Last ned som PDF

Transcription

Last ned som PDF
STUDENTAVISA I TRONDHEIM
Fotofarsott
1914 - 2005
NR. 8
SIDE 52
– Kameraderi i nyskapings-Trondheim SIDE 4
Kollektiv bomtur SIDE 23
Gløshaugens underverden SIDE 34
Jubileumsnummer MIDTEN
91. ÅRGANG
3. MAI - 8. AUGUST
LEDER
KOMMENTAR
Kritisk evaluering
Til høsten er det to år siden den såkalte
kvalitetsreformen gjorde sitt inntog i høyere norsk
utdanning. Under Dusken har skrevet spaltemeter
på spaltemeter om reformen: Før, under og etter.
Det skulle bare mangle. Reformen har medført
massive endringer i utdanningsnorge, og krever
et kritisk blikk. Fra studenter, ansatte, ledelse og
media ved høgskoler og universiteter.
Det største problemet i dag er at ingen har god
nok oversikt over tingenes tilstand. Svært mye
har vært gjort på kort tid, og ingen har rukket å
evaluere reformen helt, kun stykkevis og delt.
Ansatte og studenter ved Universitetet i Bergen
har nettopp valgt Sigmund Grønmo på et
reformkritisk program, og det samme kan fort
skje ved Universitetet i Oslo. Kanskje hadde vi
fått en reformkritisk rektorkandidat ved NTNU
også, hvis kandidatene stilte til valg. De skal de
som kjent ikke, da NTNU i år ansetter rektor.
Kandidatene bør likevel tørre å tone flagg om
hva de mener om reformen. NTNU trenger en
rektor som tør å være kritisk mot det systemet
han eller hun er ansatt for å lede, både oppover
og nedover.
Det er tid for å evaluere kvalitetsreformen
skikkelig, nasjonalt og lokalt. Tid for å beholde
de velfungerende elementene, og ikke minst for
å kaste de ubrukelige på skraphaugen. NTNUs
administrasjon bør snarest mulig forberede
en stor, kritisk gjennomgang av reformen. Og
universitetets nyansatte rektor bør ta fatt på den
samme oppgaven når han starter i august.
Suverene menn?
Ti menn har søkt rektorstillingen ved NTNU.
Ingen kvinner. Det er synd. Hvorfor har ingen
kvinner søkt? En svært ambisiøs utlysningstekst
må trolig ta noe av skylden. Å be om at rektor
skal være superhelt avskrekker kvinner, men fyrer
opp under menns ærgjerrighet.
Det er ikke bare rektor som skal ansettes i år.
Om ikke lenge utlyser NTNU-administrasjonen
dekanstillingene. Vi ber om mer edruelig
språkbruk i utlysningstekstene, og håper på
mange godt kvalifiserte kvinnelige søkere.
ILLUSTRASJON: ALEJANDRA BARAHONA
Til tvilerne
ANDREAS RUNESSON
Det er vår ute. Gresset er grønt, trekkfuglene returnerer
og jentene har hentet fram skjørtet fra klesskapet.
Det er egentlig en ganske så fin tid. Ut med det
gamle og inn med det nye, på et vis. På NTNU skjer
det også utskiftninger. Eivind Hiis Hauge slutter som
universitetets øverste sjef, og det knytter seg naturlig
nok stor spenning til hvem som blir hans etterfølger.
Styret har valgt en løsning hvor rektor skal ansettes,
og ikke velges. Kjempeflott, sier jeg.
Motstandere av ordningen ser helst at den nye
rektoren skal være en person med god kjennskap til
NTNU, og med en personlighet som vil virke samlende
på de spredte fagmiljøene. De kritiserer også ordningen
fordi den forkaster det demokratiske valg.
Det første argumentet er forståelig. Samtidig har
hele seks interne kandidater unngått eliminasjon og
blitt funnet verdige til å stå på styrets kandidatliste.
I tillegg har Arne Bjørlykke, det eneste kjente navnet
av de fire eksterne, sterke bånd til både Trondheim
og NTNU. De resterende tre eksterne er det ikke lett
å si noe om, da deres navn fortsatt er hemmelige.
Men til dem som frykter en nådeløs bedriftsleder,
født med sølvskje i munnen, rasjonaliseringsplaner
i kofferten og skinnende dollarglis: Jeg tror frykten
er ubegrunnet.
Når det gjelder det andre argumentet, faller det
på sin egen urimelighet. Da beslutningen om å gå for
en ansatt rektor ble fattet for to år siden, skjedde det
gjennom et demokratisk styrevedtak. Beslutningen er
altså i høyeste grad legitim. Det betyr ikke at det ikke
er lov å si seg uenig i den, men man bør akseptere
styrets vedtak og heller sette alle kluter til for å passe
på at en kompetent rektor blir ansatt. Man kan alltids
gå tilbake til den gamle ordningen i neste omgang,
om dette ikke fungerer.
Det er en befrielse å se at NTNUs visjon om å være
nyskapende ikke bare følges opp på forskningssiden,
men også på det organisatoriske plan. Hvem har sagt
at det å vandre gjennom upløyd mark nødvendigvis
vil lede til fiasko? Det er jo nettopp ved å prøve man
oppnår nyskapning. Eller som Nils Arne Eggen sa det:
«Assa, vi må tørr!».
Nei, gi ordningen en sjanse og analyser heller
i etterkant, i stedet for å tvile og ta sorgene på
forskudd.
Les saken om rektoransettelse på side 7.
Les også sak på side 7
NYHET SIDE 13
God sommer!
Dette er semesterets siste nummer av
Under Dusken. Vedlagt følger et smekkert
jubileumsnummer for en stolt 90 år gammel
jubilant. Vi sees igjen i august!w
2
www.underdusken.no
REPORTASJE SIDE 24
KULTUR SIDE 43
STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914
NTNU vil gi deg skylden
ansvarlig redaktør EDMUND ØYNER NISSEN
nyhetsredaktør CHRISTIAN SKARRRER STENHARDT
reportasjeredaktør ALT FOR KREKSELIG
kulturredaktør VANILLA KILER I NESEN
fotoansvarlig HARE KRISHNA NØSTEBØL
debattansvarlig GARNHILD BRÅTAHAUG
grafisk ansvarlig HARVER OVER RØYEN
gjengsjef BLIR ITTE BERGTATT
økonomiansvarlig EIN FIN HJERTELØS PISKEDUDE
annonseansvarlig LØK I RINGEN
maskinansvarlig LILLEBROR HAMNABERG
sivilarbeider PÅL BLÅBLEK VIRKESLØS
CV-RYTTERE
Anders super med Ryddegutten, Andreas i Rugesonen,
Ane Brekker Istosken, Arvet Rusproblem, Bleikebjørn
Romerstrand, Daniel Flatmagen, Elin «må ha seg en fyr»
og gråt nesten, Klinevarp på nyhet fra Aardal, Elendig
å Synge Viser, Hikkende Forsanger, Derrida Billeba
Genhaug, Gørr I Fua, Ville Inga Tomhomsen Bæsø, Jan
Bare Kulturkalender, Kristent Rasshøl, Leken Bertebuse,
Manglemus Tafatt Giddesløs, Mari Gjeller Kjøttetere,
Meget Hjelpsom Sirnes, Ro med Alvehår, Sjaaan Har
Alle Svara, Steinrar Sensommer, Stian ikke akkurat RimiHagen, Tonedøv og nølende slottssvik.
PAPPARAZZI
Kline med Stine i Høyslåtten, Dun Gås, Mensen-Jensen,
Eirin Hadet På Badet, Erlend Selvmotsigende Etternavn
Pascal, Espen alltid Høy, Maktesløs Fossmunn, Nils
Hilser Pilsen.
TEGNING, FORM OG FARGE
Nina Buldret Ei, Tsaren Var Fredløs i 1917, Sylvia lang
som et Lysår, Erich M. Arbeidsløs, Ingen Kristen Tvang,
Markus han er ekkel han (Kirkenes Webdesign), Silje
Gryteteit.
TULL OG TØYS: Frode Reinertsen mener det er helt bak mål å straffe studenter som intetanende bidrar til å spre datavirus på NTNUs
nett. – Det er ikke sånn at folk som er forkjølet ønsker å smitte andre, sier han.
MALERE
Alle andre tegner bedre og spøkelset Endresen
BANGALOOH TZOOH
Eier ikke naala i veggen, Erik hersker lett, John merket
av sola, Tubahornet.
WINDOWS
Håvard Bjeffgang, Ikke en gang salt på bordet, Ja roper
haugland, Mat i Kårboligen, St. Nicolas i Dåsa, Ro i nesa,
Urdu sa maskina.
DEN SJETTE STATSMAKT
Anniken First Aid Sjefsrud, Ellevill Sprell Natt-til-istad, Fare For Kølle Opp, Karoline Hekla Seg i Form,
Emanuel Desperat og Kjempesint, Erlend Vrang og
Maktsyk Rompesprekk, Simen for Femininisering altfor
romsligteit i kjeften.
OMSLAGSFOTO
Maktesløs Fossmunn
telefon 73 53 18 13
telefaks 73 89 96 71
e-post ud@underdusken.no
nettadresse www.underdusken.no
adresse Under Dusken
Pb. 6855, Elgeseter
7433 Trondheim
kontortid Hverdager 9-16
trykk Grytting
Under Dusken er et selvstendig organ for studenter,
utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken
blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med
medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken
kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10
000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på
politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon.
Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den
redaksjonelle linje redaktøren er valgt på.
phooning phor phun!
Hvis et datavirus sniker
seg inn på NTNUs
nettverk via din maskin
vil NTNU legge ansvaret
på deg.
TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL
skareste@underdusken.no
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
NTNUs data-avdeling, ITEA, har
sendt en revisjon av dagens ITreglement til høring hos fakultetene
og Studenttinget. Nå ønsker ITEA å
endre regelverket slik at du blir gjort
ansvarlig dersom det spres et virus
fra din maskin, eller om du deler
filer som ligger under åndsverksloven.
Uavhengig om du gjør det med vilje
eller ikke.
– Hensikten er at du som bruker
skal være klar over hva du holder
på med, sier IT-sjef ved NTNU, Roar
Aspli.
– Frihet under ansvar
Tidligere har ITEA måttet bevise at
virusspredningen har skjedd i den
hensikt å skade nettverket, men om
de nå får det som de vil, vil det fulle
og hele ansvaret ligge på deg.
– Nå slipper man ikke lenger
unna med unnskyldninger som «Ja,
men jeg visste ikke...» og «Jeg var ikke
klar over...», sier saksbehandler Arild
Nybraaten hos ITEA.
Slike unnskyldninger fører til økt
ressursbruk for dataavdelingen.
– Generelt vil vi bruke minst
mulig ressurser på å kontrollere
datatrafikken på NTNUs nett. Vi
ønsker at studentene skal ha frihet
under ansvar. Men hvis bruken av
nettet sklir ut, kan mye bli stengt,
slik som i Oslo, sier Aspli.
Universitetet i Oslo har blokkert
alle oppkoblinger inn til studentbyene.
Dette innebærer en sperring av
fildelingsprogrammer som DC++ og
Kazaa. Nå kan fildelingstrafikken
være i ferd med å bli et problem
også på NTNUs nett.
– Er det en reell mulighet for å
gjennomføre lignende tiltak også i
Trondheim?
– Vi drøfter det kontinuerlig, og
hvis vi må bruke for store ressurser på
å ta dem som bryter regelverket, kan
det være en løsning. Vi må stramme
inn om vi ser behov for det, sier
Aspli.
Om du ikke er ditt ansvar bevisst,
vanker det pisk på nettpungen.
– Ved første gangs forseelse vil
vi gi brukeren en advarsel. Gjentas
forseelsen vil normal sanksjon
være tre måneders utestengelse fra
nettverket, forteller han.
– Håpløst
Beboer Frode Reinertsen på
Bloksberg studentby synes ikke noe
om regelpresiseringen.
– Det er jo ikke noe man gjør
med vilje. Det er ikke sånn at folk
som er forkjølet selv ønsker å smitte
andre, sier han.
Reinertsen tror presiseringen i
lovteksten først og fremst går utover
de urutinerte databrukerne.
– Det er stort sett de som ikke
kan så mye om data som uten forsett
sprer virus.
Reinertsen mener tre måneders
utestengelse fra NTNUs nett er altfor
strengt.
– Det kan være mer enn nok med
tre timer, om det er en påminnelse
som er poenget, sier han.UD
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
3
NYHET
DATA
NYHET
SÅKORNFOND
Investor om Såkorn Management:
– Mangler erfaring til å forvalte
KRASS KRITIKK: – De har ingen store suksesshistorier og er ikke tilstrekkelig med i
Investor Rune Rinnan
går kraftig ut mot det
nye selskapet Såkorn
Management, som
trolig skal forvalte et
såkornfond på over 660
millioner kroner.
4
www.underdusken.no
TEKST: KRISTIAN RASMUSSEN
kristras@underdusken.no
FOTO: AUDUN REINAAS
I disse dager stables et nytt såkornfond
på beina i Trøndelag. Fondet skal bidra
til nyskaping og kommersialisering av
forskning. En konstellasjon bestående
av Leiv Eriksson Nyskaping (LEN),
NTNU, SINTEF, DnB Nor, SpareBank
1 Midt-Norge og Fokus Bank har
stiftet Såkorn Management AS. Selskapet får trolig forvalteransvaret for
gigantfondet på over 660 millioner
kroner. LEN har en eierandel på ti
prosent, mens NTNU og SINTEF har
7,5 prosent hver.
– «Gutteklubben Grei» har
fått monopol
– Jeg stiller meg skeptisk til om denne
konstellasjonen har det nettverket og
den erfaringen som trengs, sier Rune
Rinnan.
Han er investor og leder av Telenor Venture. I løpet av sine tolv år
innen venturevirksomhet, har han vært
med på å få fram blant annet suksessbedriftene Tandberg og Eltek.
Kritikken bunner blant annet i
LENs rolle som forvalter av SåkornInvest Midt-Norge (SIM), et såkornfond
som ble stiftet i 1998.
– Det er jo sjelden man hører
noe til SIM, og jeg har bare hørt om
LEN én gang. De har ikke gjort en
eneste «kule», har ingen store suksesshistorier, og er ikke tilstrekkelig med
i de riktige fora for næringsutvikling
gigantfond
FAKTA
SÅKORNFOND
Såkornfond er penger som
stilles til disposisjon til
bedrifter i oppstartsfasen.
Ofte brukes såkornmidler
når forskningsresultater skal
kommersialiseres. Investeringer
gjennom såkornfondene skal
bidra til utvikling av prototyper,
forretningsplaner og markedsføring.
For å bidra til nyskapning og
nyetableringer, har staten etablert
flere regionale såkornfond. Staten
går inn med halvparten av kapitalen
mot at private investorer bidrar med
den andre halvparten.
SåkornInvest Midt-Norge ble
etablert i 1998 og har inngått
en managementavtale med Leiv
Eriksson Nyskaping (LEN).
Staten deler nå ut nye 333 millioner
kroner til såkornfond i Midt-Norge,
som til sammen dermed blir på over
660 millioner. LEN, NTNU, SINTEF
og lokale banker går nå sammen om
selskapet Såkorn Management, som
skal forsøke å skaffe til veie privat
kapital. Selskapet er høyaktuell som
forvalter av det nye fondet.
Venturekapital oversettes ofte
med risikokapital, og betegner
investeringer i foretak i oppstartsfasen. Ventureselskapet tar ofte
aktiv deltakelse i styringen av
foretaket, og trekker seg vanligvis
ut av selskapet en stund.
-Kritikken bommer
Styreleder i Leiv
Eriksson Nyskaping slår
tilbake på kritikken fra
investor Rune Rinnan.
Etter det Under Dusken erfarer, er
Hans Olav Torsen en sannsynlig
kandidat til stillingen som leder for det
nye såkornfondet. Torsen er styreleder
i Leiv Eriksson Nyskaping, som har
forvalteransvaret for SåkornInvest
Midt-Norge (SIM).
– Om SIM har gjort det dårlig,
er for tidlig å si. Et slikt fond har
høy risiko og må vurderes ved dets
avvikling. Ikke ved dets avkastning
fra år til år, sier Torsen om den krasse
kritikken fra Rune Rinnan.
Torsen.
Universitetsdirektør Per Ivar
Maudal er enig, og påpeker videre:
– Det er ikke etablert noe Såkorn
Management enda. Det er bare det
formelle selskapet som er opprettet,
og det jobbes med å finne de rette
folkene med rett kompetanse og godt
nettverk. Det kan godt tenkes at vi må
ut av Trondheim og ut av Norge for
å få satt sammen et godt team.
Rapport: Dårligst på
oppfølging
– Det tar lang tid å opparbeide seg
et godt nasjonalt og internasjonalt
nettverk. Vi har stor erfaring med
dette, for eksempel i forbindelse med
Seatex/Navia-bedriften, som utgikk
fra SINTEF-miljøet i 1984. Rune
Rinnan og Telenor Venture var den
enkeltinvestoren som tjente mest på
denne suksessen, og gevinsten var
på flere hundre millioner kroner, sier
Nærings og Handelsdepartementet
utarbeidet i desember 2003 rapporten
«Evaluering av såkornordningen». På
vurderingen «I hvilken grad har såkornfondet tilstrekkelig kompetanse til å
følge opp bedriften», er SåkornInvest
Midt-Norge dårligste fond med karakteren 2 på en skala fra 1 til 5. Rapporten
nevner imidlertid at fondet har kapasitetsproblemer, og at dette kan være
forklaringen på den lave scoren. Den
nevner også at fondet har opparbeidet
betydelig forvalterkompetanse siden
oppstart i 1998.
– SåkornInvest Midt-Norge
kommer klart best ut av evalueringen,
hvis du ser på de kriteriene staten gikk
ut med. Den må sees i sin helhet, sier
Hans Olav Torsen.UD
har samlet seg om et fond med lokalt
fokus, lokalt nettverk og manglende
«track-record». Dette er en stor feil
fordi det ser ut som om trondheimsmiljøet har bestemt seg for hvilket
forvaltermiljø det skal satses på, uten
å åpne for mulige forvaltermiljø
utenbysfra.
Østereng har selv lang erfaring
med kommersialisering av forskning
og såkornvirksomhet, og har studert
ved både MiT og Cambridge. Han
presiserer at han ikke snakker på
vegne av TTO.
– Vi må tenke kommersielt og
sørge for at venturekapitalen har
erfaring fra såkornfonddrift. Dette er
de mest interessante arbeidsplassene
i Trondheim på mange år. Det virker
som en har vært mer interessert i å
få saken ferdig enn å få tak i de rette
folkene.
– Dette er ny næringsvirksomhet
som Norge skal leve av i framtiden,
så det er enormt viktig å ta tak i dette
nå, avslutter Østereng.UD
– Har stor erfaring
Kilde: Nærings- og handelsdepartementet og Norsk Venturekapital
Forening
og kommersialisering. Avkastningen
på deres portefølje er fryktelig dårlig
sammenliknet med generell markedsutvikling i perioden de har forvaltet
fondet sitt. Det virker ikke som tyngdekraften alltid fungerer i Trondheim,
utdyper han.
– Det er horribelt at man ikke har
greid å komme opp med et alternativt
managementselskap. Jeg er usikker
på om miljøet har slagkraft nok til å
lede fondet. Det virker imidlertid som
«Gutteklubben Grei» har fått monopol
på såkornforvaltning i Trøndelag,
fortsetter Rinnan.
Han mener det hele minner om
en familiebedrift.
– Navlebeskuende miljøer som
satser på «innavl» kommer dårlig ut.
-Må tenke kommersielt
Gisle Østereng er tidligere leder
i Start NTNU og nå ansatt i NTNU
Technology Transfer (TTO). Han er
enig i kritikken.
– Faren nå er at NTNU og SINTEF
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
5
NYHET
SÅKORNFOND
Ti menn vil bli NTNU-rektor
Styrerepresentant
Rigmor Austgulen trur
at utlysingsteksten
ikkje trekkjer til seg
kvinnelege søkjarar.
TEKST: BJØRN ROMESTRAND
romestra@underdusken.no
FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN
– At ingen av dei ti søkjarane er
kvinner, bør vere ein tankevekkjar,
meiner Austgulen.
Ho frykter at kvinner har kvia
seg for å søkje av di utlysingsteksten
set altfor høge krav.
I annonsen krevjer NTNU ein
rektor som mellom anna «kan vise til
omfattende og vellykket ledelse av
større kunnskapsorganisasjoner», «har
førstehånds erfaring fra universitetets
kjerneområder og høy vitenskapelig
kompetanse innenfor et av universitetets fagområder» og «besitter gode
kommunikative evner og evne til å
skape tillit og nettverk internt, nasjonalt og internasjonalt».
Austgulen trur at menn er meir
tilbøyelege til å sjå på seg sjølv som
ein slik supermann.
– Kvinner tek nok utlysingsteksten meir bokstaveleg og tenkjer
at dei ikkje passer til beskrivelsen,
trur ho.
– Bør få konsekvensar
Austgulen håper at likestillingsfiaskoen får konsekvensar for korleis
ein utlyser stillingane for dekanar og
prorektor.
– Eg trur ikkje at ein skremmer
bort gode kandidatar med ein meir
nøktern utlysingstekst. Derimot har
vi sett at ein ambisiøs annonse kan
skape problem, meiner ho.
Styrerepresentant Siri Beate
Hatlen leier utvalet som skal hjelpe
NTNU-styret med å finne Noregs
første tilsette universitetsrektor. Ho
er også skuffa over at utvalet ikkje
har lukkast i å drive opp ein kvinneleg
søkjar.
MANNSBASTIONEN: NTNU vil bli styrt av menn - også etter sommaren. Ingen kvinner har søkt på rektorstillinga ved universitetet. Fra
venstre: Universitetsdirektør Per Ivar Maudal og rektor Eivind Hiis Hauge.
FAKTA
FAKTA
TILSETJING AV REKTOR
DESSE VIL BLI NTNU-REKTOR
Til hausten skal NTNU, som første
norske universitet, tilsetje rektor.
Vanleg praksis er at studentar
og tilsette går til urnene og vel
rektor.
Det nye styret, som tiltrer 1.
august, skal tilsetje rektor. Men
det sitjande styret ønskjer å kome
med ei innstilling til det nye
styret.
Då NTNU gjorde lista over søkjarar
offentleg tysdag 26. april, viste
det seg at ingen kvinner hadde
søkt på stillinga.
Styrerepresentant Rigmor
Austgulen trur at den fryktinngytande stillingsannonsen
har skremt bort potensielle
kvinnelege søkjarar.
Petter Aaslestad (52), dekan
ved Historisk-filosofisk fakultet,
professor i nordisk litteraturvitenskap.
Arne Bjørlykke (62), administrerande direktør ved Norges
geologiske undersøkelse (NGU).
Torbjørn Digernes (58), dekan ved
Fakultet for ingeniørvitenskap
og teknologi, professor i marin
prosjektering.
Bjarne Foss (47), professor i
teknisk kybernetikk, medlem av
NTNUs styre.
Bjørn Hafskjold (58), professor i
fysikalsk kjemi.
Eivin Røskaft (54), professor i
biologi.
Ingvald Strømmen (54), professor
i kuldeteknikk.
Tre ukjende søkjarar.
– Utvalet har brukt mykje tid på
å kontakte kvinner som kunne ha
vore aktuelle for stillinga. Men vi lyt
altså forhalde oss til at dette er ein
tilsetjingsprosess der ein må søkje
for å kome med, seier ho.
Lian første flaskehals
Konsulentane Tor Lian og Torvald
Reinertsen skal no intervjue dei ti
søkjarane. Denne intervjurunda utgjer
første del av utveljingsprosessen. Den
skal redusere lista over kandidatar til
fem-seks søkjarar.
Desse kandidatane går vidare
til neste runde med intervju. Dei
vert så presentert for det nye styret
som tiltrer i haust, så snart det er
Hemmelege søkjarar
Tre av søkjarane til
rektorstillinga har bedt
om å bli unndregne
offentlegheita.
Av dei fire eksterne søkarane er det
berre adm. dir. Arne Bjørlykke ved
Norges geologiske undersøkelse som
er kjent. Dei tre andre har bedt om å
bli unndrage offentlegheita.
Etter det Under Dusken erfarer,
er direktør Petter Aasen ved NIFU
STEP ein av desse tre. Han har tidlegare vore tilsett ved NTNU, blant anna
som dekan ved Faktultet for samfunnsvitskap og teknologileiing og som
instituttstyrar ved Pedagogisk institutt.
Dermed er ikkje Petter Aaslestad den
einaste søkjaren med bakgrunn frå
Dragvoll.
Aasen ønskjer ikkje å kommentere overfor Under Dusken om han
har søkt. Han ønskjer heller ikkje å
kommentere prosessen rundt rektortilsetjinga vidare.UD
utnemt i løpet av mai. Styret vil i
utgangspunktet velje ein av desse
kandidatane, men står i prinsippet
fritt i forhold til det arbeidet Hatlenutvalet har gjort.
– Eg kan ikkje utlukke at det kan
dukke opp nye kandidatar, sjølv om
fristen er gått ut. Dette er opp til det nye
styret å avgjere, seier Hatlen.UD
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
7
NYHET
REKTORTILSETJING
NYHET
STYREVALG
Ni håpefulle klare for kamp
To nye studentrepresentanter skal velges til
NTNU-styret. Under
Dusken har tatt en prat
med de ni som skal
kjempe om studentenes
gunst.
TEKST: ANDREAS RUNESSON
runesson@underdusken.no
FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN
KANDIDATENE 2005
8
www.underdusken.no
Styret er NTNUs øverste organ og
tar avgjørelser i saker av prinsipiell
og overordnet karakter. Det består
av totalt 11 medlemmer, hvorav to
er studenter.
– Gode kandidater
Tradisjonen tro er guttene og
Dragvoll overrepresentert blant de
håpefulle, men Lars Weydahl fra
Valgstyret er likevel fornøyd.
– Vi er svært godt fornøyde med
kandidatene som stiller.
Nytt av året er at representantene
velges for kun ett år av gangen, samt
Navn: Jasmin Jahre (25)
Fra: Røyken
Studerer: Industriell økonomi
Hva er din viktigste
kampsak?
– Kvalitetsreformen. Vi bør
evaluere hvordan den har
gått. Mye har blitt endret på,
men har man fått de ønskede
resultatene? Jeg synes ikke
det.
Hva gjør deg unik?
– Jeg er en studentpolitiker
som ikke drikker øl, og oss er
det ikke mange av.
at vervene skal lønnes som fulltidsstillinger.
Du kan avgi din stemme
elektronisk helt fram til 12.
mai kl. 23:59. Nettadressen
er: www.studenttinget.
no/valg
– Spennende, men krevende
verv
Ragnhild Birgitte Slettebø er en av de
to som har representert studentene
i styret den siste perioden. Hun
uttrykker at det er et spennende verv,
men også at det krever sitt.
– Man kan bli litt presset i enkelte
situasjoner. Det er mange meninger
rundt bordet og man må kunne tale
for seg, og stå for sine meninger.
– Det er forøvrig positivt å se at
Navn: Jan Helge Maurtvedt
(22)
Fra: Trøgstad
Studerer: Industriell økonomi
(datateknikk)
Hva er din viktigste
kampsak?
– Internasjonalisering. NTNU
skal være et attraktiv sted for
både norske og utenlandske
studenter. Da må vi vise fram
de enkelte bestanddelene vi
er gode på, f.eks. å promotere
medisinstudiet.
Hva gjør deg unik?
– Jeg er en konstruktiv,
visjonær og tør å tale de grå
menn imot. Jeg er god til å
lytte og gjøre meg opp en
mening om hva som er det
beste for alle.
Følg også debatten på
www.underdusken.no/
meinger
det stiller kandidater av begge kjønn,
bemerker Slettebø.UD
Navn: Jens Maseng (27)
Fra: Trondheim
Studerer: Filosofi
Hva er din viktigste
kampsak?
– At studentene skal føle
tilhørighet og eierskap til
universitetet. Dette skal
vi klare ved å følge opp
og videreføre karriere-, og
rådgivningstjenesten, samt
å inkludere studentene mer i
forskningen.
Hva gjør deg unik?
– At jeg er utmerket klar over
at, og hvordan, studentene er
en viktig spillebrikke for NTNU
framover. NTNU skal være
jævlig gode på alt.
Navn: Dagrun Astrid Aarø
Engen (27)
Fra: Født i Trondheim, men ble
sunnmøring etterhvert
Studerer: Religionsvitenskap
Hva er din viktigste
kampsak?
– Få studieordningen mer
tilpasset studentene. De gamle
studieordningene ble brutt opp
av Kvalitetsreformen, og jeg
føler vi er midt i et samrøre,
spesielt på bachelornivå.
Hva gjør deg unik?
– At jeg er gjennomtenkt og
lydhør for mange argumenter.
Personlig liker jeg ikke de som
bestemmer seg for noe, og så
bare leter etter argumenter for
å begrunne det. Jeg er ikke
redd for å tale makta imot.
NOTERT
Endrar ikkje på
eingangsregelen
Fleire søkjer NTNU Blåbok for ferske studenter
NTNU er det einaste universitetet i Noreg
som berre gir studentane ein sjanse til å
forbetre eksamensresultatet i eit emne.
I tillegg kan studentane berre ta opp
ein eksamen per år. Trass i protestar
frå studentane, vel NTNU å behalde
regelen.
Det er særleg humaniora og samfunnsfag
som er populært mellom årets søkjarar,
medan ein del av realfaga merkar ein nedadgåande interesse.
Det sentrale utdanningsutvalet (SEUV)
har handsama saka etter iniativ frå SVTfakultetet. Konklusjonen vart at det har
gått for kort tid sidan regelen vart innført,
til ein kan vite om den har negative
konsekvensar.
Navn: Marius Blanke (23)
Fra: Hamburg/Trondheim
Studerer: Samfunnskunnskap
og latin. Har bachelor i kjemi
fra før.
Hva er din viktigste
kampsak?
– Studentkulturen. Jeg vil få
mer oppmerksomhet rundt
det studentene driver med på
fritiden, og integrere det mer i
studiene.
Hva gjør deg unik?
– Min to-språklige oppvekst, og
det at når jeg går inn for noe
så går jeg inn med hud og hår.
Jeg har i tillegg mye erfaring
fra lignende verv.
Talet på søkjarar til NTNU har auka med
ni prosent samanlikna med i fjor.
Velferdstinget vedtok 28. april at de ønsker å opprette en informasjonsbase
for nye studenter, som de vil kalle Blåbok. Denne skal svare på alle
de spørsmål en nyankommen trondheimsstudent kan tenkes å ha til
studiehverdagen. Meningen er at ferske studenter skal ha ett ensartet
nettsted å gå til med alle spørsmål de har angående SiTs tilbud og
studenters rettigheter opp mot kommune, stat og øvrige instanser.
– Utviklinga når det gjeld interesse for
realfaga er ikkje slik vi ønskjer, seier rektor
Hiis Hauge.
– Det er vanskelig for ferske studenter å orientere seg i det mylderet av
informasjon som møter dem når de kommer til studiestedet for første
gang. Denne tjenesten skal gi oppdatert og upartisk informasjon, sier
nestleder i Velferdstinget Eirik Sandaas.
Søkinga til sivilingenørutdanninga har
teke seg opp etter fleire år med nedgang.
Hiis Hauge trur dette har samanheng med
større etterspurnad etter sivilingenørar på
arbeidsmarknaden.
Prosjekt Blåbok er tenkt å utvikles som et samarbeid mellom StudiebyEN,
SiT Velferd og andre kilder. VT vil nedsette en gruppe som skal bestemme
hva slags informasjon som skal tas med i informasjonsbasen og hva som
bør prioriteres. Tjenesten er ment å være operativ ved semesterstart
høsten 2005.
Navn: Vegard Austmo (25)
Fra: Levanger
Studerer: Historie
Hva er din viktigste
kampsak?
– Studentenes frihet.
Studentene må kunne
bestemme mer over sitt eget
studieløp. Dette krever god
studieveiledning, og den er for
dårlig lagt opp i dag.
Hva gjør deg unik?
– En kombinasjon av
stor kunnskap og bredt
engasjement, samt min
evne til å gjennomføre de
mål jeg setter meg. I tillegg
har jeg erfaring fra tre ulike
studiemiljø.
Navn: Maja Enes (23)
Fra: Lillesand
Studerer: Psykologi og
sosialantropologi
Navn: Gard Eirik Jørgensen
(23)
Fra: Namsos
Studerer: Medisin
Hva er din viktigste
kampsak?
– Pedagogisk merittering. Altså
belønning av gode undervisere.
De som underviser skal få
kompensasjon, akkurat som
professorerer som publiserer og
driver forskning.
Hva er din viktigste
kampsak?
– Studiekvaliteten. Etter
Kvalitetsreformen har
studentene blitt mer bundet
i forhold til studieløp og
innleveringer. Dette, og den
pedagogiske kvaliteten, vil jeg
gjøre noe med.
Hva gjør deg unik?
– Mine to sterkeste egenskaper
kan oppsummeres i to ord;
kunnskap og morro. De lar seg
fint kombinere.
Hva gjør deg unik?
– At jeg ikke tilhører
verken Gløshaugen-, eller
Dragvollmiljøet. Jeg vil altså
ikke favorisere ett av dem, og
dette tror jeg blir positivt i
vervet.
Navn: Anders Lindholm
Båtstrand (22)
Fra: Tønsberg
Studerer: Ingeniørvitenskap
og IKT
Hva er din viktigste
kampsak? – Økt frihet til
studentene. Dette betyr
at vi må utvikle Kvalitetsreformen. Dagens ordning er
en samlebåndsproduksjon av
studiepoeng og mer individuell
makt til studenten blir viktig.
Hva gjør deg unik? – En
kritisk og vurderende holdning
til meg selv og det meste,
egentlig. Tror det kan få en
positiv ringeffekt i vervet,
hvis jeg skulle bli valgt. Setter
ingen personlig prestisje i
vervet eller kampsaken
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
9
NYHET
STYREVALG
NYHET
UNDER DUSKEN FOR
75 ÅR SIDEN
Akademisk
bladkjøp
«I sin tid vilde
eksredaktør Einar
Hoffstad kjøpe
hele Under Dusken
og lave et stor
bladforetagende
med filialer og stort apparat. Det
gikk ikke, og det var vel heldigst
for alle parter. Nu optrer der en sån
akademisk bladkjøper i Kjøbenhavn,
den tidligere redaktør av Den
akademiske borger, cand.polit. Frans
Rasmusen som vil kjøpe hele tre
studenterblade.»
JUSHJELPA
Flere saker - lik
behandlingstid
25 ÅR SIDEN
Partiet som ikke
turde mene
«Høyre har hatt
landsmøte. Et
landsmøte preget
av stagnasjon.
Partiets hasardiøse
fremgang på
gallupbarometrene er stoppet
opp. Det er uro i rekkene, og
samarbeidsmulighetene foran
stortingsvalget synes diffuse.
Selvsagt virker et landsmøte i Høyre
dempende på gemyttene i partiet.
Med en landsmøteavvikling der
det sentrale i programmet er at
delegatene får stille stortingsgruppen
spørsmål om hva partiet mener om
alle trolige og utrolige saker, kan
kontroversielle punkter vanskelig få
noen skikkelig behandling.»
10 ÅR SIDEN
Inkompetente
rektorer
«Samtidig med
overgangen fra
UNIT til NTNU
skal universitetet
gjennomføre et
nytt rektorvalg.
Spekulasjonene om kandidater
som sikter mot toppstillingen har
allerede begynt å svirre. Sentrale
personer fra debatten rundt
universitetsloven, fristilling av
NTH og nye NTNU diskuteres blant
ansatte og studenter. (...) Ingen
av dagens rektorer eller prorektorer
er kompetente til å tiltre som
NTNU-rektor. For den profilen
NTNU vil representere er det best
for alle parter at nye ansikter kan
representere det nye universitetet.»
10
www.underdusken.no
TRAVEL HVERDAG: Isabel Sotuyo (f.v), Ola Fredriksen, Monica Haugen og Audun Thorshaug legger ned mange
timer i arbeidet med Jushjelpa.
Jushjelpa Midt-Norge
hadde en formidabel
økning i antall saker i
løpet av 2004.
TEKST: GØRIL FURU
gorilfu@underdusken.no
FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN
Økninga gikk fra i underkant av 900
saker i 2003, til 1380 saker i 2004.
Jushjelpa Midt-Norge er en organisasjon drevet av jusstudenter. De bistår
med gratis juridisk rådgivning til innbyggere i Midt-Norge. Daglig leder
Gunn Helen Lundgreen tror mye av
den store økninga i saker henger sammen med en økt tilgjengelighet på
sommerstid. Tidligere fantes det ikke
midler til dette, selv om det aldri har
vært ønskelig å ha stengt tre måneder
i strekk.
– Åpning på sommeren kan gjennomføres takket være Velferdstinget
(VT) og Høgskolen i Sør-Trøndelag
(HiST), som har bevilget oss fristasjon,
sier Lundgreen.
Det vil si at Jushjelpa slipper
unna husleie.
Tilbudet om sommeråpent har
øyensynlig blitt godt mottatt.
– Bare i fjor sommer ble over
200 saker behandlet, forteller Lundgreen.
Økning på alle saksområder
Ifølge Lundgreen har økninga stort
sett vært jevnt fordelt utover de ulike
saksområdene. I husleiesakene og arbeidsrettssakene ligger økninga på
henholdsvis 30 og 40 prosent. Fengselssakene utmerker seg.
– I fengselssakene har vi sett en
økning på over 100 prosent det siste
året, sier hun, og hevder videre det
skyldes at dette er et ferskt satningsområde.
Det er andre året Jushjelpa MidtNorge tar imot saker fra fengslet på
Tunga. De behandler hovedsakelig
saker som går på straffegjennomføring. Permisjonssøknader og gjeldssaker er følgelig en stor del av saksomfanget.
– De innsatte har blitt kjent med
oss, og har sett hva vi har hjulpet de
andre klientene med, sier hun.
Den store økninga i saksomfang har naturlig nok sine konsekvenser.
– Vi ser at det legges ned flere
gratistimer hos saksbehandlerne, uttaler Lundgreen, men understreker
at Jushjelpa likevel veldig sjelden har
en saksbehandlingstid som overskrider
to uker.
– At det er flere saker, betyr altså
ikke at det har gått på bekostning av
behandlingstiden. Vi får mer gjort i
løpet av mindre tid, hevder hun.
– Jushjelpa et positivt bidrag
Dag Skjervold, fengselsbetsjent ved
Trondheim fengsel på Tunga, er positiv
til at Jushjelpa Midt-Norge bistår de
innsatte i juridiske spørsmål.
– De er helt klart et velkomment
bidrag blant de innsatte, sier han og
peker på at det bestandig er noen
som benytter seg av tilbudet.
Advokat Berit Langeland hos
Advokatene Jan E. Strand & Geir
Hatling ANS er også positiv til studentenes engasjement.
– Jushjelpa er et flott supplement
når vi får klienter som ikke har råd til
å betale selv. Her har de en mulighet
til å få fri rettshjelp, uttaler hun.
Hun sier videre at advokatfirmaet
i enkelte tilfeller anbefaler Jushjelpa.
Særlig i små saker hvor det blir
uforholdsmessig dyrt for klienten i
forhold til sakens størrelse.
– Et slikt engasjement er en
kjempebra erfaring for studentene, og
jeg tviler ikke på at de klarer å hjelpe
på en fin måte, sier Langeland.UD
NYHET
ISFIT
Ny ISFiT-leder valgt
Globalisering har
erstattet utdanning, og
den nye ISFiT-lederen
heter nå Martin Svarva.
storsal gi sosiologistudenten Svarva
ledervervet. Han fikk 122 stemmer,
mot Østerdals 24. Ingen stemte blankt,
noe som er uvanlig i Storsalen.
Globalisering. Why?
TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN
andersry@underdusken.no
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Onsdag 27. april var Storsalen samlet
for å velge Sæba Bajoghlis etterfølger
som leder for den internasjonale
studentfestivalen i Trondheim (ISFiT).
To forhåndsmeldte kandidater, Ola
Østerdal og Martin Svarva, hadde
begge blitt intervjuet og innstilt av
valgkomiteen.
Etter en utspørring fra de frammøtte, kunne en nesten samstemt
NY ISFIT-LEDER: Martin Svarva
ble valgt til leder av ISFiT-07 av
Storsalen onsdag 27. april.
Begge lederkandidatene hadde globalisering som festivaltema, men Martin
Svarvas «globalisering» var et åpnere
tema enn Ola Østerdals «økonomisk
globalisering». Dette tror Svarva kan
ha vært avgjørende for hvem som
ble valgt.
– Siden temaet ikke er snevret
inn noe mer, kan vi få mange spennende vinklinger. Olas vinkling «økonomisk globalisering» er et viktig undertema for meg, men personlig mener
jeg at vi også må få med andre
perspektiver.
Grunnen til at Svarva valgte globalisering som tema, er først og fremst at
Fokus på miljø og handel
Det nye Samfundetstyret
blir innsatt 17.mai.
TEKST: SIAN CONSTANCE O’HARA
ohara@underdusken.no
FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL
– Politisk favner vi ganske bredt,
men heller nok ørlite mot venstre,
oppsummerer kommende nestleder
Øyvind Pedersen (24).
Styret har også en bred bakgrunn
med medlemmer fra både HiST,
Gløshaugen og Dragvoll. Halve styret
består riktignok av økonomistudenter
i en eller annen form, og det tematiske
hovedfokuset slår ikke akkurat ned
som en bombe.
– Vi planlegger foreløpig å vie
miljø og rettferdig handel en spesiell
oppmerksomhet, slår Raunsgard fast
mens de andre nikker ivrig.
Hun understreker samtidig at det
er for tidlig for konkrete ideer og
fastspikrede planer.
Foruten det tematiske vil det
påtroppende styret prøver å lokke
høgskolestudenter til det runde røde,
samt å styrke tilhørighetsfølelsen hos
medlemmene. Sammen med husets
øvrige gjenger legges det opp til et
12
www.underdusken.no
samarbeid med fadderordningen til
høsten.
– Vi gleder oss til semesterstart og
håper de nye studentene finner veien
til Samfundet, forteller Raunsgard og
blottlegger baktanker.
– De nye studentene stifter tidlig
et bekjentskap med Samfundet som
forhåpentligvis vil styrke statusen
som studentenes midtpunkt og
møteplass.
De fleste av styremedlemmene
har slitt ned Samfundets dørstokker
i forbindelse med UKA03 og ISFiT,
mens den nyvalgte lederen i tillegg
har fartstid fra Studentersamfundets
Interne Teater.
– Kan trondheimsstudentene
forvente teatralske sprell fra lederen
under Storsalsmøtene?
– He he, nei. Like etter at jeg hadde
blitt valgt til samfundsleder syntes jeg
det var litt trist å droppe teateret for
et helt år, men samtidig tror jeg at
utfordringene som samfundsleder blir
fornøyelse stor nok.UD
NYTT SAMFUNDSSTYRE: Mari Martinsen,
Øyvind Pedersen, Melina Garcia, Lene S.
Eilertsen, Mari Raunsgard og Thor Richard
Isaksen håper å bli godkjent av Storsalen
på selve nasjonaldagen.
det har vært et av de viktigste trekkene
i verden de siste 15 årene.
– Globalisering omfatter hele
verden, og festivalen har hele verden
som nedslagsfelt.
Svarva er også opptatt av det han
kaller «kraften i møteplassen».
– Når vi får folk fra hele verden
til å møtes, vil dette skape en positiv
effekt. Mange fra de fattigste landene
ser kanskje vestlige land som fienden.
Festivalen kan da fungere som en
øyeåpner for deltagerne, fordi de ser
at vi bryr oss, forteller han.
– Lykke til
Leder for ISFiT-05, Sæba Bajoghli,
gratulerer Svarva med seieren og
oppfordrer ham til å nyte de to årene
han har foran seg som festivalsjef.
– Å være leder for ISFiT er gøy,
og jeg ønsker Martin lykke til.UD
Skår i vårgleden
Med våren kommer
Moholt-fester – og
knuste ølflasker.
TEKST: ELIN GROTNES
elinbeg@underdusken.no
FOTO: BIRGER JENSEN
De siste helgene har det blitt arrangert
to store fester i kjellerne på Moholt,
og med disse følger mye folk og
mange knuste flasker på området.
Nå reagerer naboene.
– Ødelegger sommeridyll
– Jeg forstår ikke hvilken glede folk
har av å knuse flasker på denne måten,
sier studentbynabo Bjørn Engh.
Han er mest bekymret for barna
som leker på området, og tror det
bare er beboerne selv som kan gjøre
noe med problemet.
Småbarnsmødrene og beboerne
Elisabet Gjestad og Lise Langsand er
heller ikke imponert over vårtrenden.
– Du mister sommerfølelsen
når ungene ikke kan gå barbeint
om sommeren. Det virker som om
holdningen er at noen andre enn de
som roter skal rydde opp, sier de, og
synes folk skal tenke på at ungene er
ute og leker på en søndagsmorgen
selv om andre ligger og sover.
Umulige glasskår
Studentsamskipnaden i Trondheim
(SiT) er klar over problemet, men
rekker ikke over alt.
– Vi har våre rutiner på opprydning, men å være der til enhver
BEKYMRET: Kristian på 4 år og Daniel på 5 år har heldigvis ennå ikke skadet seg på glasskår som skjuler seg i gresset, men mamma
Elisabet Gjestad er bekymret.
tid og gå over det 70 mål store
området er ikke mulig, mener leder
for vedlikehold ved SiT, Jonny
Hellevik.
SiT har avtale med et feiefirma som
feier de asfalterte områdene. Glasskår
på plenen må derimot håndplukkes,
og er dessuten vanskelig å få øye på
når gresset begynner å gro.
– Det er visst fryktelig morsomt
å knuse flasker, og om man absolutt
må, kan man gjøre det på gangveiene
og ikke på plenen, så får vi i alle fall
fjernet glasset etterpå, sier Hellevik
fortvilet.
– En skulle jo tro folk hadde
litt mer vett i hodet enn at de holdt
på sånn.
Kjellersjefene ser at mye av
problemet kommer av festene de
arrangerer, men tar likevel ikke på
seg all skyld.
– Det bor tross alt mengder av
andre studenter her, og de fester
helt på eget initiativ, sier sjefen for
kjemikjelleren, Jan Ove Øyen.
Han innser likevel at de bør
ta mer ansvar, og kanskje utvide
områdene sine. Han er ikke fremmed
for at kjellerne kan stille opp på
dugnad for å rydde.
– Knust glass er en kjip ting
uansett hvor mye eller lite det er, og
vi vil selvfølgelig ta opp problemet og
være med på ryddedugnad, avslutter
Øyen. UD
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
13
NYHET
ROTEKOPPER
Tett til toppen i Tiomila
NTNUI hadde store
ambisjoner i årets
Tiomila, men rakk ikke
helt opp til toppen.
– Vi hadde nok tjent
på litt vanskeligere
orientering, tror
førsteetappeløper Carl
Waaler Kaas.
TEKST: RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN
ragnhild@underdusken.no
Tiomila er en av verdens største
og mest prestisjetunge orienteringsstafetter, som hvert år går av stabelen i
Stockholmsområdet i Sverige. Stafetten
som samler over 6000 deltakere og
verdens beste orienteringsløpere, er
NTNUIs største satsingsarrangement
både i dame- og herreklassen. Klubben
har fått flere nye og gode løpere i år,
og forventingene om topplasseringer
var derfor høye foran årets stafett.
For lette løyper
Lørdag kveld gikk startskuddet for
herrestafetten, og stemningen i
NTNUI-leiren var stor da NTNUIs
førsteetappeløper Carl Waaler Kaas
ble meldt få sekunder bak teten på
de første postene. Han vekslet til slutt
et par minutter bak, og laget kom
seg aldri helt opp i teten igjen. Etter
ti etapper og en lang natt avsluttet
ankermann Lars Skjeset med å løpe
laget inn til en noe skuffende 19.
plass.
– Vi er fornøyde fordi alle løperne
løp greie etapper, sier Waaler Kaas.
Han synes likevel det var surt at
de bare var to minutter unna tiendeplassen, som var målsetningen.
– Mange av oss løp ikke helt
optimalt, men det får holde at alle
gjorde sikre og tabbefrie etapper,
mener han.
NTNUI ble likevel nest beste av
de norske lagene, kun slått av Halden
SK, som tok andreplassen etter å ha
tapt en dramatisk spurt mot svenske
Södertälje-Nykvarn. På samlingsplass
ble det visket at nordmennene i år
tapte på at løypene var for lette
orienteringsteknisk, slik at de ikke
klarte å orientere seg fra de løpssterke
svenskene.
– Veldig mange av våre løpere
blir bedre jo vanskeligere det er, så
vi hadde nok tjent på vanskeligere
løyper, sier Waaler Kaas.
Mistet to løpere
Og muligens var det det samme som
felte NTNUI i damestafetten. Med flere
av løperne i landslagsstallen hadde
de som mål å komme blant de fem
beste lagene, men endte til slutt på
litt skuffende 24. plass av 340 startende lag. Førsteetappeløperen Lene
Bergersen er likevel passe fornøyd
med innsatsen, men også hun tror
laget kunne gjort det bedre hvis
løypene hadde vært vanskeligere.
– To av våre mest løpssterke
løpere var syke og måtte byttes ut.
Med det laget vi hadde ville vi nok
gjort det bedre hvis løpsstyrke hadde
betydd mindre, sier hun.UD
TIL VENSTRE: Carl Waaler Kaass (t.v.)
løper inn til veksling etter første etappe.
UNDER: 350 herrelag løp ut i natteskogen
da startstkuddet på Tiomila gikk. Ti mil og
ti timer senere løp NTNUIs førstelag inn
til 19. plass. (Foto: Privat/Ivar Gilså)
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
15
NYHET
SPORT
NYHET
TRANSIT
Utdanning i et
internasjonalt
perspektiv.
– Vi trenger reformer!
I Litauen er det
studentene som strever
med å overbevise
utdanningsministeren
om nødvendigheten av
en kvalitetsreform.
TEKST: SIAN CONSTANCE O’HARA
ohara@underdusken.no
FOTO: MINDAUGAS KULBIS/AP
– Hvilke land vil egentlig sende
sine studenter hit? spør lederen for
studentunionen i Litauen.
Viaceslavas Palkevicius har sammen med mange andre studenter
arrangert en rekke aksjoner mot myndighetene på grunn av de dårlige studieforholdene som preger landet.
– Store deler av undervisningspersonellet behersker ikke engelsk.
Dessuten er det flust med korrupsjon
innenfor utdanningsinstitusjonene.
Har man pengene kan man enkelt
kjøpe seg et vitnemål med strålende
karakterer, forteller Palkevicius
oppgitt.
På vei inn i det gode selskap
Litauen var en av fjorårets nykommere
i EU, og fikk anerkjent sin selverklærte
uavhengighet fra Sovjetunionen i
1991. Årene etter unionsoppløsningen
har gått med til å riste av seg den
tunge sosialpolitiske arven fra kommunistregimet. Landet er sakte men
sikkert i ferd med å tilpasse seg det
moderne Europa. Arbeidsledigheten
er på vei ned og forbindelsene oppstår i større grad mot vest.
Bolognaprosessen startet i 1999 og
er de europeiske utdanningsministres
formulerte drøm om en delt plattform
og felles visjoner. Målet er å realisere
visjonene innen 2010 og ett av dem er å
senke hindrene for studentutveksling.
FAKTA
BOLOGNAPROSESSEN
Bolognaprosessen startet i 1999
da utdanningsministre fra 29
europeiske land møttes i Bologna
i Italia for å drøfte videre
utvikling og samarbeid innen
høyere utdanning på tvers av
landegrensene.
Bologna-erklæringen
inneholder ti satsingsområder
som kort oppsummert er et
to-trinns gradssystem med
overgangsmuligheter mellom
landene, samt fremming av både
mobilitet, kvalitetssikring og
institusjonssamarbeid.
Siden har det vært ministermøte
i både Praha og Berlin. Antall
medlemsland har økt til 40,
og i midten av mai i år samles
utdanningsministrene igjen i
Bergen.
I Litauen ønsker studentene
økt fokus på Bolognaprosessens
sosiale dimensjon: At sosiale og
kjønnsbetingede ulikheter skal
viskes ut.
16
www.underdusken.no
Andre stikkord i Bolognaprosessen er
sammenlignbart gradssystem, mobilitet
og kvalitetssikring. I Norge er disse
legemliggjort i kvalitetsreformen, og
i mai skal ministrene møtes i Bergen
for evaluering av hverandres arbeid
og videre diskusjon.
Bolognaprosessens
overordnede mål
Den såkalte «sosiale dimensjon» beskrives likevel som et overgripende
satsningsområde i prosessen. Sosiale
og kjønnsbetingede ulikheter skal
viskes ut både på nasjonalt og europeisk plan, og lik rett til utdanning
skal bli reelt for alle.
– Vi trenger et annet system. Nå,
insisterer Palkevicius.
Studentene i Litauen har gjennomført en rekke protestaksjoner mot
parlamentet, og etter Palkevicius’s
oppfatning griper også myndighetene
innimellom til spede forsøk på forandring. Likevel er han ikke imponert,
og studentene i Lituaen ønsker at
Bolognaprosessen hadde vært avtalemessig bindende. Det er den ikke.
– Nei, landene som deltar i
Bolognaprosessen forplikter seg til
å jobbe for at deres utdanningssystem
skal tilpasses målene, og det er her
snakk om en moralsk forpliktelse.
De må få sine egne parlamenter med
på endringer i eget utdanningssystem,
sier statssekretær Bjørn Haugstad i
Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD).
Ministre kan normalt ikke inngå
mellomnasjonale avtaler på vegne av
sine land siden disse må godkjennes
av parlamentet før de blir gyldige.
Men Bolognaprosessens sinker føler
nok likevel et sterkt press, selv om
det ikke er av rettslig art.
– Det å henge langt etter i
utviklingen føles nok flaut for andre
land, det er jo aldri behagelig å være
utenfor. Inntrykket er likevel at det
jobbes seriøst i samtlige land, sier
Haugstad.
Den sosiale dimensjonen
Viaceslavas Palkevicius betviler at den
sosiale dimensjonen er en viktig sak
for Norge, fordi norske studenter i
følge ham allerede befinner seg i en
drømmesituasjon.
– For oss betyr det derimot alt. De
fleste studenter må jobbe ved siden av
studiene. På tross av dette er de fleste
økonomisk avhengige av foreldrene
sine, og mulighetene for å gjøre det
bra er mer eller mindre betinget
av den enkeltes utgangspunkt, sier
Palkevicius.
Selv om den jevne norske student
neppe bekymrer seg for litauensk
INN I VARMEN: I fjor feiret Litauen sitt nye medlemskap
studentvelferd i stor grad, er det likevel
mye som tyder på at det er en hjertesak
for norske myndigheter. Per Nyborg
er leder for Bologna-sekretariatet. Han
er klar over forskjellene landene i
mellom.
– Prinsipielt sett kan ikke Bolognaprosessen ordne opp i og med at den
ikke har overnasjonal myndighet. Man
blander seg ikke inn i andre lands
anliggender på annen måte enn at
man blir enige om felles mål. Det
er og blir det enkelte lands ansvar.
Men i en del land som tidligere var
under kommunistiske regimer, ser
vi at de ikke tar dette ansvaret på
fullt alvor. Vi har prøvd å gjøre dem
oppmerksomme på det, sier han
og får tilslutning fra statssekretær
Haugstad.
– Den sosiale dimensjonen er
veldig viktig og Norge har sammen
med de andre skandinaviske landene
presset på for å sette søkelyset på
nettopp dette, sier Haugstad.
Samtidig erkjenner han at en
del øst- og sydeuropeiske land sliter
med enorme utfordringer fordi de er
avhengige av å løfte hele systemet.
Bolognaprosessen som bistand
– Vi får førti euro i måneden i lån og
stipend. Det er like mye som minsteprisen på et internatrom, men der er
det så gammelt, slitt og skittent at
der er uutholdelig å bo, sier Viaceslavas
Palkevicius. Alternativene er få, da
hybler på det private markedet gjerne
koster 100-200 euro i måneden.
Statssekretær Bjørn Haugstad er
ikke ukjent med forskjellene.
– Særlig landene fra sør og øst
betrakter Bolognaprosessen som en
mulighet til å reformere sine egne
utdanningssystemer, og samtidig en
mulighet for de rike landene for å ta
et ansvar ved å trekke opp øst- og
sydeuropa, sier han.
– For å få nytte av det Bolognaprosessen har å tilby, må landene
kvalifiserere seg. Vi kan ikke gjøre
mer enn å peke på hvor langt det
enkelte land er kommet i forhold til
forpliktelsene og noen land har faktisk
et stykke igjen å gå. Men så lenge vi
registrerer en vilje til å gjøre noe med
problemene, på tross av ressursmangel
, skal vi være hjelpsomme og positive.
Å vifte for mye med pekefingeren
tror jeg ikke bringer mye konstruktivt
med seg, slår statssekretær Haugstad
fast.UD
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
17
NYHET
TRANSIT
NYHET
MIN STUDIETID
PÅL TRULSEN
43 ÅR
Olympisk mester i
Curling.
4. plass i årets VM.
Studert til
Elektroingeniør ved
Sofienberg tekniske
fagskole i Oslo
Hvorfor valgte du disse studiene?
– Min far har et firma som gjorde det
naturlig for meg å følge etter ham.
Du ble tvunget til å følge i din fars
fotspor?
– Man kan vel enten si det, ellers så var
jeg en av de bortskjemte guttungene som
var sikret jobb rett etter studiene.
Hvordan var studietiden? Mye
festing?
– Det var ikke mye festing, men det
ble nok! Det var en tid da hodepinen
kanskje var den største bekymringen
man hadde. Kort oppsummert en relativt
bekymringsfri periode.
Beste studieminne?
– Russetiden, kanskje. Hvis det er
studietid, da? Etter det var kanskje det
beste minnet å bli ferdig med studiene.
Det ser jeg jo i ettertid var dumt av
meg. Kunne jeg velge nå ville jeg nok
studert hele tiden.
Hva er det verste minnet, da?
– Hmm. Kan egentlig ikke komme på noe,
men det er vel et godt tegn.
Hvis du skulle valgt studium på nytt,
hva ville du valgt da?
– Da tror jeg kanskje at jeg hadde blitt
rakettforsker. Enten det, eller så hadde
jeg gjort det samme igjen.
Var du en flittig student?
– Kan nok ikke beskrive meg selv som
en flittig student. Hadde veldig mye
annet å gjøre ved siden av studiene.
Spilte fotball og curling. Den gangen var
jeg med på alle curlingarrangementer
som var. Det gikk selvfølgelig ut over
studiene, men jeg kom vel gjennom
med ... greie karakterer.
Har du noen gode råd til dagens
studenter?
– Nyt situasjonen du er i nå. Studietiden
er en sorgløs tid. Et annet råd må være å
bruke den tiden man trenger på å velge
riktig. Et eksempel på det er reserven
på det norske curlinglandslaget. Han
ble først arkitekt, men så ombestemte
han seg og begynte på legeutdanningen
etterpå.
Av Anders Sund Rydningen
18
www.underdusken.no
BETENKNINGSTID
Vi snakker med
elektronikkprofessor Einar
Johan Aas om kulturkløften
mellom ulike vitenskapelige
fagretninger.
Vitenskapelig
stevnemøte
– Realister og
humanister bør drikke
mer vin sammen, mener
professor i elektronikk
Einar Johan Aas.
TEKST: HILDE FOSSANGER
fossange@underdusken.no
ILL.: KRISTIAN ENDRESEN
Er NTNU splittet i to forskjellige
kulturer?
– Slik jeg oppfatter det har det
tradisjonelt vært ulik studiekultur
på Gløshaugen og Dragvoll.
Gløshaugen bekjenner seg i hovedsak
til problemløsning, og utdanner
sivilingeniører som skal ha «relevant
handlingskompetanse». Dragvoll vil
neppe uttrykke seg slik.
Lett karikert kan man kanskje si
at profesjonsstudiene utdanner deg til
«å handle uten å tenke», mens du på de
allmennvitenskapelige studiene skal
«tenke uten at det utløser handling».
Slik jeg ser det, består «kulturkløften»
på NTNU grovt oppsummert av et
skille mellom problematisering kontra
problemløsning. Sivilingeniørene skal
opparbeide handlingskompetanse,
humanistene øves opp til refleksjon.
Har dette å gjøre med ulikt syn på
hva vitenskap er?
– Enhver vitenskap har sine verktøy
for å avdekke nye sammenhenger.
Naturvitenskapen bekjenner seg til
mer «objektive» størrelser som kan
måles. Typisk er Lord Kelvin, som sa
at «når du måler det du snakker om,
og uttrykker det i tall, vet du noe om
det. Men når du ikke kan uttrykke
det i tall, blir din kunnskap om det
mager og utilfredsstillende». Innenfor
de mykere vitenskaper benytter man
andre metoder, tilpasset det fenomen
man skal studere.
Vi hadde et tilfelle for noen år
siden der en filosof fremstilte Newtons
lover på en måte som fysikerne ikke
likte. Den påfølgende debatten
avdekket vidt forskjellige tankesett og
ulik vektlegging av hva som er viktig
og interessant ved diskusjonen om
naturlovene. Likevel opplever jeg ikke
ʻʻ
Jeg har vondt
for å se noen
samfunnsoppgaver der
tverrfaglighet
ikke trengs
noen grunnleggende kulturkonflikt
mellom Dragvoll og Gløshaugen.
Det har vært mer maktkamp enn
kulturkamp. Min uærbødige påstand
er at det finnes flere interne konflikter
på Dragvoll og på Gløshaugen, enn
den lille konflikten dem imellom. Men
det er et klart behov for en felles
arena for diskusjon om eksistensielle
spørsmål ved NTNU.
Er det mulig å tenke seg en «tredje
kultur» der man overskrider de to
andre?
– NTNU og andre universiteter
er flerkulturelle, ikke tokulturelle.
En tredje kultur ville vel bli en
monokultur, i skarp kontrast til det
flerfaglige mangfold vi ønsker å
oppnå. Vi trenger flere møteplasser,
men jeg tror ikke samlokalisering er
veien å gå.
Først og fremst trenger vi en
arena der intellektuelle av alle NTNUkulturer kan møtes og diskutere.
Dekan Petter Aaslestad ved HFfakultetet har etterlyst det samme.
Det er særdeles viktig å lage fysiske
møteplasser, for eksempel «på byen»
der både studenter og lærere må ha
adgang. Slik var jo Samfundet en gang
i tiden. De to vitenskapsakademienes
møter i Trondheim er åpne for alle
interesserte, men det kommer sjelden
til gode debatter på tvers i disse
akademiene.
Mens vi er inne på å skape en felles
arena; er tverrfaglighet per definisjon
et gode?
– Så absolutt. Helse er ett slikt
eksempel. Medisinsk teknologi er i
sin natur tverrfaglig. I mitt nærområde
har for eksempel forskning på automatisk oversetting fra tale til skrift
vært vellykket fordi lingvister og
signalbehandlere (forskere som
omformer talesignaler til digitale
signaler og trekker ut meningen i
det talte) har samarbeidet.
Noen kritikere av samlokaliseringen
kaller tverrfaglighet et moteord som
ikke nødvendigvis er et gode for alle
linjer og studieprogram.
– Tverrfaglighet er opplagt bedre
enn enfaglighet. Jeg har vondt for
å se noen samfunnsoppgaver der
tverrfaglighet ikke trengs. Men
begrepet rommer mye forskjellig.
Når noen bare vil ha tverrfaglige
studenter, kommer begrepet «dessertgenerasjonen» opp hos meg. Du kan
spise ti desserter og droppe begge
hovedrettene, men er du da utrustet
til å gjøre en jobb i samfunnet etterpå?
Du trenger snarere Alcaselzer mot
fordøyelsesbesvær.
For NTNU må løsningen være
å utdanne til flerfaglig jobbing i
team. Det var hovedintensjonen
bak emnet Eksperter i Team. Alle
må ha en solid dybdekompetanse i
et begrenset fagområde, men vi må
lære studentene å samarbeide med
andre fagfolk også.
hadde hatt én campus, ville det vært
flott. Personlig er jeg imot en flytting
Bunner frykten for samlokalisering i
ulik studiekultur og studietradisjon?
Det har
vært mer
maktkamp enn
kulturkamp
– Det finnes muligens en frykt for
samlokalisering også her, men jeg tror
den er marginal i forhold til frykten
for «plunder og heft». Motstanden
mot samlokalisering kommer fra
begge leirer. Debatten tyder på at
motstanderne ikke vil bruke tid og
penger på et usikkert prosjekt. Alle
ser ut til å være enige om at hvis vi
ʻʻ
fordi prosjektet i flere år vil ta mye
av NTNUs oppmerksomhet vekk fra
de primære oppgavene.
Vi er derimot mange som vil ha
flere uformelle møteplasser mellom
ulike fagmiljø. Noen har ønsket seg
en «faculty club» der vitenskapelig
ansatte kan møtes til lunsj, kaffe,
middag eller et glass vin. En slik
møteplass vil kunne bedre forståelsen
og kunnskapsutvekslingen mellom
de vitenskapelige kulturene, noe
forskningen og undervisningen kan
få et stort utbytte av. Det vil være
mer nyttig enn en eventuell samlokalisering.UD
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
19
NYHET
BETENKNINGSTID
NYHET
KRONIKK
Ellen Rykkja Gilbert,
studentrepresentant
SU-HSV (Studentutvalget
for humaniora og
samfunnsvitenskap)
Overfladisk og lovstridig eksamen?
Prøveformen fremmer ikke den
kritiske og kunnskapssøkende
studenten, men tvinger studentene til
å pugge pensumboka på langs og på
tvers for å gjøre det godt til eksamen.
ʻʻ
ULIK TOLKNING: Studentene har liten mulighet til å klage på flervalgseksamen dersom de
mener at spørsmålene kan tolkes forskjellig, argumenterer kronikkforfatteren, og spør om
eksamensformen dermed er lovstridig (Foto: Anne-Stine Johnsbråten).
Høsten 2003 innførte NTNU flervalgseksamen, eller «Multiple Choice»,
for førsteårsstudenter på psykologi.
Innføringen av flervalgseksamen var
en avgjørelse med stor innvirkning
på de over 700 studentene som
tar innføringsemner i psykologi,
men den ble likevel tatt over hodet
på studentene. Eksamensformen
ble hovedsaklig satt inn som et
ressurssparende tiltak, og heller
ikke professorene ble rådspurt
før instituttet satte i verk den nye
eksamensformen.
Fakultetet hevder at flervalgseksamen, i tillegg til å være ressurssparende, ble innført for å følge opp
kvalitetsreformens intensjoner om
20
www.underdusken.no
sterkere oppfølging av studentene.
De ønsket også å legge sterkere vekt
på undervisningen. Det er likevel
vanskelig å se hvordan studentene
får økt oppfølging med kun en tretimers avkrysningseksamen på slutten
av semesteret? Selv ikke i USA brukes
flervalgsoppgaver som det eneste
evalueringsgrunnlaget på eksamen,
men kombineres gjerne med andre
typer oppgaver.
Det er derfor på tide at NTNU
spør seg hva slags type studenter
de egentlig ønsker å skape. Selv
om flervalgseksamen kan teste
studentenes breddekunnskap, vil
jeg påstå at den har alvorlige konsekvenser for dybdekunnskapen.
Det er på tide
at NTNU spør
seg hva slags
type studenter
de egentlig
ønsker å
skape
Faktisk kan det straffe seg å sitte
inne med kunnskap som overskrider
pensumboka! Det er sannsynlig at
en student med mye kunnskap vil
ha kjennskap til alternative teorier,
og derfor kan tolke en oppgave og
svaralternativene som gis på flere
måter. Fokuseringen på formuleringer
og språkforståelse kan dessuten sette
dyslektiske studenter i en utsatt
posisjon. At foreleserne mottar
kritikk fra studentene for å ha laget
flervalgsspørsmål med formuleringer
som de ikke finner igjen i pensum,
er et eksempel på hvor slavisk rettet
mot pensum eksamensformen kan
gjøre studentene.
Undervisningsforandringene
som fakultetet etterlyser, vil sannsynligvis vise seg gjennom forelesninger med stort fokus på
gjenfortelling av nøyaktig det som
står i pensumboka. Forelesninger med
vekt på supplerende kunnskap utover
pensum, vil gi studentene lite utbytte
på eksamen.
Mange tar det som en selvfølge at
det heller ikke er mulig å klage på en
flervalgseksamen. Enten så har man
satt krysset på rett sted, eller så har
man det ikke. Men er det ikke slik at
det spørsmålet og svaralternativene
som gis, i enkelte tilfeller vil kunne
tolkes forskjellig? Dette gjelder særlig
for studenter som sitter inne med
mye kunnskap. Siden studentene
gjennom sin eksamensbesvarelse
ikke får muligheten til å spesifisere
hvordan de tolker oppgaven, burde
det være mulig å klage i ettertid,
dersom man mener spørsmålet kan
tolkes på flere måter. I dag har ikke
engang studentene rett til å se de
forskjellige svaralternativene (kun
spørsmålet) i etterkant av eksamen.
Hvordan skal det da være mulig i
ettertid å vurdere besvarelsen? Kunne
noen av alternativene vært tolket
annerledes, og er det grunnlag for
å sende inn en klage?
Muligheten til å kunne klage
på eksamen er en lovfestet rett for
studenter i Norge. Går jeg da for langt
når jeg herved kaller flervalgseksamen,
slik den praktiseres ved NTNU, for
lovstridig?
Flervalgseksamen praktiseres i
dag på førsteåret psykologi og ved
flere naturvitenskaplige fagretninger.
Det er sannsynlig at eksamensformen snart vil spre seg også til
andre fag. Eksamensformen, slik den
praktiseres i dag, står i motsetning
til kvalitetsreformens intensjoner om
å fremme den kritiske, selvstendige
og kunnskapssøkende studenten,
og gir dessuten begrensede klagemuligheter. NTNU-studenter bør
kreve et ord med i laget før en
utvidelse av eksamensformen finner
sted, og ikke minst bør de sikre sine
klagemuligheter.
Send inn kronikkforslag til
meninger@underdusken.no
Samfundet bygger ut
RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN
DEBATTANSVARLIG
Har du en mening du ønsker å dele
med resten av byens studenter, er
dette stedet for å ytre den.
For å gi rom for alle, begrenses lengden
på et innlegg til 3000 tegn. Korte
kommentarer og replikker begrenses
til 1800 tegn.
Innlegg og kronikk kan sendes til:
meninger@underdusken.no
Frist: torsdag 4. august
TOMMELTRYKK
Jeg så trond giske stjele kaffe på
mormors. Fy!
Bor hos SiT,på Lerkendal.Parkerte
utenfor døra hos meg selv,fikk bot.
HVER gang det er Rbk kamp,parkerer
hele Trondheim ulovlig der,uten bot.
Rettferdig?
Død over MSN 7! Jg vil ikke ha alle
de nye fancy funskjonene, la oss få
snakke i fred. Nei til NettTV!
Nå som eksamenstiden starter: Kan
alle som kliner, spiser potetgull eller
gjør andre ting på lesesalen jeg også
vil i stedet for å lese, venligst gå et
annet sted!
Jeg kan klare meg uten Jaffaappelsiner,
men ikke uten Jaffakaker. Peace
out.
Si din mening på SMS!
Under Dusken ønsker å gjøre det
allment attraktivt å mene noe om
det som skjer. Ønsker du din mening
her:
Send: DUSKEN <din
mening> til 1933.
Tjenesten koster tre kroner per
melding.
I UD7 stiller Ragnhild Ask Torvik
spørsmål rundt utbygginga av
Fengselstomta. Spørsmåla fortener
svar, og misforståingar krev oppretting.
I tittelen spør Torvik om kven som
bygger på Fengselstomta og i kva
grad Samfundet har påverknad på
utbygginga. Lat oss difor kort gjere
greie for arbeidsforma i prosjektet:
Samfundet avgjer korleis huset skal
vere. Vi utformar romplan, spesifiserer
korleis kvart rom skal vere og får eit
bygg som er skreddarsydd for våre
behov. Samfundet får disponere huset
i all framtid, i alle fall dei komande
99 åra. NTNU fører opp bygget for
oss og står formelt som eigar. Dei tek
også rolla som utbyggar og sørgjer
for tilsetjing av arkitekt, entreprenør,
administrasjon av utbygginga og så
vidare.
Torvik meiner at prosjektet har
romsleg nok økonomi til å tillate
arkitektkonkurranse, 25 millionar
for å bygge 1000 kvadratmeter. Dette
krev korreksjon for faktiske tilhøve.
Totalramma for nybygget er 22
millionar kroner. I tillegg til dette kjem
det sokalla konsekvensprosjektet,
som skjer for eiga rekning og krev
3 millionar kroner, og det er for dette
Samfundet har sett av 200 tusen til
forprosjektering. Totalramma for heile
prosjektet er altså 25 millionar.
Nybygget vert 1000 kvadratmeter
netto (bruksareal). Bruttoarealet
til bygget er i overkant av 1400
kvadratmeter, noko som gjev ein
kvadratmeterpris på rundt 15 400
kroner. Dette er ikkje mykje, og ligg
godt i underkant av det som er vanleg
for forretningsbygg. Det er altså i seg
sjølv ei utfordring å få bygget opp
SNART NYBYGG: Nybygget på fengselstomta hadde ikke råd til arkitektkonkurranser, mener
artikkelforfatterene (Foto: Christian Nørstebø).
innanfor kostnadsrammene, og ein
million ekstra til arkitektkonkurranse
er ikkje forsvarleg bruk av pengar,
meiner vi. Vidare kan vi nemne at
kostnadane ved arkitektkonkurranse
for Samfundsbygningen i 1926 låg
på 0,8 promille av totalentreprisen,
medan vi i dette prosjektet må rekne
med rundt fem prosent.
Vi er svært nøgde med samarbeidet
med NTNU Teknisk avdeling og Per
Knudsen Arkitekter (PKA), som har
vist tolmod og openheit for innspel frå
ein kravstor og kreativ organisasjon.
Dei førebelse planane for utforminga
av nybygget er resultatet av ein nesten
to år lang prosess der ein har gått
mange rundar med dei som skal
bruke bygget. No går vi inn i ein fase
med detaljprosjektering der vi skal
sjå nærare på mellom anna fasaden.
For dei som er uroa for korleis dette
kan bli, vil vi vise til at byantikvaren
er inkludert i diskusjonane.
Framsynte menn tok sjansen på
å setje Samfundets økonomi over
styr i 1926, og dei lukkast i skape
eit legendarisk bygg, som har vore
ein føresetnad for utviklinga av eit
unikt miljø. Fengselstomtprosjektet
vil ikkje samanliknast med dei;
forskjellen er at vi har deira arv å
forvalte. Samfundsbygningen legg
estetiske, funksjonelle og kulturelle
føringar på den nye bygningen som
er så sterke at ingen arkitekt vil klare
å tukte henne.
Vi er ikkje i startgropa, vi er
på oppløpssida. Femti år med
vurderingar er over. Godvilje, kapital
og fullføringsevne er tilstades, no er
det tid for handling.
For Nybygg, Hallstein Havåg
og Håvard Hamnaberg
Åpen arkitektkonkurranse på Fengselstomta!
I UD nr 6, 2005 kunne vi
lese at planene for et nybygg på
Fengselstomta endelig er klare. Det
er skuffende å konstatere at ledelsen
i Fengselstomtprosjektet (FTP) ønsker
utbygning så sterkt, at de tar til takke
med hva som helst. Når teknisk sjef
i FTP, Eirik Sæther sier at «et mer
«spennende» bygg ville ha kostet
minimum ti millioner kroner ekstra»,
blir vi nødt til å stille spørsmålstegn
ved hans kunnskap om prosjektering
av bygg. Man kunne for eksempel
arrangert en arkitektkonkurranse hvor
kostnad var et tungt kriterium.
Det at han i tillegg innrømmer at
bygget kunne vært mer spennende,
sier sitt om ambisjonsnivået til Sæther.
Trang økonomi utelukker ikke god
arkitektur. Tvert imot kan det bringe
fram smarte løsninger, og gjøre
prosjektet mer gjennomtenkt.
Når Samfundet endelig skal
vokse, kan man ikke nøye seg med
det nest beste. For å få fram flere
av mulighetene ved utbygningen,
er en åpen konkurranse det beste
alternativet. Konkurransen kunne
også avdekket hvordan man kan
utnytte studentarbeidskraft i høyest
mulig grad. Som Torvik (UD 7)
poengterer har tomta ligget brakk i
50 år, og når finansieringen endelig
er på plass gjelder det å ikke forhaste
seg. At prosjektet blir ferdig mens de
som sitter i FTP fremdeles studerer
i Trondheim, er uvesentlig. Det nye
bygget skal, som Studentersamfundet,
brukes av studenter i hundrevis av
år.
Det er NTNU og SiT som i
hovedsak finansierer utbygningen.
De bør anerkjenne hvor viktig
Studentersamfundet er for Trondheim
som studentby, og bevilge de midlene
som skal til for å lage det bygget
som gjør byen enda bedre. Dette
gjør de ved å finansiere en åpen
arkitektkonkurranse.
Erling Ekerholt Sæveraas og
Eystein Talleraas,
3. årskull siv.ark
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
21
NYHET
MENINGER
NYHET
MENINGER
Sponsormidler og linjeforeninger
Trondheim profilerer seg som byen
i Norge med best studentliv. Ett av
mange sosiale tilbud som en stor del av
studentene møter, er linjeforeningene.
De ivaretar det sosiale miljøet på de
forskjellige studieprogrammene.
Noe av det første du møter
som student på Gløshaugen er linjeforeningene. Fadderperioden gir en
forsmak på en tradisjonsrik kultur.
Studentgalla, kjellere og hyttetur
har gitt mang en studenttilværelse
en ekstra piff, i tillegg til at linjeforeningene er knutepunkt både
for det faglige personalet og
næringslivet. For å drive disse
organisasjonene trengs det midler.
Den støtten fakultetene bidrar med
er uvurderlig. Men det trengs penger
som dekker mer enn fadderperiode
og immatrikuleringsfest.
SiT Tapir bidrar med midler til
studentorganisasjoner. I år ble en ny
søknadsordning satt i gang. Nå vil
SiT ha mer konkrete gjenytelser for
midlene de deler ut. Det ble derfor
kort tid før søknadsfristen kalt inn
til informasjonsmøte. Det som ble
formidlet der var tvetydig og uklart,
man fikk ulike svar på spørsmål
både om krav til gjenytelsene,
søknadsskriving og budsjettføring.
Og organisasjoner som ikke deltok
på møtet mistet sin mulighet på grunn
av at skrivet som ble delt ut ikke
var fullstendig. Nytt av året er også
at man ikke kan anke ved avslått
søknad. Det slo negativt ut for de som
hadde misforstått søknadsprosessen
eller hadde feil i søknaden som lett
kunne rettes opp.
Når ordningen er så ny oppleves
det som urettferdig at SiT har mulighet
til å feile, mens søkerne, som og må
ta konsekvensene av de uklare nye
retningslinjene, kun får én sjanse.
UDs valgdekning
I Under Duskens (UD) dekning av
Norsk Studentunions (NSU) Landsting
i nummer 7, 2005, fremsettes det noen
påstander om valget til Arbeidsutvalget
(AU) for 2005-2006. Artikkelen
inneholder direkte feil som NSU føler
behov for å kommentere.
Artikkelen
innledes
med:
«Skjelbred Refsdal ønsket å stille
som kandidat mot Jon Ivar Eikeland i
arbeidsutvalget til Norsk Studentunion.
Begge ønsket å bli internasjonalt
ansvarlig. Men Landstinget velger
representantene inn i AU og ikke
i de spesifikke vervene. Dermed
kunne ikke Skjelbred Refsdal stille
som motkandidat.»
Denne innledningen bærer preg
av at journalisten enten ikke har satt
seg inn i statuttene til NSU, fått disse
galt presentert eller ikke sett behov
for å introdusere saken korrekt. I § 8A
står det «Leder av Arbeidsutvalget og
samtidig av NSU velges ved separat
valg, de fire øvrige medlemmene
velges samlet.» Det betyr at det aldri
har vært mulig å stille til et enkeltverv
i AU og at det heller ikke er mulig
å stille som motkandidat mot noen
person. Her har UDs journalist i
beste fall misforstått NSUs statutter,
og trekker dermed feil konklusjon
innledningsvis i sin artikkel.
I artikkelen siteres Skjelbred
22
www.underdusken.no
Refsdal med: «Ettersom stillingen
jeg ønsket allerede var lovet bort til
Eikeland (…)». Det er ikke mulig for
verken Landstinget gjennom vedtak,
eller noen andre, å love bort stillinger
i AU slik Skjelbred Refsdal påstår.
Skjelbred Refsdal hadde den
samme mulighet som alle andre å
stille til valg som AU-medlem. Men
siden AU velges som en gruppe, og
ikke enkeltvis, kunne både Eikeland
og Skjelbred Refsdal bli valgt inn i
AU. Etter valget konstituerer AU seg
selv. Det vil si at de representantene
som er valgt inn i arbeidsutvalget
selv må komme til enighet seg
imellom om hvem som skal ha de
ulike ansvarsområdene. Dermed ville
Skjelbred Refsdal ha måttet ta kampen
om plassen som internasjonalt
ansvarlig innad i AU mot Eikeland.
UD vinkler sin artikkel i et angrep
fra Skjelbred Refsdal med språkbruk som «avtalt spill», «stillingen jeg
ønsket allerede var lovt bort», «brukt
som brikke i et spill» og «avtaler på
gangen».
For NSU virker det som UD
mest har ønsket å presentere en valgskandale, men ikke tatt seg tilstrekkelig
tid til å kontrollere fakta.
Jørn A. Henriksen
Leder av Norsk Studentunion
Selv om mange er fornøyde med
tildelingen ser vi på årets utdeling
som en skjev fordeling av ressurser,
der Velferdstinget sin kjennskap til
studentliv og organisasjoner skulle
ligge til grunn for et mer fleksibelt
og rettferdig opplegg.
Det burde være i alles interesse
å holde liv i de eksisterende student-
organer. Det kan holde hardt for flere
om man ikke får tilført midler.
Linjeforeningene Hybrida,
Bergstuderendes Forening, H.M.
Aarhønen, A.F. Smørekoppen, Emil,
Mannhullet, Nabla, Delta, VolvoxAlkymisten og Spanskrøret
SiT boikotter israelske varer
Vårt formål med boikotten er å sette
fokus på en blodig og langvarig konflikt
som har engasjert studenter over lengre tid.
En virksomhet som en studentsamskipnad
bør på lik linje med andre bedrifter kunne
delta i den offentlige debatten. For vår del
gjelder det særlig saker som engasjerer
Trondheims studenter. Engasjementet kom
senest til uttrykk gjennom en resolusjon fra
Studentersamfundet, hvor et overveldende
flertall i Storsalen stemte for en boikott,
og samtidig oppfordret SiT til å gjøre
det samme. Å ikke ta standpunkt i en
konflikt som engasjerer våre forbrukere,
ville etter vår mening ha sendt feil signal
til studentene i Trondheim.
Når det gjelder konflikten IsraelPalestina, hersker det liten tvil om at
Israel er den overlegne part i forhold til
militære og økonomiske ressurser. Det
er derfor naturlig at første skritt for en
fredelig løsning kommer fra dem. Dette
fritar selvfølgelig ikke palestinerne fra
ansvar.
Den siste store boikotten i norsk
og internasjonalt samfunnsliv var
boikotten av Sør-Afrika og det styrende
apartheidregimet. Kort sagt bidro dette
sterke internasjonale presset og
oppmerksomheten rundt saken til at
apartheidregimet falt. Det viser at slike
aksjoner kan hjelpe.
Det synes underlig for oss at Tone
Njølstad Slotsvik, journalist i Under
Dusken, velger å kritisere SiT for å høre
på studentenes mening. Det var for oss
ny politikk som kom på trykk på Under
Dusken sine sider. Det er for vår del ikke
noe ubehagelig med andres synspunkt i
selve konflikten, tvert imot. Dette er en
klar nødvendighet for å skape fortsatt
diskusjon, noe som er vårt formål med
boikotten. Vi ønsker en debatt rundt
konflikten, og ikke måten boikotten er
vedtatt på. Vi utfordrer herved Under
Dusken til å ta standpunkt i denne
konflikten, i stedet for å kritisere de
som gjør det.
Vi vil understreke at vi har stor
respekt for andres meninger i denne
konflikten, og ser frem til enda mer
engasjement rundt denne saken.
Åge Halvorsen og Ola Edvin Vie,
Leder og nestleder styret i SiT
Foto: Christian Nørstebø
REPORTASJE
Grønt
Lor
incip
lys ex
forea
øktfaci
privatbilisme?
bla augiamc
nsendion verosto do odmodigni
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
23
REPORTASJE
TRANSPORT
Kollektiv tristesse
Har: Svevestøv og
trafikkproblemer. Mangler: Et
miljørettet kollektivtilbud.
TEKST: AMUND AUNE NILSEN OG
ELLEN SYNNØVE VISETH
ud@underdusken.no
FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN
– Trondheim ligger dårlig an. Verre enn Oslo og
Bergen. Luftforurensingsproblemene våre er ille,
også i europeisk målestokk.
Miljødirektør Thorbjørn Bratt i Trondheim
Kommune er bekymret.
– Det er min daglige fortvilelse at vi ikke kan
utføre tiltakene vi ønsker. Problemet er både at
vi ikke får nok penger fra statlig hold, og at vi
hindres av lovgivninger.
Vi står i Elgeseter gate og ser på rushtrafikken.
Det er fredag ettermiddag og busser, trailere og
ikke minst privatbiler står i stampe. En rask titt på
nettsidene til Norsk Institutt for Luftforurensing
bekrefter mistanken: Det helseskadelige svevestøvet
brer seg atter en gang over byen, og grafene viser
at Trondheim er verstingen blant de største norske
byene.
I tillegg til dieselpartikler, benzen, svevestøv,
astma og kreft, springer tankene til de uhyggelige
forskningsresultatene NTNU-forsker Bjørn Hilt
presenterte forrige måned: Andelen hjerteinfarkt
i Trondheim øker på dager med store mengder
svevestøv.
Bilen er det hyppigst brukte transportmiddelet
i Trondheim. 60 prosent av alle reiser foretas på
denne måten. Det har vært en betydelig vekst i
bilholdet i Trondheim, og prognosene varsler om
en fortsatt økning.
– Det trafikkskapte miljøproblemet er det
største problemet vi har i Trondheim. Vi har ikke
et utviklet kollektivnett, og folk flest har ikke
forståelse for viktigheten av å reise kollektivt,
beklager Bratt.
– Flere steder i Europa subsidierer staten 50
prosent av bussbillettene. Det er fornuftig miljøpolitikk. Her får vi ingenting fra staten. Bussbilletten
i Trondheim burde koste 10 kroner. Månedskortet
er også svindyrt!
Lokal- og rikspolitikere har i flere
tiår drømt om å flytte brorparten av trafikken ut av
Trondheim sentrum. Tidligere i år gikk startskuddet
AVLASTENDE VEI.
GAMLE BYBRO BARE BEGYNNELSEN: Flertallet i bystyret
vil heller stenge bygatene enn å innføre veiprising.
24
www.underdusken.no
for byggingen av «Nordre avlastningsveg», et
spleiselag mellom stat og kommune som etter
planen skal stå ferdig i 2009.
Men fremdeles vil store mengder persontrafikk
og dieselbusser rulle inn i Trondheims innerste
sentrum. Da skulle man tro byens politikere fant
andre måter å begrense trafikkstrømmen på, for
eksempel med bedre kollektivløsninger og avgifter
på bilkjøring.
Paradokset for Trondheims del er bomringen.
Siden 1991 har den finansiert store veiprosjekt i
den såkalte «Trondheimspakken». Men i løpet av
året skal bomringen ned. Politikerne som gikk inn
for fjerningen er også tydelige på at den ikke skal
erstattes av veiprising. Dermed er muligheten til
å skaffe penger til utbedring av kollektivtrafikken
også kraftig redusert.
«ET STEG I GÆLI RETNING». Statens
Vegvesen
uttalte i forbindelse med behandlingen av ny
nasjonal transportplan at bomringen ikke burde
bli fjernet, fordi dette ville gå imot Stortingets
ønsker.
Kollektivkoordinator Steinar Simonsen i Statens
Vegvesen kaller fjerningen av bomringen «absolutt
et steg i gæli retning».
– Vårt forslag gikk inn for vegprising i
sentrumsområdet sammen med sterk kollektivsatsing og et solid stamnett utenfor byen. Parkeringsrestriksjoner er også et viktig grep, forklarer
Simonsen.
Forskningssjef Eirik Skjetne for kollektivtrafikk
ved SINTEF teknologi og samfunn er også
skeptisk:
– Når bomringen fjernes, vil vi se en økning
av trafikken inn mot sentrum på mellom 10 og
15 prosent.
Forskeren påpeker, i likhet med Thorbjørn
Bratt, at Trondheim kommune fra før av ligger på et
bunnivå i verden når det gjelder å gi driftstilskudd til
kollektivtrafikk. Når bomringen i tillegg forsvinner,
mister kommunen omtrent 40 millioner årlig. Dette
er penger som tidligere har gått direkte til kollektiv-,
sikkerhets- og miljøtiltak.
Bergen er byen Trondheim som regel liker å
briske seg mot. Der har politikerne nylig vedtatt å
videreføre bomringen for en ny femtenårsperiode.
Blant annet for å kunne finansiere veiutbygginger
og kollektivtilbud.
Skjetne tror vei- og kollektivutbygginger vil
tape mot andre offentlige investeringer, når bompengeinntektene forsvinner.
– Internasjonalt stusser mange over at Trondheim har kuttet ut et eksisterende og fungerende
betalingssystem. Det er ikke akkurat noen hallelujastemning i Samferdselsdepartementet heller.
BELØNNING FRA STOREBROR. Fjerningen av bomringen
har vakt oppmerksomhet i Torild Skogsholms
departement. Og har allerede fått konsekvenser
for pengestrømmen inn til Trondheim.
– Dette er den viktigste årsaken til at Trondheim
ikke fikk økte belønningsmidler for kollektivtrafikk
i år, opplyser Sverre Molandsveen, politisk rådgiver
i Samferdselsdepartementet.
Belønningsordningen Molandsveen henviser
til, premierer friske kollektivsatsinger, som et tillegg
til de kollektivmidlene storbyene selv har.
– Våre beregninger viser at miljøforholdene
i Trondheim blir betydelig verre når bomringen
forsvinner. Og vi har ikke sett at kommunen har
satt i gang gode nok tiltak som kan veie opp for
bomringen.
– Hvilke virkemidler bør Trondheim ta i bruk
for å få en større andel av belønningsmidlene?
– Det er opp til Trondheim kommune selv, lyder
det drillede byråkratsvaret fra Molandsveen.
veispørsmålet. Med to unntak: AP sikret i sin tid
flertall for fjerning av bomringen, og Venstre går
mot resten av den borgerlige fløyen.
– Vi mener det er greit med en viss styring av
biltrafikken, slik at vi unngår at så mange kjører
gjennom byen til de verste tidene på døgnet, sier
Monica Rolfsen, samferdselsministerens partifelle
i Trondheim.
Hun står på plena bak det staselige rådhuset
og taler varmt for veiprising. En avgift som skal
begrense biltrafikken gjennom byen, ikke primært
tjene inn penger. Men penger vil en slik ordning
unektelig sope inn. Tanken er at disse skulle
være øremerket utbedring av kollektiv-, gang- og
INNTEKTSKILDE FJERNES: Ingen andre
byer har fjernet et velfungerende
bomsystem.
I byens rådhus er stemningen
typisk nok delt mellom høyre og venstre i bomTRÆGE TRØNDERE.
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
25
REPORTASJE
TRANSPORT
REPORTASJE
TRANSPORT
sykkelløsninger. Men om veiprising er noe helt
annet enn bomring, vil velgerne forstå det?
– AP har bestemt seg for å ta ned bomringen.
Men jeg har tro på at de kommer til fornuft. Vi
trenger jo pengene. Ta trikken som eksempel. Med
dagens trikkesatsning, på vel 2 millioner kroner i
året, vil det ta 45 år før vi får trikk ned til Pirbadet,
humrer Rolfsen.
– Det er et lite paradoks at det er de høyrestyrte
byene Bergen, Oslo og Kristiansand som er mest
for veiprising. Jeg tror ikke det vil gå lang tid før
vi har en lignende løsning i Trondheim.
Rolfsen mener vi må venne oss til at vi ikke
kan kjøre bil over alt, hele tida.
– Selv om situasjonen
forhåpentligvis forbedrer seg på
sikt, er vi treige her i Trondheim.
Skikkelig treige.
En koalisjon av de veiprisvillige,
bestående av RV, Venstre, De Grønne
og SV, foreslo tidligere i år for bystyret
å innføre en gjennomkjøringsavgift
for Midtbyen.
– Du greier ikke å løse problemer med
gjennomkjøring og luftforurensning i Midtbyen
uten å innføre en gjennomkjøringsavgift, mener
Arne Byrkjeflot fra RV.
Han er oppgitt over APs vedtak om å fjerne
bomringen, og kaller den standhaftige holdningen
nå i ettertid «helt katolsk».
– Vi fjerner bomringen av
respekt for demokratiet. AP og Høyre lovte
dette i 1991, og det må vi holde, parerer APs
Rune Olsø.
Brudd på valgløfter er altså en kardinalsynd.
Frykten for angrep fra høyre flanke ved neste valg
har åpenbart påvirket standhaftigheten.
AP ønsker imidlertid å stenge for privatbilisme
i Midtbyen. De mener de allerede har begynt, med
stengningen av Torget og Gamle Bybro.
– Men vi vil også stenge Olav Trygvasons gate
for privatbiler, og gjøre den til en miljøgate for
trikk og fotgjengere. Vi vil tilrettelegge for handel i
VALGLØFTER I BOKS.
Midtbyen og stenge den helt for gjennomkjøring. Vi
foretrekker stenging foran veiprising fordi stenging
er likhet for alle; man skal ikke kunne kjøpe seg
rett til å forurense.
Byens administrasjon og politikere forhandler
nå med Team Trafikk om fornying av kontrakten
deres. Olsø er optimistisk på kollektivtrafikkens
vegne.
– Vi krever både lavere takster, mindre utslipp,
bedre tilrettelegging for funksjonshemmede, flere
busser, flere avganger og signalprioritering.
Og trikken? Den skal få gode rammebetingelser.
– Vi er veldig for et utvidet trikketilbud. Vi
tjene inn en slik sum på denne ruten. Investeringen
er langsiktig, ut fra et ønske om å bite seg fast og
ekspandere på kollektivmarkedet i Trondheim.
– Vi har ikke hatt noen utviklingsmuligheter
tidligere. Det får vi nå med Connex. Vi ønsker
derfor å teste ut små elbusser, og planlegger et
prøveprosjekt med start høsten 2006.
Plutselig reiser Solem seg. Han har fått øye på
en stabel med nye skinner ved siden av sporet.
– Her skal vi rive opp gamle spor, og legge
nye. Rekorden fra forrige gang var 60 meter spor
på 45 minutter!
RADIKALE TRAFIKKLØSNINGER. Får
Erlend Solem
det slik han vil, skal han snart
legge trikkeskinner i forlengelse
«Med dagens trikkesatsning, vil det ta 45
av dagens trikkelinje. Den nye
linjen skal gå ned Prinsens gate,
år før vi får trikk ned til Pirbadet»
via Olav Tryggvassons gate og
Royal Garden til Pirterminalen.
En utvidet versjon av den
Monica Rolfsen, bystyrerepresentant (V)
såkalte «Midtbysløyfa», som
trondheimspolitikerne forlengst har
vedtatt, uten å sørge for finansieringen.
tenker på å selge trikkestallen til Gråkallbanen, og
bruke pengene på et bedre kollektivtilbud.
– Vi trenger andre løsninger enn vei i denne
byen, men det foreligger ingen planer for avlastning
TRIKK, TAKK? Hva «et bedre kollektivtilbud» er, er
av Elgeseter gate. NTNU blir kanskje samlet i
for Trondheims del noe uklart.
Tempe-området, og sykehuset er ferdig i 2012.
– Trondheim er og blir en bussby. Men i dag
Innen den tid bør vi få en baneløsning, mener
er det i stor grad bussene som skaper bilkøer i
Solem.
Midtbyen. Dieselbusser på lav effekt forurenser
Det har ikke gått trikk i Elgeseter gate siden
mye.
1984, og det blir neppe aktuelt å starte den opp
Det er Erlend Solem, administrerende direktør
på nytt. Vi tusler over broen i samme tempo som
i AS Gråkallbanen som snakker. Vi befinner oss
køen, som nå har korket seg i krysset ved St.Olavs
på selskapets eneste eiendom per i dag; trikkelinja
hospital. Vi kikker bort mot Klæbuveien, som Solem
mellom Midtbyen og Lian i Bymarka. Men Solem
mener har trikke-potensiale. Tankene går til fagre
har store planer. I ryggen har han den franske
politikerløfter, kruser rundt fine miljøvisjoner, men
kollektivgiganten Connex, som 10. mai i år sikret seg
strander i en tom kommunekasse.UD
kontrollen over lille og idealistiske AS Gråkallbanen.
Slik har de fått en inngangsport til Trondheims
Følg saken om luftforurensning og kollektivtrafikk
kollektivmarked.
i Trondheim i Studentradions Aktualitetsmagasin
Connex har alt skaffet seg en stor porsjon
kl. 22.00 onsdag 4. mai og på Student-TV søndag
godvilje ved å investere 12 millioner kroner på
8.mai kl. 23.15.
Lianbanen. Vel vitende om at det ikke er mulig å
FAKTA
TRAFIKK I TRONDHEIM
En tredjedel av alle veiprosjektene i Trondheim er
finansiert av bompenger.
31.desember i år skal bomringen fjernes. Dette
ble bestemt i Bystyret 4.november 2004 av en
koalisjon bestående av Fremskrittspartiet, Høyre,
Senterpartiet og Arbeiderpartiet.
Veiprising har ikke som mål å finansiere veiprosjekter. En vellykket veiprising skal begrense
trafikken, og dermed hente inn så lite penger som
mulig.
De to siste årene har samferdselsministeren delt
ut en ekstra pott med belønningsmidler til de fem
største byregionene i Norge.
I 2004 fikk Trondheim 10 av totalt 75 millioner i
2004. I 2005 sto summen på stedet hvil, til tross
for at den totale belønningspotten hadde økt til
115 millioner.
26
www.underdusken.no
FRANSK ÅPNING: Administrerende direktør Erlend Solem
i AS Gråkallbanen håper på en oppsving for trikken i
Trondheim når franske Connex nå går inn på eiersiden.
– Shite! Jeg vil óg
være bransjehore!
Ute med nytt showbuiz-triks:
– Håret mitt
imiterer bark
Sylvia Lysgård, layout
Fighting her way to
freedom
Alejandra Barahona, Tegner
– Få av vennene mine vet at
skinnjakken min er fra IKEA
Safurudin Mahic, Data
– Du har ikkje
dårleg tid
Stian Svehagen, Journalist
– Rødglødende
ambivalens i irrganger
Silje Grytli Tveten, Layout
Steinar Sommerset
Glasur gikk
amok, igjen!
Sian C. O’Hara, Journalist
Norges nye luring
Pål Vikesland, Sivilarbeider
– Ølflasker er
skikkelig små
Marianne Gjeldnes, Journ.
Ingunn K. Forfang, Layout
Journalist på vift(e)
Ellen S. Viseth, Journalist
Bakemester
Harepus
Hilde Fossanger, Journalist
Slik blir sommerens
frisbeemoter
Elin B. Grotnes, Journalist
Navlestrengen kuttet:
– Mor svarer
ikke lenger
Roald Elvegård, Journalist
Dampende begjær!
Ketsjuptryne ødela
fotokarriere
Birger Jensen, Fotograf
Koste med veggen:
Akt sabotert av lim
Kristian Endresen, Tegner
I claim fame!
Markus Ackermann, Layout
– Kuk i computeren
Maren Fredbo, Layout og Tuva Horne, Annonse
– Oss ska faen
ikkje ha nokke vin
Leif Aksnes, Barsjef
Ingvild T. Sæbø, Journalist
Møt:
I åndenes hus:
I dyp gjeld etter
at boblen kræsjet
Magnus Drabløs, Journalist
Nina Bull Eide, Layout
Karrierebevisst
klatremus
Redaksjonen 2005: Våre refuserte forsider
Lurt av Nes Bank:
Ståle Stiil 4 evah!
Eide 1/4 av Edgar.
Bullshit sier Styret
Erlend Hamnaberg, Data
Trangt i skapet?
– Neida!
Ny personlig rekord:
Løftet 230 gigabyte
Ingar Saltvik, Data og Ronnie Nessa, Data
Håvard Barkhall, Data
Bort med bart og
ball - ble blind
Ragnhild Bråten, Meninger
She'll make you
an offer you can't
refuse
Birgitte Berggreen, Gjengsjef
Selger tommeltott
Merete Sirnes, Journalist
Mistet bussen
- måtte sitte
Andreas Runesson, Journalist
Naboen satte fyr på huset:
Solgte sjela si:
Forholdet surnet
ytterligere
Reddet av dårlig
mobildekning
Espen Høe, Fotograf
Misfornøyd med trykken:
Saksøker CMYK
Erlend Paxal, Foto
Erik Hersleth, Annonse
Graver
muggsoppen:
Erlendetter
Paxal,
Fotograf
Dobbeltmoralens
dobbelthake
Nils Chr. Roscher-Nilsen, Foto
Æ
e
i
bla
æ
å
Fikk mageknip:
Reddet audition
Eline Aardal, Journalist
Ida M. Haugen, Journalist
– Jeg skal skrape
den opp før rottene
kommer!
Amund A. Nilsen, Ansv. Red.
Fulgte Vasco Da Gama:
Kjørte seg vill!
Erich de Vasconcelos, Layout
Posen sprakk:
Smuglet 18 kilo
kokain i nesa
Skeiv, blid
og på glid
Anders Rydningen, Journalist
Mann med horer
håver inn!
Eivind Fiskerud, Økonomi
Mathias Fossum, Fotograf
Lekeen?
Gøril Furu, Journalist
Miss Dusk:
Fikset verdensfred!
Eirin Lade, Fotograf
Spiller for det andre laget:
– Baller best, deretter hest
Eirik Naalsund, John Solli og Ingve Løkken (ansv.), Annonse
Sitter på panser
- jenter stanser
Tre realitydeltagere fra
TV3s "Alle gode ting
er tre" snakker ut om
livet i treet:
Daniel Flathagen. Journalist
– Det gikk tregt i starten
Synger
ut mot
studentpolitikerne
Christian Stendal, Nyhetsred.
– Hvit. men ikke
særlig stolt
Bjørn Romestrand, Journalist
Som kamera, som mann:
Burger bestilt
over Pho(o)ning
Arve Rosland, Journalist
Blitzen kommer
for tidlig
Tone Slotsvik, Lene Bertheussen og Kristian Rasmussen, Jour.
Audun Reinaas, Fotograf
Sloknet på skrivemaskinen:
qwerty i trynet!
Alternativ
til
phooning:
Mysing
Fikk kebabsjokk:
Ringte Ibrahim!
Ane Teksum, Journalist
– Se hvor stor den
blir når jeg drar den!
Camilla Kilnes, Kulturedaktør
Parykk falt av saksøker været
Anne-Stine Johnsbråten, Foto
– No e det slutt, gå
hjæm aill sammen
Christian Nørstebø, Fotoansv.
Alf T. Bergsli, Reportasjered.
Are Håvard Høien, Layoutsjef
REPORTASJE
PORTRETT
LISA CHARLOTTE
BAUDOUIN LIE
24 ÅR
DIKTER, FORFATTER
OG SCENEKUNSTNER
Lisa mot verden
DEL 1. Der vi møter forfatteren og scenekunstneren Lisa C. Lie,
romanheltinnene Vanja og Becca, en hamster og et korps.
TEKST: TONE NJØLSTAD SLOTSVIK
slotsvik@underdusken.no
FOTO: EIRIN CATHRINE LADE
Bare så du er advart: Blir du med inn i Lisas
fantasiverden risikerer du å møte hamstre som er
limt fast i tapetet og jenter som overvintrer inne i
en stekeovn. Men du løper ingen risiko for å treffe
på hollywoodkonstruerte klisjéhelter.
– Jeg vil vise at det finnes alternative virkeligheter, alternative måter å leve livet sitt på, sier
dikter, forfatter og scenekunstner Lisa Charlotte
Baudouin Lie.
Én av disse virkelighetene kommer til syne i
den nylig utgitte romanen Armløs slår tilbake. Der
møter vi Vanja og Becca, som forsøker å manøvrere
i en verden bestående av utstoppede dyr, en død
pilot og to frusterte naboer med en hamster som
Vanja kidnapper.
«Dette er en kjærlighetshistorie. Bruk litt tid
på å venne deg til tanken før vi går videre.» Slik
innleder Lisa romanen. For dette er først og fremst
historien om Vanjas forhold til Becca, som hun
«elsker sultefôret vrengt ut inn».
– Romanen handler om to jenter som prøver
å skape sin helt egen virkelighet. Dette gjør de
ved å sove så mye at skillet mellom drøm og
virkelighet viskes ut.
Den spesielle historien har også en oppbygning
som skiller den fra en typisk roman. Blant annet
PERSONALIA
Lisa Charlotte Baudouin Lie er født og oppvokst
i Trondheim. Hun er 24 år gammel. For tiden bor
hun i Oslo.
Hun har blant annet studert ved Akademi for
scenekunst i Fredrikstad og ved Kunstakademiet i
Reykjavik.
Den litterære debuten kom med diktsamlingen
Forbausende få katastrofer i 2000. I år ga hun ut
romanen Armløs slår tilbake.
Av foretrukne forfattere, har hun tidligere trukket
fram navn som Kathy Acker, Neil Gaiman og
Barbro Lindgren. Dramatikeren Sarah Kane står
også høyt i kurs.
Av andre ting,har hun en fascinasjon David Bowie,
barbieøyne og selvlysende ting.
30
www.underdusken.no
innledes hvert kapittel med en liten antydning om
hva som skal skje videre. Språket og strukturen
bærer tydelig preg av hvor Lisa har tilbragt en
viktig del av livet sitt: På scenen.
DEL 2. SOM HANDLER OM SCENEKUNST OG LITT OM EN SLAGS
VAMPYR
Når vi møter henne, er hun kun på kort visitt i
Trondheim. Barndomsbyen. Her ble hun introdusert
for teaterutøvelsens gleder allerede i ni-ti års
alderen. På videregående gikk hun på dramalinjen
på Ringve. Deretter ble det flere sceneskifter. Først
Danmark og en privat teaterskole, før hun kom inn
på Akademi for scenekunst i Fredrikstad.
– Ved Akademiet lærte jeg mye om hvilke
muligheter som ligger i scenekunsten. Dessuten
ble jeg veldig klar over hva jeg ville og hva jeg
interesserte meg for, både med tanke på tematikk
og formspråk, forteller hun.
Scenekunsten hviler ikke på tross av hennes
nyutgitt roman. For tiden jobber Lisa med et soloprosjekt, som etter planen skal bli til en spilleklar
teaterforestilling i løpet av 2006.
– Jeg skal konstruere kvasivitenskaplige teorier
som prøver å knytte sammen ting som egentlig
ikke har noe til felles. Disse skal underbygges
med en salig blanding av fiksjon og fakta, som
for eksempel den eksisterende teorien om at prins
Charles egentlig er en øgle fra det ytre rom.
Soloprosjektet er ikke det første hun gir seg
i kast med på teaterscenen. Tidligere har hun
også realisert forestillingene Sons of Liberty 1 og
2 sammen med svenske Stina Kajaso. Den siste av
de to ble blant annet satt opp på Avant Garden.
– Nå er vi i gang med Sons of Liberty 3. Også i
denne forestillingen forsøker vi å vri på ikoner fra
populærkulturen, opplyser Lisa entusiastisk.
– På hvilken måte da?
– I Sons of Liberty 2 tok vi utgangspunkt i
kategorien «helter i populærkulturen». Denne gangen
jobber vi videre med samme inspirasjonskilde, men
tar tak i «den mystiske personen». Slik som den
ene karakteren i Plan 9 From Outer Space, han
som hele tiden kommer ut av samme busk, og vel
egentlig skal framstille en vampyr.
Lisa driver også med slampoesi, som er en
scenesjanger som blander poesi og sceneopptreden,
og som blir vurdert av publikum underveis.
– Det er mange spor av slampoesien i rytmen,
fragmenteringen og musikaliteten i Armløs slår
tilbake. Scenekunsten har også satt sitt preg på
hvordan jeg skriver skjønnlitterært. Jeg jobber mye
ʻʻ
Man må regne med
at noen ikke liker
eller skjønner det
man gjør når man
skriver på tvers av
sjangergrenser
med å veksle mellom et muntlig og litterært språk,
forteller hun.
DEL 3. DER VI SNAKKER MER OM MUSIKALITET OG DET DUKKER
OPP ET KORPS.
Lisa har også hentet det melodiøse fra en annen
kunstform: Musikken.
– Jeg spilte cello i tolv år, men ble aldri særlig
flink. Jeg kjedet meg, og måtte ha noe som ga et
mer umiddelbart resultat. Men jeg har lært mye av
musikken som jeg kan bruke både i teateret og
når jeg skriver, for eksempel timingen og følelsen
for melodi.
I Armløs slår tilbake dukker musikken opp i
form av et korps som marsjerer i takt inn i Vanjas
liv. Utover det å være musikere, kan den grå korpsmassen tolkes som vanlige, kjedelige mennesker
som følger strømmen i retning av et normalt «åtte
til fire»-liv.
– I boka kritiserer jeg dette, ja. Men jeg
respekterer selvfølgelig folk som tar andre valg
enn meg. Selv om jeg ikke nødvendigvis forstår
det, legger hun diplomatisk til.
«Du er ikke en av oss», sier korpsets saksofonist
til hovedpersonen Vanja i Armløs slår tilbake. Vi
har vendt tilbake til det Lisa er opptatt av: Å
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
31
REPORTASJE
PORTRETT
REPORTASJE
PORTRETT
vise fram alternativene til det å marsjere i takt
med alle andre.
– Kanskje, men jeg synes det er befriende.
Plutselig er det ikke gitt hvordan jeg skal forholde
meg til barnet.
DEL 4. DELEN DER BLANT ANNET H&M FÅR GJENNOMGÅ
Rollefigurene media byr på reflekterer ikke den
komplekse virkeligheten, mener Lisa.
– Sex og singelliv har fått folk til å hyle når de
møtes. Vi trenger å se andre roller og relasjoner
enn de som fremstilles gjennom massemedia.
Heller ikke i det tradisjonelle teateret finner
Lisa de rollefigurene hun leter etter.
– Jeg vil i hverfall ikke se Peer Gynt én eneste
gang til! Jeg kan ikke relatere meg til noen av
figurene i stykket. Ta Solveig, for eksempel. Er
det meningen at jeg skal kjenne meg igjen i en
rollefigur som er så selvutslettende som henne?
Lisa sier at hun ikke liker folk som klager uten
å gjøre noe med det de synes er galt. For henne
er det å selv skape nye rollemodeller én måte å
forandre ting på.
De to hovedpersonene i Armløs slår tilbake
er kanskje ikke typiske jenter?
– Becca og Vanja er først og fremst personer,
sier hun kortfattet.
– Kunne de liksågodt vært gutter?
– Det kan vel godt hende. Det er litt likegyldig.
Kjønn er ikke så viktig som det vi hjernevaskes
til å tro.
Vi gir oss i kast med en liten diskusjon om
kjønn og roller.
– Vi henvises til kjønnsrollemønstre allerede
som barn. Jeg var nettopp på barneavdeling til Hennes
& Mauritz, og der var jenteklærne rosa og søte mens
gutteklærne var tøffe. Hva er vitsen med det?
Lisa mener forskjellsbehandlingen delvis skjer
ubevisst. Også for henne.
– Så når jeg ser en unge som jeg ikke klarer
å si om er gutt eller jente føler jeg det som en
befrielse.
– Andre ville kanskje opplevd det som
frustrerende?
32
www.underdusken.no
DEL 5. DER TING GODT KUNNE VÆRT FORANDRET
Når en leser Armløs slår tilbake er det lett å
få inntrykk av at Lisa er i opposisjon til mye i
samfunnet.
– Er du opptatt av å rive ned det etablerte?
– Ja, men litt etter litt. Å forandre samfunnet
er en kontinuerlig prosess som alltid har pågått.
Men det burde vært større plass for alt det som
faller utenfor.
Armløs slår tilbake kan kanskje betraktes som
et steg i riktig retning, i så fall. Men det var et steg
for sært for Gyldendal.
– Jeg sendte romanutkastet til Gyldendal.
ʻʻ
Kjønn er ikke så
viktig som det vi
hjernevaskes til å
tro
Beskjeden jeg fikk tilbake, var at at jeg godt kunne
få slippe til - hvis jeg noensinne skulle skrive en
vanlig bok.
Heldigvis for Lisa var Oktober forlag av en annen
oppfatning. De ga ut romanen tidligere i år.
Anmeldelsene av romanen spriker, fra slakt i
Fædrelandsvennen og P2 til terningkast fem i VG.
Førstnevntes anmelder kalte boka «inkjeseiande», og
lot seg forvirre av den fragmenterte fortellerstilen:
«Det som finst av handling, er hakka opp i mindre
bitar.» I følge VG er Armløs slår tilbake en «ganske
så genial studie i galskap, kjærlighet og rett ut
ubesudlet dødsdrift».
– Hva synes du om anmeldelsene du har
fått?
– Man må regne med at noen ikke liker eller
skjønner det man gjør når man skriver på tvers
av sjangergrenser.
– Kommer du til å skrive mer?
– Jeg har lyst, men det blir ikke med det første.
Det må roe seg litt rundt Armløs slår tilbake før
jeg orker å begynne på noe nytt.
DEL 6. SOM FAKTISK HANDLER OM PENGER
I mellomtiden er det teaterkunsten som opptar
henne. Når vi møter henne har hun en ukes avbrekk
fra livet i Oslo. Men det er ikke for feriens skyld
hun vender hjem. Anledningen er et prosjekt ved
Saupstad barneskole i Trondheim.
Scenekunstneren og forfatteren skulle gjerne
vært foruten den evinnelige jakten på økonomisk
støtte til det hun lever av og brenner for. Hun må
hele tiden være på utkikk etter sideprosjekter.
– Folk har en slags romantisk forestilling om
at kunstnere skal leve på knekkebrød. Jeg var på
et kurs i regi av Skuespillerforbundet om hva vi
som frilansskuespillere har krav på. Kort sagt har
vi ikke rett til noen ting, utbryter hun.
I følge Lisa går 97 prosent av statsstøtten til
teateret i Norge til de etablerte institusjonene.
Problemet for frilansskuespillere er ikke at det
ikke finnes støtte, men at støtteordningene er
prosjektbaserte. Da blir det vanskelig å få kontinuitet
i arbeidet.
Det er ikke så lett å forutsi framtiden, men hun
innrømmer at hun gjerne vil ha makt og innflytelse
på sikt, også fordi det gjerne følger penger med
på lasset.
– Vi snakker jo om en type arbeid som ikke
har det helt inntjeningspotensialet.
Men foreløpig har scenekunstneren og forfatteren tro på det hun holder på med.
– Jeg har flere ben å stå på. Og det tror jeg
lønner seg. UD
REPORTASJE
KATAKOMBENE
En reise til
Gløshaugens indre
Visste du at det finnes hundre år
gamle tunneler under jorda på
Gløshaugen? Bli med til stedet
der sola aldri skinner.
TEKST: KRISTIAN RASMUSSEN
kristras@underdusken.no
FOTO: NILS CHRISIAN ROSCHER-NIELSEN
– DET VAR POPULÆRT å gå der når det var dårlig vær,
forteller Åge Løkvold. Han er nå driftstekniker, og har
34
www.underdusken.no
jobbet på Gløshaugen i 31 år.
Vi møter ham og kollega Arne Skjevik i Kjelbygget
en solrik dag i april. De skal guide oss gjennom svunne
tider i Gløshaugens glemte katakomber.
– Men det var mange som gikk seg vill, og da var
det lett å bli borte i timevis. Jeg husker spesielt én, jeg
tror han het Helge. Han skulle bare gå fra Kjemiblokk
1 til Kjemiblokk 3, en avstand på noen få meter. Men
han greide selvsagt å rote seg bort, og gikk og gikk i
over en time før han kom opp i et av Sentralbyggene.
«Aldri mer», sa han da han dukket opp igjen, temmelig
hissig og sliten.
– Det er helt umulig å ha retningssans her nede,
fortsetter driftsteknikeren.
De kilometerlange tunnelene kalles både katakomber
og kulverter, avhengig av hvem du spør. Disse rommet
i sin tid rør med varmtvann fra Kjelhuset, som varmet
opp de andre bygningene på Gløshaugen. Nå ligger
det fiberoptikk her, og varmeledningene har siden
begynnelsen på nittitallet vært erstattet med moderne
fjernvarmerør.
– Før, da vi fyrte med kull, var rørene dårlig isolert og
det kunne bli opptil 35 grader i tunnelene. Det var mytji
vann og mytji varme, og vi kunne gå i bar overkropp midt
på vinteren, erindrer Skjevik, før Løkvold legger til:
– Et år var det noen som hadde opptak til linje-
foreningen der nede. De hang råtten fisk i taket, og så ble
ferskingene jagd gjennom tunnelene. For en lukt! Og for
en lyd da de løp inn i surfisken! Klask, klask! Hehe!
ARBEIDSKARENE FLIRER. Vi prøver å le med, men er litt
for spente på hva som venter oss nede i dypet, til at
latteren høres naturlig ut. Til slutt reiser kjentmennene
seg. De skal lede oss gjennom porten til Gløshaugens
underverden. Derfra videre inn i det ukjente.
Fotografen har fingeren på avtrekkeren idet vi går
inn. Dunkelt. Det er som å komme inn i en ubåt, og det
er langt mellom lysene. I bakgrunnen hører vi vifter som
suser. «R-r-r-r-r-r.»
Det perfekte miljø å spille inn skrekkfilm i.
– En lørdag midt på 80-tallet sprang et rør lekk
mens jeg var her nede. Det var vel en 18-19 atmosfærers
trykk i dem på den tiden, og jeg holdt på å kveles da
tunnelene fyltes med damp. Jeg klarte så vidt å krype
ut, mimrer Løkvold.
Brannvesenet brukte før i tiden gangene til å trene
på røykdykking. De er da også klaustrofobiske. Taket er
omtrent 1,7 meter høyt, og med utstrakte armer når en
begge veggene samtidig.
Etter en stund deler tunnelen seg, og det står skrevet
noen tegn med kritt på veggen.
– Det der ble nok skrevet av en som hadde gått
seg vill. Da var det vanlig å merke opp hvor man hadde
vært, slik at det var lettere å finne utgangen.
Parallellen til Tesevs i Knossos-palasset er slående,
men som hjelpemiddel bruker professorer altså kritt i
stedet for tråd.
Den var skikkelig svær, altså!
VI FORLATER GJENGEN og fortsetter vår vandring i mørket.
Gangene ble bygd ved at en gravde dype grøfter, murte
opp rundt, for til slutt å fylle igjen over hulrommet. En
kan tydelig se avtrykk etter forskalingen, hundre år etter
at noen bygde en liten del av Norge.
Det er tre meter til overflaten og enkelte steder har
det trengt inn vann gjennom muren. Tiden gir seg ut
for å ha stått stille her nede, men blir avslørt av hvite,
hårete saltflekker her og der. Stalagmittene er et par
centimeter store.
– Før i tiden hendte det at folk spurte vaskedamene
om lov til å komme ned en tur og titte litt i tunnelene.
Da var det selvsagt om å gjøre og skru av lyset og springe
det du var kar om. Du skulle hørt så folk skreik og bar
seg, ler Skjevik før Løkvold fortsetter:
– Og jeg husker at jeg en gang på 70-tallet hørte
noen komme gående mot meg. Jeg skrudde av lyset, og
akkurat da de hadde passert meg, satte jeg i et forferdelig
stygt brøl. De kaldkauket, og fy flate som de sprang!
Etter det var de ikke så høye i hatten lenger, og jeg
torde heller aldri å fortelle det til dem.
Det er lett å skjønne at folk ble redde. I det
overveldende mørket har lyset fra lommelyktene våre
lite å stille opp med. En har absolutt ingen kontroll med
hva som befinner seg ti meter lenger fram, eller rundt
neste sving for den saks skyld. Oksemannen Minotaurus
hadde nok trivdes her nede. Heldigvis har vi to staute
karer fra driftsseksjonen med oss. De finner ikke på noe
tull – denne gangen.
NESTEN TO TIMER I DYPET gjør at hverdagen kommer litt
brått på, idet vi spretter opp fra det store intet og entrer
plenen utenfor Hovedbygget. Med pupillene maksimalt
åpne blir øynene spiddet av solstråler, og netthinnen
bombarderes med all verdens farger.
Atmosfæren endres fra hundre år gammel sval,
innestengt luft, til aprils friske vårduft.
Vi tar farvel og går hver til vårt.
En liten verden er gjenoppdaget. I hælene på
fortidens uværsskye professorer har vi fått innblikk i en
liten del av Gløshaugens mange mørke irrganger.UD
GLØSHAUGEN UNDERVERDEN: Det perfekte miljo å spille
inn skrekkfilm i.
HER OG DER kommer vi over noen pussigheter. På tvers av
gangen, i snublehøyde, går et digert kloakkrør som nok
har forårsaket mangt et skrubbsår opp gjennom årene.
– Dette er helt sikkert stelt i stand av noen
nybegynneringeniører, humrer Skjevik med lette hentydninger.
Litt senere kommer det en kraftig luftstrøm rett ut av
et hull i veggen. En parykk hadde ikke hatt en sjanse.
– Luft presses inn i tunnelen for å holde sirkulasjonen
oppe, forklarer han videre.
Det er lett å se at folk har vært her før. Et sted
ligger en gammel ølflaske, og litt senere finner vi en
godt gjemt flaske med noe blankt og kjent i.
– Hmmmmm, kan dette være sprit? sier de to, ikke
fullt så overraskede driftsteknikerne i kor.
– Før i tiden var det jo høvelig å sitte her og ta et
par-tre øl i ny og ne. Hehe. Det har nok blitt avholdt
mang en fest her, forteller Løkvold, med glimt i øyet.
PLUTSELIG KOMMER vi inn i kjelleren til en av Kjemiblokkene.
Eller er det Elektrobygget? Uansett er det kaffetid, og
praten går muntert blant gutta som sitter der inne og koser
seg. Oppmerksomheten dras øyeblikkelig mot journalisten
og fotografen som plumper inn i rommet.
– Har dere sett alle rottene? Det kryr av dem!
Hehe!
– Nei, de har vi ikke sett. Er det noen her?
– Neida, det er nesten ingen, beroliger Løkvold.
– Men jeg så én for lenge siden. Det var en kjemperotte, stor som en katt. Jeg så den gikk etter ei kabelbru,
før den forsvant inn i et traforom. Den natta fikk vi
blackout i hele bygget, og dagen etter fant vi den grillet.
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
35
REPORTASJE
KATAKOMBENE
REPORTASJE
UTEPILSTEST
VÅREN ER HER: Og med den er Malt og Humle sitt ansvar bevisst. De har drukket utepils - kun for din nytte og glede.
Mye god mat i godt øl
To fulle menn rider utepilsbølgen igjen.
TEKST: MALT OG HUMLE
ud@underdusken.no
FOTO: PHIL LÉ SWEAN
Våre venner er nok en gang øltørste. Solen skinner for
første gang på et halvt år.
– Det er tid for utepils, sier Humle.
Smilet er ikke til å ta feil av. Vi har sett det før.
– Nå skal solbrillene byttes ut med ølbriller, ler Malt
uten helt å vite konsekvensen av det han sier.
– Byttes ut, sier du? Tror heller vi sier at solbriller
og ølbriller kan gå hånd i hånd, kverulerer Humle i kjent
stil.
Hummeline og Malt-Lill ville være med og leske seg
med det gyldenbrune vannet. Men alle vet jo at man ikke
sender kvinnfolk ut for å gjøre en manns jobb.
36
www.underdusken.no
FORVENTNINGENE ER til å ta og føle på. De to drankerne
vet med største selvfølgelighet at utepilsen vaker i
Trondheim by. Litt som snertne russetøser på Marinen
i maisolen.
– Jeg kjenner jeg gleder meg til utsikten fra
Grenaderen allerede, smiler Malt lurt bak brilleglassene,
som ikke helt er mørke nok til å skjule kåtskapen i
blikket.
– Du og jeg begge, compadre. Du og jeg begge.
Humle har bestemt at engelsk er ut. Nå er
det kombinasjonen av norsk og spansk som står i
høysetet.
– Men hvem forstår vel spansk i dette landet? undrer
Malt.
SIMPEL HODEREGNING tilsier at det er ett år siden forrige
runde. I fjor, som året før, bestemte våre eksperter seg
for at Den Gode Nabo var stedet å gå. Føler de seg bundet
av tidligere eskapader?
– Vi er ikke forutinntatte, kommenterer Malt tørt.
– Nei, men vi går på tur med forventninger om å
bli fulle. Av både øl og sol, påpeker Humle, og minnes
fjorårets 0,4-liters-fadese på Brukbar, dette årets første
sted under lupen.
BRUKBAR, MIDTBYEN
(0,4 LITER DAHLS: 49,-)
Vel til rette i solveggen på Brukbar
tar Malt ansvar, og strener rett til
baren for å plukke med seg to stykk
godsaker i glass. Forfjamset kommer
han tilbake – uten øl i hendene.
– Den obsternasige dama måtte
absolutt ha leg, sier han lett frustrert, mens han henter
fram den falske legitimasjonen fra lommeboken.
Humle er egentlig litt misunnelig. Det er år og
dag siden han gikk for å være ung og sprek.
– Det er absolutt koselig her, men glassene er
usedvanlig små, halvklager Malt som nå er tilbake
med øl.
– Og kan det egentlig være nødvendig med de
høylytte sirenene som farer forbi? utfyller Humle
spørrende, før han lar blikket vandre etter et kvinnfolk,
type snerten.
Man er da ikke langsint. Det er tross alt snakk
om utepils. Og at det aldri slår feil, er de to skjønt
enige om.
3
DEN GODE NABO, BAKKLANDET
(0,5 LITER DAHLS: 50,-)
– Her skal jeg bygge og her skal jeg bo,
begynner Humle å nynne tilfreds.
– Det er jo sånn at lekteren gynger
akkurat passe på fjerde ølen, selv om
det nok kan virke ekstra berusende,
innrømmer Malt.
Malt, historiestudent som han er, synes utsikten
rett og slett er historisk estetisk.
Halvveis i glasset begynner talefeilene så smått
å melde seg. Likevel blir det slått fast at stillaset på
naboen til Naboen er temmelig stygt.
– Er det virkelig Den Gode Nabos feil at naboen
setter opp et stygt stillas? kverulerer Malt.
– Og så må for all del betjeningen slutte å løpe på
landgangen. Ikke går det fortere, og det gir en ekkel
følelse av å være bedugget, nærmest roper han ut, idet
han lener seg tilbake for å nyte solen som skinner pent
ned på lekteren.
Tre kvarter etter at ølen er fortært sitter de der
fremdeles. Fortapte i skjønnheten.
5
BLÆST SOLSIDEN
(0,5 LITER DAHLS: 49,-)
Testens andre stopp byr på en duggfrisk
halvliter fra Dahls til en hyggelig pris.
Musikken her er både god og lite
sjenerende for den gode samtalen.
– Livet er alltid fint på Solsiden,
filosoferer Malt.
– Ja, her er det faktisk sol hele dagen, fortsetter
4
han.
Kanskje det er filosof han skal bli.
– Hm ...
Humle mumler stille og lar blikket vandre langs
vannkanten. Brunetten der borte aner ikke at øynene
hans er festet på nettopp henne. Han undrer om ikke en
flaskepils nede i vannkanten ville vært det beste.
– Jeg kunne blitt her, skyter Malt inn.
– Ja, hadde det bare ikke vært for disse hersens
barnevognene hadde utsikten vært topp, fnyser Humle.
4
Bortgjemt i en bakgård, med gitter,
persienner og en total mangel på sol,
ligger uteserveringen til Mormors. Et
helvete av en plassering, og med en
prispolitikk så grusom som kun Kristin
Clemet kan være.
– Vi snakker om Ringnes her. Det er da for pokker
ikke mulig å ta over femtilappen for dette skvipet, raser
Humle.
– Når jeg flytter fra østlandet og hit til Trondheim
forventer jeg å få noe annet enn kattepiss, istemmer
Malt buldrende - minst like indignert.
Fotografen kikker seg forvirret rundt i den klaustrofobiske bakgården.
– Fandens syltelabb! Det er noe alvorlig galt fatt
når solen ikke treffer serveringsplassen i hele tatt, til
tross for skyfri himmel.
Ikke det at de ikke er glade i Mormors, men dette
er fæle greier, konstanterer våre tre drankere.
1
KINGS CROSS, NORDRE
(0,5 LITER HEINEKEN: 59,-)
Den britiske fotballpuben i Nordre et
naturlig sted å ta turen for alle som
«livet er morsommere for».
– Jeg trives, sier Malt blidt.
Han lar blikket sveipe over
folkelivet på Nordre. Det er mye pent
å se på. Våren spirer rundt ølglassene.
– Er det bare jeg som irriterer meg over musikken,
undrer en lite glad Humle til lydene av en australsk
bimbo med sprettrumpe.
Fotografen, Phil lè Swine, er også god i gassen nå,
og legger ikke fingrene i mellom.
– Det må da for helvete finnes bedre radiokanaler
i London, lyner han, før også han vender blikket mot
snellene i gågaten.
Han er ikke så vanskelig å blidgjøre.
– Men pilsen er steike dyr, legger han til.
2
CHOCO BOCO, BAKK LANDET
(0,5 LITER DAHLS: 38,-)
Mellom gamle trehus og brostein på
Bakklandet peker Humle på et hyggelig
lite krypinn.
– Nå hadde det gjort seg med en
øl, sier han med vant mine.
Også Malt må innrømme at ideen
er god. Det er på høy tid å få lesket ganen.
– Vi har tross alt gått nesten et kvarter uten å fylle
bensin på tanken, stønner han.
De setter seg ved det eneste ledige av de fem bordene
ute på gaten og bestiller full tank.
– En halvliter for 38 kroner gjør seg, smiler Humle,
langt på vei tilfredsstilt.
– Ja, du kan jo bli bedugget av mindre, mener Malt,
og beviser at han allerede på tredje pilsen er god i gassen.
Promillen begynner å påvirke samtaleemnene.
– Camel kan jeg ikke røyke, kjenner jeg. Det er mer
sånn Rio-røyk, sier han, og tar fatt på en lengre utlegging
om røyk og andre trivialiteter.
MORMORS STUE, MIDTBYEN
(0,5 LITER RINGNES: 54,-/29,(ETTER KL 18))
ODIN, MIDTBYEN
(0,5 LITER DAHLS: 56,-)
– Her var det ikke bare skår i gleden,
det var pokker meg skår i glasset også,
klager Humle.
– Ja, selv ikke ølen kan rette
opp dette førsteinntrykket, sukker en
samtykkende Malt.
Byggeplassen i Nordre der det «liksom» bygges virker
svært så sjenerende på dette stedet. God temperatur er ikke
nok når man må sitte på plast omgitt av byggestøv.
– Får i grunn ikke noe særlig studentfølelse her
altså, sier en litt misfornøyd Malt.
– Nei, man gjør ikke det. Men utsikten her var da
slettes ikke verst, humrer den vårkåte Humle.
– Tror rett og slett vi er på feil plass. Damemagneten
Vivaldi hadde jo vært betydelig koseligere - bare for å
sette prikken under utropstegnet, slår Malt selvsikkert
fast, men kaster et bekymret blikk ned i glasset:
– Jeg tør ikke engang tenke på hva slags støv som
har lagt seg i ølen vår her.
2
GRENADEREN, PRINSENS GATE
(0,5 LITER DAHLS: 16,- VED 0
GRADER. + 2,- PER EKSTRA GRAD.
MAKSPRIS: 56,- VED 20 GRADER)
4
Den hyggelige prispolitikken gjør at
været bestemmer prisen på ølen. Fint
sted å gå på kalde vårdager.
– Det her er jo faktisk en utepils,
vi ser jo himmelen og solen har god plass å skinne ned
på, smiler Humle.
– Jeg bare ser for meg varme sommerdager med
toppløs frisbee nede på Marinen jeg nå, smiler Malt bak
en sky av røyk.
Betjeningen skal ha ros. Ikke nok med at de spør
om det skal være mer å leske seg på. De kommer faktisk
med vekslepenger også.
– Når man drikker utepils, må man nesten kunne
forlange at man blir tilbudt mer, sier Malt i en alvorlig,
nærmest politisk tone.
Grenaderen skaffer seg med andre ord noen ekstrapoeng her.
ÅTTE HALVLITERE er konsumert. Reisen er over. Humle
og Malt gir full gass, og rider bølgen videre inn i solnedgangen. Og har de ikke gått og lagt seg, så sitter
de nok der fremdeles.UD
KARAKTERER
1: Bajs, vrøvl og bare dumt.
Verre utepils finnes ikke.
2: Går til nød - men kun om alle
andre steder er stengt.
3: Glassene er hele, og utepilsen
smaker bra. Helt ok.
4: Ta turen. Nyt dagen - og pilsen.
5: Dette er Ferrarien blant utepils.
Skam deg om du ikke utnytter tilbudet.
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
37
REPORTASJE
UTEPILSTEST
REPORTASJE
TANKESPINN
I spalten tankespinn lar
vi pennen leke fritt.
Jorda rundt er like langt
Hva er vitsen med å gå over
bekken etter vann for å skyte
spurver med kanon?
TEKST: KRISTIAN RASMUSSEN
kristras@underdusken.no
ILL.: KRISTIAN ENDRESEN
«Go before it's too late» er vår tids mantra, for ifølge
Kilroy er det over og ut når vi blir 33. Da erstattes
potensen med tøfler og Volvo, og vi dømmes til de
evige jaktmarker på IKEA. Det sies at levealderen
stiger, men det kommer an på hvordan man ser det.
33 år er ikke langt unna, så vi har det travelt.
Derfor backpakker Kilroy-vikingene seg
gjennom lavkostnadsland og inn i vill jungel, på
jakt etter Autensiteten og Det Uberørte. Våpen:
Lonely Planet og en snerten kronekurs. Har man
38
www.underdusken.no
jaktlykke skal man etter sigende krones med
både Opplevelse, Lærdom og Lykke, og er man
riktig heldig finner man seg selv i samme slengen.
Men vil vi noen gang kunne si til oss selv, med
Amazonas’ snatrende papegøyer i bakgrunnen,
«Myself, I presume?» Jeg tror ikke det. Hvordan er
det logisk sett mulig å finne seg selv, hvis man drar
ut og leter? Er ikke det litt som å spise sin egen
mage, eller å løfte seg selv etter håret?
La oss sammenligne mulighetene på buss 36,
som går i ring rundt Jakobsli, med en reise rundt
jorda. Ambisiøst, men legg godviljen til og gi TT en
sjanse. Du går på bussen, svir av tjueto spenn, og
setter deg ned. Hva ser du? Masse folk. Se litt til.
Gamle og unge. Litt til; en hiphoper. Og enda litt
til; åpne øynene. Du ser en nittiåring som ser litt
trist ut. Er han alene i verden? Du ser en liten jente
som lykkelig titter ut av vinduet, for der skinner jo
sola. Eller kanskje du ser to bikkjer på sjekker'n i
midtgangen. Det er jo tross alt løpetid.
Ti minutter senere har vi passert Moholt, og du
kan hilse på både afrikanere og pakistanere. Vips,
så er du invitert på indisk middag samme kveld.
Noe senere prater du med en gammel dame om
hvordan hun opplevde tredveårene. Annen verden?
Jepp. Eller du kan gjøre som sosiologistudentene
på semesteroppgaven: Forsk litt på verden! Hvis
det er bare én på bussen når du kommer på,
så sett deg ved siden av og lat som ingenting.
Garantert absurd.
Så hvorfor er det så helvetes viktig å brøle seg
på tvers av kontinenter, i tusen kilometer i timen,
mens man spiser trasig flymat som uansett skal
komme ut som diaré på en praktisk do i India? Eller
var det Ulan Bator? Vi har jo lassevis av muligheter
her hjemme. Kanskje er en reise ofte en flukt fra
noe, heller enn en reise til noe? Er det slik at vi
i vår higen etter innholdsrike og komplekse liv,
bare oppnår kompliserte liv? Hva med å foreta
en indre reise. Lese en bok, eller bare stirre inn
i en vegg og tenke. Kanskje man finner seg selv
på badet, i speilet?
Foto: Anne-Stine Johnsbråten
KULTUR
En paves død blir medienes brød
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
39
KULTUR
KULTURKOMMENTAR
Hvem kan mene?
TEKST: IDA MARIE HAUGEN
Da venner og erkefiender blant verdens
statsledere satt som tente lys langs pavens
kiste, innså også nordmenn hvilken unik og
betydelig maktfaktor Den katolske kirke er i
verdenssammenheng. Nå vil mange mene noe
om det de aldri har hatt noen befatning med.
Med norske briller virker institusjonens natur
ubegripelig og provoserende. Mentaliteten er
fremmed, og i det provinsielle undersøkelseslys
er dette synonymt med «skummelt». Den
katolske kirke er autoritær og udemokratisk
og i Norge sier man i ekte konsensus-ånd «fy»
til slikt. En holdning som er like automatisk
som dogmatisk.
Den katolske kirke brakte oss Platon,
Aristoteles og kimen til det moderne demokratiet.
Fra Bysant la kirken grunnen for det vestlige
tankegods. Uten denne kirken ville vi fremdeles
bedrevet massevoldtekt iført hjelm med horn
på.
Som et paradoksalt «takk for alt» dolker
sivilisasjonen nå sin mor i ryggen.
Kirken er per definisjon «Guds hus», og
gjester har ingen selvfølgelig bestemmelsesrett.
Som gjest innreder man ikke andres stue og
man bør takke for seg dersom man misliker
husreglene.
Synserne bør ta Den norske kirke i
betraktning og tenke seg om. Denne selverklærte
«folkekirken» er i beste fall ruiner av en kirke med
sin kompromitterende innredning. Forbudet
mot abort og skilsmisse er i praksis opphevet,
men ekskluderingen av homoseksuelle består.
Majoriteten har i demokratiets ånd ordnet det
riktig behagelig for seg selv ved å fjerne egne
begrensninger, men bevarer dem som er myntet
på minoriteten. Flertallet kaller det Guds vilje,
men ignorerer begrensningene som hemmer
egen livsutfoldelse. Slik er dette ensomme
forbudet mot homofilt samliv redusert til et
ondskapsfullt uttrykk for menneskenes vilje
til å utestenge andre fra fellesskapet.
Man tror at religiøse påbudene kommer
ovenfra og religioners natur er å være
overstyrende. Hvis man ikke lar seg dominere
av følelser, er det å være religiøs et bevisst valg.
Den kristne lære etterlater ingen tvil; Man kan
ikke få i pose og sekk med et komfortabelt
liv avrundet med evig liv. Den katolske kirke
og Den ortodokse kirke er de eneste i vår tid
som våger å formidle dette klart.
Kardinal Ratzinger tok navnet Benedikt
som betyr «velsignet», men tradisjonen tro
kunne han like gjerne tatt navnet Clement
som betyr mild. Hvis Gud virkelig finnes så
vil menneskeheten være tjent med en pave som
leder kirken i tråd med den guddommelige
vilje, og ikke en som oppfyller impulsive
julenisseønsker. Forhåpentligvis vil Benedict
XVI føre kirken videre i dagens og historiens
utgave. Eller stramme grepet ytterligere med
henblikk på kirkens rolle som sivilisasjonens
ryggrad også de neste tusen år.
40
www.underdusken.no
KATOLISISME
Misjonerende media
Interessen for livets åndelige
aspekter tar seg opp igjen
etter mediedekningen av pave
Johannes Paul IIs død.
TEKST: SIAN CONSTANCE O’HARA
ohara@underdusken.no
FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN
– Vi har registrert en større interesse for kirken
og en markant økning i henvendelser av typen
«hvordan blir jeg katolikk?» siden februar i år, sier
daglig leder Stian Erdal ved informasjonstjenesten
i Oslo katolske bispedømme.
Mediefokuset økte da pave Johannes Paul II
ble kritisk syk. og skjøt fart i kjølvannet av pavens
død. Erdal tror ikke dette skyldes tilfeldigheter.
– Sammenfallet i tid tyder med stor sannsynlighet
på at det er en sammenheng mellom økningen i
disse henvendelsene og oppmerksomheten rundt
Den katolske kirke i forbindelse med den forrige
pavens død og den nye pavens innsettelse. Ennå
vet vi ikke hvilke utslag dette eventuelt vil gi, fordi
det tar minst ett år med forberedelser for å bli tatt
opp i Den katolske kirke, sier Erdal.
Pave for en generasjon
Også i Trondheim har den økte interessen for
åndelig føde vært merkbar. Som i Oslo knytter
man dette til den siste tids begivenheter i Roma,
effektivt formidlet gjennom fjernsynet til nordlige
strøk.
FAKTA
DEN KATOLSKE KIRKE
Den katolske kirke har 1,1 milliarder medlemmer
og er verdensomspennende. Norge har i underkant
av 50 000 katolikker.
Kirken regnes for å være grunnlagt av apostelen
Peter, som virket i Roma etter Jesu død. Han
het egentlig Symeon og fikk tilnavnet Kipha (gr.
Petros, no. Klippe). «Du er Peter, og på denne
klippe vil jeg bygge min Kirke» er befalingen Peter
mottok fra Jesus. Og dette ble senere Kirkens
fundament.
Paven er Romas biskop og dermed Kirkens
overhode. Paven betraktes som apostelen Peters
etterkommer og guddommelig kallet til å utføre
sine pålagte oppgaver. Katolikkene tilber ikke
paven.
Pave Johannes Paul II fikk en lang regjeringstid
på 26 år og døde 84 år gammel den 2. april 2005.
Konklavet består av samtlige kardinaler under 80
år. De trådte sammen en tid etter pavens død og
valgte daværende kardinal Joseph Ratzinger til ny
pave. Han tok navnet Benedikt XIV.
– For det første er det flere, særlig studenter,
som kommer til messe på søndagene. I tillegg har
jeg også mottatt et økt antall forespørsler angående
medlemskap i kirken, sier pater Dominic Thanh Van
Nguyen ved St. Olav menighet. I det nyetablerte
studentlaget som omfatter katolikkene ved HiST
og NTNU sitter tankene rundt pavevalget og dets
konsekvenser løst.
– Jeg så på CNN ti timer i strekk da jeg hørte
at paven var død, sier Nikola Almening og får
spontan tilslutning fra en polsk student i stolen
ved siden av.
Pave Johannes Paul II var selv fra Polen, og
fikk status som nasjonalhelt etter at han bidro
betydelig til kommunismens fall i Øst-Europa.
I tillegg oppnådde han historiens tredje lengste
regjeringstid som kirkelig overhode, og en hel
generasjon har aldri opplevd andre paver.
– Før var jeg nok ikke særlig reflektert over
mitt forhold til paven, og først etter den nye pavens
innsettelse gikk det opp for meg hva han faktisk
betydde. Han vil for meg alltid være paven med
stor P og det føles litt rart at han plutselig er
erstattet av en ny mann i stolen, medgir Thor
Anders Svensson.
– Hva synes du om den nye paven?
– Jeg hadde vel ikke akkurat håpet at det skulle
bli Ratzinger, men jeg tror likevel Den Hellige
Ånd sørget for at den riktige ble valgt. Samtidig
får nå Pave Benedikt XVI store utfordringer som
pave, for det blir jo som å hoppe etter Wirkola,
mener han.
– For fjernt
– Dette var uten tvil en veldig stor begivenhet og en
ekte sak for katolikkene, men jeg tror ikke det betyr
så mye for lutherske nordmenn. Vi opplever ikke
sorg i forhold til pavens død – han var for fjern, sier
Otto Krogseth. Han er professor i religionsvitenskap
ved Universitetet i Oslo.
Krogseth synes imidlertid at mediebegivenheten
er betegnende i seg selv.
– Det som er typisk for vår tid er en voldsom
apetitt på det religiøse, og det vil fortsette. Det
har sammenheng med at folk opplevde at andre
politiske ideer sviktet, sier Krogseth. Han viser
til delvis oppgitte og forlatte ideologier som ble
laget for å forandre verden. Isteden vender man
seg innover i seg selv og blir tilbakeskuende i
fortiden, mener religionsviteren.
– Den nye religiøsiteten er dessuten flyktig,
og slik virker den eksotiske katolisismen mer
spennende enn den hjemlige protestantismen,
mener Krogseth.
– Foruten dette er det en side ved vår samtid som
konkurrerer eller reagerer på den postmodernistiske
dekonstruksjonen av alt. Slik blir interessen for
røtter, forankring og identitet en slags reaksjon
på nettopp dette. Nå for tiden er vi for eksempel
svært internasjonale og kosmopolitiske, samtidig
som vi er veldig opptatt av det lokale, poengterer
professor Krogseth.UD
PAVELIG DEBATT: Arkitektstudent Thor Anders Sv
Thanh Van Nguyen.
– En mediebegivenhet lik et kongebryllup
Journalistikkprofessor Sigurd
Allern stiller seg sterkt kritisk
til mediedekningen i Roma.
Aftenposten parerer.
– Det er klart at internasjonale nyhetsbegivenheter
som er felles for alle land er av interesse. Men pavens
død og innsettelse av en ny pave ble dekket på en
ukritisk måte, sier Sigurd Allern. Han er professor
i journalistikk ved Universitetet i Oslo og tidligere
redaktør i Klassekampen. Allern mener å finne
likhetstrekk mellom nyhetsdekningen av pavens
død, kongelige bryllup og sportsarrangement.
– Det appellerer til følelsene og ikke til
intellektet, sier han og synes at man heller burde
ha gransket hvilke krefter som er i aksjon innad i
Den katolske kirken.
– Mediene ble kanaler som Vatikanet lett kan
bruke til å skaffe nye sjeler, sier Allern.
– Vi skal ikke bare politisere
Aftenposten var en av flere riksaviser som ga
Vatikanet stor prioritet på sine nyhetssider.
– Grunnene til det er sammensatte. Det er
lenge siden det kom en ny pave, og dessuten var
Johannes Paul II en mye mer markert pave enn
sine forgjengere, sier nyhetsredaktør i Aftenposten,
Ola Bernhus.
I følge nyhetsredaktøren må også dagens
medier forholde seg til en ny medievirkelighet,
hvor folk er mye mer informerte enn før. Nettopp
dette gjør pavens død til en stor mediebegivenhet,
mener han.
– Det var en stor interesse for personen
Wojtyla og for prosessen rundt pavevalget, samtidig
som mange nye lesere ikke kjente til de mange
fascinerende prosedyrene i Vatikanet. Paven ble
også på mange måter sett på som en helt etter hans
mangeårige kamp mot alvorlig sykdom, i tillegg til
at han ble utsatt for attentat, sier Bernhus.
Han minner om at formidling av informasjon
også er en vesentlig del av journalistikken.
– De politiske aspektene ved pavekirken, som
også er grundig dekket, er likevel bare en del av
det som gjorde paveskiftet interessant.UD
Mer om religiøst oppsving
i Studentradions
Aktualitetsmagasin.
4. mai kl. 21-22
FM 104,2 og 107,0
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
41
KULTUR
KATOLISISME
2xH i huset
Det er vår, og tradisjonen tru
er det hiphop på Samfundet.
Fredag 29. april gjekk 2xH av
stabelen.
TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS
mdrablos@underdusken.no
FOTO: AUDUN REINAAS OG MATHIAS FOSSUM
– I’ve been Thorstein for the last hour, flirar
Thirstin Howl III og vil gje solbrillene tilbake til
Thorstein Hyl frå Side Brok.
– No, you keep them, svarar Hyl og dreg
fram eit nytt par frå lomma.
Vi har komme inn backstage etter at Side
Brok har avslutta festivalen. Fem slitne karar frå
Sunnmøre sit på bakrommet. Ettersom dei var
siste gruppe ut på scena og klokka i Storsalen
nærma seg to, hadde diverre ein stor del av
publikum allereie teke kvelden.
– Vi frykta eigentleg at det skulle vere heilt
tomt, så vi var nøgde vi, fortel Thorstein Hyl.
– Kva var høgdepunktet i kveld?
– Slick Rick! Den mannen klarar alt, seier
Skatebård.
For andre året på rad arrangerast det hiphopfestival i Trondheim. Dirty Oppland er første
opptreden på den største scena, og dei jobbar
hardt for å få liv i ein glissen Storsal. I det dei
dreg i gang låta «Stank Ass Ho», spring det flust
av miniskjørt og utringingar fram til scena.
På Knaus spelar The Rovers for eit publikum
på ti personar, og fremst ved scena finn vi jentene
frå Røde Sauer. Vi sikrar dokumentasjon av noko
så uvanleg som ein kvinneleg rap-duo.
Så var det endeleg klart for eit av dei verkelege
høgdepunkta for norske hiphop-fans i år. Den
anerkjende artisten Thirstin Howl III blir fanga
inn av lyskastarane i Storsalen, og dei neste 20
minutta går han rundt på scena med ein mikrofon
i kvar hand. Ikkje den beste opptredenen i kveld,
men ein av dei mest fascinerande.
– Ååå! Sjå, der stend Lille Phillip!
To lett berusa jenter har sikta seg inn på
festivalen sin yngste artist, og berre må gje
han ein klem. Under dei fleste konsertane står
dei norske artistane mellom publikum, og var
å sjå under opptredenen til Thirstin Howl III
og den beste konserten av kvelden, Slick Rick.
Raplegenden står på scena med meir bling-bling
enn alle dei andre artistane til saman. Old-school
hiphop på sitt aller beste med reine beats og
morosame liner.
Ein flott kveld på Samfundet som berre
mangla eit større publikum.UD
Se flere bilder på www.underdusken.no.
Mer hiphop i Feber på Studentradion. Hver
tirsdag kl. 22.00 (FM 104,2 og 107,0)
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
43
KULTUR
HIPHOPFESTIVAL
KULTUR
MUSIKKVIDEO
Stilleben for Span
Span sin nye, innovative musikkvideo er laget av studenter ved Norsk
Fotofagskole i Trondheim.
NYSKAPENDE: Jentene i KariKaristisk er godt
fornøyd med debuten som musikkvideoskapere.
Fra venstre: Anja Elmine Basma, Nadia Frantsen og
Mona Ødegård Iversen.
TEKST: STIAN SVEHAGEN
stiansve@underdusken.no
FOTO: MATHIAS FOSSUM
Anja Elmine Basma, Mona Ødegård Iversen og Nadia
Frantsen studerer til daglig ved Norsk Fotofagskole.
Jentene har startet produksjonsselskapet KariKaristisk,
og det største oppdraget hittil utarbeidet de selv.
– Vi satt på kafé og begynte å leke med tanken
om å lage en musikkvideo kun bestående av stillbilder,
forteller Anja Elmine Basma.
– Jeg kjenner gutta i Span litt fra før, så jeg ringte
dem og fortalte om ideen vår, fortsetter hun.
Gutta i Span fattet raskt interesserte, og tok kontakt
med plateselskapet. Dermed fikk jentene lage video til
sangen «Outside» fra det nye albumet vs. Time.
– Vi tente virkelig på ideen. De tidligere videoene
våre har kun bestått av opptredener av oss selv, og nå
var vi alle ivrige på noe nytt, sier Fritjof Nilsen, gitarist
i Span.
– Vi visste at jentene var flinke fotografer og at de
hadde gode ideer, så vi tenkte at det her kan vi jammen
prøve, fortsetter Nilsen.
Påske i Plankebyen
Bildene til videoen ble tatt hjemme hos bassist Kim
Nordbæk i Fredrikstad i påsken. Noen ganger kan
musikkvideoinnspilling være et slit, men denne gangen
var det god stemning og full dugnadsånd. Her jobbet
alle gratis, ifølge Nilsen.
De tre fotografene satte stor pris på både været og
familien Nordbæk.
– Vi var råheldige med været, spesielt med tanke
på at vi ikke hadde noen reserveplan. Jeg tror vi hadde
44
www.underdusken.no
med oss én paraply. Kims familie fikk alle til å føle seg
hjemme, forteller Nadia Frantsen.
I løpet av noen dager ble det tatt over fem tusen
stillbilder til videoen.
– Fritjof har mest erfaring med slik produksjon, og
han fortalte at man i en musikkvideo må jobbe etter
mottoet «kill your darlings». Derfor har noen av våre
favorittbilder falt ut, forteller Mona Ødegård Iversen.
Jentene hevder likevel at dette totalt sett hevet det
endelige resultatet.
– Se den mange ganger
Selv om innspillingen hadde gått knirkefritt, kom
problemene da redigeringen tok til.
– Det har blitt en del nybegynnerfeil, som for
eksempel at vi rotet bort den filen vi akkurat hadde
redigert, og dermed måtte begynne på nytt igjen.
Heldigvis er vi tre, så om en av oss er lei, kan alltids to
andre fortsette å arbeide, ler jentene.
Videoen er laget på en slik måte at du skal få lyst
til å se den mange ganger.
– Vi har lagt inn en del skjulte elementer i videoen,
så for at seerne skal kunne få med seg alt, kreves det
repetisjon, sier de tre jentene engasjert. De legger til
at dette er noe de selv faller for i musikkvideoer og
filmer.
Gutta i Span var nysgjerrige på resultatet, men er
nå enige om at det har blitt en knallbra musikkvideo.
Jentene føler at det harde arbeidet ga avkastning.
– Etter å ha jobbet med videoen nærmest døgnet
rundt i tre uker nå, er vi godt fornøyde med resultatet
og gleder oss som unger til å se den på tv.
Samstemt konluderer jentene med at dette absolutt
frister til gjentagelse.UD
Solsidens reklame drar tilbake i tid
Har Solsidens reklameskapere
tatt seg en tur tilbake til 1920tallet?
TEKST: PÅL VIKESLAND
vikeslan@underdusken.no
FOTO: AUDUN REINAAS
«Annonsør og den som utformer reklame skal
sørge for at reklamen ikke er i strid med likeverdet
mellom kjønnene, og at den ikke utnytter det ene
kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende
eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann».
Slik lyder markedsføringslovens kapittel 1, §1.
Kjøpesenteret Solsiden hadde onsdag 13. april
en annonse i Byavisa (se innfelt bilde).
Kathrine Skretting er professor ved institutt
for kunst- og medievitenskap. Hun forstår ikke
hvilket budskap man ønsker å formidle.
– Jeg har problemer med å se hvordan denne
reklamen skal forstås. Dette er så gammeldags at
det er umulig å ta den alvorlig.
Selv om Skretting ikke lar seg begeistre av livet på
Solsiden, ser hun ikke noe ulovlig ved reklamen.
– Regelen som omhandler diskriminering av
kjønn går mer eksplisitt på nakenhet. I dette tilfellet
er det for så vidt en erotisering av beina. Denne
formen for estetikk hører filmene fra tjuetallet til,
og kan være en indikasjon på at dette er en ironisk
reklame. Festlig ironi er det imidlertid ikke.
– Et grensetilfelle
Anna Charlotte Neumayer er førstekonsulent i
Forbrukerombudet. Hun utelukker derimot ikke
at reklamen er i strid med markedsføringsloven.
– Vi har ikke mottatt noen formelle klager,
men hadde vi gjort det måtte vi selvfølgelig ha
sett på saken.
Hun mener at Solsiden beveger seg i et
grenseområde hva ulovlig markedsføring angår.
– Det er legitimt å stille spørsmål om
hvorvidt denne formen for reklame bryter
markedsføringsloven. Kombinasjonen tekst og
bilde gjør denne reklamen til et tvilstilfelle.
Tar selvkritikk
Christoffer Kvarberg fra reklamebyrået CenterTeam,
som har utformet reklamen, ser i ettertid at annonsen
kan oppfattes som kjønnsdiskriminerende.
– Da jeg så annonsen på trykk, streifet det
meg at teksten kunne oppfattes i den retning du
antyder. Av en eller annen grunn har ingen av oss
sett det før den ble sendt.
Samtidig mener Kvarberg at hele annonsen
er lett og uhøytidlig, og håper man forstår at det
er vårmoten teksten spiller på.
– Vi mente ikke å spille på sex. Det er det
derimot mange som gjør helt bevisst og spekulativt.
Dette var rett og slett et arbeidsuhell.
Han synes imidlertid det kan være nyttig med
en liten reprimande en gang iblant.
– Vi er mottagelige for kritikk og innspill. Dette
bidrar til vaktsomhet fra vår side i framtiden.UD
GAMMELDAGS: Solsiden kjøpesenter har en moderne fasade, men
markedsføringsstrategien har gått ut på dato, mener filmprofessor Kathrine
Skretting. Den omtalte reklamen stod i Byavisa 13. april (Innfelt bilde)
– Blir irritert over reklamen
Mastergradsstudentene Erlend
Hykkerud, Evy Nilsen og Eva
Leksen lar seg ikke lokke
til Solsiden etter å ha sett
kjøpesenterets reklameframstøt.
– Jeg blir ikke kjempeprovosert, men merker at jeg blir litt
irritert når jeg ser reklamen, sier filmvitenskapsstudent
Evy Nilsen. Hun utdyper:
– I denne reklamen spiller man på at jenter bare
kler seg opp for at gutta skal få noe å se på. Slik er det
ikke. Jeg kler meg opp først og fremst for meg selv.
Heller ikke medstudent på filmvitenskap Eva
Leksen eller medievitenskapstudent Erlend Hykkerud
er spesielt imponert over reklamen Solsiden velger å
profilere seg med.
– Den fungerer ganske dårlig, synes jeg. Spesielt
med teksten som følger med, sier Leksen.
– Jeg tror kanskje ikke folk bryr seg så veldig
når de ser denne reklamen. Den spiller vel på ironi, i
og med at scenen utspilles på catwalken. Solsiden er
også en se-og-bli-sett-plass, så dersom vi skal reagere
sterkt på denne reklamen, må vi jo også reagere sterkt
på catwalken, mener Hyklerud.
Selv om de tre studentene ikke lar seg
provosere nevneverdig, er de ikke overrasket over
Forbrukerombudets karakteristikk av reklamen som
et grensetilfelle i henhold til markedsføringslovens
bestemmelser om kjønnsdiskriminerende reklame.
– Ja, det forstår jeg godt. Det er en viss grad av
objektifisering av kvinnekroppen i denne reklamen,
avslutter Evy Nilsen.UD
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
45
KULTUR
REKLAMEKRITIKK
KULTUR
MIN ANBEFALING
PÅL VIKESLAND
25 ÅR
AVTROPPENDE SIVILARBEIDER
(KAFFEKOKER) I UNDER
DUSKEN OG VANLIGVIS
FORFATTER AV DENNE
SPALTEN
PLATEKONTRAKT
– Unødvendig med kontrakt
MUSIKK
– Musikk, ja, hm ... du får ikke skrive tull!?
– Neida.
– Da anbefaler jeg Seigmens album Total. Det albumet
står for meg som en bautastein i norsk rockehistorie.
På en ikke-seksuell måte, altså.
BOK
– Her vil jeg anbefale Kvinnen som kledde seg naken
for sin elskede av Jan Wiese. Ja, og Robert Wilsons Et
lite drap i Lisboa også, forresten. En meget velskrevet
og spennende krimroman.
FILM
– Her er det ingen tvil: Gudfaren-trilogien. Ingen
over, ingen ved siden.
TV-SERIE
– Det kan ikke bli annet enn The Sopranos. En
fantastisk serie som rommer masse følelser, humor
og spenning. Og på tross av at den tar for seg en
virkelighet som er fjern fra vår egen, kjenner vi oss
igjen i karakterene.
– Så mafiaverdenen er ikke den samme som
sivilarbeiderverden?
– Vel, på noen måter. På samme måte som at jeg daglig
må gå og hente posten på Bunnpris, må også Tonys
undersåtter gå og kreve inn penger hver dag. Det er
en skitten jobb, «but somebody’s got to do it».
TEATER
– «Huff, nei dette ble en utfordring», som folk pleier
å si. Hm. Vel, SITs oppsetning av A Clockwork Orange
kan jeg trygt anbefale.
BILLEDKUNST
– Salvador Dalí. Jeg liker de litt burleske tilnærmingene
han har til vår eksistens her på denne lille kloden.
– Burleske?
– Ja, han har jo brennende elefanter og sånn..eh.
Jeg vil forresten trekke fram Hege Beate Lindemark
også. Da blir hun glad.
TEGNESERIE
– Da går jeg for Rocky. En utmerket serie som tar
livet til de unge voksne på kornet.
KOMIKER
– Valget faller vel på Harald Eia og Bård Tufte
Johansen. Tazte priv er orgasmisk bra.
SIVILARBEIDEROPPGAVE I DUSKEN
– Helt klart å koke kaffe til reportasjeredaktøren.
– Bra svar. Takk for intervjuet, Pål. Setter du på litt
kaffe med det samme, kanskje?
– Skal jeg gjøre. Men vil du ikke høre begrunnelsen
først?
– Vel ... Ålreit. Hvorfor det?
– Du merker aldri om koppen du får har blitt vasket
eller ikke.
Av Alf Tore Bergsli
SATSER PÅ SCENE: Bandet Third Kind velger å gå veien gjennom liveoppdrag for å få suksess. Fra venstre: Snorre
Hovdal, Rune Blåsmo, Eskil Nyhus, Runar Hemmingshytt og Erlend Kvarm.
I Trondheim kryr det av lovende,
men usignerte band. Men er det
nødvendig med et plateselskap i
ryggen for å lykkes?
TEKST: MARIANNE KONSTANSE GJELDNES
konstanse@underdusken.no
FOTO: NILS CHRISTIAN ROSCHER-NIELSEN
I følge Trondheim Underground Radio (TUR), er
ikke platekontrakt så vesentlig som mange skal
ha det til. Anders Lund er ansvarlig for TUR, og
han mener band kan få musikken sin publisert og
distribuert uansett.
– Alt ligger på egen innsats fra bandets
side. Band kan være uten kontrakt, spille inn
en ep og opprette et eget plateselskap. Da har
de jo muligheten til å gi ut plater og oppsøke
ditribusjonskanaler selv, konstaterer han. Han er
skeptisk til å la større plateselskap få kontrollen.
– Store plateselskap tenker penger, og de vil
selvsagt ha igjen noe når de investerer.
Kresne plateselskap
Gunnar Andreas Berg eier plateselskapet Bergland
Productions. Han mener enkelte plateselskap tenker
for mye på det som selger, framfor å støtte unge
og lovende band.
– Noen sier at en viss type musikk er for sært
til at de tør å satse på det. Det er gull verdt for
meg, sier han, og fortsetter:
– Om et band ikke har truffet de riktige
menneskene, ikke har selvtillit nok til å stå på og
i tillegg ikke har et særpreg, så kommer de ikke
langt. Det er ingen som kjøper noe som høres ut
som andre band.
– Trondheim er for lite
Et Trondheimsband som står uten platekontrakt,
46
www.underdusken.no
men som allikevel gjør det bra, er stoner- og
artrockerne i Third Kind. De har selvfinansiert
ep-en Madre, og i helga spilte de på Nattrock 05
på kulturhuset ISAK i Trondheim.
Vokalist Runar Hemminghytt sier at Trondheim
er for lite for et band som har store ambisjoner,
og Third Kind satser nå på USA.
– Vi er et typisk rockeband, og vi har fått gode
tilbakemeldinger fra europeiske land som Tyskland,
England og Sverige. Trondheim er for lite til å
romme band som satser høyt. Det er verken nok
scener eller store plateselskap her, sier han.
Hemminghytt mener det å få spredd musikken
er viktigere enn å ha et stort plateselskap i
ryggen.
– Vi holder på med musikken fordi vi liker
det, ikke for å tjene penger. Det er selvfølgelig
flott hvis vi blir signert, men vi satser heller på å
spille. Man må spille mest mulig live for å få folk
til å høre på deg, sier han.
– Enklere med særpreg
Plateselskap og butikk Aftermath Music er et av
stedene i Trondheim som har tatt inn ep-en til Third
Kind. Eieren Haavard Holm sier årsaken er at bandet
selv kom og spurte om de ville selge den.
– Det er nok vanskeligere for et band som
Third Kind å få platekontrakt, enn det er for band
innen ekstremmetal. Det er større konkurranse
innen sjangeren til Third Kind, og markedet der
er mer kommersielt. Hvis man har et særpreg er
det enklere å bli tatt opp, hevder Holm.
Han tror noe av utfordringen ligger i større
konkurranse etter økt tilgang til mp3-spillere og
nedlastinger på internett.
– Det er vanskelig å satse på unge band etter
mp3-bølgen. Salget har stupt i løpet av den siste
tiden, og mange plateselskap velger den trygge
veien gjennom å satse på band som allerede har
navn. På den måten får de pengene sine, avslutter
han.UD
En annerledes eksamensform
Nervøs foran eksamen? Prøv
å ta eksamen med publikum
til stede. Førsteårsstuderende
ved drama og teater setter opp
eksamensforestillinger.
TEKST: ELINE BUVARP AARDAL
elinebuv@underdusken.no
FOTO: ESPEN HØE
I motsetning til den mest kjente eksamensformen,
der du prøver å lire av deg det du kan av pensum
på noen få timer, er dette en praktisk eksamen. Den
består av tre deler: Forestilling, rapportoppgave og
til slutt en muntlig justeringsdel, der hver enkelt
student skal forsvare sitt arbeid.
Uten manus
– Dette er helt klart noe annet enn å sitte og skrive
en oppgave. Ved å lage en hel forestilling selv
lærer vi noe under hele prosessen, men det er
også veldig krevende. Det er en utfordring å lage
et godt produkt sammen med en hel gruppe, sier
student Andreas Medbøe Thoresen.
Nytt av året er at studentene ikke har noe
manus å ta utgangspunkt i. Alle gruppene har fått
forskjellige tekster som de skal jobbe ut i fra, noe
som vil føre til fire helt forskjellige forestillinger.
I FULL GANG: Dramaelevene på Dragvoll jobber intenst med sine forestillinger
Den nasjonale studentradiolista er sammensatt
av bidrag fra Radio Nova (Studentradioen i Oslo),
Studentradioen i Bergen og Studentradion i
Trondheim.
Forskjellige roller
I tillegg til å være skuespillere, har studentene også
andre oppgaver som scenografer, regiassistenter,
inspisienter og kostymeansvarlige.
Dramastudent Frode Eriksen sitter foran
datamaskinen. Han skal lage plakat til forestillingen,
og er veldig fornøyd med denne måten å jobbe
på.
– Vi får brukt teorien i praksis. Eksamensformen
gjør det hele mer inspirerende, og alle er på skolen
til fra ni til fire hver dag. Det er noe helt annet enn
å ta et skippertak helt på slutten, noe som neppe
er ideelt, tror Eriksen.
Forestillingsdelen er åpen for alle, og dramastudentene håper på mye publikum under eksamensvisningene. UD
FAKTA
EKSAMENSFORESTILLING
Fire dramaforestillinger:
Denne side opp
Barnesikring
Ikke i rute
Mønsterfamilien
Forestillinger på Dragvoll
9. mai: 18.00, 19.00, 20.00 og 21.00.
10. mai: 11.15, 12.15, 13.15, 14.15.
11. mai: 10.15, 11.15, 12.15, 13.15.
NYKOMMERE:
SCOTT H. BIRHAM – Wiskey
Texaneren Scott H. Birams debutplate The Dirty Old
One Man Band er rølpete og stygg, til tider faktisk litt
ekkel. Men samtidig som jeg rynker på nesa og grøsser
litt, legger jeg merke til at det er gode grøss som går
nedover ryggen på meg. Dette er et en-manns-band,
hvor Scott naturlig nok er sjefen. Han leverer en
fengende blanding av gammel blues og country, skitten
rock og rå punk i Black Flag-stil. Birham knurrer,
snerrer, spytter og snøfter hele plata gjennom, og låta
«Wiskey» er intet unntak. I kveld spiller han i San
Francisco. Han vil bevege seg sørover utover mai, og
til slutt ende opp i sin hjemby, Austin, Texas. Sånn i
tilfelle du skulle være i området.
- Radio Nova
EDAN – I See Colours
Lille, bebrillede, hvite Edan Portnoy har siden slutten
av nitti-tallet servert oss eksperimentell hip-hop, og
med Beauty and the Beat, Edans siste langspiller, har
han virkelig truffet bullseye. Edan klarer kunststykket
å kombinere beats tatt rett ut av det seine åttitallets
hardeste hip-hop, med psykedeliske samples som tar
oss ytterligere tjue år tilbake i tid. Beauty and the Beat
er plata hvor syretapet og lavalamper møter Adidaskicks og BDP-mixtapes. Og det låter utrolig bra! Sa jeg
at Edan selv produserer, kutter og rapper? En såpass
eksperimentell amerikansk hiphop-er som Edan får også
oppleve å få anerkjennelse i Europa, og bli oversett i
sitt hjemland. Vi skal med andre ord nok en gang prise
oss lykkelige over å bo på denne siden av Atlanteren.
- Studentradion i Trondheim
TURBONEGER – High On The Crime
Norges udiskutabelt største og mest sagnomsuste
rockeband er tilbake med singel nummer to fra det
kommende albumet Party Animals. To år er gått
siden Scandinavian Leather og atskillig flere siden
den spede begynnelse som et parodisk punkband fra
grimme Oslo. Proporsjonalt er de også like langt fra
undergrunnsstempelet de engang hadde, men hva
gjør vel det? Fra punkrocken har de beveget seg til et
langt større og komplekst lydbilde, med blåserekke og
lydeffekter som sirener og brannalarmer. Det låter stort
og flott, og ikke ulikt hva bandet har prestert på de
senere album. Gutta er blitt flinkest i klassen, ingen
tvil om det. Kommer sirkuset til byen, ta deg turen.
- Studentradioen i Bergen
LISTA:
THULSA DOOM – Tears In The Morning
JOE BATAAN – Chick-a-Boom
OKKERVIL RIVER – Black
SIDE BROK – Side Brooklyn
UNGDOMSKULEN – Surf’s Up
MF DOOM FEAT. MR FANTASTIK – Rapp Snitch
Knishes
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
47
KULTUR
DRAMAEKSAMEN
KULTUR
INTERVJUET
PER OLAV ALVESTAD
25 ÅR
NY PROGRAMLEDER I NEWTON
LEKEN: Per Olav
Alvestad vil bruke lek
for å få barn interessert
i naturvitenskap.
Drømmen om Newton
For et år siden sa Per Olav
Alvestad at det ville vært kult å
være programleder i Newton. Nå
har drømmen gått i oppfyllelse.
verdensrommet og livet under havoverflaten.
– Det er jo så utrolig mye vi ikke vet ennå.
Tenk å finne ut om det finnes intelligent liv på
andre planeter. Eller at det bare er noen få prosent
av dyrelivet som er oppdaget, det synes jeg er
kjempespennende, sier Alvestad.
Satser på moro og underholdning
TEKST: ELINE BUVARP AARDAL
elinebuv@underdusken.no
FOTO: ESPEN HØE
– Jeg så jobbutlysningen på NRKs internettsider.
Søknadsfristen var dagen etter, og jeg slengte inn
en søknad og cv, forteller Alvestad. Han er nå
fjerdeårsstudent på maskinlinjen ved NTNU.
Viktig oppgave
Og tydeligvis ble NRK imponert under jobbintervjuet.
Selv om de i utgangspunktet ville ansette en
ferdigutdannet programleder, ble Alvestad plukket
ut blant hundre søkere, og fikk stillingen som han
selv omtaler som drømmejobben.
– Jeg har alltid vært interessert i naturvitenskap
og er en nysgjerrig person, noe som passer bra som
programleder i Newton. Selv om programmet ikke
skal være en vervekampanje til realfagslinjer, er
det viktig å få unge mennesker interessert i disse
temaene, sier Alvestad.
Selv interesserer han seg spesielt for
48
www.underdusken.no
Årets programleder for Newton, Unni Eikeseth, er
veldig populær blant barn. Men Alvestad er ikke
redd for å ta over etter henne.
– At hun er så populær er bare positivt. Da
har folk gode assosiasjoner til programmet.
Selv vil han finne sin egen måte å formidle på.
Alvestad har vært med i Studenteramfundets Interne
Teater (SIT) og han tror at skuespillererfaringen
kommer godt med.
– Jeg synes det er gøy å leke og tulle, og
håper det kommer til å gjøre det morsomt og
underholdende å se på Newton. Det er jo bare å
peise på, så blir det sikkert bra, tror Alvestad.
– Ikke undervurder seerne
Han gleder seg til å få oppleve alt det morsomme
man får være med på som programleder i Newton.
Men samtidig kjenner han sommerfuglene i magen
når han tenker på hvordan han vil bli oppfattet.
– Hvis jeg oppfører meg som en tulling, blir
det jo bare teit. Men jeg kommer ikke til å spille
barnslig bare fordi målgruppa er barn fra 7 til 12 år.
Det gjennomskuer barna fort, mener Alvestad.
På spørsmål om hvor god han er i Trivial
Pursuit er han litt vag.
– Jeg er god på sportspørsmålene, men burde
vel strengt tatt vært bedre på de grønne, de med
naturvitenskap. Men der er pappa bedre.
Første møte med Alvestad vil skje under
Newtons siste sending før sommeren. Og i slutten av
august braker det løs med sending hver uke.UD
NEWTONSJEKKEN
Er den nye programlederen kunnskapsrik og flink til å
forklare? Vi tester ferdighetene.
Hvorfor er himmelen blå?
– Ja, sei da, begynner Alvestad på kav
hardangerdialekt.
– Når sollyset treffer de stoffene som er der oppe, må
det reflektere en blåfarge, for det er jo den vi ser.
Hvorfor krøller håret seg hos noen, mens andre har
stritt hår?
– Fordi de er født med krøllegener. Det er bestemt fra
... nei, jeg vet ikke det heller, jeg.
Hvorfor høres brannbiler annerledes ut når de er
langt unna enn når de har kjørt forbi?
– Det er på grunn av Doppler-effekten. Lyd som
kommer mot deg høres annerledes ut enn lyd som går
fra deg. Lydbølgene er forskjellige. Den visste jeg i
alle fall, svarer han tydelig fornøyd.
Prospekt er den utøvende trondheimsstudentens
egen spalte. Alle uttrykk som kan trykkes på
en avisside er av interesse; spekteret defineres
av studentene selv. Bidrag eller spørsmål kan
sendes til prospekt@underdusken.no.
Iselin Strømsvåg er 23 år og studerer sosialantropologi ved NTNU. På fritiden
designer hun smykker. Merkevaren heter Isis Design og består foreløpig av
øreanheng, halskjede og armbånd. Materialene som blir brukt er blant annet
sølv, glasskrystaller og ferskvannsperler.
– Det er to ting som er viktige med smykkene mine. For det første må det
ha mitt særpreg over seg. Det skal kunne kjennes igjen. For det andre skal det
kunne brukes til mye og ha en funksjonalitet.
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
49
KULTUR
PROSPEKT
KULTUR
ANMELDELSER
LITTERATUR
Et Bra Band
av Anders Bortne
Tiden forlag
PLATE
STUDENTRADIOALBUMET
Troll
av Lumsk
(Tabu/Tuba Records)
Eit bra tidsfordriv Eventyrlig visjon
TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS
TEKST: STIAN SVEHAGEN
Vi møter Jonas i det han returnerar frå
eit år i utlendingskap. Frå tidlegare har
han eit trøblete forhold til rockemiljøet
i Bergen, men kompisane maktar å
overtyde han til å byrje i bandet deira
The Seculars.
Jonas er hovudpersonen i boka,
og vi opplever alt gjennom hans auge.
Vi blir vitne til korleis The Seculars
utviklar seg frå å vere eit garasjeband
utan spelejobbar, til frelsarane av
norsk rock på ni månader. Dette går
såpass snøgt at eg har vanskeleg for å
tru på det. Vi følgjer bandet gjennom
innspeling av plate og påfølgjande
turne.
Forfattaren teiknar gode bilete
av det norske musikkmiljøet, og
det er ikkje vanskeleg å tru på det
han skriv. Midt oppi konsertar og
sniffing av kokain frå dasslokk, får
vi også skildra ei litt sår og klumsete
kjærleikshistorie. Jonas har vanskeleg
for å forhalde seg til eks-kjærasten
Liss, men finn i løpet av romanen
fram til kva han vil.
Bortne skal ha ros for å ha skapt
ei dynamisk historie i sitt første
forsøk som forfattar, og dei nærare
400 sidene går fort unna. Du blar
deg i alle fall fort over dei tre svært
unødvendige sidene med pinleg
sexskildring. Språket er jamt godt,
men skjemmast av eit litt vel «hipt»
ordforråd. Det kan tykkjast som om
Bortne prøver litt for hardt å vere like
rocka som bandet han skriv om.
Boka varer diverre ikkje noko
særleg utover det som står mellom
permane. Den er lettlest og ganske
underholdane, men ikkje spesielt
spanande. Retten til å lage film av
boka er allereie seld, så kanskje Norsk
Film får noko meir ut av plottet.
Lumsk sin andre fullengder Troll er
ei plate det har vært knyttet store
forventninger til etter at bandet gikk
hen og vant det nyopprettede Bylarmstipendet tidligere i år. Plata starter
med lyden av ei fele fra de norske
folketonene. Fela får først følge av et
hardt og kontant metalltrøkk, deretter
en vokal som er så ven at den er som
hentet rett fra eventyrene.
Spørsmålet er så, fungerer dette?
Til min forbauselse gjør det absolutt
det. Det tok meg riktignok noen
gjennomlyttinger før det satt som det
skulle i øregangene. Og fremdeles
sitter ikke alt like godt.
Troll kan minne mye om
eskapadene til enkelte progrockband på søttitallet, og jeg synes
Lumsk er på sitt beste når de toner
ned metallaspektet og fokuserer
nettopp på det litt lekne progrockelementet. Vokalen til Stine-Mari
Langstrand kler dette musikalske
bakteppet bedre enn det mer staute
metalluttrykket som nok fungerer i
større grad i konsertsammenheng enn
på plate, i hvert fall for min del.
Særlig sangen «Allvis» fungerer
godt. Her bæres i sterkere grad
progrock-arven fra band som
King Crimson videre enn norske
folketoner. På denne sangen er også
vokalsamspillet mellom Langstrands
klare stemme og Andreas Kjerkhol
Elvenes' mørkere røst framtredende
og vakkert. Denne sangen har, i
likhet med andre spor, monologer
framført av skuespillere fra Trøndelag
Teater.
Tekstene er skrevet av forfatteren
Birger Sivertsen og kona Kristin. De
bygger på eventyr fra regionen, noe
som gjør at Troll blir et konseptalbum
der sagn og folkemusikk blir blandet
inn i et mer moderne lydbilde.
Lettlest frå forfattardebut, men diverre
ikkje engasjerande nok. Kanskje eit bra
band, men ei midt-på-treet-bok.
Spennende prosjekt som til dels
fungerer svært godt. Likevel ikke helt
vellykket.
50
www.underdusken.no
Further Adventures of
Lord Quas av Quasimoto
(Stones Throw Records)
Krevande nyting
TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS
DANSEFORESTILLING
Kø
Av NTNUI Dans
Avant garden 29. april.
Dansende køkultur
TEKST: INGVILD THOMMESEN SÆBØ
FOTO: BIRGER JENSEN
Ein av hiphop-verdas snålaste
artistar er tilbake med ei flott plate.
Quasimoto er alter ego for ein av
dei mest produktive aktørane innan
amerikansk hiphop, nemleg Madlib.
Allmennheita kjenner kanskje Madlib
best frå samarbeidet med MF Doom
kalla Madvillain, der også karakteren
Quasimoto dukka opp. Og likte du
den skiva, treng du neppe uroa deg.
Denne plata gjeng i samme spor, og
imponerar med eit rikt lydbilete fullt
av samplingar frå blacksploitationfilmar. På eit av dei betre spora dukkar
Madvillain opp som gjest.
Ei heil plate med Quasimoto kan
høyrast ut som litt mykje, ettersom ein
skulle tru han inhalerer helium heile
plata igjennom. Men med svært gode
beats, samplingar og underfundige
rim reddar han dagen.
Plata kjem nok ikkje til å vere
nokon slager på dansegolvet, men
fortener å bli lytta til nøye. For kvar
gong du høyrer gjennom albumet
dukkar nye ting opp. Og 68 minutt
med god flyt gir deg eit heilt univers
å oppdage. Lengda på albumet er
kan hende det største ankepunktet
mot eit ellers utmerka stykke arbeid.
Noko klart hit-potensial er ikkje lett
å finne mellom dei 27 spora albumet
teller. Nærast kjem vel «Raw Adict
part 2» og «Privacy».
Dette er ikkje ei lett tilgjengeleg
plate. Einaste sporet som rykker godt
i dansefoten er plassert heilt til slutt
på plata. Resten av plata faller eit godt
stykke utanfor allfarveg, men av og
til er det berre bra. Eg sit igjen med
eit inntrykk av at dette er noko av
det betre som er utgjeve av hiphop
så langt i år, og det er synd at den
sannsynlegvis aldri vil nå ut til eit så
stort publikum som den burde.
Bak forestillingen Kø står det åtte
instruktører i jazzdans ved NTNUI. Og
de skal vise ulike former for køkultur.
Alle karakterene har forskjellige
personligheter. Temaet i forestillingen
dreier seg om køkultur og hva denne
sosiale situasjonen bringer fram av
innfall, følelser og reaksjoner i den
enkelte. Det irrasjonelle, det egoistiske
og det humoristiske dukker raskt
opp. Spenningsforholdet mellom
personene gir danseforestillingen
drivkraft. Hvem er det som til slutt
vil komme fremst, og hva er det de
venter på? Intelligens, list og rå makt
brukes for å nå målet.
Det samlende momentet i
forestillingen er som sagt køen.
Samtidig skapes det sekvenser der
publikum får en nærmere presentasjon
av de forskjellige karakterene. De
ulike personlighetene viser seg
i varierte dansestiler. «Den syke»
har en helt annet artikulasjon og
sensibilitet i sin dans enn «Gangsteren».
Intensitet og uttrykk endres dermed
kontinuerlig gjennom køen. Nivået på
danserne varierer noe, men trekker
ikke oppmerksomheten bort fra en
gjennomgående lekker koreografi.
Det er for eksempel danseuttrykk
akkompagnert av Kaizers Orchestra
som appellerer til publikum gjennom
en god og visuell helhet. Likevel lykkes
ikke dansegruppen i alle uttrykkene
og innlevelsene. Dette ser en tydelig i
«Punkerens» dans. Danserne er for lite
ekspressive i forhold til musikkvalget.
Av den grunn når dansen aldri den
eksplosjon av energi som alltid er
tilstedeværende i musikken til Rage
Against the Machine.
Kanskje ei av årets beste hiphop-skiver
så langt, men manglar hit-potensiale.
NTNUIs danseensemble viser en tydelig
glede og engasjement i dansen og treffer
publikum til tross for noen feilskjær.
KULTUR
ANMELDELSER
GEOMETRIMAGI: Per Formo foran det geometriske verket La Battaglia som henger i Trøndelag Senter for Samtidskunst.
Melodisk strukturert geometri
UTSTILLING
Per Formo
Trøndelag Senter for
Samtidskunst
24. april - 22. mai
TEKST: MERETE JENTOFT SIRNES
merete@underdusken.no
FOTO OG REPROD: MATHIAS FOSSUM
Nå i disse eksamenstider kan det være
greit å hente inspirasjon fra andre
steder enn lesesalen. På Per Formos
utstilling kan realfagsstudenter såvel
som dataingeniører hente en dose
påfyll hva utforming og tankegang
angår.
Formo har i over tjue år lekt
med geometriske former, og denne
utstillingen tar for seg matematisk
geometri satt i system. Gjennom
primær- og jordfarger bruker han
lyskontraster for å oppnå optiske
utfordringer
for
synssansene.
Kunstverkene er laget ut fra et
grunnskjema der kunstneren snur
firkanter førtifem grader mot klokka,
på bakgrunn av usynlige sirkler. Det
er sannsynligvis ikke så komplisert
som det høres ut. Det største maleriet
er malt rett på veggen, og er rundt
tre meter høyt.
En av de første tankene som
slo meg var at denne utstillingen må
være mattelærernes drøm. Geometri
strukturert i en slags graf sett fra ulike
vinkler - samtidig som det er vakkert
og kan brukes til annet enn statistikk.
Ikke at det er noe nytt at kunstnere tar
i bruk matematiske formler og regler.
Formo bruker prinsippene slavisk,
men klarer likevel å lage vakre og
mangfoldige uttrykk.
Alle hans bilder er behagelige
å se på, noen mer utfordrende hva
optiske illusjoner for øyet angår.
Spesielt godt likte jeg bildet «La
Battaglia». Det består av to deler, satt
opp mot hverandre. Bakgrunnen er
brunsvart, hvit og solgul – med lyseblå
og orangerøde «nett» som overflate.
Jeg klarer ikke å trekke noe annet
budskap ut av verkene enn at det
utfordrer seeren på helhetstenkning
og linjestruktur. Det er brukt former og
farger som er behagelige å se på, som
gjør at man som betrakter tiltrekkes
bildene uten helt å vite hvorfor. En
faktor som kan spille inn er deres
størrelse. Mange av bildene er store
og krever dermed mye plass. Et annet
moment kan være bildenes harmoni
i all sin tilsynelatende ustruktur.
Til tross for at Per Formos bilder har
strenge geometriske føringer, er det noe
lekent og melodisk over verkene.
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
51
KULTURTEGN
KULTUR
LITT PÅ SIDEN
I denne spalten ser vi på
nye trender og fenomener
innenfor kulturens verden.
Phoonky fototrend
Vårblues
Sola skinner, det er vår og jeg bør være glad. Om
kun få dager er forhåpentligvis eksamen unnagjort.
Ikke alt for langt der framme venter deilige uker med
godtfolk, vin og sang. Barbeint i varm sjø med sol
som farger himmelen rød. Idyll? Jeg må trekke pusten
lenge og dypt. Holde den inne, kjenne på stillheten
før jeg slipper lufta ukontrollert ut. Alene.
Det har gått mange dager nå. Ettusentrehundre
ogførtiåtte døgn for å være nøyaktig. Det utgjør en
del timer, men det er faktisk så lenge siden krompen
giftet seg og vi to møttes i vår tokt etter en bil.
Når sola vekker meg om morgenen er du det
første jeg hører. Bak forhenget merkes dus innånding.
En jevn rytme av ut- og innpust vitner om vakre
drømmer i et plettfritt sinn. Ingen står opp enda. Vi
venter litt til begge to, uten å ha avtalt eller snakket
sammen. Man må ikke alltid skynde seg.
Neste gang vi møtes er du ikke her lenger.
Blenderen lager ikke lenger appelsinjuice på vårt
kjøkken. Jeg kommer ikke til å finne din parfyme i
mitt kjøleskap. Dressjakka di vil være borte, og jeg
må få tilbake gjenferdarmbåndet mitt. Bare tulla smykket skal få være begravd hvor det er.
Om knappe tre måneder går augustsola ned over
Trondheim. Nye studenter dukker opp på stasjonen, i
nattens mulm og mørke, for å ta vare på byens ry. Ved
morgenengry hører jeg ikke lenger pusten din. Olav
Tryggvasson snur hodet og kikker 90 grader i retning
øst - etter deg. Steinkongen feller en tåre. Skuer etter
prinsessa som målbandt midtdelen av kongeriket.
NSB har allerede innkassert nette tohundreogfemti
kroner for din billett ut fra staden. Samme strekkode
avgir hos meg: Savn etter min beste venninne.
Døren låses. Porten lukkes. Nå er det slutt for
denne gang. Gi meg hånden før du reiser. Så har jeg
noe vakkert å si: Aldri vil jeg glemme det vi delte du og jeg. Alltid vil jeg huske alt du er for meg.
Kappen senker seg om dine skuldre. Du snører
den tett sammen. Så tett at kappen ikke kan tas
av før landskapet endrer seg, og tigre kan skimtes
over åskammen. Nye jaktmarker frister og jeg ønsker
deg alt hell.
Det er snart sommer, det er sol, og jeg skulle
ønske at søndag aldri endte. På mandag flytter
du.
Thelma uten Louise
Glem de gamle turistbildene med stive smil foran det skjeve tårn i
Pisa. Nå er det phooning som gjelder.
TEKST: ARVE ROSLAND
rosland@underdusken.no
ILLUSTRASJON: MARKUS ACKERMANN
Amerikanske John Darrow er en 43 år gammel
programmerer fra California som ved en tilfeldighet
egenhendig startet en fototrend. Sommeren 1980
poserte han på et familiebilde hos tante Rachel i en
heller spesiell positur, som en stillestående løper.
Han fortsatte i samme stil på mange av bildene
den sommeren. Uten noen som helst forankring
i andre ord kalte han stuntet for et «phoon» - rett
og slett fordi det hørtes morsomt ut. Og mer moro
har det blitt.
Glemt i 19 år
I 1999 tok han opp tråden igjen etter å ha funnet
inspirasjon i et Bloomingdales-kjøpesenter. Like
etterpå startet han nettsiden phoons.com for å vise
fritidsaktiviteten til andre. Da fikk han virkelig erfart
hvordan internett skaper farsotter. I dag finnes det
nesten 1800 bidrag fra 66 land på denne siden.
– Folk har blitt med meg på et enkelt uttrykk
for glede, frihet, selvtillit og opprør, uttalte Darrow
til Dagbladet i februar i år.
– De beste phoon-bildene imponerer den
som ser på. De frambringer en reaksjon av glede,
overraskelse eller latter fra seeren, forklarer han
videre.
Sommeren 2003 tok interessen virkelig av,
og bilder begynte å strømme inn fra bidragsytere
verden over. Darrow så seg nødt til å slette mange
bilder fra databasen, og nye bidrag gjennomgår nå
en streng sensur før de legges ut på nettstedet.
– Jeg slettet dem hvis stillingen var ukorrekt,
beskjeden eller uten energi. Og hvis folk så
uinteresserte ut, eller var tvunget til å posere for
en annen phoon-entusiast, uttalte han til Dagbladet.
Darrow poengterte at dette var nødvendig for at
ikke phooningen skulle vannes ut og blekne.
Innsatsen betalte seg, og bildene er i dag mer
interessante og holder høyere kvalitet.
Masse uphoonet mark
Darrow framholder at de beste bildene er de med
et diskré phoon i vakre omgivelser. Vårt langstrakte
52
www.underdusken.no
land er i så måte et mekka for hardbarkede
entusiaster, og fenomenet har da også for lengst
ankommet både Norge og spesielt Trondheim.
– Jeg kom ved en tilfeldighet over nettstedet
i slutten av 2002, forteller studenten og
fritidsphooneren Vegard T. Magnussen. Siden den
gang har han knipset ved enhver anledning. Han
forteller at det ble et fast rituale hver gang noen i
vennegjengen hadde med seg et digitalkamera.
– Phooning er dessuten et hverdagsfenomen og
alkohol er sjelden med i bildet, fortsetter han.
Det er strenge krav til hvordan bildene skal se
ut, og phooningen skal utføres med sjel og i korrekt
positur. Magnussen mener at det er det surrealistiske
ved phooningen som gjør det morsomt.
– Det er ikke ekstremsport jeg driver med,
og jeg får heller ikke noe kick av å phoone, men
det er utrolig morsomt når man finner absurde og
uvanlige steder å phoone på.
Phoonet på webkamera
Øverst på merittlista til Magnussen var den gang han
og ti kamerater gruppephoonet på webkameraet
til Adresseavisen i Nordre gate.
– En annen gang fikk vi tak i et stort isoporbrød
som vi festet på taket av en bil, og tok masse
oppsiktsvekkende bilder over hele byen, ler
Magnussen. Han forteller at høydepunktet var å
phoone oppå brødet ved siden av en kanon på
festningen.
Det er vanskelig å finne en klar årsak til
at fenomenet har spredd seg over så mange
landegrenser på så kort tid, men det er likevel ikke
første gangen internett fører til bemerkelsesverdige
aktiviteter.
– En forklaring kan være at phooning er en
enkel ting å utføre, og det blir ganske morsomt i
forhold til den lille anstrengelsen man må legge i
det, mener Magnussen.
Det som derimot er sikkert, er at feriebildene
med dette enkle grepet kan få en helt ny
dimensjon.UD
GOD BALANSE: Har du en god idé og et digitalkamera er phooning en
hobby for deg (Alle bilder fra www.phoons.com).
UNDER DUSKEN NR 8, 2005
53
KULTUR
KULTURTEGN
LESERBREV, MENINGER OG SÅNN:
Førslipp av lørdagsmøter:
27.8 Kva er eit innskot?
3.9 Kva er eit uttak?
15.10 Prosentregning
29.10 Momsen, ei glede og ei bør
5.11 Eit storsalsvedtak: Me slettar
U-landsgjelda
11.11 Kven er Trygve Hegnar?
18.11 Sparegrisen Ivar Aasen
spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott
Spitposten registrerer...
...at ingen trend er for ubetydelig for
arkitektstudentene ved NTNU som nå
phooner så ofte de kan. Hvorfor skjønner
ingen, men det skal visstnok være schpaa
...at de retningsløse studentene også
vurderer å konvertere etter den enorme
pressedekningen pavevalget fikk
...at det gjør også vi
...at i serien «utvidede kulturbegrep»
slår 90-års-jubilanten Snuske Dusken på
stortromma, og smeller ut to sider om paver,
kverulerende mediekonger og annet bajs
...at om det er sektkulturer man vil
skrive om, kunne man like gjerne kastet bort
spalteplassen på studentpolitikere, men
...at nyhetssjefen i nevnte blekke har
fått saker som faller i vanlige studenters
smak opp i halsen, og at neste nummer av
Under Dusken vil inneholde to femsiders
reportasjer om landsting og studentunioner,
samt en dobbeltside pensjonsordning
...at vi er jo kjent som ydmyke og lite
selvhøytidelige, og med dette i tankene
vurderer vi å innrømme en liten feil når
vi en sjelden gang tråkker i salaten, ca. èn
gang hvert nittiende år
...at i den forbindelse er det naturlig
å dra inn Universitetsavisa, bedre kjent
som NTNU-ansattes krigsarena og
administrasjonens livegne journalister som
melder at man blir uintelligent av å motta
for mange e-poster fordi infomania er bedre
enn marihuana.
...at noen har sendt for mange e-poster
til Universitetsavisa. Og dette på tross av at
nesten ingen vet at den eksisterer. Kanskje
noen la marihuana i vedlegget?
...at apropos ugler i mosen og pot i i
posten. Den integritetsløse amatørblekka
Under Dusken burde fått påpakning for den
årlige snikreklamen for Den Gode Nabo.
...at vi likevel tviholdt på restene av vår
journalistiske integritet da vi nektet å motta
smøring for den 100 meter lange turen fra
Samfundet til Gløshaugen i anledning NSUlandsmøte.
...at en utepilstest er en god unnskyldning
for en innholdsløs fyll, type flat.
...at tøysevannet forringer den
journalistiske kredibilitet og testen vår er like
troverdig som TeamTrafikks rutetabeller.
...at vi ønsker dere en god sommer,
hvor enn dere skal slite dere gjennom en
eller annen totalt uinteressant og irrelevant
sommerjobb.
...at vi sees til høsten!
Befaling fra himmelriket:
– Eg dømmer årets russ til å
drive gatelangs luktande av
billeg øl og tobakk, seier Gud i
ei fersk pressemelding.
Vår Herre påbyr også russen å blåse i
tåpelege fløyter.
– Slik kan potensielle drapsfolk
høyre kor bermen befinner seg,
forklarar vår mann i det høge.
Etter å ha gransket årets russ har
Gud blitt meir og meir tilhengar av
gammaltestamentiske metodar for å
få bukt med pøbelen.
– Dommen i dag er basert på eit
framlegg St. Peter har kome med.
Personleg er eg tilhengar av at russen
skal bindast fast til ein staur, for så
sakte å bli oppetne av skjelpadder.
Grunnen til at St. Peter har fått sitt
framlegg gjennom, er at han slo Gud i
eit slag whist førre søndag.
– Men eg vil opplyse russen om
at eg møter Peter til eit nytt slag whist
neste helg, seier Gud truende.
Djevelen var ikkje tilgjengelig
for kommentar, da han var på
markedsføringskurs i Trysil.
Befalende: Bangaloo Tsoo (hendig
plassert oppe til høyre) opererer for
guds venstre hånd, nesten-frelseren Helly
Hansen, som måtte leve sitt liv plaget
av armhulesopp i bot for menneskenes
synder. Her utføres en baptisme som
fører til kontinuerlige alkoholisismer og
skjærende stemmeleier.
Rektor velges på pavemåten
Etter å ha studert en gammel
universitetslov, viser det seg nå at
hvis en rektor skal ansettes samme
år som en pave slutter å virke, må
rektoransettelsen skje på nøyaktig
samme måte som pavevalget.
– Ansettelsesprosessen slik den
var planlagt Utgår dermed, forteller
styrerepresentant Bjørn.
Styrerepresentant Ragnhild sier;
– Dette betyr at prosessen til nå
må Slettes... Bø! bryter en annen inn, i
et forsøk på å skremme henne.
– Jeg håper ikke dere slår billige vitser
på navnene til styrerepresentantene,
sier rektor Eivind til Spitpost«journalisten».
– Det er vi lei av.
Men den formaningen kaster vi på
Haugen.
Presserunden:
Røykeforbud knekker nærradioen i Bykle
Hund drepte katt og stakk (Bergens Tidende)
(Fædrelandsvennen)
Ernæring mest fett (Aftenposten)
Munter som et hjerteinfarkt (Nettavisen)
Vold er ikke vanlig (Haugesunds avis)
Våt mann dukka opp på redningsskøyta (Firda)
– Bodø har blitt en ond by (Avisa Nordland)
Mistet trygd da postmannen sladret
Latskap er dødelig (Vårt Land)
(Aftenposten)
Nordmenn legg ofte ut på tur (Vårt Land)
Måtte gjøre det utrivelig etter skoletid
Alle sauer blir elektroniske (Sirdølen)
(Aftenbladet)
«Bjoren» ikkje på fjorden i sommar
Bygde bergenser av brukte damebind
(Setesdølen)
(Begrensetavisen)
Flyktet fra politiet i kranbil (Demokraten)
Ugudelige dusken
Det var med tvilsom glede –
nei, tvi vorde – det var med
avgrunnsdyp bestyrtelse at jeg
stavet meg gjennom den siste
utgave av Under Den Brennende
Dusk (jmf. barneskoleforlagets
ypperlige verk; Lær ABC på 1-23). Jeg må rett og slett spidde et
tankekors ned i grunden. Er eders
blekke overhodet skikket til noget
som helst – med unntak av at tørke
bort de siste dangelbærrester av
det som en gang var deilige SITkjøttkaker?
Dette preker jeg med bakgrund
i eders mildt sagt elendige
dekning av noget jeg egenhendig
tilstedeværet:
Paveeleksjonen.
Her fantes ingen Dusketerere at
se den første uken, alt i mens jeg
blant hopen iakttok journalister
fra minst tre andre lignende
aviser; Studprest, Gudihimlen,
Ass og Nærmere Deg Min Guds
Journal. Kun på den siste dag, da
den hvite røg steg opp, kom det
én ruslende bort. Han rablet ned
nogen bokstaver, knipset et billede,
før han nok en gang forsvunnet var.
Blasfemiske [Spitposten måtte her
kutte et lengre parti av leserhensyn]
hedninger!
Det kunne jo tenkes at nogen
av oss har ervervet en lang erfaring
både fra journalistisk og geistlig
arbeide (elevrepresentantvaravara Søndagskolen 1976-77,
redaktør Søvnligata 32As avis våren
1984, klubbformann i Kottheim
Kapells kirkegårdsblomstervann
ingsråd (14.-27. juli 1986) - samt
mange andre verv selvsagt). Det
kan tenkes, uten at det er relevant
her.
Men så var det paveeleksjonen
da, kjære Unni Busk, min stakkars
forvillede datter. Selv om jeg
egenhendig var på Petersplassen
som pavehattoppasser, ser jeg en
rekke gode vinklingsmuligheter
som UDBDs penneknekter kunne
ha ridd av: 1) Den nyvalgte Paven
gjenoppfrisker den deponente a
verbo-bøyningen i 1. konjugasjon
2) Paven prøver Popemobilen for
første gang. Tut-tut! - Forsiktig
i svingen, Benny! 3) Hvit eller
kremhvit? Paven velger antrekk
for den store dagen. 4) Fem på
Petersplassen: Hva synes dere om
den nye paven? Har han en litt for
homoerotisk trutmunn, kanskje?
Er han hipp nok til å preke om
Jesus?
Noen er muligens uenige i min
sak, men de lekker kun sin egen
tarmgass, og hører hjemme i kassa
på Rimi. Så moralen er: Mer Gud
- da er du min dude.
Og førsteprisen i trangspisthet går til...
SIXPACK
PRATEN:
... tre sultne menn,
for å ha overlevd en
måned med et kosthold
i firstprice-produkters
tegn. Viva la Sesam!
Billig, Billigere og Billigst sitter i
sofaen. De krangler om rekkefølgen
riktignok, men det som er sikkert er
at de i dette øyeblikk har levd kun på
firstprice-produkter i 29 dager, 23
timer og ett kvarter. Siklende teller de
ned minuttene til klokka blir tolv og
måneden er omme. I Sesams time.
– Det er to ting som er viktig å
huske på når du lever firstpricelivet,
begynner Billigere.
– Ikke drit deg ut nå, avbrytes han
fra høyre flanke.
Den første avsløringen kommer på
bordet. Utdritingen kan oppsummeres
med ordet «fiskekaker». Firstprice
fiskekaker. Selvsagt. Ikke å anbefale,
i følge ekspertpanelet, som for øvrig
må sies å være fint i farta. Alkohol
er det eneste som er utelatt fra
forbudslista.
– Mangelsykdommer? Hva
snakker du om? Nei da! First price
produserer både kiwi, epler, appelsiner
og bananer. Er du bajs eller?
Bajs eller ikke. Livet med firstprice
Lookalikes:
Vant Big Poper ´05
Tapte slaget i
Star Wars 06
PÅSMURT: Tollef, Richard og
Jon liker å gni førsteklasses
bordmargarin utover kroppene
sine mens de utfører hellige
Botswanske ritualer.
har vært litt som andre verdenskrig.
Det kostet blod (stikker du kniven
inn i kjøttdeigen deres, spruter det
ut en blodstråle). Det kostet svette
(Billig holdt på å miste dama da de
skulle tilbringe en helg med svigers.
De var ikke så forståelsesfulle). Og
det kostet mest av alt tårer (etter
eget utsagn, kunne Billigeres mage
dekket Botswanas gassforbruk i årevis.
Akselerator: De nevnte fiskekakene).
også funnet en mistenkelighet: Selve
ordet «ost» nevnes ikke et eneste sted.
Varen heter ganske enkelt «revet».
Nöt-praten utvikler seg til
en lengre diskusjon om hvorvidt
Botswaneserne har det bra eller ikke,
siden de sender alt kjøttet sitt nordover.
Spitpostens internasjonalt ansvarlige
får gjennomgå. Spørsmålene om
landets juridiske og politiske situasjon
hagler over bordet.
Spartansk på Botswansk
Billig pulings
Riktignok tok det dem to uker å finne
ut at Firstprice hadde brød og kjøtt,
noe som utvidet matreportoaret
betraktelig. Før det hadde gründerne
levd på fiskepinner. Nå kunne de i
tillegg nyte brød med løs skorpe og
«Botswana-nöt».
– Jeg tror «nöt» betyr okse på
svensk. Men det såkalte «kjøttet» besto
kun av 17% bindevevsproteiner. Hva
faen dét er for noe ekkelt aner vi ikke.
Og ikke vil vi vite det heller.
På pakken med revet ost, har de
Etter en kjapp research viser det seg
at Botswaneserne lever skremmende
kort, at de har en president som heter
Festus, og at myntenheten heter
«Pula». Det passer bra.
– Jeg har dratt flere damer på
firstpricediett, enn uten, innrømmer
ham vi i utgangspuktet trodde bare
var Billig.
– «Hva er det du går på, da», spør
jenter meg, når samtalen begynner å
gå i stå. Da svarer jeg: «Firstprice!»
Det er et magisk ord. Damene
svermer som fluer over en gammel
firstpricebanan.
– Ja, fy faen, samstemmer
sidemannen.
– All den jokkinga i siderommet!
Jeg har fått sjelelige sår!
Firstpricekondomer
inngår
forresten ikke i prosjektet, skyter
gutta inn.
– Vi sutter ikke så mye på
kondomene vi bruker, på tross av
lavt proteinnivå. Men om jenter skulle
finne på å følge vårt eksempel, burde
de nok vurdert å inkludere det også,
råder han.
En journalist av det terroristiske
slaget entrer rommet, med en osende
sesamburger i hånda. Tre par øyne blir
våte og nesebor vibrerer.
– Litt som Clemets balletak på
studentmassen, er firstprice i grunn,
filosoferes det høylydt i hjørnet.
(kvalitetsreformen - spit.anm.)
– Det er økonomisk. Men dritt
smaker det.
Av: Eldorado, X-tra og Haakon
returadresse
Under Dusken
postboks 6855, Elgeseter
7433 TRONDHEIM
Kulturkalender
Lett lefling med homoerotikken når Turboneger inntar Storsalen 4. mai.
Pøbelrock tre dager til ende på UFFA helga før nasjonaldagen.
Tirsdag 3. mai
Samfundet: Fra nå av er det eksamenskafe i Edgar. Uten
mat og drikke duger studenten ikke og alt det der. Liverpool
vs. Chelsea i andre semifinale i Champions League klokka
2045. Go Reds!
Cinemateket: X - The Man with the X-Ray Eyes klokka 1630
og Red River klokka 18.30.
Onsdag 4. mai
Samfundet: PSV vs. Milan i andre semifinale i Champions
League klokka 2045. TRBNRG, unnskyld, Turboneger lager
et hælvetes læven i Storsalen klokka 2200
Rock City: Turbojugend kjører vorespiel og nachspiel i
forbindelse med konserten på Samfundet. Trang Hjelm og
Slumber spiller live. Kanskje dukker Hank opp også...
Blæst: Konsert med Lars Winnerbäck
Olavshallen: Konsert med Trondheim Symfoniorkester klokka 1930
Torsdag 5. mai
Cherrox: Improforestillingen 2 mot 1 starter klokka 21.00.
Samfundet: Afternoon Tea arrangeres av studenter ved
Kunstakademiet i Trondheim. Vårsalg, platesnurring og noe
leskende attpåtil på Selskapssiden klokka 1900
Cinemateket: Vital klokka 1630 og Nådeløse menn 1830.
Fredag 6. mai
Samfundet: Konsert med The Soundtrack Of Our Lives i
Storsalen klokka 2200.
Sake: Konsert med The Droogies
Lørdag 7. mai
Blæst: Konsert med Hayseed Dixie
Kafe Larssen: Metal Night med DJ Illzint og DJ Intoxicated
fra klokka 2200
Olavshallen: The Sinatra Way med Yngvar Numme og
Kjellerbandet samt gjesteartister klokka 2000
Mandag 9. mai
3B: Det begynner med at Nina og Stine skal over gata for å
kjøpe røyk av Elvis, innehaveren på Mix i Brattørgata. På vei
tilbake møter de på Ninas eks-kjæreste, noe som fører til en
kjeklingssceanse hvor han krever retten til hamsteren Willy,
som de hadde kjøpt i fellesskap den gang de var nyforelskede,
og som Nina tok med seg etter bruddet. Det hele ender med
at han fiker til Nina. Tre dager senere, stående utenfor
inngangsdøren sin, finner han et bur med Willy i. Men han
er død. Willy er død, drept i sitt tredje år, gjennomborret
av en spisset q-tip i hans favoritt farge: Blå. Bare fordi
han var elsket av to. Uforståelig. Urettferdig. En uskyldig
hamster, myrdet av kjærlighetens biprodukter. Død.
Cinemateket: Pat Garrett & Billy the Kid klokka 1630 og
The Man Who Shot Liberty Valance klokka 1845
Tirsdag 10. mai
Samfundet: Nybygg informerer om planene for fengselstomta,
og svarer på spørsmål i Storsalen klokka 2000
Cinemateket: Same procedure as last day
Torsdag 12. mai
Samfundet: Møte i Velferdstinget i Klubben klokka 1815
Cinemateket: Den gode, den onde og den grusomme klokka
1730
Fredag 13. mai
Trondhjem Kunstforening: Riksutstilling med navnet
Detox.
Blæst: Konsert med King Midas
Lørdag 14. mai
Cinemateket: Den gode, den onde og den grusomme klokka
1730
UFFA: Pøbelrocken 2005 kjøres i gang. Få med deg Skumdum
(Sverige), Sons of Saturn (Frankrike) Slutstation Tjernobyl
(Sverige), IOU (Bergen) og Quiritatio (Sortland)
Søndag 15. mai
UFFA: Mer Pøbelrock. I kveld spiller Frost (Sverige), Total
Egon (Sverige), Ambulance (Sverige) og 220 (Oslo)
Mandag 16. mai
UFFA: Pøbelrocken fortsetter: I kveld kan du få med
deg Mormones (Lillehammer), Ingen Utvei (Tønsberg),
Victimised (Trondheim), Bin Lads (la’mon) og Støggminator
(Trondheim)
Tirsdag 17. mai
Samfundet: Norge er 100 år. 3x3 hurra i Storsalen klokka
1900. Etterpå er det konsert med The Margarets i Storsalen.
Gøril takker for seg og Mari overtar klubba.
Nå tar vi ferie! Nytt nummer av Under Dusken kommer ved
semesterstart til høsten.
Prim av Bodil Revhaug