BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL
BERGEN KINO 21. - 28. OKTOBER 2009
•
www.biff.no
VISNINGSTIDER FINNES
I LOMMEPROGRAM.
6XJHQSnHQGDPHUÀOP"
'DYLOYLSn/29()L/0JLGHJ
PnQHGPHGNRVWQDGVIULOHLHÀOP
UHWWKMHPWLOGLQSRVWNDVVH
Gjør slik:
Gå inn på LOVEFiLM.no
Skriv inn gavekoden: BIFF2009
Lag din egen filmliste.
Dine leiefilmer sendes til deg.
Ingen avgifter for sen levering. 12 000 titler. Portofritt.
Bra å vite: Tilbudet gjelder kun husholdninger som ikke tidligere har prøvd LOVEFiLM. Ditt kostnadsfrie abonnement gjelder i en måned.
Deretter betaler du ordinær pris i henhold til pakken du selv har valgt (pakkepris fra 49,-/ mnd). For helt å unngå kostnader må du avslutte
ditt medlemskap innen en måned fra og med din registreringsdato.Tilbudet er gyldig fram til 18/11-09.
“
HARD-HITTING THRILLER!”
VANITY FAIR
A FILM BY CARY JOJI FUKUNAGA
WINNER 2009
B E S T D I R E C TO R
B E S T C I N E M AT O G R A P H Y
THE GREATEST SIN OF ALL IS RISKING NOTHING.
PÅ KINO 6. NOVEMBER
www.sandrewmetronome.no
Gratulerer!
KAOS – OG ORDEN
BIFF feirer tiårsjubileum
og det er to personer som
særlig skal takkes for at
festivalen ble en realitet.
Den første er dagens
festivalsjef Tor Fosse,
som i 1998 mente at
Bergen så absolutt burde
ha en filmfestival når
Bergen skulle være
europeisk kulturhovedstad i 2000.
En klok person sa en gang at det finnes to trusler mot menneskehetens
eksistens – det ene er kaos - og orden er den andre. Denne strålende
haikuanalysen oppsummerer langt på vei våre intensjoner med årets program.
For vi feirer to jubileer i år og begge tar for seg den nære fortid da Berlinmuren
plutselig ble borte og konsekvensene denne kanskje viktigste hendelsen i nyere
tid skapte. For en globetrotter på jakt etter de filmatiske høydepunkter både i
vest og øst, har det de senere årene vært slående å være vitne til at mange
forhold er snudd opp ned. Det som før i det minste skulle representere stort
personlig handlingsrom og frihet er nå forbundet med angst, overvåkning og
mistro. Og på den annen side - for kort tid tilbake var orden og disiplin,
autoritetsangst og kontroll til minste detalj det man forbandt med den såkalte kommunismen. Etter
Jernteppets fall er tilstandene i det tidligere ”øst” forbundet med mafiavirksomhet, oligarki og generelt
frislipp av kontroll. I hvert fall slik det ser ut til å bli fremstilt i vårt rikholdige program. Tar vi feil?
Kanskje. Gjør vi det med overlegg? Ja.
Den andre er Stein Sandvik, mangeårig
kinodirektør for Bergen Kino helt frem til i år,
som ryddet plass i egne budsjetter og gikk til
politikerne i Bergen kommune og foreslo at
kommunalt eide Bergen Kino burde være eier av
et
nyopprettet
aksjeselskap;
Bergen
Internasjonale Filmfestival AS, med Tor Fosse
som festivalsjef.
En økning fra 9 300 besøk i 2000 til 43 700 besøk
i 2008 må bety at det var en riktig beslutning å
videreføre BIFF etter kulturbyåret. Det skal både
eieren Bergen Kino, tålmodige politikere og
trofaste sponsorer og tilskuddspartnere ha sin
del av æren for. Jeg ønsker også å rette en takk
til alle som har gjort en innsats for BIFF, enten
som ansatte i BIFF eller i Bergen Kino, som
frivillige eller styremedlemmer. Men ikke minst
skal vi rette en takk til dem vi er til for; vårt
entusiastiske publikum i alle aldre!
BIFF har forhåpentligvis blitt en viktig
filmfestival, både gjennom samfunnsaktuelle
dokumentarfilmer, filmperler fra fjern og nær,
debatter og skoleprosjekter for tusenvis av
elever både i ungdomsskoler og videregående
skoler. Vi er sikre på at du også i jubileumsåret
finner noe som du vet du liker, og ikke minst; at
du lar deg overraske av noe du på forhånd ikke
visste du ville like. Det er noe av hemmeligheten
med BIFF.
Velkommen inn i BIFFs verden!
Harald Schjelderup
Styreleder
Vårt tiårsjubileum feires på en noe finurlig måte. Vi viser ti filmer som inspirerte oss til å starte opp
filmfestivaler i Norge den gangen da Haugesunds festivalmonopol sto for fall i 1991. Det var omtrent
på samme tid NRK-monopolet også ble bestemt sluttført og TV2 kom til i 1992.
Et fenomen vi gjerne vil fremheve ved årets samling av kvalitetsfilmer er det store innslaget av filmer
regissert av kvinner. Vi har ikke trålet årets filmproduksjon for aktivt å øke andelen filmer laget av
kvinner – det er skjedd helt naturlig – og vi har i etterkant merket oss dette som et gledelig tegn, selv
om vi har skjønt hvor landet lå allerede tidlig i år.
Årets dokumentarer har mange humoristiske innslag, så som NOT QUITE HOLLYWOOD, SISSYBOY,
THE YES MEN FIX THE WORLD, GOGOL BORDELLO MUSIC NON STOP og Michael Moores tragikomiske
CAPITALISM: A LOVE STORY. Andre er mer enn interessante bidrag innen kunstverden, så som ART &
COPY, OBJECTIFIED, VALENTINO: DEN SISTE KEISEREN eller THE SEPTEMBER ISSUE.
Og så har vi de sprelske spillefilmene, så som den serbiske DJEVLEBYEN; den amerikanske indiefilmen
HUMPDAY; SLIKK MEG! – en Fritzl-historie på gresk (!); WHISKY MED VODKA – en tysk alkiskomedie;
den ungarske Grease-varianten MADE IN HUNGARIA; BRIEF INTERVIEWS WITH HIDEOUS MEN, også
den amerikansk indie av beste merke; for ikke å snakke om Terry Gilliams kaotiske og burleske fabel
THE IMAGINARIUM OF DR. PARNASSUS; den rumenske Ceausescu-satiren GYLNE TIDER; STELLAS
VERDEN, som er en flott oppvekstskildring fra Paris anno 1970-tallet; komedien 500 DAYS OF SUMMER
med en svært så opplagt Joseph Gordon-Levitt i hovedrollen; den oppsiktsvekkende vampyrfilmen
THIRST av mannen bak OLDBOY, Park Chan-wook; den hysteriske blaxploitationsatiren BLACK
DYNAMITE; sylskarpe rumenske BALANTA – for ikke å snakke om herlige VASKA av Petr Gothar.
Land som får spesiell oppmerksomhet i år er de Belgia, med de svarte komediene TINGENES
BEDRITENHET, ELDORADO, Alex van Warmerdams tilbakekomst THE LAST DAYS OF EMMA BLANK
og den rykende ferske MR. NOBODY, en film Jaco van Dormael har brukt utrolig lang tid på. Videre har
vi satset på tre tyrkiske filmer –MY ONLY SUNSHINE, TIDLIG HØST og MENNENE PÅ
BOSPOROSBROEN – for å gi et innblikk i et filmland på god opptur kvalitetsmessig.
Bon Cinema!
Tor Fosse
Festivalleder
4 BIFF 2009
Festivalens sponsorer, samarbeidspartnere og levererandører
PROGRAMOVERSIKT
EMMA BLANKS SISTE DAGER..........................82
DOKUMENTARPROGRAM
THE GIRLFRIEND EXPERIENCE .......................94
AKA ANA...........................................................53
AVSLUTNINGSFILM: A SERIOUS MAN .............48
JEG EKSPLODERER........................................112
THE AMOUNT OF SMALL THINGS ....................57
MADE IN HUNGARIA.......................................121
BOCUSE D’OR – VERDENSMESTER I MAT........62
CENTERPIECE: BAARÌA ...................................46
MY ONLY SUNSHINE.......................................133
BOY INTERRUPTED ..........................................63
NO ONE KNOWS ABOUT PERSIAN CATS ........134
BRING CHILDREN FROM STREETS ..................65
CINEMA EXTRAORDINAIRE - KONKURRANSE
SANGGLEDE ...................................................153
CAPTURING REALITY: THE ART OF
ALT OM ELLY ....................................................56
THREE BLIND MICE........................................169
DOCUMENTARY FILMMAKING .........................68
BUICK RIVIERA.................................................66
TIDLIG HØST...................................................170
CARMEN MEETS BORAT ..................................69
CHOI VOI – DRIFTER I DRIFT ...........................70
TINGENES BEDRITENHET..............................173
THE COVE .........................................................72
DET STILLESTE VANN ....................................165
TRUE ADOLESCENTS .....................................174
CRUDE..............................................................74
DJEVLEBYEN ...................................................78
VÅRT EGET LIV ...............................................181
FIG TREES ........................................................88
EN ENGEL VED HAVET ....................................85
VÅRYR.............................................................182
FOOD INC..........................................................89
FRANCESCA .....................................................91
WASTED .........................................................184
THE GOOD AMERICAN......................................98
ÅPNINGSFILM: IN THE LOOP ...........................45
HUMPDAY ......................................................105
GRAPHIC SEXUAL HORROR ...........................100
INGENS SØNN ................................................109
H2OIL..............................................................102
KOSMONAUT .................................................118
DOKUMENTARPROGRAM I KONKURRANSE
JOURNALISTS ................................................114
MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN .................125
AFGHAN STAR ..................................................52
LET’S MAKE MONEY.......................................119
TIDEN SOM GJENSTÅR ..................................172
ART & COPY......................................................58
LETTERS TO THE PRESIDENT........................120
ULVEJENTEN..................................................175
ÉN GANG PROLETAR, ALLTID… .......................83
MINE DAGER ..................................................127
WHISKY MED VODKA......................................186
END OF THE LINE ............................................84
MONSTERS FROM THE ID ..............................130
JØDEHAT? ......................................................115
THE NORWEGIAN SOLUTION .........................135
CINEMA EXTRAORDINAIRE
OBJECTIFIED .................................................139
NOT QUITE HOLLYWOOD ................................136
AN ENGLISHMAN IN NEW YORK......................87
OUTRAGE........................................................141
NYT FATTIGDOMMEN .....................................137
BAARIA.............................................................46
REPORTER .....................................................150
ET NYTT LIV....................................................138
1234..................................................................50
SOUND OF INSECTS:
PLIKTÅR I KURDISTAN ...................................143
ALBANSK VENDETTA .......................................54
RECORDS OF A MUMMY .................................160
THE POWER OF COLOUR ................................144
BLACK DYNAMITE ...........................................61
THE GLASS HOUSE...........................................95
THE POWER OF THE POWERLESS .................145
BRIEF INTERVIEWS WITH HIDEOUS MEN........64
UNMISTAKEN CHILD ......................................176
QUEST FOR HONOR........................................147
DANIEL & ANA .................................................75
VALENTINO: DEN SISTE KEISEREN ...............177
RISING GULF ..................................................152
ELDORADO .......................................................81
THE YES MEN FIX THE WORLD ......................188
THE SEPTEMBER ISSUE.................................154
ENGELSKE JORDBÆR .....................................86
6 BIFF 2009
SOUND OF INSECTS: RECORD OF A MUMMY.160
THE TIME OF THEIR LIVES .............................171
GAY AND LESBIAN PROPAGANDA NIGHT
KLASSISK MUSIKK
VIDEOCRACY ..................................................180
AN ENGLISHMAN IN NEW YORK......................87
GOING AGAINST FATE ......................................97
THE WAR ON DRUGS ......................................183
CHOI VOI – DRIFTER I DRIFT ............................70
THE FAMILY ENSEMBLE.................................167
WE LIVE IN PUBLIC ........................................185
FIG TREES ........................................................88
MUSIC FROM THE INSIDE OUT.......................132
MED ÅPNE ØYNE ............................................124
CHECKPOINTS
OUTRAGE........................................................141
FILMER OG BØLGER - TYRKIA
AFGHAN STAR ..................................................52
SISSYBOY........................................................158
MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN ..................125
BRING CHILDREN FROM STREETS ..................65
THE GOOD AMERICAN......................................98
MY ONLY SUNSHINE.......................................133
CARMEN MEETS BORAT...................................69
TRUE ADOLESCENTS .....................................174
TIDLIG HØST...................................................170
CRUDE..............................................................74
VALENTINO: DEN SISTE KEISEREN ...............177
PLIKTÅR I KURDISTAN ...................................143
ÉN GANG PROLETAR, ALLTID… .......................83
VÅRYR.............................................................182
MIDNIGHT CRAZE
FIG TREES ........................................................88
JOURNALISTS ................................................114
ANIMASJON
BLACK DYNAMITE ............................................61
JØDEHAT? ......................................................115
9........................................................................49
JENNIFER’S BODY..........................................113
LETTERS TO THE PRESIDENT........................120
KAOS I LANDSBYEN .......................................116
NOT QUITE HOLLYWOOD ................................136
NYT FATTIGDOMMEN .....................................137
MARY & MAX ..................................................123
THE GOOD THE BAD AND THE WEIRD .............99
THIRST ...........................................................168
OUTRAGE........................................................141
PLIKTÅR I KURDISTAN ...................................143
MUSIKALSKE TAKTER
POWER OF THE POWERLESS.........................145
ALL TOMORROW’S PARTIES ............................55
SPESIALVISNINGER
QUEST FOR HONOR........................................147
ASHES OF AMERICAN FLAGS ..........................59
BIBLIOTEKDIALOGER.......................................12
REPORTER .....................................................150
GOGOL BORDELLO NON-STOP.........................96
SKOLEPROSJEKTER ........................................16
SERGIO ...........................................................155
GOING AGAINST FATE ......................................97
NORSK KORTFILMKONKURRANSE..................22
SHOOTING ROBERT KING...............................156
HEIMEGUTAR .................................................104
VEGAS – SYNSTOLKET .....................................24
SISSYBOY........................................................158
IT MIGHT GET LOUD .......................................111
KULINARISK KINO: BOCOUSE D’OR –
SOUNDTRACK FOR A REVOLUTION................161
MUSIC FROM THE INSIDE OUT.......................132
VERDENSMESTER I MAT ..................................62
STILLE SONE ..................................................164
P-STAR RISING...............................................142
THE NORWEGIAN SOLUTION .........................135
THE GLASS HOUSE...........................................94
PROMISED LAND............................................146
OBSESSION ....................................................140
THE RECKONING ............................................148
RIP – A REMIX MANIFESTO ............................151
THE WAR ON DRUGS ......................................183
SOUNDTRACK FOR A REVOLUTION................161
UNMISTAKEN CHILD ......................................176
THE FAMILY ENSEMBLE.................................167
WAZIRISTAN OG VESTEN .................................24
YOSSOU N`DOR: I BRING WHAT I LOVE .........189
YES MEN FIX THE WORLD..............................188
fortsetter neste side
BIFF 2009 7
PROGRAMOVERSIKT
ØKONOMI/ØKOLOGI
ULVEJENTEN..................................................175
FØRPREMIERER
CRUDE..............................................................74
VÅRT EGET LIV ...............................................181
500 DAYS OF SUMMER .....................................51
9........................................................................49
H2OIL..............................................................102
LET’S MAKE MONEY.......................................119
MAT OG RESSURSER
A SERIOUS MAN ...............................................48
RISING GULF ..................................................152
FOOD INC..........................................................89
AN EDUCATION ................................................80
THE END OF THE LINE .....................................84
THE COVE .........................................................72
CAPITALISM A LOVE STORY .............................67
THE YES MEN FIX THE WORLD ......................188
THE END OF THE LINE .....................................84
COLD SOULS ....................................................71
H2OIL..............................................................102
DET HVITE BÅNDET........................................106
URBANISME
DJEVELENS TREKKSPILL ................................76
ALL TOMORROW’S PARTIES ............................55
MODERNE IRAN
FORFØRELSENS KUNST ..................................90
ART&COPY .......................................................58
ALT OM ELLY ....................................................56
FRYKTELIG LYKKELIG ......................................92
OBJECTIFIED..................................................139
LETTERS TO THE PRESIDENT........................120
FUNNY PEOPLE................................................93
OBSESSION ....................................................140
THE GLASS HOUSE...........................................94
GYLNE TIDER..................................................101
RISING GULF ..................................................152
HARRY BROWN ..............................................103
THE SEPTEMBER ISSUE.................................153
PEDAGOGIKK
IN THE LOOP ....................................................45
VALENTINO: DEN SISTE KEISEREN ...............177
JØDEHAT? ......................................................115
IT MIGHT GET LOUD .......................................111
WE LIVE IN PUBLIC ........................................185
PLIKTÅR I KURDISTAN ...................................143
JENNIFER`S BODY.........................................113
THE AMOUNT OF SMALL THINGS ....................57
KAOS I LANDSBYEN .......................................116
BELGISK HUMOR
MAN TENKER SITT .........................................122
CRAZY LOVE .....................................................73
REALFAG
MARY & MAX ..................................................123
ELDORADO .......................................................81
MONSTERS FROM THE ID ..............................130
MED ÅPNE ØYNE ............................................124
EMMA BLANKS SISTE DAGER..........................82
THE POWER OF COLOUR ................................144
MR NOBODY ...................................................131
KAOS I LANDSBYEN .......................................116
TINGENES BEDRITENHET..............................173
SIN NOMBRE ..................................................157
JUBILEUMSPROGRAM
SLIKK MEG! ....................................................159
BALANTA..........................................................60
STELLAS VERDEN ..........................................162
JERNTEPPEFALL
CRAZY LOVE .....................................................73
STILL WALKING .............................................163
ALBANSK VENDETTA .......................................54
DE DØDE FISKENE ...........................................79
THE GOOD THE BAD AND THE WEIRD .............99
BUICK RIVIERA.................................................66
IREZUMI: THE SPIRIT OF TATTOO ..................110
THE IMAGINARIUM OF DR. PARNASSUS........107
DJEVLEBYEN....................................................78
MIN VENN IVAN LAPSHIN ..............................126
THE INFORMANT............................................108
ENGELSKE JORDBÆR .....................................86
MINNER OM DET GULE HUSET ......................128
THIRST ...........................................................168
FRANCESCA .....................................................91
MITT LIV MED EN IDIOT..................................129
WE LIVE IN PUBLIC ........................................185
GYLNE TIDER..................................................101
SVANESJØEN: SONEN....................................166
INGENS SØNN ................................................109
VASKA.............................................................178
THE POWER OF THE POWERLESS .................145
YEELEN ..........................................................187
8 BIFF 2009
SMS-TJENESTER
I år kan du stemme på din favorittfilm via
SMS. Stemme avlegges ved å sende
BIFF XX* til 2440
Filmen som får flest stemmer vinner
publikumsprisen. Biffnummer finner du ved
siden av tittelen på hver film i
lommeprogrammet.
Ønsker du spennende invitasjoner og
oppdateringer/endringer i filmprogrammet?
SEND BIFF JA TIL 2440
og vi holder deg oppdatert
(Tjenestene koster kroner 2,-)
LØRDAG ER DEN STORE
KORTFILMDAGEN
Filmforbundet og BIFF inviterer i den
SISTE NYTT
FINNER DU PÅ
www.biff.no
anledning alle festivaldeltagere til HAPPY
HOUR i Bibliotekbaren på hotell Norge
Lørdag 24. Oktober klokken 19.00
Hjertelig velkommen!
Vi serverer noe å bite i og stiller med
fine priser i baren.
Hilsen BIFF og Filmforbundet i Bergen
BIFF 2009 9
PRAKTISK INFORMASJON / PRACTICAL INFORMATION
BIFF har visninger på Bergen Kino, onsdag
21. oktober–onsdag 28. oktober 2008.
Festivalens hovedarena er MagnusBarfot
kinosenter , Magnus Barfotsgt. 12. Enkelte
visninger finner sted på Bergen Kino,
Konsertpaleet, Neumannsgt.3. BIFF har også
visninger på Cinemateket USF, som ligger i
kulturhuset USF Verftet. Også noen arrangementer i Sardinen USF og Røkeriet USF i
samme hus. Adresse: Georgernes verft 12.
Noen visninger/arrangementer på/i:
• Radisson SAS Hotel Norge,
Nedre Ole Bulls Plass 4
• Soho, Håkonsgt. 27
• Garage, Christiesgt. 14
• Landmark, Rasmus Meyers Allé 5
SE LOMMEPROGRAM OG NETTSIDER FOR
FORESTILLINGSTIDER
Billett/rabattkortpriser
Enkeltbillett kr. 75,-.
BIFF-rabattkort: Nytt kort koster kr. 580,(kr. 20,- for kortet og kr. 580,- i billettsaldo).
Det kan senere påfylles med porsjoner à
kr. 200,-. Kortsalg og påfyll kun i billettluken.
Billetter kan tas ut på internett, i automater
eller i billettluke. Internettbilletter skrives ut
i automat eller luke.
Uttak av rabattbilletter på internett: Følg
instruks på www.biff.no. Ta med kortet til
kinoen og stikk det inn i billettautomat. Billett
skrives automatisk ut. Uttak av rabattbilletter
på billettautomat: følg instrukser på skjerm.
Enkeltbilletter (fullpris, uten rabattkort)
selges også over internett. Pris kr. 75,- +
gebyr. Du må ha kredittkort (Visa/Mastercard).
BIFF selger også gruppeprisbilletter for
skoler mm. á kr. 40,- (minimum 10 stk.) for
visninger med start før kl 15.00. Disse
bestilles på Bergen Kinos telefon 55 56 90 54
(kl. 10–14) og hentes/betales i billettluken.
Kulturkort for ungdom i Hordaland 16–19 år:
Gir adgang til å kjøpe billetter til samme pris
som BIFF-rabattbilletter (60,-). Billetter må
kjøpes i billettluken.
Priser på billetter og kort er inkl. mva.
Opplysninger om pris/billettsalg ifm.
debatter/seminarer, arrangementer: se
omtale av det enkelte arrangement. De fleste
debattene har fri adgang.
Billett- og kortsalg
Salg av billetter og rabattkort til filmfestivalen
starter mandag 12. oktober (da er
filmprogrammet tilgjengelig på www.biff.no).
10 BIFF 2009
Billetter og BIFF-rabattkort selges i Bergen
Kinos billettluker i Magnus Barfot kinosenter,
Magnus Barfotsgt. 12 og i Konsertpaleet,
Neumannsgt. 3. Under festivalen er lukene i
Magnus Barfot åpne fra 09.00. Det er ikke
mulig å reservere/ bestille/kjøpe billetter over
telefon (unntatt skolebilletter). Billetter (også
rabatt) til Cinemateket USF kan kjøpes over
nett og Bergen Kinos billettsystem. Disse må
hentes ut i luke eller automat på Bergen Kino.
Også manuelt billettsalg (kun fullpris) ved
inngang på Cinemateket USF.
During the festival the box office at Magnus
Barfot opens at 09.00. Single tickets are also
sold over the internet at www.biff.no.
Price NOK 75,- plus fee.
You need a credit card (Visa/Mastercard).
Unummererte plasser
Det er unummererte plasser under BIFF.
Age limit
General age limit 15 years. Some screenings
have different age limits.
Forestillingsstart
NB: Forestillingene starter presis (ingen
reklame).
Aldersgrense
Generell aldersgrense er 15 år. Noen filmer
kan ha andre aldersgrenser. Se omtale av den
enkelte film.
Seats
Un-numbered seating at BIFF screenings.
Screenings times
The screenings start on time (no commercials
or trailers).
Programme changes
Programme changes might occur. Changes
will be announced at www.biff.no and at
Magnus Barfot cinema. Audience who have
purchased tickets for screenings which have
been moved or cancelled, can change these
tickets to tickets for other screenings.
Programendringer
Forbehold om programendringer. Disse vil
evt. bli annonsert på www.biff.no og ved
oppslag på Magnus Barfot kinosenter. De som
har kjøpt/tatt ut billett til en forestilling som
er blitt avlyst, kan bytte denne til billett til en
annen forestilling.
ENGLISH:
Screenings and events
Film screenings at Bergen kino (Magnus
Barfot multiplex cinema), Magnus Barfotsgt.
12, Wednesday October 21th–Wednesday
October 28th, 2009. Some screenings/events
at other venues.
Ticket/card prices
Single ticket NOK 75,-.
BIFF discount card: New card NOK 600 (card
20, account 580), account refill NOK 200,
enables you to purchase tickets at NOK 50.
Tickets can be purchased at www.biff.no and
at Bergen Kino's ticket automats and box
office. Tickets for Cinemateket must be
collected at Bergen Kino.
Some seminars/debates and events have
different prices. Ticket sale at venue. Most
debates have free access.
Box office
Ticket and discount card sale for the film
festival starts October 12th (also release date
on www.biff.no). Tickets and discount cards
are sold at the box offices of Bergen Kino in
Magnus Barfot and Konsertpaleet cinemas.
Bergen internasjonale filmfestival AS
Georgernes verft 12
NO-5011 Bergen
Norway
tel (+47) 55 30 08 40
fax (+47) 55 30 08 41
biff@biff.no
www.biff.no
Org. nr. MVA 980 555 704 NO
Eid av Bergen Kino AS
Styre/board
Harald Schjelderup (leder)
Jan Tore Dybsland (nestleder)
Elisabeth Halvorsen
Espen Galtung Døsvig
Gunn-Vivian Eide
Irmelin Nordahl
Stein Sørensen
Administrasjon/Administration
Tor Fosse, Festivalleder/Festival director
Geir Eikenes, Administrativ leder/Festival
administration
Kristian Fyllingsnes, Filmtransport/Print
shipping manager
Magnus Holtermann, Filmtransport/Print
shipping manager
Kjersti Vikør, Presse og gjestekoordinator/
Media and guest coordinator
Håkon Tveit, Debatter, skolevisninger/
Debates, school screenings
Erik Aarebrot, Debatter, skolevisninger/
Debates, school screenings
Henriette Sæther, Skolefilmfestival/School
film festival
Sigurd Wik, Kino- og videoteknikk/Projection
manager
Robert Norseng, Norsk
kortfilmkonkurranse/Short film competition
Aksel Kielland, Katalogredaktør/Catalogue
editor
Mads Hundvin, Frivillige,
distribusjon/Volounteers, distribution
Programmering/Programming
Programsjef/Programme director:
Tor Fosse
Konsulenter/Consultants:
Håkon Tveit
Kjersti Vikør
Kristian Fyllingsnes
Magnus Holtermann
Robert Norseng
Sigurd Wik
Stein Sørensen
Filmomtaler/Film texts
Aksel Kielland (redaktør)
Tor Fosse
Håkon Tveit
Frode Heen
Geir Ørnholt
Sigrid Haugros
Joep Aarts
Emilio Sanhueza
Julie Tessem
Kjersti Vikør
Kristian Fyllingsnes
Magnus Holtermann
Robert Norseng
Hilde Fidje (korrektur)
Hilde Sofie Pettersen (korrektur)
Billettsalg og visninger/Ticket sales and
screenings
Bergen Kinos stab/The staff at Bergen Kino
Nettsted/Website
Klapp Media
Trailer
BUG
Katalog og trykksaker/Catalogue and print
Kåre Thomsen, Ab OVO, Grafisk design og
produksjon/Design and production
Sverre A. Stakkestad (Grønn
markedskontakt), Annonsesalg/Ads
Molvik Grafisk, Trykk/Print
Opplag/Circulation catalogue: 4000
PRISER OG JURYER
Prisene deles ut i forbindelse med festpremieren på BAARÍA 26. oktober.
CINEMA EXTRAORDINAIRE KONKURRANSE
DOKUMENTAR - KONKURRANSE
I det internasjonale konkurranseprogrammet vises 14 filmer som vi spesielt
ønsker å fremheve. En jury skal kåre en verdig vinnerfilm, som tildeles en
pris på 50 000 kroner.
Vibeke Løkkeberg
Petter Vennerød
Alexander Eik
Juryen består av:
Vibeke Løkkeberg er forfatter, skuespiller og kanskje Bergens aller mest
profilerte filmregissør. Hun er mest kjent for filmene LØPERJENTEN og HUD
(som var deltok i Cannes i 1987) og romanen "Leoparden".
Petter Vennerød er manusforfatter, regissør og produsent, og tidligere
kinodirektør for Asker kino. Sammen med makkeren Svend Wam står han
bak i alt 14 spillefilmer, spillefilmer som på mange måter definerte norsk
70- og 80-talls film.
Alexander Eik er en av Norges mest produktiv unge regissører, og har gjort
seg bemerket med flere populære underholdningsfilmer. Han debuterte som
spillefilmregissør med den romantiske komedien KVINNEN I MITT LIV i 2003,
og laget deretter KALDE FØTTER (2006) og TV-serien "Nattsøsteren". Eik
står også for regien på to av Varg Veum-filmene; KVINNEN I KJØLESKAPET
og BEGRAVDE HUNDER (begge 2008). Han er for tiden opptatt med
etterarbeidet på TV-serien "Orkestergraven" som blir å se på NRK i høst.
Over halvparten av festivalprogrammet er viet dokuemtarfilmer,
hvorav 13 er i konkurranse. Dokumentarfilmprisen på 50 000 kroner
skal sikre norsk DVD-distribusjon gjennom Film & Kinos S-filmordning
Lisbeth Dreyer
Christer Fasmer
Tron Strand
Vinnerfilmen kåres av en jury bestående av:
Lisbeth Dreyer er utdannet i dokumentarfilm ved Høgskulen i Volda. Hun
har regissert og produsert dokumentarfilmer, informasjonsfilmer og
kortfilmer. Hun har også vært leder for Nordiske TV dager i Bergen (nå
Mediedagene).
Christer Fasmer er medeier i Flimmer Film, og har jobbet som fotograf og
regissør på en rekke prisvinnende dokumentar- og kortfilmer. I 2009 vant
han to Gullruter for regiarbeidet på serien "Den Store Reisen" som ble vist
på NRK. I november i år kommer dokumentarserien "Med Bjarte på rette
staden". Serien vises på TV2, og Christer er ansvarlig for regi og foto.
Tron Strand har arbeidet i Bergens Tidende siden 1986, og fra 1990 på
Bergens Tidendes Oslokontor. Politisk medarbeider, som skifter mellom
graveprosjekter og nyhetsarbeid i Stortinget og regjeringskvartalet. Han har
laget to dokumentarfilmer for fjernsyn, hvorav den ene, ”Scandinavian Star”,
ble nominert til en Amanda-pris.
PUBLIKUMSPRISEN
VISJON VESTS PRIS TIL UNGT TALENT
BIFFs publikum oppfordres til å gi sin stemme til beste film.
Stemme avlegges ved å sende BIFF XX* til 2440. Tjenesten koster 2 kroner.
*Biffnummer finner du ved siden av tittelen på hver film i lomme programmet og nederst på hver side i katalogen.
Prisen er på 20 000 kroner og går til et ungt of lovende talent eller foretak
innen filmbransjen på Vestlandet. Prisen er gitt av Sparebanken Vest/Visjon
Vest.
UNGDOMMENS DOKUMENTARPRIS
En jury bestående av styremedlemmer fra ungdomsfilmklubben HUFF vil
peke ut beste dokumentarfilm valgt ut fra filmer som har inngåett i et
studieopplegg for skoleelever i Hordaland under festivalen.
BIFF 2009 11
BIBLIOTEKDIALOGER
– HVER DAG KLOKKEN 18.00 I BIBLIOTEKBAREN, HOTEL NORGE
BIFF inviterer i år til Bibliotekdialoger – samtaler og debatter rundt årets mest oppsiktsvekkende og provoserende
filmer. I bibliotekbaren på Hotell Norge får du hver dag klokken 18.00 møte filmskapere og samfunnsdebattanter i
samtale om prominente filmer og fremtredende temaer på årets festivalprogram. Programmet – med forbehold om
endringer – er som følger:
TORSDAG 22. OKTOBER
FREDAG 23. OKTOBER
KOR E FISHEN?
LYSTEN TIL Å KJØPE
– Om overfiske, forurensning og en fremtid uten fisk
– Doug Pray og Juan Cabral i samtale om reklame
Rupert Murrays dokumentarfilm THE END OF THE LINE går hardt ut mot
overfiske, og maler et svart bilde av en fremtid hvor sjømat i praksis er borte
i løpet av 2050. Gang på gang slår forskere fast at trålerfisket fører til
dramatiske endringer i verdens fiskebestander og forstyrrer den økologiske
balansen. Som om ikke dette er nok, fører den stadig forverrede forsuringen
av havene til endringer i havzoologien og mange arter kan være truet i løpet
av de kommende årene. Fiskeriindustrien lar seg ikke overbevise og
politikerne toer sine hender. For hvordan kan forskerne være sikre på at
problemene er menneskeskapte?
Norge har som kjent en historie som en fiskeripolitisk stabukk: I takt med
at vi med bakgrunn i bestemmelser om kontinentalsokkelen utvider våre
maritime områder, står vi stadig mer alene i vår overbevisning om at det er
bærekraftig og nødvendig å bedrive hvalfangst. Som en av verdens største
fiskerinasjoner, er Norge en av dem som aktivt bidrar til problemene som
tegnes opp i THE END OF THE LINE. Med utgangspunkt i denne filmen
inviterer vi til debatt om overfiske og forsuring av havene, og i panelet stiller
blant annet representanter fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet,
Bjerknessenteret og Word Wildlife Foundation.
Reklame, design og kommodifisering er en av hovedstrømingene i årets
festivalprogram. Med filmer som Doug Prays ART & COPY og Gary Hustwits
OBJECTIFIED som tar for seg reklame og design på et høyst konkret plan,
og ikke minst åpningsfilmen IN THE LOOP, som skildrer hva som skjer når
mediehåndtering, estetikk og spin blir det sentrale i politikken, har vi satt
sammen et program som egner seg som utgangspunkt for debatt om den
internasjonale industrien hvis arbeid det er å få mennesker til å kjøpe
produkter, livsstiler og ideologier.
12 BIFF 2009
Juan Cabral er en argentisk reklamefilmskaper som står bak en rekke
berømte og anerkjente internasjonale reklamekampanjer. Nordmenn vil
kanskje spesielt dra kjensel på filmen han lagde for Sonys flatskjerm-TV
Bravia, hvor et tusentalls fargeglade sprettballer strømmer gjennom gatene
i San Francisco
Dokumentarfilmskaperen Doug Pray har spesialisert seg på filmer om ulike
subkulturelle fenomener. I filmen SCRATCH handler det om verdens beste
DJer, I HYPE! om grungescenen i Seattle tidlig på nittitallet, BIG RIG, om
lastebilsjåfører og, som vist under fjorårets festival, SURFWISE – en film om
en befolkningsrik sionistisk surferfamilie. I år har han tatt for seg et litt
bredere tema: ART & COPY er en film om reklameguruene i USA på 70-tallet
og frem til våre dager.
Fredag møtes de to for å samtale om reklame – hvordan den virker og hvilken
plass den har i vår hverdag.
BIBLIOTEKDIALOGER
– HVER DAG KLOKKEN 18.00 I BIBLIOTEKBAREN, HOTEL NORGE
LØRDAG 24. OKTOBER
SØNDAG 25. OKTOBER
ANTISEMITTISME
- EN NATURKRAFT?
BISTAND OG
KRIGSOPERASJONER
– Om verdensbilder og mediebilder i Israel og verden utenfor
– Norges dobbeltrolle som internasjonal fredsmekler og
krigførende nasjon sett utenifra
Yoav Shamirs dokumentarfilm JØDEHAT? skildrer en israelsk mediehverdag
hvor antisemittisme fremstilles som en ustoppelig naturkraft som når som
helst kan gjøre kål på det jødiske folk. I USA får de støtte av den mektige
Israel-lobbyen som via offisielle og uoffisielle kanaler taler Israels sak i den
amerikanske offentligheten. Som israelsk jøde er Shamir oppvokst med et
verdensbilde hvor Israel frenstilles som en ensom øy i et hav av antisemittisme. Dette bildet står i åpenar kontrast til vår egen mediehverdag. I
2009 er det i Norge uproblematisk å erklære sin uforbeholdne støtte til
Palestina, og det er også legitimt å sammenligne Israels okkupasjon av de
palestinske områdene med Det tredje rikets behandling av det jødiske folk.
JØDEHAT? skildrer en annen virkelighet, en hvor ethvert forsøk på å kritisere
den jødiske statens møtes med mistenkeliggjøring og beskyldninger om
antisemittisme. Hvorfor tviholder Israel på sin egen offerposisjon? Og har
omverdenen glemt holocaust for fort?
Filmskaper Yoav Shamir og journalist Mona Levin møtes til en samtale om
hvordan konflikten fremstilles i ulike lands medier og hvordan de ulike
fremstillingene av konflikten påvirker vårt stillingstagende.
Den nederlandske filmskaperen Renzo Martens er en kunstner og provokatør
som har tilbrakt lengre tid i Kongo. I filmen NYT FATTIGDOMMEN er Martens'
budskap til de fattige kongoleserne at de må begynne å forstå fattigdommen
som en ressurs, snarere enn en mangel – for å bli rike må de kultivere
fattigdommen til et punkt hvor den begynner å generere penger.
Robert King er en internasjonalt anerkjent fotograf som har tilbrakt nær sagt
hele sitt yrkesliv i ulike krigssoner. Kings bilde av verden er tegnet opp av
kriger og konflikter, noe som naturlig nok gir han et litt annet bilde av
internasjonal politikk enn oss sofasynsere.
De to har det til felles at deres virksomhet gir dem unike perspektiver på
ulike former for internasjonalt arbeid, og søndag møtes de to til en samtale
om bistand, krigføring og fredsmekling – og om rollen en liten
sosialdemokratisk oljenasjon lengst opp på europakartet spiller i det hele.
BIFF 2009 13
BIBLIOTEKDIALOGER
– HVER DAG KLOKKEN 18.00 I BIBLIOTEKBAREN, HOTEL NORGE
MANDAG 26. OKTOBER
ME TARSAND, YOU
CHANGE – ELLER: –
TJÆRE, JEG KRYMPET
GRUNNVANNET!
– Om tjæresand, oljeutvinning og norsk miljøforurensning i
Canada
"StatoilHydros engasjement i oljesand tar utgangspunkt i verdens
energirealiteter” skriver StatoilHydros konsernsjef Helge Lund på
selskapets nettsider i forbindelse med medias dekning av den norske
innsatsen på oljefeltene i den canadiske provinsen Alberta. Men hvem er det
som definerer disse realitetene? Og hva er mest "realistisk" – økte oljepriser
eller forurensning av grunnvannet i et område på størrelse med England? I
hvilken grad vil gjennomsnittsnordmannen være villig til å kjempe for
miljøvern når hans eget forbruk blir berørt? Hvor mye av vår personlige
komfort er vi villige til å ofre for miljøet? Og vil vi i det hele tatt få sjansen,
all den tid petroleumsindustrien synes å operere på et plan hinsides folk og
folkevilje?
Vi inviterer StatoilHydro og George Poitras til samtale om disse og andre
realiteter, med utgangspunkt i filmen H2OIL av Shannon Walsh, som også
vil være med på debatten.
TIRSDAG 27. OKTOBER
ONSDAG 28. OKTOBER
FRA CINEMA PARADISO
TIL BAARÍA
GLASNOST, PERESTROJKA
OG JERNTEPPEFALL
– Masterclass med Giuseppe Tornatore
– Europa tjue år etter at Berlinmuren forsvant
Den italienske mesterregissøren Giuseppe Tornatore kommer til BIFF for å
presentere sin nye film BAARÍA. For det bergenske publikum – i likhet med
de fleste andre publikum – er Tornatore mest kjent for sin genistrek CINEMA
PARADISO fra 1988. CINEMA PARADISO er filmhistoriens mest ektefølte og
gripende hyllest til filmkunsten og til kinoen som sosialt rom. Og i tirsdagens
utgave av Bibliotekdialoger vil du kunne møte Tornatore i samtale med den
britiske filmskribenten og journalisten Nick Roddick, kjent fra blant annet
"Sight & Sound". De to vil samtale om nettopp dette – Tornatores
filmskapergjerning, hans lange karriere og – først og fremst – kjærligheten
til filmen.
Tjue år etter at første del av Berlinmuren ble revet, er det vanskelig å
forestille seg et Europa delt i to av ideologiske motsetninger. Enda
vanskeligere er det å forestille seg dette skillet manifestert i egenskap av en
høyst påtakelig strek på kartet – en strek i form av en 140 kilometer lang mur
av armert betong. Det synes så underlig fjernt. Riktignok finnes det i dag en
lignende mur i Israel, men også det er merkelig langt borte.
Jernteppefall er kanskje det mest sentrale temaet under årets festival. Og i
den siste av våre Bibliotekdialoger ønsker vi både å sette fokus på de
voldsomme forandringene som vi har sett i tiden siden murens fall ¬ – og å
minnes det delte Europa som en gang var. Som en avslutning og
oppsummering av årets festival serverer vi et foredrag om Europa da og nå.
(Se lommeprogram for informasjon om foredragsholder)
14 BIFF 2009
PÅ KINO FRA 2. OKTOBER
SKOLEPROSJEKTER
BIFFs dokumentarfestival for videregående skoler er en tradisjon med over 35 000 elevbesøk på seks år. Tidligere temaer har
blant annet vært mediemanipulasjon, migrasjon, religionskriger, Polaråret, globalisering, og en rekke temaer knyttet til
bærekraftighet, miljø og klima. I år fortsetter BIFF denne satsningen, og igjen tar vi ”temperaturen på kloden” – denne gang med
ett program om forholdet mellom økologi og økonomi, og ett om mat og ressurser. Vi flesker også til med et program om
”Urbanisme” – med filmer om byutvikling, design og reklame. Nytt av året frir vi med Realfaglig dag, hvor realfagslærerne inviteres
på en oppdagelsesferd der forskere og oppfinnere står sentralt.
GRATIS FILMKURS FOR
UNGDOMSSKOLEELEVER
Bergen Kino i samarbeid med Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) og
Den Kulturelle Skolesekken i Bergen inviterer 9. og 10. klasser til filmkurs
og filmfestival høsten 2009/våren 2010.
Skolefilmfestivalen er et gratis tilbud til 9. og 10.-klassinger om å se og lage
film. Til slutt vises kortfilmene elevene har laget på en egen filmfestival.
Prosjektet er en stor suksess og har nå en kapasitet på nesten 1000 elever.
Program
Skolefilmfestivalen forløper som følger:
• Åpningsarrangement/Kick-off ifm. BIFF 19 eller 20 Oktober 2009
• Kursing i klassene med blant annet med innføring i filmproduksjon,
manusarbeid, kamerabruk, lydarbeid og redigering.
• Filmproduksjon i klassene med veiledning av kursholder under opptak.
• Redigering av film med veiledning fra profesjonelle filmarbeidere.
• Produksjon av filmplakat.
• Avslutning. Mars 2010. Skolefilmfestival på Bergen Kino, KP1, med visning
av filmer og utdeling av ulike priser.
Tema for årets filmer er glede!
16 BIFF 2009
Nå er den her!
Hent et eksemplar
hos din nærmeste
videoforhandler!
S-film katalogen inneholder en oversikt
over alle filmer som har mottatt støtte
gjennom FILM&KINOs S-film ordning.
Se en – og la deg begeistre!
GRATIS DOKUMENTARFILMTILBUD FOR UNGDOMSSKOLER
Hva vet du om rovjakt på delfiner i Japan, eller overfiske og forsuring av
verdens hav? Hva vet du om den maten du spiser hver dag? Hvordan
påvirkes du av medier og reklame og er du nå så sikker på at måten du
kler deg og fremstår for dine venner og kjente er noe du selv har bestemt,
eller er du fanget inn av ytre påvirkninger? Eller hvem vet, kanskje du en
dag blir en kjent forsker eller oppfinner som resultat av at du så en film i
Bergen under BIFF i år?
BIFF har igjen gleden av å invitere ungdomsskoler på underholdende og
lærerike dager på Bergen kino i slutten av oktober. Filmene gir elevene ny
innsikt i temaer fra skolens læreplaner, fra biologi, fysikk og kjemi, til
filmer om miljøvern, historie, samfunnsfag og geografi. Filmene passer
til diskusjon i klassen etter visningene.
MAT OG RESSURSER – TORSDAG 22. OKTOBER
I senere tid har det blitt laget en rekke filmer om mat og ressurser; måten
vi forholder oss til jordbruk og fiske; hvordan vi produserer mat og hvor skjevt
ressursene er fordelt globalt. Men vi vet fortsatt veldig lite om den maten vi
spiser hver dag, og ikke minst vet vi lite om de store mektige konsernene
som produserer maten og hvilke metoder og strategier de opererer ut ifra.
Vi tror elever og lærere får en spennende og intereessant dag på kino med
mye grunnlag for diskusjon i klassen.
The End of the Line – Regi: Rupert Murray Storbritannia 2009 (1t 21min)
The Cove - Louie Psihoyos USA 2008 (1t 30min)
Food Inc. – Regi: Robert Kenner / USA 2008 (1t 34min)
URBANISME – FREDAG 23. OKTOBER
”Urbanisme” henspeiler på forhold som preger storbyer. Gjennom design,
reklame, arkitektur og byplanlegging belyser vi her moderne bykultur. Vi
skaper identitet bevisst og ubevisst gjennom objekter og miljøer. Hvor mye
makt har reklame og trendsettere over hvordan vi tenker og hva vi kjøper?
Hvordan påvirker den stadig hurtigere moderniseringen oss? Mange unge
vil utdanne seg som designere, ingeniører, arkitekter og byutviklere og til
reklamebransjen. Disse filmene gir innsikt i mange spennende fagområder.
Art & Copy – Doug Pray USA 2009 (1t 26min)
Objectified – Gary Hustwit USA 2009 (1t 15min)
Rising Gulf – Regi: Shuchen Tan / Nederland 2008 (52min)
ØKOLOGI & ØKONOMI – MANDAG 26. OKTOBER
BIFF har opp gjennom årene “tatt temperaturen på kloden” ved at vi har viet
et av temaene til klima, økologi og/eller miljøvern. I år tar vi for oss filmer
som kommenterer sammenhenger mellom en rå utnyttelse av ressurser i
forhold til økonomisk fortjeneste. Filmene problematiserer forholdet mellom
bærekraftighet og økonomisk vekst.
Let’s Make Money – Regi: Erwin Wagenhofer Østerrike 2008 (1t 47min)
The End of the Line – Regi: Rupert Murray Storbritannia 2009 (1t 21min)
The Yes Men Fix the World – Mike Bonanno & Andy Bichlbaum USA 2009 (1t
30min)
18 BIFF 2009
FUZZ og Vestnorsk Filmsenter
gratulerer BIFF med 10 års jubileum
FUZZ toppfinansierer kommersielt
avkastbare kinofilmer, tv-serier og dataspill.
FUZZ har investert 20 mill. kr i
24 produksjoner siden oppstart i 2006.
Vestnorsk Filmsenter
skal bidra til bransjeutvikling og filmproduksjon,
og gir støtte til bl.a.:
Kort-,novelle-og dokumentarfilm
Utvikling av langfilm og TV-serier
Bransjeutviklende tiltak
(workshops, kurs, seminarer m.m.)
Western Norway Film Commission
er en del av senteret (www.wnfc.no)
Vegas
Ekornet
Skjult
Den gamle mannen
www.fuzz.no
www.vestnorskfilm.no
BarneBIFF for barnefamilier
- en times filmprogram med norske animasjonsfilmer for barn.
Sted: Cinemateket USF Tid: Søndag 25. oktober kl. 13 og 15.
Billettpris: Voksne: 50,- Barn: 30,- Familiebillett: 100,- (2V+2B)
For barn fra fylte 4 år i følge med myndig person. Varighet: ca. 1 time
BarneBIFF Program:
SNOP
Tornehekken
SNOP er alt det søte, milde, syrlige,
klissete snopet alle barn kan begjære.
En underfundig film om barndom og
oppvekst, basert på en historie av Stig
Holmås
En sterk film om barns opplevelse av
krigens tristhet og uforståelighet.
Tornehekken er basert på boken
"Florian & Malene" av Elzibieta.
Regi: Jan Konings, 7 min.
Aria
Regi: Pjotr Sapegin, 10 min
Denne fantastisk flotte dukkefilmen
er en litt trist, men vakker
kjærlighetshistorie basert på
Puccinis opera Madame Butterfly.
Regi: Anita Killi, 13 min
Drømmer
Regi:Semaforfilm, 20 min
Drømmer er en historie om barn som alle
har sin drøm. Det blir oppturer og nedturer, ikke helt som de har tenkt, kanskje? Likevel finner barna måter å holde
fast i drømmen på.
Hvor høyt skal havet stige,
før du gjør noe?
Naturvernforbundet Hordalands kontorer i Jacobsfjorden på Bryggen i Bergen. Foto: Naturvernforbundet Hordaland
Send SMS med kodeord NATUR til 2077
og bli medlem i Naturvernforbundet
Nå koster medlemskapet kun 200 kr og varer ut 2010.
NORSK KORTFILMKONKURRANSE
Seks filmer er valgt ut til å konkurrere om prisen for beste norske kortfilm. Regissøren av vinnerfilmen
tildeles en pris på 25 000 kroner, og vinnerfilmen sikres også utgivelse gjennom Film & Kinos S-film-ordning.
Året kortfilmjury består av filmkritikerne Mode Steinkjer (Dagsavisen) og Vegard Larsen (Dagbladet),
samt Ingrid Dokka fra Norsk filminstitutt.
ELLA
MOTHOLIC MOBBLE 3 & 4
Ella er 73 år, og vil ikke bade. Hobbyen
hennes er å drive hjemmehjelpen til
vanvidd. Ingen vet hvorfor hun ikke vil
bade for ingen kjenner Ella, og Ella
kjenner ingen…
Tålmodighet, tid og kroppsarbeid
brukes for å iscenesette et ”ekte
filmtriks.” Det første avsnittet balanserer mellom Sisofys-desperasjon og
humor, før vi ser på ”bevegelsen
mellom det rommet vi ikke ser og det
rommet vi ikke når.” Skummelt og fint.
Regi: Hanne Larsen
24 min.
Regi: Kaia Hugin / 6,03 min.
DEN TREDJE DAGEN
GJEMSEL
Som en tilnærming til det å dø pleier
regissøren å gå i begravelser til folk
hun ikke kjenner. DEN TREDJE DAGEN
er et vakkert og intimt øyeblikk fra en
begravelse i en liten landsby utenfor
Moskva, hvor omgivelsene står i sterk
kontrast til den skjønnheten og
nærheten vi får ta del i.
GJEMSEL er en metafor for to jenters
reise gjennom ulike stadier av livet –
de leker gjemsel i et tomt hus.
Regi: Aleksandra Niemczyk
9,35 min
Regi: Beate Petersen / 16 min.
SÁIVA
SKYLAPPJENTA
En mann befinner seg alene på den
øde vidda. Han fryser, og han vet ikke
hvor han skal. SÁIVA setter samisk
forestillingsverden og minimalistisk
animasjon i skjønn forening.
Gjennom en estetisert animasjonsfilm
med ekte skuespillere følger vi en ung
innvandrerjentes prøvende skritt ut i
den norske virkeligheten.
Regi: Tuva Synnevåg
8,32 min.
Regi: Iram Haq
9 min.
OM ET ØYEBLIKK
VIL LIVENE DERES
FORANDRES FOR ALLTID
VINCENT
DIANE
LINDON KRUGER
PÅ KINO SNART!
VEGAS - SYNSTOLKET
Norge 2009 - Regi: Gunnar Vikene - 118 min
WAZIRISTAN
- EN KULTUR UNDER ANGREP
Norge 2009 – Regi: Farhat Taj - 32 min
I Waziristan er dans og musikk forbudt, og musikere blir drept. I WAZIRISTAN - EN KULTUR UNDER
ANGREP møter vi en lokal sanger som måtte flykte fra sitt hjemsted etter at han mottok drapstrusler
fra Taliban. Han sier han gjennom musikk utfører et ”kulturelt jihad” mot Talibans voldelige hellige
krig. Waziristan er et stammeområde på grensen mellom Pakistan og Afghanistan som kontrolleres
av Taliban. Stedet utgjør en trussel mot Vesten ettersom Al-Qaidas mest voldelige fraksjon her har et
av sine hovedseter. Men for lokalbefolkningen er lidelsene påført av Taliban en del av en tøff hverdag.
Filmen inneholder også intervjuer med europeere som har bodd i Waziristan på 40- og 50-tallet. De
forteller om sine minner fra tiden der, og forklarer hvordan området falt i hendene på Taliban og AlQaida.
24 BIFF 2009
Gunnar Vikenes VEGAS trenger nok ingen
nærmere presentasjon. Filmen har fått strålende
kritikker og har av flere anmeldere blitt trukket
frem som åres beste norske film. Nå har BIFF
sammen med Film & Kino gleden av å kunne
invitere deg som er synshemmet til Norges første
synstolkede fim på kino. Å synstolke er å fortelle
filmen muntlig, og det er skuespiller Helge Jordal
som står for tolkingen.
Visningen er gratis og reservert publikum som er
synshemmet.
JAKOB CEDERGREN
LENE MARIA CHRISTENSEN
KIM BODNIA
EN FILM AV HENRIK RUBEN GENZ
ALLE VET ALT,
MEN INGEN SIER NOE
ETTER EN ROMAN AV
ERLING JEPSEN
FORFATTEREN AV “KUNSTEN Å GRÅTE I KOR”
KOMMER PÅ KINO
www.nordiskfilm.info
LARS BRYGMANN
Gratisvisning:
Bergen jernbanestasjon - tirsdag 27. oktober - kl. 19:00
BERGENSTOGET PLYNDRET INATT
Norge 1928 - Regi: Uwe Jens Krafft - 69 min
Spenningsromanen "Bergenstoget plyndret inat!" fra 1923 regnes som boken som startet den norske påskekrimtradisjonen.
Boken ble forfattet av Nordahl Grieg og Nils Lie under det felles pseudonymet 'Jonathan Jerv' og ble en salgssuksess uten like.
Og fem år senere ble den filmatisert av Uwe Jens Krafft.
Handlingen er like enkel som den er fengende: Studenten Tom forsøker å vinne den vakre Gretes hjerte
ved å igangsette en innfløkt plan som blant annet innebærer å rane nattoget mellom Oslo og Bergen – noe som i tur skal gi ham
stillingen som reklamesjef for NSB. Det synes unødvendig å understreke at forviklinger følger.
I anledning Bergensbanens hundreårsjubileum lanserer Norsk filminstitutt en nyrestaurert utgave av filmen på DVD,
og som en del av denne lanseringen inviterer vi til gratis filmvisning på Bergen jernbanestasjon.
Her er det bare å sette av en drøy time til action, kjærlighet, nasjonalromantikk og – ikke minst – verdens vakreste togreise.
Filmen innledes av filmhistoriker Nils Klevjer Aas.
26 BIFF 2009
Ole Bull
restaurant
På menyen i Ole Bull restaurant,
2. etasje på Hotel Norge:
Deilige småretter
fra kr. 95
3-retters menyer
fra kr. 495
Vi serverer stor buffet hver søndag.
Kombiner søndagslunsjen
med en tur i vårt svømmebasseng!
Ta kontakt for mer informasjon på
ine.reiakvam@radissonsas.com
Ring 55 57 30 00
norge.bergen.radissonsas.com
DET PUBLIKUM IKKE VISSTE DE VILLE HA...
av Tor Fosse
28 BIFF 2009
Det er på mange måter Bergen filmklubb som er utgangspunktet for
tiårsfeiringen av BIFF. Bergen filmklubb ble stiftet i 1961 og ferier snart 50
års-jubileum. I begynnelsen var den drevet av cinefile som viste klassikere
og andre filmer av eldre årgang. På slutten av sekstitallet hadde i tillegg til
klassikerne den franske bølge skyllet inn over klubbens repertoar, lenge
etter at den oppsto. Så kom kuppet fra miljøet på Leninhøyden i 1971 da ”de
radikale” overtok styringen og programmeringen – filmen om Kirunastreiken
ble umiddelbart satt opp som ekstraforestilling. I noen år var en i villrede
om retningen – det var rett og slett ikke nok interessante filmer å vise om en
skulle følge en dogmatisk linje om kun å vise filmer ”i folkets tjeneste”. En
hadde jo akseptable klassikere fra øst – så som PANSERKRYSSEREN
POTEMKIN og Charlie Chaplin kunne en jo vise – men ellers?
Den dokumentaraktige JORDENS SALT fra 1954 av Herbert J. Biberman ble
en gjenganger på repertoaret, men mange andre titler måtte jo på plass. Og
da var for eksempel en mann som Costa- Gavras og hans franske Z fra 1969
en godbit som det politiske drama den var. Siden kom andre innen samme
sjanger, så som italienske MAKTEN OG DENS PRIS av Fransesco Rosi (1976)
og LIVVAKTEN av Damiano Damiani i 1977. Og mannen som fikk æren av å
åpne BIFF ifjor med MARIA LARSSONS EVIGE ØYEBLIKK var Jan Troell. Hans
HER HAR DU DITT LIV fra 1966 ble vist side om side med andre nordiske
perler. Spesielt godt huskes MINA DRÖMMARS STAD ti år senere – Ingvar
Skogsbergs drama var en hyllest til fremveksten av arbeiderbevegelsen på
slutten av 1800-tallet. Av dokumentarer sto Barbara Kopples HARLAN
COUNTY fra 1976 i en særstilling.
Filmklubben ut i verden
Men på begynnelsen av 80-tallet skjedde et skifte. Klubben hadde for lengs
flyttet fra Engen kino og installert seg på Studentsenteret.
Styremedlemmene, som etterhvert ”rådet” over en medlemsmasse som
vakte oppsikt internasjonalt med 3.500 medlemmer, begynte å dra ut i verden
– på filmfestivaler, så som London (første gang i 1981), Berlin (fra 1983),
nordens største i Göteborg (fra 1984) og Cannes (også fra 1984). A-haopplevelsene kom på rekke og rad. Her fantes jo en hel del flotte filmer som
aldri kom til kino-Norge. Og ikke bare dét – i London kunne vi i tillegg
oppsøke obskure bakgatekinoer og få med oss eldre filmer som ingen hadde
hørt om – så som David Lynchs ERASERHEAD (1977) og John Waters’ PINK
FLAMINGOS (1972) – for ikke å snakke om FEMALE TROUBLE (1974). Men
det var først og fremst samtidsfilmer fra festivalene som begynte å gjøre seg
gjeldene på klubbens repertoar. Bergenspublikummet kunne, om de ble
medlem av filmklubben, plutselig se en rekke nyere filmer som ingen visste
om eller hadde hørt om.
En forløper til dannelsen av nye typer festivaler
Noe av disse skal vi presentere under BIFF. Vi har valgt ut noen skikkelige
godbiter fra den tiden filmklubben viste egenimport på løpende bånd. Disse
filmene var blant dem som inspirerte oss til å drive klubben – samtidsfilmer
som medførte at Bergen filmklubb ble en av verdens største - ja, kanskje
med unntak av noen i India, hva vet vi. Og disse filmene var igjen inspirasjon
for å gjennomføre en ekstra kulturpolitisk omdreining – å forlange at en ny
type filmfestival burde se dagens lys i Norge.
I 1988 var tiden kommet for å si ifra. Jeg fikk på trykk en kronikk i Dagbladet
den dagen Den norske filmfestivalen i Haugesund åpnet. Her ble festivalens
programinnhold problematisert. Programmet var i mine øyne helt
uinteressant – dette var jo ingen festival på linje med Göteborg, London,
Berlin eller Cannes – det var jo bare en utpakning av hva som kom på kino.
Relativt stor oppstandelse ble det faktisk i sildebyen under festivalen, men
kinosjefene sto på sitt – det var dette de ville ha – en bransjemønstring eller
utpakningsmesse. Den norske filmfestivalen ble første gang avholdt i Drøbak
(av alle steder!) i 1977. Den skulle gå på rundgang, het det seg, men
kinosjefen i Haugesund ble etterhvert ansett som den mest dynamiske,
talentfulle og best organiserte til å stå som vertskap for den, så den ble ofte
lagt dit. Bergen hadde sin ene festivalutgave i 1983, før den året etter ble lagt
tilbake til Haugesund.
Tromsø – filmfest i mørketida
Året etter undertegnede hadde skapt bølger i Haugesund – for 20 år siden skjedde det så noe interessant. På 1989-landsmøtet til Kommunale
Kinematografers Landsforbund i Alta gikk ordføreren i Tromsø, Erlend Rian
BIFF 2009 29
på talestolen og forlangte at Den norske filmfestivalen skulle legges til
Tromsø i 1991. Han fikk ikke viljen sin. Tvert imot ble statuttene for festivalen
nå fullstendig spikret, slik at det ikke lenger skulle være anledning for andre
byer å søke om ”å låne” festivalen et år innimellom – den ble heretter lagt
fast til Haugesund. Imidlertid fikk Tromsø et plaster på såret. De fikk 200.000
kroner til å finne på noe annet. Kinosjef Berg og undertegnede slo oss
sammen allerede der og da i Alta – og i januar 1991 så den første
filmfestivalen i Tromsø dagens lys, med et program nesten utelukkende
bestående av importerte filmer – det beste fra Berlin, Cannes og London ble
invitert til ishavsbyen. Timingen var genial. Festivalen ble arrangert rett før
den første soldagen i Tromsø den 21. januar, som en feiring av nettopp dét.
Og studentene feiret at de hadde fått studielånet! Og at det var lenge frem til
eksamen. Filmfestivalen ble etterhvert en folkefest i Tromsø. Og det var hele
poenget – vi skulle lage en publikumsfestival og ikke en bransjemesse. Og
festivalen hadde potensiale til å skape oppsikt internasjonalt da den var det
diametralt motsatte av Cannes – det var mørkt og metervis med snø ute –
det var bare å komme seg inn i kinosalene!
Festivalmangfoldet kommer
Senere i 1991 kom så flere andre uavhengige festivaler til - først i Oslo. Film
Fra Sør (som en ikke ukjent filmkritiker i datidens Arbeiderbladet kom i
skade for å omtale som Film Fra Før) startet opp i september, og Oslo
filmfestival i november. Festivalmonopolet til Haugesund var definitivt brutt.
I dag har det oppstått en flora av filmfestivaler og mønstringer i Norge – vi
kan telle opp mot 30. Vi har alt fra Skeive dager i Oslo via Femminafestivalen
i Verdal til Samisk filmfestival i Kautokeino – for å nevne noen. Det er som
med TV-monopolet som forsvant (samtidig) i 1991 med TV 2s inntreden – det
var på tide at kinoenes forbund ikke lenger skulle kunne fortsette å legge
lokk over festivaloppstandelsene. Og i motsetning til TV-sleppet, er det
virkelig tale om et mangfold innen filmfestivalfloraen!
Kulturby Bergen 2000
Bergen internasjonale filmfestival ble etter forslag fra Bergen kino vedtatt
opprettet av Bergen bystyre i februar 1999 som del av feiringen av det
europeiske kulturbyåret. Den ble underlagt kinoen og undertegnede fikk i
oppdrag å utvikle den. Selv om jeg hadde hatt veldig frie hender til å
komponere filmfestivalen i Tromsø i åtte år, kunne jeg nå ta fatt med helt
blanke ark og gjøre som jeg ville. Oddleiv Vik og Birgit Pihl ble med på laget
– vi hadde vært sammensveiset siden midten av 80-tallet i Bergen filmklubb
og utgjorde et effektivt trekløver. Det neste som skjedde var møter med
festivalsjefene i Tromsø og Haugesund, begge blant de mest joviale og
humørfylte i bransjen. Vi ble vel ikke enige om annet enn at vi med BIFF
skulle prøve å utvikle en selvstendig profil ulik de to andre. Vi visste vel alle
30 BIFF 2009
at det krevde en viss Fingerspitzgefühl å få til og ikke minst en viss
fleksibilitet fra alle tre, men vi er i hvert fall nokså fornøyde med hvordan
BIFF har utviklet seg gjennom årene. Vi stjal litt av Tromsø ved at vi innførte
et konkurranseprogram bestående av typiske Tromsø-filmer, altså filmer jeg
selv hadde hatt forkjærlighet for der. Det måtte være lov. I tillegg ble dette
utvidet med Cinema Extraordinaire – et program av spesielt interessante
filmer – både typiske filmer à la Tromsø, men også langt mer rocka filmer
som ikke er typiske for Tromsø-programmet. Vi stjal også fra Haugesund og
presenterte en del filmer som kommer, altså førpremierer. Og vi kunne her
boltre oss i filmer fra Venezia og Toronto som var distribusjonsklare og som
Haugesund ikke får vise fordi den festivalen ligger før de to nevnte i tid.
BIFF – dokumentarelskerens førstevalg
Men det heldigste valg vi gjorde i Bergen er nok uten tvil det sterke innslaget
av dokumentarfilmer på programmet. Halve programmet utgjøres nå av
dokumentarfilmer, noe som gjør BIFF ikke bare til landets største
dokumentarfilmmønstring, men også i nordisk perspektiv er vi blant de
største. Den sterke satsingen på denne typen filmer gjør BIFF til den av de
norske festivalene med utstrakt samfunnsengasjement i sin programprofil.
Det er veldig hyggelig å få gode tilbakemeldinger fra våre gjestende
regissører som mener at BIFF ikke står tilbake for mange av de mer kjente
festivalene, så som for eksempel Sundance (selv om vi selvsagt har et
betydelig andel av Sundance-filmer i vårt eget repertoar). Og vi mener selv
at vi har funnet en god oppskrift i denne miksen av fiksjon og dokumentarer.
Jubileumsprogrammet 2009
filmer som inspirerte til opprettelsen av uavhengige norske festivaler
Dessverre er det slik at vi er nødt å sette enkelte begrensninger på oss selv.
Vi kan ikke presentere alt det vi ville av filmer – vi har rett og slett ikke plass
til alt vi kunne tenke oss å vise under festivaldagene. Et jubileumsprogram
må også være begrenset da vi har så mye mer på hjertet av tematiske røde
tråder og viktige enkeltstående filmer. Vi har grublet en del på hva et
tiårsjubileum skulle innebære og har kommet til at å presentere 10 filmer
som vi aldri har vist, men som kom før BIFF ble til, ville være en besnærende
tanke. Dette er alle filmer som aldri kom på kino, men som burde ha blitt
kinovist. Noen av disse 10 filmene er blant dem som inspirerte oss til å ta
bladet fra munnen og forlange et taktskifte i 1988/89. De ble presentert på
filmklubben på 80-tallet. Noen av de andre har vi hentet fra programmet til
filmfestivalen i Tromsø – filmer som var eksempler på at det ble tvingende
nødvendig å opprette festival i Bergen når vi hadde sjansen og det perfekte
påskuddet i 2000. Her er de (se neste side). Gled dere!
BIFF 2009 31
Filmer som inspirerte til opprettelsen av uavhengige norske festivaler
IREZUMI - SPIRIT OF TATTOO
CRAZY LOVE
Regi: Yoichi Takabayashi /
Japan 1982 / 1 t 49 min
(Se side 110)
Regi: Dominique Deruddere /
Belgia 1987 / 1 t 30 min
(Se side 73)
YEELEN
MIN VENN IVAN LAPSHIN
MINNER FRA DET GULE HUSET
Regi: Soleymane Cissé / Mali 1987 / 1 t 45 min (Se side 187 )
Regi: Alexei Gherman / Sovjetunionen 1984 / 1 t 39 min (Se side 126)
Regi: João César Monteiro / Portugal 1989 / 2 t 2 min (Se side 128)
DE DØDE FISKENE
SVANESJØEN: SONEN
BALANTA
Regi Michael Synek / Østerrike 1989 / 1t 23 min Die Toten Fische
(Se side 79)
Regi Juri Ilienko / Ukraina 1990 / 1 t 36 min (Se side 163)
Regi: Lucian Pintilie / Romania 1992 / 1 t 45 min (Se side 60 )
VASKA
MITT LIV MED EN IDIOT
Regi: Alexandr Rogozhkin /
Russland 1993 / 1 t 5 min
(Se side 129 )
32 BIFF 2009
Haggyállógva Vászka
Regi: Péter Gothár / Ungarn 1996 / 1 t
25 min
(Se side178)
DEN NORSKE FILMFESTIVALEN
HAUGESUND
18. - 26. AUGUST 2010
steinariversen.no
DEN NORSKE FILMFESTIVALEN: 18. - 26. AUGUST
AMANDAPRISUTDELINGEN: 20. AUGUST
NEW NORDIC FILMS: 18. - 21. AUGUST
BARNEFILMFESTEN: 22. - 26. AUGUST
(DET TAS FORBEHOLD OM ENDRINGER)
WWW.FILMFESTIVALEN.NO
JERNTEPPEFALL OG DET PLAGSOMME
STØVET SOM ALDRI VIL LEGGE SEG
av Tor Fosse
Det er 20 år siden muren ble åpnet etter at politbyråmedlemmet i det østtyske kommunistpartiet SED, Günther Schabowski snublet i sine uttalelser
da han møtte verdenspressen og TV-medier med direktesending 9. november
1989 og på et spørsmål fra en vestlig journalist sa at det ikke ville være noe
i veien for at ”de nye reisebestemmelsene for DDR-borgere” kunne tre i kraft
umiddelbart. Det vil si at Muren kunne åpnes med øyeblikkelig virkning. Det
var ikke lenge etter at Ronald Reagan hadde holdt tale og sagt på sitt mest
teatralske vis: - Mr. Gorbachev, tear down this wall! Og det gjorde han, om
enn indirekte. Og det var bare en måned etter at Ungarn hadde åpnet sine
grenser mot Østerrike - som det første kommunistregimet som turde.
Berlin
Vi som fulgte begivenhetene på relativt nært hold var nærmest vantro over
at det var mulig at Berlinmuren kunne falle. Den hadde vært urokkelig og
det fremste symbol på at Europa var delt i to blokker, to vidt forskjellige
34 BIFF 2009
verdener. Selv var jeg så overbevist om at hvis det var noe som var konstant
i livet, var Berlinmuren en av de tingene, og jeg må med skam si at jeg aldri
fikk oppleve fenomenet på nært hold, selv om jeg hadde rikelig anledning
som deltaker på Berlinalen i en årrekke. Muren kunne jeg se en annen gang
- neste år, kanskje - om jeg hadde tid til å ta fri en dag fra filmfestivalen. I
dag står det bare en liten flik igjen av muren ved kunstmuséet og
kongressenteret Martin Gropius Bau hvor den såkalte Sektorengrenze (av
myndighetene i øst også kalt Antifaschistischer Schutzwall) faktisk gikk ved
Niederkirchenerstrasse like ved Potsdamer Platz, som før krigen var et
midtpunkt i Berlin og etter krigen var et øde ingenmannsland helt frem til
det gjenreiste seg som et nærmest futuristisk område med Sony Center,
Mercedes Benz-bygningen og ikke minst Berlinale Palatz, hvor vi heldige
inntar gatene, bygningene og kinoene hvert år i februar – og elsker nettopp
dét.
Aldri opplevde jeg muren. I stedet fikk jeg møte en strøm av østberlinere i
gatene i vest under Berlinalen 1990, ti år før Potzdamer Platz var ferdigstilt
på den gamle grensen. Du kunne ikke se det på klærne først og fremst, at
de var fra Øst-Berlin. Det var ansiktsfargen som vitnet om hvem som var
derfra. De var gustengrågrønne i huden. Aner ikke hvorfor, men sannsynligvis var det feilernæring som følge av det sparsommelige kostholdet i
øst, en slags kollektiv mangelsykdom, som må ha vært årsaken. Jeg husker
bare at vi alle var sjokkerte over synet av alle disse grønne menn og kvinner
som like gjerne kunne ha kommet fra Mars. Men de kom altså fra øst – en
fjern distanse dette også – et sted jeg aldri hadde vært og som jeg heller ikke
hadde lyst til å befinne meg. I dag er jeg ofte i Berlin og i øst – det er like
borte i gaten fra Potzdamer Platz! Brandenburger Tor, dette fremste
symbolet på Berlin og dens storhetstid, har stått der så lenge og var faktisk
det eneste som sto igjen, mens alt rundt lå øde etter den utslettende
bombingen av byen fra de alliertes side, den gang da.
I dag er alt rundt byporten bygget opp igjen. Den amerikanske ambassaden
er reist ved siden av og et steinkast unna ligger det nye Hotel Adlon, gjenreist
i nær tro kopi av det opprinnelige hotellet som Hitler bodde på. Men der kan
man ikke bo – det koster en formue for natten. Lenger borte i Unter den
Linden ligger det russiske ambassadekomplekset – det var jo her ØstTyskland ble styrt ifra egentlig, da det het Den Sovjetiske Ambassade. Og på
andre siden av Brandenburger Tor har tyskerne gjenreist Riksdagen og
bortenfor dette ligger regjeringsbygningene hvor østtyskeren og
rikskansleren Angela Merkel holder hus. Og som et siste nytt gigantisk og
vakkert byggverk har den nye Hauptbahnhof blitt lokalisert på den andre
siden av jordet der Merkel kan skue den, om ikke den sveitsiske ambassaden
står noe i veien for utsikten fra hennes vinduer.
Solidaritet..
Tilbake til Unter den Linden – på den andre siden av byporten. I sommer hang
det et gigantisk lerret på en av bygningene like ved den russiske ambassaden
på den andre siden av avenyen. Det vitnet om begivenheter som fant sted i
nabolandet Polen noen måneder før murens fall. Det markerte at det er 20
år siden Solidaritet kom til makten etter å ha blitt etablert i september 1980
som et uavhengig og dermed antikommunistisk fagforbund. Det tok Lech
Walesa og hans forbund nærmere ti år å komme til makten – men hvilken
bragd var vel ikke også dette – å få de polske kommunistene i kne på fredelig
vis! Og som inspirerte Ungarn til det dristige ved å åpne grensen like etter.
..og Paven
Det var egentlig her spiren til kommunismens fall og jernteppets forvitring
startet – i det uregjerlige Polen i det øyeblikk verden fikk høre navnet
Johannes Paul II for første gang 16. oktober 1978. Polen er i likhet med
Ungarn et katolsk samfunn. Bøndene i Polen var religiøse og vanskelige å
styre – de lot seg ikke lede så lett. Og da deres egen landsmann Karol Józef
Wojtyla ble første ikke-italienske pave på 455 år, øynet en hel del polakker
håp om sterkere tilknytning til Vatikanet og dermed også Vesten. Det skulle
altså ta mer enn 10 år før så skjedde, og da ikke bare i Polen men hele det
såkalte Øst-Europa.
Generalsekretæren og hans kulturminister
For 20 år siden opplevde verden et under som skapte forbløffelse både i ”øst”
og ”vest”. I Moskva satt to personer og skuet det hele på avstand, mens de
gradvis må ha følt at de mistet ikke bare kontrollen, men selve det
kommunistiske fotfestet – for godt. De visste nok ikke hva de satte i gang,
Mikhail Gorbatsjov og Aleksandr Jakovlev, men det må ha vært en
skrekkblandet fryd i noen nanosekunder å oppleve at de hadde spent bein
under hele Nomenklaturet – selve det sovjetiske maktsystemet, hvor
Politbyrået og Generalsekretæren hersket på topp. Men mest tror jeg de må
ha følt redsel for hva som ville skje dernest. Ved Jakovlevs død i 2005 sa
Gorbatsjov at ”vi var i stand til å bringe landet til et punkt hvor det ikke var
noe retrettmulighet” – han og hans nærmeste rådgiver.
Propagandisten som oppfant Glasnost
Aleksandr Nikolaevitsj Jakovlev ble født i Korolevo nær Volga i 1923 i fattige
kår. Han var 18 år da Hitler angrep Sovjet og ble skadet stygt i krigen, ble
nærmest invalid og ble en svoren antifascist og siden medlem av kommunistpartiet. Han steg raskt i gradene, men kunne være frittalende på den måten
at han kritiserte systemet han var en del av. I 1958 ble han likevel sendt til
USA for å studere ved Colombia University – et tydelig tegn på at han var
svoren kommunist og kunne stoles på. Da han returnerte året etter skrev
han mange innlegg om sin avsky for amerikansk politikk hva gjelder
sosiologi, økonomi og utenrikspolitikk. Fra 1965 til 1973 var han i
Propagandepartementet, som han ble leder av. Imidlertid, inspirert av
Krusjstjov tidlige og ”hemmelige” tale mot Stalins hensynsløshet, skrev han
i 1972 en artikkel i det viktige maktorganet Literaturnaya Gazeta, hvor han
kritiserte nasjonalisme og sjåvinisme, inkludert russisk sådan. Etter kort tid
var han plutselig blitt ambassadør til Canada, hvor han ble ”i utlendighet” i
hele ti år (men godt likt av canadierne). Det var her han møtte Gorbatsjov da
BIFF 2009 35
sistnevnte hadde steget omtrent til topps og brakte ham hjem da han ble
Generalsekretær. Jakovlev ble kulturminister og arkitekten for Glasnost
(åpenhet) og Perestroika (endring, rekonstruksjon). Han ble rett og slett
Gorbatsjovs høyre hånd (og muligens også venstre hjernehalvdel). Ved
Jakovlevs begravelse deltok Putin og sa at Jakovlev hadde vært avgjørende
viktig som den som bidro til fornyingen av demokratiet, utviklingen av det
sivile samfunn og etableringen av en rettsstat. Tre momenter Jakovlev selv
mente Putin hadde rasert.
Jernteppet rakner
Da ting begynte å skje i østblokken, rådet Jakovlev Generalsekretæren til å
sitte stille i båten, mens Generalsekretærens utenriksminister Eduard
Shevarnadze fra Georgia heiet på dem som ville rive muren. Det hadde
allerede blitt tydelig at Gorbatsjov ikke lengre ville være Erich Honeckers
koryfé i Øst-Tyskland. Det var ett av de første tegnene på at her var det fritt
frem og som vel førte til at Ungarn tok affære. Det var lenge siden 1956 da
Ungarn opplevde den tragiske invasjonen der, fra Sovjetarméen, etter et
første forsøk på tøvær fra myndighetenes side. Og det var også lenge siden
Aleksander Dubcek forsøkte å menneskeliggjøre kommunismen i
Tsjekkoslovakia ved å løsne på jerngrepet, den såkalte Praha-våren. Akkurat
dette kan du faktisk få med deg om du ser BIFFs interessante, amerikansk
produserte dokumentarfilm THE POWER OF THE POWERLESS, fortalt av
Jeremy Irons – om nettopp Praha-våren og mye mer.
Jeltsin - maksimal uflaks, eller et uunngåelig ran?
Gorbatsjov og hans regime innså at de ikke kunne vinne vesten. Jakovlev
hadde 10 år i Canada bak seg og innså at slaget var tapt. Han var vel også
blitt vant til den vestlige verdens (relative) velstand. De innså nok sikkert
begge at det såkalte kommunistiske regimet var pill råttent, men fryktet
kaos. De så at USA vant romkappløpet og at de også ville vinne
våpenkappløpet når Reagan skulle realisere dette i verdensrommet. Da Boris
Jeltsin kom til makten ved å stikke pekefingeren i brystet på Gorbatsjov i full
offentlighet i Dumaen, inntraff likevel kaoset. Den sterkt alkoholiserte
36 BIFF 2009
presidenten ga en av verdens største sivilisasjoner på båten. De som var på
rett plass til rett tid karret til seg enorme rikdommer og rettigheter og
samfunnet ble delt mellom de nyrike, ofte gangstere eller de som opererte
helt på kanten av loven, og alle de andre, som gled ned i bunnløs fattigdom
og fikk oppleve at de rettigheter de hadde under den såkalte kommunismen
bare forsvant som dugg for solen - eller på Jeltsins vodkaglass. En film som
Andrej Konsjalovskijs RIABA, HØNA MI fra 1994 er et godt døme på hva som
egentlig skjedde på bunnivået i samfunnet, mens Pavel Loungines
OLIGARKH (se biff.no/2003) fra 2002 kommenterer eminent hvordan de
nyrike turet på. Og gjør det ennå.
Øst-Europa blir Sentral-Europa
Det tok ikke lang tid etter murens fall før østeuropeerne ønsket å fjerne det
stigmatiserende ved begrepet Øst-Europa og alt dette hadde stått for under
kommunismen og bak jernteppet. For bare ti år siden deltok undertegnede
på et internasjonalt kurs innen kulturplanlegging med base i Brüssel. Vi var
ca. 25 elever fra øst og vest. Allerede da ville våre medstudenter fra øst ikke
høre mer snakk om dette, men kalte seg deltakere fra Sentral-Europa. Det
var flere fra de baltiske statene, fra Polen, Russland, Bulgaria, Romania,
Slovenia, Kroatia og Serbia. Selv havnet jeg i det urolige ”balkanhjørnet” i
klassen, for jeg trivdes bedre der enn med de vestlige elevene. I år har vi
gleden av å vise flere meget sterke spillefilmer fra nettopp Balkan og
humoren er den samme svarte som jeg selv opplevde i 1998/99 i klassen.
Midt under den amerikanske bombingen av Serbia befant vi kursdeltakerne
oss i Delfi i Hellas, hvor vi hadde eksamen. Den 25 år unge Ivana fra Beograd
fortalte at innbyggerne hadde brukt tape på vinduene diagonalt og i kryss,
for at de ikke skulle knuse av lufttrykket. De sto på gaten etter bombingen
og så på husblokkene og alle de tapede vinduene. Beograds innbyggere kalte
det ”Windows 99” – nok en velsignelse fra USA.
Det tidligere Jugoslavia
Den rykende ferske serbiske DJEVLEBYEN av Vladimir Paskaljevic tar oss
med til nettopp Beograd – Djevlebyen, som han kaller den - og er en av de
Made in Hungaria
Vårt eget liv
beste filmene fra vårt Sentral-Europa-program. Det er en til tider grim
skildring av lovløse tilstander, men den svarte humoren og de mange fine
personskildringene gjør den til en perle av en film. En by som er blitt jevnet
med jorden av 30 forskjellige arméer opp gjennom tidene er forståelig nok
bebodd av innbyggere med behov for nettopp denne form for humor til å
forsvare seg med.
Vi tar med flere filmer fra det tidligere Jugoslavia her. Landet er jo spesielt
interessant fordi det gikk fullstendig i oppløsning i motsetning til de andre
nasjonene (med unntak av den fredelige splittelsen mellom Tsjekkia og
Slovakia 1. januar 1993). BUICK RIVIERA er laget av den kroatiske autøren
(står for både manus og regi) Goran Rusinovic. Denne samproduksjonen
mellom Kroatia, Bosnia-Herzegovina, Tyskland og USA tar for seg livet i
utlendighet, nærmere bestemt når to bosniske immigranter til North Dakota
møtes i et øde og goldt vinterlandskap. Den ene er serber, den andre muslim
og mistroen er til å ta og føle på. Dette er vinnerfilmen fra Sarajevo-festivalen
i fjor. En annen kroatisk regissør er Arsen Anton Ostojic. Han har begått den
sterke INGENS SØNN - en samproduksjon med Slovenia - om en
krigsveteran som har mistet begge beina og hans far, en berømt politisk
fange i det tidligere Jugoslavia, som vil stille til valg i Kroatia, men blir
gjenstand for utpressing.
Polen
Jeg nevnte Polen som det land i øst som var først ute i demokratiserings prosessen i og med Lech Walesa og Solidaritets seier 24. august 1989. I den
polske filmen VÅRT EGET LIV av Michal Rosa får vi servert den utrolige
historien om hvordan en kvinne i sekstiårene ser et TV-intervju med en
historiker som røper at hennes ektemann var hemmelig agent og giftet seg
med henne for å spionere på familien, da hennes far var en kjent politiker.
Med den tyske filmen DE ANDRES LIV friskt i minne, blir det ikke vanskelig
å finne festivaltittel på dette psykologiske drama, nemlig VÅRT EGET LIV.
Polsk filmproduksjon har tradisjonelt holdt svært høyt kvalitetsnivå – tenk
bare på mesteren Krzysztof Kieslowski! En nederlandsk bekjent er
filmskaperen Jos Stelling og han fortalte meg at årsaken til at nettopp Polen
og Ungarn holdt høy standard i øst var den katolske arven, slik Stelling også
er katolikk. ”Vi kommuniserer ikke direkte med Gud, dialogen går gjennom
våre helgener – noe som utvikler vår fantasi i betraktelig høyere grad enn
dere protestanter” var hans ubeskjedne teori.
Journalists
Ungarn
For å løsne litt opp i vår inngående og seriøse presentasjon av filmer fra den
tidligere østblokken, har vi tatt med flere komedier. MADE IN HUNGARIA av
Gergely Fonyo er noe så sjeldent som en musikalkomedie i ren Grease-stil
(!), som beskriver tilstandene i landet under kommunismen slik situasjoner
og relasjoner mellom folk må ha fortont seg i all sin absurditet. Den er også
sjelden på den måten at ungarsk film opp gjennom årene har vært spesielt
rikt på tungsinn og tristesse – det er nok å nevne en regissør som Béla Tarr.
Samtidig må en kunne si at ungarsk film har ligget omtrent lengst fremme
hva gjelder kvalitet i produksjonene.
Romania
Når vi først er inne på komedier, er vel rumenske GYLNE TIDER den som har
gjort størst furore av alle disse østblokkfilmene etter premieren i det
prestisjefylte Un Certain Regard i Cannes i år. Denne herlige antologien eller
ensemblefilmen beskriver hvordan livet var for rumenerne på 80-tallet da
Ceausescus politikk og reformer førte til økonomiske nedgangstider og
innbyggerne måtte spare på alt fra strøm (kun 40 wattspærer var tillatt), det
ble innført rasjoner på bl.a. kjøtt, sukker, egg og bensinforbruket ble holdt
på et minimum. GYLNE TIDER tar for seg denne triste perioden i landets
historie, fortalt med glimt i øyet, slik at mye av filmen blir sterkt
lattervekkende i all sin satire.
FRANCESCA av Bobby Paunescu er derimot en samtidsskildring som fikk
æren av å åpne Veneziafestivalens ”Horisonter” nå i september og er en av
mange filmer om forhåpningsfulle sentral-europeere som drømmer om et
nytt liv i vest. Den er klar og tydelig og et temmelig viktig innlegg i vår
samtidsdebatt om innvandring og da spesielt om Norge og Vestens forhold
til rumenere. Vi har forøvrig tatt med mesterregissøren Lucian Pintilies
BALANTA fra 1992 som del av vår jubileumsprogram (se jubileumsartikkel),
en film som gjorde spesielt stort inntrykk i fortiden og i sin beskrivelse av
Ceausescus Romania. Den må du ikke gå glipp av - det er eneste sjanse du
har for å se den!
Tsjekkia
Vi nevnte dokumentarfilmen THE POWER OF THE POWERLESS på
programmet. Den tsjekkiske tragikomiske ENGELSKE JORDBÆR av Vladimir
Drha tar også for seg invasjonsdagen 21. august 1968, men denne gangen
er det altså tale om en spillefilm. Den beskriver på fortreffelig vis hvordan
BIFF 2009 37
Djevlebyen
Francesca
denne tragiske begivenheten endret det moderne tsjekkoslovakiske historie
med forferdelige konsekvenser for hele generasjoner. Vi som har fulgt
tsjekkisk filmproduksjon opp gjennom årene, såvel som andre filmland i
Sentral-Europa, har ikke unngått å se en klar forskjell mellom de dystre
historiene fra for eksempel Ungarn kontra tsjekkernes mer lekne
filmskapere, som gjerne har boltret seg i komedier og lystspill, selv om
mange seriøse filmer selvsagt har dukket opp også her – blant annet fra
regissører som Jiri Mentzel og Milos Forman som de fremste eksponenter
fra landets filmhistorie.
Albania
Vi har også valgt å ta med noe så sjeldent som en vellaget albansk film i
forbindelse med feiringen av jernteppets fall. Den siste kommunistbastion
ble nettopp Albania – også kalt ”Kommunismens fyrtårn i Europa”! Det mest
nedverdigende norske filmbyråkrater på 80-og 90-tallet kunne sammenligne
noe land med I Europa var jo nettopp Albania. Ett eksempel var det
kommunale kinomonopolet, et annet var filmskoleringen, hvor det het seg
at Norge ikke hadde filmskoleutdanning – på linje med Albania, ble det sagt
foraktfullt. (Men akkurat dét ordnet seg jo da regningen skulle gjøres opp
etter idrettsnasjonen Norges Lillehammer OL.)
Vi fant en utmerket film fra Albania på den eminente filmfestivalen i
tsjekkiske Karlovy Vary i år. Den heter som det seg hør og bør ALBANSK
VENDETTA og er en historie noenlunde løsrevet fra øst-vest-problematikk
og jernteppe. Den omhandler blodhevn og dilemma knyttet til denne urgamle
tragiske uskikken som fremdeles eksisterer i landet. Men det er en god film
og en sterk historie vel verdt å få med seg.
Øvrige forhenværende ”østblokkland”
Vi kunne ha dekket hele det store området kalt Øst-Europa, men det er det
simpelthen ikke plass til i en slik setting som BIFF er. Vi hadde et lønnlig håp
om også å ha med et bulgarsk bidrag, men grunnet rettighetsproblematikk
blir ikke dette en realitet. Imidlertid var det en bulgarsk film som vant
hovedprisen på BIFF i 2008 – VERDEN ER STOR OG FRELSEN LURER RUNDT
HJØRNET. Vi hadde også håpet å kunne ha med bidrag fra Slovakia og det
fattigste av de europeiske land, Moldova, men så har ikke skjedd. Når det
gjelder Makedonia, hadde BIFF et bidrag herfra i fjor, nemlig JEG ER FRA
TITOV VELES.
38 BIFF 2009
Gylne tider
De baltiske stater
Videre er det grunn for alle baltere å kritisere oss for å ha ”glemt” disse
landene – det har vi altså ikke og håper å komme tilbake ved neste korsvei
med en fyldigere presentasjon herfra. Det er jo underlig at Bergen og
Vestlandet er så fjernt fra de baltiske stater som vi tross alt synes å være –
rent geografisk, når mye av diskusjonene om Norden innlemmer nettopp
Estland, Latvia og Litauen i denne sammenhengen.
Ukraina
Også når det gjelder det svære Ukraina har vi kommet til kort i år, selv om vi
opp gjennom årene har presentert flere filmer herfra – og også i Tromsø. Og
tross alt har vi den første ”ekte” ukrainske filmen på BIFFs
jubileumsprogram – SVANESJØEN: SONEN av den kjente filmskaperen Jury
Ileinko. Den er vel verdt billetten og beretter historien om en dissident som
rømmer fra en fangeleir og søker tilflukt i en hammer og sigd-statue i metall.
Det er en symbolmettet film på den tid KGB fremdeles hadde stor kontroll,
men altså ikke nok til at Ilienko ikke klarte å filmatisere Pradjanovs manus
i 1990, samme sommeren som sistnevnte døde.
”Rust Never Sleeps”
- Neil Young
Når et blytungt jernteppe faller, vil vi jo måtte finne restene av det et sted.
Dessverre for hviterusserne ble det deres skjebne å ta imot
metallskraphaugen, hvor de fremdeles er kuet av diktatoren Lukashenka,
som synes å ha full kontroll over maktapparatet og det militære. Men i trygg
forvissning om at historien viser at et diktatur før eller siden faller, venter vi
på hviterussernes frihet og hyller landets modige journalistdissidenter som
vi stifter behørig bekjentskap med i dokumentaren JOURNALISTS. Og som
et aldri så lite scoop har vi satt den sammen med den kubanske STILLE
SONE, en film som medførte opptøyer i Havana i desember da den ble vist
offentlig på festivalen der – som ett av de første varsler om tøvær i anmarsj
også på Cuba, hvor den lange kysten er klar til å ta imot jernteppet når det
kastes i havet om kort tid.
24-31
24
- 31 OKTOBER
O
OKT
KTTOBE
ER
www.billettservice.no/
www
w. billettser vice.
e no/ tlf: 8
e.
815
15 33 1
133
33
posten/narvesen/7-eleven/apollon/
posten/nar vesen/7-ele
/7-eleven/
/apollon/
www
w.myspace.com/bimf
m/bimff 2009
www.myspace.com/bimf2009
GORAN
BREGOVIC
B
REGOVIC
C
and the Wedding&
Wedding & Funerall Band
Ba
and
HUUN-HUUR-TU
U
ZZIGGI
IGGI
& the Renaissance
Orchestra
Or
rchestra
RUKMINI
CHATTERJEE
CHA
TTERJEE
E
DAM
DA
M RE
FLIFLET/HAMRE
FLIFLET/HAMR
DOZO
TRIAKEL
TRIAKE
EL
MOUSSA DIALLO TRIO
TRIIO
TTANGUEROS
ANGUEROS DE NOR
NORTE
T
TE
STEIN & MAR
MARI
RI
RAZIKA
VOKSNE
VOKSNE HERRERS ORKESTER
ORK
KESTER
1COMBO
982TANGO
1982
TANGO
ANG
GO
HOVEDØEN
HO
VEDØEN SOCIAL CLUB
C
HEINE KLEINE
E&
POLKA BJØR
BJØRN
RN
STØTTET AV:
AV:
I SAMA
SAMARBEID
ARBEID MED:
Film, land og bølger
av Tor Fosse
Uzak
Festivalprogrammerere blir ofte kritisert for å finne opp trender og tendenser
– såkalte ”bølger” som det kanskje ikke er belegg for. For eksempel blir det
fra tid til annen ”oppdaget” ”nye” ”filmland”, som andre mener det blir helt
feil å holde frem som fenomener. Til vårt forsvar vil vi gjerne si at det i hvert
fall må kunne være lov å være begeistret når vi ser tendenser til slike bølger.
Vi snakket gjerne på 70-tallet om en ny tysk bølge av unge talentfulle
filmskapere som ville noe annet og mer enn sine forgjengere. Rainer Werner
Fassbinder, Wim Wenders og Werner Herzog var blant de ledende her. På
80-tallet så vi oppblomstringen innen australsk film – det var snakk om at
en australsk filmbølge fant sted over noen år før den faktisk la seg igjen,
mener vi å kunne konstatere. På 90-tallet var det spesielt iransk film som
sto i fremste rekke på internasjonale filmfestivaler verden over – filmer som
ble hyllet av et nærmest unisont filmkritikerkorps. Filmskapere som Abbas
Kiarostami, Jafar Panahi og Mohsen Makhmalbaf var blant de fremste
eksponenter for et nytt filmspråk som nådde ut til de fleste verdenshjørner
på de mest prestisjefylte festivaler og siden til mange av de mindre
internasjonale mønstringene også. Ved inngangen til vårt nye århundre er
det i første rekke Argentina som har markert seg med en rekke forbilledlige
filmer og en filmindustri som har imponert, selv om dansk film også har vært
40 BIFF 2009
langt fremme internasjonalt, også på 90-tallet. Sør-Korea har vist seg som
et interessant filmland på 2000-tallet, selv om det går litt i rykk og napp der.
I øyeblikket ser det ut til at den sørkoranske filmen igjen er på vei opp fra en
bølgedal som har vart i et par år. De som i øyeblikket likevel har mest vind i
seilene når det gjelder lovende nye uttrykk er tyrkiske og rumenske
filmskapere, og kanskje aner vi kan hende at det holder på å skje et taktskifte
også innen belgisk filmproduksjon?
Hvilke mekanismer er det som råder og sørger for at det tilsynelatende
”plutselig” skjer et taktskifte innen ulike nasjonale filmproduksjonsmiljøer?
Vi tror det er flere forskjellige forklaringer og ikke de samme mekanismene
som inntreffer over landegrensene. Det er ikke nødvendigvis de samme
rammeforholdene i argentinsk og sørkoransk film som fører til samme type
oppblomstring av kvalitet i form og uttrykk, innhold og historiefortelling.
Sovjetisk film på 70- og 80-tallet var preget av en del sterke, talentfulle
regissører så som Andrej Tarkovskij, Elem Klimov, Alexei German, Sergei
Paradjanov og mange andre før perestroikaen satte inn og hele unionen til
sist ble oppløst. En del teorier har tatt for seg det faktum at et under-
trykkende regime synes å avle stor kunst i form av symbolbruk i
fortellingenes form og innhold – kunst som ikke nødvendigvis blir forstått av
makthaverne – men som kritikere og publikum legger betydninger inn i på
en helt annen måte enn dem. Slik var det ofte i Sovjet, hvor flere av
filmskaperne førte dialog med tilskueren på et annet nivå enn makteliten
forsto. Det sies for eksempel at en film av Tarkovskij ble tatt av plakaten
nokså umiddelbart da myndighetene oppdaget lange køer av folk som ville
se hans nyeste film. De visste ikke hvorfor hans film var populær og
ettertraktet – men noe måtte det være, så det var like godt å avlyse videre
forestillinger.
Videre, om vi ser på Iran og dets betydelige filmindustri, kan vi trekke
lignende sammenhenger mellom undertrykkelse, sensur og kunstutfoldelse
på et nivå som går myndighetene hus forbi. Men er dette riktig? Kunne en
ikke like gjerne si at den sovjetiske film hadde stor betydning på 70- og 80tallet nettopp fordi kommunismen ga gode vekstbetingelser for
filmindustrien og hvor en filmskaper som Tarkovskij kunne gå hen og lage
filmen sin om igjen om han ikke var fornøyd med naturens egen lyssetting
etter de første sekvensopptakene? Og derved skapte mesterverk på
mesterverk? Vel, vi vet at han emigrerte og laget film i Italia med den
megetsigende tittelen NOSTALGHIA, som på russisk er nokså
sammenfallende med begrepet ”hjemlengsel” – så Tarkovskij var nok ikke
den som hadde det lettest hjemme. Andrej Konchalovskij emigrerte til
Hollywood. Mens Sergej Paradjanov kanskje var den som ble mest
undertrykket og forfulgt - han var jo i tillegg homofil.
Undertrykkingsmekanismer er kanskje en av mange forklaringer på at
filmskapere finner andre måter å uttrykke seg på. I Argentina derimot, skjer
det paradoksale at hele landets økonomi kollapser og opp av asken reiser
en talentfull filmindustri seg som gjør en hel verden overrasket. Ikke aner vi
hva det er som skjer der nede, men det er klart at argentinerne har sterke
bånd til Spania og spansk filmproduksjon, så mye av fagfunksjonene holder
høy kvalitet i en osmotisk vekselvirkning mellom de to lands industrier.
Likevel, det spansk film ikke i så stor grad som argentinsk makter å
fremmane, er den lekende, talentfulle historieberetningen og de gode
manuskriptene.
Når det så gjelder Romania, er det nærliggende å sammenligne med
argentinske forhold – også her er det tale om en svak nasjonal økonomi som
likevel fostrer det ene store talentet etter det andre innen regi, manus og
mange andre funksjoner. Filmen GYLNE TIDER, som hadde verdenspremiere
i det prestisjefulle Un Certain Regard-program under årets festival i Cannes,
er satt sammen av episoder fra Cristian Mungiu og hans vennekrets av
filmskapere. De holder alle høyt nivå og flere er svært underholdnede i all
sin svarte humor. Men så har da også landets mange filmfortellere mye på
hjertet – de har som sine naboer et skjebnefellesskap, hvor det ligger mange
historier og venter på å bli fortalt om en epoke som må ha fortont seg
temmelig absurd og tragisk. Vi har også hentet inn den rykende ferske
FRANCESCA som hadde verdenspremiere i Venezia i september og som
forteller en samtidshistorie om et fenomen som er dagligdags – om
forhåpningsfulle rumenere som tror lykken venter dem i utlendighet i vest.
Mer om dette i temapresentasjonen vår om 20 års-jubileet for jernteppets
oppløsning.
Nostalghia
Tyrkisk filmproduksjon
Tyrkia. Landet som er i ferd med å bli europeisk og blir i så fall den største
nasjonen i fellesskapet. Tyrkerne har mye å ta igjen om de skal lykkes i å
integreres i EU – ikke minst hva gjelder forholdet til minoritetene og undertrykkelse av befolkningen. Tyrkia fremstår fremdeles som en politistat og
angsten er aldri langt unna i bybildet og på landsbygden. Undertegnede har
fulgt Istanbul internasjonale filmfestival i en årrekke og blir stadig overrasket
over mange forhold ved samfunnet der. Men først og fremst blir jeg godt
mottatt av vennlige mennesker, selv om jeg har opplevd kurdiske venner bli
svært ille behandlet. Imidlertid tror jeg ikke at kulturboikott er veien å gå,
snarere tvert imot. Det er bedre å bli kjent med et land som Tyrkia ved å prøve
å finne ut av dens mentalitet om en har anledning til det, enn å snu den kalde
skulder til. Filmfestivalen i Istanbul overrasker ved å presentere gull fra tid
til annen - filmer som finnes her og ikke så mange andre steder vi årlig
oppsøker. Det er alltid noen filmer som skiller seg ut i Istanbul og som vi tar
med oss hjem til Bergen. I år for eksempel franske DET STILLESTE VANN,
som vel er den mest ekstraordinære filmen på hele programmet hva gjelder
allmen tilgjengelighet. Den er ikke av de mest kommerse filmene på
programmet, for å si det mildt.
Når det gjelder tyrkiske filmer, derimot, har jeg i løpet av årene ikke funnet
BIFF 2009 41
Film, land og bølger
4 måneder 3 uker 2 dager
mange som har gått gjennom nåløyet. Men jeg har fulgt en tyrkisk filmskaper
som helt klart er et stort talent og det er den istanbulske Reha Erdem. BIFF
2000 presenterte hans film fra 1999, KAC PARA KAC, som vi kalte
SJELEKVALER. Vi prøvde å få hans film fra 2006, BES VAKIT, men den falt
dessverre ut av programmet. Nå har vi derimot gleden av å presentere HAYAT
VAR fra 2008 som på engelsk heter MY ONLY SUNSHINE og inngår i vår
presentasjon av nyere tyrkisk film.
Øvrige tyrkiske filmer vi har vært innom har ikke holdt den samme kvalitet,
med unntak av Nuri Bilge Ceylans UZAK (2002) som vi presenterte på BIFF
samme år og kanskje også Yesim Ustaoglus GÜNESE YOLCULUK (1999) som
internasjonalt het JOURNEY TO THE SUN. Som programmerer for
filmfestivalen i Tromsø på 90-tallet hadde jeg også gleden av å presentere
Dervis Zaims TABUTTA RÖVASATA fra 1996 – med den mystiske tittelen
SALTOMORTALE I EN LIKKISTE.
I år hadde jeg gleden av å stifte bekjentskap med en rekke gode tyrkiske
filmer, så pass mange at vi ikke kan vise dem alle, men har gjort et nennsomt
utvalg. Eksperter på tyrkisk film vil kanskje si at valget er noe overraskende,
men vi har lyst å fremheve noen som ikke nødvendigvis de store festivalene
velger, mens de som er allment kanonisert allerede kan andre ta. Dette er
for eksempel trilogien til Semih Kaplanoglu, hvor to er ferdigstilte: YUMURAT
(EGG) fra 2007 og SÜT (MELK) fra i fjor. En annen film som omhandler
forholdet mellom en muezzin – en religiøs utroper (fem ganger i døgnet, du
vet) og en ung katolsk kvinne som aspirerer til å bli nonne. UZAK IHTIMAL
(WRONG ROSARY) vant en viktig pris i Rotterdam, som igjen er en viktig
festival, uten tvil, men vi velger annerledes på grunn av plassmangel.
Tre nye tyrkiske filmer til BIFF
Reha Erdems MY ONLY SUNSHINE er allerede nevnt. Den som vant den
nasjonale konkurransen i Istanbul skal vi også presentere. Den ferske filmen
fra 2009 heter hos oss MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN – Azli Özges
KÖPRÜDEKILER og viser det moderne Istanbul gjennom tre menns
tilknytning til den berømte broen. Både Erdem og Özge har lagt historien til
42 BIFF 2009
Aguirre
storbyen, mens den tredje, Özcan Alpers SONBAHAR tar oss med til
hjemstedet nord-øst i Tyrkia ved Svartehavet, i Rize-provinsen, hvor dialogen
foregår på hemsin-dialekten. Filmen beskriver med andre ord en
minoritetbefolkning med nære bånd til Georgia. I tillegg er den politisk i den
forstand at den noe selvbiografiske historien beretter om en mann som var
aktivist i sin ungdom og var fengslet i et av de mest tøffe fengselsavsnitter i
Tyrkia i en årrekke. Han blir utskrevet på grunn av sviktende helse og drar
hjem til landsbyen han kom fra. Vi har valgt å kalle filmen TIDLIG HØST.
Overraskende nok er filmen i stor grad finansiert av tyrkiske myndigheter.
Hva er skjedd i tyrkisk film?
Hva er årsakene til at tyrkisk film ”plutselig” er i skuddet som aldri før? Nok
en gang kunne vi påstå at undertrykkelse og svak samfunnsøkonomi kunne
være forklaringen, men vi tror jo ikke helt på dette, hverken for Tyrkias del
eller når det gjelder de andre nevnte lands tilfeller. Det blir for søkt, for
enkelt, ja nærmest spuriøst eller bare som tilsynelatende sammenhenger.
Men hva er skjedd innen filmindustrien i Tyrkia de siste årene – hva skyldes
”den” ”nye” ”bølgen”? Her er et forsøk på forklaringer, etter å ha konferert
den nære historie og kilder som mener å ha greie på det.
Dagens Istanbul
Før vi gir oss historiske føringer i vold, litt om dagens situasjon. Det er
spesielt i Istanbul den nye generasjonen har sitt opphav og utspring.
Riktignok kan mange debutanter rundt omkring i landet nyte godt av
fondsmidler på i overkant av en million kroner. Men i Istanbul har det siden
1990, da TV-monopolet forsvant, grodd frem kommersielle TV-kanaler. Og
med disse blir det mer aktivitet, ikke minst innen reklamefilm, men også for
eksempel musikkvideoproduksjoner. Dette medfører flere muligheter for å
få lånt utstyr til opptak og postproduksjon til rimelige priser i storbyen.
Istanbul opplevde også fremveksten av små uavhengige filmdistributører de
senere årene, noe som fremmer regional filmproduksjon. For mange er det
kortfilmer som teller, det er selvsagt her en trener seg til langfilmformatet
en dag kanskje blir en realitet og ikke bare en drøm. Dessuten har de nye
mediene – først og fremst internett (her som alle andre steder) medført nye
Film, land og bølger
La Cienaga
muligheter for å nå ut med filmene og digitalfilmproduksjon har
demokratisert filmfaget over hele verden. I tillegg har media i Istanbul viet
filmproduksjon og den voksende bransjen mye oppmerksomhet, noe som
igjen bevisstgjør kinopublikummet – ikke ulikt situasjonen her til lands. Det
er altså et driv i byen og det fins mange filmskapere som driver på med
manusskriving og våger å stå frem og mene noe også om de politiske
forholdene i landet. Istanbul vil bevise sin modernitet og at landet er rede
for EU. Et moderne medium som film er en viktig ingrediens i å nå et mål
som dette.
Men hvordan kom Istanbul og Tyrkia hit? Finnes det forklaringer på landets
oppsving i kvalitetsfilm herfra? Igjen har vi fått vite en del interessante
aspekter ved landets nære historie.
Det tyrkiske filmfondet nedlegges på 80-tallet
På 80-tallet og før dette, eksisterte det et slags statlig filmfond som het
Yesilcam og som sto for at et betydelig antall spillefilmer ble produsert årlig.
Melodrama og komedier med de store tyrkiske filmstjernene var dagens
melodi og Yesilcam hadde klare målsetninger med krav og retningslinjer til
sine produsenter. Bare et fåtall filmskapere som Ömer Kavur, Erden Kiral
og Yavuz Özkan sto for den uavhengige produksjonen. Men på 80-tallet
forvitret fondet og de økonomiske kranene ble skrudd til mot slutten av tiåret.
En ny generasjon filmskapere måtte finne nye muligheter for å lage film med
annen type finansiering enn den statlige. Dermed ble også de estetiske
tilnærmingsmetodene annerledes.
Saltomortale i en likkiste
Tittelen på Dervis Zaims film fra 1996 gir egentlig mening når en skal prøve
å finne et uttrykk for hva som skjedde. Dette er eksistensialisme så det
holder – en film om en hjemløs biltyv i Istanbul, en slags urban nomade, som
holder til i ruinene nedenfor keiserpalasset Topkapi. Vi ser verden gjennom
hans menneskesinn – han har verken forståelse for eiendomsrett eller skillet
mellom den offentlige og private sfære, slik vanlige folk tenker. Zaim
utforsker grundig ulike kameraposisjoner ved å kombinere opptak mellom
Saltomortale i en likkiste
indre og ytre spenninger, mellom off-screen space og til tider nærmest
agorafobiske perspektiver. Han synes å ville synliggjøre noe som i
utgangspunktet er usynlig – grensene som skiller beboere i storbyen fra
hverandre – storbylivet dissekert på sett og vis. SALTOMORTALE I EN
LIKKISTE banet på mange måter vei estetisk for de som kom etter – det ble
stadig mer oppfinnsomhet og kreativitet i fortellergrepene hos tyrkiske
regissører.
Eksistensialisme og identitet
Mangelen på kontinuitet og også frihet fra myndighetenes dogmer for
filmproduksjon førte tyrkisk film ut i et bredt anlagt register av filmkategorier
innen alle sjangere. Det var som om et kulturelt hukommelsestap hadde
gjort seg gjeldende – det gamle filmspråket og de lettvinte beretningene var
glemt – nå var tiden inne for å mene noe om samfunnet Tyrkia (selv om vi
ikke skal glemme at innimellom hadde landet opplevd enkelte unntak
tidligere – det er nok å nevne kurderen Yilmaz Günei og hans YOL fra 1982,
samt Zülfi Livanelis JORD AV JERN, HIMMEL AV KOBBER (YER DEMIR, GÖK
BAKIR) fra 1987).
Det var duket for mer sosiopolitiske filmer hvor ingredienser som skjult vold,
fordommer, diskriminering og identitetskrise var sentrale stikkord. Mangel
på tilhørighet, følelser som ble tilbakeholdt, beskrivelser av folk som var i
utakt med samfunnsnormer og ikke minst identitet i limbo, eller et sjelelig
vakum, danner grobunn for sterke skildringer om forholdet mellom
urbanisme og provins, etnisitet kontra politikk, fornuft kontra det irrasjonelle,
religion kontra verdslighet – you name it.
Eksempelet Nuri Bilge Ceylan
Så er det til syvende og sist dette kunst handler om – ikke nødvendigvis kunst
for kunstens skyld, men mer kunst for samfunnets skyld. Og sentralt i dette
er altså filmskaperen, som nå også er autør – den som skaper historien selv,
regissøren som manusforfatter og filmer det hele. Vi kommer nok ikke unna
Nuri Bilge Ceylan, siden han er den som er mest ”verdensberømt” av dem
alle i dag. Hans filmer er regnet blant de mest oppsiktsvekkende
BIFF 2009 43
Film, land og bølger
Bes Vakit
eksistensialistiske av dem alle, en slags tyrkisk Andrej Tarkovskij, i hvert fall
tror vi han mener det selv. Men forskjellen på Tarkovskij og Ceylan er i mine
øyne stor, ikke minst fordi den russiske mester var dypt religiøs og hadde
håpet som sin lysende rettesnor gjennom hele kunsten sin og alt han sto for
bar preg av en intens transcendental bevissthet, noe som nedfelte seg i de
unike tablåene han fremmanet på lerretet. Ceylan, derimot, prøver å lage
lignende bilder, men de har ikke den samme sjel – ikke ennå, i hvert fall selv om de har utsøkt kraft i mange tilfeller (og vi ser han virkelig anstrenger
seg). Vi velger likevel å trekke frem Ceylan som den fremste eksponenten
for tyrkisk film i dag, fordi hans skildringer tematisk sett er så viktige for å
forstå den tyrkiske mentalitet, selv om mange finner ham for introvert og
privat. Det er noe med hans forhold til fortid og nåtid, til minner og avmakt
som gjør ham interessant. Det er som om han er på konstant jakt etter
fortiden, sannsynligvis for å finne tilbake til noe tapt, en tid som ikke kan
komme tilbake, men som han vil stadig identifisere seg med. Og så er det
forholdet til sine nærmeste, til kjærlighet som går feil, til løgn og sannhet
som krysser sine spor. Hans selvrefleksjon (og sannsynligvis biografisk
nærhet til stoffet) er inngående og melankoli er gjennomgangstonen. Han
er også på leting etter det autentiske og finner bare det overfladiske i alt og
alle – ikke minst i seg selv. Hver gang Ceylan prøver å finne frem til et
øyeblikks sannhet, virker det som om han trivialiserer øyeblikket slik at det
ikke skal lykkes verken han eller tilskueren å nå målet. Han går med åpne
øyne inn i situasjoner som medfører at han sparker ben under sine egne
intensjoner for derved å tilstrebe å oppnå noe enda mer vesentlig – sann
kunst?
De mange andre
Vi tror det er viktig å si at den nye generasjonen, som dere skal få noen
filmatiske eksempler på i festivaluken, er seg sitt ansvar bevisst hva gjelder
å bygge på noe av det som er skjedd de siste 20 årene med oppsvinget av
kvalitetsfilmer. Men de er også veldig bevisste på at de hele tiden skal være
uavhengige av fortiden og ikke stagnere kunstnerisk, men ivareta en
kontinuerlig grad av fornyelse. De vil ikke at filmene deres skal bli for
individuelle og selvreflekterene, slik vi tror mange finner Ceylans valg, men
de er heller ikke for å forsake kunsten ved å bli for dokumentaristiske i ordets
44 BIFF 2009
Los Muertos
egentlige forstand (misforstå meg rett: det er mange gode eksempler på
kunstneriske dokumentarfilmer). Vi tror at den nye generasjonen er opptatt
både av det selvbevisste og det sosiobevisste, om vi kan si det slik.
Tarkovskij var viktig for at sovjetfilmen kom ut til andre land, i første rekke
gjennom festivaler. Wim Wenders ble kjent i mange land for sine særegne
filmer, han også. Likeledes Kiarostami og Kim Ki-duk eller Park Chan-wok
i Sør-Korea eller Lucrecia Martel og Lisandro Alonso i Argentina. For
eksempel. Og det de vel har til felles – de og disse som vi her omtaler – er
ikke bare det at de i de fleste tilfeller laget nettopp skildringer av
eksistensialisme og forsøk på å dissekere identitet – de hadde også et
glødende engasjement for å prestere opp mot så sann kunst som de bare
kunne.
Og da er vi vel tilbake til utgangspunktet. I trange tider blir gode filmer laget
på små budsjetter ved at filmskaperne gjør det meste selv, de utformer
historiene fra grunnen av som de autører de er. Dette gjør deres forhold til
filmene de prøver å få skapt til noe mer enn et arbeid. Noen blir oppdaget
og får prøve seg igjen, kanskje til og med internasjonale fond i ryggen? For
Tyrkias del blir dette Eurimages, Europarådets eget filmorgan, for
rumenerne som er kommet inn fra kulden, er det EUs Mediaprogram som
er stedet å søke. Og så er det altså ikke slik at de filmene vi her har omtalt
er filmer som når et stort nasjonalt publikum, men de er store nok til at det
kan hende det går rundt økonomisk. Og de blir i hvert fall oppdaget av oss
festivalløver som tråler markedet for kvalitet. Vi blir til og med henrykte når
vi finner slike nasjonale trender og tendenser, bølger og talenter. Det er som
vi opplever filmhistoriske øyeblikk når slikt skjer. Det er skjedd i år – i
Istanbul.
Åpningsforestilling Førpremierer
In the Loop
Armando Iannucci er en skotsk tekstforfatter,
produsent og regissør, og en av de sentrale bakmennene i nyere britisk humor. Som tekstforfatter
og produsent for radioprogrammet “On the Hour”
og fjernsynsversjonen “The Day Today”, var Iannucci
mannen som brakte sammen toneangivende britiske
90-tallskomikere som Chris Morris, Steve Coogan og
Stewart Lee. Senere produserte og spilte han i “The
Armando Iannucci Shows”, før han regisserte serier
som “I’m Alan Partridge”, “The Thick of It” og “The
Time Trumpet”. “The Thick of It” danner grunnlaget
for Iannuccis første spillefilm IN THE LOOP – karakterene har andre navn, men både skuespillerne og
humoren er i stor grad den samme.
What the hell, herr statsminister!
Amerikanske og britiske toppolitikere ønsker å sette i gang krigsoperasjoner i Midtøsten. Det eneste som står
mellom de grådige og inkompetente ministrene og full krig er en gjeng nervøse og forvirrede laverestående
rådgivere.
Storbritannia 2009
Manus: Jesse Armstrong, Simon Blackwell,
Armando Iannucci, Tony Roche
Regi: Armando Iannucci
Foto: Jamie Cairney
Medvirkende: Peter Capaldi, Tom Hollander, Gina
McKee
Produksjonsselskap: BBC Films, UK Film Council
Engelsk tale, norske tekster.
106 min
IN THE LOOP springer ut av BBC-serien “The Thick of It”, og blander det beste fra den klassiske britiske
humortradisjonen med de skarpeste og mest intelligente elementene fra den amerikanske situasjonskomedien.
Og i motsetning til hva som vanligvis er tilfelle når man flytter fjernsynshumor opp på det store lerretet, er ikke
tempoet i IN THE LOOP lavere enn hva vi er vant med fra TV-serier som “The Office”, “30 Rock” og “It’s Always
Sunny In Philadelphia”. Dette er rett og slett komedie på uvanlig høyt nivå. Både James Gandolfini og Steve
Coogan dukker opp i gode biroller, men det er de relativt ukjente hovedrolleinnehaverne Chris Addison, Peter
Capaldi og Anna Chlumsky som bærer filmen og som sammen med regissør Armando Iannucci og hans team av
manusforfattere gjør IN THE LOOP til årets morsomste film.
American and British politicians wish to start combat operations in the Middle East, and the only ones whocan stop them are
a group of low level advisors from both sides of the Atlantic Ocean. IN THE LOOP is a continuation of sorts of the BBC series
“The Thick of It” – the characters are different, but the main actors are the same. The resulting film is a satirical and hilarious
take on global power politics punctuated barrages of virtuoso swearing. While most TV-shows turned films lose a lot of their
tempo and humour in the transition, IN THE LOOP does the opposite. Not only is the film much, much funnier than “The Thick
of It”, it’s also much, much funnier than anything else you’ll see in cinemas this year.
Stem på publikumspris: Send BIFF 45 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
45
Centerpiece Cinema Extrordinaire
Baarìa
Giuseppe Tornatores lange og produktive karriere
synes dømt til å bli stående i skyggen av publikumsfavoritten CINEMA PARADISO (1988). Filmen, som er
Tornatores andre spillefilm, har med tiden oppnådd
status som den viktigste og mest folkekjære hyllesten
til filmmediet som noensinne er laget. Men Tornatore
har laget mange filmer, og blant hans andre filmer
finner vi høydepunkter som ALLE HAR DET BRA
(1990), EN REN FORMALITET (1994), MALENA (2000)
og DET UKJENTE som ble vist på BIFF i 2007.
Femti turbulente år i Italias historie fra regissøren bak CINEMA PARADISO
Dette storslåtte eposet av mesterregissøren Giueseppe Tornatore åpnet filmfestivalen i Venezia i september, og
tar opp i seg en stor og vesentlig del av italiensk filmhistorie, der den beretter en slektskrønike gjennom tre
generasjoner på Sicilia. Hentydningene til filmer av Federico Fellini, Ettore Scola, Bernardo Bertolucci og ikke minst
Sergio Leone er påfallende mange, og akkompagnert av Italias største filmkomponist Ennio Morricones utsøkt
vakre og monumentale musikk, blir dette storslagen filmkunst. Handlingen tar til på 30-tallet hvor gjetergutten
Cicco vokser opp i skyggen av fascismen og Tornatore skildrer hvordan det italienske kommunistpartiet ble en
så markant politisk drivkraft etter de alliertes seier over Mussolini. BAARÌA passer perfekt inn som kommentar
til vårt hovedtema i år, nemlig jernteppefallet som fant sted for 20 år siden. Men først og fremst er den en ny
monumental filmopplevelse fra regissøren bak CINEMA PARADISO.
Italia, Frankrike 2009
Manus: Giuseppe Tornatore
Regi: Giuseppe Tornatore
Foto: Enrico Lucidi
Medvirkende: Francesco Scianna, Margareth Madè
Produksjonsselskap: Medusa Film, Quinta Communications, Ministero per i Beni e le Attivà Culturali,
Eagle Pictures
Italiensk, siciliansk tale, engelske tekster.
150 min
Summit International, www.summit-ent.com
An entertaining and melancholic story, BAARÌA tells of great loves and awe-inspiring utopias. A legend crowded with heroes:
Three generations of a Sicilian family, from Cicco via his son Peppino to his grandson Pietro. With the private vicissitudes of
these characters and their family on the sidelines, the film conjures up the loves, dreams and delusions of the community as
a whole from the thirties to the eighties in the province of Palermo. BAARÌA is a spectacular return to form for one of Italy’s
great living directors.
46
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 46 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Et årsabonnement
på FILM & KINO
til halv pris:
*
Kr. 198,- [verdi 395,-]
Ring og bestill abonnement på tlf 22 47 46 27 eller send mail til elin@kino.no
SMS: Send kodeord: FK Navn og adr. til 2030 (F.eks.: FK Ola Normann Haugen 1 0780 Oslo)
* Gjelder kun nye abonnenter
Avslutningsfilm Førpremierer
A Serious Man
Ethan og Joel Coen trenger knapt nok noen nærmere
presentasjon. Sammen er de to brødrene blant
samtidens mest kritikerroste regissører, samtidig
som deres underfundige blanding av humor, drama
og upåklagelig filmatisk håndverk også makter å
begeistre publikummere verden over. Blant de mange
høydepunktene i brødrenes karriere kan vi nevne
filmer som BLOOD SIMPLE (1984), RAISING ARIZONA
(1987), BARTON FINK (1991), FARGO (1996), THE BIG
LEBOWSKI (1998), O BROTHER, WHERE ART THOU?
(2000) og NO COUNTRY FOR OLD MEN (2007). A SERIOUS MAN er deres fjortende spillefilm.
Coen-brødrene er tilbake med en klassisk jødisk komedie
Ethan og Joel Coen er tilbake med A SERIOUS MAN – en svart komedie om en jødisk akademiker i en rolig forstad
i 60-tallets Minnesota. Larry Glopnik er en nervøs og utilpass mann som bytter rabbi oftere enn andre mennesker
bytter sokker, og hvis kone vurderer å forlate ham til fordel for en av hans kolleger. Og som ikke det var nok, må
han også ta vare på sin udugelige bror og sine to tyvaktige barn – og passe seg for nabokvinnen som soler seg
naken.
Med mer eller mindre eksplisitte referanser til både Larry David og Franz Kafka, er A SERIOUS MAN en klassisk,
formelbasert jødisk komedie: Nervøs, forknytt mann trekkes mellom sine undertrykte drifter og hensynet til en
allvitende, men ikke fullt så allstedsnærværende gud – forviklinger følger. Men den kan også leses som en sjeldent
personlig film fra brødrene som jo også er fra en jødisk familie i Minnesota. Én ting er uansett klart: Når Coenbrødrene er ute med en ny film er man garantert filmhåndverk fra øverste hylle. Coen-brødrene har klart det
– igjen.
The inimitable Coen brothers return with a black comedy about a Jewish academic living in 1960s Minnesota. A man of many
worries and a natural disposition for anxiety, Larry Glopnik is a man who changes rabbis more frequently than some people
change socks. Always the butt of everyone’s jokes, Larry is torn between the demands of 1960s Middle-America and his own
repressed self. A SERIOUS MAN is a classic Jewish comedy, with nods to everyone from Franz Kafka to Larry David. However,
the Coens’ signature is, as always, all over the film.
48
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 48 til 2440 (kr. 2 per mld.)
USA, Storbritannia, Frankrike 2009
Manus: Ethan Coen, Joel Coen
Regi: Ethan Coen, Joel Coen
Foto: Roger Deakins
Medvirkende: Michael Stuhlbarg, Richard Kind
Produksjonsselskap: Mike zoss Productions, Relativity
Media, Working Title Films, Studio Canal
Engelsk, jiddisk, hebraisk tale, norske tekster.
105 min
Førpremierer Animasjon
9
Shane Acker er født i Wheaton, Illinois og vokste opp
på Østkysten i USA. Han har to mastergrader fra
UCLA, i arkitektur og animasjon. Han skrev, regisserte
og animerte den elleve minutter lange kortfilmen 9
(2004), hans avgangsfilm fra UCLA. Før det skrev,
regisserte og animerte han tominutterskortfilmen THE
HANGNAIL (1999) og ettminutteren THE ASTOUNDING
TALENTS OF MR. GRENADE (2003). Han var også animatør på Peter Jacksons Oscarvinnende RINGENES
HERRE: ATTER EN KONGE (2003), som hadde Elijah
Wood fra 9 i hovedrollen. 9 er Ackers debut som
spillefilmregissør.
Kritikerrost postapokalyptisk animasjonsfilm produsert av Tim Burton
USA 2009
Manus: Pamela Pettler, Shane Acker
Regi: Shane Acker
Medvirkende: Christopher Plummer, Martin Landau
Produksjonsselskap: Focus Features
Engelsk tale, norske tekster.
79 min
I en verden hvor apokalypsen har inntruffet og alt biologisk liv er utryddet, møter vi en gruppe små, merkelige
vesener laget av tøyrester og metallskrot, som forsøker å finne en mening i tilværelsen. I et ugjestmild univers av
steampunkaktige roboter og monstre, må hovedpersonen 9 og hans venner finne en måte å redde verden på – i
alle fall det lille som er igjen av den.
Det er ikke kun distributørenes ambisjoner om å tjene penger som gjør at 9 i likhet med THE NIGHTMARE BEFORE
CHRISTMAS (1993) bruker Tim Burtons navn aggressivt i markedsføringsprosessen – 9 preges i stor grad av en
burtonsk estetikk. Men det er også mulig å trekke linjer til filmens andre produsent Timur Bekmambetov, som
ved siden av den på alle måter forglemmelige WANTED (2008), har regissert de russiske science fiction-filmene
NIGHTWATCH (2004) og DAYWATCH (2006). Og ikke nok med det, filmens manus er også skrevet av Pamela Pettler,
som står bak manuset til blant annet Burtons CORPSE BRIDE (2005). 9 er en ambisiøs animasjonsfilm som i tillegg
til en spennende historie kan by på noen av de mest visuelt imponerende scenene du vil få se på kino i år.
In a parallel universe where the apocalypse has come and gone, taking with it all biological life, the ragdoll-ish creature 9 and
his friends must find a way to save what is left of their world. Produced by Tim Burton and Timur Bekmambetov (the director
of hit russian sci-fi films NIGHTWATCH and DAYWATCH), 9 is a visual feast that combines compelling steam-punk imagery
with clear hints of Burton’s timeless and striking aesthetics. Do not miss this ambitious animated film!
Stem på publikumspris: Send BIFF 49 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
49
Cinema Extraordinaire
1234
Giles Borg (1966) er født i England, og har skrevet
og regissert flere kortfilmer og jobbet med både
reklamefilm og musikkvideo. 1234 er hans første
langfilm.
En film om å starte band – oppturene, nedturene, jentene, musikken og jakten på platekontrakt
Stevie er singel og sitter fast i en jobb han hater. Livet hans ser i det hele tatt ganske grått ut. Men han har i det
minste musikken. Sammen med kameraten Neil starter han et band sammen med den mer erfarne og ambisiøse
Bill og hans venninne Emily. Det ligger an til utfordringer både på det profesjonelle og det personlige plan, i det
Stevie med stort pågangsmot forsøker å få platekontrakt. Han lærer etter hvert at å overkomme uenighetene og å
takle konfliktene som oppstår innad i bandet er en vel så stor utfordring som det å slå igjennom som rockestjerne.
Stevie og Neil er en underholdende filmduo, og vennskapet dem i mellom blir formidlet gjennom et godt og
velregissert manus. Regissør Giles Borg fanger både gleden over musikken når bandet fungerer som best, og den
store frustrasjonen når det ikke funker i det hele tatt. 1234 er en morsom og underholdende film, båret fram av
gode skuespillerprestasjoner og mye god musikk.
Stevie can‘t get a girlfriend and is stuck in a job he despises, but at least he has his music. Along with his friend Neil he pairs
up with Billy, a more experienced and ambitious musician and Billy’s cute galpal Emily. Stevie beats a well-trodden path to
record company doors, and finds he has to manage the tensions developing within the band while keeping his own aspirations
in check.
50
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 50 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Storbritannia 2008
Manus: Giles Borg
Regi: Giles Borg
Foto: Mike Eley
Medvirkende: Ian Bonar, Lyndsey Marshal, Kieran Bew
Produksjonsselskap: Carson Film,
Lipsync Productions
Engelsk tale, utekstet.
85 min
Moviehouse Entertainment, www.moviehouseent.com
Førpremierer
500 Days of Summer
Marc Webb er en amerikansk regissør som startet
sin karriere som postproduksjonsassistent på Doug
Prays dokumentarfilm HYPE! (1996). Siden den gang
har han slått seg opp som regissør av både kortfilmer
og musikkvideoer. I løpet av sin karriere har Webb
regissert et tresifret antall videoer for for artister
som Santana, Anastacia, Backstreet Boys, Green Day,
Weezer, Nelly, Maroon 5, My Chemical Romance,
Nelly, Hot Hot Heat og Regina Spektor. 500 DAYS OF
SUMMER er hans første spillefilm.
En komisk og postmoderne kjærlighetshistorie. På en måte.
USA 2009
Manus: Scott Neustadter, Michae H. Weber
Regi: Marc Webb
Foto: Eric Steelberg
Medvirkende: Joseph Gordon-Levitt, Zooey Deschanel
Produksjonsselskap: Watermark
Engelsk tale, norske tekster.
95 min
Joseph Gordon-Levitt spilte hovedrollen i Greg Arakis BIFF-vinner MYSTERIOUS SKIN fra 2005. 500 DAYS
OF SUMMER er på mange måter en diametralt motsatt sak – en herlig og ikke minst oppfinnsom komedie om
ulykkelig kjærlighet. Debutregissøren Marc Webb synes å gi blaffen i konvensjonene og Gordon-Levitt er med på
notene i det han møter Summer, spilt av vakre Zooey Deschanel. Det som er så forfriskende med denne filmen er
dens artige formoppbygning hvor de 500 dagene med Summer berettes fullstendig ukronologisk og hvor nettopp
ordet kronologisk får ny mening – det blir logikk i historiefortellingen når alt fortelles i en annen rekkefølge enn
hva vi er vant med. Men først og fremst er dette Gordon-Levitts film – han stråler som forsmådd beiler og i en av de
500 dagene (derpå) han tilbringer med Summer, danser han på skyer i et nummer som virkelig får oss til å skjønne
hvilken fantastisk skuespiller han er.
The freshness of 500 DAYS OF SUMMER is epitomized by its perfectly framed tagline “Boy meets Girl—Boy falls in love—
Girl doesn‘t”. What else can you say about a postmodern love story? Not only is this delightfully surprising dissection of a
romance structured so that it catches us continually off guard, but the classic tale of love unrequited is turned as topsy-turvy
as a Shakespearian farce. Directed with verve, pace, and confidence, 500 DAYS OF SUMMER never descends into ordinary
romance.
Stem på publikumspris: Send BIFF 51 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
51
Dokumentarprogram i konkurranse Checkpoints
Afghan Star
Havana Marking har produsert fjernsysdokumentarer
i over ti år, selv om hun er nokså fersk som regissør.
Før AFGHAN STAR regissere hun THE CRIPPENDALES (2007) - en 30 minutter lang film om en tropp
med bevegelseshemmede strippere. I 2005 laget
hun THE GREAT RELATIVITY SHOW, en serie korte
animasjonsfilmer som forklarte relativitetsteorien.
Hun har også arbeidet med suksessfulle britiske
fjernsynskonsepter og filmer som “The F Word”,
“Himalaya with Michael Palin”, “River Cottage” og
WHAT WOULD JESUS DRIVE?. AFGHAN STAR er
hennes første helaftens dokumentarfilm.
Afghanistan har endelig fått sin egen “Idol”-konkurranse på TV. Tre av deltakerne er kvinner.
Afghanistan er et av landene i verden som får mest oppmerksomhet fra verdenssamfunnet, uten at det alltid er
like enkelt å forstå hvorfor. Her er det ikke snakk om naturressurser - annet enn opium da. Men Afghanistan er
tilsynelatende rikt på en form for menneskelige ressurser som vi ikke lenger ser så mye av i vår globaliserte
verden. Dette er landet som Sovjetunionen i sin tid måtte gi tapt for og som amerikanerne nå er i ferd med å innse
at muligens også er en uoverkommelig oppgave. Det finnes noe i dette landet som gjør at det gjentatte ganger
har beseiret de siste århundrenes ledende ideologier og største militærmakter – men hva? Hvilken rest av premoderne impulser er det som skjuler seg i dette karrige området? Og hvor motstandsdyktig er det egentlig?
Regissøren Havana Marking skildrer med AFGHAN STAR et Afghanistan som er i ferd med å bli sivilisert på den
måten at selv en “Idol”-konkurranse på TV kan finne sted. Hun skildrer deltakere som nok er mer frigjorte enn
publikum og en kvinnelig deltaker som går grelle tider i møte etter å ha fjernet hodeplagget og begynt å danse på
scenen. Men vinner moderniteten fram?
After 30 years of Taliban and wartime rule, pop culture is creeping back into Afghanistan. Director Havana Marking has
captured it in her inspired documentary AFGHAN STAR. An American Idol–type contest set in Afghanistan? What more
intriguing inroad into a region usually represented in our news media by death and violence? To understand the magnitude
of this film, we must look at the facts—2,000 contestants compete for a chance to be the next Afghan pop idol. Three of them
are women.
52
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 52 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Storbritannia 2009
Regi: Havana Marking
Foto: Phil Stebbing
Medvirkende: Habib Amiri, Setara Hussainzada
Produksjonsselskap: Aria Productions,
Roast Beef Productions, Redstart Media
Engelsk, pashto, dari tale, engelske tekster.
87 min
Roast Beef Productions, www.roastbeeftv.com
Dokumentarprogram
Aka Ana
Den franske fotografen Antione d’Agata (f. 1961) flyttet
fra Frankrike i 1983, og tilbrakte de neste ti årene i
USA. Han tok noen kurs i fotografi ved International
Center of Photography i New York, hvor han blant
annet ble undervist av Larry Clark. Først fire år etter
at han kom tilbake til Frankrike i 1993 ga han ut sine
første fotobøker. Etter å vunnet Niépce-prisen for
unge fotografer for boken Hometown, har han fortsatt
å gi ut bøker. Han lagde sin første kortfilm EL CIELO
DEL MUERTO i 2004 for Magnum Photos. SIden 2005
har han jobbet fra ulike steder i verden og ikke hatt
fast bosted.
Sterk dokumentar fra fotokunstner som har spesialisert seg på undergangsmotiver og destruksjon
Frankrike 2008
Manus: Antoine d’Agata
Regi: Antoine d’Agata
Foto: Antoine d’Agata
Produksjonsselskap: Lazennec & Associés
Japansk tale, engelske tekster.
60 min
Lazannec, www.lazennec.com
Vi befinner oss i et urbant landskap i en spesiell del av den japanske underverdenen. Selv om filmen innholder
eksplisitte scener er det ikke så mye hva vi ser som er det interessante ved AKA ANA, men mer det kvinnene uttaler
på lydsporet. Dette er ingen “talking heads“-dokumentar – det synes for tilskueren, eller skal vi si tilhøreren, som
om filmskaper d‘Agata har samlet en hel del intervjuer med prostituerte kvinner og lagt på bilder i etterkant,
hvor det som fortelles akkompagneres av bildene som blir servert. Bilder av kvinner i ulike avkledde situasjoner,
hvor de kommenterer sine forhold til sine klienter. Menn med ulike skavanker eller problemer i privatlivet, andre
som føler at denne form for sex er det nærmeste en kommer ren tilfredsstillelse, andre snakker om følelser
hvor undergangen lurer i bakgrunnen, isolasjon fra omverdenen og andres følelsessfærer, noen ganger rene
traumer – og for noen få av dem - til og med lengsler og begjær. Mye av dette universet har klare paralleller med
fotokunstneren Nan Goldin og hennes skildringer av destruktive understrømninger, men Antoine d’Agatas blikk er
hele tiden fiksert på det hvite i mørkets øye.
Dette er dystre saker, og ikke egnet for sarte sjeler.
Antoine d’Agata is a photographer whose main interest seems to be penetrating the dark world of female prostitutes. AKA
ANA presents the viewer with an urban landscape made up of darkly lit human body parts accompanied by a soundtrack
wherein japanese prostitues talk about their work, their lives and their personal philosophies. The world of prostitution – an
unknown realm to most audiences – is illuminated in this irreverent, sensual and highly ambiguous documentary. d’Agata
paints a dark picture of that superimposes the highly mundane on the transcendently profane.
Stem på publikumspris: Send BIFF 53 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
53
Cinema Extraordinaire
Jernteppefall
Albansk vendetta
Alive!
Zit!
Artan Minarolli er en albansk regissør, manusforfatter
og produsent, født i mai, 1958. Før årets ALBANSK
VENDETTA (2009), har han regissert og skrevet manus
til QIND PËR QIND (1993), PLUMBI PREJ PLASTELINE
(1994) og THE MOONLESS NIGHT (2004).
Kulturkrasj på den albanske landsbygda
Den unge universitetsstudenten Koli lever et bekymringsløst liv med kjæreste og festing i Albanias hovedstad
Tirana. Idyllen slår imidlertid sprekker når han en dag oppsøkes av en slektning som har kommet for å ta ham med
tilbake til hjembygda i anledning farens begravelse. På landsbygda glir Koli raskt inn i en annen tilværelse; dager
uten stress eller større forpliktelser hvor naturens rytme styrer livets gang. Men en dag han er ute på spasertur blir
Koli beskutt av en ukjent angrepsmann. Omsider blir han forklart at han er fanget i en gammel blodfeide mellom
to lokale familier, og at farens dødsfall har ført til at det nå er han som står øverst på fiendefamiliens drapsliste.
Under disse brutale omstendighetene har Koli valget mellom å overtale fjellfolket til å handle i strid med sine
tradisjoner eller å selv bli en del av en hundreårgammel feide som har kostet et tosifret antall mennesker livet.
ALBANSK VENDETTA er en spennende og vellaget film som først og fremst handler om misforholdet mellom
gamle stammeskikker og den vidunderlige nye vestlige verden som stadig flere østeuropeiske land er i ferd med
å bli en del av.
Koli is a student at the university in Albania’s capital Tirana, and his life is a carefree parade of parties and nights in with his
girlfriend. But one day Koli is visited by a relative who’s come to take him back to the village where he was born in order to
attend his father’s funeral. Shortly after arriving in the mountainous regions of his childhood, Koli is shot at by an unknown
assailant, and quickly learns that he is now the center of a century-old blood feud between two families.
54
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 54 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Albania, Frankrike, Østerrike 2009
Manus: Artan Minarolli
Regi: Artan Minarolli
Foto: Jacques Bouquin
Medvirkende: Nik Xhelilaj, Bruno Shllaku, Besart
Kallaku
Produksjonsselskap: Art Film Tirana, Wildart Film
Vienna, Agat Films &cie Paris
Albansk tale, engelske tekster.
90 min
Wildart Film, www.wildartfilm.com
Musikalske takter
Urbanisme
All Tomorrow’s Parties
Jonathan Caouette er en amerikansk filmskaper
med erfaring som både skuespiller og regissør. Han
har spilt i filmer som FAT GIRLS (2006), SHORTBUS
(2006) og THE MOON AND HE (2008). Som regissør
fikk han stor internasjonal oppmerksomhet og
anerkjennelse med debutfilmen TARNATION (2003).
ALL TOMORROW’S PARTIES er hans andre helaftens
dokumentarfilm.
Alle festivalers mor, All Tomorrow’s Parties, har endelig blitt film
England 2009
Regi: Jonathan Caouette
Foto: Marc Swadelm, Vincent Moon, Vincent Moon
Medvirkende: Animal Collective, Sonic Youth, Mogwai,
Nick Cave, Daniel Johnston
Produksjonsselskap: Warp Films
Engelsk tale, utekstet.
85 min
Warp Films, www.warpfilms.com
Alle festivalers mor, All Tomorrow’s Parties, startet i 1999, og var noe så uvanlig som en festival kurert av Mogwai.
Og deres uvanlige bookingstil med å la artister sette profilen, har gjort festivalen legendarisk år etter år. Siden
starten har den blitt kurert av The Breeders, Nick Cave & The Bad Seeds, Mike Patton & Melvins, My Bloody
Valentine, Explosions In The Sky, Portishead, Sonic Youth, The Shins, Dinosaur Jr., Devendra Banhart, Mudhoney,
Yeah Yeah Yeahs, The Mars Volta og Autechre – i tillegg til “Simpsons”-skaperen Matt Groening. Og i år er det
det nylig gjenforente Pavements tur. Ikke nok med det, men de valgte å legge festivalen til en klassisk engelsk
familiekoloni. Uten å vike fra sitt ståsted som en fri uavhengig festival med fokus på musikk, kunst, film og andre
kulturuttrykk har de skapt en festival som turnerer i hele verden. ALL TOMORROW’S PARTIES er en herlig blanding
av konsertopptak fra scenen, bak scenen, blant publikum, spontane konserter frå feriekolonien og nachspiel, satt
sammen av filmopptak fra mer enn 200 publikummere, musikere, fans og filmskapere.
Forget all you know about festivals. Welcome to All Tomorrows Parties. With a lineup curated by artist like Nick Cave & The
Bad Seeds, Mike Patton & Melvins, My Bloody Valentine, Portishead, Sonic Youth, Sleater Kinney, Dinosaur Jr., The Mars
Volta and “Simpsons”-creator Matt Groening, this unique festival is all about music music music. It has become an perfect
example for all festivals, with its unique combination of music, arts, film and spoken word. Set on a classic British family
camp form the 60‘s, the frame for this is event is something you do not want to miss.
Stem på publikumspris: Send BIFF 55 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
55
Cinema Extraordinaire i konkurranse
Moderne Iran
Alt om Elly
About Elly
Darbareye Elly
Den iranske manusforfatteren og regissøren Ashgar
Farhadi (f. 1972) har en master i teaterregi fra
universitetet i Teheran. Han lagde flere 8mm og
16mm filmer før han begynte å skrive teaterstykker
og manus for den største iranske kringkastingsstasjonen. Han debuterte som filmregissør med DANCING
IN THE DUST i 2003, som ble fulgt opp av den kritikerroste A BEAUTIFUL CITY i 2004. BIFF-aktuelle ABOUT
ELLY (2009) vant prisen for beste regi på filmfestivalen
i Berlin.
Middelklasseiranere på tur til Det kaspiske hav klynger seg til sosiale koder når ulykken inntreffer
Regissør Asghar Farhadi har alt vist seg som en skarpsynt og høyt intelligent observatør til forholdet mellom
mann og kvinne med FIREWORKS WEDNESDAY (2007). I ABOUT ELLY tar han sitt usedvanlige talent til enda nye
høyder, og gir oss et mesterlig psykologisk drama - som sitter i deg lenge etter at du har gått ut av kinosalen.
Tre vennefamilier drar på en helgetur til sjøen. Med seg har de den unge, nydelige og ugifte førskolelæreren Elly.
En nyskilt bror er ikke tilfeldig med på lasset, og noen har sett for seg en mulig spleis. Det hele forløper ytterst
muntert og jovialt, inntil et brått sceneskifte der et av barna nesten drukner og Elly forsvinner sporløst. Men har
hun druknet eller stukket av?
Med skarp retorisk skalpell gjør regissøren innsiktsfulle innsnitt i relasjonene mellom de gjenværende, og viser
frem løgnen, feigheten og volden som ligger under overflaten. Farhadi vant Sølvbjørnen i Berlin for ABOUT ELLY
og fikk intet mindre enn ti nominasjoner på Fajr-filmfestivalen i Teheran.
Director Asghar Fahradi has once again delivered a thrilling psycological drama, for which he won the Silver Bear in Berlin
and ten nominations at Fajr Film Festival in Tehran. Three families of friends enjoy a weekend by the sea, hoping to hook up
some single family members. What starts out as fun and friendly turns sour by an accident, and their relations are challenged
as lies, cowardice and violence come to the surface.
56
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 56 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Iran 2009
Manus: Asghar Farhadi
Regi: Asghar Farhadi
Foto: Hussein Jafarian
Medvirkende: Golshifteh Farahani, Taraneh Alidousti
Produksjonsselskap: Asghar Farhadi
Persisk, tysk tale, engelske tekster.
119 min
DreamLab Films, www.dreamlabfilms.com
Dokumentarprogram
Pedagogikk
The Amount of Small Things
Der Die Das
Sophie Narr ble født i 1980 og vokste opp i Berlin.
Etter videregående skole utdannet hun seg til klipper
for film og fjernsyn i Berlin og arbeidet ved en rekke
produksjonsselskap. I 2003 begynte hun manusstudier
ved Film- og fjernsynsakademiet (HFF) – Konrad Wolf
i Babelsberg i Tyskland. Narr regisserte sin første
kortfilm i 2006, PLATZ IM SCHATTEN som handler om
et barns opplevelse av en uløst familiekonflikt. Filmen
ble vist på flere filmfestivaler verden rundt. THE
AMOUNT OF SMALL THINGS er Narrs avgangsfilm
fra Film- og fjernsynsakademiet. I år mottok hun et
stipend fra Kunstakademiet i Berlin for å skrive sitt
første spillefilmmanus.
Hvis skolen ikke fantes…
Tyskland 2008
Regi: Sophie Narr
Foto: Anne Misselwitz
Produksjonsselskap: Hochschule für Film und
Fernsehen ‘Konrad Wolf’
Tysk tale, engelske tekster.
92 min
Kloos & Co. Medien GmbH, www.kloosundco.de
Det første møte med skolen kan være tøft: Laethicia, Sanita, Fuat og Bright er syv år og blir konfrontert med den
voksne verden og dens krav til disiplin, orden og prestasjoner. Med kameraet stilt inn i barnehøyde, forsøker
THE AMOUNT OF SMALL THINGS å nærme seg barnas perspektiv på skolehverdagen. I pausene mellom timene,
leker og ler, mobber og slåss ungene. Det er ille, men verre er det å bevitne den manglende anerkjennelsen
læreren møter de unge elevene med. De som ikke presterer blir møtt med irettesettelser og oppgitte blikk og
kommentarer. Den tyske skolehverdagen som dokumenteres i denne filmen kan være en viktig påminnelse i den
norske debatten om balansen mellom lek og læring i skolen. Da det her til lands ble bestemt at barn skulle
begynne på skole det året de fyller seks ble det lagt vekt på at leken skulle stå i fokus og at det skulle være mange
førskolelærere på de første tre trinnene. At lek også er læring blir i stor grad oversett i debatten. Når Laethicia blir
spurt hvorfor hun ikke liker skolen, svarer hun: “Fordi jeg ikke får leke med frøken“.
The first year in school can be hard. THE AMOUNT OF SMALL THINGS approaches the childrens‘ perspective with the teacher
left in the background. She is only present through her authoritative voice which seems to completely lack the ability to
acknowledge the children as children – small human beings who are trying hard to find the balance between school and play,
between fulfilling demands and rebelling for a personality of their own.
Stem på publikumspris: Send BIFF 57 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
57
Dokumentarprogram i konkurranse
Urbanisme
Art & Copy
Amerikanske Doug Pray er en dokumentarfilmskaper
som ofte undersøker ulike subkulturer i sine filmer.
Han har regissert filmer som HYPE! (1996), SCRATCH
(2001), RED DIAPER BABY (2004) og BIG RIG (2007). I
2008 var han aktuell på BIFF med SURFWISE. ART &
COPY er hans åttende helaftens dokumentarfilm.
Møt menneskene bak tidenes mest vellykkede reklamekampanjer
Reklamens påvirkning på vår samtid er både betydelig og omfattende. ART & COPY tar oss med på innsiden av
en mektig og overraskende ukjent bransje, hvor vi møter en rekke innflytelsesrike personer. De mest vellykkede
reklamekampanjene er blitt vellykkede takket være hardt arbeid og omfattende tankespinn, hvilket kan resultere i
tilsynelatende banale slagord og uttrykk, men som like fullt er geniale i sin enkle gjenstridighet. Ett av verdens mest
kjente slagord er Dan Wiedens Nike-mantra: “Just Do It“. Et annet er Pepsis “The Choice of a New Generation“.
Doug Pray og hans team av forfattere og produsenter, Gregory Beauchamp og Kirk Souder, leverer her en
fascinerende historietime over USAs– og dermed også resten av verdens – reklamehistorie. Her møter vi
menneskene og tankegangen bak slagord som “Think small”, “The Me Generation”, “I Love NY” og “Got Milk?”, og
vi får også stifte bekjentskap med Hal Riney som stod bak Ronald Reagans mest effektive tv-kampanjer. Men ART
& COPY er så mye mer enn en film om ordenes makt – den er vel så mye et visuelt fyrverkeri i kjent Doug Pray-stil.
Advertising‘s profound effect on modern culture is unquestionable. ART & COPY takes us inside a powerful, yet surprisingly
unknown, industry to reveal the most influential creative forces tapping the zeitgeist of our time. Think of those commercials
we can never seem to get out of our heads. Each one is the brainchild of an industry typically associated with pandering and
manipulation. Is great advertising actually a rare and rebellious accomplishment more akin to—dare I say it—art?
58
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 58 til 2440 (kr. 2 per mld.)
USA 2009
Manus: Gregory Beauchamp, Kirk Souder
Regi: Doug Pray
Foto: Peter Nelson
Produksjonsselskap: Art and Industry, The One Club
Engelsk tale, utekstet.
89 min
Art and Industry, www.artandindustry.com
Musikalske takter
Ashes of American Flags
Brendan Canty ble født i Teaneck, New Jersey i 1966.
Han spilte i en rekke band i Washington DC-området,
før han ble med i Fugazi i 1987. I 2004 dannet han og
regissør Christoph Green DVD-firmaet Trixie med
formålet å gi ut en serie musikkrelaterte filmer kalt
BURN TO SHINE. Canty og Green har også laget
SUNKEN TREASURE: LIVE IN THE PACIFIC NORTHWEST (2006) med Wilco-vokalist Jeff Tweedy.
Christopher Green er en amerikansk regissør som
driver DVD-selskapet Trixie som gir ut en serie
musikkrelaterte filmer kalt BURN TO SHINE. Sammen
med Brendan Canty har Green har også laget SUNKEN
TREASURE: LIVE IN THE PACIFIC NORTHWEST (2006)
med Wilco-vokalist Jeff Tweedy.
På veien med Wilco
USA 2009
Regi: Brendan Canty, Christopher Green
Foto: Eric Martin, Nikos Kourkoulakos, Amy O’Byrne,
Adam Krell, Jim Saah, Christoph Green, Brendan Canty
Medvirkende: Wilco (Jeff Tweedy, John Stirratt
Produksjonsselskap: Nonesuch Records
Engelsk tale, utekstet.
88 min
TrixieDVD, www.trixiedvd.com
Wilco er et alternativt rockeband fra Chicago som ble dannet da alt-countrygruppen Uncle Tupelo ble oppløst. De
opplevde en veldig suksess med sitt fjerde album, “Yankee Hotel Foxtrot” fra 2002, og bør være kjent for mange
i Norge. Prosessen frem mot albumet ble nydelig dokumentert av Sam Jones i I AM TRYING TO BREAK YOUR
HEART: A FILM ABOUT WILCO (2002).
ASHES OF AMERICAN FLAGS følger chicagobandet på deres USA-turne i 2008. Opptakene er gjort på noen av
de viktigste landemerkene innen amerikansk musikkliv – Cain‘s Ballroom i Tulsa, Tipitina‘s i New Orleans, The
Mobile Civic Center i Mobile, The Ryman Auditorium i Nashville og The 9:30 Club i Washington D.C. Ved å blande
konsertopptak med bandintervjuer, tar filmen deg med bak scenen, og fanger både den omfangsrike erfaringen
det er å reise i turnebuss gjennom USA, og den nærheten som oppstår mellom Wilco og musikken de fremfører,
og mellom bandet og publikum som er kommet for å se og høre dem.
ASHES OF AMERICAN FLAGS presents the Chicago band Wilco in concert during their 2008 US tour. Filmed and recorded
from five quintessentially American concert venues – Cain‘s ballroom in Tulsa, Tipitina‘s in New Orleans, The Mobile, AL Civic
Center, The Ryman Auditorium in Nashville and the 9:30 Club in Washington D.C. – the film captures the spirit, energy and
poignancy of a Wilco concert and tour.
Stem på publikumspris: Send BIFF 59 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
59
Jubileumsprogram
JERNTEPPEFALL
Balanta
Med en karriere som spenner over fem tiår og en
rekke kritikerroste filmer på samvittigheten, er
Lucian Pintilie en av de virkelig store regissørene i
rumensk film. I 1973 fikk han forbud mot å lage film
av det kommunistiske regimet, og emigrerte deretter
til Frankrike. Blant hans filmer kan nevnes titler som:
DUMINICA LA ORA 6 (1965), RECONSTITUIREA (1968),
DE CE TRAG CLOPOTELE, MITICA? (1981), UN ÉTÉ
INOUBLIABLE (1994), TERMINUS PARADIS (1998) og
NIKI ARDELEAN, COLONEL ÎN REZERVA (2003).
En uforglemmelig reise i Ceausescus Romania i en tid preget av vanvidd, tragedie og svart humor
Festivalprogrammet i Tromsø 1994 var det beste noensinne. Og den beste filmen herfra var uten tvil denne
rumenske svarte komedien som foregår i svimlende tempo. Jim Hoberman i “The Village Voice” kommenterte den
slik: “En film full av fantasifullt hysteri, som skriker av innestengt sinne. Blunker du, går du glipp av noe vanvittig!“
Mesterregissøren Pintilie, som sannsynligvis er landets mest kjente filmskaper, tar oss med på en uforglemmelig
reise i Ceausescus Romania i en tid preget av vanvidd, tragedie og rasende svart humor. Filmen innledes ved at en
offiser i Securitate dør. Etter å ha blitt utsatt for en massevoldtekt treffer offiserens datter den maniske Dr. Mitica,
sykehusets beste lege, men også den mest anarkistiske og frittalende av dem. Liket av offiseren blir donert til
vitenskapelige formål, men Rettsmedisinsk institutt kan ikke ta imot grunnet manglende kjølekapasitet. Dr. Mitica,
spilt av Romanias kanskje mest kjente skuespiller, Razvan Vasilescu, angriper sine overordnede, og hans dager
som sykehuslege synes å være talte.
BALANTA tells the story of the daughter of a Securitate officer who travels through Romania to bury the ashes of her father.
On her way, she encounters a wide array of fascinating characters and challenges which all represents facets of Nicolae
Ceausescu’s police state. Directed by Lucian Pintilie, one of the very greatest of all Romanian filmmakers, BALANTA is a
journey through Ceausescu’s Romania filled with madness, tragedy and furious, deliciously black humour.
60
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 60 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Frankrike, Romania 1992
Manus: Ion Baiescu, Lucian Pintilie
Regi: Lucian Pintilie
Foto: Doru Mitran
Medvirkende: Maia Morgenstern, Razvan Vasilescu
Produksjonsselskap: MK2 Productions, Parnasse
Production, Les Films du Scarabée
Rumensk tale, engelske tekster.
105 min
Romanian Film Centre, 4-6, Dem Dobrescu str, 010025
Bucharest 1, Romania
Cinema Extraordinaire Midnight Craze
Black Dynamite
Scott Sanders laget sin første spillefilm THICK AS
THIEVES, et krimdrama med blant annet Alec Baldwin
og Michael Jai White, i 1998. Elleve år senere er han
tilbake med sin andre film BLACK DYNAMITE, også
denne gang med White i hovedrollen.
Funk, soul, rumpesparking og beinhard satire presentert i Cinemaphonic Quadrovision!
USA 2009
Manus: Michael Jai White, Scott Sanders, Byron Minns
Regi: Scott Sanders
Foto: Shawn Maurer
Medvirkende: Michael Jai White, Arsenio Hall
Produksjonsselskap: ARS Nova, Goliath Entertainment,
Harbor Entertainment, Six Point Harness
Engelsk tale, utekstet.
90 min
T&C Pictures International, www.tandcpictures.com
Vi kjenner alle de såkalte Blaxploitation-filmene – altså filmer fra 70-tallet med afroamerikanere i alle rollene,
fullstappet med i action, funk og soul. Filmen var ment som underholdningssatire hvor hovedrollene ble spilt av
tøffe karer som hadde mot til å rydde opp i “the hood”, hvor lovløsheten rådet og den harde hverdagen besto av
mord, ran, narkopushing og prostitusjon. Men vi er ikke sikre på om satiren alltid var like overlagt blant de mange
filmene som ble produsert utover 70-tallet.
BLACK DYNAMITE er en humoristisk hyllest til disse filmene, og her er det i hvert fall ikke spart på satiren. Black
Dynamite er den kjekke, intelligente og muskuløse ryddegutten som har et hjerte av gull og et svart belte i kung fu.
Regissør Scott Sanders bader i klisjeer og referanser til alt fra SHAFT (1971) og FOXY BROWN (1974) til DOLEMITE
(1975) og TV-serien “Good Times”. Resultatet er intet mindre enn årets beste actionkomedie. Men vær advart:
Dette er ikke noe for jive ass honkies – BLACK DYNAMITE vises nemlig i Cinemaphonic Quadrovision!
Hilarious, campy, hot, and sexy, BLACK DYNAMITE plays with every cliché from 1970s blaxploitation, with a few new ones
thrown in for good measure. Director Scott Sanders doesn‘t need to show his hand to get his point across, making it even
more fun to watch. He has miraculously assembled a huge cast that all perfectly tread the line between satire and spoof.
BLACK DYNAMITE has something for everyone: chase scenes, gunfights, a house of ill repute, some karate action, and a star
with a killer body who takes on bad guys with – and without his shirt on.
Stem på publikumspris: Send BIFF 61 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
61
Dokumentarprogram
Kulinarisk kino
Bocuse d’or - verdensmester i mat
The Chicken, the Fish and the King Crab
El pollo, el pez y el cangrejo real
José Luis López-Linares er en spansk dokumentarfilmskaper med en rekke filmer bak seg. Han
er dessuten også virksom som fotograf for andre
regissører. BOCUSE D’OR - VERDENSMESTER I MAT
er hans tolvte dokumentarfilm som regissør.
Matlaging i verdensklasse krydret med eksepsjonelt dokumentarhåndverk
Den franske kokkekonkurransen Bocuse d’Or er gastronomiens svar på De olympiske leker. Annenhvert år samles
verdens beste kokker – én fra hvert land – for å konkurrere om den prestisjefylte tittelen som den uoffisielle
verdensmesteren i matlaging. I BOCUSE D’OR - VERDENSMESTER I MAT følger vi den unge spanske kokken Jesus
Almagro i hans forsøk på å bli den første spanjolen til å stikke av med gullmedaljen.
På tross av at vi som nasjon stiller i en annen kulinarisk divisjon enn land som Spania, Frankrike, Italia, India,
Kina, Mexico, Thailand og Japan, har Norge med sine fire seire gjort det bemerkelsesverdig godt i Bocuse d’Or
– senest med Geir Skeies seier tidligere i år. Faktisk er det kun Frankrike med sine seks førsteplasser som
har flere gullmedaljer enn Norge, og her dukker det opp flere kjente norske fjes. Filmen blander gastronomi,
spenning og humor på en måte som også fenger den delen av publikum som ikke har doktorgrader i gastronomi.
Men dette er likevel noe langt mer enn en utvidet episode av et realityprogram om matlaging – BOCUSE D’OR VERDENSMESTER I MAT kombinerer gastronomi på astronomisk høyt nivå med ypperlig dokumentarhåndverk.
Biannual French cookery contest Bocuse d’Or is the culinary world’s equivalent of The Olympic Games. Here the best chefs
from all over the world – one from each country – gather to compete for the unofficial title of The World’s Greatest Chef.
Director Jose Louis Lopez-Linares follows the young spanish chef Jesus Almagro in his bid for the title.
THE CHICKEN, THE FISH AND THE KING CRAB is a highly entertaining film which mixes gastronomical feats of astronomical
proportions with world class filmmaking.
62
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 62 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Spain 2008
Manus: José Luis López-Linares, Antonio Saura
Regi: José Luis Lopez-Linares
Foto: Teo Delgado
Medvirkende: Jesus Almagro, Juan Mari Arzak, Eyvind
Hellstrom, Paul Bocuse, Terje Ness
Produksjonsselskap: Lopez-Li Films, TVE, Zebra
Productions
Spansk tale, engelske tekster.
86 min
Latido Films, www.latidofilms.com
Dokumentarprogram
Boy Interrupted
Dana Heinz Perry er en filmskaper med lang fartstid
innen eksperimentell dokumentarfilm, både som
regissør og produsent. Hun samarbeider tett med
mannen sin, som i likhet med kona er produsent og
filmskaper i tillegg til å være fotograf. De har lagd over
50 musikkvideor, musikk- og andre dokumentarfilmer.
Dana Perry har blant annet produsert tv-serien AND
YOU DON‘T STOP: 30 YEARS OF HIP HOP (2004) og
regissert THE DRUG YEARS (2006).
Et intimt portrett av en livlig, suicidal gutt med bipolar lidelse.
USA 2008
Manus: Dana Perry
Regi: Dana Perry
Foto: Hart Perry
Medvirkende: Dana Perry, Evan Perry, Hart Perry
Produksjonsselskap: Perry films
Engelsk tale, utekstet.
92 min
Perry films, www.perryfilms.com
BOY INTERRUPTED åpner tilsynelatende harmonisk med en familie på ferie i Den dominikanske republikken, når
den 15 år gamle gutten Evan plutselig begår selvmord. Hans foreldre, som selv har stått for regi og fotografi av
denne intime dokumentaren, bruker resten av filmen til å finne en forklaring på hvorfor dette kunne skje. De har
prøvd å rekonstruere livet til sin unge sønn som lider av bipolar lidelse, og som siden han var fem år gammel har
lekt med tanken om å ta sitt eget liv. Foreldrene tar i bruk hjemmevideoer, bilder, og intervjuer med slekt, venner
og leger.
Familien Perry blir utlevert rått av materialet de selv har frembrakt og som de selv formidler i denne filmen. Dette
gjør foreldrene til både tilskuere og deltagere. Filmens styrke er en imponerende upartiskhet, der filmskaperne
fremstår som objektive og ikke som traumatiserte sørgende på jakt etter tilgivelse. Filmen er et nakent protrett av
privatlivet til filmskaperne på sitt mest utleverende og foruroligende. Den er preget av en følelse av uungåelighet,
noe som gjør filmen universell og ikke navlebeskuende.
BOY INTERRUPTED is an intimite film about the vibrant young man Evan who suffers from a bipolar disorder and commits
suicide when he is 15 years old. The parents, who directed and shot the film themselves, use this documentary to find an
explanation for why this could happen. What really sets this film apart from other films about loss and grief, is the incredible
objectivity, which enables the filmmakers to avoid appearing traumatised mourners looking for forgiveness.
Stem på publikumspris: Send BIFF 63 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
63
Cinema Extraordinaire
Brief Interviews with Hideous Men
John Krasinski er en amerikansk skuespiller og
regissør som fikk sitt gjennombrudd i rollen som
Jim Halpert i den amerikanske versjonen av “The
Office”. Før dette hadde han hatt småroller i TV-serier
som “Ed”, “CSI” og “American Dad!” og i ettertid har
han vært å se og høre i filmer som JARHEAD (2005),
DREAMGIRLS (2006), FOR YOUR CONSIDERATION
(2006), SHREK DEN TREDJE (2007) og MONSTERS VS
ALIENS (2009). BRIEF INTERVIEWS WITH HIDEOUS
MEN er hans debut som regissør.
Alt du aldri ville vite om den mannlige psyke og derfor lot være å spørre om
Antropologistudenten Sarah Quinn blir brått dumpet av kjæresten, uten å helt forstå hvorfor. Hun prøver å få en
dypere forståelse for hvordan menn tenker, og starter en rekke intervjuer med medlemmer av det motsatte kjønn
– og lærer mer enn hun noen gang skulle ønske å vite om den mannlige psyke.
BRIEF INTERVIEWS WITH HIDEOUS MEN er basert på den kritikerroste novellesamlingen av David Foster
Wallace. Regissør John Krasinski er best kjent som skuespiller – han spiller Jim i den amerikanske versjonen av
”The Office“ og dukker også opp her, – og hans regidebut er fremfor alt en film som legger alt til rette for gode
skuespillerprestasjoner. Filmen bygget opp av en rekke monologer, alle fremført av menn med en eller flere svært
dystre karaktertrekk. Etterhvert som intervjuene skrider frem, blir det stadig vanskeligere å skille studier fra det
virkelige liv, og Sarah oppnår med ett en større innsikt i mellommenneskelige relasjoner enn hun noensinne hadde
ønsket. BRIEF INTERVIEWS WITH HIDEOUS MEN er en morsom og underholdende amerikansk independentfilm
med alvorlige undertoner.
Anthropologist Sarah Quinn has just experienced a sudden and baffling breakup and for her thesis, she sets out to conduct a
series of intimate interviews with men on the subject of women, relationships and sexuality. In the process, she learns more
about the male psyche than she ever wanted to know. Based on the critically acclaimed short story collection by David Foster
Wallace, BRIEF INTERVIEWS WITH HIDEOUS MEN is a funny and entertaining indie film, with plenty of dark and disturbing
underlying themes.
64
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 64 til 2440 (kr. 2 per mld.)
USA 2008
Manus: John Krasinski
Regi: John Krasinski
Foto: John Bailey
Medvirkende: Julianne Nicholson, John Krasinski
Produksjonsselskap: Woodshed Entertainment, Salty
Features
Engelsk tale, utekstet.
80 min
Dokumentarprogram Checkpoints
Bring Children From Streets
Eivind Nilsen (1987) er født og oppvokst i Bergen by.
Sommeren 2008 etablerte han produksjonsfirmaet
Bildevisjon sammen med Espen Faugstad, og han
er også en av grunnleggerne av Bergens nye ungdomsfilmfestival Ung Film. BRING CHILDREN FROM
STREETS er Nilsens regidebut.
Espen Faugstad (1987) er født og oppvokst i Bergen
by. Sommeren 2008 etablerte han produksjonsfirmaet
Bildevisjon sammen med Eivind Nilsen. Faugstad er
også en av grunnleggerne av Bergens nye ungdomsfilmfestival Ung Film, og stod som programsjef under
årets arrangement.
BRING CHILDREN FROM STREETS er hans debut
som regissør.
Norge 2009
Manus: Espen Faugstad, Eivind Nilsen
Regi: Espen Faugstad, Eivind Nilsen
Foto: Espen Faugstad, Eivind Nilsen
Medvirkende: Espen Faugstad, Eivind Nilsen, Richard
Kiwanuka
Produksjonsselskap: Bildevisjon DA
Norsk, engelsk tale, utekstet.
60 min
Bli kjent med barnehjemmet Nsumba, stiftlelsen BCFS og den ugandiske familien Kaweke
De unge bergenserne Espen Faugstad og Eivind Nilsen bestemmer seg plutselig for å reise til Uganda. Der vil de
følge barnehjemmet Nsumba, som blir sponset av den lokale bergenske stiftelsen Bring Children From Streets
(BCFS). I Uganda blir guttene godt kjent med mannen som stiftet BCFS, norskuganderen Richard Kiwanuka, som
kom til Norge som FN-flyktning på 90-tallet. Guttene blir, grunnet økonomiske utfordringer, tvunget til å bo billigst
mulig og ender derfor opp rent tilfeldig hos den lokale familien Kaweke. Familien endte dermed nærmest like
tilfeldig opp med å bli en viktig del av historien deres fra Uganda. Følg guttene i det de kommer seg under huden
på Uganda, og opplev en fin historie litt utenom det vanlige!
Bildevisjon DA, www.bildevisjon.com
When young local filmmakers Espen Faugstad and Eivind Nilsen suddenly decide to travel to Uganda to make a documentary
about the orphanage Nsumba, it is the start of the long line of events that make up the story of BRING CHILDREN FROM
STREETS. The pair seek out Richard Kiwanuka who heads the Bring Children From Streets foundation. Forced to logde among
the locals due to financial difficulties, they end up living with the Kaweke family, something which gives BRING CHILDREN
FROM STREETS a unique perspective on both Ugandan society and the problem of orphaned children living on the streets.
Stem på publikumspris: Send BIFF 65 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
65
Cinema Extraordinaire i konkurranse
Jernteppefall
Buick Riviera
Den kroatiske regissøren Goran Rusinovic ble født i
Zagreb i 1968. Han avla eksamen ved kunstskolen i
Zagreb som maler, og tok i tillegg en postgraduate
ved European Film College i Danmark. Han har laget
fire kortfilmer, en dokumentarfilm og tre spillefilmer.
Hans første spillefilm, MONDO BOBO, kom i 1997.
En psykologisk thriller som flytter balkankrigen til et snøkledd North Dakota.
Det etniske hatet bak blodbadet i Jugoslavia på 90-tallet blusser opp igjen i den psykologiske thrilleren BUICK
RIVIERA. En muslim og en serber møtes tilfeldig på en forlatt motorvei i hjertet av et snøkledd North Dakota.
Muslimen Hasan er arbeidsledig og gift med en politibetjent. Det eneste som gir ham glede i et ellers ugjestmildt
USA, er hans Buick Riviera fra 1963. Når han kjører av veien med akkurat denne bilen, får han haik av serberen
Vuko. I løpet av de neste 24 timene går de to mennene løs på hverandre i et psykologisk spill av gjensidige
beskyldninger, og gamle etniske motsetninger kommer til overflaten. De psyker hverandre ut om hvem som har
skylden for krigen i Bosnia, og begge føler seg malplasserte i USA. De har ikke evnen til å starte på nytt så lenge
de ikke kan slutte fred med sine gamle liv i Sarajevo. De to ender opp med å forandre livene sine uten å bevise
noe som helst, akkurat som krigen gjorde. Denne ambisiøse filmen vant prisen for beste film under filmfestivalen
i Sarajevo.
Two Bosnian immigrants, a muslim and a serb, meet coincedentally on a deserted highway in snowy North Dacota. During
the next 24 hours they end up mutually accusing each other in a psychological game, where old ethnic differences flare up
again. Both feel unwelcome in America and neither seems able to adjust to their lives. They aren‘t able to start anew as
long as they don‘t reconcile with their past. This ambitious psycological thriller won the best film award at the filmfestival
in Sarajevo.
66
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 66 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Kroatia 2008
Manus: Miljenko Jergović , Goran Rušinović
Regi: Goran Rušinović
Foto: Igor Martinovic
Medvirkende: Slavko Štimac, m.fl.
Produksjonsselskap: Propeler film production
Engelsk, kroatisk, serbisk, russisk tale, engelske
tekster.
86 min
Baviaria Film International, www.bavaria-filminternational.de
Førpremierer
Capitalism: A Love Story
I 2009 er det ingen overdrivelse å omtale Michael
Moore som verdens mest populære og kontroversielle
dokumentarfilmskaper. Moore fikk sitt gjennombrudd
med ROGER & ME (1989), hvor han med en blanding av
humor, alvor og kreativ virkelighetsgjengivelse gikk til
angrep mot General Motors. Deretter arbeidet han i TV
i mange år, før han med BOWLING FOR COLUMBINE
(2002) igjen skapte store bølger, ikke minst hva gjelder
redelighet og fakta i dokumentarfilmsammenheng.
Med FAHRENHEIT 9/11 (2004) og SICKO (2007)
befestet han sin posisjon som en av George W. Bushs
krasseste kritikere, men maktet like fullt ikke å hindre
ham i å bli gjenvalgt.
Med CAPITALISM: A LOVE STORY er Moore tilbake
med nok en kritisk og politisk dokumentar om det
amerikanske samfunnet.
Finanskrisen sett med Michael Moores øyne
USA 2009
Manus: Michael Moore
Regi: Michael Moore
Foto: Daniel Marracino, Jayme Roy
Medvirkende: Michael Moore
Produksjonsselskap: Dog Eat Dog Films, Overture
Films, Paramount Vantage, The Weinstein Compay
Engelsk tale, norske tekster.
120 min
At Michael Moore kaster sitt kritiske blikk på finanskrisens USA, i skjæringspunktet mellom den påtroppende
Obama-administrasjonen, og den avgående Bush-administrasjonen, kommer vel neppe som noen bombe på noen.
I CAPITALISM: A LOVE STORY vender Moore tilbake til temaet han har belyst gjennom en lang karriere: De store,
grådige konsernenes sterkt uheldige effekt på den jevne amerikaners liv. Men denne gangen er hoggestabben mye
større enn General Motors, åstedet langt mer vidtrekkende enn Flint, Michigan. Fra den amerikanske midtvesten,
via maktens korridorer i Washington og de globale finanssentrene på Manhattan tar Moore publikumet igjen med
på en reise til ubeskrevne territorier.
Med både humor og langt sterkere midler utforske Moore følgende tabu: Hvilken pris må USA betale for sitt
kjærlighetsforhold til kapitalismen? Et forhold – en gang så uskyldig, – nå en amerikansk drøm forvandlet til et
mareritt hvor innbyggerne betaler prisen med sine jobber, hjem og oppsparte midler. Moore tar oss med inn i
vanlige menneskers hjem, hvor liv har blitt snudd fullstendig på hodet.
Michael Moore is working at the top of his game. What price does the US pay for its love of capitalism? Years ago, that love
seemed so innocent. Capitalism meant productivity and security. Now, as financial institutions run amok and families lose
their savings, the American dream is looking more like a nightmare. Moore takes us into the lives of ordinary people whose
worlds have been turned upside down by the economy, and goes looking for explanations in Washington, D.C., Wall Street
and elsewhere.
Stem på publikumspris: Send BIFF 67 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
67
Dokumentarprogram
Capturing Reality: The Art of Documentary
Pepita Ferrari er en filmskaper hvis arbeider tydelig
viser hennes bakgrunn innen visuell design. Siden
1984 har Ferrari jobbet som animatør, regissør og
produsent på en lang rekke ulike produksjoner. Hun
har blant annet regissert en animert sekvens for
“Sesame Street“, lagd spesialeffekter for spillefilmen
SCANNERS III (1992) og gjort designarbeid for en
serie med kortfilmer for barn, basert på Robert
Munschs bøker. I tillegg til årets CAPTURING REALITY
(2009) har hun regissert BY WOMAN‘S HAND (1994) og
THE PETTICOAT EXPEDITION (1997).
Prominente dokumentarfilmskapere diskuterer virkeligheten og andre problematiske størrelser
Dokumentarfilmen er en sjanger som vinner stadig større terreng blant publikum verden over – ikke minst
takket være institusjoner som BIFF. Og dokumentarfilm kan være så mangt – fra nøkterne TV-reportasjer til
ekstravagante konsertfilmer og forseggjorte rekonstruksjoner. Det eneste de har til felles er ambisjonen om å
fange virkeligheten.
I CAPTURING REALITY lar regissør Pepita Ferrari toneangivende dokumentarfilmskapere som Errol Morris, Werner
Herzog og Nick Broomfield uttale seg om sine egne erfaringer og tanker rundt dokumentarfilmen. For hvordan
forholder man seg til den problematiske størrelsen “virkeligheten”? Garanterer cinéma vérité-bevegelsens
distanserte observasjon en større grad av virkelighet enn Errol Morris’ kunstferdige rekonstruksjoner? Og
er det i det hele tatt rimelig å beskrive Werner Herzogs forsøk på å skildre den “ekstatiske sannheten” som
dokumentarfilmer? CAPTURING REALITY gir et fascinerende innblikk i tankegangen bak en rekke av vår tids beste
og viktigste dokumentarer, og er et must for alle som er interesserte i film som hevder å handle om virkeligheten.
As documentary films are becoming an increasingly popular and profitable genre, it is only natural that the idea of the
documentary becomes the subject of discussion. For how do you capture reality?
Pepita Ferrari’s CAPTURING REALITY features interviews with a host of directors of documentary films, with Errol Morris,
Werner Herzog and Nick Broomfield - among others - talking about their views on the nature of film and representing reality.
We are treated to a number of different views and philosophies pertaining to the representation of “reality” on film.
68
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 68 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Canada 2008
Manus: Pepita Ferrari
Regi: Pepita Ferrari
Foto: Marc Gadouri
Medvirkende: Albert Maysles, Errol Morris, Alanis
Obomsavin
Produksjonsselskap: National Film Board of Canada
Engelsk tale, utekstet.
97 min
National Film Board of Canada, www.nfb.ca
Dokumentarprogram Checkpoints
Carmen meets Borat
Mercedes Stahlenhoef er en nederlandsk dokumentarfilmskaper som debuterte med IK WIL NOOIT
BEROEMD WORDEN i 2005. CARMEN MEETS BORAT
er hennes andre helaftens dokumentarfilm.
Carmen/David møter Borat/Goliat
Nederland 2008
Manus: Mercedes Stalenhoef
Regi: Mercedes Stalenhoef
Foto: Erik van Empel
Produksjonsselskap: Pieter van Huystee Film &
Television,
Rumensk, engelsk tale, 85 min
Pieter van Huystee Film & Television, www.pvhfilm.nl
Du har sannsynligvis aldri hørt om den rumenske landsbyen Glod, men sjansen for at du har sett den lille byen på
film er derimot stor. Det var nemlig her Sacha Baron Cohen erklærte “Jak sie masz? I‘ma Borat, this is my country
of Kasakhstan. Is nice!“ for verden i Larry Charles’ BORAT: CULTURAL LEARNINGS OF AMERICA FOR MAKE
BENEFIT GLORIOUS NATION OF KAZAKHSTAN (2006). Carmen og de andre innbyggerne i Glod trodde BORAT var
en dokumentarfilm, og får seg en mildt sagt ubehagelig overraskelse da de får se hjemstedet fremstilt som et
sentrum for innavl og perversjoner befolket av usiviliserte og mentalt tilbakestående svindlere.
Den uflatterende feilrepresentasjonen går dog ikke upåaktet hen ute i den store verden, og en dag dukker det opp
et kobbel med advokater som vil hjelpe innbyggerne i å saksøke produksjonsselskapet 20th Century Fox.
CARMEN MEETS BORAT startet egentlig som en dokumentar om Carmen, men utviklet seg med tiden til en film
om hvordan den amerikanske underholdningsindustrien totalt overkjører en liten, velvillig østeuropeisk landsby i
sin jakt etter autensitet og profitt.
You’ve probably never heard about the Romanian village of Glod, but chances are you’ve seen it on film. Glod was given
the dubious task of playing the part of the lead character’s home town in Larry Charles’ and Sacha Baron Cohen’s BORAT:
CULTURAL LEARNINGS FOR MAKE BENEFIT GLORIOUS NATION OF KAZAKHSTAN (2006). However, the citizens of the
village thought the film was a documentary and are not happy with the way they are portrayed. CARMEN MEETS BORAT tells
the story of their attempts to sue 20th Century Fox for slander.
Stem på publikumspris: Send BIFF 69 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
69
Cinema Extraordinaire i konkurranse Gay and Lesbian Propaganda Night
Choi voi - drifter i drift
Adrift
Choi voi
Bui Thac Chuyen ble født i Hanoi og studerte skuespill
og regi ved Institutt for teater og film i Hanoi. Hans
kortfilm NIGHT RUN ble vist i Cinéfondationseksjonen i Cannes i 2001, og spillefilmdebuten LIVING IN
FEAR (2005), om en vietnamesisk soldats liv etter
USA-krigen, har vunnet flere priser. Tidligere har Bui
belyst det samme temaet med dokumentarfilmen TAY
DAO DAT fra 2001.
Et ungt nygift par i Hanoi begynner å utforske sitt begjær
CHOI VOI - DRIFTER I DRIFT er lagt til dagens Hanoi, i skjæringspunktet mellom kommunismen og en form for
kapitalisme, der sosiale normer og tabuer rokkes ved. Cam er forelesket i sin bestevenninne Duyen, som er i
et meningsløst ekteskap. For å dekke over tabubelagt kjærlighet spiller Cam forelsket i en annen mann som
for Duyen gjenspeiler lidenskapen hennes eget forhold mangler. Cams renkespill fører dessverre bare til mer
ensomhet. Tradisjonell vietnamesisk moral står for fall i det påfølgende sjalusidramaet, som inneholder seksuell
oppvåkning, lesbisk begjær og utroskap.
CHOI VOI - DRIFTER I DRIFT er et sensuelt og intimt drama med en intens atmosfære. Lange tagninger
forsterker følelsen av tomhet og ensomhet hos karakterene, som gestaltes overbevisende av en velrenommert
skuespillerbesetning, ledet av Do Thi Hai Yen fra THE QUIET AMERICAN (2002). Regissør Bui Thac Chuyen og
manusforfatter Phan Dang Di er to av de fremste aktørene i en kunstnerisk renessanse i vietnamesisk film.
DRIFTER I DRIFT vant kritikerprisen under filmfestivalen i Venezia i år.
Set in modern Hanoi, ADRIFT is a sensual, intimate and atmospheric drama about a newlywed couple, that explores sexual
awakening, lesbian desire and marital infidelity. These topics are still largely taboo in conservative Vietnam, but due to the
country’s transition from communism to a form of capitalism, the rapidly changing economic reality means a shift in social
mores. Nevertheless, age-old traditions are still largely observed, especially with regard to the sacred ritual of marriage.
70
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 70 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Vietnam 2009
Manus: Phan Dang Di
Regi: Chuyen Bui Thac
Foto: Dung Ly Thai
Medvirkende: Duy Khoa Nguyen, Johnny Nguyen, Linh
Dan Pham, Do Thi Hai Yen
Produksjonsselskap: Vietnam Feature Film Studio
Vietnamesisk tale, engelske tekster.
110 min
Vietnam Media Corp, BHD Co. Ltd., www.vietnammediacorp.com
Førpremierer
Cold Souls
Franskfødte Sophie Barthes vokste opp både i MidtØsten og Sør-Amerika. I 2000 flyttet hun til New York
for å studere film. Hennes første film, kortfilmen
SNOWBLINK (2004), ble filmet i Ukraina, hvor hun
samarbeidet med fotograf Andrij Parekh. HAPPINESS
(2006), en kortfilm om en fabrikkarbeiderske som
kjøper en eske med lykke, ble vist i Sundance i 2006 til
jublende applaus. COLD SOULS, med Paul Giamatti i
hovedrollen, er hennes første spillefilm.
Being Paul Giamatti
Paul Giamatti spiller skuespilleren Paul i Sophie Barthes’ forundelige komedie COLD SOULS. Prøvene på
Tsjekhovs “Onkel Vanja” utløser et psykologisk sammenbrudd hos Paul, og han glir stadig lenger inn i apatien
og depresjonen. Men en dag kommer han over en annonse for et mystisk selskap som tilbyr seg å kutte båndet
mellom sjel og legeme og legge sjelen på is. Paul gjennomgår prosedyren, og når selskapet attpåtil greier å rote
bort sjelen hans, setter det startskuddet for en surrealistisk reise inn i en verden ingen visste fantes.
USA, Frankrike 2009
Manus: Sophie Barthes
Regi: Sophie Barthes
Foto: Andrij Parekh
Medvirkende: Paul Giamatti, Dina Korzun, Emily
Watson
Produksjonsselskap: Journeyman Pictures, Memento
Films Production, Touchy Feely Films, arte France
Cinéma
Engelsk tale, utekstet.
101 min
Paul Giamatti har med årene trådt frem som en av Hollywoods beste og mest pålitelige karakterskuespillere. Og
med kritikerroste hovedroller i filmer som AMERICAN SPLENDOR (2003) og SIDEWAYS (2005) og HBO-miniserien
“John Adams” (2008) har han også blitt noe av en publikumsfavoritt. COLD SOULS’ tematikk og særegne metafysikk
har åpenbare likheter med Spike Jonzes BEING JOHN MALKOVICH (1999) og Charlie Kaufmans NEW YORK I ET
NØTTESKALL (2008), men regissør og manusforfatter Sophie Barthes viser med sin debutfilm at hun har særpreg
i bøtter og spann. COLD SOULS er rett og slett en av årets beste amerikanske filmer.
Paul Giamatti stars as Paul the actor in Sophie Barthes’ highly compelling debut feature COLD SOULS. During rehearsals
of Chekhovs “Uncle Vanja”, Paul suffers a mental breakdown which sees him plunge into a state of increasing apathy and
depression. However, one day he comes across an ad for a company that offers to sever the connection between people’s
souls and bodies, deferring the soul to a storage facility. Paul goes through with the procedure, but trouble arises when the
company misplaces his soul.
Stem på publikumspris: Send BIFF 71 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
71
Dokumentarprogram
Mat og ressurser
The Cove
Louie Psihoyos er anerkjent som en av verdenes beste
fotograf. Rett etter college ble han ansatt som fotograf
for National Geographic og i atten år lagde han bilder
for vitenskapsmagasinet. Han har tatt med seg sin
evne til å formidle komplekse vitenskapshistorier med
humor og menneskelighet til filmen. Han etablerte
The Oceanic Preservation Society (OPS) sammed med
Jim Clark i 2005. Denne non-profitorganisasjonen gir
en unik anledning til å observere havets skjønnhet
og dets ødeleggelse for offentligheten og media.
Med sin første film, THE COVE (2009), har Psihoyos
berørt mange med sitt klare og stødige blikk på et
mørkt tema.
Dels miljøverndokumentar, dels horrorfilm - og ikke minst en spionthriller!
På øyen Taiji i Japan, finnes en bukt som er så utilgjengelig at den kun kan nås fra havet. Her foregår det en
lyssky aktivitet – nedslakting av delfiner som er blitt skremt inn på grunnere farvann av fiskere som bruker
bankelyder for å gjøre delfinene frustrerte. De beste eksemplarene av hunkjønnet blir solgt til akavarier verden
over som potensielle oppdrettseksemplarer, mens resten blir slaktet ned for fote. Et amerikansk kamerateam
– med norgesvennen Paul Watson som støttespiller – driver geriljataktikk for å komme denne industrien til
livs. Resultatet har blitt en spennende og actionfylt dokumentarfilm som ligger så langt vekk fra cinéma véritétradisjonen du kan komme – filmteamet går faktisk aktivt inn for å ødelegge for sine subjekter. Som publikum er
det vanskelig å ikke identifisere seg med filmskaperne og aktivistene, men det er samtidig vanskelig å ikke trekke
linjer tilbake til aksjoner mot norske hvalfangere. THE COVE vant publikumsprisen under Sundance-festivalen i år,
og er en av årets absolutt mest interessante og gripende dokumentarer.
Flipper was one of the most beloved television characters of all time. But ironically, the fascination with dolphins that he
caused created a tragic epidemic that has threatened their existence and become a multibillion dollar industry. The largest
supplier of dolphins in the world is located in the picturesque town of Taijii, Japan. But the town has a dark, horrifying secret
that it doesn’t want the rest of the world to know. THE COVE is an exciting and action-filled documentary and was a big hit at
Sundance earlier this year.
72
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 72 til 2440 (kr. 2 per mld.)
USA 2009
Manus: Mark Monroe
Regi: Louie Psihoyos
Foto: Brook Aitken
Medvirkende: Richard O’Barry, Louie Psihoyos
Produksjonsselskap: Diamond Docs, Fish Films,
Oceanic Preservation Society, Quickfire Films
Engelsk, japansk tale, svensk tekst.
92 min
Nonstop Entertainment, www.nonstopentertainment.com
Jubileumsprogram
Belgisk humor
Crazy Love
Belgiske Dominique Deruddere vokste opp i
Kongo. Han er regissør, produsent, manusforfatter og skuespiller. Han var erfaren i mange ledd av
filmproduksjonsprosessen, og hadde laget en god
del kortfilmer, da han regisserte sin første spillefilm
CRAZY LOVE. Mange av filmene hans har vunnet
priser, og blant suksessene kan man nevne HOMBRES
COMPLICADOS (1997), EVERYBODY‘S FAMOUS (2000)
og WAIT UNTIL SPRING, BANDINI (1989).
Belgisk Bukowski-filmatisering der forfatteren varierer mellom å være døddrukken og dødsforelsket
Belgia 1987
Manus: Charles Bukowski, Dominique Deruddere
Regi: Dominique Deruddere
Foto: Willy Stassen
Medvirkende: Josse de Pauw, Geert Hunaerts, Michael
Parts
Produksjonsselskap: Mulitmedia
Italiensk, nederlandsk tale, engelske tekster.
90 min
Vlaams Audiovisueel Fons, www.vaf.be
Belgiske Dominique Deruddere har tatt utgangspunkt i tre perioder av Charles Bukowskis liv – barndom i 1955,
tenår i 1962 og voksen alder, lagt til 1976. I første episode er den 12 år gamle gutten på kino og blir hodestups
forelsket i prinsessen på lerretet. Her berettes hvordan guttens gryende seksualitet og omverden ødelegger hans
drøm om skjønnhet. Harry (som han heter i filmen) er blitt ungdom i 1962 og moren er død. Ansiktet hans er ødelagt
av kviser. På skolens avslutningsfest blir han full og tuller hodet inn i toalettpapir for å be jenten han er forelsket
i opp til dans. Det går - og det går ikke. Som voksen i 1976, i et anfall av døddrukken galskap, stjeler kameraten
og han selv et lik fra en ambulanse. Hjemme åpner de liksekken og Harry blir dødsforelsket i den vakre kvinnen.
Den siste historien ble forøvrig filmatisert av franske Patrick Bouchitey i 1991, og innkjøpt av Filmklubbforbundet
(som distribuerte den under tittelen KALD MÅNE) for så å bli forbudt i 1992 av datidens Statens filmkontroll. CRAZY
LOVE er viden anerkjent som kanskje den beste Bukowski-filmatiseringen noen sinne.
We meet Harry as a pimple-ridden kid with a budding sexuality and a dream of beauty and, later, as a teenager who covers his
head in toilet paper to persuade his crush to dance with him at the prom. As an adult, he and his equally drunk friend steal a
corpse from an ambulance, later to fall heavily in love with the woman in the body bag. Looking for love Harry finds out that
love is unfair and that drinking is the only comfort. Based on stories by Charles Bukowski, CRAZY LOVE is widely held to be
one of the most successful Bukowski-adaptations ever made.
Stem på publikumspris: Send BIFF 73 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
73
Checkpoints Dokumentarprogram
ØKONOMI/ økologi
Crude
Joe Berlinger er mest kjent for SOME KIND OF
MONSTER (2004), om Metallicas absurde terapitimer
og veien mot albumet St.Anger. Styrken hans er
å fange virkeligheten mens interessante historier
utfolder seg. Hans dokumentartrilogi PARADISE LOST
(1996, 2004, 2009) tar for seg tre tenåringsgutter som
tilsynelatende blir uskyldig dømt for drap på tre barn.
Ungdommene er metallfans som etter sigende skal
ha leflet med satanisme. CRUDE er hans ellevte film
som regissør.
Texacos oljesøl har ødelagt liv og helse for ecuadoriansk urfolk, som går til sak mot overmakten
I ecuadoriansk Amazonas har Texaco, nå eid av Chevron, drevet hensynsløs utvinning av olje med fatale
konsekvenser for befolkningen. CRUDE skildrer hvordan lokale ildsjeler og et amerikansk advokatkontor prøver å
få Chevron til å gjøre opp for seg. Det blir en spennende reise, der den ubemidlede lokale advokaten Pablo Fajardo
havner i “Vanity Fair”, knytter bånd til Sting, og konens regnskogsfond får internasjonal oppmerksomhet. Langt
viktigere får de Ecuadors nye venstreorienterte president Rafael Correa på besøk i regnskogen, hvor han påpeker
at urfolkets vann lukter bensin.
Regissør Joe Berlinger står med begge bena plantet i cinema verité-tradisjonen, så Chevron kommer også til orde.
Filmen blir ikke en pamflett, men fanger mange opphetede diskusjoner mellom advokatene både i regnskogen og
på advokatkontorer. Til tross for objektivitet taler bildene av forurensingen sitt tydelige språk. Det synes åpenbart
at regnskogsbefolkningen har blitt utsatt for grove menneskerettighetsbrudd, noe som understrekes av ofrenes
historier om storkapitalens inntog i deres liv.
In the Ecuadorian Amazon animals have disappeared, the water smells like oil and people are dying of cancer. Local idealists
collaborate with American resources in a surge to make Chevron accountable for the heavy pollution of Texaco, which
Chevron now owns. Their efforts result in international attention and the harmed areas get a visit from newly elected leftist
president Rafael Correa. Although CRUDE is well balanced and all parts get their say, the shocking images of oil-drenched
rain forest reveal blatant human rights violations.
74
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 74 til 2440 (kr. 2 per mld.)
USA 2009
Manus: Joe Berlinger
Regi: Joe Berlinger
Foto: Poncho Alvarez, Joe Berlinger, Michael Bonfiglio,
Juan Diego Pérez
Produksjonsselskap: Entendre Films, Radical Media,
Red Envelope Entertainment, Third Eye Motion Picture
Company
Engelsk, spansk tale, engelske tekster.
105 min
Radical Media, www.radicalmedia.com
Cinema Extraordinaire
Daniel & Ana
Daniel y Ana
DANIEL & ANA er Michel Francos første spillefilm.
Han har tidligere regissert tre kortfilmer, blant annet
dramaet ENTRE DOS (2003) som vant flere priser.
Ufrivillig søskenkjærlighet
Mexico, Spania 2009
Manus: Michel Franco
Regi: Michel Franco
Foto: Chuy Chávez
Medvirkende: Dario Yazbek Bernal, Marimar Vega
Produksjonsselskap: Alameda Films, Blu Films,
Fidecine, Labodigital, Labofilms, Morena Films,
Strawberry Films
Spansk tale, engelske tekster.
90 min
Ana skal snart gifte seg og broren Daniel styrer med å utforske sin egen seksualitet. De to søsknene er bestevenner.
På vei til bryllupsforberedelser kidnappes de og trues til sex. Kidnappingen tvinger søskenparet til sjelegransking
og et storoppgjør med sitt eget forhold. De må konfrontere sitt begjær og sin frykt. Livet blir aldri igjen det samme
og harmonien er visket bort.
DANIEL & ANA er basert på en sann historie, og regissøren har gått langt for å få alt nærmest mulig opp til
virkeligheten. Kamera iakttar dypt dramatiske sekvenser fra avstand. Det fokuseres ikke spekulativt insisterende
i Hollywood-tradisjon der handlingen åpner for det. Ei heller overdrives det med voldsomme og hektiske volds- og
sexbeskrivelser. Den strenge realismen åpner for mer ettertanke og innlevelse, og blir således mer forstyrrende
og sjokkerende. Den psykologiske effekten blir slik sterkere, og DANIEL & ANA sitter igjen lenge.
Fortissimo Films, www.fortissimofilms.com
Daniel and Ana are brother and sister, but also best friends. Both are at pivotal, defining moments in their contented upper
class lives. Ana is about to be married, while Daniel is a gregarious teenager discovering his personal and sexual identity.
Yet their harmony is instantly shattered when they are kidnapped and something shocking happens which forces them to
confront their desires and fears. Suddenly their old lives are a distant memory. Now, nothing they have known will ever be
the same again.
Stem på publikumspris: Send BIFF 75 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
75
Førpremierer
Djevelens trekkspill
Wind Journeys
Los viajes del viento
Ciro Guerra ble født i Río de Orot i 1981. Da han
begynte å skrive, produsere og regissere sin første
spillefilm som tyveåring hadde han alt laget en rekke
kortfilmer. Debuten THE WANDERING SHADOWS
(2004) har blitt vist på over femti festivaler, og har
vunnet mange priser, blant annet ved de prestisjefylte
festivalene i Havanna, Mar del Plata og San Sebastián.
DJEVELENS TREKKSPILL er fersk, men har allerede
rukket å stikke av med en pris i Cannes.
En spellemann vandrer Colombia på tvers for å levere tilbake “djevelens trekkspill”
Ignacio Carillo reiste hele sitt liv fra landsby til landsby for å underholde som “juglar“ med trekkspillet sitt. Ryktet
var at instrumentet hans var forhekset - det hadde en gang tilhørt djevelen. Når Ignacios kone plutselig dør,
bestemmer han seg for å gjøre en siste reise og levere instrumentet tilbake til sin gamle læremester slik at han
aldri mer kan spille. På veien treffer han Fermín, en tenåring som drømmer om å bli “juglar“ slik som Ignacio.
Sammen tar de fatt på den lange reisen, til tross for at Ignacio ikke unner unggutten en ensom skjebne lik hans
egen. En reise med mange eventyr og spennende møter følger. Med utsøkt fotografi og vakker vallenatomusikk
kombinerer DJEVELENS TREKKSPILL det magiske og det realistiske i god colombiansk ånd. Handlingen foregår
nord i karibiske Colombia, i den magiske realismens vugge. Filmen handler om Colombia, om colombiansk musikk
og tradisjon og er et fascinerende møte med et vakkert land, med kulturelt og geografisk mangfold.
Ignacio Carillo has spent his entire life going from village to village entertaining with his accordion. According to rumours his
accordion in cursed and once belonged to the devil. When Ignacio‘s wife passes away he decides to commence a journey to
hand the instrument over to his master, never again to play. Eager teenager Fermín tags along. Magic and realism mesh in an
excellent film about Colombia, its music and traditions. Enjoy this fascinating encounter with a beautiful and varied country.
76
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 76 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Colombia, Nederland, Argentina, Tyskland 2009
Manus: Ciro Guerra
Regi: Ciro Guerra
Foto: Paulo Andrés Pérez
Medvirkende: Marciano Martinez, Yull Nunez
Produksjonsselskap: Ciudad Lunar Producciones
Spansk tale, norske tekster.
120 min
Look to NorWay
- a LocatioN With a diffErENcE
Phone: +47 22 47 45 00 - Email: post@norwegianfilm.com - Web: www.norwegianfilm.com
Cinema Extraordinaire i konkurranse
Jernteppefall
Djevlebyen
Devil’s Town
Djavolja Varos
Serbiske Vladimir Paskaljevic er sønn av regissøren
Goran Paskaljevic og regisserte de to kritikerroste kortfilmene COPY + PASTE (1992) og THE
DOLPHINS ARE MAMMALS (1997) før han gjorde sin
langfilmdebut som regissør med DJEVLEBYEN. Han
var også medforfatter på manuset til farens film THE
OPTIMISTS (2006) og har tidligere jobbet som klipper
og produsent på ymse produksjoner.
Beograd har vært jevnet med jorden mer enn 30 ganger. Humøret er det dog ingenting å si på
Det er vanskelig ikke å like serberne og deres lynne, virkelighetsanskuelse og humor. De er noen råtasser, men
alltid med glimt i øyet. De vet det, liksom – at de er hårfint på grensen til å være “over the top“ kyniske og ofte
sarkastiske så det holder. Men de har en berettiget grunn til sin svarte humor – de har opp gjennom årene sett
fiender over alt, og sjelden uten grunn. General Titov var kroat. Han har holdt serberene i sjakk i en mannsalder
eller to, hvilket har vært bemerkelsesverdig og utrolig i seg selv. I Vladimir Paskaljevics DJEVLEBYEN ser vi hvordan
det har gått med serberne i Beograd etter demningen brast. Ikke akkurat noe vakkert syn. Men det skal han ha,
han tegner et bilde av Beograd som også er rikt på menneskelighet – oppe i all misére hos byens innbyggerne.
Vi møter flere hovedpersoner som ikke direkte har noe med hverandre å gjøre, men som etterhvert krysser sine
spor. DJEVLEBYEN er en svart komedie – en film som bare kunne blitt laget i Serbia.
DEVIL‘S TOWN is a black comedy about modern day Belgrade. The main characters don‘t know each other in the first place,
however their stories are intertwined as the day unfolds and their unevitable encounters occur. One is an entrepreneur who
has to face corruption in order to get by with his work, another is a taxi driver with a past in prison, which have made him
bitter and revengeful. And then there‘s the rich teenager, who only thinks about sex, as well as his young girlfriend who goes
for more mature men in the long run.
78
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 78 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Serbia 2009
Manus: Vladimir Paskaljevic
Regi: Vladimir Paskaljevic
Foto: Milan Spasic
Medvirkende: Lazar Ristovski, Aron Balazs, Mira
Banjac
Produksjonsselskap: Nova Film
Serbisk tale, engelske tekster.
82 min
Nova Film, +381 11 328 4910
Jubileumsprogram
De døde fiskene
Mortal Fortune
Die toten Fische
Den østerrikske regissøren, forfatteren og produsenten Michael Synek var aldri noe stort navn – hverken
før eller etter DE DØDE FISKENE. Det endrer dog
ikke det faktum at DE DØDE FISKENE var en bragd av
filmhistoriske proporsjoner.
Spektakulær svart/hvitt og vakre bilder i en surrealists fiskejakt i kokende svovelkulper
Østerrike 1989
Manus: Michael Synek, Boris Vian
Regi: Michael Synek
Foto: Jirí Stibr
Medvirkende: Joe Berger, Erwin Leder, Lisa Luginbuhl
Tysk tale, engelske tekster.
89 min
Michael Synek
Den franske poeten Boris Vian skrev surrealistiske noveller og andre litterære verk. Han tenkte tanker ingen
andre tenkte og var veldig opptatt av jazz og improvisasjon. Litteratur og jazz kan lett bli til utkrystallisert
surrealisme. DE DØDE FISKENE er basert på Vian og forteller om en temmelig desperat mann som driver med en
helt spesiell form for jakt i et elveløp hvor han fisker noe helt bemerkelsesverdig opp av kokende svovelkulper.
Filmen fascinerte sterkt da den ble vist høsten 1989 i Bergen filmklubb etter å ha blitt hentet hjem fra Kritikeruken
i Cannes samme året. Michael Synek og hans fotograf Jiri Stibr har mestret å sublimere Vians ord til magiske
bilder og den eventyrlig skjønne bruk av svart/hvitt og lys/skygge-virkninger beskriver en undergangsstemning vi
sjelden har sett maken til. Filmen fikk dessverre aldri kommersiell distribusjon, og det er derfor med stor glede
vi benytter vårt tiårsjubileum til å løfte den frem fra glemselen og presentere den for et publikum som nok ellers
aldri ville fått nyss om den.
French poet Boris Vian wrote surrealist short stories and thought thoughts no one else thought. He was especially interested
in jazz and improvisation. MORTAL FORTUNE is based on Vian and tells the story of a desperate man who has his own strange
form of hunting in a river where he finds quite peculiar things in boiling pits of sulfur. The use of black and white is stunning
with extraordinary effects of light and shadows. The athmosphere is one of gloomy ruin.
Stem på publikumspris: Send BIFF 79 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
79
Førpremierer
An Education
Lone Scherfig (f. 1959) ble født i København, hvor hun
også studerte film ved Universitetet i København og
ved den danske filmskolen. Hennes debutfilm var
KAJ’S FØDSELSDAG (1990), som ble vist i Panoramaprogrammet i Berlin. Og i 2001 vendte hun tilbake til
den tyske hovedstaden med ITALIENSK FOR NYBEGYNNERE, som vant Sølvbjørnen og Fipresci-prisen
og som skulle bli hennes gjennombruddsfilm. Hun
laget i 2002 sin første engelskspråklige film, WILBUR
WANTS TO KILL HIMSELF og i 2007 den danske komedien HJEMVE, før hun i år lanserte AN EDUCATION
til meget gode kritikker i både Sundance og Berlin.
The rain in Spain stays mainly in the plain
Jenny er smart, selvstendig og klar for å si farvel til et trettende britisk forstadsliv til fordel for dannelsens høyborg
- Oxford. Planene forkludres imidlertid når hun en dag på vei hjem fra celloøvingen må søke tilflukt i det regnet
begynner å hølje ned, og en galant, velkledd frier tilbyr seg å kjøre henne hjem – for celloens skyld. Han er eldre
enn henne, og har mer vidd, dannelse og kunnskap enn alle hennes jevnaldrende svermere. Etter hvert som de
blir kjent med hverandre, introduseres hun for det kultiverte livs halvdekadente gleder, med konserter, røykfylte
barer, kunstauksjoner, sene middager og intellektuelt stimulerende samtaler.
AN EDUCATION er en Lone Scherfigs glimrende filmatisering av Nick Hornbys mangefasetterte oppvekstskildring,
og stjerneskuddet Carey Mulligan er rett og slett uimotståelig i rollen som den skarpe, skoleflinke Jenny, som i
forandringens tid – både som 16-åring og midt på sekstitallet – blir oversvømt av nye opplevelser, nye mennesker,
nye fristelser og nye måter å se livet på.
Jenny is a brilliant, beautiful 16-year-old girl, ready to break her tedious daily suburban routine and embrace the refined and
cultivated life of Oxford. Her well-considered plans are upended however, when a much older suitor and his car rescues her
and her cello from the heavy British rain. Urbane and witty, he introduces her to a world she could only dream of, showered
with art auctions, classical concerts, smokey bars and late night dinners.
80
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 80 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Storbritannia 2009
Manus: Nick Hornby, Lynn Barber
Regi: Lone Scherfig
Foto: John de Borman
Medvirkende: Carey Mulligan, Peter Sarsgaard
Produksjonsselskap: BBC Films, Wildgaze Films,
Endgame Entertainment, Finola Dwyer Productions
Engelsk tale, norske tekster.
95 min
Cinema Extraordinaire
Belgisk humor
Eldorado
Bouli Lanners er, ved siden av sjokolade og øl, Belgias
mest raffinerte eksportvare. Han har tidligere imponert som maler, skuespiller – og som regissør av den
helt glemte ULTRANOVA (2005). Denne gang står han
for både manus og regi, og spiller selv hovedrollen.
Eldorado er altså bare hans andre runde i regissørstolen, men som skuespiller har Lanners svært mange
urettmessig forbigåtte roller på samvittigheten, blant
annet i den vannvittige AALTRA (2004) og J’AI TOUJOURS RÊVÉ D’ÊTRE UN GANGSTER (2007).
En morsom, gripende og vakkert fotografert roadmovie gjennom dagens Belgia
Belgia, Frankrike 2008
Manus: Bouli Lanners
Regi: Bouli Lanners
Foto: Jean-Paul de Zaetijd
Medvirkende: Bouli Lanners, Fabrice Adde, Philippe
Nahon
Produksjonsselskap: Noodles Production, Versus
Production
Fransk tale, engelske tekster.
85 min
Films Distribution, www.films-distribution.com
Yvan finner en innbruddstyv under sengen. Bevæpnet med en kost krever han å få sparegrisen sin tilbake, og
huset for seg selv. Elie, mannen under sengen, blir redd og sjokkert over husseierens manglende forståelse for
situasjonen. En fredsavtale inngåes, og før Yvan vet ordet av det kjører han Belgia på tvers for å la Elie besøke
familien sin.
ELDORADO er selvmotsigende på mange måter, men den er det på et helt naturlig vis. Den er belgisk, med alt det
innebærer, og likevel underlig menneskekjær. Den kan tidvis oppleves som rene situasjonskomedien, samtidig
som den er usedvanlig vakkert filmet – tenk Bill Murray i en Tarkovskij-film. Den er behagelig, og over på et
øyeblikk, uten at den mister noe av tyngden man etter hvert skjønner den bærer på. Det humoristiske og det
melankolske utfolder seg sammen, som uttrykk for desperasjonen de to heltene føler. Denne imponerende
balansekunsten gjør ELDORADO til en nesten perfekt film. Du har garantert ikke noe bedre å gjøre på.
Yvan discovers a burglar under his bed. Armed with a broom he demands his jar of pennies back, but Elie, the man under
the bed, is scared and shocked at his host’s lack of understanding. Somehow, the two make peace amongst themselves, and
before Yvan knows what hit him, he’s driving across Belgium in order to let Elie visit his family. ELDORADO is in many ways a
contradictory movie – both Belgian and humane; visually breathtaking, yet frequently played for laughs, it can perhaps best
be described as a Tarkovsky film starring Bill Murray.
Stem på publikumspris: Send BIFF 81 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
81
Cinema Extraordinaire
Belgisk humor
Emma Blanks siste dager
The Last Days of Emma Blank
De laatste dagen van Emma Blank
Alex van Warmerdam er en nederlandsk skuespiller,
manusforfatter og maler som først og fremst er kjent
som en av de mest berømte og anerkjente nålevende
nederlanske regissørene. Sammen med sin bror
Marc, startet han i 1980 sitt eget teaterkompani, De
Mexicaanse Hond (Den meksikanske hund), og laget
så sin første spillefilm, ABEL , i 1986. Deretter har
det gått slag i slag med filmer som UTKANTFOLK
(1992), KJOLEN (1996), KLEINE TEUN (1998), GRIMM
(2003) og OBER (2006). Med EMMA BLANKS SISTE
DAGER returnerer van Warmerdam til sin fortid som
teatermann og spiller, som så ofte ellers, også selv en
av de sentrale rollene.
Alex van Warmerdam er tilbake med en film om makt, sex, undertrykkelse og svart, svart humor
Vi befinner oss i et landskap bestående av sanddyner og hav. Emma Blank er en kvinne i 50-årene som sannsynligvis
lider av en dødelig sykdom – hun mener i hvert fall selv hun bare har måneder igjen å leve. Selv om hun trakterer
staben i feriehuset ved havet med jerndisiplin, stiller de alle opp for hennes mange innfall. Haneveld er hovmester
og blir forsøkt fornedret ved at Emma Blank ber ham manne seg opp ved å klistre på seg bart. Det viser seg
etterhvert at han også er hennes ektemann. Og at han ligger med matmor – den omfavnsrike kokken i huset.
Datteren deres er værelsespike og kelner. Og Alex spiller bikkjen. Det er flere andre i filmens persongalleri som
vi kunne ha trukket frem. En dag forsnakker den stramme Emma Blank seg - og plutselig er maktfordelingen
fullstendig omfordelt i det vakre huset ved havet.
Filmen er rykende fersk fra Venezia-festivalen, hvor den vant den europeiske kinoorganisasjonens lanseringspris
– noe som tyder på at den er i anmarsj også til norske kinoer.
The talented Dutch theatre instructor Alex van Warmerdam is returning to film with a dark comedy fable about family
relations, power and abuse, greed and selfishness. Emma Blank runs her seaside boarding house with an iron fist. What
her friends and family do not know is that Mrs Blank is dying. At least, that what’s she herself believes. One day, her illness
getting the better of her, she reveals one of her biggest secrets – with dire consequences for everyone involved.
82
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 82 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Nederland 2009
Manus: Alex Van Warmerdam
Regi: Alex Van Warmerdam
Foto: Tom Erisman
Medvirkende: Alex vAn Warmerdam, Eva Van De
Wijdeven
Produksjonsselskap: Fortissimo Films
Nederlands tale, engelske tekster.
89 min
Fortissimo Films, www.fortissimofilms.com
Dokumentarprogram i konkurranse
Én gang proletar, alltid…
Once Upon a Time Proletarian
Women cengjing de wuchanzhe
Kinesiske Xiaulo Guo er virksom både som filmskaper
og forfatter. Hun er utdannet ved filmskolen i Beijing,
og er bosatt i både London og Beijing. Bøkene hennes
har blitt oversatt til over tyve språk, og filmene hennes
har blitt vist på festivaler som Rotterdam og Sundance.
SHE, A CHINESE (2009), hennes første fiksjonfilm,
hadde premiere under filmfestivalen i Locarno
tidligere i år.
Enkeltmenneskets skjebne i kjølvannet av Kinas økonomiske revolusjon
Kina, Storbritannia 2009
Manus: Xialou Guo
Regi: Xialou Guo
Foto: Xialou Guo
Produksjonsselskap: Chapter 2 Films
Mandarin tale, engelske tekster.
76 min
En av de ferskeste filmene på programmet kommer rett fra filmfestivalen i Venezia, hvor den nylig hadde
verdenspremiere. Filmen skildrer på en grell måte hvordan “proletariatet“ har det på landsbygden og i småbyene (i
den grad en kan kalle en by med noen skarve hundretusener innbyggere en småby) – deres skjebner i slummen settes
opp mot intervjuer med andre, mer heldigstilte personer, som har profittert på den økonomiske liberaliseringen
som har funnet sted i det post-marxistiske gigantsamfunnet Kina representerer. Gjennom tolv episoder møter
vi mennesker med uoppfylte drømmer, håp om at et under skal finne sted og ikke minst en lengsel etter fred og
ro. Her møter du blant annet en eldre bonde som har mistet det lille han hadde, en våpenfabrikkarbeider som
lengter tilbake til Maos dager, en 14 år gammel innvandrer som vasker biler og en hotelldirektør som lovpriser
myndighetenes økonomiske politikk. EN GANG PROLETAR, ALLTID… er et fascinerende blikk på Kinas økonomiske
utvikling.
ONCE UPON A TIME PROLETARIAN is a documentary that portrays the consequences of China’s capitalist revolution for
the Chinese everyman. Over the course of twelve chapters, we meet twelve different people who have all had their lives
drastically changed by China’s change of economic policy. Among others, we meet a weapons plant employee who longs for
the days of Mao and a hotel manager who praises the economic policies of the government. The resulting film is a highly
engrossing view of an ongoing revolution.
Stem på publikumspris: Send BIFF 83 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
83
Dokumentarprogram i konkurranse
MAT/ ressurser Økonomi/økologi
The End of the Line
Rupert Murray (1969) er en britisk dokumentarfilmregissør som debuterte i langfilmformat med
UNKNOWN WHITE MALE i 2005. I 2009 er han i tillegg
til THE END OF THE LINE også aktuell med filmen
WILD ART: OLLY & SUZI, en dokumentarfilm om en
kunstnerduo utenom det vanlige. THE END OF THE
LINE er Murrays tredje helaftens dokumentarfilm.
Fisken - kor é fisken?
Gang på gang slår forskere fast at trålerfiske og forsuring av havene fører til dramatiske endringer i verdens
fiskebestander og forstyrrer den økologiske balansen. Som om ikke dette er nok, fører den stadig forverrede
forsuringen av havene til endringer i havzoologien og mange arter kan være truet i løpet av de kommende årene.
Fiskeriindustrien lar seg ikke overbevise og politikerne toer sine hender. For hvordan kan forskerne være sikre på
at problemene er menneskeskapte? Og hvordan skal man egentlig telle fiskene i havet?
THE END OF THE LINE har blitt kalt forsuringen og overfiskets svar på EN UBEHAGELIG SANNHET. Det er åpenbart
at regissør Rupert Murray kommer med påstander som skaper splid i fiskerimiljøet. Forurensingen av havene og
overfiske samarbeider om å tømme havene for fisk innen 2050. Men THE END OF THE LINE er mer enn bare en
brannfakkel i fiskeri- og miljøvernsdebatten, den er også en svært vakker og vellaget dokumentarfilm. Der hvor
bekymrede brannfakkeldokumentarer ofte har form av blodfattige TV-reportasjer, er THE END OF THE LINE en
betagende filmopplevelse helt utenom det vanlige.
The fact that a documentary about overfishing can manage to become one of the most talked-about documentary films of the
year, suggests that THE END OF THE LINE possesses qualities beyond its presentation of what will to many audiences be just
yet another ecological worry. However, Rupert Murray’s film manages to transcend the documentary genre with a sense of
otherworldly imagery that gives audiences a stern reminder of what might be lost, if his pessimistic views are indeed correct.
84
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 84 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Storbritannia 2009
Manus: Rupert Murray
Regi: Rupert Murray
Foto: David Groundwater
Produksjonsselskap: The Fish Film Company
Engelsk tale, utekstet.
82 min
The Fish Film Company, www.endoftheline.com
Cinema Extraordinaire i konkurranse
En engel ved havet
Angel at Sea
Un Ange à la Mer
Frédéric Dumont er en belgisk regissør med en
lang fortid som kortfilmskaper i både fiksjons- og
dokumentarsjangeren. I 2003 laget han sin første
helaftens dokumentarfilm med UN SIMPLE MAILLON,
før han i år spillefilmdebuterte med den kritikerroste
EN ENGEL VED HAVET.
Intenst kammerspill om en belgisk familie i oppløsning under Marokkos stekende sol
Belgia, Canada 2009
Manus: Frédéric Dumont
Regi: Frédéric Dumont
Foto: Virginie Saint-Martin
Medvirkende: Anne Consigny, Olivier Gourmet, Julien
Frison, Louise Portal, Jaques Germain, m.fl.
Produksjonsselskap: Dragons Films, Palomar Films
Fransk tale, engelske tekster.
86 min
Dragons Films, www.dragonsfilms.be
EN ENGEL VED HAVET handler om den belgiske gutten Louis og hans vanskelige forhold til sin far Bruno.
Sammen med moren og en eldre bror, lever de to et komfortabelt liv i det sydlige Marokko, hvor Bruno arbeider
som byråkratisk utsending. Bruno lider av voldsomme depresjoner, og når han en dag avslører for Louis at
han planlegger å ta livet av seg, blir den unge guttens liv snudd på hodet. Fra da av handler Louis’ tilværelse
utelukkende om å holde faren under kontinuerlig oppsikt i den hensikt å avverge den planlagte katastrofen.
EN ENGEL VED HAVET vant hovedprisen under årets filmfestival i Karlovy Vary, og det er ikke vanskelig å forstå
hvorfor. Filmen er en lavmælt og intens karakterstudie av et menneske som er i ferd med å kollapse og den
effekten dette har på hans familie. Filmens klaustrofobiske stemning forsterkes bare ytterligere av det faktum
at familien befinner seg i Marokko, omgitt av en fremmed kultur og en stekende sol. Og i det filmen skrider
stadig nærmere sitt klimaks, glir den over i en symboltung impresjonisme. EN ENGEL VED HAVET er kort fortalt
europeisk filmkunst på sitt ypperste.
The family of a Belgian beurocrat leads a comfortable life on the coast of Morocco. But everything is not quite as dainty as
it seems. One day young Louis has a startling conversation with his father Bruno, wherein the latter professes his decision
to take his own life. From this moment on, Louis’ every waking moment is spent looking after his father and making sure
he does not go through with his plan. ANGEL AT SEA is an intense family drama which earned the top prize in Karlovy Vary
earlier this year.
Stem på publikumspris: Send BIFF 85 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
85
Cinema Extraordinaire
Jernteppefall
Engelske jordbær
English Strawberries
Anglicke Jahoda
Vladimír Drha har regissørutdanning fra FAMU i Praha
og begynte som dokumentarist. Han hadde et sent
bidrag til den tsjekkiske nybølgen med dokumentaren
SMALL WORLD (1967). I 1980 spillefilmdebuterte han
med HOW A MAN GIVES BIRTH (1980). Et år senere
lagde han A NEW BOY STARTED TODAY (1981). Han
fortsatte fortellingene om den tsjekkiske samtiden
med tragikomediene TO YOUR TEETH AND TO YOUR
HEART (1985), THE MULE (1985) og THE TORMENT
OF IMAGERY (1989). Med THE CONCEPTION OF MY
YOUNGER BROTHER (2000) vendte han tilbake til
moderne tsjekkisk historie. Drha har også regissert
eventyrene HAWK WISDOM (1989) og THE PEARL
MAIDEN (1997), samt ulike fjernsynsserier og
teaterstykker.
Tsjekkoslovakia 1968: Tomas skal til England for å plukke jordbær, og vil helst bli
ENGELSKE JORDBÆR utspiller seg i Tsjekkoslovakia, 1968. Unge Tomas er på vei til England for å plukke jordbær.
Det er i hvert fall den offisielle grunnen som han forteller sine foreldre. Han ønsker egentlig å emigrere for godt.
Det er rett og slett for mye uro. Men ironisk nok blir det til at toget han skal reise med aldri forlater Praha.
Datoen er 21. august og sovjetiske tanks har invadert Tsjekkoslovakia. Mens foreldrene febrilsk prøver å finne
informasjon om hva som kan ha skjedd med deres sønn, vandrer Tomas rundt i sin hjemby Davle. Her finner han
frem gamle bekjentskaper, blant annet i vakre Tanya som han (gjen)forelsker seg i. Men Tomas får også noen nye
bekjentskaper: En sovjetisk, ung soldat som ønsker å desertere til Tyskland. ENGLISH STRAWBERRIES er en rik
fortelling om enkeltmennesker i det som i dag virker fjernt for oss; nemlig Sovjetunionens invasjon og regime.
Filmens bruk av gamle arkivfoto har fått mye skryt. Men også fotoarbeidet til Vladimir Krepelka holder høy klasse.
Resultatet er en vakker film som gir oss unikt perspektiv på Sovietunionens aggressive utenrikspolitikk.
The year is 1968. Everything is set for young Tomas to leave Prague for the English countryside and his summer job picking
strawberries. In actuality, Tomas is determined to emigrate to Britain for good, but he dares not tell his parents. As he gets
on the train, the country is paralyzed in a state of chaos, as Soviet tanks roll across the border. ENGLISH STRAWBERRIES
tells the story of the Soviet invasion seen from the angle of an ordinary Czech citizen.
86
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 86 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Tsjekkia 2008
Manus: Martin Safránek
Regi: Vladimír Drha
Foto: Vladimir Krepelka
Medvirkende: Viktor Preiss, Pavla Tomicova, Ivan
Lupták
Produksjonsselskap: First Film, MMG
Tsjekkisk tale, engelske tekster.
114 min
Simply Cinema, www.simplycinema.cz
Cinema Extraordinaire Gay and Lesbian Propaganda Night
An Englishman in New York
Etter å ha laget en kortfilm i 1992, I BET IT WILL RAIN,
gikk RIchard Laxton helt over til å regissere tv-serier.
I 1996 kom det londonbaserte hip-hop dramaet LIFE
AND LYRICS som markerte starten på hans filmkarriere. GROW YOUR OWN kom i 2007, og AN ENGLISHMAN IN NEW YORK er hans tredje spillefilm for kino.
Flamboyant? Ekstravagant? Ja takk, begge deler!
England, USA 2009
Manus: Brian Fillis
Regi: Richard Laxton
Foto: Yaron Orbach
Medvirkende: John Hurt, Denis O’Hare, Jonathan
Tucker
Produksjonsselskap: Leopardrama Ltd.
Engelsk tale, utekstet.
74 min
Leopardrama Ltd, www.leopardrama.com
Quentin Crisp var inkarnasjonen av alt Oscar Wilde skrev om. Han er grunnen til at “flamboyant“ og “dandy“
er både skeive og positivt ladede adjektiver, og han var kanskje verdens mest kjente profesjonelle homo. I den
selvbiografiske boken “The Naked Civil Servant“ fra 1968 beskriver han tilværelsen som ravende homoseksuell
og - verst av alt – stolt og utholdende, i et England der alt dette var forbudt. Noen år senere ble boken til film,
hvor John Hurt spilte Crisp. Både bok og film skapte enormt oppstyr, på godt og vondt, og begge mennene ble
verdensberømte.
Som tittelen antyder, omhandler filmen Crisps liv i New York. Dit flyttet han da berømmelsen var et faktum, og der
bodde han og lagde baluba til sin død i 1999. Det finnes etter hvert en hel del celluloid med og om Quentin Crisp. Det
interessante med denne “oppfølgeren“ er at John Hurt er tilbake som Crisp og følger opp sin gjennombruddsrolle
med en minst like imponerende innsats. AN ENGLISHMAN IN NEW YORK er en teatralsk fortelling om et av tidenes
morsomste menneskers siste dager.
The reason homosexual men are called gay, Quentin Crisp, became world famous after the release of THE NAKED CIVIL
SERVANT in 1975. Based on his autobiography, the film received massive attention. Being openly gay in a time when that was
illegal was an ordeal, hard enough to make any man bitter. Yet it made Quentin Crisp into one the funniest people of all time.
AN ENGLISHMAN IN NEW YORK picks up where THE NAKED CIVIL SERVANT left off. John Hurt masterfully depicted Crisp
then and does so again now.
Stem på publikumspris: Send BIFF 87 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
87
Dokumentarprogram Gay and Lesbian Propaganda Night
Fig Trees
John Greyson er en canadisk filmskaper, mange av
hvis filmer omhandler homoseksualitet og relaterte
temaer. Siden debuten med kortfilmen THE PERILS
OF PEDAGOGY i 1984 har han laget 17 filmer av ulik
lengde, og dessuten regissert en rekke TV-serier.
Hans mest kjente filmer er musikalen ZERO PATIENCE (1993) og LILIES (1996).
Musikk, bilder, sang, dans og historien om AIDS
Den sørafrikanske AIDS-aktivisten Zackie Achmat gikk til streik mot sin egen AIDS-behandling i 1999, i protest
mot den urettferdige behandlingen av afrikanske AIDS-ofre. Denne episoden brukes som bindeleddet for en
ekspresjonistisk reise gjennom historien om AIDS som tar i bruk sang, dans og eksperimentelt billedbruk.
FIG TREES var opprinnelig en rekke videoinstallasjoner, som vises ved at hver scene har sin egen rytme, stil
og uttrykk. Installasjonsprosjektet, som regissør John Greyson skapte sammen med komponisten David Wall,
ble deretter videreutviklet i retning av en tradisjonell spillefilm – det vil si, så tradisjonell som en ikke-lineær,
Peter Greenaway-inspirert digresjonsbasert dokumentaropera om historien om en sykdom kan bli. FIG TREES
vant en Teddy for beste dokumentarfilm under filmfestivalen i Berlin tidligere i år, og er definitivt en av de mest
utradisjonelle og originale dokumentarfilmene du har sett. Dette er filmkunst på høyt nivå.
Canada 2009
Manus: John Greyson
Regi: John Greyson
Foto: Ali Kazimi
Medvirkende: Van Abrahams, David Wall, Denise
Williams
Produksjonsselskap: Greyzone
Engelsk tale, utekstet.
104 min
Greyzone/John Greyson
In 1999, South African AIDS activist Zackie Achmat went on a treatment strike, refusing to take his pills until they were
widely available to all South Africans. This symbolic act became a cause celebre, helping build his group Treatment Action
Campaign into a national movement - yet with each passing month, Zackie grew sicker. FIG TREES uses this story as the
basis for a journey through the history of AIDS and AIDS-activism, and does so in a lavish and intuitive way filled with Peter
Greenaway-style digressions.
88
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 88 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Dokumentarprogram
MAT/ RESSURSER Økonomi/ økologi
Food, Inc.
Dokumentarfilmskaper Robert Kenner har en lang
karriere bak seg både innefor film og fjernsyn.
Gjennombruddsprosjektet, som han produserte for
National Gepgraphic Spciety, THE LOST FLEET AT
GUADALCANAL, ble vist på PBS i 1992. Seks år senere
startet han det som skulle bli et langt samarbeide med
The American Experience, en prisbelønt amerikansk
dokumntarserie for fjernsyn. En av filmene han regisserte og produserte var INFLUENZA 1918, som fikk
svært god mottakelse. FOOD INC. viser fram baksiden
av Amerikas matindustri og er blitt en av Kenners
mest kjente filmer.
Amerikansk matvareindustris skyggeside blottlegges av suksessforfattere og grønne bønder
USA 2008
Manus: Robert Kenner
Regi: Robert Kenner
Foto: Richard Pearce
Produksjonsselskap: Participant Media, River Road
Entertainment
Engelsk tale, utekstet.
87 min
Fortissimo Films, www.fortissimofilms.com
Den amerikanske matvareindustrien har fjernet seg fra naturen ved å industrialisere alle aspekter ved
matproduksjon, noe som fører til usunn mat som øker faren for sykdom, mens mye makt og store penger samles
i store konserner. Eric Schlosser er forfatteren bak “Fast Food Nation“ og Michael Pollan har skrevet “The
Omnivore‘s Dilemma“. Sammen med filmskaperen Robert Kenner tar de for seg matvareindustriens metoder og
konsekvenser med dramatisk driv, overbevisende statistikk og slående eksempler.
Monokultivisme av mais gir massiv fortjeneste for konsernene som styrer matvareindustrien, men det innebærer
også et ensidig og usunt kosthold for amerikanerne. FOOD, INC. viser også skandaløse forhold i avling av kyllinger,
og går inn på Monsantos monopolisering av markedet for genmodifiserte korn. Multinasjonale Monsanto forfølger
bønder som ikke vil underlegges deres patentregime og har blitt et yndet hatobjekt for globaliseringsmotstandere
verden over. FOOD, INC. er en interessant og opprørende dokumentarfilm som har flere tematiske likheter med
Steven Soderberghs THE INFORMANT! som også finnes på årets program.
Through the industrialization of all aspects of food production the food industry has distanced itself from nature. The result
is unhealthy food and higher risks of diseases, as well as the gathering of a lot of money and power in the hands of a few
gigantic cooperations. Guided by the writers of ”Fast Food Nation“ and ”The Omnivore‘s Dilemma“ and some independent
farmers, FOOD INC. shows the monopolisation of Monsanto and the shady circumstances under which chickens are bred.
Stem på publikumspris: Send BIFF 89 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
89
Førpremierer
Forførelsens kunst
The Beautiful Person
La Belle Personne
Christophe Honoré er en fransk forfatter og regissør,
født i Carhaix, Finistère i 1970. Han begynte å skrive
artikler i “Les Cahiers du Cinéma“ etter at han
flyttet til Paris i 1995. Ikke lenge etter debuterte
han som romanforfatter, med “Tout contre Léo“ fra
1996. Boken omhandler HIV og henvender seg til
unge voksne. Den ble filmatisert av forfatteren selv i
2002. Honoré anses som en av den franske filmens
auteurer – DANS PARIS (2006) fikk franske kritikere
til å trekke linjer tilbake til den franske nybølgen. LES
CHANSONS D‘AMOUR fra 2007 var én av nitten filmer
som ble utvalgt til konkurranseprogrammet i Cannes
det året. Homofile og lesbiske forhold er tema i en del
av filmene og manusene hans, slik som LE FILLES NE
SAVENT PAS NAGER (2000), DIX-SEPT FOIS CÉCILE
CASSARD (2002) og LES CHANSONS D’AMOUR.
Ungdommens kåtskap
Den vakre, barmfagre Junie er den nye eleven på en videregående skole hvor både elevenes og lærernes
romantiske lengsler får fritt spillerom. Og strengt tatt er det vel hormonene som spiller hovedrollene i dette
besnærende dramaet om ungdommelig begjær og problemene som følger i kjølvannet av det.
Handlingen i Christophe Honorés sjette spillefilm er basert på Madame de Lafayettes roman “La Princesse de
Clèves” som kom ut i 1678 og som regnes som en av de første psykologiske romanene. I FORFØRELSENS KUNST
er hoffet i Versailles imidlertid byttet ut med skolegårdens komplekse hierarki. Hvert eneste bilde er dekorert
av vakre ungdommer med blek fløyelsmyk hud, tidløse frisyrer og smakfulle, gatesmarte ullplagg. De duse,
fargekoordinerte bildeutsnittene og de velskapte franskmennenes kompliserte, men tilsynelatende fullstendig
gledesløse romantiske relasjoner skaper en merkelig dissonant stemning som tidvis kan minne om Sofia Coppolas
THE VIRGIN SUICIDES (2000) og Bertoluccis THE DREAMERS (2003). Men både tematikken og psykologien som
kommer til uttrykk i FORFØRELSENS KUNST er gjennomført og umiskjennelig fransk – dette er ungdommens
kåtskap i all dens grusomme prakt.
Beautiful Junie is the new girl in a French high school where the romantic and carnal longings of both the students and the
teaching staff roam free. Based on the pioneering psychological novel “La Princesse de Clèves” by Madame de Lafayette,
THE BEAUTIFUL PERSON transposes the world of the court of Louis Quatorze onto the complex hierarchy of a modern day
high school. The resulting movie is one that presents teen angst and puppy love in a visually pleasing cinematic language of
dissonant alienation.
90
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 90 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Frankrike 2008
Manus: Christophe Honoré, Gilles Taurand, inspirert av
Madame de a La Fayette
Regi: Christophe Honoré
Foto: Laurent Brunet
Medvirkende: Louis Garrel, Léa Seydoux, Grégoire
Leprince-Ringuet
Produksjonsselskap: Arte France, Scarlette Production
Fransk tale, norske tekster.
90 min
Cinema Extraordinaire i konkurranse
Jernteppefall
Francesca
Rumenske Bobby Paunescu har arbeidet som
produsent for fjernsynet og var også produsenten bak
Cristi Puius herostratisk kritikerroste LAZARESCUS
DØD (2005). FRANCESCA, som han både har produsert, skrevet og regissert, er hans første spillefilm.
Et velspilt og nedtonet drama om livet i det moderne Europa
Romania 2009
Manus: Bobby Paunescu
Regi: Bobby Paunescu
Foto: Andrei Butica
Medvirkende: Monica Barladeanu, Doru Boguta,
Luminita Gheorghiu, Teodor Corban, Dana Dogaru
Produksjonsselskap: Mandragora Movies
Rumensk tale, engelske tekster.
94 min
Mandragora Movies, http://www.mandragora.ro
Tredve år gamle Francesca bor hos sin mor og arbeider som førskolelærer i Romanias hovedstad Bucuresti. Som
så mange andre østeuropeere drømmer hun om et liv i Vesten, og legger en plan om å flytte til Italia for å starte
sin egen rumenske barnehage og på den måten bedre rumenernes rykte blant italienerne. Via en noe lyssky venn
av en venn får hun sikret seg en midlertidig jobb, og dermed gjenstår det bare formaliteter før hun kan reise
avgårde til det lovede landet. Men alt går ikke som planlagt. Kjæresten Mita er ambivalent til at hun skal flytte, og
greier dessuten å rote seg borti en gjeng lokale kriminelle – noe som betyr dårlige nyheter både for ham selv og
for Francesca.
FRANCESCA er et lavmælt og nyansert drama om enkeltmenneskers skjebner i et moderne Europa preget
av utflytende grenser og massiv folkeforflytting. Filmen anbefales alle tilhengere av nyere rumensk film som
LAZARESCUS DØD (2005) og 4 MÅNEDER, 3 UKER OG 2 DAGER (2007).
Francesca is a thirty year old Romanian woman who lives with her mother and dreams about emigrating to Italy in order to
start a Romanian kindergarten. Through a friend of a friend she manages to secure a position as a maid in a small Italian
town, and the only thing that remains is to get the finances in order. However, her no good boyfriend Mita manages to get into
business with some local criminals, thus losing the money for Francesca’s trip.
Stem på publikumspris: Send BIFF 91 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
91
Førpremierer
Fryktelig lykkelig
Terribly Happy
Frygtelig lykkelig
Henrik Ruben Genz er en dansk filmregissør. Han
er særlig kjendt for sin spillefilm EN SOM HODDER
(2003), som vant en rekke priser for beste barnefilm.
Desuten har han regissert en del fjernsynsserier,
blant andre “Nikolaj og Julie“ og “Krøniken“. Han
var i 2000 nominert til en Oscar for bedste kortfilm
for BROR, MIN BROR (1998). I 2008 fik Genz hovedprisen på den tjekkiske filmfestival i Karlovy Vary for
spillefilmen FRYKTELIG LYKKELIG (2008). Filmen har
også gitt ham prisen for bedste regi ved Chicagos
internasjonale filmfestival i 2008 og ved Robertfesten i
2009. Sammen med sin barndomsnabo Erling Jepsen
har Genz i 2008 skrevet erindringsboken “Alting
begynder i Gram“.
Utroskap, mord og forviklinger på den danske landsbygda
Politimannen Robert forflyttes fra København til en forblåst småbygd på vestkysten av Jylland. På bemerkelsesverdig
kort tid greier den ubekvemme unge mannen å vikle seg inn i et bolverk av mentalt ustabile kvinnemennesker,
uberegnelige ektemenn og utilsiktede dødsfall. Og på tross av sine planer om å ligge lavt i terrenget, stilles Robert
snart ansikt til ansikt med både det skandinaviske bygdedyret og seg selv. Filmer hvor unge, urbane menn mot sin
vilje forflyttes fra storbyen til landsbygda har med årene blitt en egen genre. Og FRYKTELIG LYKKELIG følger i stor
grad den etablerte dramaturgien for slike filmer – med ett viktig unntak. Robert er ikke noen uskyldig tilskuer som
observerer bygdesamfunnets tradisjonsbundne livsførsel på avstand. Robert står i sentrum for begivenhetene, et
faktum han så vidt klarer å skjule for sine nye sambygdinger
FRYKTELIG LYKKELIG ble av flere kritikere utnevnt til den beste danske filmen i 2008, og representerer på mange
måter en ny giv i en filmindustri som har slitt med å dyrke frem de store høydepunktene etter at luften gikk ut av
Dogme-ballongen. Dette er beviset på at det fortsatt gror godt i film-Danmark!
Robert is a young policeman who gets transferred from the Danish capital of Copenhagen to a small town in the middle of
nowhere. Unable to adjust to the country ways of his fellow townspeople, he quickly manages to get himself tangled up in an
off-kilter relationship with a woman who may or may not be mentally unstable and whose husband may or may not be beating
his wife. TERRIBLY HAPPY is an exiting drama with plenty of twists and turns – a film which proves that Denmark is still a
country to watch when it comes to film.
92
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 92 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Danmark 2008
Manus: Henrik Ruben Genz, Dunja Gry Jensen
Regi: Henrik Ruben Genz
Foto: Jørgen Johansson
Medvirkende: Jakob Cedergren, Lene Maria Christensen
Produksjonsselskap: Fine & Mellow Productions
Dansk tale, norske tekster.
90 min
Førpremierer
Funny People
Ingen annen enkeltperson har hatt større innflytelse
på dagens amerikanske mainstreamkomedie enn
produsent og regissør Judd Apatow. Før han slo seg
opp i filmbransjen, arbeidet Apatow lenge i fjernsyn,
som produsent på kritikerroste serier som “The Ben
Stiller Show”, “The Critic” og “The Larry Sanders
Show”. Han fikk sitt gjennombrudd som forfatter,
regissør og produsent på serien “Freaks and Geeks”,
som skulle tjene som en slags mal for hans kommene
Hollywood-karriere. Som regissør har Apatow bare
laget tre filmer: THE 40 YEAR OLD VIRGIN (2005),
KNOCKED UP (2007) og FUNNY PEOPLE (2009), men
som produsent står han bak filmer som ANCHORMAN
(2004), TALLADEGA NIGHTS (2006), SUPERBAD (2007),
WALK HARD (2007), FORGETTING SARAH MARSHALL
(2008), STEP BROTHERS (2008), PINEAPPLE EXPRESS
og YEAR ONE (2009).
Judd Apatow er tilbake med en film om kreft, forspilte muligheter og standup-komikere
USA 2009
Manus: Judd Apatow
Regi: Judd Apatow
Foto: Janusz Kaminski
Medvirkende: Adam Sandler, Seth Rogen, Leslie Mann
Produksjonsselskap: Universal Pictures, Columbia
Pictures, Apatow Productions, Madison 23
Engelsk tale, norske tekster.
146 min
George Simmons er en fremgangsrik standupkomiker og filmstjerne som en dag får vite at han er døende. Uten
venner eller noen form for sosialt nettverk, åpner han seg for Ira, en ung komiker som skriver materiale for ham.
Sammen går de to gjennom oppturer og nedturer i en verden hvor alle hele tiden anstrenger seg for å lire av seg
morsomme replikker.
Adam Sandler var lenge en skuespiller av elsk-ham-eller-hat-ham-typen, men med sin fenomenale innsats i Paul
Thomas Andersons PUNCH DRUNK LOVE (2002) overbeviste han både kritikere og kresne cineaster om at han
kunne hvis han ville. Og i FUNNY PEOPLE møter vi Adam Sandler, den seriøse skuespilleren – ikke den lavpannede
idiotkomikeren.
Som produsent har regissør Judd Apatow hatt større påvirkning på dagens amerikanske mainstreamkomedie enn
noen annen aktiv filmarbeider. Nøkkelen til Apatows suksess ligger i hans evne til å skape morsomme komedier
som fremstiller sine karakterer som mennesker av kjøtt og blod og håndterer følelser på en smakfull måte. Og
med sin tredje film i regissørstolen beveger han seg stadig nærmere den på mange måter åpenbare rollen som
sin generasjons Woody Allen.
FUNNY PEOPLE is Judd Apatow’s newest film. And when taking into consideration the impact Apatow has had on American
mainstream comedies for the last few years, it’s hard to believe this is only his third movie as a director. FUNNY PEOPLE stars
Adam Sandler as successful comedian George Simmons who learns he has a fatal decease and who, along with his writer Ira
(Seth Rogen), has to make the best out of the rest of his short life. Hilarity ensues, after a fashion.
Stem på publikumspris: Send BIFF 93 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
93
Cinema Extraordinaire
The Girlfriend Experience
Steven Soderbergh er en av USAs mest vellykkede
regissører de siste tiårene. Han startet karrieren med
kortfilmer og konsertfilmer, og det store gjennombruddet kom med filmen SEX, LØGN OG VIDEOTAPE
i 1989. James Spader og Andie MacDowell hadde
rollene i filmen som vant Gullpalmen i Cannes og
ble Oscarnominert for sitt manus. Soderbergh er en
svært produktiv regissør som balanserer fint mellom
det kommersielle og det kunstneriske; han har levert
prisbelønte filmer som ERIN BROCKOVICH (2000) og
TRAFFIC (2000), men står også bak ensemble-filmene
OCEAN’S ELEVEN (2001), OCEAN’S TWELVE (2004) og
OCEAN’S 13 (2007).
Kjærlighet i resesjonens tid
THE GIRLFRIEND EXPERIENCE handler om den prostituerte Chelsea og hennes forhold til sine klienter,
samarbeidspartnere og venner. Det vil si, så enkelt er det ikke. Chelsea tilbyr en såkalt “girlfriend experience”,
altså følelsen av å for en kort stund ha en faktisk kjæreste, og sex er ikke nødvendigvis en del av produktet kundene
kjøper. Filmens narrative struktur er dessuten med vilje gjort utflytende og ufokusert; historien er et lappeteppe
av scener og samtaler mellom de ulike karakterene om temaer som økonomi og mellommenneskelige forhold.
Steven Soderbergh viser her en annen side av seg selv enn man er vant til å se på norske kinoer; sammen
med filmer som SCHIZOPOLIS (1996), FULL FRONTAL (2002) og BUBBLE (2005) tilhører den regissørens mer
utradisjonelle og formutforskende filmer. Men selv når han er i det eksperimentelle hjørnet er Soderbergh fortsatt
Soderbergh, og THE GIRLFRIEND EXPERIENCE er først og fremst et usedvanlig intelligent og vellaget drama om
menneskelige relasjoner.
Young high end prostitute Chelsea offers her clients a so-called “girlfriend experience”, in which they get the feeling of
actually having a girlfriend for a night. Non-linear and shot with cheap cameras, THE GIRLFRIEND EXPERIENCE gives Steven
Soderbergh a chance to showcase his more experimental leanings. Taking a cue from earlier films such as SCHIZOPOLIS
(1996), FULL FRONTAL (2002) AND BUBBLE (2005). THE GIRLFRIEND EXPERIENCE is a fascinating and intriguingly
structured film about love, sex and economy.
94
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 94 til 2440 (kr. 2 per mld.)
USA 2009
Manus: David Levien, Brian Koppelman
Regi: Steven Soderbergh
Foto: Steven Soderbergh
Medvirkende: Sasha Grey, Chris Santos, Philip Eytan
Produksjonsselskap: 2929 Productions, Extension 765,
HDNet Films
Engelsk, fransk tale, utekstet.
78 min
Magnolia Pictures, www.magpictures.com
Dokumentarprogram i konkurranse
Moderne Iran
The Glass House
Hamid Rahmanian er en iransk filmskaper som sammen med sin kone Melissa Hibbard har laget mange
dokumentarfilmer med stor grad av samfunnsengasjement. Deres forrige film DAY BREAK (2005) vant
flere priser og handlet om en iransk man som venter
på gjennomføringen av sin dødsstraff, noe som stadig
blir utsatt da offerets familie ikke dukker opp. De har
også tatt for seg kulturkrasj mellom USA og Iran i den
personlige SHAHRBANOO (2002).
Iranske tenåringsjenter – noen går på crystal meth og ecstasy, andre rapper om undertrykkelse
USA, Iran 2009
Manus: Melissa Hibbard
Regi: Hamid Rahmanian
Foto: Hamid Rahmanian
Produksjonsselskap: Fictionville Studio, Sundance
Channel
Persisk tale, engelske tekster.
92 min
Fictionville Studio, www.fictionvillestudio.com
Omid e Mehr-senteret i Teheran hjelper jenter som av ulike årsaker har falt utenfor samfunnet, og da spesielt i
tilfeller der familien ikke har tatt vare på dem. I overbevisende cinéma vérité-stil følger vi én jente som har blitt
systematisk voldtatt av sine brøde gjennom en årrekke, én som ble forlatt av sin mor på gaten og én som har blitt
foret med metamfetamin og ecstacy av sin mor i barndommen. Alle har de sitt vis å takle probleme på. Én rapper
om undertrykkelse, én skriver om å være forlatt, én vikler seg inn i destruktive kjærlighetsforhold og andre tyr til
dop.
Krisesenteret ble startet av Marjaneh Halati, en iransk kvinne som bor i London og kommer på besøk til stor
begeistring blant jentene i huset. De sentrale personenes skjebner er rystende, men THE GLASS HOUSE formidler
sterke følelser av håp. Sammen med senteret prøver de alle å gripe fatt i problemene og søke løsninger. Filmen
skildrer sider ved det iranske samfunnet som er ukjent for de fleste av oss.
At the Omid e Mehr Center in Tehran we meet a girl who was raped for years by her brothers, another whose mother left her
in the street and one who‘s been fed crystal meth and ecstasy by her mother during childhood. They all handle their problems
in different ways. Through a remarkable cinéma vérité style we get to witness an engaging story full of hope, presenting
surprising marginalzied elements of Iranian society, unknown to most of us.
Stem på publikumspris: Send BIFF 95 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
95
Musikalske takter
Gogol Bordello Non-Stop
Margarita Jimeno er født og oppvokst i Colombias
hovedstad Bogotá, men flyttet i 1997 til New York,
hvor hun i 2007 startet produksjonsselskapet Hoptza
Films. I tillegg til å ha arbeidet som fotograf og klipper har hun skrevet flere spillefilmmanus, hvorav to
nå er i produksjon. GOGOL BORDELLO NON-STOP er
hennes første helaftens dokumentarfilm.
En forrykende reise i sigøynermusikk, punk og Béla Bartók
Tsjernobyl-ulykken førte til mange sære mutasjoner; av de lystigere kan vi nevne Eugene Hütz. Da det smalt i 1986
ble han og familien evakuert til den vestlige delen av landet. Der oppdaget han at han er av sigøynerblod, før de
karet seg videre gjennom en slags best-of Europas flyktningleirer. Han endte til slutt opp i New York, hvor han
holdt seg gående på hardcore, punk, sigøyner-ompa og Béla Bartók.
Mot slutten av nittitallet var Hütz takket være jobben som DJ på en Bulgarsk/Ruso-disco-klubb blitt kjent med nok
likesinnede til å starte et band. Kort tid etter begynte regissør Jimeno å følge dem med et kamera, og det fortsatte
hun med i årevis. Bandet beveger seg fra total obskuritet til å bli en riktig så populær kuriositet, uten at stort
forandrer seg. Filmen er nesten like anarkistisk som bandet og musikken selv. Gogol Bordello er det du får når en
allerede hardt prøvet sigøynerspelemann, væpnet med kunstteori i den ene hånden og pikken sin i den andre, ser
seg lei på gule streker, falsk oppførsel og immigrasjonspoliti. Så kjekt for oss at noen har filmet dem.
After discovering he was part gypsy, and after gaining asylum in New York, Eugene Hütz decided that he had had enough.
Mixing punk, gypsy music and Béla Bartók, his band Gogol Bordello is a good-natured protest against all things destructive
to human nature. Obviously, their shows are great. Director Margaria Jimeno followed them for several years, filming
shows and Hütz’s philosophical take on music, culture, paper hats and the geographical aspects of fornication. Grease your
moustache and come enjoy the good things about being deranged.
96
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 96 til 2440 (kr. 2 per mld.)
USA 2008
Regi: Margarita Jimeno
Foto: Margarita Jimeno
Medvirkende: Eugene Hütz, Gogol Bordello, Manu
Chao
Produksjonsselskap: Hoptza Films
Engelsk, russisk, spansk, romani tale, engelske
tekster.
87 min
Hoptza Films/Güspa Films, www.guespa.com
Musikalske takter
Klassisk musikk
Going Against Fate
Viviane Blumenschein er en tysk dokumentarfilmskaper som i 2008 regisserte sine to første helaftens
dokumentarfilmer: GOING AGAINST FATE og DANCE
FOR ALL, om en sørafrikansk ballettropp.
Bergens Riksmålsforening
En fascinerende innføring i Mahlers 6. symfoni
Sveits 2008
Manus: Viviane Blumenschein, Elena Bromund
Regi: Viviane Blumenchein
Foto: Christoph Arni, Anne Bürger, Sascha Felix,
Frank Griebe, Samuel Gyger, Maher Maleh, Carlotta
Steinemann, Alberto Venzago
Produksjonsselskap: Turnus Film
Tysk, engelsk tale, engelske tekster.
80 min
Turnus Film, www.turnusfilm.com
GOING AGAINST FATE følger dirigenten David Zinman og Tonhalle-Orchestra i Zürich på prøver, konserter og
opptak av Mahlers 6. symfoni. Zinman har tydelig satt seg inn i materialet og er åpenbart en Mahler-ekspert.
Han beretter levende om Mahlers privatliv, om hans lidenskaper og hvordan begivenheter og mennesker han
traff påvirket komposisjonene. Mahlers musikk uttrykker hans søken og lengten etter å utforske de fjerneste
områder av menneskesjelen. Menneskehetens problemfylte eksistens var noe han stadig vendte tilbaketil, og
var en pålitelig kilde til inspirasjon. Zinmans intense nærhet til Mahler følelsesunivers gjør at filmen blir en sterk
visuell og auditativ reise inn i lydens og musikkens verden.
Vi får også et godt innblikk i arbeidet med den 6. symfonien, som er Mahlers minst kjente og spilte. Zinman
sammenligner denne med de øvrige, mer populære symfoniene og hvordan disse henger sammen med hendelser
i Mahlers karriere. Sist, men ikke minst, får vi være vitne til hvordan dirigent og orkester arbeider seg frem til den
endelige versjonen gjennom harde tak og prøving og feiling.
GOING AGAINST FATE is a documentary that follows conductor David Zinman and Zurichs Tonhalle-Orchestra through
rehearsals, concerts and recordings of Gustav Mahlers 6th symphony. Through extensive interviews with Zinman and the
many musicians, we get a fascinating glimpse into the workings of a top ranked symphonic orchestra. And through Zinman’s
telling of tales from Mahler’s life, we are also treated to a deeper understanding of the maestro himself.
Stem på publikumspris: Send BIFF 97 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
97
Dokumentarprogram Gay and Lesbian Propaganda Night
The Good American
Manusforfatter, regissør og produsent Jochen Hick
(1960) er født i Darmstadt, oppvokst i München og har
studert visuell kommunikasjon ved kunsthøgskolen i Hamburg. Han har senere arbeidet i film- og
fjernsynsbransjen som regiassistent, kameramann
og journalist. Hick regisserte flere kortfilmer, blant
annet MOON OVER PITTSBURGH (1985), før han
lagde sin første dokumentar VIA APPIA i 1992. I 1994
grunnla han produksjonsselskapet Galeria Alaska
Productions. Etter at han laget SEX/LIFE IN L.A.
(1998) om unge menn som prøvde lykken i eller rundt
gaypornmiljøet i L.A, har han produsert NOONE
SLEEPS (2000) og ALENE BLANT HETEROFILE (2003,
vist på BIFF i 2003). I 2004 viste BIFF CYCLES OF
PORN: SEX/LIFE IN L.A PART 2, hvor Hick oppsøkte
de samme personene fra hans første dokumentar åtte
år senere. I 2008 regisserte han dokumentaren EAST/
WEST – SEX & Politics om forsøkene på å arrangere
en Pride-parade i Moskva.
Hverdager i den mannlige prostitusjonens verden
På sin MySpace-side beskriver tyske Tom Weise seg selv som en “producer, promoter, human rights advocate,
political activist, writer, yogi, globetrotter and much more!”. Og det er først og fremst dette noe vage “much more”
som er hovedfokus i Jochen Hicks dokumentarfilm THE GOOD AMERICAN. For de innviede er Weise kjent som
gründeren bak foretak som Rentboy.com (ja, det er omtrent det det høres ut som) og Hustlaball – et klubbkonsept
med fokus på knallhard, utagerende homoerotisk festing.
Bak Weises ekstroverte mediepersona skjuler det seg dog en kompleks karakter. Som tyskfødt, HIV-positiv noenog-førtiåring i USA er ikke hverdagen noen dans på roser for den foretaksomme entrepenøren, og i THE GOOD
AMERICAN tar regissør Hick oss med bak den tacky fasaden og inn i de mer hverdagslige aspektene av Weises
verden av mannlig prostitusjon, homofil pornografi og ymse eskortetjenester.
THE GOOD AMERICAN er en film som ikke passer inn i noen av de ferdigbygde båsene. Det er en dokumentar om
en uvanlig mann i et uvanlig miljø; en film som uten fordømmelse eller propagandering først og fremst synes å si:
Sånn kan man også leve livet sitt.
In THE GOOD AMERICAN we meet Tom Weise, the founder of such concepts as Rentboy.com and Hustlabal - quite possibly
“the world’s most hedonistic dance party”. Veteran director Jochen Hick avoids the obvious trap of portraying Weise’s world
of male prostitution, gay pornography and more or less reputable escort services as some sort of modern-day freakshow.
Rather, the focus is always firmly on the ordinary aspects of the Weise and his world. THE GOOD AMERICAN is a fascinating
documentary about a lifestyle few of us will ever experience.
98
BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 98 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Tyskland 2008
Regi: Jochen Hick
Foto: Jochen Hick
Medvirkende: Tom Weise, Alex Baresi, Frederik Berlin
Produksjonsselskap: Galeria Alaska Productions
Engelsk, Tysk tale, engelske tekster.
92 min
Galeria Alaska Productions, www.galeria-alaska.de
Førpremierer MIDNIGHT CRAZE
The Good, the Bad and the Weird
Joheunnom nabbeunnom isanghannom
Kim Ji-woon er en sørkoreansk regissør som nyter
stor popularitet og kritisk anseelse både i sitt
hjemland og ute i verden. Kims filmer tar som regel
utgangspunkt i populære genreklisjeer, men skyter
derfra videre fart inn i ukjent terreng. Blant hans
filmer finner vi titler som THE QUIET FAMILY (1998),
THE FOUL KING (2000), 3 EXTREMES II (2002), A TALE
OF TWO SISTERS(2003) og A BITTERWEET LIFE (2005).
Sergio Leone møter Indiana Jones i 1930-tallets Mandsjuria
Sør-Korea 2008
Manus: Min-suk Kim, Ji-woon Kim
Regi: Ji-Woon Kim
Foto: Mo-gae Lee, Seung-Chul Oh
Medvirkende: Kang-ho Song, Byung-hun Lee, Woosung Jung
Produksjonsselskap: Barunson, CJ Entertainment,
Cineclick Asia, Grimm Pictures
Koreansk, mandarin, japansk tale, engelske tekster.
120 min
THE GOOD THE BAD AND THE WEIRD utspiller seg i 1930-tallets Mandsjuria. Mandsjuria var på denne tiden
okkupert av japanske soldater, og japanerne var som kjent ikke den mest humane av okkupanter. I sentrum
for handlingen står et kart som viser veien til en skatt hvis verdi gjør kartet til et svært så ettertraktet objekt
blant skattejegere, tyver, opiumdealere og japanske myndigheter. Filmen utvikler seg derfor raskt til en god
gammeldags skattejakt gjennom det mandsjuriske ørkenlandskapet. Våre helter – en leiemorder, en tyv og en
dusørjeger – jages av et stadig voksende kobbel med fiender, men klarer hele tiden å redde seg unna i siste liten.
Men er flaks nok til å stikke av med skatten? THE GOOD, THE BAD AND THE WEIRD kan kanskje best beskrives
som en blanding av Sergio Leone, INDIANA JONES og klassiske elleville Hong Kong-filmer. Gjør deg klar for to
timer med den raskeste, villeste og mest ekstreme westernaction du noensinne har sett – dette er et must for alle
elskere av klassiske actionkomedier med glimt i øyet!
THE GOOD THE BAD AND THE WEIRD is what you get when you combine an INDIANA JONES-plot, spaghetti western
sensibilities, classical hong kong-action and a story about a thief, a hitman and a bounty hunter trying to snatch a buried
treasure from out of the hands of the Japanese army. Set in 1930s Japanese-occupied Manchuria, the film is a no holds
barred romp through both genre clichés and the vast Manchurian desert plains. The resulting film is quite possibly the fastest
moving and most action packed western ever made.
Stem på publikumspris: Send BIFF 99 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009
99
Dokumentarprogram
Graphic Sexual Horror
Anna Lorentzon er en 39-år gammel svensk fotograf,
produsent, og regissør. Hun er utdannet fotograf fra
Kulturama i Stockholm og School of Visual Arts i New
York. Hun jobbet som videoprodusent i New York,
og var fotograf for nettstedet Insex.com i seks år
før hun lagde den BIFF-aktuelle dokumentarfilmen
GRAPHIC SEXUAL HORROR. Nettstedet fokuserte på
bondage som kunst, og presenterte mange bilder av
kvinner i BDSM-posisjoner, før det ble lagd ned. Hun
møtte nettstedets grunnlegger, Brent Scott, ved en
tilfeldighet idet han var på jakt etter en ny fotograf.
Hennes sist prosjekt er under produksjon, og har fått
tittelen EKOHUS.
Barbara Bell er en amerikansk forfatter og regissør.
GRAPHIC SEXUAL HORROR er hennes første film.
Fra pornografi til kunst og tilbake igjen
Kunstneren PD ble kalt “Pornografiens Michelangelo“ og hadde på det meste 35.000 medlemmer som fulgte
“kunsten“ hans på internett. Insex.com ble stoppet av de amerikanske myndighetene og er nå solgt til et
nederlandsk firma. Hvem er PD, hvilken bakgrunn har han, hvem er medlemmene som fulgte med på nært hold –
og ikke minst hvem var modellene han benyttet i utfoldelsen av den sadomasochistiske kunstarten?
GRAPHIC SEXUAL HORROR prøver å komme på innsiden av PDs verden og intervjuer både ham selv, hans
modeller og brukere av Insex.com. Han brukte år på å tilegne seg anerkjennelse innen akademia og kunstverden
før han begynte å utfolde seg på nettet. Nettstedet ble en øyeblikkelig suksess med sine seks timer lange SMseanser. Makten som fulgte med pengetilstrømningen var kjærkommen, men etterhvert gikk det opp for PD og
andre at porno ikke er kunst. Modellene måtte stadig tøye sine grenser lengre og den estetiske målsetningen
om å vise kvinners orgasme ble temmelig snart til noe langt mer for PD – fristelsene for å bli direkte involvert i
interaktiviteten, så å si, ble tydeligere. Det som skulle være eksperimentell erotisk kunst ble til et pornoimperium.
GRAPHIC SEXUAL HORROR takes a look behind the terrifying facade of Insex.com, the most notorious of bondage websites,
exploring the dark mind of its artistic creator and debates personal responsibility within the arts. Insex.com footage and
behind-the-scenes interactions are added with interviews with founder PD, his models, the site‘s members and the staff,
and reveal deep fascinations with bondage and sadomasochism, which in the end becomes all a matter of money making
and self satisfaction.
100 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 100 til 2440 (kr. 2 per mld.)
USA 2009
Regi: Barbara Bell, Anna Lorentzon
Foto: Anna Lorentzon
Medvirkende: Pete Ackworth, Claire Adams, Cyd Black
Produksjonsselskap: NC-17 Productions
Engelsk tale, utekstet.
84 min
NC-17 Productions, www.graphicsexualhorror.com
Førpremierer
Jernteppefall
GylNe tider
Tales from the Golden Age
Amintiri din epoca de aur
Hanno Höfer er en rumensk regissør som tidligere har
regissert kortfilmene INTERNATIONAL PHONE CALL
(1998), DINCOLO (1999) og HUMANITARIAN AID (2002).
Razvan Marculescu er en rumensk klipper og regissør.
GYLNE TIDER er hans første film som regissør.
Christian Mungiu er Romanias for øyeblikkets mest
fremgangsrike og omtalte regissør. I 2002 regisserte
han sin første spillefilm med OCCIDENT, og i 2005
deltok han med et segment i episodefilmen LOST AND
FOUND. Mungiu fikk sitt internasjonale gjennombrudd
med 4 MÅNEDER , 3 UKER OG 2 DAGER (2007), som
også vant Gullpalmen i Cannes.
Constantin Popescu er en rumensk regissør og
manusforfatter som har regissert kortfilmene APARTAMENTUL (2004) og CANTON (2004).
Ioana Uricaru er en rumensk klipper og regissør som
tidligere har regissert kortfilmen THE SUN AND THE
MOON (2008).
Romania, Frankrike 2009
Manus: Cristian Mungiu
Regi: Hanno Höfer, Razvan Marculescu, Chistian
Mungiu, Constantin Popescu, Iona Uricaru
Foto: Liviu Marghidan, Oleg Mutu, Alexandru Sterian
Medvirkende: Tania Popa, Liliana Mocanu, Alexandru
Potocean
Produksjonsselskap: Mobra Films, Why Not Productions
Rumensk tale, engelske tekster.
155 min
Fem surrealistiske fortellinger fra den rumenske kommunismens glansdager
GYLNE TIDER består av fem korte filmer som alle på sitt vis handler om de innfløkte og tidvis riktig så absurde
konsekvensene av det rumenske kommunistregimets mål om å kontrollere ethvert aspekt av rumenernes
livsførsel. Segmentene er alle skrevet av Christian Mungiu, som fikk sitt internasjonale gjennombrudd da han vant
Gullpalmen i Cannes med 4 MÅNEDER, 3 UKER OG 2 DAGER i 2007, og regissert av fire rumenske regissører, i
tillegg til Mungiu selv. De små filmene er alle vandrehistorier fra tiden da Nicolae Ceausescu styrte med jernhånd.
Vi får servert Legenden om det offisielle besøket, Historien om partifotografen, og vi får stifte nærmere bekjentskap
med Kyllingsjåføren og Den grådige politimannen, før det hele rundes av med Fortellingen om luftselgerne.
GYLNE TIDER er en svært underholdende og sjeldent vellykket episodefilm hvis blanding av absurd humor og
et underliggende alvor sender tankene hen til den østeuropeiske filmens varmeste og mest publikumskjære
regissører, som Emir Kusturica og Jiri Menzel. På tross av sitt dystre utgangspunkt er nemlig GYLNE TIDER
østeuropeisk film på sitt aller beste!
TALES FROM THE GOLDEN AGE consists of five short films that all center arund the complicated and often absurd
consequences of the Romanian communist regime’s penchant for attempting to controle even the most minute details of
lives of ordinary Romanians. Written by Christian Mungiu and directed by four Romanian directors in addition to Mungiu
himself, TALES FROM THE GOLDEN AGE is a humoristic take on the Ceausescu-era and a cinematic Eastrern European gem.
Stem på publikumspris: Send BIFF 101 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 101
Dokumentarprogram
MAT/ RESSURSER Økonomi/ økologi
H2Oil
H20il
Shannon Walsh er en filmskaper bosatt i Canada og
Sør-Afrika, og hennes kortfilmer har blitt vist på
festivaler over hele verden. H2OIL er hennes første
helaftens dokumentarfilm.
Økonomi versus økologi i det nordlige Canada
I den canadiske provinsen Alberta finnes et oljefelt som er større enn England i areal. Denne enorme naturressursen
har imidlertid skapt mye hodebry for canadierne, ettersom oljen her finnes i form av tjæresand. Å nyttegjøre seg av
tjæresanden krever store mengder energi og prosessen er også svært lite gunstig for miljøet, ettersom den krever
store mengder ferskvann og skaper ekstreme mengder CO2 og giftig vann.
H2OIL er en engasjerende og balansert dokumentarfilm om et brennende aktuelt tema. Det er en film som ikke
bare utfordrer bildet av Canada som USAs hensynsfulle, intelligente, nesten-sosialistiske lillebror, men som også
stiller viktige spørsmål om hvor langt man i den vestlige verden er villige til å gå for å holde velstanden oppe på
dagens nivå. Og i disse dager hvor norske aviser daglig fylles av saker om oljeleting i Lofoten og på Jan Mayen,
synes filmen også i stand til å tegne et bilde av hva vi kan vente oss i nordområdene dersom petroleumsindustrien
får gjøre som den vil.
In the Canadian province of Alberta lies the world’s second largest oil field. This depository is second only to the one found in
Saudi Arabia and stretches over an area larger than England. However, this enormous natural resource has proven to be a
somewhat of a problem for the Canadians, seeing as the oil exists in the shape of tar sand, which makes for a highly polluting
extraction process.
102 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 102 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Canada 2009
Manus: Shannon Walsh
Regi: Shannon Walsh
Foto: Alan Kohl
Medvirkende: Alan Adam, Cathy Gratz, Aaron Mathers
Produksjonsselskap: Loaded Pictures
Engelsk tale, utekstet.
76 min
Loaded Pictures, www.loadedpictures.com
Førpremierer
Harry Brown
Daniel Barber er en britisk regissør som fullførte St
Martins School of Art i 1988. Han hadde en vellykket
karriere som reklamefilmskaper og har mottott flere
priser for dette arbeidet. I 2008 ble han Oscarnominert
med kortfilmen THE TONTO WOMAN (2007). HARRY
BROWN (2009) er hans debut som langfilmregissør.
De gamle er eldst - og farligst
Storbritannia 2009
Manus: Gary Young
Regi: Daniel Barber
Foto: Martin Ruhe
Medvirkende: Michael Caine, Emily Mortimer, Ian Glen
Produksjonsselskap: Marv Films
Engelsk tale, norske tekster.
97 min
Når bestevennen Leonard blir drept av en gjeng unge pøbler, har ikke den aldrende enkemannen Harry Brown
noe annet valg enn å bevæpne seg og stige ned i Londons underverden for å ta sin rettmessige hevn over
gjerningsmennene. Sporet an av sorg og frustrasjon, forvandles hans hevntokt sakte, men sikkert til et korstog
mot en kriminell underverden som politiet tilsynelatende har gitt opp kampen mot.
Med Michael Caine i rollen som en hensynsløs hevner i frakk, er det ikke til å unngå at HARRY BROWN sender
tankene hen til Caines kanskje mest kjente film – Mike Hodges’ GET CARTER. Men i motsetning til Jack Carter er
ikke Harry Brown noen følelsesløs drapsmaskin. Harry er en mann som har blitt presset til bristepunktet, og det er
ikke vanskelig å se han og Leonards situasjon som et bilde på Storbritannias problemer med ungdomskriminalitet
og den lovløsheten som blomstrer i enkelte bydeler i de store befolkningssentrene. HARRY BROWN er en
etterlengtet sjanse til igjen å se Michael Caine i en handlekraftig hovedrolle og en sjelden godbit for alle elskere
av brutale britiske kriminalfilmer.
When Leonard is killed by a gang of street punks, aging widower Harry Brown sees no other choice but to find his gun and
seek revenge on the killers of his best friend. He decends into the London underworld only to find a whole part of society
almost given up by the city police. What he sees as a righteous revenge is driven by sorrow and frustration and his vendetta
is slowly turning into a crusade against the whole criminal underworld. HARRY BROWN is a tour de force for Michael Cain,
and gem for all crime buffs!
Stem på publikumspris: Send BIFF 103 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 103
Musikalske takter
Heimegutar
Turid Rogne er født og oppvokst i Ørsta, og har studert
journalistikk og dokumentarfilm ved Høgskulen i
Volda. Hun har regissert filmene KAMIKAZE (2002),
INKOGNITO (2003) og EINAR (2004). HEIMEGUTAR er
hennes fjerde dokumentarfilm.
HEIMEGUTAR er filmen fans over hele verden har ventet på – dokumentaren om Side Brok
HEIMEGUTAR er dokumentaren om den norske hip-hop gruppa Side Brok, som entret den norske musikkscenen i
2004. Gruppa vakte stor oppsikt og gjorde umiddelbart suksess med sin særegne hip-hop med tekster på knallhard
Ørsta-dialekt. Filmskaper Turid Rogne har fulgt Side Brok gjennom opp- og nedturer siden gjennombruddet i 2004
og helt frem til gruppas tredje album “Ekte menn” ble sluppet i 2009.
Side Brok er Runar (Sjef-R), Bård (Skatebård), Oddgeir, Knut og Tore. Gruppas historie starter i Hovdebygda i Ørsta
hvor de fem vokste opp. Tekstene til Side Brok er nært knyttet opp til hjembygda; fjell, fjord, råning, sprit og drit.
Filmen inviterer oss med på innsida, og viser hvor musikken kommer fra. Dette resulterer i et nært, men samtidig
lavmælt portrett av gruppa. Filmen viser gjennom intervjuer, men også på en observerende måte, hvordan
musikken oppstår, hvordan bandet takler turnélivet og ikke minst hvor gøy det er å være rapper fra Sunnmøre.
HEIMEGUTAR var åpningsfilm på Den norske dokumentar-filmfestivalen i Volda tidligere i år, og nå er turen
kommet til BIFF. Hvis du bare skal se én norsk dokumentarfilm om norsk hip-hop i år, la det bli HEIMEGUTAR.
HEIMEGUTAR is a feature documentary about the norwegian rap-group Side Brok. The band made their debut in 2004 and
released their third album in 2009. Sidebrok had their breakthrough at By:larm in Bergen and director Turid Rogne has
followed the group ever since the beginning in 2002.
104 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 104 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Norge 2009
Manus: Turid Rogne
Regi: Turid Rogne
Foto: Turid Rogne
Medvirkende: Runar Gudnason, Bård Aasen Lødemel
Produksjonsselskap: Aldeles AS
Norsk tale, utekstet.
57 min
Aldeles AS
Cinema Extraordinaire i konkurranse
Humpday
Lynn Shelton er en amerikansk filmskaper født og
oppvokst i Seattle. Hun har arbeidet som klipper,
manusforfatter og produsent, og har regissert de fire
spillefilmene WE GO WAY BACK (2006), WHAT THE
FUNNY (2008), MY EFFORTLESS BRILLIANCE (2008)
og HUMPDAY.
Happy Humpity Humpday
USA 2009
Manus: Lynn Shelton
Regi: Lynn Shelton
Foto: Ben Kasulke
Medvirkende: Mark Duplass, Joshua Leonard, Alycia
Delmore
Produksjonsselskap: Magnolia Pictures
Engelsk tale, utekstet.
94 min
Magnolia Pictures, www.magpictures.com
Ben og Andrew har ikke sett hverandre siden college, og Ben har for lengst etablert seg med et sunt ekteskap,
jobb og hjem. Andrew har på den andre siden globetrottet i mange år, inntil han en natt banker på hos Ben. Til
tross for en viss skepsis hos konen blir Andrew værende noen dager, og det gamle collegevennskapet får dermed
mulighet til å gjenfødes.
En særs fuktig kveld på en fest driver samtalen inn på en kommende amatørpornofestival i New York, og i en
gjensidig utfordring bestemmer Ben og Andrew seg for å melde seg på – men bidraget deres må være i stand
til å overskygge alt annet. De kommer frem til at de – som to heterofile mennesker – må ha sex foran kamera,
overbevist om at resultatet vil være hinsides homofili, bromance og pornografi. Sammen skal de skape kunst.
Spørsmålet er bare hvordan det rent praktisk skal foregå. Og hvem skal fortelle Anna, Bens kone?
Regissør Lynn Shelton viser med HUMPDAY at det måtte en smart kvinne til for å avdekke kjernen i det hellige
mannlige vennskapet, og gjør så med en naturlig uanstrengt intimitet og nærhet til karakterene. Den lekende
lettheten gjør at man avslappet kan more seg gjennom en av årets morsomste filmer.
After a drunken night, newly reunited college room mates Ben and Andrew conclude that if the two of them – as a pair of
heterosexual males – have sex in front of a camera, it will transcend homosexuality, bromance and pornography and enter
the world of art. The question is how to deal with the practicalities - and most importantly: Who’ going to tell Ben’s wife Anna?
HUMPDAY is a intimate portrayal of male friendship which manages to be both profound and one of this year’s funniest films.
Stem på publikumspris: Send BIFF 105 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 105
Førpremierer
Det hvite båndet
The White Ribbon
Das weisse Band
Den tyskfødte østerrikeren Michael Haneke er en av
verdens største nålevende regissører, og kanskje den
aller største i Europa. Haneke er kjent for voldelige
og ubehagelige filmer som utforsker det siviliserte
Europas skjøre og barbariske fundament. Hans filmografi er like lang som den er full av høydepunkter,
og inkluderer, blant annet, filmer som BENNYS VIDEO
(1992), FUNNY GAMES (1997), UKJENT KODE (2000),
PIANOLÆRERINNEN (2001), ULVETID (2003), SKJULT
(2005) og FUNNY GAMES US (2007). DET HVITE
BÅNDET er hans ellevte spillefilm.
Michael Hanekes gullpalmevinnende opus er en tvetydig studie av menneskenes ondskap
I en liten landsby i nord-Tyskland er det fare på ferde. Det er like før første verdenskrig, og ulike grusomheter
inntreffer som perler på en snor. En prest skades stygt av en møysommelig utlagt felle, en gutt med Downs
syndrom mishandles grovt, en kvinne dør i en mistenkelig ulykke. Ingen vet hvem som står bak terroren. Samtidig
må landsbyprestens eldste barn bære hvite bånd, som en påminnelse om deres medfødte synd og behovet for å
strebe etter renhet. Tegnene på kollektiv dysfunksjonalitet er mange, og maler et stadig mer skremmende bilde
av fremtiden de involverte har i vente.
Rituelle avstraffelser, ondskapens opprinnelse og fascismens fødsel. Ikke overraskende er det gledesprederen
Michael Haneke som her er på ferde. Temaene er velkjente for de som har sett hans foregående filmer, men denne
bearbeidelsen vil nok overraske de fleste. Med en tidligere fraværende varme, jevnt over upåklagelig skuespill
og en presisjon og åpenhet helt i en egen klasse er dette en film som kan anbefales alle. Genistreken gjorde at
Gullpalmen endelig gikk til Michael Haneke.
In a small village in northern Germany, in 1913, a priest is badly injured when his horse is felled by a razor trip-wire; a
boy suffering from Down‘s syndrome is savagely abused; a woman is killed in a peculiar accident. No one knows who is
responsible for the atrocities. The signs of mass dysfunction are many, omens of what is to come. A study of evil‘s origins and
the rise of fascism, THE WHITE RIBBON is impressive and surprising, and won Michael Haneke a well deserved Golden Palm
at this year‘s film festival in Cannes.
106 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 106 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Tyskland, Østerrike, Frankrike, Italia 2009
Manus: Michael Haneke
Regi: Michael Haneke
Foto: Christian Berger
Medvirkende: Mercedes Jadea Diaz, Ulrich Tukur
Produksjonsselskap: X Filme Creative Pool, Les Films
Du Losange, Wega Film, Lucky Red
Tysk tale, norske tekster.
144 min
Førpremierer
The Imaginarium of Doctor Parnassus
Terry Gilliam ble først kjent som det eneste amerikanske medlemmet av Monty Python. Som animatør og
senere fullverdig medlem av det berømte humorkollektivet, var Gilliam ansvarlig for å skape Monty Pythons
visuelle identitet. Etter å ha regissert MONTY PYTHON
OG DEN HELLIGE GRAL (1975) sammen med Terry
Jones, lagde han JABBERWOCKY (1977) og TIMEBANDITS (1981) før han sammen med Jones regisserte
THE MEANING OF LIFE (1983). Etter Monty Python ble
oppløst har Gilliam befestet seg som en av verdens
ledende regissører av intelligente og visuelt innovative
fantasyfilmer, med titler som BRAZIL (1985), BARON
MUNCHAUSENS EVENTYR (1988), THE FISHER KING
(1991), TWELVE MONKEYS (1995) og FRYKT OG AVSKY
I LAS VEGAS (1998). THE IMAGINARIUM OF DOCTOR
PARNASSUS er hans tolvte spillefilm.
Heath Ledger briljerer posthumt i Terry Gilliams nye storbudsjettsfilm
Frankrike, Canada, Storbritannia 2009
Manus: Terry Gilliam, Charles McKeown
Regi: Terry Gilliam
Foto: Nicola Pecorini
Medvirkende: Johnny Depp, Heath Ledger, Colin
Farrell
Produksjonsselskap: Davis-films, Parnassus Productions, m.fl.
Engelsk tale, norske tekster.
122 min
For tusen år siden gjorde den mystiske doktor Parnassus en avtale med djevelen, og deretter gjorde han
situasjonen ytterligere komplisert ved med årene å inngå en rekke nye avtaler med mørkets fyrste. I det hans
førstefødte datter er på nippet til å fylle seksten, utfordrer doktoren en siste gang djevelen til duell – og denne
gangen er premien intet mindre enn datterens sjel.
I THE IMAGINARIUM OF DOCTOR PARNASSUS vender Terry Gilliam tilbake til den tøylesløse og surrealistiske
filmmagien fra BARON MUNCHAUSENS EVENTYR (1988), og han beveger seg også lenger inn i Tim Burton-land
enn han noensinne tidligere har satt sine føtter. Med et utømmelig stjernelag av skuespillere som i tillegg til å
kunne skilte med Heath Ledger i hans siste rolle også inkluderer navn som Johnny Depp, Jude Law, Tom Waits og
Colin Farrell – for ikke å si spesialeffekter av en annen verden – er THE IMAGINARIUM OF DOCTOR PARNASSUS
kort sagt en av årets beste og mest imøtesette eventyrfilmer.
THE IMAGINARIUM OF DOCTOR PARNASSUS is a spectacular return to form for Terry Gilliam, featuring a brilliant posthumous
performance by the late Heath Ledger. The story of a man who has made several unfortunate deals with the devil over the
span of centuries, IMAGINARIUM chronicles the last duel between doctor and devil - with the soul of Parnassus’ daughter
hanging in the balance. Due to the unfortunate death of Ledger, the role of Parnassus is shared between him, Johnny Depp,
Jude Law, Colin Farrel and Christopher Plummer. Add Tom Waits in the role of the devil, and you have a fantasy film of truly
epic proportions.
Stem på publikumspris: Send BIFF 107 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 107
Førpremierer
The Informant!
Steven Soderbergh er en av USAs mest vellykkede
regissører de siste tiårene. Han startet karrieren med
kortfilmer og konsertfilmer, og det store gjennombruddet kom med filmen SEX, LØGN OG VIDEOTAPE
i 1989. James Spader og Andie MacDowell hadde
rollene i filmen som vant Gullpalmen i Cannes og
ble Oscarnominert for sitt manus. Soderbergh er en
svært produktiv regissør som balanserer fint mellom
det kommersielle og det kunstneriske; han har levert
prisbelønte filmer som ERIN BROCKOVICH (2000) og
TRAFFIC (2000), men står også bak ensemble-filmene
OCEAN’S ELEVEN (2001), OCEAN’S TWELVE (2004) og
OCEAN’S 13 (2007).
Mais, jordbrukssvindel og forviklinger
Matt Damon spiller hovedrollen som den velmenende, men korttenkte Mark Whitacre i Steven Soderberghs
dramakomedie THE INFORMANT! Whitacre har satt seg fore å avsløre den korrupte amerikanske
landbruksindustrien – uten å ta høyde for hva varslervirksomheten vil ha å si for hans eget vedkommende. Filmen
er basert på den sanne historien om Whiteacre, tidligere president for bioproduktdivisjonen i den amerikanske
landbruksgiganten Archer Daniels Midland, som i 1992 ble den best lønnede og høyest rangerte varsleren i FBIs
historie.
I THE INFORMANT! følger den allsidige regissøren Steven Soderbergh opp tonen fra sine populære filmer om
Danny Ocean (OCEAN’S ELEVEN, TWELVE og THIRTEEN), og Matt Damon beviser nok en gang at han er noe langt
mer enn bare en veltrent actionhelt med et pent ansikt. Utrustet med femten kilo ekstra underhudsfett viser
Damon i THE INFORMANT! betydelige komiske muskler, og resultatet er intelligent underholdning på høyeste
nivå. Dette er utvilsomt den beste komedien om amerikansk landbrukssvindel du noensinne har sett.
A new, chubby and improved Matt Damon plays the lead role as agricultural executive-turned-whistleblower Mark Whitacre
in Steven Soderbergh’s THE INFORMANT!. Based on the true story of a high ranking employee of the agricultural concern
Archer Daniels Midland who decided to blow the whistle on an industry-wide price-fixing scam, THE INFORMANT! quickly
establishes itself as quirky and intelligent dramedy. With Matt Damon turning in a stellar performance in the lead role, the
film is a must-see for fans of Soderbergh’s OCEAN-trilogy.
108 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 108 til 2440 (kr. 2 per mld.)
USA 2009
Manus: Scott Z. Burns
Regi: Steven Soderbergh
Foto: Steven Soderbergh
Medvirkende: Matt Damon, Lucas McHugh Carrol
Produksjonsselskap: Warner Bros. Pictures, Section
Eight, Jaffe / Braunstein Enterprise
Engelsk tale, norske tekster.
108 min
Cinema Extraordinaire i konkurranse
Jernteppefall
Ingens sønn
No One’s Son
Niciji sin
Arsen Anton Ostojic har en BA i filmregi fra the
Academy of Dramatic Arts i Zagreb, Kroatia, og en
MFA i filmproduksjon fra Universitet i New York. Frem
til 2008 har han laget to suksessfulle spillefilmer, A
WONDERFULL NIGHT IN SPLIT (2004) og INGENS
SØNN (2008); et svært populært teaterstykke og en
rekke prisvinnende dokumentarer og kortfilmer. Blant
sistnevnte er DECORATIONS (1988), THE BIRD LOVER
(1993) og LIFE DRAWING (2001). Han har vært regiassistent, produkjsonssjef eller produsent på rundt
tjue filmer i Europe og i USA. I tillegg til å planlegge
nye prosjekter, både europeiske og amerikanske,
underviser han i filmproduksjon ved the Academy of
Dramatic Arts i Zagreb, og i ulike fag i New York og i
Salzburg, Østerrike.
Et spennende utpressningsdrama som skildrer balkankrigens traumer via en familie i oppløsning
Kroatia, Slovenia 2008
Manus: Mate Matisic
Regi: Arsen A. Ostojic
Foto: Branko Linta, Slobodan Trninic
Medvirkende: Alen Liveric, Mustafa Nadarevic
Produksjonsselskap: Alka-Film Zagreb, Hrvatska
Radiotelevizija (HRT), RTV Slovenija
Kroatisk tale, engelske tekster.
100 min
Arsen Anotn Ostojic, www.arsenantonostojic.com
Ivan er en tidligere rockestjerne som mistet begge beina under krigen på Balkan. Hans far, Izidor, er berømt for
sin fortid som politisk fange i det tidligere Jugoslavia, og forsøker nå å omsette sin berømmelse i politisk makt ved
å stille til valg til det kroatiske parlamentet. En dag dukker det opp en skygge fra fortiden i den fattigslige serbiske
flyktningen Simo som nylig har vendt tilbake til byen. Den tidligere kommunistoffiseren var i sin tid ansvarlig for å
fengsle Izidor, og sitter dessuten på visse opplysninger som kan ødelegge Izidors valgkampanje én gang for alle.
Simo presser Izidor for penger og oppsøker også Ivans mor Ana. Simos innblanding i livene deres resulterer i at
familiens mørke hemmeligheter avsløres, noe som innebærer store omkalfatringer for Ivans del.
INGENS SØNN er et spennende drama om den langvarige og traumatiske effekten balkankrigen har hatt på de
som overlevde den. Karakterenes kompliserte og smertefulle relasjoner speiler det samfunnet de er en del av, og
INGENS SØNN blir derfor noe langt mer enn bare en velregissert utpressningsthriller.
Ivan is a 36-year old ex-rock singer and war veteran who lost both legs in the recent Croatian Homeland War. His father,
Izidor, is standing as an independent candidate for the Croatian Parliament. Then a face from the past re-appears: an
ex-communist official, Simo, who imprisoned Izidor decades ago. He knows certain facts about Izidor that could destroy
his reputation and wreck his political campaign. Simo demands money, in return for his silence and he also has a secret
rendezvous with Ivan‘s mother, Ana.
Stem på publikumspris: Send BIFF 109 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 109
Jubileumsprogram
Irezumi: Spirit of Tattoo
Irezumi
Yoichi Takabayashi er japansk eksperimentell og
uavhengig films store pionér. En av hans tidlige
filmer ISHIKKORO (1960) gjorde stort inntrykk på
avantgarde-filmskapere og vant priser i Monticatini
og Salerno. Hans kommersielle karriere blomstret på
syttitallet med storfilmer som GAKI ZOSHI (1972), som
vant i Mannheim og kom med i kritikeruken i Cannes,
MURDER IN HONJIN MANOR HOUSE (1975) og
TEMPLE OF THE GOLDEN PAVILION (1976), som gav
ham Japans kulturdepartments pris for forteffelighet.
IREZUMI – SPIRIT OF TATTOO er hans siste film til nå.
Japansk erotisk kjærlighetsdrama med utsøkt estetikk
Bergen filmklubb skrev i 1983 “... så estetisk i sin fargebruk, bildekomposisjon og kameraføring at en skulle tro
regissøren befant seg på hellig grunn“, og “... filmskaperen fokuserer sterkt på seksualaktens rituelle aspekter.
Orgasmen frigjør. Samtidig er det kunstneriske elementet hele tiden tilstede, representert av arbeidet til den
aldrende tatoveringsmester Kyogoro. Gjennom ukentlige seanser i en årrekke dekker han gradvis den snehvite
huden på ryggen til den unge kvinnen Akane med et vakkert mytologisk motiv. Smertene er store, men Kyogoros
læregutt Harutsune ligger hele tiden under henne, naken og potent, i stand til å gi ren sanselig bedøvelse, spontant
og uten hemninger. Etterhvert glemmer Akane den egentlige hensikten med å få ryggen sin tatovert (et egoinnfall
av hennes svermeriske elsker Fujeda) og oppdager i stedet sin egen sensualitet. Hun tar til å grue seg til dagen da
bildet blir ferdig.“ IREZUMI – SPIRIT OF TATTOO ble siden distribuert til filmklubber landet rundt.
IREZUMI is aesthetically stunning with its brilliant use of colour and exquisit camerawork. The director focuses on the ritual
aspects of sex and the orgasm as a liberator. The aging tattoo master Kyogoro is covering the back of the young woman Akane
with a mythological image. She is distracted from the pain by being sexually pleased by Kyogoro‘s potent young assistant.
Akane discovers her sensuality and starts dreading the day the image is finished.
110 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 110 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Japan 1982
Manus: Baku Akae, Chiho Katsura
Regi: Yoichi Takabayashi
Foto: Hideo Fujii
Medvirkende: Tomisaburo Wakayama, Yusuke Takita
Produksjonsselskap: Kadokawa Pictures
Japansk tale, engelske tekster.
109 min
Kadokawa Pictures, www.kadokawa-pictures.co.jp
Musikalske takter Førpremierer
It Might Get Loud
Amerikanske Davis Guggenheim har en 27 år lang
karriere bak seg som fjernsynsregissør, og har
blant annet arbeidet på populære og anerkjente
TV-serier som “NYPD Blue”, “Akutten”, “24”, “The
Shield”, “Deadwood” og “Melrose Place”. I tillegg til
har han regissert spillefilmen GRACIE (2007) og en
rekke kortfilmer. I 2006 fikk han et gjennombrudd
som regissøren bak Al Gores Oscar-belønnede EN
UBEHAGELIG SANNHET, og i 2008 fulgte han opp med
dokumentaren A MOTHER’S PROMISE om Barack
Obama.
Gitarens brorskap
USA 2008
Regi: Davis Guggenheim
Foto: Guillermo Navarro, Erich Roland
Medvirkende: Jimmy Page, The Edge, Jack White
Produksjonsselskap: Thomas Tull Productions
Engelsk tale, utekstet.
97 min
I et nedlagt varehus møtes tre gitarhelter: Jimmy Page fra The Yardbirds og Led Zeppelin, U2s The Edge og Jack
White, den kreative drivkraften i The White Stripes og The Raconteurs. Trioen jammer, diskuterer erfaringer og
inspirasjonskilder, og hyller den elektriske gitaren som instrument og uttrykksform. De tre har hver sin særegne
tilnærming til gitaren og lydene den lager: Page er legenden som har skapt seg et navn ved å rendyrke riffets
primalkraft, The Edge er den soniske innovatøren som strengt tatt foretrekker effektpedaler fremfor gitarer, mens
White er i besittelse av en nærmest leksikalsk rockehistorisk kunnskap.
I tillegg til det avslappede og godmodige møtet mellom de tre, skildrer regissør Davis Guggenheim også hver
enkelts historie og bakgrunn ved hjelp av et rikholdig arkivmateriale. Blant annet får vi muligheten til å bivåne
Jimmy Pages første TV-opptreden som 13-åring og et ungt U2 i New Wave-habitt og The Edge med hår. Men
først og fremst er IT MIGHT GET LOUD en frisk og underholdende musikkdokumentar – og et must for alle med
interesse for rock og gitar.
IT MIGHT GET LOUD brings together three leading guitarists from three different generations: The legendary Jimmy Page of
The Yardbirds and Led Zeppelin, U2’s sonic innovator The Edge and Jack White of The White Stripes and The Raconteurs – if
not the greatest, then surely the most productive and eager guitarist of his generation.
Through extensive use of archive material, director Davis Guggenheim also tells the background stories of these three guitar
luminaries. The resulting film is relaxed, entertaining, packed with good music and steeped in rock history.
Stem på publikumspris: Send BIFF 111 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 111
Cinema Extraordinaire
Jeg eksploderer
I’m Gonna Explode
Voy a explotar
Film ble redningen for problembarnet Gerardo Naranjo, som under studietiden i Mexico by startet filmklubb
med likesinnede rebeller. Spillefilmdebuten hans var
den Scorsese-aktige MALACHANCE (2004). Han fulgte
opp med DRAMA/MEX (2006), en sammenveving av
historier om mennesker på kanten. Han har også
skrevet manus og spilt i THE GOODTIMESKID (2005).
En kjærlighetshistorie om to utilpasse mexikanske ungdommer som sjokkerer for oppmerksomhet
JEG EKSPLODERER handler om ungdom som ikke passer inn, verken etter foreldrenes eller sine jevngamles
standard. Román og Maru møtes på avslutningen for ungdomsskolen. Román er sønn av en velstående konservativ
politiker og gjør opprør ved til stadighet å late som om han begår selvmord. Under en talentkonkurranse på skolen
lager han et show der det ser ut som han henger seg, og Maru er den eneste som applauderer. De to femtenåringene
finner sammen med en intens følelse av at verden rundt dem er uinteressant og ugjennomtrengelig og at en
forløsning er uoppnåelig.
Handlingen kretser rundt de to ungdommene og hvordan de forsøker å lure foreldrene sine. Etter hvert som spillet
utvikler seg blir det stadig mer alvorlig og vanskeligere å snu. Filmen er som en BONNIE & CLYDE (1967) for
tenåringer med en stemning lik HAROLD & MAUDE (1971), og fanger det eksplosive i det å være forelsket tenåring.
JEG EKSPLODERER balanserer mellom driv og rastløshet, og reflekterer ungdommenes påtrengende behov for
å bli sett og verdsatt.
Roman and Maru don‘t fit in. Maru‘s the only one who shows enthusiasm about Roman’s pretend suicides, and both find
the world that surrounds them utterly dull and incomprehensible. They start playing games in order to trick their parents
into appreciating them. However, their games soon turn more serious and less reversable. With the restlessness and speed
of youth, I‘M GONNA EXPLODE is a kind of BONNIE AND CLYDE (1967) for teenagers with an added touch of HAROLD AND
MAUDE (1971).
112 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 112 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Mexico 2008
Manus: Gerardo Naranjo
Regi: Gerardo Naranjo
Foto: Tobias Datum
Medvirkende: Juan Pablo de Santiago, Maria
Deschamps
Produksjonsselskap: Canana Films, Cinematografica Revolcadero, Fidecine, Instituto Mexicano de
Cinematografia, Versimilitude
Spansk tale, engelske tekster.
106 min
Elle Driver, www.elledriver.eu
Førpremierer Midnight Craze
Jennifer’s Body
Karyn Kusama er en amerikansk regissør mest kjent
for filmer med sterke kvinnelige hovedpersoner.
Hennes debutfilm GIRL FIGHT (2000) vant hovedprisen
i Sundance i 2000, og hun fulgte opp med live actionversjonen av den populære tegnefilmserien AEON
FLUX i 2005. Hun har også arbeidet på TV-serien
“The L Word”. JENNIFER’S BODY er hennes tredje
spillefilm.
Fornøyelig titsfordriv
USA 2009
Manus: Diablo Cody
Regi: Karyn Kusama
Foto: M. David Mullen
Medvirkende: Megan Fox, Amanda Seyfried, Johnny
Simmons
Produksjonsselskap: Dune Entertainment, Fox Atomic,
Hard C
Engelsk tale, norske tekster.
102 min
Jennifer er en helt vanlig heiagjengleder. Hun er usympatisk, har store pupper og er på alle måter skolens
dronning. Situasjonen ville vanligvis glidd over i ulykkelige ekteskap, plastisk kirurgi, bitterhet, alkoholisme og
andre konsekvenser av at kropp aldrer uten sjel. Heldigvis prøver et rockeband å ofre henne til Satan. Ritualet
klusses til, og i stedet for å dø blir Jennifer besatt av en blodtørstig, mannehatende demon. Blant hennes mange
beilere merkes det snart frafall i rekkene.
Det er ikke til å stikke under en stol at hovedtrekkplasteret i JENNIFER’S BODY er hovedrolleinnehaver Megan
Fox’ solariumsbrune legeme. Medias – og, får vi anta, publikums – fetisjering av Fox har på kort tid vokst seg til et
fenomen uten sidestykke, og regissør Karyn Kusama og manusforfatter Diablo Cody (JUNO) har åpenbart bestemt
seg for å gi publikum det de vil ha. JENNIFER’S BODY er en syltynn blanding av highschoolfilm og emo-tilpasset
overnaturlig skrekk, som likevel fungerer godt fordi dens skamløse bruk av pupper, lår og genreklisjeer er nettopp
dét – 100% skamløs.
Jennifer is the high-school‘s resident evil diva. She‘s the captain of the cheerleading squad, all the girls want to be her friend,
and all the boys want to sleep with her. A rock band decides to sacrifice her to Satan to increase the chances of getting a
record deal, but instead of dying, she is possessed by a bloodthirsty demon. Her admirers soon start dying, and Jennifer‘s
childhood friend Anita the nerd is the only one who realizes Jennifer has gone from ”evil“ to evil.
Stem på publikumspris: Send BIFF 113 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 113
Checkpoints Dokumentarprogram
Journalists
Aleh Dasjkevitsj har ti år bak seg som dokumentarfilmskape, og JOURNALISTS er hans sjette film.
Dasjkevitsj fokuserer spesielt på menneskerettssituasjonen i sitt hjemland, et tema han tok for seg i
MONOLOGUES (2005), som i likhet med JOURNALISTS
vakte internasjonal oppsikt på ulike filmfestivaler.
Å være journalist i ”Europas siste diktatur”, Hviterussland, er en risikosport
Etter Jernteppets fall øynet befolkningen i tidligere kommuniststater håp om mer ytringsfrihet. I Hviterussland ble
ikke utviklingen helt som ventet, og landets president Aleksandr Lukasjenko slår til tross for fagre løfter om fri
presse hardt ned på uavhengige medier. Han har nå sittet i femten år. Lukasjenko, som tidlig i filmen dukker opp
med noen småmorsomme dansesteg, tilbringer resten av filmen ikledd uniform som gjest på ulike militærparader.
I JOURNALISTS møter vi en rekke modige hviterussiske journalister som har kjent det autoritære regimet på
kroppen. De forteller om mistenkelige forsvinninger av kritiske journalister, om politiets husbesøk og om
regimets manglende vilje til å oppklare og belyse skandaler som når over femti menn dør under et stort offentlig
arrangement. Vi blir også vitne til at politi og militære bruker brutal vold mot fredelige demonstranter. En av
forfatterne i JOURNALISTS flykter til Norge, og blir begeistret over friheten han nyter her. Alle er ikke like heldige.
After the fall of the Iron Curtain the citizens of Eastern Europe were hopeful that there would be an opening as far as freedom
of speech was concerned. However, Aleksander Lukashenko holds a firm grip on the country. JOURNALISTS follows brave
Belarussian journalists who voice criticism towards the authoritarian government. We witness police brutality on peaceful
demonstrations, and the mysterious disappearances of critical journalists.
114 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 114 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Hviterussland 2008
Manus: Aleh Dasjkevitsj
Regi: Aleh Dasjkevitsj
Foto: Larysa Kabernik
Produksjonsselskap: Bramafilm, ADKpradukcyja
dashkevich
Hviterussisk tale, engelske tekster.
52 min
ADKpradukcyja dashkevich
Dokumentarprogram i konkurranse Pedagogikk
PEDAGOGIKK
Jødehat?
Defamation
Hashmatsa
Yoam Shamir er en israelisk regissør og filmfotograf.
Han er født i Tel Aviv i 1970. Han er utdannet fra
Universitetet i Tel Aviv med en bacheorgrad i historie
og filosofi, og en master i film. I 2001 lagde han sin
første film, MARTA AND LUIS (2001). CHECKPOINT
(2003) var den første filmen i en trilogi som ble laget i
“feil“ rekkefølge. Trilogien ble fullført med FLIPPING
OUT (2007) og årets DEFAMATION (2009). De tre
filmene fokuserer på ulike sider ved hvordan det er for
israelske ungdommer å vokse opp i skyggen av Holocaust: CHECKPOINT, om israelske soldater; FLIPPING
OUT, om hva som skjer med disse soldatene når de er
ferdige med tjenesten; og JØDEHAT?, som studerer
unge israelere før de går inn i det militære.
Hvorfor fremstiller israelske medier antisemittismen som en uutslettelig naturkraft?
Israel, Danmark, USA, Østerrike 2009
Manus: Yoav Shamir
Regi: Yoav Shamir
Foto: Yoav Shamir
Medvirkende: Abe Foxman, Norman Finkelstein, m.fl.
Produksjonsselskap: Cinephil, SF Film Production,
Reveal
Engelsk, tysk, polsk tale, engelske tekster.
93 min
Cinephil, www.cinephil.co.il
Filmskaperen Yaov Shamir er både israeler og jøde, men personlig har han aldri blitt utsatt for noen form for
antisemittisme. I det israelske samfunnet fremstilles dog antisemittismen som en universell kraft som når som
helst kan gjøre ende på det jødiske folk. JØDEHAT? er Shamirs forsøk på å forstå virkelighetsoppfatningen som
ligger til grunn for den amerikanske og israelske sionistlobbyens konstruksjon av bildet av antisemittismen som
en uutslettelig naturkraft og industrien som er bygget opp rundt dette.
I tillegg til å bli med en gruppe israelske tenåringer på tur til Auschwitz, og intervjue kritiske røster som
Norman Finkelstein, følger Shamir et knippe medlemmer av The Anti-Defamation League – organisasjonen hvis
selvpålagte misjon er å “ivareta sikkerheten til Israel og jøder verden over” – på ulike vagt definerte internasjonale
diplomatreiser. DEFAMATION er en morsom og nyansert dokumentarfilm om et tema som aldri synes å bli
uaktuelt.
DEFAMATION tackles the subject of the American and Israeli industries of combatting antisemitism. Being an Israelian jew
and never having experienced antisemitism first hand, filmmaker Yaov Shamir sets out on a journey to better understand
why the Israeli media portray antisemitism as a global force of nature constantly threatening the existence of the Jewish
people. DEFAMATION is a funny and surprisingly nuanced take on a subject that is as old as it is depressingly relevant on a
day to day basis.
Stem på publikumspris: Send BIFF 115 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 115
Førpremierer Animasjon
Belgisk humor
Kaos i landsbyen
A Town Called Panic
Panique au village
Stéphane Aubier er en fransk regissør og animatør
som har jobbet med animasjonsfilm siden det sene
80-tall. Han arbeider som regel sammen med
Vincent Patar, og har regissert TV-serier som “Pic
Pic André show” og “Panique au village”, som KAOS
I LANDSBYEN ER BASERT PÅ. Hans første lengre
animasjonsfilm var novellefilmen PIC-PIC, ANDRÉ
ET LEURS AMIS (2001). KAOS I LANDSBYEN er hans
første spillefilm.
Vincent Patar er en fransk regissør og animatør som
har jobbet med animasjonsfilm siden det sene 80-tall.
Han arbeider som regel sammen med Stéphane
Aubier, og har regissert TV-serier som “Pic Pic
André shoow” og “Panique au village”, som KAOS
I LANDSBYEN ER BASERT PÅ. Hans første lengre
animasjonsfilm var novellefilmen PIC-PIC, ANDRÉ
ET LEURS AMIS (2001). KAOS I LANDSBYEN er hans
første spillefilm.
En plastcowboy, en plastindianer og en plasthest på eventyr
KAOS I LANDSBYEN tar utgangspunkt i den franske TV-serien “Panique au village”. Og i likhet med TVserien tar filmen for seg eventyrene til en cowboy, en indianer og en hest – alle laget av god, gammeldags
plastikk. Og dersom det fantes noen tvil – det er ikke lett å være verken cowboy, indianer eller hest. Særlig
ikke når herr cowboy og herr indianer planlegger å overraske herr hest på bursdagen, men i stedet ender
opp med å brenne ned huset hans. Trioen legger deretter ut på en rekke surrealistiske eventyr som blant
annet tar dem til jordens indre og tilbake, men som ikke gjør en døyt for å gjøre livene deres lettere.
Stilistisk er Kaos i landsbyen svært fascinerende; ved første øyekast ser figurene ut som vanlige
plastleker som er flyttet rundt på omtrent samme måte som når barn gjør når de leker. Men ser man
nærmere etter, vil man oppdage at filmens tilsynelatende primitive teknikk ikke er så primitiv likevel.
Kaos i landsbyen er den første animerte langfilmen som er dubbet i Bergen, og i rollene kan du høre blant
annet Helge Jordal og Gustav Lorentzen (kjent fra Knutsen & Ludvigsen) injisere liv i de tilsynelatende livløse
plastikkfigurene.
A TOWN CALLED PANIC is based on the French TV-series of the same name. And much like its television counterpart, the
film chronicles the adventures of a cowboy, an indian and a horse – all made out of good, old fashioned plastic. And if anyone’s
in doubt, it’s not easy being a cowboy, indian or a horse. Especially not when mister cowboy and mister indian attempt to
throw a birthday party for mister horse, but end up burning down his house instead.
116 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 116 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Belgia, Luxembourg, Franrkike 2009
Manus: Stéphane Aubier, Vincent Patar
Regi: Stéphane Aubier, Vincent Patar
Medvirkende: Helge Jordal, Gustav Lorentzen
Produksjonsselskap: Beast Production, Canal +,
Gébéka Films, La Parti Productions, Les Films du
Grognon, Made in PM, Mélusine, Wallimage
Norsk tale, 75 min
Sushi ikveld?
Cinema Extraordinaire i konkurranse
Kosmonaut
Cosmonauta
Cosmonauta
Susanna Nicchiarelli er en italiensk regissør som er
utdannet ved Scoula Nazionale di Cinema i Roma.
Etter å ha laget flere kortfilmer, debuterte hun i
langfilmformat med dokumentarfilmen IL TERZO
OCCHIO i 2003. KOSMONAUT, hvor hun også spiller en
av rollene, er hennes første spillefilm.
En varm komedie om sovjetisk romfart og italiensk kommunisme
Tittelen KOSMONAUTA henspiller på det sovjetiske ordet for astronaut, om noen skulle være i tvil. Kommunister
fra hele verden heiet på de sovjetiske romfarerne på 60-tallet, men måtte i 1969 se seg slått i kappløpet om å
komme først til månen. I 1961 ble Jurij Gagarin det første mennesket i rommet – mens amerikanerne kalte Alan
B. Shepard det første “frie“ menneske i rommet noen måneder senere. Dermed var kappløpet for alvor i gang.
KOSMONAUT beretter den varme og komiske historien om søskenparet Arturo og Luciana som er studenter – og
kommunister på sin hals. De føler begge at det sovjetiske forspranget i rommet vil være en perfekt brekkstang for
å rekruttere sine studiekamerater til den kommunistiske saken, og setter i gang med ungdommelig og ideologisk
glød. KOSMONAUT kommer til BIFF direkte fra filmfestivalen i Venezia, hvor den vant den prestisjetunge prisen for
Beste italienske bidrag, og føyer seg fint inn som kommentar til vårt hovedtema i år – markeringen av Jernteppets
fall i 1989.
In the early ‘60s Arturo and Luciana, siblings and die-hard passionate communists, follow the progress of the space
race together, urging on the Soviet cosmonauts. However as they grow up, the relationship between the two gets a little
complicated: Luciana, an aggressive, unconventional adolescent, starts going out with boys and is ashamed of her odd
brother, who shows no signs of growing up, possibly because of his epilepsy. COSMONAUT is a warm comedy about a bygone
era when the future seemed radically different.
118 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 118 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Vincent Patar er en fransk regissør og animatør som
har jobbet med animasjonsfilm siden det sene 80-tall.
Han arbeider som regel sammen med Stéphane
Aubier, og har regissert TV-serier som “Pic Pic
André shoow” og “Panique au village”, som KAOS
I LANDSBYEN ER BASERT PÅ. Hans første lengre
animasjonsfilm var novellefilmen PIC-PIC, ANDRÉ
ET LEURS AMIS (2001). KAOS I LANDSBYEN er hans
første spillefilm.
Belgia, Luxembourg, Franrkike 2009
Manus: Stéphane Aubier, Vincent Patar
Regi: Stéphane Aubier, Vincent Patar
Medvirkende: Helge Jordal, Gustav Lorentzen
Produksjonsselskap: Beast Production, Canal +,
Gébéka Films, La Parti Productions, Les Films du
Grognon, Made in PM, Mélusine, Wallimage
Norsk tale, 75 min
Dokumentarprogram
Økonomi/økologi
Let’s Make Money
Erwin Wagenhofer ble født i Amstetten i 1961. Han
har en bakgrunn innen teknisk reklame, og begynte
karrieren sin i videoavdelingen hos Philips. Han lagde
flere kortfilmer i denne perioden. I 1983 begynte han
i filmbransjen, der han jobbet for den østerrikske
tv-stasjonen ORF. Fra 1987 har han jobbet som
frilansende forfatter og filmskaper. WE FEED THE
WORLD (2005), som handler om industrialiseringen
av den internasjonale matproduksjonen var hans
første kinofilm.
En finansverden ute av kontroll.
Østerrike 2008
Manus: Erwin Wagenhofer
Regi: Erwin Wagenhofer
Foto: Erwin Wagenhofer
Medvirkende: Antonio Baena Perez, m.fl.
Produksjonsselskap: Allegro film
Tysk, spansk, engelsk, tamil, fransk tale, engelske
tekster.
110 min
Celluloid Dreams, www.celluloid-dreams.com
Finanskrisen har akkurat sendt sjokkbølger over hele verden, og har ført til en problematisering av
markedsliberalistiske teorier som har vært enerådende i maktkorridorene de siste tiårene. I denne konteksten
kunne ikke filmen LET‘S MAKE MONEY ha blitt timet bedre. Den østerrikske filmskaperen Erwin Wagenhofer
følger pengestrømmen i det globale finanssystemet. Han holder opp et speil for finanseliten og dens vanvittige
blanding av uregulert kapitalisme og globalisering ved å avstå fra å kommentere. Han intervjuer i stedet eksperter,
deltakere og ofre for å kunne avsløre skyggesidene ved denne profittmaksimeringen og utnyttelsen av fattige
i blant annet Kina, Afrika og India. Filmen er et polariserende innlegg i systemkritikken som problematiserer
overføringen av økonomisk makt fra stater til private aktører. Den er en av mange østerrikske dokumentarfilmer
de siste årene som sjokkerer og fascinerer på samme tid. Det er penger som avgjør jordklodens skjebne i en
finansverden ute av kontroll.
The financial crisis has just sent shockwaves through the whole world and has led to a problematization of free the market
philosophy which has been the guiding light for the last few decades. In this context LET‘S MAKE MONEY couldn‘t have been
timed better. Austrian director Erwin Wagenhofer follows the flow of money in the global monetary system. The film is a
polarizing entry in the system debate which problematizes the transition of economical power from governments to private
companies. Money defines the destiny of the world.
Stem på publikumspris: Send BIFF 119 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 119
Dokumentarprogram CHECKPOINTS
Moderne Iran
Letters to the President
Petr Lom er en tsjekkisk dokumentarfilmregissør som
debuterte med den kritikerroste ON A TIGHTROPE i
2007. Han har også vært virksom i fjernsynet. LETTERS TO THE PRESIDENT er hans andre film.
En unik film som dokumenterer president Mahmoud Ahmedinejads populisme
Vi får vanligvis bare tilgang på president Ahmedinejads taler til store folkemengder. Andre bilder har gjerne ikke
vært tilgjengelig for utenforstående, men skaperne av LETTERS TO THE PRESIDENT har fått tillatelse til å reise
med presidenten på flere av hans reiser på den iranske landsbygda. Her får vi innblikk i den rå populismen han
bedriver overfor sine kjernevelgere.
Presidenten mottar hvert år enorme mengder brev fra mennesker som ber om økonomisk hjelp og råd. Filmen
bruker disse brevene som rød tråd og tar oss med på en reise gjennom det som passerer som demokrati i
Iran. Skepsisen til utenforstående er voldsom og det er få som tør å stå frem med kritikk av systemet og den
sittende presidenten. På tross av dette gir filmen en rimelig balansert fremstilling av presidentens tilhengere
og motstandere. Med sommerens presidentvalg og de voldsomme reaksjonene valgresultatet skapte i iranske
storbyer ferskt i minnet, er LETTERS TO THE PRESIDENT en uvanlig godt timet – for ikke å si viktig – film.
Each year, President Mahmoud Ahmedinejad receives vast amounts of letters from people asking for economic aid and
counselling. LETTERS TO THE PRESIDENT uses these letters as its narrative thread and takes us on a journey through what
in Iran passes for democracy. With this summer‘s presidential election and the reactions the results caused in some of the
larger Iranian cities fresh in mind, this is an unusually well timed and important film.
120 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 120 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Canada, Frankrike 2009
Manus: Petr Lom
Regi: Petr Lom
Foto: Petr Lom
Medvirkende: President Mahmoud Ahmedinejad
Produksjonsselskap: Lom Films, Point du Jour
International
Persisk tale, engelske tekster.
74 min
Lom Films, www.lomfilms.com
Cinema Extraordinaire
Jernteppefall
Made in Hungária
Ungarske Gergely Fonyó har sin filmutdannelse fra
UCLAs filmakademi. I 2000 vant han hovedprisen på
Den ungarske filmfestivalen med sin første spillefilm
JOHNNY FAMOUS, som han skrev, produserte og
regisserte. Tilbake i Ungarn har han regissert tvprogrammer og spillefilmer som KILL THE DENTIST!
(2006), THE BRIGHT WALL (2007) og THE LIVING
HISTORY – DOMONKOS MIKSA (2008).
Humørspreder proppet av fengende musikk og dans i et sekstitallskulturkrasj mellom Ungarn og USA
Ungarn 2009
Manus: István Tasnádi, Miklós Fenyö, Norbert Köbli
Regi: Gegerly Fonyó
Foto: Sándor Csukás
Medvirkende: Tamás Szabó Kimmel, Iván Fenyö, Tünde
Kiss, Titánia Valentin, Tamás Dunai
Produksjonsselskap: Next Station Productions
Ungarsk, engelsk tale, engelske tekster.
109 min
HungariCom, www.hungaricom.com
Feelgood-musikalen MADE IN HUNGARIA er lagt til det kommunistiske ungarske sekstitallet og viser hipp,
dansende ungarsk ungdom i flott fotograferte, stilrene omgivelser. Miki kommer tilbake fra kapitalistiske USA
som en fargeklatt iført Hawaiiskjorter og solid brylkremsleik. Med seg har han vinylsingler av Buddy Holly og
Jerry Lee Lewis som han helhjertet hermer etter. De systemtro rynker naturlig nok på nesen over Mikis appell til
tenåringsjenter. Rivalisering oppstår også med andre typer ettersom en talentkonkurranse nærmer seg.
Både kostymer og kulisser er strålende, og ungarsk rock n‘ roll er forferdelig fengende. Humor, musikk og
vakre bilder spiller hovedrollene i en film med mild kritikk av kommunismens trauste gråhet. Den historiske
iscenesettelsen benyttes som humoristisk og nostalgisk element. MADE IN HUNGARIA er langt fra den
postkommunistiske eksistensielle angsten som til tider har preget Ungarn i det siste. Miki vil bare “lage musikk
og forelske seg“.
Feelgood musical MADE IN HUNGARIA is set in the communist sixties and shows hip, dancing Hungarian teenagers in
stylish and colourful scenery. In a time when many Hungarians are trying to get out of the country, Miki comes back from
the USA, sporting flashy Hawaii-shirts and carrying vinyl singles of Buddy Holly. Needless to say, Miki adds flavour to the
socialist society and catches the interest of young girls, much to the chagrin of government officials. MADE IN HUNGARIA is
a charming film filled with catchy tunes and impressive visuals.
Stem på publikumspris: Send BIFF 121 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 121
Førpremierer
Man tenker sitt
Burrowing
Man tänker sitt
Henrik Hellström er en svensk manusforfatter
og regissør med bakgrunn som skuespiller og
teaterinstruktør. MAN TENKER SITT, som han skrev,
regisserte og klippet sammen med Fredrik Wenzel, er
hans første spillefilm. Sammen med Wenzel og Kristian Bengtsson har han siden laget BRODER DANIEL
FOREVER (2009), en dokumentar om det legendariske
Gøteborg-bandet Broder Daniel.
Årets beste nordiske film?
På et solfylt boligfelt i det sydvestlige Sverige utspiller det seg en rekke bemerkelsesverdige tildragelser. En gutt
fordriver dagene med å vandre målløst rundt om i nabolaget. En ung mann sliter med å ta vare på seg selv og sitt
barn. En annen ung man har problemer med forholdet til sin far. Solen går sin gang over de vannrette, lysende
grønne gressplenene og hele verden synes å vente på noe, men ingenting skjer.
MAN TENKER SITT er en film det er umulig å oppsummere med et handlingsreferat; det er en film som mer
enn noe annet handler om den rene filmkunsten – de subtile og tidvis sublime nyansene som kommer til uttrykk
via visse kombinasjoner av lyd, bilde og bevegelse. MAN TENKER SITT føyer seg inn i rekken av nytenkende og
ukonvensjonelle filmer som de siste årene har strømmet ut fra Gøteborgs-regionen, men i motsetning til dens
søsterfilmer lykkes den i alt den prøver på. MAN TENKER SITT er intet annet enn et vaskeekte skandinavisk
mesterverk og en sterk kandidat til årets beste film – uansett land og sjanger.
In a quiet neighbourhood in southwestern Sweden, human lives are played out under a bright, indifferent sun. People go
about their lives in a world where everybody seems to wait for something to happen, but where nothing ever does.
A slowburning, meditative stroke of pure cinematic genius, BURROWING is a film that is hard to describe without resorting
to hyperbole. This film is a bonafide masterpiece, and one of the greatest films of 2009 – regardless of genres and countries
of origin.
122 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 122 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Fredrik Wenzel gjorde seg først bemerket som fotograf på- og medforfatter av manuset til Jesper Ganslandts FARVEL FALKENBERG (2006). Deretter fulgte
MAN TENKER SITT som han i tillegg til å fotografere,
skrev, regisserte og klippet sammen med Henrik
Hellström. Sammen med Kristian Bengtsson laget de
to deretter dokumentarfilmen BRODER DANIEL FOREVER (2009), om Sveriges viktigste undergrunnsband
gjennom tidene - Broder Daniel.
Sverige 2009
Manus: Henrik Hellström, Fredrik Wenzel
Regi: Henrik Hellström, Fredrik Wenzel
Foto: Fredrik Wenzel
Medvirkende: Jörgen Svensson, Marek Kostrzewski
Produksjonsselskap: Fasad AB
Svensk tale, norske tekster.
78 min
Førpremierer Animasjon
Mary og Max
Mary & Max
Mary & Max
Adam Elliot (f. 1972) studerte animasjon på Victorian
College of the Arts i Melbourne. Hans tre første
kortfilmer, den såkalte familietriologien, vant alle
pris for beste animerte kortfilm på det australske filminstituttet. I 2003 kom den 22-minutter lange HARVEY
KRUMPET, som vant en Oscar for beste animerte
kortfilm samme år. BIFF-aktuelle MARY OG MAX er
hans første spillefilm, og den første animerte filmen til
å åpne Sundance Film Festival noen gang.
En forfriskende mørk og morsom høybudsjettsanimasjonsfilm
Mary er åtte og bor med sin alkoholiserte mor og livstrøtte struts av en far i Melbourne, Australia. Hun blir dugelig
mobbet for føflekken hun har i pannen. Hun er fascinert, men ensom, og tar fatt i problemet ved å sende et brev
til en tilfeldig valgt amerikaner ved navn M. J. Horowitz. Det viser seg å være en 44 år gammel, svært overvektig
new yorker med Aspergers syndrom og godt utviklet hypokondri. Han sliter med alt, men liker sjokoladehotdogs.
Fruktbart grunnlag for et brevforhold, altså.
Australia 2009
Manus: Adam Elliot
Regi: Adam Elliot
Foto: Gerald Thompson
Medvirkende: Toni Collette, Philip Seymour Hoffman
Produksjonsselskap: Adam Elliot Films, Melodrama
Pictures
Engelsk tale, norske tekster.
92 min
Dersom alarmen går, og du tenker “Den fabelaktige Amelie minus franskheten“, så har du et halvt poeng. Men
dette australske modelleiregospelet om håp og glede i de små ting er både mer plausibelt og mindre irriterende.
Den imponerende leireanimasjonen myker opp de mange heller dystre temaene, og sniker dem bak linjene til
herdete kinogjengere – nok en styrke ved et format som av så mange stemples som “for barn“. Absurd og tidvis
svart humor holder Mary og Max i live der de sitter på livets innbytterbenk – på samme måte som publikum holdes
fast i kinosetene.
Eight year old Mary is living with her drunken mother and ostrich-like father in a suburb outside of Melbourne. She seems
constantly fascinated, but lonely, and decides to send a letter to someone. The randomly chosen recipient turns out to be M.J.
Horowitz, a 44 year old obese New Yorker suffering from Asperger’s syndrome and hypochondria. He has a hard time with
everything and everyone, but loves chocolate hot dogs. This modern claymationgospel about hope and enjoying the small
marvels of life is funny and darkly humorous. Go see it.
Stem på publikumspris: Send BIFF 123 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 123
Førpremierer GAY AND LESBIAN PROPAGANDA NIGHT
Med åpne øyne
Eyes Wide Open
Einaym Pkuhot
Haim Tabakman er født i 1975 og har studert film
og fjernsyn ved Universitetet i Tel Aviv. I 2003 ble
hans første kortfilm, FREE LOADERS (2003), utvalgt
av Cannes Film Foundation (Cinefondation), og til
filmfestivalene i Karlovy Vary og Montpellier. Året
etter var hans andre kortfilm, THE POET‘S HOME
(2004), blant Cinefondations utvalgte filmer i Cannes.
Tabakman har i tillegg redigert en rekke filmer,
blant disse er David Volachs MY FATHER, MY LORD
(2007). MED ÅPNE ØYNE (2009) er Tabakmans første
helaftens spillefilm.
Forbudt kjærlighet i et kosherslakteri
En oppsiktsvekkende spillefilm fra et lukket miljø – det jødiske ultra-ortodokse i Jerusalem, hvor Aaron som er 38
år gammel, driver en slakterbutikk og har kone og fire barn. Etter farens død trenger Aaron assistanse i butikken.
Den 19 år gamle Ezri er student ved en Yeshivaskole og kommer tilfeldigvis innom butikken. Han er hjemløs og
følgelig bestemmer Aaron seg for å hjelpe ham mot at han jobber i butikken og bor på bakrommet. Ezri blir invitert
på middag i familien og tas inn i varmen i miljøet. Da de går i bad sammen – det såkalte Mikve, som innebærer
visse ritualer – oppstår et intimt øyeblikk mellom de to mennene. Fra da av kjenner ikke Aaron noe fred i sin sjel.
Han begynner å ignorere sin famile og miljøet han er en del av og virvles mer og mer inn i sin håpløse forelskelse
overfor Ezri. Etterhvert som presset i det religiøse miljøet øker mot Aaron, må han ta stilling til hva han skal gjøre.
Blir familien og menneskene rundt ham viktigere enn Ezri? Kan Ezri i det hele tatt representere annet enn indre
kaos for ham?
Eyes Wide Open is a gay love story in the heart of the ultra-Orthodox Jewish community in Jerusalem. Aaron, a respectable
butcher in Jerusalem’s ultra-Orthodox community, is married to Rivka and a dedicated father to four children. After his
father’s death, Aaron is looking for assistance in his business when a young, handsome and homeless Yeshiva (religious
school) student, Ezri, comes upon the butcher shop by chance. Aaron decides to be Ezri’s patron: he hires him, teaches him
the craft of slaughtering, and houses Ezri in the shop’s back room. Aaron invites Ezri to meals in his home and introduces
him to the community. When they go together to a remote “Mikve” (a sacred ritual bath), an intimate moment occurs between
them.
124 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 124 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Israel, Tyskland, Frankrike 2009
Manus: Merav Doster
Regi: Haim Tabakman
Foto: Axel Schneppat
Medvirkende: Zohar Shtrauss, Ran Danker, Tzahi Grad
Produksjonsselskap: Arte, Filmförderung Hamburg
Schleswig-Holstein, Israel Film Fund, Keshet Broadcasting, Pimpa Film Productions, Riva Filmproduktion, Totally
Hebraisk, yiddisk tale, norske tekster.
91 min
Cinema Extraordinaire i konkurranse
Filmer og bølger – Tyrkia
Mennene på Bosporosbroen
Men on the Bridge
Köprüdekiler
Asli Özge ble født i Istanbul i 1975. Hun har gått på
film- og tv-linjen ved humanisktisk fakultet på universitetet i Marmara, der hun tok graden i 1999. Hun
fortsatte sine studier i Berlin, hvor hun tok en mastergrad i filosofi. Hun grunnla produksjonsselskapet EEE
Procuction Company og lagde filmen BIRAZ NISAN i
2001. Hun regisserte noen dokumentarfilmer før hun
vant prisen for beste tyrkiske film for MENNENE PÅ
BOSPOROSBROEN under filmfestivalen i Istanbul.
Dokumentar og fiksjon møtes i denne filmen om tre menn i Istanbul
Tyrkia, Tyskland, Nederland 2009
Manus: Asli Özge
Regi: Asli Özge
Foto: Emre Erkmen
Medvirkende: Cemile Ilker, Umut Ilker, Fikret Portakal
Produksjonsselskap: Endorphine Production
Tyrkisk, engelsk, tysk tale, engelske tekster.
87 min
Wide Managment, www.widemanagment.com
MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN skildrer livene til tre menn som har det til felles at de alle arbeider i området
rundt bosporosbroen i Tyrkias største by, Istanbul. Unge, ubemidlede Fikret selger blomster på motorveien
– til tross for at det er ulovlig. Politimannen Murat tilbringer mesteparten av tiden sin med nettdating, mens
drosjesjåføren Umut er på jakt etter en ny og større leilighet som kan tilfredsstille konens drøm om det perfekte
hjem.
MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN var i utgangspunktet planlagt å være en dokumentarfilm. To av hovedpersonene
spiller seg selv, mens tredjemann er en profesjonell skuespiller som gestalter en fiktiv rolle – uten at vi her skal
røpe hvem det er som gjør hva. Men nettopp dette at filmen utgjør et slags skjæringspunkt mellom fakta og fiksjon,
gir MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN en nerve og umiddelbarhet som er sjelden kost på film. Faktisk er det mulig
å trekke en parallel til den nye bølgen av svenske filmer som produseres i og rundt Gøteborg – som MAN TENKER
SITT som du også kan se på årets festival. MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN er dog på alle måter en utpreget
tyrkisk affære og en bekreftelse på at det i alle fall for øyeblikket er i Tyrkia det skjer.
Asli Özge’s MEN ON THE BRIDGE is a film where documentary and fiction meet. Originally planned as a documentary,
the film sees to of the three protagonists play themselves, while the third lead role is a piece of fiction brought to life by a
professional actor. The result is a vibrant and immediate film that seems to capture the best of both worlds, combining the
directness of documentary with the rigid structure of fiction. MEN ON THE BRIDGE proves that Turkey is definitely a country
to watch when it comes to filmatic innovation.
Stem på publikumspris: Send BIFF 125 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 125
Jubileumsprogram
JERNTEPPEFALL
Min venn Ivan Lapshin
My Friend Ivan Lapshin
Moi Drug Ivan Lapshin
Aleksei German var en av de største sovjetiske
regissørene på 70- og 80-tallet. Germans filmer var
for det meste lagt til Stalin-tiden, og gikk ikke av veien
for å skildre denne perioden i et lite flatterende lys.
German var dessuten kjent for å være en pedantisk
perfeksjonist og brukte svært lang tid på sine filmer.
Han har regissert langfilmene SEDMOY SPUTNIK
(1968), PROVERKA NA DOROGAKH (1971), TJUE
DAGER UTEN KRIG (1976), MIN VENN IVAN LAPSHIN
(1984) og KHRUSTLYOV, MASHINU! (1998).
Historien om en splittet personlighet i et kommunistisk regime
MIN VENN IVAN LAPSHIN er filmen sovjetiske filmkritikere kåret til tidenes beste film fra unionsårene.
Regissør Aleksei German, som var selve guruen på 70- og 80-tallet i Lenfilmstudio i Leningrad (St. Petersburg),
er perfeksjonist og brukte mellom seks og syv år på å lage hver av de tre filmene han laget mellom 1971 og
1984. Beretningen om Ivan Lapshin foregår på 30-tallet og med pedantiske øyne for detaljer har filmskaperen
møysommelig gjenskapt atmosfæren og estetikken fra denne perioden ved hjelp av utallige fotografier og
dokumentarfilmer. Filmen er basert på en roman av regissørens far Yuri German, og handler om politisjefen i en
provinsby. Kamera er i stadig bevegelse og vi blir som publikum aktivt dratt inn i handlingen. Lapshins splittede
personlighet er merket av den umenneskelige borgerkrigen, fattigdommen den har medført og den pågående
kamp mot organisert kriminalitet. Som vi i vår tid skrev i katalogteksten: “Dersom German hadde vært mindre
kompromissløs i sin streven etter virkelighetsgjengivelse, ville noen av filmens øyeblikk være fulle av skjønnhet
– av falsk skjønnhet“.
Soviet film critics once proclaimed MY FRIEND IVAN LAPSHIN as the finest film ever produced in the USSR. And while some
might express some confusion as to why this film was singled out for such an honor – especially considering that the USSR
was also the country of origin of the great works of Andrei Tarkovsky and Sergei Parajanov, – it’s not hard to understand
the enthusiasm of the Soviet cineasts. Visually striking and highly compelling, MY FRIEND IVAN LAPSHIN is the story of a
policeman with a split personality in 1930’s Soviet.
126 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 126 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Sovjetunionen 1984
Manus: Eduard Volodarsky, Yuri German, Aleksei
German
Regi: Aleksei German
Foto: Valeri Fedosov
Medvirkende: Andrei Boltnev, Nina Ruslanova, Andrei
Mironov, Aleksei Zharkov, Zinaida Adamovich
Produksjonsselskap: Lenfilm Studio
Russisk tale, norske tekster.
100 min
Dokumentarprogram
Mine dager
Hanne Jones har en bachelorgrad i “Journalism, Film
and Broadcasting” fra Cardiff University. I Flimmer
Film jobber hun som produsent på konseptet Digitale
Fortellinger. For tiden er hun produksjonsleder på
dokumentarserien “Med Bjarte på rette staden” som
sendes på TV2 i november. Hanne har gjort casting
på kortfilmene LITEN KNUTE og NEVERMIND THE
WEATHER, novellefilmen FORLAT OSS VÅR SKYLD
og TV-serien “Olje!”. Hun har også i flere år jobbet
i Kirkens Bymisjon med kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøet.
Eli Lea har hovedfag i historie og mastergrad i medievitenskap fra University of the West of England. Hun har
vært prosjektleder for konseptet Digitale fortellinger i
Flimmer Film sammen med Hanne Jones, Rune Smistad og Christer Fasmer. Hun har også vært produsent/
produksjonsleder for informasjons- og undervisningsfilmer i Flimmer Film. Nå jobber hun som produsent i
Bergens Tidende.
Norge 2009
Regi: Hanne Jones, Eli Lea
Foto: Eli Lea
Produksjonsselskap: Flimmer Film
Norsk tale, utekstet.
60 min
27 korte historier fra 16 lange liv
Hva har vært viktig for deg i livet? Hanne Jones og Eli Lea i Flimmer Film har gått fra dør til dør på aldershjem
med dette ene spørsmålet. Svarene de fikk var like forskjellige som menneskene de traff. - Eg glemmer hon aldri,
forteller Alf om sin store kjærlighet som forsvant med tyskerne. Ingeborg sin historie er også fra krigen; hun
hadde en søster med Downs syndrom. - En dag kom en tysker på døren og spurte om han kunne få holde Frida på
fanget. Han hadde ei slik jente hjemme, fortalte han. Signe er den eldste av historiefortellerne. Hun har opplevd
mye gjennom et langt liv, men enkelte minner er sterkere enn andre. - Eg er ove 100 år no, men heile mitt liv har
eg hatt det derre med meg; den faren min som var så snille.
Flimmer Film, www.filmmerfilm.no
MINE DAGER er er en dokumentar hvor mennesker med livserfaring forteller om livets små og store øyeblikk.
Filmen er satt sammen av 27 korte historier fortalt av 16 mennesker i alderen 82-101 år.
What are the defining moments of your life? Hanne Jones and Eli Lea from the Bergen-based production company Flimmer
Film have gone from door to door in different old people’s homes in to collect different answers to this one question,
interviewing 16 persons between the ages of 82 and 101 in the process. MINE DAGER is a charming and heartwarming
documentary.
Stem på publikumspris: Send BIFF 127 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 127
Jubileumsprogram
Minner fra det gule huset
Recollections of the Yellow House
Recordacões da casa amerela
Joao César Monteiro var en portugisisk regissør og
filmkritiker som i tillegg til å regissere over tyve
spillefilmer også spilte hovedrollen i mange av dem.
Blant hans filmer finner vi SOPHIA DE MELLO BREYNER ANDRESEN (1972), VEREDAS (1977), SILVESTRE
(1981), A FLOR DO MAR (1986), GOD’S COMEDY
(1995), LE BASSIN DE J.W. (1997) og AS BODAS DE
DEUS (1998).
Mørk og morsom portugisisk perle om en skrudd, slibrig og skruppelløs mann
MINNER FRA DET GULE HUSET ble presentert i Bergen filmklubb høsten 1990 og vi sakser fra Göteborgfestivalen:
“MINNER FRA DET GULE HUSET er en mystisk og stimulerende film, hvor en stadig voksende følelse av kaos
og anarki hensetter tilskueren i en tilstand av nytelsesrik forvirring. Et eiendommelig drama et sted mellom
Beckett og Kafka…“. Den redselsfullt stygge og unnselige Monteiro spiller selv hovedrollen i dette forunderlige
stemningseposet fra gamlebyen i Lisboa. Med en kombinasjon av humoristisk distanse og besk selvinnsikt,
fremstiller han en mann som uten skrupler er seg selv nærmest. Allerede tidlig antydes hans seksuelle appetitt
på unge kvinner, ikke minst hybelvertinnens datter, som han spionerer på og låser seg inne på badet, hvor han
leker med hennes kjønnshår som han finner i badekaret. Historien er infisert med en fatalistisk grunnholdning,
som båder er vannvittig og hjertelig på samme tid. MINNER FRA DET GULE HUSET vant Sølvløven i Venezia.
Portugal 1989
Manus: João César Monteiro
Regi: João César Monteiro
Foto: José António Loureiro
Medvirkende: João César Monteiro, Manuela de
Freitas
Produksjonsselskap: Invicta Filmes
Portugisisk tale, engelske tekster.
122 min
Zon Lusomundo, www.zon-lusomundo.pt
This is a mythical and stimulating film where a growing sensation of anarchy and chaos puts the audience in a state of
confused desire – an odd cross between Beckett and Kafka. The ugly director Monteiro is the protagonist in this strange
epic film set to the Old Town in Lisboa. With humour he presents a man with no scruples. He has a sexual appetite for young
women and spies on his landlord‘s daughter, playing with her pubic hairs, found in the bathtub. RECOLLECTIONS OF THE
YELLOW HOUSE is outrageous and full of heart.
128 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 128 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Jubileumsprogram
JERNTEPPEFALL
Mitt liv med en idot
Living with an Idiot
Zhizn s idiotom
Aleksandr Rogozhkin debuterte som spillefilmregissør i 1985 med FOR A FEW LINES og har siden
laget en utall filmer. I 1992 fikk han CHEKIST med i
Cannes. Midt på nittitallet nøt han stor suksess blant
det russiske publikum med screwballkomediene
PECULARITIES OF NATIONAL HUNT og PECULARITIES OF NATIONAL FISHING. Han fikk internasjonal
suksess med GJØKEN fra 2002. I 2006 regisserte han
krigstragikomedien TRANSIT.
Teorien om at idioti er et resultat av miljø testes i et eksperiment som går på høgg og belegg
Russland 1993
Manus: Gennadi Ostrovsky, Alexandr Rogozhkin
Regi: Alexandr Rogozhkin
Foto: Sergei Yurizditsky
Medvirkende: Anzhelika Nevolina, Anatoli Romantsov
Produksjonsselskap: Lenfilm
Russisk tale, svenske tekster.
65 min
Troitsky most
En russisk intellektuell og hans kone kjeder seg i sin tosomhet. Han bestemmer seg for å oppsøke en psykiatrisk
klinikk og spør overlegen der om han kan få en av pasientene. Han har funnet ut at han kanskje kan få utbytte
av å bli bedre kjent med en person som innehar myndighetenes stempel “idiot“. Mot et par flasker vodka er
handelen unnagjort og den intellektuelle tar med seg idioten hjem til seg og konen. Etter en sedat start utarter
samboerskapet seg på uante måter.
Regissør Alexandr Rogozkin uttalte da han laget filmen at om du bor i et land med idioter, vet du aldri hva som skjer
i neste øyeblikk. Og sannelig om ikke det også gjelder denne bisarre, satiriske beretningen du ikke vil glemme med
det første.
A Russian intelectual and his wife are bored and he has a writing block. He decides to visit a psychiatrical clinic and bribes
a doctor with two bottles of vodka and is allowed to take a patient labeled ”idiot“ home to his wife. The patient starts out
disinterested, but the story turns to outrages events. A bizarre satire that you will not easily forget.
Stem på publikumspris: Send BIFF 129 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 129
Dokumentarprogram
Realfag
Monsters from the Id
David Gargani studerte film ved Ithaca College og har
jobbet de siste ti årene som klipper for reklame- og
spillefilmer. Han har blant redigert Metallicadokumentaren SOME KIND OF MONSTER (2004) og
fjernsynsserien “Animated Alias“. Etter å ha regissert
et knippe musikkvideoer, debuderte Gargani som
langfilmregissør med MONSTERS FROM THE ID
(2008). Gjennom sitt produksjonsselskap Sling & Arrows Films jobber han med å utvikle vitenskapsbaserte fjernsynsprogram og filmer.
Vitenskap er stilig
Mannen med chaplinbarten var nedkjempet, og Vesten var et så bra sted å leve at man trygt kunne tillate seg
å bytte Jesus ut med beinhard vitenskap. Realfag hadde vunnet krigen, både i Europa og på lerretet. Cowboyer
var snart byttet ut med snertne og velutdannete Dr. Prof. Cand. Gud., og pistolene måtte vike for labfrakker og
frekke formler. Eller i det minste laservåpen. Dette hadde stor innvirkning på mange ungdommers karrierevalg.
For enhver ung, hvit og amerikansk gutt var fremtiden et ekstatisk eventyr – bare han hadde vitenskapen på sin
side. I MONSTERS FROM THE ID får vi servert klipp fra rundt tretti filmer fra science-fictionens gullalder, supplert
med intervjuer med ulike skikkelser som har vært utsatt – eller viktige – for vitenskap som merkevare. Som en
slags nerdevariant av “The Right Stuff“ gir denne nostalgiske, innsiktsfulle og rasende festlige dokumentaren
en forklaring på hvorfor (og hvordan) unge menn vil utsette seg for differensiallikninger, integraler som nekter å
konvergere, og ondsinnete romvesener; det fører nemlig til heltestatus, tøffe våpen og damer.
After defeating the Man with the Chaplin-mustache, science went on to conquer the screen. Soon the cowboys had to make
room for well educated young men with PhDs, armed not with Peacemakers but with lab coats and daring formulas. Or laser
guns. MONSTERS FROM THE ID uses clips from about thirty 50s sci-fi films, as well as interviews with scientists influenced
by them. Why would anyone suffer differential equations, integrals that refuse to converge and evil aliens? Because it‘s the
road to fame, fancy weapons and beautiful women. Oh, and the future of mankind depends on it.
130 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 130 til 2440 (kr. 2 per mld.)
USA 2008
Regi: David Gargani
Foto: Peter Konczal
Medvirkende: Homer Hickam, Dr. Leroy Dubeck, Dr.
Patrick Lucanio, Gary Coville, Richard Scheib m. fl
Produksjonsselskap: Blue Room
Engelsk tale, utekstet.
71 min
Blue Room, www.blueroomnyc.com
Førpremierer
Mr. Nobody
Jaco van Dormael er født i Ixelles i Belgia. Han
arbeidet som sirksuklovn og regissør for barneteater
før han studerte cinematografi ved École Nationale
Supérieure Louis-Lumière i Paris og regi ved L’Institut
National Supérieur des Arts du Spectacle et des
Techniques de Diffusion (INSAS) i Brussel. Hans første
spillefilm, TOTO LE HÉROS, vant Prix de la Jeunesse
og Caméra d‘Or i Cannes i 1991. Etter dette lagde
han LE HUITIÈME JOUR og et bidrag til LUMIÈRE ET
COMPAGNIE (1995), en hyllestfilm hvor førti internasjonale regissører ble bedt om å lage kortfilmer med
Lumièrebrødrenes originale filmteknikk.
Så lenge du ikke velger blir alt mulig
Kanada, Belgia, Frankrike, Tyskland 2009
Manus: Jaco van Dormael
Regi: Jaco van Dormael
Foto: Christophe Beaucarne
Medvirkende: Jared Leto, Diane Kruger, Linh Dan
Pham
Produksjonsselskap: Somebody Production
Engelsk, fransk tale, utekstet.
138 min
Wild Bunch, www.wildbunch.biz
Jaco van Dormael fikk sitt gjennombrudd tidlig på nittitallet med to spektakulære suksesser (TOTO LE HÉROS
(1991) og LE HUITIÉME JOUR (1996)) for så å ta en tretten år lang pause fra film. Med MR. NOBODY (2009) gjør han
et fantastisk comeback.
Filmens protagonist, Nemo, er den eldste gjenlevende dødelige i et samfunn hvor døden er overvunnet takket
være avansert stamcelleteknologi. På sitt dødsleie ser han tilbake på livet, eller snarere på de tre ulike livene han
kunne ha levd, med tre ulike kvinner, kanskje på flere enn én planet. Han minnes et normalt liv som ektemann og
far, og hendelser fra sin barn- og ungdom. Handlingene hans har vært styrt av et eksistensielt mantra: så lenge
du ikke velger blir alt mulig. Med stødig hånd blander regissør van Dormael science fiction med tilbakeblikk og
naturalisme og lager et forunderlig og kaleidoskopisk portrett av Nemo. Filmen var nominert til Gulløven og vant
to andre priser i Venezia i år.
Jaco van Dormael burst onto the scene in the early nineties, and after two spectacular successes (TOTO LE HÉROS (1991)
and LE HUITIÈME JOUR (1996)) withdrew from filmmaking. MR. NOBODY (2009) is a welcome return. MR. NOBODY takes a
dazzling leap into the mind of its central character, jumbling together science-fiction, flashbacks and naturalist filmmaking
in an amazing kaleidoscopic portrait of the life of its protagonist, a man named Nemo.
Stem på publikumspris: Send BIFF 131 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 131
Musikalske takter
Klassisk musikk
Music from the Inside Out
Daniel Anker er en amerikansk regissør og produsent,
mest kjent for sin film SCOTTSBORO: AN AMERICAN
TRAGEDY (2000). MUSIC FROM THE INSIDE OUT er
hans andre film som regissør.
Bergens Riksmålsforening
En sjarmerende dokumentar om musikkens vesen
MUSIC FROM THE INSIDE OUT er en filmatisk utforskning av musikkens vesen veiledet av historier og musikalsk
utfoldelse av musikerne i The Philadelphia Orchestra. Orkestermedlemmene prøver å definere hva musikken
betyr for dem, både innenfor konsertsalen og ute i samfunnet. Hensikten med denne filmen er å belyse musikkens
rolle i våre liv – en beretning om lidenskap, bestrebelser, utholdenhet og kunstnerisk triumf. MUSIC FROM THE
INSIDE OUT er et resultat av fem års filming på tre kontinenter og et nært samspill mellom filmteam og orkesteret.
Hovedpersonen i filmen er musikken selv, unnfanget ved en unik stil og tilnærming. Det brede musikalske
lydsporet inkorporerer en blanding av velkjente og kjære musikalske verk, som i tillegg til klassisk musikk også er
innom jazz, bluegrass, salsa og world music.
Mer enn noe annet er MUSIC FROM THE INSIDE OUT en film om det alle former for musikk har til felles – det vi
alle liker. Dette er kort sagt en film for alle som liker musikk.
MUSIC FROM THE INSIDE OUT is a filmatic exploration of the nature of music, told through a series of stories and
performances by the musicians of The Philadelphic Orchestra. The aim of the film is to tell a story of passion, hardships,
determination and artistic triumphs - all in the service of music. MUSIC FROM THE INSIDE OUT is the result of five year’s of
filming on three different continents. The lead character of this film is music itself – music and the way in which it touches,
colours and inspires humans every day.
132 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 132 til 2440 (kr. 2 per mld.)
USA 2004
Regi: Daniel Anker
Foto: Tom Hurwitz
Medvirkende: Nitzan Haroz, Adam Unsworth, Udi
Bar-David
Produksjonsselskap: Anker Productions Inc
Engelsk tale, utekstet.
89 min
Anker Productions Inc, www.ankerproductions.com
Cinema Extraordinaire
Filmer og bølger – Tyrkia
My Only Sunshine
Hayat var
Reha Edem ble født i Tyrkia i 1960. I 1983 forlot han
historiestudier i Istanbul til fordel for filmstudier i
Paris. Hans første langfilm A AY, kom i 1989 og var
en fransk-tyrkisk samproduksjon. FIlmen fikk god
mottakelse og ble vist ved flere filmfestivaler, og
mottok pris ved filmfestiveln i Nantes. Dette markerte
starten på karrieren for Edem, som siden har laget
langfilmene A RUN FOR THE MONEY (1999), MOMMY
I’M SCARED 2004), TIMES AND WINDS (2006 og hans
siste film MY ONLY SUNSHINE.
En vakker og gripende historie om en jente som vokser opp i det moderne Istanbul
Tyrkia, Hellas, Bulgaria 2008
Manus: Reha Erdem
Regi: Reha Erdem
Foto: Florent Herry
Medvirkende: Önder K. Açikbas, Erdal Besikçioglu
Produksjonsselskap: Atlantik Film
Tyrkisk tale, engelske tekster.
121 min
Atlantik Film, www.atlantikfilm.com
Fjorten år gamle Hayat lever i beskjedne kår i utkanten av Istanbul sammen med sin hardtarbeidende far og
sin sengeliggende, lungesyke, kjederøykende bestefar. Den stillfarne tenåringsjenta tilbringer sine dager med å
vokse opp uten å gjøre mer ut av seg enn strengt tatt nødvendig. Men i en verden hvor fattigdom, klasseskiller,
tradisjonelle kjønnsrollemønstre og generell motvilje utgjør de eneste faste rammene, er ikke dette oppskriften
på et lykkelig liv.
MY ONLY SUNSHINE skildrer et utskudd som lever i utskuddenes verden. Filmen skildrer en side av Istanbul og
Tyrkia som vi sjelden ser på film – først og fremst fordi den ikke passer til de sjablongmessige klisjeene om Tyrkia.
Dette er ikke den myldrende smeltedigelen hvor øst og vest møtes som vi kjenner fra alskens romantiserende
skildringer opp gjennom årene, dette er en verden hvor det bor ekte mennesker med ekte problemer. Men
MY ONLY SUNSHINE er også noe langt mer enn en programmessig lidelsesskildring fra det moderne Europas
bakgård. Regissør Reha Erdem har laget en film som på forbilledlig vis skildrer et stykke dagsaktuell virkelighet i
et filmspråk som både er ambisiøst, nyskapende og tidvis forførende vakkert.
Fourteen year old Hayat lives with her struggling father and bed ridden grandfather on the outskirts of Istanbul. The quiet
and timid young girl spends her days trying to get through puberty without anoyone noticing, something which is easier said
than done. MY ONLY SUNSHINE is a film that does not give into the temptation of playing the poverty card for cheap sympathy.
Rather, it’s a film which portrays a slice of modern day Eurasian life in a cinematic language that is both ambitious original
and beautiful.
Stem på publikumspris: Send BIFF 133 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 133
Cinema Extraordinaire
Moderne Iran
No One Knows About Persian Cats
Kasi az gorbehaye irani khabar nadareh
Bahman Ghobadi er en kurdisk iransk filmskaper som
knyttes til den iranske nybølgen. Han har en Bachelor
of Arts i regi fra den iranske kringkastingsskolen.
Med dokumentaren LIFE IN FOG (1993) vant han flere
priser. Han var regiassistent for Abbas Kiarostami på
VINDEN VIL BÆRE OSS (1999). I 2000 dannet Ghobadi
selskapet Mij Film med et mål om å produsere iranske filmer om landets ulike etniske grupper. Ghobadis
første spillefilm EN TID FOR FULLE HESTER (2000),
den første kurdiske filmen som er produsert i Iran,
vant Caméra d‘Or i Cannes. Han har også vunnet en
rekke andre priser.
Et friskt dypdykk i Teherans illegale undergrunnsscene, fra indierock via metall til hiphop
Bahman Ghobadi har i god geriljafilmtradisjon gått utenom loven og i skjul filmet konserter og øvinger med iranske
band som spiller vestlig populærmusikk, noe som er forbudt ved iransk lov. De lyssky bandene må til stadighet
bytte lokaler og tider. NO ONE KNOWS ABOUT PERSIAN CATS er klippet sammen som en spennende blanding av
dokumentar, fiksjon og musikkvideoer, og følger de faktiske musikkmiljøene i Teheran. En ung jente og en ung gutt
har kommet til hovedstaden med et håp om å kunne få med seg andre i et band som sikter mot spillejobb i London.
De vil gjerne forlate Iran, men har en utfordrende kamp med papirmøllen i det iranske byråkratiet foran seg.
NO ONE KNOWS . . . er fylt av humor. Man kan ikke annet enn å le av det iranske samfunnets mange absurde sider,
selv om det selvsagt finnes en veldig alvorlig undertone av grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
Men hovedpersonen møter systemet med glimt i øyet og Ghobadi unngår iransk sensur med et humørfylt og friskt
filmspråk fra sitt eksil i Frankrike.
Bahman Ghobadi has turned to good old guerilla film tactics filming concerts and rehearsals by Iranian bands at ever shifting
locations, as their music is banned by Iranian law. The film mixes documentary and fiction and follows a young girl and a
young boy who are both fresh out of prison. They dream of leaving Iran and fight the bureaucracy over paperwork. The onthe-fly camera work looks good and adds a fresh feeling to a film full of humour and laughs on behalf of the absurdities of
Iranian society.
134 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 134 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Iran 2009
Manus: Bahman Ghobadi, Hossein Mortezaeiyan,
Roxana Saberi
Regi: Bahman Ghobadi
Foto: Turaj Mansuri
Medvirkende: Hamed Behdad, Ashkan Koohzad, Negar
Shaghagi
Produksjonsselskap: Mij Film Co.
Persisk tale, engelske tekster.
106 min
Wild Bunch, www.wildbunch.biz
Dokumentarprogram
The Norwegian Solution
The Factory
Emil Trier har gått på The European Film College
og har en bachelorgrad i estetikk. Trier er tilknyttet Moland Film Company i Oslo. Han regisserer
musikkvideoer, reklame og utvikler fortiden nye
dokumentar- og fiksjonsprosjekter. Hans forrige
dokumentarfilm BRETTKONTROLL handlet om totalforbudet mot skateboard i Norge. Filmen ble vist på
festivaler over hele verden og har vunnet priser både
nasjonalt og internasjonalt.
Velkommen til Norge - fredsmeklingens, fredsprisenes og våpenproduksjonens land
Norge 2009
Manus: Mikael Godø
Regi: Emil Trier
Foto: Petter Holmern
Norsk tale, utekstet.
33 min
Sett i forhold til folketallet, er Norge en av verdens største våpenprodusenter. THE NORWEGIAN SOLUTION gir oss
et sjeldent innblikk i hva som foregår på ammunisjonsfabrikken Nammo, som ligger idyllisk plassert på Raufoss.
Dette er første gang et filmteam har fått tillatelse til å følge produksjon og testing, og de har fått full tilgang til å
intervjue ledelse, ingeniører og teknikere hos Nammo. Hva tenker de ansatte om produktene de lager? Hvordan
samsvarer produksjonen av avanserte raketter og ammunisjon med Norges omdømme som “fredsnasjon“?
THE NORWEGIAN SOLUTION er ikke en tradisjonell undersøkende dokumentar, men i større grad en estetisk og
moralsk utforskning, der kontroversielle aspekter kommer til overflaten på subtilt vis.
Norway is, per capita, one of the world biggest producers of weapons and ammunition.THE FACTORY gives us a rare look
into the ammunitions factory Nammo, situated in the idyllic surroundings of Raufoss, in the middle of the country. This is the
first time a film team has been allowed to follow the production and testing and given free access to management, engineers
and technicians at Nammo. What do the employees think about the products they make? How does the production of highly
advanced rockets and ammunition fit with Norway‘s reputation as a ”nation of peace“? THE FACTORY is not a traditional
investigative documentary, rather, it is an aesthetic and moral exploration where the controversial aspects comes to the
surface in subtle ways.
Stem på publikumspris: Send BIFF 135 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 135
Dokumentarprogram
Not Quite Hollywood
Not Quite Hollywood: The Wild, Untold Story of Ozploitation!
Mark Hartley ble uteksaminert fra Swinbourne
Film & television i 1990, og har siden utført et utall
forskjellige jobber innen filmbransjen, blant annet
som klippeassistenten til Baz Luhrmanns STRICTLY
BALLROOM (1992). Han har regissert over 150
musikkvideoer, for band som Powderfinger, The
Living End og Sophie Monk. Siden 2003 har han
jobbet med å få klassisk australsk film på DVD, samt
produksjon av ekstramateriale. Det var gjennom dette
arbeidet at han møtte mange av intervjuobjektene til
NOT QUITE HOLLYWOOD, som er hans første langfilm.
Historien om “Ozploitation”
NOT QUITE HOLLYWOOD er en ode til et tidspunkt I Australsk filmhistorie uten sidestykke – en tid hvor utallige
filmer fylt med seks, vold, dop og rock’n‘roll ble produsert for et stort publikum – og det hele var finansiert av
staten. Quentin Tarantino - en stor fan av epokens grensesprengende filmer – kaller det for ”ozploitation“, og
sammenligner det med lignende filmer laget I USA innenfor exploitationsjangeren. Men NOT QUITE HOLLYWOOD
viser oss hvordan australierne fikk amerikansk trashfilm til å se ut som barnefilmer i forhold.
Filmen inviterer de medvirkende til å fortelle om hvordan det var å lage film under denne ville og uforutsigbare
perioden, og viser oss også ekstremt underholdende klipp fra noen av de villeste, ekleste og mest perverse filmer
som er laget for et allment publikum, som tjente inn enorme summer i hjemlandet, men som ble bannlyst i resten
av verden. Vi får en morsom og underholdende reise gjennom en filmbransje få av oss visste at eksisterte og får
tips om filmer få av oss visste vi hadde lyst til å se – før nå.
“Not Quite Hollywood“ gives us a guided tour through one of the most untoild and remarkable parts of film history – the crazy,
unpredictable film scene of Australian during the 70s and 80s. They got government grants to create some of the most lurid,
violent, exploitative and entertaining films imaginable. The film gathers all the major players to tell the tale of a time when
everything was permitted – both in front and behind of the camera.
136 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 136 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Australia, USA 2008
Manus: Mark Hartley
Regi: Mark Hartley
Foto: Germain McMicking, Karl von Moller
Medvirkende: Jamie Lee Curtis, Dennis Hopper
Produksjonsselskap: City Films Worldwide
Engelsk tale, utekstet.
103 min
Magnolia Pictures, www.magpictures.com
Dokumentarprogram CHECKPOINTS
Nyt fattigdommen
Episode 3 - Enjoy Poverty
Episode 3 - Enjoy Poverty
Den nederlandske kunsteren og dokumentarfilmskaperen Renzo Martens (1973) har sin utdannelse fra
det katolske Universitetet i NIjmrgen og Universitetet
i Vrije, i Brussel. Han har også studert kunst ved
Koninklijke ACADEMIe voor Schone Kunsten og Gerrit
Rietveld Akademiet i Amsterdam. Martens er opptatt
av å fortelle om mennesker som lever i områder med
stor politisk uro. Han bruker performance og satire for
å stille spørsmål ved journalistikkens dokumentasjonsmetoder. I NYT FATTIGDOMEN reiser Martens
til Kongo for å undersøke det han mender er blitt
Afrikas nyeste eksport, fattigdom. NYT FATTGDOMEN
var åpningsfilm ved Dokumentarfilmfestivalen i
Amsterdam i fjor.
Hvis Afrika likevel er dømt til fattigdom, hvorfor ikke tjene penger på det?
Nederland 2008
Manus: Renzo Martens
Regi: Renzo Martens
Foto: Renzo Martens
Produksjonsselskap: A Martens Menselijke Activiteiten,
Inti Films
Lingala, Fransk, Engelsk tale, engelske tekster.
90 min
Autlook, www.autlookfilms.com
Til grunn for NYT FATTIGDOMMEN ligger de tre årene den nederlandske kunstneren Renzo Martens tilbrakte blant
fattige og rike i Kongo. Martens’ budskap til de fattige kongoleserne er at de må begynne å forstå fattigdommen som
en ressurs, snarere enn en mangel – for å bli rike må de kultivere fattigdommen til et punkt hvor den begynner å
generere penger. Hva som ligger til grunn for Martens’ engasjement i det fattige, krigsherjede landet er vanskelig
å si, all den tid han omgir seg med en tåkete samtidskunstretorikk som etterlater både rike plantasjeeiere, fattige
arbeidere og velmenende hjelpearbeidere svimle av forvirring.
Til syvende og sist bidrar ikke Martens’ overforenklede løsninger på de komplekse fattigdomsspørsmålene til
annet enn å illustrere hans eget overfladiske forhold til virkeligheten utenfor kunstinstitusjonene. Men det at dette
forholdet speiler Vestens postkoloniale relasjon til Afrika, gjør NYT FATTIGDOMMEN til en særdeles interessant
og kompleks dokumentarfilm.
Experiencing the ludicrous poverty of the Congo and the seeming futility of the aid being given, Dutch artist Renzo Martens
suggests to the empoverished locals that their only way out of poverty is to exploit their condition for financial gain. In other
words: In order to get rich, they must stay poor. However, his simplistic solution to this complex problem ultimately only
serves to illustrate the superficiality of the western world’s involvement in Africa.
Stem på publikumspris: Send BIFF 137 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 137
Dokumentarprogram CHECKPOINTS
Et nytt liv
Lene Dreyer er 37 år og har reist i store deler av ØstEuropa. Det var universitetsfaget Russland og ØstEuropakunnskap i 1996 som vekket hennes interesse
for området. Hun er utdannet journalist og har jobbet
som TV-reporter siden 1998; for det meste i diverse
nyhetssendinger, men nå er hun fast ansatt i “TV 2
hjelper deg”. I 2002-2003 tok hun etterutdannelse
innen dokumentarfilm ved Høgskolen i Volda, der
hun også var leder for Den Norske Dokumentarfilmfestivalen 2003. ETT NYTT LIV er hennes første
dokumentarfilm.
En gripende dokumentarfilm om et bergensk-rumensk vennskapsarbeid
Mellom 1987 og 1990 ble flere tusen barn i Romania vaksinert med urene sprøyter under det brutale kommunistdiktaturet. 15 000 av dem fikk HIV. Tre av ofrene, Mirela, Irina og Paula kjemper mot fattigdom, stigmatisering og
frykten for en fremtid uten utdannelse og jobb. I Bergen har de to forretningsmennene, Ove Haugsdal og Bjørn
Storegjerde, gått ned i kjelleren etter tunge skilsmisser. Sorgen fremtvinger behovet for noe mer enn gode jobber
og materiell rikdom. Gjennom Romania-engasjementet til Bjørgvin videregående skole, Bergensaksjonen og
Haukeland sykehus får de høre historien om HIV-tragedien; en tragedie som delvis ble avdekket av helsepersonell
fra Bergen. I 2001 starter de Adina-stiftelsen, og i tre år følger vi deres kamp for å hjelpe barna fra fattigdom til
framtidshåp. Men Irina bor på ei søppelfylling og har fått høre at hun skal dø ung, Mirela er livredd for å bli kastet
ut av skolen hvis det blir kjent at hun har HIV og Paula nekter å ta medisinene sine. Er det mulig å gi dem et nytt liv?
Between 1987 and 1990 several thousand Romanian children were vaccinated with contaminated needles by the Nicolae
Ceausescu’s communist regime. More than 15 000 of them have since been diagnosed with HIV. ET NYTT LIV tells the story of
three such victims - Mirela, Irina and Paula, - who struggle with poverty, ostracizition and the prospects of a future without
education or work. In Bergen, two businessmen turn their privat upheavals into something positive whe they start the Adina
Foundation to help the Romanian children.
138 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 138 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Norge 2009
Regi: Lene Dreyer
Norsk tale, utekstet.
53 min
Dokumentarprogram i konkurranse
Urbanisme
Objectified
Gary Hustwit er en uavhengig filmskaper med base
i New York og London. Han har produsert seks
helaftens dokumentarfilmer, blant andre I AM TRYING
TO BREAK YOUR HEART (2002), den prisvinnende
filmen om bandet Wilco; MOOG (2004), dokumentaren
om en av pionerene innen elektronisk musikk, Robert
Moog; og DRIVE WELL, SLEEP CAREFULLY (2005), en
turnéfilm med bandet Death Cab for Cutie. Hustwit
grunnla det uavhengige DVD-selskapet Plexifilm i
2001. Han debuterte som regissør med HELVETICA
(2007) og følger nå opp med OBJECTIFIED, den andre
filmen i en trilogi om design.
Hva kan vi lære om hvem vi er, og hvem vi vil være, fra gjenstandene vi omgir oss med?
USA 2009
Regi: Gary Hustwit
Foto: Luke Geissbuhler
Medvirkende: Paola Antonelli, Chris Bangle, Hella
Jongerius
Produksjonsselskap: Plexi Productions, Swiss Dots
Engelsk, fransk, nederlandsk, japansk tale, 75 min
Swiss Dots, www.swissdots.com
I 2007 viste BIFF Gary Hustwits fantastiske HELVETICA (2007), en film om typografi, grafisk design og global visuell
kultur. I år kommer OBJECTIFIED, den andre filmen i det som skal bli en trilogi om design. Denne gangen handler
det om vårt sammensatte forhold til produserte gjenstander og, i forlengelsen av dette, menneskene som designer
dem. I løpet av en dag bruker vi hundrevis av gjenstander. Hvem er det som lager alle disse tingene, og hvorfor
føles de og ser ut som de gjør? Alle disse gjenstandene er designet, men hvordan kan god design gjøre dem – og
våre liv – bedre? Ved å stille disse spørsmålene tar OBJECTIFIED opp problemstillinger knyttet til identitet, forbruk
og bærekraft.
Gjennom dybdeintervjuer med noen av verdens mest innflytelsesrike designere – menneskene som undersøker,
revurderer og gjenoppfinner alle de gjenstandene vi innbiller oss at vi er avhengige av og fristes til å kjøpe – retter
filmskaperne blikket mot den kreative kraften som er i arbeid bak alt fra tannbørster til teknologiske dupeditter.
OBJECTIFIED is a feature-length documentary about our complex relationship with manufactured objects and, by extension,
the people who design them. It‘s a look at the creativity at work behind everything from toothbrushes to tech gadgets. It‘s
about the designers who re-examine, re-evaluate and re-invent our manufactured environment on a daily basis. It‘s about
personal expression, identity, consumerism – and sustainability.
Stem på publikumspris: Send BIFF 139 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 139
Spesialvisninger
Obsession
Erik Friesl startet med både rullebrett og film på
midten av åttitallet, og er I dag fotograf for blant annet
WeSC, Session, Playboard.no og Turf Distribution.
I tillegg til å lage rullebrettfilmer, produserer og
regisserer Friesl også musikkvideoer og dokumentarfilmer.
En skateboardfilm laget av skatere, med skatere, og for skatere.
Endelig er Norges beste rullebrettteam festet til tape. Filmet i København, Praha, Paris, Lyon, Barcelona,
California, over hele Norge, litt i Sverige og andre kriker og kroker av Europa har det tatt to år fra filmingen startet
til skålingen på premierefesten. OBSESSION er et vitnesbyrd på alle de spektakulære tricks gjort av rullebrettteamet.
Norge 2009
Manus: Erik Friesl
Regi: Erik Friesl
Foto: Erik Frisel
Medvirkende: Norges beste rullebrettkjørere?
Produksjonsselskap: Session Skateteam
Norsk, engelsk tale, 33 min
Erik Friesl
With the best skaters in Norway in one team, director Erik Fiesk and skatboardoutfit Session has put some of the best
skateboarding seen in theese parts of the globe on tape. Filmed all over Europe and parts of California, it took two years to
get the filming done.
140 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 140 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Dokumentarprogram i konkurranse Gay and Lesbian Propaganda Night
Outrage
Kirby Dick er en Oscar-nominert amerikansk regissør
mest kjent for sine dokumentarfilmer om seksualitet
og relaterte temaer. Dick debuterte med PRIVATE
PRACTICES: THE STORY OF A SEX SURROGATE i 1986.
Deretter tok det over ti år før hans neste film SICK:
THE LIFE & DEATH OF BOB FLANAGAN, SUPERMASOCHIST var klar i 1997. Deretter fulgte han opp med
CHAIN CAMERA (2001) og DERRIDA (2002), før han
laget den Oscar-nominerte TWIST OF FAITH (2004),
som forteller historien om en mann som ble misbrukt
av en katolsk prest som barn. I 2006 kom THIS FILM
IS NOT YET RATED, som tok for seg det amerikanske
aldersgrensesystemet. OUTRAGE er hans sjuende
helaftens dokumentarfilm.
En dokumentarfilm om homofili, homofobi og dobbeltmoral i den amerikanske kongressen
USA 2008
Manus: Kirby Dick
Regi: Kirby Dick
Foto: Thaddeus Wadleigh
Medvirkende: Tony Kushner, Larry Kramer, Barney
Frank
Produksjonsselskap: Chain Camera Pictures, Red
Envelope Entertainment
Engelsk tale, 90 min
I 2009 er det ikke uproblematisk å være homofil politiker i USA – i alle fall ikke dersom en har ambisjoner om å
komme noen vei. Kirby Dicks dokumentarfilm OUTRAGE skildrer en annen side av homokampen enn den vi er vant
med – dette er nemlig en film om homofile amerikanske politikere som aktivt motarbeider homofile, samtidig som
de holder sin egen legning hemmelig. Filmen går langt i å ta et opprør med denne dobbeltmoralen, og angående
de etiske aspektene ved å avsløre disse mennenes seksuelle legning, er Dick klar på at det ér problematiske,
men at det er mer problematisk at disse politikerne aktivt motarbeider mennesker som befinner seg i en lignende
situasjon som dem selv. ”There‘s a right to privacy, not a right to hypocrisy,“, sier Barney Frank, en av USAs få
åpent homofile kongressmenn.
OUTRAGE stiller dermed også et viktig spørsmål som går utover dette med seksuell legning: Er det riktig at
politikk ikke er annet enn teater, bedrag og avledningsmanøvre?
OUTRAGE is a film about gay American congressmen who keep their own sexuality a secret, while at actively working against
the rights of gay and lesbian citizens. Director Kirby Dick is on a crusade to expose these widespread double standards and
stops at nothing short of outing the politicians to the public.
The motto of the film is, to use the words of Barney Frank, one of the few openly gay American congressmen: There’s a right
to privacy, not a right to hypocrisy”.
Stem på publikumspris: Send BIFF 141 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 141
Musikalske takter
P-Star Rising
Gabriel Noble er utdannet ved UCLA, hvor han gikk
ut med en bachelor i Teater, film og fjernsyn. Hans
debuterte med AUTUMN’S EYES som kom i 2006 og
handler om en tenåringsmor som sendes i fengsel
og hennes tre år gamle datter som lever i ekstrem
fattigdom. Nobles andre film, I WON’T LOVE YOU TO
DEATH: THE STORY OF MARIO AND HIS MOM, kom
ut i 2007 og forteller historien om rapperen Mario
som prøver å redde sin mor ut av heroinavhengighet. P-STAR RISING er hans tredje helaftens
dokumentarfilm.
En tidligere rapper forsøker å hjelpe sin talentfulle ni år gamle datter med karrieren som rap-artist
I P-STAR RISINGs åpningsscene rapper 11-årige Pricilla “P-Star“ Diaz for en fullpakket nattklubb. En liten jente i
en svær hvit pelsjakke foran et begeistret publikum. En stjerne er født. Et barn i de voksnes verden.
P-STAR RISING er filmen om Pricilla Diaz‘ vei mot en karriere som rap-artist. Det er ikke bare historien om
P-Star, men også om hennes far og hennes søster Solsky. Familien har vært igjennom mye, moren er avhengig av
narkotika og har nesten ingen kontakt med døtrene, og far Jesse er blakk og aleneforsørger. Jesse var en stigende
stjerne i musikkbransjen på åttitallet, og nå får han en ny mulighet til å lykkes gjennom sin yngste datter. P-Star
har talent og en ivrig far på sidelinjen, men hun er likevel ikke noen vanlig barnestjerne. Vi blir kjent med en sta
og veslevoksen jente med stort pågangsmot (Priscilla er også den eneste i familien som tjener penger). Filmen
følger familien gjennom fire år, der familielivet kretser rundt P-Stars jakt på suksess, mens søsteren Solsky settes
fullstendig i skyggen. P-STAR RISING er en morsom og kompleks dokumentarfilm om en barnestjerne i en voksen
verden.
In the early ‘80s Jesse Diaz was a rising star in the hip-hop world. Now he‘s a broke single father living in a Harlem shelter
with two children to support, one of whom is a rising star on the hip hop scene. P-STAR RISING is the feature documentary
about a little girl who is determined to fulfill her fathers broken dreams of becoming a rap star, and thus bring her family out
of poverty with her talent and determination.
142 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 142 til 2440 (kr. 2 per mld.)
USA 2009
Regi: Gabriel Noble
Foto: Gabriel Noble
Medvirkende: Jesse Diaz, Priscilla Diaz, Solsky Diaz
Produksjonsselskap: Noble Arts
Engelsk tale, utekstet.
83 min
Autlook, www.autlookfilms.com
Dokumentarprogram CHECKPOINTS
FILM OG BØLGER - TYRKIA
Pliktår i Kurdistan
On the Way to School
Okul Yolunda
Orhan Eskikoy er født i Tyrkia og er utdannet ved universitetet i Ankara. I 2001 laget han kortdokumentaren
EACH DREAM IS A SHATTERED MIRROR sammen
med Özgür Dogan. Eskikoy er bosatt i den tyrkiske
delen av Kypros. PLIKTÅR I KURDISTAN er hans første
helaftens dokumentarfilm.
Özgür Dogan er født i Tyrkia og er utdannet ved
universitetet i Ankara. I 2001 laget han kortdokumentarfilmen EACH DREAM IS A SHATTERED MIRROR
sammen med Orhan Eskikoy. Dogan arbeider i dag
som forskningsassistent i Tyrkias hovedstad Ankara.
PLIKTÅR I KURDISTAN er hans første langfilm.
Tyrkia, Nederland 2008
Manus: Orhan Eskikoy, Özgür Dogan
Regi: Orhan Eskikoy, Özgür Dogan
Foto: Orhan Eskikoy
Medvirkende: Emre Aydin
Produksjonsselskap: Peri-San
Tyrkisk, kurdisk tale, 81 min
En tyrkisk lærer tilbringer et år i tyrkisk Kurdistan hvor han lærer kurdiske barn tyrkisk
Forholdet mellom Tyrkia og det kurdiske området er et svært vanskelig emne å forholde seg til uten å ta et
standpunkt. Men her er en briljant dokumentar som, ved å være “flue på veggen“, viser oss hvordan spenningen i
dette forholdet slår ut blant vanlige folk. En ung lærer blir av myndighetene sendt til en avsidesliggende landsby i
tyrkisk Kurdistan. Hans oppgave er å lære det tyrkiske språk til de kurdiske barna. Dette er lettere sagt enn gjort.
Barna snakker ikke tyrkisk og læreren snakker ikke kurdisk. Det er heller ingen overdrivelse å si at læreren, som
representerer de tyrkiske myndighetene, er uønsket. Filmskaperne bak PLIKTÅR I KURDISTAN fulgte læreren i ett
år og fikk dermed oppleve både problemer og konflikter, men på et sted hvor komplekse, tunge spørsmål munner
ut i konkrete problemer i klasserommet. På den ene siden kan det ses på som tvang; læreren blir en person som
påtvinger tyrkisk kultur i det kurdiske området. På en annen side er all høyere utdanning på tyrkisk og læreren kan
dermed bli en nøkkelperson for høyere studier og et bedre liv for menneskene i regionen. PLIKTÅR I KURDISTAN
er en av festivalens vakreste dokumentarer.
Turkey’s treatment of its Kurdish citizens is a subject that’s hard to broach without taking sides. But ON THE WAY TO SCHOOL
is a documentary that chooses fly on the wall-observation rather than resorting to polemics, and as such, it gives a valuable
insight into daily life in this troubled area. A Turkish teacher is despatched to Kurdistan by the government in order to teach
Turkish to the Kurdish children. ON THE WAY TO SCHOOL chronicles the teacher’s year-long and the result is a nuanced,
fascinating and beautiful film.
Stem på publikumspris: Send BIFF 143 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 143
Dokumentarprogram
Realfag
The Power of Colour
Oliver Lassu er en fransk filmskaper. Han har laget
flere dokumentarer for fransk TV.
Fascinerende dokumentarfilm som kaster nytt lys på fargenes verden
Rødt gjør deg opphisset, blå gjør deg rolig, oransj gir deg vann i munnen. THE POWER OF COLOUR gir oss innblikk
i fargenes verden og deres status i menneskenes verden opp gjennom historien. For eksempel var fargen blå
i Romerriket en farge man ikke brukte på klær; en farge som skapte problemer for de som hadde den som
øyenfarge; en farge som i det store og hele var mislikt – til og med forhatt. I dag har blå en helt annen status,
faktisk er det den mest populære fargen av alle i nær sagt alle kulturer.
THE POWER OF COLOUR er en fascinerende skoletime som gir oss innsikt i fargenes fysiske og psykologiske
egenskaper og deres sentrale plass i vår hverdag. Filmen skildrer fargenes grunnleggende sammenheng med
mekanismer i den menneskelige psyke og viser også hvordan dette brukes til å påvirke mennesker i ulike
situasjoner – ikke minst hva gjelder reklame og markedsføring. THE POWER OF COLOUR gir verdifull innsikt i
hvordan vi som mennesker påvirkes av fargene vi omgir oss med, og viser også hvordan vi kan bruke farger til å
endre våre sinnsstemninger og fysiske responser.
Red makes you excited, blue makes you calm, orange makes you salivate. THE POWER OF COLOUR is a fascinating journey
into the world of colours, combining analyses of the different colours’ effect upon the human subconsciousness and
physiology with a historic perspective. The use of the colour blue, for example, was largely avoides in the Roman Empire.
Today blue is the colour most people cite as their favourite – a fact that holds true for nearly all cultures. THE POWER OF
COLOUR lets us see the world of colurs in a new light.
144 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 144 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Australia 2008
Manus: Oliver Lassu, Greg Colgan
Regi: Oliver Lassu
Foto: Ian Batt, Vincent Fooy
Produksjonsselskap: Electric Pictures, Gedeon
Programmes
Engelsk tale, utekstete tekster.
52 min
ARTE, www.artefrance.fr
Dokumentarprogram Checkpoints
Jernteppefall
The Power Of The Powerless
Cory Taylor er en Emmyprisvinnende dokumentarfilmskaper som begynte karrieren som fotograf og
redaktør for National Geographic. I 2002 satte hans
prisvinnende film, A QUIET REVOLUTION (2002), fokus
på menneskelige og økologiske utfordringer. Filmen,
med nobelprisvinneren Wangari Maathai, ble vist i over
femti land i forbindelse med ulike FN-ararangsjement,
på filmfestivaler og fjernsyn, og ble en del av pensum
på skoler og universiteter i Nord-Amerika og Asia.
Taylors andre film, ANOTHER WAY OF SEEING THINGS
(2004), handlet om toleranse i media, og mottok
flere priser ved Columbus og Tiburon internasjonale
filmfestivaler.
Historien om Soviets okkupasjon av Tsjekkoslovakia, fortalt av Jeremy Irons
USA 2009
Regi: Cory Taylor
Medvirkende: Jeremy Irons
Produksjonsselskap: Agora Productions
Engelsk tale, utekstet.
78 min
Agora Productions, www.agoraproductions.org
Tittelen THE POWER OF THE POWERLESS henspeiler på et opprop fra dissidenten Vaclav Havel fra 1978 for
ytringsfrihet og mot diktaturet. Og denne utmerkede og lærerike dokumentaren om Praha-våren og følgene
av Aleksander Dubceks forsøk på en mer menneskelig kommunisme er en fin oppfølging av vårt hovedtema
Jernteppefall. Den forteller om opptakten til de dramatiske dagene i 1968 og om tiden som fulgte, om heltemot og
håpet som brast. Men den forteller også at undertrykkelsen ikke kan vare evig, selv om de hendelsesrike dagene
den gang fikk vidtrekkende konsekvenser for hele generasjoner.
Jeremy Irons forteller den tragiske historien om et folk som ble undertrykket i generasjoner og om dissidenter
som reiste seg tross lange straffer og sto fast på sitt ikke-voldsbudskap helt frem til Fløyelsrevolusjonen endelig
inntraff senhøstes i 1989. Filmen undersøker også hvilken virkning den ikke-voldelige revolusjonen har hatt på
dagens tsjekkiske samfunn og stiller spørsmål ved hvorfor så få unge i dag vet noe om den.
THE POWER OF THE POWERLESS is a documentary that tells the story of the Soviet occupation of Czechoslovakia, from
the invation in 1968 to the Velvet Revolution in 1989. Narrated by Jeremy Irons, the film portrays the non-violent protest
movement, which through years under occupation stood firmly by its pacifist beliefs. Their success, and its effect on postcommunist Czech society, is unquestionable, yet the younger generation of Czechs seem to know little or nothing about what
transpired.
Stem på publikumspris: Send BIFF 145 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 145
Musikalske takter
The Promised Land: A Swamp-Pop Journey
Matthew Wilkinson er en amerikansk regissør, klipper og filmfotograf. THE PROMISED LAND er hans
første film.
Hadde alle danseband vært sånn som dette, ville du vært på danskebåten.
De franske kolonistenes etterfølgere flyktet sørover fra Canada, og hvorsomhelstover fra øyrikene øst for Amerika.
De møttes i Louisiana for å lage gumbo og musikk i en stor sump ingen andre ville ha. Samhold fordrer regler:
Spis, syng og – viktig, viktig – tro på Gud! Tro så du svetter. Oppskriften har fungert utmerket i 250 år, og avlet
mang en særegen musikksjanger. Sump-pop er en slags innavlet, enøyd og sterkt utfordret slektning til blues,
europeisk gospel, fransk folkeræl etc. Den maner frem merkelige landskap hvor skitne hender kryper langs
svette, arbeidsledige lår, langt forbi kanten på dongeriskjørtene, hvor det synges om gudsfrykt, alkoholisme og
skalldyr. En kar ved navn C.C. Adcock samler sjangerens største, aldrende legender, og sammen snekrer de et
band. Filmen bare henger seg på, er tidvis veldig morsom, og aldri for mye noe som helst. Musikken er, som de
fleste involverte, mektig corny og egentlig skikkelig fet. THE PROMISED LAND er musikkdokumentaren du ikke
visste du ville se.
The meeting between Cajuns and creoles turned out to be a fruitful one. The rules of cohabitation were these: eat, drink,
sing and – this is important – believe in God! Praise Him until you sweat. This recipe has given birth to many unique genres
of music. Swamp-pop is a strange concoction of blues, eurogospel and French la-di-dah. Good, old-fashioned music, with
lyrics about fearing God, drinking too much and eating seafood. This film depicts a reunion of swamp-pops greatest legends,
basically just tagging along as they do what they do. It is great.
146 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 146 til 2440 (kr. 2 per mld.)
USA 2008
Regi: Matthew Wilkinson
Foto: Matthew Wilkinson
Medvirkende: C. C. Adcock, Warren Storm, Dickie
Landry
Produksjonsselskap: Room 609 Films
Engelsk, cajun, fransk tale, utekstet.
80 min
Room 609 Films, www.room609.com
Dokumentarprogram Checkpoints
Quest for Honor
Mary Ann Smothers Bruni er forfatter, fotograf og
filmskaper med base i San Antonio, Texas. Hun har
skrevet “Journey Through Kurdistan“, “Los Pastores:
A Limited Edition of Fine Art Prints Celebrating Los
Pastores“, og barneboken “Rosita‘s Christmas Wish“.
Smothers Bruni har besøkt Irak i tjue år og ser sine
bøker, fotografier og filmen QUEST FOR HONOR (2009)
som del av dialogen om konflikten i Irak: “The only
way to know how to resolve the situation is to know
the people.“
En film om mord, ære og rettferdighet i dagens Kurdistan
USA 2009
Regi: Mary Ann Smothers Bruni
Foto: Kristian Dane Lawing, Behzd Oliadonighi, Hemen
Kaikai Medvirkende: Lawen Azad, Runak Faraj, Hemin Kakaiy
Produksjonsselskap: SB Productions
Kurdisk tale, engelske tekster.
50 min
Mary Ann Smothers Bruni, www.questforhonor.com
QUEST FOR HONOR er en gravende dokumentarfilm som tar utgangspunkt i et knippe uoppklarte drapsaker i
irakisk Kurdistan. Ofrene i alle sakene er kvinner, og ut i fra motivene å dømme dreier det seg om æresdrap.
Regissør Mary Ann Smothers Bruni og hennes medhjelpere legger ut på en reise for å kartlegge omfanget av
denne praksisen og utbredelsen av kvinnesynet som muliggjør den. På sin vei intervjuer de både politimenn,
mordmistenkte, høyerestående embetsmenn og vanlige kurdiske kvinner og stiller dem spørsmål om deres
forhold til kvinnens rett til å fatte egne beslutninger og mannens rett til å hevne sin krenkede ære. Selv om det
i Kurdistan teknisk sett er et lovbrudd å ta livet av en kvinne som har brakt skam over en mann, blir slike saker
i liten grad etterforsket eller straffeforfulgt. Og kvinner som har brakt skam over sin familie risikerer ikke bare
å bli drept eller lemlestet, de utstøtes også fra familie og sosiale nettverk. Ved å forsøke å komme til bunns i et
knippe enkeltsaker, stiller QUEST FOR HONOR grunnleggende, men tilsynelatende eviggyldige spørsmål: Hva
slags forkvaklet menneskesyn er det som ligger til grunn for kulturer hvor menn eier kvinner på samme måte som
de gjør husdyr? Og hvordan lever en slik praksis videre i vår siviliserte verden?
QUEST FOR HONOR is a documentary film on the culture of honour killings in Iraqi Kurdistan. Focusing on a number of
unsolved and seemingly motiveless murder cases in which women are the victims, director Mary Ann Smothers Bruni and
her team set out on a journey to chart just how widespread the views that allow this to happen are in the Kurdish culture.
Through a series of interviews with victims, murder suspects, policemen and higher officials, they paint a picture of a
seemingly boundless misogyny.
Stem på publikumspris: Send BIFF 147 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 147
Dokumentarprogram Checkpoints
The Reckoning
Pamela Yates’ første film WHEN THE MOUNTAINS
TREMBLE kom i 1983 og handler om borgerkrigen i
Guatemala og Nobelpris-vinneren RIgoberta Menchus
historie. Siden den gang har Yates holdt seg til
politiske og samfunnsrelaterte tema i sine filmer.
Sammen med Peter Kinoy og Paco de Onis jobber hun
i det uavhengige produksjonsselskapet Skylight Pictures, som hun var med på å starte. Yates har lang og
innholdsrik karriere som dokumentarfilmskaper bak
seg, med høydepunkter som WHEN THE MOUNTAINS
TREMBLE, som hun vant pris for i Sundance, LOSS OF
INNOCENCE , som mottok en Emmypris, og Oscarvinneren WITNESS TO WAR. THE RECKONING er hennes
nyeste dokumentarfilm.
En gripende dokumentar om historien til den internasjonale strafferettsdomstolen i Haag
THE RECKONING forteller historien om advokaten Luis Moreno-Ocampo og hans arbeid i den internasjonale
strafferettsdomstolen i Haag. I mange områder, spesielt fattige nasjoner med få ressurser, er det like vanskelig å
straffe forbrytere som det er å hindre at forbrytelsene finner sted. THE RECKONING er en sterk dokumentar som
minner oss på at et samfunn uten et fungerende rettsystem vil føre til kaos og frarøvelse av menneskeverdet. Filmen
begynner der moderne internasjonal strafferett begynte, nemlig i Nürnberg rett etter andre verdenskrig. Det var
her at vi fikk formulert de forskjellige forbrytelsene som anses som internasjonale og alvorlige. Men historier
fra nasjoner som Kambodsja, Rwanda, Bosnia og Hercegovina og Guatemala viser at massemord og forbrytelser
mot menneskeheten fortsatt er et alvorlig problem i mange av etterkrigstidens konflikter. Dokumentaren hopper
frem i tid til Roma 1998, da en konferanse ble holdt for å etablere det vi i dag kjenner som den internasjonale
strafferettsdomstolen. THE RECKONING er en gripende fortelling om en komplisert, men viktig sak som angår
oss alle.
THE RECKONING tells the story of lawyer Luis Moreno-Ocampo and his work at The International Criminal Court in Haag.
It is here that the gravest and most heinous crimes against humanity are tried, and institution can in many ways be seen as
one of the building blocks for the global society. Painting a bleak picture of the world at the onset of the 21st century, THE
RECKONING shows how a set of mutually agreed upon rules and laws is often the only thing that separates the civilized from
the barbarians.
148 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 148 til 2440 (kr. 2 per mld.)
England 2009
Manus: Paco de Onís, Pamela Yates, Peter Kinoy
Regi: Pamela Yates
Foto: Melle van Essen
Medvirkende: Luis Moreno Ocampo, Fatou Bensouda
Produksjonsselskap: Skylight Pictures
Engelsk tale, utekstet.
100 min
Skylight Pictures, www.skylightpictures.com
XYhXihfYb[Yfh]`ghiX]YbY
GhiXYbhYbYgY[YbZU[Vc_\UbXY`
]dkZYWd`]VcYZaqeVg`kZ^Zc&*%%,WZg\Zc!ia[#***)*&+&
]dkZYWd`]VcYZaqeVg`kZ^Zc&*%%,WZg\Zc!ia[#***)*&+&
VkY#[dg³`dcdb^h`a^iiZgVijgqc]]]ZaaZkZ^Zc(%!*%)*WZg\Zc!ia[#**.*.(,(
V
kY#[dg³`dcdb^h`a^iiZgVijgqc]]]ZaaZkZ^Zc(%!*%)*WZg\Zc!ia[#**.*.(,(
VkY#[dgeZYV\d\^h`a^iiZgVijgq]^WaVcY€haVcY€hhk^c\Zc&*!*%.+WZg\Zc!ia[#**'.'++)
V
kY#[dgeZYV\d\^h`a^iiZgVijgq]^WaVcY€haVcY€hhk^c\Zc&*!*%.+WZg\Zc!ia[#**'.'++)
VkY#[dgiZ`c^h`a^iiZgVijgq]^Wcn\€gYcn\€gYh\i#&&'!*%%-WZg\Zc!ia[#**(&.-&,
VkY#[dgiZ`c^h`a^iiZgVijgq]^Wcn\€gYcn\€gYh\i#&&'!*%%-WZg\Zc!ia[#**(&.-&,
VkY#[dgbZY^h^cd\]ZahZ[V\qWW"Wn\\Zi$]Vj`ZaVcYjc^kZgh^iZihhn`Z]jh
VkY#[dgbZY^h^cd\]ZahZ[V\qWW"Wn\\Zi$]Vj`ZaVcYjc^kZgh^iZihhn`Z]jh
_dcVha^ZhkZ^.&!*%*(WZg\Zc!ia[#**'%&.**$*+
_dcVha^ZhkZ^.&!*%*(WZg\Zc!ia[#**'%&.**$*+
kkk#ghiX]U#bc
XYhXihfYb[Yfh]`ghiX]YbY
GhiXYbhYbYgY[YbZU[Vc_\UbXY`
]dkZYWd`]VcYZaqeVg`kZ^Zc&*%%,WZg\Zc!ia[#***)*&+&
]dkZYWd`]VcYZaqeVg`kZ^Zc&*%%,WZg\Zc!ia[#***)*&+&
VkY#[dg³`dcdb^h`a^iiZgVijgqc]]]ZaaZkZ^Zc(%!*%)*WZg\Zc!ia[#**.*.(,(
V
kY#[dg³`dcdb^h`a^iiZgVijgqc]]]ZaaZkZ^Zc(%!*%)*WZg\Zc!ia[#**.*.(,(
VkY#[dgeZYV\d\^h`a^iiZgVijgq]^WaVcY€haVcY€hhk^c\Zc&*!*%.+WZg\Zc!ia[#**'.'++)
V
kY#[dgeZYV\d\^h`a^iiZgVijgq]^WaVcY€haVcY€hhk^c\Zc&*!*%.+WZg\Zc!ia[#**'.'++)
VkY#[dgiZ`c^h`a^iiZgVijgq]^Wcn\€gYcn\€gYh\i#&&'!*%%-WZg\Zc!ia[#**(&.-&,
VkY#[dgiZ`c^h`a^iiZgVijgq]^Wcn\€gYcn\€gYh\i#&&'!*%%-WZg\Zc!ia[#**(&.-&,
VkY#[dgbZY^h^cd\]ZahZ[V\qWW"Wn\\Zi$]Vj`ZaVcYjc^kZgh^iZihhn`Z]jh
VkY#[dgbZY^h^cd\]ZahZ[V\qWW"Wn\\Zi$]Vj`ZaVcYjc^kZgh^iZihhn`Z]jh
_dcVha^ZhkZ^.&!*%*(WZg\Zc!ia[#**'%&.**$*+
_dcVha^ZhkZ^.&!*%*(WZg\Zc!ia[#**'%&.**$*+
kkk#ghiX]U#bc
Filmsjokoladen
får du hos oss
bare lave priser
Kalmarhuset
Jon Smørsgate 11
Dokumentarprogram i konkurranse CHECKPOINTS
Reporter
Eric Daniel Metzgar er en amerikansk dokumentarfilmregissør som debuterte med THE CHANCES OF
THE WORLD CHANGING i 2006. I 2009 er han aktuell
med både REPORTER og LIFE. SUPPORT. MUSIC.
En spennende og reflektert dokumentarfilm om hva som er i ferd med å skje med avisjournalistikken
Fysisk format har det tøft for tiden, fysisk tilstedeværelse likeså. Papiravisens død har lenge vært rett rundt hjørnet.
Om den faktisk inntreffer er ikke sikkert, men konsekvensene er over oss allerede. Blant annet er utenriksreportere
blitt en real luksus få kan unne seg. Når verdensbildet vårt stadig oftere baseres på tredjehåndskommentarer,
tiendehåndskilder og ren synsing med eller uten politisk agenda, hvor lenge har da sannhetsbegrepet igjen å leve?
NTB/Reuters er den eneste reporteren vi daglig leser noe av, men det finnes altså fortsatt noen som bruker alle
sansene sine til å samle nyheter.
Nicholas D. Kristof har vunnet Pulitzer-prisen og har egen spalte i New York Times. Han spilte en stor rolle i
formidlingen av historier fra Darfur, før hele verden innså at der var ugler i mosen. I 2007 reiste han til Kongo – den
Demokratiske Republikken – og i dag vet selv vi hva han skulle der. Eric Metzgars enestående dokumentar følger
Kristof til nyhetenes mørke hjerte, og gir en uunnværlig innsikt i fremtidens journalistikk.
The printed media has already been pronounced dead for years. Whether this will ever actually be true is still uncertain,
but some of the consequences have already begun to affect us. Cutbacks have been made in every news desk and have
struck particularly hard in the foreign bureaus. What type of news will we read in the future, and where will they come from?
Following Nicholas D. Kristof on his job gathering news in Congo, this brilliant documentary gives a fascinating insight to the
origin of news and tomorrow’s journalism.
150 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 150 til 2440 (kr. 2 per mld.)
USA, Kongo 2008
Regi: Eric Daniel Metzgar
Foto: Eric Daniel Metzgar
Medvirkende: Nicholas D. Kristof, General Nkunda
Produksjonsselskap: Stick Figure Productions
Engelsk tale, utekstet.
90 min
Stick Figure Productions, www.stickfigureproductions.com
Musikalske takter Dokumentarprogram
RIP: A Remix Manifesto
RIP: A REMIX MANIFESTO er filmskaperen Brett
Gaylors debut som dokumentarfilmskaper. Gaylor er
mannen bak nettsiden opensourcemedia.org, hvor
brukerne oppfordres til å remikse sine filmer sammen
med andre brukere og skape nye versjoner av RIP.
Førr det handle om å kopiere
Canada 2009
Manus: Brett Gaylor
Regi: Brett Gaylor
Foto: Mark Ellam
Medvirkende: Girl Talk, Brett Gaylor, Larwence Lessig
Produksjonsselskap: Eye Steel Film
Engelsk, brasiliansk mfl tale, utekstet.
80 min
National Film Board of Canada, www.nfb.ca
Filmskaper og internett-aktivist Brett Gaylor har med RIP: A REMIX MANIFESTO sydd sammen et manifest for
hvordan dagens opphavsrettslover skal rives ned. Resultatet er et flammende innlegg om alt Gaylor mener er galt
med dagens internasjonale opphavsrettlover og, i ytterste konsekvens, hvordan han mener opphavsretten knebler
ytringsfriheten.
Med musikeren og mashup-artisten Girl Talk som sentrum og utgangspunkt, setter Gaylor seg fore å endre dagens
opphavsrettslover og tilpasse dem en digital tidsalder. Gaylor stiller spørsmål ved hvordan en musiker kan være
kriminell når han mikser sammen ørsmå, ugjenkjennelige biter av musik til å skape nye verk og hevder at dagens
lover hindrer nyskaping, og i samme åndedrag gjør tusenvis av databrukere verden over til kriminelle. Krydret
med intervjuer med artister, politikere, jurister og forbrukere trekker Gaylor filmen sammen i en stor mash-updokumentar om opphavsrett, kreativitet og muligheter. RIP er et spennende bidrag i opphavsrettsdebatten, som i
disse Pirate Bay-tider, blir stadig mer aktuell.
In RIP: A REMIX MANIFESTO filmmaker Brett Gaylor and musician Girl Talk takes us on a tour through the world of copyright,
fair use, remixing and mash-ups. The result is a manifesto on what they believe is wrong with the today‘s international
copyright regime. Through mash-ups and interviews they seek to establish how today‘s culture builds upon the past and
how we should create a new form of copyright control for the 21th century. RIP is an interesting contribution to the ongoing
copyright debate.
Stem på publikumspris: Send BIFF 151 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 151
Dokumentarprogram
Urbanisme ØKONOMI/ ØKOLOGI
Rising Gulf
Shcuchen Tan er en nederlandsk filmskaper. Hun
har siden 1995 jobbet innenfor det nederlandske
fjernsynsselskapet VPRO TV. Hun har blant annet
laget documenarene A HEAVY HEART (2001) og CHEB
KHALED - MASTER CLASS (2002). Hun jobber for
tiden med fjernsynsdokumentarer om dagsaktuelle
temaer.
Det arabiske oljeeventyret har brakt futuristiske Dubai til et tradisjonspreget ørkensamfunn
De forente arabiske emirater ble samlet av sjeik Zayed etter at de fant olje i Persiabukta på 60-tallet. Utviklingen har
siden vært forrykende. RISING GULF viser de spektakulære byggverkene, fra skyskrapere til kunstige øyer formet
som palmer. Vi møter kvinnelige studenter, politiske ledere og begeistrede innflyttere fra forskjellige land. Byene
framstår som erkeeksempler på globalisering, økonomisk og kulturelt, i den konservativt muslimske Persiabukta.
Mye har blitt skrevet om hvorvidt den eksplosive utviklingen er bærekraftig. Filmen kommer inn på mulighetene
for at alle de utenlandske næringsdrivende skal forsvinne og etterlate seg en spøkelsesby. Med finanskrisen har
vi alt sett de første tegnene, men RISING GULF preges hovedsakelig av optimismen som dominerte emiratene for
kort tid siden, uten å gå inn på problematiske sosial aspektene i bruk av billig arbeidskraft og utstrakt segregering.
After Sheikh Zayed formed The United Arabic Emirates the area started an explosive development, with revolutionary urban
planning and architecture. RISING GULF portrays how the massive economic growth has affected the city, aesthetically and
culturally. Enthusiastic foreign business men, local politicians and female university students share their thoughts on the
past, the present and the future of this mindblowing adventure.
152 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 152 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Nederland 2008
Manus: Shuchen Tan
Regi: Shuchen Tan
Foto: Shuchen Tan
Produksjonsselskap: VPRO
Engelsk, arabisk tale, engelske tekster.
52 min
VPRO, www.vpro.nl
Cinema Extraordinaire
Sangglede
The Joy of Singing
Le plaisir de chanter
Ilan Duran Cohen ble født i 1963 og omtales som et
spennende regissøremne i hjemlandet Frankrike. Etter
å ha blitt ferdig med sin utdannelse i USA, lagde han
sin første film, LOLA ZIPPER i 1991. Etter denne filmen
viet han flere år til litteratur og ga ut flere romaner.
Hans neste film, THE CONFUSION OF GENRES, kom
ikke før i 2000. Videre fulgte THE GRANSONS (2004) og
i 2006 lagde han TV-filmen LES AMANTS DU FLORE,
som omhandlet det mytiske paret Jean-Paul Sartre og
Simone de Beauvoir.
En sexkomedie kamuflert som en spionthriller
Frankrike 2008
Manus: Ilan Duran Cohen og Philippe Lahry
Regi: Ilan Duran Cohen
Foto: Chritophe Graillot
Medvirkende: Marina Fois, Jeanne Baribar, Evelyne
Kirschenbaum
Produksjonsselskap: Pyramide Productions
Fransk tale, engelske tekster.
98 min
Pyramide Produtions, www.pyramide.fr
Regissør Ilan Duran Cohen har blitt beryktet for å blande sammen forskjellige sjangre og stilarter i en stor miks
og uten respekt. I SANGGLEDE finner vi voldelige spionelementer, musikalnumre og dampende scener vevet
sammen slik bare franskmenn kan. Navn som Agnés Jaoui og Jean-Pierre Bakri har blitt trukket frem som
kilder til inspirasjon. Den franske filmyndlingen Marina Foïs spiller Muriel, en spion som infiltrerer en gruppe
operasangere. Målet hennes er å finne en verdifull USB-nøkkel, en nøkkel som hun mener er i hendene på
uranhandlerenken Constance og som spilles av en glitrende Jeanne Balibar.
Med dette som utgangspunkt tar regissør Cohen oss med på en absurd reise hvor alle synger og hvor de fleste
ender opp nakne på et eller annet vis. Filmens tone er absurd, men så er den også unik. Det lages ikke thrillere
som dette noe annet sted. Det lages heller ikke komedier som dette noe annet sted og SANGGLEDE er altså begge
deler. Sær gallisk humor og et thrillerplot uten sidestykke venter filmpublikummeren.
THE JOY OF SINGING melds together comedy, musicals, thrillers and drama. New French starlet Marina Foïs plays a spy who
infiltrates an opera singing group searching a valuable USB key.
Stem på publikumspris: Send BIFF 153 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 153
Dokumentarprogram
Urbanisme
The September Issue
R. J. Cutler er fjernsynsregissør og produsent, og
filmskaper. Hans spesialitet er dokumentarfilmer og
seriøs reality-TV. I 2000 lagde han “American High“,
en dokumentarserie om en del studenter i Highland
Park, Illinois. Cutler gav videokameraer til fjorten studenter og lot dem gjøre opptak selv, som han senere
klippet til den ferdige serien. “Black. White.“ var en
fjernsynsserie som handlet om to familier – en svart,
en hvit – som byttet liv. I tillegg til å være regissør er
Cutler produsent. Han har vunnet og vært nominert til
en rekke priser for arbeidene sine.
Dypdykk i overflatenes verden
Det er 2007 og redaktør Anna Wintour – moteverdenens ukronede isdronning – leder sitt hoff frem mot årets
største begivenhet: septemberutgaven av “Vogue”. Og det er ikke så rent lite som skal gjøres; magasinet var det
største noensinne, veide halvannet kilo og solgte i 13 millioner eksemplarer. I THE SEPTEMBER ISSUE følger vi
skapelsen av denne milepælen innenifra, og får dermed et sjeldent innblikk bak fasaden på en av moteverdenens
tyngst befestede bastioner.
Anna Wintours status i moteverdenen kan kanskje best forstås ved å se på den mytologiseringen hun har blitt
gjenstand for i sin samtid: David Frankels THE DEVIL WEARS PRADA var i virkeligheten lite annet enn en dårlig
forkledt skildring av karikaturen Wintour. Og selv om Frankel nok overdrev Wintours ondskap en smule, er det ikke
tvil om at vi har å gjøre med et særdeles strengt, mektig og bestemt kvinnemenneske. THE SEPTEMBER ISSUE er
et must for alle moteinteresserte, men også for de av oss som ikke abonnerer på “Vogue” er den et fascinerende
innblikk i en verden de færreste av oss noensinne vil få oppleve i egen person.
It’s 2007 and the uncrowned ice queen of the fashion world, Anna Wintour, is marching her army of editors, stylists,
photographers and assistants towards the high point of the fashion season – the September issue of “Vogue”. R.J. Cutlers
fly-on-the-wall documentary lets us into a world of pure surface and lets us witness the long and complicated process of
creating the images which serves as inspiration for a world of fashionistas. THE SEPTEMBER ISSUE is a fascinating glimpse
of a world few of us will ever know.
154 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 154 til 2440 (kr. 2 per mld.)
USA 2009
Regi: R.J. Cutler
Foto: Robert Richman
Medvirkende: Anna Wintour
Produksjonsselskap: A&E IndieFilms, Actual Reality
Pictures
Engelsk tale, svenske tekster.
90 min
Nonstop Entertainment, www.nonstopentertainment.com
Dokumentarprogram Checkpoints
Sergio
Greg Barker er en regissør og produsent med
bakgrunn i TV. Han har skrevet, produsert og regissert
episoder av TV-serier som “Red Files” og “Frontline”.
SERGIO er hans første dokumentarfilm.
Møt Sergio Vieira de Mello - det internasjonale diplomatiets svar på James Bond
USA 2009
Regi: Greg Barker
Medvirkende: Samantha Power, Paul Bremer,
Condoleeza Rice
Produksjonsselskap: Chasing the Flame LLC
Engelsk tale, utekstet.
90 min
Chasing the Flame LLC, +1 (310) 828-8500
SERGIO forteller historien om Sérgio Vieira de Mello, FNs tidligere høykommisær for menneskerettigheter som
ble drept under et selvmordsangrep på FNs hovedkvarter i Bagdad den 23. august 2003. De Mello var en diplomat
som nøt høy anseelse i de fleste politiske miljøer, og ble ofte beskrevet som en fredsmeklende blanding av
James Bond og Robert Kennedy. Med sin særegne karisma og naturlige sjarm, maktet han gang på gang å skape
diplomatiske bånd der dette ble regnet som umulig, og med tiden ble han tildelt rollen som FNs “mister fix it”.
De Mello ble sendt av gårde til de mest håpløse konfliktene og de mest uløselige konfliktene; fra minerydding
i Kambodsja og Jugoslavia og flyktningearbeid i Sentral-Afrika til jobben som FNs spesialutsending til Kosovo,
gisselforhandlinger på Fiji og stillingen som overgangsadministrator i Øst-Timor i tiden da den tidligere kolonien
erklærte sin selvstendighet. I kraft av sin imponerende merittliste, ble de Mello deretter sendt på et siste oppdrag
til Irak som generalsekretær Kofi Annans stedfortreder.
SERGIO forteller Sérgio Vieira de Mellos forbløffende livshistorie med en blanding av intervjuer og rekonstruksjoner
av etterspillet etter den dødbringende eksplosjonen. Dette er en eksepsjonell film om en eksepsjonell mann.
SERGIO tells the true story of Sergio Vieira de Mello, a Brazilian diplomat, whose legacy looms large enough to have attained
legendary status. A charming and instantly likeable man, de Mello traveled the world solving conflicts deemed unsolveable by
the international community. In time, he was given the reputation as the UN’s number one problem solver and was shipped
off to work his magic in the most dangerous corners of the world. This documentary, chronicles de Mello’s life and career up
until his untimely death in 2003.
Stem på publikumspris: Send BIFF 155 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 155
Dokumentarprogram i konkurranse CHECKPOINTS
Shooting Robert King
Richard Parry er født i Kenya, men bor og arbeider i
Storbritannia. Han debuterte som spillefilmregissør
med SOUTH WEST 9 i 2001, før han laget fjernsynsserien “Gypsy Wars”. SHOOTING ROBERT KING er
hans første dokumentarfilm.
Et fascinerende portrett av en mann som lever av å fotografere krig, ødeleggelse og menneskers lidelse
Sarajevo 1993. En 23 år gammel fersk fotograf er ankommet for å gjøre scoopet som skal gjøre ham fortjent til en
Pulitzer-pris for beste foto i krigssonen. Allerede på sin første rekognosering holder han på å bli drept. Det går
ikke lang tid før han innser at ambisjonene kanskje er vel store og at han er havnet i en av verdens tøffeste jobber.
Filmen SHOOTING ROBERT KING het opprinnelig “Blood Trail“ og er temmelig enestående i det at filmens regissør
Richard Parry har fulgt King på nært hold i alle disse 15 årene. Parry er selv en durkdreven kameramann og
filmskaper som har fulgt King i tre kriger, samt oppdrag i land som Kroatia, Bosnia, Kosovo, Tsjetsjenia, Nagorno
Karabach, Irak og Afghanistan, såvel som konfliktområder som Haiti og Zaire. Robert King er i begynnelsen av
filmen en temmelig grønn fotograf, mens han i samtiden er blitt en moden mann med kone og barn. Problemet er
at han har fått krig i blodet og ikke kan frigjøre seg fra disse adrenalinkickene.
Robert King er tilstede under BIFF, men er allerede klar for nye oppdrag i Afghanistan – faktisk drar han direkte dit
etter å ha deltatt på festivalen. Gå ikke glipp av sjansen til å møte denne fascinerende mannen!
What effect does the daily depiction of destruction and suffering have upon a man’s outlook on life? And what are the ethical
implications of a life led simply observing unimaginable horrors? At times war photographer Robert King resembles a heroic
misfit straight out of the pages of “Scoop”, thrown into the heart of battle, struggling to adapt to the brutal environment he
finds himself in. Occasionally comic, often touching, more often dark, SHOOTING ROBERT KING is a unique and personal
journey, a film which follows him over 15 years and through three wars.
156 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 156 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Storbritannia 2008
Regi: Richard Parry
Foto: Richard Parry
Medvirkende: Robert King, Vaughan Smith, Olga King
Produksjonsselskap: Frontline Films
Engelsk tale, utekstet.
79 min
The Film Sales Company, www.filmsalescorp.com
Førpremierer
Sin Nombre
Without Name
Cary Fukunaga er en amerikans regissør og
filmfotograf. I tillegg til å ha arbeidet som fotograf
på en lang rekke filmer, har han også regissert flere
kortfilmer. SIN NOMBRE er hans langfilmdebut som
regissør.
En eventyrlig film om jakten på et bedre liv
Mexiko, USA 2008
Manus: Cary Joji Fukunaga
Regi: Cary Joji Fukunaga
Foto: Adriano Goldman
Medvirkende: Marco Antiono Aguirre, Leonardo Alonso
Produksjonsselskap: Focus
Spansk tale, norske tekster.
96 min
Sayra er en tenåring fra Honduras som lengter etter en lysere framtid. For å komme seg til USA må hun reise
gjennom hele Mexico på taket til et godstog. Dette er en farefull ferd og foran henne er det mange uventede
hendelser som former den skjebnesvangre reisen. 17 år gamle Caspar er medlem av den meksikanske gategjengen
Mara Salvatrucha. Caspar er en herdet ung gutt som lever i et brutalt univers, men til tross for et hardt ytre aner
vi en utilpasshet. Caspar og Sayra møtes i det Caspar forsøker å forlate gjengen. Han blir tvunget til å flykte på det
samme togtaket som Sayra. Slik møtes de to, han på flukt fra en brutal fortid og hun på jakt etter en bedre framtid.
Deretter følger reisen inn i et ukjent land, mot et bedre liv, fulgt av håpet om frelse og frihet.
SIN NOMBRE er en sterk dramathriller som portretterer mennesker som satser alt i en desperat situasjon. Med
utmerket regi, og vakre bilder som gjengir skjønnheten, såvel som farene i det meksikanske landskapet, fortelles
en historie om desperasjon og håp, båret fram av et gode prestasjoner fra unge, ukjente skuespillere. En film som
engasjerer, rører og holder deg på kanten av setet til siste slutt. Filmen hadde verdenspremiere på Sundance i
2009, hvor den fikk prisen for beste regi og beste fotografi.
Living in Honduras, Sayra is hoping for a better life in the United States. She is travelling by train, on a train roof, trough
Mexico, when she meets Caspar. Caught up in a world of brutality, Caspar tries to escape from the gang he is a member of,
and they put a price on his head. SIN NOMBRE is a film about the hope and the desperation they experience, and the close
ties between two people on a journey towards something better.
Stem på publikumspris: Send BIFF 157 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 157
Dokumentarprogram Gay and Lesbian Propaganda Night Checkpoints
Sissyboy
Katie Turinski er en amerikansk klipper og regissør.
SISSYBOY er hennes første film.
Glitter, booze og cynical drag queens
“Sissyboy” er et ord som i de fleste sammenhenger blir brukt i negativt henseende, som et uttrykk for noe
umaskulint og umandig. Dragartistene i teatergruppa Sissyboy fra Portland, USA, rister av seg det negative
og snur det hele på hodet. Mer stor innsikt og et skarpt vidd tar de tak i samfunnets mer idiotiske aspekter,
negative holdninger og fordommer, og iscenesetter dem i drag. Resultatet er en forestilling utenom det vanlige
som forbauser, gleder og ikke minst sjokkerer publikum. Truppen har blitt kalt alt fra “kjønnsterrorister“ til
“revolusjonerende performanceartister“, og de har over årene tilegnet seg et stor skare med dedikerte fans.
Filmen SISSYBOY gir et innblikk i personlighetene bak, og etter hvert lærer vi å kjenne en gruppe reflekterte og
sensitive individer som har funnet fram til en helt egen måte å uttrykke seg på. Regissør Katie Turinski har fulgt
gruppen et års tid, og i løpet av dette tidsrommet får vi får et innblikk i vennskapet og samholdet blant de 12
medlemmene, i det de legger ut på den aller siste turneen med dragshowet.
SISSYBOY is a feature documentary about a troupe of drag artists from Portland, Oregon. Troupe founder Benjamin Porter
describes Sissyboy‘s creative process: ”We get on stage to be the monsters that haunted us as we were growing up and the
ones that still haunt us today.“ Documentary filmmaker Katie Turinski follows Sissyboy on their last tour of Americas west
coast.
158 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 158 til 2440 (kr. 2 per mld.)
USA 2009
Manus: Katie Turinski
Regi: Katie Turinski
Foto: Katie Turinski
Medvirkende: Jeffrey Kreischer, Lee Kyle, Seventh
Logas
Engelsk tale, utekstet.
68 min
Katie Turinski, www.sissyboydoc.com
Førpremierer
Slikk meg!
Dogtooth
Kynodontas
Giorgos Lanthimos er en gresk regissør som i tillegg
til SLIKK MEG! har regissert komedien MY BEST
FRIEND (2001) og dramaet KINETTA (2005).
Har De sluttet å stenge deres barn inne i kjelleren?
Hellas 2009
Manus: Efthymis Filippou, Giorgos Lanthimos
Regi: Giorgos Lanthimos
Foto: Thimios Bakatatakis
Medvirkende: Christos Stergioglou, Michelle Valley
Produksjonsselskap: Boo Productions, Horsefly
Productions
Gresk tale, engelske tekster.
94 min
SLIKK MEG er historien om et eksperiment, hvis oppskrift er som følger: Overbevis barna dine om at det er livsfarlig
å bevege seg utenfor det høye gjerdet som omgir huset. Unngå all kontakt med omverdenen. Bruk fantasien og se
for deg hvilken fullkommen liten verden du kan skape for familien din – uten menneskehetens ondskap, sorger
og ulykke. En far, mor og deres tre barn bor i et stort hus i en øde utkant av en by. Barna har aldri vært utenfor
gjerdet – de blir undervist, underholdt og trent alt etter hva foreldrene anser som hensiktsmessig, fullstendig uten
påvirkning utenfra.
Den eneste personen utenfra som får besøke huset er Christina, som på farens oppfordring besøker huset for
å tilfredsstille sønnens begjær. Hele familien liker henne, og spesielt den eldste datteren. En dag gir Christina
henne en hårbøyle med selvlysende steiner på – men ber samtidig om noe i retur. I likhet med foreldrene i filmen
skaper regissør Giorgos Lanthimos et helt eget univers og åpner opp for et uendelig antall tankeeksperimenter,
som på en gang er både sjokkerende og fascinerende.
A father, mother and their three children live at the outskirts of a city, with a tall fence surrounding their house. The children
have never been outside the fence, and are being educated, entertained, bored and exercised in the manner that their parents
deem appropriate, without any influence from the outside world. They believe that the airplanes flying over are toys and
that zombies are small yellow flowers. The only person allowed to enter the house is Christina, who on the father’s request
appeases the sexual urges of the son.
Stem på publikumspris: Send BIFF 159 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 159
Dokumentarprogram i konkurranse
The Sound of Insects: Record of a Mummy
Peter Liechti (f. 1951) har studert kunstvitenskap
på universitetet i Zürich. Siden 1986 har jobbet på
frilansbasis som manusforfatter, regissør, kameramann og produsent. Han har bidratt til over 15 filmer,
hvorav mange har vunnet høythengende priser, blant
annet ved dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam.
Han er særlig kjent for å flette inn fantasielementer i
sine dokumentarer.
En abstrakt dokumentarfilm om en mulig sannhet
THE SOUND OF INSECTS: RECORD OF A MUMMY er noe så sjeldent som en dokumentarfilm basert på et delvis
mumifisert lik av en ukjent person funnet i skogen. Uten faktaopplysninger om likets identitet eller fortid,
gjenskaper regissør Peter Liechti dets siste dager som levende ved hjelp av forfatteren Shimada Masahikos
novelle “Until I Am a Mummy”. Ved hjelp av tvetydige, tidvis nærmest generiske bilder, maner Liechti frem en
stemning av selvvalgt undergang – “hovedpersonen” går nemlig frivillig inn i døden ved å sulte seg selv ihjel.
THE SOUND OF INSECTS: RECORD OF A MUMMY er en hypnotisk suggererende og svært fascinerende film som
beveger seg i dokumentarens og fiksjonens overlappende blindsoner. Dette er ingen dokumentarfilm i vanlig
forstand, men heller ikke noen klassisk mockumentary. Snarere er det en film som tar utgangspunkt i et faktum
og deretter forsøker å opplyse uvitenhetens mørke med en mulig forklaring på det sentrale mysteriet. Strengt
tatt er spørsmålet om hvilken bås filmen puttes i av mindre betydning, det viktige er at THE SOUND OF INSECTS:
RECORD OF A MUMMY er en årets mest originale filmer
Being a documentary based on the partly mummified body of an anonymous camper found in the wilderness, THE SOUND OF
INSECTS: RECORD OF A MUMMY uses Japanese author Shimada Masahiko’s novella “Until I Am a Mummy” as the foundation
for recreating a suicide-by-starvation. Using generic, almost abstract imagery and narration bordering on the pedantic,
director Peter Liechti conjures up an unpleasant, yet highly fascinating vision of walking into one’s own slow, drawn-out
death with eyes wide open.
160 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 160 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Sveits 2008
Manus: Peter Liechti
Regi: Peter Liechti
Foto: Peter Liechti, Matthias Kälin
Medvirkende: Peter Mettler, m.fl.
Produksjonsselskap: Liechti Filmproduktion
Engelsk tale, utekstet.
87 min
Autlook, www.autlookfilms.com
Musikalske takter Dokumentarprogram CHECKPOINTS
Soundtrack for a Revolution
Bill Guttentag er manusforfatter, produsent og
regissør, med to Oscarer under beltet. Blant filmene
hans er LIVE! (2007) og den Sundanceprisvinnende
NANKING (2007), som han regisserte sammen med
Dan Sturman. Han har vært nominert til Oscar tre
ganger, og han har vunnet to Emmypriser og Robert
Kennedy Journalism-prisen. Dan Sturman har
produsert den Oscarvinnende dokumentaren TWIN
TOWERS (2003). I 1992 var Sturman medprodusent på
en annen Oscarprisbelønt dokumentarfilm, A TIME
FOR JUSTICE. Filmen, som er produsert og regissert
av Charles Guggenheim, minnes de menn, kvinner og
barn som ble drept i løpet av den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen på femti- og sekstitallet.
Gamle sanger om igjen
USA, Frankrike, Storbritannia 2009
Manus: Bill Guttentag, Dan Sturman
Regi: Bill Guttentag, Dan Sturman
Foto: Jon Else, Stephen Kazmierski, Buddy Squires
Medvirkende: The Roots, John Legend, Wyclef Jean
Produksjonsselskap: Freedom Song Productions,
Goldcrest Films International, Louverture Films, Wild
Bunch
Engelsk tale, utekstet.
82 min
Den svarte frigjøringssangtradisjonen var en viktig del av den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen – gjennom
sang kunne de undertrykte uttrykke det de ikke kunne si. SOUNDTRACK FOR A REVOLUTION forteller historien om
borgerrettighetsbevegelsen med fokus på denne musikken. Frigjøringssangene utviklet seg fra slavenes sang på
bomullsmarkene, fra arbeiderbevegelsen og, spesielt, fra den svarte kirken. Disse sangene spilte en avgjørende
rolle i å hjelpe de som protesterte til å stå i mot den brutale aggresjonen fra overgriperne med stolthet og ikkevold. Den smittende kraften i musikken løftet folket opp og gjorde dem i stand til å kjempe for sine rettigheter.
SOUNDTRACK FOR A REVOLUTION gir oss denne stolte tradisjonen i en ny tapning, med opptredener fra ledende
artister som John Legend, Joss Stone, Wyclef Jean, The Roots og mange flere. I tillegg til all denne flotte musikken
byr filmen på intervjuer med noen av bevegelsens frontkjempere. Det er en betydelig, dramatisk og kraftfull film.
Wild Bunch, www.wildbunch.biz
SOUNDTRACK FOR A REVOLUTION tells the story of the American civil rights movement through its powerful music - the
freedom songs protesters sang on picket lines, in mass meetings, in paddy wagons, and in jail cells as they fought for justice
and equality. THE SOUNDTRACK FOR A REVOLUTION is a vibrant blend of heart-wrenching interviews, dramatic images, and
thrilling contemporary performances by top artsists such as John Legend, Joss Stone, Wyclef Jean, and The Roots.
Stem på publikumspris: Send BIFF 161 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 161
Førpremierer
Stellas verden
Stella
Stella
Syvlie Verheyde har studert geografi, musikk og tegning. I 1990 regisserte hun Juan Rozoff-videoklippet
COMMENT TU DIS? (1990). Kortfilmene hennes ble
svært godt mottatt: ENTRE CHIENS ET LOUPS (1991)
vant Canal+prisen ved Clermont-Ferrandfestivalen i
1992 og LA MAISON VERTE (1992) vant juryens hovedpris i Nancy i 1993. Etter det skrev Verheyde manuset
til UN FRÈRE (1997) som hun så regisserte. Filmen
ble valgt ut til Cannesfestivalens femtiårsjubileum
i “Cinémas en France“-programmet, og vant Cyrill
Collard-prisen i 1998. I 2000 regisserte Verheyde sin
andre spillefilm, PRINCESSES (2000). De siste årene
har hun regissert SANG FROID (2006) og STELLA
(2008).
En sjarmerende oppvekstskildring fra 70-tallets Paris
Året er 1977 og Stella skal begynne sitt første år på en prestisjetung parisisk ungdomsskole. Plutselig slenges
11-åringen inn i et miljø milevis fra sin egen kaotiske arbeiderklasseoppvekst i foreldrenes bar i utkanten av
Paris, hvor den egenrådige unge frøkenen har fått bedre utdanning i poker enn i allmennfagene. Stella blir raskt
hengende etter, både faglig og sosialt. Hun er ute av sitt rette element, og både hun og klassevenninnene vet
det. Jo mer hun jobber for å knekke hverdagens nye sosiale koder, desto mer fremmed blir det for henne når
skoledagen er over og hun vender hjem til stamkunder, poker, biljard og opphetede pubkrangler. Men gjennom
det noe uventede vennskapet med klassekameraten Gladys, oppdager Stella samtidig en verden full av drømmer
og muligheter, og en mulig klassereise starter. STELLAS VERDEN er en morsom og hjertevarm oppvekstskildring
med betydelige underdogelementer og imponerende skuespillerprestasjoner – ikke minst fra Léora Barbara i
rollen som Stella.
The year is 1977 and eleven year old Stella is set to start her first year at a prestigous Parisian private school. Having grown
up in her parents’ working class pub on the outskirts of Paris, she is suddenly thrown into a world that is miles away from her
own chaotic background. Stella’s attempts to crack the social codes of her new environment seem futile, until she strikes up
an unlikely friendship with classmate Gladys. Warm and humorous, STELLA is a charming story of growing up in 1970s Paris.
162 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 162 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Frankrike 2008
Manus: Sylvie Verheyde
Regi: Sylvie Verheyde
Foto: Nicolas Gaurin
Medvirkende: Léora Barbara, Mélissa Rodriguez
Produksjonsselskap: Les Films du Veyrier
Fransk tale, norske tekster.
103 min
Førpremierer
Still Walking
Aruitemo aruitemo
Hirokazu Koreeada er en av vår tids store japanske
regissører. Med sine filmer utforsker han emner som
minnet, døden og erkjennelse av tap. I utgangspunktet
hadde Koreeda tenkt å bli forfatter, men etter å ha
fullført utdannelsen fra Universitetet i Waseda, begynte han i stedet som regiassistent for fjernsynsdokumentarer. Han snek seg unna for på egen hånd å
lage sin første egne dokumentar, LESSONS FROM A
CALF (1991). Blant Koreedas filmer er de vidunderlige
AFTER LIFE (1998) og NOBODY KNOWS (2004). Etter
fjorårets STILL WALKING (2008) har han fullført og
lansert AIR DOLL (2009).
Et nytt, velspilt familiedrama fra Hirokazu Koreeda
Japan 2008
Manus: Hirokazu Koreeda
Regi: Hirokazu Koreeda
Foto: Yutaka Yamasaki
Medvirkende: Hiroshi Abe, Yui Natsukawa, You
Produksjonsselskap: TV Man Union
Japansk tale, norske tekster.
114 min
Hirokazu Koreedas STILL WALKING er en studie i å gjøre mye med lite. Filmens stil og struktur er enkelheten selv;
en japansk familie bestående av en arbeidsløs resturatør; hans far, den pensjonerte doktoren; hans mor og hans
søster møtes for å markere femtenårsjubileet for den eldste sønnens drukningsdød. Filmens handling finner sted
i løpet av én dag og Koreeda underbygger følelsen av realtid ved hjelp av lange tagninger som på mesterlig vis
fanger opp de underliggende og uuttalte konfliktene.
STILL WALKING er en lavmælt og stillferdig film som skildrer komplekse mellommenneskelige forhold ved hjelp
av hårfine nyanser i skuespill, kamerabevegelser og klipp. Koreedas stilistiske valg har også fått kritikere til å
trekke linjer til den gamle japanske mesteren Yasujiro Ozu. Men først og fremst er STILL WALKING et bevis på at
Koreeda stadig står støtt som en av de de viktigste og mest interessante auteurene i japansk film. STILL WALKING
er ingen umiddelbar film, men en desto større opplevelse for de som går inn med åpne øyne.
Hirokazu Koreeda’s STILL WALKING is a study in doing a lot with a little. The style and structure of the film is simplicity itself;
a Japanese family, consisting of an out of work restorator of paintings, his father, a retired doctor, his mother and his sister,
meet up to commemorate the fifteen year anniversary of their eldest son’s death by drowning. Taking place over the course
of one day, STILL WALKING is an engaging drama that relies on small nuances rather than big gestures.
Stem på publikumspris: Send BIFF 163 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 163
Dokumentarprogram CHECKPOINTS
Jernteppefall
Stille sone
The Zone of Silence
Zona de Silencio
Karel Ducases er en nyutdannet ung filmskaper
som liker å være uavhengig, for å lage så ærlig film
som mulig. Han har fått vist filmen sin på over tjue
festivaler på Cuba og i fem ulike land.
Cubanske intellektuelle snakker om sensur i alle sine former, på Cuba og ellers
Da denne filmen ble vist på filmfestivalen i Havanna i desember, brøt folk opp dørene og fylte trapper og gulv, og
visningen ble gjentatte ganger avbrutt av applaus. STILLE SONE er eksamensfilmen til Karel Ducases på Instituto
Superior del Arte i Havanna. I likhet med alle som kommer til ordet i filmen lever han i beste velgående på Cuba.
Ducases har klippet sammen spennende intervjuer med morsomme klipp fra cubanske filmer i høyt tempo til en
underholdende og tankevekkende film.
Pedro Juan Gutiérrez er kjent for bestselgeren “Den skitne Havanna-trilogien“ og Fernando Pérez har hatt både
SUITE HABANA (2003) og MIRAKELET I HAVANNA (1998) på norske kinoer. Antón Arrufat kjente syttitallets mørke
år på kroppen som homofil forfatter og den populære trubaduren Frank Delgado blir ikke spilt på radio. Disse
fire og filmkritiker Gustavo Arcos deler sine opplyste tanker om sensur. STILLE SONE er en balansert film som
spenner fra syttitallets “grå femår“ og deres tidvis brutale undertrykkelse til dagens ignorering.
When THE ZONE OF SILENCE was screened at the Havanna Film Festival last December, enthusiastic Cubans forced open
the doors to fill the stairs and the floor of the theatre. Among others, writer Pedro Juan Gutiérrez and film director Fernando
Pérez present their analyses of censorship. They all live in Cuba and have different experiences with being censored. Director
Karel Ducases has made an entertaining, fast paced and thoughtprovoking film spiced with comical clips from a decade of
Cuban cinema.
164 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 164 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Cuba 2007
Manus: Karel Ducases
Regi: Karel Ducases
Foto: Victor Fabián
Medvirkende: Pedro Juan Gutiérrez, Fernando Pérez
Produksjonsselskap: Sinlimite Films; Facultad de
Arte de los Medios de Comunicaciones Audiovisuales
- FAMCA
Spansk tale, engelske tekster.
39 min
Karel Ducases, Cuba.
Cinema Extraordinaire i konkurranse
Det stilleste vann
A Lake
Un Lac
Philippe Grandrieux er utdannet ved INSAS filmskole
i Brüssel og studerte samfunnsvitenskap i Paris
før han begynte å lage en rekke dokumentarfilmer,
videoinstallasjoner og TV-programmer. Han har blant
annet bak seg en rekke timelange programmer som
fikk navnet “Live“ hos kanalen Arte TV. Han har laget
tre spillefilmer: SOMBRE (1998), LA VIE NOUVELLE
(2002) og DET STILLESTE VANN (2008).
DET STILLESTE VANN er en intens og utilgjengelig feiring av den rene filmkunsten
Frankrike 2008
Manus: Philippe Grandrieux
Regi: Philippe Grandrieux
Medvirkende: Dmitry Kubasov, Natalie Rehorova
Produksjonsselskap: Mandrake Films
Fransk tale, engelske tekster.
90 min
Films Boutique, www.filmsboutique.com
Dette er filmen for deg som er mettet på ordinær filmfortelling og som søker filmkunstneriske utfordringer og
opplevelser du sannsynligvis aldri har møtt før. Sammenlignet med DE DØDE FISKENE og SVANESJØEN opplever
vi i DET STILLESTE VANN ren filmkunst fremmanet via lyd og bilde, hvor handlingen er nærmest neglisjerbar. Den
epileptiske Alexei er forelsket i sin søster Hege. De bor med sin blinde mor og yngre bror i en skog nær en innsjø.
Alexei tilbringer dagene i skogen hvor han hugger trær. En dag ankommer den fremmede Jürgen innsjøen for å
hjelpe til med fellingen. Hege og Jürgen blir mer enn venner etter at Jürgen har reddet Alexei i skogen..
Philippe Grandrieuxs film SOMBRE fra 1998 vakte behørig oppsikt for sitt grelle, voldelige og klaustrofobiske
innhold. DET STILLESTE VANN er noe helt annet – et stemingsbilde fra en av Europas udefinerte utposter, et
ingemannsland i nord, med høye fjell og dype skoger, hvor vinteren er nært forestående - eller allerede er her - og
menneskene preges av åndelig isolasjon. Unntatt når Alexei og Hege finner hverandres hender og hud. Og deretter
når Jürgen overtar Alexeis plass hos Hege.
The young, epileptic woodsman Alexei is hard at work in the forest. He seems to represent the symbol of pure innocence,
working with commitment in the woods with his beloved horse. Their relationship is closely noticed by their mother, although
she is blind, as well as their younger brother and often absent father. One day the handsome stranger Jürgen arrives from the
other side of the lake in order to help Alexei with the felling of timber. After Jürgen has saved Alexei‘s life, Hege and Jürgen
becomes lovers.
Stem på publikumspris: Send BIFF 165 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 165
Jubileumsprogram
JERNTEPPEFALL
Svanesjøen: Sonen
Swan Lake: The Zone
Lebedyne ozer-zona
Yuri Ilyenko er en av sytti- og åttitallets største
ukrainske regissører, og dessuten aktiv som filmfotograf på både egne og andres produksjoner. Blant
annet fotograferte han Sergei Parajanovs fantastiske
FORTIDENS SKYGGER (1964). Som regissør er Ilyenko
mest kjent for filmer som KRYNYTSYA DLYA SPRAHLYKH (1965), FUGL MED SVART FLEKK (1971), STRAW
BELLS (1988) og, altså, SVANESJØEN: SONEN.
Ukrainas første film under kommunismens kollaps er grufullt sterk og varslet gryende ytringsfrihet
Ukraineren Juri Ilienko produserte SVANESJØEN: SONEN som den første ukrainske filmen etter kommunismens
sammenbrudd. KGB var fremdeles temmelig aktive og filmteamet laget filmen uten tillatelse. Ikke rart de ikke
ba om det, den bygger nemlig på et manus av den armenske dissidenten og regissøren Sergei Paradjanov, som
etter å ha tilbrakt fire år i arbeidsleir og ni måneder i fengsel hadde en sviktende helse. Han døde faktisk mens
denne filmen ble innspilt. Vi fikk aldri vist filmen, verken i filmklubben eller i Tromsø, men jeg kan ikke glemme
det uslettelige inntrykket den gjorde.
Historien handler om en fange som rømmer og søker tilflukt i en hammer og sigd-statue, før han får pleie og mer
til av en kvinne i nabolaget. Hun har derimot en sjalu sønn. Den rømte fangen må gjennom en prøvelse han kanskje
ikke overlever. Jeg husker den vagt som noe av det mest grufulle og sterke fra den tiden. Bare lyden av den høyst
originale blodoverføringen vi blir vitne til, er grunn nok til å få den med seg. SVANESJØEN: SONEN innvarslet en
større ytringsfrihet i øst og lå kanskje først i løypen i så måte.
The KGB was still rather active as the Soviet Union was collapsing, so this film, based on the script of an Armenian dissident
who had spent four years in a labour camp and nine months in prison with waning health, who actually died during filming. A
prisoner runs away and hides in a statue formed as a Hammer and a tickle, before a woman in the neghbourhood gives him
nurses him, and then some. A terribly strong and gruesome film that makes a strong impact.
166 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 166 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Ukraina 1990
Manus: Sergei Parajanov
Regi: Juri Ilienko
Foto: Juri Ilienko
Medvirkende: Viktor Solovyov, Lyudmila Yefymenko
Ukrainsk tale, engelske tekster.
96 min
Musikalske takter
Klassisk musikk
The Family Ensemble
Het Familie Ensemble
Wilko Bello er født i 1968. Han har regissert WHEELS
OF FORTUNE (2001), som ble nominert til en Gullkalvog vant Utrechts spesialpris ved den nederlandske
filmfestivalen i 2002; SLAMMERS (2003) og ET FAMILIEPORTRETT (2008).
Bergens Riksmålsforening
En familie av musikere lever gjennom musikken i en dokumentar om å slippe unna den moderne verden
Nederland 2008
Regi: Wilko Bello
Foto: Gregor Meerman
Produksjonsselskap: Selfmade Films
Nederlandsk tale, engelske tekster.
52 min
Selfmade Films, www.selfmadefilms.nl
På en gård på den nederlandske landsbygda lærer en far sine fem musikerbarn å synge opera. Han er enslig
forsørger og har tre døtre og to sønner i alderen 13 til 20 år. Hans oppdrag i livet er å få dem lidenskapelig opptatt
av opera, en pasjon som må utvikles fra et tidlig stadium i livet. Her møter vi fem unge stemmer med et fyldig
repertoar, noe som gjør denne familien temmelig enestående. De spiller hvert sitt instrument – Liza spiller chello,
Alain saxofon, Lilli piano, osv.
Vi møter dem alle i skjæringspunktene mellom musikk, privatliv, oppvekst og oppdragelse. Spenningene i hjemmet
vokser etterhvert som de nærmer seg opptaksprøve på et konservatorium i Wien. At en av sønnene antyder at han
kunne tenke seg å fokuserer mer på judo enn på musikk en stund, er ubegripelig for faren, mens ballett virker å
møte mer forståelse. Musikken er et drivende element i filmen, og bygger opp under vakre bilder av landlig idyll.
Faren vil helst gi sine barn en oppvekst fri fra det moderne livs luner, men må innse at det er lettere tenkt enn
gjort.
On a farm in the Holland a father teaches his five highly musical children how to sing opera. As a single parent, his mission
in life is to make them as passionate about opera as he is himself. In THE FAMILY ENSEMBLE we meet five strong voices
with a broad repertoire, handling different musical instruments. We encounter this unique family in their trials of life. The
intimate cinematic style shows their private life, growing up and parenting, with music always being central. Tentions rise as
an audition in Vienna draws closer.
Stem på publikumspris: Send BIFF 167 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 167
Førpremierer Midnight Craze
Thirst
Bakjwi
Park Chan-wook, født i Seoul i 1963, studerte filosofi
ved Sogang University, hvor han også startet en
filmklubb og utviklet en sterk interesse for filmteori.
Han publiserte tidlig mange essays om film i tillegg
til å lage kortfilmer. Hans første store filmsuksess
var filmen JOINT SECURITY AREA, som slo både
nasjonale og internasjonale rekorder og ble invitert
til konkurranseprogrammet i Berlin i 2000. Deretter
lanserte han sin særs suksessrike hevntrilogi,
bestående av SYMPATHY FOR MR VENGEANCE (2002),
OLDBOY (2003) som vant Grand Prix ved Cannes og
avslutningsvis SYMPATHY FOR LADY VENGEANCE
(2005), som alle tre ble vist på BIFF hvert år. Etter å
ha vist frem I‘M A CYBORG, BUT THAT‘S OK (2006)
i Berlin, returnerte han til Cannes‘ hovedprogram i
2009 med THIRST, hvor han vant juryprisen.
For dette er mitt blod...
Sang-hyun er en hengiven prest som elsker livet så høyt at han uselvisk er villig til å ofre det for å prøve ut en ny
vaksine mot et dødelig virus - et virus som medfører en grusom og smertefull død. I møtet med smerten håper han
å komme nærmere sin frelser, men det viser seg at det verken er vaksinen eller Gud som redder ham fra den sikre
død, men blodet fra en anonym donor - som samtidig gir ham en blodtørst uten like.
Den tidligere så jomfruelige presten oversvømmes nå av begjær, og finner allerede på sykehuset en åndsfrende i
konen til en barndomsvenn. Deres gjensidige attraksjon er altoverskyggende, både psykisk og fysisk, og de finner
en trøst og en glede i hverandre som de aldri tidligere har kjent. Park Chan-wook fråtser i det vampyriske universet,
hvor sexen er hetere, volden er hardere, begjæret er sterkere og de menneskelige driftene nærmest uutholdelige.
Vampyrgenren gjennomgår en storslått gjenopplivelse for tiden, men det er ingen som kan revitalisere den mer
enn regissøren av Oldboy, som her byr på visuelle nytelser av en annen verden.
Shang-hyun is a devoted priest who loves life to such a degree that he’s willing to unselfishly sacrifice his own in order to try
out a new vaccine against a deadly virus. After having been given an infusion of blood from an anonymous donor, the good
priest suddenly develops a consuming thirs for blood. Park Chan-wook’s new film is a bathed in vampire clichés, but it’s the
manner in which the master director handle’s the clichés that make THIRST an experience quite out of the ordinary. This is
yet another exciting and visually spectacular film from the director of OLD BOY and LADY VENGEANCE.
168 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 168 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Sør-korea 2009
Manus: PARK Chan-wook
Regi: PARK Chan-wook
Foto: CHUNG Chung-hoon
Medvirkende: SONG Kang-ho, KIM Ok-vin, KIM
Hae-sook
Produksjonsselskap: Moho Films
Koreansk tale, engelske tekster.
133 min
Cinema Extraordinaire
Three Blind Mice
Matthew Newton er en australsk teater- og filmskuespiller og regissør. Han har spilt i en lang rekke
fjernsynsserier og filmer. Regidebuten hadde han med
RIGHT HERE RIGHT NOW (2004). THREE BLIND MICE
(2008) er hans andre film.
En morsom og spennende lavbudsjettsfilm om tre australske marinesoldater natten før de drar til Irak
Australia 2008
Manus: Matthew Newton
Regi: Matthew Newton
Foto: Hugh Miller
Medvirkende: Ewen Leslie, Toby Schmitz, Matthew
Newton
Produksjonsselskap: Dirty Rat Films, Odins Eye
Entertainment
Engelsk tale, utekstet.
94 min
Odine Eye Entertainment, www.odinseyeent.com
THREE BLIND MICE følger de tre noenogtyveåringene Sam, Dean og Harry gjennom deres siste natt i Sydney før
de sammen med resten av den australske marinen setter kursen for krigsoperasjoner i Irak. Med vissheten om at
de kommer til å tilbringe de neste månedene under strenge sikkerhetsforanstaltninger, bestemmer de tre seg for
å gjøre og oppleve så mye som overhodet mulig denne natten – noe de forsåvidt lykkes i , om enn kanskje ikke på
akkurat den måten de hadde håpet. For etterhvert som natten senker seg over dem, tårner problemene seg opp
på alle bauger og kanter. De hyppige vekslingene fra humor og glede til sorg og tragedie bygger opp under den
nervøse stemningen som kjennetegner reisefeberens rastløshet.
THREE BLIND MICE er en ambisiøs og intelligent lavbudsjettsfilm som veier opp for manglende kapital med
smarte påfunn, en påtakelig entusiasme og tidvis fantastiske skuespillerprestasjoner. Resultatet er både en høyst
severdig film og et bevis på at man ikke trenger lassevis med penger for å lage film.
THREE BLIND MICE tells the story of twentysomethings Sam, Dean and Harry who are about to ship out to Iraq along
with their colleagues in the Australian Navy. With months of rigid military dicipline looming in their future, the trio decides
to make as much of their last night as civilians as they possibly can. THREE BLIND MICE is a daring and inventive low
budget film, which makes up for what it lacks in production values with fresh ideas, unconventional sensibilities and stunning
performances.
Stem på publikumspris: Send BIFF 169 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 169
Cinema Extraordinaire
Filmer og bølger – Tyrkia
Tidlig høst
Autumn
Sonbahar
Özan Alper (1975) studerte fysikk og kjemi ved universitetet i Istanbul, fram til filminteressen tok over
og han begynte som regiassistent og produsent på
flere spillefilmer og tv-filmer. I 2001 kom hans første
egne film MOMI, en kortfilm spilt inn utelukkende på
den armenske dialekten Hemshin, et språk som kun
er i bruk i det nordøstlige Tyrkia. Filmen høstet flere
priser og anerkjennelse, noe som gjorde det mulig for
Alper å fortsette å skape film. TIDLIG HLST er Alpers
debut som langfilmregissør.
En vakker film om en mann som vender tilbake til hjembyen for å dø
Denne vakre filmen tar oss med til Rize-provinsen helt nordøst i Tyrkia, og dialogen foregår på den for tyrkerne
uforståelige Hemsin-dialekten. Folket som bor her har nære bånd til Georgia, og TIDLIG HØST omhandler den
straffedømte aktivisten Yusuf, som har sonet mange år i fengsel før han nå er blitt frisatt grunnet skrantende
helse. Han drar rett og slett hjem for å dø. Imidlertid forteller han ikke moren om hvor ille det står til når han
ankommer hjemtraktene. Han tilbringer dagene til sengs eller ligger ute om natten for å prøve å få puste med de
ødelagte lungene sine, og beveger seg ikke mye fra hjemmet oppe i fjellplatået. Men hans barndomskamerat tar
ham med på bilturer og de besøker nærmeste by ved Svartehavet. Her blir han kjent med en kvinne fra Georgia.
Ironien er at hun er blitt tvunget ut i prostitusjon som følge av det sosialistiske eksperimentets kollaps, mens han
er blitt ødelagt av sin kamp for nettopp den sosialistiske drømmen. TIDLIG HØST er en film med en nostalgisk
undertone preget av lengsler og vemod over veivalg i livet som forårsaker store personlige belastinger og tap.
Özcan Alper’s feature debut follows Yusuf, released from prison after ten years due to his health. He returns to his village in
the eastern Black Sea region, where he’s welcomed only by his sick and elderly mother and childhood friend Mikail. When he
meets Eka, a beautiful young Georgian prostitute, love becomes a final attempt to grasp life and elude loneliness. AUTUMN
is a beautiful film from a remote and for us little known province in Turkey.
170 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 170 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Tyrkia, Tyskland 2008
Manus: Özcan Alper
Regi: Özcan Alper
Foto: Feza Caldiran
Medvirkende: Onur Saylak, Raife Yenigül, Megi
Kobaladze
Produksjonsselskap: Filmfabrik, Kuzey Film
Tyrkisk, engelsk tale, engelske tekster.
109 min
Media Luna, www.medialuna.biz
Dokumentarprogram
The Time of Their Lives
Jocelyn Cammack er en britisk regissør med erfaring
fra TV og kortfilmproduksjon. THE TIME OF THEIR
LIVES er hennes første helaftens dokumentarfilm.
Betraktninger fra livets endestasjon
Storbritannia 2009
Regi: Jocelyn Cammack
Foto: Michael O’Halloran
Medvirkende: Hetty Bower, Rose Hacker,
Alison Selford
Produksjonsselskap: Red Bird Productions
Engelsk tale, utekstet.
68 min
Red Bird Productions, www.redbirdproductions.co.uk
Den vestlige verden synes ikke å ha altfor mye til overs for sine eldre; vi kan tilsynelatende ikke få stuet dem inn
på aldershjem og sykehus tidlig nok. Og der andre kulturer setter alderdommen og den erfaring og visdom den
bringer med seg i høysetet, er vi i vesten mest av alt opptatt av å gjøre oss morsomme på bekostning av de eldres
manglende datakunnskaper og manglende evne til å tilpasse seg et arbeidsmarked i endring. Dokumentarfilmen
THE TIME OF THEIR LIVES følger tre britiske kvinner på henholdsvis 87, 101 og 102 år som alle lever aktive,
samfunnsengasjerte liv.
I denne lavmælte perlen av en film forteller de tre kvinnene åpenhjertig om sine liv og om sine betraktninger
rundt slutten som uvegerlig nærmer seg. For selv om alderen unektelig har satt sine spor hva fysikken angår,
er de tre kvinnene både mentalt og intellektuelt sett svært så oppegående. THE TIME OF THEIR LIVES er en
sjarmerende film om en del av den menneskelige erfaring som sjelden vies noen større oppmerksomhet i vår
hektiske mediehverdag. I tillegg til å være en fascinerende tilstandsrapport fra menneskelivets randsoner, er THE
TIME OF THEIR LIVES et vakkert lite stykke filmkunst.
THE TIME OF THEIR LIVES is a documentary about three old british women (87, 101 and 102, respectively), who despite
their age and dwindling health, lead lives more active than most people a fraction of their age. Spending their days doing
crossword puzzles, writing books and protesting the war in Iraq, the women speak about their lives and their thoughts about
religion and the afterlife they may or may not soon have to face when the end comes. Slow paced and unassuming, THE TIME
OF THEIR LIVES is a gem that is not to be missed.
Stem på publikumspris: Send BIFF 171 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 171
Cinema Extraordinaire i konkurranse
Tiden som gjenstår
The Time That Remains
The Time That Remains
Elia Suleiman er født og oppvokst i Nazareth. Han
debuterte som regissør med novellefilmen INTRODUCTION TO THE END OF AN ARGUMENT i 1990,
og har siden den gang regissert spillefilmer som
CHRONICLE OF A DISAPPEARANCE (1996) og CYBER
PALESTINE (1999) før han fikk sitt internasjonale
gjennombrudd med GUD GRIPER INN i 2002. Suleiman spiller selv ofte hovedrollen i sine filmer. TIDEN
SOM GJENSTÅR er hans fjerde spillefilm.
Israel & Palestina - en farse i et uendelig antall akter
TIDEN SOM GJENSTÅR er bygget på dagbøkene til Suleimans far og regissørens egne erindringer om hvordan det
har vært å være palestinsk israeler gjennom de siste 60 årene. Når det gjelder filmatisk stil, er kanskje Jacques
Tati den mest åpenbare referansen – de absurde “sketsjene“, de små innfallene, tankevekkende vitsene og
ironiske observasjonene nærmer seg ren surrealisme. Og at Suleiman av utseende er svært lik Buster Keaton er
også en faktor av betydning
Tanken på at dette er virkelighet og ikke fiksjon får en til å tenke at dette er en annen klode, som dikteren ville
ha sagt. For det er unektelig temmelig underlig at Gaza kan jevnes med jorden uten at noe som helst skjer i
verdenssamfunnet annet enn at to norske leger beretter for åpent kamera hvilke brudd på menneskerettigheter
som skjer. Det blir derfor nærmest perverst at Suleiman ikke kommenterer politikk overhodet – det er nærmest
som om vi må hjelpe til her og nå – for alt handler om hans lille familie og naboer i hjembyen Nazareth og deres
hverdag. Som er alt annet enn hverdagslig.
THE TIME THAT REMAINS is a semi biographic film about a family, set in four historic episodes, spanning from 1948 until
recent times. The film is inspired by Suleiman’s father‘s diaries of his personal accounts, starting from when he was a
resistant fighter in 1948, and by his mother‘s letters to family members who were forced to leave the country since then.
Combined with the director’s own intimate memories, the film attempts to portray the daily life of those Palestinians who
remained in their land in a humoristic, yet respectful manner.
172 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 172 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Israel 2009
Manus: Elia Suleiman
Regi: Elia Suleiman
Foto: Marc-André Batigne
Elia Suleiman, Saleh
Medvirkende: Ali Sulima,
Bakr
Produksjonsselskap: The Film, Nazira Films, Artemis
Films
Hebraisk, arabisk, engelsk tale, engelske tekster.
109 min
Wild Bunch, www.wildbunch.biz
Cinema Extraordinaire
Belgisk humor
Tingenes bedritenhet
The Misfortunates
De helaasheid der dingen
Felix van Groeningen er 31 år gammel, og har gått på
filmskolen i Gent i Belgia hvor han laget kortfilmen
50 CC (2000) som avgangseksamen. Etter å ha laget
noen flere kortfilmer har han vært innom teater, både
som regissør og skuespiller, før han vendte tilbake til
sin store lidenskap – film. Med sin egenrådige talent
har han lagd tre spillefilmer, som alle falt i smak hos
både publikum og presse. Hans filmer er kjennetegnet
av en personlig stil som man lett kjenner igjen, og et
fascinerende blikk på mennesker i utsatte miljøer.
Van Groeningen blir sett på som en av de fremste
eksponenetene innenfor belgisk Nouvelle Vague.
En burlesk og beksvart tragikomedie om en oppvekst i synd i utkant-Belgia.
Belgia 2009
Manus: Felix van Groeningen, Christophe Dirickx
Regi: Felix van Groeningen
Foto: Ruben Impens
Medvirkende: Kenneth Vanbaeden, m.fl.
Produksjonsselskap: Menuet og IDTV
Belgisk tale, engelske tekster.
108 min
MK2, www.mk2-catalouge.com
Gunther Strobbe er tretten og bor sammen med sin far Celle og sine tre alkoholiserte onkler hos bestemoren sin,
sistnevnte med “et hjerte større enn sin pensjon“. Han blir stadig konfrontert med den meningsløse tilværelsen til
den mannsdominerte familien sin. Kan Gunther komme seg unna tingenes bedritne tilstand?
TINGENES BEDRITENHET er filmatiseringen av den semiautobiografiske kultboken til den belgiske forfatteren
Dimitri Verhulst, og kretser rundt en oppvekst i et sjansefattig miljø i utkant-Belgia. Forfatteren Gunther har
skrevet bok om sin ungdom, og prøver forgjeves å få gitt ut boken sin, mens han ser episodisk tilbake på sin
ungdom i trøstesløse Reetveerdegem.
Den 31 år gamle regissøren Felix van Groeningen har klart et kunststykket ved å gi dette tragikomiske
utgangspunktet en uforventet dybde, ved å veksle mellom urkomiske, ofte platte, anekdoter og en alvorlig
undertone. Høydepunktene står i kø: Roy Orbison-konsert hos beskjedne iranske naboer, nakensykling, og et
verdensmesterskap i drikking. TINGENES BEDRITENHET er en intelligent og saftig tragikomedie som kombinerer
beksvart humor, mild spott og alvorlig tematikk gjennom et helstøpt formspråk.
13-year old Gunther Strobbe lives together with his father and three of his drunken uncles with his grandmother, who has
a heart bigger than her allowance. Can Gunther escape his destiny in this meaningless pit of self-destruction? Can he get
away from the shittiness of things?
THE MISFORTUNATES is about a youth in a sinful environment and the possibility of getting out while still possible. The
film is an intelligent and juicy tragicomedy which combines black humour with a serious theme through an impeccable film
language.
Stem på publikumspris: Send BIFF 173 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 173
Cinema Extraordinaire
True Adolescents
I mai 2008 fikk Craig Johnson sin MFA fra Universitetet i New York. Han har redigert flere kortfilmer
og underviser ungdommer i regi og redigering i
New York. TRUE ADOLESCENTS (2009) er Johnsons
spillefilmdebut som manusforfatter og regissør. Hans
neste manus- og regiprosjekt, ALEX STRANGELOVE,
er under arbeid.
En morosm film om en tredveåring og to tenåringer som tvinges til å bli menn i løpet av en fjelltur
Mark er en noenogtredve år gammel, mislykket musiker bosatt i Seattle. Etter å ha blitt kastet ut av kjæresten,
står han uten jobb og hjem, og flytter derfor inn hos sin tante Sharon. For å gjøre tante Sharon en tjeneste sier han
ja til å ta med sin 14-årige nevø og hans kamerat på fjelltur. Her møter de på flere utfordringer og hindringer enn
de skulle ønske. Gjennom morsomme, vittige replikkvekslinger, småkrangling og misforståelser dem i mellom,
fortelles historien om en voksen mann og to tenåringer som på hver sin måte må gå fra gutt til mann i løpet av et
døgn. TRUE ADOLESCENTS er på mange måter en coming of age-komedie lagt til spektakulære naturomgivelser,
hvor både Mark og tenåringene må vise flere nivåer av modenhet og mannlighet. Musikken er en viktig del av
filmen og lydsporet er en blanding mellom gammel sekstitallsgaragerock som The Sonics, og nyere band som
Band of Horses, The Black Keys og Devendra Banhart. Musikken utgjør et perfekt akkompagnement til den slitne
musikeren Sams fjelltur.
Washington native Craig Johnson’s insightful debut explodes with the sights and sounds of the Pacific Northwest, starting
with a Seattle archetype: the down-on-his-luck rocker. After his girlfriend kicks him out, Sam goes to stay with his aunt,
Sharon. To remain in her good graces, he takes his 14-year-old cousin and a friend camping. During the trip both Sam and
the boys have to work out their differences, and reach a new level of maturity.
174 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 174 til 2440 (kr. 2 per mld.)
USA 2009
Manus: Craig Johnson
Regi: Craig Johnson
Foto: Kat Westergaard
Medvirkende: Mark Duplass, Bret Loehr, Carr
Thompson
Produksjonsselskap: Furnace Films
Engelsk tale, utekstet.
88 min
Furnace Films, www.furnacefilms.com
Cinema Extraordinaire i konkurranse
Jernteppefall
Ulvejenten
Wolfy
Volchok
Vasili Sigarev er først og fremst en anerkjent forfatter
av skuespill, og stykkene hans har blitt satt opp i
Norge mange ganger. WOLFY (2009) er hans debutfilm,
og han har valgt å filmatisere et av sine tidlige
skuespill. Sigarev først og fremst opptatt av å skildre
det russiske samfunnet etter kommunismens fall.
Et mor-datter forhold fra helvete i dagens Russland.
Russland 2009
Manus: Vasili Sigarev
Regi: Vasili Sigarev
Foto: Aleksei Arsentyev
Medvirkende: Yana Troyanova, m.fl.
Produksjonsselskap: Koktebel film company
Russisk tale, engelske tekster.
88 min
Koktebel film company, www.koktebelfilm.ru
En gravid kvinne blir arrestert av politiet etter å ha knivstukket noen. En voice-over, som viser seg å tilhøre
graviditetens utfall, forteller at hun ikke skulle møte moren sin før sju år etterpå. Hun har levd hos bestemoren
i mellomtiden, og vi ser filmen gjennom den lille jentens øyne. Hun er født i en verden som ikke ønsker henne
velkommen, av en mor som prøver å flykte fra barnet sitt. Datteren vet ikke bedre enn å vente på og savne moren
sin, som ikke gjengjelder følelsene.
Den anerkjente russiske teaterforfatteren Vasili Sigarev har valgt å filmatisere et av sine tidlige skuespill.
ULVEJENTEN er en kompromissløs og helsvart skildring av et ødelagt og usunt forhold mellom en mor og hennes
datter i dagens Russland. Yana Troyanova er fantastisk i rollen som den unge moren, som ikke har rom for noe
annet i sitt liv enn sin egen tilfredsstillelse, og som tyr til psykologisk misbruk. ULVEJENTEN er en modig og
stilsikker debutfilm med fortolkningen av den monstrøse moren som dens største trumfkort.
A little girl is born in a world that doesn‘t seem to welcome her, by a mother who abuses and abandons her. In the
uncompromising and surprisingly mature debutfilm of the reknowned theatre writer Vasili Sigarev, we see the world through
the eyes of this little girl. She rarely meets her mother, who only seems to bother about the satisfaction of her own shortterm needs. WOLFY is a bleak description of a disastrous relationship between a mother and her daughter. Yana Troyanova is
nothing less than fabulous as the monstrous young mother.
Stem på publikumspris: Send BIFF 175 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 175
Dokumentarprogram i konkurranse
Unmistaken Child
Nati Baratz er født i Jerusalem, Israel. Etter at han
gikk ut fra filmskolen ved Universitetet i Tel Aviv i 2000
har han jobbet som freelance regissør og produsent.
Før UNMISTAKEN CHILD (2008), har han laget TEL
AVIV-KYRGYZSTAN (2001) og NOCHES (2004) som
begge er vist på israelsk fjernsyn.
En spennende dokumentar om jakten på en gjenfødt Lama
Da den store tibetanske mesteren Lam Konchog døde i 2001, ba Dalai Lama Tenzin Zopa, Konchogs elev gjennom
21 år, oppdraget med å lokalisere den reinkarnerte Lamaen. Denne gutten – som kan befinne seg hvor som helst
på jordkloden – må finnes i løpet av en periode på fire år, etter dette vil det være for vanskelig å skille barnet fra
sine foreldre.
UNMISTAKEN CHILD handler først og fremst om Tenzin Zopas lange og strabasiøse jakt på et ukjent barn, men
filmen er også en skildring av elevens sorg etter tapet av sin mester. Oppdraget tar Tenzin Zopa på en lang ferd
gjennom bortgjemte fjellstrøk og knøttsmå landsbyer hvor tiden synes å ha stått stille i århundrer. Ved hjelp av
astrologer, drømmetydere og landsbyboere, finner han til slutt en gutt. Men er det den riktige?
UNMISTAKEN CHILD gir oss et spennende innblikk i en verden og et livssyn som for de fleste av oss er underlig
fjernt – men likevel besynderlig forlokkende.
The year 2001 marked the death of Lama Konchog, one of the great contemporary Tibetan masters. The Dalai Lama gives
Lama Konchog‘s pupil, Tenzin Zopa, the task of locating his master‘s incarnation. His mission takes Tenzin to remote
mountainous areas and to tiny villages where nothing seems to have changed in centuries. With the aid of astrologers, the
interpretation of dreams and the advice of villagers he finally ascertains a boy who could be the one.
176 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 176 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Israel 2008
Manus: Nati Baratz
Regi: Nati Baratz
Foto: Yaron Orbach
Medvirkende: Tenzin Zopa
Produksjonsselskap: Samsara Films
Engelsk, hindi, nepalsk, tibetansk tale, engelske
tekster.
102 min
Dokumentarprogram i konkurranse Gay and Lesbian Propaganda Night
Urbanisme
Valentino: Den siste keiseren
Valentino: The Last Emperor
Valentino: The Last Emperor
Matt Tyrnauer har tidligere arbeidet som journalist
for “Vanity Fair”. VALENTINO: THE LAST EMPEROR er
hans første film.
The Last of the Famous International Playboys
USA 2008
Regi: Matt Tyrnauer
Foto: Tom Hurwitz
Medvirkende: Valentino, Giancarlo Giammetti, Giorgio
Armani, Donatella Versace, Gwyneth Paltrow, Claudia
Schiffer
Produksjonsselskap: Truly Indie, Vitagraph Films
Engelsk, italiensk, fransk tale, engelske tekster.
96 min
www.valentinomovie.com
Med VALENTINO: DEN SISTE KEISEREN fanger regissør Matt Tyrnauer inn det dramatiske og svært så fargerike
klimakset i en lang og eventyrlig karriere i motens tjeneste. Men filmens egentig kjernehistorie er likevel det 50 år
lange forholdet Valentino har hatt til sin partner og forretningskollega Giancarlo Giammetti.
Valentino Clemente Ludovico Garavani er den siste av de store moteskaperne. Han regnes som et designgeni,
men først og fremst er han en italiensk legende, der han lever i ekstravaganse og luksus takket være en formue
grunnlagt på banebrytende design og teft for business. Dette er rett og slett en film som beskriver innsiden av
moteverdenen og skildrer Valentino som arbeider og boltrer seg med modellene han henger sine gevanter på. På
tampen av sin karriere kan han vise til et liv i sus og dus med de mest berømte kvinner – i tillegg til en og annen
mann – vi alle kjenner navnet på. VALENTINO er et intimt, vittig og ikke minst menneskelig portrett av en stor
kunstner ved reisens slutt.
Valentino Clemente Ludovico Garavani is the last of the great fashion designers, one of the most famous men in Italy and the
eponymous star of Matt Tyrnauer’s critically acclaimed documentary. VALENTINO: THE LAST EMPEROR follows Valentino
in his day to day life as a fashion icon and haute couture tycoon, but at the heart of the film is the 50 year long relationship
Valentino has enjoyed with his business partner and companion Giancarlo Giammetti.
Stem på publikumspris: Send BIFF 177 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 177
Jubileumsprogram
Jernteppefall
Vaska
Letgohand Vaska (A Tale from the Labour Camp)
Haggyállógva Vászka
Péter Gothár debuterte som spillefilmregissør i 1979
med A PRICELESS DAY, som han også skrev manus
til. I 1985 fikk han pris for beste regissør i Tokyo
for TIME STANDS STILL. Han var leder ved Gergely
Csiki-teateret i Kaposvár fra 1979 til 1992 og József
Katona-teateret i Budapest siden 1993. Han har
regissert over tretti filmer for tv. Blant spillefilmene
hans kan man nevne MELODRAMA (1991), PASSPORT
(2001) and HUNGARIAN BEAUTY (2003).
Et livlig og underholdende eventyr om livet som tyv i Russland
VASKA er uforglemmelig i all sin sprudlende anarkistiske fortellerglede. Handlingen er lagt til St. Petersburg hvor
tyven Vaska opererer i sentrum. Kjæresten Luvnja maser til stadighet om at hun vil til Moskva, men Vaska har
aldri penger. En dag møter han landsbytyven Ványka og de to slår seg sammen om å stjele virkelig store verdier
i et museum. Vi følger dem på byens tak og gater der de boltrer seg i regissørens vanvittige påfunn og absurde
idéer. De to er høyst sjarmerende, hvilket gjør denne satiren over livet under kommunismen til en fornøyelig
affære. Vodkaen flyter fritt og det er mye synging og skråling. Vakre fargebilder er klippet sammen med hakkete
svarthvittbilder som gir eventyret en slags filmavisfølelse. VASKA gjorde rent bord ved den ungarske filmuken og
regissør Gothár vant pris for beste regi i Karlovy Vary.
VASKA is an unforgettable with its sparkling, anarchist way of storytelling. The action takes place in Saint Petersburg,
where the thief Vaska operates. His girlfriend complains about him not having money, but one day he meets the small town
thief Ványka, and together they form a more efficient alliance. The film is full of absurd and funny ideas, following the two
charming crooks in a life with plenty of vodka and singing. Aesthetically, the mix of beautiful colours and scratchy black and
white gives a fresh feeling.
178 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 178 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Ungarn 1996
Manus: László Bratka, Lev Gordon
Regi: Péter Gothár
Medvirkende: Maksim Sergeyev, Yevgeni Sidikhin
Russik og ungarsk tale, engelske tekster.
85 min
Magyar Filmunió, www.filmunio.hu
Na pa
dvd!
Til salgs hos
Norli,
filmbutikken.
no
og på visninge
n
Gratis
filmvisning
Bergen jernban
estasjon
27.10 kl.19
Stjernespekket stumfilm fra 1928 basert på den første
norske påskekrimmen av Nordahl Grieg og Nils Lie
Dokumentarprogram
Videocracy
Erik Gandini er født og oppvokst i Italia, men bosatt
i Sverige. Han er kjent for sine politiske dokumentarfilmer og har tidligere regissert filmer som
AMERASIANS (1999), SACRIFICIO: WHO BETRAYED
CHE GUEVARA (2001), SURPLUS: TERRORIZED INTO
BEING CONSUMERS (2003) og GITMO (2005).
En kritisk dokumentarfilm om Silvio Berlusconis bruk av fjernsynet som politisk maktmiddel
Italia 1976: En lokal TV-stasjon sender et gameshow hvor en husmor fjerner ett og ett plagg etterhvert som seerne
besvarer spørsmål. Denne dristige nyskapningen skal i ettertid vise seg å være starten på en ny tidsalder – både
i italiensk TV og italiensk politikk. I et videokrati er bildet nøkkelen til all makt. I Italia styres billedstrømmen av
én mann – en mann som atpåtil er landets president. Silvio Berlusconi har kontrollert italienernes audiovisuelle
opplevelser i mer enn tre tiår, og som TV-magnat og deretter president, har Berlusconi skapt en vinnerformel hvor
politikk og fjernsynsunderholdning går opp i en høyre, høyst formålstjenlig enhet.
Regissør Erik Gandini er bosatt i Sverige, men født og oppvokst i Italia. I VIDEOCRACY vender han tilbake til
sitt hjemland for å undersøke sammenhengen mellom mediemakt og politisk makt. VIDEOCRACY er en kritisk
dokumentar om vår tids mest problematiske sammenblanding av privat eierskap og politiske verv.
In a videocracy the key to power is the image. In Italy one man only has kept the domination of the image over three entire
decades. As a TV-magnate and then as Presidente, Silvio Berlusconi has created a perfect system of TV-entertainment
and politics. Like no one else he has influenced the content of commercial television in Italy. With the critically acclaimed
VIDEOCRACY, director Italian-born director Erik Gandini explores Silvio Berlusconi’s blurring of the lines between private
ownership and public office.
180 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 180 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Sverige, Danmark, Storbritannia, Finland 2009
Manus: Erik Gandini
Regi: Erik Gandini
Foto: Manuel Alberto Claro, Lukas Eisenhauer
Medvirkende: Silvio Berlusconi, Flavio Briatore
Produksjonsselskap: Atmo Media Network, Zentropa
Entertainments, Sveriges Televison
Engelsk, italiensk tale, engelske tekster.
85 min
Cinema Extraordinaire
Jernteppefall
Vårt eget liv
Scratch
Rysa
Michal Rosa er en polsk regissør med flere langfilmer
på samvittigheten. Han debuterte med spillefilmen
FARBA i 1997, og har siden den gang regissert CISZA
(2001), CO SLONKO WIDZIALO (2006) og nå altså
VÅRT EGET LIV. I 2008 stod han dessuten bak tretten
episoder av TV-serien “Czas honoru”.
Kjærlighet, overvåkning og mørke hemmeligheter
Polen 2008
Manus: Michał Rosa
Regi: Michał Rosa
Foto: Marcin Koszałka
Medvirkende: Jadwiga Jankowska-Cieślak, Krzysztof
Stroiński
Produksjonsselskap: Film Polski, Filmcontract Ltd.
Polsk tale, engelske tekster.
95 min
Biuro Filmcontract, www.filmcontract.pl
Joanna og Jan er et middelaldrende par som ser ut til å leve et lykkelig liv sammen – helt til noen skraper under
overflaten på fasaden. Under feiringen av sitt førtiårsjubileum får de tilsendt en videokassett som inneholder
opprivende beskyldninger i form av en dokumentarfilm som påstår at Jan var et medlem av sikkerhetstjenesten
som giftet seg med Joanna som et påskudd for å komme seg nærmere familien hennes. Jan mener det er et
latterlig påfunn, men Joanna klarer ikke helt å tro på ham. Hun må ta et oppgjør med sin mann, deres ekteskap,
og med Polens mørke fortid.
Regissør Michal Rosa er mer opptatt av frykten og menneskene bak statlig overvåkning og dobbeltspill en deres
politiske realiteter. VÅRT EGET LIV er først og fremst et ytterst velspilt drama som skildrer det psykologiske
klimaet bak Jernteppet gjennom et ekteskap som sakte, men sikkert fortæres av tvil, mistenksomhet og mangel
på tillit.
Jan and Joanna are a middle aged couple who seem to be living a happy life together. During the celebration of their fortieth
anniversary, they recieve a video tape with a documentary film that accuses Jan of being a former member of the Polish
security service who marries Joanna in order to spy on her father. Spurred on by a feeling that the accusations are not mere
fiction, Joanan is forced to take stock of her husband, her marriage and Poland’s murky past.
Stem på publikumspris: Send BIFF 181 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 181
Cinema Extraordinaire Gay and Lesbian Propaganda Night
Våryr
Spring fever
Chun feng chen zui de ye wan
LOU Ye er en kinesisk regissør som flere ganger
har vært i klammeri med kinesiske myndigheter på
grunn av sine, etter kinesiske målestokker, svært
vovede filmer. Han debuterte med WEI QING SHAO
NU i 1994, og fulgte opp med WEEKEND LOVER
året etter. Etter å ha laget SUZHOU RIVER i 2000
ble han av myndighetene forbudt å lage film for en
periode på to år. I 2003 fulgte PURPLE BUTTERFLY
og i 2006 SUMMER PALACE, som skaffet ham nok en
karantene, denne gangen i fem år. Hans sjette film
VÅRYR ble derfor finansiert med penger fra Frankrike
og Hong Kong.
Et engasjerende drama om homoseksuell kjærlighet og privat etterforskning i dagens Kina
En privatdetektiv får i oppdrag å spionere på en ektemann hvis kone er overbevist om at han bedrar henne. Det går
ikke lang tid før det hele blir temmelig pikant – ektemannen viser seg nemlig å ha en mannlig elsker, men værst
for detektiven er at han nokså raskt blir en del av forholdet mellom de to mennene.
Lou Ye har laget svært så minneverdige filmer, så som Shanghai-dramaet SUZHOELVEN fra 2000 og ikke minst
den utrolig stiliserte PURPLE BUTTERFLY fra 2003, selv om han kanskje er mest kjent for SUMMER PALACE fra
2006, som skapte furore da den ble vist i Cannes og gjorde at Lou Ye fikk yrkesforbud i hjemlandet grunnet det
kontroversielle innholdet med studentopprør og seksuell frigjøring. Det er altså ingen novise innen den kinesiske
filmkunsten vi her har med å gjøre. Som for SUMMER PALACE er seksualitet en drivkraft også i VÅRYR og selv om
Kina er kommet et stykke på vei i sin frigjøring, er det fremdeles kontroversielt å snake om tema som homofili –
for ikke å snakke om å vise nokså dristige scener om saken. Det er imidlertid gjort på en utsøkt vakker måte og
ikke uten grunn var også denne å finne i Cannesfestivalens hovedprogram i år, hvor den vant pris for beste manus.
A private eye is hired to spy on a man whose wife i convinced he is having an affair. Things quickly take an interesting turn,
when the husband is revealed to have a male lover. And much to his own chagrin, the detective is himself dragged into the
sordid love affair. Shot with a handheld camera in a style reminiscent of Wong Kar-Wai, SPRING FEVER is an absorbing drama
that’s sparse with the dialogue, but rich on intrigue, style and content.
182 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 182 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Kina, Hong Kong, Frankrike 2009
Manus: Feng Mei
Regi: Ye Lo
Foto: Jian Zeng
Medvirkende: Chen Si Cheng, Hao Qin, Zhuo Tan
Produksjonsselskap: Dream Factory, Rosem Films
Kantonesisk, mandarin tale, engelske tekster.
116 min
Wild Bunch, www.wildbunch.biz
Dokumentarprogram Checkpoints
The War on Drugs
Filmskaperen J.F. Sebastian har tidligere regisert
INFO WARS (2004) om moderne, digital krigføring
og hacking.
En dissekering av USAs feilslåtte krig mot narkotika, som fører til fatale følger i Colombia
Østerrike 2007
Regi: J.F. Sebastian
Foto: Usr13
Medvirkende: Sharanda Jones, Richard Paey, Jorge
Enrique Botero
Produksjonsselskap: Parallel Universe
Engelsk, spansk tale, engelske tekster.
99 min
First Hand Films, www.firsthandfilms.com
Krigen mot narkotika, igangsatt av Richard Nixon, har nå vart i førti år. Plan Colombia er et samarbeid mellom
styresmaktene i USA og Colombia som skal få slutt på narkoproduksjonen. USA har stor militær tilstedeværelse
og innflytelse i Colombia, og konsekvensene av narkokampen er eskalering av konflikten med venstreorienterte
geriljagrupper og ødelegging av avlingene til colombianske bønder. Der de sprøyter ihjel cocaplantene dreper
de samtidig plantene som skal gi menneskene mat. USA virker ikke å ville ta hensyn til etterspørselen etter
narkotika, bare tilbudet. Slik søker de å løse sine hjemlige problemer på bortebane. THE WAR ON DRUGS tar for
seg USAs hjemlige innsats for å få bukt med sine narkotikaproblemer. De sosiale probleme presenteres ved siden
av problemene i det juridiske systemet. Tendensen med strenge straffer for narkotikarelaterte lovbrudd virker
heller ikke å ha positiv effekt. Vi møter folk som sitter i fengsel i USA, og får innsikt i sosiale, politiske og personlige
konsekvenser av narkokrigen.
Instigated by Richard Nixon, the surge to end drug problems in the USA has been fought with tough penalties for drug related
crimes at home and through violent conflicts abroad – especially in Colombia. The crops of Colombian farmers are destroyed
in attempts to wipe out coca plants. However, the pesticides also ruin the health of many Colombians. In the WAR ON DRUGS
we meet experts and politicians, as well as the victims of social consequences both in Colombia and in the USA.
Stem på publikumspris: Send BIFF 183 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 183
Cinema Extraordinaire
Wasted
Stuart Davids og Caroline Paterson startet teaterselskapet Raindog for 18 år siden. De har regissert
og produsert 13 teateroppsetninger, to kortfilmer og
tre prisvinnende tv-serier for BBC. De har skrevet
og regissert deres første spillefilm WASTED ilag, og
holder på med deres neste filmprosjekt. WASTED er
resultatet av en kreativ prosess, som de har utviklet
gjennom mange samarbeidsproduksjoner. Fokuset
ligger på improvisasjon for å skape nye og ferske
tilnærmelser til filmskaping.
Avhenigighet og prostitusjon i Glasgows gater
17 år gamle Connor og 16 år gamle Sarah, begge narkomane og prostituerte i Glasgows gater, møtes igjen etter
mange år. De har delt en mørk hemmelighet helt siden barndommen, og holder tett sammen for å beskytte seg
selv og hverandre fra et fiendtlig innstilt samfunn, og misbruket fra såkalt anstendige borgere. WASTED er en
kompromissløs skildring av to mennesker som er henvist til hverandre for håp og overlevelse, og en uforglemmelig
film om hvordan kjærlighet kan blomstre under de kaldeste forhold.
Regissørene Caroline Paterson og Stuart Davids har benyttet seg delvis av amatørskuespillere, og utviklet
fortellingen møysommelig gjennom improvisasjoner. Filmen er skutt på en og samme location, en forlatt
fabrikksbygning, der ekte uteliggere og narkomane inngår i filmen. Den er nydelig fotografert med håndholdt
kamera og tross det lave budsjettet har regissørene klart å skape et autentisk bilde av en trøstesløs tilværelse.
WASTED er en naturalistisk film som ikke fordømmer sine hovedkarakterer, men konfronterer oss med en
virkelighet vi altfor ofte ikke vil se.
Two young lovers, both junkies and street prostitutes in Glasgow, meet again after many years. They have shared a dark secret
since their childhood and have to keep together to survive. WASTED is an uncompromising tale of two people dependant on
each other for hope and survival. The film is shot on one location, an old factory, and real-life junkies and homeless people
are part of the crew. The movie is beautifully shot with handhold camera and the directors have managed to create an
unflinching and autentic film about these lives on the ringes of society.
184 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 184 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Storbritannia 2009
Manus: Stuart Davids, Caroline Paterson
Regi: Stuart Davids, Caroline Paterson
Foto: Lol Crawley
Medvirkende: Kate Dickie, m.fl.
Produksjonsselskap: Wasted productions Ltd
Engelsk tale, utekstet.
110 min
Wasted productions Ltd, 3F3 1 Tinto Plave, Edinburgh,
EH6 5BG, Scotland, UK
Dokumentarprogram
We Live in Public
Ondi Timoner er utdannet ved Yale og stiftet Interloper
Film i 1994. Hun vant Grand Jury Price i Sundance i
2004 for filmen DIG! – om de to rockebandene The
Brian Jonestown Massacre og The Dandy Warhols.
Siden fulgte JOIN US i 2007 og WE LIVE IN PUBLIC,
som hadde verdenspremiere i Sundance i år og som
gjorde Timoner til den første regissøren til å vinne
juryens hovedpris to år på ganger.
Et fascinerende og forstyrrende portrett av Josh Harris, kalt cyperspaces’ svar på Andy Warhol.
USA 2009
Regi: Ondi Timoner
Foto: Max Heller, Vasco Nunes
Medvirkende: Tom Harris, David Amron, Zero Boy
Produksjonsselskap: Interloper Films, Pawn Shop
Creatives
Engelsk tale, 90 min
Josh Harris er blitt kalt cyberspaces svar på Andy Warhol. Han dro til New York City i 1984 og bestemte seg
for å sette preg på storbyens kunstliv med sine visjonære tilnærminger til samtidskunsten og den postmoderne
teknologien. Ni år senere etablerte han Pseudo.com som en interaktiv TV-nettside som han gjorde store penger
på. Men han hvilte ikke på sine laurbær – ved tusenårsskiftet startet han opp prosjektet Quiet: We Live in Public
hvor han brukte et kjempelokale i storbyen som base. Her skapte han et innendørssamfunn med sine egne regler
og hundrevis av fans ble invitert til å bo der og brette ut livene sine foran de mange kameraene som fantes montert
i lokalene. Den prisbelønte filmskaperen Ondi Timoner har satt sammen materiale fra mer enn 5.000 timers
opptak og laget et fascinerende portrett av en visjonær kunstner som etterhvert gikk fullstendig opp i seg selv og
forsvant fra kunstscenen i New York. - Du gjetter aldri hvor han til slutt dukket opp.
Ondi Timoner’s documentary WE LIVE IN PUBLIC tells the story of Josh Harris, who at the turn of the millenium, launched
an art experiment called Quiet: We Live in Public. He created an artificial society in an underground bunker in the heart of
New York City. More than 100 artists moved in and lived in pods under 24-hour surveillance in what was essentially a human
terrarium. They defecated, had sex, shared a transparent communal shower—all on camera. On January 1, 2000, after 30
days, the project was busted by FEMA as a ”millennial cult“. The result is a fascinating, sexy, yet cautionary, tale where we
all become Big Brother.
Stem på publikumspris: Send BIFF 185 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 185
Cinema Extraordinaire i konkurranse
Whisky med Vodka
Whisky with Vodka
Whisky mit Wodka
Andreas Dresen (f. 1963) er en anerkjent tysk regissør
med lang fartstid innen tysk film. Han gikk på regilinjen på filmhøyskolen i Potsdam Babelsberg fra 1986
til 1991, etter å ha jobbet som regiassistent i noen
år. Hans studentfilm SO SCHNELL ES GEHT NACH
ISTANBUL (1990) ble vist på filmfestivalen i Berlin, og
alle hans senere filmer har vært store kinosuksesser i
tyskland. De siste to filmene hans, SOMMER I BERLIN
(2005) og DEN NIENDE HIMMEL (2008), har blitt vist
i Norge også.
En nostalgisk kjærlighetserklæring til film og det å lage film.
Otto Kullberg er en stor tysk skuespiller og suksessrik filmstjerne. Men han sliter med et alkoholhproblem, og har
problemer med å fullføre innspillingen av filmen “Tango for tre”, en film om et trekantforhold på 20-tallet. For å
være på den sikre siden, ansetter produsenten en reserveskuespiller som spiller inn de samme scenene som Otto.
Spenningen mellom Otto og reserven bygger seg sakte opp, mens forviklingene innad i filmcrewet blir mer og mer
innfløkte for hver dram som inntas. WHISKY MED WODKA er en nostalgisk film om kunstnerisk uenighet, hierarki
på filmsettet, angst for alderdom og sjalusi mellom elskere. Skillelinjene mellom virkelighet og fiksjon viskes ut
etter hvert som innspillingen av “Tango for tre” og livet bak scenen flettes inn i hverandre. Filmen er basert på en
en ekte episode fra 50-tallet i tysk film, og film-i-filmen fra 20-tallet gir den et gammelmodig skjær. WHISKY MED
WODKA gir et autentisk innblikk i det selvstendige universet et filmsett er, med overbærende humor og skarpe
dialoger. En lett film om de store spørsmålene i livet med et nydelig lydspor og en god del sprit.
Otto Kullberg is a renowned German actor and movie star with a drinking problem. He has problems finishing the shootings
of his latest movie “Tango for three”. To make sure there‘ll be a movie, the producer hires an extra actor, who is playing the
same scenes as Otto. The tension between Otto and his stand-in builds up continuously, while the relationships within the
film crew get more and more complicated for every vodka shot taken. WHISKY WITH WODKA is a nostalgic and humoristic
film about artistic conflicts, hierarchy on the set, fear of getting older and envy.
186 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 186 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Tyskland 2009
Manus: Wolfgang Kohlhaase
Regi: Andreas Dresen
Foto: Andreas Höfer
Medvirkende: Henry Hübchen, m.fl.
Produksjonsselskap: ARTE, Bayerischer Rundfunk,
Peter Rommel Productions m.fl.
Tysk tale, engelske tekster.
104 min
The Match Factory, www.the-match-factory.com
Jubileumsprogram
YeElen
Maliske Souleymane Cissé gikk en stund på skole i
Senegal, men kom tilbake til hjemlandet ved uavhengigheten i 1960. Etter filmskole i Moskva kom han
på syttitallet i gang med filmkarrieren i hjemlandet.
Hans første spillefilm DEN MUSO (1974) ble forbudt
og brakte ham i fengsel, fordi den hadde fått støtte
av den tidligere kolonimakten Frankrike. Cissé vant
priser for blant andre BAARA (1978) og FINYÉ (1982).
Fra 1984 til 1987 jobbet han med YELEEN, som hanket
inn en mengde priser rundt i verden. Han fikk også
WAATI (1995) med i hovedprogrammet i Cannes. I år
er han aktuell med dramaet TELL ME WHO YOU ARE.
Han er president i organisasjonen for filmarbeidere
i Vest-Afrika.
Malisk magi i en flott fotografert film basert på en bambaralegende, med musikk av Salif Keita
Mali 1987
Manus: Souleymane Cissé
Regi: Souleymane Cissé
Foto: Jean-Noël Ferragut, Jean-Michel Humeau
Medvirkende: Issiaka Kane, Aoua Sangare, Niamanto
Sanogo
Fransk, bambara tale, engelske tekster.
105 min
Denne usigelig vakre fabelen fra Afrika regnes som en av kontinentets mest fremragende filmer og er regissert
av den fremste filmkunstneren herfra: Souleymane Cissé. Det handler om magi, både i innhold og formmessig,
i YEELEN, som kan oversettes med ‘klarhet‘ eller ‘lys‘. Den unge Niankoro er i ferd med å bli voksen, og skal
innføres i trolldomskunst som kan kontrollere omgivelsene. Faren føler seg truet av dette og vil ta livet av sønnen.
Moren får greie på det og ber han flykte. Niankoro begir seg ut på en reise gjennom ukjent landskap, men faren
- og farene - er aldri langt unna. Filmen er bygget opp som en myte, og benytter bambarafolkets tradisjoner til
fortellingens struktur. Historien tematiserer generasjonskonflikter og kjønnsroller, og de gamle mennene står
i kontrast til den unge protagonistens verdenssyn. YEELEN vant juryprisen i Cannes, noe ingen annen afrikansk
film har gjort.
This immensely beautiful fable is considered one of the best African films of all time, directed by on of the absolute masters
of African cinema, Souleymane Cissé. Both the content and the form of YEELEN is related to magic. Young Nianankoro is to
learn sorcery from his father, who feels threatened and wants to kill his son, who then has to run away, facing many dangers.
YEELEN is the only African film ever to win the Jury Prize in Cannes.
Stem på publikumspris: Send BIFF 187 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 187
Dokumentarprogram i konkurranse
Økonomi/økologi
The Yes Men Fix the World
Andy Bichlbaum er et pseudonym for Jacques Servin.
Som Bichlbaum er Servin en av frontfigurene i The Yes
Men, og under navnet Ray Thomas var han med på å
starte aktivistgruppen RTMark. Han har også gitt ut to
novellesamlinger.
Mike Bonanno er et pseudonym for Igor Vamos. Som
Bonanno er Vamos en av frontfigurene i The Yes Men,
og han er også en av grunnleggerne av aktivistgruppen RTMark. Vamos arbeider også som assisterende
professor ved Rensselaer Polytechnic Institute.
Med tøys skal ondt fordrives
Andy Bichlbaum og Mike Bonanno arbeider i grenselandet mellom samtidskunst, politisk aktivisme og gutteaktige
pøbelstreker. Sammen utgir de seg for å være ansatt i store internasjonale selskaper og sørger for å bli invitert
til næringslivskonferanser hvor de fremlegger de mest absurde forslag og presentasjoner. Målet er å konfrontere
den virkelighetsfjerne storkapitalen med sin egen iboende absurditet, og dermed få den til å endre sin oppførsel
ovenfor samfunnets vanskeligstilte. Men ting går ikke alltid som planlagt; The Yes Mens påfunn omfavnes ved flere
anledninger av institusjonene de prøver å kritisere, og duoen innser omsider at ironien har begrenset potensiale
som revolusjonært verktøy.
THE YES MEN FIX THE WORLD er oppfølgeren til suksessdokumentaren THE YES MEN fra 2003, og i likhet med
forgjengeren er den en både intelligent og tankevekkende dokumentarfilm som makter å sette fokus på alvorlige
tema på en humoristisk og original måte.
Andy Bichlbaum and Mike Bonanno are most prominent members of The Yes Men, a network of culturejammers who pass
themselves off as spokespersons for large companies and organizations in order to comment on the absurdities and human
rights violations of said institutions. Their interventions range from the absurd to the financially harmful, but their goal is
always to focus the spotlight on the wrongs being commited by large institutions and the political factors that allow them to
occur.
188 BIFF 2009 I
Stem på publikumspris: Send BIFF 188 til 2440 (kr. 2 per mld.)
Frankrike, Storbritannia, USA 2009
Manus: Andy Bichlbaum, Mike Bonanno
Regi: Andy Bichlbaum, Mike Bonanno
Foto: Raul Barcelona, Sarah Price
Medvirkende: Reggie Watts, Mike Bonanno, Andy
Bichlbaum
Produksjonsselskap: Arte France, Article Z, Renegade
Pictures, Channel 4 Britdoc Foundation, Charny/
Bachrach Entertainment
Engelsk tale, 87 min
Rezo Films, http://www.rezofilms.com/
Musikalske takter
Youssou N’dour: I bring what I love
Elizabeth Chai Vasarheleyi vokste opp i New York City
og Rio de Janeiro. Hun gikk ut fra Princeton University
i 2000 med en bachelorgrad i sammenlignende litteratur. Hennes dokumentardebut, A NORMAL LIFE
(2003), som hun lagde sammen med Hugo Berkeley,
vant pris for beste dokumentar ved filmfestivalen i
Tribeca i 2003. YOUSSOU N‘DOUR – I BRING WHAT
I LOVE er Vasarhelyis første helaftens dokumentarfilm.
Historien om Youssou N’Dours kontroversielle album “Egypt”
Senegal, Frankrike, Egypt, USA 2008
Manus: Elizabeth Chai Vaserhelyi
Regi: Elizabeth Chai Vaserhelyi
Foto: Jojo Pennebaker, Scott Duncan, Nick Doob,
Hugo Berkeley
Medvirkende: Youssou N’dour, Peter Gabriel, m.fl.
Produksjonsselskap: Groovy Griot, 57th & Irving
Productions
Fransk, wolof, engelsk, arabisk tale, 102 min
Celluloid Dreams, www.celluloid-dreams.com/
YOUSSOU N‘DOUR – I BRING WHAT I LOVE har vært en publikumsfavoritt på filmfestivaler over hele verden og
tar deg bak scenen med en av verdens mest anerkjente og berømte musikere. Filmen forteller om bakgrunnen
som førte til utgivelsen av albumet “Egypt” som han håpet ville vise frem et mer tolerant bilde av Islam. Det er
hans mest personlige og kontroversielle album; det ble skandale i hjemlandet Senegal der folk var rasende på
utgivelsen av platen som mange mente var blasfemisk. På tross av disse protestene mottok han en Grammypris
for nettopp “Egypt”. Filmen viser flotte konsertopptak blandet med N‘dours fortelling om egen karriere og hans
betraktninger rundt “Egypt”-prosjektet og de voldsomme reaksjonene i kjølvannet av det.
Youssou N‘dour er blitt kalt århundrets afrikanske artist og verdens beste popvokalist. Musikken hans filtrerer den
senegalesiske musikktradisjonen gjennom en moderne linse. YOUSSOU N‘DOUR – I BRING WHAT I LOVE er delvis
eksplosiv dokumentar, delvis intenst drama, og helt og holdent en uforglemmelig musikalsk reise.
This never-before-told story follows Youssou N‘dour at a turning point in his life and career, as he releases his most personal
and controversial album “Egypt”. But the singer‘s hope for promoting a more tolerant face of Islam erupts in scandal and
outrage in his native country Senegal that rejects his album and denounces it as blasphemous. Part explosive documentary,
part stirring drama, YOUSSOU N‘DOUR – I BRING WHAT I LOVE is an unforgettable musical journey with an artist whose
courage and conviction shook the music industry and ultimately awakened the world.
Stem på publikumspris: Send BIFF 189 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 189
INDEX LANGFILMER • FEATURE LENGT FILMS
TITTEL
Side
9 ........................................................................49
1234...................................................................50
500 Days of Summer ........................................51
A Serious Man...................................................48
Afghan Star .......................................................52
Aka Ana .............................................................53
Albansk vendetta ..............................................54
All Tomorrow’s Parties .....................................55
Alt om Elly.........................................................56
An Education .....................................................80
An Englishman in New York .............................87
Art & Copy.........................................................58
Ashes of American Flags..................................59
Baarìa................................................................46
Balanta..............................................................60
Black Dynamite.................................................61
Bocuse d’Or - Verdensmester i mat .................62
Boy Interrupted.................................................63
Brief interviews with Hideous Men ..................64
Bring Children from Streets .............................65
Buick Riviera.....................................................66
Capitalism: A Love Story...................................67
Capturing reality ...............................................68
Carmen meets Borat ........................................69
Choi voi - drifter i drift ......................................70
Cold Souls .........................................................71
Crazy Love.........................................................73
Crude ................................................................74
Daniel & Ana .....................................................75
De døde fiskene ................................................79
Det hvite båndet..............................................106
Det stilleste vann ............................................165
Djevelens trekkspill ..........................................76
Djevlebyen.........................................................78
Eldorado............................................................81
Emma Blanks siste dager ................................82
En engel ved havet............................................85
Én gang proletar, alltid . . . ...............................83
Engelske jordbær .............................................86
Et nytt liv .........................................................138
Fig Trees ...........................................................88
Food Inc.............................................................89
Forførelsens kunst ...........................................90
Francesca..........................................................91
Fryktelig Lykkelig..............................................92
Funny People ....................................................93
Gogol Bordello Non Stop ..................................96
Going against Fate ............................................97
190 BIFF 2009
TITTEL
Side
Graphic Sexual Horror ....................................100
Gylne tider.......................................................101
H2OIL ..............................................................102
Harry Brown....................................................103
Heimegutar .....................................................104
Humpday .........................................................105
In the Loop ........................................................45
Ingens sønn.....................................................109
Irezumi ............................................................110
It Might Get Loud ............................................111
Jeg eksploderer ..............................................112
Jennifer’s Body ...............................................113
Journalists ......................................................114
Jødehat?..........................................................115
Kaos i landsbyen.............................................116
Kosmonaut......................................................118
Let’s Make Money ...........................................119
Letters to the President..................................120
Made in Hungária............................................121
Man tenker sitt................................................122
Mary og Max....................................................123
Med åpne øyne ................................................124
Mennene på Bospoorosbroen.........................125
Min venn Ivan Lapshin ....................................126
Mine dager ......................................................127
Minner om det gule huset ..............................128
Mitt liv med en idiot ........................................129
Monsters from the Id ......................................130
Mr Nobody.......................................................131
Music from the inside out ...............................132
My Only Sunshine............................................133
No One Knows About Persian Cats ................134
Not Quite Hollywood .......................................136
Nyt fattigdommen ...........................................137
Objectified .......................................................139
Obsession........................................................140
Outrage ...........................................................141
Pliktår i Kurdistan...........................................143
P-Star Rising...................................................142
Quest for Honor ..............................................147
Reporter..........................................................150
RIP - A Remix Manifesto.................................151
Rising Gulf.......................................................152
Sangglede .......................................................153
Sergio ..............................................................155
Shooting Robert King......................................156
Sin Nombre .....................................................157
Sissyboy ..........................................................158
TITTEL
Side
Slikk meg ........................................................159
Soundtrack for a Revolution ...........................161
Stellas verden .................................................162
Still Walking ....................................................163
Stille sone .......................................................164
Svanesjøen: Sonen..........................................166
The Amount of small things .............................57
The Cove............................................................72
The End of the Line...........................................84
The Family Ensemble .....................................167
The Girlfriend Experience.................................94
The Glass House ...............................................95
The Good American ..........................................98
The Good, the bad and the wierd ......................99
The Imaginarium of Doctor Parnassus ..........107
The Informant .................................................108
The Norwegian Solution .................................135
The Power of Colour .......................................144
The Power of the Powerless ...........................145
The Promised Land.........................................146
The Reckoning ................................................148
The September Issue......................................154
The Sound of Insects: Record of a Mummy....160
The Time of Their Lives ..................................171
The War on Drugs ...........................................183
The Yes Men Fix the World..............................188
Thirst...............................................................168
Three Blind Mice.............................................169
Tiden som gjenstår .........................................172
Tidlig høst .......................................................170
Tingenes bedritenhet......................................173
True Adolescants ............................................174
Ulvejenten .......................................................175
Unmistaken Child ...........................................176
Valentino: Den siste keiseren .........................177
Vaska...............................................................178
Vegas - Synstolket ............................................24
Videocracy.......................................................180
Vårt eget liv .....................................................181
Våryr................................................................182
Wasted.............................................................184
Waziristan - En kultur under angrep................24
We live in Public..............................................185
Whisky med vodka ..........................................186
Yeelen..............................................................187
Youssou Ndor - I Bring What I Love................189
INDEX LANGFILMER • FEATURE LENGT FILMS
ORIGINALTITTEL
Side
9 ........................................................................49
1234...................................................................50
500 Days of Summer ........................................51
A Serious Man...................................................48
Afghan Star .......................................................52
Aka Ana .............................................................53
All Tomorrow’s Parties .....................................55
Amintiri din epoca de aur ...............................101
An Education .....................................................80
An Englishman in New York .............................87
Anglicke Jahoda................................................86
Art & Copy.........................................................58
Aruitemo aruitemo .........................................163
Ashes of American Flags..................................59
Baarìa................................................................46
Bakjwi .............................................................168
Balanta..............................................................60
Black Dynamite.................................................61
Boy Interrupted.................................................63
Brief Interviews with Hideous Men ..................64
Bring Children From Streets ............................65
Buick Riviera.....................................................66
Capitalism: A Love Story...................................67
Capturing Reality: The Art of Documentary .....68
Carmen meets Borat ........................................69
Choi voi..............................................................70
Chun feng chen zui de ye wan ........................182
Cold Souls .........................................................71
Cosmonauta....................................................118
Crazy Love.........................................................73
Crude ................................................................74
Daniel y Ana ......................................................75
Darbareye Elly...................................................56
Das weisse Band.............................................106
De helaasheid der dingen...............................173
De laatste dagen van Emma Blank ..................82
Der Die Das.......................................................57
Die toten Fische ................................................79
Djavolja Varos ...................................................78
Einaym Pkuhot................................................124
El pollo, el pez y el cangrejo real......................62
Eldorado............................................................81
Episode 3 - Enjoy Poverty ...............................137
Et nytt liv .........................................................138
Fig Trees ...........................................................88
Food, Inc............................................................89
Francesca..........................................................91
Frygtelig lykkelig ..............................................92
ORIGINALTITTEL
Side
Funny People ....................................................93
Gogol Bordello Non-Stop..................................96
Going Against Fate............................................97
Graphic Sexual Horror ....................................100
H20il ................................................................102
Haggyállógva Vászka ......................................178
Harry Brown....................................................103
Hashmatsa......................................................115
Hayat var .........................................................133
Heimegutar .....................................................104
Het Familie Ensemble ....................................167
Humpday .........................................................105
In the Loop ........................................................45
Irezumi ............................................................110
It Might Get Loud ............................................111
Jennifer’s Body ...............................................113
Joheunnom nabbeunnom isanghannom..........99
Journalists ......................................................114
Kasi az gorbehaye irani khabar nadareh........134
Kynodontas .....................................................159
Köprüdekiler ...................................................125
La Belle Personne ............................................90
Le plaisir de chanter.......................................153
Lebedyne ozer-zona .......................................166
Let’s Make Money ...........................................119
Letters to the President..................................120
Los viajes del viento..........................................76
Made in Hungária ..........................................121
Man tänker sitt................................................122
Mary & Max .....................................................123
Mine dager ......................................................127
Moi Drug Ivan Lapshin ....................................126
Monsters from the Id ......................................130
Mr. Nobody ......................................................131
Music from the Inside Out ..............................132
Niciji sin ..........................................................109
Not Quite Hollywood: The Wild, Untold Story of
Ozploitation! ....................................................136
Objectified .......................................................139
Obsession........................................................140
Okul Yolunda ...................................................143
Outrage ...........................................................141
Panique au village...........................................116
P-Star Rising...................................................142
Quest for Honor ..............................................147
Recordacões da casa amerela........................128
Reporter..........................................................150
RIP: A Remix Manifesto ..................................151
ORIGINALTITTEL
Side
Rising Gulf.......................................................152
Rysa.................................................................181
Sergio ..............................................................155
Shooting Robert King......................................156
Sin Nombre .....................................................157
Sissyboy ..........................................................158
Sonbahar.........................................................170
Soundtrack for a Revolution ...........................161
Stella ...............................................................162
The Cove............................................................72
The End of the Line...........................................84
The Girlfriend Experience.................................94
The Glass House ...............................................95
The Good American ..........................................98
The Imaginarium of Doctor Parnassus ..........107
The Informant! ................................................108
The Norwegian Solution .................................135
The Power of Colour .......................................144
The Power Of The Powerless..........................145
The Promised Land: A Swamp-Pop Journey..146
The Reckoning ................................................148
The September Issue......................................154
The Sound of Insects: Record of a Mummy....160
The Time of Their Lives ..................................171
The Time That Remains..................................172
The War on Drugs ...........................................183
The Yes Men Fix the World..............................188
Three Blind Mice.............................................169
True Adolescents ............................................174
Un Ange á la Mer ..............................................85
Un Lac .............................................................165
Unmistaken Child ...........................................176
Valentino: The Last Emperor ..........................177
Vegas for the visually impaired ........................24
Videocracy.......................................................180
Volchok............................................................175
Voy a explotar..................................................112
Wasted.............................................................184
Waziristan - En kultur under angrep................24
We Live in Public.............................................185
Whisky mit Wodka...........................................186
Women cengjing de wuchanzhe .......................83
Yeelen..............................................................187
Youssou N’dour: I bring what I love ................189
Zhizn s idiotom................................................129
Zit! .....................................................................54
Zona de Silencio..............................................164
BIFF 2009 191
INDEX LANGFILMER • FEATURE LENGT FILMS
ENGELSK TITTEL
Side
9 ........................................................................49
1234...................................................................50
500 Days of Summer ........................................51
A Lake .............................................................165
A Serious Man...................................................48
A Town Called Panic........................................116
About Elly ..........................................................56
Adrift .................................................................70
Afghan Star .......................................................52
Aka Ana .............................................................53
Alive! .................................................................54
All Tomorrow’s Parties .....................................55
An Education .....................................................80
An Englishman in New York .............................87
Angel at Sea ......................................................85
Art & Copy.........................................................58
Ashes of American Flags..................................59
Autumn ...........................................................170
Baarìa................................................................46
Balanta..............................................................60
Black Dynamite.................................................61
Boy Interrupted.................................................63
Brief Interviews with Hideous Men ..................64
Bring Children From Streets ............................65
Buick Riviera.....................................................66
Burrowing .......................................................122
Capitalism: A Love Story...................................67
Capturing Reality: The Art of Documentary .....68
Carmen meets Borat ........................................69
Cold Souls .........................................................71
Cosmonauta....................................................118
Crazy Love.........................................................73
Crude ................................................................74
Daniel & Ana .....................................................75
Defamation......................................................115
Devil’s Town ......................................................78
Dogtooth..........................................................159
Eldorado............................................................81
English Strawberries........................................86
Episode 3 - Enjoy Poverty ...............................137
Et nytt liv .........................................................138
Eyes Wide Open ..............................................124
Fig Trees ...........................................................88
Food, Inc............................................................89
Francesca..........................................................91
Funny People ....................................................93
Gogol Bordello Non-Stop..................................96
Going Against Fate............................................97
192 BIFF 2009
ENGELSK TITTEL
Side
Graphic Sexual Horror ....................................100
H2Oil ...............................................................102
Harry Brown....................................................103
Heimegutar .....................................................104
Humpday .........................................................105
I’m Gonna Explode ..........................................112
In the Loop ........................................................45
Irezumi: Spirit of Tattoo ..................................110
It Might Get Loud ............................................111
Jennifer’s Body ...............................................113
Journalists ......................................................114
Letgohand Vaska (A Tale from the Labour Camp)
178
Let’s Make Money ...........................................119
Letters to the President..................................120
Living with an Idiot..........................................129
Made in Hungária............................................121
Mary & Max .....................................................123
Men on the Bridge ..........................................125
Mine dager ......................................................127
Monsters from the Id ......................................130
Mortal Fortune..................................................79
Mr. Nobody ......................................................131
Music from the Inside Out ..............................132
My Friend Ivan Lapshin...................................126
My Only Sunshine............................................133
No One Knows About Persian Cats ................134
No One’s Son ..................................................109
Not Quite Hollywood .......................................136
Objectified .......................................................139
Obsession........................................................140
On the Way to School ......................................143
Once Upon a Time Proletarian .........................83
Outrage ...........................................................141
P-Star Rising...................................................142
Quest for Honor ..............................................147
Recollections of the Yellow House .................128
Reporter..........................................................150
RIP: A Remix Manifesto ..................................151
Rising Gulf.......................................................152
Scratch ............................................................181
Sergio ..............................................................155
Shooting Robert King......................................156
Sissyboy ..........................................................158
Soundtrack for a Revolution ...........................161
Spring fever.....................................................182
Stella ...............................................................162
Still Walking ....................................................163
ENGELSK TITTEL
Side
Swan Lake: The Zone .....................................166
Tales from the Golden Age .............................101
Terribly Happy...................................................92
The Amount of Small Things ............................57
The Beautiful Person........................................90
The Chicken, the Fish and the King Crab .........62
The Cove............................................................72
The End of the Line...........................................84
The Factory .....................................................135
The Family Ensemble .....................................167
The Girlfriend Experience.................................94
The Glass House ...............................................95
The Good American ..........................................98
The Good, the Bad and the Weird .....................99
The Imaginarium of Doctor Parnassus ..........107
The Informant! ................................................108
The Joy of Singing...........................................153
The Last Days of Emma Blank .........................82
The Misfortunates...........................................173
The Power of Colour .......................................144
The Power Of The Powerless..........................145
The Promised Land: A Swamp-Pop Journey..146
The Reckoning ................................................148
The September Issue......................................154
The Sound of Insects: Record of a Mummy....160
The Time of Their Lives ..................................171
The Time That Remains..................................172
The War on Drugs ...........................................183
The White Ribbon............................................106
The Yes Men Fix the World..............................188
The Zone of Silence.........................................164
Thirst...............................................................168
Three Blind Mice.............................................169
True Adolescents ............................................174
Unmistaken Child ...........................................176
Valentino: The Last Emperor ..........................177
Vegas for the visually impaired ........................24
Videocracy.......................................................180
Wasted.............................................................184
Waziristan - A Culture Under Attack ................24
We Live in Public.............................................185
Whisky with Vodka ..........................................186
Wind Journeys ..................................................76
Without Name .................................................157
Wolfy................................................................175
Yeelen..............................................................187
Youssou N’dour: I bring what I love ................189
INDEX LANGFILMER • FEATURE LENGT FILMS
REGISSØR
Side
Adam Elliot......................................................125
Aleh Dasjkevitsj.................................................45
Aleksei German ..............................................166
Alex Van Warmerdam .......................................82
Alexandr Rogozhkin..........................................76
Andreas Dresen ..............................................129
Andy Bichlbaum, Mike Bonanno.....................188
Antoine d’Agata.................................................53
Armando Iannucci...........................................103
Arsen A. Ostojic...............................................115
Artan Minarolli ..................................................55
Asghar Farhadi .................................................80
Asli Özge .........................................................153
Bahman Ghobadi ............................................126
Barbara Bell, Anna Lorentzon..........................93
Bill Guttentag, Dan Sturman ..........................155
Bobby Paunescu .............................................138
Bouli Lanners .................................................173
Brendan Canty, Christopher Green ................163
Brett Gaylor.....................................................116
Cary Joji Fukunaga .........................................151
Christophe Honoré .........................................137
Chuyen Bui Thac ...............................................69
Ciro Guerra .......................................................56
Cory Taylor ......................................................146
Craig Johnson .................................................177
Dana Perry ........................................................61
Daniel Anker ...................................................123
Daniel Barber .................................................100
David Gargani..................................................121
Davis Guggenheim ..........................................104
Dominique Deruddere ....................................182
Doug Pray .........................................................58
Elia Suleiman....................................................85
Elizabeth Chai Vaserhelyi ...............................164
Emil Trier ........................................................144
Eric Daniel Metzgar ........................................141
Erik Friesl .......................................................109
Erik Gandini ......................................................24
Erwin Wagenhofer ............................................99
Espen Faugstad, Eivind Nilsen .........................64
Farhat Taj ........................................................187
Felix van Groeningen ......................................176
Frédéric Dumont...............................................57
Gabriel Noble ..................................................140
Gary Hustwit ...................................................132
Gegerly Fonyó .................................................134
Gerardo Naranjo .............................................167
REGISSØR
Side
Giles Borg .........................................................50
Giorgos Lanthimos..........................................181
Giuseppe Tornatore ..........................................59
Goran Ru_inovi_................................................65
Greg Barker ....................................................128
Gunnar Vikene.................................................184
Haim Tabakman................................................90
Hamid Rahmanian ............................................95
Hanne Jones, Eli Lea ......................................119
Hanno Höfer, Razvan Marculescu, Chistian
Mungiu, Constantin Popescu, Iona Uricaru......96
Havana Marking................................................52
Henrik Hellstrøm, Fredrik Wenzel .................159
Henrik Ruben Genz...........................................88
Hirokazu Koreeda ...........................................157
Ilan Duran Cohen ............................................147
J.F. Sebastian..................................................183
Jaco van Dormael ...........................................122
Ji-Woon Kim....................................................107
João Cãsar Monteiro.......................................120
Jocelyn Cammack ..........................................172
Jochen Hick ......................................................98
Joe Berlinger ....................................................71
Joel Coen, Ethan Coen......................................48
John Greyson ....................................................62
John Krasinski ..................................................63
Jonathan Caouette..........................................101
José Luis Lopez-Linares ..................................60
Judd Apatow .....................................................89
Juri Ilienko ......................................................170
Karel Ducases ................................................158
Karyn Kusama ................................................105
Katie Turinski..................................................152
Kirby Dick .......................................................136
Lene Dreyer ....................................................124
Lone Scherfig....................................................87
Louie Psihoyos ................................................162
Lucian Pintilie ...................................................46
Lynn Shelton ...................................................178
Marc Webb ........................................................51
Margarita Jimeno .............................................91
Mark Hartley ...................................................130
Mary Ann Smothers Bruni ..............................143
Matt Tyrnauer .................................................175
Matthew Newton.............................................174
Matthew Wilkinson .........................................148
Mercedes Stalenhoef ........................................68
Michael Haneke ................................................74
REGISSØR
Side
Michael Moore ..................................................66
Michael Synek...................................................73
Micha_ Rosa....................................................185
Michel Franco .................................................118
Nati Baratz ......................................................180
Oliver Lassu ....................................................145
Ondi Timoner ..................................................189
Orhan Eskikoy, Özgür Dogan ..........................139
Pamela Yates ..................................................154
PARK Chan-wook............................................169
Pepita Ferrari....................................................67
Péter Gothár ...................................................112
Peter Liechti ...................................................171
Petr Lom .........................................................114
Philippe Grandrieux..........................................75
R.J. Cutler .......................................................160
Reha Erdem ....................................................127
Renzo Martens................................................131
Richard Laxton..................................................86
Richard Parry..................................................150
Robert Kenner ..................................................81
Rupert Murray ..................................................72
Scott Sanders..................................................168
Shane Acker......................................................49
Shannon Walsh .................................................97
Shuchen Tan ...................................................142
Sophie Barthes .................................................70
Sophie Narr.....................................................161
Souleymane Cissé.............................................54
Stéphane Aubier, Vincent Patar .....................111
Steven Soderbergh.....................................94,135
Stuart Davids, Caroline Paterson .....................83
Susanna Nicchiarelli.......................................113
Sylvie Verheyde ...............................................156
Terry Gilliam ...................................................108
Turid Rogne.....................................................102
Vasili Sigarev.....................................................24
Viviane Blumenchein ........................................92
Vladimír Drha....................................................78
Vladimir Paskaljevic .......................................106
Wilko Bello ........................................................84
Xialou Guo .........................................................79
Ye Lo ................................................................186
Yoav Shamir ....................................................110
Yoichi Takabayashi ..........................................133
Özcan Alper.....................................................165
BIFF 2009 193
Foto: Line Møllerhaug
Jeg drømmer om
å bo et sted… der jeg
kan ha kjæledyr
STORBERGEN
Finn din drømmebolig på storbergen.no
Der du drømmer om å bo
Pizzameny kr 35,-
VELKOMMEN
til vår café i
KONSERTPALEET
Stort utvalg i småretter, kaker,
kaffedrikker og andre drikker.
GOD FILMOPPLEVELSE!
EIENDOMSMEGLER VEST
|
FRENDE F
FORSIKRING
O
ORSIKRING
|
NORNE SECURITIES
|
KYTE
K
Y NÆRINGSMEGLING
YTE
Scanpix
VI STYRKER KULTURLIVET DER DU BOR
Jeg skal spille piano som Edvard Grieg!
...eller bli kul b-girl
Vi ttror
Vi
ro r b
barn
a rn o
og
gu
unge
ng e k
kan
an b
bli
li h
hva
va d
de
ev
vil
il hvis
hvis de
de får
får muligheten
muligheten til
til å finne
finne sitt
sitt talent
talent og
og sin
s in
llidenskap.
idenskap. V
Vestlandet
e s tla ndet h
har
ar e
ett v
variert
a r ie r t o
og
g rrikt
ik t k
kulturliv
u l t u r li v v
vii e
err sstolte
t o l te a
av.
v. S
Skal
kal k
kulturlivet
ulturlivet v
videreutvikles
i d e r e u t v ik l e s
og
o
g rrekrutteringen
ekrutteringen ssikres,
ik r e s , m
må
åv
vii ssatse
at s e b
bredt.
re d t .
S
parebanken V
est eerr d
en llokale
okale sstorbanken
torbanken på
på V
e s t la ndet m
ed ov
er 6
0 fi
li a l e r i b
gb
ygd.
Sparebanken
Vest
den
Vestlandet
med
over
60
filialer
byy o
og
bygd.
For o
For
oss
ss eerr d
det
et vviktig
iktig å kunne
kunne b
bidra
idra til
til et
et pulserende
pulserende kkulturliv
ulturliv på
på Vestlandet
Vestlandet med
med det
det vi
vi er
er god
god på
på – lokal
lokal
kkunnskap,
unnskap, ø
økonomi
konomi og
og llangsiktig
angsiktig tankegang.
tankegang. Hvem
Hvem vet,
vet, kanskje
kanskje får
får vvii een
nn
nyy E
Edvard
dvard G
Grieg
r ie g o
om
m iikke
kke sså
å llenge?
enge?
Vii e
V
err h
herfra.
e r fra . D
Det
et g
gjør
jø r e
en
n fforskjell.
orskjell.