Fiin gammel nr. 1 - 2003

fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 1
NR. 1 - 2003
B-BLAD
Når trær er
til sjenanse
Side 2
Flyktninger til
Telavåg 2003
Side 4 - 5
Lokalhistorie
på gateplan
Side 9
900 millioner
til nye
sykehjem
Hva når norskspanjolene
vender hjem?
Side 24
Foto: Tora Synøve Raundalen
Side 12 og 13
KOMMUNENS AVIS FOR BERGENSERE OVER 67
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 2
2
- fiin gammel
Trær til sjenanse
Tekst og foto: Anne K. Kringstad
Når trær er til sjenanse,
tar lys, utsikt eller utgjør
fare som krever faglig
bistand, er det mange
som henvender seg til
kommunen for hjelp.
NR. 1. - 2003 - 13. årg.
- Rette instans er bydelsgartner
eller driftsleder i bydelen, forklarer skogforvalter Harald
Bratseth ved Grønn avdeling.
Eiendomsforholdet er det første
Ansvarlig redaktør
Robert Rastad
Skogforvalter Harald Bratseth
ved Grønn avdeling er en av
mange fagfolk som gir råd om
trepleie.
Redaktør
Tora Synøve Raundalen,
tlf. 55 56 58 26
tlf. 97 97 87 19
Journalister:
Elisabeth Farstad,
Tlf. 55 56 66 10
Ellen Økland,
tlf. 55 56 58 10
Rolf Hordnes,
Tlf. 55 56 66 09
Redaksjonens adresse:
Seksjon informasjon
Bergen kommune
Boks 7700
5020 Bergen,
tlf. 55 56 58 26
E-post: fiingammel@
bergen.kommune.no
Utgiver:
Bergen kommune,
Seksjon informasjon
Bergen kommunes
internettadresse:
www.bergen.kommune.no
«fiin gammel» kommer ut fire
ganger i året og sendes fritt i
posten til alle over 67 år bosatt
i Bergen.
Ektefeller får en avis felles.
Vi gjør oppmerksom på at det
kan forekomme forsinkelser i
oppjusteringen av adresseregisteret, slik at det kan ta
litt tid å endre navnelisten.
Teknisk utgiver:
Media Bergen
Annonser:
Media Bergen
Annonsekonsulenter:
Elsa Bilsbak
Gunn Dyrøy
Tlf. 55 54 08 00
Layout og montasje:
Media Bergen
Opplag:
28 000 eksemplarer
Neste nummer kommer uke 24
Frist for innlevering av stoff
uke 22.
som sjekkes ved slike henvendelser. Viser det seg at Bergen
kommune er eier, vurderer
bydelsgartneren den aktuelle
situasjonen og hvilke tiltak som
kan gjøres.
- Skulle det imidlertid vise seg
at treet står på privat grunn, oppgir vi dette og ber de som henvender seg til oss om å komme til
enighet med eier. Bergen kommune kan gi råd, men har ingen
juridisk rett til å pålegge noen
noe. Selv om det har vært tilfeller
der slike privatrettslige forhold
har endt i Konfliktrådet eller med
politianmeldelse, er det utrolig
hvor mye som kan løse seg over
en kopp kaffe. Andre ganger kan
saker løses ved at partene tar seg
en liten utsiktsrunde sammen,
smiler Bratseth.
Trepleieråd
Beskjæringstidspunkt
Ikke alle tidspunkter er gunstige
for beskjæring av levende greiner. Noen arter trenger spesielle
hensyn. Generelt kan trepleiearbeid utføres hele året, men
klima og andre vokseplassforhold må tilpasses, forteller
Bratseth oss.
Treets biologi
Levende greiner bør beskjæres i
vekstsesongen når trærne er
aktive og kan reagere raskt på
det som blir gjort. Tiden fra like
før bladsprett til bladene er fullt
utviklet bør unngås. Tiden før
vekstavslutning og bladfall bør
unngås fordi treet da trekker
Rettelse
I artikkelen 40 år siden det
første eldresenteret i forrige
avis, gjorde vi Tobias Gedde
Dahl til leder av feil forening.
Han var i 60-årene leder av
Nasjonalforeningen, ikke
Sanitetsforeningen som vi skrev.
Vi beklager feilen.
Aslaug Korsmo Baugstø, som
var en av initiativtakerne til det
første eldresenteret, og siden har
vært med i alle år, opplyser at
den 40 år lange historien om
eldresenteret finnes i Statsarkivet, i Årstadveien 27.
Telefonnummeret er 55 96 58 00.
energi tilbake fra bladverket.
Organiske molekyler, som
inneholder de fleste mikronæringsstoffene trærne trenger.
Praktiske forhold
Trepleie er tradisjonelt vinterarbeid. Kroneform og eventuelle
skader er tydeligere når trærne
står uten bladverk. Med unntak
for noen arter, kan trepleietiltak
generelt utføres mens trærne er i
vinterhvile, så lenge det er stabilt vinterklima.
Trenger du hjelp, ta kontakt med
Grønn avdeling i din egen bydel.
Se telefonnummer på side 16.
Populære vedteiger
I disse strømsparetider er det spesielt mange privatpersoner som
henvender seg til kommunen for å få tildelt vedteiger.
Slik får kommunen tynnet ut skogen der dette er ønskelig samtidig som mange får ved til peisen. Bergen kommune eier ca 10 000
mål skog. Her kan også grønn avdeling hjelpe deg.
V. Torggt. 8
Strandgt. 3
Arken Senter
- Tlf. 55 33 89 70
- Tlf. 55 32 33 99
- Tlf. 55 19 38 10
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 3
fiin gammel - 3
Komplisert
kommuneøkonomi?
I midten av februar la byrådet i Bergen frem et årsregnskap som viste at Bergen kommune i 2002
hadde det største underskuddet på mange år. I tillegg leser vi i avisene at en bydel sender budsjettet
for 2003 til bystyret, og nå har også fylkesmannen i
Hordaland sendt budsjettet for 2003 i retur til
Bergen kommune. Er du forvirret? Vi skal prøve å
forklare hva som skjer.
For å prøve å forklare hva som nå
omtales i avisspaltene skal vi se
på tre forhold:
• regnskapet for Bergen kommune for 2002
• budsjettprosessen i Bergen
kommune for 2003
• retur av budsjettet fra
fylkesmannen
har et skatteutjevningssystem
som gjør at kommuner også får
inntekter via statlige rammetilskudd. Sviktende inntekter i
høyinntektskommuner rammer
oss derfor indirekte ved at det
blir færre penger til fordeling
gjennom de statlige rammetilskuddene.
Regnskap for 2002
Regnskapet for 2002 viste at
Bergen kommune fikk et underskudd på nær 300 millioner kroner. Dette underskuddet er et
resultat av flere forhold:
Bergen kommer dårlig ut
Dagens system med fordeling av
midler fra staten slår spesielt
uheldig ut for storbyene Bergen
og Trondheim. I realiteten får
Bergen kommune bare 91,6 prosent av det en gjennomsnittlig
fordeling av støtte fra staten
skulle tilsi. Hadde Bergen fått en
gjennomsnittlig sum, hadde dette
utgjort om lag 400 millioner kroner mer hvert år i overføringer
fra staten.
• Underskudd i bydelene
For det første har flere av bydelene gått med store underskudd.
Totalt dreier det seg her om 209
millioner kroner for de åtte bydelene. Det meste av kommunens
tjenesteproduksjon er lagt til
bydelene. Litt forenklet kan vi
altså si at kommunen har brukt
209 millioner mer på tjenester til
sine innbyggere enn det har vært
rom for i budsjettene.
• Private institusjoner
I tillegg har de såkalte private
institusjonene bidratt med underskudd på ca. 70 millioner for
fjoråret. De private institusjonene
det her er snakk om er stort sett
”ideelle eller veldedige organisasjoner” som driver alders- og
sykehjem hvor kommunen kjøper
alle plassene.
• Sviktende skatteinntekter
De andre store underskuddspostene stammer i hovedsak fra
økte kostnader på grunn av nye
metoder for beregning av pensjon
og lavere skatteinntekter enn
beregnet, både i Bergen og fra
resten av landet. Grunnen til at
sviktende skatteinntekter i resten
av landet rammer Bergen kommunes økonomi, er at vi i Norge
Budsjettprosessen i Bergen
Budsjettet i Bergen kommune
vedtas av Bergen bystyre.
Vedtakene i bystyret er på et
overordnet plan, og gjelder
Bergen kommune som helhet.
Som nevnt tidligere, blir imidlertid det meste av kommunens
tjenester produsert i de åtte bydelene, og pengene må derfor fordeles på disse bydelene. For at
denne fordelingen skal bli så rettferdig som mulig, er det utviklet
et eget kriteriesystem som
beskriver hvordan denne
fordelingen skal gjøres. Når
fordelingen er gjort, må den
enkelte bydelsdirektør legge frem
forslag til hvordan disse pengene
skal brukes i den enkelte bydel,
og på de enkelte tjenestene. Dette
budsjettet skal deretter vedtas av
det enkelte bydelsstyret. Dersom
det ikke er mulig for et
bydelsstyre å komme frem til
enighet om et budsjett, må dette
sendes til bystyret, som da må
fatte det endelige vedtaket om
bydelsbudsjettet.
Budsjettet i retur
Da bystyret i Bergen i desember
2002 vedtok budsjett for Bergen
kommune for 2003, var det forventet et underskudd for 2002.
Regelverket forlanger at slike
underskudd dekkes inn over
maksimalt fire år. Det ble derfor
lagt opp til å dekke inn en del av
det forventede underskuddet
allerede i budsjettet for 2003.
Siden underskuddet for 2002 var
større enn forventet, betyr dette
at et større beløp må dekkes inn
allerede i budsjettet for 2003.
Dette er en av hovedårsakene til
at Fylkesmannen i Hordaland har
sendt budsjettet for 2003 tilbake
til Bergen kommune for revidering og ny behandling.
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 4
4
- fiin gammel
Samle
stjernestunder
De siste årene har jeg bevisst forsøkt å
samle på lyse punkter i livet. Jeg kaller
dem stjernestunder.
Slike stunder gir glede i seg selv. De
lyser som stjerner på natthimmelen.
Jeg har vært så heldig at jeg har fått
samlet mange. Men en skal være
våken for dem. De er korte som de
andre øyeblikkene livet består av. Det
er viktig å skrive dem ned.
De mørke sidene av norsk historie :
Flyktninger
–Krig er sørgelig og gjør meg trist, men det er også
fint å få mer kjennskap til hva nordmenn har opplevd på dette området, sier Hiwa Ahmed som er
kurder og har flyktet fra Irak. Hun var deltaker i en
gruppe flyktninger som nylig møtte den norske
krigshistorien på Nordsjøfartmuseet i Telavåg.
Mange har lett for å overse og glemme
stjernestundene og mange går heller på
jakt etter mørke stunder. Et av livets
paradokser er at det er lettere å se de
svarte stjernene og samle på det som
er trist og ondt. Sykdom og død er
mere interessant enn glede over
helse og liv.
Tekst: Grethe Grung
Foto: Ragnhild Øverland Arnesen
Det ble en sterk opplevelse. De
har selv opplevd krig og forfølgelse. Samtidig synes de det er
både viktig og interessant å få
mer kunnskap om de mørke
sidene av nyere norsk historie.
Norge forbinder de med fred og
trygghet. Historieformidlingen
på museet er gjort levende, og gir
dermed en felles bakgrunn å ta
med seg videre.
Jeg har aldri hatt den store sansen for
Henrik Wergeland, men enkelte av
hans jublende strofer burde vært
leveregler i dag. Han trengte bare et
streif av sol for å briste ut i latter av en
glede han ikke kunne forklare. Han
fant glede i de små ting, i blomster,
dyr, barn, en vakker solnedgang. Små
ting som gav ham overskudd til å
møte de svarte stundene hans liv var så
rikt på.
Arnulf Øverland formulerte seg så
vakkert: ” Et vennlig ord til den som er
din make, får du i glansen av et smil
tilbake ”. Kanskje skulle vi bevisst lete
etter stjerner hos våre medmennesker.
Alle har sine gode sider, selv om de
kan være skjult. De finnes dersom vi
gir oss litt tid når vi møtes.
Mange bryr seg ikke om dette. Ordet
«dannelse» er gått ut av ordboken. Er vi litt
stolte over vår kantethet – vår
uelskverdighet overfor andre? Vi sier
og gjør det vi selv har lyst til og sårer.
Vi er ikke alltid klar over hvor hardt
det kan ramme.
Vi roser oss over at dette er norsk
ærlighet. Vi må innbille oss at vi er
ærligere enn andre fordi vi er flinke å
såre, fordi vi kritiserer. Vi glemmer at
årsaken kan være at vi går for mye opp
i oss selv, er egoister. Det var ingen
tilfeldighet at Henrik Ibsen lot Peer
Gynt forkynne selvets, egoismens
evangelium ved at han var seg selv nok.
Det koster så lite å være vennlig og
høflig, det kan også lyse opp i
hverdagen, og hvem vet – det kan gi
stjernestunder til andre.
Per Vollset
Obligatorisk program
60 flyktninger reiste i januar fra
Bergen ut til Nordsjøfartmuseet i
Telavåg. For de fleste var dette
også første gang de opplevde
naturen og landskapet så langt
vest for Bergen. De har flyktet fra
Irak, Afghanistan, Somalia,
Etiopia, Russland, Albania,
Bosnia og Kina. Bergen er bostedskommune for dem alle, etter
at de fikk innvilget oppholdstillatelse. Dette innblikket i norsk
krigshistorie er en del av introduksjons-programmet som
Bergen kommune driver. Det er
Mottaks- og kompetansesenteret
for integrering av flyktninger og
innvandrere (MOKS) som er
ansvarlig for gjennomføringen.
Programmet er obligatorisk for
alle nyankomne. Store deler av
programmet består av norskundervisning og innføring i
norske samfunnsforhold.
Norske minoriteter
Undervisningopplegget er
utviklet i samarbeid mellom
direktør for Nordsjøfartmuseet,
Egil Christophersen, og ansatte
på MOKS. Før besøket på museet
har Christophersen gitt gruppen
innføring i den historiske
utviklingen i Europa. Han har
tatt opp forfølgelse og diskriminering av jøder, sigøynere og
annerledes tenkende. Norges
tidligere behand-ling av egne
nasjonale minoriteter, som taterne og samene, har han også
snakket om. De to verdenskri-
gene var en del av bakteppet
som ble trukket opp før selve
ekskursjonen til
Nordsjøfartmuseet.
Utstillingene på museet er
levendegjort med konkrete skjebner og fortellinger. De gir mye å
kjenne seg igjen i for dem som
selv har erfaring som flyktning,
enten flukten har gått med båt
over havet eller til fots over
snødekte fjellpass. Dyktige
omvisere og tolking til deres eget
språk gjør det mulig å diskutere
og kommentere på tvers av
nasjonaliteter.
Følte med Telavågfolket
- Det gjør inntrykk å se med egne
øyne hvilken skjebne folket i
Telavåg fikk. Jeg har medlidenhet
med dem som ble deportert eller
måtte flykte, sier Bayan Osnan
fra Irak. Hun mistet sin egen bror
i krigen og levde i uvisshet om
familiens skjebne. Selv måtte hun
flykte av politiske årsaker. Hun
har bakgrunn som fysikklærer og
håper at hun med tid og stunder
skal få praktisere faget. Det
norske språket er hun på god veg
til å lære seg. Hennes kontaktperson i introduksjonsprogrammet har fortalt at Norge har stort
behov for realfaglærere, og hun
er optimistisk.
Bør vi heller glemme?
En TV-journalist, som fulgte med
gruppen denne dagen, utfordret
dem på at det kanskje var like
greit å glemme krigshistorien nå
så lang tid etter?
- Historiske kunnskaper er
alltid viktige. Vi har hele tiden
som mål å aktualisere det som
skjer nå i forhold til historiske
erfaringer fremhever Egil
Christophersen. Mange flyktninger har faktisk bedre forutsetninger enn mange nordmenn for
å skjønne hva som skjedde i
Telavåg, fordi de kan sammenligne med det de selv nylig har
opplevd. Vi er derfor veldig glad
for å ha fått til et samarbeid på
dette området. Samtidig føler vi
oss ydmyke for de krigs-
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 5
fiin gammel - 5
til Telavåg i 2003
Nytt
introduksjonsprogram:
Bergen kommune har gode
erfaringer med det nye kvalifiserende heldagsprogrammet
som skal gi alle nyankomne
flyktninger en bedre start på
sin integrering i Norge.
Programmet er obligatorisk og
omfatter alle over 18 år som
ikke er selvhjulpne. Målet er i
størst mulig grad å gjøre den
enkelte selvforsørgende. I programmet inngår norskundervisning og samfunnskunnskap. Videre får de yrkespraksis og oppfølging for videre
kvalifisering for arbeidsmarkedet.
Programmet følger hovedtrekkene i den nye
«Introduksjonsloven« som
regjeringen nylig la frem.
Fra venstre: Egil Christophersen (direktør for Nordsjøfartmuséet) forklarer for deltaker Arian Noori fra
Afghanistan.
opplevelsene flyktningene selv
har med seg, sier han.
Besøket på Nordsjøfartmuseet
ble avsluttet med dokumentarfilmen «Tre historier fra helvete.
Nordmenn i tysk nazifangenskap». En kvinne og to menn
forteller om sine opplevelser fra
okkupasjonen og tiden de
tilbrakte i konsentrasjonsleir.
Filmen berører alle sterkt,
uavhengig av alder, bakgrunn og
tidligere kjennskap til temaet.
Arrangørene var på forhånd i tvil
om dette ville bli i meste laget. I
diskusjonen etterpå var de like-
vel enige om at filmen skulle
vises til de neste gruppene flyktninger som etter hvert skal få
oppleve Nordsjøfartmuseet.
- Dette er viktig å vise, selv om
det er smertefullt, var gjennomgangstonen.
Loven karakteriseres som en
betydelig reform på integreringsfeltet. Hovedelementet er
å gå bort fra sosialhjelp som
inntektssikring for nyankomne
flyktninger, og over til å yte
en fast stønad som den enkelte
disponerer selv. Hensikten er å
komme vekk fra passiv sosialhjelp og klientifisering.
Deltakelse følger samme regler
som i arbeidslivet, det vil si at
for eksempel ureglementært
fravær fører til trekk i «lønn».
Fakta:
For 2003 har Bergen kommune gjort avtale med
Utlendingsdirektoratet om å
bosette 300 flyktninger.
I 2002 ble det bosatt 309 flyktninger. De landene det kommer flest flyktninger fra er
Irak (116), Somalia (61),
Afghanistan (22) og Etiopia
(16). I alt er 25 nasjonaliteter
representert blant de bosatte.
Fra venstre: Bayan Muhammed Nuri Osman, Rebuar Amin Salam, Asma Muhammed Nuri Osman og
Zwya Noory Rashied (delvis skjult). Alle disse deltakerne er fra Irak.
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 6
6
- fiin gammel
Byggestart for Svartediket
Fra høsten 2003 blir det
full anleggstrafikk når
Svartediket vannbehandlingsanlegg skal
utvides og ombygges.
kvaliteten på drikkevannet i sentrumsområdet skal bli bedre.
Renseanleggene skal utbygges
med ny renseprosess og abonnentene kan regne med betydelig
klarere vann sier prosjektleder
Arne Halvorsen i tekniske tjenester i Vann- og avløpsetaten (VAetaten). I tillegg blir den hygeniske sikkerheten bedret når det
gjelder leveransen fra
Svartediket.
Leveringssikkerheten blir bedre
ved at det anlegges et vannbasseng mellom Landås og
Svartediket, noe som bidrar til at
vannverkene på Espeland,
Svartediket og Jordalsvatnet
knyttes sammen. Anlegget er
beregnet til å koste ca. 55 millioner kroner.
Anlegget skal etter planen være
ferdig innen utgangen av 2006.
Det vil hovedsakelig ligge i fjell
med adkomst fra Bjørndalen. Det
skal sprenges ca. 110.000 kubikkmeter fast fjell og beboerne i
området ser for seg mye anleggstrafikk mens arbeidet pågår.
Beboerne i området er bekymret for hvordan miljøet blir i byggeperioden. Utkjøring av masse
Beboerne i området Stemmeveien og Nordbøveien møtte mannsterkt opp på orienteringsmøtet om
utbyggingen av vannbehandlings-anlegget.
må skje via Stemmeveien og/
eller Nordbøveien. De er begge to
smale veier med boliger tett inntil. Haukeland skole og barnehagen i Stemmeveien betyr stor trafikk av barn hver dag. Vann- og
avløps-etaten inviterte naboene
til orienteringsmøte og 100 møtte
opp. Fagfolkene la ikke skjul på
at utbyggingen ville medføre
ulemper og gi utrygghetsfølelse.
Dette var åpenbart både på
grunn av forhold omkring
sprengingsarbeidene og den økte
trafikken som vil pågå i tre år.
- Vårt overordnede mål er å
finne de løsningene som gir
minst mulig ulempe for området,
sa prosjektleder Magnar Sekse fra
VA-etaten. Han understreket at
de var i dialog med velforening
og skole, og at bydelsstyret var
informert.
Av de 100 fremmøtte hadde
minst 40 forskjellige spørsmål de
gjerne ville ha svar på.
Her er noen av spørsmålene:
- Skal det bli billigst mulig eller
er det rom for dyrere, sikrere
løsninger?
- Kan steinmassene lagres i
Svartediket?
- Blir det sikring av porter langs
Nordbøveien?
- Hvor skal vi som parkerer i
Stemmeveien parkere?
- Hva vil bli gjort med rotteplagen?
- Hva vil bli gjort med de store
gass/støvmengdene som
oppstår?
- Treet i Svartediksveien, får det
stå?
- Hva skjer dersom hus som er
dårlig fundamentert får setningsskader?
- Hvorfor skal vi si ja til pest eller
kolera når andre får lov til å
sette foten ned?
- Hva med mulige sprekkdannelser i demningen?
- Er det tatt høyde for rasfaren i
Bjørndalen?
- Er det aktuelt å etablere en eller
flere gangbroer i området?
- Kan vi regne med redusert
arbeidstid, for eksempel til
klokken 17.00?
Alle spørsmål ble besvart,
eller vil bli vurdert i den videre
utredningen. Avslutningsvis
inviterte Magnar Sekse fra VAetaten til samarbeid for å finne
gode løsninger som kan ha en
permanent verdi for lokalmiljøet.
Vi er vant til å forlate et anleggssted slik at naboene er fornøyd,
sa han.
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 7
fiin gammel - 7
Snakk med
byombudet
om det
Frem til nyttår hadde Bergen kommune tre selvstendige ombud: Et ombud for barn- og unge, et byombud for byens voksne befolkning og et eldreombud. Nå skal alle disse tre oppgavene skjøttes av ett
ombud. Han heter Erik Dahl.
Byombudet er et uavhengig kontrollorgan som skal arbeide for at
det ikke blir gjort urett mot den
enkelte innbygger. Det skal også
sørge for at kommunens ansatte
ikke gjør feil eller forsømmer sine
plikter overfor de som bor i byen.
I instruksen står det at byombudet skal ha spesielt fokus rettet
mot kommunens eldre, særlig
pleietrengende og barn og unge.
Det er en stor utfordring for
kommunene rundt i hele landet å
oppfylle lovpålagte oppgaver.
Samtidig har de som bestemmer
over pengene plikt på seg til å
foreta en rettferdig fordeling. Og
de økonomiske ressursene de har
til rådighet er ofte langt mer
begrenset enn ønskelig.
- Kommunen skal holde seg til
lover, forskrifter og vedtak som
fattes av politiske organ og det er
viktig at de ansatte følger dette
regelverket og slik oppfyller
folkets krav på rettsikkerhet, sier
Erik Dahl.
Byens innbyggere skal kunne
ha tillit til at kommunens styring
og inngrep er begrunnet, rettferdig og forutsigbar. Innbyggerne
skal også bli behandlet på en
skikkelig måte i møtet med kommunens avdelinger og etater.
Velferdstjenester
til de eldre skal få
særlig oppmerksomhet også i
tiden som kommer, sier byområd
Erik Dahl.
Foto:
Gunhild Tyse
- Byombudet kan hjelpe til dersom du føler at du ikke blir tatt
skikkelig imot eller informert
godt nok, understreker han.
- Eldre har ikke lenger eget
ombud her i kommunen. Målet
mitt er likevel at henvendelser
som gjelder velferdstjenester skal
få særlig oppmerksomhet også i
tiden som kommer, sier byombud
Erik Dahl.
• føler deg dårlig behandlet av
den kommunale administrasjonen
• ikke får god nok informasjon
• ikke får skriftlig vedtak med
begrunnelse
• ikke får innsyn i din egen sak
eller journal
• ikke får svar innen rimelig tid
• trenger hjelp til å klage på et
vedtak
Byombudet skal informere
publikum om kommunal saksbehandling og klageordninger
og kan bl.a hjelpe deg når du:
Byombudet holder til i Bergen
Rådhus, 7 etg. Det beste er å
bestille time på forhånd på
telefon: 55 566934 / 55 566404.
Alderdommen er baktalt
Å omtale 70 år som støvets år
var helt naturlig for min bestemor. Da sang hun med Kingo
”At sige verden ret farvel”.
Nå blir vi feiret med ønsker
om å leve ”uti hundrede år,”
ønsker som passet på 25 års
dagen. Vi lyver for oss selv,
ordet gammel er avskaffet. Vi
tror livet blir lettere å leve hvis
vi bruker ord som ”den tredje
alder” eller ”yngre eldre” .
Jeg er 74 år og kan sammenligne livsaldrene av erfaring. Vi
starter med å lengte, vokse, bli
noe, telle med.
Årene går mot utforbakke.
TV og aviser sprer motløshet
ved å vise reduserte, sutrende
oldinger.
For meg har det å bli gammel
etterhvert blitt en gledelig overraskelse. Åndedrett og bevegelse er svekket, men der er også
glede over at plager kan leves
med hvis vi kan godta det som
ikke kan forandres. Det kan
være varm sprakende Indian
summer, gleder yngre ikke kan
drømme om.
Det er ikke noe problem å
klage over at nå begynner det å
gå unna bakke. Alt gjøres for å
skjule fortvilelse over ikke ӌ
eldes med ynde og verdighet”.
Jeg har det godt nå. Tid til de
som er glad i meg. Selv om jeg
er redusert kan jeg ynke de
unge. Vi husker godt hvor generte og umodne vi var, alt som
stengte for de store
opplevelsene, det vi kalte mindreverdighetskomplekser.
Jeg gremmes over hvor mye
av livet som ble projisert over i
en fremtid da drømmer skulle
oppfylles. Kanskje gjorde det
hverdagen til å holde ut? Jeg
har lett etter de få viktige krav
livet setter. En ny form for
kjærlighet gjør det lett å gi og
lett å ta imot, å være i nuet og
få lov å være seg selv nok.
Et gammelt ord sier at hvis
kjærligheten finner deg verdig
bestemmer den din veg.
Døden nærmer seg – den
siste utfordringen i modningen
skildret av Adam Oehlenschlager i 1813.
man har fått leva med gåvorna,
ett helt lövverk fullt, och att
sedan kunna lämna dem tilbaka och att kunna leva vidare
utan dessa gåvor”.
”Lær mig, o skov, at visne glad
som sent i høst dit gule blad;
et bedre forår kommer”.
Husker vi å akseptere
hverandres anderledeshet, ære
hverandre, og at Amor vincit
omnia har vi kommet langt
selv om vi aldri kan nå
stjernene.
I Jan Helanders bok ”Det
långa mognadet” brukes billedspråk om å bli gammel. ”Det
finnes en tid då livets gåvor
skal återlämnas. Det kan vara
värt ordet vishet att kunna
känna tacksamhet för den tid
Å visne glad burde være et
mål for vår reise gjennom livet.
Det gir mening til Erik
Homburger Eriksons konklusjon på siste fase. ”Jeg er det
av meg som lever videre.”
18.02.03
Per Vollset
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 8
8
- fiin gammel
Når kvinner forteller
Før 22. april må du
benytte anledningen til
å se den imponerende
utstillingen Bergen
kunstmuseum har samlet
for oss.
Av Tora Synøve Raundalen
Over 140 verk av 44 kvinnelige
nordiske kunstnere fra 1880 til
1900 er innlånt fra museer, samlinger og private eiere i Norden.
Det er første gang at så mange
kvinnelige kunstnere blir presentert samlet på en utstilling. Vi
har lyst til å nevne Anna Ancher,
Harriet Backer, Oda Krog, Kitty
Kielland og Marie Krøyer.
I maleriene kan vi se hvordan
kunstnerne skildret datidens
kvinneliv, både av de nære ting i
den private intime sfære, men og
av det gryende opprøret mot de
tradisjonelle kjønnsrollene.
Moderne kvinner
Utstillingen er delt inn i tre
hovedtemaer. Under temaet
moderne kvinner møter vi den
nye moderne kvinnetypen i form
av mange selvportretter og venne-
Ett av maleriene på utstillingen er Signe Scheels «Trappen»
(Skrivergården, Undesløs på Toten 1888).
portretter: I en rekke bilder møter
vi også representanter for den
første kvinnebevegelsen, som
hadde stemmerett og utdannelse
for kvinner som sine viktigste
kampsaker.
spiller og leser. Kvinnene i disse
bildene er ”husets engel” og hun
er Mor. Mennene møter vi slik
kvinnene så dem i privatsfæren
som forlovede, ektemann og
elsker.
Hjemme
Det andre temaet skildrer det
borgerlige kvinnelivet i form av
interiører med kvinner som syr,
Ut i verden
Flere av kvinnene søkte, i likhet
med deres mannlige kollegaer, ut
i verden. Dette er utstillingens
Norges største pengeseddelsamling er i Bergen
De fleste av oss har utenlandske
sedler og mynter igjen i lommeboken når vi kommer hjem fra
en reise. Kanskje har du en eske
hvor du samler de forskjellige.
Folks økte reisemønster har ført
til at eskene kan få spennende
innhold. Utenlandske penger
har i seg og med seg en duft av
reisen, sedlene kan være rene
kunstverk.
En storsamler
Noen andre har gjort samling på
pengesedler, notafili, som de
kaller det, til en hobby som de
bruker både mye tid og mye
penger på. Gottfried
Lüssenhop er en av dem.
Navnet forteller om tysk bakgrunn selv om han har vært
norsk statsborger siden 1983.
Han er ansatt i Bergen Guide
Service. Pengesedler har han
samlet fra hele verden i over 30
år. Han har 3000 forskjellige og
eier dermed den største samlingen i Norge.
tredje hovedtema. På 1880-tallet
regner man med at så mange som
150 kvinnelige nordiske kunstnere oppholdt seg i Paris. Selv
om kvinnene hadde mer frihet i
Paris, så hadde de ikke samme
frihet til å bevege seg i storbyen
og frekventere barer og bordeller,
slik de mannlige kunstnerne
gjorde. Svært mange av dem hentet både inspirasjon, motiv og
modeller derfra. Oppildnet av
tidens interesse for friluftsmaleriet søkte mange av de kvinnelige
malerne ut i naturen. Kitty
Kielland har i dag en sentral
plass i kunsthistorien som en pioner innenfor utviklingen av et
realistisk landskapsmaleri. Hun
malte mye fra Jærens barske
natur, et landskap ingen tidligere
hadde sett noen kunstnerisk
verdi i. Hennes kunst ble
beskrevet som tung og mandig i
utførelsen, og det var et stort
kompliment!
Åpningstider og pris
Kunstmuseene er åpne kl. 11.00 17.00 hver dag uten mandager
Inngangspenger for denne utstillingen er kr. 35,-, det samme for
bare de faste utstillingene.
Vil du se alt de har, koster det
kr. 50,-.
Fotokunst i 160 år
9. mai åpner en omfattende
utstilling i Bergen Kunstmuseum. Her får vi følge
fotografiets 160-årige utvikling.
Både norske og utenlandske
fotografer er representert.
Utstillingen viser veien fra
dokumentarfotoet til fotografiet
som kunstform.
Åpning av Lysverket
Gottfried Lüssenhop foran en del av de verdifulle pengesedlene han
har samlet.
Vil besøke eldresentrene
Gottfried Lüssenhop vil gjerne
dele sine kunnskaper med andre
pensjonister og tilbyr seg å
komme på eldresentrene og vise
deler av samlingene sine. Det
sier seg selv at han ikke kan ta
med alle 3000 sedlene samtidig,
men han har alle katalogene
med seg, forteller han. De blant
tilhørerne som har sedler de
gjerne vil ha vurdert, kan få
gjort dette gratis. Han kan kontaktes for nærmere avtale på
telefon: 55 22 00 93
eller 90 03 62 49.
20. mai åpner Bergen
Kunstmuseum dørene til
Lysverkbygget. En ny æra begynner både for museet og byen.
Med åpningen av vårt tredje
bygg ved Lille Lungegårdsvann
blir Bergen Kunstmuseum blant
de største kunstmuseene i
Norden. I Lysverket blir det
kunst i tre etasjer, med utsøkte
verk fra 1600-tallet frem til
samtidskunsten. Den store J. C.
Dahl-samlingen blir presentert i
en egen avdeling sammen med
Dahl-elevene. Norsk og internasjonal papirkunst og samtidskunsten får en egen arena i
bygget.
Museumsbokhandel åpner
også i mai. Bølgen og Moi, som
skal drive kaféen, håper å kunne
åpne før 17. mai.
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 9
fiin gammel - 9
Kulturbydelen i nord
For ikke mange år siden
var Åsane ”langt på landet”. I dag virker det
mer som om åsanefolket
bor ”midt i smørøyet”. I
forrige nummer skrev vi
om Åsanes planer om
ny, lokal avdeling av
Senioruniversitetet.
Kulturtilbudene er også
svært rikholdige.
Semesterkortene til Senioruniversitetene, som ble lagt ut
for salg i Åsane Senter i januar,
ble revet bort første dagen,
forteller de på kulturkontoret.
Det er likevel muligheter for
de uten kort å få med seg noen
av de spennende forelesningene.
De har solgt 180 semesterkort,
til 180 plasser. Det passer
selvfølgelig ikke alltid for alle
som har adgangskort å komme
på et slikt arrangement. De
plassene som står ledige
klokken 10.50 blir solgt til andre
ved døren. Første forelesingsdag var det ti ledige plasser.
Også på de senere forelesningene har det vært ledige plasser.
- Vi har hittil heldigvis sluppet
å avvise noen ved dørene, sier
Sissel Westerås i Kulturavdelingen i Åsane.
Mange av forelesningene har
dessverre alt gått av stabelen
når denne avisen kommer hjem
til deg, men til høyre finner du
likevel de spennende titlene
som står igjen.
Folkeakademiet
Folkeakademiet i Åsane har
også forelesninger i Kulturhuset
en gang i måneden.
Lørdag 29.03 kl. 13.00-15.00 er
det Severin Overaa som snakker
over temaet: “Fiendebilder i en
terrortid.”
Lørdag 26.04 kl. 13.00-15.00 vil
journalist Per Jon Odeen lede en
paneldebatt. Temaet er
“Asylsøkere - En ressurs eller en
belastning?”
Intimkonsertene
Et annet spennende kulturtilbud
i Åsane er Intimkonsertene som
holdes siste torsdag i måneden.
Lars Saabye Christensen og
Kåre Virud (som her kaller seg
Norsk Utflukt) kommer torsdag
27 mars. At den ene leser og den
andre spiller gitar og synger er
kanskje unødvendig å fortelle?
Torsdag 24. april kommer
Olav Stedje. Høsten 2002 ga han
ut en samleplate som er den 9. i
rekken.
Det koster 100 kroner å
komme inn på intimkonsertene.
Billetter kan kjøpes på forhånd i
kulturavdelingen.
Utstilling
Lørdag og søndag 29. og 30.
mars, er det salgsutstilling av
damaskduker i kulturavdelingen. Det er Turid Hagevik
Heggeland som stiller ut.
Vårprogrammet
for Senioruniversitetet
i Åsane
25.03
Abantu Abaafa (folk
dør). Økonomiske og
sosiale følger av AIDSkrisen i Afrika
Seniorforsker
v/CMI Jan Isaksen
01.04
Opera!
Operasjef
v/VestNorges
Opera Anne Randine
Øverbye
08.04
Det nye kroppsbildet
Professor Ole Didrik
Lærum
22.04
En verdig alderdom?
Overlege Stein Husebø
29.04
Lokalt selvstyre –
honnørord eller
politisk realitet?
Professor Jens
Christian Hansen
Lokalhistorie på gateplan
Keiserstien er stien som ble brukt
av keiser Wilhelm II (1859 -1941)
da han besøkte Laksevåg.
Sundby-Hvorups vei, Vihantis
vei, Lerums vei og Lerumsbakken
er oppkalt etter vennskapskommuner i våre naboland Danmark, Finland og Sverige.
Laksevåg har fått skilt
med informasjon om
opprinnelse til gate- og
veinavn i bydelen. Leder
i bydelstyret, Bente
Krokeide, er initiativtaker til at dette kommer i
gang. Ovale skilt med
hvit tekst på blå bunn
skal settes opp i umiddelbar nærhet av gatenavnskilt på lett synlige
steder.
Tekst og foto: Ellen Økland
På Laksevåg skal til sammen 23
gater og veier skiltes. De som
ferdes på veiene får vite navn på
personen gaten er oppkalt etter,
fødselsår og død og kort historikk. Vi kan nevne Gabriel
Tischendorfs vei som er oppkalt
etter Gabriel Hetting Tischendorf
Like ved Nygård kirke på Laksevåg ligger Alfred Offerdals veg som
har fått ett av de nye gateskiltene.
som levde fra 1842 til 1932 og var
organist og komponist. Andre
veinavn er oppkalt etter motstandsmenn som falt under kri-
gen som Alfred Offerdal, Arne
Oscar Abrahamsen, Knut
Johnsen, Monrad Mjelde, Sverre
Hjetland og Willy Valentinsen.
Skiltingen i bydelen kan gjøre
spaserturer for store og små til en
historietime om lokalmiljøets
samfunnsforhold og utvikling
opp gjennom tidene.
Informasjonsskilting av gateog veinavn er en fin måte å sikre
lokalhistorien på.
Bente Krokeide var også initiativtaker til skiltingen i Bergen
sentrum av tilsammen 58 gater
og veier i 1997/98. Flere bydeler
er intressert i informasjonskilting
om vei- og gatenavn.
- Fyllingsdalen bydel har meldt
sin interesse, forteller faglig leder
for adresseforvaltningen John
Monsen i kommunen.
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 10
10
- fiin gammel
DEN GANG DA VI VAR UNGE
Bergensk hverdag i avisspaltene for 65 år siden
Hvis vi beveger oss tilbake til månedsskiftet marsapril 1938 i Bergen kan vi slå fast at det var en urolig
tid. Meteorologisk hadde mars satt «alle tiders nedbørsrekord» og april ble innledet med storstorm.
Internasjonalt pågikk borgerkrigen i Spania og
Adolf Hitlers tydelige planer om en utvidelse av Das
Reich kastet sine mørke skygger også over vår relativt fredelige by, som på flere måter var på vei ut av
30-årenes økonomiske problemer og arbeidsledighet.
AV ROLF TOFTE
Ved månedsskiftet for 65 år siden
kunne man altså notere ny nedbørsrekord for mars: «454 millimeter eller 329 procent av normalen, som er 138 millimeter.»
Den tidligere marsrekorden – til
da – var 385 millimeter i 1921. Til
gjengjeld var middeltemperaturen 5,2 grader eller 3,2 grader
over normalen. Men det forekom
storm én gang, tåke én gang og
hagl seks ganger.
Ingen aprilspøk
1. april 1938 falt på en fredag. Vi
finner ingen aprilspøk i Bergens
Tidende denne dagen, og været
den første helgen var heller
ingen aprilspøk. Mandag 4. april
ble stormreportasjen innledet
slik: «Stormen natt til søndag og
igår har vært almindelig samtaleemne, ikke bare fordi det er
utenfor det almindelige å få slik
storm på denne årstid, men også
fordi denne storm, likesom den
vi hadde for kort tid siden nordpå, har krevet sine ofre blant
dem som ferdes på sjøen til tross
for at den var varslet i tide … På
Florida blev den målt til over 30
sekundmeter i de kvasseste
byger. Det er den sterkeste storm
som har vært i Nordsjøen denne
vinter.»
Ute i Europa dominerte heller
ikke aprilspøken – tvert om. Det
ga seg bl.a. utslag i flere
offentlige foredragsmøter i
Bergen. Hermetikkarbeidernes
Spania-komite annonserte et
Spania-møte 5. april i
Håndverkssvendenes Forening
med foredrag av professor
Haakon Shetelig og opplesning
ved Ella Hval. Res. kap. Hans
Bauge holdt foredrag i
Turnhallen kvelden etter med
emnet «Vil Stortinget sitte til
1940?» med følgende resolusjonsforslag: «Folkemøte i Bergen protesterer mot at det nu forsamlede
Storting beslutter å gi sig selv
mandat til 1940.» Det ble sikkert
vedtatt. Men det ble også holdt
andre møter. Fotballforbundets
sekretær Asbjørn Halvorsen
holdt foredrag og viste film om
fotball – selvsagt – i Bibliotekets
foredragssal, mens Bergens
Reklameforening, som den het
den gang, samme uke innbød til
medlemsmøte med foredrag av
Carl Just om «Den moderne
storavis.»
Mindre harde år
De harde trettiårene var så smått
begynt å bli mindre harde. I
bystyret kunne man registrere at
den skattbare inntekten i Bergen
ble anslått til 18-20 millioner kroner i 1938, hvilket ville gi bortimot fire millioner mer i byskatt
enn året før. Finansborgermesteren, som tittelen var for 65
år siden, ga bl.a. denne situasjonsrapporten: «Lønningene både i
kommunen og hos de private
arbeidsgivere er steget. Hele
flåten seilte i fjor med stor fortjeneste, fordi de fleste kunde dra
nytte av fraktmarkedets gunstige
stilling. Formuen vil vise en betydelig stigning … Forsikringsselskapene og bankene har hatt
et bra år og byens næringsliv for
øvrig har arbeidet lettere enn før.
Stigningen i den skattbare
inntekt i fjor utgjorde 9 millioner
kroner.»
Det ga seg også utslag i
annonsespaltene. Løvaas ved
Muren tilbød hatter «i nye friske
farver» fra 11 til 20 kroner for
våren og sommeren – til samme
rimelige priser som året før
«tross prisstigning og økede
omkostninger.» Sverre Mohn i
Øvregaten hadde et bredt utvalg:
«Fikse anorakker, knickers, ullgensere og nydelige jakker.
Polobluser kr. 4,25, blå skihuer
kr. 2,95, prektige sportsskjorter
for herrer kr. 4,20, slalåmgamasjer, beksømstøvler» osv..
Nye sentraler og NHH
I begynnelsen av april kunne
Telegrafverket åpne nye telefonsentraler i Sandviken med 1000
linjer og i Alvøen, Salhus og
Arna med 100 linjer i hvert
område. De kostet til sammen
700.000 kroner. «Lokaltelefonområdet blir således fra 2. april
hele Bergenshalvøen vest for en
linje Arna–Hatviken. Under
forutsetning at Askøy blir
automatisert av Telegrafverket,
vil også dette området bli trukket
inn.»
Norges Handelshøyskole
(NHH) ble opprettet ved stortingsvedtak i 1917, men undervisningen begynte først i 1936 i
lokaler i Muséplass 1. Senere ble
det kjent at NHH hadde fått som
gave en større eiendom i
Breiviken, men meningene om en
eventuell flytting var – som alt
annet i byen vår – meget delte. I
et avisinnlegg 1. april 1938 gikk
Hugo Mowinckel sterkt imot
planene med bl.a. disse ordene:
«Den velmente gave … har en
ubekvem beliggenhet, ubekvem
for lærerne, for studentene, for
Bergen bys og omegns mange
tusen hjem, for høiskolens egen
gjerning … Breiviks-impulsen
var velment, men ubekvem. Den
må ikke gjenoplives og enn
ytterligere tynge og besvære
Norges Handelshøiskole i
Bergen. Takk og ære, men la
være, sluttet innlegget. Men 25 år
senere tok NHH i bruk de nye
bygningene i Helleveien.
Fotball og annen kultur
Det gikk mot vår, og fotballsesongen var under forberedelse. Den lokale Norgesserien
skulle ta til 29. april og de 11
kampene måtte avsluttes i løpet
av en måneds tid. «Det blir gjennemsnittlig mer enn én kamp pr.
dag», men trolig ikke for hvert
enkelt lag. Serien bestod av – i
alfabetisk rekkefølge – Brann,
Hardy, Djerv, Minde, Viggo og
Årstad, og kampene ble spilt på
Stadion eller Møhlenpris. Vi får
håpe at været bedret seg til det
hele begynte.
I mellomtiden hadde teatrene
og kinoene sine innendørstilbud.
På Den Nationale Scene var det
5. april premiere på «Noa» av
André Obey, mens Komedia avsluttet en jubileumssesong med
«Bertels gjenvordigheter». I sentrumskinoene gikk «Nattasylet»
etter Maxim Gorkis roman,
Eldorado viste «Gutta i gata»,
Konsertpaleet tilbød
«Mutterlied» med bl.a.
Benjamino Gigli, Logen satte opp
«Häxnatten» med Gøsta Ekman
og Signe Hasso, mens «Et spill
om en kvinne» i tillegg til
Lydfilmavisen ble vist i Ole Bull.
Og «Harmonien» hadde
mandagskonsert i teateret med
intet mindre enn Beethovens
9. symfoni, solistene Henriette
Heide, Jenny Jahren, Bjarne
Buntz og Waldemar Johnsen,
«Harmonien»s kor og Harald
Heide som dirigent. Det var
ifølge anmelderen O. W.–P. fullt
hus og stormende begeistring.
Lørdagskvelden 2. april
kunne man i stormen og uværet
holde seg hjemme og lytte til
kringkastingens lokalprogram,
om man hadde radio i en eller
annen form. Det tok til kl. 20.45
med et sikkert aktuelt foredrag
av gartner Fridtjov Larsen om
«Hagen vår». Ti minutter senere
var det fiskerikronikk ved
Hellemann Klepsvik om vårsildfisket, så fulgte by og bygdenytt,
eventuelt dagens intervju, siste
fiskerimeldinger og tidssignal.
Det hele ble avsluttet kl. 21.25
med «Dagens stemme» –
eventuelt. Ikke rare greiene etter
vår tids radiomålestokk, men det
var da noe.
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 11
fiin gammel - 11
Apeltunveien 2, 5050 Nesttun - Tlf. 55 13 75 40
ANGORA
VARMEPLAGG
Si det med
Blomster!
BLOMSTER FORMIDLER
FØLELSER
Telefon 55 90 13 25
Hollendergaten 2-4, 5017 Bergen
Tlf: 55 54 49 20
Fax. 55 54 49 29
Chr. Michelsensgt.5 - 5012 Bergen
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 12
12
- fiin gammel
Arna Sjukeheim har to atskilte bygg. Dette bildet viser det opprinnelige bygget som nå er utvidet og modernisert. Dette har 40 nye sykehjemsplasser og er senter for eldreomsorgen i hele bydelen. Tilsammen har Arna sjukeheim 100 plasser. Foto: Ellen Økland.
900 millioner til sykehjem
Prosjektene står i kø på sykehjemsfeltet for tiden. Nye og
ombygde sykehjem tas i bruk, de bygges flere steder i byen, og
nye prosjekter ligger i startgropen.
Byråd Helen Nordeide Fløisand, som
har ansvar for Byrådsavdeling for helse
og bydeler i Bergen kommune, er svært
glad for å kunne vise til over 500 sykehjemsplasser som enten nylig er ferdige
eller er under bygging. Og kostnadene
som må til for en slik formidabel utbygging, er ikke små: henimot 900 millioner kroner investerer kommunen på relativt kort tid.
Fornøyde beboere på Kalfaret
Helen Nordeide Fløisand kunne ved
selvsyn konstatere at både beboere og
personale er svært fornøyde ved det
nylig innflyttede Kalfaret sykehjem, da
hun besøkte institusjonen for kort tid
siden. Beboerne har fått store, lyse rom
med god plass, trivelige oppholdsrom
og spiserom med kjøkkenkrok som et
sentralt samlingspunkt, både for beboere
og besøkende. Det hører med til historien at byråden selv har fått utdannelsen
sin her og har jobbet som sykepleier
ved det gamle Hospitalet Betanien, som
nå altså er blitt ett av byens nyeste og
mest sentrale sykehjem.
Kalfaret er imidlertid bare ett av flere
sykehjem som er ferdige eller vil bli ferdige i løpet av et relativt kort tidsrom.
Vi bringer her en oversikt over de nye
sykehjemmene og omsorgsboligene, i
kronologisk rekkefølge. Listen omfatter
både kommunale og private institusjoner, som alle inngår i kommunens handlingsprogram for sykehjemsutbygging.
Med denne innsatsen er Bergen kommet svært langt med gjennomføring av
programmet for eldreomsorgen, som
strekker seg fra 1999 til 2005. Med totalt
1241 nye sykehjemsplasser som mål.
Prosjekterte
I tillegg til denne imponerende listen, er
det prosjektert i alt 341 sykehjemsplasser
ved følgende institusjoner:
Løvåsen, Fyllingsdalen, nytt sykehjem
Ladegården, ombygging
Ulsetskogen, nytt sykehjem
Godvik, nytt sykehjem
Nykirkens aldershjem, ombygging
Domkirkehjemmet, ombygging
Solhaug i Sund, ombygging
Navn:
Konowsenteret
Beliggenhet
Kalfarveien 77B/81B
Antall nye* plasser
20
Innhold
Målgruppen er
døve/døvblindblitte med pleie
og omsorgstjenester i et
tegnspråklig miljø.
Innflytting
november i 2002
Kostnad
38,2 millioner kroner
Navn
Mildeheimen
Beliggenhet
Mildeveien 23
Antall nye* plasser
64
Innhold
Her er det meste av det gamle
sykehjemmet revet, og
ombygging og nybygging pågår
Mildeheimen har tils. 72 plasser
Innflytting
desember i år
Kostnad
100 millioner
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 13
fiin gammel - 13
Øvsttunheimen har vært igjennom en kraftig ombygging og er ikke til å
kjenne igjen. Sykehjemmet har fått nye og bedre kvaliteter. Blant annet er
det tilrettelagt hage for demente. Foto: Ellen Økland.
msutbygging
Byråd Helen Nordeide Fløisand foran Kalfaret ombygde sykehjem.
Foto: Ragnhild Øverland Arnesen.
Kalfaret sykehjem
Arna sjukeheim
Øvsttunheimen
Slettebakken Menighets
Eldresenter
Kalfarvn. 20
Utløbakken 4
Solåsen 42
Vilh. Bjerknesvei 19
34
40
74
25
Tilbud om fysioterapi, frisør og
forpleie. Et gruppekontor for Pleie
og omsorg i Bergenhus bydel
holder også til i bygningen.
Senter for eldreomsorgen i bydelen, med
dagavdeling, hjemmetjenester og fysio-/
ergoterapi. Her er også skjermet hage
for demente. Arna har tils. 100 plasser.
Sykehjemmet har fått nye og
bedre kvaliteter og det er blant
annet bygd tilrettelagte hager
for demente.
Det private sykehjemmet
har fra før 11 sykehjemsog 38 aldershjemsplasser
desember 2002
februar i år
1. april i år
august i år
48 millioner
81 millioner
105 millioner
37,5 millioner
Søreide sykehjem
Bergen Røde Kors Sykehjem
Fantoft sykehjem
og serviceboliger
Landås Menighets
Eldresenter
Ellerhusens vei 35
Landåsveien 26
90
60
60 sykehjemmet/56 serviceb.
Nytt sykehjem med dagsenter.
Sykehjemmet «er konkurranseutsatt» og vil bli drevet av et
privat firma.
Nybygg med 60 sykehjemsplasser.
Har fra før 207 plasser. Bygges om til
ensengsrom, og ender opp med 174
ensengsplasser.
Det kommer tre nye, kommunale
Ombygging til
bygg: en sykehjemsdel, en serviceensengsrom, og et nytt
boligdel og et bygg med åtte
tilbygg.
spesialboliger for funksjonshemmede
mars/april 2004
Nybygg januar/februar 2004
April/mai 2004
februar 2004
153 millioner
94,8 millioner
237 millioner
67 millioner
* Flere av plassene er til erstatning for gamle plasser som er avviklet eller skal avvikles.
54
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 14
14
- fiin gammel
Problemer med føtter,
ben eller rygg?
Atterås Ortopediteknikk as kan være
med å gjøre din situasjon bedre
Vårt fagpersonell har svært gode kunnskaper
innen ortopedi og du vil få kvalifisert hjelp til:
- å spesialtilpasse ortopediske innleggsåler
- råd og veiledning om sko/ spesialsko
- å finne hjelpemidler som kan gi støtte
til rygg og vonde ledd
KINNASPELET
21. - 22. juni
Ta kontakt med oss for time hos en av våre
ortopediingeniører eller hos vår fysioterapeut.
Framsyningar: 21. juni kl.13.00 og 17.30
22. juni kl.13.00 og 16.30
Konsert:
begge dager
Begge dager kl.15.00
Gudsteneste: 22. juni kl.11.00
Kontakt din pensjonistforening for fellestur
Kontakt: Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane - Tlf. 55 90 70 70
Billettar på Posten.
Kontakt Kinnaspelet for brosjyrer, priser (gruppe- rabatt)
Boks 111 - 6901 Florø - Telefon 57 75 25 30
www.kinnapelet.no, E-post:kinnaspelet@online.no
Telefon 55 27 11 00 – Telefaks 55 27 10 99
Fjøsangerveien 215 – 5073 Bergen
E-post: post@atteraas.no - www.atteraas.no
Personer over 50 år!
Blodomløpet er viktig!
Du har nå mulighet til GRATIS å få målt om
blodsirkulasjonen er tilfredsstillende.
Det er vanlig å merke muskelsmerte, prikking,
krampe, hevelse, stivhet i ledd og gangbesvær,
som følge av dårlig blodsirkulasjon.
Behandlingsformen ved klinikken er på fremmarsj.
Etter 10 års erfaring har vi hjulpet tusenvis av
mennesker til bedre helse.
Kvinner kan også bli tynn
i håret...
Ring for gratis måling av blodsirkulasjonen og en prøvetime!
uten at helparykk skal være
det eneste alternativet.
Vi kan tilby forskjellige
løsninger for deg med tynt
eller lite hår.
Ring for info eller timebestilling
Bergen Storsenter, 4. etg.
Tops Apollo Senter
Tlf. 55 36 68 00
Christiesgt. 9 -5015 Bergen
Tlf. 55 32 67 40/55 31 88 08
Fax. 55 32 51 56
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 15
fiin gammel - 15
Bergensernes førstevalg
• Spesialister på flytting for eldre og uføre
• Gratis pakkemateriell
• Kvalitetsgaranti
petter.dahl@petterdahlas.no
• Flytting • Pakking • Lagring • Vasking og Montering
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 16
16
- fiin gammel
Blåveis! Blåveis!
AV ROLF TOFTE
Omtrent samtidig med at den
første blåveisen viste seg på vår
lille hageflekk i midten av februar, tok jeg for meg min barndoms
lesebok. Blåveisen pekte forventningsfullt fremover mot en ny
vår, leseboken pekte tilbake på
mitt – og tituseners – første møte
med norske fortellinger og dikt.
Den 80 år gamle boken var
«Lesebok for Folkeskolen» ved
Nordahl Rolfsen, byutgavens
tredje del som i 1923 forelå i bortimot 180.000 eksemplarer. Den
var gjennomført etter
rettskrivningen av 1917. Stundom
burde vi ta oss tid til å blade
igjennom og stanse ved de gamle
lesebøkene, om vi har tatt vare på
dem da. Det burde alle ha gjort!
De vekker mange gode minner –
personer, dikt og stemninger
dukker fram igjen fra glemselen
og gir fornyede opplevelser.
Mye av stoffet var gjenkjennelig der jeg satt og bladet.
Men noe av det første jeg helt tilfeldig slo opp på, var diktet
«Blåveis» av Andreas Jynge. Jeg
har prøvd å finne ut hvem denne
Jynge var, men uten å lykkes.
Kan noen hjelpe meg på vei, ville
jeg være takknemlig. Den eneste
mangelen ved de gamle lesebøkene er at de ikke inneholder
opplysninger om de mange forfatterne. Jynges navn er heller
ikke å finne i den praktfulle samlingen «Århundrets lesebok»
(Aventura 1993) med tekster hentet fra Nordahl Rolfsens lesebøker.
Men forfatteren av blåveisdiktet må i alle tilfeller ha vært
glad i både våren og barna. I den
andre delen av samme lesebok
fra 1922 har Nordahl Rolfsen tatt
med hans dikt «Vårmorgen i skogen». Der finner vi den samme
stemningen: «Å skynd dig, kom,
for nu må vi ut og lete i eng og
kratt, om ikke en eneste liten
blomst er kommet til oss i natt.»
Det var vårblomster til mor han
og den lille ledsageren da var ute
på jakt etter.
Men tilbake til blåveisdiktet.
Noen vil kanskje huske det
fremdeles:
Blåveis! blåveis!
se! hvor de skinner!
Mellem det gulbrune løv de finner
veien og løfter på hodene små.
Å! hvor de lyser!
å! hvor de skinner!
Hele skogen er strålende blå!
Og så mange, så mange vi finner.
Kom! vær med!
Jeg ble faktisk så rørt at jeg
stakk ned til den nyutsprungne
lille blåveisen vår og leste diktet
høyt for den. Den nikket i den
fremdeles kjølige vårbrisen, så
det var tydelig at den oppfattet
den gamle hilsenen.
Det er skrevet mange dikt om
blåveisen, som etter det jeg har
lest meg til tilhører planteslekten
Hepatica, som er én av seks arter i
familien Ranunculaceae. Men
blåveisens fulle og hele navn på
latin er Hepatica nobilis. Hos oss
er den særlig å finne på
Østlandet, enkelte steder på
Vestlandet og like nord til Bodin.
Vår private lille hageflekkutgave
er nok en såkalt hageblåveis, men
likevel. Den gjør god nytte for
seg!
Vi får vel innrømmes at
Andreas Jynges blåveisdikt
formelt sett ikke hører med blant
det aller beste som er skrevet i
denne sjangeren. Men det eier
likevel en inderlighet i gleden
over gjensynet og en tilforlatelig
omsorg for det lille barnet som
følger ham på den vårlige vandringen. Det er som han vil åpne
barnets øyne for det underet som
skjer hvert år når den lille blomsten våkner av vinterdvalen og
bærer bud om at vinteren er i
ferd med å slippe taket. Det kommer også tydelig fram i det andre
og siste verset:
Og er du bange for bekken, du kjære,
jeg skal dig bære
først over bekken og så over gjerdet,
sette dig ned
her på vårt gamle, deilige sted.
Solen glitrer i skogens toppe,
himlen blåner så høit der oppe.
Blåveis! blåveis!
Nu er det vår!
Det er jo slik med våren at
lengselen etter den vekkes lenge
før den dukker opp for alvor. En
stor del av de utallige vårdiktene
som er skrevet, beskjeftiger seg
nettopp med dét. Og om vi i
farten skulle ha glemt at det går
mot vår, noe som er lite trolig, så
hører blåveisen med blant de
utallige påminnelsene som vi
registrer og setter stor pris på.
Selvsagt kan det komme
tilbakeslag. Og selvsagt kan vi få
en aldri så liten mistanke om at
våren muligens kan ha glemt oss.
Men da titter blåveisen mot oss
og forsikrer stilltiende sammen
med alle de andre vårtegnene at
dét har den ikke.
Disse linjene er skrevet i god
tid før årets vårlige og endelige
gjennombrudd. Kanskje det ennå
ikke er kommet. Men det var den
lille blomsten og den gamle leseboken som sammen foranlediget
tankene om en vår som
forhåpentlig er blitt virkelighet
når årets første nummer av «fiin
gammel» sendes ut.
I alle tilfeller: En velsignet god
vår!
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 17
fiin gammel - 17
Vårens
ko l l e k s j o n e r
er kommet!
Velkommen innom!
TIDLIGERE NORSK TRIKOT
Vetrlidsalm. 19 - 5014 Bergen
tlf.55 31 64 68
Strandkaien 18 - Tlf. 55 31 87 01
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 18
18
- fiin gammel
God mat fra storkjøkken
De fleste institusjonskjøkken i Bergen er lagt
ned eller bygges om i
løpet av våren.
Matproduksjonen sentraliseres til Gullstølen
kjøkken og kjøkkenet på
Haukeland
Universitetssykehus.
Har du tips?
Har du opplevd:
• institusjonsmat som ikke
holder god kvalitet?
• særlige forhold i butikker og
restauranter (temperatur i
kjøledisken, dato på kjøtt)?
• mener du at du har blitt
matforgiftet eller liknende?
Ta kontakt med
Næringsmiddeltilsynet
Tlf. 55 56 52 00
Tekst og foto: Tine Grüner Larsen
Hygienetips til
deg som skal lage
maten selv:
Gullstølen kjøkken forsyner
allerede mange av byens pleietrengende med ferdige middagsporsjoner, mens Haukeland ikke
er helt klar for storproduksjon
ennå.
Det store spørsmålet er om
maten som kommer fra slike
storkjøkken er av god kvalitet.
Større sikkerhet
- Kravene til hygiene er høyere
på et storkjøkken enn på et mindre, sier Margrete Wold, inspektør på tilsynsavdelingen ved
Næringsmiddeltilsynet. De har
som mål å inspisere forholdene
på kjøkkenene og ta prøver av
maten en til tre ganger i året.
– Vi går gjennom rutiner for
nedkjøling og oppvarming og tar
med oss to identiske middagspakker. Så tester vi bakterieinnholdet i den ene som er helt
nylaget, og i den andre, når holdbarhetsdatoen løper ut. Hvis bakterieinnholdet er utilfredsstillende i den siste prøven, kan det
føre til at holdbarhetstiden må
kortes ned, sier hun.
Wold understreker at det ikke
er funnet matforgiftningsbakterier på storkjøkkener her i byen.
Skulle det skje, må det tas flere
prøver, der vi også må undersøke forholdene rundt produksjonen. Det kan ha vært svikt i rutinene, som f.eks. dårlig håndhygiene, dårlig oppvarming/nedkjøling av maten eller feil lagring.
Varepartier der det er påvist matforgiftningsbakterier, blir forbudt
å fremby.
Holdbar lenge
I storkjøkkenene er det tatt i bruk
en kokemetode som gjør maten
holdbar i lang tid. Metoden kalles
sous-vide og innebærer at maten
først blir vakuumpakket og
varmebehandlet og deretter raskt
nedkjølt til under 3º C. Middagsposene er stemplet med en holdbarhetsdato som alltid er ni dager
etter at maten ble laget og pakket.
Vask hendene før du lager
mat. Unngå helst å lage mat
når du har magesyke, vondt i
halsen eller betente sår på hendene.
Bruk rene redskaper. Vask
kniver og skjærebrett ofte.
Kjøkkenkluten vaskes i maskin
(minst 60ºC) eller legges i klor.
Bytt klut ofte.
Inspektør Margrete Wold i tilsynsavdelingen ved Næringsmiddeltilsynet oppfordrer leserne til å melde fra dersom de opplever
kvalitetssvikt i forbindelse med salg og levering av mat og drikke.
På alders- og sykehjem serveres
maten i god tid før denne holdbarhetsdatoen går ut.
- Egentlig kan maten holde seg
mye lenger, sier Håkon Gjelsvik,
prosjektleder for kjøkkenreformen
i Bergen kommune, faktisk helt
opp til fire eller seks uker. Men
siden vi er redd for at maten skal
bli oppbevart for lenge i dårlige
kjøleskap hos hjemmeboende, er
det bestemt å oppgi en mye kortere holdbarhetstid.
Mindre restemat
To ganger i uken leveres ferdige
poser med middag til hjemmeboende, beboere i alders- og sykehjem. På alders- og sykehjem
varmes posene opp på et såkalt
”post-kjøkken” eller avdelingskjøkken. Der har de spesielle
dampovner som også benyttes i
mange restauranter.
Det er flere fordeler med at
maten som deles ut er pakket i
små porsjoner, sier Wold:
– En liten pakke med saus vil
nesten alltid bli spist opp. Den
skal ikke gjemmes og varmes på
nytt, slik man ofte gjorde
tidligere. Man unngår altså
restemat som er mer risikofylt.
Ordningen er også fleksibel i den
forstand at man kan gjemme uåpnede poser til senere og dermed
få mindre svinn.
Utfordringer
Med storkjøkken og ”postkjøkken” følger likevel en del
utfordringer for Næringsmiddeltilsynet: Institusjonskjøkkenene
har fra tilsynets side ikke vært
prioritert de siste par årene. Med
kjøkkenreformen må de kontrolleres skikkelig og kanskje
bygges om. Det stilles bl.a. krav til
egen håndvask. Næringsmiddeltilsynet må også sjekke at
kjøkkenene følger rutiner og kontrollerer råvarene grundig. De må
følge bruksanvisningen for håndtering av matvarer, de må oppbevare den ferdigproduserte maten
i et kjøleskap som ikke åpnes
hele tiden. Kjøkkenene må
selvfølgelig overholde holdbarhetsdatoen.
God varme eller rask nedkjøling. Skal maten holdes
varm før servering, må den
være rykende varm (ca. 60ºC).
Er maten lunken, kan bakterier
vokse og føre til matforgiftning.
Er det lenge til maten skal
spises, er det bedre å kjøle
maten raskt ned og varme den
opp igjen.
Temperaturen i kjøleskapet
ditt bør være 4ºC, eller lavere.
Lav temperatur hindrer bakterievekst.
Hold rå og tillaget mat fra
hverandre. Bytt redskap mellom forskjellige råvarer, og
mellom råvarer og ferdiglaget
mat – eller vask redskapene
godt mellom hver oppgave.
Da hindrer du at matforgiftningsbakterier overføres fra en
råvare til en ferdig rett.
Varm mat skal være rykende
varm. Ved 70ºC drepes de
fleste bakteriene. Fjørfekjøtt og
oppmalt kjøtt bør gjennomstekes. Ved steking av hele
kjøttstykker (biff, koteletter
m.v.) er det nok at overflatene
stekes. Mat i mikrobølgeovn
skal røres om innimellom, så
varmes fordeles jevnt.
(Rådene er hentet fra «Ikke nok å
være god kokk». Utgitt av
Næringsmiddeltilsynet).
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 19
fiin gammel - 19
Kjøp vårblomstene hos
Blomstersending
daglig i hele Bergen.
Ring blomstertelefonen
55 18 36 25,
eller ta turen
innom våre butikker.
ÅSANE SENTER
OASEN
KILDEN
TOPPE SENTER
55
55
55
55
18
16
13
18
36
16
71
25
25
88
56
40
Klipp ut annonsen, ta den med til en av våre
butikker, og få en bukett tulipaner til halv pris!
LEILIGHETER I SVERIGE
• Pensjonister • Trygdede • Ferieboliger
Lev billig - Godt og trygt
Billige leiligheter med innskudd
Hagerupsvei 32X, 5030 LANDÅS
Ring oss:
0046-512-92230
0046-512-92899
Mob.: 0046-736-498027
Vi leverer koldtbord, middag, snitter,
baguetter og kaker.
NORDISK FRITIDSSENTER
Åpningstider:
Hverdager 07.00 - 16.00 • Lørdag 07.00 - 15.00
KOMMUNALE
PENSJONISTER
Organisert i Norsk Kommuneforbund
Er du aktiv medlem i en pensjonistgruppe?
Hvis ikke, ta kontakt med din fagforening eller
Norsk Kommuneforbund - Hordaland
Tlf. 55 21 41 00
Bergen Kommunale
Pensjonisters Hovedstyre
PENSJONISTER
Foreninger, grupper og lag
Velkommen til pensjonist-hotellet i Vosseveldet.
• Rimelige priser
• Flotte spaserveier ved hotellet
• Utflukter arrangeres
• Dans til levende musikk hver kveld
55 28 38 10
Vi bringer!
VOSSESTØLEN
HOTEL
Det vesle hotellet med det store hjarterommet.
Vossestølen Hotel ligg ved Oppheimsvatnet
på Vossestrand, og bussen frå Bergen
stoggar rett utanfor hotellet.
Dersom de planlegg vårtur,
ta kontakt med ein gong.
Kjempegode midtveketilbod.
Levande musikk til dansen.
Ellers har me fine kursrom
og nydeleg god heimelaga mat.
Fine dagsturer og fiske i vatnet.
Ring i dag:
56 52 99 99
HOTELLET FOR PENSJONISTER OG KURSFOLK
Vinje Turisthotell
Vossestølen Hotel
5713 Vossestrand - Tlf. 56 52 24 09
EN PERLE MELLOM NATUREN SINE EDELSTEINER
Oppheim - 5713 Vossestrand - Tlf. 56 52 99 99
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 20
20
- fiin gammel
UNDERTØYHUSET
Vårens
badetøy
m/tilbehør
er begynt å
komme!
Tur til Solgården i Spania
Tur I: 26. august - 9. september
Tur II: 23. september - 7. oktober
Sofak A/S arrangerer i samarbeid med "Solgården BA" to turer i 2003 til Solgården,
Spania med eget Braathensfly direkte fra Flesland.
La deg friste...
Turene passer særlig godt for eldre som ønsker en trygg ramme rundt reise til Spania.
Har du bruk for hjelp til daglig stell, må du ha egen hjelper med deg. Det er norske
reiseledere med hele tiden. Solgården har alltid sykepleier på vakt i tilfelle behov for
hjelp og det er norsk lege med på turen. Har du behov for fysikalsk behandling, får
du dette gratis ved rekvisisjon.
Reiser du med oss får du:
✓ Hjelp til planlegging/tilrettelegging av reise.
✓ Hjelp med koffert fra du kommer til Flesland til du er tilbake til Flesland.
✓ Alle måltider (frokost, lunsj, kaffe + middag) fra et godt kjøkken.
✓ Alle rom med gode senger, telefon, toalett, dusj + veranda
✓ Lån av evt. hjelpemidlar
✓ Trivelige underholdningstilbud på Solgården.
✓ Hjelp til bading i basseng eller fra stranden.
✓ Fysikalsk behandling; Solgården har egen fysioterapiavdeling
✓ Solgården tilbyr ellers frisør, kiosk med norske aviser, m.m.
Videre får du tilbud om utflukter, tur til badestrand
og underholdningstilbud, m.m.; alle med norsk reisleder.
Priser fra kr 12500,For påmelding og informasjon kontakt SOFAK A/S, boks 129, 5202 Os
eller Gerhard Hansen: tlf. 91 16 21 99 (etter kl. 1600)
eller Bernt Flatebø: tlf. 90 13 43 21
Hvis passform
og kvalitet er
viktig for deg
bør du ta turen
inn til oss!
Vaskerelven 12, Tlf. 55 23 18 40
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 21
fiin gammel - 21
Adresseforandring
«fiin gammel» har helt siden
starten fått bruke Bergen
folkeregister til utsendelse av
avisen. Vi har tillatelse fra
Datatilsynet, selvfølgelig. Det
betyr at vi ikke kan foreta
endringer. Bare mottakerne
selv kan melde fra om adresseforandring når det gjelder «fiin
gammel». Og det må gjøres
ved skriftlig henvendelse til
folkeregisteret.
«fiin gammel» er en kommunal informasjonsavis som skal gå gratis til alle de
25 000 bergenserne som er fylt 67 år.
Datatilsynet ga oss, da vi startet opp i
1990, tillatelse til å ta ut navn- og adresselister fra folkeregisteret. Vi har senere
fått fornyet denne tillatelsen. Denne listen blir tatt ut en gang for hver
utsendelse, det vil si fire ganger i året.
Utover det har vi ingen rettigheter når
det gjelder listen over pensjonistene i
Bergen.
Skriftlig melding til folkeregisteret
Når folk flytter, sendes jo flyttemelding,
og hver ny utgave vi tar ut adresseliste
til, er forskjellig fra den forrige. Dødsfall
registreres også i fokeregisteret, og
navnet forsvinner fra listen. Ved ønske
om adresseforandring må hver enkelt
selv sende skriftlig henvendelse om
dette til Bergen folkeregister,
Valkendorfsgaten 6, 5012 Bergen ,
postboks 7275, 5020 Bergen.
Telefonnummeret er 55 23 56 00.
Dersom en av våre lesere flytter til en av
Ode til skaperverket!
Fiske - friluftsliv
Reise ut om morgenen klokken fire - fem
fiske – komme hjem på hytten
Konen min, Signe, sov,
og gutten fikk stille ned i båten.
Osterfjorden, herlig
Og det å komme hjem til hytten
konen på altanen –
«far – ’kå’ fiske du har fått!»
Det å ha en kone og premieres med det utropet
er bedre enn å vinne i Lotto.
Fisken kom opp. Blodet fra fisken fremme i båten,
fluer liker blod, ørret liker fluer
Av og til lå der sjøørret-middag i båten.
Men det fineste var linerlen.
Hver kveld kl 9 kom linerlen og hilste på meg.
Nå har jeg ikke vært der – har jeg sviktet?
sine pårørende eller på landet for en kort
stund, er det nok å melde til Posten om
midlertidig adresseforandring.
Flytting til institusjon
Dersom en leser flytter inn i en institusjon, er det administrasjonen der som
skal sørge for flyttemelding. Undersøk
om dette er gjort dersom avisen fremdeles er påført din gamle adresse.
Dersom det er en servicebolig du har
flyttet inn i, må du selv ordne med
flyttemelding.
Flytting ut av kommunen
Den som flytter ut av Bergen kommune,
til en annen kant av landet eller
utlandet, får ikke avisen ettersendt
lenger enn det han/hun har gjort avtale
med Posten om.
Selv flygeren, som sendte bombene over Nagasaki og
Hiroshima trodde på noe.
Vitenskapsmennene begikk selvmord da de oppdaget sin
dårskap.
Verden og menneskene skal leve i kjærlighet.
Ha respekt for kjærligheten, den er livet!
Albert Johan Knudsen
GRATIS
FOT-KONTROLL
Hver mandag og annenhver lørdag!
Ingen timebestilling!
PLATTFOT
Endring til postboksadresse
Noen ønsker å få posten levert i postboks og gjør avtale med Posten om
dette. Dersom en ønsker å få «fiin gammel» adressert til postboks, må folkeregisteret ha skriftlig melding om dette.
Dersom du mener du har gjort det du
skulle, men fremdeles får «fiin gammel»
med feilaktig adresse på, kontakt folkeregisteret på telefon 55 23 56 00 i tiden
kl 9.00 – 14.30.
Den indre lengdebuen er
sunket ned.
Der vil være overstrekk, på både
muskler og leddbånd, knokler er
forskjøvet i forhold til hverandre.
TVERRPLATTFOT
Nedsunken forfotbue
(leddene i tåballene)
Normal forfotsbue
Bergen Turlag
Pensjonistturer 2. kvartal 2003
2. april
9. april
16. april
23. april
30.april
7. mai
14. mai
21. mai
28. mai
4. juni
11. juni
18. juni
25. juni
Støbotn - Tellevikfjell - Høgstefjell
Furuberget - Gladihaug
Montana - Soleiebakken - Turnerhytten
Bahus - Lyshornet - Røykenes
Mulen - Sandviksbatteriet
Fløyen - Vikinghytten
Klokkarvik - Førdesveten - Hamre
Hordvik - Veten - Vikaleitet
Vårtur
Askøy - Storevarden - Kolbeinsvarden
Rispingen - Osterøy
Lone - Haugevarden - Montana
Eldsfjellet - Radøy
Lett tur:
Lett tur:
Lett tur:
Lett tur:
Lett tur:
Lett tur:
Lett tur:
Lett tur
Lett tur:
Lett tur:
Lett tur:
Lett tur:
Lett tur:
Hordnesmarken
Fløyen
Fløyen
Fløyen
Fløyen
Arboretet på Milde
Fløyen
Fløyen
Fløyen
Rundtur Osevann
Fløyen
Fløyen
Fløyen
Nedsunken forfotsbue
Man kan være lengde- og tverrplattfot
samtidig, eller bare en av delene.
En kan også være hulfot. Da vil som
oftest trykket på tåballene være så
stort at man vil bli tverrplattfot.
Når foten forandrer sin stilling og
mister sin bue, vil de blodkar og nerver som ellers ligger beskyttet under
hvelvingen, også få dårlige forhold.
Musklene i fotsålen blir slappe og
mister krefter fordi de ikke blir brukt.
Musklene som går opp bak på underbenet vil bli overanstrengt fordi deres
arbeidsbetingelser blir dårligere.
Derfor vil plattfot bl.a. ofte resultere i
smerter i leggene.
Andre symptomer kan være at man lett får hård hud under
foten, skjever skotøyet, ubehag i knærne, lårene, hoftene, ryggen, nakken eller hodet.
Plattfothet kan være arvelig, men skyldes ofte også feil skobruk,
mye tråkk på hårdt, flatt underlag, overvekt eller andre forhold.
Slike plager kan forebygges eller rettes på med enkle oppbygginger i skoene, men det er meget viktig at dette arbeidet blir
utført av fagfolk. Feil plassert oppbygging vil kunne forårsake
store skader.
GRATIS FOTKONTROLL
v/ortopedingeniør/posturolog Erik Mehn-Andersen
Han gir gode råd om sko og kontrollerer føtter.
Om nødvendig tar han mål til eventuelle innleggsåler.
Valkensdorfsgt. 2C - Inngang AS Helsebutikken
Telefon: 55 23 00 98
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 22
- fiin gammel
Løsning
XORD
X-ord
Nr. 1-03
Jeg ønsker dere lykke til med oppgaven. Fra nå av blir det også tre vinnere av
kryssordoppgaven. De uttrukne vinnerne får henholdsvis tre, to og ett
skrapelodd tilsendt i posten. Innsendingsreglene er som før.
Mrk. konvolutten «kryssord» og send den til:
«fiin gammel», Seksjon informasjon, Boks 7700, 5020 Bergen innen utgangen
av april 2003.
Vinnere av kryssord i forrige utgave:
1. Else Wathne, Wergelandsbakken 8, Minde, 5067 Bergen
2. Leo P. Larsen, Nylandsvei 8, 5038 Bergen
3. Ingvar Rasmussen, Johan Hjortsvei 26, 5081 Bergen
Navn:..............................................................................................................................................
Adresse: .........................................................................................................................................
Postnr./Sted: .................................................................................................................................
Rebuser
Finn frem til ett annet eller flere andre ord som gir samme
meningsinnhold som stikkordet.
Vinnere av forrige rebusoppgave ble disse tre:
1. Thorleif Hovden, Myrdalsskogen 28, 5118 Ulset
2. Tordis Kjærgaard, Lyngveien 20, 5101 Eidsvågneset
3. Sylvi Berit Moland, Marikollen 56, 5136 Mjølkeråen
De får tilsendt henholdsvis tre og to og ett skrapelodd i posten.
Løsning på forrige oppgave var:
DANS = CHARLESTON SKRIFT = KUFISK
Løsningen på oppgaven i dette nummeret må være i redaksjonen innen
utgangen av april. Skriv løsningen på et postkort og send det til:
«fiin gammel», Seksjon informasjon, Boks 7700, 5020 Bergen.
FISK
RENGJØRING
KRYSSORDOPPGAVE «FIIN GAMMEL» NR. 1 03
Kryssordet er laget av Ingrid Stensland
22
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 23
fiin gammel - 23
Aktuelle adresser og telefon-nummer
Bydelene
Arna bydelsadministrasjon
tlf. 55 56 26 00 Øyrane Torg
Arna offentlige servicesenter
tlf. 55 56 26 00 faks 55 56 26 85
Råd og veiledning om kommunale
og offentlige ytelser i bydelen,
hjemmesykepleie, praktisk hjelp og
bistand, trygd, sosialhjelp m.m
åpningstid: mandag-fredag
kl 09.00-15.30/15.00 (fra 1.april)
Bergenhus
bydelsadministrasjon
tlf. 55 56 90 00
Neumannsgt. 1, 5015 Bergen
Omsorgsavdelinger
sone 1 Kalfaret - tlf. 55 55 32 00
sone 2 Sentrum tlf. 55 56 94 50
sone 3 og 4, Indre/Ytre Sandviken
tlf. 55 56 72 98
Sandviken sosialkontor
tlf. 55 56 72 50, Ladegårdsgt. 67
Sentrum sosialkontor
tlf. 55 56 95 00, Håkonsgt. 1
Kulturkontor tlf. 55 23 33 24
Klosteret 2, 5005 Bergen
Fana bydelsadministrasjon
tlf. 55 56 14 00
Wollert Konowspl. 4,
Pb. 85, Nesttun, 5852 Bergen
Pleie- og omsorg tlf. 55 56 12 03
Sosialkontor tlf. 55 56 13 21
Kulturavdelingen tlf. 55 56 11 06
Fyllingsdalen
bydelsadministrasjon
tlf. 55 56 54 00
Spelhaugen 20, 5147 Fyllingsdalen
Utdanning og kultur
tlf. 55 56 54 00
Pleie og omsorg tlf. 55 56 54 10
Sosialkontor tlf. 55 56 54 60
Oasen bydelssenter
Laksevåg
bydelsadministrasjon
tlf. 55 56 98 00
Kommunehuset på Laksevåg,
Pb. 225, Laksevåg, 5847 Bergen
Pleie og omsorg tlf. 55 56 98 00
Laksevåg sosialkontor
tlf. 55 56 98 44, Kommunehuset
Loddefjord sosialkontor
tlf. 55 51 99 00, Vestkanten
Kulturkontor tlf. 55 56 29 40
Vadmyrveien 77
Ytrebygda bydelsadministrasjon
tlf. 55 56 18 00
Pb. 93 Sandsli, 5862 Bergen
Aurdalslia 14:
Helse og sosial tlf. 55 56 18 00
Sosialkontor tlf. 55 56 18 00
Frivillighetssentral tlf. 55 98 85 36
Sandsliveien 98:
Kulturavdelingen tlf. 55 56 18 00
Årstad bydelsadministrasjon
tlf. 55 56 51 00, Solheimsgt. 13,
Pb. 7715, 5020 Bergen
Årstad offentlige servicesenter,
Solheimsgaten 13, inng E
tlf. 55 56 50 00 faks 55 56 50 01
Åpningstid:
mandag-onsdag kl. 09.00-17.00
torsdag kl. 09.00-18.00
fredag kl. 09.00-15.00
Råd og veiledning om kommunale
og offentlige ytelser i bydelen:
hjemmesykepleie, praktisk hjelp og
bistand, trygd, sosialhjelp m.m.
Sosialtjenesten Solheim
tlf. 55 56 50 50
Sosialtjenesten Landås
tlf. 55 56 24 00
Landåsveien 31, 5097 Bergen
Pleie og omsorg, administrasjon
tlf. 55 56 23 00
Kulturkontor, tlf. 55 56 23 80
Åsane bydelsadministrasjon
tlf. 55 56 68 00,
Kommunehuset Eidsvåg
Pleie og omsorg tlf. 55 56 70 70
Sosialkontor tlf. 55 56 70 50
Kulturkontor tlf. 55 56 71 15
Åsane Senter 38/40
Transporttjenester
Søknad:
Hordaland fylkeskommune
Samferdselsseksjonen
tlf. 55 23 93 63/64
Pb. 7900, 5020 Bergen
Har du drosjekuponger, ring:
Bergen Taxi 07000
Norges Taxi 08000
Bestilling for spesialbilbrukere:
Transporttjenesten Bergen AS
(Gaia) tlf. 55 55 44 30
Trygdekontorene
Trygdekontoret Arna
tlf. 55 56 26 00 Øyrane Torg
Pb. 193 Indre Arna, 5888 Bergen
Trygdekontoret Fana
tlf. 55 10 94 00
Nesttungården, 5223 Nesttun
Pb. 100, 5852 Bergen
Trygdekontoret Fyllingsdalen
tlf. 55 16 95 90
Spelhaugen 18,
Pb. 3718, 5845 Bergen
Trygdekontoret Landås
tlf. 55 29 28 40
Møllendalsbakken 9
Pb. 3122, 5829 Bergen
se også Årstad servicesenter
Trygdekontoret Loddefjord
tlf. 55 93 00 90
Vestkanten
Pb. 24 Loddefjord, 5881 Bergen
Trygdekontoret Løvstakken
tlf. 55 59 93 00
Solheimsgt. 23
Pb. 2303, 5824 Bergen
Trygdekontoret Sentrum
tlf. 55 96 56 00
C. Sundtsgt. 29, 5004 Bergen
Pb. 856, 5807 Bergen
Trygdekontoret Åsane
tlf. 55 53 82 00
Åsane Senter
Pb. 114, 5873 Bergen
Hjelpemiddelsentralen
i Hordaland
tlf. 55 52 67 00, Kokstaddalen 35
Pb. 121 Kokstad, 5863 Bergen
Hjelpemiddelhuset,
Bergen kommune
tlf. 55 94 71 30
Øvre Fyllingsvei 29, 5161 Laksevåg
Boligavdelingen, Byutvikling
tlf. 55 56 65 76 Domkirkegt. 6a,
Pb. 7700, 5020 Bergen
Bergen Overformynderi
tlf. 55 54 65 80
Teatergaten 35, 5010 Bergen
Akutt legehjelp
i Bergen
Når liv og helse er i fare
Ring 113
Når hjelpen kan vente litt
Ring fastlegen
Legen gir råd eller hjelp på dagtid
Eller ring 55 56 87 60 –
Legevaktsentralen
Eller møt opp på Bergen Legevakt
ved Bystasjonen
Åpent hele døgnet
Eller møt opp på:
Åsane Legevakt – nord
Åsane senter Tlf. 55 56 70 00
Fana Legevakt - sør
Kommunehuset på Nesttun
Tlf. 55 56 13 00
Loddefjord Legevakt – vest
Vestkanten
Tlf. 55 51 33 70
Åpningstider:
Mandag – fredag kl 16.00 – 22.00
Lørdag, søndag og hellligdager:
kl. 12.00 – 18.00
Helligdager: kl. 12.00 – 18.00
Ombudsordninger
Bergen kommune
Byombudet
tlf. 55 56 69 31,
besøksadresse:
Bergen Rådhus 7.etg.
Hordaland fylkeskommune
Pasientombudene for psykiatri
og somatiske sykdommer:
tlf. 55 21 80 90
Lars Hillesgt.19, 6.etasje
Kamp For De Eldre
tlf. 55 32 32 62
faks 55 23 47 14
C. Sundtsgt. 37, 5004 Bergen
mandag, onsdag, fredag
kl. 10.00 – 14.00
Har du spørsmål om Bergen kommune?
Ta kontakt med:
Informasjonssenteret
i Bergen Rådhus, 1. etg
tlf. 55 56 62 00 /55 56 61 71
faks 55 56 61 73
Åpningstider:
Servicetjenester:
mandag - torsdag: kl. 07.45 - 20.00
fredag: kl. 07.45 - 15.30
(juli/august kl. 07.45 - 15.00
Postadresse: Bergen kommune, Pb. 7700, 5020 Bergen
E-post: info.avd@bergen.kommune.no
- utdeling av søknadsskjema (legater, bostøtte, etc.)
- saksdokumenter er utlagt
(Bystyret, komitéer, bydelstyrer m.m.)
- rådgivning/veiledning til å finne frem i kommunal/
offentlig forvaltning.
fiin gammel 1.2003 Media T 12.03.03 12:54 Side 24
RETURADRESSE: «fiin gammel» Bergen kommune, Seksjon informasjon, Boks 7700, 5020 Bergen
Mange eldre bergensere har fått være
noen måneder på Betaniens sykehjem i Alfaz del Pi i Spania, hvor
dette bildet er tatt.
Har Norge plass til
utflyttede spania-turister?
Bergen er bare en av mange norske kommuner som
har eller planlegger pleie- og omsorgstilbud til norske eldre i Spania. Interessen for tjenester Spania
selv planlegger, er også økende. At behovet blir større og større er ingen i tvil om.
Tekst: Tora Synøve Raundalen
Foto: Jan Arild Nilsen
To forskere, Anne Helset og Marit
Lauvli har oppsøkt deler av den,
store norske befolkningen i
Spania. De har forsøkt å kartlegge årsaker til at disse nordmennene reiste til Spania, goder
og ulemper ved å bo langt fra
Norge og hva de vil gjøre når de
trenger pleie- og omsorgstjenester, bli i Spania eller
vende tilbake til Norge.
Forskerne følger utviklingen
Helset og Lauvli som arbeider
ved NOVA, (Norsk Institutt for
forskning om oppvekst, velferd,
og aldring) har fått penger fra
Sosial- og helsedepartementet og
Sosial- og helsedirektoratet for å
intervjue eldre nordmenn i
Spania. Norske myndigheter
trenger å få kartlagt hva
omsorgstilbudene vil få å si for
eldreomsorgen i Norge. Vil «flyttfuglene» bli boende i Spania og
bruke spanske tilbud? Vil alle
kommuner komme til å trenge
norske omsorgstilbud ved
Middelhavet? Vil «klimaflyktningene» komme hjem når de
trenger pleie og konkurrere om
sykehjemsplassene vi har?
Intervjuer
Forskerne har oppsøkt klubber,
foreninger og andre miljøer der
nordmenn samles. Kriterier for å
delta har vært at de er over 60 år
og har oppholdt seg i Spania tre
måneder de tre siste årene.
Deltakerne har blitt bedt om å
krysse av for om de er flyttet til
Spania (utflyttete) eller bare er
der deler av året (langtidsboende). Svarene fra spørreundersøkelsen er ikke ferdig bearbeidet ennå, men noen trender er
mulige å se.
Hvorfor
Hovedgrunnen til at nordmenn
flytter til Spania er at landet har
bedre klima. Nesten alle i begge
grupper gir dette svaret. Henholdsvis 56 prosent (utflyttete) og
66 prosent (langtidsboende) oppgir ’frihet som pensjonist’ som en
viktig grunn. Ca. 40 prosent oppgir dårlig egen helse eller dårlig
helse hos ektefelle. Like mange i
begge gruppene oppgir som
grunn at barn og barnebarn nå
greier seg selv.
Godt og vondt
- Det fine med å bo i Spania, sier
norskspanjolene, er at vi kommer mer ut og kan spise frisk
frukt og grønnsaker hele året. De
forteller at de er mindre
ensomme og mindre deprimerte.
Blant negative sider nevner de
spesielt at nære slektninger bor så
langt unna. De ser ikke for seg at
venner og kjente i Spania stiller
opp for dem hvis de trenger det,
og de ønsker at barna kunne
flytte sørover.
Når sykdom melder seg
Fire av fem av de utflyttete sier
de vil bli boende i Spania dersom
det finnes norske omsorgstilbud
mens bare halvparten av de
langtidsboende oppgir at de ville
ha blitt. Ser en dette i sammenheng, vil det si at to av tre av alle
norskspanjolene vil komme til å
vende hjem for å benytte seg av
tilbudene i Norge. Noen vil kanskje kunne greie seg lenge med
hjelp fra barn og barnebarn, men
de fleste vil trenge og forvente
hjelp fra det offentlige.
Håper det er plass i Norge
- Norske klimaflyktninger satser
på at det er plass til dem i den
norske eldreomsorgen når de
kommer hjem, sier Anne Helset.
- Vi vet imidlertid at det allerede
nå er stor mangel både på institusjonsplasser og helsepersonell
til eldre som bor i Norge. Etter
2010 vil det også bli mangel på
slik arbeidskraft i Spania. Skal
Spania både ta seg av sine egne
eldre og mange av klimaflyktningene nordfra, må de innføre helsepersonell fra Asia og
Nord-Afrika, altså en langt mer
internasjonal eldreomsorg både
blant pleiere og de som trenger
pleie.