Høyloftet - Nordbygdene Bondegårdsbarnehage

Transcription

Høyloftet - Nordbygdene Bondegårdsbarnehage
Barnehageåret 2014 – 2015
Nordbygdene Bondegårdsbarnehage
Tittelsnesveien 332b
5514 Haugesund
Tlf: 52 73 71 09
e-post: bondegardsbarnehagen@haugnett.no
hjemmeside: www.nordbygdenebondegards.barnehage.no
GENERELL INNLEDNING
NORDBYGDENE BONDEGÅRDSBARNEHAGE er en to avdelings
barnehage som ligger i landlige omgivelser. Vi tilbyr barn og voksne
et trygt og godt barnehagemiljø med små barnegrupper og et stabilt
personale. Uteområdet vårt er en 5 mål stor naturtomt med mange
trær, små skrenter og fin natur. ERFARINGER som kommer frem i
ulike sammenhenger viser at barn har svært godt av å klatre på
knauser og berg, gå i ulendt terreng og være ute i allslags vær.
Forskning har og vist at barn som har et godt utviklet sanseapparat
står bedre rustet til å møte de kravene skolen stiller.
Hos oss møter dere og dyr av ulike slag. Disse dyra bor i
barnehagen og er ute sammen med barna. Dyrestellet er en del av
den daglige rutinen.
Det som og er viktig for oss i Nordbygdene Bondegårdsbarnehage er
at vi kan tilby en dagsrytme som gir barna god tid til å leke uten å
bli avbrutt av for mye gjøremål ol. Leken er en grunnleggende livsog læringsform som alle barn kan utrykke seg igjennom.
BARNEHAGELOVEN OG RAMMEPLANEN
Barnehageloven styrer den overordnede driften av barnehagen. Det som
står i denne er videreført i forskrift om rammeplan for barnehagens innhold
og oppgaver. Rammeplanen er inne for revisjon og regjeringen vil
samkjøre arbeidet med ny rammeplan og planlagt gjennomgang av
barnehageloven. Ny plan vil være klar i 2016.
Vi vil ikke gå inn på detaljene i loven og rammeplanen her, men kort
nevne noe.
ARBEID MED DE ULIKE FAGOMRÅDENE
Rammeplanen er delt inn i følgende fagområder:
1. Kommunikasjon, språk og tekst
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Kropp, bevegelse og helse
Kunst, kultur og kreativitet
Natur, miljø og teknikk
Etikk, religion og filosofi
Nærmiljø og samfunn
Antall, rom og form
Dere vil, som hovedregel, ikke finne overnevnte fagområder som egne
tema i årsplanen vår. Arbeid med fagområdene vil allikevel være godt
ivaretatt gjennom tverrfaglig temaarbeid beskrevet i ”kalender-årsplanen”
lenger bak. (Spør oss gjerne dersom det er noe dere lurer på)
OPPFØLGING AV BARNEHAGELOVENS BESTEMMELSER OG
INNHOLD
Haugesund kommune er godkjenning- og tilsynsmyndighet for
barnehagen. Kommunen har også ansvar for å utbetale rammetilskudd og å
refundere barnehagen for friplass/ søskenmoderasjon. Vi samarbeider også
med instanser i kommunen når det for eksempel gjelder barn med spesiell
behov (PPT), med barnevernet og noen ganger helsestasjonen.
Eierstyret/Barnehagestyret: Har det overordnede ansvaret for driften av
barnehagen.
Samarbeidsutvalget: Rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ
med representanter for foreldrene, personalet og eierne. Fastsetter bl.a
årsplanen. SU skal forelegges og har rett til å uttale seg i saker som er av
viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og forhold til foreldrene.
(Budsjett, driftsendringer, m.m.) SU skal påpeke overfor eier dersom
barnehagen ikke drives innenfor de rammene som settes av gjeldende
lover, forskrifter, barnehagens vedtekter og budsjett.
Daglig leder sammen med det øvrige personalet: Påse at barnehagen til
daglig drives iht til bestemmelser i gjeldende lover, rammeplan og vedtak
fattet i styret og samarbeidsutvalget.
FORELDRENES MEDVIRKING
Hver barnehage har et foreldreråd (alle foreldrene) og et samarbeidsutvalg
bestående av valgte representanter fra foreldrene, personalet og eierstyret i
barnehagen. I disse organene sikres foreldrenes medvirking på
barnehagens virksomhet. (Se også under punktet ”oppfølging av
barnehagelovens bestemmelser”)
SAMARBEID MED BARNETS HJEM
Hjem og barnehage her et felles ansvar for barnas utvikling, helse og
trivsel. Som foreldre/foresatte er det dere som har hovedansvaret, og er
også de som kjenner barna best. Vi er derfor helt avhengig av et godt og
tett samarbeid for å kunne ivareta akkurat deres barn på en best mulig
måte.
Vi ser på det som en viktig oppgave å formidle til dere hvordan barnet har
det i barnehagen. Det er også viktig at dere formidler til oss hvordan barnet
har det hjemme.
Det daglige samarbeidet med foreldrene er det viktigste for å få til dette.
Det er viktig for oss at foreldrene føler trygghet til å ta opp ting som opptar
dem i forhold til barnet og barnehagen. Ikke alt er egnet til å ta opp i
garderoben mens barn og andre foreldre hører på. Du kan når som helst be
om å få snakke med oss på tomannshånd.
Foreldresamtaler – Tilbys med hvert enkelt barn 1 -2 gr pr. år.
Foreldre/personale kan be om flere møter dersom det er ønskelig eller
behov for det.
Foreldremøter (felles for alle foreldrene) 1-2 pr. år. Her har vi mulighet til
å ta opp/diskutere ulike sider av barnehagens innhold i fellesskap. I tillegg
har vi tidligere samarbeidet om å arrangere ”temakveld” med f.eks innleid
foredragsholder. (Her er det fint om foreldrene kommer med forslag til
tema)
Årlig brukerundersøkelse – deles ut i mai hvert år. I denne gis foreldrene
mulighet til å uttale seg anonymt om forskjellige sider ved barnehagens
innhold og organisering. Resultatet fra denne bruker vi bl.a i videre
planlegging.
Nyttig informasjon:
Fortell oss gjerne om små og store hendelser. Spesielt dersom det er noe
som opptar/påvirker barnet. (søvn, lek, venner, ting barnet har
opplevd/vært med på, noe spennende dere har sett på vei til barnehagen..)
Det gir oss et fint utgangspunkt for samtale med barnet. I tillegg gir det oss
et innblikk i barnets interesser som vi kan følge opp i barnehagen.
På den måten kan vi bidra til at barna opplever sammenheng mellom det
som skjer hjemme sammen med dere og det som skjer i barnehagen - vi
bidrar i fellesskap til å skape en “rød tråd” i barnets liv.
Spesielt viktig informasjon:
Av og til kan livet være vanskelig. Det kan oppstå situasjoner i
hjemmet/familien som kan ha negativ innvirkning på barnas adferd og
utviklingsmuligheter. Det kan dreie seg om konflikter, skilsmisse, sykdom
i nær familie, perioder med økt stress, nye partnere, samværsordninger ol.
Det kan også være negative ting barnet formidler og som dere reagere på i
barnehagen.
Selv om vi vet at det kan være vanskelig for enkelte foreldre å ta opp slike
ting med oss, er det ting vi har behov for å bli informert om, for å kunne
forstå og ivareta barna på best mulig måte.
Det setter oss i stand til å møte barnet med forståelse, og kanskje gi litt
ekstra støtte, omsorg og oppmerksomhet.
Husk! Vi har taushetsplikt.
DOKUMENTASJON OG VURDERING
Vi bruker mye bilder til å dokumentere det vi gjør i barnehagen. En del av
disse henges opp på oppslagstavlene i garderoben og settes etterpå inn i
fotoalbum. Dere er selvfølgelig velkommen til å bla i denne når dere måtte
ønske det.
Enkeltbarn: Vi lager permer til hvert enkelt barn. I disse setter vi inn
bilder, tegninger, dokumentasjon av ulike temaarbeid, glimt fra hverdagen
m.m. Disse permene får dere av oss når barna slutter i barnehagen.
Permene står lett tilgjengelig på avdelingen og inneholder selvfølgelig
ingen sensitive opplysninger og dere kan selvfølgelig se i disse når dere
selv måtte ønske det.
Personale: Vi bruker en del av tiden på pedagogisk ledermøter,
avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager til evaluering av det
vi gjør i barnehagen. Dette legges til grunn for videre planlegging.
LIKESTILLING
Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling
mellom kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt
og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen.
Nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt skal være grunnleggende
verdier i barnehagen.
INKLUDERENDE FELLESSKAP
Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn
møter barnehagen med ulike forutsetninger.
Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn
og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er
betydningsfulle personer for felleskapet.
Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn
med særskilte behov. Barnehagen skal fremme positive handlinger som
motvirker avvisning, mobbing og vold.
“VERKTØYKASSEN”
Verktøykassen er et kompetansehevingsprogram for barnehager der alle
ansatte deltar. Målsetningen med dette er å:
 styrke det allmenn pedagogiske arbeidet
 øke fokuset på tidlig intervensjon(dvs å gripe inn så tidlig som
mulig når en blir bekymret for et annet menneske)
 styrke foreldresamarbeidet
 gi oss gode “verktøy” som vi vil bruke også etter at prosjektet er
over.
Vi startet på dette programmet vinteren 2014 og er nå godt i gang.
Prosjektet går over en 3 års periode, og det fører til at noen
planleggingsdager vil komme på tider som ikke følger skoleruten sine
dager.
STAFETTLOGGEN
Bedre tverrfaglig innsats, stafettloggen, er pilotprosjekt i regi av
Helsedirektoratet. Haugesund kommune har sammen med sju andre
kommuner utarbeidet en handlingsrekke fra en bekymring til kontinuerlige
og systematiske tiltak dokumentert i en web–basert løsning. Prosjektet skal
munne ut i en inspirasjonsmodell for norske kommuner. Stafettloggen
bygger på tett involvering av foreldre helt fra en bekymring avdekkes. Ved
foreldres samtykke opprettes en stafettlogg der alle tiltak beskrives, blir
gitt ansvar og evalueres. Den som er tettest på barnet i tjenestene, har
ansvar for loggen. Loggen vil følge barnet / eleven gjennom barnehage /
skoleløpet, dersom den ikke avsluttes, og sikre god informasjonsflyt ved
alle overganger.
http://www.haugesund.kommune.no/stafettloggen
NÅR BARN VEKKER BEKYMRING
Foreldre kan selv kontakte barnevernet.
En av barnehagens viktigste oppgave er å fange opp barn som av ulike
årsaker strever i sin utvikling slik at disse kan få tilbud om riktig støtte og
hjelp så tidlig som mulig. For å få til dette, samarbeider barnehagen med
flere andre instanser.
PPT
Pedagogisk psykologisk tjeneste sitt ansvar i forhold til barn under
opplæringspliktig alder er hjemlet i opplæringsloven. Hovedmålet med
hjelp fra PPT er å støtte og tilrettelegge for en sunn utvikling slik at barn
kan greie seg best mulig i skolen. (forebygge vansker i skolen)
Dette ansvaret innbefatter rett til sakkyndig vurdering, spesialpedagogisk
hjelp, råd og veiledning til foreldre og ansatte i barnehagen.
Dersom barnehagen ønsker samarbeid med PPT om enkeltbarn vil dette bli
tatt opp i en foreldresamtale og dere som foreldre må samtykke til dette.
Foreldre kan selv kontakte PPT.
Telefonnummer:
Besøksadresse:
52 74 34 80
Skåregaten 101 (inngang Kirkegaten 4. etg)
Barneverntjenesten
Alle ansatte i barnehager er i barnehageloven§22 pålagt opplysningsplikt
(uten hinder av taushetsplikten) når det er grunn til å tro/bekymring for om
barn blir mishandlet eller at det forkommer andre former for omsorgssvikt.
(fysisk og/eller psykisk)
Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som
kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett
tid. For at barnevernet skal kunne ivareta denne oppgaven er der avhengig
av å motta opplysninger fra andre.
De vanligste tiltak barnevernet gir er støtte og hjelp direkte til familien i
form av veiledning, betale barnehageplass, tilby støttekontakt, avlastning,
besøkshjem mm.
Telefonnummer:
Besøksadresse:
52 74 40 40
Skåregaten 201 (inngang Kirkegaten 3. etg)
Psykososialt team
Psykososialt team er et samarbeidsforum som er et lavterskeltilbud
tilgjengelig for fagpersoner i barnehage og eventuelt foresatte. Målet er at
barnehagene kan ta opp/drøfte (anonymt) saker med fagpersoner fra
barnevern, PPT og helsestasjon. Psykososialt team har møter ca 4 ganger i
året.
BASEN
Barne- og familiesenter
Basen er et samarbeidstiltak mellom de enheter i Haugesund kommune
som jobber med barn og unge. Her jobber fagpersoner fra barnevernet,
PPT og helsestasjonen. Senteret er for foreldre med barn i alderen 0-6 år.
Målgruppen er foreldre som er bekymret eller urolig for sitt barns
utvikling, som sliter med sin psykiske helse, rusmiddelbruk/medikamenter,
opplever ensomhet og/eller isolasjon i foreldrerollen.
Basen tilbyr samtaler, lekegrupper mm. De kan gi vurdering av barnets
utvikling og hjelpe til med oppdragelsesspørsmål, samspill og bistå i
samarbeid med andre hjelpeinstanser.
Telefonnummer:
52 74 30 00
Besøksadresse:
Sørhauggata 145
Åpningstider: tirsdag fra kl 09:00 – 15:30
onsdag fra kl 11:30 – 15:30
Personalet i barnehagen kan hjelpe til/bistå foreldre som ønsker kontakt
med basen. Ta i så fall kontakt med styrer eller pedagogisk leder.
ANSATTE I BARNEHAGEN
På ”Høyloftet”:
Pedagogisk leder:
Barne- og ungd.arb:
Assistent:
Assistent:
På ”Solegget”:
Camilla Wille
Katrine Hagland
Laila Irene Nordstrøm
Ingunn Lindtner Dagsland
Pedagogisk leder:
Assistent:
Assistent:
Assistent:
Hilde Gunn Vikse
Gunnbjørg Fostenes
Grethe Hals Jacobsen
Ingunn Lindtner Dagsland
Daglig leder:
Renholder:
Karin Olsen
Ruth Knutsen
INNLEDING HØYLOFTET
Vi ønsker å gi alle barna på Høyloftet en trygg hverdag
med trivsel, glede og mestring.
Vi har ved oppstart en barnegruppe på 18 – 10 gutter og 8
jenter.
LEKEN
Leken skal gi barna mestringsfølelse og selvtillit.
Respekt for barnet krever lekende voksne.
Vi ønsker at barna skal oppleve leken som lystbetont,
gledesfylt og spennende! Leken er et allment menneskelig
fenomen der barna har høy kompetanse og engasjement.
Gjennom leken fremmes barnas utvikling på alle områder.
Vi voksne må være tilgjengelige for barna ved å støtte,
inspirere og oppmuntre dem i deres lek. Dette vil også
danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode erfaringer
og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i
lek (jf Rammeplanen).
Den som vil være med på leken, må smake steken!
SAMLINGSSTUNDEN
Gi barna fellesopplevelser i trygge omgivelser/rammer.
I samlingsstunden lærer barna å lytte til hverandre, ta tur
og stå frem i en gruppe.
Samlingsstund har vi hver morgen fra klokken 0830 til ca
0845. Her synger vi, trekker kalender og ansvar, snakker
sammen, forteller hverandre det vi har opplevd og leser.
De som har ansvar (to barn en uke omgangen) er med på
borddekning og har dyrestellet. Samlingsstunden er en fin
stund der barna deltar aktivt i det som skjer. Utenom
morgensamlingen har vi også samlinger knyttet opp til det
vi holder på med til enhver tid. Ofte er denne samlingen i
forkant av lunsjen.
Se, hør og gjør! Le, lek og lær!
DYRA VÅRE
Barna skal oppleve glede og mestring gjennom fôring og
stell av dyrene.
Mange barn har liten eller ingen kontakt med dyr. I
barnehagen har vi kaniner, ender, høner og haner. Vi ønsker
å gi barna fysisk kontakt med dyrene ved at de kan klappe
dem, kjæle eller ”leke” med dem. Vi kan lære dem noe om
dyras anatomi, størrelse, kjønn og navn.
TURDAG
Barna skal lære seg å bli glad i å være ute og å ferdes i
naturen.
Torsdagen er vår faste turdag (annenhver når vi har
friluftsdager). I utgangspunktet er det tur til plassen vår i
skogen, men vi tar også hensyn til været når vi planlegger
turaktiviteter. Turdagene våre inneholder mye frilek,
samling med sang og eventyr, fortellinger, samtaler og så
klart masse fysisk aktivitet på barnas egne premisser.
gjennom fysisk aktivitet vektlegge barnas utvikling av
kroppsbeherskelse og grunnleggende grovmotoriske
ferdigheter og positive holdninger til bruk av egen kropp.
FRILUFTSDAGER
Barna skal få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til
ulike årstider.
Friluftsdagene våre har vi sammen med Solegget. Her vil vi
tilby forskjellige uteaktiviteter (mat på gruva, jobbe med
åker og hage, natursti etc.)
FYSISK AKTIVITET/GYM
Barna skal skaffe seg gode erfaringer med varierte og
allsidige bevegelser og utfordringer.
Menneskekroppen er skapt for bevegelse. Fysisk aktivitet
er viktig for barnets totale utvikling og læring. Vi vil
På turdagene og friluftsdagene er det spesielt
viktig at barna er kommet til 0930.
VENNSKAP
Å finne en venn og holde på den.
Eller sagt på en vanskeligere måte: barna skal få god
trening i sosial kompetanse, å skape og å opprettholde
relasjoner. Vi vektlegger relasjoner og gir barna rom for
egenpåvirkning i forhold til hvem de skal være sammen
med. De skal få tid til å forhandle og hjelp til å løse
konflikter. Å ha venner i barnehagen er viktig for trivsel!
Å le sammen og glede seg sammen gir en trygg og god
atmosfære. Humor er lek med ord og tanker; den fremmer
skaperevne og lyst til lek. Å fortelle vitser og gåter, lage
nye historier, parodiere popmelodier, lage grimaser og
skøyerstreker er i høy grad kreativ virksomhet. Vi ønsker
at de voksne medvirker til at barna selv skaper noe
morsomt, og viser at de verdsetter ”humorproduktene”
barna lager dette vil igjen være med å utvikle barnas
selvbilde.
BURSDAGSFEIRINGER
Bursdagsbarnet skal være i fokus.
Bursdagsbarnet medbestemmer ut fra sine forutsetninger
og behov, mens vi voksne legger føringer for utførelsen. Vi
har såkalt ”sukkerfri” bursdag hos oss. Den som kan velge
mellom smoothie eller fruktfat.
I løpet av dagen gjør vi stas på bursdagsbarnet ved hjelp
av egen samling.
HUMOR OG GLEDE
Vi skal bruke humor og le mye!
Barnehagen skal være mest mulig stressfri og gi ro og rom
for barns lek. Vi voksne skal ta ansvar for å holde en god
stemning i barnehagen, mellom barn, ansatte og foreldre.
Vi skal sette fokus på glede i hverdagen og forstørre de
gyllne øyeblikk slik at de blir en bevisst del av vårt
tankegods.
OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE
Første skoledag er en viktig merkedag i et barns liv. For de
fleste er det en dag både barn og foreldre ser frem til
med forventning. Det er viktig å legge til rette for at alle
barn får en god start på skolen. Haugesund kommune har
utarbeidet en veileder for dette samarbeidet, og både
daglig leder i barnehagen og rektor på skolen har ansvar
for at dette samarbeidet fungerer best mulig.
I barnehagen har vi egen førskolegruppe – SOLGJENGEN.
Målet med Solgjengen er at barna i denne gruppen skal få
de beste forutsetningene for å mestre og å oppleve
overgang til skole på en positiv måte.
Solgjengen anno 2014/2015 består av: Anna, Eilin, Mina,
Abel, Mari og Simon.
BARNS MEDVIRKNING
”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt
syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal
jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging
og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets
synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets
alder og modenhet” (jmf Barnehageloven § 3)
Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og
samtale. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og
planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning.
Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i
barnehagen. Barn må få oppleve tydelige og ansvarsfulle
voksne som tar hensyn til hele gruppen! I samsvar med
alder og modning skal barnets synspunkter tillegges vekt.
Barna må oppmuntres aktivt til å kunne gi uttrykk for sine
tanker og meninger. Barnehagen har et felles prosjekt i
samarbeid med foreldrene: BARNETS BESTE!
SNAKKEPAKKEN ÅRET RUNDT
Vi fortsetter å arbeide med SNAKKEPAKKEN.
Målet er å bevisstgjøre slik at vi som voksne føler oss
sikrere og at vi arbeider mer systematisk med barna, med
lek og med språk.
Bruk av SNAKKEPAKKEN gir økt fokus og bevissthet
omkring språk og hva det er fornuftig å legge vekt på i
språkstimuleringen.
”Snakkepakken bidrar til å styrke det språkarbeidet
som allerede gjøres i barnehagen. Den kan brukes i
samlingsstunder, den kan gi kvalitet til
ventesituasjoner og den kan gi lekeglede i små
barnegrupper. Den gir mange ideer til hvordan et
rikt ordforråd, en god ordforståelse, grunnleggende
grammatikk og matematikk, rim, former,
motsetninger, mønstre, rekkefølger, spørreord,
sammensatte ord, overgrep med mer kan lekes inn”
(jf www.snakkepakken.no)
SEPTEMBER
mandag
Uke
tirsdag
onsdag
torsdag
fredag
lør
søn
36
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
37
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
38
15.
16.
17.
PLANLEGGINGSDAG
18.
19. LEKEDAG
20.
21.
39
22.
23.
24.
25.
FORELDREMØTE
KL 19.30
26.
27.
28.
HØSTFEST
40
29.
30.
FORELDRESAMTALER for nye foreldre i uke 38 + 39 + 40
Sett av litt tid til å merke klær og sko – dette sparer oss for mye tid!
MIN BOK OG MEG SELV
Bruke ”Min bok” som et trygt ledd mellom hjem og
barnehage.
Barna har hver sin personlige bok med bilder av bl.a. huset,
familien, ferie etc. Disse bøkene blir presentert i egne
samlinger fremover. Dette er en fin måte for barna å bli
bedre kjent med hverandre på, samt at alle får muligheten
til å stå i fokus og være i sentrum foran alle de andre.
Hvem er jeg? Hvem er familien min? Hvor bor jeg? Hvilken
øyenfarge har jeg? Det følger mange aktiviteter med
dette temaet. Følg med i permene og ellers på avdelingen.
FRILUFTSLIV
Vi starter opp med friluftsdagene og turene våre.
Friluftsdagene har vi sammen med Solegget.
HØSTEN
Hva kjennetegner høsten?
Hvordan lukter den?
På turene våre er vi spesielt opptatt av å kikke etter
høsttegn og plukker med oss det vi syns hører høsten til.
Det er tid for innhøsting fra ÅKER og HAGE.
”Høsten åpner skrinet sitt, pynter med fine farger.
Henger opp noen røde blad, visner litt på alle strå,
maler verden gul og grå.”
I slutten av måneden har vi også vår tradisjonelle
HØSTFEST.
Sanger: Septembersangen, Jeg gikk en tur på stien,
Er du veldig glad og vet det, Hendene på hodet,
Klapp i hendene, Tusen plommer, Alle som har
kommet, Det er en fin ting å vinne venner
Rim og regler: Regnet smatrer, Snille doktor
Pillemann, Plipp sier regnet, Panneben, Punktum
punktum komma strek..
OKTOBER
mandag
Uke
tirsdag
40
41
6.
7.
onsdag
torsdag
fredag
lør
søn
1.
FORELDREKAFFE
2.
3.
4.
5.
8.
9.
10. LEKEDAG
11.
12.
MARIUS 4 ÅR
42
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
43
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
44
27.
28.
29.
30.
31.
20 ÅRS
JUBILEUMSFEST
Nå har alle fått litt tid på seg til å se igjennom årsplanen. Håper den gir deg/dere god informasjon om hva vi vektlegger i
hverdagen og hva av avdelingene kommer til å jobbe mest med dette året. Vi tar gjerne imot innspill 
MEG SELV – KROPPEN MIN
Vi fortsetter med dette temaet langt ut i denne måneden.
Et vidt tema som favner om sanser, farger, kroppsdeler,
følelser etc.
FRILUFTSLIV
Vi fortsetter med turdagene og friluftsdagene våre.
Friluftsdagene har vi felles med Solegget. Vi varierer
innholdet med: - koke mat ute, ”jobbe” i skogen og på
plassen vår, lek i lavvoen, naturstier, snekre og spikre etc.
Vi vil på disse dagene ha mye fokus på HØSTEN.
Hva skjer i naturen nå?
Sanger: Oktobersangen, Jeg vil bygge meg en gård,
På månen bor en liten mann, Høsten kommer, Vi skal
ut på bjørnejakt, Se min kjole
Rim og regler: Høsten, Plipp sier regnet, Gammel
kone, Liten jeg, Høsten åpner skrinet sitt
NOVEMBER
mandag
Uke
tirsdag
onsdag
torsdag
fredag
44
lør
søn
1.
2.
8.
VEGARD
4 ÅR
15.
9.
45
3.
4.
5.
6.
7. LEKEDAG
46
10.
11.
12.
13.
14.
PLANLEGGINGSDAG
47
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
48
24.
25.
26.
27.
28. MORGENGLØGG
29.
30.
16.
LEKEDAG
PÅKLEDNING: Det går mot vinter og enkelte dager kan være ganske kalde. Husk å passe på at barna har nok varme klær og
byttetøy. Vi er fremdeles mye ute 
VINTEREN STÅR FOR DØR
Vi følger med i naturen hva som skjer nå som det går mot
kaldere tider.
STANDFUGLER
Vi skal kunne kjenne igjen 4 av våre standfugler.
1) Kjøttmeis 2) Gråspurv
3) Dompap
4) Blåmeis
Hvordan kan vi se forskjell på dem? Vi lytter til lydene de
lager? Hvilken mat liker de best?
Vi lager fuglemat og observerer blant annet gjennom
vinduet.
I slutten av november starter vi med
JULEFORBEREDELSER og inviterer på morgengløgg fredag
28. november.
FRILUFTSDAGENE tar en pause, men vi fortsetter med
TURDAGENE.
FYSISK AKTIVITET
Barna stortrives med å være i gymsalen. Den inspirerer til
grovmotorisk aktivitet og glede.
Vi bruker gymsalen med jevne mellomrom gjennom hele
året, men ekstra mye nå når vinteren nærmer seg.
Sanger: Novembersangen, Hvem er det som banker,
En elefant kom marsjerende, Når en liten mus skal
ut å gå, Er du veldig glad og vet det, Vi rister på
hendene, Hode skulder mage lår
Rim og regler: Tå- og fingerregler
DESEMBER
mandag
Uke
49
tirsdag
1.
MAX GARIEL 4 ÅR
2.
50
8.
51
15.
52
1
onsdag
torsdag
fredag
3.
4.
5.
9.
10.
11.
17.
18.
19.
22.
16.
JULETREHENTING
KL 1730
23.
24.
JULAFTEN
25.
1.JULEDAG
26.
2.JULEDAG
29.
30.
31.
NYTTÅRSAFTEN
lør
søn
6.
7.
13.
14.
20.
21.
27.
28.
MARI 5 ÅR
SIMON 5 ÅR
12.
FEIRE LUCIA
NISSEFEST
HUSK å levere inn svarslippen om barnet kommer/kommer ikke i romjulen innen fredag 5. des. Vi trenger oversikten for å
kunne planlegge personalets vakter og for å vurdere mulighet for avspassering og ferieavvikling.
ADVENT – VI VENTER
Barna skal lære hvorfor vi feirer jul, og de skal få oppleve
gleden, spenningen og forventningen ved advent.
Advent og juletid er preget av tradisjoner, og vi i
barnehagen har etter hvert utviklet en del tradisjoner som
vi vil at barna skal få ta del i. Vi vil forsøke å skape en
stemningsfull og god adventstid uten stress og mas, der vi
ikke tar julen ”på forskudd”, men er med å bygge opp
forventningene til julehøytiden.
Vi baker lussekatter og feirer Lucia. Vi baker også andre
julekaker, pynter avdelingen, lager julepynt og selvfølgelig
hemmelig julegave.
Vi drar på julevandring til Skåre/Udland kirke og
fortsetter selvsagt med turer i skogen (sammen med
Solegget).
Kanskje vi til og med får et glimt av Nissen?!
Vi vil sette opp en mer detaljert plan over hva som skal
skje de enkelte dagene. Dette med tanke på at dere
kanskje også har tenkt å gjøre noen av disse tingene
sammen med barna hjemme. Vi vil altså gi barna mulighet til
å være med på juleforberedelser, men samtidig ikke
”stjele” familietradisjonen fra hjemmet.
Hver morgen har vi ADVENTSSTUND i vinterrommet (i
stedet for samlingsstund). Her har vi faste aktiviteter
som:
- Leser/synger adventsvers
-
Tenner lys
-
Åpner julekalender
-
Synger julesanger
Ikke minst har vi vår tradisjonelle JULETREHENTING.
Sanger: Desembersangen, Santa Lucia, På låven
sitter nissen, Nå har vi vasket huset, Vi tenner våre
lykter, Det bor en baker, Når en pepperkakebaker,
Se opp snør det, Et barn er født i Betlehem,
Musevisa,
Rim og regler: Snøkrystaller, Så tenner vi et lys i
dag, Nisse rød og nisse grå
JANUAR
mandag
Uke
tirsdag
onsdag
1
torsdag
fredag
lør
søn
1.
1.nyttårsdag
2.
3.
4.
2
5.
6.
7.
8.
9. LEKEDAG
10.
11.
JULETRE
FEST
3
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
4
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
5
26.
27.
28.
ANNA OG EILIN
6 ÅR
29.
30. LEKEDAG
31.
FRIST for å søke om endret oppholdstid for neste barnehageår er 31. januar. Ta kontakt med daglig leder.
GODT NYTT ÅR!!
Den første tiden etter juleferien bruker vi til FRILEK inne
og ute, og til å øve til JULETREFEST.
Et av eventyrene vi skal jobbe med er:
Vi fortsetter med mye gøy i GYMSALEN, både planlagt og
spontant.
Dersom vi er så heldige å få snø, legges gjerne andre
aktiviteter til sides og vi prioriterer LEK I SNØEN!
TROLL OG EVENTYR
Barna skal bli kjent med og lære noe om eventyr.
Vi leser stort sett eventyr gjennom hele året, men i
februar og mars har vi faste eventyrstunder. Vi ønsker å
formidle eventyr til barna gjennom lek, drama, sang,
høytlesning, samlingsstunder, formingsaktiviteter – inne og
ute.
Vi vil finne oss en TROLLSKOG som vi kan bruke på
turdagene våre.
Sanger: Januarsangen, Hokus og pokus, Oppe på
fjellet, Når trollmor har lagt sine elleve små troll,
Mikkel rev, Når en liten mus skal ut å gå, Med krøllet
hale, Hvor bor du lille rotte, Trollgubben Lurvelegg,
Bukkene Bruse
Rim og regler: Nesetipp
FEBRUAR
mandag
Uke
tirsdag
onsdag
torsdag
fredag
lør
5
søn
1.
6
2.
3.
4.
5.
6.
7.
10.
11.
13.
14.
16.
17.
18.
INGEBORG 4 ÅR
12.
BESTEFORELDRE
KAFFE
19.
8.
MINA
6 ÅR
15.
7
9.
8
20. LEKEDAG
21.
22.
9
23.
24.
25.
26.
27.
28.
JONAS 4 ÅR
TROLLFEST
Kjenner dere noen som ønsker barnehageplass? Frist for dette er 15. februar. Søknad skjer via samordnet opptak i
Haugesund. Gå inn på www.haugesund.kommune.no – barnehageplass (på høyre side). Da kommer dere til barnehageportalen.
Her søker en om plass, om endringer eller oppsigelse.
FORELDRESAMTALER for alle i løpet av uke 6 - 9. Skriv dere på – passer ingen av tidspunktene, ta kontakt med ped.leder.
TROLL OG TROLLFEST
FASTELAVN
Vi fortsetter det forhåpentligvis kjekke arbeidet med
TROLL, og vi erstatter karnevalet med en egen
TROLLFEST.
Vi forbereder oss til fest ved å lese eventyr og
dramatisere eventyr. Vi lager oss egne trollkostymer og
forsøker å lage avdelingen litt TROLSK!
Vi feirer fastelavn ved å lage fastelavnsris og invitere
besteforeldre på fastelavnsboller og kaffe.
TROLLSKOG
Turene våre blir lagt til TROLLSKOGEN. Og gjerne med
trolsk innhold…
Sanger: Februarsangen, Bjørnen sover, Lille Hasse
hare, Mikkel rev, Vi gikk inn i en butikk, Lille
kattepus, Eventyrvisa, Fastelavn, Forsyn deg med
boller, Vintersanger
Rim og regler: Trollmor Tramper, Snøkrystaller,
Snøen fyker, Ellinga vellinga vatlandsguten
MARS
mandag
Uke
tirsdag
onsdag
torsdag
fredag
lør
9
søn
1.
10
2.
3.
4.
5.
11
9.
10.
11.
12
16.
FORELDREMØTE i
17.
13
23.
24.
14
30.
31.
MARTINE 5 ÅR
6.
7.
8.
12.
PLANLEGGINGSDAG
13.
PLANLEGGINGSDAG
14.
15.
18.
19.
20. LEKEDAG
21.
22.
25.
26.
27.
PÅSKEFROKOST
28.
29.
MARTIN 5 ÅR
regi av Verktøykassen
Kommer barnet i barnehagen i påskeuken? Meld fra om dette innen onsdag 11. mars.
VÅRBÅLFEST har vi spontant en dag vi har flott vårvær!!
VÅREN
Vi legger vekt på å oppleve og å undre oss over den
årstiden vi kommer inn i nå. Hva kjennetegner våren? Hva
skjer med planter og dyr?
Solgjengen får være med på PÅSKEVANDRING i Udland
kirke. Vi lager påskepynt og pynter avdelingen.
FRILUFTSDAGER
Vi starter opp igjen med friluftsdagene og selvfølgelig har
vi vår tradisjonelle ”VÅRBÅLFEST”. Da tenner vi i gruva,
drikker ”solsaft” og markerer på denne måten vårjevndøgn.
I midten av måneden starter vi opp med
PÅSKEFORBEREDELSER. Og fredag 27. mars
inviterer vi til vår tradisjonelle påskefrokost.
Er vi riktig så heldige så tar påskeharen turen innom i
barnehagen i år også.
MUSIKK
Vi vil gjøre oss kjent med forskjellige instrumenter i små
musikkgrupper. Vi øver oss på å spille høyt/lavt og
fort/sakte, samspill med de andre og ikke minst å følge
med på dirigenten.
Sanger: Marssangen, Lille Hasse hare, Helene
Harefrøken, Det var engang en hønemor med åtte
gule små, Alle fugler, Lille Måltrost
Rim og regler: Lille trille, Jeg er en kanin, Snille
doktor Pillemann
APRIL
Uke
mandag
tirsdag
14
onsdag
fredag
lør
søn
4.
påskeaften
5.
1.påskedag
11.
12.
1.
2.
Skjærtorsdag
8.
9.
3.
Langfredag
MATS 4ÅR
10. LEKEDAG
16.
17.
18.
19.
23.
24.
25.
26.
30.
15
6.
2.påskedag
7.
16
13.
14.
17
20.
21.
15.
EGG I
RUGEMASKINEN
22.
18
27.
28.
29.
JAKOB 4 ÅR
torsdag
NB!! Husk å melde fra om barnas ferie så snart dere vet det, og senest innen 1. mai. Vi trenger en fullstendig oversikt for
å planlegge personalets ferie.
VÅREN – BONDEGÅRDSBARNEHAGEN
Nå er det tid for våronn i åker og hage! Vi klargjør åkeren
og barna får være med å stelle plantene. På denne måten
lærer de å ta vare på og glede seg over det som vokser og
gror.
HØNE – EGG - KYLLING
15. april legger vi egg i rugemaskinen. Det er en spennende
prosess å følge med i utviklingen av eggene og en stor
opplevelse når de små, pjuskete nøstene hakker seg ut
etter ca 21 dager.
Insekter og småkryp fasinerer og opptar barna hvert år,
en utømmelig kilde til inspirasjon, kunnskap, kreativitet, lek
og læring.
Vi slår opp i bøker for å finne ut mer om dem.
Hva spiser de forskjellige insektene? Kan vi ”lure” noen til
å gå i dvale?
Har egentlig tusenbeinet tusen bein?
”Eg kan se hjerta hans (frosken)”
”Ja, froskar har veldig stor hjerta å mjukt. Det e
derfor de kan dø så lett å sånn!” samtale mellom to
jenter 5,5 år.
Vi følger med ved å lyse eggene og så må vi gjøre alt klart
for å ta imot dem og lære oss om fôring og stell.
INSEKTER og PADDER
Når våren kommer møter vi gamle kjente, de aller
vanligste, noen mindre vanlige og hvert år noen nye
insekter. Vi bruker mye av utetiden til å fange, utforske og
studere dem.
Sanger: Aprilsangen, Lille måltrost, 6 små ender
kjenner jeg, Jeg er en liten hvit and, Jeg er en
papegøye fra Amerika, Alle fugler små de er, 10
indianere
Rim og regler: Det falt en liten fugleklatt, Hoppe sa
gåsa
MAI
mandag
Uke
tirsdag
onsdag
torsdag
18
19
4.
5.
20
11.
21
22
fredag
lør
søn
1.
1.mai fri
2.
3.
6.
7.
ABEL 6 ÅR
8. LEKEDAG
9.
10.
12.
13.
14.
KRISTI
HIMMELFERDSDAG
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
2.pinsedag
ANDREAS 4 ÅR
26.
27.
28.
29.
30.
31.
DUGNAD 
“mai” fest
BLÅTUR
hemmelig…
Forventet klekking av kyllinger: 5. mai 
Tid for årets brukerundersøkelse. Håper mange tar seg tid til å svare på den!
Nå er forhåpentligvis sommeren her og vi tilbringer store deler av dagene ute. Husk å ta med solkrem
Interessen og engasjementet over INSEKTER og PADDER
fortsetter nok langt inn i mai måned. Vi vil også forsøke å
få se litt på SOMMERFUGLER.
VÅREN/FORSOMMEREN
Denne årstiden bringer med seg flere faste aktiviteter. De
barna som skal flytte over fra Solegget til Høyloftet til
høsten, får komme ekstra mye på besøk for å bli kjent.
Andre aktiviteter:
 Mai fest
 ”Ut-i-det-blå” tur
 Forberede og øve til sommerfesten
 Plukke blomster
Kyllingene klekkes ut ca 5. mai, og da vi må vise omsorg for
noen som er veldig, veldig små og helt avhengige av oss.
Sanger: Maisangen, Lille Petter edderkopp, Ja vi
elsker, Tenkt at nå er dagen her, Norge i rødt hvitt
og blått, Så rart å være edderkopp
Rim og regler: Frøet lå i jorda svart, Den lille larven
Aldrimett
JUNI
mandag
Uke
tirsdag
23
1.
2.
24
8.
25
onsdag
torsdag
fredag
lør
søn
3.
4.
5.
6.
7.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
26
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
27
29.
30.
SOMMERFEST
KL 17.30
MARI L 6 ÅR
Husk å sette av ettermiddagen den 2.juni. Da inviteres igjen foreldre, søsken, besteforeldre mm til fest. Sommerfest har vi
alltid ute så et lite værforbehold må det her være..
For en del av oss starter ferien i slutten av juni. God ferie til alle mann!! 
EKSPERIMENTERING OG LEK MED VANN
Vi skal bruke mye tid på å kose oss med vann – både i inne
og uteleken. Vi finner frem vannbanen som kan brukes både
ute og inne på badet. Bade dukker, vaske leker, blåse
såpebobler og kanskje vi til og med er så heldige med
været at vi kan finne frem bassenget vårt igjen.
Solgjengen drar på sitt siste oppdrag:
VIKINGFESTIVALEN.
BARNEKULTUR
De barna som har lyst får lære forskjellige ballspill, hoppe
strikk og tau, hoppe paradis og være med på tradisjonelle
sangleker.
I samarbeid med foreldrerådet vil vi som en avslutning på
barnehageåret ha sommerfest etter tradisjonelt mønster.
Sanger: Junisangen, Å jeg vet en seter, Har du hørt
historien om de tre små fisk, Gubben og gamla, Ro ro
ro din båt, Gåtevise, Alle killebukkene, Jeg vet en
deilig have og tradisjonelle elle- og hoppetauregler
Rim og regler: Politi
JULI
mandag
Uke
tirsdag
27
onsdag
torsdag
fredag
lør
søn
1.
2.
3.
4.
5.
28
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
29
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
30
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
31
27.
28.
29.
30.
31.
NÅ ER DET FERIETID. Fint om dere gir beskjed til barnehagen dersom barnet tar ekstra fri (utenom oppsatt ferie). Venner
og voksne slipper da å “vente” på noen som ikke kommer….
Husk juli er betalingsfri måned i barnehagen!
SOMMER
Vi skal oppleve SOMMEREN og nyte årstiden!
Barnehagedagen skal være litt annerledes enn ellers – litt
unntak fra vanlige rutiner på grunn av ”ferietid”. Vi øker
samarbeidet avdelingene mellom og forsøker å gjøre litt
andre ting enn det vi pleier.
Hva som vil inngå av aktiviteter i de forskjellige ukene, blir
vurdert etter hvert, blant annet ut fra vær og
barnegruppens antall og sammensetning.
Vi forsøker å få god tid og anledning til spontane
aktiviteter. Vi håper også på mye fint og varmt vær slik at
vi kan ha bassenget vårt mye ute. Bade, leke og kose oss
med vann.
VANN
Både mennesker, dyr og planter trenger ekstra mye vann i
sommervarmen. Hva trenger dyrene våre? Stelle og vanne i
åkeren, blomsterbed og i frukt- og bærhagen vår – og ikke
minst plukke jordbær!
Sanger og rim:
Julisangen, samt sanger og rim vi har likt godt i løpet
av året.
AUGUST
mandag
Uke
tirsdag
onsdag
torsdag
fredag
31
lør
søn
1.
2.
32
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
33
10.
11.
12.
13.
14.
16.
34
17.
18.
19.
20.
21.
15.
NYTT
BHG ÅR
22.
35
24.
25.
26.
27.
28.
29.
30.
36
31.
THEA 4 ÅR
23.
Overflytting av barn fra Solegget til Høyloftet i uke 34 og vi ønsker alle nye barn på avdelingen velkommen til barnehagen
hos oss  15. august markerer starten på noen hektiske uker i barnehagen. Nye barn og foreldre møter barnehagen for
første gang. “Gamle barn kan også bruke litt tid for å finne seg til rette på nytt med nye barn i gruppa.
VELKOMMEN TIL ET NYTT
BARNEHAGEÅR!
TILVENNING – BLI KJENT
15. august begynner de nye barna på Høyloftet.
Nå vil også de fleste ”gamle” barna være tilbake fra ferien
og vi skal bruke tid på å bli kjent med de nye, og de skal bli
kjent med oss. De som var eldst i fjor, har begynt på
skolen og gruppestrukturen er endret.
DYRA VÅRE
Dyrene våre går mye fritt og er en naturlig del av barnas
hverdag. Vi bruker nå litt tid på dem, snakker om og
studerer hvordan endene, hønene og kaninene ser ut. De
barna som har ansvar er med på å gi dyrene mat og stell en
uke hver.
Både nye og ”gamle” barn må få finne sin plass i gruppen og
ny gruppesamhørighet må få utvikle seg. faste rutiner,
gjentakelser og enkle, kjente aktiviteter bil bli prioritert i
denne tiden.
Vi ønsker å skape en trygg og stabil hverdag som gir rom
for lek, kreativitet, samhold og glede. En trygg start for
både nye og ”gamle”.
LEK
Det er viktig at barna får nok tid til lek. Når de har vært
på ferie og opplevd masse, har de ofte mest behov for å
leke og ”komme inn i” barnehagehverdagen igjen.
Solgjengen pleier å dra ut på sitt “første oppdrag” på
sildajazzen. Mari (ved hjelp av Marie) representerte årets
SOLGJENG denne gang – alle de andre hadde ferie..
Sanger: Augustsangen, God morgen alle sammen, Alle
killebukkene, Navnesanger, Alle som har kommet
Rim og regler: 5 små apekatter
Vedlegg til årsplan.
Språk, tekst og kommunikasjon
MÅL
Generelt
1-2 år
Barnehagen skal sikre alle barn en tidlig og god språkstimulering.
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.
Kommunikasjon er både å kunne ta imot og sende et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å kunne utvikle et god
muntlig språk. Varierte og rike (førstehånds)erfaringer er avgjørende for å forstå
begreper. Å samtale med barn om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for
å kunne utvikle et godt språk.
Rim, regler og sanger som inviterer til bevegelse. Enkel dramatisering.
Billedbøker og pekebøker lett tilgjengelig for barna på avdelingen. Bruke “Huset
mitt”. Samtale om ting som er kjent for barnet, som familie, venner og daglige
gjøremål. Hjelpe med å sette ord på opplevelser. Bruke språket aktivt, verbalt og
non-verbalt. Turtaking i kommunikasjon. Gjensidig kontakt. En til en og i
smågrupper. Følge barnets interesse og initiativ.
2-3 år
Rim, regler og sanger. Høytlesing fra bøker og fortelling av eventyr.
Dramatisering og bruk av flanellograf. Bruke bilder. Sette ord på hva en ser og
opplevelser knyttet til bildet. Kjenne igjen sitt eget navn på hylle og skuff. Klappe
stavelsene i navnet sitt. Bli gjort oppmerksom på symbolspråket. (Tall og
bokstaver). Bruke språket aktivt i det daglige. Beskrive handling. Lytte til lyder.
3-4 år
Lytte og gjenkjenne lyder. Fortelle og lytte. Høytlesing fra billedbøker og eventyr.
Rim og regler. Lek med språket. (Tøysevers med mer.) Bruke preposisjoner,
adjektiv, overbegrep og navn på farger/ enkle former. Erfare bruk av skriftspråk
gjennom f.eks å skriv handleliste, huskeliste, beskjeder m.m.. Språkleker –
lytteaktiviteter, ”kims lek”, rimord m.m.. Gå på biblioteket. Fortelle noe for en
liten gruppe. Løse konflikter ved bruk av ord/samtale.
4-5 år
Bruk av språkleker. Språkgrupper. Lek med bokstaver, lyder og tallbegrep.
Lekeskrive. Øve på å skrive navnet. Gi barna kjennskap til alfabet og skrevet
tekst. Høytlesing fra fortsettelsesbok. Sanger med flere vers. Uttrykke seg muntlig
i gruppe. Oppmuntre til å fortelle om opplevelser og erfaringer. Sette ord på egne
følelser og uttrykke egne meninger. Presentere noe for andre. Samarbeide med de
voksne om å skrive beskjeder, huskelapper, handlelister. Bruke IKT til å finne
informasjon om ting de lurer på. Bruke tastaturet til å skrive navnet sitt.
VOKSENROLLEN: skape et språkstimulerende miljø. Tilpasse språk til barnas alder. Gi barna tid til å
uttrykke seg, ikke snakke for dem eller rette barns feil, men gjenta det korrekt i naturlig sammenheng etterpå.
Med de minste barna må vi være veldig konkrete og snakke om de nære tingene. Vi benevner kroppsdeler, navn
på klær, mat, leker og gjentar og gjentar. Oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim og rytme. La barna
møte symboler som bokstaver og tall i daglige sammenhenger. Skape spenning og glede ved høytlesning,
fortelling, sang og samtale.
Kropp, bevegelse og helse
MÅL
Generelt
1-2 år
Barnehagen skal gi alle barn mulighet til variert fysisk aktivitet både ute og inne.
I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske
ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de
kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og uttrykker seg mye
gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna verden og seg selv å
kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer de seg erfaringer, ferdigheter og
kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starer ofte med
kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for barns utvikling av sosial
kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av
betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet våde inne og ute
er av stor betydning for utviklingen av det enkelte barns motoriske
ferdigheter.
Lek og bevegelse ute og inne. Fokus på grunnbevegelsene og hva barna selv er i
stand/på trappene til å mestre. Tumlelek, lek med ball, puter og madrasser. Lek og
små turer i nærmiljøet. Bevege seg på ulikt underlag. Ute i frisk luft hver dag.
Bruke puslespill med store knotter, duploklosser og ”puttekasse”.
Mat, stell og hvile: Utvikle et positivt forhold til mat og måltider. (Matglede). Bli
kjent med egen kropp, bla behovet for å hvile. Stell/bleieskift skal oppleves
positivt og barna er delaktive her. Benevne navn på kroppsdeler, klær m.m. Gjerne
ved bruk av rim og regler.
2-3 år
Øve på grunnleggende bevegelser, som f.eks rulle og hoppe. Gå i gymsal. Lek
med ball. Turer i nærmiljø, ulendt terreng. Gå selv. Kroppsdeler og funksjon.
Bevegelsessanger. Selvstendighetstrening. Øve på å kle på selv (hjelpe
hverandre). Førstehåndserfaring med klipp og lim. Vaske hendene selv før mat.
Hjelpe de voksne med ulike gjøremål. Øve på helle melk, delta i bakeaktiviteter
og matlaging. Oppmuntre til å slutte med bleier/gå på toalettet. Utvide bruk av
puslespill og byggeklosser.
3-4 år
Bruke kroppen aktivt ute i naturen og oppleve glede ved det! Nye utfordringer ved
å gå på lengre turer. ”Ansvar” for egen sekk på tur. Få erfaringer med
uteaktiviteter i forhold til årstidene. Forskjellige aktiviteter i gymrommet. Følge
instruksjoner, gjennomføre hinderløype, enkle regelleker m.m. Finmotoriske
ferdigheter som klipping, liming, perling m.m. Gode matvaner og matglede.
Selvstendighetstrening – av og påkledning. Gode rutiner i forhold til håndvask og
personlig hygiene.
4-5 år
Gode erfaringer og glede ved å være ute i naturen. Tørre utfordre seg selv fysisk.
Delta i sanseløype, klatre og balansere. Gå lengre, krevende turer. Beherske av- og
påkledning. Holde oversikt over egne klær. Selvstendighetstrening. Vite noe om
hva som kjennetegner et sunt kosthold. Tørre å smake på ny og ukjent mat. Mestre
egen personlige hygiene. Jobbe målrettet for at barna skal ha et adekvat blyantgrep
på plass før skolestart.
VOKSENROLLEN: Organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom
perioder med ro, aktivitet og måltider. Bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskap når det
gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile. Fleksibel tilrettelegging og utnyttelse av det fysiske miljøet, og vurdere
hvordan nærmiljø kan supplere barnehagen. Voksenaktivitet sammen med barna i fysisk aktivitet og lek.
Kunst, kultur og kreativitet
MÅL
Generelt
1-2 år
Barnehagen skal gi barna muligheten til å oppleve kunst og kultur og til selv å
kunne uttrykke seg estetisk.
Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar
til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike
erfaringer vil barna få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser,
ekperimentering, skapende virksomhet, tenking og kommunikasjon. Fagområdet
omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndtverk, musikk, dans,
drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design.
Fokusere på å gi barna positive førstehåndserfaringer/opplevelser. Bruke sansene.
Lage hånd og fotavtrykk. Legge til rette for fri utvikling av fantasi og skaperglede.
Målet er ”prosess og opplevelse” ikke ”produkt.”
La barna få erfaring i bruk av tegneblyanter, malerpensel og fingermaling.
Forme i sand/vann (Snø?).
Spille ulike typer musikk og legge til rette for dans og bevegelsesglede.
2-3 år
Fortsette med mye av det samme som for 1-2 åringene. Navn på farger. Prøve
forskjellige instrumenter og bruke rytmeinstrumenter til sang. Bord- og
skyggeteater. Delta i enkel dramatisering. Bruke forskjellige maleteknikker. Bruke
3 dimensjonale uttrykk som plastilina og trolldeig. Ulike typer musikk. Dans og
bevegelse.
3-4 år
Formingsaktiviteter som for eksempel tegning, maling, veving. Sanger,
bevegelsessanger. Spille på instrumenter. Lytte, danse og bevege seg til
forskjellige typer musikk. Dramatisere enkle fortellinger. Få øvelse i å bruke
fantasi og kreativitet gjennom skapende aktivitet og den frie leken/rolleleken. Gi
barna et forhold til kunst og kultur gjennom besøk på utstillinger, teater m.m.
4-5 år
Kjennskap til å blande og bruke primærfargene i skapende arbeid. Male på ulike
typer materiell. Ha et kreativt forhold til musikk og tekts gjennom å skape f.eks
egne sanger og fortellinger. Kjenne igjen følelsesuttrykk i musikk, drama og
kunst. Tørre stå frem i gruppa. Besøke museum og teater.
VOKSENROLLEN: sørge for at barna daglig har tilgang til variert materiale og verktøy for skapende
virksomhet. Motivere barna til å uttrykke seg, og gi dem mulighet for å finne sine egne uttrykksformer. Det er
viktig at de voksne anerkjenner barnas uttrykk. Sørge for at barna opplever kunst- og kulturuttrykk (for
eksempel teater, kino, museum og kunstutstilling)
Natur, miljø og teknikk
MÅL
Generelt
1-2 år
Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og
dyr, landskap, årstider og vær.
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter tilknyttet alle
årstider og all slags vær. Naturen er en kilde til sansing og skjønnhetsopplevelser
og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Det er et mål at barn skal få en begynnende
forståelse av betydningen en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til
naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.
Ta i bruk og utforske barnehagens uteområde. Utnytte de mulighetene som finnes
til varierte bevegelseserfaringer. Bli kjent med ulike dyr, og hvilke lyder de lager.
Oppleve glede ved å være ute i ulikt vær og gjennom de ulike årstidene.
2-3 år
Turer i nærmiljøet. Studere hva vi finner på bakken, i skogen, i fjæra osv. Bruke
materialer fra naturen som inspirasjon til estetiske uttrykk.. Lære navn på noen
vanlige insekter, småkryp og dyr. Fokusere på gode holdninger og respekt for
naturen, planter og dyr. Undring over naturens mangfold. Kjennskap til
forskjellige årstider. Sortere søppel. Være med på ulike gjøremål i barnehagen.
(Vaske klær, bake, rydde m.m)
3-4 år
Lære om skiftninger i naturen gjennom året. Studere og iaktta planer, insekter,
småkryp, fugler m.m.. Snakke om været, årstider, måneder og dager. Få kjennskap
til bruk av ulike hjelpemidler som f.eks kjøkkenmaskin, cd-spiller, datamaskin,
tekniske leder og på den måten lære litt om hvordan teknikk kan brukes i lek og
hverdagsliv.
4-5 år
Vite hvordan vi ferdes i naturen. Kunne kle seg etter været. Kjenne igjen former i
naturen. Kjenne navn på de vanligste trær og planter i nærmiljøet. Utvikle
ferdigheter i bruk av digitale verktøy, fotoapparat. Enkle eksperiment
(fysikk/kjemi og biologi). Begynnende forståelse for begrepet ”bærekraftig
utvikling”. (Kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og ønske om
å ta vare på/verne). Miljøagenter?
VOKSENROLLEN:. Inkludere friluftsaktiviteter i barnehagens hverdagsliv. La barna delta i
miljøarbeidet, blant annet gjennom kildesortering. Stimulere barna til å oppleve med alle SANSER.
Religion, etikk og filosofi
MÅL
Generelt
1-2 år
Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i
barnegruppen, samtidig som vi skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne
kulturarven.
Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og
mennesker på og preger våre verdier og holdninger. Norge er i dag et
multireligiøst og flerkulturelt samfunn.
Empati. Det å være god mot andre. Begreper som lei seg, glad og sint. Oppleve å
bli sett, hørt og forstått. ”min og din”, Synge bord-vers. Delta i markering av
høytider, så lenge det oppleves positivt for barnet.
2-3 år
Undre seg over følelsesuttrykk. Kjenne igjen egne følelser. Forhandle, dele og
forsøke å løse konflikter på en god måte. Turtaking. Finne glede i samvær og
samspill med barn og voksne. Takke for maten. Oppleve medinnflytelse i
barnehagen. Delta i markering av ulike høytider.
3-4 år
Respektere andre. Se egne og andre følelser og behov. Hjelpe hverandre. Uttrykke
egne meninger og sette ord på egne ønsker og behov. Utvikle evne til å løse
konflikter på en god måte. Få kjennskap til andre kulturer. Kunne stille spørsmål,
resonnere og undre seg over ting. Tid og rom for samspill. Gi barna kjennskap til
ulike høytider og tradisjoner.
4-5 år
Være nysgjerrig til livet. Filosofere og uttrykke tanker og spørsmål. Gi barna
kjennskap til høytider og tradisjoner representert i barnegruppa. Føre enkle
samtaler om rett/galt, respekt og toleranse. Respektere og akseptere mangfold,
kulturelt og språklig. Ha forventninger om å bli sett og hørt. Medbestemmelse.
Ha forståelse for at alle mennesker er forskjellige og har forskjellige
forutsetninger og vise respekt for det. Ulike høytider og tradisjoner.
VOKSENROLLEN: Møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt. Bidra til forståelse og
toleranse for ulike kulturer. Være seg bevist den betydning personalet har som forbilder, og opptre slik at barna
får støtte i egen identitet og respekt for hverandre.
Nærmiljø og samfunn
MÅL
Generelt
1-2 år
Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og
nysgjerrighet.
Barns medvirking i det indre liv i barnehagen er det første skritt for å få innsikt i
og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Den skal legge vekt på å
styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur,
arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage
nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne
gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområder omfatter også medienes betydning for
barns hverdag.
Småturer i nærmiljøet. Hvem er i barnehagen i dag?. Navnesanger. Skape
tilhørighet til de andre barna på avdelingen. Lære navn på barn og voksne de
forholder seg til daglig. Enkle oppgaver som å legge ting i hylla, bære matboksen
m.m. La barna få hjelpe/”gjøre selv” når de ønsker det. Delta i
fellessamlinger/opplegg og markeringer så lenge det oppleves positivt for barnet.
2-3 år
Bli kjent med området rundt barnehagen. Lære navn på barnehagen og byen vi
bor i. Utvikle samhold og gruppefølelse gjennom fellesaktiviteter i bhg. Hjelpe til
med enkle oppgaver. (f.eks i forbindelse med å forberede/rydde etter måltid). ”Det
du gjør betyr noe for andre”.
3-4 år
Lære navn på enkelte gater, steder og bygninger i byen vår. Besøke museum,
bibliotek, rådhus. Erfare at de selv og andre har medbestemmelse og at alle er like
viktige for fellesskapet. Erfare at egne handlinger kan påvirke andre. Lære å
inkludere andre. Lære om årstider, måneder og dager. Rydde leker . Lære litt om
samisk kultur. Lære litt om Norge (17. mai + kart/globus).
4-5 år
Stille spørsmål, undre seg, samtale og filosofere. Utforske nærmiljøet og verden
omkring oss. Vite hvor en selv bor og kunne gateadressen sin. Bli kjent med
lokalkultur og andre kulturer representert i bhg. Lære om Norge, hovedstaden og
kongefamilien. Norges nasjonaldag. Forut. FN-dagen (barnekonvensjonen).
VOKSENROLLLEN: Følge demokratiske prinsipper i dagliglivet. Utvide barnas forståelse for
kulturelle likheter og forskjeller, og jobbe aktivt for et inkluderende miljø som motvirker rasisme og mobbing.
Arbeide med likestilling mellom gutter og jenter og sørge for at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye
oppmerksomhet. Bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter.
Antall, rom og form
MÅL
Generelt
1-2 år
Barnehagens skal oppmuntre barnas egen utforsking og legge til rette for tidlig og
god stimulering.
Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer
og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og
hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagens rolle
er å oppmuntre barnas egen utforsking og legge til rette for tidlig og god
stimulering.
Vi gir barna erfaringer med begrepene stor og liten. Enkle puslespill og putteboks
(kjenne igjen former).
2-3 år
Bli kjent med former. Bygge med duplo og store klosser. Peke-telle. Øve på å telle
til ti. Sortere former og snakke om likheter/ulikheter. (Større, mindre, høyere,
kortere osv). Få interesse for matematikk i hverdagslivet, dekke på bord m.m.
3-4 år
Øve på å telle gjenstander, barn m.m.. Bli kjent med tall. Bli kjent med
matematiske begreper som trekant, sirkel, kvadrat m.m. Utforske former og
mønstre. Lære begreper som over, under, oppå, ved siden av. Bygge med klosser,
konstruksjonslek. Spille spill. Kjenne igjen de vanligste fargene og hvite hva de
heter. Erfare bruk av måleenhet i hverdagen.
4-5 år
Ha kjennskap til tallrekken og enkle regnestrategier. Kjenne til antall ukedager,
måneder og årstider. Kjenne til klokke og tid. Kopiere og lage mønster. Kjenne til
motsatte begreper som størst-minst, yngst-eldst osv. Sortere ting i kategorier. Bli
kjent med måleenheter som meter, cm, grader, liter osv. og bruke ulike
måleredskaper som termometer, målebånd, desilitermål, vekt m.m. Kunne
orientere seg i enkle kart. (skattejakt).
VOKSENROLLEN: Styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske
sammenhenger. Undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall. Tilby materiell som gir
barna erfaringer innen konstruksjonslek.