2015-rettslig-bevisteori-(4)---bevisteorier-+

Rettslig bevisteori
Anders Løvlie
Opplegget, høsten 2015
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
ti. 1. sep.
08:15–10:00
presentasjon av faget
ti. 8. sep.
08:15–10:00
bevisbedømmelse – bevisteorier
ti. 15. sep. 08:15–10:00
bevisbedømmelse – bevisteorier
ti. 22. sep.
08:15–10:00
bevisbedømmelse – bevisteorier
on. 30. sep. 12:15–14:00
vitnepsykologi v/ U. Stridbeck
ti. 6. okt.
08:15–10:00
bevisbedømmelse – historisk mv.
ti. 13. okt.
08:15–10:00
bevisrett – beviskrav mv.
ti. 20. okt.
08:15–10:00
bevisrett – bevisrettens grunner
ti. 27. okt.
08:15–10:00
bevisrett – bevisrettens grunner
ti. 3. nov.
08:15–10:00
bevisrett – bevisrettens grunner
ti. 10. nov
08:15–10:00
sammenfatning/manduksjon
Sammenfatning fra dag I
•
Formål 1: Kunnskap om kunnskap
•
Kunnskap= velbegrunnet sann tro
•
Praktisk, men lite tematisert i rettslig teori
•
Formål 2: Etablere et språk for å snakke om bevisbedømmelse
•
Avgrensning: ”Fakta i juss” & ”juss i fakta”
•
Analytisk hjelpeverktøy: Rettsanvendelsessyllogismen – alle x gir rettsvirkning y, – x, - y
•
3 typer fakta: ytre, indre og institusjonelle
•
Bevisbedømmelse: forholdet mellom bevis og faktum
•
Bevis= faktiske forhold som peker ut over seg selv
•
3 Nivåer: det som er, det som bevises og overbevisningen
Sammenfatning fra dag II (a)
–
Bevisteorier – systematisering av erfaring
–
Rettslig poeng: Rasjonalitet i faktafastsettelsen gir legitimitet
–
Generell epistemologi/allminnelig kunnskapsteori:
–
Kunnskapsteoretiske grunnspørsmål
* sannhet,
* begrunnelsesteorier (grunnlagsbaserte, koherens, blandede)
–
Betydningen av psykologi * kognitiv kapasitet
* arbeidskapasitet
–
Kunnskapsteori
* fenomenkateorier
* sannsynslighet og vekt
* slutningsformer
–
Ulike teorier
* egenskap 1: atomistisk vs. holistisk
* egenskap 2: deskriptivt vs. normativt
Sammenfatning fra dag II (b)
•
Eivind Kolflaath – Bevisbedømmelse i praksis – empirisk og teoretisk studie
1) Slutningsperspektivet
- Å trekke isolerte slutninger fra bevis til faktum
- Styrke: legger til rette for nøyaktighet og varsomhet
- Svakhet: tematiserer ikke at bevise tolkes i lys av hverandre og av konteksten.
2) Fortellingsperspektivet
- Bevisbedømmelsen dreier seg om å vurdere konkurrerende fortellinger
- Fortellingens plausibilitet: 1) generelt og 2) spesielt – i relasjon til det konkrete saksforholdet
- Styrke: tar hensyn til hele hendelsesforløpet, ikke bare enkeltstående fakta
- Svakhet: slutningene går i virkeligheten ikke bare én vei (fra bevis til faktum), men også den andre veien, og bevisene tolkes i lys av hverandre og av
konteksten.
3) Forklaringsperspektivet
- Bevisbedømmeren skal søke forklaringer (explanations) på omstendigheter.
- Styrke: alle virkelige omstendigheter har en forklaring
. Svakhet:høyt metodisk abstraksjonsnivå – omfatter slutnings- og fortellingsperspektivet
Sammenfatning fra dag III
•
Bevisteorier – ulike egenskaper
1) Deskriptive/normative teorier
2) Kriteriebaserte/ikke-kriteriebaserte teorier
3) Realistiske/ikke-realistiske teorier
4) Faktiske/(rettslig)institusjonelle teorier
5) Holistiske/atomistiske teorier
6) Sannsynlighets- /robusthetsteorier
7) Årsaks-/sannsynlighetsbaserte teorier
8) Behov for teorimangfold
Sammenfatning fra dag IV
Fenomenkategoriene
* ytre fenomener
* indre fenomener
* institusjonelle fenomener
Ytre fenomener:
bevisdata og erfaringssetninger
usikkerhet kan knytte seg til:
* epistemiske forhold
- bevisdata
- erfaringssetninger
- informasjonsproblemet
* psykologiske forhold
Sammenfatning fra dag V
Vitnepsykologi
•
Rettspsykologi
- psykologi i rettspleien
- øke bevisstheten om risikoen for mistak ved vurderinger av vitneforklaringer
•
Hukommelsens tre faser
- Iaktagelse
- lagring
- gjengivelse
•
Erfaringer om fasene
- iaktagelse: sansebetingelser
- lagring: alminnelig tedens til å overvurdere egenskaper
- gjengivelse: betydningen av spørsmål, redigering m.m.
Spørsmål
Hva slags fenomen er pi?
Hva er raderingsmerker?
Fastsettelse av indre fenomener
Indre fenomener
To kilder til kunnskap:
1. introspeksjon ( + analogisering)
2. sanseerfaring
I Rt. 2005 s. 104 fremgår det at lagmannsretten bygde på begge kilder for å
fastsette gjerningspersonens hensikt:
«Han har i to politiavhør, det siste nesten en måned etter hendelsen, og i
forbindelse med varetektsfengsling, forklart at han hadde til hensikt å drepe noen
og var bevisst det han gjorde ... Retten viser videre til selve handlingen, hvor
tiltalte to ganger har stukket en stor kniv mot As nakke og ansikt, samt at han
forfulgte A med kniv da han forsøkte å komme seg i sikkerhet» (kursivert her).
Fastsettelse av indre fenomener
To mulige bevisteorier:
a)
bevisdata og erfaringssetninger (tradisjonell bevisteori: erfaringssetninger av psykologisk natur)
b)
bevisdata, erfaringssetninger og epistemiske kriterier
Epistemiske kriterier:
* Angir hva som – ut fra introspeksjon og sanseerfaring – kan legges til grunn som indre fenomener
* Altså: De epistemiske kriteriene angir meningsstørrelser som kan erkjennes gjennom introspeksjon.
* Omhandler særskilte psykologiske og sosialt skapte rammeverk for forståelse
* Ved å skiller ut slike slutninger og betegne dem epistemiske kriterier får man tydeliggjort det epistemisk
særegne
Fastsettelse av indre fenomener
Poenget: Rammeverket for forståelse er det vesentlige ved epistemologien knyttet
til indre fenomener.
«Vi tolker og ordner det vi persiperer bl.a. ut fra allmenne
‘erfaringssetninger’. Disse kan til dels oppfattes som setninger med
retningslinjepreg, de gir hver sine bidrag i form av ‘cues’ som vi harmoniserer
innbyrdes – ofte i brøkdelen av et sekund – til en konkret opplevelse.»
Sundby (1978)
Teori-, person-, situasjons- og kulturavhengig – forståelsen av mennesker som
rasjonelle aktører
Ikke grunnlag for generell skeptisisme, men det kan for eksempel være
utfordrende å bevise enkelte former for forsett (forberedelseshandlinger):
«Problemet er at så lenge denne intensjonen berre har utspelt seg i form av
det som framstår som daglegdagse [handlingar], vil intensjonen i mange
tilfelle ikkje ha fått eit uttrykk som gjer det mogleg å påvise den ut over
rimeleg tvil.» Jacobsen (2009) s. 389
Fastsettelse av indre fenomener
Usikkerhet
Introspeksjonserfaring:
* om gjerningspersonen har benyttet riktige epistemiske kriterier ved angivelse av egne
representasjoner
* om det som faktisk er erfart videreformidles korrekt
«Erfaringsmessig er det liten grunn til å tro at han vil være oppriktig til skade for seg selv hvis han
direkte blir spurt om disse forholdene.» Andorsen (1996) s. 120
«Bevisenes dronning»
Slutning fra ytre forhold:
* de epistemiske kriteriene for fastsettelse av indre fenomener
* informasjonsgrunnlaget – de ytre fenomenene – kriteriene anvendes på
Fastsettelse av indre fenomener
Usikkerhet
Ikke grunnlag for generell skeptisisme.
Men det kan for eksempel være utfordrende å bevise enkelte indre fenomener:
1. forsett (forberedelseshandlinger):
«Problemet er at så lenge denne intensjonen berre har utspelt seg i form av
det som framstår som daglegdagse [handlingar], vil intensjonen i mange
tilfelle ikkje ha fått eit uttrykk som gjer det mogleg å påvise den ut over
rimeleg tvil.» Jacobsen (2009) s. 389
2. Straffeloven § 46 – strafferettslig lavalder
Altså: det finnes ikke epistemiske kriterier å benytte, eller det hefter usikkerhet ved
disse ( ofte knyttet til spørsmålet om rasjonalitet)
Fastsettelse av institusjonelle
fenomener
Institusjonelle fenomener:
Ytre eller indre fenomener tilskrevet særskilte
egenskaper i henhold til sosialt skapte
konstituerende kriterier
Eksempler: penger, ekteskap, språk, bilder,
psykose etc.
Fastsettelse av institusjonelle
fenomener
Straffeloven § 185 gjør det straffbart å fremstille institusjonelle fenomener i form
av en «diskriminerende eller hatefull ytring».
Uklarheter knyttet til forholdet «term – begrep» innebærer at det hefter
usikkerhet ved hvilket meningsinnhold en ytring har.
Et gjennomgående trekk ved meningsfastsettelse er at kriteriene som ligger til
grunn for fastsettelse av meningsinnhold, sjelden angis eksplisitt eller beskrives.
«Språkvanene beror på sedvane – på det vi er ‘lært opp’ til å assosiere med
det enkelte språklige uttrykk. Verken barn eller voksne lærer ordene ved hjelp
av presise definisjoner av hva for eksempel ‘hund’ eller ‘katt’ skal bety. Vi får
våre språkvaner og dermed det rent språklige meningsinnhold gjennom et
stort antall erfaringer av hvordan ordene brukes – og dermed hva de betyr.
Disse erfaringene gir ikke alltid en helt presis avgrensning». Fleischer (1998) s.
94
Fastsettelse av institusjonelle
fenomener
Straffeloven § 44 fastslår at den som er psykotisk ved overtredelsen
av et straffebud, ikke skal straffes.
Lovgiveren har forutsatt at psykosebegrepet skal svare til et
medisinsk begrep om psykose, men slik at det kreves at psykosen er
aktiv.
Det institusjonelle fenomenet psykose fastsettes, i likhet med
øvrige medisinske diagnoser, ut fra et internasjonalt
diagnosesystem, ICD-10, som fungerer som en diagnostisk
sjekkliste.
Når det skal tas stilling til påstander om det institusjonelle
fenomenet psykose, vil vagheten knyttet til innholdet av de
konstituerende kriteriene kunne gi opphav til usikkerhet.
Historisk om rettslig faktafastsettelse
• Formål: Kunnskap om ulike bevisteoretiske
epoker og forholdet mellom epokene
Ulike bevissystemer
• Formell bevisteori
• Legal bevisteori
• Fri bevisbedømmelse
Holmgang
Formell bevisteori
• Prestasjonsbasert faktafastsettelse
- «Sagen og Beviset forelagdes dem i en
Skikkelse som sjelden levnede Rum for anden
Bedømmelse end af Formernes Iagttagen».
Aubert (1864).
Formell bevisteori
-
(Holmgang)
Gudsbeviset
Meded
Vitnebeviset
Legale indisier
Formell bevisteori
Gudsbevis
• Jernbyrd – holde en jernstang
eller gå over glødende jern
• Kjedeltag – løfte noe opp
fra en gryte med kokende vann
- Subsidiære bevis
Formell bevisteori
Meded
• Forespørsel om skyld
- Den enkelte er nærmest til å ha kunnskap om egne handlinger.
- Ingen hederlig mann «for nogen Pris vil besige Løgn». Aubert (1864)
• Nektelse
-
Krav om meded som garanti for at vedkommende var hederlig
Varierte i hvilket omfang meded krevdes
Formell bevisteori
Vitnebeviset
• Notoritet for ulike forhold avledet av
straffbare handlinger
- for eksempel skadeomfang
• Strenge krav til vitner
-
særskilt status
ført rett etter at gjerningen
øyenvitner
antall
Formell bevisteori
Legale indisier
• Frifinnelsesbevis
-
for eksempel det å melde fra om drap begått i nødverge
• Begrunne søksmål
-
for eksempel om noen på dødsleiet har oppgitt sin drapsmann
Legal bevisteori
• Loven fastsetter betingelsene
-
hvilke bevis er tillat og hvordan skal de bedømmes
• Friere enn det formelle
- kombinasjon av et formelt og et fritt bevissystem. Strandberg (2012) s. 67
og 72.
Legal bevisteori
Tilstrekkelige og utilstrekkelige bevis
Tilståelse:
«Hvis nogen for Dom og Ret vedgaar det, som hand sigtis og beskyldis for, da maa hand det ej
siden fragaa.» Chr. Vs Norske Lov, Første Bog, 15 Cap, punkt 1.
Vitner:
«Vidne er ej mindre end to Personer, over eens stemmende, og udi een Ting.» Chr. Vs Norske Lov,
Første Bog, 13 Cap, punkt 1.
«Findis der nogen Tid Vidne imod Vidne, og udi een Sag, da skal Dommeren grandgiveligen granske
og forfare alle de Vidnisbyrd paa baade Sider, og dømme efter dem, som retvise kunde kiendis…»
Chr. Vs Norske Lov, Første Bog, 13 Cap, punkt 12.
Rasjonalitet (1) i formell og legal
bevisteori
• Datidens forutsetninger I – sterk gudstro kan
antas å ha virket preventivt
”Om jeg svær falskelig, da straffe mig Gud Fader, Gud Søn og Gud
den Hellig Aand, at Guds den himmelske Faders Skabelse, der
hand skabte mig og alle Mennisker efter sit Billede, dertil med al
hans faderlig Godhed, Naade og Barmhiertighed komme mig ikke
til Gavn, men at jeg som en motvillig haardnakket Overtræder og
Synder bliver straffet ævindelig udi Helvede.” Chr. V Norske Lov
ForklaringpaaVidners Eed,og Formaning til dem for Retten, efter som mælt er i den første Bogs trettende Capitels
ottende artikkel.
Rasjonalitet (2) i formell og legal
bevisteori
• Datidens forutsetninger II – vern mot vilkårlig
faktafastsettelse
«Den menneskelige Ufuldkommenhed, der har forstyrret de kilder, hvoraf
Dommeren lettest øser sin Viden, og fremkaldt Fare for en vilkaarlig eller
lidet skjønsom Brug av dem…». Aubert (1864) s. 1.
Fri bevisbedømmelse i formelle og
legale perioder
1) Enkelte saksområder «Skjøn over Factum»
2) Bruk av voldgift og forlik
«Disse avgjørelser vidner ofte om utpreget sans for gjennem en fri
bedømmelse av de foreliggende omstendigheter å bilegge en strid mellem
to parter. De gir et sterkt inntrykk av menneskene og hva det frie skjønn
har betydd overfor formene og de formelle bevisregler.» Seip (1934) s. 64
Fri bevisbedømmelse i formelle og
legale perioder
3) Bruk av reelle hensyn eller rimelighet
4) Bruk av sakkyndige:
”Spørgsmaalet er altsaa, hvorvidt det af Mælken i Brysterne, der blev
paavist I Aar efter Samlejet, og af Hudbristningerne paa Underlivet, om
hvilke Fødseshjælperskene og de andre retskafne Kvinder, til hvem
Undersøgelsen af Underlivet blev betroet, aflægger Vidnesbyrd, kan
bevises tydeligt, at denne Kvinde har født et levende og fuldbaarent Foster
og dræpt det, saaledes at dette Bevis maa være vægtigere, end Kvindens
Benægtelse, og fordømme hende, som ikke har tilstaaet, saaledes som de
14. Mænd, som bleve beskikket som Dommere i denne Sag, mente. Men
det holder jeg paa, at man uden Omsvøb maa benægte. (kursivert i
original)» Tryde (1939)
Fri bevisbedømmelse i formelle og
legale perioder
5) Unntak under fra legale krav under trolldomprosessene
6) Ærbarhet og sannhet
7) Jurysystem i andre jurisdiksjoner
8) Myket opp på 1700- tallet.
«Man har i Lovgivningen om Processer almindeligen fastsat Regler,
hvorefter et Beviis skal føres, hvilket i Grunden ikke er andet, end
Bestemmelser for, hvilke Formodninger (Præsumtiones juris et de
jura) der skal antages for juridiske Visheder. — Men at disse
Beviisregler kun er en Nødhjælp, hvor Overbeviisningen efter
grundige Undersøgelser ingen anden Bestemmelsesgrund har, vil
være indlysende.» Holstein-Holsteinsborg, forslag til Grunnlov
Fri bevisbedømmelse i formelle og
legale perioder
• 1800- tallet juridisk teori at reglene om bevis
er under oppmykning
• Straffeprosessloven 1887 – Juryloven
Anbefalt videre lesning
John H. Langbein, Yale Law School
Torture and The Law of Proof