avdelingen innehar
sekretærfunksjon for både Hadsel ungdomsråd og Hadsel bygdebok.
Utover disse personalressursene er en stor andel av kulturbudsjettet knyttet til faste
samarbeidsavtaler med Vesterålen regionråd på kultur og reiseliv, Museum Nord med tre
avdelinger i Hadsel og foretaket Hurtigrutens Hus Hadsel KF.
Kultur har relativt få ansatte som leverer tjenester i et stort fagfelt i et forebyggende
perspektiv for Hadsel kommunes innbyggere.
Kultur har i flere år redusert bemanningen, samtidig som man har prøvd å opprettholde
et godt tilbud til kommunens innbyggere. Personellmessig medfører det at man må være
mer effektiv, faglig oppdatert og villig til å omstille seg. Fagenheten har gjennom de siste
årene gjennomført omstillinger ved å redusere bemanningen, samtidig som nye oppgaver
er lagt til. Det er derfor viktig å søke samarbeidspartnere på tvers av fagenhetene og
sektorene for å motivere og inspirere hverandre for å få et godt fagmiljø. Dette kan
gjøres med å tilby kompetansehevende tiltak innenfor de ulike fagavdelingene gjennom
samarbeidsprosjekt både med andre kommuner, nasjonale nettverk og e-læringskurs.
Kommunikasjon, servicetorg, arkiv og politisk sekretariat
Servicetorget er det naturlige sted for innbyggere å ta kontakt når de trenger tjenester
fra kommunen. Dette skjer i dag både pr telefon, via eposter, brev eller direkte
henvendelser i skranken. De skal være oppdatert og informert om endringer i
organisasjonen og et godt samspill mellom all tjenesteproduksjon, servicetorg og arkiv er
svært viktig. Servicetorget utfører saksbehandling i skjenke- og serveringssaker, bidrar i
elektroniske søknadsprosesser, veilder mm.
Sekretariatsfunksjon for den politiske organiseringen, de folkevalgte. Sekretariatet bistår
ordfører, varaordfører og betjener kommunestyret, formannskapet, partssammensatt
utvalg, arbeidsmiljøutvalget, valgstyret og andre politiske utvalg. Politisk sekretariat
bistår også andre i organisasjonen. Sekretariatet legger forholdene til rette for arbeidet i
kommunens politiske organer fra alt som relaterer seg til forberedelse, gjennomføring og
etterarbeid til politiske møter. Det blir en utfordring personellmessige at det nå er tre nye
utvalg som skal gjennomføre politiske møter i forkant av kommunestyrene. Direkte Tvoverføring og arkivering av film fra hver sak på hjemmesiden krever også mer ressurser
av avdelingen.
Arkivloven pålegger alle kommunene å ha arkiv. Arkivtjenesten i Hadsel kommune
befinner seg i Hadsel rådhus første etasje i Servicetorget. Alle dokumenter som blir til
Side 22 av 46
som ledd i det arbeidet man som ansatt utfører for Hadsel kommune skal i arkivet. De to
viktigste forskriftene er arkivforskriften og Riksantikvaren sin forskrift. Det legges ut
offentlige postjournaler som media og andre daglig kan sjekke. Hadsel kommune må
videreføringen jobben med fullelektronisk arkiv fra 2011, og inngå et samarbeid med
Aekiv i Nordland når det gjelder eldre papirarkiv og elektronisk arkiv. Gode arkivrom må
tilrettelegges som mellomlagring på rådhuset.
Årsverksutvikling
Enhet
Årsverk 2014
Kultur- og kommunikasjon
Almen kultur
Ungdomsarbeid
Bibliotek
Kulturskole
Servicetorg
1
0
1
2
6,27
6
Sum sektor kultur
16,27
Årsverk
budsjettforslag
2015
Årsverk
budsjettforslag
2016
1
0
1
2,15
6,27
6
1
0
0.5
2,15 (-0.5)*
6
5.2
16,42
14,85
Ved å organisere Servicetorget og kommunikasjon under kultursjefen i 2013 ble det tatt
bort en stilling. I tillegg har 100% arkivarstillingen, stått vakant fra juli 2013.
I forslag til budsjett for 2016 kuttes 1,57 stilling totalt på kultur og kommunikasjon.
Arkivar stillingen blir kuttet med 0,8 fra 2016, ved at biblioteksjefen går inn og tar et
ansvar her. For å få til dette må ressursen fra Innlandet bibliotek på 0,4 stilling flyttes til
hovedbibliotket. Denne stillingen må gå inn i vaktordning her for å opprettholde
åpningstidene. Rektor ved kultskolen går av i oktober med alderspensjon, og denne
stillingen lyses ut i 70% inklusiv dirigenttjenesten. En reduksjon på 0,3 stilling i
kulturskolen. Ungdomsarbeid reduseres med 0,5 stilling.
Side 23 av 46
Driftstiltak
Drift
Budsjett
KJB
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2015
2016
2016
2017
2018
2019
E: KULTUR
E-01
Lønnsvekst 2,5%
200
200
200
200
E-02
Nedleggelse av Innlandet bibliotek
-100
-100
-100
-100
E-03
Økt betaling kulturskole
-100
-100
-100
-100
E-04
Inndragning vakanser ungdomsklubber
-190
-190
-190
-190
E-05
Justere lederressurs ved kulturskolen
-55
-170
-170
-170
11 391
11 276
11 276
11 276
SUM ramme
11 645
11 636
E-01 - Lønnsvekst
tildeles kulturenheten. Enheten har en høy andel lønnsutgifter i forhold til totale
driftsutgifter av enhetene. Kulturskolen er den største enheten med i overkant av 6
årsverk. Med det presset som er på enheten, vil det være svært utfordrende å holde
samlet lønnsmasse innenfor tildelt ramme.
E-02 – Bibliotek
Ved nedleggelse av Innlandet bibliotek vil man flytte stillingen over til folkebiblioteket
som vil få forsterket sin bemanning, men samtidig vil ressurser bli overført til arkiv for å
sikre denne tjenesten bedre. Her har det vært en vakanse i 18 måneder. I realiteten blir
bibliotek kuttet med en 50% ressurs som arkiv blir forsterket med. Deler av besparelsen
kommer derfor frem under arkiv, servicetorg.
E-03 – Økte satser kulturskolen
Kulturskolens satser øker fra kr 1.236 pr semester til kr 1.450 pr semester. Totalt kr
2.900 for en elevplass pr år i kulturskolen.
E-04 – Inndragning vakanser ungdomsklubbene
Ungdomsklubbene i Hadsel har vært driftet med et årsverk fordelt på fire deltidsstillinger
siden 2013. Våren 2015 sa to av ungdomslederne opp og flyttet, og i høst har klubbene
vært drevet med to stillinger i totalt 0,5 stilling. Det er opprettholdt fire klubbkvelder i
uka, men dette må eventuelt tas opp til vurdering ved permanent kutt av 0,5 % stilling.
Klubben på Melbu leier lokaler i LHL-bygget og i Stokmarknes er klubben i kulturhuset
Blinken i påvente av nye lokaler i Hurtigrutens Hus.
E- 05 – Justere lederressurs ved kulturskolen
Rektor i kulturskolen går av i oktober. Hans stilling har vært 0.7 administrasjon og 0.3
korps. Ny stilling blir lyst ut i 70%, dvs. 50% administrasjon og 20 korps. Full effekt av
dette får man først i 2017.
Side 24 av 46
Sektor oppvekst
Sektorleders innledning
Sektoren ledes av oppvekstsjef og enhetsledere for tre grunnskoler/SFO, to
grunnskoler/SFO/barnehager, to barnehager og voksenopplæringen.
Følgende overordnede føringer har vært viktige for budsjettarbeidet: sikre kvalitet i alle
ledd innenfor strammere økonomiske rammer, fokus på kjerneoppgaver og omstilling
samt effektivisering gjennom IT-baserte verktøy. Disse føringene har vært grunnlaget for
budsjettarbeidet i denne sektoren de senere årene.
Om sektoren
Sektor oppvekst ivaretar kommunens oppgaver innenfor barnehageområdet, grunnskolen
og voksenopplæringen/norskopplæringen for innvandrere og asylsøkere. For
inneværende barnehageår gir sektoren p.t. tilbud til 396 barn, av dem 275 barn i private
barnehager og 121 barn i de kommunale barnehagene. Grunnskolen i Hadsel har
inneværende skoleår ca. 900 elever. Hadsel kommune har innenfor oppvekstsektoren de
senere år hatt god tilgang på kvalifisert og fagutdannet arbeidskraft innenfor hele
sektorens utøvende arbeidsfelt. Alle lederstillingene innenfor grunnskole,
voksenopplæring og kommunale barnehager har nå leder i fast ansatt stilling. Tre av
kommunens grunnskolerektorer og en undervisningsinspektør er i gang med den statlige
rektorskolen, to av dem i sluttfasen og to i oppstartsfasen.
De senere år har det vært drevet et kontinuerlig arbeid med sikte på å optimalisere
ressursbruken i oppvekstsektoren. Tabellen nedenfor med oversikt over
årsverksutviklingen bekrefter og synliggjør dette.
Ved siden av de økonomiske målene vil rådmannen peke på to sentrale områder som det
vurderes som viktige at kommunen klarer å holde fokus på i økonomiplanperioden:
1.
Tross de økonomiske utfordringer er det viktig for kvaliteten på de tilbudene som gis i
barnehager, grunnskole og voksenopplæring at både ledere og ansatte klarer å holde et
positivt brukerfokus. Innenfor oppvekstsektoren må det hele tiden arbeides med å
bevisstgjøre alle ansatte på positivt barne- og elevsyn, medvirkning fra barn og unges
side i læring og aktiviteter samt et godt foreldresamarbeid. På samme måte må det
kontinuerlig arbeides for å motvirke og hindre mobbing, utstøting og negativ adferd.
Barnehage- og skoleeier har et særskilt ansvar for å gi de ansatte kompetanse og
virkemidler til å kunne arbeide for disse målsettingene.
2.
Arbeidet med å skape helsefremmende skoler og barnehager må fortsatt prioriteres i
årene framover. Dette er viktig fordi det legger grunnlaget for både fysisk, sosial og
faglig læring i skoler og barnehager.
Side 25 av 46
Årsverksutvikling
Enhet
Årsverk
01.10.2014
Oppvekstsjef
Konsulenter/koordinator
Logoped/spesialpedagoger
Sum adm. Sektor
121 Stokmarknes skole/SFO
122 Melbu skole/SFO
123 Sandnes skole/SFO
124 Innlandet skole/SFO/Bha.
125 Strønstad skole/SFO/Bha.
Sum skoler
132 Søndre barnehage
133 Melbu barnehage
Sum barnehager
127 Hadsel voksenopplæring
(tidligere IBOS)
Samlet årsverk
Årsverk
01.10.2015
Årsverk
budsjettforslag
2016
1,0
2,0
2,5
5,5
60,6
58,0
23,0
8,3
10,0
159,9
13,6
13,4
27,0
1,0
2,2
2,2
5,4
64,7
58,8
23,8
8,9
9,9
166,1
14,1
12,4
26,5
1,0
2,0
2,2
5.2
63,2
58,3
21,0
7,3
9.8
159,6
14,1
12,4
26,5
5,4
5,4
5,4
197,8
203,4
196,7
Driftstiltak
Drift
Budsjett
KJB
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2015
2016
2016
2017
2018
2019
B: SEKTOR OPPVEKST
B-01
Lønnsvekst 2,5 %
B-02
Skyss svømming
2 400
2 400
2 400
100
100
100
B-03
100
Reduksjon lærerårsverk
-831
-1 900
-1 900
-1 900
B-04
Økning SFO satser
-200
-200
-200
-200
B-05
Sandnes skole til Stokmarknes skole
-653
-1 900
-2 494
-3 028
B-06
Mellomtrinnet Innlandet til St.nes
SUM ramme
153 405
151 700
2 400
-500
-1 050
-1 050
-1 050
152 016
149 150
148 556
148 022
B-01 - Lønnsvekst
Dette beløpet omfatter den andelen av avsatte midler til å dekke lønnsveksten i 2016
som tildeles oppvekstsektoren. Oppvekstsektoren har en høy andel lønnsutgifter i forhold
til totale driftsutgifter. Dette medfører at fokus på stram kontroll med årsverksutviklingen
i sektoren er nødvendig for å holde samlet lønnsmasse innenfor tildelt ramme.
B-02 – Skyss svømming
F.o.m. høsten 2014 ble det åpnet for at grunnskolene kan benytte Øybadet på Melbu til
skolesvømming. Inneværende høst dekker dette bassenget skolesvømmingen for Melbu,
Strønstad og Stokmarknes skole. F.o.m. 01.01.16 planlegges igangsatt
svømmeundervisning også for Sandnes skole. Det oppførte beløpet er til delvis dekning
av skolenes utgifter til skyss.
Side 26 av 46
B-03 – Reduksjon lærerårsverk
For at den samlede drifta av oppvekstsektoren skal være mulig å drive innenfor de gitte
rammer i rådmannens budsjettforslag, er det nødvendig å redusere lønnsutgiftene med
samlet ca. kr 830.000 i 2016 utover de øvrige forslag til kostnadsreduksjoner som følger
av rådmannens styringsdokument. Rådmannen tilrår at dette tas innenfor grunnskolen i
kommunen, og vil medføre at samlet må den pedagogiske bemanningen reduseres med
ca. 3 årsverk, iverksatt med virkning fra 01.08.16. Bemanningen i grunnskolen er knapp
i forhold til de oppgaver og utfordringer som skal håndteres, timetallet har også økt de
senere år, bl.a. ved innføringen av valgfag i ungdomsskolen. På denne bakgrunn vil
rådmannen understreke at dette tiltaket både vil være utfordrende og krevende å
iverksette.
B-04 – Økning SFO-satser
På bakgrunn av de samlede økonomiske utfordringene med tilpasning av
oppvekstsektorenes budsjett til gitt ramme, ser rådmannen behov for å øke
egenbetalingen i skolefritidsordningen (SFO) ytterligere i forhold til den økningen som ble
iverksatt for inneværende år. For 2016 er det lagt inn en inntektsøkning
for SFO samlet i kommunen på kr. 200.000. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig økning av
egenbetalingen med 10 %. Økningen vil bli iverksatt slik at plassene med kortest
oppholdstid vil få den prosentvise største økningen, og plassene med lengst oppholdstid
en noe mindre prosentvis økning.
Med bakgrunn i de overfornevnte prisøkningene i SFO, vil egenbetalingen med dette øke
betydelig. Rådmannen vil samtidig peke på at egenbetalingen for SFO i Hadsel kommune
vil med dette fortsatt ligge på et nivå som ikke er høyere enn i sammenlignbare
kommuner.
B-05 – Sandnes skole til Stokmarknes skole
De økonomiske rammene i årene framover medfører at arbeidet for å komme fram til en
kostnadsmessig optimal skolestruktur må holdes i fokus. På denne bakgrunn vil
rådmannen tilrå at høsten 2015 overflyttes neste skoleårs 7. og 8. klassetrinn fra
Sandnes skole til Stokmarknes skole. Med dette vil kommunen ha påbegynt en gradvis
innfasing av ungdomstrinnet på Sandnes skole til Stokmarknes skole. Ingen årstrinn er
foreslått overført i 2017, mens i 2018 er det årets 8. klassetrinn foreslått overført til
Stokmarknes skole. Elevtallsoversikten viser at dette ikke vil gi årskull ved Stokmarknes
skole høsten 2016 som overstiger 60 elever. På denne bakgrunn kan disse årskullene fra
Sandnes skole tas inn i Stokmarknes skole uten at dette vil utløse nye elevgrupper eller
ny deling. Neste skoleårs 10. og 9. klassetrinn ved Sandnes skole foreslås ikke flyttet;
rådmannen legger til grunn at disse kullene skal fullføre ungdomsskolen på Sandnes.
Disse årskullene er i tillegg så store at det vil være mer utfordrende å skulle flytte disse
fra Sandnes til Stokmarknes innenfor dagens bygningsmasse.
Etter gjeldende elevtall er det 25 elever som foreslås flyttet. Disse forutsettes å inngå i
eksisterende elevgrupper ved Stokmarknes skole, og de berørte gruppene vil således få
tilført 6 elever i økning. Rådmannen har lagt til grunn at de ressurser som i dag er tildelt
enkeltelever av de berørte elever ved Sandnes skole (spesialundervisning etter
enkeltvedtak) skal følge elevene ved flytting.
Side 27 av 46
B-06 – Mellomtrinnet Innlandet til Stokmarknes skole
Skoleåret 2016/2017 vil mellomtrinnet på Innlandet skole bestå av syv elever.
Rådmannen vurderer situasjonen for Innlandet skole slik at når elevtallet er blitt så lite
som dette, må det enda en gang vurderes om ikke disse årskullene bør flyttes til en
større skole, i dette tilfellet til Stokmarknes skole. Etter at ungdomsskoletrinnet ble
flyttet høsten 2014, har dette medført at skolen inneværende skoleår har samlet 11
elever fordelt på 7 trinn. Dette bidrar til å gi en kostnad pr. elev som blir så høy at det
må være riktig å vurdere alternative løsninger. En så liten skole blir også lite robust i
forhold til fravær i personalet, faglig bredde og sosialt miljø. På denne bakgrunn tilrår
rådmannen flytting av mellomtrinnet fra Innlandet skole til Stokmarknes skole f.o.m.
01.08.2016.
Flytting av mellomtrinnet innebærer i tillegg at rådmannen finner det naturlig at det også
må vurderes om reduksjoner og/eller endringer i ledelsen av skolen og barnehagen skal
gjennomføres. I budsjettforslaget er således lagt inn en reduksjon på 0,5 årsverk ved
enheten i tillegg til den reduksjonen som følger av flytting av elevene.
Rådmannen ser at det kan bli utfordrende å drive en enhet som har igjen bare 1.-4.
klassetrinn samt barnehagen, men mener at dette på samme tid kan gi grunnlag for å
arbeide både faglig og ledelsesmessig med fokus på småtrinns- og
barnehagepedagogikk.
Nedenfor følger tabell som viser elevtallet for Stokmarknes, Sandnes og Innlandet skole
høsten 2016:
Elevtall pr. skoleåret 2016/2017:
Klasse
Sandnes
1
10
2
12
3
15
4
17
5
7
6
19
7
13
8
12
9
10
10
17
SUM
132
Stokmarknes
34
43
37
51
36
39
34
44
51
46
415
Innlandet
2
3
0
1
3
1
3
0
13
SUM
46
58
52
69
46
59
50
56
61
63
560
Tabellen viser at høsten 2016 vil elevtallet for Sandnes, Stokmarknes og Innlandet skole
samlet ligge på under 60 elever i både 7. og 8. årskull.
I tabellen har rådmannen tatt med alle årskullene (1.-10.) ved de respektive tre skolene.
Årskullene er her tatt med for å vise hvor stort det enkelte årskull vil bli etter hvert som
de etter rådmannens forslag fases inn ved Stokmarknes skole f.o.m. 8. årstrinn for
Sandnes skoles vedkommende og f.o.m. 5. årstrinn for Innlandet skole.
Generelt vil rådmannen understreke at ressurssituasjonen er svært stram ved alle
kommunens fem grunnskoler. Ytterligere driftsreduksjoner utover hva som framkommer
av tiltakene nevnt overfor fordelt prosentvis på alle skolene frarådes derfor. I stedet må
ytterligere budsjettilpasninger,slik rådmannen vurderer det, føre til at det vedtas
strukturelle endringer eller optimalisering av hvordan elevgruppene settes sammen i
skolene.
Side 28 av 46
Sektor helse og omsorg
Generelt
Sektoren består av følgende tjenester:
• 140 Administrasjon/ fellestjenester
• 141 Helsetjenesten
• 142 Miljøarbeidertjenesten
• 143 Hjemmetjenesten
• 144 Institusjonstjenesten
• 145 Vesterålen Legevakt (interkommunal)
• 146 Barnevern (interkommunal)
Sektoren hadde i januar 2015 om lag 270 årsverk og et budsjett på 193,3 mill kr.
Sektoren ledes av helse- og omsorgssjef og tre enhetsledere.
De overordnede føringer for budsjettarbeidet preges av meget stramme rammevilkår,
hvor det klart fremgår at sektoren ikke lenger kan fortsette det driftsnivået man har i
dag. Ut fra tilgjengelige økonomiske ressurser, er det åpenbart at den påbegynte
strukturelle omleggingen av sektoren må videreføres. I henhold til nasjonale føringer og
med utgangspunkt i kommunens plan for omsorgstjenesten- fremtidig struktur 20132016, legges det opp til en fortsatt dreining fra institusjonsbasert til mer hjemmebasert
omsorg. Dette er en prosess som må tilpasses gradvis ved at institusjonsplasser legges
ned, samtidig som ressurser tilføres hjemmebasert omsorg. En forutsetning vil være at
det legges til rette for heldøgns bemannede omsorgsboliger.
Andre viktige føringer har vært tilrettelegging for kvalitet i alle ledd innenfor strammere
økonomiske rammer, styrking av fagmiljøer og økt satsing på internkontroll. I tillegg
videreføres arbeidet med driftsoptimalisering gjennom IT- baserte verktøy og bedre
ressursutnyttelse ved optimalisering av turnuser.
Om sektoren
Tjenestekontoret
Tjenestekontoret har ansvaret for behovsvurdering, saksbehandling og tildeling av alle
omsorgstjenester. Tjenestekontoret får melding fra sykehuset ved innleggelse av en
pasient, dersom en antar at pasienten vil ha behov for kommunal oppfølging ved
utskriving. Tjenestekontoret har ansvar for oppfølging og tildeling av videre omsorgsnivå.
De skal også følge opp rutiner for systematisk gjennomgang og revidering av vedtak.
Folkehelsearbeid
Hadsel har inngått samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om
folkehelsearbeidet for perioden 2014-2016. Det er igangsatt og planlegges en rekke tiltak
for å nå målene i samarbeidsavtalen. En tverrsektoriell folkehelsegruppe og
kontaktperson er oppnevnt for folkehelsearbeidet. Det pågår arbeid med å utarbeide
skriftlig oversikt over befolkningens helsetilstand og positive og negative
påvirkningsfaktorer som kan virke inn på denne. En slik oversikt danner grunnlaget for et
kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Oversiktsdokumentet skal
inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi.
Helsetjenesten
Helseavdelingen består av legetjenesten, helsestasjon/ skolehelsetjeneste, rehabiliteringfysioterapi/ ergoterapi, samt interkommunal legevakt som beskrives senere i helse- og
omsorgskapitlet.
 Fra juli 2014 overtok kommunen all drift av legetjenesten og tilstreber drift
innenfor realistiske rammer. Det avstedkommer likevel utfordringer ved å smelte
sammen kulturer, og få innarbeidet gode rutiner slik at alle drar i samme retning.
Side 29 av 46
Legetjenesten driftes nå i en kombinasjon av kommunalt ansatte leger og
privatpraktiserende leger i kommunale kontor med kommunens hjelpepersonell. I
tillegg har vi to stillinger for turnusleger. Kommunale tjenester, som
sykehjemslege og helsestasjonsarbeid, er fordelt mellom legene.
Betalingsautomater er på plass på begge legekontorene og på interkommunal
legevakt, elektronisk timebestillings-system i form av mobilappen Helserespons®
er på plass, og elektronisk resept er iverksatt via nytt pasientjournalsystem for
legetjenesten som ble innfaset i første kvartal 2015.

Det er fortsatt etterspørsel etter fysioterapitjenester, til tross for at kommunen
totalt har en dekningsgrad over gjennomsnittet. Når det gjelder de kommunale
fastlønns- fysioterapeutene har vi imidlertid knappe ressurser, som tradisjonelt
har hatt størst fokus mot barn og unge. I lys av samhandlingsreformen og økt
behov for opptrening og hverdagsrehabilitering, skjer det også her en målrettet
fokusendring.

Helsesøstertjenesten gjør et viktig forbyggende arbeid mot barn og unge, og
møter stadig mer utfordrende problemstillinger i skolehelsetjenesten. Tjenesten
melder også om en økende psykososial uhelse hos barn med separerte foreldre. I
tillegg er det utfordringer knyttet til flyktningsituasjonen i kommunen. I vinter
innledet man et prosjektsamarbeid med Hadsel videregående skole for å øke
tilstedeværelsen av helsesøster. Prosjektet støttes med midler fra
Helsedirektoratet, og tjenesten økte først fra en til to dager, - og fra i høst til tre
dager pr uke på begge skolestedene.
Miljøarbeidertjenesten
I løpet av siste del av 2014 ble barneboligen avviklet til fordel for privat omsorgshjem.
Omleggingen har vært et faglig begrunnet tiltak, men har også fått effekt på budsjett
2015. Etter forhandlinger med personalet og tillitsvalgte har ansatte i boligen hatt krav
på lønn også i 2015. Dette har medført at en ikke har oppnådd de besparelsene en ville
ha fått ellers. Ut over dette har det i tjenesten ikke vært gjort noen store kutt, og en har
hatt en liten økning i antall årsverk som skyldes at tjenesten har fått nye brukere som er
svært ressurskrevende.
Institusjonstjenesten
I følge tall hentet fra KOSTRA så har Hadsel kommune en høyere dekningsgrad av
institusjonsplasser enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet.
Institusjonene drives på en kostnadseffektiv måte med en bemanningsfaktor som er
nede på et minimum. Likevel produseres det gode tjenester innenfor forsvarlige rammer.
Det er imidlertid ikke mulig å redusere ytterligere på disse kostnadene med dagens
organisering av tjenesten og med det volumet som en har på tjenestetilbudet.
Skal en nå de økonomiske målsetningene og komme ned på tildelt ramme for kommende
periode, må de påbegynte, strukturelle endringer videreføres i tråd med Hadsel
kommunes plan for omsorgstjenesten- fremtidig struktur 2013- 2016. Dette innebærer
at tjenesten vris fra høy dekning av institusjonsplasser til mer hjemmebasert omsorg i
opprinnelig hjem, omsorgsboliger og heldøgns bemannede omsorgsboliger(HDO).
I 2014 ble det lagt ned 4 plasser i andre etasje på avdeling 2 ved Hadsel sykehjem. Det
har i 2015 vært utfordrende og redusere de gjenstående 10 plassene i etasjen uten at
HDO- plasser er bygget opp. Avviklingen har vært gjort på en måte hvor en har prioritert
å ha et forsvarlig tjenestetilbud. Målet er å få lagt ned de siste 3 plassene innen
utgangen av 2015.
I et fremtidsbilde bygget på objektive styringstall og fremskreven alderssammensetning i
befolkningen, bør sykehjemsdrift konsentreres rundt ett sykehjem. Dette for å
rasjonalisere driften og utnytte de samlede ressursene best mulig. Stokmarknes
Side 30 av 46
sykehjem vil være naturlig å videreføre, sett ut fra alder, tilstand og funksjonalitet på
bygningsmassen.
Det vil heller ikke være et problem å anlegge et skjermet uteområde for demente
innenfor denne løsningen. Det må foretas en gradvis opptrapping av antallet
omsorgsboliger for å hindre at leiligheter blir stående tomme. På noe lengre sikt bør en
videre utbygging av flere omsorgsboliger rundt Riarhaugen omsorgssenter vurderes. I et
fremtidsperspektiv tilrådes det at utbygging av omsorgsboliger i all hovedsak
konsentreres rundt Riarhaugen omsorgssenter og Stokmarknes sykehjem. Dette for å
oppnå best mulig ressursutnyttelse i drift av tjenesten.
Heldøgns bemannede omsorgsplasser (HDO)
Riarhaugen oppgraderes til HDO fra november 2015. Når de vedtatte HDO i tilknytning til
Stokmarknes sykehjem også er realisert, vil kapasiteten harmoniseres i forholdet mellom
sykehjem og HDO. Da får kommunen på plass alle trinnene i omsorgstrappen.
Slik vil man i fremtiden kunne gi et mer differensiert tjenestetilbud tilpasset behovet hos
den enkelte bruker. Det vil være ressurssparende, samtidig som man unngår at mange
vil være i tilbud som har en betydelig høyere pleietyngde enn nødvendig.
Nå sluses tjenestemottakeren automatisk inn i sykehjem når de får behov for mer
tjenester enn det hjemmetjenesten kan bidra med, fordi det ikke finnes et mellomtilbud.
Det er derfor av stor betydning at HDO-utbyggingen prioriteres. De planlagte
omsorgsboligene vil måtte ha en plassering i tilknytning til sykehjemmet, samt
byggtekniske løsninger som gjør at det oppnås en effektiv utnyttelse av ressursene med
samdrift. Dette gjelder spesielt synergier i forhold til nattevakt og tilgjengelige
sykepleierressurser, men også enkel tilgang til dagaktivitetstilbud og eventuelle behov
for dagbehandling. Dette vil være med på å holde kostnadene til drift lavest mulig.
Dagaktivitetstilbud
Kommunen har mottatt prosjektmidler til oppstart av 10 dagaktivitetsplasser til
hjemmeboende demente. I denne forbindelse er de fire aktivitørene ved
«arbeidsterapien» på de to sykehjemmene, satt sammen til et team fra i høst. De jobber
med både hjemmeboende på dagaktivitetsplass, samt ivaretar tilbud til beboerne ved
sykehjemmene. Det er tilført 0,5 ÅV til dette arbeidet, og aktivitørene rullerer mellom
oppgavene. Slik utnyttes ressursene bedre totalt. Et godt utbygget dagaktivitetstilbud vil
bidra til at eldre kan bo lengre i eget hjem. Dette ved at de selv får en meningsfull dag
og at pårørende opplever viktig avlastning. Slik klarer pårørende lettere å stå i krevende
omsorgsoppgaver over tid.
Dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende holder til i lokalene til «arbeidsterapien» på
Stokmarknes sykehjem. Dette av plassmessige årsaker. Så langt erfares det at noen i
denne gruppen profiterer på at dagaktivitetstilbudet ligger sentrumsnært. Spesielt
gjelder dette for yngre demente, som lettere kan nyttiggjøre seg de tilbudene som finnes
i form av butikker, kafe, bibliotek, treningssenter og lignende
Tilbudene til sykehjemsbeboerne blir gitt ved det enkelte sykehjem, og ressursene er likt
fordelt mellom disse.
Hjemmetjenesten
Ut fra KOSTRA-tallene har tjenesten høyere kostnader enn både sammenlignbare
kommuner og landsgjennomsnittet. Noe kan tilskrives drift over fire øyer, med til dels
lange kjøreavstander til ytterkantene, samt vår måte å organisere tjenesten på med flere
lokasjoner. Det må likevel ses på tiltak for større fleksibilitet og mer rasjonell drift.
Hjemmetjenesten har opplevd store utfordringer de senere årene som et resultat av
samhandlingsreformen.
Pasienter skrives tidligere ut av sykehus, enten via korttidsplass på sykehjem, eller
direkte til eget hjem med behov for tjenester. Problemstillingene blir stadig mer
komplekse og stiller krav til økt kompetanse hos personellet. Brukernes hjelpebehov
baseres på enkeltvedtak hjemlet i lovverket, og tjenesten må tilpasses de behov
pasientene til enhver tid har. Med en videre reduksjon av institusjonsplasser vil naturlig
nok presset øke på hjemmetjenesten. På senhøsten igangsettes hverdagsrehabiliteringsStyringsdokument 2016-2019
Side 31 av 46
prosjektet, etter at våren og høsten frem til nå er brukt til inspirasjon og opplæring av
personell. Målet er lengst mulig i eget hjem, og innebærer en intensiv innsats i
oppstarten, og gradvis avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjonen bedres for
de brukerne som dette passer for.
En ressurskrevende intensiv oppstart, forventes innspart i form av reduserte behov for
tjenester i det videre.
Rus- og psykiatritjenesten er organisert under hjemmetjenesten med egen
avdelingsleder, som har ansvar for boligene, samt den oppfølgende rus- og
psykiatritjenesten til hjemmeboende.
Tjenesten rapporterer om en økning i antall brukere, spesielt innen rus, hvor diagnosene
blir mer komplekse sammen med behovet for ekstra oppfølging av ulike tverrfaglige
samarbeidspartnere. Rus- og psykiatritjenesten må utvikles og dimensjoneres innenfor
nær fremtid for kunne møte det økende behovet. Organiseringen må gjøres i et brukerog mestringsperspektiv, og det må legges til rette for å sikre helhetlige og koordinerte
tjenester.
Det er i høst kommet i gang et lavterskeltilbud som skal være en møteplass for brukerne.
Det er åpent hver uke både på Melbu og Stokmarknes. Stillingen som ruskonsulent/
utekontakt er kommet på plass.
Vesterålen legevakt (interkommunal)
Hadsel er vertskommune for den interkommunale legevakten, som driftes stabilt i nye og
tidsmessige lokaler hos Nordlandssykehuset Vesterålen. I lys av at HOD har iverksatt ny
Akuttmedisinforskrift, vil dette føre til økte kostnader på legevakten.
Blant annet må vi ansette en sykepleier på dagtid, for å ivareta døgnkontinuerlig
nasjonalt legevaktnummer 116117. Det kan også bli behov for lege i bakvakt. I tillegg
har Nordlandssykehuset sagt opp en mangeårig samarbeidsavtale der vi kjøper
sykepleietjenester fra sykehuset. Fra 1. juni 2016 må kommunen ansette eget personell
til å drifte sykepleietjenesten på legevakten. Kommuneoverlegen er medisinskfaglig
ansvarlig for legevakten.
Vesterålen barnevern(interkommunal)
Sortland kommune er vertskommune for det interkommunale barnevernet, som startet
opp i januar 2012. Helse- og omsorgssjefen møter i referansegruppen for barnevernet.
Kostnadene har økt betydelig siden oppstarten, og det er særlig tiltak utenfor hjemmet
som bidrar til denne veksten. Kommunestyret har bestilt en evaluering av barnevernet,
slik at dette vil analyseres nærmere etter hvert.
Årsverksutvikling
Administrasjon/ fellestjenester
Avdeling/ enhet
ÅV
ÅV
ÅV
ÅV
1.10.2014
1.1.2015
1.10.2015
1.1.2016
Helse- og omsorgssjef
1
1
1
1
Konsulent
1
1
1
1
Tjenestekontor pleie
og omsorg
Kommuneoverlege
4
4
4
4,5
0,75
0,75
0,50
Prosjektkoordinator
0,5
0
0
0,50
Merknad
0,25 lønnet via
Vesterålen LV
0
Side 32 av 46
Avdeling/ enhet
ÅV
ÅV
ÅV
ÅV
1.10.2014
1.1.2015
1.10.2015
1.1.2016
0,5
0
0
7,75
6,75
6,50
Folkehelsekoordinator
140 Administrasjon/
fellestjenester
Merknad
0
7,0
Helse
Avdeling/ enhet
ÅV
ÅV
ÅV
ÅV
Merknad
1.10.2014
1.1.2015
1.10.2015
1.1.2016
Administrasjon
helsetjenesten
1,25
1,25
1,25
Kommuneoverlege
0,25
0,25
0,25
1,25
Fagansvar for
legetjenesten
0,25
Helsesøstertjenesten
6,6
inkl 1,0 sekretær
6,6
Legetjenesten
18,3 (tot)
18,3(tot)
6,6
5,65
6,0*
6,0*
9,5
9,5
Private
Rehabilitering
3
3
3
Prosjekt psykolog
1
0
0
30,4
29,4
En ny
helsesøsterstilling
Fastlønn5,65
Hjelpepersonell
141 Helsetjenesten
7,6
Inkl 2 turnusleger +
off.oppg.
*Ikke lønnet av HK
Helsesekr og
sykepleiere
3
0
27,25
26,25
Avdeling/ enhet
ÅV
1.10.2014
ÅV
1.1.2015
ÅV
1.10.2015
ÅV
1.1.2016
Administrasjon
miljøarbeidertjeneste
1
0
0
0
Hjelpemiddellager
1
1
0,5
0,5
Stokmarknes
Barnebolig
30,7
30
31,39
31,39
4,5
2,7
2,97
2,97
Melbu
27,4
27,4
29,61
29,61
5,2
5,2
5
5
69,47
69,47
Seljeveien
aktivitetssenter
142 Miljøarbeidertjenesten
69,1
66,3
Merknad
Side 33 av 46
* Økningen i antall årsverk i miljøarbeidertjenesten skyldes at en har vært nødt til å
tilsette mer personell for å dekke behovene for tjenester til nye brukere som er særlig
ressurskrevende og som har krav på tjenester i henhold til lovverket.
Institusjon
Avdeling/ enhet
ÅV
1.10.14
Administrasjon
institusjonstjenesten
ÅV
1.1.15
ÅV
1.10.2015
ÅV
1.1.16
3
2
2
2
Stokmarknes sykehjem
avdelinger
43,78
43,78
45,15
45,15
Stokmarknes sykehjem
fellestjenester
8,64
6,36
4,50
4,50
Kjøkkensamdrift
2,57
2,57
2,57
2,57
Hadsel sykehjem
avdelinger
36,96
36,96
29,74
27,87
3,54
3,54
4
4
98,49
95,21
87,96
86,09
Hadsel sykehjem
fellestjenester
144 Institusjonstjenesten
Merknad
Enhetsleder og 1
merkantil stilling
* Økning i antall stillinger på Stokmarknes sykehjem skyldes at en har tilsatt flere
sykepleiere for å få sykepleierdekning hele døgnet.
Hjemmetjenesten
Avdeling/ enhet
ÅV
ÅV
ÅV
ÅV
1.10.2014
1
1.1.2015
1
1.10.2015
1
1.1.2016
1
Hjemmetjenesten
Stokmarknes/ Langøya
24,86
25,16
25,7
26,7
Hjemmetjenesten
Innlandet
13,81
14,3
12,95
12,95
Hjemmetjenesten
Melbu/ Strandlandet
Rus- og
psykiatritjenesten
samlet fra 1/1-14
23,55
23,55
26,6
26,6
13,55
12,55
13,42
13,42
143
Hjemmetjenesten
76,77
76,56
79,67
80,67
282,51
268,83
269,85
Administrasjon
hjemmetjenesten
Totalt
Sektor helse- og
Merknad
Tilføres 1 ÅV
Tilført 3,05 ÅV
bemann Riarhaugen
D+A
(
270,48
omsorg
Side 34 av 46
Driftstiltak
Drift
Budsjett
KJB
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2015
2016
2016
2017
2018
2019
C: SEKTOR HELSE OG OMSORG
C-01
Lønnsvekst 2,5 %
C-02
Redusert nattevakt institusjonstjenesten
C-03
C-04
3 500
3 500
3 500
3 500
-1 100
-1 100
-1 100
-1 100
Økning interkommunal legevakt
760
760
760
760
Økt helsesøster
560
560
560
560
C-05
Økt bemanning hjemmetjenesten
600
600
600
600
C-06
Økt bemanning tjenestekontoret
300
300
300
300
C-07
Bemanne HDO - 30 plasser
4 000
6 000
C-08
Harmonisere husleie Innlandet
C-09
Tilpasning av kapasitet Hadsel sykehjem
SUM ramme
197 050
191 540
-100
-100
-100
-100
-1 700
-5 100
-9 300
-9 300
194 360
190 960
190 760
192 760
C-01 - Lønnsvekst 2,5 %
tildeles helse- og omsorg. Sektoren har en høy andel lønnsutgifter i forhold til totale
driftsutgifter. Med det presset som er på sektoren, vil det være svært utfordrende å
holde samlet lønnsmasse innenfor tildelt ramme.
C- 02 – Redusert nattevakt institusjonstjenesten
I dette tiltaket ligger det å fjerne en nattevakt ved institusjonstjenesten. Det vil utgjøre
ca 1,1 mill. kroner. En forutsetter imidlertid at tjenesten selv får avgjøre hvor denne
reduksjonen skal gjennomføres basert på en vurdering av forsvarlighet i tjenesten og de
reelle behovene som er til stede ved institusjonene.
C- 03 – Økning interkommunal legevakt
Pr 1. mai 2015 ble det vedtatt ny Akuttmedisinforskrift, som blant annet regulerer
hvordan fremtidens legevakttjeneste skal drives, og som vil medføre nye kostnader i
tjenesten. Herunder døgnåpent, nasjonalt legevaktnummer 116117, kompetansekrav til
leger og sykepleiere (med en overgangsordning på tre år) og utrykkingskrav som kan
medføre behov for bakvakt. I tillegg innfases også nødnettet i Vesterålen til våren med
noe økte driftsutgifter. Videre har Nordlandssykehuset sagt opp samarbeidsavtalen med
Vesterålen legevakt, som omhandler salg av sykepleiertjenester til legevakten. Det
resulterer i at legevakten må ansette egne kommunale sykepleiere, med
rekrutteringskostnader og opplæringsbehov som dette innebærer. Hadsel kommune sin
del av de økte utgiftene beregnes til kr.760 000,-
C- 04 – Økt helsesøster
For 2016 vil det være tredje året det tilføres ekstra midler over statsbudsjettet til
styrking av helsesøstertjenesten i kommunene. Hadsel kommune har ikke sett det mulig
å styrke tjenesten de to forutgående år, men helsesøstertjenesten har vært forskånet fra
kutt disse årene til tross for kommunes økonomiske utfordringer. Helsesøstertjenesten
gjør et viktig forbyggende arbeid mot barn og unge, og møter stadig mer utfordrende
problemstillinger i skolehelsetjenesten. Økt bosetting av flyktninger og mottak av store
grupper asylsøkere legger stort beslag på ressursene i helsesøstertjenesten. Det legges
inn 1 ÅV helsesøster til styrking av tjenesten.
Side 35 av 46
C- 05 – Økt bemanning hjemmetjenesten
Som en logisk følge av fortsatt nedtrapping av sykehjemsplasser, vil det medføre økt
press ut i hjemmetjenesten. Omleggingen er i tråd med vedtatt plan for
omsorgstjenesten- fremtidig struktur 2013- 2016, som sier at tjenesten må vris fra
institusjonsbasert omsorg til bistand på beste effektive omsorgsnivå. Hjemmetjenesten
styrkes med 1 ÅV.
C- 06 – Økt bemanning tjenestekontoret
Tjenestekontoret er veien inn til den samlede omsorgstjenesten. De har ansvaret for
behovsvurdering, saksbehandling og tildeling av alle omsorgstjenester.
Samhandlingsreformen bidrar i økende grad til at kommunene stadig får pasienter som
er sykere og med mer sammensatte behov. Tjenestekontoret får melding fra sykehuset
ved innleggelse av en pasient, dersom en antar at pasienten vil ha behov for kommunal
oppfølging ved utskriving. Tjenestekontoret har ansvar for oppfølging og tildeling av
videre omsorgsnivå. De skal også følge opp rutiner for systematisk gjennomgang og
revidering av vedtak. For å sikre forsvarlig saksbehandling og oppfølging av vedtak, må
tjenestekontoret styrkes med 0,5 ÅV.
Stillingen planlegges lyst ut sammen med helgestilling med rotasjon hver 3.helg ved
Vesterålen legevakt. Slik ivaretas muligheten for en større samlet stillingsbrøk, samtidig
som en avhjelper utfordringen med små stillingsbrøker på legevakten.
C- 07 – Bemanne Heldøgns bemannede omsorgsboliger (HDO) - 30 plasser
Det legges inn finansiering i økonomiplanen for å døgnbemanne inntil 30 vedtatte HDOplasser, som planlegges ferdigstilt fra 2018.
C- 08 – Harmonisere husleie Innlandet alderssenter
Husleie inkl. strøm for Riarhaugen bosenter og Innlandet alderssenter har pr i dag
samme prisnivå. Leilighetene på Innlandet alderssenter er større enn leilighetene på
Riarhaugen bosenter.
Areal liten leilighet Areal stor leilighet
Riarhaugen bosenter
24,6 m2
51,8 m2
Innlandet Alderssenter
29 m2
57 m2
Husleie inkl. strøm 2015 4722,- pr. mnd.
5468,- pr. mnd.
Prisøkning for Riarhaugen borettslag foreslås økt med 3 % ihht prisstigning. Rådmannen
foreslår større økning av husleie på Innlandet alderssenter grunnet at leilighetene er
større. Husleie fastsettes til:
Husleie inkl. strøm Innlandet
alderssenter
Husleie inkl. strøm Riarhaugen bosenter
Liten leilighet
5322 pr. mnd.
Liten leilighet
4864 pr. mnd.
Stor leilighet
6068 pr. mnd.
Stor leilighet
5638 pr. mnd.
Side 36 av 46
C- 09 - Tilpasning kapasitet Hadsel sykehjem
Fortsette nedtrappingen av sykehjemsplasser for å harmonisere antall sykehjemsplasser
og vri tjenesten fra institusjonsbasert til mer hjemmebasert omsorg. Dette vil være en
krevende tilpasning før de vedtatte, nye heldøgns bemannede omsorgsboliger(HDO) i
tilknytning til Stokmarknes sykehjem er på plass, selv om Riarhaugen med 24 enheter
oppgraderes til HDO allerede fra november 2015. I tiltaket som er nødvendig for å
tilpasse tjenesten til tilgjengelige økonomiske rammer, ligger det en ytterligere reduksjon
av antall plasser ved Hadsel sykehjem på 7 senger. Erfaringer viser at en slik
nedtrapping tar tid, og reduksjonen i antallet plasser må gjøres kontrollert og på en
forsvarlig måte. Av denne grunn beregnes det en halvårseffekt for 2016.
25 000
20 000
16 388
19 798
18 871
19 370
19 172
15 000
10 000
5 000
0
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten
R 2011
kgr 11 2014
Regnskap 2014
15 000
10 982
10 000
7 206
8 081
B 2016
B2019
9 132
9 132
5 000
0
Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten
R 2011
kgr 11 2014
Regnskap 2014
B 2016
B2019
Side 37 av 46
NAV Hadsel
Generelt
NAV Hadsel er etablert i samarbeid mellom Hadsel kommune og NAV Nordland. Dette
partnerskapet ledes av rådmannen i Hadsel og NAV-direktøren i Nordland. Den lokale
NAV-lederen har sin tilsetting i staten og samhandler formelt med kommunen som del av
ledergruppen i sektor helse og omsorg. Dette har stor betydning for det gode
samarbeidet og den gode utviklingen NAV Hadsel har hatt. Det er årlig felles
partnerskapsmøte mellom de ulike kommunene i Vesterålen og NAV Nordland
vedrørende NAV i Vesterålen. Kommunale tjenester i NAV Hadsel har fra etablering i
2008 omfattet oppgaver etter Lov om sosiale tjenester i NAV. Disse er i nytt rundskriv til
loven i 2012 nærmere beskrevet og omfatter, i tillegg til råd og veiledning, økonomisk
stønad, midlertidig botilbud og kvalifiseringsprogram, også et særlig ansvar for barn og
unges levekår og deres behov. NAV Hadsel har fra 1. juli 2013 hatt ansvaret for Lov om
introduksjonsordningen for bosatte flyktninger i Hadsel. Arbeidet med integrering og
bosetting gjøres i nært samarbeid med øvrige sektorer i Hadsel kommune.
NAV Hadsel er en del av Hadsel kommunes helhetlige styringssystem, og har de samme
overordnede føringer som kommunen for øvrig.
Om sektoren
Det store samfunnsoppdraget som NAV-reformen innebærer, er avhengig av at de
kommunale og statlige tjenestene fungerer sammen til beste for brukerne i kommunen.
Slik kan NAV-kontoret bidra til bred deltakelse i arbeid og samfunn og sikre den enkelte
økonomisk trygghet. De ansatte i NAV Hadsel har et bevisst forhold til samhandling
internt, og samarbeider tett og godt med øvrige sektorer i Hadsel kommune. Samarbeid
med øvrig hjelpeapparat, med utdanningsinstitusjoner og med arbeidsgivere i kommunen
står også sentralt i NAV-kontorets virksomhet. NAV-kontorene i tjenesteområdet
Vesterålen og Lødingen har etablert ulike samarbeidsarenaer både faglig og
administrativt. Det er nettverk og kompetanseutvikling for kommunalt og statlige
ansatte i tillegg til et nært og godt samarbeid på ledernivå.
NAV Hadsel er organisert i et markedsteam og et oppfølgingsteam, som ledes av hver sin
avdelingsleder. Begge disse har statlige tilsettinger. Det er i 2015 10,5 statlige stillinger i
NAV Hadsel og 10,5 kommunale stillinger, som veiledere under Lov om sosiale tjenester
og programveiledere under introduksjonsloven.
Med midler fra fylkesmannen har NAV kontorene i Vesterålen gjennomført et
Gjeldsrådgivingsprosjekt over 3 år. Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2014.
Videreføring av prosjektet i den ordinære tjenesteproduksjonen er i et interkommunalt
samarbeid mellom kommunene i Vesterålen beregnet til å koste Hadsel kommune om lag
kr 300.000,- pr år, og er av økonomiske årsaker ikke planlagt videreført.
NAV Hadsel ivaretar i den utstrekning det er mulig kommunens ansvar for
gjeldsrådgivning innenfor den vanlige bemanningen. Pr oktober 2015 har vi registrert 43
gjeldssaker for innbyggere i Hadsel kommune. Sakene er omfangsrike med fokus på
avtaler med kreditorer og eventuelle frivillige og tvungne gjeldsordningsavtaler. Dette er
omfangsrike saker som trenger en tydeligere faglig oppfølging enn det er mulig i gi
gjennom generell gjeldsrådgivning i NAV kontoret.
Side 38 av 46
Nav Hadsel avslutter et prosjekt rundt barnefattigdom i 2015. Som del av
folkehelsesatsingen i Hadsel kommune har NAV Hadsel i 2 år fått kr 100.000,- av
Fylkesmannens midler til bekjempelse av barnefattigdom. Prosjektet gir et tilbud til barn
og unge som ønsker og er i behov for det treningskort på treningsstudio samt tilbud til
barn i store flyktningfamilier som mottar sosialhjelp. Tiltakene hindrer sosial eksklusjon
og gir lik tilgang til fysisk aktivitet. Tiltaket er av økonomiske årsaker ikke planlagt
videreført i den ordinære tjenesteproduksjonen.
Ansvaret for introduksjonsordningen for bosatte flyktninger ble overført til NAV 1.juli -13.
Rådmannen ser det som formålstjenlig i lys av flyktningesituasjonen i verden og utvidede
forventninger til bosetting i norske kommuner og vurdere den organisatoriske
plasseringen av flyktningetjenesten. Det foreslås derfor å flytte flyktningetjenesten
organisatorisk fra NAV til rådmannensstab med et tydeligere fokus på bosetting og
integrering av flyktninger. NAV vil fortsatt være delaktig i bosettingsarbeidet i forhold til
hovedarbeidsområdet til NAV, som er arbeid.
Årsverksutvikling
Resultatenhet ÅV 1.1.2015
ÅV 1.10.2015
ÅV 1.1.2016
Merknad
001 Sosialhjelp
6,5
6,5
6,5
002 Introduksjon
3
4
0 Intro til sentraladm.
SUM sektor
9,5
10,5
6,5
Driftstiltak
Drift
Budsjett
2015
D: NAV Hadsel
D-01 Lønnsvekst 2,5%
D-02 Økt budsjettramme sosialhjelp
D-03 Reduksjon i livsoppholdssats
D-04 Omorganisering flyktningetjenesten
Ramme
17 552
Tall i 1000 kroner
KJB
2016
15 475
Budsjett Budsjett
2016
2017
100
3 000
-1 000
-3 440
14 135
100
3 000
-1 000
-3 440
14 135
Budsjett
2018
Budsjett
2019
100
3 000
-1 000
-3 440
14 135
100
3 000
-1 000
-3 440
14 135
D-01 - Lønnsvekst
tildeles NAV Hadsel. Enheten har en høy andel lønnsutgifter i forhold til totale
driftsutgifter. Med det presset som er på enheten, vil det være svært utfordrende å holde
samlet lønnsmasse innenfor tildelt ramme.
D-02 – Økt budsjettramme sosialhjelp
Budsjettrammen for økonomisk sosialhjelp har de siste årene vært på 5,4 mill. kr. Dette
viser seg å være lavere enn reelt forbruk av økonomisk sosialhjelp. I 2014 var reelt
forbruk av økonomisk sosialhjelp 8,0 mill. kr og prognosen for 2015 er 8,3 mill. kr.
Antallet behandlede saker var i 2014 807 saker hvor om lag 2/3 av sakene omhandlet
supplerende livsopphold. Økonomisk sosialhjelp er en rettighet regulert av «2009-12-18
nr 131 Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen». Budsjettrammen for
økonomisk sosialhjelp i 2015 ble økt med 2,0 mill kr av kommunestyret 28.5.2015
gjennom en budsjettregulering i sak 39/2015.
Side 39 av 46
D-03 – Reduksjon i livsoppholdssats for økonomisk sosialhjelp
Hadsel kommune har overtid fulgt statens veiledende satser ved vedtak på søknader om
økonomisk sosialhjelp. Statens veiledende satser pr måned er i 2015 som følger:
Enslige
Ektepar/enslige
Person i bofellesskap
Barn 0-5 år
Barn 6-10 år
Barn 11-17 år
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
5
9
4
2
2
3
700,500,750,200,900,700,-
De veiledende retningslinjene omfatter dekning av et grunnleggende livsopphold med
unntak av boutgifter som behandles særskilt. Satsene er veiledende med utgangspunkt i
at saksbehandlingen er individuell og vil også være basert på skjønn i hver enkelt sak.
Kommunestyret har i 2015 økt den totale budsjettrammen for økonomisk sosialhjelp som
foreslås videreført i økonomiplanperioden. For å unngå en videre økning i
budsjettrammene foreslås det en reduksjon i kommunens satser for livsopphold for
utmåling av økonomisk sosialhjelp.
Hadsel kommune vil fra og med 2016 ikke følge statens veiledende satser for økonomisk
sosialhjelp. Ny kommunal sats for økonomisk sosialhjelp fastsettes veiledende til satser
for 2015 redusert med 10 %.
D-04 – Omorganisering flyktningetjenesten
NAV Hadsel har fra 1. juli 2013 hatt ansvar for introduksjonsordningen for bosatte
flyktninger i Hadsel. Det foreslås en endring av administrativ tilhørighet for
flyktningetjenesten fra NAV Hadsel til rådmannens stab. Endringen gjøres gjeldende fra
1.1.2016 og budsjettene for enhetene korrigeres tilsvarende.
15 000
10 982
10 000
7 206
8 081
9 132
9 132
5 000
0
Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten
R 2011
kgr 11 2014
Regnskap 2014
B 2016
B2019
Side 40 av 46
Teknisk sektor
Generelt
Teknisk sektor har ansvaret for saksbehandling, drift og vedlikehold innenfor:
 plan-, bygge- og delingssaker
 brannvern (beredskap, feiing og tilsyn)
 landbruksforvaltning
 forurensning
 natur- og miljøvern
 kart og oppmålingsarbeid
 prosjektansvar for kommunale investeringer/utbygginger
 utbygging, drift og vedlikehold av:
- Kommunal infrastruktur som vei vann og avløp.
- Kommunale bygninger som skoler, barnehager, sykehjem, bosenter,
alderssenter, rådhus med mer.
- Den grønne sektor, her kan nevnes parker, grøntanlegg og
kirkegårder.
Følgende overordnede føringer har vært viktige for budsjettarbeidet; tilrettelegge
for kvalitet i alle ledd, økt fokus på kjerneoppgaver, styrking av fagmiljøer,
effektivisering gjennom IT-baserte verktøy, økt satsning på internkontroll,
hensiktsmessig arealutnyttelse og tilrettelegging for bedre utnyttelse av tildelte
resurser.
Om sektoren
Teknisk sektor ledes av teknisk sjef, og er delt inn i fire fagavdelinger:
 Eiendomsforvaltning
 Drift (VVA)
 Plan og miljø
 Brann
I løpet av 2015 ble deler av eiendomsforvaltningen overført Hadsel Eiendom KF, slik at
teknisk sektor i prinsippet er delt inn i tre fagavdelinger: drift, brann og plan og miljø.
Hver fagavdeling ledes av en fagleder med økonomi- og personalansvar.
Teknisk sektor driver med følgende lovpålagte oppgaver: Veivedlikehold, vann, avløp,
landbruksforvaltning, oppmåling, brannvesen og behandling av saker etter plan og
bygningsloven.
Eiendomsforvaltningen vedlikeholder formålsbygg (skoler, barnehage, sykehjem,
alderssenter, bosenter, rådhus) og andre kommunale bygg. Vaktmesterne underlagt
eiendomsforvaltningen ble fra 01.05.2015 overført til Hadsel Eiendom KF. Fra
01.01.2016 overføres også fagleder eiendomsforvaltning til foretaket. Renholderne
underlagt eiendomsforvaltningen, samt ansvaret for formålsbyggene, skal inntil videre
være underlagt teknisk sektor.
Vann, avløp, oppmåling, feiing og behandling av saker i henhold til plan og
bygningsloven er selvfinansiert.
Utfordring for etaten er å finansiere de oppgaver som ikke er selvfinansiert:
 eiendomsvedlikehold, veivedlikehold, den grønne sektor (parker og kirkegårder),
gatelys og brannvesenet.
Side 41 av 46
Ved overtakelse av nye boligfelt overtar vi drift og vedlikehold av vann, avløp, gatelys og
veier. Drift av vann og avløp finansieres ved avgifter, men etaten tilføres ikke midler til
brøyting, gatelys og veivedlikehold av boligfeltet.
På grunn av etterslep på vedlikehold av kommunale eiendommer, reduseres levetiden på
eiendommene. Vi måtte i 2014 stenge svømmebassenget på Stokmarknes. Det er i 2015
gjort vurderinger av flere kommunale bygninger, herunder Stokmarknes skole,
Riarhaugen og Ekren med tanke på renovering og eventuell rivning.
Årsverksutvikling
Resultatenhet ÅV 1.10.2014
ÅV 1.1.2015
ÅV 1.1.2016
Merknad
Sektorleder
1
1
1
Plan og miljø
7
6,75
6
VVA
11,25
11,25
13,5
Brann og redning
3,5
3,5
3,5
Eiendomsforvaltning
16,12
15,87
6,37 Hadsel Eiendom
SUM sektor
38,87
38,37
30,37
Driftstiltak
Drift
Budsjett
KJB
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2015
2016
2016
2017
2018
2019
F: TEKNISK SEKTOR
F-01
Lønnsvekst 2,5 %
500
500
500
500
F-02
Gebyrøkning bygg og deling
-200
-200
-200
-200
F-03
Redusert byggesaksbehandling
-550
-550
-550
-550
F-04
Redusert plankapasitet
-600
-600
-600
SUM ramme
30 252
33 195
32 345
32 345
32 345
-600
32 345
F-01 - Lønnsvekst
De ansatte i teknisk sektor har gjennom sine forhandlingssammenslutninger stort sett
valgt lokale lønnsforhandlinger. De lokale lønnsforhandlingene er ikke gjennomført før
tildeling av rammer og er derfor ikke med i grunnlaget for fordeling av lønnsvekst.
Lønnsvekst teknisk sektor må derfor tas av sentral lønnspott når forhandlingene er
gjennomført. Sektoren har en høy andel lønnsutgifter i forhold til totale driftsutgifter.
Med det presset som er på sektoren, vil det være svært utfordrende å holde samlet
lønnsmasse innenfor tildelt ramme.
F-02 – Tiltak 1
Gebyrene for bygge- og delingssaker økes med 15 %, mot en tidligere økning på 5 %
p.a. Den store økningen får ikke større kroneeffekt som følge av at antall saker på
generell basis har gått ned, samt at endringer i plan- og bygningsloven fra 01.07.2015
medfører at antallet «små» byggesaker har minket betraktelig og vil minke ytterligere.
F-03 - Tiltak 2
Som følge av færre saker og lavere inntjening tilsettes ikke ny byggesaksbehandler. Som
følge av lovendring og nedgang i saksmengde er det tilstrekkelig med en saksbehandler
på byggesak. Det finnes kompetanse på fagområdet i sektoren for øvrig, slik at det er
dekning for en større saksmengde enn forutsatt.
F-04 - Tiltak 3
En stilling som saksbehandler på plansaker har stått vakant siden 01.07.2015, og det vil
ikke tilsettes ny plansaksbehandler. For sektoren medfører tiltaket at vi ikke lenger kan
tilby like mye service til innbyggere med behov for planhjelp. Det må således stilles
Side 42 av 46
større krav til innbyggere med slike behov, f.eks. at den bistand kommunen har gitt må
innhentes av andre. Det kan også være aktuelt for kommunen å leie inn slike tjenester
selv dersom det er behov for det. Teknisk sektor vil, tross færre ressurser, i all hovedsak
fortsatt stå for kommunens eget planarbeid, herunder sentrumsplan for Stokmarknes
mv.
Side 43 av 46
Investeringer 2016-2019
Investeringsoversikt 2016 - 2019
1000 kr
Tiltak
Nr
EDB-anlegg i hht. Plan
1
Startlån
2
Egenkapitalinnskudd KLP
3
Oppgradering saksbehandlings- lønn/økonomi, og arkivsystem 4
Døgnåpen kommune
5
Melbu skole nybygg
6
IKT i oppvekst- kunnskapsløft og løpende fornying
7
Strønstad skole - mellombygg/vent.
8
Prosjekt Stokmarknes skole
9
Rehabilitering sykehjem
10
Rådhuskvartalet ink Carport Hjemmesykepl.
11
Sum diverse prosjekter
Sum avløp
Sum vann
Sum VVA
Diverse:
Investeringspott oppvekst
44
Investeringspott omsorg
45
Investeringspott teknisk
46
Universell utforming rådhuset mv.
47
Nye ventilasjonsanlegg
48
Låssystemer Idrettshaller
49
Låssystem rådhuset
50
Brottøy fergekai
51
Tannklinikk i rådhuset
52
IKT Teknisk sektor
53
Rehabilitering Hadselhallen
54
Kommunale veier
55
kommunale vei og gatelys - utbdr.
56
Trafikksikkerhetsmidler
57
Forskottering Fv 881
58
Boligfelter
59
Enøk Hadsel kommune
60
Opparbeidelse av tomter - selvkost, salgsfinansiert
61
Utskifting av rør-avløpsvann
62
Adresseringsprosjekt
63
Haug kirkegård - parkering
64
Ny hjullaster
65
Ny tankvogn - Brann
66
Stigebil - Brann
67
Rehab. Brannstasjon Melbu
68
Miljøgate Stokmarknes - redusert, delfinansieres av utbyggingsavtaler
69
Nødstrøm - Div. bygg (rådhus/sykehjem)
70
Vernebygg MS Finnmarken
71
Ombygging/tilpasing - Hurtigrutens Hus
72
Ombygging/tilpasing - Lager Børøya
73
Sum diverse prosjekter
Sum totale prosjektkostnad
2015
1 000
7 000
1 500
50 000
900
0
0
400
60 800
3 000
4 100
1 700
0
0
100
2016
2 000
10 000
1 500
2 000
500
68 000
900
3 000
500
5 000
3 500
96 900
4 900
18 400
11 700
2017
1 000
10 000
1 500
500
800
2018
1 000
10 000
1 500
0
2019
1 000
10 000
1 500
0
16 700
20 300
13 000
2 300
0
900
0
20 000
0
0
33 400
12 800
5 000
1 800
0
900
0
100 000
0
0
113 400
8 000
5 000
5 000
500
500
500
1 000
900
300
500
500
500
500
500
500
500
500
500
500
500
500
5 000
0
0
0
400
2 600
600
1 700
6 000
600
800
4 000
0
2 800
500
2 000
6 000
600
2 400
3 000
0
2 800
500
2 000
0
3 000
500
2 000
600
2 400
3 000
600
2 400
3 000
250
550
1 400
0
0
0
0
0
0
7 500
0
0
0
900
0
0
2 000
100
3 000
500
100
2 800
300
500
600
0
1 800
250
250
0
500
500
0
500
1 000
12 800
82 400
5 500
1 800
60 000
4 400
5 000
104 800
236 700
5 500
55 000
4 000
0
79 800
132 100
24 800
77 800
13 000
144 400
179 300
50 000
76 000
65 400
55 800
10 000
29 500
236 700
83 500
45 600
54 400
20 000
48 200
5 000
4 500
132 100
43 400
31 400
51 100
10 000
9 200
3 000
4 500
77 800
113 400
28 000
126 900
Finansiering
Egenfinansierte nye lån
Selvfinansierende nye lån
Sum nye låneopptak
Ubrukte lånemidler
Tilskudd/refusjoner/fond/salg
MVA komp.
Egenandel
Sum finansiering
65 100
15 800
67 300
13 000
600
1 500
82 400
3 000
10 000
4 500
144 400
Side 44 av 46
Økonomiplan -driftsdel 2016-2019
( 1000 kr. )
Regnskap
2014
Opr. Bud
2015
Reg. bud
2015
Plan
2016
Plan
2017
Plan
2018
Plan
2019
Skatt på inntekt og formue
-156 987
-173 454
-167 436
-176 754
-176 754
-176 754
-176 754
Ordinært rammetilskudd
-258 963
-254 664
-255 914
-262 664
-258 664
-258 664
-258 664
-7 728
-24 000
-24 000
-31 000
-31 000
-31 000
-31 000
-
-
-
-
-3 000
-3 000
-3 000
-3 000
-3 000
-3 000
-30 000
-30 000
-2 500
-2 500
-2 500
-2 500
-400
Eiendomsskatt
Momskompensasjon
-364
Utbytte Hadsel Eiendom KF
Utbytte Trollfjord Kraft AS
Kompensasjon investering reform -97
-370
-400
-400
-400
-400
-400
Rentekompensasjon skolebygg
-751
-750
-750
-750
-750
-750
-750
Statstilskudd vedr. flyktninger
-19 382
-11 232
-14 232
-16 582
-20 432
-23 832
-25 832
Premieavvik KLP/SPK
-13 527
-5 000
-5 000
-6 000
-2 000
1 000
3 000
Avskrivninger
-21 449
-5 700
-5 700
-5 700
-5 700
-5 700
-5 700
-479 521
-508 200
-506 432
-505 350
-501 200
-501 600
-501 600
Sum frie disponible inntekter
Renteinntekter og utbytte
-9 200
-9 200
-2 350
-2 350
-2 350
-2 350
Renteutg., provisjoner og andre finansutgifter
11 273
-5 024
12 682
12 027
11 394
11 961
11 920
11 403
Avdrag på lån
19 792
21 534
21 534
20 565
22 400
23 778
23 524
26 041
25 016
24 361
29 209
20 000
20 000
11 590
12 702
12 702
Ref. fra HE andel lån
Netto finansinntekter/-utgifter
-400
Til dekning av tidl. års merforbruk
Til dekning av tidl. års merforbruk Hurtigrutens Hus KF
-400
31 611
-400
32 948
-400
32 177
422
Til ubundne avsetninger, hovedansvar 1.9
Avsetning renter til bundet fond
100
100
100
100
Avsetning til pensjonsfond
3 000
2 000
1 000
Avsetning til flyktningefond
2500
2000
1500
Avsetning til vedlikeholdsfond
3200
2000
1443
201
344
500
Avsetning til fritt disposisjonsfond
Tap på krav (Utbyttekrav HE)
1 500
Bruk av ubundne avsetninger, hovedansv. 1.9
Korr. Vann avløpsfond
Netto avsetninger hovedansvar 1.9
merforbruk
Overført til investeringsbudsjettet
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift(fra skjema 1B)
-3 000
-8 637
2 177
3 677
29 702
24 065
12 112
9 001
6 444
4 543
-24 040
4 700
4 899
4 700
4 700
4 700
4 700
-473 843
-
-448 782
-453 107
-459 329
-455 888
-457 508
-460 180
473 843
448 782
453 107
459 329
455 888
457 508
460 180
Regnskap
Opr. Bud
Reg. bud
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2015
2016
2017
2018
2019
Rammer fordelt pr sektor
( 1000 kr. )
Stab og støtte inkl rådmannen
38 493
49 332
43 202
55 082
57 722
60 142
61 642
Sektor Oppvekst
155 809
149 180
153 405
152 016
149 450
148 850
148 022
Sektor Helse og omsorg
211 313
193 300
197 051
194 360
190 960
190 760
192 760
NAV Hadsel
18 602
15 500
17 552
14 135
14 135
14 135
14 135
Kultur
11 538
11 620
11 645
11 391
11 276
11 276
11 276
Teknisk sektor
38 088
29 850
30 252
32 345
32 345
32 345
32 345
473 843
448 782
453 107
459 329
455 888
457 508
460 180
Netto ramme fordelt
Side 45 av 46

Styringsdokument 2016-2019

Transcription

Similar documents

en flott reportasje som kan leses her.

Bladet Vesteraalen 2013 0802 Side 08.pdf

Hadsel kommune - Regjeringen.no

G/BNR 132/173. TILBAKEKJØP AV

Protokoll - Hadsel kommune

Åpne PDF i eget vindu - Vestre Toten Kommune

MØTEPROTOKOLL - Øyer Kommune

Særutskrift av teknisk utvalgs vedtak