Treklang 6-13 - Menighetene i Kvinesdal

Menighetsblad for Feda, Kvinesdal og Fjotland - Nr. 6 julen 2013 - 54. årgang
VI ER FORSKJELLIGE
Reidulf K. Ljøkjell
FRA
Når jeg skriver dette er det midt i
julestria og midt i forberedelsene av
mange ulike oppgaver. Det er mange
oppgaver og treffpunkt som jeg ser
fram til og som jeg gleder meg til! For
litt over ett år siden begynte jeg som
sokneprest i Feda og Fjotland og har
vært igjennom de faste oppgavene
som ligger til stillingen. De som er ute
i arbeidslivet vet at det krever sin
mann og sin kvinne å være i ny jobb,
særlig det første året da alt er nytt.
Samtidig er det spennende med å
være ny også, det er da vi opplever
arbeidsplassen, oppgavene og kulturen med nye øyne.
Rutiner er gode å ha, det er godt å
slippe å måtte bruke alle de kreftene
man har hver gang det er en oppgave
som skal løses. Noen oppgaver og
noen situasjoner har vi behov for har
blitt en rutine for oss. Vi mennesker
er forskjellige. Kanskje er du en
person som elsker rutiner og som
ikke liker at alt for enhver pris må
endre på hele tiden. Andre igjen går
fortere lei og trenger at det stadig må
skje noe nytt og stiller spørsmål ved
måten ting blir gjort på.
Jeg tenker at det er godt vi mennesker er forskjellige og at vi både
tenker, arbeider og føler forskjellig. Ja
det kan være krevende å være for2
PR ESTENS PEN N
skjellig, men du verden så spennende!
Det er også nødvendig at vi er ulike
som mennesker. Det hadde rett ut
sagt blitt utrolig kjedelig om alle var
like - eller det kunne også ha blitt
bare kaos.
Eyvind Skeie har skrevet en salme
som en av organistene våre, Galib
Mammadov har skrevet melodien til
(874 i den nye salmeboka vers 3):
«Det finnes en venn som elsker de små,
en strime av lys der mørket er nå. Så
stille vi går til Gud med vårt savn, for
endeløs stor er himmelens favn.»
La oss tillate hverandre å være
ulike, hjelpe hverandre til å være den
vi er. For det er sant som Eyvind Skeie
uttrykker det i salmen: «… for endeløs
stor er himmelens favn.» Vi blir rikere
som samfunn, som kirke og som
enkeltmennesker når vi gir hverandre
plass til å være seg selv/oss selv.
Vi lever i en tid da det er et stor t
konformitetspress! Reklamen forteller
oss hva vi skal kjøpe, hvordan vi skal
kle oss og hva som er viktig. Det er
lett å tro at tingene vi eier definerer
hvem vi er, men da tror jeg at det også
er lett å miste seg selv. La oss dyrke
det gode i hverandre, la oss løfte fram
det vi har av evner og ressurser, men
da må vi også tåle at vi er forskjellige!
Biskopens julehilsen
Betyr vi noe?
B
etyr v i noe som mennesker? Det er et grunnleggende
spørsmål. Historien om Maria og Josef som vandrer til
Betlehem og Jesusbarnet som blir født i en stall, er en vakker
fortelling. Den tåler å gjentas gang på gang. Ingen jul uten
den fortellingen. Men den er også noe mer enn en tradisjon
og en god fortelling: Den er Guds svar på spørsmålet
mennesker til alle tider har stilt: «Betyr vi noe for Gud?»
Juleevangeliet v iser meg hvor langt Gud var villig til å gå
for å v ise sin kjærlighet mot os s mennesker. Vi tror at Jesus var til før verden ble skapt.
Han var fra evighet sammen med Gud Fader og Den Hellige Ånd. Julenatt forlater
Jesus sin trone i himmelen, og kommer inn i vår verden. Som det står i en gammel
hymne i det nye testamentet. «Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv.»
(Fil 2,7f)
Gud blir som en av oss . Han fødes ikke i et palass, men i en stall. Det er de fattige
gjeterne, de med et litt frynsete rykte som først får høre nyheten av englene. Noen
dager gammel blir han flyktning og må rømme til Egypt. Han lever slik vi gjør med
både gleder og sorger. I julesangen «En krybbe var vuggen» synger vi om denne veien
han gikk ned til oss.
Ha n kom fra Guds himmel,
Gud selv va r ha n lik
Men Jesus ble fa ttig,
og jeg er blitt ri k.
Nedstigningen stopper ikke der. Jesus gikk lenger enn å s tige ned fra himmelen. Han
som selv er Gud, var v illig til å ofre mer. Han gikk så langt det er mulig å gå. Til slutt
dør han frivillig på et kors. Korset var ikke resultatet av at Jesus ble misforstått, men det
var hele tiden Hans plan. Det går en linje: «Fra krybben til korset, gikk veien for deg.»
Men det er en viktig side til ved denne fortellingen v i må få med oss for at vi skal
forstå dybden og konsekvensene. Englene forteller til hyrdene på marken: «Se, jeg
kommer med bud om en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en
Frelser. Han er Messias, Herren.»
Fortellingen sier meg at: Jesus ikke bare viste at han var villig til å fornedre seg, den
viser oss at han gjorde det for hver mins te lille skapnings skyld, det vil si også for min
skyld. Jesu ble fattig for at jeg skulle bli rik. Slik åpnet han porten til himlen for oss.
Så enkelt og stille kom Gud til vå r jord
Så høyt er jeg elsket a v Jesus min bror.
Julehøy tiden feirer vi til minne om Guds s var på spørsmålet: Bety r vi noe?
Jeg ønsker dere en velsignet julehøytid!
Stein Reinertsen
SSmåplukk
måplukk – sidfra
e 4 vårt fuglebrett
Nytt utstyr i kirkene
Kirkene har fått en kraftig oppjustering
på varme, lyd og bildevisning i høst. Nytt
varmestyringsanlegg er montert. Kirkene
i Feda og Kvinesdal har fått nye prosjektorer, slik at sanger og liturgi nå kan
vises direkte på kirkeveggen. Også lydutstyret er fornyet. Dette er ting som folk vil
merke på en positiv måte, selv om en nok
må regne med litt innkjøringsproblemer.
Visste du at Bibelen finnes på lyd?
KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og
svaksynte) har lest inn hele den nye
Bibelen fra Bibelselskapet (Bibel 2011).
Lydbibelen er lest inn av Frank Tangen,
Nils Ole Oftebro, Birgitte Bjørnstad Sæbø
og Magne Bruteig. Lydbibelen finnes på
digikort og mp3
For mer informasjon: www.kabb.no
Kvinesdal Minnefond
Flere lurte på om diakonen skulle flytte
da diakonstillingen i høst ble lyst ledig i
Agder. Grunnen var at Espen Gya hadde
permisjon fra 1.april, og dermed var Lene
Lovise Holgersen bare midlertidig ansatt.
Etter en pliktig utlysningsrunde er hun
nå fast ansatt som diakon i Kvinesdal,
Feda og Fjotland.
Det vil fortsatt selges minnekort i Kvinesdal, men nå vil de selges på Kirkekontoret
og Menighetssenteret. Minnekorta koster
100 kroner, og midlene som kommer inn
vil brukes på tiltak på livets side.
I stedet for blomster som visner etter
noen dager kan en kjøpe minnekort som
en kan ta fram og lese på ny. Tidligere ble
minnekorta solgt i Kvinesdal Sparebank,
og banken takkes for god service gjennom mange år.
Frivillige søkes
Skal du til Knaben?
Diakonen er fast ansatt
Mange muligheter ligger åpne og venter
på noen som kan tenke seg å ta et tak
sammen med dagens ledere. Turboklubben trenger friske hender, og det er
behov for flere kirkeverter. Diakonen har
ønsket flere medarbeidere, og konfirmantarbeidet likeså. Det er behov for villige
hender flere steder, så meld inn til
kirkekontoret eller ansatte om du kan
være med og bidra.
Dersom du skal feire jul eller nyttår på
Knaben er du velkommen til julesamling
på Knaben kapell julaften kl. 16.00
Også ved årsskiftet blir det samling i
kapellet med musikk, sang og nyttårsbetraktninger.
Velkommen til kapellet nyttårsaften
kl. 23.15
Fikk du sist nummer av Treklang?
Redaksjonen har fått inn mange klager på at folk ikke fikk
sist nummer av Treklang, hvor det var fokus på diakoni
(Treklang nr. 5). Dette beklager vi, og klage på omdelingen
er levert til Posten. Det er lagt ut ekstra blader av Treklang i
kirkene, slik at de som ikke har fått bladet kan ta med seg et
eksemplar i juletiden.
Vi oppfordrer folk som ikke får Treklang til å ta kontakt til
Kirkekontoret.
4
En julesang jeg
er glad i
DENNE GANGEN VED
MARGRETHE FRANK STENVIK
!
Jeg våger meg på å ta fr am den engelske sangen «Mar y Did you know».
Teksten er av Mark Lowr y, mens
melodien er skrevet av Buddy Greene
Mary Did you know
Mary, did you know that your Baby
boy would one day walk on water?
Mary, did you know that your Baby
boy would save our sons and daughters?
Did you know that your Baby boy has
come to make you new?
This child that you delivered will soon
deliver you.
Mary did you know that your Baby
Boy will give sight to a blind man?
Mary did you know that your Baby
Boy will calm the storm with his hand?
Did you know that your Baby Boy has
walked where angels trod?
When you kiss your little Baby you
kissed the face of God?
Mary did you know…
The blind will see.
The deaf will hear.
The dead will live again.
The lame will leap.
The dumb will speak the praises of the
Lamb!
Mary did you know that your Baby
Boy is Lord of all creation?
Mary did you know that your Baby
Boy would one day rule the nations?
Did you know that your Baby Boy is
Heaven’s perfect Lamb?
The sleeping child you’re holding is the
Great, I Am!
Som mamma til tre flotte barn, tenker
jeg av og til på hva fremtiden rommer
for dem. Hvilke muligheter vil åpne
seg, vil de nå sitt fulle potensiale? Jeg
drømmer om et godt liv for dem, og
ønsker at de skal lykkes. Av og til prøver
jeg å sette meg inn i Marias sted. Hun
må ha vært mildt sagt undrende til
dette som hendte med henne. Våget
hun å drømme, hadde hun store forhåpninger for sitt lille barn? Skjønte
hun at noe stort var i ferd med å skje?
Visste hun at når hun kysset sin lille
gutt, så kysset hun Guds ansikt? Jeg
synes denne sangen rommer så mye
mer enn julen. Det er plass til hele
Jesus og evangeliet i noen små vers.
Det lille sovende barnet i Marias
armer, er Himmelens perfekte lam,
Underfull, Herrenes Herre og
Kongenes Konge, Selveste, Jeg Er!
Ma rgrethe Fra nk Stenvik
5
Tema-torsdager på Huset
– en suksess som videreføres
Treklang har tatt en prat med leder
for Tematorsdagene, Ole Gunnar
Sæbø, for å ta et lite tilbakeblikk og
høre om videre planer for disse temakveldene s om har blitt så populære.
I oktober var Sy lfest Lomheim
kveldens taler, mens Joachim Stoss
var gjest i novemb er.
Formålet for Tematorsdagene
Opptakten til det hele var å skape liv
og røre i det nye Huset på Feda. Ole
Gunnar påpeker at fokuset har vært å
skape et åpent breddetilbud med
aktuelle temaer, slik at dørene blir
åpne og terskelen lav. Temaene har
vært spent over et stort felt, og målgruppa har vært ”Folk flest”. Ønsket
har vært å ha en aktuell vinkling,
gjerne med lokal profil der det er
Ole Gunnar Sæbø (på talerstolen) takker
Arne Stakkeland, Sylfest Lomheim og Paul
Daasvand for deres bidrag under
Tematorsdagen i oktober.
mulig i temavalg og gjester. Innhold
og program er en slags mellomting av
Kirkeakademi og kulturkveld. Det
sosiale samværet er litt som på Sjømannskirkevis med nystekte vafler og
gode kveldstanker med på veien. ”Det virker som dette har truffet,” sier
Ole Gunnar, og legger til: Det overordnede har vært at når folk kommer
skal også livets ord lyde, - til veiledning og håp.
”Det er ekstra gøy at folk har tatt og
tar turen fra hele Lister regionen til
disse kveldene!” Oppmøtet har samlet
sett vært over all forventning. På det
meste har Husets kapasitet nærmest
blitt sprengt.
Tematorsdagene har med sitt konsept
lykkes i å sette Feda litt på kartet, og
skapt en god PR og goodwill for Huset og de øvrige aktivitetene der.
Nye tema for 2014
Ole Gunnar forteller glad at gruppa
som utarbeider Tematorsdagene
bobler over av gode ideer om mulige
temaer. Han vil ikke røpe for mye,
men sier at Fy lkesmann Anne Kristin
Olsen kommer i januar. Hun vil ha
en artig vinkling på sitt innlegg med
”Mitt liv som mann”.
I februar kommer Roar Jensen og
deler fra arbeidet innen fiskeoppdrett.
Arne og Helge Klungland, som er
tvillinger og forskere, vil på Tema-
Sylfest Lomheim kåserte om språk og
kommunikasjon. .
torsdagen i mars ta for seg genetikk, arv og miljø. Så her er mye spennende
å få med seg framover! Nærmere info
om dato og innhold kan lese på
fedahuset.com.
Treklang synes opplegget er flott, og
ønsker lykke til videre med Tematorsdagene som kommer!
Elisa beth A. Overå
Koret Schola Vocalis gledet det fullsatte
Huset med flott sang
Lærer norsk over
en kopp kaffe
Diakonenarbeidet har dradd i gang et
veldig spennende kurs i norsk hverdagsspråk for ny innfly tta i bygda.
Treklang bad henne skrive om dette.
Hver tirsdag møter ivrige deltakere
opp på «Huset» på Feda for å bli
bedre i norsk. Marit Granlund har
sammen med en gjeng frivillige
startet opp gratis norskkurs for
fremmedspråklige. «Målet er å gi
mennesker en tilhørighet til «Huset»,
det diakonale arbeidet i menigheten
samt en mulighet til å lære språk,»
forteller hun.
Tilbudet startet opp i høst og har
hatt et godt oppmøte. Det kommer
mellom 15 og 20 deltakere hver gang,
og vi er fem til seks frivillige fra Feda
som har ansvar for kurset, sier Granlund. Hun ble utfordret av lederne av
Menighetsrådet og Diakoniutvalget
på Feda om å starte et norskkurs.
Alia og Nazim vektlegger at det er viktig
for dem å komme seg ut, få øvd på norsk
språk og treffe andre.
«Det ser ut til å være et stort behov
hos mange å få delta på et slikt tilbud.
Folk kommer helt fra Flekkefjord og
Farsund for å delta,» forteller den
ivrige pensjonerte rektoren.
Også i Kvinesdal er det i regi av det
diakonale arbeidet ønskelig å få til et
tilsvarende tilbud på Menighetssenteret. Tilbudet er ment å være
lavterskel og gratis for deltagerne der
fokus skal være på å få brukt og øvd
opp norsk dagligtale.
Mange fremmedspråklige er ivrige
etter å lære mer og bedre norsk og har
lyst å praktisere språket i en mer
uformell setting enn
på skolebenken. Det
er viktig at språk får
utvikle seg på en
arena der man naturlig kan få prate
En glad gjeng samles
hver tirsdag på Feda for
å trene på norsk språk,
drikke kaffe og bli bedre
kjent.
8
sammen og bli kjent med
nye mennesker. Derfor
blir det lagt stor vekt på
det sosiale og at man har
det gøy sammen. Kurset
starter med en times
undervisning, etterpå er
det tid til kaffe, kaker og å
slå av en prat der nye ferdigheter kan testes ut.
27. november gjestet
Marit Granlund Menighetssenteret og underviste
en god gjeng oppmøtte i
norsk hverdagsspråk. Neste Marit Granlund engasjerte deltakerne på Menighetssenteret i
gang er 11. desember og da Kvinesdal i å forstå norske ord og høflighetsutrykk.
står julegrøt på menyen.
Det er diakonen som organiserer
«Jeg synes dette tilbudet er veldig
tilbudet
i Kvinesdal, men for å kunne
bra,» sier Alia fra Ukraina. Hun har
v
i
d
e
r
e
f
ø
r
e tilbudet er vi a vhengige a v
bodd i Norge i ett år og to måneder
f
l
e
r
e
f
r
i
v
i
llige meda rbeidere som ka n
sammen med mann og to barn.
Mannen Nazim er fra Afghanistan og tenke seg å sette a v en eller to kvelder i
må neden til å delta og være «sa mta lekan prate en del norsk, men forstår
pa rtner» for delta kerne. Mange tror
ikke så mye. Alia derimot forstår en
kanskje
de må være lærere eller ha en
del, men synes det er vanskelig å
sterk
menighetstilknytning
for å
komme i gang med å prate. Norskkunne
delta,
men
det
stemmer
ikke.
kurset er med på å senke terskelen for
Det
viktigste
er
å
komme
og
prate
å tørre å si noe. Her kan man få øvd i
sammen. Og så er det veldig sosialt!
en trygg ramme og samtidig få hjelp
Samlingene er en spennende muligdersom det er noe man ikke forstår.
het til å engasjere seg og bli kjent med
Paret øver på ord og utrykk hjemme,
nye mennesker i lokalsamfunnet.
men glemmer fort når de ikke har
Målet er å etter hvert også få til et
noen å praktisere språket sammen
samarbeid
mellom flere lokale aktører
med.
i
Kvinesdal
som kan bidra med res«Vi lærer fortere og husker bedre
surser.
Alle
som
ønsker å være med er
når vi får noen å snakke med,» underhjertelig
velkommen
til å ta kontakt
streker Nazim. Både han og kona
med
diakon
Lene
Lovise
Holgersen i
håper derfor at kurset vil fortsette
Kvinesdal
(38354193)
eller
Marit
etter jul også i Kvinesdal og flere av
Granlund
på
Feda
(mob.41044581).
deltakerne gir klart uttrykk for at
Her er det plass til liten og stor!
dette er noe de ønsker å delta på –
Lene Lovise Holgersen
helst hver dag!
9
Med sagespon og matte i hodet –
og med hjerte for mennesker!
Kjell Eiv ind Stokkeland er en typisk kv indøl:
Født og oppvokst Over There med røttene
sine i Kv inesdal – sitter nå med dobbelt statsborgerskap og slår av en prat med Treklangs
utsendte en lørdags ettermiddag i Tres tokken
Snekkerverksted på Storekv ina.
Det er lett støv i luften og en fresemaskin
snurrer alene inne på det store verkstedet –
overalt er det en fantastisk duft av tre – og så
denne mannen, for hvem det hele begynte
som en hobby for 26 år siden... Nå ser han på
det som en hobby i utvikling!
Kjell Eivind: Jo, det er vel noe alle foreldre
tenker på, om ungene tar gode valg.
Kjell Eiv ind: Jeg er privilegert som fikk lov å
kjøpe disse flotte lokaler. Her kan jeg boltre meg,
skape, utvikle – har uante muligheter i forhold
til på låven hjemme.
Kjell Eivind: Det er egentlig slik at innenfor
disse vegger opplever vi av og til større ting enn
vi selv kan få til.
Kjell Eivind var i ungdommen utdannet
bioingeniør, men har senere tatt høy utdanning innen matematikk og IT. Han er gift med
Solveig, og sammen har de 4 barn. Alle er nå
ute av «redet».
Treklang: Er det ikke stort, dette med å se
barna sine treffe gode valg, finne en vei i livet,
velge hva de vil...?
Kjell Eivind inviterer til en befaring rundt i
de s tore flotte lokaler – eller produksjonshaller – det skal uten tvil både investeringskapasitet, forretningside, visjon, kompetanse og
et utviklet talent for organisering for å fylle
disse rammer. Selv ser Kjell Eivind på alt
dette som et redskap for et bakenforliggende
ønske om å skape noe for fremtiden, og
kanskje gi noe til de som sliter.
Kjell Eivind trekker frem en rekke eksempler
på hvordan de rette folk krysser Trestokkens
dørstokk til rette tid og at både de og han får
hjelp i en kortere eller lengre periode. Også
om hvordan nødvendig utstyr til produksjonen finner veien til ham på nesten merkverdig vis. Kjell Eivind er ikke den som bruker
for store ord, men her kommer han inn på at
det nok er En som drar i trådene og legger til
det som ingen hadde kommet på eller kunne
forutse.
Treklang: Hva er det med tre som er så
fascinerende – utover duften?
Kjell Eivind: Det er jo det at jeg er oppvokst med
tre, far min var byggmester og jeg var med ham
overalt så snart det var mulig. Tre er fantastisk
å jobbe med! Det er jo et levende materiale!
Treklang: Hva er det som produseres på
Trestokken?
Kjell Eivind: Vi produserer hagemøbler og alle
slags trevarer for utsmykking av hus, og driver
med vedproduksjon. Men nå skal vi også
begynne å dreie søyler. Vi er åpne for alle slags
produksjoner. Når vi får noen gode ideer eller
ser noe interessant tegner vi selv og setter i produksjon. Med de nye datastyrte maskinene har
vi fått ubeskrivelige muligheter.
Treklang: Men dette, sier du, er jo bare en
hobby – hva er jobben din då?
Kjell Eiv ind: Jeg driver med nettbasert videreutdanning av lærere i matematikk på Høgskolen i
Telemark. Jeg sitter oftest hjemme eller på Storekvina. Jeg kan faktisk forelese hjemmefra... men
så har vi noen samlinger hvert semester på
Notodden.
Jeg er veldig opptatt av motivasjonen for
matematikk og hvordan matematikken legges
frem for elevene.
Interessant er det også at korset som «form» er
faktisk veldig sentralt i forholdet mellom ulike
dimensjoner. (Kjell Eivind demonstrerer dette
med papir og kartonger utover pulten).
Kjell Eiv ind for teller hvordan det hele tiden
sv irrer tall og geometri i hodet. Fritida brukes
gjerne til SUDOKU, KAKURO eller EXCEL.
Det gir en fin avkobling i en travel hverdag.
Treklang: Tilbake til familien Stokkeland, hva
står på menyen julekveld?
Kjell Eivind: Pinnekjøtt! Det er vi begge vokst
opp med. Solveigs oldemor innførte tradisjonen
med hvit saus som lages av kraften fra pinnekjøttet – den bifaller også jeg!
I år blir svigermor 80 år, så da er vi 35 stk
som samles på julaften og dagene deretter. Vi
har rett og slett leid Menighetssentret for å få
plass til alle!
Jeg må trekke frem Menighetssentret og det
arbeid som gjøres der. Jeg syns det er så fantastisk
at i Menighetssentret har så mange mennesker
fått en oppgave i menigheten. Vi har fått en
arbeidsplass der vi kan gjøre noe sammen. Dette
er stort!
Treklang: Er det plass til troen på Gud i en
verden som mest handler om matematikk?
Kjell Eiv ind: Matematikk og tro er ikke to motsetninger. Tvert imot. Matematikken syns jeg er
et guds gitt redskap til å beskrive verdenen rundt
oss. Den kan hjelpe oss å forstå ting som skjer.
Matematikken har også fått mye fra religioner.
Selv om andre religioner har mye større innslag
av matematikk så kan vi finne spennende ting i
Bibelen. f.eks: Kanskje den eldste nedskrevne
approksimeringa av tallet Pi (3,14) finner vi i
1.Kongebok 7.23. Ellers er det mange kjente
problemer i sannsynlighetsregningen som er
beskrevet for Jødene.
Treklang takker for praten med Kjell Eivind –
om Trestokken, matematikken, korset og
familien. Idet jeg svinger ut fra Trestokken,
dukker en gammel salme opp i tankene: «Har
hånd du lagt på Herrens plog, så se deg ei
tilbake!»
Trestokken er nok kommet for å bli, de
flotte rammer som Kjell Eivind hadde en
bedrift og noen drømmer å legge i, er blitt
redskap for trevareproduks jon og hjelp til
mennesker som s liter en periode i s itt liv – og
så har noen lagt sin vels ignels e til.
Tekst: Merete Breimoen
Foto: Priva t
Treklang: Tenker du da på den pedagogiske
fremlegging?
Kjell Eiv ind: Ja, jeg underviser den konkrete og
helt praktiske tilnærmingen. Blant annet: hvilke
problemer kan en elev få og hvordan hjelper vi?
Selve lærerrollen i praksis. Vi kaller dette Matematikkdidaktikk.
11
Lars Emanuel Egeland:
TRUA MI
Hver morgen og kveld er det viktig å be og
lese i Bibelen. Jeg følger en bibelplan som
heter Logos. I løpet av noen år gjennomgås
hele Bibelen. I tillegg går vi gjennom
søndagens tekst i kirka.
Jeg vokste opp midt i Neset og var 5
måneder da freden kom. Oldefar min, Ånen
Tjørnhom, var lærer og kirkesanger flere steder i heimbygda i årene 1873 til 1912. Han fikk
kjøpt eiendommen der lensmannskontoret er
nå. I året 1900 kjøpte han eiendommen, 60
meter fra kirkedøra. Etter han overtok bestefar
min Lars Rafoss. Han hadde husmøter på
Rafoss og fortsatte med det i Neset før han
satte i gang arbeidet med Salem i Faret på
begynnelsen av 30-tallet.
For meg er det viktig med et fast holdepunkt i livet. Det var spennende å vokse opp i
Neset. Med tre bakerier, to slakterier, kafeer,
mange butikker, skole i kommunelokalet og
Kvinaruta, var det litt av et liv i sentrum. Noen
få hadde biler. Enkelte hadde moped, en sykkel,
hest eller kom med Kvinaruta. De fleste luffa.
Vi kunne leke og sparke fotball midt i veien,
bl.a. ved inngangen til kirkegården. Det var da
en granhekk rundt hele kirkeområdet. Vi
hadde mål mellom to søppelbøtter ved
porten. Det var viktig å skyte lågt, for vi ønska
at ballen skulle treffe mål og lande i granhekken og ikke på kirkegården.
I oppveksten var det noks å vanlig at alle
gikk på søndagsskolen. Salve, Ludvig og Lars
Egeland sammen med Torvald Kvinlaug var
trufaste lærere. Jeg hadde også Kvinlaug i flere
år på skolen. Han hadde Ordet i si makt og inspirerte oss unge. Noe viktig ble sådd i våre
barnehjerter. Skal noe spire, må Ordet først bli
sådd. Det er viktig. Jeg husker at i det siste året
på søndagsskolen syntes jeg det var litt flaut.
Jeg gikk inntil husveggene til Nico. Så sprang
jeg fort på skrå over veien og videre opp Bedehusbakken til søndagsskolen.
Men en dag var jeg for gammel til søndagsskolen. Hva nå? Det var unaturlig for en ung
tenåring å sette seg sammen med de gamle på
bedehuset og bli som dem, syntes jeg. Jeg
savna vel et skikkelig ungdomsarbeid der en
kunne komme og gå.
Som ungdom er det interess ant å oppleve
litt av hvert. Det gikk mange filmer på gamle
Losjen. Det kunne være tøffe og spennende
cowboy-filmer med Roy Rodgers og andre
store stjerner. Kjærlighetsfilmer med flotte
kvinnelige filmstjerner var det lett å forelske
seg i. Mange gikk på Folkets hus og andre
danselokaler om lørdagskveldene. Der var det
av og til litt spetakkel, men de fleste oppførte
seg bra.
Det var liksom ikke så mye annet å finne på
for ungdommen en lørdagskveld. Ja, selvsagt
var det spennende å gå på de mange basarene
på bedehuset. De som satt på galleriet eller sto
i ganga, tok mest lodd.
Liknes ca 1960
12
Hvor jeg enn hadde vært eller om jeg la
meg tidlig eller langt på natt, var det v iktig
alltid å lese min Bibel og folde mine hender
og be. “Be, så skal dere få. Let, så skal dere
finne. Bank på, så skal det lukkes opp for
dere.” Dette er et viktig og troverdig løfte som
jeg stoler på.
Jeg har vært med i flere bibelgrupper og
har hatt mye igjen for det. Nå samles vi hos
Åse Skiftun i Prestegarden. Der er det mange
rom, og i det største har vi bibelgruppe. Det er
bare å komme. Gi beskjed, så er det bare å
stige på til god mat og Det gode budskap. Vi
tar for oss kommende søndagens tekst.
Jeg har vært lærer i 40 år. Nå er jeg pensjonist. Som pensjonist fyller jeg dagene med
mye forskjellig. Det er flott å ha noe meningsfylt å gjøre. Ofte blir det for mye. Men vi må
ha tid til å gi ei hjelpende hånd til dem som
trenger det og møte våre medmennesker med
smil og vennlighet og gjerne slå av en prat.
Jeg tenker mye over livet. Det er mye å
undre seg over. Jeg har mye å takke for. Men
livet er ikke bare en dans på roser. Det skjer
mye vondt. Noen blir sjuke i unge år, ulykker
skjer, det er krig og elendighet. Mye er
uforståelig, og vi lurer på hvor Gud er oppi alt
dette.
I Salmenes bok i GT er det mye visdom.
Gud er allmektig og har skapt alt.
Han får all takk og ære, og han kan gi trygghet. Men vi finner også klagesalmer der folk
var i stor nød. Det er mange eksempler på det.
Bibelen forteller hvor vi skal gå både i sorg
og glede: “Hvor skal min hjelp komme fra?
Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og
jordens skaper…” Salme 121.
Mye er uforståelig. Det er noe som hører
denne verden til. Bibelen er veldig troverdig.
“Nå ser vi i et speil. En dag skal vi se Gud
ansikt til ansikt.” Guds tanker er større enn
våre tanker. Vi forstår ikke alt nå. I dag vil vi
Liknes ca 1942
gjerne ha svar på alt med det samme. Mange
vender Gud ryggen. Det er trist.
For meg er det v iktig å beholde trua. Da jeg
gikk på lærerskolen, skreiv jeg særoppgave om
Augustin. Les gjerne litt om han. Jeg syntes det
var spennende. Han fant på litt av hvert før
han ga seg over til Gud. Han skreiv bl.a.: “Mitt
hjerte er urolig til det finner hvile i deg.”
Det er mye jeg ikke forstår. Men jeg kan
ikke slå meg til ro med det. Når jeg satser på
Bibelens budskap, har jeg mine grunner til
det. Jeg tror at alt det skapte vitner om en
fantastisk Skaper. Det kan ikke ha blitt til av
seg selv. Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn,
altså sønn til han som er allmektig og har
skapt alt.
Jesus døde for vår synd. Deretter tror jeg at
han stod opp fra de døde. Alt tyder på det. Oppstandelsen er noe helt enestående i historien.
“Så lenge det er liv, er det håp,” pleier vi å si.
Det må vel bety at uten liv er det intet håp.
Tenk så fantastisk om vi kunne leve bestandig.
Bibelen forteller at v i kan vinne Det evige
liv. Du kan få det gratis.
Kornet blir sådd i jorda, dør og får nytt liv.
Slik forteller Bibelen at det samme skjer med
oss mennesker. Vi kan altså etter døden stå
opp til et evig liv ved å følge Jesus.
I Johannes 6.kapittel står det at Jesus holdt
en streng tale og mange trakk seg unna. Jesus
spurte de tolv om de ville forlate ham. Simon
Peter svarte: “Herre, hvem skal vi gå til? Du
har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er
Guds Hellige.”
Jesus er vårt eneste håp. Det er noe å satse på.
La rs Ema nuel Egela nd
Jul i en setning
«Kirken bruker så mange ord!» sukker noen.
I menighetene våre er det i denne søte juletid
mange andakter og taler. Det gjelder å finne den
virkeligheten som de mange orda v il v is e oss.
Kanskje kan julens budskap s amles i en setning?
Treklang har utfordret biskop, prost, prestene og
noen sentrale personer i menighetene våre på hva
julens budskap vil si oss. De er bedt om å formulere
en enkelt setning som setter ord på julebudskapet.
Stein Reiner tsen,
biskop i Agder og
Telemark.
«For meg handler
julen om at vi betyr
så mye for Gud at
han kom ned til oss
for å vinne vårt
hjerte.»
Anders Mathias
Larsen, fing. Prost i
Lister.
«For meg handler
julens budskap om
den Allmektige,
Usynlige, Evige og
Hellige Gud som
blir menneske og
gir avkall på alt for å gi alle som tror del i
fullkommen tilgivelse, glede og evig liv.»
14
Rune Edvardsen,
leder i Troens Be vis
Julen for meg: Den
symboliserer livet
ved at barnet som
skulle bære alles
problemer og
mangler på seg ble
født og gjennomførte det. Derfor er det mye kraft i Glade
Jul. Gleden er vår: En frelser er født.
Ronny Nielsen,
leder i Kir kelig
Fellesråd
For meg er julens
viktigste budskap til
oss mennesker, fortellingen om Guds
store kjærlighet for
oss alle.
Marit Homme,
leder i Fjotland
sokneråd
Åse Tønnesen
Sæbø, leder i Feda
menighetsråd
“Julen – ei melding
om glede og kjærleik for alle menneske i heile verda!”
«Julen er Guds gave
til oss!»
Odd Terje
Breimoen, leder i
Kv inesdal
menighetsråd
Lene Lov ise
Holgersen, diakon i
Kv inesdal
Kjernen i julebudskapet er det
samme for meg
som det var for
hyrdene på marken:
Gleden i ordene: I dag er der født dere en
frelser, som er Messias, Herren.
Sver re Eftestøl,
organist i Kvinesdal
«Jol er å bli teken
imot slik ein er.»
I julen viser Gud sin
kjærlighet og sårbarhet ved at han
kom som et lite
barn midt i blant
oss, samtidig er
Jesus vår konge og den som var lovet å
skulle komme for å frelse oss og innby til
fellesskap med seg.
Per Øistein
Rogstad, kirkeverge
i Kv inesdal
«For meg er det
viktigste med julen
at vi feirer dette:
«Gud ble
menneske.»
Leiv Gunnar
Skiftun, sokneprest
i Kv inesdal
Reidulf Krossli
Ljøkjell, sokneprest
i Feda og Fjotland
«Gud har blitt en av
oss, og har flyttet til
Kvinesdal – vi kan
møte ham her!»
«For meg handler
julen om at Gud vil
ha fellesskap med
oss, men av det
følger også en utfordring til oss om
å skape gode fellesskap med plass for alle!»
15
Kyrkjeorgelet som
vart bryllaupsgåve
Blant organistane i Fjotland kyrkje og
Netlandsnes kapell finn vi Maria Knaben.
Få kjenner til at ho av eigne penger kjøpte
eit orgel som ho v ille gi til kapellet på
Netlandsnes. Før så skjedde vart hennar
teneste på orgelkrakken avslutta. Då gav ho
orgelet som gåve til Nils og Astrid Ro då
dei gifta seg.
Maria Knaben (1902-1975) vaks opp i
Laget. Ho fekk eit annleis liv enn dei fleste,
for ho hadde ein hofteskade då ho vart født.
I dag ville nok dette ha vore ei enkel sak å
ordna, men den gongen førte det til at ho i
mange samanhangar vart sett litt på sidelinja. Likevel var ho med dei andre borna i
alt som hende – noko som viser viljestyrken
hennar.
Det var stor interesse for musikk i barndomsheimen hennar. Foreldra kjøpte også
eit trøorgel som vart flittig brukt. For det
meste var Maria sjølvlært. Systera hennar,
Inga, hadde lært å spela. Då ho sat og øvde
16
følgde Maria grundig
med. Etterpå teikna
ho orgeltangentane
på eit papir og sette
seg for seg sjølv på
loftet og «tørrtrena»,
og slik lærte ho seg å
spela.
Då ho ei tid budde
hos ein bror i Bergen, så fekk ho undervisning i å spela kyrkjeorgel. Etter det var
kyrkjeorgelet ein av hennar største gleder.
Før krigen kom ho til Risnes. Seinare
budde ho ei tid på Mygland, før enn gode
bygdefolk på dugnad sette opp eit lite hus
til henne ved Fjotlandvatnet. Ho hadde fått
seg ein strikkemaskin, og livnærte seg med
å strikka. Ennå kan ein sjå det vesle huset
der Maria strikka for folk. I tillegg fekk ho
seg stilling som organist, og folk kan ennå
minnast Maria der ho sat og spelte i den
raude vesten sin.
Det var presten Smith-Øvland som
engasjerte henne til organist, og i mange år
hadde ho trufast teneste på orgelkrakken.
Ho sat på med presten når han skulle ha
gudsteneste. Ho hadde eit nært forhold til
prestefamilien, og etter at ho slutta som
organist flytta ho nærare til dei og hjalp til.
Men orgelet på Netlandsnes var i dårlig
stand. Difor bestemte Maria seg for å kjøpa
nytt orgel til kapellet der. Men før orgelet
kom på plass hadde det vore presteskifte, og
tenesta hennar som organist vart avslutta.
Då gav ho i staden orgelet som bryllaupsgåve til Astrid og Nils Ro. Dei har teke godt
vare på orgelet, og då Treklang var på besøk
vart det spela på orgelet ho hadde kjøpt.
Maria Knaben gjorde ei trufast teneste
dei åra ho var organist i Fjotland. Det er
grunn til å løfte henne fram blant dei
mange som har hatt si teneste i kyrkjelydane våre.
Leiv Gunnar Skiftun
Kirketjener Merete Breimoen:
«Jeg ønsker å tjene kirken»
«Navnet på den stillingen avslører
det som var min hensikt med å søke
jobben: Jeg ønsker å være en kirkens
tjener. Der jeg kan legge til rette for at
mennesker kan møte Gud med sin
glede og sin sorg. Og finne et
felleskap med bærekraft.»
Merete Breimoen begynte som
kirketjener i Kvinesdal kirke 1.
september. Likevel er hun ikke ny i
kirken: I åra 2005-2008 var hun tilsatt
som klokker i lønnet stilling, og etter
den tid har hun hatt tjeneste i det
frivillige klokkerkorpset.
Merete er født og oppvokst på F yn i
Danmark, og var fra barnsben av
knyttet til folkekirken der. Etter hvert
kom hun med i en pinsemenighet. Da
hun så ble kjent med Odd Terje
Breimoen og flyttet til Kvinesdal, så
ble det derfor naturlig at Kirken i
Dalen ble hennes åndelige hjem. Etter
hvert ble det naturlig å finne tilbake
til den lutherske kirke, og i år 2000
meldte hun derfor overgang til
Kvinesdal menighet. Gjennom mange
år har hun nå vært med i redaksjonen
av menighetsbladet Treklang.
«Jeg er et menighetsmenneske og
har hjer tet mitt i kirka!» understreker
Merete. «Jeg brenner for at alle generasjoner skal kjenne seg hjemme og
oppleve seg velkommen i kirka. Jeg
søkte stillingen fordi jeg ønsket å være
mer med på alt det flotte som skjer i
menigheten. Nå lå mulighetene til
rette for å søke dette arbeidet, og jeg
synes det er stort å kunne ha min
tjeneste i et arbeid som hjertet mitt
brenner for. Fungerer ikke alt det
praktiske, så fungerer ingenting!
Hun forteller at oppgavene er
omfattende og mange. Med en
stillingsressurs på 30% strekker ikke
tiden til, og hun er glad for at kirkevergen arbeider for å utvide stillingen.
Det budskapet som kirken formidler har mennesker levd på og
dødd på. Merete forteller at hun
elsker de gamle orda. Hun er glad i
salmer og veldig glad i Brorson.
Salmen «Mitt hjerte alltid vanker» er
hennes favoritt. Og hun understreker:
«Ordet om korset blir aldri
umoderne, Det står over alle trender,»
Merete er takknemlig over å få være
en del av kirken og å ha fått i oppgave
å være kirkens tjener. Treklang
ønsker henne til ly kke med en viktig
oppgave.
Leiv Gunnar Skiftun
17
Nye nettsidene for menighetene
i Kvinesdal
I sommer ble nettsiden t il menighetene i Kv inesdal oppgradert.
Med ny utforming og enklere oppdatering, så håper vi at nettstedet
www.kvinesdal.kirken.no vil være aktuelt.
Menighetene har hatt nettsider i mer
enn 10 år. I år har vi valgt å gjøre en
større omlegging, for å gjøre sidene
lettere tilgjengelige. Nettsidene er
utviklet og tilrettelagt av Frode
Aagedal med webverktøyet wordpress. Han står også for utformingen.
Som lokalkirke er vi opptatt av å
være synlige også på internett, og vi
håper at nettsidene blir brukt.
Nettsidene er ment som et supplement til andre informasjonskanaler
som f. eks. Treklang.
Hovedmenyen
Den nye Hovedmenyen viser vei til
blant annet kirker,
kirkegårder, råd og
utvalg, Treklang og
Livets gang. På
nettsidene finnes et
kontaktskjema og
telefon- og e-postliste
til alle tilsatte i kirka.
Nede på forsiden er
det lenker til «Huset»
på Feda, Menighetssenteret, Liknes
bedehus og Kvinlog
bedehus. Helt nederst
ligger dagens bibelord
som hentes automatisk
fra www.bibelen.no.
Kalender
På forsiden ligger det
en kalender med
oversikt over gudstjenester og andre
18
arrangement i kirkene, ved å klikke på
«se hele kalenderen» får du opp alle
arrangementene som ligger ute.
Ny heter
Det ligger fast fire nyheter på forsiden,
eldre nyheter er tilgjengelig ved å klikke
på «nyhetsarkiv». Målet er at det skal
komme minst en nyhet i uka, noen
uker blir det flere - andre kanskje ingen.
Menighetene har enda ikke opprettet
egen gruppe på facebook, men det er
mulig å trykke på liker knapp på alle
nyheter og sider, slik at de kommer
opp på din facebookprofil.
Livets gang
Livets gang er et samlebegrep for de
store hendelsene i livet: Dåp,
konfirmasjon, vigsel og gravferd.
Dersom du skal melde inn en dåp,
kan du gå inn på disse sidene, og
finne skjemaet for innmelding til dåp.
Det fylles ut på nettet, og sendes
direkte inn til oss digitalt. Et tilsvarende skjema finnes også for
vigsel. For neste års konfirmanter vil
vi lage til et innmeldingsskjema på
samme måte. Under gravferd kan du
også komme inn å søke på gravlagte
på alle kirkegårdene i kommunen. Du
får opp navn på avdøde, og dato for
fødsel, død og gravferd.
Råd og utvalg
Under råd og utvalg står det litt om
hver av menighetene og fellesrådet.
Blant annet ligger det årsmeldinger
og møtebøker fra menighetsrådene.
Treklang
Menighetsbladet Treklang er
tilgjengelig i pdf-format. Foreløpig
har vi lagt ut alle bladene fra 2011 og
fram til nå.
Vi håpar folk finn fram på nettsidene
våre. Vi vil gjerne ha
tilbakemeldinger, både ris og ros.
Per Øistein Rogsta d
Endring i staben av
kyrkjetenarar
Netlandsnes kapell:
Oddveig Netland slutta i haust som
kyrkjetenar i Netlandsnes kapell
etter meir enn 20 års teneste. Der har
ho gjort ein fantastisk innsats, m.a.
med å laga til kyrkjekaffiar i særklasse. Førebels har vi ikkje fått tilsett ny kyrkjetenar i Netlandsnes,
noko som vi håpar blir klart ganske
snart.
Feda kirke:
10. desember takkar Brigitte Köhler
av som kyrkjetenar i Feda kyrkje, ho
har hatt ulike stillingar i fellesrådet
sidan 2010. Vi takkar begge to for
tenesta. Sylvi Vatland overtar som
kyrkjetenar i Feda. Ho har arbeidd
ved kyrkjekontoret i halv stilling
sidan 2006, og ho held fram med
begge stillingane. som til saman er
65 %.
Fjotland kyr kje:
I Fjotland kyrkje er Msghna Mana
og kona Tsegeroman Zeru engasjerte
som kyrkjetenar og reinhaldar. Her
vil ting bli avklart i løpet av 2014.
19
Konfirmanter våren 2014
I september startet et nytt kull konfirmanter på sin konfirmanttid. Våren 2014 står 46 ungdommer til konfirmasjon i Kvinesdal kirke. Feda menighet har 9 konfirmanter, mens Fjotland
har 11 unge som deltar i årets kurs. Opplegget har en time ukentlig undervisning i kirke eller
tilstøtende lokaler. Noen uker samles konfirmantene i private hjem til samtalegrupper.
Reidulf Ljøkjell leder årets kurs i alle menighetene. I Kv inesdal er det t re underv isningsgrupper. I tillegg til Ljøkjell deltar Leiv Gunnar Skiftun og Raymond Olsen som konfirmantlærere.
Vi oppfordrer folk til å ta godt imot konfirmantene når de som en del av opplegget kommer til
kirken, og v i ønsker de unge lykke t il med konfirmantåret.
Bruk gjerne listen med navn på årets konfirmanter som forbønnsliste.
Kv inesdal kirke 4.mai
Svein Inge Kvinlog Beckstrøm
Tommy Eftestøl Bjelland
Arne Johan Dugan
Anna Linnea Dugan
Rebekka Røgenes Frestad
Renathe Bjørnevåg Gyland
Rebecca Årli Hunsbedt
Martin Rødland Jansen
Elisa Johnsen
Richard Lunde Kristiansen
Alexander Egeland Lervik
Christina Dugan Lyding
Birger Moen
Mathias Hansen Netland
Norunn Lervik Nielsen
Kim Sivert Jakobsen Omdal
Leander William Ridley
Sander Risnes
Sandra Rosseland
Jan Eftestad Røgenes
Christer Skaar
Martine Svendsen
Kv ines dal kirke 11. MAI:
Karima Abdullrahim
Sanna Kristine Solberg Brandt
Ståle Breimoen
Ngun za hlei par Cinzah
Ivar Stormoen Eftestøl
Arne Holmen Fjotland
Ben Reiersen Gilbertson
Mathias Gjemlestad
Ingrid Helene Gullestad
Sine Lindestad Hamar
Thea Sol Angelica
Aamodt Jakobsen
Inge Konsmo
Odd Inge Kvinlaug
Karoline Haddeland Lorentzen
Ann Cecilie Lund
Kristian Aamodt Lyding
Maria Toften Paulsen
Thomas Rostøl
Benjamin Røyland
Elias Røynestad
Thomas Tekle
Lisa Sneldal Thoresen
Ole Tom Tønnessen
Bendikte Modal Øysæd
Feda kirke 11. mai kl 1100:
Jim André Egeland
Andreas Omland Fjellstad
Mathias Fredriksen
Kristian Frestad
Julie Galdal
Mari Anne Skårva Haugland
Karen Regine Larsen
Ranveig Nielsen
Anne Christina Van Den Hooven
Netlandsnes kapell
29. mai kl 11.00
Anders Eftestøl
Gerd Elisabeth Engeldal Henriksen
Martine Tønnessen Netland
Kine Bergeslien Røiseland
Fjotland ky rkje 8. juni kl 11.00
Oddvar Harbakk
Rita Eiesland Holen
Kim Eric Homstøl
Jarl Ansgar Harbakk Mygland
Oddbjørn Røyland
Henning Stakkeland
Benjamin Stensland Stakkeland
Fra historieboken:
AANEN T. TJØRNHOM
klokker i Kvinesdal
I et tidligere Treklang skrev jeg om klokkere
i Kvinesdal kirke opp gjennom tidene. Der
ble Aanen T Tjørnhom bare nevnt med en
setning om at han var klokker og kirkesanger fra 1873 t il 1912. Jeg har fått
spørsmål fra lesere om mer omtale av ham,
siden han var en sentral person i Kvinesdal
i sin samtid.
Han var klokker i Kvinesdal i nesten førti år.
Han hadde også vært kirkesanger i tre andre
bygder før han kom tilbake til heimbygda si.
Slekta kom fra Sindland, men faren flyttet
til Tjørnhom og tok dette gardsnavnet til
etternavn.
Aanen Tjørnhom var den første som
bodde i den nye klokkerboligen på Liknes.
Da læreren ved Liknes skole ble kirkesanger,
ble det bestemt at det skulle bygges klokkerbolig. I 1865 kom det krav fra prostiet om at
kommunen måtte leie klokkerjord. Etter
loven hadde klokkeren rett til så mye jord at
han ”kunde føde tvende Koer, samt en Urtehave”. Klokkerboligen lå ved sida av skolehuset, og jorda lå mellom Litleåna og kirkegårdsmuren. I dag er
mesteparten av Klokkerjorda kirkegård.
Aanen Tjørnhom var
lærer på Liknes skole. Han
var med å stifte Kvinesdal
lærerlag i 1897.
Aanen Tjørnhom giftet seg i Flekkefjord i
1865. Han fikk åtte barn. De to eldste barna
ble født i Hægebostad. De neste to var født i
Austad i Lyngdal, og de yngste ble født i
Kvinesdal. Fem av barna reiste til Amerika.
Tobias var eldst Han tok presteutdanning
ved Augsburg Seminar i Minneapolis. De
fleste prestene fra Kvinesdal som tok presteutdanning i Amerika, studerte ved denne
presteskolen som var grunnlagt av nordmenn i 1869. Tobias ble prest i Fargo i
Minnesota. Der har han en stor familie etter
seg. Han fikk tolv barn, og en av sønnene
hans ble også prest.
Aanen Tjørnhom er oldefar til Lars
Emanuel Egeland. Tre av barna ble værende
igjen i Norge. Dattera Marie (1977–1947)
giftet seg med Lars Staalesen Rafoss (Lars i
Hagan). De ble foreldrene til Solveig Egeland, mor til Lars Emanuel. Lars Emanuel
forteller at han har god kontakt med flere av
tremenningene sine i Amerika, og at etterkommere etter Aanen Tjørnhom har vært
på besøk i Kvinesdal.
Av Arnold Omland
Aanen T Tjørnhom med
kone og fem av barna sine.
21
Lag en bibelkake!
En av Treklangs lesere var innom i redaksjonen og presenterte en spennende
kakeoppskrift. Denne lages ved å slå opp ulike bibelsteder. Der finner du ang itt ulike
matvarer som er ingredienser i denne bibelkaken. Hun som kom med oppskriften
har selv prøvd den ut – og opplyser at den var velsmakende. De som ikke våger å
bruke bibelen som oppskriftsbok, kan i stedet finne oppskriften på side 27.
1 liter 1.Kongebok 4,22
2,5 dl Dommernes bok 5,25
(siste ingrediens)
5 dl 1.Samuels bok 30,12
5 dl profeten Nahum 3,12
5 dl 4.Mosebok 17,8
6 stk profeten Jeremia 17,11
2,5 dl Dommernes bok 4,19
(siste ingrediens)
6 ss 1.Samuels bok 14,25
(kanskje noe mer)
2 ss profeten Amos 4,5
1 kryddermål 3.Mosebok 2,13
Litt fra profeten Jeremias 6,20
2.Krønikebok 9,9 etter smak
Stor langpanne stelles som vanlig.
Ca ½ t i 180 grader C
Stelles som vanlig.
Lykke til.
Send inn dine kommentarer til bibelkaken. Blant de soms ender inntrekkes ut
en oppskriftsbok og to trøstegevinster.
Ny salmebok tatt i bruk
Den første adventssøndagen i år opplevde alle som var til gudstjeneste en stor
begivenhet: Den nye salmeboka ble tatt i bruk. Det er mange år mellom hver gang
dette skjer. Sammen med Bibelen har salmeboka gjennom generasjoner vært en kilde
til glede, trosformidling og trøst. Sangene i salmeboka følger folket gjennom både
medgang og motgang, og gir livstolkning i glede og sosrg.
En spesiell begivenhet ligger det også i at vår egen organist, Galib
Mammadov, har skrevet to av melodiene i den nye salmeboka.
Dermed har han skrevet seg inn i norsk musikkhistorie på
en flott måte.
I tiden framover vil en ved både i gudstjenestene, ved
egne salmekvelder og i ulike sammenhenger bli mer kjent
med den nye salmeboka. Ved samlingen i «Vi over 60»
tirsdag 7.januar vil vi søke salmebokens kilder. Nå gjelder
det at nye sanger kan bli sunget inn i den norske folkesjela.
22
Kvinesdal Gjestehus
og menighetssenter
Annonse
www.kvinesdalgjestehus.no
post@menighetssenteret.no
Full hotelldrift året rundt
Ti hotellrom står klar til å ta imot
gjester i sentrum. Gjestehuset tilbyr
overnatting i stilfulle rom i et særpreget miljø. Det er TV og gratis
trådløst internett på alle rom.
Middag på menighetssenteret hver
torsdag kl. 12-17.
Rimelig og god mat.
Velkommen som gjest!
Priser
Enkeltrom:
Kr. 670
Dobbeltrom:
Kr. 810
Frokost: Kr. 60 pr person
Med forbehold om endring
Dåp, bryllup, minnesamvær,
bursdag m.m.
Kvinesdal gjestehus tilbyr stilfulle festlokaler for alle anledninger.
Ta kontakt for tilbud.
Stikk innom
Stikk innom vår koselige lille kafe
lørdag kl 11-14.
På menyen står det grøt, vafler,
smørbrød, kaffe, te, og kake samt en
hyggelig prat med de andre.
Catering
Nå kan du bestille mat fra gjestehuset:
Smørbrød - Koldtbord
Middag – Lapskaus m.m
Telefon 38 35 58 82
Rimelig – og midt i sentrum
Velkommen
Tlf. 38 35 58 82
Tanker fra stabburstrappa....
Eg hugsar eg har skrive om mørket på
Betlehemsmarkene fleire gonger i denne
vesle spalta på denne tida av året. Det er
noko så lite åndeleg over desse kvardagsmenneska som passer dyra sine her nattes
tid. Nedst på samfunnet sin rangstige sit dei
ved bålet, samtalen har stilna av, nokre av
dei halvsøv. Kanskje er ikkje nokon av dei
kjende med profetiane om Messias, vi veit
ikkje.
Ein ting veit v i: Lyset frå englehæren var ikkje skapt av gjetarane, ikkje ei forestilling
arrangert for Messiasventande skriftlærde eller ei åndeleg oppleving framkalla av religiøst
interesserte.
Lyset kom med eng lane, Guds bodberarer midt i mørket til dei minste av dei minste.
Om gjetarane trudde? Det veit eg ikkje, men dei fekk ein dytt til å bevege seg. Bodskapen frå Gud sjølv gav dei ny retning. Dei skunda seg mot Betlehem.
Seier du at forteljinga er utgått på dato? At moderne menneske
treng moderne løysingar? Eg trur ikkje det. Mange menneske i
vår tid sit i mørket – ytre og indre sett. Dei har evig nok med
kvardagen sine utfordringer, og Gud kan verke fjern og for
spesielt interesserte.
begravelsesbyrå
Kans kje kunne vi få englebesøk denne juletida? Eit rop frå ein
Gud som v il oss vel. Eit rop som set oss i bevegelse - mot bodHelsing Åse
skapen frå markene, heimover mot vårt opphav.
Lister
Kirkegårdene er klare for vinteren
Takk til alle besøkende for et godt samarbeid
ved kirkegårdene i sommer.
Nå står vintersesongen for døra, og vannpostene er for lengst stengt. På kirkegården i
Kvinesdal har vi utendørs vannkraner, dersom noen skulle trenge det i vinter er det en
på østre hjørne av kirka og en på bårehuset.
Mange bruker lykter på gravene, noe som er
en fin skikk. Vi håper dere kan hjelpe til å
holde det ryddig på kirkegården slik at ikke glasslykter eller
blomsterpotter blir liggende under snøen. Når veier skal ryddes for
snø i vinter, kan disse havne i snøfreseren. De vanlige lyktene kan
kastes i de søppelcontainerne på kirkegårdene, mens glasslyktene
vil vi gjerne at dere tar med og kaster i en glasscontainer, f.eks ved
Coop Extra.
Per Øistein Rogstad
Kirkeverge
24
Menighetsbladet Treklang blir støttet økonomisk av:
Berntsen Engros
Coop Market og Coop Prix
Eramet
Einar E. Egeland AS
Floriss Kvinesdal
Hunsbedt Bil AS
Hunsbedt Rør AS
Hus & Hobby AS
Konsmo’s Fargehandel
Kvina Fotosenter
Kvinesdal Auto AS
Kvinesdal Blomster
& Hagesenter
Kvinesdal Ferdigbetong AS
Kvinesdal Legesenter
Kvinesdal Optikk AS
38 35 01 45
38 00 66 00
38 35 72 00
38 35 01 40
38 35 03 40
38 35 70 00
38 35 16 01
38 35 18 32
38 35 02 34
38 35 01 47
38 35 89 00
38 35 05 55
38 35 02 62
38 35 70 80
38 35 17 35
Landes
Begravelsebyrå as
Elvegt. 15 - 4400 Flekkefjord
Vi ordner alt vedrørende begravelse
Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal
Vakttelefon hele døgnet
Tlf 38 32 11 22 - mob. 900 98 006
Kvinesdal Sparebank
Kvinesdal Sykkelservice
Merkantil Service AS
Netland & Sønner AS
Nico Mat
Nils Kloster AS
OTB Lyd
Reiersen Transport ANS
Salong Fix
Smula Bakeriutsalg
Sofie's Salong
Statoil Service Kvinesdal
Stolt Sea Farm
Turbot Norway as
Tonning & Egeland
Kvinesdal AS
USA Experten OK Reiser
Utsikten Hotell AS
Åmot Bil AS
Åmot Klær AS
38 35 88 60
38 35 17 00
38 35 88 20
38 35 02 72
38 35 01 20
38 35 88 40
90 19 18 48
38 35 03 12
38 35 15 55
38 35 09 10
38 35 01 10
38 35 70 40
38 35 74 00
38 35 08 66
38 35 02 04
38 35 88 00
38 35 09 00
38 35 08 77
SKRIFTHUGGER
kommer til alle kirkegårdene i Lister
hvert år etter påske
GRAVMONUMENTER
BEDPLATER
SKRIFTHUGGING
Vår samarbeidspartner
OPPUSSING AV GRAVMONUMENTER
SørlandsSTEIN AS
OMSLIPING OG NAVNETILFØYELSER
UTFØRES PÅ STEDET
Hestehaven industriomr.
4520 Sør Audnedal
Tlf 38256400 Fax 38257860
E-post: post@sorlandsstein.no
Hjemmeside: www.sorlandsstein.no
Gravmonumenter:
Ring for info og bestilling snarest.
Nye steiner • Omslipte
Navnetilføyelse • Oppussing • Bolting
Johan Egeland, Kvinesdal
Tlf: 901 07 649
25
Kom til kirke
22.12: Ingen gudst jenest e.
24.12: Fjot land k y rk je k l. 14.00.
Gudstjeneste for store og små.
Ljøkjell. Ofring til Kirkens Nødhjelp.
Kvinesdal k irk e k l. 14.30 og 16.00.
Gudstjeneste for store og små.
Skiftun. Ofring til Kirkens Nødhjelp.
Diverse sanginnslag.
Feda k irk e kl. 16.00. Gudstjeneste for
store og små. Ljøkjell. Ofring til Kirkens
Nødhjelp.
Knaben k apell k l. 16.00. Julesamling.
25.12: Kvinesdal k irk e k l. 12.00.
Høytidsgudstjeneste. Skiftun. Nattverd.
Ofring til NMS. Gamle salmebøker gis
bort.
Fjot land k y rk je k l. 12.00.
Høytidsgudstjeneste. Ljøkjell. Nattverd.
Ofring til Misjonsprosjektet.
26.12: Feda k irk e kl. 11.00. Ljøkjell. Nattverd.
Schola Vocalis deltar. Ofring til
misjonsprosjektet.
Net landsnes k apell kl 11.00. Skiftun.
Gang rundt juletreet. Ofring.
30.12: Kvinesdal k irk e k l. 19.00. Romjulskonserten ”Vakker, vennlig, vågal.”
31.12: Kvinesdal k irk e k l. 23.00. Skiftun.
Hilsen ved ordfører Svein Arne Jerstad.
Sang ved Tor Spilling. Avsluttes før
fyrverkeriet begynner.
Feda k irk e kl. 23.00.
2014
05.01: Fjot land k y rk je k l. 11.00. Familiegudstjeneste. Skiftun. Gang rundt juletreet.
Kvinesdal k irk e k l. 17.00.
Familiegudstjeneste. Skiftun. Gang
rundt juletreet. Ofring til Misjonsprosjektet. Kveldsmat på Menighetssenteret.
12.01: Kvinesdal k irk e k l. 11.00. Skiftun.
Vi minnes de døde siste år. Sang ved
Skiftun og Jan Egil Omdal. Ofring til
Menighetssenteret.
Tr e k l a n g
Menighetsbladet for Kvinesdal,
Fjotland og Feda utgis av menighetsrådene.
Ansvarlig for dette nummer av Treklang er Leiv
Gunnar Skiftun (red), Elisabeth A. Overå, Torhild
Meland, Arnold Omland og Merete Breimoen.
Frivillige gaver gis over bankgiro: 3080.20.86314
19.01:
26.01:
02.02:
07.02
09.02:
16.02:
23.02:
02.03:
09.03:
15.03:
Feda k irk e k l. 11.00.
Familiegudstjeneste - Tårnagenthelg.
Ljøkjell. Nattverd. Ofring.
Kv inesdal m enighet k l. 11.00. Skiftun
og Kåre Stusdal. Felleskirkelig
gudstjeneste sammen med Kirken i
Dalen. Nattverd. Ofring til Bibelarbeid.
Fjotland k yrk je kl. 11.00.
Familiegudstjeneste. Ljøkjell. Nattverd.
Helle søndagsskole deltar.
Feda k irk e k l. 11.00. Ljøkjell. Nattverd.
Kv inesdal k irk e kl. 17.00.
Familiegudstjeneste / Tårnagenthelg.
Ljøkjell. Ofring til menighetens arbeid.
Kveldsmat på Menighetssenteret.
Kv inesdal k irk e kl. 11.00. Skiftun.
Nattverd. Ofring til Diakoniarbeidet.
(fredag): Feda k irk e kl. 18.00.
Ungdomsgudstjeneste. Ljøkjell.
Kv inesdal k irk e kl. 11.00. Skiftun.
Nattverd. Ofring til Menighetssenteret.
Fjotland kirke kl. 17.00. Skiftun. Nattverd.
Kv inesdal k irk e kl. 11.00.
Familiegudstjeneste. Skiftun. Utdeling av
NT til elver i 5.klasse ved Austerdalen
og Vesterdalen skole. Ofring til IKO
Feda k irk e k l. 11.00.
Familie- / Karnevalsgudstjeneste.
Ljøkjell. Utdeling av bok til 6-åringer.
Netlandsnes k apell k l. 16.00. Skiftun.
Fjotland k yrk je kl. 11.00.
Familiegudstjeneste. Ljøkjell. Utdeling
DVD til 3-åringer. Nattverd. Ofring.
Kv inesdal k irk e kl. 17.00.
Småbarnsgudstjeneste. Ljøkjell. Ofring
til Menighetens arbeid.
Knaben kapell k l. 10.00. Gudstjeneste.
Kv inesdal k irk e kl. 11.00. Ljøkjell.
Nattverd. Ofring til Israelsmisjonen.
Kv inesdal k irk e kl. 17.00. Diakoniens
dag. Ljøkjell. Nattverd. Ofring.
Fjotland k yrk je kl. 11.00.
Skiftun. Nattverd. Ofring.
Kv inesdal k irk e kl. 11.00. Skiftun.
Nattverd. Ofring til Diakoniarbeidet.
Feda k irk e k l. 11.00. Ljøkjell. Nattverd.
Ofring. Årsmøte etter gudstjenesten.
KVINESDAL
Maja Skårva
Amy Linea Rossevatn
Sophia Versland
FJ OTLAND
Tuva Haddeland
Louise Hobbesland Eftestøl
Bibelkake
DØDE
DØPTE
KVINESDAL
Olav Rafoss
Marie Kristine Røynestad
Helene Kongevold Rafoss
Karen Hervold
Torhild Johanne Gullestad
FJOTLAND
Gudmund Haddeland
FEDA
Andreas Flikka Bjørneli
Olav Andreas Flikka Jensen
Julefest i kirkene
Ved gudstjenesten i Netlandsnes kapell 2. juledag
blir det gang rundt juletreet. Vi lager en stor ring
rundt alteret og langt ned i midtgangen. Det har
også blitt en tradisjon at en ved årets første gudstjeneste går rundt juletreet i kirken. Dette finner
sted ved gudstjenestene i Fjotland og Kvinesdal 5.
januar. Møt fram til en annerledes julefest!
- fra side 22
1 liter mel
2 ½ dl fløte
5 dl rosiner
5 dl fiken – kuttes
5 dl mandler – males
6 egg
2 ½ dl melk
6 ss honning (noe mer)
2 ss hevingsmiddel
(bakepulver eller natron)
1 fingerbøl salt
Litt olje eller smelta
margarin (ca 1 dl)
Krydder (1 ts kanel, 1 ts
kardemomme, 1 ts nellik)
Stor langpanne stelles som
vanlig.
Ca ½ time – 180 grader C
Kontakt oss:
Kirkekontoret, Vesterdalsveien 5,
4480 Kv inesdal
Kontortid:
Tirsdag, onsdag, torsdag 10-14
Tlf. 38 35 41 90 Fax 38 35 46 34
www.kvinesdal.kirken.no
post@kvinesdal.kirken.no
Per Øistein Rogstad 414 57 584
Leiv Gunnar Skiftun 901 57 247
Reidulf Krossli Ljøkjell – 982 09 565
Treklang:
lgskiftun@kvinesdal.kirken.no
Vi ordner alt
i for bindelse med gravferd
Ta kontakt om
gravmonument
TRELAND
BEGRAVELSESBYRÅ
4480 Kvinesdal
Tlf. 38 35 07 00 / 950 50 700
27
Til fulldistribusjon
Flott jubileumsår
Menighetssenterets første store jubileum
går mot slutten. For mange er 5 år ingen
stor ting å feire.På Menighetssenteret
tenkte vi annerledes: Vi ville feire at
senteret er blitt en viktig og integrert del
av det tilbudet som finnes i bygda. I
tillegg til menighetens eget arbeid nyttes
stedet til ulike fester og jubileer, både av
privat og offentlig karakter.
Før i tiden rev de den gamle kirken og
bygde ny når tiden kravde nye løsninger.
Vi gjorde det annerledes: Vi fikk menighetslokaler så nær kirken at de sammen
kunne fungere som en moderne
arbeidskirke. Vi gleder oss over at det
målet er nådd. Nå skjer det så mye at det
er behov for større menighetslokaler der
ulike ting kan skje samtidig. Også
kapasiteten på kjøkken er i dag sprengt.
Blant tanker som er oppe til drøfting er
også muligheten til å bygge et leilighetsbygg på tomten, og der pengene fra dette
kan nyttes til en framtidig utvidelse. Da
kan det være aktuelt å la kirkekontorene
bli en del av menighetssenteret.
Til tross for store gaver og varmt
engasjement i bygda måtte menighetsrådet i 2008 ta opp et lån på 6,6
millioner for å finansiere kjøpet. Takket
være stor dugnadsinnsats, fast givertjeneste, minnegaver ved gravferd og
andre innsamlinger er lånet ved
årsskiftet kommet
ned til under 5,2 millioner. Det er stor
grunn til takknemlighet og jubel. Og med
inspirasjon til å arbeide videre for
senterets motto: «For hele mennesket!»
Jubileumsåret avsluttes med
romjulskonser t 30.desember kl. 19.
Denne konserten er blitt en fast
romjulstradisjon under vignetten «Vakker
– vennlig – vågal».
I år blir det ikke ordnet til egen
julegaveaksjon for senteret. I stedet har
mange kjøpt CDen «Absolutt Kvinesdal».
Likevel påminner vi om senterets
bankonto 30890.30.42426. Alle gaver der
kommer vel med – og kanskje noen
likevel vil gi en ekstra julegave til
senteret….
Takk til alle for engasjement for
menighetssenteret i 2013. Og velkommen
til ny innsats i fortsettelsen.
CD-en «Absolutt Kvinesda l» er en flott julegave der
mange artister fra hele kommunen bidrar.
Den er ingen juleplate, og kan gjerne brukes hele året.
Kjøper du 4 CDer får du en gratis i tillegg.
Hegland Trykk as