Norsk firkløver med frisk suksess i Sverige:

Norsk firkløver med frisk suksess i Sverige:

Næringsliv
Norsk firkløver med frisk suksess i Sverige:
“Leger” over grensen
En gründer, en nanoprofessor, en toppleder og en legepresident. Møt
fire norske kvinner som har gjort karriere i det svenske helsevesenet og
les om deres vei til toppen, hvilke utfordringer de mener helsesektoren
i Skandinavia står overfor, ulikhetene landene imellom og hva vi har å
lære av hverandre.
Tonje Kufaas Tellefsen
tonje.tellefsen@kapital.no
80
Kapital 22/2015
Kapital 22/2015
81
Foto: Henrik Montgomery/TT/NTB Scanpix
O
ver flere tiår har svenske leger
og sykepleiere i tusentall inntatt det norske arbeidsmarkedet. Marit Vaagen, Maria Strømme,
Liselott Kilaas og Heidi Stensmyren
har gått mot strømmen og opparbeidet seg lederstillinger hos söta bror.
Som henholdsvis gründer av et helserådgivningsselskap, professor i nanoteknologi, administrerende direktør i
Aleris og president i den svenske legeforeningen har de vidt forskjellig
ståsted. Felles for dem alle er at de
besitter høyt respekterte stillinger
innen svensk helsevesen (se egne
saker), og til tross for til dels ulike
meninger om mangt er de også samstemte om mye. Som for eksempel at
det faktisk er endel som skiller oss
nordmenn fra svenskene, at helsevesenet i de to landene fungerer forskjellig
og ikke minst at vi har mye å lære av
hverandre både hva gjelder fastlegeordning, fritt behandlingsvalg og forskning.
Ordning og reda
Absolutt størst enighet råder det
blant de fire kvinnene om hvor ulike
82
Kapital 22/2015
nordmenn og svensker er når detgjelder til det å ta beslutninger. Ifølge firkløveret er man i Sverige svært opptatt av at alle skal være samstemte før
man gjennomfører en endring, mens
det i Norge er mer slik at veien blir til
mens man går. Dette får selvsagt innvirkning på hvordan helsevesenet er
organisert i de ulike landene, mener
de fire. Som Marit Vaagen, gründer og
konsernsjef i Sirona Health Services,
oppsummerer det:
– Jeg tror definitivt at vi
på endel områder får mer
helse for hver skattekrone
her enn i Norge.
Heidi Stensmyren, legepresident i Sverige
– For meg er Sverige ordning og
reda, diplomati og lange beslutningsprosesser. Norge er mindre hierarkisk.
Der skyter man mer fra hoften, og man
prøver og feiler mer. Dette har ført til
at helsevesenet styres svært forskjellig
i de to landene, og jeg tror vi med fordel kunne dratt mye mer veksel på
hverandres erfaringer og kompetanse.
Blant annet mener gründeren at
Norge har en bedre modell for primærhelsetjenesten, inklusive finansieringsmodellen og fastlegemodellen, samt
bedre modell for legevaktordningen og
for håndteringen av politikken i regionene.
– På den annen side har Sverige
kommet lenger når det gjelder fritt
behandlingsvalg og bruk av medisinske kvalitetsregistre. Der har Norge
mye å gå på, sier hun.
Konsensusdrevet
Også anestesispesialist og president i
Sveriges Läkarförbund, Heidi
Stensmyren, mener Norge og Sverige
kan bli flinkere til å kikke i hverandres
retning fra tid til annen.
– Svensker er absolutt veldig konsensusdrevet, mens nordmenn er raskere både når det gjelder å komme i
gang og å gjennomføre. Og så justerer
de heller underveis. Sånn sett mener
jeg Norge er bedre på å foreta strukturendringer. I tillegg har man kommet
Foto: Henrik Montgomery/TT/NTB Scanpix
lengre i Norge når det gjelder nasjonale
kompetansesentre. I Sverige sier man
ofte at helsevesenet er local business.
Resultatet er at pasienter med samme
behov behandles ulikt i Stockholm og
Göteborg, og det er jo langt fra rimelig.
Det sies at det er mye byråkrati i
norsk helsevesen. Stensmyren mener
at det kan stemme, men at Sverige er
verre på endel områder.
– Ja. Uten å ha regnet på det så tror
jeg nok det, sier hun.
Dog mener legepresidenten at
Norge har mye å lære av Sverige også.
Blant annet når det gjelder effektivitet.
– Absolutt! Jeg tror definitivt at vi
på endel områder får mer helse for hver
skattekrone her enn i Norge. Men som
alltid er det ikke enten eller. Vi har
ulike systemer som lønner seg på forskjellige måter.
På spørsmål om Sverige således er
storebror også når det gjelder helse,
blir hun imidlertid svar skyldig.
– Det var et vanskelig spørsmål. Helsevesenet er jo så omfattende. Jeg tror
jeg får si det slik at Sverige absolutt
ligger i forkant på enkelte ting, men at
det finnes andre felt hvor Norge er best.
– Sverige og Danmark er mer fremgangsrike forskningsnasjoner
enn Norge. Jeg tror bevilgningssystemet er litt av årsaken til det.
Maria Strømme, professor i nanoteknologi
Hestehoder foran
Blant annet har Sverige vært tidlig ute
med mange reformer i årenes løp, og
Norge har ofte etterapet svenskene.
Den siste svenske helseeksporten til
Norge er fastlegeordningen, og den må
kunne sies å være en større suksess i
Norge enn i Sverige, ifølge Stensmyren.
– Vi sier ofte at vårdvalet, som vi kaller det i Sverige, har blitt en kasteball
grunnet politiske og ideologiske årsaker. Helseaktørene har behov for faste
og langsiktige spilleregler, og det får de
ikke når reglene endres hver gang det
er maktskifte. Nei, der har nordmennene vært mye flinkere enn oss, sier
hun.
Når det gjelder fritt behandlingsvalg
er det imidlertid svenskene som leder,
mener administrerende direktør Liselott Kilaas i Aleris.
– Det ble innført i Sverige for en tid
tilbake på en måte som har vært en
stor suksess, sier hun.
Spesielt synes Kilaas svenskene ligger hestehoder foran når det gjelder
eldreomsorgen.
– I mange kommuner i Sverige får
eldre velge fritt hvor de vil bo, og der
synes jeg Norge og Danmark bør følge
etter. Med den til dels stramme kommuneøkonomien man finner i Norge i
dag, synes jeg man bør invitere oss
private til å bygge og drifte nye sentre
og la sjekken følge de gamle, sier hun.
Aleris opererer både i Sverige, Norge
og Danmark. Kilaas mener man er
flinke til å dra veksler på hverandre
innad i selskapet.
– Ja, absolutt. I vår konsernledelse
er det en god miks av svensker, nordmenn og dansker. Vi møtes fast en
gang i måneden, men det foregår mye
samarbeid på tvers av landene utover
dette også. Og det tror jeg er viktig. Vi
har så mye å lære av hverandre. Spesielt når det gjelder innovasjon, sier hun.
Manglende prioritering
Og med det samme vi er inne på
temaet nyskapning: Her er svensk
omtale av Norge og norske forhold
ganske entydig. Svenskene forstår
ikke vår manglende prioritering av
medisinsk forskning, og tallrike er de
utredninger som konstaterer at Sverige bevilger mange ganger mer pr.
innbygger enn Norge til medisinsk
forskning. En av dem som har et godt
overblikk over hvordan finansieringssystemene ser ut i Skandinavia, og
som irriterer seg grønn over måten
forsk-ningsmidler blir tildelt på i
Norge, er Maria Strømme, professor i
nanoteknologi ved Uppsala universitet og yngste prisvinner av den svenske Kongens fortjenestemedalje i gull
noensinne.
– Det er spennende å sammenligne,
og jeg ser klare forskjeller. Norge skiller
seg mest ut og må gjøre ting annerledes for å bli verdensledende, sier hun.
Blant annet mener Strømme at det
norske tildelingssystemet, hvor hvert
departement leverer en pengesekk
med hver sine ønskemål til ett enkelt
forskningsråd, er problematisk.
– De ulike departementenes prioriteringer spriker altfor mye. Sverige og
Danmark er mer fremgangsrike forskningsnasjoner enn Norge. Jeg tror
bevilgningssystemet er litt av årsaken
til det.
Ulike regler
I tillegg peker Strømme på at patentrettighetene er svært ulike i Norge og
Sverige.
– I Sverige eier innovatøren oppfinnelsene sine helt privat. I Norge er det
universitetene som eier patentene.
Faktisk har ikke svenske universiteter
lov til å ha deleierskap i patenter. Og
det til tross for at oppfinnelsen er forsket frem nettopp ved universitetet
under arbeidstiden som faktisk er
betalt av universitetet selv, sier hun.
Ifølge professoren finnes det fordeler
og ulemper ved begge ordningene, men
selv er Strømme ikke i tvil om at hun
liker den svenske modellen best.
– Jeg mener incitamentet for forskerne blir større når de har eierskap
til patentet. Det er fryktelig krevende
å forske, og da er det bra at det kommer innovatøren til gode når man kan
vise til resultater, sier hun.
Til tross for at vi har havnet i bakleksen har Norge likevel gode muligheter til å bli stor innen forskning, ifølge
Strømme.
– Forskning koster, og er det noe
Norge har, så er det penger, sier hun.
Kapital 22/2015
83
Næringsliv
Professor i nanoteknologi Maria Strømme:
Skal skape revolusjon
Foto: Aftonbladet / IBL BildbyrÂ
Mange forskere mener at de kan redde verden med oppfinnelsene
sine. For Maria Strømme kan drømmen bli virkelighet. – Det er bare
et spørsmål om tid før kreft ikke lenger er et problem, sier hun.
I
en alder av 34 ble hun Sveriges
yngste professor, og for tre år siden
mottok hun Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeid med å
gjøre nanoforskning tilgjengelig for
allmennheten. I tillegg er hun utnevnt
til æresborger i Uppsala, hvor hun
både bor og jobber, og hun har blitt
tildelt utmerkelsen Fremtidens forskningsleder av Stiftelsen för strategisk
forskning. Som om ikke det var nok har
hun også etablert til sammen fire selskaper, utviklet intet mindre enn 30
patenter, publisert drøyt 200 vitenskapelige artikler og kapret en rekke styreverv i ulike forskningsråd både nasjonalt og internasjonalt.
– Jeg har et liv der jobb, trening,
fritid og familie flyter i ett og jeg har
84
Kapital 22/2015
ikke tid til bullshit. Det blir mye jobb,
men jeg bruker å si at jeg har det mye
morsommere når jeg jobber enn når
jeg har det morsomt. Arbeidet er hobbyen min, og det er livet mitt, sier
Maria Strømme.
Heder og ære
Hun er født i Svolvær, men flyttet til
Sverige allerede i 1989. Som avskjedsgave til sin videregående skole leverte
Strømme inn Norges beste avgangsprøve i matematikk og fysikk, og planen videre var egentlig å studere ved
NTH. Men så møtte hun kjærligheten
og flyttet til Uppsala. I dag er denne
svensken for lengst preskribert, som
hun selv uttrykker det, men adressen
beholdt hun. Først ble Strømme sivil-
ingeniør i teknisk fysikk, deretter tok
hun en doktorgrad i faste stoffers
fysikk. Så fant hun sin nye mann, som
hun etter hvert har fått tre barn med.
Siden har det gått slag i slag, og i dag
leder Strømme en forskergruppe på i
alt 30 personer som de siste årene har
hatt en rekke forskningsgjennombrudd. Blant Strømmes oppfinnelser
er et miljøvennlig batteri laget ved
hjelp av salt og alger, nye antibakterielle overflater for implantater som
erstatter skadde kroppsdeler samt
nanopartikkelbasert diagnostikk. Og
på bakgrunn av dette har hun altså
mottatt en hel rekke utmerkelser.
– Det blir tungt rundt halsen med
alle medaljene, ler Strømme, før hun
skynder seg å legge til at hun selvsagt
Kurerer kreft
For de uinnvidde er det kanskje på
tide å forklare at nano betyr dverg, og
at nanoteknologi innebærer at man
setter sammen bittesmå atomer og
molekyler på nye vis. På denne måten
skaper man helt nye stoffer og materialer med nye og ukjente egenskaper,
noe Strømme og flere med henne
bestemt mener kan endre den verden
vi lever i.
– Jeg er helt overbevist om at nanomedisin har potensial til å revolusjonere helsevesenet på en måte som vi i
dag ikke kan forstå, hevder professoren.
Blant annet skal vi visstnok i nær
fremtid kunne diagnostisere hele helsen vår, sjekke vårt eget immunforsvar
og ta genetiske tester selv. I tillegg er
man, ifølge Strømme, i ferd med å teste
ut et biomateriale som på sikt vil
kunne gjøre det mulig for lamme å
begynne å gå igjen. Men aller nærmest
i løypen ligger helbredelse av kreft, tror
hun.
– Sier jeg at det tar ti år så tar det
sikkert femten, men at nanomedisin på
sikt kan kurere kreft er jeg skråsikker
på, sier Strømme.
Eksempelvis mener hun at man om
få år kan bruke nanoskall av gull til å
fjerne svulster uten bruk av medisin
eller kirurgiske inngrep og med minimale bivirkninger ved at medisin kan
sprøytes inn i bittesmå nanosvamper
som utstyres med et protein som knytter seg til de syke cellene. Ikke minst
er brystkreft og prostatakreft godt
egnet til denne typen behandling.
– Er det ikke fantastisk? Det er ikke
rart man blir hektet, sier hun med et
smil.
Hjemmediagnostisering
En annen av nanomedisinens store
fremtidsoppgaver blir å tolke pasientenes biologiske signaler før sykdommen oppstår, mener Strømme.
– Dagens verktøy innen diagnostikk
er dyre, kompliserte og basert på
optisk avlesing i laboratorier. Snart vil
det komme en nanoversjon som både
er billig, enkel og laget for hjemmebruk, forteller hun.
– Vil det si at jeg om kort tid kan
Foto: Henrik Montgomery/TT/NTB Scanpix
setter stor pris på all heder og ære.
Men først og fremst fordi det skaper
oppmerksomhet rundt det hun driver
med.
– Hvis jeg kan bidra til at folk får opp
øynene for hva vi kan få til med nanoteknologi, så er det en seier i seg selv,
sier hun.
diagnostisere meg selv hjemme i stuen?
– Ja, faktisk. Om få år vil det finnes
billige lab-on-a-chip-tester, som gjør
det mulig for pasienter å se resultatene
av prøvene sine på små diagnosebrikker uten at prøven må via sykehuset.
Kan du i det hele tatt forestille deg hva
det innebærer? spør hun.
Engasjert som Strømme jo er, venter
hun ikke på svar.
– For eksempel vil du kunne teste
deg selv for både halsbetennelse, influensa, soppinfeksjoner og malaria
hjemme i sengen, men du vil også
kunne sjekke om du ligger i risikogruppen for å få forskjellige aldersrelaterte
sykdommer som Alzheimers og diabetes. Med det kan vi alle enkelt få mer
makt over eget liv. Om du vet at du har
sjanse for å utvikle en eller annen sykdom, så vil du jo gjerne gjøre alt du kan
for å forebygge. Du vil ha medisin, og
den må være preventiv!
Finansielle muskler
Ifølge Strømme åpner nanoteknologien for nye arbeidsmetoder som kan
frigjøre ressurser og reformere hele
helsevesenet. Faktisk går professoren
så langt som til å si at nanoteknologi
kommer til å revolusjonere verden, på
samme måte som datateknologien har
gjort. Dog gjør ikke de skandinaviske
landene nok for å være med på eventy-
Jeg er helt overbevist
om at nanomedisin har
potensial til å revolusjonere
helsevesenet.
ret, mener hun.
– En ting jeg brenner skikkelig for er
at nanotekbedrifter skal få muligheter
til å vokse seg store i Norge og Sverige.
Slik det er i dag blir de som er skikkelig
flinke kjøpt opp av utenlandske bedrifter, og med det forsvinner all den forskningen som vi har satset masse skattepenger på, til utlandet. Regelen er
liksom uten unntak at hvis noe er bra,
så blir det borte.
Strømme mener at de nordiske landene burde samarbeide om å gå inn
med langsiktig kapital med tanke på å
bygge opp industri på dette området.
– Jeg maser om dette til alle som vil
høre, og samtlige er jo enige om at noe
må gjøres. Mange aktører har til og
med klappet meg på skulderen og sagt
at her vil de hjelpe til, men med en
gang jeg skal ha dem til å åpne lommeboken så forsvinner de. Det jeg
drømmer om er et slags nanofond.
Norge har jo finansielle muskler. Og
det er nå det gjelder!
Kapital 22/2015
85
Næringsliv
Legepresident Heidi Stensmyren:
Går all in
Foto:JANERIK HENRIKSSON / TT
Med Heidi Stensmyren på topp har den svenske legeforeningen fått en
norsk sjef som ikke lar seg pille på nesen. – Jeg er fascinert av poker.
Har du gode kort på hånden, må du satse stort nok. Det handler om å
kalkulere risiko og å våge, sier anestesilegen, som ikke helt har skjønt
seg på den norske arbeidsmentaliteten.
D
en Den svenske legeforeningen
organiserer nærmere 50.000
leger, og involverer seg i
svensk helsepolitikk som langt mer
enn bare en fagforening. Som øverste
leder i organisasjonen har anestesispesialist Heidi Stensmyren således
nok å holde fingrene i. Det er hun dog
vant med. Helt siden hun flyttet til
Sverige rundt årtusenskiftet har hun
til enhver tid hatt hendene fulle, og
etter hvert har hun blitt ekspert på å
stokke kortene riktig. Hun liker
action og skal gjerne følge med på alt
som skjer.
– For meg er jobben viktig. Den er
en stor del av meg og ikke noe jeg
driver med bare mellom klokken åtte
og fire. Uten foreldrene mine som
86
Kapital 22/2015
fantastisk støtte hadde jeg aldri
kunne hatt den karrieren jeg har hatt.
Vi har også slitt ut noen barnepiker
opp gjennom årene, for å si det slik.
Det må til om du skal klare å være på
banen hele tiden, sier hun.
Mange baller
Så er da også en av Stensmyrens personlige fanesaker mer fleksible løsninger for småbarnsforeldre som jobber mye.
– Lange barselpermisjoner er bra,
men det passer ikke for alle. Det går
faktisk an å være en god mor og et
godt forbilde for barna dine og samtidig gjøre karriere, sier hun.
Selv har hun klart å finne en god
balanse, mener hun selv. Drammen-
seren er utdannet lege i Tyskland, og
etter knappe seks års studier reiste
hun hjem igjen for å gjøre turnus i
Skien og Sandefjord. Der møtte hun
hovedgrunnen til at hun i dag snakker flytende svensk, og sammen flyttet de to til Sverige. Siden har
tobarnsmoren store deler av tiden
jobbet som anestesilege i tillegg til å
inneha tunge politiske verv, først i
Sveriges Yngre Läkares Förening og
deretter i Sveriges läkarforbund. Som
norsk kvinne bosatt i utlandet følte
hun at hun måtte jobbe hardt for å
skaffe seg en posisjon i arbeidsmarkedet.
– Den ønsket jeg ikke å gi slipp på
bare fordi jeg fikk barn, sier hun.
Morkent regelverk
Det er lett å merke at likestilling engasjerer, men det er langt fra det eneste
temaet som opptar legepresidenten.
Blant annet har inngrodde forestillinger fått Stensmyren til å opponere.
– Du har vært aktiv i helsepolitikken i mange år. Hva vil du si er dine
største seiere så langt?
– Det må være at vi har reddet
granskningen av spesialistutdannelsen som var nær ved å legges ned. Det
kjempet vi hardt for. Ellers er jeg også
stolt av at vi har skaffet legene faste
stillinger, sier hun.
Beskyttet av et morkent regelverk
hadde legene tidligere en svak posisjon, ettersom klinikkene kunne ha
assistentlegene på tidsbegrensede
stillinger. Argumentet var at det måtte
finnes plass til nye leger under spesialistutdannelse.
– I dag har nesten alle assistentleger
i Sverige fast jobb, og det har ikke blitt
færre utdanningsstillinger eller mindre undervisning og forskning av den
grunn. Det er jeg stolt av.
Jämlik hälsa
Legeforeningen har identifisert forskjellsbehandling og ulik tilgang på
helsetjenester som to av helsevesenets
største utfordringer. Arbeidet med det
man i Sverige kaller for jämlik hälsa i
befolkningen har blitt en viktig sak for
Stensmyren.
– Helsen påvirkes både av sosioøkonomiske forutsetninger, tilgang på
forebyggende hjelp og helsetjenester.
Så hvordan skal vi sikre et likeverdig
tilbud i både sentrale og regionale
områder? Det finnes det ikke noe
enkelt svar på, men vi må jobbe med
både tilgjengelighet og forebyggende
innsatser.
Også finansieringen av helsevesenet
er noe man må ta tak i, mener
Stensmyren.
– Vi har endel tøffe prioriteringer og
kapasitetsbrister, og disse vil ikke forsvinne. Tvert imot vil de sannsynligvis
øke fremover. Den demografiske utviklingen med flere eldre og relativt sett
færre i arbeidsfør alder innebærer at
vi behøver bærekraftige finansieringsmodeller, sier hun.
Flere spesialister
I tillegg engasjerer Stensmyren seg
sterkt for bedre kompetanseheving.
Med det mener hun at man må ha rett
helsepersonell med rett kompetanse i
tilstrekkelig omfang, samt at kompetansen stadig må utvikles.
– Legene må være oppdaterte på
nye og bedre behandlingsmetoder.
Der må det legges bedre til rette, sier
hun.
– Enkelte hevder at mangel på stillinger er blant de viktigste flaskehalsene for et bedre sykehus- og helsevesen i Skandinavia. Er du enig i det?
– Ja, på sett og vis. Totalt sett så har
vi nok leger, men vi trenger flere spesialister innen visse fagområder som
for eksempel allmennmedisin, psykiatri, patologi og innen bedriftshelsetjenesten. I tillegg burde man skape egne
løsninger med incitamenter for å få
leger til å flytte til eller etablere seg i
områder med dårlig legedekning, sier
hun.
– Vil du si at myndighetene her har
forsømt ansvaret sitt?
– Nja. Det er opp til Landstingene å
dimensjonere spesialiststillingene, så
det er der ansvaret ligger. Jeg mener
de ikke har klart å dimensjonere rett,
og til tross for at situasjonen har vært
slik i årtier, har ikke Landstingene
klart å endre på dette.
Ut på tur
Som ung, frittalende kvinne fra Norge
har Stensmyren utfordret svensk helsevesen, og den svenske legepresidenten har flere ganger fått høre at hun
Foto: Henrik Montgomery/TT/NTB Scanpix
Ingen husmor
I fjor sto hun frem i Dagens Næringsliv og fortalte at hun var tilbake på
jobb bare to dager etter at yngstedatteren ble født og at hun flere ganger
har måttet følge barnas skoleforestillinger via mobiltelefonen. Det er ifølge
legepresidenten sånt som provoserer
enkelte, men Stensmyren ønsker ikke
å unnskylde seg. Da hun ble gravid var
hun akkurat valgt til første visepresident i den svenske legeforeningen og
følte således at karrieren sto på spill.
– Det går ikke an å bli valgt til et
verv på ett år og så være borte hele
året, sier hun.
I fjor rykket Stensmyren opp et
trinn i organisasjonen og ble president. Det hadde ikke skjedd om hun
hadde tatt ut full fødselspermisjon,
mener hun.
– Jeg er mamma, men ønsker ikke å
reduseres til bare å være det. Siden
både mannen min og jeg alltid har hatt
krevende stillinger, har vi vært avhengige av hjelp hele veien. Et par ekstra
hender er gode å ha når du jobber mye.
I mange andre land er det vanlig å
kjøpe seg dette. Jeg tror Skandinavia
hadde hatt mye å tjene på å gjøre det
enklere og billigere for folk å betale for
litt ekstra hjelp, sier hun.
Jeg jobbet en kort
periode i Norge, og da
kunne jeg ikke for mitt bare liv
forstå hvor det var blitt av alle
om ettermiddagen.
har vært for ung.
– Det er jo et problem som løser seg
med årene. Og dette med å føle at
man ikke har ordenlig gjennomslagskraft tror jeg gjelder for de fleste uavhengig av kjønn og alder. Sverige er
veldig konsensusdrevet, i tillegg til at
helsevesenet er så stort og komplekst.
Jo større skute, desto mer kreves det
for å snu den, sier hun.
Stensmyren mener det er forskjeller
å spore mellom nordmenn og svensker, og spesielt har hun bitt seg
merke ved at det er lengre arbeisdager
i hennes nye hjemland.
– Jeg jobbet en kort periode i
Norge, og da kunne jeg ikke for mitt
bare liv forstå hvor det var blitt av alle
om ettermiddagen. Jeg løp rundt i
gangene, men kunne ikke finne noen,
ler hun og legger til: – Nordmenn er
kanskje mer effektive når de er på jobb
og har kortere lunsj, men svensker
tilbringer helt klart mer tid på arbeidsplassen.
Kapital 22/2015
87
Næringsliv
Administrerende direktør Marit Vaagen i Sirona Health Services:
Fighter fra A til Å
foto:NTB Scanpix/Håkon Mosvold Larsen
Hun sa opp toppjobben i McKinsey for å starte for seg selv. I dag driver
Marit Vaagen et suksessrikt rådgivingsselskap som kan spare helsevesenet for milliarder av kroner. – Jeg er en type som setter meg nye mål
med en gang jeg har oppnådd noe og har kjempet hardt for å nå resultatene mine, sier gründeren.
H
un har både Handelshøyskolen
i Bergen, ett år på anerkjente
HEC i Paris, mastergrad fra
prestisjetunge Harvard University i
USA og 14 år som McKinsey-konsulent
i Oslo, Stockholm, Paris, Zürich, Washington DC og New York på CVen. I en
alder av 33 ble hun valgt til partner i
konsulentgiganten som første kvinne i
Norge, og etter å ha startet opp selskapets satsing mot helsesektoren i Skandinavia ble hun valgt inn i den europeiske ledergruppen innen helse. I
tillegg har hun de to siste årene sittet
i styret til nå kriserammede Telenor.
88
Kapital 22/2015
– Jeg har ikke har fått noe gratis. Alt
er resultat av beinhard jobbing, sier
Marit Vaagen.
Spennende konsept
Beinhard jobbing var også grunnen til
at hun i 2008, etter 14 år i selskapet,
valgte å si opp jobben i McKinsey for å
etablere seg på egen hånd.
– På det tidspunktet hadde jeg fått
to barn, og det lot seg vanskelig forene
med den rollen jeg hadde i selskapet.
Samtidig hadde jeg kommet over et
veldig spennende forretningskonsept
som jeg ville sette ut i livet, forteller
Vaagen.
Ideen fikk hun da hun som konsulent i McKinsey skulle holde et foredrag for amerikanske selskaper som
kom over fra USA for å se på det svenske helsevesenet. Hun gjorde litt research i forkant, og fant ut at endel av
bedriftene holdt på med et interessant
konsept som ikke fantes i Skandinavia.
– Amerikanerne kaller det Disease
Management, og det er en stor bransje
i USA, forteller Vaagen.
Kort fortalt går det ut på å identifisere risikogrupper som har stor sannsynlighet for å utvikle kroniske syk-
Kan spare milliarder
Vaagen tente umiddelbart på ideen,
og i 2010 tok hun konseptet til Sverige,
hvor hun hadde flyttet med sin svenske mann og to døtre. Selskapet, som
ble hetende Sirona Health Services,
har siden hjulpet både kommuner,
landsting og myndigheter med såkalt
integrert helsestyring. Første hele
driftsår, som var i 2011, omsatte selskapet for 18 millioner svenske kroner
og satt igjen med seks millioner på
bunnlinjen. I fjor endte omsetningen
på drøye 23 millioner, mens resultatet
ble fire millioner.
– Det har kostet meg mye, men
resultatet er absolutt verdt alt slitet og
vel så det, sier gründeren.
Og da sikter hun ikke bare til egen
vinning. Også svenske myndigheter
tjener stort på Vaagens pågangsmot.
– Alle oppdrag vi påtar oss skaper
minst ti prosent forbedring, og de
fleste enda mer, i form av færre tapte
liv, bedre livskvalitet og bedre medisinske resultater uten høyere kostnader,
sier hun.
– Og hvor store besparelser i kroner
mener du Sirona kan bidra til de kommende årene?
– Helt klart milliarder, mener Vaagen. – Men da må helsevesenet frigjøre
seg fra sin gamle rolle og ikke stirre seg
blind på sykdommer og effektive sykehus, men i stedet utnytte de mest
effektive behandlingsmetodene, holde
befolkningen frisk og betale for det.
For mange sykehus
Basert på store datamengder har
Sirona utviklet avanserte algoritmer
som gjør at man kan forutse sannsynligheten for at en pasient kommer til å
bli syk i fremtiden. Steg én er en analyse der man sammenligner en populasjon for eksempel innenfor et fylke, og
så disaggregerer datamengden. Avansert prediktiv modellering er grunnlaget for analysen. Deretter beregner
man helseavkastningen om man
investerer i preventive løsninger for
den gitte risikogruppen.
– Hele helsevesenet er bygget opp
rundt at man skal vente til at folk blir
syke og så hjelpe dem. Det må snus. Vi
må flytte fokuset til å hjelpe folk til
ikke å bli syke, sier Vaagen.
– Finnes det poster i helsebudsjettene vi bør kutte i, og på hvilke områder bør myndighetene i så fall omprioritere?
– For det første har vi for mange
sykehus, og for det andre bør vi samle
flere behandlinger på færre steder. Til
sist mener jeg det er for lite fokus på å
utnytte dyrt medisinskteknisk utstyr i
fullt ut produktiv drift. Det er for
mange røntgenapparater som står
uutnyttede største tiden av døgnet,
sier hun.
I tillegg er det stor ubalanse mellom
tilbud og etterspørsel, mener Vaagen.
– Som følge av at hele sektoren
består av små lokale geografiske
monopoler er det lange køer noen steder steder og ledig kapasitet andre
plasser. Dette er en utfordring både i
Sverige og i Norge.
Mer privatisering
Et annet tema som opptar Vaagen er
privatisering. Sirona-lederen mener
det er både riktig og viktig at private
helseaktører nå kommer på banen for
å løse fremtidens helseutfordringer.
– Det er helt avgjørende, men finansieringen bør være offentlig også i
fremtiden for å sikre likeverdige tjenester basert på behov, sier hun.
– Innen hvilke områder ser du for
deg en utvikling av det private helsetilbudet i fremtiden?
– Samtlige, bortsett fra den mest
høyspesialiserte, sier hun og legger til:
– Gjennom å arbeide sammen på konkrete løsninger og gi rom for at alle kan
bidra med det de er unikt gode på, tror
jeg vi kan få til et godt partnerskap.
Kristiske røster skal ha det til at
private helseaktører skremmer folk til
overbehandling. Det er ikke Vaagen
enig i.
– Ja, det har skjedd i USA, men vi
har ikke en amerikansk modell, og det
skal vi heller ikke ha. Vi skal bygge
videre på og forbedre de løsningene vi
allerede har. Jeg mener tvert imot at
mangfold og fritt behandlingsvalg skaper mer fokus på pasientenes behov.
Det gir også lavere kostnad, om det
gjennomføres rett. Og ikke minst mer
innovasjon.
Kommer vår vei
Og med det samme vi snakker om
innovasjon: Der mener Sirona-gründeren at vi har mye å gå på.
– Det bør absolutt settes av mer midler til forskning og utvikling, sier hun.
foto:NTB Scanpix/Håkon Mosvold Larsen
dommer
som
er
svært
kostnadskrevende å behandle, og deretter tidlig sette inn preventive tiltak.
– Målet er å redusere utgiftene i helsevesenet og samtidig øke pasientenes
livskvalitet ved aktivt å veilede personer som befinner seg i risikogruppen
om måter de kan selv kan påvirke og
redusere sykdomsforløpet på, sier Vaagen.
Alle oppdrag vi påtar
oss skaper minst ti
prosent forbedring,
og de fleste enda mer.
– Endel ser på kostnader til innovasjon som utgifter og ikke som ledd i et
utviklingsløp som kan redde flere liv.
Hvordan skal vi få et system i helsevesenet der penger til innovasjon betraktes som investering og ikke en utgift?
– Vi burde sette av ti prosent av budsjettet til testing og innføring av innovasjoner, der det burde være et krav at
den offentlige enheten som får pengene skal samarbeide med en eller flere
innovasjonsorienterte organisasjoner,
som for eksempel Sirona, og der innføringen testes systematisk og der alle
resultater publiseres, mener Vaagen.
Deretter kommer hun med en klar
oppfordring:
– Innovasjon Norge kan arrangere
dette, sier hun.
– Apropos Norge: Når kommer
Sirona hit?
– Allerede neste år, røper Vaagen, og
avslører videre at hun allerede har
smugstartet med noen få oppdrag.
– Blant annet har vi arbeidet med
Helsedirektoratet når det gjelder evaluering og forslag til videreutvikling av
kvalitetsbasert finansiering for sykehusene. Det var en hard anbudskonkurranse. Og vi vant. Det har vært både
moro og veldig inspirerende.
Kapital 22/2015
89
Næringsliv
Administrerende direktør i Aleris, Liselott Kilaas:
Alltid pålogget
foto: Håkon Mosvold/NTB Scanpix
Som sjef for helsegiganten Aleris har Liselott Kilaas ansvaret for 7,5
milliarder kroner i omsetning og 10.000 ansatte. – Har du først sagt ja
til å være toppleder, må du tåle å være tilgjengelig hele tiden. iPaden er
min beste venn, sier hun.
L
iselott Kilaas er en dame med
mye innflytelse og lite fritid. I
Norge er hun kanskje best kjent
som mangeårig styregrossist og for å
inneha vervet som medlem av hovedstyret i Norges Bank, men den driftige
56-åringen er også rutinert bedriftsleder. De siste årene har hun vært i Aleris, først som sjef for virksomheten i
Norge, deretter Norge og Danmark og
til slutt som øverste leder for hele konsernet. Seks år på rad har Kilaas vært
å finne på Kapitals liste over Norges
100 mektigste kvinner, og i år ble hun
dessuten kåret til den mektigste kvinnen innen den private helsesektoren i
Sverige av avisen Dagens Samhälle.
90
Kapital 22/2015
Tidligere hadde hun base i Norge. I dag
bor toppsjefen i Stockholm i ukedagene, mens helgene stort sett tilbringes i Oslo eller på besøk hos barna,
som studerer i utlandet.
– Det er et hektisk liv, men det er
sånn jeg liker å ha det. Å svare på
epost er noe av det siste jeg gjør før jeg
legger meg og noe av det første jeg gjør
når jeg står opp. Jeg logger aldri av, sier
hun.
Dog ser hun viktigheten av til enhver
tid å prioritere.
– Jeg har blitt ganske god på raskt å
sortere hva som må gjøres øyeblikkelig
og hva som fint kan vente til mandag
morgen. Hadde jeg ikke gjort det, ville
nok jobben spist meg opp fullstendig,
erkjenner topplederen.
Griper mulighetene
Erfaringsbasen er både stor og bred,
men å finne en rød tråd i CVen hennes
er ikke like lett. Kilaas har hovedfag i
matematikk, master fra prestisjetunge
IMD i Sveits, og hun har gått fra oljebransjen via konsulentbransjen til
telekombransjen før hun altså endte
opp i helsesektoren. I tillegg har hun
hatt tunge styreverv i blant annet
Telenor, Polaris Media og nå sist Norges Bank.
– Du har en ganske springende CV?
– Ja, det kan du godt si. Livet går i
faser, og innimellom er det på
tide med sceneskifter, sier hun.
Karrieren startet i PA Consulting Group. Der arbeidet
Kilaas først med olje og gass,
men etter hvert ble hun mer og
mer rettet mot norsk konkurranseutsatt industri og deretter telekommunikasjonsbransjen. Det førte henne til Zenitel,
hvor hun ble i ti år.
– Etter å ha reist jorden
rundt og fylt opp lommeboken
med diverse gullkort følte jeg
at det var på tide å tilbringe
mer tid sammen med mann og
barn. Så da jeg fikk tilbud om
å jobbe som sjef for Aleris i
Norge, rakk jeg raskt opp hånden og takket ja, forteller hun.
Da hun for to år siden ble
spurt om å overta ledelsen for
hele konsernet, var Kilaas heller ikke vanskelig å be.
– Jeg har alltid vært opptatt
av å gripe de mulighetene jeg
har fått, og dette var en anledning jeg ikke ville la gå fra meg.
Vi holdt familieråd, og da jeg
fikk full backing hjemmefra,
var ikke valget så veldig vanskelig, forteller hun.
Økt betalingsvilje
Dog innrømmer Kilaas at det er en
utfordring ikke å ha bred erfaring
innen den sektoren man jobber i. Å ha
en dyktig ledergruppe rundt seg har
derfor vært avgjørende, mener toppsjefen.
– Vi kompletterer hverandre, og det
tror jeg er en vinnerformel, sier hun.
Selv om hun ikke har helsefaglig
bakgrunn, er Kilaas imidlertid ikke
redd for å uttale seg offentlig om helseog omsorgsspørsmål. Spesielt synes
hun privatiseringsdebatten er interessant, og anser helst seg selv og Aleris
som samarbeidspartner – og ikke konkurrent – til offentlige tilbud.
– Mange skal ha konflikten mellom
offentlige og private aktører til å være
større enn den i realiteten er, sier Kilaas.
– Det hevdes fra flere hold at private
aktører ønsker å overta hele helsevesenet. Dette mener dere er en myte?
– Ja, definitivt. Helse og omsorg er
og skal være et offentlig ansvar. Ingen
ønsker amerikanske tilstander, og det
gjør heller ikke vi. Den private andelen
av helse- og omsorgstilbudet i Skandinavia er liten. Private kan bidra til å
styrke og supplere det offentlige systemet, samt bidra med innovasjon innen
ønsker også å gå inn og bidra til spesialistutdannelse av leger og helsepersonell. Her er begrensningen
snarere hva det offentlige tillater oss
å være med på, sier hun.
–Tenker du at offentlige helsevesenet har mye å lære av det private?
– Ja, absolutt. Et eksempel er
hvordan vi benytter ressursene slik
at legene bruker tiden sin mest
mulig på å være lege, mens støttepersonell gjør administrative oppgaver. Hvis en lege hos oss trenger mer
hjelp og en sekretær til, så får vedkommende det. Å bruke ressursene
riktig blir veldig viktig fremover med
økt knapphet på personell i helse og
omsorg.
– Hva med dere? Aleris kan vel
kanskje plukke opp et eller fra det
offentlige også?
– Selvsagt. Det offentlige har
spisskompetanse på områder vi ikke
skal inn på, de utdanner personell og
de sitter på verdifull kunnskap. Vi
ønsker generelt mer kunnskapsdeling med det offentlige rundt forskning og utvikling. I dag deler vi for
lite, sier hun.
foto: Håkon Mosvold/NTB Scanpix
Mange skal ha konflikten mellom offentlige
og private aktører til å være
større enn den i realiteten er.
tjenesteyting. Tilbakemeldinger vi får
går på at folk flest er glade for valgmuligheten de får ved at det finnes private
alternativer.
– Så dere merker en økt betalingsvilje i privatmarkedet?
– Absolutt. Akkurat hvor mye varierer litt fra segment til segment, men
generelt ser vi at lange køer i det
offentlige får folk til å ønske å åpne
lommeboken.
Mye å lære
Kritiske røster hevder at private aktører bare tar konfekten, det vil si de
enkle inngrepene, mens tunge og langvarige tilfeller havner i det offentlige.
Det er Kilaas sterkt uenig i.
– Vi tar masse tunge tilfeller, vi.
Blant annet er vi med i pakkeforløp for
kreft på oppdrag for det offentlige og
investeringstung diagnostikk som
PET/CT. I tillegg har vi et forskningsfond på ti millioner svenske kroner og
bidrar til forskning og opplæring. Vi
Plass til alle
Og med det samme vi snakker om
innovasjon. Det er noe Kilaas tror blir
sentralt fremover.
– Dagens bruk av ressurser til helse
og omsorg er ikke bærekraftig når man
ser på de økende behovene fremover.
At det blir knapphet på personell i
helse og omsorg er spesielt tydelig.
Sintef-tall har tidligere vist at om vi i
fremtiden bruker sykehusene på
samme måte som i dag, må helsevesenet ansette annenhver ungdom. Man
kan ikke bare øke og øke budsjettene
til helse og omsorg. Man må jobbe
smartere og mer effektivt gjennom
innovasjon. Der er private et viktig
bidrag, mener hun.
Kilaas venter stor vekst fremover, og
ser store muligheter når det gjeler
utviklingen av det private tilbudet i
helsevesenet.
– I Aleris er vi opptatt av å levere
tjenester til hele verdikjeden, fra allmennlege til ulike spesialist- og sykehustjenester, og å gjøre den mer optimal gjennom glidende overganger,
også med hensyn til sykehjem. Vi er
nødt til å tenke nytt, og med få private
aktører tror jeg det vil være plass til
oss alle!
Kapital 22/2015
91