Kreative tekster? Iallfall kreative norsklærere og (kan vi håpe

Kreative tekster? Iallfall kreative
norsklærere og (kan vi håpe)
kreative elever
LNUs landskonferanse i Tromsø
20. mars 2015
Jon Smidt
Høgskolen i Sør-Trøndelag, ALT
Intro: «Kreativ tekst»
Kreativ tekst
(Tidligere har du kanskje blitt spurt om å skrive fortelling,
novelle, kåseri eller andre mer kreative, sakpregede
tekster. Oppgaven åpner opp for flere typer tekster. […])
Oppgave 3 (Vg3 våren 2014)
Vedlegg:
 «For trykkefriheten» av Henrik Wergeland, 1840
 «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland, 1937
 «Lagnad sa vi» av Arnljot Eggen, 1969
Skriv en kreativ tekst der du reflekterer over tema som frihet, likegyldighet og
engasjement. Bruk ett eller flere av tekstvedleggene.
Kommentar:
Denne oppgaven åpner for ulike løsninger. Du kan velge hvilken tekst og hvilket
tema du vil legge mest vekt på. Du skal bruke kunnskap om sjangrer og språklige
virkemidler når du utformer teksten din, og du kan vise kreativitet i måten du
bruker språket på, i hvordan du strukturerer teksten, og i de perspektivene og
tilnærmingene du velger.
Kompetansemål 2013
 skrive kreative, informative og argumenterende
tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger
og andre resonnerende tekster på hovedmål og
sidemål
Eksamensveiledning (10. trinn 2015)
 Oppgavebestillingene vil konkretisere hva som kreves
i oppgavesvaret. Dette kan være at eleven skal bruke
ulike skrivehandlinger som for eksempel å fortelle om
noe, beskrive noe, informere om noe, gi eksempler på
noe, overbevise om noe, eller at teksten skal være
kreativ. En kreativ tekst er ikke en teksttype, men en
skrivemåte. Kreative tekster kan være både
skjønnlitterære og sakpregede, og eleven kan vise
kreativitet på flere og ulike måter.
Eksamensveiledning (Vg3 2015)
Noen av langsvarsoppgavene til eksamen ber spesielt
om en kreativ tekst. Kreative tekster er ikke én
teksttype, men et samlebegrep som omfatter både
fortellende, reflekterende og underholdende tekster.
Disse oppgavene er mer åpne for individuelle løsninger
enn de tidligere essay‐, novelle‐ og kåserioppgavene.
kreativitet
kompetanse
sjanger
den estetiske dimensjonen i
norskfaget
I. Fra «kreativ skriving» via
«kreative» sjangrer til
«kreative tekster»
«Kreativ skriving» på 80-tallet
Anders Mehlum: Skapende ord (1982):
 Kreativ skriving som metode går også ut på å
oppmuntre barn til å gi uttrykk for det de
bærer i seg av erfaringer, idéer, følelser og
fantasiliv. Dette skal skje i det språket barna
virkelig behersker og ikke det språket skolen
mener de mestrer. Undervisningen i norsk er
langt på vei bygd over en forestilling om at
barns uttrykksevne er lik evnen til å
rettskrive.
(Mehlum 1982 : 11)
Kritiske røster
 Laila Aase: Stilskriving og danning (1988):
 et hav av forskjell på en skriveopplæring som
har til mål å gi elevene personlige
utviklingsmuligheter, finne fram til seg selv
og sin egen stemme, og en skriveopplæring
som ser på modning og utvikling som
nødvendige forutsetninger for å nå
bestemte kulturelle mål, f.eks. å kunne
produsere en tekst på et visst intellektuelt
og følelsesmessig nivå. (Aase 1988: 28)
 Per Arne Michelsen (red.) Sjangeroppbrudd (1993)
Essayet, kåseriet og novellen
 Læreplan for den videregående skole 1976: «novelle,
dikt, collage» og «personleg forma essay»
 Mønsterplanen 1987:
«[d]e får prøve seg fram i mange genrer og
eksperimentere med språklige virkemidler. /…/ Også
på ungdomstrinnet skal variert, «fri», skriving ha en
plass, og elevene får etter hvert prøve seg på noveller
og andre genrer som de har vært lite i kontakt med
tidligere.» (s. 139).
Kompetanse – hva slags?
Den generelle delen av læreplanen
(1993/1996):
«Det skapende menneske».
Vitenskapelig arbeidsmåte utvikler både
kreative og kritiske evner, og er innen
rekkevidde for alle. Barn og unge er naturlig
nysgjerrige, fabulerende og
eksperimenterende.
(«Det skapende menneske» s. 24)
Skapende evner vil si å oppnå nye løsninger på praktiske
problemer ved uprøvde grep og framgangsmåter, ved å
oppspore nye sammenhenger gjennom tenkning og
forskning, ved å utvikle nye normer for skjønn og
samhandling, eller ved å frambringe nye estetiske uttrykk.
Skapende evner kommer til uttrykk både i forbedrede
maskiner, redskaper og rutiner; i resultater fra arbeid og
forskning, i kriterier for vurdering og avveining, i bygninger,
malerkunst, musikk, bevegelse og ord.
(«Det skapende menneske», s.21)
Tese
Det trengs en ny helhetlig forståelse av
norskfaget,
der det estetiske blir sett som noe helt
grunnleggende og allestedsnærværende,
der alt i verden, alle menneskelige
handlinger og alle tekster, er plassert inn i
en sosial sammenheng,
og der estetikk, kunnskap og etikk
henger uløselig sammen.
II. Kreativitetskompetansemysteriet:
kreativ tekstkompetanse!
1. Scenen: tolke, skape og skapes
 George H. Mead: Mind, Self, and Society (1934)
 Erving Goffman: The presentation of self in everyday
life (1959)
 John Dewey: Art as experience (1934)
 Klasserommet er en scene og læreren en
iscenesetter
2. Scenografien og sjangrene
 Mikhail Bakhtin: Spørsmålet om talegenrane. Oms. av
R.T. Slaattelid (1998/2005).
 samspillet mellom innhold, form og handling eller
sosial bruk
3. Kreativ tekstkompetanse
Caroline Liberg: «å sette tekster i bevegelse»
Det trengs en tekstkultur for å
bygge tekstkompetanse
4. Tekstkompetanse og sjangrer
Om skrivemappedidaktikk se
 Ellen Krogh og Mi’janne Juul Jensens
Portfolioevaluering og portfoliodidaktik
Coda
Geir Karlsen: Møtets etikk og estetikk.
Betraktninger om et alternativt lærerideal.
(2003)
Improvisasjonen: KAIROS, mulighetenes
øyeblikk
Dorothy Heathcote: mot til å «take calculated
risks»
Oppgave 3 (Vg3 våren 2014)
Vedlegg:
 «For trykkefriheten» av Henrik Wergeland, 1840
 «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland, 1937
 «Lagnad sa vi» av Arnljot Eggen, 1969
Skriv en kreativ tekst der du reflekterer over tema som frihet, likegyldighet og
engasjement. Bruk ett eller flere av tekstvedleggene.
Kommentar:
Denne oppgaven åpner for ulike løsninger. Du kan velge hvilken tekst og hvilket
tema du vil legge mest vekt på. Du skal bruke kunnskap om sjangrer og språklige
virkemidler når du utformer teksten din, og du kan vise kreativitet i måten du
bruker språket på, i hvordan du strukturerer teksten, og i de perspektivene og
tilnærmingene du velger.
Coda
Kreativ kompetanse:
«… jeg [er] også veldig glad for at jeg har blitt sikker på
meg selv muntlig, og for at vi har lært å være kreative,
tørre å gjøre noe spesielt ut av en oppgave /…/ og tørre
å stå foran et publikum å vise det vi har laget.»