SAK FS-16/2015 - Universitetet i Tromsø

Fakultet for humaniora,
samfunnsvitenskap og lærerutdanning
Arkivref: 2015/2736 AKJ000
Dato: 09.09.2015
Sak FS-16/2015
SAK FS-16/2015
Til:
Møtedato:
Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og
lærerutdanning
24. september 2015
Oppretting av årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap.
Endring i bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap,
studieretning medie- og dokumentforvaltning
Institutt for kultur og litteratur (IKL) foreslår i sak IKL 11/2015 å opprette et årsstudium i
bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap. Emnene i årsstudiet skal også inngå som en del av
bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og
dokumentforvaltning. Instituttet foreslår derfor i sak IKL 12/2015 endring i bachelorprogrammet,
for å tilpasse de to programmene til hverandre.
Det foreslåtte årsstudiet skal være et tilbud rettet direkte mot biblioteksektoren. For studenter med
en bachelor- eller en mastergrad fra før skal dette årsstudiet i tillegg gi grunnlag for å kunne bli
bibliotekar. IKL har tidligere hatt et utdanningstilbud som kvalifiserte for tilsetting som
bibliotekar, men var knyttet til den nå nedlagte mastergraden i dokumentasjonsvitenskap,
studieretning dokumentforvaltning.
IKL opplyser at bakgrunnen for ønsket om å opprette studiet er at biblioteksektoren står overfor
store utfordringer i form av å finne gode løsninger for å integrere digitale medier uten at
biblioteket forsvinner som fysisk sted. Her blir sannsynligvis lokalsamfunnsrollen viktigere enn
noen gang.
I UiT sin strategi, «Strategi for UiT mot 2020» står det blant annet at UiT skal utvikle kunnskap
om
- Oppvekst, dannelse og læring
- Velferdsstatens kompetansebehov
- Endring i samfunn og kultur som følge av globalisering og teknologisk, demografisk,
sosial, juridisk og økonomisk utvikling
Videre står det i HSL-fakultetets strategi at fakultetet skal ha attraktive utdanninger og sikre at
studieprogrammene møter samfunnets behov. Samarbeidet med arbeidslivet skal styrkes, og man
skal sørge for at flere fag deltar på etter- og videreutdanningsområdet. Instituttet viser til sin
strategi der det understrekes at instituttet skal bidra til å nå UiT og HSL-fakultetet sine strategiske
mål, og det er særlig pekt på at undervisningen skal være samfunnsrelevant.
Alle disse punktene kan knyttes til biblioteksektorens funksjon og behov. Det er stadig viktig å
utdanne bibliotekarer som kan sørge for at bibliotekene utvikles videre og får en fortsatt viktig
funksjon i framtiden.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
Rekruttering
Siktemålet med et årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap er å rekruttere studenter
som ønsker å oppnå bibliotekarkompetanse. Det kan være seg studenter som tar dette årsstudiet
før de tar en bachelorgrad eller det kan være studenter som fra før har en bachelor-, master- eller
ph.d.-grad. Det betyr at rekrutteringsgrunnlaget bør være godt. Bibliotekarutdanning i form av
årsstudium, eller som bachelorutdanning, tilbys per i dag kun ved UiT Norges arktiske universitet
(som del av 3-årig bachelorgradsutdanning) og ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Tilstrømmingen av studenter til tilsvarende årsstudium ved Høgskolen i Oslo og Akershus har de
senere år vært svært god og det er grunn til å håpe det samme vil være tilfelle for et årsstudium
ved UiT. Når det gjelder antall studieplasser legger IKL til grunn beregninger foretatt for den ene
studieretningen, som kvalifiserte til å bli bibliotekar, på den nå nedlagte mastergraden. Det totale
antall studieplasser dimensjoneres til 20 plasser per år. Studiet ønskes ikke adgangsregulert
Finansiering og fagmiljø
Det nye årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap blir en integrert del av bachelor i
medie- og dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og dokumentforvaltning (BA-MDV).
Det blir derfor ikke behov for ekstra undervisningsressurser i forbindelse med årsstudiet, ettersom
de to studentgruppene kommer til å ha felles undervisning på de fleste emnene. Det samme
fagmiljøet som bidrar i bachelorgradsprogrammet vil også bidra i det foreslåtte årsstudiet.
Oppbygging av studiet
Årsstudiet er planlagt for å starte høsten 2016 og utdanningen vil ha følgende oppbygging:
Semester
1. sem. høst 2016
2. sem. vår 2017
10 stp
10 stp
MDV-1xxx Bibliotek,
samfunn, ledelse
MDV-1XXX
Dokumentorganisering
og gjenfinning
MDV-1xxx Hva er et
MDV-1xxx Bibliotek
læringssenter?
og medier
MDV-1XXX Prosjektoppgave i bibliotek- og
dokumentasjonsvitenskap
MDV-1xxx Bibliotekpraksis
10 stp
Når det gjelder studentens læringsutbytte, vektlegges ferdigheter og kompetanse ettersom
studentene med en tidligere grad etter endt utdanning skal kunne arbeide som for eksempel
bibliotekar.
Infrastruktur
Undervisningen krever standard undervisningsrom. Fakultetet har godt utbygde tilbud for
studentene når det gjelder bibliotektjenester og IKT. Fagmiljøet har samarbeid med
Universitetsbiblioteket, som tilbyr relevant litteratur for studenter og fagmiljø tilhørende
bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap.
Institutt for kultur og litteratur foreslår i sak IKL 12/2015 å endre studieplan for bachelor i medieog dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og dokumentforvaltning (BA MDV MDF) slik
at den tilpasses det foreslåtte årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap). Bakgrunnen for
dette er at de to utdanningene skal ha felles undervisning på de fleste av emnene som inngår i
årsstudiet. Endringene som foreslås er mindre omfattende: Alle de tidligere emnene inngår fortsatt
i graden BA MDV MDF, men der de tidligere utgjorde til sammen 60 studiepoeng, vil de nå
utgjøre 40 studiepoeng. Det betyr at det innføres noen valgfrie emner i studieretning medie- og
dokumentforvaltning. Studentene kan velge fritt mellom eksisterende emner.
Årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap er foreslått med oppstart høsten 2016. For å
synkronisere undervisningen på fellesemner er det nødvendig å endre studieplanen for BA MDV
MDF allerede våren 2016. Dette berører studenter på kull fra 2014 og utover.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
2
Studieplanen for BA MDV kull 2014 er slik pr i dag (berørte emner: merket med rødt/kursiv:
Semester
1. sem. (høst) 14
10 stp
EXF-0710 Ex.fac.
2. sem. (vår) 15
MDV-1002 Digitale
medier
MDV-1004 Databaser,
MDV-1003 Medier, kommunikasjon og samfunn
søkemotorer og
(20)
datamodellering
MDV-2203 Bibliotek og media (15)
MDV-2204 Bibliotek, samfunn og
ledelse (15)
MDV-2201 Dokumentorganisering og
MDV-2202 Hva er et læringssenter
gjenfinning (15)
(15)
MDV-2030 BA-oppgave i medie- og dokumentforvaltning med praksis
3. sem. (høst) 15
4. sem. (vår) 16
5. sem. (høst) 16
6. sem. (vår) 17
10 stp
FIL-0700 Ex.phil.
MDV-1001 Nettbasert
innføring i MDV
MDV-1001 Multimediale dokumenter (20)
Studieplanen for BA MDV foreslås endret som følger for kull 2014 (nye emner: merket med
grønt):
semester
1. sem. (høst)14
2. sem. (vår) 15
10 stp.
10 stp.
MDV-1001 Innføring
FIL-0700 Ex.phil.
MDV-1001 Multimediale dokumenter (20 stp)
3. sem. (høst)15
4. sem. (vår)16
MDV-1003 Medier, kommunikasjon, samfunn (20 stp)
MDV-1xxx Dok.org. og
Frie emner
gjenfinning
MDV-1xxx Bibliotek,
MDV-1xxx Hva er et
MDV-1xxx Bibliotek og
samfunn, ledelse
læringssenter?
media
MDV-2030 Bacheloroppgave i medie- og dokumentforvaltning, inkl. praksis
5. sem. (høst)16
6. sem. (vår)
EXF-0710 Ex.fac.
MDV-1002 Digitale
medier
MDV-1004 Databaser
Frie emner
Ettersom emnene har samme innhold, men i noe mindre omfang, så er dette å anse som en mindre
endring.
Ettersom instituttet må foreta mindre endringer i studieplanen for BA MDV, så har man samtidig
undersøkt læringsutbyttebeskrivelsen for å sikre at den er i tråd med kvalifikasjonsrammeverket.
Det er derfor foreslått noen mindre endringer i læringsutbyttebeskrivelsen som primært skal sikre
at utdanningen er beskrevet på riktig nivå.
Instituttet opplyser om at det blir sendt brev til alle studentene på kull 2014 og kull 2015, og
eventuelt andre studenter som blir berørt pga. forsinkelser i studiet, for å orientere om endringen.
Dekanens vurdering
Etter dekanens vurdering oppfyller forslaget til studieplan for årsstudiet bibliotek- og
dokumentasjonsvitenskap, infrastruktur og fagmiljø de krav som er stilt i kvalitetssystemet for
utdanningsvirksomheten ved UiT. Det foreslåtte årsstudiet vil være et godt bidrag til å styrke
fakultetets studentrekruttering, og også et godt supplement til UiTs tilbud om videreutdanning.
Tidligere grunnfag og årsstudium har også hatt gode studenttall, med god gjennomføringsgrad.
Utdanningen er relevant for sektoren og vil være et bidrag til å styrke biblioteksektorens
utfordringer med digitale medier og lokalsamfunnsrolle. Årsstudiet vil utgjøre en del av
bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og
dokumentforvaltning, og vil således ikke medføre ekstra kostnader eller behov for mer personale.
På den bakgrunn anbefaler dekanen at årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap med
studieplanen godkjennes.
Dekanen vurderer de foreslåtte endringene i bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap som faglig gode samtidig som det er et konstruktivt tiltak å tilpasse det foreslåtte
årsstudiet som del av bachelorgraden. Det vil gjøre det mulig for de som først ønsker å ta
årsstudiet, å fortsette på bachelorgraden og utvide sin kompetanse. Dette vil også styrke
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
3
rekruttering til bachelorprogrammet. Det er i tillegg positivt at endringene i bachelorprogrammet
ikke medfører økte kostnader. Dekanen understreker betydningen av at alle berørte studenter blir
informert skriftlig om endringene i bachelorprogrammet..
Forslag til vedtak
-
Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning godkjenner
oppretting av årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap med vedlagte
studieplan og emner. Oppstart for årsstudiet settes til høsten 2016.
Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning godkjenner
endringer i bachelorgradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap,
studieretning medie- og dokumentforvaltning. Det må sendes ut skriftlig informasjon til
de studentene som blir berørt av endringene i studieprogrammet. Det forutsettes at det gis
informasjon til studentene om anbefalte valgemner.
Sonni Olsen
dekan
Jørgen Fossland
fakultetsdirektør
Vedlegg:
Studieplan årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap
MDV-1xxx Bibliotek, samfunn og ledelse
MDV-1xxx Hva er et læringssenter
MDV-1xxx Bibliotek og medier
MDV-1xxx Dokumentorganisering og gjenfinning
MDV-1xxx Prosjektoppgave i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap
MDV-1xxx Bibliotekpraksis i årsstudiet
Praksisavtale for årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap
Nåværende studieplan for bachelorprogram i medie- og dokumentvitenskap
Endring i studieplan for bachelorprogram i medie- og dokumentvitenskap
Praksisavtale for bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap
Samarbeidsavtale om praksis for årsstudium, bachelor- og mastergradsprogram i medie- og
dokumentasjonsvitenskap
Retningslinjer for gjennomføring av praksis i medie- og dokumentasjonsvitenskap
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
4
Innhold
studieplan
Navn
Oppnådd grad
Opptakskrav
Omfang
Målgruppe
Innhold og
undervisning
Læringsutbytte
Redigert 26.mai 2015
Bokmål: Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap
Nynorsk: Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitskap
Engelsk: One year study in Library and Documentation Science
Ingen
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
60 stp.
Studiet passer for studenter med en bachelorgrad eller mastergrad som vil kvalifisere seg for en
stilling som bibliotekar. Studiet passer også for de som ønsker en innføring i bibliotek- og
dokumentasjonsvitenskap.
Årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap gir en grunnleggende innføring i
organisering, gjenfinning og formidling av dokumenter. Dokumenter omfatter alt fra papir til
datafiler og film. Informasjonssamfunnets utfordringer har gjort studiet av problemstillinger
relatert til dokumenter og informasjon stadig mer relevant og viktig for arbeidslivet.
Undervisningen består av forelesninger, seminar, praktiske øvelser og arbeidspraksis.
Etter bestått studium skal studentene ha oppnådd følgende læringsresultat:
Kunnskaper:
Studentene har
 kunnskap om bibliotek – historisk og i dag – som organisasjon,
samfunnsaktør og formidler av kunnskap og kultur
 kunnskap om sentrale spørsmål, emner, og teknologi i bibliotekog dokumentasjonsvitenskap
Ferdigheter:
Studentene kan
 klassifisere og katalogisere dokumenter etter utvalgte arkiv- og
klassifikasjonssystem
 anvende relevante faglige kunnskaper på teoretiske problemstillinger og i
praktisk arbeid innen bibliotek- og informasjonsvirksomhet
 oppdatere sin egen kompetanse på fagfeltet
Generell kompetanse:
Studentene kan
 planlegge, gjennomføre og evaluere prosjekter i tilknytning til praksisfeltet
 formidle faglige vurderinger skriftlig og muntlig
 tilpasse virksomheten til brukergruppers behov
 benytte relevant teori- og forskningsmetode til analyse av informasjonsfaglig
virksomhet
Oppbygging
1. semester årsstudium høst
MDV-1XXX Bibliotek, samfunn, ledelse (10 stp.)
MDV-1XXX Hva er et læringssenter? (10 stp.)
MDV-1XXX Bibliotek og medier (10 stp.)
2. semester årsstudium vår
MDV-1xxx Dokumentorganisering og gjenfinning (10 stp.)
MDV-1XXX Prosjektoppgave i bibliotek- og informasjonsvitenskap, (20 stp.)
MDV-1xxx Bibliotekpraksis (0 stp.)
Praksis
Studiet inneholder en profesjonsrettet praksis i folke-, skole- eller fagbibliotek, eller andre
organisasjoner som organiserer, gjenfinner og formidler dokumenter. I praksisperioden vil
studenten få innblikk i ulike deler av bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer
til syne i arbeidsfeltet. Studenten gjennomfører et prosjekt som omhandler planlegging,
gjennomføring og evaluering av en dokumentfaglig aktivitet knyttet til praksisstedet. Tema for
prosjektarbeidet skal være relevant for praksisstedets virksomhet og avtales med praksisstedet.
I løpet av en praksisperiode på fem uker utføres den praktiske delen av prosjektet.
Språk
Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Andre eksamensspråk er mulig etter søknad.
Eksamen og
vurdering
Studentene blir prøvd i vurderingsformer som semesteroppgave, 1 uke hjemmeeksamen,
muntlig eksamen, 6 timer digital hjemmeeksamen og prosjektoppgave. Disse
eksamensformene er valgt for å prøve studentene i forskjellig typer kunnskap både relatert til
gjengivelse og beskrivelse av teoretiske perspektiver og begreper, og til refleksjon og
anvendelse av disse perspektivene på faglige og praktiske problemstillinger. Videre gir det
studentene mulighet til å utvikle sin skriftlige og muntlige kompetanse, og til å fremstille sin
kunnskap på ulike måter.
Det blir gitt veiledning ved skriving av semesteroppgave og prosjektoppgave.
Eksamener vurderes ut fra karakterskalaen A-F.
Internasjonalisering Ikke aktuelt
og utveksling
Pensum
Pensum er nærmere beskrevet i hver emnebeskrivelse
Jobbmuligheter og
Som påbygning til en bachelor- eller mastergrad gir årsstudiet godkjent bibliotekarutdanning.
videre studier
Studiet kan da kvalifisere til stilling som kommunal biblioteksjef, samt arbeid i fagbibliotek
og til arbeid med dokumentbehandling og informasjonstjenester i offentlige sektor, i
næringslivet og i frivillige organisasjoner.
Redigert 18. juni 2015
Bokmål: Bibliotek, samfunn og ledelse
Nynorsk: Bibliotek, samfunn og leiing
English: Libraries in Society
Emnekode og emnenivå MDV-1XXX
Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i medie- og
Emnetype
dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og dokumentforvaltning og
årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap. Emnet kan tas som
enkeltemne.
10 studiepoeng
Omfang
Navn
Forkunnskapskrav
Opptakskrav: generell studiekompetanse
Faglig innhold
Emnet gir en bred innføring i organisatoriske, politiske og samfunnsmessige
spørsmål knyttet til folke- og fagbibliotekenes virksomhet. Med utgangspunkt i
teoretiske perspektiver på organisasjon, ledelse og informasjonspolitikk, rettes
fokuset mot biblioteket som organisasjon og mangfoldig samfunnsarena - i
samspill med omgivelsene. Vi studerer forholdet mellom bibliotek, brukere og
samfunn, og hvordan dette endres og utvikles lokalt, regionalt, nasjonalt og
internasjonalt. Det legges vekt på å undersøke hvordan bibliotek- og
bibliotekarrollen endres i lys av teknologisk/digital og samfunnsmessig endring, og
hvilke implikasjoner det gir for utvikling, organisering og ledelse av bibliotek.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten har kunnskap om:
 bibliotek og biblioteksektoren i et organisatorisk, politisk og
samfunnsmessig teoretisk perspektiv
 aktuelle informasjonspolitiske spørsmål
 bibliotekets særtrekk som universell velferdsinstitusjon og lokal
møteplass, som arena for kontakt og debatt
 ledelse av bibliotek
Ferdigheter
Studenten kan:
 redegjøre for teoretiske perspektiver på organisasjon og ledelse, og
informasjonspolitikk
 bruke teoretiske begreper til å analysere bibliotekorganisasjonen og
forholdet til grupper i lokalsamfunnet, både brukere av biblioteket og
ikke-brukere
 reflektere over aktuelle samfunnsmessige utviklingstrekks betydning for
utvikling av relevante bibliotektjenester for brukere og lokalsamfunnet;
her er tilpasning til befolkningssammensetningen særlig sentral for å
kunne tilby relevante tjenester
 reflektere over en virkelighet preget av digital ulikhet og mangel på sosial
integrasjon mellom sosiale grupper lokalt, og formulere forslag til tiltak
og aktiviteter der biblioteket og bibliotekaren deltar som en aktiv aktør i
lokalsamfunnet.
Relevans i
studieprogram
Undervisnings- og
arbeidsform
Forelesninger og studentaktiv undervisning/læring med bruk av digitale verktøy i
form av databaser og sosiale medier. Det blir ca. 52 timer undervisning fordelt på
13 uker.
1
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør
hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg
til eksamen:


Eksamen og vurdering
muntlig presentasjon (5-10 min.) av en tekst fra pensum
et blogginnlegg om et tema innen bibliotekutvikling. Lenge: ca. 5000 tegn
inkl. mellomrom
Eksamen består av:
 1 ukes hjemmeeksamen (10 sider)
Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk.
Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt,
1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg.
Kontinuasjonseksamen
Ved karakter F/«ikke bestått» tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar
for eksamen i høstsemesteret.
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Andre eksamensspråk er mulig etter
søknad.
2
Redigert 18. juni 2015
Bokmål: Hva er et læringssenter?
Nynorsk: Kva er eit læringssenter?
English: What is a Learning Center?
Emnekode og emnenivå MDV-1XXX
Navn
Emnetype
Omfang
Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i medie- og
dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og dokumentforvaltning og
årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap. Emnet kan tas som
enkeltemne.
10 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
Opptakskrav: generell studiekompetanse
Læringsutbytte
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:
Et læringssenter er en fysisk samlokalisering av bibliotekfaglige,
informasjonsteknologiske og pedagogiske ressurser. Ideen om læringssenter
bygger på prosjektpedagogiske prinsipper gjennom at elevene/studentene gis frihet
til å utforme problemstillinger og medbestemmelse av metodene for å gjennomføre
disse. Lærerne fungerer som veiledere. Det vil bli gitt en kort historisk
gjennomgang av de pedagogiske strømningene som læringssentrene bygger på.
Kunnskapsbegrepet, kultur- og verdigrunnlaget og pedagogiske grunnprinsipper
for å utvikle læringssentrene vil bli vektlagt. Forholdet mellom teknologi og
læringssenter vil bli diskutert. Vi vil ta for oss forskjellige skoleslag og se på
hvilken måte de har innbefattet læringssentertanken i sin virksomhet. Vi vil
gjennomføre en ekskursjon til bibliotek, læringssenter og/eller institusjon som
passer inn i denne definisjonen.
Kunnskaper
Studenten:




har kunnskap om de pedagogiske perspektivene bak læringssentrene
har kunnskap om det samfunnsmessige og kulturelle grunnlag for
fremveksten av læringssentrene
forstår forholdet mellom den digitale revolusjon og læringssentrene
vet forskjellen mellom en tradisjonell måte å tenke og drive et bibliotek
på, og tankegangen bak læringssentrene
Ferdigheter
Studenten kan:


Relevans i
studieprogram
Undervisnings- og
arbeidsform
redegjøre for hvordan et læringssenter er bygget opp og fungerer
planlegge hvordan et bibliotek kan utvikles til et læringssenter basert på
forskningsbasert kunnskap
Undervisningen vil bygge på prosjektpedagogiske prinsipper og er prosjektbasert.
Det vil variere mellom forelesninger, studentfremlegg og ekskursjoner. Det kreves
aktiv medvirkning fra studentenes side, bl.a. gjennom deltagelse på
1
fremleggingsseminarer. I en prosjektorientert undervisningsform forventes
studentene å selv ta ansvar for undervisningens innhold i større grad enn ved
tradisjonell undervisning. På emnet praktiseres derfor en åpen undervisningsform
der studenter og forelesere samarbeider om emnets innhold. Det blir ca. 52 timer
undervisning fordelt over 13 uker.
Semesteroppgaven skrives under veiledning og det gis to veiledninger.
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør
hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg
til eksamen:




En obligatorisk veiledning knyttet til eksamensoppgaven
En muntlig presentasjon av det som skal være utgangspunkt for
eksamensoppgaven.
En skriftlig skisse på 2-3 sider av det som skal være utgangspunkt for
eksamensoppgaven.
Obligatorisk deltagelse på ekskursjon. Ved sykdomsforfall må studenten
levere et 2-3 siders notat som skisserer sentrale trekk ved den type
læringssenter som er besøkt.
Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt,
1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg.
Eksamen og vurdering
Eksamen består av:

En 10 siders semesteroppgave med egendefinert eller oppgitt tema.
Oppgaven bør påbegynnes i løpet av undervisningsperioden slik at
ekskursjoner, diskusjoner og fremlegging av skisse kan være med å
påvirke utformingen og fremdriften i oppgaven.
Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk.
Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt,
1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg.
Kontinuasjonseksamen
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
Ved karakter F/ «ikke bestått» tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar
for eksamen i høstsemesteret.
Ca. 800 sider.
Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Andre eksamensspråk er mulig etter
søknad.
2
Redigert 18. juni 2015
Bokmål: Bibliotek og medier
Nynorsk: Bibliotek og medier
English: Library and media
Emnekode og emnenivå MDV-1XXX
Navn
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i medie- og
dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og dokumentforvaltning og
årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap. Emnet kan tas som
enkeltemne.
10 stp.
Opptakskrav: generell studiekompetanse
Emnet gir en oversikt over forskjellige mediers utvikling og posisjon innenfor
biblioteket i et historisk perspektiv og med vekt på dagens situasjon.
Emnet innledes med et overblikk over bok- og lesehistorie, samt den kanon som er
aktuell i dag. Videre vil det bli gått igjennom nyere medier, med en hovedvekt på
digitale medier, der også framtidens mediale utfordringer skisseres. Denne
kunnskapen settes opp mot forskjellige brukergrupper, der spørsmål knyttet til
forholdet mellom bibliotekenes tilbud og brukernes ønsker og behov står sentralt.
Læringsutbytte
Emnet retter seg til alle med en interesse for bok- og mediehistorie fra et
institusjonelt og brukerorientert perspektiv.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten har:
 kunnskap om ulike medier med spesielt hensyn til deres historiske
utvikling og rolle for ulike brukergrupper
 forståelse av forskjellige medier og dokumenttyper med hensyn til kvalitet
og relevans for forskjellige bibliotek
Ferdigheter
Studenten kan:
 vurdere medier og dokumenttyper for forskjellige brukergrupper i
moderne bibliotek
 sette dagens bibliotekutvikling inn i en større historisk sammenheng
 forstå og problematisere sentrale utfordringer for det moderne biblioteket,
blant annet samlingsutvikling og –vedlikehold.
 planlegge og vurdere egnede metoder for medieformidling til ulike
brukergrupper
 grunnleggende formidlings- og presentasjonsteknikker relevant for
bibliotek
Relevans
Undervisnings- og
arbeidsform
Forelesninger, seminar, formidlingsseminar. Det blir ca. 52 timer undervisning
fordelt over 13 uker.
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør
hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.
1
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg
til eksamen:



to blogginnlegg (hver på ca. 350 ord)
deltakelse på formidlingsseminar, inkludert en muntlig framføring på 5-10
minutter
teoretisk refleksjonsnotat (ca. 4 sider)
Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Time New Roman, 12 pkt,
1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg.
Eksamen og vurdering
Eksamen består av:

Muntlig eksamen (20-25 minutter)
Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk.
Kontinuasjonseksamen
Ved karakter F/«ikke bestått» tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar
for eksamen i høstsemesteret.
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Andre eksamensspråk er mulig etter
søknad.
2
Redigert 18. juni 2015
Navn
Bokmål: Dokumentorganisering og gjenfinning
Nynorsk: Dokumentorganisering og gjenfinning
Engelsk: Organizing Documents and Retrieval
Emnekode og emnenivå
MDV-1XXX
Emnetype
Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i medie- og
dokumentasjonsvitenskap, studieretning medie- og dokumentforvaltning og
årsstudiet i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap. Emnet kan tas som
enkeltemne.
Omfang
10 stp.
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Opptakskrav: generell studiekompetanse
Faglig innhold
Å finne frem i ei stor samling kan være utfordrende. Dette emnet tar for seg
hvordan samlinger kan ordnes slik at brukerne raskt og effektivt kan finne det de
søker.
Målet for et godt gjenfinningssystem er definert i Statement of international
cataloguing principles. Et godt system skal kunne:




finne det som stemmer overens med brukerens søkekriterier
identifisere, dvs. avgjøre om det man fant, er det man søkte
hjelpe brukeren å velge den versjonen (språk, innhold, programversjon)
som passer best
gi opplysninger om hvor dokumentene finnes
Emnet inneholder dokumentbeskriving (katalogisering, klassifisering, indeksering),
lagringsformater, automatisk indeksering, gjenfinningssystemer og
informasjonssøking. I hovedsak er fokuset rettet mot bibliotek, arkiv og museum,
men teoriene er såpass generelle at de kan anvendes på alt fra supermarked til
delelager eller avisnyheter.
Relevans i studieprogram
Læringsutbytte
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbyttet:
Kunnskaper:
Studenten har kunnskap om:




hvordan et dokuments ytre egenskaper kan beskrives og representeres ved
deskriptiv katalogisering
hvordan dokumentbeskrivelser kan kodes i f.eks. MARC (MachineReadable Cataloging) og lagres i bibliografiske databaser
hvordan et dokuments emne kan beskrives og representeres ved
klassifikasjon, emneord og automatisk indeksering
hvordan dokumenter kan gjenfinnes og hva som er en god og effektiv
søkeprosess
1
Ferdigheter:
Studenten kan:



Undervisnings- og
arbeidsform
gjennomføre søk etter litteratur, både med utgangspunkt i en referanse, et
emne og andre mer diffuse holdepunkter som f.eks. dokumentets omslag
eller handling.
klassifisere dokumenter i Dewey Decimal Classification (DDC) i tråd med
regler, teori og praksis
katalogisere enkle dokumenter og kode dem i MARC
Undervisningen består av forelesninger og seminar, ca. 65 timer undervisning
fordelt over 13 uker. Praktiske øvelser gjennomføres ukentlig gjennom hele
semesteret.
Praksis
Kvalitetssikring av emnet Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør
hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg
til eksamen:


Eksamen og vurdering
klassifisere 4-6 dokumenter ved bruk av WebDewey
katalogisere 2-3 dokumenter ved bruk av gjeldende regelverk
Eksamen består av:

6 timers digital eksamen
Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk.
Kontinuasjonseksamen
Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt,
1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg.
Ved karakter F/«ikke bestått» tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. august
for eksamen i vårsemesteret.
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
Sted
Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Andre eksamensspråk er mulig etter
søknad.
Tromsø
2
Redigert 4. sept. 2015
Bokmål: Prosjektoppgave i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap
Nynorsk: Prosjektoppgave i bibliotek- og dokumentasjonsvitskap
English: Project assignment in Library- and Documentation Science
Emnekode og emnenivå MDV-1XXX
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på årsstudiet i bibliotek- og
Emnetype
dokumentasjonsvitenskap. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
20 studiepoeng
Omfang
Navn
Forkunnskapskrav
Faglig innhold
Emnene i første semester i årsstudiet må være gjennomført før man får starte på
prosjektoppgaven.
Prosjektoppgaven er et mindre praksisforankret prosjekt der studentene planlegger,
gjennomfører og evaluerer en bibliotekfaglig aktivitet knyttet til et praksissted.
Tema for prosjektoppgaven skal være relevant for praksisstedets virksomhet og
avtales tidlig i perioden. I forkant av praksisperioden får studentene en elementær
innføring i prosjektarbeid og relevant forskningsmetode. Studentene skal utarbeide
en prosjektskisse før praksisperioden tar til.
Praksissted må være i folke-, skole- eller fagbibliotek, eller andre organisasjoner
som organiserer, gjenfinner og formidler dokumenter. I praksisperioden vil
studenten få innblikk i ulike deler av bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap slik
det kommer til syne i arbeidsfeltet.
Læringsutbytte
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten har




kunnskap om prosjektarbeid og forskningsmetode
innsikt i de ulike arbeidsprosessene som foregår i praksisinstitusjoner
kunnskaper, primært innafor det aktuelle temaet som oppgaven
omhandler, men også innafor andre områder (eksemplarisk læring)
kjennskap til strategier og metoder for å gjennomføre et systematisk
forsknings og utviklingsarbeid.
Ferdigheter
Studenten kan:



benytte relevant teori og forskningsmetode til analyse av
informasjonsfaglig virksomhet
planlegge og gjennomføre et mindre prosjektarbeid med utgangspunkt i
egen praksis
formidle erfaringer og resultater gjennom skriftlige og muntlige framlegg
Kompetanse:
Studenten kan:



utveksle synspunkter med andre og vurdere aktiviteten på arbeidsstedet på
bakgrunn av teoretiske overveielser
samhandle med veiledere og andre i praksisfeltet om gjennomføring av et
mindre forsknings- og utviklingsarbeid.
reflektere over egne undersøkelser ut fra etiske standarder og
1

Relevans i
studieprogram
Undervisnings- og
arbeidsform
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
metodekritiske overveielser
se verdien av fornyelse og læring som viktig del av profesjonsutøvelsen
Emnet består av tre hoveddeler:
1) praksisforberedende seminarer, utarbeiding av prosjektskisse, og en innføring i
relevant forskningsmetode (forelesning og seminar)
2) prosjektseminar knyttet til erfaringsutveksling/praksisrefleksjon og
prosjektoppgaven
3) utarbeidelse av en prosjektoppgave over selvvalgt tema knyttet til praksisen.
Prosjektoppgaven skrives på grunnlag av data fra praksisoppholdet.
Prosjektoppgaven skrives under veiledning og det gis to veiledninger.
Fem uker praksis i en dokumentinstitusjon. Se egen praksisplan.
Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør
hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg
til eksamen:



Levere og presentere prosjektskisse før praksisstart (2-3 sider)
Bestått praksis
Muntlig presentere utkast til prosjektoppgave på prosjektseminar etter
gjennomført praksis
Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt,
1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg.
Eksamen og vurdering
Eksamen består av:

Prosjektoppgave på ca. 20 sider.
Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk.
Kontinuasjonseksamen
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt,
1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg.
Ved karakter F/«ikke bestått» tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. august
for eksamen i vårsemesteret.
500 sider pensum + selvvalgt pensum knyttet til prosjektoppgaven.
Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Andre eksamensspråk er mulig etter
søknad.
2
Redigert 4. sept. 2015
Bokmål: Bibliotekpraksis i årsstudiet
Nynorsk: Bibliotekpraksis i årsstudiet
English: Library Internship Practice in One-Year Study
Emnekode og emnenivå MDV-1XXX
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på årsstudiet i bibliotek- og
Emnetype
dokumentasjonsvitenskap. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
0
Omfang
Navn
Faglig innhold
Innholdet skal være kort
og klart. Minimum 50
ord, maks. 300 ord.
Emnene i første semester i utdanningen må være gjennomført før man får ta
bibliotekpraksis.
Praksis gjennomføres i folke-, skole- eller fagbibliotek, eller andre organisasjoner
som organiserer, gjenfinner og formidler dokumenter. I praksisperioden vil
studenten få innblikk i ulike deler av bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap slik
det kommer til syne i arbeidsfeltet.
Læringsutbytte
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:
Forkunnskapskrav
Kunnskaper
Studenten har:
 forståelse for rollen som arbeidstaker ved et praksissted
Ferdigheter
Studenten kan:



Relevans i
studieprogram
Undervisnings- og
arbeidsform
Planlegge og gjennomføre et avgrenset prosjektarbeid knyttet til
praksisstedet
Samhandle med kollegaer, veiledere og andre i praksisfeltet
Fungere som arbeidstager i en dokumentinstitusjon og arbeide selvstendig
Erfaringer i praksis knyttes til prosjektoppgaven som skrives i siste semester.
Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av
samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 5 uker og gjennomføres i
vårsemesteret. Praksis gjennomføres normalt individuelt.
I praksisperioden er man tilstede på arbeidsplassen som en vanlig arbeidstaker og
med normal arbeidstid. For å få godkjent praksis kreves 90% tilstedeværelse
(fravær maks 2,5 dag). For fravær utover dette må man ta igjen praksis, det kreves
også legeerklæring for å dokumentere fraværet. Hvis det er et langt fravær, kan
man risikere å måtte ta igjen praksis først neste studieår.
Dersom praksis ikke blir godkjent, kan nytt forsøk først gjennomføres påfølgende
studieår.
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
5 uker praksis. Studenten kan selv finne og foreslå praksissted, men det må
godkjennes av instituttet før praksis finner sted. Studenter som ikke finner
praksissted selv, vil få tildelt praksissted fra instituttet.
Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør
hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg
til eksamen:
 Gjennomføre praksis. Samlet fravær for praksisperioden kan ikke
1

Eksamen og vurdering
Kontinuasjonseksamen
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
overstige 10 % (2,5 dag) og dette uavhengig av årsaken til fraværet. Ved
dokumentert fravær over 10 % må studenten ta igjen den delen av
praksisen som overstiger denne prosenten
Et skriftlig refleksjonsnotat fra praksisperioden på 4-5 sider
Alle skriftlige arbeider er basert på følgende standard: Times New Roman, 12 pkt,
1,5 linjeavstand, 2,5 cm marg.
Eksamen:
Vurderingsuttrykket er Bestått/ikke bestått. Praksisperioden må være bestått før
man får levere MDV-1xxx Prosjektoppgave i bibliotek- og
dokumentasjonsvitenskap til vurdering.
Nytt forsøk i praksis kan først gjennomføres når neste kull gjennomfører praksis
påfølgende studieår
Det er ikke knyttet eget pensum til praksisperioden.
Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Andre eksamensspråk er mulig etter
søknad.
2
PRAKSISAVTALE
Generell trepartsavtale
mellom student,
praksissted og UiT/IKL
Årsstudium i bibliotek- og
dokumentasjonsvitenskap
Institutt for kultur og litteratur (IKL)
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og
lærerutdanning
Oppdatert 04.09.2015
Del I
Forutsetninger
Praksisavtale inngås mellom student, praksissted og Institutt for kultur og litteratur
(IKL), Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT Norges
arktiske universitet, vedrørende praksisopphold i årsstudium i bibliotek- og
dokumentasjonsvitenskap.
Praksisopphold for den enkelte student må avtales på forhånd mellom praksisstedet og
IKL, og skal godkjennes skriftlig av begge parter i forkant av praksis. Praksisoppholdet og
praksisveiledning er ulønnet.
Opplysninger om studenten og tema for oppgaven:
Navn:
E-postadresse/telefon:
Tema for oppgaven:
Kontaktpersoner for praksisoppholdet
Praksissted:
Kontaktperson på praksisstedet: <navn og faglig tittel>
E-postadresse/telefon:
Faglig veileder, IKL: <navn, tittel>
E-postadresse/telefon:
Studiekonsulent ved IKL: Elin Rønningen
elin.ronningen@uit.no, 77 64 42 63
5 uker praksis, tidsrom for praksisoppholdet
Startdato:
Sluttdato:
Signering
Praksisavtalen skal signeres av praksisstedets kontaktperson, IKL ved faglig veileder og
student. Hver part får kopi av avtalen, originalen oppbevares av studiekonsulent ved
IKL. Signaturen er også en bekreftelse på at alle parter har gjort seg kjent med og vil
forholde seg til innholdet i del II av praksisavtalen.
Sted/dato
Signatur student
Sted/dato
Signatur kontaktperson praksissted
Sted/dato
Signatur faglig veileder IKL
2
Praksisavtale del II
Generelt
Studenten må ha gjennomført første semester av årsstudiet før oppstart på
andre semester. I praksisperioden vil studenten få innblikk i ulike deler av
bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet.
Praksis gjennomføres i folke-, skole- eller fagbibliotek eller andre organisasjoner
som organiserer, gjenfinner og formidler dokumenter.
Studenten kan i utgangspunktet selv finne fram til og ta kontakt med praksissted.
Praksissted skal likevel godkjennes av Institutt for kultur og litteratur (IKL) før
avtalen kan inngås. Studenter som ikke finner praksissted får tildelt praksissted
fra instituttet. Tildelingen kan være vilkårlig.
Praksisoppholdet skal være en læringssituasjon for studenten, men også en ressurs for
praksisstedet. Faglig samarbeid mellom praksissted og IKL utover den enkelte students
praksisperiode er ønskelig.
Ansvar og oppgaver
IKL skal være behjelpelig med å finne praksisplass, sørge for at praksisavtalen (del I og
del II) er oppdatert og stille med faglig veileder i løpet av praksisperioden. Faglig
veileder vil holde kontakt med studentene og praksisstedet gjennom praksisperioden.
IKL har et overordna ansvar for at studenten får tilstrekkelig oppfølging i
praksisperioden.
Praksisstedet skal stille til rådighet en kontaktperson med minst to års erfaring.
Kontaktperson tar imot studenten og skal sikre at studenten får innføring og oppfølging
i forhold til hennes/hans arbeidsoppgaver. Kontaktpersonen følger også opp studenten
i arbeidet med å oppnå det foreskrevne læringsutbytte for praksisoppholdet (se under).
Studenten skal stille godt forberedt ved å ha tilegnet seg nødvendig kunnskap om
læringsutbytte for praksisoppholdet og om praksisstedets virksomhet. Studenten skal
ha en plan for det arbeidet som skal utføres i praksisperioden i forbindelse med
prosjektarbeidet.
Innhold
Praksisarbeidet skal gi studenten en innføring i de ulike delene av institusjonens
virksomhet, og også noen grad av fordypning slik at studenten etterhvert selv kan ta
ansvar for disse funksjonene. Arbeidet skal tilrettelegges slik at det foreskrevne
læringsutbyttet for praksisoppholdet oppnås.
Studentene skal gis mulighet for å arbeide med prosjektoppgaven. Prosjektoppgaven er
et mindre praksisforankret prosjekt der studentene planlegger, gjennomfører og
evaluerer en bibliotekfaglig aktivitet knyttet til et praksissted. Tema for
prosjektoppgaven skal være relevant for praksisstedets virksomhet og avtales tidlig i
3
perioden. Det konkrete prosjektarbeidet avklares og godkjennes i dialog mellom
student og faglig veileder. Selve prosjektoppgaven skrives etter praksisperioden.
Praksisstedets kontaktperson og studenten skal sammen gå gjennom praksisplanen, slik
at læringsmålene for praksisoppholdet blir tydeliggjort og at eventuelle uklarheter eller
misforståelser kan oppklares så tidlig som mulig. Om det er spørsmål eller behov for
avklaringer, ber vi om at kontaktpersonen ved praksisstedet tar kontakt med faglig
veileder.
Læringsutbytte for praksisoppholdet
Etter gjennomført praksisopphold skal studenten ha følgende læringsutbytte:
Kunnskaper:
Studentene har
 forståelse for rollen som arbeidstaker ved et praksissted
Ferdigheter:
Studentene kan
 planlegge og gjennomføre et avgrenset prosjektarbeid knyttet til praksisstedet
 samhandle med kollegaer, veiledere og andre i praksisfeltet
 fungere som arbeidstager i en dokumentinstitusjon og arbeide selvstendig
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent av faglig veileder:
 deltatt minst 90 % av praksis. Praksis følger normal arbeidstid ved praksisstedet
 innlevering av et refleksjonsnotat (4-5 sider)
Refleksjonsnotatet skal inneholde:
 kort presentasjon av praksisstedet, herunder arbeidsområder og arbeidsformer
 beskrivelse av de arbeidsoppgaver studenten har hatt på praksisstedet
 refleksjon over praksisstedets virksomhet
 en evaluering av egen innsats/aktivitet og oppnådd læringsutbytte
Krav til bestått praksisperiode
Alle arbeidskrav må være godkjent for å få bestått praksis. Praksisoppholdet må være
bestått før man kan levere inn eksamensoppgaven. En student som ikke får godkjent praksis,
kan gjøre ett nytt forsøk når neste kull gjennomfører praksis påfølgende studieår. Dersom
studenten ikke består praksis, må vedkommende avslutte utdanningen.
Fravær
Dersom studenten p.g.a. sykdom eller annen årsak må være borte fra praksis, skal
studenten gi beskjed til praksisstedet, fortrinnsvis kontaktperson, så snart som mulig.
Dersom studenten har ugyldig fravær, må praksissted gi beskjed til studiekonsulent på
IKL om dette så snart som mulig. Alt fravær utover 10 % må dokumenteres med
legeerklæring og tas igjen etter avtale med faglig veileder og praksisstedet.
4
Kvalitetssikring
Instituttet gjennomfører underveisevaluering av praksis for hver enkelt student i løpet
av de to første ukene. Evalueringa kan være muntlig eller skriftlig, gjennomføres av
faglig veileder ved IKL, praksisstedet og student, og skal gi en vurdering av om
praksisoppholdet fungerer tilfredsstillende. Formålet er å identifisere forbedringsbehov
som kan iverksettes mens studenten er i praksis, og dermed sikre at studenten oppnår
sine læringsmål.
IKL ber om at praksisstedet kommer med innspill til eventuelle kvalitetsforbedrende
tiltak når praksis er fullført. Innspill sendes til studiekonsulent på IKL.
Faglig veileder tilknyttet praksis gjennomfører årlig en skriftlig evaluering av praksis
(enkeltvis eller samlet). Evalueringa sendes studiekonsulent for faget. Ett formål med
faglærers evaluering er å gi en samlet vurdering av praksis på bakgrunn av egne
erfaringer og studentenes og praksisstedets tilbakemeldinger. Et annet er å vurdere om
praksisoppholdet har fungert i henhold til læringsmålene. Eventuelle forslag til
kvalitetsforberedende tiltak bør inngå i evalueringa.
Studiekonsulent går gjennom evalueringene og vurderer om det er momenter som
krever umiddelbare tiltak. Studiekonsulent og faglig veileder lager en kort
oppsummering av den samlede evalueringen. Studenter og praksissted skal ha
tilbakemelding på evaluering av praksis. Funn fra praksisevalueringen skal inngå i den
samlede vurderingen av kvaliteten på studieprogrammet. Instituttleder/programstyret
har ansvaret for å følge opp og sette i gang konkrete tiltak hvis nødvendig.
5
STUDIEPLAN Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap (ePhorte 2011/4585)
27.06.2012
Innhold studieplan Utdypende opplysninger og kommentarer
Navn
Bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap
Bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitskap
Bachelor programme in Media- and Documentation Studies
Oppnådd grad
Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap
Opptakskrav,
forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Omfang
Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Målgruppe
Studiet passer godt for deg som ønsker å jobbe med kulturformidling, kommunikasjon, eller informasjon
innen nyhetsmedier, bibliotek, undervisning, museum, arkiv m.fl. .
Kort intro
I informasjonssamfunnet inngår dokumenter som aviser, (e-)bøker, musikk, film, blogger, facebook,
twitter og dataspill som en stor del av arbeidsdagen og i fritida. Hva betyr det for kultur og samfunn?
Hvilken rolle spiller nye medieteknologier? Hvordan skapes, organiseres, gjenfinnes og brukes
dokumenter? Medie- og dokumentasjonsvitenskap kvalifiserer for å arbeide med medier og
kommunikasjon i privat næringsliv, i offentlig sektor, i nyhetsmedier, kultursektoren, og i bibliotek, arkiv
og museum.
Innhold og
undervisning
Bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap gir opplæring i tekst-, bilde- og lydanalyse og
skal sette studenten i stand til å kombinere disse ferdighetene i arbeid med multimediale dokumenter.
Samtidig gis det en innføring i kommunikasjonsteori, mediesosiologi, mediehistorie og
institusjonskunnskap. Studiet formidler også kunnskaper om databaser, digitalisering, søkemotorer og
sosiale medier.
180 studiepoeng
Undervisningen foregår i form av forelesninger, seminarer og kollokvier. Noen emner legger opp til felles
ekskursjoner. Bacheloremnet i semester 6 inneholder en obligatorisk praksisperiode på 8-10 uker ved en
mediebedrift eller dokumentinstitusjon (som for eksempel aviser, filmfestivaler, fjernsyn,
kommunikasjonsavdelinger, kulturhus, bibliotek, museum, arkiv m.fl.).
Oppbygging
Studieprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap omfatter 180 studiepoeng og strekker seg over
6 semestre.
Studenten kan velge mellom to forskjellige studieretninger; 1) medievitenskap, eller 2) medie- og
dokumentforvaltning. Sistnevnte studieretning gir godkjent bibliotekarutdanning.
I studieretningen medievitenskap er emnene i semestrene 1-3 og 6 obligatoriske, mens semester 4 og 5
består av valgfrie emner. Her kan studenten velge og kombinere emner fritt fra studiekatalogen ved
lærestedet, eller ta et utenlandsopphold.
I studieretningen medie- og dokumentforvaltning er alle emnene i alle semestrene obligatoriske, men det
åpnes for utenlandsopphold i semester 4 og 5, der studenten kan ta tilsvarende emner ved
partnerinstitusjoner i andre land.
Bacheloroppgaven i semester 6 inkluderer et praksisopphold på 8-10 uker ved en mediebedrift eller
dokumentinstitusjon.
Første semester gir en generell innføring i teori, metode og fagtradisjon og skal kvalifisere til videre
1
STUDIEPLAN Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap (ePhorte 2011/4585)
27.06.2012
bachelorgradsstudier også ved andre norske eller utenlandske universiteter.
Semestrene 2 og 3 gir en medie- og dokumentasjonsvitenskapelig grunnopplæring. Disse semestrene gir
en innføring i
1) medienes historie og rolle i samfunnet
2) tradisjoner for tekst-, bilde- og lydanalyse og arbeid med multimediale dokumenter og
3) medienes teknologiske grunnlag.
Bachelorgradsstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap avsluttes med et bachelorgradsemne
(bachelorprosjekt) på 30 studiepoeng som inneholder et praksisopphold på 8-10 uker ved en
mediebedrift eller dokumentinstitusjon. Her skal det breie teoretiske og metodiske grunnlaget anvendes i
en reell arbeidssituasjon. Samtidig skal praksisoppholdet gi viktige erfaringer og kontakter for en videre
karriere i arbeidslivet. Bachelorgradsemnet avsluttes med en prosjektoppgave under veiledning.
Studieretning medievitenskap:
10 stp
10 stp
10 stp
1
Ex.Phil.
Ex.Fac.
MDV-1000: Nettbasert innføring i medie- og dokumentasjonsvitenskap
2
MDV-1xxx: Multimediale dokumenter: historie, teori og analyse
MDV-1xxx: Digitale medier
3
MDV-1xxx: Medier, kommunikasjon og samfunn
MDV-1xxx: Databaser, søkemotorer og datamodellering
4
5
6
Frie emner/utlandet
Frie emner/utlandet
MDV-2xxx: Bacheloroppgave i medievitenskap m/praksis
Studieretning medie- og dokumentforvaltning:
10 stp
10 stp
10 stp
1
Ex.Phil.
Ex.Fac.
MDV-1000: Nettbasert innføring i medie- og dokumentasjonsvitenskap
2
MDV-1xxx: Multimediale dokumenter: historie, teori og analyse
MDV-1xxx: Digitale medier
3
MDV-1xxx: Medier, kommunikasjon og samfunn
MDV-1xxx: Databaser, søkemotorer og datamodellering
4
5
6
MDV-2203: Bibliotek og media
MDV-2204: Bibliotek, samfunn og ledelse
MDV-2201: Dokumentorganisering og gjenfinning MDV-2202: Hva er et læringssenter?
MDV-2xxy: Bacheloroppgave i medie- og dokumentforvaltning m/praksis
I studieretningen medie- og dokumentforvaltning kan emner som tilsvarer emnene i semester 4 og 5 tas
ved utenlandske partnerinstitusjoner.
Læringsutbytte
Etter fullført studieprogram skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studentene skal
-
ha oversikt over utfordringer ny teknologi og nye teknologiske plattformer utgjør for individ,
politikk og samfunn
2
STUDIEPLAN Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap (ePhorte 2011/4585)
-
27.06.2012
ha kunnskap om funksjonen til, og den historiske fremveksten av, sentrale medieinstitusjoner
ha kjennskap til hovedstrømninger innenfor mediesosiologi og mediehistorie
ha oversikt over sentrale begrep, teorier og modeller innen kommunikasjons- og
informasjonsteori
ha kjennskap til hovedstrømninger innenfor tekst-, bilde-, lyd- og filmanalyse
ha forståelse for effekten teori- og metodevalg har på kunnskapsproduksjon
Ferdigheter:
Studentene skal
-
kunne gjennomføre selvstendige analyser av multimediale dokumenter
kunne redegjøre for forskjellige analysetradisjoners historiske utvikling og begrensninger
kunne redegjøre for sentrale teorier om samspillet mellom medier, politikk og samfunn
skal kunne delta i den offentlige debatten om medienes rolle på en reflektert og tydelig måte
kunne bruke søkemotorer, databaser og sosiale medier på en reflektert, effektiv og kritisk måte
kunne utføre enkel behandling av multimediale dokumenter
Kompetanse:
Studentene skal
- ha evnen til å selvstendig disponere en lengre analytisk tekst og presentere dets hovedargument i både
muntlig og skriftlig form
- ha evnen til å sette teori og metode i sammenheng
- kunne relatere analytiske ferdigheter og teoretisk kunnskap til arbeidslivets og samfunnets varierende
utfordringer
Videre studier: masterprogram i dokumentasjonsvitenskap. Master i medievitenskap og tilsvarende
studier ved andre lærested i inn- og utland.
Praksis
Bachelorgradsstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap inneholder en praksiskomponent i semester
6. I dette semester skal studentene dra på et praksisopphold i en mediebedrift eller dokumentinstitusjon.
Oppholdet varer i 8-10 uker og studentene skal fungere som vanlige arbeidstakere. Hver praksisbedrift
oppnevner en mentor for å støtte praksisstudentene og koordinere samarbeidet med faggruppa ved
universitetet. Arbeidsoppgavene spesifiseres i en trepartskontrakt mellom Universitetet i Tromsø,
arbeidsplassen og praksisstudenten.
Under praksisoppholdet skal studenten sette de ferdighetene og kunnskapene de har tilegnet seg under
studiet ut i praksis. Samtidig skal det åpnes for en kritisk refleksjon over eget arbeid som skal realiseres i
form av et studentprosjekt som skal (delvis) utføres på arbeidsplassen og som skal danne grunnlag for den
avsluttende prosjektoppgaven. Veiledning vil bli gitt både på arbeidsplassen (mentor) og ved universitetet
(veileder).
Det opprettholdes nær kontakt med praksisfeltet gjennom for eksempel felles seminarer,
planleggingsmøter og nettverkssamlinger. Et nært forhold til praksisfeltet er svært viktig for å kunne
tilpasse studiet kontinuerlig til de kravene arbeidsmarkedet måtte stille til enhver tid, ikke minst med
tanke på raske teknologiske endringer.
Faggruppe for medie- og dokumentasjonsvitenskap har så langt inngått samarbeidsavtaler med NRK
Troms og Finnmark, Nordlys, iTromsø, Hålogaland Teater, Kulturhuset, Cinemateket, Filmveksthus
TVIBIT, TIL, Troms Fylkesbibliotek, Universitetsbibliotek, Amnesty International Tromsø m.fl.
Språk
Skandinaviske språk
Eksamen og
De enkelte emnene har forskjellige vurderingsformer avhengig av innhold og oppbygging, se den enkelte
3
STUDIEPLAN Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap (ePhorte 2011/4585)
vurdering
27.06.2012
emnebeskrivelse. Det blir gitt veiledning ved skriving av hjemmeeksamener og prosjektoppgaver.
Bacheloroppgaven i semester 6 inneholder en obligatorisk praksisperiode på 8-10 uker ved en godkjent
arbeidsplass innenfor dokumentforvaltning eller media.
Eksamener vurderes ut fra karakterskalaen A-F.
Internasjonalisering Bachelorgradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap åpner for utenlandsopphold i
og utveksling
semestrene 4 og 5. Katalog over relevante emner vil bli lagt frem ved studiestart.
Yrkesmuligheter
Studiet kvalifiserer til arbeid innenfor kulturformidling, informasjonstjenester, undervisning, massemedia,
næringsliv, forlag og reklame både i offentlig og i privat sektor. Dersom du tar fordypningen i 4. og 5.
semester i bibliotekretta emner samt har praksis ved et bibliotek, gir studiet godkjent
bibliotekarutdanning.
Pensum
Pensum legges ut for hvert av emnene som inngår i programmet i juni/desember.
4
Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap
(Kort) introduksjon til søkere
I informasjonssamfunnet inngår dokumenter som aviser, (e-)bøker, musikk, film, blogger, facebook,
twitter og dataspill som en stor del av arbeidsdagen og i fritida. Hva betyr det for kultur og
samfunn? Hvilken rolle spiller nye medieteknologier? Hvordan skapes, organiseres, gjenfinnes og
brukes dokumenter? Med en bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap kan du arbeide med
medier og kommunikasjon i privat næringsliv, i offentlig sektor, i nyhetsmedier, kultursektoren, og
i bibliotek, arkiv og museum.
Yrkesmuligheter
Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap passer godt for deg som ønsker å
jobbe med kulturformidling, kommunikasjon eller informasjon innen nyhetsmedier, bibliotek,
undervisning, museum, arkiv m.fl.. Studiet kvalifiserer til arbeid innenfor kulturformidling,
informasjonstjenester, undervisning, massemedia, næringsliv, forlag og reklame både i offentlig og
i privat sektor. Dersom du tar studieretning medie- og dokumentforvaltning samt har praksis ved et
bibliotek, gir studiet godkjent bibliotekarutdanning. Kombinert med pedagogisk tilleggsutdanning kan
studiet kvalifisere for undervisningsstilling.
Oppnådd grad ved fullført studium
Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Søknadsfrist
Søknadsfrist 15. april (1. mars for søkere med realkompetanse).
Elektronisk søknad via Samordna opptak. Studiekoden er 186 846.
Beskrivelse av studiet
Bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap gir opplæring i tekst-, bilde- og
lydanalyse og skal sette studenten i stand til å kombinere disse ferdighetene i arbeid med
multimediale dokumenter. Samtidig gis det en innføring i kommunikasjonsteori, mediesosiologi,
mediehistorie og institusjonskunnskap. Studiet formidler også kunnskaper om databaser,
digitalisering, søkemotorer og sosiale medier.
Oppbygging av studiet
Bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap omfatter 180 studiepoeng og strekker seg
over 6 semestre.
Studenten kan velge mellom to forskjellige studieretninger; 1) medievitenskap, eller 2) medie- og
dokumentforvaltning. Sistnevnte studieretning gir godkjent bibliotekarutdanning.
I studieretningen medievitenskap er emnene i semestrene 1-3 og 6 obligatoriske, mens semester 4
og 5 består av valgfrie emner. Her kan studenten velge å kombinere emner fritt fra studiekatalogen
ved lærestedet eller ta et utenlandsopphold.
I studieretningen medie- og dokumentforvaltning er nesten alle emnene obligatoriske, men det er
rom for valgemner i 4. semester. Det er også mulig å ta et utenlandsopphold i semester 4 og 5, der
studenten kan ta tilsvarende emner ved partnerinstitusjoner i andre land.
Bacheloroppgaven i semester 6 inkluderer et praksisopphold på 8-10 uker ved en mediebedrift
eller dokumentinstitusjon.
Første semester gir en generell innføring i teori, metode og fagtradisjon som kvalifiserer til videre
bachelorgradsstudier også ved andre norske eller utenlandske universiteter.
Semestrene 2 og 3 gir en medie- og dokumentasjonsvitenskapelig grunnopplæring. Disse
semestrene gir en innføring i
1) medienes historie og rolle i samfunnet
2) tradisjoner for tekst-, bilde- og lydanalyse og arbeid med multimediale dokumenter
3) medienes teknologiske grunnlag.
Bachelorgradsstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap avsluttes med et bachelorgradsemne
(bachelorprosjekt) på 30 studiepoeng som inneholder et praksisopphold på 8-10 uker ved en
mediebedrift eller dokumentinstitusjon. Her skal det brede teoretiske og metodiske grunnlaget
anvendes i en reell arbeidssituasjon. Samtidig skal praksisoppholdet gi viktige erfaringer og
kontakter for en videre karriere i arbeidslivet. Bachelorgradsemnet avsluttes med en
prosjektoppgave under veiledning. Du velger selv tema for bacheloroppgaven i samarbeid med
veileder. Tema skal være relevant for praksisstedets virksomhet og avtales med praksisinstitusjonen.
Bacheloroppgaven kan skrives alene eller i gruppe på to eller tre studenter.
Studieretning medievitenskap:
Semester
10 studiepoeng
10 studiepoeng
10 studiepoeng
1. sem (høst)
MDV-1002
Digitale medier
MDV-1011
Innføring i medie- og
dokumentasjonsvitenskap
(Nettbasert)
EXF-0710 Ex. Fac.
2. sem (vår)
MDV-1001
Multimediale dokumenter: historie, teori og analyse
FIL-0700 Ex.phil
3. sem (høst)
MDV-1003
Medier, kommunikasjon og samfunn
MDV-1004
Databaser, søkemotorer
og datamodellering
4. sem (vår)
Frie emner/utlandet
5. sem (høst)
Frie emner/utlandet
6. sem (vår)
MDV-2031 Bacheloroppgave i medievitenskap med praksis
Studieretning medie- og dokumentforvaltning:
Semester
10 studiepoeng
10 studiepoeng
10 studiepoeng
1. sem (høst)
MDV-1002
Digitale medier
MDV-1011
Innføring i medie- og
dokumentasjonsvitenskap
(Nettbasert)
EXF-0710 Ex. Fac.
2. sem (vår)
MDV-1001 Multimediale dokumenter: historie,
teori og analyse
FIL-0700 Ex.phil
3. sem (høst)
MDV-1003 Medier, kommunikasjon og samfunn
MDV-1004
Databaser,
søkemotorer og
datamodellering
4. sem (vår)
MDV-1xxx
Frie emner
Dokumentorganisering
og gjenfinning
Frie emner
5. sem (høst)
MDV-1xxx Bibliotek,
samfunn og ledelse
MDV-1xxx Bibliotek
og media
6. sem (vår)
MDV-2030 Bacheloroppgave i medie- og dokumentforvaltning med praksis
MDV-1xxx Hva er et
læringssenter?
I studieretningen medie- og dokumentforvaltning kan emner som tilsvarer emnene i semester 4 og
5 tas ved utenlandske partnerinstitusjoner.
Læringsutbytte
Etter bestått studieprogram skal studentene ha følgende læringsutbytte:
Kunnskaper:
Studentene har
- bred kunnskap om utfordringer ny teknologi og nye teknologiske plattformer utgjør for
individ, politikk og samfunn
- kunnskap om fremveksten av, og funksjonen til, sentrale medieinstitusjoner
- kjennskap til sentrale begrep, teorier og modeller innen medie- kommunikasjons- og
dokumentasjonsvitenskap
- kjennskap til hovedstrømninger innenfor tekst-, bilde-, lyd- og filmanalyse og forståelse for
effekten teori- og metodevalg har på kunnskapsproduksjon
Ferdigheter:
Studentene kan
- gjennomføre analyser av multimediale dokumenter, inkludert en analyse av spesifikke
medieteknologiers mulige virkninger på politiske og samfunnsmessige prosesser
- redegjøre for ulike analysetradisjoners historiske utvikling og begrensninger
- redegjøre for sentrale teorier om samspillet mellom medier, politikk og samfunn
- bruke søkemotorer, databaser og sosiale medier på en reflektert, effektiv og kritisk måte
-
finne fram til kunnskap, kunst og produkter lagret i dokumentinstitutsjoner som bibliotek,
massemedier og internett
utføre enkel behandling av multimediale dokumenter
Generell kompetanse:
Studentene kan
- planlegge og gjennomføre en lengre analytisk tekst og presentere dets hovedargumenter i
både muntlig og skriftlig form
- sette teori og metode i sammenheng og benytte relevant teori- og forskningsmetode til
analyse av medie- og dokumentasjonsvitenskapelig virksomhet
- knytte analytiske ferdigheter og teoretisk kunnskap innen medie- og
dokumentasjonsvitenskap til arbeidslivets og samfunnets varierende utfordringer
- bidra i den offentlige debatten om medie- og dokumentasjonsvitenskapelige
problemstillinger på en reflektert måte
Undervisnings- og eksamensspråk
Skandinaviske språk.
Undervisnings- og eksamensformer
Undervisningen foregår i form av forelesninger, seminarer og kollokvier. Noen emner legger opp
til felles ekskursjoner. Bacheloremnet i semester 6 inneholder en obligatorisk praksisperiode på 810 uker ved en godkjent mediebedrift eller dokumentinstitusjon (som for eksempel aviser,
filmfestivaler, fjernsyn, kommunikasjonsavdelinger, kulturhus, bibliotek, museum, arkiv m.fl.).
De enkelte emnene har forskjellige vurderingsformer avhengig av innhold og oppbygging, se den
enkelte emnebeskrivelse. Eksamener vurderes ut fra karakterskalaen A-F. Det blir gitt veiledning
ved skriving av hjemmeeksamener og prosjektoppgaver.
Evaluering av studiet
Studieprogrammet skal evalueres hvert år. Alle emner på bachelorgradsnivå evalueres en gang i
løpet en 3-årsperiode. Programstyret avgjør hvilke metoder som skal benyttes.
Utenlandsopphold
Bachelorgradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap åpner for utenlandsopphold i
fjerde og femte semester. Katalog over relevante emner og institusjoner vil bli lagt frem ved
studiestart.
Videre studier
Studiet kvalifiserer for opptak til toårig mastergradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap.
Studiet kvalifiserer også til master i medievitenskap og tilsvarende studier ved andre læresteder i
inn- og utland.
Praksis
Praksis i en relevant virksomhet er obligatorisk. I praksisperioden i sjette semester vil studenten få
innblikk i medie- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet. Praksis kan
gjennomføres i bibliotek, arkiv, museum, medieinstitusjoner, kulturhus, galleri, reklamebyrå,
informasjonsavdelinger i ulike virksomheter og andre institusjoner. Praksisperioden varer i 8-10
uker og i praksis skal studentene fungere som vanlige arbeidstakere. Hver praksisbedrift oppnevner
en mentor for å støtte praksisstudentene og koordinere samarbeidet med faggruppa i medie- og
dokumentasjonsvitenskap. Studentene kan gjerne finne egne praksissteder, men praksissted skal
godkjennes av instituttet og det skal inngås skriftlige avtaler knyttet til praksis. Arbeidsoppgavene
spesifiseres i en trepartskontrakt mellom UiT Norges arktiske universitet, arbeidsplassen og
praksisstudenten.
Under praksisoppholdet skal studenten sette de ferdighetene og kunnskapene de har tilegnet seg
under studiet ut i praksis. Samtidig skal det åpnes for en kritisk refleksjon over eget arbeid som
skal realiseres i form av et studentprosjekt som skal (delvis) utføres på arbeidsplassen og som skal
danne grunnlag for den avsluttende prosjektoppgaven. Veiledning vil bli gitt både på
arbeidsplassen (mentor) og ved universitetet (veileder).
Det opprettholdes nær kontakt med praksisfeltet gjennom for eksempel felles seminarer,
planleggingsmøter og nettverkssamlinger. Et nært forhold til praksisfeltet er svært viktig for å
kunne tilpasse studiet kontinuerlig til de kravene arbeidsmarkedet måtte stille til enhver tid, ikke
minst med tanke på raske teknologiske endringer.
PRAKSISAVTALE
Generell trepartsavtale
mellom student,
praksissted og UiT/IKL
Bachelor i medie- og
dokumentasjonsvitenskap
(MDV)
Institutt for kultur og litteratur (IKL)
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og
lærerutdanning
Del I
Forutsetninger
Praksisavtale inngås mellom student, praksissted og Institutt for kultur og litteratur
(IKL), Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT Norges
arktiske universitet vedrørende praksisopphold i bachelorgrad i medie- og
dokumentasjonsvitenskap.
Praksisopphold for den enkelte student må avtales på forhånd mellom praksisstedet og
IKL, og skal godkjennes skriftlig av begge parter i forkant av praksis. Praksisoppholdet og
praksisveiledning er ulønnet.
Opplysninger om studenten og tema for oppgaven:
Navn:
E-postadresse/telefon:
Tema for oppgaven:
Kontaktpersoner for praksisoppholdet
Praksissted:
Kontaktperson på praksisstedet: <navn og faglig tittel>
E-postadresse/telefon:
Faglig veileder, IKL: <navn, tittel>
E-postadresse/telefon:
Studiekonsulent ved IKL: Elin Rønningen
Elin.ronningen@uit.no, 77 64 42 63
8 uker praksis og tidsrom for praksisoppholdet
Startdato:
Sluttdato:
Signering
Praksisavtalen skal signeres av praksisstedets kontaktperson, IKL ved faglig veileder og
student. Hver part får kopi av avtalen, originalen oppbevares av studiekonsulent ved
IKL. Signaturen er også en bekreftelse på at alle parter har gjort seg kjent med og vil
forholde seg til innholdet i del II av praksisavtalen.
Sted/dato
Signatur student
Sted/dato
Signatur kontaktperson praksissted
Sted/dato
Signatur faglig veileder IKL
2
Praksisavtale del II
Generelt
Studenten kan i utgangspunktet selv finne fram til og ta kontakt med praksissted.
Praksissted skal likevel godkjennes av Institutt for kultur og litteratur (IKL) før
avtalen kan inngås. Studenter som ikke finner praksissted får tildelt praksissted
fra instituttet. Tildelingen kan være vilkårlig.
Praksisoppholdet skal være en læringssituasjon for studenten, men også en ressurs for
praksisstedet. Faglig samarbeid mellom praksissted og IKL utover den enkelte students
praksisperiode er ønskelig.
Ansvar og oppgaver
IKL skal være behjelpelig med å finne praksisplass, sørge for at praksisavtalen (del I og
del II) er oppdatert og stille med faglig veileder i løpet av praksisperioden. Faglig
veileder vil holde kontakt med studenten og praksisstedet gjennom praksisperioden. IKL
har et overordna ansvar for at studenten får tilstrekkelig oppfølging i praksisperioden.
Praksisstedet skal stille til rådighet en kontaktperson med minst to års erfaring.
Kontaktperson tar imot studenten og skal sikre at studenten får innføring og oppfølging
i forhold til hennes/hans arbeidsoppgaver. Kontaktpersonen følger også opp studenten
i arbeidet med å oppnå det foreskrevne læringsutbytte for praksisoppholdet (se under).
Studenten skal stille godt forberedt ved å ha tilegnet seg nødvendig kunnskap om
læringsutbytte for praksisoppholdet og om praksisstedets virksomhet. Studenten skal
ha en plan for det arbeidet som skal utføres i praksisperioden i forbindelse med
bacheloroppgaven.
Innhold
Studentene skal ha en yrkes- og profesjonsrettet praksis i en mediebedrift eller
dokumentinstitusjon (studieretning medievitenskap) eller praksis i bibliotek eller arkiv
(medie- og dokumentforvaltning). Studenten gjennomfører et prosjekt som omhandler
planlegging, iverksetting og evaluering av en aktivitet tilknyttet praksisstedet. I forkant
av praksisperioden utarbeider studenten en prosjektskisse, og det gis innføring i
prosjektarbeid og relevant forskningsmetode. Emnet for prosjektarbeidet skal være
relevant for praksisstedets virksomhet og avtales med praksisinstitusjonen. I løpet av en
8 ukers praksisperiode utføres feltarbeidsdelen av prosjektet. Om lag halvparten av tida
i praksis består av generelt arbeid ved institusjonen.
Praksisstedets kontaktperson og studenten skal sammen gå gjennom praksisplanen, slik
at læringsmålene for praksisoppholdet blir tydeliggjort for alle parter og at eventuelle
uklarheter eller misforståelser kan oppklares så tidlig som mulig. Om det er spørsmål
eller behov for avklaringer, ber vi om at kontaktpersonen ved praksisstedet tar kontakt
med faglig veileder.
3
Læringsutbytte for praksisoppholdet
Etter gjennomført praksis skal studenten ha følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten har:
 innsikt i de ulike arbeidsprosessene som foregår ved praksisinstitusjonen
 forståelse for rollen som arbeidstaker ved praksisstedet
Ferdigheter
Studenten kan:
 utføre selvstendige arbeidsoppgaver på den valgte praksisplassen
 planlegge og gjennomføre et feltarbeid ved praksisstedet
Kompetanse
Studenten kan:
 sette praksisoppholdet inn i et teoretisk perspektiv
Krav til godkjent praksisperiode:
Følgende krav gjelder for å få godkjent praksis:


deltatt i minst 90 % av praksis. Praksis følger normal arbeidstid ved praksisstedet
innlevering av et refleksjonsnotat
Refleksjonsnotatet skal inneholde:
 kort presentasjon av praksisstedet, herunder arbeidsområder og arbeidsformer
 beskrivelse av de arbeidsoppgaver studenten har hatt på praksisstedet
 refleksjon over forholdet mellom eget prosjektarbeidet og praksisstedets
virksomhet
 en evaluering av egen innsats/aktivitet og oppnådd læringsutbytte
Praksisoppholdet må være godkjent før man kan levere inn eksamensoppgaven. En
student som ikke får godkjent praksis, kan gjøre ett nytt forsøk når neste kull
gjennomfører praksis påfølgende studieår. Dersom studenten ikke består praksis, må
vedkommende avslutte utdanningen.
Fravær
Dersom studenten p.g.a. sykdom eller annen årsak må være borte fra praksis, skal
studenten gi beskjed til praksisstedet, fortrinnsvis kontaktperson, så snart som mulig.
Dersom studenten har ugyldig fravær, må praksissted gi beskjed til studiekonsulent på
IKL om dette så snart som mulig. Alt fravær utover 10 % må dokumenteres med
legeerklæring og tas igjen etter avtale med faglig veileder og praksisstedet.
Kvalitetssikring
Instituttet gjennomfører underveisevaluering av praksis for hver enkelt student i løpet
av de to første ukene. Evalueringa kan være muntlig eller skriftlig, gjennomføres av
faglig veileder ved IKL, praksisstedet og student, og skal gi en vurdering av om
praksisoppholdet fungerer tilfredsstillende. Formålet er å identifisere forbedringsbehov
4
som kan iverksettes mens studenten er i praksis, og dermed sikre at studenten oppnår
sine læringsmål.
IKL ber om at praksisstedet kommer med innspill til eventuelle kvalitetsforbedrende
tiltak når praksis er fullført. Innspill sendes til studiekonsulent på IKL.
Faglig veileder tilknyttet praksis gjennomfører årlig en skriftlig evaluering av praksis
(enkeltvis eller samlet). Evalueringa sendes studiekonsulent for faget. Ett formål med
faglærers evaluering er å gi en samlet vurdering av praksis på bakgrunn av egne
erfaringer og studentenes og praksisstedets tilbakemeldinger. Et annet er å vurdere om
praksisoppholdet har fungert i henhold til læringsmålene. Eventuelle forslag til
kvalitetsforberedende tiltak bør inngå i evalueringa.
Studiekonsulenten går gjennom evalueringene og vurderer om det er momenter som
krever umiddelbare tiltak. Studiekonsulent og faglig veileder lager en kort
oppsummering av den samlede evalueringen. Studenter og praksissted skal ha
tilbakemelding på evaluering av praksis. Funn fra praksisevalueringa skal inngå i den
samlede vurderingen av kvaliteten på studieprogrammet. Instituttleder/programstyret
har ansvaret for å følge opp og sette i gang konkrete tiltak hvis nødvendig.
5
SAMARBEIDSAVTALEOMPRAKSIS
Samarbeidsavtale
mellom
UiTNorgesarktiskeuniversitet/Instituttforkulturoglitteratur
(UiT/IKL)
og
________________________________________________________
vedrørendepraksisopphold
Avtalenbyggerpågjeldendestudieplanerfor
Bachelorimedie- ogdokumentasjonsvitenskap
Masterimedie- ogdokumentasjonsvitenskap
Årsstudietibibliotek- ogdokumentasjonsvitenskap
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
Bakgrunn ogforutsetninger
Studenteri medie- ogdokumentasjonsvitenskap(MDV) og
bibliotekstudier skalhagod kjennskap tilulikepraksisfeltinnen
fagfeltene.
Forstudenterpåårsstudietibibliotek- ogdokumentasjonsvitenskapog
bachelorskalpraksisoppholdetknyttestilprosjekt- og
bacheloroppgave.Forstudenterpåmasterskalpraksisoppholdetgi
studenteneetinnblikkimedie- ogdokumentasjonsvitenskapslikdet
kommertilsyneiarbeidsfeltet.
Praksisoppholdogpraksisveiledningerulønnet.
Itilleggtildenneoverordnedesamarbeidsavtalenskaldetinngåsegne
praksisavtaleriformavindividuelletrepartskontraktermellomstudent,
praksisveiledervedpraksisstedet ogfagligveiledervedIKL.
Bachelorimedie- ogdokumentasjonsvitenskap– 8 ukerpraksisom
våren
Masterimedie- ogdokumentasjonsvitenskap– 3ukerpraksisom
høsten
Årsstudietibibliotek- oginformasjonsvitenskap– 5ukerpraksisom
våren
Formål
DenneavtalenregulerersamarbeidetmellomUiT/IKLogdetenkelte
praksissted.Avtalen beskriver forventningerogkravbådetilUiT/IKLog
praksisstedet.
ForventningerogkravtilUiT/IKL
UiT/IKLvedfagligveileder haransvarforå
 Godkjennepraksisplasserforeslåttavstudentene,samtbistå
studentenemedåfinnepraksisplasshvisdeikkefinnerenselv
 Forberedestudentenepåpraksisoppholdetiforkantavpraksis
 Sørgeforoppfølgingavstudentenefør,underogetterpraksis
 Godkjenneogevaluerestudentenesprosjektarbeid når
studenteneharslikt
 Holdekontaktmedpraksisstedet
 Foretaindividuellunderveisevalueringavstudentog
praksisopphold
 Evaluereogoppsummerepraksisperioden
 Vurdereomstudentenefår«bestått»eller«ikkebestått»ipraksis
Forventningerogkravtilpraksisstedet
Praksisstedetharansvarforå
 Tilretteleggeforåtaimotstudenteripraksis
 Oppnevneenkontaktperson somtarimotstudentenogsomfølger
oppstudentengjennomhelepraksisoppholdet
 Tilbystudentenearbeidsoppgaverrelevanttilutdanningen
 Sikreatstudentensprosjektarbeiderrelevantogkanknyttestil
institusjonensvirksomhet,nårstudenteneharslikt
 Meldefratilinstituttethvisstudenteneharmerenn10%fravær
 Kommemedinnspilltileventuellekvalitetsforbedrendetiltak
knyttettilpraksis
 Sikre atarbeidsplassogarbeidsoppgavererihenholdtilloverog
avtaleriarbeidslivet
 Tilbystudentenensluttattestettergjennomførtpraksis
Instituttetharansvarforåkvalitetssikredenfagligekompetansenog
infrastrukturenvedpraksisstedet.Instituttetforventeratflere
praksisstederharansattesomharervervet sinkompetansegjennom
praktiskarbeidoverflereår.Instituttetønskerderforikkeåspesifisere
noenfagligminstekompetanseiformavformellutdanningog
studiepoengellergrader.Detstillesderimotkravtilatfaglig
kontaktpersonvedpraksisstedet måhaminst2årsarbeidserfaring.
Samarbeidsavtalenskalsigneresavbeggeparter.Avtalentrerikraftså
snartden erundertegnetavbeggeparter.Avtalengjeldertildensies
skriftligoppavenavpartene.
_____________________________________________________________
Sted/dato
Signaturpraksisstedetsleder
_____________________________________________________________
Sted/dato
SignaturinstituttlederInstituttforkulturoglitteratur
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
3
Retningslinjer for gjennomføring av praksis i medie- og
dokumentasjonsvitenskap:
Retningslinjene gjelder for følgende praksisperioder:
MDV-1xxx Bibliotekpraksis i årsstudiet (0 stp.)
MDV-2030 Bacheloroppgave i medie- og dokumentforvaltning med praksis (30 stp.)
MDV-2031 Bacheloroppgave i medievitenskap med praksis (30 stp.)
MDV-3xxx Praksis for master i medie- og dokumentasjonsvitenskap (0 stp.)
Formålet med praksis
Praksis skal gi studentene en innføring i praktisk arbeid innen bibliotek-, mediedokumentasjonsvitenskap. Studentene skal få innsikt i hvordan kunnskap om teorier og
metoder tilegnet gjennom studiet har betydning for utføring av arbeidsoppgavene på
praksisstedet. Praksisperioden skal blant annet gi innsikt i ulike arbeidsoppgaver som inngår
ved praksisstedet og hvordan disse løses. Praksis skal gi studentene arbeidserfaring innen
media og/ eller bibliotek og opprette kontakt mellom studenter og arbeidsliv.
Praksissted
Praksisopphold for den enkelte student må avtales på forhånd mellom praksisstedet og IKL,
og skal godkjennes av begge parter i forkant av praksis. Praksisoppholdet og
praksisveiledning er ulønnet.
Studenten velger praksissted i samarbeid med faglig veileder. Studenten kan i utgangspunktet
selv finne fram til og ta kontakt med praksissted. Praksissted skal likevel godkjennes av
Institutt for kultur og litteratur (IKL) før avtalen kan inngås. Praksissted er primært Tromsø.
Hvis en student får et annet praksissted enn Tromsø, skal utgifter til reise og opphold dekkes
av studenten selv. Studenter som ikke finner praksissted får tildelt praksissted fra instituttet.
Tildelingen kan være vilkårlig.
Det er ikke anledning til å ha praksis på eget arbeidssted.
Praksisoppholdet skal være en læringssituasjon for studenten, men også en ressurs for
praksisstedet. Faglig samarbeid mellom praksissted og IKL utover den enkelte students
praksisperiode er ønskelig.
Instituttet har ansvar for å kvalitetssikre den faglige kompetansen og infrastrukturen ved
praksisstedet.
Arbeidskrav og godkjenning av/bestått praksis
Følgende arbeidskrav gjelder for å få godkjent praksis:
•
•
deltatt i minst 90 % av praksis. Praksis følger normal arbeidstid ved praksisstedet
innlevering av et refleksjonsnotat (omfang og innhold- se hver enkelt
emnebeskrivelse)
Arbeidskrav må være godkjent for å få bestått praksis. Praksisoppholdet må være godkjent før
man kan levere inn eksamensoppgaven. En student som ikke får godkjent praksis, kan gjøre
ett nytt forsøk når neste kull gjennomfører praksis påfølgende studieår. Dersom studenten
heller ikke da får bestått, må vedkommende avslutte utdanningen.
1
Instituttet kan dispensere fra denne bestemmelsen dersom ett av følgende kriterier er oppfylt
(se også Forskrift for eksamen ved UiT § 26):
 ved å bestå praksisstudiet eller praksisperioden vil studenten oppnå en grad eller
yrkesutdanning ved universitetet
 studenten kan dokumentere sosiale eller personlige grunner til at praksis ikke er bestått
etter å ha framstilt seg to ganger i praksis
Dersom det i løpet av praksisperioden viser seg at studenten står i fare for ikke å bestå, skal
instituttet varsle studenten om dette (se også Forskrift for eksamen §27). I varselet skal
studenten gjøres oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til "bestått".
Varselet skal gis skriftlig og på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å oppfylle målene
og bestå praksisperioden. Studenten skal gis anledning til å uttale seg om de forhold
vurderingen bygger på, før det tas beslutning om "ikke bestått".
Dersom det etter varslingstidspunktet oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt
ville ført til ikke bestått praksis dersom dette hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne
føre til at praksisperioden ikke blir bestått. Dette gjelder også dersom forutgående varsel ikke
er gitt.
Fravær
Dersom studenten p.g.a. sykdom eller annen årsak må være borte fra praksis, skal studenten gi
beskjed til praksisstedet, fortrinnsvis kontaktperson, så snart som mulig. Dersom studenten
har ugyldig fravær, må praksissted gi beskjed til studiekonsulent på IKL om dette så snart
som mulig. Alt fravær utover 10 % må dokumenteres med legeerklæring og tas igjen etter
avtale med faglig veileder og praksisstedet.
Kvalitetssikring
Instituttet gjennomfører underveisevaluering av praksis for hver enkelt student i løpet av de to
første ukene. Evalueringa kan være muntlig eller skriftlig, gjennomføres av faglig veileder
ved IKL, praksisstedet og student, og skal gi en vurdering av om praksisoppholdet fungerer
tilfredsstillende. Formålet er å identifisere forbedringsbehov som kan iverksettes mens
studenten er i praksis, og dermed sikre at studenten oppnår sine læringsmål.
IKL ber om at praksisstedet kommer med innspill til eventuelle kvalitetsforbedrende tiltak når
praksis er fullført. Innspill sendes til studiekonsulent på IKL.
Faglig veileder tilknyttet praksis gjennomfører årlig en skriftlig evaluering av praksis
(enkeltvis eller samlet). Evalueringa sendes studiekonsulent for faget. Ett formål med
faglærers evaluering er å gi en samlet vurdering av praksis på bakgrunn av egne erfaringer og
studentenes og praksisstedets tilbakemeldinger. Et annet er å vurdere om praksisoppholdet har
fungert i henhold til læringsmålene. Eventuelle forslag til kvalitetsforberedende tiltak bør
inngå i evalueringa.
Studiekonsulent går gjennom evalueringene og vurderer om det er momenter som krever
umiddelbare tiltak. Studiekonsulent og faglig veileder lager en kort oppsummering av den
samlede evalueringen. Studenter og praksissted skal ha tilbakemelding på evaluering av
praksis. Funn fra praksisevalueringen skal inngå i den samlede vurderingen av kvaliteten på
2
studieprogrammet. Instituttleder/programstyret har ansvaret for å følge opp og sette i gang
konkrete tiltak hvis nødvendig.
Sjekkliste og praktiske opplysninger knyttet til praksis (listen er ikke uttømmende)
• Instituttet fastsetter praksisperiodene senest ett semester før praksis skal avvikles
• Instituttet sjekker om studentene fyller progresjonskrav i studiet slik at de er kvalifisert
for praksis. Studenter som ikke er kvalifisert for praksis, flyttes til neste kull og
informeres om dette
• Instituttet sender informasjon til studentene i god tid før praksisperioden tar til og
informerer om at studenten kan begynne å lete etter praksisplass
• Instituttet henviser studentene til «Retningslinjer for praksis MDV og
bibliotekstudier» som ligger på praksisside på nettet
• Praksisside på nettet oppdateres fortløpende (lenker til reglement, emner, etc.)
• Det settes en frist for studentene for å søke om praksisplass de selv har funnet
• Instituttet inngår samarbeidsavtaler med praksisplasser foreslått av studenter
• Instituttet inngår samarbeidsavtaler med andre aktuelle praksisplasser
• Studentene tildeles praksisplasser og får ansvar for at trepartsavtaler signeres av alle
parter og returneres til studiekonsulent
• Det oppnevnes faglige veiledere for studenter som skal i praksis
• Faglige veiledere gjøres kjent med «Retningslinjer for praksis MDV og
bibliotekstudier» og hva som kreves for at studentene skal få godkjent/bestått praksis.
• Det settes en frist for å levere signert trepartsavtale
• Studentene må få informasjon om midtveisevalueringen, formål, og tidspunkt
• Det må settes en frist for innlevering av refleksjonsnotat
• Studenter som står i fare for å få «Ikke bestått» i praksis, skal motta forhåndsvarsel om
dette
• Faglig veileder tilknyttet praksis gjennomfører årlig en skriftlig evaluering av praksis
(enkeltvis eller samlet). Evalueringa sendes studiekonsulent for faget.
• Praksissted sender sine tilbakemeldinger til studiekonsulent
• Studiekonsulent gjennomgår evalueringene
• Studiekonsulent og faglig veileder lager en kort oppsummering av den samlede
evalueringen, og sørger for at studenter og praksissted får tilbakemelding på
evaluering av praksis.
3