Arne Johannes Aasen

Arne Johannes Aasen
Oslo, 10. september 2015
Å handle med/ gjennom/ i ord:
Begrepene teksttype og
sjanger i norskfaget –
perspektiver fra forskning
Noen hovedpunkter
•
•
•
•
Hva sier forskning om sjanger og teksttyper?
Fem eksempler/ diskurser…
To måter å forstå teksttyper på – den ene er
hensiktsmessig for norskfaget, den andre er ikke
det!
Skrivekompetanse
God skriveopplæring
Hva sier forskningen om begrepene
sjanger og teksttyper?
•
Diskurs 1: anvendt språkvitenskap (Douglas
Biber)
•
•
•
•
Sjanger: basert på teksteksterne og ikke-lingvistiske
kriterier (intenderte mottakere, formål, aktivitetsstype)
Teksttype: basert på tekstinterne og lingvistiske
kriterier
Sjangerkategorier er bestemt av hva vi bruker
språk til
Teksttypekategorier er bestemt av teksters form
•
Problem med teksttypebegrepet:
•
•
•
•
formalistisk forståelse av tekster og skriving
form forstått som noe predefinert, fiksert og statisk
overser sosiokulturelle og kommunikative
dimensjoner til skrift
Tendens til at norsklærere har forstått sjanger
slik anvend språkvitenskap forstår teksttype?
Diskurs 2: Retorikk om sjanger:
•
Carolyn Miller (2001): «[…] en teoretisk gyldig
sjangerdefinisjon [må ikke] konsentrere seg om
diskursens substans (innhold) eller form, men
om den handlingen den blir brukt for å utføre.»
Diskurs 3: skriveforskning: Jon Smidt
(2010): triadisk perspektiv på sjanger:
•
•
«Det er sammenhengen og
formålet som skaper
sjangeren.
Sjangerundervisning kan
derfor ikke bare dreie seg om
form; det handler like mye om
hva en vil uttrykke og i hvilken
sammenheng» (31)
Ingrid Rygg Haanæs om
sjanger: «lære elevene å se på
sjangrer som muligheter til
språklig handling»
Innhold
Form
Formål
Ytring
Diskurs 4: Skriveforskning der begrepene
sjanger og teksttyper gis felles mening
•
•
•
Eksempel 2 fra skriveforskningen: sjanger og teksttype brukes
om hverandre, for eksempel Roz Ivanic (2004, s. 232-233) i
omtalen av australsk sjangerpedagogikk:
«The view of writing as a set of text-types shaped by social
context broadens the view of what is involved in writing to
include also social aspects of the writing event.”
Om “the genre approach”: “These approaches have in
common the explicit teaching of the linguistic characteristics
of particular text-types which serve particular social purposes
[…]. In everyday life, text-types are generated by social
contexts and social purposes; in pedagogic settings, these
may have to be artificially specified.”
Diskurs 5: Policy, eks. fra australsk
læreplan i engelsk
•
•
Types of texts: classifications according to the particular
purposes they are designed to achieve. These purposes
influence the characteristic features the texts employ. In
general, in the Australian Curriculum: English, texts can be
classified as belonging to one of three types: imaginative,
informative or persuasive, although it is acknowledged that
these distinctions are neither static nor watertight and
particular texts can belong to more than one category.
Imaginative texts – texts whose primary purpose is to
entertain through their imaginative use of literary elements.
They are recognised for their form, style and artistic or
aesthetic value. These texts include novels, traditional tales,
poetry, stories, plays, fiction for young adults and children
including picture books and multimodal texts such as film.
•
•
Informative texts – texts whose primary purpose is to
provide information. They include texts which are culturally
important in society and are valued for their informative
content, as a store of knowledge and for their value as part of
everyday life. These texts include explanations and
descriptions of natural phenomena, recounts of events,
instructions and directions, rules and laws and news bulletins.
Persuasive texts – whose primary purpose is to put forward
a point of view and persuade a reader, viewer or listener.
They form a significant part of modern communication in both
print and digital environments. They include advertising,
debates, arguments, discussions, polemics and influential
essays and articles
Oppsummering så langt:
1.
2.
3.
Begrepene teksttype og sjanger har ikke
entydig mening
Meningen er kontekstavhengig og delvis
disiplinavhengig
Teksttype-begrepet brukes på to måter
1.
2.
Formalistisk perspektiv (tekstinternt fokus)
Sosiokulturelt perspektiv (slik Ivanic og australske
læreplaner står for), og overordnet kategori for ulike
sjangre (teksteksternt fokus)
Mitt hovedbudskap i dag:
•
Når læreplanene i norsk skal omsettes i god
opplæring, må vi forstå teksttyper i et sosiokulturelt
perspektiv:
•
•
•
•
•
dvs. at vi tar i bruk ulike teksttyper for å realisere
kommunikative formål i ulike situasjoner
fokus på hva vi vil oppnå med å ytre oss
fokus på det som er hensikten med å skrive en tekst
fokus på det å skrive som handling for å realisere formål
Teksttyper bør ikke operasjonaliseres ut fra et
formalistisk perspektiv – det åpner for en formalistisk
og instrumentell opplæring som ikke utvikler
elevenes skrivekompetanse
Skrivekompetanse
•
Skrivekompetanse kan defineres som det å
kunne ytre seg i skrift på en forståelig og
hensiktsmessig måte tilpasset ulike situasjoner
og formål (Evensen, 2010). Å skrive er å utføre
en handling som skal oppfylle ett eller flere
formål. Vi skriver for å holde kontakt med andre
mennesker, for å reflektere over noe, for å
beskrive noe, for å utforske noe, for å
overbevise noen om noe eller for å forestille oss
noe (Evensen, 2010).
Hva er målet med skrivekompetanse?
•
At elevene kan
•
•
•
•
utføre skrivehandlinger som er tilpasset forskjellige
situasjoner (deltakere, domene): lese konteksten
velge hensiktsmessige skrivestrategier for å utføre
skrivehandlingen (”staging”)
velge relevante semiotiske ressurser for å ytre seg
adekvat i en kontekst (sjangerkunnskap bidrar med
repertoar)
Se mer om kompetansebegrepet i artikkel i
Norsklæreren nr. 1, 2015
Sjanger og teksttype i sammenheng
med god skriveopplæring
•
•
•
Læreren må ha god tekstkompetanse (og dermed god forståelse av
hva fenomenet tekster er, inkludert forståelse av sjanger/ teksttyper)
Elevene må ha kunnskap om ulike sjangre for å ha mønster og
modeller for hvordan de kan uttrykke seg i skrift
Tilpasset opplæring for den enkelte eleven (bl.a. scaffolding)
•
•
Læringsfremmende vurdering
•
•
•
•
Fem prinsipper for god skriveopplæringer (Kringstad & Kvithyld 2013a)
Fem teser om funksjonell respons på elevtekster
Gode skriveoppgaver som åpner for refleksjon, utforskning,
problemløsing og dybdelæring
Skrive for å lære/ lære å skrive på norskfagets premisser (Kringstad
& Kvithyld 2013b)
Skriveopplæringen må inngå i en helhetlig opplæring som har
utvikling av bred literacy-kompetanse som målsetning (lesing,
skriving, muntlig, multimodalitet)
Litteratur:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Biber, D. (1988). Variations across speech and writing. Cambridge, UK: Cambridge UP.
Evensen, L. S. (2010). «En gyldig vurdering av elevers skrivekompetanse?» I J. Smidt, I.
Folkvord & A. J. Aasen (red.), Rammer for skriving: om skriveutvikling i skole og yrkesliv (s.
13-31). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Kringstad, T. & Kvithyld, T. (2013a). «Fem prinsipper for god skriveopplæring». Nedlastet
9/9 2015: http://www.skrivesenteret.no/uploads/files/PDF/5prinsipp_Kringstad_Kvithyld.pdf
Kringstad, T. & Kvithyld, T. (2013a). «Kva er fagskriving i norskfaget». I Norsklæreren 4/
2013.
Kvithyld, T & Aasen, A.J. (2011). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster».
Nedlastet 9/9 2015:
http://www.skrivesenteret.no/uploads/files/PDF/Trygve_Kvithyld_Arne_Johannes_Aasen1.p
df
Miller, C. (2001). «Genre som sosial handling», Rhetorica Scandinavica nr. 18 – 2001.
Smidt, J. (2010). «Skrivekulturer og skrivesituasjoner i bevegelse – fra beskrivelser til
utvikling». I Smidt, J. (red.) Skriving i alle fag – innsyn og utsyn. Trondheim: Tapir AF.
Smidt, J. (1996). «Skriving på skolen (… og for livet?). I Ongstad, S. (red.) Hva gjør vi med
sjangrene – og de med oss?. Oslo: LNU/ Cappelen AF.
Aasen, A.J. (2015). «Norskfaget i framtida?». I Norsklæreren 1/ 2015.
http://www.australiancurriculum.edu.au/generalcapabilities/literacy/organisingelements/organising-elements
www.skrivesenteret.no