E6 Kolomoen-Moelv i Stange, Hamar og Ringsaker kommuner

Transcription

E6 Kolomoen-Moelv
i Stange, Hamar og Ringsaker kommuner
Fastsatt planprogram
for kommunedelplaner med konsekvensutredning
PLANPROGRAM
Region øst
E6 Gardermoen-Biri
Dato: 19.03.2007
E6 GARDERMOEN-BIRI
Høring
Stange
Hamar
Ringsaker
30.06.- 01.09.2006
30.06.- 01.09.2006
30.06.- 01.09.2006
Fastsettelse av planprogram
14.02.2007
20.12.2006
24.01.2007
Utgitt av:
Statens vegvesen Region øst, Prosjekt E6 Gardermoen - Biri
Forside:
Statens vegvesen Region øst
Utarbeidet av:
Asplan Viak AS
Rådhustorget 5
Postboks 24
1300 SANDVIKA
Konsulentens oppdragsleder:
Olav Schou Knutsen
Fagansvarlig:
Randi Birgitte Svånå
Tlf: +47 67525200
Faks: +47 67525299
E-post: sandvika@asplanviak.no
Web: www.asplanviak.no
Forord
Statens Vegvesen har med dette utarbeidet planprogram for kommunedelplaner med
konsekvensutredning for utvidelse av E6 til 4 felt mellom Kolomoen og Moelv. Strekningen går
gjennom kommunene Stange, Hamar og Ringsaker.
Tiltaket inngår i fylkesdelplanen for transportkorridoren Gardermoen – Mjøsbyene, vedtatt i
Akershus og Hedmark fylker våren 2003.
”Fylkesdelplanen anbefaler at E6 mellom Gardermoen og Lillehammer utvides til fire felt
langs dagens trasé, med vekt på gode miljømessige løsninger ved passering av
eksisterende bebyggelse og i forhold til strandsonen ved Mjøsa.”
For utvidelse av E6 er det utarbeidet en konsekvensutreding for strekningen mellom Gardermoen
og Moelv. Denne er godkjent i Vegdirektoratet april 2004. Godkjenningsbrevet gir føringer for
det videre planarbeidet med vegplanene, inklusive utdypende konsekvensvurderinger.
Planprogrammet gir en orientering om det forestående plan- og utredningsarbeidet og er
utarbeidet i henhold til Plan- og bygningslovens forskrifter om konsekvensutredninger av 1. april
2005. Det omfatter beskrivelse av et program for arbeidet som skal lede fram til et forslag til
kommunedelplan for tiltaket.
Arbeidet er foreløpig ikke kommet så langt at det foreligger endelige alternativer for vegen.
Programmet beskriver derfor arbeidsformen for å komme fram til tiltaket. Videre konkretiserer
forslaget de problemstillinger som bør utredes med hensyn på alternativenes virkninger på
naturressurser, miljø og samfunn – dvs problemstillinger som er relevante i forhold til det vedtak
som skal gjøres i den enkelte kommune.
Planprogrammet er utarbeidet av tiltakshaver, og bygger på de føringer som gis i fylkesdelplanen
og den foreliggende konsekvensutredning for E6. Kommunene, Fylkesmannen og
fylkeskommunen samt NVE har bidratt under utarbeidelsen med innspill til planprogrammet.
I henhold til forskrifter til Plan- og bygningslovens § 33-5 har et forslag til planprogram lagt ut til
offentlig ettersyn i perioden fra uke 26 til og med uke 35 i 2006, og samtidig vært på høring til
berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Samtidig ble planarbeidet kunngjort i Hamar
Arbeiderblad, Hamar Dagblad, Østlendingen, Ringsaker blad og Gudbrandsdølen Dagningen.
Planprogrammet har for øvrig vært tilgjengelig på prosjektets hjemmeside på internett:
www.vegvesen.no/region_ost/prosjekter/e6_gardermoen-biri/kolo_biri.stm.
Det er Stange, Hamar og Ringsaker kommune som er ansvarlig myndighet for planarbeidet. Dette
innebærer at det er kommunene som politisk behandler planprogram og senere kommunedelplan,
og at det er kommunen som endelig godkjenner planarbeidet og som kan treffe bindende
planvedtak. Gjennom Åkersvika må det imidlertid gjøres dispensasjon fra fredningsforskriften for
naturreservatet. Fylkesmannen er den myndighet som kan gi dispensasjon.
Hamar 19. mars 2007
Planprogram for kommunedelplaner langs E6 på strekningen Kolomoen - Moelv
3
4
Innholdsfortegnelse
VEDTAK................................................................................................................................................ 9
ANDRE FØRINGER ............................................................................................................................ 9
ENDRINGER I FRAMDRIFT ETTER FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM..................... 10
OM ENDRINGER AV PROGRAMMET ETTER HØRINGEN ................................................... 11
1
GENERELT OM PLANEN OG TILTAKENE........................................................................ 13
1.1
1.2
1.3
2
BAKGRUNN ............................................................................................................................ 13
TILTAKSHAVER...................................................................................................................... 13
FORMÅL OG PLANSTATUS ...................................................................................................... 13
FORUTSETNINGER FOR PLANLEGGINGEN.................................................................... 15
2.1
BESKRIVELSE AV TILTAKET................................................................................................... 15
2.1.1
Generelt ......................................................................................................................... 15
2.1.2
Delområder ................................................................................................................... 15
2.1.3
Vegstandard................................................................................................................... 15
2.2
PLANSTATUS I BERØRTE KOMMUNER .................................................................................... 17
2.2.1
Fylkesdelplan for SMAT ................................................................................................ 17
2.2.2
Stange kommune............................................................................................................ 17
2.2.3
Hamar kommune ........................................................................................................... 17
2.2.4
Ringsaker kommune ...................................................................................................... 18
2.3
RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER OG OVERORDNEDE PLANER .............................................. 19
2.4
PLANLEGGINGSMÅL .............................................................................................................. 19
3
ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV PLANARBEIDET ................................... 21
3.1
ORGANISERING AV PLANARBEIDET ....................................................................................... 21
3.2
INFORMASJON OG MEDVIRKNING .......................................................................................... 21
3.3
PLANLAGT FRAMDRIFT .......................................................................................................... 22
3.3.1
Generelt ......................................................................................................................... 22
3.4
DOKUMENTASJON.................................................................................................................. 22
4
OM PLANARBEIDET PÅ STREKNINGEN KOLOMOEN – KÅTERUD I STANGE
KOMMUNE......................................................................................................................................... 23
4.1
4.2
AKTUELLE ALTERNATIVER .................................................................................................... 23
PROBLEMSTILLINGER ............................................................................................................ 23
5
OM PLANARBEIDET PÅ STREKNINGEN KÅTERUD - ARNKVERN I HAMAR
KOMMUNE......................................................................................................................................... 25
5.1
VURDERING AV AKTUELLE ALTERNATIVER .......................................................................... 25
5.1.1
Vurdering av aktuelle alternativer tidlig fase................................................................ 25
5.1.2
Vurdering av aktuelt alternativ i forbindelse med høring av planprogrammet............. 27
5.2
5.3
5.4
BESLUTNINGSPROSESS OG MEDVIRKNING KNYTTET TIL ÅKERSVIKA ................................... 32
6
OM PLANARBEIDET PÅ STREKNINGEN ARNKVERN – MOELV I RINGSAKER
KOMMUNE......................................................................................................................................... 35
6.1
6.2
7
OM UTREDNING AV KONSEKVENSER.............................................................................. 37
7.1
METODE ................................................................................................................................. 37
5
7.2
AVBØTENDE TILTAK .............................................................................................................. 37
7.3
KOLLEKTIVTRANSPORT ......................................................................................................... 37
7.4
KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN .................................................................................. 37
7.5
IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER AV TILTAKENE .................................................................. 38
7.5.1
Metode ........................................................................................................................... 38
7.5.2
Landskapsbilde.............................................................................................................. 39
7.5.3
Nærmiljø og friluftsliv ................................................................................................... 39
7.5.4
Kulturmiljø .................................................................................................................... 40
7.5.5
Naturmiljø ..................................................................................................................... 41
7.5.6
Naturressurser............................................................................................................... 41
7.5.7
Lokalt utbyggingsmønster og arealbruk........................................................................ 41
7.5.8
Samfunnssikkerhet ......................................................................................................... 42
7.6
PRISSATTE KONSEKVENSER ................................................................................................... 43
7.6.1
Budsjett- og skattekostnad............................................................................................. 43
7.6.2
Trafikale virkninger....................................................................................................... 43
8
REFERANSER............................................................................................................................ 45
9
KARTER...................................................................................................................................... 47
VURDERING AV ALTERNATIVER FRA IDÉDUGNAD PÅ BLAKER SKANSE................... 55
VEDTAK OG VIKTIGE FØRINGER.............................................................................................. 57
6
Figur 0-1 Oversiktskart
7
8
Vedtak
Vedtakene av planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 Kolomoen –
Moelv, datert 17. november 2007. Vedtaksbrevene fra Stange, Hamar og Ringsaker følger
vedlagt. Følgende er uttalt av berørte kommuner:
Stange kommune
Kommunestyret i Stange kommunestyret har i møte 14. februar 2007, sak 03/2553 og i brev til
Statens vegvesen datert 27. februar 2007 fastsatt planprogram for strekningen gjennom Stange
kommune fram til Åkersvika naturreservat.
Kommunestyret i Stange vil anmode Fylkesmannen om at det gis dispensasjon fra
fredningsbestemmelsene for utvidelse av E6 gjennom Åkersvika naturreservat.
Hamar kommune
Hamar Formannskap har den 20. desember 2006, sak 272/06 og i brev til Statens vegvesen datert
2. januar 2007 fastsatt planprogram for E6 gjennom Hamar for områdene utenfor Åkersvika
naturreservat. Formannskapet kan ikke treffe gyldig vedtak om planprogrammet for
naturreservatet, men anbefaler at fylkesmannen gir dispensasjon fra fredningsbestemmelsene slik
at innholdet i planprogrammet kan gjøres gjeldende for denne vegstrekningen.
Hamar formannskap er av den oppfatning at planlegging for 4 felts E6 og 4 felts rv 25 bør sees i
sammenheng så langt det er mulig, og anmoder Statens vegvesen om at planleggingsarbeid for 4
felts rv 25 som er nødvendig av hensyn til E6 eller berører naturreservatet gis prioritet.
Ringsaker kommune
Formannskapet i Ringsaker kommune har i møte 24. januar 2007, sak 030/07, og i brev til Statens
vegvesen datert 2. februar 2007, vedtatt forslag til planprogram for E6 Kolomoen – Moelv.
Kommunen forutsetter at det i samarbeid med Gjøvik kommune utarbeides en felles kommunedelplan for E6 Moelv – Biri med bistand fra Statens vegvesen, der arealbruk i Moelv avklares.
Andre føringer
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Hedmark har i brev datert 20. november 2006 vurdert alternativ øst for Ridabu,
Basterud – Torshov - Arnkvern. Med grunnlag i foreliggende dokumentasjon [Litt.11], ser ikke
Fylkesmannen behov for at dette alternativet utredes videre.
I brev datert 17. januar 2007 har Fylkesmannen besvart anmodning fra Hamar kommune om
dispensasjon fra fredningsbestemmelsene i Åkersvika naturreservat. Fylkesmannen kan ikke se at
det på det nåværende tidspunkt er behov for å gi en slik dispensasjon. Fylkesmannen vil avvente
behandling av en dispensasjonssøknad til forslaget til kommunedelplaner for E6 Kolomoen –
Moelv gjennom Stange og Hamar kommuner foreligger. Ved behandling av kommunedelplanene
i Stange og Hamar kommune vil Fylkesmannen gi uttrykk for hvilke traséalternativer det
eventuelt kan bli aktuelt å innvilge en dispensasjonssøknad fra fredningsforskriftene for
Åkersvika naturreservat for, og på hvilke vilkår en slik dispensasjonssøknad eventuelt kan
påregnes innvilget.
Begge brevene fra Fylkesmannen i Hedmark følger vedlagt.
9
Hedmark fylkeskommune
Hedmark fylkeskommune har i brev datert 7. desember 2006, vurdert alternativene gjennom
Åkersvika og den østre linje via Torshov i Hamar kommune. Brev fra fylkeskommunen følger
vedlagt. Fylkeskommunen anmoder Statens vegvesen på det sterkeste ikke å utrede det østlige
alternativet via Torshov videre. Dette med grunnlag i, i tillegg til Statens vegvesens momenter, at
de viktigste kulturminnene i Hamar kommune og i innlandet ligger i dette området, med bl.a.
Hedmarks nest største forhistoriske gravfelt ved Vidarshov og fredede storgårdsbygninger på
Torshov. Kjente gravminner ligger spredt rundt i landskapet og mange av dem inngår som et
viktig element for forståelsen av den forhistoriske gårdsbebyggelsen.
Endringer i framdrift etter fastsettelse av
planprogram
Den planlagte framdriften i gjennomføringen av kommunedelplanen oppgitt i kap. 3.3.1 forventes
foreløpig utsatt med 6 – 8 måneder. Kommunedelplan forventes nå å kunne bli sendt inn for
behandling i juni 2007, med saksforberedelse i kommunene i perioden juni – august 2007,
offentlig ettersyn i perioden september – oktober 2007 og vedtak i kommunestyrene i Stange,
Hamar og Ringsaker rundt årsskifte 2007/2008.
Det pågår samtidig en KS1 (kvalitetssikring) av prosjektet E6 Kolomoen – Lillehammer som kan
forsinke planleggingen etter plan- og bygningsloven. KS1 innebærer kvalitetssikring av prosjekter
på et tidlig nivå med formål å sikre et bedre og samfunnsmessig beslutningsunderlag for valg av
løsning, samt få bedre statlig styring av store samferdselsprosjekter.
Framdrift for den videre behandling av planforslaget gjennom Åkersvika er imidlertid noe
usikker. Planforslaget skal behandles som en dispensasjon fra fredningsforskriften.
Fylkesmannens vedtak kan påklages til Direktoratet for naturforvaltning.
Kommunedelplanene kan imidlertid behandles atskilt i den enkelte kommune, slik at vedtakene i
de ulike kommuner kan fattes uavhengig av hverandre.
10
Om endringer av programmet etter høringen
De viktigste endringene etter høringen av planprogrammet er som følger:
Stange kommune
I kapittel 4 om planarbeidet fra Kolomoen til Kåterud i Stange kommune er det gjort en
presisering av konsekvenser for lokalt utbyggingsmønster og arealbruk knyttet til næringsområdet
ved Kåterudkrysset ihht merknader fra Stange kommune. Det er også gjort en presisering av at
planlegging av E6 som ligger i tilknytning til næringsområder i SMAT-planen forholder seg til
retningslinjene i denne. Dette etter merknader fra Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark
fylkeskommune.
Etter merknader fra Stiftelsen Domkirkeodden er det lagt til at tilgjengelighet og konsekvenser for
Utvandrermuseet skal utredes.
Strandsonen nord i Ottestad er omtalt etter merknader fra Fylkesmannen.
Hamar kommune
I kapittel 5 om planarbeidet fra Kåterud til Arnkvern i Hamar er alternativ 2, ”Kort omlegging”
tatt ut av videre planbehandling etter bl.a. merknader fra Fylkesmannen og NOF. Videre er det
lagt til en egen omtale og vurdering av forslag til et nytt alternativ utenom Åkersvika, omtalt som
alternativ 6, ”Østre linje”. Statens vegvesen anbefaler ikke at dette alternativet utredes videre,
bl.a. på bakgrunn av kommentarer fra Fylkesmannen, jfr. brev datert 20. november 2006 og fra
Hedmark fylkeskommune i brev datert 7. desember 2006. Jfr. vedlegg 2.
I kap 5.3 er landbruk tatt inn som egen problemstilling etter merknad fra fylkesmannen.
Den prosessuelle beskrivelsen i kap. 5.4 knyttet til planlegging gjennom Åkersvika naturreservat
er endret ihht brev fra fylkesmannen datert 15.mai 2006.
Ringsaker kommune
I kapittel 6 omtales strekningen Arnkvern - Moelv gjennom Ringsaker kommune. Flere
høringsinnstanser pekte på et behov for å endre planens avgrensning nord, og for å avklare
Mjøskryssing. Planens avgrensing mot nord er opprettholdt, men det er presisert at Mjøskryssing
skal avklares gjennom et eget planarbeid, og ny tilknytning til E6 vil bestemmes gjennom dette.
Generelt
I kapittel 2 om forutsetninger for planleggingen er det lagt til en kort omtale av SMAT planen, og
hvordan Statens vegvesen forholder seg til retningslinjene i denne. Dette på bakgrunn av
merknader fra fylkesmannen.
I kapittel 7 om utredning av konsekvenser er forhold knyttet til risiko for flom, erosjon med mer
flyttet fra konsekvenser for naturressurser til kapittel 7.5.8 Samfunnssikkerhet etter merknader fra
NVE.
Vannforurensing lagt til som eget utredningstema for alle strekninger etter merknad fra
Fylkesmannen. Konsekvenser for el-nett skal også beskrives ihht merknad fra Eidsiva
nettforvaltning.
Etter merknader fra Hedmark fylkekommune er det i kapittel 7. 2 presisert at avbøtende tiltak for
nyere tids kulturminner og kulturmiljø skal inngå i tiltaket.
11
12
1 Generelt om planen og tiltakene
1.1 Bakgrunn
Det foreligger godkjent konsekvensutredning for strekningen E6 Gardermoen – Moelv. Det er
også vedtatt fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen - Mjøsbyene. Denne planen
omfatter E6 for planleggingen av firefelts veg på strekningen Kolomoen - Moelv.
Dette planprogrammet beskriver formål, rammer og premisser for planarbeidet. Planprogrammet
definerer videre hvilke konsekvenser som skal utredes og på hvilket detaljeringsnivå dette skal
utføres. Planprogrammet angir også hvordan informasjon og medvirkning fra publikum skal
gjennomføres.
1.2 Tiltakshaver
Statens vegvesen Region øst er prosjekteier for E6, Kolomoen - Moelv. Regionvegsjefen har valgt
å ha en utøvende plan- og utbyggingsenhet (Prosjekt øst) for de store prosjektene i regionen, og
har delegert myndigheten til å utøve byggherreoppgaven til denne enheten. Prosjekt øst ved
”Prosjekt E6 Gardermoen - Biri” har dermed som oppgave å planlegge og å bygge ut E6 til fire
felt på strekningen.
1.3 Formål og planstatus
E6 mellom Kolomoen - Moelv (ca. 42,5 km) er i dag i hovedsak en tofelts motorveg.
Vegstrekningen går gjennom de tre kommunene Stange, Hamar og Ringsaker i Hedmark fylke.
Hovedproblemet knyttet til vegstrekningen er mange alvorlige ulykker. I tillegg til å løse disse
problemene vil en bedre standard på E6 sikre forutsigbare reisetider og bedret framkommelighet.
Dette vil stimulere til vekst og utvikling i det indre Østlandet.
Statens vegvesen Region øst satte i 2000 i gang et plan- og utredningsarbeid for utvikling av
eksisterende E6 til firefeltsveg på strekningen Gardermoen – Moelv der delparsellen Kolomoen Moelv inngår. Investeringskostnader for strekningen Gardermoen-Moelv er foreløpig anslått til ca
7 milliarder og hvorav 3 milliarder for strekningen Kolomoen – Moelv. Utbyggingen er forutsatt
delfinansiert med bompenger.
Konsekvensutredningen for utvidelse av E6 for hele strekningen Gardermoen – Moelv ble
godkjent av Vegdirektoratet 14. april 2004. Den godkjente konsekvensutredningen for E6 tar
stilling til valg av hovedkorridor, men overlater en rekke problemstillinger til senere planfaser.
Med dette utgangspunktet har Statens vegvesen valgt å gjennomføre en ny konsekvensutredning
som en del av kommunedelplanarbeidet i henhold til Plan- og bygningslovens forskrifter om
konsekvensutredninger av 1. april 2005. Dette betyr at konsekvensutredning ikke er nødvendig
som en del av reguleringsplanen.
Dette arbeidet omfatter beskrivelse av et program for arbeidet som skal lede fram til et forslag til
kommunedelplan for tiltaket. Temaer som er tilstrekkelig belyst i tidligere planer, skal ikke
utredes på nytt. Konkret er det angitt i kapittel 4, 5 og 6 hvilke problemstillinger som er sentrale i
utredningen. Kapittel 7 angir en metode for hvordan problemstillingene skal belyses.
13
14
2 Forutsetninger for planleggingen
2.1 Beskrivelse av tiltaket
2.1.1 Generelt
Utredningsprogrammet for tidligere KU forutsatte at nåværende E6 betraktes som hovedkorridor.
På enkelte korte strekninger kunne det være aktuelt å fravike eksisterende veg, men dette skulle
vurderes nærmere i neste planfase. På strekningen Kolomoen - Moelv, er det kun gjennom Hamar
kommune alternative løsninger med omlegging er aktuelle.
I praksis vil dette bety at planleggingen skal avklare løsninger for:
• Sidevalg – østlig kontra vestlig utvidelse
• Kryss – omlegging og utbedring
• Tiltak for gående og syklende
• Løsninger gjennom Hamar kommune
• Avklare eventuelle anlegg for bompengeinnkreving
• Naturmiljø – herunder faunapassasjer – antall og lokalisering
• Kulturmiljø
• Omlegging av driftsveger
• Konsekvenser for beitedyr
• Støytiltak
• Tiltak for forurensning av overflatevann og grunnvann samt avbøtende tiltak
• Deponering av overskuddsmasser
• Undersøkelsesplikt for automatisk fredede kulturminner i reguleringsplanen
• Landskapsmessige konsekvenser og avbøtende tiltak, herunder terrassering (dvs at
kjørebanene legges på ulike høydemessige nivå)
• Atkomst til friluftsområder og Mjøsstranda
• Arealbruk
• Landbruk
På strekningen skal det etableres hovedrasteplasser, uten kommersielle anlegg, for begge
kjøreretninger. Det eksisterer sammenhengende lokalveg på hele strekningen.
Konsekvenser for annen infrastruktur som eventuell omlegging av el-nett, beskrives planene.
Prosjektet Big Lakes (http://www.biglakes.net) startet i 1999 og har arbeidet med utvikling av
bærekraftig turisme. Ett av tiltakene var skiltet sykkelveg rundt Mjøsa i løpet av 2005. Denne
inngår i nettverket for nasjonale sykkelruter i Norge.
2.1.2 Delområder
Planområdet er stort, og for å bedre kommunikasjonen med innbyggerne under planarbeidet skal
planområdet deles inn i et antall delområder. På strekningen er det aktuelt med følgende
delområder: Kolomoen - Kåterud (Hamar grense) og Kåterud (Stange grense) – Arnkvern
(Ringsaker grense) og Arnkvern (Hamar grense) - Moelv.
Tiltak og konsekvenser skal beskrives samlet for det enkelte delområde. Dette kommer i tillegg til
den samlede oppstilling for hele planområdet.
2.1.3 Vegstandard
E6 skal skiltes med hastighet 100 km/t. Dette vil også innebære utbedring av eksisterende veg på
enkelte punkter. Alle kryss på E6 skal være planskilte. Gjennomgående lokalveg skal være 2-felts
veg med bredde minst 6 meter. Tiltak for myke trafikanter skal vurderes.
15
Figur 2-1 Typisk tverrprofil E6
Figur 2-2 Alternativt tverrprofil E6 gjennom skogsområder
Figur 2-3 Mulig tverrprofil for E6 i sidebratt terreng med stor avstand mellom traséene
16
2.2 Planstatus i berørte kommuner
2.2.1 Fylkesdelplan for SMAT
Det forligger en fylkesdelplan for Samordnet miljø-, areal og transportplanlegging (SMAT) i 13
by og tettsteder i Hamarregionen for perioden 2000-2030. Denne planen innholder en rekke
retningslinjer for arealbruk i tilknytning til E6. Statens vegvesen vil i planarbeidet forholde seg til
de retningslinjer som ligger i denne planen.
2.2.2 Stange kommune
Kommuneplan
Stange kommuneplan er vedtatt i januar 2006. E6 utgjør i denne planen en viktig del av
kommunikasjonssystemet gjennom kommunen. Vegen er vist i eksisterende trase. I
planbeskrivelsen er det presisert at planen ikke omhandler endringer av E6 på de strekninger som
inngår i det forestående arbeidet med kommunedelplan, og det henvises til dette arbeidet.
Planlegging i tilstøtende områder
I forbindelse med arbeidet med kommuneplanen, ble det vedtatt at denne skal følges opp med
utarbeidelse av kommunedelplan for Ottestad. Kommunestyret legger videre til grunn at området
rundt Kåterud og mellom Kåterud og Sanderud vurderes som arealer til nye handelskonsepter for
Hamar-regionen, som en del av den regionale diskusjonen om arealer til slike formål.
Kommuneplanen følger opp SMAT-planen (samordnet areal- og transportplan) ved å legge inn
framtidig ervervsareal i området fram til E6 ved Kåterudkrysset. Det knytter seg restriksjoner til
når arealet kan bebygges. Det skal ikke etableres kjøpesenter for detaljhandel i det nye området,
men det er gjort unntak for plasskrevende varehandel.
2.2.3 Hamar kommune
Kommuneplan
Kommuneplanens arealdel ble vedtatt våren 2005. E6 utgjør i denne planen en viktig del av
kommunikasjonssystemet gjennom kommunen. Vegen er vist i eksisterende trase.
Kommuneplanens langsiktige arealstrategi fastslår at utbygging av bl.a. firefelts E6 er vesentlig
for utvikling av Hamarregionen som bo- og næringsområde.
Kommuneplanen viser framtidig tursti langs E6 fra Åker sørover mot Stange og har bakgrunn i et
ønske om å skape bedre forhold for nærrekreasjon samt å forbinde Utvandrermuseet i Stange med
et framtidig senter for arkiv, bibliotek, museum og opplevelser i tilknytning til matkultur på Åker.
Planlegging i tilstøtende områder
Følgende planlegging foregård i tilstøtende områder:
•
Kommunedelplan for 4-felts rv 25gjennom Åkersvika.
Riksveg 25 er konsekvensutredet med tanke på fire kjørefelt fra Torshov øst for Ridabu til
Ringgata inne i Hamar by. Planarbeidet og KU forventes lagt ut på høring i løpet av 2006.
•
Ny veg- og trafikkplan for Hamar
Det skal utarbeides en transportplan for Hamar, som en kommunedelplan for ”veg og
trafikk”. Planforslaget er forventet å foreligge i løpet av 2006 med høring og vedtak i
2007. I dette arbeidet vil Vangsveien, rv 25, vurderes som den viktigste av fire
hovedveger inn til Hamar by.
17
•
Åker gård
Statsbygg har satt i gang arbeidet med å legge til rette for nytt statsarkiv på Hamar. Åker
gård med hele Åker-komplekset er et viktig kulturmiljø. Åker gård ble overtatt av
Statsbygg i august 2005 med formål om å lokalisere et miljø der arkiv, bibliotek og
museum inngår. Det utredes derfor om Statsarkivet skal flytte dit, sammen med deler av
museet ved Domkirkeodden, fylkesbiblioteket og et opplevelsessenter for mat og måltid.
Det planlegges en samlet utbygging og ombygging på ca 9100 m2. Ny bebyggelse vil bli
plassert innenfor rammen av eksisterende tun. En stor andel av flaten er magasiner som
plasseres under bakken. Konsekvensutredning med reguleringsplan for tiltaket er under
arbeid. Det er mål om et planvedtak våren 2007. Det vil bl.a. bli utredet om økt
publikumsaktivitet på Åker vil ha konsekvenser for Åkersvika naturreservat, kulturminner
og kulturmiljø.
•
Ny reguleringsplan for Midtstranda
For næringsarealene på Midtstranda pågår det et arbeid med å revidere reguleringsplanen
spesielt med hensyn til atkomstløsninger fra Rv 25 og ny bebyggelse.
•
Kollektivknutepunkt
Det planlegges et kollektivknutepunkt for ”park and ride” langs E6 ved Vienkrysset, med
oppstart av en mindre reguleringsplan for tiltaket i 2006. Dette knutepunktet kommer som
et svar på ekspressbusselskapenes trussel om å slutte å stoppe i Hamar dersom
vegstandard til stoppestedet ikke bedres. Gjennom firefeltsplanleggingen for E6 / Rv 25
har Midtstranda blitt aktualisert som knutepunkt i en mer langsiktig løsning. Her kan en
fange opp hovedrutene mellom Elverum og Hamar og legge bedre til rette både for
omstigning fra buss til buss og overgang fra privatbil til buss. Konklusjon må framkomme
som resultat av Hamars veg- og trafikkplan og E6-planleggingen. Det kan være god grunn
til å vurdere ønskeligheten av to kollektivknutepunkter, ett for jernbane og
lokal/regionalbuss og ett for ekspressbuss og lokal/regionalbuss.
2.2.4 Ringsaker kommune
Kommuneplan
Ringsaker er i gang med revisjon av kommuneplanens arealdel, og det er vedtatt et planprogram
for dette arbeidet. Kommuneplanens arealdel skal legges ut til offentlig ettersyn høsten 2006, og
forventes vedtatt i begynnelsen av året 2007.
E6 er den viktigste del av kommunikasjonssystemet gjennom kommunen, og Ringsaker kommune
søker å fastlegge sidevalg for utvidelse til 4 felt i forbindelse med revisjonen av kommuneplanens
arealdel. Det er viktig for kommunen at arealbruken, spesielt i tilknytning til strandsonen, blir
fastlagt så snart som mulig.
Planer i tilstøtende områder
Ved Olrud er det vedtatt reguleringsplan som gir rom for utvidelser av ervervsareal. Krysset
mellom Kåtorpvegen / Arnkvernvegen / Furnesvegen forenkles og gjør at atkomsten fra/til E6 og
Trehørningen blir enklere med den nye løsningen.
18
2.3 Rikspolitiske retningslinjer og overordnede planer
Følgende overordnede planer og retningslinjer legges til grunn for arbeidet:
•
Konsekvensutredning for E6 Gardermoen – Moelv, med godkjenningsbrev fra
Vegdirektoratet. [Litt.2]
•
Vedtatt fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen- Mjøsbyene. [Litt.1]
•
Retningslinjer for planlegging i Mjøsas strandområder[Litt.7]
•
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging
•
Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen
2.4 Planleggingsmål
Det skal utarbeides kommunedelplan for tiltaket. Kommunedelplanen skal dekke tiltaket i Stange,
Hamar og Ringsaker kommuner. Krav til dokumentasjon som skal følge planforslagene er
beskrevet i kapittel 3.4.
E6 skal planlegges i henhold til tekniske krav slik de er beskrevet i kap 2.1. Unntak for dette er
omtalt i kap.4, 5 og 6.
Det må tas hensyn til en kryssplassering som gir god tilgjengelighet til E6 fra det lokale vegnett.
Planen skal videre vise at det lokale vegnett gis en hensiktsmessig tilpassing slik at
lokalsamfunnene beholder i sin tilgjengelighet i forhold til dagens situasjon. Det er også et mål
om at del av trafikken på lokalvegnettet kan overføres til en ny 4 felts E6.
Sammenhengen mellom E6 og det lokale vegnett må utformes med tanke på tilfredsstillende
busstilbud for lokalsamfunnene. Dette gjelder både lokale og regionale bussruter, og
ekspressbusser som trafikkerer E6. Det skal sikres god tilgjengelighet mellom E6 og aktuelle
holdeplasser for jernbane.
19
20
3 Organisering og gjennomføring av
planarbeidet
3.1 Organisering av planarbeidet
Figur 3-1 Tiltakshavers organisering av E6 prosjektet
3.2 Informasjon og medvirkning
Det skal legges opp til en prosess der befolkningen i de berørte kommunene gis mulighet til å
medvirke i planarbeidet. Det skal avholdes åpne møter der tiltakshaverne skal legge fram
tegninger og illustrasjoner samt forklare planene med mulighet for berørte til å komme med
innspill til planprogram og/eller planarbeidet.
Møtene skal annonseres i lokalpressen 8 - 10 dager i forkant av møtene. Vel-foreningene skal i
tillegg orienteres skriftlig. Det vil bli avholdt møter i hver av kommunene under høring av
planprogrammet (august 2006). Det vil i fortsettelsen bli lagt opp til tilsvarende møter i
høringstiden for kommunedelplanen.
Offentlige dokumenter fra planarbeidet vil fortløpende bli tilgjengelige på følgende nettsted
http://www.vegvesen.no/region_ost/prosjekter/e6_gardermoen-biri/kolo_biri.stm og i rådhuset til
den enkelte kommune.
I forbindelse med planprosessen gjennom naturreservatet i Åkersvika, gjennomføres en mer
omfattende informasjonsprosess og en nærmere vurdering av aktuelle alternativer. Dette er
nærmere beskrevet i kap. 0 Om planarbeidet på strekningen Kåterud - Arnkvern.
21
3.3 Planlagt framdrift
3.3.1 Generelt
Framdrift
Aktivitet
Tidsramme (måned/år)
Varsling av planoppstart
Juni 06
Høring og offentlig ettersyn planprogram inkl folkemøter
Juni - august 06
Fastsettelse av planprogram
Desember 06
Utarbeidelse kommunedelplan med konsekvensutredning,
inkl folkemøter
Juni 06 - januar 07 1)
Saksforberedelse i kommunene
Februar 07 1)
Vedtak om utlegging
Primo mars 07
Offentlig ettersyn inkl folkemøter
Medio mars – april 07 1)
Merknadsbehandling og saksforberedelse
Mai 07 1)
Vedtak i kommunestyrene
Juni 07 1)
1)
1)
Framdrift for de angitte punktene over forventes foreløpig utsatt med 6 – 8 måneder i
forhold til de oppgitte datoene over.
3.4 Dokumentasjon
Det skal utarbeides en kommunedelplan for tiltaket. Plandokumentet skal utformes slik at det kan
deles i ett dokument for hver av kommunene, men slik at det fremstår med en felles orienterende
del. Avbøtende tiltak som inngår i tiltaket skal omtales i kommunedelplanen. Det må avklares
hvor mye tiltakshaver er ansvarlig for og hva om evt. kan tilrettelegges av kommunene og andre
etater.
Formatet på kommunedelplanen er foreløpig ikke avklart, men det er et mål at fremstillingen skal
vært kortfattet og lett tilgjengelig. Det vil bli vektlagt at kommunedelplanen er et
styringsdokument både for tiltakshaverne og de tre kommunene.
Tekstdelen av kommunedelplanen skal organiseres slik at de samlede tiltakene og deres
virkninger presenteres for de enkelte delområder langs strekningen fra Kolomoen til Moelv.
Følgende dokumenter skal utarbeides:
• Planbeskrivelse for kommunedelplan og konsekvensutredning (ett felles dokument for tre
kommuner)
• Kommunedelplankart med bestemmelser for Stange
• Kommunedelplankart med bestemmelser for Hamar
• Kommunedelplankart med bestemmelser for Ringsaker
• Vedlegg: illustrasjonsplan for E6
• Vedlegg: fagnotater for enkeltema
Miljøoppfølgingsprogram (MOP) blir ikke utarbeidet i forbindelse med kommunedelplanen, men
det skal omtales kort hvilke føringer konsekvensutredningen gir for det miljøoppfølgingsprogram
som skal utarbeides som vedlegg til den påfølgende reguleringsplanen.
22
4 Om planarbeidet på strekningen Kolomoen –
Kåterud i Stange kommune.
4.1 Aktuelle alternativer
Gjennom Stange kommune på strekningen Kolomoen – Kåterud (Hamar grense) er det kun
aktuelt med utvidelse av eksisterende E6. Sidevalg skal avklares gjennom dette planarbeidet.
Det foreligger imidlertid noen bindinger:
•
Reguleringsplan Skaberud – Kolomoen fastsetter utvidelse av E6 på østsiden av
eksisterende veg.
•
Fra Basterud ned mot Åkersvika er det bygget trefeltsveg. Støyvoll er anlagt på veiens
vestside, dette tilsier utvidelse mot øst.
•
Jfr. også beskrivelse av undersøkte og aktuelle alternativer gjennom Hamar kommune.
Det aktuelle planområdet er vist på kart, jfr. kapittel 0
4.2 Problemstillinger
Problemstillinger relatert til den del av Åkersvika som ligger i Stange kommune er nærmere
omtalt under kapittel 5 med beskrivelse av problemstillingene for Åkersvika i Hamar kommune.
For Stange kommune gjelder dette standsonen i nordre Ottestad. Åkersvika omfatter en del av
planarbeidet på strekningen Kåterud (Hamar grense) – Arnkvern (Ringsaker grense).
Øvrige sentrale problemstillinger er:
•
Landskapsbilde
På strekningen fra Uthuskrysset, forbi Jønsberg landbruksskole og mot Kåterud ligger E6
lett i terrenget og svært eksponert. Det blir en utfordring å finne en god balanse mellom
ønske om utsyn fra vegen (trafikantens opplevelse), støyskjerming og visuell skjerming av
vegen fra det omkringliggende kulturlandskapet. OL-bauta er et landemerke og bør
innpasses ved videre planlegging.
•
Landbruk
Fra Uthuskrysset til Hamar grense domineres strekningen av jordbruksmark, men er
oppdelt av skogteiger med blandingsskog med høy bonitet. Arealbeslag må utredes.
•
Kulturmiljø
Potensial for funn av ikke registrerte automatiske fredete kulturminner langs vegen,
vurderes som lavt i barskogområdene, mens det er et stort potensial i jordbruksområdene.
Relasjonen mellom gravfunn og gårdsbebyggelse gir en indikasjon om kulturminner som
ligger skjult under markoverflaten. Dette utredes.
Tilgjengelighet til og konsekvenser for Utvandrermuseet utredes.
•
Støy
Flere mindre boligområder kan bli eksponert; konsekvenser og avbøtende tiltak skal
utredes.
23
•
Naturmiljø
Viktige lokaliteter for biologisk mangfold naturtyper kartlegges. Det vil også være spesiell
fokus på vilt/viltgjerder/faunapassasjer. Vilttrekk spesielt på strekningen Kolomoen Uthus og Røne - Nordvi vil vurderes.
•
Vannforurensning
Potensialet for vannforurensing og konsekvenser av dette utredes.
•
Kommunikasjon
Tilknytning til lokalvegnett – kryssløsninger
Bruer, underganger og kryssløsninger må tilpasses ny 4-felts E6. Det tas utgangspunkt i
formingsveileder for prosjektet (jfr. henvisning i kap.8, Litt. 8.)
•
Friluftsliv
Konsekvenser for friluftsliv utredes.
•
Lokalt utbyggingsmønster
I forbindelse arbeidet med kommuneplan for Stange kommune, ble det vedtatt at denne
skal følges opp med utarbeidelse av kommunedelplan for Ottestad. Kommunestyret legger
videre til grunn at området rundt Kåterud og mellom Kåterud og Sanderud vurderes som
arealer til nye handelskonsepter for Hamar-regionen, som en del av den regionale
diskusjonen om arealer til slike formål. Kommuneplanen følger opp SMAT-planen
(samordnet areal- og transportplan) ved å legge inn framtidig ervervsareal i området fram
til E6 ved Kåterudkrysset. Det knytter seg restriksjoner til når arealet kan bebygges. Det
skal ikke etableres kjøpesenter for detaljhandel i det nye området, men det er gjort unntak
for plasskrevende varehandel. Statens vegvesen vil i planarbeidet med E6 legge til grunn
retningslinjene i SMAT-planen, og atkomst til dette område må derfor vurderes i ihht til
disse.
24
5 Om planarbeidet på strekningen Kåterud Arnkvern i Hamar kommune
5.1 Vurdering av aktuelle alternativer
Aktuelle alternativer fra tidlig fase er oppsummert av Sweco Grøner for Statens vegvesen i eget
notat, datert 12.12.2005. Se vedlegg 1. Vedlegget innholder også kart med alternativene beskrevet
nedenfor.
Statens vegvesen, har Fylkesmannen, Hedmark fylkeskommune, Statsbygg, NVE og Hamar
kommune medvirket i prosess knyttet til vurdering av disse alternativene vi tidlig fase. Disse er
omtalt i kap. 5.1.1.
I forbindelse med høringen av dette planprogrammet, ble det foreslått et østre alternativ. Dette er
gitt en omtale i kap. 5.1.2.
5.1.1 Vurdering av aktuelle alternativer tidlig fase
Følgende alternativer er omtalt:
Alternativ 0: Dagens situasjon.
Dagens riksveg er en tofelts veg. Den ligger på fylling på det meste av strekningen med
gjennomløp for Svartelva og Flagstadelva. Det er to planskilte kryss på strekningen: Åkersvika
krysset og Vienkrysset.
Alternativ 1: Utvidelse av dagens trasé
I alternativ 1 foreslås eksisterende veg benyttet. Eksisterende veg breddeutvides sentrisk.
Alternativet er også forelått vurdert med tre varianter:
•
Variant 1: Senketunnel på strekningen mellom Åkershagan og Vien.
•
Variant 2: Variant med bruer over Kråkholmene. I prinsipp som hovedalternativet, men
supplert med to nye bruer på strekningen mellom Kåterud og Åkersvika.
•
Variant 3: E6 i to etasjer (med bru i tre- eller betong). Varianten følger eksisterende trasé
og medfører bygging av ca. 2,5 km ny bru over eksisterende E6 mellom Stange grense og
Vien krysset.
Alternativ 2: Kort omlegging
Alternativet innebærer at traséen legges om fra Åkersvika krysset og føres videre langs grensen
for reservatet til påkobling ved eksisterende Vienkryss.
Alternativ 3: Lang omlegging
Alternativet innebærer at traséen legges om fra Åkersvika krysset, den føres videre langs grensen
for reservatet og det etableres nytt kryss på Vien vest for det eksisterende. Påkobling skjer nord
for dagens Vienkryss.
Alternativet har to varianter:
•
Variant 1: Omlegging av Flagstadelva.
•
Variant 2: Variant uten kryss på Vien
25
Alternativ 4: Lang omlegging mellom Kråkholmene og Vien vegkryss.
Alternativet krysser Rørosbanen i bru, og er tenkt ført forbi Ridabu i tunnel. Ny tilknytning til Rv
25 er tenkt anlagt nord for Ridabuområdet ved Sælid gård. E6 føres inn på gamlevegen sør for
eksisterende kryss ved Vien i samsvar med alternativ 2.
Alternativ 5: Lang omlegging mellom kryssing av Rørosbanen til nord for eksist. Vien vegkryss.
Ny veg forlater eksisterende veg sør for kryssingen med Rørosbanen. Det etableres nytt
toplanskryss i området ved Åker gård. Videre går den i kort tunnel under Ridabu, kort
dagstrekning og ny kort tunnel nord for Sælid gård. Videre ligger alternativet som dagstrekning
og tilknytning til eksisterende veg nord for dagens Vienkryss.
Rv 25 forutsettes omlagt fra Ridabu skole, ned til dagens kryssing mellom Rørosbanen og
eksisterende E6, videre langs Rørosbanen fram til Vikingskipet.
I tabellen nedenfor er det gjort en grov sammenstilling, +/- analyse av alternativene.
Figur 4-1 Sammenstilling av alternativene. Skala mellom -3 og +3. Se for øvrig vedlegg 1.
På bakgrunn av sammenstillingen ovenfor, har Statens vegvesen gjort følgende vurderinger og
anbefalinger for det videre arbeidet:
Alternativ 1 med tunnel- og bruvariant utredes ikke videre grunnet store kostnader,
anleggsgjennomføring (tekniske løsninger) og dårlig tilknytning til Rv 25.
Alternativ 2: Kort omlegging. Alternativet innebærer at trasen legges om fra Åkersvika krysset og
føres videre langs grensen for reservatet til påkobling ved eksisterende Vienkryss. Alternativet har
ikke de ønskelige effekter i forhold til naturvernområdet sammenlignet med dagens situasjon, og
utredes derfor ikke videre.
Alternativ 4 er det beste alternativet med hensyn på Åker gård og ivaretar hensyn til
våtmarksområdet. Alternativet fører imidlertid til store landskapsinngrep ved Sælid og sanering av
bomiljø på Ridabu. Alternativet gir en dårlig tilknytning mellom E6 og Rv 25 inn til Hamar.
26
Alternativ 5 er sammen med alternativ 3 best med hensyn på hensyn til naturreservatet og
våtmarksområdene. Alternativ 5 er imidlertid dårligst med hensyn på konflikter med kulturmiljø;
Åker gård. Dette alternativet kommer dårlig ut også i forhold til bomiljøet. Alternativet vil føre til
sanering av søndre deler av Ridabu. Alternativet er dårlig med hensyn til tekniske løsninger og
veggeometri samt kostnadskrevende.
Alternativene 1 og 3 med varianter ivaretar hensyn til naturmiljø og kulturmiljø på en positiv
måte. Unntaket er alternativ 1 hovedalternativet og naturmiljø. Alternativene 1 til 3 er bedre enn
alternativ 4 og 5 med hensyn til bomiljø på Ridabu, kostnader og tilknytning mellom E6 og
hovedatkomsten til Hamar, Rv 25.
I det videre arbeidet legges derfor alternativ 1 og 3 til grunn for videre utredninger.
5.1.2 Vurdering av aktuelt alternativ i forbindelse med høring av
planprogrammet.
5.1.2.1 Beskrivelse av alternativ 6: Østre linje utenom Åkersvika
Alternativ 6 er vist på figur 4-2 på neste side.
Alternativet tar av fra eksisterende E6 i en mer nordlig retning ved Basterud, ca 4,3 km sør for
Hamar grense, føres ned jordene ned øst for Sanderud og øst for Hjellum. Videre krysser traseen
riksveg 25 like vest for Torshov øst for Ridabu. Videre mot nord går traseen i en nordvestlig
retning mot Ingeberg der den etter ca 2 km dreier mer vestlig ned mot eksisterende E6 og
tilknyttes denne syd for Arnkvern. Vi legger til grunn at det etableres kryss ved Basterud i sør,
nytt kryss med riksveg 25 ved Torshov og opprettholdelse av Arnkvernkrysset. Kryss ved Vien
forutsettes stengt. Alternativ 6 forutsettes å krysse Svartelva og fylkesveg 118 samt Rørosbanen
på bruer.
I Hamar kommunes arealplan er det vist en mulig alternativ trase for ny riksveg 25 til Vien
krysset. En eventuell ny E6 etter alternativ 6 vil ikke være til hinder for en slik trase. Ny riksveg
25 kan krysse over E6 på bru. Dette er imidlertid ikke en del av planene for ny E6.
Ved dette alternativet er det også en forutsetning om at eksisterende E6 gjennom Åkersvika
stenges og Åkersvika restaureres / istandsettes.
5.1.2.2 Metode
Alternativ 6: Østre linje er vurdert i forhold til de alternativene som er anbefalt utredet videre,
alternativ 1, Utvidelse av eksisterende trase og alternativ 3, Lang omlegging i Åkersvika.
Det er gjort en grovmaket konsekvensanalysen med sikte på å finne vesentlige forskjeller mellom
alternativene. Dette er dokumentert i egen arbeidsrapport [Litt.11].
5.1.2.3 Anbefaling
Statens vegvesen anbefaler at alternativ 6, Østre linje, ikke utredes videre i kommunedelplan med
konsekvensutredning til tross for at alternativet er vurdert som svært positivt i forhold til
naturmiljø.
Dette pga følgende:
•
Alternativet medfører et betydelig inngrep i dyrket mark.
27
•
Alternativet berører kulturmiljø, og områder som vil ha stort potensial for funn av
kulturminner.
•
Anleggskostnader.
•
Alternativet vil medføre sterk økning i trafikkmengder på Stangebrua i syd og Vognveien
i nord. Det er også større usikkerhet knyttet til konsekvenser for langsiktig arealbruk og
byutvikling ved dette alternativet.
Figur 4-2. Forslag til en østlig trase utenom Åkersvika.
På bakgrunn av kap. 5.1 har Statens vegvesen anbefalt at følgende alternativer mellom Kåterud i
Stange kommune og Arnkvern i Hamar kommuner utredes videre:
Alternativ 1: Utvidelse av dagens trasé
I alternativ 1 foreslås eksisterende veg benyttet. Eksisterende veg breddeutvides sentrisk.
Muligheter for åpning av eksisterende fyllinger vurderes. Alternativet er illustrert på figur 4-3
under.
28
Figur 4-3 Utvidelse av dagens trasé
Alternativ 3: Lang omlegging
Alternativet innebærer at traséen legges om fra Åkersvika krysset, den føres videre langs grensen
for reservatet og det etableres nytt kryss på Vien vest for det eksisterende. Påkobling skjer nord
for dagens Vienkryss.
Det vil som del av planleggingen også sees på varianter for tilknytning av fylkesveg 116 til
Vienkrysset. Alternativet har følgende variant:
•
Variant 1: Omlegging av Flagstadelva.
Alternativ 3 er vist på figur 4-4 på under.
Fig 4-4 Lang trasé utenom Åkersvika
29
Generelt gjennom reservatet bør ytterligere utfylling søkes unngått. Det bør vurderes et profil som
krages ut sentrisk. Jfr. figur 4-5 under.
Figur 4-5
Mulig snitt for E6 i eksisterende trase gjennom Åkersvika.
Det aktuelle planområdet er vist på eget kartvedlegg jfr. kapittel 0 og traseforslag er vist i vedlegg
1.
Konsekvensanalyse for fylkesdelplan Gardermoen-Moelv viste at en utvidelse av E6 gjennom
Åkersvika vil gi negative konsekvenser for naturmiljø, landskap og kulturminner/kulturmiljø.
I godkjenningen av konsekvensanalysen heter det:
Vegdirektoratet slutter seg til Statens vegvesen Region Østs forslag om å gjennomføre nærmere
vurderinger av vegløsninger gjennom Åkersvika i samarbeid med kommunen og andre berørte
myndigheter. Dersom disse vurderingene viser at det er aktuelt å velge en annen løsning enn
utvikling av nåværende E6 (som er den løsningen konsekvensutredningen er basert på), kan det
bli nødvendig å utføre ny konsekvensutredning i forbindelse med utarbeidelse av
kommune(del)plan for denne strekningen.
Hamar kommune har som følge av planarbeidet for E6, utarbeidet et eget bakgrunnsdokument:
”Åkersvika som planleggingsarena for firefelts E6 [Litt.10]. Notatet peker på planleggingsutfordringer knyttet til hensyn til: Naturreservatet, kulturminner og kulturmiljø, landskap,
friluftsliv samt Åkersvika som kommunikasjonsknutepunkt og adkomst for Hamar by.
Denne beskrivelsen omfatter også problemstillinger knyttet til den delen av Åkersvika på
strekningen Kolomoen - Kåterud (Hamar grense) som er i Stange kommune.
Følgende problemstillinger er vurdert som sentrale utredningstema på denne strekningen:
30
•
Landskapsbilde
I Åkersvika har den vegfarende utsikt og kontakt med både Mjøsa, jordbruksbygda og
Vangsåsen. Regionens identitet kommer klart til uttrykk i Åkersvikalandskapet med
Vikingskipet, Vang kirke og Åker gård som landemerker. Utviklingen av E6 bør ivareta
og forsterke formidlingen av landskapets kvaliteter.
Likeledes utgjør Åkersvika i seg selv et verdifullt og sårbart landskap. Våtmarksområdet
er omgitt av svakt hellende kulturlandskap med kulturmiljøet knyttet til Åker gård som
særegent element. Fra naturens side er landskapet også særpreget med våtmark knyttet til
meandrerende elver og elvedeltaer. Menneskeverk ligger både i og tett på dette
landskapet. Næringsbebyggelse, jernbane, riksveg 25 og E6 påvirker Åkersvika.
Randvegetasjon skjermer landskapsrommene omkring vannflatene og landskapet har
allikevel bevart sin karakter. Nord for Åkersvika går Flagstadelva tett på dagens E6.
Kantvegetasjonen langs elva er viktig for helheten i elvelandskapet. Konsekvenser må
derfor utredes nærmere.
•
Landbruk
Konsekvenser for landbruk og arealbeslag må utredes.
•
Naturmiljø
Viktige lokaliteter for biologisk mangfold kartlegges. Åkersvika vurderes spesielt.
Åkersvika naturreservat er vernet etter naturvernloven og internasjonalt beskyttet etter
Ramsarkonvensjonen. Firefelts E6 må eventuelt bygges slik at konsekvensene for
naturreservatet blir minimalisert. Konsekvenser for fredningsformålet må utredes
nærmere.
•
Vannforurensning
•
Kulturmiljø
Den mest problematiske strekningen for hele strekningen Kolomoen - Moelv ut fra
kulturminnehensyn, er utvidelsen av E6 gjennom Åkersvika. Området må sees som et
helhetlig kulturmiljø med høvdingsetet på Åker gård som naturlig midtpunkt. Området har
mange kulturminner, spesielt gravminner fra jernalderen, bevart. Potensialet for funn av
ikke-registrerte automatisk fredede kulturminner er tilstede for hele strekningen.
Undergrunnsforhold og topografi er imidlertid bestemmende for funnpotensialet.
Konsekvenser må utredes nærmere. Konsekvensutredningen for 4-felt E6 må sees i
sammenheng med konsekvensutredning for bruksendringer av Åker gård, jfr. kap 2.2.3.
Området rundt Åkersvika er av nasjonal kulturhistorisk betydning med rike forekomster
av automatisk fredete kulturminner, sannsynligvis i deler av området bestående av dyrket
mark. Firefelts E6 må bygges slik at kulturmiljøet ivaretas og formidles på best mulig
måte.
•
Kommunikasjon
- Omlegging/utbedring kryss og lokalvegnett:
Åkersvika er atkomstområde for Hamar by. Hovedatkomst til byen er via Rv 25 /
Vangsvegen. Rv 25 er bygget som tverrakse i landskapet. På grunn av bl.a. nivåforskjeller
og fyllinger mellom vegene oppleves Rv 25 som en barriere mer enn som et naturlig
vegvalg. Utvikling av krysningspunktet mellom E6 og Rv 25 bør gjøre det mer naturlig å
velge innkjøring til byen.
31
Det er 2 fulle toplanskryss i Hamar kommune (i tillegg til Kåterudkrysset rett ved
kommunegrensen i sør og Arnkvernkrysset rett etter kommunegrensen i nord). Alle
kryssene er viktig deler av matesystemet for Hamar. Bruer, underganger og kryssløsninger
må tilpasses ny 4-felts E6. Det tas utgangspunkt i formingsveilederen (Litt. 8).
-
Gående/syklende:
Sammenhengende G/S-nett mellom Ridabu og Hamar og planfri kryssing over E6 ved
Åker må sikres.
-
Kryssinger av Rørosbanen:
Vurdere endringer av høybrekskurve over jernbanen.
-
Kollektivknutepunkt ved Åker
Gjennom firefeltsplanleggingen for E6 / Rv 25 har Midtstranda blitt aktualisert som
knutepunkt i en langsiktig løsning for et kollektivknutepunkt. Her kan en fange opp
hovedrutene mellom Elverum og Hamar og legge bedre til rette både for omstigning fra
buss til buss og overgang fra privatbil til buss. Planarbeidet knyttet til en 4-felts E6 skal
bidra til avklaring knytte til utvikling av et slikt knutepunkt.
•
Friluftsliv
Konsekvenser for friluftsliv utredes. Aktuelle spørsmålsstillinger som kryssende turveg og
skiløype samt tilgjengelighet gjennom Åkersvika naturreservat mellom Åker og
Utvandrermuseet, bør sees i sammenheng med konsekvensutredning for Åker gård.
•
Støy
Boligområdet på Åker kan bli eksponert; konsekvenser og avbøtende tiltak skal utredes.
•
Risiko og sårbarhet
NVE sender sommeren 2006 reviderte retningslinjer for planlegging og utbygging i
fareområder langs vassdrag på høring. I denne revisjonen ligger at kritisk infrastruktur
skal tåle 200-års flom. E6 gjennom Åkersvika betraktes som kritisk infrastruktur.
Planarbeidet videre vil skje i dialog med NVE angående arbeidet med nye retningslinjer.
5.4 Beslutningsprosess og medvirkning knyttet til
Åkersvika
Fylkesmannen har i brev av 15.mai 2006 til Statens vegvesen gitt en avklaring av Åkersvika
naturreservat og forholdet til plan- og bygningsloven. Fylkesmannen viser til at løsninger som
berører Åkersvika krever dispensasjon fra fredningsforskriften for naturreservatet. Valg av
løsning kan kun tas gjennom en godkjent dispensasjon. En dispensasjonssøknad kan i innhold
tilsvare en kommunedelplan. Det er ingen spesielle saksbehandlingsregler for behandling av
dispensasjonssøknad fra forskrifter for verneområder. Forvaltningslovens bestemmelser legges
derfor til grunn. Vanligvis avgjøres slike søknader av forvaltningsmyndigheten (i dette tilfellet
Fylkesmannen) på bakgrunn av opplysninger i søknaden.
I denne saken legger fylkesmannen til grunn at det leggs opp til en bred prosess med mulighet for
medvirkning fra alle parter i samsvar med intensjonen og bestemmelsene i plan- og
bygningsloven. Denne prosessen vil bli gjennomført både nord og syd for Åkersvika
naturreservat. Fylkesmannen er av den oppfatning at tilsvarende prosess bør kunne gjennomføres
også for en parsell gjennom naturreservatet.
32
Følgelig vil det utarbeides tilsvarende materiale for en parsell gjennom Åkersvika naturreservat
som for den øvrige del av strekningen, og forlag til kommunedelplan sendes til uttalelse og legges
ut på offentlig ettersyn på samme måte som de øvrige parsellene. Når uttalelsene foreligger kan
Statens vegvesen fremme søknad til fylkesmannen om dispensasjon fra fredningsforskriften for et
eventuelt alternativ gjennom Åkersvika naturreservat. Fylkesmannens vedtak kan påklages til
Direktoratet for naturforvaltning.
Forholdet til kulturminnevernet omtales under kap. 7.5.4 Kulturmiljø.
Av hensyn til områdets unike rolle, er det for Åkersvika lagt opp til en prosess utover plan- og
bygningslovens krav til medvirkning. Det er utarbeidet en plan for kommunikasjon med alle
interessenter; inntresseorganisasjoner, offentlige fagetater og lokale vel- og interessegrupper.
Behov for møter utover det som er følger av en ordinær planprosess, vurderes derfor fortløpende.
33
34
6 Om planarbeidet på strekningen Arnkvern –
Moelv i Ringsaker kommune
Gjennom Ringsaker kommune på strekningen Arnkvern (Hamar grense) - Moelv er det kun
aktuelt med utvidelse av eksisterende E6.
Gjennom Brumunddal er det kun aktuelt med utvidelse av veg som ikke går på bekostning av
industriområder og Strandvegen på østsiden. Dette er bl.a. forankret i kommunestyresak 146/05
angående rammeavtale for kjøp av eiendommen Strandsaga av Norske Skog. Rammeavtalen er
inngått mellom Fylkesmannen i Hedmark, Ringsaker kommune, Direktoratet for naturforvaltning
(DN) og Statens vegvesen Region Øst. Bakgrunnen for kjøpet var å kunne føre E6 i 4 felt forbi
Brumunddal uten å måtte gripe tungt inn i etablerte industriområder på østsiden av E6, og
samtidig ivareta friluftsinteressene i området på Mjøssiden av E6. Det er imidlertid knyttet
betingelser for kjøpet som gir føringer for utforming av tiltaket. Dette beskrives nærmere i
kapittelet nedenfor.
Tilknytning mellom E6 Kolomoen - Moelv og ny kryssing av Mjøsa, vil bli vurdert i et eget
planprogram og i kommuneplan/kommunedelplan for E6 Moelv – Biri. Sist gjeldende plan vil
være gyldig. Planområdet er vist på eget kartvedlegg, jfr. kapittel 0.
På strekningen mellom Arnkvern og Moelv er det framføringen og arealbruken gjennom
Brumunddal og Moelv som byr på spesielle utfordringer knyttet til trange situasjoner. I
Brumunddal stiller kommunen spesifikke krav til sidevalg for utvidelse.
Ringsaker kommune viser til følgende:
•
Krav til framføring gjennom Brumunddal ihht til K-sak 146/05
Det forutsettes at en utvidelse av E6 skjer mot vest på rettstrekningen forbi Brumunddal. I
henhold til K-sak 146/05 betinger utvidelsen at det utføres avbøtende tiltak i strandsonen
med opparbeidelse av friområde på den delen av Strandsagtomta som ikke går med til
utvidelsen. Det må også opparbeides gode forbindelser langs stranda fra Vervenvika til
Pellervika, i tilegg til forbindelser på tvers av E6 fra sentrum og boligområdene ned til
strandområdene.
Eksisterende næringsområde på Strandsaga må omdisponeres fra næring til friområde.
Dette forutsetter nytt erstatningsareal for erverv på østsiden av E6 i Pellervika.
En del av Strandsagtomta skal midlertidig benyttes som riggplass/deponeringsareal i
forbindelse med E6 utbyggingen. Kommunen forutsetter at de avbøtende tiltakene
gjennomføres i etterkant av riggperioden.
Statens vegvesen som tiltakshaver vil vurdere overnevnte forhold i det videre arbeidet.
Viktige forhold som ellers må vurderes:
•
Landskapsbilde
Det blir en utfordring å finne en god balanse mellom ønske om utsyn fra vegen
(trafikantens opplevelse), støyskjerming og visuell skjerming av vegen fra det
35
omkringliggende kulturlandskapet. Det skal vurderes konsekvenser for landskapsbildet i
strandsonen langs Brumunddal og avbøtende tiltak som minimerer konsekvensene.
•
Støy
Boligområder blir eksponert; konsekvenser og avbøtende tiltak skal utredes.
Konsekvenser av støy med avbøtende tiltak skal utredes.
•
Kulturmiljø
Potensialet for funn av kulturminner er stort, og må vurderes, rett nord og rett sør for
Brumunddal sentrum der strandsonen ikke er vesentlig forstyrret av moderne inngrep. I
områder med dyrket mark er potensialet for funn av kulturminner stort. Området har svært
godt potensiale for funn av gravminner, dyrkningsspor og bosetningsspor. Noe mindre er
potensiale for funn av fornminner i utmarksområdene. Det er et godt potensiale for
steinalderlokaliteter i strandsonen mot Furnesfjorden.
Prøysenhuset: En utvidelse av E6 vestlig buffersone kommer ikke i direkte kontakt med
husmannsplassen, men vil gi økt nærføring enn tidligere. Konsekvenser av nærføring
utredes.
•
Naturmiljø
Viktige lokaliteter for biologisk mangfold kartlegges. Det vil være spesiell fokus på
lokaliteter langs Mjøsa på strekningen Brumunddal til Botsenden. Det vil gjøres
vurderinger knyttet til bekker med funksjon for Mjøsørret. Det vil også være spesiell
fokus på vilt/viltgjerder/faunapassasjer.
•
Vannforurensning
•
Friluftsliv
Konsekvenser for friluftsliv utredes. Tilgjengelighet til båthavner i Brumunddal og Moelv
og til Hvervenvika vurderes.
•
Landbruk
Arealbeslag må utredes. Omlegging av driftsveger og avbøtende tiltak vurderes også.
•
Kommunikasjon
- Tilknytning til lokalvegnett – kryssløsninger:
Bruer, underganger og kryssløsninger må tilpasses ny 4-felts E6. Det tas utgangspunkt
formingsveileder [Litt.8]
- Gående og syklende:
Tiltak for gående/syklende vurderes
•
Lokalt utbyggingsmønster
Tilnytning til næringsområdene på Nydalen, Brumunddal, Rudshøgda og Moelv må
vurderes.
36
7 Om utredning av konsekvenser
7.1 Metode
Ved utredning av konsekvenser skal metodikken i Statens vegvesens håndbok 140
“Konsekvensanalyser” benyttes [Litt.6]. Den nye håndboka er videre tilpasset endringer i plan- og
bygningsloven av 1.april 2005 med tilhørende forskrift om konsekvensutredninger.
For både trafikkprognoser/analyser, prissatte og ikke prissatte konsekvenser skal egenskaper,
effekter og konsekvenser for de forskjellige tema illustreres med skisser, bilder, fotomontasjer mv
der dette er hensiktsmessig. Fysiske inngrep i anleggsperioden samt midlertidige og varige
deponiområder som er direkte relatert til tiltaket skal inngå i konsekvensutredningen.
Avbøtende tiltak skal vurderes og kostnadsberegnes. Dersom effekten av eventuelle avbøtende
tiltak inkluderes i konsekvensvurderingene, skal også kostnadene ved disse tas med i
anleggskostnadene. Det samme gjelder for eventuelle tiltak på avlastet vegnett som er nødvendige
for å realisere forutsatte miljøforbedringer.
7.2 Avbøtende tiltak
Enkelte avbøtende tiltak ligger inne som en forutsetning for tiltaket. Dette gjelder for eksempel
støytiltak for å tilfredsstille retningslinjene for støy i arealplanleggingen (ref. Miljøverndepartementets rundskriv T-1442), bygging av eventuelle faunapassasjer (ref. Vegdirektoratets
håndbok om Veger og dyreliv. Håndbok 252.) samt tiltak for nyere tids kulturminner og
kulturmiljø.
7.3 Kollektivtransport
Den overordnede analysen vurderes tilstrekkelig utredet gjennom analyse fra Statens vegvesen og
Jernbaneverket datert september 2000 [Litt.9]. Temaet er videre behandlet i fylkesdelplan for
transportkorridoren Gardermoen – Hamar – Lillehammer, jf. også Miljøverndepartementets brev
datert 18.04.2001.
Mulighetene for å betjene planområdet med buss skal vurderes. Alternativenes muligheter til å
innpasse holdeplasser ved Hamar, Brumunddal og Moelv vurderes.
7.4 Konsekvenser i anleggsperioden
Temaet omfatter eventuelle kortsiktige virkninger i anleggsperioden. For hvert av deltemaene skal
det også redegjøres for eventuelle konsekvenser i anleggsperioden. Følgende forhold skal utredes
særskilt:
Håndtering av masser
Det skal gjøres enkle driftsvurderinger for å klarlegge massedisponering, massetak og masselager
både med tanke på mellomlagring og varig deponering. Videre skal det vurderes eventuelt behov
for masser fra sidetak. Det skal også redegjøres for hvordan restmasser kan anvendes, samt foretas
en beskrivelse av eventuelle avslutningsplaner og istandsetting av sidetak.
37
Driftsforstyrrelser eksisterende veg og bane
Det skal utredes i hvilken grad tiltaket påvirker trafikkavviklingen i byggefasen langs E6, for
lokalvegnettet og der veg krysser eller føres nære bane som i Åkersvika, like syd for Brumunddal
og nord for Rudshøgda.
Oppfølgende programmer
For neste planfase – reguleringsplan – skal det utarbeides et miljøoppfølgingsprogram (MOP).
Forhold som avdekkes gjennom denne konsekvensutredningen summeres opp som innspill til et
slikt program. I tillegg vil trafikksikkerhet ved gjennomføring være sentralt i den HMS-planen
(helse, miljø og sikkerhet) som skal legges til grunn for anleggsperioden.
7.5 Ikke prissatte konsekvenser av tiltakene
I dette delkapitlet gjennomgås metoden for å vurdere konsekvenser for de ikke-prissatte temaene.
Temaene omtales som ikke-prissatte fordi konsekvensene ikke skal beregnes i kroner og øre, men
vurderes etter en ni-delt skala som går fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ
konsekvens. De ikke-prissatte konsekvensene er inndelt i fem fagtema, jfr. revidert utgave av
Håndbok 140 [Litt.6]):
• landskapsbilde
• nærmiljø og friluftsliv
• kulturmiljø
• naturmiljø
• naturressurser
Lokalt utbyggingsmønster og arealbruk, som tidligere var et ikke prissatt tema i håndboka,
behandles separat.
I hvilken grad de enkelte tema er sentrale problemstilling på den enkelte delstrekning, angis
under egen omtale i kapitlene 4, 5 og 6.
7.5.1 Metode
Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser;
verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller
miljø er med utgangspunkt i nasjonale mål innenfor det enkelte fagtemaet. Verdi rangeres på en
tre-delt skala med skriftlig begrunnelse. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer
tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen.
Omfang rangeres på en fem-delt skala med skriftlig begrunnelse. Med konsekvens menes de
fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre for et fagtema, vurdert med utgangspunkt i
hvilke verdier som berøres i hvor stort omfang. Konsekvenser rangeres på en ni-delt skala med
skriftlig begrunnelse.
Det skal redegjøres for situasjonen i 0-alternativet og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn
for vurderingene. Vurderingene av omfang og konsekvens skal relateres til om situasjonen blir
dårligere eller bedre i forhold til referansesituasjonen. Ved vurdering av verdi skal det tas
utgangspunkt i vedtatte planer. Det skal utarbeides kart der områdenes verdi framgår.
Under hvert av deltemaene er det beskrevet konkret hvilken arbeidsmetodikk som foreslås vil bli
benyttet.
38
7.5.2 Landskapsbilde
Generelt
Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle
opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som
følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra
omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse).
Metode
Arbeidet blir utført med bakgrunn i tidligere konsekvensutredning, befaring av strekningen,
kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Verdivurdering av
landskapet beskrives ut fra helheten (komposisjonen), om landskapet er vanlig i regionen (i
forhold til NIJOS regionsinndeling) og viktige strukturerende elementer som er viktige for
landskapets karakter.
Omfanget beskriver hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i de berørte
områdene. Omfanget er en kombinasjon av inngrep, synlighet/fjernvirkning og virkninger av
foreslåtte avbøtende tiltak.
Konsekvens for landskapet vil være de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til
referansesituasjonen ut fra å sammenholde verdi og omfangsvurderingene.
Mulige avbøtende tiltak skal beskrives.
Reiseopplevelse
Det skal være et mål for planarbeidet å gjøre reisen positiv ved at opplevelsesaspektet ivaretas.
Visuell stimulanse bryter opp det monotone og bidrar til økt trafikksikkerhet.
Formingsveileder for E6 [Litt.8] skal gi føringer for videre planlegging med hensyn til vegens
tilpasning i landskapet og utforming av viktige elementer i vegrommet. Formingsveilederen tar
utgangspunkt i opplevelsen fra vegen og opplevelsen fra vegens omgivelser.
7.5.3 Nærmiljø og friluftsliv
Generelt
Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av
berørt område. Helse, trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter i
nærmiljø og friluftsliv. Mange mennesker har ikke mulighet til lengre turer i friluft i hverdagen.
For noen grupper er mangelen på fritid det vesentligste hinderet, mens andre grupper som barn og
eldre har liten mobilitet. Av den grunn er nærmiljøet en viktig arena for friluftsliv og fysisk
aktivitet. Nærmiljø omfatter helheten i menneskers daglige livsmiljø dette gjelder både fysiske og
sosiale forhold. Temaet avgrenses i denne sammenheng til de fysiske omgivelsene, altså hvordan
endringene svekker eller bedrer de fysiske forholdene for samhandlingsarenaer i et område.
Deltemaet skal utredes mer detaljert enn det som var tilfelle for konsekvensutredningen for
Gardermoen-Moelv. Viktige problemstillinger knyttet til dette tema er særlig relatert til Åkersvika
/Ottestad og strandsonen ved Brumunddal, se henholdsvis kap. 0 og 0.
Metode
Relevante forhold knyttet til nærmiljøet og friluftsliv skal dokumenteres ut fra foreliggende
bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, lag, organisasjoner og ressurspersoner, samtaler med
kommune og et utvalg ressurspersoner samt befaring i området. Bebygde områder, spesielle
funksjoner, ferdselslinjer, bruk av strandsonen, spesielle friluftskvaliteter skal kartlegges.
39
Influensområdet for henholdsvis nærmiljø og friluftsliv skal identifiseres. Enhetlige områder
kartfestes og beskrives.
Omfanget av tiltak kan omfatte:
• Inngrep i arealer med ulike funksjoner; arealer som frigjøres.
• Endringer for gående og syklende.
• Endringer i utendørs støy og luftforurensning ved boliger og hytter og andre utendørs
oppholdsarealer.
• Vurderinger av endringer i faktisk og opplevd ulykkessituasjon
• Barrierevirkninger i forhold til boligområder, skoler, butikker, fritidsaktiviteter.
Dette, sammen med vurdering av effekter av innløsning av boliger og hytter er et viktig grunnlag
for å vurdere helsemessige konsekvenser. Det skal også redegjøres for hvorvidt tiltakene kan ha
innvirkning på sosiale nettverk, dvs bryter opp etablerte sammenhenger i nærmiljøene. Forslag og
vurdering av avbøtende tiltak skal beskrives.
7.5.4 Kulturmiljø
Kulturminner og kulturmiljøer er kilder til kunnskap om fortidens samfunn og levevilkår.
Kulturminner, som ikke-fornybare ressurser, må forvaltes på en slik måte at vi tar vare på spor fra
tidligere generasjoner, slik at disse kan overleveres til nye generasjoner. Da man ikke kan ta vare
på alt mennesker har skapt gjennom tidene, er det nødvendig å prioritere hva som er viktig å
bevare. Et særlig viktig område for dette tema er Åkersvika, se omtale kap. 0.
Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og
vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse.
Temaet omfatter følgende innen planområdet:
• Automatisk fredede kulturminner (kulturminner eldre enn 1537)
• Nyere tids kulturminner
• Kulturmiljøer inklusive kulturlandskap
Kjente kulturminner skal beskrives og kartfestes, og det skal også vises hvor en kan forvente å
finne ikke-kjente, automatisk fredede kulturminner. Landskapets historiske innhold og forståelsen
av historien (kulturlandskapets historiske verdi) skal omtales og vektlegges primært under temaet
kulturmiljø, mens visuelle og estetiske forhold knyttet til kulturminner som landskapselementer,
samt visuelle aspekter ved kulturlandskapet vektlegges under temaet landskapsbilde.
Kulturmiljøer beskrives med kjente kulturminner og etter hvilken helhet eller sammenheng disse
inngår. Verdisetting gjøres etter følgende verdiskala: liten, middels og stor verdi. Kulturminnenes
verdi skal gjøres uavhengig av juridisk status. Det skal også redegjøres for kulturminnenes
eventuelle vernestatus (fredet, regulert til spesialområde bevaring etc.). Tiltakets konsekvenser og
mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Områder med potensiale for funn og antatt behov for
ytterligere undersøkelser på reguleringsplannivå avgrenses på kart.
Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med tiltaket (planlegging, framdrift og økonomi) skal
vurderes. Gjennomføring av eventuelle undersøkelser skal ikke gjøres på dette plannivå, men det
skal gjøres en vurdering av funnpotensialet.
I samarbeid med fylkeskommunen følges behandlingen av kulturminner og kulturmiljø i
konsekvensutredningen opp videre i reguleringsplanfasen med forundersøkelser/prøvestikking.
Kulturminnelovens § 9 (undersøkelsesplikt mm) forutsettes oppfylt i forbindelse med utarbeidelse
av reguleringsplan.
40
7.5.5 Naturmiljø
Tema naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til
de enkelte naturtypene. Kartleggingen skal gjennomføres basert på metodikk fra Direktoratet for
naturforvaltning (DN) for kartlegging av vilt og biologisk mangfold på land og i ferskvann (DNhåndbok 11-1996, 13-1999, 15-2001); se www.dirnat.no. Kartleggingen fokuserer på spesielt
viktige lokaliteter for biologisk mangfold.
Viktige områder for biologisk mangfold beskrives, verdivurderes og vurderes opp mot foreslått
arealbruk. Åkersvika omhandles spesielt. Gjennomgang med kvalitetssikring av eksisterende
dokumentasjon og nye registreringer i felt gjennomføres.
Planens konsekvenser i forhold til biologisk mangfold belyses. Dette inkluderer påvirkning på
viktige naturtyper, effekter for vilt (inkl viltgjerder/faunapassasjer) og gytebekker for Mjøsørret
og annen ferskvannsfauna.
7.5.6 Naturressurser
I dette planarbeidet ansees det relevant å konsentrere innsatsen om temaene landbruk, vann,
berggrunn og løsmasser.
Arealbeslag av produktiv jord- og skogareal skal beregnes. Dette gjøres på basis av digitalt
markslagskart (DMK). Driftsmessige ulemper på overordnet nivå og næringsinteresser knyttet til
jakt og fiske beskrives kort. Planens øvrige konsekvenser for landbruk beskrives.
Det skal kartfestes og vurderes konsekvenser i forhold til:
• Vernede geologiske forekomster
• Løsmasseforekomster
• Drikkekvannskilder og -brønner
• Grunnvannsforekomster
• Vannforsyning
• Energiproduksjon
7.5.7 Lokalt utbyggingsmønster og arealbruk
De regionale virkninger av prosjektet er redegjort for i tidligere konsekvensutredning og
fylkesdelplan. I dette prosjektet konsentreres utredningene om tiltakenes virkninger på arealbruk i
bebygde områder og planlagte fremtidige områder. Videre utredes hvordan eksisterende
transportknutepunkter, herunder kollektivtransport, påvirkes av tiltakene, samt hvorvidt tiltakene
muliggjør nye slike punkter i overensstemmelse med eksisterende og planlagt arealbruk.
Det er i utgangspunktet ønskelig å unngå bebyggelse tett inntil vegtraséer og planarbeidet skal
avklare hvilke byggegrenser som skal inn i kommunedelplanen.
Mål
Vurderingene vil bli gjort basert på følgende mål:
•
At utbyggingsmønsteret påvirkes mest mulig i en retning som er i tråd med eller styrker
vedtatte arealplaner (kommuneplaner og fylkes(del)planer).
•
At eventuelle endringer i utbyggingsmønsteret, som konsekvenser av tiltaket, ikke i seg
selv bidrar til å skape større konflikter.
41
Arbeidsmetode
Områder innenfor influensområdet som ligger inne som byggeområder i kommuneplanens
arealdel klassifiseres i tre arealbrukskategorier, knyttet til avhengighet eller skjermingsbehov i
forhold til veg, og etter behov for kollektivbetjening. Arealkategoriene fremstilles på kart.
Konsekvensene av de alternative tiltakene vurderes og beskrives for de ulike delområder, i forhold
til følgende parametere:
• Arealbeslag, for både eksisterende og fremtidige fastlagte utbyggingsområder
• Endret tilgjengelighet for både eksisterende og fremtidige fastlagte utbyggingsområder
• Støy- og luftforurensningsbelastning for fremtidige fastlagte utbyggingsområder
• Endret barrierevirkning for fremtidige fastlagte utbyggingsområder
• Konsekvenser av alternative byggegrenser i forhold til tiltakene
Grunnlag
Følgende hovedkilder danner grunnlag for vurdering av konsekvensene for utbyggingsmønsteret:
• Arealplaner (kommuneplaner, kommunedelplaner mv) for kommunene
• Ortofoto
• Bedrifts- og foretaksregisteret
• Befolkningsdata stedfestet på koordinat
• GAB-register
• Støy- og luftforurensningsdata på arealform (flater)
• Samtaler med kommunene
7.5.8 Samfunnssikkerhet
Kunnskap om verdier og interesser i planområdet blir dokumentert tematisk, jfr. tidligere
beskrivelser. Dette, sammen med kunnskap om tiltakene gir grunnlag for å vurdere risiko- og
sårbarhetsforhold i planen. Det vil bli utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
med utgangspunkt i foreliggende opplysninger om anleggs- og driftsfasen. Vesentlige forskjeller
mellom alternativene vil bli framhevet. Det vil også bli vurdert aktuelle tiltak, herunder
redningsberedskap, for å ivareta samfunnssikkerhet. Aktuelle forhold utdypes noe her.
Risikoen knytter seg generelt til egenskaper ved omgivelsene og egenskaper ved tiltakene. Det vil
være vesensforskjellig risiko i utbyggingsfasen i forhold til driftsfasen.
Risiko knyttet til gjennomføringsfasen, dvs anleggsarbeidene, er uønskete hendelser under
håndtering av olje, drivstoff, sprengstoff osv. Det vil være en særlig utfordring å gjennomføre
utbyggingen samtidig som trafikken på veg går trygt. Alt i alt vil det være behov for en grundig
planlegging for å ivareta sikkerhet og miljø. Det er forutsatt utarbeidet et eget
miljøoppfølgingsprogram, jf kap 4.5. Det vil også bli utarbeidet en egen trafikksikkerhetsplan for
anleggsfasen. Utstyr, rutiner osv for krisehåndtering vil bli beskrevet som del av anleggets HMSplan.
Som del av planleggingen vil det bli gjennomført en ROS-analyse. I analysen skal de momentene
som er skissert her utdypes, ved at uønskete hendelser identifiseres og karakteriseres mht
sannsynlighet for og konsekvensen av hendelsen. Aktuelle forebyggende tiltak mht (tekniske)
krav til gjennomføring, utforming mm samt organisering for å forebygge og håndtere uønskete
hendelser skal beskrives.
Risiko for flom, erosjon, masseavlagring og isgang i forbindelse med tiltaket skal også vurderes.
42
7.6 Prissatte konsekvenser
Bak de overordnende vurderingene rundt utbygging av E6 ligger beregninger av de
samfunnsøkonomiske konsekvensene av tiltakene i sin helhet. Slike beregninger gjentas derfor
ikke på kommundelplannivå. Det henvises til eksisterende KU for E6 [Litt.2] samt foreliggende
fylkesdelplan for transportkorridoren [Litt.1]
7.6.1 Budsjett- og skattekostnad1
Det skal utarbeides kostnadsoverslag for delstrekningene. Kostnadene skal kvalitetssikres ved
hjelp av metoden ANSLAG. Ved utarbeidelse av kostnadsoverslag skal det tas utgangspunkt i en
usikkerhet på maks +/- 25 %. Overslagene skal også omfatte nødvendige tiltak på dagens veg og
annet berørt vegnett samt tilhørende avbøtende tiltak.
7.6.2 Trafikale virkninger
Utbyggingen av E6 skal eventuelt finansiert med bompenger hvilket kan innebære at trafikk
overføres fra E6 til det lokale vegnettet. Det skal gjøres rede for i hvilken grad det kan oppstå
uønsket trafikkbelasting på det lokale vegnett. Videre skal det identifiseres eventuelle behov for
avbøtende tiltak. Det må også beskrives hvilke gevinster en oppnår for lokal tilgjengelighet som
følge av et sammenhengende lokalt vegnett parallelt med E6.
1
Budsjettkostnadene omfatter tiltakets innvirkning på det offentlige budsjettet. Budsjettkostnaden vil omfatte
investeringskostnaden, endringer i drift- og vedlikeholdskostnader, skatteinntekter og endringer i overføringer.
Skattekostnaden er kostnaden ved å finansiere et tiltak over det offentlige budsjettet.
43
8 Referanser
Litt.
Tittel/Nettadresse
Dato/År
1
Fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen - Mjøsbyen, hovedrapport
April 2002
http://www.akershus-f.kommune.no/index.php?article_id=626&page_id=99
2
Konsekvensutredning E6, Gardermoen - Moelv
2003
http://www.vegvesen.no/region_ost/prosjekter/e6_gardermoen-moelv/index.htm
3
Nasjonal Transportplan 2006 - 2015
Mars 2004
http://odin.dep.no/sd/norsk/tema/transport/2006-2015/bn.html
4
Håndbok 140 Konsekvensutredninger, Statens vegvesen
1996
6
Håndbok 140 Konsekvensutredninger, Statens vegvesen.
2005
http://www.vegvesen.no/horinger/hb_140/hb140.pdf
7
8
9
10
11
Retningslinjer for planlegging i Mjøsa's strandområder
Akershus, Hedmark, Oppland
Dokumentet vil finnes her: http://www.e6-dovrebanen.no/
E6 Gardermoen-Biri. Formingsveileder. Statens vegvesen.
Analyse av reisemiddelvalg korridoren Oslo-Gardermoen. Asplan Viak og SINTEF
Åkersvika som planleggingsarena for firefelts E6 – et bakgrunnsdokument. Statens vegvesen
og Hamar kommune.
Alternative traseer mellom Basterud i Stange kommune og Arnkvern i Hamar kommune.
Arbeidsrapport.
August 1995
2006-05-10
September
2000
16. juni 2006
November
2006
9 Karter
På de følgende sider er det vedlagt utsnitt fra oversiktskarter som viser planområdene som er med
i forslaget til endelig planprogram. For større kart, ett for hver kommune, henvises det til
prosjektets hjemmeside der forslaget til endelig planprogram ligger ute sammen med ett
oversiktskart for hver kommune.
Du finner planprogrammet inklusive karter på fellesprosjektets hjemmeside.
Parsell Kolomoen – Kåterud (Hamar grense), Stange kommune. Planområde.
Parsell Kåterud (Stange grense) – Arnkvern (Ringsaker grense) i Hamar kommune. Planområde.
Parsell Arnkvern (Hamar grense) – Moelv (kryss med Rv 213) i Ringsaker kommune.
Planområde.
Parsell Arnkvern – Økelsrud, delparsell 1 i Ringsaker kommune.
Parsell Økelsrud – Moelv (kryss med Rv 213), delparsell 2 i Ringsaker kommune.
Vedlegg 1
Vurdering av alternativer fra idédugnad på
Blaker skanse
SWECO GRØNER
RAPPORT
Rapport nr.:
Oppdrag nr.:
Dato:
750741
30.11.2005
Oppdragsnavn:
E6 Åkersvika
Kunde:
Statens vegvesen Region Øst
Vurdering av alternativer fra idédugnad på Blaker skanse.
Emneord:
Sammendrag:
Ikke utarbeidet.
Rev.:
Dato:
Utarbeidet av:
Ola S. Brandvold
1
2005-12-12
Kontrollert av:
Oppdragsansvarlig:
Oppdragsleder / avd.:
Anne Ogner
Ola Brandvold
S W E CO GRØ NE R
Vangsv. 143
2317 Hamar
Telefon: 62 54 06 00
Telefaks: 62 54 06 01
Ola S. Brandvold
Telefon direkte: 62540614
Telefaks direkte: 62540601
SW E CO Gr øne r AS
Org. nr.: NO-967 032 271 MVA
et selskap i SWECO konsernet
www.sweco.no
e-post: post@sweco.no
Sign.:
E6 ÅKERSVIKA
Vurdering av ulike alternativetter idédugnad
INNHOLD
1
BAKGRUNN .....................................................................................................................3
2
DIMENSJONERINGSKRITERIER....................................................................................3
3
BESKRIVELSE AV VURDERTE ALTERNATIVER .........................................................4
3.1
GENERELT (0-ALTERNATIVET)..................................................................................................... 4
3.2
ALTERNATIV 1............................................................................................................................ 4
3.2.1
Variant med tunnel .......................................................................................................... 4
3.2.2
Variant med bruer over Kråkholmene ............................................................................. 5
3.3
ALTERNATIV 2............................................................................................................................ 5
3.4
ALTERNATIV 3............................................................................................................................ 5
3.4.1
Variant med omlegging av Flagstadelva ......................................................................... 5
3.4.2
Variant uten kryss på Vien............................................................................................... 5
3.5
ALTERNATIV 4............................................................................................................................ 6
3.6
ALTERNATIV 5............................................................................................................................ 6
4
GROV ANALYSE AV ALTERNATIVENE ........................................................................7
Vedleggsliste
Tegning X01
Tegning X10
Tegning X11
Tegning X02
Tegning X03
Tegning X31
Tegning X32
Tegning X04
Tegning X05
SWECO Grøner AS
M:\S\750741\G-Beregninger-rapporter\Vurderte alternativer.doc
Side 2 av 8
E6 ÅKERSVIKA
1
BAKGRUNN
29. og 30. september 2005 ble det på Blaker Skanse avholdt idédugnad med tema vegføring
gjennom Åkersvika, muligheter og begrensninger for ny E6.
I alt 21 personer fra Statens vegvesen, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Statsbygg, NVE,
eksterne konsulenter og Hamar kommune deltok.
Planområdet er avgrenset fra Kåterudkrysset i sør til nord for Vienkrysset, (avkjøringsrampe
til Hamar fra nord). Av alternativ som ble vurdert er det i denne rapporten valgt å presentere
fem av disse med varianter, og belyse positive og negative trekk ved de enkelte.
Dette notatet er tenkt som et underlag for siling av alternativ i de videre arbeidene med
kommunedelplan for området.
2
DIMENSJONERINGSKRITERIER
Prosjektorganisasjonen har over lengre tid arbeidet med utforming av tverrprofilet på hele
strekningen mellom Gardermoen og Moelv. Eksakt utforming er ikke avklart, men det er
foreløpig konkludert med behov for en samlet vegbredde på 20 – 22 meter med fysisk
midtdeler.
Endelig beslutning om fartsgrense på hele strekningen er ikke tatt, men som
dimensjoneringskriterie er foreløpig skiltet hastighet 100 km/time lagt til grunn.
Gjennom idéseminaret på Blaker er det framlagt løsninger gjennom Åkersvika som
innebærer at E6 vil ligge i tunnel på kortere eller lengre strekninger. På grunn av kravet til
sikt, (dvs avstand mellom bilfører og tunnelvegg, og da særskilt mellom bil i venstre felt og
tunnelveggen i venstrekurver), skjerpes dimensjonerende horisontalkurveverdi fra R = 600
på fri vegstrekning til R= 2600 i tunnel, (tunnelklasse T9,5 og vdim = 110 km/time jfr håndbok
021).
Reduseres skiltet hastighet til 80 km/time, tilsvarer dette en minste horisontalkurvatur i tunnel
på R = 1200 ved samme tunnelklasse.
Dimensjoneringsparametre er angitt i tabellen under.
Fartsgrense 80 km/time
Fartsgrense 100 km/time
Minste horisontalradius fri
300 *)
600 *)
vegstrekning
Minste horisontalradius i
1200
2600
tunnel
Minste vertikalradius
4200 *)
13700 *)
høybrekk
Minste tillatte horisontalkurve
800
800
i kryss
Verdiene er hentet fra Håndbok 021 og utkast til ny Håndbok 017.
*) Stamvegnormalen, Håndbok 235, knytter ikke krav direkte opp mot fartsgrense. Kravene i
håndboka ligger imidlertid noe mellom oppgitte krav i tabbellen for 80, respektive 100
km/time.
Alle kryss utformes som toplankryss.
Det vurderes etablert kollektivknutepunkt i tilknytning til Åkersvika vegkryss.
Det er utarbeidet et foreløpig notat om grunnforholdene i området. Berggrunnen består i
hovedtrekk av sandstein, leirskifer og alunskifer. Løsmasseoverdekningen varierer sterkt,
men i Ridabuområdet som det blant annet er foreslått tunnel under, er avstanden ned til fast
fjell mellom 3 og 7 meter. Det er videre i det samme notatet anslått at det vil være mulig med
SWECO Grøner AS
Side 3 av 8
E6 ÅKERSVIKA
tunneldrift i bergartene, men at det vil være påkrevd med omfattende sikrings- og
tettingsarbeider.
Det er tanker om etablering av ny kollektivterminal i området ved Åkersvika vegkryss. Eksakt
lokalisering er imidlertid ikke avklart, men det bør i utgangspunktet legges opp til at denne
blir i umiddelbar nærhet til nytt kryss.
3
BESKRIVELSE AV VURDERTE ALTERNATIVER
3.1
Generelt (0-alternativet)
Dagens riksveg er en tofelts veg med bredde 10,0 meter. Den ligger på fylling på det meste
av strekningen med gjennomløp for Svartelva og Flagstadelva. Iberegnet Kåterud vegkryss,
er det i alt 3 planskilte kryss på strekningen. Utfordringen er å finne framtidsrettede løsninger
som et alternativ til dagens vegtrasé som skjærer gjennom våtmarksområdet Åkersvika som
er fredet gjennom Ramsarkonvensjonen.
Eksisterende veg har tilfredsstillende horisontal- og vertikalkurvatur på hele strekningen.
3.2
Alternativ 1
Se tegning X01.
I alternativ 1 foreslås eksisterende veg benyttet. Eksisterende veg breddeutvides sentrisk,
slik ved at det etableres støttemurkonstruksjoner for å ta opp den nødvendige
breddeutvidelsen.
Figuren over viser to alternativ måter å løse dette på. Øverst er det etablert en
forstøtningsmur på utsiden av nødvendig vegbredde, og ”ny” veg etableres med overbygning
på tradisjonelt vis i full bredde. På den nederste figuren fundamenteres breddeutvidelsen noe
nærmere eksisterende veg, og nødvendig utvidelse etableres som betongplate. Begge
løsningene vil i hovedtrekk la seg etablere innefor det som i dag er avsatt til vegareal, (dvs
asfaltert flate og fyllingsskråninger).
Kryss med riksveg 25 etableres som ruterkryss med en rundkjøring i plan med dagens
riksveg, der E6 passerer under. Vien vegkryss opprettholdes som dagens prinsippløsning,
men det vil være behov for justering av ramper og eventuelt overgangsbruer.
3.2.1
Variant med tunnel
Se tegning X10
SWECO Grøner AS
Side 4 av 8
E6 ÅKERSVIKA
Den foreslåtte løsningen viser (senke-?) tunnel på strekningen mellom Åkershagan og
Vien.Kryssutformingen ved Åkersvika vegkryss vil i utgangspunktet bli som for
hovedalternativet, men rampene vil delvis gå i tunnel, delvis i dagløsning.
Det er vist alternativ tilknytning til riksveg 25 med 2 rundkjøringer. Likeledes en idé med ny
hovedatkomst til Åkerområdet med rundkjøring i riksveg 25.
Det er ikke foretatt detaljerte vurderinger av vertikalgeometrien for dette alternativet.
3.2.2
Variant med bruer over Kråkholmene
Se tegning X11
Alternativet er i prinsipp som alternativ 1, men er supplert med to nye bruer i E6 på
strekningen mellom Kåterud vegkryss og Åkersvika vegkryss.
3.3
Alternativ 2
Se tegning X02
Mellom Kåterudkrysset og Åkersvika vegkryss er alternativet identisk med alternativ 1.
Videre nordover legges ny veg øst for Flagstadelva, og inn til skråningen ned for Sælid gård,
før traséen svinger tilbak til eksisterende veg før kontakt med Vien vegkryss fra sør. Den
frilagte strekningen mellom tangeringspunktene mellom ny og gammel veg tenkes fjernet og
tilbakeført til våtmarksområde.
Det er ikke foretatt høgdemessige vurderinger ved kryssing av overføringslinjer for høgspent.
Kryss etableres som for alternativ 1.
3.4
Alternativ 3
Se tegning X03
Alternativ 3 er identisk med alternativ to fra til Sælid gård, der den nye vegen er vist i en
større omlegging forbi Vien vegkryss. Kryssløsninger vurdert under idéseminaret er vist på
skissa, som en delt løsning. Store deler av eksisterende kryss ved Vien forutsettes fjernet,
men krysstilslutninger må erstattes av nye ramper, i og sør for eksisterende kryss.
Det er ikke foretatt detaljerte vurderinger rundt brukryssinger med Flagstadelva/over E6,
kryssing i 3 plan, som vil bli en estetisk utfordring.
Eksisterende veg mellom Åkersvika vegkryss og Vien vegkryss kan fjernes, i likhet med ca
500 meter nord for eksisterende kryss.
Det er ikke foretatt høgdemessige vurderinger ved kryssing av overføringslinjer for høgspent.
Åkersvika vegkryss arronderes som for alternativ 1 og 2.
3.4.1
Variant med omlegging av Flagstadelva
Se tegning X31
En av hovedutfordringene for dette alternativet er antallet konfliktpunkter/nærføringer med
Flagstadelva. Et område som det i utgangspunktet bør opprettholdes et toplanskryss etter at
den nye 4 – felts vegen er anlagt.
En mulig variant kan være å legge om løpet av elva over en strekning på ca 250 meter, slik
at antallet kryssingspunkter/brusteder reduseres til et minimum.
3.4.2
Variant uten kryss på Vien
Som hovedalternativet, men uten (fullverdig) kryss på Vien. Kryssing for lokalveg mellom
Sælid og Vien vil være en teknisk og estetisk utfordring, (i likhet med hovedalternativet).
Løsningen er vist med avkjøringsrampe fra nord.
SWECO Grøner AS
Side 5 av 8
E6 ÅKERSVIKA
3.5
Alternativ 4
Se tegning X04
Alternativet innebærer en lang omlegging mellom Kråkholmene og Vien vegkryss.
Alternativet krysser over Rørosbanen i bru, og er tenkt ført forbi Ridabu i tunnel.
Skissa viser to alternative tunnelpåslag fra sør og nord. Den lengste tunnelen oppnås
dersom en gjør en forutsetning om 2 meter løsmasseoverdekning til fjell. Er
løsmassetykkelsen 7 meter, vil tunnelstrekningen bli ca 150 meter til hver side for
høyspentledningen som krysser vegtraséen.
Kravene til vertikalkurvatur tilsier at det ikke vil være mulig å oppnå høyere skiltet hastighet
enn 80 km/time etter utforming av løsningen.
Ny tilknytning til riksveg 25 er tenkt anlagt nord for Ridabuområdet rett ned for Sælid gård.
E6 føres inn på gamlevegen sør for eksisterende kryss ved Vien, i samsvar med alternativ 2.
Det er ikke foretatt høydemessige vurderinger ved kryssing av overføringslinjer for høgspent.
3.6
Alternativ 5
Se tegning X05
Ny veg forlater eksisterende veg rett sør for kryssing med Rørosbanen. Både denne og
omlagt riksveg 25 føres under ny E6. Det etableres nytt toplankryss i området ved Åker gård.
Sørgående ramper vil ligge delvis på brukonstruksjonen over Rørosbanen, mens
nordgående ramper delvis vil ligge i tunnel under deler av Ridabuområdet. Forslaget legger
videre opp til en ny tunnel rett ned for Sælid gård, og knyttes til ny veg omtrent som i
alternativ 3. Riksveg 25 er foreslått ført under Ridabu omtrent fra skolen og fram til Åker
gård. På grunn av overdekningsproblematikk vanskeliggjøres en slik løsning, og vil innebære
massiv sanering av hus på sørsiden av Ridabu.
Det er ikke foretatt vurdering av utforming av Vien vegkryss for dette alternativet.
Det er mulig ved mindre justeringer å utforme krysset som for alternativ 3. Dette vil imidlertid
innebære store utfordringer med hensyn på tekniske løsninger og estetikk.
SWECO Grøner AS
Side 6 av 8
E6 ÅKERSVIKA
4
GROV ANALYSE AV ALTERNATIVENE
Det er foretatt en grovmasket analyse av konsekvenser ved de ulike alternativene.
Alternativ
Positive elementer/konsekvenser
Negative
elementer/konsekvenser
Ingen restaurering av
1
Utvikles stort sett innenfor dagens
våtmarksområdet.
vegområde, med unntak av ved
Fortsatt støykilde og barriere.
Åkersvika vegkryss.
Gir få eller ingen nye
Kostnadseffektivt mhp utbygging og
samfunnsøkonomisk(framkommelighet). utvidelsesmuligheter på lang
sikt.
Gir god tilknytning til riksveg 25 og
Hamar fra sør.
1, variant med
Fjerner støykilden og barrieren gjennom Meget kostbar løsning. Stor
usikkerhet knyttet til
tunnel
de mest sårbare delene av
fjelldybde/valg av
våtmarksområdet.
tunneltype/oppdriftsproblematikk
Tilbakefører veg, (E6), til
m m.
våtmarksområde gjennom hele
Usikkerhet knyttet til
Ramsarområdet.
gjennomføringsfasen og inngrep
i våtmarksområdet.
Hamar ”dukker opp” for bilister
som kommer sørfra.
1, variant med
Åpner for størrre gjennomstrømning av
Som alt 1.
bruer
vann og ferdsel i Svartelva.
Ellers som alt 1.
Legges nærmere bebyggelsen
2
Legger opp til tilbakeføring av store
på Ridabu og Sælid gård.
deler av Ramsarområdet mellom
Åkersvika og Vien vegkryss.
Hamar fra sør.
Kompleks tilknytning til riksveg
3
222 ved Vien. Estetisk og
teknisk utfording ved Vien.
Åkersvika og til nord for Vien vegkryss.
Konflikt med høgspentlinjer.
Nærføring til Flagstadelva over
Hamar fra sør.
lengre strekning.
3, variant med
Som for alternativ 3, men bedre
Omlegging av eksisterende
omlagt elv
tilknytning til riksveg 222.
elveløp.
3, uten kryss på Som for hovedalternativet, men med
Konflikt med høgspentlinjer.
Vien.
vesentlig mindre landskapsmessige
Nærføring til Flagstadelva over
inngrep ved Vienkrysset.
lengre strekning.
Krever sanering av ukjent antall
4
hus på Ridabu i tilknytning til
tunnel, (avhengig av
Åkersvika og Vien vegkryss.
løsmasseoverdekning).
Legger opp til fjerning av støy og
Dårlig tilknytning til Hamar fra
barrierevirkning for Ridabuområdet.
E6.
Nytt kryss tett opptil Sælid gård
og våtmarksområdet.
5
Bedre fordeling av trafikk langs riksveg
Kostbar løsning.
25 inn mot Hamar.
Sanering av deler av Åker gård.
SWECO Grøner AS
Side 7 av 8
E6 ÅKERSVIKA
Relativt god tilknytning til Hamar fra sør.
Sanering av deler av søndre
Ridabu.
Stigningsmessig ugunstig føring
av riksveg 25 i tunnel.
I tabellen under er det gjort en grov sammenstilling, +/- analyse av alternativene. Skala
mellom -3 og +3.
0 1
1,tunnel 1,
bru
2
Alternativ
3
3,oml
elv
3 uten
kryss
Vien
+++
4
5
Konflikt med
0 ++ 1)
+
++ +++
+++
+ +++
våtmarksområdet
Konflikt med Åker gård –
0 +
+
+
+
+
+
+
++ --området
Landskapsinngrep ved
0 0
+
0
------Sælid
Tekniske
0 +
+
0
---- --løsninger/veggeomtri
Tilknytning til rv 25/rv222
0 0
0
0
------Konflikt med
0 0
+
0
0
0
0
0
---Ridabuområdet
Nærføring til Flagstadelva 0 ----Tilknytning til ny
0 0
0
0
0
0
0
0
-kollektivterminal 2)
Kostnader (vurderinger)
0 -------1) Usikkerhet rundt påvirkning i gjennomføringsfasen
2) Reiseavstand og kjøremønster for busser legges til grunn. (Terminal forutsettes i
umiddelbar nærhet til kryss)
SWECO Grøner AS
Side 8 av 8
Vurderte alternativer for ny 4 felts E6 gjennom Åkersvika i Hamar kommune.
Alternativ 1
Alternativ 1
Variant med tunnel
Alternativ 1
Variant med bruer over Kråkholmene
Alternativ 2
Alternativ 3
Alternativ 3
Variant med omlegging av Flagstadelva
Alternativ 3
Variant uten kryss på Vien
Alternativ 4
Alternativ 5.
Vedlegg 2
Vedtak og viktige føringer

E6 Kolomoen-Moelv i Stange, Hamar og Ringsaker kommuner

Transcription

Similar documents

Information 2 - Rally Sweden

HSØ Kroniske smerter - Oppfølgingsenheten Frisk

MINNESTED 22. JULI - SØRBRÅTEN

SLITASJESKADER & BRUDD - Oppfølgingsenheten Frisk

Dispensasjon fra verneforskrift for etablering av gang

Planprogram - Statens vegvesen

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

The Eocambrian stratigraphy of the Bjørånes window and the