docPresentasjon Hattfjelldal KST 9-09-15
download 
Report Transcription
Presentasjon Hattfjelldal KST 9-09-15
Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Et av mange alternativ kommunestyret har bedt om utredning av. Utredningsfasen har vært gjennomført administrativt som et prosjekt ledet av rådmennene i de 4 kommunene. Ferdigstillelsen er noe forsinket pga. en del sene tilbakemeldinger. Prosessen skal nå videreføres i regi av politikerne. Kommer midt opp i valget Programfesting av fortsatt egen kommune Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Utredningen er gjennomført ved: • innhenting av informasjon om politiske føringer og vedtak • å undersøke forskningsresultater fra tidligere sammenslåinger og forsøk på sammenslåinger • å undersøke forskning på lokalsamfunnsutvikling • å undersøke trender og idégrunnlag bak reformen – bl.a. «New Public Management» (NPM) • gjennomgå andre relevante utredninger • gjennomføre en egenevaluering hos kommunene i to trinn: 1)dagens status og 2) oppgaveløsningen i langt fram i tid Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Noen funn/ observasjoner: • Rangeringen på kommunebarometeret viser ingen sammenheng med kommunestørrelsen (20 første) 1634 1445 1743 1420 1002 220 214 216 811 1432 217 619 706 211 1449 1119 104 512 438 441 Oppdal Gloppen Høylandet Sogndal Mandal Asker Ås Nesodden Siljan Førde Oppegård Ål Sandefjord Vestby Stryn Hå Moss Lesja Alvdal Os (Hedm.) Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Vest-Agder Akershus og Oslo Akershus og Oslo Akershus og Oslo Telemark Sogn og Fjordane Akershus og Oslo Buskerud Vestfold Akershus og Oslo Sogn og Fjordane Rogaland Østfold Oppland Hedmark Hedmark G11 G11 G05 G08 G08 G13 G07 G07 G01 G08 G13 G03 G13 G07 G10 G07 G13 G05 G02 G05 101 98 105 100 93 102 94 94 96 99 97 103 91 93 95 94 96 115 102 101 3 13 4 11 24 10 31 38 33 25 32 19 67 61 52 59 53 8 30 36 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 6 794 5 676 1 263 7 477 15 237 57 418 17 568 17 998 2 440 12 559 25 963 4 761 44 629 15 605 7 105 17 635 30 988 2 145 2 449 2 035 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn • Størrelse ingen garanti for godt barnevern • NTB webredaksjonen@nationen.no | Publisert: 03.07.15 07:57 | Oppdatert: 03.07.15 09:18 • Over 200 kommuner her i landet samarbeider om barnevern over kommunegrensene. Nå viser forskning at større barneverntjeneste ikke automatisk betyr et bedre barnevern. • I alt finnes det 63 interkommunale samarbeid om barnevernstjenester, av ulikt omfang. Et hovedmotiv for samarbeid er at størrelse skal gi bedre fagmiljø • – I hovedsak finner vi at samarbeidene fungerer godt, sier prosjektleder Therese Andrews fra Nordlandsforskning, som sammen med forskerne Bjarne Lindeløv og Annelin Gustavsen har studert samarbeidene. • Studien er gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Forts…. • Ledelse viktigst • Forskerne har intervjuet ansatte ved Fylkesmannsembetene som har ansvar for barnevernet, og alle lederne for Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. De har også sendt spørreskjemaer til alle rådmennene og barnevernslederne i de samarbeidende kommunene. Det er bred enighet om at et større barnevern ikke alltid betyr at barnevernet blir bedre: • – Det stemmer ikke helt med bildet flere politikere gir, når de hevder at større er bedre. Som når de ofte bruker en større barnevernstjeneste som argument for kommunesammenslåing. Det er vanskelig å skjære alle over en kam, også flere av de små miljøene fungerer, sier Andrews til NTB. • Av undersøkelsen kommer det fram at god ledelse kan være vel så viktig som størrelse. Mange er også bekymret for at barneverntjenesten kan bli for stor. GJENNOMSNITTSSKÅR BARNEHAGE, SFO, GRUNNSKOLE, BARNEVERN OG SYKEHJEM GJENNOMSNITTSSKÅR HELSESTASJON, OMSORGSBOLIG, HJEMMESYKEPLEIE, SOSIALTJENESTEN OG PLAN OG BYGNING GJENNOMSNITTSSKÅR FOLKEBIBLIOTEK, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BRANNVESEN REKRUTTERING OG KOMPETANSE • KOMPETANSENIVÅET I KOMMUNENE ER HØYT CA.40 PST. UTDANNING PÅ HØGSKOLE/UNIVERSITETSNIVÅ • INGEN SYSTEMATISK FORSKJELL ETTER KOMMUNESTØRRELSE • KONKURRANSEN OM ARBEIDSKRAFTEN I REGIONEN KOMMUNEN LIGGER MEST AVGJØRENDE FOR REKRUTTTERINGSPROBLEMER OG KOMPETANSE • MANGEL PÅ INGENIØRER (40 PST AV KOMMUNENE), SYKEPLEIERE (1/3 DEL AV KOMMUNENE), FAGLÆRTE I PLEIE OG OMSORG (1/4 DEL AV KOMMUNENE) • STØRST MANGEL PÅ INGENIØRER, BARNEHAGEPEDAGOGER OG SYKEPLEIERE I DE SENTRALE KOMMUNER. KILDE: Bakkevig, Steen Jensen og Moland. Kompetanse i kommunene. Fafo-rapport 2013 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Tilbakemeldinger fra våre egne kommuner: • Ingen av kommunene melder om lang saksbehandlingstid eller restanser av betydning. • Faglig godt kvalifiserte medarbeidere • Det har for noen vært utfordringer med å finne nok kvalifiserte søkere innenfor yrkesgruppene ingeniører, sykepleiere og leger. • Ingen av de mindre kommunene har egen juridisk kompetanse. • Fagmiljøene er sårbare ved at det er få personer som behersker det enkelte fagfelt fullt ut • Det er få klager fra brukerne • Inhabilitet oppleves ikke som noe problem selv i små kommuner • Rettssikkerheten vurderes som god, og det er åpenhet i forvaltningen • Brukernes valgfrihet er begrenset Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Samfunnsutvikling, befolkning: Kommune Samlet Grane Hattfjelldal Hemnes Vefsn 1972 1980 21808 1624 1749 5097 13338 2000 21707 1724 1800 4957 13226 2015 21528 1652 1634 4689 13553 20871 1458 1533 4528 13352 % 2015 100,0 % 7,0 % 7,3 % 21,7 % 64,0 % Fremskrivinger 2020 Kommune Samlet Grane Hattfjelldal Hemnes Vefsn 2040 Kommune Samlet Grane Hattfjelldal Hemnes Vefsn LAVT MIDDELS 20581 1423 1562 4483 13113 LAVT HØYT 20976 1456 1593 4561 13366 MIDDELS 19146 1259 1643 4165 12079 21407 1483 1624 4651 13649 HØYT 21184 1406 1815 4609 13354 24152 1608 2067 5236 15241 % 2040 - middels 100,0 % 6,6 % 8,6 % 21,8 % 63,0 % Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Aldersgrupper Framskrevet utvikling for 6 ulike aldersgrupper. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. 2015 Kommune Samlet Grane Hattfjelldal Hemnes Vefsn 2020 Kommune Samlet Grane Hattfjelldal Hemnes Vefsn 2040 Kommune Samlet Grane Hattfjelldal Hemnes Vefsn 0 - 5 år 6 - 15 år 1290 76 84 276 854 0 - 5 år 16 - 19 år 2416 185 174 533 1524 6 - 15 år 1365 94 103 294 874 0 - 5 år 1106 61 85 248 712 16 - 19 år 2211 146 166 488 1411 6 - 15 år 1273 87 112 287 787 20 - 66 år 12223 818 866 2585 7954 20 - 66 år 998 81 66 218 633 16 - 19 år 2315 159 206 516 1434 67 - 79 år 2638 223 227 601 1587 67 - 79 år 12214 807 919 2617 7871 20 - 66 år 981 64 84 215 618 80 år og eldre 80 år og eldre 2948 228 242 670 1808 67 - 79 år 11227 712 1040 2460 7015 1198 95 97 285 721 1240 100 97 274 769 80 år og eldre 3397 235 232 705 2225 1991 149 141 426 1275 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Innbyggere 20-66 år i forhold til eldre innbyggere 67 år og over Kommune Samlet Grane Hattfjelldal Hemnes Vefsn 80 år og over Kommune Samlet Grane Hattfjelldal Hemnes Vefsn 2015 2020 3,2 2,6 2,7 2,9 3,4 2015 2040 2,9 2,5 2,7 2,8 3,1 2020 10,2 8,6 8,9 9,1 11 2,1 1,9 2,8 2,2 2 2040 9,8 8,1 9,5 9,6 10,2 5,6 4,8 7,4 5,8 5,5 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Skatt+rammetilskudd pr. innbygger Sum skatt+rammetilskudd 2014 Ny ramme etter 20 år Reduksjon 3.3.4 Eiendomsskatt Nøkkeltall Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter Eiendomsskatt Eiendomsskatt pr innbygger 3.3.5 Konsesjonskraft Nøkkeltall Konsesjonskraftinntekter Konsesjonskraftinntekter pr innbygger Konsesjonsavgifter Konsesjonsavgifter pr. innbygger Aksjeutbytte* Aksjeutbytte pr innbygger Sum inntekter Sum inntekter pr. innbygger 66 309 97 076 212 Grane 61 284 57 225 93 947 903 259 112 909 Hattfjelldal Hemnes 50 700 53 989 676 182 939 1 126 319 963 Vefsn 50 825 -66 000 000 1 060 319 963 6,2 % Sum 5,0 % 6 964 439 4 757 2,8 % 5 400 931 3 523 0,1 % 56 910 309 12 569 5,0 % 53 268 095 3 994 122 543 774 5 874 1 288 000 880 869 000 594 1 567 104 1 070 5 782 000 3 772 8 542 000 5 572 1 567 104 1 022 11 984 000 2 647 9 327 000 2 060 4 452 000 983 3 934 000 295 2 292 510 172 11 646 432 873 37 716 000 1 808 21 030 510 1 008 19 232 640 922 107 764 755 115 239 938 341 786 218 73 610 75 173 75 483 747 323 976 56 034 14 728 000 NFK Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn 3.3.6 Kommunale gebyrer Nøkkeltall Grane Hattfjelldal Hemnes Vefsn Snitt Årsgebyr for vannforsyning (rapp.år +1) 3734 3100 3337 2931 3 276 Årsgebyr for avløpstjenesten (rapp.år +1) 4931 2000 4504 4843 4 070 Årsgebyr for avfallstjenesten (rapp.år+1) 3117 3187 2483 3117 2 976 Sum årsgebyr 11782 8287 10324 10891 10 321 Saksbeh.geb. privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1. 12923 6457 19280 19780 14 610 Saksbeh.geb. for oppf. av eneb. jf. PBL-08 §20-1 a 7403 5146 7712 17010 9 318 Standardgeb. for oppm.for. for areal tilsv. en boligtomt 750 m2. 6462 19314 4820 20460 12 764 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn 3.3.7 Investeringsplaner 2015-2018 1000 kr Skoler og barnehager Omsorg, institusjoner og boliger Veier, maskiner, trafikksikkerhet og gatelys Øvrige investeringer Sum investeringer Nettogjeld Nettogjeld + investering Pr. innbygger Grane Hattfjelldal Hemnes Vefsn Sum 1 300 230 4 288 130 675 136 493 129 650 11 200 11 140 90 366 242 356 4 000 940 12 600 48 650 66 190 10 150 11 524 51 111 22 132 94 917 145 100 23 894 79 139 291 823 539 956 47 789 54 011 404 545 1 087 446 1 593 791 192 889 132 77 905 51 483 684 107 1 379 269 103 2 133 747 102 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Usikre rammebetingelser Framtidig inntektssystem – vilkårene for små kommuner Eiendomsskatten – vil den overleve som i dag? Tilgang på fagfolk – utviklingen i arbeidsmarkedet Demografisk utvikling – felles nasjonal utfordring, men størst i distriktene. En nedre grense for folketallet i en funksjonell kommune Sammenslåingsprosessen • • • • Ulike erfaringer. 7 frivillige sammenslåinger siden 1995 Flere forsøk strandet Både jevnbyrdighet og ulik størrelse skaper hver sine utfordringer • Fellesnevnere for suksess: Felles kultur, identitet og verdier Modningsprosess, tilstrekkelig med tid Gode erfaringer fra samarbeid Raushet og respekt Åpen og ærlig Pålitelig Intensjonsavtaler • Ikke juridiske avtaler • Basert på tillit • Flertallet i det nye kommunestyret bestemmer politikken • Strukturer har lettere for å bestå enn økonomiplanvedtak • Mest mulig konkrete og detaljerte avtaler • Realistiske avtaler i forhold til framtidige økonomiske rammer • Aftenposten Pål Andreas Mæland Oppdatert: 11.jul. 2015 10:19 • Overveldende flertall for sammenslåing • Kun blant Sp- og SV- politikere er det flertall imot kommunesammenslåing. • To av tre norske lokalpolitikere er positive til at deres hjemkommune skal slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. • Det viser en undersøkelse utført av Respons analyse. Et tilfeldig utvalg av 400 lokalpolitikere fra alle partier er trukket og stilt spørsmål om blant annet kommunesammenslåing. • 65 prosent svarer at de er positive til at deres kommune slår seg sammen med en eller flere andre kommuner. 28 prosent er negative, mens åtte prosent ikke vet. • - Det er klart flertall for kommunesammenslåinger innenfor de fleste av partiene. Det er kun i SV og Senterpartiet at det er et flertall som stiller seg negativ til kommunesammenslåing, sier Thore Gaard Olaussen i Respons. • Mest positiv til sammenslåinger er Høyre-politikere (86 prosent), fulgt av Venstre (76 prosent), Frp (71 prosent) og KrF (70 prosent). forts…. • Vaksdal-ordfører Eirik Haga (Ap) er blant dem som lenge har vært positiv til større kommuner, i likhet med 64 prosent av sine partifeller. • - Men i den siste tiden er jeg blitt stadig med skeptisk. Det skyldes at regjeringen holder kortene tett til brystet. Vi vet ikke hvilke rammebetingelser en ny kommune vil få, og hva de store kommunene egentlig skal være godt for, sier han. • Haga har derfor gått fra å være for sammenslåing, til bli avventende. • Undersøkelsen viser at det er klarest flertall for kommunesammenslåing blant politikerne i de største kommunene. I kommuner med mer enn 50.000 innbyggere, er over 80 prosent positive, og kun fire prosent negative. I kommuner med under 10.000 innbyggere er 59 prosent positive og 34 prosent negative. Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Oppsummering: Alle fire kommunene klarer seg godt under dagens rammebetingelser, selv inntektene varierer mye Det er ikke påvist klare kvalitetsforskjeller mellom små og store kommuner når større oppgaver løses interkommunalt Interkommunalt samarbeid anses i liten grad som et demokratisk problem Habilitet og rettssikkerhet er ivaretatt Tilgang på fagfolk er bra, selv om det er mangel innen noen yrkesgrupper (felles for landet) Store og små enheter har hver sine fordeler og ulemper Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Oppsummering forts… Usikkerheten for framtida dominerer vurderingene - både økonomisk, demografisk og politisk (ivaretakelse) Kommunestruktur vil dukke opp som tema med jevne mellomrom Fellesskap bygd på frykt for noe verre er et dårlig utgangspunkt for sameksistens.
