Akutt sykdommer hos eldre

AKUTTE SYKDOMMER
HOS ELDRE
JOHAN BRO SUNDIN
GERIATRISK/MEDISINSK AVD BÆRUM SYKEHUS
INFEKSJON HOS ELDRE
KASUISTIKK


DEL
1
Agnes på 90 år og har nylig fått fast plass på sykehjem etter et hjerneslag med
motorisk utfall i høyre arm, økt ustøhet og noe utydelig tale.
Agnes er litt glemsk, men oppfattes ikke sikkert dement.
En morgen er hun tydelig forandret. Hun er mer desorientert en vanlig, virker
slapp og blek, orker ikke å stå opp og har enda svakere og mer utydelig tale enn
hun pleier.

Temp 37.7 Puls 84 BT 154/84 RF 28.

Ved inspeksjon av munnhulen ses tørre slimhinner. Det er ingen hoste eller
katarralia. St.pulm: basale krepitasjoner bilateralt.

Hb 15,4 CRP 54 Glukose 7,2 U-stix: gir fult utslag på Leu, Bld og nitritt.





Ny kunnskap om immunsystemets aldring.
Noen deler av immunsystemet ser ut til å være oppregulert
(IL-6 og CRP).
Noen hevder at aldringsprosessen i seg selv er et resultat av
kronisk lavgradig inflammasjon.
Samtidig som betennelsesresponsen er kronisk lavgradig aktivert,
så har ofte eldre mennesker et svekket spesifikt immunrespons ved
akutte infeksjoner.
Manglende aktivering av neutrofile granulocytter, og naturlige
dreperceller (NK-celler) er direkte svekket.
KOMORBIDE TILSTANDER

…som diabetes, nyresvikt, underernæring og autoimmune
tilstander, har direkte hemmende effekt på immunsystemet og
øker mottakeligheten for infeksjoner.
-Nedsatt cilliær funksjon i bronkiene ved KOLS.
 -Perifer aterosklerose med redusert sirkulasjon og sårtilheling.
 -Redusert svelgfunksjon gir økt fare for aspirasjon.
 -Urinretensjon, diabetes og tørre slimhinner øker risiko for UVI.
 -Bruk av immundempende legemidler.
 -Kognitiv svikt.

VAGE SYMPTOMER

Symptomer og funn ved infeksjoner er ofte mer uspesifikke.

Symptombildet er ofte preget av sviktende funksjon.




De hyppigste infeksjoner (luftveier, urinveier, hud) er de vanligste
årsakene til akutt funksjonssvikt og delir hos eldre.
Men… Akutt funksjonssvikt kan også ha mange andre årsaker.
Samtidig er det mange med «klassiske» symptomer på infeksjon
som i virkeligheten feiler noe annet.
Dette er også et typisk fenomen som øker med alderen.
Feber:
 Kan skyldes infeksjon, men kan også skyldes polimyalgia
reumatika, autoimmune sykdommer, lymfomer, kreftsykdommer,
tromboembolisme, legemiddelbivirkninger.
CRP:
 Kan skyldes infeksjon, men ses også forhøyet ved f.eks kreft,
traume, kirurgi, eller autoimmune tilstander.


CRP responset henger ofte etter hos eldre.
Manglende CRP respons behøver derfor ikke å bety at pasienten
ikke er i ferd med å utvikle en alvorlig bakteriell infeksjon.


Utvidede diagnostiske tester er som regel alltid indisert ved
mistanke om infeksjon hos eldre.
Det er indisert med bredere og mer omfattende diagnostisk
utredning hos eldre enn hos yngre.

Leukocytter ofte bedre parameter en CRP.

Men… en økt leukocyttrespons kan ha andre årsaker en infeksjon.
VIKTIG Å SIKRE BAKTERIOLOGISK DIAGNOSE.
Ta alltid:
 Urinbakt
 Dyp neseprøve
 Puss fra sårsekret
 Blodkulturer

Smalest mulig antibiotikabehandling da eldre er mer sårbare for
antibiotikaens «bivirkninger» i form av resistensutvikling, diare og
nyresvikt.
SIRS KRITERIER:
Feber > 38,0°C eller hypotermi < 36°C.
 Hjertefrekvens > 90/min.
 Takypné med respirasjonsfrekvens > 20/min.
 Leukocytose (LPK > 12x10 9 /L), leukopeni (<4x10 9 /L)


Eldre oppfyller relativt ofte SIRS kriteriene, men validiteten av
målingene er mer usikre en hos yngre.




Hvis to eller flere SIRS kriterier er oppfylt, og det samtidig
foreligger en infeksjon, anses pasienten å ha en alvorlig
systemisk inflamasjonsrepons.
Mortaliteten øker med økende antall kriterier som er oppfylt.
Eldre har et svakere feberrespons ved infeksjon en det yngre har,
og oppfyller derfor ofte ikke dette kriteriet.
De reagerer derimot relativt ofte med hypotermi og takypné.



Takykardi kan mangle hos de som bruker rytmedempende
medisiner som Betablokkere (selo-zok/Metroprolol)
Tolkningen av SIRS kriteriene kan derfor være annerledes hos de
eldste.
Man må derfor ha med i betraktningen at komorbiditet og
medikamenter kan spille inn.
LUNGEBETENNELSE:





Luftveisinfeksjoner utvikler seg raskere til bakteriell pneumoni
hos eldre.
Risiko særlig økt ved komorbiditet.
Grundig vurdering både auskultasjon, dempning, svake
respirasjonslyder og ikke minst takypné.
Takypné, takykardi og mental påvirkning er mer alvorlige
prognostiske tegn ved pneumoni hos eldre.
HUSK: Dyp nesprøve av ALLE som startes i antibiotika.
SKÅRINGSVERKTØY FOR VURDERINGEN AV
ALVORLIGHETSGRADEN AV PNEUMONI HOS ELDRE
Respirasjonsfrekvens > 30 pust/min
 Pulsfrekvens > 125 slag/min
 Endret mental status
 Demens

2
1
1
1
En skår på ≤ 2 tilsier at det er forsvarlig å beholde pasienter med
pneumoni på sykehjem.
Denne vurderingen gjelder for de pasienter som skal ha full
behandling ved akutt sykdom.
URINVEISINFEKSJON


UVI er den vanligste bakterielle infeksjonen hos eldre.
Skillet mellom infeksjon og asymptomatisk bakterieuri kan være
vanskelig.
En rekke forhold hos eldre som øker risikoen for UVI:
 Genitial descens
 Postmenopausal
 Slimhinneatrofi
 Urinretensjon/tømmingsvansker
 Sten i urinveiene



Asymptomatisk bakterieuri hos kvinner utgjør ca. 50 % og krever i
utgangspunktet ingen behandling.
Antibiotika i slike tilfeller fører ofte kun til diaré og
resistensutvikling uten å være til nytte for pasienten.
Sjablongmessig behandling av urin som lukter vondt medfører
derfor en betydelig overbehandling.
Hos menn derimot, skal alle urinveisinfeksjoner behandles enten
de er symptomgivende eller ikke.

Det er imidlertid vanskelig å vite helt sikkert om en
bakterieuri er helt asymptomatisk eller ikke.

Typiske UVI symptomer kan mangle.

Grader av funksjonssvikt kan være det eneste symptom.



Derfor startes det ofte behandling for UVI, når man er usikker på
hva funksjonssvikten skyldes og det eneste funn pos. U-stix.
Hos eldre kvinner med stabil klinisk tilstand uten tegn til
infeksjon eller funksjonssvikt, skal ikke ha AB.
HUSK!!! Alltid urin til dyrkning og resistensbestemmelse
FØR oppstart i antibiotika !!!




Identifiser resturin!
Resturin > 200 er signifikant. Råd om sittestilling og
tømmeteknikk evt. intermitterende kateterisering slik at man
unngår permanent kolonisering med permanent kateter.
Minst mulig bruk av permanent blærekateter.
Hvis en pasient med permanent kateter får feber, nedsatt
allmenntilstand, magesmerter, kvalme eller frostanfall
MÅ man strakts bytte kateter, ta bakterieprøve og starte
antibiotika.
ANDRE FOREBYGGENDE TILTAK MOT UVI:



Lokal behandling med østrogen kan hjelpe, men brukes i
utgangspunktet ved lokale underlivsbesvær.
Hiprex skal ikke brukes til pasienter med permanent kateter da
urinen må stå en stund i blæren for at urinen skal bli surnet av
dette medikamentet.
Tranebærkapsler eller saft fungerer da den også gjør urinen mer
sur.
KASUISTIKK


DEL
1
Agnes på 90 år, har nylig fått fast plass på sykehjem etter et hjerneslag med
motorisk utfall i høyre arm, økt ustøhet og noe tydelig tale. Agnes er litt glemsk,
men oppfattes ikke sikkert dement.
En morgen er hun tydelig forandret. Hun er mer desorientert en vanlig, virker
slapp og blek, orker ikke å stå opp og har enda svakere og mer utydelig tale en
hun pleier.

Temp 37.7 Puls 84 BT 154/84 RF 28.

Ved inspeksjon av munnhulen ses tørre slimhinner. Det er ingen hoste eller
katarralia. Krepitasjoner ved auskultasjon.

Hb 15,4 CRP 54 Glukose 7,2 U-stix: gir fult utslag på Leu, Bld og nitritt.
KASUISTIKK DEL 2.









Funksjonssvikt; forvirring, slapphet.
Pasienter med dysartri har ofte dysfagi  Aspirasjonspneumoni.
RF 28  pneumoni? eller metabolske forstyrrelser, smerter og angst.
CRP kun 54. Responsen kan være svakere og henge lengre etter hos
akutt syke eldre.
U-stix er positiv. Dette kan skyldes en urinveisinfeksjon, men hun kan
også ha en asymptomatisk bakterieuri uten relasjon til det aktuelle.
Tørr slimhinne i munnen og ↑Hb taler for dehydrering.
Auskultasjon av lungene avdekker noe surkling basalt på begge sidene.
Perkusjon tyder på mulig dempning.
Akutt slapphet og tungpust kan skyldes pneumoni eller mulig et akutt
hjerteinfarkt. Hva sier EKG?
Det er ingen halsvenestuvning, og ingen forstørret lever ved
undersøkelse av magen. Dette taler i mot hjertesvikt.
BEHANDLING?
Pneumoni er mest sannsynlig diagnose.
Dyp nese, Urin til dyrkning,
 Starte antibiotika som dekker både urin og luftveier.
 Gi væske i.v.



Innleggelse på sykehus gir sikrere diagnostikk med mer målrettet
behandling, men gir større risiko for forvirring av delir.
Skårer 2 poeng = kan starte behandling i sykehjem.
INFEKSJON HOS ELDRE
HJERTESYKDOMMER
KASUISTIKK DEL 1:
Reidar Nilsen 79 år gammel.
 Bor på med ektefelle i omsorgsbolig.
 Mangeårig behandlet for høyt blodtrykk. Han er noe overvektig og
er lite aktiv i hverdagen. Han er stort sett selvhjulpen.
 De siste dagene har han følt seg i litt dårlig form, uten at han helt
kan peke på hva det er. Han blir fortere sliten, har en generell
matthet i kroppen, men har ingen særlig tungpust.
Ingen smerter, men er plaget med litt svimmelhet.
 En morgen mens han steller seg hører ektefellen et kraftig dunk
fra badet. Hun finner sin mann liggende livløs på gulvet mens han
blør fra et kutt i pannen. Hun ringer 113 og når ambulansen
kommer etter 10 min har han delvis kommet til seg selv, men er
omtåket, forvirret og virker litt tung i pusten.

HJERTESYKDOM HOS ELDRE.




Svært vanlig og økende med alder.
Utgjør største delen av medikamentlisten hos den geriatriske
pasient.
Skal i hovedregelen behandles på samme måte som hos yngre
pasienter.
Men… symptombildet kan også her variere og avvike, særlig ved
mye komorbiditet, polyfarmasi og generell sårbarhet.
KORONAR HJERTESYKDOM




Sjeldnere klassiske brystsmerter med eller uten utstråling både ved
angina og ved akutt hjerteinfarkt.
Vag følelse av dyspné, magesmerter, utmattelse, dårlig matlyst,
arytmier eller synkope.
Særlig de pasientene som har diabetes kan forsterke denne
tendensen til stumme infarkter.
Koronarsykdom bør derfor mistenkes og utredes hos pasienter med
kardiovaskulær risikoprofil.





Men…Det er stor risiko for både over og underdiagnostisering.
Eldre med ”ubehag ”i brystet kan ofte utrettmessig få diagnosen
angina.
Ubehag i brystet kan også være: øsofagitt, gastritt, pleurale
smerter, muskelskjelettsmerter, gallestensproblematikk eller
angst.
Overdiagnostisering og overbehandling kan være like alvorlig som
underdiagnostisering.
Gamle pasienter får oftere akutt hjerteinfarkt i løpet av annen
akutt sykdom.
NORMAL ALDRING AV HJERTET




Opphopning av kalk, avleiringer. Kalknedslag i aortaklaff og
mitralring.
Avleiringer i karvegger, endring i elastisitet
Hjertet øker i størrelse, fortykning av myokard, redusert
kontraktilitet, økt stivhet og redusert fyllingskapasitet.
Degenerative forandringer i ledningssystemet.
NORMAL ALDRING AV HJERTET

Økt risiko for aneurismer, rupturer, stenoser, infarkter og
blodpropper.

Stivere kar og pumping mot økt motstand

Systolisk BT øker med alder.

Evnen til frekvensøkning ved belastning avtar. Det er derfor
nødvendig å øke slagvolum for å opprettholde flow.
HJERTESVIKT
HJERTESVIKT ÅRSAKER

Koronarsykdom

Hypertensjon

Klaffefeil

Infeksjoner: Bakterier og virus

Skadelige stoffer som Alkohol, medikamenter.

Atrieflimmer

Medfødte hjertesykdommer

Idiopatiske kardiomyopatier.
HJERTESVIKT

Hyppigere hos eldre.

Hjerteinfarkt og klaffefeil (stenoser eller lekkasje)



Normalt at ventriklene blir stivere  Diastolisk svikt (hjertesvikt
med bevart systolisk funksjon).
Mange har kombinasjon av systolisk og diastolisk svikt.
Økt stivhet i venstre ventrikkel medfører større følsomhet for
volumendringer og større følesomhet ved tachykardi.
SYMPTOMER PÅ HJERTESVIKT


Tungpust, ødemer, halsvenestuvning, forstørret lever.
Diffuse symptomer: Asteni (kraftløshet, matthet), Økt søvnbehov,
mentale symptomer, nattlig økt urinproduksjon, ortopné.
FUNKSJONSKLASSIFISERING- NYHA

Klasse I – ingen symptomer ved vanlig aktivitet.

Klasse II – Symptomer ved moderat fysisk aktivitet.

Klasse III – Symptomer ved lett fysisk aktivitet

Klasse IV – symptomer i hvile og økende symptomer ved all fysisk
aktivitet.
KLINISK DIAGNOSTIKK AV HJERTESVIKT HOS ELDRE ER
VANSKELIG.
KOLS, pneumoni, lungeemboli og dårlig kondisjon.
 Knatrelyder basalt er ofte normalt hos eldre.
 Ødemer i bena kan skyldes svikt i venøst tilbakeløp.

Moderne hjertesvikts behandling er meget potent og
feildiagnostikk med behandling  Stor risiko ved uønskede
bivirkninger.
 Dehydrering  nyresvikt
 Forverring av kognitive funksjoner
 Ortostatisme
 Blødninger

SIKKER DIAGNOSTIKK
Krever innleggelse i sykehus:
Ekko cor
 Rtg Thorax
 Utvidede blodprøver
 Spirometri
 Belastnings ekg/myokardiescintigrafi.
 EKG og Holter

ARYTMI

Takyarytmi og bradyarytmi øker med alderen grunnet:

Aldring i ledningssystemet

Avtagende paceceller

Strekk i myokard

Bivirkninger av hjertemedisiner
ARYTMIER
NORMAL ØKNING AV HJERTERYTMEN
Normal sinusrytme er regelmessig med en frekvens 60-100/min.
 Sinustakykardi >100 er normalt under anstrengelse og ved
fysiologisk stress som f.eks
 Feber
 Lavt blodtrykk,
 Lavt blodvolum
 Anemi
 Hjertesvikt.
 Lungeemboli
 Hypertyreose
 Høy sympatikustonus.

SYMPTOMER PÅ ARYTMIER

Svimmelhet

Ustøhet og falltendens

Tungpust

Brystsmerter

Kognitiv svikt.

Synkope eller nærsynkope

Kan være asymptomatisk.
SYNKOPE


Forbigående tap av bevissthet og postural tonus p.g.a. reduser
perfusjon til hjernen.
Hjerneslag og TIA gir ikke synkope (kun svært skjedene tilfeller i
bakre kretsløp- Vertebrobasilarisinsufisiens).
To hoved årsaker til synkope:
1. Forstyrrelser i vaskulær tonus eller blodvolum.
2. Kardiel synkope.

1. FORSTYRRELSER I VASKULÆR TONUS ELLER BLODVOLUM
A. Refleksmedierte synkoper:
1. Vasovagal synkope
2. Situasjonsutløst synkope (hoste, vannlatning, avføring,
valsalvamanøver).
3. Karotishyersensitivitet.
B. Ortostatisk hypotensjon:
1. Legemiddelutløst.
2. Autonom svikt.
3. Perifer autonom nevropati (f.eks. Diabetes)
4. Etter langvarig sengeleie.
5. Hypovolemi (dehydrering, blødning, addison)
2. KARDIAL SYNKOPE
A). Strukturell hjertesykdom eller utløpshinder
1. Lungeemboli eller kronisk pulmonal hypertensjon.
2. Myksom i venstre atrium.
3. Klaffestenoser eller obstuktiv kardiomyopati.
4. Konstruktiv perikarditt eller hjertetamponade.
B). Arytmier
1. Bradyarytmier;
sinusbradykardi, sinoatrial blokk, sinusarrest, AV-blokk
2. Takyarytmier;
Supraventrikulær takykardi, Atrielflimmer/flutter, VT.
KASUISTIKK DEL 1:
Reidar Nilsen 79 år gammel.
 Bor på med ektefelle i omsorgsbolig.
 Mangeårig behandlet for høyt blodtrykk. Han er noe overvektig og
er lite aktiv i hverdagen. Han er stort sett selvhjulpen i daglige
gjøremål.
 De siste dagene har han følt seg i litt dårlig form, uten at han helt
kan peke på hva det er. Han blir fortere sliten en han pleier, har en
generell matthet i kroppen, men har ingen særlig tungpust. Ingen
smerter, men er plaget med litt svimmelhet.
 En morgen etter at han har gått på badet for å stelle seg hører
konen et kraftig dunk fra badet. Hun finner sin mann liggende
livløs på gulvet mens han blør fra et kutt i pannen. Hun ringer 113
og når ambulansen kommer etter 10 min har han delvis kommet
til seg selv, men er omtåket, forvirret og virker litt tung i pusten.

HJERTE KASUISTIKK
DEL
2
I akuttmottaket:
 Våken, klar. BT 138/74, P 48, RF 16, Troponin T 25, CRP 28.
Neg. Ortostatisk BT test. St.cor: systolisk bilyd.
 Ingen halsvenestuvning, ingen knattring på lunger, minimalt med
deklive ødemer, normal leverstørrelse.
 Ekko cor: Reduser systolisk funksjon, kalk i aortaringen.
 EKG: AV-blokk II type 2.
 Sannsynlig årsak til synkope er redusert av-overledning i hjertet. Og det
gjøres legemiddelgjennomgang.
 Observeres over natten med telemetri. Ses også episoder med AV-blokk
grad III.
 B-blokker reduseres og det innopereres Pacemaker dagen etter.
LUNGESYKDOMMER
KASUISTIKK DEL 1
74 år gammel kvinne. Økende passiv, sitter mye i godstolen.
 Ble enke for 3 år siden, bor alene. Behandles for hypertensjon eller
tidligere frisk.
 Datteren synes hun virker deprimert.
 Gått ned 4 kg i vekt siste året.
 Økende tungpust ved forflytning og tendens til taledyspne.
 Røkt 5 sigaretter daglig frem til 55 års alder.
 Ved undersøkelse gir hun god kontakt, virker litt nedstemt, men
ikke direkte depressiv.
 Høyde 165 vekt 53 Kg  BMI 19,5.
 Økt thorakal kyfose
 St.cor: svake hjertetoner. St. pulm: svake respirasjonslyder.

OVERSIKT OVER LUNGESYKDOMMER:




Astma
Pusteproblemer og hvesende pust på grunn av innsnevringer i
luftveiene.
Bronkitt
Bronkitt er akutt betennelse av bronkiene, de største grenene i
luftveiene, som går fra luftrøret til lungene.
KOLS
Konisk betennelsesreaksjon i luftveier og lunger, som fører til
nedsatt lungefunksjon. Vanligste årsak er røyking.
Lungebetennelse
Betennelse i lungevevet eller i forgreningene fra luftrøret.
Forårsaket av bakterier og virus.



Tuberkulose
Infeksjonssykdom som har langvarig hoste som vanligste
symptom.
Lungekreft
Langvarig hoste, hemoptyse, etterhvert brystsmerter, tungpust,
lungebetennelser, tretthet og vekttap.
Lungefibrose
Kronisk gradvis økende tungpust og hoste.
ALDERSRELATERTE FORANDRINGER I LUNGEFUNKSJONEN






Lungenes elastisitet reduseres med alderen.
Diameteren i de små luftveiene avtar  større motstand mot
luftpassasjen.
↓ elastisitet fører til at alveolene blir strukket ut og selve
gassutvekslingsarealet blir mindre.
Dette ble tidligere kalt «senil emfysem», men er et ledd i en normal
aldringsprosess og er ikke sykdom.
Eldre friske mennesker kan således oppfylle diagnosekravene til KOLS
uten at de har sykdommen/skaden som KOLS er forårsaket av.
Ca 30% feildiagnostiseres med KOLS og feilbehandles deretter.
Hos eldre er lungene
…
Dette betyr
Slappere
(tap av elastisitet)
mer luft der det ikke er blod,
mindre luft der det er blod,
-Stivere
(tilstivning i brystkasse)
-Svakere
(svekkelse av respirasjonsmuskler)
-mindre mulighet til å øke
lungevolumet
--
…
Generell svekkelse av
respirasjonen.
KOLS

Består egentlig av to (tre) ulike sykdomsbilder:

1. Bronkial hyperaktivitet  Astma.

2. Bronkial hypersekresjon  kronisk bronkitt.

3. Desktruksjon av alveolene  større bullae (emfysem).
EMFYSEM
PASIENTER MED KOLS HAR OFTE MANGE AV DEN
GERIATRISKE PASIENTENS KJENNETEGN.
Mer sårbare og utsatte for infeksjon
 Hyppigere underernært
 Osteoporose
 Generell muskelsvakhet (sarkopeni)
 Depresjon
 Kognitiv svikt
 Svikt i ADL.
 Betydelig komorbiditet mhp hjerte og karsykdom
 Plaget av bivirkninger fra legemidler
 Polyfarmasi.

KOLS SYMPTOMER

Hoste

Slim fra lungene

Tungpust ved anstrengelse


Episodisk forverrelse av symptomer forekommer ofte særlig ved
infeksjoner.
Leppepustere.


Grovt sett kan man si at en KOLS pasient i 60-70 års
alder kan ha de samme utfordringene med helsen som
gjennomsnittlig frisk 80 åring.
Komorbiditet som f.eks. hjertesykdom og kreft kan være vanskelig
å oppdage da KOLS symptomer kan være dominerende og
overskygge andre symptomer.
DYSPNÉ
Sammensatt av flere ulike tilstander og årsaker.
 Infeksjon
 Koronarsykdom
 Hjertesvikt
 KOLS
 Lungeemboli
 Lungekreft


Grundig anamnese og systematisk målrettede undersøkelser er
viktig. Som regel må pasienten til sykehus for sikker avklaring av
diagnosen.
UTREDNING AV DYSPNÉ

Grundig anamnese og objektiv undersøkelse

Tegn til infeksjon?

Rtg thorax  CT Thorax (bedre undersøkelse hos eldre)

Spirometri

Ekko cor

Osteoporose, sammenfall i ryggen og økende kyfose.

Blodprøver mhp nyresvikt, hjertesvikt




Pneumoni:
Relativt akutt debut, redusert allmenntilstand, produktiv hoste,
feber, CRP, leukocytter.
Hjertesvikt:
Kjent hjertesykdom, Hypertensjon, Ortopné, halsvenestuvning,
fortørret lever, Patologisk EKG, høy ProBNP, Knatrelyder på
lunger, ødemer.
Koronarsykdom:
Tidligere koronarsykdom, risikofaktorer, brystsmerter, patologisk
ekg.
KOLS:
Røykeanamnese, tidligere astma, hoste, pipelyder, nedsatte
respirasjonslyder, besværet utpust, leppepusting, cyanose, lav
saturasjon.



Lungeemboli:
Ensidig benødem, tidligere blodpropper, immobilisering, nylig
operasjon, malign sykdom.
Lungekreft:
Røykeanamnese, hoste, blodig oppspytt, smerter i thorax, vekttap.
Lungefibrose:
Snikende debut, hviledyspné, takypné, tørrhoste, etterhvert
cyanose, trommestikkfingre (clubbing), cor pulmonale.
KASUISTIKK DEL 1
74 år gammel kvinne. Økende passiv, sitter mye i godstolen.
 Ble enke for 3 år siden, bor alene. Behandles for hypertensjon eller
tidligere frisk.
 Datteren synes hun virker deprimert.
 Gått ned 4 kg i vekt siste året.
 Økende tungpust ved forflytning og tendens til taledyspne.
 Røkt 5 sigaretter daglig frem til 55 års alder.
 Ved undersøkelse gir hun god kontakt, virker litt nedstemt, men
ikke direkte depressiv.
 Høyde 165 vekt 53 Kg  BMI 19,5.
 Økt thorakal kyfose
 St.cor: svake hjertetoner. St. pulm: svake respirasjonslyder.

KASUISTIKK DEL 2
Lite spesifikke lungesymptomer, men funn kan gi mistenke om
KOLS.
 Røykeanamnese.
 Spirometri bekrefter mistanken om KOLS.
 Settes på Atrovent inhalasjoner, som viser seg å hjelpe på pusten.
 Rtg thorax viser store hyperinflaterte lunger, ingen tumor og det
ses kompresjonsfrakturer i colummina.
 Blodprøver: Lav D-vitamin, lav calsium, ingen tegn til infeksjon,
hjerteinfarkt eller Hjertesvikt.
 Dexa scan bekrefter osteoporose. Settes på osteoporose medisiner.
 Råd om næringsberiket kost.
 Råd om eldresenter med tilbud om trening og sosial stimulering.
 Får vaksinasjon mot pneumokokker og influensa.

AVSLUTNING
TA MED HJEM BUDSKAP

Symptombilde vagere og mer ukarakteristisk.

Viktigste observasjonen er funksjonsendringen.



Ved en markant funksjonsendring er det alltid en eller flere
utløsende årsaker.
Tidligere selvhjulpne og funksjonsfriske eldre med akutt
funksjonsvikt skal ALLTID legges inn på sykehus hvis utløsende
årsak er ukjent eller usikker.
Multimorbide eldre med klart reduserte utsikter til varig bedring,
skal tilbys god symptomlindrende behandling fortrinnsvis i kjente
omgivelser.
TAKK FOR MEG!