Minifakta om Norge 2015

minifakta om
Norge
2015
Norge med Svalbard
Kilde: Kartverket.
Innhold
1.
Styreform og valgte representanter
2
2.
Geografi, klima og miljø
6
3.
Befolkning, helse og kriminalitet
10
4.
Boforhold og forbruk
19
21
5.
Arbeid og lønn
6.
Omsorg og velferd
25
7.
Utdanning
27
8.
Media og kultur
32
9.
Reiseliv og samferdsel
10. Næringene
37
40
11. Energi
48
12. Samfunnsøkonomi
51
13. Norge i utlandet
55
14. EØS-midlene
57
15. Utviklingssamarbeid
58
16. Utenrikshandel
60
17. Flagg- og helligdager i Norge
63
Redigert av Statistisk sentralbyrå på oppdrag
fra Utenriksdepartementet.
Utgitt av Utenriksdepartementet
Oslo, mars 2015
Standardtegn
.
Tall kan ikke forekomme
..
Oppgave mangler
...
Oppgave mangler foreløpig
Null
0
Mindre enn 0,5 av den brukte enheten
*
Foreløpig tall
1
1. Styreform og valgte representanter
Antall stortingsrepresentanter og godkjente stemmer i 2013
Parti
I alt
Det norske Arbeiderparti
Fremskrittspartiet
Høyre
Sosialistisk Venstreparti
Senterpartiet
Kristelig Folkeparti
Venstre
Miljøpartiet De Grønne
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
StortingsGodkjente
representanter Prosent stemmer Prosent
169 100,0 2 836 029 100,0
55
32,5
874 769
30,8
29
17,2
463 560
16,3
48
28,4
760 232
26,8
7
4,1
116 021
4,1
10
5,9
155 357
5,5
10
5,9
158 475
5,6
9
5,3
148 275
5,2
1
0,6
79 152
2,8
http://www.ssb.no/stortingsvalg/
Partiledere
Leder: Jonas Gahr Støre
Nestledere: Trond Giske og Hadia Tajik
Fremskrittspartiet Leder: Siv Jensen
(FrP)
Nestledere: Per Sandberg og Ketil Solvik-Olsen
Leder: Erna Solberg
Høyre
(H)
Nestledere: Jan Tore Sanner og Bent Høie
Kristelig Folkeparti Leder: Knut Arild Hareide
(KrF)
Nestledere: Dagrun Eriksen og Bjørg Tysdal Moe
Arbeiderpartiet
(A)
Miljøpartiet
De Grønne (MDG)
Nasjonale talspersoner: Rasmus Hansson og Hilde Opoku
Senterpartiet
(Sp)
Leder: Trygve Slagsvold Vedum
Nestledere: Ola Borten Moe og Anne Beathe K. Tvinnereim
Sosialistisk
Venstreparti (SV)
Leder: Audun Lysbakken
Nestledere: Bård Vegar Solhjell og Oddny Miljeteig
Leder: Trine Skei Grande
Nestledere: Ola Elvestuen og Terje Breivik
Venstre
(V)
Kilde: Partienes nettsider.
http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Partiene/Partioversikt/
2
Stortingsvalg, kommunestyre- og fylkestingsvalg. Valgdeltaking
i prosent
Prosent
100
Stortingsvalg
80
60
Kommunestyrevalg
Fylkestingsvalg
40
20
0
1921
1928
1936 1945 1953 1961 1969 1977 1985 1993 2001
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
2013
http://www.ssb.no/valg/
Andel kvinnelige representanter på Stortinget og i kommunestyrene
Prosent
50
Stortinget
40
30
Kommunestyrene
20
10
0
1967
1973
1979
1985
1991
1997
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
2003
2009 2013
http://www.ssb.no/valg/
Andel kvinner i regjeringen
Prosent
60
50
40
30
20
10
0
1971 1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010 2013
Kilde: regjeringen.no
http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringa/tidligere/departementer_embeter/embeter/
menn-og-kvinner-i-norske-regjeringer-sid
3
Regjeringen og departementene
Statsministerens kontor (SMK)
Statsminister Erna Solberg (Høyre)
Statsråd Vidar Helgesen (Høyre)
Arbeids- og sosialdepartementet (ASD)
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Fremskrittspartiet)
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD)
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Fremskrittspartiet)
Finansdepartementet (FIN)
Finansminister Siv Jensen (Fremskrittspartiet)
Forsvarsdepartementet (FD)
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (Høyre)
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (Høyre)
Justis- og beredskapsdepartementet (JD)
Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Fremskrittspartiet)
Klima- og miljødepartementet (KLD)
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (Høyre)
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (Høyre)
Kulturdepartementet (KUD)
Kulturminister Thorhild Widwey (Høyre)
Kunnskapsdepartementet (KD)
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (Høyre)
Landbruks- og matdepartementet (LMD)
Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet)
Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (Høyre)
Næringsminister Monica Mæland (Høyre)
Olje- og energidepartementet (OED)
Olje- og energiminister Tord Lien (Fremskrittspartiet)
Samferdselsdepartementet (SD)
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Fremskrittspartiet)
Utenriksdepartementet (UD)
Utenriksminister Børge Brende (Høyre)
Kilde: regjeringen.no
4
http://www.regjeringen.no/nb/dep/
Stortingets presidentskap
President
Olemic Thommessen (H)
Visepresidenter
Første visepresident: Marit Nybakk (A)
Andre visepresident: Kenneth Svendsen (FrP)
Tredje visepresident: Svein Roald Hansen (A)
Fjerde visepresident: Ingjerd Schou (H)
Femte visepresident: Line Henriette Hjemdal (KrF)
Kilde: Stortingets informasjonstjeneste.
http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Stortingets-presidentskap/
Sivilombudsmannen/Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Postboks 3 Sentrum, NO-0101 Oslo Telefon +47 22 82 85 00
Sivilombudsmann
E-post: postmottak@sivilombudsmannen.no
Aage Thor Falkanger
Grønt nummer +47 800 80039
http://www.sivilombudsmannen.no/
Sametinget 2013-2017
Sametinget – Sámediggi
Ávjovárgeaidnu 50, NO-9730 Karasjok/Kárášjohka. Telefon + 47 78 47 40 00
E-post: samediggi@samediggi.no
Sametinget er en nasjonal, folkevalgt forsamling for samene i Norge.
39 representanter velges hvert fjerde år fra 7 valgdistrikt som dekker hele Norge.
Sametingsrådet
Sametingspresident Aili Keskitalo
Rådsmedlem Henrik Oljen
Rådsmedlem Thomas Åhrén
Rådsmedlem Silje Karine Muotka
Rådsmedlem Ann-Mari Thomassen
Sametingsrepresentanter etter parti
Arbeiderpartiet 10, Norske Samers Riksforbund 11, Árja 4, Nordkalottfolket 3,
Fremskrittspartiet 2, Høyre 2, Åarjel-Saemiej Gïelh 2, Norske Samers Riksforbund
og Samefolkets Partis fellesliste 2, Fastboendes liste 1, Flyttsamelista 1 og
Samer sørpå 1.
Kilde: Sametinget.
http://www.sametinget.no/
Sysselmannen på Svalbard
Postboks 633, NO-9171 Longyearbyen
Sysselmann Odd Olsen Ingerø
Telefon + 47 79 02 43 00
E-post: firmapost@sysselmannen.no
http://sysselmannen.no/
5
2. Geografi, klima og miljø
Geografisk avgrensning
Beliggenhet
Nord: Knivskjelodden på Magerøy
Sør: Pysen i Mandal
Vest: Holmebåen ved Utvær i Solund
Øst: Hornøya i Vardø
Landegrense, kystlinje mv.
Landegrense i alt
mot Sverige
mot Finland
mot Russland
Kystlinje
Fastlandet uten fjorder og bukter (grunnlinjen)
Fastlandet med fjorder og bukter
Øyer
I alt
Landets største bredde
Landets minste bredde
Areal
Kongeriket Norge
Hovedlandet (inkl. ferskvann)
Svalbard
Jan Mayen
Biland
Bouvetøya
Peter I Øy
Dronning Maud Land
Største innsjø: Mjøsa
Lengste vassdrag: Glomma
Høyeste vannfall: Kjelfossen
Høyeste fjelltopp: Galdhøpiggen
Største isbre: Jostedalsbreen
Lengste fjord: Sognefjorden
Største bebodde øy: Hinnøya
Kilde: Kartverket.
6
71° 11' 09''
57° 57' 31''
04° 29' 57''
31° 10' 07''
n.br.
n.br.
ø.l.
ø.l.
2 562
1 630
736
196
km
km
km
km
2 532
28 953
71 963
100 916
431,7
1,6
km
km
km
km
km
km
385 170
323 771
61 022
377
km2
km2
km2
km2
49 km2
156 km2
2 741 000 km2
369
601
840
2 469
474
204
2 205
km2
km
m
m
km2
km
km2
http://kartverket.no/
Luftens gjennomsnittstemperatur1
Celsius
20
Oslo
15
Bergen
10
Vardø
5
0
-5
-10
Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des.
1
Gjennomsnitt av årene 1961-1990 (gjeldende standard normal periode) i °C.
Kilde: Meteorologisk institutt.
http://met.no/
Nedbør1
Årlig gjennomsnitt
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Oslo Bergen Trondheim
763
2 250
925
49
190
78
36
152
61
47
170
61
41
114
51
53
106
49
65
132
67
81
148
85
89
190
80
90
283
114
84
271
106
73
259
81
55
235
92
Bodø Tromsø
1 020
1 031
86
95
64
87
68
72
52
64
46
48
54
59
92
77
88
82
123
102
147
131
100
108
100
106
Vardø
563
55
41
34
33
30
42
49
55
54
58
59
53
1
Gjennomsnitt av årene 1961-1990 (gjeldende standard normal periode) i mm.
Kilde: Meteorologisk institutt.
http://met.no/
Midnattssol (hele solskiven) og mørketid. 2015
Svalbard (Longyearbyen)
Nordkapp
Hammerfest
Tromsø
Bodø
Kilde: Almanakk for Norge 2015.
Bredde
Midnattssol
78,2
71,2
70,7
69,7
67,3
20.04.-22.08.
14.05.-29.07.
16.05.-27.07.
20.05.-22.07.
04.06.-08.07.
Mørketid
Slutt
17.02.
24.01.
22.01.
17.01.
29.12.
Start
25.10.
18.11.
21.11.
25.11.
15.12.
http://www.almanakken.uio.no/
7
Vernede områder etter naturmangfoldloven, Svalbardmiljøloven
og lov om Jan Mayen. 31. desember 2013
Nasjonalparker
Naturreservater
Landskapsvernområder
Andre områdefredninger1
Antall
44
2 073
201
478
Areal i km2
45 650
31 281
17 274
402
1
Biotopvern (plante-, fugle- og dyrefredningsområder), vern etter viltloven, vern etter lakse- og
innlandsfiskloven og naturminner med og uten areal.
Kilde: Miljødirektoratet.
http://www.miljostatus.no/ og http://www.ssb.no/arealvern/
Vernede områder etter naturmangfoldloven, Svalbardmiljøloven
og lov om Jan Mayen. 31. desember 2013
Verneområder
Andre fredninger
Landskapsvernområder
Nasjonalpark
Naturreservat
Kilde: Miljødirektoratet.
8
http://www.miljostatus.no/ og http://www.ssb.no/arealvern/
Landarealutnytting. 2014*
km2
305 447
9 859
8 103
83 440
212 148
Landareal, ekskl. Svalbard og Jan Mayen
Jordbruksareal
Av dette fulldyrket
Produktivt skogareal
Annet areal
Kilde: Kartverket, Landsskogtakseringen og Statistisk sentralbyrå.
Prosent
100,0
3,2
2,7
27,3
69,5
http://www.ssb.no/arealstat/
Husholdningsavfall
Husholdningsavfall i alt. 1 000 tonn
Husholdningsavfall. Kg per innbygger
1992
1 012
237
1998
1 364
309
2006
1 940
414
2013
2 255
441
Gjenvinning inkl. energigjenvinning.
Kg per innbygger
..
..
287
373
Utsortert avfall. Prosent
Restavfall til forbrenning. Prosent
Restavfall til deponi. Prosent
8
..
..
33
23
43
50
32
18
56
42
1
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/avfkomm/
Utslipp til luft1, sammenlignet med utslippsnivået i 1990.
1990=100
160
Flyktige organiske forbindelser
140
unntatt metan (NMVOC)
120
Klimagasser
100
80
Nitrogenoksider(NOx)
60
40
Svoveldioksid (SO2)
20
0
1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010
2013*
1
Utslipp omfattet av Kyoto- og Gøteborg-protokollene. Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/klimagassn/ og http://www.miljostatus.no/
9
3. Befolkning, helse og kriminalitet
Folkemengde og befolkningsendringer
1995
4 369 957
14
2014
5 165 802
17
Levendefødte i alt
Gutter
Jenter
Levendefødte per 1 000 innbyggere
60 292
31 006
29 286
13,8
59 084
30 370
28 714
11,5
Døde i alt
Menn
Kvinner
Døde per 1 000 innbyggere
45 190
23 020
22 170
10,3
40 394
19 706
20 688
7,9
Fødselsoverskudd
Innflyttinger
Utflyttinger
Nettoinnflytting
Folketilvekst
Folketilvekst. Prosent
15 103
25 678
19 312
6 366
21 547
0,5
18 690
70 030
31 875
38 155
56 746
1,1
Folkemengde1
Innbyggere per km2 landareal
1
Folkemengde per 1. januar 1996 og 1. januar 2015.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/befolkning/
Registrert folkemengde 1. januar 2015 og framskrevet 2020-2060
(middels nasjonal vekst). 1 000
Alder
I alt
0-5 år
6-15 år
16-66 år
67 år og eldre
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
10
2015
5 166
374
623
3 447
723
2020
5 450
389
648
3 592
822
2030
5 948
419
689
3 802
1 037
2040
6 324
419
720
3 923
1 263
2050
6 611
429
720
4 070
1 392
2060
6 868
444
742
4 142
1 541
http://www.ssb.no/folkfram/
Fylker og de mest folkerike kommunene. 1. januar 2015
Fylke
Kommune
Hovedlandet
Østfold
Fredrikstad
Sarpsborg
Akershus
Bærum
Oslo
Hedmark
Ringsaker
Hamar
Oppland
Gjøvik
Lillehammer
Buskerud
Drammen
Ringerike
Vestfold
Sandefjord
Larvik
Telemark
Skien
Porsgrunn
Aust-Agder
Arendal
Grimstad
Vest-Agder
Kristiansand
Mandal
Rogaland
Stavanger
Sandnes
Hordaland
Bergen
Sogn og Fjordane
Førde
Møre og Romsdal
Ålesund
Molde
Sør-Trøndelag
Trondheim
Nord-Trøndelag
Stjørdal
Nordland
Bodø
Rana
Troms Romsa
Tromsø
Harstad
Finnmark Finnmárku
Alta
Hammerfest
FolkeAntall Totalareal1. Prosent
km2
mengde Prosent
kommuner
428
323 779
100,0 5 165 802 100,0
18
4 181
1,3
287 198
5,6
284
78 159
370
54 192
22
4 918
1,5
584 899
11,3
189
120 685
1
426
0,1
647 676
12,5
22
27 398
8,5
195 153
3,8
1 123
33 603
338
29 847
26
25 192
7,8
188 807
3,7
630
30 063
451
27 300
21
14 911
4,6
274 737
5,3
135
67 016
1 423
29 712
14
2 225
0,7
242 662
4,7
119
45 281
501
43 506
18
15 296
4,7
171 953
3,3
719
53 745
161
35 755
15
9 158
2,8
114 767
2,2
255
44 219
272
22 098
15
7 277
2,2
180 877
3,5
259
87 446
211
15 437
26
9 376
2,9
466 302
9,0
68
132 102
286
73 624
33
15 438
4,8
511 357
9,9
445
275 112
26
18 623
5,8
109 170
2,1
553
12 801
36
15 101
4,7
263 719
5,1
93
46 316
356
26 392
25
18 839
5,8
310 047
6,0
322
184 960
23
22 415
6,9
135 738
2,6
913
22 957
44
38 482
11,9
241 682
4,7
1 312
50 185
4 204
26 078
24
25 863
8,0
163 453
3,2
2 474
72 681
428
24 676
19
48 631
15,0
75 605
1,5
3 653
19 898
819
10 417
1
Medregnet ferskvann (innsjøer).
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/folkemengde/
11
Folkemengde, etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 2015
9085-89
80-84
75-79
70-74
65-69
60-64
55-59
50-54
45-49
40-44
35-39
30-34
25-29
20-24
15-19
10-14
5-9
0-4
Menn
200
150
100
1 000
Ugifte
50
0
Kvinner
0
50
100
1 000
Gifte (inkl. separerte)
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
150
200
Før gifte
http://www.ssb.no/folkemengde/
Gifte par og samboerpar med og uten barn
Par i alt
Gifte par1 i alt
Uten barn2
Med barn2
Samboerpar i alt
Uten barn2
Med barn2
1990
973 000
871 000
467 000
404 000
102 000
52 000
50 000
2014
1 170 427
855 121
513 807
341 314
315 306
151 107
164 199
1
Inkludert registrerte partnere. 2 Barn = ugifte hjemmeboende under 18 år.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/familie/
Samlet fruktbarhetstall i utvalgte land. 2012
Island
Frankrike
USA
Storbritannia
Sverige
Norge
Finland
Danmark
Sveits
Russland (2011)
Italia
Tyskland
Spania
Polen
Portugal
Kilde: Eurostat og Verdens helseorganisasjon.
http://ec.europa.eu/eurostat/ og http://www.who.int/gho/en/
12
2,04
2,01
1,99
1,91
1,91
1,85
1,80
1,73
1,52
1,50
1,43
1,38
1,32
1,30
1,28
Samlet fruktbarhetstall, fylker. 2014
Samlet fruktbarhetstall. 2014
1,64-1,70
1,71-1,77
1,78-1,84
1,85-1,90
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Kartgrunnlag: Kartverket.
http://www.ssb.no/fodte/
Forventet levealder ved fødselen
Alder
88
84
Kvinner
80
76
72
Menn
68
64
0
1946- 1956- 1966- 1976- 1986- 1996- 2006 2008 2010 2012 2014
1950 1960 1970 1980 1990 2000
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/dode/
13
Forventet levealder ved fødselen i utvalgte land. 2012
Kvinner
86
86
85
85
85
84
84
84
84
83
82
81
81
75
Japan
Frankrike
Sveits
Italia
Spania
Island
Norge
Sverige
Finland
Hellas
Danmark
USA
Polen
Russland
Menn
80
79
81
80
80
82
80
80
78
78
78
76
73
63
Kilde: Eurostat og Verdens helseorganisasjon.
http://ec.europa.eu/eurostat/ og http://www.who.int/gho/en/
Personer per privathusholdning
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
1960
1970
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
1980
1990
2000
2010 2014
http://www.ssb.no/familie/
Inngåtte registrerte partnerskap 1993-2008. Inngåtte ekteskap
mellom samme kjønn 2009-2014
300
250
Kvinnelige par
Mannlige par
200
150
100
50
0
1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
14
2014
http://www.ssb.no/ekteskap/
Giftermål1 og skilsmisser2
35 000
30 000
Inngåtte ekteskap
25 000
20 000
15 000
Skilsmisser
10 000
5 000
0
1886 1896 1906 1916 1926 1936 1946 1956 1966 1976 1986 1996 2006 2014
1
Fra 2009 er ekteskap mellom like kjønn medregnet.
2
Før 1951 skilsmisser der en av ektefellene var bosatt i Norge, fra 1951 skilsmisser der mannen var
bosatt i Norge.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/ekteskap/
Adopsjoner etter adopsjonstype
800
700
600
500
Utenlandske
400
300
200
100
0
Stebarns- og fosterbarnsadopsjoner m.m.
1970- 1975- 1980- 1985- 1990- 1995- 2000- 2005- 2010 2011 2012 2013
1974 1979 1984 1989 1994 1999 2004 2009
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/adopsjon/
Topp 10, jentenavn og guttenavn i 2014
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Guttenavn
Lucas/Lukas
William
Markus/Marcus
Emil
Oskar/Oscar
Mathias/Matias
Magnus
Filip/Fillip/Philip
Jakob/Jacob
Aksel/Axel
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Jentenavn
Nora/Norah
Emma
Sara/Sarah
Sofie/Sophie
Emilie
Anna
Linnea/Linea
Thea/Tea
Maja/Maia/Maya
Sofia/Sophia
http://www.ssb.no/navn/
15
Innvandrere1 og norskfødte med innvandrerforeldre2
Landbakgrunn3
I alt
Innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre i prosent av
hele befolkningen
Innvandrere1
1995
2015
186 039
669 380
Norskfødte med
innvandrerforeldre2
1995
2015
29 009
135 583
4,3
13,0
0,7
2,6
Europa i alt
Polen
Sverige
Litauen
Tyskland
Danmark
Russland4
Storbritannia
Bosnia-Hercegovina4
Romania
Kosovo4
92 887
5 015
13 860
74
6 761
17 265
788
10 247
9 409
555
.
368 823
90 962
36 887
35 901
24 611
19 973
16 803
14 294
13 453
11 923
10 016
6 850
561
554
373
1 224
19
509
255
40
.
41 590
8 462
2 229
3 404
2 554
1 763
2 611
829
3 708
1 233
4 699
Afrika i alt
Somalia
Eritrea
Etiopia
Marokko
Sudan4
14 433
3 328
43
1 875
3 026
123
79 931
27 333
14 741
6 716
5 517
3 123
3 146
667
3
386
1 168
9
24 704
10 298
2 393
1 839
3 879
556
Asia med Tyrkia i alt
Irak
Pakistan
Filippinene
Iran
Thailand
Vietnam
Afghanistan
Tyrkia
India
Sri Lanka
60 918
2 337
11 507
3 974
7 099
1 925
10 520
359
5 922
3 704
5 951
187 649
21 965
19 219
19 076
16 608
16 555
13 701
13 440
11 049
10 506
9 111
17 567
199
7 266
539
694
71
2 811
71
2 121
1 457
1 162
65 834
8 695
15 973
2 022
3 712
759
8 360
2 880
6 559
3 581
5 921
Nord- og Mellom-Amerika i alt
USA
Canada
10 028
8 078
1 018
14 356
8 379
1 751
377
272
35
880
353
77
6 993
5 074
502
16 550
6 241
4 169
1 041
887
17
2 512
1 715
209
778
2 071
30
63
Sør-Amerika i alt
Chile
Brasil
Oseania i alt
1
Utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.
Personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.
3
For personer som er født i utlandet brukes eget fødeland, for personer som er født i Norge med to
utenlandsfødte foreldre brukes mors fødeland.
4
Sammenlignbarheten er problematisk pga. grenseendringer.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/innvbef/
2
16
Asylsøkere kommet til Norge, etter statsborgerskap
1993 1998 2005 2011
Statsborgerskap
I alt
12 876 8 374 5 402 9 053
Europa
11 523 4 716 1 435 847
Afrika
464 1 229 1 624 5 097
Asia
731 2 138 2 106 2 796
Nord- og Mellom-Amerika
12
2
10
38
Sør-Amerika
26 204
18
12
Oseania
2
1
Statsløs
120
85 209 262
2012 2013 2014
9 785 11 983 11 480
1 143 1 115 1 027
5 263 7 300 6 018
3 086 2 986 3 593
27
19
31
3
11
10
2
1
263
550
800
Kilde: Utlendingsdirektoratet.
http://www.udi.no/
Andel overvektige (BMI 25-27) og andel med fedme (BMI >= 30)
blant personer 16-79 år
Prosent
35
Fedme
30
Overvekt
25
20
15
10
5
0
1973 1995 1998 2005 2008 2012 1973 1995 1998 2005 2008 2012
Kvinner
Menn
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/helseforhold/
Andel dagligrøykere
Prosent
60
50
Menn 16-74 år
40
30
Kvinner 16-74 år
20
10
0
1973
1980
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
1985
1990
1995
2000
2005
2010 2014
http://www.ssb.no/royk/
17
Dødsårsaker. 2013
Dødsfall i alt
Prosent
100,0
I alt
41 178
Menn
19 924
Kvinner
21 254
93,8
25,6
29,4
9,8
25,4
3,6
38 618
10 550
12 087
4 024
10 466
1 491
16 939
5 650
5 630
1 918
3 741
18 594
4 900
6 457
2 106
5 131
6,2
4,7
1,3
0,1
0,0
2 560
1 954
554
50
2
1 476
1 065
378
32
1
1 084
889
176
18
1
Sykdommer i alt
Ondartede svulster
Hjerte- og karsykdommer
Sykdommer i åndedrettsorganene
Andre sykdommer
Uoppgitt
Voldsomme dødsfall i alt
Ulykker
Selvmord
Drap
Annen voldsom død
Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt.
http://www.fhi.no
Siktede for forbrytelser per 10 000 innbyggere. Etterforskede og
oppklarte forbrytelser per 1 000 innbyggere
100
80
Siktede for forbrytelser per 10 000 innbyggere
Forbrytelser etterforsket per 1 000 innbyggere
Forbrytelser oppklart per 1 000 innbyggere
60
40
20
0
1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
2013
http://www.ssb.no/lovbrudde/
Anmeldte lovbrudd, etter lovbruddsgruppe
2004
Lovbruddsgruppe
I alt
Økonomisk kriminalitet
Annen vinningskriminalitet
Voldskriminalitet
Seksualkriminalitet
Narkotikakriminalitet
Skadeverk
Miljøkriminalitet
Arbeidsmiljøkriminalitet
Trafikkriminalitet
Annen kriminalitet
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
18
Antall
407 377
7 915
206 250
24 874
3 608
37 259
20 345
2 399
801
62 606
41 320
2013
Per 1 000
innbyggere
89,0
1,7
45,1
5,4
0,8
8,1
4,4
0,5
0,2
13,7
9,0
Per 1 000
Antall innbyggere
388 506
76,9
7 931
1,6
170 911
33,8
26 942
5,3
4 823
1,0
49 404
9,8
18 278
3,6
2 172
0,4
756
0,1
58 986
11,7
48 303
9,6
http://www.ssb.no/lovbrudda/
4. Boforhold og forbruk
Hovedtall for bygninger og boliger. 2013
Bygninger
I alt
Boligbygg
Andre bygg enn boligbygg
av dette fritidsbygninger
Antall
4 015 718
1 488 979
2 526 739
413 114
Boliger etter bygningstype
Boliger i alt (bebodde og ubebodde)
Enebolig
Tomannsbolig
Rekkehus, kjedehus o.l.
Boligblokk
Bygning for bofellesskap
Andre bygningstyper (med bolig)
2 449 210
1 278 960
223 783
281 360
550 366
45 579
69 162
Blokkleiligheter og heis i bygning
Heis i bygningen
Ikke heis i bygningen
Prosent
35,2
64,8
Boliger etter tettbygd/spredtbygd strøk
Boliger i tettbygd strøk
Boliger i spredtbygd strøk
78,6
21,4
Eieform (boliger)
Privatpersoner
Private foretak
Borettslag og boligbyggelag
Offentlig eie
Annet
72,4
6,3
13,9
3,3
4,0
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom
19
Gjennomsnittlig forbruksutgift per husholdning per år.
1998-2000 og 2012
2000kroner
280 100
33 500
8 100
16 300
71 300
17 300
7 700
56 800
5 600
33 600
900
11 400
17 500
Vare- og tjenestegruppe
Forbruksutgift i alt
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer
Alkoholdrikker og tobakk
Klær og skotøy
Bolig, lys og brensel
Møbler og husholdningsartikler
Helsepleie
Transport
Post- og teletjenester
Kultur og fritid
Utdanning
Restaurant- og hotelltjenester
Andre varer og tjenester
Prosent
100,0
12,0
2,9
5,8
25,4
6,2
2,8
20,3
2,0
12,0
0,3
4,1
6,3
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
2012kroner
435 500
51 400
11 700
23 600
136 000
24 500
11 400
81 600
8 300
43 300
1 000
15 600
27 100
Prosent
100,0
11,8
2,7
5,4
31,2
5,6
2,6
18,7
1,9
10,0
0,2
3,6
6,2
http://www.ssb.no/fbu/
Andel av husholdningens forbruksutgifter som går til matvarer,
bolig og transport
Prosent
70
60
50
Transport
40
30
Bolig
20
10
Matvarer
0
1958
1973
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
20
19771979
19831985
19891991
19961998
20022004
2012
http://www.ssb.no/fbu/
5. Arbeid og lønn
Personer i alderen 15-74 år, etter hovedsakelig virksomhet.
Årsgjennomsnitt 2014
Annen virksomhet/uoppgitt
5%
Alderspensjonister
8%
Førtidspensjonister/
uføre
10 %
Hjemmearbeidende
1%
Under utdanning
13 %
Yrkesaktive1
62 %
1
Som yrkesaktive regnes heltidssysselsatte samt deltidssysselsatte med yrkesaktivitet som
hovedsakelig virksomhet.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/aku/
21
Yrkesdeltakelse og arbeidsledighet. Personer 15-64 år.
Utvalgte land. 2013
Island
Sverige
Norge
Danmark
Tyskland
Storbritannia
Spania
Japan
Finland
Portugal
Russland
USA
Frankrike
Hellas
Polen
Italia
Arbeidsledige
Yrkesaktive
0
20
40
Prosent
60
Kilde: OECD.
80
100
http://www.oecd.org
Sysselsatte kvinner1 20-64 år og andel med deltid. Utvalgte land.
2013
Island
Sverige
Norge
Tyskland
Danmark
Finland
Nederland
Storbritannia
Frankrike
Portugal
Polen
Spania
Italia
Andel deltid
Sysselsatte
0
20
40
Prosent
60
80
100
1
Prosent av kvinner i samme aldersgruppe i befolkningen.
Kilde: Eurostat.
22
http://ec.europa.eu/eurostat/
Sysselsatte i offentlig forvaltning som andel av samlet sysselsetting
Prosent
35
30
25
20
Kommune
15
10
5
0
1970
Stat
1980
1990
2000
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
2014*
http://www.ssb.no/nr/
Sysselsatte etter næring. Årsgjennomsnitt 2014. 1 000 og prosent
I alt, medregnet uoppgitt
Jordbruk, skogbruk og fiske
Bergverksdrift og utvinning
Industri
Elektrisitet, vann og renovasjon
Bygge- og anleggsvirksomhet
Varehandel, motorvognreparasjoner
Transport og lagring
Overnattings- og serveringsvirksomhet
Informasjon og kommunikasjon
Finansierings- og forsikringsvirksomhet
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift
Forretningsmessig tjenesteyting
Offentlig administrasjon, forsvar og
sosialforsikring
Undervisning
Helse- og sosialtjenester
Personlig tjenesteyting
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Prosent
100,0
2,2
2,9
8,6
1,1
7,6
13,2
5,2
2,8
3,9
2,2
6,8
4,2
I alt
2 637
59
77
228
28
201
348
138
75
103
57
180
110
Menn
1 392
46
61
176
22
183
184
110
30
74
27
109
60
Kvinner
1 245
13
16
52
6
17
163
28
45
29
30
70
50
6,6
8,6
19,7
4,1
173
226
520
107
88
79
92
44
85
147
429
63
http://www.ssb.no/aku/
23
Gjennomsnittlig månedslønn1 for menn og kvinner i utvalgte
næringer. 2014
Næring
Menn
Kvinner
Kvinners
lønn som
andel av
menns
lønn
Kr
Kr
Alle ansatte
44 900
38 800
86
Olje- og gassutvinning
Industri
Varehandel
Samferdsel
Informasjon og kommunikasjon
Finanstjenester
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
Forretningsmessig tjenesteyting
Offentlig administrasjon (stat og kommune)
Undervisning
Helse- og sosialtjenester
66 300
43 100
39 900
42 100
56 200
67 900
58 100
36 700
46 700
44 000
43 500
60 800
38 800
33 000
38 200
48 000
47 800
45 900
33 600
42 200
41 200
38 100
92
90
83
91
85
70
79
92
90
94
88
1
Prosent
Lønnen for deltidsansatte er omregnet til heltidslønn (heltidsekvivalenter).
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/lonnansatt/
24
6. Omsorg og velferd
Andel barn med kontantstøtte i prosent av alle barn1. Desember
Prosent
80
70
60
50
40
30
20
10
0
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
1
Kontantstøtte gis til barn 13-23 måneder. Kontantstøtte til toåringer ble avviklet fra 1. august 2012.
Kilde: Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).
http://www.nav.no/
Barn med barnevernstiltak1 per 1 000 barn 0-17 år
35
30
25
20
15
10
5
0
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010 2013
1
Per 31. desember.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/barneverng/
25
Økonomisk sosialhjelp. Stønadstilfeller
200 000
150 000
100 000
50 000
0
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
2005
2010 2013
http://www.ssb.no/soshjelpk/
Personer som mottar uførepensjon
200 000
150 000
Kvinner
100 000
Menn
50 000
0
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
Kilde: Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).
2010 2014
http://www.nav.no/
Brukere av ulike pleie- og omsorgstjenester1
200 000
Mottakere av hjemmetjenester
150 000
100 000
Beboere i pleie- og omsorgsboliger2
50 000
Beboere i institusjoner
0
1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010
2013
1
Brudd i tidsserie. Fra og med 2007 er data hentet fra IPLOS-registeret.
Trygdeboliger er ikke med i tallgrunnlaget etter 2009.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
2
26
http://www.ssb.no/pleie/
7. Utdanning
Barnehagedekning1
Prosent
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
1980
1985
1990
3-5 år
1-5 år
1-2 år
1995
2000
2005
2010 2013
1
Andel barn i barnehage i prosent av barn i tilsvarende aldersgruppe.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/barnehager/
Elever i skolefritidsordning (SFO)
I alt
1. årstrinn
2. årstrinn
3. årstrinn
4. årstrinn
5.-7. årstrinn
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem.
2000
121 867
38 440
35 895
29 779
16 478
1 275
2005
133 282
44 937
38 677
31 421
16 739
1 508
2014
158 139
51 067
46 702
37 888
20 835
1 647
http://www.gsi.udir.no
27
Skoler og elever/studenter
1984/85
Elever/
Skoler studenter
3 540 545 879
.
.
920 203 702
.
16 936
228
92 083
67
15 402
Skoleslag
Grunnskoler
Private grunnskoler
Skoler på videregående nivå1
Private skoler på videregående nivå
Universiteter og høgskoler2
Private universiteter og høgskoler
2013/14
Elever/
Skoler studenter
2 907 615 327
195
19 105
504 261 507
140
30 568
72 249 176
34
37 835
1
Elever og lærlinger i videregående opplæring, studenter i fagskoler, elever ved folkehøgskoler.
Militære høgskoler er ikke medregnet.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/utdanning/
2
Andel menn og kvinner med høyere utdanning
Prosent
35
30
25
20
15
Menn
10
Kvinner
5
0
1950
1960
1970
1980
1990
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
2000
2013
http://www.ssb.no/utniv/
Studenter i høyere utdanning etter skoleslag1
2000/01
Studenter i alt
Universiteter
Vitenskapelige høgskoler
Statlige høgskoler
Statlige kunsthøgskoler
Politihøgskolen
Militære høgskoler
Private høgskoler
186 002
69 195
7 706
84 880
770
940
949
21 562
Andel
kvinner
60,0
55,3
48,9
65,9
68,3
29,7
6,0
56,7
2013/14
253 317
105 628
31 788
93 440
853
2 522
4 141
14 945
Andel
kvinner
59,1
57,1
51,5
64,4
64,8
40,0
14,2
71,2
1
Norske studenter i utlandet er ikke medregnet.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
28
http://www.ssb.no/utuvh/
Utenlandske studenter1 i høyere utdanning i Norge
2005/06
2010/11
2013/14
Studenter i alt2
Sverige
Russland
Danmark
Tyskland
Kina
Polen
Nepal
Iran
USA
Island
Ukraina
Storbritannia
Pakistan
Nederland
Finland
Litauen
Etiopia
Filippinene
Ghana
Frankrike
India
Romania
Spania
Italia
Latvia
Irak
Afghanistan
Bosnia-Hercegovina
13 631
1 056
716
779
462
547
153
73
253
314
202
113
314
163
138
264
152
188
60
124
119
102
116
101
48
94
213
96
198
18 740
1 323
949
726
772
722
309
329
322
325
282
266
308
252
262
276
196
272
111
186
137
193
156
153
107
120
133
96
127
21 985
2 008
1 136
872
864
770
556
447
413
394
368
340
316
312
308
306
304
266
241
224
196
195
191
185
147
125
120
101
90
Andel
kvinner
2013/14
56,4
66,3
75,4
57,9
58,4
56,9
72,7
24,8
57,4
58,9
67,9
77,9
51,6
23,1
53,6
75,8
76,3
25,9
84,2
35,3
51,5
35,9
76,4
54,1
44,2
84,0
44,2
39,6
52,2
Andre og uoppgitt3
6 473
9 330
10 190
52,3
Statsborgerskap
1
Utenlandske studenter er ikke nødvendigvis i Norge kun for å studere. Noen studenter kan være
her på permanent basis med et annet statsborgerskap. Personer på doktorgradsprogram er ikke
inkludert.
2
En del studenter fra utlandet vil antagelig ikke være registrert ved våre utdanningsinstitusjoner
på tellingstidspunktet 1. oktober. Det kan føre til en underestimering av utenlandske statsborgere
i høyere utdanning.
3
Uoppgitt statsborgerskap. Utvekslingsstudenter er inkludert.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/utuvh/
29
Norske studenter i utlandet. Gradsstudier
1992/93
8 932
2000/01
15 510
2012/13
16 260
2013/14
16 930
2 195
675
10
10
1 096
.
158
.
374
949
60
3
74
248
.
3 928
1 901
327
630
881
.
572
53
457
700
158
148
89
222
158
4 657
2 791
1 521
814
772
455
387
313
251
227
136
90
88
45
395
5 023
2 816
1 530
863
673
538
385
350
256
238
146
87
87
52
422
.
82
171
215
2 305
130
1 699
164
1 650
140
1 834
156
Latin-Amerika
.
65
25
27
Sør-Afrika
Afrika ellers
.
.
.
47
67
8
62
7
Australia
New Zealand
.
.
3 062
108
1 189
68
1 083
80
522
.
.
.
Land
I alt
Storbritannia
Danmark
Polen
Ungarn
Sverige
Slovakia
Nederland
Tsjekkia
Frankrike
Tyskland
Spania
Irland
Italia
Sveits
Europa ellers
Asia
USA
Canada
Andre
Kilde: Statens lånekasse for utdanning.
30
http://www.lanekassen.no/
Utgifter til forskning og utvikling
I alt
Næringslivet
Instituttsektor
Universitets- og høgskolesektor
2003
Utgifter til Utførte
forskning og
FoUutviklings- årsverk
arbeid.
Mill. kr
27 246 28 546
13 391 13 390
6 360
7 238
7 495
7 918
Totale FoU-utgifter som andel
av BNP. Prosent
2013*
Utgifter til
forskning og
utviklingsarbeid.
Mill. kr
50 976
22 586
12 235
16 155
1,71
Utførte
FoUårsverk
38 999
16 683
9 445
12 871
1,70
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
http://www.nifu.no/
Forskere per 1 000 personer i arbeidsstyrken. Utvalgte land. 2013
Finland
Danmark
Island (2011)
Sverige
Norge (2012)
Japan
Frankrike
Portugal
USA (2011)
Storbritannia
Tyskland
Spania
Russland
Italia
Polen
Kina
0
Kilde: OECD.
2
4
6
8
10
12
14
16
http://www.oecd.org
31
8. Media og kultur
De største norske avisene. Opplag 2014
Avis, utgiversted
Aftenposten (hverdager), Oslo
Verdens Gang1 (hverdager), Oslo
Dagens Næringsliv, Oslo
Dagbladet1, Oslo
Bergens Tidende (hverdager), Bergen
Adresseavisen, Trondheim
Stavanger Aftenblad, Stavanger
Fædrelandsvennen, Kristiansand
Morgenbladet, Oslo
Drammens Tidende, Drammen
Papir
totalt
Digital
totalt
187 694
138 188
69 916
73 647
70 209
61 086
56 220
33 774
29 104
26 545
208 857
14 768
68 565
60 165
55 101
32 786
278
26 423
Nettoopplag
(justert for
dobbeltkjøp)
221 659
138 188
79 637
73 647
73 640
63 981
58 544
34 065
29 382
26 990
1
De digitale abonnementsproduktene VG+ og Dagbladet+ er ikke med i beregningene.
Kilde: Mediebedriftenes Landsforening.
http://www.mediebedriftene.no/
Lesing av trykt avis og nettavis en gjennomsnittsdag. 9-79 år
Prosent
100
90
Papiravis
80
70
60
50
40
30
Nettavis1
20
10
0
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
1
Nettavis omfatter her papiravisenes nettutgaver. Kategoriene papiravis og nettavis utelukker ikke
hverandre, dvs. at lesere av papiravis også kan ha lest nettavis og omvendt.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/medie/
32
Nyhetsbyråer i Norge
Avisenes Nyhetsbyrå (ANB)
Pb 8713, Youngstorget, NO-0028 Oslo
Kontaktperson: Tor Axelsen
Tlf.: +47 22 99 84 00
www.apressen.no
Norsk Telegrambyrå AS (NTB)
Holbergs gate 1, Pb 6817, St. Olavs plass,
NO-0130 Oslo
Kontaktperson: Pål Bjerketvedt
Tlf.: +47 22 03 44 00
www.ntb.no
Agence France-Presse (AFP)
Klingenberggata 5, NO-0161 Oslo
Kontaktperson: Pierre-Henry Deshayes
Tlf.: +47 95 89 40 86
E-post: oslo@afp.com
www.afp.com
Associated Press (AP)
Lauritz Bergendahls gate 26,
4021 Stavanger
Kontaktperson: Mark Lewis
Tlf.: +47 48 00 91 15
www.ap.org
Bloomberg Nyhetsbyrå
Rådhusgata 27, NO-0158 Oslo
Tlf.: +47 22 99 62 10
www.bloomberg.com
ITAR Tass
Fougstads gate 9, NO-0173 Oslo
Kontaktperson: Yuri Mikhaylenko
Tlf.: +47 96 82 98 92
www.itar-tass.com
Thomson Reuters Norge
Tlf.: +47 22 93 69 00
Dronning Eufemias gate 16, NO-0191 Oslo www.reuters.com
Kontaktperson: Balazs Koranyi
Xinhua News
Klingenberggata 5, NO-0161 Oslo
Kontaktperson: Li Guorong
Tlf.: +47 40 20 65 42
www.xinhuanet.com/english/
Dow Jones Newswire
Klingenberggata 5, NO-0161 Oslo
Kontaktperson: Kjetil Malkenes Hovland
Tlf.: +47 90 22 79 08
www.dowjones.com/djnewswires.asp
Foreign Press Association
Klingenberggata 5, NO-0161 Oslo
Kontaktperson: Björn Lindahl
Tlf.: +47 92 41 72 82
www.fpanorway.com
Middle East News Agency (MENA)
Klingenberggata 5, NO-0161 Oslo
Kontaktperson: Tarek Mahmoud
Tlf.: +47 97 60 87 46
www.mena.org.eg
Norway International Press Center
Klingenberggata 5, NO-0161 Oslo
Kontaktperson: Anita Karin Opsvik
Tlf.: +47 23 95 03 22
E-post: nips@mfa.no
33
Abonnement på fasttelefoni og mobiltelefoni. 31. desember1
6 000 000
Fasttelefoni
5 000 000
Mobiltelefoni
4 000 000
3 000 000
2 000 000
1 000 000
0
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
1
Tall for 2014 per 30. juni.
Kilde: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
http://www.nkom.no/
Personer 9-79 år med tilgang til ulike medier og elektroniske
tilbud i hjemmet. Prosent
1991
98
.
36
33
28
40
51
.
.
.
.
87
1997
97
91
72
53
43
45
70
.
.
.
.
89
2009
98
94
91
87
58
56
55
87
29
.
18
86
2014
96
89
88
86
46
56
28
75
49
70
44
72
Kassettspiller
Platespiller
CD-spiller
MP3-spiller
95
63
33
.
92
57
81
.
50
31
96
58
31
27
91
67
Privat parabolantenne
Kabelanlegg
Digital bakkeantenne
Fellesantenne
5
29
.
7
19
38
.
6
34
51
.
4
29
56
24
4
..
..
..
..
.
.
50
13
23
..
.
.
92
91
53
97
.
70
95
96
54
98
80
54
NRK TV
TV 2
TVNorge
TV3
Lokal-TV
Svensk TV
Videobåndspiller
DVD-spiller
Harddiskopptaker
Nettbrett
DAB-radio
Lokalradio
Hjemme-PC
Internett
TV-spill
Egen mobiltelefon
Smarttelefon
Avisabonnement
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
34
http://www.ssb.no/medie/
Andel som har benyttet ulike massemedier en gjennomsnittsdag.
9-79 år
Internett
Hjemme-PC
Fjernsyn
Radio
Avis
Lydmedier
Bøker
Videomedier
Tidsskrift
2014
1991
Ukeblad
Tegneserieblad
0
10
20
30
40
50 60
Prosent
70
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
80
90
100
http://www.ssb.no/medie/
Andel som har benyttet ulike kulturtilbud siste 12 måneder.
9-79 år
Kino
Konsert
Idrettsarrangement
Folkebibliotek
Teater/musikal/revy
Museum
Kunstutstilling
Tros-/livssynsmøte
Kulturfestival
2012
2008
Ballett-/danseforestilling
Opera/operette
0
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
10
20
30
40
50 60
Prosent
70
80
90 100
http://www.ssb.no/kulturbar/
35
Medlemmer i Den norske kirke og i tros- og livssynssamfunn
utenfor Den norske kirke. 2013/2014
Personer
5 109 056
3 843 721
Prosent
100,0
75,2
Medlemmer i kristne trossamfunn i alt1
Adventistsamfunnet
De Frie Evangeliske Forsamlinger
Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Norge
Den Finländska Evangelisk-Lutherska församling
Den Islandske Evangeliske Lutherske menighet i Norge
Den kristelige menighet
Den ortodokse kirke
Den romersk-katolske kirke
Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn
Det Norske Baptistsamfunn
Det Norske Misjonsforbund
Jehovas vitner i Norge
Kristensamfundet
Kristne senter
Metodistkirken i Norge
Pinsemenigheter
Svenska Margarethaförsamlingen i Oslo
Andre kristne trossamfunn
337 316
4 806
3 258
19 557
4 348
6 740
7 750
14 765
140 109
3 189
10 283
10 136
12 130
2 540
3 145
10 684
39 398
21 573
22 905
100,0
1,4
1,0
5,8
1,3
2,0
2,3
4,4
41,5
0,9
3,0
3,0
3,6
0,8
0,9
3,2
11,7
6,4
6,8
Medlemmer i andre religioner i alt1
Bahá'í
Buddhisme
Hinduisme
Islam
Sikhisme
Jødedom
Andre
163 526
1 127
17 087
7 382
132 135
3 363
781
1 651
100,0
0,7
10,4
4,5
80,8
2,1
0,5
1,0
Medlemmer i livssynssamfunn i alt1
Human-Etisk Forbund
Andre livssynssamfunn
86 444
84 285
2 159
100,0
98,0
2,0
Befolkningen i alt2
Medlemmer i Den norske kirke. 31. desember 2013
1
Omfatter bare medlemmer det mottas offentlig støtte for. Medlemmer 1. januar 2014.
1. januar 2014.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/trosamf/
2
36
9. Reiseliv og samferdsel
Utenlandske overnattinger i Norge, etter bostedsland. 2014
Tyskland
Sverige
Danmark
Storbritannia
Nederland
USA
Frankrike
Polen
Spania
Italia
Russland
Japan
0
250 000
500 000
750 000 1 000 000 1 250 000 1 500 000
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/overnatting/
Hurtigruten Bergen-Kirkenes. Passasjerer
600 000
Alle passasjerer
500 000
400 000
300 000
Nordover
200 000
Sørover
100 000
0
1982 1985
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
1990
1995
2000
2005
2010
2014
http://www.ssb.no/havn/
37
Overnattingssteder i Norge
Alle hoteller1
2011
1 115
2012
1 102
2013
1 201
2014
1 145
Sengeplasser
168 125
171 456
171 735
177 624
19 203
19 803
19 767
20 435
74,5
25,5
74,5
25,5
74,4
25,6
73,1
26,9
Gjestedøgn. 1 000
Gjestedøgn
Nordmenn. Prosent
Utlendinger. Prosent
Hytter
Hyttegrender2, overnattinger
Hytteformidlere, overnattinger
Registrerte campingplasser3
Overnattinger. 1 000
Nordmenn. Prosent
Utlendinger. Prosent
1 433 325
1 057 871
768
8 080
74,2
25,8
1 521 190 2 420 625 2 392 310
988 467 1 101 595 1 181 185
771
8 239
75,3
24,7
824
6 767
80,0
20,0
765
7 122
79,7
20,3
1
2010-2012: Hoteller og liknende overnattingsbedrifter med 20 sengeplasser eller mer.
2013 og 2014: Alle hoteller og likende overnattingsbedrifter (pensjonater, motell o.l.).
2010-2012: Hyttegrender, ferieleiligheter o.l. med flere enn 3 enheter.
2013-2014: Hyttegrender, ferieleiligheter o.l. med flere enn 10 sengeplasser.
3
2010-2012: Campingplasser med innekapasitet på 8 hytter eller mer, eller 50 oppstillingsplasser
for campingvogner.
2013 og 2014: Campingplasser med 30 enheter eller mer.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/overnatting/
2
Drepte i trafikken
600
500
400
300
200
100
0
1950
1960
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
38
1970
1980
1990
2000
2014
http://www.ssb.no/vtu/
Transportmidler og -anlegg. 31. desember
1993
Motorkjøretøyer etc.
I alt
Biler
Personbiler
Busser
Varebiler
Lastebiler/kombibiler
Traktorer og motorredskap
Motorsykler
Beltemotorsykler
Mopeder
Tilhengere
Sivil lufttrafikk
Flyplasser med ruteanløp
Luftfartøyer i alt
Fly
Helikoptere
Offentlige veier
I alt
Riksvei
Fylkesvei
Kommunal vei
Jernbaner
Banenett i alt
Elektrisk drift
Dobbeltspor
2010
2012
2014
2 986 381 4 604 846 4 862 938 5 086 178
1 985 609 2 855 937 3 004 384 3 119 309
1 633 088 2 308 548 2 442 964 2 555 443
29 134
20 348
18 220
17 111
169 981
397 279
424 634
441 967
153 406
129 762
118 566
104 788
213 550
254 674
262 288
271 668
35 629
146 592
156 826
167 649
37 741
68 766
73 514
77 528
125 442
168 904
174 873
177 501
588 410 1 109 973 1 191 053 1 272 523
52
848
741
107
52
984
745
239
52
998
762
236
52
1 081
813
268
90 502
26 406
27 050
37 046
93 509
10 496
44 281
38 732
93 868
10 581
44 317
38 970
94 055
10 608
44 290
39 157
4 023
2 422
99
4 169
2 566
241
4 154
2 552
247
4 154
2 552
247
km
Kilde: Jernbaneverket, Vegdirektoratet, Avinor og Luftfartstilsynet.
http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/
39
10. Næringene
Jordbruksareal i drift
km2
12 000
10 000
Jordbruksareal i alt
8 000
6 000
Fulldyrket eng
4 000
2 000
0
1949
1959
1969
1979
1989
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
1999
Korn og oljevekster
Natureng og
overflatedyrket jord
Annen åker
2009 2014
http://www.ssb.no/jordbruksareal/
Husdyr på aktive jordbruksbedrifter
Hester
Storfe i alt
Kyr1
Avlssvin
Sau over 1 år
Mjølkegeit
Høner
2004
29 029
943 208
325 368
100 886
966 508
45 095
3 528 505
2014*
40 073
853 655
303 897
96 862
911 457
33 064
4 168 280
1
Omfatter mjølkeku og ammeku.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
40
http://www.ssb.no/jordbruksareal/
Jordbruks- og skogbruksproduksjon
2003
2014*
Avling i jordbruket1. 1 000 tonn
Korn i alt
Hvete
Bygg
Havre
Potet
Høy2
1 142
262
593
278
393
2 848
965
213
515
224
356
2 801
Husdyrprodukter. 1 000 tonn
Kjøtt i alt
Storfe og kalv
Svin
Sau og lam
Egg
Kumelk (1 000 liter)
262
85
91
25
48
1 509
347
80
129
24
65
1 511
Avvirket trevirke for salg i alt. 1 000 m3
Bartretømmer
Lauvtretømmer
6 739
50
9 667
140
1
Gjelder aktive jordbruksbedrifter.
2
Omfatter all avling fra eng til slått omregnet via tørrstoff til høy.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/
Skogeiendommer1 og produktivt skogareal, etter eiendomsstørrelse. 2013
Produktivt skogareal
I alt med minst 25 dekar
25- 99 dekar
100- 999 dekar
1 000-4 999 dekar
5 000- dekar
Vernet produktivt skogareal
Antall
Prosent
128 641
44 088
71 835
11 510
1 208
.
100,0
34,3
55,8
8,9
0,9
.
Areal
km2
Prosent
70 264
100,0
2 466
3,5
24 410
34,7
21 440
30,5
21 948
31,2
2 100
.
1
Omfatter eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Direktoratet for naturforvaltning.
http://www.ssb.no/stskog/
41
Økologisk dyrket areal eller areal som er under omlegging i de
nordiske landene. Prosent av jordbruksarealet
Prosent
18
16
14
Sverige
12
10
8
Finland
6
Danmark
Norge
4
2
0
1991
1995
2000
2005
2010
2013
Kilde: Norge - Debio og Statistisk sentralbyrå, Sverige - KRAV, Statistiska centralbyrån og
Jordbruksverket, Danmark - Plantedirektoratet og Danmarks Statistik, Finland - KTTK, Evira og Tike.
Jordbruksbedrifter, etter størrelsen på jordbruksareal i drift
250 000
100- dekar
50-99 dekar
-49 dekar
200 000
150 000
100 000
50 000
0
1949 1959 1969 1979 1989 1999 2010 2012 2013 2014*
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
42
http://www.ssb.no/stjord/
Fangst av de viktigste fiskeslagene
1 000 tonn1
2004
2014*
2 524
2 311
231
473
616
408
959
400
157
278
211
154
65
94
49
82
49
77
17
19
7
19
14
17
59
16
11
15
17
14
12
11
2
11
8
6
4
2
Fiskeslag
I alt
Torsk
Sild
Kolmule
Makrell
Sei
Hyse
Tobis
Lodde
Uer
Øyepål
Lange
Reke
Hestmakrell
Blåkveite
Brosme
Brisling
Steinbit
Breiflabb
Andre fiskeslag
37
214
Mill. kr2
2004
2014*
10 395
14 209
2 784
4 613
2 015
1 912
764
579
1 329
1 937
838
1 247
455
1 196
44
140
47
142
115
186
6
31
174
180
838
555
40
126
325
345
83
97
7
27
34
44
93
52
405
798
1
Rund vekt.
Verdien er den oppgitte førstehåndsverdi som fisker får utbetalt for fangsten.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/fiskeri/
2
Fiskeoppdrett. Solgt mengde laks og ørret
1 000 tonn
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
0
1971 1975
1980
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
1985
1990
1995
2000
2005
2010 2013
http://www.ssb.no/fiskeoppdrett/
43
Verdi i oppdrettsnæringen og tradisjonelt fiske
Mrd. kroner
60
50
40
30
Oppdrett
20
10
Tradisjonelt fiske
0
1980
1985
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
1990
1995
2000
2005
2010 2013
http://www.ssb.no/fiskeoppdrett/ og http://www.ssb.no/fiskeri/
Eksport av fisk og fiskeprodukter
2001
2014*
1 000 Mill. kr 1 000 Mill. kr
tonn
tonn
Fisk, krepsdyr, bløtdyr, virvelløse sjødyr og
tilberedninger av disse i alt
Fisk, fersk eller kjølt, unntatt fileter
Fisk, fryst, unntatt fileter
Fiskefileter, fryste
Fiskefileter og annet fiskekjøtt, ferskt eller kjølt
Tørrfisk og klippfisk
Fiskefileter, tørket, saltet eller i saltlake
Fisk, saltet eller i saltlake
Fisk, røkt
Krepsdyr, frosne; mel og pelleter av krepsdyr,
egnet til menneskeføde
Fisk, tilberedt eller konservert, herunder kaviar
og kaviaretterligninger
Krepsdyr og bløtdyr, tilberedt eller konservert
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
44
1 727 29 572 2 517 67 150
417 8 418 1 206 37 819
909 8 258
824 11 100
182 4 310
99 4 606
26
944
87 5 216
76 3 520
106 4 259
12
380
9
185
37 1 177
30
839
5
424
15
685
12
267
3
207
20
21
613
949
16
7
324
442
http://www.ssb.no/muh/
Sysselsatte personer i varehandel og tjenesteyting. Lønnstakere
og selvstendige. 1 000
1 000
800
700
600
Forretningsmessig tjenesteyting
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
Omsetning og drift av fast eiendom
Varehandel og reparasjon av motorvogner
500
400
300
200
100
0
1970
1980
1990
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
2000
2010 2014
http://www.ssb.no/nr
Norsk oljevirksomhet. Hovedtall
1993
1995
2000
2010
Sysselsatte. Antall
17 338 16 498 14 434 21 930
Olje- og gassutvinning1
Til havs
5 399
5 064
4 822
6 561
På land
11 939 11 434
9 612 15 369
Tjenester til oljevirksomhet
4 173
4 437
7 743 26 828
Bruttoproduksjonsverdi. Mill. kr
Olje- og gassutvinning1
136 051 144 257 367 625 572 367
Tjenester til oljevirksomhet
5 303
6 151 15 883 99 843
Påløpte investeringer. Mill. kr
Olje- og gassutvinning
50 886 42 497 52 898 126 737
Tjenester til oljevirksomhet
-65
44
4 287
983
Olje- og gasstransport i rør
6 693
6 086
691
552
Produksjon av råolje.
1 000 Sm3 o.e.2
131 843 156 776 181 181 104 388
Produksjon av naturgass.
3
2
24 804 27 814 49 790 107 250
1 000 Sm o.e.
Eksport
3
114 917 143 003 167 485 90 579
Råolje. 1 000 Sm o.e.
Naturgass. 1 000 Sm3 o.e.
24 804 27 814 48 521 102 558
2013
27 206
7 413
19 793
35 800
666 264
135 157
208 637
4 785
3 245
84 948
108 746
67 317
103 847
1
Inkluderer rørtransport fra 2010 og fremover.
2
Oljeekvivalenter (o.e.) benyttes som en felles måleenhet når man skal sammenligne ressursmengder av olje og gass. 1 Sm3 o.e. = 1 Sm3 olje eller 1 000 Sm3 naturgass.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Oljedirektoratet. http://www.ssb.no/oljev/ og http://www.npd.no
45
Oljepris. Brent Blend
USD/fat
120
100
80
60
40
20
0
1970
1975
1980
1985
1990
1995
Kilde: Olje- og energidepartementet og Reuters EcoWin.
2000
2005
2010 2014
http://www.ssb.no/ogintma/
Industri og bergverk, etter næring. 2012
Næring
Industri og bergverk
Bergverk
Industri
Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri
Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri
Trelast- og trevareindustri
Produksjon av papir og papirvarer
Trykking og reproduksjon av innspilte
opptak
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk
industri
Produksjon av gummi- og plastprodukter
Mineralproduktindustri
Metallindustri
Metallvareindustri
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri
Maskinindustri
Annen verkstedindustri (unntatt bygging
av skip og oljeplattformer)
Bygging av skip og oljeplattformer
Møbelindustri og annen industri
Maskinreparasjon og -installasjon
1
Tallene er ekskl. merverdiavgift.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
46
Syssel- Produksjonsverdi1
satte
Mill. kr Prosent
19 811 235 111 769 182 100,0
Bedrifter
768
5 314
14 605
1,9
19 043 229 797 754 578
2 475 48 545 170 219
1 501
4 462
6 597
1 983 13 752
25 259
86
3 734
11 301
98,1
22,6
0,9
3,3
1,5
1 257
6 331
10 401
1,4
336
417
938
155
2 533
778
1 328
12 991
4 850
10 457
9 506
24 566
16 181
20 762
146 344
10 755
27 256
58 868
46 661
40 918
74 814
19,4
1,4
3,6
7,8
6,2
5,4
9,9
181
504
2 063
2 508
4 140
21 179
9 688
18 653
8 573
65 387
13 347
37 877
1,1
8,7
1,8
5,0
http://www.ssb.no/sti/
Norskeid utenriksflåte av skip. 1. juli 2014
Skip1 i alt
Passasjerskip, katamaraner og ferger2
Gass- og
kjemikalieskip
Andre tankskip
Bøyelaster og
lagerskip
Kombinasjonsskip
Bulkskip
Andre tørrlastskip
Offshore serviceskip
Norsk
Norsk
Ordinært
Internasjonalt Utenlandsk
Skipsregister Skipsregister
flagg
Totalt
000 Ant. 1 000 Ant. 1 000 Ant. 1 000
Ant. 1 dvt.
dvt.
dvt.
dvt.
1 759 38 845 216
956 520 17 355 1 023 20 534
396
6
250
2
12
6
134
363 10 160
63 6 590
14
..
..
..
..
154
38
5 191
4 217
209
25
4 969
2 373
1
..
..
11
198
126
..
..
17
813
6
10
63
97
150
631
1 045
3 409
2 311
551
52
8
33
415
275
6 247
730
1 086
3 993
1 136
59
18
96
523
623
7 004
1 775
4 495
6 321
2 500
1
Skip på 100 bruttotonn og over.
2
Tonnasje i 1 000 bruttotonn. Inngår ikke i total dvt.
Kilde: Norges Rederiforbund.
http://www.ssb.no/handelsfl/
Den norske handelsflåten1 ved utgangen av året.
1 000 bruttotonn
Tonnasje i alt
Av dette tank
Tankskip. Prosent
1995
20 834
12 006
58
2000
21 572
11 545
54
2010
15 711
7 269
46
2011
15 586
7 235
46
2012
15 698
7 312
47
2013
15 997
7263
45
1
Skip på 100 bruttotonn og over for frakting av passasjerer og gods. Medregnet både Norsk
Ordinært Skipsregister og Norsk Internasjonalt Skipsregister.
Kilde: Sjøfartsdirektoratet.
http://www.ssb.no/handelsfl/
Sjøulykker. Forliste og havarerte norskregistrerte skip1
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Skip
18
24
22
15
18
13
12
14
18
18
13
13
8
18
Forliste skip
Bruttotonnasje
41 421
4 135
56 206
3 679
659
18 967
389
4 217
8 881
3 586
1 837
782
542
1161
Havarerte skip
Skip
Bruttotonnasje
157
976 709
129
502 917
137
982 184
126
537 197
118
336 674
112
634 482
71
525 545
100
576 903
105
409 072
144
582 424
149
616 010
159
596 068
241
1 205 544
246
884 741
1
Forlis er definert som totaltap av skip, mens havari er definert som skade på skip.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/sjoulykker/
47
11. Energi
Produksjon av primære energiprodukter. Petajoule1
I alt
Elektrisitet fra vannkraft
Elektrisitet fra vindkraft
Råolje og kondensat
Naturgass og NGL2
Kull
Ved3
1995
7 502
441
0
5 749
1 282
8
21
2000
9 300
512
0
6 650
2 097
18
24
2005
9 659
491
2
5 621
3 478
41
28
2010
8 685
422
3
3 970
4 209
54
30
2013*
8 115
464
7
3 230
4 339
52
22
1
1 petajoule = 1015 joule.
Eksklusiv naturgass som fakles på felt. NGL omfatter primærproduksjon av etan, propan, butan,
isobutan og LPG.
Ved, pellets og briketter brukt i husholdninger.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/energiregn/
2
3
Bruk av energivarer utenom energisektorer og utenriks sjøfart.
Petajoule1
PJ
1 000
800
Gass, fjernvarme, fast brensel
600
400
Olje til transport
Olje utenom transport
200
0
1976
Elektrisitet
1980
1985
1 petajoule = 1015 joule.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
1990
1995
2000
2005
2010 2013*
1
48
http://www.ssb.no/energiregn/
Energiforbruk i husholdninger per person, etter energikilde.
Utvalgte land. 2012. kWh
Finland
Norge
USA
Danmark
Sverige
Russland
Tyskland
Frankrike
Storbritannia
Polen
Japan
Kull, koks, torv
Oljeprodukter
Naturgass
Elektrisitet
Fjernvarme
Biomasse, annen fornybar energi
Spania
Kina
Portugal
India
0
2 000
4 000
6 000
kWh
8 000
Kilde: International Energy Agency og Statistisk sentralbyrå.
10 000
12 000
http://www.iea.org/
Elektrisitetsforsyning
Elektrisitetsverk
Kraftproduserende
Elektrisitetsproduksjon
Import
Eksport
Nettoforbruk prioritert
Kraftintensiv industri
Bergverk og industri ellers
Husholdninger og jordbruk
Tjenesteyting
Nettoforbruk uprioritert
1995
326
215
2000
332
178
2005
306
163
2010
338
188
2013
316
172
GWh1
123 011 142 817 137 811 123 630 133 975
2 300
1 474
3 653 14 673 10 135
8 962 20 529 15 695
7 123 15 140
97 450 101 838 108 453 116 062 115 605
33 503 35 685 40 728 34 075 33 522
8 539
8 444
9 149 13 420 15 724
35 587 35 685 35 404 41 489 40 657
19 819 22 022 23 172 25 889 25 701
7 514 10 518
5 595
4 494
3 936
1
1 GWh er 1 000 000 kWh.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/elektrisitet/
49
Vannkraft. 1. januar 2014
Nyttbar1
GWh
213 831
Prosent
100
Utbygd
Under utbygging
Konsesjon gitt
Konsesjon søkt
Forhåndsmeldt2
Varig vernet
Rest
131 377
1 478
3 602
6 619
1 106
50 940
18 709
61
1
2
3
1
24
9
1
Energien i de norske vassdragene som teknisk og økonomisk kan bygges ut til kraftformål.
Forhåndsvarslet en konsesjonssøknad.
Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat.
http://www.nve.no/
2
Samlet produksjon av råolje og naturgass. Millioner Sm3 o.e.1
Mill. Sm3 o.e.
300 000
250 000
200 000
Naturgass
150 000
100 000
Olje inkl. NGL og kondensat
50 000
0
1971 1975
1980
1985
1990
Sm3 (Standard kubikkmeter) o.e. (oljeekvivalenter).
Kilde: Oljedirektoratet.
1995
2000
2005
2010 2014
1
http://www.ssb.no/ogprodre/
Verdens største oljeprodusenter. 2013. Millioner fat per dag1
Saudi-Arabia
Russland
USA
Kina
Canada
De forente arabiske emirater
Iran
Nigeria
Irak
Kuwait
Mexico
Venezuela
Brasil
Qatar
Norge
1
11,53
10,79
10,00
4,18
3,95
3,65
3,56
3,32
3,14
3,13
2,88
2,62
2,11
2,00
1,84
Våtgass- (NGL) og kondensatproduksjonen er inkludert i de internasjonale oljeproduksjonstallene.
Kilde: BP Statistical Review of World Energy 2014.
http://www.bp.com/
50
12. Samfunnsøkonomi
Bruttonasjonalprodukt, etter næring
Bruttonasjonalprodukt
1990
2014*
Mill. kr Prosent
Mill. kr Prosent
749 860 100,0 3 151 483 100,0
Jordbruk
14 234
Skogbruk
3 725
Fiske, fangst og akvakultur
4 417
Olje- og gassutvinning
88 163
Utvinning av råolje og naturgass
86 283
Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning 1 880
Bergverksdrift
Industri
Kraft- og vannforsyning
Bygge- og anleggsvirksomhet
Varehandel og rep. av motorvogner
Overnattings- og serveringsvirksomhet
Rørtransport
Transport utenom sjøfart
Post- og distribusjonsvirksomhet
Informasjon og kommunikasjon
Sjøfart
Utenriks sjøfart
Innenriks sjøfart
Finansierings- og forsikringsvirksomhet
Boligtjenester
Forretningsmessig tjenesteyting
Privat tjenesteyting
Tjenesteproduksjon i offentlig forvaltning
Korreksjonsposter1
1,9
0,5
0,6
11,8
11,5
0,3
13 460
5 461
28 347
619 711
568 817
50 894
0,4
0,2
0,9
19,7
18,0
1,6
1 753
0,2
5 126
0,2
77 326
21 784
29 036
72 615
9 404
7 807
29 690
4 925
24 627
17 832
16 038
1 794
33 998
43 936
32 110
28 030
10,3
2,9
3,9
9,7
1,3
1,0
3,5
0,7
3,3
2,4
2,1
0,2
4,5
5,9
4,3
3,7
220 764
64 985
163 394
201 979
36 678
16 648
111 898
8 845
108 010
55 786
36 323
19 463
144 757
110 611
285 928
121 782
7,0
2,1
5,2
6,4
1,2
0,5
2,3
0,3
3,4
1,8
1,2
0,6
4,6
3,5
9,1
3,9
124 596
83 440
16,6
11,1
535 476
330 744
17,0
10,5
1
Merverdi- og investeringsavgift, andre produktskatter, nettoavvik og statistiske avvik.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/nr/
51
Bruttonasjonalprodukt per innbygger i utvalgte land
(løpende PPP USD)1. 2013
Luxembourg
Norge
USA
Sverige
Danmark
Tyskland
Island
Finland
Storbritannia
Frankrike
Japan
EU28
Spania
Portugal
Russland
Polen
Kina
0
20 000
40 000
60 000
PPP USD
80 000
100 000
1
PPP=Kjøpekraftspariteter.
Kilde: OECD.
http://www.oecd.org/
Bruttonasjonalprodukt per innbygger. Løpende priser og
prosentvis endring
Kroner
700 000
Prosent
10
8
600 000
Prosentvis
volumendring
500 000
6
400 000
4
300 000
2
200 000
0
100 000
0
1970
Løpende priser
1975
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
52
1980
-2
1985
1990
1995
2000
2005
-4
2010 2014*
http://www.ssb.no/nr/
Statens pensjonsfond utland1. 31. desember
Mrd. kroner
7 000
6 000
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
0
1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014
1
Tidligere Statens petroleumsfond.
Kilde: Norges Bank.
http://www.nbim.no/
Offentlig bruttogjeld i prosent av bruttonasjonalprodukt i
utvalgte land, etter Maastrichtdefinisjonen1. 2013
Japan2
Hellas
Portugal
Italia
Irland
USA2
Frankrike
Spania
Storbritannia
Tyskland
Finland
Polen
Danmark
Sverige
Norge
Luxembourg
0
50
100
150
200
250
Prosent
1
Offentlig bruttogjeld utelater gjeld mellom enheter innad i offentlig forvaltning.
Maastrichtdefinisjonen tilsier at den offentlige bruttogjelden ikke skal overstige 60 prosent av BNP.
Avvikende definisjon benyttet - Se OECD Economic Outlook No 96.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eurostat og OECD.
http://ec.europa.eu/eurostat/, http://www.oecd.org/ og http://www.ssb.no/offogjeld/
2
53
Statsforvaltningens inntekter og utgifter. Milliarder kroner
A. Inntekter i alt (A1+A2)
A1. Inntekter utenom petroleumsvirksomhet
Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge
Trygde- og pensjonspremier
Formuesinntekter
Overføringer
Kapitalinntekter
Gebyrinntekter
A2. Inntekter fra petroleumsvirksomhet
Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomhet
Andre petroleumsinntekter
2003
740,5
571,4
315,9
156,2
75,8
7,3
1,5
14,7
169,1
101,4
67,7
2008
1 332,9
910,6
472,2
224,9
185,2
4,9
2,0
21,5
422,3
252,8
169,5
2014*
1 459,6
1 162,8
598,4
312,3
210,5
12,3
1,9
27,3
296,8
152,7
144,1
B. Utgifter i alt (B1)
Alminnelig offentlig tjenesteyting
Forsvar
Offentlig orden og trygghet
Næringsøkonomiske formål
Miljøvern
Boliger og nærmiljø
Helse
Fritid, kultur og religion
Utdanning
Sosial beskyttelse
607,2
116,7
30,3
15,4
58,4
2,0
0,9
94,5
7,9
34,5
246,5
818,9
169,4
39,0
18,0
74,9
4,7
1,1
128,1
12,9
36,8
333,9
1 149,0
254,2
45,1
27,1
110,4
10,7
1,7
176,4
19,1
48,8
455,5
C. Nettofinansinvesteringer (A-B)
133,3
514,0
310,5
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
54
http://www.ssb.no/offinnut/
13. Norge i utlandet
Utenrikstjenesten
Utenriksdepartementet
Gateadresse: 7. juni-plassen / Victoria Terrasse
Postadresse: Postboks 8114 Dep., NO-0032 Oslo
Telefon: + 47 23 95 00 00
Telefaks: + 47 23 95 00 99
E-post: post@mfa.no
Utenriksstasjoner
102 utenriksstasjoner, hvorav:
85 ambassader
9 generalkonsulater
7 delegasjoner
1 ambassadeseksjon
Om lag 355 honorære konsulater
Personale i Utenriksdepartementet
Om lag 835 stillinger
Ved utenriksstasjonene
Om lag 640 inkl. ca. 85 spesialutsendinger fra andre etater
Om lag 1 000 lokalt ansatte
http://www.regjeringen.no/ud/ og http://www.norway.info/
55
Innovasjon Norge
Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel
for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Innovasjon Norge
skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse
regionenes næringsmessige muligheter. Dette skal nås gjennom: Flere gode
gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer.
Innovasjon Norge er en global organisasjon. I tillegg til å være representert i alle
fylkene i landet finnes det kontor i over 30 land. I land der Innovasjon Norge ikke
er representert med kontor, er det større internasjonale nettverk gjennom Norges
ambassader. Medarbeiderne har kunnskap om lokale og internasjonale forhold
som skal bidra til at kundenes idéer blir forretningssuksesser.
Besøksadresse i Oslo:
Akersgata 13, Oslo
Telefon: + 47 22 00 25 00
Telefaks: + 47 22 00 25 01
E-post: post@innovasjonnorge.no
Postadresse:
Innovasjon Norge
Postboks 448 Sentrum
NO-0104 Oslo
http://www.innovasjonnorge.no/
Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet
Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet er en frivillig organisasjon, tilknyttet Den
norske kirke. Sjømannskirken er et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for alle
nordmenn i utlandet. Sjømannskirken har kompetanse på kriseberedskap og
familierådgivning. Det er 31 sjømannskirker i utlandet, men organisasjonen er
representert i 80 land verden over, på alle kontinent.
Gateadresse: Strandgt. 198
Postadresse: Postboks 2007, NO-5817 Bergen
Telefon: + 47 55 55 22 55
E-post: info@sjomannskirken.no
Facebook: www.facebook.com/sjomannskirken
Kilde: Sjømannskirken.
56
http://www.sjomannskirken.no/
14. EØS-midlene
EØS-midlene (EEA and Norway Grants) – Solidaritet og samarbeid
EØS-avtalen inkluderer en felles målsetting om å redusere sosiale og økonomiske
ulikheter i Europa. EØS-midlene er Norges bidrag til å nå disse målene, samtidig
som støtten også skal styrke relasjonene og samarbeidet mellom Norge og
mottakerlandene. Vi støtter prosjekter innen prioriterte områder som miljø og
klima, helse og barn, bevaring av europeisk kulturarv, forskning og utdanning,
Schengen- og justistiltak, sosial dialog og styrking av det sivile samfunn. En rekke
norske partnere er engasjert i prosjekter og programmer.
Bidrag1 fordelt på mottakerland. Millioner EUR2
Totalt
Polen
Romania
Ungarn
Tsjekkia
Bulgaria
Litauen
Slovakia
Latvia
Hellas
Portugal
Estland
Spania
Slovenia
Kroatia
Kypros
Malta
2009-20143
1 788,50
578,10
305,95
153,30
131,80
126,60
84,00
80,75
72,95
63,40
57,95
48,60
45,854
26,90
9,605
7,85
4,50
1
Totalt bidrag fra EØS-/EFTA-landene Norge, Island, Liechtenstein. Norges andel er om lag 97
prosent av det totale beløpet.
2
Avtalene er inngått i euro.
3
I henhold til avtale undertegnet 28. juli 2010. Støtten er tilgjengelig fram til 2017.
4
Overgangsstøtte 1. mai 2009-31. desember 2013.
5
Støtten beregnet fra da Kroatia ble med i EU juli 2013.
Kilde: Utenriksdepartementet.
http://www.regjeringen.no/eosmidlene/
57
15. Utviklingssamarbeid
Norges offentlige utgifter til utviklingssamarbeid.
Millioner kroner
Forbruk til bistand i alt (total bistand)
Prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI)
2009 2010 2011 2012 2013
25 624 26 424 26 653 27 638 32 807
1,06
1,05
0,96
0,93
1,07
Bilateral bistand
Ren bilateral bistand
Multi-bi bistand
Multilateral bistand
Administrasjon
17 940 18 508 18 363 18 947 23 588
12 132 12 357 12 674 12 835 16 693
5 808 6 151 5 689 6 112 6 896
6 296 6 464 6 787 7 154 7 439
1 387 1 452 1 503 1 537 1 780
Bilateral bistand fordelt på type frivillig
organisasjon
Bistand via frivillige organisasjoner i alt
5 436 5 616 5 918 5 948 6 700
Hvorav norske frivillige organisasjoner
3 566 3 620 3 518 3 710 4 252
Lokale frivillige organisasjoner
744
799
899
959
981
Internasjonale frivillige organisasjoner
1 125 1 197 1 501 1 279 1 467
Annet i alt
12 505 12 892 12 445 12 999 16 888
Total bilateral bistand
Total bistand fordelt på temaområde
Økonomisk utvikling og handel
Nødhjelp
Miljø og energi
Godt styresett
Utdanning
Helse og sosial sektor
Kostnader i Norge og uspesifisert
Multilateral
17 940 18 508 18 363 18 947 23 588
3 374
1 398
2 366
3 896
1 759
2 277
4 258
6 296
Kilde: NORAD – Direktoratet for utviklingssamarbeid.
http://www.norad.no/om-bistand/norsk-bistand-i-tall/
58
3 612
2 161
3 172
3 865
1 602
1 724
3 823
6 464
3 944
2 115
3 204
3 941
1 515
1 804
3 343
6 787
3 307
1 949
4 752
3 863
1 612
1 814
3 187
7 154
3 531
2 538
7 024
4 369
1 690
2 582
3 635
7 439
Bilateral bistand til de 25 største mottakerlandene av norsk
bistand. 2013. Millioner kroner
Brasil
Afghanistan
Palestina
Malawi
Tanzania
Sør-Sudan
Uganda
Syria
Somalia
Etiopia
Mosambik
Zambia
Dem. Rep. Kongo
Liberia
India
Zimbabwe
Sudan
Nepal
Myanmar
Indonesia
Pakistan
Kambodsja
Libanon
Kenya
Sør-Afrika
0
500
1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500 4 000
Mill. kr
Kilde: Norad – Direktoratet for utviklingssamarbeid.
http://www.norad.no/no/om-bistand/norsk-bistand-i-tall/
59
16. Utenrikshandel
Driftsregnskapet overfor utlandet
Mill. kr
500 000
400 000
Overskudd på driftsbalansen
Overskudd på rente- og stønadsbalansen
Eksportoverskudd
300 000
200 000
100 000
0
-100 000
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
2005
2010 2014*
http://www.ssb.no/ur/
Utenrikshandel med varer fordelt på varegrupper. 2014*
I alt
Matvarer og levende dyr
Drikkevarer og tobakk
Råvarer unntatt brenselsstoffer
Brenselsstoffer (inkl. råolje, naturgass),
elektrisk strøm mv.
Dyre- og plantefett og planteolje
Kjemiske produkter
Bearbeidde varer
Maskiner og transportmidler
Forskjellige ferdige varer
Varer og transaksjoner, ikke gruppert
andre steder
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
60
Import
Mill. kr Prosent
560 723 100,0
38 352
6,8
7 399
1,3
32 428
5,8
Eksport
Mill. kr Prosent
897 810 100,0
72 128
8,0
626
0,1
15 442
1,7
31 121
5 162
54 582
85 655
219 661
85 383
5,6
0,9
9,7
15,3
39,2
15,2
579 267
1 677
45 721
71 063
85 919
25 012
64,5
0,2
5,1
7,9
9,6
2,8
982
0,2
954
0,1
http://www.ssb.no/muh/
Utenrikshandel, etter utvalgte områder og land. 2014*
I alt
Import
Mill. kr
Prosent
560 723
100,0
Eksport
Mill. kr
Prosent
897 810
100,0
Norden
EFTA
EU
Utviklingsland
118 293
9 235
357 605
100 462
21,1
1,6
63,8
17,9
104 315
7 808
732 470
65 361
11,6
0,9
81,6
7,3
Europa
Belgia
Danmark
Finland
Frankrike
Hellas
Irland
Island
Italia
Nederland
Polen
Portugal
Russland
Spania
Storbritannia
Sveits
Sverige
Tyskland
Østerrike
384 195
9 992
34 254
13 078
19 327
451
4 558
1 524
17 182
20 892
18 110
2 039
9 838
9 967
36 308
7 654
68 967
66 450
4 364
68,5
1,8
6,1
2,3
3,4
0,1
0,8
0,3
3,1
3,7
3,2
0,4
1,8
1,8
6,5
1,4
12,3
11,9
0,8
755 936
43 132
33 059
13 741
54 196
1 695
8 045
4 399
7 494
115 352
16 071
3 211
5 279
15 162
205 305
3 405
51 249
151 848
2 280
84,2
4,8
3,7
1,5
6,0
0,2
0,9
0,5
0,8
12,8
1,8
0,4
0,6
1,7
22,9
0,4
5,7
16,9
0,3
Afrika
Botswana
Sør-Afrika
9 795
1 524
1 541
1,7
0,3
0,3
12 717
1
832
1,4
0,0
0,1
Asia
Japan
Kina
Singapore
Sør-Korea
100 916
12 596
53 124
3 680
9 700
18,0
2,2
9,5
0,7
1,7
76 038
10 112
20 666
11 719
14 490
8,5
1,1
2,3
1,3
1,6
Nord-Amerika
Canada
USA
51 990
14 706
34 718
9,3
2,6
6,2
40 343
4 276
32 764
4,5
0,5
3,6
Sør-Amerika
Brasil
Chile
Peru
12 545
8 017
1 022
2 005
2,2
1,4
0,2
0,4
9 363
7 054
613
135
1,0
0,8
0,1
0,0
1 282
0,2
3 413
0,4
Oseania
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/muh/
61
Andel av Norges import av varer. 2014*
Sverige
Tyskland
Kina
Storbritannia
USA
Danmark
Nederland
Frankrike
Polen
Italia
0
2
4
6
8
10
12
14
Prosent
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/muh/
Andel av Norges eksport av varer. 2014*
Storbritannia
Tyskland
Nederland
Frankrike
Sverige
Belgia
Danmark
USA
Kina
Polen
0
5
10
15
20
25
Prosent
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
62
http://www.ssb.no/muh/
17. Flagg- og helligdager i Norge
20151
1. januar
21. januar
6. februar
21. februar
2. april
3. april
5. april
6. april
1. mai
8. mai
14. mai
17. mai
24. mai
25. mai
7. juni
4. juli
20. juli
29. juli
19. august
25. desember
26. desember
1
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
Nyttårsdag
HKH Prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag
Samefolkets dag
HM Kong Haralds fødselsdag
Skjærtorsdag *
Langfredag *
1. påskedag *
2. påskedag *
Offentlig høytidsdag
Frigjøringsdag 1945
Kristi himmelfartsdag *
Grunnlovsdag
1. pinsedag *
2. pinsedag *
Unionsoppløsningen 1905
HM Dronning Sonjas fødselsdag
HKH Kronprins Haakons fødselsdag
Olsok
HKH Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag
1. juledag
2. juledag
Offisiell flaggdag = F. Helligdag = fet skrift. Bevegelig helligdag = *.
Bevegelige helligdager
Helligdag
Skjærtorsdag
Langfredag
1. påskedag
2. påskedag
Kristi himmelfartsdag
1. pinsedag
2. pinsedag
2015
02.04.
03.04.
05.04.
06.04.
14.05.
24.05.
25.05.
2016
24.03.
25.03.
27.03.
28.03.
05.05.
15.05.
16.05.
2017
13.04.
14.04.
18.04.
17.04.
25.05.
04.06.
05.06.
Kilde: Almanakk for Norge 2015 og Lovdata.
http://www.almanakken.uio.no/ og http://www.lovdata.no/
63
Bildeliste
Omslag: Stegastein. Foto: Per Ritzler / Nasjonale turistveger
1: Ny regjering på Slottsplassen 16. oktober 2013. Erlend Aas / NTB scanpix / SMK
2: Kjøllefjord Wind Farm, Finnmark. Foto: Kristian Løksa/ Statkraft
3: Oppkuven skitur. Foto: Tore Nedrebø / MFA
4: Marius E. Hauge
5: Guri Dahl / tinagent.com
6: Vigelandsparken, Oslo. Foto: CH - Visitnorway.com / Vigeland-museet / BONO
7: Matti Bernitz - Visitnorway.com
8: Anette Berentsen / NRK
9: Anders Gjengedal / Innovation Norway
10: Kai Jensen / NTB scanpix
11: John Petter Reinertsen / Statkraft
12: Rolf Jarle Ødegaard / NTB scanpix
13: Holmenkollen. Foto: Magnus Nyløkken
14: Guri Dahl / tinagent.com
15: På skolebenken i Malawi. Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge
Brende besøkte Nthulu barneskole i Malawi 2. juli 2014, i forbindelse med
Norges nye utdanningssatsing i utviklingsland.
Foto: Utenriksdepartementet / Astrid Sehl
16: Berit Roald / NTB scanpix
17: Grunnlovsdag 17. mai, Slottsparken, Oslo.
Foto: Marta B. Haga / MFA Norway
64
Fakta om Norge
Offisielt navn
Kongeriket Norge
Styreform
Konstitusjonelt monarki
Parlamentarisk demokrati
Kongehuset
Harald V, Norges konge, født 21. februar 1937
Sonja, Norges dronning, født 4. juli 1937
Haakon, Norges kronprins, født 20. juli 1973
Mette-Marit, Norges kronprinsesse, født 19. august 1973
Ingrid Alexandra, Norges prinsesse, født 21. januar 2004
Sverre Magnus, Norges prins, født 3. desember 2005
Befolkning
5 165 802 innbyggere per 1. januar 2015
Norge har en samisk urbefolkning og fem nasjonale minoriteter:
jøder, kvener, rom (sigøynere), romanifolket (tatere/de reisende) og
skogfinner
Offisielle språk
Norsk (to målformer, bokmål og nynorsk)
Samisk (tre samiske språk, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk)
som er likestilt med norsk i kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana,
Porsanger og Nesseby i Finnmark, Kåfjord og Lavangen i Troms,
Tysfjord i Nordland, og Røyrvik og Snåsa i Nord-Trøndelag.
I tillegg er kvensk, romani og romanes anerkjent som minoritetsspråk. Norsk tegnspråk har også en offisiell status, primært gjennom
bestemmelsene i opplæringsloven.
Pengeenhet
Norsk krone, NOK
1 EUR = NOK 8,64 per mars 2015
1 USD = NOK 7,98 per mars 2015
Utgitt av Utenriksdepartementet
www.norway.info
www.regjeringen.no/ud/
www.ssb.no/minifakta/
NOR