Behandling mot AGD - Veterinærinstituttet

Vitenskapet
KUNNSKAP OM FISKEHELSE
I denne spalten vil Veterinærinstituttet
i hvert nummer bidra med oppdatert
kunnskap fra fiskehelsefeltet. Ansvarlig
for spalten er fagansvarlig for fiskehelse
ved seksjonen sjukdomsforebygging og
dyrevelferd, Anne-Gerd Gjevre
anne-gerd.gjevre@vetinst.no
"Av plasshensyn har vi valgt å utelate
kildehenvisninger. Ta kontakt med spalteansvarlig dersom du ønsker opplysninger
om dette."
Behandling
mot AGD
Amøbesykdommen AGD har siden 2013 har hatt stor betydning for
fiskehelsen i norsk oppdrettsnæring. Denne gjellesykdommen har gitt
betydelige tap i form av behandlingskostnader og fiskedød i tilknytning
til behandling, men også ved fiskedød når behandlingen har kommet i
gang for sent. I og med at AGD forårsakes av en ektoparasitt, er det mulig
å bli kvitt eller redusere sykdommen ved badebehandling.
Av Tor Atle Mo og Sigurd Hytterød
Australsk lakseoppdrett har brukt
ferskvannsbehandling mot AGD i
flere tiår, og det var naturlig for norsk
fiskeoppdrett å ta i bruk samme metode.
Da de mange utbruddene kom i 2013
var imidlertid ikke logistikken knyttet
til ferskvannsbehandlinger på plass og
det har tatt tid å bygge opp kapasiteten.
Norsk fiskeoppdrett hadde i lang tid
brukt hydrogenperoksid mot en annen
ektoparasitt, lakselus, og denne metoden
var kjent for å ha effekt mot amøben i
Irland og Skottland. Hydrogenperoksid
ble derfor det viktigste våpenet mot AGD,
da denne sykdommen utviklet seg raskt i
norsk fiskeoppdrett.
I 2014 økte antall AGD-utbrudd
betydelig i forhold til året før og det var
et omfattende behov for behandlinger
i hele utbruddsområdet fra Rogaland
til Trøndelag. Behandlingene med
hydrogenperoksid ble gjennomført både i
brønnbåter og i merder, men det ble også
gjennomført flere ferskvannsbehandlinger
i brønnbåter. I 2015 synes antall utbrudd
å ha gått noe ned, men det finnes
ingen fullstendig oversikt. Andelen
ferskvannsbehandlinger synes å ha økt i
forhold til tidligere år.
52
Norsk Fiskeoppdrett 4-2016
Kunnskap om behandlingseffekt av ferskvann og hydrogenperoksid på amøben og
laksefisk er mangelfull. Hydrogenperoksidbehandlinger gjennomføres selv om
man har liten kjennskap til hvilken kombinasjon av behandlingstid og -konsentrasjon som har best effekt på amøben,
samtidig som behandlingen er mest mulig skånsom for fisken. Derfor har FHF gitt
Veterinærinstituttet, sammen med Industrilaboratoriet, i oppdrag å gjennomføre
et prosjekt der målet er å optimalisere
behandlingene. Vi har laget et oppsett
for å studere effekten av ferskvann og hydrogenperoksid på amøben og laks ved
ulike vanntemperaturer, konsentrasjoner
og behandlingstider, samt at vi kan sammenligne effekten av de to behandlingsmidlene. I tillegg til behandling av amøbesmittet fisk, skal vi også teste effekten av
hydrogenperoksid og ferskvann på amøben i laboratoriekulturer.
Vi har gjennomført de fleste forsøkene,
men det er for tidlig å konkludere. Noen
av resultatene kan likevel formidles nå.
Verken ferskvann eller hydrogenperoksid
dreper alle amøbene, men ferskvann har
bedre effekt enn hydrogenperoksid. Ved
behandling trekker amøben seg raskt
sammen og de som overlever «våkner
Vitenskapet
gradvis til liv igjen». Denne gradvise
prosessen tar lengre tid ved behandling
med ferskvann og dette kan tolkes slik
at ferskvann har større negativ effekt
enn hydrogenperoksid på amøben. Laks
tåler ferskvannsbehandling godt, noe
som ikke er overraskende da laksens
livshistorie omfatter et liv i både ferskvann
og saltvann.
Ved utvikling av AGD dannes et økende
antall slimklumper på fiskens gjeller, og
dette slimet reduserer trolig gjellenes
funksjon, spesielt respirasjon. Våre forsøk
viser at disse slimklumpene forsvinner i
større grad ved en ferskvannbehandling
enn ved en hydroperoksidbehandling.
Foruten at hydrogenperoksid har en
begrenset effekt på amøben, har vi sett at
fisken endrer adferd og at både fiskehud og
gjeller får skader av denne behandlingen.
Ut i fra et fiskevelferdshensyn synes
hydrogenperoksid å være dårligere egnet
enn ferskvann til badebehandling av fisk.
I et FHF-prosjekt skal Veterinærinstituttet sammen med Industrilaboratoriet prøve å optimalisere
behandlingene mot AGD. Man skal også studere resistensutvikling. Foto Veterinærinstituttet.
En viktig problemstilling ved bruk
av medikamenter mot smittsomme
organismer er utvikling av nedsatt
følsomhet eller økt toleranse (ofte omtalt
som resistensutvikling) hos den enkelte
organisme. Det er spurt om dette også
kan gjelde for amøber etter gjentatt bruk
av ferskvann eller hydrogenperoksid.
Det omtalte FHF-prosjektet har derfor
blitt utvidet til å belyse resistensutvikling
hos amøber. En serie med gjentatte
behandlinger vil bli gjennomført på
amøber i laboratoriekulturer og svarene
vil foreligge mot slutten av 2016. I tillegg
blir disse laboratoriekulturene brukt til å
teste og utvikle nye behandlingsmidler
mot amøber og AGD. Vi har utviklet en
egen prosedyre for slik uttesting og kan
gjennomføre forsøk på oppdrag dersom
noen ønsker å få undersøkt effekten av
nye eller kjente medikamenter
.
Norsk Fiskeoppdrett 4-2016