PDF av Politiforum

POLITIFORUM
1 8 . 0 2 . 2 0 1 5
|
L Ø S S A L G
K R
6 5 , -
|
N R
DEN ENSOMME
VARSLEREN
I ett år har Robin Schaefer vært den
ukjente varsleren i Monika-saken.
Dette er hans historie.
0 2
Volvo V40 Cross Country
Politiets Fellesforbund har inngått avtale med Volvo Car Norway AS som
gir deg svært gode betingelser på kjøp eller leasing av din egen Volvo.
Gå inn på PF’s hjemmeside www.pf.no for nærmere detaljer rundt avtalen.
Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1 000 spesialbygde
politibiler årlig til det europeiske markedet.
VOLVO V40 CROSS COUNTRY D2, 115 HK
VEIL . MEDLEMSPRIS KR 289 800,-*
TILBUDSPRIS INKL. UTST YRSNIVÅ MOMENTUM.
LOK ALE PRISER VIL VARIERE
VEIL . MEDLEMSPRIS ER FR ATRUKKET POLITIETS FELLESFORBUNDS
TOTALR ABAT T PÅ KR 35 000.VOLVOCARS.NO
* Veil pris inkl. frakt-, leverings-og adm. kostnader levert Oslo. Tilbudet gjelder ved bestilling av ny bil ut mars 2015 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 3,8 l/100 km, CO 2-utslipp 99 g/km.
Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no.
www.sportbrand.no/pf
40 % rabatt - Rabattkode: pf40
4
LEDER
POLITIFORUM
De bør ta sin høye hatt og gå.
Skaden de har påført politidistriktet, straffesaken, den døde
jentas mor og ikke minst deres
egen politietterforsker, er for
stor til at de kan bli sittende.
Skandale i Bergen
– ledelsen må gå
H
eldigvis er det sjelden politiet opplever
en slik svikt som det vi nå er blitt vitne til.
Alle gjør vi våre feil. Men en så åpenbar
mangel på vilje til å erkjenne sine egne feil
som politimester Geir Gudmundsen viser i
Monika-saken, er uvanlig.
Politiet henlegger titusenvis av straffesaker hvert år.
Men i saker med mistenkelig dødsfall skal det mye til for
at de blir henlagt uten at alle mulige løse tråder er gjennomgått. Vi sitter med en lei smak i munnen, og spør:
Hadde en slik sak blitt henlagt hvis åstedet var hos en
ressurssterk familie?
Dette handlet om en svak, liten familie. En utenlandsk
alenemor fant sin datter kvalt i hjemmet. Uten noe ressurssterkt nettverk, forsøkte hun å stå i mot et maktsterkt
politi, som etter timer etablerte en teori om at datteren
hadde begått selvdrap. De trodde ikke på alenemoren.
Og de henla saken som oppklart, kodet som selvdrap, og
ikke drap. Det var bekvemt, og det sparte store ressurser.
Selv da politiets egen, godt anerkjente drapsetterforsker, 18 måneder senere slo alarm om at det kunne gå en
drapsmann løs, valgte den øverste politi- og påtaleledelse
i Hordaland politidistrikt med sneglefart å vende det døve
øret til. Livredd for å ta selvkritikk.
Men det faglig svake utvikler seg til noe enda verre
når visepolitimester Gunnar Fløystad gjennom en e-post
beordrer varslerens nærmeste sjef om å be politietterforskeren holde kjeft.
Det topper seg når politimesteren - den eneste gangen
han personlig tar kontakt med etterforskeren - forsøker
å påvirke politimannen til å trekke ønsket om status som
varsler. Aldri utøvde politimesteren noe lederskap gjennom å personlig involvere seg overfor etterforskeren for å
ivareta ham, i en periode der han var langvarig sykemeldt.
I tillegg avviste Sidsel Isachsen, påtaleansvarlig for
etterforskningen av Monika-saken, de politifaglige vurderingene etterforskeren ga henne. Hun så ikke de juridiske
mulighetene som lå der. Hva slags politikompetanse hadde
hun til å overprøve en dyktig politietterforsker, hans seksjonsleder og politistasjonssjef?
Det fremkommer at dokumenter ikke er ført inn i saken
og at dokumenter er forsøkt unndratt fra både bistandsadvokat, Spesialenheten for politisaker og Riksadvokatens
granskning. Dette er svært alvorlig. Det er ikke uten grunn
at Spesialenheten for politisaker i skrivende stund etterforsker fire politiansatte for mulige straffbare forhold.
Det oser av mistillit til Geir Gudmundsen, Gunnar Fløystad og Sidsel Isachsen. De står som ansvarlige for at
Hordaland politidistrikt, som det eneste politidistriktet,
faller i tillit hos befolkningen. Hvordan kan ansatte i Hordaland politidistrikt ha tillit til at deres stemme blir hørt
hos disse, når de ser hva varsleren har blitt utsatt for?
De bør ta sin høye hatt og gå. Skaden de har påført
politidistriktet, straffesaken, den døde jentas mor og ikke
minst deres egen politietterforsker, er for stor til at de
kan bli sittende. De har sviktet politifaget, de har sviktet
jussen og de har sviktet det å være leder.
Skjønner de det ikke selv, har politidirektøren en jobb
å gjøre.
Ole Martin Mortvedt
Redaktør
5
INNHOLD
NR.02 2015
www.politiforum.no
Twitter: @politiforum
Facebook.com/Politiforum
106. årgang
UTGIVER
Politiets Fellesforbund
Møllergt. 39, 0179 Oslo
Tlf 23 16 31 00
Fax 23 16 31 01
POLITIFORUM
16
REDAKTØR
Ole Martin Mortvedt
Tlf 23 16 31 67
Mobil 920 52 127
redaktor@pf.no
VARSLERENS HISTORIE
JOURNALIST
Erik Inderhaug
Tlf 23 16 31 64
Mobil 908 64 608
erik@pf.no
Politietterforskeren Robin Schaefer oppdaget spor som ikke var fulgt opp i etterforskningen etter
dødsfallet til Monika Sviglinskaja (8). Da han tok opp saken med Hordaland politidistrikt, startet
marerittet. Dette er hans historie.
10
30
KUTT ETTER KONSULENTRAPPORT
LENSMANSKONTOR TIL TOPPS
Follo-politiet trekkes 792.000 kroner.
Vant politimesterskapet i fotball.
34
39
MARKEDSKONSULENT
Heidi Bjørkedal
Tlf 23 16 31 66
Mobil 906 81 717
heidib@pf.no
WEBJOURNALIST
Torkjell Jonsson Trædal
Mobil 918 59 540
torkjell@pf.no
LAYOUT/
PRODUKSJON
Mediamania
www.mediamania.no
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
FRISTER
Innlevering av stoff til
nr. 03, 2015 sendes på
mail til redaksjonen
innen 09.03.15
FALT MELLOM ALLE STOLER
ETTERFORSKNING I GAMLE DAGER
Skadet politikvinne fikk ikke erstatning.
Da hukommelsen sviktet.
FASTE SIDER
46
52
53
54
55
56
57
Kronikk
Sigve sier
Vi gratulerer
Politijuss
Folkestad
Politiets verden
Purken & PFFU
RESPONS
«Rekrutteringsprosessen av
ledere var kjennetegnet av flere
uformelle nettverk med stor innflytelse på prosessen. Det tilsidesetter kvalifiserte søkere.»
Christopher Carlsen om lederrekruttering i politiet på
side 48.
ADRESSEENDRING
adresse@pf.no
GRAFISK PROD
Panzerprint
Godkjent opplag: 15 468
ISSN: 1500-6921
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn
og nettpublikasjoner).
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
presseetiske
spørsmål
(trykt presse, radio, fjernsyn
Tel.i22
40 50 4 – Fax: 22 40 50
55
Epost: pfu@presse.no
og nettpublikasjoner).
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55
Epost: pfu@presse.no
6
ARBEIDSTID
STORT OPPMØTE: 15.000
i hovedstaden og tusenvis på
rundt 50 steder i Norge. Det var
stort oppmøte under streiken.
KJEMPET FOR Å BEHOLD
Landet over møtte politifolk
opp for å markere motstand
mot endringer i arbeidsmiljøloven. – Vi vil ikke pålegges
mer overtid, forteller to av
dem.
TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal og Ole Martin Mortvedt
T
usener på tusener av arbeidstakere møtte opp rundt omkring
i Norge for å vise motstand
mot regjeringens forslag til
endringer i arbeidsmiljøloven
28. januar.
Utenfor Stortinget møtte 15.000 mennesker opp og rundt 70 politifolk stod bak
fanen til Politiets Fellesforbund (PF). Gunn
Hege Høgberg og Henriette Kampesveen
var to av dem.
– Jeg ønsker ikke at det skal bli større
muligheter for midlertidige ansettelser. Det
kan skape utrygghet for nyutdannede, for
de som skal etablere seg og for pensjonisttilværelsen. Og jeg ønsker ikke å bli pålagt
mer overtid uten
kompensasjon, sier
Kampesveen til Politiforum.
Hun får støtte av
kollega Høgberg,
som ikke ønsker
mer ukomfortabel
arbeidstid.
– Jo lenger vi jobber, jo mer tid bruker vi på å hente oss inn. Alle synes dette
er viktig. Det er noe vi snakker om på jobb,
forteller Høgberg.
3000 andre. Skulder ved skulder sto politiansatte sammen med sykepleiere, forskere,
bussjåfører og postansatte.
– Vi reagerer på at regjeringen nå vil
alminneliggjøre mer arbeid på søndager,
og vi ser at hvilen
våre mannskaper
trenger mellom
skiftene, stadig
blir utfordret, sier
lokallagsleder Reidun Martinsen i PF
Hedmark.
Hun viser til at
dagens arbeidsmiljølov tilsier at politiansatte skal ha et minimum av 11 timer
hvile mellom planlagte arbeidssett.
– Men unntakene som vi alt har samtykket i, viser at svært mange har en hvile
mellom planlagte arbeidssett ned mot åtte
timer. Med reise til og fra arbeid, blir dette
Jo lenger vi jobber, jo mer tid
bruker vi på å hente oss inn.
Alle synes dette er viktig. Det
er noe vi snakker om på jobb.
– REGLENE TILLATER NOK
På Hamar deltok PF sammen med rundt
7
FAKTA
Lovendringer
Regjeringen foreslår
blant annet
følgende endringer i arbeidsmiljøloven:
MARKERING PÅ HAMAR: Leder i PF i Hedmark, Reidun Martinsen (til høyre), stod i bresjen for PFs deltakelse under markeringa på Hamar.
Utvidelse av adgangen til
å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid, fra 9 til 10
timer ved individuell avtale
og fra 10 til 12,5 timer ved
lo kal avtale.
Utvidelse av Arbeidstilsynets adgang til å gi dispensasjon til alternative arbeidstidsordninger.
Pålagt grense for overtid
økes fra 10 til 12 timer per
uke og fra 25 til 30 timer per
måned.
Overtid i lokal avtale økes
fra 15 til 20 timer per uke og
fra 40 til 50 timer per måned.
Overtid Arbeidstilsynet
kan gi dispensasjon til økes
fra 20 til 25 timer per uke.
VEKKER OPPSIKT: Gunn Hege Høgberg og Henriette Kampesveen jobber som politifolk i Oslo og deltok på politisk streik
28. januar. De opplever at arbeidstiden diskuteres i gangene.
DE RETTIGHETENE
for lite hvile til å hente seg inn, mener
Martinsen, og legger til at hun synes det
virker som om at regjeringen ikke ser mulighetene som allerede ligger der.
Politifolk er nemlig allerede en av yrkesgruppene som har avtalt store unntak fra
arbeidsmiljøloven, påpeker hun.
– Vi ser ingen grunn til at HMS-begrepet
som skal ivareta våre medlemmers fysiske
og psykiske helse skal svekkes nå. Vi sier bestemt nei til å uthule reglene som vi mener
skjermer mot skadelig natt og helgearbeid.
SKAL PÅVIRKE POLITIKERNE
Unio-leder Anders Folkestad forteller til
Politiforum at veien videre skjer inne i
korridorene på Stortinget.
– Nå tar vi med oss mobiliseringa rundt
streiken og følger opp overfor Stortinget og
regjeringen. Vi må påvirke partier og personer, og understreke alvoret i linjeskiftet
som ligger i forslaget, sier Folkestad.
Dersom Høyre og Frp-regjeringen får
med seg ett av støttepartiene KrF og Venstre, har de flertall. I slutten av mars vil
man kunne se utfallet, tror Folkestad.
– Det er et politisk flertall som står bak
endringene. Vi må påvirke mellompartiene
spesielt, med tanke på å begrense skadevirkningene.
– Hva skjer hvis det blir flertall og endringene
går gjennom?
– Da må vi satse lokalt. Selv om loven
åpner for ny praksis er det ikke noe pålegg.
Man kan få til en annen praksis lokalt. Det
blir også sagt at dersom endringene ikke
fungerer som de skal, så vil man vurdere
å reversere dem, forteller Unio-lederen, og
legger til at det er valg om to og et halvt år.
– Det er et spørsmål om disse endringene vil stå seg gjennom valget.
Ny øvre grense for samlet
arbeidstid ved lokal avtale:
Ikke over 69 timer per uke.
Endrer fra forbud mot
søndagsarbeid til at det skal
være tillatt når arbeidets art
gjør det nødvendig.
Arbeidstaker kan avtale
å arbeide i gjennomsnitt annenhver søndag, men slik at
ukehvilen skal falle på en
søndag eller helgedag minst
hver sjette uke.
KILDE: REGJERINGEN.NO
FAKTA
Politisk streik
LO, YS og Unio oppfordret
til politisk streik 28. januar.
Streiken var en lovlig markering mot de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven.
Anslagsvis 1,5 millioner
mennesker deltok i den to
timer lange markeringen.
8
KORTNYTT
FULL SAL FOR POLITISK DEBATT
Den TV2-sendte, politiske debatten fra politihuset i Oslo,
trakk en fullsatt parolesal.
TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug
P
aneldebatten i regi
av Oslo politiforening hadde ledelse
og kultur i politiet
som tema. Justiskomiteens leder
Hadia Tajik (Ap), justiskomiteens nestleder Anders Werp
(H), tidligere politiinspektør
Hanne Kristin Rohde, førsteamanuensis Thorvald Hærem
fra BI, PF-leder Sigve Bolstad og
Oslo-politimester Hans Sverre
Sjøvold, var paneldeltakerne.
– Jeg mener det er en lang
vei å gå for ledelse i politiet.
Det har vært for lite fokus på
ledelseskultur. Dårlig ledelse
kan føre til stress, nedsatt effektivitet og i ytterste konsekvens
sykemelding. Ledelse er ingen
forfremmelse, det er et valg,
innledet Rohde.
PF-leder Bolstad understre-
TOPPTUNGT PANEL: Fra venstre, førsteamanuensis Thorvald Hærem fra BI, PF-leder Sigve Bolstad, justiskomiteens
nestleder Anders Werp (H), justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap), Oslo-politimester Hans Sverre Sjøvold og tidligere
politiinspektør Hanne Kristin Rohde.
ket at det blir feil om personer
forfremmes til lederstillinger,
og først da skoleres i ledelse.
– Jeg synes norsk politi har
fått et litt ufortjent rykte når
det handler om ledelse. Det blir
generalisert. Det er mange dyktige ledere i norsk politi, men
dette handler om hvordan man
rekrutterer. Hvorfor blir man
leder først, før man finner ut
om man har lederegenskaper?
Politimester Sjøvold understreket at det stilles helt andre
krav til politiledere i dag enn
tidligere.
– Det er en helt annen verden. Kompleksiteten i det å
drive et politidistrikt er større.
Vi må sikre både Oslos befolk-
ning og nasjonale interesser, og
samtidig møte opp på skoler for
å drive forebyggende virksomhet. Jeg håper at politireformen
som kommer nå bidrar til at
vi kan bli bedre. Da er det viktig at vi også har ledere som
kan hente ut potensialet i en
reform, sa han.
Unngå vannlekkasje!
Tilbud til medlemmer
i Politiets Fellesforbund.
I februar og mars gir vi deg halv pris på
installering av vanndetektor ved kjøp av alarm.
Falcks vanndetektor forebygger vannskader,
og er et nyttig tilbehør til alarmsystemet ditt.
Vanndetektor
50 %
Bestill idag på tlf. 02122
Husk å oppgi at du er medlem av Politiets Fellesforbund ved bestilling
Falck – alltid i trygge hender
10
ØKONOMI
Økonomisk
analyse av
reformalterna
tiver for
Førstelinjep
rosjektet i
Utlendingsforv
altningen
JUSTIS- OG
BEREDSKAP
SDEPARTEM
ENTET
Grunnlagsdoku
ment
02. april 2013
DENNE
KONSULENTRAPPORTEN
…sier at politiet kan spare på
å sentralisere utlendingsforvaltningen.
POLITIDISTRIKTENE
…har fått beskjed om å sentralisere for å spare ti millioner.
FOLLO POLITIDISTRIKT
…må kutte 792.000 kroner
og flytte tre medarbeidere
fra Askim til Ski.
POLITIMESTER: Arne Jørgen Olafsen
i Follo.
11
FULLT HUS: Utlendingsforvaltningen
i Follo politidistrikt skal sentraliseres i
politihuset i Ski, sier Politidirektoratet.
Beskjeden kom til politimesteren 22.
desember i fjor, etter at han tidligere
hadde blitt forsikret om at Follo ikke
trengte å sentralisere.
PROBLEMET
…er at politihuset på Ski er fullt. Og
arbeidsoppgavene er de samme, selv
om budsjettet er kuttet.
Bla om og les hvorfor politimesteren
er så frustrert.
12
ØKONOMI
Til tross for at POD sa det
motsatte, trekkes Follopolitiet 792.000 kroner
i 2015-budsjettet og må
sentralisere utlendingsforvaltningen. Til grunn for beslutningen, ligger en konsulentrapport.
TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug
I
fjor sommer orienterte Politidirektoratet
(POD) om at utlendingsforvaltningen i
politidistriktene skal sentraliseres, med
bakgrunn i det såkalte «nullalternativet»
i en McKinsey-rapport fra 2013. Rapporten, bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet, skisserer en økonomisk gevinst ved
å sentralisere utlendingsforvaltningen på 40
oppmøtesteder.
Follo politidistrikt ble først varslet om at
de måtte sentralisere utlendingsforvaltningen
til politistasjonen i Ski.
– Vi tok raskt kontakt med POD, og fikk
gjennom styringsdialogen formidlet at dette
ikke gjelder Follo. Både fordi vi er organisert
som vi er og fordi vi går over to fylker, sier
politimester Arne Jørgen Olafsen.
EN TEORETISK GEVINST
Follo politidistrikt ble omorganisert i
2011, noe som innebar nedleggelse av 13
lensmannskontorer og sentralisering av
tjenestene til to politistasjoner i Ski og
Askim. Reformen ble besluttet i en kongelig resolusjon av regjeringen den 18.
desember 2009.
– Forutsetningen for reformen var å komme til enighet med omgivelsene, ordførerne
og organisasjonene om
hvordan politidistriktet
skulle organiseres. Hadde vi
ikke klart å bli enige lokalt,
ville vi ikke fått en kongelig resolusjon. I avtale med
lokalpolitikerne i distriktet, ble det bestemt at alle
politiets ansvarsområder,
såkalt full faglig portefølje,
skulle ligge i de to politistasjonene, forklarer Olafsen.
Det inkluderer orden,
etterforskning, forebygging, sivil rettspleie, vanlig forvaltning og
utlendingsforvaltning, mens spesialfunksjoner som for eksempel operasjonssentral,
hundetjeneste og kriminalteknikk har vært
sentralisert.
Overraskelsen var derfor stor for politimesteren da kontrabeskjeden kom i form av et
brev fra POD 22. desember i fjor. Åtte dager
før nyttår sto det svart på hvitt at Follo likevel
må sentralisere utlendingsforvaltningen, og
at POD forventer en effektiviseringsgevinst på
792.000 kroner - et beløp som blir kuttet fra
politidistriktets 2015-budsjett.
– Dette er en beskjed om at vi skal sentralisere, selv om det riktignok står at vi ikke må
gjøre det nå, men kan gjøre det over tid. Men
pengene skal inndras nå. Noe som betyr at de
tar ut gevinsten før endringen er gjort. Da er
spørsmålet hva vi gjør når inntektsgrunnlaget
blir borte?
Politimesteren sier «alle» skjønner at det
blir billigere å stenge kontoret i Askim.
– Men de ansatte skal jo hit til Ski, og det er
ikke slik at det står ledige kontorer og venter
på dem her. Vi har ikke plass, og arbeidsoppgavene blir heller ikke færre av å flytte dem
fra ett sted til et annet. Det gjør at dette blir
en veldig teoretisk effektiviseringsgevinst.
USANNSYNLIG MED GOD LØSNING
For politidistriktets del, ligger det føringer
om at budsjettkutt ikke skal gå ut over kjerneoppgaver som orden og etterforskning.
Og i motsetning til det private næringslivet, er det ikke like stor aksept for at et
politidistrikt tyr til den naturlige løsningen
i en slik situasjon: Oppsigelser.
– Oppsigelser er ikke akseptert i vår del av
offentlig sektor. Men når inntektene blir borte,
hva skal vi gjøre? Særlig når vi får beskjed
22. desember om at kuttet gjelder om åtte
dager. Når forutsetningene endres slik, blir det
unødvendig krevende å planlegge økonomi og
ressurser. Når pålegget kommer så sent, blir
det høyst sannsynlig konsekvenser på andre
felt, sier Olafsen, og fortsetter:
Han sier Follo har dimensjonert sin bemanning og organisering ut fra det de mener
det er behov for, og ut fra forventningene i
samfunnet.
– Her ligger det en føring
fra POD om at tjenestetilbudet skal reduseres. Det som
ikke står i brevet, er hvilke
tjenester som skal leveres,
hva som kreves og hvilke
konsekvenser dette får.
Nå, sier politimesteren,
er oppgaven å sørge for at
konsekvensene blir minst
mulig.
– I dette ligger det egentlig at to årsverk skal kuttes.
Det er foreløpig for tidlig å
si hva dette vil medføre, men vi vet det blir lengre reisevei for brukerne, som ikke er de mest
ressurssterke. Vi har nå satt ned en gruppe for
å se på dette, hvor de to lederne av utlendingsforvaltningen i Ski og Askim har fått et mandat
om å finne ut hvordan en sentralisering skal
gjøres i løpet av 2015. Men sannsynligheten for
at de finner en god løsning, er ikke særlig stor.
– Det kommer til å ende med nedbemanning?
Oppsigelser er ikke
akseptert i vår del
av offentlig sektor.
Men når inntektene
blir borte, hva skal vi
gjøre?
– Ja, det må nok det, på ett eller annet
vis. Vi har ikke tenkt til å gå til oppsigelser,
så da må vi se på naturlige avganger ellers i
organisasjonen, svarer Olafsen.
– IKKE PÅ HØRING
Politimesteren sier han er vant til at POD
planlegger med effektiviseringskutt i budsjettet, men sier han aldri har opplevd en
prosess som denne tidligere.
– Det eneste saksgrunnlaget jeg har sett,
er McKinsey-rapporten. Den har ikke vært på
høring og ikke blitt diskutert med organisasjonene eller i politimestergruppa. Det har
heller ikke blitt gjort risikovurderinger, slik vi
er pålagt å gjøre gjennom forskrift og interne
dokumenter, bemerker politimesteren.
Han sier det er nytt at denne typen beslutninger får så store konsekvenser, og mener
prosessene bør være ryddige.
– Jeg har aldri sett noe i nærheten av dette
tidligere. Før har lignende endringer blitt
bestemt politisk. Er det riktig at beslutningsgrunnlaget for disse endringene kun skal dannes av McKinsey, når alle andre slike endringer
gjøres enten i Stortinget, i regjeringen eller i
samråd med organisasjonene? For Follos del
oppleves det som nytt at denne type føringer,
med grunnlag i konsulentrapporter, utarmer
den løsningen vi i felleskap har blitt enige
med lokalsamfunnene om.
13
KONSULENTKRITISK: – Er det
riktig at beslutningsgrunnlaget for disse
endringene kun skal
dannes av McKinsey,
når alle andre slike
endringer gjøres enten
i Stortinget, i regjeringen eller i samråd
med organisasjonene?
spør politimester Arne
Jørgen Olafsen.
2 mill.
1 mill.
DISSE DISTRIKTENE MÅ KUTTE
0,9 mill.
0,8 mill.
0,7 mill.
0,6 mill.
2.038.000
0,2 mill.
Hordaland
Østfinnmark
0,4 mill.
0,3 mill.
385.000
566.000
Troms
Midtre Hålogaland 226.000
339.000
Salten
Helgeland
339.000
566.000
Nord-Trøndelag
566.000
Nordmøre og Romsdal
498.000
Sunnmøre
Sogn og Fjordane 498.000
Haugaland og Sunnhordland 588.000
792.000
Agder
498.000
Vestoppland
588.000
339.000
Gudbrandsdal
Telemark
792.000
Romerike
Follo
792.000
0,5 mill.
0,1 mill.
0
Kilde: Politidirektoratet
Illustrasjon: Filter Arkitekter AS/Statsbygg
9
POLITIKVITRING
Flere og flere personer i
Politi-Norge er på Twitter.
Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden.
Telemark politidistrikt:
NYTT POLITIHUS
I TROMSØ
POLITIET SPØR PUBLIKUM
Troms politidistrikt har flyttet inn i sitt flunkende nye politihus i Tromsø. Politihuset har
et brutto bygningsareal på rundt 14.500 kvadratmeter, og kostnadsrammen for prosjektet
var på 385,7 millioner kroner ifølge Statsbygg.
Det nye politihuset erstatter det gamle, som
ble åpnet så sent som i 1996. Også Statens
barnehus Tromsø, Konfliktrådet og Kriminalomsorgen skal inn i det nye politihuset.
I februar ble prosjektet «Samfunnsoppdraget
Nord-Trøndelag politidistrikt» igangsatt for å
finne ut om politidistriktet innfrir forventningene til publikum. Denne måneden har de derfor
satt i gang med brukerundersøkelser for å få
tilbakemeldinger, skriver Politi.no.
I undersøkelsen blir personer som har vært i
kontakt med politiet, bedt om å svare på spørsmål om hvordan de opplevde kontakten med
politiet og jobben som ble gjort.
21. januar
«Politiet pressiserer at det er farlig å bruke veg som
lekeplass med bil. Det er livsfarlig å bruke bygdeveiene til glattkjøringsbane.»
Thomas Kvalnes, Oslo PD:
9. februar
«Jeg føler meg faktisk trygg på at politiledere i hele
landet tar kritikken mot politiet i Hordaland innover
seg. Det angår hele etaten.»
Anders Strømsæther, Østfold PD:
9. februar
«Håpet er at det fremover vil bli færre motstandere
av politiets bevæpning. Norsk politi har vist seg skikket, og ordningen vil redde liv...!»
Jan Erik Bresil, Oslo PD:
3. februar
«Politiet bevæpnet dobbelt så ofte siden 2007.
Til tross for dette øker IKKE antall skudd avfyrt fra
politiet.»
Eivind Borge, Kripos:
23. januar
«Vi ser bla at den organiserte kriminaliteten tar
nye steg og nye oppgaver tilføres politiet,hva skal
nedprioriteres?»
Torfinn Halvari, Østfinnmark PD:
2. februar
«Politireformen. Avstanden til lederen har ikke noe
med geografi å gjøre! Ledelse handlere om lederens
evne til å være tilstede»
Grete Lien Metlid, Oslo PD:
9. februar
«Krevende å stå i en så tøff kritikk som den Hordaland politiet har fått i dag, men det må de Så må vi
sammen sette krav til system/rammer!»
Morten Drægni, Oslo PD:
POLITISTUDENTER ER MEST FORNØYDE
En undersøkelse gjennomført av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) viser at
studentene ved Politihøgskolen (PHS) er Norges
mest fornøyde studenter. NOKUTs studiebarometer forteller om opplevd studiekvalitet på
studieprogrammer som tilbys av norske høyere
utdanningsinstitusjoner.
– Det er veldig flotte nyheter, at studentene
1. februar
ved skolen er så fornøyde med utdanningen.
Det gleder både studenter og de ansatte ved
skolen. Vi skal glede oss over resultatene, men
samtidig se på hva vi kan gjøre enda bedre, sier
rektor Nina Skarpenes til PHS.no.
60.000 studenter på landsbasis svarte på
undersøkelsen, blant dem andreårsstudenter
ved PHS.
«I de fleste andre europeiske land må man kutte i
antallet politistillinger. Heldigvis motsatt i Norge.»
GJØR SOM OVER 7300 ANDRE
– FØLG POLITIFORUM PÅ
TWITTER: @politiforum
FRA POLITIFORUM.NO
MÅNEDENS
SPØRSMÅL
Kunne du tenke deg å søke
opptak i Beredskapstroppen?
Ja, så snart
som mulig
21 %
Ja, men jeg
må trene mer
først 23 %
Ja, men først
må jeg bli
politi 28 %
Nei, jeg er
ikke tøff nok
24 %
Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål:
Bør toppledelsen i Hordaland politidistrikt trekke seg etter håndteringen av varslingen i Monika-saken?
Nei, det er
for risikabelt
4%
14
ØKONOMI
ORDFØREREN: – U
Ordfører Knut Espeland (KrF) i Spydeberg kommune sier han støtter politimester Arne Jørgen
Olafsen fullt ut.
TEKST: Erik Inderhaug FOTO: KrF
E
ØNSKER INVOLVERING: Spydeberg-ordfører Knut Espeland sier
det er viktig med lokal involvering i spørsmål om sentralisering av
polititjenester.
speland ble informert
om saken gjennom et
brev Olafsen sendte til
alle berørte ordførere
i januar.
– Slik jeg leser Olafsen, er han sterkt uenig i nedbyggingen av utlendingsforvaltningen
i Askim. Jeg støtter Olafsen fullt ut.
Ut ifra de erfaringene vi har hatt så
langt, er det viktig å opprettholde
denne tjenesten i Askim, sier Espeland til Politiforum.
KrF-ordføreren sier at det med
bakgrunn fra den erfaringen de
har, og intensjonen i regjeringsvedtaket om omorganiseringen av
Follo-politiet, er klare forventninger hos dem at utlendingsforvaltningen videreføres som i dag.
– Skal denne endringen gjøres,
må den gjøres gjennom en inkluderende prosess. Da må kommunene
i Indre Østfold få lov til å uttale seg
som grunnlag for en beslutning.
Dette blir en belastning for alle
disse menneskene som nå skal reise
lengre, sier Espeland.
BRED HØRINGSPROSESS
I 2014 ekspederte utlendingsforvaltningen på Askim politistasjon
2700 avtalte besøk og 30 utvisningssaker. I tillegg kommer henvendelser per telefon og e-post, som ikke
statistikkføres.
– Det viser at det er stor etterspørsel etter tjenesten på Askim
politistasjon. Politistasjonen har
også utført tjenesten på en særdeles tilfredsstillende måte, påpeker
ordføreren.
Han sier at dersom en sentralisering skulle vurderes, så måtte de
samfunnsmessige gevinstene overgå de samfunnsmessige ulempene.
– Som beslutningsgrunnlag for
dette, er det min minste forventning at en får en virkelig kartlegging av de samfunnsmessige kon-
POD: – Ikke et pålegg om ytterligere sentra
Seksjonssjef Sven Olav Gunnerud i Politidirektoratet (POD) mener Follo politidistrikt
har handlingsrom til å organisere seg hensiktsmessig.
G
TEKST: Erik Inderhaug
unnerud, som er seksjonssjef
for seksjon for styring og implementering hos POD, sier
Follo politidistrikt gjennom
sin tidligere omorganisering
blant annet har sentralisert
førstelinjen for utlendingsforvaltningen
til to steder, altså Ski og Askim.
– Brevet datert 22. desember 2014 fra
POD er ikke et pålegg om ytterligere sentralisering. Brevet må likevel sees i sammenheng mellom tidligere prosess for
sentralisering av utlendingsforvaltningens
førstelinje og regjeringens effektiviseringsog avbyråkratiseringsreform i forbindelse
med årets budsjett, sier seksjonssjefen.
En av forutsetningene for omorganiseringen av Follo i 2011 var at de to gjenværende politistasjonene i Ski og Askim
skulle ha «full faglig portefølje», altså alle
politiets ansvarsområder. Dette ble også
skissert overfor lokalpolitikerne.
– Sett i lys av dette, er det da riktig å sentralisere utlendingsforvaltningen i Follo PD?
– Sentralisering av utlendingsforvaltningen er en selvstendig prosess. POD har
vært av den oppfatning at den sentralisering av utlendingsforvaltningen som
ble gjort i forbindelse med OU-prosessen
i Follo, bør være innenfor det akseptable.
POD mener brevet av 22. desember 2014
gir politidistriktet et handlingsrom til å
organiserte seg mest mulig hensiktsmessig, men organiseringen må også se hen
til politidistriktets forventede del av det
totale innsparingsbeløpet innenfor effektivitets- og avbyråkratiseringsreformen,
svarer Gunnerud.
Follo politidistrikt fikk beskjeden om
kuttet på 792.000 kroner fra 2015-budsjettet åtte dager før årsskiftet.
– Hvorfor ble brevet sendt ut så sent? Har
POD forståelse for at timingen på dette kuttet
kompliserer budsjettplanleggingen for Follo?
– Dette har vært et tema i planprosessen
for 2015. Alle politidistrikt ble gjennom
plan- og rammeforutsetninger for 2015,
sendt politidistriktene 4. juli 2014, bedt
om å utarbeide en plan for slik effektivisering, og temaet ble diskutert med alle
politidistriktene i høstens drøftingsmøter.
Evalueringen av drøftingsmøtene viste et
behov for å sende ut en mer detaljert oversikt over det innsparingspotensialet som lå
i den allerede initierte prosessen.
– Olafsen sier at kuttet de har fått, vil tvinge
fram en bemanningsreduksjon ett eller annet
sted i politidistriktet, med de konsekvenser det
kommer til å få for tilbudet. Synes POD det er
greit at disse budsjettkuttene fører til redusert
bemanning?
– På bakgrunn av drøftinger med alle
politidistrikt og særorgan, mener POD at
det totalt estimerte effektiviseringskravet
på cirka 122 millioner kroner, i forbindelse
med regjeringens effektivitets- og avbyråkratiseringsreform, i stor grad vil kunne la seg
gjennomføre uten oppsigelser i etaten. Justisog beredskapsdepartementet har gitt føringer
for at den beregnede effektiviseringsgevinsten
i denne sentraliseringen er på ti millioner
kroner totalt i politiet, sier seksjonssjefen.
15
URYDDIG
Alle sentraliseringsforslag må behandles
i reformen, og ikke
tas stykkevis og delt.
sekvensene av dette. Men jeg
har ikke sett de sammenstillingene.
– Frykter du at dette kan være
starten på en ytterligere sentralisering av andre tjenester fra Askim
til Ski?
– Det var en bred høringsprosess knyttet til Follo politidistrikt som prøveprosjekt for
reform. Det var en lang prosess
med stor grad av medvirkning,
hvor vi fikk en konklusjon vi
i utgangspunktet var uenige
i, om å legge ned lensmannskontorer. Det var likevel mye
positivt, men med noen utfordringer, svarer Espeland.
AVGJØRENDE FUNKSJON
I forkant av den kommende
politireformen, forventer
ordføreren samme grad av
påvirkning.
– Da blir det veldig uryddig om en forsøker å delsentralisere tjenester. Alle
sentraliseringsforslag må
behandles i reformen, og ikke
tas stykkevis og delt, understreker Espeland.
– Hvor viktig er det å beholde
politistasjonen i Askim?
– Den har en helt avgjørende funksjon. Vi har vært
en pilot på avvikling av lensmannskontorer, som har positive sider når det kommer
til total ressursutnyttelse, og
negative sider med en krevende struktur opp mot forebyggende arbeid, svarer Espeland,
og fortsetter:
– Skulle vi få en politistasjon ytterligere lengre unna
som skal dekke enda flere kommuner, vil det forebyggende
bli enda mer distansert fra
lokalsamfunnet. Det er en
utenkelig tanke å akseptere
at Askim politistasjon skulle
stå for fall.
alisering
– Hvordan har POD gått fram for å fordele
kuttet på de 17 berørte politidistriktene? Og
hvordan har forventet kutt for hvert av politidistriktene blitt regnet ut?
– Sentralisering av utlendingsforvaltningen har pågått over noen år. Fordeling av
forventet innsparingsbeløp vil bli underlagt en ny vurdering før disponeringsskrivet for 2015 sendes ut, svarer Gunnerud.
– Bakgrunnen for omorganisering er en
rapport fra konsulentfirmaet McKinsey. Er det
riktig at en slik landsomfattende sentralisering
av politiets oppgaver blir gjort på grunnlag av
en konsulentrapport?
– Departementet har pålagt politiet
innsparinger innen utlendingsfeltet og
at denne innsparingen foretas gjennom organisatoriske endringer og sentralisering.
Mange politidistrikter har foretatt slike
endringer og flere er i gang med endringer.
Den endelige fordelingen av innsparingen
vil bli fastsatt ved utsendelse av disponeringsskrivet.
Det er mange fordeler
ved å være politi
Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso
MasterCard – noe som betyr at du får fordeler
andre bare kan drømme om:
* 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso
* 20 % rabatt på bilvask hos Esso
* Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer
* Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp
* Valgfri PIN-kode
Søk om kort på:
www.essomastercard.no/politiets-fellesforbund
Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947.
16
POLITIHUND
«JEG HAR ALLTID
VÆRT GLAD I POLITIET.
MEN NÅ VET JEG IKKE
OM JEG HAR EN FREMTID HER LENGER.»
Det siste året har vært det hardeste i etterforskeren
Robin Schaefers 22 år lange politikarriere. Nå står
han fram som varsleren i Monika-saken.
TEKST: OLE MARTIN MORTVEDT
FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN
17
EN LANG VEI: Varslingen i Monika-saken
har vært en stor
belastning på Robin
Schaefer. Nå vil han
legge alt bak seg.
18
MONIKA-SAKEN
A
RAMMER FOR BREDT
Det var i januar i fjor at Schaefer først
tok kontakt med sin nærmeste leder for å
varsle om sporene han reagerte på. Hans
samvittighet tilsa at han var nødt til å gi
beskjed om at denne saken måtte gjenopptas, ikke minst av hensyn til den avdøde
åtteåringens mor.
Lite visste Schaefer at dette skulle være
starten på et år med sykmeldinger, kritikk
og store medieoppslag, hvor etterforskeren ble stående helt alene i stormen (se
utfyllende tidslinje av hendelsesforløpet
i saken i midten av bladet).
Etter at saken sprakk i Bergens Tidende i
mai i 2014, har kjøret mot Hordaland politidistrikt og etterforskningen i Monika-saken
vært massivt. Politietterforskeren sier han
er oppriktig lei seg for å ha startet et snøras
av massiv kritikk mot både politidistriktet
og kolleger.
– Jeg er lei meg for den belastning det er
for den enkelte. Og jeg vil sterkt presisere
at jeg aldri har vært ute etter å kritisere
enkeltpersoner og etterforskningskolleger,
men andre i systemet må jo ha sett sporene
jeg har sett, sier Schaefer.
Han erkjenner at det har vært svært
FOTO: PRIVAT
lt startet med en drapssak
utenfor Bergen i desember
2013. Den da 44 år gamle
Schaefer jobbet på seksjonen
for vold- og sedelighetsforbrytelser i Bergen sentrum. Som
en godt anerkjent og dyktig etterforsker,
fikk han raskt ansvaret med å lede etterforskningen av drapet.
Noen av de mange sporene i saken trakk
Schaefer og etterforskningen i retning av
et litauisk miljø. Enkelte av sporene var av
en slik karakter at han fant det nødvendig
å se nærmere på dokumentene som forelå
i etterforskningen av dødsfallet til 8 år
gamle Monika Sviglinskaja fra Litauen.
Jenta som 14. november 2011 ble funnet
død hjemme av sin mor Kristina. En sak
som påtalemyndigheten i Hordaland henla
etter ni måneder, fordi de mente de ikke
så spor av drap, og fordi de mente den
livsglade jenta hadde tatt sitt eget liv.
– Da jeg gjennomgikk etterforskningsdokumentene, fortalte en rekke spor meg
at saken ikke var ferdig etterforsket, selv
om den var henlagt, sier Schaefer.
DEN MINSTE FAMILIEN: Kristina Sviglinskaja hadde bare datteren Monika. – Kristina kom med innvendinger jeg var helt enig i. Men hun ble ikke trodd, sier Schaefer.
Jeg hadde ikke noe valg overfor Kristina, som har
mistet sitt barn. Og jeg hadde ikke noe valg stilt
overfor min egen yrkesstolthet.
krevende å få frem sin egentlige hensikt.
– Jeg har sett at politimesteren har sagt
at denne saken har brakt politidistriktet
i en vanskelig situasjon. Men det er ikke
saken som har gjort det vanskelig. Slik jeg
ser det er det ledelsen sin håndteringen av
saken, og de nye opplysningene som har
brakt politidistriktet i en slik situasjon.
Dette fører til at mine flinke og dedikerte
kolleger i hele distriktet får et uheldig søkelys på seg og kritikken rammer indirekte
langt bredere enn den burde gjort. Det syns
jeg er svært urimelig.
19
satt med tanker om at noen hadde forårsaket det fryktelige som hadde skjedd.
Og hun hadde fortalt det til politiet, men
ikke blitt trodd.
– Når politiet så åpenbart ikke trodde på
henne, da tror jeg at hennes situasjon og
belastningen ble så unødvendig mye større.
Jeg tenkte at ingen kan redde hele verden,
men når jeg faglig sett vurderte det dithen
at det hadde skjedd noe straffbart og slik
sett kunne skape noe balanse i bildet, da
hadde jeg ikke noe valg. Jeg hadde ikke
noe valg overfor Kristina, som har mistet
sitt barn. Og jeg hadde ikke noe valg stilt
overfor min egen yrkesstolthet. Skulle jeg
kunne se meg selv i speilet i ettertid, var
jeg ganske enkelt nødt til å ta denne kampen. Ikke minst overfor Monika, en 8 år
gammel, livsglad og flink jente, som ble
mistenkt av politiet for å ha tatt sitt eget
liv, sier Schaefer.
Han er preget av prosessen og det tøffe
året han har vært gjennom. Han er fortvilet
over situasjonen og opplever det som nå
skjer som vanskelig.
– Jeg håper at når jeg nå forteller min
historie, blir livet lettere. Det jeg ønsker
meg mest av alt, er at alt faller tilbake til
det normale, hvor det føles godt å møte
opp på jobb, og hvor jeg møter engasjerte
og dyktige kolleger for å gjøre en viktig
jobb i samfunnet.
BLIKK FOR DETALJER: Politietterforskeren fant en rekke spor i sakspapirene til Monika-saken som ikke
hadde blitt fulgt opp. – Andre i systemet må jo ha sett sporene jeg har sett, sier Schaefer
– MÅTTE TAS ALVORLIG
Schaefer presiserer overfor Politiforum at
det for ham er viktig å ikke framstå som
perfekt.
– Jeg har også gjort mine feil. Men når
jeg så at moren til den døde jenta kom
med utsagn og innvendinger i saken som
jeg var helt enig i, så tenkte jeg mye på
det. Jeg følte som politimann at vi måtte
ta henne alvorlig, noe jeg følte politiet ikke
hadde gjort tidligere.
Schaefer så for seg den fortvilte situasjonen moren Kristina var i. Ikke bare hadde
hun mistet sitt mest dyrebare, men hun
MÅ VÆRE TØFFE OPPOVER
Den erfarne politimannen fastholder viktigheten av å være lojal overfor beslutninger i politiet. Samtidig understreker han at
det er like viktig å evne å snu når alt tyder
på at man bør gjøre det.
– Og da er man inne på kultur og holdninger, noe som ikke berører selve politifaget. Jeg undres over hvorfor det har
gått som det har gått i denne saken, sier
Schaefer, og fortsetter:
– Jeg opplever at politilederne kan være
tøffe nedover, men jeg ser ikke at de er tøffe
oppover i systemet. Politisjefene jeg har
erfaring med, tør ikke levere argumenter
for en løsning de tror sterkt på hvis de
føler at det ikke passer med hva de tror
sjefene ønsker å høre. I stedet leverer de
argumenter som de tror passer med det
sjefen helst vil høre. Det minner meg om
en gutteklubb, der alle er enige med den
sterkeste gutten i klubben.
20
MONIKA-SAKEN
DETTE REAGERTE HAN PÅ
❱❱ DEN FORSVUNNE MOBILTELEFONEN
❱❱ DE FORSVUNNE SMYKKENE
❱❱ DET TVILSOMME INNBRUDDET
❱❱ DEN MYSTISKE MANNEN
På morgenen samme dag som Monika ble funnet død, hadde
8-åringen gjentatte ganger forsøkt å ringe moren. Da moren
ringte tilbake etter en time, fikk hun ikke svar. Like etterpå ble
mobiltelefonen slått av. Mobiltelefonen ble aldri funnet.
Vindusruten ved den låste inngangsdøra til huset hvor Monika
ble funnet, var knust fra utsiden, som ved et innbrudd. Politiets
etterforskning konkluderte med at det var åtteåringen selv som
hadde knust ruten, til tross for at det ikke ble funnet glasstøv
på jentas klær.
DEN MØRKE DAGEN: Det var i dette
huset i Sund kommune utenfor
Bergen at Monika ble funnet død i
2011. Her er politiet på åstedet.
Flere gullsmykker var borte fra huset hvor Monika ble funnet
død. I en anonym Facebook-melding til Monikas mor i februar
2012, nevner avsenderen spesifikt hva som har blitt borte fra
leiligheten.
To vitner har uavhengig av hverandre forklart at de i det aktuelle tidsrommet for dødsfallet, så en ukjent person i området
rundt huset hvor Monika ble funnet død. Ett vitne skal ha
beskrevet vedkommende som en mannsperson.
❱❱ DEN ANONYME TELEFONSAMTALEN
En måned før saken ble henlagt ble Monikas mor oppringt av
en mann, som på gebrokkent engelsk fortalte at han visste
hvem som hadde drept datteren. Moren var overbevist om at
det var hennes tidligere samboer som ringte. Han er nå siktet
for drapet på Monika.
❱❱ DET USANNSYNLIGE SELVMORDET
Monika ble funnet med et belte strammet rundt halsen, hengt
fra et dørhåndtak. Konklusjonen var selvmord. På 25 år, i
perioden 1986-2011, var dette kun det tredje registrerte selvmordet blant barn under ti år i Norge.
❱❱DEN LITAUISKE EKSKJÆRESTEN
Monikas mor hadde nylig avsluttet et samboerforhold med en
mann fra Litauen. Ekskjæresten var tidligere knyttet til innbruddskriminalitet. Hans «modus operandi» var likt det som
ble funnet på åstedet.
FOTO: EIRIK HAGESÆTHER, BERGENSAVISEN
21
22
MONIKA-SAKEN
Han mener politiet må skape en kultur
og en takhøyde hvor det er rom for å si at
man er uenig. Uten at man føler at det blir
oppfattet som kranglete eller kverulerende.
– Akkurat nå opplever jeg at mange føler
det er tryggest å være den som er enig. En
ting er at vi kan oppleve dette i de små
tingene, men her ser vi hvordan galskapen
i et slikt system får svært alvorlige følger i
en mulig drapssak, sier Schaefer.
Han ønsker at hans historie skal kaste
lys over noe han mener er viktig:
– Den inngrodde ukulturen i vårt system, som jeg tror alle i politiet kan kjenne
igjen.
Han understreker at han hverken ønsker eller har behov for å bli en politisk
stemme som skal ta et oppgjør med ledelse
og kultur.
– Jeg ønsker
ikke nå å være en
aktiv part som skal
snakke om holdninger, kultur og takhøyde. Jeg vil holde
en nøktern rolle, og
jeg mener min historie forteller nok
i seg selv. Hvis min
historie kan belyse
noe viktig, som kan
føre til forandringer
i politiet, er det bra,
sier Schaefer.
Situasjonen var fortvilet. Han følte seg
fanget. Schaefer oppdaget noe som følge
av en sak han jobbet med. Alternativet,
som i realiteten ikke var et alternativ for
ham, var å se bort og ikke si noe om det
han hadde oppdaget ved en tilfeldighet.
– Det kunne jeg ikke. I mitt hode var
det kun en måte å ta dette videre på. Jeg
kunne ikke leve godt videre med å tie, men
nå føler jeg til tider at det er min feil at
politiet i Bergen blir gransket, at det er
min feil at saken har blitt så stor, og at det
er min feil at det nå er en svært trykket
stemning innad i deler av Bergenspolitiet.
Derfor er det så viktig for meg å få ut min
historie. Den viser hvor hardt jeg har jobbet for at dette ikke skulle bli så stort som
det ble. Hadde jeg hatt en ansvarlig og god
ledelse hadde dette
blitt tatt tak langt
tidligere og det
kunne blitt en sak
som hadde høynet
tilliten til politiet.
I stedet skjedde akkurat det motsatte.
Schaefer sier han
i over ett år har
unngått oppmerksomhet rundt sin
person.
– Og jeg har vært
bevisst på å ikke stå
frem i media. Hele
veien har jeg forsøkt å jobbe først gjennom politikanaler, og deretter gjennom
bistandsadvokaten. Jeg har ikke annen vinning i dette enn at jeg har et politifaglig
ståsted og en politifaglig, etisk forpliktelse,
understreker etterforskeren.
– Jeg vil ut av dette. Mest av alt ønsker jeg
å få tilbake et normalt liv og ønsker meg
tilbake til politiet. Det er en følelse jeg ikke
akkurat har hatt det siste året, sier han.
Ganske tidlig etter at Schaefer hadde
lest seg opp i saken, bestemte han seg for å
skrive en detaljert dagbok med opptegnelser over hva som ble gjort og hvem som sa
hva. Han sier han aldri ville ha greid å forklare seg hvis han ikke hadde ført dagbok.
– Det har vært dokumentasjon på min
historie. Det er nærmest verdens lengste
egenrapport, sier Schaefer.
Han har et råd til kolleger som havner
i tilsvarende situasjoner:
– Skriv en detaljert dagbok og ta vare på
all dokumentasjon. Behovet for informasjon vil gjerne melde seg før eller siden,
og en dagbok vil være til støtte for egen
hukommelse. Det gjør at man slipper å
gå rundt og huske detaljer, det skaper en
form for oversikt og det frigjør kapasitet
når informasjonen står et sted.
– Jeg hadde trodd at det skulle løse seg
uten at det ble en slik vanvittig og samtidig
nesten usynlig kamp som det ble. Det som
var underlig var den tausheten jeg ble møtt
med. Det var som om det var en elefant i
rommet, og alle snakket om andre ting, i
hvert fall når jeg var der. Jeg hadde gjort
et funn, og jeg hadde faktisk forventet at de
skulle støtte meg i arbeidet som skulle til
for å få gjenopptatt saken. Jeg likte ikke det
jeg så, men håpet i det lengste at systemet
virket, at politiet skulle engasjere seg, og
at vi kunne holde dette unna media, sier
45-åringen.
Da denne støtten ikke kom, formaliserte
han kontakten med bistandsadvokaten.
– Det var min beste vei videre i systemet.
– JEG VIL UT AV DETTE
Statusen i dag er at saken er gjenopptatt,
og etterforskningen av Monikas dødsfall
går sin gang. Spesialenheten har grepet
tak i saken. Riksadvokatens arbeidsgruppe
la frem sin konklusjon den 9. februar. Arbeidstilsynet har sett på saken.
POD gjennomfører sin egen gransking,
hvor resultatet ble formidlet til ledelsen i
Hordaland i begynnelsen av februar. I skrivende stund er det ikke kjent hva utfallet
av denne granskningen ble.
Selv anser Schaefer at han ikke lenger
har noen rolle, og sier han heller ikke ønsker å ha noen rolle.
OPPLEVDE PARANOIA
Schaefers toppleder, politimester Geir
Gudmundsen i Hordaland politidistrikt,
tok ikke kontakt med etterforskeren før
saken ble bestemt gjenopptatt og for lengst
hadde sprukket i media. Første gang det
skjedde, var rett før Schaefers advokat JensOve Hagen skulle til Bergen for å diskutere
opprettelsen av en formell varslingssak
med Schaefer i slutten av oktober 2014.
– Min seksjonsleder ringte meg og spurte
om jeg kunne snakke med politimesteren.
Meldingen jeg fikk, var at telefonsamtalen
med politimesteren skulle dreie seg om å
bygge opp tillit igjen.
Hadde jeg hatt en ansvarlig
og god ledelse hadde dette
blitt tatt tak langt tidligere
og det kunne blitt en sak som
hadde høynet tilliten til politiet. I stedet skjedde akkurat
det motsatte.
KUNNE IKKE TIE
Om hans egen ledelse evner å finne andre
måter å jobbe på, gjenstår å se.
– Ledelsen har hele tiden nærmest benektet at de har gjort noe galt. Det til tross
for gjentatte henvendelser fra meg, delvis
understøttet av både min seksjonsleder
og politistasjonssjef ut fra et politifaglig
ståsted, sier Schaefer, som understreker at
det aldri har vært hans intensjon å skape
ubehag for hverken sjefene eller de opprinnelige etterforskerne i Monika-saken.
– Samtidig er det ikke mulig å fortelle
historien uten at det framkommer kritikk
av enkeltpersoner. Det er det som har vært
vanskelig, men jeg har ikke hatt noe valg. For
å forsøke å redde meg selv fra å bli et offer
etter all motstand fra ledelsen, har jeg blitt
nødt til å gå ut med min versjon. Jeg tror at
hvis jeg ikke hadde sagt noe, hadde jeg blitt
spurt om dette til evig tid av kolleger.
23
Schaefer sier videre at budskapet fra
Gudmundsen imidlertid ikke dreide seg
om å bygge opp tilliten. I stedet fikk han
ett klart inntrykk av at politimesteren la
føringer for å forsøke å forhindre at hans
sak skulle bli en varslingssak med hjemmel
i arbeidsmiljøloven.
– Gudmundsen sa det var viktig å ikke
snakke med media, og at slik han hadde
forstått det, ønsket ikke jeg at det skulle
bli en varslingssak. Det var direkte feil. Jeg
tenkte «hva i all verden, dette er jo sprøtt».
Både tillitsvalgte og vernetjeneste hadde
i AMU, i samråd med meg, gitt indikasjoner på akkurat det motsatte kort tid i
forveien, og sagt at det sannsynligvis ble
en varslingssak. Da jeg skjønte at mannen
tenkte mer på seg selv enn å forsøke å få
til et tillitsforhold,
raknet det.
Schaefer sier han
opplevde en følelse
av paranoia i etterkant av samtalen
med politimesteren. Da han uken etter ble innkalt til et
møte med to representanter fra POD
tenkte han «kommer de som venner
eller motstandere?».
Han tok opp hele
samtalen med POD-representantene.
– Jeg opplevde at også møtet med POD
handlet om et forsøk på å unngå at dette
skulle bli en varslingssak.
– Hvorfor ønsket du at det skulle bli en varslingssak?
– Jeg følte at jeg sto ganske alene, og at
det var en veldig ulik maktbalanse i det
som skjedde. Jeg syntes ikke jeg fortjente
å skulle ta kritikk for å stå opp for faget. Å
få min rolle løftet frem som varsler, gjør
at jeg bedre kan sikre meg for fremtiden,
slik at denne saken ikke skal kunne brukes
mot meg med hensyn til gjengjeldelser
eller sanksjoner.
– Jeg føler at de har tatt dette veldig
alvorlig. For meg har det vært avgjørende
å hatt PF på min side. Hvis ikke, hadde
jeg virkelig følt meg alene, understreker
etterforskeren.
Han sier Rekdal har sett alvoret i situasjon, har vært profesjonell, og har forholdt
seg til saken på en redelig og god måte.
– Jeg vil skryte av ham og PF så mye jeg
kan. De har spilt en viktig rolle for at jeg
har kunnet stå i dette. Det er også de som
har gjort det mulig for meg å få juridisk
bistand, sier Schaefer.
Han legger ikke skjul på at det har vært
et svært krevende år.
– Det har vært en enorm belasting som
har medført søvnløshet, fysiske plager og
langvarige sykemeldinger beordret av legen. Jeg har brukt
løping og skriving
som en terapi, for
beskjeftige hodet og
kunne flykte vekk,
sier Schaefer.
Han er nå svært
usikker på om han
har noen fremtid
innenfor politihuset.
– Hva vil fremtiden min være etter dette? Skal jeg
slutte i politiet? Jeg
synes det er trist om mitt politifaglige og
etisk begrunnete initiativ skal medføre at
jeg slutter i politiet. Da er det jeg som blir
et offer i saken. Det har jeg ikke lyst til å
bli. Det er ikke jeg som har gjort noe galt.
Spørsmålet er om jeg kan være en del av
dette systemet i framtiden. Akkurat nå er
ingenting avklart, sier Schaefer.
Han sier han har tatt vare på selvrespekten ved å fortelle sin historie. Historien, fra
A til Å, gir han ut i en egen bok, basert på
sine egne dagboknotater.
– Det er rett og slett et forsøk på å redde
meg selv, og ikke minst nå fram med min
versjon, uklippet av media. Det er min
måte å få fram at alt jeg har gjort, har vært
i beste hensikt.
Det som var underlig var den
tausheten jeg ble møtt med.
Det var som om det var en
elefant i rommet, og alle
snakket om andre ting, i hvert
fall når jeg var der.
SKREV BOK OM SAKEN
Under store deler av året som har gått, har
Schaefer pleiet tett kontakt med Kjetil Rekdal, leder for Politiets Fellesforbund (PF) i
Hordaland. Schaefer understreker at det for
ham har vært viktig å ha en fagforeningsmann å snakke med.
– BLE IKKE IVARETATT
Advokat Hagen som har representert Schaefer i saken, sier til Politiforum at han fritar
etterforskerens nærmeste overordnede fra
kritikken.
– Min klient er på ingen måte ivaretatt
av sin arbeidsgiver i denne saken. Politiledelsen har etter mitt syn ikke vært seg
bevisst sitt arbeidsgiveransvar, slår Hagen
fast.
– I fjor høst krevde du at din klient skulle få
status som varsler. Hvorfor var det viktig?
– Beskyttelse som varsler har en arbeidstaker i kraft av arbeidsmiljølovens regler.
Lovens utgangspunkt er at en arbeidstaker
har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, svarer advokaten.
Det er arbeidsmiljølovens § 2-4 og § 2-5
som gir vern mot gjengjeldelse overfor
arbeidstakeren når vedkommende har gått
frem på en forsvarlig måte.
– Etter min mening er det helt utvilsomt
at Schaefer har gått fram på en forsvarlig
måte, sier Hagen, og fortsetter:
– Arbeidstakeren er beskyttet av lovens
regler uansett om vedkommende har formelt krevet å få denne status som varsler
av sin arbeidsgiver. Mitt varslingsbrev til
politimesteren i begynnelsen av november
2014, med en gjennomgang av saken fra
den ble tatt opp av Schaefer i januar 2014,
var for å bevisstgjøre ledelsen på de omfattende forsømmelser og den manglende respons som var blitt utvist overfor Schaefer.
Vi følte at dette var et nødvendig skritt for å
få ledelsen til å forstå hvilken kritikkverdig
adferd Schaefer følte at han var utsatt for.
Bistandsadvokaten til Monikas mor, Stig
Nilsen, roser Schaefer for hans innsats.
– Schaefers arbeid og innsats har hatt
avgjørende betydning for min begjæring
om gjenopptagelse. Hans arbeid ga meg
den informasjonen jeg trengte for å arbeide
videre med saken. Uten Schaefer ville ikke
saken ha vært der den er i dag, sier Nilsen
til Politiforum.
Han forteller at Monikas mor, Kristina er
dypt takknemlig for den jobben Schaefer
har gjort for å få saken gjenopptatt.
Se også bokomtale av «Monika-saken.
Min historie – fra drapsetterforsker
til varsler» på side 50.
24
MONIKA-SAKEN
SJEFEN SOM STØTTET VAR
Så lenge saken var under behandling hos Riksadvokatens arbeidsgruppe og hos Spesialenheten, har
jeg valgt å ikke kommentere saken offentlig. Men nå er
det viktig at det blir kjent hva som egentlig har skjedd.
Rigmor Isehaug, seksjonsjef vold- og sedelighetsseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon
Rigmor Isehaug beklager
at hennes etterforsker
ikke nådde opp da han
påpekte behovet for ny
etterforskning i Monikasaken.
TEKST: Ole Martin Mortvedt
FOTO: Odd E. Nerbø, Bergens Tidende
S
eksjonsjefen på vold- og
sedelighetsseksjonen
ved Bergen sentrum
politistasjon, stiller seg
bak varsleren Robin
Schaefer.
– Jeg har hele tiden støttet Schaefers politifaglige argumenter, sier
Isehaug.
Hun berømmer Schaefer for å ha
forsøkt å ta opp saken tjenestevei.
– Fra han tok opp med meg behovet for å se på saken på nytt nyttårsaften 2013, har vi vært enige om
at det ville være best for saken om
dette ble håndtert innad i politiet,
uten at det kom ut i media. Både
politistasjonssjefen og jeg støttet
hans politifaglige argumenter både
skriftlig og muntlig. Dette gikk til
sakens påtaleansvarlige og videre
til visepolitimester og politimester,
sier Isehaug.
Hun opplevde imidlertid å ikke
bli hørt.
– Etter instruks er jeg en av dem
som blir varslet når det skjer drap
og alvorlige hendelser i politidistriktet. Jeg har som hovedregel tilgang
til saker der mine medarbeidere er
involvert, da vi ofte avgir ressurser.
Dette til tross, opplevde jeg personlig at argumentene fra Schaefer, støttet av blant annet stasjonssjefen og
meg, ble overprøvd av Sidsel Isachsen som påtaleansvarlige i saken,
sier Isehaug.
PERSONELLMESSIGE FØLGER
Isehaug sier hun via sin overordnede, politistasjonssjef Olav Valland,
ved to anledninger tidlig i 2014 ble
gjort oppmerksom på at påtaleansvarlig hadde uttrykt at Schaefer
og Isehaugs innblanding burde få
personellmessige følger - dersom
de ikke sluttet å blande seg i saken.
Hun ble ikke veldig bekymret av den
grunn.
– Når vi etter flere henvendelser,
der jeg støttet Schaefer, fikk en klar
ordre via stasjonssjefen fra visepolitimesteren om å be Schaefer holde
seg unna, fulgte også jeg ordren. Jeg
følte jeg sto ganske maktesløs i å følge opp det som videre skjedde, blant
annet fordi jeg ikke lenger hadde
tilgang til saken, sier Isehaug, uten
at hun ønsker å utdype hvordan hun
ikke lenger hadde tilgang.
– Jeg oppfatter at Schaefer mener
jeg burde ha gjort mer, og jeg har
forståelse for hans frustrasjon, fortsetter Isehaug.
Hun bedyrer at deres motivasjon
hele tiden har vært å få belyst saken
fullt ut på en best mulig måte.
– Dette har ligget tungt på mange
av oss som har hatt befatning med
denne saken.
Hun har formidlet dette i sitt
avhør hos Spesialenheten for politisaker.
BERØMMER SCHAEFER
Allerede i en e-post til påtaleansvarlig Isachsen den 6. januar 2014 foreslo Isehaug at saken ble oversendt
Kripos for taktisk gjennomgang.
Dette forslaget gjentok hun med
støtte fra politistasjonssjef Valland
flere ganger senere.
– Men ingenting ble tilsynelatende gjort, før bistandsadvokaten
fikk informasjon fra Schaefer og det
hele etter hvert eksploderte i media,
sier Isehaug.
Hun understreker at Schaefer
hele veien har hatt full politifaglig
støtte for sine fremstøt for at etterforskningen skulle gjenopptas.
– Jeg vil berømme Schaefer for det
pågangsmot og den styrke han har
vist i saken. Så lenge saken var under
behandling hos Riksadvokatens arbeidsgruppe og hos Spesialenheten,
har jeg valgt å ikke kommentere
saken offentlig. Men nå er det viktig
at det blir kjent hva som egentlig
har skjedd. Vi hadde håpet at notatene fra Schaefer var tilstrekkelig for
at saken ble gjenopptatt, men det
skjedde altså ikke før media satte
søkelys på saken, sier Isehaug.
BENEKTER TRUSSEL
Når Politiforum konfronterer politiinspektør Sidsel Isachsen med
beskyldningene om at hun overfor
politistasjonssjef Valland skal ha
uttrykt at det «burde få personellmessige følger» dersom ikke blant
annet Isehaug sluttet å blande seg
inn i Monika-saken, kommer svaret
på e-post:
– Dette medfører ikke riktighet.
– Hva var grunnlaget for at Isehaug
ble skjermet fra etterforskningsdokumentene i Monika-saken fra våren 2014?
– Saken er skjermet for alle som
ikke har tjenstlige behov - det vil si er
involvert i etterforskningen, svarer
politiinspektør Sidsel Isachsen på
e-post, via kommunikasjonsrådgiver
Gry Halseth.
Politistasjonssjef Olav Valland
ønsker ikke å gi noe intervju i saken.
– Men jeg bekrefter opplysningene som Rigmor Isehaug har gitt i
intervjuet med Politiforum. Utover
det ønsker jeg ikke å gi noen ytterligere kommentar, fordi det er en del
av den uavklarte varslingssaken, sier
politistasjonssjefen, som er Isehaugs
nærmeste overordnede.
25
RSLERENS ARGUMENTER
TRUET ETTER INNBLANDING: – Jeg ble via min overordnede, politistasjonssjef Valland, ved to anledninger tidlig i 2014 gjort oppmerksom på at påtaleansvarlig hadde uttrykt at min og Schaefers innblanding burde få personellmessige følger dersom vi ikke sluttet å blande oss i saken, sier Rigmor Isehaug.
26
MONIKA-SAKEN
Går ikke frivillig
Ingen av de tre sentrale topplederne i Hordaland politidistrikt vurderer å trekke seg
som følge av kritikken fra
Riksadvokaten.
TEKST: Ole Martin Mortvedt og Erik Inderhaug
A
ldri før har det vært levert
en mer kritisk rapport fra
påtalemyndighetens øverste ledd mot ledelsen av et
politidistrikt enn det som
skjedde på en pressekonferanse 9. februar. En arbeidsgruppe nedsatt
av Riksadvokaten la da fram en knusende
kritikk over lokal påtalemyndighet og
toppledelse ved Hordaland politidistrikt
i Monika-saken.
– Vi har konstatert mangler. Mange
mangler og til dels alvorlige mangler, sa
førstestatsadvokat Bjørn Soknes, leder for
arbeidsgruppen, på pressekonferansen.
– Manglene skyldes en ledelse som ikke
fulgte opp, slo politiadvokat og arbeidsgruppemedlem Hilde Hermanrud Strand
videre fast.
På direkte spørsmål fra Politiforum om
de vurderer å trekke seg fra stillingene sine,
svarer imidlertid både politimester Geir
Gudmundsen, visepolitimester Gunnar
Fløystad og politiinspektør Sidsen Isachsen klart:
– Nei, sier alle tre.
– Nå er det først og fremst viktig å ta
ansvar for å følge opp de utfordringene
vi ser vi har knyttet til etterforskning av
de alvorligste sakene, legger Fløystad til.
Alle tre valgte å svare Politiforum per
e-post. Politimester Gudmundsen ga dette
svaret på spørsmål om han mener Hordaland politidistrikt har gode rutiner for å
håndtere varslersaker, herunder også å
ivareta varslere:
– Det er første gang vi har varslersaker
i politidistriktet. Retningslinjene våre bygger på de sentrale retningslinjene. Våre
interne retningslinjer vil bli evaluert når
disse sakene er ferdig behandlet for å se
om de kan ytterligere forbedres både når
det gjelder saksbehandling og ivaretakelse
av de involverte.
– Hvorfor tror du det har kommet inn så
mange som fire varslersaker til Hordaland politidistrikt på så kort tid?
– Jeg er usikker på hvorfor vi nå har fire
personer samtidige som varsler om det de
mener er kritikkverdige forhold. For to av
varslerne er sakene ferdig behandlet og
eksterne granskere konkluderte med at
det ikke forelå brudd på arbeidsmiljøloven,
POLITIMESTER:
Geir Gudmundsen.
VISEPOLITIMESTER:
Gunnar Fløystad
svarer Gudmundsen.
Han er klar på at ansatte som finner at
det kan ha vært begått feil under politiets
etterforskning, skal varsle.
– DET ER BEKLAGELIG
I intervjuet med Schaefer sier varsleren at
politimesteren tidlig i 2014 var gjort kjent
med argumentene for å få gjenopptatt Monika-saken. Gudmundsen svarer dette på
spørsmål om hvorfor han ikke instruerte
påtaleleder Isachsen om å gjenoppta saken:
– Da jeg mottok skrivet fra etterforskeren ble det overlevert de ansvarlige i saken
for ny gjennomgang på bakgrunn av de
opplysninger som ble presentert. Jeg kan
ikke gå i detaljer knyttet til vår behandling
av varslingen, da den blir gransket eksternt
i regi av Politidirektoratet.
– Hva har du personlig gjort for å støtte
Schaefer i det som har vært en svært vanskelig
situasjon for ham?
– Arbeidsgiver har ivaretatt Schaefer
med tett oppfølging fra hans nærmeste
foresatte i tråd med våre retningslinjer
for oppfølging.
– Tok du noen gang personlig kontakt med
Schaefer for å vise støtte og forståelse?
– Ja, jeg har snakket med ham på telefon.
– Schaefer uttrykker at du ikke lenger har
hans tillit. Hvordan oppfatter du at tilliten til
deg er, både fra politiansatte og samfunnet
rundt?
– Det er beklagelig dersom Schaefer ikke
har tillit til meg, det håper jeg at vi kan
rette opp når alle fakta er kjent. Naturlig
nok er det mange som har meninger knyttet til denne saken. De tilbakemeldinger
jeg får er i det alt vesentlige støttende meldinger både fra medarbeidere og eksternt,
svarer Gudmundsen.
Visepolitimester og påtalesjef Gunnar
Fløystad skal ha gitt Schaefer munnkurv
om saken, ifølge varsleren selv. Politiforum
spurte Fløystad om dette stemmer.
– Det var nok snarere en beskrivelse av
alminnelige ansvarsforhold. Jeg gav beskjed
om at det var de som hadde ansvar for
POLITIINSPEKTØR:
Sidsen Isachsen
saken som måtte følge denne opp. Videre
at de måtte vurdere anførslene punkt for
punkt for å vurdere om det er noe en burde
gå videre med eller ikke, svarer Fløystad.
– Er du fornøyd med din egen innsats i saken?
– Jeg har som et generelt synspunkt om
at det ikke er klokt av ledere å omtale seg
selv og sine egne prestasjoner i media.
– Mener du at du har utvist god, politifaglig forståelse, god juss og utøvd god ledelse i
denne saken?
– Det er et veldig bredt spørsmål. Uansett
hvordan man utfører jobben sin vil det ofte
være ting som kunne vært gjort annerledes,
sier visepolitimesteren.
– INGEN UENIGHET OM AVGJØRELSE
Politiinspektør Sissel Isachsen henla Monika-saken i 2012, men sier til Politiforum
at hun i etterpåklokskapens lys ikke ville
gjort det samme i dag.
– I hvilken grad støttet du deg til personer
med politifaglig kompetanse da du valgte å
henlegge saken i 2012?
– Min mening er at det var høy kompetanse i etterforskningsledelsen og blant
etterforskerne. Det var ingen uenighet om
avgjørelsen i saken, svarer Isachsen.
– Hvorfor var du ikke villig til å gjenoppta saken før etter at bistandsadvokaten hadde påpekt
det samme som Schaefer tidligere hadde gjort?
– Da jeg besluttet gjenopptagelsen var
det på bakgrunn av den totale mengden
av informasjon som da forelå.
– Synes du i dag at du tok en riktig avgjørelse
da du henla saken i 2012?
– Jeg avgjorde saken i 2012 på bakgrunn
av de opplysninger som etterforskningen
den gang ga.
– Hvem mener du bærer ansvaret for at
Hordaland politidistrikt er etterforsket av Spesialenheten, og gransket av Riksadvokaten og
Politidirektoratet?
– Sakens karakter og alvor tilsier at det
er naturlig at disse instansene ser på saken,
sett hen til den oppmerksomhet saken har
fått, svarer Isachsen.
27
Rekdal:
– Stor integritet
hos etterforskeren
Lokallagsleder Kjetil Rekdal
i Politiets Fellesforbund (PF)
Hordaland er ikke fornøyd
med hvordan politiledelsen i
Hordaland politidistrikt har
håndtert Robin Schaefer. TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt
PF
-lokallagslederen
sier det for ham er
viktig at de har en
politiorganisasjon
med et system og
holdninger som
gjør at de kan lære sine våre feil.
– Arbeidsmiljøet skal være åpent på en
slik måte at ansatte kan komme med tilbakemeldinger uten at det skal få negative
følger. Slik at Hordaland politidistrikt kan
bli en lærende organisasjon. Det Robin har
opplevd det siste året, er ikke i tråd med
dette, sier Rekdal.
– Hvordan vil du karakterisere Schaefer som
grep tak i Monika-saken?
– I mine øyne er Robin en person som
har stor integritet og stor kapasitet. Han
har kjempet for det han trodde på. Han
kunne ikke leve med tanken på at en 8 år
gammel jente muligens var drept, uten at
politiet hadde forfulgt alle spor når han var
overbevist om det fremdeles var spor som
ikke var sjekket ut. Jeg mener det forteller
om enorm styrke, og en enorm rettferdighetssans som burde blitt verdsatt langt mer
enn det han har blitt til del, svarer Rekdal.
– EKSTREM BELASTNING
Rekdal mener Schaefer har vært en person
som har gjort det mulig å gi moren til
Monika den oppreisningen hun burde få.
– Med etterforskningen som nå er gjenopptatt, har man en mulighet
til å finne ut hva som faktisk har skjedd nå som det
er tatt ut siktelse mot en
mulig gjerningsperson,
sier Rekdal.
Han sier at slik han kjenner saken og
Robin, har dette vært en ekstrem belastning både for ham selv og for hans familie.
– De har vært utsatt for en belastning
det er vanskelig å forestille seg for folk som
ikke har vært i samme situasjon. Han har
mer eller mindre vært sykemeldt i snart
DISTRIKTET MÅ
LÆRE: Robin
Schaefer burde blitt
verdsatt langt mer
enn det han har
blitt, sier lokallagsleder Kjetil Rekdal i
PF Hordaland.
ett år, og jeg vet at han har vært utrolig
langt nede, og at han bærer på en skyldfølelse for å ha utsatt kolleger for negativ
oppmerksomhet. Jeg vet at det har kostet
ham ekstremt mye. Det er i seg selv er veldig beklagelig, sier Rekdal.
FLERE VARSLERE
Gjennom sin granskning har Riksadvokaten konkludert med at Schaefers varsling
har vært helt legitim.
– Det i seg selv bekrefter at Monika-saken
skulle hatt en helt annen behandling. Og
Robin skulle hatt en helt annen behandling
av ledelsen fra starten av,
sier Rekdal.
PF-lokallagslederen er
nå opptatt av å få en best
mulig løsning for å ivareta både medlemmene
og de andre varslerne i
saken spesielt.
– I kjølvannet av det Robin varslet om,
har det kommet til fire andre interne varslere, som blant annet har fortalt om trakassering av Robin i interne møter, sier Rekdal.
«Han har kjempet for
det han trodde på.
46
DET
LANGE
❱❱
STOR TIDSLINJE – BRETT UT
47
«DE SVIKTET IKKE
BARE MEG. DE SVIKTET
MONIKA, OG DE
SVIKTET HENNES
FORTVILTE MOR
KRISTINA. DE SVIKTET
POLITIFAGET, DE
SVIKTET DET
JURIDISKE, OG DE
SVIKTET IKKE MINST
LEDERROLLEN.»
❱❱LØPET
MONIKA-SAKEN
VARSLEREN ROBIN SCHAEFERS TIDSLINJE MED BLÅ TEKST
2012
Jan-okt
Nov
Ge r Gudmundsen
po mes e
Des
14. november
DØDSFALLET
8 år gamle Monika Sviglinskaja blir
funnet død i hjemmet sitt i Sund i
Hordaland. Spor på åstedet utløste
full drapsetterforskning.
17. november
DRAP ELLER
SELVMORD
Politiet er usikre på
om de står overfor
et drap eller om
det handler om et
selvmord.
Jan
Feb
O av Va and
s as onss e
L v G er sen
po advoka
S dse sachsen
på a eansva g
R gmor sehaug
Schae e s
seks ons ede
T d g anuar
KONTAKTER B STANDSADVOKATEN
Schae e a kon ak med S g N sen
b s andsadvoka en Mon kas mo
K s na Sv g nska a e e onsam
a en g han u ykk o a de e
uen ghe om hen egge sen av saken
n e n po e
10 anuar
DET FØRSTE MØTET
Schae e mø e sehaug på a eans
va g sachsen en u s a
på a eseks onen og en e e o sk
n ngs ede o å d sku e e no a e
E e o skn ngs ede en s ø e
Schae e på fle e vesen ge punk e
sachsen mene de kke o e gge
noe ny saken Schae e anmode
om a K pos se es nn saken og
b ove avg ø e se a sachsen 13
anua Den komme kke
Rob n Schae er
va s e en
15 anuar
SJEFENE UEN GE
en e pos
sehaug avv se
sachsen a de e g unn ag o ny
e e o skn ng med henv sn ng a
de kke e amkomme nye bev se
e e nye opp ysn nge saken Ove o
Schae e u ykke sehaug a de e e
en u k g bes u n ng
24 anuar
KONTAKTER
POL T MESTEREN
Schae e sende e
no a
po mes e Ge
Gudmundsen hvo han
be om a avs age om ny
e e o skn ng evu de es Schae e
påpeke fle e e beg unne sen o å
kke g enopp a saken No a e sendes
enes eve
sehaug
E-post: tips@ba.no
Faks: 55 31 00 30
Størst i byene
1 mrd. til feilbehandlede
Høyres kraftige nedtur på meningsmålingene etter at partiet
overtok regjeringsmakten sammen med Frp, gir også utslag
lokalt. I ni av ti storbyer er nå Ap størst. Siden 2011 har Høyre styrt
sju av Norges ti største kommuner. En gjennomgang av lokale
meningsmålinger som VG har foretatt, viser at Ap kan bli størst i
seks av disse hvis tendensen holder seg: Det gjelder Oslo, Bergen,
Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Drammen. Kun i Bærum, hvor
Høyre fikk rent flertall ved forrige lokalvalg i 2011, ligger partiet
an til å beholde makten hvis tendensen holder seg. (NTB)
PÅ OPPTUR: Jonas Gahr Støre og Arbei-
derpartiet.
FOTO: SCANPIX
Over 1500 personer fikk til sammen mer enn 1 milliard kroner i erstatning
etter feilbehandlinger ved norske sykehus i fjor, ifølge Norsk pasientskadeerstatning. Aldri før ha så mange som fjorårets 1504 pasienter og pårørende fått utbetalt erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Beløpet
på 1062 millioner kroner er 116 millioner kroner mer enn i 2013. – Erstatningsutbetalingene viser at konsekvensene av feilbehandling er store,
fastslår direktør Rolf Gunnar Jørstad i forbindelse med offentliggjøringen
av årsstatistikken til NPE. NPE mottok 5.217 saker i fjor, en økning på 3
prosent fra 2013. (NTB)
„Monika-saken
Monika-sakenkom
komiifokus
fokusda
da politimesteren
politimesteren skulle
skulle fortelle
fortelle om
om krimutviklingen
krimutviklingen ii fjor
fjor
POLITISJEFENS TØFFE ÅR
«Tungt og krevende».
Slik beskriver politimesteren arbeidshverdagen etter
Monika-saken. Han
har ikke vært inne på
tanken om å gå av.
OLAV SUNDVOR
olav.sundvor@ba.no
BERGEN: I går presenterte politimester Geir Gudmundsen
kriminalitetstallene for fjoråret.
På sin årlige pressekonferanse tok han selv opp situasjonen
som har oppstått i kjølvannet
av Monika-saken. Han ga uttrykk for at de ansatte opplever
arbeidshverdagen som tung og
krevende.
Fire-fem
varslingssaker,
granskninger og etterforskning
mot hordalandspolitiet har politimester Geir Gudmundsen
fått i fanget i kjølvannet av Monika-saken.
Venter svar i februar
– Det er veldig mange som tar
seg nær av det vi er oppe i og
som føler at arbeidshverdagen
ikke er så god som den pleier å
være, sier politimester Geir
Gudmundsen til BA.
Han er samtidig glad for at
undersøkelsene og etterforskningen mot politidistriktet
nærmer seg slutten, slik at de
kan få svar og komme i posisjon
til å bli mer opptatt av det vanlige politiarbeidet.
Jens Ove Hagen
Schae e s advoka
S g N sen
b s andsadvoka en
Mon kas mo
Asb ørn Hansen
d ge e K pos
e e o ske
PRESENTERTE KRIMTALLENE: Politimester Geir Gudmundsen i Hordaland sier han ikke har vurdert å trekke seg trass i massiv kritikk mot politiets håndtering av Monika-saken.
FOTO: MAGNE TURØY
Spesialenhetens
etterforskning og undersøkelsene fra
Riksadvokaten av politiets arbeid i Monika-saken som først
ble henlagt som et mulig selvmord, blir trolig klar i neste måned.
De vil gi svar på om politiet
eller tjenestemenn har handlet
kritikkverdig og eventuelt
straffbart da de først henla saken som et mulig selvmord i
2012.
– Har du vært inne på tanken
om at : «Nok er nok: Nå tar jeg
min hatt og går som politimester?»
– Nei, det ligger ikke for meg.
I forhold til dette ser jeg ingen
grunn til at jeg skal forlate politidistriktet eller politimesterrollen, sier Gudmundsen.
Vil gjenreise tilliten
– Men dersom det kommer kritikk mot distriktet ditt etter de
ulike granskningene og etterforskningen, vil du da vurdere
din egen situasjon på nytt?
– Det vil alltid være en løpende vurdering i forhold til
det du stiller spørsmål om, men
det er ingenting som indikerer
at jeg skal måtte ta de vurderingene.
– Hvordan skal dere nå gjenreise tilliten?
– Det som blir viktig er at hver
og en av oss i den enkelte arbeidssituasjon må gjøre det den
enkelte kan bidra med for at tilliten skal bli gjenopprettet. Det
betyr å levere det arbeidet som
skjer hver dag til alle døgnets
MONIKA-SAKEN: Dødsfallet til åtte år gamle Monika på Sotra i 2011
har kastet mørke skygger inn i politiets arbeid i 2014. FOTO:EIRIK HAGESÆTER
Bergensavisen 7. januar
tider fra den enkelte medarbeider, sier Gudmundsen.
På pressekonferansen mandag kom det frem at Hordaland
politidistrikt mottok drøyt
22 000 anmeldelser om forbrytelser i 2014. Det er en nedgang
på 2,6 prosent sammenlignet
med året før.
Antall anmeldte forseelser
gikk imidlertid opp med 2,7
prosent til knapt 11 000.
Størst nedgang ble det registrert i tallet på ran og utpressing
og saker om grove tyverier med
henholdsvis 24 og 17 prosent.
Færre blir ranet
I Bergen sentrum har politiet
hatt et særskilt fokus på tyverier fra personer, blant annet
gjennom økt kontakt med restauranter og uteplasser, samt
informasjonskampanjer rettet
mot publikum.
– Vi har heldigvis fått en stor
nedgang i vinningskriminaliteten, og vi håper at det arbeidet
skal fortsette. Vi er også veldig
fornøyd med at vi har klart å yte
vår skjerv i arbeidet med å hindre nye åpne russcener i Bergen
etter at Nygårdsparken ble
stengt, sier Gudmundsen.
Elleve politibetjenter har fått
dette som arbeidsfelt, foreløpig
i en periode på to år.
I 2014 ble det anmeldt 434
seksualforbrytelser i Hordaland, en liten nedgang på to
prosent fra året før. 110 av sakene var anmeldte voldtekter.
Bekymret for nettkrim
Ingen av anmeldelsene gjelder
såkalt grooming, det vil si at
voksne, ofte ved hjelp av data,
lokker barn til og møtes for å utføre seksuelle overgrep.
Politiledelsen mener det likevel er store mørketall når det
gjelder overgrep ved hjelp av
internett.
«Dette er et fenomen som
særlig rammer ungdommer.
det skjer i form av utpressing og
misbruk eller andre form for utnyttelse. Sosiale media med
lagring og deling av mye privat
og sensitiv informasjon kan lett
bli utnyttet», heter det i politiets årsrapport.
Politiets oppklaring av anmeldte forbrytelser lå på 37,6
prosent i fjor. Det er den beste
oppklaringsprosenten på fire
år.
7. mars
VARSLER OM VARSLING
Schaefer gir beskjed til seksjonsleder Isehaug om at han kommer til å orientere bistandsadvokat Nilsen. Isehaug videreformidler denne beskjeden til
stasjonssjef Valland, som tre dager senere sender den til Gunnar Fløystad.
10. mars
MISTER STØTTE FRA SJEFEN
Fløystad svarer at Schaefer ikke må opptre aktivt utad. Schaefer mister
støtte fra seksjonsleder Isehaug og politistasjonssjef Valland.
14. mars
FÅR MUNNKURV OG ARBEIDSFORBUD
Etter et møte med Valland, gir Isehaug beskjed til Schaefer om at han har
forbud mot å jobbe med, se på og snakke med andre om Monika-saken. Han
fikk samtidig ordre om å bare jobbe med egne saker. Dette gjør at Schaefer
får en fysisk reaksjon. Han kontakter Politiets Fellesforbunds (PF) leder i
Hordaland, Kjetil Rekdal, som snakker med PF-ledelsen og advokat JensOve Hagen.
6 ebruar
T LBAKE PÅ JOBB
Schae e e
bake på obb
men s e med konsen as
onsp ob eme og søvnp ob
eme Han so e e seg på
a be dsp assen
17. mars
GRØNT LYS FOR GRANSKNING
Gunnar Fløystad, visepolitimester og leder for retts- og påtale i Hordaland
politidistrikt, orienterer i en e-post om at det skal settes ned en gruppe for å
gå gjennom saken.
29 anuar
BL R SYKMELDT
Schae e oppsøke ege på g unn av
sv mme he hvo han be om å å
sove ab e e Legen avv se med s ne
og sykeme de s ede Schae e en
uke
Jan
NYHET
3 ebruar
BER OM NY
VURDER NG
Va and sende
en e pos
po
mes e en hvo
han anbe a e a
de o e as en ny vu de ng
saken a e na v b s and a
K pos å g ennomgå saken
sachsen og F øys ad mo a
også e pos en
Sen anuar
MØTER ADVOKATEN
Schae e mø e b s andsadvoka
N sen He v se han am de o no a
ene han ha sk eve
2015
Telefon: 55 23 50 00
Mars
12 12
5. januar
FRIKJENTE SEG SELV
Politiet i Hordaland frikjenner seg
selv fra anklagene om at visepolitimester Fløystad trakasserte
Schaefer.
10. januar
OMFATTENDE
AVHØR
Nærmere 200
personer har til nå
blitt avhørt i Monika-saken.
19. mars
SYKMELDT IGJEN
Belastningen gjør at Schaefer kontakter lege. Legen
sykmelder etterforskeren igjen. Det skal gå to måneder før han er tilbake på jobb.
Torsdag 23. oktober 2014
MONIKA-SAKEN
Så mange
ubesvarte
spørsmål
Hun ble funnet inne i huset, bak en
inngangsdør med knust glass. Kvalt
med et belte knyttet hardt om halsen.
For hardt til at en åtte år gammel jente
kunne greie det?
Hvorfor stilte ingen dette, og andre
kritiske spørsmål, før lenge etterpå?
Hvorfor ble svakhetene i etterforskningen – om vi skal tro det som sies –
oppdaget først ved en tilfeldighet?
Og hvorfor førte ikke de kritiske
spørsmålene til at etterforskningen ble
gjenopptatt – tidligere?
Alt jeg skal skrive nå blir etterpåklokskap, men likevel:
Jeg har en datter selv, som har vært
åtte år en gang. Jeg har kjent, og
kjenner mange åtteåringer.
Glade, umodne, og lekne. Sinte, ja
noen ganger krakilske. Sårbare? Lei
seg? Ja visst.
Men det stikker vanligvis ikke så
dypt, og det går fort over. Depresjonene kommer helst senere, i forbindelse
med puberteten, forvandlingen fra barn
til voksen.
Jeg har ganske enkelt vondt for å
tro at åtteåringer er psykisk og fysisk
«voksne nok», for å bruke et slikt
begrep, til å greie å ta sitt eget liv.
GA PENGEGARANTI
BISTANDSADVOKAT: Stig Nilsen ga ikke opp å få Monika-saken gjenopptatt av politiet.
VG 23. oktober
6 anuar
VARSLER LEDELSEN
E e anmodn ng eve e Schae e e
no a
sehaug hvo han
sk
g påpeke e e
o skn ngsk
som bø
g ø es Mon ka saken og
be om a saken vu de es på ny No
a e ska også ha b send
s as
onss e O av Va and på a eansva g
S dse sachsen davæ ende ede o
e s og på a e nå v sepo mes e
Gunna F øys ad og po mes e Ge
Gudmundsen
2013
Aug
12. august
SAKEN HENLEGGES
Hordaland politidistrikt henlegger
saken, og konkluderer med at
åtteåringen tok sitt eget liv. Det er
påtaleansvarlig politiinspektør Sidsel
Isachsen som tar den endelige
avgjørelsen. Henleggelsen får liten
medieoppmerksomhet.
18. november
KRIPOS INVOLVERES
Kripos koples inn i saken for
å bistå med kriminaltekniske
undersøkelser. De finner en
knust rute inn til leiligheten
hvor Monika ble funnet død.
2014
Gunnar F øys ad
v sepo mes e a
somme en 2014
ø de ede o
e s og på a e
Ho da and PD
Kjetil Rekdal
PF-leder Hordaland
Jan-juli
BERGEN/OSLO (VG)
Mens han jobbet
for å få saken
gjenopptatt, garanterte bistandsadvokaten for rundt 100
000 kroner av egen
lomme.
Vinteren 2014 hadde bistandsadvokat Stig Nilsen for lengst
gitt opp håpet om at klienten
hans, Kristina Sviglinskaja,
noen gang skulle få svar på
hva som hadde skjedd med
datteren hennes, lille Monika
på åtte år.
Bestilte rapport
– Vi hadde slått oss til ro med
at det ikke var noe mer å hente i denne saken, selv om vi
mente at ikke alt som kunne
gjøres var gjort, sier Stig Nilsen til VG.
I mellomtiden var det blitt
rabalder på politihuset i Bergen, der en etterforsker kom
12. januar
GRANSKNINGEN LØFTES
Politidirektoratet fratar
politimesteren i Hordaland
ansvaret for å granske seg
selv. HR-direktør Karin Aslaksen i POD sier det er naturlig
å løfte saken til overordnet
instans.
over Monika-saken, og mente
etterforskningen bar tydelige
svakheter og manglende etterforskningsskritt.
– Jeg vil ikke si så mye om
dette, men den informasjonen
jeg fikk var nok til at jeg bestemte meg for å bestille rapporten fra Asbjørn Hansen,
den tidligere Kripos-etterforskeren, sier Stig Nilsen.
– Hvorfor bestilte du rapporten?
– Jeg fikk en forståelse for
at det kunne være verdifullt
med en ekstern gjennomgang,
sier Nilsen.
Kritikkverdig
I rapporten påpekte Hansen
flere svakheter ved politiets
håndtering av saken, blant annet at flere spor ikke ble fulgt
opp.
Da bistandsadvokaten bestilte rapporten ,var ikke saken lenger på et nivå som
gjorde at bistandsadvokaten
fikk betalt av det offentlige for
oppdraget han hadde overfor
Monikas mor.
– Hvordan fikk du betalt for
den jobben du gjorde i denne perioden?
Foto: HALLGEIR VÅGENES
Advokaten villig til å
bla opp 100 000
av egen lomme
– Jeg garanterte av egen
lomme for rapporten jeg ville
ha gjennomarbeidet. Jeg hadde troen på at det var kritikkverdige forhold som kunne
avdekkes, og mente det var
riktig å stille private midler
til rådighet, sier bistandsadvokaten.
Summen han har garantert
for er i størrelsesorden 100 000
kroner.
– Dette er nå penger som
blir dekket av det offentlige
etter at saken ble gjenopptatt.
For meg er det selvsagt viktig
å få betalt som advokat, men
jeg må ærlig talt si at dette er
en så spesiell sak, som ville
vært verdt hver investerte
krone, sier advokaten.
31. mars
ADVOKATEN BETALER
Bistandsadvokat Nilsen engasjerer tidligere Kripos-etterforsker Asbjørn Hansen til å gå gjennom saken.
Nilsen garanterte for inntil 100.000 kroner av honoraret fra egen lomme. I etterkant har det offentlige
tatt regningen.
For dette var politiets konklusjon
da saken ble lagt vekk: Monika (8)
hadde tatt sitt eget liv.
Politiet besitter stor fagkunnskap og
etterforskningserfaring. Men kanskje
ikke på det uhyre vanskelige og smale
feltet: Selvmord hos barn.
Likevel konkluderte de med at Monika tok sitt eget liv.
Tallene taler skarpt imot denne
konklusjonen. I løpet av de siste 30
årene er det bare registrert to tilfeller
av selvmord blant så unge barn i
Norge.
Ifølge professor Lars Mehlum, som i
en årrekke har arbeidet med, og forsket på barn og ungdom som tar sitt
eget liv, er det ytterst få barn under ti
år som dør på denne tragiske måten.
Som er i stand til det, og faktisk gjør
det: To, altså. På 30 år.
– Også under 15 år er det registrert
svært få selvmord, opplyser Mæhlum.
Professoren sitter ikke med
oppdatert statistikk for drap på barn og
unge under 15 år. Men han vet at
disse tallene er høyere enn selvmordstallene.
Jeg vet ikke om noen fra Hordaland
politidistrikt har snakket med Mehlum,
eller andre eksperter på selvmord
blant barn, i forbindelse med Monikasaken.
Men det ville ha vært naturlig, særlig
fordi det var så mange andre underlige
omstendigheter omkring dødsfallet.
Hvorfor tok ikke etterforskerne, og i
sin tur politiledelsen i Hordaland, de
underlige omstendighetene i Monikasaken på alvor?
Hvorfor ble ikke etterforskningen
gjenåpnet straks på bakgrunn av de
Han sier at moren til kritiske spørsmålene fra etterforskeren
Monika nå er på vei fra som «snublet over» saken?
Litauen til Bergen for å
Og hvorfor
gjennomgå nye avhør.
fikk etterforskeren
angivelig beskjed
om å holde tett av
- Har tillit
– Hva tenker du selv om sine overordnede?
hvordan politiet har håndtert denne saken?
– Det er åpenbart at
den første delen av saken
har hatt feil og mangler,
men vi har tillit til den etterforskningen som politiet har gjort nå, etter at
saken ble gjenopptatt, sier Nilsen, som presiserer
at det er viktig å ta forbehold om at det foreløpig
kun er tale om en siktelse.
Sept
Politiet konkluderer med at
det ikke ligger noe straffbart bak dødsfallet til en
åtte år gammel jente i Sund
i fjor høst.
SUND
Eirik Langeland Fjeld
eirik.fjeld@ba.no
Det var på ettermiddagen 14. november i fjor at meldingen kom
om at en åtte år gammel jente var
funnet død i hjemmet sitt i Sund
kommune på Sotra utenfor Bergen.
I en pressemelding skriver politiet at de nå har konkludert med
at det ikke har skjedd noe straffbart i saken.
Jentens mor sin advokat skriver
i en pressemelding at moren er
frustrert over den lange tiden etterforskningen har tatt, og at hun
er fortvilet etter dødsfallet.
– Min klient har opplevd alle
foreldres mareritt, skriver advokaten.
DØDSFALL: Den åtte år gamle
jenten ble funnet død i november i fjor.
BA 16. august
Apr
Mai
Juni
22. april
NOTATER BLE FJERNET
Schaefer møter Isehaug
og Valland til et forsoningsmøte, hvor de begge
tar selvkritikk for å ilegge
ham munnkurv. Schaefer
oppdager samtidig at
hans to notater er fjernet
fra dokumentene politiet
har sendt til bistandsadvokat Nilsen.
5. mai
SAKEN INN FOR STASADVOKATEN
Bistandsadvokat Nilsen klager saken inn for statsadvokaten, etter
at han ikke har fått svar fra politiet ved påtaleansvarlig Isachsen.
17. juni
KRIPOS
MANGLER NOTATER
Kripos opplyser om at
Schaefers notater ikke
er lagt ved straffesaksdokumentene de har fått
tilsendt fra Hordaland
politidistrikt.
A K T U E LT
6 // NYHETER
BERGENS TIDENDE ONSDAG 14. MAI 2014
NYHETER // 7
BERGENS TIDENDE ONSDAG 14. MAI 2014
Jonas Grønner er full av selvtillit og
vilje til å øve, terpe og trene SPORTEN SIDE 26–27
FÅR KRITIKK e Politiet mente at Monika (8) var alene da
hun døde i hjemmet sitt i Sund i 2011, og henla saken.
Helt feil avgjørelse, mener tidligere Kripos-topp.
E VESTLANDET
– Skulle aldri
vært henlagt
CHRISTIAN NICOLAISEN
christian.nicolaisen@bt.no
14. november 2011 ble den litauiske jenten, Monika Sviglinskaja
(8), funnet død i hjemmet sitt
på Steinsland i Sund kommune.
Saken ble henlagt ni måneder
senere. Politiet mente da at det
ikke lå noe straffbart bak jentens
død.
Politiets konklusjon blir
kritisert i en fersk rapport
signert tidligere Kripos-topp
Asbjørn Hansen.
Den erfarne drapsetterforskeren konkluderer med at
etterforskningen straks må
gjenopptas, og at politiet må
sette nye øyne på saken.
Overfor BT er Hansen klar på
at politiet i Hordaland gjorde feil
da de la vekk saken for halvannet år siden.
– Saken skulle aldri ha vært
henlagt, slik den står i dag, sier
Hansen til BT.
– Åpenbare mangler
Asbjørn Hansen var gjennom
18 år taktisk etterforskningsleder
og utrykningsleder i Kripos. Han
var involvert i flere av de mest
kjente drapssakene i Norge på
1990- og 2000-tallet.
Hansen var sentral i blant
annet Trude Espås-saken, Baneheiadrapene og Orderud-saken,
og han har vært seniorrådgiver
i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.
De siste par
årene har politipensjonisten jobbet
som konsulent i det
private utredningsselskapet Faver AS.
Hansen ønsker
Stig Nilsen
ikke å utdype kritikken mot politiet,
men henviser til advokat Stig
Nilsen ved advokatfirmaet Preto
& Co. Han representerer den
avdøde åtteåringens mor, og har
engasjert den tidligere Kripostoppen som privat sakkyndig.
Krever gjenopptakelse
– Jeg stusset på at politiet valgte
å henlegge saken. Sakens kompleksitet tilsa dessuten at det var
nødvendig å få inn et par ferske
og erfarne øyne til å gjennomgå
dokumentene. Hansen fikk oppdraget uten noen form for føringer fra min side, sier Nilsen.
I et ferskt brev til politiet i
Hordaland krever han at saken
blir gjenopptatt.
– Vi støtter oss på en
tydelig rapport fra Hansen, som
har gått gjennom alle sakens
dokumenter. Hans konklusjon er
sterk og klar: Politiet henla saken
på feil grunnlag, sier Nilsen.
Klager inn henleggelsen
Den unge jentens dødsfall utløste en storstilt etterforskning
fra politiets side. Kripos bisto
med teknisk ekspertise, og mellom 15 og 20 personer var involvert i etterforskningen lokalt.
Nilsen har også klaget politiets henleggelse inn for Statsadvokatene i Hordaland.
– Hansen konkluderer videre
med at det er åpenbare mangler
ved politiets etterforskning. Han
mener at politiet ikke hadde
grunnlag for å utelukke at det
var andre i leiligheten da Monika døde, sier Nilsen.
Han ønsker ikke å gå
nærmere inn på innholdet i
Hansens rapport, og viser til at
enkelte av opplysningene kan
bli sentrale dersom saken blir
gjenopptatt.
– Tegn på innbrudd
Etter det BT får opplyst, er det
flere indisier i saken som kan
tale i retning av at åtteåringen
ikke var alene da hun døde:
n Politiet stusset tidlig i etter-
ERFAREN: Asbjørn Hansen (til h.) jobbet 18 år i Kripos. Her sammen
med tidligere Sogndal-lensmann Olav Borlaug og politiadvokat Knut
Broberg (til v.) i 2004.
Skjulte tellepunkter
måler farten din
I Kolltveittunnelen ligger et tellepunkt godt skult under asfalten.
Det blir brukt til å telle biler, men
kan også brukes til å måle hvor fort
SIDE 4
du kjører.
Vil ha turistskatt
døme på turistar tek seg
til rette på ein ikkje grei
nok måte, mellom anna
med tanke på kasting av
avfall og toalettløysingar,
seier Erling Oppheim,
som er dagleg leiar i Nærøyfjorden Verdsarvpark
til Sogn Avis. 10 kroner
kan vere eit passande
bidrag. i turistskatt Det
vil gje nærare ein million
kroner i året.
TORSDAG
RISIKOSPORT: Det regjer-
ingen egentlig har bestemt,
er at nordmenns sterke
stedsidentitet skal løsrives
fra kommunestrukturen.
FAKTA
Dødsfallet i Sund
KOMMENTAR E SIDE 3
n Om ettermiddagen 14.
november 2011 ble Monika
Sviglinskaja (8) funnet død
i en leilighet på Steinsland i
Sund kommune.
n Dødsfallet utløste en
større politietterforskning,
hvor blant andre Kripos
bidro med teknisk bistand.
n Politiet i Hordaland
henla formelt saken i august
2012, og slo samtidig fast
at jenten sannsynligvis
påførte seg selv de dødelige
skadene.
n Åtteåringen var litauisk
statsborger, og gikk i tredje
klasse på Stranda skule i
Sund.
nomslag for økt vekstkommunetilskudd. Veksttilskuddet til kommunene
økes fra 60 millioner i år
til 344 millioner neste år.
Denne økningen betyr
mye for Askøy, sier ordfører Siv Høgtun til Askøyværingen. Hvor mye dette
vil utgjøre, er ennå ikke
offentliggjort, men rådmann Odd Magne Utkilen
antar at beløpet vil være
på omkring seks millioner
kroner.
Hansen mener at
politiet ikke hadde
grunnlag for å utelukke at det var
andre i leiligheten
da Monika døde
Bistandsadvokat Stig Nilsen
DØDE: I november 2011 ble litauiske Monika Sviglinskaja (8) funnet død i en sokkelleilighet på Steinsland i Sund kommune. Politiet konkluderte med at jenten sannsynligvis døde av selvpåførte skader. Den
FOTO: RUNE SÆVIG
konklusjonen hadde ikke politiet grunnlag for å trekke, mener tidligere Kripos-topp.
forskningen over et rektangulært, nærmest vinkelrett hull i
glasset i leilighetens inngangsdør. Vindusglasset skal ha blitt
knust på en slik måte at det
akkurat lot seg gjøre å stikke
en hånd inn og låse døren opp
fra utsiden. Krimteknikere skal
også ha slått fast at glasset ble
knust fra utsiden. Politiet kon-
kluderte til slutt med at det mest
sannsynlig var jenten selv som
knuste ruten.
n Samme dag som datteren ble
funnet død, oppdaget moren at
flere verdigjenstander var borte
fra leiligheten. Tyveriet ble
umiddelbart anmeldt til politiet,
men saken ble senere henlagt.
n Leiligheten skal ha vært i
GIKK BREDT UT: Lokalt politi innledet straks en omfattende etterforskning etter at Monika (8) ble funnet død. Her er lensmann Odd Dale (til
h.) og politioverbetjent Helge Stave under en pressekonferanse.
uorden. Blant annet var store
mengder krydder strødd utover
kjøkkengulvet og delvis inn i
stuen.
n I et avhør med åtteåringens
mor skal politiet ha gjort det
klart at de hadde kontroll over
alle bevegelser i området rundt
huset den dagen. – Misvisende,
konkluderer Kripos-toppen.
– Min klient stolte på
politiets opplysninger. Hun
aksepterte derfor henleggelsen,
selv om hun var uenig. Etter å
ha lest Hansens rapport, er hun
enda mer sikker på at det var en
feil avgjørelse, sier Nilsen.
– Alle fakta må frem
Advokat Stig Nilsen forventer at
politiet i lys av rapporten raskt
gjenåpner saken.
– Det er viktig å understreke
at rapporten ikke slår fast at
Monika ble drept. Det blir det
eventuelt opp til politiet å finne
ut av. Min klient er opptatt av at
alle fakta rundt datterens død
nå må på bordet, sier bistandsadvokaten.
Politiinspektør: – Var aldri i tvil
Politiet fant ingen tekniske
spor som pekte i retning
av at andre var til stede da
åtteåringen døde. De valgte
derfor å henlegge saken.
Det var politiinspektør Sidsel
Isachsen som tok den endelige
avgjørelsen om å
henlegge
saken
som intet straffbart
forhold sensommeren 2012.
Hennes
konklusjon var klar:
Sidsel
Det fantes ikke
Isachsen
holdepunkter for
at andre var til stede da Monika
(8) døde.
– Massiv etterforskning
– Jeg var aldri i tvil om det var
riktig å henlegge. Dette var en
svært spesiell sak, sier Isachsen,
og fortsetter:
– Nettopp derfor gjennomførte vi en massiv og grundig etterforskning for å opplyse saken
best mulig. Etterforskningen
pågikk over lang tid, og vi hadde
også bistand fra Kripos, sier hun.
Politiet fant ingen tekniske
spor, verken i leiligheten eller
på jenten, som pekte i retning av
at en eventuell gjerningsperson
hadde vært i leiligheten den
dagen.
Politiet hadde heller aldri
noen mistenkte i saken. En person med tilknytning til jenten
og hennes mor ble forholdsvis
tidlig sjekket ut av saken, får BT
opplyst.
– Bringer ikke noe nytt
Isachsen ønsker ikke å kommentere disse opplysningene, men
bekrefter å ha mottatt brevet fra
bistandsadvokaten og rapporten
signert Asbjørn Hansen.
Etter hennes mening bringer
ikke bistandsadvokatens hen-
vendelse inn nye opplysninger
i saken.
– Det er viktig å understreke
at selv om henleggelsen aldri
var tvilsom, er det ingenting i
veien for at vi kan se på saken
på nytt når vi får en slik anmodning. Henvendelsen fra
bistandsadvokaten er av en slik
karakter at den vil bli prioritert.
Anmodningen kommer ikke til å
bli liggende lenge, sier hun.
Landet på selvpåført-teori
Politiet jobbet fra starten ut fra
to hovedteorier: At jenten kunne
ha vært utsatt for noe straffbart,
eller at dødsfallet var selvforskyldt.
– Alt lar seg ikke logisk forklare, sa Sotra-lensmann Odd
Dale til BT om åstedet – dagen
etter dødsfallet.
I august 2012 landet altså politiet på sistnevnte hovedteori,
nemlig at jenten døde som følge
av selvpåførte skader.
Treng fleire kart
BREMANGER:
Bremanger
kommune
har
4000
innbyggjarar, men har
likevel selt 3000 turkart.
No jobbar turgruppa med
å få ut fleire kart før sommarferien. – Eg trur det
er fordi det er blitt ein
trend å gå på tur og halde
seg i form, seier Gunnar
Skjølberg i turgruppa til
Firdaposten. Sjølv om
dei lokale innbyggarane
gjerne kjenner til løypene,
er turkarta unike på at dei
fortel kva sko og klede ein
bør ha på seg.
Håpet svinner for de
savnede i gruven
UTLAND E SIDE 18–19
KULTUR E SIDE 34–35
NYHETER E SIDE16–17
Meir vatn
til Solsvik
FjellVAR vil byggja nye
leidningar for vatn og
avlaup mellom Landro og
Solsvik. Avlaupsleidningen
treng fornying, men
Solsvik har allereie eit
vassverk.
SIDE 3
n Hvorfor ringte Monika til moren gjentatte ganger i
løpet av få minutter dagen hun døde?
n Hvorfor var mobilen slått av da moren ringte tilbake?
n Hvorfor fant aldri etterforskerne mobilen?
BERGEN: – Slik det ser ut
Vil ha statue av
tilfeldig kvinne
Ingen skulebøker
til hausten
Helt i hundre
VOSS: Voss kunstlag ønskjer å lage ei statue av
ei tilfeldig kvinne til festivalen Agalaus neste år.
Denne skal representere
kvardagsvkinna, og er
ein reaksjon på at få kvinner blir sett på sokkel. I ei
undersøking avisa Hordaland har gjort, svarer
37 prosent av kvinner på
Voss at dei ville svara ja
til å vere modell til ei slik
statue. – Me har fått berre
positive reaksjonar, seier
Kjell-Erik Ruud i Voss
kunstlag til Hordaland.
FJELL: To åttandeklassar på
høvesvis Tranevågen skule
og Fjell ungdomsskule,
kjem til hausten til å måtte
klare seg utan skulebøker. I
stadan får dei eit nettbrett.
Det skriv Vestnytt. Ideen
kjem frå IKT-ansvarleg
Andreas Nordeide ved Tranevågen ungdomsskule.
– Samfunnet vårt blir stadig
meir digitalisert, og skulen
vil før eller seinare bli utsett for eit press om å følgje
utviklinga. Vi gjer dette for
å vere i forkant av eit slikt
press, seier han til Vestnytt.
MARERITT: Kristina Sviglinskaja opplevde alle foreldres mareritt da hun fant datteren Monika (8) død. – Det føles som om livet mitt ble nullet ut den 14. november 2011, sier hun til BT. Hennes
største ønske har vært at politiet skal gjenåpne saken. Nå er hun blitt bønnhørt.
Lars Angeltveit fra
Hjelteryggen hevder seg i
norgestoppen i gokart.
SIDE 20
Barnedødsfall i Sund
blir tatt opp igjen
! ###
Finn din nærmeste butikk på www.spar.no
Sørlandsis
vanilje/krokan/tricolor/pistasj, 2 l,
Hennig Olsen
÷40%
Bendit druer
40%
steinfrie, røde/grønne, kurv, 500 g
÷
Begrensninger på tilbudene kan forekomme. Vi tar forbehold om trykkfeil og utsolgte varer. Salg kun til private husholdninger.
Alle typer vann og brus
5 for
6900
Gjelder alle typer 1,5 l vann og Gjelder kun ved
brus, med unntak av First Price
1,5 l
og 4 pk. Pant kommer i tillegg. av 5 single
Tilbudene
lbudene gjelder t.o.m. fredag 16/5.
kjøp
Alltid tilbud på noe godt!
!!
'" "$ "!$! % !
$ &
!$ " & ' )) ! $& $ $ ( &$!$ ' & $ '$ &! Bergens Tidende 14. mai
22. april
FÅR FULL STØTTE
Hansens konklusjon
støtter Schaefer fullt ut.
Han konkluderer med at
de som jobbet med etterforskni ngen tidligere,
ikke bør ha noe mer med
saken å gjøre, og mener
Kripos bør involveres.
– Rapporten konkluderer med at etterforskningen har vært mangelfull, sier
Stig Nilsen, bistandsadvokaten til den
avdøde åtteåringens mor.
SIDE 5
Tidligere KRIPOS-topp kritiserer
etterforskningen av dødsfallet til
Monika Sviglinskaja (8) i ny rapport.
Nå skal politiet se på saken på nytt.
BT 15. mai
$(
' &!
$( ' ! "
&! &$ ' !$ $ $ " !
!
!
!
Vestnytt 15. mai
14. mai
SAKEN SPREKKER I MEDIA
Saken sprekker i media, og får bred omtale i Bergens Tidende i tre
dager. Også Aftenposten omtaler saken. Samtidig besluttes saken
gjenopptatt av Hordaland politidistrikt, fortsatt med Isachsen som
påtaleansvarlig, selv om etterforskerne er byttet ut.
19. mai
BESKYLDT FOR LEKKASJER
Schaefer er tilbake på jobb etter sykmeldingen. Påtaleansvarlig
Isachsen beskylder Schaefer for å lekke informasjon til media og
bistandsadvokaten.
23. april
BER OM
GJENOPPTAKELSE
På bakgrunn av informasjonen han har fått
fra Schaefer, ber Nilsen
politiet i Hordaland om å
gjenoppta etterforskningen i saken.
NYHETER // 7
BERGENS TIDENDE MANDAG 26. MAI 2014
Kripos går inn i
Monika-saken
Spesialister fra Kripos er
koblet inn for å lede den
nye etterforskningen av
Monika Sviglinskajas (8)
dødsfall.
CHRISTIAN NICOLAISEN
christian.nicolaisen@bt.no
foto RUNE SÆVIG
I forrige uke avgjorde politiet
i Hordaland å gjenoppta etterforskningen av Monika Sviglinskajas (8) dødsfall. Den litauiske
jenten ble funnet død i en sokkelleilighet på Steinsland i Sund
kommune 14. november 2011.
Politiet henla saken ni måneder
senere, og konkluderte med at
åtteåringen døde av selvpåførte
skader.
Den konklusjonen ble kraftig
kritisert av tidligere Kripos-topp
Asbjørn Hansen, som i en privat
sakkyndigrapport har slått fast
at politiets etterforskning hadde
åpenbare mangler. I BT i forrige
uke sa Hansen at saken aldri
skulle ha vært henlagt.
Erfarne etterforskere
Nå får politiet i Hordaland hjelp
fra nettopp Hansens tidligere
arbeidsgiver nå som saken er
gjenåpnet.
– Vi har fått noen av Kripos’
mest erfarne etterforskere til
å gå gjennom saken i sin helhet. Bakgrunnen er brevet fra
bistandsadvokaten, hvor han
blant annet har bedt om at saken
skal ses på med ferske øyne, sier
politiinspektør Sidsel Isachsen i
Hordaland politidistrikt.
Det var jentens mor som gjennom sin bistandsadvokat krevde
at saken ble gjenopptatt.
Som BT har skrevet tidligere,
mener jentens mor at det gjensto
flere åpne spørsmål da saken ble
besluttet henlagt:
n Tidlig om morgenen dagen
Monika døde, ikke lenge etter at
moren forlot leiligheten, er det
registrert gjentatte ubesvarte
anrop fra åtteåringen til morens
mobiltelefon. De mange anropene er registrert i løpet av få
minutter. Da moren forsøkte å
ringe tilbake, fikk hun ikke svar.
Ikke lenge etter var Monikas telefon plutselig avslått.
n Åtteåringens mobiltelefon er
aldri funnet, til tross for at leiligheten og området rundt huset ble
gjennomsøkt grundig av politiet.
KRITIKK: Politiet i Hordaland har måttet tåle kritikk for måten de etterforsket barnedødsfallet i Sund i november 2011. Nå får politiet ekstern
bistand fra spesialister i Kripos.
FAKTA
Monika-saken
Om ettermiddagen 14. november 2011 ble Monika Sviglinskaja
(8) funnet død i en leilighet på
Steinsland i Sund kommune.
Dødsfallet utløste en større
politietterforskning, hvor blant
andre Kripos bidro teknisk.
Politiet i Hordaland henla
formelt saken i august 2012,
og slo samtidig fast at jenten
sannsynligvis påførte seg selv
de dødelige skadene.
n Jentens mor har begjært saken gjenopptatt, og viser blant
annet til en rapport fra tidligere
Kripos-topp Asbjørn Hansen.
I forrige uke valgte politiet å
gjenåpne saken.
n
n
n
Vi har fått noen av
Kripos’ mest erfarne
etterforskere
Sidsel Isachsen, politiinspektør
n To vitner har, helt uavhengig
av hverandre, forklart at de så
en person i området rundt huset
i det aktuelle tidsrommet. Ett av
vitnene skal ha gitt en forholdsvis detaljert beskrivelse av en
mannsperson.
I tillegg var vindusglasset i
inngangsdøren knust på en slik
måte at det lot seg gjøre å låse
den opp fra utsiden. Jentens
mor oppdaget videre samme
dag at flere verdigjenstander var
borte fra leiligheten.
Holder alle muligheter åpne
Politiinspektør Sidsel Isachsen
tok selv avgjørelsen om å henlegge saken sensommeren i 2012.
Hun sier at det er for tidlig å si
noe om hva som vil skje dersom
Kripos skulle komme til at saken
ikke ble godt nok etterforsket av
hordalandspolitiet.
– Vi har fått bekreftet at Kripos
vil bistå med en gjennomgang av
saken. Vi avventer deres konklusjoner før vi bestemmer oss hva
som eventuelt skal gjøres videre,
sier hun.
– Frykter du at en ekstern gjen-
Bergens Tidende
26. mai
Spørsmålene er
mange for
Spesialenheten som
etterforsker, og
Riksadvokaten
som nå vil
granske politiets håndtering
av Monikas
død.
nomgang av saken vil bidra til å
avdekke momenter som kan sette
politiet i Hordaland i et dårlig lys?
– At politiet nå har valgt å etterkomme anmodningen om å
gjenåpne saken, viser kanskje at
det motsatte er tilfelle. Da jeg avgjorde å henlegge saken, fremsto
det som en riktig avgjørelse ut
fra de opplysninger politiet satt
med. Nå holder vi alle muligheter
åpne, sier Isachsen.
– Høyt prioritert
Kripos er et kompetanseorgan for
landets 29 politidistrikter, og har
blant annet spesialkompetanse
på drapsetterforskninger.
Bistandsadvokat Stig Nilsen
er tilfreds med at politiet har
bedt om ekstern bistand, og sier
til BT at det er i tråd med anbefalingene fra tidligere drapsetterforsker Asbjørn Hansen.
– Jeg legger til grunn at saken
blir høyt prioritert, og at Kripos
sørger for en grundig gjennomgang. Jeg avventer resultatet av
etterforskernes
konklusjoner.
Nå er det viktig at de får arbeide
uforstyrret fremover, sier Nilsen.
20. mai
KRIPOS KOBLES INN
Kripos koples inn i etterforskningen, og
innvilger taktisk støtte (støtte til avhør).
S u en av ma
OPPGJØR HOS LEDELSEN
e mø e med po mes e Gudmund
sen g s as onss e Va and besk ed om
a han v ha seg abed besky dn nge
a sachsen om a Schae e hadde
va s e med ene
Jan-nov
Nov-des
Juli Aug
Sept
R D G
M
m
Arkivfoto: Torbjørn Aasheim
NYHETER E SIDE 4–5
Håp om litt
sol på 17.-mai
nå, blir det regn natt til
17. mai og kanskje først
på nasjonaldagen. Det
blir nokså skyet, sier
statsmeteorolog Aslaug
Skålevik Valved ved Vervarslinga på Vestlandet.
Men så kommer solen.
Det sprekker forhåpentlig opp og blir gløtt av sol
på slutten av dagen, sier
meteorologen.
Laussal kr. 25
Torsdag
Oljet suksessbedrift
Spørsmålene
Monikas mor
aldri fikk svar på
ARKIVFOTO: ØRJAN DEISZ
Ekstra millioner
til Askøy
ASKØY: – Vi har fått gjen-
SOTRA
Åpent 9!–!20 (10!–!18)
Vi bygger om butikken for å gi dere en ny og
bedre handleopplevelse, og holder derfor
stengt 19. – 29. mai.
LØSSALG KR 30
BA tviholder
på gratis
nettavis
15. MAI
VELKOMMEN TIL «NY» BUTIKK 30. MAI!
__NR. 54 | 15. MAI 2014 | ÅRGANG 25__
Lokalavisa for Fjell, Sund og Øygarden i 25 år
NR. 129 UKE 20 - 2014 - 147. ÅRGANG
AURLAND: – Det er fleire
A K T U E LT
Øygarden tapar
på fleire punkt
Regjeringa sin iver etter større kommunar slår dårleg ut for Øygarden, som
kan bli tvinga med i ein storkommune. I
tillegg kan reformene stoppa planlagde
SIDE 6
investeringar i Øygarden.
Redigert av Stein Langeland
Okt
Oktober
AVHØRER EKSEN
Den tidligere samboeren til Monikas
mor blir avhørt
som vitne. Avhøret
blir ikke lagt inn i
straffesaken.
14. august
SPOR SOM IKKE FØLGES
Stig Nilsen, bistandsadvokaten til Monikas mor Kristina
Sviglinskaja, kontakter politiet. Han viser til en telefonsamtale
og en Facebook-melding til moren, hvor en person hevder å
vite hvem som drepte datteren og hva som hadde blitt stjålet
fra leiligheten. Nilsen mener dette beviser at noen har vært i
leiligheten, noe politiets etterforskning hadde avvist.
– Ikke straffbart
ë<!t!k!o=iga ce<
2011
Juni
POLITIDISTRIKTET
ANMELDES
På vegne av Monikas mor,
anmelder bistandsadvokat Nilsen Hordaland
politidistrikt for grov
uforstand i tjenesten i
forbindelse med Monikas
død.
Be gens T dende
12 sep embe
Anmelder politiet
etter datterens død
CHRISTIAN NICOLAISEN
christian.nicolaisen@bt.no
foto TOR HØVIK
Litauiske Monika Sviglinskaja
(8) ble funnet død i en sokkelleilighet på Sund i november
2011. Saken ble henlagt av
politiet ni måneder senere. De
konkluderte med at jenten trolig døde som følge av selvpåførte
skader. Nå har åtteåringens mor
anmeldt politiet i Hordaland til
Spesialenheten for politisaker.
– Vi mottok anmeldelsen i
slutten av juni, og den ligger
fortsatt til vurdering hos oss.
Anmelder mener det er mangler
ved politiets etterforskning, sier
leder Halvor Hjelm-Hansen ved
Spesialenheten avdeling Midtog Nord-Norge.
Politiet fikk kritikk
Sviglinskajas bistandsadvokat,
Stig Nilsen, bekrefter at han har
skrevet anmeldelsen på vegne av
sin klient. Han ønsker imidlertid
ikke å kommentere den noe
nærmere.
Politiets etterforskning av
dødsfallet har tidligere måttet
tåle kritikk. Tidligere Kripostopp Asbjørn Hansen har overfor BT gitt uttrykk for at saken
aldri burde ha vært henlagt.
I en privat sakkyndigrapport
konkluderte han med at politiets etterforskning hadde åpenbare mangler, og at politiet ikke
hadde grunnlag for å utelukke at
det var andre til stede i leiligheten da åtteåringen døde. I mai i
år besluttet politiet å gjenåpne
saken.
Spesialenheten er en uavhengig instans, og har ansvaret
for å vurdere om ansatte i norsk
politi eller påtalemyndighet har
begått straffbare handlinger.
– Vi er ennå ikke ferdig med
de innledende undersøkelsene
og gjennomgangen av faktum.
Derfor er det for tidlig å si hva
som blir utfallet. Det vil nok gå
noen uker før vi kan ta stilling til
om vi skal gå videre med saken,
sier Hjelm-Hansen.
Inhabil spesialenhet
Slike innledende undersøkelser
består blant annet i å gjennomgå
alle dokumentene i saken. Dersom politigranskerne mener det
er grunnlag for å gå videre, vil det
formelt bli åpnet etterforskning.
En etterforskning kan i praksis få to utfall: Henleggelse eller
påtale. I saker hvor det er åpenbart at noe straffbart ikke har
skjedd, vil det normalt ende med
henleggelse uten etterforskning.
– Vi er et uavhengig og uhildet organ, og kan på selvstendig
grunnlag vurdere om det er
aktuelt å ta ut tiltale eller ilegge
forelegg. Dersom det blir tiltale,
vil det bli gjennomført en hovedforhandling. Vi har egne aktorer
i Spesialenheten som fører rettssaker på vegne av oss, sier
lederen.
Selv om en anmeldelse skulle
bli henlagt, kan det være grunnlag for å rette kritikk mot politiet.
I så fall er det vanlig praksis at
politimesteren i det aktuelle distriktet får saken til administrativ
oppfølging.
Normalt er det Spesialen-hetens vestlandskontor som
har ansvaret for å behandle
anmeldelser mot politiet i Hordaland. Der anså man seg imidlertid inhabile, og den ble derfor
raskt sendt videre til et annet
regionkontor.
– En av våre etterforskere var
ansatt ved Sotra lensmannskon-
FAKTA
Monika-saken
n Om ettermiddagen
14. november 2011 ble litauiske Monika Sviglinskaja (8)
funnet død i en leilighet på
Steinsland i Sund kommune.
n Dødsfallet utløste en
større politietterforskning,
hvor blant andre Kripos
bidro teknisk.
n Politiet i Hordaland
henla formelt saken i august
2012, og slo samtidig fast
at jenten sannsynligvis
påførte seg selv de dødelige
skadene.
n Jentens mor begjærte
saken gjenopptatt i mai i år,
og viste blant annet til en
rapport fra tidligere Kripostopp Asbjørn Hansen.
n Kripos startet ny etterforskning av saken før
sommeren.
M
M
tor i perioden da denne etterforskningen pågikk. Derfor
mener vi det er ryddig at vi ikke
har noen befatning med saken,
sier leder Ellen Eikeseth Mjøs
ved Spesialenheten Vest-Norge.
Det var politiinspektør Sidsel
Isachsen som i 2012 tok den endelige avgjørelsen om å henlegge
saken. Hun var ikke tilgjengelig
for kommentar i går ettermiddag.
Fungerende påtaleleder Per
Johan Askevold i Hordaland
politidistrikt, sier at politiet tar
anmeldelsen til etterretning.
– Vi ønsker ikke å kommentere en slik anmeldelse så lenge
den er til behandling. Politiet
vil samarbeide fullt ut med
Spesialenheten, slik at de kan få
gjennomført sitt arbeid på en god
måte, sier han.
Be gens T dende
25 sep embe
HENLA SAKEN: Litauiske Kristina Sviglinskaja mistet datteren Monika (8) i 2011. Nå har hun anmeldt politiet
ARKIVFOTO: TOR HØVIK
for manglende etterforskning.
Bergens Tidende
14. august
17 sep ember SPES ALENHETEN NN
Spes a enhe en o po sake kon ak e
Schae e De opp yse a de e gangsa e
e o skn ng av po e på g unn av m s anke
om a e e o skn ngen ha væ då g og
mange u og o d dokumen e kke e ag
ved e e o skn ngsdokumen ene
18 sep ember AVHØRES AV SPES ALENHETEN
Schae e avhø es som v ne av Spes a enhe en Han å v e a no a ene
han a nn s a esaken kke ha b ho d bake nå saksdokumen
ene ha b v de esend de ha b
e ne Schae e e ys sk p ege
av p osessen og s e med ø esus og h e ebank
NYHETER // 9
Spesialenheten for
politisaker skal vurdere
om politiet gjorde noe
straffbart da de henla
etterforskningen av
Monika Sviglinskajas (8)
død i 2011.
12 sep ember FORTELLER H STOR EN
Be gens T dende om a e Schae e s h s o e
ove e s de De o e e a han yk e
Mon ka b e d ep men b e bed av ede sen å
ho de seg unna saken
24 sep ember
T LLEGGSANMELDELSE
På vegne av Mon kas mo eve e b s ands
advoka N sen nn en eggsanme de se
Spes a enhe en o po sake Anme de sen
gå på a po e ska ha ho d bake n o
mas on og e ne sen a e dokumen e a
e e o skn ngen
24 sep ember
POL T ADVOKATEN VARSLER
Schae e s ko ega po advoka
L v G e sen va s e ham om a
v sepo mes e F øys ad n e n ha u a
seg nega ve o de ag om Schae e G e
sen sk ve de e e e b ev po mes e
Gudmundsen hvo hun påpeke a F øys ad
ha ove åd ve ne mo g eng e de se ved
va s ng
Des
Desember
TILFELDIG OPPDAGELSE
I forbindelse med arbeidet med en annen drapssak,
finner politietterforsker Robin Schaefer spor som gjør at
han finner det nødvendig å se nærmere på etterforskningsdokumentene i Monika-saken.
31. desember
KONTAKTER SJEFEN
Schaefer tar muntlig kontakt med sin seksjonsleder,
politioverbetjent Rigmor Isehaug. Han uttrykker bekymring for dokumenter som ikke er ført inn i straffesaken,
og for at åpenbare etterforskningskritt ikke er tatt i
Monika-saken.
Okt
Nov
Des
19. oktober NY DNA-ANALYSE
En DNA-analyse av beltet som var bundet rundt halsen
til Monika da hun ble funnet død, knytter en tidligere
samboer av Monikas mor til åstedet.
4. november
POLITIDIREKTORATET PRESSER
Schaefer møter to representanter fra Politidirektoratet, og tar
lydopptak av møtet. Han opplever
sterkt at han blir påvirket for å
ikke la dette bli en varslingssak.
15. desember
FÅR IKKE
NOTATENE
Riksadvokatens
egen granskningsgruppe har ikke
fått Schaefers eget
notater i saken, til
tross for at de tidligere var lagt inn i
straffesaken.
20. oktober EKSKJÆRESTEN SIKTES
Den tidligere samboeren, en 32-åring fra Litauen, blir
pågrepet. Han siktes for drap på Monika, etter DNA-funnet på beltet. Saken omkodes også fra selvdrap til drap i
politiets systemer.
4
4
Søndag 16. november 2014
Søndag
Av GORDON ANDERSEN, HARALD
VIKØYR, ANNE STINE SÆTHER og
ROGER NEUMANN (foto)
I et brev fra advokat
Jens-Ove Hagen kommer
det fram at varsleren
skal ha blitt advart med
sparken dersom han rotet
mer i Monika-saken.
I et fem sider langt brev til politimesteren i Hordaland politidistrikt, skriver advokat Jens-Ove Hagen i Føyen
advokatfirma, at etterforskeren som
varslet i Monika-saken, formelt må
få status som varsler.
Politimannen oppdaget i januar i
år det han opplevde som tydelige
svakheter ved etterforskningen av
dødsfallet til den åtte år gamle Monika Svigliskaja. Det var halvannet år
etter at dødsfallet var henlagt som et
selvmord.
21. oktober RIKSADVOKATEN INN I SAKEN
Etter Monika-saken bestemmer Riksadvokaten at saker
med mistenkelig dødsfall skal innom statsadvokaten før
henleggelse. Politidistriktene kan ikke lenger henlegge
slike saker selv. Riksadvokaten varsler samtidig fullstendig granskning av politiets arbeid i saken.
m
M
FEST
POL T
SKANDALE
BT og BA 22
ok obe
SAKENS TIDSLINJE MED SORT TEKST
FOTO: TOR HØVIK
PERSONGALLERIET
23. oktober FLERE VARSLERE
I et nær 200 siders langt brev til politiledelsen i Hordaland politidistrikt, varsler to politijurister om det de
omtaler som en ukultur i deler av ledergruppen. Monika-saken trekkes fram som et skrekkeksempel.
Følte sterk påvirkning
I brevet kommer det frem detaljer
om den påståtte behandlingen av
varsleren internt på politihuset i Bergen, som ikke har vært kjent tidligere:
● I en telefonsamtale med politimester Geir Gudmundsen 27. oktober
2014, etter at saken eksploderte i mediene, skal varsleren ha blitt forsøkt
påvirket til ikke å la saken ende opp
som en varslersak.
● Etterforskeren skal også ha blitt
innkalt til samtale med tre representanter fra Politidirektoratet.
I brevet kommer det frem at han
etter dette møtet satt igjen med akkurat det samme inntrykk som etter
samtalen med politimesteren; han
følte å bli utsatt for sterk påvirkning
om ikke å la dette bli en varslingssak.
– Vi mener han har gjort akkurat
det man kan kreve av en offentlig tjenestemann i en slik situasjon, og at
hans varsling kommer inn under lovbestemmelsen om varsling i arbeidsmiljøloven, sier Hagen til VG.
Han peker på at politimannen
prøvde å gå tjenestevei først, men at
dette ikke nyttet.
Hagen sier det er svært viktig for
det han omtaler som en samvittighetsfull og nøyaktig etterforsker, å
komme inn under lovens beskyttelse i
denne saken.
Inn på teppet
Etter det VG kjenner til inneholder
brevet til politimesteren en grundig
redegjørelse for hvordan varsleren
opplevde presset fra ledelsen i Hordaland politidistrikt.
Han skal ha opplevd at han bare
stanget hodet i veggen, og ikke fikk
noe gehør for sine oppfatninger.
● I e-post fra visepolitimester Gunnar Fløystad av 10. mars ble han advart mot å handle i saken utad, herunder å ta kontakt med noen av sakens parter, bistandsadvokat Sti
VG 16 novembe
16. november
ADVOKATEN VIL GRANSKE
Schaefers advokat Jens-Ove Hagen krever granskning av hvordan
hans klient har blitt behandlet.
Han krever samtidig at Schaefer
gis status som varsler.
25. november
FÅR VARSLERSTATUS
Schaefer gis status som varsler.
25. oktober POLITIMESTEREN GIR ROS
I media gir politimester Gudmundsen ros til Schaefer for
arbeidet han har gjort.
27. oktober VIL STOPPE VARSLERSAKEN
Politimester Gudmundsen forsøker å påvirke Schaefer
slik at saken ikke blir en varslersak.
Feb
FRATAR BERGEN
GRANSKNINGEN
10 10
Onsdag 14. januar 2015
Av HARALD VIKØYR og GORDON ANDERSEN
Politidirektoratet fratar nå politimesteren i
Bergen ansvaret for å granske seg selv.
Nå skal det undersøkes hvordan politidistriktet behandlet
drapsetterforskeren som slo
alarm om Monika-saken.
Dette bekrefter Politidirektoratets personaldirektør Karin Aslaksen overfor VG.
– Det er riktig at det er besluttet å håndtere denne varslingssaken fra Politidirekto-
FAKTA MONIKA-SAKEN
● Åtte år gamle litauiske Monika
Sviglinskaja ble funnet død i
hjemmet sitt i Sund på Sotra i
Hordaland 14. november 2011.
Spor på åstedet utløste full drapsetterforskning.
● Ni måneder senere ble saken
henlagt. Politiet mente det ikke lå
noe straffbart bak og konkluderte med at det trolig dreide seg
om et selvmord.
● Hordaland politidistrikt avgjorde i mai at etterforskningen skulle gjenopptas. Spesialister fra Kripos ble hentet inn for å bidra.
● Morens tidligere samboer, en
32 år gammel voldsdømt litauer,
er pågrepet og siktet for forsettlig
drap på åtteåringen.
ratet. Det betyr at direktoratet vil innhente eksterne konsulenter for å foreta en gjennomgang av saken. Politimesterens håndtering omfattes av
varslingssaken, og derfor er
det naturlig at saken løftes til
overordnet instans, sier Aslaksen.
I forrige uke fremholdt politimester Geir Gudmundsen i
Hordaland overfor VG at
granskingen av varsler-håndteringen skulle skje i samråd
med direktoratet.
Nå er det klart at politimesteren er løftet helt ut av håndteringen.
Krav fra advokat
Det var varslerens advokat,
Jens-Ove Hagen, som krevde
en slik gransking av hvordan
hans klient ble behandlet. Han
skal ha blitt avvist av både
kolleger og politimesteren
selv – og ble sykmeldt som følge av at han slo alarm om
elendig drapsetterforskning
av Monika-dødsfallet.
Politimester Geir Gudmundsen sendte dette kravet
FUNNET DØD: Åtte år gamle Monika Sviglinskaja.
om gransking over til Spesialenheten, som allerede var
godt i gang med å etterforske
flere aspekter ved Monika-etterforskningen. Begrunnelsen
politimesteren oppgir, er at
VG 14 anua
han mente at det ikke burde
foregå parallelle granskinger.
Nå har imidlertid Spesialenheten svart at det ikke er
noe til hinder for en egen
gransking av dette forholdet.
Foto: HALLGEIR VÅGENES
Politidirektoratet har også
ment at politimesteren i Hordaland skulle iverksette egen
gransking.
Gudmundsen har ikke besvart henvendelser fra VG.
14. januar
ETTERFORSKES
AV SPESIALENHETEN
Tre politiansatte er gitt status som
mistenkt for straffbare forhold i tjenesten. De etterforskes av Spesialenheten for politisaker.
8 // NYHETER
BERGENS TIDENDE TIRSDAG 20. JANUAR 2015
NYHETER // 9
BERGENS TIDENDE TIRSDAG 20. JANUAR 2015
Tiltalt i SMS: «We
have very good Audi»
TAUS e Politimester Geir Gudmundsen vil ikke svare på om
det var feil å henlegge Monika-saken. Han vil heller ikke
gå inn på de mange kritiske spørsmålene som er reist etter
pågripelsen av en 32 år gammel mann.
Politiet mener Audi er
kodeord for narko i en
av Vestlandets større
narkosaker. Inni det
falske taket lå 14 kilo
narkotika.
Mener tilliten
til politiet er
blitt svekket
CHRISTIAN NICOLAISEN
christian.nicolaisen@bt.no
foto JAN M. LILLEBØ
Politimesteren
trakk
frem
Monika-saken spesielt da han i
går møtte pressen for å snakke
om kriminalitetsutviklingen i
året som gikk.
Han omtalte mediedekningen, og de mange varslersakene
som er kommet i egne rekker i
kjølvannet av saken, som krevende for hele politidistriktet.
– Vi må erkjenne at tilliten
til politiet er svekket som følge
av det som er fremkommet i
mediene om Monika-saken. Jeg
håper vi kan gjenreise tilliten,
først og fremst ved å løse saken,
men også gjennom godt politiarbeid på alle andre områder, sa
politimesteren.
– Er dette en erkjennelse av at
politiet har gjort feil i Monikasaken?
– Nei. Vi må nesten avvente
Spesialenhetens etterforskning
og konklusjonene fra Riksadvokatens arbeidsgruppe før jeg
kan si noe om det. Det ber jeg om
forståelse for.
– Var det riktig å henlegge
saken?
– Akkurat det spørsmålet
er noe både Spesialenheten og
Riksadvokatens arbeidsgruppe
ser på. Jeg tror det er helt riktig
av meg å avvente kommentarer
til mediene inntil det foreligger
en konklusjon derfra, sa han.
Vil ikke svare
På spørsmål fra BT ønsket Gudmundsen heller ikke å gå inn på
de mange kritiske spørsmålene
som er reist etter pågripelsen av
en 32 år gammel mann.
Vi kan ikke se at det har
poppet opp en større
økning i kriminalitet
andre steder i sentrum.
Olav Valland, politistasjonssjef om
stengingen av Nygårdsparken
– Det er vanskelig for meg å
svare på uten å diskutere realitetene i det pressen har skrevet.
Det kan jeg ikke gjøre nå, sa
politimesteren.
På gårsdagens pressemøte
kunne Gudmundsen presentere
statistikk som peker i retning
av at politiet gjorde mye godt i
2014.
Det var blant annet færre tyverier, voldssaker, ran, drap og
skadeverkssaker i året som gikk.
Kriminaliteten stuper i utvalgte deler av Bergen sentrum.
Det viser politiets egen statistikk
for fjoråret, som ble lagt frem på
Bergen sentrum politistasjon i
går morges.
Mesteparten av æren tilskrives stengingen av Nygårdsparken 25. august i fjor.
Da ble rusmiljøet jaget på dør,
til fordel for parkplanleggere og
entreprenører.
– Parken var en arena for bruk
og omsetning av narkotiske stoffer. Men det var også en arena
for andre typer kriminalitet,
som vold, kjøring i ruspåvirket
tilstand og tyveri. Stengingen er
en av hovedgrunnene til at nedgangen er såpass markant, sier
politistasjonssjef Olav Valland.
Stor nedgang
I hele 2014 ble det registrert 63
volds-, tyveri-, narkotika- og
skadeverkssaker innenfor politisonen som heter Møhlenpris
og Nygårdshøyden. Det er en
nedgang på hele 78 prosent sammenlignet med året før.
– Det er en oppsiktsvekkende
nedgang. Vi kan heller ikke se
at det har poppet opp en større
økning i kriminalitet andre
ØYVIND LEFDAL EIDSVIK
oyvind.eidsvik@bt.no
Den
litauisk-registrerte
bilen hadde kjørt i tilnærmet skytteltrafikk mellom
Litauen og Norge, høsten og
vinteren 2012–2013.
Inntil februar 2013. Da ble
bilen stoppet og skannet av
tollvesenet på Svinesund.
I et falskt tak på en
Skoda
fant
tollvesenet
14,5 kilo metamfetamin
påtalemyndigheten mener
var på tur til blant annet
Bergen.
Politimester Geir
Geir Gudmundsen
Gudmundsen avventer
avventer de
de pågående
pågående granskinger
granskinger og
MØTTE PRESSEN: Politimester
og etterforskninger
etterforskninger av
av politiets
politiets innsats
innsats ii Monika-saken
Monika-saken før
før han
han vil
vil uttale
uttale seg.
seg. Her
Her med
med sine
sine nærmeste
nærmeste ledere,
ledere, visepolitimester
visepolitimester
Gunnar Fløystad
Fløystad (til
(til h.),
h.), visepolitimester
visepolitimester John
John Reidar
Reidar Nilsen
Nilsen og
og politistasjonssjef
politistasjonssjef Olav
Olav
Valland
Gunnar
Valland under
under gårsdagens
gårsdagens pressemøte.
pressemøte.
steder i sentrum, slik mange
kanskje fryktet ville skje etter at
Nygårdsparken stengte.
Flere sendt ut
Antallet narkotikasaker har gått
kraftig opp i politisone Torget og
Bryggen, fra 41 til 177 saker, men
det var som forventet, ifølge
Valland.
– Innsatsen mot åpne rus-
Jeg håper vi kan gjenreise tilliten, først og
fremst ved å løse saken.
Geir Gudmundsen, politimester
scener har nok hatt en betydning,
både når det gjelder forebygging
og avdekking av narkotikabruk
og -salg. Vår innsatsgruppe
opererer også andre steder i sentrum, understreker han.
Innsatsen mot russcenene
har også hatt innvirkning på
utlendingsstatistikken.
Litt
over en tredjedel av alle som ble
sendt ut i fjor, ble pågrepet i de
åpne russcenene.
Politidistriktet gjennomførte
videre 314 uttransporteringer
Be gens T dende 20 anua
i fjor, mot 223 i 2013. To tredjedeler av dem som ble transportert ut av landet i fjor var mistenkt, siktet eller straffedømte
utlendinger uten lovlig opphold.
Disse sto alene bak 1871
straffesaker.
Innenfor Bergen sentrum
politistasjonsdistrikt ble det registrert 3494 straffbare forhold
av typen som tidligere nevnt.
Det utgjør en nedgang på cirka
20 prosent sammenlignet med
året før.
22.340
lovbrudd ble registrert i
Hordaland politidistrikt i fjor
Nekter straffskyld
I går startet rettssaken i det
som er en av de større narkotikasakene på Vestlandet de
senere år.
De tre mennene – en
litauer, en bergenser og en
østfolding – er tiltalt for til
sammen å ha smuglet rundt
20 kilo metamfetamin fra
Litauen til Norge.
I tillegg til de 14,5 kiloene,
er østfoldingen og litaueren
også tiltalt for å ha smuglet
ytterligere fem kilo på en
tidligere tur. Alle tre nekter
straffskyld. De er tiltalt for
den strengeste narkotikalovgivningen, som betyr at
alle risikerer fengsel i over
seks år.
«I want five good Audi»
De to påfølgende dagene
etter at de fant narkotikaen
i biltaket, pågrep de først
østfoldingen og deretter
bergenseren.
Politiet mener at Audi
ble brukt som kallenavn på
amfetamin mellom østfoldingen og litaueren.
«For next week we have
FALSK BUNN: Et ekstra tak
var lagt på en litauisk-registrert Skoda. Inni fant tollvesenet på Svinesund 14,5 kilo
metamfetamin. FOTO: POLITIET
very good Audi», skrev
litaueren.
«Ok, Audi is good cars.
... I want five good Audi»,
svarte østfoldingen.
Siden avtalte de møtetidspunkt.
«Ok, now im happy. Audi
best», svarte østfoldingen.
Siden spurte han om anabole steroider, og om «MetAudi», som politiet tror
betyr metamfetamin.
I retten forklarte litaueren at han var klar over
bilens doble tak, at det lå to
forskjellige «kjemiske stoffer» i til sammen 15 pakker
inni taket. Men at det skulle
være narkotika var ukjent
for ham, forklarte han.
Frykter represalier
Bergenseren ønsker ikke å
forklare seg for tingretten,
ifølge hans forsvarer, Jørgen
Riple.
– Han har gitt en politiforklaring, og trenger ikke
forklare seg videre, sier
Riple. Grunnen er at mannen frykter represalier ved å
blande inn andre.
Den tredje tiltalte, en 38åring fra Østfold, er uføretrygdet på grunn av psykisk
lidelse.
– Han
var
psykotisk
på tidspunktet da dette
skjedde, sa hans forsvarer,
Mette Yvonne Larsen.
20. januar
SVEKKET TILLIT
Politimester Gudmundsen erkjenner
at tilliten til politiet i Bergen er svekket
som følge av Monika-saken.
22. januar
FLERE
ETTERFORSKES
Nok en politiansatt er
mistenkt for straffbare
forhold i tjenesten, og
etterforskes av
Spesialenheten.
23. januar
ARBEIDSTILSYNET SVARER
Spesialenhetens får svar på sin henvendelse til
Arbeidstilsynet, hvor de ber om å få vurdert om
arbeidsmiljøloven er brutt i forbindelse med varslingsbestemmelsen. Arbeidstilsynet avviser å uttale
seg om saken, og viser til at det er et sivilrettslig
spørsmål.
9. februar
FULL STØTTE TIL VARSLEREN
Riksadvokatens granskningsgruppe støtter varslerens fremgangsmåte og
påpekning om manglende etterforskingsskritt. De sier saken ikke hadde blitt
gjenopptatt uten varslerens inngripen. Granskningsgruppen kritiserer også påtalejuristen som henla saken uten å gjennomgå den med andre. Hadde saken vært
fremlagt for statsadvokaten, er «det åpenbart at statsadvokaten ikke hadde tilrådt
forslaget om henleggelse», skriver granskningsgruppen.
››Kilder: Bergens Tidende, Bergensavisen, VG,
intervju med Robin Schaefer og Schaefers bok
«Monika-saken. Min historie – fra drapsetterforsker
til varsler».
32
POLITIFORUM.NO
RETT FRA NETT
Fikk du med deg dette på Politiforum.no?
Se oversikten over bilparken i ditt
politidistrikt på Politiforum.no
SALTEN HAR DE ELDSTE KJØRETØYENE
L
andets eldste kjøretøypark finnes
i Salten politidistrikt. Her er gjennomsnittsalderen på bilene 12 år.
Distriktet har bare kjøpt seks nye
patruljebiler siden 2006, og det er
færrest i landet. Politiforum har
fått oversikt over alle kjøretøy registrert på
politiet i motorvognregisteret, og oversikten
over hvert distrikt finner du på Politiforum.no.
Nest eldst er bilene i Vestoppland, mens de
nyeste finnes i Haugaland og Sunnhordland
politidistrikt.
– De som jobber med bilene her er nøye på
at vi ikke bruker biler som ikke er trygge. Men
det er klart at eldre biler ikke har den samme
sikkerheten og kjøreegenskapene som de nye
bilene. Det er bra å ha folk, men skal man
ha tilstedeværende politi må man jo ha biler
også. Standarden må være noe mer enn bare
det å overholde minstekravene, mener lokallagsleder i Salten, Geir Nordkil.
Fikk krasse spørsmål
Bør praksisåret deles?
Under høringen om asylbarna i Stortinget, stilte kontroll- og konstitusjonskomiteen flere krasse spørsmål til både politidirektør Odd
Reidar Humlegård og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.
Under høringen ville man finne ut om ministeren hadde feilinformert
Stortinget, når han tidligere har sagt at politiet var informert om at
lengeværende asylbarn ikke skulle prioriteres til utsendelse. Politidirektøren sa at de ikke oppfattet noen klar beskjed om dette.
Også tillitsvalgt i Politiets utlendingsenhet, Geir Pettersen, forklarte seg.
Han sa at ansatte føler på høyt arbeidspress og er usikre på om det de
gjør er etisk riktig, som følge av regjeringens høye måltall for utsendelser.
Under Politihøgskolens (PHS) Utdanningskonferanse ble veien videre
for PHS drøftet. Blant annet tok Politimester i Telemark, Rita Kilvær,
til orde for å dele opp det lange praksisåret i B2.
– Ut fra våre erfaringer i Telemark ser det ut som om praksisstudentene i liten grad klarer å koble det de lærer i B1 og det de gjør i
praksis, sa Kilvær til Politiforum.
I Danmark har man hatt en todelt praksismodell siden 2011, og den
danske Politiskolen er fornøyd med det. Studentrådsleder Even Benz
Sollie i Oslo, mener det er praktisk vanskelig å gjennomføre deling av
praksisåret i et langstrakt land.
– Jeg tror vi kan løse det på andre måter, som å legge inn drypp med
teori i praksisåret, sa Sollie.
NYHET: PF Helseforsikring!
Siste frist uten helseerklæring: 28. februar!
Kjenner du noen som venter i helsekø?
- På legespesialist, behandling, operasjon, røntgen, MR…?
Alder
18-30
31-40
41-50
51-60
61-70
Pris per år
kr 1.766
kr 2.332
kr 3.055
kr 4.546
kr 8.586
Halvårlig betaling
kr 883
kr 1.166
kr 1.528
kr 2.273
kr 4.293
Bestill PF Helseforsikring nå – før du trenger den.
Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside
34
HMS
FALT OVER
BORDET OG
MELLOM
ALLE STOLER
Marthe Austgarden-Lund (34) har vært sykmeldt i snart
ett år etter at hun ble skadd under en pågripelse. Men
politibetjenten får ingen erstatning.
TEKST OG FOTO: Hallgeir Oftedal
P
olitibetjenten fra Kristiansand er fortsatt 100 prosent
sykmeldt etter hendelsen, som
fant sted 9. april i fjor. Selv
håper hun å komme tilbake
i operativ tjeneste i løpet av
året, men legen og fysioterapeuten mener
det vil gå lengre tid.
Hun var en del av de tre patruljene som
sto klar til innsats ved pågripelsen i april
2014. De antok at den godt kjente og etterlyste 18-åringen som skulle pågripes, ville
gjøre motstand. Han ble funnet inne i et
skap på soverommet i leiligheten.
Ifølge dommen dyttet han seg ut av skapet og forsøkte å presse politibetjentene
ut av rommet. Austgarden-Lund ble under
pågripelsen angrepet bakfra av tiltaltes
bror, som tok kvelertak på henne. Etter
å ha frigjort seg fra dette grepet, gikk politibetjenten på nytt inn i pågripelsessituasjonen.
Mens Austgarden-Lunds kollega forsøkte
å pågripe 18-åringen, grep hun fatt i tiltaltes høyre arm. Den tiltalte gjorde mye
motstand, og de to politifolkene og tiltalte
havnet i et basketak som endte på stua, der
alle tre ramlet over et glassbord. I fallet ble
Austgarden-Lunds skulder dratt ut av ledd.
Kristiansand tingrett fant at den tiltalte
forsettlig hadde hindret tjenestemennene i
sin lovlige tjenestehandling. Han ble aldri
tiltalt for legemsfornærmelse, legemsbeskadigelse eller vold mot politiet.
– Det som også har vært spesielt med
denne saken er at både jeg og min makker ble skadet under pågripelsen. Han ble
sparket i hodet av 18-åringens bror, og ble
skadet i nakke og skulder. Makkeren ble
tilkjent erstatning i retten, fordi hans skade
var en direkte følge av vold.
Austgarden-Lund fikk imidlertid ingen
oppreisningserstatning. Retten fant at hun
ikke ble skadet på grunn av en forsettlig
skadeforvoldelse fra tiltaltes side, og retten kunne heller ikke se at tiltalte hadde
handlet «grovt aktløst».
Hun har også fått avslag på voldsoffererstatning. Ingen private forsikringer dekker
skulderskaden.
EN NY NEDTUR
To måneder etter hendelsen fikk 34-åringen
såkalt «frozen shoulder» som følge av skaden, noe som satte henne enda lenger tilbake, sier hun til Politiforum. I ettertid
opplever Austgarden-Lund at hun har ført
en ensom kamp mot systemet. Hun etterlyser en bedre organisatorisk oppfølging
i alle ledd.
– Vi må ha en mal på hvordan organisasjonen skal gå frem, og hvilken oppfølging som er viktig, også sett opp mot den
massive papirmøllen vi må gjennom. Men
viktigst av alt er straffesaksdelen. Vi må
kunne stille spørsmål om den «sivile» delen
om legemsfornærmelse eller beskadigelse,
dersom det ender med frifinnelse for vold
mot politiet. Vi må ta høyde for at tiltalte
kan bli frifunnet, sier politibetjenten.
I LIMBO: Politibetjent Marthe
Austgarden-Lund (34) ble sykmeldt
etter en hendelse under en pågripelse, men nektes erstatning for
skulderskaden hun fikk.
Hun mener at hun og kollegene som
politifolk må stille spørsmål ved om de
har gjort et ordentlig åstedsarbeid med
bildedokumentering og rapporter fra alle
kolleger på stedet eller andre kolleger som
har opplysninger i saken.
– Bevisføringen for vold mot politiet er
viktig. Derfor er det mitt råd at påtalejuristene bør rådføre med de som er skadelidt
og etterforskeren av saken før saken skal i
retten. Da har aktor kvalitetssikret saken,
understreker Austgarden-Lund.
Hun er opptatt av at ansatte i politiet
forventer klare retningslinjer og et bedre
apparat når det blir skader i tjenesten.
35
Dette bør ikke være personavhengig, men
et mål for hele organisasjonen slik at alle
bli fornøyd og føler seg ivaretatt.
RETTEN MANGLET ALTERNATIVET
Austgarden-Lund sier hun ikke har behov
eller ønske om å plassere personlig ansvar
for den påtalemessige håndteringen av
saken.
– Det er tilstrekkelig å konstatere at
18-åringen og broren ikke ble tiltalt for
hverken legemsfornærmelse, legemsbeskadigelse eller vold mot politiet. Nedturen
var stor da dommen kom. Finjuss kalles
det vel når retten trekker grensene for når
vi forsettlig blir utsatt for vold og påfølgende skader, og grensene for å hindre
politiet i deres arbeid. Retten fikk ikke anledning til å avveie straffebestemmelsene,
fordi det ikke var subsidiære tiltalepunkter sier politibetjenten.
Hun sier det heller ikke er veldig oppløftende at hun som skadet får beskjed om å
søke permisjon fra stillingen på grunn av
lang sykemelding.
– Etter 8 måneder er dette visstnok «rutine». Jeg er jo ikke sykemeldt fordi det
er så forbaska gøy. Jeg ble skadet når jeg
utførte jobben min, sier politibetjenten,
og fortsetter:
– Støtten fra kollegaer og nærmeste ledere har vært fantastisk. Men det har vært
noen nedturer. Nå ser jeg opp og frem, 2015
må bli et bra år. Jeg klarer nå til og med å
løfte tjenestepistolen min, det gjorde jeg
ikke for to måneder siden.
– Hva skal du gjøre når du er tilbake?
– Jeg begynte på Politihøgskolen i
2001, og har jobbet flere steder med forskjellige oppgaver. Nå trener jeg tre ganger daglig med skulderen. Jeg forter meg
sakte. Jeg har møtt opp på IP-treningene
for ikke å miste muligheten for operativ
utetjeneste når jeg kommer tilbake. For
jeg skal tilbake. Og jeg trives best der det
36
HMS
FORENINGSMANNEN: PF-tillitsvalgt Leif Aasbø
sier denne saken viser hvor viktig det er med god
oppfølging.
LEDELSEN: Politistasjonssjef Ole
Hortemo i Kristiansand og Agder-politimester Kirsten Lindeberg sier begge
at dette er en lei sak.
skjer litt, ute. Heldigvis har jeg nå fått god
støtte fra Politiets Fellesforbund (PF). Den
kom sent, men godt.
har fulgt alle de rutiner som
«etter boka» skal følges når en
ansatt blir skadet.
– Rutinene stiller krav til oss
som er arbeidsgiver, men de stiller også krav til arbeidstakeren. Vi
har nok vanskelig for å ta selvkris juridiske
midt er Austgarden-Lund
tikk på den oppfølgingen som er
ADVOKATEN: Åshild Sch
gjort opp mot regelverket. Men vi
rådgiver.
forstår at Austgarden-Lund mener
vi burde gjort mer, sier Lindeberg,
gen. Hva er politiledelsens kommentar?
og fortsetter:
– Derfor er vi lydhøre overfor den kritik– Vi skal gi alle lik behandling under en
ken og de vurderingene som kommer når etterforskningsfase. Våre egne medarbeien ansatt opplever at saken ikke har vært dere skal ikke favoriseres på noen måte,
løst godt nok fra vår understreker de to politisjefene.
side. Det skal vi ta
Politimesteren er klar på at hun ikke vil
på alvor.
kommentere påtalespørsmålet.
– Det er statsadvokatenes ansvar. De
SKAL LÆRE AV
tok ut tiltalen.
SAKEN
Hortemo sier den hendelsen Marthe og
Politistasjonssjefen hennes kollega ble utsatt for innebærer at
sier politiet som det kan hentes ut erfaring i hvordan poliarbeidsgiver må tiet forbereder seg på planlagte pågripelser,
se om det er andre som en del av læringsprosessen i ettertid.
måter å fange opp
medarbeidere på EN HELHETSVUDRERING
som kommer uhel- En av de mest kritiske oppfatningene Austdig ut på grunn av skader i tjenesten.
garden-Lund har etter den påtalemessige
– Denne saken skal vi også lære av. Vi behandlingen av hennes sak, var at det
ønsker jo Austgarden-Lund raskest mulig ikke ble reist tiltale etter straffelovens betilbake. Hun skiller seg positivt ut, hun er stemmelser om vold mot politiet. Det var
faglig dyktig og engasjert. For henne ble statsadvokat Beate Rullestad-Jansen som
denne hendelsen dessverre tragisk, med tok ut tiltalen. Hun svarer slik på politifatale konsekvenser. Hun sier hun har følt betjentens kritikk:
seg ensom. Det er et signal vi også må ta
– Etter en helhetsvurdering av bevisene
med oss videre, og vi må bli tydeligere i i saken, var det grunnlag for å ta ut tiltale
kommunikasjonen på å avdekke behovet for å ha hindret politiet i utøvelsen av
den ansatte har for hjelp og bistand etter tjenesten. Tiltalebeslutningen er i samsvar
en skade, sier Hortemo.
med politiets innstilling, og er også det
– Austgarden-Lund kritiserer etterforsknin- han ble dømt for.
GOD OPPFØLGING NØDVENDIG
Leif Aasbø, PF-tillitsvalgt ved Kristiansand
politistasjon, sier denne saken viser hvor
viktig det er med god oppfølging og god
kopling mellom ledelsen og den som blir
skadet i tjenesten.
– PF kom kanskje noe sent på banen,
men det er særdeles viktig at vi som tillitsvalgte og forbundet trer støttende til.
Vi må sørge for at det gis økonomisk støtte
og juridisk bistand som gjør at den enkelte
ikke må ta alle utfordringer alene.
Aasbø er nylig
tiltrådt som tillitsvalgt og konstaterer
at Austgarden-Lubd
er rammet av mangel på formelle prosedyrer som burde
være en selvfølge
når en politiansatt
blir skadet i tjenesten.
– Det er dessverre en trend som viser
at omfanget av trusler og vold mot politiet øker. Derfor er det viktig med gode
og trygge rutiner for å ivareta skadede
kolleger, sier han.
Agder-politimester Kirsten Lindeberg
og politistasjonssjef Ole Hortemo i Kristiansand, sier begge at dette er en lei sak.
– To dyktige medarbeidere ble skadet i
tjenesten. Vi har virkelig medfølelse, og det
er ikke vanskelig å se at Austgarden-Lund
har kommet uheldig ut, sier de to.
Begge er tydelige på at arbeidsgiveren
Vi skal gi alle lik behandling
under en etterforskningsfase.
Våre egne medarbeidere
skal ikke favoriseres på noen
måte.
37
UTFORDRER
POLITILEDELSEN
Marthe Austgarden-Lund (34)
har utfordret personalsjefen
i Agder politidistrikt. Hun
nekter å søke permisjon
fra jobben.
TEKST OG FOTO: Hallgeir Oftedal
D
ette etter å ha vært sykmeldt
snart et år etter en ulykke i
tjenesten.
– Det fortoner seg om personalsjefen forsøker å pynte
på fraværsstatistikken ved å
presse meg ut av tjeneste etter at jeg fikk
revet skulderen ut av ledd for et år siden.
Når jeg nå nekter å søke permisjon har jeg
stilt spørsmål til min arbeidsgiver om de
kommer til å si meg opp i stedet. Jeg akter
ikke å gi meg. Derfor har jeg gått tilbake
i 20 prosent stilling fordelt på to dager i
uka for å holde kontakten med kollegene,
utvise interesse for tjeneste og jobb. Men
prisen jeg betaler etter endt arbeidsdag og
påfølgende dag er store smerter og redusert
livskvalitet, sier Austgarden-Lund.
Advokat Åshild Schmidt er politikvinnens juridiske rådgiver. Hun deltok nylig
på møte med personalsjefen i Agder politidistrikt sammen med Austgarden-Lund.
– Møtet med personalsjefen endte med
at det åpner seg en mulighet for å søke
ytterligere og tilpassede permisjoner for
henne. Det er avtalt et nytt møte i månedsskiftet mars-april hvor den praktiske måten
å løse dette på skal drøftes nærmere, sier
advokat Schmidt.
– Det arbeidsgiveren her ikke forteller
sin arbeidstaker om er at hovedtariffavtalen åpner for å gi ytterligere lønn også
utover en periode på ett år, og dette er
bevisst underslag av informasjon, sier advokat Terje Scavenius.
Han har håndtert mange arbeidsskadesaker på vegne av medlemmer av Politiets
Fellesforbund (PF).
– Slik denne saken fremstilles for meg,
settes arbeidstakeren i en umulig situasjon
ved å avkreves søknad om permisjon eller
oppsigelse. Det virker utilbørlig å behandle
arbeidstakeren slik etter den hendelsen
som Austgarden-Lund har vært usatt for,
sier Scavenius.
STÅR PÅ SITT: Marthe Austgarden-Lund har blitt forespurt om å si opp stillingen etter ett år som sykmeldt, men vil ikke gjøre det.
Personalsjef Siren Vetnes Johannessen
har bedt om skriftlige spørsmål fra Politiforum. På spørsmål om politibetjenten vil bli
oppsagt dersom hun ikke søker permisjon,
svarer personalsjefen nei, og at varslet om
permisjon er vanlig praksis i staten.
– Hvorfor har ikke Agder politidistrikt gjort
Austgarden-Lund oppmerksom på hovedtariffavtalens bestemmelse som gir arbeidsgiver
mulighet for å tilstå full lønn også utover en
periode på et år?
– En slik mulighet dreier seg om erstatning i forhold til yrkesskade som fører til 100
prosent uførhet. Det er ikke tilfelle, så langt
vi kjenner til, fordi uførhet vurderes på et
senere tidspunkt, sier Vetnes Johannessen.
Austgarden-Lund har antydet at måten
hun behandles på er for å pynte på sykefraværsstatistikken. Dette avviser personalsjefen, som viser til at hvilke typer fravær som
påvirker statistikken er bestemt sentralt,
og er enhetlig.
Vetnes Johannessen understreker at det
er en rutine for Agder politidistrikt å varsle
ansatte tre til fire måneder før utløpet
av den maksimale sykelønnsperioden om
rettigheter og plikter. Hun fremholder for
øvrig at politidistriktet er fornøyd med den
oppfølgingen og tilretteleggingen som er
og blir gitt.
Cresco Unique for medlemmer i PF
Lån og spar på samme smarte konto
Søk på www.cresco.no/unique
Sparerente 2 % fra første krone.
Nom. kredittrente 9,85 %. Eff. rente 18,3 %, 15 000 o/ 12 mnd. totalt 16 413.
38
POLITITING & TANG
AV: Tore Roseth
Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi?
Send oss en mail på redaktor@pf.no
TEST: ZIPLONGS FRA NORTHERN PLAYGROUND
ET KJAPT
«ZIP» – OG
LONGSEN ER
PÅ PLASS
Stillongs med glidelås gjør
det lett å holde varmen
på vakt.
KAN BLI BEDRE
❶ Blir noe press av
glidelåsen mot låret
når du er bevæpnet
DERFOR ER DEN BRA
❶ Fleksibel
❷ Kjapp å ta av og på
❸ Slitesterk
D
et er fremdeles den kalde årstid, og det er fremdeles anledning til å fryse. I serien hvordan
holde seg varm ute på kald
tjeneste, kom vi over denne
nyvinningen vi kunne like.
Du kjenner deg kanskje igjen. Alarmmelding,
utrykning og så stille. Veldig stille. Til å begynne med kaldt. Så veldig kaldt. Du skulle så
gjerne hatt noe mer varmt nedover beina, men
lange boots med snøring, gjør at prosjektet
med å ta på en ekstra stillongs blir utsatt.
Kravet til å være bære korrekt uniform, gjør
at overtrekkbuksa fra slalåmbakken heller
ikke passer seg.
Idemakeren hos Northern Playground laget
denne ziplongsen tilpasset toppturer. Varm
tur opp mot toppen gir behov for lite klær på
tur opp, mens nedturen gjerne skulle vært
varmere. En tynn glidelås i full lengde på yttersiden, gjør at denne longsen av lettpustende
merinoull kan tas av og på, uten at du trenger
å ta av skoene.
Finn skjul og dekning bak en bil, legg ytterbuksen rundt anklene, et par kjappe zip, og
du får en mer behagelig tilværelse hvis det er
kaldt. Eller hvis det skulle bli for varmt med
plutselig kontortjeneste etter timer ute i kul-
den, ta hele operasjonen i motsatt rekkefølge.
Northern Playground har en kortere modell
og en i full lengde. Jeg foretrekker full lengde.
De to glidelåsene er kodet med hver sin farge,
så du vet hva som er høyre og venstre side,
foran og bak. Båtfolk vil lett huske fargekoden:
Høyre=styrbord=grønn. Venstre=babord=rød.
FAKTA
PRIS:
PRODUSENT:
899,Northern Playground
39
POLITIHUMOR
VANSKER MED
ETTERFORSKNINGEN
Å
skrive politirapport krever
god observasjonsevne og
nøyaktighet. Og ikke minst
at en rekke formalia skal ivaretas. Når alt dette mangler i
samme rapport, kan det bli
vanskelig for den videre etterforskingen.
En avskrift fra anmeldelsen skrevet av en
daværende politifullmektig på 1960-tallet,
viser hvorfor:
(navn) ved fredag den 9. april 1965 kl. 1840
å ha parkert lastebil 29-92-46 i Stangeveien
i Hamar vis a vis Grand hotell, slik at høyre
hjulgang var kjørt opp på fortauet og til tross
for at det der står trafikkskilt 1 A 18 med påskrift
om at all stans er forbudt.
Rød trekantet seddel ble påklistret frontruten.
Undertegnede hadde ved anledningen ikke anledning til å notere bilens nummer, men måtte
basere det på hukommelsen. For å sikre at jeg
husket riktig, la jeg merke til at de to første siffer
var omvendt av de to neste sifre, og at femte siffer
var det dobbelte av fjerde, og sjette siffer summen
av fjerde og femte siffer. Det er en mulighet for
at jeg husker feil og at femte siffer er summen
Det er en mulighet for at jeg
husker feil, og at femte siffer er
summen av første og fjerde siffer med øking av samme siffer.
av første og fjerde siffer med øking av samme
siffer, altså seks og da sjette siffer ennu en øking
til åtte, slik at bilens registreringsnummer blir
29-92-68. Bilen var rødmalt av bulldogtypen.
I og med at bilens registreringsnummer
viste at bilen var hjemmehørende i Oslo,
ble saken oversendt Oslo politikammer for
videre etterforsking. Saksbehandlingstiden
var kort. Etter en måned kom svaret tilbake
til Hamar.
Saken er forsøkt etterforsket av Oslo
politikammer:
29-92-46 er en landbrukstraktor tilhørende…
29-92-68 er en semitrailer for trekkvogn…
Saken er henlagt av politimesteren den
10.5.65 p.g.a bevisets stilling.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er den nasjonale sikkerhets- og etterretningstjenesten og har en viktig rolle i beskyttelsen av
demokratiet, borgerne og vitale samfunnsinteresser.
Er du politiutdannet og ønsker å jobbe med sikkerheten til landets
myndighetspersoner?
PSTs avdeling for sikkerhet og beredskap har det nasjonale ansvaret for å forebygge og avverge
trusler mot og angrep på norske myndighetspersoner.
Se stillingsannonsen: www.pst.no/om/jobb
Kontakt oss på telefon 23 30 50 00
Søknadsfrist: 1. mars 2015
Spaningskurs
Høsten 2015 skal PST avholde spaningskurs. Målet med kurset er å utdanne polititjenestekvinner
og -menn til operative spanere som senere kan besette ledige stillinger ved spaningsseksjonen i PST.
Opptakskrav
•
•
•
•
•
•
•
Bestått eksamen fra Politi(høg)skolen
Allsidig operativ erfaring er en fordel, men ikke avgjørende
Godkjent utrykningsfører
Ønskelig med noe teknisk kompetanse
Personlige egenskaper som kreativitet og samarbeidsevne
Plettfri vandel
Tilfredsstille kravene til høyeste sikkerhetsklarering og
autorisasjon
Er du interessert?
Ta kontakt Knut eller Alexander
på tlf. 23 30 50 00
Se annonsen: www.pst.no/om/jobb
Søknadsfrist: 1. mars 2015
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er den nasjonale sikkerhets- og etterretningstjenesten og har en viktig rolle i beskyttelsen
av demokratiet, borgerne og vitale samfunnsinteresser.
Vil du være med å profesjonalisere
tjenestene til departementene?
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS)
ivaretar sikkerhetstjenester, IKT- utvikling og drift,
formidlings- og kommunikasjonstjenester, samt fellestjenester
for departementene. Våre felles verdier fokuserer på;
resultater, service, sikkerhet, profesjonalitet og fellesskap.
DSS er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
har ca. 800 ansatte og er lokalisert sentralt i Oslo.
Vaktleder til regjeringens
representasjonsanlegg
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
har en ledig stilling som vaktleder. Det er for tiden behov
for en person som kan lede vakttjenesten i Regjeringens
representasjonsanlegg og statsministerboligen.
Stillingen innebærer ledelse og planlegging av tjenesten,
både i daglig drift og ved ulike arrangementer.
Se www.dss.dep.no for fullstendig utlysningstekst og
kontaktpersoner. Søknader med CV og dokumentasjon mottas
innen 1. mars 2015 via www.dss.dep.no eller www.jobbnorge.no
Crawford & Company er verdens største organisasjon innen uavhengig skaderegulering og konsulenttjenester for
forsikringsselskap. I Norge har Crawford ca 160 medarbeidere og er lokalisert i Sandvika utenfor Oslo. Crawford &
Company (Norway) AS bistår norske og internasjonale forsikringsselskaper innenfor de fleste produktområder.
Crawford & Company søker etter utreder med politibakgrunn og erfaring fra etterforskning.
Som utreder hos oss vil du være en del av vårt utredningsteam som jobber tett med våre ulike oppgjørsavdelinger og våre oppdragsgivere.
Våre utredere jobber bredt med utredning av fakta i alle typer saker innenfor personskade og tingskade med tanke på bevissikring for å danne
grunnlag for et korrekt forsikringsoppgjør, herunder regressoppfølging og forsikringsbedrageri. Vi har et team med utredere med solid bakgrunn fra
politiet og utredning i forsikringsbransjen. Det er et godt faglig så vel som sosialt miljø på teamet.
Om deg
Du må ha politibakgrunn og god erfaring fra etterforskning, herunder
erfaring fra avhør. Erfaring med utredning fra forsikringsbransjen er en
fordel. God muntlig og skriftlig formuleringsevne er en forutsetning. Da
Crawford har en del kontakt med utenlandske oppdragsgivere og kontakt
med parter av utenlandsk opprinnelse i sakene er gode kunnskaper i engelsk en fordel. Du må kunne presentere selskapets utredningsvirksomhet
til våre kunder og være en pådriver for at vår utredningsvirksomhet skal
ekspandere med salg til våre kunder. Du må være vitebegjærlig, strukturert og analytisk, samtidig som du er pedagogisk i din fremstilling.
Om jobben
Hos oss vil du få en variert arbeidsdag med kontaktflate ut mot alle våre
medarbeidere og våre kunder som er norske og utenlandske forsikrings-
selskaper. Jobben vil hovedsakelig innebære utredning av alle typer saker
med tanke på å avdekke fakta, herunder utrede saker med forsikringsbedrageri. Du vil også jobbe tett med våre ulike oppgjørsavdelinger for å gi
støtte til, lære opp og bistå i hvordan man kan utrede fakta og sikre bevis,
herunder forebygge og avdekke forsikringsbedrageri. Noe reisevirksomhet
må påregnes.
Søknad
Annonsen ligger ute på finn.no med finn kode: 55514777
Av administrative årsaker ber vi alle søkere, innen 28. februar, sende
søknad m/ CV via annonsen på finn.no
Spørsmål om stillingen kan rettes til avdelingsleder Anders Johnsen
(tlf 976 88 662) eller HR Manager Trond Svendsen (tlf 934 50 444)
se: www.crawco.no for ytterligere informasjon om selskapet
PF0115_Februar.indd 4
05.02.15 14.52
POLITIDIREKTORATET
Politidirektoratets hovedoppgaver er faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av politidistriktene og politiets
særorgan. Vårt overordnede mål er å lede og samordne politiet for å skape en forutsigbar, handlekraftig og fleksibel etat
til det beste for publikum. Politidirektoratet er lokalisert sentralt i Oslo.
Politidirektoratet har som en av sine oppgaver ansvaret for å rekruttere politipersonell til tjeneste i internasjonale
fredsoperasjoner, hovedsakelig FN-tjeneste. I henhold til gitte politiske føringer kan inntil 1% av den norske politistyrken
avgis til utenlandsoppdrag. Bistanden finansieres i sin helhet av Utenriksdepartementet.
Internasjonale politioperasjoner
for FN m.fl. – utlysning for 2016
Norsk politi har siden 1989 deltatt i internasjonale politioperasjoner. Hovedsakelig har
deltakelsen funnet sted i fredsoperasjoner under FN`s ledelse, men Norge bidrar også med
politipersonell til EU, OSSE og bilaterale prosjekter.
Pr. februar 2015 deltar 40 norsk politipersonell i internasjonale operasjoner, i tjeneste for Norge.
Alle disse er utenfor Europa. Personellet er fordelt på operasjoner i Haiti, Liberia og Sør-Sudan
for FN, i Djibouti, i Palestina (Ramallah) for EU og TIPH (Hebron), og på Seychellene for Interpol.
Søker må være fast ansatt i politiet, ha minimum fem års tjeneste etter avsluttet Politiskole /
Politihøgskole og ha gode enkelskkunnskaper. Øvre aldersgrense for førstegangssøkere er 53 år
(pr. 1.1.2015). Denne aldersgrensen for første misjon er et krav satt av FN.
I tillegg til generalister og personell med relevant spisskompetanse, blir det lagt særlig vekt på
erfaring som leder, bakgrunn som instruktør og tidligere internasjonal erfaring. Særlig ønsker vi
søkere som snakker og skriver fransk.
Kvalifisert personell som ønsker tjeneste som internasjonal politirådgiver oppfordres til å søke.
I tråd med FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 (2000) oppfordres kvinner til å søke.
Egnede kandidater for denne type tjeneste vil bli kontaktet, og nye søkere vil bli intervjuet.
Godkjente nye søkere vil bli tilbudt Politihøgskolens FN grunnkurs for tjeneste i internasjonale
politioperasjoner (UNPOC) i september 2015.
Søknad og cv registreres på ”www.politijobb.no”. Søknadsfristen er 16. mars 2015,
referansenummer er 2015/00578.
Merknad: Søkere i poolen for 2015 må, ved fortsatt interesse, sende ny søknad for 2016.
For ytterligere informasjon, se politiets Intranett, www.politi.no (Deltakelse i internasjonale
operasjoner – politiet) og utlysning sendt alle politidistrikt og særorgan.
KONTAKTINFO
Torkjeld Jevne
Tlf. kontor 23 36 43 16
Mobil 911 05884
torjevn@politiet.no
Kjærsti Helland
Tlf. kontor 23 36 43 18
Mobil 911 29128
kjarsti.helland@politiet.no
Tor Skotaam
Tlf. 23 36 43 17
Mobil 415 41 436
tor.skotaam@politiet.no
Heidi Grundstad
Tlf. kontor 23 36 43 18
Mobil 488 92463
heidi.grundstad@politiet.no
Søknadsfrist 16.03.2015
LedIg StILLIng SOm medaRbeIdeR Innen våPenSaKeR
Vi søker en engasjert medarbeider som vil bidra med å videreutvikle faget. Vi kan tilby et godt miljø
og et bredt spekter av faglige utfordringer i en interessant hverdag.
Teknisk seksjon på Kriminalteknisk avdeling ved Kripos søker ny medarbeider som skal
utføre undersøkelser av sikret og innsendt materiale i våpensaker. Arbeidsoppgavene
vil primært bestå av kriminaltekniske undersøkelser av skytevåpen og ammunisjon,
sporsammenligninger, funksjonstesting av våpen, beregning av kulebaner samt
kompetanseoverføring.
Det stilles ikke krav til politiutdannelse, men dersom den som ansettes er politiutdannet,
vil vedkommende også inngå som en del av beredskapsstyrken som yter kriminalteknisk bistand
til politidistriktene ved åstedsundersøkelser i alle saker. En del reiseaktivitet må da påregnes.
For nærmere opplysninger, se fullstendig utlysning på Finn.no, Nav.no
og politijobb.no. Søknadsfrist: 8. mars 2015.
Kontaktpersoner:
Seksjonsleder Gry Lene Sem, tlf. 23 20 87 16 eller politioverbetjent Gøran Dyvesveen, tlf. 23 20 83 35
KRIPOS
Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: +47 23 20 80 00 // www.politijobb.no //
POLITIETS UTLENDINGSENHET
Aktuelt, interessant
og utfordrende!
Spennende lederstilling
i Politiets utlendingsenhet
Politiets utlendingsenhet (PU) er et særorgan i norsk
politi og har i dag 600 ansatte. Våre hovedoppgaver er
å registrere og identifisere asylsøkere, uttransportere
personer med ulovlig opphold samt drifte politiets
utlendingsinternat.
Utlendingsfeltet er et satsningsområde og PU er en
organisasjon i sterk vekst. Ved PU er det ledig stilling
som teamleder (politioverbetjent) for Dublin uttransport ved Uttransportseksjon, Fellesoperativ avdeling.
Vil du lede?
Samvirke på skadested er et taktisk
lederkurs som gir deg innføring i
problematikken knyttet til håndteringen
av et skadested.
Kurset gir deg kompetanse til å utøve
operative- og taktiske innsatsvurderinger, og samhandle med andre
etater og organisasjoner ved
håndteringen av et skadested.
Vi søker etter en samfunnsengasjert leder med gode
kommunikasjons- og samhandlingsegenskaper, og
som er opptatt av å motivere og engasjere sine medarbeidere
Kurset pågår over fem dager ved
Sivilforsvarets beredskaps- og
kompetansesenter. Neste mulighet for
dette kurset er uke 16 (13. - 17. april).
For fullstendig utlysning og søknadsskjema:
www.politijobb.no
Søknadsfrist: 9. mars 2015
Søknadsfrist: 23. februar 2015
Søknadsskjema og utfyllende info:
www.sivilforsvaret.no/kurs/sps40
Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter
sps40 politiforum_kvartside.indd 1
12.01.2015 11:22:16
44
FAGARTIKKEL
AV: BJØRN POLLESTAD
i permisjon fra politiet
Et skifte i fokus fra øvelse til l
Rogaland
bruker en
modell for
å lære, ikke
bare øve.
I
2012 skrev jeg sammen med Tommy Steinnes en
masteroppgave med tittelen «Øvelse gjør mester?».
Der så vi på hvilke faktorer som hadde betydning
for den organisatoriske læringen i forbindelse med
de store samvirkeøvelsene i Hordaland.
Resultatet var nedslående. Det viste seg at man
stort sett gjorde de samme funnene etter alle storøvelser.
Organisasjonene hadde ikke tatt lærdom av tidligere
øvelser og rettet opp avvik og svakheter. Det viktigste
syntes å være at øvelsen var avholdt. Når øvelsen var
avsluttet døde interessen for funn av læringspunkter fort
ut i organisasjonene.
Da Hordaland neppe kan sees på som spesielt dårlige i
forhold til beredskapsmessige problemstillinger, antar vi
at funnene våre kan ha gyldighet utover det vi forskningsmessig kan stå inne for.
SEKS FAKTORER
Vi fant fram til seks faktorer som er avgjørende for organisasjonenes læringsevne: Ansvar, kompetanse, struktur,
ressurser, personkjemi og kultur. De viktigste funnene
her var:
Ansvaret for øvingsvirksomheten må forankres
høyest mulig i organisasjonen. Det er ikke en oppgave man
sender ned i organisasjonen og gir til en enkelt person.
Når det gjelder kompetanse er det viktigste å klare
å holde kontinuitet i kompetansen man bygger opp. I
dag svinger den voldsomt, også fordi den hviler på for få
skuldre. Man bygger opp kompetanse, som over natten
blir borte.
Struktur eller mangel på sådan gir dårlig læring.
Dette sammen med kompetanse er en forutsetning for å
klare å lære noe av en øvelse.
Ressurser eller mangel på sådanne er det som får
skylden for det meste her i samfunnet. Dette gjelder også
fraværet av organisatorisk læring. Vår undersøkelse viste at
det nok ikke er her det egentlige problemet ligger. Mangel
på ansvar, kompetanse og struktur er mer ødeleggende
enn fraværet av ressurser.
Personkjemi er et ømtålig tema som vi brukte lang
Planverk
ROS$Analyse/
Lovverk
Planverk
Planverk
Ledelse
Mandat.
Øvingsledelse
MODELL FOR LÆRING:
Slik ser artikkelforfatteren
for seg en modell som skal
gjøre det lettere å lære
av erfaringene fra store
øvelser.
Seminar
45
læring
tid før vi valgte å gå inn på. Men det er nå en gang slik
at det er mennesker som skal skape de gode løsningene
sammen. Når det periodevis sitter enkeltpersoner i viktige
posisjoner som er sterkt funksjonelle (ser alt fra sitt faglige ståsted og setter egne etatsinteresser høyest) og som
derfor ikke klarer å jobbe godt nok sammen med andre, er
dette ødeleggende for samfunnets evne til å kunne bygge
robusthet. Bedre strukturer og mer kompetanse vil også
her være dempende i forhold til denne problemstillingen.
Forskjellige kulturer er noe man må forholde seg
til. Men man må i større grad jobbe for å bygge et felles
kulturelt fundament mellom dem som skal samarbeide.
Ansvar, kompetanse og struktur er også her nøkkelord for å
minimalisere negative kultureffekter.
Forsvaret er en organisasjon som har lang tradisjon på
å bygge sin kompetanse gjennom øvingsvirksomhet. Etterkrigstidens fravær av krig har
gjort dem flinke til dette. Mye
av lederutdanningen i Forsvaret, på alle nivåer, handler
derfor også om evne til å lage og holde nettopp øvelser.
Det er i praksis også denne kompetansen det sivile
samfunnet har støttet seg til gjennom den store mengden reserveoffiserer som fantes og enda finnes ute i det
sivile samfunn.
Imidlertid har det vist seg svært utfordrende - om ikke
umulig - å drive store samvirkeøvelser som gir organisatorisk læring i etater med stadig pågående samfunnsoppgaver. Prioritering ved tilførsel av ressurser har her
blitt brukt som den eneste saliggjørende løsning på sikt.
Tilføring av ressurser har tross alle gode forsetter vist
seg å være umulig i praksis. Her lå derfor utfordringen
for oss. Løsningen måtte være noe annet enn bare å pøse
på med ressurser.
Mot slutten av oppgaven hadde Tommy en drøm. Denne
resulterte i at vi tok den akademiske sjansen å presentere
vår egen løsning i forhold til problemstillingen. En løsning
som vi ikke hadde noen vitenskapelige bevis på fungerte.
Vi var bare overbevist om at vi var på riktig spor.
SETTER LÆRING I FOKUS
Gjennom vår veileder Morten Sommer ved Høyskolen
Stord Haugesund fattet blant annet redningssamvirke
i Rogaland tidlig interesse for vår modell og våre tanker
for å hente læring ut av de store samvirkeøvelsene. De har
høstet god erfaring med metodikken som modellen representerer. Dette har for dem vært et viktig bidrag i deres
utarbeidelse av deres nye håndbok i øvingsplanlegging.
En enkel forklaring av modellen er at den setter læring
i fokus. Selve øvelsen blir bare et element i læringsprosessen. Øvelsen er kun et element som også i noen tilfeller
faktisk kan sløyfes.
Ved å snu tankegangen på hodet
henter vi læringen ut fortløpende
i prosessen. Billedlig sett kan man
si at vi leser før eksamen, og ikke
som nå - i beste fall - etter. Selve
øvelsen blir en verifikasjon på at
ting fungerer slik det skal.
Modellen er myntet på å gi
organisatorisk læring der mange
aktører skal bli bedre til å beherske
et scenario sammen. Det er ikke øvelsen som skal være
fokus, men det utbyttet man sitter igjen med etter å ha
gått gjennom læringsprosessen.
Vår modell er altså en modell for å styre en forbedringsprosess. En modell spesielt myntet på å hente organisatorisk læring ut av prosessen rundt de store øvelsene. Vi
håper vår modell kan være med å gi struktur til øvingsprosessen, være et kompetansebidrag til et fagfelt preget
av stor grad av usikkerhet.
Sammen med tydelig ansvarsfordeling vil dette også
være med på å redusere negative kulturelle gnisninger
og minimalisere effekten av åpne og fordekte personkonflikter innad og mellom etater.
Billedlig sett kan man si at
vi leser før eksamen, og ikke
som nå – i beste fall – etter.
Workshop
Tabletop
Evaluering.@.Oppfølging
Drill
Funksjonsøvelse
Fullskala4/4
samvirkeøvelse
46
KRONIKK
AV: TANIA RANDBY GARTHUS
Politioverbetjent ved Politihøgskolen
Hvilke verdier domine
I den operative politikulturen finner
vi verdier. Verdier i form av normer og
regler, idealer og måter og tenke på,
som styrer handlingsvalg og retning i
arbeidskulturen.
E
n analyse av den operative kulturen på
ordensavdelinger tegner et bilde av hva
verdiene handler om. Forskning viser at
den operative politikulturen består av
harde og myke verdier, såkalte kjønnede
verdier, som også kan stå i motsats til
hverandre. På den ene siden «harde» verdier som
jaktinstinkt, handlekraft og erfaringslæring, og på
den andre siden «myke verdier» som forebygging,
kommunikasjon og akademisk
kunnskap. (Finstad, Gundhus,
Lagestad, Aas, Hove, m.fl.)
I mye forskning betegnes
disse verdiene som kjønnede
fordi de tradisjonelt sett har
vært forbundet med det maskuline (mannlighet) eller det
feminine (kvinnelighet).
Vi kan si at den operative
politikulturen består av to
motstridende logikker. Den ene
operative logikken verdsetter
de «harde» verdiene. Politirollen finner sitt bilde i
idealoffiseren (Steder 2013) som skal ut for å krige mot
kriminelle. Politibetjenten må inneha fysisk styrke og
kunne vise stor grad av handlekraft. Å jakte på kriminelle og ta fanger er det ordentlige politiarbeidet i
denne logikken (Finstad 2000). Denne logikken dyrker
også spesialisering, og fysisk styrke og egensikkerhet
er viktige verdier.
Å ha egne fysiske tester for å få lov til å være operativ
springer ut av denne logikken fordi verdien av fysisk
styrke i politiarbeidet er en «doxa» (en vedtatt sannhet man tar for gitt og som det ikke stilles spørsmål
ved). Skarpe, mer instrumentelle oppdrag, der taktikken står i fokus verdsettes høyest. Erfaringskunnskap
vektlegges. I denne logikken vil det være naturlig at
et bevæpnet politi er det ønskelige.
denne logikken. Denne betjenten må inneha kommunikasjonsferdigheter og handlekraften vises gjennom forebygging og evnen til å løse oppdrag uten
maktinngrep. Fysisk styrke kommer lenger ned på
verdiskalaen.
Denne logikken dyrker generalisten som skal kunne
nok om alt og som setter publikum i sentrum. Etterforskning og forebygging er en naturlig del av det
operative arbeidet, og kan betegnes som en «doxa».
Menneskerelaterte oppdrag der relasjon, kontakt og
forebygging står i fokus verdsettes høyest. Akademisk
kunnskap vektlegges. I denne logikken vil det være
naturlig at et ubevæpnet politi er det ønskelige.
Det får betydning for rekrutteringsprosessen hvilken operativ logikk som er styrende hos ledere (Carlsen
2014, Aas 2014). Hvis lederen ser etter spesialistbetjenten vil det være fysisk styrke og handlekraft som står
i fokus. Hvis lederen ser etter
generalistbetjenten vil det være
kommunikasjon og bredde som
står i fokus.
For hvilke verdier er det den
operative logikken styrer etter i praksis? Hvilke verdier er
det som har forrang? Og er
det de ønskede verdiene?
DYRKER GENERALISTEN
Den andre operative logikken verdsetter de «myke»
verdiene. Politirollen finner sitt bilde i den folkelige
politistilen (Lagestad 2010) eller lensmannsbetjenten
for å bruke en annen betegnelse som passer inn i
HVILKE VERDIER?
Hvilke verdier er det politiet
skal styre etter? I Politiloven
og de føringer som er gitt av
Stortinget er det lagt vekt på
politigeneralisten. Generalistbetjenten skal ivareta alle ordensoppgaver fra det myke til
det harde. Politihøgskolen utdanner i dag generalister.
Etter 22. juli kan man stille spørsmålet om det
operative politiet går mot en spesialisering. Satsingen
på UEH i ordensavdelingene sender signaler om dette.
I stedet for å styrke alle generalistene på det skarpe,
velger man ut generalister som oppfyller spesialistlogikken gjennom fysiske opptakskrav. Dette kan problematiseres hvis UEH dermed får en overrepresentasjon
av betjenter som dyrker de «harde» verdiene, fordi det
operative politiarbeidet da vil få en slagside som vil
gå ut over breddearbeidet.
Med tanke på arbeid som skal skje på stedet, der
tiltak som etterforskning og avhør skal igangsettes av
ordenspatruljen, kan vi risikere at verdiene motarbeider hverandre. For hvilke verdier er det den operative
logikken styrer etter i praksis? Hvilke verdier er det
som har forrang? Og er det de ønskede verdiene?
«MYK» SPESIALISERING
Det er få kvinner i den operative politikulturen som
spesialiserer seg som instruktører, innsatsledere og
UEH. Det er grunn til å stille spørsmålet om dette
47
erer på ordensavdelingen?
handler om at det er spesialistbetjenten som dyrkes
og at det derfor i mindre grad er plass til den kvinnelige (og mannlige) generalistbetjenten. Fordi kvinner
ikke finner sin plass på ordensavdelinger der politispesialisten verdsettes høyest, vil det heller ikke være
karrieremuligheter i det operative arbeidet.
Hvis man ønsker å satse på IP4-generalisten, er det
på høy tid å utvide de fagfeltene som gir status i den
operative kulturen. I dag er det arrestasjonsteknikk,
taktikk og våpen man kan spesialisere seg i. For å få
en bedre balanse mellom de operative logikkene og
verdiene bør Politihøgskolen legge til rette for operativ
spesialisering innenfor mer «myke» tema som kommunikasjon og konflikthåndtering, etterforskning,
forebygging og praktisk lovanvendelse. På denne måten
sikres også vedlikeholdet av breddekompetansen i
større grad enn i dag.
Det er det som gis oppmerksomhet som gis status.
Gjennom struktur og utdanning kan man foreta bevisste verdivalg og styre retningen og utviklingen i
politiet. Hvilken vei ønsker man at ordensavdelingene
skal gå? Dette må politikere og politiledelse ha noen
bevisste tanker om på veien videre.
I dag kan det virke som verdisignalene som kommer
ovenfra går i flere retninger og at det er opp til den
dominerende operative logikken å styre politiskuta
videre.
Godt isolert jakke med et
utvendig lag som beskytter mot
vind og fukt. Med sine gode
pusteegenskaper fungerer den
optimalt som et mellomplagg i
kalde omgivelser.
ARC’TERYX LEAF ATOM LT JAKKE
Vekt: 326 gram
ARC’TERYX LEAF ALPHA JAKKE GEN2
Skalljakke som gir full beskyttelse
mot vind, regn og snø og som
tåler utfordrende hverdagsbruk.
MN70p-X GORE-TEX® er det mest
slitesterke vindtett, vanntett
og pustende materialet som er
tilgjengelig.
Vekt: 595 gram
Tlf: 64 85 14 00 - Epost: info@equipnor.no - www.equipnor.no
48
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no.
Verdien av et desentralisert
Selvmotsigelser mellom Politidirektoratet (POD) og justisministeren
SENTRALISERING
AV: KJETIL DRANGE
LOKALLAGSLEDER POLITIETS
FELLESFORBUND SOGN OG
FJORDANE.
P
OD vil spare penger på å sentralisere, mens justisministeren vil
betale politi for å bo desentralisert. Er ikke dette litt selvmotsigende?
På PF-landsmøtet november
2014 ble jeg positivt overrasket over justisminister Anundsen sin anerkjennelse av de tjenestemenn som bor i bygde-Norge. Justisministeren
var klar i sin tale. Det er viktig at politiet bor
desentralisert. Han har forstått at det er en verdi
at politifolk bor og deltar i lokalsamfunn rundt
omkring i våre svært mange bygder. Så viktig
at han kom med forslag om at det skulle gis en
egen økonomisk kompensasjon for å stimulere
til at politi vil bo på landet.
På godt og vondt blir politiet på mindre
steder sett på som «politi på jobb» 24 timer i
døgnet. Alle vet hvem du er, hva du gjør og
hvor du bor, hvilken bil du kjører. Du får politifaglige henvendelser om du er i tjeneste eller
ikke, enten du er sivilt kledd eller i uniform.
Som politi får en også fort kjennskap til det
meste som rører seg. Du kjenner de fleste, og
drar nytte av dette i jobbsammenheng. Og er
det noe du ikke vet selv, vet du hvem du skal
kontakte for å vite det.
For noen, kanskje flertallet også, er denne
type tjeneste ikke ønskelig, og det er disse
som blir referert til. «Ingen ønsker å jobbe
på små steder», «Det er ikke noe fagmiljø» og
«For sårbart». Men dette gjelder virkelig ikke
alle. Vi er ikke like.
Politiets tilstedeværelse er viktig. Synlig politi er viktig. Det er alle enige om. Justisministeren vil betale for at de skal bo på bygda. POD
vil løse det ved å sentralisere, legge ned og heller sende en politibil. Vil «politibil-modellen»
skaffe oss lokalkunnskap? Jeg er skeptisk til
at den politibilen faktisk blir sendt. Den blir
dessverre erfaringsmessig nedprioritert. Den
kan vel uansett ikke sammenlignes med den
så mye omtalte «av og til tomme bygningen»
(om noen er i tvil: et lensmannskontor).
POD skal spare penger på å legge ned
lensmannskontorer, de skal spare husleie og
strømutgifter. Er det blitt billigere å leie større
areal i sentrale strøk?
De vil legge ned et betydelig antall lens-
POD skal spare penger på
å legge ned lensmannskontorer, de skal spare
husleie og strømutgifter.
Er det blitt billigere å leie
større areal i sentrale strøk?
Hvordan rekrutteres ledere i politiet?
LEDELSE
AV: CHRISTOPHER CARLSEN
POLITIOVERBETJENT
H
oldninger, kultur og ledelse ble
satt på dagsordenen, i politiet
spesielt, etter 22. juli 2011. Så
ble det stille før den offentlige
debatten dukket opp på politihuset i Oslo i forrige uke. Da
inviterte Oslo politiforening til debatt som
skulle dreie seg om ledelse og ukultur i politiet. Et sentralt spørsmål var hvordan ledere
rekrutteres.
Politiet er en arbeidsplass med komplekse
oppgaver som krever gode ledere. Jo mer komplekse fagoppgavene er, jo mer kreves av en
leder. Det var også enighet om at det er et felles
mål at Politiet er best mulig. Politireformen
står på trappene. Større og mindre endringer
kommer og det krever god ledelse i topp og
bunn. Det var tydeligvis et mer interessant
tema enn det opprinnelige spørsmålet om
hvordan det rekrutteres til lederstillinger.
Diskusjonen om rekruttering sporet av til
fordel for debatten om den kommende politireformen.
Hvordan rekrutteres ledere i politiet? Hva
er konsekvensen av den nåværende praksisen?
I forbindelse med min masteravhandling,
gjorde jeg en kvalitativ undersøkelse om rekrutteringsprosessene til lederstillinger i
ordenspolitiet. Jeg fant at det er de med de
beste personlige egenskapene som får lederjobb. Dette knyttes til graden av tillit oppover
og nedover i systemet. Det kan
komme av at de som ansetter
selv kommer fra det nivået de nå
ansetter fra. En god CV hjelper,
men om man har lederutdanning eller ikke er ikke så viktig.
Ansiennitet teller noe. Formalisering av kompetanse gis også
liten verdi mange steder. Dette
bekreftes av Finn-Arild Bystrøms
masteravhandling «Ny som leder i politiet» fra 2014.
Det pågår uformelle prosesser, i tillegg til
de strenge formelle prosessene som de fleste
følger på en god måte. Disse prosessene har
stor verdi. Mine funn støttes av avhandlingen
om kjønnsdiskriminerende praksiser ved rekruttering til lederstillinger i politiet, skrevet
av Marit F. Johannesen og Frode Børstad. Den
beskrev at rekrutteringsprosessen av ledere
var kjennetegnet av flere uformelle nettverk
med stor innflytelse på prosessen. Det tilsidesetter kvalifiserte søkere.
Det er viktig å være god sett i øynene til
en avsnittsleder i det operative politiet. De tilskriver seg nemlig høy grad av rasjonalitet og
bruker ansettelsessystemene for å tilegne seg
foretrukne kandidater. Sidebeordring er en mye brukt metode.
Innstillinger til ansettelsesrådene
skrives flere steder slik at de ikke
vil bli avvist. Det kan føre til at
dyktige og talentfulle politifolk
ikke gis muligheten til karriere
som leder. I min masteravhandling har jeg påvist at det er slik
i ordenspolitiet. Hvis man setter
det på spissen så er lederstilling
i ordenspolitiet en forfremmelse.
Heldigvis er det tatt flere initiativer for
lederutvikling. Politidirektoratet har også
gitt noen signaler om nasjonalt lederutviklingsprogram. Det som skal utvikle den
eksisterende massen hjelper bare litt. Det
tar lang tid å snu dette. Ved en slik seleksjon
som jeg har beskrevet har man over lang tid
49
politi
mannskontor og lage større enheter.
Robuste enheter. Rustet til å takle svært
alvorlige hendelser som skjer en svært,
svært sjelden gang. Men er det ikke minst
like viktig med tilstedeværelse for publikum som blir rammet av hverdagskriminalitet? Og å forebygge slikt?
Bygde-Norge blir nedprioritert. Det
bekrefter jo også responstidsmålene. Jo
lengre ute på landet du bor, jo mindre
krav til responstid. Og for en del er det
ikke krav i det hele tatt.
Jeg er svært bekymret for at den såkalte
«nærpolitireformen» vil medføre at politiet forsvinner fra landsbygda og mister
viktige antenner ut i mange lokalmiljø.
Og når katten er borte danser musene
på bordet…
skapt og vedlikeholdt en konformitet.
Når lederrekken blir utfordret må man
forvente motstand. Det er ikke så rart når
erfaringsbasert kunnskap er det som har
størst kredibilitet i politiet, slik Kristin
Hellesø-Knutsen beskriver det i sin doktoravhandling. Da er neppe formalkompetanse høyt verdsatt, i alle fall ikke på
lavere nivåer.
Politiet skiller seg kanskje ikke alltid
fra andre organisasjoner, selv om oppgavene er mer komplekse på sin måte.
Det finnes både gode og dårlige ledere i
politiet, som andre steder. Åpenhet om
rekrutteringsprosesser og fokus på kompetanse er en god begynnelse for en sunn
lederrekruttering.
Ved å anerkjenne og verdsette formell
utdanning gis det høyere status. Politihøgskolen bør også tilrettelegge for gode
rekrutteringsprosesser. De bør blant annet gå bort fra å kreve lederstilling fra
de som skal få lederutdanning. Det gir
et bredere rekrutteringsgrunnlag. Dette
er min utfordring til politiet.
Har noen spurt folket om
hvilket politi de vil ha?
POLITIREFORMEN
AV: KJELL R. BJERKE
TIDLIGERE LEDER AV POLITIETS
PENSJONISTFORBUND
T
idligere justisminister Inger Louise Valle (1973-79), sa i en debatt
følgende: «Samfunnet får det politi som folket vil ha», og etter en
kort tenkepause: «Dog ikke for
effektivt».
Vi husker henne som en justisminister som
så framover, og i 1978 la hun fram Kriminalmeldingen som ble så sterkt kritisert at hun
trakk den fra videre behandling. De fleste av
tiltakene i meldingen er senere akseptert i det
kriminalitetsforebyggende arbeidet. Valle var
den justisminister som etter krigen tilførte
norsk politi flest ressurser. Det måtte komme
en justisminister fra Arbeiderpartiet for å
overgå dette, nemlig Knut Storberget.
Politiets rolle i samfunnet ble lagt fram i
to meldinger, NOU 1981:35 og NHU 1987:27.
Begge konkluderte med at samfunnet skulle
beholde generalisten
i norsk politi. Politiet skulle legge vekt
på den forebyggende
tjeneste, eller som det
sto i daværende politiinstruks, «ved på
forhånd å skride inn
advarende og regulerende», og «en politimann bør alltid holde
seg for øye at politiet
gjør best fyllest for seg
om det lykkes på forhånd å forebygge en straffbar handling eller fredsforstyrrelse». Dette er
fulgt opp i tjenesteinstruksen fra 1990, jfr. §
2.1. Vet vi hvilket politi vi vil få i framtida?
I 1950 hadde Oslo politidistrikt i alt 22
politistasjoner, fra den minste, Frogner med
en stasjonsbetjent, to betjenter og dagtjeneste,
til Møllergata 19 med cirka 200 tjenestemenn,
fire divisjoner og døgntjeneste. I 1960 la politikammeret fram en plan hvor man foreslo å
bygge fem store operative stasjoner hvilket ble
sluttført ved innflyttingen i Politihuset i 1978.
Under planleggingen ble det lagt vekt på en
bemanning som skulle dekke den operative
tjenesten på døgnbasis, en etterforskingsgruppe med god kompetanse og en nyskaping kalt
forebyggende tjeneste. Den operative døgntjenesten skulle ha en responstid på 10 minutter.
Nå er det planer om å redusere antall politidistrikter i Norge. Formålet skal være å
gi bedre og større effektivitet for publikum,
også i de fjerntliggende distrikter. Da Justisdepartementet reduserte antall politidistrikter
fra 54 til 27 skulle det frigjøre cirka 400 polititjenestemenn til operativ tjeneste i de nye
distriktene. I ettertid er det påpekt at dette
ønskede resultat uteble. Hvor mange tjenestemenn blir frigitt til operativ servicetjeneste
ved den nye organiseringen, og hva blir den
ordensmessige responstid?
På et framtidssymposium for politiet i Stockholm i 1989 framsatte professor Åke E. Andersson en idé om at både kvinner og menn kunne
avtjene sin verneplikt i politiet. Han fremholdt
at det ville være en betydelig restoppgave i politiet i fremtiden som «ikke utdannet»-personell
kunne ta seg av, og at politiet ytterligere skaffet
seg kompetanse til å ta de «vanskelige sakene».
Utfordringene mente han ville ligge i det han
kalte «den individuella rörligheten».
I 1950 hadde befolkningen en bevegelse
på cirka en halv kilometer per kapatita per
dag, som steg til cirka ti kilometer i 1989.
Og hvis utviklingen ville fortsette så ville vi
være oppe i cirka 60
kilometer per kapatita per dag i 2010.
Han mente at en
modell på det tidspunktet ville være
at høgskoleutdannet politipersonell
behandlet straffesakene, og lite utdannet vaktpersonell
fikk ansvaret for
vakthold og patruljer, og at en form for verneplikttjeneste kunne
avhjelpe dette som en tredje modell.
Når jeg leser redegjørelsene fra Politidirektoratet sies det at de skal levere enda bedre
og mer framtidsrettede polititjenester til befolkningen, (Norsk politi nr. 3 2014 side 19).
Endringer skaper usikkerhet for de ansatte,
sies det. Men usikkerheten til befolkningen
nevnes ikke.
Blir den framtidige polititjenestekvinne
og mann fortsatt en generalist som kan tjene
folket døgnet rundt slik vår kultur tilsier,
i operativ-, etterforskings- og forebyggende
tjeneste? Eller er det framtidige politi i Norge
lik professor Andersson idè, en fjern høyt
utdannet tjenestemann som bare behandler
vanskelige kriminalsaker, og et beredskapspoliti som sitter inne og venter på oppdrag?
Har noen spurt folket hvilket politi de vil
ha?
Hvor mange tjenestemenn
blir frigitt til operativ servicetjeneste ved den nye organiseringen, og hva blir den
ordensmessige responstid?
50
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no.
I psykiatriens ærend
PSYKIATRI
AV: RUNE LANGNES, OSLO kriminalomsorgen. Så kom endringen på
1970-tallet. En ny politikk - og et nytt syn innad
i psykiatrien - tok form. Personlig frihet og
mest mulig deltagelse i det øvrige samfunnet
ble etter hvert en rettesnor. Pasientene skulle
dermed sikres flere rettigheter. De skulle ikke
lenger stues bort på bortgjemte anstalter, og
flere av disse ble nedlagt.
Mange hadde blitt utsatt for overtramp i
psykiatrien, og opp rullet sakene om urettmessig tvang, skadelig medisinering og nedrige
forhold. Nå skulle pasientene tilbakeføres
til sitt nærmiljø; rettere sagt hjemkommunen. Og her gikk det kanskje skikkelig galt
i reformeringen? For kommunene sto uten
tilstrekkelig kompetanse, apparat til oppfølging - og ettervern av pasientene. Man tok
bort noe i helsesektoren, uten å ha nok å sette
inn i stedet.
Kan det tenkes at rettighetene for alvorlig
psykisk syke slett ikke bare ble styrket som
følge av reorganiseringen? På de store hel-
N
ærmest daglig må politiet gå
psykiatriens ærend. Alvorlig
sinnslidende begår nesten
halvparten av alle drap i Norge.
Oppgaver knyttet til psykiatri kan være en utfordring.
Og det er ressurskrevende for politiet. Et eksempel på dette er tragedien på Austbø i Alstahaug kommune i 1998, der to politimenn
ble drept. Det mest vanlige er at mennesker
handler i såkalt affekt: De koker over av aggresjon, og de «mentale bremseklossene» svikter.
Grov vold, drap eller andre alvorlige lovbrudd
kan bli konsekvensene. Ikke sjelden i kombinasjon med rus.
For noen tiår siden var det Reitgjerdet psykiatriske sykehus som håndterte de farligste
syke. Et til dels mislykket samarbeid med
TVANG: Man tok bort noe i helsesektoren, uten å ha
nok å sette inn i stedet, skriver artikkelforfatteren.
seforetakene er det også et større fagmiljø.
Kompetansen er samlet, noe som kan være en
fordel. Selv om de færreste ønsker anstalter a
la Reitgjerdet tilbake! Resultatet av dårlig styring har medført en «svingdør-problematikk»
i psykiatrien, så vel som i rettssystemet.
Mennesker med alvorlige sinnslidelser blir
BOKANMELDELSE
En bok å lære av
VURDERT AV: OLE MARTIN MORTVEDT
D
ette er drapsetterforskerens versjon av hvorfor det
var viktig for han å få gjenopptatt den henlagte saken
der 8 år gamle Monika ble
funnet drept.
Robin Schaefer har brukt etterforskerens
grep for å skrive, og vi følger saken gjennom
øynene til en politifaglig sterk etterforsker.
Med en kronologisk nøyaktighet beskriver av
hva som skjedde, og hvem som var involvert,
kan vi følge hans kamp for å få gjenopptatt
politiets etterforskning.
Dette er skremmende lesning, og man
kan føle seg hensatt til en krimroman, der vi
ser hvordan politiledelsen aktivt motarbeider en av sine beste etterforskere med ulike
former for hersketeknikk. Man får inntrykk av
at ledelsen har en ukjent motivasjon og motvilje til at saken skal etterforskes på nytt.
I boken er Schaefer utleverende ærlig på
hvilken personlig belastning han har fått
som følge av at han har fulgt sine etiske
grunnverdier som politimann. Og fordi han
ikke ville svikte ettermælet til ei 8 år gammel
jente og hennes dypt fortvilte mor.
I denne historien har mange mye å lære.
Denne boken bør inn som pensum på Poli-
tihøgskolen, slik at fremtidige polititjenestemenn kan lære, og få forståelsen av hva
som forventes av deres etiske grunnholdning
polititjenestekvinner og menn.
Schaefer står fjellstøtt i sin fortolkning av
rollen. I tillegg bør hvert politidistrikt kjøpe
inn et sett av boken til utlån for ansatte,
og sette opp egne temadager der ledelse
og kultur aktivt debatteres på grunnlag av
boken.
Mange har mye å lære av det Robin Schaefer har gjort.
FAKTA:
Forfatter: Robin Schaefer
Tittel: «Monika-saken. Min historie – fra drapsetterforsker til varsler»
Forlag: Vigmostad Bjørke
258 sider
ROBI N SCHAEFER
MONIKASAKEN
Min historie –
fra drapsetterforsker til varsler
51
STUDENTROPET
AV: KENT SKIBSTAD
Leder av PF-Studentene
gående inn og ut av behandlingsapparatet. Og
kanskje ikke sjelden som en kasteball mellom
psykiatrien og kriminalomsorgen. Mange går
derfor rundt som udetonerte bomber i sitt
nærmiljø. Ikke en ukjent problematikk for
politiet.
Mye kan være vunnet hvis våre folkevalgte
og berørte instanser innser viktigheten av å
forebygge. Tiltak som har virket positivt er
eksempelvis tjenesten «psykiatriambulanse».
Bergen og Stavanger har et slikt tilbud. Noe
som avlaster politiet. Og som utfyller kompetansen på dette feltet. For når psykiske lidelser
øker i samfunnet, er ikke svaret å kutte i
tilbud, ressurser og kapasitet. Når nye handlingsplaner lanseres, må politikerne følge opp
med penger. Syke, og/eller farlige mennesker
har krav på adekvat hjelp. Befolkningen for
øvrig har udiskutabelt krav på vern.
Så hvor lenge skal samfunnet lide under
feilslått psykiatripolitikk?
Klønete politiarbeid
HISTORISK
AV: KJELL JETTENG,
NESBRU
P
å veien hjem fra
Gardermoen fredag den 13. desember med bilen
full av julegjester
havnet vi bakerst i
en kø på motorveien. Vi trodde
det var en ulykke, men oppdaget etter hvert at køen skyldtes
en storstilt trafikkontroll som
myndighetene hadde bestemt
seg for å foreta denne dagen.
I ventetiden fikk jeg rikelig tid
til å reflektere over en liknende
situasjon for mer enn femti år
siden. Jeg var ung konstabel den
gangen, og vi forberedte en større trafikk-kontroll. Arbeidet ble
ledet av en førstebetjent, og han
instruerte oss godt på forhånd:
«Plukk ut et antall biler fra
trafikken, og styr dem inn i en
ventelomme. Denne lommen
skal hele tiden være så full at
gutta på kontrollposten kan
jobbe kontinuerlig, men pass
på at ingen av trafikantene må
vente unødig. Tre minutter må
være maksimum. Vi vil gjerne
ha publikums respekt, men
respekten må være gjensidig.
Lager vi unødig venting, mister
vi den».
I sekundene før jeg skulle blåse i røret hadde jeg pust nok til å
forespørre tjenestemannen om
han hadde noe begrep om hvor
lang køen og ventetiden var på
dette tidspunktet. Han leste mitt
førerkort og svarte med å henvise til mitt fødselsår, han antok
dermed at jeg var pensjonist og
hadde tid til å vente. Dessuten
var det viktig å få luket ut fyllekjørere av trafikken, mente han.
Dette siste punktet er det
vanskelig å være uenig i.
Min gamle førstebetjent har
for lengst hengitt seg til en tilværelse langt over skyene på Gardermoen. Hvis han hadde vært der,
ser jeg ham for meg i den posisjon
alle vi unge fryktet: Med lynende
blikk, og fresende ut av munnviken: «Klønete politiarbeid».
Vi hadde respekt for våre
foresatte den gangen. Og for
publikum.
God Bedring.
Hvor vil du hen? Noen ord
om veien mot målet
P
olitiyrket står i en
særstilling. For å
bære tittelen politi må man ha
godkjent politiutdanning og være
ansatt i politiet. Velger du jobb
utenfor politiet etter utdanning, er du ikke lenger politi. I
praksis har man altså bare en
arbeidsgiver å velge i hvis man
ønsker å bli politi.
Det har vært et politisk ønske
gjennom mange år å øke politidekningen i Norge. Målet er to
politifolk per tusen innbyggere
innen 2020. For å nå dette målet
økte man til hele 720 nye studieplasser ved Politihøgskolen.
Når regjeringen da bestiller 720
nye politifolk hvert år for å nå
et mål om økt politidekning, er
det naturlig å forvente at alle de
som består utdanningen faktisk
får jobb i etaten.
Økt politidekning er noe alle
er tjent med. Økt politidekning
betyr økt følt og faktisk trygghet
for befolkningen, økt rettsikkerhet, og bedre arbeids og sakskapasitet i politietaten. Det koster
å øke politidekningen, men det
koster enda mer å la være.
Vi i PF-studentene har ofte
stilt krav til politikere, regjering
og politietaten. Nå vil jeg snu litt
på fokuset. Hvis vi stiller krav
til politikerne og politietaten,
er det ikke da også naturlig at
vi politistudenter stiller enkelte
krav til oss selv?
Nylig fikk jeg epost fra stasjonssjef Odd Jørgensen ved Stavanger politistasjon som lurte
på hvor alle de arbeidsledige
studentene ble av. Han så etter
dem, og så ingen.
I desember ble det blant annet lyst ut ledige stillinger som
etterforsker i Rogaland. Av alle
søkerne var kun to uten fast
jobb, fem hadde vikariat i politiet, og tre av søkerne var administrativt ansatt. Hvor ble det av
de arbeidsledige politifolkene?
Det kan virke som at enkelte
ferdigutdannede politifolk takker nei til de stillingene de blir
tilbudt. Hvorfor er det slik? Er
ikke stillingen den man ønsket?
Ønsker man ikke å flytte på seg?
Hvis vi skal kreve å få alle politistudenter i jobb, må vi også til
en viss grad kunne kreve at vi
politistudenter sier ja takk til
de stillingene man blir tilbudt.
Mange nye ønsker jobb på orden. Med økt fokus på straksetterforskning og den variasjonen
som finnes i ordenstjenesten,
sier det nesten seg selv hvilken
fordel det er å ha med seg erfaring fra etterforskning, forebygging eller andre fagfelt.
Den ordensdivisjonen jeg er
plassert på i Stavanger består
av ulike politifolk med ulik
bakgrunn. Noen har erfaring
som etterforskere med forskjellig kompetanse innen vold,
vinning, sedelighet, narkotika
med mer. Andre har kompetanse innen utlendings og forvaltningssporet. Eksemplene er
mange. Sammen utfyller divisjonen hverandre, og bidrar til
bred kompetanse. Så hvorfor
ikke si ja takk til den stillingen
du blir tilbudt, selv om det ikke
er orden? Du kan faktisk risikere
å bli en bedre politi av det. Og
det er ikke så verst spør du meg.
Det foreligger ønske om et
desentralisert lokalpoliti i Norge. Det betyr at vi må fylle opp
politidekningen i alle deler av
landet. Vi kan ikke ha en politidekning på seks politifolk
per 1000 innbyggere i Oslo og
bare en per 1000 i Årdal. Dette
er noe vi som politistudenter, og
kanskje de som søker politihøgskolen, må tenke på. Det er ikke
nødvendigvis slik at det finnes
arbeid der vi ønsker. Vi må være
villig til å flytte på oss.
Søk utradisjonelt både når
det gjelder stilling og sted. Velg
nye veier og utfordringer, og
si ja takk til den stillingen du
blir tilbudt i starten. Så skal vi
fortsette å mase på politikere
og politietat for å få dere i jobb.
52
SIGVE SIER
AV: SIGVE BOLSTAD
Leder i Politiets Fellesforbund
Etterforskning må
ikke bli «propp»
i systemet
P
olitiets Fellesforbund får stadig flere
innspill på at etterforskning taper i ressurskonkurransen ute i politidistriktene.
Etter 22. juli 2011 ble det et veldig fokus
på den tunge delen av beredskapen. Politiet har fått ett helikopter til, Beredskapstroppen har blitt styrket, det skal etableres et
beredskapssenter for politiet, og så videre.
Samtidig har det, blant annet fra Politiets Fellesforbund, vært et trykk mot justisministeren for at
politidistriktene skal få nok penger i driftsbudsjettene
til å kunne prioritere å ansette flere politifolk. Da
kan vi slå to fluer i en smekk.
De nyutdannede politifolkene
får jobb, samtidig som politiet
får flere folk på grunnplanet,
noe de trenger for å kunne gi
bedre tjenester til publikum.
Det politiske bakteppet er
at målet om to politibetjenter
per 1000 innbygger innen 2020
står ved lag. Politidirektoratet meldte for bare noen
dager siden at 9 av 10 nyutdannede politifolk nå
er i jobb. Selv om noen av PFs medlemmer vil sette
spørsmålstegn ved disse tallene, er det faktum at vi
er nærmere det politiske målet om to per 1000 i dag
enn for et par år tilbake.
Men i denne settingen, kan det nå se ut som etterforskning har blitt hengende etter. Justisminister Anders Anundsen har vært opptatt av å se hele
straffesakskjeden, fra politiets forebygging, avsløring
av kriminalitet og etterforskning, via domstolenes
kapasitet og til antall fengselsplasser i andre enden.
De fleste av oss har sikkert fulgt med på Anundsens
forsøk på å skaffe flere fengselsplasser fort. Selv om
vi kan være uenig i at det er lurt å sende fanger til
soning i Nederland, skal han ha poeng for innsatsen.
Vi vil med dette sende et varsel til Anundsen for å
gjøre han oppmerksom på at etterforskning er i ferd
med å bli en «propp» i systemet. Varselet går også til
alle landets politimestere. Det er politimestrene som
har ansvaret for polititjenesten i sitt distrikt, de må
sørge for flyt i kjeden. Og hvis det blir umulig på grunn
av ressursmangel må de melde fra oppover i systemet.
Fortsatt er det for mange saker som for fort stemples henlagt. Det verste er når saker med kjent gjerningsmann blir henlagt. Det kan være grunner til
det, men uansett er det fryktelig vanskelig å forklare hvorfor til publikum og
politikere. Det er umulig å få
forståelse for at det er begått
en kriminell handling, man
vet hvem som har gjort det,
men vedkommende skal ikke
få noen som helst reaksjon på
lovbruddet. Det undergraver
rettssystemet vårt og det svekker ikke minst publikums tiltro til både etaten og
respekt for systemet.
Når det gjelder etterforskning, er det viktig å skape
arbeidsvilkår som gjør at man beholder flinke folk,
folk som har både kompetanse og erfaring. Samtidig
må man trekke til seg nye folk som for eksempel kan
bidra med alternative vinklinger. Det å balansere mellom erfaring og fornying er viktig i den profesjonen
etterforskning er.
Det verste er når saker med
kjent gjerningsmann blir
henlagt.
Vår oppfordrer til å ta signalene på alvor og ta de
grepene som er nødvendige for ikke å lage en «propp»
som skaper problemer fremover.
53
VI GRATULERER!
JUBILANTER I MARS
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
50
Aakenes
Thorry
19.03.1965
Nordmøre og Romsdal
50
Staven
Oddrun Merethe 27.03.1965
Sør-Trøndelag
50
Bakken
Siw
31.03.1965
Politihøgskolen
50
Sæter
Bente
24.03.1965
Sentral politiledelse
50
Berg-Larsen
Erik
15.03.1965
Oslo Politiforening
50
Sørberg
Sverre Einride
12.03.1965
Hedmark
50
Berntsen
Morten
30.03.1965
Sunnmøre
50
Tveter
Svein
15.03.1965
Romerike
50
Berntsen
Karen Helene
16.03.1965
Hålogaland
50
Wattø
Lise Merete
27.03.1965
Søndre Buskerud
50
Evenstuen
Nina
10.03.1965
UP
50
Wennemo
Anita
27.03.1965
Romerike
50
Fjeldheim
Erlend Remme
13.03.1965
Follo
50
Øie
Ellen
30.03.1965
Troms
50
From
Per Olav
07.03.1965
Vestfold
60
Andersen
Even Andy
27.03.1955
Romerike
50
Geving
Gunn Berit
02.03.1965
Sør-Trøndelag
60
Bjørkeng
Tor
05.03.1955
Østfold
50
Gjersvold
Heidi Forfot
21.03.1965
Sør-Trøndelag
60
Bækken
Magnar
19.03.1955
Oslo Politiforening
50
Granrud
Geir Erik
17.03.1965
Hedmark
60
Dahl
Knut Einar
17.03.1955
Sør-Trøndelag
50
Grindem
Tore Wilhelm
02.03.1965
Telemark
60
Dale
Einar
31.03.1955
Sentral politiledelse
50
Gulhaugen
Audun Langeteig 12.03.1965
Søndre Buskerud
60
Egeli
Bjørn
17.03.1955
Agder
50
Halland
Susanne Thorunn 01.03.1965
Telemark
60
Ekmann
Jens Fredrik
27.03.1955
Hordaland
50
Halland
Leif Håvard
17.03.1965
Hålogaland
60
Evensen
Trond Einar
3.03.1955
Oslo Politiforening
50
Hansen
Geir
19.03.1965
PF Kripos
60
Flekke
Bjørn Erik
17.03.1955
Follo
50
Haugen
Roger
02.03.1965
Gudbrandsdal
60
Gotliebsen
Elise
04.03.1955
Telemark
50
Haugen
Asle
10.03.1965
Telemark
60
Halvorsen
Reidar
17.03.1955
Agder
50
Helland
Mona Karin
06.03.1965
Agder
60
Hansen
Asbjørn
01.03.1955
PF Kripos
50
Holmen
Lars
24.03.1965
Assosiert medlem
60
Hanssen
Jan-Harald
23.03.1955
Troms
50
Klingenberg
Gunnar
13.03.1965
Hordaland
60
Heggheim
Olav
20.03.1955
Oslo Politiforening
50
Leidland
Aud
18.03.1965
Rogaland
60
Høyland
Sverre Gunnsten 08.03.1955
Oslo Politiforening
50
Lindseth
Kåre
22.03.1965
Oslo Politiforening
60
Ingstad
Trond
06.03.1955
Oslo Politiforening
50
Lotfzadpak
Farhad
21.03.1965
Politiets Utlendingsenhet
60
Kjellby
Gunnar
02.03.1955
Hordaland
50
Lundeby
Lars Erik
09.03.1965
Oslo Politiforening
60
Klefstad
Ivar Inge
01.03.1955
Sunnmøre
50
Løtvedt
Bente Breivik
14.03.1965
Hordaland
60
Larsen
Inger Kristin
13.03.1955
Oslo Politiforening
50
Neziri
Agim
01.03.1965
Østfold
60
Losnegård
Svein Bjørn
11.03.1955
Hordaland
50
Nybø
Heidi Langeland 10.03.1965
Sentral politiledelse
60
Lundberg
Jan Inge
09.03.1955
Troms
50
Olaussen
Freddy
12.03.1965
Vestfinnmark
60
Lyssand
Svein Sælen
25.03.1955
Hordaland
50
Olsen
May-Irene
22.03.1965
Romerike
60
Melby
Klara
18.03.1955
Nord-Trøndelag
50
Pettersen
Gjermund
09.03.1965
Politiets Utlendingsenhet
60
Olafsen
Idar Strand
09.03.1955
Rogaland
50
Ravn
Villas Christia
25.03.1965
Romerike
60
Refvik
Arne
27.03.1955
Oslo Politiforening
50
Rusten
Frank
25.03.1965
Oslo Politiforening
60
Roland
Frank
29.03.1955
Rogaland
50
Rustgaard
Anne Guri
26.03.1965
Nordre Buskerud
60
Stien
Tor Ole
26.03.1955
Oslo Politiforening
50
Røykenes
Ole Johan
31.03.1965
Rogaland
60
Utsogn
Ole Torbjørn
24.03.1955
Agder
50
Sandve
Nina Rasmussen 12.03.1965
Rogaland
60
Weium
Geir
23.03.1955
Hedmark
50
Schjølberg
Jan Olav
04.03.1965
Vestfinnmark
70
Karlsen
Turid M.
14.03.1945
Østfold
50
Småvik
Jan Ivar
30.03.1965
Sør-Trøndelag
70
Larsen
Aud Maria
15.03.1945
Østfold
50
Stamnes
John Ståle
14.03.1965
Sentral politiledelse
70
Larsen
Grete
24.03.1945
Hedmark
70
Rindhølen
Liv Mette
05.03.1945
Romerike
54
POLITIJUSS
:
AV JENS-OVE HAGEN
Føyen advokatfirma DA, jens-ove.hagen@foyen.no
«Har jeg fått
ordensstraff?»
Med jevne mellomrom mottar jeg dette spørsmålet fra medlemmer
i Politiets Fellesforbund (PF).
B
akgrunnen for henvendelsene varierer, men de er
ofte sammenfallende og hører inn under samme
tema: Polititjenestemannen har foretatt seg noe
som ikke har falt i god jord hos arbeidsgiveren, og
vedkommende har mottatt en reaksjon for forholdet. Spørsmålet er derfor ofte: Har jeg mottatt en
ordensstraff?
Ordensstraff er en reaksjon som gis i medhold av tjenestemannsloven (tjml.) § 14. Begrepet er ukjent for arbeidstakere
som omfattes av arbeidsmiljøloven, og er altså en reaksjon som
er unik for tilsatte i statlige etater. Nedenfor vil jeg foreta en liten
gjennomgang av hva som anses som en ordensstraff, og hvilke
ufravikelige saksbehandlingsregler som må være oppfylt for at
ordensstraffen skal være gyldig.
Ordensstraff må avgrenses mot andre
former for reaksjoner mot en uønsket
adferd hos en offentlig tjenestemann.
For å forstå hva ordensstraff er, må man
også ha en oppfatning av hva det ikke er.
ningslovens forstand. Dette innebærer at den som ordensstraffen retter seg mot skal forhåndsvarsles om vedtaket,
han skal gis anledning til å uttale seg før vedtaket treffes
og vedtaket skal være skriftlig begrunnet.
Vedtak om ordensstraff treffes for polititjenestemenns vedkommende av det lokale tilsettingsrådet og det kan påklages til Det
sentrale tilsettingsrådet.
Ordensstraff føres på rulleblad eller personalkort, jf. tjml §
14 andre punkt.
SKRIFTLIG IRETTESETTELSE
Ordensstraff i form av skriftlig irettesettelse er den formen
for ordensstraff som forekommer hyppigst i politietaten. En
alminnelig tjenestlig tilrettevisning
er ikke en ordensstraff. Innholdet i en
skriftlig irettesettelse og en tilrettevisning vil imidlertid ofte kunne være
det samme, nemlig en påpekning
av en uønsket handling etter adferd.
Det er ingen formkrav knyttet til tilrettevisninger, og det er heller ikke adgang
til å klage på slike. Det kan derfor være
fristende for en arbeidsgiver å meddele
en tilrettevisning i stedet for en ordensstraff. Dersom reaksjonen i realiteten
er en ordensstraff, er ikke en slik fremgangsmåte tillatt.
Dersom irettesettelsen klart fremstår
som en straff, er det en presumsjon for at det er en ordensstraff.
Det avgjørende må likevel være formålet med reaksjonen. En
tjenestlig tilrettevisning er ment å skulle veilede og vise tjenestemannen til rette, eventuelt kombinert med å advare mot
gjentakelser, men er ikke ment som en straffelignende reaksjon,
slik ordensstraff er.
Kort og noe upresist; er hensikten med reaksjonen å
tilrettevise og veilede tjenestemannen videre, er reaksjonen en
alminnelig tjenestlig tilrettevisning. Bærer imidlertid reaksjonen
preg av å utgjøre en form for straff for uønskede hendelser, er
den i realiteten en ordensstraff, som må følge forvaltningslovens
saksbehandlingsregler for at den skal anses som gyldig.
Den som ordensstraffen
retter seg mot skal forhåndsvarsles om vedtaket,
han skal gis anledning til
å uttale seg før vedtaket
treffes og vedtaket skal
være skriftlig begrunnet.
HVA ER EN ORDENSSTRAFF?
Tjml. § 14 gjelder arbeidsgiverens
adgang til å ilegge tjenestemenn en
administrativ disiplinærforføyning
i form av ordensstraff som følge av
en tjenesteforsømmelse eller annen
utilbørlig adferd. Formålet er å gi
arbeidsgiveren en mulighet til å sanksjonere uønsket adferd, og å verne om tjenesten.
Ordensstraff forutsetter subjektiv skyld, det vil si at tjenestemannen må ha opptrådt med uaktsomhet eller forsett (med
vilje). En faktisk overtredelse av tjenesteplikter – eller unnlatelse
av å utføre bestemte tjenesteplikter - er derfor i seg selv ikke tilstrekkelig, dersom det ikke foreligger skyld hos tjenestemannen.
Ordensstraff gis i form av nedsettelse eller tap av ansiennitet
fra en måned til to år, ved at tjenestemannen enten varig eller
midlertidig settes ned i en lavere stilling eller i form av en skriftlig
irettesettelse. Det er sistnevnte reaksjon som skaper størst hodebry,
og som det ikke alltid er like enkelt å karakterisere.
SAKSBEHANDLINGSREGLER
Ileggelse av ordensstraff utgjør et enkeltvedtak i forvalt-
55
FOLKESTAD
AV: ANDERS FOLKESTAD
Unio-leiar
Mangfaldig politi
P
oliti- og lensmannsetaten skal sikre tryggleik, lov og
orden. Politilova er ambisiøs. Forventningane til etaten
og til dei tilsette er formidable. Både i lova, men kanskje
i endå større grad i praksis.
Politiet pregar overskriftene i media, oftast når det
skjer noko gale. Det viktige kvardagsarbeidet, det førebyggande og den viktige publikumskontakten, når sjeldan opp i
media. Men nettopp den kontinuerlege dialogen mellom politifolk
og innbyggarar er heilt sentralt for tilliten til
politiet. Politioppgåvene er store og mangfaldige. Det blir godt illustrert i det eg skriv
desse linene:
Media melder om ei rekkje brotsverk. Frå
drap, til familievald og ordensforstyrringar
i by og bygd. Politiet er der. Ikkje alltid så
raskt som ønskeleg, men likevel.
Uveret «Ole» rasar langs kysten. Mange er der og passar på: Metrologane varslar og åtvarar. Kommunetilsettegjer sin del av jobben. Og
alltid er politiet der. Gjennom Dagsrevyen og radiomeldingar ser og
høyrer vi dei uniformskledde: Åtvarar, dirigerer, stenger vegar og
bruer, og gir informasjon til publikum. Gir tryggleik og sikrar verdiar.
Ved inngangen til første helga i februar såg vi ei anna side av
politiet. Delar av etaten spelte ei viktig rolle under grillinga av
justisministeren i asylbarnsaka. Dette handla først og fremst om
politikk, og om statsråden sitt ansvar, og kanskje hans statsrådsliv.
Politidirektøren tok sjølvkritikk og dermed «sin del av ansvaret.» Det
same gjorde sjefen for PU – Politiets Utlendingsenhet.
Men her sender eg først og fremst ei helsing til dei mange tenestefolka som på ulike måtar har gjort jobben sin i skvisen mellom
politikk og praksis. Og med medias skarpe søkelys på seg og situasjonen. Neppe enkelt.
Og så ser eg ei gladmelding i lokalavisa. Politiberedskapen skal styrkast. Lensmannskontoret skal utvide opningstidene. Politiet skal
vere meir synlege, lovar både politimeisteren
og lensmannen. Ordføraren er storfornøgd.
Dette har lokalpolitikarane kjempa for, heilt
sidan nedtrappinga starta.
Ikkje nok med det: ein av Norges viktigaste
turistattraksjonar sommars tid, Geiranger, skal få attende sommarpolitiet! Bra. Så får vi sjå om den komande «nærpolitireforma» lever
opp til slike, og andre kvardagsbehov.
Politiet sine oppgåver er mangfaldige, og viktige. I by og bygd er vi
avhengige av eit nært og profesjonelt politi. Heldigvis har vi rikeleg
med døme på at nettopp det gjeld også i praksis.
I by og bygd er vi avhengige av
eit nært og profesjonelt politi.
UTLYSING PF-STIPEND
VÅREN 2015
PF tildeler stipend to ganger årlig, med søknadsfrist
1. mars og 1. september.
Formålet med stipendordningen er å bidra til tillitsvalgtes
personlige kompetanseheving. For PF vil dette bidra til å
heve organisasjonens totale kompetanse.
Stipendmidler prioriteres til følgende områder:
™ Utdanning
™ Reisestipend
™ Studier ved andre fagforeninger
™ Internasjonal tillitsvalgtrolle
™ Studiesirkler utarbeidet av lokallagene
Retningslinjer for tildeling av stipendmidler er gitt av
forbundsstyret.
1. Stipendiet søkes å tilfredsstille søkerens behov for
faglig og personlig utvikling og mulighet for personlig
nettverksbygging faglig og sosialt i relasjon til
fagområdet/temaet.
2. Stipend skal tildeles tillitsvalgte.
3. Stipendiene skal være med å synliggjøre/symbolisere,
for egne medlemmer og våre omgivelser, at PF er en
fremtidsrettet organisasjon.
Det kreves skriftlig rapport etter endt opphold/kurs/
studium, samt dokumentasjon på utgifter forbundet
med studiet.
Det bes om at det fremkommer på søknaden hvilket beløp
det søkes om, samt kontonummer for utbetaling.
Søknad sendes direkte til forbundskontoret,
eller på mail til pf@pf.no innen
1. mars 2015
56
POLITIETS VERDEN
AV: BJØRN JOHANSEN
Lensmann Sortland lensmannskontor
En skikkelig møkkajobb
E
n fin lys sommernatt i 1989 hadde
vi planlagt en større trafikkontroll i
Vesterålen. Kontrollen ble avholdt
på strekningen mellom Stokmarknes og Sortland midt på natten.
Vi var 6-7 politifolk og det var forholdsvis
lite trafikk.
Vi observerte en lys, eldre Mercedes personbil som kom mot kontrollposten. Da føreren
oppdaget kontrollposten stoppet bilen opp
og svingte inn på en sidevei til et lagerbygg.
Undertegnede og en kvinnelig aspirant
kjørte umiddelbart til stedet cirka 150 meter
unna. Da vi ankom stedet så vi to menn som
forlot bilen og sprang i hver sin retning. Aspiranten sprang etter den ene mannen ut på
en myr og fikk kontroll på ham. «Min» mann
løp i motsatt retning, krysset hovedveien, og
forsvant bak bygningene på et gårdsbruk. Da
jeg kom inn på gårdsplassen var han sporløst
forsvunnet. Alle politifolkene deltok i letingen i området, men til ingen nytte. Etter en kort rådslagning gjorde vi et nytt søk. På baksiden av fjøset
RUTETID
stod dørene til gjødselkjelleren åpen. Det var
traktorspor inn i kjelleren og hele innkjørselen
stod full av møkkavann.
Etter en nærmere undersøkelse av innkjøringen så vi ferske fotspor inn i gjødselkjelleren. Ny rådslagning. Vi bestemte oss for
å undersøke inne i gjødselkjelleren. Jeg var
den heldige som måtte gå inn og sjekke. En
av betjentene hadde heldigvis gummistøvler
i bilen som han velvillig stilte til disposisjon.
Da jeg kom inn i døråpningen så jeg et par
føtter bak en stor haug med kumøkk. Skotuppen pekte nedover, så rømlingen lå altså på
magen i møkkahaugen. Han ble anropt, men ga
ikke lyd fra seg. Det endte med at jeg tok meg
helt frem til mannen og dro ham frem etter
føttene. På grunn av bråket utenfor fjøset og
nede i gjødselkjelleren, begynte kyrne i fjøset
å bli urolige. Det var sprinkelgulv over meg slik
at jeg så kyrne gjennom fjøsgulvet.
Jeg fikk mannen på føttene og skysset han
foran meg ut av gjødselkjelleren. I det jeg
skulle til å forlate rommet, var det ei ku som
ikke klarte å holde seg lengre. Det endte med
at den slapp flere liter med piss over en ivrig
lensmannsbetjent, til stor glede for tilskuerne
på utsiden.
Så ble det ny rådslagning. Hvordan skulle vi
frakte mannen til lege for blodprøve? Han var
full av kumøkk fra topp til tå. Det løste vi på
en elegant måte. Han ble plassert i sin egen
bil med en lensmannsbetjent som sjåfør og
kjørt til nærmeste legekontor.
Oppdraget ble løst og mannen ble etterhvert dømt for promillekjøring!
Jeg utfordrer lensmann Asbjørn Sjølie
i Leknes til å fortelle en av sine historier.
I det jeg skulle til å
forlate rommet, var det
ei ku som ikke klarte å
holde seg lengre.
57
PFFU
PURKEN
AV: PURKEN
PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til mot vissvass og merkelige
politisaker i media. Finner du noe pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til
redaktor@pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad.
Krekar skal,
til tross for en regjering med Frp, likevel
ikke ut av landet, men ut på landet.
Dette blir jo helt på jordet.
BJØRNEJAKT I GAMLE DA´R
STÅLTE
POLITIKOLLEGER
Også i tida rett etter Olav Tryggvason var bjørn et yndet jaktobjekt. Trolig ble det kastet
spyd. (Avisa Nordland)
MED MAGNET?
Noen ganger – altså ikke alltid – er
det like greit at SMS fra politikolleger til en kollega som bruker fritida/
arbeidstida si på håndball, IKKE blir
offentliggjort i avvisa.
(SMS til Betina Riegelhuth fra kolleger
ved Hamar politistasjon)
De gode, gamle Kojak-lampene våre får konkurranse når også sirenen skal hives opp på
taket når hjemmelen for utrykningskjøring er til stede. Får håpe den også festes med
magnet. (Vi Menn)
FORVENTNINGSFULLE – SOM
ALLTID
ROTET RUNDT I ASKEN
Slik aktivitet bør fortrinnsvis utføres iført hansker. Bare spør Askepott. (VG)
Hverken barnevern eller politi har for
vane å gi tilfredsstillende svar på alle
de rare spørsmåla vi får fra de forventningsfulle folka i den blekka der.
(VG)
Finner du noe pussig, tips oss på redaktor@pf.no
RETURADRESSE: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo
PF Forsikring 10 år i 2015
Nå får du de ekstra gode jubileumsfordelene!
For eksempel:
› Egenandelsfordel for deg som har få skader
* Skadefri i PF Forsikring de siste 4 årene?
Da får du kr 4.000 redusert egenandel ved
neste skade på bil, hus eller hytte!
› Helseforsikring – uten helseerklæring til
28. februar!
* Se s. 2
› WebSafe – sikkerhet på nett
*
ny dekning i den obligatoriske pakken
som likevel går ned med kr 5
› Reiseforsikringene: Sannsynligvis best
og billigst! Nå også inkludert kr 20.000 i
egenandelsdekning på leiebil.
Ny Min Side!
Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside