D et so siale hjørnet... B-blad

Transcription

D et so siale hjørnet... B-blad
Returadresse: NTL 105, c/o Aetat Arbeidsdirektorat, P.b. 8127 Dep., 0032 Oslo
B-blad
Det sosiale
hjørnet...
VIAMO
Tidlig i høst møtte Aetat’s ansatte i Telemark på
jobb iført antrekk som passet best til en fjelltur. Vi
hadde sekk på ryggen, og antrekkene for øvrig var
preget av merkene Bergan’s og Norrøna.
Det regnet ganske mye da vi møtte på bussplassen, men
meldingene for dagen var at det skulle klarne opp utover,
noe vi selvsagt håpet på.
Årsaken til friluftsantrekket var årets informasjonsmøte
– VIAMO (Sjefen vår elsker hemmeligheter og koder,
VIAMO betyr noe). Da vi fikk invitasjonen i vår, ble vi bedt
om å ta med fjellsko, plaster og ellers ikke mer enn vi kunne
bære i sekken. Dansesko og festkjole/dress kunne bare bli
hjemme. Hvor vi skulle – det var en del av hemmeligheten!
Ansatte i Aetat Telemark på tur over Haukeli
Fjelltur
Bussen kjørte oss mot fjellet, og vi gjettet ganske vilt underveis. Tross alt så er det ikke så mange hoteller i Telemark
som tar 110-120 gjester. Vi hadde IKKE fått beskjed om
soveposer og annet utstyr som man trenger i en lavvo, så
det hadde vi skrinlagt. Så, på veien over Haukeli, like før
tunnelen, ble vi satt av. Der sto 2 guider og ventet på oss, de
hadde med matpakker, sjokolade og Farris. Det var ALVOR
– vi skulle på fjelltur!
Beskjeden for årets møte var klar; Ha en flott tur – neste
klokkeslett å forholde seg til er middag kl. 18.30. Det blir
en felles rast underveis, matpakker hadde vi fått. Det tydet
på at det ikke var bare en liten tur vi skulle, for klokka var
ikke mer enn ca 12 (og været var blitt ganske bra!).
Teamwork
Ut i det ukjente, men med veivisere... Vi begynte å ane hva
VIAMO står for. Vi gikk i flott fjellterreng, men det viste seg
ganske tydelig at vi var 115 mennesker med ulike forutsetninger for fjelltur, - alder 25-60, en av gravid i 7.måned o.s.v.
Kondis, generell form og motivasjon var ganske ulikt, men
vi er gode kollegaer, så vi backet hverandre opp som best vi
kunne underveis, turen viste at vi er gode på team-work.
Noen fikk hjelp med bagasjen sin, andre måtte plastres og
teipes litt for å kunne fortsette. Men godt humør og godsaker i sekkene gjorde turen veldig hyggelig. Og vi kom oss
over fjellet – ca kl 17 var undertegnede fremme ved dagens
mål – Vågsli høyfjellshotell. Jeg var ikke den første, men
heller ikke den siste og det var en ubeskrivelig følelse å få
av fjellskoene og få noe lettere på beina. Til tross for at vi
var slitne, og sekkene hadde vært i tyngste laget, så var alle
klare på at turen og dagen hadde vært flott. Resten av møtet
ble mer som det pleier å være – god mat og godt drikke i
koselig samvær med gode kollegaer.
Hva VIAMO betyr; Vi I Aetat Mestrer Omstilling! Og det
er jo sant!
16
Utdeling av matpakker
Matpause i vakker natur
Anne T. Røe
NTL 105/36 Telemark
Arbeidsformidleren nr. 2/05
Arbeidsformidleren
NR. 2 - 2005
L A N D S F O R E N I N G 10 5 - N O R S K T J E N E S T E M A N N S L A G
Første felles lederkonferanse
Budsjett 2006 • NAV Interim
lederen…
lederen
Jo takk, bare bra!
Det er ikke fritt for at mange spør hvordan vi i landsforeningen har det for
tiden. Arbeidspresset er enormt i disse
dager, og vi vet at trykket vil øke betydelig utover etterjulsvinteren. Vi svarer
alltid «jo takk, bare bra» , men det er
nok noe unyansert!
For tillitsvalgte på virksomhetsnivå
har utfordringene endret seg de siste
par månedene. Vi skal tenke oppbygging av ny etat parallelt med ivaretakelse av Aetat. Det betyr blant annet at
vi på den ene siden ønsker at NAV Interim skal hente inn mange nok sterke
ressurspersoner til å sikre en god gjennomføring av forberedelsene til etableringen av ny etat. På den andre siden
ønsker vi ikke at Aetat og trygdeetaten
skal svekkes slik at det oppstår problemer med gjennomføringen av driften
det siste året før nedlegging. Trykket
skal holdes oppe, og det er krevende
nok i utgangspunktet. Når vi sitter i
idf-møter begge steder ser vi behovet
Innhold
Leder
………………………………………………
2
Redaktøren har ordet …………………… 3
Felles lederkonferanse
I korridorene
…………………
4
…………………………………
6
Teknologi – en plage?
……………………
6
Budsjett 2006 ………………………………… 8
Leserinnlegg …………………………………… 10
Nordiska arbetsmarkedskonferans 13
Kryssord
………………………………………… 14
Hovedverneombudspalten …………… 15
Det sosiale hjørnet ………………………… 16
for balanse. En av de største utfordringene nå er økonomi. Budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen gir dessverre rammevilkår som svekker de to
eksisterende etatene, og gir samtidig
NAV Interim en umulig oppgave. Det
mangler så langt 300 millioner for en
forsvarlig gjennomføring, og det utgjør
halve budsjettet. Hvordan dette vil bli
løst av den nye regjeringen gjenstår
foreløpig å se.
Over hele landet gjennomføres nå konferanser mellom tillitsvalgte og medlemmer i NTL i Aetat og trygdeetaten.
Landsforeningene deltar med innledere, og vi bruker dermed mye ressurser til arbeidet. Arbeidsgiver har tilført
oss en ekstra stilling i interimperioden, men det er selvsagt ikke nok til å
dekke all møteaktivitet knyttet til
medbestemmelse og medlemspleie. Pr.
i dag bruker landsforeningen to stillinger til oppgaver relatert til NAV. Dermed blir daglig drift av organisasjonen
noe mer krevende, og vi må se om det
lar seg gjennomføre ved å omstille oss
litt internt i NTL 105. Vi må prioritere
hardt mellom oppgaver, bruke styremedlemmer mer aktivt enn tidligere og
bytte oppgaver oss imellom. Arbeidspresset er stort, og vi vil løpende måtte
vurdere å be om ytterligere styrking av
ressurser til frikjøp.
Redaksjon avsluttet
21. november -05
Ansvarlig redaktør:
Janne K. Hovland,
tlf. 76 05 41 63, 93 21 04 60
Mail: janne.k.hovland@aetat.no
Produksjon: Aktuell
Forsidebilde: Heidi Steen
Landsforeningen har mye kontakt
med NTL i trygdeetaten for tiden. Vi
jobber side ved side, med felles ønske
om at reformen skal bli vellykket.
Begge landsforeningene er selvstendige
parter i henhold til Omstillingsavtalen,
og som utgangspunkt kan vi innta
ulike standpunkt i saker som drøftes
og forhandles. Det har imidlertid ikke
skjedd så langt – vi har vært enige om
alle spørsmål som har vært oppe i
medbestemmelsesapparatet.
Dette
gjelder for øvrig også de andre organisasjonene. Vi trekker alle i samme retning.
Informasjon til medlemmene er viktig i den tiden vi nå er inne i. Det som
kan være vanskelig å vite er hva som er
nok informasjon. På konferansene som
avholdes mener mange at de dynges
ned med informasjon, mens andre ikke
synes de får nok. Kanalene er etter
hvert mange. Etatene, NAV Interim,
departement og fagforeninger – alle
sender ut informasjon, eller legger den
ut på sine nettsider. Dermed er mye
tilgjengelig, dersom man leter aktivt.
Etter hvert som beslutninger skal fattes, og er fattet, blir det en utfordring
å finne den mest hensiktsmessige
måten å komme ut med informasjon
på. Ønsker man å få tilsendt en link til
en internettside, eller ønsker man en
mail med mer personlig form inn på
sin datamaskin? Vi må finne den løsningen som passer dere som medlemmer og tillitsvalgte best.
Når dette bladet ligger i postkassene
er det adventstiden som står foran oss.
Jeg vil derfor benytte anledningen til å
ønske dere alle en riktig God Jul.
Likeså håper jeg 2006 vil bli et godt år
for hver og en.
Synnøve Kitdal
2
Arbeidsformidleren nr. 2/05
redaktøren…
redaktøren
Både godt og vondt ...!
Det er natt, klokken er 04.00. Vekkerklokka skal ringe om 30 minutter,
men det er like greit å stå opp. Når
man skal ut og fly med «Fakir-flyet» så
blir det likevel lite og dårlig søvn. Angsten for å forsove meg ligger hele tiden
og gnager i underbevisstheten. I halvt
bevisstløs tilstand settes kaffen på
kok. Jeg hilser god morgen til katten
og tar peiling på dusjen. Etter hvert
begynner kroppen å fungere, etter tre
krus med kaffe og ditto antall sigaretter. Kofferten pakket jeg heldigvis i
går, så det er kun toalettsaker som nå
skal plasseres. Kl. 05.40 setter jeg kursen mot flyplassen. Det er med stor
tilfredshet jeg konstaterer at det er lite
vind. Jeg liker nemlig ikke vindfulle
flyturer. Etter 10 minutter kjøring
havner jeg inn i skodde. Jeg blir beroliget når jeg kommer «ut på den andre
siden», for langt der framme seg jeg
lysene på flyplassen og tar selvsagt
sikte på at skodde ikke skal by på noen
problemer. Jeg skal være i Drammen
kl. 11.00, så i dag er det ikke rom for
uregelmessigheter.
Vel innsjekket på flyplassen hører
jeg at flyet nærmer seg. Jeg ser enda til
at det er i ferd med å lande, men til
min store skuffelse avbrytes landingen
i siste liten. Vi får beskjed om at skydekket er i det laveste laget, men pilotene skal selvsagt gjøre et nytt forsøk.
Heller ikke på forsøk nummer to klarer de å lande. Nå er gode råd dyre!
Faktum er at jeg ikke rekker møtet, og
jeg er temmelig ergerlig på meg selv
for at jeg ikke dro kvelden i forveien.
25 passasjerer stormer mot Widerøes
skranke. Alle er like fortvilet. Mange
har møter rundt omkring i landet, og
mange har timer til undersøkelser på
sykehus i Bodø og Tromsø. Beskjeden
kommer – de to neste flyene er fullbooket! De ti fremste i køen får tilbud
om å bli fraktet til Svolvær i taxi. Jeg
er heldig og er en av de utvalgte, og
kan da med tilfredshet konstatere at
jeg da blir bare et par timer for sen til
møtet. Etter halvannen times kjøring
er vi fremme i Svolvær. Flyet venter og
etter hvert bærer det av sted til Bodø.
I Bodø ser alt normalt ut, inntil vi er
kommet til en halv time før avgang til
Oslo. Da kommer beskjeden om at
også dette flyet er forsinket, - i alle fall
med to timer. Hva skal man gjøre? Det
er helt urasjonelt og bortkastet energi
å bli irritert og stresset. Kollegaer
underrettes om forsinkelsen, flere kaffekopper fortæres og arbeid utføres på
bærbar PC. Her er det om å gjøre å
utnytte tiden mest mulig effektivt.
Etter mye om og men settes kursen
mot Gardermoen. Deretter på tog mot
Drammen, et tog som stopper på
enhver tenkelig stasjon på strekningen. Trøtt, sliten og noe frustrert er
jeg framme på hotellet 5 timer forsinket. Man kommer seg ikke videre, –
sånn helt uten Widerøe – og SAS Braathens.
Returen til Lofoten – to dager senere
– gikk smertefritt. Vi landet endog
noen minutter før skjema på Leknes.
Ut av flyet, - kald og frisk luft suges
inn. På himmelen lyser månen
sammen med vakre stjernebilder.
Nordlyset er også framme og hilser
meg velkommen hjem. All frustrasjon
og fortvilelse er glemt. Det er vakkert
å bo i distrikts-Norge!!
Janne K Hovland
Vi ønsker
alle medlemmer
en riktig god jul
og et godt nytt år!
Arbeidsformidleren nr. 2/05
3
Lederkonferanse
NTL Aetat og NTL Trygd;
������������������������������
����������������������
Første felles lederkonferanse
I forbindelse med etablering av ny etat,
var Tor Sagli, direktør i NAV interim,
veldig opptatt av å ha et godt samarbeid med de ansattes organisasjoner.
I flere fylker har det allerede
vært felles samlinger mellom
Aetat og Trygdeetat.
Tilbakemeldinger tilsier at disse
har vært gjennomført med stor
entusiasme og godt samarbeid.
I slutten av oktober hadde
landsforeningene i de to etatene
den første felles samlingen
mellom fylkesledere og styrer.
62 personer stilte med stor
spenning for å få med seg siste
nytt om NAV.
Direktør for NAV-interim, Tor Sagli,
var hovedattraksjon på konferansen.
Han innledet med å gi uttrykk for at
samarbeidet med organisasjonene i
tiden framover er utrolig viktig. Han
var også rimelig klar på at en av de
største utfordringene fremover ville
være å holde engasjementet til de
ansatte oppe på et høyt nivå. Faktum
er at de siste kontorene skal i henhold
4
til planen ikke være oppe å gå før overgangen til 2010. Han sa det vil bli dramatiske endringer i vår hverdag og på
våre arbeidsplasser, og at ventetiden
derfor burde brukes til aktiv skolering
av de ansatte. Han lovet også tilgang av
ressursser i forbindelse med kompetanseutviklingen som kreves av de
ansatte.
Han var også veldig opptatt av samarbeidet med kommunesektoren og
hvordan de skal involveres i prosessen.
Han ønsket et sterkt «partnerskap»
mellom Kommunene og NAV, men
uttrykte skepsis til en to-delt ledelse
på de nye kontorene. Han mente klare
samarbeidsavtaler og en entydig ledelsesstruktur er en forutsetning for at
NAV-kontorene skal kunne fungere.
Medvirkning og medbestemmelse fra
de kommunalt ansatte var han også
opptatt av. De er involvert i den omstillingsavtalen som nå er inngått. Dette
blir en utfordring da vi har ulik avtaleforankring i stat og kommune. Han
understreket at det selvsagt var like
viktig at medbestemmelsen ute på kontorene i Aetat og Trygd fungerer frem
til sammenslåingen. Han ba om å få
tilbakemelding dersom dette ikke fungerer.
Saglis innlegg avfødte en rekke
spørsmål, og de tillitsvalgte ga klar
beskjed om sine bekymringspunkter
og hva NAV-interim måtte jobbe videre
med, som f.eks
* Hvordan skal lederstillinger
besettes – ekstern eller intern
utlysning?
* Klarere fokus på arbeidslinja og
fag. «Boksene» må komme
senere!
* Frikjøp for de tillitsvalgte. Viktig
at behovet synliggjøres.
* Bekymring for de statlige arbeidsplassene i småkommunene.
* De ansattes oppgaver og plass i
det nye systemet.
*
Ha klare retningslinjer med milepæler.
Utover det faglige startet vi kulturbyggingen med sosialt samvær mellom
etatene. Etter de første «forsøkene» ser
dette absolutt lovende ut. Etter en festmiddag med taler og hyggelig samvær
var den avsluttende lunsjen en blanding av folk fra etatene til forskjell fra
den første som var delt. Vi gleder oss
til fortsettelsen!!
Hilde Jappe Skjærmoen
Arbeidsformidleren nr. 2/05
Lederkonferanse
Arbeidsformidleren nr. 2/05
5
NAV-interim
I korridorene – til NAV Interim
mellom avtalene. Her er det tettpakket
med møter med etatene, organisasjonene, kommunene, KS, departementene med flere.
To-delte roller
Direktoratet NAV Interim er en
særdeles spesiell arbeidsplass.
Det er kun en ansatt der, og det er sjefen selv, Tor Sagli. Alle andre som sitter rundt på kontorene, eller løper
rundt i gangene er tilsatt i Aetat, trygd
– eller andre steder, som i et konsulentfirma.
Høy aktivitet
er hun som har ansvar for møtene
i den såkalte Samarbeidsgruppen.
På forværelset sitter Mette fra Adir
sammen med en kollega fra trygdeetaten. De to jentene har det travelt. Telefonene ringer i ett,
og fra flere samtidig. Mobiltelefoner, fasttelefoner
og ytterdørstelefonen konkurrerer
om oppmerksomheten.
En liten titt over
Mettes
skulder
avslører kalenderen til de tre
lederne. Der var
det ikke mye luft
Trafikken er stor ut og inn av dørene.
Nye mennesker kommer inn i grupper
– mens andre grupper forlater bygget.
De ulike prosjektene har møter, og deltakerne kommer hit fra hele landet for
å gi sine bidrag. Aktiviteten er høy.
Gammel-direktøren
vår,
IngerJohanne, piler frem og tilbake mellom
kontorene. Hun har det
ekstra travelt de dagene de Mette Løseth, en
tillitsvalgte er på huset. Det person i NAV interim.
HR-avdelingen i Adir er svært godt
representert i NAV. Hva de alle gjør der
oppe er vel uklart, vi treffer nemlig de
samme menneskene i møter med både
arbeidsgiver i Aetat og i NAV Interim!
Nå går mye oppmerksomhet i retning
av den nye etaten på alle hold. I tillegg
til personal-folket vårt treffer vi et par
fylkesarbeidsjefer og avdelingsdirektører fra Adir på vei inn dørene. Hele
NAV-apparatet fra Aetat er flyttet over,
og mange flere. Rekrutteringen til prosjektene er i full gang, og vi vil stadig
finne flere og flere kolleger som tilbringer dagen i Thorvald Meyers gate
11.
sk
sentral
Lønnsoppgjør 2006 – vær med i debatten!
Neste år er det duket for et Hovedtariffoppgjør. Det betyr at også innholdet i Hovedtariffavtalen blir
gjenstand for forhandlinger.
Vi formoder at det i dag pågår et intenst arbeid ute i avdelingene med å utarbeide krav til neste års lønnsoppgjør.
NTL i Aetat oppfordrer alle organisasjonsledd om å involvere medlemmer i det pågående arbeidet. Alle krav som
ønskes fremmet, skal sendes direkte til forbundet. Fristen for å fremme krav er satt til 15. desember.
jkh
6
Arbeidsformidleren nr. 2/05
Teknologi
Illustrasjonsfoto: Photodisc
Når teknologien blir en plage
Mobiltelefonen har vært i elendig form
lenge. Midt i samtaler blir det taust i
den andre enden. Telefonen er død.
Batteriet er tomt, enda den ligger på
lading hele natten. Eller den ringer
ikke, enda jeg ser at den burde gjøre
det fordi den lyser opp med et nummer
på displayet. Elendigheten burde vært
erstattet for lenge siden, men det har
ikke vært tid. Eller, oppriktig talt, jeg
har ikke hatt lyst til å kjøpe ny telefon.
Kjenner at jeg blir svett ved tanken på
å stå foran en ung, kjapp ekspeditør
som forteller om alle funksjonene jeg
vet jeg aldri kommer til å bruke. Hvordan vurdere en mobiltelefon? Jeg kan
ikke diskutere så mye, spørsmålene
mine høres, selv i mine ører, amatørmessige ut, men jeg kan peke.
Så det har jeg nå gjort – pekt på en
ny telefon. En Sony Ericson til erstatning for en Nokia. Skjønner dere? Jeg
byttet merke. Og betaler dyrt for det.
Fingrene går som gale over tastaturet
når telefonen ringer, eller meldinger
skal utveksles. Jeg trykker på alle de
gale knappene – for hjernen min tror
jeg fortsatt har en Nokia. Eller kanskje
hjernen ikke er koblet inn, kanskje det
er fingrene som ikke greier å avlære
seg Nokia. Dette blir en tung førjulstid
på mobilfronten.
Men det er ikke nok. På kontoret
hvor jeg hører til, men nesten aldri er,
har noen smartinger installert en
alarm. Jeg har fått en kode, og hvis jeg
går inn der på ugudelige tider av døgnet vil alarmen måtte inaktiveres for
ikke å sette i gang med å tilkalle menn
og kvinner i uniformer. Første gangen
gikk det bra, selv om jeg ble usikker på
det blinkende lyset oppe på veggen.
Følte meg overvåket av et ondt øye.
Andre gangen tastet jeg inn koden
min, og fikk beskjed om at jeg hadde to
minutter på å komme meg ut, ellers...
Trenger jeg å si at jeg forsvant som et
oljet lyn, med det onde øyet i nakken?
Siden har jeg ikke gått dit om kvelden eller i helgene. Jeg er sikker på at
det vil gå galt til slutt, og ser for meg et
innrykk av securitasvakter, brannvesen og politi som leter etter en kjeltring
som viser seg å være stakkars, fortvilte
meg som sitter innelåst på toalettet –
stiv av skrekk og skam.
Erfaringene med teknologi er mange,
og følelsene blandete. Har mareritt om
nettene om skrivere som ikke lar seg
stoppe, og som i en time pøser ut side
etter side med krypiske tegn der jeg
prøvde å skrive ut en halv side tekst.
Og ikke minst om to timers arbeid som
plutselig forsvinner i en tåke av tastetrykk og svetterier når systemet går
ned og jeg har glemt å lagre.
Om et par uker kommer NIKE til
Aetat Kristiansund. Så da sitter jeg vel
der – med en telefon som lever sitt eget
liv – en datamaskin som må oppdras,
og med redselen for å glemme tiden, og
plutselig høre en alarm hyle ut sin
vrede over en tulling som ikke skjønner at det er teknologien som bestemmer over Min tid.
sk
Mange av medlemmene i NTL
Aetat står som mottakere av
NTLs nyhetsbrev.
Har du i det siste savnet disse
nyhetsbulletinene?
I så tilfelle er det en enkel forklaring
på dette. Årsaken skriver seg til etatens nye plattform med tilhørende
nye mailadresser til de ansatte.
Nyhetsbrev bestilt fra gammel adresse
kommer i retur til forbundet. Det tar
tid for NTL å gjøre undersøkelser på
medlemmers nye mailadresser, så de
kommer med følgende oppfordring:
Hvis du fortsatt ønsker å motta forbundets nyhetsbrev, kan du gå inn på
nettsidene og registrere deg på nytt
– med ny mailadresse.
jkh
Små barneføtter
Små barneføtter løper,
men veien er alt for lang.
Små barnestemmer synger,
men ikke sin egen sang.
Små barnehender løfter,
men vekten er alt for stor.
Hvorfor blir de straffet
på grunn av alt det de tror?
Små barneføtter stanser.
Hvorfor kan ikke noen se?
Små barnestemmer tier.
Hvorfor aner ingen det?
Små barnehender svikter.
Hvorfor ser de alle bort?
Et barnehjerte stanser.
Nå er deres oppdrag gjort.
Skrevet av Runa Nikoline Nordhaug, 15 år
ifm besøk i Auschwitz oktober 2005
Arbeidsformidleren nr. 2/05
7
Budsjett
Budsjett 2006
Som en følge av høstens
stortingsvalg og det påfølgende
regjeringsskiftet, har vi nå fått
presentert to ulike statsbudsjett
på under en måned. Vi har
derfor tatt en kikk på noen
likheter og forskjeller mellom
de to budsjettene.
Bondevik-regjeringens budsjett som
kom i oktober inneholdt både gleder og
skuffelser sett fra et arbeidsmarkedspolitisk ståsted. Det har knyttet seg
spenning til hva som ville komme
i Stoltenberg-regjeringens budsjett,
særlig tatt i betraktning at de i lang tid
har fremhevet arbeidsmarkedspolitikken som et av sine satsningsområder.
NAV
Det var med skuffelse og vantro vi
i oktober kunne konstatere at Bondevik bevilget 320 millioner til NAV mindre enn halvparten av hva NAVinterim selv hadde bedt om - og at man
ville komme tilbake med nærmere vurdering i forbindelse med revidert budsjett på våren. Hva tenker politikerne
på? Her iverksetter man tidenes kanskje største reform i norsk statsforvaltning, og så bevilger man ikke engang
nok penger til at planlegging og forberedelser kan gjøres etter planen. Nærliggende konsekvenser av underbudsjettering på dette stadiet kan være at
fremdriften går tregere og at milepæler
må forskyves. En annen konsekvens
kan være at aktiviteter må kuttes ut
eller reduseres. Det verste av alt må vel
være at man kan bli tvunget til å senke
ambisjonsnivået og dermed velge
enklere og billigere løsninger enn man
ellers ville gjort. Skulle det komme til
dette, synes det å være bred enighet
i fagmiljøene om at vi trolig ikke vil
kunne oppnå de ønskede effektiviseringsgevinstene som har drevet frem
reformen.
Regjeringen Stoltenbergs budsjett
innebærer dessverre ingen endringer
på dette punktet. Det synes dermed
som om det samlede Storting som ved8
tok reformen, viser liten vilje til
å finansiere den slik de lovet. Et dårlig
signal til så vel brukere som ansatte
i de berørte etatene.
Ordinære tiltak
Regjeringen Bondevik la opp til et samlet tiltaksnivå på 10 400 plasser i 2006.
Stoltenberg-regjeringen legger på sin
side til grunn at selv om det er lyse
utsikter på arbeidsmarkedet i 2006, vil
det være behov for å styrke tiltaksinnsatsen overfor arbeidssøkergruppene.
Det foreslås derfor å øke tiltaksnivået
med 2000 plasser slik at det gjennomsnittlige nivået for 2006 økes til om lag
12500 tiltaksplasser.
40 årsverk
For at man skal få effekt av det økede
tiltaksnivået, bevilger Stoltenbergregjeringen 20 millioner kroner, tilsvarende 40 årsverk, for å styrke personellressursene i Aetat. Minister Bjarne
Håkon Hanssen uttaler i den forbindelse at «..en intensiv og målrettet oppfølging at arbeidssøkerne er et suksesskriterium for å få flere i arbeid.» NTL
i Aetat støtter Hanssen i denne vurderingen, og forutsetter at Aetat faktisk
bruker ekstraressursene til dette formålet.
Yrkesrettet attføring
Til tross for at den dramatiske veksten
i antall yrkeshemmede i Aetat de siste
år endelig har stagnert og flatet ut, har
både Bondevik-regjeringen og Stoltenberg opprettholdt og til dels styrket
satsningen på dette området. Dette ser
vi som både gledelig og nødvendig.
Bondevik-regjeringen foreslo en styrking av attføringsinnsatsen ved å gi
rom for gjennomsnittlig 26 300 attføringsplasser, og dermed en økning på
1200 plasser sammenliknet med 2005.
Stoltenberg-regjeringen følger, så langt
vi har brakt på det rene, opp dette.
I tillegg tilgodeses mottakere av attføringspenger med barn på en særskilt
måte. I anerkjennelse av den vanske-
Det ser ut til å bli 1 200 ekstra attføringsplasser i 2006.
Arbeidsformidleren nr. 2/05
Budsjett
lige økonomiske situasjon som mange yrkeshemmede med barn opplever, økes barnetillegget.
Dagpenger
Jens Stoltenberg har lenge vært klar på at samarbeidsregjeringen, hvis den kom til makten, ville
reversere en del av de usosiale kutt i dagpengeordningen som har skjedd de siste år under Bondevikregjeringen. Når slike erklæringer også ble fulgt opp
i den nye regjeringens tiltredelseserklæring, ville
vi blitt overrasket og skuffet dersom regjeringen
sviktet når det virkelig gjaldt – i budsjettet. Men
den gang ei. Regjeringen går inn for å utvide retten
til dagpenger under permittering fra 26 til 34 uker.
Regjeringen gjeninnfører også ordningen med ferietillegget under dagpengeordningen som ble fjernet
i 2003. Opptjening skjer imidlertid først fra 1. juli
2006, slik at utbetaling ikke kan skje før i 2007. Når
forslaget derfor ikke vil ha konsekvenser for budsjettet i 2006, gir vi bare et halvt poeng til Stoltenberg på dette punktet. Dette også sett i lys av at
regjeringen ikke har fulgt opp sitt løfte om å rette
opp øvrige kutt i dagpengene.
Arbeidstakerinteresser
Arbeiderpartiet har til manges glede og enkeltes
forargelse knyttet seg tettere opp mot fagbevegelsen
siden sist de var i regjeringsposisjon. Dette har
blant annet kommet til uttrykk ved at det, som
i tilfellet med dagpengene, er blitt fremsatt svært
klare løfter i forhold til å ivareta ulike arbeidstakerinteresser dersom de igjen skulle komme til
makten.
Spesielt har det blitt fokusert på endringene
i Arbeidsmiljøloven som ble vedtatt våren 2005.
Regjeringen følger opp dette i budsjettet ved
å varsle at de vil reversere svekkelser i arbeidstakernes vern som ble vedtatt i den forrige stortingsperioden. De fremmer derfor samtidig med budsjettfremlegget en lovproposisjon om endringer
i arbeidsmiljøloven, slik at «..en ny framtidsrettet
arbeidsmiljølov med godt vern av arbeidstakernes
rettigheter kan tre i kraft 1. januar 2006.»
I tillegg går Stoltenberg-regjeringen inn for
å beholde ventelønnsordningen slik den har vært
inntil nå, og ikke avvikle den slik som Bondevikregjeringen har lagt opp til.
Avslutningsvis er det også på sin plass å nevne at
fradraget for fagforeningskontingent økes fra
kr. 1 800,- til kr. 2 250,-, med en lovnad om, på sikt,
å doble fradraget. En god nyhet for alle fagorganiserte.
Erling Mathisen
Arbeidsformidleren nr. 2/05
9
innlegg…
leser
NAV – hva betyr det for en spesialenhet?
Det siste året har det vært mye fokus på NAV, og hva det betyr for Aetat. Det er nok en del forskjellige
syn på dette, men nå er beslutningen tatt – det blir en ny «statsetat».
Det betyr at vi nå er på vei inn i en ny
endrings-/omstillingsperiode. De fleste
av oss har vel et bilde av hva dette
betyr for det som vi i dag kaller for
Aetat lokal – en del av et fremtidig
NAV-kontor, som skal møte brukeren
i front. Det som blir spennende, er hvor
mange dører det blir bak den ene døra
inn? Det er vel også sannsynlig at det
vil skje en del endringer i det som i dag
er Aetat Arbeidsdirektoratet og Rikstrygdeverket. Og ikke minst kan det bli
i overkant spennende når lederstillinger skal fordeles i den nye etaten. Skal
det være fylkesledd som både Aetat og
Trygdeetaten har i dag, eller skal det
være regioner – hvor skal da «hovedstedene» være?
Effektivisering
Det som det har vært lite snakk om til
nå, er «spesialenhetene», som finnes
både i Aetat og Trygdeetaten. Aetat
servicesenter (ASS) er en spesialenhet,
og er som resten av etaten ikke fremmed for endring/omstilling. Fra å være
en enhet med 86 ansatte der hovedoppgavene var behandling av meldekort, registrering av offentlig utlyste
stillinger og telefontjenesten «grønn
linje», har vi i dag vesentlig flere oppgaver uten at antall ansatte har økt
tilsvarende. Dette har vi fått til ved
hele tiden å fokusere på utvikling/
effektivisering av oppgaver. Eksempelvis så var det før oppstart av Meldekortsentralen (1993) estimert at behandling av meldekort krevde 40 årsverk,
i 2005 beregner vi å bruke 4 årsverk til
den samme oppgaven.
Noen vil også kunne si at det er en
fordel av vi har få ledere (kun 4) og en
liten stab/adm., det betyr at det er flere
som jobber i de forskjellige produksjonene.
Nye oppgaver
Trekkhåndtering var en oppgave vi
fikk i 2002, dette var en oppgave som
10
tidligere var utført
av Trygdeetaten.
Fra at vi til å
begynne med fikk
«hauger» av trekk
som skulle registreres manuelt, får vi i
dag en stor andel
trekk overført elektronisk fra Statens
Innkrevingssentral
(SI) og Trygdeetatens Innkrevingssentral (TI).
Eksempel
på
andre oppgaver vi
har fått de siste
årene er: Utbetaling
av ytelser via Abetal, drift Arena,
intern brukerstøtte
Arena og ekstern
brukerstøtte www.
aetat.no. Sistnevnte
Kristin Djuplasti, stiller - som mange andre i etaten –
oppgave er den som mange spørsmål om framtiden, oppgaver og organisehar vært mest res- ring.
surskrevende det
siste året. Dette
skyldes selvbetjeningsløsningen (SBL) Den erfaringen som ASS har, er at det
og ny meldekortløsning, herunder end- er en fordel å ha flere typer oppgaver
ring i fht. elektroniske meldekort. I og - og våre ansatte har kompetanse i
med at det er stort fokus på disse tje- flere av disse. Dette gir en fleksibilitet
nestene hos hovedkontorene/Aetat i forhold til utførelsen av de forskjellige
lokal, har dette også ført til mer behov oppgavene. Det trengs fordi det er
for brukerstøtte. Totalt for denne tje- svingninger over året, samtidig som
nesten ligger det an til at det vil bli det gir variasjon i arbeidsdagen til den
behandlet vel 300 000 henvendelser i enkelte.
år, herav ca. 275 000 pr. tlf/35 000 pr
Budskapet fra etatens ledelse er;
mail.
jobb som før, få unna daglig drift, rydd
disken osv. Vi har også hørt beskjeden
Spesialisering, - en fordel?
– levér, levér, levér. Omskrevet til «lokal
Angående det å være en spesialenhet og dialekt» kan det også bli; den som har
det å få en rolle i ny etat. Er det er for- lever får se…!
del å ha flere oppgaver i dagens etater,
Uansett, vi jobber som før – og satser
eller er det en fordel å være enda mer på en god fremtid også i ny etat.
spesialisert som en del andre enheter
er? Vanskelig spørsmål å svare på siden
oppgaver ennå ikke er fordelt, og kartet
Kristin Djuplasti
over ny etat ennå ikke er tegnet!
Arbeidsformidleren nr. 2/05
NAV – erfaringer fra pilotprosjektet «Arbeid og velferd» i Verdal
«Vi arbeidet hardt, men hver
gang vi begynte å bli en gruppe
som fungerte skulle vi omorganiseres. Jeg lærte meg senere i
livet hvor lett det er å møte
enhver ny situasjon med omorganisering, og også hvilken vidunderlig metode det er for å
skape illusjoner om fremskritt,
mens følgene er kaos, ineffektivitet og demoralisering.»
(Gaius Petronus, død 66 e.Kr.)
Selv om mye av innholdet i dette sitatet forhåpentligvis ikke vil passe med
den omstillingen vi står foran, inneholder den mange aspekt til ettertanke, og
setter ord på en del følelser mange har
hatt, og vil få i tida fremover. Sitatet
viser også at omstilling ikke er et nytt
fenomen, men noe som har pågått i
århundrer. Og som nok fortsatt vil
foregå i århundrer. Selv om vi håper og
tror på et godt resultat når NAV-organiseringen er ferdig, er det viktig å
være klar over hvordan de ulike stadier
i prosessen kan påvirke oss, og prøve å
lære av andre som har vært i og er i en
tilnærmet lik prosess.
«Arbeid og Velferd», Verdal har nå
vært et forsøksprosjekt i snart 2 år. På
denne tiden har vi gjort oss en rekke
erfaringer på godt og vondt. Vi har for
det første erfart viktigheten av en samstemt ledelse som er enig om mål og
metoder, og at disse også forankres
blant de ansatte. Uten en felles visjon
er det vanskelig å trekke i samme retning. Organiseringen er selvsagt også
helt avgjørende. Teamorganisering på
tvers av etater og fag er ikke bare viktig for kompetansebygging og felles
resultatoppnåelse, men også viktig for
utviklingen av tillitsforhold internt. Vi
har også erfart verdien i å ha faste og
erfarne saksbehandlere i brukermottaket, som over tid erverver riktig
kompetanse. Disse er på mange måter
NAV-et i slike felles brukermottak.
Men vi har også hatt utfordringer
som vi ikke har klart å løse eller som
har stått utenfor vår makt. Lokaler fordelt på flere bygg har vært svært uhensiktsmessig, og vært roten til mange
problem mhp metodikk og kulturbygging. Å finne en hensiktsmessig skjerming av saksbehandlingsplasser og
utforming av publikumsmottaket har
også vært en gjenganger som vi har
brukt mye tid og ressurser på. Vi har
også erfart problemene med å oppnå
nytenkning og tendensene til at man
velger gamle «moderetatsløsninger» i
saksbehandlingen.
Vi har lært mye på de to årene prosjektet har pågått, og derigjennom
kommet flere hakk videre. Vi ser etter
hvert konturene av det som er hensikten med NAV og håper og tror at vi nå
er forberedt på å tre inn i en ny etat,
selv om vi er klar over at det fortsatt
vil være mange utfordringer som må
løses. Vi har prøvd mye. Noen ganger
lyktes og noen ganger feilet, men da
har vi satt oss ned, diskutert og tatt
innover oss at ting kanskje burde
været løst annerledes.
Føler derfor det er på sin plass også
å skryte av både medarbeider og ledere
som gjennom hele prosessen har
bidratt til og vist vilje til nyskaping og
nytenkning. Selv om det ofte har vært
tungt, og fortsatt vil bli tunge stunder.
Vi er alle enige at dette er rette vei å gå
og at det helt klart vil være det beste
for å nå målet; «Flere i arbeid og færre
på trygd».
Terje Rennemo,
1. konsulent ved Arbeid
og Velferd, Verdal
MANDAGSBLUES
Litt galgenhumor
er godt å ha når man ikke kommer
inn på A re na!
Arena er nede, vi beklager, vi beklager,
Det er ikke morsomt med sånne dager...
Så tenker vi igjen, at det må gå seg til,
men vi har nok alle litt tvil...
Outlook og NIKE av og til kunne vi skrike...
systemet er bra,
kunne det bare hadde virket litt, da!??
For når det skal sies,
så er vi ikke sann –
her i etaten tror vi at vi kan gjøre
– alt på en gang!
En stakkers saksbehandler
kan gå i «frø»,
når arbeidssøkerne står i kø,
Arena er ute, internett nede og ADBS flytter,
da er det ganske lite som nytter.....
Nå kommer «meldekort» for ansatte
og vi må gjøre oss flid –
for å registrere oss i Agresso og Min Tid,
for ellers blir det bare sukk og stønn,
når vi alle får trekk i lønn...
Men vi får da litt trim og det er jo bra For her må det springes om vi utskrift vil ha.
Den eneste printeren som virker er to trapper ned,
så her blir det jobbet i «vårt ansikts sved».
Arbeidsformidleren nr. 2/05
Birten
11
Skal fagforeningene også slås sammen?
For tiden stilles det spørsmål i
diverse fora hvorvidt også fagforeningene vil slå seg sammen på
det tidspunkt ny etat etableres,
1. juli neste år.
Fagforeningene tilknyttet de 4 ulike
hovedsammenslutningene har nok litt
forskjellige tanker rundt dette spørsmålet, men det ser ut som vi har til
felles at ingen vil være sammenslått
ved etablering av ny etat. En spørrerunde blant tillitsvalgte i de andre
organisasjonene bekrefter en slik antakelse.
Arbeidsgruppe
Styret i landsforeningen har vedtatt at
i det øyeblikk etaten er formelt etablert
skal det tas kontakt med NTL i den
hensikt å be om at det nedsettes en
arbeidsgruppe bestående av represen-
tanter for forbund og landsforeninger/
foreninger. Gruppen skal utrede en
sammenslåing av fagforeningene i NTL
i den nye etaten. I tillegg til NTL 103
og 105 har vi også NTL 2-24, som har
mange medlemmer i Rikstrygdeverket
(RTV). Hvorvidt disse medlemmene
ønsker å bli med over i en ny landsforening er ikke avklart.
Det vil være en krevende prosess å
slå sammen fagforeninger med flere
tusen medlemmer, og forberedelsene
vil være omfattende.
Medbestemmelse
betydning. Arbeidsgiver må forholde
seg til de tillitsvalgte som representerer NTL, uansett hvordan man er organisert. Dette vil uansett bare være en
overgangsløsning, noe alle parter vil
være klar over – og leve godt med. De
tillitsvalgte ute samarbeider godt allerede, og dette vil fortsette på beste
måte fram til vi både er samlet i en
etat og i en fagforening.
Det vil bli sendt ut en del anbefalinger for hvordan samarbeidet kan/bør
innrettes når det er aktuelt.
sk
Noen spør om hvilke konsekvenser det vil ha for
medbestemmelsesapparatet ute i fylkene at fagforeningene ikke er organisert
som en part når arbeidsgiver er det. Svaret er at det
ikke vil ha noen formell
Vi vil avvente til ny etat er formelt etablert, før vi tar videre stilling til
videre prosesser vedrørende sammenslåing innad i NTL, sa styret,
her representert ved Hanne Nordhaug, Lars Eide og Khursid
Ahmad.
Hanne Nordhaug – ny medarbeider i Arbeidsutvalget i NTL i Aetat
I lengre tid har store deler av
AUs ressurser vært knyttet mot
NAV. I forbindelse med etableringen av NAV-interim har arbeidet
økt betraktelig, og vi har sett oss
nødt til å hente inn ekstra ressurser. Hanne Nordhaug er engasjert frem til sommeren -06,
med NAV som spesialoppgave.
NAV-jobbingen for Landsforeningen vil
grovt innebære to oppgaver for Hanne.
For det første å bidra i det arbeidet vi
gjør i NAV-interim med å gi innspill og
påvirke utformingen av den fremtidige
etaten. For det andre, å avlaste og
representere Arbeidsutvalget på de
mange kurs og seminarer som avholdes rundt i avdelingene.
12
Kompetanse
Sett i forhold til dette, var det ikke tilfeldig at nettopp Hanne var ønsket som
vår nye medarbeider. Hun har tidligere
vært med i vår delegasjon som jobbet
med Rattsø-utvalgets rapport mot NTL.
Dertil er hun en av få som har jobberfaring fra både Aetat og Trygdeetat.
Dette som en følge av at hun i forbindelse med reaktivisering av uføre i ett
og et halvt år har hatt en halv prosjektstilling i trygden samtidig med jobben
i Aetat. Hanne besitter derfor erfaring
og kunnskap som vi vil få god nytte
av.
Aktiv dame
Uten å overdrive må det kunne sies at
Hanne er en særdeles blid og positiv
jente med et imponerende aktivitetsnivå. I praksis er hun store deler av
året alenemor til tre barn, da mannen
har et yrke som i lange perioder tar
ham til Jan Mayen, Bjørnøya og liknende steder uten trikkeforbindelse.
Man skulle kanskje trodd at attføringsjobben og hjemmet derfor skulle være
nok å henge fingrene i, men ikke så.
Hanne er også leder av i NTL 105s
avdeling i Vestfold. I tillegg er hun styremedlem i NTL Aetat. På toppen av
dette sysler hun med grunnfaget i sosiologi på fritiden.
Vi har stor tro på at kombinasjonen
av Hannes blide vesen og store kunnskap om NAV-feltet vil bli godt mottatt
på de mange kurs hun skal holde det
nærmeste året. Følg med - kanskje hun
snart holder et kurs i ditt fylke.
em
Arbeidsformidleren nr. 2/05
Nordiska arbetsmarknadskonferanse 2005
I flott haustvær deltok Synnøve
Kitdal, Erling Mathisen, Hilde
Jappe Skjærmoen, Lars Eide og
underteikna på nordisk konferanse.
Me var totalt 31 deltakarar frå Norge,
Danmark, Sverige og Finland – samt
gjester frå Estland og Latvia. Konferansen ble avvikla på Aske kursgård
utanfør Stockholm.
Eg vel i denne reportasjen å fokusere
mest på det faglege samarbeidet i Østersjøområdet. Dei ulike nordiske landa
presenterte korleis ein arbeidde i
Aetat, og kva utfordringar som venta.
Dei baltiske landa gav uttrykk for å ha
fått mange gode innspel frå denne konferansen i sitt vidare arbeid.
Dårlig organisasjonsapparat
I Estland og Latvia er organisasjonsapparatet lite utbygt. Både i Estland og
Latvia har ein arbeidsdirektør og eit
Arbeidsministerium. Mange av dei tilsette er organiserte, arbeidsgjevarane
er det ikkje. Dei har m.a. ingen hovudtariffavtale. Kvinneandelen blant dei
tilsette er stor, mest menn på leiarnivå.
Det er vekst i deira økonomi, men
mange av dei unge arbeidsutvandrar til
Sverige, Finland, Irland og England.
Dei mest ressurssterke arbeidarane
søkjer arbeid i andre land.
Kan EU bidra?
Konferansen har von om at EU kan
krevje sterke fagorganisasjonar i dei
Baltiske landa, der dei grunnleggjande
rettane vert ivaretekne. Slik det no er
organisert, kan arbeidsgjevar utvikle
organisasjonen utan innblanding frå
dei fagorganiserte.
Dagnija Bumane frå Latvia var tydeleg på kor viktig det var at arbeidsgjevar organiserte seg. Dei organiserte
arbeidarane er ikkje tente med at dei
ikkje har nokon tydeleg motpart i forhandlingar. Hennar uttrykk: «Dei som
kjempar vil vinne» kan stå som eit
tydeleg signal for deira vidare arbeid.
Solidaritet fra Norden
Kva kan fagorganisasjonane i dei Nordiske landa bidra med i det vidare
arbeidet?
Arbeidsformidleren nr. 2/05
Lederne i de samarbeidende fagforeninger i nordiske land. Fra venstre;
Sven Andersen (DK), Thomas Fager
(S), vår egen Synnøve Kitdal og Arre
Järvinen (F).
Solidaritet. I samarbeid med dei baltiske landa kan man utveksle informasjon, samarbeide og lage ein aktivitetsplan. Vidare kan man diskutere
yrkesspørsmål innan etaten og utveksle
kompetanse.
Kva kan dei ulike organisasjonane
gjere for å betra samarbeidet?
Samarbeidet vidare med dei Baltiske
landa bør byggjast opp ut frå deira
ynskje og behov.
Dei nordiske landa skal kvar for seg
oppnemne ein kontaktperson frå sine
styre med hovudansvar for Baltikum.
Oppgåvene til disse kontaktpersonane vil være å kartleggje kva behov
Estland og Latvia har. Andre sentrale
spørsmål og temaer vil være medlemsverving, hvordan spreie den nordiske
organisasjonsmodellen og hvilke utfordringer har vi i forhold til felles arbeidsmarknad.
Det vil å være viktig å kunne svare
på behova til dei Baltiske landa, slik at
vi får eit prosjekt der ein fortløpande
kan ta avgjerder. Dei tilsette på «Aetat»
i Baltikum har lite kunnskap om organisasjonsutvikling.
Dersom dette får tilslutning i alle dei
Nordiske landa, vil Sverige ta på seg
hovudansvaret med å koordinere arbeidet.
Illka Pärsinen frå ST sa det treffande
avslutningsvis: «Me gjer ikkje dette
berre for deira skuld, me gjer det like
mykje for vår skuld, me må lukkast».
Jarle Aarvoll
konst. journalist NTL 105
www.ntl105.no
Endelig, 6. september kunne
vi lansere våre nye WEB-sider.
Arbeidet med å utforme våre nye
WEB-sider, tok mye lengre tid enn
det som i utgangspunktet var
tenkt. Gjennom hele prosessen
med utarbeidelsen, fikk vi jevnlig
spørsmål om når sidene ville være
tilgjengelig for medlemmene. Vi
antar derfor at gleden var stor for
mange medlemmer da vi kunngjorde åpningen.
Jevnlig informasjon
Arbeidsutvalget i NTL Aetat tar
sikte på å jevnlig legge ut informasjon som kan være av interesse for
medlemmene. Vi håper derfor på
at sidene igjen kan bli et nyttig
informasjonssted til alle medlemmer og tillitsvalgte. Vi vil derfor
oppfordre alle til å besøke sidene
med jevne mellomrom.
I Arbeidsutvalget er det Erling
Mathisen og Janne K Hovland som
har ansvaret for å holde sidene
best mulig oppdatert. De av våre
medlemmer som har synspunkter
på innholdet er velkommen til å
meddele oss dette på følgende
mail-adresser:
janne.k.hovland@aetat.no
eller erling.mathisen@aetat.no
jkh
13
Kryssord
Løsning
forrige nummer
Vinnere av forrige kryssord:
Tine Olsen, Sortland
Ellen Husfloen, Ottestad
Sylvia Arnesen, Kråkerøy
Frist for innsending av kryssordløsning er 31. desember
2005. Konvolutten merkes
med «Arbeidsformidleren 205» og sendes til: NTL Aetat
v/Janne K Hovland, Postboks
274, 8376 Leknes.
Vi trekker ut 3 vinnere som
får henholdsvis 5, 3 og 2 flaxlodd hver. Her kan det være
store gevinster å hente. Lykke
til!
Løsningen på kryssordet i nr 2/05 er innsendt av:
Navn:
……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………
Adresse:
………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………
Postnr./sted: ………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………
14
Arbeidsformidleren nr. 2/05
Dramatisk haust
Innanfor ein tre-vekers periode i
haust sjokkerte to ulike saker
oss, kvar på sin måte, og begge
med negativt fokus i media.
I Bergen vart tilsette utsette for gisseltaking. Iflg. HVO Hordaland, Arne
Jakob Olsen, vart saka handtert heilt
«etter boka» både av kontorleiar, FAKsjef og andre tilsette. Det er betryggande å høyre at etaten si HMS-rutine
nr. 2 som omhandlar vald og trugsmål
fungerer. Ikkje minst er det betryggande å høyre at leiarar både tek
ansvar i sjølve situasjonen, men også
tek debriefing og oppfølging på alvor.
Dette er avgjerande viktig for at etterverknadane skal bli små og færrast
mogeleg.
NAV
Arbeidet med å bygge opp den
nye velferdsetaten pågår for
fullt, og tidspresset er formidabelt dersom 1. juli 2006 skal
oppretthaldast som oppstartsdato.
Forskarar hevdar at lang planleggingsperiode og kort gjennomføringsperiode gjev best resultat ved omstillingar. Blir planleggingsperioden i
knappaste laget denne gongen?
NAV-interim har fått ressursar
både frå Adir og ytre etat, noko som
Utdanningsstipend
Er du NTL-medlem og holder
du på med utdanning?
Da kan du få støtte fra LO Stat.
Arbeidsformidleren nr. 2/05
Saka aktualiserte diskusjonane kring
rutina sitt punkt om anmelding av
saker, der vi meiner det er kontoret
ved leiar som anmelder. Diverre er det
framleis politikontor i landet som forlangar at den forulempa skal anmelde
saka. Arbeidsdirektoratet utarbeider
nå argumentasjon for Aetat sitt syn,
slik at saka kan takast opp med Politidirektoratet.
På den komande fellessamlinga for
HVO-ane i Aetat og Trygd, vil saka i
Bergen vere utgangspunkt for drøfting
av korleis den nye etaten saman med
sosialetaten, kan etablere velfungerande rutinar i dei nye velferdskontora.
Den andre saka som dukka opp i
media, handla om juks med statistikk
i Hedmark. Dette var ei heilt anna
igjen fører til press på annan aktivitet. Det er all grunn til å følgje nøye
med på korleis etaten greier å takle
utfordringane. Samstundes er det
utvilsomt ein styrke at Aetat har tilsette med vilje og kompetanse til å
utforme den nye etaten.
Samarbeidsgruppa
Samarbeidsgruppa er arena for drøftingar og forhandlingar, og for
utveksling av informasjon mellom
NAV-leiinga og tillitsmannsapparatet
i begge eksisterande etatar, altså ei
form for IDF-møte i NAV-samanhang.
HVO Aetat og HVO Trygd deltek i
gruppa, men måtte «slite» litt for å
Utdanningsstipendet til LO Stat har
til formål å støtte opplæringstiltak og
kompetanseutvikling for medlemmer
og tillitsvalgte. Stipendet gis til enkeltmedlemmer på bakgrunn av søknad
og dokumentasjon av utgifter. 15.
januar 2006 er søknadsfristen for første halvår 2006.
Til nevnte formål har LO Stat satt
av 2 millioner kroner for studieåret
2005/2006. I følge LO Stat er stipen-
type sak som krevde annan type handling enn saka i Bergen. Iflg. HVO Hedmark, Åse Karin Thorsberg, var det
ma eit poeng å unngå noko form for
«heksejakt» i tida etterpå. Den påverka
likevel mange fleire enn dei som stod
midt oppi saka. Mange tilsette hugsar
framleis saka om det sokalla formidlingsjukset for 4-5 år sidan, som prega
etaten i lang tid.
Slike saker stiller etaten på prøve,
og syner kor viktig det er å ha velfungerande verneteneste og tillitsmannsapparat, og, ikkje minst, leiarar som
kjenner rolla si.
***
Else K Husabø
HVO i Aetat
komme med. Samarbeidsgruppa har
faste møter kvar veke. Møta er prega
av respekt for kvarandre og løysingsvilje frå alle partar, og heldigvis er
det rom for både humor og galgenhumor. Så veit vi alle at god tone i møta
ikkje er nok i ein krevande omstillingsprosess, men det er ein pluss for
felleskapskjensla.
... og innimellom alle NAV-møta
kjem «Aetat si siste» jul! Det er med
eit visst vemod eg ønskjer alle GOD
OG GLAD AETAT-JUL og GODT
NYTT NAV-ÅR!
Else K Husabø
HVO i Aetat
det populært og søknadene strømmer
inn.
Er du i gang med utdanning eller
har planer om å starte neste halvår,
finner du mer informasjon om stipendet, søknadsskjema og framgangsmåte
for å søke, på LO Stat sine nettsider;
www.lostat.no
jkh
15