Prospekt - Swedbank

Transcription

Prospekt - Swedbank

Prospekt
RETTET EMISJON:
Notering av 406 380 egenkapitalbevis i forbindelse med den Rettede Emisjonen plassert 10. mars
2016 til tegningskurs NOK 107,50 per egenkapitalbevis.
REPARASJONSEMISJON:
Tilbud om deltagelse i Reparasjonsemisjon av inntil 393 116 nye egenkapitalbevis i Banken til
tegningskurs NOK 107,50 per egenkapitalbevis hvor hver av Bankens egenkapitalbeviseiere per
10. mars 2016, slik det fremkommer i VPS per 14. mars 2016, unntatt egenkapitalbeviseiere som
ble tildelt egenkapitalbevis i den Rettede Emisjonen, vil motta ca. 0,514 ikke-omsettelige
allokeringsretter for hvert egenkapitalbevis vedkommende er registrert som eier av 14. mars
2016. Totalt emisjonsbeløp vil være inntil NOK 42 259 970.
TEGNINGSPERIODE FOR REPARASJONSEMISJON:
18. april 2016 til og med 2. mai 2016 kl. 16:30
TILRETTELEGGER
15. april 2016
VIKTIG INFORMASJON
Dette prospektet (”Prospektet”) er utarbeidet av Melhus Sparebank (”Banken”) i forbindelse med (i) noteringen av
406 380 egenkapitalbevis i Banken utstedt i forbindelse med en rettet emisjon plassert i 10. mars 2016 med
tegningskurs NOK 107,50 per egenkapitalbevis (den ”Rettede Emisjonen”) og (ii) notering og tilbud om tegning av
inntil 393 116 nye egenkapitalbevis i Banken til tegningskurs NOK 107,50 per egenkapitalbevis hvor hver av Bankens
egenkapitalbeviseiere per 10. mars 2016, slik det fremkommer i VPS per 14. mars 2016, unntatt
egenkapitalbeviseiere som ble tildelt egenkapitalbevis i den Rettede Emisjonen, vil motta ca. 0,514 ikke-omsettelig
allokeringsretter for hvert egenkapitalbevis vedkommende er registrert som eier av 14. mars 2016
(”Reparasjonsemisjonen”). Den Rettede Emisjonen og Reparasjonsemisjonen omtales samlet som ”Emisjonene”,
begge som nærmere angitt i dette Prospektet.
Dette Prospektet er utarbeidet i samsvar med Verdipapirhandelloven og Verdipapirforskriften, som implementerer EUdirektiv EF/2003/71 (Prospektdirektivet), samt EU-forordning nr. 809/2004 (Prospektforordningen). Prospektet er
kontrollert og godkjent av Finanstilsynet i samsvar med Verdipapirhandelloven § 7-7 (EØS-prospekt). Finanstilsynet
har ikke kontrollert og godkjent riktigheten eller fullstendigheten av opplysninger som gis i Prospektet. Finanstilsynets
kontroll og godkjennelse knytter seg utelukkende til at utsteder har inntatt beskrivelser i henholdt til en definert liste
med innholdskrav. Finanstilsynet har heller ikke foretatt noen form for kontroll eller godkjennelse av selskapsrettslige
forhold som er beskrevet i eller på annen måte omfattet av Prospektet.
Distribusjon av Prospektet kan være underlagt restriksjoner i visse jurisdiksjoner. Det er ikke gjort tiltak for å tillate
distribusjon av Prospektet i noen annen jurisdiksjon enn Norge hvor særskilte tiltak kreves. Enhver som mottar
Prospektet skal orientere seg om, og opptre i henhold til, slike restriksjoner. Egenkapitalbevisene kan ikke tegnes av
egenkapitalbeviseiere eller andre som etter Bankens vurdering er hjemmehørende i en jurisdiksjon hvor slikt tilbud om
tegning ville være ulovlig eller (for andre jurisdiksjoner enn Norge) ville medføre plikt til prospekt, registrering eller
lignende tiltak.
Henvendelser vedrørende Prospektet skal rettes til Banken eller Swedbank Norge (”Tilretteleggeren”). Ingen andre
personer er autorisert til å gi informasjon om, eller avgi garantier på vegne av, Banken i tilknytning til
Reparasjonsemisjonen eller Prospektet.
En investering i Banken er forbundet med risiko. Potensielle investorer oppfordres til å gjennomgå og vurdere
risikofaktorene inntatt i kapittel 2 ”Risikofaktorer”, i tillegg til øvrig informasjon i Prospektet, før det foretas en
investeringsbeslutning. En investering i Banken egner seg bare for investorer som forstår risikofaktorene forbundet
med denne type investering, og som tåler et tap av hele eller deler av investeringen. Informasjon i Prospektet skal
ikke anses som juridisk, bedriftsmessig eller skattemessig råd. Hver potensielle investor bør konferere med egen
juridisk rådgiver, bedriftsrådgiver eller skatterådgiver for juridisk, bedriftsmessig eller skattemessig råd.
Det kan ha forekommet endringer i forhold som påvirker Konsernet eller Bankens egenkapitalbevis etter datoen for
Prospektet. Distribusjon av Prospektet skal ikke under noen omstendighet anses å gi uttrykk for at informasjonen i
Prospektet er korrekt på et tidspunkt etter datoen for Prospektet, eller at det ikke senere har skjedd endringer i
Konsernets forhold. Banken har ikke til hensikt, og forplikter seg ikke til å oppdatere eller korrigere informasjon i
Prospektet, utover det som kreves etter lov. I henhold til Verdipapirhandelloven § 7-15 vil enhver ny omstendighet,
vesentlig feil eller unøyaktighet som kan få betydning for vurderingen av de nye egenkapitalbevisene, og som
fremkommer mellom tidspunktet for godkjennelsen av Prospektet og tidspunktet for notering av de nye
egenkapitalbevisene på Oslo Børs. Fremgå av et tillegg til Prospektet.
Prospektet er underlagt norsk rett, og eventuelle tvister som oppstår i tilknytning til Prospektet vil være underlagt
norske domstoler med Sør-Trøndelag tingrett som verneting.
Important information to investors outside of Norway
The distribution of this prospectus (the "Prospectus") into jurisdictions other than Norway may be restricted by law.
Persons into whose possession this Prospectus comes should inform themselves about and observe any such
restrictions. Any failure to comply with these restrictions may constitute a violation of the securities laws of any such
jurisdiction.
This Prospectus is not for distribution, directly or indirectly, in or into the United States (including its territories and
possessions, any State of the United States and the District of Columbia), Canada, Australia, Japan or Hong Kong or
any other jurisdiction where such distribution is not lawful. This Prospectus does not constitute or form a part of any
offer or solicitation to purchase or subscribe for securities in the United States or in any other jurisdiction where such
offer or solicitation would be unlawful.
The contemplated issue of ordinary equity certificates ("Equity Certificates") in Melhus Sparebank (the "Repair
Issue") and the subscription or purchase of Equity Certificates are subject to specific legal or regulatory restrictions in
certain jurisdictions. Melhus Sparebank assumes no responsibility in the event there is a violation by any person of
such restrictions.
1
PROSPEKT – MELHUS SPAREBANK
The Equity Certificates mentioned herein have not been, and will not be, registered under the U.S.
Securities Act of 1933, as amended, (the "Securities Act") or with any securities regulatory authority of
any state or other jurisdiction in the United States, and may not be offered or sold within the United
States except to QIBs in reliance on an exemption from the registration requirements of the U.S.
Securities Act, or outside the United States in compliance with Regulation S.
All offers and sales in the United States will be made to "qualified institutional buyers" ("QIBs") as defined in Rule
144A under the U.S. Securities Act in a private placement as contemplated under Section 4(a)(2) under the U.S.
Securities Act or pursuant to another applicable exemption from, or in a transaction not subject to, the registration
requirements of the U.S. Securities Act. All offers and sales outside the United States will be made in reliance on
Regulation S ("Regulation S") under the U.S. Securities Act. There will be no public offer of securities in the United
States.
This Prospectus is subject to Norwegian law, and any dispute arising in respect of this Prospectus is subject to the
exclusive jurisdiction of the Norwegian courts with Sør-Trøndelag City Court as legal venue in the first instance.
2
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
SAMMENDRAG .................................................................................................................... 5
2.
RISIKOFAKTORER ............................................................................................................ 13
2.1.
UTVIKLINGEN
I
VERDIPAPIRMARKEDET,
ØKONOMISK
UTVIKLING
OG
ENDRING
I
RAMMEBETINGELSER .................................................................................................. 13
2.2.
2.3.
2.4.
FORRETNINGSMESSIG RISIKO ....................................................................................... 14
ANNEN RISIKO RELATERT TIL EGENKAPITALBEVISENE ............................................................. 19
RISIKO KNYTTET TIL EIENDOMSMEGLINGSVIRKSOMHET ........................................................... 20
3.
ERKLÆRINGER ................................................................................................................. 21
3.1.
3.2.
3.3.
ANSVARSERKLÆRING ................................................................................................. 21
TREDJEPARTSINFORMASJON ......................................................................................... 22
FREMTIDSRETTEDE UTTALELSER ..................................................................................... 22
4.
EMISJONSTEKNISKE FORHOLD......................................................................................... 23
4.1.
4.2.
4.3.
4.4.
4.5.
4.6.
4.7.
4.8.
4.9.
4.10.
4.11.
4.12.
4.13.
4.14.
4.15.
OVERSIKT OVER EMISJONENE ........................................................................................ 23
RETTET EMISJON ...................................................................................................... 23
REPARASJONSEMISJON ............................................................................................... 25
OPPGJØR I REPARASJONSEMISJONEN ............................................................................... 29
VPS-REGISTRERING OG NOTERING AV EGENKAPITALBEVISENE PÅ OSLO BØRS ................................. 29
RETTIGHETER TIL DE NYE EGENKAPITALBEVISENE SOM UTSTEDES I REPARASJONSEMISJONEN ................ 29
REGULATORISKE FORHOLD ........................................................................................... 30
VEDTEKSTSFESTET EIERANDELSKAPITAL ETTER EMISJONENE ..................................................... 30
FORDELING AV OVERKURS FRA EMISJONENE ....................................................................... 30
EGENKAPITALBEVISBRØK OG UTBYTTEBEREGNING ................................................................. 31
TIDSPLAN FOR REPARASJONSEMISJONEN ........................................................................... 31
OMKOSTNINGER ...................................................................................................... 31
RÅDGIVERE OG TILRETTELEGGERE .................................................................................. 31
FYSISKE OG JURIDISKE PERSONERS INTERESSER I EMISJONENE ................................................. 31
DELTAKELSE FRA STØRRE EGENKAPITALBEVISEIERE OG MEDLEMMER AV BANKENS STYRE,
LEDELSE ELLER TILSYNSORGANER I EMISJONENE .................................................................. 31
5.
NÆRMERE OM MELHUS SPAREBANK ................................................................................. 32
5.1.
5.2.
5.3.
5.4.
5.5.
5.6.
5.7.
5.8.
5.9.
5.10.
5.11.
5.12.
5.13.
5.14.
5.15.
5.16.
5.17.
5.18.
5.19.
5.20.
INFORMASJON OM MELHUS SPAREBANK ............................................................................. 32
HISTORIKK ............................................................................................................ 34
VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG KJERNEVERDIER .................................................................... 34
OVERORDNET STRATEGI OG ØKONOMISKE MÅL .................................................................... 34
VIRKSOMHET OG ORGANISASJON.................................................................................... 36
DATTERSELSKAPER ................................................................................................... 37
ORGANISASJON OG ANSATTE ........................................................................................ 42
LEDELSE, STYRE, STYRENDE OG KONTROLLERENDE ORGANER .................................................... 43
MELHUS SPAREBANKS KUNDEGRUNNLAG OG MARKEDSPOSISJON................................................ 52
INNSKUDD OG UTLÅN ................................................................................................. 55
TAP OG MISLIGHOLD.................................................................................................. 57
MELHUS SPAREBANKS FINANSIERING ............................................................................... 59
BANKENS INVESTERINGER .......................................................................................... 62
VIKTIGE KONTRAKTER ................................................................................................ 64
FORSKNING OG UTVIKLING, PATENTER OG LISENSER .............................................................. 64
VARIGE DRIFTSMIDLER ............................................................................................... 64
RISIKOSTYRING ....................................................................................................... 65
KAPITALDEKNING ..................................................................................................... 69
TVISTER ............................................................................................................... 69
FORHOLDET MED EIKA GRUPPEN AS ................................................................................ 70
6.
KONKURRANSE OG STRUKTUR I BANKNÆRINGEN ........................................................... 72
3
6.1.
6.2.
6.3.
GENERELT OM BANK OG FINANSSEKTOREN ......................................................................... 72
BANK OG FINANSSEKTOREN I NORGE ............................................................................... 72
MARKEDSANDELER .................................................................................................... 73
7.
FINANSIELL INFORMASJON ............................................................................................. 75
7.1.
7.2.
7.3.
7.4.
7.5.
7.6.
7.7.
7.8.
REGNSKAPSPRINSIPPER .............................................................................................. 75
HISTORISK FINANSIELLE TALL ....................................................................................... 75
KVALITATIV BESKRIVELSE AV REGNSKAPSTALLENE ................................................................ 81
KAPITALISERING, ANSVARLIG KAPITAL OG GJELDSFORPLIKTELSER ............................................... 84
ENDRINGER I FINANSIELL STILLING ELLER MARKEDSSTILLING .................................................... 87
TRENDINFORMASJON ................................................................................................. 87
REVISOR ............................................................................................................... 87
MILJØ .................................................................................................................. 87
8.
EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERE........................................................ 88
8.1.
8.2.
8.3.
8.4.
8.5.
8.6.
8.7.
8.8.
8.9.
8.10.
8.11.
8.12.
EIERANDELSKAPITALEN I MELHUS SPAREBANK .................................................................... 88
KONVERTIBLE LÅN OG TEGNINGSRETTER ........................................................................... 88
FORTRINNSRETT ...................................................................................................... 88
FULLMAKTER........................................................................................................... 89
MELHUS SPAREBANKS VEDTEKTER .................................................................................. 89
EIERKONTROLL ........................................................................................................ 91
REGLER OM PLIKTIG TILBUD ......................................................................................... 91
REGLER OM TVANGSINNLØSNING .................................................................................... 91
FLAGGEPLIKTIGE HANDLER ........................................................................................... 91
OFFENTLIG OPPKJØPSTILBUD ........................................................................................ 91
STØRSTE EGENKAPITALBEVISEIERE ................................................................................. 91
UTBYTTE ............................................................................................................... 93
9.
RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER ........................................................................ 94
9.1.
9.2.
BESKRIVELSE AV EGENKAPITALBEVIS SOM VERDIPAPIR ........................................................... 94
LOVEREGULERING AV SPAREBANKER ................................................................................ 99
10.
SKATTEMESSIGE FORHOLD............................................................................................. 105
10.1.
10.2.
10.3.
10.4.
INNLEDNING ......................................................................................................... 105
GENERELT ........................................................................................................... 105
BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I NORGE .................................... 105
BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I UTLANDET ................................. 106
11.
DOKUMENTER TIL GJENNOMSYN .................................................................................... 108
11.1.
KRYSSREFERANSELISTE ............................................................................................ 108
12.
DEFINISJONER OG ORDLISTE ......................................................................................... 109
VEDLEGG
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
1:
2:
3:
4:
5:
6:
Vedtekter .............................................................................................................. 111
Tegningsblankett Reparasjonsemisjon ....................................................................... 115
Erklæring fra PWC om pro forma .............................................................................. 117
Årsregnskap for 2013 for Heimdal Eiendomsmegling AS .............................................. 119
4
1.
SAMMENDRAG
Sammendraget består av informasjon som skal gis benevnt som “Elementer”. Elementene er
nummerert i punkt A – E (A.1 – E.7).
Dette sammendraget består av alle Elementer som skal være inkludert i et sammendrag for denne
type verdipapirer og utsteder. Som følge av at noen Elementer ikke må beskrives, kan noen
nummereringer være utelatt.
Selv om ett Element kan være pålagt inntatt i sammendraget som følge av verdipapiret og
utsteder, er det mulig at ingen relevant informasjon kan gis knyttet til Elementet. I så fall er det
inntatt en kort beskrivelse av Elementet i sammendraget med benevnelsen ”ikke aktuelt”.
Punkt A – Introduksjon og advarsel
Del A — Innledning og advarsler
A.1
Advarsler
Dette sammendraget må leses som en innledning til
Prospektet.
Enhver beslutning om å investere i verdipapirer utstedt
av Melhus Sparebank må baseres på Prospektet som
helhet.
Dersom et krav vedrørende opplysningene i Prospektet
bringes inn for en domstol, kan saksøkeren i henhold til
nasjonal lovgivning være forpliktet til å betale
omkostningene i forbindelse med oversettelse av
Prospektet, inntil rettergangen blir igangsatt.
De personer som har skrevet sammendraget eller
eventuelle oversettelser av sammendraget, har et
sivilrettslig ansvar, men kun begrenset til de tilfellene
hvor sammendraget er villedende, unøyaktig eller
ufullstendig når det leses i sammenheng med andre
deler av Prospektet, eller når sammendraget ikke gir
nøkkelinformasjon for å hjelpe investorer å beslutte
hvorvidt de skal investere i finansielle instrumenter
utstedt av Melhus Sparebank, når lest i sammenheng
med andre deler av Prospektet.
A.2.
Forhold
knyttet
til
bruk
av
prospektet av andre enn utsteder
eller de som er ansvarlig for
prospektet i forbindelse med et
etterfølgende salg eller en endelig
plassering
av
en
finansiell
mellommann
Ikke aktuelt.
5
Del B – Utsteder
B.1
Navn på utsteder
Utsteders foretaksnavn er Melhus Sparebank.
B.2
Jurisdiksjon,
lovgivning
og
Banken
er
registrert
i
Foretaksregisteret
med
organisasjonsnummer 937 901 291. Banken er etablert i
henhold
til
og
underlagt
bestemmelsene
i
Finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. Banken
opererer i Norge og reguleres av norsk rett.
B.3
En
beskrivelse
av,
og
nøkkelfaktorer
knyttet
til,
utsteders nåværende virksomhet
og
hovedaktiviteter,
herunder
hovedkategorier
for
produktog/eller
tjenestespekter
samt
identifisering av hovedmarkedet
utsteder konkurrerer i
Melhus Sparebank har en forvaltningskapital på omkring
NOK 7 milliarder. Banken har 6 kontorer i Sør-Trøndelag.
B.4a
En beskrivelse av de mest
vesentlige trendene som påvirker
utsteder
og
industrien
den
opererer i
Det er ingen kjente utviklingstrekk, usikkerhetsfaktorer,
krav, forpliktelser eller hendelser som det er sannsynlig at
vil ha en vesentlig innvirkning på Bankens utsikter i
inneværende år, med unntak av den pågående
internasjonale finansuroen. Banken opplever at det er
større usikkerhet i internasjonal økonomi enn det som
anses som normalt. Dersom usikkerheten i større grad enn
det man til nå har sett skulle gi utsalg i norsk økonomi, vil
dette kunne påvirke Bankens framtidige drift.
B.5
Beskrivelse av Konsernet
Melhus Sparebank er morselskap i Konsernet, som består
av Banken og følgende heleide datterselskap:
selskapsform
Banken driver tradisjonell fullservice bankvirksomhet.
Virksomheten er inndelt i to segmenter: Privatmarkedet og
Bedriftsmarkedet. Bankens aktivitet er i all hovedsak
begrenset til Sør-Trøndelag fylke.
-
Melhus Sparebank Eiendom AS
Aktiviteten i Melhus Sparebank Eiendom AS er liten og
selskapet skal avvikles i løpet av 2016. Det er derfor ikke
utarbeidet konsernregnskap.
Melhus Sparebank eier også 51 % av aksjene i
eiendomsmeglingsselskapet Heimdal Eiendomsmegling AS.
B.6
Forhold
knyttet
til
egenkapitalbeviseiere
større
Så vidt Banken kjenner til, er det kun følgende
egenkapitalbeviseiere som, direkte eller indirekte, har en
flaggepliktig beholdning av Bankens egenkapitalbevis.
Berg Invest Holding AS eier 113 881 egenkapitalbevis som
tilsvarer ca. 7,46 % av eierandelskapitalen i Banken.
MP Pensjon PK eier 107 730 egenkapitalbevis som tilsvarer
ca. 7,05 % av eierandelskapitalen i Banken.
Forsvarets Personellservice eier 98 300 egenkapitalbevis
som tilsvarer ca. 6,44 % av eierandelskapitalen i Banken.
6
Etter registrering og utstedelse av egenkapitalbevis som
følge
av
den
Rettede
Emisjonen
vil
følgende
egenkapitalbeviseiere, direkte eller indirekte, ha en
flaggepliktig beholdning av Bankens egenkapitalbevis:
Forsvarets
Personellservice
vil
egenkapitalbevis som vil tilsvare
eierandelskapitalen i Banken.
eie
191
300
ca. 9,89 % av
Berg Invest Holding AS vil eie 188 281 egenkapitalbevis
som tilsvarer ca. 9,74 % av eierandelskapitalen i Banken.
MP Pensjon PK vil eie 107 730 egenkapitalbevis som vil
tilsvare ca. 5,57 % av eierandelskapitalen i Banken.
Banken er, så vidt den er kjent med, ikke eid eller
kontrollert, verken direkte eller indirekte.
B.7
Utvalgte
nøkkeltall
historiske
finansielle
Tabellene nedenfor viser Bankens konsoliderte (i)
resultatregnskap,
(ii)
balanser,
og
(iii)
kontantstrømoppstillinger for de tre siste regnskapsår.
Tallene er hentet fra Bankens reviderte årsregnskaper for
de relevante regnskapsår.
Konsolidert resultatregnskap
2015
2014
2013
120 045
120 872
101 545
38 932
40 054
43 456
158 977
160 926
145 001
Sum driftskostnader før tap på utlån
89 595
66 975
72 850
Driftsresultat før nedskrivinger og tap på utlån
69 382
93 951
72 151
Driftsresultat
64 372
86 056
66 731
Resultat før skatt
65 372
87 452
66 111
Resultat etter skatt
47 835
64 741
49 879
Årets totalresultat
49 999
73 356
60 812
Beløp i NOK tusen
Netto rente- og kredittprovisjonsNetto andre driftsinntekter
Sum netto driftsinntekter
Konsolidert balanse
Beløp i NOK tusen
2015
2014
Sum eiendeler
6 982 422
6 417 481
5 987 228
Sum gjeld
6 396 121
5 866 578
5 495 866
586 301
540 903
491 362
6 982 422
6 417 481
5 987 228
2015
2014
2013
-309 988
-421 977
-742 716
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
-85 930
119 505
15 538
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
445 674
304 383
679 407
49 756
1 911
-47 771
Sum egenkapital
Sum gjeld og egenkapital
2013
Konsolidert kontantstrømoppstilling
Beløp i NOK tusen
Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Netto kontantstrøm for perioden
7
B.8
Utvalgt
pro
informasjon
forma
finansiell
Tabellene nedenfor viser pro forma resultatregnskap og
balanse for det tilfelle at oppkjøpet av Heimdal
Eiendomsmegling AS hadde blitt gjennomført før
31.12.2015. Proforma-oppstillingen er basert på det
reviderte IFRS-selskapsregnskapet for Melhus Sparebank
for 2015 og det reviderte NGAAP-regnskapet for Heimdal
Eiendomsmegling AS for 2015.
Pro forma konsolidert resultatregnskap
2015
Beløp i NOK tusen
Netto rente- og kredittprovisjons-
118 683
Netto andre driftsinntekter
151 272
269 956
194 766
Driftsresultat før nedskrivinger og tap på utlån
75 190
Driftsresultat
70 180
Resultat før skatt
82 395
63 136
Pro forma konsolidert balanse
Beløp i NOK tusen
2015
Sum eiendeler
7 115 492
Sum gjeld
6 502 182
Sum egenkapital
613 310
7 115 492
B.9
Resultatestimater
Ikke aktuelt.
B.10
Presiseringer eller forbehold ved
revisjonsberetninger de tre siste
regnskapsår
Ikke aktuelt.
Del C - Verdipapirene
C.1
Beskrivelse av type og klasse
verdipapir som tilbys og/eller
noteres, samt ISIN
Dette Prospektet gjelder notering og tilbud om tegning av
egenkapitalbevis utstedt av Melhus Sparebank med ISIN
NO 0006001908. Melhus Sparebank har kun utstedt en
klasse av egenkapitalbevis.
C.2
Valuta benyttet i tilbudet
Tegningskursen i Emisjonene er angitt i norske kroner.
8
C.3
Antall egenkapitalbevis utstedt og
pålydende verdi
Melhus Sparebank har utstedt 1 527 272
egenkapitalbevis à NOK 100 fullt innbetalt.
C.4
En beskrivelse av de
verdipapirs rettigheter
Alle utstedte egenkapitalbevis vil ha like rettigheter når
egenkapitalbevisene registrert i Foretaksregisteret som de
øvrige
egenkapitalbevisene
i
Banken,
og
alle
egenkapitalbevis
vil
være
fritt
omsettelige.
Egenkapitalbevisene
som
skal
utstedes
i
Reparasjonsemisjonen vil ha identiske rettigheter som de
øvrige av Bankens egenkapitalbevis fra og med registrering
i Foretaksregisteret.
C.5
Verdipapirenes omsettelighet
Utover eierbegrensninger og godkjenningskrav ved erverv
over visse terskler, hvilket gjelder alle sparebanker, er
Melhus Sparebanks egenkapitalbevis fritt omsettelige.
C.6
Notering av verdipapirene
Melhus Sparebanks egenkapitalbevis er notert på Oslo
Børs.
Egenkapitalbevisene
som
tilbys
i
Reparasjonsemisjonen vil automatisk bli opptatt til notering
på
Oslo
Børs
ved
utstedelse
og
levering
av
egenkapitalbevisene.
C.7
En
beskrivelse
utbyttestrategi
Banken vil fremover sikte mot at 50-100 % av overskuddet
tilordnet egenkapitalbeviseierne utbetales som utbytte.
Utbytte
vil
tilpasses
Bankens
inntjeningsog
egenkapitalsituasjon løpende.
av
tilbudte
utsteders
Del D – Risikofaktorer
D.1
Hovedrisikofaktorer
knyttet
utsteder eller den bransje
til
Banken er utsatt for blant annet følgende risikofaktorer:
-
-
-
-
-
-
Risiko for at bankens inntjening, resultater og evne
til å få tilgang til kapital kan påvirkes som følge av
negativ utvikling i regional og nasjonal økonomi,
Risiko for at endringer i rammebetingelser og
myndigheters handlinger vil kunne påvirke Bankens
inntekter og kostnader, samt medføre ytterligere
press på Bankens rentemargin og
egenkapitalavkastning,
Risiko for tap som følger av at kunder eller
motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine
forpliktelser overfor Banken (Kredittrisiko),
Likviditetsrisiko dersom Banken ikke klarer å
oppfylle sine forpliktelser og/eller finansielle krav
uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i
form av prisfall på eiendeler som må realiseres,
eller i form av dyrere finansiering,
Risiko for tap knyttet til poster på og utenfor
balansen som følge av endringer i markedspriser
(Markedsrisiko),
Eierrisiko i form av at Banken kan bli påført
9
D.3
Hovedrisikofaktorer
verdipapirene
knyttet
til
negative resultater fra eierposter i strategisk eide
selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til dette/
disse selskap(ene),
Risiko for at bortfall eller redusert nytte av
samarbeidsarrangementer i fremtiden vil kunne få
en negativ innvirkning på Bankens vekst og/eller
resultat,
Risiko for tap som skyldes utilstrekkelig eller
sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker i
systemer, samt eventuelle eksterne hendelser,
eksempelvis ved svikt i rutiner, svikt i datasystem,
kompetansesvikt, feil i bankens underleverandører,
tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag
m.m. (Operasjonell risiko),
Risiko for at Banken ikke klarer å opprettholde det
nødvendige omdømmet og den nødvendige tillitt i
markedet, noe som vil kunne medføre frafall av
kunder, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ
innvirkning på Bankens virksomhet, resultat,
likviditet og finansielle stilling (Omdømmerisiko),
Risiko for at Bankens fremtidige økonomiske
resultater vil kunne påvirkes av
konkurransemessige forhold. Økt konkurranse kan
gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en
negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat,
likviditet, finansielle stilling og/eller
framtidsutsikter Konkurransesituasjon),
Risiko for at dersom volumveksten ikke holdes
oppe, kan dette bidra til å svekke Bankens
virksomhet, likviditet, finansielle stilling og/eller
framtidsutsikter (Marginpress),
Risiko for tap som følge av feilslåtte strategiske
satsninger (Strategisk risiko), og
Risiko for at Banken pådrar seg offentlige
sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av
manglende etterlevelse av lover og forskrifter
(Compliance-risiko).
Banken er utsatt for blant annet følgende risikofaktorer:
-
-
-
Generell negativ utvikling i verdipapirmarkedet og
volatilitet,
Utbyttepolitikk da denne vil avhenge av Bankens
fremtidige inntjening, kapitalbehov samt kapital- g
kjernekapitaldekning,
Begrenset anledning for utenlandske
egenkapitalbeviseeiere til å delta i fremtidige
emisjoner,
Adgangen til å saksøke Banken kan være
begrenset etter norsk lov.
10
Del E - Tilbud
E.1
Netto proveny og kostnader ved
emisjonen
Omkostningene i forbindelse med Emisjonene forventes,
avhengig av resultatene i Emisjonene, utgjøre ca. NOK 2,9
millioner for Melhus Sparebank. Nettoprovenyet fra
Emisjonene vil således være ca. NOK 83,1 millioner.
Kostnadene dekker honorarer til tilrettelegger, juridisk
rådgiver og regnskapsmessig rådgiver. Den enkelte
egenkapitalbeviseier i Melhus Sparebank vil ikke bli
belastet med noen omkostninger.
E.2a
Bakgrunn for tilbudet, bruk av
proveny og forventet netto beløp
av provenyet
Formålet med den Rettede Emisjonen er å styrke Bankens
egenkapital
og
vekstevne.
Styret
vektlegger
nødvendigheten av å få med seg nye investorer som viktig
for beslutningen om en Rettet Emisjon og for Bankens
langsiktige planer, samtidig som styret er opptatt av at
Bankens egenkapitallønnsomhet opprettholdes på et godt
nivå
fortløpende.
For
at
alle
eksisterende
egenkapitalbeviseiere skal få anledning til å tegne
egenkapitalbevis
på
samme
vilkår,
vedtok
generalforsamlingen i Banken Reparasjonsemisjonen. De to
emisjonene er nærmere beskrevet i det følgende.
E.3
Vilkårene for tilbudet
Under følger et sammendrag av de viktigste vilkårene for
Reparasjonsemisjonen:
Størrelse
Brutto
emisjonsproveny
Tegningskurs
Rett til å tegne
Tegningssted
Tegningsprosedyre
Tildeling
Minimum 1 og maksimum 393
116 nye egenkapitalbevis
Maksimum NOK 42 259 970
NOK
107,50
per
egenkapitalbevis.
Rett
til
tegning
i
Reparasjonsemisjonen
har
egenkapitalbeviseiere i Melhus
Sparebank per 10. mars 2016
(slik disse fremkommer i VPS
per 14. mars 2016), unntatt de
eiere
som
(i)
ble
tildelt
egenkapitalbevis i den Rettede
Emisjonen og/eller (ii) ble
kontaktet
i
den
rettede
emisjonen og eide flere enn
25 000 egenkapitalbevis per 7.
mars 2016.
Tilretteleggeren eller gjennom
VPS online tegningssystem.
Egenkapitalbevis i Banken må
tegnes ved å innlevere korrekt
utfylt
tegningsblankett
til
Tilretteleggeren
eller
ved
tegning gjennom VPS online
tegningssystem.
Det gis rett til å tegne ca.
11
E.4
Beskrivelse
av
vesentlige
interesser i tilbudet, herunder
interessekonflikter
0,514
egenkapitalbevis
for
hvert
egenkapitalbevis
tegneren eier. Det er adgang
til overtegning og tegning uten
allokeringsretter. Tegner vil få
melding om tildeling omkring
4. mai 2016.
Betaling skal finne sted senest
Betaling
9. mai 2016 ved direkte
belastning
av
tegners
bankkonto
som
angitt
i
tegningsblanketten.
Utstedelse
Forutsatt at korrekt betaling
finner sted på Betalingsdagen,
vil
egenkapitalbevisene
bli
overført til tegnerens VPSkonto omkring 13. mai 2016,
etter at kapitalforhøyelsen i
henhold
til
er
registrert i Foretaksregisteret
som er forventet omkring 12.
mai 2016.
Forventet levering vil være 13.
Levering
mai
2016
forutsatt
at
kapitalforhøyelsen er registrert
i Foretaksregisteret.
Forventet
13.
mai
2016
Notering
forutsatt at kapitalforhøyelsen
er
registrert
i
Foretaksregisteret.
13.
mai
2016.
Handel
i
nye Forventet
Egenkapitalbevis
forutsatt at kapitalforhøyelsen
er
registrert
i
Foretaksregisteret.
Tilretteleggerens honorarer er betinget av at Emisjonene
fullføres, og Tilretteleggeren har dermed en interesse i
gjennomføring av Emisjonene.
E.5
Navn på selger av verdipapirer.
Ikke aktuelt.
Beskrivelse av eventuelle lock-up
avtaler (salgsforbud) i forbindelse
med Emisjonene
E.6
Utvanningseffekten av tilbudene
Utvanningseffekten for eksisterende egenkapitalbeviseiere
som ikke deltok i den Rettede Emisjonen var 21 %.
Utvanningseffekten for eksisterende egenkapitalbeviseiere
som ikke deltok i den Rettede Emisjonen eller
Reparasjonsemisjonen vil være opp til 34,4 %.
E.7
Kostnader for investor
En tegner vil ikke påføres noen direkte kostnader ved
deltakelse i Emisjonene.
12
2.
RISIKOFAKTORER
Investeringer i egenkapitalbevis er beheftet risiko. Nedenfor er beskrevet risikoforhold som anses
som særlig relevante og vesentlige for å vurdere risikoen knyttet til en investering i
egenkapitalbevis i Melhus Sparebank. Eventuelle investeringer i egenkapitalbevis i Melhus
Sparebank bør grundig vurderes mot risikofaktorene presentert i dette kapittelet, sammen med
informasjon presentert i Prospektet for øvrig. Styret i Melhus Sparebank har gjort alle rimelige
tiltak for å sikre at Banken har oversikt over alle (spesifikke) risikoforhold. Dersom én eller flere av
risikofaktorene faktisk inntreffer, vil Bankens virksomhet, finansielle stilling, driftsresultat og/eller
egenkapitalbeviskurs kunne bli vesentlig negativt påvirket.
Styret i Banken har gjort alle rimelige tiltak for å sikre at Banken har oversikt over alle (spesifikke)
risikoforhold. Banken har egne risiko- og kapitalstyringssystemer for å sikre forsvarlig drift og
finansiell stabilitet, og samtidig å støtte opp om Bankens strategiske utvikling og måloppnåelse.
Risikofaktorene inntatt nedenfor er de kjente og relevante risikofaktorer Banken mener er av
betydning for Banken.
2.1.
UTVIKLINGEN I VERDIPAPIRMARKEDET, ØKONOMISK UTVIKLING OG ENDRING
I RAMMEBETINGELSER
2.1.1.
Utvikling i verdipapirmarkedet og volatilitet
Kursen på egenkapitalbevis i Melhus Sparebank vil påvirkes av den generelle utviklingen i
verdipapirmarkedene. Dette innebærer at kursen på Melhus Sparebanks egenkapitalbevis vil kunne
gå opp eller ned uavhengig av Bankens underliggende utvikling.
Prissetting av egenkapitalbevisene vil også kunne påvirkes av likviditetsmessig forhold. Dersom
handelen i egenkapitalbevis blir preget av relativt liten omsetning, vil dette kunne føre til at
eventuelle store handler innenfor en kort tidshorisont kan føre til sterke positive eller negative
kursutslag.
2.1.2.
Utviklingen i regional og nasjonal økonomi
De senere år har vist at de globale kapital- og pengemarkedene kan være volatile, hvilket kan
medføre en negativ effekt på banksektoren internasjonalt. Denne effekten kan relatere seg til blant
annet redusert likviditet og økt kredittrisikopremie. I tillegg har det i perioder de senere årene
forekommet vesentlig reduksjon i tilgjengeligheten av finansiering.
Eventuell vedvarende volatilitet, nye markedsforstyrrelser eller forringelse i den globale økonomien
kan ha vesentlig negativ effekt på Bankens evne til å få tilgang til kapital og/eller virksomheten for
øvrig, resultater av virksomheten og/eller økonomiske tilstand.
Banken og dens datterselskapers ("Konsernets") inntjening og resultater kan bli negativt påvirket
av en forverring i økonomiske forhold der virksomheten drives. En forverring av makroøkonomiske
forhold i Norge kan ha vesentlig negativ effekt på Bankens resultater og økonomiske stilling,
spesielt dersom arbeidsløshet eller inflasjon øker, oljeprisen faller eller verdier på eiendommer
faller. I tillegg til å redusere etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester, kan kvaliteten på
Bankens kredittportefølje påvirkes negativt, og Banken vil kunne oppleve kredittap. Banken har sin
virksomhet hovedsakelig i Sør-Trøndelag og vil således kunne bli påvirket av utviklingen i
regionen.
2.1.3.
Rammebetingelser og myndigheters handlinger
Statlige myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller
gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og
valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Konsernets og resten av finansindustriens inntekter og
13
kostnader. Et eksempel på dette er beskatning av utbytte. Myndighetene kan også innføre andre
tiltak som kan påvirke Konsernets virksomhet, eksempelvis gjennom skjerpede soliditetskrav eller
andre spesifikke krav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og
kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Konsernets
virksomhet direkte.
Som følge av blant annet finanskrisen er omfanget av finansreguleringen innen EU de senere år
blitt betydelig utvidet. Tilsynet er også vesentlig styrket. Myndighetenes mål er at når de såkalte
Basel III-regler og – prinsipper er vedtatt, og nasjonal implementering er gjennomført, vil
sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren bli redusert. Det er forventet at dette
skjer gradvis i tidsperioden 2013-2019. Ytterligere informasjon vedrørende Basel-komitéens
standard finnes på Baselkomitéen og Finanstilsynets hjemmesider www.bis.org og
www.finanstilsynet.no.
For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet:
•
Økte krav til kjernekapitaldekning
•
Nye krav til sammensetning av kjernekapital
•
Økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere
Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og
egenkapitalbevisavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det
forventes at deler av merkostnaden må tas igjen gjennom økte priser.
2.2.
FORRETNINGSMESSIG RISIKO
2.2.1.
Kredittrisiko
Kredittrisiko defineres som faren for tap som følger av at kunder eller motparter ikke har evne
eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko oppstår i tre av Bankens
forretningsområder; (i) utlån, kreditter og garantier for personkunder, (ii) utlån, kreditter og
garantier for bedrifter, og (iii) utlån og investering i banker, obligasjoner og ansvarlige lån.
Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om
lånetakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte
lånetaker. Bankens utlånsportefølje består i hovedsak av privatpersoner, samt mindre bedrifter,
landbruk og finansiering innen eiendom. Banken kjenner sitt markedsområde godt og innhenter
kvalifisert dokumentasjon på betjeningsevne og vilje. Banken mener risiko knyttet til tap som
følge av at låntakere ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken er liten.
I tillegg til den spesifikke risiko som ligger Bankens utlånsportefølje, vil Melhus Sparebanks
fremtidige tapsutvikling også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle
økonomiske utviklingen, fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen. En
mer detaljert oversikt over Bankens kreditteksponering og en beskrivelse av Bankens systemer
knyttet til håndtering av kredittrisiko er gitt i kapittel 5.17.1.
2.2.2.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at Konsernet ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser
og/eller finansielle økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form
av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering. Nivået på Bankens
ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig finansiering
til enhver tid.
Konsernet er avhengig av tilgang til ekstern kapital på tilfredsstillende vilkår for å kunne innfri sine
forpliktelser etter hvert som de forfaller. Denne likviditetsrisikoen er latent innenfor
bankvirksomhet, og kan særskilt gjøre seg gjeldende på grunn av for stor avhengighet til en
14
bestemt finansieringskilde, endringer i kredittratinger eller mer generelle endringer i markedet, for
eksempel naturkatastrofer.
Banken er videre avhengig av tilstrekkelig finansiering for å kunne drive sin utlånsvirksomhet.
Bankens utlånsvirksomhet er primært dekket gjennom kundeinnskudd. Slike innskudd er i
midlertidig utsatt for variasjoner som skyldes hendelser utenfor Bankens kontroll, som for
eksempel bortfall i kunders tiltro til markedet og økt konkurranse, som kan føre til at Banken i en
periode får en vesentlig reduksjon i sine kundeinnskudd. I tillegg kan enhver usikkerhet knyttet til
Bankens finansielle stilling føre til vesentlig kontantuttak som kan resultere i et
finansieringsunderskudd hos Banken.
Bankens lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, mens Bankens innskuddskunder i
praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Banken har derfor et tidsgap som
medfører en risiko for tap dersom Banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har
evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. Denne
likviditetsrisikoen oppstår idet løpetiden på kundeinnskudd og innlån fra kapitalmarkedet er ulik
kunders låneperiode.
Selv om Banken har en konservativ holdning til likviditetsrisiko, og Banken til enhver tid søker å
diversifisere sine kilder til finansiering for å bli mest mulig uavhengig av hendelser i det enkelte
marked, medfører den typen virksomhet Banken driver en latent likviditetsrisiko som vil kunne ha
en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og finansiell stilling.
2.2.3.
Markedsrisiko
Markedsrisiko er en samlebetegnelse som omfatter risikoen for tap knyttet til poster på og utenfor
balansen som følge av endringer i markedspriser. Verdipapirrisiko, valutarisiko, renterisiko, risiko
forbundet med egenbeholdning og/eller bruk av egenkapital i syndikater er inkludert i denne
risikoklassen.
En nedgradering i kredittvurdering av Bankens kunder eller verdipapir som Banken eier vil kunne
ha en negativ innvirkning på Bankens inntekter og risikovekt, som kan føre til økte kapitalkrav.
Bankens virksomhet er eksponert for risiko knyttet til rentemarginer realisert mellom utlån og
lånekostnader. Endringer i renteforskjellene kan direkte påvirke Banken i den grad de påvirker
avkastningen på rentebærende eiendeler, og renter betalt på rentebærende gjeld, og spesielt om
endringene er uforholdsmessige eller uventede, eller på annen måte påvirker forholdet mellom
marginer på utlån og lån. Bankens viktigste finansieringskostnad er rente betalt på innskudd og
finansiering fra pengemarkedet, mens de viktigste renteinntektene kommer fra utlån til kunder og
rentebærende verdipapir. Når tidspunktet for justeringer av renter ikke er sammenfallende, for
eksempel når en økning av rentene i fundingmarkedet ikke er mulig å overføre til utlån, kan dette
påvirke inntektene negativt.
Banken har investeringer i verdipapirer hvor verdi er avhengig av volatilitet og generell utvikling
av flere variabler, for eksempel renter, valutakurser, kredittspreader og aksjekurser. En negativ
utvikling i verdi på disse verdipapirene vil ha en negativ påvirkning på Bankens finansielle stilling
og/eller resultat.
2.2.4.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser,
svikt hos mennesker i systemer, samt eventuelle eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være
svikt i rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil i bankens underleverandører, tillitsbrudd
hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m.
Konsernet er avhengig av et betydelig antall operasjoner hver dag i hver enhet i en rekke ulike
markeder og geografiske områder. Konsernets virksomhet avhenger av evnen til å håndtere disse
operasjoner effektivt på tvers av ulike enheter, og rapportere disse operasjonene nøyaktig.
15
Konsernet er eksponert for operasjonell risiko som for eksempel svikt eller mangler i interne
prosesser og systemer (inkludert, men ikke begrenset til, finansiell rapportering og
risikostyringssystemer), IT-infrastruktur, utstyr/maskiner, dokumentasjon av transaksjoner eller
avtaler med tredjeparter, manglende sikring av eiendeler, ansattes feil, manglende opprettholdelse
av forsvarlig fullmakter, og manglende oppfyllelse av regulatoriske krav (inkludert, men ikke
begrenset til, databeskyttelse og anti-hvitvaskingslover) og lovgivning for de markedene hvor
Konsernet driver sin virksomhet. Konsernet er også utsatt for operasjonell risiko på grunn av
klager fra kunder og svikt i eksterne systemer. Dessuten kan Konsernet bli negativt påvirket av
uredelige handlinger eller brudd på interne instrukser begått av egne ansatte. Konsernet kan ikke
forutsi hvorvidt slike tilfeller av interne misligheter vil oppstå, eller hvis de skulle oppstå, i hvilken
grad disse handlinger vil få negativ innvirkning.
Metoder for risikostyring av operasjonell risiko bygger på estimater, forutsetninger og tilgjengelig
informasjon som kan være feil eller utdatert. Dersom risikostyring er utilstrekkelig kan dette ha en
vesentlig negativ effekt på Konsernet. Skulle operasjonell risiko som er nevnt ovenfor
materialisere seg, kan dette føre til både omdømmemessig og økonomisk skade, og kan ha en
vesentlig negativ effekt på Konsernets virksomhet, økonomiske stilling, likviditet og/eller resultatet
av driften.
Bankens operasjoner er svært avhengig av sin evne til å behandle og overvåke, på daglig basis, et
stort antall transaksjoner, hvorav mange er svært komplekse, på tvers av mange og ulike
markeder og i mange valutaer. Bankens økonomi, regnskap, databehandling eller andre
operativsystemer og transaksjonsvolum, hvilket kan ha en negativ effekt på Bankens evne til å
behandle transaksjoner eller yte tjenester. Andre faktorer som kan forårsake Bankens og
datterselskapenes operativsystemer å stoppe eller ikke fungerer ordentlig, omfatter en forverring i
kvaliteten på IT-utvikling, support og drift prosesser og særlig høy utskiftning av ansatte, noe som
resulterer i et utilstrekkelig antall personell til å håndtere den vekst og økende kompleksiteten i
operasjoner. Til tross for Bankens betydelige utgifter på eksisterende og nye IT-systemer, kan det
ikke være noen sikkerhet for at disse utgiftene vil bli tilstrekkelig eller at IT-systemer vil fungere
og/eller bli gjennomført som planlagt. Enhver forstyrrelse av IT eller andre systemer som brukes
av Banken, herunder systemer som eies av kontraktsparter, kan ha vesentlig effekt på Bankens
virksomhet, finansielle stilling og resultater.
Til tross for beredskapsplaner og fasiliteter Konsernet har på plass, kan virksomheten være
negativt påvirket av en forstyrrelse i den infrastrukturen som støtter systemene. Dette kan
omfatte en forstyrrelse som involverer elektrisk, kommunikasjon, transport eller andre tjenester
som brukes av Konsernet eller tredjeparter som driver virksomhet, eller en katastrofal hendelse
som involverer alle steder der Banken har en betydelig operasjonell base.
Konsernets operasjoner er avhengig av sikker bearbeiding, lagring og overføring av konfidensiell
og annen informasjon i sine datasystemer og nettverk. De datasystemer, programvarer og
nettverk som brukes av Konsernet kan være sårbare for uautorisert tilgang, datavirus eller annen
ondsinnet kode og andre ytre angrep eller interne brudd som kan være en trussel mot
datasikkerheten. Hvis en eller flere slike hendelser oppstår, kan noen av dem potensielt true
konfidensielle og andre opplysninger om Banken, kunder eller motparter. Konsernet kan bli nødt til
å bruke ekstra ressurser for å endre beskyttede tiltak eller for å undersøke og avhjelpe
sårbarheter eller andre eksponeringer. Konsernet kan også bli gjenstand for søksmål og økonomisk
tap for forhold som det enten ikke er forsikret mot eller som det ikke fullt ut er dekket for gjennom
forsikringer.
Risikoen for at banker og eiendomsmeglingsforetak vil bli utsatt for, ellers brukes til, hvitvasking
har økt. Risikoen for hvitvasking er høyere i fremvoksende markeder enn i Norge og andre
utviklede markeder. Risikoen for fremtidige hendelser i forhold til hvitvasking finnes alltid for
finansinstitusjoner. Eventuelle brudd på antihvitvaskingsregler, eller forsøk på brudd, kan ha
alvorlige juridiske og omdømmemessige konsekvenser for Konsernet, og kan resultere i negativ
innvirkning på både Bankens og datterselskapenes virksomhet.
16
Banken utvider omfanget av sin virksomhet og sin kundebase og iverksetter stadig nye
retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse for å hindre potensielle interessekonflikter. Å
identifisere og håndtere interessekonflikter er komplekst, delvis på grunn av at interne brudd på
retningslinjer kan være vanskelig å oppdage. Bankens omdømme kan bli skadet, og viljen for
kundene til å inngå transaksjoner der en slik konflikt kan oppstå kan bli berørt, dersom Banken
ikke klarer, eller synes å ikke klare, å identifisere og håndtere interessekonflikter.
2.2.5.
Risiko knyttet til personell
Konsernets virksomhet er avhengig av den kollektive innsatsen av sine ansatte på alle nivåer.
Konkurransen om de beste medarbeiderne fra finanssektoren og fra bedrifter utenfor
finansnæringen, er hard. Dersom Konsernet ikke er i stand til å beholde og tiltrekke seg
tilstrekkelig personell med rikelig kompetanse, kan dette ha en negativ effekt på virksomheten.
Videre kan tap av nøkkelpersonell og ledelse ha en negativ effekt på Konsernets virksomhet,
strategi, finansielle stilling og/eller resultater.
2.2.6.
Eierrisiko
Eierrisiko er risikoen for at Banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide
selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse/dette selskap(ene). Selskapets heleide
datterselskap er beskrevet i punkt 5.6.
2.2.7.
Uventede inntekst- og kostnadssvingninger
Banken er utsatt for uventede svingninger i inntekter og kostnader som kan inntreffe i ulike
forretnings- eller produktsegmenter. Ettersom det vesentligste av Bankens inntekter kommer fra
kjernevirksomheten og omfatter rentenetto og provisjonsinntekter fra andre banktjenester som
betalingsformidling, forsikring og lignende, er Bankens kostnader også tilpasset disse
kjerneaktivitetene. Det er likevel en risiko for at uforutsette konjunktursvingninger eller endret
kundeatferd kan forekomme. Dette kan igjen medføre at Bankens kostnader vesentlig overskrider
Bankens inntekter, som igjen vil kunne ha en vesentlig innvirkning på Bankens driftsresultat,
likviditet og finansielle situasjon. Tilsvarende risiko gjelder for Heimdal Eiendomsmegling AS hva
gjelder svingninger i inntektsgrunnlag og kostnadsbase for eiendomsmeglingsforetak.
2.2.8.
Omdømmerisiko
Konsernet er avhengig av å opprettholde et godt omdømme og tillit i markedet for å tiltrekke seg
nye, og beholde eksisterende, kunder. Konsernet er også avhengig av et godt omdømme hos
motparter, egenkapitalbevismarkedet og hos myndighetene. Dersom Konsernet ikke klarer å
opprettholde det nødvendige omdømmet og den nødvendige tillitt i markedet, vil det kunne
medføre frafall av kunder, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Konsernet
virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling.
2.2.9.
Marginpress
Rentemarginen for norske banker har vært nokså stabil de siste årene. Tiltakende press på
utlånsmarginer,
særlig
gjennom
2014,
har
blitt
kompensert
av
fallende
markedsfinansieringskostnad og reduserte innskuddsrenter. Også i 2015 har man sett et fortsatt
press på utlånsmarginene, særlig innenfor personmarkedet med pant i bolig og enkeltsegmenter
innenfor næringsutlån (som eiendom), som vil legge press på rentemarginen framover da
innskuddsrentene allerede er på svært lave nivåer. Dersom ikke volumveksten holdes oppe kan
dette i sin tur bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller
framtidsutsikter.
2.2.10. Konkurransesituasjon
Konsernets fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold.
Spesielt vil dette være tilfellet dersom eksisterende eller nye aktører intensiverer sin
17
tilstedeværelse på de områder som er Konsernets satsningsområder. Det forventes at den
fremtidige utviklingen i banksektoren fortsatt vil preges av sterk konkurranse om kunder og
prosjekter. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning
på Konsernets virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller fremtidsutsikter.
Konsernet er utsatt for betydelig konkurranse innenfor alle sine forretningsområder. Konkurranse
kan øke i Konsernets markeder som følge av lover, forskrifter, teknologi eller andre faktorer. Økt
konkurranse kan føre til at Konsernet mister markedsandeler eller får redusert lønnsomhet på sine
produkter og tjenester, og ellers ha en negativ effekt på virksomheten sin økonomiske stilling og
resultater. Det er også en risiko for ytterligere konsolidering i markedene hvor Konsernet driver
virksomhet, som kan føre til økt konkurranse.
2.2.11. Strategisk risiko
Strategisk risiko for tap som følge av feilslåtte strategiske satsninger.
Banken opererer innenfor en rekke forretningsområder og i flere geografisk områder i hovedsak
begrenset til Trondheimsregionen. Som en del av Bankens fremtidige strategi, kan Banken velge å
gjennomføre strategiske transaksjoner (inkludert, men ikke begrenset til, oppkjøp, salg og
inngåelse av joint venture samarbeid) for enten å styrke driften innenfor eller trekke seg ut av et
virksomhetssegment eller geografisk område. Det er ingen garanti for at Banken vil være i stand
til å fullføre integreringen av eventuelle oppkjøpte enheter, fullføre salg, inngå joint ventures som
planlagt eller å identifisere alle potensielle forpliktelser før transaksjonene er avsluttet. Enhver slik
hendelse kan ha en vesentlig negativ effekt på Bankens virksomhet, finansielle situasjon, likviditet
og/eller driftsresultat.
2.2.12. Risiko knyttet til samarbeidsarrangementer
Banken har eksisterende, og kan i fremtiden inngå nye, samarbeidsarrangementer med andre
virksomheter som ledd i markedsføringen av Bankens tjenester. Et eksempel på dette er Bankens
samarbeid med Heimdal Eiendomsmegling AS som i fjerde kvartal for 2015 medførte en vekst i
Bankens utlån innenfor personmarkedet. Det kan ikke garanteres at slike samarbeid i fremtiden vil
bli, eller fortsette å være, positive for Bankens utvikling. Bortfall eller redusert nytte av
samarbeidsarrangementer i fremtiden vil kunne få en negativ innvirkning på Bankens vekst
og/eller resultat.
2.2.13. Systemrisiko
Det høye nivået av avhengighet mellom de ulike institusjonene i finansnæringen medfører at
Banken er spesielt utsatt for forverringer i kommersiell og finansiell soliditet, eller oppfattet
soliditet, av andre finansinstitusjoner. Innenfor finansnæringen kan finansielle institusjoners
mislighold påvirke og føre til soliditets- og likviditetsrisiko hos andre finansielle institusjoner. Tvil
rundt, eller mislighold av, kun én institusjon i finansnæringen kan føre til store
likviditetsproblemer, tap eller mislighold av andre institusjoner. Dette henger sammen med den
kommersielle og finansielle soliditeten knyttet til finansinstitusjoner som følge av kreditt, handel,
clearing eller andre relasjoner. Selv en oppfatning av, eller spørsmål om, mangel på
kredittverdighet hos en motpart kan føre til likviditetsproblemer. Dette kan refereres til som
”systemrisiko” og kan få en vesentlig negativ effekt på de finansielle mellomleddene, for eksempel
clearing agencies, clearing houses, banker, verdipapirforetak, og ytelser hos dem som Banken
samarbeider med og er avhengig av i det daglige. Systemrisikoen kan ha vesentlige negative
effekter på Bankens evne til å skaffe ny kapital til sin virksomhet, på dens finansielle posisjon, på
driftsresultat, på likviditet og/eller fremtidsutsikter.
2.2.14. Compliance-risiko (etterlevelse)
Compliance-risiko er risikoen for at Konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller
økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter.
18
Nye eller endring i lover, forskrifter og øvrige juridiske og regulatoriske krav hvordan Konsernet
opererer kan innebære betydelige kostnader for å etterkomme. Områder hvor endringer eller
utviklingen i regulering og/eller tilsyn kan ha en negativ innvirkning omfatter, men er ikke
begrenset til, (i) endringer i penge-, rente- og øvrig politikk, (ii) generelle endringer i regjeringen
og regulerende myndighet eller regimer som kan påvirke investor beslutninger eller øke
kostnadene av å gjøre forandringer, (iii) endringer i konkurranse og prissettings regelverk, (iv)
differensiering blant finansinstitusjoner av regjeringer med hensyn til utvidelsen av garantier til
bankinnskudd fra kunder og vilkårene knyttet til slike garantier, (v) videre utvikling i den
finansielle rapporteringen, (vi) endringer i regelverket for Bankens nåværende struktur, (vii)
annen ugunstig politisk, militær eller diplomatisk utvikling, sosial ustabilitet eller juridisk
usikkerhet, som igjen kan påvirke etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester og (viii)
ekspropriasjon, nasjonalisering og inndragning av eiendeler. Som svar til dagens økonomiske uro
eller fremtidig krise eller andre bekymringer, kan regulatoriske myndigheter vedta nye eller
ytterligere reguleringer, for eksempel restriksjoner eller begrensninger på Bankens virksomhet,
herunder, men ikke begrenset til, høyere kapitalkrav, økte rapporteringskrav og restriksjoner på
visse typer transaksjoner. Banken forventer å møte sterkere regulering av sin virksomhet.
Banken opererer i et juridisk og regulatorisk miljø som utsetter den for potensielle rettssaker og
regulatorisk risiko. Som et resultat kan Banken bli involvert i ulike tvister og juridiske,
administrative og offentlige saker i Norge og andre jurisdiksjoner som potensielt kan utsette
Banken for tap. Slike krav, tvister og søksmål er gjenstand for mange usikkerheter, og deres
resultater er ofte vanskelig å spå, spesielt i de tidlige stadier av en sak.
Tap av rettssaker kan resultere i sanksjoner av ulike typer for Banken, inkludert men ikke
begrenset til, betaling av bøter eller erstatning, ugyldigkjennelse av kontrakter, eller
begrensninger på Bankens virksomhet, noe som kan ha en negativ effekt på Bankens omdømme
og/eller finansielle stilling.
Fra tid til annen endrer International Accounting Standards Board (”IASB”) IFRS-standardene
(definert i kapittel 7.1) som styrer utarbeidelsen av regnskapet. Videre kan det forekomme
endringer i tolkninger av, eller det kan oppstå forskjell i oppfatning mellom Banken og
myndigheter med hensyn til anvendelse av, slike standarder. Slike endringer eller forskjeller i
oppfatning kan være vanskelig å forutsi og kan vesentlig påvirke hvordan Banken bokfører og
rapporterer resultater av virksomheten. I noen tilfeller kan Banken bli pålagt å bruke en ny eller
revidert standard, eller endre anvendelsen av en eksisterende standard, med tilbakevirkende kraft.
Enhver slik endring i Bankens regnskapsprinsipper eller gjeldende regnskapsstandarder kan
påvirke rapporterte finansielle tall og/eller resultater.
2.3.
ANNEN RISIKO RELATERT TIL EGENKAPITALBEVISENE
2.3.1.
Utbyttepolitikk
Tidspunkt for og størrelsen på fremtidige utbetalinger av utbytte fra egenkapitalbevisene vil
avhenge av Bankens fremtidige inntjening, Bankens kapitalbehov samt kapital- og
kjernekapitaldekning, slik disse er definert etter lov og forskrifter i Norge. Endringer i Bankens
utbyttepolitikk kan ha negativ effekt for egenkapitalbevisenes direkteavkastning, kursutvikling og
attraktivitet i verdipapirmarkedet. For Bankens utbyttepolitikk vises det til punkt 5.4.8.
2.3.2.
Begrenset anledning
fremtidige emisjoner
for
utenlandske
til
å
delta
i
I henhold til Finansforetaksloven har eksisterende egenkapitalbeviseiere fortrinnsrett til å tegne
nye egenkapitalbevis med mindre disse rettighetene er satt til side i henhold til vedtak i Bankens
generalforsamling.
Amerikanske
og
i
andre
jurisdiksjoner kan være forhindret fra å motta, handle og utøve slik fortrinnsrett til tegning av nye
egenkapitalbevis i henhold til gjeldende lover. Dersom slike egenkapitalbeviseiere ikke kan motta,
handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt for deres egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i
19
Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres
forholdsmessige eierandel i Banken kan bli utvannet.
2.3.3.
Utbytteutvanning
Melhus Sparebanks årsoverskudd blir fordelt mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i
tråd med eierbrøken. Dersom overskuddet som tildeles grunnfondskapitalen ikke deles ut som
gaver, vil dette legges til grunnfondskapitalen og således medføre at grunnfondskapitalens relative
andel av neste års utbytte blir større og egenkapitalbeviseierne risikerer å bli utvannet.
2.3.4.
Adgangen til å saksøke Banken kan være begrenset etter norsk lov
Banken er en norsk sparebank stiftet i henhold til norsk lov. Egenkapitalbeviseiernes rettigheter
følger således av norsk lov og Bankens vedtekter. Disse reguleringene kan avvike fra rettigheter
egenkapitalbeviseiere eller aksjeeiere har i andre jurisdiksjoner. Det gjøres særskilt oppmerksom
på at norsk lov begrenser hvilke omstendigheter som gir egenkapitalbeviseiere i sparebanken
adgang til å anlegge avledede søksmål mot en sparebank. Etter norsk lov vil et søksmål
vedrørende urettmessige handlinger foretatt mot en sparebank, anlagt av den relevante
sparebank, ha prioritet foran søksmål anlagt av en egenkapitalbeviseier vedrørende samme
handling.
Videre er en egenkapitalbevistegners eller egenkapitalbeviseiers anledning til å fremme krav mot
en sparebank i forbindelse med en kapitalforhøyelse, etter registrering av denne kapitalforhøyelsen
i Foretaksregisteret, sterkt begrenset etter norsk lov.
2.4.
RISIKO KNYTTET TIL EIENDOMSMEGLINGSVIRKSOMHET
Banken eier 51 % av morselskapet til Heimdal Eiendomsmegling AS, Heimdal Eiendomsmegling
Invest AS. Heimdal Eiendomsmegling AS' inntekter vil kunne påvirkes av det generelle
boligmarkedet i Sør-Trøndelag og Norge generelt, hvilket historisk sett har vært volatilt og med
ubalanser innenfor tilbud og etterspørsel. Alle slike ubalanser vil være utenfor Heimdal
Eiendomsmegling AS' og Bankens kontroll.
Videre vil inntekter fra dette datterselskapet, og verdien av Bankens aksjer i Heimdal
Eiendomsmegling Invest AS, avhenge av Heimdal Eiendomsmegling AS' evne til å vinne
eiendomsmegleroppdragene i regionen. Ugunstig markedsutvikling eller manglende evne til å
opprettholde selskapets markedsandel kan ha en negativ innvirkning på Heimdal Eiendomsmegling
AS' inntekter, lønnsomhet og finansielle stilling, og derigjennom redusere verdien av Bankens
aksjer i Heimdal Eiendomsmegling Invest AS samt Bankens kontantstrøm fra dette selskapet.
20
3.
ERKLÆRINGER
3.1.
ANSVARSERKLÆRING
Styret i Melhus Sparebank er ansvarlig for informasjonen i Prospektet. Styret i Banken erklærer
herved at opplysningene i Prospektet så langt de kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold,
at det ikke forekommer utelatelser fra Prospektet som er av en slik art at de kan endre
Prospektets betydningsinnhold, og at styret i Banken har gjort alle rimelige tiltak for å sikre dette.
Melhus, _____ april 2016
Bjarne Berg
(Styrets leder)
Bernt Gagnås
(Styrets nestleder)
Turid Vollan Riset
(styremedlem)
Jo Temre
(styremedlem)
Marianne Bringedal
(styremedlem)
Roar Øverbø
(styremedlem)
Esten Bollingmo
(styremedlem)
Mona V. Berg
(styremedlem)
21
3.2.
TREDJEPARTSINFORMASJON
Det er enkelte steder i Prospektet gjengitt informasjon som stammer fra tredjepart. I slike tilfeller
er kilden alltid oppgitt. Slik informasjon er korrekt gjengitt, og så langt Banken kjenner til og kan
kontrollere ut fra offentliggjorte opplysninger fra tredjepart, er ingen fakta utelatt som kan
medføre at de gjengitte opplysningene er unøyaktige eller villedende.
Banken har gitt informasjonen i dette Prospektet for å gi informasjon om Konsernet og informere
Egenkapitalbeviseiere og potensielle tegnere av nye egenkapitalbevis om Emisjonene. Hvis ikke
annet er angitt, er Banken kilde til informasjonen som er inntatt i Prospektet. Tilretteleggeren gir
ingen garanti for at slik informasjon er nøyaktig eller fullstendig, og ingenting i Prospektet er, eller
skal anses som, et løfte eller en garanti fra Tilretteleggeren. Enhver gjengivelse eller distribusjon
av Prospektet, fullstendig eller delvis, og enhver formidling av informasjon i Prospektet eller bruk
av slik informasjon for andre formål enn å vurdere en investering i de nye egenkapitalbevisene, er
forbudt. Tilretteleggeren fraskriver seg ethvert ansvar i tilknytning til Prospektet.
3.3.
FREMTIDSRETTEDE UTTALELSER
Dette Prospektet inneholder “fremtidsrettede” uttalelse, herunder estimater og forventninger om
Konsernets fremtidige finansielle og operasjonelle stilling, forretnings strategi, planer og mål. Alle
fremtidsrettede uttalelser som er inntatt i dette Prospektet er basert på informasjon tilgjengelig for
Banken, og gir uttrykk for Bankens synspunkter og vurderinger, på datoen for dette Prospektet.
Banken fraskriver seg enhver forpliktelse til å oppdatere eller endre fremtidsrettede uttalelser i
Prospektet for å reflektere noen endring i Bankens forventninger eller hendelser, betingelser eller
forhold som slike uttalelser er basert på, med mindre en slik oppdatering eller endring er påkrevet
i henhold til lov.
Banken kan ikke gi noen forsikring om at fremtidsrettede uttalelser er korrekte, og investorer
advares om at enhver fremtidsrettet uttalelse ikke er garantier om fremtidig prestasjon.
Fremtidsrettede uttalelser er gjenstand for kjente og ukjente risikoer, usikkerheter og andre
faktorer, som kan medføre at de faktiske resultater, prestasjoner eller mål for Konsernet, eller
virksomhetsområdet som Konsernet opererer i, vil avvike vesentlig fra ethvert fremtidig resultat,
prestasjon eller mål som er angitt direkte eller indirekte i slike uttalelser. fremtidsrettede uttalelser
er basert på flere antakelser om Konsernets nåværende og fremtidige forretningsstrategi og
omgivelsene Konsernet utfører eller vil utføre sin virksomhet i. Faktorer som kan medføre at
Konsernets faktiske resultat, prestasjoner eller mål vesentlig avviker fra de som er inntatt i
fremtidsrettede uttalelser inkluderer, men er ikke begrenset til, de risikofaktorer som er beskrevet
i kapittel 2 ("Risikofaktorer") og annen informasjon i blant annet kapittel 4 ("Emisjonstekniske
forhold!), kapittel 5 ("Nærmere om Melhus Sparebank"), kapittel 8 ("Eierandelskapital og
egenkapitalbevis") og kapittel 9 ("Rammebetingelser for sparebanker").
22
4.
EMISJONSTEKNISKE FORHOLD
4.1.
OVERSIKT OVER EMISJONENE
Formålet med den Rettede Emisjonen er å styrke Bankens egenkapital og vekstevne. Melhus
Sparebank ser gode muligheter for kontrollert og lønnsom vekst i tiden som kommer. Dette,
kombinert med eksisterende myndighetskrav og implementering av vedtatte endringer i disse, gjør
at Banken ønsker å styrke sin soliditet.
For at alle eksisterende egenkapitalbeviseiere skal få anledning til å tegne egenkapitalbevis på
samme vilkår som i den Rettede Emisjonen, vedtok Bankens generalforsamlingen
Reparasjonsemisjonen. Emisjonene er nærmere beskrevet i det følgende.
4.2.
RETTET EMISJON
Bestillingsperioden i den Rettede Emisjonen begynte 8. mars 2016 og ble avsluttet 10. mars 2016
kl. 16:30. Bestillingskursen i den Rettede Emisjonen ble fastsatt av styret til NOK 107,50 per
egenkapitalbevis på bakgrunn av en "book-building"-prosess. Bestillingsperioden i den Rettede
Emisjonen ble offentliggjort og begynte 8. mars 2016 og ble avsluttet 10. mars 2016 kl. 16:30.
Den Rettede Emisjonen ble åpnet for tegninger fra både eksisterende og nye investorer og hadde
et krav om minstetegning og minstetildeling på NOK 1 million. Tegningskursen i den Rettede
Emisjonen ble fastsatt av styret til NOK 107,50 per egenkapitalbevis på bakgrunn av de mottatte
bestillingene i bestillingsperioden for den Rettede Emisjonen.
Basert på mottatte bestillinger besluttet styret den 10. mars 2016 å foreslå for
generalforsamlingen å vedta utstedelsen av 406 380 nye egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK
100. Minstetegning og minsteallokering i den Rettede Emisjonen var NOK 1 000 000.
Tildeling av Egenkapitalbevis ble foretatt av Bankens styre etter diskresjonært skjønn hensyntatt
blant annet eksisterende eierskap i Banken, størrelse på bestillingene, forhold ved bestilleren mv.
Banken hadde forbeholdt seg retten til å prioritere tegnere som har bestilt egenkapitalbevis tidlig i
bestillingsperioden.
Gjennomføringen av den Rettede Emisjonen var betinget blant annet av vedtak om gjennomføring
av emisjonen i generalforsamlingen. Generalforsamlingen fattet i møtet 6. april 2016 vedtak om
gjennomføring av den Rettede Emisjonen.
Ved gjennomføring av den Rettede Emisjonen blir eierandelskapitalen forhøyet med
NOK 40 638 000 gjennom utstedelsen av 406 380 nye egenkapitalbevis. Bruttoproveny vil være
NOK 43 685 850.
Den Rettede Emisjonen forventes å bli registrert i Foretaksregisteret ca. 18. april 2016.
4.2.1.
Generalforsamlingens vedtak
Generalforsamlingen fattet den 6. april 2016 følgende vedtak om å utstede egenkapitalbevis i den
Rettede Emisjonen:
Generalforsamlingen i Melhus Sparebank vedtar å gjennomføre en rettet emisjon på følgende
vilkår:
a) Eierandelskapitalen forhøyes med NOK 40 638 000 ved utstedelse av 406 380 nye
egenkapitalbevis.
b) Egenkapitalbevisenes pålydende er NOK 100.
c)
Tegningskursen er NOK 107,5 per egenkapitalbevis.
23
d) Egenkapitalbevisene kan tegnes av investorene som har bestilt og er tildelt
egenkapitalbevis i rettet plassering som er gjennomført 10. mars 2016, slik at
egenkapitalbeviseiernes fortrinnsrett fravikes. Investorenes navn og antall
egenkapitalbevis er angitt som vedlegg 1 til protokollen.
e) Egenkapitalbevisene kan tegnes av verdipapirforetaket Swedbank etter fullmakt fra
investorene i protokollen for generalforsamlingen eller på separat tegningsblankett innen
8. april 2016.
f)
Kontant oppgjør for egenkapitalbevisene skal innbetales til særskilt emisjonskonto i norsk
kredittinstitusjon innen 12. april 2016.
g) Egenkapitalbevisene skal gi rett til utbytte fra og med registrering av kapitalforhøyelsen i
Foretaksregisteret.
h) Utgiftene ved kapitalforhøyelsen anslås å utgjøre omlag NOK 2,9 millioner.
i)
Overkurs etter fradrag for emisjonskostnader fordeles i samsvar med finansforetaksloven
§ 10-14.
j)
Gjennomføring av emisjonen er betinget av nødvendige godkjennelser fra Finanstilsynet.
k) Vedtektene § 2-2 annet ledd endres slik at bestemmelsen lyder som følger:
"Sparebankens eierandelskapital
utgjør
kr. 193 365
200
fordelt
på
1
933
652
egenkapitalbevis pålydende kr. 100,- fullt innbetalt."
4.2.2.
Notering på Oslo Børs
De nye egenkapitalbevisene i den Rettede Emisjonen forventes registrert i Foretaksregisteret ca.
18. april 2016, og vil deretter registreres med samme ISIN som eksisterende egenkapitalbevis og
tas opp til notering på Oslo Børs.
4.2.3.
Rettigheter knyttet til de nye egenkapitalbevisene
De nye egenkapitalbevisene som skal utstedes i forbindelse med den Rettede Emisjonen vil, fra
registrering i Foretaksregisteret, ha de samme rettigheter som øvrige egenkapitalbevis, herunder
rett til utbytte som måtte bli besluttet etter registrering av den Rettede Emisjonen i
Foretaksregisteret. For en nærmere redegjørelse om rettighetene til egenkapitalbeviseiere, se
kapittel 8.
4.2.4.
Utvanning
Utvanningseffekten for eksisterende egenkapitalbeviseiere som ikke deltok i den Rettede
Emisjonen var 21 %. Egenkapitalbeviseiere per 10. mars 2016 (slik disse fremkom i VPS per
utløpet av 14. mars 2016), unntatt egenkapitalbeviseiere som ble tildelt egenkapitalbevis i den
Rettede Emisjonen eller som eide mer enn 25 000 egenkapitalbevis per 7. mars 2016, vil motta
ikke-omsettelige allokeringsretter i Reparasjonsemisjonen.
4.2.5.
Bakgrunn for å fravike fortrinnsrett
Det er redegjort for bakgrunnen for Emisjonene i punkt 4.1 over. Styret i Banken vurderte ulike
transaksjonsalternativer og kom til at kombinasjonen av en rettet emisjon og en etterfølgende
reparasjonsemisjon vil være den strukturen som best ivaretar Bankens og egenkapitalbeviseiernes
24
interesser. Tatt i betraktning gjennomføringsrisiko, kostnad og sannsynlig prising og utvanning ved
en fortrinnsrettsemisjon, samt antatt tilgjengelighet i kapitalmarkedet, vurderte styret, etter
grundige overveielser, forholdene slik at det forelå tilstrekkelige grunner til å fravike
egenkapitalbeviseiernes fortrinnsrett. Det er styrets syn at Emisjonene er strukturert på en måte
som så langt som mulig ivaretar hensynet til likebehandling og er i Banken og
egenkapitalbeviseiernes felles interesse. Fortrinnsretten ble fraveket til fordel for investorene som
deltok i den Rettede Emisjonen.
4.3.
REPARASJONSEMISJON
4.3.1.
Generalforsamlingens vedtak
Generalforsamlingen fattet den 6. april 2016 følgende vedtak:
a) Eierandelskapitalen forhøyes med minimum NOK 100 og maksimum NOK 39 311 600 ved
utstedelse av minimum 1 og maksimum 393 116 nye egenkapitalbevis.
b) Egenkapitalbevisenes pålydende skal være NOK 100.
c) Tegningskursen er NOK 107,5 per egenkapitalbevis.
d) Egenkapitalbeviseiernes fortrinnsrett fravikes. Hver av bankens egenkapitalbeviseiere per
utløpet av 10. mars 2016, slik de fremkommer i VPS per utløpet av 14. mars 2016, unntatt
de eiere som (i) ble tildelt egenkapitalbevis i den rettede emisjonen og/eller (ii) eide flere
enn 25 000 egenkapitalbevis per 7. mars 2016, skal motta 0,514 ikke-omsettelige
allokeringsretter for hvert egenkapitalbevis vedkommende er registrert som eier av 14.
mars 2016. Antall allokeringsretter som utstedes til hver egenkapitalbeviseier vil rundes
ned til nærmeste hele allokeringsrett. Hver allokeringsrett vil (med de begrensninger som
følger av punkt e) nedenfor) gi rett til å tegne og bli tildelt ett nytt egenkapitalbevis.
Overtegning og tegning uten allokeringsretter er tillatt.
e) Egenkapitalbevisene kan ikke tegnes av egenkapitalbeviseiere eller andre som etter
bankens vurdering er hjemmehørende i en jurisdiksjon hvor slikt tilbud om tegning ville
være ulovlig eller (for andre jurisdiksjoner enn Norge) ville medføre plikt til prospekt,
registrering eller lignende tiltak.
f)
Et prospekt, som skal godkjennes av Finanstilsynet i henhold til verdipapirhandelloven
kapittel 7, skal utarbeides og offentliggjøres i tilknytning til kapitalforhøyelsen.
g) Tegningsperioden starter 18. april 2016 og avsluttes 2. mai 2016 kl. 16.30. Dersom
prospektet ikke er godkjent i tide til å overholde denne tegningsperioden, skal
tegningsperioden begynne å løpe på den andre handelsdagen etter
godkjennelsestidspunktet og avsluttes kl. 16.30 14 dager deretter. Tegningsperioden skal
ikke under noen omstendighet avsluttes senere enn 30. juni 2016.
h) Egenkapitalbevisene tegnes ved å undertegne og returnere tegningsblanketten som
vedlegges prospektet.
i)
Tildeling av egenkapitalbevis foretas av bankens styre. Følgende tildelingskriterier skal
gjelde:
i. Tildeling vil skje til tegnere på basis av tildelte allokeringsretter som har blitt gyldig
utøvet i perioden.
25
ii. Dersom ikke alle allokeringsretter utøves, vil tegnere som har benyttet
allokeringsretter og overtegnet bli tildelt ytterligere egenkapitalbevis forholdsmessig
basert på det antall allokeringsretter som hver av dem har utøvet. I den grad
forholdsmessig tildeling ikke er mulig, vil banken foreta tildeling etter loddtrekning.
iii. Egenkapitalbevis som ikke er tildelt i henhold til underpunktene (i) og (ii) vil bli tildelt
tegnere som ikke har allokeringsretter. Tildeling vil skje pro rata basert på antall
tegnede egenkapitalbevis.
j)
Kontant oppgjør for egenkapitalbevisene skal innbetales til særskilt emisjonskonto i norsk
kredittinstitusjon innen 9. mai 2016, eller den femte handelsdagen på Oslo Børs etter
utløpet av tegningsperioden dersom denne utsettes i henhold til g) ovenfor. Betaling skal
foretas i henhold til instruksjonene i prospektet.
k) Egenkapitalbevisene skal gi rett til utbytte fra tidspunktet for registrering av
kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret.
l)
Utgiftene ved denne kapitalforhøyelsen og den rettede emisjonen ovenfor anslås å utgjøre
totalt omlag NOK 2,9 millioner.
m) Overkurs etter fradrag for emisjonskostnader fordeles i samsvar med finansforetaksloven §
10-14.
n) Gjennomføring av emisjonen er betinget av nødvendige godkjennelser fra Finanstilsynet.
o) Vedtektene § 2-2 annet ledd endres slik at bestemmelsen angir eierandelskapital og antall
egenkapitalbevis etter kapitalforhøyelsen. Styret gis fullmakt til å foreta
vedtektsendringen.
4.3.2.
Emisjonsbeløp og pris
Brutto emisjonsbeløp i Reparasjonsemisjonen vil utgjøre inntil NOK 42 259 970 ved utstedelse av
inntil 393 116 nye egenkapitalbevis til NOK 107,50 per egenkapitalbevis (samme tegningskurs
som i den Rettede Emisjonen). Endelig emisjonsbeløp vil bli offentliggjort etter Tegningsperiodens
utløp omkring 2. mai 2016 gjennom børsmelding under tickerkoden ”MELG”.
4.3.3.
Tegningsperiode og tegningssted
Tegningsperioden i Reparasjonsemisjonen løper fra og med 18. april 2016 til 2. mai 2016 kl. 16:30
norsk tid ("Tegningsperioden").
Eksisterende egenkapitalbeviseiere vil motta et oversendelsesbrev hvor Reparasjonsemisjonen i
korte trekk er beskrevet. Tegning av egenkapitalbevis skjer ved utfyllelse av tegningsblanketten
inntatt som Vedlegg 2 i dette Prospektet og oversendelse til Tilretteleggeren, eller ved tegning på
internett som beskrevet nedenfor. Korrekt utfylt tegningsblankett må være Tilretteleggeren i
hende innen kl. 16:30 norsk tid 2. mai 2016. Tegningsblanketter mottatt etter utløp av
Tegningsperioden vil ikke bli behandlet. Tegneren bærer risikoen for eventuelle forsinkelser i
postgang, faksforsendelser, dataproblemer eller andre forsinkelser i kommunikasjonen som
medfører at tegningsblanketten ikke kommer frem til Tilretteleggeren innen Tegningsperiodens
utløp.
Eksisterende egenkapitalbeviseiere som er norske statsborgere kan også tegne seg for nye
egenkapitalbevis gjennom VPS online tegningssystem eller ved å følge link på www.swedbank.no
som vil lede tegner til VPS online tegningssystem.
26
Det gis kun anledning til å benytte én tegningsblankett. Dersom det kommer inn flere
tegningsblanketter fra samme tegner vil kun den første mottatte tegningsblanketten gjelde. En
tegning er ugjenkallelig og kan ikke trekkes tilbake, kanselleres eller endres når den er mottatt av
tilrettelegger. Det vil være tegners ansvar å sørge for at korrekt tegningsblankett er mottatt av
Tilrettelegger dersom tegner sender inn flere tegningsblanketter.
Korrekt utfylt tegningsblankett sendes til Tilrettelegger på følgende adresse:
Swedbank Norge
Postboks 1441 Vika
0115 Oslo
Norge
Faksnummer: 23 23 80 11
4.3.4.
Tegning gjennom finansielle mellommenn
Fysiske eller juridiske personer som eier egenkapitalbevis gjennom finansielle mellommenn (dvs.
meglere og forvaltere), må lese dette punkt 4.3.4. Alle spørsmål vedrørende tidspunktet for,
gyldigheten av, og formen på, instrukser som gis til en finansiell mellommann i forbindelse med
tegning avgjøres av den finansielle mellommannen i samsvar med dennes normale
kundebehandlingsprosedyrer, eller i henhold til underretning sendt til den enkelte
egenkapitalbeviseier.
Banken er ikke ansvarlig for handlinger eller unnlatelser foretatt av finansielle mellommenn som
Bankens egenkapitalbeviseiere eier egenkapitalbevis gjennom.
4.3.5.
Tegning
En egenkapitalbeviseier som ønsker å tegne egenkapitalbevis bør instruere den finansielle
mellommannen i henhold til instruksene mottatt fra vedkommende mellommann. Den finansielle
mellommannen har ansvar for å innhente instrukser for tegning fra de(n) relevante
egenkapitalbeviseierne og for å informere Tilrettelegger om disse tegningene.
4.3.6.
Betalingsmåte
En egenkapitalbeviseier som tegner egenkapitalbevis gjennom en finansiell mellommann, må
betale tegningskursen for de tegnede egenkapitalbevisene vedkommende får tildelt, i henhold til
instruksene mottatt fra den finansielle mellommannen. Den finansielle mellommannen må betale
tegningskursen på vegne av de(n) relevante egenkapitalbeviseieren i henhold til instruksene i
Prospektet. Betaling for de egenkapitalbevisene må foretas før eller på Betalingsdagen (som angitt
i punkt 4.4). Det kan derfor bli stilt krav om at den finansielle mellommannen må ha mottatt
betalingen før Betalingsdagen.
4.3.7.
Allokeringsretter, rett til tegning og tildeling
For at Reparasjonsemisjonen skal ha en reparerende effekt er egenkapitalbeviseiernes fortrinnsrett
delvis fraveket. Hver av Bankens egenkapitalbeviseiere per 10. mars 2016, slik det fremkommer i
VPS per utløpet av 14. mars 2016, unntatt egenkapitalbeviseiere som ble tildelt egenkapitalbevis i
den Rettede Emisjonen eller som eide mer enn 25 000 egenkapitalbevis per 7. mars 2016, vil
motta ca. 0,514 ikke-omsettelige allokeringsretter for hvert egenkapitalbevis vedkommende er
registrert som eier av i VPS per 14. mars 2016. Antall allokeringsretter som utstedes til hver
egenkapitalbeviseier vil rundes ned til nærmeste hele allokeringsrett. Hver allokeringsrett vil (med
de begrensninger som følger i avsnittet nedenfor) gir rett til å tegne og bli tildelt ett nytt
egenkapitalbevis i Banken. Overtegning og tegning uten allokeringsretter er tillatt.
Egenkapitalbevisene kan ikke tegnes av egenkapitalbeviseiere eller andre som etter Bankens
vurdering er hjemmehørende i en jurisdiksjon hvor slikt tilbud om tegning ville vært ulovlig eller
27
(for andre jurisdiksjoner enn Norge) ville medføre en plikt til prospekt, registrering eller lignende
tiltak.
Det er ingen minimumstegning i Reparasjonsemisjonen. Allokeringsretter som ikke er benyttet
innen utløp av Tegningsperioden bortfaller uten kompensasjon til eieren.
Dersom utenlandske egenkapitalbeviseiere er forhindret fra å benytte allokeringsretter, vil disse
som de øvrige allokeringsrettene bortfalle ved utløpet av tegningsperioden. Etter Bankens
vurdering, vil dette kunne gjelde for eierne av omlag 0,1 % av egenkapitalbevisene i Banken.
Tildeling av egenkapitalbevis i Reparasjonsemisjonen vil skje omkring 4. mai 2016 i henhold til
følgende kriterier:
1)
Tildeling vil skje til tegnere på basis av tildelte allokeringsretter som har blitt gyldig
utøvet i perioden.
2)
Dersom ikke alle allokeringsretter utøves, vil tegnere som har benyttet
allokeringsretter og overtegnet bli tildelt ytterligere egenkapitalbevis
forholdsmessig basert på det antall allokeringsretter som hver av dem har utøvet. I
den grad forholdsmessig tildeling ikke er mulig, vil banken foreta tildeling etter
loddtrekning.
3)
Egenkapitalbevis som ikke er tildelt i henhold til underpunktene (i) og (ii) vil bli
tildelt tegnere som ikke har allokeringsretter. Tildeling vil skje pro rata basert på
antall tegnede egenkapitalbevis.
Tegnere i Reparasjonsemisjonen
tildelingsbrev omkring 4. mai 2016
som
tildeles
egenkapitalbevis
vil
motta
allokering
og
Det vil ikke bli tildelt brøkdeler av egenkapitalbevis. Banken forbeholder seg retten til å runde av,
se bort fra eller redusere enhver tegning av egenkapitalbevis i Reparasjonsemisjonen som ikke er
dekket av allokeringsretter.
Tildeling av færre egenkapitalbevis i Reparasjonsemisjonen enn det tegnede antallet påvirker ikke
tegnerens forpliktelse til å betale for de tildelte egenkapitalbevisene.
Endelig resultat av Reparasjonsemisjonen forventes å bli publisert omkring 2. mai 2016 ved
børsmelding fra Banken som offentliggjøres gjennom Oslo Børs’ informasjonssystem og på
Bankens internettside (melhusbanken.no). Melding om tildelte egenkapitalbevis og det
korresponderende tegningsbeløpet som skal betales av den enkelte tegner, forventes å bli gitt i
tildelingsbrev omkring 4. mai 2016. Det forventes at tegnere som har tilgang til investortjenester
gjennom sin VPS-kontofører, vil kunne finne antallet nye egenkapitalbevis tildelt dem
i Reparasjonsemisjonen fra kl. 12:00 (norsk tid) den 3. mai 2016. Tegnere som ikke har tilgang til
investortjenester gjennom sin VPS-kontofører, kan kontakte Tilrettelegger fra 4. mai 2016 for å få
informasjon om antallet egenkapitalbevis som er tildelt dem i Reparasjonsemisjonen.
4.3.8.
Valuta
Valuta i Transaksjonene er angitt i norske kroner (NOK).
4.3.9.
Utvanning
Utvanningseffekten for eksisterende egenkapitalbeviseiere som ikke deltok i den Rettede
Emisjonen eller Reparasjonsemisjonen vil være opptil 34,4 %.
28
4.4.
OPPGJØR I REPARASJONSEMISJONEN
Tegneren vil motta beskjed om antall tildelte egenkapitalbevis og det totale beløpet som skal
betales for egenkapitalbevis per post omkring 4. mai 2016. Betalingen skal finne sted senest 9.
mai 2016 ("Betalingsdagen") ved direkte belastning av tegnerens bankkonto. Tegneren gir ved
påtegnelse av tegningsblanketten Tilrettelegger ugjenkallelig fullmakt og instruks til å belaste
bankkontoen dirkete for det totale tegningsbeløpet på Betalingsdagen. Ved forsinket betaling vil
det påløpe forsinkelsesrente i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket
betaling med m.m., for tiden 8,75 % p.a.
Dersom tegneren ikke overholder betalingsforpliktelsen, forbeholder Banken og Tilretteleggeren
seg retten til å la andre gjøre opp tegningsbeløpet på vegne av tegneren. Tegneren vil være fult
ansvarlig for å betale tegningsbeløpet for egenkapitalbevis som er tildelt tegneren, uavhengig av
slik betaling for andre. Den som har gjort opp tegningsbeløp på vegne av tegneren kan i henhold
til Finansforetaksloven § 10-22, jfr. Allmennaksjeloven § 10-12 (4) overta de aktuelle
egenkapitalbevis eller selge slike egenkapitalbevis for tegnerens regning og risiko, uten
underretning til tegneren, fra og med den fjerde dagen etter Betalingsdagen dersom betaling ikke
er mottatt fra tegneren den tredje dagen etter Betalingsdagen. Banken kan inndrive betaling
ethvert utestående beløp i overensstemmelse med norsk rett.
Forutsatt at korrekt betaling finner sted på Betalingsdagen, vil egenkapitalbevisene bli overført til
tegnerens VPS-konto omkring 13. mai 2016, etter at kapitalforhøyelsen i henhold til
Reparasjonsemisjonen er registrert i foretaksregisteret, som er forventet omkring 12. mai 2016.
4.5.
VPS-REGISTRERING OG NOTERING AV EGENKAPITALBEVISENE PÅ OSLO BØRS
Melhus Sparebanks egenkapitalbevis per dato for Prospektet er notert på Oslo Børs under
tickerkoden MELG og er registrert elektronisk i VPS med ISIN-nummer NO 0006001908. Nye
egenkapitalbevis utstedt i forbindelse med Emisjonene vil ha samme ISIN-nummer som
eksisterende bevis ved registrering i VPS.
Egenkapitalbevisene i Melhus Sparebank er ikke tatt opp til, eller søkt opptatt til, notering på noe
annet regulert marked enn Oslo Børs. Egenkapitalbevisene utstedt som utstedes gjennom den
Rettede Emisjonen vil bli tatt opp til notering på Oslo Børs ved registrering av den Rettede
Emisjonen i Foretaksregisteret og VPS, antatt omkring 18. april 2016.
Egenkapitalbevisene utstedt i forbindelse med Reparasjonsemisjonen vil bli tatt opp til notering på
Oslo Børs så snart som mulig etter gjennomføringen av Reparasjonsemisjonen. Dette kan først
skje når forhøyelsen av eierandelskapitalen er registrert i Foretaksregisteret. Slik registrering
forventes å skje omkring 12. mai 2016, og det forventes at de nye egenkapitalbevisene vil bli
registrert på den enkelte egenkapitalbeviseiers VPS-konto og notert på Oslo Børs omkring samme
dag.
4.6.
RETTIGHETER TIL DE NYE
REPARASJONSEMISJONEN
EGENKAPITALBEVISENE
SOM
UTSTEDES
I
De nye egenkapitalbevisene vil være utstedt i henhold til norsk lov, herunder i henhold til
Finansforetaksloven, jf. Allmennaksjeloven. ISIN-nummer vil være NO 0006001908. For nærmere
beskrivelse av rammebetingelsene for sparebanker, se kapittel 9.
Kontofører for egenkapitalbevisene er DNB med adresse Dronning Eufemias gate 30, N-0191 Oslo.
Fra tidspunkt for registrering av Reparasjonsemisjonen i Foretaksregisteret vil de nye
egenkapitalbevisene være likestilt med eksisterende egenkapitalbevis i enhver forstand, herunder
rett til utbytte som måtte bli besluttet etter registrering. De nye egenkapitalbevisene vil også ha
stemmerett på valgmøte for egenkapitalbeviseiere etter registrering. For en nærmere redegjørelse
om rettigheter for egenkapitalbeviseiere, se kapittel 8.
29
Nye egenkapitalbevis vil være fritt omsettelige fra de er registrert på den enkelte tegners VPSkonto.
4.7.
REGULATORISKE FORHOLD
I henhold til Verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter, må Tilrettelegger kategorisere alle
nye kunder i en av tre kategorier; kvalifiserte motparter, profesjonelle og ikke-profesjonelle
kunder. Alle investorer som tegner egenkapitalbevis i forbindelse med Emisjonene, og som ikke
allerede er kunde hos Tilretteleggeren, vil bli kategorisert som ikke-profesjonell kunde, med
mindre annet er skriftlig bekreftet av Tilretteleggeren. Tegneren kan etter skriftlig anmodning bli
kategorisert som profesjonell kunde dersom Verdipapirhandellovens vilkår for dette er oppfylt. For
mer informasjon om kundekategorisering kan tegneren kontakte Tilretteleggeren. Tilretteleggeren
vil behandle tegningen som en instruksjon om utførelse av ordre (”execution only”) fra tegneren,
siden Tilretteleggeren ikke vil være i stand til å avgjøre om tegningen er hensiktsmessig for
tegneren. Tegneren vil derfor ikke kunne påberope seg Verdipapirhandellovens regler om
investorbeskyttelse.
Tegneren erkjenner at det etter Verdipapirhandelloven gjelder regler om taushetsplikt mellom de
forskjellige avdelingene hos Tilrettelegger og ovenfor andre selskaper i samme konsern som
Tilretteleggeren. Dette kan innebære at andre ansatte hos Tilretteleggeren eller hos selskapet i
samme konsern som Tilretteleggeren kan ha informasjon som kan være relevant for tegneren,
men som Tilrettelegger ikke har adgang til.
Tilretteleggeren er et verdipapirforetak som tilbyr en rekke investeringstjenester. For å sikre at
oppdrag i Tilretteleggerens Corporate Finance avdeling behandles konfidensielt, er
Tilretteleggerens andre aktiviteter, herunder analyse og megling, adskilt fra Corporate Finance
avdelingen med ”Chinese Walls”. Tegneren erkjenner at Tilretteleggerens analyse og
meglingsaktiviteter kan komme i konflikt med tegnerens interesse med hensyn til transaksjoner
med egenkapitalbevisene som en konsekvens av slike "Chinese Walls".
Enhver tegner som ikke er registrert som eksisterende kunde av Tilretteleggeren må bekrefte sin
identitet overfor Tilrettelegger i samsvar med kravene i hvitvaskingsloven av 6. mars 2009 nr. 11
og
hvitvaskingsforskriften
av
13.
mars
2009
nr.
302
(samlet
benevnt
"Hvitvaskingslovgivningen"), med mindre et unntak kommer til anvendelse. Tegnere som i
Tegningsblanketten har angitt en eksisterende norsk bankkonto og en eksisterende VPS-konto, er
unntatt fra kravet dersom samlet tegningsbeløp er lavere enn NOK 100 000, med mindre
vedkommende Tilrettelegger krever at identiteten bekreftes. Slik legitimering må være foretatt
innen utløpet av Tegningsperioden. Tegnere som ikke har fullført den påkrevde
identitetsbekreftelsen før utløpet av Tegningsperioden, vil ikke bli tildelt Nye Egenkapitalbevis i
Fortrinnsrettsemisjonen.
4.8.
VEDTEKSTSFESTET EIERANDELSKAPITAL ETTER EMISJONENE
Etter gjennomføringen av Emisjonene vil ny vedtektsfestet eierandelskapital utgjøre minimum
NOK 193 365 200 og maksimum NOK 232 676 800 fordelt på minimum 1 933 652 og maksimum
2 326 768 egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 100.
4.9.
FORDELING AV OVERKURS FRA EMISJONENE
Generalforsamlingen har vedtatt at overkursen (differansen mellom pålydende og tegningskurs)
etter fradrag for omkostninger ved Emisjonene skal fordeles i samsvar med finansforetaksloven
§ 10-14.
Bestemmelsene om fordeling av overkurs mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet i
Finansforetaksloven § 10-14 relaterer seg til bokførte verdier og får anvendelse dersom
tegningskursen er høyere enn bokført verdi per egenkapitalbevis.
30
4.10.
EGENKAPITALBEVISBRØK OG UTBYTTEBEREGNING
Egenkapitalbevisbrøken i Melhus Sparebank vil endres som følge av Emisjonene. Andelen fra
emisjonsbeløpet som kan medregnes eierbrøken etter Finansforetaksloven § 10-17 vil avhenge av
når på året innbetalingen og registrering skjer i Foretaksregisteret. En andel av emisjonsbeløpene
fra Emisjonene tilsvarende antall hele dager etter registrering av kapitalforhøyelsene i
Foretaksregisteret frem til 31.12 2016 delt på 365 vil kunne medregnes i eierbrøken ved fordeling
av overskuddet fra 2016.
4.11.
TIDSPLAN FOR REPARASJONSEMISJONEN
Nedenfor er hovedpunktene i forventet tidsplan for Reparasjonsemisjonen angitt (med forbehold
om endringer):
Første noteringsdag eksklusiv allokeringsretter i 11. mars 2016
Reparasjonsemisjonen .........................................
Første dag i Tegningsperioden .............................. 18. april 2016
Siste dag i Tegningsperioden ................................ 2. mai 2016
Innbetalingsfrist.................................................. 9. mai 2016
Nye egenkapital utstedes ..................................... omkring 13. mai 2016
Børsnoteringen av nye egenkapitalbevis ................ omkring 13. mai 2016
4.12.
OMKOSTNINGER
Omkostningene i forbindelse med Emisjonene forventes, avhengig av resultatene i Emisjonene,
utgjøre ca. NOK 2,9 millioner for Melhus Sparebank. Nettoprovenyet fra Emisjonene vil således
være ca. NOK 83,1 millioner. Kostnadene dekker blant annet honorarer til tilrettelegger, juridisk
rådgiver og regnskapsmessig rådgiver. Den enkelte egenkapitalbeviseier i Melhus Sparebank vil
ikke bli belastet med noen omkostninger.
4.13.
RÅDGIVERE OG TILRETTELEGGERE
Swedbank Norge er tilrettelegger for Emisjonene. Adresse: Postboks 1441 Vika, 0115 Oslo,
telefon: +47 04010.
Advokatfirmaet Selmer DA er juridisk rådgiver i forbindelse med Emisjonene. Adresse: Postboks
1324 Vika, 0112 Oslo, telefon: +47 23 11 65 00.
4.14.
FYSISKE OG JURIDISKE PERSONERS INTERESSER I EMISJONENE
Tilretteleggerens honorar er betinget av at Emisjonene fullføres, og Tilretteleggeren har dermed en
interesse i gjennomføringen av Emisjonene. Tilretteleggerens honorar er et fastbeløp, men
Tilretteleggeren er også berettiget et suksesshonorar dersom bruttoprovenyet i Emisjonene
overstiger NOK 75 millioner.
Tilrettelegger har tidligere ytet, og vil i fremtiden kunne yte, investeringstjenester og andre
tjenester til Banken som ledd i ordinær virksomhet, og vil i den forbindelse kunne motta vederlag.
Tilretteleggeren og dets ansatte og tillitsvalgte vil i egenskap av investor kunne eie og omsette
egenkapitalbevis i Banken og tegne nye egenkapitalbevis i Reparasjonsemisjonen.
4.15.
DELTAKELSE FRA STØRRE EGENKAPITALBEVISEIERE OG MEDLEMMER
BANKENS STYRE, LEDELSE ELLER TILSYNSORGANER I EMISJONENE
AV
Banken er ikke kjent med deltakelse fra større egenkapitalbeviseiere og medlemmer av Bankens
styre, ledelse eller tilsynsorganer i den Rettede Emisjonen eller i Reparasjonsemisjonen som
tilsvarer mer enn 5 % av tilbudet.
31
5.
NÆRMERE OM MELHUS SPAREBANK
5.1.
INFORMASJON OM MELHUS SPAREBANK
Melhus Sparebank er en norsk sparebank registrert i Foretaksregisteret med organisasjonsnummer
937 901 291. Melhus Sparebank profilerer seg også med navnet "MelhusBanken". Virksomheten i
Melhus Sparebank er i hovedsak regulert av Finansforetaksloven og Finansavtaleloven. Melhus
Sparebank hjemting er Sør-Trøndelag tingrett. Bankens adresse og telefonnummer er gjengitt
nedenfor.
Melhus Sparebank
Melhusvegen 439
7224 Melhus
Postboks 40
7221 Melhus
Telefon:
72 87 80 00
Fax:
72 87 80 80
Melhus Sparebank driver bankvirksomhet fra 6 kontorer i Sør-Trøndelag fylke. Banken har
hovedkontoret er på Melhus i Melhus kommune, og avdelinger på Ler, Korsvegen, Heimdal, Rosten
og Trondheim.
Banken har en sterk lokal markedsposisjon, og nyter godt av umiddelbar nærhet til Trondheim by.
Banken driver tradisjonell fullservice bankvirksomhet. Av utlånsprodukter tilbys de fleste lånetyper
som annuitetslån og serielån, med flytende og fast rente. Overfor næringslivet tilbys drifts- og
kassekreditter, lån, garantier mv. Banken tilbyr i tillegg forsikringsprodukter, leasing, fond og
andre spareprodukter. Sammen med øvrige produkter fra Eika Gruppen AS (heretter ”Eika
Gruppen”) har Banken tilgang på alle finansielle tilbud som markedet etterspør.
32
Banken yter lån og kreditter hovedsakelig i Melhus Kommune og Trondheimsregionen. Antall
innbyggere i Melhus kommune er ca. 16 000.
På næringslivssiden er i kredittgiving utenfor Melhus Kommune i det alt vesentlige knyttet opp mot
eiendomsdrift som i total innehar betydelig andel av boligutleie/boligbygging.
Konkurransesituasjonen i hovedmarkedsområdet er sammenliknbar med situasjonen på
landsbasis. Sparebank 1 SMN er representert i Melhus kommune, og de fleste andre større aktører
i Trondheimsregionen. Det er ikke andre mindre lokalbanker i bankens hovedmarkedsområde.
Melhus Sparebank har siden 2009 eid 20 % av Heimdal Eiendomsmegling AS og har et omfattende
samarbeid med meglerforetaket. Heimdal Eiendomsmegling AS er en lokal eiendomsmegler med
omsetning på ca. 1 800 boliger i året og 65 årsverk. I Sør-Trøndelag fylke (i tillegg til Stjørdal,
Malvik, Frosta og Meråker kommune) er Heimdal Eiendomsmegling AS nest største
eiendomsmegler med ca. 18 % markedsandel for bruktog prosjektsalg. I Melhus kommune er de
den største megleren med ca. 44 % markedsandel for bruktog prosjektsalg. Tallene for bruktsalg
er basert på statistikk fra Eiendomsverdi1, og tallene for prosjektsalg er basert på statistikk fra
Econ samfunnsøkonomisk analyse2. Gjennom eierskapet har megleren utviklet seg til en god kanal
for nye kunder til banken. I januar 2016 har Melhus Sparebank økt sin eierandel til 51 % i Heimdal
Eiendomsmegling AS. Øvrige eiere er Heimdal-Gruppen AS med 29 % og ansatte i selskapet med
20 %.
Bank og eiendomsmegler er samlokalisert ved hovedkontoret, samt ved kontorene i Trondheim,
som befinner seg på Rosten, i Heimdal sentrum og Trondheim sentrum.
I 2015 har Melhus Sparebank kjøpt 34 % av aksjene i Melhus Regnskap AS. Melhus Regnskap AS
er det ledende regnskapskontoret i kommunen med kunder innenfor næringsliv og landbruk.
Regnskapskontoret har ca. 750 kunder, fordelt på ca. 570 enkeltpersonforetak og ca. 180
selskaper, og 19 årsverk. Omtrent 530 av kundene er registrert i Melhus kommune, og Melhus
Regnskap AS har i tillegg kunder i søndre del av Trondheim kommune samt Skaun og Klæbu. Til
sammenligning var det registrert totalt 1 575 bedrifter i Melhus kommune per 1. januar 2016.
Datagrunnlaget for totalt antall registrerte bedrifter er den registerbaserte bedriftsstatistikken til
Statistisk sentralbyrå3. Hvis man tar utgangspunkt i disse tallene har Melhus Regnskap AS en
markedsandel på om lag 30 - 35 % i Melhus kommune.
Banken har ikke lansert nye produkter eller tjenester siden 2012. Det totale markedstilbudet er
driver for utvikling av nye produkter og tjenester. Introduksjon av nye låne- og/eller
spareprodukter skal godkjennes av Bankens styre. Forhold som har evne til å påvirke
virksomheten er nærmere beskrevet i kapittel 2.2.
Bankens evne til å være verdiskapende for samfunnet, egenkapitalbeviseiere mv. avhenger av en
rekke forhold, eksempelvis makroforhold, lover og krav, interne forhold, konkurransesituasjon og
lignende. Bankens utlånsportefølje er blant annet vektet mot eiendom (se kapittel 5.10.2), og det
er således risiko tilknyttet utviklingen i bl.a. eiendomsmarkedet. Se for øvrig kapittel 2 for en
utfyllende beskrivelse av risikofaktorer.
1
Statistikken fra Eiendomsverdi er ikke offentlig tilgjengelig, og tilgang til databasen som inneholder
informasjon om bruktsalg er betalingspålagt og krever abonnement, informasjon hentet ut 14. februar 2016
2
Statistikken fra Econ samfunnsøkonomisk analyse er ikke offentlig tilgjengelig, og tilgang til databasen som
inneholder informasjon om prosjektsalg er betalingspålagt og krever abonnement, informasjon hentet ut 14.
februar 2016
3
Bedriftsstatistikken er offentlig tilgjengelig på følgende internettside:_
http://www.kommuneprofilen.no/Profil/bedrift/DinRegion/bed_aar_region.aspx. Informasjonen ble hentet ut
14. april 2016.
33
Melhus Sparebank er den 29 største sparebanken i Norge målt etter forvaltningskapital av 106
banker (DNB er ikke medregnet, tall per årsslutt 2014).
KILDE: SPAREBANKFORENINGEN 2014, MORBANK
5.2.
HISTORIKK
3. oktober 1840 ble det avholdt et Forstanderskapsmøte for opprettelse av en sparebank i Melhus.
Sparebankens vedtekter ble første gang godkjent ved kgl. res. Den 6. april 1841, og banken
begynte sin virksomhet den 24. juni samme år. Banken var opprinnelig grunnlagt som fellesbank
for Melhus prestegjeld. I 1902 ble dette fellesskapet oppløst, og Flå, Hølonda og Leinstrand fikk
utbetalt sin del av fondet. Hølonda Sparebank ble allerede opprettet i 1897, mens Flå Sparebank
ble opprettet 1904. Fra 31. desember 1965 har Hølonda Sparebank og Flå Sparebank vært slått
sammen med Melhus Sparebank.
Egenkapitalbeviset er Bankens egenkapitalinstrument. Frem til 2009 ble instrumentet kalt
grunnfondsbevis. Melhus Sparebanks egenkapitalbevis (MELG) har vært børsnotert siden 1998.
I dag fremstår Melhus Sparebank som en solid sparebank med en ren kjerne- og kapitaldekning å
henholdsvis 15,0 % og 17,5 %. Brutto utlån utgjør om lag NOK 7,6 milliarder, inkludert Eika
Boligkreditt.
5.3.
VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG KJERNEVERDIER
Melhus Sparebank har som forretningsidè blant annet å være en aktiv og konkurransedyktig
sparebank med nærhet til markedet. God lokalkunnskap, enkle beslutningsmekanismer og høy
kompetanse gjør virksomheten fleksibel og Banken i stand til å tilpasse seg individuelle hensyn og
lokale myndigheter. Virksomheten er basert på kjerneverdiene dyktig, imøtekommende og nær.
5.4.
OVERORDNET STRATEGI OG ØKONOMISKE MÅL
5.4.1.
Soliditet
Melhus Sparebank har som målsetting å ha en ren kjernekapital på 15 % eller høyere. Ved
utgangen av 2015 var ren kjernekapital på 15,0 % (ikke hensyntatt overgangsregel). Kjerne- og
kapitaldekningen utgjorde henholdsvis 16,0 % og 17,5 %.
Hensyntatt overgangsregelen estimeres Banken å ha ren kjernekapitaldekning på 13,5 % per
utgangen av 2015.
34
Gjennom Emisjonene styrkes den rene kjernekapitalen betydelig.
5.4.2.
Lønnsomhet
Melhus Sparebank skal over tid ha en egenkapitalavkastning som gjenspeiler ønsket risikoprofil i
bankvirksomheten og det generelle rentenivået. Målsettingen er en egenkapitalavkastning på
omtrent 10 %, og skal være sammenliknbart med gjennomsnittet av banker det er naturlig å
sammenligne seg med. Det er naturlig å sammenligne seg med øvrige Eika-banker, og snittet
blant norske sparebanker. I løpet av tidsperioden 2005 til 2015 har Banken oppnådd en
gjennomsnittlig årlig egenkapitalavkastning på om lag 10 %.
5.4.3.
Marked
Melhus Sparebank har definert Melhus kommune og Trondheimsregionen som sitt hovedmarked,
og Banken yter lån og kreditter til hovedsakelig i dette markedet.
Andelen utlån til næring kan ligge opp mot 40 % av totale utlån.
5.4.4.
Inntekter
Hoveddelen av Bankens inntekter skapes gjennom Bankens hovedprodukter – utlån og innskudd.
Rentenettoen i forhold til gjennomsnittlig forvaltning skal over tid være sammenlignbar med
gjennomsnittet av banker på Bankens størrelse. Andre inntekter skal over tid være en vesentlig
del av de totale inntektene.
5.4.5.
Likviditet
I Melhus Sparebank skal likviditetsrisikoen være lav. Banken har etablert en egen policy for styring
av likviditet. Se kapittel 5.17.2 for ytterligere informasjon.
5.4.6.
Effektivitet
Melhus Sparebank har mål om å være en kostnadseffektiv aktør og har en målsetting om å ha en
kostnadsprosent under 50 %. Kostnadene skal ligge på linje med banker det er naturlig å
sammenligne seg med.
5.4.7.
Vekst
Melhus Sparebank har i kommende femårs prognose lagt opp til en vekststrategi med lønnsom
inntjening. Veksten vil både skje i egen balanse og gjennom Eika Boligkreditt AS (heretter EBK).
Dette avstemmes løpende i forhold til inntjening og avkastning. Målet er å ha en vekst over tid
som ikke forringer Bankens soliditet.
5.4.8.
Utbyttestrategi
Banken vil fremover sikte mot at 50-100 % av overskuddet tilordnet egenkapitalbeviseierne
utbetales som utbytte. Utbytte vil tilpasses bankens inntjeningsog egenkapitalsituasjon løpende.
Egenkapitalemisjoner, utstedelse av fondsobligasjoner og opptak av ansvarlige lån, må i henhold
til forskrift alltid forhåndsgodkjennes av Finanstilsynet, etter positivt vedtak i generalforsamlingen.
Det kan ikke avgis en generell styrefullmakt til slike kapitalutvidelser. Tilsvarende behandling
kreves ved fullmakter til tilbakekjøp av egne egenkapitalbevis. Slike tilbakekjøp har ikke skjedd,
bortsett fra tilbakekjøp av små poster i forbindelse med utdeling til de ansatte som bonus.
35
Utbyttegraden i Melhus Sparebank har vært i tråd med utbyttepolitikken som ble innført i 2013
(50-100 % av overskuddet).
Linjene i grafen over viser utdelingsgraden i banken for 2005 frem til 2015. Med utdelingsgrad
menes utbytte som andel av resultat, som tilfaller egenkapitalbeviseierne i henhold til eierbrøken.
I årene 2012 og 2014 er det resultatført større poster som ikke regnes å ha direkte innvirkning på
bankens drift. Justeres disse postene ut, vil utdelingsgraden i 2012 og 2014 være henholdsvis 103
% og 69 %. Dette er illustrert med stiplede linjer i grafen.
I 2012 ble banken tildelt aksjer i Eika Boligkreditt AS av Eika Gruppen AS. I forbindelse med
utbetaling av utbytte i 2012 ble disse verdiene holdt tilbake, grunnet at dette ikke var en
kontantgenererende transaksjon. I 2014 ble overgang fra ytelses- til innskuddspensjonsordning
resultatført, uten kontanter ble frigjort.
5.4.9.
Kundetilfredshet
I langtidsplanen for Banken har Melhus Sparebank ambisjoner om å være den fremste i sitt distrikt
på kundetilfredshet. Målinger utført av Norsk Kundebarometer viser at Banken scorer høyt på
denne dimensjonen og har fornøyde kunder.
5.5.
VIRKSOMHET OG ORGANISASJON
5.5.1.
Selskapsstruktur/alliansetilknytning
Melhus Sparebank er et operasjonelt selskap og morselskap i Konsernet. Banken har eierandeler i
Eika Gruppen AS ("Eika Gruppen"), Eika Boligkreditt AS ("Eika Boligkreditt"), Melhus Sparebank
Eiendom AS ("Melhus Sparebank Eiendom"), Melhus Regnskap AS ("Melhus Regnskap") og
Heimdal Eiendomsmegling AS ("Heimdal Eiendomsmegling"). Figuren nedenfor viser selskapene
som inngår i Konsernet.
36
For nærmere beskrivelse av Bankens datterselskap og virksomhet, se kapittel 5.6.
5.5.2.
Oversikt over virksomheten i Banken
Figuren under presenterer hvordan Banken er strukturert operasjonelt.
5.6.
DATTERSELSKAPER
5.6.1.
Melhus Sparebank Eiendom AS er et heleid datterselskap av Melhus Sparebank. Selskapet ble
stiftet 1. april 2006. Selskapet har som formål å foreta kjøp og salg av eiendom, utleie samt
utvikling av eiendomsprosjekter. Datterselskapets eiendeler er solgt og selskapet avvikles i 2016.
Melhus Sparebank Eiendom AS har registrert forretningsadresse som 7221 Melhus.
5.6.2.
Heimdal Eiendomsmegling AS
5.6.2.1
Generelt
MelhusBanken har siden 2009 eid 20 % av Heimdal Eiendomsmegling AS. Heimdal
Eiendomsmegling AS er en lokal eiendomsmegler med omsetning på ca. 1800 boliger i året og 65
årsverk. I Sør-Trøndelag fylke (i tillegg til Stjørdal, Malvik, Frosta og Meråker kommune) er
Heimdal Eiendomsmegling AS nest største eiendomsmegler med ca. 18 % markedsandel for bruktog prosjektsalg. I Melhus kommune er de den største megleren med ca. 44 % markedsandel for
bruktog prosjektsalg. Gjennom eierskapet har megleren utviklet seg til en god kanal for nye
kunder til banken.
I januar 2016 økte MelhusBanken sin eierandel til 51 % i Heimdal Eiendomsmegling AS. Økningen
skjedde ved etablering av et nytt holdingselskap, Heimdal Eiendomsmegling Invest AS, som
Banken eier 51 % av aksjene i. Heimdal Eiendomsmegling Invest AS kjøpte deretter samtlige
aksjer i Heimdal Eiendomsmegling AS for NOK 110 millioner ("Transaksjonen"). Transaksjonen
medførte en realisasjon av Bankens aksjer i Heimdal Eiendomsmegling AS som et tilknyttet
selskap med en gevinst på til sammen NOK 11,9 millioner, som vil inntektsføres i 2016. Bankens
anskaffelseskost for å øke eierandelen i Heimdal Eiendomsmegling AS gjennom sitt eierskap i
Heimdal Eiendomsmegling Invest AS, var 15,7 mill., og er også bokført verdi i bankregnskapet per
31.03.2016.
Heimdal Eiendomsmegling Invest AS har registrert aksjekapital på NOK 30 800 000. Øvrige eiere
er HeimdalGruppen AS med 29 % og ansatte i selskapet med 20 %. Bankens forretningsadresse
fungerer som C/O forretningsadresse for Heimdal Eiendomsmegling Invest AS.
Samarbeidet med Heimdal Eiendomsmegling AS har vært vellykket for Banken og Banken anslår at
en del av Bankens vekst i fjerde kvartal 2015 stammet fra dette samarbeidet. Bakgrunnen for
Bankens økte eksponering i Heimdal Eiendomsmegling AS er følgelig å sikre dette samarbeidet
også i tiden fremover.
37
Nedenfor følger utvalgte nøkkeltall for 2015 knyttet til Heimdal Eiendomsmegling AS:
Utvalgte nøkkeltall
Antall ansatte
Antall salg, brukt
2015
70
1 188
Antall salg, prosjekt
556
Omsetningsverdier (NOK mrd.)
5,6
Driftsinntekter (NOK mill.)
Årsresultat (NOK mill.)
112,5
6,2
Sum eiendeler (NOK mill.)
58,7
Sum egenkapital (NOK mill.)
25,2
Styret i Heimdal Eiendomsmegling AS har foreslått at det vedtas et utbytte for regnskapsåret 2015
på NOK 6 000 000. Dette vil tilfalle Heimdal Eiendomsmegling Invest AS hvoretter Banken som
nevnt eier 51 % av aksjene.
Heimdal Eiendomsmegling AS har 7 avdelingskontorer, lokalisert på Rosten, Solsiden,
Heimdal, Melhus, Orkanger, Stjørdal og i Tromsø. Et utvalg av disse kontorene er samlokalisert
med Melhus Sparebank. I tillegg har Heimdal Eiendomsmegling AS er salgskontor på Røros.
Meglervirksomheten hadde samlet 1 744 salg (brukt og prosjekt) i 2015, hvor den totale verdien
av solgte boliger var på om lag NOK 5,6 mrd.
5.6.2.2
Pro forma
I forbindelse med at Bankens eierandel i Heimdal Eiendomsmegling Invest AS (som eier 100 % av
aksjene i Heimdal Eiendomsmegling AS) er økt til over 50 %, vil Banken i fremtiden konsolidere
datterselskapets
regnskapsinformasjon
inn
i
Bankens
fremtidige
konsoliderte
regnskapsinformasjon. Nedenfor følger en sammenstilling av pro forma finansiell informasjon med
det formål å vise hvordan Konsernets finansielle resultat kunne ha vært dersom Transaksjonen
hadde vært gjennomført med effekt fra 1. januar 2015, samt hvordan Konsernbalansen ville vært
dersom Transaksjonen ble gjennomført per 31. desember 2015.
Den pro forma finansielle informasjonen som er tatt inn i dette kapittelet er basert på visse
forutsetninger gjort av Bankens ledelse og er utarbeidet utelukkende for veiledende formål.
Forutsetningene er knyttet til finansiering av oppkjøpet og er beskrevet i notene til pro forma
resultat og balanse.
Pro forma finansiell informasjon beskriver en hypotetisk situasjon og avspeiler derfor ikke
utsteders faktiske økonomiske stilling eller resultat, ei heller reflekterer den nødvendigvis hva de
faktiske resultatene ville ha vært om Transaksjonen ble gjennomført tidligere, og den er ikke en
indikasjon på fremtidige resultater eller finansiell informasjon.
Den ureviderte pro forma informasjonen har blitt sammenstilt for å oppfylle kravene i vedlegg II
av kommisjonsforordning (EC) 809/2004. Formålet med sammenstilling av pro forma finansiell
informasjon er å vise hvordan Melhus Sparebank-konsernets finansielle resultat kunne ha vært
dersom Transaksjonen hadde vært gjennomført med effekt fra 1. januar 2015, samt hvordan
konsernbalansen ville vært dersom Transaksjonen ble gjennomført per 31. desember 2015.
Transaksjonen vil bli regnskapsført i henhold til IFRS 3, og pro forma-oppstillingen viser
allokeringen av merverdier til goodwill og andre immaterielle eiendeler.
38
Oppkjøpsanalysen fremkommer av tabellen under:
Kjøpspris (MNOK)
110
Bokført verdi av egenkapital
25,2
Merverdier
84,8
Herav identifiserte merverdier
Ordrereserve
0,5
Kunderelasjoner
2,3
Varemerke
19,3
Utsatt skatt på identifiserte merverdier
-5,5
Goodwill
16,6
68,2
For øvrig vises det til note 2 i proformabalansen for ytterligere informasjon.
Pro forma-oppsettet nedenfor er basert på det reviderte IFRS-selskapsregnskapet for Melhus
Sparebank for 2015, som er inntatt i dette Prospektet gjennom henvisning, se kryssreferanselisten
i kapittel 11.1 og som er tilgjengelig for gjennomsyn på Bankens kontorer og på Bankens
hjemmesider www.melhusbanken.no, samt det reviderte NGAAP-årsregnskapet for Heimdal
Eiendomsmegling AS for 20154, inntatt som vedlegg 6 til Prospektet. Årsregnskapene for Heimdal
Eiendomsmegling AS for henholdsvis 2013 og 2014 er inntatt som vedlegg 4 og 5. En
gjennomgang av regnskapet til Heimdal Eiendomsmegling har ikke avdekket vesentlige forskjeller
mellom regnskapsprinsippene i henhold til IFRS og NGAAP, og det har derfor ikke vært gjort noen
justeringer i pro forma-oppsettet knyttet til regnskapsprinsippene til Heimdal Eiendomsmegling.
Notene til proforma informasjonen beskriver nærmere de justeringene som er gjort til pro formaoppstillingen. Pro forma-informasjonen er sammenstilt etter regnskapsprinsipper som er
konsistente med IFRS som beskrevet i årsregnskapet for Melhus Sparebank for 2015, note 2.1.
Den ureviderte finansielle pro forma-informasjonen inneholder ikke all informasjon og noter som
kreves for regnskap/delårsregnskap utarbeidet i samsvar med IFRS og må sees i sammenheng
med den historiske informasjonen for Banken.
4
Det gjøres oppmerksom på at det er en trykkfeil i årsregnskapet for Heimdal Eiendomsmegling AS for 2015
ved at det står underskudd i stedet for overskudd i resultatdisponeringen.
39
Tabellen nedenfor viser pro forma resultatregnskap for konsernet i 2015. Alle tall i TNOK.
Historisk
Pro forma- Pro forma- Pro forma- Pro forma- ujustert
justering
justering justering justering informasjon
Revidert IFRS- Revidert NGAAP- Pro formaregnskap
regnskap
justering
Resultatregnskap
Melhus
Sparebank
Renteinntekter og lignende inntekter
Rentekostnader og lignende kostnader
Netto rente- og kredittprov. inntekter
Prov. inntekter og inntekter av banktj.
Prov. kostnader og kostn. ved banktj.
Nto. gev. på fin. instr. til virkelig verdi
Andre driftsinntekter
234 920
114 875
120 045
35 168
5 164
7 426
1 502
38 932
Lønn og generelle adm. kostnader
Overgang fra ytelse- til innskuddspensjonsordning
Av- og nedskrivninger
Andre driftskostnader
158 977
69 738
3 720
16 137
89 595
Driftsesultat før tap på utlån
Nedskrivninger på utlån og garantier
Driftsresultat
Andel av resultat tilknyttet selskap
Gevinst ved salg av tilknyttet selskap
Resultat før skatt
Skatt på resultat
RESULTAT ETTER SKATT
Heimdal
Eiendomsmegling
1
325
306
18
-
112 501
112 501
112 520
60 989
2
3
4
5
6
-154
-315
161
-161
-
1 695
-1 695
-
-
-
-
-
-
-
-161
-
-
-1 695
-
-
-
1 281
41 670
103 941
730
-
-
-
730
500
500
-
69 382
5 010
64 372
1 000
8 579
-
-
-1 695
-730
-500
-
8 579
-694
-
-1 695
-730
-500
-
65 372
17 537
47 835
8 579
2 377
6 202
-694
11 909
11 909
-694
11 909
-1 695
-458
-1 237
-197
197
-
-
Noter til pro forma resultat:
1. Resultatet i Heimdal Eiendomsmegling konsolideres fullt ut i konsernregnskapet og
resultatandelen fra investeringen i Heimdal Eiendomsmegling som et tilknyttet selskap på
MNOK 0,69 må derfor reverseres.
2. Kjøpet av Heimdal Eiendomsmegling AS som datterselskap medfører at investeringen i
tilknyttet selskap realiseres. Salget av aksjeandelen (tilknyttet selskap) på 20 % i Heimdal
Eiendomsmegling til Heimdal Eiendomsmegling Invest AS medførte en gevinst på MNOK
11,9. Dette blir i konsernet å betrakte som et trinnvis oppkjøp, der man i henhold til IFRS
3 nr 42 skal innregne gevinsten som oppstår ved at tidligere eierandel oppjusteres til
virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet over resultatet.
3. Rentekostnader
ved
finansieringen
av
oppkjøpet.
MelhusBanken
har
en
finansieringskostnad på 2,3 %, som gir en årlig kostnad knyttet til finansieringen på MNOK
73,7 på MNOK 1,7 før skatt. Skatteeffekten av rentekostnadene utgjør MNOK 0,5. Dette
gir økt kostnad etter skatt på MNOK 1,2.
4. Avskrivning av identifiserte merverdier. Ordrereserve er vurdert å ha en levetid på 1 år og
er derfor avskrevet fullt ut. Kunderelasjoner er vurdert å ha en levetid på 10 år og er
avskrevet med 1/10. Varemerke er vurdert å ha uendelig levetid og er derfor ikke
avskrevet. Det vil gjennomføres en årlig nedskrivningsvurdering av verdien på denne.
Skatteffekten av avskrivningene er MNOK 0,2, slik at det blir en økt kostnad etter skatt på
MNOK 0,5.
5. Transaksjonskostnader knyttet til oppkjøpet på MNOK 0,5.
40
Pro
forma
konsern
235 091
116 561
118 529
35 007
5 164
7 426
114 003
151 272
269 802
130 727
5 731
58 307
194 766
75 036
5 010
70 026
306
11 909
82 241
19 259
62 982
6.
Eliminering av renter og provisjoner på mellomværende mellom Melhus Sparebank og
Heimdal Eiendomsmegling.
Justering 1, 2 og 5 er engangseffekter som følge av utgang av tilknyttet selskap. I tillegg er
transaksjonskostnadene i forbindelse med oppkjøpet en engangseffekt. Rentekostnadene knyttet
til investeringen i Heimdal Eiendomsmegling AS og avskrivning av identifiserte merverdier vil
gjelde også for fremtidige årsregnskap.
Tabellen nedenfor viser pro forma balanse for konsernet i 2015. Alle tall i TNOK.
BALANSE
EIENDELER
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Netto utlån til og fordringer på kunder
Aksjer og ek. bevis til virkelig verdi over res.
Pengemarkedsfond til virkelig verdi over res.
Pengemarkedsfond tilgjengelig for salg
Sertifikater og obl. tilgjengelig for salg
Overtatte eiendeler
Finansielle derivater
Andre eiendeler
Aksjer og egenkapitalbevis tilgjengelig for salg
Investeringer i tilknyttede selskaper
Investeringer i konsernselskaper
Utsatt skattefordel
Immaterielle eiendeler
Merkevare
Ordrereserve
Kunderelasjoner
Goodwill
Varige driftsmidler
SUM EIENDELER
Historisk
Revidert
IFRSRevidert NGAAP- Pro forma- Pro forma- ujustert
justering
justering
informasjon
regnskap
regnskap
Pro forma
Melhus
Heimdal
1
2
3
Sparebank Eiendomsmegling
konsern
64 704
2 911
800
-2 911
65 504
37 490
22 000
-22 000
37 490
6 309 692
10 645
-3 682 6 316 655
4 874
4 874
33 472
33 472
326 558
326 558
1 150
1 150
1 495
1 495
5 231
40 815
46 046
142 806
142 806
14 375
-10 091
4 284
800
30
830
2 755
157
2 912
2 222
939
3 161
19 300
19 300
500
500
2 300
2 300
68 179
68 179
34 798
3 179
37 977
-6 593 7 115 492
6 982 422
58 675
11 909
69 079
GJELD OG EGENKAPITAL
Utsatt skatt
Påløpte kostnader og forskuddsbet. inntekter
Betalbar skatt
Annen gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder
Gjeld til kredittinstitusjoner
Sertifikat- og obligasjonsgjeld
Finansielle derivater (gjeld)
Pensjonsforpliktelser
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
SUM GJELD
Eierandelskapital
Overkursfond
Annen egenkapital
Akkumulert overskudd
Minoritetsandel
SUM EGENKAPITAL
12 074
16 820
10 623
4 054 042
150 671
1 998 674
6 954
5 987
140 276
6 396 121
152 719
14 008
371 739
47 835
SUM GJELD OG EGENKAPITAL
5 500
2 230
27 541
-2 911
-3 682
3 682
73 700
33 454
2 100
-
79 200
-2 100
-6 593
23 121
11 909
-23 121
586 301
25 221
11 909
15 100
-10 121
-
6 982 422
58 675
11 909
69 079
-6 593
5 500
12 074
19 050
38 164
4 051 131
150 671
2 072 374
6 954
5 987
140 276
6 502 182
152 719
14 008
383 648
47 835
15 100
613 310
7 115 492
Noter til pro forma balanse:
1. Salg av tilknyttet selskap. Salgspris MNOK 22, mot en bokført verdi på MNOK 10,1 gir en
gevinst på MNOK 11,9. Melhus Sparebank får en avgang tilknyttet selskap og tilgang
datterselskap.
41
2. Allokering av merverdier i forbindelse med oppkjøpet, se oppkjøpsanalyse avsnitt 1.
Kjøpsprisen for aksjene i Heimdal Eiendomsmegling AS er MNOK 110. Dette er finansiert
gjennom egenkapital på MNOK 30,8 og lån fra Melhus Sparebank på MNOK 80. Av de
MNOK 30,8 i egenkapital, er 51 % finansiert av Melhus Sparebank (MNOK 15,7) Totalt gir
dette en finansiering fra Melhus Sparebank på MNOK 95,7. Resterende beløp på MNOK
15,1 er ført som minoritetsandel. Det er forutsatt i proformabalansen at finansieringen
utført av Melhus Sparebank er gjort gjennom obligasjonsinnlån på MNOK 73,7 og
benyttelse av driftskonto på MNOK 22. Oppkjøpsanalysen viser at det er identifisert brutto
merverdier av immaterielle eiendeler på MNOK 90,3. Av dette utgjør Goodwill MNOK 68,2.
Merverdier knyttet til andre immaterielle eiendeler består av merkenavn MNOK 19,3,
ordrereserve MNOK 0,5, og kunderelasjoner MNOK 2,3. Utsatt skatt av identifiserte
merverdier er MNOK 5,5. Egenkapitalen i Heimdal Eiendomsmegling AS på MNOK 25,2
(MNOK 23,1 + MNOK 2,1) er eliminert, se også oppkjøpsanalysen.
3. Eliminering av mellomværende mellom Melhus Sparebank og Heimdal Eiendomsmegling.
MNOK 2,9 er Heimdal Eiendomsmeglings bankkonto i Melhus Sparebank, mens MNOK 3,7
er Heimdal Eiendomsmeglings gjeld til Melhus Sparebank.
5.7.
ORGANISASJON OG ANSATTE
5.7.1.
Ansatte
Banken hadde per utgangen av 31. desember 2015 totalt 67 ansatte.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall ansatte og årsverk siste tre år.
2015
2014
2013
Antall ansatte
67
66
64
Antall årsverk
60
58
56
42
5.8.
LEDELSE, STYRE, STYRENDE OG KONTROLLERENDE ORGANER
Bankens ulike styrings- og kontrollorganer er alle etablert i henhold til norsk lovgivning. Figuren
nedenfor viser en oversikt over Bankens styrings- og kontrollorganer per Prospektets dato:
Generalforsamling
Leidulf Gravråk, leder
EKB-eiere
36 %
Innskytere
24 %
Offentlig valgte
16 %
Ansatte
24 %
Ekstern revisjon
Valgkomitéen
PricewaterhouseCoopers
Bodil Eid, leder
Atle Hagen, Guro Løfaldli, Terje Tyskø
Styret
Bjarne Berg, leder
Bernt Gagnås, nestleder
Turid V. Riset, Jo Temre, Marianne Bringedal, Roar Øverbø, Esten Bollingmo, Mona V. Berg
Revisjonsutvalg
Styret
Banksjef
Ragnar Torland
5.8.1.
Eierstyring og selskapsledelse
Melhus Sparebank følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av 2014. Det
er ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i Melhus Sparebank.
Det vises til redegjørelsen for eierstyring og selskapsledelse i Bankens årsrapport for 2015.
5.8.2.
Generalforsamlingen
Bankens øverste organ er generalforsamlingen. Dette er sammensatt av fire grupperinger:
egenkapitalbeviseiere, innskytervalgte, offentlige oppnevnte og ansatte. Generalforsamlingen
velger blant annet styre og revisor. Bankens internkontroll bekreftes av statsautorisert revisor.
Generalforsamlingen godkjenner årsregnskap
og beslutter honorarer til tillitsvalgte.
Generalforsamlingen beslutter videre egenkapitalemisjoner, fullmakt til erverv av egne
egenkapitalbevis, opptak av fondsobligasjonslån og ansvarlige lån. Generalforsamlingen beslutter
også vedtektsendringer. Det avgis egen beretning fra revisor til generalforsamlingen i forbindelse
med fremlegging og godkjennelse av årsregnskap.
Generalforsamlingen i Melhus Sparebank består av 25 medlemmer og 12 varamedlemmer. Banken
kalte tidligere generalforsamlingen for "forstanderskap", men dette ble endret i forbindelse med en
43
revisjon av bankens vedtekter som følge av den nye Finansforetaksloven. Generalforsamlingen
består per Prospektets dato av følgende medlemmer:
Navn
Leidulf
leder
Valgt
inn
Gravråk,
2013
Periode
utgår
Antall
EKBs
2017
Navn
Valgt
inn
Periode
utgår
Antall
EKBs
8 734
Valgt av innskyterne
Valgt av egenkapitalbeviseierne
Berit J Holthe
2013
2017
510
Jan
Helgemo
Erik
2006
2018
9 866
Kristmar Sunnset
2006
2018
300
Erik
Schløsser
Møller
2013
2017
26 1225
Siv Mørkved
2013
2017
Anna E Rathe
2011
2019
9 700
Leidulf Gravråk
2013
2017
8 734
Atle Hagen
2008
2020
4 000
Pål Berg
2014
2018
113 8816
Frank Forseth
2008
2020
25 1707
Anders J Losen
2011
2019
2 110
Hilde Meland
2016
2020
660
Gunnar
Senneset
Nyvang
2015
2019
Bodil Ingfrid Eid
2012
2018
Petra Løvseth
2012
2019
Valgt av kommunen
Einar
Syrstad
Gimse
150
Valgt av de ansatte
2016
2020
Odd Jarle Brodal
2014
2018
1 302
Sigmund Gråbak
2008
2016
Ane. E Meistad
2015
2019
115
Guro Løfaldli
2012
2016
Stig Langseth
2016
2017
275
Jorid O. Jagtøien
2016
2020
Mai
Søtvik
2014
2018
683
Terje Tyskø
2005
2017
1 151
May-Liss
Langøren
2011
2019
943
Kristin
Melhus Sparebanks forretningsadresse fungerer som c/o-adresse i forhold til medlemmer av
generalforsamlingen i Melhus Sparebank.
5.8.3.
Revisjonsutvalg
Styret fungerer som Bankens revisjonsutvalg, og har samlet den kompetanse som ut fra Bankens
organisasjon og virksomhet er nødvendig for å ivareta revisjonsutvalgets oppgaver.
Revisjonsutvalget skal se til at institusjonen har en uavhengig og effektiv ekstern og intern
revisjon og en tilfredsstillende regnskapsrapportering og risikohåndtering i samsvar med lover og
forskrifter.
5
6
7
Eierskap gjennom Schløsser-Møller Gruppen AS
Eierskap gjennom Berg Invest Holding AS
Eierskap gjennom Trønder Økonomi AS
44
5.8.4.
Konsernledelse
Ledelsen i Banken består av følgende 7 personer:
Navn
Født
Posisjon
Forretningsadresse
Antall EKBs
Ragnar Torland
1965
Banksjef
Melhusvegen 439,
7224 Melhus
3 477
Jarle Gustad
1953
Assisterende banksjef
Melhusvegen 439,
7224 Melhus
1 707
Anne Hakvåg
1965
Leder PM, Melhus
Melhusvegen 439,
7224 Melhus
739
Atle Morken
1972
Økonomisjef
Melhusvegen 439,
7224 Melhus
227
Johan Gangstad
1963
Leder PM, Trondheim
Melhusvegen 439,
7224 Melhus
58
Kjellaug Krogh Angvik
1983
Leder, serviceavdeling
Melhusvegen 439,
7224 Melhus
224
Ragnvald Lenes
1960
Leder BM/verdisikring
Melhusvegen 439,
7224 Melhus
1 060
Banksjef rapporterer til styret. Banksjef har det overordnede ansvar for ledergruppen og bankens
daglige drift. Ragnar Torland er utdannet statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole og
tilleggsutdannelse fra samme høyskole innenfor strategi og ledelse. Han har variert yrkesmessig
bakgrunn med erfaring fra revisjon og rådgiving fra større internasjonalt revisjonsselskap og
ledererfaring fra finansbransjen. Banksjef ble ansatt i 2013.
Assisterende banksjef rapporterer til banksjef, og er banksjefs stedfortreder. I tillegg til
stedfortrederfunksjonen har ass. banksjef det faglige ansvar for IT, HR funksjon, bankens
finansiering og eiendomsdrift. Jarle Gangstad er utdannet bankøkonom, og har erfaringsbakgrunn
fra de fleste områder innen bankdrift. Ansatt i banken siden 1979.
Leder Bedriftsmarked rapporterer til banksjef. Leder Bedriftsmarked har ansvar bankens totale
aktiviteter ut mot bedriftsmarkedet samt for bankens funksjoner for verdisikring og depot. I tillegg
har han fagansvar for all kredittgivning og garantistillelser innenfor personmarked, bedriftsmarked
og landbruk. Ragnvald Lenes har bred bankkompetanse, så vel fra vår bank som annen bank. Han
er utdannet ved Trondheim Økonomiske Høyskole, med senere etterutdannelse fra
Bankakademiet. Han har hatt ulike posisjoner i Melhus Sparebank. Ansatt i banken siden 1985.
Leder Personmarked Melhus rapporterer til banksjef. Hun har ansvaret for bankens totale
aktiviteter og resultater innenfor personmarked for bankens kontorer i Melhus kommune. Anne
Hakvåg har fagansvaret for forsikring og bankens salgsprosesser. Hun har forsikringsfaglig
erfaringsbakgrunn og utdannelse fra forsikring. Ansatt i banken siden 2006.
Leder for Personmarked Trondheim rapporterer til banksjef. Han har ansvaret for bankens totale
aktiviteter og resultater innenfor personmarked for bankens kontorer i Trondheim Kommune. Han
har fagansvaret for bankens spareområde, inklusive verdipapirkonsesjonen. Johan Gangstad har
variert yrkesbakgrunn fra ulike type bedrifter med blant annet regnskap/økonomierfaring, samt
daglig leder og økonomisk rådgiver i bankens tidligere datterselskap Finans Rådgivning AS fra
1991 til 2010. Lederen har formell bakgrunn som agronom/agrotekniker med tilleggsfag fra BI og
Høgskolen i Gjøvik. Ansatt i banken siden 2010.
Leder Serviceavdelingen rapporterer til banksjef. Kjellaug Krogh Angvik har ansvaret for bankens
dagligbankfunksjon, nettbaserte tjenester og betalingsløsninger. Hun har bachelorgrad innenfor
økonomi og har vært ansatt i banken siden 2005.
45
Økonomisjef rapporterer til banksjef. Økonomisjef har ansvaret for virksomhetsstyring og
regnskapsavleggelse i tillegg til bankens compliance- og risikostyringsfunksjon. Atle Morken er
utdannet statsautorisert revisor, med bakgrunn fra et større internasjonalt og landsdekkende
revisjonsselskap. Ansatt i banken siden 2005.
5.8.5.
Styret
Styret i Banken skal bestå av mellom 5 og 9 medlemmer som velges av generalforsamlingen. Alle
styrerepresentanter velges for to år av gangen, foruten styreleder og nestleder som velges for ett
år. Generalforsamlingen velger styrets leder og styrets nestleder.
Styret fører løpende kontroll med Bankens drift og risikoposisjonering gjennom månedlige
regnskapsrapportering og kvartalsvise rapporteringer av finansielle nøkkeltall, mot definerte
grenseverdier. Gjennom utarbeidelse av instrukser for risikoområder, bevilgningsfullmakter og
årlig intern kontrollrapportering i henhold til egen forskrift for bankene, følger styret med
bankenes strategiske og operasjonelle risiko. Dette arbeidet overvåkes av revisor, som avgir en
årlig erklæring vedrørende arbeidet med intern kontroll.
Styret fungerer som bankens revisjonsutvalg og har samlet den kompetanse som ut fra Bankens
organisasjon og virksomhet er nødvendig for å ivareta revisjonsutvalgets oppgaver.
Per Prospektets dato er følgende personer medlemmer av Styret:
Navn
Født
År først valgt
Nåværende
periode utgår
Posisjon
Antall EKBs
Bjarne Berg
1969
2004
2018
Styreleder
Bernt Gagnås
1954
2011
2017
Nestleder
Turid V. Riset
1976
2015
2017
Styremedlem
Jo Temre
1953
2010
2018
Styremedlem
Marianne Bringedal
1958
2006
2018
Styremedlem
Roar Øverbø (Alpha
Invest)
1950
2007
2017
Styremedlem
9 600
Esten Bollingmo
1978
2011
2018
Ansattes styrerepresentant
1 159
Mona V. Berg
1964
2016
2017
Ansattes styrerepresentant
426
550
46
Melhus Sparebanks forretningsadresse fungerer som c/o-adresse i forhold til medlemmene av
styret i Melhus Sparebank.
Bjarne Berg, Styreleder
Bjarne Berg er utdannet sivilmarkedsfører fra NMH/BI, Cand.mag økonomisk administrasjon fra
Trondheim Økonomiske Høgskole og NTNU. Han har 19 års erfaring som konsulent og leder i et
reklamebyrå.
Bernt Gagnås, Nestleder
Bernt Gagnås er tømrer og byggmester. Gagnås har jobbet som tømrer i 12 år. Han har drevet
eget foretak, Trio-Bygg AS, i 31 år og er daglig leder der.
Turid V. Riset, Styremedlem
Turid Riset er utdannet siviløkonom (MBA) fra Handelshøgskolen i Bodø. Hun er administrerende
direktør i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF. Hun har tidligere vært økonomisjef i
Sykehusapotekene i Midt-Norge HF, controller ved NTNU og revisor i PWC.
Jo Temre, Styremedlem
Jo Temre er utdannet siviløkonom fra NHH, TØH/HiST, 1.avdeling jus Universitetet i Bergen og
Solstrand. Temre har over 30 års variert næringslivserfaring som leder og tillitsvalgt i styrer, blant
annet 10 år fra Fokus Bank – Fonds/Kapitalmarked, Electromagnetic Geoservice AS som VP, Wist
Gruppen og som AD i E.C. Dahls Eiendom.
Marianne Bringedal, Styremedlem
Marianne Bringedal har utdanning fra kjøpmannsinsituttets lederopplæring, fagkurs i
markedsføring, og tilpasset utdanning innen nettvirksomhet i strøm og kraftmarkedet. Bringedal
har erfaring innen innfordring/inkasso/kredittadministrasjon salg og service, markedsføring,
nettvirksomhet i strøm og kraftmarkedet, samt regnskap og økonomi.
Roar Øverbø, Styremedlem
Roar Øvrebø er utdannet veterinær fra Norges Veterinær Høgskole. Øvrebø har erfaring som
selvstendig næringsdrivende veterinær, heleid AS med eiendomshandel, verdipapirforvaltning
samt avling, oppdrett og konkurranse innen travsport.
Esten Bollingmo, Ansattes styrerepresentant
Esten Bollingmo har utdanning fra Trondheim Økonomiske Høgskole, BI og Høgskolen i Gjøvik.
Bollingmo har vært ansatt i Melhus Sparebank siden 2001, 2 år i Kundeservice og resterende på
Bedriftsmarked.
Mona V. Berg, Ansattes styrerepresentant
Mona Valseth Berg har økonomisk utdanning fra BI og fra Bankakademiet. Berg har jobbet i
Sparebank 1 SMN som rådgiver og som rådgiver og avdelingsleder innenfor bemanning hos Adecco
Norge AS. Berg har vært ansatt i Melhus Sparebank siden 2011 på Bedriftsmarked.
5.8.6.
Interessekonflikter
Styret og ledelsen oppfyller ”Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse” med hensyn til
styrets og ledelsens uavhengighet.
I de fem siste årene frem til Prospektets dato har medlemmene av styret og ledelsen innehatt
styreverv og ledende stillinger i følgende selskaper (med unntak av Melhus Sparebank):
47
Navn
Nåværende leder- og styreverv
Lederstillinger og styreverv de siste 5
år
KPMG AS
Ledelsen:
Ragnar Torland
Jarle Gustad
Hem Invest
Senter for statlig økonomistyring
Melhus Regnskap AS
Hem Ansatte
Melhus Tomteselskap AS
Hem InvestHem Ansatte
Løvsethaugen Veglag
Anne Hakvåg
Melhus Tomteselskap AS
Atle Morken
Johan Gangstad
Property AS
Finans Rådgivning AS
Amundsen sveise mek. verksted AS
Kjellaug Krogh Angvik
Ragnvald Lenes
Melhus Regnskap AS
Styret:
Bjarne Berg
Brødrene Flaarønning AS
K C Knudsen AS
Minera Skifer AS
Røros Design AS
Rosenborg Reklame AS
Papirbasert Kommunikasjon AS
HK Reklamebyrå AS
HK Link AS
PK Trykk AS
Montana Holding AS
Giallo AS
Eiendomsselskapet Mellomia 88 AS
Mye I Media AS
Arcadia Regnskap AS
Bernt Gagnås
Dregesetveien 1 AS
Hølonda Eiendomsselskap ANS
Lenamælen Utbygging AS
Hølonda Entreprenør AS
Ølsholmen AS
Nornevegen 11 AS
Quartett Eiendomsutvikling AS
Turid V. Riset
Sykehusapotekene i Midt-Norge Hf
Jo Temre
House of Beauty AS
Warehouse AS
Jst Consult AS
Junique Invest AS
Nordenfjeldske Eiendomsfond AS
Search House AS
Marianne Bringedal
Roar Øverbø
Alpha Finans og Eiendom Invest AS
Norsk Hesteforbund
Kvål Travlag
Leangen Travbane AS
Leangentravets Eiendom AS
48
Esten Bollingmo
Heimdal Musikkorps
Mona V. Berg
Som beskrevet i tabellen over har flere medlemmer av styret også tillitsverv i andre
organisasjoner. I den grad slike organisasjoner har et låneforhold eller annet forretningsmessig
forhold til Banken, blir mulige interessekonflikter forsvarlig håndtert gjennom Bankens rutine for
habilitet. I de tilfeller der styrets leder eller annet styremedlem anses som inhabil i forhold til de
saker som behandles, fratrer styrets leder eller annet styremedlem ved behandlingen. I de tilfeller
der styrets leder anses inhabil ledes behandlingen av styrets nestleder.
Bortsett fra de nærstående transaksjonene som er beskrevet i kapittel 5.8.13., bekreftes det at
det ikke foreligger interessekonflikter mellom de forpliktelser medlemmer av styret, ledelse eller
tilsynsorganer har overfor Banken og deres private interesser og/eller andre forpliktelser.
Med unntak av sluttvederlagsordning for banksjefen fra fylte 62 år til 67 år i form av en
innskuddsbasert avtale som er beregnet til å gi 66 % av lønn fratrukket utbetalt pensjon, har
ingen medlemmer av styret, ledelsen eller tilsynsorganer kontrakter som fastsetter ytelser ved
avslutning av ansettelsesforholdet.
Med unntak av ansatterepresentanter i styret og dets varamedlemmer, har ingen medlemmer av
styret ansettelses- eller oppdragstakerforhold til Banken utover sine verv som tillitsvalgte.
Ingen i ledelsen i Banken har oppdragstakerforhold til Banken utover sine ansettelsesforhold.
5.8.7.
Vandel
Ingen av Styrets medlemmer eller medlemmer av Bankens ledelse eller medlemmer av
tilsynsorgan har i løpet av de siste fem år:
• blitt domfelt for økonomisk kriminalitet;
• som ledende ansatt eller medlem av styre, ledelse eller tilsynsorganer, vært involvert i
konkurser, bobehandlinger eller avviklinger; eller
• vært gjenstand for eventuelle forvaltningsrettslige anklager og sanksjoner (herunder
sanksjoner fra bransjeorganer), eller blitt fradømt retten til å delta som medlem av et
selskaps styre, ledelse eller tilsynsorgan eller til å fungere som leder av et selskap.
5.8.8.
Lønn og andre ytelser til ledende ansatte
Tabellen nedenfor viser lønn og andre ytelser for Bankens ledelse i 2015.
Beløp i NOK tusen
Lønn
Bonus
Pensjon
Lån/kreditt
1 542
61
1231
2 923
Jarle Gustad (Ass. banksjef)
961
47
106
1 903
Anne Hakvåg (Salgssjef)
863
45
79
108
1 000
48
94
4 759
Johan Gangstad (Sjef sparing/plassering)
894
46
94
Kjellaug Krogh Angvik (Sjef serviceavdeling)
750
41
67
Ragnvald Lenes (Kredittsjef)
896
46
91
3 919
6 906
334
1 762
13 612
Ragnar Toland (Banksjef)
Atle Morken (Økonomisjef)
Sum
49
5.8.9.
Godtgjørelse og andre ytelser til medlemmer av styret
Styret mottok totalt NOK 582 000 i godtgjørelse for 2015, hvorav styrets leder mottok NOK
128 000.
Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styrets medlemmer. Styremedlemmenes
godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Tabellen nedenfor viser honorar og andre ytelser for
styremedlemmer i 2015.
Beløp i NOK tusen
Lønn
Bonus
Pensjon
Honorar
Lån/kreditt
653
41
37
70
2 625
128
717
Roar Øverbø, inkl. nærstående
82
10000
Bernt Gagnås, inkl. nærstående (nestleder)
84
5 000
Turid Vollan Riset
53
Jo Temre
81
Marianne Bringedal
84
Esten Bollingmo (ansattevalgt)
Bjarne Berg, inkl. nærstående (styreleder)
Total
653
41
37
582
18 342
5.8.10. Godtgjørelse og andre ytelser til medlemmer av kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen mottok totalt NOK 87 000 i godtgjørelse for 2015, hvorav kontrollkomiteens
leder mottok NOK 43 000.
Godtgjørelse til kontrollkomiteens medlemmer ble fastsatt av generalforsamlingen. Godtgjørelsen
til kontrollkomiteens medlemmer var ikke resultatavhengig, og var i sin helhet avgrenset til
ordinært honorar. Kontrollkomiteen ble avskaffet med virkning fra 1. januar 2016.
Tabellen nedenfor viser honorar for kontrollkomiteens medlemmer i 2015.
Beløp i tusen kroner
Honorar
Frode Kvernrød
43
Frank Forseth
21
Kristmar Sunnset
23
Sum
87
Lån/kreditt
5.8.11. Bonusordning
Banken regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad for bonuser og overskuddsdeling basert på en
beregning som tar hensyn til resultat etter visse justeringer og forrentningskrav. Banken
regnskapsfører en avsetning der det foreligger kontraktsmessige forpliktelser. En del av
resultatlønnen utbetales med bankens egenkapitalbevis.
5.8.12. Pensjonsordning
Banken er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Alle
nyansatte fra og med 2010 blir tilbudt innskuddsbasert tjenestepensjonsordning. Øvrige ansatte
hadde frem til og med 2014 en ytelsesbasert pensjonsordning. Det ble i slutten av 2014
fremforhandlet og vedtatt at de som hadde ytelsesbasert pensjonsordning skal over på
innskuddsbasert ordning. Overgang til innskuddspensjonsordning for disse gjorde at
50
pensjonsforpliktelsen i balansen faller bort fra og med 31/12-14. Begge ordningene er eller har
vært gjennom DnB Livsforsikring AS.
Banken hadde pensjonskostnader på NOK 4,2 millioner i 2015, og oppfyller kravet om obligatorisk
tjenestepensjon. Pensjonskostnader i 2014 og 2013 var henholdsvis NOK 6,5 millioner (ekskl.
tilbakeføring av pensjonsforpliktelse i ytelsesordning) og NOK 3,8 millioner.
5.8.13. Transaksjoner med, lån og sikkerhetsstillelse til nærstående parter
Tabellen nedenfor gir en oversikt over lån til konsernledelsen og styret to siste år. Det har per
Prospektets dato ikke skjedd noen vesentlige endringer siden 31. desember 2015.
Beløp i NOK tusen
2015
Utlån
2014
Garantier
Utlån
Garantier
Styret
Esten Bollingmo (tillitsvalgt)
2 625
1 160
717
72
10 000
7 000
Bernt Gagnås, inkl. nærstående
(nestleder)
5 000
1 910
Ragnar Toland (Banksjef)
2 923
2 965
Jarle Gustad (Ass. banksjef)
1 903
2 449
108
64
4 759
1 747
Bjarne Berg, inkl. nærstående
(styreleder)
Roar Øverbø, inkl. nærstående
Anne Hakvåg (Salgssjef)
Atle Morken (Økonomisjef)
Kjellaug Krogh Angvik (Sjef
serviceavdeling)
Ragnvald Lenes (Kredittsjef)
Sum
22
3 919
3 999
31 954
21 388
Innskudd og utlån, samt transaksjoner med nærstående har samme betingelser som ovenfor
ekstern tredjepart.
5.8.14. Transaksjoner med datterselskap og tilknyttede selskap
Tabellen nedenfor gir en oversikt over transaksjoner med datterselskap og tilknyttede selskap to
siste år. Det har per Prospektets dato ikke skjedd noen vesentlige endringer siden 31. desember
2015, utover de endringer i eierandeler som er kommentert i pkt. 5.1 og 5.6.1.
Datterselskap
2015
Tilknyttede selskap
2014
2015
Leieinntekter
Renteinntekter
86
199
2014
510
703
374
453
3 833
3 871
Provisjonskostnader
Rentekostnader
51
Balanseposter ved årsslutt
Eiendeler:
Utlån
153
3 604
4 578
1 135
80
129 439
135 308
Gjeld:
Innskudd fra kunder
Kortsiktig gjeld
Innskudd og utlån, samt transaksjoner med datterselskap og tilknyttede selskap har samme
betingelser som ovenfor ekstern tredjepart.
5.8.15. Familieforhold
Ingen av medlemmene i Bankens ledelse, styre eller generalforsamling er i nær familie.
5.9.
MELHUS SPAREBANKS KUNDEGRUNNLAG OG MARKEDSPOSISJON
5.9.1.
Lokal og regional økonomi
Melhus kommune er med sine rundt 16 000 innbyggere den største landkommunen i SørTrøndelag, og en kommune i sterk vekst.
Næringslivet i Melhus er dominert av landbruk, handelsbedrifter, mindre og mellomstore bedrifter
innen bygg og anlegg, samt transportbedrifter. Melhus kommune er en del av et felles
arbeidsmarked i Trondheimsregionen, og ca. 60 % av kommunens yrkesaktive har sin arbeidsplass
i Trondheim.
Regionen preges av store offentlige arbeidsplasser. Samtidig har vi i Midt-Norge stor aktivitet
knyttet til fiskeoppdrett, teknologi og forskning/utvikling. Dette er bransjer som vil ha positive
effekter av lavere rentenivå, svekket kronekurs og økte ressurser til forskning og utvikling. Direkte
oljerelatert virksomhet og leverandører til oljeindustrien utgjør en mindre andel av næringslivet i
Midt-Norge enn øvrige deler av landet. Dette vises nå ved at økningen i arbeidsledighet på
landsbasis ikke har kommet til Sør-Trøndelag ennå. I Melhus kommune er helt arbeidsledige nå
170 personer, en reduksjon siste år på 17 personer. Generelt reduseres også omfanget av
misligholdte lån i MelhusBanken. NHOs rapport, "Økonomisk overblikk", for 2016-2018 målt blant
utvalgte bedrifter viser også et mer positivt syn på fremtiden i Trøndelag enn typisk oljeutsatte
regioner8.
Infrastrukturen i området er under utbygging og det er etablert et langt bedre togtilbud fra Melhus
til Trondheim samt Værnes Lufthavn. Kollektivtilbudet er også godt. Utbyggingen av ny E6 fra
Tonstad til Jaktøyen er påstartet. Utbyggingen av E6 fra Jaktøyen til Ulsberg vil skje i regi av det
nye statlige veiselskapet, Nye Veier AS. Det planlegges at utbygging av hoveddelen av strekningen
skal opp til vedtak i kommunene i løpet av 2. kvartal 2016. Utbyggingen er kostnadsberegnet til
16 mrd kroner. Arbeidet vil bli organisert slik at også mellomstore og mindre aktører i Melhus
kommune kan delta i utbyggingen og gi et positivt bidrag inn i bygg og anlegg. Jernbaneverket har
innstilt på Torgaard som ny godsterminal og antatt byggestart vil være 2017/2018. Med
beliggenhet inntil Melhus kommune vil dette også være et stort og viktig utbyggingsprosjekt for
lokalt næringsliv.
Beliggenheten som randkommune til Trondheim gir kommunen en jevn befolkningsvekst. Det
finnes nå utbyggingsplaner for nærings- og boligfelter i ulike deler av kommunen og med en god
markedstilpassing vil disse være med på å skape vekst, både i forhold til befolkning og lokalt
8
NHO, Økonomisk overblikk 1/2016,
https://www.nho.no/siteassets/nhos-filer-og-bilder/filer-og-dokumenter/okonomisk-politikk-oganalyse/okonomisk-overblikk-1-2016.pdf Informasjonen ble hentet ut 14. april 2016.
52
næringsliv. I dag er det en noe overkapasitet på næringseiendom i Nedre Melhus. For
industrirettet næringsareal er området på Hofstad Leir fylt opp og det vil være behov for
ytterligere næringsareal fremover. Det er under planlegging flere utbygginger av boligområder
med en overvekt mot leilighetsbygg i Nedre Melhus. Over tid kan en større tilrettelegging av
rimelige familieboliger kunne gi en økt befolkningsvekst i kommunen med de positive
ringvirkninger dette vil gi.
5.9.2.
Kundegrunnlag i Sør-Trøndelag
Bankens hjemmemarked er Melhus kommune og Trondheimsregionen. Samlet bor det til sammen
ca. 300 000 mennesker i Sør-Trøndelag9, femte største fylke i Norge basert på befolkningstall.
Banken har tre kontorer i Melhus kommune og tre kontorer i Trondheim kommune.
Melhus Sparebank har ca. 17 700 kunder og Banken antar at den har en markedsandel på ca.
30 % i Melhus og ca. 2 % i Trondheim. Dette er beregnet ut fra statistikk hos SSB som viser total
gjeld hos kommunens innbyggere, dvs. for husholdningene10.
Figuren under viser sysselsetning per industri (tusen personer) i Melhus kommune.
KILDE: SSB
9
SSB, Folkemegde og kvartalsvise befolkningsendringer,
https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar/2016-0219?fane=tabell&sort=nummer&tabell=256001 Informasjonen ble hentet ut 14. april 2016.
10
SSB, Skattestatistikk for personer: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/selvangivelse
Informasjonen ble hentet ut 14. april 2016.
53
Figuren under viser sysselsetning per industri (tusen personer) i Trondheim.
KILDE: SSB
Melhus Sparebanks utlån gjenspeiles av næringsstrukturen i Melhus og Trondheim kommune. Det
er en relativ høy andel sysselsatte innenfor offentlig sektor, varehandel, bygg og eiendom samt
tjenesteyting. Bankens utlån innenfor bedriftsmarkedet er i stor grad knyttet opp mot utvikling og
drift av eiendommer som er tilpasset regionens næringsstruktur, noe som over tid har gitt banken
lave tap.
Utviklingen i boligprisene i Trøndelag har vært positiv de siste årene, som illustrert i grafen under.
De siste observasjonene tyder på at denne veksten nå har flatet ut noe, i tråd med at
byggeaktiviteten i regionen har økt. Boligprisene vil kunne ha innvirkning på bl.a. panteverdier og
etterspørsel etter lån. En utflating i utviklingen i boligpriser antas å ha mindre effekt på bankens
inntjening. Et bratt fall i boligprisene vil kunne påvirke banken negativt, ettersom bl.a.
panteverdier og låneetterspørsel blant publikum vil kunne falle.
Figuren under viser SSBs boligprisindeks i Norge, Trondheim og Trøndelag utenom Trondheim fra
2010 (sesongjustert).
KILDE: SSB
54
Det har vært en positiv lønnsutvikling i Sør-Trøndelag og Norge generelt i senere år. Grafen under
viser utvikling i medianinntekt i Sør-Trøndelag og Norge mellom 2010 og 2014. Tall i tusen kroner.
Vennligst se kapittel 5.1 for beskrivelse av Bankens virksomhet.
5.10.
INNSKUDD OG UTLÅN
5.10.1. Innskudd
Tabellen nedenfor viser utviklingen i Bankens innskudd innenfor bedrifts- og privatmarked siste tre
år.
Beløp i NOK tusen
Privatmarked
Bedriftsmarked
2015
2014
2013
3 097 684
1 980 072
1 834 142
956 358
2 036 632
1 937 066
Innskudd fra innbyggere i Melhus kommune utgjorde i 2015 51,3 % av Bankens totale innskudd.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over Bankens fordeling av innskudd på geografisk område.
Beløp i NOK tusen
2015
2014
2013
Melhus
2 081 590
1 832 325
1 726 708
Trondheim
1 447 198
1 455 161
1 424 023
525 254
729 218
620 477
4 054 042
4 016 704
3 771 208
Andre
Sum brutto innskudd
Per 31. desember 2015 var 12 månedsveksten i Bankens innskudd 0,9 %.
5.10.2. Utlån
Per 31. desember 2015 er brutto utlån for Banken på NOK 6,3 milliarder, hvorav NOK 4,2
milliarder er utlån til privatmarkedet og NOK 2,1 milliarder er utlån til bedriftsmarkedet. Brutto
tolvmånedersvekst utgjorde 10,4 %.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i Bankens utlån innenfor bedrifts- og siste tre år.
55
Beløp i NOK millioner
2015
2014
2013
Privatmarked
4 210 343
3 740 768
3 342 717
Bedriftsmarked
2 112 730
1 987 671
1 897 343
Tabellen nedenfor viser en oversikt over Bankens utvikling i ordinære brutto utlån fordelt på
produkter siste tre år.
Beløp i NOK tusen
2015
2014
2013
1 106 145
1 025 770
943 926
257 809
337 919
280 439
Nedbetalingslån
4 959 119
4 364 750
4 015 695
Sum brutto utlån
6 323 073
5 728 439
5 240 060
Kasse-/drift og
brukskreditter
Byggelån
Utlån i Melhus kommune utgjorde i 2015 31,3 % av Bankens totale utlån. Kunder i andre fylker
enn Sør-Trøndelag utgjorde ca. 5,7 % av brutto utlån i 2015. Tabellen nedenfor gir en oversikt
over Bankens fordeling av utlån på geografisk område.
Beløp i NOK tusen
2015
2014
2013
Melhus
1 976 515
1 833 046
1 775 785
Trondheim
3 298 389
3 031 583
2 609 941
Andre
1 048 169
863 810
854 334
Sum brutto utlån
6 323 073
5 728 439
5 240 060
Eiendomsdrift utgjorde i 2015 19,5 % av samlede utlån og 56,1 % av utlånsvolumet innen
bedriftsmarkedet. Personmarkedet utgjorde 65,2 % av samlede utlån. Tabellen nedenfor gir en
oversikt over Bankens utvikling i brutto utlån fordelt på kundegrupper og sektorer siste tre år.
Beløp i NOK tusen
2015
2014
2013
4 122 826
3 586 086
3 342 717
124 672
117 747
122 407
Eiendomsdrift
1 235 429
1 124 890
1 118 695
Annen næring
840 146
899 716
656 241
6 323 073
5 728 439
5 240 060
Personmarked
Jordbruk
Sum brutto utlån
Eiendomsdrift består hovedsakelig av byggelån og bedrifter med forretningseiendommer og
boligeiendommer for utleie i Melhus og Trondheim. Annen næring består i hovedsak av
enkeltmannsforetak og små bedrifter innenfor bygg og anlegg, samt transport.
Bankens kunder er i all hovedsak bosatt i Norge.
56
5.11.
TAP OG MISLIGHOLD
5.11.1. Risikoklassifisering
Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Systemet muliggjør en
god overvåking av risikoutviklingen i Bankens engasjementsportefølje.
Banken har etablert et system for risikoklassifisering av utlånsporteføljen med 5 risikoklasser.
Innenfor alle kategorier defineres verdien å bety:
Klasse
Klasse
Klasse
Klasse
Klasse
A = Meget god
B = God
C = Middels
D = Dårlig
E = Meget dårlig
Engasjementene henføres til kategori ut fra en vurdering av sikkerheter og betalingsevne.
Risikoklassifiseringssystemet er slikt definert at Banken får benyttet hele skalaen fra A til E for å
prøve å skille ut dårlige engasjementer som må følges opp tettere enn normalt. Kriteriene er satt
strengt og som gjør at porteføljen kan se dårligere ut enn den egentlig er sammenlignet med
andre banker. Det er satt i gang et prosjekt i Eika for å få til mer ensartet og sammenliknet
risikoklassifiseringssystem for bankene i gruppen (LØFT-prosjektet).
Sikkerhet vurderes med utgangspunkt i markedsverdi på objektet stilt som sikkerhet.
Markedsverdien reduseres med en faktor ut i fra ulike kategorier av sikkerhetsobjekter.
Betalingsevne hensynstas i modellen noe forskjellig ut i fra privatmarked og bedriftsmarked. For
privatmarkedet tar modellen hensyn til bruttolønn og gjeldsgrad.
Risikoklassifiseringssystemet hensyntar også andre forhold som bygger på vurderinger fra
saksbehandlerne etter nærmere retningslinjer.
Akkumulert
risikoklasse
A
B
C
D
E
Uklassifisert
31.12.2008
35,7 %
22,0 %
32,5 %
7,5 %
0,9 %
1,3 %
31.12.2009
39,4 %
21,7 %
33,9 %
2,6 %
1,7 %
0,7 %
31.12.2010
36,5 %
20,4 %
38,9 %
2,4 %
1,3 %
0,6 %
31.12.2011
37,3 %
24,0 %
34,9 %
2,1 %
1,2 %
0,5 %
31.12.2012
38,5 %
21,5 %
36,5 %
2,3 %
0,7 %
0,5 %
31.12.2013
38,7 %
27,1 %
32,4 %
0,8 %
0,3 %
0,6 %
31.12.2014
36,0 %
23,5 %
37,8 %
1,8 %
0,2 %
0,7 %
31.12.2015
34,7 %
25,4 %
38,2 %
1,0 %
0,2 %
0,5 %
5.11.2. Mislighold og nedskrivinger
I resultatregnskapet består tap på utlån og garantier av konstaterte tap, individuelle- og
gruppevise nedskrivinger etter fradrag for inngang på tidligere avskrevne fordringer. Tapene
vurderes og føres etter Finanstilsynets forskrifter og god regnskapsskikk. Bankens utlån vurderes i
utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og
tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til Finanstilsynets retningslinjer.
57
Engasjement
Engasjement defineres som garantier og utlån/kredittrammer innbefattet opptjente, men ikke
betalte renter, gebyr og provisjoner. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover
og Finanstilsynets retningslinjer.
Misligholdte engasjementer
Tapsutsatte engasjement er engasjement som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske
situasjon innebærer en sannsynlighet for at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Et
engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter
forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at
rammekreditten ble overtrukket. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover og
Finanstilsynets retningslinjer.
Verditap på brutto utlån og kreditter
På hver balansedag vurderes om det eksisterer objektive bevis for verdifall på et utlån eller
grupper av utlån. Verditap er pådratt dersom det eksisterer objektive bevis på verdifall. Verdifallet
må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs balanseføring (en
tapshendelse) og resultatet av tapshendelsen (eller hendelsene) må i tillegg kunne måles pålitelig.
Dersom det foreligger objektive bevis på at en verdireduksjon har inntruffet, beregnes størrelsen
på tapet som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte, framtidige
kontantstrømmer diskontert med den beregnede, løpende, effektive renten. Bokført verdi av
eiendelen reduseres ved bruk av en nedskrivingskonto og tapet bokføres over resultatregnskapet.
Nærmere om beregning av tapsstørrelse
Banken vurderer først om det eksisterer individuelle, objektive bevis på verdifall. Dersom Banken
finner at det ikke eksisterer objektive bevis på verdifall, inkluderes eiendelen i en gruppe av
finansielle eiendeler med samme kredittrisikokarakteristikk. Gruppen vurderes så samlet for
eventuell verdireduksjon. Eiendeler som vurderes individuelt med hensyn på verdireduksjon, og
hvor et verditap identifiseres eller fortsatt er identifisert, tas ikke med i gruppevis nedskrivning.
Konstaterte tap
Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller avsluttet konkurs, ved at utleggsforretning
ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at Banken har gitt avkall på hele eller
deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av Banken.
Tabellen nedenfor viser tapsutviklingen de tre siste år.
2015
2014
2013
Konstaterte tap
1.7
10.2
6.4
Individuelle nedskrivinger på utlån
5.6
3.2
9.2
Nedskrivinger på grupper av utlån
7.8
7.8
7.8
2015
2014
2013
7.7
23.3
8.9
15.2
13.8
12.0
6.3
5.8
15.7
29.2
43.0
36.5
Tabellen nedenfor viser utviklingen i tapsutsatte engasjement.
Misligholdte engasjement 3-6 mnd.
Misligholdte engasjementer 6-12 mnd.
Misligholdte engasjement over 1 år
Sum brutto misligholdte engasjement over 90 dager
58
Individuelle nedskrivinger
5.6
3.2
9.2
Sum netto misligholdte engasjementer over 90 dager
23.6
39.8
27.4
Misligholdte engasjementer 1-3 mnd.
96.6
79.0
24.3
125.8
121.9
60.8
Sum brutto misligholdte engasjement over 30 dager
5.12.
MELHUS SPAREBANKS FINANSIERING
5.12.1. Egenkapital og kapitaldekning
Melhus Sparebank sin egenkapital består av eierandelskapital, overkursfond, grunnfond,
utjevningsfond og annen egenkapital som ikke er resultatført. I tabellen nedenfor gis det en
oversikt over sammensetningen og utviklingen av egenkapitalen i Melhus Sparebank siden 2013.
Tallene er hentet fra Bankens årsregnskap for årene 2013 til 2015.
Beløp i NOK tusen
2015
2014
2013
152 727
152 727
80 000
-2
-19
-16
Overkursfond
14 008
14 008
9 068
Utjevningsfond, ekskl. avsatt utbytte
16 964
4 805
7 337
183 697
171 521
96 389
333 634
292 349
265 942
333 634
292 349
265 942
13 661
13 661
2 728
530 992
477 531
365 059
35,5 %
37,0 %
26,6 %
Eierandelskapital
Beholdning av egne egenkapitalbevis
A. Sum egenkapitalbeviseiernes kapital
Grunnfondskapital
B. Sum grunnfondskapital ekskl. FUG/utbytte
Annen egenkapital, ikke resultatført
Egenkapital 01.01. ekskl. utbytte/gaver
Egenkapitalbevisbrøk A/(A+B)
Tabellen nedenfor viser en oversikt over ansvarlig kapital og kapitaldekning i Melhus Sparebank
per 31. desember de tre siste regnskapsår. Tallene er hentet fra Bankens årsregnskap for årene
2013 til 2015.
Beløp i NOK tusen
2015
2014
2013
Ansvarlig kapital
632 712
593 442
594 526
Ren kjernekapital
15,02 %
13,99 %
12,50 %
Kjernekapital
15,97 %
14,73 %
16,50 %
3 316 894
3 321 521
3 112 150
Beregningsgrunnlaget
Melhus Sparebank benytter standardmetoden ved beregning av minimumskravet til ansvarlig
kapital. Dette innebærer at det brukes standardiserte myndighetsbestemte risikovekter ved
beregning.
5.12.2. Finansiering av utlån og kreditter
Bankens viktigste finansieringskilde er innskudd fra Bankens kunder. Banken har behov for
finansiering utover kundeinnskudd og benytter derfor aktivt kapitalmarkedet for å dekke dette
59
kapitalbehovet. Innskuddsdekningen (innskudd i % av utlån) er viktig for likviditeten, og Banken
har en målsetting om å oppnå innskuddsdekning på over 70 %. Banken har etablert en egen policy
for styring av likviditet. Banken har arbeidet bevisst med å skaffe langsiktig funding, bedre
innskuddsdekning og sikre trekkerettigheter. Det er etablert rammer som begrenser Bankens
kortsiktige likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. Utlån skal finansieres med innskudd fra
kunder, ansvarlig kapital og langsiktig innlån.
Kontanter holdes hovedsakelig i NOK, men Banken har en liten beholdning av de mest benyttede
valutaene (EUR, USD, GBP, SEK og DKK). Dette utgjør ca. 0,6 mill. Det fortas ikke sikring av
valutarisikoen i kassebeholdningen pga. uvesentlighet.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i brutto utlån, innskudd og innskuddsdekning de siste tre
regnskapsårene.
2015
2014
2013
Brutto utlån
6323,1
5728,4
5240,1
Innskudd fra kunder
4054,0
4016,7
3771,2
Innskuddsdekning
64,1 %
70,1 %
72,0 %
Banken har et måltall på at langsiktig finansiering skal være minimum 75 % av
fremmedfinansiering, denne var per 31.12.2015 på 77,1 % mot 81,0 % per 31.12.2014 og 77,3 %
per 31.12.2013. Banken har etablert en beredskapsplan for likviditetsstyring under en finansiell
krise.
Tabellen nedenfor viser en oversikt over Bankens samlede finansiering.
2015
2014
2013
4054,0
4016,7
3771,2
150.7
229,2
172,6
1998,7
1430,3
1355,0
7,0
8,1
5,4
140,3
130,0
130,2
Annen gjeld
10,6
11,0
9,8
Øvrige forpliktelser og kostnader
34,9
41,2
51,6
6396,1
5866,6
5495,9
Sertifikater og obligasjonsgjeld
Ansvarlig lånekapital/fondsobligasjonslån
Sum gjeld
Tabellen under gir en oversikt over utestående sertifikater og obligasjonslån per utgangen av de
tre siste år.
ISIN
Beskrivelse
Lånedato
Forfall
2015
2014
2013
150,0
ISIN NO0010754377
Fast 1,88 %
11.12.2015
11.05.2016
75,0
ISIN NO0010754385
Fast 1,90 %
11.12.2015
12.09.2015
75,0
ISIN NO0010754914
Fast 1,80 %
29.12.2015
23.05.2016
50,0
ISIN NO0010754922
Fast 1,83 %
29.12.2015
28.10.2016
50,0
ISIN NO0010662604
Fast 3,55 %
26.11.2012
25.11.2016
150,0
150,0
ISIN NO 0010703424
3M NIBOR + 0,80 %
21.02.2014
21.11.2018
200,0
200,0
ISIN NO 0010733405
3M NIBOR + 0,42 %
23.03.2015
23.03.2018
150,0
ISIN NO 0010741051
3M NIBOR + 0,63 %
01.07.2015
01.10.2019
300,0
60
ISIN NO 0010588882
3M NIBOR + 0,90 %
28.09.2010
28.02.2014
175,0
ISIN NO 0010564727
3M NIBOR + 0,85 %
26.02.2010
26.02.2015
125,0
125,0
ISIN NO 0010574528
Fast 4,75 %
11.05.2010
11.08.2015
150,0
150,0
ISIN NO 0010712623
3M NIBOR + 0,68 %
13.06.2014
28.02.2019
ISIN NO 0010623275
3M NIBOR + 1,00 %
15.08.2011
15.08.2014
ISIN NO 0010675861
3M NIBOR + 0,77 %
07.05.2013
07.03.2016
200,0
200,0
200,0
ISIN NO 0010672686
3M NIBOR + 0,95 %
04.03.2013
03.03.2017
200,0
200,0
200,0
ISIN NO 0010690837
3M NIBOR + 0,69 %
26.09.2013
19.06.2016
100,0
100,0
100,0
ISIN NO 0010690845
3M NIBOR + 0,82 %
10.10.2013
08.09.2017
300,0
200,0
100,0
2000,0
1425,0
1350,0
-5,2
-0,2
-0,5
3,8
5,5
5,5
1998,7
1430,3
1355,0
150,0
100,0
150,0
Sum pålydende
Underkurser
Periodiserte renter
Sum bokførte sertifikater og obligasjonsgjeld
Alle sertifikater og obligasjonslån har tilbakebetaling ved forfall.
Det gjøres også oppmerksom på at banken i tillegg utstedte obligasjonsgjeld med ramme på inntil
NOK 300 millioner i mars 2016, hvorav NOK 200 millioner er tatt opp per 31.03.2016.
Tabellen under gir en oversikt over utestående ansvarlige lån og fondsobligasjoner de tre siste år.
ISIN
Beskrivelse
Lånedato
Forfall
2015
2014
2013
ISIN NO 0010718786
3 mnd NIBOR + 1,60 %
15.09.2014
Evig
80 000
ISIN NO 0010729643
04.02.2015
Evig
60 000
ISIN NO 0010635337
30.01.2012
Evig
80 000
80 000
ISIN NO 0010255573
16.03.2005
Evig
50 000
50 000
140 000
130 000
130 000
-240
-167
-834
516
175
1075
140 276
130 241
129 943
Sum pålydende
Underkurser
Periodiserte renter
Sum bokførte sertifikater og obligasjonsgjeld
Banken benytter Eika Boligkreditt aktivt for å finansiere lån til boligformål. For øvrig vil Banken
benytte det norske obligasjonsmarkedet for å finansiere forfall på obligasjoner de neste årene.
Banken vurderer også til enhver tid hvorvidt det er hensiktsmessig å benytte det norske
sertifikatmarkedet for å nå sine interne mål knyttet til likviditet.
Banken har fire utestående sertifikater som alle forfaller i 2016, hvor samlet utestående beløp er
NOK 250 millioner. Alle sertifikater har fast rente. Banken har også 11 utestående obligasjoner,
hvor samlet utestående beløp er NOK 2 190 millioner. Sett bort fra en obligasjon som forfaller i
2016 (NOK 150 millioner), er all utestående obligasjonsgjeld til flytende rente.
Tabellen under viser årlige nedbetalinger av hovedstolene for Bankens obligasjonslån og gjeld til
kredittinstitusjoner i perioden 2016 til og med 2020. Tabellen inkluderer obligasjonsgjeld utstedt i
mars 2016 med forfall i mars 2020, hvor NOK 200 millioner er tatt opp per 31.03.2016.
2016
2017
2018
2019
2020
>2020
Evig
700,0
500,0
350,0
450,0
200,0
0,0
0,0
0,0
0,0
150,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Ansvarlig lånekapital/fondsobligasjonslån
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
140,0
700,0
500,0
500,0
450,0
200,0
0,0
140,0
Sertifikat/Obligasjonslån
Sum
61
5.12.3. Arbeidskapital
Banken vurderer arbeidskapitalen som tilstrekkelig til å dekke Konsernets nåværende behov.
5.13.
BANKENS INVESTERINGER
5.13.1. Aksjeinvesteringer
Tabellen nedenfor viser anskaffelseskost for Bankens aksjeinvesteringer de siste tre år.
2015
2014
2013
Egenkapitalbevis
1,5
2,2
8,7
Aksjefond
2,7
2,7
2,7
30,0
200,0
130,0
Unoterte aksjer
114,9
105,6
100,7
Sum investeringer i aksjer, andeler og egenkapitalbevis
149,1
310,5
242,1
Børsnoterte
Pengemarkedsfond
Tabellen nedenfor viser bokførte verdier av Bankens aksjeinvesteringer de siste tre år (bokførte
verdier).
2015
2014
2013
Egenkapitalbevis
1,0
1,8
7,9
Aksjefond
3,8
3,5
3,2
33,5
213,1
138,6
Unoterte aksjer
142,8
129,5
116,0
Sum investeringer i aksjer, andeler og egenkapitalbevis
181,2
347,8
265,7
Pengemarkedsfond
Tabellen nedenfor gir en oversikt over eierandeler i datterselskap og tilknyttede selskap per 31.
desember 2015.
Beløp i NOK tusen
Melhus Regnskap AS
Aksjekapital
Eierandel i %
Anskaffelseskost
Bokført verdi
2 100
20 %
8 000
10 091
803
34 %
3 978
4 284
11 978
14 375
2 000
800
2 000
800
Sum tilknyttede selskap
2 903
2 900
Sum datterselskap
2 900
100 %
Investeringen i Heimdal Eiendomsmegling AS ble offentliggjort 29. desember 2009, med virkning
fra 1. januar 2010, og hadde en anskaffelseskost på NOK 8 millioner. Banken økte sin eierandel i
Heimdal Eiendomsmegling AS til 51 % i januar 2016. Økningen skjedde ved etableringen av
holdingselskapet Heimdal Eiendomsmegling Invest AS, som Banken eier 51 % av aksjene i.
Heimdal Eiendomsmegling Invest AS kjøpte deretter samtlige aksjer i Heimdal Eiendomsmegling
AS for NOK 110 millioner. Transaksjonen medførte en realisasjon av Bankens aksjer i Heimdal
Eiendomsmegling AS med en gevinst på til sammen NOK 11,9 millioner, som vil inntektsføres i
2016.
62
Bankens anskaffelseskost for å øke eierandelen i Heimdal Eiendomsmegling AS gjennom sitt
eierskap i Heimdal Eiendomsmegling Invest AS, var 15,7 mill., og er også bokført verdi i
bankregnskapet per 31.03.2016.
Melhus Sparebank Eiendom AS ble etablert som heleid datterselskap i 2010, og hadde en
anskaffelseskost på NOK 2 millioner.
I 2015 har Melhus Sparebank også kjøpt 34 % av aksjene i Melhus Regnskap AS.
5.13.2. Investeringer i sertifikater og obligasjoner
Tabellen nedenfor viser anskaffelseskost for Bankens investeringer i sertifikater og obligasjoner de
tre siste år.
2015
2014
2013
230,9
230,4
241,0
Børsnoterte:
Norske banker/kredittforetak
Stat/kommune
97,9
Obligasjoner med fortrinnsrett
Fondsobligasjoner
7.0
Andre obligasjoner
2,0
Unoterte:
35,0
Fondsobligasjoner
16,0
18,5
Ansvarlig lån
Obligasjoner kommune/fylke/stat
Sum
328,9
265,3
284,5
Tabellen nedenfor viser bokført verdier av Bankens investeringer i sertifikater og obligasjoner de
siste tre år.
2015
2014
2013
228,6
231,0
241,9
Børsnoterte:
Obligasjoner med fortrinnsrett
98,0
Fondsobligasjoner
7,2
Andre obligasjoner
2,0
Unoterte:
Ansvarlig lån
35,1
Obligasjoner kommune/fylke/stat
Sum
16,2
19,1
326,6
266,1
286,5
63
5.13.3. Annet
Melhus Sparebanks økning av eierandelen i Heimdal Eiendomsmegling vil regnskapsføres i
rapporten for 1. kvartal 2016. Utover dette, har Banken ikke foretatt, og har ingen flere pågående
eller planlagte vesentlige investeringer etter offentliggjøring for regnskap for 1. kvartal 2016.
Goodwill som følge av oppkjøp oppstod opprinnelig gjennom overtakelse av Finans Rådgivning AS i
2011. Kjøpt goodwill ved transaksjonen utgjorde NOK 3 755 og er nedskrevet med totalt NOK
3 415 til NOK 340 per 31.12.2015.
Etter 31.12.2015 har det oppstått goodwill som en effekt av oppkjøpet av Heimdal
Eiendomsmegling AS. Total goodwill ved oppkjøpet er på NOK 81,8 mill. Se nærmere om
regnskapsmessig behandling i avsnitt 5.6.2. Som redegjort for ovenfor, ble det i forbindelse med
oppkjøpet opprettet et holdingselskap (Heimdal Eiendomsmegling Invest AS) som har kjøpt alle
aksjene i Heimdal Eiendomsmegling AS og hvor Banken eier 51 % av aksjene i det nystiftede
holdingselskapet.
5.14.
VIKTIGE KONTRAKTER
Melhus Sparebank har ikke inngått noen kontrakter med vesentlig betydning for Banken de siste to
år før offentliggjøring av Prospektet, men unntak av kontrakter inngått innenfor den normale
virksomheten. Før offentliggjøring av Prospektet har ikke Banken inngått noen kontrakter, utover
de som er inngått som del av den normale virksomheten, som innebærer vesentlige plikter eller
rettigheter for Banken.
5.15.
FORSKNING OG UTVIKLING, PATENTER OG LISENSER
Banken driver ikke med forskning og utvikling i tradisjonell forstand, men arbeider kontinuerlig
med å videreutvikle sine produkter, tjenester og systemer. Banken har ingen patenter, og har
heller ingen lisenser av vesentlig betydning for Bankens virksomhet.
Melhus Sparebank innehar konsesjon som sparebank og verdipapirforetak, og er avhengig av slike
konsesjoner for å kunne yte bankvirksomhet og investeringstjenestevirksomhet. For nærmere
beskrivelse av rammeverket for sparebanker, se kapittel 9.
5.16.
VARIGE DRIFTSMIDLER
Per 31. desember 2015 hadde Banken varige driftsmidler til en total bokført verdi av NOK 34,8
millioner. Tabellen nedenfor gir en oversikt over tomt og bygning, og inventar og utstyr eid av
Banken de tre siste årene, fordelt som følger:
Beløp i tusen NOK
Tomt og bygning
Inventar og utstyr
Sum
Bokført verdi per 31.12.15
28 960
5 838
34 798
25 612
2 678
28 290
26 426
2 377
28 803
Banken har ikke pantsatt eller akseptert rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler. Byggene
er kun beregnet til eget bruk i operasjonell drift av Banken, bortsett fra en firmahytte med bokført
verdi på NOK 4 millioner.
Byggene er lokalisert i Bankens geografiske hjemmemarked, Sør-Trøndelag og de fleste byggene
er lokalisert i Melhus kommune.
Banken har ingen planer om å investere i anleggsmidler ut over ordinær drift og vedlikehold.
64
Bankens avdelingskontorer på Ler og Korsvegen holder til i leide lokaler. Leieavtalene utgår i 2018
og 2020 for hhv. Korsvegen og Ler med opsjon på forlengelse. Årlig leie for lokaler til filialene er
NOK 140 tusen mot NOK 132 tusen i 2014. Banken har inngått ny leieavtale fra april 2015 i nye
lokaler på Bassengbakken på Solsiden i Trondheim. Leiekostnadene er i årlig NOK 1,3 mill.
5.17.
RISIKOSTYRING
5.17.1. Kredittrisiko
Kredittrisiko oppstår gjennom at Banken stiller ulike kredittfasiliteter til rådighet for publikum,
næring og offentlig sektor, og er den vesentlige risikoen ved Bankens virksomhet. Normalt er
tapsrisikoen størst ved kredittyting mot næringslivet, og er mer moderat for landbruk og
personkunder. Melhus Sparebank har de senere år hatt lite tap, relativt til andre aktører i
sektoren. Nøktern kredittvurdering, stabile rammebetingelser, lavt rentenivå og høy sysselsetning
er årsaken til lave tap og mislighold. Generelt vurderes gjeldsbetjeningsevnen i alle
markedssegmenter for tiden å være god.
Kredittrisikoen styres gjennom egen kredittpolicy, kreditthåndbok og bevilgningsreglement. Det er
etablert eget risikoklassifiseringssystem i forbindelse med bevilgning av kreditter, og som
bestemmer kategorisering av kredittporteføljen. Klassifiseringen overvåkes fortløpende gjennom
året.
Bankens utlån er i hovedsak sikret med pant i bolig, fritidseiendom og næringseiendom.
Bankens portefølje av rentebærende verdipapir påfører også Banken kredittrisiko. I
markedspolicyen er det fastsatt rammer for maksimal portefølje, samt maksimalrammer for
eksponering per bransje og utsteder. Slike rammer fastsettes blant annet med bakgrunn i
kredittrating for den enkelte utsteder.
5.17.2. Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at Banken ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser når disse
forfaller, eller erstatte innskudd når disse trekkes ut, med den konsekvens at banken misligholder
forpliktelsene til å innfri innskudd og gi lån. Banken har etablert en egen policy for styring av
likviditet. Banken har arbeidet bevisst med å skaffe langsiktig funding, bedre innskuddsdekningen
og sikre trekkrettigheter. Det er etablert rammer som begrenser bankens kortsiktige
likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. Utlån skal finansieres med innskudd fra kunder,
ansvarlig kapital og langsiktige innlån. Innskuddsdekningen (innskudd i % av utlån) er viktig for
likviditeten, og denne var 64,2 %, 70,2 % og, 72,2 % henholdsvis ved årsskiftet i henholdsvis
2015, 2014 og 2013. Banken har dessuten et måltall på at langsiktig finansiering skal være
minimum 75 % av fremmedfinansiering, denne var per 31. desember 2015 på 77,1 % mot 81,0 %
per 31. desember 2014. Banken har etablert en beredskapsplan for likviditetsstyring under en
finansiell krise. Styret vurderer Bankens likviditet som betryggende med gode relasjoner til aktører
i pengemarkedet, samt at Banken har ubenyttete trekkrettigheter på NOK 250 millioner som i fjor.
Banken hadde LCR (Liqudity Coverage Ratio) på 78,0 % ved årsslutt 2015, mot 31,0 % ved
årsslutt 2014.
Det er stilt sikkerhet i Bankens eiendeler (obligasjoner) for låneopptak i Norges Bank på tilsammen
175 mill. kr., som i sin helhet er ledig ved årsskiftet.
65
Beløpene i tabellene under er kontraktsfestede nominelle kontantstrømmer, og vil derfor ikke være
avstembare mot beløpene presentert som lån, finansielle derivater og innskudd i balansen.
Restløpetid per
31.12.15
Gjennomsnittlig
rente
Inntil 1
mnd
Gjeld til
kredittinstitusjoner
Innskudd fra og gjeld
til kunder
1,66 %
Sertifikater og
obligasjonsgjeld
Fra 1 til
3 mnd
Fra 3
mnd til 1
år
Fra 1 år til
5 år
765
2 295
153 825
3 967 220
1 297
Over 5
år
Sum
156 885
90 493
4 057 713
206 174
524 670
1 335 797
1 192
3 576
77 122
22 719
17 673
5 987
46 379
446
1 673
6 263
13 389
21 771
3 968 963
232 523
644 970
1 586 120
282
400
6 380
7 522
Inntil 1
mnd
Fra 1 til
3 mnd
Fra 3
mnd til 1
år
Fra 1 år til
5 år
29 223
50 941
2 823
158 471
Ansvarlig
lånekapital/fondsobli
gasjoner
Annen gjeld
2 067 938
88 100
169 990
netto oppgjør
brutto oppgjør
Sum
brutto oppgjør
Restløpetid per
31.12.14
Gjennomsnittlig
rente
Gjeld til
til kunder
1,70 %
3 844 846
Sertifikater og
obligasjonsgjeld
88 100
6 520 676
Over 5
år
Sum
241 458
176 434
4 021 279
134 974
177 570
1 196 825
1 509 369
982
2 946
145 712
149 640
24 054
19 857
996
44 907
512
3 110
8 218
16 465
4525
32 830
3 874 581
214 061
387 848
1 518 469
4 525
5 999 483
397
501
8 955
12 577
2 772
Ansvarlig
gasjoner
Annen gjeld
netto oppgjør
brutto oppgjør
Sum
brutto oppgjør
66
Restløpetid per
31.12.13
Gjennomsnittlig
rente
Gjeld til
til kunder
2,45 %
Inntil 1
mnd
Fra 1 til
3 mnd
Fra 3
mnd til 1
år
Fra 1 år til
5 år
20 300
934
2 802
162 138
3 569 266
30 533
177 887
182
956
333 769
917 037
1 433 762
394
5 490
143 318
150 638
Sertifikater og
obligasjonsgjeld
Ansvarlig
gasjoner
1 436
Annen gjeld
Over 5 år
Sum
186 174
3 777 686
37 246
24 587
61 833
netto oppgjør
brutto oppgjør
Sum
530
3 866
12 420
25 424
7 124
49 364
3 591 532
255
929
532 368
1 247 917
31 711
5 659 457
412
606
15 303
28 569
4 571
brutto oppgjør
5.17.3. Markedsrisiko
Banken benytter finansielle derivater for å sikre seg mot markedsrisiko/renterisiko. Bankens policy
er at den ikke skal være eksponert for renterisiko ved at den i det vesentlige benytter finansielle
derivater for å sikre NIBOR-basert rente. Finansielle derivater (renteswapper) føres til virkelig
verdi og verdien varierer gjennom den relative korte løpetiden. Verdsettelsen av derivatene gjøres
av eksterne. Verdiendringene føres i resultatet mot netto gevinst på finansielle instrumenter til
virkelig verdi. Innlån som derivatene svarer til føres til amortisert kost.
I tillegg har Banken en lite risikoeksponert verdipapirportefølje. Banken har plassert mye
overskuddslikviditet i ulike 20 %-vektet verdipapirfond. Det er bevisst plassert hos aktører av en
viss størrelse, og som forventes å være likvid i krisesituasjoner. Melhus Sparebank har utarbeidet
en egen likviditetspolicy, som også omhandler markedsrisiko, og som skal være med å redusere
risiko for tap. I tillegg har banken vært med på noen få emisjoner i andre Eika-banker og har en
ubetydelig portefølje av egenkapitalbevis.
Nedgang i verdipapirmarkedet på hhv. 10 % eller 20 % vil medføre en endring i verdien på aksjer
tilgjengelig for salg og en reduksjon i utvidet resultat på hhv. NOK 14 millioner og NOK 28
millioner. Egenkapitalen vil reduseres tilsvarende. Da fond for urealiserte gevinster ikke kan være
negativ vil nedskrivning utover dette medføre resultateffekt. En nedgang i verdi på
obligasjonsporteføljen tilgjengelig for salg på 1 % ville medført en verdiendring på NOK 3,3
millioner (2,7 mill. kr. i 2014) som i utgangspunktet ville blitt ført over utvidet resultat.
Tilsvarende nedgang for pengemarkedsfond til virkelig verdi over resultat ville medført en
nedskrivning på NOK 0,3 millioner, mot NOK 2,1 millioner i 2014, og som ville blitt resultatført.
Sensitivitetsanalyse for renterisiko
Renterisiko oppstår fordi rentebindingstiden for bankens eiendeler og gjeld ikke er
sammenfallende. Nettoen på tabellen under viser forskjellen mellom eiendeler og gjeld som kan
rentereguleres innenfor de gitte tidsintervallene.
67
Beløp i NOK tusen
Inntil 1 mnd.
Fordringer på sentralbanker
og kredittinstitusjoner
33 523
Utlån til og fordringer på
kunder
Sertifikater, obligasjoner
o.a. rentebærende
verdipapirer
70 004
103 527
Fra 3
mnd. til
1 år
Fra 1 til
5 år
Over 5
år
4 500
6 215 455
Sum eiendeler
Fra 1 til 3
mnd.
11 594
66 529
Sum
38 023
16 114
6 309 692
290 026
360 030
1 495
1 495
6 506 976
11 594
71 029
16 114
6 709 240
150 671
Innskudd fra og gjeld til
kunder
3 964 478
Obligasjonsgjeld
1 998 674
1 998 674
Ansvarlig lånekapital /
fondsobligasjonslån
140 276
140 276
6 954
6 954
Sum gjeld
6 113 823
89 564
393 153
-77 970
Netto renteendringseksponering på
balanseposter
103 527
150 671
89 564
4 054 042
6 350 617
71 029
16 114
Banken søker å ha en kontrollert renterisiko. Det aller meste av Bankens utlån løper derfor med
flytende rente som følger markedets renteutvikling. Tilsvarende har Banken innskudd med flytende
rente og innlån fra markedet med flytende rente. I den grad Banken har utlån med fast rente
søker man å balansere innlånssiden ved bruk av swapavtaler, slik at størrelse og renteavtaler på
lån og innlån med ulike løpetider er i rimelig balanse. Melhus Sparebanks obligasjonsportefølje
består kun av papirer med flytende rente. Alle Bankens innlån er til flytende rente eller swappet til
flytende rente.
En økning i renter vil medføre at både inntektssiden og kostnadssiden går opp. Dersom
rentenivået (gjennomsnittlig rente for de ulike rentebærende elementene) hadde vært 1 % høyere
ville dette medført et økt resultat i størrelsesorden NOK 2,8 millioner etter skatt. Dette er under
forutsetning av at både rente på utlån og innlån kan økes like mye samtidig. Det er dog ulike
varslingsfrister på utlån ved renteendringer.
Reduksjon i rentenettoen i 2015 skyldtes konkurransesituasjonen og stort press på prisene på
utlån. Dette selv om mange av de store bankene har et generelt krav til oppbygging av
egenkapital for å tilpasse seg nye kapitaldekningsregler. Andre halvår har vært preget av
forventinger om generell nedgang i norsk økonomi, lavere renter som forventes å vedvare. Dette
har medført at det relative rentenivået på bankens innlån fra markedet har gått noe ned.
Spreadinngang og generelt lavere innlånskost gjør at både innskudd- og utlånsrente er på vei
nedover.
Prisrisiko
Banken er utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser på investeringer klassifisert i balansen enten
som tilgjengelig for salg eller til virkelig verdi over resultat. Se for øvrig over under markedsrisiko.
68
Valutarisiko
Valutarisiko oppstår når man har eiendeler eller gjeld i utenlandsk valuta, der verdien eller
forpliktelsen er avhengig av kursen på realisasjons- eller oppgjørstidspunktet. Banken har pr. 31.
desember 2015 liten valutarisiko. Beholdningen av utenlandske sedler utgjorde 723 ved utgangen
av 2015. Kurstap er uvesentlig.
5.17.4. Andre risikoformer
Det finnes flere andre typer risiko Banken løpende er utsatt for i sin virksomhet. Det er naturlig å
nevne følgende:
Omdømmerisiko; Defineres som risikoen for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn
av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, kapitalmarked og
myndigheter.
• Forretningsrisiko; Defineres som risikoen for uventede inntektssvingninger ut fra andre
forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike
forretnings- eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger og endret
kundeatferd
• Strategisk risiko; Risiko for uventede tap eller sviktende inntjening i forhold til prognoser
knyttet til vekstambisjoner, inntreden i nye markeder eller oppkjøp. Risikoformen
aktualiserer behovet for å se fremover og sikre seg nødvendig kapital i forbindelse med
igangsatte og planlagte satsninger
• Konsentrasjonsrisiko – andre risikoområder: Defineres som konsentrasjonsrisiko som
kan oppstå innenfor andre risikoområder enn kreditt/motparter, samt mellom ulike
risikoformer
Det kan ikke garanteres at Melhus Sparebank risikosystemer beskrevet ovenfor vil være
tilstrekkelige til å forhindre at slike risikofaktorer materialiseres eller at Banken eller investorer blir
vesentlig negativt påvirket dersom slike risikofaktorer materialiseres.
•
5.18.
KAPITALDEKNING
Krav til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital minst skal utgjøre 8 % av et nærmere definert
beregningsgrunnlag. Bankens ansvarlige kapital består av Sparebankens Fond og tellende
kjernekapital fra Fondsobligasjonslån.
Til fradrag i den ansvarlige kapitalen kommer goodwill og enhver form for ansvarlig kapital i andre
finansinstitusjoner (aksjer, Egenkapitalbevis og ansvarlige lån) utover nærmere angitte
begrensninger i forhold til Bankens egen og den mottakende finansinstitusjons ansvarlige kapital.
Etter kapitaldekningsreglene er balansepostene utenfor balansen risikovektet til henholdsvis 0 %,
10 %, 20 %, 35 %, 75 %, 100 % og 150 % av nominelt beløp. 0 % vekttall gjelder i hovedsak
stats- og statsgaranterte papirer. 10 % vekt gjelder statsforetak og obligasjoner med fortrinnsrett
(OMF’er). 20 % vekt gjelder kommuner, fylkeskommuner og finansinstitusjoner. 35 % vekt gjelder
lån til boligformål med sikkerhet innenfor 75 % av forsvarlig verdigrunnlag, 75 % vekt gjelder for
lån til massemarked, 100 % vekt gjelder for øvrige aktiva mens 150 % vekt gjelder for
misligholdte lån. Poster utenfor balansen omregnes gjennom konverteringsfaktorer til
kredittekvivalenter for så å risikovektes i henhold til ovennevnte regler.
5.19.
TVISTER
Konsernet har ikke vært part i, og er ikke kjent med at det er anlagt eller varslet,
forvaltningssaker, rettstvister eller voldgiftssaker de siste 12 måneder (herunder saker som er
anlagt eller varslet og som utsteder har kjennskap til), som kan få eller som i den senere tid har
hatt vesentlig innvirkning på Bankens og/eller Konsernets økonomiske stilling eller lønnsomhet.
69
5.20.
FORHOLDET MED EIKA GRUPPEN AS
Melhus Sparebank deltar gjennom Eika Gruppen (endret navn fra Terra-Gruppen fra 21. mars
2013), der Banken eier 2,27 % av aksjene, i et forpliktende samarbeid med andre selvstendige
banker. Samarbeidet gjelder produktsamarbeid og banksamarbeid.
Eika Gruppen er både et finanskonsern og en bankallianse som leverer en komplett plattform for
bankinfrastruktur samt et fullt spekter av finansprodukt for bank.
Eika Gruppen er Norges mest solide bankgruppe. Dette gir Eika og alliansebankene nødvendig
handlefrihet både til å oppfylle sine forpliktelser og ambisjoner lokalt og samlet sett som en
gruppe.
5.20.1. Alliansebankene
Eika Gruppen eies av 74 selvstendige og lokalt forankrede norske banker og OBOS (Oslo Bolig- og
Sparelag). Aksjonærene er hoved-distributør av finanskonsernets produkter og tjenester og utgjør
en samlet kundemasse på over en million kunder.
Eika-bankene har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Alliansens mål er at bankene
skal beholde og forsterke sin sentrale rolle i lokalsamfunnet. Den lokale kompetansen og profilen
til Eika-bankene og OBOS er viktige kvaliteter for Eika Gruppen samlede markedskraft.
5.20.2. Stor og solid kundemasse
Bankene som er tilsluttet Eika Gruppen og OBOS har totalt over 1 million kunder. Eika og de lokale
alliansebankene bidrar til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. De
har landets høyeste kundetilfredshet og lokalitet i person- og bedriftsmarkedet blant banker med
fysiske kundekontakt i Norge. Eika-bankene har totalt betydelig distribusjonskapasitet med 200
bankkontorer med bankkontorer i 139 kommuner og en samlet forvaltningskapital på over NOK
350 milliarder (tall per 2014).
I tillegg til distribusjon gjennom aksjonærene, selges enkelte produkter og tjenester også direkte
til private og institusjonelle kunder. Flere av produktselskapene i Eika Gruppen har
distribusjonsavtaler med flere uavhengige banker.
5.20.3. Stordriftsfordeler
Eika Gruppen leverer tjenester og produkt som er for kostbare eller krevende for enkelte
lokalbanker å produsere eller drive selv. På denne måten får kundene et like bredt tilbud hos en
lokalbank som hos en stor forretningsbank.
Effektive IKT-løsninger, betalingsformidling og kompetanseutvikling bidrar sammen med de
finansielle produktene til økt konkurransekraft både for den enkelte aksjonær og for Eika Gruppen.
Utover disse fellestjenestene leverer Eika Gruppen tjenester innen økonomi- og regnskapsservice,
merkevarebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Eika Gruppen med å fremme bankenes
næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter.
Som største aksjonær i Skandinaviske Data Center AS, som leverer bankens IT-systemer, utøver
Eika Gruppen et tett samarbeid innen drift og utvikling. Med et profesjonalisert prosjekt- og
utviklingsmiljø, leverer Eika også nye digitale løsninger som kundeløsninger på nett og mobil, samt
integrerte løsninger som effektiviserer kunde- og saksbehandlersystemene i bankene.
5.20.4. Produktbredde
Eika Gruppen er en av de største aktørene i det norske markedet for salg av finansielle produkter
og tjenester. Produktselskapene tilbyr en rekke produkter, som debet- og kredittkort, leasing og
salgspantlån fra Eika Finans og Kredittbank, skade- og livsforsikring fra Eika Forsikring og fond og
70
obligatorisk tjenestepensjon fra Eika Forvaltning. I tillegg har konsernet eiendomsmeglerkjeden,
Aktiv Eiendomsmegling.
Konsernstrukturen i Eika Gruppen AS per prospektdato.
74 sparebanker og OBOS
Eika Gruppen AS
Eika Forsikring
AS
Eika Finans og
Kredittbank AS
Eika
Kapitalforvaltning
AS
Aktiv
Eiendomsmegling
AS
SDC Holding AS
(19 %)
5.20.5. Eika Boligkreditt AS
Melhus Sparebank tilbyr boliglån gjennom Eika Boligkreditt AS der Banken eier 2,00 % av aksjene.
71
6.
KONKURRANSE OG STRUKTUR I BANKNÆRINGEN
6.1.
GENERELT OM BANK OG FINANSSEKTOREN
Den internasjonale bank- og finanssektoren har de seneste 10-20 årene vært preget av fusjoner,
oppkjøp og allianser. Strukturendringen har også omfattet det nordiske finansmarkedet, hvor det
har vokst frem flere store nordiske aktører og nasjonale allianser. Regulatoriske endringer,
endringer i teknologi, demografi og kundeadferd har vært noen av drivkreftene for de seneste
årenes strukturelle endringer.
Nasjonale og internasjonale reguleringer av finansindustrien, akselerert som følge av finanskrisen,
vil fortsette å prege banksektoren fremover. Dette kan medføre ytterligere strukturendringen
innen sektoren fremover.
6.2.
BANK OG FINANSSEKTOREN I NORGE
Antall sparebanker har blitt kraftig redusert fra 1960 og frem til i dag. I 1960 var det 597 banker i
Norge, mens ved utgangen av 2015 var 105 sparebanker. Reduksjonen er blant annet et resultat
av fusjoner av sparebanker for å danne større og mer slagkraftige enheter.
Type bank (antall)
Sparebanker
Forretningsbanker
Sum
1960
1970
1980
1990
2000
2010
2011
2012
2013
2014
2015
597
493
332
142
130
114
112
110
108
107
105
114
112
110
114
107
105
68
40
23
22
22
665
533
345
164
152
KILDE: FNO, HTTP://FNO.NO/HOVED/STATISTIKK/BANK, SPAREBANKFORENINGEN,
HTTP://WWW.SPAREBANKFORENINGEN.NO/BANKER-OG-STIFTELSER/ANTALL-SPAREBANKER/
Til tross for at Norge har en relativt konsentrert banksektor, finnes det et stort antall banker sett i
forhold til BNP og innbyggere. Dette skyldes sannsynligvis Norges geografi og demografi med
bosetting og næringsvirksomhet spredd utover hele landet, noe som har gitt grunnlag for en rekke
mindre lokale sparebanker. Sammenliknet med utlandet har Norge og Norden på den annen side
et forholdsvis lavt antall kundekontorer. Høy aksept av ny teknologi som bank over internett eller
mobiltelefon er sannsynligvis forklaringsfaktor til dette. Av de 20 største bankene i Norge har
enkelte i praksis ikke filialnettverk og er i hovedsak til stede i markedet via andre kanaler.
Antall ekspedisjonssteder er redusert i de fleste land. Ved utgangen av 2015 hadde sparebankene
og forretningsbankene henholdsvis 676 og 315 ekspedisjonssteder i følge Finansnæringens
fellesorganisasjon (”FNO”). Det totale antall spare- og forretningsbanksekspedisjonssteder i Norge
har generelt hatt en fallende utvikling de siste årene fra totalt 1 887 ekspedisjonssteder ved
utgangen av 1980 til 991 ekspedisjonssteder ved utgangen av 2015.
Ekspedis
jonssteder
(antall)
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
2013
2014
2015
Spareba
nker
1 298
1 395
1 236
1 090
999
948
745
697
686
676
Forretni
ngsbank
er
589
667
649
462
458
286
412
364
356
315
1 887
2 062
1 885
1 552
1 457
1 234
1 157
1 061
1 042
991
Sum
KILDE: FNO, HTTP://FNO.NO/HOVED/STATISTIKK/BANK
Utlandsandelen av det norske finansmarkedet har økt betydelig de siste årene, blant annet som
følge av Nordeas oppkjøp av Christiania Bank og Kredittkasse, Danske Banks oppkjøp av Fokus
Bank, Handelsbankens oppkjøp av Bergensbanken og Bolig- og Næringsbanken, samt SEBs
oppkjøp av Privatbanken. Den islandske banken Glitnir kjøpte for en del år siden Kredittbanken og
BNbank. Glitnir (morselskapet) ble imidlertid slått konkurs og Sparebank 1 alliansen overtok i
2009 store deler av virksomheten i Norge, herunder BNbank.
72
Som alternativ til fusjoner og oppkjøp har det i Norge vært en betydelig restrukturering av
bankene i form av løsere samarbeidsformer gjennom allianser. Av de store alliansene er Eikagruppen (tidligere Terra-gruppen) og SpareBank 1 alliansen. Banksektoren er på tross av dette
fortsatt preget av mange mellomstore og mindre banker med sterk lokal forankring. Også store
distrikts- og regionbanker har lykkes med å opprettholde selvstendighet, lokal forankring og
konkurranseevne.
Sparebankene står sterkt i det norske finansmarkedet og fremstår som viktige regionale
finanssentre og som en viktig del av det lokale og regionale bankvesen i Norge. De lokale og
regionale bankene i Norge har en sterk markedsposisjon både innenfor personmarkedet og
bedriftsmarkedet, også sammenliknet med andre land.
6.3.
MARKEDSANDELER
Det norske finansmarkedet er preget av økt tilstedeværelse av utenlandsk eide finansforetak,
fremvekst av bankallianser og store, blandede finansgrupper som tilbyr et bredt spekter av
finansielle tjenester.
Tabellen nedenfor viser forvaltningskapital innenfor tradisjonell bankvirksomhet for de største
finansgruppene og for øvrig finansinstitusjoner i Norge ved utgangen av 31. desember 2015.
Bank (millioner kroner)
DNB Bank-konsernet
Forvaltningskapital 31.12.2015
2 315 603
Nordea Bank Norge
660 442
Danske Bank
322 500
Handelsbanken
220 029
SpareBank 1 SR-Bank
192 049
Sparebanken Vest
161 663
Santander Consumer Bank
135 936
SpareBank 1 SMN
131 914
Sparebanken Sør
101 334
SpareBank 1 Nord-Norge
Sum
85 403
4 326 873
KILDE: FNO, http://fno.no/Hoved/Statistikk/Bank, MERKNAD: SKANDINAVISKA ENSKILDA
BANKEN (SEB) HAR IKKE TALL FOR SIN NORSKE VIRKSOMHET OG ER DERFOR IKKE MED I OVERSIKTEN.
DNB er den klart største banken i Norge etter fusjonen mellom Den norske Bank (DNB) og
Gjensidige NOR i 2003. Siden fusjonen har de en markedsandel på størrelsesorden 30-40 %
innenfor innskudd og utlån både til privat- og bedriftsmarkedet.
73
Bank (millioner kroner)
Forvaltningskapital 31.12.2014
DNB Bank ASA
1 997 646
SpareBank 1 SR-Bank ASA
173 294
SpareBank 1 SMN
124 619
Sparebanken Vest
104 407
SpareBank 1 Nord-Norge
81 285
Sparebanken Sør
76 087
Sparebanken Hedmark
49 061
Sparebanken Møre
42 115
Sparebanken Sogn og Fjordane
34 953
Sparebanken Øst
27 723
Sum
2 711 190
KILDE: FNO, HTTP://FNO.NO/HOVED/STATISTIKK/BANK
Målt etter forvaltningskapital/brutto utlån er DNB klart største bank. Sparebank 1 SR-Bank er
største tradisjonelle sparebank.
74
7.
FINANSIELL INFORMASJON
Dette kapittelet gir en oversikt over Bankens finansielle stilling, resultatet av virksomheten og
kontantstrømmer for kvartalsregnskapet for regnskapsårene som ble avsluttet 31. desember 2015,
2014 og 2013. for å få en mest mulig fullstendig oversikt over Bankens finansielle stilling,
resultatet av virksomheten og kontantstrømmer bør informasjonen i dette kapittelet leses i
sammenheng med Bankens reviderte regnskap. Årsregnskapene for årene som ble avsluttet 31.
desember 2015, 2014 og 2013 er revidert av Bankens revisor, PWC. Historisk finansiell
informasjon i form av reviderte årsregnskap og ureviderte kvartalsrapporter kan lastes ned fra
Bankens internettside, www.melhusbanken.no. Se også kryssreferanselisten i 11.1.
7.1.
REGNSKAPSPRINSIPPER
Bankens regnskap er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standard (IFRS)
som fastsatt av EU, publisert av International Accounting Standards Board (IASB) og som er
pliktige per 31. desember i det relevante regnskapsåret. Melhus Sparebank vil fortsette sin
finansielle rapportering i henhold til IFRS fremover.
Det vises for øvrig til note 2 i Melhus Sparebanks årsregnskap for 2015 for et sammendrag av
Melhus Sparebanks regnskapsprinsipper.
7.2.
HISTORISK FINANSIELLE TALL
7.2.1.
Utvalgte nøkkeltall
Tabellen nedenfor gir en oversikt over utvalgte nøkkeltall de tre siste regnskapsår.
Beløp i NOK tusen
2015
2 014
2 013
Forvaltningskapital
6 983 297
6 415 514
5 987 228
Utlån til kunder
6 323 073
5 728 439
5 240 060
Utlån til Eika Boligkreditt
1 230 850
1 214 961
1 218 824
Innskudd fra kunder
4 054 042
4 016 704
3 771 208
Driftskostnader i % av driftsinntekter
56,00 %
41,26 %
50,24 %
Ansvarlig kapital
632 712
593 442
594 526
Kapitaldekning
17,47 %
16,60 %
16,50 %
Kjernekapitalprosent
15,97 %
14,73 %
16,50 %
0,09 %
0,14 %
0,12 %
64,25 %
70,25 %
72,20 %
8,85 %
1,78 %
13,30 %
10,38 %
9,32 %
20,39 %
8,79 %
7,50 %
18,80 %
152 719
152 725
152 708
14 008
14 008
14 008
419 574
384 170
324 646
Børskurs per egenkapitalbevis
125,5
124
118
Resultat per egenkapitalbevis
11,12
15,67
8,96
8,5
9,0
8,5
11,12
15,67
8,96
130
129
112
55
53
52
Bokført tap i % av utlån per 1.1
Innskudd i % av utlån
Økning i forvaltningskapital siste 12 mnd
Økning utlån i % av utlån per 1.1
Utlånsvekst siste 12 mnd. inkludert Eika
Boligkreditt
Eierandelskapital
Overkursfond
Annen egenkapital
Utbytte per egenkapitalbevis
Utvannet resultat per egenkapitalbevis
Bokført egenkapital per egenkapitalbevis
Årsverk
75
Forklaringer til tabellen over:
•
•
•
•
7.2.2.
Med forvaltningskapital menes summen av gjeld og egenkapital.
Ansvarlig kapital består av kjernekapital og tilleggskapital.
Med kapitaldekning menes den ansvarlige kapitalen som andel av det fastsatte
beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget er en risikovektet balanse.
Med kjernekapitalprosent menes den andelen av den ansvarlige kapitalen som er
egenkapital og hybridkapital (fondsobligasjoner), inkl. eventuelle justeringer.
Resultatregnskap
Tabellen nedenfor viser Bankens reviderte resultatregnskap for de tre siste regnskapsår.
2015
2014
2013
Renteinntekter og liknende inntekter
234 920
271 989
242 867
Rentekostnader og lignende kostnader
114 875
151 117
141 322
120 045
120 872
101 545
35 168
33 653
30 887
Provisjonskostnader og kostnader ved
banktjenester
5 164
5 714
5 895
Netto gevinster/(tap) finansielle
instrumenter til virkelig verdi
7 426
10 770
17 206
Andre driftsinntekter
1 502
1 345
1 258
38 932
40 054
43 456
158 977
160 926
145 001
69 738
50 783
57 757
3 720
3 105
2 990
16 137
13 087
12 103
89 595
66 975
72 850
Driftsresultat før nedskrivinger og tap
på utlån
69 382
93 951
72 151
Nedskrivinger på utlån og tap på garantier
5 010
7 895
5 420
64 372
86 056
66 731
1 000
1 396
-620
65 372
87 452
66 111
17 537
22 711
16 232
47 835
64 741
49 879
Beløp i NOK tusen
Netto rente- og
kredittprovisjonsinntekter
Provisjonsinntekter og inntekter av
banktjenester
Lønn og generelle adm. kostnader
Av- og nedskrivinger
Andre driftskostnader
Nedskrivinger på anleggsmidler
Driftsresultat
Andel av resultat tilknyttet selskap
Resultat før skatt
Skatt på resultat
Utvidet resultat
Poster som ikke vil bli omklassifisert til
resultat
Rekalkulering pensjonsforpliktelse
563
-2 019
Poster som kan bli omklassifisert til resultat
Verdiendringer finansielle eiendeler
tilgjengelig for salg
1 601
8 615
12 952
Utvidet resultat etter skatt
2 164
8 615
10 933
49 999
73 356
60 812
76
7.2.3.
Balanse
Tabellen nedenfor viser Melhus Sparebanks reviderte balanse per 31. desember de tre siste
regnskapsår.
Beløp i NOK tusen
2015
2014
2013
Kontanter og fordringer på sentralbanker
64 704
14 949
13 039
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
37 490
5 608
14 864
6 309 692
5 717 483
5 223 087
4 874
5 258
11 099
33 472
213 050
138 621
326 558
266 077
286 452
Eiendeler
Netto utlån til og fordring på kunder
Aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi over resultat
Pengemarkedsfond til virkelig verdi over reserver
Sertifikater og obligasjoner tilgjengelig for salg
Pengemarkedsfond tilgjengelig for salg
104 342
Overtatte eiendeler
1 150
87
17 036
1 495
6 872
7 592
Andre eiendeler
5 231
13 060
6 324
142 806
129 469
116 002
14 375
10 397
9 001
800
2 000
2 000
Utsatt skattefordel
2 755
3 041
6 406
Immaterielle eiendeler
2 222
1 840
2 560
34 798
28 290
28 803
6 982 422
6 417 481
5 987 228
Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter
12 074
13 096
11 934
Betalt skatt
16 820
19 857
15 058
Annen gjeld
10 623
10 958
9 829
4 054 042
4 016 704
3 771 208
150 671
229 223
172 617
1 998 674
1 430 324
1355016
6 954
8 126
5376
Pensjonsforpliktelser
5 987
8 282
24 587
140 276
130 008
130 241
6 396 121
5 866 578
5 495 866
152 719
152 725
152 708
14 008
14 008
14 008
419 574
384 170
324 646
586 301
550 903
491 362
6 982 422
6 417 481
5 987 228
Garantiansvar
183 646
255 791
256 383
Pantstillelser
175 671
156 568
185 602
Aksjer og egenkapitalbevis tilgjengelig for salg
Investeringer i tilknyttede selskaper
Investeringer i konsernselskap
Varige driftsmidler
Sum eiendeler
Gjeld og egenkapital
Sertifikat- og obligasjonsgjeld
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
Sum gjeld
Eierandelskapital
Overkursfond
Annen egenkapital
Akkumulert overskudd
Sum egenkapital
Poster utenom balansen
77
7.2.4.
Endringer i egenkapitalen
Melhus Sparebanks egenkapital består
utjevningsfond og annen egenkapital.
av
egenkapitalbevis,
overkursfond,
grunnfond,
Tabellen nedenfor viser endringer i egenkapitalen siste tre regnskapsår
Beløp i NOK tusen
Egenkapital 31.12.2014
Eierandelskapital
Overkursfond
Grunnfond*
Gaver
Utjevningsfond /
utbytte
Annen
EK
ikke
res.
ført
Total
egenkapital
152 725
14 008
333 634
850
30 709
24
295
556
222
Korreksjon av fjorårets
pensjonsforpliktelse
-3 352
Årets resultat
29 999
850
-1 967
-5 319
16 986
47 835
Utvidet resultatregnskap
Endr. V.v. på fin.
Eiendeler tilgengelig for
salg
29 999
850
16 986
2 164
2 164
2 164
49 999
Transaksjoner med egenkapitalbeviseierne
Egne egenkapitalbevis
-6
-6
Utbytte/gaver
152 719
14 008
360 281
-850
-13745
850
31 983
-14 595
26
459
586
301
*Fond for urealiserte gevinster utgjør 31 579. Totalt utsatt skatt på elementer som er ført direkte mot fond for
urealiserte gevinster utgjør 1.220. Totalt utsatt skattefordel på elementer som er ført over utvidet resultat
utgjør 1.206.
78
Beløp i NOK tusen
Eierandelskapital
Overkurs
-fond
Grunnfond*
Gaver
Utjevnings
-fond /
utbytte
Annen
EK ikke
res.
ført
Total
egenkapital
152 708
14 008
292 349
850
17 785
13 661
491 362
43 304
850
25 906
Årets resultat
70 060
Endr. V.v. på fin.
salg
43 304
850
25 906
8 615
8 615
8 615
78 675
17
17
Utbytte/gaver
152 725
14 008
333 634
-850
-12982
850
30 709
-13 832
24 295
556 222
* Fond for urealiserte gevinster utgjør 27.809. Totalt utsatt skatt på elementer som er ført direkte mot fond for
utgjør 190.
Beløp i NOK tusen
Eierandelskapital
Overkurs
-fond
Grunnfond*
Gaver
Utjevnings
-fond /
utbytte
Annen
EK ikke
res.
ført
Total
egenkapital
79 992
9 068
257 007
850
13 298
2728
362 944
35 342
850
13 687
Årets resultat
49 879
Endr. V.v. på fin.
salg/estimatavvik
pensjon
35 342
850
13 687
10 933
10 933
10 933
60 812
Emisjon
72 727
4 940
77 667
-11
-11
Utbytte/gaver
152 708
14 008
292 349
-850
-9 200
850
17 785
-10 050
13 661
491 362
*Fond for urealiserte gevinster utgjør 20.179. Totalt utsatt skatt på elementer som er ført direkte mot fond for
utgjør 155.
79
7.2.5.
Kontantstrømoppstilling
Tabellen nedenfor viser kontantstrømmen siste tre regnskapsår.
Beløp i NOK tusen
2015
2014
2013
263 129
295 685
261 637
-600 707
-496 274
-890 057
Renteutbetalinger til kunder
-72 267
-104 232
-95 596
Netto innbetaling/utbetaling ved omsetning av
kortsiktige investeringer i aksjer
180 750
-67 857
64 054
792
709
731
Innbetalinger av utbytte
8 179
4 064
5 026
Renteinnbetalinger på verdipapirer
8 031
13 880
13 629
Utbetaling til drift
-78 690
-53 389
-88 381
Skatter
-19 857
-15 058
-14 167
1 502
1 345
1 258
-850
-850
-850
-309 988
-421 977
-742 716
Kjøp av varige driftsmidler
-15 987
-1 873
-1 480
Salg av varige driftsmidler
5 200
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Utlån og innlånsvirksomhet
Renteinnbetalinger, provisjonsinnbetalinger og gebyrer
fra kunder
Netto innbetalinger/utbetalinger av nedbetalingslån,
rammekreditter
Netto innbetaling/utbetaling ved omsetning av valuta og
finansielle derivater
Andre innbetalinger fra driften
Utbetalt gaver av overskudd
Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Kjøp av langsiktige investeringer i aksjer og andre
andeler
-18 200
-10 569
-16 219
Salg av langsiktige investeringer i aksjer og andre
andeler
3 538
7 230
252
Innbetaling ved salg av rentebærende verdipapirer
180 228
210 694
220 994
Utbetaling ved salg av rentebærende verdipapirer
-240 709
-85 977
-188 009
-85 930
119 505
15 538
37 338
245 496
377 875
0
50 000
285 000
-110 434
-2 650
-325 744
810 000
480 000
600 000
-231 382
-404 692
-276 519
Utbetaling av utbytte
-13 745
-12 982
-9 200
Netto rentebetalinger på finansaktiviteter
-46 103
-50 789
-49 672
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Netto innbetalinger av innskudd
Plassering/låneopptak i kredittinstitusjoner
Tilbakebetaling/nedbetaling til kredittinstitusjoner
Opptak av sertifikater og obligasjonsgjeld/ansvarlig
lånekapital
Utbetaling ved tilbakebetaling av
obligasjonsgjeld/ansvarlig kapital
Innbetaling egenkapital/emisjon
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Netto kontantstrøm for perioden
77 667
445 674
304 383
679 407
49 756
1 911
-47 771
80
Beholdning av kontanter og fordringer på sentralbanken
ved periodens begynnelse
14 949
13 039
60 810
Beholdning av kontanter og fordringer på sentralbanken
ved periodens slutt
64 704
14 949
13 039
Bankens netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter beløp seg til NOK -310 millioner i
2015, mot NOK -422 millioner året før. Hovedårsaken til denne endringen er knyttet til kortsiktige
investeringer i aksjer.
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter ble NOK -86 millioner i 2015, mot NOK 120 millioner
i 2014. Om lag NOK 155 millioner av differansen fra 2014 til 2015 har opphav i utbetaling ved salg
av rentebærende verdipapirer.
Bankens netto kontantstrømmer fra finansieringsaktivitet beløp seg til NOK 446 millioner i 2015.
Dette representerer en økning på NOK 141 millioner fra året før. Differansen forklares
hovedsakelig av opptak av sertifikater, obligasjonsgjeld og/eller ansvarlig lånekapital.
Samlet ble netto kontantstrøm for 2015 NOK 50 millioner, mot NOK 2 millioner året før.
7.3.
KVALITATIV BESKRIVELSE AV REGNSKAPSTALLENE
7.3.1.
Året endt 31. desember 2015
Resultat
Banken oppnådde et resultat etter skatt for 2015 på 47,8 mill. kr. og har en ren
kjernekapitaldekning pr. 31.12.2015 på 15,0 %. Grunnlaget for fortsatt drift er til stede, og dette
legges til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet.
Resultat før skatt for driftsåret 2015 ble NOK 65,4 millioner, mot NOK 87,5 millioner for 2014. Sett
bort fra effekten pga. overgang fra ytelse- til innskuddspensjonsordning i 2014 ble resultatet for
2015 før skatt 6,8 mill. kr. svakere enn i 2014. Bankens rentenetto er i kroner nesten lik 2014
med NOK 120 millioner. Også andre driftsinntekter er i 2015 beløpsmessig likt 2014.
Resultatnedgangen skyldes derfor først og fremst økte kostnader.
De viktigste faktorene som har medført kostnadsvekst er engangskostnader knyttet til flytting og
oppbygging av nye lokaler på de tre avdelingene i Trondheim samt kostnader til bankens 175 års
jubileum. Til sammen utgjør disse engangskostnadene NOK 4,3 millioner. I tillegg har det vært
økte kostnader drift og utvikling av nye IT-løsninger.
Veksten i forvaltningskapitalen i 2015 ble på NOK 565 millioner. Brutto utlån i balansen er økt med
NOK 594 millioner, og økning i lån formidlet gjennom Eika Boligkreditt utgjør NOK 16 millioner slik
at samlet utlånsvekst beløp seg til NOK 610 millioner. Utlån i egen balanse og utlån formidlet til
Eika Boligkreditt AS økte med til sammen 8,8 %.
Balanse og likviditet
Bankens netto utlån over egen balanse økte med 592,2 mill. kr. (10,4 %), 98 mill. kr. større
økning enn i 2014. Vår netto portefølje formidlet gjennom Eika Boligkreditt er økt med 15,9 mill.
kr. Av økning i utlån er om lag 122 mill. kr. fra bedriftsmarkedet. Isolert er utlån til
bedriftsmarkedet økt med 6,3 % i 2015 og utlån til personmarkedet er økt med 9,5 % inkl. utlån i
Eika Boligkreditt AS.
Innskuddene fra kunder økte i samme periode med 37,8 mill. kr., noe som medførte at bankens
innskuddsdekning ble redusert til 64,2 % ved utgangen av 2015. Reduksjonen skyldes i hovedsak
lavere avkastning på innskuddsmidler, samt at det ble forholdsmessig høy utlånsvekst i slutten av
året. Innskuddsdekningen er nå under styrets fastsatte målsetting om å oppnå innskuddsdekning
på over 70 % og det er iverksatt tiltak for å styrke denne.
81
Gjennom bruk av markedspapirer (sertifikater og obligasjoner) har banken gjennom hele 2015
hatt en god likviditet. Banken har ved årsskiftet en likvid buffer på 659 mill. kroner, inklusive en
kommitert trekkrett på 250 mill. kr.
Langsiktig gjeld i forhold til total fremmedfinansiering utgjør ved årsskiftet 77,1 %, noe over
målsatt andel på 75 %.
Banken har opprettholdt sitt egenpålagte krav til likvid reserve gjennom å eie en betydelig
portefølje av likvide obligasjoner. For å få en profesjonell og forsiktig forvaltning av disse verdiene,
er obligasjonene satt ut for forvaltning under et sterkt regulert mandat til Eika Kapitalforvaltning
AS.
Økning i kontanter og fordringer på sentralbanker, samt reduksjon i pengemarkedsfond skyldes
tilpasninger i den periodiske likviditetsstyringen.
Kontantstrøm
Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter pr. 31.12.15 var NOK -310,0 millioner. Netto
kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter var NOK -85,9 millioner. Netto kontantstrømmer fra
finansieringsaktiviteter var NOK 445,7 millioner.
7.3.2.
Resultat
Banken oppnådde et resultat etter skatt for 2014
kjernekapitaldekning pr. 31.12.2014 på 14,0 %.
på 64,7
mill. kr. og
har
en ren
Driftsåret 2014 ble et godt år målt i absolutte tall med et resultat før skatt på 87,5 mill. kr., mot
66,1 mill. kr. for 2013. Sett bort fra effekten pga. overgang fra ytelse- til
innskuddspensjonsordning (jfr. Note 30) ble resultatet i 2014 før skatt på 72,2 mill. kr. Bankens
rentenetto økte med 19,3 mill. kr. Av dette skyldes økningen i utlånsvolum anslagsvis 17 mill. kr,
mens resten har sin årsak i økt rentemargin. Netto inntekter fra banktjenester økte med 2,9 mill.
kr. Resultatet av netto gevinster/tap fra finansielle instrumenter til virkelig verdi, ble på 10,8 mill.
kr., mot 17,2 mill. kr. for 2013. I sum fikk banken en samlet inntektsvekst i 2014 på 15,9 mill. kr.
Kostnadsveksten for året ble 9,4 mill. kr. sett bort fra tilbakeføring av pensjonsforpliktelsen som
nevnt over. I tillegg er tap eller nedskrivning på utlån 2,4 mill. kr. høyere enn i 2013.
Veksten i forvaltningskapitalen for 2014 ble på 428 mill. kr. Brutto utlån i balansen økte med 488
mill. kr. Inklusive økningen av utlån i Eika Boligkreditt AS økte utlånene med 7,5 %.
Bankens netto utlån over egen balanse økte med 494 mill. kr. (9,5 %). Bankens netto portefølje
formidlet gjennom Eika Boligkreditt er redusert med 4 mill. kr. Av økning i utlån er 90 mill. kr. fra
bedriftsmarkedet. Isolert ble utlån til bedriftsmarkedet økt med 4,8 % i 2014 og utlån til
personmarkedet økte med 8,9 % inkl. utlån i Eika Boligkreditt AS.
Innskuddene fra kunder økte i samme periode med 245 mill. kr., noe som medførte at bankens
innskuddsdekning ble redusert noe til 70,3 % ved utgangen av 2014.
Gjennom bruk av markedspapirer (sertifikater og obligasjoner) hadde banken gjennom hele 2014
en god likviditet. Banken hadde ved årsskiftet 2014 en likvid buffer på 745 mill. kroner, inklusive
en kommitert trekkrett på 250 mill. kr.
Langsiktig gjeld i forhold til total fremmedfinansiering utgjorde ved årsskiftet 2014 81 %, noe over
82
Kontantstrøm
kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter var NOK 119,5 millioner. Netto kontantstrømmer fra
7.3.3.
Resultat
Banken oppnådde et resultat etter skatt for 2013 på 49,9 mill. kr. og hadde en kapitaldekning pr.
31.12.2013 på 18,1 %. Driftsåret 2013 ble et godt år målt i absolutte tall med et resultat før skatt
på 66,1 mill. kr., mot 63,5 mill. kr. for 2012. I 2012 ble eierskapet i Eika Boligkreditt AS flyttet fra
Eika Gruppen AS og direkte til bankene. Dette medførte et utbytte på 20,9 mill. kr. i form av
aksjer i Eika Boligkreditt AS fra Eika Gruppen AS som må hensyntas ved sammenligning av
bankens drift. Justert for denne transaksjonen ble resultatet før skatt 23,5 mill. kr. høyere enn for
2012. Bankens rentenetto økte med 17,4 mill. kr. Av dette skyldes økningen i utlånsvolum
anslagsvis 7 mill. kr, mens resten har sin årsak i økt rentemargin. Netto inntekter fra
banktjenester økte med 6,6 mill. kr. Resultatet av netto gevinster/tap fra finansielle instrumenter
til virkelig verdi, ble på 17,2 mill. kr., mot 10,8 mill. kr. for 2012, eksklusive nevnte transaksjon
fra Eika Gruppen AS. I sum fikk banken en samlet inntektsvekst i 2013 på 9 mill. kr. Det vil si en
inntektsvekst på 30,0 mill. hvis man ser bort fra nevnte transaksjon fra Eika Gruppen AS.
Kostnadsveksten for året ble 1,7 mill. kr. I tillegg ble tap eller nedskrivning på utlån 3,3 mill. kr.
høyere enn fjoråret.
Veksten i forvaltningskapitalen for 2013 ble på 703 mill. kr. Brutto utlån i balansen økte med 887
mill. kr. Inklusive økningen av utlån i Eika Boligkreditt AS økte utlånene med 1.022 mill kr.
Bankens netto utlån over egen balanse økte med 887 mill. kr. (20,4 %). Vår netto portefølje
formidlet gjennom Eika Boligkreditt økte med 135 mill.kr. Dermed ble bankens totale utlånsvekst
1.022 mill. kr. (18,8 %). Av dette er 339 mill. kr. økning i utlån til bedriftsmarkedet. Isolert er
utlån til bedriftsmarkedet økt med 21,8 % i 2013 og utlån til personmarkedet er økt med 17,6 %
inkl. utlån i Eika Boligkreditt AS.
Innskuddene fra kunder økte i samme periode med 378 mill. kr., noe som medførte at bankens
innskuddsdekning ble redusert fra 78,3 % ved utgangen av 2012 til 72,2 % ved utgangen av
2013.
Bankens likviditet har gjennom hele 2013 vært tilfredsstillende. Gjennom bruk av markedspapirer
(sertifikater og obligasjoner) har banken gjennom hele 2013 hatt en god likviditet. Banken hadde
ved årsskiftet 2013 en likvid buffer på 805 mill. kroner, inklusive en kommitert trekkrett på 250
mill. kr.
Langsiktig gjeld i forhold til total fremmedfinansiering utgjorde ved årsskiftet 77,3 %, noe over
Kontantstrøm
kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter var NOK 15,5 millioner. Netto kontantstrømmer fra
83
7.4.
KAPITALISERING, ANSVARLIG KAPITAL OG GJELDSFORPLIKTELSER
Tabellen nedenfor viser Melhus Sparebanks kapitaldekning per 31. desember de siste tre
regnskapsår.
Beløp i NOK tusen
2015
2014
2013
573 319
537 159
490 936
60 301
50 000
130 000
Fradrag fra kjernekapitalen
-63 526
-65 187
-91 486
Sum kjernekapital
570 094
521 972
529 450
79 976
79 848
Urealiserte gevinster og 50/50 fradrag
-26 358
-13 697
Sum tilleggskapital
-26 358
-13 697
Netto ansvarlig kapital
623 712
588 123
529 450
3 569 567
3 543 286
3 302 537
Kapitaldekning
17,47 %
16,60 %
16,50 %
Kjernekapitaldekning
15,97 %
14,73 %
16,50 %
Ren kjernekapitaldekning
15,02 %
13,99 %
12,50 %
Kjernekapital
Balanseført egenkapital ekskl. foreslått utbytte
Fondsobligasjonslån
Tilleggskapital
Ansvarlig kapital
Risikovektet balanse (beregningsgrunnlag)
Nedenfor følger en oversikt over kapitalisering og gjeldsforpliktelser (med skille mellom garanterte
og ikke-garanterte, sikrede og usikrede gjeldsforpliktelser) per 31. desember 2015. Se pkt. 5.17.2
for detaljert informasjon.
Det gjøres også oppmerksom på at banken utstedte obligasjonsgjeld med ramme på inntil NOK
300 millioner i mars 2016, hvorav NOK 200 millioner er tatt opp per 31.03.2016.
Beløp i NOK tusen
Total kortsiktig gjeld
31. desember 2015
4 950,1
Garantert
Sikret
Ikke garantert/usikret
4 950,1
Total ikke-kortsiktig gjeld
1 446,0
Garantert
Sikret
Ikke garantert/usikret
1 446,0
Egenkapital
Eierandelskapital
166,7
84
Grunnfondskapital
361,1
Annen egenkapital
58,4
6 982,4
Poster utenom balansen
Garantiansvar
183,6
Pantstillelser
175,7
Per 31. desember 2015 utgjorde total kortsiktig gjeld NOK 4 950,1 millioner, tilsvarende 70,9 %
av sum gjeld og egenkapital. Ikke-kortsiktig gjeld bestod av obligasjoner og ikke garantert/usikret
seniorlån og sertifikater. Kortsiktig gjeld består hovedsakelig av innskudd fra og gjeld til kunder.
Ikke-kortsiktig gjeld er hovedsakelig bygget opp av sertifikater og obligasjonsgjeld.
Total ikke-kortsiktig gjeld og egenkapital utgjorde 20,7 % og 8,4 %.
Nedenfor følger en oversikt over netto kortsiktig og lengre gjeldsforpliktelser per 31. desember
2015.
Beløp i NOK tusen
31. desember 2015
A Kontanter
64,7
B Kontantekvivalenter
C Handelsportefølje verdipapirer
38,3
D Likviditet A + B + C
103,0
E Kortsiktige finansielle fordringer
6 309,7
F Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner
G Kortsiktig del av langsiktig gjeld
0,7
H Annen kortsiktig finansiell gjeld
4 054,0
I Kortsiktig finansiell gjeld F + G + H
4 054,7
J Netto kortsiktig finansiell gjeld I – E – D
-2 358,0
K Ikke-kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner
150,0
L Obligasjonsgjeld
1 998,7
M Annen ikke-kortsiktig gjeld
6,0
N Ikke-kortsiktig finansiell gjeld K + L + M
2 154,7
O Netto finansiell gjeld J + N
-203,4
Netto finansiell gjeld per 31. desember 2015 utgjorde NOK -203,4 millioner.
Tabellen nedenfor viser en oversikt over forpliktelser/betingede
garantiforpliktelser, per utgangen av 31. desember 2015.
forpliktelser,
herunder
85
Beløp i NOK tusen
31. desember 2015
Garantiansvar:
Betalingsansvar Eika Boligkreditt
19,9
Betalingsansvar øvrige
63,8
Kontraktsgarantier
99,9
Sparebankens Sikringsfond
Sum garantiansvar
183,6
Pantstillelse og lignende:
Obligasjoner stillet som sikkerhet for lån i Norges Bank
175,7
Sum pantstillelser
175,7
Trekkfasiliteter utgjorde NOK 250 millioner per utgangen av 31. desember 2015. Dette
representerer trekkrett i DNB. Banken betaler en rente på 0,19 % av rammen, samt NOWA
(Norwegian Overnight Weighted Average rate) + 0,25 % for utestående trekk. Banken hadde ikke
trekk ved årsskiftet, og det fremgår ikke av forfallstabellen.
Utover de to lånene nevnt over er Banken ikke kjent med noen fremtidige lånebehov.
Forfallsstruktur på bankens utestående obligasjoner og sertifikater per 31.03.2016 er illustrert i
grafen under.
Samtlige av bankens fire utestående sertifikater forfaller i 2016, med samlet utestående beløp på
NOK 250 millioner.
Obligasjonsgjeld er i all hovedsak utstedt med flytende rente, med unntak av en obligasjon som
forfaller i 2016 (NOK 150 millioner). Obligasjonene innfris til 100 % av pålydende. Den delen av
obligasjonene som er ansvarlig lånekapital (NOK 60 millioner med evig løpetid, og NOK 80
millioner som forfaller i 2024) kan calles til 100 % av pålydende.
Se kapittel 5.12.2 for en oversikt over sertifikater, obligasjonslån, ansvarlige lån og
fondsobligasjoner utstedt av Melhus Sparebank de tre siste år, samt per utgangen av 31.
desember 2015.
Banken stiller garanti for lån som er formidlet til Eika Boligkreditt. Eika Boligkreditt har som
kriterium at lånet er innenfor 60 % av panteobjekt. Betalingsgarantiene ovenfor Eika Boligkreditt
86
består av 835 avtaler i 2015, mot 798 avtaler i 2014. Årlige garantiprovisjoner utgjør om lag NOK
0,05 millioner.
Banken har per i dag ikke systemer som kan beregne eksakt nåverdi av den fremtidige
provisjonsinntekten på hver enkelt garantiavtale. Nåverdi av den fremtidige årlige innbetalingen er
beregnet til ca. NOK 3,5 millioner lik 2014, dette ut fra en gjennomsnittlig garantitid på 4 år. Det
er benyttet en forenklet metode for å beregne nåverdien av denne eiendelen og forpliktelsen.
Eiendelen og forpliktelsen er grunnet usikkerheten i beregningen og at den ikke utgjør noen
resultateffekt, ikke medtatt i regnskapet som eiendel eller forpliktelse.
Det har ikke vært foretatt utbetalinger på garantier i 2015 eller 2014. Banken stiller samme krav
til sikkerheter på garantier som for øvrig kredittgivning.
Det har ikke har skjedd vesentlige endringer i tallene siden 31.12.2015.
7.5.
ENDRINGER I FINANSIELL STILLING ELLER MARKEDSSTILLING
Det er ingen vesentlige endringer i Konsernets finansielle stilling eller markedsstilling som er
oppstått siden utløpet av siste regnskapsperiode og frem til Prospektets dato.
7.6.
TRENDINFORMASJON
Banken er ikke kjent med at det har vært noen viktige utviklingstrekk i perioden etter 31.
desember 2015 og frem til Prospektdatoen.
Utover endringene i rammebetingelsene for sparebanker som følge av nylig ikrafttrådt
Finansforetakslov, beskrevet i kapittel 9, er det ingen kjente utviklingstrekk, usikkerhetsfaktorer,
krav, forpliktelser eller hendelser som vil ha vesentlig innvirkning på Konsernets utsikter
inneværende år.
Banken kjenner ikke til andre statlige, økonomiske, skattemessige, monetære eller politiske
faktorer utover dette som har eller kan ha vesentlig innvirkning, direkte eller indirekte, på
Konsernets virksomhet.
Melhus Sparebank benytter overgangsregel for fradrag knyttet til eierskap/investeringer i andre
finansinstitusjoner, jf. Beregningsforskriften § 20. Eksklusive overgangsregelen, er ren
kjernekapital om lag 1,5 prosentpoeng lavere enn rapportert (rapportert ren kjernekapital er 15 %
for 2015). Overgangsregelen gjelder ut 2017. Deretter vil bankens engasjement via
kredittforetaket Eika Boligkreditt konsolideres inn forholdsmessig.
7.7.
REVISOR
PricewaterhouseCoopers AS ("PWC") er Bankens revisor. Revisors adresse er Brattørkaia 17B, No7492 Trondheim. PricewaterhouseCoopers AS er medlem av Den norske Revisorforening.
Revisor har ikke inntatt presiseringer eller forbehold i revisjonsberetningene til Bankens
årsregnskap de siste tre regnskapsår.
7.8.
MILJØ
Bankens virksomhet er ikke av en slik karakter at den forurenser omgivelsene.
87
8.
EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERE
8.1.
EIERANDELSKAPITALEN I MELHUS SPAREBANK
Før registreringen av den Rettede Emisjonen utgjør Melhus Sparebanks utstedte eierandelskapital
NOK 152 727 200 fordelt på 1 527 272 egenkapitalbevis hvert pålydende NOK 100, fullt innbetalt.
Av dette er 80 egenkapitalbevis i Bankens eget eie. Total bokført verdi av egne egenkapitalbevis er
NOK 8 000, og egne egenkapitalbevis hadde per 31. desember 2015 en markedsverdi på NOK 9
940.
Ved registrering av den Rettede Emisjonen vil Melhus Sparebanks utstedte eierandelskapital NOK
193 365 200 fordelt på 1 933 652 egenkapitalbevis hvert pålydende NOK 100, fullt innbetalt.
Egenkapitalbevisene i Melhus Sparebank er notert på Oslo Børs med tickerkode ”MELG”.
Egenkapitalbevisene utstedt i forbindelse med den Rettede Emisjonen vil tas opp til notering etter
offentliggjøringen av dette Prospektet. Egenkapitalbevisene er ikke opptatt til eller søkt opptatt til
notering på noe annet regulert marked.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i eierandelskapitalen de tre siste regnskapsårene:
Dato
Endring
Endring
antall EKB
Kurs
31. jan. 2013
Pålydende
Antall EKB
Eierandelskapital
100
800 000
80 000 000
3. des. 2013
Rettet emisjon
545 455
100
1 345 455
134 545 500
23. des. 2013
Reparasjons- og
ansatteemisjon
181 817
100
1 527 272
152 727 200
1. jan. 2015
100
1 527 272
152 727 200
31. des. 2015
100
1 527 272
152 727 200
Bankens eierandelskapital per 31. januar 2013 og 31. desember 2015 var henholdsvis NOK 80 000
000 fordelt på 800 000 egenkapitalbevis og NOK 152 727 200 fordelt på 1 527 272
egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 100.
Melhus Sparebank har kun en klasse med egenkapitalbevis, alle utstedte egenkapitalbevis har like
rettigheter, og alle egenkapitalbevis vil være fritt omsettelige.
Egenkapitalbevisene er registrert i VPS og kontofører for egenkapitalbevisene er DNB med adresse
Dronning Eufemias gate 30, N-0191 Oslo.
8.2.
KONVERTIBLE LÅN OG TEGNINGSRETTER
Det eksisterer per datoen for Prospektet ingen konvertible verdipapirer, lån eller med rettigheter til
konvertering i egenkapitalbevis i Melhus Sparebank. Utover allokeringsretter utstedt i forbindelse
med Reparasjonsemisjonen foreligger det ingen tegningsretter i Melhus Sparebank
8.3.
FORTRINNSRETT
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eierne av egenkapitalbevis fortrinnsrett til å tegne de
nye egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før av eier egenkapitalbevis utstedt av
Melhus Sparebank, med mindre disse rettighetene er satt til side i henhold til vedtak i Bankens
generalforsamling. Amerikanske egenkapitalbeviseiere og egenkapitalbeviseiere i andre
jurisdiksjoner kan være forhindret fra å motta, handle og utøve slik fortrinnsrett til tegning av nye
egenkapitalbevis i henhold til gjeldende lover. Dersom slike egenkapitalbeviseiere ikke kan motta,
handle eller utøve slike fortrinnsretter tildelt deres egenkapitalbevis i en fortrinnsrettsemisjon i
Banken, risikerer disse å miste den økonomiske fordelen slike rettigheter representerer og deres
forholdsmessige eierandel i Banken kan bli utvannet.
88
8.4.
FULLMAKTER
Styret har ikke fullmakt til å utstede egenkapitalbevis per Prospektdato.
8.5.
MELHUS SPAREBANKS VEDTEKTER
8.5.1.
Formål
Melhus Sparebanks formal fremgår av vedtekter for Melhus Sparebank § 1-2:
"Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at
sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid
gitte konsesjoner."
8.5.2.
Generalforsamlingen
Av vedtektene fremgår det at Banken skal ha en generalforsamling som er bankens øverste
myndighet. Generalforsamlingen har 25 medlemmer med 12 varamedlemmer, hvorav 6
medlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant Bankens kunder, 4 medlemmer og 2
varamedlemmer velges av det offentlige, 6 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant
de ansatte og 9 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av eierne av egenkapitalbevis.
Medlemmene og varamedlemmer av generalforsamlingen skal velges for 4 år.
De ansatte skal velge 6 medlemmer til generalforsamlingen og 3 varamedlemmer, likevel slik at
valgreglene ikke skal medføre at mer enn en fjerdedel av de ansatte blir medlemmer av
generalforsamlingen.
Bankens kunder velges 6 medlemmer og 3 varamedlemmer til generalforsamlingen. Bare myndige
kunder er stemmeberettiget ved valg av kundenes medlemmer til generalforsamlingen. Hvert
kundeforhold gir én stemme når annet ikke følger av lov eller vedtektene.
Melhus kommunestyre velger hvert fjerde år 4 medlemmer med 2 varamedlemmer.
9 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av eierne av egenkapitalbevis i samsvar med forskrift
av 29. juni 2009 nr. 913 om egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige
forsikringsselskaper. Egenkapitalbeviseierforskriften er foreslått opphevet, men sentrale
bestemmelser om valg er foreslått videreført i en samleforskrift.
Når det gjelder Bankens øverste organ er lovens betegnelse «generalforsamling» og oppgavene blir mer
som for generalforsamlinger i aksjeselskaper. Det er imidlertid åpnet for at sparebanker i vedtektene kan
fastsette annet navn enn generalforsamling, men Melhus Sparebank har valgt å benytte denne
betegnelsen. Det vil videre som for aksjeselskap kun være krav til ett årlig møte. Hovedoppgavene til
generalforsamlingen vil være:
-
Valg av medlemmer og varamedlemmer til styret
Valg av medlemmer til valgkomiteen
Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av overskudd/utdeling
av utbytte
Opptak av eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån eller fondskapital
Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen
Særbestemmelser om at endringer i Bankens pensjonsordning eller opprettelse og nedleggelse av filialer i
kommuner hvor Banken ikke ellers er representert er ikke videreført, hvilket medfører at
beslutningskompetansen nå vil tilligge styret.
89
Generalforsamlingen blir etter Finansforetaksloven innkalt av styret og ikke av generalforsamlingens
leder slik som tidligere.
Det er ikke noe krav etter ny lov at det skal velges en leder eller nestleder til generalforsamlingen. Her
følger man aksjelovens regler om at styrets leder åpner generalforsamlingen og at forsamlingen deretter
velger en til å lede resten av møtet.
8.5.3.
Styret
Styret leder sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av
generalforsamlingen og er videre ansvarlig for at de midler sparebanken rår over forvaltes på en
trygg og hensiktsmessig måte. Styrets oppgaver er nærmere presisert i lov og forskrifter. Styret
består av 5 – 9 medlemmer og 3 varamedlemmer valgt av generalforsamlingen. Leder og
nestleder velges av generalforsamlingen ved særskilte valg. To medlemmer og ett varamedlem
velges blant de ansatte.
Styremedlemmene og varamedlemmene velges for 2 år, med unntak for styrets leder og nestleder
som velges for 1 år.
Utredende medlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges, se likevel funksjonstidsbegrensningene
beskrevet i punkt 8.5.5.
8.5.4.
Banksjef
Banksjefen har den daglige ledelse av Banken og skal følge den instruks og de pålegg styret har
gitt. Den daglige ledelsen omfatter ikke avgjørelser i saker som etter Bankens forhold er av
uvanlig art eller stor betydning. Banksjefen skal sørge for at Bankens bokføring er i samsvar med
lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.
8.5.5.
Valgkomité
Generalforsamlingen velger en valgkomité blant generalforsamlingen medlemmer på 4 medlemmer
og 4 varamedlemmer. Valgkomiteen skal ha representanter fra alle grupper som er representert i
Valgkomiteen skal forberede valg til generalforsamlingen, styret og valgkomiteer.
8.5.6.
Stemmerettigheter
Hvert egenkapitalbevis har lik stemmerett.
8.5.7.
Øvrige rettigheter
Alle egenkapitalbevis har like rettigheter. Rettigheter, herunder endring av vedtektene, kan vedtas
av generalforsamlingen. Vedtaket er gyldig når minst to tredjedeler av dem som er til stede, og
minst halvdelen av alle generalforsamlingsmedlemmene stemmer for det, jf. vedtektene. Enkelte
vedtektsendringer kan ikke settes i verk før de er godkjent av Finanstilsynet, jf. Forskrift om
vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser.
8.5.8.
Innkalling til egenkapitalbeviseiernes valgmøte
Generalforsamlingens leder fastsetter tid og sted for valgmøte. Innkallingen skjer ved brev til alle
registrerte egenkapitalbeviseiere senest 14 dager før møtet og gjennom oppslag i Bankens
ekspedisjonslokaler og kunngjøring i minst to alminnelig leste aviser. I innkallingen kan det kreves
at de eiere som vil møte, må ha meldt dette til institusjonens hovedkontor innen en bestemt frist
som ikke må løpe ut tidligere enn 3 dager før møtet. Har en egenkapitalbeviseier ikke meldt seg i
rett tid, kan han/hun nektes å delta i valget.
90
8.6.
EIERKONTROLL
Ingen kan erverve mer enn kvalifisert eierandel uten at det er sendt melding til Finanstilsynet. Med
kvalifisert eierandel menes en eierandel som representerer 10 % eller mer av summen av
grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen, eller for
øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av Melhus Sparebank eller dennes
virksomhet. Det samme gjelder erverv som medfører at en kvalifisert eierandel økes fra mer enn
10 % slik at den vil utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 % av summen av
eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen eller stemmene. Erverv av slik eierandel kan bare
gjennomføres dersom Finanstilsynet eller Finansdepartementet gir tillatelse til ervervet.
8.7.
REGLER OM PLIKTIG TILBUD
Verdipapirhandellovens regler om tilbudsplikt kommer ikke til anvendelse på børsnoterte
egenkapitalbevis.
8.8.
REGLER OM TVANGSINNLØSNING
Hvis en sparebank har truffet vedtak om fusjon med en annen sparebank, kan
egenkapitalbeviseiere som representerer minst 1/10 av eierandelskapitalen kreve at det innkalles
til egenkapitalbeviseiermøte for å ta stilling til om eierandelskapitalen skal kreves innløst.
Egenkapitalbeviseiere som representerer til sammen minst 2/3 av den samlede
eierandelskapitalen, kan beslutte å kreve sine bevis innløst til markedsverdi. Innløsningsverdien
settes i mangel av minnelig overenskomst ved skjønn. Eventuelt innløsningskrav bortfaller hvis
fusjonen ikke gjennomføres.
Slik rett til innløsning ved fusjon gjelder kun for eierandelskapital utstedt før 1. juli 2009. Dersom
vedtaket om fusjon er truffet av generalforsamlingen med et flertall som kreves ved
vedtektsendring og som også omfatter minst 2/3 av de stemmene som avgis av, eller på vegne
av, Egenkapitalbeviseierne, gjelder likevel ikke retten til å kreve innløsning. Finanstilsynet har
imidlertid foreslått at denne bestemmelsen oppheves.
8.9.
FLAGGEPLIKTIGE HANDLER
Verdipapirhandellovens kapittel 4 om primærinnsideres meldeplikt og om flagging ved erverv av
større aksjeposter gjelder tilsvarende for børsnoterte egenkapitalbevis. I henhold til
Verdipapirhandelloven § 4-3, vil erverv eller avhendelse av egenkapitalbevis som er notert på
regulert marked som medfører at en person, et selskap eller nærståendes andel når opp til,
passerer eller reduseres til under 5 %, 10 %, 15 %, 20 %, 25 %, 1/3, 50 %, 2/3 eller 90 % av
egenkapitalbevisene som er utstedt av en sparebank medføre flaggeplikt. Som nærstående regnes
også parter som har et forpliktende samarbeid om bruk av eierrettighetene. Det vises til
Verdipapirhandelloven § 2-5 for definisjonen av begrepet "nærstående" i forhold til flaggeplikt.
8.10.
OFFENTLIG OPPKJØPSTILBUD
Det har ikke vært noe offentlige oppkjøpstilbud på egenkapitalbevisene i Melhus Sparebank i 2015
og frem til Prospektets dato.
8.11.
STØRSTE EGENKAPITALBEVISEIERE
Per 14. april 2016 hadde Banken ca. 560 egenkapitalbeviseiere registrert i VPS.
Tabellen nedenfor viser de 20 største egenkapitalbeviseierne i Banken per Prospektets dato,
hvilket betyr at egenkapitalbevis utstedt i den Rettede Emisjonen ikke er inkludert. Tallene er
hentet fra VPS.
91
Rank
Antall
egenkapitalbevis
Navn på egenkapitalbeviseier
Prosent
1
BERG INVEST HOLDING AS...............................................
113 881
7,46%
2
MP PENSJON PK ..............................................................
107 730
7,05%
3
FORSVARETS PERSONELLSERVICE ....................................
98 300
6,44%
4
EIKA UTBYTTE VPF ..........................................................
58 162
3,81%
5
HYGGEN THORE ..............................................................
45 348
2,97%
6
SPAREBANKSTIFTELSEN DNB............................................
38 000
2,49%
7
HORTEN GUNNAR ............................................................
33 722
2,21%
8
RAKON EIENDOM AS........................................................
32 790
2,15%
9
GRUNNAN THORBJØRN ....................................................
30 150
1,97%
10
JOHANSEN KJELL PETTER ................................................
27 500
1,80%
11
SCHLØSSER-MØLLER GRUPPEN AS ....................................
26 122
1,71%
12
TRØNDER ØKONOMI AS ...................................................
25 170
1,65%
13
SIFO INVEST AS ..............................................................
23 946
1,57%
14
UNNE INVEST AS.............................................................
19 285
1,26%
15
LEGA AS .........................................................................
16 900
1,11%
16
UNIVERSAL PRESENTKORT AS ..........................................
16 400
1,07%
17
BRØDRENE JOHANSSEN HOLDING AS ...............................
13 560
0,89%
18
KLEFSTAD ERLEND .........................................................
13 000
0,85%
19
SVENSKA HANDELSBANKEN ............................................
12 750
0,83%
20
LIAN TOR PEDER .............................................................
12 005
0,79%
Totalt 20 største aksjonærer ........................................
764 721
50,07 %
Andre.............................................................................
762 551
49,93 %
Totalt ............................................................................
1 527 272
100,00 %
Per Prospektets dato er det ingen egenkapitalbeviseier som kontrollerer mer enn 10 %
eierandelskapitalen i Melhus Sparebank. Følgende egenkapitalbeviseiere eier eller kontrollerer mer
enn 5 % av eierandelskapitalen:
Berg Invest Holding AS eier
113
881
egenkapitalbevis
som
tilsvarer
ca.
7,46
%
av
MP Pensjon PK eier 107 730 egenkapitalbevis som tilsvarer ca. 7,05 % av eierandelskapitalen i
Banken.
Forsvarets Personellservice eier
98
300
egenkapitalbevis
som
tilsvarer
ca.
6,44
%
av
Etter registrering og utstedelse av egenkapitalbevis som følge av den Rettede Emisjonen vil
følgende egenkapitalbeviseiere, direkte eller indirekte, ha en flaggepliktig beholdning av Bankens
egenkapitalbevis:
Berg Invest Holding AS vil eie 188 281 egenkapitalbevis som vil tilsvare ca. 9,74 % av
92
MP Pensjon PK vil eie 107 730 egenkapitalbevis som vil tilsvare ca. 5,57 % av eierandelskapitalen i
Banken.
Forsvarets Personellservice vil eie 191 300 egenkapitalbevis som vil tilsvare ca. 9,89 % av
Utover ovennevnte egenkapitalbeviseiere er Banken ikke kjent med noen som direkte eller
indirekte har en eier- eller stemmerettsandel i Banken som skal flagges i henhold til norsk
lovgivning.
Ingen egenkapitalbeviseiere har ulik stemmerett.
8.12.
UTBYTTE
Bankens utbyttepolitikk er beskrevet i kapittel 5.4. Tabellen nedenfor viser kontantutbytte til
egenkapitalbevis og kontantutbytte per egenkapitalbevis utbetalt for de siste tre regnskapsår.
2015
2014
2013
Utbytte til
egenkapitalbevis
NOK 12 982 000
NOK 13 745 000
NOK 12 982 000
Utbytte per
egenkapitalbevis
NOK 8,5
NOK 9,0
NOK 8,50
1 527 272
1 527 272
1 527 272
Antall egenkapitalbevis
93
9.
RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER
9.1.
BESKRIVELSE AV EGENKAPITALBEVIS SOM VERDIPAPIR
9.1.1.
Generelt
Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveide stiftelser, hvor egenkapitalen i
all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdt overskudd, tillagt grunnfondet (tidligere kalt
”sparebankens fond”, se nærmere nedenfor). Sparebankloven ble imidlertid endret i 1987 slik at
de sparebanker som ønsket det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede egenkapitalbevis.
Egenkapitalbevis gikk tidligere under navnet grunnfondsbevis, men ved lovendringen i 2009 ble
betegnelsen ”egenkapitalbevis” innført. Ved samme lovendring ble betegnelsen ”eierandelskapital”
innført som erstatning for grunnfondsbeviskapital. Dette var ledd i en omfattende revisjon av
lovreglene knyttet til sparebankens kapital, adgang til strukturendringer og sparebankstiftelsene.
Den egenkapital som sparebankene henter inn ved utstedelse av egenkapitalbevis, teller som
kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om kapitaldekning. De første grunnfondsbevisene ble
introdusert i aksjemarkedet høsten 1989.
Ordningen med egenkapitalbevis ble etablert for å gi sparebankene mulighet til å innhente
egenkapital i markedet og dermed forhindre en konkurransevridning mellom sparebanker og
forretningsbanker som følge av sparebankenes manglende mulighet til å innhente egenkapital.
Sparebankenes egenkapitalbevis har klare likhetstrekk med aksjer, blant annet behandles de to
instrumentene skattemessig tilnærmet likt (se kapittel 10). Eierandelkapitalen inngår i
sparebankens risikokapital og kan være tapsutsatt dersom banken får økonomiske problemer. Det
er imidlertid viktige forskjeller som innebærer at egenkapitalbevis er mindre risikofylt enn aksjer.
Den viktigste forskjellen mellom aksjer og egenkapitalbevis er at egenkapitalbeviseierne har
disposisjonsrett til deler av egenkapitalen i banken med bedre prioritet enn grunnfondet.
Egenkapitalbeviseierne har disposisjonsrett til den vedtektsfestede eierandelskapitalen,
overkursfondet og utjevningsfondet. Den øvrige egenkapitalen i en sparebank er såkalt selveid
kapital som består av grunnfondet, gavefondet og kompensasjonsfondet. Årsresultatet disponeres
til de to kapitalklassene etter deres relative størrelse. Egenkapitalbeviseierne mottar således sin
forholdsmessige andel av årsresultatet.
Vedtektsfestet eierandelskapital og overkursfondet har prioritet foran bankens øvrige egenkapital
ved underskudd i banken. Eierandelskapital som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital,
herunder utjevningsfondet har lik prioritet som sparebankens fond (grunnfondet) og gavefondet.
Finansforetakslovens regler om eierkontroll knyttet til aksjer gjelder tilsvarende for
egenkapitalbevis (se mer om dette i kapittel 8.6). En annen viktig forskjell mellom aksjer og
egenkapitalbevis er knyttet til eiernes representasjon i de styrende organer.
Generalforsamlingen (eventuelt forstanderskapet eller representantskapet som enkelte banker
benevner dette organet) er det øverste organ i en sparebank og oversikten nedenfor viser den
hierarkiske strukturen i en sparebank i henhold til gjeldende lover og retningslinjer.
Organ
Generalforsamling
Beskrivelse
•
Det øverste organ i en sparebank og velger medlemmer til bankens styre
og revisor
•
Generalforsamlingen skal ha så mange medlemmer som vedtektene
bestemmer med minst fjerdeparten så mange varamedlemmer
•
Ser til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov,
vedtekter og generalforsamlingens vedtak. Fastsetter godtgjørelse til
tillitsmenn og revisor
•
Egenkapitalbeviseierne velger mellom en femdel og to femdeler av
generalforsamlingens medlemmer etter nærmere bestemmelse i
vedtektene. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal ikke være ansatt i
sparebanken
94
•
Styret
•
Skal etter Finansforetaksloven bestå av minst fem medlemmer Leder
Sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere
forskrifter gitt av generalforsamlingen
Administrativ ledelse
•
Ansvarlig for den daglige ledelse av banken
Ved endring av Sparebankloven med ikrafttredelse den 1. januar 2005, ble tidligere lovregulering
av de ansattes, det offentliges og innskyternes representasjon i generalforsamlingen endret. Det
vil dermed være vedtektene for den enkelte bank som skal regulere representasjon fra disse
og/eller andre interessegrupper. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal imidlertid være
personer som ikke er ansatt i sparebanken. Det skal videre legges vekt på at de valgte
medlemmer til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt
samfunnsfunksjonen. I sparebanker som har utstedt omsettelige egenkapitalbevis velges minst en
femdel og ikke mer enn to femdeler av generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer av
eierne av egenkapitalbevisene. Finanstilsynet har også foreslått at minst en firedel av
medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen skal velges av og blant innskyterne i
banker som har utstedt eierandelskapital, samt at en firedel av medlemmene og varamedlemmene
skal velges av og blant de ansatte.
Avkastningen på eierandelskapital består av summen av utbytte og kursendringer. Utbyttet på
egenkapitalbevis fastsettes hvert år av sparebankens generalforsamling ut fra sparebankens
driftsresultat foregående regnskapsår. Generalforsamlingen kan i tillegg til utbytte avsette deler av
det tilbakeholdte overskuddet til et utjevningsfond. Summen av utbytte og avsetning til
utjevningsfond for det enkelte år skal ikke overstige egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige
andel av (korrigert) årsresultat i forhold til nærmere spesifisert ansvarlig kapital. Utjevningsfondet
er øremerket egenkapitalbeviseierne og kan benyttes i år med dårlig resultat. Utbetalingen fra
utjevningsfondet kan bare skje når dette forsvarlig ut fra institusjonens egenkapitaldekning.
Ved avvikling av sparebanker vil egenkapitalbeviseierne ha krav på å få utbetalt eierandelskapital,
overskuddsfondet og eventuelle utjevningsfond, etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør.
I sammenligningen mellom ordinært bankinnskudd og egenkapitalbevis er det tre vesentlige
forskjeller; forventet avkastning, risiko og likviditet. Egenkapitalbevis kan normalt forventes å gi
høyere avkastning i gjennomsnitt over en viss periode enn det bankinnskudd kan forventes å gi.
Den høyere forventede avkastningen, gjenspeiler høyere risiko ved investering i egenkapitalbevis.
Mottakeren av renter på bankinnskudd beskattes med 25 %. Når det gjelder beskatning av utbytte
til egenkapitalbeviseierne, vises det til punkt 10.2.1 nedenfor. Som det fremgår av punkt 10.2.1,
er hovedregelen at utbytte til aksjeselskap eller likestilt selskap er skattefritt med unntak for 3 %
av utbyttet som må inntektsføres og beskattes med 25 %, hvilket innebærer en reell beskatning
på 0,75 %, mens utbytte til privatperson som overstiger den beregnede skjermingsrenten,
skattlegges med en effektiv skattesats på 28,75 %. Bankens overskudd, som utbyttet beregnes i
forhold til, er skattlagt med 25 %. Et bankinnskudd kan normalt sies opp på dagen slik at midlene
kan frigjøres umiddelbart. Når det gjelder egenkapitalbevis er dette et permanent kapitalinnskudd
i banken. Egenkapitalbevis må derfor selges til en annen investor for at eieren skal få frigjort sin
kapital. I en normal markedssituasjon kan man forvente at mindre poster av egenkapitalbevis er
omsettelige i det ordinære meglerapparatet til markedskurs slik at midlene er disponible i løpet av
noen få dager. Da markedskurs er et uttrykk for markedets forventninger til fremtiden, vil
markedskurs som oftest fravike fra pålydende verdi, og kursbevegelsene kan således være både
positive og negative. For øvrig vises det til Sparebankforeningens informasjons- og
brosjyremateriell om egenkapitalbevis (www.sparebankforeningen.no) samt informasjonssiden for
egenkapitalbevis (www.egenkapitalbevis.no). For øvrig vises det til Sparebankforeningens
informasjons- og brosjyremateriell om egenkapitalbevis (www.sparebankforeningen.no) samt
informasjonssiden for egenkapitalbevis (www.egenkapitalbevis.no).
95
9.1.2.
Lover og forskrifter knyttet til egenkapitalbevis
Sparebankenes adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis med representasjonsrett i
generalforsamlingen er regulert i Finansforetaksloven kapittel 10, og viderefører i det vesentlige
Finansieringsvirksomhetsloven som ble endret i 2009 med virkning fra 1. juli 2009.
Finansforetaksloven gir direkte og gjennom henvisninger til sentrale deler av Allmennaksjelovens
regelverk tilsvarende anvendelse på eierandelskapitalen. Dette gjelder blant annet
Allmennaksjelovens regler om forhøyelse av aksjekapitalen, utstedelse av finansielle instrumenter
(lån med rett til å kreve utstedt aksjer samt frittstående tegningsretter) samt nedsettelse av
aksjekapitalen. Videre har Finansdepartementet fastsatt forskrift av 29. juni 2009 nr. 0913 om
egenkapitalbevis
i
sparebanker,
kredittforeninger
og
gjensidige
forsikringsselskaper
(Egenkapitalbevisforskriften). Egenkapitalbevisforskriften er imidlertid foreslått opphevet, men
sentrale bestemmelser om valg og fordeling av overkurs er foreslått videreført i en forskrift om
finansforetak og finanskonsern.
9.1.3.
Emisjonsvedtak
Vedtak om utstedelse av egenkapitalbevis treffes av generalforsamlingen og krever
vedtektsendringer. Emisjonsvedtak kan enten treffes direkte av generalforsamlingen, eller av
styret i henhold til fullmakt gitt av generalforsamlingen. Vedtaket krever tilslutning fra minst to
tredjedeler av de avgitte stemmer for å være gyldig. Det kan fastsettes strengere flertallskrav i
vedtektene. Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet. Finanstilsynet
kan i særlige tilfelle nekte å godkjenne gjennomføringen av et emisjonsvedtak dersom
egenkapitalbevis utstedes til en kurs som klart må antas å avvike fra virkelige verdi. Offentlig
emisjon av egenkapitalbevis er underlagt de ordinære regler i lov om verdipapirhandel med
forskrifter. Det er ikke fastsatt strengere vilkår for å endre Bankens vedtekter enn det som er
fastsatt etter norsk lov.
9.1.4.
Egenkapital
Innbetalt eierandelskapital utgjør en del av en sparebanks rene kjernekapital, jf. § 14 nr. 2 i
forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner,
oppgjørssentraler og verdipapirforetak. Eierandelskapitalen kan dog nedsettes for utdeling til
egenkapitalbeviseierne etter nærmere regler i Finansforetaksloven § 10-21. Den vedtektsfestede
eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet skal tilfalle egenkapitalbeviseierne ved en
eventuell avvikling av en sparebank forutsatt at alle kreditorer har fått fullt oppgjør.
Ansvarlig kapital i sparebanker har i henhold til Finansforetaksloven § 10-19 følgende
prioritetsrekkefølge:
-
Ansvarlig lånekapital
Fondsobligasjonskapital
Vedtektsfestet eierandelskapital
Overkursfond og kompensasjonsfond
Grunnfondskapital, herunder gavefondet, og eierandelskapital utover vedtektsfestet
eierandelskapital, herunder utjevningsfondet
Utjevningsfondet er midler som avsettes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen.
Grunnfondet er et beløp som må skytes inn ved etablering av en sparebank, jf.
Finansforetaksloven § 7-7. Gavefondet er avsetninger til allmennyttige formål, jf.
Finansforetaksloven § 10-17 fjerde ledd.
9.1.5.
Fordeling av overkurs mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet
Det følger av Finansforetaksloven § 10-14 at overkurs ved utstedelse av egenkapitalbevis skal
etter fradrag for kostnader i forbindelse med utstedelsen fordeles mellom overkursfondet og
kompensasjonsfondet ut fra forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og
summen av bokført grunnfondskapital og eierandelskapital etter nytegningen, med mindre annet
96
fastsettes i vedtaket om utstedelse av nye egenkapitalbevis. Overkursfondet anses for å tilhøre
eierandelskapitalen, mens kompensasjonsfondet tilhører grunnfondskapitalen.
9.1.6.
Utbytte og avsetning til utjevningsfondet
Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt
for avsetninger til fond for urealiserte gevinster og som tidligere er resultatført (samlet benevnt
korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapital og sparebanken etter forholdet mellom
eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av
kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal
den nye egenkapitalen, ved beregning av brøken angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del
av inntektsåret regnet fra innbetalingspunktet.
Årlig utbytte på egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte
resultatregnskapet for siste regnskapsår. Det er generalforsamlingen som, etter forslag fra styret,
beslutter hvor stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte
kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig
hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsåret avslutning, eller som må påregnes å
ville inntreffe. Årets utbyttemidler fordeles mellom eierandelskapitalen og sparebanken etter
forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med
tillegg av kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales som utbytte
til eierne av egenkapitalbevis. Den resterende del av overskudd tilordnet eierandelskapital skal
tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det korrigerte
overskuddet som tilordnes sparebanken tillegges grunnfondskapitalen. Det kan i vedtektene
bestemmes for utbyttemidler kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til
gavefondet. Adgangen til å yte slike gaver ble utvidet ved lovrevisjonen av
Finansieringsvirksomhetsloven i 2009. Bakgrunnen for dette var å redusere den såkalte
”utvanningseffekten” av eierandelskapitalen. Av samme grunn fastsetter Finansforetaksloven at
banken ved disponering av utbyttemidler bør legge vekt på at forholdet mellom
grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.
Finanstilsynet kan, når hensynet til institusjonens soliditet tilsier det, gi pålegg om ikke å dele ut
utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller vedtatt av
generalforsamlingen. Styret skal gi melding til Finanstilsynet dersom det beslutter å fremme
forslag om utdeling som innebærer at det samlede utbyttet i et enkelt år vil overstige halvparten
av resultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår.
Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jfr.
Finansforetaksloven § 10-18. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette
er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i institusjonen. Utjevningsfondet kan også brukes til
fondsemisjon. Den del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke
utdeles som utbytte til eierne av egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre
annen eierandelskapital. Utjevningsfondet teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om
minste kapitaldekning.
Det følger ingen tidsfrist av Finansforetaksloven eller Bankens vedtekter hvoretter rett til utbytte
vil bortfalle. Det gjelder derimot en generell tre års foreldelsesfrist, med visse unntak, fra datoen
en forpliktelse forfaller hvoretter en fordring kan bortfalle etter foreldelsesloven. Utbyttet til ikkenorske statsborgere betales ut på samme måte som til norske statsborgere, det vil si til bankkonto
tilknyttet VPS-konto for utbytte. Hvis slik bankkonto ikke er opplyst, og det heller ikke er gitt
tilstrekkelige opplysninger om kontoer i utenlandske banker vil det utstedes en sjekk for
utbyttebeløpet. Som nevnt i punkt 10.4.1 vil det kunne bli tilbakeholdt kildeskatt ved utbetaling av
utbytte til egenkapitalbeviseiere utenfor Norge.
97
9.1.7.
Betinget innløsningsrett for eiere av egenkapitalbevis ved fusjon med en annen
bank
Hvis en sparebank treffer et vedtak om fusjon med en annen sparebank, kan
egenkapitalbeviseiere som representerer minimum en tidel av eierandelskapitalen kreve at det
innkalles til egenkapitalbeviseiermøte for å ta stilling til om eierandelskapitalen skal kreves innløst.
Egenkapitalbeviseiere som representerer til sammen minst to tredeler av den samlede
eierandelskapitalen kan beslutte å kreve sine egenkapitalbevis innløst til markedsverdi.
Innløsningsverdien fastsettes i mangel av minnelig overenskomst ved skjønn, jf.
Egenkapitalbevisforskriftens § 10. Dette innebærer at innløsningsverdien da blir fastsatt av en
dommer med to, eventuelt fire, skjønnsmenn med særlig kompetanse på dette området.
Ovennevnte rett til innløsning ved fusjon gjelder kun for eierandelskapital utstedt før 1. juli 2009.
Retten til å kreve slik innløsning gjelder likevel ikke dersom vedtaket om fusjon er truffet av
generalforsamlingne med et flertall som kreves ved vedtektsendring og som også omfatter minst
2/3 av de stemmer som avgis av, eller på vegne av, egenkapitalbeviseierne. Bestemmelsen er
foreslått opphevet av Finanstilsynet.
9.1.8.
Eierbegrensning for egenkapitalbevis
Ved erverv av ”kvalifiserte eierandeler” kreves tillatelse fra Finansdepartementet, jfr.
Finansforetaksloven kapittel 6. Med ”kvalifiserte eierandeler” menes en eierandel som
representerer 10 % eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av
stemmene i generalforsamlingen, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse
i ledelsen av institusjonen og dennes virksomhet. Tilsvarende er det krav om tillatelse for erverv
som fører til at en kvalifisert eierandel økes til å utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50
%, eller ved annet erverv som gir eierandelen bestemmende innflytelse som nevnt i aksjelovens §
1-3 og Allmennaksjeloven § 1-3. likt med erververnes egne aksjer/egenkapitalbevis anses slike
som eies av nærmere bestemte nærstående, se Finansforetaksloven § 6-5. Tillatelse kan gis
dersom erververen er ”egnet” til å eie den andel melding gjelder. Ved avgjørelsen om tillatelse
skal gis, skal det ses hen til behovet for å sikre forsvarlig og betryggende ledelse av
finansinstitusjonen og dennes virksomhet. Videre skal de i betraktning av den grad av innflytelse
som erververen som eier vil kunne utøve i institusjoner etter ervervet, foretas en vurdering av
erververens egnethet som innehaver av sin samlede eierandel etter ervervet, og av om ervervet
av eierandelen er finansielt betryggende for institusjonens nåværende og fremtidige virksomhet.
Ytterligere vurderingskriterier for egenhetsvurderingen er i Finansforetaksloven § 6-3. Det kan
settes vilkår for tillatelsen. Myndighetene har 60 arbeidsdager på seg fra fullstendig søknad mottas
til å vurdere om tillatelse skal gis. Ved behov for ytterligere opplysninger kan fristen forlenges med
opptil 30 arbeidsdager. Dersom vedtak ikke er truffet innen fristen anses tillatelsen gitt. Dersom
man vil avholde en kvalifisert eierandel eller redusere den så meget at eierandelen deretter er
mindre enn en prosentvis grense som er nevnt ovenfor, skal det gis melding om dette til
Finanstilsynet. Dette systemet er basert på EØS-direktiver og er også gjennomført i de andre EØSland.
9.1.9.
Omsettelighet av egenkapitalbevis
Egenkapitalbevis er fritt omsettelige verdipapir i relasjon til Verdipapirhandelloven. Kjøp og salg,
pantsettelse m.v. reguleres i det vesentlige av samme privatrettslige lovbestemmelser som for
aksjer. Det kan vedtektsfestes krav til samtykke ved overdragelse etter reglene i
Allmennaksjeloven § 4-15, annet ledd.
9.1.10. Indeksering
Børsnoterte egenkapitalbevis inngår ikke i noen av de norske aksjeindeksene, men er i en egen
indeks for egenkapitalbevis (OSEEX Egenkapitalbevisindeks).
98
9.2.
LOVEREGULERING AV SPAREBANKER
9.2.1.
Generelt
Offentlige reguleringer av sparebankenes virksomhet er hovedsakelig gitt i Finansforetaksloven,
Allmennaksjeloven og i lov 25. juni 1965 nr. 2 om adgang til regulering av penge- og
kredittforholdene. Videre har Finanstilsynet myndighet til å føre tilsyn med bankenes virksomhet,
jf. Finanstilsynsloven. Med hjemmel i disse lovene er det gitt en rekke forskrifter som regulerer
sparebankenes virksomhet.
Den tidligere direkte styringen av kredittmarkedet er nå i stor grad erstattet med indirekte styring
gjennom likviditets- og rentepolitikk. Rammebetingelsene for ulike typer finans- og
kredittinstitusjoner er i økende grad harmonisert, og den norske finanslovgivningen har de senere
årene blitt innrettet i tråd med de regler og anbefalinger som gjelder ellers i Europa. Det kan
forventes fremtidige endringer i den norske lovgivningen for finansinstitusjoner basert på den
internasjonale utviklingen og Banklovkommisjonens ulike utredninger. Basel-komiteen la 16.
desember 2010 frem nye kapital- og likviditetsstandarder for banknæringen, Basel III, som blant
annet innebærer;
•
Skjerpede krav til ansvarlig kapital: skillet mellom kjernekapital, som skal ta tap ved
løpende drift, og tilleggskapital videreføres, men tilleggskapitalen skal nå ta tap ” at the
point of non viability” dersom myndighetene mener dette er nødvendig for å unngå
avvikling. Det stilles også strengere krav til kjernekapitalen generelt og den rene
kjernekapitalen spesielt. Minstekravet til ansvarlig kapital på 8 % av beregningsgrunnlaget
suppleres med eksplisitte minstekrav til både ren kjernekapital og kjernekapital på hhv.
4,5 og 6 %.
•
Krav om kapitalbuffere for å dempe virkningen av økonomiske og finansielle sjokk.
Kapitalbevaringsbufferen skal kunne dekke tap og sikre at kapitalen ikke faller under
minstekravet i kraftige nedgangsperioder. En motsyklisk buffer skal beskytte bankene mot
ekstra store tap som kan oppstå som følge av perioder med sterk kredittvekst.
Kapitalbevaringsbufferen skal tilsvare 2,5 % av beregningsgrunnlaget. Den motsykliske
bufferen skal i utgangspunktet ligge i intervallet 0 til 2,5 %. Banker som opererer med
mindre ren kjernekapital enn summen av minimumskravet og bufferkravene vil få
restriksjoner på sin utbyttepolitikk, bonusutbetalinger og tilbakekjøp av aksjer.
•
Krav til uvektet egenkapitalandel (”leverage ratio”) som et supplement til de risikovektede
minstekravene.
•
Kvantitative likviditetskrav knyttet til indikatorene liquidity coverage ratio (LCR) og net
stable funding ratio (NSFR). LCR måler størrelsen på foretakets likvide aktiva i forhold til
netto likviditetsbehov i en stressituasjon 30 dager frem i tid. NSFR måler forholdet mellom
tilgjengelige og nødvendig stabil finansiering over en 1-årsperiode. Begge forholdstallene
skal være minst 100 %.
Standardene gjelder fra 1. januar 2013, med overgangsbestemmelser som innebærer full
gjennomføring fra 1. januar 2019.
•
I EØS-området er Baselkomiteens anbefalinger gjennomført i et nytt direktiv og en
forordning. I tillegg til å gjennomføre Basel III innebærer CRD IV en fullharmonisering av
regelverket (“single rule book”) der nasjonale myndigheters muligheter til å stille strengere
krav nasjonalt begrenses. Forordningen retter seg mot institusjonene direkte og inneholder
Basel II og –III-kravene til ansvarlig kapital, likviditet og offentliggjøring av finansiell
informasjon (pilar 3), samt bestemmelser om store engasjementer.
•
Direktivet gir generell virksomhetsregler for institusjonene, herunder bestemmelser om
intern risiko- og kapitalvurdering (ICAAP i pilar 2) og virksomhetsstyring. Direktivet
regulerer også myndighetenes tilsynspraksis og sanksjonsmuligheter knyttet til blant annet
99
vurderingen av institusjonenes risiko- og kapitalvurderingsprosess i pilar 2 (SREP), og
forholdet mellom tilsynsmyndigheter i hjemland og vertsland. Bestemmelsene om
kapitalbuffere er også plassert i direktivet.
De endelige tekstene ble vedtatt i Rådet 20. juni 2013. CRD IV gjelder fra 1. januar 2014, men i
Norge ble de strengere kapitalkravene innført fra 1. juli 2013. Etter de nye norske reglene er det
minstekrav til ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital. I tillegg kreves kapitalbuffere
som skal oppfylles med ren kjernekapital som ikke er benyttet til å dekke minstekravene. Et
finansforetak omfattet av de nye reglene måtte per 1. juli 2015 minst ha ren kjernekapitaldekning
på 11 %, kjernekapitaldekning på 12,5 % og kapitaldekning på 14,5 % for å dekke minste- og
bufferkravene. Bufferkravene øker etter hvert.
9.2.2.
Årsregnskap
Årsregnskapsforskriften er fastsatt av Finansdepartementet, og inneholder bestemmelser om plikt
til å utarbeide årsregnskap, plikt til å avgi dette senest tre måneder etter regnskapsårets slutt og
regler for innholdet av årsregnskapet.
9.2.3.
Interne kontrollrutiner
Sparebankenes interne kontrollrutiner er regulert i forskrift 22. september 2008 nr. 1080 ”Forskrift
om risikostyring og internkontroll” fastsatt av Finanstilsynet og gjelder blant annet sparebanker.
9.2.4.
Krav til kapitaldekning
Finansforetaksloven § 13-5 oppstiller et generelt krav til virksomheten, herunder at en sparebank
til enhver tid skal oppfylle kapitalkrav som fremgår av lov og forskrift. I § 14-1 første ledd fremgår
det krav om kapitaldekning på minimum 8 % av et nærmere bestemt beregningsgrunnlag. I
forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker mv., gis
regler om minstekravene til kapitaldekningen, mens forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av
ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak gir regler om
beregningen av den ansvarlige kapitalen. I sistnevnte forskrift § 14 og § 15 fremgår det nærmere
hvilke poster i institusjonens balanse som kan utgjøre henholdsvis ren kjernekapital og
kjernekapital, mens det i § 16 angis hvilke poster som tilleggskapitalen består av. Ved forskrift 14.
desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker m.v. er det gitt regler
om særskilt definerte metoder (IRB) for beregning av kapitalkravet. Disse metodene kan kun
benyttes etter særskilt tillatelse fra Finanstilsynet.
Banker som benytter IRB-metode skal oppfylle et minstekrav til ansvarlig kapital som nærmere
fastsatt etter forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i
finansinstitusjoner og verdipapirforetak og forskrift 22. juni 2000 nr. 632 om minstekrav til
kapitaldekning for markedsrisiko m.v. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.
9.2.5.
Beregningsgrunnlag for kapitaldekningen
Finansforetaksloven § 14-2 gir nærmere regler om beregningsgrunnlaget for den ansvarlige
kapitalen. Beregningsgrunnlaget for kravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av
beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.
Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter etter en
standardmetode eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller delvis fastsatt av
institusjonen selv i henhold til internbasert rating-metode (IRB).
Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i regler fastsatt i
forskrift eller med utgangspunkt i interne målemetoder.
Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko kan fastsettes etter følgende alternativer; etter en
basismetode basert på en andel av gjennomsnittlig inntekt, en sjablongmetode basert på en andel
100
av inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med en indikator for tapserfaring
fastsatt av finansdepartementet, eller en avansert metode basert på interne målemetoder.
De interne risikostyringsmetodene for kredittrisiko og markedsrisiko, samt avansert metode for
operasjonell risiko, kan bare benyttes etter tillatelse gitt av Finanstilsynet.
9.2.6.
Tap og avsetninger
I forbindelse med overgang til IFRS ble forskrift 14. november 1991 nr. 4236 (tapsforskriften)
erstattet med forskrift 21. desember 2004 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i
finansinstitusjoner (utlånsforskriften), som trådte i kraft 1. januar 2005.
Hovedprinsippene for utlånsforskriften er at utlån ved første gangs måling skal vurderes til virkelig
verdi med tillegg av eventuelle direkte transaksjonsutgifter. Ved etterfølgende måling skal utlånet
vurderes til amortisert kost. Nedskriving av tap skal foretas når det foreligger objektive bevis for
at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Videre skal det foretas avsetning for
garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør.
9.2.7.
Andre reguleringer
Regelverket som omfatter sparebanker regulerer også eksponering relatert til utenlandsk valuta,
engasjement overfor enkeltkunder, eierinteresser i holdingselskap og interesser i andre selskaper.
I tillegg reguleres likviditet, avvikling og administrasjon av banker med økonomiske problemer
m.v.
Det kan ikke åpnes gjeldsforhandlinger eller konkurs i sparebanker, men sparebanker som ikke
kan oppfylle sine forpliktelser kan settes under offentlig administrasjon i henhold til reglene i
Finansforetaksloven kapittel 21. Eierandelskapitalen kan i slike tilfeller gå tapt i sin helhet.
9.2.8.
Strukturendringer i sparebanker
Sammenslåing og deling
Tidligere fulgte adgangen til å fusjonere og avvikle sparebanker av sparebankloven § 47, men
gjennom endringene i Finansieringsvirksomhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2009, ble denne
bestemmelsen opphevet og erstattet av et nytt regelsett i Finansieringsvirksomhetslovens kapittel
2c. Disse reglene er videreført i Finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7, som inneholder
bestemmelser som legger til rette for omstruktureringer i henhold til ulike modeller for
sammenslåing og deling. Dette innebærer blant annet at det åpnes for strukturendringer i henhold
til de såkalte Hallingdal-, Terra-, Tingvoll- og Telemarkmodellene, med enkelte begrensninger.
•
Hallingdalmodellen innebærer at grunnfondsbanker (tradisjonelle sparebanker) konverterer
deler av grunnfondskapitalen i eierandelskapital. Eierandelsbevisene tilføres en ny
finansstiftelse som følger reglene om sparebankstiftelser. Flere sparebanker kan ved å
benytte samme modell slås helt eller delvis sammen.
•
Terramodellen innebærer at flere tradisjonelle sparebanker slås sammen uten at det
utstedes egenkapitalbevis og uten etablering av finansstiftelse. I stedet fastsettes det i
vedtektene en nærmere fordeling av grunnfondet og overskuddet i forhold til
sparebankenes kapital på sammenslåingstidspunktet.
•
Tingvollmodellen innebærer at en sparebanks samlede virksomhet til en annen sparebank
mot vederlag i egenkapitalbevis som legges inn i en finansstiftelse som opprettes i
forbindelse med avviklingen av den overdragende sparebank.
•
Telemarkmodellen
innebærer
at
to
eller
flere
sparebanker
omdannes
til
aksjekapitaler/allmennaksjeselskaper
og
deretter
fusjoneres
etter
aksje/Allmennaksjelovens regler. Omdanning gjennomføres ved at det etableres stiftelser som
eier aksjene i de sammenslåtte sparebankene.
101
De følger av Finansforetaksloven § 12-1 at sammenslåing og deling av sparebanker bare kan
gjennomføres etter tillatelse fra Finansdepartementet. Vedtaket om slik sammenslåing eller deling
treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Det kan fastsettes i
vedtektene at slike vedtak i generalforsamlingen også må omfatte minst 2/3 av de stemmer som
avgis av, eller medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis.
Avvikling
Finansforetaksloven §§ 12-8 til 12-12 regulerer avvikling av sparebanker. Vedtak om avvikling
treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. Styret skal i forkant av slikt
vedtak fremlegge en avviklingsplan for generalforsamlingen. Vedtaket kan ikke settes i verk uten
etter tillatelse er gitt av Finansdepartementet. Dersom en sparebank skal avvikles etter at
virksomheten er overdratt til en annen bank, skal egenkapitalen etter at alle forpliktelser er
dekket, overføres til en eller flere stiftelser.
Omdanning til aksjeselskap
Finansforetaksloven §§ 12-13 til 12-18 regulerer sparebankenes mulighet for omdanning til
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Regelverket åpner for at en sparebank kan omdanne seg
til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter tillatelse gitt av Finansdepartementet. En
stiftelsesmodell legges til grunn ved omdanning av en sparebank til aksjebank. De viktigste
punktene i loven kan i korte trekk oppsummeres i følgende punkter;
•
Aksjer for den andel som tilsvarer eierandelen til sparebankens fond overføres til en
stiftelse som skal benytte ordet ”sparebankstiftelse” i sitt foretaksnavn.
•
Stiftelsen skal være uavhengig av banken.
•
Stiftelsen skal ha ”et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap”.
•
Salg av stiftelsens aksjer krever 2/3 flertall fra generalforsamlingen i stiftelsen.
•
Stiftelsen kan dele ut deler av årlig overskudd til allmennyttige formål.
Under forutsetning av at stiftelsens eierskap overstiger 10 %, kan aksjeselskapet benytte
sparebank i sitt firmanavn.
Adgangen til å omdanne til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap vil i praksis være begrenset da
det ved vurdering av om det skal gis tillatelse blant annet skal legges vekt på at sparebanker som
hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller sparebank med eierandelskapital.
9.2.9.
Finans- og sparebankstiftelser
Samtidig med ikrafttredelsen av de nye reglene i Finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2b og 2c,
omtalt over, ble det gjennom nytt kapittel 2d i Finansieringsvirksomhetsloven innført regler om
finans- og sparebankstiftelser som vil komme til anvendelse på stiftelser som etableres i
forbindelse med strukturendringer, jf. dette punkt. Disse reglene er med noen forenklinger
videreført i Finansforetaksloven §§ 12-19 til 12-26. Stiftelsens virksomhet skal i all hovedsak være
begrenset til forvaltning av egenkapitalbevis eller aksjer som ble tilført stiftelsen i forbindelse med
opprettelsen og midler som mottas som utbetaling på egenkapitalbevis eller aksjer, herunder
eierandeler ervervet ved ombytting av slike eierandeler. Stiftelsen vil selv kunne utstede
egenkapitalbevis.
9.2.10. Tilsyn, soliditets- og likviditetsvern vedrørende norske banker
Det er flere offentlige myndigheter som har ansvaret for å ha tilsyn med regelverket som gjelder
for finansinstitusjoner (banker, forsikringsselskaper og finansieringsforetak).
102
9.2.11. Finansdepartementet
En av Finansdepartementets hovedoppgaver er regulering av finansieringsmarkedene.
Finansdepartementet har i betydelig grad fått delegert myndighet til å fastsette forskrifter og fatte
vedtak i medhold av sparebankloven og andre lover som regulerer finansinstitusjoner.
Finansforetaksloven regulerer viktige spørsmål om en sparebankdrift, blant annet krav til
kapitaldekning. Finansdepartementet har myndighet til å tilbakekalle konsesjon til å drive
bankvirksomhet ved alvorlige brudd på gjeldende lover og forskrifter. Det krever tillatelse fra
Finansdepartementet eller Finanstilsynet for at en bank skal kunne gjennomføre endringer av en
viss betydning, slik som utstedelse av egenkapitalbevis eller nedsettelse av grunnfondskapitalen
eller eierandelskapitalen, overføring av virksomhet til annen institusjon, nedlegging av
virksomheten, omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap eller oppkjøp av annen bank.
To hovedhensyn bak konsesjonsreglene er sikring av konkurranse i finansmarkedene og
ivaretakelse av enkeltinstitusjoners soliditet.
9.2.12. Finanstilsynet
Finanstilsynet gir konsesjon til å drive bankvirksomhet og har primæransvaret for å overvåke og
føre
tilsyn
med
banker,
forsikringsselskaper,
finansieringsforetak,
verdipapirforetak,
forvaltningsforetak
for
verdipapirfond,
eiendomsmeglere,
inkassoforetak,
revisorer,
regnskapsførere, forsikringsmeglere og morselskap i finanskonsern. Hovedoppgaven til
Finanstilsynet er å bidra til at de institusjoner det skal føre tilsyn med opererer på en
hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med gjeldende regelverk og institusjonene skjer
blant annet ved at Finanstilsynet vurderer de styrings og kontrollfunksjonene selskapene etablerer
og går igjennom regnskaper og annen dokumentasjon som rapporteres. Endringer i vedtektene til
finansinstitusjoner som Finanstilsynet har tilsyn med, skal godkjennes av Finanstilsynet.
Finansdepartementet kan påklages til Finansdepartementet. Når Finansdepartementet behandler
saker som gjelder finansmarkedet, er det vanlig å be om uttalelse fra Finanstilsynet før
avgjørelsen blir tatt. Finanstilsynet avgir hvert år en årsrapport til Finansdepartementet om sin
virksomhet. Rapporten legges frem for Stortinget ved den årlige kredittmeldingen.
9.2.13. Norges Bank
Norges Bank er landets sentralbank og skal være utøvende og rådgivende organ for penge-,
kreditt- og valutapolitikken. Den skal utstede pengesedler og mynter, fremme et effektivt
betalingssystem innenlands og overfor utlandet samt overvåke penge-, kreditt og
valutamarkedene. Sentralbanken ivaretar dermed viktige oppgaver overfor bankvesenet og skal
bidra til stabile og effektive finansmarkeder og betalingssystemer. Som et virkemiddel kan Norges
Bank yte likviditetslån, gjøre innskudd i bankene og gi annen kreditt til forretningsbanker. Når
særlige forhold tilsier det, kan sentralbanken også gi kreditt til andre på spesielle vilkår. Norges
Bank utfører dessuten markedsoperasjoner i pengemarkedet.
9.2.14. Bankens sikringsfond
I henhold til Finansforetaksloven kapittel 19 skal enhver sparebank og forretningsbank være
medlem av Bankens sikringsfond. Bankenes sikringsfond er regulert gjennom Finansforetaksloven.
Sikringsfondets formål er gjennom en lovbestemt innskuddsgarantiordning å sikre
innskuddsforpliktelsene til sparebanken og forretningsbanken. Fondet kan også yte støtte til et
medlem av fondet under bestemte vilkår. Sikringsfondet er ment å dekke tap som innskutere har
på sine innskudd i en medlemsinstitusjon etter nærmere regler i loven.
Fondets øverste myndighet er generalforsamlingen der hver medlemsbank kan møte med én
representant, som har én stemme, uavhengig av den enkelte banks størrelse. Fondets virksomhet
ledes av et styre på syv medlemmer. Fem medlemmer, med personlige varamedlemmer velges av
generalforsamlingen hvor det skal legges vekt på hensynet til en balansert representasjon fra
banker av forskjellige størrelse og karakter. Ett medlem med varamann oppnevnes av henholdsvis
Norges Bank og Finanstilsynet.
103
Årlig innbetaling av medlemsavgift til Bankens sikringsfond er fastsatt til summen av 1,0 promille
av samlet garantert innskudd og 0,5 promille av beregningsgrunnlaget for kapitaldekningskravet
med de unntak som følger av loven. Inntil Bankens sikringsfond har bygget opp en ansvarlig
kapital som tilsvarer summen av 1,5 % av samlede innskudd hos medlemmene og 0,5 % av
summen av beregningsgrunnlagene for kapitaldekningskravene for de institusjonene som er
medlemmer, skal restbeløpet dekkes ved garantier fra medlemsbankene, fordelt forholdsmessig på
samme måte som det enkelte medlems plikt til å svare avgift til fondet etter lovens § 19-6.
104
10.
SKATTEMESSIGE FORHOLD
10.1.
INNLEDNING
Redegjørelsen nedenfor av enkelte skattemessige forhold er basert på gjeldende norsk lovgivning
per dato for dette Prospektet. Redegjørelsen er av generell karakter, og gir ikke en uttømmende
beskrivelse av alle de aktuelle skattebestemmelser som kan være relevante. Redegjørelsen tar
heller ikke sikte på å være noen juridisk eller skattemessig rådgivning rettet mot enkelte
skattytere. Investorer kan være underlagt spesielle bestemmelser, og oppfordres generelt til å
konsultere egne skatterådgivere for å klarlegge sin skatteposisjon.
10.2.
GENERELT
Som hovedregel skattlegges aksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger som egne
skattesubjekter, etter reglene om aksjeselskaper. Sparebanker regnes som likestilt selskap og
sammenslutning etter Skatteloven § 10-1, jf. § 2-2 første ledd. Likeledes behandles
Egenkapitalbevis i sparebanker skattemessig i hovedsak på samme måte som aksjer. Sparebanken
kan ikke kreve fradrag i skattepliktig inntekt for utdelt utbytte på Egenkapitalbevis.
10.3.
BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I NORGE
10.3.1. Utbytte av Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis
10.3.1.1
Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Fritaksmetoden
Egenkapitalbevisinntekt, det vil si utbytte av Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av
egenkapitalbevis (eller ved likvidasjon av Banken), er omfattet av Fritaksmetoden. Fritaksmetoden
gjelder blant annet for aksjeselskap, allmennaksjeselskap, sparebank og annet selveiende
gjensidig
forsikringsselskap,
samvirkeforetak,
aksjefond,
stiftelse,
interkommunalt selskap, selskap mv. som er heleid av stat, kommune og fylkeskommune
("Kvalifiserende Subjekter"). I henhold til Fritaksmetoden skal 3 % av utbytte beskattes som
alminnelig inntekt (25 % flat sats), hvilket gir en effektiv skattesats på 0,75 %. Gevinst ved
realisasjon er i sin helhet unntatt fra beskatning, og tap ved realisasjon er tilsvarende ikke
fradragsberettiget. Kostnader som Kvalifiserende Subjekter har hatt til megler eller lignende i
forbindelse med erverv og realisasjon av Egenkapitalbevis kommer derfor ikke til fradrag
skattemessig.
Det samme gjelder utbytte og gevinst for egenkapitalbeviseier som er deltakerlignet selskap
(ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.).
10.3.1.1
Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Aksjonærmodellen
Aksjonærmodellen gjelder for personlige Egenkapitalbeviseiere ("Personlige Eiere"), og hjemler
skatteplikt for utbytte av Egenkapitalbevis og gevinster ved realisasjon av Egenkapitalbevis utover
et såkalt skjermingsfradrag. Motsvarende vil et tap være fradragsberettiget i alminnelig inntekt.
Skjermingsfradraget beregnes for hvert enkelt Egenkapitalbevis eiet per 31. desember i
inntektsåret, ved å multiplisere Egenkapitalbevisets kostpris med en skjermingsrente som
fastsettes årlig av Finansdepartementet og er ment å tilsvare en risikofri rente. Utbytte og gevinst
utover skjermingsfradraget, oppjusteres med en faktor på 1,15, skattlegges med en skattesats på
25 % (effektiv skattesats på 28,75 %), uavhengig av hvor lenge den Personlige Eieren har eid det
enkelte Egenkapitalbevis og hvor mange Egenkapitalbevis vedkommende eier totalt. Ubenyttet
skjermingsfradrag kan fremføres og tillegges skjermingsgrunnlaget, og vil således redusere
beskatningen av fremtidig utbytte og/eller gevinst. Ubenyttet skjerming/skjermingsgrunnlag kan
ikke fradragsføres ved tap. Skjermingsfradrag i realisasjonsåret tilordnes ny eier.
Dersom en investor eier flere Egenkapitalbevis i samme bank eller selskap, vil det først ervervede
Egenkapitalbevis bli ansett realisert først (først inn først ut – prinsippet).
105
Kostnader som Personlig Eier har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og
realisasjon av Egenkapitalbevis, kan ikke føres direkte til fradrag i investors alminnelige inntekt i
realisasjonsåret, men skal aktiveres og inngå som en del av Egenkapitalbevisets
inngangsverdi/kostpris.
Dersom en Personlig Eier flytter til utlandet og ikke lenger er skattemessig bosatt i Norge, vil han
bli skattepliktig som om Egenkapitalbevisene var realisert siste dag før skattyteren anses bosatt i
tilflyttingslandet i henhold til Skatteloven eller skatteavtale med tilflyttingslandet, jf. Skatteloven §
10-70. Utgangsverdien settes til markedsverdien ved utflyttingen. Utflyttingsskatten kommer kun
til anvendelse dersom netto gevinst samlet overstiger NOK 500.000. Det gis utsettelse med
betalingen av utflyttingsskatten såfremt skattyter stiller betryggende sikkerhet for
betalingsforpliktelsen. Det gis automatisk utsettelse når skattyter flytter til en stat innenfor EØS
hvor Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve informasjon og bistand til
innfordring. Den beregnede skatten kan korrigeres eller bortfalle som følge av begivenheter som
inntrer etter utflyttingen, f. eks. hvis Egenkapitalbevisene realiseres til en lavere verdi enn
beregnet ved utflyttingen.
10.3.2. Formuesskatt
Egenkapitalbevis er skattepliktig formue hos de eiere som etter de generelle regler er pliktige til å
betale formuesskatt.
Egenkapitalbevis verdsettes til antatt salgsverdi per 1. januar i ligningsåret.
Maksimal formuesskattesats er 0,85 %. Innslagspunktet for formueskatt er NOK 1 400 000.
Norske aksjeselskaper og de fleste likestilte selskaper er fritatt for formuesskatteplikt. Det samme
gjelder kommuner og fylkeskommuner med de begrensinger som følger av Skatteloven § 2-5.
10.4.
BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I UTLANDET
Dette avsnittet oppsummerer kort norske skatteregler som er relevante for Egenkapitalbeviseiere
som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge ("Utenlandske Eiere"). Den potensielle
skatteplikten for Utenlandske Eiere i det landet hvor disse er skattemessig hjemmehørende, vil
bero på skattereglene i vedkommende land samt en eventuell skatteavtale mellom Norge og det
aktuelle landet.
10.4.1. Utbytte av egenkapitalbevis
Utbytte utdelt til Utenlandske Eiere, både personlige eiere og selskaper, er som utgangspunkt og
hovedregel gjenstand for 25 % kildeskatt i Norge dersom ikke annet fremgår av skatteavtale
mellom Norge og en annen stat, eller mottakeren er dekket av de særlige bestemmelsene om
Egenkapitalbeviseier
hjemmehørende
i
EØS-området
(se
nedenfor).
Dersom
Egenkapitalbeviseieren er skattemessig hjemmehørende i en stat som Norge har inngått
skatteavtale med, vil kildeskatten normalt være redusert til 15 % eller mindre. Når den
Utenlandske Eieren er å anse som et deltakerlignet selskap vil den skattemessige behandlingen
bero på den skattemessige behandlingen av de bakenforliggende eierne.
Utbytte til personlige Egenkapitalbeviseiere som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØSområdet er gjenstand for norsk kildeskatt med ordinær sats 25 % eller eventuelt lavere som
fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat. Slike Egenkapitalbeviseiere kan imidlertid
individuelt søke norske skattemyndigheter om refusjon av kildeskatt, i den utstrekning 25 % skatt
av utbyttet fratrukket skjermingsfradrag (se ovenfor) er lavere enn kildeskatten etter den sats
som følger av skatteavtale.
Utenlandske Egenkapitalbeviseiere som tilsvarer Kvalifiserende Subjekter som nevnt over, og som
er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er, uavhengig av skatteavtale, unntatt fra
norsk kildebeskatning av utbytte av Egenkapitalbevis, forutsatt at mottaker av utbyttet er den
106
egentlige eier av utbyttet og i tillegg er reelt etablert i en EØS-stat og også driver reell økonomisk
virksomhet der.
Ansvaret for å trekke en eventuell kildeskatt påligger Banken, og trekk skal skje før utbetaling av
(netto) utbytte finner sted fra Banken til en Utenlandsk Eier. Utenlandske Eiere som har betalt
kildeskatt med en høyere sats enn hva som følger av norsk internrett eller skatteavtale mellom
Norge og den aktuelle stat, kan søke norske skattemyndigheter om refusjon av det overskytende
kildeskattebeløp.
Dersom utbytte utbetales til Egenkapitalbeviseiere skattemessig hjemmehørende i utlandet, som
driver virksomhet i Norge, og Egenkapitalbevisene er tilknyttet virksomheten i Norge, skal utbyttet
beskattes etter de samme regler som for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se
ovenfor.
Utenlandske Eiere bør konsultere sine egne skatterådgivere vedrørende mulig skatteavtales regler
om kildeskatt samt mulig adgang til refusjon av kildeskatt.
10.4.2. Realisasjon av Egenkapitalbevis
Egenkapitalbeviseier som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, vil som hovedregel ikke
være skattepliktig til Norge for gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis. Skatteplikt til Norge
for gevinst knyttet til realisasjon av Egenkapitalbevis vil likevel oppstå dersom
Egenkapitalbevisene har vært eiet i tilknytning til næringsvirksomhet utøvet av vedkommende
Egenkapitalbeviseier i Norge. Gevinst ved realisasjon vil i så fall skje etter de samme regler som
gjelder for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor. Skatteplikten til Norge som
følger av norsk intern rett, kan være begrenset i skatteavtale mellom Norge og den stat hvor
vedkommende aksjonær er skattemessig hjemmehørende.
10.4.3. Formuesskatt
Utenlandske Eiere er ikke formuesskattepliktig til Norge for sine Egenkapitalbevis i norsk
sparebank, med mindre Egenkapitalbeviseieren er en fysisk person og Egenkapitalbevisene eies i
virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i Norge.
107
11.
DOKUMENTER TIL GJENNOMSYN
Følgende dokumenter (eller kopier av disse) er tilgjengelig for innsyn hos Melhus Sparebank,
Melhusvegen 439, 7224 Melhus, i tolv måneder etter Prospektets dato:
•
Bankens stiftelsesdokument og vedtekter
•
Melhus Sparebank årsrapporter for 2015, 2014 og 2013
•
Årsrapporter for Bankens datterselskap for 2015 og 2014
11.1.
KRYSSREFERANSELISTE
Tabellen nedenfor lister opp dokumenter som er inntatt ved henvisning og er tilgjengelig på
Bankens internettside, www.melhusbanken.no.
Kapittel i
Prospektet
Kapittel 5 og 7
Informasjonskrav for
Prospektet
Historisk finansiell
informasjon
(Vedlegg I, punkt
19 og 20.1)
Referansedokument og web-adresse
Sidehenvisning i
referansedokumentet
Årsregnskap med noter for regnskapsåret som
endte 31. desember 2015:
Resultatregnskap:
Balanse
Kontantstrøm
Noter
http://www.newsweb.no/newsweb/attachment.do?name=
2015+%c3%85rsrapport.pdf&attId=146247
s.
s.
s.
s.
20
21
23
24 - 63
s.
s.
s.
s.
18
19
21
22 - 66
s.
s.
s.
s.
18
19
21
22 - 58
Resultatregnskap:
Balanse
Kontantstrøm
Noter
https://melhusbanken.no//media/banker/melhusbanken/regnskap/%C3%85rsregns
kap%202014.pdf
Resultatregnskap:
Balanse
Kontantstrøm
Noter
https://melhusbanken.no//media/banker/melhusbanken/dokumenter/%C3%85rsre
gnskap%202013.pdf
Kapittel 7
Revisors beretning
(Vedlegg I, punkt
20.4.1)
Revisors beretning for 2015:
http://www.newsweb.no/newsweb/attachment.do?name=
2015+%c3%85rsrapport.pdf&attId=146247
https://melhusbanken.no//media/banker/melhusbanken/regnskap/%C3%85rsregns
kap%202014.pdf
https://melhusbanken.no//media/banker/melhusbanken/dokumenter/%C3%85rsre
gnskap%202013.pdf
s. 65 - 66
s. 66 – 67
s. 60 - 61
108
12.
DEFINISJONER OG ORDLISTE
De følgende definisjonene og ordliste gjelder i dette Prospektet med mindre diktert noe annet av
sammenhengen, inkludert de foregående sidene i dette Prospektet. Definisjonene i flertall gjelder
også for ord i entall, og vice versa.
Allmennaksjeloven
Lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
Banken
Melhus Sparebank
Betalingsdagen
9. mai 2016
Den Rettede Emisjonen
Rettet emisjon av 406 380 egenkapitalbeviser i Banken plassert 10.
mars 2016 med tegningskurs NOK 107,50 per egenkapitalbevis, som
nærmere beskrevet i kapittel 4
EAD
Exposure at Default – eksponering ved mislighold
Egenkapitalbevis
Egenkapitalbevis i Melhus Sparebank
Egenkapitalbevisbrøk
Egenkapitalbevisbrøken er eierandelskapitalen, overkursfondets og
utjevningsfondets andel av bankens korrigerte ansvarlige kapital
Egenkapitalbevisene
Alle Egenkapitalbevisene
Egenkapitalbeviseier(ne)
Egenkapitalbeviseierne i Melhus Sparebank
Egenkapitalforskriften
Forskrift 7. februar 2001 nr. 108 om egenkapitalbevis i sparebanker,
kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper
Eika Boligkreditt eller EBK
Eika Boligkreditt
Eika Gruppen
Finanskonsern og bankalliansen Eika
selvstendige sparebanker og OBOS
Emisjonene
Den Rettede Emisjonen og Reparasjonsemisjonen
Finansavtaleloven
Lov av 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag
Finansforetaksloven
Lov av 10. april 2016 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern.
Finansieringsvirksomhetsloven
Lov av 10. juni 1988 nr. 40 om
finansinstitusjoner. Loven er opphevet.
FNO
Finansnæringens fellesorganisasjon
Fondsobligasjonslån
Evigvarende fondsobligasjonslån med variabel rente, innløsningsrett
for utsteder og som teller som kjernekapital i Bankens kapitaldekning
Gruppen
AS,
eiet
av
79
finansieringsvirksomhet
og
Forskrift om låneadgang i Norges Bank Forskrift 25. april 2001 nr. 476 om bankers adgang til lån og innskudd i
Norges Bank m.v.
Forskrift om vedtektsendringer i
finansforetak og finansstiftelser
Forskrift 1. desember 2015 nr. 1376 om vedtektsendringer i
finansforetak og finansstiftelser
Fremtidsrettede uttalelser
Uttalelser som gir uttrykk for Bankens synspunkter og
vurderinger på datoen for dette Prospektet, men som Banken
ikke kan ikke gi noen forsikring om at er korrekte og som ikke
er å anse som garantier om fremtidig prestasjon.
Generalforsamlingen
Det øverste besluttende organ i Melhus Sparebank
Hvitvaskingsloven og
hvitvaskingsforskriften
Lov av 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og
terrorfinansiering m.v. og forskrift av 13. mars 2009 nr. 302 om tiltak
109
mot hvitvasking og terrorfinansiering m.v.
IASB
International Accounting Standards Board
Kapitalforskriften
Forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker,
holdingselskaper
i
finanskonsern,
verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (FOR
2006-12-14 nr 1506)
Konsernet
Banken og dens datterselskaper
Kostnadsprosent
Kostnader i prosent av inntekter
NOK
Norske kroner
PD
Probability of Default – misligholdssannsynlighet, sannsynlighet for
mislighold i løpet av de neste 12 måneder
Prospektet
Dette prospektet, datert 15. april 2016
Tilbud om tegning av inntil 393 116 nye egenkapitalbevis i Banken til
tegningskurs NOK 107,50 per egenkapitalbevis hvor hver av Bankens
egenkapitalbeviseiere per 10. mars 2016, slik de fremkommer i VPS
per 14. mars 2016, unntatt egenkapitalbeviseiere som (i) ble tildelt
egenkapitalbevis i den Rettede Emisjonen og/eller (ii) ble kontaktet i
den Rettede Emisjonen og eide flere enn 25 000 egenkapitalbevis per
7. mars 2016, vil motta 0,514 ikke-omsettelige allokeringsretter for
hvert egenkapitalbevis vedkommende er registrert som eier av 14.
mars 2016, som nærmere beskrevet i kapittel 4.
Sparebankloven
Lov 24. mai 1961 nr.1 om sparebanker. Loven er opphevet.
Tegningsblankett(en)
Tegningsblankett som må benyttes til å tegne Egenkapital
Tegningsperioden
Fra 18. april 2016 kl 09:00 til 2. april 2016 kl 16:30
Tilrettelegger
Swedbank Norge
Verdipapirforskriften
Verdipapirforskriften (forskrift av 29. juni 2007 nr 876)
Verdipapirhandelloven
Verdipapirhandelloven (lov av 29. juni 2007 nr 75)
VPS
Verdipapirsentralen ASA, elektronisk register for vedlikehold av
selskapers aksjonærregistre og investors beholdning av finansielle
instrumenter
VPS-konto
Konto i VPS for registrering av eierskap i verdipapirer
110
Vedlegg 1
VEDTEKTER
for
Melhus Sparebank
KAP 1. FORETAKSNAVN. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL.
§ 1-1. Foretaksnavn og forretningskontor
Melhus Sparebank har sitt forretningskontor i Melhus kommune.
Melhus Sparebank er opprettet den 3. oktober 1840. Sparebankens vedtekter ble første gang
godkjent ved kgl. res. den 6. april 1841, og banken begynte sin virksomhet den 24. juni samme
år. Banken var opprinnelig grunnlagt som fellesbank for Melhus prestegjelds 4 sokn. I 1902 ble
dette fellesskapet oppløst og hver av de 3 sokn Flå, Hølonda og Leinstrand fikk utbetalt sin del av
det fondet som da var lagt opp, med til sammen kr 47.205,71. Hølonda Sparebank var da allerede
opprettet i 1897, mens Flå Sparebank ble opprettet i 1904. Fra 31. desember 1965 er disse 2
bankene slatt sammen med Melhus Sparebank.
§ 1-2. Formål
Sparebankens formål er å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at
sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid
gitte konsesjoner.
KAP 2. SPAREBANKENS EGENKAPITAL
§ 2-1 Grunnfondet
Sparebankens opprinnelige grunnfond kr 205,60 var ytt av frivillige gaver og er tilbakebetalt.
Stiftere eller andre har ikke rett til utbytte av virksomheten.
§ 2-2 Eierandelskapital
Sparebanken har adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis. Egenkapitalbevisene skal
være registrert i Verdipapirsentralen.
Sparebankens eierandelskapital utgjør kr 152.727.200,- fordelt på 1.527.272 egenkapitalbevis
pålydende kr 100,- fullt innbetalt.
KAP 3. GENERALFORSAMLING
§ 3-1 Generalforsamling
Generalforsamlingen er sparebankens øverste myndighet.
Generalforsamlingen skal ha 25 medlemmer med 12 varamedlemmer.
Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å
møte ved fullmektig eller med rådgiver.
§ 3-2 Generalforsamlingens sammensetning
6 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant sparebankens kunder.
4 medlemmer og 2 varamedlem velges av det offentlige.
111
6 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
9 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av eierne av egenkapitalbevis.
§ 3-3 Valg til generalforsamlingen
Myndige personer kan velges som medlemmer av generalforsamlingen.
Medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen velges for 4 år.
Generalforsamlingen fastsetter nærmere instruks om valgene.
Tvister om valget avgjøres av Finanstilsynet der dette følger av lov eller forskrift.
§ 3-4 Kundenes valg av medlemmer til generalforsamlingen
Sparebankens myndige kunder er stemmeberettiget ved valg av kundenes medlemmer til
sparebankens generalforsamling. Hvert kundeforhold gir en stemme når noe annet ikke følger av
loven eller vedtektene.
Sparebankens kunder kan velges som medlem
generalforsamling som representant for kundene.
eller
varamedlem
til
sparebankens
Dersom et valgt medlem ikke lenger tilfredsstiller kravene til valgbarhet, innkalles varamedlem og
suppleringsvalg foretas ved første mulighet.
Generalforsamlingen fastsetter nærmere instruks for kundevalget.
Endring av instruksen vedtas med samme regler som for vedtektsendringer.
§ 3-5 Medlem til generalforsamling valgt fra det offentlige
Kommunestyret i Melhus kommune velger henholdsvis 4 medlemmer og 2 varamedlemmer til
§ 3-6 Ansattes valg av medlemmer til generalforsamlingen
De ansatte i sparebanken er stemmeberettiget ved valg av de ansattes medlemmer til
sparebankens generalforsamling.
De ansatte i sparebanken kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens
generalforsamling som representant for de ansatte.
§ 3-7 Egenkapitalbeviseiernes representasjon i generalforsamlingen
Eierne av egenkapitalbevis er stemmeberettiget ved valg av egenkapitalbeviseiernes medlemmer
til sparebankens generalforsamling.
Enhver eier av egenkapitalbevis kan velges som medlem eller varamedlem til sparebankens
generalforsamling.
"Forskrift om egenkapitalbevis i sparebanker mv." gjelder for egenkapitalbeviseiernes valg.
§ 3-8 Innkalling til generalforsamling
Ordinær generalforsamling skal avholdes innen utgangen av mars måned hvert år.
Når dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen er gjort tilgjengelig
for medlemmene på sparebankens internettsider, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene
skal sendes til medlemmene av generalforsamlingen. Dette gjelder også dokumenter som etter lov
skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Et medlem av
112
generalforsamlingen kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal
behandles på generalforsamlingen.
Medlemmer som ikke kan delta i generalforsamlingens møte, skal meddele dette til sparebanken
snarest og senest fem dager før møtet. Varamedlemmer innkalles ved ordinære medlemmers
forfall.
§ 3-9 Møter og vedtak i generalforsamlingen
Hvert medlem av generalforsamlingen har en stemme.
Beslutninger i generalforsamlingen treffes ved flertall av de avgitte stemmer med mindre noe
annet fremgår av disse vedtektene. Står stemmetallet likt, gjelder det som møtelederen slutter
seg til.
§ 3-10 Generalforsamlingens oppgaver
På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres:
• Valg av generalforsamlingens leder for 2 år.
• Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av
overskudd/utdeling av utbytte
• Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen
•
Generalforsamlingens leder er omfattet av reglene for kreditt til ansatte/tillitsvalgte.
Vedtak om eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån eller annen fremmedkapital treffes av
generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.
KAP 4. STYRET OG DAGLIG LEDELSE
§ 4-1 Styrets sammensetning og oppgaver
Styret består av 5 - 9 medlemmer med 3 varamedlemmer som velges av generalforsamlingen.
2 av styremedlemmene og 1 varamedlem velges av og blant de ansatte.
Styrets leder og nestleder velges særskilt for 1 år.
Medlemmene og varamedlemmene til styret velges for 2 år.
Styrets oppgaver følger av lov og forskrifter.
Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av styrets medlemmer er til stede eller deltar i
styrebehandlingen.
Det samlede styret kan fungere som sparebankens revisjonsutvalg.
§ 4-2 Daglig leder
Sparebanken skal ha daglig leder. Daglig leder tilsettes av styret.
Daglig leders oppgaver følger av lov og forskrifter.
KAP. 5 VALGKOMITE
§ 5-1 Valgkomiteens sammensetning
Generalforsamlingen velger en valgkomite med 4 medlemmer og 4 varamedlemmer.
§ 5-2 Valgkomiteens arbeid
Valgkomiteen skal forberede valg til generalforsamlingen, styret og valgkomiteer.
Generalforsamlingen fastsetter nærmere instruks for valgkomiteen.
113
Endring av instruksen vedtas med samme regler som for vedtektsendringer.
KAP. 6 ANVENDELSE AV OVERSKUDD OG INNDEKNING AV UNDERSKUDD
§ 6-1 Anvendelse av overskudd
Overskuddet av bankens virksomhet etter fradrag av utbytte og utdeling av gaver skal legges til
bankens fond.
Årets overskudd og utbyttemidler fordeles mellom bankens grunnfond og eierandelskapitalen.
Utbyttemidler kan benyttes til utbytte på eierandelskapitalen, til gaver til allmennyttige formal eller
overføres til gavefond eller overføres til stiftelse med allmennyttig formål.
§ 6-2 Inndekning av underskudd
Underskudd etter resultatregnskapet for siste regnskapsår skal først søkes dekket ved
forholdsmessig
overføring
fra
grunnfondskapitalen,
herunder
gavefondet,
og
den
eierandelskapitalen som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet.
Underskudd som ikke dekkes slik, dekkes ved forholdsmessig overføring fra overkursfondet og
kompensasjonsfondet. Ytterligere underskudd dekkes ved nedsettelse av vedtektsfestet
eierandelskapital og eventuelt ved nedsettelse av annen kapital.
KAP 7. VEDTEKTSENDRINGER
§ 7-1 Vedtektsendringer
Endring av disse vedtektene kan vedtas av generalforsamlingen. Beslutning om å endre
vedtektene i sparebanken krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene, samt at
minst halvparten av medlemmene i generalforsamlingen er til stede.
KAP 8. AVVIKLING
§ 8-1 Beslutning om avvikling av sparebanken
Generalforsamlingen tar stilling til styrets forslag om avvikling av sparebanken. Vedtak om
avvikling fattes med samme flertall som for vedtektsendringer.
§ 8-2 Disponering av sparebankens kapital ved avvikling
Ved avvikling av sparebanken skal sparebankens overskytende midler etter at alle forpliktelser er
dekket, overføres til en eller flere sparebankstiftelser.
KAP 9. IKRAFTTREDELSE
Disse vedtekter trer i kraft 1. januar 2016 eller sa snart de er godkjent i henhold til
finansforetaksloven med forskrifter. Fra samme tid oppheves tidligere vedtekter, sist godkjent av
Finanstilsynet 26.11.2013.
114
Vedlegg 2: Tegningsblankett Reparasjonsemisjonen
MELHUS SPAREBANK
TEGNINGSBLANKETT
REPARASJONSEMISJON 2016
ISIN-nummer NO 0006001908
Generell informasjon: Vilkårene for Reparasjonsemisjonen av inntil 393 116 nye
egenkapitalbevis i Melhus Sparebank (“Banken”) vedtatt av Bankens generalforsamling 6.
april 2016 fremgår av prospektet datert 15. april 2016 (“Prospektet”). Uttrykk definert i
Prospektet skal ha samme betydning i denne Tegningsblanketten. Innkallingen til og
protokollen fra generalforsamlingen (med vedlegg), Bankens vedtekter samt Bankens
årsregnskaper og årsberetninger for de siste to år er tilgjengelige på Bankens hovedkontor i
Melhusvegen 439, 7224 Melhus.
Tegningsprosedyre: Tegningsperioden løper fra 18. april 2016 til 2. mai 2016 kl. 16.30
(norsk tid). Korrekt utfylt Tegningsblankett må være mottatt av Tilretteleggeren før utløpet
av Tegningsperioden per e-post til emisjon@swedbank.no, per post til Swedbank
Norge, att: Tom Berg, postboks 1441 Vika, 0115 Oslo, Norge eller per telefaks til +47
23 23 80 11. Norske statsborgere kan også tegne seg for nye egenkapitalbevis gjennom
VPS online tegningssystem eller ved å følge link på www.swedbank.no som vil lede tegner
til VPS online tegningssystem. Den enkelte tegner er ansvarlig for riktigheten av den informasjon som påføres Tegningsblanketten. Banken og Tilretteleggeren kan etter
eget skjønn forkaste Tegningsblanketter som er ufullstendige eller inneholder feil, og tegninger som kan være ulovlige. Tegningsblankett mottatt etter utløp av
Tegningsperioden vil ikke bli behandlet. Tegneren bærer risikoen for eventuelle forsinkelser i postgang, faksforsendelser, dataproblemer eller andre forsinkelser i
kommunikasjonen som medfører at tegningsblanketten ikke kommer frem til Tilretteleggeren innen Tegningsperiodens utløp. Tegninger er bindende og ugjenkallelige
og kan ikke trekkes tilbake, annulleres eller endres av tegneren etter at de er mottatt av Tilretteleggeren. Ved å signere og innlevere denne Tegningsblanketten bekrefter
tegneren å ha lest Prospektet og være berettiget til å tegne egenkapitalbevis på de vilkår som der er fastsatt.
Tegningskurs: Tegningskursen i Reparasjonsemisjonen er NOK 107,50 per egenkapitalbevis.
Allokeringsretter og rett til tegning: Hver av Bankens egenkapitalbeviseeiere per 10. mars 2016, slik de fremkommer i VPS per 14. mars 2016, unntatt de eiere som (i)
ble tildelt egenkapitalbevis i den Rettede Emisjonen og/eller (ii) eide flere enn 25 000 egenkapitalbevis per 7. mars 2016 vil motta 0,514 ikke-omsettelige
allokeringsretter for hvert egenkapitalbevis vedkommende er registrert som eier av 14. mars 2016. Antall allokeringsretter som utstedes til hver egenkapitalbeviseier vil
rundes ned til nærmeste hele allokeringsrett. Hver allokeringsrett vil (med de begrensninger som følger i avsnittet nedenfor) gi rett til å tegne og bli tildelt ett nytt
egenkapitalbevis i Banken. Overtegning og tegning uten allokeringsretter er tillatt. Allokeringsretter som ikke er benyttet innen utløpet av Tegningsperioden bortfaller
uten kompensasjon til eieren. Egenkapitalbevisene kan ikke tegnes av egenkapitalbeviseeiere eller andre som etter Bankens vurdering er hjemmehørende i en
jurisdiksjon hvor slikt tilbud om tegning ville være ulovlig eller (for andre jurisdiksjoner enn Norge) ville medføre en plikt til prospekt, registrering eller lignende tiltak.
Tildeling: Tildeling av egenkapitalbevis vil bli foretatt på basis av tildelingskriteriene inntatt i Prospektet. Det vil ikke bli tildelt brøkdeler av egenkapitalbevis. Banken
forbeholder seg retten til å runde av, se bort fra eller redusere enhver tegning av egenkapitalbevis i Reparasjonsemisjonen som ikke er dekket av allokeringsretter.
Tildeling av færre egenkapitalbevis i Reparasjonsemisjonen enn det tegnede antallet påvirker ikke tegnerens forpliktelse til å betale for de tildelte egenkapitalbevisene.
Tegneren vil motta beskjed om antall tildelte egenkapitalbevis og det totale beløp som skal betales for tildelte egenkapitalbevis per post omkring 4. mai 2016.
Betaling: Betaling skal finne sted senest 9. mai 2016 (”Betalingsdagen”) ved direkte belastning av tegnerens bankkonto. Tegneren gir ved påtegnelse av
tegningsblankett Tilretteleggeren ugjenkallelig fullmakt og instruks til å belaste bankkontoen direkte for det totale tegningsbeløpet på Betalingsdagen. Tegneren
forplikter seg til å sørge for at det er dekning for belastningen på Betalingsdagen. Tilretteleggeren er kun berettiget til å belaste den angitte kontoen én gang, men
forbeholder seg retten til å gjøre inntil tre debiteringsforsøk. Fullmakten vil gjelde for en periode på inntil syv virkedager etter Betalingsdatoen. Tegneren gir videre
Tilretteleggeren fullmakt til å innhente bekreftelse fra tegnerens bank på at tegneren har disposisjonsrett over den angitte kontoen, samt på at det er tilstrekkelige midler
på kontoen til å dekke betalingen.
SPESIFIKASJON AV TEGNING
Tegners VPS-konto
Antall allokeringsretter
Antall tegnede egenkapitalbevis (Tegning utover (For Tilretteleggeren:)
tildelte allokeringsretter (overtegning) og tegning uten
allokeringsretter er tillatt)
Tegningskurs per egenkapitalbevis
Totalt tegningsbeløp
NOK 107,50
NOK
UGJENKALLELIG FULLMAKT TIL Å BELASTE BANKKONTO (MÅ FYLLES UT)
Tegners norske bankkontonummer som skal belastes direkte for det totale tegningsbeløp for tildelte
egenkapitalbevis på Betalingsdagen (antall tildelte egenkapitalbevis x NOK 107,50).
(Bankkontonummer, 11 siffer)
I samsvar med de vilkår som fremgår av Prospektet og denne Tegningsblanketten (herunder på side 2 av Tegningsblanketten), bekreftes tegning av inntil det antall
egenkapitalbevis som er angitt ovenfor. Tilretteleggeren gis ugjenkallelig fullmakt og instruks til å belaste bankkontonummeret angitt over for totalt tegningsbeløp for
egenkapitalbevis som tildeles.
Sted og date
Bindende undertegning
Må være datert i Tegningsperioden
Undertegnede må ha rettslig handleevne. Dersom blanketten signeres på vegne av Tegneren, må det
vedlegges dokumentasjon for at undertegner har slik kompetanse (eksempelvis firmaattest)
INFORMASJON OM TEGNEREN
VPS-kontonummer
Fornavn
Ved endringer av registrert
informasjon
må
kontofører
kontaktes. Din/deres kontofører er:
Etternavn/foretaksnavn
Forretningsadresse
Postadresse
Fødselsnummer
Organisasjonsnummer
Telefonnummer dagtid
Norsk
utbytte
bankkonto
/
for
115
Ansvar og risiko
Tegneren erkjenner at tegning av egenkapitalbevis i Banken fullt ut skjer for egen regning og risiko. Tegneren bekrefter å kunne evaluere
risikofaktorene knyttet til en beslutning om å investere i Banken ved å tegne egenkapitalbevis, og å være i stand til å bære den økonomiske risikoen
ved, og tåle et fullstendig tap av, en slik investering.
Regulatoriske forhold
I henhold til Verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter, må Tilretteleggeren kategorisere alle nye kunder i en av tre kategorier; kvalifiserte
motparter, profesjonelle og ikke-profesjonelle kunder. Alle investorer som tegner egenkapitalbevis i Reparasjonsemisjonen og som ikke allerede er
kunde hos Tilretteleggeren, vil bli kategorisert som ikke-profesjonell kunde, med mindre annet er skriftlig bekreftet av Tilretteleggeren. Tegneren
kan etter skriftlig anmodning bli kategorisert som profesjonell kunde dersom Verdipapirhandellovens vilkår for dette er oppfylt. For mer informasjon
om kundekategoriseringen kan tegneren kontakte Tilretteleggeren. Tilretteleggeren vil behandle tegningen som en instruksjon om utførelse av ordre
(”execution only”) fra tegneren, siden Tilretteleggeren ikke vil være i stand til å avgjøre om tegningen er hensiktsmessig for tegneren. Tegneren vil
derfor ikke kunne påberope seg Verdipapirhandellovens regler om investorbeskyttelse.
Tegneren erkjenner at det etter Verdipapirhandelloven gjelder regler om taushetsplikt mellom de forskjellige avdelingene hos Tilretteleggeren og
overfor andre selskaper i samme konsern som Tilretteleggeren. Dette kan innebære at andre ansatte hos Tilretteleggeren eller hos selskaper i samme
konsern som Tilretteleggeren kan ha informasjon som kan være relevant for tegneren, men som Tilretteleggeren ikke har tilgang til.
Tilretteleggeren er et verdipapirforetak som tilbyr en rekke investeringstjenester. For å sikre at oppdrag i Tilretteleggerens Corporate Finance
avdelinger behandles konfidensielt, er Tilretteleggerens andre aktiviteter, herunder analyse og megling, adskilt fra Corporate Finance avdelingene
med ”Chinese Walls”. Tegneren erkjenner at Tilretteleggerens analyse og meglingsaktiviteter kan komme i konflikt med tegnerens interesser med
hensyn til transaksjoner med egenkapitalbevis i Banken.
For å tegne egenkapitalbevis, må tegneren tilfredsstille kravene i Hvitvaskingslovgivningen, som nærmere beskrevet i Prospektet.
Vilkår og betingelser for betaling med engangsfullmakt - verdipapirhandel
Betaling med engangsfullmakt er en tjeneste bankene i Norge tilbyr i fellesskap. I forholdet mellom betaler og betalers bank gjelder følgende
standardvilkår:
a) Tjenesten “Betaling med engangsfullmakt – verdipapirhandel” suppleres av kontoavtalen mellom betaler og betalers bank, særlig kontoavtalens
del C, Generelle vilkår for innskudd og betalingsoppdrag.
b) Kostnader relatert til bruk av “Betaling med engangsfullmakt – verdipapirhandel” fremgår av bankens gjeldende prisliste, kontoinformasjon
og/eller opplyses på annen egnet måte. Banken vil belaste den angitte konto for påløpte kostnader.
c) Engangsfullmakten signeres av betaler og leveres til betalingsmottaker. Betalingsmottaker vil levere belastningsoppdraget til sin bank, som igjen
kan belaste betalers bank.
d) Ved et eventuelt tilbakekall av engangsfullmakten skal betaler først ta opp forholdet med betalingsmottaker. I henhold til finansavtaleloven skal
betalers bank medvirke dersom betaler tilbakekaller et betalingsoppdrag som ikke er gjennomført. Slikt tilbakekall kan imidlertid komme til å bli
ansett som brudd på avtalen mellom betaler og betalingsmottaker.
e) Betaler kan ikke angi et høyere beløp på engangsfullmakten enn det som på belastningstidspunktet er disponibelt på konto. Betalers bank vil
normalt gjennomføre dekningskontroll før belastning. Belastning utover disponibelt beløp skal umiddelbart dekkes inn av betaler.
f) Betalers konto vil bli belastet på angitt belastningsdag. Dersom belastningsdag ikke er angitt i engangsfullmakten, vil kontobelastning skje
snarest mulig etter at betalingsmottaker har levert oppdraget til sin bank. Belastningen vil likevel ikke skje etter utløpet av engangsfullmaktens
gyldighetsperiode som angitt ovenfor. Betaling vil normalt være godskrevet betalingsmottaker mellom én og tre virkedager etter angitt
belastningsdag/innleveringsdag.
g) Dersom betalers konto blir urettmessig belastet på grunnlag av en engangsfullmakt, reguleres betalers rett til tilbakeføring av det debiterte beløp
av kontoavtalen og finansavtaleloven.
Forsinket betaling
Ved forsinket betaling vil det påløpe forsinkelsesrente i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m., for tiden
8,75 %. Dersom tegneren ikke overholder betalingsforpliktelsen, forbeholder Banken og Tilretteleggeren seg retten til å la andre gjøre opp
tegningsbeløpet på vegne av tegneren. Tegneren vil være fullt ut ansvarlig for å betale tegningsbeløpet for egenkapitalbevis som er tildelt tegneren,
uavhengig av slik betaling fra andre. Den som har gjort opp tegningsbeløp på vegne av tegneren kan i henhold til Finansforetaksloven § 10-22, jfr.
Allmennaksjeloven § 10-12 (4) overta de aktuelle egenkapitalbevis eller selge slike egenkapitalbevis for tegnerens regning og risiko, uten
underretning til tegneren, fra og med den fjerde dagen etter Betalingsdagen dersom betaling ikke er mottatt fra tegneren den tredje dagen etter
Betalingsdagen. Banken kan inndrive betaling ethvert utestående beløp i overensstemmelse med norsk rett og tegner er ikke berettiget til et eventuelt
overskudd derfra.
Lovvalg og verneting
Tegningsblanketten er underlagt norsk rett, og eventuelle tvister som oppstår i tilknytning til Tegningsblanketten vil være underlagt norske domstoler
med Oslo tingrett som verneting.
116
Til styret i Melhus Sparebank
Attestasjonsuttalelse om sammenstilling av proforma finansiell
informasjon inkludert i et prospekt
Vi har gjennomført vårt attestasjonsoppdrag som består i å avgi uttalelse om sammenstillingen av
urevidert proforma finansiell informasjon i Melhus Sparebank som er sammenstilt av Melhus
Sparebank. Den proforma finansielle informasjonen består av urevidert proforma balanse per
31.12.2015, urevidert proforma resultatregnskap for perioden som ble avsluttet 31.12.2015 og
tilhørende noter som beskrevet i seksjon 5.6 i selskapets prospekt. De gjeldende kriteriene som Melhus
Sparebank har brukt ved sammenstilling av den proforma finansielle informasjonen, er spesifisert i
kommisjonsforordning (EF) nr. 809/2004, som er innarbeidet i verdipapirhandelloven § 7-13 og
beskrevet i seksjon 5.6.
Melhus Sparebank har sammenstilt den proforma finansielle informasjonen for å illustrere virkningen
av transaksjonen beskrevet i seksjon 5.6 på selskapets økonomiske stilling per 31.12.2015, og på
selskapets økonomiske resultater som ble avsluttet 31.12.2015, som om transaksjonen hadde funnet
sted henholdsvis 31.12.2015 og 1.1.2015. Som et ledd i denne prosessen har Melhus Sparebank anvendt
informasjon om selskapets økonomiske stilling og økonomiske resultater fra selskapets reviderte
regnskaper for perioden som ble avsluttet 31.12.2015.
Den ansvarlige partens ansvar for den ureviderte, proforma finansielle informasjon
Styret og ledelsen ved Melhus Sparebank er ansvarlig for å sammenstille den proforma finansielle
informasjonen i samsvar med kravene i kommisjonsforordning (EF) nr. 809/2004 slik de er
innarbeidet i verdipapirhandelloven.
Revisors oppgaver
Vår oppgave er å avgi den uttalelsen som kreves i vedlegg II punkt 7 i kommisjonsforordning (EF) nr.
809/2004 om hvorvidt Melhus Sparebank har sammenstilt den ureviderte proforma finansielle
informasjonen i samsvar med det angitte grunnlaget og om grunnlaget er i samsvar med utsteders
regnskapsprinsipper.
Vi har utført vårt oppdrag i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag
(ISAE) 3420, Attestasjonsuttalelser om sammenstilling av urevidert proforma finansiell informasjon
inkludert i et prospekt, som er utarbeidet av International Auditing and Assurance Standards Board.
Denne standarden krever at revisor etterlever etikk-krav og planlegger og gjennomfører handlinger for
å oppnå høy sikkerhet for hvorvidt Melhus Sparebank har sammenstilt den ureviderte, proforma
finansielle informasjonen i samsvar med grunnlaget beskrevet i seksjon 5.6 i Prospektet og hvorvidt
dette grunnlaget er i samsvars med utsteders regnskapsprinsipper.
Vårt oppdrag innebærer ikke å oppdatere eller avgi nye uttalelser eller konklusjoner knyttet til
historisk finansiell informasjon som er brukt til å sammenstille den proforma finansielle
informasjonen, og vi har i forbindelse med dette oppdraget ikke utført noen revisjon eller forenklet
revisorkontroll av den finansielle informasjonen som er brukt til å sammenstille den proforma
finansielle informasjonen.
PricewaterhouseCoopers AS, Brattørkaia 17 B, Postboks 6365 Sluppen, NO-7492 Trondheim
T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Formålet med proforma finansiell informasjon i et prospekt er bare å illustrere virkningen av en
vesentlig hendelse eller transaksjon på enhetens ikke-justerte finansielle informasjon som om
transaksjonen hadde funnet sted på en tidligere dato valgt i illustrasjonsøyemed. Følgelig attesterer vi
ikke at det faktiske resultatet av transaksjonen per 1.1.2015 eller 31.12.2015 ville vært som fremstilt.
Utføring av et attestasjonsoppdrag der det skal avgis en uttalelse med høy sikkerhet om hvorvidt
proforma finansiell informasjon er sammenstilt i samsvar med gjeldende kriterier, innebærer å utføre
handlinger for å vurdere om de gjeldende kriteriene som den ansvarlige parten har brukt i
sammenstillingen av den proforma finansielle informasjonen, utgjør et rimelig grunnlag for å vise de
vesentlige virkningene som er direkte henførbare til transaksjonen, og for å innhente tilstrekkelig og
hensiktsmessig bevis for hvorvidt:


de tilknyttede proformajusteringene gjenspeiler disse kriteriene på tilbørlig måte
den proforma finansielle informasjonen gjenspeiler riktig anvendelse av disse justeringene på
den ikke-justerte finansielle informasjonen
De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn basert på revisors forståelse av selskapets art,
transaksjonen som ligger til grunn for sammenstillingen av den proforma finansielle informasjonen,
og andre relevante omstendigheter ved oppdraget.
Etter vår mening er det bevis vi har innhentet, tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår
konklusjon.
Konklusjon
Etter vår mening:
a) er den proforma finansielle informasjonen riktig utarbeidet («properly compiled») på det
angitte grunnlaget.
b) er grunnlaget i samsvar med («consistent with») utsteders regnskapsprinsipper.
Denne uttalelsen er utarbeidet utelukkende i forbindelse med den offentlige tegningsinnbydelsen i
Norge og notering av egenkapitalbevis ved Oslo Børs slik det er beskrevet i prospektet datert 15. april
2016 som er godkjent av Finanstilsynet. Denne uttalelsen er ikke relevant i andre jurisdiksjoner og kan
ikke brukes til noe annet formål enn ved den offentlige tegningsinnbydelsen ved Oslo Børs som
beskrevet i prospektet datert 15. april 2016 som er godkjent av Finanstilsynet. Vi aksepterer ingen
plikter eller ansvar overfor noen part i forbindelse med bruk av denne rapporten i sammenheng med
andre transaksjoner enn den offentlige tegningsinnbydelsen i Norge og notering av egenkapitalbevis
ved Oslo Børs.
Trondheim, 15. april 2016
PricewaterhouseCoopers AS
Tore Helgesen
Statsautorisert revisor
(2)
Melhus Sparebank
Melhusvegen 439
N–7224 Melhus
Norge
Telefon: 04230
Fax: 72 87 80 80
www.melhusbanken.no
Swedbank Norge
Postboks 1441 Vika
N-0115 Oslo
Norge
Telefon: 04010
Fax: 23 23 80 11
www.swedbank.no

Prospekt - Swedbank

Transcription

Similar documents

Skjema for kjøp og salg av egenkapitalbevis i Grong Sparebank.

Kunngjøring oppstart forhandlinger.for

Møtekalender for 2016 som pdf.

Brev til foreldre/foresatte

Komite for teknikk og miljø 15.10.2015 Protokoll

Invitasjon tverridrettslig aktivitetshelg 2015

Matnyttig Gauldalskonferanse 31.10.15

Parkering Melhus