Desember - Politiforum

NR
12
|
Da tragedien
rammet
Per Henrik Semb (29)
og barna sto alene igjen
etter at kona omkom. Da fikk
begrepet kollegastøtte
en ny betydning.
Side 10-19
12.12.2012
|
LØSSALG
KR
55,-
Eurocard
Eurocard har samme mål som politiet:
SIKKERHETEN
KOMMER FØRST.
Sikre løsninger for Internett-handel er en av mange fordeler med
Eurocard. Du får også mange andre personlige fordeler med Eurocard:
t Back2u – få penger tilbake når du handler på nettet
t 25 % rabatt hos Norgestaxi samt rabatter på leiebil
t Inntil 50 dagers rentefri kreditt
t Tilgang til Eurocard-lounger
t En av markedets beste reise- og avbestillingsforsikringer
t Maksimal kontroll og sikkerhet ved kjøp på nettet
t Stadig nye, spennende tilbud fra en lang rekke samarbeidspartnere
For full oversikt over fordeler og
rabatter, se eurocard.no/privat
Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 fra 22,96 % –33,87 %
(33,87 % effektiv rente hvis årsavgift på kr 645).
Kredittkostnad fra kr 1441 – kr 2086.
Kontakt
Eurocard Kundeservice hjelper
deg med alle dine spørsmål
på telefon 21 01 53 20.
eurocard.no
Ingen
årsavgift
(ord. pris kr 645)
WWW.EQUIPNORSHOP.NO
Til jul ø
Ti
øn
nsker jeg meg en ...
og en ...
Sk
S
kulle du ikke ha pllass
i sled
den din håper
er jeg
liik
ke
evel på en ...
Innerst
inne er jeg
nok veldig
spent på
om jeg får
en ...
.... men får jeg
et settt med ...
d t nesten
t
lik bra.
b
... så er det
like
Hv
viis jje
eg
s ka
all væ
ære
e
pra
ra
ak
ktis
ktisk
k
tisk
isk,
k, så
s
øn
nsk
sker
er jeg
je
eg
e
g
meg ...
... men spør du
meg hva jeg
virkelig, virkelig
vil ha, da ønsker
jeg meg en ...
Ps: H a
ar
rd
du
ue
ett par
par
a i st
sstr
ttr
r4
43,
3,
sså
å llo
ov
o
ver jeg å være e
ek
ksssttr
k
tra
snill!
Hilsen Roar
Vi i Equipnor vil gjerne ønske dere en riktig God Jul
og alt godt for det nye året!
4
LEDER
En korpsånd å like
www.politiforum.no | Twitter: @politiforum
103. årgang
Å
jobbe i politiet er spesielt på
mange måter. Som politiansatt
er man som regel svært synlig i
omgangskretsens bevissthet. Alle vet at
du jobber i politiet, og mange ganger
må du svare for hva andre i politiet har
gjort. Samtidig er det svært få andre
yrker hvor det du gjør på fritiden,
blir vurdert utifra standarden man
skal ha i yrket.
I politiyrket kommer du tett på
mennesker i sitt livs krise, enten de
befinner seg på topp eller bunn i samfunnet. En del av jobben er å utsette
deg selv for en ukjent fare, og å gå
inn i situasjoner med mange ukjente
faktorer. Både ditt eget og andres liv
kan stå i fare.
I dette yrket er du nødt til å stole
på at kollegaen forsvarer deg hvis du
blir angrepet. Mange kan trekke frem
episoder hvor en kollega, som med
fare for seg selv, har reddet en selv fra
alvorlig skade - i verste fall tap av livet.
Du blir ekstra takknemlig ovenfor en
kollega som har reddet deg - og man
knytter nære bånd når man har vært
redde sammen.
Politiforums hovedoppslag denne
gangen er viet den fantastiske innsatsen og støtten ansatte i Vestfoldpolitiet ga da politibetjent Per Henrik Semb og barna opplevde sitt livs
største tragedie. I fjor omkom kone
og mamma Kjersti i en tragisk ulykke.
Men midt oppi det håpløse var det
noen som ga enkemannen håp. Kollega Bernt Aamodt organiserte en
omfattende dugnad der over 60 politikolleger stilte opp. Praktisk hjelp og
medmenneskelighet var det den hardt
rammede familien trengte mest av alt.
VENNER FOR LIVET: Bernt Aamodt (t.v.)
tok ansvar da firebarnsfaren Per Henrik
Semb ble enkemann. Kollegene har vært
til uvurderlig støtte i tiden etter tragedien.
DET Å
KUNNE HJELPE
DE SOM TRENGER DET, ER
EN STERK
OPPLEVELSE OGSÅ NÅR DET
ER KOLLEGER
SOM TRENGER
HJELP.
Og det fikk de.
Politiet har i en periode vært under et hardt og tøft søkelys, hvor det
har vært rettet kritisk oppmerksomhet både mot politiet som etat, men
også mot enkeltpersoners vurderinger og avgjørelser. Det har kommet
på toppen av mange års ressurskrise
med en stadig vanskeligere mulighet
til å gjøre jobben som politi på en
god måte. Opplevelser og samholdet
innad i politiet, som Per Henrik Semb
og barnas historie, gjør at vi forstår
hvorfor mange holder fast på jobben
i denne etaten.
Det å kunne hjelpe dem som trenger det, er en sterk opplevelse - også
når det er kolleger som trenger hjelp.
Når livets regnskap skal gjøres opp,
mener vi slike verdier står høyere enn
materielle verdier.
UTGIVER
Politiets Fellesforbund
Møllergt. 39
0179 Oslo
Tlf 23 16 31 00
Fax 23 16 31 01
REDAKTØR
Ole Martin Mortvedt
Tlf 23 16 31 67
Mobil 920 52 127
redaktor@pf.no
JOURNALIST
Erik Inderhaug
Tlf 23 16 31 64
Mobil 908 64 608
erik@pf.no
MARKEDSKONSULENT
Heidi Bjørkedal
Tlf 23 16 31 66
Mobil 906 81 717
heidib@pf.no
LAYOUT/PRODUKSJON
Mediamania
www.mediamania.no
FORSIDEFOTO:
Thomas Haugersveen
FRISTER
Innlevering av stoff til
nr. 01 | 2013 sendes på
mail til redaksjonen
innen 07.01.13
Ole Martin Mortvedt
Redaktør
ADRESSEFORANDRINGER
adresse@pf.no
Vi liker...
Vi misliker...
QQ Justisminister Grete
Faremo iverksetter en politianalyse. Dette skal gi
grunnlag for regjeringens
forslag til politibudsjettet 2014. Vi velger å tro at
dette er godt nytt for å få
et politi med en lokal beredskap som kan håndtere
både daglige politigjøremål
og større hendelser.
Q Q ATB-forhandlingene
mellom Politidirektoratet og
PF ble ikke ferdig innen fristen 31. oktober. Denne fristen
har vært kjent i over tre år.
Det er manglende respekt for
både ledere og arbeidstakere
i politiet at POD med viten og
vilje startet forhandlingene
så sent at man ikke ble ferdige innen fristen.
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn
og nettpublikasjoner).
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55
Epost: pfu@presse.no
TRYKK
Aktietrykkeriet
Godkjent opplag: 14965
ISSN: 1500-6921
INNHOLD
INNHOLD
6
| Inn på Forsvarets Høgskole
8
| Slått ut i finalen
8
| Her er årets politibart
19 | – Oppfølging er veldig viktig
22 | Nå blir bevæpningsdebatten
politisk
24 | Her er det nye forbundsstyret
25 | Her er den nye sjefens plan
FASTE SIDER
52 | Arne meinar
53 | Vi gratulerer
54 | Politijuss
10
56 | Folkestad
58 | Politiets verden
KOLLEGASTØTTEN
59 | Purken & PFFU
!
uvurderlig hjelp fra familie, venner - og kolleger.
20
FØLGER POLITIET
PÅ NATTPATRULJE
Nok en gang blir det
norske politiet gjenstand for et realityprogram. Denne
gangen i TV-serien
«Nattpatruljen»,
hvor seerne kan følge
forskjellige politipatruljer på nattevakt.
26
FAREMO ETABLERER POLITIANALYSE
Fem år etter at Politiets Fellesforbund (PF)
vedtok å be regjeringen iverksette en
politistudie, sparker
justisminister Grete
Faremo nå i gang en
politianalyse.
6
HVEM SKAL TA OVER ETTER ARNE JOHANNESSEN?
Den mektige lederen for Politiets Fellesforbund (PF) går inn i
sin siste periode, etter å ha blitt gjenvalgt for to nye år på PFs
landsmøte. Men hvem skal ta over når han gir seg?
30
STOR PÅGANG FOR
UEH-KURS
De to ekstraordinære
UEH-kursene som ble
satt opp i høst, ble
fylt opp på rekordtid.
Nesten alle landets
politidistrikter var
representert under
kursene på Heistadmoen.
32
VIL DOBLE ANTALL
UEH-MANNSKAPER
Tidligere justisminister Odd Einar Dørum
(V) ønsker å doble
dagens UEH-kapasitet fra 800 til 1600
polititjenestemenn.
Politihøgskolen er
imidlertid skeptisk til
forslaget.
34
EXIT AFGHANISTAN
I sommer var det slutt på en av de største, norske internasjonale
politioperasjonene noensinne. Da trakk de siste norske politirådgiverne seg ut av Afghanistan, etter åtte års tilstedeværelse i landet.
5
6
KOMMENTAR
Hvem overtar etter Arne
Den mangeårige lederen av Politiets
Fellesforbund (PF) går nå inn i sin siste periode.
Hvem skal overta når han takker for seg?
S
elv om landsmøtet valgte permisjon for å gå på sjefskurJohannessen som leder for set til Forsvarets høgskole. I tre
de to neste årene, er det måneder vil Bolstad vikariere i
allerede diskusjon om hvem som posisjonen, og han får god anskal overta. Det er trolig flere ledning til å markere seg som
som tar mål av seg til å fylle sko- en samlende, tydelig og gjenene etter Johannessen. Hvis han nomføringssterk leder som står
godt i mediedebatten.
da ikke tar dem med seg.
Han vil bli fulgt med argusLeder for Oslo Politiforeøyne, og må benytte
ning og landets
største lokallag
tiden godt. For det
Kommentar
i PF med rundt
er ikke, og skal ikke
2000 medlemmer,
være noen selvfølge
Sigve Bolstad, har
hvem som går inn i
tidligere erklært at
lederjobben i PF. For
han har lyst til å bli
det er andre gode
leder. Tidligere i år
kandidater som kan
gikk han ut og ville
tenkes å puste Bolutfordre Johannesstad i nakken. Det er
sen om kampen til
en styrke for organiOle Martin Mortvedt
sasjonen.
ledervervet på årets
Redaktør Politiforum
Som vanlig for en
landsmøte. Etter
fagforening, står det
kort tid trakk han
likevel kandidaturet etter en tunge saker på vent. Lederen
tøff intern runde. Senere ble han skal selge inn resultatet av forgjenvalgt som nestleder for PF handlingsresultatet av ATB (pofor samme periode som Johan- litiets arbeidstidsbestemmelser)
nessen er valgt til å være leder.
uansett om det oppfattes som
Spørsmålet som nå ligger godt eller dårlig for medlemåpent er om Bolstad i den kom- mene. Bevæpningsdebatten skal
mende perioden klarer å samle føres, det skal leveres premisser
nok støtte til å få drømmen om i den kommende politianalysen,
sjefsstolen i den mektige poli- og det vil være oppkjøring og
tifagforening oppfylt. Allerede forberedelser til vårens lønnsi januar skal Johannessen ha oppgjør. Q
Nestlederen
Sigve Bolstad (47). Nestleder av PF og leder av Oslo Politiforening i
mange år. Har ledet bevæpningsutvalget. Han har vært tydelig på videre
ambisjoner, og er vant med mediefokus og mediedebatter. Han har
omsorg for menneskene rundt seg og involverer i stor grad sine medarbeidere. Men han må bli tydeligere på hva han selv står for.
Inn på Forsvarets høgskole
Under forutsetning av at Forbundsstyret innvilger ham permisjon,
vil PFs forbundsleder Arne Johannessen delta på sjefskurset på
Forsvarets Høgskole fra 6. januar og ut mars 2013.
Nestleder Sigve Bolstad vil i så fall fungere som PF-leder mens
Johannessen sitter på skolebenken. I fjor var det Bolstad som kom
med på Unios plass.
Forsvarets Høgskole legger forut for uttaket vekt på om søkeren
har, eller forventes å bli aktuell til en lederstilling i vedkommendes
organisasjon. Målgruppen for kursets deltagere er utvalgte offiserer,
sivile embets- og tjenestemenn, representanter fra media, skoleverk,
næringsliv og landsomfattende organisasjoner.
Tidligere kursdeltagere beskriver dette som et meget attraktivt
kurs med både internasjonale og nasjonale foredragsholdere på
meget høyt nivå.
På sedvanlig måte har Forsvaret tydelige regler for disiplin, antrekk og deltagelse. Mobiltelefonen skal blant annet være innelåst
og utilgjengelig hele skoledagen. Og det er bestemmelser om bruk av
slips. Begge deler er ventet å gi Johannessen betydelige utfordringer.
Koordinatoren
Erik Eriksen (39). Sekretær ved Oslo Politiforening. Koordinerte med godt
resultat Unio-streiken i Oslo sist vår. Han er dyktig i ATB-problematikken,
og har vært mye brukt av PF som foredragsholder. Oppfattes som klar,
uredd, direkte og opptrer med stor faglig styrke, men har lite ledererfaring. Spørsmålet er om han vil stille som motkandidat til sin egen sjef.
KOMMENTAR
Johannessen?
Lokallagsbyggeren
Strategen
Kjetil Rekdal (40). Lokallagsleder i Hordaland politidistrikt. Forbundsstyremedlem. Han har sterk ledervilje- og egenskaper. Har ambisjoner.
Uredd i diskusjoner. Får honnør for måten han har bygd opp lokallaget.
Er svært resultatorientert og flink til å bygge folk rundt seg. Har vært lite
synlig utenfor eget politidistrikt og kan bli oppfattet som egenrådig.
Arild Sandstøl (38). Mangeårig lokallagsleder i PF Rogaland. Første
vara til forbundsstyret. Er opptatt av strategiutvikling, og arbeider med
en «Master of management». Har ambisjoner og viser ledervilje. Han er
bevisst på å bygge et stort kontaktnett. Han har god medieerfaring og
virker karismatisk. Men kan ville for mye på en gang.
Visjonæren
Utrederen
Unn Alma Skatvold (39). Lokallagsleder i Østfold. Forbundsstyremedlem.
Internasjonal kontakt for PF. Hun har hatt en bratt stigende kurve i tillitsmannsapparatet og oppfattes som spennende og visjonær. Har jobbet tett
på kompliserte pensjonsspørsmål, og kan mye om politiets særaldersgrenser. Uredd og dyktig i diskusjoner, men har liten ledererfaring.
Ove Sem (55). Forbundssekretær. Har mye ledererfaring. Fikk til mye som
lensmann i Orkdal og politistasjonssjef i Trondheim. Har ledet lederprosjektet i PF. Svært dyktig utreder, god til å jobbe med tyngre saker og å få
til gode prosesser. Er kunnskapsrik og har stort kontaktnett, og dyktig til å
lede gjennom stor grad av involvering. Kan bli for omstendelig.
7
8
KORTNYTT
Slått ut i finalen
PFs lokallagsleder Mette Varem kom til
finalen i «71 grader nord», men nådde
ikke helt til topps. Likevel er hun fornøyd.
Tekst: Erik Inderhaug
Foto: Matti Bernitz/TV Norge
T
il slutt ble lokallagslederen i Helgeland
politidistrikt nummer tre, etter å ha kjempet
seg helt til Nordkapp.
– Egentlig var jeg veldig fornøyd med å bli tatt ut på
Lindesnes, så da kan jeg ikke si at jeg ikke er fornøyd
med å havne på tredjeplass, sier hun til Politiforum.
– Akkurat der og da var det kjipt å bli slått ut,
men hun var jo bedre enn meg, sier hun videre om
konkurrenten Grete Dahle Thorsen.
Varem forteller at hun har fått veldig mange tilbakemeldinger fra både kolleger, kjente og ukjente.
Mange syntes det var artig at en «såpass voksen» dame
holdt tritt med - og slo ut - langt yngre konkurrenter.
– De to andre i finalen var jo på alder med ungene
mine, ler Varem, som med sine 47 år er langt mer
erfaren enn finalekonkurrentene på 25 og 26.
At hun meldte seg på i 71 grader nord, angrer
hun ikke på.
– Det har vært en kjempeopplevelse. Et eventyr!
Her er årets politibart
Vi i KC Follo vil takke for
et godt samarbeid i
året som har gått,
og ønsker dere alle
en riktig god jul
og et godt
nytt år!
www.kcfollo.no
Førsteårsstudent Jonas Andreassen (28) hadde årets Movemberbart på Politihøgskolen (PHS)
i Oslo.
Totalt deltok 33 PHS-studenter i kampanjen, som skal bidra
til økt oppmerksomhet om prostatakreft gjennom at deltakerne
gror bart i hele november. I en
avslutningsseanse på skolen, var
juryen med kvinnelige medstudenter ikke i tvil: Jonas Andreassen var en verdig vinner.
«Vi trodde de andre finalistene hadde myk bart - helt til vi
tok på Andreassens overleppe!
Barten hadde en utrolig konsistens som vanskelig lar seg beskrive med ord, og det spesielt
til å være så lang!», lød en del
av juryens begrunnelse.
Initiativtaker Odin Heitmann
er fornøyd med oppslutningen,
selv om det innsamlede beløpet
var litt under målet.
– Det har vært overraskende
mange som har gått med bart
på skolen denne måneden, selv
om de fleste ikke var organisert
i et lag eller lignende. Totalt fikk
laget vårt inn 1625 kroner. Vi
skulle gjerne fått inn mer, men
litt er bedre enn ingenting, sier
han.
KORTNYTT
Fikk kommunikasjonspris
Oslo politidistrikt har fått årets kommunikasjonspris fra Politidirektoratet (POD), for deres kommunikasjon med publikum gjennom
operasjonssentralens egen Twitter-konto. Der følger i skrivende stund
over 73.000 personer med på de korte hendelsesnyhetene operasjonssentralen legger ut flere ganger daglig. Kunngjøringen om tildelingen
av prisen ble treffende nok gjort på PODs egen Twitter-konto.
SÄPO Kan bli uavhengig
Den svenske Säkerhetspolisen (Säpo) skal bli uavhengig fra
Rikspolisstyrelsen, blir det foreslått i en parlamentarisk utredning. Ved å la Säpo, svenskenes PST, bli en separat enhet med egen
leder, blir Säpo mer ansvarliggjort, mener komiteen som står bak
forslaget.
Omorganiseringen av Säpo antas å ville koste 10 millioner svenske
kroner, melder avisen Riksdag & Departement.
Endringen foreslås som en del av en større omorganisering av det
svenske politiet, hvor dagens 21 politimyndigheter forsvinner, og
foreslås erstattet
med kun én. Den
storstilte omorganiseringen
er ventet å tre i
kraft i 2015.
Politikvitring
Flere og flere personer
i Politi-Norge er på
Twitter. Her er noen
av deres «kvitringer»
den siste måneden
Odd Tveit Jørgensen, politistasjonssjef Stavanger politistasjon:
9. november
«Pøsregn. Flott politivær. Så da er det bare å håpe på en
rolig kveld for ordensstyrken.»
Operasjonssentralen, Nordmøre og Romsdal PD:
18. november
«80 førere er kontrollert i en promillekontroll RV 64 v/
Moa i Fræna. Ingen overtredelser registrert.»
Operasjonssentralen, Oslo PD:
22. november
«På Grønland har vi pågrepet to personer med ca. 100
gram hasj. De forsøkte å løpe fra patr., men politiet var
raskere.»
Geir Gudmundsen, politimester Hordaland PD:
2. desember
«Helsevesenet i Norge bør kopiere Helse Bergen og
få psykiatrisk ambulanse. Politiet har ikke nødvendig
kompetanse til annet enn å bistå»
Fortsetter i jobben
Arne Jørgen Olafsen (52) fortsetter
etter all sannsynlighet som politimester i Follo politidistrikt i nye
seks år. Han sto nemlig igjen som
eneste søker på stillingen, etter at
den eneste motkandidaten trakk
seg før lista ble offentlig. Olafsen
er utdannet fra Politiskolen i 1983,
og har blant annet jobbet ved Sandefjord og Oslo politikammer, og
Politiets overvåkingstjeneste. Han
har vært leder i Oslo politiforening
og nestleder i Politiets Fellesforbund, og satt som sjef for Politiets Utlendingsenhet inntil han ble
utnevnt til politimester i Follo i 2006.
Hvorvidt Olafsen får fullføre det nye åremålet sitt, gjenstår imidlertid
å se. Follo politidistrikt ble foreslått sammenslått med Østfold politidistrikt i Resultatreformen, som etter 22. juli ble lagt på is i påvente
av en ytterligere gjennomgang av det norske politiet. Det blir ventelig
tatt en avgjørelse om Resultatreformens framtid i løpet av 2013.
Kristent politilag jubilerer
Kristent politilag (KPL) markerer sitt 20 års-jubileum fra 25. til
27. januar neste år, skriver foreningen på sin hjemmeside. Jubileet
går av stabelen på Bru i Rogaland. KPL ble startet av studenter ved
Politihøgskolen i Oslo i 1993, og skal tilby et fellesskap og nettverk
for kommende, nåværende og tidligere ansatte i politiet, tuftet på
den kristne tro. Foreningen er en selvstendig organisasjon i Norge,
men er tilsluttet European Christian Fellowship, en europeisk paraplyorganisasjon for kristne politiforeninger.
1. desember
«Grunnbemanningen i politiet er for lav. Hordaland
mangler 330 politi. Politiet brukte 65 minutter til bilulykke»
Operasjonssentralen Nordre Buskerud PD:
19. november
«En ku er savnet fra området Hove / Nærset i Ål.»
Kristin Hellesø-Knudsen, doktorgradsstipendiat Politihøgskolen:
19. november
«Registrerer at Killengreen mener ledere i politiet må
styre mer i stedet for å lede. Hva skal man si?»
Operasjonssentralen Hordaland PD:
30. november
«Snøen er kommet .Politiet får flere meldinger om at
det kastes snøballer på biler og bybaner. Det er farligt
og må opphøre snarest.»
Kaare Songstad, politimester Haugaland og Sunnhordland PD:
9. november
«På Finse. Alene. Funderer bla på hvordan jeg skal reagere på Faremos tale på PF›s årsmøte. Frontkollisjon
mellom politikk og fag..»
Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD:
11. november
«Justisministeren vil at lensmannen skal vie folk.
Politiets Fellesforbund vil at lensmannen skal være
bevæpnet. Stort spenn for lensmannen.»
Tore Solberg, operasjonsleder Oslo PD:
19. november
«Snortheimsmoen: operativ kompetanse og evne til å
ta avgjørelser i pressa situasjoner er langt viktigere enn
papir CV'en. Klar tale!»
GJØR SOM OVER 3000 ANDRE – FØLG
POLITIFORUM PÅ TWITTER: @POLITIFORUM
9
KOLLEGASTØTTE
«Det å føle at folk tenker på deg
i en sånn situasjon, og at du føler
deg ivaretatt, det er uvurderlig.»
Da kona Kjersti omkom i en tragisk ulykke, sto politibetjent
Per Henrik Semb (30) alene igjen med ansvaret for fire barn
og et halvoppusset småbruk. Alt så mørkt ut – men så kom
det et uventet initiativ fra kollegaene.
Tekst: Erik Inderhaug
Foto: Thomas Haugersveen og privat
11
12
KOLLEGASTØTTE
KONA DØDE: Kjersti Semb var bare 29 år gammel da hun omkom i en ulykke i 2011. Da hadde hun og ektemannen Per Henrik vært gift i åtte år.
H
an ligger og sover i huset når bilen
begynner å rulle. Sannsynligvis er
det automatgiret som svikter i Mercedesen, der den står parkert noen hundre
meter unna småbruket han og kona kjøpte
som et oppussingsprosjekt tre år tidligere.
Inne i bilen sitter parets fire barn, to jenter
på ett og fire, og eldsteguttene på fem og sju.
Hun er ute av bilen for å hente posten.
I det hun ser hva som er i ferd med å skje,
slipper hun alt hun har i hendene. Foran
bilen er en bratt skråning. Bilen og barna
er på vei utfor, og hun handler instinktivt.
I forsøket på å stoppe bilen, lykkes hun
nesten. Nede i bakken treffer den et tre, og
velter over henne.
Mens barna kommer uskadd fra ulykken, blir moren Kjersti Semb hardt skadd,
og havner i koma. Hun våkner aldri igjen.
Hjemme i huset blir ektemannen Per
Henrik Semb vekket av telefonen.
SENDT I LUFTAMBULANSE
Det har gått ett og et kvart år siden den
fatale augustdagen i fjor, da tilværelsen ble
endevendt for den da 29 år gamle politibetjenten. Per Henrik Semb lå og sov etter
å ha vært på nattevakt da naboen Kjetil
Granstøl ringte. Da hadde de to eldsteguttene klart å komme seg ut av bilen og opp
til det nærmeste huset for å varsle om hva
som hadde hendt.
– Kjetil ringte kanskje fire ganger før vist omsorg for meg da, er jeg ikke sikker
jeg tok telefonen. «Det har skjedd noe gru- på at jeg ville blitt ivaretatt like godt i den
somt», sa han. «Kom ned til postkassa». tilstanden jeg var i, forteller han.
Snart kom også familiene til Per Henrik
Jeg trodde først han tullet. Vi har en fleipete
tone. Men jeg skjønte til slutt alvoret. «Det og kona til for å hjelpe. Mens Kjersti i hui
ser dårlig ut for Kjersti», sa han.
og hast ble sendt til Ullevål sykehus i luftamPolitibetjenten kastet på seg klær og bulanse, måtte Per Henrik kjøres de snaue
løp de 400 meterne ned til postkassa. Han to timene inn til Oslo. I en liten uke levde
han i uvisshet om kona
husker ikke hva som for
«DET HAR SKJEDD kom til å overleve. Men
gjennom tankene hans på
vei nedover. Ved ulykkes- NOE GRUSOMT», SA skadene var for store.
Den 22. august 2011,
stedet ble han møtt av
ambulansepersonell. Kol- HAN. «KOM NED TIL dagen før de to skulle
feiret sin åttende brylleger fra politiet ankom
POSTKASSA».
samtidig. Situasjonen var
lupsdag, sovnet Kjersti
kaotisk. 29-åringen skjønte at det hadde Semb inn, bare 29 år gammel. Tilbake satt
skjedd noe forferdelig.
Per Henrik med et halvveis oppusset hus og
– Jeg var i sjokk. Livet falt fullstendig i ansvaret for fire små barn.
grus og fundamentet ble sparket bort under
meg, sier Per Henrik i dag.
KOMPIS OG KOLLEGA
Mens ambulansepersonellet drev liv- Det var under studietiden på Politihøgskoreddende førstehjelp på kona i påvente av len i Oslo at Per Henrik møtte kameraten
ambulansehelikopteret, tok naboen seg av Bernt Aamodt for første gang. Også Bernt
de fire barna. Selv ble Per Henrik møtt av var politistudent, men de gikk ikke i samme
kollegene Charlotte Solevågseide og Kjetil klasse, og var ikke omgangsvenner. Men
Indahl fra ordensavdelingen i Larvik, de fordi Bernt hadde vokst opp på samme sted
første politifolkene på stedet.
som Per Henriks kone Kjersti, visste han
– I etterkant har jeg fått en helt annen godt hvem Per Henrik var.
forståelse av hvor viktig det er at politiet er
Etter at de gikk ut av skolen i 2009, fikk
raskt på stedet. Jeg fikk føle hvordan det var de begge jobber i hjemfylket Vestfold. Per
å være på den andre siden av bordet. Hvis Henrik jobbet først på politistasjonen i
ikke Charlotte og Kjetil hadde møtt meg og Sandefjord, før han etter et kort opphold
KOLLEGASTØTTE
PAPPA PASSER PÅ: Etter konas død ble Per Henrik aleneforsørger for fire barn i alderen ett til sju år. I tiden etter ulykken gikk all energi med på å ivareta dem.
på Indre Vestfold lensmannskontor fikk
jobb ved ordensavdelingen i Larvik. Der
møtte han igjen Bernt, og snart var de to
både kolleger og kompiser.
Natten før ulykken hadde de jobbet
sammen.
– Vi skulle på en ny nattevakt sammen
den kvelden. Jeg møtte opp på jobb ganske tidlig, for å trene før vi skulle på vakt,
forteller Bernt.
På politistasjonen møtte han en kollega
som fortalte hva som hadde skjedd. Sammen
kjørte de utrykning opp til ulykkesstedet.
– Det var den verste utrykningsturen jeg
har hatt. Jeg visste det var hos Per Henrik.
Jeg har gått i klasse med lillesøsteren til
Kjersti i ti år, og kjente familien deres. Jeg
visste godt hvem hun var. På veien opp husker jeg at jeg snakket med kollegaen min om
hva som kom til å skje hvis det verste skulle
hende, at hun skulle dø. Hvordan skulle det
gå med Per Henrik alene med fire små barn
og et hus langt inne i skogen?
Den kvelden jobbet han som åstedsgransker på ulykkesstedet hvor kona til en god
kompis hadde blitt livstruende skadd.
– Det var en helt uvirkelig situasjon, sier
Bernt.
VURDERTE Å SELGE
Småbruket som Per Henrik og Kjersti kjøpte
i 2008, ligger 25 minutters kjøring utenfor
Larvik sentrum. Noen kilometer innover en
smal sidevei til Lågendalsveien, ligger det
lille, gule og nokså umoderne huset som
familien falt for. Oppgraderingsbehovet var
stort, men Per Henrik, som skaffet seg et
fagbrev som skogsarbeider før han begynte
på Politihøgskolen, så potensialet.
– Vi kjøpte det som et prosjekt, sier Per
Henrik.
– Huset hadde vært et landsted i 40-50
år, og hadde ikke innlagt vann eller kloakk.
Noe av det første vi gjorde var å bygge et
våtrom. Så hadde vi hogd ned en del trær
på tomta for å gjenskape kulturlandskapet,
fortsetter han.
Planen var å utvide huset for å gi familien
på seks bedre plass. Sommeren 2011 hadde
Per Henrik rukket å støpe grunnmuren til
påbygget, da tragedien inntraff. Etter at
kona døde, framsto den gjenstående jobben
som et ubestigelig fjell.
– Jeg var helt på felgen. Alt var et tiltak.
Alt var svart. Jeg hadde ikke energi til noe
annet enn å ta vare på meg selv og ungene,
og å få i dem mat.
– Var det et alternativ å selge huset?
– Det var noe av det jeg tenkte på, ja.
Per Henrik stopper opp.
– Men vi trivdes her alle fem. Vi har minner herfra, gode minner. Huset er en del av
identiteten vår. Det ville ikke blitt bedre om
vi skulle flyttet til et Husbank-hus i et boligfelt i Larvik, hvor alt er nytt og ungene måtte
få seg nye venner. Det hadde ikke hjulpet.
ORGANISERTE DUGNAD
STØTTENDE KOLLEGA: Bernt Aamodt (i midten)
jobbet sammen med Per Henrik natten før
Kjersti døde. Neste dag jobbet han med åstedsgranskning på ulykkesstedet. I etterkant har Bernt
vært en uvurderlig støtte for kameraten.
Over 300 mennesker møtte opp i begravelsen til Kjersti i Kvelde kirke. For Per Henrik
gjorde det sterkt inntrykk å se kolleger fra
hele Vestfold politidistrikt - flere i uniform
- møte opp.
Daværende politimester Benedicte Bjørnland ringte selv til Per Henrik i forkant av
begravelsen for å kondolere.
Blant kollegene på Larvik politistasjon
var medfølelsen stor. I tiden etter ulykken
og dødsfallet fikk Per Henrik støttende
13
SPESIELL STEMNING: Over 60 kollegaer fra
politiet i Vestfold møtte opp til dugnad hos
Per Henrik etter at han mistet kona Kjersti.
Sammen hjalp de til med å pusse opp
småbruket utenfor Larvik, livsprosjektet til
Per Henrik og Kjersti. Dugnadsdagene hjalp
Per Henrik med å komme seg over sorgen,
og i ettertid har det oppstått et helt spesielt
samhold kollegaene imellom.
16
KOLLEGASTØTTE
FLITTIGE SOM MAUR: I løpet av dugnadsdagene i fjor høst ble småbruket til Per Henrik forvandlet fra et oppussingsobjekt til et nesten komplett hjem for ham og de fire barna.
tekstmeldinger, e-poster og telefoner fra sparket ballen så den begynte å rulle.
Og rulle gjorde den virkelig.
mange. Samtidig bredte det seg et ønske
på politistasjonen om å gjøre noe mer for
å hjelpe firebarnsfaren med å komme seg – UTROLIG TAKKNEMLIG
på fote igjen.
Kort tid etter fikk de ansatte på politistasjoTil slutt var det kameraten Bernt som nene i Sandefjord og Larvik - Per Henriks
gjorde ord om til handling, og tok initiativ gamle og nåværende kolleger - en e-post med
til en dugnad på småbruket.
oppfordring om å bli med å hjelpe. Vedlagt e– Da Bernt kom til meg
posten, var en «fempunktVELDIG MANGE sordre» - en oppdragsbemed forslaget, tenkte jeg
til å begynne med at dette
VILLE STILLE OPP. skrivelse - som skisserte
orker jeg ikke. Men han ga
dagens situasjon, hva som
seg ikke. Dette var to uker DET VAR EN ENORM måtte gjøres, hvordan det
etter at Kjersti døde, og
skulle gjøres, og hvem
INNSATSVILJE.
som skulle ha ansvaret
det å skulle drifte en dugnadsgjeng var ikke noe jeg så for meg at jeg for det som var en stor dugnadsjobb.
ville orke. Inntil jeg forsto at dette handlet
– Vi startet med å sette opp fire dugnadsom noen som ville vise omsorg for oss, og datoer, siden vi regnet med det ikke var alle
at det var Bernt som skulle organisere det som kunne møte opp på samme dag. Veldig
hele, forteller Per Henrik.
mange ville stille opp. Det var en enorm
Kameraten er beskjeden på egne vegne. innsatsvilje, og en svært takknemlig jobb å
– Dugnaden ble organisert av ordens- organisere alt, forteller Bernt.
seksjonen på Larvik politistasjon. Det var
Ambisjonsnivået ble lagt skyhøyt. Tilbygflere som tenkte samme tanken før meg, så get til huset skulle opp. Gulvet i husets førjeg skal ikke ha for mye av æren, sier Bernt. steetasje skulle isoleres. Taket skulle heves.
– Men det hadde ikke blitt så bra uten En veranda skulle settes opp. Låven skulle
ryddes. Tomta skulle ryddes.
deg, svarer Per Henrik.
– Det var deg som hadde initiativet, og
Det var Per Henriks tømrerutdannede
svoger Asbjørn Mangelrød og en kollega
som hadde det faglige ansvaret for å sørge
for at alt ble gjort forskriftsmessig. Samtidig
ble det opprettet en egen byggekonto hos
den lokale Byggmakker-butikken, hvor kolleger, venner, familie og andre kunne donere
penger til materialer. Sluttsummen endte på
like over 30.000 kroner.
– Vi gjorde det anonymt, slik at Per Henrik ikke skulle føle at han sto i gjeld til noen.
Samtidig var det helt frivillig både å donere
penger og delta på dugnaden, sier Bernt.
Godt over 60 kolleger fra politistasjonene
i Sandefjord og Larvik møtte opp på en eller flere av de fire oppsatte dugnadsdagene.
Mange bidro med kaker og hjemmebakst,
og flere av de som ikke hadde mulighet til
å delta, sendte kaker med arbeidsgjengen.
Etter de fire hoveddatoene, ble det også
opprettet en liste hvor de som kunne tenke
seg å jobbe mer kunne skrive seg opp.
– Mange ønsket dette, og det resulterte
i ytterligere tre-fire dugnadsdager på småbruket, forteller Bernt.
Per Henrik ble overveldet av responsen.
– Det var utrolig varmende å se alle
sammen komme, og vite at det lå en oppriktig omsorg og omtanke bak. Jeg var så
KOLLEGASTØTTE
Kolleger - både gutta på gulvet og ledelsen, venner og familie hogget trær, satte opp et tilbygg til huset, isolerte gulvet, beiset stakittgjerdet og satte opp en andedam på tomten.
fysisk svak at jeg ikke klarte å gjøre noe annet enn å drikke kaffe og snakke med folk. Å
få hjelp i en slik situasjon, var veldig, veldig
godt. Jeg er utrolig takknemlig.
– «Du er han med alle ungene», sa hun til
meg en gang. Hun visste nok hvem jeg var på
navnet, men at hun blir med på dugnaden...
man får stor respekt for ledere som evner
å vise sin menneskelige side på en så enkel
og konkret måte.
«ALLE» HJALP TIL
I løpet av dugnadsdagene på småbruket har
Sammen med flere titalls kolleger, fikk
Bernt regnet ut at kollegene fra Vestfold-po- Per Henrik også uvurderlig hjelp fra falitiet la ned rundt 120
milie, svigerfamilie og
JEG VAR SÅ
dagsverk med arbeid.
andre venner. I løpet av
Etter at dugnaden var
FYSISK SVAK AT JEG de fire dugnadsdagene i
over, fikk han også henseptember i fjor, ble tilvendelser fra politifolk IKKE KLARTE Å GJØRE bygget satt opp, ferdig
isolert og klart for det
på andre politistasjoner
NOE ANNET ENN Å
og lensmannskontorer
moderne storkjøkkenet
DRIKKE KAFFE OG
i Vestfold som var lei
som er installert der i
seg for at de ikke hørte
SNAKKE MED FOLK. dag. Hevingen av taket,
om dugnaden i tide til
som ga langt bedre takå delta.
plass i andre etasje, ble igangsatt, og snart
– Alt fra nyansatte kollegaer til politimes- så familien på fem virkelig potensialet i
teren dukket opp for å hjelpe, smiler Bernt. småbruket - som fram til dugnaden framsto
– Jeg visste ikke at politimesteren skulle som et langvarig oppussingsprosjekt.
komme før jeg så henne på vei opp bakken
– Folk satte i gang med løfting, bæring
i arbeidsklær og gummistøvler, og med en og isolering. Verandaen ble satt opp. Det
kakeform i hendene. Hun ble satt i sving i ble raket løv og hogd vinterved. En kollega
låven, forteller Per Henrik, som kun hadde hogde ti kubikk på en dag, smiler Per Henrik.
hilst på politimester Benedicte Bjørnland et
Tiden på småbruket til Per Henrik ga
par ganger før ulykken.
også mye rom for støtte og samtaler kol-
legene imellom. I etterkant av dugnaden,
har mange av de over 60 kollegene som
hjalp til, snakket om at det har oppstått en
annen og enda dypere form for kollegaskap
på stasjonen.
– Det var jo en fin måte å bli kjent med
gamle og nye kolleger på, mener politibetjenten.
– Samtidig har det vært et veldig bra arbeidsmiljø på stasjonen i Larvik i mange år.
Den har vært kjent for det, og kanskje er det
grunnen til at jeg fikk den hjelpen jeg fikk.
Det sier noe om den enkelte medarbeider
at de gidder å stå på som de gjorde, at de
tenkte på meg og bidro aktivt.
TILRETTELAGT JOBB
Høsten og vinteren etter ulykken var tung
for firebarnsfaren. Støttet av kolleger, venner
og familie gikk det likevel framover. Å slippe
å bruke tid og krefter på det rent praktiske
arbeidet med huset og tomta, gjorde det
lettere å komme seg gjennom sorgen.
– Det at vi fikk den hjelpen vi fikk, har
bidratt til at det går så bra som det gjør med
meg og ungene. Nå har de fått et veldig fint
hus vi kan bo i sammen. Men den rent praktiske betydningen er jo en ting, noe annet
17
18
KOLLEGASTØTTE
HELE DET SISTE
ÅRET HAR KOLLEGER
SPURT MEG HVORDAN
DET GÅR.
er omsorgsbiten. Det å føle at folk tenker
på deg i en sånn situasjon, og du føler deg
ivaretatt, det er uvurderlig.
30-åringen hentet krefter fra støtten for
å komme seg videre.
– Når den viktigste personen i livet er
borte, så går man i sjokk. Det er det siste en
kan tenke seg skjer. Jeg brukte ikke medisiner mot tungsinnet, men hadde det veldig
tungt i noen måneder. Man kjenner jo på
en veldig ensomhet, og et fysisk savn etter
den man elsker.
Han tar en pause.
– Men så har livet gått videre, fra en krisesituasjon, til full sorg, og videre til savn.
Det har gradvis gått oppover. Livet som alenefar med fire barn er selvfølgelig strevsomt,
men det lar seg gjøre takket være hjelpen
jeg får i hverdagen, både fra familien og i
jobbsammenheng.
Da ulykken skjedde, var Per Henrik ansatt i et usikkert vikariat på ordensavdelingen ved Larvik politistasjon. Jobbsituasjonen
hadde vært en kime til bekymring, men det
tok bare dager etter ulykken før han fikk
forsikring om at han ville bli fast ansatt
uansett hva som skjedde.
Etter snaue to måneders sykmelding, var
han tilbake i redusert stilling på jobben. Ved
årsskiftet begynte han å jobbe 100 prosent.
– Arbeidsgiver la til rette for turnus kun
i helgene, så jeg kunne håndtere ungene.
Det å komme tilbake i arbeid gjorde godt.
Hele det siste året har kolleger spurt meg
hvordan det går, noe som har bidratt til at
jeg har kommet meg såpass fort til hektene
igjen, sier Per Henrik.
EN NY FRAMTID
I dag, 15 måneder etter ulykken, smiler livet
til 30-åringen igjen. Kreftene har kommet
tilbake, den tunge sorgen har sluppet taket,
og veien videre er i ferd med å stakes ut. De
fire barna, og ansvaret han hadde for dem,
har hjulpet ham til å se framover igjen. Å
se at det går bra med ungene, har vært en
lettelse for ham.
Hjemme på småbruket er det ikke lenger
mye som minner om det ubestigelige fjellet
av et oppussingsprosjekt fra august 2011.
Tomta er ryddet, og færre trær gjør eiendommen luftig og åpen. Bak huset ligger
den inngjerdete andedammen som kollegene
ordnet i fjor høst.
Det gule huset er et trygt og godt hjem
for familien på fem. Og nå, hvis alt klaffer,
blir de etter hvert kanskje en familie på
seks igjen.
– Jeg møtte ei i sommer, smiler Per Henrik.
Forholdet er ferskt, men for ham er det
et nytt steg på veien videre i livet. I dag bor
kjæresten i Stavanger, og det å ta forholdet
videre, ligger fortsatt litt fram i tid. Men
Per Henrik er glad for at det går så bra følelsesmessig at han har klart å bli forelsket
igjen. Og kanskje kan det hende kjæresten
snart kommer flyttende nærmere det lille
småbruket utenfor Larvik.
At han er der han er i dag, har kollegastøtten, og hjelpen fra familien og svigerfamilien,
en stor del av fortjenesten for.
De har holdt ham oppe gjennom den tøffe
tiden, både ved sin omsorg og tilstedeværelse, og den enorme dugnadsinnsatsen de
la ned på småbruket.
Der har Per Henrik de gode minnene fra
Kjersti, og barna fra moren sin. Nå ser de
igjen framover.
– Livet går videre. Sånn må det være, sier
firebarnsfaren. Q
19
– Oppfølging
er veldig viktig
LIVSGNIST: Ett og et kvart år
etter ulykken er leken tilbake
hos familien på fem. I det
idylliske hjemmet i skogen,
har de sin trygge base.
EN NY START: Kanskje blir
familien på fem en familie
på seks? Per Henriks nye
kjæreste Janne Merete
er et steg videre i livet for
firebarnsfaren.
Ledelsen ved Larvik politistasjon og
Vestfold politidistrikt strakk seg så
langt de kunne for å hjelpe Per Henrik
Semb.
Det sier politistasjonssjef Tor Eriksen ved Larvik politistasjon. Per Henrik satt og våket over kona på sykehuset da Eriksen ringte etter ulykken. På
det tidspunktet var han kun ansatt i et
vikariat på ordensseksjonen.
– Per Henrik sier da til meg, hvordan blir det med meg og jobben nå?
Det gikk rett i hjerterota. Jeg ringte
politimesteren, og det endte med at
han fikk tilbud om fast jobb. Vi fikk
det til helt etter boka. Da kunne Per
Henrik senke skuldrene, sier politistasjonssjefen.
I tiden etter dødsfallet, hadde ledelsen ved stasjonen tett dialog med
Per Henrik.
– Han var sykmeldt en periode, men
ville gjerne tilbake i jobb sammen med
kollegene på ordensseksjonen. Vi tilrettela rett og slett tjenestelista hans,
så han kunne følge opp barna. Der
strakk vi oss veldig langt, så han kunne
fortsette å jobbe på vaktlaget sitt. Det
var viktig for oss å følge ham tett opp,
understreker Eriksen.
Benedicte Bjørnland var politimester i Vestfold da tragedien rammet Per
Henrik. Hun sier det er godt HMS-arbeid at arbeidsgiver legger til rette for
medarbeidere som havner i livskriser.
– Generelt tenker jeg at hvis man
med litt enkle midler, legger om turnusen og legger til rette for fleksibelt
oppmøte, så vil det bidra til at vedkommende kommer raskere tilbake i
jobb. Det er en god investering. Så er
det en menneskelig behandling av en
kollega også. Ingen av oss er maskiner,
sier Bjørnland.
I år har Per Henrik blitt overført
til etterforskningsseksjonen, fordi turnusen på ordensseksjonen ikke lot seg
kombinere med livet som småbarnsfar.
Politistasjonssjef Eriksen vil samtidig berømme kollegene som stilte opp
langt ut over det som kunne forventes.
– Fra mitt ståsted får jeg nesten
klump i halsen av å se hvor flinke folk
er til å følge ham opp på fritiden også.
Det hjelper jo Per Henrik, men jeg tror
også at den korpsånden de klarte å
vise, bygger opp hele ordensseksjonen.
På fjorårets julebord ble Per Henriks kollega og kompis Bernt Aamodt
hedret for det han hadde gjort.
– Vi deler ut en veldig hyggelig pris
på julebordet, nemlig årets kollega. I
fjor var det ingen konkurranse. Det
ble Bernt, sier Eriksen.
20
TV-SERIE
PATRULJE I NORD: Politibetjentene Helga og Stian ved Hammerfest politistasjon, er med i serien «Nattpatruljen».
Følger politiet på nattp
Nok en gang kan TV-seere følge politiet på
jobb – denne gang på nattpatrulje.
Tekst: Stig Kolstad Foto: TV Norge
Vi i Europcar vil gjerne få
ønske deg en riktig god jul
og et godt nytt år.
D
enne gang skal TV-seriDokumentarserien er blitt til
en, som har fått navnet gjennom et tett samarbeid med
«Nattpatruljen», følge politidistriktene og Politidirekpolitibetjenter på nattevakt i toratet (POD).
Drammen, Alta, Hammerfest,
– Vi ønsker at publikum skal
Fredrikstad, Bergen, Trondheim, få et bedre innblikk i politiets
Moss og Vanarbeid. Vi meVI FÅR SE
sjø (Østfold).
ner at dokuSerien sendes
SKYGGESIDENE I mentarserien
på kanalen
bidrar til å
SAMFUNNET, OG bygge kunnMAX fire dager i uka fra
MØTER ET POLITI skap om, og
nyåret.
forståelse for,
MED HJERTE FOR politiets ut– Vi får se
skyggesidene i
fordrende og
INNBYGGERNE.
samfunnet, og
viktige rolle i
møter et politi med hjerte for samfunnet, sier Margrete Halvinnbyggerne. I «Nattpatruljen» orsen, kommunikasjonsdirektør
kommer vi nært inn på den en- i POD.
«Nattpatruljen» blir litt ankelte betjent, og får presentert
et nyansert bilde av politiets nerledes enn «Politiet», som
mangefasetterte jobbhverdag, gikk på TV Norge. Nå følger
sier prosjektleder for MAX, Ve- TV-kameraet en enkelt nattpagard Nøss.
trulje per episode, og det blir
POLITIBILDET
Politibildet
Har du et blinkskudd fra politihverdagen?
Send kort tekst og høyoppløselig bilde til:
redaktor@pf.no.
patrulje
ingen kryssklipping fra nord til sør.
– Vi har fulgt i alt ni politipatruljer fra
åtte politidistrikter, noe som gjør at vi kommer nærmere inn på den enkelte patrulje, sier
Gudmund Bjotveit, informasjonskonsulent
i TV Norge.
Men i likhet med «Politiet», som fikk
en tenkt firer på en tenkt terning i Politiforum da serien gikk (Politiforum kaster
ikke terninger, journ. anm.), er dette «fluepå-veggen-TV».
Trivielle oppdrag skjer selvfølgelig på
natten i de nevnte distriktene, men det blir
også dramatiske og humoristiske hendelser.
En innbruddstyv sitter for eksempel fast i
et vindu og må ha bistand til å komme seg
løs. Og får transport inn til gratis overnatting, selvsagt.
48 episoder av «Nattpatruljen» skal sendes mandager til torsdager i tolv uker, og
først ut er Bergen den 7. januar klokken
20.30. Q
Og jeg som trodde livet som politihund skulle være fylt
av action og løpende skurker…
Torx har fått «dekk»-kommando av politibetjent Anders Paulsen på Gjøvik.
Foto: Ole Martin Mortvedt
520
Antall millioner kroner som
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)
totalt brukte i 2011, hvorav 434
millioner kroner ble brukt av
hovedkvarteret i Oslo (DSE).
DSEs budsjett har økt fra 248
millioner i 2005, ifølge en ekstern
gjennomgang av PST som ble
presentert i november. I rapporten
sammenlignes PSTs budsjett og
bemanning med sikkerhetstjenesten i de andre nordiske landene.
Det pekes på at PST «antagelig
kan få vesentlig mer ut av ressursene» enn de gjør i dag.
230
Antall registrerte
saker med voldsbruk mot politiet
i Oslo politidistrikt per 1. november
i år. Dette er en solid økning fra 197
saker i hele 2011, ifølge Aftenposten.
95
brasilianske polititjenestemenn har blitt drept
i Sao Paolo hittil i år,
ifølge BBC. I hele 2011 var tallet 47
drepte polititjenestemenn i Brasils
største by. Den dramatiske økningen
!#
lom politiet og en kriminell gjeng
eskalerte etter at seks gjengmedlemmer ble drept i vår.
21
22
LANDSMØTET 2012
Nå blir bevæpningsde
SPENNENDE AVSTEMNING: Følelsen av at noe var i gjære, spredte seg på landsmøtet i forkant av at bevæpningsspørsmålet skulle avgjøres. Det «alle» trodde kom til å
FAKTA
Bevæpningsspørsmålet
Q I 2011 utsatte landsmøtet til PF beslutningen
om å si ja eller nei til generell bevæpning.
QPFs bevæpningsutvalg hadde til landsmøtet
da utarbeidet en rapport hvor det blant annet
kom fram at kun én av fem spurte politifolk
ønsket fast bevæpning.
QEn intern undersøkelse blant operative
politifolk i Oslo i 2012, viser at over 80 prosent
av dem ønsker fast bevæpning.
QBevæpningsutvalgets tilsvarende 2012-undersøkelse blant de som er godkjent for å
bære våpen, viser et knapt ja-flertall i fire av 27
politidistrikter.
71 av 124 delegater stemte
ja til generell bevæpning av
norsk politi under Politiets
Fellesforbunds (PF) landsmøte. Nå blir spørsmålet
politisk.
Tekst og foto: Erik Inderhaug og Ole Martin
Mortvedt
H
øyre er svært opptatt av å ta politiets råd på alvor. Høyre vil derfor behandle dette som del av vår
programprosess frem mot vårt kommende
landsmøte i mai hvor vi vedtar vårt nye
stortingsvalgsprogram, sier André Oktay
Dahl, justispolitisk talsmann for Høyre.
Politikeren var selv til stede under lands-
møtet i Molde, der det historiske vedtaket
om at PF nå skal jobbe for en generell bevæpning av norsk politi, ble gjort.
– Vi har alltid hatt stor respekt for det
ansatte i politietaten mener. Debatten her
på landsmøtet og den generelle utviklingen i
samfunnet gir vår programkomité grunnlag
til å se på dette spørsmålet på nytt, understreker Oktay Dahl.
Landsmøtevedtaket kom overraskende
på mange, etter at både innstillingen fra forbundsstyret (med åtte mot to stemmer) og
spørreundersøkelser i forkant viste et flertall
mot bevæpning. Men flere snudde fra nei til
ja i bevæpningsspørsmålet, og argumenterte
blant annet med Politidirektoratet (POD)
og Justisdepartementets sendrektighet med
å behandle PFs krav fra landsmøtet i 2011
(se faktaboks).
23
ebatten politisk
Twitring om
bevæpingsvedtaket
PFs
landsmøtevedtak
om å gå for
generell bevæpning,
skapte reaksjoner
på Twitter.
Morten Elster, Oslo
8. november
«Den neste Trond Volden kjem til å skyta
i staden for å kvela.»
Fredrik Naumann, Oslo
8. november
«Under NOKAS ranet bommet politiet
med 39 av 40 skudd. Publikum ikke
sikrere med bevæpnet politi.»
«Ikke glem hva Polisen gjorde i Gøteborg, skjøt rett inn i folkemengden»
«Det er vel ikke lenge til vi får krav (igjen)
om ammo som er ulovlig iht Geneve
konvensjonen»
Aslak Raanes, Trondheim
8. november
«Ikke så rart at politiet er delvis dysfunksjonelt når politikerne hopper når PF
sier hopp.»
Åse Thomassen, Oslo
8. november
«Forskningen til Johannes Knutsson
viser at det er flere ulykker ved skyting i
Sverige enn Norge, inkl. vådeskudd»
Guttorm Hagen, lensmann i Ørsta, Sunnmøre PD
9. november
«Styrking av politibemanning i heile Noreg vil gje rom for meir skytetrening og
betre kompetanse - generell bevæpning
kan vente.»
Frode Hansen, redaksjonssjef i Dagbladet
ende med nei, ble i stedet et solid ja til generell bevæpning.
Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann
Jan Bøhler er enig i at det har tatt for lang
tid.
– Jeg forstår veldig godt frustrasjonen
over at POD ikke har iverksatt lettere tilgang
til bevæpning etter debatten på fjorårets
landsmøte. Vi må gjøre det enklere for politiets enheter å få bevæpning. Alle biler og
politiets poster må få fremskutt lagring av
våpen, sier han til Politiforum.
EN BESTILLING
Bøhler trekker fram eksemplene fra talerstolen på landsmøtet, hvor delegater beskrev
farlige situasjoner som politifolk hadde
havnet i, etter at de på forhånd var nektet
bevæpning.
– Jeg mener at terskelen for å få bevæpning må senkes. Bevæpningsordre må kunne
8. november
gis av operasjonsleder. Vi må stole på at
politiet opptrer ansvarlig når de er bevæpnet,
og jeg ser at dagens ordning er for restriktiv,
mener Ap-politikeren.
Oktay Dahl, som også er kritisk til at
fjorårets landsmøtevedtak ikke ble fulgt
opp, fnyser imidlertid av Bøhler.
– Det er besynderlig at Aps Jan Bøhler
er kritisk til at myndighetene ikke har gjort
noe. Han er jo en del av myndighetene selv,
sier Høyre-politikeren, som erkjenner at
debatten under landsmøtet gjorde inntrykk.
– Vi kan ikke overse dem som har skoene
på. Samtidig må vi se på om en bevæpning
vil skape et utryggere samfunn. Når PF selv
har brukt så lang tid på dette, er det rimelig
at også de politiske partier nøye vurderer de
motstridene argumentene. Vedtaket
vil fungere som en sterk bestilling,
«dette bør gi oss en ytterligere debatt om
hvilket politi vi vil ha?»
Emma Martinovic, fylkesleder i Vest-Agder
AUF
8. november
«Nei til synlig bevæpning av politiet. Hva
mener du?»
Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark
PD
10. november
«Burde ikke diskusjonen om politifolks
trygghet og bevæpning også handle om
andre virkemidler enn pistol?»
Joakim D, politiansatt i Oslo
9. november
«Jeg etterlyser god forskning i bevæpningsdebatten. Synes det preges av alt
for mye synsing.....»
24
LANDSMØTET 2012
sier han.
Bøhler mener en ordning med lettere tilgang på bevæpning må prøves ut før han vil gå inn for generell bevæpning.
– Debatten på PFs landsmøte var lærerik og god, og
jeg ser den åpner for å ta diskusjonen videre. Men jeg ser
det er stor uenighet innad i PF om generell bevæpning er
riktig. Samtidig ser jeg at erfaringen fra Utøya er at man
ønsker at politiet raskt skal gå inn i situasjoner, sier han.
Han åpner for at også Aps landsmøte kan komme til å
behandle saken neste år.
– Det er avhengig av om noen av lokallagene fremmer
dette.
Det nye forbundsstyret
Fem nye og fire gamle - over halvparten av Politiets Fellesforbunds styre ble byttet ut under
landsmøtet i Molde.
Fortsatt heter forbundslederen Arne Johannessen og nestlederen
Sigve Bolstad, men ut over det, er det mange nye ansikter i forbundsstyret etter valget på landsmøtet. De ni som ble valgt inn, er de samme
ni som var innstilt fra valgkomiteen.
SAMFUNNSDEBATTEN
Umiddelbart etter landsmøtevedtaket, startet en bred debatt i det offentlige rom og i det politiske landskapet. En
rekke redaktører har engasjert seg på lederplass, og dette
har ført til at PF har fått god anledning til å komme med
tilsvar og fått deltatt i samfunnsdebatten, sier PF-leder
Arne Johannessen.
– Mange politifolk har meldt seg på i debatten på eget
grunnlag. Det gleder meg, han til Politiforum.
Johannessen forteller at PF nå vil følge det videre arbeidet med hensyn til bevæpningsvedtaket overfor POD
og politisk nivå.
– Vi har jo allerede fått en av effektene som landsmøtet
ønsket. Debatten er løftet fra PF og inn i det offentlige
rom. På kort sikt vil vi følge opp vedtakene når det gjelder
bedre rutiner for fremskutt lagring og det å kunne lagre
ammunisjon på kroppen. Det vil være førsteprioritet,
understreker PF-lederen, og fortsetter:
– Det er forstemmende at POD ikke har klart å finne en
løsning for å kunne forhåndslagre våpen i bilene til både
UP-mannskapene og de som har reservetjeneste (hjemmevakt, red. anm.). I tillegg må vi få en ordning der myndigheten til å gi bevæpningsordre flyttes fra politimester
til operasjonsleder.
Johannessen lover at PF skal bidra til at politikerne og
POD går inn i debatten med argumentene klare. Q
Arne Johannessen (54)
Sogn og Fjordane
Sigve Bolstad (47)
Oslo
NY: Kristin Aga (41)
Oslo
NY: Ann-Rita Huse-
NY: Reidun Martinsen (53)
Hedmark
NY: Gry Mossikhuset (50)
Salten
Unn Alma Skatvold (39)
Østfold
Per Øyvind Skogmo (35)
Troms
FAKTA
2011-VEDTAKET
Disse syv punktene ble vedtatt av PFs landsmøte i 2011, men er
ennå ikke fulgt opp av POD eller Justisdepartementet:
Q Våpeninstruksen kreves endret i tråd med saksunderlaget. Det
skal brukes kjønnsnøytrale betegnelser.
QArbeidsgiver må pålegge samtlige politidistrikt og særorgan å
innføre fremskutt lagring av skytevåpen. Dette innebærer at alle
patruljekjøretøy/fremkomstmidler (sivile og uniformerte) som
brukes i operativ tjeneste herunder reservetjeneste skal tilrettelegges for lagring av tjenestevåpen, også tohåndsvåpen der dette
er fysisk mulig.
QAlle i operativ tjeneste med våpengodkjenning må snarest få
personlige våpen.
QArbeidsgiver må straks iverksette mer og bedre opplæring/trening for operativt mannskap.
QDet kreves at arbeidsgiver nedsetter et utvalg som utreder alle
sider ved bruk av «mindre dødelig våpen» (som elektrovåpen).
QRegelverket for oppbevaring av ammunisjon og plombering av
våpen må endres i tråd med saksunderlaget.
QArbeidsgiver må øke kvantiteten og kvaliteten av våpenopplæringen ved PHS.
Saastad (44)
Romerike
NY: Kjetil Rekdal (40)
Hordaland
25
Her er den nye sjefens plan
Q Ta beslutninger
QBalansere beredskap
og etterforskning
QBedre kommunikasjon
QØkt bemanning
POPULÆR MANN: Også riksmedia ville ha sitt da den gang midlertidig politidirektør Odd Reidar Humlegård gjestet PFs landsmøte i Molde i november.
En fullsatt landsmøtesal i
Molde ga klart uttrykk for
at de ønsket Odd Reidar
Humlegård som politidirektør på fast basis. Ønsket ble
oppfylt.
Tekst: Erik Inderhaug
Foto: Ole Martin Mortvedt
F
or kun to uker etter at Humlegård
som midlertidig politidirektør talte
til Politiets Fellesforbunds (PF) landsmøte, ble han utnevnt til politidirektør for
de neste seks årene.
Talen hans til PFs landsmøtedelegater ble
møtt av skryt for å være tydelig og direkte,
og da PF-leder Arne Johannessen etterpå
overfor salen oppfordret Humlegård til å
søke stillingen, ble han møtt med spontan
applaus. Alt tyder på at forventningene i PFkretser er store til den nye politidirektøren.
– Han er uten tvil svært kompetent til
stillingen. Jeg er glad for at vi får en politidirektør som har en politifaglig bakgrunn, sier
forbundsleder Arne Johannessen til PF.no.
– MÅ BALANSERE
I selve talen skisserte den da midlertidige
politidirektøren blant annet en politi-framtid
hvor det blir evnet å skape resultater og ta
beslutninger. Et nøkkelord for å møte folks
forventninger til politiet, er balanse.
– Vi har forventninger fra publikum på
oss om andre ting enn beredskap. Vi må
balansere dette med beredskap og operativitet med for eksempel etterforskning. Og vi
må passe på å ikke gå fra den ene grøfta til
den andre. Hele porteføljen må balanseres,
understreket Humlegård.
BEDRE KOMMUNIKASJON
Samtidig ønsker han å sette kommunikasjonen på dagsordenen.
– Vi må også bli flinkere i ekstern og
intern kommunikasjon. Det skal ikke være
slik at våre medarbeidere leser i lokalavisa
om hva som skjer i Politidirektoratets (POD)
endringsprogram. Det har med troverdighet
og tillit til prosessen å gjøre. Det skal vi bli
flinkere til, sa han, og fortsatte:
– Samtidig må vi være bevisste på hva
vi kommuniserer ut av gode og dårlige
historier. Jeg synes vi er for dårlige med
suksesshistoriene, for det er veldig mye bra
politiarbeid som gjøres hver dag. Vi må være
flinkere til å få det fram. Vi må ikke gjøre
oss dummere enn vi er.
Men kanskje viktigst av alt, la Humlegård
fram, er politibemanningen.
– Det er det som vil definere framtiden
vår. «At the end of the day», så handler det
om at politiet er en mannskapsintensiv etat.
Vi må ut i felten og jobbe, og det krever
folk, fortalte han.
Bemanningssituasjonen på politiutdannet
personell, har imidlertid vært underkommunisert, ifølge Humlegård. For å illustrere
det, la han fram statistikk fra POD som viste
at det i årene 2008 til 2011 hadde vært en
reell økning i politiutdannede på cirka 50
personer.
– Det er veldig lite. Det må vi kunne si.
Samtidig har økningen i sivile årsverk vært
på 685, sa politidirektøren.
Med en større økning i befolkningen enn
antatt, har dette gjort at dekningsgraden har
gått ned, snarere enn å nærme seg målet på
to polititjenestemenn per 1000 innbyggere
i 2020.
– Dekningsgraden er også ganske forskjellig fra distrikt til distrikt, og det må
vi tenke på når vi skal fordele de 350 nye
politistillingene som nå er finansiert. Vi er
bokstavelig talt nede i en bunn når vi snakker om dekningsgraden i politiet.
Men, understreket Humlegård, framskrivingene fra POD viser en optimistisk
prognose når det kommer til bemanning,
gitt et fortsatt opptak på 720 nye politistudenter årlig - og at disse får jobb. Da vil
2020-målet nås. Q
26
FORSKNING
Faremo oppretter politiana
I 2007 vedtok Politiets
Fellesforbund (PF) å be
regjeringen iverksette en
politistudie. Fem år senere
sparker justisministeren i
gang arbeidet.
Tekst og foto: Erik Inderhaug
U
nder PFs landsmøte i Molde i november slapp justisminister Grete
Faremo (Ap) nyheten som forbundet
har ventet på i fem år: Arbeidet med det justisministeren velger å kalle en politianalyse,
blir nå igangsatt.
– Faktum er at det er svært mange år
siden jeg så at en politianalyse kunne være
fruktbart for denne etaten. Vi trenger en
tyngre, faglig analyse. Jeg ønsker et godt faglig grunnlag for å kunne legge en langsiktig
plan for styring, organisering og utvikling
av politi- og lensmannsetaten, sier Faremo.
Regjeringen har derfor opprettet en arbeidsgruppe (se faktaboks) som skal analysere utfordringene i norsk politi. Den åtte
personer store arbeidsgruppen ledes av departementsråd Arne Røksund i Fiskeri- og
kystdepartementet. Gruppen skal levere
politianalysen innen juni 2013.
– Arbeidet gjøres i tide til at resultatene
kan vurderes og innlemmes i arbeidet med
budsjettproposisjonen for 2014, understreker justisministeren.
NEDSTEMT I 2007
Da PF behandlet spørsmålet på landsmøtet
i 2007, ble det vedtatt at «Regjeringen må
iverksette et politistudie for på en forskningsbasert måte beskrive kriminalitetens omfang og konsekvenser». Dette, understreket
PF-leder Arne Johannessen, bunnet spesielt
i et behov for «kunnskap om kriminelle
strukturer og miljøers evne og mulighet til
å påvirke samfunnets legale strukturer, både
de politiske og de økonomiske».
Da Høyre og Fremskrittspartiet fremmet
forslaget om en politistudie for Stortinget i
desember samme år, ble det imidlertid nedstemt - blant annet av Arbeiderpartiet. Fem
år senere legger den rødgrønne regjeringen
selv fram planene om en slik studie.
Faremo ser nytten av en tyngre faglig
analyse blant annet med bakgrunn i forsvarsstudien og hennes tid som forsvarsminister.
– Etter ett år som justis- og beredskapsminister har jeg en klar visjon for hvilken
retning justissektoren må gå i. Målet er økt
trygghet, bedre forebygging og mer tilgjengelige tjenester i justissektoren. Politianalysen
er første skritt på veien, sier Faremo i dag.
– Når jeg drar i gang denne politianalysen, så er det også for å lære av andre,
understreker hun.
Arbeidsgruppen skal blant annet vurdere
politiets ressursbruk, prioriteringer, kompetanse, ledelse og organisering, og skal vurdere
hvilke endringer som kan gjøres for at politiets oppgaver kan løses bedre og mer effektivt.
Under arbeidet med politianalysen skal
det også undersøkes om sentrale administrative ressurser kan omdisponeres for å gi
mer politikraft ute i distriktene.
– En forutsetning for analysen er at nærpolitiet styrkes. Vi må erkjenne at godt politiarbeid koster. Lensmannskontorene og
lokale politistasjoner og politiposter skal
fortsatt være nervetrådene i det kriminalitetsforebyggende og trygghetsskapende
arbeidet, sier Faremo.
– NÅ SNUR JEG
Som Politiforum tidligere har påpekt, har
både publikum, folkevalgte og politiansatte i
flere politidistrikter reagert på at lensmanns-
kontorer har blitt «sniknedlagt», gjennom
sentralisering og overflytting av personell til
andre kontorer.
På spørsmål om Faremos utspill er et klart
budskap om at denne praksisen må opphøre,
svarer justisministeren dette:
– Ja, det har jo vært prosesser på dette i
mange distrikter som har vært krevende å
håndtere. Nå snur jeg, og sier at dette beholder vi. Jeg tror lensmannskontorene er
den viktige nervetråden i det forebyggende
arbeidet som vi bør satse på. Og det er her
vi også bygger de gode samarbeidsmodellene med kommunene. Nå skal vi ha fokus
på tilgjengelighet, for publikum forventer en
nær eller nettbasert service.
Hva som da skjer med den varslede Resultatreformen, som kritikerne beskriver som en
«sparereform» med store sentraliseringstiltak,
er imidlertid uvisst. Reformen har allerede
blitt utsatt flere ganger, etter at den først var
planlagt gjennomført i perioden 2010-2013.
FORSKNING
lyse
Tok grep etter Faremo-utspill
Etter at justisminister
Grete Faremo under PFs
landsmøte varslet at dagens lensmannskontorer
skulle styrkes, ikke svekkes, tok politimester Jon
Steven Hasseldal i Sunnmøre politidistrikt umiddelbart grep. Lensmannsstillingen på Stranda
lensmannskontor, som i
snart ett år har stått ledig, blir nå utlyst, melder
Sunnmørsposten.
– Vi lyser ut stillingen
på Stranda i løpet av kort
tid. Og det blir en fast stilling, sier han til avisa.
Samtidig skrinlegges
forslaget om å slå sammen
de to lensmannskontorene
Herøy og Sande, og Ulstein
og Hareid.
– Den politiske ledelsen
er så tydelig på at det ikke
skal gjøres endringer når
det gjelder lensmannskontorene, at vi legger dette
på is, sier politimesteren
videre.
FAKTA
Politianalysen
Skal blant annet vurdere politiets ressursbruk, prioriteringer,
kompetanse, ledelse og organisering. Analysen skal leveres
innen juni 2013, og utarbeides av en gruppe på åtte personer:
GEMYTTLIG STEMNING:
PF-leder Arne Johannessen
var godt fornøyd med at justisminister Grete Faremo under
PFs landsmøte varslet oppstarten
av en politianalyse.
Dep. råd Arne Røksund (leder), Fiskeri- og kystdepartementet
Programdirektør Frede Hermansen, Forsvarsdepartementet
Dep. råd Ellen Seip, Arbeidsdepartementet
Politidirektør Odd Reidar Humlegård, Politidirektoratet
Skattedirektør Svein Ragnar Kristensen, Skatteetaten
Professor Anne Lise Fimreite, Universitetet i Bergen
PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland, Politiets sikkerhetstjeneste
Lagdommer Monica Hansen Nylund, Nord-Troms tingrett
– Blir Resultatreformen satt på vent i distriktene? Hva med støtte fra Forsvaret
påvente av politianalysen?
og andre aktører?
– Jeg ser for meg at det er to trinn som
– Det er noe med det at det ved en volder viktige her. Det ene er meldingen som som eller langvarig katastrofe er kjempevikkommer i første kvartal, med fokus på be- tig å kunne trekke på Forsvarets ressurser.
Men både brannvesenet og
redskap, men allerede der
EN FORUT- helsevesenet er viktige å
vil vi måtte forholde oss til
helheten. Så kommer trinn
spille på, mener Faremo.
SETNING FOR
to i budsjettproposisjonen
det gjelder ForsvaANALYSEN ER AT retsNår
til høsten, hvor vi også vil
bistand til politiet, er
legge fram de forslag knytNÆRPOLITIET hun klar på forutsetningene
tet til mer langsiktige planer
som må ligge i bunn.
STYRKES.
– Det er politiet som har
som den analysen gir, svarer
Faremo.
ansvaret for å løse problemene, enten det
dreier seg om store kriser eller kriminalitet,
og det er politiet som vil fronte den øyeblikTYDELIGERE RESULTATKRAV
Et annet viktig punkt i politianalysen, blir kelige responsen når noe skjer. Det er viktig
en gjennomgang av politiets evne til å hånd- at vi er tydelige på at det å søke bistand fra
tere kriser. Spørsmålene er flere: Hvordan Forsvaret ikke handler om å gi fra seg det
skal operasjonssentralene fungere? Hvordan ansvaret vi har. Vi gir ikke fra oss kommankan Utrykningsenheten (UEH) organiseres doen, vi henter bistand når hendelser blir for
nasjonalt for å sikre en god løsning for alle store for politiets ressurser, understreker hun.
Neste års politianalyse forventes også å
si noe om framtidens styring av politietaten, med fokus på færre mål og tydeligere
resultatkrav. Målet til Faremo er en mindre
grad av detaljstyring.
– Kommer du til å legge ekstra trykk på
Politidirektoratet for å få fram tydeligere
måleparametere?
– Ja, dette må jo gå gjennom hele strukturen. Skal vi ha tydelig rolle-, ansvars- og
oppgavedeling mellom departement og
direktorat, så må også det gjelde mellom
direktorat og distrikt. Dette må speiles i hele
strukturen, svarer justisministeren.
I politianalysen er det derfor viktig å
få et godt grunnlag for å organisere dette
framover, sier hun videre.
– Jeg har ikke i dag kommet så langt at
jeg kan si hvordan disse måleparameterene
blir for eksempel i neste års tildelingsbrev.
Men ambisjonen er allerede fra neste år å
forenkle og tydeliggjøre. Q
27
28
FORSKNING
Politianalysen:
− Har ventet i fem år
Da justisminister
Grete Faremo erklærte at
hun igangsetter en politianalyse, kom det som en
stor overraskelse på PFs
landsmøtedelegater.
Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt
M
en tilfredshet var også en reaksjon
blant delegatene, da Faremo la
fram nyheten for PFs landsmøte.
– Jeg ser på nyheten om politianalysen
som en viktig seier for PFs tilnærming for å
få satt politiets helhet under lupen. Nå har
jeg forventning til at vi får en tett dialog
med prosjektgruppen, og jeg noterer med
tilfredshet at prosjektleder Arne Røksund
har signalisert at han ønsker å lytte til PF,
sier PF-leder Arne Johannessen.
Han ser nå frem til å få en bredest mulig
analyse som tar for seg både nasjonale og
internasjonale forhold knyttet til kriminalitetsbilde og trusselbilde - og ikke minst at
analysen får en bred tilnærming i forhold
til politiets samfunnsoppdrag.
− Jeg forventer at en slik analyse tar en
gjennomgang av behov for nye metoder,
arbeidsmetodikk, kompetanse, bemanning
og utstyr. Vi ønsker oss et bredere fokus
enn det 22. juli-kommisjonens mandat ga.
Fra vårt ståsted må analysen legge vekt på
å se totalen av oppgavene til politiet, sier
Johannessen.
TILLIT AVGJØRENDE
PF-lederen tar utgangspunkt i at det har vært
mye fokus på tilliten til politiet.
− Alle vet at det er avgjørende for tilliten
at politiet kan håndtere de små og store sakene som rammer folk i dagliglivet. Derfor vil
PF fokusere sterkt på begrepet hverdagsberedskap. Hverdagsberedskapen handler om
politiets evne til innsats i den umiddelbare
tiden etter at noe skjer, sier Johannessen.
Han presiserer at det uansett opplegg
for bistand fra Forsvaret, vil være politiet
som må håndtere de første par timene alene.
− Da er vi inne på nærpolitiets rolle og
organisering. Og ikke minst kompetansen
og treningsnivået til de som er i førstelinje,
sier Johannessen.
Han påpeker at det nå er viktig at politianalysen tar for seg hele bredden av politiarbeidet.
− Prosjektet må for all del ikke glemme
etterforskning, etterretning og ikke minst
analysearbeidet som gjør at politiet kan være
mer i forkant. I det ligger at vi ønsker et for-
sterket forebyggende fokus, sier Johannessen.
Han viser til at PF også overfor 22. julikommisjonen har påpekt at det har vært
alt for lite fokus på politiets forebyggende
arbeid etter 22. juli.
− Hvordan politiet skal forhindre terror og forebygge kriminalitet blir et viktig
fokusområde fremover.
Nå ser han fram til et grundig analysearbeid, som kan skape grunnlag for å sette
politiet i stand til å gjøre samfunnsoppgaven
politiet er tildelt.
− Det vil bidra til å skape en høyere tillit
til politiet. Noe som igjen fører til at politiet
kan får gjort en bedre jobb for samfunnet.
STØTTER FAREMO
Johannessen sier videre at han syntes det
var veldig interessant å lytte til Faremo på
landsmøtet, der hun tok til orde for å styrke
nærpolitiet.
– Dette er absolutt noe PF står for, og som
vi kan identifisere oss med. Jeg ser noen har
dratt hennes uttalelser veldig langt, men jeg
mener at hun fronter mye av det samme som
PF har gjort i mange år, senest i våre innspill
til resultatreformen. Vi vil ha et desentralisert politi for å ivareta lokal beredskap og
nærhet til publikum. Skal vi ha politiet på
mange av de mindre stedene, må vi ha mange
oppgaver for å forsvare tilstedeværende
politi, understreker han.
Fagforeningslederen erkjenner likevel at
ikke all struktur skal være som i dag.
− Men signalet fra Faremo er ikke til å
misforstå. Nærpoliti er viktig, og bygges
rundt lensmannskontorer og politistasjoner.
Fra oss får Faremo kreditt for signalene hun
FORSKNING
kom med på landsmøtet. De signalene er
en endring i forhold til det vi har sett i de
senere årene, sier Johannessen.
Han har lagt merke til at en rekke
politimestere ønsker å legge ned små
lensmannskontor, og heller bygge det
som kalles robuste enheter.
− Men jeg synes det er for defensivt,
når vi nå ser konturene av en bemanningsøkning i politiet. Det blir feil tidspunkt å begynne å sentralisere når vi nå
får flere politifolk. Skal vi ta utgangspunkt i behovet for å få bedre hverdagsberedskap og responstid, er ikke svaret
sentralisering. For mange har vektlagt
økonomi, og ikke politifaglige årsaker
som grunnlag for ønske om å sentralisere
politienheter. Q
FORVENTNINGER:
−Jeg ser fram til å
få en bredest mulig
analyse i forhold til
politiets samfunnsoppdrag, sier PF-leder
Arne Johannessen,
som her ønsker
justisminister Grete
Faremo velkommen
til landsmøtet.
29
30
BEREDSKAP
MANGE VILLE MED: Hele 26 av 27 politidistrikter meldte inn et behov om å få
lært opp flere UEH-mannskaper da det
ble åpnet for to ekstraordinære kurs.
STOR PÅGANG FOR UEH
De to ekstraordinære UEHkursene i høst, ble fylt opp
i rekordfart. Kvaliteten på
deltakerne er høy, sier kursleder Thomas Lorvik.
Tekst og foto: Erik Inderhaug
F
aktisk er dette kurset kanskje det beste
jeg har sett. Kvaliteten har bare blitt
bedre og bedre, og politidistriktene
har blitt flinkere i utvelgelsen av mannskapene som sendes hit. Noen faller fra underveis,
grunnet sykdom, manglende motivasjon
eller manglende ferdigheter, men totalt sett
er nivået bra, forteller Lorvik.
Politiforum møter ham i militærleiren
Heistadmoen utenfor Kongsberg, hvor flere
titalls polititjenestemenn fra hele landet er
inne i sin siste uke av UEH-grunnkurset.
Kurset er ett av de to ekstraordinære kursene
som politidirektør Odd Reidar Humlegård
ga grønt lys for tidligere i høst.
– Behovet er her, for vi har et etterslep vi
må hente inn. Derfor ble det også bestilt ett
ekstra kurs i 2013. Forhåpentligvis klarer
vi med de tre ekstrakursene å hente inn
etterslepet vi har hatt siden kursene i 2009
ble avlyst på grunn av politikonflikten, forklarer Lorvik.
Han vet ikke om økningen i antall kurs
blir permanent.
– Om det blir videreført, kan ikke jeg
svare på. Det er jo avhengig av behovet,
om politidistriktene har hull i listene eller
om personell må skiftes ut. Men interessen
for disse to kursene var stor nok til at vi
enkelt kunne kjørt både ett og to kurs til. I
tillegg ble politidistriktene bedt om å være
edruelige i innmeldingen.
MYE SITUASJONSTRENING
Edruelighet til tross, hele 26 av 27 politidistrikter meldte inn et behov for flere
UEH-utdannete mannskaper. Etter å ha
gjennomført tester og rangert mannskaper
lokalt, er det opp til Politihøgskolen (PHS)
å vurdere distriktene opp mot hverandre.
– Vi vurderer dokumenterte behov, geografi og tidligere tildelinger. Det er viktigere
BEREDSKAP
KLARE: Her rykker en gruppe ut til en suicidal person, som har forskanset seg med pistol i en leilighet.
H-KURS
at for eksempel Østfinnmark får dekket to
hull i listene enn at distrikter på sentrale
Østlandet får det. Geografisk sett kan for
eksempel Romerike politidistrikt lett støttes
av distriktene rundt. Også tidligere tildelinger tas med i vurderingen, for noen distrikter
produserer og spytter ut UEH-mannskaper
oftere enn andre. Men dette uttakskriteriet
er sekundært, forklarer Lorvik.
Gjennomsnittsalderen på kursdeltakerne
ligger på rundt 30 år. Det er ingen kvinner
blant deltakerne da Politiforum er til stede,
men det er et unntak - det er stort sett alltid
kvinnelige deltakere på UEH-grunnkursene.
Målet med grunnkurset er å løfte mannskapene opp fra et godt IP4-nivå, til IP3
innenfor taktikk, teknikk og våpenbehand-
ling. Nye temaer for deltakerne er også liv- sett at flere hadde hatt den kompetansen,
vakt/eskorte, og objektvakthold.
understreker han.
Selv om alle distriktene har UEH-mann– Vi måler også stresstoleranse, vurderingsevne, evnen til å ta initiativ, fysisk form skaper i dag, er det forskjellig hvordan den
og motoriske ferdigheter. Det er veldig mye blir utnyttet.
situasjonstrening. Så må vi se at de klarer å
– UEH-beredskapen er veldig forskjelta til seg det de lærer under situasjonstrenin- lig. Flere distrikter forsøker å få på plass
gen, forteller Lorvik.
egne UEH-lister, slik de har i
Blant scenariene det ble
Sør-Trøndelag og Telemark. Jeg
trent på den dagen Politimener tiden er moden for å se
forum var til stede, var en
på en større satsing både på
øyeblikkelig aksjon mot et
UEH og på skarpskyttere over
sosialkontor, hvor en person
hele landet, med oppdaterte,
har gått amok med kniv, og
standardiserte retningslinjer for
en hendelse hvor en mann
organisering av styrken. I dag
er det litt for store forskjeller,
har ringt inn en trussel om
og tilfeldig fra distrikt til disat han skal ta livet av kona.
trikt hvordan dette er organiSistnevnte scenario viser seg
sert, sier Lorvik.
å være en misforståelse.
– Der trenes det på reversering, hvor mannskapene FORNØYD: Kursinstruktør
KLART MATERIELLBEHOV
går inn med høyt spennings- Thomas Lorvik.
Han peker også på et klart manivå, men hvor de må senke
teriellbehov i politidistriktene,
seg ned. Dette går på kommunikasjon, å både på enkeltmannsutstyr og lagutstyr.
kunne lese situasjonen og forstå den, og
– Når det gjelder lagutstyr, er det spesielt
legge kommunikasjonen og bruken av makt- to ting. Nattkapasitet, altså lysforsterkende
pyramiden på riktig nivå, forklarer Lorvik. utstyr, er bortimot ikke-eksisterende i mange
politidistrikter. Samt et støttevåpen, som
– TRENGER BRED SATSING
ligger mellom MP5 og skarpskyttervåpen.
I dag er det mer enn 800 UEH-mannskaper Det burde vært en ny gjennomgang og en
i hele landet. Antallet er proporsjonalt med nasjonal standardisering av det faste utstyret
størrelsen på distriktet, og det er Politidirek- på UEH-lag, mener Lorvik.
toratet (POD) som bestemmer hvor mange
Med nattkapasitet blir det mulig for innIP3-mannskaper det skal være.
satspersonellet å operere mye mer effektivt i
– Det er klart at det i forhold til beredskap mørke, både innendørs og utendørs.
er et enormt pluss med over 800 mannska– Dette øker innsatsstyrkens fleksibilitet,
per med denne spesialkompetansen. Den spesielt ved aksjoner - både forberedte og
er veldig viktig. Dette er mannskaper som øyeblikkelige. I tillegg kan slikt utstyr også
også skal være en støtte for andre operative. benyttes i redningsoppdrag og spaningsoppBistand fra Beredskapstroppen kan ta tid, drag. Dette er utstyr som alle kan få kjøpt
spesielt langt unna Oslo, sier Lorvik, som i dag, og det er derfor ikke usannsynlig at
bemerker at UEHs arbeidsoppgaver er klart organiserte kriminelle er i besittelse av slikt
avgrenset opp mot Beredskapstroppens.
utstyr. I så fall vil politiet kunne være på
Men Lorvik er ikke i tvil om at det er defensiven under de rette omstendighetene,
viktig med en bred satsing på UEH.
advarer Lorvik, og legger til:
– Det er helt nødvendig å ha UEH-kompe– Alle politidistrikter burde ha lett tilgang
tanse ute i politidistriktene. Jeg skulle gjerne til materiellet ved behov. Q
31
32
BEREDSKAP
Vil doble antall UEH-mannskaper
Tidligere justisminister Odd
Einar Dørum vil ha flere
UEH-utdannede politimannskaper for å øke beredskapen.
Tekst: Ole Martin Mortvedt og Erik Inderhaug
Foto: Ole Martin Mortvedt
D
et var under Stortingets 22. julihøring at Dørum tok til orde for å
øke kapasiteten på det lokale politiets operative beredskap.
– Jeg har sans for at vi skal ha nasjonale
innsatsstyrker, men vi må aldri kimse av
lokal politikompetanse. I dag er det rundt
800 UEH-mannskaper i landet, og det kan
variere fra åtte til flere titalls mannskaper i
hvert enkelt politidistrikt, sier Dørum.
Det er imidlertid ikke tilstrekkelig til en
24-timers beredskap med slike spesialtrente
mannskaper.
– Men hvis politiet får anledning til å
doble denne kapasiteten til 1600 UEHstillinger, ville politidistriktene alltid kunne
hatt folk med operativ spesialkompetanse
på vaktlistene, og dermed noen å sende når
skarpe hendelser skjer.
HELLER ØKNING
Han viser til Sør-Trøndelag politidistrikt,
som allerede har fått i stand en ordning med
rene UEH-patruljer. Dette handler kun om
å oppgradere den operative kompetansen
til 800 eksisterende politimannskaper, understreker Dørum, som da han var justisminister møtte politiets UEH-mannskaper
en rekke ganger.
– De jeg møtte ga et meget seriøst inntrykk. De hadde et skikkelig engasjement og
forsto sin politirolle. Dette er rolige, sindige
og seriøse folk som er gode å ha når noe
skjer, sier Dørum, som i dag representerer Venstre i samferdselskomiteen i Oslo
bystyre.
Han tror det er bedre å øke antall operative med UEH-kompetanse, enn å gi flere
treningstimer.
– De trener allerede 104 timer i året på
operative disipliner. Jeg mener at å øke antall politifolk med slik spesialkompetanse
vil gjøre at politiet står bedre rustet til å
håndtere kritiske hendelser.
Dørum tar til orde for å hegne om, og
styrke det lokale politinærværet. Førsteinnsatsen når noe skjer, vil alltid gjøres av lokale
mannskaper, mener Venstre-politikeren.
– Store avstander, og ikke minst værmessige begrensninger, gjør at man må planlegge
ut fra at førsteinnsatsen alltid må dekkes av
lokale politimannskaper. De vet hvor folk
bor, og de kjenner lokale forhold. Har vi flere
godt trente innsatsmannskaper, vil politiet
være bedre i stand til å håndtere oppdukkende situasjoner. Godt trente mannskaper
med oppdatert trening er bedre i stand til å
gjøre de improvisasjoner som er nødvendig
når det uventende skjer, sier Dørum.
Han presiserer samtidig at et økt antall
UEH-mannskaper er innenfor den eksisterende strukturen i politiet, og at det derfor
er forholdsvis enkelt å gjennomføre.
– Det handler om økt utdanningskapasitet gjennom Politihøgskolens (PHS) utdanningssystem.
– FLERE ALTERNATIVER
Politiinspektør Per Olaf Torkildsen ved PHS’
avdeling for etter- og videreutdanning, operativ seksjon, sier i en kommentar til utspillet at
skolen er usikker på om dette er rett vei å gå.
– Her er det flere alternativer. For eksempel
å heve kompetansen til IP4 til et nivå som
ligger nærmere IP3 på enkelte områder, som
situasjonsmestring og polititaktikk. Endringsprogrammet skisserer en mulig gjennomgang
av IP-kategoriene. Det synes vi er riktig vei å
gå. Så er det selvfølgelig også mulig at svaret
blir en økning av UEH-styrken.
– Er en økning praktisk gjennomførbar
med den kapasiteten PHS har i dag? Både
med tanke på opplæring og oppfølging av
mannskapene.
– Nei, men en kapasitet kan utvides på
kort varsel. Vi bruker i stor grad innbeordring av instruktører fra distriktene for å løse
denne type utdanninger. Belastningen på dette
området er allerede stor i forbindelse med de
store grunnutdanningskullene og de UEHkursene som går normalt, svarer han.
Torkildsen viser imidlertid til at skolen
klarte å lære opp instruktører og igangsette
kurs på kort varsel da UEH-ordningen ble
vedtatt i 1986.
– I løpet av 1986 og 1987 var UEH-styrken et faktum.
I tillegg til at det må skaffes instruktører,
vil en eventuell utvidelse av ordningen tvinge
PHS til å leie eksterne øvingsfasiliteter, slik
som under høstens ekstraordinære UEH-kurs,
på gamle Heistadmoen militærleir.
– Hvor raskt kan doblingen av UEHkapasiteten gjennomføres, dersom det blir
vedtatt?
– Det kommer an på bevilgende myndigheter. Teoretisk er det ikke noe i veien for at en
slik dobling av UEH kan gjennomføres i løpet
av 2013 og 2014, gitt tilgang på øvingsfasiliteter og instruktører, svarer Torkildsen, som
legger til at en må påregne at noen beslutning
neppe tas før etter at politianalysen er klar.
– Dette skjer tidligst neste høst, og da
blir det 2014 og 2015 som blir de eventuelle aktuelle år for en slik satsing. Men jeg
tror nok ikke at det blir løsningen på dette
spørsmålet. Jeg tror på å styrke kompetansen
til den alminnelige tjenesteperson innenfor
de aktuelle fagområder. Q
VIL DOBLE UEH: Tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V) vil ha dobbelt
så mange UEH-mannskaper som i dag.
MAN MÅ PLANLEGGE
UT FRA AT FØRSTEINNSATSEN ALLTID
MÅ DEKKES AV LOKALE
POLITIMANNSKAPER.
ANNONSE
Familievennlig Cape Town & Garden Route
med Malariafri Safari – 12 dager
!"#
#
!
"
#$%&'('#$
)
#)%*
+#
)
#+,,-*
33
34
INTERNASJONALT
Oppdrag utf
BT: alskdfjas
ørt
INTERNASJONALT
PÅ OPPDRAG: Politirådgiver Vegard
Jordheim veileder lokalt politi i Pashtun
Kowt i Faryab-provinsen i Afghanistan.
Nå har den norske politikontingenten
trukket seg ut av landet.
35
36
INTERNASJONALT
I sommer returnerte
de siste norske polititjenestemennene fra tjeneste
i Afghanistan. Opplæringen
av lokale politifolk var en
av de største, norske internasjonale politioperasjonene
noensinne.
Tekst: Erik Inderhaug Foto: Privat
D
a de siste 23 politirådgiverne kom
hjem til Norge den 1. juli i år, markerte det slutten på over åtte år med
norsk politibistand til Afghanistan gjennom
NORAF («Norwegian police support to the
Afghan autorities»).
NORAF ble formelt igangsatt da åtte
norske polititjenestemenn og -kvinner landet
i Kabul den 19. april 2004. En av de første
oppgavene den norske politikontingenten
fikk av det afghanske innenriksdepartementet, var å gjennomføre kurs i menneskerettigheter, ledelse og administrasjon for landets
politiledere. Flere hundre lokale toppledere
fikk opplæring i løpet av de neste årene.
I etterkant av at politibistanden er avsluttet, oppsummerer kontingentsjef John-Helge
Vang innsatsen i Afghanistan slik:
– Norske politirådgivere har levert både
kvalitet og kvantitet gjennom åtte-ni år, og
vi har klart å være fokusert på de satsningsområder norske myndigheter i samarbeid
med afghanerne ønsket vi skulle prioritere.
Vi har fått gode tilbakemeldinger på vår
lederopplæring og mentorering av afghanske
politiledere, og har hele tiden hatt fokus på
å utdanne et sivilt politi som kan forebygge
og bekjempe kriminalitet og ivareta innbyg-
gernes rettssikkerhet, forteller han.
Vang var den som slukket lyset i kontorbrakka som siste norske politimann ut
av Afghanistan.
ØNSKER SIVILT POLITI
I et land som har vært herjet av krig og
konflikt i flere tiår, er ikke det noen selvfølge
å få opprettet et fungerende rettsvesen og
en ditto sivil politistyrke. Da Hamid Karzai
ble innsatt som president i Afghanistan i
etterkant av den USA-ledede invasjonen i
2001, lå polititjenesten brakk.
Hovedfokuset på politiutdanningen fra
internasjonale militære styrker har i stor
grad vært rettet mot å utdanne «politisoldater» - eller et paramilitært politi - som
sammen med hæren kan sørge for å bedre
sikkerhetssituasjonen i landet. Så lenge Afghanistan er i en krigssituasjon, anses dette
å være en nødvendig prioritering.
Men på lengre sikt, er målet at Afghanistan skal få et sivilt politi.
– Utgangspunktet etter Talibans fall i
2001 var at det ikke fantes et sivilt politi,
rettssystem eller sikkerhetsstyrker. Det er utdannet og ansatt 130.000 politisoldater som
sammen med hæren skal bidra til økt sikkerhet for befolkningen, men det er fortsatt en
lang vei å gå for å få utdannet tilstrekkelig
med sivilt politi som kan forebygge og bekjempe kriminalitet, og sikre at rettsstatens
prinsipper blir ivaretatt etter internasjonale
standarder, forklarer kontingentsjef Vang.
Samtidig vanskeliggjør utbredt analfabetisme en heving av politiets kvalitet opp
til den standarden som ønskes.
– De neste årene vil være avgjørende for
om det skjer en utvikling av politiet i en retning som sikrer ivaretakelse av menneskerettigheter og rettssikkerheten i landet. Behovet
DRIVER OPPLÆRING: Politirådgiver Svein Wærenskjold er en av de mange norske polititjenestemennene som har tjenestegjort i Afghanistan. Her under opplæring av lokalt politi i 2011.
LÆRER OPP KVINNER:
Kun én prosent av Afghanistans politistyrke er i dag
kvinner, men utviklingen er
positiv. Norske polititjenestemenn har blant annet gitt
selvforsvarskurs til over
400 afghanske politikvinner.
INTERNASJONALT
37
38
INTERNASJONALT
UNG POLITIREKRUTT: En lokal afghansk gutt synes åpenbart det er stas å få låne politicapsen til en norsk tjenestemann.
for internasjonale politirådgivere
for å bistå i oppbyggingen av et
sivilt politi vil være stort også
i tiden framover, mener Vang.
KAMPEN MOT NARKOTIKA
EKSOTISK UTSIKT: Politirådgiver Helge Fredriksen på TV Hill, med utsikt
over Kabul.
GUTTA PÅ TUR: Politirådgiver Egil Karlsen og kontingentsjef John-Helge
Vang i byen Maymanah.
Et prioritert område for den
norske innsatsen i Afghanistan,
har vært bistand til afghanske
myndigheters kamp mot narkotika. Landet er verdensledende
i produksjon av både opium og
cannabis, og narkotikahandelen
er en av de største truslene mot
fred og stabilitet i landet.
– I vårt bidrag i kampen mot
narkotika, har vi bidratt til å
bygge opp kompetanse og kapasitet hos det afghanske politiet
til å etterforske og få fremmet
alvorlige og omfattende narkotikasaker i rettssystemet, sier
Vang.
I flere år fungerte dessuten en
norsk polititjenestemann som
rådgiver for sjefen for narkotikapolitiet. Det ble også opprettet
en egen enhet i Kabul, bestående
av 38 etterforskere og 26 påtalejurister, for konkret etterforskning i alvorlige narkotikasaker.
Politirådgiver Helge Fredriksen i NORAF, sier at Norge har
bidratt med to personer til denne
enheten.
– Der har hovedoppgaven
vært daglig tilstedeværelse og
veiledning av afghanske politietterforskere som driver med
straksetterforskning. Dette har
gitt stor kompetanseheving blant
de afghanske etterforskerne i
bedret teknisk og taktisk etterforskning, kunnskap om narkotika, ivaretakelse av siktedes
rettigheter og bedret etterforskningskompetanse, forteller han.
Satsing på kvinner i det afghanske politiet, har vært et annet
hovedsatsingsområde for den
norske politikontingenten i landet. I dag er kvinneandelen så
lav som én prosent - eller rundt
1300 kvinner av den totale politistyrken på 130.000 personer.
– Å være kvinnelig politi i
Afghanistan er utfordrende. Av
kulturelle og religiøse grunner
et det generelt vanskelig for afghanske kvinner å komme ut i arbeidslivet. Afghanske politikvinner blir ofte utsatt for sjikane
og vold både i forbindelse med
utførelse av den daglige tjenesten
og internt av mannlige kollegaer,
forteller Fredriksen.
I 2007 iverksatte NORAF
derfor et «kvinneprosjekt» med
tre politirådgivere, hvorav den
ene rådgiveren ble mentor for
den kvinnelige lederen av likestillingsavdelingen i Innenriksde-
INTERNASJONALT
GODT JOBBET: Trond Jensen, Tor Håvard Bentzen og Rune Korneliussen foran et bål bestående av 10 tonn narkotika, i Kabul, høsten 2011.
partementet. En hovedoppgave
der, har vært å bedre sikkerheten
til afghanske politikvinner.
Fra 2008 utviklet og iverksatte de to andre rådgiverne på
kvinneprosjektet også et selvforsvarskurs for afghanske politikvinner i Kabul. Over 400
afghanske politikvinner har
gjennomført kurset, som nå er
blitt en del av den obligatoriske
politiopplæringen
– Rekrutteringen av nye afghanske politikvinner går tregt,
men det har skjedd en positiv
utvikling ved at noen politikvinner har fått høyere utdanning
og er blitt satt til mere krevende
arbeidsoppgaver enn tidligere,
sier Fredriksen.
UTFORDRENDE SIKKERHET
Utfordringen i Afghanistan, har
vært den ustabile situasjonen i
landet. De internasjonale, militære styrkene har ved mange
anledninger blitt angrepet, noe
den norske politikontingenten
heldigvis har blitt skånet for.
– Men sikkerhetssituasjonen
i Afghanistan har dessverre gått
fra vondt til verre, sier Vang.
– Norske politirådgivere har
opplevd direkte trusler og truende
situasjoner, og tidvis har dette påvirket aktiviteten og muligheten
vår til å utføre vårt daglige arbeid
sammen med våre afghanske kollegaer, fortsetter han.
Å skulle ivareta sikkerheten
for politirådgiverne under slike
forhold, har tidvis vært veldig
utfordrende.
– Det krever høyt fokus på
sikkerhet i alle ledd til enhver
tid når man er ute i felten. Dette fokuset er vanskelig å holde
oppe over tid i de perioder når
det heldigvis «ikke skjer noe»,
forklarer Vang.
Etter at politikontingenten
ble trukket ut av Afghanistan 1.
juli, parallelt med at de norske
militære styrkene ble trukket ut
av Faryab-provinsen, er det nå
tenkt at Forsvaret skal stå for
det videre, norske bidraget til
afghansk politiopplæring. Men
det norske militære nærværet
i Afghanistan vil bli betydelig
redusert i årene framover.
– Fra et politifaglig ståsted
ser en fortsatt et stort behov
for internasjonal politibistand
til videre utvikling av et faglig sterk sivilt afghansk politi.
Samtidig har norsk politi under
sin tjeneste i Afghanistan vært
med på og tilført afghansk politi kompetanse i politifaglige
disipliner på en rekke områder,
sier Fredriksen. Q
Ønsker alle
lesere av
Politiforum
en god jul!
Aktietrykkeriet AS – Tlf. 63 88 73 00 – www.aktr.no
39
40
ANNONSE
FØRSTEKONSULENT
Ønsker du å jobbe i et aktivt arbeidsmiljø, der
informasjon i politiets registre har hovedfokus?
Vi har ledig stilling som førstekonsulent ved
Seksjon for registerforvaltning.
Kontaktpersoner:
Seksjonssjef Eldrid Williksen, 23 20 82 35
Gruppeleder Rune Moen, 23 20 82 39
Kripos er behandlingsansvarlig for flere registre. Seksjonen har ansvar for at disse er fullstendige, oppdaterte,
lovlige og korrekte. Vi skal bidra til at forvaltning og bruk av personinformasjon har høy kvalitet og troverdighet
i politiet, hos myndighetene, kontrollorgan og i samfunnet for øvrig.
Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad finner du på www.politijobb.no.
Søknadsfrist: 3. januar 2013
POLITIOVERBETJENT
Utrykningspolitiet
Vil du være med å forme Utrykningspolitiets fremtid?
Ved hovedkontoret i Stavern er det ledig 100% fast stilling som vil inngå som et sentralt
ledd i Utrykningspolitiets fag- og metodeutvikling – primært innen trafikksikkerhetsarbeid,
men også innen fagområdene kriminalitetsbekjempelse og bistand- og beredskapsarbeid.
Politioverbetjenten vil være delaktig i utvikling av Utrykningspolitiets strategidokumenter
vedrørende trafikksikkerhetsarbeid, kriminalitetsbekjempelse og bistand og beredskap.
Stillingen blir plassert som politioverbetjent SKO 0287 og avlønnes i lønnsspenn 62-65 (513000-542900)
avhengig av kvalifikasjoner.
Utrykningspolitiet kan tilby en utfordrende og selvstendig stilling i en organisasjon som er preget av utvikling
og god resultatoppnåelse. Vi har et meget godt arbeidsmiljø med kompetente og godt motiverte medarbeidere.
Kontaktperson: Seksjonssjef Josef Reng, tlf. 90892051.
Fullstendig stillingsannonse på www.politijobb.no der Søknad og CV legges inn.
Søknader som ikke er registrert elektronisk her vil ikke bli vurdert.
Søknadsfrist: 7. januar 2013 - www.politi.no/up
Beredskapstroppen søker etter nye ansatte og Politihøgskolen
vil gjennomføre grunnutdanning i bekjempelse av
terrorhandlinger våren 2013.
Beredskapstroppen er politiets spesielle innsatsenhet mot terrorisme, gisselsituasjoner og organisert
– eller annen alvorlig kriminalitet.
Avsnittet skal etter anmodning yte bistand til alle landets politidistrikter inkludert Svalbard.
Beredskapstroppen er underlagt Spesialseksjonen ved Oslo politidistrikt.
Utdanningens varighet er 8 uker innenfor tidsrommet 22. april – 15. juni 2013.
Utdannelsen er meget krevende både fysisk og psykisk. Flere opplysninger og detaljer kommer i utlysningsteksten.
Følgende prosess er estimert:
™ Utlysning november/desember
2012.
™ Søknadsfrist 6. januar 2013.
™ Opptak mars 2013.
™ Seleksjon og grunnutdanning vår
2013.
Generelle krav:
™ Godkjent politihøgskole
™ Inneha gode politioperative
ferdigheter.
™ God fysikk
™ God psykisk og fysisk helse.
™ Sikkerhetsklareres for Hemmelig
før grunnutdanningen begynner
Fysiske minstekrav før opptak:
™ 3000 m. Løping – tid 12.30.
™ Heving i bom – 10 stk. med overtak.
™ Sit. Ups. 50 stk.
™ Armheving 50 stk.
™ 400 m. svømming.
™ Fridykk ned til 4 m.
Søknadsfrist 6. januar 2013 - www.phs.no/studietilbud
LEDIG TRAINEE-VERV VÅREN 2013
Vi søker engasjerte og motiverte kvinnelige medlemmer
Politiets Fellesforbund – den beste fagforeningen i politi- og lensmannsetaten,
med fornøyde og engasjerte medlemmer.
PF har 14.177 medlemmer inkl. studentmedlemmer og pensjonistmedlemmer, og har lokallag i alle politidistriktene
og særinstitusjoner. Forbundsstyret er øverste organ mellom de årlige landsmøtene. I tillegg til forbundsstyret er det følgende
landsmøtevalgte utvalg: Norske politiledere, Sivilutvalget, Likestillings- og mangfoldsutvalget og Kontrollnemnd. Ved forbundskontoret er det p.t. åtte fast ansatte, ti valgte forbundssekretærer og én trainee i tillegg til forbundsleder. Fagbladet Politiforums
redaksjon og Hovedverneombudet for Politi- og lensmannskontoret har kontorfellesskap med oss.
Vi holder til meget funksjonelle lokaler i Møllergt. 39, Oslo.
PF har en utfordring hva gjelder rekruttering av kvinnelige tillitsvalgte. Mangfold og likestilling har i flere år vært et prioritert område
for Politiets Fellesforbund. Dette gjenspeiles i handlingsprogrammet og strategisk program hvor det bl.a fremkommer at PF skal
benytte den samlede kompetansen og kunnskapen som finnes i organisasjonen, samt:
™H©g\Z[dgZcWVaVchZgigZegZhZciVh_dc^k€gZjikVa\!g€Yd\hingZcYZdg\Vc!ad`Vaid\hZcigVai#
™<^k€gZi^aa^ihkVa\iZ`dbeZiVchZd\`jcch`Vedba^`Zhi^aa^c\!bVc\[daYd\Zi^``
Våre vedtekter er også tydelig på at vi skal ha 40 % representasjon av hvert kjønn i besluttende organer, råd, utvalg og komiteer.
PF har gjennomført et pilotprosjekt med trainee-verv på forbundskontoret. Dette for å motivere og inspirere spesielt kvinnelige
medlemmer ytterligere til å engasjere seg i fagforeningsarbeid. Pilotprosjektet er blitt evaluert og forbundsstyret har besluttet
å videreføre en slik ordning. Vervet har en avgrenset tidsperiode på våren, 3-4 måneder.
Vi søker derfor etter deg som har et iboende engasjement og motivasjon for fagforeningsarbeid, og som er motivert for å videreutvikle
deg som tillitsvalgt i PF. Du vil i perioden du innehar vervet delta i arbeidsoppgavene som i dag tilligger forbundssekretærene.
Vi lover deg god støtte og opplæring underveis
Intensjonen er at du skal få et godt innblikk i omfang og variasjon i arbeidsoppgaver ved forbundskontoret og derved ønske å bidra
mer aktivt i PF etter perioden. I tillegg er vi overbeviste om at du har noe å tilføre oss, ved nye øyne som kommer inn i organisasjonen
gjennom din bakgrunn og erfaring fra etaten.
Vi verken tror eller forventer at du er «fullt utlært», men vi ønsker at du innehar følgende kvalifikasjoner:
™Zc\Vh_ZbZcid\bdi^kVh_dc[dggdaaZchdbi^aa^ihkVa\i
™h`g^[ia^\d\bjcia^\`dbbjc^`Vh_dchZkcZ
™\dYZhVbVgWZ^YhZkcZgd\`gZVi^k^iZi
™cdZ`jcch`VedbE;hdbdg\Vc^hVh_dc
Eksempler på arbeidsoppgaver ved forbundskontoret som du vil få et innblikk i er:
™hV`hWZ]VcYa^c\d\jigZYc^c\Zg!]ZgjcYZg]©g^c\hjiiVaZahZg
™[dg]VcYa^c\Zgd\Yg©[i^c\ZgbZYVgWZ^Yh\^kZge€hZcigVaic^k€
™dee[©a\^c\VkhV`Zg^cchZcYi[gVad`VaaV\ZcZ
™[dgZaZhc^c\hk^g`hdb]Zi^[dgW^cYZahZbZYE;h`jgh
™E;h^cZhVbVgWZ^YheVgicZgZ
Noe reisevirksomhet må påregnes. Lønn og vilkår for vervet: Du opprettholder tilsvarende lønn som du har i din stilling.
Fri bopel og hjemreise for deg hvis du må pendle, samt et fast tillegg tilsvarende 50 % av tillegget forbundssekretærer innehar.
Hovedavtalens § 35 hjemler permisjon fra nåværende stilling i perioden som sentral tillitsvalgt.
Aktuelle søkere vi bli innkalt til intervju. Vi ønsker tiltredelse i løpet av våren, henholdsvis i perioden mars, april og mai, og tar sikte på
at forbundsstyret foretar valg til vervet i januar.
Vi håper du synes dette er interessant og at du kontakter oss for ytterligere informasjon om det er noe du lurer på, tlf. 23 16 31 00 ved
forbundsleder Arne Johannessen (mobil 928 96 461), organisasjonssjef Egil Haaland (mobil 928 96 477) eller forbundssekretær Liv
DkV<gV]VbbdW^a)+.,&,''#
Søknad sendes elektronisk til pf@pf.no innen 3. januar 2013.
Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som
en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 32 stillinger og er organisert i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en
stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret.
Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som
en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 32 stillinger og er organisert i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en
stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret.
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både
når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt kvinner og personer med
minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet.
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både
når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt kvinner og personer med
minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet.
FELTINSPEKTØRER MED POLITIUTDANNING
SYSSELMANNSBETJENTER
Sysselmannen på Svalbard har tre ledige engasjementer som
feltinspektør med politiutdanning i perioden 10.6.2013–9.8.2013,
med mulighet for forlengelse i inntil to måneder for ett av
engasjementene.
Sysselmannen på Svalbard har to ledige engasjementer som
sysselmannsbetjent i perioden 6.5.2013–30.9.2013.
Vi søker etter feltinspektører med politifaglig bakgrunn. Tjenesten utføres av tre
feltlag bestående av en polititjenesteperson og en tjenesteperson med naturfaglig
bakgrunn. Hvert lag skal gjøre tjeneste i felt med base i Sysselmannens hytter
ulike steder på øygruppen. Det aller meste av virksomheten er basert på bruk av
åpen båt med utenbordsmotor.
Arbeidsoppgaver
UÊ oppsyn og kontroll med turisme og ferdsel i verneområder
UÊ oppsyn og kontroll med jakt, fangst og fiske
UÊ tilsyn med kulturminner
UÊ faunaregistrering
UÊ nødvendig vedlikeholdsarbeid på Sysselmannens hytter
UÊ andre praktiske oppgaver
Kvalifikasjoner
UÊ Politiutdanning og allsidig praksis fra ordenstjeneste og etterforsking
UÊ Felterfaring, båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen
UÊ God fysisk form
UÊ Gode engelskkunnskaper er nødvendig, gjerne også kjennskap til et annet
fremmedspråk
Vi legger vekt på felterfaring og eventuell håndverksmessig bakgrunn. Videre
legger vi vekt på gode samarbeidsegenskaper, serviceinnstilling, nøyaktighet og
fleksibilitet.
Arbeidsoppgaver
Betjentene vil inngå i politiavdelingens vaktordning (reservetjeneste), og skal
hovedsaklig tjenestegjøre i Longyearbyen, blant annet med oppgaver knyttet til
behandling av straffesaker, koordinering av tjenestefartøy, og forvaltning. Det må
påregnes tjenesteoppdrag og felttjeneste andre steder på øygruppen.
Kvalifikasjoner
UÊ Politiutdanning og allsidig praksis fra ordenstjeneste og etterforsking
UÊ Godkjent innsatspersonell minimum kategori 4 (IP4)
UÊ Felterfaring, båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen
UÊ God fysisk form
UÊ Gode engelskkunnskaper er nødvendig, gjerne også kjennskap til et annet
fremmedspråk
Vi legger vekt på gode samarbeidsegenskaper, serviceinnstilling, nøyaktighet og
fleksibilitet.
De som tilsettes må kunne sikkerhetsklareres og autoriseres på nødvendig nivå.
Vi tilbyr
UÊ Avlønning som sysselmannsbetjent i stillingskode 1209 etter ansiennitet og
kompetanse
UÊ Vakt- og turnustillegg samt polartillegg (ltr. 37 på B-tabellen, p.t. kr.29.600,pr år)
UÊ Fri reise til og fra Svalbard i forbindelse med engasjementet
UÊ Møblert hybel
Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør til sammen 17,8 %.
Feriepenger utbetales ved engasjementets slutt.
Vi krever tilfredsstillende vandel.
Vi tilbyr
UÊ Avlønning i stillingskode 1434 Rådgiver i lønnstrinn 54 i Statens
lønnsregulativ p.t. kr 445 100,- pr år
UÊ I tillegg kommer Polartillegg i henhold til ”Særavtale om godtgjørelse ved
opphold i polare strøk”
UÊ Fri reise til og fra Svalbard i forbindelse med engasjementet
Ferie kan ikke avvikles i engasjementsperioden.
Kontaktinformasjon
Jon Starheimsæter
sysselmannsoverbetjent
Per Andreassen
sysselmannsførstebetjent
+47 79 02 43 04
+47 79 02 43 10
Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør til sammen 17,8 %.
Feriepenger utbetales ved engasjementets slutt.
Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside
www.sysselmannen.no.
Ferie kan ikke avvikles i engasjementsperioden.
Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Det gjøres oppmerksom på
at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å
bli oppført på søkerliste, jf offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle
forhåndsvarsles om dette.
Kontaktinformasjon
Jon Starheimsæter
sysselmannsoverbetjent
Per Andreassen
sysselmannsførstebetjent
+47 79 02 43 04
+47 79 02 43 10
Søknadsfrist: 13. januar 2013
Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside
www.sysselmannen.no.
Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Det gjøres oppmerksom på
at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å
bli oppført på søkerliste, jf offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle
forhåndsvarsles om dette.
Søknadsfrist: 13. januar 2013
Søknadsfrist: 13. januar 2013
44
ANNONSE
SpareBank 1 Gruppen er et solid finanskonsern med ca 1300 ansatte og hovedkontor i Oslo. Konsernet eier
virksomheter innenfor livsforsikring, skadeforsikring, fondsforvaltning, factoring og inkasso - samt et kapitalmarkedshus. SpareBank 1 Gruppen er også navet i SpareBank 1-alliansen, Norges nest største finansvirksomhet
- der basis er 15 selvstendige SpareBank 1-banker med 353 kontorer over hele Norge.
SpareBank 1 Gruppen eies av SpareBank 1-bankene (90 %) og LO (10 %).
TEKNISK UTREDER
OSLO
SpareBank 1 Skadeforsikring har ni medarbeidere som jobber med person og
ting, ledet fra Oslo. Vi har stort fokus på å levere høy kvalitet på det vi gjør.
Vi forebygger og utreder mulige forsikringsbedragerier.
Arbeidsoppgaver:
' !*#! " ) "!* ! !
i å avdekke mulige forsikringsbedragerier
' "!#(# !!*! *#
' "#!!!#*"dlere og må påregne en del reisevirksomhet
Personlige egenskaper:
' #! " ' # !!!!!#!!!#)%!!
' !##(*!&eksibel innstilling
' "!!) !!
Kvalifikasjoner:
' ! ) !* ! !! utredning
' !! !##&atespor
' !! !! Vi tilbyr:
' "!# "!
' "! #!% )
' " %!! Spørsmål om stillingen kan rettes til leder Steinar Bråten på telefon 951 03 259.
) $$$ !
ANNONSE
POLITIETS UTLENDINGSENHET
POLITIOVERBETJENT III
Politiets utlendingsenhet
Politiets utlendingsenhet er et særorgan i norsk politi og har i dag ca 400 ansatte. Våre hovedoppgaver er å registrere og identifisere asylsøkere, uttransportere personer med ulovlig opphold samt drifte Politiets utlendingsinternat. Videre har vi viktige oppgaver knyttet til å samle inn, bearbeide og
analysere informasjon innen utlendingsfeltet, avdekke og forebygge kriminalitet samt avdekke reiseruter for de som søker opphold i Norge. Vi skal
være politiets kompetansesenter innen vårt ansvarsområde og bistå øvrige politienheter med kompetanse og ressurser.
En personalpolitisk målsetting er å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og å rekruttere flere kvinnelige medarbeidere og personer
med minoritetsbakgrunn. Kvinner og personer med minoritetsbakgrunn oppfordres derfor til å søke.
Politiets utlendingsenhet har positiv, åpen, ærlig og respekt som sine verdier.
Vi ber om at elektronisk søknad benyttes - klikk på linken «søk på stillingen»
Relevante vitnemål og attester bes vedlegges søknaden elektronisk. Om dette ikke er praktisk mulig, ber vi om at disse sendes
Politiets utlendingsenhet v/personalteamet, Pb 8102 Dep, 0032 Oslo. Søknadspapirer vil ikke bli returnert.
Ihht offentlighetsloven § 25 kan søkere offentliggjøres på offentlig søkerliste selv om man har bedt om skjerming.
Dublin uttransport har en travel og utfordrende arbeidshverdag. Vi søker etter en engasjert, positiv og selvstendig medarbeider.
Stillingen er spesielt rettet mot bruk av tvangsmidler og koordinering av uttransport i Dublinsaker.
Er du løsningsorientert og beslutningsdyktig, og har evne til å takle en hektisk hverdag, er du den personen vi søker. Den som tilsettes må like å samhandle med andre, samt slutte opp om PUs verdier; positiv åpen ærlig og respekt.
Det er ønskelig med snarlig tilredelse.
Kontaktinfo: Yngve Higraff, teamleder, mob: 97 54 75 35
Søknadsfrist: 2. Januar 2013 - www.politiet.no - www.politiform.no
45
46
FAGARTIKKEL
Hvor mye koster et drap?
Amerikans politi har gjort beregninger på konstnaden
av kriminaliteten.
Navn:
Kevin J. Strom
og Jack R. Greene
Tittel:
Seniorforsker kriminologi
ved RTI International, og
dekan ved Michigan state
university
DEN GJENNOMSNITTLIGE
KOSTNADEN
FORBUNDET MED
KRIMINALITET
VARIERTE FRA
2100 DOLLAR FOR
ET TYVERI TIL
8.600.000 DOLLAR
FOR ET DRAP.
D
en økonomiske nedgangen har tvunget
en rekke amerikanske
kommuner til å kutte budsjetter
på tvers av en rekke av byens
tjenester, inkludert ressurser til
politi og offentlig sikkerhet. Politiets ledere har ofte begrenset
kunnskap om hvordan man skal
vurdere den potensielle effekten
reduksjoner i antall politifolk
kan ha på kriminaliteten.
En effektiv metode for å
anslå forholdet mellom offentlige utgifter på politiarbeid og
forekomsten av kriminalitet, er
gjennom bruk av en kost/nytteanalyse. Den gir beslutningstakere en beregning av kostnadene
og fordelene ved ulike strategier.
Forskere har brukt kost/
nytte-analyse for å beregne
virkningen av ulike kriminalitetsforebyggende tiltak (for eksempel behandling, flere fengsler,
og mer politi), og hvordan dette
virker inn på kriminaliteten. Slik
informasjon kan være svært nyttig for politiets ledere til bedre
å forstå hvordan konsekvensene
av bemanningsendringer virker
inn på kriminalitet.
Slik kunnskap vil også være
nyttig å kunne formidle til politiske beslutningstakere og samfunnet for øvrig.
I 2010 kom det en RANDpublikasjon som oppsummerte
eksisterende forskning rundt
kriminalitetens kostnad, og
politiets effektivitet i å forebygge kriminalitet. Rapporten
presenterte en anbefalt metode
for å sammenligne kostnadene
ved politibemanning opp mot de
forventede fordelene som følger
av redusert kriminalitet ved en
gitt mengde politibemanning.
I 2009 var Philadelphia Police
Department (PPD) en av mange
amerikanske politiavdelinger
som sto overfor budsjettkutt og
reduksjoner i byens politistyrke.
Ved å bruke kost/nytte-analy-
sen, og RAND-publikasjonen
som veiledning, beregnet PPD
den potensielle virkningen av
redusert bemanning opp mot
kriminalitetsutviklingen.
Philadelphia politidistrikt så
på tre nøkkelområder:
r %F CFSFHOFEF LPTUOBEFOF
for kriminalitet i Philadelphia
i 2009.
r%FOFTUJNFSUFWJSLOJOHFOBW
budsjettkutt på politiressursene.
r %FO FTUJNFSUF FGGFLUFO BW
reduksjoner av politikraft opp
mot kriminalitetsutviklingen.
KRIMINALITETENS KOSTNAD
Kriminalitet i Philadelphia ble i
2009 ble anslått til å koste mer
enn 4.400.000.000 dollar på
lang sikt, i både materielle og
immaterielle kostnader. Dette
anslaget inkluderte den gjennomsnittlige kostnaden for spesifikke forbrytelser (for eksempel
drap, voldtekt, ran, overfall, innbrudd, tyveri, og bilbrukstyveri)
KOSTBAR KRIMINALITET: Prisen samfunnet må betale for et drap, er i Philadelphia i USA beregnet til hele 8,6 millioner dollar – nærmere 50 millioner kroner.
FAGARTIKKEL
multiplisert med det totale antall
forbrytelser begått i 2009.
Den gjennomsnittlige
kostnaden forbundet med
kriminalitet varierte fra
2100 dollar for et tyveri, til
8.600.000 dollar for et drap.
Tallene inkluderte konkrete
kostnader som gjenspeiler direkte økonomisk tap for en enkeltperson, en bedrift, eller staten
(for eksempel tap av eiendom,
medisinsk behandling for skader
og tap av produktivitet) samt immaterielle kostnader som inkluderer kostnader forbundet med
dårligere livskvalitet - på grunn
av frykt for kriminalitet eller
psykiske effekter av å bli et offer.
VIRKNING AV INNSATSEN
Den samlede statistikkberegningen fra RAND-studien ble
brukt i Philadelphia for å anslå
effekten av hvordan budsjettkutt
for politiet virker inn på kriminaliteten. Resultatene viste at en
budsjettreduksjon på 2,5 prosent,
som reduserte antall politifolk
med 5,3 prosent eller 357 polititjenestemenn, kunne resultere
i 805 ekstra forbrytelser i byen.
Kostnaden ved disse forbrytelsene, ble anslått å være 163
Endringer i politiets bemanmillioner dollar. Virkningen av
I Philadelphia er kostnaden
politiets innsats mot krimina- for et drap beregnet til mellom ning knyttes til politiets evne til
litet ble beregnet ved hjelp av 5-8 millioner dollar, avhengig å bekjempe kriminalitet. Å komkonservative anslag for krimi- av hvilken metode som benyt- munisere disse sammenhengene
nalitetsutviklingen.
tes. Virkningen av drap i disse ut, er viktig for politiets ledere.
Som en oppsummering, ble kost/nytte-modellene må marke- Som eksempelet fra Philadelphia
det ved å reres, fordi drap viser, kunne de forventede reÅRSAKS-SAMMEN- alene sto for duksjonene i byens politistyrke
dusere politiomtrent 80 ha en betydelig innvirkning på
budsjettet på
HENGER MELLOM
13.535.082
POLITIRESSURSER OG prosent av byens kriminalitet i årene som
den totale kommer.
dollar med
KRIMINALITET ER IKKE kostnaden for
2,5 prosent,
anslått å gi FULLT UT BEVIST, MENS kriminalitet i Slik går du frem
en reduksjon STØTTES AV EN ØKENDE beregningene. 1. Åpne RAND publikasjonen
på 357 poVidere er på nettet for å vurdere krimiMENGDE FORSKNING.
litifolk eller
kostnadene nalitetens kostnad.
5,3 prosent av styrken. Denne for kriminalitet, særlig imma- 2. Gjennomfør et anslag over
reduksjonen viste med RAND- terielle kostnader, tungt basert kostnadene ved kriminalitet i
metodikken at resultatet ville gi på teoretiske forutsetninger.
samfunnet.
mellom 551 og 805 flere forbryDisse metodene og målset- 3. Bruk forskning og andre kost/
telser, til en kostnad på mellom tingene gir imidlertid politiledere nytte på beregninger om krimi80-163 millioner dollar i materi- nyttig informasjon om hva den nalitet.
elle og immaterielle kostnader for potensielle effekten av budsjetDette forskningssammenbyen og dens innbyggere.
tendringer medfører, noe de kan
Disse funnene har likevel kommuniser til ordførere, by- draget er tilpasset en analyse
noen begrensninger. Årsakssam- styrer og sentrale politikere, og utført av Philadelphia Police
Department. Q
menhenger mellom politiressur- samfunnet forøvrig.
ser og kriminalitet er ikke fullt ut
bevist, men støttes av en økende
mengde forskning.
I tillegg er kostnaden forbunSeilKaribien
det med voldelig kriminalitet,
spesielt drap, gjenstand for debatt.
Norsk pensjonert politimann/skipper med
kone skreddersyr ferien ut fra dine ønsker!
Vi seiler mellom Grenada og Guadeloupe
fra desember 2012 tom. april 2013.
Øyene i Karibien har ulik variert natur og kan tilby noe for en hver
alder, interesse og form. Du kan bade på en folketom strand,
plukke deg en kokosnøtt, sole deg under palmene og bade i
krystallklart vann, dykke/snorkle blant hai, rokker og fisk i alle
farger, bad med skilpadder eller se iguaner på nærthold. Vi kan
f.eks. frakte deg inn på en strand eller til en by og hente til avtalt
tid. Hvorvidt du vil lære/ta del i seilingen bestemmer du.
For mer opplysninger: www.seilkaribien.com
Epost: fred.kildal@gmail.com , mobil +47 92012479
Skype: fredkildal
www.seilkaribien.com
47
48
DEBATT
Elefanten midt i rommet
Av: Jens-Christian Vogt, ledertrener
De vil ikke ha et helikopter over Oslo sentrum med bevæpnet politi ombord, ei heller
innse egne begrensninger. Men arrogansen
er det intet å si på.
Så har det skjedd igjen. En politisk overstyring av sikkerhetsfaglige bistandsbehov.
Gjennom TV2-nyhetene fikk vi i begynnelsen
av november innsyn i den situasjonen som
preget politiets operasjon ved åpningen av
det 157. Storting. Denne gangen ble det
ingen Grubbegate-situasjon.
Flaks? Ja, det ser sånn ut. Noen twitret:
«Problemet med etterpåklokskap er at du
ikke har den når du trenger den».
Basert på hvilken kompetanse mente
statssekretæren å kunne overstyre der politimester Sjøvold velger å bruke følgende
ord for å beskrive trusselen: «...fylt store
mengder diesel...ikke kontroll på personen...
en reel trussel...mye informasjon om hans
potensial til å effektuere en trussel…»
I tillegg hevder TV2 at det var kjent at
personen var eksplosiv-kyndig.
Det som synes klart er at de som hadde
«situational awareness» (SA) ville ha bistand
og at den som ikke hadde SA ikke ville
ha bistand. Skarp taktisk evne forutsetter
situasjonsforståelse, noe beslutteren i dette beslutningen tas - eller etter at beslutningen
tilfellet neppe hadde. ikke ble tatt. Og den jevne statssekretær har
Og da er jeg ved kjernen av Gjørv-rap- ikke den nødvendige trening eller den nødporten igjen: Erkjenne! Blant annet at det vendige kompetanse.
Hver instans i beslutningsrekken bruker
sannsynlige er at det usannsynlige vil skje!
Og når det usannsynlige skjer er beslut- minst fem minutter, derfor kan prosessen helningsgrunnlaget
ler ikke baseres på
HER SNAKKER VI IKKE OM lange beslutningsalltid begrenset.
Derfor kan du
UTREDNINGER, KOMITEER veier.
si at kriseledelse
Dette ansvaret,
ELLER STORTINGSMELDIN- eller snarere disse
er lederskap i
ekstremsportinnGER, MEN OM AT MENNES- prosessene, må
håndteres på en
pakning. Det er
fortsatt «bare» le- KER KAN DØ KUN MINUTTER annen måte. Jeg vet
derskap - det dreiETTER AT BESLUTNINGEN ikke hvordan, men
er seg om evne til
tror et sted å beTAS - ELLER ETTER AT BE- gynne er en nasjoå ta beslutninger
på mangelfullt SLUTNINGEN IKKE BLE TATT. nal sitasjonssentral
grunnlag og forfor hele samfunnet,
ståelsen for, eller erkjennelsen av, at beslut- med bred og tverrfaglig representasjon, hele
ningene operasjonaliseres og får taktiske kon- nødspekteret (110/112/113), Forsvaret, Kartsekvenser i løpet av minutter eller sekunder, verket, samferdsel, geo-, hydro- og andre
ikke uker og måneder.
«loger», med flere, og representant for regjeDet er dårlig gjort (sic) å forvente at den ringen - kanskje statssekretær for samfunnsjevne statssekretær skal evne å ta slike beslut- situasjonen ved Statsministerens kontor?
ninger. Her snakker vi ikke om utredninger,
Italia har en slik sentral, som (utrolig nok)
komiteer eller stortingsmeldinger, men om har svært godt ord på seg når liv står på spill.
at mennesker kan dø kun minutter etter at
Hvor skal det ende? Når skal politikerne
Ein draum om fagleg kvalifiserte
Av: Siri Lill Mannes
Det var ein gong ein russisk minister som
besøkte Noreg. Russaren var ein respektert
akademikar i heimlandet, med doktorgrad
på området han var minister for og ei rekkje
språk på cv-en. På Stortinget kom han i
snakk med ein profilert norsk politikar om
verdien av høgare utdanning. Nordmannen
smilte, og fortalde at han sjølv hadde klart
seg fint med folkeskulen.
Svaret forbløffa den russiske ministeren.
I helikopteret på veg ut for å besøkje ein oljeplattform i Nordsjøen, tok han opp tråden
med sin norske kollega og vert.
«Kva utdanning har du?», spurde russaren høfleg.
Ministeren kunne fortelje at jo, han hadde
då gått på universitetet i over eitt år. Russaren såg stadig meir ubekvem ut jo meir
han studerte riggen nede i sjøen. Då helikopteret hadde landa, kom plattformsjefen
fram for å ta i mot dei prominente gjestene.
Den russiske ministeren stira stivt på han,
opna munnen og stilte eit kontant spørsmål:
«Har du utdanning?»
«Eg er ingeniør», svarte plattformsjefen
forundra.
«Slava bogu!», kom det letta tilbake.
«Gudskjelov!»
Historia over er gammal, men visstnok
sann. I alle fall i følgje tolken som var med.
Dessverre er den framleis relevant. Den viser eit problem med staten og vårt politiske
system. Me får leiarar på øvste nivå i både
politikk og administrasjon som manglar fagleg kompetanse.
Eg har ein draum. Draumen er at Norge
skal styrast av folk med stor, djup og dokumentert kunnskap på feltet dei forvaltar.
Tenk deg, sjefar som har fått jobben fordi dei
faktisk er best kvalifisert! Ikkje fordi dei er
kompisen til ein minister. Ikkje fordi dei har
gått gradene i eit parti. Ikkje ein gong fordi dei
har korrekt etnisk opphav, religion eller kjønn.
Niks. Dei har fått jobben av ein einaste
grunn: Dei er blant dei aller fremste på sitt felt.
Tenk deg ein miljøstatsråd med doktorgrad
på klimaendring, ein kulturminister med relevant kompetanse frå kunst- og kulturliv. Eller
kva med ein Nobelprisvinnar i økonomi på
toppen i finans? Naturlegvis med leiarerfaring på toppen. Det skal vera vanskeleg å nå
toppen. Kandidatane finst. I alle fall i andre
land. Her i Norge har me dessverre sørgjeleg
få. Fagleg sterke statsrådar blir gjerne skyfla
vidare til område dei ikkje har peiling på.
Slik kan dei starte på botn igjen, stoldansen
kan halde fram, og det faglege nivået haldast
nede. Rett skal vere rett. Det finst unntak. Me
har til dømes hatt fleire utanriksministrar med
stor kunnskap om internasjonale forhold.
Kvifor har min gamle draum om fagleg
kvalifiserte leiarar vakna til live igjen? Det
skuldast ein paperback eg og mange andre har
lese i haust. Rapporten frå 22. juli-kommisjonen er den mest skremmande dokumentaren
eg har lese på lang tid. Skremmande, fordi den
viser svikt på svikt blant våre mest betrudde
menn og kvinner.
Det er rystande når ein polititopp med
ansvar for å setje i verk vårt terrorplanverk,
seier han ikkje tenkte på terror då det small
i Oslo. I så fall var han ein av særs få. Like
nifst er det at den nye politidirektøren ikkje
eingong visste om terrorplanane. Tar du i
mot ein leiarjobb med ansvar i ein krisesituasjon, må du vite kva ansvaret inneber frå
første dag. Eg vågar å tru at ein politisjef med
operativ erfaring hadde visst akkurat det. At
ein psykiater ikkje gjorde det, viser berre ein
ting. Politidirektøren bør ha relevant fagleg
DEBATT
erkjenne at faglig kompetanse er avgjørende men ikke det som står om oss. Nei, når det
og at den må settes i system av mennesker gjelder oss har komiteen misforstått...»
som kjenner hverandre og har gjensidig tillit
I 2007 utga psykologene Carol Tavris
til hverandre?
og Elliot Aronson boken «Mistakes were
«Alle» forstår at spesialsoldatens pro- made (but not by me) - why we justify foofesjon krever spesielle kunnskaper, ferdig- lish beliefs, bad decision, and hurtful acts».
heter og komBoken anbefales
NÅR SKAL POLITIKERNE til alle, spesielt de
petanse. Derfor
venter ingen at
ble intervjuet
ERKJENNE AT FAGLIG KOM- som
en statsråd deltar
av Gjørv-kommiPETANSE ER AVGJØRENDE sjonen!
«på bakken» i en
av Forsvarets SpeOg hvis du,
OG AT DEN MÅ SETTES I
kjære leser, tilfelsialkommandos
SYSTEM AV MENNESKER
skarpe operasjodigvis er politiker:
ner, fordi statsrå- SOM KJENNER HVERANDRE Operativt nivå er
den ikke har disse
ikke politisk nivå.
OG HAR GJENSIDIG TILLIT Enhver politisk
kunnskapene, ferdighetene og kominnblanding i det
TIL HVERANDRE?
petansen. Men å ta
operative nivå er
beslutninger om flystøtte fra Forsvaret, se det en fallitterklæring for ditt politiske arbeid.
kan man gjøre uten skarpskytter-, politi- eller
Med solid politisk håndverk forsvinner
taktisk flykompetanse. Da holder det med behovet for å blande seg inn i operative
10-15 års politisk erfaring.
beslutninger. Sørg for robuste prosesser med
Forstå det den som kan!
solide kontrollmekanismer og jobb for å
Litt etter hendelsen den 2. oktober, ble de etablere tillit mellom de involverte. Vi skal ha politisk styring av Norge men
resterende 22. juli-intervjuene offentliggjort.
Arrogansen er en synlig fellesnevner: «...joda, vi behøver ikke politisk «micro-managevi er enige i det som står i Gjørv-rapporten, ment». Q
leiarar
bakgrunn.
Ingen ville finne på å velje ein advokat utan
Tidlegare leiar for Sårbarhetsutvalget, Kåre så mykje som førstegongsteneste til å vera sjef
Willoch, spurde nyleg høfleg kvifor Janne for vår militære etterretningsteneste. Godt er
Kristiansen i utgangspunktet blei vurdert som det. Jobbar med så stort ansvar krev særskilt
spesielt egna til å leia sikkerheitstenesta i kompetanse. Det nyttar ikkje om du er rapolitiet, PST. Kristiansen hadde utmerkt seg sande flink i noko heilt anna. Petter Northug
innan jus, men hadde inga erfaring med etter- blir ikkje vald til kaptein på landslaget i fotball
retning og antiterrorarfordi han er best til å gå
beid. Willoch hadde lese
DET ER RYSTANDE på ski. Eg er klar over
dokument frå 22. juliat utopiske da drauNÅR EIN POLITITOPP mar er bortkasta tid.
kommisjonen. Der går
det fram at både jurist
MED ANSVAR FOR Å Likevel. Denne dukKristiansen og psykiater
kar opp igjen og igjen.
SETJE I VERK VÅRT
Mæland følte seg forvirEg kan ikkje fri meg
ra i rollene som PST-sjef
frå trua på at ein dykTERRORPLANVERK
og politidirektør.
tig politisjef må ha vore
SEIER HAN IKKJE
For å bli ein dyktig
politi. Eller at ein statsgeneral, må du ha vore TENKTE PÅ TERROR DÅ råd med relevant erfaring vil vera ein fordel
soldat. Du må kjenne
DET SMALL I OSLO.
for nasjonen.
moglegheitene og avgrensingane i mannskap og utstyr. Du må
Kanskje bør me snart stille krav om fagleg
kunne stille dei kritiske spørsmåla. Du må kompetanse også til dei med makt. Q
ha vore i operativ teneste, slik at du kjenner
dine eigne reaksjonar under stress. Slik oppInnlegget har tidligere stått på trykk i
når du den kunnskapen og autoriteten som Bergens Tidende.
trengst til å fungere som leiar når det smell.
Til samanlikning.
Bachelorutdanningen
Av: Terje Andreas Waldvogel,
studentrådsleder PHS Stavern, og Are
Folkeson Arneberg, studentrådsleder PHS
Oslo og Kongsvinger
Et kritisk blikk på politiutdanningen
er sunt, for å kunne justere og forbedre innholdet i forhold til hva som
kreves i politiyrket. Studentene har
selv påpekt flere forbedringspunkter
i denne debatten, og skolen har nå
bestemt endringer - særlig innen utformingen av det operative i årene
fremover. Dette er positivt.
Men vi må ikke glemme at vi totalt
sett har en god politiutdanning i Norge. Studentrådene er også fornøyde
med tidsfordelingen mellom teori og
praksis, selv om vi ønsker enda bedre
innhold og en bedre integrasjon av de
to. Utdanningen er ikke lik som før,
men det er heller ikke kriminalitetsbildet. Det stilles store krav til presisjon
og bruk av kunnskap i arbeidet for å
forstå kjernen i problemene, slik at
vi ikke bare bekjemper symptomene.
Samtidig skal vi alltid kunne handle
raskt, og om nødvendig med forholdsmessig bruk av fysisk makt.
Follo PD mener å ha funnet mangler i operative ferdigheter blant ferdigutdannede, men har testet teoretisk
kunnskap gjennom spørsmål om lovverk og retningslinjer. At de med dette
som grunnlag konkluderer med at det
teoretiske tar for stor plass i utdanningen, er selvmotsigende og burde
heller tale for det motsatte. Uansett
tas meningene alvorlig, da vi ønsker å
være, og å bli sett på, som godt rustet
for arbeidslivet.
Politihøgskolen er ikke noe hvilehjem, i motsetning til hva Follo PD
sin offentlige kritikk av studiet får
publikum til å tro. Ja, det er på tide
med investeringer, utbygginger, omprioriteringer og andre forbedringer på
PHS også. Samtidig jobber studentene
hardt i tre år for å tilegne seg så mye
relevante kunnskaper og ferdigheter
som mulig for å kunne gjøre en god
jobb, også for andre stillinger enn på
ordensavdelingen.
Men ferdig utlærte blir vi ikke, og
det skal vi heller ikke være. Allikevel
har vi mye ny, oppdatert kunnskap, i
tradisjonelle politifag som i andre nyere emner, og er motiverte for å bruke
dette til en positiv videreutvikling av
etaten. Q
49
50
DEBATT
Stor variasjon i opplæring av mannskaper
distrikter deltar disse på deler av IP-kurset, politisk, bidratt til kartlegging av kompemens i andre distrikt er det ingen oppføl- tanse og spilt inn temaet til HAMU.
«Felles nasjonal plattform og krav i opp- ging eller trening/øvelse.
I mars 2011 ble dette tatt opp i HAMU
Kravet på opplæring per i dag, i følge som gjorde følgende vedtak:
læringen», og status i dag: Politiets Fellesforbund (PF) vedtok på landsmøtet i Rundskriv G107/00,
«Det er et arbeidsPF JOBBER VIDERE giveransvar å sørge for
Molde, november 2012 følgende:
er kun 40 timer. Dette
PF mener det er viktig å få en felles na- sier ikke noe om innansatte med begrenFOR […] KRAV I OPP- at
sjonal plattform og krav i opplæringen av hold som jus, psykoset politimyndighet får
LÆRINGEN TIL DE
enkelte grupper i etaten. Det bør gjelde alle logi, lovverk, arresnødvendig opplæring
som jobber direkte i straffesakskjeden og tasjonsteknikk eller
SIVILE SOM JOBBER som er i samsvar med
andre sivile som utfører oppgaver knyttet lignende.
de arbeidsoppgaDIREKTE I STRAFFE- ver som skal utføres.
til operative gjøremål.
Derfor er det veldig
Det må settes klare rammer for hva den varierende opplæring,
HAMU er tilfreds med
SAKSKJEDEN.
enkelte med begrenset politimyndighet kan ofte kun i lokale rutidet utviklingsarbeidet
gjøre av politifaglig arbeid.
ner og dataprogrammer. Tillitsvalgte for som pågår i regi av PHS og ber om at POD
PF har jobbet med dette temaet i noen denne gruppen ønsker at studiet som Po- følger opp bemanningsplanen mot 2020
år. Vi hadde to sentrale samlinger for til- litihøgskolen (PHS) har i dag, blir obliga- på dette felt og at dette arbeidet skjer i
litsvalgte i gruppen uniformerte tilsatte torisk. Til sammenligning har vektere fra samarbeid med den valgte vernetjeneste
med begrenset policirka 100 timer til over og tjenestemannsorganisasjonene».
timyndighet, høsten
270 timer opplæring
I det samme HAMU-møtet fremkom det
DET MÅ SETTES
2010 og våren 2011.
før de kan jobbe, eller at POD er i dialog med PHS med sikte på
KLARE RAMMER FOR to års utdanning for å utarbeide et standardisert opplæringsDette ble en arena
for erfaringsutveksling
fagbrev som vekter.
opplegg for de forskjellige kategoriene
HVA DEN ENKELTE
for arrestforvarere,
Sistnevnte infor- personell, samt å kartlegge behovene for
MED BEGRENSET
masjon er hentet fra slik opplæring.
grensekontrollører og
presentasjonene til
transportledsagere. PF
AML (Arbeidsmiljøloven) stiller krav
POLITIMYNDIGHET
foretok så en kartlegforbundssekretær Liv til nødvendig informasjon, opplæring og
ging av opplæringen KAN GJØRE AV POLITI- Ova Graham, som ble øvelse slik at de tilsatte skal være i stand
til denne gruppen i de
framført for samlingen til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte.
FAGLIG ARBEID.
forskjellige distriktene
i april 2011, og samlinHva er status i dag? Siden 2008 har PHS
som har slike stillinger. Resultatet viste stor gen for sivile kontaktpersoner i september hatt om lag 145 studenter i denne gruppen
variasjon i opplæringen, fra ingen kurs/ 2011.
gjennom en grunnmodul, og 24 personer
PF har som en ansvarlig organisasjon vil i løpet av denne høsten fullføre modul
opplæring til flere måneder med kurs og
påfølgende fadder/mentor ordning. I noen fulgt opp innspillene blant annet i media, 2. På landsbasis er det rundt 550 personer
Av: Karin Nore
Trainee på forbundskontoret
DEBATT: Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom).
Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk, kan også bli lagt ut på Politiforum.no.
Spennende og troverdig krim
Av: Ole Martin Mortvedt
Den erfarne krimetterforskeren William Wisting
står foran hittil ukjente utfordringer når han blir
suspendert under etterforskningen av en drapssak. Mistenkt for å ha fabrikkert bevis.
Har etterforskeren gått for langt i iveren etter
å få en oppklaring, gjennom å ha fabrikkert et
bevis i en sak som tilsynelatende var åpenbar?
Eller er det andre som har gjort det. Plottet sitter
som et skudd. Forfatter og politietterforsker Jørn
Lier Horst har begått en velskrevet krimroman
som er aktuell på flere områder. Hvor avgjørende
skal et DNA-spor være? Gjør presset for å få
oppklaring i en sak med sterk mediemessig oppmerksomhet noe med iveren etter å få en kjapp
løsning? Og hva skjer med en politietterforsker
som blir suspendert og utestengt fra politihuset?
Plutselig finner han seg isolert fra kolleger. Og
ikke minst isolert fra all informasjonen i en sak
som plutselig dreier seg like mye om han selv.
Samtidig haster det med å finne en løsning. Nok
en ung kvinne er forsvunnet. Nerven er til å ta
og føle på.
Horst har skrevet innsiktsfulle passiarer mellom Wisting og kjæresten Suzanne om hva som
kan skje i et forhold der jobben krever mer enn
8-16-innsats, der resultatet av det man gjør på
jobben bokstavelig talt er livsviktig for andre.
Bare en med innsikt i politietterforskning
kunne ha skrevet denne boken. Det er rørende
når en pensjonert krimtekniker, dønn interessert
i faget, slik vi kjenner de, henter frem gamle kunster for å hjelpe Wisting mens han er suspendert.
Spenningen holdes helt til slutten, og det er
troverdig. Kanskje den beste boken fra Horst
til nå. Dette er en slik bok du alltid finner tid til
å lese. Ikke vær overrasket om du finnet boken
under juletreet.
Jakthundene
Forfatter: Jørn Lier Horst
Gyldendal forlag
DEBATT
med begrenset politimyndighet
som jobber med begrenset politimyndighet i diverse stillinger.
PF sendte en formell henvendelse til
POD høsten 2011, som en oppfølging av
HAMU-vedtaket og kompetansekartleggingen av uniformerte politisivile. Henvendelsen ble ikke besvart.
PF har i november 2012 på ny vært
i kontakt med POD, og purret på den
tidligere henvendelsen. POD har i denne
dialogen lovet de skal se nærmere på
henvendelsen og gi et svar. PF er for øvrig
kjent med at høgskolelektor Per Håkon
Sand skal skrive en prosjektbeskrivelse
som omhandler bruken av begrenset
politimyndighet.
PF har med sitt landsmøtevedtak forpliktet seg til å fortsette å presse på at
dette blir tatt hånd om av POD. PF jobber videre for at POD skal gjøre noen
konkrete grep for å få på plass en felles
nasjonal plattform og krav i opplæringen
til de sivile som jobber direkte i straffesakskjeden, og de sivile som utfører
oppgaver knyttet til operative gjøremål,
som arrestforvarere, grensekontrollører
og transportledsagere. Q
STOR VARIASJON: Opplæringen av mannskaper med begrenset politimyndighet, er forskjellig fra
distrikt til distrikt.
Nyåpnet nettbutikk
Spesialtilbud - 15%
(ut desember 2012)
Rabattkode: politiforum2012
Q<GDO@ONKMJ?PFO@MDII@IO<FODNFN<IDO@ONPONOTM
RRR|O<>H@?|IJ
51
52
ARNE MEINAR
Tid for optimisme
L
2013 VIL LEGGA
GRUNNLAGET FOR
KVA POLITI-NOREG
SKAL HA DEI NESTE
10-15 ÅRA. ME ER
HELDIGE SOM FÅR
VERA MED PÅ DETTE
ARBEIDET.
andsmøtet til PF var eit
samlande landsmøte. Det
gav ny energi til organisasjonen, med gode debattar og
gode vedtak. Mange vart nok
overraska over vedtaket angåande væpning av politiet. Det
har kun vore eit tidsspørsmål
når PF kom til å landa på det
vedtaket. No var tida inne. Dette
vedtaket har heldigvis ført til at
mange har engasjert seg i debatten, både i og utafor etaten.
Landsmøtet valte eit forbundsstyre med mange nye. Eg
takkar for tillit nok ein gong.
Det er ei stor ære å verta valt
samrøystes med ståande applaus, særleg når det er siste
gong eg stiller som kandidat.
Politiet har fått ny Politidirektør. PF gratulerer Odd Reidar
Humlegård og er svært glade for
at me har fått ein Politidirektør
med politiutdanning og brei leiarerfaring frå politiet.
Justisministar Faremo signaliserte på PFs landsmøte at ho
ville starta eit politistudie. Det
er 6 år sidan PF fatta vedtak om
dette, så det vart godt motteke
på landsmøtet. Studiet skal vera
ferdig til sommaren 2013. PF
har fått invitasjon til dialog med
arbeidsgruppa, og vil sjølvsagt
nytta dette høve godt til å jobba
med framtidsbildet for Norsk
politi.
Stortingsmeldinga ang oppfylging av 22. juli-kommisjonen
kjem i februar/mars. Det er signalisert ein tilleggsproposisjon
der det kjem økonomi som oppfylging av denne Stortingsmeldinga. Det er eit positivt signal.
Meirverdiprogrammet er
godt i gang. Regjeringa har
valt det beste alternativet med
ein prislapp på 2,8 milliardar.
Dette vil bety svært mykje for
arbeidsprosessar, effektivitet og
publikumsservice.
Endringsprogrammet i regi
av POD er starta opp. Det er
skissert opp gode ambisjonar
på kort og lang sikt. Ein vil få
avklaringar på viktige operative
tiltak som førehandslagring av
våpen i alle bilar, også for dei
som har reserveteneste og i UP
sine bilar. Fokus på operativ trening, erfaringslæring, leiarrolla,
medarbeidarskap og kulturen i
politiet.
Ein byrjar å sjå effekten av
dei store opptaka på Politihøgskulen. 2013 er det første året
med 720 nyutdanna, og dette
vil halda fram i mange år. No
vil bemanninga per 1000 innbyggjarar gå rett veg, sjølv om
det er langt opp til to per 1000.
Ja, det er grunn til optimisme,
og den optimismen må no leiarane og tillitsvalte spreia inn i
etaten. Men det er også mange
risikofaktorar som kan verka
negativt inn på denne utviklinga.
Den største utfordringa er dei
pågåande ATB-forhandlingane.
Arbeidsgjevar og politisk leiing
må syna at dei tilsette som skal
stå for endring og utvikling også
vert satsa på.
Arbeidsgjevar forventar endå
større unntak frå arbeidsmiljølova, då forventar PF at alle forstår
at det kostar pengar. Dersom ein
skulle enda med ein konfliktsituasjon rundt ATB, ville det vera
katastrofalt inn i dei positive
endringane som skal skje.
Det er også ein utfordring at
mange leiarar og andre tilsette
har mista trua på positive endringar. Ein har opplevd utgreiingar på utgreiingar, analysar i
bøtter og spann – utan at det har
ført til meir politisk handling.
Dei tilsette er utålmodige.
POD og endringsprogrammet
må raskt synleggjera konkrete
og positive endringar. Dette er
avgjerande for å få positiviteten
ut i etaten.
Det ligg sjølvsagt også potensiale til konfliktar og uro
ang organisatoriske endringar,
samanslåing av politidistrikt,
sentralisering av driftseiningar,
og ikkje minst dersom ein vil
fjerna ulike arbeidsoppgåver frå
etaten.
Den tida politiet står framfor
er utruleg spennande. Moglegheitene for positiv endring har
aldri vore større. Denne sjansen
vil det truleg gå mange år før ein
får igjen. Det er eit leiaransvar
å nytta denne anledninga, då
må ein også trekka med seg PFtillitsvalte på alle nivå.
2013 vil legga grunnlaget
for kva politi Noreg skal ha dei
neste 10-15 åra. Me er heldige
som får vera med på dette arbeidet. PF er klar for å delta
positivt, men då er det viktig at
arbeidsgjevar tek ansvaret for å
få ein god ATB-avtale som skapar positivitet og motivasjon
hos dei viktigaste aktørane i endringsarbeidet – dei tilsette som
skal skapa betre beredskap og
ofra endå meir for eit tryggare
samfunn. Q
Kjære alle saman
Politiets Fellesforbund ynskjer å takka
alle tillitsvalte og medlemmar for
samarbeidet i 2012.
Me har no fleire medlemmar enn nokon gong tidlegare.
Politiets Fellesforbund takkar for innsatsen dykkar,
både for politiet og forbundet.
Det har vore eit krevjande år med ei gledeleg utvikling:
Politiets Fellesforbund har fått jamnt auka medlemstal.
Me ynskjer alle ei riktig god jul og eit godt nytt år.
Arme Johannessen, Politiets Fellesforbund
Arne Johannessen,
leiar Politiets Fellesforbund
JUBILANTER
Jubilanter januar
Alder Etternavn
Fornavn
Født
Lokallag
Alder Etternavn
Fornavn
Født
Lokallag
50
Albrigtsen
Bernt Gunnar
19.01.63
Oslo Politiforening
50
Rygg
Sigbjørn
12.01.63
Agder
50
Andersen
Georg
07.01.63
Telemark
50
Semmerud
Eva
27.01.63
Romerike
50
Baardsen
Line
22.01.63
Oslo Politiforening
50
Svean
Knut
01.01.63
Sør-Trøndelag
50
Brodin
Alf Terje
02.01.63
Vestfold
50
Tangen
Helle Synnevåg 07.01.63
50
Bykvist
Per Henrik
07.01.63
Nord-Trøndelag
50
Østby
Dag Henning
03.01.63
Oslo Politiforening
50
Fossen
Ingrid
27.01.63
Sogn og Fjordane
60
Asp
Maj Britt
28.01.53
Nord-Trøndelag
50
Friberg
Trond Olav
30.01.63
Haugaland og Sunnhordland
60
Bratås
Ellinor Haugen 12.01.53
Nord-Trøndelag
50
Frøysa
Erland
04.01.63
Oslo Politiforening
60
Henriksen
Solveig
26.01.53
Salten
50
Holst-Olsen
Arnfinn
17.01.63
Vestfinnmark
60
Nes
Knut
01.01.53
Hordaland
50
Krokan
Ola
29.01.63
Oslo Politiforening
60
Nilsen
Per Goldmann 09.01.53
Agder
50
Lajord
Arvid
12.01.63
Troms
60
Nilsen
Tor Henning
Hordaland
50
Lunde
Sigurd
21.01.63
Vestoppland
60
Røstad
Inger Margrethe02.01.53
Agder
50
Lyngstad
Stig Oddvar
10.01.63
Nordmøre og Romsdal
60
Settenø
Hildur Kristine 10.01.53
Nord-Trøndelag
50
Nordvang
Kai Ronny
20.01.63
Oslo Politiforening
60
Tengesdal
Oddvar
05.01.53
Rogaland
50
Pedersen
Bernt Martin
27.01.63
Oslo Politiforening
60
Utvær
Ole Anton
02.01.53
Sunnmøre
50
Pedersen
Rolf Einar
29.01.63
Søndre Buskerud
60
Vatne
Jostein Olav
02.01.53
Sunnmøre
50
Presthus
Gørild Synnøve 01.01.63
Oslo Politiforening
60
Walsøe
Sture
16.01.53
Hålogaland
50
Ragde
Eva Birkefeldt
Oslo Politiforening
23.01.63
Månedens jubilant
15.01.53
Hordaland
Navn: Per Henrik Bykvist
Stilling: Politiførstebetjent og innsatsleder Nord-Trøndelag politidistrikt,
vaktregion midt, Levanger lensmannskontor. Fyller 50 år 7. Januar.
Ønsker besøk av Faremo som presang
jobbet som politi i over 26 år,
jeg kjenner innbyggerne, og de
kjenner meg. Svært mange ganger har jeg løst situasjoner med
dialog, i stedet for å gå til harde
pågripelser og arrestasjon. Jeg
håper sentrale politikere forstår
verdien av å ha politiet tilstede
i lokalsamfunnene. Publikum
tjener voldsomt på å kjenne sitt
politi, og at politiet kjenner sitt
publikum.
Jeg har nå hatt så mange år i
denne type polititjeneste, at jeg
er ubeskjeden nok til å si at jeg
kan mye om hva nærpolitiet betyr. Mitt største bursdagsønske
er at justisminister Faremo blir
med meg på en patruljerunde
på kveldstid, og ser hvordan vi her løser
oppdrag på det lavest mulige trinnet av
maktpyramiden, til beste for innbyggerne vi
skal hjelpe. Det tror jeg vil være svært viktig
kunnskap å ta med seg nå som fremtidens
politi skal formes.
Foto: Johan Arnt Nesgård/Trønder-Avisa
Da jeg ble beordret hit
etter Politiskolen i 1986,
var etterforskningslederen glad for at det endelig kom noen yngre til
kontoret. Fremdeles har
vi den samme etterforskningslederen. Og jeg
som var den yngste, har
havnet i seniorgruppen!
Jeg har hele tiden gått i
vakt i patruljesystemet, og
trives i fremste linje hvor
jeg synes jeg kan gjøre en
fornuftig jobb, både på
dag og natt.
Jeg liker å møte publikum når jeg går patrulje i
tettstedene. «Alle» kommer bort og vil prate. Mange av dem jeg
møter på byen, har jeg tidligere møtt da de
gikk i barnehagen og på skolen. Det gir en
veldig styrke når jeg møter dem nå. En gang
kom det en beruset ungdom i 20-årene bort
til meg en sen nattetime og sa: «Dæven,
Bykvist, jeg husker du var i barnehagen med
politibamsen. Det var jævlig tøft!». En annen
sa: «Æ ska hør etter dæ, Bykvist, fordi du
behandle mæ med respekt». En tredje sa:
«Dæven, slutt. Bykvist ha kommi!».
Jeg er en nærpolitimann, her har jeg
53
54
POLITIJUSS
Straffeforfølgning mot
polititjenestemenn
Jevnlig leser og hører vi uttalelser i mediene om at etterforskningen
mot politiet og tjenestemenn er for dårlig, at politiet etterforsker
seg selv og at uforholdsmessig mange saker blir henlagt.
Navn:
Advokat Jens-Ove Hagen
Arbeidsplass:
Føyen advokatfirma DA
Kontakt:
jens-ove.hagen@foyen.no
SPESIALENHETEN ER
IKKE EN DEL AV
POLITIET ELLER
DEN ORDINÆRE
PÅTALEMYNDIGHETEN.
DEN ER ET EGET
SENTRALT
ORGAN.
O
fte kommer disse uttalelsene fra forsvarsadvokater, andre ganger i
form av lederartikler i avisene.
Felles for de fleste av disse ytringene er at de preges av begrenset
kunnskap om temaet.
VG VET BEST
I en lederartikkel i VG 26. august
2012 heter det at det i 2006 var
904 anmeldelser mot polititjenestemenn, mens tallet i 2011
var økt til 1229. Samtidig er
antall saker som fører til straffereaksjon mot politiet halvert,
og i 2011 var det 55 saker som
førte til såkalt positiv påtaleavgjørelse.
Det er mye å ta tak i i lederartikkelen, men jeg vil begrense
meg til to temaer som jeg finner
svært viktig å kommentere. For
det første hevder VG at tallet er
bekymringsfullt fordi man vet at
det i disse sakene er politiet selv
som etterforsker politiet. Videre
gir avisene uttrykk for at tilliten
til politiet ville stått seg på å føre
frem flere saker for domstolene,
så fikk heller retten slå fast at
intet kritikkverdig har funnet
sted, om så er tilfelle.
SPESIALENHETEN
Det må for det første slås fast
at det er feil når VG hevder at
Spesialenheten er en del av politiet. Det er svært beklagelig at
«landets mest leste avis» sprer
slik desinformasjon.
Spesialenheten er ikke en del
av politiet eller den ordinære
påtalemyndigheten. Den er et
eget sentralt organ, som administrativt er underlagt Justisdepartementet og faglig underlagt
riksadvokaten. Det er riksadvokaten som behandler klager
over enhetens avgjørelser, og
som kan gi pålegg om iverksetting, gjennomføring og stansing
av etterforskning.
Spesialenheten består av fast
ansatt personale og frittstående
advokater på verv. At flere av de
ansatte har en fortid i politiet
gjør at de besitter nødvendig
faglig kompetanse som gir dem
tilstrekkelige forutsetninger for
å kunne gjennomføre en etterforskning. Sjefen for Spesialenheten har påtalekompetanse på
lik linje med statsadvokater, men
står altså utenfor de ordinære
statsadvokatembetene.
I mer enn 20 år har jeg bistått
tjenestemenn under etterforskning, strafforfølgning og iretteføring av saker i domstolene.
Min erfaring at det representerte
et stort faglig og ressursmessig
løft da Spesialenheten overtok
etter SEFO i 2005. Etterforskningsorganet ble i stand til å
gjennomføre bedre og bredere
etterforskning enn tidligere, og
de ansatte juristene fikk raskt
en spesialkompetanse innen det
politifaglige som i noen grad
hadde vært fraværende under
SEFO-ordningen.
Min erfaring som forsvarer i
politisaker er at etterforskning
mot polititjenestemenn i det alt
vesentlige er langt mer intenst og
grundig enn det jeg ellers opplever som forsvarer i ordinære
straffesaker. For å si det nøkternt: Jeg har til gode å høre fra
en tjenestemann som har vært
under etterforskning at det ikke
har vært en sterk belastning fra
begynnelse til slutt.
BETINGELSER
VG mener også at flere saker
bør føres for domstolene, så
får det heller ende opp i flere
frifinnelser.
Dette er en oppsiktsvekkende
oppfatning. Det er et særdeles
viktig prinsipp i norsk straffeprosess at en domstol må være
overbevist for å domfelle i en
straffesak. Riksadvokaten har
i flere rundskriv understreket
viktigheten og verdien av dette
prinsippet, og har dessuten presisert: For å ta ut tiltale må påtalemyndigheten være overbevist
om siktedes straffeskyld, og den
må være av den oppfatning at
straffeskylden kan bevises i retten. (Min understrekning)
Mener VG at det skal gjelde
andre regler for polititjenestemenn enn for vanlige borgere?
Skal polititjenestemenn måtte
ta den ekstrabelastning og påkjenning det er å stå tiltalt i
en straffesak fordi VG mener
det er mer betryggende med en
domstolsbehandling enn en etterforskning av Spesialenheten?
Basert på et forsiktig overslag
over de sakene jeg har bistått
polititjenestemenn som forsvarer
i rettsapparatet, har minst 50%
blitt frifunnet i de sakene der de
tiltalte ikke har erkjent straffeskyld. I «vanlig straffesaker»
mot andre samfunnsborgere,
utgjør frifinnelsene mindre enn
10%. Det er ikke tvilsomt at
domstolene, med Høyesterett
i spissen, legger listen vesentlig
høyere for domfellelse mot polititjenestemenn enn det Spesialenheten gjør for å ta ut tiltale.
Dette representerer en forskjellsbehandling som er problematisk.
Høyesterett har i en rekke
avgjørelser gitt uttrykk for at
det også for polititjenestemenn,
i likhet med andre tjenestemenn,
må være et spillerom før man
konstaterer at dårlig utførelse
av arbeidet representerer en
straffbar handling. Det er mange
gode grunner for dette prinsippet. Den mest fremtredende er at
samfunnet ikke er tjent med at vi
har et politikorps som ikke tør
å gjøre den jobben de er satt til
å gjøre fordi handlingsrommet
for dem i pressede situasjoner,
der avgjørelsen må tas raskt, er
så snevert at de blir lammet i
stedet for å vise handlekraft og
evne til å treffe selvstendige og
viktige beslutninger. Q
ANNONSE
NYHET!
DRIVSTOFFRABATT
55
øre
Esso MasterCard er mer
er enn
off.
gode rabatter på drivstoff.
g
Det er også et fullverdig
ft,
kredittkort uten årsavgift,
ger.
som sparer deg for penger.
ne
Les mer om alle fordelene
på nettsiden vår.
fra første liter
Send en SMS med POLITIET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.
Tilbudet gjelder medlemmer av Politiets Fellesforbund / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%
COPPERHILL KONFERANSE
fra NOK 1890,per person som inkluderer:
Losji i enkelt rom i suite
Helpensjon og møterom
Copperhill aktivitet
Inngang til Level Spa & Health Club
VÅR/SOMMER/HØST
I tillegg byr vi på spennende foreleser
Mariann Eidissen 0047 40605866 mariann.eidissen@copperhill.se
www.copperhill.se |
Up where you belong
55
56
FOLKESTAD
Meir tillit- mindre kontroll
S
KAN EIN SEIE AT
LEIINGA HAR TILLIT
TIL SINE TILSETTE
NÅR DEI IKKJE FÅR
SNAKKE OM KVARDAGEN SIN?
tyring, prioritering og rapportering har vore
overskrifter for politidebatten denne hausten.
Politiet – som offentleg sektor elles har
blitt prega av New Public Management-praksisen.
Mål- og resultatstyringa har ført til veksande
byråkrati, og mykje detaljstyring og rapportering.
Ein viss kontroll må det vere. Politikarane må
få vite korleis politikken blir sett ut i livet. Vi treng
både relevante mål og gode resultat. Sjølvsagt.
Men kva skal målast? Når målstyringa blir så
marknadstilpassa at teljing av tiltak blir viktigare
enn vurdering av om tiltaka er rette, er det fare
på ferde. Det viktigaste er trass alt høg kvalitet.
Ei undersøking KS har fått utarbeidd viser at
10.000 årsverk kvart år blir brukt på å rapportere i pleie og omsorgssektoren. Eg har ikkje sett
tilsvarande tal for politiet.
Professor Bard Kuvaas er klinkande klar: Det
er ei fallitterklæring når ein må erstatte tillit med
styring og kontroll. (Dagens Næringsliv 22.10)
På sitt beste kan målstyring innebere gode
strategiske mål, tilrettelagt slik at medarbeidarane
kan meistre oppgåver retta mot vedtekne mål. På
sitt verste – og slik som mange tilsette i offentleg
sektor opplever i dag – fungerer det heile meir
som ei detaljstyring full av rapportering, enn som
god målstyring. Det resulterer gjerne i ein kontrollkultur som i yttarste konsekvens signaliserer
mangel på tillit til dei tilsette.
For litt sidan kunne vi lese ein kronikk i Aftenposten av to politibetjentar i Oslo. Dei tok
modig bladet frå munnen og skreiv om nedslite
IKT-system og eit rapporteringsregime som tar
altfor stor og unødvendig del av arbeidsdagen.
Aftenposten ville intervjue dei to betjentane. Men
leiinga sa nei!
Politiet er avhengig av tillit får folk flest – frå
publikum. Då må det vere opplagt at medarbeidarane må møtast med tillit internt, og at dei har
lov til å ytre seg – også om svake sider i etaten.
Kan ein seie at leiinga har tillit til sine tilsette
når dei ikkje får snakke om kvardagen sin? Ein
kvardag som til sjuande og sist har alt å seie for
dei tenestene innbyggarane får. Det er eit demokratisk problem når ytringsfridomen blir snevra
inn. Og det trugar kvaliteten
Eg trur det må bli litt færre aktivitetsmål, færre
rapportar – mindre kontroll ovanfrå og meir medverknad nedanfrå. Politifolk og andre offentleg
tilsette fortener meir tillit – mindre kontroll.
Anders Folkestad, Unio-leiar
Verdens mest solgte
Tetraterminaler!
ark,
triktene Hedm
lgt til politidis
re Buskerd
No
Sepura er va
d,
lan
al, Vestopp
ra ble
Gudbrandsd
Agder. Sepu
, Telemark og
evaluering av
rud, Vestfold
dig
un
gr
en
runn av
valgt på bakg
t og pris.
ervennlighe
kvalitet, bruk
!
SRH3900
STP8000/9000serien
SRH3900, den nye versjonen
versj
av
Sepuras velprøvde og lette
le håndterminal, er nå i likhet med STP8000-
Designet og konstruert for å møte
industriens tøffeste krav til radio for
serie, også tilgjengelig med
m fargeskjerm. Denne radioen har bevist både
Public safety. STP8000/STP9000
tåler daglig bruk i de mest krevende
robusthet og allsidighet gjennom
g
&
'
&
'
miljøer. Brukergrensesnittet kan
lett tilpasses ulike behov. Radioene
Sverige. Denne radioen er dessuten
% et stort tilbehørsutvalg.
godt egnet som semi-covert
semi-cov radio.
SEPURA STP8X
Sepuras nye eksplosjonssikre radio
har satt en ny standard for EXradio til blålysetater. I tillegg til å ha
høyeste sikkerhetsgradering, er den
også vanntett (IP67), STP8x er den
eneste EX-radio på markedet med
SRH3900
STP8000-serien
STP9000
støtte for E2E kryptering.
A COMPANY IN THE VHF GROUP AS
Pb 1, Oppsal | 0619 OSLO | tel +47 21 55 56 00 | faks +47 21 55 56 09 | info@vhf.no | www.vhf.no
MINNEORD
Minneord: Eivind Guttormsen
P
olitibetjent Eivind Guttormsen gikk bort
så alt for tidlig i vår, bare 52 år gammel.
Eivind døde etter akutt og komplisert sykdomsbilde og et kort sykeleie.
Eivinds tid i politiet var fylt med glede og variasjon. Han var en typisk «utemann», og satte
mest pris på tjeneste ute blant publikum. Han var
munter, lun og rettferdig, og tok aldri snarveier
mot målet. Han var rettskaffen, hensynsfull og
objektiv. Av den grunn var det interessant å diskutere forskjellige temaer med Eivind. Eivind sa
det han mente og sto for det han sa. Han var et
godt eksempel på en god kollega og en flott venn.
Eivind startet karrieren i Rjukan og hadde et
kort opphold i Oslo før han ble trønder igjen. I
sitt virke i Trondheim tjenestegjorde han i mange
år med trafikk. Han var således en erfaren trafikkmann i videobil og på MC, og så i vår fram
til nok en MC-sesong.
På grunn av alvorlig sykdom gjorde han en
periode tjeneste med mindre belastninger. Blant
annet tjenestegjorde han på seksjon forvaltning
og ved seksjon for etterforskning. Eivind følte seg
imidlertid frisk etter behandling, og ba om å få
tjenestegjøre på divisjonen igjen.
På Vakt- og Beredskapsseksjonen var han en
populær mann. Med sin lune, ufarlige humor og
med sitt sportslige bidrag på landhockeybanen var
han en av de som bygde og vedlikeholdt miljøet
og den gode kulturen på divisjonen.
Friluftsliv og gamle kjøretøy opptok ham mye.
Han «mekket» gjerne gamle scootere på stua og
sørget også for at alle de gamle bilene hans var
i godt hold.
Mye moro ville Eivind ha. Morsomt ble det
ofte med kano, fiske og turvenner. For å sette en
ekstra spiss på kanoturene, monterte han motor
på den. Selvsagt en overhalt solcellemotor. Mange
har hatt stor glede av Eivinds fisketurer, og mange
vil savne hans samvær på jobb og i fritidssysler
ute i fri natur.
Eivind ble akutt syk hjemme hos kjæresten
Ingrid. Denne dagen var den siste noen av hans
nærmeste, venner og kolleger hadde kontakt med
ham. Han gikk bort etter kort tids sykeleie, og
etterlater seg dyp sorg og savn, men også tomhet
på divisjonen, i gymsalen og i vennegjengen.
For samboeren Ingrid og hans to voksne sønner og kolleger er savnet stort. Vi tar alle med oss
gode minner fra Eivind videre.
Takk for samvær, samarbeid og innsats som
venn og kollega!
Morten Dombu
Minneord: Cato Henriksen
P
olitiførstebetjent Cato Henriksen døde 23.
oktober 2012, bare 47 år gammel. Han
sovnet inn på Rikshospitalet etter en tids
sykdom.
Cato ble rekruttert inn i politiyrket lokalt i
Båtsfjord, begynte deretter på Politiskolen og
ble ferdig utdannet i 1990. Etter endt utdannelse,
arbeidet han i hele yrkeskarrieren ved Båtsfjord
politistasjon. Cato var en solid kontinuitetsbærer
som vi satte pris på.
Med sin lokale tilhørighet kjente Cato til de
utfordringer som til enhver tid fantes i Båtsfjord.
Han jobbet innenfor hele spekteret av gjøremål i
politiet, og fungerte i flere perioder som lensmann
ved Båtsfjord politistasjon.
I tidligere Vardø politidistrikt var Cato engasjert i SVAVAR-prosjektet på narkotika. Han
var også UEH-utdannet, og fungerte blant annet som instruktør i operative disipliner i Vardø
politidistrikt.
Cato var en kollega som det var lett å like og
trives i selskap med. Med sin lune væremåte og
sine humørfylte kommentarer var det alltid godt
å være sammen med Cato.
Med Cato Henriksens bortgang har det lokale
politiet i Båtsfjord og politiet i Østfinnmark lidd
et stort tap. Det største og mest smertelige tapet
bærer hans kjæreste, Lone, hans to døtre Karianne
og Caroline og den nærmeste familie, som mistet
Cato så altfor tidlig.
Begravelsen fant sted i en fullsatt Båtsfjord
kirke fredag 2. november 2012.
Konstituert politimester Trond Eirik Nilsen
fremførte minneord på vegne av Østfinnmark
politidistrikt, mens kolleger stod æresvakt ved
Catos båre.
I takknemlighet lyser vi fred over Cato Henriksens gode minne.
Odd-Børre Evensen
Leder PF, Østfinnmark politidistrikt
Ståle Jensen
Regionlensmann, Østfinnmark politidistrikt
57
58
POLITIETS VERDEN
Ekstraservice i arresten
Av: Ledende arrestforvarer Karl Karlsson,
Troms politidistrikt
I
julebordstider er det gjerne en annerledes kundegruppe
som i større grad benytter seg av muligheten til ufrivillig overnatting i arresten. Noen må også ta «the walk
of shame» gjennom byen dagen derpå i mer eller mindre
forurensede festklær.
Det fører meg inn på en hendelse som skjedde noen år
tilbake. En mann i 60-årene hadde feildosert sitt inntak på
det årlige julebordet og havnet hos oss for å sove ut rusen.
Om morgenen var hans minne om nattens begivenheter vasket
vekk av den tidligere nevnte overdosering av flyktige væsker.
Da han skulle dimitteres, ga jeg som vanlig et resymé om
hvorfor han hadde havnet hos oss om natta, og han ga uttrykk
for sin takknemmelighet
for at vi hadde tatt vare på
Men det var en ting
BILDET SOM HAR ham.
som tydelig bekymret han,
FESTET SEG BEST og det var at kona aldri
PÅ NETTHINNEN ville tro på at han hadde
overnattet hos politiet.
FRA DENNE HENHan antydet at han
DELSEN, ER BILDET nok hadde vært ute «en
vinternatt» før, men
AV EN MEGET FOR- hadde da overnattet under
NØYD HERREMANN betydelig hyggeligere
betingelser i selskap av
I BAKRUS...
det motsatte kjønn. Denne
gangen hadde han ikke
gjort annet galt enn å
feilvurdere sin drikkekapasitet, og fikk derfor heller ikke noe
forlegg som bevis på hvor han hadde tilbrakt natten.
Jeg kom da med et forslag om at jeg godt kunne skrive
ham en bekreftelse om oppholdet på et ark med etatens logo
behørig stemplet med riksløva, samt min kontaktinfo for
sikkerhets skyld. Mannen strålte opp og mente at her ytte
politiet en fantastisk service.
Som sagt så gjort. Bildet som har festet seg best på netthinnen
fra denne hendelsen, er bildet av en meget fornøyd herremann
i bakrus, som på glatte lakksko ustødig og med små skritt
PONDUS
balanserer seg ut på isete gater i polarnatta - i den ene hånden
høyt hevet et A4-ark som i den kalde vinden flagrer i kapp med
de fra nattens visitasjon fortsatt vrengte baklommer.
Jeg utfordrer Politioverbetjent Bjørn Danielsen ved Politihøgskolen til å
presentere en av sine frodige historier fra politiets mangefasetterte verden.
FINNER DU NOE PUSSIG,
TIPS OSS PÅ: REDAKTOR@PF.NO
F.NO
PFFU
FOTOREGISTERET
som
neden man
å
m
–
r
e
b
m
er
Dese
man komm
m
o
t
e
v
i
r
ld
purk(e) a
om…
trygt gjenn
Travle politimenn!!!
På bakgrunn av disse nett-artiklene kan PFFU avslutte 2012 med å si: Hva har
vi sagt om politifolks hverdag? Er den ikke travel, sier du? Se bare hva disse to
karene på Kongsvinger har utrettet! Og med det ønsker vi godt nytt år, og minner
om at det går an å fordele arbeidsoppgavene på enda flere hoder! (Den siste
hilsenen der gikk direkte til Jens!) (glomdalen.no)
16. april
22. april
6. mai
22. mai
6. juni
15. juni
18. juni
21. juli
19. august
59
B-BLAD
Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo
Adresseendring sendes
Epost: adresse@pf.no
Tel 23 16 31 00
Kasko eller Kasko Super
gjennom PF Forsikring?
Gladmelding: Ny Uflaksforsikring i bil inkludert
fra hovedforfall etter 1.1.2013!
™BVa^c\h©a!dee`Vhid#a#
™H`VYZe€iV`aj`ZZiiZgaVhi^c\
™B^hiZiW^ac©``Za/cnZc©`aZg$db`dY^c\
™;Z^aiVc`^c\/[gV`ii^akZg`hiZY
d\gZc\_©g^c\VkiVc`
™:\ZcVcYZa`g&#*%%
PS: Ny kaskoforsikring nå? Uflaksforsikringen får du inkludert fra startdato.
Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside