Norsk Politi 4 2012

er
d
si
ns
8
:2
ge
a
m
da
te
en
rg
mo
Politi
nr.4 // desember 2012
digitale
sporhunder
trond austad og Ingvild Eiken er fremtidens etterforskere
Elektroniske spor førte til gjennombrudd i «barnedrapssaken». Med et mer
teknologisk samfunn satser politiet i større grad på dataetterforskning.
i
t
ik
lit
po
Norsk
08
13 moderniseringsgrep
leder
Politiet står på terskelen til en
omfattende moderniserings som
vil påvirke hverdagen til de fleste
ansatte i etaten.
10
ringpermenes herre Etterforsker Jarl Ausland
har hullemaskinen som et
av sine viktigste arbeidsverktøy.
16
kostbart og komplisert
Hvorfor tar det tre år for politiet å
lage et system som folk flest kan
få på Elkjøp?
24
Digital sporhund
Etatens data-etterforskere har
blitt en spydspiss i alvorlige
kriminalsaker.
Illustrasjon: Ben Mounsey
6
34
E n omfattende moderniseringsprosess skal effektivisere
politiet i en rekke ledd.
i ytringsfrihetens tegn
Hun har fått huset sitt beskutt og
blitt forsøkt truet til taushet. Møt
krimjournalist og «Fritt Ord»-vinner
Nina Johnsrud i portrettet.
Fagblad for politiog lensmannsetaten.
Magasinet kan også leses
på www.politi.no
Medarbeidere i denne utgave:
Jan P. Solberg, (frilansjournalist),
Hans Fredrik Asbjørnsen,
Erik Thallaug (fotografer).
Trykk og distribusjon:
Strålfors
Ansvarlig utgiver:
Politidirektør Odd Reidar Humlegård
Øvrige bidragsytere: Hallvard M.
Skauge (tegner)
Neste utgave: Mars 2013
Intern e-post: Postmottak POD
Redaktør: Kåre M. Hansen
Forsidefoto: Erik Thallaug
Ekstern e-post:
politidirektoratet@politiet.no
Desk/produksjon/rådgivning:
Eirik Norderud, Teft Design
2 NORSK POLITI 4 2012
Som journalist rykket jeg en gang på 80-tallet ut til en leteaksjon i Østmarka. Ti speidere var savnet. Sammen med
en fotograf kjørte jeg av sted i Aftenpostens mobilredaksjon, en spesialbygd Dodge spekket med utstyr og teknikk.
Bilen hadde blant annet VHF og UHF og flere mobiltelefoner. Slikt var ikke vanlig på den tiden.
Diskret plassert ved dashbordet var det dessuten diverse duppeditter jeg ikke skal nevne her og nå. Men jeg må
tilstå at jeg skvatt litt da politiet fattet interesse for bilen.
En politimann som deltok i leteaksjonen banket på vinduet
og ba om å få ta en titt.
Han viste seg å være en trivelig kar. Han hadde lagt merke til antennene på biltaket, og at vi hadde satt opp en lang
mast for å få sendt tekst og bilder til hjemmeredaksjonen
i Akersgaten. Politimannen var imponert.
– Så godt sambandsutstyr har ikke vi i politiet, sa han
før han ruslet tilbake til ko-teltet.
Også i våre dager er det nok noen som sukker tungt over
politiets IKT-situasjon. Mange er frustrert over at etaten
mangler utstyr, eller sliter med å få det de har til å virke.
Situasjonen på datasiden er velkjent. Nylig fastslo en spøkefugl at 9 av 10 gutterom helt sikkert har bedre datautstyr enn politiet.
Tema:
Morgendagens politi
Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet
Pb. 8051 Dep., 0031 Oslo
Forventninger
Opplag: 18 000
All gjengivelse fra magasinet skal
krediteres Magasinet Norsk Politi.
ISSN 1890-2367
I denne utgaven av Norsk Politi har vi banket på døren
til politiets digitale verden. Her er det ikke vanskelig å finne utfordringer. Etaten henger etter på IKT-siden. De siste
årene har pressen stadig skrevet atskillige kritiske artikler
om dette. Mange har ment mye om årsak, bevilgninger,
ansvar og skyld. Dette var da også et tema under Stortingets høring nylig.
Men faktum er at det er mye å glede seg over. Ting skjer.
Prosesser er i gang, både som korte og lange løp. Det såkalte
Merverdiprogrammet (som altså ikke har noe med moms å
gjøre) vil langt på vei revolusjonere politiets arbeid innenfor straffesaksbehandling og kriminalitetsbekjempelse. I høst
fikk programmet full tilslutning fra Regjeringen. Ved hjelp av
nye IKT-løsninger skal oppgaver kunne løses raskere og med
høyere kvalitet enn i dag, blant annet på mobile plattformer.
Et annet stikkord er Mobiliti. Til og med høyt opp i påtalemyndigheten jubles det over det nye arbeidsredskapet
som gjør det enklere å jobbe når man er på farten. En tredje
gladsak er innføringen av D#2. Den pågår for fullt, og er
utvilsomt et viktig bidrag til å løse etatens IKT-utfordringer.
I alle politidistrikter og særorganer gjør dyktige medarbeidere en fabelaktig jobb med det utstyr og de ressurser
de har til rådighet. I takt med at ny infrastruktur, plattformer og verktøyer kommer på plass, vil de gradvis få en
bedre hverdag.
Mange har store forventninger til det som skal skje.
Noen er utålmodige. Andre skeptiske. Men husk at engasjement er et godt utgangspunkt på veien mot nye løsninger.
Jeg er overbevist om at forventninger og krav vil gå hånd
i hånd med iver og entusiasme.
Men nå i første omgang står et årsskifte for døren. Og
med det anledning til en velfortjent pust i bakken etter et
krevende arbeidsår. Jeg ønsker kolleger og øvrige lesere av
Norsk Politi en fredelig høytid, og godt nyttår. n
Kåre M. Hansen
redaktør
«Mange har store forventninger til det som skal skje. Noen
er utålmodige. Andre skeptiske. Men husk at engasjement
er et godt utgangspunkt på veien mot nye løsninger.»
kåre m. hansen, redaktør
NORSK POLITI 4 2012 3
fra politidirektøren
Gode kollega
Året som snart ebber ut har vært krevende for norsk politi.
prosent mener terrorhandlingene 22.juli har
gjort dem mer negative til politiet. Politiet har
selv erkjent denne kritikken.
odd reidar
humlegård
politidirektør
Gjennom flere evalueringsrapporter og
særlig Gjørv-kommisjonens rapport, er det
rettet kraftig kritikk mot politiet. Det har for
mange vært utfordrende å stå i all kritikken,
selv om vi har sluttet oss til de funn som er
gjort og forslag til tiltak som er fremmet.
Min erfaring er at det har resultert i endringsvilje, og et inderlig ønske om at vi skal
vise evne til å forbedre oss på de områdene
hvor vi ikke har vært gode nok. Vi erkjenner
at vi har forbedringsområder. Samtidig må
vi videreføre vår innsats på alle andre av politiets ansvarsområder, hvor det gjøres mye
godt arbeid hver dag. Kapasitet og kompetanse innenfor etterforskning må ikke svekkes, om vi skal evne å forebygge og bekjempe
kriminalitet.
Politiet er avhengig av høy tillit blant folk
flest. Det er vår viktigste kapital for å kunne
gjøre jobben vår. Etter all kritikken av politiet og massiv omtale av forbedringsområder,
har mange ment at tilliten til politiet er kraftig svekket.
Innbyggerundersøkelsen for 2012 er nettopp avsluttet og gir et litt annet bilde. Over
6000 er spurt om sitt syn på politiet. Tallene
fra TNS Gallup viser at 81 prosent fortsatt har
god eller svært god tillit til politiet. Det er godt
å vite at folk flest fortsatt har tillit til det arbeidet vi gjør hver dag over det ganske land. 29
4 NORSK POLITI 4 2012
Mye gjøres nå for at vi skal stå bedre rustet i
fremtiden. Det er mye god utålmodighet for
å komme i gang. Det etablerte Endringsprogrammet er inndelt i fem prosjekt; Styring,
ledelse og kultur, Kommunikasjon og samhandling, Teknologi, kapasitet, bemanning
og ressurser og Kompetanse, øving, trening
og læring. Gjennom disse prosjektene skal vi
sikre riktig prioritering og god gjennomføring.
Prosjektene ledes av hver sin politimester for
å sikre forankring på høyt nivå. Noen tiltak er
godt i gang, som f. eks. anskaffelse av riksalarm. Andre tiltak er under etablering og vil
gå over lengre tid, som arbeidet med ledelse,
kultur og holdninger.
I tillegg til vårt eget Endringsprogram, pågår det mye annet viktig arbeid. Det jobbes
med en egen stortingsmelding som skal følge opp kommisjonsrapporten. Meldingen er
varslet innen første kvartal neste år. Denne
blir viktig i det videre arbeidet for å følge opp
kommisjonsrapporten.
Regjeringen har også satt i gang arbeidet
med en analyse av politiet. Politiets oppgaveportefølje, organisering og struktur er viktige
områder for analysen, men mandatet er ikke
begrenset til dette. En slik grundig gjennomgang av politiet har vært ønsket lenge. Den
blir viktig for å se helhetlig på våre utfordringer og muligheter i et lengre perspektiv. Rapporten skal leveres i juni. Jeg deltar selv aktivt i arbeidet.
Det gjennomføres også en grundig evaluering av Politidirektoratet. Den skal leveres
innen 1. mars. Mange har bidratt med innspill
og synspunkter. Evalueringen vil gi oss god
veiledning om hva som forventes av Politidirektoratet, og hvilke endringer som må gjøres
for å at vi skal bli bedre i stand til å lede og
utvikle norsk politi.
Alle aktivitetene som nå er påbegynt vil
utvilsomt bidra til et enda bedre politi. Det er
viktig at vi nå bruker muligheten til å endre
og utvikle oss for å være best mulig rustet til
å møte morgendagens utfordringer.
Siden jeg begynte i Politidirektoratet i august har jeg naturligvis fulgt arbeidet tett. Da
jeg valgte å søke på jobben som politidirektør, visste jeg at det var store forventninger til
politiets evne til endring og omstilling, så vel
eksternt som internt. Jeg har stor tro på at vi
sammen skal utvikle et enda bedre politi. Vi er
allerede i gang, og mange gode tiltak iverksettes i politidistrikt og særorgan. I løpet av neste
år vil det gjøres mange valg som vil gi fart og
retning i utvikling av politiet.
Mye arbeid skal avsluttes innen årsskiftet,
og mange planer legges for det nye året. Jeg
synes vi skal glede oss over alt som er gjort og
se optimistisk på de muligheter det nye året
gir oss. Tusen takk for innsatsen!
Jeg ønsker hver og en av dere et fremgangsrikt nytt år! n
«Mye gjøres nå for at vi skal
stå bedre rustet i fremtiden.
Det er mye god utålmodighet
for å komme i gang.»
NORSK POLITI 4 2012 5
t
ik
i
lit
po
13
er
d
si
ns
8
:2
ge
a
m
da
te
en
rg
mo
n side 9
grep for et mer
moderne politi
n side 10-13
papirmølla
Etterforsker Jarl Ausland har
hullemaskinen som et av sine
viktigste arbeidsverktøy.
n side 18
it-sjefen svarer:
10 spørsmål om ikt
uten en tråd
En omfattende moderniseringsprosess skal effektivisere politiet i en rekke ledd.
Utstrakt bruk av trådløse verktøy som mobiltelefoner og nettbrett skal sikre bedre og raskere
kommunikasjon både med publikum og mellom etater over hele landet.
6 NORSK POLITI 4 2012
NORSK POLITI 4 2012 7
Illustrasjon: Ben Mounsey
morgendagens politi:
tema: ikt
Politiet står på terskelen til en omfattende modernisering som
vil påvirke hverdagen til de fleste ansatte i etaten. Den store
omleggingen skal etter planen starte i 2015 og vil vare i fem år.
Tekst: Jan P. Solberg
M
ens andre etater og virksomheter har vært igjennom store moderniseringer,
henger politiet igjen, ifølge
Nils Moe, informasjonsansvarlig ved det såkalte «Merverdiprogrammet»
i Politidirektoratet (POD).
Moe trekker frem bankvesen, reiselivsnæring og Skatteetaten som eksempler. De fleste
bankkunder ordner i dag det de trenger via
nettbanken, de reisende kjøper turer på nettet, og skattebetalerne leverer selvangivelsen
elektronisk.
Nå er det politiets tur til å modernisere og
effektivisere. POD har høye ambisjoner om å
heve tjenestene mot publikum og frigjøre ressurser, forteller Moe.
Om tre til åtte år vil publikum bli møtt av
en rekke portalløsninger på nettet. Disse skal
lette samhandlingen og dialogen med politiet. De ansatte i politietaten vil få bedre og
smartere verktøy, slik at de kan levere høyere kvalitet.
Regjeringen sa ja
Når regjeringen har sagt ja til politiets forslag til «konseptvalg» med en antatt øvre ramme på 2,4 milliarder, så er det fordi politiet i
sin konseptvalgutredning har vist at dette er
lønnsomt, både for samfunnet og for politiet.
Lønnsomheten ligger hovedsakelig i tidsbesparelser i politiet, men også hos publikum
og advokater. Beregninger viser at hele 350
årsverk kan frigjøres til annet arbeid i politiet.
Ifølge lederen for Merverdiprogrammet, Johan Skutle, har det vært et omfattende arbeid
å kartlegge arbeidsprosessene og beregne gevinsten etaten får ved å jobbe annerledes.
– For eksempel har vi sett at det foregår
masse kopiering i organisasjonen. Ved å gjøre
mange tjenester elektroniske, reduserer man
mye papirarbeid.
I tillegg til den bedriftsøkonomiske gevinsten er det en betydelig samfunnsøkonomisk
gevinst å hente. Forsvarsadvokater sparer mye
ressurser på at straffesakene blir elektroniske.
De kan da logge seg på mens de sitter i retts8 NORSK POLITI 4 2012
Nils Moe
Johan Skutle
Merverdiprogrammet
n Politietaten skal effektiviseres ved å koble
kunnskap, ressurser og teknologi.
n En rekke moderniseringsprosjekter skal
gjennomføres i årene 2015–2020.
n 350 årsverk vil bli frigjort til andre oppgaver.
n Fokus på ledelse og kompetanseheving er vel
så viktig som teknologi.
n Satsingen het først «Straffesaksprogrammet».
Fokus er siden blitt mye mer omfattende.
n Programmet ønsker å skape eierskap. Bredden
i etaten brukes. Brukere deltar i workshop og
intervjues for å kartlegge arbeidsprosesser og
behov.
n 35 ansatte, underlagt POD, leier lokaler av PDMT
på Majorstua i Oslo.
salen, og få den informasjon de trenger uten
å måtte kopiere kilovis med papirer, som de
ellers sleper med seg i permer til retten.
Publikum tjener også på moderniseringen.
Ifølge Merverdiprogrammets beregninger sparer publikum 15 årsverk bare ved å kunne anmelde flere forhold på nettet, istedenfor på
nærmeste lensmannskontor eller politistasjon.
Skutle betegner beregningene som realistiske og edruelige. Ifølge Merverdiprogrammets
bruttotall kan politiet spare hele 500 årsverk,
men Skutle sier det er umulig å ta ut all ge-
vinsten, og har justert det reelle tallet ned til
70 prosent.
I 2013 skal Merverdiprogrammet kjøre forprosjekt, og beregningene skal gjøres mer detaljerte. Men ikke all gevinst er beregnet i kroner og øre. At politiet moderniseres, kan for
eksempel bidra til at etaten i større grad beholder de beste folkene, og Politihøgskolen får
flere og bedre søkere.
Politiet får bedre kapasitet
Merverdiprogrammets analyser er klinkende
klar på at ny teknologi alene ikke gir ønsket
gevinst. Det må omorganiseringer, nye rutiner
og nye arbeidsprosesser til. Etaten må satse
stort på innføring og opplæring. Skutle & co.
har foreløpig beregnet at 15–25 prosent av
Merverdiprogrammets totalramme må gå til
såkalte innføringsaktiviteter.
– For å hente ut gevinsten må det mye virksomhetsutvikling til, sier Skutle. – Å gi de ansatte nye IT-verktøy uten noe mer, gir ikke ønsket gevinst. Men aller først må vi nå finne ut
hvor langt politiet ønsker å gå med denne satsingen. Publikumstjenester er et godt eksempel på hva politiledelsen må ta stilling til: Når
folk i dag kjøper noe på nettet, forventer de
svar umiddelbart. Hvis politiet lager nettjenester, må det også svares umiddelbart. Det kan
kreve at vi ruster opp tjenesten, sentraliserer
og lager 24-timersløsninger.
Selv om det er nye teknologiske løsninger
som muliggjør merverdiprogrammet, er Skutle tydelig på at det ikke er teknologien som
skal styre. Han hadde gjerne sett at politiet
snakket mindre om IKT, og heller diskuterte
hvordan man ønsker å utvikle etaten.
– Det som skjer nå, er at POD setter seg i førersetet for utviklingen, noe som er helt nødvendig, sier han. – For å kunne ta ut gevinst,
må utviklingen styres. Det kan ikke være opp
til hvert enkelt politidistrikt å bestemme hvor
mye modernisering de ønsker. POD er nødt til
å ha en plan for innføring og opplæring.
Frigjøring av ressurser og årsverk betyr at
politiet får kapasitet til å løse flere oppgaver.
Publikum vil oppleve et mer synlig politi, mobile løsninger gjør at mye av det tradisjonelle
kontorarbeidet kan skje ute i felten.
– Dere har overbevist regjeringen ved å vise
til gevinsten. Men hva med etaten?
– Vi er ærlige og passer oss for at forventningen blir for høye. Det vil dessuten ta flere
år før mange av de nye funksjonalitetene vil
være i bruk, sier programlederen. n
UTEKONTOR
EKSEPERTISE
Mulighet til å kontrollere og sikre fingeravtrykk ute
i felten gir ekstra beslutningsstøtte. Sikker identifisering og personer uten ID-papirer er et stort
problem, flere og flere er uten ID-papirer.
Tjenestemennene får nettbrett og mobil med de
nødvendige verktøyene, og kan gjøre ferdig jobben på stedet, uten å måtte dra på kontoret for
å få unna «papirarbeid».
I situasjoner hvor man ikke har kompetanse nok
selv, kan man kontakte ekspertise andre steder
i landet. Live-bilder sendes fra åstedet og man
kan diskutere løsninger i en videokonferanse.
ETTERFORSKNINGSVERKTØY
I alvorlige kriminalsaker går politiet i dag fra dør til
dør og intervjuer husstander. Med ny teknologi
kan man i tillegg sende forespørsler og app-er
til mobiler i et område og oppfordre til hjelp.
13
KONTROLL PÅ STEDET
Politiet kan kontrollere personers identitet og bakgrunn uten å måtte kontakte operasjonssentralen. All relevant informasjon skal komme som en
pakke, og man slipper å gjøre flere ulike søk.
moderniseringsgrep
PAPIRLØSE RETTSsALER
Advokater kan logge seg inn på en straffesak og
finne informasjonen de trenger mens de sitter
i rettssalen. Det vil spare mye kopiering, og de
kan selv legge inn sine bidrag i straffesaken.
Fremtidens politi er tre–åtte år unna
realisering om bevilgende myndigheter og politiledelsen følger Merverdiprogrammets anbefalinger.
SMARTERE POLITI
Nye verktøy gir sterkere analysekapasitet, blant
annet på grunn av bedre muligheter til å sammenstille informasjon. Alle i politiet som har adgang, skal vite det som etaten vet.
ETT POLITI-NORGE
VIDEOAVhØR
RAPPORTERING I FELT
Politiet får bedre muligheter til å samarbeide og
samhandle som ett politi. Det er uvesentlig om
man sitter i Hedmark eller Troms.
Avhør kan filmes ute i felten og lagres som elektroniske filer i stedet for skrevne dokumenter.
Det som før var papirarbeid på kontoret, kan gjøres i felten. Rapporter ferdigstilles ute, noe som
gir mindre etterarbeid og mer synlig politi.
OPPDATERT INFORMASJON
DIALOG MED PUBLiKUM
SELVBETJENING
Politiet bruker nettportalen til å informere og veilede publikum, til å fortelle hva som skjer, og
hvordan publikum bør forholde seg.
Politiet er i samhandling og dialog med publikum
via nettportalen for å drive forebyggende bekjempelse av kriminalitet.
Nettportal gjør at publikum i langt større grad kan
betjene seg selv. En rekke typer anmeldelser og
andre tjenester kan skje på nettet.
Illustrasjon: Ben Mounsey
milliarder til
morgendagens politi
FINGERAVTRYKK
tema: ikt
Etterforsker Jarl Ausland ved
Voldsavsnittet i Oslo-politiet har
hullemaskinen som et av sine
viktigste arbeidsverktøy. Med
bedre IKT-systemer kunne han
ha vært 20 prosent mer effektiv.
Tekst: Jan P. Solberg Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
ringperme nes herre
10 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 11
tema: ikt
cd-plater. De inneholder avhør, og er kopiert av Ausland én for én. Klistrelapper skriver han for hånd. Politiets nye IKT-plattform
(D#2), som nå rulles ut til stadig flere, muliggjør et elektronisk avhørsarkiv, men Ausland
aner ikke når det konkretiseres i et verktøy.
– Hvor mye av arbeidsdagen din er bortkastet
på grunn av dårlige IKT-verktøy?
– Jeg vil anslå at jeg kunne ha vært 20 prosent mer effektiv enn jeg er nå. Det er en hel
arbeidsdag i uka …
– Tror du det gjelder mange i politiet, eller er
dette noe som rammer spesielt deg?
– Jeg tror det gjelder mange i etaten og mye
av den virksomheten vi driver med. Måten
IKT-verktøyene har vært drevet og forvaltet
på i politiet, gir signaler om at det ikke er så
viktig at politiet er effektivt. Det som er viktig, er at politiet ikke stopper. IKT-verktøyene
burde ha vært ordnet for lenge siden, så hadde vi ikke kastet bort mange år med lavere
effektivitet.
«Med bedre IKT-systemer og et elektronisk
straffesakssystem kunne den samme
jobben ha vært gjort med noen tastetrykk.
De tekniske løsningene finnes jo der ute.»
Jarl Ausland, etterforsker ved Voldsavsnittet i Oslo
F
or tiden er han hovedetterforsker
i fem store saker. Tre drap og to
drapsforsøk. I hyllene på kontoret hans ruver ringperm på ringperm med sakspapirer som Ausland til dels har stått og kopiert selv. Sivilt
ansatte hjelper til så godt de kan med kopiering, men de strekker ikke til. Uansett er det
Ausland som må administrere dette arbeidet.
Hver sak han jobber med, består av én til ni
ringpermer. Dette er informasjon som sakkyndige og forsvarere har krav på. Men først må
permene redigeres og klausuleres, slik at det
ikke sendes ut informasjon som kan skade etterforskningen. Resten av innholdet kopieres
i syv-åtte eksemplarer, som hulles og settes i
permer, og sendes med bud eller post. Informasjon som holdes tilbake, legger Ausland i
konvolutter, som ettersendes når informasjonen er frigitt.
Ordningen er ikke bare tidkrevende, men
også frustrerende, ifølge Ausland.
– Med bedre IKT-systemer og et elektronisk
12 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
straffesaksystem kunne den samme jobben ha
vært gjort med noen tastetrykk. De tekniske
løsningene finnes jo der ute.
Papirmølla
IT-alderen og det papirløse samfunn har ikke
nådd ordentlig inn i politietaten ennå. Ausland sier han bruker tre–seks timer hver uke
på det han kaller «papirmølla». Hullemaskinen er et av hans viktigste arbeidsverktøy.
– Om disse prosessene virkelig hadde vært
nødvendige, for eksempel av sikkerhetshensyn, hadde tidsbruken vært ok, sier han. – Men
i vår teknologiske tidsalder, vi vet jo hvor enkelt dette kunne ha vært gjort, føles det som
bortkastet energi. Vi i politiet ønsker å jobbe
effektivt og bruke tiden vår på å etterforske
saker og ta kriminelle.
– Det som er farlig i en slik situasjon, fortsetter han, er at man kan resignere. Men jeg
ønsker ikke å komme dit at jeg tenker på denne arbeidssituasjonen som normal.
På kontoret hans står det også stabler med
Mer politikraft
Ausland ønsker ikke å svartmale situasjonen.
Han fremhever at det er mye som fungerer,
og han er lei av alle artiklene som i svært negative ordelag beskriver politiets IKT-system.
– Jeg syns ikke situasjonen er forferdelig.
Jeg innser at politiet ikke kan være ledende
innen IKT. Samtidig ser jeg at politiet har et
stort forbedringspotensial. Hvis man ønsker
seg mer politikraft, er det ingen tvil om at
bedre dataverktøy er en vei å gå.
Dagens situasjon handler ikke bare om dårlige verktøy, men også om dårlig tilgjengeliggjøring av verktøy, understreker Ausland
– I politiet er det slik at man i stor grad må
finne ut av ting selv. Vi bruker mye tid på å
finne løsninger på noe som andre burde ha
levert til oss.
– Har du et eksempel?
– I forrige uke måtte jeg bytte pc. Jeg fikk
standard programvare, og manglet muligheten til å kryptere filer. Jeg måtte da bruke tid
på å drive lobbyvirksomhet i egen organisasjon for å skaffe meg et program slik at jeg får
sendt krypterte filer på e-post. Å sende krypterte filer sparer meg for mye tid. Jeg tror det
fins krypteringsverktøy i politisystemet; jeg
har hørt om det, men de er ikke tilgjengelige.
Når du blir ansatt i politiet, er det ingen som
forteller deg at du faktisk kan kryptere dokumenter og sende dem på mail i stedet for
å sende dem i posten eller med bud. Politidirektoratet (POD) vil kanskje si at krypteringstjenester er gjort tilgjengelige. Men vi ser dem
ikke, og vi får dem ikke. Det samme gjelder
Scireduct, som gir tilgang til politinettet når
man ikke er på kontoret. Systemet fins, vi leser
om det, men vi får det ikke. Og det er rart. Etterforskerne er kanskje de som har mest nytte
av et slikt verktøy.
Før Ausland begynte i Oslo-politiet, jobbet
han fire år ved lensmannskontorer i Telemark.
IKT-utfordringene der var i hovedsak de samme, sier han.
– Mest frustrerende var det å ikke kunne
logge seg på politinettet når man var ute i felt.
Tenk så effektivt det ville vært å kunne legge
ut et foto man har tatt av åsted med det samme, så blir det tilgjengelig for andre med én
gang. Potensialet for å jobbe mer effektivt ute
i felt er stort med bedre IKT-løsninger.
Ausland ser positivt på det som skjer med
IKT-planene i etaten, og håper at resultatene
nå vil forplante seg nedover i organisasjonen.
– Hva gjør du selv for å synliggjøre IKT-behov?
– Selv om jeg vet at jeg ikke får Scireduct
på tjenestereiser, fortsetter jeg å be om det.
Jeg ser det som en viktig måte å si fra om
våre behov på. Jeg stilte også i et intervju med
POD for et par måneder siden, som hadde
som formål å kartlegge IKT-situasjonen. Dessuten gir vi jevnlig tilbakemeldinger via lederne våre. Våre nærmeste ledere gjør så godt de
kan med å tilrettelegge. De er oppriktig opptatt av effektivitet og resultater. n
Effektivitetssluk i Auslands IKT-hverdag
Internett
Om formiddagen er det svært
sjelden jeg kommer meg på nettet. Da må jeg gå til en maskin
borti gangen som har en ekstern tilkobling, og slå den på.
Det sier seg selv at det er tungvint. I går trengte jeg å sjekke
navnet på et foretak. Det ville ha
tatt noen sekunder om jeg hadde kommet meg på nettet fra
min egen maskin. Via politiets
internettilkobling har vi heller
ikke mulighet til å klippe og lime
innhold. Trenger vi et telefonnummer, må vi skrive det ned.
Intranett
Nok et effektivitetssluk. Her
om dagen kom det en melding
om at Statens innkrevingssentral har skiftet fakturaadresse.
Meldingen ble sendt til alle i
Oslo-politiet. Hvis alle ansatte
bruker to minutter på å lese
meldingen, blir det svært mange arbeidstimer til sammen.
Intranett burde heller ha vært
en søkbar informasjonsbase.
Om jeg trenger en slik fakturaadresse, gjør jeg et søk. Men slik
fungerer det ikke. Meldingene
hoper seg opp, og det er arbeidskrevende å finne tilbake til
informasjon som man trenger.
E-post
Systemet fungerer i den grad
at jeg finner mine kolleger og
kan sende dem mail. Men inn-
boksen har svært begrenset
plass. Fordi vi ikke har anledning til å arkivere i mailboksen,
slik man gjør på andre arbeidsplasser, må jeg kontinuerlig
drive å flytte informasjon. Å
kunne arkivere i e-postsystemet ville også ha vært fint for
rettssikkerheten. Man kunne
da ha gått tilbake og sett på
kommunikasjonen i en sak.
inn på et beslag i straffesakssystemet (BL), så ser jeg et
beslagsnummer og en dato.
Derfra kan jeg ikke gå til selve
rapporten. Jeg må ut igjen og
så finne rapporten et annet
sted. Og så ut igjen på nytt og
inn på åstedsrapport. Dette er
svært arbeidskrevende; i en
sak er det ofte flere hundre
beslag.
Tips-ordningen
Håpløst gammeldags. Politiet
har ikke et elektronisk system
for tipsmottak. Konsekvensen
er at tips blir tatt imot i mange
ulike formater. I store saker,
med mange tips, bruker vi
enormt med tid på å registrere
papirer og skanne ark.
Uten politinett
på tjenestereise
Når jeg av og til er på tjenestereiser, har jeg ikke tilgang til
politinettet. Jeg har med andre ord ikke tilgang til e-post,
straffesakssystemet, etterretning og andre sentrale verktøy. En gang jeg var på jobb i
Stockholm, det var en sak som
norsk og svensk politi samarbeidet om, fikk jeg ikke tak i informasjonen jeg behøvde fordi
det ikke var noen på jobb i min
avdeling på den tiden av døgnet. Før tjenestereiser tar jeg
alltid kontakt med materiellavdelingen, for verktøyet fins.
Jeg ber om for å få låne en pc
med Scireduct, som gir meg
tilgang til politinettet. Men jeg
får til svar at dette er noe som
tildeles personlig. Det kreves
at arbeidsgiver kjøper inn en
bærbar pc og programvare
som kun er til deg. Siden jeg
kun har noen få tjenestereiser i
året, blir det svært kostbart.
Post som førstevalg
I politiet er post og bud vel så
mye brukt som e-post. Når jeg
for eksempel mottar en analyserapport fra Folkehelseinstituttet, den kan være på femti
sider, må jeg skanne ark for
ark, sende dokumentet til min
egen e post, og så legge det
elektronisk inn i systemet og
manuelt i en ringperm. Siden
rapporten er skrevet på en datamaskin, burde dette være
helt unødvendig.
Beslagshåndtering
Dagens straffesakssystem
er veldig tungvint. Når jeg går
– Store hull i
datakompetansen
Etterforsker Thomas Kvalnes ser manglende datakunnskap som vel så alvorlig som mangel på gode IKT-verktøy.
Kvalnes er prosjektleder i Sigrid-saken,
og har ansvar for elektroniske spor, internettrelatert etterforskning og sosiale
medier. Han stikker ikke under stol at det
er store hull i politiets IKT-verktøykasse.
Likevel ser han manglende IKT-kunnskap
som en vel så stor utfordring.
– Jeg opplever kunnskapsnivået i organisasjonen som svært tilfeldig. En del
ansatte mangler helt grunnleggende datakunnskaper. Mange feil som oppstår,
bør man være i stand til å ordne selv.
Oslo-politiet har en supporttelefon, men
også der er det et spørsmål om kapasitet.
Jeg opplever situasjoner hver dag med at
folk mangler basiskunnskap innen IKT,
for eksempel å installere en printer.
Etterforskeren, som er ansatt ved
voldsavsnittet i Oslo, forteller at i politiet er alle mer eller mindre selvlærte
innen data. Man har med seg den kunnskapen man hadde da man startet på Politihøgskolen. Det finnes noe opplæring
i spesielle programmer; BL (red.anm:
straffesakssystemet) og Indicia (red.
anm: etterretningssystemet). Men det
hjelper ikke så mye når mange mangler
basiskunnskapene.
Slik han ser det, gjelder kunnskapsproblemet hele organisasjonen, fra politistudentene og helt opp på ledernivå.
Alle ledd i organisasjonen ville ha jobbet mer effektivt med bedre IKT-kompetanse.
– Uten kunnskap får man ikke brukt
verktøyene fullt ut, sier han.
Kvalnes mener at bevisstgjøring trengs
på alle nivåer og at IKT-kunnskap bør
vektes mer ved opptak til Politihøgskolen. Det er også avgjørende at lederne
i politiet har gode IKT-kunnskaper selv
for å kunne forstå hva dårlig infrastruktur og kunnskapssvikt innebærer for organisasjonen.
Kvalnes understreker at IKT ikke
bare er et arbeidsverktøy i den daglige driften, men også et redskap i etterforskningen. Mangel på IKT-kunnskap
gjør politiet i dårligere stand til å sikre
elektroniske spor i etterforskningen av
straffesaker. Det holder ikke at Kripos og
distriktenes datakrimenheter har spisskompetanse. Hver enkelt tjenestemann
bør ha en viss «bestiller-kompetanse»
for å kunne identifisere hvilke type spor
man trenger å sikre. n
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 13
tema: ikt
– informasjon er
en maktfaktor
– Politietaten har et bevisstløst forhold til sin viktigste
eiendel, nemlig informasjonen, mener tidligere ansatt
i PDMT, Torill Iversen. Hun har nylig avsluttet sin
masteroppgave om IKT og effektivisering av politiet.
Tekst: Jan P. Solberg Foto: erik thallaug
I
versen mener politietaten trenger IKT-opplæring
og bevisstgjøring fra kjeller til loft. Hun etterlyser både eksamener og sertifisering i bruk av IKTverktøy.
Men etatens ansatte er ikke positive til slike grep.
Selv om nesten alle Iversens informanter sier at de kunne ha
jobbet mer effektivt med dagens verktøy om det var bedre
opplæring, tror de ikke løsningen er å stille krav til dem.
– Dette sier en del om kulturen i etaten, sier Iversen. –
Politifolk blir stilt krav til i forhold til alt mulig annet; biler,
batonger etc. Men når det gjelder IKT, ønsker man ingen
krav. Det er forståelig nok at den enkelte medarbeider synes det er nok krav å forholde seg til, men fra ledelsens
side mener jeg det er en bevisstløs holdning til hva IKT er.
Uten krav blir politiet enormt sårbart. Et betydelig gap
Erfaring som politikvinne og leder ved Politiets data- og
materielltjeneste (PDMT), har gitt Iversen et godt innblikk
i politiets IKT-situasjon. Hun sier hun så et betydelig gap
mellom IKT-utstyr og kompetanse i politietaten.
Til masteroppgaven som hun skrev ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), intervjuet hun 95
informanter fra sju ulike politidistrikter. Iversen ønsket å
finne ut om det var likheter mellom måten politidistriktene
innfører, gir opplæring i, og har et forhold til IKTpå – og
hvor effektive de er.
– Holdningen hos bevilgende myndigheter har vært at
«bare gi oss IKT, så blir vi effektive», sier hun.
– Du mener det er feil utgangspunkt?
– Ja. IKT alene gjør ingen forandring. Det må følge med
andre tiltak for at man skal få effektiviteten ut av teknologien. Blant annet må arbeidsprosesser endres.
Ifølge Iversen har politiet til nå hatt en teknologisk tilnærming til IKT. Man har bestilt utstyr uten å ha tenkt så
nøye over hva utstyret innebærer av endring i arbeidsprosesser. Iversen mener at man bør starte med se på organisasjonens behov, og så finne egnet utstyr.
Gevinst må tydeliggjøres
Hun sier at politiets eksisterende IKT-system har mange
muligheter som er uutnyttet fordi de ansatte ikke har nok
kompetanse. Gjørv-kommisjonen pekte på det samme.
– Kunne man ha latt være å investere i nytt utstyr og heller satset på kompetanse?
– Nei, politiet er nødt til å
være i utvikling. Samtidig er
det helt nødvendig at etatens
ansatte har tilstrekkelig digiTorill Iversen
tal kompetanse, ellers klarer
man for eksempel ikke å utnytte teknologien eller samn Utdannet ved Politihøgskolen.
menstille informasjon og se
n Har vært lensmannsbetjent
sammenhenger.
ved Nesodden lensmannskon– Hva fant du ut om IKT-opptor, politioverbetjent ved seklæring i politiet?
sjon for organisert kriminalitet
– Opplæringen varierer litt
i Oslo-politiet, prosjektleder og
fra distrikt til distrikt. Underfaggruppeleder for Prosjektlesøkelsen viser at de distrikdelse i PDMT.
tene som har høyeste effektin Avsluttet nylig sin masteroppvitet, har mer opplæring enn
gave ved NTNU: «Effektivisering
de andre. Når man rykker opp
av politiet - nye IKT-løsninger elog blir leder, og trenger andre
ler økt digital kompetanse?»
verktøy, er det ingen opplæring
n Nå ansatt som IT-leveransepå ledersystemer, ifølge mine
sjef hos Flytoget.
14 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
respondenter. Det gjør at de nye lederne er usikre på mye,
for eksempel på hvordan de skal arkivere personalsaker.
40 prosent av lederne rapporterte at de i liten grad er
i stand til å finne frem til administrativ informasjon, noe
Iversen betegner som bekymringsverdig lavt. Ledere som
er utrygge i jobben, får lavere effektivitet.
En leder som ikke er i stand til å bruke IKT-verktøyene
effektivt, er naturlig nok også mindre dyktig til å forklare
IKT-verktøyenes formål for sine ansatte, poengterer Iversen.
«Når dere får nye IKT-systemer, opplever du at ledelsen forklarer gevinsten», spurte Iversen respondentene. Svaret var
at ledelsen i veldig liten grad forklarte gevinsten.
– Trenger man å skjønne gevinst for å gjøre bruk av verktøyene?
– Ja. Lederne er nødt til å formidle tydelig at man ønsker å forbedre og endre noe, og at verktøyene skal hjelpe
de ansatte i det.
Førerkort for datamaskin
Iversen understreker at politiet er en kunnskapsorganisasjon. Veldig mye av det politiet gjør, er basert på informasjon. Men hun setter et stort spørsmålstegn ved politiets
forvaltning av informasjonen.
– Jeg mener at politietaten som helhet har et for bevisstløst forhold til sin viktigste eiendel, nemlig informasjonen.
Politiet trenger å utvikle en organisasjonskultur som handler om å dele informasjon. Man må forstå at det ikke er opp
til den enkelte tjenestemann å eie og forvalte informasjon
som etaten kan ha nytte av. Det å ha tilgang til informasjon
utgjør fremdeles en maktfaktor i politiet, og delingskultur
belønnes ikke i samme grad.
Hun viser til en undersøkelse gjort ved Politihøgskolen
som peker på at det i stor grad er opp til enhver tjenestemann å vurdere hva man legger inn av etterretningsinformasjon etter en vakt.
– Vil du si at kompetanseheving er vel så viktig som teknologiske endringer?
– Kompetanse er åtte ganger viktigere, ifølge tall fra
OECD. Hvis man skal ta ut gevinster av IKT, må man for
hver krone man investerer i teknologi, investere åtte kroner i organisering og kompetanseheving.
– Føler du at politiet gjør det?
– På langt nær. Når politiet innfører nye IKT-verktøy, tar
de ikke den menneskelige faktoren alvorlig nok.
– Uttrykker de ansatte frustrasjon fordi de ikke er dyktige
nok med dataverktøy?
– Nei. Det interessante er at alle opplever seg selv som
helt normale IKT-brukere, og litt bedre enn lederen sin.
Også lederne er helt normale, og litt bedre enn sine egne
ledere. Samtidig er det slik at 40 prosent av lederne ikke
finner frem til nødvendig administrativ informasjon.
Lederne fremhever at det er en del unge som er dyktige
med IKT fordi de har interesse for det, men slik Iversen ser
det, skal ikke lederne kunne melde seg ut fordi de ikke har
interesse for hovedverktøyene.
– IKT er et hovedverktøy. Lederne som jeg har intervjuet,
rapporterer at de sitter 50–70 prosent av tiden foran pc-en.
Etatens mangel på IKT-kompetanse ser Iversen som et
ledelsesproblem. Når det kommer nye systemer, bør det
være ledernes ansvar å sørge for rutiner og opplæring. Men
Iversen ønsker også å sette krav til medarbeiderne; etter
endt kurs og opplæring i IKT bør man bestå noen prøver.
Iversen uttrykker takknemlighet til ledelsen i PDMT, som
la forholdene til rette slik at hun fikk gjennomført undersøkelsene og skrevet oppgaven. n
Hovedkonklusjoner i masteroppgaven
n IKT-kompetansen er
generelt lav i politietaten.
n Det stilles få krav til
IKT-kompetanse i etaten.
n Kun i noen grad tilbys
opplæring i politiets
IKT-systemer i politidistriktene.
n Nyansatte ledere må i
stor grad lære seg ledelsessystemene på eget
initiativ. 40 prosent av l
ederne rapporterer selv
at de i liten grad er i stand
til å finne frem til administrativ informasjon.
n Politiet mangler både
kvalitetsstandard og
gode holdninger til informasjonshåndtering.
n Politiets ledere ser ikke
ut til å ha noe forhold til
årsaken til at en får nye
IKT-løsninger, og heller
ikke hvordan organisasjonen må tilpasse seg for
å hente ut effektene av
verktøyene.
n Kun i noen grad endres
rutiner og arbeidsprosesser når nye IKT-løsninger
introduseres.
n IKT blir ikke sett på
som et verktøy som er til
for å understøtte etatens
tjenesteproduksjon.
Anbefalinger:
n Å pøse på med nytt
utstyr gir liten effekt om
ikke de ansatte læres opp
til å bruke utstyret, og
om ikke lederne skjønner
gevinsten med nye IKTsystemer.
n Det kreves en drastisk
endring i etatens holdninger til IKT og styrking
av kompetansen. Uten
kunnskap om mulighetene som ligger i IKTløsninger, er risikoen for
at løsningene hemmer
mer enn de fremmer
effektivitet.
Politihøgskolen mener kompetansen er god nok
Torill Iversen sier at Politihøgskolen bør være en viktig aktør for å
skape mer bevissthet rundt IKT-bruk i etaten. Men den rollen har
Politihøgskolen ingen planer om å ta.
– Studentene som begynner på politiutdanningen, holder generelt et høyt kunnskaps- og ferdighetsnivå innen IKT. Nivået er
langt høyere enn for bare få år siden, sier kommunikasjonssjef
Torill Guldbrandsen. – Dette er unge mennesker som ikke trenger
undervisning i at IKT er viktig som arbeidsverktøy. For dagens
Torill Guldbrandsen unge er det en selvfølge.
Politihøgskolen tilbyr heller ikke kurs i IKT for ledere i etaten.
Nødvendig administrativ kompetanseheving for enkelte arbeidstakere er i utgangspunktet et medarbeider- og arbeidsgiveransvar, ifølge Guldbrandsen.
22.juli-kommisjonen om IKT i politiet
«For politiet er det viktig å ha ledere og
medarbeidere som forstår teknologi og kan
ta den i bruk. For å kunne lykkes med en slik utvikling trenger man visjoner og strategi, teknisk kyndig personell og et politikorps som er villig til, og
som det blir stilt krav til, å bruke teknologi.»
1
«Mer avansert bruk av IKT har et betydelig
potensial til både å effektivisere og styrke
kvaliteten i hele justissektorens arbeid, og derigjennom til å frigjøre årsverk til operative oppgaver. Dette er en nøkkel til bedre beredskap i framtiden.»
2
«En ny IKT-plattform må fokusere på både visjoner og investeringer, løsninger
og ikke minst bruk av systemene. Mulighetene som gis med dagens systemer,
er allerede større enn de som faktisk benyttes.»
3
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 15
tema: ikt
kostbart og komplisert
Hvorfor tar det tre år for politiet å lage et
system som folk flest kan få på Elkjøp?
Tekst: Jan P. Solberg illustrasjon: ben mounsey
D
a lederen for politidirektoratets
IT-seksjon, Erik Liaklev, begynte
i politiet i 1993, fikk han som de
fleste andre på den tiden, tildelt
en skrivemaskin. At det er mindre enn 20 år siden, syns han er et viktig perspektiv å ha med seg:
– Det har vært drevet politiarbeid i flere hundre år, der arbeidsprosesser er etablert, og rutiner og holdninger er dannet over tid, helt
uavhengig av IT-støtte. Når man får tekniske
muligheter som kan revolusjonere måten politiet jobber på, sier det seg selv at endring av
arbeidsprosesser ikke vil være gjort over natten, sier Liaklev.
Datamaskinenes inntog i politiet skjedde lokalt, og med lite sentral styring. Ansatte med
datainteresse ved lensmannskontorer og politistasjoner tok lokalt initiativ og så potensialet i bruken av informasjonsteknologi i hverdagen. Programmene som ble brukt, kom fra
mange ulike leverandører, og det fantes ikke
noe felles nett som etaten kunne kommunisere
sammen på.
Ifølge Liaklev er politiets IKT-historie ganske
lik historien til mange andre store organisasjoner i det offentlige.
16 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
– De første årene var det lite fokus på økonomi, funksjonalitet og virksomhetsnytte. IT
var noe som gikk på 220 volt og som kanskje
kunne hjelpe oss i hverdagen. Omtrent som en
skrivemaskin. Ledelsen hadde kanskje minst av
alle et forhold til informasjonsteknologi. IT var
kostbart, og ble av de fleste ledere sett på som
en økonomisk belastning som gikk på bekostning av mange andre viktige behov i etaten.
Lillehammer-OL ble et vannskille. Da trengtes IT for å organisere store politistyrker. Omtrent samtidig begynte de store sentrale registrene å vokse frem. Man fikk søkbare databaser
i stedet for kartotekkort.
I 1992 ble politidistriktene tilknyttet Strasak,
den elektroniske versjonen av justisprotokollen.
I Ausosys (Statens vegvesens base over registrerte kjøretøy, opprettet av Biltilsynet) kunne
politiet søke opplysninger om kjøretøy.
– De store registrene åpnet nye muligheter
for informasjonsbehandling og analyser i politiarbeidet, forklarer Liaklev.
Enklere og sikrere drift
Politiets dataalder begynte med lokale løsninger. Etter hvert ble det laget et «mastersystem»:
Hvert politidistrikt fikk en stor server som skulle
betjene distriktet. Lensmannskontorene og politistasjonene fikk mindre servere som ble tilknyttet den store.
Ifølge Liaklev er «mastersystemet» nå i ferd
med å fases ut. Materiellet er nedslitt. Samtidig gjør den gamle løsningen det vanskelig å
dele informasjon, noe som hemmer samhandlingen mellom politidistriktene. Systemet er
også tungt å vedlikeholde og drifte. Skal noe
fornyes, må installasjonen gjennomføres på alle
serverne, noe som både er ressurskrevende og
risikofylt. For mange politidistrikter er det ressurskrevende å opprettholde en nødvendig IKTberedskap som raskt kan utbedre feil.
Etableringen av en felles IKT-plattform for
hele etaten er nå inne i sin siste fase. Tre fjerdedeler av politidistriktene er allerede på Driftskonsept 2 (D#2 – uttales dæsj to), som regnes
som selve grunnmuren for den forestående IKTutviklingen i politietaten.
– Med en felles plattform kan utbedring av
feil og oppgraderinger i større grad gjøres sentralt, sier Liaklev. – D#2 øker også sikkerheten
betraktelig. Den nye plattformen har avanserte
overvåkingssystemer og kjører back-up av all
informasjon. Hvis det er noe som skurrer, får
vi melding umiddelbart, og kan sette inn tiltak.
Felles plattform innebærer at mange barrierer for samhandling og informasjonsdeling fjernes. Om politiet skal klare jobben sin fremover,
er etaten ifølge Liaklev nødt til å samarbeide
tettere med andre etater. Da trenger politiet
IKT-systemer som kan kommunisere med deres systemer. Ny og robust plattform gir også
større muligheter til å dra nytte av ny teknologi.
– Burde ikke omleggingen ha skjedd før?
– Dette er en ressurskrevende satsing for politiet. Det hadde ikke vært mulig uten at det ble
avsatt egne IKT-investeringsmidler i budsjettet.
Slike midler er kun blitt avsatt de siste årene.
Men det har også en teknologisk årsak. Det kan
være lurt av store foretak å vente til ny teknologi er godt utprøvd. Man kan alltid si at dette
burde ha blitt gjort tidligere, eller at man skulle ha tatt et annet valg. Politiet stod overfor en
situasjon som uansett krevde store IT-investeringer. Valget som ble tatt, gir en rekke fordeler
og muliggjør en utvikling for å dekke politiets
fremtidige behov for IT-støtte.
Liaklev har i mange år selv har vært bruker
av politiets systemer, både som etterforsker og
i ordenstjenesten. Han vet hva det vil si når systemene ikke fungerer. Man er avhengig av systemene i hverdagen, og det føles frustrerende når
ikke alt fungerer som det skal, sier han.
Ikke alle brukerne har vært fornøyde etter
innføringen av D#2, noe Liaklev sier han er
klar over.
– Bekymringene fra brukerne blir nøye gjennomgått av POD. Alle konkrete klager og tilbakemeldinger er tatt opp i møter med PDMT og
D#2-prosjektet. Jeg kan forsikre alle om at brukerne er tatt alvorlig, og det er et stort fokus på
å rette feil som blir meldt inn. Den eneste måten å få D#2 til å fungere bedre på, er at feilene
blir meldt inn til PDMT og håndtert forløpende.
Verken avisoppslag eller “sinna-mail” fører til
et bedre system. En rekke problemer er utbedret, og D#2 fungerer bedre og bedre. Det skal
nå gjennomføres en brukerundersøkelse som
vil kartlegge hvordan brukerne faktisk opplever D#2 i dag.
22. juli et vannskille
Politiet er ikke bare ung som IKT-organisasjon,
men også umoden med tanke på å utnytte informasjonsteknologi for å utvikle arbeidsmetodene, mener Liaklev.
– Politiet har ikke klart å legge frem hva nytteverdien i en IKT-satsing er, og vise hva gevinsten vil være for virksomheten og for sam-
funnet. Derfor har det vært vanskelig å få
øremerkede midler, sier Liaklev.
Han legger til at POD må bli flinkere til å
lytte til brukerne og få frem deres behov for
IT-støtte. Avstanden mellom POD og brukerne
har vært for stor.
Etaten får kun 50 millioner kroner til IKTtiltak på neste års statsbudsjett, som kun er en
liten andel av totalbehovet for IT-satsing i 2013.
Politiet har selv tatt noen grep for å kunne finansiere IT-investeringer. I 2010 etablerte POD
et investeringsbudsjett for IKT. Potten har årlig
vært på 250 millioner kroner i 2011 og i 2012.
– Politidirektoratet tar fra politidistriktenes
driftsbudsjetter for å investere i IKT?
– Det blir feil å si det sånn. Vi tar ikke, men
lager et investeringsbudsjett for å kunne støtte
politidistriktene med nye IT-systemer og stabilisere de systemene vi har. Hele politiet må innse at man trenger å investere om IKT skal være
et verktøy i utviklingen av politiet i fremtiden.
22. juli i fjor ble et vannskille også for politiets IKT-systemer. Gjørv-kommisjonen kom med
betydelig kritikk mot politiets IKT-verktøy og
etatens mangelfulle IKT-kompetanse.
Erik Liaklev fikk i fjor høst oppgaven å bygge
opp IT-seksjonen i POD. Da han begynte, jobbet
kun tre stykker med IKT-ledelse i POD. Målet
er å bemanne opp seksjonen til ca. 10–15 personer med spesialkompetanse innen blant annet porteføljestyring, informasjonssikkerhet og
virksomhetsarkitektur. I tillegg brukes eksterne
rådgivere. I begynnelsen av 2013 skal seksjonen
løftes opp som en avdeling i POD, og en IKT-direktør skal ansettes.
Hvorfor det tar tre år for politiet å lage et system som folk flest kan få på Elkjøp, er en type
spørsmål som Liaklev ofte får. Da svarer han at
politiet må ivareta mange flere krav til sikkerhet og til at systemene fungerer sammen, enn
en privat IT-bruker. Et vanlig trådløst nett, som
hvem som helst kan bryte seg inn i, er helt uegnet for politiet, som håndterer store mengder
sensitive personopplysninger.
– Politiet trenger IKT-systemer med en annen
sikkerhet. Det gjør at utviklingen av nye applikasjoner og tjenester tar tid, er kostbart og komplisert. Politiet må loggføre alt og ta back-up
av all info som lagres. Doble linjer og krypterte
linjer trengs også i noen tilfeller. Disse elementene er ikke synlige for brukerne, men er sikkerhetshensyn som vi er forpliktet til å ivareta. n
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 17
tema: ikt
10 spørsmål om ikt
IKT-satsingen i politiet er et maratonløp. Erik Liaklev, leder for Politidirektoratets
IT-seksjon, lover likevel brukerne flere forbedringer i nær fremtid. Målet er blant
annet at Internett-problemene skal være en saga blott ved årsskiftet.
Tekst: Jan P. Solberg
– Hvor butter det for brukerne i dag?
Erik Liaklev: – Ut fra hva PDMT melder
og brukerne forteller oss, er problemene tredelte: For det første sliter mange med D#2utfordringer. Dette er typiske påloggingsproblemer. De blir kastet ut av systemet, mister
kontakt med printere, opplever trege systemer. Dette har ikke noe med selve IT-systemene å gjøre, men med plattformen D#2.
For det andre er en rekke IT-systemer gamle, ustabile og mangler funksjonalitet. Et typisk eksempel er Internett-løsningen.
For det tredje er det behov for helt nye systemer og teknologi, for eksempel synkronisering av e-mail, kalender og kontakter, samt
mobile løsninger av ulike slag.
1
– Brukerne venter på en bedre IT-hverdag.
Hvor tålmodig må de være?
– D#2, politiets nye IKT-plattform, skal være
ferdig etablert våren 2013. Da er alle vanlige
brukere, såkalte tynnklienter, på plattformen.
Operasjonssentralene tar noe lengre tid; der er
det mye spesialutstyr som kompliserer tilknytningen. Det jobbes intenst med å rette opp de
feil som er kjent i D#2 i dag.
2
3 – Når får brukerne stabil tilgang til Internett?
– Målet vårt er at i løpet av 2012 skal det
være like enkelt å bruke Internett på jobb som
hjemme, uten begrensning i hvor mange brukere som kan være på nettet samtidig. Samtidig er sikkerheten ivaretatt i høyeste grad.
– Mobile løsninger?
– De første mobile tjenestene skal være i
drift i løpet av 2013. Mobiliti (red.anm.: politiets nye mobile plattform, skal erstatte Scireduct) er oppe og står, men vi skal gjøre Mobiliti bedre og mer brukervennlig. E-post og alle
tjenestene som fins på dagens politinett (BL,
PO, TTA etc.), finnes på Mobiliti.
4
– Hvem får tilgang til Mobiliti?
– Det er opp til politidistriktene å bestemme. Med Mobiliti kan man sitte hvor som
helst i verden og jobbe på politinettet. Det fins
en instruks for bruk, og det er viktig at brukeren kjenner betingelsene. Brukerens behov avgjør hvilke tjenester som legges ut. Jeg er selv
5
18 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
Ny styringsmodell for IKT
Den strategiske IT-ledelsen
Består av avdelingslederne, prosesseierne og
politidirektøren. Har totimers møter hver 14. dag.
Tar de strategiske og økonomiske valgene, for eksempel for hvordan man skal samhandle med
PDMT, hvordan få løsningene ut i politidistriktene.
IT-ledelsen håndterer de daglige IT-utfordringene i
samspill med POD og PDMT.
IT-forum
Består av politimesterne, som skal ivareta brukerne. Ser på spørsmål som: Er dette mulig å implementere? Vil det gi noen gevinst for politiet? Innspill på prioriteringer?
Faggruppene
Består av representanter fra politidistriktene og
PDMT. Kartlegger behov. Har blant annet kjørt
workshops for mobile enheter for å finne ut hva
behovene er.
stor økonomisk konsekvens. Det gjelder å ta de
rette valgene. Når utstyret først er ute, må det
fungere, og det må fungere under alle forhold.
Kjører man i en tunnel, skal det være dekning,
selv om det ikke er dekning på Telenors nett.
– Andre nyheter brukerne vil merke i nær
fremtid?
– Synkroniseringsløsninger på mobiltelefoner.
Det vil bli mulig å lese politi-mail direkte på telefonen, og man vil ha tilgang til kalender og
kontaktinfo. Vi jobber nå med å få til en sikker
og god løsning. Utfordringen er å holde private
mail atskilt fra politiets. Det betyr at vi må kapsle inn mail-systemet i en egen sikkerhetsløsning.
Nytt nasjonalt varslingssystem, informantregister og system for masseinnkalling av personell er andre prosjekter som kommer i nær
fremtid. Totalt har vi 13 ulike prosjekter gående, og mange avsluttes i 2013. Det vil komme lanseringer forløpende som gir brukeren
ny funksjonalitet.
7
– Hva med opplæring?
– Å forvalte et IKT-system krever kontinuerlig opplæring av brukerne. Vi har 150 ulike
applikasjoner, og alle kommer med nye versjoner jevnlig. Dette krever mye innsats fra politidistriktene for at brukerne skal holde seg oppdatert. Det ligger mye uutnyttet funksjonalitet i
de eksisterende verktøyene; det sier både Gjørvkommisjonen og en fersk masteroppgave.
Når vi nå kommer med nye systemer og
ny teknologi, er meningen at verktøyene skal
dekke brukerens behov og være enkle å bruke.
Det skal også være enkelt å drive kompetanseheving. Vi ser på nye måter å formidle kompetanse på, og det blir et kjempeviktig element.
Nettbasert opplæring er en mulighet.
8
en fornøyd bruker. Mobiliti er veldig stabilt
og krever lite prosesskapasitet på pc-en. (Red.
anm.: Både Ipad, Iphone, Mac og PC støttes.)
– UP har hatt mobile enheter i flere år.
Hvorfor ikke resten av politiet?
– UP har kjørt pilotprosjekter. Vi har også testet
mobile systemer ute i politidistriktene, særlig
med fokus på sikkerhet. Det er mye som må vurderes. Hva slags sikkerhetssystemer vil det kreve
å løfte politiets systemer ut av det trygge i politinettet og ut på mobile enheter? Skal vi kjøpe
våre egne enheter, eller skal vi bruke hvilke som
helst mobiltelefoner og kapsle dem inn med sikkerhetsinnretninger? Hva slags dekningsmuligheter har vi? Hvilke krav bør vi stille til leverandører? Hva slags holdninger skal de som jobber
på mobile løsninger, ha? Skal det være tillatt
å dra frem mobilen, med alle politiets løsninger, og vise kompisene en lørdag kveld? Skal
jeg kunne sitte på toget hjem til Drammen med
min Ipad og bla i etterretningssystemet? Å bruke
det mobile utstyret på en sikker og trygg måte
innebærer et stort ansvar for den enkelte bruker. Hvis vi skal ha de mobile løsningene i bilene våre i hele Politi-Norge, har det også en
6
Politiets IKT-strategi
1
Sette politiet i stand til å gjennomføre og forvalte
kriminalitetsanalyser.
2
Forenkle og legge til rette for mer effektivt arbeid
på tvers av distrikter.
3
Oppfylle forpliktelser for internasjonalt samarbeid
innenfor rammene av etatens egne prioriteringer.
4
Effektivisere operativt politiarbeid gjennom
tilgjengeliggjøring av mobile løsninger.
5
Øke dialog med, og involvering fra, publikum.
6
Øke effektivitet og kvalitet gjennom elektronisk
samhandling.
7
Understøtte mer effektiv ledelse, kontroll og
virksomhetsstyring.
8
Effektiv utvikling, styring og tilgjengeliggjøring
av kompetanse og ressurser.
9
Etablere en teknisk plattform som bidrar til økt
stabilitet og sikkerhet i etatens løsninger.
10
Styrke etaten innen virksomhetsutvikling og
IKT-styring.
– Hvordan skal du bygge modenhet i
organisasjonen?
– Vi har laget et felles plan for POD og PDMT.
Det er iverksatt og vil gå i flere år fremover.
Jeg vil også understreke viktigheten av at vi
nå står sammen som én IT-organisasjonen.
9
Illustrasjon: Ben Mounsey
Erik Liaklev
– Har det vært vanskelig til nå?
– Ja, vi har skyldt på hverandre. Det gagner ingen. Vi trenger å jobbe sammen for å
skaffe brukeren de nødvendige verktøyene. n
10
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 19
tema: ikt
D#2
n D#2 sentraliserer servere og data: Dette innebærer at det ikke lenger skal være servere for fillagring,
print og andre formål ute i distriktene (med noen
unntak for lokale løsninger og spesialsystemer). Det
gir mange stordriftsfordeler, og minsker de digitale
forskjellene som i dag eksisterer mellom politidistriktene. Det ligger også et enormt potensial for samhandling på tvers og raskere oppklaring av store,
komplekse saker, i å samle alle dataene som totalt
sett finnes i politiet.
n D#2 bytter ut PC-er med tynnklienter: PC-en til
den enkelte bruker sentraliseres ved at PC-er på
den enkeltes skrivebord skiftes ut med såkalte
tynne klienter, også kalt terminaler. Det ligger store gevinster i dette, ved enklere og mer stabil drift
som gagner både brukeren og driftsorganisasjonen. Overgang til en slik sentral løsning medfører
også at det blir enklere å ivareta nødvendig grad
av sikkerhet, samt å distribuere nye og forbedrede
løsninger.
n Status: I uke 46 er 12.600 av totalt ca. 17.700 registrerte brukere over på ny plattform. 20 av 27 politidistrikter er ferdig migrert og 2 distrikter er under
migrering. Av totalt 14 andre enheter, herunder Politidirektoratet og særorganene, er 7 enheter migrert,
mens 3 enheter er under migrering.
n Problemer: I et så omfattende prosjekt som dette, og som berører så mange brukere spredt over
et stort geografisk område, vil det alltid dukke opp
større og mindre problemer og utfordringer. De
fleste større utfordringer i prosjektet er løst, eller
er i ferd med å bli løst. Blant annet er tynnklientløsningen nå meget stabil, og alle generelle utfordringer rundt utskrift er løst.
Nå skapes fremtiden
Politiet har store IKT-utfordringer. D#2 er ikke løsningen, men et nødvendig skritt på veien.
M
ange har påpekt det, og
det er helt korrekt observert: Politiet har IKT-utfordringer.
– Politiets utfordringer
med gammelt, mangelfullt og utdatert IKTverktøy går ut over hver eneste polititjenestemann og sivile ansatte i politi- og lensmannsetaten over hele landet. Og når politiet ikke får
jobbet effektivt, går det i neste runde også ut
over befolkningen. Det er ingen god situasjon.
Slik kan vi heller ikke fortsette å ha det, sier
Erik Liaklev, IT-seksjonssjef i Politidirektoratet.
Arbeidet er i gang
IKT- og D#2-ledelsen som er samlet i politiets nye datahall på Østlandet understreker at
politiet – ved POD og PDMT – jobber jevnt og
trutt for å oppgradere og fornye IKT-løsningene i politiet.
20 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
– Vi skal ikke tilbake til start. Det arbeidet
som gjøres nå med å rulle ut ny infrastruktur
– eller ny motorvei som systemene kan kjøre
på – er et godt stykke arbeid. PDMT gjør det
vi har gitt dem i mandat å gjøre, sier Liaklev.
– Men vi har naturligvis like fullt stor forståelse for at brukerne våre er frustrerte. De har
ingen god arbeidssituasjon per i dag. Det finnes
det dessverre ingen «quick fix» for, legger PDMTs
D#2-prosjektleder Hans Christian Oppegård til.
– IKT i norsk politi har utfordringer på mange områder, der infrastruktur, systemer og brukerkompetanse er noen av de viktigste. D#2prosjektet har ikke som målsetning å løse alt.
Hva er D#2?
Det er viktig å huske at D#2 i all hovedsak er
et infrastrukturprosjekt. Systemene som nå er
i bruk i politiet vil – med få unntak – ikke bli
endret som en del av D#2, forklarer Oppegård.
– Det vil komme egne prosjektert og andre
tiltak for dette. Mange tiltak er allerede på
tegnebordet, eller i ferd med å bli realisert,
parallelt med innspurten i D#2-prosjektet. Ett
er allerede kvittert ut: Mobiliti – med mobilt
politiarbeid på politiregistre osv – ville aldri
vært mulig uten D#2. D#2-prosjektet blir i så
måte et viktig starttiltak, og ett blant en rekke delprosjekter som alle skal bidra inn for å
løse den utfordrende IKT-situasjonen i etaten.
Et steg på veien
Både infrastrukturen, som transporterer de
ulike datasystemene eller applikasjonene, og
de mange hundre datasystemene som de siste tiårene har vært benyttet i distrikt og særorgan, har store behov for fornying. Nye systemer gir gjerne den mest umiddelbare og
merkbare gevinsten, men slike fordrer også en
moderne infrastruktur for å fungere.
– Ett sted måtte vi begynne, og vi valgte
altså å begynne med ny infrastruktur. Dette
er kun ett steg på veien, men et helt nødvendig steg, sier Per Håvard Pedersen, IKT-direktør i PDMT.
Brukerne sterkere med
– Politidirektoratet og PDMT jobber etter en
plan der målet er at hver medarbeider i politiet – uansett rolle – får den IT-støtten han eller hun trenger for å jobbe effektivt og sikkert
nå og i et fremtidsperspektiv. Vi må sikre at de
rette verktøyene utvikles, at alle politiets systemer driftes og forvaltes på en sikker og stabil
måte og at brukerne får kompetanse nok til å
utnytte systemene fullt ut.
– Med D#2 legger vi grunnlaget for morgendagens løsninger. Samtidig skal vi kontinuerlig bringe frem funksjonalitet politiet har
bruk for i hverdagen, sier Liaklev, og legger til
at Politidirektoratet har valgt å øke brukerinvolveringen fremover.
– Vi ønsker å bli bedre med hjelp av brukerne våre. POD vil derfor i større grad lytte
til brukerne om deres behov og la dem delta
aktivt inn i prioriteringene av hvilke løsninger
som vil gi størst nytte, sier Liaklev.
Dette vil i 2013 bli bedre ivaretatt i en IKTstyringsmodell som nå er under etablering
i POD.
D#2 – en start
– Det har vært reist mange spørsmål rundt D#2,
og det kanskje viktigste å forstå er at D#2 er en
nødvendighet mer enn en gavepakke til den enkelte bruker, sier prosjektleder Oppegård.
– Vi har satt mål av oss at den totale brukeropplevelsen skal være minst like god på ny
infrastruktur som den var på gammel masterløsning – før systemforbedringen – men den
enkelte polititjenestemannen vil ikke oppleve
noen stor forbedring nå.
– Noe blir bedre, men noen vil også oppleve
at noe blir midlertidig dårligere. Innlogging
går eksempelvis langt raskere, men samtidig vil
det være enkelte gamle systemer som har større ustabilitet på en moderne plattform enn de
hadde på Master. BL er et slikt eksempel. Like
fullt er modernisering av IKT-infrastrukturen en
forutsetning for å komme videre med fornying
av IKT i politiet. Det løser mange utfordringer,
men er likevel bare et første skritt på veien mot
en full modernisering av IKT i politiet. Først når
infrastrukturen er på plass kan vi få til gode fornyelser av IKT-tjenestene. Prioriterte områder
da vil være IKT-verktøy som understøtter den
politioperative virksomheten.
– D#2 løser ikke alle problemer, men blir
et stort skritt i riktig retning, avslutter prosjektlederen. n
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 21
tema: ikt
1977
Politiet inn i dataalderen. Oslo politikammer
tar i bruk datateknikk for å effektivisere sin
mobile politistyrke. Her politimester i Oslo,
Rolf Solem, som setter anlegget i operativ
tjeneste i politiets operasjonssentral i Møllergata 19 den 16. juni 1977.
Foto: Oddvar Walle Jensen/NTB/Scanpix
en forholdsvis sikker tynnklient laget i Java.
Skal man ha høyere sikkerhet, velger de fleste
Citrix og deres Receiver-klient. Det er denne
siste som tas i bruk i Politiet. Den brukes allerede mye i helsevesen, bankvesen og kommunal forvaltning der høy sikkerhet og vern
av sensitive persondata er viktig. Samtidig
skal det gi rask tilgang til data selv om tjenestestedene er spredt over et stort geografisk område.
Grunnen til at Citrix er populær, er at det er
mulig å lage helt enkle klienter som kan sikres
med høyt nivå. Og samme teknologi kan også
utvikles til å vise et fullstendig Windows-miljø på en skjerm der all prosessering skjer sentralt, som i en klassisk tynnklient. Det er også
mulig å lage et komplett lokalt Windows-miljø med det som kalles virtuelle arbeidsflater.
i tykt og tynt
Moderne sentral databehandling gir kraftig innhold ut til
klientene uten at klientene må være kraftige som en pc.
Nå holder det med en mobiltelefon.
Tekst: Dag-Rune Z Vollen
P
lasser all dataprosessering sentralt i nettverket, og la resultatet
komme lett og i enkel tekstform
ut til brukerne; slik var datasystemene frem til åttitallet. Så kom
pc-revolusjonen. Pc-ens kraft og kompleksitet har sine fordeler, men også klare ulemper.
Tynnklient fra nettleser til Windows
På slutten av nittitallet begynte såkalte tynnklient-løsninger å utvikles. Én retning var å
la all dataprosessering skje sentralt i et datasenter, og sende bare grafiske fargebilder til
en skjerm. Dette var en tynnklientløsing; det
eneste som trengtes i klienten var et skjermkort, og mus- og tastatur. Programmene så
ut og oppførte seg som applikasjoner i Windows. Den andre retningen kom med Internett
og nettleserløsninger. En nettleser er også en
type tynnklient, men mangler mye av mulig22 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
hetene som ligger i en ekte pc. Samtidig kom
mer og flere kommunikasjonsløsninger basert
på e-post og Internett. Kapasiteten i nettverkene ble bedre, og datasentrene mer effektive.
De siste ti årene er skillene mellom de to
måtene å tenke tynnklient, visket ut. Nå handler mye om hvordan tynne klienter kan gi mest
mulig informasjon uavhengig av sted, enhetstype og med høy sikkerhet. Ikke all informasjon er like mye verdt, og noe må vernes strengere enn andre. En app som henter sak- og
dokumentdata trenger høy sikkerhet, men må
være lett nok til å kjøre i en mobiltelefon.
Sikkerhet og personvern
Personvern er en av grunnene til at tynne
klienter og deres høyere sikkerhetsnivå tas i
bruk. Et enkelt eksempel er nettbanker, som
bruker en tynnklient basert på Java-teknologi. Når du logger inn i nettbanken, er det via
Muligheter og variasjon
Sikkerhet og yteevne er de viktigste grunnene til at «rike» tynne klienter velges. De kalles «rike» fordi de gir innhold som inneholder
grafikk, ikoner, levende bilde og god lyd i en
felles visning. Brukeren slipper da å lære seg
nye bruksmåter for hver enhet de tar i bruk.
Det er også mulig at brukeren kan gå fra klient til klient, logge seg inn og ut, og hele tiden
jobbe videre fra der man slapp sist.
Informasjonen sendes som skjermbilder
gjennom en sikker datakanal til tynnklienten.
All prosessering og lagring skjer sentralt. Koples enheten fra nettet, er ikke dataene tilgjengelige på enheten lenger. Om en klient feiler,
ødelegges, mistes eller stjeles, er informasjonen tilgjengelig på nærmeste enhet med internettkopling. Det gir fleksible reserveløsninger.
Alle oppdateringer, feilsøk og fiks, sikkerhetsoppsett og sikkerhetskopiering skjer i datasentralen. Fjernkopiering i sanntid av data
mellom to sentraler gjør at en datasentral kan
tas ut av strømbrudd, kabelkutt eller rettede
angrep – den andre sentralen trer inn umiddelbart, tar over jobben og leverer data. Den
samme teknologien kan brukes til å øke kapasiteten når trafikken plutselig øker, som for
eksempel i en krise.
I dette ligger også en tjenestemodell som
kalles nettsky: Sikre datasentere, app-er, tjenester og klienter fungerer sammen sømløst
og over alt. Visjonen er at det skal være like
lett å kople en klient til datanettskyen og få
informasjon, som det er å sette et støpsel i
strømkontakten og få lampa til å lyse. n
Lukt og droner i politiet
– Fremtidens politimann må være mobil, kunnskapsrik, digital og tilgjengelig, sier
direktør for Politiets Data- og Materielltjeneste, Lars Bøhler. Vi ba ham titte i krystallkulen for å spå hvordan politiet ser ut om noen år. Her er hans betraktninger.
Lars Bøhler
Tekst: kåre m. hansen
Publikum. Politiet vil få mer kontakt med publikum og dialogen vil
bli enda tettere. Den vil foregå døgnet rundt, også på sosiale og nye
medier og i ulike nettsamfunn. Politiet vil være der publikum er. Det
blir flere selvbetjeningsløsninger, ikke bare for pass og anmeldelser.
Det blir et mer «kundestyrt» politi. Politikere og publikum vil være
tydeligere på hva de forventer av politiet. Politikerne vil detaljstyre
mindre enn i dag, men definitivt kreve avkastning på sine investeringer i politiet. Samfunnet blir mer og mer teknologisert. Det krever økt
spisskompetanse i politiet. Enda flere vil jobbe som spesialister. Det vil
fortsatt være behov for generalistene, men den enkelte tjenestemann
skal ikke kunne alt. Til gjengjeld må han eller hun raskt kunne vite
hvor man kan finne tigjengelig og oppdatert informasjon. I fremtiden
vil vi nok se økt bruk av ulike biometrikonsepter for å sikre identifikasjon av personer. Ansiktsgjenkjenning, fingeravtrykk, stemmegjenkjenning, ganglag, DNA, til og med lukt vil bidra til å sikre identifikasjon
- til stor hjelp for politiet.
Samhandling. Det blir økt kunnskapsdeling og risikodeling med
private og kommersielle aktører. For eksempel kan man samarbeide
med disse aktørene om ulike teknologiske verktøy som vil kunne forebygge kriminalitet. Et eksempel kan være fjernbetjente politiskranker. På steder hvor lensmannskontoret legges ned, kan folk gå til
slike skranker, for eksempel på rådhuset, biblioteket eller et annet sted med egnede lokaler. Her kan de
få utført enkle polititjenester. Skrankene har kamera og mikrofon. Man
snakker med og får veiledning fra
en tjenestemann som sitter på politihuset. Politiet får flere internasjonale kontakter og nettverk, og vil
samarbeide tettere med Forsvaret.
Politiet kan ha nytte av Forsvarets
kompetanse, kapasitet og erfaringer, for eksempel fra krevende operasjoner som i Afghanistan. Politiet
vil i økende grad også samarbeide
med forskningsmiljøer, universiteter og høyskoler, for å være innovative i våre publikumstjenester.
Eksempler kan være mindre dødelige våpen, og små helikoptre og
droner i etterretningsøyemed.
Mobilitet. Politimannen skal være ute i gatene for å møte publikum,
skape trygghet og bekjempe kriminalitet. For å lykkes med dette må
politiet være mer synlige. Flere politifolk vil i større grad bli flyttet ut
av sine kontorer, og jobbe mer fra bil eller direkte på åstedet. Ny teknologi og nytt utstyr vil gjøre det nylig. PDMT har allerede vist dette
gjennom lanseringen av Mobiliti-løsningen. Politimannen har tilgang
til relevant og oppdatert informasjon på mobile løsninger av sted og
tid i dag. Han kan også gjøre egen informasjon raskt tilgjengelig for
andre som har behov for denne informasjonen. Informasjonen gjøres
tilgjengelig, uavhengig av hvilken enhet som benyttes. Tjenestemannen vil hele tiden være i bevegelse, og vil jobbe i team og prosjekter
uavhengig av politidistrikter. Etter hvert som denne måten å jobbe på
blir vanlig, trenger politiet færre lokaler. Ti prosent reduksjon av dagens leieutgifter vil bli frigjort til operativ tjeneste.
Styring og kontroll. I nær fremtid må vi regne med flere tilsyn og kontroller. Det vil avta etter hvert, forutsatt at den som blir gjenstand for tilsynene viser seg tilliten verdig. Det blir økte krav til kvalitet, mer bruk av
ISO-standarder og risiko- og sårbarhetsanalyser. Det blir samtidig mer
fokus på ledelse, også på selvledelse. Det betyr at den enkelte medarbeider tildeles oppgaver, ressurser og myndighet med en forventning om at oppgaven løses inne fastsatt tid.. Den enkelte
politiansatte involveres sterkere i prosesser og beslutninger. Det blir færre
ledernivåer. Flere blir nødt til å tenke
enda mer på informasjonssikkerhet
for å hindre at uvedkommende får
tak i sensitiv informasjon. Stikkord
er integritet, konfidensialitet tilgjengelighet og sporbarhet. Skal vi lykkes
med å fremstå som et moderne og
tillitvekkende politi må vi ha færre,
mer robuste og serviceinnstilt politienheter. Samtidig må beredskap
og krisehåndtering få økt fokus. n
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 23
tema: ikt
Digital
sporhund
Mens politiets datasystemer har et rufsete rykte, er etatens
dataetterforskere blitt en spydspiss i alvorlige kriminalsaker.
Tekst: Jan P. Solberg Foto: erik thallaug
I
ngvild Eiken, 27 år, utdannet dataingeniør, bidro sterkt til gjennombrudd
i den såkalte «barnedrapssaken». En
mor var under mistanke for å ha druknet sin ettårige datter i en bøtte med
vann høsten 2010. Ingvild Eiken fant elektroniske spor som var avgjørende for at den siktede kvinnen i avhør erkjente handlingen.
Eiken og hennes kolleger blir av mange sett
på som fremtidens etterforskere. Siden samfunnet stadig blir mer teknologisk, satser politiet på flere etterforskere som er spesialister
på såkalte elektroniske spor.
Da Ingvild Eiken ble ansatt ved Oslo-politiets datakrimenhet for tre år siden, arbeidet
det bare tre andre dataetterforskere der. Trond
Austad, som er leder for enheten, har nå planer om å utvide fra 14 ansatte til 19.
Austad skryter både av kompetansen og utstyret som enheten disponerer.
– Halvparten er ingeniører og halvparten er
politifolk. Dette er en god sammensetning. Ingeniørene lærer mye politifaglig, og polititjenestemennene lærer mye teknisk. Jeg er overbevist
om at dette er riktig måte å bygge fagområder
i politiet på. Fordi fagområdene blir stadig mer
spesialiserte, er man avhengig av å trekke inn
sivil kompetanse for å holde høy kvalitet.
Kjøper eget utstyr
– Politiets IKT-situasjon er noe frustrerende.
Hva er tilstanden hos dere?
– Vi benytter oss i stor grad av utstyr og
verktøy som per i dag ikke tilbys av PDMT (Politiets data- og materielltjeneste). Det finnes
ikke verktøy i PDMT som vi kan benytte oss
24 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
av til våre oppgaver. Verktøyet vi bruker, egner seg heller ikke for kjøring på politiets egne
systemer, og vi har derfor våre egne systemer.
Vi benytter også IKT-verktøyene som resten
av etaten bruker, men det er ikke med disse
vi utfører primæroppgavene våre. Selvsagt er
det en utfordring at vi må bytte maskin for å
gjøre et søk på Internett, og at man trenger en
annen internettlinje enn politiets. Men dette
kan også være en fordel. Med en ekstern internettlinje er vi mer anonym. Det blinker ikke
«politiet» når vi gjør søk. Surfer vi på nettet via
IP-adressen til PDMT, så lyser det politiet lang
vei. Da er det ikke så lett å gjøre undersøkelser
uten å bli oppdaget med én gang.
– Hva tenker du om at ingeniører er med og
løser en kriminalsak?
– Det er spennende! Men vi er selvsagt nødt
til å ha ingeniører med rett innstilling. For
å jobbe som dataetterforsker, må man være
opptatt av politiarbeid og etterforskning, og
ha et ønske å gjøre en samfunnsmessig viktig
jobb. Dataetterforskernes lønninger kan ikke
konkurrere med høye lønninger i det private
næringsliv. Jeg er temmelig sikker på at lønn
ikke er den drivende motivasjonen blant mine
for å jobbe her. De er så ivrige i jobben at jeg
sliter med å få dem til å gå hjem.
De første årene hadde Datakrimenheten
mye økonomi- og sedelighetssaker. Ifølge Austad er enheten nå involvert i nesten alle typer
alvorlig kriminalitet.
– I dag er det nesten utenkelig å etterforske
en alvorlig sak uten å tenke elektroniske spor.
Samfunnet er blitt slik at det ligger mye potensielt bevismateriale i elektroniske spor.
Datakrimenheten i Oslo
Antall ansatte
14. Er planlagt å øke til 19.
Organisering
Ligger under Finans- og miljøkrimseksjonen,
men de fleste sakene som enheten bistår,
kommer fra Seksjon for volds- og seksualforbrytelser.
Kompetanse
Halvparten av de ansatte er dataingeniører,
halvparten er politiutdannet.
Oppgaver
Skal bistå hele politidistriktet i etterforskning, etterretning og søk etter savnet person. Følger de alvorligste sakene fra oppstart (sikring av elektroniske spor på åsted)
til eventuell rettsak. Enheten har til enhver
tid 20–30 pågående saker.
Spisskompetanse i ryggen
Kripos’ datakrimavdeling, som består av tekniske fagfolk, bistår alle politidistriktenes
dataetterforskere med utstyr og ekspertise
ved behov.
Eksempler på teknisk utstyr som
kan inneholde elektroniske spor
PC-er, printere (det er harddisk i mange printere), mobiltelefoner, eksterne harddisker,
minnepinner, tv-er (såkalte smart-tv-er, har
lagring), GPS-er, spill-konsoller (har harddisk,
kan f eks være nyttig i alibisjekk).
Sigrid-saken: Dataetterforsker Ingvild
Eiken tar frem mappen i Sigrid-saken,
som hun for tiden jobber med.
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 25
tema: ikt
«Når informasjonen som jeg har funnet blir brukt i avhør,
og faktisk fører til erkjennelse, gir det meg en god følelse.»
ingvild eiken, Oslo-politiets datakrimenhet
Barnedrapssaken
n En 26-årig oslokvinne er siktet for drap på
sin ettårige datter.
n Hendelsen skal ha skjedd natt til 3. oktober 2010, samtidig som kvinnen video-chattet med sin medtiltalte kjæreste, som er bosatt i Storbritannia.
n Mens kjæresten fulgte med over videosamtalen, skal kvinnen ha holdt barnet opp
ned i vannbøtta til det sluttet å puste.
n Ambulanse ble tilkalt, men jenta døde dagen etter på Rikshospitalet.
n Kvinnens 33-årige britiske kjæreste er siktet for medvirkning.
Det har toppledelsen i politietaten nå i større grad erkjent, og det satses på fagområdet.
I stedet for å gjøre 50 avhør av folk som alle
blånekter, kan det være lurt å spore opp en videosnutt som viser hva som har skjedd.
Bistår taktisk etterforskning
Austad understreker at dataetterforskernes
rolle er å bistå i den taktiske etterforskningen.
Enheten gir bistand i saker som etterforskes av
politidistriktets seksjoner og stasjoner.
Når det er nødvendig, er dataetterforskerne
med på åstedet for å sikre elektroniske spor.
Kledd i kjeledress og munnbind som de andre.
Ellers er det de taktiske etterforskerne som beslaglegger utstyr som dataetterforskerne undersøker for elektroniske spor. Datakrimenheten har moderne lab-fasiliteter hvor harddisker
blir speilkopiert før undersøkelsene starter. Dataetterforskerne kan også speilkopiere harddisker på åstedet, hvis det for eksempel er til
stor ulempe for dem som blir rammet at utstyret forsvinner.
– Sier dere nei til forespørsler om bistand?
– Vi må veldig ofte si nei. Vi klarer bare å bistå i de aller mest alvorlige sakene. Oslo politidistrikt hadde i 2011 hele 68 833 anmeldte
forbrytelser hvor det potensielt var elektro-
Vokser: Datakrimenheten i Oslo-politiet har vokst fra tre ansatte til 14 på tre år. Nå skal ytterligere
fem dataetterforskere ansettes.
26 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
niske spor. Vi gav bistand i 214 av sakene, sier
Ausland.
I svært mange saker kan det holde at hans etterforskere sikrer en mobiltelefon og gjør noen
enkle tekniske grep for å tilrettelegge informasjon. I de tunge sakene kan dataetterforskeren
sitte i månedsvis og grave. Da er dataetterforskeren ofte med fra oppstart og følger saken til
en eventuell rettsak.
Fra tid til annen oppstår det utfordringer
som enheten trenger bistand til å løse. Da kan
Kripos spørres om hjelp. Kripos’ Seksjon for
elektroniske spor består av teknologer.
– Samarbeidet med Kripos er veldig bra, sier
Austad. – Vi har i stor grad den kompetansen
og utstyret vi har behov for, men av og til står vi
overfor problemstillinger vi trenger spesielt utstyr eller spesiell teknisk kompetanse for å løse.
Kripos bistår alle politidistriktene. De investerer
i utstyr og bygger kompetanse til bruk for hele
landet. Dette er mer effektivt og økonomisk
enn om hvert politidistrikt skulle gjøre det selv.
Ingeniør ble etterforsker
Etter tre år i jobben er Ingvild Eiken ikke i tvil
om at hun har havnet på riktig hylle i yrkeslivet.
– Det gir meg mye å se hvordan mitt bidrag blir brukt i saker. Ved å være med i en
sak fra starten av legges det beste grunnlaget
for arbeidet videre. Jeg er da med på åstedet
og sikrer spor, og deltar i møter og diskuterer
saken med hovedetterforsker. Jeg deltar i forberedende møte før avhør, og bidrar aktivt underveis i avhøret. Jeg stiller også i retten for å
presentere arbeidet mitt. Når informasjonen
som jeg har funnet blir brukt i avhør, og faktisk fører til erkjennelse, gir det meg en god
følelse, og det viser at jobben er viktig.
Eiken fikk jobb i politiet etter endt bachelor-utdanning ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole. Hun legger ikke skjul på at
hun synes det var veldig spennende å få jobb i
politiet, og sier hun gleder seg til å gå på jobb
hver eneste dag.
Oppgavene hennes har vokst. I høst har Eiken vært enhetens sakskoordinator i Sigrid-saken. En slik rolle innebærer i stor grad å styre
fremdrift, valg og prioriteringer i etterforskningen av elektroniske spor.
– Føler du at taktiske etterforskere skjønner
betydningen av elektroniske spor?
– Ja, men det er litt varierende. Ofte går det
litt tid før de får øynene opp for mulighetene
som ligger i elektroniske spor. Som fagpersoner er det vår oppgave å sette de taktiske etterforskerne inn i mulighetene som ligger i elek-
Godt utstyrt: Avdelingen som Trond Austad og
Ingvild Eiken er tilknyttet, har en velutstyrt teknisk
lab. Her plukkes teknisk utstyr fra hverandre og
informasjon på harddisker speilkopieres.
troniske spor. Når de begynner å forstå hva vi
kan bidra med, merker vi økende etterspørsel.
Gjennombrudd i «barnedrapssaken»
Natt til 3. oktober 2010 druknet en ettårig jente i en vannbøtte i Groruddalen i Oslo. Barnets
mor var mistenkt. Seksjon for volds- og seksualforbrytelser ba Datakrimenheten om bistand,
og Trond Austad satte Ingvild Eiken på saken.
Eiken forteller at oppdraget var svært åpent
da hun fikk det. Det var tatt beslag i datautstyr, som ble utgangspunktet for en lang og
krevende analyse.
– Jeg visste ikke hva som kunne være viktig
for saken, og måtte derfor gå gjennom alt. Etter en del jobbing med systematisering og søk
fant jeg informasjon som jeg anså som interessant. Dette viste seg senere å bli viktig for
gjennombruddet i saken.
– Hva tenkte du da?
– Da jeg begynte å se konturene av noe, ble
jeg enda mer trigget til å grave videre. Jeg jobbet så mye som jeg fikk lov til og syntes det
var veldig vanskelig å gå hjem. Jeg ville bare
68 833
Oslo politidistrikt hadde i 2011 hele 68 833 anmeldte
forbrytelser hvor det potensielt var elektroniske spor
finne ut mer. Få klarhet i hva som skjedde, og
hvorfor.
Eiken beskriver oppdraget som vanskelig og
tidkrevende. Fordi det ikke finnes automatiserte prosesser for alle typer oppgaver måtte store
deler av jobben gjøres manuelt. Hun kom også i
befatning med problemstillinger hun ikke hadde vært borti før. Trond Austad, som er imponert over Eikens innsats i flere saker, sier jobben til en dataetterforsker ofte handler om å
tolke uleselig materiale og pusle det sammen.
– Plutselig kan det dukke opp et navn eller
noe som har forbindelse til saken. Dataetterforskeren er nødt til å være oppdatert på detaljene i saken for å gjøre de rette koblingene og
fortolkningene. Ingvild Eiken forteller at hun
jobbet tett med taktisk etterforsker i «barnedrapssaken» og leste mye saksdokumenter. På
det ene databeslaget fant hun fragmenter av
informasjon som måtte tidsbestemmes. Dette
var opplysninger som måtte undersøkes ved
bruk av taktiske etterforskningsmetoder som
Ingvild selv gjennomførte på eget initiativ.
Eikens arbeid ble avgjørende i forhold til
at moren valgte å erkjenne hendelsen. Eiken
var med i forberedelsene av avhøret, og stod
på andre siden av enveis-vinduet og fulgte
med i forklaringen. Ifølge Austad er det tvilsomt om saken ville ha blitt oppklart uten
elektroniske spor. n
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 27
tema: ikt
Foregangsdistrikt: Follo er et av politidistriktene som er lengst fremme i den teknologiske utviklingen,
med bruk av iPad og iPhone og som pilotbruker av den mobile løsningen «Mobiliti».
Oversiktlig: Live informasjon fra skadestedet gjør
situasjonen mer oversiktlig for operasjonssentralen.
livesending fra skadestedet
– Mobile plattformer gir svært nyttig informasjon til dem som skal sende ut mannskaper og ressurser,
sier Henning Støren Fredriksen, avdelingsleder ved Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) i Follo.
Tekst: Jan P. Solberg Foto: erik thallaug
F
ollo politidistrikt har brukt mobile plattformer i snart et år.
– Vi er nok et av politidistriktene som er lengst fremme i denne utviklingen, sier Fredriksen.
Under en samling i Oslo nylig med IKT-ledere
fra hele Politi-Norge, Politidirektoratet (POD)
og PDMT samlet, holdt Fredriksen et innlegg
om Follos løsninger, planer og erfaringer.
Follo tok i bruk mobile plattformer i januar
2012, og Fredriksen sier han er veldig godt
fornøyd med mulighetene som teknologien
gir brukerne. Follo politidistrikt har også vært
pilotbruker i den nylig lanserte «Mobiliti», en
mobil løsning som inneholder de fleste funksjonene i politi-systemet.
Distriktet har kjøpt inn et større antall Iphone-er og Ipad-er som skal gi avdelingene mer
effektiv kommunikasjon, bedre ressursutnyttelse og raskere situasjonsrapportering.
Samtidig som Follo har vært på hugget med
nye teknologiske løsninger, har politidistriktet
hele tiden holdt POD og PDMT orientert om
hva de gjør. Politidistriktet er også blitt tildelt
nye pilotprosjekter av POD.
28 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
– Vi prøver å se muligheter og ikke begrensninger, men holder oss innenfor regelverket,
sier Fredriksen.
Live fra skadested
Det er en svært nyttig funksjon at man kan
sende live fra et skadested, ifølge Fredriksen,
som selv har vært innsatsleder. Levende bilder
og lyd fra skadestedet gjør situasjonen mer
oversiktlig for operasjonssentralen, og for staben ved større hendelser.
– Med levende bilder og god kommunikasjon, får operasjonssentralen lettere et inntrykk av situasjonen og kan ta gode og raske
beslutninger og sende ut egnede ressurser. Vi
har også rigget opp flere av våre biler med
trådløse nettverk for å sikre god databæring
og nok kapasitet.
Er det brann eller en stor ulykke, ser operasjonsleder for eksempel raskt omfanget. Liveoverføring kan også benyttes i skarpe oppdrag
i tillegg til Nødnett.
Av personvernhensyn etterstreber tjenestemennene ute i felten å ta oversiktsbilder og
unngå nærbilder av folk. Åstedet filmes med
telefon eller brett, og sendes via en tilgjengelig overføringstjeneste, som Follo har valgt.
– Vi prøver å finne løsninger som passer
behovene våre brukere har, fortsetter Fredriksen. – Fordi vi ikke får sendt foto over det
nye nødnettet, finner vi andre måter å gjøre
det på.
Kjøreregler
Flere brukergrupper i Follo har tatt i bruk de
mobile løsningene. Fredriksen forklarer at juristene har fått nettbrett, og kan for eksempel
gjøre oppslag på Lovdata i rettssalen, samt
benytte «Mobiliti». De slipper dermed å løpe
tilbake til kontoret for å få informasjonen de
trenger. Etterforskere kan sende live fra felten
til kriminalteknikere eller sjekke informasjon i
registrene uten å involvere operasjonssentralen. Namsmannen kan også gjøre oppslag når
de er ute på sine saker.
– Vi har laget retningslinjer og sikkerhetsregler, og er nøye med opplæring, sier Henning
Støren Fredriksen. – Vi forteller hvilke muligheter som utstyret gir, og hva det kan brukes
til, men også hva det ikke skal brukes til. n
«Med levende bilder og god kommunikasjon, får operasjonssentralen lettere
et inntrykk av situasjonen og kan ta gode og raske beslutninger.»
henning støren fredriksen, avdelingsleder PDMT
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 29
tema: ikt
Forelsket i en padde
I høst fikk Linda Rolandsen (36) og Beate Sem (33) en iPad
med seg i bilen. Siden har ikke livet vært det samme.
Tekst og foto: Kåre M. Hansen
V
i er strålende fornøyd. Et slikt
verktøy bør utplasseres hos alle
operative politipatruljer, sier de.
Det siste året har de to politibetjentene vært på farten i UPdistrikt 3, det vil si Nordre Buskerud, Søndre
Buskerud og Asker og Bærum politidistrikter.
Særlig overvåker de strekningene DrammenKongsberg. Først kjørte de en eldre Volvo, men
i høst skiftet de til en VW Passat med moderne
uniformering. Flott med ny bil, ja visst. Men
kanskje enda hyggeligere er verktøyet som
fulgte med: En iPad utstyrt med politiets nye
mobile plattform, Mobiliti.
Vil ikke plage
Den bærbare iPaden, eller padda som noen
kaller den, gjør Rolandsen og Sem i stand til å
jobbe raskere og mer effektivt enn før.
Nå er bilen blitt et kontor med full tilgang til
politiets registre. De trenger ikke lenger kalle
opp operasjonssentralen for å be om bistand.
– Før måtte vi be operasjonssentralen om
hjelp å sjekke førerkort eller begjæringer på
biler. Nå gjør vi jobben selv. Når vi stopper en
bilist ute på landeveien, kan vi med noen tastetrykk finne ut om dette er en person vi bør
bruke tid på, forteller Linda Rolandsen.
– Det føles godt å slippe å mase på operasjonssentralen. Vi vet at de ofte har det travelt.
Kanskje er de opptatt av et ran eller en trafikkulykke. Da kan det bli en heft når vi er på
sambandet for å spørre om et bilskilt.
Sprer informasjon
En annen fordel med det nye utstyret er at
patruljen raskt kan sjekke status på biler de
planlegger å stoppe. Det er viktig for UP, som
har bekjempelse av mobile vinningskriminelle
som et av sine satsningsområder.
– Hvis vi for eksempel forfølger en mistenkelig bil, går vi inn i Autosys og finner ut hvem
som eier den. Dermed får vi en anelse om hva
som venter oss når bilen stanses. Kanskje er
føreren en kriminell som er dømt for vold eller våpenbruk. Slik kunnskap gjør at vi kan ta
våre forholdsregler. Jobben blir tryggere, sier
Beate Sem.
Jentene i UP-386 legger ikke skjul på at de
elsker padda. Den gjør det mulig å sjekke atskillig flere kjøretøyer med tanke på begjæring
om avskilting. Noen ganger svinger de innom
30 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
«Før måtte vi be operasjonssentralen om hjelp å sjekke
førerkort eller begjæringer på
biler. Nå gjør vi jobben selv.»
linda rolandsen, UP
en parkeringsplass for en rask kontroll. Viktig
informasjon kan dessuten loggføres direkte,
for eksempel i etteretningsregisteret Indicia.
Dermed kan den spres hurtig til andre politienheter.
Svekket ID-sjekk
– Når man sitter i bilen dag etter dag, mister
man lett oversikten over hva som rører seg i distriktet. Nå kan vi holde oss oppdatert. Vi har tilgang til PO (politiets operasjonslogg) og annen
viktig informasjon. Vi trenger ikke lenger kjøre
til kontoret for å sjekke mail, sier Rolandsen.
Selv om hun jevnt over er kjempefornøyd
med sitt nye verktøy, har hun et par frustrasjoner.
– Nylig ble politiet fratatt tilgangen til passregisteret. Mens vi tidligere kunne sammenligne bilførere med bilder i passregisteret, må vi
nå jobbe på en annen måte ved mistanke om
falsk identitet. Det har dessuten vært noen få
tekniske problemer med iPaden. Den er følsom for dårlig mobildekning, og går tregt eller låser seg. Heldigvis får vi god oppfølging
fra UP sentralt. Politioverbetjent Espen Andreassen er alltid servicevennlig når vi står fast,
sier Rolandsen. n
Mer nytt fra UP
Ny hverdag: - Vi er blitt veldig glad i iPad og
Mobiliti, sier Beate Sem (til venstre) og Linda
Rolandsen. Nå kan de i mye større grad finne
informasjon de trenger på egen hånd.
Runar Karlsen
– Bruk av ny teknologi i kombinasjon
med effektiv metodebruk profesjonaliserer innsatsen, og bidrar til god måloppnåelse. Faktisk er det sånn at resultatene
blir bedre og bedre for hvert år selv om
personalressursene er de samme, sier
UP-sjef Runar Karlsen.
Utrykningspolitiet har fått ros for å
være flinkt til å ta i bruk nye verktøyer.
Her er andre nyheter på gang:
ANPR, som også kalles det automatiserte politiblikk, er et instrument som
superkjapt skanner bilskilter. Gir varsel
om motorvogner som bør stanses for
kontroll fordi det er stjålet, har tilknytning til kriminell aktivitet eller av andre
årsaker er av interesse for politiet. UP
har instrumentet i alle ni UP-distrikter.
Evidenzer mobile er det nye bevisinstrumentet for alkoholpåvirkning.
125 instrumenter skal fordeles til UP
og politidistriktene. Dette instrumentet fremmer mulighetene for straksetterforskning, og vil spare tidsbruk og
straffesakskostnader.
Hurtigtest for indikasjon på narkotika- og medikamentpåvirking vil være
på plass i januar. Den vil øke politiets
evne til å forebygge og avdekke ruspåvirkning.
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 31
Selger politibiler
på Internett
tema: ikt
Undertøy, håndgranater og biler. Alt
kan bestilles fra PDMT Nettbutikk. Og
snart kan kundene betale med kort.
Tekst: kåre m. hansen
Nytt og sikrere
politisamband
I forbindelse med utbygging av
Nødnett, moderniseres politiets
operasjonssentraler. Alle politidistrikt får nytt, førsteklasses kommunikasjonsutstyr.
Tekst: kåre m. hansen
Arbeidet startet allerede i 2008 og
flere distrikter har
allerede tatt utstyret i bruk. Brukerne melder om
økt funksjonalitet
og bedre driftssikLars Erik
kerhet. Det er en
kjensgjerning at
Tandsæther
dagens operasjonssentraler er i ferd med å gå ut på dato.
Det eksisterende radiosambandet
bygger på gammel analog teknologi
som ikke tilfredsstiller operative og
sikkerhetsmessige krav. Før det nye
digitale nødnettet tas i bruk, etablerer PDMT nye kontrollromsløsninger
i samtlige politidistrikter.
– Vi ruller ut til ett politidistrikt i
måneden. Innen sommeren 2014 vil
alle operasjonssentraler kunne være
klare for å kobles på nødnettet, sier
Lars Erik Tandsæther i PDMT.
Kan ikke avlyttes
Det nye utstyret betyr større driftssikkerhet og flere funksjoner for bruker-
ne. Det skal betjene radiosamband,
telefoni, lydlogg og statistikk. Et viktig poeng er at talekommunikasjonen ikke lenger kan avlyttes av uvedkommende. Politiets trofaste lyttere
må derfor finne seg noe annet å gjøre. Tidligere har blant annet Datatilsynets kritisert lekkasjer av sensitiv
informasjon fra dagens ikkekrypterte
politisamband.
I forbindelse med moderniseringen
av operasjonssentralene skal operasjonsledere og operatører på kurs for
å lære seg å bruke den nye teknologien. De cirka 30 kontrollrommene skal
driftes av PDMTs avdeling på Jaren.
Nyhet på Gardermoen
Nå kan folk være sine egne passkontrollører på Gardermoen.
Tekst og foto: kåre m. hansen
Politiet og flyplassledelsen samarbeider om
innføringen av eGate, en selvbetjent passkontroll som vil kunne gjøre ankomsten smidigere for reisende fra utlandet. Systemet
er basert på automatisk avlesning av pass
og ansiktsgjenkjenning, og oppfyller Norges og Schengens regelverk for grensepassering. I første omgang skal eGate testes ut
på Gardermoen.
– Dette er et pilotprosjekt. Vi vil bruke erfaringene herfra på å se hvilke fordeler dette
kan ha i forhold til å oppfylle våre forpliktelser i Schengensamarbeidet, forteller rådgiver
Johan Østby i Politidirektoratet.
I tur og orden
SAMPOL (Samband i politiet) er politiets del av det nasjonale nødnettet.
Frem til i dag har blålysetatene hatt
hver sine kommunikasjonsnett, noe
som vurderes som en dårlig løsning
fordi den verken er effektiv eller sikker nok.
Stortinget vedtok i fjor sommer en
landsdekkende utbygging av Nødnett.
Til nå er seks politidistrikter, det vil si
Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Asker
og Bærum og Søndre Buskerud digitalisert, i tillegg til UP og PST. De øvrige
politidistriktene bygges om fortløpende og i løpet av 2014 er samtlige kontrollrom skiftet ut. I 2015 tas det nye
digitale Nødnettet i bruk. n
Nytt politi.no
I Sønderlands evalueringsrapport av
politiets innsats 22.7 heter det:
«Publiseringsløsningen for politi.no er lite
brukervennlig.» «Løsningen er preget av
feil og ustabilitet» og den er «tungvint
med mange enkeltoperasjoner.» Samtidig
forutsettes det at «all informasjon fra politiet skal samles på politi.no». Det slås fast
32 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
Nye automater: Sverre Magnus Joki i PDMT skanner passet før han går inn i en av de to slusene.
Svært enkelt
EasyPass kan nå benyttes av alle nordmenn
over 18 år med biometrisk pass, samt på sikt
borgere av EU, EØS og Sveits.
Grensekontrollen har to hovedoppgaver, å
bekrefte at en person har rett til å krysse landegrensen, og bekrefte at det er rett person
som besitter reisedokumentene. Disse kontrolloppgavene gjør eGate gjennom en selvbetjent løsning. Du legger passet på skanneren, går inn i slusen og står stille foran et
at «Det er akutt behov for en ny løsning.»
Mot denne bakgrunn er det nedsatt en
faggruppe med representanter fra særogran og politidistrikt. Arbeidet ledes av
kommunikasjonsdirektøren i Politidirektoratet. Gruppen avslutter i januar arbeidet med forstudien som vedrører politi.no.
Ledelsen i POD vil i nær framtid ta stilling til hvordan politi.no skal videreutvikles til å bli en effektiv kommunikasjonskanal for publikum sitt møte med politiet. n
130
kamera i et par sekunder. Når informasjonen er matchet mot hverandre åpnes slusen i andre ende og du kan gå videre. Grensekontrollen er gjennomført. Parallelt med
ansiktsgjenkjennelsen foregår det kontroll
i bakenforliggende systemer som sikrer at
personen har rett til å krysse grensen.
Grensekontrollør Svein Slåttsveen gleder
seg til å ta i bruk eGate, men presiserer at
man ikke overlater alt til teknikken. Fortsatt skal erfarne tjenestemenn overvåke den
inngående passkontrollen på Gardermoen.
– Vi vil fremdeles foreta manuelle kontroller blant reisende som benytter automaten
når vi vurderer det hensiktsmessig. Samtidig forventer vi at eGate vil frigjøre ressurser som vi kan bruke på forsterket kontroll
av tredjelandsborgere. Slik vil vi totalt få en
bedre grensekontroll, sier han.
Rask og sikker
Totalt tar den selvbetjente passkontrollen
cirka 15 sekunder. Lignende systemer er allerede i drift på flere flyplasser i utlandet.
Undersøkelser viser at passasjerene er tilfreds med tilbudet.
Ifølge rådgiver Johan Østby er den nye
teknologien svært sikker. – Det er også viktig å merke seg at ingen sensitiv informasjon
blir lagret, påpeker han. n
Daglig besøker rundt
250 personer nettbutikken, som driftes av Politiets dataog materielltjeneste
(PDMT).
De kan velge og
vrake mellom cirAre Sundhaugen
ka 4000 produkter,
blant annet uniformer, våpen og kjøretøyer. For en tid tilbake åpnet nettbutikken også for salg
av biler. Nå kan kundene spesialtilpasse og «bygge» sin egen politibil. For tiden kan de velge mellom 15 ulike bilmodeller, og utstyre dem akkurat slik
de vil.
– Dette er en effektiv og enkel måte
å bestille bil på. Tidligere måtte man
bruke regneark og mail. I år har politidistriktene bestilt rundt 240 kjøretøyer
på denne måten, forteller Are Sundhaugen, ansvarlig for PDMT Nettbutikk.
Fotomodeller
Butikkens 22.000 brukere er ansatte i
politi- og lensmannsetaten, Tollvesenet
og Kriminalomsorgen. Forsvaret vurderer å etablere et lignende tilbud, og har
vist interesse for PDMTs modell.
Sundhaugen sier at nettbutikken
jobber iherdig for å bli enda bedre på
både tilbud og service. For tiden blir
det tatt nye bilder av uniformene. To
studenter fra Politihøgskolen er hyret
inn som fotomodeller.
Nye muligheter
– Vi endrer også betalingsformen. I
dag opererer vi med fakturaer på papir, men snart blir det elektroniske fakturaer. Innen sommeren blir det mulig
å betale med kort også hos oss. Det blir
dessuten mulig å spore tilsendte pakker, sier «butikksjefen».
For å handle i politiets nettbutikk må
du ha såkalt tjenstlig behov. n
PDMT Nettbutikk har en årsomsetning på 130 millioner,
men har ingen mulighet til å la kundene kjøpe rimelige
sko, fritidstøy og andre sivile effekter til privat bruk.
Regelverket er krystallklart.
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 33
PoRTRETTET
I
y t r i n g sf r I H e t e N s
t e g n
Hun har fått huset sitt beskutt og blitt forsøkt truet til taushet.
Men for Dagsavisens Nina Johnsrud vil ordet alltid være fritt.
Tekst: Jan P. Solberg Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
F
or seks år siden ble huset hennes i Oppegård beskutt. Tre kuler gikk gjennom stuevinduet og
ett i døra. Johnsrud og sønnen på
åtte år sov i telt ute i hagen den
julinatten, mens sønnen på 13 var våken inne
i huset. Etter hendelsen fikk hun voldsalarm av
politiet – og skaffet seg hund. I ett års tid patruljerte politiet daglig veien hun bor i.
Voldsdømte Arfan Qadeer Bhatti, lederskikkelse i den første pakistanske gjengen, Young
Guns, ble siktet i saken, men saken ble henlagt
som «intet straffbart forhold bevist». Bhatti er
blant annet dømt for medvirkning til skuddene som ble avfyrt mot den jødiske synagogen
i Oslo i 2006.
I høst hugg frykten til igjen.
Det er fredag 12. oktober. Nina Johnsruds
sak om at ekstreme islamister tar jegerprøven
for å kunne skaffe seg våpen, er hovedoppslag
i Dagsavisen. Resten av Medie-Norge plukker
opp nyheten, og saken ruller og går på tv, radio og i nettaviser gjennom dagen.
34 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
– Selv om jeg har vært i bransjen en stund, er
det ennå gøy å være den som avslører noe som
virkelig «slår» i de andre mediene, sier Johnsrud. – God reklame for Dagsavisen er det også.
Men den gode tilfredsheten tar en brå slutt
da Johnsrud åpner en e-post fra Arslan Maroof
Ubaydullah Hussain, leder av gruppa Profetens Ummah.
– Jeg hadde ringt ham dagen før og fortalt
at jeg kom til å skrive en sak om at medlemmene hans tok jegerprøven, forteller Johnsrud. – Da gikk han i forsvar og sa: Det er mange som tar jegerprøven, hvorfor skal du henge
ut oss? Hvis du skriver at de er medlemmer
hos oss, saksøker jeg deg. Jeg svarte at han
ikke behøvde å true med å saksøke meg, jeg
ringte for gi ham tilsvarsrett, han kunne få si
hva han ville. Det gikk vel en time. Så ringte
han tilbake. Ba meg sende ham spørsmål på
mail, så skulle han vurdere om han ville svare.
Jeg gjorde det, og fikk svar på spørsmålene.
– Hvilke ord brukte han for å true deg?
– Han skrev at artikkelen min hadde satt sinnene i kok hos både kjente og ukjente brødre.
Ingen «blålys»journalist: Nina Johnsrud jobber helst med
samfunnskrim, og liker
å grave dypt i sakene.
Etter 30 år i yrket, har
journalistikken blitt en
livsstil. - Jeg klarer ikke
å legge det fra meg,
sier hun.
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 35
PoRTRETTET
Nina Johnsrud
Alder 53
Stilling Journalist i Dagsavisen
Bakgrunn Oppvokst i Ski, utenfor
Oslo, bosatt i Oppegård. Ugift, to sønner.
Utdannet ved Norsk
journalisthøgskole.
Har jobbet i Klassekampen, Lindesnes
Avis, Bergen Arbeiderblad, VG, Østlandets
blad, på Norsk journalisthøgskole. Ansatt i
Dagsavisen (tidligere
Arbeiderbladet) siden
1985. Har sittet i styret
for SKUP (Stiftelsen
for Kritisk og Undersøkende Presse).
Aktuell Mottok i midten av
oktober en trussel
etter å ha avslørt at
ekstreme islamister
tar jegerprøven for å
skaffe seg våpen på
lovlig vis. Leder av
gruppa Profetens
Ummah er fengslet og
siktet for trusler mot
to journalister. Hun fikk
i november stiftelsen
Fritt Ords honnørpris
for modig journalistikk.
«Jeg rådførte meg med min tidligere
samboer Per Bangsund, som selv ble
alvorlig truet av høyre-ekstremister
da han var journalist. «Fire ting gjelder
for trusler», sa Per: «Offentlighet,
offentlighet, offentlighet, offentlighet.»
nina johnsrud, journalist i Dagsavisen
36 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
Siden jeg hadde snoket i privatlivet deres, måtte jeg ikke
bli forbauset om brødre ville dukke opp i mitt privatliv,
i ord eller handling.
Kollegene i Dagsavisen stimet til ved skjermen hennes
for å lese den uhyggelige beskjeden.
Samfunnsredaktøren tok kontakt med politiet, og ble
rådet til å anmelde saken.
Johnsrud beskriver Dagsavisen som en liten redaksjon
med små ressurser og lite erfaring med å håndtere trusler. Da hun gikk alene til jernbanestasjonen den ettermiddagen for å ta toget hjem, var hun redd. En kollega
hadde sett tre medlemmer av Profetens Ummah gå inn
ved en sportsforretning et steinkast unna Oslo S.
– Hjemme pakket jeg i full fart og dro et annet sted for
helga. Sønnen min, som bor hos faren i Göteborg, skulle
ha kommet, men jeg sa det var best å vente. Vel framme
glemte jeg å sette automatgiret i «park». Jeg begynte å
bære ting ut av bilen. Og vips var bilen borte, gitt. Med
åpen bagasjedør og bikkja inni hadde den rast rett ut i
veien og inn i naboens pyntelige stakittgjerde. Jeg var
vel ikke helt i vater, for å si det sånn.
Johnsrud fikk en kontaktperson i politiet som hun
kunne ringe til den helga, og som uoppfordret ringte
for å få vite hvor hun til enhver tid befant seg. Hun ble
oppfordret til å ringe 112 om hun følte seg truet, heller
én gang for mye.
– Jeg følte at politiet tok situasjonen alvorlig denne
gangen, sier hun.
For seks år siden, da huset hennes i Oppegård ble beskutt, opplevde hun at politiet famlet. Kripos kom og sikret spor, mens det lokale lensmannskontoret ble satt til å
etterforske saken. Ifølge Johnsrud ble viktige bevis, som
bomstasjon-passeringer inn til Oslo, ikke sikret.
– Betjenten som avhørte meg, var kjempehyggelig,
men saken ble helt tradisjonelt etterforsket, uavhengig
av hvilke kriminelle grupper jeg jobbet med som journalist. Det første politiet gjorde, var å oppsøke faren min
på feriestedet hans. De hadde funnet ut at han hadde en
rifle med samme kaliber, registrert i sitt navn, som den
som ble brukt til å skyte mot huset mitt. De ble med ham
hjem og beslagla våpenet. Som om faren min på 84 år
skulle ha stått utenfor og skutt mot huset som hans datter og barnebarn bodde i?
For å kunne forklare seg fritt ba Johnsrud om at avhøret ble gradert, men det skal heller ikke ha skjedd. Politifolk utenfor Follo politidistrikt skal ha fortalt henne at
de hadde lest avhøret. Da Bhatti ble siktet i september,
fikk også han og hans advokat innsyn.
En uke etter at Johnsrud mottok den truende e-posten
i høst, fikk en journalist i en annen Oslo-redaksjon en
tilsvarende trussel. Hvem som hadde fått truslene, var
ikke kjent i mediene. Etter to uker pågrep politiet Ubaydullah Hussain for truslene. Johnsrud ønsket da at den
andre journalisten og de to sjefredaktørene kunne stått
frem og frontet saken sammen. Men sånn ble det ikke.
Da journalistene begynte å ringe, syntes Johnsrud det
var for absurd å la seg intervjue anonymt.
– Jeg har levd av ytringsfrihet og av å få andre til å stå
fram siden jeg var 18 år.
Et par uker ble det et skikkelig kjør for henne. TV2,
NRK, papiraviser, nettaviser, nett-TV og radiokanaler
ville ha henne til å snakke om seg selv og miljøet hun
var blitt truet av.
– Er du i større fare nå, etter at du stod frem?
– Jeg rådførte meg med min tidligere samboer Per Bangsund, som selv ble alvorlig truet av høyre-ekstremister da
han var journalist. «Fire ting gjelder for trusler», sa Per, «offentlighet, offentlighet, offentlighet, offentlighet». Det hadde han lært av gravejournalist og privatetterforsker Tore
Sandberg. Når noen truer en journalist, er hensikten å stilne vedkommende. Den beste beskyttelsen vi journalister
kan ha, er at vi blir flere som avslører og følger dette miljøet. Før det ble kjent at det var jeg som var blitt truet, var
jeg alene om det i to uker. Det var ensomt og mye verre.
Vi møtes på en kafe ved jobben hennes. Heismusikk.
Johnsrud spiser thaisuppe og brød.
Etterpå skal hun rett ut og intervjue bostedsløse kvinner som prostituerer seg for å få penger til heroin. Johnsrud har alltid vært opptatt av folk som lever litt på siden
av normalen.
Hun er liten og nett, er kledd i olabukse og cowboystøvletter. Hun sitter bredbeint, og neglene ser ut
som de har gravd i jorda. Kanskje et åsted?
– Jeg har bare endevendt og rydda opp i veska mi,
sier Johnsrud og ler hjertelig. – Jeg er ingen glamourreporter akkurat.
Stemmen hennes knekker på slutten av setningene,
litt som på en cowboysangerinne. Språket er tidvis røft:
faen og helsike.
Mens vi snakker, øser Johnsrud ut om krimsaker som
er både ti og femten år gamle. Detaljene er krystallklare, som om det hendte på bussen i morges. Navn hagler:
forsvarsadvokater, statsadvokater, kriminelle, aktorer.
Hjernen min jobber på spreng på å koble og katalogisere.
Takk og pris for opptakeren.
Hvordan snuste du opp saken om de ekstreme islamistene som tok jegerprøven?
– Jeg har svært gode kilder. Jeg fikk et tips, og tok kontakt med Tor Bach, som holder jegerprøvekurs i regi av
Wild–X. Vi tok en kaffe og diskuterte hvordan vi skulle
gripe saken an. Jeg har kjent Tor Bach i mange år. Han
har jobbet med flerkulturell ungdom i årevis, et stoffområde jeg selv dekket mye.
– Hvor mange kilder og kontakter har du totalt?
Hun kikker på mobiltelefonene sine som ligger på bordet og gir dem en klapp.
– Jeg har 2000–3000 kontakter. Det er alt fra advokat
Harald Stabell til statsadvokater, etterforskere og kriminelle. Jeg trenger informasjon fra mange kanter. Det er
summen av informasjonen jeg får, som blir saken.
– Hvordan får man gode kilder?
– Jeg tror det handler om å behandle folk ålreit, slik
at folk føler seg ivaretatt. Da blir de gode kilder man kan
bruke ved senere anledninger. I saken om jegerprøven,
for eksempel, ble min hovedkilde og jeg enige om at jeg
ikke skulle oppgi hvor mange ekstreme islamister som
var på det aktuelle jegerprøvekurset. Fordi de andre deltakerne kunne ha blitt utsatt om vi ga for mange detaljer,
nøyde jeg meg med å si «flere». Slike avtaler kan man
gjøre med kildene uten å ødelegge en sak. Jeg kan vite
mye, men jeg trenger ikke å skrive alt.
Johnsrud jobber helst med samfunnskrim, og er ingen typisk «blålysjournalist». Hun liker å grave dypt, se
på sammenhenger og utviklingstrekk. At Profetens Ummah, en liten gruppe som dyrker vold, plutselig begynner å vokse, er et utviklingstrekk som interesserer henne.
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 37
PoRTRETTET
Johnsruds saker blir ofte riksnyheter. Tidligere i
høst sørget hun for at deler av psykiatrirapporten til den siktede 37–åringen i Sigrid–saken
ble offentliggjort. Igjen takket være gode kilder.
– 37-åringen er dømt i en grufull voldssak
tidligere. Før rettssaken ble hans tilregnelighet
vurdert av to psykiatere. Psykiatrirapporten er
referert i dommen. Innholdet var såpass oppsiktsvekkende at jeg tenkte: Her er det mer!
Når Johnsrud bestemmer seg for å finne
ut mer, er det ifølge kollegene lite som kan
stoppe henne.
– Da jeg hadde fått tak i rapporten og lest innholdet, kunne jeg gå til åpne kilder og be om
kommentarer. Forsvarer, aktor, bistandsadvokat.
Ifølge psykiatrirapporten hadde siktede i mange
år har vært plaget av stemmer som befalte ham
om å overfalle og drepe ukjente personer. Og det
er jo svært relevant for Sigrid-saken.
– Hender det ofte at kilder blir sinte på deg
etter at saken har stått på trykk?
– Det hender. Som regel bunner det i misforståelser. Jeg pleier stort sett å la kilder få lese
sitatene sine og sammenhengene de står i. Er
det saksområder jeg ikke kan så mye om, er
det er en trygghet for meg selv også. Da unngår man å måtte dementere.
Hun sjekker sakene godt før de publiseres.
Men å snakke med mange kilder innebærer også
en risiko. En av kildene kan lekke til andre medier før Johnsrud får ut nyheten i Dagsavisen.
– Det skjedde da jeg etter måneders daglig
sjekking fant ut at Oslo-politiet hadde bedt Oslo
kommune utbetale dusør til David Toskas «forretningsfører» for å få tilbake Munch-bildene
«Skrik» og «Madonna». Politiet hadde til og med
bedt kommunen doble dusøren – fra to til fire
millioner kroner. Jeg snakket med en kilde i
ransmiljøet for å få vite mer. Men kilden greide
ikke å holde tett og tipset sin kontakt i TV2, som
hadde nyheten i 18.30-sendingen. Forsmedelig!
Etter drøye 30 år som journalist bak seg er det
noen saker hun tror hun alltid vil huske. Brannen i en rønne av en bygård på Grønland, for
eksempel. Hun var helt fersk i jobben i Arbeiderbladet og rykket ut med en erfaren fotograf.
– Øverste etasje stod i flammer. Det brant
som faen i trappa også, og naboer fortalte at
det befant seg to personer øverst i bygningen
som ikke torde hoppe ut eller rømme ned trappene. De hadde stått i vinduene og bedt for sitt
liv. Fotografen banet seg vei opp i fjerde etasje
med meg på slep. Det viste seg at inngangsdøra var plombert av brannvesenet lenge før det
brant. Plomberingen var brutt opp – og inni et
skap fant vi to forkullede nordafrikanske unge
menn som satt og holdt rundt hverandre. Jeg
glemte at jeg befant meg på et åsted – og raska
med meg brev og andre papirer med navnene
deres på, for å få varslet familie og venner i
hjemlandet. Senere fant jeg ut at de hadde
vært i Norge illegalt og jobbet svart på en restaurant like ved Karl Johan. Den «snille» innehaveren, som var en landsmann av dem, hadde
38 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
aktuelt
latt dem bo i en brannfelle. Det var en opplevelse som vekket meg. Levde det virkelig folk
i Norge på den måten, uten noen rettigheter?
– Hvordan jobber du mot politiet?
Hun ser på meg og rynker pannen.
– Først har jeg lyst til å si én ting: Informasjonsavdelingene i politiet må våkne!
– Ja vel…?
– Info-avdelingene i politietaten er bremseklosser heller enn hjelpere. Jeg skjønner at det
er mange henvendelser fra journalister, og at
travle etterforskere må få lov til å jobbe i fred.
Men pressen trenger også informasjon. For meg
er det mye bedre å snakke med John Stamnes i
Kripos eller Hanne Kristin Rohde i Oslo-politiet
direkte enn å snakke med info. Info i Kripos vet
som regel ingen ting om saken, jeg får i alle fall
ingen ting jeg kan sitere. Om jeg ikke har direktenummeret til den jeg skal snakke med, må
jeg ringe sentralbordet. Men da sier jeg ikke at
jeg er journalist, jeg bare ber bare om å bli satt
over. Slik unngår jeg info-folka.
– Men info-avdelingen kan kanskje hjelpe deg
til riktige kilder…?
– Men jeg vet som regel hvem jeg skal snakke med. Dessuten er det sånn at etterforskerne
og avdelingslederne ofte vil snakke med meg
også. Den beste måten å få ny informasjon på
er være informert selv.
Johnsrud mener informasjonsavdelinger
har misforstått jobben sin når de fungerer som
filter og siler informasjon. Når opplysninger
må gjennom flere ledd, kan fagkunnskapen
til de som virkelig vet hva det handler om, bli
skrelt vekk på veien.
Det var Tøyen-drapet i 2001, et oppgjør mellom B-gjengen og Young Guns, som trigget
Johnsruds interesse for krimjournalistikk.
– Jeg ble plutselig veldig interessert i å finne
ut av gjengmiljøet. En helt ny verden åpnet seg
da jeg møtte medlemmene i dramatiske fengslingsmøter. Det som særlig fascinerte meg, var
det veldig sterke samholdet på tilhørerbenkene. Etter hvert ble jeg bedre kjent med dem,
fikk kilder som jeg kunne bruke, og det ballet
på seg. Jeg har behandlet gjengmedlemmer
som andre kilder og tilbudt dem sitatsjekk. Før
e-post ble vanlig, hendte det at jeg kjørte hjem
til dem og ga dem manuset i hånda.
Nå er det et nytt miljø hun prøver å sette
seg inn i. Johnsrud viser meg mappa hun har
på Profetens Ummah. Inni er det foto av medlemmene og forklarende opplysninger: Navn,
opprinnelse, nettverk, familiebakgrunn, krigsopplevelser, moskeen de sogner til.
– Når vi jobber med ukjente miljøer og gjenger, er det første bud å vite hvem de er, og hva
de kan være i stand til, sier Johnsrud.
– Kunne du ha vært noe annet enn journalist?
– Tror ikke det. Journalistikken er en livsstil for meg. Jeg tenker konstant på pågående
og framtidige saker, og tar og mottar kildetelefoner når jeg har fri. Det er sånn jeg er. Jeg
klarer ikke å legge det fra meg. n
3
om nina
johnsrud
Sturla Smári Hanssen
journalist i Dagsavisen:
Nina er ekstremt
nysgjerrig og energisk. Når hun får ferten i noe, gir hun seg
ikke. Hun er som en
terrier. Hun er aldri
av jobb. Samtidig er
hun klossete med
noen praktiske ting, for eksempel data.
Distré er hun også, i løpet av et minutt
lurer hun på hvor brillene, jakka og kaffekoppen har tatt veien. Nina er utstyrt
med en god rettferdighetssans, mye
humor og smittende latter. Kontaktnettet hennes er svært stort.
Grete Holstad
journalist i Adresseavisen,
tidligere SKUP–styremedlem:
Nina er en uredd,
erfaren og allsidig
journalist. Hun har
aldri vært redd for å
ta i kompliserte saker og er en av initiativtakerne til SKUP.
Jeg vil si at hun er en
av landets beste krimjournalister. Hun
har også blitt truet for sin journalistiske
virksomhet. Etter den siste trusselen er
det opprettet en støttegruppe på Facebook (red.anm.: «Vi tier ikke vi heller,
Nina»). En slik støtte, er det ikke ofte
norske journalister opplever.
Per Bangsund
eks–samboer, sjefredaktør i forlaget
Vigmostad & Bjørke:
Det er to trekk jeg særlig forbinder med
Nina: Hun er impulsiv og har sterke oppfatninger om det meste. Jeg oppfatter
henne ikke som partipolitisk, men det
er få politiske spørsmål hun ikke mener
noe om. Nina har en voldsom energi og
kan nesten virke ustoppelig. Jeg skjønner ikke hvor hun tar det fra.
Fikk treningslokale til jul
I et tidligere fabrikklokale i Ålesund har Sunnmøre politidistrikt
åpnet nye spesialtilpassede fasiliteter til trening av innsatspersonell.
Tekst og foto: ann camilla bostad
P
å 270 kvadratmeter er det bygd
opp flyttbare vegger, dører, vindu
og andre installasjoner som brukes i taktisk trening av politiet.
– Lokalene gir oss et svært godt
utgangpunkt for operativ trening og vil høyne
kvaliteten på beredskapen i distriktet, sier politimester Jon Steven Hasseldal i Sunnmøre
politidistrikt.
– Distriktet har gjort en rekke tiltak i oppfølgingen etter 22/7, med tilpasset tjenestelister
til økt bemanning tider på døgnet det er stor
aktivitet, ny politibåt er innkjøpt og i dag åpnet et nytt treningssenter for operativ trening,
sier en stolt politimester.
Han poengterer at bedre trening og treningsmuligheter gir bedre beredskap.
Sunnmøre politidistrikt er i dag det politidistriktet med lavest politidekning i Norge. Distriktet har 1,07 polititjenestemann per 1000
innbygger. Det er store geografiske utfordringer
med en rekke ferjestrekninger og lange fjorder.
- Vi er avhengig av høy kompetanse for å kunne ivareta beredskapen i eget distrikt. Gode
treningsfasiliteter for mannskapet er avgjørende for kvaliteten i løsningen av oppdragene,
sier politimester Hasseldal. Distriktet er nå i
ferd med å utdanne flere til de tyngste oppdragene og skal danne nytt lag innen utrykningsenheten (UEH-mannskap) i distriktet. Fra før
har de UEH-mannskap lokalisert i Ålesund.
Lav kostnad – stor nytte
Med et knapt budsjett var det viktig at kostnadene ble holdt nede da lokalene på ca 270
kvadratmeter skulle tilpasses. Det er satt opp
fleksible lettvegger med vindu og dører, i alt
er det nærmere 15 rom som lett kan endres
på avhengig av hvilken type trening som skal
gjennomføres. Lokalene skal også møbleres for
å skape mer realistiske miljø.
– De nye treningsfasilitetene er uten tvil
med på å høyne vår beredskap med tanke på
væpnede oppdrag, både akutte og planlagte,
sier instruktør og UEH- leder i Sunnmøre politidistrikt, Jan Aandal. Det har en liten kostnad med tanke på verdien dette har for mannskapet – og det vil komme publikum til gode.
– et svært viktig steg
Det operative mannskapet i Sunnmøre politidistrikt tidligere ikke hatt egne treningslokaler
og har i treningen leid lokale eller brukt hus
som skulle rives. Dette var lite forutsigbart og
gjorde det vanskelig å få gjennomført planlagt
trening med god kvalitet.
– De nye treningsfasilitetene er et svært viktig steg i riktig retning innen operativ trening
og det burde være tilsvarende i alle politidistrikt distrikt, mener instruktøren. Han forklarer videre at før en øker krav om antall treningstimer, burde det være større kvalitet på
eksisterende treningstimer. Han påpeker at de
konstant vurderer kvaliteten på treningene,
og legger til at behovet for ytterlige trening
varierer med hvor en jobber i Norge, men for
mange steder tror vi dette er viktig og riktig.
Sunnmøre politidistrikt har trolig som det første politidistriktet også innført et eget kvalitetssikringssystem for den operative treningen. Det er innført egne tiltak og retningslinjer
for bedre å kunne ivareta kvaliteten på operativ trening. n
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 39
5
endringsprogrammet
innsatsområder
i endring
Endringsprogrammet er i etableringsfasen og det jobbes med å sette
mål for de fem prioriterte innsatsområdene. Det betyr også å definere
konkrete tiltak og prosjekter knyttet
til innsatsområdene. Tiltak knyttet til
styring, ledelse og kultur prioriteres.
Bredt prosjekt: En del av innsatsområdene omhandler etablering av et
prosjekt knyttet til helikopterbistand.
foto: erik thallaug
F
em politimestere er utpekt til å
ha hovedansvar for hvert sitt innsatsområde i endringsprogrammet. Det blir en oppstartsamling
før neste politisjefsmøte.
I endringsprogrammet holder man på å skaffe seg oversikt over oppfølgingsarbeidet i politidistrikter og særorgan. Lokale prosjekter og
aktiviteter skal integreres i programmet, for å
sikre samordning og helhet i oppfølgingsarbeidet i etaten. Politidistriktene og særorganene
er bedt om å utpeke lokal prosjektleder/-koordinator. Disse inviteres til en felles kick-off 15.16. januar 2013.
I endringsprogrammet har man brukt tid på å
informere og forankre programmet. Metier kvalitetssikrer prosesser og styrende dokumenter.
Nedenfor følger en kort status for de fem innsatsområdene:
40 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
1
Styring, ledelse og kultur
Hovedansvarlig: Hans Vik, politimester i
Rogaland.
En samling for innsatsområdet ble gjennomført 26. november 2012. Etatsstyring, lederskap, medarbeiderskap og kultur var blant
temaene.
Et langsiktig tiltak som foreslås er et prosjekt for responstid i politiet.
Det anbefales å etablere et prosjekt som
vurderer PODs rolle og ansvar ved ekstraordinære hendelser. Prosjektet må sees i sammenheng med ny instruks for politidirektøren, som
er ventet i løpet av desember og den pågående Politianalysen. For å hindre dobbeltarbeid,
kan prosjektet bli forskjøvet til etter at Politianalysen er lagt fram i juni 2013.
2
Kommunikasjon og samhandling
Hovedansvarlig: Kirsten Lindeberg, politimester i Agder.
Det planlegges en samling i uke 48 eller 49.
Foreløpig er det ikke fastsatt kortsiktige tiltak
på dette innsatsområdet.
ble satt i gang høsten 2011. Politiets data- og
materielltjeneste har valgt løsning for nasjonal varsling, og hovedleveransen skjer i slutten av første kvartal 2013. Nøyaktig tidspunkt
for utrulling vil vi komme tilbake til.
4
3
Teknologi
Hovedansvarlig: Ole Brederup Sæverud, politimester i Troms.
Det planlegges en samling i løpet av uke
48 eller 49.
Mobile løsninger i bilene (mobiliti) er et
kortsiktig tiltak som skal levere innen sommeren 2013. Mobiliti skal gi økt mobil systemstøtte i politiet og løsningen ble i oktober 2012 tilgjengelig for alle politidistrikter og særorgan.
Nasjonal varsling – riksalarm og mannskapsvarsling er et høy prioritert tiltak som
Kapasitet, bemanning og ressurser
Hovedansvarlig: Geir Gudmundsen, politimester i Hordaland.
Det planlegges en samling i uke 48 eller 49.
Kartleggingsarbeid i forbindelse med nytt
beredskapssenter er i gang, men tiltaket har
en lengre tidshorisont. Prosjektet går i Oslo
politidistrikt, men POD følger opp tidshorisonten i forhold til ferdigstillelse.
Det jobbes med finansiering og anskaffelse
av pansrede kjøretøy til de politidistrikter som
ikke har dette.
Det foreslås å opprette et felles våpenprosjekt
som skal vurdere enhetlig løsning for fremskutt
lagring, fremskutt lagring i UP, tilgang på pistolmagasin med ammunisjon i beltet for operative
mannskaper og ny våpeninstruks.
Det planlegges å etablere et bredt prosjekt
knyttet til helikopterbistand. Politianalysen
vil handle om helikopterbistand, og prosjektet starter derfor etter at Politianalysen er klar.
Det arbeides med å kartlegge status for samarbeidsavtaler med bl.a. Forsvaret og helse.
5
Kompetanse, øving, trening og læring
Hovedansvarlig: Arne Hammersmark, politimester i Gudbrandsdal.
Det planlegges en samling i uke 48 eller 49.
Det foreslås ett felles prosjekt for kompetanseheving for innsatspersonell og personell
på operasjonssentralene som skal settes i gang
raskt, men som vil ha lang tidshorisont.
Politihøgskolen tar sikte på å ha gjennomført stabskurs for alle politidistrikt og særorgan i løpet av 2013. Det skal utarbeides et
opplegg for hvordan stabskursene skal følges
opp og rulleres fortløpende.
Øvelser er under kartlegging. Det er ønskelig med mer lokale øvelser, flere typer øvelser,
også småskalaøvelser og øvelser der planlegging og evaluering inngår. POD tar sikte på å
kunne tilby opplæring i risiko- og sårbarhetsanalyser og evalueringer.
I forbindelse med resultatreformen utarbeidet POD et innspill om etatens evne til
læring som skisserer en mulig tilnærming for
en mer systematisk erfaringslæring. Det pågår aktiviteter i POD i forbindelse med oppfølgingen av NOU 12:2009 Et ansvarlig politi og økt bruk av evalueringer som redskap
for læring. n
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 41
Tillit til politiet
Politiets innbyggarundersøking
Høg tillit – men auka skepsis
Ifølge innbyggarundersøkinga meiner folk at politiet skaper tryggleik, men dei er kritiske
til informasjonsevna og politiets evne til å vere tilstades. – Vi i politiet er avhengige av høg
tillit, men vi må overtyde folk om at vi klarar å levere på område innbyggarane ikkje er
nøgde med i dag, seier politidirektør Odd Reidar Humlegård.
Tekst: Anne Margrete Alværn
Foto: Kåre M. Hansen
2012
81%
tillit til politiet
n 65 prosent ganske stor tillit,
n 15 prosent svært stor.
n 14 prosent ganske liten tillit,
n 4 prosent svært liten tillit.
2010
86%
tillit til politiet
n 68 prosent ganske stor tillit,
n 18 prosent svært stor.
n 10 prosent ganske liten tillit,
n 4 prosent svært liten tillit.
2009
84%
tillit til politiet
n 68 prosent ganske stor tillit,
n 16 prosent svært stor.
n 11 prosent ganske liten tillit,
n 3 prosent svært liten tillit.
2009
83%
tillit til politiet
83%
84%
86%
81%
6202 personar er blitt spurt om dei har tillit til politiet og kva inntrykk dei har av innsatsen politiet gjer på ulike område.
81 prosent svarar at dei har tillit til politiet, mot 86 prosent i 2010. Tala var 84 prosent i 2009 og 83 prosent i 2008.
42 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
n 65 prosent ganske stor tillit,
n 18 prosent svært stor.
n 13 prosent ganske liten tillit,
n 3 prosent svært liten tillit.
Svært høgt: – Norge er fortsatt i Europa-toppen når det gjeld tillit, seier prosjektleiar i TNS Gallup,
Thomas Karterud. – At 8 av 10 har tillit til politiet, er svært høgt, meiner han.
I
nnbyggarundersøkinga viser at det
ikkje har vore dramatiske endringar
i den generelle oppfatninga av politiet sidan førre måling i 2010. Nivået er jamt over 2 til 3 prosentpoeng
lågare, men hovudinntrykket er framleis det
same: Folk meiner politiet skaper tryggleik for
innbyggarane, men er relativt kritiske til informasjonsevna til politet og det å vere tilstades
(der det skjer, når det skjer).
Omdømet redusert
Innbyggarundersøkinga kan altså tyde på at
tilliten til politiet i det store og heile held seg,
medan inntrykket av politiet si oppgåveløysing
er svekka på viktige område. Sagt på ein anna
måte: Tilliten er grunnfesta – men inntrykket
av – eller omdømet til – politiet er redusert.
Klarast kjem det til uttrykk på spørsmålet om
korleis publikum oppfattar innsatsen til politiet når det gjeld handtering av kriser eller
ulykker. Her er resultata blitt vesentleg dårlegare. Talet på dei som har eit godt inntrykk
av politiet si handtering av kriser eller ulykker
har gått ned frå 84 til 75 prosent sidan 2010.
– Grunnleggande tillit er avgjerande, og det
er bra at den held seg. Men vi må gå meir målretta inn i den skepsisen som no kjem fram,
og inn i dei innsatsområda kor vi får dårlege
karakterar. Det vil påverke samhandliga mellom politi og innbyggarar, noko vi er avhengig
av i det daglege. På sikt er dette og viktig for
tilliten, seier Humlegård.
Påvirka av 22.juli
– At 8 av 10 har tillit til politiet er svært høgt,
og Norge er framleis i Europatoppen når det
gjeld tillit, seier prosjektleiar Thomas Karterud i TNS Gallup. Tilliten til politiet er noko
Innbyggarundersøking
n Måler korleis publikum oppfattar politiet
og kartlegg kontakten publikum har hatt med
politiet, deira inntrykk av kriminalitetsutviklinga
og kor utsett dei er for kriminalitet.
n Utført på oppdrag av Politidirektoratet av TNS
Gallup i 2008, 2009 og 2010.
n Gjennomført i perioden 18.september til
15.oktober 2012.
n Inneheld nasjonale tal og resultat for alle
27 politidistrikt
n Total 6202 personar er intervjua. 1000 i Oslo,
200 for dei 26 andre politidistrikta
n I tillegg er det intervjua 261 personar med ikkjevestleg innvandrarbakgrunn mellom 18 og 35 år.
lågare enn før, og har gått ned i 12 av 27 distrikt. Den sterkaste reduksjonen finn vi i Nordre Buskerud politidistrikt, som har ein nedgang frå 91 i 2010 til 76 prosent iår.
Ut frå avisoverskrifter og ulike undersøkingar skulle ein tru at tilliten til politiet hadde
vore vesentleg meir redusert. – Det er viktig å
sjå på kva ein spør om når ein måler, og korleis
spørsmåla blir stilt. Dersom vi startar med å
spørje om politiet og hendingane 22.juli, blir
du påvirka av introduksjonen og får folk til å
tenkje på terrorhandlingane. Difor stilte vi tilleggspørsmålet «har terrorhandlingene i Oslo
og på Utøya 22. juli i fjor påvirket din holdning til Politiet på noen måte?» til slutt i målinga, seier Karterud. 29 prosent av dei spurde meiner dei har fått meir negativ haldning
til politiet etter terrorhandlingane, medan eit
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 43
Politiets innbyggarundersøking
91%
meiner det er trygt der dei bur
«Som vi har sett i tidlegare målingar
viser dei som er utsette for kriminalitet
meir negativ haldning til politiet. Det
kan virke som om møtet med politiet
ikkje blir som forventa.»
thomas k arterud, prosjektleiar i TNS Gallup
fleirtal på 61 prosent meiner dette ikkje har
påvirka deira haldning til politiet.
– Som vi har sett i tidlegare målingar viser
dei som er utsette for kriminalitet meir negativ haldning til politiet. Det kan virke som om
møtet med politiet ikkje blir som forventa,
seier Karterud.
Hege Loftfjell
Dårlegare inntrykk av krisehandtering
6 prosent av befolkninga har vore i kontakt
med politiet i samband med akutt trong for
hjelp det siste året. Talet på dei som er nøgde
med innsatsen til politiet ved akutt trong for
hjelp er no 66 prosent, mot 70 prosent i 2010.
Årets undersøking viser likevel at folk sitt inntrykk av om politiet er tilgjengeleg ved akutt
trong for hjelp, uavhengig av om dei har hatt
akutt trong for hjelp eller ikkje, er nær uendra. 59 prosent har eit godt inntrykk av dette
no, mot 60 prosent i 2012.
Oppfølging i alle distrikt
TNS Gallup har intervjua innbyggarar i alle
politidistrikt og dette er eit unikt materiale for
politiet lokalt å analysere og jobbe vidare med.
– Dei som har skoen på og kvar dag møter
publikum må gå inn og sjå på kva område vi
bør satse spesielt på for å oppnå betre resultat.
Det seier Hege Loftfjell, som har ansvar for
oppfølging av innbyggarundersøkinga i Politidirektoratet. Loftfjell meiner denne omfattande
målinga er eit godt utgangspunkt for både Endringsprogrammet og diskusjonen om korleis
politiet kan bli betre. Sjølv om det har vore mykje merksemd på ting som ikkje er bra i politiet,
må vi ikkje gløyme at mange av innbyggarane
er svært nøgde på fleire sentrale område, for
eksempel meiner 88 prosent at politiet klarar å
skape tryggleik for innbyggarane. n
44 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
Flest seier dei er stogga
i trafikkontrollar
47% Vest-Finnmark
39% Troms
Færrest seier dei er stogga
i trafikkontrollar
14% Oslo
17% Sunnmøre
Har størst tillit til politiet
88% Hordaland
88% Gudbrandsdal
88% Asker og Bærum
85% Vestoppland
Har lågast tillit til politiet
73% Agder
75% Østfinnmark
76% Nordre Buskerud
76% Vestfinnmark
Opplever i størst grad at
politiet skaper tryggleik
97% Gudbrandsdal
93% Romerike
93% Asker og Bærum
Opplever i minst grad at
politiet skaper tryggleik
79% Follo
81% Telemark
82% Midtre Hålogaland
Føler seg mest
trygge der dei bur
98% Asker og Bærum
96% Sogn og Fjordane
96% Vestoppland
96% Gudbrandsdal
Føler seg minst
trygge der dei bur
83% Vestfold
87% Romerike
88% Telemark
Kvinner er jevnt over mest nøgde
med politiet
81%
73%
Færre opplever at det har blitt meir
kriminalitet i Norge, frå 81 prosent i
2009 til 73 prosent i 2012
62%
62 prosent har vore i kontakt med
politiet det siste året: Største møtepunkt er trafikkontrollar (25 %) og
fornye eller skaffe pass (24%)
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 45
øvelse tyr
skremmende
virkelig
Trusler, flykapring, skyting og
omfattende personskader. I
oktober gikk alarmen på Oslo
lufthavn Gardermoen.
Tekst: Kåre M. Hansen Foto: Knut Myra
ø
velsen var basert på et særdeles
ubehagelig trusselbilde, og situasjonen ble stadig mer dramatisk.
I Oslo var det trusler mot sentrale politikere og samfunnsinstitusjoner. På Gardermoen var det flykapring,
bombefunn og skyting. For å nevne noe.
Soldater i byen
Øvelse Tyr er politiets årlige krisehåndteringsog samvirkeøvelse. Hensikten er å trene på bekjempelse av alvorlig kriminalitet, kriser og
terror. I år var øvelsen større enn noensinne,
med tusenvis av deltakere fra 41 virksomheter
innenfor en rekke samfunnssektorer.
Ikke minst var Forsvaret en sentral bidragsyter. For politiet er samhandling med Forsvaret et
viktig tema. Blant annet bisto soldater fra Hans
Majestet Kongens Garde og HV med sikring av
bygninger i Oslo.
Sterke effekter
Mye av dramatikken foregikk på Oslo lufthavn
Gardermoen (OSL). Her ble det simulert terroranslag med omfattende personskader. Markørene var så godt sminket at spillet fikk et ytterst realistisk preg. Det så også dramatisk ut
da Beredskapstroppen evakuerte et passasjerfly.
31. oktober besøkte representanter for Regjeringen øvelsen. Statsminister Jens Stoltenberg,
justis- og beredskapsminister Grete Faremo og
forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
var til stede på Gardermoen politistasjon.
- Først og fremst er øvelsen et konkret uttrykk
for at vi griper fatt i det som ikke virket godt
nok 22. juli, sa Faremo.
Politihøgskolen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal evaluere Øvelse Tyr.
Rapporten ventes å foreligge utpå vinteren. n
46 N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2
1
2
3
1 Action: Beredskapstroppen tar seg inn i et kapret fly.
SAS-maskinen som var stilt til disposisjon bærer det velklingende navnet Eirik Blodøks.
2 Uvirkelig: Det ser så realistisk ut, men er lureri. Særlig
bedre enn dette kan en markør neppe sminkes.
3 Tempo: Det ble mange tunge løft for politiets innsatspersonell under Øvelse Tyr.
4 Alarm: Plutselig gikk alarmen, og da var det bare å
kaste seg rundt. Her en tekstmelding som tikket inn til Oslo
politidistrikt aktører.
4
N O R S K P O L I T I 4 2 0 1 2 47
Neste utgave:
Mars 2013