Avlivning av sau og geit på gården

NSG - Norsk Sau og Geit
Avlivning av sau og geit på gården
Forfatter
Fornavn Etternavn, Animalia - HT-sau
Sammendrag
Dyr med sjukdommer og skader som ikke kan eller skal behandles, skal avlives så fort som mulig
slik at dyret slipper å lide. Dette er lovfestet. Regelverket stiller også krav om bedøvelse før
avliving, samt krav til kompetanse hos den som benytter bedøvings- og avlivingsutstyr.
Publisert
2016
Referanse
Sau og Geit 3/2016
Utskriftsdato
27.06.2016 www.fag.nsg.no
Denne artikkelen finnes i Norsk Sau og Geit sin fagdatabase på Internett, www.fag.nsg.no
AVLIVING AV SAU OG GEIT PÅ GÅRDEN
Dyr med sjukdommer og skader som ikke kan eller skal behandles, skal avlives så fort som mulig slik at
dyret slipper å lide. Dette er lovfestet. Regelverket stiller også krav om bedøvelse før avliving, samt krav
til kompetanse hos den som benytter bedøvings- og avlivingsutstyr.
Avliving er nødvendig når
•
•
•
•
dyra har alvorlige eller smertefulle sjukdommer og skader som ikke kan eller skal behandles
dyra er sterkt avmagrede tross god fôring
dyra ikke er transportdyktige og derfor ikke kan sendes til slakteri
dyra ikke er egnet til mat
Uavhengig av om dyret skal slaktes eller destrueres, skal det først bedøves og deretter avbløs. Bedøving og avliving må gjøres på en
måte som forhindrer unødvendig lidelse hos dyret og ivaretar sikkerheten til dem som utfører oppgaven.
BEDØVING
B
EDØVING
G
Valg av
Valg
av bedøvingsmetode
bedøvingsmetode avhenger
avhenger av
av dyrets
dyrets alder,
alder, størrelse
størrelse og
og hornstatus.
hornstatus. Slag
Slag mot
mot hodet
hodet på spedyr
spedyr og
og bruk
bruk av
av boltpistol
boltp
t istol til
til
sstørre
tørre dyr,
dyrr, eerr det
dett mest
mest vanlige.
vanlige. Optimalt
Optimalt treffpunkt,
treffpunkt, som
som vist
vist i figurene
figurene nederst
nederst på siden,
siden, avhenger
avhenger av
av om
om dyret
dyret har
har horn
horn eller
eller
ikke,
ikk
e, samt
samt tykkelsen
tykkelsen på sk
skallen.
allen. For
For å sikre riktig
riktig treffpunkt
treffpunkt ved
ved bedøving
bedøving er
er det
det en
en fordel
fordel at
at dyret
dyret er
er fiksert.
fiksert. Dyret
Dyret kan
kan
a fikseres
fikseres
med
m
ed bruk
bruk av
av ttau
au eller
eller klave,
klave, men
men unngå
unngå å stresse
stresse dyret.
dyret. Et alternativ
alternativ er
er å plassere
plassere dyret
dyret på et lite
lite areal
areal begrenset
begrenset av
av grinder.
grinder.
VVed
ed bruk
bruk av
av boltpistol
boltppistol kan
kan eventuelt
eventuelt en
en person
person holde
holde dyret,
dyret, mens
mens en
en annen
annen skyter.
skyter.
SSpelam
pelam oogg kje
kjje
Dyr med
Dyr
med levendevekt
levendevekt inntil
inntil 5 kg
kg kan
kan bedøves
bedøves med
med et kraftig
kraftig slag
slag mot
mot dyrets
dyrets hode,
hode, fortrinnsvis
fortrinnsvis med
med en
en øksehammer
øksehammer (baksiden
( aksiden
(b
aavv øksehodet).
øksehodet). Vanlig
Vanlig (p
(penetrerende)
enetrerende) boltpistol
boltpistol bør
bør ikke
ikke benyttes
benyttes til
til spedyr.
spedyr. De
De har
harr myk
myk skalle
skalle slik at
at man
man ikke
ikke nødvendigvis
nødvendigvis
ooppnår
ppnår
å hjernerystelse
hjernerystels
l e og
og effektiv
effekt
k iv
i bbedøving,
edøvin
i g, selv
selv
l om
om bolten
bolten trenger
trenger inn
i i hjernen.
hjernen. Ikke-penetrerende
Ikkke-penetrerende boltpistol
boltpis
i tol er
er et bedre
bedre
d
alternativ
al
ternativ og
og er
er tillatt
tillatt brukt
brukt på dyr
dyr med
med levendevekt
levendevekt
k under
under 10
10 kg.
kg.
SStørre
tørre lam/kje
lam/kj
kje og
og voksne
voksne dyr
dyr
Boltpistol med
Boltpistol
med ammunisjon
ammunisjon tilpasset
tilpasset vvoksent
oksent småfe
smååfe anb
anbefales.
efales. Følg
Følg produsentens
produsentens råd
r d for
rå
for valg
valg av
av ammunisjon.
ammunisjon. Er det
dett snakk
snakk om
om
vvoksne
oksne avlsværer
avlsværeer med
med kraftig
kraftig skalle,
skalle, bør
bør det
det brukes
brukes kraftigste
kraftigste ammunisjon.
ammunisjon.
Boltpistol
B
oltpistol anbefales
anbefal
a es ttilil bedøving
bedøving av
av al
altt små
småfe,
fe, m
med
ed unntak
unntak av
av spedyr.
spedyr.
Som al
Som
alternativer
ternativer til
til boltpistol
boltpistol kan
kan slaktemaske/slaktepistol
slaktemaske/slakt
a epistol eller
eller annet
annet skytevåpen
skytevåpen med
med fritt
fritt prosjektil
prosjektil benyttes.
benyttes. På grunn
grrunn av
av
ffaren
aren for
for vådeskudd
vådeskkudd og
og rikosjetter
rikosjetter skal
skal slike
slike våpen
våpen kun
kun brukes
brukes på mykt
mykt underlag
underlag og
og av
av våpenkyndige
våpenkyndige personer.
personer. Hagle
Hagle avfyrt
avfyrt ca.
ca.
20
2
0 ccm
m fra
fra dyrets
dyrets hode
hode kan
kan også
også benyttes.
benyttes. Avliving
Avlivin
v
g av
av forvillede
for villede dyr
dyr på lang
lang avstand
avstand skal
skal utføres
utføres med
med jaktrifle
jaktrifle med
med jaktammunijakktammunisjon.
sj
on. Skuddet
Skuddet rettes
retttes da
da mot
mot hjerteregionen.
hjerteregionen.
I nøds
nødstilfeller
tilfeller hvor
hvor det
det ikke
ikke finnes
finnes al
alternativer,
ternativer, kkan
ann bedøving
bedøving med
med et kraftig
kraftig slag
slag mot
mot hodet
hodet med
med en
en langskaftet,
langskaftet, tung
tung gjenstand
g enstand
gj
med
m
ed ttreffpunkt
reffpunkt bakfra,
bakfra, også
også brukes
brukes på dyr
dyr over
over 5 kg.
kg.
Riktig
R
iktig treffpunkt
treffpunkt
u ved
ved bedøving
bedøving
Hjernen hos
Hjernen
hos småfe
smååfe ligger
ligger langt
langt bak
bak i skallen
skallen sammenlignet
samm
menlignet med
med storfe
storfe og
og gris.
gris. For
For å sikre at
at dyret
dyret blir
blir tilstrekkelig
tilstrekkelig bedøvd
bedøvd er
er
ddet
et sv
svært
ært viktig
viktig å skyte/slå
skyte/slå mot
mot riktig
riktig sted
sted på hodet.
hoddet.
Småfe ut
Småfe
uten
en horn:
hornn: Skuddet
Skuddet plasseres
plasseres midt
midt på skallens
skalllens høyhøyeeste
ste punkt,
punkt, midt
midtt i det
det røde
røde krysset
krysset i fremkant
fremkant av
av ørene.
ørene.
Bolten
B
olten sk
skal
al være
væree i kontakt
kontakt med
med skallen
skallen ved
ved avfyring.
avfyrinng. Sikt mot
mot
uunderkjevebuen.
nderkjevebuen.
Småfe med horn og
Småfe
o voksne værer:
værer: Skuddet
Skuddet plasseres
plasseres mi
midt
dt i
ddet
et rrøde
øde kr
krysset
ysset i midtlinja
midtlinja bak
bak hornene.
hornene. Bolten
Bolten skal
skal
a være
være i
kkontakt
ontakt med
med sk
skallen
allen ved
ved avfyring.
avfyring. Sikt mot
mot tungerota.
tungerota.
FForsiktighetsregler
orsiktighet
e sregler
•
•
•
•
•
•
•
•
Sk
Skytevåpen
ytevåpen skal
skal alltid
alltid behandles
behandles med
med forsiktighet
forsiktigh
g et av
av kyndige
kyndige personer
personer og
og i henhold
henhold til
til gjeldende
gjeldende regelverk.
regelverk.
Vå
Våpen/boltpistol
pen/boltpistol skal
skal alltid
alltid peke
peke bort
bort fra
fra en
en selv
selv og
og andre
andre personer.
personer.
An
Andre
dre dyr
dyr og
og personer
personer i umiddelbar
umiddelbar nærhet
nærhet skal
skal
a fjernes.
fjernes.
VVed
ed bruk
bruk av
av våpen
våpen med
med fritt
fritt prosjektil
prosjektil bør
bør avlivingen
avlivingen skje
skje utendørs
utendørs og
og på mykt
mykt underlag,
unnderlag, på grunn
grunn av
av faren
faaren for
for
gj
gjennomskyting
ennomskyt
y ing og
og rikosjetter.
rikosjetter.
Sk
Skyting
yting av
av værer
værer med
med tykk
tykk skalle
skalle kan
kan forårsake
forårsakke rikosjetter
rikosjetter ved
ved skudd
skudd forfra,
forfra, dette
dette bør
bør derfor
derfor unngås.
unngå s. Værer
Værer skytes
skytes som
som
små
småfe
fe med
med horn.
horn.
En
Enden
den av
av løpet
løpet på hagla
hagla må ikke
ikke plasseres
plasseres inntil
inntil dyrets
dyrets hode
hode fordi
fordi dette
dette kan
kan føre
føre til
til løpsprenging,
løpsprenging, men
men brukes
brukes på ca
ca 20
20 cm
cm
hhold.
old. Boltpistol
Boltp
t is
istol skal
skkall derimot
derim
i ot alltid
alllltid være
være i kontakt
kontakt med
med dyrets
dyretts hode
hodde når
å skuddet
skkuddett avfyres.
avfyre
vf s.
Et
Etter
ter bruk
bruk skal
skkal våpen/boltpistol
våpen/boltpistol rengjøres
rengjøres og
og oppbevares
oppbevares forskriftsmessig.
forskriftsmessig.
Vå
Våpen/boltpistol
pen/boltpistol og
og ammunisjon
ammunisjon skal
skal oppbevares
oppbevares tørt.
tørt.
TTegn
egn på rikt
riktig
ig bbedøving
edøving
FFør
ør dyret
dyret stikkes/avbløs
stikkes/a
s vbløs må man
man kontrollere
kontrollere at
at effekten
effekten av
av bedøvingen
bedøvingen er
er tilfredsstillende.
tilfredsstillende.
TEGN
TE
GN PÅ
PÅ GOD
GOD B
BEDØVING
EDØVING
Dyret ffaller
Dyret
all
a er umi
umiddelbart
ddelbart sammen
sammen med
med opptrukne
opptrukne bakbein
bakbeinn og
og
ooppsperrede
ppsperrede øøyne
yne
SStivt
tivt bblikk,
likk, ingen
ingen blunking
blunking
Ingen
In
gen reaksjon
reaksjon oom
m dduu ttar
ar på øøyeeplet
yeeplet
IIngen
ngen ppusting
usting
Slapp
kjeve
Sl
app kj
eve
Et
ter ccaa 1
0 ssekunder
ekunder ssees
ees nnormalt
ormalt kr
amper m
ed ssparking
parking
Etter
10
kramper
med
TTEGN
TE
GN PPÅÅ D
DÅRLIG
ÅRLIG B
BEDØVING
EDØVING
Skyt eenn ggang
Skyt
ang ttilil ddersom
ers
r om dduu sser
er et
ettt eeller
ller flflere
ere aavv dis
disse
se ttegnene
egnene
på m
mangelfull
angelfull bbedøving
edøving
Ø
Øynene
ynene er
er sammenknepet
sammenknnepet
Øynene ruller
ruller bakover,
bakover, slik at
at du
du bare
bare ser
ser det
det hvite
hvite i øyet
øyet
Øynene
Øynene
Øynene rykker
rykker fra
fra side
side til
til side
side
TTydelig
ydelig reaksjon
reaksjon hvis
hvis du
du berører
berører øyeeplet
øyeeplet
Dyret
Dyret puster
puster
Øynene er
er halvåpne
halvåpne med
med et matt
matt blikk
blikk
Øynene
SSpontan
pontan blunking
blunking
SStønning,
tønnin
i g, bbreking/mekring
rekin
ki g/m
/ ekrin
ki g
AAVBLØDNING
VBLØDNING
Avblødning skal fo
Avblødning
foretas
retas umi
umiddelbart
ddelbart et
etter
ter bbedøving.
edøvinng. D
Det
et bbør
ør fo
fortrinnsvis
rtrinnsvis gjøres
gjøres inn
innen
en 10
10 ssekunder,
ekunder, fø
førr ddyret
yret begynner
begynner å ssparke.
parke.
AAvblødning
vblødning foretas
forettas vved
ed at
at man
man skjærer
skjærer over
over alle
alle de
de store
store bblodkarene
lodkarene på halsen
halsen m
med
ed en
en sk
skarp
arp kniv.
kniv.
Snittet
Sni
ttet llegges
egges tvers
tvers over
over strupen
strupen rett
rett bak
bak kjevegrenene
kjevegreenene oogg opp
opp mot
mot fø
første
rste hhalsvirvel.
alsvir vel. For
For å sikre en
en god
god avblødning
avblødning må
må man
man
snitte
sni
tte hhelt
elt inn ttilill hhalsvirvlene
alsvir vlene i nnakken
akken på begge
begge ssider
ider slik aatt pulsårene
pulsårene (arteriene)
(arteriene) skjæres
s æres oover
skj
ver (se
(se fifigurer).
gurer).
Hodeskalle
Hodeskalle
Åpning
Åpning inn til
til hjernen
hjernen
Halsvirvler
H
alsvir vler
Halsarterier
H
alsarterier
Halsvener
Halsvener
Halsarterier
H
alsarterier
Halsvener
H
alsvener
underkjevebuen
underkjevebuen
SSpiserør
piserør
LLuftrør
uftrør
Strupen
St
rupen
Ved aavblødning
Ved
vblødning legges
legges sni
snittet
ttet ttvers
vers oover
ver sstrupen
trupen rrett
rett bbak
ak
underkjevebuen
un
derkjevebuen og
og opp
opp mot
mot første
første hhalsvirvel
alsvir vel (halsvirvelen
(halssvir velen
nnærmest
ærmest hodeskallen).
hodeskallen).
Tverrsnitt
Tverrsnitt av
av halsen
halsen mellom
mellom hodeskallen
hodeskallen og
og første
første halsvirvel.
halsvir vel.
Legg
Legg merke
merke ttilil aatt hhalsarteriene
alsarteriene (pulsårene)
(pulsårene) ligger
ligger hhelt
elt ooppunppunder
der hhalsvirvlene
alsvir vlene og
og at
at m
man
an dderfor
erfor må skjære
skjære ddypt
ypt ffor
or å sikre
en
en god
god aavblødning.
vblødning.
NÅR SKAL DYR AVLIVES?
Tilstander der dyra ikke skal flyttes, men avlives på stedet
• Beinbrudd eller alvorlig halthet
• Mistanke om brudd eller alvorlig skade på ryggsøyle
• Dyr som har store skader (rovdyrskader, fall, trafikkskader o.l.)
Andre tilstander der dyra skal avlives
• Akutt eller kronisk syke dyr som ikke blir bedre av behandling, inkludert avmagrede dyr som ikke legger på seg tross
god fôring.
I tvilstilfeller bør man rådføre seg med veterinær.
VURDERING AV EGNETHET FOR TRANSPORT TIL SLAKTERI
Dyr som ikke kan transporteres
Dyr som nevnt under punktene om avliving kan heller ikke transporteres til slakteri. Det samme gjelder dyr som
• har feber, som ikke eter, er sløve og uoppmerksomme og ikke følger flokken normalt
• er halte på grunn av smerter i bein eller klauver
• er nærmere fødsel enn to uker før eller ei uke etter (unntak for flytting innenfor gården)
• har større bukbrokk (vom i skinn) med sår
• har hatt jurbetennelse med koldbrann som ikke har tørket inn
Dyr som må vurderes nærmere, men kan transporteres på visse vilkår
Eksempler på dette er dyr som
• har gamle skader
• er i dårlig hold og derfor er dårligere rustet til å tåle transport
• har moderate bukbrokk (vom i skinn) uten sår
• har skadet eller ødelagt jur
Slike dyr skal plasseres i egen binge, slik at dyrebilsjåføren kan vurdere dyra nærmere før pålessing.
Meldeplikt
Når småfe over 18 måneder avlives eller dør skal Mattilsynet varsles for at det skal kunne tas prøver av hjernen. Mattilsynet
skal også varsles når dyr som har vist mistenkelige symptomer fra sentralnervesystemet avlives eller dør, uavhengig av
alder. Denne prøvetakingen er en del av det norske overvåkningsprogrammet for skrapesjuke.
Kadaverhåndtering
Selvdøde dyr eller dyr som avlives på gården skal ikke graves ned. Det er i dag etablert henteordninger for kadaver som
dekker de fleste områder av landet. I påvente av kadaverbilen er det viktig å dekke til kadaveret godt slik at ikke andre dyr
og fugler kommer til, og hindre at det er til sjenanse for folk.
Animalia- Helsetjenesten for sau
www.animalia.no/htsau
TINE rådgiving - Helsetjenesten for geit
http://geithelse.tine.no/
Foto: Grethe Ringdal, Lisbeth Hektoen, Marit Glærum
Trykk: Konsis 157179
Dato: Mai 2016