Lavvoliv

Lavvoliv
– en veiviser i å lage og bruke en tradisjonell lavvo
Mai Isaksen & Øystein Skålevik
I samarbeid med Bergen Sameforening/Bergen Samiid Searvi
Vi syr lavvo
En gang i tiden sydde Finnmaksviddas nomader
teltene sine av skinn. De brukte nål av bein og
tråd av sener. Det er lenge siden. Teltstoff av ull
og seilduk har vært brukt av nomadene siden
middelalderen. På markedene som ble holdt rundt
om i landsdelen fikk de tak i teltstoff. Nomadene
brakte med seg reinskjøtt, skinn og håndverksvarer til markedet, og hadde rypefangsten vært
god så vanket det litt av det også. Mellom
tilreisende handelsfolk, fastboende og fjellsamer
var der en livlig handel og mange slags varer
byttet eier. Blant varene nomadene tok med
tilbake til vidda var seilduk til sommerteltet og
vevde ullduker til vinterteltet. Rundt røykhullet
ble det ofte brukt et mindre kostbart stoff, gjerne
av ull som tåler gnister bedre enn seilduk.
De tradisjonelle teltene og annet utstyr var tungt,
og under flytting ble det fraktet over vidda med
reinsdyr. I lastepulk om vinteren og kløv om
sommeren. Da ble den ene enden av stokkene
festet til kløvsadelen mens den andre ble slepet
etter.
Bomullsstoff med vekt mellom 200 og 400 gram
pr. kvadratmeter er godt egnet til bruk i lavvo. Vi
har valgt et stoff i den letteste delen av dette
sjiktet. Vi skal sy et lite telt som gir grei
soveplass for fire personer, er lett å bære med seg
og er lettere å holde varmt enn et stort telt.
Seilmakerne har ulike stoffer for salg, og der får
du også gode råd om hvilke egenskaper de ulike
stoffene har. Siden vi skal fyre inne i lavvoen er
det viktig at stoffet ikke er lett antennelig.
Dessuten er det viktig at det puster godt, holder
vannet ute og at det er sterkt nok til å tåle en
uværsdag med kraftig vind. Om du vil velge et
tungt kraftig stoff som tåler å stå ute over tid,
eller et lettere som du kan bære med deg, er
avhengig av hvordan du vil bruke lavvoen din.
Også nomadene tok symaskiner i bruk når de ble
tilgjengelig. De gamle hånddrevne passet fint ute
på vidden der det ikke er tilgang på elektrisk
kraft. Vi har også anskaffet oss en gammel
hånddrevet maskin, kjøpt på bruktbutikken for
noen hundrelapper. Den skal vi bruke til de
tyngste sømmene. ellers bruker vi ekstra kraftige
hjemmemaskiner.
Det finnes symaskiner både for industribruk og
for hjemmebruk. Industrimaskinene har kraftige
motorer og tåler å bli brukt lenge om gangen. En
hjemmemaskin har mindre motor, som lett kan
ødelegges ved for hard bruk. Å sy et stort telt er
arbeid for en industrimaskin. Skal du bruke
hjemmemaskinen din er det viktig å ikke kjøre
den for hardt – ta tiden til hjelp.
Du trenger ikke finsøm på lavvoen. Det er
store stykker og lange sømmer, og da er det
lett for at det blir noen sting som kunne sett
bedre ut. Det gjør ingen ting – snarere tvert
imot. Den skal være litt røff!
Det kreves litt plass for å sy lavvo, så vi har tatt
loftet i bruk. Der er det golvplass til å legge
utover stoffet, og armslag nok til at flere kan
jobbe samtidig. Noen klipper og andre syr. Det er
greit å være to når man syr for det blir mye stoff å
håndtere etter hvert som delene syes sammen.
Lykke til! !
!
Mai & Øystein
Vi syr lavvoduk
© Mai Isaksen & Øystein Skålevik - skaalevik@online.no
Klipping av stoff
til lavvo - tegning 1
137 c
m
22 cm
277 cm
277 cm
A
A
Klipp ut 12 stk stoffstykker (del A)
som vist på tegning.
Klipp etter stiplet linje
137 cm
Stoffbredde 156 cm
34 cm
22 cm
Mrk! Tegningene er laget for
stoffbredde på 156 cm. Har
stoffet ditt en annen bredde
må du justere tegningene.
© Isaksen / Skålevik – skaalevik@online.no – Mob 918 90 154
Klipping av stoff til
lavvo – tegning 2
De to øverste stykkene (B) er deler til
hoved-duken. Se tegning 3.
Delene C1, C2 og C3 skal syes til
regnhette, se tegning under.
O
45 cm
Det skal lages en del hemper og
pluggfester av de bitene som blir igjen av
stoffet. Klipp opp remser med 4 cm
bredde og 15 cm lengde – det gir store
og solide hemper.
Se tegning 3 for plassering av hempene/
pluggfestene på lavvoduken.
95 cm
95 cm
B
C1
B
68 cm
C1
32 cm
60
cm
32 cm
32 cm
60 cm
C2
68 cm
C2
C3
C3
Regnhetten
Sy sammen delene og sy rundt kantene.
Brett inn endene (ca 7 cm) og lag lommer
med åpning der pilene viser.
68 cm
© Isaksen / Skålevik – skaalevik@online.no – Mob 918 90 154
Sammensetting av
lavvo – Tegning 3
De ni store delene (A)
og de to små delene (B)
syes sammen som vist
på tegningen. Alle
ytterkanter brettes inn
og syes.
9xA
Mrk! Tegningen viser
dukens innside.
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
A
O
O
B
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
O
2xB
Hemper/pluggfester
festes som vist på
tegningen.
Tråd
Gütermann «ekstra sterk» (M782 - 100 m) er beregnet for bl a
teltsøm. Den kan kjøpes i sybutikker og finnes i mange farger.
Husk å kjøp nok tråd (3 sneller), det er ca 100 m søm på
Søm
Legg stoffstykkene som
vist i figuren og sy søm 1
Søm 1
Brett over stoffstykkene som
vist i figuren og sy søm 2
Søm 2
© Isaksen / Skålevik – skaalevik@online.no – Mob 918 90 154
Lavvodør
38 cm
O
Høyde dør: 207 cm
Kutt toppen av to av
stoffstykkene (A) slik at
døren blir ca 207 cm
høy.
O
Dimensjon på øverste list:
ca 6,5 cm x 1 cm
De øvrige: 4 cm x 1 cm
O
O
O
Søm
Sy sammen stykkene
slik at det blir dobbelt
stoff, men la det være
igjen fem til syv lommer
for innsetting av lister/
stokker som skal
avstive døren. De kan
være fast innsydd eller
settes inn for hver gang.
Se tegning.
O Sy på to løkker
O
øverst på døren og fire
løkker på dørens
innside.
Nederste list skal
være ca 26 cm fra bunn.
Bredde nede blir ca 127 cm etter at det er sydd kanter på duken
© Isaksen / Skålevik – skaalevik@online.no – Mob 918 90 154
Etter lavvoraier i sevjetiden
Våren, når sevjen strømmer opp i trærne, er den beste tiden å ordne
raier. Da er det lettest å ta av barken. Når barken er av tørker raiene og
blir lette og mer holdbar. At raiene er rette og uten for mange kvister er
viktigere enn valg av tresort.
Husk at det alltid er noen som eier skogen så spør grunneieren om
lov!
Det skal være 13 raier á 3,8 til 3,9 meter til reisverket.
To stk á ca 3 meter til regnhetten.
En tverrstokk på ca 1,2 meter til å henge gryter og kjeler på.
To stokker á ca 2,5 meter til avgrensing av oppholdsplassene. Husk
noen knagger – se bildet nede til høyre.
Raiene må tåle både sterk vind og tung snø på duken.
Legg de plant under tørkingen så de ikke blir buet.
Samekniv og tursag er greie verktøy til å ordne raier med. Barkespade/
øks er et alternativ.
© Mai Isaksen & Øystein Skålevik - skaalevik@online.no
Leirplassen
Sommerleiren
Tilgang på drikkevann og brensel
er viktig ved valg av leirplass. Skal
du ligge lenge i leiren er også
tilgang på mat viktig. Bakken bør
være så tørr og slett som mulig.
En leirplass ved et lite skogholt,
med et godt fiskevann i nærheten
er bra, og om der er muligheter for
jakt ligger alt tilrette for et fint
opphold i lavvoen.
Når du fyrer i lavvoen er det en
fordel at den står i åpent terreng.
Da får du best trekk, og unngår
vindnedslag som fyller teltet med
røyk. Unngå i alle fall å sette opp
lavvoen inn under bakkekanter,
nede i dumper eller tett mot skog
der det er lett for at vinden slår ned
i teltet.
Faren for skogbrann er noe vi alltid
skal tenke på når vi finner
leirplass. Dyp skogsjord tar til seg
mye vann når det regner, og sørger
for at vegetasjonen der holder
lenge på fuktigheten. Der det er
grunt tørker det lett ut og gir større
risiko for brann. Barskog brenner
godt, furu aller best. Ung barskog
der greinene er nær bakken er
verst, og får ilden tak der så blir
det en kraftig brann. I gammel
barskog der greinene er høyt oppe
og i løvskogen vil nesten bare
undervegetasjonen brenne. Men
om undervegetasjonen er tørt løv
og gress så brenner det veldig godt
det også.
Mrk!
Det er forbudt å gjøre opp ild eller
behandle ting som representerer en
brannfare utendørs under slike
forhold eller på slik måte at det kan
føre til brann. Oppgjort ild må ikke
forlates før den er fullstendig slokt.
I perioden 15 april til 15 september
er det forbud mot å gjøre opp ild i
eller i nærheten av skogsmark.
Uten grunneiers samtykke kan man
i utgangspunktet telte i utmark.
Skal du ligge mer enn to døgn må
du spørre grunneier om lov til det.
Spør også om lov til å hugge raier
og ta ut brensel.
Nettstedet allemannsretten.no gir
god oversikt over hva du har lov til,
og hva du ikke har lov til å gjøre ute
i naturen.
© Mai Isaksen & Øystein Skålevik - skaalevik@online.no
1
Vi setter opp lavvoreisverket
2
3
4
Start med å merke en sirkel på 1,75 cm i radius – senter der bålplassen skal være (bilde 2).
Knytt sammen tre raier tre meter opp på raiene, sett de opp slik at krysset kommer rett over
bålplassen og sett raiene i bakken der sirkelen er. Ca lik avstand mellom raiene (bilde 3).
Legg de 10 andre raiene mot krysset og plasser spissene i sirkelen (bilde 4).
Knytt tverrstokken fast i to raier (bilde 1 og 5), den ene enden festes i en raie der døren skal komme
(døren skal være i le for vinden), den andre enden festes i en raie tvers over.
Raienes plassering i bakken justeres etter at lavvoduken er tatt på.
© Mai Isaksen & Øystein Skålevik - skaalevik@online.no
5
1
8
Vi legger lavvoduken på
Start med å dra duken på fra baksiden mot der døren skal komme (1) og knytt sammen de to innerste
hempene i toppen av duken (2).
Fest duken nede, enten med plugger eller sett raiene ned i hempene (3). Begynn ved døren, og bruk
andre hempe på begge sider (3 og 4), slik at det blir stoff igjen til å brette inn på hver side (8). Fortsett
rundt (5).
Fest tau til den øverste hempen på den indre klaffen i toppen og på den nederste hempen på den yttre
klaffen (6). Dra tauet mellom raien og hempene på den indre klaffen og stram opp slik at de to nederste
hempene på klaffene kommer sammen ved toppen av døråpningen (7). Tauene skal no dras mellom
hempene og raiene på begge sider av døråpningen – helt ned (8). Sørg for at duken sitter stramt og fint
ved å regulere strammingen på tauene og eventuellt justere litt på plasseringen av raiene (3).
2
3
6
4
7
© Mai Isaksen & Øystein Skålevik - skaalevik@online.no
5
9
Tradisjonell innredning
Etter å ha satt opp lavvoen tar vi
fatt på innredningen. Nomadenes
tradisjonelle innredning er utviklet
og tilpasset gjennom tusener av år,
og ved å følge den er vi sikret et
ryddig og funksjonelt telt. Når en
liten familie skal ha alt utstyret sitt
på de få kvadratmetrene som er til
rådighet er orden helt nødvendig
for å unngå kaos.
Midt i teltet under røykhullet
plasseres bålet. Det avgrenses med
steiner som legges med små
mellomrom for ikke å sperre for
lufttilførselen. Innerst i teltet, bak
bålet, er kjøkkenet. Her plasseres
mat og utstyr for matlaging samt
en stor dunk vann til drikke og
brannslukking. Fra tverrstokken
henger en kjetting med en gryte
eller kjele. Kjettingen, riggi på
samisk, kan reguleres opp og ned
for å få mer og mindre varme til
kjelen. Foran bålet, innenfor døråpningen er det plass for brensel.
På sidene er oppholds/soveplassene – tradisjonelt med
bjørkeris underst og tørket
reinsskinn oppå. Et innertelt i tynn
bomullsduk (rakkas) holder
insekter ute og luner i kalde netter.
Bak oppholdsplassene, inn mot
duken er det plass for sekker og
utstyr.
Legg ris etter taksteinprinsippet!
Tørkete reinskinn over!!
!
Avgrens gjerne med stokker
Riggien henges fra tverrstokken
Rakkas ! !
!
En helle til varme kjeler etc
!
!
© Mai Isaksen & Øystein Skålevik - skaalevik@online.no
Når vi skal ut på vintertur med lavvoen kan vi
lære mye å av nomadene på Finnmarksvidden –
de har levd i lavvo ute på den iskalde vidden, året
rundt, gjennom generasjoner. Fortsatt bruker de
lavvoen som gjetertelt når de følger reinflokken.
Lavvoen er også med når de er på jakt, fiske og
andre former for uteliv.
Vinterleir
«…de børstet snøen av skinnklærne
med bjørkeris før de gikk inn i
lavvoen. Den var rigget til for å tåle
en tøff vinter her hvor temperaturen
noen ganger kryper under femti
minusgrader. Dobbel duk, den
innerste av tettvevd ull og den ytterste
av vindtett bomull. Bakken var dekket
med bjørkeris og reinskinn. Mellom
åpningen og bålet lå bjørkeveden, og
bak var det utstyr for matlaging. Bålet
var avlangt slik at flere skulle få plass
rundt, og steinene som avgrenset det
var store for å kunne lagre varmen.
Mellom steinene var det små mellomrom som ga god trekk. Inn mot duken
lå det skinnsekker og annet som også
bidro til å holde teltet lunt. Den røde
glohaugen var stor, og flammene gikk
høyt i teltet. Noen ganger så høyt at
det ble kastet litt snø på for å dempe
det ned. Duken var svidd rundt røykåpningen, så det var tydelig at her
hadde det vært fyrt kraftig før også.
Små åpninger under teltduken sørget
for luft til bålet. Straks røyken
begynte å komme litt ned i teltet tok
erfarne hender tak i duken og
regulerte åpningene slik at bålet fikk
jevn lufttilførsel og røyken igjen steg
rett opp. Ny ved ble stadig lagt på,
grov og fin om hverandre, slik at det
hele tiden brant godt.»
Vår lavvo er beregnet til bruk i
sommerhalvåret, men med gode klær,
ris og reinskinn til underlag og varme
soveposer (saueskinnsfell er best)
tåler vi noen netter ute i godt vintervær. Er det kaldt så ha yttertøyet på
om natten. Vinterstid er god tilgang
på brensel svært viktig – gjerne med-
brakt tørr ved. La røykåpningen oppe
og luftåpningene langs bakken være
så liten som mulig uten at trekken blir
så dårlig at teltet fylles av røyk. Prøv
deg frem. Ha store steiner rundt bålet
– de lagrer varme til natten når bålet
slukkes. Vann må vi også ha. På korte
turer er det greit å smelte snø, skal du
være ute lenge er utstyr til å lage hull
i isen greit å ha med om der ikke er
åpent vann.
© Mai Isaksen & Øystein Skålevik - skaalevik@online.no
Bål og røyk
Når vi er ute med lavvoen er tilgangen
på tørr ved begrenset, så det er viktig
å beherske kunsten å fyre med rå ved.
Alle tresorter kan brukes som brensel,
men ved av bartrær med kvae/tyri gir
mer plagsom røyk enn om det fyres
med ved fra løvtrær. Ved røyking av
kjøtt og fisk bør det kun brukes frisk
brensel av løvtrær. Dersom det kun
skal være litt småfyring som et
kaffekok trenger du ikke grov ved.
Litt ris og kvister gjør nytten. Skal
bålet gi varme og om det skal fyres
lenge må det også grove kubber til,
helst tørre for å unngå for mye røyk.
Mat bålet med en blanding av kubber
og kvist. Har du noen faste leirplasser
er det lurt å hugge opp litt ved og
legge til tørk til seinere anledninger. I
vierkrattet går det greit å sage av
endel busker å bare la de ligge i
krattet å tørke. Ildstedet må være godt.
Bruk store steiner som legges med et
lite mellomrom for å få god trekk i
bålet. Etter hvert fylles bålet med aske
som tetter åpningene og hindrer
trekken – den må tas bort. Fyr opp
med tørre kvister og litt never. Skal du
fyre med rå ved er det best å ha med
litt tørr ved eller tyrifliser for å få fart
på bålet. Tradisjonelt ble veden alltid
tatt inn i lavvoen med den tykkeste
enden pekende mot bålet, og den
tykkeste enden ble lagt på bålet
pekende mot kjøkkenet.
Bruk sunn fornuft og unngå at bålet
sprer seg utenfor steinringen. Husk at
mye av det vi har med inn i teltet
brenner godt og må holdes godt unna
flammer og gnister. Votter og annet
som legges til tørk for nær bålet tar
lett fyr.
Ikke la flammene gå høyere enn 20 til
30 cm. Med litt vann eller snø kan de
dempes uten at bålet slukker.
rundt i teltet. Reguler luftåpningene
slik at røyken stiger rett opp. Røyken
er ikke bare en plage. Du kan røyke
kjøtt og fisk i røyksjiktet øverst i
lavvoen. Hos nomadene var det vanlig
å koservere maten på denne måten. La
kjøtt/fisk ligge i salt over natten og
heng det opp i røyksjiktet ut mot
teltduken så det ikke tørker ut av
varmen fra bålet. La det henge i
15-24 timer etter størrelsen. Fyr kun
med frisk brensel av løvtrær og husk å
ikke legge søppel og plast på bålet
under røykingen. Tilslutt griller du
maten over glørne og får et nydelig
måltid.
Mrk!
Røyken
Å fyre med rå ved gir mye røyk. Da er
det viktig å sørge for at duken alltid er
høyest mot vinden slik at vinden ikke
slår ned i teltet. I ustabilt vær kan
regnhetten også brukes for å unngå
nedslag. Den festes på to raier og
flyttes rundt om vinden snur. Pass
også på at trekken som kommer inn
under teltduken ikke blåser røyken
Det er forbudt å gjøre opp ild eller
behandle ting som representerer en
brannfare utendørs under slike
forhold eller på slik måte at det kan
føre til brann. Oppgjort ild må ikke
forlates før den er fullstendig slokt.
I perioden 15 april til 15 september
er det forbud mot å gjøre opp ild i
eller i nærheten av skogsmark.
© Mai Isaksen & Øystein Skålevik - skaalevik@online.no
I vær og vind
Hva gjør dere når det regner er spørsmålet vi oftest får – det kan jo regne inn røykåpningen…
Er det vindstille kommer regnet rett mot bålet og fordamper av varmen. Blåser det må vi dekke til den siden av
åpningen som vender mot vinden. Vi bruker en regnhette som festes på to stenger og dekker til med. Den stopper det
værste regnet effektivt. Dreier vinden flyttes regnhetten etter. Den hindrer også at røyken blir slått ned i teltet, og er
også god å ha i oppholdsvær når vinden er sterk. I ekstra sterk vind kan det bli nødvendig å sikre teltet med barduner.
Bruk et langt tau som surres en gang rundt krysset i tippen, begge endene festes i bakken mot vindretningen.
Om natten, når bålet er helt slukket kan regnhetten legges rundt hele røykåpningen. Det luner godt i kalde netter.
Etter en våt lavvotur må teltduken henges opp til tørk. Har regnet kommet for lett gjennom duken er det tid for
impregnering. Det finnes flere typer som egner seg for teltduk i bomull.
Flytt hetten etter vinden
Noen ganger er det godt vær, da kan hele duken tas av :)
© Mai Isaksen & Øystein Skålevik - skaalevik@online.no
Allemannsretten
«Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn
eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke
å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller
påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater
seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til
skade eller ulempe for noen.»
Vi som drar på tur med tradisjonell lavvo har ofte behov som
allemannsretten ikke gir oss rett til. Da må vi spørre
grunneier om tillatelse.
Vi skal hugge både raier og brensel. Her vi først fått opp lavvoen
blir vi gjerne liggene en stund, og vi skal ha bål i teltet. Ofte
kombinerer vi lavvoturen med jakt, fiske eller sanking.
Skal vi hugge i annenmanns skog må vi først få tillatelse.
Allemannsretten gir oss lov til å telte to døgn i utmark. Telting
Det er forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av
skogsmark i perioden 15 april til 15 september.
utover det krever samtykke fra grunneier. Lavvobålet er viktig,
men det er regler for når og hvor det er tillatt å tenne bål. Jakt og
fiske krever tillatelse fra grunneier. Det er også regler for hva du
kan sanke.
Det er altså mye å sette seg inn i for å kunne ferdes lovlig i
naturen. På nettstedet allemannsretten.no får du god oversikt
over dine rettigheter og plikter, og det er lurt å ta en titt der for å
sjekke om planene dine krever samtykke fra noen.
Hvem er grunneier?
Det finnes et nasjonalt eiendomsregister. Det heter Matrikkelen,
og administreres av Statens kartverk. Sjekk deres nettsider.
Planlegger man teltingen i god tid, går det an å se på
norgeskart på nett (kartverkets tjeneste) og zoome inn til en
fin målestokk som viser gårds- og bruksnummer på
eiendommen. Kommunen kan ofte også hjelpe.
Allemannsretten gir oss lov til å telte i to døgn i
utmark uten samtykke fra grunneier.
© Mai Isaksen & Øystein Skålevik - skaalevik@online.no