Årsplan 2016 - Oppdal kommune

Transcription

ÅRSPLAN AUGUST 2015—JULI 2016
FAGERHAUG BARNEHAGE
TEMA: VANN
SATSNINGSOMRÅDE: LEK
FAGERHAUG BARNEHAGE: LITEN BARNEHAGE—STOR OMSORG
INNHOLD:
SIDE 2
SIDE 3
SIDE 4
SIDE 5
SIDE 6
SIDE 7
SIDE 8-10
SIDE 11
SIDE 12
SIDE 13
SIDE 14
SIDE 15
SIDE 16
SIDE 17
SIDE 18
SIDE 19
SIDE 20-21
SIDE 22
SIDE 23
SIDE 24
SIDE 25
SIDE 26
SIDE 27
SIDE 28
SIDE 29
SIDE 30
SIDE 31
SIDE 32
SIDE 33
INNLEDNING:
Innhold, innledning og plattform
Barn, ansatte, styret og eierforhold
Rammebetingelser
AUGUST
Rammeplan for barnehagens oppgaver
SEPTEMBER
Fagområder
OKTOBER
Dagsrytme og utstyrsliste
NOVEMBER
Tradisjon
DESEMBER
Planlegging og dokumentasjon
JANUAR
Vurdering og progresjon
FEBRUAR
omsorg, lek, likestilling, læring og
Danning
Sosial kompetanse
MARS
Barns medvirkning
APRIL
Lek
Kreativitet
Overgang fra barnehage til skole
MAI
Foreldresamarbeid og andre samarbeidspartnere
JUNI
Glede og humor / Magiske samlinger
JULI
Velkommen til nytt barnehageår. Denne kalenderen følger barnehageåret som går
fra august til og med juli. Vi håper at du som leser dette synes det ser spennende ut
å være barn her i Fagerhaug barnehage. I denne årsplanen vil du finne hva vi skal
jobbe med dette året. Som tema har vi valgt: VANN!
I årsplanen skal du finne informasjon om hva barnehagen tilbyr barn
og foreldre. Innholdet skal vise hvilke verdier og holdninger barnehagen legger vekt på i sitt arbeid med barna.
Årsplanen er skrevet ut i fra Lov om barnehager, rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Oppdal kommunes pedagogiske plan
for barnehager. Årsplanen blir fastsatt av samarbeidsutvalget.
Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet. For å i vareta alle
barn, blir målene og metodene justert, slik at vi ivaretar hensynet til
det enkelte barn og arbeidsgruppe. Det blir i tillegg til denne levert ut
månedsplaner, der vi konkretiserer barnehagens arbeid.
PLATTFORM:
”Fagerhaug barnehage skal være en barnehage for alle, hvor store og
små blir sett og hørt. Barna skal ha mulighet til å påvirke sin egen
hverdag gjennom barns medvirkning. De som jobber i barnehagen skal
være engasjert i barna og deres lek. Barnehagen skal være et sted
som tydelig bærer preg av godhet, anerkjennelse, overbærenhet, tillit
og trygghet.”
BARN I BARNEHAGEN 2015/2016
FØDT 2010:
Håkon Hammond Foss
Håkon Eithun
Sina Kristine Havdal
Oline Voll Brattset
FØDT 2011:
Maja Sørhus Holden
Theodor Joramo Roos
Victoria Belsvik
Anastzja Witchowska
Elif Rafan
Teodor Godtland
Iver Skaslien
Sivert Voll Brattset
Født 2012:
Joakim Moen Hæverstøl
Adrian Øvergård
Mathea Aashaug Lilleinset
Axel Ande Holum
Født 2013:
Aydin Han Rafan
Leah Moen Hæverstøl
Født 2014:
Torje Joramo Roos
Agnar Husehagen
Hedda Anine Joramo
Eline Snorroeggen
Kaja Aashaug Lilleiset
Iver Øvergård
Årolilja Aasen Bjerke.
ADR:
FAGERHAUG
BARNEHAGE,
FURURINGEN 12,
7340 0PPDAL
ANSATTE 2014/2015:
TLF; 930 92 745
STYRET I BARNEHAGEN 2014—2015:
E-POST:
fagerhaug.barnehage
@oppdal.com
Styrer: Gunn Eli Tellebon
Pedagogisk leder/assistent: Kristin Lien
Pedagogisk leder: Anita Bjerke
Barne—og ungdomsarbeider: Tove Havdal
Assistent: Siw Anita Fagerhaug
Leder: Marit Sørhus Holden
Styremedlemmer:
Ola Brattset, Anne Line Killingtveit og Trine
Roos.
Ansattes representant: Tove Havdal
Styrer: Gunn Eli Tellebon
SAMARBEIDSUTVALG:
Tove Havdal og Anne Line Killingtveit.
FORELDRERÅDSREPRESENTANT:
Berit Hårstad Foss
EIERFORHOLD:
Fagerhaug barnehage er et samvirkeforetak
hvor foreldrene er medlemmer (Jf. Vedtekter
11/12-2012). Vi eier huset selv.
Barnehagen mottar støtte fra stat og kommune.
RAMMEBETINGELSER
Årsplanen er skrevet ut ifra følgende grunnlagsdokumenter:
BARNEHAGELOVEN
”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag
for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon. Slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn
er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle
grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og
være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for
diskriminering”
(§ 1 Formål. Desember 2008)
”Omsorg oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling” (§ 2 Barnehagens innhold)
”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv
deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder
og modenhet”.
(§ 3 Barns rett til medvirkning)
”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barns interesser, kunnskaper og ferdigheter.
(§2 barnehagens innhold, læring)
”Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle får oppleve glede og mestring i
et sosialt fellesskap” (§2 Barnehagens innhold, sosial kompetanse)
august 2015
ma
ti
on
to
fr
lø
1
sø
2
Bursdager:
•
•
3
4
5
6
7
8
Teodor 4 år, 24.august.
Oline 5 år, 31.august.
9
TEMA: Vann!
10
17
24
Teodor 4 år!
31
Oline 5 år!
11
18
25
12
19
26
13
20
27
14
21
28
15
22
29
16
Tilvenning, vi blir kjent med hverandre og barnehagehverdagen.
23
Vi bruker blant annet ”Mitt valg”
et pedagogisk opplegg for barnehagen. Som bygger på barns sosiale og emosjonelle kompetanse.
30
Begynnelsen
Gi barn rett til å leke og lære,
Til å drømme og forme, leve og
være.
Bare der hvor barn føler seg
trygge,
Gror det de gamle kalte for
lykke.
RAMMAPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER:
Denne er en forskrift for barneloven, og er fastsatt av kunnskapsdepartementet. Målet med rammeplanen er å gi barnehagens personale en forpliktende ramme å arbeide etter i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold.
Rammeplanen legger vekt på:
•
Foreldresamarbeid
•
Sosial kompetanse
•
Lek og læring
•
Barns medvirkning
•
Vurdering og dokumentasjon
•
Omsorg og oppdragelse
•
Språklig kompetanse
•
Barnehagen som kulturarena
I tilegg skal barna få erfaring med rammeplanens sju fagområder som er:
•
Kommunikasjon, språk og tekst
•
Kropp, bevegelse og helse
•
Kunst, kultur og kreativitet
•
Natur, miljø og teknikk
•
Etikk, religion og filosofi
•
Nærmiljø og samfunn
•
Antall rom og form
Ski—og akedag på Grøtsetra
Vannlek i sandkassa
Forskning på livet i Elgtjønna.
Barnehagen jobber tverrfaglig med fagområdene i ulike situasjoner, både i de formelle og de uformelle læringssituasjonene.
Skolespirene på tur til Snøhetta Wiewpoint
september 2015
ma
ti
on
to
fr
lø
sø
•
1
2
3
4
5
6
•
Bursdager:
Årolilja 1 år, 8. september.
Iver 4 år, 9. september.
TEMA: Vann!
7
8
9
Årolilja 1 år! Iver 4 år!
10
11
12
13
14
15
17
18
19
20
21
22
16
23
Kristin 36
år!
28
29
24
25
26
27
Vi fortsetter med tilvenning og blir
godt kjent med hverandre.
Vi bruker blant annet et opplegg fra
”MITT VALG”
BRANNVERNUKA:
I uke 38 blir bedre kjent med Eldar og
Vanja!
Le k
og l
æri
hån
n
d i h g går
ånd
!
30
Eldar og Vanja er med på
turdag!
Kommunikasjon, språk og tekst:
Barnehagealderen er en svært viktig utviklingsperiode for språkstimulering. Barn kommuniserer og uttrykker seg på ulike måter, både den nonverbale og verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Tidlig og variert språkstimulering er derfor en viktig del av barnehagens innhold. Fagområdet gjelder tilegnelse av talespråk, forberedelse til skriftspråk og kommunikasjon gjennom kroppsspråk. Det å ha gode samtaler med barna og være en god
lytter, er viktig for å utvikle barns språk..
Formidlingen av fortellinger, poesi, rim, dikt, regler og sang er noen av sjangrene som går under tekstdelen. Viktige sider ved kulturoverføringer og barns kulturskaping er også knyttet til språk, tekst og kommunikasjon.
Våre arbeidsmåter i hverdagen:
Vi skal ”bade” barna i ord. Vi skal snakke MED barna, ikke til. I løpet av hverdagslige aktiviteter skal vi bruke så god tid som mulig. Slik som i viktige settinger
ved stelling, måltider, påkledning osv. Måltidet er blant annet et kjempefint utgangspunkt, her får vi gode dialoger barn/voksne, barn/barn og voksne/voksne.
Vi synger også mye, leser eventyr og fortellinger. Spiller, dramatiserer, leser rim og regler. Har sangleker og bruker konkreter som flanellograf og ulike figurer for å underbygge budskapet. Vi besøker også biblioteket jevnlig. De største barna blir kjent med alfabetet, lyder og rytmer i språket.
Kropp, bevegelse og helse:
Førskolealderen er den perioden barna lærer seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, vaner, fysiske egenskaper og innsikt i hvordan de
kan i vareta helse og livskvalitet. Fagområdet omfattergrunnleggende erfaringer, ferdigheter, kunnskaper og holdninger som barna lærer seg gjennom sanseinntrykk og bevegelse. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna seg selv og verden å kjenne. Det mest naturlige for barn er bevegelse, og barns kontakt med
andre barn utspiller seg oftest med kroppslige signaler og aktiviteter.
Barna får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv gjennom å være ute og oppleve de forskjellige årstidene. Det er viktig at barna får oppleve positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring.
Det legges til rette for variert fysisk aktivitet både ute og inne. Inne har vi aktivitetsrom i kjelleren med ribbevegg, sklie og puter. Vi har samlingsstunder
med sang, dans og bevegelse. For å trene finmotorikken brukes ulike verktøy som pensler, tegnesaker, perler, modelleire med mer. Vi har også et lite sanserom, der barna bla får utøve konsentrasjon, kreativitet, aktivitet og hvile.
Ute er det ulike lekeapparater, sykler, traktorer++ som stimulerer til fysisk aktivitet. Vi har friluftslivuker (en for hver årstid) i tillegg har vi en turdag for
uka hvor nærmiljøet blir nye brukt. Vi har blant annet vår egen trimpostkasse i ”Trollskogen”. Vi er flittige brukere av bassenget, her tar en voksen med seg
2 –3 barn om gangen, (barn fra 3år og oppover). I skogen like ved barnehagen har vi en naturlekeplass med lavvo, gapahuk, bålplass og båt, denne blir flittig
brukt. Vi har fokus på et sunt og næringsrikt kosthold. Barna får servert to fruktmåltid for dagen. Ved smøremåltid, smører barna maten selv, så langt det
lar seg gjøre. Barna får kunnskap om menneskekroppen og hygiene i naturlige tilrettelagte situasjoner. Vi lar barna være mest mulig selvstendig i påkledningssituasjonen, gjennom dette får de også naturlig forståelse for bekledning til de ulike årstidene. Etter eget ønske tar barna med seg ski. Vi tar også med oss
de største barna, gjerne sammen med andre barnehager til allsalen i Kulturhuset. Vi fokuserer på hygiene bla via håndvask når barna ankommer barnehagen og
før alle måltid. Alle barna har egen tannkost og vi pusser tenner på barn som har spist frokost i barnehagen etter frokosten. Vi har faste rutiner for vask av
leker.
KUNST, KULTUR OG KREATIVITET:
Fagområdene omhandler kulturelle uttrykksformer som billedkunst, kunsthåndtverk, dans, drama, musikk, språk, litteratur, teater, film, arkitektur og design.
Disse formidler kulturarven, og er for barnviktige redskaper for sansing, opplevelse, tenkning og kommunikasjon. Å være sammen om kulturelle opplevelser og
gjøre eller skape noe felles bidrar til samhørighet. Det handler også om fantasi, kreativ tenkning og skaperglede og å skape personlig uttrykk.
Vi deltar på barnas kulturfestival med sang og utstilling. Barna blir kjent med ulike materialer, alt fra tegning til snekring. Vi pynter med resultatet ute og
inne. En og annen gang kan man også se barnas kunstverk henge i for eksempel tre her i nærområdet. Vi legger til rette for dans, dramatisering, musikk og
magiske samlingsstunder. Vi dramatiserer også for barna. En del formingsmaterialer ligger synlig og tilgjengelig i hverdagen for barna.
Natur, miljø og teknikk:
Barnehagen skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter, dyr, landskap, vær og årstider, likeså bærekraftig utvikling. Det er et mål å
utvikle barns kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom naturen og mennesket. Ved å gi barna opplevelser og erfaringer i naturen,
skapes gode forutsetninger for at de som voksne vil ønske å bruke og ta vare på naturen.
Vi har litteratur tilgjengelig som fremmer forståelse for fenomener i naturen. Vi stopper opp på turer i naturen og undrer oss over dens fenomener og teknologi. Vi plukker bær og poteter og lager ulike matretter av dette. Vi baker ofte brød og rundstykker. Barna opplever naturen gjennom friluftsuker, være ute i
skogen i nærmiljøet, ulike turer, gårdsbesøk, bålkos og mat på bål, og gjennom å studere og utforske ting ute til alle årstider. Vi har også runder der vi er miljøpoliti ved å plukke søppel og tar vare på nærmiljøet vårt.
ETIKK, FILOSOFI OG RELIGION:
Religion og filosofi former måter å oppfatte mennesker og
verden på, og de preger våre holdninger og verdier. Det er viktig å gi rom
for barns tanker om at Norge i dag er et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som representeres i barnegruppen, samtidlig som den skal formidle verdier og normer.
Våre arbeidsmåter i barnehagen:
Vi gir og utfordrer barna til undring, samtaler og tenkning i formelle og uformelle situasjoner. Vi besøker kirka, blir kjent med
høytider og tradisjoner. Gjennom dagligdagse aktiviteter blir barna kjent med normer og verdier. Gjennom trøst viser barna
forståelse for utøvelse av empati. I konfliktsituasjoner hjelper vi barna til å finne alternative løsninger.
Vi er voksne som går foran med et
godt eksempel når det gjelder å vise hensyn og omsorg, vi hjelper hverandre, samarbeider og er ærlig.
NÆRMILJØ OG SAMFUNN:
Barns medvirkning i livet i barnehagen kan gi innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Området inkluderer medienes og informasjons—og
kommunikasjonsteknologiens betydning for barnas hverdag. Det er viktig at barnehagen styrker kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og
kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett.
Våre arbeidsmåteri barnehagen:
Barna får innsikt i hvordan demokratiet fungerer gjennom medbestemmelse, ved for eksempel valg av turmål og lignende. Vi opptrer ved lokale tilstelninger
når det er mulig å gjennomføre dette. Vi øver på trafikkregler når vi går på tur, og vi vil ha spesielt fokus på trafikksikkerhet en uke på høsten. Med tanke på
at holdninger i forhold til trafikksikkerhet skal implementeres gode holdninger og handlinger gjennom hele året. Vi ber inn lokalavisen til spesielle hendelser i
barnehagen. Barna har med bilder fra sitt nærmiljø hvor vi sammen lager ”veggavis” til hvert enkelt barn.
ANTALL, ROM OG FORM:
Barnehagen skal stimulere til barns matematiske kompetanse. Det gjør vi blant annet ved å legge opp til undring og utforskning over tall og telling, rom , former, mønster etc. stimuleringen kan foregå gjennom lek, hverdagsaktiviteter og eksperimentering, så vel som på turer og i lesestunden med mer.
Våre arbeidsmetoder i barnehagen:
Vi tilrettelegger og oppfordrer til forskjellige aktiviteter som spill, puslespill, klipp og lim, klosser, databruk, tellemateriell og annet materiell som gir barna
erfaring med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Vi utforsker og leker med tall, former, mønster, størrelser og mål, både i formelle og uformelle læringssituasjoner. Vi bruker aktivt benevning som; over, under, ved siden av, bak, størst, minst, først og lignende. Likeså å gi utfordringer der barna
får forståelse for størrelser og motsetninger. (høy/lav, lett/tung etc.)
BARNEHAGEN SOM KULTURARENA:
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, og gi rom for barns kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt
fellesskap (rammeplanen)
Barnehagen er en møteplass for barn og småbarnsforeldre med ulik kulturell, språklig, etnisk, religiøs og språklig bakgrunn. Derfor er barnehagen en sentral
arena til å formidle, skape og fornye kultur, og for å utvikle kulturell identitet i samspill med andre barn og voksne. Barnehagen har erfaringer med andre kulturer, dette beriker fellesskapet i barnehagen. Vi skal ta utgangspunkt i både lokale og nasjonale kulturverdier, og være åpne for impulser fra nærmiljøet og
fra den regionale og globale verden. Vi ønsker blant annet å markere barnehagens barn sine nasjonaldager, mattradisjoner og fortellertradisjon.
oktober 2015
ma
5
ti
6
on
7
to
fr
lø
sø
1
2
3
Sivert 3 år!
4
8
9
10
11
BURSDAG:
•
Sivert 4 år, 3.oktober!
•
Mathea 3år, 24.oktober!
FORELDREMØTE!
HØSTFRILUFTSUKE!
12
13
14
15
16
17
19
20
21
22
23
24
25
Mathea 3 år!
26
27
28
29
30
31
18
TRAFIKKSIKKERHETS UKA:
Vi leser, synger og øver oss ute i
trafikken sammen med beltedyret
Tarkus!
TEMA: Vann!
Begynnelsen
Gi barna rett til å leke og lære,
Til å drømme og forme, leve og være.
Bare der hvor barn kan føle seg
trygge,
Gror det de gamle kalte for lykke.
DAGSRYTME
7.15:
Barnehagen åpner
UTSTYR SOM BARNET KAN TRENGE HVER DAG
•
•
8.00—8.30: Frokost
•
•
9.30:
Formiddagsfrukt
•
•
10.00:
Tilrettelagt aktiviteter
Frilek
Tur/utelek
•
•
•
•
11.00:
Samling
•
•
11.30:
Lunsj
•
•
12.30:
14.30:
Utelek/tur
Hvile
Fruktmåltid
16.30:
Barnehagen stenger
KJÆRNETID MELLOM KL. 9.30—14.30
Bleier / våtservietter / salve
Solkrem
Tannkost
Drikkeflaske til vann
A4 perm til tegninger og bilder
Tøfler—sklisikre
Truseskift / undertøy
Strømpebukse
Sokker
Genser og bukse
Dress / yttertøy / regnklær og støvler
Smokk evnt. kosedyr / klut
Vogn med regntrekk og myggnett
Dyne / ullteppe / vognpose
EKSTRA TØY OM VINTEREN:
•
Ullsokker
•
Votter / lue skift
•
Ullsokker
•
Kuldekrem
•
Sherox
november 2015
ma
ti
on
to
fr
lø
sø
1
BURSDAGER:
•
Iver 1 år, 29.november!
TEMA: VANN!
2
3
4
5
6
7
8
Anita 28 år!
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29.
Iver 1 år!
30
HVA SKAL BARNA
LAGE?
I en skog en løype går,
Barna ut i løypa står.
Titter opp, hva får de
se?
Att det har begynt å
sne.
Fort, fort hjem hva
skal de lage?
Snemenn ut i alles
hage.
I LEKEN KOMMUNISERER
BARN OG UTVIKLER BLANT
ANNET SPRÅKET!
TRADISJONER:
KARNEVAL:
En dag i februar arrangerer vi karneval. Da kommer vi utkledt til barnehagen. Denne dagen danser vi etter sambarytmer og koser oss med diverse selskapsleker. Vi lager spennende mat og dekker bordet til fest. Til slutt slår vi katta ut av sekken. Barna setter preg på dagen med blant annet dagens meny.
SOMMERFEST:
En ettermiddag i juni/juli arrangeres sommerfest i barnehagen. Barnehagen stiller med griller og frukt., mens foreldre tar med grillmat og drikke selv. Barna
har gjerne noen innslag fra ”scenen”. Det holdes også en liten seremoni for skolebarna våre der de får utdelt permene sine. Dette er en trivelig ettermiddag
for barn, søsken og personalet.
LUCIA FEIRING / JULEFROKOST:
På Luciadagen 13.desember, (eller den mest nærliggende dagen til den 13.des om denne er på helg) holder vi Luciafeiring og julefrokost på Skogtun for foreldre, søsken og øvrig slekt. Barnehagen har lys og glitter, men dere må ta med hvit t-skorte el.l på forhånd. Barnehagen ordner med mat og drikke, samt at
barna har Lucia opptog og synger julesanger. For å leie av Skogtun og innkjøp av mat, ser vi oss nødt til å ta betaling for pr. gjest.
NISSEFEST:
Nissefest holdes i desember måned. Da tar vi nisseklærne på, enten de er røde, grå eller blå :) Vi spiser nissegrøt og går nissemarsj. Helst trolig kommer nissen også, han har alltid en overraskelse i sekken. Har barnet fr, blir han/hun invitert til barnehagen mellom kl. 10.00—12.30.
ADVENTSSAMLING I OPPDAL KIRKE:
Alle barn i Oppdalsbarnehagene blir invitert til adventssamling i Oppdal kirke i løpet av desember. De som eventuelt ønsker fritak, sier i fra om dette.
BURSDAGSMARKERING:
Barnehagen heiser flagget og bursdagsbarnet får krone som det selv har vært med å dekorere. Bursdagsbarnet bestemmer dagens meny, og sitter på barnehagens konge/dronning stol når vi spiser. Vi synger blant annet bursdagssangen og sender opp ”raketter”.
desember 2015
ma
7
ti
on
to
fr
lø
sø
1
2
3
4
5
6
8
9
10
11
12
13
BURSDAGER:
•
Axel Andre 3år, 22.desember!
DESEMBER ER EN KOSELIG TID I BARNEHAGEN. I LØPET AV MÅNEDEN MARKERER VI LUCIADAGEN, HOLDER NISSEFEST, LAGER JULEPYNT, HAR SAMLINGSSTUND HVOR VI TENNER LYS,
LESER OM BLANT ANNET SNEKKER ANDERSEN, ÅPNER KALENDER MED MER.
TEMA: VI LEKER OG GLEDER OSS OVER
JULEFORBEREDELSENE.
14
21
28
Bhg stengt
15
16
17
22
23
Axel Andre Lille julaf3 år!
ten
24
Julaften
Bhg stengt
29
Bhg stengt
31
Nyttårsaften
Bhg stengt
30
Bhg stengt
18
25
1.juledag
Bhg stengt
19
26
2.juledag
20
27
MER INFORMASJON KOMMER PÅ MÅNEDSPLANEN.
Barnehagen holder stengt i jula
(vedtektsfestet)
Første dag på det nye året er mandag
4.januar.
ØNSKER ALLE
EI RIKTIG
GOD JUL!
PLANLEGGING OG DOKUMENTASJON:
PLANLEGGING:
Foreldre og personalet legger opp hovedtrekkene for barnehagens innhold i årsplanen. Ut fra årsplan og rammeplanen lages det månedsplaner. På månedsplanene legges det opp til ulike aktiviteter, hovedsakelig opp i mot tema. Månedsplanen er veiledende og kan endres etter hva som skjer i dagen og av andre innspill som kommer. Barna påvirker også planleggingen gjennom sin medvirkning. Ved at vi er fleksibel kan vi også endre på opplegg og gi dem alternativer. Det er
ikke bare en måte å løse en aktivitet / oppgave på. Det er viktig å støtte barn i prosessen de er inne i, med å OBSERVERE og LYTTE., og ta dette videre med i
planleggingen. Personalet må følge barnets utvikling, mestring og behov for utfordringer og planlegge etter det.
DOKUMENTASJON:
Med dokumentasjon mener vi hvordan innholdet vurderes, dokumenteres og følges opp. Dokumentasjon blir således et arbeidsverktøy i barnehagen. Dokumentasjon skal ført og fremst være for barna, men også for deres foreldre, personalet og samfunnet. Dokumentasjon skal synliggjøre barnas medvirkning i hverdagen, deres læringsprosesser i temaarbeid. Dokumentasjon blir hengt opp på veggene, satt i barnas perm, eller synliggjort der og da, via skuespill. På denne
måten blir læringsprosessene synlig for barnet selv, foreldre og personalet.
I tillegg til å synliggjøre barns læringsprosesser og deres strategier for å lære, bruker personalet dokumentasjon som verktøy for å evaluere det pedagogiske arbeidet i barnehagen, Her anser vi refleksjon som en viktig og nødvendig for å åpne for kritisk og reflekterende praksis.
Facebook: Barnehagen bruker også facebook. Vi har her to profiler. En for bare foreldre og barnehagens ansatte, denne gruppen er hemmelig, dvs at det er
kun medlemmer som kan kunne se innlegg og bilder. Her får foreldrene dokumentasjon via bilder med små glimt fra barnehagehverdagen, gjerne med en liten
kommentar til. Dette kan også være et verktøy for videre samtale mellom barn– foreldre. Det legges også ut små beskjeder og info her.
Den andre profilen vår er en åpen side på facebook, her er intensjonen å profilere oss utad og drive ”markedsføring” for vår barnehage gjennom også her dokumentasjon fra barnehagehverdagen.
Bilder:
Bilder beskriver aktiviteter og opplevelser uten ord. Barna kan selv fortele om det e har vært med på. Voksne tolker ikke for barna.
Fotoalbum:
Hvert barn i barnehagen har sin egen perm med bilder fra hverdagen. Der blir også en del av barnas arbeid/produkter samlet. Det er fint for barn å se tilbake på ting som har hendt. Det er også en fin dokumentasjon for tiden i barnehagen når barnet slutter for å begynne på skole eller flytter. Det er viktig å ta
vare på egen historie.
januar 2016
ma
ti
on
to
fr
lø
2
1
1.nyttårsdag
Bhg stengt!
sø
3
VI ØNSKER ALLE ET RIKTIG
GODT NYTT ÅR!
Første dag etter jul er 4. januar!
4
5
6
7
8
9
10
BURSDAGER:
•
Joakim 4 år, 12.januar!
•
Håkon F. 6 år, 19.januar!
11
12.
13
Joakim 4 år!
14
15
16
17
18
19.
Håkon F.
6 år!
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
HUTTETU!
Huttetu så kaldt det er,
Der er skjerf og vottevær.
Rim i busk og rim i trær,
Rim i dette verset her!
TEMA: VANN!
VURDERING OG PROGRESJON:
VURDERING:
Hensikten med vurdering er at vi følger opp barns læring i forhold til fagområdene og sikrer at vi arbeider kvalitativt godt mot målene i barnehageloven og
rammeplanen.
Alle ansatte, barn og foreldre skal være med å vurdere arbeidet som er gjort og vurderingene skal ligge til grunn for neste års årsplan.
Refleksjon og evaluering av opplegg vi har hatt, danner grunnlag for vurdering av arbeidet vårt.
Vi får oversikt over hvilke aktiviteter vi har hatt på avdelingen og kan følge med på hvordan vi arbeider i forhold til de 7 fagområdene.
•
Hva har vi arbeidet med, og hva kan vi arbeide med videre?
•
Barna er med og vurderer og kommer med innspill.
Vi lytter til hva de synes om aktivitetene som er gjennomført og bruker tekstskaping som en del av vurderingen. Etter barnas alder får vi gjennom samtaler,
mimikk / ansiktsutrykk og kroppsspråk inntrykk av barnas vurderinger og ønsker.
Barnas vurderinger blir ”her og nå” av hvordan de har opplevd en aktivitet eller dag i barnehagen. Foreldrenes vurdering får vi blant annet gjennom tilbakemeldinger i hente / bringe situasjon og ved foreldresamtaler.
Personalets trivsel på arbeid er et viktig grunnlag for alt arbeid i barnehagen. Vi vektlegger derfor arbeid med det daglige samspillet mellom oss ansatte med
jevnlig å ta opp arbeidsmiljøet vårt til evaluering.
Vi vurderer vårt arbeid på personalmøter og ellers fortløpende i hverdagen vår når det trengs.
PROGRESJON:
Progresjon handler om veien videre, det er en prosess—resultater måles ikke. Ett bevisst personalet er opptatt av å sikre den gode barndommen i barnehagen. Barna er på ulike utviklings—og modningsnivå. Alle skal få opplevelser og aktiviteter de mestrer for å bygge opp om deres opplevelse av mestring og styrke deres selvfølelse. I tillegg skal de få utfordringer å strekke seg etter. Oppgaven til personalet blir å få en god ballansegang mellom mestring og utfordring
for hvert enkelt barn. Ved å legge vekt på den gode relasjon, støtte og anerkjennelse, vil vi bidra til barnas positive utvikling. Barna skal ha muligheten til å bli
den beste utgaven av seg selv.
Som arbeidsverktøy har barnehagen arbeidet fram en progresjonsplan innenfor sosial kompetanse og de 7 fagområdene som vi jobber mot.
februar 2016
ma
1
ti
2
on
3
to
4
fr
5
lø
6
sø
7
BURSDAGER:
•
Håkon E .6 år, 9. februar!
•
Maja 5 år, 20. februar!
TEMA:
8
9
10
11
12
13
14
17
18
19
20
21
VANN!
KARNEVAL
FASTELAVEN
Håkon E 6 år!
15
16
Forberedelser til barnas
Kulturfestival!
Maja 5 år!
22
29
23
24
25
26
27
28
Kreativitet er avgjørende for å
løse problemer og utfordringer!
1. mars: Søknadsfrist
for å søke barnehageplass i hovedoppta-
OMSORG, LEK, LIKESTILLING OG DANNING
OMSORG:
”barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk plikt til å handle omsorgsfullt ovenfor alle barn i barnehagen”
(rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2011)
Omsorg i barnehagen vil konkret innebære at de voksne og barna bryr seg om hverandre, og at de hersker trygge og aksepterte forhold. At barnas helse og
fysiske velvære blir tatt vare på, at barna kan føle nærhet og beskyttelse, at de møter respekt og anerkjennelse for den de er, og at de føler seg verdsatt
ut i fra sine forutsetninger. Omsorg innebærer også at barna får oppleve fellesskap og tilhørighet utenfor familien. At de får oppleve felles ansvar for dagligdagse oppgaver, at de får hjelp til å engasjere seg i fellesskapet og løse konflikter på en konstruktiv måte, og at de får mulighet til å glede seg sammen
over felles opplevelser.
Vi viser omsorg når vi dekker grunnleggende behov som:
•
Mat og drikke, søvn, kos, stell, trygghet, trøst.
•
Når vi ser barnet, har tid til hver enkelt og er oppmerksom på hva barnet er opptatt av.
•
Gir oppmerksomhet og lar barnet få nærhet
•
Gir rom for humor og glede.
•
Medvirkning og deltakelse.
•
Tilrettelegger for selvstendighet.
•
Oppmuntrer til å gi / ta imot omsorg.
LEK:
”Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen.”
(rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2011)
Lek er en viktig og stor del av hverdagen i barnehagen. Ved å legge til rette for et godt lekemiljø vil vi prøve å oppnå:
•
At barna får anledning til å leke med andre barn.
•
At barna lærer positiv sosial læring.
•
At barna utvikler et sosialt fellesskap ved hjelp av humor og glede.
•
At barna blir godt kjent med hverandre og at de dermed blir trygge på hverandre.
I Fagerhaug barnehage vil vi tilrettelegge for mye lek i hverdagen, som for eksempel rollelek, tumlelek, regellek, bevegelseslek og konstruksjonslek.
Lek er fantasi, utprøving, samhandling og et naturlig grunnlag for fysiske, sosiale og intellektuelle utfordringer. Leken gir erfaring i å mestre oppgaver og utfordrer barna til å ta ansvar for seg selv og andre. Lek er først og fremst en grunnleggende væremåte og samværsform blant barn, spesielt førskolebarn.
Lek skiller seg fra andre aktiviteter ved at den er spontan, en skapende prosess som er styrt av barnet selv. Det spesielle ved leken er at her arbeider barna
med inntrykkene sine, tilpasser tanker og opplevelser til sitt eget utviklingsnivå. Gjennom lek og rolletaking utvikler barnet selvoppfattelse. Utvikling av positiv selvoppfattelse gir grunnlaget for barns sosiale kompetanse. Når leken på en eller annen måte blir vanskelig å takle for barna, går vi voksne inn og hjelper
/ veileder bana (etter deres alder og modning) til å finne løsninger på sine problemer.
LIKESTILLING:
Barnehagen skal bidra til at alle barn, uansett kjønn skal få de samme utviklingsmuligheter.
Personalet må værebevisst egne holdninger og legge til rette for at likestilling ligger til grunn for all virksomhet.
Man må tilrettelegge for flere menn i barnehagen.
Læring:
”Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring”.
(Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2011)
I barnehagen er det viktig at vi voksne støtter barna når de er nysgjerrige og undrende. Vi må tolke kroppsspråket til barna slik at de som ikke klarer å formidle seg språklig, også får mulighet til å lære om ting de er interesserte i. Noen oppsøker selv læresituasjoner, mens andre trenger litt oppmuntring for å ha
lyst til å lære.
Læring kan skje på mange måter, og i Fagerhaug barnehage har vi definert hva vi mener læring er:
•
Læring skjer når vi er sammen med andre i dagliglivet, erfarer om rett og galt, omsorg og sosialt fellesskap.
•
Gi barna erfaringer og varierte opplevelser i fellesskap
•
Ta utgangspunkt i barnas interesser.
•
Se barna sine sterke sider og la dem få vise ressursene sine til andre barn.
•
Gi dem utfordringer ut i fra utviklingsnivået barnet er på
•
ANERKJENNELSE—se barnet hva det er og opplever det har.
Læring i barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på ulike områder.
Vi har et særlig ansvar for å gi barna kunnskap om de ulike fagområdene som er beskrevet i rammeplanen.
Danning:
Da departementet endret formålsparagrafen, kom begrepet dannelse inn. ”En dannelsespedagogikk kan bidra til å fremme mer klokskap og visdom i en kultur
som i økende grad oversvømmes av likegyldig informasjon” (Gunvor Løkken)
Dannelse inngår i hele barnehagehverdagen, både i formelle og uformelle læringssituasjoner, som en grunnholdning blant personalet som overføres til barna.
Personalet har i så måte et moralsk ansvar ovenfor barna. Dannelse blir sett på som en personlig prosess som handler om å få et aktivt og bevisst forhold til
omgivelsene og en forutsetning for meningsdannelse og demokrati. Det handler om en kontinuerlig prosess som skjer i barnets samspill med omgivelsene. Aktiviteter i barnehagen skal bidra til en danningsprosess som forbereder barn til et flerkulturelt samfunn, solidaritet, demokrati og miljømessige utfordringer.
Som vi ser det, skjer og utvikles danning kontinuerlig gjennom omsorg, lek, læring, medvirkning, språklig—og sosial kompetanse, i samspill med andre barn og
voksne. Dannelse handler i korte trekk om å bli seg selv gjennom andre. Leken er barnets ”dannelsesreise”.
Sosial kompetanse:
Barn skal oppleve glede og mestring i et sosialt fellesskap. Gode erfaringer på en trygg arena gir barna ferdigheter i forhold til samspill, sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Barnehagen skal forebygge mobbing gjennom systematisk jobbing med barns sosiale kompetanse i nært samarbeid med foreldrene.
Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar. Vi kan gjerne kalle dette ”ferdigheter i å være sammen med andre”.
Personalet skal:
•
Gi barna varierte erfaringer i forhold til samspill
•
Gi barna gode følelsesmessige opplevelser
•
Skape stolthet over egen tilhørighet og kultur.
•
Være gode rollemodeller for barna gjennom å være aktiv og tydelig
Mye av jobbingen med sosial kompetanse går på en bevisstgjøring av hvordan våre handlinger virker inn på andre.
Vi må snakke om hvordan ting føles når det oppstår.
Å sette fokus på hvordan handlingene virker må ikke bare gjøres på det som er leit og vondt, men spesielt fokus på handlinger som virker godt og bra. For
eksempel oppleve at mine handlinger kan gjøre noen glade.
Utgangspunktet for å utvikle sosial kompetanse er konkrete opplevelser i samvær med andre. Barnehagebarnets naturlige samværsform er gjennom leken. I
leken får barnet erfaringer i sosial kompetanse ved å samarbeide, snakke sammen, komme i konflikt, oppleve at egne ønsker og andres ønsker ikke alltid er
like.
For å bli kjent med hva kulturen og omgivelsene forventer, blir det viktig at barna får tilbakemeldinger på handlingene sine, at vi voksne setter grenser for
hva som er akseptabel atferd og hva som ikke er det. For at vi voksne skal sette grenser på en måte som fremmer utvikling, er det viktig at vi er bevisste
våre egne verdier, holdninger og handlemåter.
Felles satsningsområde for Oppdalsbarnehagene og Oppdalsskolen er LØFT. Dette er et opplegg som rettes mot løsningsfokusert tilnærming, for å skape en
bedre sosial verden. Når en utfordring eller en konflikt oppstår, vil vi forøke å snu utfordringen til en løsning. Eks. Uenigheter rundt en sjørøverlek: ”Husker dere hva dere gjorde i går, når denne leken var morsom”? - ”Hva gjorde dere da”? - ”Husker dere mer hva dere gjorde”? ….. ”Vet dere hva” Da ønsker
jeg at dere skal prøve det i morgen også…” Fokuset blir da å finne ut hvordan tilstanden ser ut når problemet er borte, noe som igjen handler om mestringspotensialet og bevisstgjøring som barnet kan dra nytte av ved senere anledninger.. I samtale med barna, er de ekspert på sitt eget liv og de lærer etter
hvert å ta ansvar selv.
Vi tenker at de minste barna vil dra nytte av denne tenkningen ved å være tilstede med hele sanseapparatet og vil på den måten lære seg noe av strategien .
mars 2016
GOD PÅSKE!
ma
ti
on
to
fr
lø
sø
1
2
Søknadsfrist
for å søke bhg
plass i hovedopptaket.
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
Palmesøndag
21
28
Anastazja 5
år!
2.påskedag
Bhg stengt
22
23
Theodor 5år!
Bhg stenger
kl 12.00
29
30
24
Skjærtorsdag
Bhg stengt!
31
25
Langfredag
bhg stengt
26
27
Påskeaften
1.påskedag
Bursdager:
•
Theodor 5 år, 22.mars!
•
Anastazja 5 år, 28.mars!
Vinterfriluftsuke!
Forberedelser til barnas kulturfestival!
Første dag etter påske: 29.mars!
En ring av gull, en riktig
stor
Med plass til alle hender.
Der ingen er størst,
Og ingen er fremst
Der ingen ser sist,
Og ingen er minst.
Vi holder fast så alle
kjenner
At ringen er smidd av gode
venner.
BARNS MEDVIRKNING:
Barns rett til medvirkning er nedfelt som en viktig del av barnehageloven og rammeplan for barnehager, og er en del av barnehagens samfunnsmandat.
FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og at barns medvirkning skal vektlegges. Rammeplanen sier: ”Barn i
barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barns skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal ilegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet”.
Barn må ses på som kvalifiserte tolkere av egen virkelighet, og vi må gi barnets synspunkter vekt i samsvar med alder og modning.
Videre må vi ta ansvar for at medvirkning skjer innenfor akseptable grenser. Barn må stimuleres til å undre seg og stille spørsmål, oppmuntres til å gi uttrykk
for sine tanker og meninger, og møte anerkjennelse for sine uttrykk.
Vi må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Både kroppslig og verbalt gir barna uttrykk for hva de vil og hvordan de vil ha det. Vi må sette av tid og
rom til å lytte og samtale med barna, og vi må ha tillit til at de gir medinnflytelse og er i stand til å vise medansvar. Hvordan vi gir medvirkning vil derfor
være avhengig av barns alder og modning. ”Å se på barn som subjekt, framfor objekt, vil kreve en anerkjennende holdning som gir barna rett til å ha egne
opplevelser, erfarainger og tanker som atskilte og forskjellige fra de voksnes” (Bae 1996) Vi må ha grunnleggende holdning til at alle er forskjellige, og at
voksne derfor ikke kan vite hva de tenker og har behov for uten og spørre og undersøke først. Samtaler, observasjoner og involvering i barns liv er derfor
viktige redskaper for tilrettelegging av barns medvirkning. Et nært samarbeid med foreldrene er en forutsetning for å lykkes med dette.
Medvirkning er noe som skal gå naturlig for seg hele dagen, ikke som et tema. Det handler mye om personalets holdninger.
Medvirkning innebærer:
I begrepet medvirking ligger både selvbestemmelse og medbestemmelse. Selvbestemmelse blir å bestemme selv og ta egne valg, noe som er viktig for å bli et
menneske som tørr å hevde egne meninger og stå imot gruppepress. Medbestemmelse er å bestemme sammen med andre og ha innvirkning. Å gi barn medvirkning i barnehagen er ikke det samme som å la barna velge fritt og la dem gjøre som de vil. Det handler i stor grad om en praksis som skaper prosesser der vi
sikrer at alles stemme blir hørt og at alle opplever de har betydning for det som foregår. Tanken om barns medvirkning bygger på ideer om likeverdighet og
respekt for hverandre, likeså det å være en del av noe. De skal være medeiere til beslutningen og ha beslutningsrett. Endringer i samfunnet og ny forskning
om barn, har bidratt til at vi ser på barn på andre måter. Barn i dag er ikke et oppdragerprosjekt. Vi ser på barn som tar selvstendige initiativer og evner til å
forme sitt eget liv med kvaliteter.
Slik tenker og arbeider vi med barns medvirkning:
Som voksne lar vi oss påvirke og godta at barna selv kan ha synspunkter på hva de har behov for. De skal få uttale seg i for—og etterkant av opplegg / aktiviteter, for eksempel bursdagsfeiring, turmål, aktiviteter i forhold til tema og lignende. De skal blant annet selv få bestemme hva og hvor de skal leke i samarbeid med de voksne. Og vurderer sammen med de voksne hva som er best å kle på seg når en går ut. Vi lar oss inspirere av barna like mye som vi inspirerer og
utfordrer dem. Som voksne skal vi ikke ha moraliserende holdninger i forhold til barna. Vi er opptatt av å få innsikt i barnas perspektiver og ser på hva de kan
her og nå, og ikke på hva de kan bli til. For å få dette til må vi sikre at personalet er kvalifiserte og kompetente, at de er bevisst egen rolle som gode forbilder, og at de har evne til refleksjon over egen praksis i møte med barna. Personalet må legge til rette for at barnas initiativ kan gjennomføres.
april 2016
ma
4
ti
5
on
6
to
7
fr
lø
sø
1
2
3
8
9
10
Viktoria 5 år!
11
12
13
14
15
16
Bursdager:
•
Viktoria 5 år, 9. april!
•
Adrian 4 år, 16. april!
•
Torje 2 år, 27. april!
Tema: Vann!
Barnas kulturfestival!
17
Foreldresamtaler i løpet av april!
Adrian 4 år!
18
19
20
21
22
23
28
29
30
Siw 40 år!
25
26
27
Torje 2 år!
24
Gjennom rike erfaringer med
kunst, kultur og estetikk, vil
barna få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser,
eksperimentering, skapende
virksomhet og kommunikasjon.
TEMA: VANN!
MÅL: vi ønsker at barna ut ifra deres alder og utviklingsnivå skal lære - og få erfaringer om vann. Samt
det å se hvor viktig vann er i hverdagen vår!
Vannet har mange egenskaper som det er lett å vise med spennende aktiviteter. Vann utløser viktige oppgaver i mange sammenhenger, - i kroppen vår, i økosystemet og som energiprodusent. Derfor vil vann inngå i alle fagområdene i barnehagen, samt det at barna har en genuin interesse og tiltrekningskraft mot
vann.
Barna får være aktivt med på opplevelser, undersøkelser og erfaringer ved bruk av vann. Vi ønsker å
skape undring, læring og nysgjerrighet rundt dette temaets egenskaper.
Vi ønsker at temaet skal gjennomsyre hverdagen i barnehagen. Ikke bare rundt samlingsstunden men også
gjennom enkelte turer, mat, bøker, bilder, sanger, gardiner, forestillinger etc. Når rommene barna omgir
seg i oser av temaets uttrykk, gir dette viktige inntrykk til kreativ utfoldelse.
Vi gleder oss til å ta fatt på ett nytt, inspirerende og lærerikt tema, gjennom lek, undring og
samhandling.
SATSNINGSOMRÅDE: LEK!
Dette barnehageåret har vi valgt å fortsette med å holde ekstra fokus på leken. I Fagerhaug barnehage har vi alltid lagt stor
vekt på leken, den er veldig viktig for barns utvikling. Her lærer barnet å bli kjent med seg selv og verden rundt seg. Vi i personalet har i oppgave å hjelpe barna til å trene opp lekeferdighetene. Barn som leker har egen forestillingsevne som bare barn—barn
kan ha sammen. En voksen kan ikke erstatte dette fenomenet, men vi skal gi impulser og inspirasjon til leken gjennom blant annet
å gi ulike opplevelser og impulser. Leken er den viktigste siden ved barnekulturen, her lærer barn og utvikler en sammensatt kompetanse. Et barn som leker har disse ferdighetene for å komme seg inn i leken på:
•
Trygghet
•
Sosiale: kunne ”lese” en sosial situasjon / samhandle
•
Skille fra ikke lek. Å skille fra andre aktiviteter og forstå nåe det er på ”liksom” og når det er på ”ordentlig”, forstå å kunne
sende lekesignaler (eks. stemmebruk, mimikk)
•
Evnen til å kunne utvikle et leketema, og godta at dette temaet endres underveis.
•
Lære at man alene ikke kan bestemme hvordan leketema utvikles.
•
Ha kunnskap om ulike leketema, evnen til å identifisere det leken handler om.
•
Turtaking, vente på sin tur.
•
Humor.
•
Selvhevdelse og respekt for andre.
Leken er som sakt en av de viktigste elementene i et barns liv. Det er viktig at barn får anledning til å fordype seg i denne. Leken
er en viktig drivkraft i alle mennesker. En drift til blant annet å kunne skape verdener i sandkassa, eller å servere luftkaffe med
største selvfølgelighet. Vi voksne må se til at ale barn inngår i lekerelasjoner og kan lekekodene. Leken fremmer barns utvikling
på mange måter: intellektuelt , fysisk, sosialt, emosjonelt og språklig.
”Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barns oppvekstmiljø og i samfunnet generelt. I leken overføres også
barnekulturelle tradisjoner fra eldre til yngre barn. Lek, estetiske aktiviteter, humor og kreativitet er fenomener som har tilknytning til hverandre”. (Rammeplan 11)
MED LEK BYGGER BARNA SITT LIV, IKKE SIN CV!
OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE:
Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets
hjem. Barnehage og skole bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med
barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er sammenheng mellom barnehage og skole.
Følgende skal vektlegges det siste året i barnehagen:
•
Gi barna et godt grunnlag i språklig og sosial kompetanse.
•
Gi barna erfaringer med sanger, rim, regler og bøker.
•
Gi barna erfaringer med mengder, tall og bokstaver.
•
Gi barna god tid til å friluftsliv og leg ute og inne.
•
Øke selvstendigheten
•
Øve på å motta beskjeder
For de som begynner på skolen har vi et eget opplegg:
•
Gjennom hele året har 6-årsgruppa en dag i uka til førskole
•
Alle får sin bok (”Trampoline” utgitt av Gyldendal forlag”) som inneholder forskjellige oppgaver som vi gjør sammen i barnehagen.
•
Samling ca 1 gang i måneden sammen med andre førskolebarn fra andre barnehager. Her treffes barna til sosiale aktiviteter og lek i barnehagene til
hver enkelt, ut på tur i ”nøytrale” omgivelser, gym i Allsalen på kulturhuset med mer.
•
Det er også felles arrangement for 6-åringene i Oppdal hvert år, i form av hundekjøring og 6 års kor i forbindelse med barnas kulturfestival.
•
Andre ting vi gjør er å eksperimentere med forskjellige forsøk innen fysikk, lese bøker, spiller spill og drar på turer.
•
Barna øver spesielt på å finne ut hva man trenger å kle på seg til ulike værtyper, likeså å kle på seg selv.
Målsettingen for arbeidet er at barna skal:
•
Glede seg til å begynne på skolen.
•
Ha tro på seg selv og egne evner.
•
Vise innlevelse i andres følelser og tanker.
•
Vite hva det vil si å være en god venn.
•
Mestre samspill sammen med andre på en god måte.
•
Delta i et fellesskap
•
Føle tilhørighet og ha samspill med ei større gruppe.
Som avslutning på tiden i barnehagen arrangeres det overnatting i barnehagen og en liten seremoniunder sommerfesten.
På vårens foreldresamtale blir informasjon som skal overleveres til skolen avtalt. Styrer i barnehagen har møte med lærerne i 1.klasse. Fra skolen side blir
det annonsert innskrivning først på året (ca februar). På våren sender skolen ut brev om besøksdager.
mai 2016
ma
ti
on
to
fr
lø
sø
1
Off høytidsdag
Tove 37 år!
2
3
4
5
6
Kristi himmelfartsdag
Bhg stengt
7
8
9
10
11
12
13
Gunn Eli 44år!
14
15
1.pinsedag
16
2. pinsedag
bhg stengt
17
18
Grunnlovsdag
Hurra!!
19
20
21
22
23
24
26
27
28
29
Elif 5 år!
30
31
25
Bursdager:
•
Elif Nilay Rafan 5 år,
24.mai!
TEMA: VANN!
BARNEHAGEN STENGT:
•
TORSDAG 5.MAI!
•
MANDAG 16.MAI!
•
TIRSDAG 17.MAI!
17 MAI:
Barnehagen har egen fane, og vi
går i 17.mai tog fra Oppdal kirke
til Oppdal kulturhus,
HURRAAAAAAAA!!!
REGNBUEN
Fargespill så vakkert
På himmel våt og stor
All verdens farger blandet
Kan ses fra moder jord!
FORELDRESAMARBEID:
Vår viktigste samarbeidspartner er barnets hjem. Gjennom nært og regelmessig samarbeid kan vi gi barna det beste tilbudet.
Barnehagen må finne en ballanse mellom respekt for foreldrenes prioriteringer og det å ta vare på barnas rettigheter og de grunnleggende fellesverdiene
som barnehagen bygger på. Det daglige samarbeidet må bygges på gjensidig åpenhet og tillit.
Foreldrene skal ha mulighet til å gi uttrykk for meningene sine. Aktuelle organ er foreldreråd og samarbeidsutvalg. I tillegg legger vi vekt på å ha daglig
dialog mellom barnehage og foreldre i hente—og bringe situasjonene.
Vi har to foreldremøter i løpet av året, ett om høsten og ett om våren. Vi har to foreldresamtaler, disse er også på høsten og våren. Vi er veldig åpne for
innspill fra foreldrene, har dere noen forslag om hva vi kan forbedre oss på, og aktiviteter/tema dere har lyst til at barna skal ha mulighet til å utforske
nærmere, så er vi lutter øre!
FORELDRERÅD:
I lov om barnehager beskrives foreldrerådet. Alle foreldre / foresatte i barnehagen utgjør foreldrerådet. Det blir valgt foreldrerådsleder ved årsmøtet.
Foreldrerådet har som oppgave å fremme samarbeid mellom hjem og barnehage. Foreldrerådet kan be om å bli forelagt saker av viktighet for deres forhold
til barnehagen. Rådet har rett til å uttale seg i slike saker før avgjørelsen blir tatt.
SAMARBEIDSUTVALG:
I følge lov om barnehager, skal hver barnehage ha et samarbeidsutvalg. Dette skal bestå av foreldre / foresatte i barnehagen og ansatte representant, slik
at hver gruppe er likt representert. Samarbeidets oppgaver er fastlagt i departementets forskrifteri ”Lov om barnehager”
FERIE/PLANLEGGINGSDAGER:
Barnehagen er stengt i 3 uker om sommeren (de to siste ukene i juli og første i august). Alle barn skal i følge ”Lov om barnehager” ha fire uker ferie mellom
1.mai—1.oktober.
Barnehagen har i løpet av barnehageåret 5 planleggingsdager, hvorav en eller flere er felles med Oppdalsbarnehagene. Viser til ”Vedtekter for Fagerhaug
barnehage SA”.
PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE I OPPDAL KOMMUNE:
Alle barnehagene har nå samarbeid med PP-tjenesten i kommunene. For å observere et enkelt barn, må de ha skriftlig tillatelse fra foreldre / foresatte.
Foreldre kan også selv ta direkte kontakt med PP-tjenesten hvis de ønsker det. Styrer deltar på tverfaglige møter med PP-tjenesten, barnevernet og helsesøster.
STYRERMØTER:
Styrer i barnehagen deltar på felles styrermøter en gang i måneden.
PEDAGOGISK FORUM:
Styrere, inspektører og rektorene fra skolene i Oppdal, barnehagekoordinator og fagansvarlig oppvekst møtes ca fire ganger i året.
juni 2016
ma
6
ti
7
on
to
fr
lø
1
2
3
4
8
9
10
11
Innlevering
av sommerfe- Agnar 2 år!
rielapp!
sø
5
12
BURSDAGER:
•
Agnar Blikken 2 år, 11.juni!
•
Leah Moen 3 år, 25 juni!
•
Hedda Anine Joramo 2 år, 30.juni!
FOTOGRAFERING!
SOMMERFRILUFTSUKE!
SOMMERFEST!
13
14
15
16
17
18
19
TEMA: VANN!
20
21
22
23
24
25
Leah 3 år!
27
28
29
30
Hedda Anine
2 år!
26
Overnatting i barnehagen for
Skolespirene!
Barnehagen skal være en arena
for læring og vekst og bidra til
utvikling av trygge lekende og
nysgjerrige barn som har tro
på seg selv og viser
omsorg for andre!
GLEDE OG HUMOR
Humoren hos de voksne gjenspeiler seg hos barna og er en viktig del av barnas liv. Vi er modeller for barns bruk av humor, både med de handlingene vi
viser og hvor mye vi bruker humor selv. Vi må gi rom for at barna kan le og
glede seg over de voksne. Våre handlinger til barns humor må være aksepterende—vi må tåle at det ”tar av”!
Typisk for språklig humor:
•
Det overrasende
•
Det rare
•
Det som ikke harmonerer med omgivelsene
Barn elsker tullete sanger og regler. Et godt eksempel er at alle de tullete
versjonene av ”bæ, bæ lille lam” Humor er lek med ord og tanker og den
fremmer skaperevne. Å parodiere popartister, lage grimaser og skøyerstreker, er i høy grad kreativ virksomhet. Humorens plass i barnehagen kan begrunnes på mange måter. I likhet med leken må og humorens viktigste begrunnelse ligge i dens egenverdi.
Forskerne har slått fast at:
•
Humor skaper gode bånd mellom barn og foreldre
•
Humor beskytter mobbing
•
Humor dreper stress.
Glede og humor finner vi i de daglige gjøremålene til barna
I barnehagen finner vi forskjellige former for glede:
•
Barna viser glede i sang
•
Dans
•
I skapende prosesser som for eksempel forming
•
Ungene viser gjensynsglede
•
I samspill med andre
DET VIKTIGSTE MED HUMOR ER AT DEN GIR LIVSGLEDE OG OVERSKUDD!
MAGISK SAMLING
Vi fortsetter med magiske samlingsstunder. Dette forsøker vi
å ha ca en gang i måneden. Her gjør vi litt mer ut av samlingen. De voksne kler seg ut, gjør eksperiment eller lager noe.
Det tas i bruk lys, pledd, musikk og maling for å visualisere
det som gjennomføres, og for å skape en magisk stemning.
Barna synes dette er veldig stas, og gleder seg til de magiske
samlingene våre. Den voksne må tenke litt ”ut av boksen”, og
får utfordret seg selv på å tenke nytt og magisk :)
Magisk samling med
Gruffalo i skogen-
Magisk samling med Kaptein
Sabeltann.
Eksperimentering, sikkerhetsutstyr må på :)
Professorer kommer også å
har magisk samling for oss:)
juli 2016
ma
4
Eline 2 år!
ti
5
on
6
to
7
fr
lø
sø
1
2
3
8
9
10
Kaja 2 år!
Aydin 3 år!
11
BURSDAGER:
•
Eline Snorroeggen 2 år,
4.juli!
•
Aydin Han Rafan 3 år, 4.juli!
•
Kaja Aashaug 2 år, 10.juli!
•
Sina Kristine 6 år, 24.juli!
SOMMERGLEDE
Vasse, vasse, alt er passe!
Vasse, vasse, sprute masse!
12
13
14
15
16
17
Løfte klærne, vise knærne
Dyppe tærn, under trærne
Gå i skyggen, sremme myggen
Huff, den styggen, biter ryggen
18
19
20
21
22
23
24
Sina Kristine
6 år!
25
26
27
28
29
30
31
La det dryppe, la det droppe
Jeg vil vasse, ikke stoppe!
Føle grunnen, kjenne bunnen
Trø på steiner, løfte greiner
Følge bekken, helt til hekken
Løpe, tasse, bare vasse
Besteforeldre dag
Kuslepp oppi Lia
Bekkevandring
VI TAKKER FOR ET FINT OG INNHOLDSRIKT BARNEHAGEÅR OG ØNSKER ALLE
EN RIKTIG GOD SOMMER
Dramatisering av Skinnvotten
Befaring ved Elgtjønna!
Barnehagesamling i kirka.

Årsplan 2016 - Oppdal kommune

Transcription

Similar documents

Hotellbooking under Norway Cup – lørdag 25.7 – fredag 31.7.2015

Plan 1. halvår 2015

Her kan du lese referat fra den avdelingsvise delen av foreldremøtet

Evaluering av: Oktober Akka Vi ser at for barna sin skyld er det best

Årsplan - Vest-tun barnehage

Last ned - Røde Kors

Andungen barnehage - Kristiansand kommune