Emnekatalog - Høyskolen for Ledelse og Teologi

Transcription

Studiekatalog ved HLT
Versjon 10. mars 2016
I NNHOLDSFORTEGNELSE
Del II .................................................................................................................................... 4
Emnekatalog ...................................................................................................................... 4
Kodeforklaring ................................................................................................................................. 4
INF1010 Examen philosophicum (10 stp/ECTS) ....................................................................... 5
INF1020 Examen facultatum (10 stp/ECTS) .............................................................................. 7
KRI1110 Innføring i Bibelen (10 stp/ECTS) ................................................................................ 9
KRI1111 Innføring i Det gamle testamentet (5 stp/ECTS) ...................................................... 10
KRI1112 Innføring i Det nye testamentet (5 stp/ECTS) ........................................................... 13
KRI1120 Bibelfortolkning (10 stp/ECTS) .................................................................................. 16
KRI1030 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS) ............................... 19
KRI1031 Allmenn kirkehistorie (5 stp/ECTS) ............................................................................21
KRI1032 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS) ............................................................................ 23
KRI1033 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS) ........................... 25
KRI1034 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS) ........................................................................... 28
KRI1140 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS) .................................................................... 30
KRI2010 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp/ECTS) ............................................. 36
KRI2020 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp/ECTS) ........................................... 39
KRI2050 Misjon i globalt og pentekostalt perspektiv (10 stp/ECTS) ...................................41
KRI2110 Forskning, metode og design (10 stp/ECTS) ............................................................ 44
KRI2120 Bacheloroppgave (10 stp/ECTS) ................................................................................. 47
PAL1110 Pastoralt lederskap i praksis (10 stp/ECTS) ............................................................. 49
PAL1111 Sjelesorg (5 stp/ECTS) ................................................................................................... 51
PAL1112 Menighetsadministrasjon (2,5 stp/ECTS) ..................................................................55
PAL1113 Ritual og liturgi (2,5 stp/ECTS) ................................................................................... 57
PAL1020 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp/ECTS) ...................................................... 59
PAL1030 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS) ............................................................................ 63
PAL1140 Misjon, kirke og samfunn (10 stp/ECTS) .................................................................. 66
PAL1150 Misjonale menigheter og livslang læring (10 stp/ECTS) ........................................ 72
PAL2010 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ECTS) .......................................................... 75
PRA1010 Praksis I (10 stp/ECTS) ............................................................................................... 78
PRA1020 Praksis II (10 stp/ECTS) ............................................................................................. 80
PRA1030 Praksis III (10 stp/ECTS) ............................................................................................ 82
RLE1020 Etikk og samfunnsanalyse (10 stp/ECTS) ................................................................ 84
RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS) ................................................................. 85
RLE1022 Etikk (5 stp/ECTS) ....................................................................................................... 88
RLE1030 Religions- og livssynskunnskap (10 stp/ECTS) ....................................................... 90
RLE1040 Religionsdidaktikk med praksis (10 stp/ECTS) ...................................................... 92
TEO1010 Nytestamentlig gresk grammatikk (10 stp/ECTS) .............................................. 95
TEO1020 Nytestamentlig gresk tekstlesning (10 stp/ECTS) ............................................. 98
TEO1040 Apologetikk og kristen initiasjon (10 stp/ECTS) ................................................. 102
TEO1041 Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS) ............................................................ 103
TEO1042 Kristen initiasjon (5 stp/ECTS) ............................................................................... 105
TEO2110 Bibelfortolkning - fordypning (10 stp/ECTS) ........................................................ 108
Versjon 24. august 2016
TEO2020 Nytestamentlig teologi (10 stp/ECTS) ................................................................... 112
TEO2130 Gammeltestamentlig teologi (10 stp/ECTS) .......................................................... 114
UNG1110 Barne- og ungdomsarbeidets teologiske fundament (10 stp/ECTC)................. 117
UNG1120 Etablering og utvikling av barne- og ungdomsarbeid (10 stp/ECTS)............... 120
UNG1130 Innføring i kristent barnearbeid (10 stp/ECTS) ................................................... 123
UNG1140 Ungdom, tro og gudstjeneste (10 stp/ECTS) ....................................................... 126
VEL1110 Den verdibaserte endringslederen i kirke, organisasjon og samfunn (10
stp/ECTS) ..................................................................................................................................... 129
VEL1120 Verdibasert relasjonsledelse (10 stp/ECTS) ............................................................ 135
VEL1130 Den verdibaserte organisasjonen (10 stp/ECTS).................................................. 140
VEL1030 Relasjonsledelse og teamarbeid (10 stp/ECTS) ..................................................... 145
VEL1040 Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse (10 stp/ECTS) ......................... 149
VEL1150 Innføring i coaching og veiledning (10 stp/ECTS) ................................................. 154
VEL1160 Coaching, veiledning og ledelse (10 stp/ECTS) ...................................................... 157
3
Del II
Emnekatalog
Kodeforklaring
Bokstavkoden i begynnelsen av emnekoden angir hvilken modul emnet hører til:
INF
KRI
PAL
PRA
RLE
TEO
UNG
VEL
=
=
=
=
=
=
=
=
Innføringsemner
Grunnstudiet i kristendom, samt fordypning i teologi og ledelse
Menighetsledelse
Praksis
Grunnstudiet i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk)
Teologi
Kristent barne- og ungdomsarbeid
Verdibasert endringsledelse
Tallkoden viser til følgende system:
Det første sifferet, som er enten 1 eller 2, viser om faget er på 1000- eller 2000-nivå. Det
tredje og fjerde sifferet nummerer emnet innenfor emneområdet.
4
INF1010 Examen philosophicum (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp)
INF1010 Examen philosophicum (10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 skrive en oppgave på 2500 ord hvor det
gis godkjent/ikke godkjent.
 gjennomføre en 4 timers skoleeksamen
Omfang
48 undervisningstimer
Læringsutbytte
Studiet i Examen philosophicum (ex.phil.) har som målsetning å gi følgende
læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi:
 kjennskap til sentrale problemstillinger i filosofi og logikk
 kjennskap til Vestens filosofihistorie, fra før-sokratikerne av og frem til filosofer i
nyere tid.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens:
 evne til å forstå filosofiske og vitenskapelige teorier som alternative løsninger på
sentrale problemer
 evne til selvstendig refleksjon og kritisk tenkning
Generell kompetanse
Studiet skal gi:
 forståelse for den plass filosofisk og vitenskapelig tenkning har i den vestlige
kulturarv
 innsikt i mangfoldet i denne tenkning
Emnebeskrivelse
Ex.phil. utgjør et selvstendig emne i en bachelorgrad, og kan tas uavhengig av andre
fagstudier ved HLT. Samtidig er ex.phil. ett av de obligatoriske emnene som inngår i
bachelorgraden i teologi og ledelse hvis man velger teologi som emnegruppe. Det anbefales
å ta ex.phil. tidlig i studiet.
Dette emnet gir en grunnleggende innføring i filosofihistorie og logikk. Filosofihistorien
tar i særlig grad for seg ulike tenkere og perioder, med vekt på temaene
virkelighetsforståelse, kunnskapsforståelse, menneskesyn og etikk. Logikk tar for seg
elementære kunnskaper i logisk teori og språket som verktøy for akademiske studier, logisk
analyse og praktisk argumentasjon.
I Examen philosophicum arbeider studenten med to ulike områder innen emnet, som
tilsvarer henholdsvis 7 og 3 studiepoeng:
5
Filosofihistorie
Logikk
7p
3p
Undervisningsform
Undervisningen skjer både gjennom interaktive forelesninger og gruppearbeid.
Pensumlitteratur
Filosofihistorie:
Tollefsen, T. (mfl.): Tenkere og ideer. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1998. Hele boken (ca. 570
sider).
Logikk
Vestre, B.: Den lille logikkboken, Oslo 1993. Hele boken (ca. 90 sider).
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 skrive en oppgave på 2500 ord hvor det gis godkjent/ikke godkjent
 gjennomføre avsluttende 4 timers skoleeksamen
Vurdering
I ex.phil. blir det gitt godkjent/ikke godkjent på oppgaven som er innlevert under
semesteret. Denne oppgaven må være godkjent for at avsluttende karakter i emnet skal
kunne gis. Den avsluttende vurderingen består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den
tar sikte på å prøve studentens evne i å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og
mest mulig selvstendig måte, og å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. Ved
den avsluttende eksamen i ex.phil. blir studenten prøvd i oppgaver både fra filosofihistorie
og i logikk (vektingen av disse to emnene er 70% på første del og 30% på andre del). Begge
disse delene må være bestått for at eksamen skal være bestått.
6
INF1020 Examen facultatum (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
INF1020 Examen facultatum (10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 skrive en oppgave på 2500 ord hvor det
gis godkjent/ikke godkjent
 gjennomføre en 4 timers skoleeeksamen
Omfang
Læringsutbytte
Studiet i examen facultatum (ex. fac.) har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi:
 kjennskap til grunnleggende spørsmål knyttet til vitenskapelig forskning
 kjennskap til forutsetninger for, og vanlige problemstillinger knyttet til,
humanvitenskap og samfunnsvitenskap
 kjennskap til ulike hermeneutiske modeller og metoder
 kjennskap til historiske forskningsmetoder
 kjennskap til de historiske vitenskapers egenart
 kjennskap til teologi som vitenskap og dens egenart
 kjennskap til ulike tilnærminger til sannhetsbegrepet
 kjennskap til pentekostal epistemologi.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens
 evne til selvstendig kritisk refleksjon i forhold til den historiske forsknings metoder
og resultater
 evne til selvstendig kritisk bruk av ulike hermeneutiske modeller og metoder
 evne til å reflektere over forholdet mellom tro og viten.
Generell kompetanse
Studiet skal gi
 forståelse av den teologiske forsknings egenart og betydning
 innsikt i forholdet mellom vitenskap, tro og spiritualitet.
Emnebeskrivelse
Ex.fac. utgjør også et selvstendig emne i en bachelorgrad, og kan tas uavhengig av andre
fagstudier ved HLT. Samtidig er ex.fac. ett av de obligatoriske emnene som inngår i
bachelorgraden i teologi og ledelse, hvis man velger teologi som emnegruppe. Det anbefales
å ta ex.fac. tidlig i studiet.
Undervisningsform
Undervisningen skjer både gjennom interaktive forelesninger og gruppearbeid.
7
Pensumlitteratur
Archer, K. J. A Pentecostal Hermeneutic for the Twenty-First Century. T & T Clark
International, London, 2004, s. 35-191.
Archer M. Collier, A. and Propora, D. Transcendence, Critical Realism and God. Routledge,
2004, s. 1-22, 63-81, 92 -106, 138-153.
Tidsskrift for baptistisk historie, teologi
og praksis, Årgang 14, Nr. 2/2007, Norsk Baptist-Historisk Selskap, Oslo, s. 1-6.
Fee, G. D. & Stuart D.: How to Read the Bible for All its Worth. Zondervan, Grand Rapids,
1993, s. 17-255 (+ s. 256-264).
Krogh, T. (mf.): Historie, forståelse og fortolkning. Gyldendahl Norsk Forlag, 4. utgave
eller nyere. 2003, s. 75-99, 100-118, 119-149, 214-234, 235-260, 273-281.
McGrath, A. E.: The Science of God: An Introduction to Scientific Theology. T & T Clark
International, London, 2004, s.125-152.
Sæther, K.-W.: Kristen tro og verdensbilder. Kompendium. PLT. 2005. (12s)
Evalueringsform
Studiekrav
For å få godkjent INF1020 må den enkelte student
 ha deltatt i 75% av undervisningen for å kunne få bestått.
 skrive en oppgave på 2500 ord hvor det gis godkjent/ikke godkjent
 gjennomføre avsluttende 4 timers skoleeeksamen
Vurdering
I ex.fac. blir det gitt bestått/ikke bestått på oppgaven som er innlevert under semesteret.
Denne oppgaven må være godkjent for at avsluttende karakter i emnet skal kunne gis.
Den avsluttende vurderingen består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den tar sikte på
å prøve studentens evne i å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig
selvstendig måte, og å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.
8
KRI1110 Innføring i Bibelen (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Kurs
Evalueringsform
Grunnstudium i kristendom/KRLE (60
stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp/ECTS)
KRI1110 Innføring i Bibelen (10 stp/ECTS)
KRI1111 Innføring i Det gamle testamentet (5
stp/ECTS)
KRI1112 Innføring i Det nye testamentet (5
stp/ECTS)
Studenten skal:
 skrive en oppgave på 2000 ord i KRI1111
Innføring i Det gamle testamentet

Omfang
(50%)
gjennomføre en firetimers (4)
skoleeksamen i KRI1112 Innføring i Det
nye testamentet (50%)
Emnebeskrivelse
Emnet Innføring i Bibelen skal gi en oversikt over historiske og kritiske
innledningsspørsmål og sentrale tema i GT og NT, og gjennom dette forberede for videre
studier i bibelvitenskap.
Undervisningen i emnet fordeles på kursene Innføring i Det gamle testamentet (5
stp/ECTS) og Innføring i Det nye testamentet (5 stp/ECTS). Emnet danner grunnlag for
emnene KRI1120 Bibelfortolkning og TEO2110 Bibelfortolkning - fordypning. Emnet er
også et generelt redskapsfag som blir viktig både under fordypningen i kristendom og som
en del av den generelle bibelteologiske bevisstheten i tilknytning til de ulike emnene.
Nedenfor er det angitt spesifiserte kursbeskrivelser for hvert enkelt kurs. Her finnes
læringsutbytte, undervisningsformer, pensumlitteratur og evaluering nærmere beskrevet.
9
KRI1111 Innføring i Det gamle testamentet (5 stp/ECTS)
Studieprogram
stp/ECTS)
Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Kurs
KRI1111 Innføring i Det gamle testamentet (5
stp/ECTS)
Evalueringsform
Studenten skal:
 foreta eget studium av faglig litteratur
og kildelitteratur
 skrive en oppgave på 2000 ord
Omfang
Læringsutbytte
Studier i kurset Innføring i Det gamle testamentet har som målsetning å gi følgende
læringsutbytte:
Kunnskap




Kjennskap til Det gamle testamentets oppbygning, dets ulike bøker og teologiske
hovedlinjer
Kjennskap til Det gamle testamentets tilblivelsesprosess (litterært og kanon)
Kunnskap om historiske særtrekk ved Det gamle testamentets samtid.
Kunnskap om den historiske, profetiske og poetiske litteraturen i Det gamle
testamentet.
Kunnskap om særpreg ved narrative og poetiske tekster i Det gamle testamentet.
Ferdigheter


Evne til å lese Det gamle testamentet som del av en historisk virkelighet.
Evne til å skille mellom historisk og poetisk litteratur, og forstå forskjellen mellom
dem.
Generell kompetanse



Forståelse for forholdet mellom tekst og utlevd virkelighet i historiske tekster.
Forståelse for sammenhengen mellom form og innhold i religiøse tekster
Økt forståelse for hvordan sjanger påvirker tolkning av tekster.
Kursbeskrivelse
Kurset gir en grunnleggende introduksjon til Det gamle testamentets bøker. Både
historiske og litterære aspekter ved tekstenes tilblivelse og egenart introduseres. Et
hovedanliggende vil være å plassere tekstene i sin historiske og litterære kontekst i
oldtidens Midtøsten. Følgende tematiske hovedlinjer studeres mer inngående: skapelse,
10
exodus, lov, Davidsideologi og profetisme. Det legges særlig vekt på eksiltiden og den
påfølgende histories rolle i nedskrivningen av en stor del av Bibelens bøker.
Undervisningsform
Undervisningen gis i form av
a) interaktive forelesninger i emnet,
b) eget studium av faglig litteratur og annen ressurslitteratur
c) en skriftlig oppgave om et historisk spørsmål på 2000 ord under veiledning,
d) seminar.
Undervisningen består av til sammen 24 undervisningstimer.
Pensumlitteratur
a) Bibelen
Det forventes at studenten leser hoveddeler av Det gamle testamentet. I løpet av terminen
skal minst følgende tekster leses: Genesis, Exodus, Josva, 1 og 2 Kongebok, Salmene,
Ordspråkene, Nehemja, Jesaja, Daniel, Hosea, Amos. På norsk brukes bibelselskapets Bibel
2011, på engelsk brukes NRSV.
b) Obligatorisk litteratur
Longman III, Tremper and Raymond B. Dillard. Eds. Introduction to the Old Testament.
IVP, 2007.
Hvalvik, Reidar og Stordalen, Terje: Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse,
innhold, bruk og betydning. Det Norske Bibelselskap, Oslo 1999. Det som handler
om GT.
Aharoni, Yohanan. Et. Al. The Macmillan Bible Atlas. London: Macmillan, 1993.
eller Curtis, Adrian. Oxford Bible Atlas. 4 ed. Oxford: OUP, 2009.
c) Supplerende Litteratur
Arnold, Bill T. and Bryan E. Beyer. Readings from the Ancient Near East: Primary Sources
for Old Testament Study. Baker Academic, 2002.
Cline, Eric. H. Biblical Archaeology: A Very Short Introduction. Oxford: OUP, 2009.
Hoerth, Alfred. Archaeology and the Old Testament. Baker Academic, 2009.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 foreta eget studium av faglig litteratur og kildelitteratur
 Skrive en oppgave på 2000 ord
11
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes på
grunnlag av en oppgave på 2000 ord.
12
KRI1112 Innføring i Det nye testamentet (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Kurs
Evalueringsform
Omfang
Grunnstudium i kristendom/KRLE (60 stp)
KRI1112 Innføring i Det nye testamentet (5
stp/ECTS)
For å få godkjent i KRI1112 må den enkelte
student
og kildelitteratur
 gjennomføre en fire timers (4)
skoleeksamen
24 undervisningstimer.
Læringsutbytte
Kunnskap
Kjennskap til sentrale tema i de nytestamentlige skriftene. Dette inkluderer:
 Kjennskap til de nytestamentlige bøkers oppbygning og kjernebudskap.
 Kjennskap til de litterære sjangere i NT: Evangelium, historieverk, brev og
apokalypse.
 Kjennskap til Det nye testamentes tilblivelsesprosess, herunder det synoptiske
problem og kanon.
 Kjennskap til sentrale tema i evangeliene og i Apostlenes gjerninger i lys av
historiske problemstillinger.
 Kjennskap til sentrale tema i paulusbrevene og johannesskriftene i lys av historiske
problemstillinger.
Ferdigheter


Evne til å reflektere over budskapet i NTs enkeltskrifter i forhold til NT som helhet.
Evne til å lese Det nye testamentet som del av en historisk virkelighet.
Generell kompetanse



Forståelse for forholdet mellom tekst og utlevd virkelighet i religiøse kontekster.
Forståelse for sammenhengen mellom form og innhold i religiøse tekster.
Forståelse for forholdet mellom religiøse vitnesbyrd og historisk forskning.
Kursbeskrivelse
Kurset KRI1112 Innføring i Det nye testamentet gir en oversikt over sentrale tema i alle det
nye testamentets bøker. Det vil bli gitt en innføring i skriftenes innhold, sjangre,
forfatterskap, hensikt, og mottakergruppe.
Undervisnings og arbeidsformer
13
c) seminar.
Undervisningen består av til sammen 24 undervisningstimer.
Pensumlitteratur
a) Bibelen
Alle bøkene i Det Nye Testamentet skal leses. På norsk brukes bibelselskapets Bibel 2011,
på engelsk brukes NRSV.
Elwell, Walter A. and Yarbrough, Robert W. 2013. Encountering the New Testament: a
historical and theological survey. Grand Rapids, Mich.: Baker Academic. Hele
boken.
Hvalvik, R. og T. Stordalen. 1999. Den store Fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold,
bruk og betydning. Oslo: Det Norske Bibelselskap. Det som handler om NT.
Supplerende litteratur
Barrett, C. K. New Testament Background: Selected Documents. Revised and Expanded.
HarperOne, 1995.
Carson, D. A., Leon, Moo, Douglas J. An Introduction to the New Testament. Zondervan,
2005.
McRay, John. Archaeology and the New Testament. Baker Academic, 2008.
Skarsune, O., In the Shadow of the Temple. Downers Grove, IL: InterVarsity Press, 2002.
Johnstad, Gunnar: Evangeliesynopse. Oslo: Det norske bibelselskap, 2008.
Aland, Kurt (ed): Synopsis of the Four Gospels, United Bible Societies, 1985, eller
Hendrickson Publishers, 2007
Evaluering
Studiekrav
For å få godkjent studiet må den enkelte student
 gjennomføre en firetimers (4) skoleeksamen
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene.
grunnlag av 4 timers skoleprøve.
14
15
KRI1120 Bibelfortolkning (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Forutsetning
Evalueringsform
Omfang
KRI1120 Bibelfortolkning (10 stp/ECTS)
KRI1110 Innføring i Bibelen
Studenten skal:
og kildelitteratur
 delta på minst 75 % av undervisningen
 Skrive to (2) oppgaver på 2000 ord
Emnebeskrivelse
Emnet KRI1120 Bibelfortolkning skal gi en oversikt over sentrale tolkningsspørsmål som
relaterer til lesningen av den kristne Bibel, og også introdusere hermeneutiske
problemstillinger.
Undervisningen i emnet fordeles likt på Det gamle og nye testamentet. Det gamle
testamentet utgjør den første halvdelen av emnet, Det nye testamentet andre halvdel.
Emnet danner grunnlag for emnet TEO2110 Bibelfortolkning - fordypning. Emnet er også
et generelt redskapsfag som blir viktig både under fordypningen i kristendom, og som en
del av den generelle bibelteologiske bevisstheten i tilknytning til de ulike emnene.
Emnet KRI1120 vil sette studenten i stand til å lese og forstå og selv tolke sentrale bibelske
tekster. Emnet har to hovedområder:
a) Bibelens ulike narrativer og temaer har gjennom historien blitt lest som del av en
helhet. Emnet gir en innføring i disse narrativene og temaene og presenterer deler
av deres virkningshistorie.
b) En innføring i fortolkningsmetoder som gir studenten forutsetning til å lese
tekstene i sin litterære og tidshistoriske kontekst og sette tekstens budskap inn i
vår kontekstuelle situasjon. Dreiningen som har skjedd fra en mer historisk
forankret eksegese, til et sterkere fokus på de bibelske tekster som litteratur
tematiseres.
Emnet danner grunnlag for emnene TEO2110 Bibelfortolkning fordypning, TEO2020
Nytestamentlig teologi og TEO2130 Gammeltestamentlig teologi i tilknytning til
årsstudium i teologi. Ellers er emnet et generelt redskapsfag som blir viktig både under
fordypningen i kristendom, men også som en del av en generell bibelteologisk bevissthet i
tilknytning til de ulike emner i de ulike årsstudier.
Nedenfor finnes læringsutbytte, undervisningsformer, pensumlitteratur og evaluering
nærmere beskrevet.
16
Læringsutbytte
Emnet KRI1120 har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap



Kunnskap om aktuelle metoder for eksegese av bibelsk tekster og hvordan
forskjellige metodiske grep forandrer lesningen av teksten.
Fordypet kjennskap til utvalgte deler av Genesis, Salmene og Jesaja,
Matteusevangeliet, Johannesevangeliet og Romerbrevet.
Kunnskap om bruken av GT som Kristen tekst og forholdet mellom testamentene.
Ferdigheter
Studiet skal styrke st
 Evne til selv å gi en begrunnet tolkning av bibelske tekster ved hjelp av et variert
sett av fortolkningsmetoder.
 Evne til å formidle bibelske tekster i bevissthet om fortolkningsbroen mellom
tekstenes kontekst og virkningshistorie og deres samtidige bruk (hermeneutisk
bevissthet).
Generell kompetanse



Forståelse og respekt for Bibelens litterære og teologiske mangfold.
Innsikt i ulike måter Bibelen brukes i dag.
Utøket evne til å bruke bibeltekster på en ansvarlig måte i personlig
profesjonsutøvelse.
Undervisnings og arbeidsform
c) to skriftlige oppgaver på 2000 ord med veiledning,
d) og seminar.
Undervisningen består av til sammen 48 undervisningstimer
Tekstutvalg for en mer eksplisitt fortolkning
Følgende bibeltekster skal eksegeres på grunnlag av norsk eller engelsk oversettelse:
GT: Gen 1-4; 12; 22; Ex 3; 20; Deut 28; 2 Kongebok 22-23; Salme 2; 8; 23; 51; Jesaja 6; 39-40;
52-53, Amos.
NT: Matt 5-7; 13; 16; 27-28; Joh 1,1-18; 2,1-3,21; 14,1-15,17 og Rom kap. 5-8; 11.
Pensumlitteratur
Bray, Gerald. Biblical Interpretation: Past and Present. IVP, 2000. Utvalg.
Dietrich, Walter. and Ulrich Luz. The Bible in a World Context: An Experiment in
Contextual Hermeneutics. Eerdmans, 2002. Utvalg.
17
Gorman, Michael J. Elements of Biblical Exegesis. Grand Rapids, MI: Baker Academic,
2009.
Köstenberger, Andreas. and Richard Patterson. Invitation to Biblical Interpretation:
Exploring the Hermeneutical Triad of History, Literature, and Theology. Kregel
Academic. 2011.
Bibelutgaver: Bibel 2011 (Bibelselskapet), New Revised Standard Version.
Barton, John: Reading the Old Testament. Method in Biblical Study. London: Darton,
Longman and Todd Ltd, 1994.
Brueggemann, Walter. Reverberations of Faith: A Theological Handbook of Old Testament
Themes. Westminster John Knox, 2002.
Pregeant, Russell, Encounter with the New Testament: An Interdisciplinary Approach.
Minneapolis, Mn: Fortress Press, 2009.
Kommentarliteratur
Det forutsettes at studentene aktivt bruker aktuell kommentarlitteratur i arbeid med angitt
tekstutvalg. Man skal lese kommentaravsnitt til ovenstående tekstomfang i minst to av
følgende kommentarserier:
Ancient Commentary on Scriptures
Bibelverket, Nye Luther Forlag.
Hermeneia Commentaries
New International Commentary on the Old Testament (NICOT)
Sacra Pagina
Word Biblical Commentary (WBC)
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 skrive to oppgaver på 2000 ord
Vurdering
grunnlag av den skriftlige oppgavene.
18
KRI1030 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10
stp/ECTS)
Studieprogram
Evalueringsform
Bachelor i teologi og ledelse(180 stp)
KRI1030 Kristendomshistorie med
konfesjonskunnskap (10 stp/ECTS)
Studenten skal gjennomføre:
 En sekstimers (6) skoleeksamen.
Eksamen er delt opp i 3 timer i KRI1031,
1,5 timer i KRI1032 og 1,5 timer i
KRI1033/KRI1034
Omfang
Emne
Emnebeskrivelse
Emnet skal på den ene siden gi studenten innføring i, kunnskap om og forståelse for
kirkens historie, og på den andre side innsikt i og respekt for de ulike kirkesamfunns
konfesjonelle egenart. Valgfagene baptisthistorie eller pinsebevegelsens og den
karismatiske bevegelsens historie vil gi en grunnleggende innføring i de respektive
kirkesamfunns historie og teologiske egenart.
Emnet settes sammen av 3 kurs hvor to er obligatorisk og det siste er valgfritt. KRI1031
Allmenn kirkehistorie (5 stp/ECTS) og KRI1032 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS) er
obligatoriske kurs. I tillegg skal studenten velge mellom ett av kursene:


KRI1033 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ECTS)
KRI1034 Baptismens historie (2,5 stp/ECTS)
Som helhet sikter emnet KRI1030 på å gi en oversikt over den historiske utviklingen i
kirken fra den første tid og til i dag. Vi følger den kristne kirkes historiske opprinnelse,
utvikling og utbredelse, i Europa, verden for øvrig og i Norge.
Se de enkelte kursbeskrivelser for læringsutbytte, undervisningsform og pensumlitteratur.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 gjennomføre den obligatoriske undervisningen
 gjennomføre en sekstimers skoleeksamen som karakterfastsettes
I de tilfeller hvor studenten kun tar et av emnets kurs som enkeltstående kurs utgår 6
timers skoleeksamen. I stedet er det angitt under hvert enkelt kurs hvilken
evalueringsform det enkelte kurs har.
19
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på
grunnlag av skriftlig skoleeksamen.
20
KRI1031 Allmenn kirkehistorie (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Kurs
Evalueringsform
Omfang
KRI1031 Allmenn kirkehistorie (5 stp/ECTS)
Hvis kurset tas som et enkeltstående kurs skal
studenten gjennomføre:
 En tretimers (3) skoleeksamen
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studiet skal gi:
 kunnskap om hovedtrekkene ved den kristne kirkes historie fra oldkirken og til
nåtiden
 kunnskap om hvordan kristen teologi har utviklet seg og blitt tolket gjennom
historien
 kjennskap til forholdet mellom stat og kirke i ulike epoker med særlig vekt på
oldkirken
 god innsikt i utviklingen av den evangelikale kristendomstradisjonen fra 1800-tallet
 god kunnskap om og innsikt i ulike kirkesamfunns historie og teologiske særpreg
Ferdigheter
Studiet skal gi:
 evne til å kunne gi en fremstilling av kirkens historie fra oldkirken og til moderne
tid
 evne til å kunne drøfte ulike teologiske temaer i lys av hvordan den kristne kirke har
tolket og besvart disse spørsmålene opp gjennom historien
 evne til å reflektere over den teologiske utviklingen i sitt eget kirkesamfunn og
kunne drøfte kirkesamfunnets nåtidige teologiske plattform i lys av denne
Generell kompetanse
Studiet skal gi:
 evne til å se kirkens historie i lys av sin kontekst
 mulighet for å drøfte kirkens plass i samfunnet generelt
 respekt for andre kirkesamfunns egenart
 evne til respektfull dialog med mennesker fra andre kirkesamfunn
Emnebeskrivelse
I den allmenne kirkehistorien vil hovedvekten ligge på oldtiden og reformasjonstiden.
Baptismens og pinsebevegelsens historie vil behandles særskilt. Det søkes å gi et bilde av
kirken i sin samtid. Det gis en oversikt over de ulike konfesjoner, deres tilblivelse og
teologiske hovedpunkter.
21
Undervisningsform
(5 stp) består av 24 undervisningstimer, og består
hovedsakelig av forelesninger. Studentene kan bli bedt om å presentere enkelte temaer
knyttet til pensum.
Pensumlitteratur
Enten:
Haraldsø, Brynjar (1997): Kirke og misjon gjennom 2000 år. Oslo: Lunde forlag, ss. 13-285.
Eller:
Hill, Jonathan Hill (2007): Zondervan Handbook to the History of Christianity.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenter som kun tar KRI1031 som enkeltstående kurs skal:
 gjennomføre en tretimers (3) skoleeksamen som karakterfastsettes
Tas kurset som en del av emnet KRI1030 henviser vi til beskrivelsen av emnet over.
Vurdering
For å bestå kurset må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på
grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen.
22
KRI1032 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Kurs
Evalueringsform
Omfang
KRI1032 Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ECTS)
 Én og en halv times (1,5) skoleeksamen
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studiet skal gi:
 kunnskap om hovedtrekkene ved den kristne kirkes historie i Norge
 kjennskap til forholdet mellom stat og kirke med særlig vekt på norsk
frikirkeetablering fra 1850-tallet av
 kjennskap til Hans Nielsen Hauge og haugianismens betydning i Norge på 1800
tallet
 god kunnskap om vekkelsesbevegelsene og etableringen av frikirker på 1800-tallet
Ferdigheter
Studiet skal gi:
 evne til å kunne gi en fremstilling av kirkens historie i Norge
 evne til å reflektere over den teologiske utviklingen i sitt eget kirkesamfunn og
kunne drøfte kirkesamfunnets nåtidige teologiske plattform i lys av denne
 evne til respektfull dialog med mennesker fra andre kirkesamfunn
Generell kompetanse
Studiet skal gi:
 en viss evne til å se kirkens historie i lys av den samtiden den var en del av
Kursbeskrivelse
etter Hans Nielsen Hauge. Vekkelsesbevegelsene og etableringen av frikirker på 1800-tallet
vil vektlegges spesielt.
Undervisningsform
Kurset Norsk kirkehistorie består av 12 undervisningstimer, og består hovedsakelig av
forelesninger. Studentene kan bli bedt om å presentere enkelte temaer knyttet til pensum.
23
Pensumlitteratur
Elstad, Hallgeir og Halse, Per. (2002) Illustrert norsk kristendomshistorie. Bergen:
Fagbokforlaget, s 13-228.
Oftestad, Bernt T, Rasmussen, Tarald og Schumacher, Jan. (2005) Norsk kirkehistorie.
Oslo: Universitetsforlaget.
Evalueringsform
Studiekrav
 gjennomføre en, en og en halv times (1,5) skoleeksamen som karakterfastsettes
Vurdering
24
KRI1033 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5
stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Kurs
Evalueringsform
Omfang
KRI1033 Pinsebevegelsen og den karismatiske
bevegelse (2,5 stp/ECTS)
 Èn og en halv times (1,5) skoleeksamen
Læringsutbytte
Studiet i kurset Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse har som målsetning å gi
følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi
 kjennskap til pinsebevegelsens historiske bakgrunn og dens fremvekst på
begynnelsen av 1900-tallet
 kjennskap til pinsebevegelsens videre vekst og utvikling frem til i dag
 kjennskap til pinsebevegelsens sentrale lærepunkt og typiske særtrekk
 kjennskap til den karismatiske bevegelsens historie innen de protestantiske
kirkesamfunn og innen den katolske kirke
 kjennskap til pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens historie i Norge
frem til i dag
Ferdigheter
Studiet skal gi:
 evne til å kunne gi en fremstilling av pinsebevegelsens og den karismatiske
bevegelsens historie frem til i dag, internasjonalt og i norsk sammenheng
 evne til kortfattet å kunne redegjøre for sentrale lærepunkt og typiske særtrekk ved
pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelsen
Generell kompetanse
Studiet skal gi:
 bakgrunnskunnskap for å kunne vurdere pinsebevegelsens og den karismatiske
bevegelsens betydning for den internasjonale kristenhet
 evne til å samhandle med trendene i moderne pinsebevegelsen med en forståelse av
bevegelsens historiske røtter
25
Kursbeskrivelse
Kurset KRI1033 Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse gir en innføring i
pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelsens historie fra begynnelsen av 1900-tallet
og frem til i dag.
Undervisningsform
Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig
litteratur og eventuell annen ressurslitteratur.
26
Pensumlitteratur
Synon, Vinson (1997): The Holiness-Pentecostal Tradition: Charismatic Movements in the
Twentieth Century. Grand Rapids, MI: Wm. B. Eerdmans Publishing Co., s. 1-8, 5159, 84 -116, 127-175, 185-236, 243-259, 264-266, 271-278 (173 s.)
Årdal, Øyvind (1993)
Kristne kirker og trossamfunn.Trondheim: Tapir forlag, s. 245-249. (4 s.)
Evalueringsform
Studiekrav
 gjennomføre en skoleeksamen på én og en halv time (1,5) som karakterfastsettes
Vurdering
grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen. Den tar sikte på å prøve studentens evne til å
gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte.
27
Studieprogram
Emne
Kurs
Evalueringsform
Omfang
 En og en halv times (1,5) skoleeksamen
Læringsutbytte
Studiet i kurset Baptismens historie har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studiet skal gi:
 god kunnskap om anabaptismen som en særegen retning på reformasjonstiden
 god innsikt i utviklingen av baptismen fra 1600 tallet og fremover
 god kunnskap om baptismens historie og teologiske særpreg
Ferdigheter
Studiet skal gi:
 evne til å kunne gi en fremstilling av baptismens historie fra reformasjonstiden og
til moderne tid, internasjonalt og senere i norsk sammenheng
 evne til å reflektere over den teologiske utviklingen innenfor baptismen og kunne
drøfte kirkesamfunnets nåtidige teologiske plattform i lys av denne
Generell kompetanse
Studiet skal gi:
 en viss evne til å se kirkens historie i lys av den samtiden den var en del av
Kursbeskrivelse
il det gis en grunnleggende innføring i baptismens
fremvekst og utvikling. Det legges vekt på bevegelsens historiske og teologiske sæpreg.
Undervisningsform
har 12 undervisningstimer, og består hovedsakelig av
forelesninger. Studentene kan bli bedt om å presentere enkelte temaer knyttet til pensum.
Pensumlitteratur
Leonard, Bill J. (2003): Baptist Ways: A History. Valley Forge, PA: Judson Press. Ss. 1-15.
Weaver, Douglas C. (2008): In Search of the New Testament Church: The Baptist Story.
Macon, GA: Mercer University Press. Ss. 9-113, 146-179, 201-250.
28
Evalueringsform
Studiekrav
 gjennomføre en skoleeksamen på én og en halv time (1,5) som karakterfastsettes
Vurdering
29
KRI1140 Troslære og spiritualitet (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
stp/ECTS)
KRI1140 Troslære og spiritualitet (10
stp/ECTS)
Studenten skal:
 ha deltatt i 75% av undervisningen for å
kunne få bestått.
 ha gjennomført 4 timers skoleeksamen i
kurset troslære
 ha deltatt i praktiske øvelser og
påfølgende gruppeveiledning
48 Undervisningstimer
Emnebeskrivelse
KRI1140 Troslære og spiritualitet skal fremstille og drøfte den kristne tro, med tanke på at
dens budskap skal formidles til mennesker av i dag. Dette omfatter både et studium av
Bibelens helhetsbudskap, med utgangspunkt i det bibelteologiske arbeid med Skriften, og
kjennskap til viktige tolkninger av sentrale kristne tema gjennom teologiens historie.
Studenten vil også få en praktisk og teoretisk innføring i sentrale dimensjoner ved
spiritualitet i den kristne tradisjonen med vekt på karismatisk og pentekostal spiritualitet.
Dette inkluder bønn og lovsang, vekkelsesforkynnelse og bønn om Ånden gaver med vekt
på profetisk gave og helbredelse. Teologiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver på
spiritualitet vil også bli presentert.
Læringsutbytte
Studiet i troslære har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi
 kjennskap til dogmatikkens grunnlagsspørsmål, særlig betydningen av bibelsyn og
åpenbaringssyn
 kjennskap til sentrale kristne trossannheter som den treenige Gud, skapelsen,
mennesket, synden og det onde, kristologi, soteriologi, pneumatologi, ekklesiologi,
dåp og nattverd, eskatologi
 kjennskap til sentrale lærepunkt i baptistisk og pentekostal teologi.
 Kunnskap om ulike former for spiritualitet i kristendommens historie
 Kunnskap om bønn som spirituell praksis
 Kunnskap om de sentrale aspekter ved Pentekostal og evangelikal spiritualitet med
vekt på vekkelsesforkynnelse, ulike tilnærminger til Åndsdåp/Åndsfylde og Åndens
gaver.
 Kjennskap til former for alternativ religiøsitet
30


kjennskap til kildetekster fra oldtiden til nyere tid som formidler spiritualitet,
kunnskap om modeller for forbønn og bønn i den pentekostale tradisjonen
Ferdigheter
 evne til å se sammenhengen mellom det bibelske materialet, teologihistorien og
aktuelle dogmatiske posisjoner i dag
 evne til selvstendig refleksjon over de ulike tema innen dogmatikken
 evne til å begrunne egne dogmatiske standpunkt.
 forbedret evne til å reflektere over hvordan spiritualitet uttrykkes individuelt og
kollektivt
 forbedret evne til å reflektere over ulike former for kristen spiritualitet
Generell kompetanse
Studiet skal gi
 innsikt i Bibelens helhetsbudskap
 en reflektert forståelse av det bibelske budskaps relevans for dagens samfunn
 styrket evne til å forklare og formidle innholdet av den kristne tro til mennesker av i
dag.
 Sensitivitet og respekt for ulike former for spiritualitet
 Even til undring og kritisk tenking i møte med spirituelle fenomener og opplevelser

engasjement.
Undervisningsform
Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av forelesninger, dialog,
muntlige fremføringer og erfaringsbasert læring med mulighet for deltakende observasjon
og øvelser/treninger. Kurset består av til sammen 48 undervisningstimer. I tillegg må
påregnes eget studium av faglig litteratur og annen ressurslitteratur.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 avlegge en 4 timers skoleeksamen
 ha deltatt i praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Den avsluttende
vurderingen består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den tar sikte på å prøve
studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig
selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. Den avsluttende
vurderingen består i å skrive en oppgave på 2500 ord. Den tar sikte på å prøve studentens
evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig selvstendig måte,
og å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.
31
Pensumlitteratur
Dogmatikk
Engedal L. G. og O. Modalsli (1989): Evangelisk tro. Oslo. S. 1-12, 14-34, 37-41, 45-65, 67-84,
86-105, 107-121, 123-132, 135-147, 150-164, 168-175, 216-221, 224-228, 234-246, 248-254
(ca. 175 s.).
Eller Hegstad, Harald (2015) Gud, verden og håpet. Innføring i Kristen dogmatikk, Oslo:
Luther/Lunde forlag, ss. 1-189, 236-252 (ca. 200 sider)
Horton, S. M. (ed.): Systematic Theology, Springfield, 1995, s. 81-113, 171-176, 489-516, 525565, 606 637 (ca. 135 s.).
McGrath, Alister E. (2011): Christian Theology: An Introduction, Wiley-Blackwell (5th
Edition), s. 152 194, 209 227, 239 252, 273 280, 293-294, 311 314, 351 364, 371-374
(ca. 101 s.).
Artikler
Andersen, Ø. G. (2016): «Hva er et pentekostalt bibelsyn?» Notat, upublisert, Stabekk (5 s.)
Kristne kirker og
trossamfunn. Trondheim, 1993, Pinsebevegelsens tro og lære, s. 249 253 (4 s.)
Andersen, Ø.G: «Åndens dåp i den brede pinsekarismatiske bevegelse: Hvor store er
egentlig forskjellene?» i Sæther, K.W. og Tangen, K. I. (red.): Pentekostale
perspektiver. Bergen, 2015, s. 135-151 (ca. 17 sider).
Ladd, G. E. (1974): A Theology of the New Testament. Grand Rapids, MI: William B.
Eerdmans Publishing Company. S. 628-631(4 s.).
Hick, John: Evil & and the God of Love. London, 1977, s. 265-277, 324-325 (14 s.).
Kay, William K. and Dyer, Anne E. Pentecostal and Charismatic Studies. A Reader. London
SCM, 2008, s. 38-41. (4 s.).
Mikalsen, T. E., "Baptistene" i Borgen, P. og B. Haraldsø (red.): Kristne kirker og
trossamfunn. Trondheim, 1993, Lære, s. 48-53 (6 s.).
Schaeffer, Francis A. (1990): Trilogy. Leicester LEI: Inter-Varsity Press, s. 93-97 (5 s.).
Spiritualitet
Foster, Richard, J. Devotional Classics. New York, 2005, s. 7 11, 55 61, 80 85, 143 149, 288293
(ca. 25 s.).
32
Kay, William K. and Dyer, Anne E. (2008): Pentecostal and Charismatic Studies. A Reader.
London SCM. S. xix- xxxiii, 25-27, 32-34, 43-59, 70-87, 89-99, 102-104, 113-123, 127131,142-147, 149-150, 160-163 (ca. 90 s.).
McGrath, Alister E. (1999): Christian Spirituality. Oxford: Blackwell. S. 1-80, 88-92, 99-103
(ca. 87 s.).
Artikler
Andersen, Øyvind G.: «The Gifts of the Holy Spirit». Notat, Stabekk, 2014/Upublisert (14
s.).
Olsen, Harald. «Spiritualitet. Religionens dynamiske kjerne i Sæther», Knut_Willy Sæther
(red.): Spiritualitet; perspektiver, tradisjoner og uttrykksformer . Oslo: Akademika:
2012 (15 s.).
Skottene, Ragnar. «Nygnostisk antropologi. Menneskesynet i New Age i et teologihistorisk
perspektiv» i Tidsskrift for Teologi og Kirke. 2007 -1 s. 19 -34 (15 sider).
Tangen, Karl Inge. «Pentekostal spiritualitet som senmoderne teologi» i Sæther,
Knut_Willy Sæther (red.): Spiritualitet; perspektiver, tradisjoner og
uttrykksformer. Oslo: Akademika: 2012 (15 s.).
i Longenecker, Richard
N. (ed) Into God´s Presence. Prayer in The New Testament. Grand Rapids:
Eerdmans, 2002 s. 132 -154 (22 s.).
Barratt, Thomas B. Erindringer. Filadelfiaforlaget, 1940.
Bennett, D (m.f.). The Holy Spirit and You: A Study Guide to the Spirit-Filled Life. South
Plainfield, New Jersey: Bridge, 1971. (Norsk: Bennett, D (m.f.): Den Hellige Ånd og
du: En studieveiledning til et åndsfylt liv. Oslo: Filadelfiaforlaget, 1971.)
Cho, Yong-gi. Prayer that Brings Revival. Creation House, 1998. (Norsk: Cho, Yong-gi,
Bønn : nøkkelen til vekkelse Bergen: Rhema Media, 1987
Deere, Jack. Surprised by the Voice of God. Kingsway Publ., 2006. (Norsk: Deere, Jack,
Overrasket av Guds stemme) Skjetten: Hermon forl., 1997)
Grizzle, T. Church A flame: An Exposition of Acts 1-12. Cleveland, TN: Pathway Press,
2000.
Halldorf, P. Drikk dypt av Ånden. Oslo: Luther Forlag, 2003, s. 23-33, 231-246.
Minnesota: The Liturgical Press, 1991, s. 396-403.
33
Hayford, Jack. The Church on the Way: Learning to Live in the Promise of Biblical
Congregational Life. Chosen books, Fleming Revell Comp. 1981. (Norsk: Hayford,
Jack: Menighet i vekst Stathelle: Kilden Media, 1982.)
Hinn, Benny: Good Morning Holy Spirit. Paternoster Press, 1991. (Norsk: Hinn, Benny: God
morgen, Hellige Ånd. Torp: Livets Ord, 1991.)
Julian of Norwich. Revelations of Divine Love. Penguin, 1973. (Norsk: Julian av Norwich.
Visjoner av Guds kjærlighet. Oslo: Luther Forlag, 2000. 37-109.
MacNutt, Francis. Healing. Ave Maria Press, 1975. (Norsk: MacNutt, Francis. Helbredelse
av hele mennesket. Oslo: Ansgar, 1982)
Wayde og J. B. Zenas (eds.). The Pentecostal Pastor: A Mandate for the 21st
Century. Springfield, Missouri: Gospel Publishing House, 1997, s. 582-586.
Osborn, T. L. Healing the Sick. A Living Classic. Harrsion House, 1986. (Norsk: Osborn, T.
L. : Helbrede de syke. Logos, 1986.)
Pethrus, Lewi. Gud med oss: predikosamling. Stockholm: Filadelfia, 1931.
Zenas (eds.). The Pentecostal Pastor: A Mandate for the 21st Century. Springfield,
Missouri: Gospel Publishing House, 1997, s. 247-251.
Rudmoen, Ragnar. "Den kristne dåp" i Pinsebevegelsen i Norge 75 år, 1907-1982
[jubileumskonferansen i tekst og bilder] redaktør Hegertun, Terje. Oslo:
Filadelfiaforl., 1982, s. 109-116,
Wigglesworth, Smith. Ever Increasing Faith. Wilder Publications, 2007. (Norsk:
Wigglesworth, Smith, "Et utvalg" i Alltid voksende tro. Kvinesdal: Logos, 1976)
Wimber, John og Springer, Kevin. Power Evangelism. Hodder & Stoughton, 1985. (Norsk:
Wimber, John og Springer, Kevin. Evangelisering I ånd og kraft, Prokla Media
1985.)
Anbefalt lesning/ Supplerende litteratur
Anderson, Allan, "Et utvalg" i An Introduction to Pentecostalism: Global Charismatic
Christianity. 2nd ed. Cambridge: Cambridge University Press, 2014,
Bloch-Hoel, N. Pinsebevgelsen: En undersøkelse av pinsebevegelsens tilblivelse, utvikling
og særpreg med særlig henblikk på bevegelsens utforming i Norge. Oslo:
Universitetsforlaget, 1956
Spiritual
Warfare in the History of the Church: A Historical Evaluation of Spiritual Warfare
as Understood in the Pentecostal/Charismatic Movement. M.A. Thesis, School of
Theology and Missions, Oral Roberts University, 1996.
34
Hollenweger, W. J. The Pentecostals. London: SCM Press, 1969, s. 9-15, 321-347 (Spirit
theology), 353-365 (healing), 367-373 (miracles), 377-383 (demonology), 399-410
(ethics).
Lie, Geir, "Helbredelse ved tro : fra Möttlingen til Tulsa - et historisk overblikk" i Refleks :
med karismatisk kristendom i fokus Bind 1, nr. 2 Oslo: G. Lie, 2002, s. 3-19,
ISBN/ISSN: 1502-9700 (Kompendium)
Tangen, Karl Inge. Guds rike og kirkens helbredende tjeneste: en presentasjon og vurdering
av John Wimbers forståelse av kirkens helbredende tjeneste med vekt på fysisk
helbredelse. Oslo: 1993.
Filmer
En av de to følgende filmer kan brukes for å tematisere viktige sider ved pensum, eller
brukes som et supplement til undervisningen:
The Apostle (1997) (regi: Robert Duvall)
Kautokeinoopprøret (2008) (regi: Nils Gaup)
35
KRI2010 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
KRI2010 Tverrfaglige problembaserte emner I
(10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 produsere 2 oppgaver på til sammen
5 000 ord som vil danne grunnlaget for
mappevurdering
 delta i aktivt delta i gruppearbeidet i
gruppe og på Fronter
16 timer veiledning, 10 ressursforelesninger og
gruppearbeid ved bruk av Fronter.
Læringsutbytte
Tverrfaglige problembaserte emner har til hensikt å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap




Kjennskap til problembasert læring som verktøy for oppgaveløsning i grupper
Kjennskap til gruppedynamiske prosesser man kan forvente i møte med konkret
problemløsning.
Kjennskap til pedagogisk tilrettelegging av undervisningsmateriell
Kjennskap til meningsskapende arbeid i menigheten
Ferdigheter







Evne til å analysere utfordringer fra ulike synsvinkler
Evne til å strukturere arbeid individuelt og i grupper.
Evne til å planlegge problemløsning og gjennomføre den i henhold til plan
Evne til å tilpasse problemløsningen den enkelte utfordring
Evne til å fremme en demokratisk problemløsning hvor den enkelte får anledning til
å sette sitt preg på gruppens arbeid
Evne til å overholde tidsfrister
Evne til å sette grenser for akseptabel adferd og håndtere konstruktivt tilfeller hvor
denne grense overskrides.
Generell kompetanse


En lyttende og åpen holdning
Sensitivitet i forhold å inkludere og løfte med andre gruppemedlemmer i
problemløsning.
Emnebeskrivelse
Hensikten med faget er å føre sammen kunnskap fra forskjellige fagfelt for å løse konkrete
problemer relatert til menighet og menighetsliv.
36
Målet med dette er todelt. For det første ønsker man å komme fram til konkrete, men
bredt anlagte svar på konkrete og relevante problemområder i menigheten. For det andre
ønsker man å sette i gang prosesser i gruppen som likner de menneskelige, både
sosiologiske og psykologiske prosesser, man vil oppleve som problemløser i menigheten.
Emnet skal videre fungere som et sammenbindende element i utdanningen hvor studenten
lærer å bruke fagkunnskap i konkret problemløsning. Det er en målsetning at
læresituasjonen i emnet skal være mest mulig lik den arbeidssituasjonen man møter som
leder i en frimenighet i Norge i dag.
Menigheten har sin egen kultur med sine egne normer og regler. Dette gjør at man i
menigheten ofte må søke andre løsninger enn de som måtte fungere i verden omkring.
Dette er særlig tilfelle fordi man i et slikt miljø har en sterk teologisk eller ideologisk profil,
men også fordi man er bærer av en særegen tradisjon. Samtidig utgjøres menigheten som
gruppe av mennesker med psykologisk og sosiologisk definerte behov, som ikke
nødvendigvis skiller seg fra verden omkring.
På denne måten blir menigheten en kompleks gruppe som må belyses fra mange hold.
Derfor er menigheten som sådan spesielt egnet for en tverrfaglig diskurs. Relevante fagfelt
er mange. Eksempler her er de tradisjonelle teologiske disipliner, pastoralpsykologi,
religionspedagogikk, religionssos
forstås best gjennom en tverrfaglig diskurs hvor man er ute etter å finne bredt anlagte svar.
Faget utgjør en sentral del av fordypningen i kristendom. Det er naturlig at praksisopphold
kan brukes for å innhente kunnskap til den konkrete problemløsningen. Det er også
naturlig at emner og tema som tas opp i dette faget kan danne utgangspunktet for
bacheloroppgaven som er fordypningens andre del.
Undervisningsform
Anvendelse av problembasert læring (PBL) er limet i denne tverrfaglige diskursen.
Studentene organiseres i grupper på opptil 7 studenter. Hver gruppe får utdelt konkrete
case eller oppgave fra menighet og menighetsliv som er egnet for en tverrfaglig diskurs. Det
er viktig at caset eller oppgaven har en høy grad av relevans slik at læringssituasjonen er
mest mulig lik arbeidssituasjonen i menigheten. Gruppen får så i oppgave å belyse
problemstillingen fra ulikt hold. Det kan dreie seg om ulike fagfelt som teologi, psykologi,
sosiologi og homiletikk. Gruppen bruker de 7 tradisjonelle trinnene i PBL som er:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
37
Problembevissthet og problemidentifikasjon
Problemdefinering
Problemanalyse
Konsekvensanalyse
Planlegging og valg
Gjennomføring
7. Oppsummering og evaluering
Hver gruppe vil ha en faglærer/veileder som har ansvar for veiledning av gruppen i arbeidet.
Vedkommende skal ha en støttende funksjon i så vel de rent faglige, som de
gruppedynamiske prosessene i gruppen. Faglærer/veileder skal arbeide for at gruppen skal
oppnå en større grad av autonomi, samtidig som vedkommende skal ha en korrigerende
funksjon for å sikre faglig relevans.
Gruppens arbeid tar utgangspunkt i to konkrete scenarioer:
 Som pastor i en menighet skal du legge til rette for at den jevne menighetsgjenger
opplevere en større grad av meningsfullhet og eierskap til menigheten. Det
forutsettes tverrfaglig integrasjon, teoretisk bevissthet og konkrete løsninger.
 Det skal utformes et konkret undervisningsopplegg for menighet.
Undervisningsopplegget skal kunne brukes direkte uten endring i menighet. Det
forutsettes teoretisk fundering og pedagogisk tilrettelegging.
Disse to scenarioene skal lede frem til to ulike gruppeoppgaver. Aktuelle hjelpemidler i
problemløsningen er litteratur, ressursforelesninger på studiested eller gjort tilgjengelig
via Fronter, gruppesamtaler, forum på fronter og lignende. Det legges også opp læringsstier
på fronter i hvert av de to scenarioen. Læringsstiene har til hensikt å gi grunnleggende
kunnskap innen emnet.
Arbeidet skal resultere i skriftlige framstillinger eller lignende som besvarer oppgaven.
Pensumlitteratur
Den problembaserte læringen forutsetter at studenten selv finner fram til relevant
litteratur i forhold til problemløsningen. Det forutsettes at det velges 750 til 900 sider på
adekvat faglig nivå. Pensumet skal ha tilknytning til oppgaveløsningen i emnet.
Pensumlisten skal godkjennes av faglærer.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 Fullføre den obligatoriske veiledningen med veileder/faglærer og gruppearbeidet
 produsere oppgaver på til sammen 5 000 ord som vil danne grunnlaget for
mappevurdering
 delta aktivt i gruppearbeidet og på Fronter
Vurdering
grunnlag av de skriftelige oppgavene og den muntlige aktiviteten. Ved karakterfastsettelsen
vil oppgavebesvarelsene telle 70 % og aktiviteten på Fronter telle 30% ved utregningen av
karakteren.
38
KRI2020 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
KRI2020 Tverrfaglige problembaserte emner II
(10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 produsere 2 oppgaver på til sammen
5 000 ord som vil danne grunnlaget for
mappevurdering
 delta i aktivt delta i gruppearbeidet i
gruppe og på Fronter
16 timer veiledning, 10 ressursforelesninger og
gruppearbeid ved bruk av Fronter.
Læringsutbytte
Tverrfaglige Problembaserte Emner har til hensikt å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap





Kjennskap til problembasert læring som verktøy for oppgaveløsning i grupper
Kjennskap til gruppedynamiske prosesser man kan forvente i møte med konkret
problemløsning.
Kjennskap til prosedyrer ved overgrep
Kjennskap til etiske overveielser ved overgrep
Kjennskap til dagsaktuelle teologiske tema
Ferdigheter








Evne til å analysere utfordringer fra ulike synsvinkler
Evne til å strukturere arbeid individuelt og i grupper.
Evne til å planlegge problemløsning og gjennomføre den i henhold til plan
Evne til å tilpasse problemløsningen den enkelte utfordring
Evne til å fremme en demokratisk problemløsning hvor den enkelte får anledning til
å sette sitt preg på gruppens arbeid
Evne til å overholde tidsfrister
Evne til å sette grenser for akseptabel adferd og håndtere konstruktivt tilfeller hvor
denne grense overskrides.
Evne til å gi en bred teologisk fremstilling av et tema.
Generell kompetanse


39
En lyttende og åpen holdning
Sensitivitet i forhold å inkludere og løfte med andre gruppemedlemmer i
problemløsning.
Emnebeskrivelse
KRI2020 Tverrfaglige problembaserte emner II bygger på KRI2010 Tverrfaglige
problembaserte emner I. Emnet forutsetter dermed at studenten er godt kjent med den
problembasert læringen. Emnet KRI2020 er bygget opp på samme måte som KRI2010, men
gruppens arbeid tar utgangspunkt i to andre konkrete scenarioer:
 Som pastor i en menighet oppdager du at en av menighetens medlemmer er blitt
utsatt for overgrep. Overgriper er også medlem av menigheten. Hvordan vil du takle
en slik situasjon? Det forutsettes tverrfaglig integrasjon, teoretisk bevissthet og
konkrete løsninger.
 Gruppen skal arbeide med en teologisk problemstilling som er dagsaktuell ved at
den har samfunnsaktuell relevans og/eller har vært oppe til debatt i kristne kretser.
Hensikten med oppgaven er å kunne bearbeide et teologisk tema som er omgitt av
polemikk på en nøytral måte. Oppgaven skal lede frem til en teologisk utlegging
omkring tematikken.
Disse to scenarioene skal lede frem til to ulike gruppeoppgaver.
Aktuelle hjelpemidler i problemløsningen er litteratur, ressursforelesninger på studiested
eller gjort tilgjengelig via Fronter, gruppesamtaler, forum på fronter og lignende. Det
legges også opp læringsstier på fronter i hvert av de to scenarioen. Læringsstiene har til
hensikt å gi grunnleggende kunnskap innen emnet.
Arbeidet skal resultere i skriftlige framstillinger eller lignende som besvarer oppgaven. Se
for øvrig KRI2010 Tverrfaglige problembaserte emner I for fyldig emnebeskrivelse,
undervisningsform (anvendelsen av PBL i emnet), pensumslitteratur og evalueringsform.
40
KRI2050 Misjon i globalt og pentekostalt perspektiv (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang


Fordypning i kristendom (30 stp/ECTS)
Halvårsstudium i misjonsforståelse (30
stp/ECTS)
 Bachelor i teologi og ledelse (180
stp/ECTS)
KRI2050 Misjon i globalt og pentekostalt
perspektiv (10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 bestå flervalgstest
 presentere svar på en case-study for
klassen.
Læringsutbytte
Kunnskap





Kunnskap om viktige endringer og utfordringer for den verdensvide kirken i det
tjueførste århundret
Kjennskap til pinsekarismatikkens rolle i den globale kirke, herunder viktige
kjennetegn ved pentekostal misjonstenkning
Kjennskap til ulike perspektiver på forholdet mellom misjon, diakoni og andre
religioner
Innføring hvordan kirken har forstått misjonsoppdraget opp gjennom historien
Kunnskap om globalisering og migrasjon, og hvilke muligheter og utfordringer disse
trendene innebærer for kirken nasjonalt og internasjonalt
Ferdigheter



Forståelse for ulike teologiske tradisjoners beskrivelse av Den hellige ånds rolle i
misjon og evangelisering
Evne til å reflektere kritisk over eget teologisk ståsted og føre dialog med
mennesker som tilhører annen konfesjon, religion eller livssyn
Ferdigheter i å omsette teologiske og strategiske perspektiver på misjon i praksis
Generell kompetanse



41
Større engasjement og forståelse for kristen misjon
Større respekt for ulike livssyn og tradisjoner
Forståelse for hvordan samfunnsendringer og konfesjonell identitet påvirker
kristen misjon
Emnebeskrivelse
Emnet ser på de store endringene som har skjedd i den verdensvide kirken i løpet av de
siste hundre årene, og adresserer samtidens missiologiske utfordringer fra et globalt og
pentekostalt ståsted. Kurset søker å gi en bredere forståelse for Den hellige ånds virke i
verden, både ved å diskutere pinsekarismatikkens vektlegging av Åndens utrustning til
tjeneste, og belyse hvordan en pneumatologisk orientert misjonstenkning forholder seg til
andre religioner. Globalisering og migrasjon og de utfordringene og mulighetene disse
utviklingstrekkene innebærer for misjon hjemme og ute diskuterer også. Det bibelske og
teologiske grunnlaget for misjon, samt utfordringer knyttet til misjon og
samfunnsutvikling i Vesten, diskuteres i PAL1140 Misjon, kirke og samfunn.
Undervisningsform
Emnet struktureres gjennom forelesninger, klasseromsdiskusjoner, gruppearbeid og
oppgaveløsning. Undervisningsomfanget er på 48 timer og fordeles på forelesning,
veiledning og presentasjon av oppgaver.
Pensumslitteratur
(red.), Den pentekostale bevægelse (19). København: Unitas Forlag, ss. 9-28 (20
sider)
Berentsen, Engelsviken & Jørgensen (red.): Missiologi i dag, Universitetsforlaget, 2. utg.,
Oslo 2004, s. 77-170; 220-241; 327-412; 381-396; 443-458 (244 sider)
Dahl, Ø. (2006). «Misjon som kommunikasjon i en globalisert verden». I T. Strandenæs
(Red.), Misjon og kultur: festskrift til Jan-Martin Berentsen (s. 259 271). Stavanger:
Misjonshøgskolens forlag, ss. 259-271 (13 sider)
Engelsviken, T., Lundeby, E., & Solheim, D. (red.). (2011). The church going glocal: mission
and globalisation (Bd. 6). Oxford, UK: Regnum Books, ss. 51-110 (60 sider)
Fotland, R. G. (2014). «Migrasjon og den misjonale kirke: Kan dagens kirke hente
inspirasjon fra amerikansk metodisme på 1800 tallet?» Norsk tidsskrift for
misjonsvitenskap, (1), 39 58 (20 sider)
misjonsvitenskap, årgang 62, nr. 1, ss. 3-22 (20 sider)
Norsk tidsskrift for
Ma, W., Kärkkäinen, V.-M., & Asamoah-Gyadu, J. K. (Eds.). (2014). Pentecostal mission and
global Christianity (Vol. 20). Oxford: Regnum Books, pp. 1-65, 87-105, 182-206, 272292 (131 pages)
Pocock, M., Van Rheenen, G., & McConnell, D. (2005). The changing face of world
missions: engaging contemporary issues and trends. Grand Rapids, MI: Baker
Academic, ss. 21-245 (225 sider)
42
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 ha gjennomført den obligatoriske undervisningen
 presentere svar på en case-study for klassen. Oppgaven karakterfastsettes (A-F).
 skrive en oppgave på 2500 ord i tema fastsatt av faglærer i samarbeid med
studenten. Oppgaven leveres midt i semesteret og karakterfastsettes (A-F).
 gjennomføre og bestå flervalgstest (multiple choice).
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Sluttkarakter i faget settes
etter følgende vekting:
 Case-study: 30%
 Oppgave: 70%
 Flervalgstest: Bestått/ikke bestått
43
KRI2110 Forskning, metode og design (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
KRI2110 Forskning, metode og design (10
stp/ECTS)
For å få godkjent i KRI2110 må den enkelte
student
 skrive en prosjektbeskrivelse på 1000
ord
 Bestå flervalgstest
48 timer = 24 undervisningstimer og 24
seminar- og veiledningstimer
Emnebeskrivelse
Emnet skal gi studenten en første innføring i forskningsmetode. Studenten skal bli i stand
til å forstå forskningens grunnprinsipper og hvordan man går fra et interesseområde til en
relevant problemstilling, og velge en adekvat metode og et relevant materiale. Et viktig mål
i studiet er å utvikle studentens evne til å strukturere og skrive en akademisk oppgave.
Dette inkluderer å presentere logiske argumenter og gi gode grunner for sine påstander.
Videre skal emnet gi inngående kunnskap om relevante metoder for datainnsamling,
analyse og tolkning. Studenten skal også bli i stand til å skrive en prosjektbeskrivelse som
inneholder en litteraturoversikt. Emnet skal også gi studenten innsikt i forskningsetiske
problemstillinger. Emnet ligger til grunn for KRI2120 Bacheloroppgave.
Læringsutbytte
Studiet skal gi studenten:
Kunnskap




kunnskap om veien fra et interesseområde til en vitenskapelig problemstilling
kjennskap til metodiske tilnærmingsmåter for datainnsamling, analyse og metode
kunnskap om forskningsetiske problemstillinger
kjennskap til både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder
Ferdigheter



evne til å lage en forskningsbeskrivelse og strukturere en vitenskapelig oppgave
evne til å formulere forskningsspørsmål på grunnlag av eksisterende forskning
evne til å demonstrere akademisk skriveferdighet og sjangerforståelse
Generell kompetanse


forståelse for forskningsetiske spørsmål
evne til å applisere forskningsvitenskap i nye kontekster
Undervisnings- og arbeidsformer
Undervisningen gis i form av interaktive forelesninger, seminarer og gruppearbeid.
Undervisningen består av til sammen 24 undervisningstimer og 24 seminar- og
veiledningstimer (på individuelt nivå eller i grupper).
44
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 skrive en prosjektbeskrivelse på 1000 ord som skal ligge til grunn for
bacheloroppgaven i KRI2120
 Bestå en flervalgstest (multiple choice).
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag
av den skriftlige prosjektbeskrivelsen (40%) og oppgaven (60%). Bestått flervalgstest er en
forutsetning for å få karakter i emnet.
Litteratur
Obligatorisk litteratur er delt i et kjernepensum som leses av alle, samt litteratur som er
tilpasset den type oppgave studenten velger å skrive. I tillegg vil det komme
fordypningslitteratur etter nærmere avtale med faglærer eller veileder. Totalt skal
litteraturen utgjøre omtrent 800 sider.
Kjernepensum
Johannessen, A., Christoffersen, L., & Tufte, P. A. (2010). Introduksjon til
samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag, ss. 25-98, 359-392
(107 sider)
Phrone
(ss. 370 387). Thousand
Oaks, CA: Sage (18 sider)
Øyen, S. A., & Solheim, B. (2013). Akademisk skriving: en skriveveiledning. Oslo: Cappelen
Damm akademisk (100 sider)
Kvalitativ oppgave
samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag, ss. 99-236 (138 sider)
Scandinavian Journal of Public Health, 40(8), 795 805 (11 sider)
Kvantitativ oppgave
samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag, ss. 237-358 (122
sider)
Hermeneutisk/teoretisk oppgave
Stone, H. W., & Duke, J. O. (2006). How to Think Theologically (2. utg.). Minneapolis, MN:
Fortress Press, ss. 1-131 (131 sider)
45
Bibelfag:
Bray, Gerald. Biblical Interpretation: Past and Present. IVP, 2000. Utvalg.
Dietrich, Walter. and Ulrich Luz. (2002) The Bible in a World Context: An Experiment in
Contextual Hermeneutics. Eerdmans.
Gorman, Michael J (2009). Elements of Biblical Exegesis. Grand Rapids, MI: Baker
Academic,
Köstenberger, Andreas and Richard Patterson (2011). Invitation to Biblical Interpretation:
Exploring the Hermeneutical Triad of History, Literature, and Theology. Kregel Academic.
Systematisk/praktisk teologi og kirkehistorie:
Cartledge, Mark: (2012) Practical Theology: Charismatic and Empirical Perspectives.
Eugene: Wipf & Stock Publishers.
Hegstad, Harald (2015): Gud, verden og håpet. Oslo: Luther/Lunde forlag, s. 13-37.
Köstenberger, Andreas and Richard Patterson (2011): Invitation to Biblical Interpretation:
Exploring the Hermeneutical Triad of History, Literature, and Theology. Kregel
Academic.
Meadoors, G. (Ed.) (2009): Four Views on Moving beyond the Bible to Theology.. Grand
Rapids: Zondervan.
Howell, C. H., Prevenier, Walter (2001): From Reliable Sources: An Introduction to
Historical Methods, X: Ithaca, NY: Cornell University Press.
Praktisk teologi og samfunnsvitenskapelige fag:
Bryman, Alan (2012): Social Research methods. Oxford: Oxford University Press
Cartledge, Mark (2012): Practical Theology: Charismatic and Empirical Perspectives,
Eugene: Wipf & Stock Publishers.
Creswell, J. W. (2009/2013). Research design: Qualitative, quantitative, and mixed methods
approaches (3./4. utg.) Sage Publications, Inc.
Hansson, K. W. (2013). Statistikk og SPSS for enkle undersøkelser. Hønefoss: Høgskolen i
Buskerud. https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/96633/7313hansson.pdf
Kvale, S., & Svend Brinkmann. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Oslo:
Gyldendal akademisk, ss. 133-246, 295-321 (141 sider)
46
Repstad, Pål (2007): Mellom nærhet og distanse: kvalitative metoder i samfunnsfag.
Universitetsforlaget.
KRI2120 Bacheloroppgave (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Forutsetning
Omfang
KRI2120 Bacheloroppgave (10 stp/ECTS)
En skriftlig oppgave på 6000 ord
KRI2110 Forskning, metode og design
Minst 3 og maks 6 veiledningstimer
Læringsutbytte
Bacheloroppgave har til hensikt å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap

Inngående kjennskap til et selvvalgt emne
Ferdigheter





Evne til selvstendig refleksjon på basis av fagkunnskap ervervet i grunnstudiet i
kristendom/KRLE
Evne til gjennom veiledning å gjennomføre en prosjektbeskrivelse
Evne til å drøfte relevant teori
Evne til å fremstille teoretiske saksfremstillinger på en klar og konsis måte
Evne til å bruke Harvard metoden eller en annen selvvalgt metode som
kildehenvisningsverktøy på en konsekvent måte
Generell kompetanse



En ærlig holdning i forhold til bruk av kilder
En søkende og lærende holdning
Vilje til å beskrive et sakskompleks på en så ærlig og objektiv måte som mulig.
Emnebeskrivelse
En av terminene mot slutten av studiet skal settes av til skriving av bacheloroppgave. Tema
for oppgaven er valgfritt.
Bacheloroppgaven skal gi studenten anledning til selvstendig refleksjon over enkelttema.
Det oppfordres å anlegge et menighetsbasert perspektiv på oppgaven, eventuelt et
pedagogisk relevant perspektiv hvis studentens målsetning er arbeid innenfor skoleverket.
Undervisningsform
Prosjektbeskrivelse leveres i emnet KRI2110 Forskning, metode og design. Studenten har
krav på minst 3 og maksimum 6 veiledningstimer.
47
I tillegg til individuell veiledning skal studenten delta i et oppgaveløsningsseminar.
Seminaret skal gi anledning til en bredere utveksling av erfaringer med oppgaveskrivningen
samt metodisk refleksjon. Studenten skal ha et fremlegg under seminaret hvor
vedkommende presenterer en del av sin bacheloroppgave.
Pensumlitteratur
Studenten legger selv opp et pensum på 900 sider med litteratur som er relevant for
oppgaven. Pensumlisten skal godkjennes av veilederen.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 skrive en oppgave på 6000 ord over en selvvalgt problemstilling godkjent av
veileder (forside, innholdsfortegnelse og bibliografi kommer i tillegg.) Oppgaven
evalueres av veileder og ekstern sensor. Faglig relevans, samt evne til selvstendig
refleksjon på bakgrunn av fagkunnskap er viktige kriterier for evalueringen.
 delta på framleggseminar og presentere en del av sin bacheloroppgave
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Karakteren settes på
grunnlag av den skriftelige bacheloroppgaven.
48
PAL1110 Pastoralt lederskap i praksis (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Årsstudium i menighetsledelse
PAL1110 Pastoralt lederskap i praksis (10
stp/ECTS)
Kurs
PAL1111 Sjelesorg (5 stp)
PAL1112 Menighetsadministrasjon (2,5 stp)
PAL1113 Ritual og liturgi (2,5 stp)
Evalueringsform
Studenten skal:
 gjennomføre en muntlig eksamen i
kurset PAL1111 Sjelesorg
 skrive en refleksjon på 1200 ord i kurset
PAL1112 Menighetsadministrasjon
 delta og bestå i de ulike praktiske
kirkelige øvelsene samt skrive et
refleksjonsnotat på 1000 ord om
gudstjenestefornyelse i kurset PAL1113
Ritualer og liturgi
Omfang
Målsetting
Å gi studentene et relevant innblikk i de mange og varierte utfordringene som knyttes til
pastoral ledelse og diakoni primært innen rammen av en frikirkelig menighet og å bidra
til utviklingen av en grunnleggende selvinnsikt og til en relevant tilegning av kunnskaper,
redskaper og ferdigheter som kan anvendes i møtet med dagens mennesker og dagens
utfordringer. Emnet skal videre gi studenten gode redskaper til å kunne arbeide i en
menighet.
Emnet består av følgende 3 kurs:
o PAL1111 Sjelesorg (5 poeng/ECTS)
o PAL1112 Menighetsadministrasjon (2,5 poeng/ECTS)
o PAL1113 Ritual og liturgi (2,5 poeng/ECTS)
Emnebeskrivelse
Emnet PAL1110 Pastoralt lederskap i praksis skal gi en introduksjon til sentrale aspekter
ved det å ha en lederfunksjon i en frikirkelig menighet. Dette skjer gjennom de tre kursene
PAL1111 Sjelesorg, PAL1112 Menighetsadministrasjon og PAL1113 Ritual og liturgi. Emnet er
utpreget tverrfaglig og trekker veksler på ulike fagfelt som psykologi, religionspsykologi,
etikk, konvensjonelle lederfag og bibelfag. Mer omfattende beskrivelser gis under de ulike
kursbeskrivelsene.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
49



gjennomføre en muntlig eksamen i kurset PAL1111 Sjelesorg som vurderes med
karakter
i kurset PAL1112 Menighetsadministrasjon skrive et refleksjonsnotat på 1200 ord
som vurderes til bestått/ikke bestått
i kurset PAL1113 Ritualer og liturgi ha deltatt og bestått de obligatoriske praktiskkirkelige øvelsene og skrive et refleksjonsnotat på 1000 ord om
gudstjenestefornyelse. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Det gis bestått/ikke bestått i
emnet når alle studiekravene i de respektive kursene er bestått.
50
PAL1111 Sjelesorg (5 stp/ECTS)

Læringsutbytte
Kunnskaper





kjennskap til de mange og varierte utfordringene som knyttes til sjelesorg
primært innen rammen av en frikirkelig menighet
kjennskap til sjelesorgens bibelske forankring og teologiske begrunnelse
kjennskap til sjelesorgens egenart, sjelesorgssamtalen og sjelesorgsrelasjonen
grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger på sentrale sjelesørgeriske
områder
grunnleggende kunnskap om etiske retningslinjer i sjelesorgen
Ferdigheter



evne til konstruktiv sjelesorg basert på kunnskaper, redskaper og ferdigheter som
kan anvendes i møtet med dagens mennesker og dagens utfordringer
evne til observasjon og refleksjon og evne til å møte alle typer mennesker med
respekt
evne til å formidle tro, håp og nåde inn i menneskers liv uansett livssituasjon
Generell kompetanse


selvinnsikt i forhold til egen rolle, styrke og begrensning som sjelesørger, og derved
selv søke veiledning når det synes nødvendig samt vite når man må henvise
konfidenten til andre sjelesørgere eller annet fagpersonale om så måtte være
relevant
studentene mulighet til å utvikle en sunn og god kristen, sjelesørgerisk og pastoral
identitet og integritet, preget av både Gudsrelasjon og teologisk fundament så vel
som av kunnskaper, ferdigheter, selvinnsikt og profesjonelle holdninger
Kursbeskrivelse
Kurset skal gi en grunnleggende innsikt i sjelesorgens egenart og sjelesorgens midler.
Videre skal kurset gi innsikt i sjelesorgens bibelske forankring og i dens teologiske
begrunnelse.
Et spesielt fokus vil bli rettet mot sjelesørgeren og sjelesorgrelasjonen. Empati, aktiv
lytting og den sjelesørgeriske samtale vil bli sentrale tema. Det samme gjelder betydningen
av grensesetting og konstruktive rammer.
51
I dette kurset blir det i begrenset grad fokusert på livssituasjonen og behovene til
mennesker preget av sykdom, tap og forskjellige typer kriser.
Undervisningsform
Arbeidet i kurset vil i hovedsak struktureres rundt forelesninger og interaktive samtaler
med studentene. Studenten får anledning til å møte praktiserende sjelesørgere og lytte til
deres erfaringer. Kurset Sjelesorg har 24 undervisningstimer
Pensumlitteratur
Sjelesorg
Som epler av gull..» En bok om kristen sjelesorg. Bind 1:
Sjelesorgens prinsipielle grunnlag og egenart. Oslo: Kolofon, ss. 24-36, 56-66 (22
sider). Kompendium.
Bergem, Anders (2011): «Som epler av gull..» En bok om kristen sjelesorg. Bind 2: Kunsten å
utøve sjelesorg. Oslo: Kolofon, ss. 13-140, 161-180 (totalt 146 sider).
Leenderts, Torborg Aalen (2007): Når glassflaten brister. Om brytningen mellom livet og
troen. Oslo: Verbum, ss.47-86, 198-294, 337-357 (totalt 155 sider).
Okkenhaug, Berit (2002): Når jeg ser ditt ansikt. Innføring i kristen sjelesorg. Oslo:
Verbum, ss. 200-228 (28 sider). Kompendium.
Peterson, Sharyl (2008): The Indispensable Guide to Pastoral Care. Ohio: The Pilgrim
Press, ss.10-21 (11 sider). Kompendium.
Ressurslitteratur
Danielsen, S (red.) (2008): Nærhet når gudsbilde og selvbilde utfordres. Oslo: Lunde.
Engedal, Leif. G., Persson, Lennart B., Torp, Elisabeth (red) (2013): Trygge rom.
Trosopplæring I møte med sårbare og overgrepsutsatt barn og unge. Oslo: Verbum.
Farstad, M. (2011): Skammens spor. Oslo: Conflux forlag.
Grevbo, T.J.S. (2006): Sjelesorgens vei: en veiviser i det sjelesørgeriske landskap. Oslo:
Luther.
Kleiven, T. (2003): Når den utsatte blir usynlig om seksuelle overgrep i kristne miljøer.
Oslo: Luther.
Leenderts, Torborg Aalelen (2011): Gud og det vonde. Om tillitt og tillitstap. Oslo: Verbum.
Malm, Magnus (2003) «De stumme bildene. Oslo: Luther.
Nilesen, R. (2001): I dødskyggens dal om å være nær mennesker ved livets avslutning.
Fredriksberg: Unitas forlag.
52
Olivius, Anders (1996): Att möta människor. En grundbok i själavård. (3.utg.) Stockholm:
Verbum.
Okkenhaug, Berit (2002): Når jeg ser ditt ansikt. Innføring i kristen sjelesorg. Verbum:
Oslo.
Okkenhaug, Berit (2009): Når jeg skjuler mitt ansikt. Perspektiver på skam. Oslo: Verbum.
Stinissen, Wilfrid (2001): Åndens teologi om åndelig veiledning og sjelesorg. Oslo:
Luther.
Wikstrøm, Owe (2008): Det blendende mørkret å oppdage den store gleden. Oslo,
Luther.
53
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 gjennomføre en muntlig eksamen som vurderes med karakter
Vurdering
For å bestå kurset må studenten ha gjennomført alle studiekravene.
54
PAL1112 Menighetsadministrasjon (2,5 stp/ECTS)
Studieprogram
Kurs
Evalueringsform
Omfang
PAL1112 Menighetsadministrasjon (2,5
stp/ECTS)
Studenten skal:
 skrive en refleksjon på 1200 ord
Læringsutbytte
Kunnskap







kjennskap til lover og regler som gjelder for lokale frikirkemenigheter
kjennskap til rapporteringskrav og de skjema som må fylles ut i tilknytning til
kirkelige handlinger.
kjennskap til kontakt med det offentlige
kjennskap til regler ved dødsfall og begravelser, samt arverettslige og testament
regler.
kjennskap til tinglysing av lån og eiendommer, pantsettelser og innkreving av gjeld
via inkassobyråer, samt hvordan utleie av boliger fungerer.
kjennskap til gjeldende bestemmelser for organisasjoner og foreninger med hensyn
til ledelse, demokrati, statutter, regnskap, osv.
kjennskap til avstemmingsregler og skriftlig kontra muntlig avstemning og forskjell
i behandlingsnivå på menighetsmøter, menighetsrådsmøter og komitémøter.
Ferdigheter



evne til å utføre relevant offentlig rapportering
evne til å føre menighetsprotokoll
evne til å føre debatt på en god og åpen måte.
Generell kompetanse


studenten større evne til å ta hensyn til alle grupper i en debatt, også mindretallet
større respekt for idealer om åpen og fri ikke dømmende kommunikasjon.
Kursbeskrivelse
Dette kurset skal istandsette studenter som skal ha ansvaret for en lokal frikirkemenighet,
å kunne følge de lover og regler som gjelder. Skolen har andre kurs som ivaretar behovet
for å lære om menighetens vesen (ekklesiologi) og selvrealisering. Den diakonale delen er
skilt ut som eget kurs i sjelesorg og pastoralpsykologi og homiletikk er skilt ut som eget
kurs i kommunikasjon og prekenlære.
Kurset behandler hvordan en menighet av frikirkelig type organiserer sin offentlige og
interne virksomhet. Det er en rekke regler en registrert menighet innen et offentlig
55
godkjent kirkesamfunn må forholde seg til. Studenten vil lære å kjenne de lover, regler og
praktiske ordninger som gjelder for frikirkelige menigheter og grupper i Norge. Ting som
hvordan en menighetsprotokoll føres og innsendelse av navn på menighetens medlemmer
for offentlig refusjon av skattepenger vil bli behandlet. I tillegg vil vi se på hvilke regler som
gjelder ved fødsel og navnevalg, utfylling av skjema og attester, samt menighetens ansvar
ved ekteskapsinngåelse kontra Folkeregisterets ansvar. Videre vil regler ved dødsfall og
begravelser, arverettslige og testament regler bli belyst. Endelig vil vi se på tinglysing av lån
og eiendommer, pantsettelser og innkreving av gjeld via inkassobyråer, samt hvordan utleie
av boliger fungerer og ellers alle aktuelle lover som en frikirkeleder kan komme borti. Det
gis dessuten en generell innføring i gjeldende bestemmelser for organisasjoner og
foreninger med hensyn til ledelse, demokrati, statutter, regnskap, osv. Hva er god
debatteknikk og hvordan skal en god leder ta hensyn til mindretallet? Avstemmingsregler
og skriftlig kontra muntlig avstemning og forskjell i behandlingsnivå på menighetsmøter,
menighetsrådsmøter og komitémøter.
Undervisningsform
Undervisningen struktureres rundt forelesninger, gruppearbeid og praktiske oppgaver.
Arbeidet i grupper gjøres som problembasert læring som for eksempel det å forberede en
konkret sak til et menighetsrådsmøte. Det blir gitt praktiske øvelser i gjennomføring av
diverse forhandlingsmøter og utfylling av protokoller, skjema og offentlige papirer.
Studenten vil få et regnskap som han/hun skal forklare og redegjøre for
underskudd/overskudd og hvordan man ligger an i henhold til budsjettet.
Studenten får i oppdrag å lede et menighetsmøte med ivrige debattanter, skrive et
møtereferat og kommentere et regnskap. Studentens deltakelse i gruppen blir evaluert. Det
gis bestått/ikke bestått i faget men foreleser gir en skriftlig evaluering av hver enkelt
students ferdigheter og evne til å utføre de forskjellige oppgaver. Menighetsadministrasjon
har 12 undervisningstimer.
Pensumlitteratur
Aktuelle norske lover og forordninger
Håndbok fra ulike kirkesamfunn
Kompendium med oppdaterte artikler innen økonomi, protokollføring, møteteknikk og
møteledelse.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 skrive et refleksjonsnotat på 1200 ord som vurderes til bestått/ikke bestått
Vurdering
For å bestå kurset må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Det gis bestått/ikke bestått i
kurset når alle studiekravene er bestått.
56
PAL1113 Ritual og liturgi (2,5 stp/ECTS)
Studieprogram
Kurs
Evalueringsform
Omfang
PAL1113 Ritual og liturgi (2,5 stp)
Studenten skal:
 delta og bestå i de ulike praktiske
kirkelige øvelsene samt skrive et
refleksjonsnotat på 1000 ord om
gudstjenestefornyelse
Læringsutbytte
Kunnskap



kjennskap ulike gudstjenesteformer og tradisjoner
kjennskap til ulik sakramentpraksis
kjennskap til ulike liturgier i tilknytning til fødsel, konfirmasjon, vigsel og død
Ferdigheter



evne til å lede liturgiske samlinger.
evne til å gjennomføre begravelser, vigsler, barnevelsignelser, dåp og
konfirmasjoner
evne til å utvikle lokale variasjoner over tradisjonelle ritualer.
Generell kompetanse


studenten større innsikt i liturgiens plass i menneskers livstolkning
studenten større innsikt i de sjelesørgeriske aspektene ved ritualer, særlig i
tilknytning til død.
Kursbeskrivelse
Dette kurset omfatter liturgikk, gudstjenesteformer, sakramentpraksis og livsritualer som
ritualer ved fødsel, konfirmasjon, vigsel og død. Kurset omfatter en drøfting av ulike
konfesjoners tradisjoner og former, samt norsk lovgivning på dette området. Særlig vekt
legges på spørsmål knyttet til kirkelige ritualer for barn og unge. Det vil også bli praktiske
øvelser i å gjennomføre slike ritualer, sett fra et frikirkelig ståsted.
Undervisningsform
Undervisningen struktureres rundt forelesninger, gruppearbeid og praktiske oppgaver.
Ritual og liturgi har 12 undervisningstimer.
Pensumlitteratur
Segler, F.M. og R. Bradley: Christian Worship. Its Theology and Practice, (3rd Edition),
Nashville, Tennesee: B&H Publishing Group, 2006 (utvalgte sider)
57
Basden, P.A. (ed.): Exploring the Worship Spectrum, 6 Views, Grand Rapids, Michigan:
Zondervan, 2004 (utvalgte sider)
De enkelte kirkesamfunns gudstjeneste- og ritualbøker
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 ha deltatt og bestått de obligatoriske praktisk-kirkelige øvelsene og skrive et
refleksjonsnotat på 1000 ord om gudstjenestefornyelse. Oppgaven vurderes til
bestått/ikke bestått
Vurdering
For å bestå kurset må studenten ha oppfylt alle studiekravene. Det gis bestått/ikke bestått i
kurset når alle studiekravene er bestått.
58
PAL1020 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Kurs
Evalueringsform
Omfang
Årsstudium i menighetsledelse (60 stp/ECTS)
PAL1020 Kommunikasjon og prekenlære
(10stp/ECTS)
Studenten skal:
 ha deltatt i undervisningen,
obligatoriske læringsaktiviteter på
Fronter og minst én muntlig
fremføring, inkludert påfølgende
gruppeveiledning og egenrefleksjon, for
å kunne få bestått.
 skrive en oppgave på 2000 ord som
drøfter sentrale aspekter ved
kommunikasjon og forkynnelse. Tema
for oppgaven settes av faglærer.
48 undervisningstimer. (Noen av disse kan
knyttes til læringsaktiviteter på Fronter).
Læringsutbytte:
Kunnskaper






kjennskap til modeller, metoder og verktøy for kreative prosesser i forberedelsen av
en preken eller et foredrag
god kunnskap om ulike kommunikasjons- og prekensjangere; deres oppbygging og
viktigste elementer,
kjennskap til det teologiske grunnlaget for og det implisitte menneskesynet i de
ulike formene, inklusiv modeller av åndsinspirert forkynnelse.
kunnskap om sentrale elementer i retorikk og historiefortelling
kunnskap om de visuelle aspektene ved senmoderne kommunikasjon, inklusiv
kroppsspråk og bruk av IT- teknologi
Kjennskap til hvordan forkynnelse kan være transformativ ledelse i samspill med
andre elementer i møtet/gudstjenesten, organisasjonens totale praksis og
forkynneres liv.
Ferdigheter



evne til fremføre en enkel preken eller et enkelt foredrag/presentasjon
evne til effektiv å kommunisere med og lytte til tilhørerens språk og interesser
forbedret evne til å reflektere praktisk, etisk og teologisk omkring forkynnelse som
et element i transformativ ledelse og menighetsledelse
Generell kompetanse
59



en lyttende og ydmyk holdning i forhold til tilhørere og forkynnerrollen
teologisk og etisk bevissthet i forholdet til kommunikasjonsprosesser
mot, glede og lidenskap for å kommunisere autentisk og transformativt
Emnebeskrivelse
Dette emnet retter søkelyset mot kristen forkynnelse og prosessene som skaper gode
forkynnere og kommunikatorer. Studenten vil få praktisk en innføring i ulike
prekensjangre og metoder i forberedelse av kommunikasjon. Emnet vil også sette fokus på
forkynnerens indre liv og etiske integritet, og hjelpe studenten til å reflektere teologisk
omkring Åndens funksjon i kristen forkynnelse. Studenten vil også få mulighet til å delta
aktivt i felles refleksjon over hva som er god kommunikasjon gjennom blant annet
undervisning, gruppesamtaler og egne framføringer.
Undervisningsform
Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av forelesninger, dialog,
erfaringsbasert læring (caseoppgaver og øvelser) og læringsaktiviteter på Fronter. Emnet
består av til sammen 48 undervisnings- og treningstimer.
Pensumslitteratur
Gaarden, M., og Lorensen, M. R. (2013).
Homiletic, 38(1), 28 45.
http://doi.org/10.15695/hmltc.v38i1.3832 (18 sider)
Homiletic, 39(2).
http://www.homiletic.net/ojs/index.php/homiletic/article/view/4026 (18 sider)
Pentecostal Studies, 9(1), 35 58. (23 sider)
Asian Journal of
Nordhaug, H. (2000). Så mitt hus kan bli fullt. Oslo: Luther, ss 51-78, 99-224 (152 sider.
Gratis tilgang fra norske IP-adresser på nb.no)
Quicke, Michael J. (2003). 360 Degree Preaching. Hearing, Speaking, and Living the Word
Grand Rapids, Michigan: Baker Academic, ss. 19-201 (182 sider)
Robinson, Haddon W. (2001, 2. utgave). Biblical Preaching. The Development and Delivery
of Expository Messages. Grand Rapids: baker Academic, ss. 17-198 (181 sider)
Skjevesland, O. (1995). Det skapende ordet. Oslo: Universitetsforl., ss 82-154, 216-244 (100
sider. Gratis tilgang fra norske IP-adresser på nb.no)
the Prophe
60
Journal of Religious Leadership, 13(1), 78-98 (20 sider)
Alternative literature in English
Homiletic, 38(1), 28 45. http://doi.org/10.15695/hmltc.v38i1.3832
(18 sider)
Homiletic, 39(2).
http://www.homiletic.net/ojs/index.php/homiletic/article/view/4026 (18 sider)
Leoh, V. (2006). A pentecostal preacher as an empowered witness. Asian Journal of
Pentecostal Studies, 9(1), 35 58. (23 pages)
Long, Thomas G. (2005, 2. Ed.) The Witness of Preaching Louisville, Kentucky:
Westminster John Knox Press, pp. 9-244 (235 pages).
Quicke, M. J. (2003) 360 Degree Preaching. Grand Rapids, Michigan: Baker Academic, pp.
19-209 (190 pages)
Robinson, Haddon W. (2001, 2. edition) Biblical Preaching. The Development and Delivery
of Expository Messages. Grand Rapids: baker Academic, pp 17-198 (181 pages)
Journal of Religious Leadership, 13(1), 78-98 (20 sider)
Astley, J., Day, David, Francis, Leslie J. (2005). A Reader on preaching (Explorations in
practical, pastoral, and empirical theology). Aldershot: Ashgate.
Brueggemann, W. (1989) Finally Comes the Poet. Minneapolis, MN: Augsburg Fortress
Childers, J., Schmit, Clayton J. (2009). Performance in preaching. Grand rapids: Baker
Academic
10.1 (2001), ss. 81-97
Journal of Pentecostal Theology
Lewis & Lewis (1983). Inductive Preaching. Wheaton, Illinois: Crossway Books
Lowry, E. L. (2001, 2. ed) The Homiletical Plot. Louisville, Kentucky: Westminster John
Knox Press
Homiletic, 38(2), 3 47.
Robinson og Larson, red (2005). The Art and Craft of Biblical Preaching. Grand Rapids,
Michigan: Zondervan
Troeger, T. H. (1990). Imagining a Sermon, Abingdon Press.
61
__________. (1996). Ten Strategies for Preaching in a MultiMedia Culture, Abingdon Press
Åkerlund, T. (2007). Gud i kirkasyl. Kjeller: Genesis forlag
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 ha gjennomført alle obligatoriske læringsaktiviteter
 ha deltatt i praktiske øvelser, herunder minst én muntlig fremføring inkludert
 skrive en oppgave på 2000 ord som drøfter sentrale aspekter ved forkynnelse og
kommunikasjon. Tema for oppgaven settes av faglærer.
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren (A-F) settes på
grunnlag av den skriftlige oppgaven (teller 60%) og den muntlige fremføringen (teller
40%).
62
PAL1030 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
PAL1030 Konflikthåndtering (10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 skrive en oppgave på 2000 ord som
drøfter sentrale aspekter ved
konfliktløsning. Tema for oppgaven
settes av faglærer.
Læringsutbytte:
Kunnskaper
Studiet skal gi...
 deltageren en dypere forståelse av konfliktdempende kommunikasjon,
empatisk lytting og dialog.
 god kunnskap om konflikters egenart. Dette inkluderer kunnskap om ulike
faser og sykluser i en konflikt og kjennskap til ulike typer av
konfliktdynamikk på mikro og makronivå.
 god kjennskap til grunnleggende konfliktteoretiske modeller, metoder og verktøy for
konstruktiv inngripen i faktiske konflikter.
 god kjennskap til tradisjonell megling som metode, samt kjennskap til
andre former for megling/gjennopprettende prosesser (Restorative
processes) som skriptbasert stormøte (Conferencing), dialogsirkler
(Peacemaking Circles) og Samoansk sirkelmetodikk.
Ferdigheter



evne til konstruktiv konflikthåndtering basert på empatisk lytting og kompetent
prosessledelse, både i egne konflikter - og som tredjepart (megler)
evne til effektiv kommunikasjon og dialog med annerledes tenkende.
evne til å kartlegge konflikter og velge meglingsverktøy som passer til konteksten og
kompleksiteten.
Generell kompetanse


63
en lyttende holdning i ulike konflikter og til de aktørene som er en del av disse
konfliktene.
en brobyggende væremåte i møte med steile konflikter og annerledes miljøer/kultur
etc.

en forståelse av på hvilken måte upartiskhet eller «fler»partiskhet er viktig inn i
konfliktsituasjoner.
Emnebeskrivelse
Emnet gir en innføring i konstruktiv konflikthåndtering i teori og praksis på flere nivåer,
både mellommenneskelig, i organisasjoner, og på kulturelt og politisk nivå.
Emnets behandling av konflikthåndtering er tredelt. For det første gjennomgås
grunnleggende konfliktteori, med fokus på hvordan man håndterer egne konflikter. Vi ser
på konfliktopptrapping og nedtrapping og det undervises i konkrete verktøy som gir
studentene muligheten til å håndtere reelle konflikter. I tillegg får studentene
kartleggingsverktøy som er viktige for å forstå konflikters utgangspunkt og utvikling.
For det andre fokuserer kurset på hvordan man som konfliktarbeider kan gå inn i
situasjoner hvor andre mennesker er i konflikt. Hva må man passe på i forhold til egen
rolle, hvordan kan man lede parter i en konflikt i en meglingsprosess. Prinsipper for
megling og fasene i megling læres og trenes. Konkrete meglingsteknikker vil bli
gjennomgått og trent på gjennom rollespill. Spørsmål i forhold til hvilke situasjoner som
lar seg megle og ikke, vil bli problematisert gjennom gruppediskusjon og deltagelse i aktive
øvelser og refleksjon. Relevant teori presenteres for å skape en teoretisk oppdatert ramme
for undervisningen.
For det tredje gis videregående kunnskaper om avanserte meglingsformer
(gjennopprettende prosesser), gjennom en introduksjon til stormøtet (Conferencing),
dialogsirkler (Peacemaking Circles) og Samoansk sirkel. I tillegg presenteres det viktige og
økende samspillet mellom globale hendelser/konflikter og hva som skjer lokalt, for
eksempel i Oslo. Dette perspektivet samt læring på tvers av nivåer (fra internasjonale
konflikter til gruppe-, eller mellommennesklige konflikter) synliggjøres gjennom å
presentere et internasjonalt case/konflikt.
Undervisningsform
Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av forelesninger, dialog og
erfaringsbasert læring (case-oppgaver og øvelser/treninger). Emnet består av til sammen
Pensumslitteratur
Lederach, John Paul (2005) The Moral Imagination. The Art and Soul of Building Peace.
Oxford University Press (177 s.)
Zehr, Howard (2002) Little Book of Restorative Justice. Good Books (72 s.)
Dale, Geir (2006) Fra konflikt til samarbeid. Grunnbok i konfliktarbeid med ungdom.
Cappelen Akademiske Forlag, Oslo (248 s.)
Svensson og Wallensteen (2010) The Go-Between. Jan Eliasson and the Styles of
Mediation. USIP Press. Washington Press DC. (159 s.)
64
Christie, Niels (1977) Conflict as Property. The British Journal of Criminology, Vol 17 (15 s.)
Kompendium:
Galtung, Johan (2003) Både og. En innføring i konfliktarbeid. Kagges forlag (s. 19-43, s.110111)
Miall, et al (2005) Contemporary Conflict Resolution. Polity Press, (s. 159-184 og 231-245)
Rogers, Paul (2000) Losing Control. Global Security in the Twenty-first Century. Pluto
Press. (s. 1-10)
Høglund et al. (2002) Krig og fred på Sri Lanka. Världspolitikens Dagsfrågor. Nr. 5.
Utrikespolitiska Institutet. (s.1-24)
Fisher et al. Working With Conflict. Skills and Strategies for Action. Zed Books.
Responding to Conflict (s. 17-35)
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 skrive en oppgave på 2000 ord som drøfter sentrale aspekter ved konfliktløsning.
Tema for oppgaven settes av faglærer.
Vurdering
grunnlag av den skriftlige oppgaven.
65
PAL1140 Misjon, kirke og samfunn (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
stp/ECTS)
PAL1140 Misjon, kirke og samfunn (10
stp/ECTS)
Studenten skal:
 gjennomføre et casestudium eller intervju
av individ/organisasjon som har vært
nyskapende og/eller effektive innenfor
kirke, misjon eller kristent
samfunnsengasjement. Lage en skriftlig
rapport på 1000 ord som framføres i
plenum
 delta i forumdiskusjoner på Fronter
 skrive en oppgave på 2000 ord i et tema
fastsatt av faglærer
Læringsutbytte
Kunnskap




god forståelse av misjonens vesen og omfang slik det kommer til uttrykk i nyere
misjonsteologi, herunder misjonal kirke og Lausanne-bevegelsen (Cape Townerklæringen)
innføring i hva kirken er (ekklesiologi) og hva som er dens oppdrag (missiologi)
og hvordan disse aspektene kan ses i sammenheng
kunnskap om ulike modeller og perspektiver på kristent samfunnsengasjement
forståelse for hvordan den kristne troen må formidles ulikt i ulike kulturer
(kontekstualisering) og innføring i forskjellige perspektiver på hvordan dette kan
gjøres i dagens Norge
Ferdigheter




66
evne til å oppdage, analysere og lære av individer eller grupper som har vært
effektive og/eller nyskapende i sitt arbeid for å forvandle mennesker og samfunn
ferdigheter i å reflektere over sammenhengen mellom hva kirken er, hva den gjør og
hvordan den organiserer seg inkludert ulike syn på gudstjenestens funksjon
evne til å utvikle strategier for innflytelse og nyskapning med utgangspunkt i
kristen tro og tradisjon
praktiske ferdigheter i å anvende modeller for menighetsutvikling og reflektere
kritisk rundt disse
Generell kompetanse



styrke nasjonalt og globalt engasjement for «misjon med begge hender»
evangelieformidling og samfunnsengasjement/sosialt arbeid
fremme respekt og forståelse for forskjellige perspektiver på menighets- og
samfunnsutvikling
utvikle studentens klokskap og kompetanse for hvordan individer, kirker og
frivillige organisasjoner kan bidra til en rettferdig og bærekraftig verden
Kursbeskrivelse
Hva gjør Gud i verden og hvordan kan vi bidra i det han gjør? Hva er misjon, hva er dens
mål og hvilke rolle spiller kirken i dette oppdraget? Hva er «det gode samfunn» og hvordan
kan troende best engasjere seg for sosial rettferdighet og samfunnsendring? Og hvilke
betydning har alt dette for lokalmenigheten?
Dette er noen av spørsmålene som tas opp og diskuteres i PAL1140. Faget søker å
overskride de tradisjonelle skillene mellom kirke og samfunn, evangelisering og sosialt
arbeid, og fremme en helhetlig forståelse av kirkens oppdrag som tar utgangspunkt i at Gud
er aktiv i verden som både frelser og skaper. Det betyr at menigheten må nå ut til dem som
ennå ikke tror, samtidig som den søker å forvandle mennesker og samfunn.
Kurset har som siktemål å fremme teologisk refleksjon og praktiske ferdigheter i
utviklingen av modeller for menighets-, misjons- og samfunnsengasjement, primært i en
vestlig, senmoderne kontekst. Globale, pentekostale og historiske perspektiver på misjon
tas opp i faget KRI2050.
Undervisningsform
Emnet struktureres gjennom forelesninger, gruppearbeid, casestudies og presentasjoner.
Undervisnings-omfanget er på 48 timer.
Pensumslitteratur
Berentsen J. M, Engelsviken, T. og Jørgensen, K. (red.) (2004) Missiologi i dag.. 2. utg,
Oslo: Universitetsforlaget, 2004, s. 15-73; 173-186; 242-280; 295-355; 434-442, 455-458
(186 sider)
Theology for Southern Africa, 29, 3 13 (11 sider)
Journal of
Campolo A., og Fraser, D. A. (1992). Sociology through the eyes of faith. New York, NY:
Harper Collins Publishers Inc., ss. 171-289 (119 sider)
Cape Town-erklæringen
(http://www.lausanne.org/nb/cape-town-erklaeringen-2/capetown-erklaeringen. 70 sider)
from the Chur
Scandinavian Journal of Leadership and Theology, 2, (26 pages)
67
-
-
Mission and postmodernities. Oxford, UK: Regnum Books, ss. 22 35 (13 sider)
Perspectives in the World
Christian Movement. A Reader. Ralph D. Winter (red). 3. utg. Pasadena, California:
William Carey Library, ss. 384-391 (8 sider)
Mongstad-Kvammen, I., og Ottosen, E. (red.). (2014). Gud i Grunnloven. Oslo: Frekk
forlag, ss. 8-103 (105 sider)
Theology Matters 10(4), ss. 1-5 (6 sider)
Råmunddal, L. (2015). Hva handler menighetsutvikling egentlig om? En drøfting av ulike
strategiske tilnærminger til menighetsutvikling i lys av en helhetlig ekklesiologisk modell».
Scandinavian Journal of Leadership and Theology, 2 (23 sider)
Restoration
Quarterly, 48(1), 25 32 (8 sider)
HLT 2010 (15 sider)
+ 100 sider litteratur knyttet til casestudy
Alternativ litteratur på engelsk:
Journal of
Theology for Southern Africa, 29, 3 13 (11 pages)
Campolo, A., & Fraser, D. A. (1992). Sociology through the eyes of faith. New York, NY:
Harper Collins Publishers Inc., ss. 171-289 (119 sider)
Cape Town Commitment (http://www.lausanne.org/content/ctc/ctcommitment. 70 pages)
Goheen, M. W. (2014). Introducing Christian mission today: scripture, history and issues.
Downers Grove, IL: InterVarsity Press, pp. 15-116, 227-330 (220 pages)
Harris, P
Theology, 34(3), 220 232 (13 pages)
Evangelical Review of
from the Church Growth Movement and from
Scandinavian Journal of Leadership and Theology, (2)2015 (26 pages)
-
Mission and postmodernities. Oxford, UK: Regnum Books, pp. 22 35 (13 pages)
Perspectives in the World
Christian Movement. A Reader. Ralph D. Winter (red). 3. utg. Pasadena, California:
William Carey Library, ss. 384-391 (8 pages)
68
Theology Matters 10(4), ss. 1-5 (6 pages)
An Overview of the Church Growth Movement from, and back to, Its Missio
Journal of the American Society for Church Growth, 17, ss. 1-32 (33 sider)
Restoration
Quarterly, 48(1), 25 32 (8 pages)
Volf, M. (2011). A public faith: How followers of Christ should serve the common good.
Grand Rapids, MI: Brazos Press, ss. 55-145 (91 sider)
+ 100 pages of relevant litterature in area of case study
Ressurslitteratur
re
Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap, (1), 31 44.
Bevans, S. B. Models of Contextual Theology. Orbis Books, 2002.
Boyd, G. A. (2007) The Myth of a Christian Nation: How the Quest for Political Power Is
Destroying the Church . Grand Rapids, Mich: Zondervan.
Flemming, D. (2005) Contextualization in the New Testament: Patterns for Theology and
Mission. Downers Grove, Ill-: IVP Academic.
Gibbs, E., & Bolger, R. K. (2005) Emerging churches: Creating Christian community in
postmodern cultures. Grand Rapids, Mich.: Baker Academic.
York: HarperOne.
Hauerwas, S., & Willimon, W. H. (1989) Resident aliens: Life in the Christian colony.
Nashville, TN: Abingdon Press.
Research 11(3), pp. 104-112
International Bulletin of Missionary
Jenssen, Jan Inge: Kirkevekst Oslo, Rex, 1995
Kirk, J. A. (2006). Mission under scrutiny: Confronting current challenges. London:
Darton, Longman & Todd.
Malm, M. (2015) Som om Gud ikke finnes: hva skjer når livet sekulariseres? Oslo: Vårt land
forlag.
69
Newbigin, L. (1989). The Gospel in a Pluralist Society. Grand Rapids, Mich: Wm. B.
Eerdmans Publishing Company.
Paas, S. (011). Post-Christian, Post-Christendom, and Post-Modern Europe: Towards the
Interaction of Missiology and the Social Sciences. Mission Studies, 28(1), pp. 3 25
Van Gelder, C. og Dwight J. Z. (2011) The Missional Church in Perspective: Mapping
Trends and Shaping the Conversation. Grand Rapids, Michigan: Baker Academic
Wright, C. J. H. (2006)
Grove, Ill.: IVP Academic.
. Downers
Åkerlund, T. (2007) Gud i kirkeasyl: tid for å sette ham fri? Kjeller: Genesis.
Åkerlund,T. (2013) Feil fortelling fortalt: når kjærlighetens evangelium blir historien om alt
mulig annet. Kjeller: Hermon forlag.
70
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 gjennomføre et casestudium eller intervju av individ/organisasjon som har vært
nyskapende og/eller effektive innenfor kirke, misjon eller kristent
samfunnsengasjement. Lage en skriftlig rapport på 1000 ord som framføres i
plenum (30%). Kan gjøres i gruppe i så fall øker rapportens lengde.
 delta i forumdiskusjoner på Fronter (20%).
 skrive en oppgave på 2000 ord i et tema fastsatt av faglærer (50%).
Alle oppgavene vurderes på karakterskalaen A-F og vektes som beskrevet i parentes.
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Samlet karakter settes på
grunnlag av de ulike oppgavene.
71
PAL1150 Misjonale menigheter og livslang læring (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
stp/ECTS)
PAL1150 Misjonale menigheter og livslang
læring (10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 Skrive en analyse og kritisk drøfting av
en eksisterende trosopplæringsplan på
3000 ord
 Skrive en bokrapport på 1500 ord
Emnebeskrivelse
Hvordan kan kirkens undervisningsopplegg i samarbeid med hjemmet være med å
tilrettelegge for livslang læring og en kristen identitet? Hvordan ser gudstjenesteliv ut for
ulike generasjoner? Hvordan kan vi gi en alderstilpasset undervisning som ikke bare er
kognitiv, men også inviterer til en kristen erfaring? Hvordan kan ledere for de ulike
virksomhetene i den lokale kirken arbeide sammen mot felles målsettinger?
Dette er noen av spørsmålene som tas opp i PAL1150. Faget søker å overskride skiller i
arbeidet med ulike aldersgrupper for å fremme en helhetlig forståelse av kirkens oppdrag
om videreformidling av kunnskap og kjennskap til ulike aldersgrupper og generasjoner. I
dette emnet vil vi også se hvordan de kristne praksisene kan være både en del av livet i
kirken og i hjemmet.
Læringsutbytte:
Kunnskaper:
Studiet skal gi:





72
Innføring i misjonsteologiske hovedtanker som gir mening i forhold til det å arbeide
med familie, barn og ungdom.
God kjennskap til aktuell tenkning og debatt i forhold til trosopplæring, metoder og
modeller for læringsprosesser med vekt på mindre grupper.
Kunnskap til modeller for misjonerende og pastoralt lederskap med fokus på
samarbeidet mellom ulike generasjoner i det lokale kirkelige arbeidet.
Forståelse av de prosesser som finner sted når mennesker velger å bli en del av et
religiøst fellesskap, og ulike konversjonsteorier.
Kjennskap til sammenhengen mellom disippelskap og misjon, barndomserfaringer
og voksen tro.
Ferdigheter:




Evne til å forstå bakgrunnen for den aktuelle misjonstenkning og praksis i det lokale
menighetsarbeidet.
Evne til å tenke kreativt og teologisk i forhold til selve anvendelsen av en
trosopplæringsplan.
Evne til å lære og lede mennesker opp i transformative praksiser både for hjemmet
og i gudstjenesten.
Praktiske ferdigheter til å lede og tilrettelegge for både en kognitivt alderstilpasset
didaktikk og erfaringsbasert didaktikk i kirkens trosformidling.
Generell kompetanse:
Studiet skal gi:





Styrket forståelse av samarbeidet mellom kirke og hjem i forhold til trosformasjon
og livstolkning.
En bred forståelse av samspillet mellom ulike ledere i kirken i barne-og
ungdomsarbeid og i kirken forøvrig.
En generell forståelse for at kirken i sin natur er et grensesprengende fellesskap kalt
til å tjene dem som ikke er en del av fellesskapet.
En grundig forståelse av hvordan kirken kan fremme livslang læring og etterfølgelse
av Jesus Kristus og evne til å reflektere over hva slags type pastoralt lederskap som
tilrettelegger for dette.
En forståelse av bibelsk og religionspedagogiske perspektiver på overganger mellom
livets ulike faser.
Undervisningsform
Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, studentpresentasjoner og har et
omfang på 48 undervisningstimer.
Pensumlitteratur
Baker Academic. Sid. 28-230 (202 sider)
in 1 Thessalonians 2:1-
Journal of Spiritual Formation & Soul Care. (15 sider)
Tidsskrift for misjon s. 169-176 (8 sider)
Perspective, Jossey-Bass San Francisco s. 3-340 (337 sider)
Eerdmans Publishing Co. (45-82, 143-215, 353-399) (155 sider)
73
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:


skrive et bokreferat (1500 ord)
skrive en oppgave på 3000 ord med utgangspunkt i den leste litteratur
Vurdering
grunnlag av de skriftlige oppgavene. Oppgaven teller 70% og bokrapport teller 30%.
74
PAL2010 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
PAL2010 Kirkens helbredende tjeneste (10
stp/ECTS)
Studenten skal:
 skrive et refleksjonsnotat på 1500 ord
basert på relevant observasjon som kan
knyttes til pensumlitteraturen og
selvvalgt litteratur
 gjennomføre en avsluttende 3 dagers
hjemmeeksamen med innlevering på
3500 ord
Læringsutbytte
Studiet PAL2010 Kirkens helbredende tjeneste har som målsetning å gi følgende
læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi
 kjennskap til den nytestamentlige bakgrunnen for menighetens helbredende
tjeneste
 kjennskap til ulike tilnærminger til menighetens helbredende tjeneste med
utgangspunkt i katolsk, evangelikal, liberal og klassisk pentekostal teologi
 kunnskap om nyere pentekostal og karismatisk helbredelsesteologi
 praktisk kjennskap til ulike modeller for bønn om helbredelse.
Ferdigheter
 evne til å reflektere teologisk over kirkens helbredende praksis
 evne til å reflektere teologisk over forholdet mellom tro og helsefag.
Generell kompetanse
Studiet skal gi
 et teologisk helhetlig perspektiv på forholdet mellom sykdom og helbredelse, tro og
medisinsk forskning.
Emnebeskrivelse
Emnet PAL2010 Kirkens helbredende tjeneste gir en praktisk innføring i den helbredende
tjenesten, som er en del av den oppgave kirken har fått. Det vil bli gitt en bred beskrivelse
av ulike teologiske tilnærminger til temaene helse og helbredelse, og de konsekvenser disse
kan ha for en slik tjeneste. Emnet tar også opp ulike tilnærminger til sykdom og helse i
helsefag. Videre vil det bli gitt en praktisk innføring i ulike modeller for forbønn for syke.
75
Undervisningsform
Undervisningen gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig
litteratur og eventuell annen ressurslitteratur. Observasjonspraksis relatert til forbønn for
syke vil også være en del av undervisningsopplegget.
Pensumlitteratur
Andersen, Ø.: Kors eller Herlighet. Oslo: Ansgar 1985. (82 sider)
Clark, R.: Healing School Workbook: Spiritual & Medical Perspectives. Global Awakening,
2008, s. 118 121, 124 128. (9 sider)
Engeseth, A.: Kirken og de syke. Gyldendahl, 1987, s. 81 101. (20 sider)
Hiebert, P.: Anthropological Reflections on Missiological Issues. Baker Book House, Grand
- 414. (7 sider)
Koenig, H. G.: Spirituality in Patient Care: Why, How, When and What. Templeton
Foundation Press, West Conshohocken, 2007, s. 15 145. (130 sider)
Lie, G.: Helbredelse ved tro: Fra Möttligen til Tulsa. Et historisk overblikk. Refleks 1/2
2002, s. 3- 19. (16 sider)
MacNutt, F.: Healing. Ave Marie Press, 1999/2001, s. 17 236. (219 sider)
McIntyre, J.: Healing in Redemption. Refleks 1/2 2002, s. 20 35 (15 sider)
Monsen, M.: Bønnens makt. Lunde Forlag, Oslo 1998, s. 9-75.
Tangen, K. I.: Kirkens helbredende tjeneste. Hovedoppgave, Menighetsfakultetet 1993. ss. 8
119. (111 s.)
Kildelitteratur
Osborn, T. L.: Helbrede de syke. Kvinesdal: Logos. u.år. ss. 40-54. (15 sider)
Wiggelsworth, S.: Alltid voksende tro. Torp: Logos: Kvinesdal. 1976. ss. 7-16, 58-64; 136- 143.
(23 sider)
Åleskjær. Å.: Gode nyheter til de syke. Torp: Livets ord forlag, 1986: ss. 85 - 116. (31 sider)
Anbefalt lesning
Wimber, J.: Power Healing. San Francisco: Harper. 1991, ss. 126 235 (109 sider)
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal
 skrive et refleksjonsnotat (på 1500 ord) basert på relevant observasjon som kan
knyttes til pensumlitteraturen og selvvalgt litteratur
 gjennomføre en avsluttende 3 dagers hjemmeeksamen med innlevering på 3500 ord
76
Vurdering
Refleksjonsnotatet vil bli vurdert som godkjent eller ikke godkjent. Notatet må være
godkjent for at avsluttende karakter i emnet skal kunne gis.
Den avsluttende vurderingen består av en 3 dagers hjemmeeksamen på 3500 ord. Den tar
sikte på å prøve studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og
mest mulig selvstendig måte, og å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.
77
PRA1010 Praksis I (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
PRA1010 Praksis I (10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 levere 3 fastsatte og 1 selvvalgt
refleksjonsnotat (á 500 ord)
 skrive tros- og livshistorie (inntil 1000
ord)
 skrive livsvisjon (inntil 1000 ord)
 delta i øvelser og tester
 organisere praksis gjennom loggbok
 delta i praksisgrupper mellom
modulene
 delta i mentorsamtaler
Omfang
280 timer
Læringsutbytte
Studier i emnet har som målsetting å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi kjennskap til:
 egne lederferdigheter og utvikling av effektive team
 praksisfeltet med hovedvekt på organisasjon og menighet
 egen histories betydning for adferd og handling
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens evne til:
 å sammenholde teoretisk og praktisk kunnskap og reflektere over og anvende denne
 å utvikle seg selv og andre som leder
 å reflektere over egen adferd i relasjon til enkeltmennesker og fellesskap
Generell kompetanse
 erfaring i å være en reflekterende praktiker
 innsikt i eget adferdsmønster, lederferdigheter og utøvelse av lederskap
Emnebeskrivelse
PRA1010 Praksis I har til hensikt å forberede og istandsette studentene til praksis i
menigheter og organisasjoner og fungerer derfor som et innføringsemne til videre praksis
(PRA1020 og PRA1030).
Studentene introduseres for refleksjonsmodeller. Det blir innarbeidet gode rutiner slik at
studenten kan bruke disse selvstendig og i gruppeprosess også i PRA1020 og PRA1030.
VERT-modellen brukes som grunnleggende modell for å forstå praksissituasjoner.
Refleksjonssirkelen brukes som grunnleggende læringsverktøy for å møte utfordringer i
praksisfeltet med så vel kognitiv viten som praktisk erfaring.
78
Det sentrale navet i emnet er studenten. Studenten utfordres gjennom øvelser, tester og
gjennom bruk av verktøy for personlig utvikling til å se seg selv som leder fra utsiden.
Refleksjonsnotatene tar sikte på å støtte opp under den prosessen som skjer under
modulene. Siktemålet er at studenten gjennom veiledning og selvrefleksjon skal gå
gjennom en personlig og åndelig formasjon som forbereder studenten på praksis.
Pensumslitteratur
Jørgensen Jens Petter (2014): Når livet setter spor. Luther forlag.
Undervisningsform
Emnet undervises over et fullt skoleår. Første del av emnet består av 4 ulike moduler hvor
man gjennom forelesning, gruppearbeid, øvelser og skriving av troshistorie og livsvisjon
samt refleksjonsnotater forbereder studentene på praksis. I utgangspunktet arbeider man
etter de grunnleggende spørsmålene:
1.
2.
3.
4.
Hvor kommer jeg fra?
Hvem er jeg?
Hvor går jeg?
Hvem skal jeg bli?
Andre del av emnet består av utøvende praksis. Hver student velger i samarbeid med
studieveileder, egnet praksissted. Arbeidsformen skal være individuell og studenten velger
tema for sine refleksjonsnotat ut fra et læringsbehov. Dette synliggjøres i loggbok, arbeides
med i refleksjonsnotat mentorsamtaler, praksisgrupper og evalueres i emnerefleksjon.
Praksisen skal utgjøre til sammen 280 timer fordelt på modulundervisning,
refleksjonsnotat, egenstudier, mentorsamtaler, praksisgrupper, møte med studieveileder
og utøvende praksis. Utøvende praksis utgjør 6 timer i uka over 20 uker.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 levere 3 fastsatte refleksjonsnotat (á 500 ord) (samtalen om refleksjonsnotatene
skal skje i praksisgruppene og mentorsamtaler)
 levere 1 refleksjonsnotat (á 500 ord) innen tema valgt fra loggboken for praksis
(samtalen om refleksjonsnotatet skal skje med mentor og i praksisgruppen.)
 skrive tros- og livshistorie og få tilbakemelding på dette (inntil 1000 ord)
 skrive livsvisjon (inntil 1000 ord)
 delta i øvelser og tester
 delta i praksisgrupper mellom modulene
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Evalueringen i emnet gjøres
som bestått/ikke bestått.
79
PRA1020 Praksis II (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
Forutsetning
stp/ECTS)
PRA1020 Praksis II (10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 levere 2 fastsatte og 5 selvvalgte
 organisere praksis gjennom loggbok og
emnerefleksjon
 delta i praksisgrupper
Til sammen 280 timer
PRA1010 Praksis I (gjelder ikke halvårsstudium
i misjonsforståelse)
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi kunnskap om:
 praksisstedets historie og egenart
 praktisk gjennomførbar ledelse på praksisstedet
 strategisk ledelse
 åndelige formasjon
Ferdigheter
 selvledelse
 å organisere, gjennomføre og videreutvikle arbeid på praksissted
 strategisk planlegging
 å bedømme situasjoner og treffe beslutninger som møter de konkrete utfordringene
 å anvende teoretisk kunnskap i konkrete situasjoner
 å utvikle åndelig praksiser og lederskap
 å utvikle åndelige disipliner
Generell kompetanse
 evne til ledelse og gjennomføring av arbeidsoppgaver i tilknytning til praksisfelt
 øvelse i praktisk teoretisk refleksjon i tilknytning til arbeidsoppgaver og relasjon
til andre mennesker på praksissted
 evne til å identifisere behov og til å prioritere mellom dem
80
Emnebeskrivelse
PRA1020 Praksis II bygger på PRA1010 Praksis I og forutsetter at dette faget er
gjennomført. Dette gjelder ikke for de som tar praksis som en del av halvårsstudium i
misjonsforståelse. PRA1020 innledes med modul 5 som følger opp de 4 modulene fra
PRA1010, som gir en introduksjon til praksisfeltet.
Hver student velger i samarbeid med studieveileder, egnet praksissted. Arbeidsformen skal
være individuell og studenten velger tema for sine refleksjonsnotat ut fra et læringsbehov.
Dette synliggjøres i loggbok, arbeides med i refleksjonsnotat, mentorsamtaler,
praksisgrupper og evalueres i emnerefleksjon.
For dem som tar PRA1020 Praksis II som en del av halvårsstudium i misjonsforståelse,
innledes faget med en modul som vektlegger forberedelse til utøvende misjonspraksis.
Det er viktig at praksis skal gi anledning til å få ledelseserfaring på forskjellige nivå og i et
variert sett av oppgaver.
Se for øvrig praksismanualen og loggbok for nærmere beskrivelse av praksis.
Undervisningsform
Pensumslitteratur:
Selvvalgt litteratur tilsvarende 400 sider i tilknytning til refleksjonsnotat
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 levere to fastsatte refleksjonsnotater (á 500 ord)
 levere 5 refleksjonsnotat (á 500 ord) innen tema valgt fra loggboken for praksis
(samtalen om refleksjonsnotatene skal skje med mentor og praksisgruppe)
 organisere praksis gjennom loggbok og emnerefleksjon
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Evalueringen i emnet
gjøres som bestått/ikke bestått.
81
PRA1030 Praksis III (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
PRA1030 Praksis III (10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 levere 2 fastsatte og 5 selvvalgte
 organisere praksis gjennom loggbok og
emnerefleksjon
Omfang
Grunnlag
280 timer
Forutsetter PRA1010 Praksis I og PRA1020 Praksis
II
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi kunnskap:
 om praksisstedets historie og egenart
 om praktisk gjennomførbar ledelse på praksisstedet
 om strategisk ledelse
 om åndelig formasjon
 til hvordan man møter utfordringer i stressfylte situasjoner
Ferdigheter
 selvledelse
 å organisere, gjennomføre og videreutvikle arbeid på praksissted
 strategisk planlegging
 å bedømme situasjoner og treffe beslutninger som møter de konkrete utfordringene
 å anvende teoretisk kunnskap i konkrete situasjoner
 å utvikle åndelig praksiser og lederskap
 å utvikle åndelige disipliner
 å håndtere stress og indre og ytre press.
Generell kompetanse
Studiet skal gi:
 øvelse i noen av de generelle ferdighetene som opprettholdelse av åndelig praksiser,
stressmestring med mer.
 evne til ledelse og gjennomføring av arbeidsoppgaver i tilknytning til praksisfelt
 øvelse i praktisk teoretisk refleksjon i tilknytning til arbeidsoppgaver og relasjon til
andre mennesker på praksissted
 evne til å identifisere behov og til å prioritere mellom dem
82
Emnebeskrivelse
PRA1030 Praksis III bygger på PRA1020 Praksis II og forutsetter at dette faget er
gjennomført. I emnet PRA1030 Praksis III har HLT organisert praksis i tilknytning til
bachelor i teologi og ledelse. Det er viktig at praksis skal gi anledning til å få
ledelseserfaring på forskjellige nivå og i et variert sett av oppgaver.
Se for øvrig praksismanualen og loggbok for nærmere beskrivelse av praksis.
Undervisningsform
PRA1030 innledes med modul 6 som følger opp de 5 modulene fra PRA1010 og PRA1020.
Hver student velger i samarbeid med studieveileder, egnet praksissted. Arbeidsformen skal
være individuell og studenten velger tema for sine refleksjonsnotat ut fra et læringsbehov.
Dette synliggjøres i loggbok, arbeides med i refleksjonsnotat mentorsamtaler,
praksisgrupper og evalueres i emnerefleksjon.
Pensumslitteratur:
Selvvalgt litteratur tilsvarende 400 sider.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 levere to fastsatte refleksjonsnotater (á 500 ord)
 levere 5 selvvalgte refleksjonsnotat (á 500 ord) innen tema valgt fra loggboken
(samtalen om refleksjonsnotatene skal skje med mentor og praksisgruppe)
 organisere praksis gjennom loggbok og emnerefleksjon
Vurdering
For å bestå emnet må studenten har fullført alle studiekravene. Evalueringen i emnet
gjøres som bestått/ikke bestått.
83
RLE1020 Etikk og samfunnsanalyse (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Kurs
Evalueringsform
Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS)
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5
stp/ECTS)
RLE1022 Etikk (5 stp/ECTS)



Omfang
Emnebeskrivelse
skrive en bokrapport fra selvvalgt
fagrelatert bok som skal presenteres
muntlig
gjennomføre en flervalgsprøve
(multiple-choice)
i kurset Etikk skrives en
prosjektoppgave eller en gruppeoppgave
der hvert gruppemedlem bidrar med
2500 ord
Dette emnet gir studenten en innføring i å tenke sosiologisk og teologisk om det samfunnet
hun eller han lever i. Emnet vil også presentere ulike former for kristent
samfunnsengasjement og hjelpe studenten til å se seg selv i en større sammenheng og til å
reflektere over hvordan hun eller han kan leve etisk og tjene det postmoderne samfunnet vi
lever i. Emnet vil presentere hvordan kristen etikk har sine røtter i den bibelske visjonen
om Guds rike og i et kristent fellesskap som er kalt til å modellere denne visjonen. Emnet
søker å avklare sentrale dyder og normer innenfor kristen etikk og i andre etiske
tradisjoner. Emnet vil også behandle Den Hellige Ånds rolle i kristen etikk.
Se de individuelle kursbeskrivelsene for RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS)
og RLE1022 Etikk (5 stp/ECTS) for en beskrivelse av læringsutbytte, undervisningsformer,
pensumlitteratur og evaluering.
84
RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Grunnstudium i RLE (60 stp/ECTS)
Grunnstudium i kristendom (60 stp/ECTS)
RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5
stp/ECTS)
Kurs
Evalueringsform


skrive en bokrapport fra selvvalgt
fagrelatert bok som skal presenteres
muntlig
gjennomføre en flervalgsprøve
(multiple- choice)
Deltidsstudenter skal skrive bokrapport uten
muntlig framføring og gjennomføre multiple
choice prøven.
Omfang
Læringsutbytte
Kunnskap





god kunnskap om modeller for etisk samfunnsvitenskap og deskriptiv etikk
kjennskap til grunnleggende sosiologiske paradigmer
kjennskap til sosiologiske perspektiver på moderniteten
god kunnskap om Mary Douglas og Sherwood Lingenfelters modell for
kulturanalyse
kjennskap til samfunnsvitenskapelige metoder
Ferdigheter
Studiet skal gi
 evne til å reflektere over sosiale og kulturelle fenomener ved hjelp
samfunnsvitenskapelige perspektiver
 evne til å forstå etisk tenking i et sosialt og kulturelt perspektiv
 evne til å utføre enkel samfunnsvitenskapelig forskning
Generell kompetanse


en empatisk tilnærming til mennesker man studerer
en kritisk tilnærming til kultur og samfunn
Kursbeskrivelse
Dette kurset gir studenten en innføring i å tenke sosiologisk om det senmoderne
samfunnet. Kurset gir også en elementær innføring i sosialantropologisk analyse av
tradisjonelle kulturer. Studenten vil få presentert ulike former for deskriptiv etikk og lære
85
å reflektere over hvordan forskning kan være en moralsk praksis. Kurset vil gi
grunnleggende innføring i sentrale samfunnsvitenskapelige perspektiver og metoder.
Undervisningsformer
I kurset Kultur og samfunnsanalyse struktureres undervisningen rundt forelesninger og
gruppearbeid. Hver student skal skrive en bokrapport fra en selvvalgt fagbok eller to
artikler som omhandler samfunn og/eller kultur tilsvarende 50-100 sider. Boken/artiklene
skal godkjennes av faglærer. I bokrapporten forventes det at studenten reflekterer faglig
rundt bokens tematikk i forhold til pensum. Studenten skal legge fram denne bokrapporten
muntlig og vil motta en tilbakemelding fra faglærer. I tillegg skal studenten gjennomføre en
multiple choice prøve på Fronter.
Pensumlitteratur
Bauman, Zygmunt og May, Tim. (2004) Å tenke sosiologisk. Oslo: Abstrakt forlag, s 27-58,
77-117 (71 sider).
Cartledge, M. J. (2003). Practical theology (Studies in pentecostal and charismatic issues).
Carlisle: Paternoster, s 69-102 (33 sider).
Fraser, D., Campolo, Tony. (1992) Sociology through the eyes of faith. Leicester: Apollos, s
103-121, 138- 168, 191- 212 (69 sider).
Lingenfelter, Sherwood. (1998) Transforming culture. Grand Rapids: Baker Academic
Press, s 11 63 (52 sider).
March 2006, s 38-42 (4 sider).
, Foresight Europe, No. 2, October 2005
Bryman, A. (2008) Social research methods (utg. 3). Oxford: Oxford University Press.
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:
 Gjennomføre den obligatoriske undervisningen.
 Skrive en bokrapport fra selvvalgt fagrelatert bok. Denne karakterfestes. Karakteren
teller 100 %.
 Gjennomføre en flervalgsprøve (multiple-choice). Evalueres som bestått/ikke
bestått.
Deltidsstudenter skal kun skrive bokrapport uten muntlig framføring og gjennomføre
multiple-choice prøven.
Vurdering
grunnlag av bokrapporten (100 %) og multiple choice prøven (bestått/ikke bestått).
86
Deltidsstudentene trenger kun å skrive bokrapport og gjennomføre multiple choice prøven
for å bestå emnet. Karakter i faget (A-F) settes på grunnlag av bokrapporten (100 %) og
multiple choice prøven (bestått/ikke bestått).
87
Studieprogram
Kurs
Evalueringsform
stp/ECTS)

skrive en individuell oppgave på 2500
ord eller en gruppeoppgave der hvert
gruppemedlem bidrar med 1500 ord.
Oppgaven skal presenteres muntlig i
klassen. (Studenter med redusert tid
har ikke muntlig fremføring).
Omfang
Læringsutbytte
Kunnskap





Kunnskap om hva Bibelen sier om etikk og etisk livsførsel
Kjennskap til forholdet mellom kristen etikk og allmenn etikk
Kunnskap om ulike tilnærminger til spørsmålet om universell etikk og til etisk
dialog på tvers av tradisjoner
Kjennskap til ulike etiske tilnærmingsmåter og metoder
Kjennskap til utvalgte tema innenfor områdeetikken. Dette inkluderer,
menneskeverd, familie og samliv, kultur, arbeid og yrke, miljø og forvalteransvar,
økonomi og politikk
Ferdigheter
Studiet skal gi
 Evne til å forankre etisk tenking i bibelske verdier.
 Evne til å reflektere etisk over sosiale og kulturelle fenomener
 Evne til å belyse et etisk problem ved hjelp av ulike etiske tilnærmingsmåter
Generell kompetanse


Forbedret evne til moralsk dømmekraft og god etisk livsførsel.
Respekt for egen og andres etiske overbevisning
Kursbeskrivelse
Kurset vil gi en innføring i kristen etikk, hva Bibelen sier om etiske spørsmål og
betydningen av det kristne fellesskapet for et etisk liv. Sentrale dyder og normer innenfor
den kristne etikken og Den Hellige Ånds rolle i forhold til dette vil bli berørt. Videre vil
kurset belyse forholdet mellom allmenn etikk og kristen etikk og presentere forskjellige
etiske tilnærmingsmåter. Studiet skal gi studentene hjelp til å drøfte konkrete etiske
spørsmål med fokus på aktuelle problemstillinger.
88
Undervisningsform
Undervisningen vil veksle mellom forelesninger og seminar. I seminarene skal studentene
delta aktivt i gruppesamtaler og diskusjoner, og kan bli bedt om å presentere utvalgt
pensummateriale for klassen. Undervisningen har et omfang på 24 undervisningstimer.
Pensumlitteratur
Journal of Pentecostal Theology, 13(1), 31-56 (25 sider).
Hauerwas, Stanle., Willimon, William H. (2014): Resident aliens. Expanded 25th
Anniversary Edition. Nashville: Abingdon Press, s. 11-111 (100 sider).
Heiene, Gunnar, Thorbjørnsen, Svein Olaf (2014): Kristen etikk. En innføring. Oslo:
Universitetsforlaget, s.15-232 (217 sider)
McClendon, J. W. (2002): Ethics. Systematic Theology . Rev.ed. Nashville: Abingdon Press.
Rae, Scott (2009): Moral Choices: An Introduction to Ethics. 3rd ed Grand Rapids, Mi.:
Zondervan.
Teologi
Verbum forlag, Oslo: Verbum forlag, ss.
239-254.
Østnor, Lars (red)(1995): Mange religioner en etikk? Oslo: Universitetsforlaget, ss. 99115; 215-248.
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:
 skrive en individuell oppgave på 2500 ord eller en gruppeoppgave der hvert
gruppemedlem bidrar med 1500 ord. Oppgaven skal presenteres muntlig i klassen.
(Studenter med redusert tid har ikke muntlig fremføring).
Vurdering
89
RLE1030 Religions- og livssynskunnskap (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Grunnstudium i kristendom/KRLE (60 stp/ECTS)
RLE1030 Religions- og livssynskunnskap (10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 Gjennomføre en seks (6) timers skoleeksamen som gis
gradert karakter
Omfang
Læringsutbytte
Emnet RLE1030 Religions- og livssynskunnskap (10 stp/ECTS) har som målsetting å gi
Kunnskap
Studiet skal gi:
 Kunnskap om religions- og livssynsbegrepet og drøfte forholdet mellom disse
begrepene
 God kunnskap om historien, utbredelsen, hellige tekster, troslæren, mangfoldet og
fromhetslivet i de fire verdensreligionene jødedommen, islam, hinduismen og
buddhismen
 God kunnskap om sekulariseringsprosesser til å drøfte forholdet mellom disse og
den samfunnsmessige konteksten med religions- og livssynsmangfold
 Kunnskap om hovedtrekkene i virkelighetsforståelsen, menneskesynet og etikken i
sekulære livssyn
 Kunnskap til å drøfte forholdet mellom religionsfrihet og totalitære
samfunnsideologier
 God kunnskap om nyreligiøsiteten med særlig vekt på dens historiske opprinnelse
og ulike retninger
Ferdigheter
 Evne til å undervise i religion og livssyn i skolen ut fra gjeldende læreplaner
 Evne til å formidle religiøse oppfatninger og livssynsmessige resonnement som man
ikke selv deler, med saklighet og respekt
 Evne til å redegjøre for likheter og forskjeller mellom forskjellige religioner og
livssyn, også i forhold til eget ståsted
Generell kompetanse
Studiet skal gi:
 Forståelse og respekt for andre menneskers tro, livssyn og fromhetsliv
 Innsikt i betydningen av å ta andre mennesker tro og livssyn på alvor, og investere
nok innsats i studiet av deres religion og livssyn
90


Trygghet i egen trosoverbevisning i møte med mennesker med annen religiøs eller
livssynsmessig overbevisning
Evnen til å drøfte ulike utfordringer som et samfunn med religions- og
livssynspluralitet gir
Emnebeskrivelse
Emnet gir en grunnleggende innføring i de fire verdensreligionene jødedommen, islam,
hinduismen og buddhismen og i nyreligiøse bevegelser i Vesten. De ulike
verdensreligionene studeres ut fra et historisk perspektiv og deres respektive tros- og
atferdsformer, og sammenliknes med virkelighetsforståelsen, menneskesynet og etikken i
de mest sentrale livssynene. Det gis også en innføring i ulike særtrekk ved nyreligiøse
bevegelser.
Undervisnings- og arbeidsform
Emnet består av 48 undervisningstimer. Det gis ca. 20 timer i jødedom og islam, ca. 16
timer i hinduisme og buddhisme og ca. 12 timer i sekulære livssyn og nyreligiøsitet.
Undervisningen består hovedsakelig av forelesninger, men det vil også bli arrangert
ekskursjoner til templer (moské, synagoge, buddhistisk eller hinduistisk tempel) og andre
typer religiøse institusjoner i Oslo-området.
Pensumlitteratur
Rian, Dagfinn og Eidhamar, Levi Geir (2012): Jødedommen og islam. 2. utgave.
Kristiansand: Høyskoleforlaget, ss. 11-249.
Jacobsen, Knut A. og Thelle, Notto (2012): Hinduismen og buddhismen. Kristiansand:
Høyskoleforlaget, ss. 38-330.
Aadnanes, Per Magne (2012): Livssyn. 4. utgåve. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 11-74 og 130291.
Utdanningsdirektoratet: Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk, ss. 1-10.
Dokumentet finnes på: http://www.udir.no/kl06/RLE1-02.
Utdanningsdirektoratet: Læreplan i religion og etikk, ss. 1-7. Dokumentet finnes på:
http://www.udir.no/kl06/REL1-01.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:

gjennomføre en seks (6) timers skoleeksamen som gis gradert karakter
Vurdering
grunnlag av skoleeksamen.
91
RLE1040 Religionsdidaktikk med praksis (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
stp/ECTS)
RLE1040 Religionsdidaktikk med praksis (10
stp/ECTS)
Studenten skal:
 Skrive oppgave over oppgitt tema på 2500
ord
 Skrive praksislogg på 1500 ord
24 undervisningstimer + praksis
Læringsutbytte:
Emnet RLE1040 Religionsdidaktikk med praksis (10 stp/ECTS) har som målsetting å gi
Kunnskap
Studiet skal gi:
 Kunnskap om religionsfagets læreplanhistorie, begrunnelse og målsetting i norsk
skole
 Kunnskap om kompetansemålene og innholdet i læreplanene for Kristendom,
religion, livssyn og etikk (grunnskole) og Religion og etikk (videregående skole)
 Kunnskap til å drøfte ulike perspektiver ved undervisning i faget med hensyn til
elev- og lærerforutsetninger og arbeidsmetoder
 Kunnskap om fortellingsdidaktikk som tilnærming i faget
Ferdigheter
 Evne til å belyse og drøfte religionsdidaktiske og livssynsmessige problemstillinger
 Evne til å planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg i samsvar med gjeldende
læreplaner
 Evne til å drøfte særskilte yrkesetiske utfordringer knyttet til religionsundervisning
i et samfunn preget av kulturelt og livssynsmessig mangfold
Generell kompetanse
Studiet skal gi:
 Evne til å reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
 Evne til å beherske faglig relevante verktøy, teknikker og arbeidsformer
 Evne til å formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig om livssynsteori og
religionsdidaktikk i form av teorier, problemstillinger og løsninger
Emnebeskrivelse
Emnet gir en innføring i religions- og livssynsdidaktikk. Religionsfagets historiske plass i
norsk skole og læreplanens målsettinger, begrunnelse og kompetansemål vil særlig bli
92
drøftet. Videre vil elevforutsetninger, som moralsk og kognitiv utvikling, bli presentert.
Didaktikken vil særlig drøfte ulike aspekter ved religionsundervisningen og ulike
undervisningsmetoder, herunder bruk av fortellinger og estetiske perspektiver som film i
undervisningen.
93
Emnet består av 24 undervisningstimer i Religionsdidaktikk og 10 timer
undervisningspraksis med veiledning. Praksisen blir organisert slik at studenten deltar i og
får ansvar for undervisning, alene eller sammen med medstudent, i faget Kristendom,
religion, livssyn og etikk i en grunnskole eller i faget Religion og etikk i en videregående
skole under veiledning av en øvings- eller faglærer.
Pensumlitteratur
Breidlid, Halldis og Nicolaisen, Tove (2011): I begynnelsen var fortellingen. 2. utg. Oslo:
Universitetsforlaget, ss. 19-75 og 139-278.
Sødal, Helje Kringlebotn (red.) (2009): Religions- og livssyndidaktikk. En innføring. 4. utg.
Oslo: Cappelen Damm, ca. 190 sider.
*Utdanningsdirektoratet: «Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).» 10
sider. «Læreplan for religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram».
7 sider. Dokumentene finnes også på: http://www.udir.no/kl06/RLE1-02/ og
http://www.udir.no/kl06/REL1-01/
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 Skrive oppgave over oppgitt tema på 2500 ord
 Skrive praksislogg på 1500 ord
Vurdering
94
TEO1010 Nytestamentlig gresk
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
grammatikk (10 stp/ECTS)
Årsstudium i teologi (60 stp/ECTS)
TEO1010 Nytestamentlig gresk - grammatikk
(10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 Delta i undervisningstimene med
samtale og øvelser i grammatikk og
oversettelse
 Delta i studiegrupper/kollokviegrupper
også ut over rammetimetallet for
kurset
 Delta på Fronter
 Levere ukeoppgaver som vurderes til
bestått/ikke bestått
 Gjennomføre en avsluttende skriftlig
skoleeksamen på 4 timer
Læringsutbytte
Studier i emnet har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap


God kunnskap om grunnelementene i gresk grammatikk.
Kjennskap til et grunnleggende ordforråd på ca. 330 ord.
Ferdigheter

Evne til å oversette enklere nytestamentlige tekster
Generell kompetanse


Erfaring i å oversette greske tekster til norsk eller engelsk.
Innsikt i hvordan de greske tekstene er bygget opp og hvilke utfordringer
oversettelse til norsk eller engelsk innebærer.
Emnebeskrivelse
TEO1010 gir en innføring i nytestamentlig koinégresk, morfologi og syntaks. Dette brukes i
oversettelse av utvalgte tekster fra Det nye testamente. Det blir forelest i gresk
skriftsystem, grammatikk, morfologi og syntaks. De tjue innledende leksjonene og et utvalg
av de videregående øvelsene i Bjørn Helge Sandveis Øvingshefte for begynnere i koinegresk er hovedverktøy i studiet. Ettersom dette øvingsheftet er bygget opp rundt
nytestamentlige tekster, kommer studenten helt fra starten av i berøring med Det nye
testamentes greske tekst. Mot slutten av semesteret arbeides det med tekster fra Joh 1-4.
95
Gloser i dette tekstavsnittet som forekommer mer enn 10 ganger i NT, skal læres. Det
utgjør et omfang på ca. 330 ord. Det forventes at studenten deltar aktivt i timene både med
oppgaver og lesing.
Undervisningsform
Undervisningen struktureres som forelesninger, oppgaveløsning, oversettelsesseminar og
kollokviegrupper. Undervisningsomfanget er på 48 undervisningstimer med
kollokviegrupper i tillegg.
Pensumlitteratur
Gresk grammatikk
Leivestad, Ragnar og Sandvei, Bjørn Helge, Nytestamentlig gresk grammatikk. Oslo:
Universitetsforlaget, 1996.
Bredere introduksjoner med øvelser, etc.:
Duff, Jeremy. The Elements of New Testament Greek. Cambridge: The University Press, 3rd
ed. 2005.
Mounce, William D. Basics of Biblical Greek. Grammar. Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 2nd ed.
2003.
Mounce, William D. Basics of Biblical Greek. Woorkbook. Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 2nd
ed. 2003.
Sandvei, Bjørn Helge. Øvingshefte for begynnere i koine-gresk. 7. utg. Oslo:
Litteraturtjenesten ved Det teologiske Menighetsfakultet, 2005 (Kjøpes på Vivo
(tidligere Bok & Media))
Studieredskaper:
Mounce, William D. Biblical Greek. Survival Kit. Grand Rapids, Mi.: Zondervan. Basics of
Biblical Greek Vocabulary Cards and Vocabulary Audio CD, and Zondervan “Get an
A!” Study Guides: Biblical Greek (chart).
Wallace, Daniel B. New Testament Greek Syntax. Zondervan “Get an A!” Study Guides
(chart). Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 2009.
NT tekst
Nestle-Aland (Nestle, Erwin & Aland, Kurt): Novum Testamentum Graece. Stuttgart:
Deutsche Bibelgesellschaft, 1993 (27. reviderte opplag eller senere).
Aland, Barbara. The Greek New Testament. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1993.
Ordbøker, vokabularhjelp og konkordanser
Bauer, Walter. Aland, Kurt og Aland, Barbara. Griechisch-deutsches Wörterbuch zu den
Schriften des Neuen Testaments und der frühchristlichen Literatur. Walter de
Gruyter, Berlin/New York 1988 (6. utgave). Engelsk utgave:
96
Bauer, Walter og Danker, Fredrik William. A Greek-English Lexicon of the New Testament and
Other Early Christian Literature. Chicago: University of Chicago Press, 2000.
Newman, B. M.: A Concise Greek-English Dictionary of the New Testament .Stuttgart:
Deutsche Bibelgesellschaft, 1993.
Haubeck, Wilfrid og Siebenthal, Heinrich von, Neuer sprachlicher Schlüssel zum griechischen
Neuen Testament. Giessen: Tvg, 1994/1997, 2 bind.
Mounce, William D. Basics of Greek. Vocabulary Cards. Zondervan Vocabulary Builder Series.
Grand Rapids, Mi.: Zondervan, 2004 (1000 cards).
Rogers, Cleon Jr. og Rogers, Cleon III. The New Linguistic and Exegetical Key to the Greek
New Testament. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 1998.
Sandvei, Bjørn Helge. Glosekort til det greske nytestamente. Oslo: Litteraturtjenesten ved
Det teologiske
Menighetsfakultet, 2003. (Kjøpes på Vivo (tidligere Bok & Media))
Voorst, Robert E. Van. Building Your New Testament Greek Vocabulary. Grand Rapids, Mi.:
Eerdmans, 1990.
Zerwick, Max og Grosvenor, Mary. A Grammatical Analysis of the Greek New Testament.
Rome: Editrice Pontificatio Instituto Biblico, 1996.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 ha deltatt i studiegrupper/kollokviegrupper også ut over rammetimetallet for
kurset
 ha deltatt på Fronter
 ha fått «bestått» på minst seks av sju ukeinnleveringer. NB! Den siste av de sju
innleveringene må bestås.
 ha fått ståkarakter på avsluttende 4 timers skoleeksamen som graderes A-F (F er
Vurdering
97
TEO1020 Nytestamentlig gresk
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
tekstlesning (10 stp/ECTS)
TEO1020 Nytestamentlig gresk tekstlesning
(10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 Delta i undervisningstimene med
samtale og øvelser i grammatikk,
setningsanalyse og oversettelse
 Delta i 24 timer kollokviesamlinger/
studiegrupper
 Delta på Fronter
 Levere innleveringsoppgaver som
vurderes til bestått/ikke bestått
 Gjennomføre en totimers skriftlig prøve
som vurderes til bestått/ikke bestått
 Gjennomføre en skriftlig skoleeksamen
på 4 timer
Læringsutbytte
Kunnskap



Fordypet kjennskap til nytestamentlig gresk grammatikk
Innlæring av et grunnleggende ordforråd på ca. 1000 ord (alle ord i NT som
forekommer 10 ganger eller mer).
Godt kjennskap til et utvalg greske tekster fra Lukas/Apostlenes Gjerninger, Paulus
Ferdigheter


Evne til å lese og oversette kursets utvalg av greske NT-tekster
Evne til å oversette ukjente greske NT-tekster (og andre koine-tekster) ved hjelp av
basiskunnskaper og standard språklige hjelpemidler.
Generell kompetanse


98
Innsikt i hvordan de greske tekstene er utformet og hvilke utfordringer oversettelse
til norsk eller engelsk innebærer.
Kjennskap til et av antikkens hovedspråk og derved tilgang til hellenismens andre
greske tekster.
Emnebeskrivelse
Emnets målsetting er at studenten skal bli i stand til å lese og oversette greske tekster på
egen hånd fra Det Nye Testamente. Studenten skal kunne analysere setninger og ha god
kjennskap til gresk morfologi og syntaks. Greske gloser med en hyppighet på over 10
ganger i NT forventes det kjennskap til.
TEO1020 struktureres som et lesekurs hvor studentene gjennomgår øvelser og oversetter
under veiledning utvalgte avsnitt av den nytestamentlige greske tekst ut fra Nestle-Alands
Novum Testamentum Graece (28. utgave).
Det leses tekster fra forskjellige litterære sjangere som evangelium, historieverk,
brevlitteratur og apokalypse, i det vesentlige fra Det nye testamentes to mest omfattende
forfatterskap, Lukas og Paulus. Tekstutvalget tjener dessuten det hensyn at det danner
grunnlag for eksegesen i TEO2110.
Tekstutvalg
Det leses fra følgende tekstutvalg:
 1 Kor kap. 1-4 og 12,1-15,11
 Rom kap. 1-3 og kap. 8
 Luk 1,1-4; 4,1-30; 9,51-10,42; kap. 15 og kap. 24
 Apg kap. 1-2; 8,4-25; 10,1-11,18; kap. 15; 17,16-34; kap 26
 Åp kap. 12-13 og 22,1-7
Undervisningen struktureres som oversettelsesseminar og kollokviegrupper.
Undervisningsomfanget er på 48 undervisningstimer med kollokviegrupper i tillegg.
Pensumlitteratur
Gresk grammatikk
Leivestad, Ragnar og Sandvei, Bjørn Helge. Nytestamentlig gresk grammatikk. Oslo:
Universitetsforlaget, 1996.
Sandvei, Bjørn Helge Øvingshefte for begynnere i koine-gresk. 7. utg. Oslo:
Litteraturtjenesten ved Det teologiske Menighetsfakultet, 2005 (Kjøpes på Vivo
(tidligere Bok & Media))
Duff, Jeremy,The Elements of New Testament Greek. Cambridge: The University Press, 3rd ed.
2005.
Mounce, William D. Basics of Biblical Greek Grammar. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 2nd
ed. 2003.
Mounce, William D., The Morphology of Biblical Greek,Grand Rapids, Mich.: Zondervan,
1994.
Wallace, Daniel B., Greek Grammar Beyoind the Basics. An Exegetical Syntax of the New
Testament. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 1996.
99
Zerwick, Max og Grosvenor, Mary, A Grammatical Analysis of the Greek New Testament.
Rome: Editrice Pontificatio Instituto Biblico, 1996.
NT tekst
Nestle-Aland (Nestle, Eberhard, Nestle, Erwin,Aland, Barbara, Aland, Kurt): Novum
Testamentum Graece. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 2012 (28. reviderte
opplag).
Aland, Barbara, The Greek New Testament. Stuttgart: Deutsche Bibelgesellschaft, 1993.
Aland, Kurt. Synopsis Quattuor Evangeliorum. Locis parallelis evangeliorum apocryphorum et
patrum adhibitis editit. Editio tertia decima revisa. Stuttgart: Deutsche
Bibelgesellschaft, 1996.
Ordbøker, vokabularhjelp og konkordanser
Bauer, Walter. Aland, Kurt og Aland, Barbara, Griechisch-deutsches Wörterbuch zu den
Schriften des Neuen Testaments und der frühchristlichen Literatur. Walter de
Gruyter, Berlin/New York 1988 (6. utgave). Engelsk utgave:
Bauer, Walter og Danker, Fredrik William, A Greek-English lexicon of the New Testament and
other early Christian literature. Chicago: University of Chicago Press, 2000.
Newman, B. M.: A Concise Greek-English Dictionary of the New Testament. Stuttgart:
Deutsche Bibelgesellschaft, 1993.
Haubeck, Wilfrid og Siebenthal, Heinrich von, Neuer sprachlicher Schlüssel zum griechischen
Neuen Testament. Giessen: Tvg, 1994/1997, 2 bind.
Mounce, William D., Basics of Greek Vocabulary Cards (Zondervan Vocabulary Builder Series.
Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 2004 (1000 cards).
Rogers, Cleon Jr. og Rogers, Cleon III, The New Linguistic and Exegetical Key to the Greek
New Testament. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 1998.
Sandvei, Bjørn Helge, Glosekort til det greske nytestamente. Oslo: Litteraturtjenesten ved
Det teologiske Menighetsfakultet, 2003. (Kjøpes på Vivo (tidligere Bok & Media))
Trenchard, Warren C.: Complete Vocabulary Guide to the Greek New Testament. Zondervan,
Grand Rapids 1998.
Ulrichsen, Jarl Henning: Gresk-norsk ordbok til Det nye testamente (to bind). Trondheim:
Tapir, 2009
Voorst, Robert E. Van, Building Your New Testament Greek Vocabulary. Grand Rapids, Mich.:
Eerdmans, 1990.
Kohlenberger Iii, J.R.; Goodrick, E.W.;.Swanson, J.A.: The Exhaustive Concordance to the
Greek New Testament. Zondervan, Grand Rapids, 1995.
100
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 ha deltatt i 24 timer kollokviesamlinger/studiegrupper med minimum 75 %
tilstedeværelse i tillegg til undervisningen
 ha deltatt på Fronter

 ha fått bestått på en totimers skriftlig prøve etter første termin
Vurdering
grunnlag av den skriftlige skoleeksamenen (4 timer).
Tillatte hjelpemidler på eksamen
Studenten kan benytte det greske nytestamentet, enten Novum Testamentum Graece eller
The Greek New Testament (se litteraturlisten)
101
TEO1040 Apologetikk og kristen initiasjon (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Kurs
Evalueringsform
Omfang
TEO1040 Apologetikk og kristen initiasjon (10
stp/ECTS)
TEO1041 Introduksjon til apologetikk (5
stp/ECTS)
TEO1042 Kristen initiasjon (5 stp/ECTS)
Studenten skal:
 gjennomføre 4 timers skoleeksamen
 skrive et refleksjonsnotat på 1500 ord
knyttet til observasjon av kristen
initiasjon og lesing av pensumlitteratur
Emnebeskrivelse
Emnet TEO1040 Apologetikk og kristen initiasjon fordeles på kursene Introduksjon til
apologetikk (5 stp/ECTS) og Kristen initiasjon (5 stp/ECTS). Emnet gir en innføring i de
mest vanlige innvendinger mot kristen tro, og de svar som kan gis ut fra et kristent ståsted.
Andre del av studiet fokuserer på sammenhengen mellom omvendelse, tro, dåp og åndsdåp.
Se den enkelte kursbeskrivelse for læringsutbytte, undervisningsform, pensumlitteratur og
evaluering.
102
TEO1041 Introduksjon til apologetikk (5 stp/ECTS)
Studieprogram
Kurs
Evalueringsform
TEO1041 Introduksjon til apologetikk (5
stp/ECTS)
Studenten skal:
 ha deltatt i 75 % av undervisningen for å
kunne få bestått.
 ha gjennomført 4 timers skoleeeksamen
Omfang
Læringsutbytte
Studiet i kurset TEO1041 Introduksjon til apologetikk har som målsetning å gi følgende
læringsutbytte:
Kunnskap





kjennskap til klassiske problemstillinger knyttet til det ondes problem
kjennskap til eksistensielle problemstillinger og kristen tro
kjennskap til ulike typer gudsbevis, og debatten om disse
kjennskap til aktuelle problemstillinger knyttet til Bibelens historiske
troverdighet
kjennskap til debatten om forholdet mellom vitenskapelig forskning og kristen
tro
Ferdigheter
 evne til å reflektere selvstendig over argumenter som er vanlig å fremme for og
imot en kristen gudstro
 evne til å foreta drøftelser av disse spørsmålene.
Generell kompetanse
Studiet skal gi
 en grunnleggende innsikt i religionsfilosofiske problemstillinger.
 kompatense til å analysere og møte argumenter mot kristen tro med kritisk
distanse og respekt.
Kursbeskrivelse
Kurset gir innføring i noen av de mest vanlige motforestillinger mot den kristne tro, og
drøfter disse ut fra et kristent ståsted. Dette dreier seg blant annet om problemstillinger
som det ondes problem, livets mening, gudsbevis, forholdet mellom vitenskap og tro, og
historiske spørsmål angående Bibelens troverdighet.
103
Undervisningsform
Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, eget studium av faglig
litteratur og eventuell annen ressurslitteratur. Observasjonspraksis og/eller studentøvelser
vil også være en del av undervisningsopplegget.
Pensumlitteratur
Andersen, Øyvind G. (2013, 3. utg.): Våg å tenke – våg å tro! Brumunddal: Global Misjon, s.
6 – 28, 32 – 35, 37 – 39, 43 – 44, 64 – 108, 148 – 168, 174 – 197, 210 – 233, 265 –
278, 288 – 295 (ca. 160 sider).
Hick, John H. (1990, 4th Edition): Philosophy of Religion. Upper Saddle River, NJ: Prentice
Hall, s. 5-108, 125-130 ( 108 sider).
Skarsaune, Oskar (2005): Den ukjente Jesus. Oslo: Avenir forlag, s. 83 – 91, 110 – 194 (92
sider)
Kildelitteratur
Andersen, Øyvind G. (2013, 3. utg.): Våg å tenke – våg å tro! Brumunddal: Global MIsjon
(øvrige deler av boken, se ovenfor under pensumlitteratur, ca. 145 sider).
Craig, William L (2008).: Reasonable Faith: Christian Truth and Apologetics. Wheaton, Ill:
Crossway.
Strobel, Lee (1998): The Case for Christ. Grand Rapids, MI.
Strobel, Lee (2004): The Case for a Creator. Grand Rapids, MI.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal
 gjennomføre avsluttende 4 timers skoleeksamen
Vurdering
Den avsluttende vurderingen består av en 4 timers skriftlig skoleeksamen. Den tar sikte på
å prøve studentens evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og mest mulig
selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.
104
Studieprogram
Kurs
Evalueringsform
Studenten skal:
 skrive et refleksjonsnotat på 1500 ord knyttet
til observasjon av kristen initiasjon og lesing
av pensumlitteratur
Omfang
Læringsutbytte
Studiet i kristen initiasjon har som målsetning å gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi
 kjennskap til ulike kirkelige tradisjoners syn på forholdet mellom tro, dåp og
åndsdåp/Åndens gave i dag
 kunnskap om pinsebevegelsens og den karismatiske bevegelses syn på åndsdåp og
åndsfylde
 kjennskap til de viktigste tolkningene av det aktuelle nytestamentlige materialet
med vekt på beskrivelsen av kristen initiasjon i Apostlenes gjerninger
 kjennskap til de empiriske eller erfaringsmessige sidene ved åndsmeddelsen og
hvordan disse tolkes
Ferdigheter
 evne til å se sammenhengen mellom ulike kirkesamfunns teologiske tradisjon og
forståelsen av kristen initiasjon
 evne til å vurdere de ulike syn og perspektiver på omvendelse, tro, dåp og åndsdåp,
eksegetisk og i lys av praksis
Generell kompetanse
Studiet skal gi
 økt forståelse av den pentekostale og karismatiske kristendomsforms teologiske
grunnlag og praksis
 evne til å delta i en dialog om kristen initiasjon mellom forskjellige kirkelige
tradisjoner
Emnebeskrivelse
Dette emnet er en studie av sammenhengen mellom omvendelse, tro, dåp og åndsdåp.
Ulike karismatiske tradisjoner presenteres og vil bli drøftet i lys av Skriften.
Undervisningsform
litteratur og eventuell annen ressurslitteratur. Observasjonspraksis relatert til dåp og
forbønn om Åndens gave vil også være en del av undervisningsopplegget.
105
Pensumlitteratur
Brand, Chad Owen (2004): Perspectives on Spirit Baptism – five views. Nashville, Tenn.:
Broadman & Holman Publ., s. 1-290 (289 sider)
Stronstad, Roger (2012): The Charismatic Theology of St. Luke. Peabody, Mass.: Hendrickson
Publishers, s. 1-14, 37-98 (75 sider).
Ressurslitteratur
Atkinson, W. “Pentecostal responses to Dunn’s Baptism in The Holy Spirit” I Journal of
Pentecostal Theology, nr. 6 og 7 (1995), s.87-131 og 49-72.
Engelsviken, T. Et utvalg i The gift of the Spirit. Analysis and Evaluation of the Charismatic
Movement from a Lutheran Theological Perspective. Duduque, Iowa, 1981 (ph.
Thesis), s. 1-85, 411-494, 562 -571. Oslo: Gyldendal, 1982, s.57
Johnson, Maxwell E. (2007): The Rites of Christian Initiation: Their Evolution and
Interpretation.
Collegeville, MN: Liturgical Press.
Lederle, H. Et utvalg i Treasures Old and New: Interpretations of ”Spirit Baptism” in the
Charismatic Renewal Movement. Peabody: Hendrickson, 1988, s. 37-113, 124-163,
213-240.
Menzies, R. P. Empowered for Witness. The Spirit in Luke – Acts. T & T Clark International, A
Continuum imprint, 2004, ss. 230 –259. This edition first published as JPTS 6,
Sheffield Academic Press 1994.
Smith, Gordon T. (2010): Transforming Conversion: Rethinking the Language and
Contours of Christian
Initiation. Grand Rapids: Baker Academic.
Turner, M. The Holy Spirit and Spiritual Gifts in The New testament Church and Today. Rev.
utg. Peabody, Mass.: Hendricson, 1998, s. 3-347.
Wyckoff, J. W. “The baptism in the Holy Spirit” i Horton, S.: Systematic Theology. Springfield:
Logion Press, 1995, s. 423-455.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal
 gjøre observasjon av kristen initiasjonspraksis
 skrive et refleksjonsnotat på 1500 sider knyttet til observasjon av kristen initiasjon
og lesing av pensumlitteratur
Vurdering
Refleksjonsnotatet vil bli vurdert som godkjent eller ikke godkjent. Notatet må være
godkjent for at avsluttende karakter i emnet skal kunne gis.
106
107
TEO2110 Bibelfortolkning - fordypning (10 stp/ECTS)
rsstudium i teologi (60 stp/ECTS)
Emne
TEO2110 Bibelfortolkning - fordypning (10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 Skrive en eksegetisk oppgave p ̊ 2500 ord
Evalueringsform
 Skrive en hermeneutisk oppgave på 2500 ord
Studieprogram
Omfang
Forutsetter KRI1110 (10 stp/ECTS) og KRI1120 (10
stp/ECTS).
Språklig variant forutsetter TEO1010 og TEO1020
Grunnlag
Læringsutbytte
Studier i emnet har som m lsetning
gi følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studiet skal gi...






Fordypet kunnskap om samfunnsforhold i den hellenistisk-romerske verden p ̊
nytestamentlig tid.
Fordypet kjennskap til hermeneutiske prinsipper i arbeidet med
nytestamentlige tekster.
Grundigere kjennskap til innledningsspørm ̊lene for de skrifter som de
eksegesetekstene er hentet fra.
Detaljkunnskap om innhold, tankeutvikling og tolkingsproblemer i et utvalg
sentrale tekster hos Lukas og Paulus.
God kunnskap om brytningene mellom jødisk opphav og universell m ̊lsetning
i en ekspanderende kirke for jøder og hedninger.
God kjennskap til den tidlige kristne bevegelsens misjonsvirksomhet og dennes
relasjon til den samtidige kulturen.
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens...





Evne til ̊ h ̊ndtere tekstkritiske problemstillinger
Evne til reflektert anvendelse av nytestamentlig eksegetisk metodikk.
Evne til selvstendig refleksjon over broken av bibeltekster i dagens teologiske
diskurs.
Evne til kritisk vurdering av moderne oversettelser av Det nye testamente.
Språklig variant: Evne til selvstendig eksegetisk arbeid med gresk tekstmateriale
Generell kompetanse
Studiet skal gi ...
108


Erfaring i ̊ utlegge greske nytestamentlige tekster.
Kompetanse til ̊ trekke lærdom fra lesningen av nytestamentlige tekster som
kan overføres til formidlingsarbeid i dagens multikulturelle, multietniske og
multireligiøse samfunn.
Emnebeskrivelse
TEO2110 Bibelfortolkning - fordypning (10 stp/ECTS) bygger p KRI1110 Innføring i
Bibelen og KRI1120 Bibelfortolkning og skal gi en videre fordypning innenfor det bibelske
materiale. Det fokuseres p nøye eksegese av utvalgte tekster fra NT ved hjelp av et bredt
utvalg av bibelvitenskapelige metoder.
Emnet er delt opp i to komponenter som best r av eksegese fra:
a) to hovedbrev av Paulus, Romerbrevet og 1 Korinterbrev. Her legges det vekt på Paulus
evangelium og forholdet mellom hans Jødiske bakgrunn og hans universelle intensjon.
Videre vil refleksjoner over Paulus teologi, hans gudsbilde, være sentrale.
problemstilinger som angår historieskrivningen i Lukas-Acta, fokuset på fattige og
marginaliserte, lignelser, og den tidligste kirkens utvikling, og Gudsriket som teologisk
tema.
Undervisningsform
Undervisningen vil for det meste best av interaktive forelesninger, men vil ogs
inneholde oppgaveseminar med studentpresentasjoner av skriftlige arbeider og en drøfting
av disse. Undervisningsomfanget er p 48 timer med tillegg av noen timer i gruppearbeid.
I gruppearbeidet vil hver deltager eksegere og legge ut en tekst med tanke på formidling i
dagens pluralistiske samfunn.
Pensumlitteratur
a) Bibeltekst
Lukas-Acta:
Luk 1,1-4; 4,1-30; 9,51-10,42; kap. 15; kap. 24
Apg 1,1-11; kap. 2; 10,1-11,18; kap. 15; 17,16-34; kap. 26
Paulusbrev:
1 Kor kap. 1-2; 11,2-15,11
Rom kap. 1-3 og kap 8
Bibeloversettelser: NRSV og Norsk Bibel 2011 (Bibelselskapet)
Bock, Darrel L. (2012) A Theology of Luke and Acts. Grand Rapids: Zondervan.
109
Gorman, Michael. (2003) Apostle of the Crucified Lord: A Theological Introduction to Paul
& His Letters. Grand Rapids: Eerdmans.
Gorman, Michael J. (2009) Elements of Biblical Exegesis. Grand Rapids, MI: Baker Academic.
c) Supplerende Litteratur
Dunn, James D. G. (2006) The Theology of Paul the Apostle. Grand Rapids: Eerdmans.
Mittelstadt, Martin William. (2010) Reading Luke-Acts in the Pentecostal Tradition. CPT
Press.
Spencer, F. Scott. (2011) The Gospel of Luke and Acts of the Apostles. IBT. Abingdon.
Turner, Max. (1996) Power from on High: The Spirit in Israel´s Restoration and Witness in
Luke-Acts. Journal of Pentecostal Theology Supplement 9. Bloomsbury T&T Clark.
Wenk, Matthias. (2004) Community-Forming Power: The Socio-Ethical Role of the Spirit
in Luke-Acts. Bloomsbury T&T Clark.
Wright, N. T. (2015) Paul and his Recent Interpreters. Fortress Press.
Haacker, Klaus. (2003) The Theology of Paul´s Letter to the Romans. New Testament
Theology. Cambridge: CUP.
Kuhn, Karl Allen. (2015) The Kingdom according to Luke and Acts: A Social, Literary and
Theological Introduction. Baker Academics.
Språklig variant:
Metzger, Bruce. Textual Commentary on the Greek New Testament. 2 ed. Hendrickson,
2005.
d) Kommentarlitteratur
Ancient Commentary on Scriptures
Bibelverket, Nye Luther Forlag.
Hermeneia Commentaries
New International Commentary on the New Testament (NICNT)
Sacra Pagina
Word Biblical Commentary (WBC)
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 presentere eget tekstarbeid i klassen
 delta i gruppearbeid
110


skrive en eksegetisk oppgave p ̊ 2500 ord. Språklig variant: skal inneholde
eksegetisk arbeid med originalteksten.
skrive en hermeneutisk oppgave på 2500 ord. Språklig variant: skal inneholde
hermeneutisk arbeid som også diskuterer originalteksten.
Vurdering
For best emnet m alle studiekravene være fullført. Endelig karakter fastsettes p
grunnlag av karakterene p 2 skriftlige oppgaver hvor den eksegetiske oppgaven teller 50%
og den hermeneutiske oppgaven teller 50%.
111
TEO2020 Nytestamentlig teologi (10 stp/ECTS)
rsenhet i teologi (60 stp)
Kurs
TEO2020 Nytestamentlig teologi (10 stp)
For f godkjent TEO2020 m den enkelte student:
 skrive en oppgave p ̊ 3000 ord +/- 10 % p ̊ et selvvalgt tema
Evalueringsform
fra pensum etter nærmere bestemte retningslinjer. Temavalg
skal godkjennes av faglærer
 gjennomføre muntlig eksamen
Studieprogram
Omfang
Læringsutbytte
Kunnskap
Kjennskap til sentrale tema i de nytestamentlige skriftene. Dette inkluderer:
 Kjennskap til ulike modeller for å tilnærme seg nytestamentlig teologi
 God kunnskap om sentrale tema og tekster i Evangeliene og i Apostlenes gjerninger
 God kunnskap om sentrale tema i Pauluslitteraturen.
 God kunnskap om sentrale tema i Johannelitteraturen.
Ferdigheter



Evne til å reflektere over mangfold og enhet i Det Nye Testemente.
Evne til å lese tekstene i nye testamentet teologisk.
Evne til å anlysere ulike måter bibeltekster har blitt brukt i teologiske argumenter
Generell kompetanse


Innsikt i hvordan kanoniske tekster har blitt håndtert innenfor den kristne
tradisjonen.
Kristisk refleksjon over egen troshistorie og bruk av bibelen.
Emnebeskrivelse
Emnet TEO2020 Nytestamentlig teologi gir fordypet forståelse for sentrale tema i de
nytestamentlige tekstenes teologi. Et andre hovedanliggende vil være kritiske refleksjoner
rundt hvordan teologi konstrueres med bibeltekster som bakgrunn.
Undervisnings og arbeidsformer
litteratur og annen ressurslitteratur og muntlige presentasjoner og analyser.
Pensumlitteratur
Thielman, Frank S. (2011). New Testament Theology. Grand Rapids: Zondervan.
112
Balla, Peter. (1998) Challenges to New Testament Theology. Baker Academic.
Dunn, J. D. G. (2009). New Testament Theology. An Introduction. Nashville, TN.:
Abingdon.
Helyer, Larry R. (2008). The Witness of Jesus, Paul and John. An Exploration in Biblical
Theology. Downers Grove, IL: IVP.
Schnelle, Udo. (2009) Theology of the New Testament. Tr. Eugene Boring. Baker
Academic.
Horizons. Grand Rapids, Mich.: Eerdmans. s.108 -123.
Evaluering
Studiekrav
For
f



godkjent studiet, m
den enkelte student
foreta eget studium av faglig litteratur og kildelitteratur
skrive en oppgave på 3000 ord. Temavalg skal godkjennes av faglærer.
gjennomføre muntlig eksamen
Vurdering
For best emnet m studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes p
grunnlag av hjemmeeksamen og muntlig prøve som teller 50 prosent hver.
113
TEO2130 Gammeltestamentlig teologi (10 stp/ECTS)
Studieprogram Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ECTS)
Emne
TEO2130 Gammeltestamentlig teologi (10 stp/ECTS)
 En firetimers (4) skoleeksamen
Evalueringsform
 En 3000 ord oppgave
Omfang
Forutsetning
KRI1110 (10 stp/ECTS) og KRI1120 (10 stp/ECTS)
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi...




Kjennskap til ulike modeller for å tilnærme seg gammeltestamentlig teologi
Kjennskap til den kristne bruken av det Gamle Testamentet/Hebraiske Bibelen
God kunnskap om sentrale tema i gammeltestamentlig teologi
God kunnskap om historiske tilnærminger til gammeltestamentlig teologi
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens...




Evne til å reflektere selvstendig teologisk, og lese tekstene i Gamle Testamentet
teologisk.
Evne til å reflektere over hvordan teologi forholder seg til konkrete historiske
situasjoner.
Evne til å reflektere over mangfold og enhet i Det Gamle Testemente.
Evne til å analysere ulike måter bibeltekster har blitt brukt i teologiske argumenter.
Generell kompetanse
Studiet skal gi ...


En kritisk forståelse for Bibelens identitetsskapende rolle for troende mennesker.
Respekt for andres forst ̊else og tenkning omkring de bibelske tekster.
Emnebeskrivelse
TEO2130 Gammeltestamentlig teologi (10 stp/ECTS) bygger p KRI1110 Innføring i
Bibelen og KRI1120 Bibelfortolkning og skal gi en videre fordypning innenfor det bibelske
materiale. Det fokuseres p bibelteologiske perspektiver i Det gamle testamentet. Emnet
har som m lsetning sette i gang teologisk refleksjon p grunnlag av en historisk og
litterær analyse av tekstene, og gjennomgang av hvordan tekstene har blitt forstått i ulike
kontekster.
114
Undervisningsform
litteratur og annen ressurslitteratur og muntlige presentasjoner og analyser i seminarform.
Undervisningsomfanget er totalt sett p 48 timer.
115
Pensumlitteratur
Barker, David L. (2010) Two Testaments, One Bible: The Theological Relationship between
the Old and New Testaments. Grand Rapids: IVP Academic. Side 1-162.
Routledge, Robin. (2013) Old Testament Theology: A Thematic Approach. Grand Rapids:
IVP Academic. 384s.
Klink III, Edward. (2012) Understanding Biblical Theology: A Comparion of Theory and
Practice. Grand Rapids: Zondervan. 192s.
Supplerende Litteratur
Brueggemann, Walter (2008): Old Testament Theology: An Introduction. Library of
Biblical Theology. Nashville: Abingdon Press.
Childs, Brevard S. (1990) Old Testament Theology in a Canonical Context. Fortress Press.
Levenson, Jon D. (1987) Sinai and Zion: An Entry in the Jewish Bible. New York: Harper
One,
Mead, James K. (2007) Biblical Theology: Issues, Methods, Themes. Westminster John
Knox. 336s.
Moberly, Walter. (2015) Old Testament Theology: Reading the Old Testament as Christian
Scripture. Grand Rapids: Baker Academic.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 skrive en firetimers (4) skoleeksamen
 En 3000 ord oppgave
Vurdering
For best emnet m studenten har fullført alle studiekravene. Karakteren settes p
grunnlag av skoleksamen (50%) og oppgaven på 3000 ord (50%).
116
UNG1110 Barne- og ungdomsarbeidets teologiske fundament (10
stp/ECTC)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
Årsstudium i barne- og ungdomsarbeid (60
stp/ECTS)
UNG1110 Barne- og ungdomsarbeidets
teologiske fundament (10 stp/ECTS)
 En skriftlig oppgave på 2000 ord
 En bokrapport på 1500 ord
 Refleksjon rundt praksis eller egen
erfaring på 1000 ord
40 undervisningstimer og 8 timer i
kollokviegrupper
Læringsutbytte:
Kunnskaper:
Studiet skal gi:



Kjennskap til teologiske perspektiver på sentrale teologiske tema som utgjør en
ramme omkring barne- og ungdomsarbeidet
Kunnskap til kilder, modeller og praktiske metoder i forhold til teologisk refleksjon
Innsikt i den nasjonale og internasjonale diskusjonen omkring aktuelle teologiske
problemstillinger i forhold til arbeidet med barn og unge
Ferdigheter:




Ferdigheter til selvstendig teologisk refleksjon som en del av arbeidet med barn og
ungdom
Evne til å forstå hvordan personlig historie, tradisjon og kontekst har betydning for
utviklingen av teologiske synspunkter
Kompetanse i forhold til å engasjere barn og ungdom i selvstendig teologisk
refleksjon.
Evne til å forholde seg til og forstå modeller og aktuelle synspunkter innen barneog ungdomsarbeid
Studiet skal gi:


117
En grunnleggende forståelse i å lytte og forstå utviklingen av teologiske posisjoner
og verdimessige antakelser
Gi den enkelte student en form for teologisk trygghet, slik at studenten opplever å
ha kompetanse og frimodighet til å ta del i teologisk refleksjon og allmenne
verdidiskusjoner

Evne til å teologisk begrunne og reflektere over den aktuelle praksis i barne- og
ungdomsarbeid
Emnebeskrivelse
I forbindelse med den teologiske refleksjon stiller vi oss helt grunnleggende spørsmål som
spørsmålene utgjør det teologiske fundament i det kirkelige barne- og ungdomsarbeidet.
Metoder og modeller kan betegnes som kulturelt betingede redskap til å kommunisere svar
på disse spørsmålene i ord og i handling i en bestemt kulturell kontekst.
I kurset vil det være fokus på å identifisere og søke svar på de grunnleggende teologiske
spørsmål som utgjør fundamentet for Kirkens arbeid for og med barn og unge.
Undervisningsform
Undervisningen struktureres som forelesninger, gruppearbeid, studentopplegg og
feltstudier. Undervisningen i emnet har et omfang på 40 undervisningstimer og 8 timer i
kollokviegrupper.
Pensumlitteratur
Kenda Dean, Chap Clark & Dave Rahn (2001). Starting Right: Thinking Theologically about
Youth Ministry. Grand Rapids: Zondervan. (25-91,105-155,223-281, 281-285,297307,315-342, 215 sider).
Erwin, Pamela (2010): A Critical Approach to Youth Culture: Its Influence and
Implications for Ministry. Grand Rapids: Zondervan. (15-61,77-105,117-161,199-219,
138 sider)
Nordheim, Bård (2008): Kan tru praktiserast? Teologi for kristent ungdomsarbeid. Tapir
Forlag, Trondheim (316 sider)
Tilleggslitteratur
Ballard, John & Pritchard, John (1996): Practical Theology in Action. SPCK, London. (186
pp).
Borgman, Dean (1997): When Kumbaya Is Not Enough: A practical Theology for Youth
Ministry. Peabody, MA: Hendrickson Publishers. (240 pp).
Ward, Pete (1997): Youthwork and the Mission of God. London: SPCK. (140 pp).
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:
 skrive en bokrapport på 1500 ord
 skrive en refleksjon omkring egen erfaring med et av temaene kurset dekker på
1000 ord
118
Vurdering
grunnlag av den skriftlige oppgaven. Oppgaven teller 50%; refleksjon og bokrapport teller
25%.
119
UNG1120 Etablering og utvikling av barne- og ungdomsarbeid (10
stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
stp/ECTS)
UNG1120 Etablering og utvikling av barne- og
ungdomsarbeid (10 stp/ECTS)
 En skriftlig oppgave på 2000 ord,
 En refleksjon rundt praksis eller egen
erfaring på 1000 ord.
40 undervisningstimer og 8 timer i
kollokviegrupper
Læringsutbytte
Kunnskaper:
Studiet skal gi:



Oversikt over modeller for innovasjon, idéutvikling og prosjektoppstart med tanke
på etablering, revitalisering og videreutvikling av barne- og ungdomsarbeid, samt
plassering av arbeidet i en menighetskontekst.
God innsikt i ungdomskulturbegrepet, kulturanalyse og aktuelle strømninger i
ungdomskulturene.
Kjennskap til faktorer som former barn og unges verdier og tolkning av livet
Ferdigheter:




Evne til prinsipielle overveielser omkring bruken av forskjellige modeller i det
kristne barne- og ungdomsarbeidet, og vurdere mulige konsekvenser når man
anvender spesifikke modeller.
Ferdigheter til å lede både den konkrete etablering og den kontinuerlige utvikling av
et lokalt barne- og ungdomsarbeid.
Kompetanse til å utvikle ungdomsarbeidet gjennom bærekraftige strukturer ved
gjennom visjon - og verdidokumenter, evaluering og organisatorisk utvikling.
Evne til å lede en idé utviklingsprosess
Studiet skal gi:




120
Evnen til å navigere sensitivt mellom forskjellige kulturer, med spesielt henblikk på helhetlig
tenkning i menighetsbyggende arbeid.
Evne til å lede oppstart, utvikling og oppfølging av et kristent ungdomsarbeid
Fremme respekt og forståelse for ulike måter å drive kristent ungdomsarbeid
Utvikle god dømmekraft i forhold til å gjøre strategiske valg som kan lede til god
måloppnåelse i barne og ungdomsarbeidet
Emnebeskrivelse
Dette kurset vil gi innsikt i verdier og uttrykksformer som forekommer i lokale
ungdomskulturer og de samfunnsmessige impulser som utgjør rammene omkring barn og
ungdom. Samtidig som en får kunnskap om den teologiske tenkning og de historiske
strømninger som har vært med på å forme vår aktuelle tenkning og praksis i
ungdomsarbeidet. I spenningen mellom disse to arenaer utvikles kirkens mangfoldige
barne- og ungdomsarbeid.
Kurset tar sikte på å gi studenten forståelse for og kompetanse i forhold til å kunne handle i
dette spenningsfeltet og spesifikt å være med på å etablere kirkelig barne- og
ungdomsarbeid som er både autentisk og relevant i forhold til både dem som har vokst opp
med aktivt kirkeengasjement og dem som ikke har gjort det.
Undervisningsform
Forelesninger, studiegrupper, gruppearbeid, studentopplegg, feltstudier og samtale.
Undervisningen består av til sammen 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper.
Pensumlitteratur
Brundstad, Paul Otto (1998): Ungdom og livstolkning. En studie av unge menneskers tro og
fremtidsforventninger. Tapir, Oslo. (Utvalgte kapittel).
Holmkvist, Morten (red.) (2007): Jeg tror jeg er lykkelig ung tro og hverdag. Oslo: Kloster
Forlag.
Root, A. (2007): Revisiting Relational Youth Ministry: From a Strategy of Influence to a
Theology of Incarnation. Downers Grove: IVP Books. (252 sider)
De Vries, M. (2008):
and What Your Church Can Do About It. Downers Grove: IVP Books. (225 sider)
Dean, K: (2004): Practicing Passion: Youth and the Quest for a Passionate Church. Grand
Rapids, Eerdmans.
Tilleggslitteratur:
Ulstein, Jan O (red) (2005): Ungdom i Rørsle bind 2. Trondheim: Tapir Forlag. (utvalgte
artikler)
Jones, Tony (2001): Postmodern Youth Ministry. Grand Rapids: Zondervan. (238 pp)
Robbins, Duffy (2004): This Way to Youth Ministry: An Introduction to the Adventure.
Grand Rapids: Zondervan. (382 pp).
Senter, Mark, ed. (2001): Four Views in Youth Ministry and the Church. Grand Rapids:
Zondervan. (163 pp.)
Ward, Pete (1996): Growing up Evangelical: Youthwork and the Making of a Subculture.
London: SPCK, (242 pp)
121
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:



skrive en oppgave på 2000 ord
skrive en bokrapport på 1500 ord
skrive en refleksjon rundt praksis eller egen erfaring på 1000 ord
Vurdering
For å bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Oppgaven teller 50 %;
refleksjon og bokrapport teller 25 % hver.
122
UNG1130 Innføring i kristent barnearbeid (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
stp/ECTS)
UNG1130 Innføring i kristent barearbeid (10
stp/ECTS)
Studenten skal:
 ha gjennomført den obligatoriske
undervisningen
 skrive et essay på 3500 ord der metodisk
bevissthet, faglig kunnskap og
konstruktive endringsforslag skal vektes
i evalueringen. Essayet skal presenteres
i kollokviegruppen
8 kollokvietimer
Læringsutbytte
Kunnskap







kunnskap om barnets betydning i Guds rike
kunnskap om sentrale verdier i barnearbeidet
kunnskap om barnearbeidets funksjon i menighetsarbeidet
kunnskap om hvordan læring kan skje på en god måte i barnearbeidet
kunnskap om de ulike kirkesamfunns trosopplæringsplaner og de grunntanker disse
planene bygger på
kunnskap om barns utvikling, lek og læring i sosial og kulturell kontekst
kunnskap om mangfoldet i forhold til barns funksjonsevne, kjønn og etnisitet
Ferdigheter




evne til å skape et inkluderende læringsmiljø
evne til å legge til rette for åndelig erfaring i barnearbeidet
evne til å implementere en helhetlig trosopplæringplan i det lokale menighetsarbeid
evne til å føre en god dialog med barnas foreldre
Generell kompetanse



123
evne til å reflektere kritisk over egen rolle i barnearbeidet
evne til å vise omsorg
evne til å se det enkelte barns behov
Emnebeskrivelse
Barna har en unik posisjon i Guds rike. Historien om hvordan Jesus pekte på et barn og sa
at det var størst i Guds rike legger grunnen for det kristne arbeidet med barna (Matt 18: 14). Emnet gir
naturlig og forsvarlig måte kan introduseres for troserfaringer.
Det legges særlig vekt på barn og læring. Her ser man på forutsetningene barn har for
læring og hvilken betydning det har for barnearbeidet. Viktigheten av differensiering
mellom ulike grupper og alderstrinn og hvilken rolle medvirkning har for barnets læring
trekkes frem.
Barns utvikling skjer i samspill mellom barnet og dets omgivelser. Denne forståelsen av
barns utviklings har konsekvenser for valg av innhold og arbeidsmåter i barnearbeidet.
Sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter er viktige områder for læring, erfaring og
opplevelse.
Et viktig spørsmål her er i hvilken grad barnearbeidet kan bidra til en positiv
identitetsutvikling for hvert enkelt barn. Det tas sikte på at studentene utvikler en
forståelse for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får
oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet og troen.
Undervisningsform
Undervisningen struktureres rundt forelesninger, gruppesamtaler og observasjonsøvelser.
Hver student skal utarbeide et essay om et eksisterende barnearbeid, diskutere det i
forhold til relevant teori og eventuelt foreslå endringer. Dette gjøres på bakgrunn av at
studenten selv observerer et barnearbeid vedkommende ikke er aktiv i. Resultatene
presenteres og diskuteres i kollokviegrupper. Undervisningen i emnet har et omfang på 40
undervisningstimer og 8 kollokvietimer.
Pensumslitteratur
Evenshaug, Oddbjørn og Hallen, Dag (2000) Barne og ungdomspsykologi. (4.rev.utg).
Oslo: Gyldendal Akademisk. (443 sider)
Hyde, Brendan (2008) Children and Spirituality: Searching for Meaning and
Connectedness. Jessica Kingsley Publishers (159 sider)
Withers, Margaret (2006) Mission-Shaped Children: Moving Towards a Child-centered
Church. Church House Publishing (144 sider)
Ressurslitteratur
Adams, Kate; Brendan Hyde og Richard Woolley (2008) The Spiritual Dimension of
Childhood. Jessica Kingsley Publishers (160 sider)
Askland, Leif (2006): Kontakt med barn. Oslo: Gyldendal Akademisk Kap 3-4 og 6-8. (141
sider)
Bakke, Odd Magne (2005) When Children became People: the Birth of Childhood in Early
Christianity. Minneapolis, IX. (348 sider)
124
Beckwith, Ivy (2004) Postmodern Children's Ministry: Ministry to Children in the 21st
Century Church. Zondervan Publishing House (176 sider)
Copsey, Kathryn (2005) From the Ground Up: Understanding the Spiritual World of the
Child. Barnabas (160 sider)
Evenshaug, Oddbjørn og Hallen, Dag (2000) Barne og ungdomspsykologi. Spørsmål og
oppgaver (4.rev.utg). Oslo: Gyldendal Akademisk. (78 sider)
Hay, David og Rebecca Nye (2006) The Spirit of the Child. Jessica Kingsley Publishers;
Revised edition (155 sider)
Loder, James E. (1998) The Logic of the Spirit: Human Development in Theological
Perspective. Jossey Bass (384 pp).
Olofsson, Birgitta K. (1993): Lek for livet. Oslo: Forsythia (kap.1, 3, 4, 5, 6, 7, 8,9,10). (125
sider)
Sæbø, Odd Kjetil (2010) Gudsbarnet: Om troens hemmeligheter og en ny trosopplæring.
Verbum Forlag (198 sider)
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 skrive et essay på 3500 ord der metodisk bevissthet, faglig kunnskap og konstruktive
endringsforslag skal vektes i evalueringen. Essayet skal presenteres i
kollokviegruppen.
Vurdering
grunnlag av essayet.
125
UNG1140 Ungdom, tro og gudstjeneste (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
stp/ECTS)
UNG1140 Ungdom, tro og gudstjeneste (10
stp/ECTS)
 En skriftlig fremstilling på 3000 ord
 En muntlig presentasjon
8 kollokvietimer
Læringsutbytte
Kunnskaper:
Studiet skal gi:




God forståelse av utviklingspsykologiske faktorer som har betydning for barn og
unges trosutvikling. Barn og unges forskjellige tilgang til og bakgrunn for å kunne
tilegne seg tro.
Innføring i modeller og metoder i forhold til individuell åndelig veiledning
Kjennskap til forskjellige gudstjenesteformer og former for spiritualitet
Kunnskap om forskningsbaserte religionspedagogiske/didaktiske ressurser som kan
anvendes i forhold til trosformidling og forkynnelse for og med barn og unge
Ferdigheter:



Evne til å evaluere den nåværende tenkning og praksis i det kirkelige barne- og
ungdomsarbeid - en tenkning og praksis som har sin bakgrunn i en annen historisk
og kulturell kontekst
Evne til å reflektere over de muligheter som kirken står over for i
gudstjenestefeiring forkynnelse, undervisning og sjelesorg i forhold til barn og
unge
Ferdigheter til å inngå i eksistensielle samtaler og åndelig veiledning med barn og
unge
Studiet skal gi:



126
En generell forståelse for den religiøse dimensjonens betydning for enkeltindivider
og grupper
En generell innføring i de utfordringer som den kristne livstolkning står over for i
møte med en pluralistisk kultur
En generell kompetanse til å inngå i eksistensielle samtaler med barn og unge
uavhengig av deres religiøse ståsted
Emnebeskrivelse
Kirkens utfordring har til alle tider vært å forkynne og undervise evangeliet på en slik måte
at det skaper mening, tro og et ønske om å leve i etterfølgelse av Kristus. En slik
forkynnelse finner sted i spenningsfeltet mellom en generell forståelse av de behov,
verdier, verdensbilde og livsverdier som kjennetegner den lokale kontekst som kirken er en
del av. Dette emnet vil ha fokus på den utfordring det er å hjelpe barn og unge med å
utvikle både tro og spiritualitet som også gir mening utenfor de spesifikke religiøse
arenaer.
Undervisningsform
Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, studentopplegg og feltstudier, og
har et omfang på 40 undervisningstimer og 8 timer i kollokviegrupper
Pensumlitteratur
Austnaberg, h & Mæland,B (red.) (2009): Grensesprengende. Om forkynnelse for ungdom.
Trondheim: Tapir Forlag. (282 sider)
Fields, D & Robbins, Duffy (2007): Speaking to Teenagers: How to Think About, Create,
and Deliver Effective Messages. Grand Rapids: Zondervan
En undersøkelse av gudstro
og erfaring med religiøs praksis i en tidlig ungdomsalder. Trondheim: Tapir Forlag.
Birkedal, Erling (2001):
(290 sider)
Yaconelli, M (2006): Contemplative Youth Ministry: Practicing the Presence of Jesus.
Grand Rapids: Zondervan. (251 sider)
Tilleggslitteratur
Willer, T & Østergaard (2004): Jeg tror på det hele Gud, skæbnen og de syv bud.
Frederikberg: Unitas Forlag.
Fowler, James (1996): Faithful Change: The Personal and Public Challenges of Postmodern
Life. Nashville: Abingdon Press. (338 pp).
Rambo, Lewis R. (1993): Understanding Religious Conversion. New Haven & London: Yale
University Press. (272 pp).
Robbins, Duffy (1990): Ministry of Nurture. Grand Rapids: Zondervan (183 pp).
Evaluering
Studiekrav
Studenten skal:
 skrive en oppgave på 3000 ord relatert til fellesskapsformer og
kommunikasjonsformer i kirke og samfunn. Studenten redegjør for og evaluerer
kirkens aktuelle tenkning og praksis omkring gudstjenestefeiring og undervisning i
forhold til ungdom. Oppgaven har også en muntlig presentasjon av prosjektet som
det er jobbet med
 skrive en bokrapport fra en av pensumbøkene
127
Vurdering
grunnlag av de skriftlige oppgavene og den muntlige presentasjonen
128
VEL1110 Den verdibaserte endringslederen i kirke, organisasjon og
samfunn (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
Bachelor i kristendom (180 stp/ECTS)
Årsstudium i verdibasert endringsledelse (60
stp/ECTS)
Årsstudium i kristent barne- og ungdomsarbeid (60
stp/ECTS)
VEL1110 Den verdibaserte endringslederen i kirke,
organisasjon og samfunn (10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 Gjennomføre en flervalgsprøve (MC test)
 Skrive en livsvisjon eller en
observasjonsrapport tilknyttet forskning
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi:
 Kunnskap om ulike teorier om ledelse i organisasjoner med vekt på teorier om
autentisk, transformativt, tjenende og verdibasert lederskap
 Kjennskap til teologiske perspektiver på ledelse og forholdet mellom ledelse, etikk
og spiritualitet
 Kjennskap til organisasjonskultur og makrokultur som betingelse og mulighet for
ledelse
 Kunnskap om teorier om ledelse som maktutøvelse og potensielle farer ved
maktutøvelse
 Kunnskap om ulike lederidealer i ulike kulturer og om å lede i et kulturelt mangfold
 Kunnskap om ulike dimensjoner ved lederrollen, inklusive teologiske, narrative,
organisatoriske og relasjonelle dimensjoner
 Kjennskap til aktuelle praktiske tolkninger av Jesus som et forbilde for ledere
 Kunnskap om teorier om personlig utvikling, selvledelse og stressmestring
Ferdigheter
 Evne til å reflektere etisk og teologisk over lederrollen med henblikk på hvilke
ferdigheter og moralske dyder som kreves for utvikling av gode ledere
 Evne til å reflektere kritisk over ledelse og makt, inklusiv egen maktbruk
 Evne til å reflektere over kjønnsdimensjoner i ledelse
 Evne til å reflektere over relasjon mellom individ og fellesskap og hva dette betyr
for verdibasert ledelse
129

Evne til selvledelse og stressmestring ut fra en etisk livsvisjon
Generell kompetanse
Studiet skal bidra til:
 å utvikle holdninger som motiverer til tjeneste og tjenende lederskap i kirke og
samfunn
 en balansert moralsk tilnærming til å utøve innflytelse på ulike nivåer
 å utvikle dyder som ydmykhet, rettferdighet og takknemlighet
Emnebeskrivelse
Emnet VEL1110 gir en innføring i verdibasert ledelse og selvledelse. Vi vil jobbe med
spørsmål som: Hva er en god leder? Hvordan formes og trenes ledere som kan bety en
viktig forskjell i kirke og samfunn? Studenten vil lære å analysere forskjellige lederroller og
lære å identifisere hva slags kompetanse ledere må utvikle. Emnet vil gå gjennom ulike
teologiske modeller av ledelse og gi en innføring i organisasjonspsykologiske teorier,
inklusiv teorier om transformasjonsledelse, tjenende ledelse, autentisk ledelse og
situasjonsbestemt ledelse. Studenten vil også lære å reflektere kritisk og konstruktivt i
møte med slike ledelsesmodeller. Endelig vil studenten også få en innføring i hvordan hun
eller han kan utvikle en livsstrategi og ledelsesfilosofi, samt utvikle kompetanse i ledelse,
selvledelse og stressmestring. Kurset vil derfor kunne gi et godt grunnlag for livslang
læring og verdibasert ledelse i kirke, skole eller samfunn. I dette kurset vil studenten også
få anledning til et fordypet studium av en bestemt lederrolle.
Undervisningsform
Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, og i form av et eller flere
veiledete case- studier. I tillegg kommer eget studium av faglig litteratur. Emnet består av
til sammen 48 timer.
Pensumlitteratur (norsk - engelsk variant)
Banks, Robert, Bernice Ledbetter, (2004). Reviewing Leadership: A Christian Evaluation of
Current Approaches. Grand Rapids: Baker Academic, s.15 -135 (120 sider).
Blanchard, Ken og P. Hodges (2003). The Servant Leader. Nashville: Thomas Nelson
Busch, Tor (2014) Ledelse, kultur og verdier, Bergen: Fagbokforlaget, s. 37-63 (26 sider)
Covey, Stephen R. (2006) De syv gode vanene, Schultz forlag, s. 59 -75, 77-110, 167-206 (88
sider)
Einarsen, Ståle , Skogstad, Anders (2015) Ledelse på godt og vondt Bergen: Fagbokforlaget,
s.15-40, 93-112, 115-126, , 153- 165 (67 sider)
Marshall, Tom (2003). Understanding Leadership Grand Rapid: Baker Books. s. 9-129 (120
sider)
Mintzberg, Henry (2011) Managing, San Francisco: Berett- Kohler Publishing, s. 17- 96 (79
sider)
130
Tangen, Karl Inge, (2014): Om å kategorisere ledelse i lys av etikk og spiritualitet. I
Scandinavian Journal of Leadership and Theology, vol 1. (12 sider)
Tangen, Karl Inge (2015): Et teologisk perspektiv på karismatisk lederskap. I Sæther K. W.,
Tangen K. I., Pentekostale perspektiver: Bergen: Fagbokforlaget., s. 221-239 (18
sider).
Tangen, Karl Inge (2016): Veier til en
Aadland, Einar, (2007). Den truverdige leiaren Oslo: Samlaget. S. 11- 163 (152 sider)
Pensumlitteratur (engelsk/tverrkulturell variant):
Banks, Robert, Bernice Ledbetter (2004). Reviewing Leadership: A Christian Evaluation of
Current Approaches. Grand Rapids: Baker Academic, s.15 -135 (120 sider).
Bekker, Corné: (2009) Towards a theoretical model of Christian Leadership. Journal of
Biblical Perspectives in Leadership 2, 142-152. (10 sider)
Blanchard, Ken og P. Hodges. (2003) The Servant Leader. Nashville: Thomas Nelson
(utdrag)
Covey, Stephen R. (2013), 7 Habits of Highly Effective People: Powerful Lessons in
Personal Change, New York: Simon & Schuster, 2013, s. 54-190, (146 sider)
Lingenfelter, Sherwood: (2008) Leading Cross- Culturally. Baker- Academic, s. 11 -154 ( 143
sider)
Marshall, Tom (2003): Understanding Leadership. Grand Rapid: Baker Books. s. 9-129 (120
sider)
Mintzberg, Henry (2011) Managing, San Francisco: Berett- Kohler Publishing, s. 17- 96 (79
sider)
Doris Schedlitzki, Gareth Edwards (2014) Studying Leadership: Traditional and Critical
Approaches, London: Sage s s. 1-232 (231 sider)
eller (or) Northouse, Peter (2015). Leadership. Theory and Practice. London: Sage, s 1- 18;
43-70, 93-1161-256, 397 -426 ( 189 sider)
Supplerende/valgfri litteratur som er relevant for verdibasert ledelse
Avolio, Bruce et.
Annual Review of Psychology, Vol. 60: 421-449
Bass, Bernard, Riggio, R.E (2007). Transformational Leadership. 2. Ed., London: Lawrance
Erlbaum,
131
Busch, Tor (2012): Verdibasert Ledelse I offentlige profesjoner, Bergen: Fagbokforlaget.
Cameron, Kim S.; Quinn, Robert. (2006) Diagnosing and Changing Organisational Culture.
San Francisco: Jossey-Bass.
Collins, Jim (2001): Good to Great. New York: Random House. Business Book
Flyvebjerg, Bent (2001): Making Social Science Matter. Cambridge: Cambridge University
Press.
Fløistad, Guttorm (2007): Kunsten å omgås hverandre. En bok om ledelse, bedriftskultur
og etikk. Oslo: Gyldendahl.
Management Review. 2008, Vol. 33, No. 2, 362 377. (15 sider)
Greenleaf, Robert (2002), Servant Leadership. Paulist Press.
. Academy of
-Deception and Autobiography: Reflections
The Hauerwas
Reader. London: Duke UP, s. 200-220.
Hofstede, G.J.; Pedersen, Paul B.; Hofstede G. (2002) Exploring culture. Exercises, Stories
and Synthetic Culture. London: Intercultural Press.
Hoffstede, Geert & Hofstede (2005), Gert Jan. Cultures and organisations Software of the
Mind. Intercultural Cooperation and Its Importance for Survival. New York:
McGraw- Hill,.
Holan, Mette; Høiseth, Per (2011) Organisasjon og ledelse, Oslo: NKI forlaget.
Kierulf, Jan Kjetil (2012) Hva er ledelse? Oslo: Universitetsforlaget.
Kirkehaug, Rudi (2015) Lederskap Person og funksjon. Oslo: Universitetsforlaget
Harvard Business
Kotter, J. P. (1995).
Review OnPoint (March-April), 1
Malphurs, Aubrey (1998). Values-Driven Leadership. 2.ed. Grand Rapids: Baker Books
Martisen, Øyvind (red) (2009): Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal.
-118 (9
American Pscychologist Vol.45, No. s. 109
Sørhaug, Tian, (1996) Om ledelse. Makt og tillit I modern organisasjoner. Oslo:
Universitetsforlaget.
Wiseæth, Lars, Kjeserud, Ragnar (2007) Ledelse ved kriser. Oslo: Gyldendal Akademsisk
132
Wren, J. Thomas (1998).
i Ciulla, Joanne B. (ed.): Ethics - The Heart of Leadership. West Port: Preager
Publ.,
Yukl, Gary (2012) . Leadership in Organizations. 8.ed. New York: Prentice Hall,
Supplerende/valgfri litteratur med et spesifikt teologisk perspektiv :
Agosto, Efrain (2005): Servant Leadership. Jesus & Paul. St. Louis: Chalice Press
Biblical Perspectives in Leadership 2, 142-152.
Journal of
Blackaby, H. T., Blackaby R (2011): Spiritual Leadership: Moving
Nashville: B&H Books;
.
Clarke, Andrew (2013): A Pauline Theology of Church Leadership. Library of New
Testament Studies. London: Bloomsbury T&T Clark.
Clarke, Andreew (2000): Serve The Community of The Church. Christians as Leaders and
Ministers. Grand Rapids: Eerdmans.
Clinton, Robert (2012): The Making of a Leader. NavPress; Rev Upd edition.
Dockery, D. S. (ed) (2015) Christian Leadership Essentials: A Handbook for Managing
Christian Organization, Nashville:B & H Acadmics
Ford, Leighton (1991). Transforming Leadership: Jesus' Way of Creating Vision, Shaping
Values & Empowering Change. Downers Grove: InterVarsity, 1991, s. 161-199 (38
sider).
Grey, J., Clifton S. (ed.)(2013) Raising Women Leaders: Perspectives on Liberating Women
in Pentecostal and Charismatic Contexts. Sydney: Australasian Pentecostal
Studies.
Hybels, Bill (2002). Courageous Leadership. Grand Rapids: Zondervan.(finnes også I norsk
utgave, fra Hermon forlag)
Nouwen, H. (1992) In the Name of Jesus. Reflections on Christian Leadership. New York:
The Crossroad Publishing Company.
Williams, B. D, McKibben, N.T (1994) Oriented Leadership. Wayne: Orthodox Christian
Publishment.
Stevens, Marty (2011) Leadership Roles in The Old Testament. Eugen: Wipf & Stock Pub.
133
Sæther K. W., Tangen K. I. (2015), Pentekostale perspektiver: Bergen: Fagbokforlaget.
Filmer og vidoer
Babettes gjestebud (1987) (Regi: Gabriel Axel, manus: Gabriel Axel etter en roman av Karen
Blixen) - til diskusjon om tjenende lederskap.
Djevelens arkitekt. Hitler og Speer (2005) (Regi: Heinrich Breloer, manus: Heinrich
Breloer, Horst Köeningstein) - til diskusjon om forholdet mellom
transformasjonsledelse og etikk,
artikkel (se over).
Braveheart (1995) (Regi: Mel Gibson, manus: Randall Wallace)

Egnet til diskusjon om transformasjonsledelse.
To End All Wars (2001) (Regi: David L. Cunningham, manus: Godawa og Gordon)

Til diskusjon omkring transformativt lederskap - og ikke-vold i konflikter.
Tears of the Sun (2003) (Regi: Antoine Fuqua, manus: Lasker, Cirillo)

Til diskusjon omkring ledelse i krig og konflikters mange dilemmaer.
Matteus-evangeliet (1964) (Regi: Pier Paolo Pasolini)

Til refleksjon rundt temaet Jesus som tjenende og muligens revolusjonær leder.
Jesus fra Nasaret (1977) (Regi: Franco Zeffirelli, manus: Anthony Burgess m.fl.)

Til refleksjon rundt temaet Jesus som leder, basert på et mer Marxistisk Jesus bilde.
Studentene kan også foreslå alternative filmer som godkjennes av faglærer.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 Skrive en oppgave på 2000 ord.
 Skrive en livsvisjon eller skrive en observasjonsrapport tilknyttet et
forskningsprosjekt
Vurdering
grunnlag av den skriftlige oppgaven og flervalgsprøve. Disse teller 50 % hver.
Livsvisjon/observasjonsrapport vurderes til bestått/ikke bestått.
134
VEL1120 Verdibasert relasjonsledelse (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
stp/ECTS)
Årsstudium i kristent barne-og ungdomsarbeid (60
stp/ECTS)
VEL1120 Verdibasert relasjonsledelse (10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser
med påfølgende gruppeveiledning
40 undervisningstimer og 8 timer case-oppgave med
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi:
 kunnskap om hva som motiverer medarbeidere til å identifisere seg med
organisasjoner
 kunnskap om hvordan man leder team og skaper effektivt samarbeid
 kunnskap om moralske dyder og om hvordan disse er relevante for ledelse og
utvikling av gode fellesskap og organisasjoner
 kunnskap om ulike typer av makt i menneskelige relasjoner og hvordan disse
påvirkes av juridiske forutsetninger og strukturer i organisasjonen
 kjennskap til teorier om empatisk kommunikasjon, dialog og konfliktløsning
 god kunnskap om hvordan man kan legge til rette for at medarbeidere og nye ledere
kan utvikles gjennom trening, veiledning og egenutvikling
 kjennskap til verktøy for rekruttering, utvelgelse og utrustning av medarbeidere og
ledere
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens evne til å:
 reflektere teologisk og etisk over relasjoner i en gitt organisasjon
 fungere som sosial arkitekt
 lytte med empati og kommunisere tydelig
 utøve situasjonsbestemt ledelse
 legge til rette for individuelt tilpasset læring
 håndtere konflikter
Generell kompetanse
Studiet skal stimulere:
 til å lede med etisk bevissthet
135


til å lede med tjenersinn, søke rettferdighet, og utøve omsorg og mot i lederrollen
studentens evne til å skape gode fellesskap som medarbeidere ønsker å være en del
av
Emnebeskrivelse
Emnet gir en innføring i verdibasert relasjonsledelse i ulike organisasjoner, med vekt på
frivillige organisasjoner. I dette emnet reiser vi spørsmål som: Hvordan skaper vi en
organisasjon som medarbeidere og frivillige vil tilhøre og bidra til? Hvordan skaper vi gode
relasjoner og et godt felleskap samtidig som vi inspirerer mennesker til å yte sitt beste?
Hvordan kan vi trene ledere og utvikle medarbeidere til utvikle sitt potensiale i vår
organisasjon? Studenten vil også bli kjent med verktøy og modeller som hjelper dem til
strategisk rekruttering og lederutvkling i egen organisasjon. Videre introduserer kurset
modeller for å skape fungerende team, effektivt samarbeid og håndtering av konflikter i
grupper.
Undervisningsform
Undervisning gis i form av interaktive forelesninger i emnet, og i form av et veiledet casestudie. I tillegg kommer eget studium av faglig litteratur. Emnet består av til sammen 40
undervisningstimer, samt en case-oppgave med påfølgende gruppeveiledning stipulert til 8
timer.
Pensumlitteratur
Norsk-/engelskspråklig variant
Berg, M. E.,Martinsen, O; Thomson G. (2000): Ledelse, kompetanse, omstilling,
Universitetsforlaget, Oslo:. S. 29- 64 (35 sider)
Brunstad, Paul Otto (2008). Klokt lederskap. Oslo: Gyldendal, 2009, s.15-134 (119 sider)
Covey, Stephen R.(2006) De syv gode vanene. Schultz forlag, s. 209 -289 (80 sider).
Einarsen, Ståle , Skogstad, Anders (2015) Ledelse på godt og vondt Bergen: Fagbokforlaget,
s.69 -89, 171 -224 (73 sider)
Hauerwas, Stanley (2001): The Servant Community: Christian Social Ethics i Berkman,
J.,Carthwright, M.: The Hauerwas Reader, Duke University Press, s. 371-391 (20
sider)
Hybels, Bill. Modig lederskap. Oslo : Luther forlag, 2002, s. 121-197 (76 sider)
Kuvaas, Bard, Anders Dysvik (2012): Lonnsomhet gjennom menneskelige resurser. Bergen:
Fagbokforlaget. (200 sider)
Marshall, Tom, (2003): Understanding Leadership. Grand Rapid: Baker Books. s. 130-178
(48 sider)
Northouse, Peter (2014). Introduction to leadership. London: Sage s. 151-201 (50 sider)
136
Tangen, Karl Inge (2012). Ecclesial Identification Beyond Late Modern Individualism?
Leiden: Brill ss. 1-6, 107 -120, 125 -141, 177 241, 297 -315 (102 sider)
Engelskspråklig variant
Banfield, P., Kay, R (2010).: Introduction to Human Resource Management, Oxford: Oxford
University Press, s. 1-199, 251 -279 (226 sider)
Covey, Stephen R (2013): 7 Habits of Highly Effective People: Powerful Lessons in Personal
Change. New York: Simon & Schuster,. S. 195-295 (100 sider)
Ford, Leighton (1991). Transforming Leadership: Jesus' Way of Creating Vision, Shaping
Values & Empowering Change. Downers Grove: InterVarsity, 1991, s. 161-199 (38
sider).
Hauerwas, Stanley (2001): The Servant Community: Christian Social Ethics i Berkman,
J.,Carthwright, M.: The Hauerwas Reader, Duke University Press, s. 371-391 (20
sider)
Hybels, Bill. Couragous Leadership (2002). Grand Rapids: Zondervan, 2002, s161-214 (53
sider)
Lingenfelter, Judith and Lingenfelter, Sherwood. Teaching Cross-Culturally. Grand Rapids:
Baker Academic, 2003, s. 59-69, 71-85 (24 sider).
Marshall, Tom, (2003): Understanding Leadership. Grand Rapid: Baker Books. s. 130-178
(48 sider)
Northouse, Peter (2014). Introduction to leadership. London: Sage s. 151-201(50 sider)
Northouse, Peter, 2015. Leadership. Theory and Practice. London: Sage, s. 363 396 ( 33
sider)
Tangen, Karl Inge (2012). Ecclesial Identification Beyond Late Modern Individualism?
Leiden: Brill ss. 1-6, 107 -120, 125 -141, 177 241, 297 -315 (102 sider)
Wilson, Scott. Training Tomorrow's Leaders. Understanding Discipleship and the Times
Leaders Live In. Mariager: Institute for Creativity, Leadership and Management,
2002, s. 1-112, 182-188 (117 sider)
Supplerende/valgfri litteratur
Arbington Institute (2010) Leadership and Self-deception. Oakland: Berrett-Koehler
Publishers; (finnes også i norsk utgave)
137
Bang, Henning og Midelfart, Thomas Nesset (2012): Effektive ledergrupper. Oslo:
Gyldendal, s 107-158
Berg, M. E (2000). Ledelse: Verktøy og virkemidler, Oslo: Universitetsforlaget, s.127-154
(28 sider)
Einarsen, Ståle og Anders Skogstad, red. 2011. Det gode arbeidsmiljø: krav og utfordringer.
2. utg. Fagbokforlaget. Kapittel 6,7,9,10,11,12,14,16,17,18
Fisher, R., Ury, W. L., Patton, B. (2011)Getting to Yes: Negotiating Agreement Without
Giving In . London: Penguin.
Hauerwas, Stanley, Burell, David. (2001) Self- Deception and Autobiography. Reflections
on Speers Inside the Third Reich i Berkman, J. og M. Cartwright: The Hauerwas
Reader. London:Duke UP, s. 200-220 (20 sider).
Målrettet personalUniversitetsforlaget. S 195-215 (læringsmiljø og ledelse)
Kaufmann, A og Kaufmann, G (2009). Psykologi i organisasjon og ledelse, Bergen,
Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. S 93-116 (motivasjon) s 167-183
(beslutning)
MacAdams, Dan. (2006) The Person. A New Introduction to Personality Psychology.
Hoboken: John Wiley
McAdams, D. P., & Olson, B. (2010). "Personality development: Continuity and change over
the life course." In S. Fiske, D. Schacter, and R. Sternberg (Eds.), Annual Review of
Psychology (Vol. 61, pp. 517 542). Palo Alto, CA: Annual Reviews, Inc (s25 sider)
Olsen, B og Johannessen J-A (2009). Positivt lederskap. Magma 1/2009 (14 sider)
Quirk, M.P, Fandt, (2000) P.M.: The 2nd lanuage of leadership, Psychology Press.
Sandvik, Alexander Madsen (2011). Ledelse av kunnskapsarbeid. Magma 3/2011 (9 sider)
Sjøtveit, Joe (2006) Når veven rakner. Om samhold og mobbing på arbeidsplassen, Oslo:
Gyldendal, akademisk
Velsor, E., Mccaley, C D., Rudemann, M. E (2010): The Center for Creative Leadership
Handbook of Leadership Development, 3. Ed.
Supplerende/valgfri litteratur med et teologisk perspektiv:
Banks, Robert (1994)
138
Grand Rapids: Baker books,
Berkman, J. og M. Cartwright (2001): The Hauerwas Reader. London: Duke UP.
Hellerman, J. H. (2009) When the Church Was a Family: Recapturing Jesus' Vision for
Authentic Christian Community , Nashville: B &H Books
Grenz, Stanley J. (2000).: Theology for the community of God. Grand Rapids: Eedrmans
Land, Stephen (2010) Pentecostal Spirituality. A passion for the Kingdom, Cleveland: CPT
Press
McClung, Floyd (2016) Learning to Love People You Don't Like YWAM Publishing.
Volf, Miroslav (2010) Exclusion & Embrace: A Theological Exploration of Identity,
Otherness, and Reconciliation, Abingdon Press
Publishment,
Filmer
Djevelens arkitekt. Hitler og Speer (2005). (Regi: Heinrich Breloer, manus: Heinrich
Breloer, Horst
Koeningstein)
 til diskusjon om forholdet mellom personlig utvikling og sosial kontekst, brukes
Det syvende innseglet (1957). (Manus og regi: Ingmar Bergman)
Odysseen (1997). (Manus og regi: Andrei Konchalovsky)
Evalueringsform
Studiekrav


Studenten skal: ha deltatt i case-oppgaver/praktiske øvelser med påfølgende
gruppeveiledning
Gjennomføre en skriftlig oppgave på 2500 ord
Vurdering
grunnlag av den skriftlige oppgaven som karakterfestes fra A til F. Caseoppgaven vurderes
som bestått eller ikke bestått.
139
VEL1130 Den verdibaserte organisasjonen (10 stp/ECTS)
- organisasjonsutvikling, effektiv administrasjon og økonomistyring
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
Bachelor i Teologi og Ledelse (180 stp/ECTS)
stp/ECTS)
Årsstudium i kristent barne-og ungdomsarbeid (60
stp/ECTS)
VEL1130 Den verdibaserte organisasjonen (10
stp/ECTS)
Studenten skal:
 Besvare en case-oppgave på 2500 ord
 Gjennomføre en flervalgsprøve (MC-test)
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi kunnskap om:
 ulike typer av organisasjoner i offentlig, privat og tredje sektor
 kirker og trosbaserte organisasjoner
 hvordan man kan utvikle visjon og verdier i en organisasjon
 ulike typer organisasjonsstrukturer og om hvordan man skape gode forutsetninger
for effektiv samhandling og administrasjon
 hvordan man kan påvirke og utvikle organisasjonskultur
 strategisk planlegging og verktøy som brukes i slike prosesser
 grunnleggende prinsipper for økonomistyring og kvalitetssikring i organisasjonen
med tanke på organisasjonen som samfunnsaktør
 tankegangen ved normalkalkulasjon, kjenne forutsetningene for og formålet med
budsjett og driftsregnskap
 hvordan man utvikler gode systemer for HMS
 ulike modeller av endringsledelse og hvordan man håndterer motstand mot endring
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens evne til å:
 reflektere etisk og teologisk over organisasjonsutvikling med henblikk på
organisasjoners etiske og spirituelle dimensjoner
 reflektere over kvinners status i organisasjoners og kirkes strukturer
 utvikle en ny organisasjon med hensyn til visjon, verdier, strukturer og gode
systemer for medarbeideroppfølging og økonomistyring
 kunne utarbeide et lite normalkostregnskap og et driftsregnskap basert på
standardkost,
140
Generell kompetanse
Studiet skal bidra til å:
 utvikle en respekt for nødvendigheten av og spenningen mellom struktur og
fleksibilitet i organisasjoner
141
Emnebeskrivelse
VEL1130 Den verdibaserte organisasjonen gir en innføring i verdibasert
organisasjonsutvikling, effektiv administrasjon og økonomistyring. Emnet tar opp hvordan
man kan identifisere og utvikle en organisasjons visjon og verdier. Studenten vil også
kunne analysere hvordan man kan utvikle en dynamisk struktur og organisasjonskultur ved
hjelp av forskning på organisasjoner som har lykkes. Studenten vil også lære praktiske
verktøy for hvordan man leder endringsprosesser i organisasjoner og håndterer motstand
mot endring. Kurset gir en praktisk innføring i hvordan en kan utvikle effektive rutiner for
administrasjon og verdibasert økonomistyring, og hvordan man kan utvikle et godt
arbeidsmiljø og gode systemer som ivaretar medarbeidernes helse og sikkerhet, og sikrer
kvalitet i det organisasjonen forsøker å skape. Studenten vil også få en enkel innføring i
utforming av budsjett og i hvordan man skal lese regnskap. Endelig vil dette studiet også se
organisasjonsutvikling fra et teologisk perspektiv og diskutere hvordan spiritualitet og
moralsk refleksjon er og kan være en del av organisasjonsutvikling i ulike typer av
organisasjoner.
Undervisningsform
Undervisningen gis i form av interaktive forelesninger i emnet, og i form av ett eller flere
veiledet case-studier. I tillegg kommer eget studium av faglig litteratur. Emnet består av til
sammen 48 timer.
Pensumlitteratur (norsk/engelsk):
Collins, Jim (2007): Good to Great. Oslo: Universitetsforlaget (norsk utgave) ( ca. 200
sider)
eller Collins, Jim (2001): Good to great. St. Ives. Random Hose (ca 200 sider)
Collins, Jim, (2006): Good to Great and the Social Sectors. St. Ives. Random Hose (35
sider)
Ford, J.; Ford, L.; Amelo (2008): "A Resistance to Change. The Rest of the Story. Academy
of Management Review. Vol. 33, No. 2, 362 377. (15 sider)
James, Rick, (2004), Space for Grace. Gods Power in Organizational Change, Svenska
missionsrådets skriftserie. s. 5-55 (50 sider- tilgjengelig som PDF)
Kotter, J. P. (1995). Leading Change: Why Transformation Efforts Fail. Harvard Business
Review OnPoint (March-April), 1-10 (10 sider)
Northouse, Peter (2014). Introduction to Leadership, London: Sage s. 109 -150 (41 sider)
Knut Boye, Terje Heskestad og Eirik Holm (2011). Kostnads- og inntektsanalyse.
Universitetsforlaget. (utdrag)
109 -118 (9 sider)
142
American Pscychologist Vol.45, No. 2 1990, s.
Tschirhart, Mary; Bielefeld, Wolfgang, Managing Nonprofit Organisations. Jossey-Bass, s.
1-279 (279 s)
eller Holan, M., Høiseth, P (2011).: Organisasjon og Ledelse. Oslo: NKI forlaget (270 sider)
Tangen, Karl Inge (2016): Leadership and the first commandment (upublisert) ( 15 sider)
Yukl, Gary; Richard Leipsinger 2004, Flexible Leadership. Creating Value Challenges and
choices., San Fransico: Jon Wiley, s.25 -216 (191 sider)
eller Beck, J. R. (2010) Two Views on Woman in Ministry. Grand Rapids: Eerdmans:. 203 -
342 (139 sider)
Supplerende/valgfri litteratur:
Einarsen, Ståle og Anders Skogstad, red. 2011. Det gode arbeidsmiljø: krav og utfordringer.
2. utg. Fagbokforlaget. Kapittel 6,7,9,10,11,12,14,16,17,18
Hennestad, B. W., Revang, Ø., Strønen, F. H. (2012): Endringsledelse og ledelsesendring.
Oslo: Universitetsforlaget.
Karlsen, J. E. (2010): Ledelse av helse, miljø og sikkerhet, Bergen: Fagbokforlaget.
Martisen, Øyvind (red) (2009): Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal.
Mikkelsen og Laudal (red). 2014. Strategisk HRM1. Cappelen Damm Akademisk
Storeng, Nils H., Beck, Due Lund. 2015. Arbeidsrett. 9. utg. Cappelen Damm Akademisk. (
Alternativt kan 8. utgave fra 2012 benyttes)
Supplerende/valgfri litteratur med teologisk perspektiv:
Brand, C. O. (ed) (2005) Perspctives on Church Government: Five views of Church Polity.
Nashville: B & H Academic.
Dockery, D. S. (ed) (2015) Christian Leadership Essentials: A Handbook for Managing
Christian Organization, Nashville:B & H Acadmics
Grey, J., Clifton S. (ed.)(2013) Raising Women Leaders: Perspectives on Liberating Women
in Pentecostal and Charismatic Contexts Sydney: Australasian Pentecostal Studies
Grudem, W. (2012). Church Government. Zondervan, Digital short. Zondervan/Amazon
Kindle (finnes I ulike e- bok formater) (ca 40 sider)
Kärkkäinen, V. (2009) An Introduction to Ecclesiology: Ecumenical, Historical & Global
Perspectives , Downers Grove: IVP Academic
Keller, Timothy ( 2012) Center Church. Doing Balanced, Gospel-Centered Ministry in Your
City. Grand Rapids: Eardmans.
Tangen, Karl Inge, (2014): Om å kategorisere ledelse i lys av etikk og spiritualitet. I
Scandinavian Journal of Leadership and Theology, vol 1. (12 sider)
Van Gelder; C. (2000) The Essence of the Church. A Community Created by the Spirit.
Grand Rapids: Baker.
Volf , M. (1997) After our Likeness. The Church as the Image of Trinity, Eerdmans: Grand
Rapids.
Warren, Rick: (1996): The Purpose Driven Church. Grand Rapids: Eardmans.
143
Publishment.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
Vurdering
grunnlag av den skriftlige oppgaven og flervalgsprøve. Disse teller 50 % hver.
144
VEL1030 Relasjonsledelse og teamarbeid (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Årsstudium i verdibasert endingsledelse (60
stp/ECTS)
VEL1030 Relasjonsledelse og teamarbeid (10
stp/ECTS)
Studenten skal:
 ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser og
påfølgende gruppeveiledning for å kunne få
bestått, samt å skrive et bidrag på 3500 ord (per
deltager i casestudiet).
 skrive en evaluering av egen innsats og
samarbeidsprosessen på 500 1000 ord.
Karakteren settes på grunnlag av den skriftlige
oppgaven.
Omfang
24 timer veiledede caseoppgaver og øvelser.
Selvstudium og eksamen.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi
 god kunnskap om hvordan man kan skape effektive team
 kjennskap til ulike roller og faser i et teamarbeid og hvordan man kan håndtere
disse
 kjennskap til ulike former for motivasjonsteori og om hvordan disse kan brukes til å
forstå og legge til rette for ulike typer av kreativ samhandling
 god kunnskap om dydsetiske teorier, inklusiv bibelske bilder av det gode fellesskap
 kjennskap til hvordan slike teorier kan anvendes for å skape gode relasjoner, samt
empatisk og modig kommunikasjon

og til hvordan man kan håndtere dette
 kunnskap om hvordan man kan forstå og håndtere konflikter
Ferdigheter
Studiet skal styrke studentens evne til å
 lede gode og effektive team
 leve og lede med mot, omsorg og ydmykhet som grunnholdninger
 forstå og løse konflikter i team og grupper
Generell kompetanse
Studiet skal gi en større evne til å reflektere
 kritisk og konstruktivt i forhold til gruppedynamikk
145



over egne holdninger og over hvilke grunnholdninger man vil utvikle
over sterke og svake sider i samspill med andre
etisk og teologisk over sosiale relasjoner
Emnebeskrivelse
Emnet gir en innføring i teamutvikling og relasjonsledelse. Studenten vil gjennom
forelesninger og caseoppgaver utvikle kunnskap om, og erfaring med, hvordan man som
leder kan bygge effektive team- og samarbeidsprosesser, og om hvordan man kan bidra til
medarbeideres utvikling. Emnet presenterer teorier og modeller for relasjonsledelse,
motivasjonsteori, teamutvikling og gir innføring i forskjellige verktøy for å realisere dette i
praksis. Emnet hjelper lederen til å tenke som en sosial arkitekt og til å legge til rette for at
andre kan bidra til å bygge gode fellesskap som mennesker frivillig vil forplikte seg til og
tilhøre. Dette vil skje i en kontekst hvor studenten blir stimulert til økt selvinnsikt og får
utviklet sine ferdigheter innen områder som konflikthåndtering og relasjonsbygging.
Undervisningsform
Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av interaktive forelesninger
(36 timer) og erfaringsbasert læring gjennom rollespill, øvelser og en veiledet case-oppgave
(24 timer).
Pensumlitteratur
Engelskspråklig variant:
Garner, Eric. (2012) Teambuilding. How to turn uncohesive groups into productive teams.,
pp.1-52 (52 pages). Ebook available at: Bookboon.com.
Katzenbach, Jon R; Smith, Douglas. (1993) The Wisdom of Teams. Creating the High
Performance Organisation. Boston: Harvard Business School Press/ New York:
HarperCollins, pp. 11 169 (158 pages).
Lencioni, Patrick. (2005) Overcoming the Five Dysfunctions of a Team: A Field Guide for
Leaders, Managers, and Facilitators. San Fransisco: Jossey-Bass, pp. 1-131 (130
pages).
Management Perspective, vol 21, pp 60 70 (10 pages).
Academy of
McClendon, James. (1988)
Systematic Theology. Ethics. Nashville:
Abingdon Press, pp. 45-82, 163-192, 213-243 (96 pages).
Emerging Leadership Journeys, vol 4 (1), pp. 37-57 (14 pages).
A literary Review
Wright, Walter C; Mouw, Peterson. (2000, 2009) Relational Leadership: A Biblical Model
for
Influence and Service. Downers Grove: Inter Varsity Press, pp. 7-90, 133-240 (190
pages).
146
Norsk-/ engelskspråklig variant:
Henriksen, Jan O., Vetlesen, Arne Johan. (2006) Nærhet og distanse. Oslo: Gyldendal, s 31240 (209 sider).
Lencioni, Patrick. (2005) Overcoming the Five Dysfunctions of a Team: A Field Guide for
Leaders, Managers, and Facilitators. San Fransisco: Jossey-Bass, pp. 3-50, 103-131
(75 sider).
Management Perspective, vol 21, s 60 70 (10 sider).
Emerging Leadership Journeys, vol 4 (1), s 37-57 (14 sider).
Academy of
A literary Review
Sjøvold, Endre. (2006) Teamet. Utvikling, effektivitet og endring i grupper.
Oslo:Universitetsforlaget, s. 13 - 179 (166 sider).
Wright, Walter C; Mouw, Peterson. (2000, 2009) Relational Leadership: A Biblical Model
for
Influence and Service. Downers Grove: Inter Varsity Press, s 7-90, 133-240 (190
sider).
Ressurslitteratur:
Bryman, Alan. (2004) Social Research Methods. 2.utg. Oxford: Oxford University Press.
Dana, Daniel. (2000) Conflict Resolution. New York: McGraw Hill, s 1-111 (111 sider).
Hybels, Bill. (2002) Courageous Leadership. Grand Rapids: Zondervan, s 73-92 (19 sider).
McClung, Floyd. (1987) Father Make us One. Eastbourne: Kingsway, s 11-117 (106 sider).
Lederach, John Paul. (2005) The Moral Imagination. The Art and Soul of Building Peace.
Oxford: Oxford University Press.
Lencioni, Patrick. (2002) The Five Dysfunctions of a Team. San Francisco: Jossey-Bass.
Stewar, G. L; Manz, C.; Sima; L. (1998) Teamwork and Group Dynamics. New York: Wiley.
Volf, Miroslav. (2005) Free of Charge. Giving and Forgiving in a Culture Stripped of Grace.
Grand Rapids: Zondervan.
Filmer
En av de følgende filmer vil brukes for å tematisere viktige sider ved pensum:
Jerusalem (1996) (Regi: Bille August, manus: Selma Lagerlöf)
 Til diskusjon omkring ”groupthink”, i kombinasjon med intervju med Peter Halldorf i
Vårt Land 10. mai 2005.
Pay It forward (Gi det videre) (2000) (Regi: Mimi Leder, manus: Leslie Dixon, etter en roman
av Catherine Ryan Hyde)
147

Til diskusjon om gavens betydning i sosiale relasjoner.
12 Angry Men (1957) (Regi: Sidney Lumet, manus: Reginald Rose)
 Til diskusjon omkring beslutningsprosesser i team.
Runaway Jury (2003) (Regi: Gary Fleder, manus: Grisham/Koppelman)

Til diskusjon omkring interesser og makt i gruppeprosesser.
Evalueringsform
Studiekrav
Studenten skal:
 ha deltatt i caseoppgaver/praktiske øvelser og påfølgende gruppeveiledning for å
kunne få bestått, samt å skrive et bidrag på 3500 ord (per deltager i casestudiet).
Tema for oppgaven settes av faglærer.
 skrive en evaluering av egen innsats og av samarbeidsprosessen i casestudiet på
500 1000 ord
Vurdering
148
VEL1040 Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse (10
stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Omfang
Årsstudium i verdibasert endingsledelse (60
stp/ECTS)
VEL1040 Kreativ organisasjonslæring og
prosjektledelse (10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 ha deltatt i case oppgaver/praktiske øvelser
og påfølgende gruppeveiledning for å kunne
få bestått, samt å skrive et bidrag på 3000
ord (per deltager i casestudiet)
 skrive en evaluering av egen innsats og
samarbeidsprosessen på 500 1000 ord
24 timers veiledet case oppgave/øvelser
Selvstudium og eksamen
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi
 kjennskap til grunnleggende definisjoner og begreper innen prosjektledelse,
forståelse av teorier og modeller, og for hvordan disse relaterer seg til praktiske
problemstillinger
 kjennskap til sentrale utfordringer og suksesskriterier for igangsetting,
gjennomføring og avslutning av prosjekter
 kunnskap om prosjekters plass i senmoderne organisasjoner, samt refleksjon
omkring bruken av prosjekter i menighetsarbeid
 kunnskap om prosjekters innflytelse på organisering, læring og kommunikasjon i
organisasjoner
 kjennskap til modeller og strategier for læring i organisasjoner
 kjennskap til modeller og verktøy for gjennomføring av kreative idéprosesser
 kunnskap om sentrale teoretiske perspektiver på læring og nyskaping i
organisasjoner
Ferdigheter
 evne til å tilrettelegge for læring, mellom individer og på tvers av grupper og
organisasjoner
 evne til å lede kreative idéprosesser, fra idé til gjennomføring
 evne til å lede prosjekter
 evne til å håndtere enkle rutiner for planlegging, administrasjon og økonomistyring
i prosjekter
 evne til teologisk refleksjon over bruk av organisasjonslæringsteori i organisasjoner
149
Generell kompetanse
Studiet skal gi
 en større åpenhet for felles idéutvikling
 en åpen til holdning til den andres idéer og forslag
 strukturerte arbeidsvaner som leder til gode og kreative beslutningsprosesser
Emnebeskrivelse
Emnet VEL1040 Kreativitet og organisasjonslæring gir studenten en praktisk introduksjon
til kreativitet og det å utvikle evner til å tilrettelegge kreative og innovative prosesser i
team og i organisasjoner. Emnet gir også en innføring hvordan man kan planlegge, lede og
styre prosjekter. Emnet faller i to hoveddeler.
Den første delen vil være en praktisk guide til å bygge en nyskapende og lærende
organisasjon som mestrer utfordringene i en situasjon av forandring, og som bygger en
kultur av glede, mening og kreativitet. Det vil bli undervist i hva kreativitet er og hvordan
en kan skape kreativ deltakelse i organisasjoner gjennom å legge til rette for kreative og
innovative prosesser. Særlig legges det vekt på brainstormings-teknikker,
beslutningsverktøy og helhetlige modeller for gjennomføring fra ide til virkelighet. I
tillegg vil en kort komme inn på elektroniske verktøy, som for eksempel diskusjonsgrupper
og chat. I emnet vil en søke å belyse hvordan en kan koble individuell kreativitet og læring
til organisasjonen som helhet.
I andre del av emnet vil studenten få anledning til å utforske verktøy som gjør studenten i
stand til å effektivt lede og organisere prosjekter. En vil få kjennskap til hvordan koble
visjon og mål til et prosjekt, og hvordan en kan lede og administrere en prosjektgruppe
fram til oppnådde mål. Metoder for planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjekter
vil presenteres, diskuteres og testes ut i praksis. IT-verktøy for prosjektplanlegging vil også
presenteres. Undervisningen vil gjennomgå modeller for prosjektfaser og roller i
prosjekter, og dessuten metoder for prosjektplanlegging og kunnskapsledelse. Prosjekters
økende betydning og rolle i organisasjoner vil bli belyst, dessuten utfordringer ved
prosjektorganisering, relatert til organisasjonslæring, kommunikasjon og
organisasjonskultur.
Undervisningsform
Det legges opp til læring i teori og praksis gjennom en blanding av forelesninger, dialog og
erfaringsbasert læring (caseoppgaver og gruppeoppgaver). I tillegg til innføring i metoder
og verktøy, vil en få muligheten til å jobbe med egne organisasjonsutfordringer individuelt
og i grupper. I enkelte semestre vil emnet knyttes sterkt til planlegging og gjennomføring
av konkrete prosjekter, vektleggingen av ulike arbeidsformer kan derfor variere noe.
Pensumlitteratur
Norskspråklig variant:
Filstad, Cathrine (2010) Organisasjonslæring. Fagbokforlaget
Johns, J. D. (1995):
Pentecostal Theology 7 s. 73 96
150
Journal of
Lerdahl, Erik (2007): Slagkraft - håndbok i idéutvikling. Gyldendal Akademisk
Westhagen, Harald; Faafeng, Ole; Hoff, Kjell Gunnar (2008). Prosjektarbeid - utviklings- og
endringskompetanse. 6.utg. Gyldendal Akademisk
Engelskspråklig variant:
A Guide to the Project Management Body of Knowledge. Project Management Institute 4th
Ed., 2008
Filstad, Cathrine og Blåka, Gunnhild (2007): Learning in Organizations. Cappelen
Akademisk
Pentecostal Theology 7 s. 73 96
i Journal of
Senge, Peter M. (1994) The Fifth Discipline Fieldbook, London: Nicholas Brealey Publ.
Ressurslitteratur
Berg, M. E. Ledelse: Verktøy og virkemidler, Oslo: Universitetsforlaget, 2000, s.127-154 (28
sider).
Blindheim, T., T. Ø. Jensen, og F. Nyeng. Forbrukeren: helt, skurk eller offer. Oslo: Cappelen
Akademisk, 2000 (280 sider).
Brodtkorb, E., R. Norvoll og M. Rugkåsa. Mellom mennesker og samfunn: Sosiologi for helseog sosialprofesjonene, Oslo: Gyldendal Akademisk, 2001 (304 sider).
Castells, M. “Materials for an exploratory theory of the network society” i British Journal of
Sociology, vol 51, 2001, no. 1 jan/march 2000, s. 5-24 (20 sider).
Christensen, Sø. og K. Kreiner. Projektledelse i løst koblede systemer; ledelse og læring i en
ufuldkommen verden. København: Jurist- og Økonomforbundets forlag, 1991 (115
sider).
De Bono, Edward. Six Thinking Hats, Newport Beach: Back Bay Books, 1999 (192 sider).
Eikeland, O. og A. M. Berg. Medvirkningsbasert organisasjonslæring og utviklingsarbeid i
kommunene, Oslo: Kommuneforlaget, 1997, s.12-135 (124 sider).
Eriksen, T. H. Øyeblikkets tyranni: rask og langsom tid i informasjonssamfunnet, Oslo:
Aschehoug, 2001 (217 sider).
Forsth, L. R. Praktisk nytenking. Drammen: Aquarius Forlag, 2001, s. 9-113 (105 sider).
Filstad, C., S. Hildebrandt S. Rishøj. Familien på arbeid: om å skape sammenheng mellom
arbeidsliv og familieliv, Oslo: Abstrakt, 2005 (234 sider).
Haug, S. H. Stigs bok om kreativitet. Oslo: Chr. Schibsteds forlag, 2002 (80 sider).
151
Hoff, K.G. og S. Köber. Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse (4.utg), Oslo:
Universitetsforlaget, 2002 (508 sider).
Kao, J. Kreativitet på arbeidsplassen, Oslo: Hjemmets Bokforlag, 1996, s.45-55, 88-104, og
125-137 (41 sider).
Knowles, M. S. The Modern Practice of Adult Education. Cambridge: Adult Education, 1980, s.
222-251 (30 sider).
Krogh, G. von, K. Ichijo og I. Nonaka. Slik skapes kunnskap: hvordan frigjøre taus kunnskap og
inspirere til nytenkning i organisasjoner. Oslo: NKS-forlaget, 2001 (317 sider).
Michalko, Michael Thinkertoys: A Handbook of Creative-Thinking Techniques, 2. Ed.,
Berkeley: Ten Speed Press, 2006 (330 sider).
Mintzberg, H., B. Ahlstrand og J. Lamprel. Strategy Safari, Upper Saddle River: Pearson
Professional, 2001 (416 sider).
Nordhaug, O. Kunnskapsledelse: trender og utfordringer, Oslo: Universitetsforlaget (303
sider), 2002.
Ritzer, G. The McDonaldization of Society. New Century ed. Thousand Oaks Pine Forge Press,
2000 (278 sider).
Roness, A., S. B. Matthiesen. Utbrent: krevende jobber – gode liv, Oslo: Fagbokforlaget, 2002
(416 sider).
Sennett, R. Det fleksible mennesket: personlige konsekvenser av å arbeide i den nye
kapitalismen, 2001, Oslo: Fagbokforlaget (199 sider).
Sweet, L. Aqua Church: Essential Leaderships Arts for Piloting Your Church in Today’s Fluid
Culture, Loveland: Group Publishing, 1999 (262 sider).
Thomas, J. C. “Reading the Bible from within Our Traditions: A Pentecostal Hermeneutics as
Test Case” i Green og Turner (eds) Between Two Horizons: Spanning New Testament
Studies & Systematic Theology, Grand Rapids: Eerdmans Publ., 2000, s.108-122 (15
sider).
Westhagen, H. Prosjektarbeid: utvikling og endringskompetanse. 5.utg, Oslo: Gyldendal
Akademisk, 2002 (214 sider).
Evalueringsform
Studiekrav
For å bestå emnet må den enkelte student
 skrive en prosjektoppgave på mellom 3500 og 4000 ord med utgangspunkt i et case
 lage en prosjektplan, og sentrale utfordringer i prosjektet skal diskuteres i lys av
modeller og teori fra pensum
 levere en evaluering av egen innsats og samarbeidsprosessen i gruppa på mellom
500 og 1000 ord
152
Vurdering
153
VEL1150 Innføring i coaching og veiledning (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
stp/ECTS)
VEL1150 Introduksjon til coaching og veiledning (10
stp/ECTS)
Studenten skal:
 ha deltatt i praktiske øvelser
 gjennomføre praksis på minst fem timer
coaching/veiledning
 skrive to refleksjonsnotater á 750 ord basert
på egen praksis
 besvare caseoppgave (1000 ord)
 bestå 72 timers individuell hjemmeeksamen
Studenter som kan dokumentere relevant og
tilstrekkelig praksis og opplæring innenfor
coaching/veiledning, kan gjennom enkeltvedtak gis
rett til å ta eksamen i faget. I slike tilfeller erstattes
evalueringsformene ovenfor med en seks timers
skoleeksamen.
Omfang
48 timer undervisning
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi
 kunnskap om ulike teorier, modeller og metoder innenfor coaching- og
veiledningsfeltet
 kunnskap om forskjeller og likheter mellom veiledning, coaching, mentoring og
terapi/sjelesorg
 Kjennskap til filosofiske, psykologiske, pedagogiske og teologiske perspektiver på
veiledning og coaching
 kunnskap om faser i og organisering av veilednings- og coachingprosesser
Ferdigheter
 praktiske og etiske kompetanse og refleksjon i rollen som veileder og coach
 kommunikasjonsferdigheter i veiledning og coaching, herunder aktiv lytting og bruk
av effektfulle spørsmål
 evne til å følge opp og utfordre veisøker, samt sikre framdrift i et veiledningsforløp
 evne til å vurdere, planlegge og iverksette coaching- og veiledningstiltak ut fra
aktuelle utviklings- og endringsbehov
Generell kompetanse
Studiet skal
154



gi studenten større innsikt i hvordan hun/han opplever og oppleves i møte med
andre mennesker og deres utfordringer
større respekt og interesse for å møte andre mennesker på deres premisser
styrke studentens evne til etisk og teologisk refleksjon omkring utfordringer ved
coaching og senmoderne individualisme
Emnebeskrivelse
Nyere ledelsesteorier legger vekt på å utvikle medarbeidere, ikke bare få jobben gjort. Når
mennesker søker mening og modning i arbeid og frivillig engasjement, er det avgjørende at
ledere har evne og kompetanse til å fungere som relasjonsbyggere og prosessledere.
Emnet introduserer deltakerne for coaching- og veiledningsteori, og gir dem mulighet til å
reflektere over disse rollene. Det legges vekt på å tilegne seg praktiske redskaper gjennom
bruk i og utenfor klasserommet. Kristne og teologiske perspektiver på veiledning og
coaching diskuteres spesielt. VEL1150 gir innføring i grunnleggende coaching- og
veiledningsferdigheter med særlig fokus på én-til-én veiledning, mens VEL1160 vektlegger
coaching av grupper og som en del av ledelse.
Undervisningsform
Undervisningen gjennomføres ved hjelp av varierte arbeidsformer som forelesninger,
plenumsdiskusjoner, gruppearbeid og caseøvelser hvor studentene får utviklet sine
ferdigheter som coach og veileder gjennom praktisk trening og reelle veiledningssituasjoner.
Pensumslitteratur
Tidsskrift for Sjelesorg, 34(1), ss. 48 62 (15 sider)
Gjerde, S. (2010) Coaching, hva hvorfor hvordan. Bergen: Fagbokforlaget. 2.utg., ss. 11-208
(198 sider)
Counseling Psychology Journal, 53(4), 229-237 (9 sider)
Pettersen, R. C. og Løkke, J. A. (2004). Veiledning i praksis: grunnleggende ferdigheter. Oslo:
Universitetsforlaget, ss. 29-54, 139-228 (116 sider)
Skagen, K. (2013). I veiledningens landskap: innføring i veiledning og rådgivning. 2. utg.
Oslo: Cappelen Damm Akademisk, ss. 11-31, 91-131, 146-155, 168-184 (99 sider)
Stanley, P., og Clinton, J. R. (1992). Connecting: the mentoring relationships you need to
succeed in life. Colorado Springs, CO.: NavPress, ss. 11-230 (220 sider)
(20 sider)
Journal of Biblical Perspectives on Leadership, 3(1), ss. 13 32
Åkerlund, Truls (2010): “Læring langs veien” Lederskap 8(4), 32-34 (3 sider)
155
Åkerlund, T. (In Press). “’To live lives worthy of God’: Leadership and Spiritual Formation in 1
Thessalonians 2:1-12”. Journal of Spiritual Formation & Soul Care. (15 sider)
Ressurslitteratur
Berg, M. E. (2006) Coaching: Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes. 2. utg. Oslo:
Universitetsforlaget
Cran, T. (2007) The Heart of Coaching. 3. utg. San Diego, CA: FTA Press
Matisen, P., og Høigaard, R. (2004) Veiledningsmetodikk: en håndbok i praktisk
veiledningsarbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Whitworth, L., Kimsey-House, K., Kimsey-House, H., og Sandahl, P. (2010) Co-Active
Coaching. 2. utg. London: Nicholas Brealey Publishing.
Evalueringsform
Studiekrav
For å få studiet godkjent skal studenten:






delta i praktiske øvelser
levere praksisplan med individuelle læringsmål tidlig i semesteret
gjennomføre minst fem timer coaching/veiledning i tillegg til undervisningen
levere to refleksjonsoppgaver á 750 ord gjennom semesteret. Vurderes til
bestått/ikke bestått.
levere caseoppgave på 1000 ord. Vurderes med karakter A-F (teller 25%)
bestå 72 timers individuell hjemmeeksamen på 2500 ord. Vurderes med
karakter A-F (teller 75%)
Studenter som kan dokumentere relevant og tilstrekkelig praksis og opplæring
innenfor coaching/veiledning, kan gjennom enkeltvedtak gis rett til å ta eksamen i
faget. I slike tilfeller erstattes evalueringsformene ovenfor med en seks timers
skoleeksamen.
Vurdering
grunnlag av de skriftlige oppgavene (se vekting ovenfor).
156
VEL1160 Coaching, veiledning og ledelse (10 stp/ECTS)
Studieprogram
Emne
Evalueringsform
Årsstudium i verdibasert endringsledelse (60 stp/ECTS)
VEL1160 Coaching, veiledning og ledelse (10 stp/ECTS)
Studenten skal:
 delta i praktiske øvelser
 gjennomføre minst 15 timer coaching/veiledning i
tillegg til undervisningen. Det anbefales at noen
av disse inkluderer veiledning av gruppe/team
 Levere praksisplan med individuelle læringsmål
tidlig i semesteret
 skrive et refleksjonsnotat (1500 ord) hvor
studenten reflekterer over og vurderer egen
praksis i lys av relevant litteratur.
 gjennomføre og bestå muntlig/praktisk eksamen.
Studenter som kan dokumentere relevant og tilstrekkelig
praksis og opplæring innenfor coaching/veiledning, kan
gjennom enkeltvedtak gis rett til å ta eksamen i faget. I
slike tilfeller erstattes evalueringsformene ovenfor med
en seks timers skoleeksamen.
Forutsetning
Omfang
VEL1150 Innføring i coaching og veiledning
48 timer undervisning
Læringsutbytte
Kunnskap
Studiet skal gi
 innsikt i coaching og ledelse
 god kunnskap om modeller og praksiser i coaching, mentoring og veiledning
 kjennskap til hvordan coaching, veiledning og mentoring kan bidra til inspirerte og
motiverte medarbeidere
 kunnskap om hvordan coaching kan brukes i team- og ledelsesutvikling
 forståelse for hvordan coaching, veiledning og relasjonslæring kan inngå i ledelse av
frivillige
Ferdigheter
 evne til å gjennomføre coaching og veiledning for å motivere og utvikle den enkelte
medarbeider, teamet og organisasjonen
 ferdigheter i å lede og fasilitere prosesser for å nå utviklingsmål for individer og
grupper, og anvende prinsipper fra ledelsesbasert coaching
 profesjonalitet med tanke på å planlegge, gjennomføre og vurdere veiledning og
coaching i tråd med etiske krav og retningslinjer
157
Generell kompetanse
Studiet skal
 fremme etisk og teologisk refleksjon omkring de utfordringer som oppstår mellom
mennesker i coaching- og veiledningsrelasjoner
 gi god forståelse for rollen som coach og veileder i kirke- og organisasjonsliv
 bidra til økte ferdigheter i relasjonsbygging og ledelse
 styrke deltakerens evne til å reflektere over egen kompetanse som coach og veileder
Emnebeskrivelse
I emnet videreføres de grunnleggende coachingferdighetene fra VEL1150 Innføring i
coaching og veiledning. Hovedvekten i dette emnet ligger på anvendelse av coaching og
veiledning spesielt knyttet til ledelse og ledelsesutvikling. Søkelyset settes på hvordan
samtaler og relasjoner kan utvikle og motivere medarbeidere, og hvordan coaching og
veiledning kan fasilitere læring og vekst i grupper og team. Etiske dilemmaer i veiledning
og coaching diskuteres også.
Undervisningsform
Undervisningen gjennomføres ved hjelp av varierte arbeidsformer som forelesninger,
plenumsdiskusjoner, gruppearbeid og caseøvelser hvor studentene får utviklet sine
ferdigheter som coach og veileder gjennom praktisk trening og reelle veiledningssituasjoner.
Pensumslitteratur
(19 sider)
Journal of Leadership Studies, 5(1), ss. 51 69
Quarterly, 15(6), ss. 857 880 (24 sider)
70-81(12 sider)
The Leadership
A
Journal of Leadership Studies. 7(4), ss.
Kaufmann, G., og Kaufmann, A. (2015). Psykologi i organisasjon og ledelse. 5. utg.
Fagbokforlaget, Bergen, ss. 325-362 (38 sider)
Gjerde, S. (2010). Coaching, hva hvorfor hvordan. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget, ss. 209283 (75 sider)
Hawkins, P. (2014). Leadership Team Coaching: Developing Collective Transformational
Leadership. 2. utg. London: Kogan Page, ss. 9-130, 187-311 (247 sider)
Norsk pedagogisk tidsskrift 89(3), ss. 221-230 3 (10 sider)
Mathisen, Petter (2008). Mentor: Om mentoring i teori og praksis, Bergen: Fagbokforlaget,
ss. 12-178 (167 sider)
158
Pettesen, R. C., og Løkke, J. A. (2004). Veiledning i praksis: grunnleggende ferdigheter.
Oslo: Universitetsforlaget, ss. 229-242 (14 sider)
25(2), ss. 163-173 (11 sider)
European Business Review,
Rønning, R. (2005) «Coaching et ullent begrep og en risikabel praksis». Magma (4) (14
sider)
Ressurslitteratur
Ogne, S. og Roehl, T. (2008) TransforMissional Coaching: Empowering Leaders in a
Changing Ministry World, Nashville: B&H Publishing
Ravn, I. (2011) “Facilitering: Ledelse af møder der skaber værdi og mening“, København:
Hans Reitzel
Svedberg, L. (2002) Gruppepsykologi: om grupper, organisasjoner og ledelse. Oslo: Abstrakt
forlag
Evalueringsform
Studiekrav
For å få studiet godkjent skal studenten:
 delta i praktiske øvelser
 gjennomføre minst 15 timer coaching/veiledning i tillegg til undervisningen. Det
anbefales at noen av disse inkluderer veiledning av gruppe/team.
 levere praksisplan med individuelle læringsmål leveres tidlig i semesteret
 skrive et refleksjonsnotat (1500 ord) hvor studenten reflekterer over og vurderer
egen praksis i lys av relevant litteratur. Vurderes med karakter A-F (30 %).
 gjennomføre og bestå muntlig/praktisk eksamen. Vurderes med karakter A-F (70%)
Studenter som kan dokumentere relevant og tilstrekkelig praksis og opplæring innenfor
coaching/veiledning, kan gjennom enkeltvedtak gis rett til å ta eksamen i faget. I slike
tilfeller erstattes evalueringsformene ovenfor med en seks timers skoleeksamen.
Vurdering
grunnlag av refleksjonsnotat og muntlig eksamen (se vekting ovenfor).
159

Emnekatalog - Høyskolen for Ledelse og Teologi

Transcription

Similar documents

Mundtlig eksamen

Den erhvervsøkonomiske kandidatuddannelse Cand.merc.aud

Master i Plantevitenskap (M-PV) 2015

etisk refleksjon i praksis 2015

Avis 05- 2014

Master i ergoterapi - Blogg

Vurderingstrapp for BLU/BLUS 2. praksisperiode

Søknad om tilrettelegging til eksamen

Til nye studenter på Praktisk-Pedagogisk Utdanning (PPU) høsten