Ulf Lunde - Prostatakreftforeningen

Fagdagen 15. april 2013. Dette er andre gang PROFO Prostatakreftforeningen arrangerer en fagdag. PROFO vil gjerne gjenta suksessen fra i fjor som var stor etter vår mening. Det er med stor glede PROFO ser at oppslutningen er så bra som den er. Som alle dere vet er det ca. 4200 menn som får diagnosen hvert år. 4210 for 2010. Det er ingen annen kreftform som har så høye tall. Likevel er det etter PROFO`s menige, prostatakreft ikke eksponert nok. Det være seg så vel forskning som oppmerksomhet blant politikere. Her tenker PROFO på den meldingen som kom fra Bjørn Guldvog den 7. mars om at Abiraterone ikke skulle gis noe mer. Begrunnelsen var at den var dyr og hadde liten «effekt». Hva han nå mente med det. Prisen han kom med har jeg ikke sett bekreftet er riktig. Enda mer skremmende ble det når Helse og omsorgsminister Jonas Gahr Støre går ut og gir Guldvog sin støtte. For å være ærlig, PROFO trodde folk var gått i fra vette. Hvordan kan de behandle mennesker på den måten? I siste nr. av profo-­‐nytt er det et intervju med en som har brukt ABIRATERONE i 2 år og vært i full jobb takket være Abiraterone. Det ville for denne mannen være en katastrofe om han skulle miste muligheten å få Abiraterone. Det er nå slik med denne medisinen at ikke alle har glede av den. Men de blir jo tatt av så snart de har funnet ut at her er det ingen virkning. Tall PROFO har fått tak i viser følgende, siden Abiraterone kom på markedet i november 2011. 1. Antall søknader (og avslag) på Zytiga: 2011 (nov-­‐des) : 139 (av disse 3 avslag) 2012 (jan-­‐des): 437 (av disse 33 avslag) 2013 (jan-­‐ feb): 90 (av disse 2 avslag) Totalt f.o.m. 01.01.2011 t.o.m. 28.02.2013: 666 (av disse 38 avslag) 2. Refusjonstall for Zytiga er som følger: 2011 (nov-­‐des): 6.303.931,-­‐ 2012 (jan-­‐des): 89.945.825,-­‐ 2013 (jan-­‐feb): 14.783.710,-­‐ PROFO er enig at denne medisinen er dyr. Men et menneskeliv er også kjært. Men heldig vis tok de til vettet og lot oss få beholde Abiraterone på den ordningen som har vært. En ordning som PROFO ikke er helt enig i, men som kan aksepteres. Det som PROFO ønsker er at kreftspesialisten skal kunne foreskrive Abiraterone uten å søke HELFO. Det var en svensk film som het «slipp fangene fri, det er vår». Jeg tror det passer bedre med «slipp pengene fri, det er valg». Jeg sitter med en litt flau smak i munnen at det var er en grunnene til at de gjorde retrett. Håper ikke det. Men en ting er sikkert. PROFO skal følge nøye med på hva de gjør videre. Det er jo også andre nye medisiner for prostatakreft på gang som kan gjøre hverdagen for oss med prostatakreft bedre. I VG lørdag 30. mars kunne vi lese at «ledende urolog sier nei til prostatascreening». Det er Truls E. Bjerkelund Johansen urolog ved Århus universitet som sier dette. Han sier at det ved screening av menn over 60 år vil det bli et dødsfall mindre blant 1000 screenede pasienter i løpet av en tiårsperiode. Dette tallet høres for PROFO noe rart ut. Det er alminnelig kjent at urologer i Danmark er meget konservative med hensyn til screening. Dette har jeg fått bekreftet fra PROPA i Danmark, vår broderorganisasjon. Det står også at det er knapt 4000 som får prostatakreft hvert år. Det er helt klart feil. De siste tallene fra kreft registeret er det ca. 4200 menn som får diagnosen. Kilden til VG er Norsk Helseinformatikk. På fagdagen i fjor var professor Jonas Hugosson fra Sahlgrenska Universitetssykehus i Gøteborg. Han hadde en helt annen oppfatning av screening av menn mellom 50 og 70 år. Han mente de burde følges regelmessig måling av PSA. Men først blitt grundig informert om fordeler og ulemper. Dette er vel mer i tråd med det PROFO står for. Screeningen vil først ha god virkning etter en periode på ca. 10 år. Dette står jo i ganske stor kontrast til Johansen sine uttalelser. PROFO tror behandling av prostatakreft lider under det at det ikke er enighet i miljøet om hva som er den beste diagnostisering eller behandling. I nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft. Kan vi lese: Prostatabiopsi Hvis total PSA er over 3-­4 ng/ml i mer enn to målinger med minimum en ukes mellomrom eller ved suspekt palpasjonsfunn bør pasienten vanligvis vurderes for prostatabiopsi. Man bør også vurdere PSA doblingstid og stigningshastighet. Hos symptomfrie menn med moderat forhøyet PSA og med forventet levetid under 10 år og negativt palpasjonsfunn kan man være tilbakeholden med biopsier. ”Under diagnostikk anbefales nå bruk av MR, inkludert multiparametrisk MR, i større grad enn tidligere. Jeg vil vise til en rapport laget av en gruppe i Helse Sør-­‐Øst. Her er ventetider og forløp for diagnostisering som er tema. Kan nevne at et stort flertall i gruppen gikk inn for MR før biopsi for å få ned ventetiden. Struktur, organisering og reduserte ventetider for pasienter med
prostatakreft
Januar 2013.
Den 10. april kunne en lese i Dagens Medisin, skrevet av Eivind Meland.
«store deler av befolkningen i vårt land får utført dette helt ukritisk , heder Eivind
Meland.» han sikter til bruk av screening og bildedianostiske metoder.
PROFO nekter å tro at det er tilfelle. For prostatakreft kan en MR være helt riktig å
gjøre. Men det krever at de som bruker MR og de som tolker bildene har god
erfaring på området.
Videre skriver han « det oppdages svulster som sannsynligvis aldri vil ha noen
betydning for det enkelte menneske». Her skal jeg gi han rett. Men vi mangler jo
verktøy for å si at den er farlig, den er ikke. Hva gjør vi da, er PROFO`s spørsmål?
Han trekker fram mammografi og «villscreening» av prostatakreft. Hva nå
«villscreeing» er. Vet ikke hr. Meland at fastlegen skal gi en informasjon om det og
ta en PSA prøve innebærer? Fordeler og ulemper!
Han mener det å tas PSA prøve utføres på sviktene grunnlag.
Helt riktig hvis ikke pasienten får den informasjonen han har krav på.
Det er også en ting til jeg vil utfordre politikere og sykehus som behandler prostatakreft om. Opprett prostatasentere hvor alle fagpersoner er med i et team. Kanskje gå enda lenger. Færre sykehus som diagnostiserer og behandler prostatakreft, men som har noe større kapasitet for diagnostisering og behandling. Kanskje det ikke bør være mer enn 7 til 8 sykehus som har dette som sin spesialitet. Ikke en robot på hvert sykehus! Takk for oppmerksomheten.