NY LEGEAMBULANSE I DRAMMEN
Transcription
NY LEGEAMBULANSE I DRAMMEN
AKTUELT NY LEGEAMBULANSE I DRAMMEN Den nye legebemannede ambulansen i Drammen, en splitter ny Amarok, har med seg anestesilege og spesialutstyr, og tar de rødeste oppdragene på stasjonen. TEKST OG FOTO LIVE OFTEDAHL LEGEBILEN I DRAMMEN • Etablert som et prøveprosjekt i 2016. • Trebemannet med to ambulansearbeidere og en anestesilege. • 104 oppdrag fra februar til mai. PÅ VAKT I DAG (f.v.): Arne Wilhelm Gerricke, Mohammed Abdullahi og Espen Fjeldheim. 26 AMBULANSEFORUM nr. 3 2016 AKTUELT ARNE WILHELM GERRICKE mener at spesielt på sekundæroppdragene med overføring av dårlige pasienter har legeambulansen en viktig funksjon. T remannsbesetningen består av en erfaren ambulansearbeider som fartøysjef, en anestesilege og en ambulansearbeider til. Bilen ruller i vanlig kontortid fra kl. 8-16. Etter det tas Corpuls, respirator, infusjonspumper, ultralydapparat og legens noe større akuttbag – med blant annet thoraxdren, BoneDrill, Kerlix og Lyoplas - ut av Amaroken, og den forvandles til en vanlig tomannsbetjent ambulanse resten av døgnet. Drammen har 110.000 innbyggere. Før dette prøveprosjektet ble etablert, var Drammen den største byen i Norge uten en dedikert anestesibemannet ressurs. Prøveprosjekt foregår i hele 2016. Varierende oppdragsmengde Drammen er en rimelig travel stasjon, så når de andre ambulansene raser rundt, kan det oppleves som litt vanskelig å rettferdiggjøre en ledig ressurs som står på stasjonen og spares til den virkelig trengs. Oppdragsmengden varierer fra null til ti oppdrag på en vanlig vakt, og svingningene er store. Denne dagen har de hittil vært på ett oppdrag; en bevisstløs intoks. Det første vi spør Arne Wilhelm Gericke, anestesilegen på vakt som til daglig jobber på Rikshospitalet, er når han har følt seg mest til nytte. Han er ikke i tvil: – Det har vært på sekundæroppdragene, når vi overfører dårlige intensivpasienter. Og vi lærer mye av å være prehospitalt, samtidig som vi kan tilføre spesialkompetanse som vi jobber med inne. Så veldig mange vakter har han ikke hatt her ennå. De er tolv leger som rullerer på ambulansen som ble satt i drift i februar i år. Legene er enten erfarne luftambulanseleger, spesialister i anestesi eller i siste del av spesialistutdanningen. Bruken av legeambulansen skal studeres av Åke Erling Andresen, anestesilege i Vestre Viken. – Vi er det femte største sykehusområdet i Norge, og han vil se nærmere på effekten av bruken av en legebemannet ressurs i området. ESPEN FJELDHEIM blir mindre bilsyk bak i Amaroken enn diverse andre ambulansemodeller. Liten, men romslig Espen Fjeldheim er fartøysjef denne dagen. Han er fornøyd med at Amaroken ikke gjør ham så bilsyk når han jobber bak i kupeen, som noen av de andre bilmodellene. I de 20 årene hvor han har jobbet som ambulansearbeider har han vært plaget av kvalme. Medisin ligger klar i lomma til enhver tid. Alle på stasjonen rullerer innom legebilen en gang i måneden. – Det er mindre skrangling i Amaroken, og ålreit å jobbe bak. Den er stor og romslig, samtidig som jeg rekker fram. I en Transporter må jeg oftere spenne meg løs, sier Fjeldheim. En av tingene de ser forbedringspotensial på, er at båra kun kan spennes fast i to posisjoner. Den ene posisjonen er for tett opptil ledsagersetet ved hodeenden av båra. Det blir veldig trangt om man skal passe på pasientens nakke eller luftveier, mens i den andre posisjonen blir det for langt unna igjen. – Det hadde vært bedre med en trinnvis justering, synes de. 20 Amaroker fra sør til nord Amaroken som kun krever B-sertifikat vant overraskende siste ambulanseanbud i småbil mellomklasse. Hittil er det solgt syv stykker til Helse Fonna, tre til Helse Finnmark, og en til Sandnessjøen, Orkdal, Førde og Lillesand. Vestre Viken har bestilt seks og har foreløpig fått to på stasjonen i Drammen. Hittil er det altså 16 Amaroker som ruller på norske veier fra nord til sør, og fire til som settes på veiene før sommeren. Vestre Vikens nye ambulanser har også innført vakuum-madrasser som standard båremadrass. Både legebilen og Amaroken må nok rulle en stund før man ser om en legebil er en nødvendig ressurs i området, og hvilke eventuelle feil og svakheter den helt nye modellen kan ha på norske veier og føreforhold. AMBULANSEFORUM nr. 3 2016 27