PDF av Politiforum

nr
4
|
24.04.2013
|
løssalg
kr
55,-
Politiets nye
supervåpen?
Det var kaos i Oslo under en
bombetrussel mot Stortinget.
Skjer det igjen, kan dronen bli
et meget viktig verktøy.
Side 10-19
alt som gjelder Volvo.
og din mulighet til et godt kjøp.
Visste du at gjennom Volvo-avtalen gir vi deg svært
gode betingelser på kjøp eller leasing av din egen
Volvo. Gå inn på PF’s hjemmesider for nærmere
detaljer rundt avtalen.
Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1000
spesialbygde politibiler årlig til det europeiske
markedet.
Kontakt for tilbud:
Håvard Peder Ødegaard
Tlf: 530 25 048
E-post:
hpo@bilia.no
Bilia
Mette Holgersen
Tlf: 530 25 042
E-post:
mette.holgersen@bilia.no
08555
Følg oss på facebook.com/bilianorge
bilia.no – betjent med eDialog 24
VELKOMMEN TIL PRØVEKJØRING HOS BILIA!
.
Superpakkepris!
Spesialtilbud for Politiets Fellesforbund
Abonnement
u/bindingstid:
Samsung Galaxy SIII
med Fastpris kun kr 1,-
499,-
Fastpris Small
100
99,-/mnd
5989,-
MIN
SMS
MMS
MB
(veil. 119,-)
Fastpris Medium
600
MIN
SMS
MMS
MB
199,-/mnd (veil. 239,-)
Prisen reduseres for Medium til 199,- etter 12 mnd. Pris utover inkludert forbruk er 0,45 per min/SMS, 5,- per MB,
1,86 per MMS. Startavgift 0,89.
iPhone 5 16GB
med Fastpris kun kr 1,-
Fastpris Lagre
1500
469,- 569,-
MIN
SMS
MMS
MB
5629,-
6829,-
299,-/mnd (veil. 389,-)
Inkludert i alle Fastpris abonnement
3000
MIN
SMS
MMS
til alle Tele2-kunder
Prisen reduseres for Small til 99,-/Medium til 199,- etter 12 mnd. Pris utover inkludert forbruk er 0,45 per min/SMS,
5,- per MB, 1,86 per MMS. Startavgift 0,89.
Kontakt oss for bestilling på telefon 09061,
eller send oss en mail på okern@officer.no.
4
leder
Må ta i bruk tekniske nyvinninger
P
olitianalysens leder Arne Røksund har tidligere i Politiforum
uttalt at han er overrasket over
at det er så store ulikheter i hvordan
politidistriktene drives. Dette er ikke
minst tilfelle for hvordan UEH - politidistriktenes egne spesialstyrker utstyres.
Regjeringen forsterker nå satsingen
på UEH med å utdanne flere politifolk i
grunnstillinger til å kunne gå inn i denne
beredskapsstyrken, slik blant annet tidligere justisminister Odd Einar Dørum
har etterlyst i Politiforum.
Hvis ikke Politidirektoratet nå selv
tar initiativ til å etablere en standard
utstyrspakke til alle landets UEH, bør
justisministeren pålegge politiet å gjøre
dette. Standardpakken som visstnok
skal ligge til grunn, er ikke revidert etter
at UEH ble etablert av Regjeringen Willoch i 1986. Da på grunn av Spetsnaztrusselen.
Siden den gang har mye endret seg.
I alt for stor grad utstyres politidistriktenes egne spesialstyrker på bakgrunn
av ildsjeler og lokal økonomi. Det må
bli slutt på at tilfeldighetene styrer politiberedskapen.
Alle landets UEH har høyt spesialiserte operative oppgaver som setter
mannskap og utstyr på store prøver. I
dag får ikke UEH kjøpe inn kjøretøy
tilpasset behovet, og må bruke varebiler
til å transportere mannskap og utstyr, i
stedet for å få kraftige firhjulstrekkere
som evner å holde nødvendig fart, og
som tåler en støyt ved sammenstøt med
andre biler.
På samme måte er det helt tilfeldig
hva slags utstyr det lokale UEH har med
seg ut. Med satsingen som nå gjøres på
lokal beredskap, må UEH få en god,
standardisert utstyrspakke basert på
de erfaringer man har etter snart 30
års drift.
Du tror det egentlig ikke, men faktum er at UEH i Follo politidistrikt er
blant de første politienhetene som nå
skaffer seg utstyr til å kunne jobbe polititaktisk når det er mørkt. Utstyr som
Forsvarets mannskaper har hatt tilgang
til i mange år.
Det vil nå ligge til rette for at UEHstyrken inngår som en naturlig del av
hverdagsberedskapen ute i politidistriktene, slik at det til enhver tid er en
UEH-patrulje på jobb - slik blant annet
Sør-Trøndelag politidistrikt allerede har
organisert sin lokale beredskap. Da viser
politidistriktene at man tar den lokale
beredskapen på alvor.
Det siste tilskuddet av tekniske nyvinninger som kan gjøre politiet i bedre
stand til å løse samfunnsoppdraget, er
ubemannede luftfartøy, kjent under fellesbetegnelsen droner. Allerede finnes
det produkter på markedet som har
kapasiteter som kan være til vesentlig
hjelp for politiet.
I denne utgaven kan du lese om erfaringer politiet i Mesa County i USA har
gjort. Og du kan lese om vurderinger
som norske politifolk gjør rundt det å
ta i bruk droner i politiarbeid. Allerede
brukes droner av eiendomsmeglere for
å skaffe seg gode bilder av salgsprosjekter. Og det er kjent at media har brukt
droner til å fly over et sperret åsted for
å ta bilder.
Det er viktig at politiet tar i bruk tekniske nyvinninger som kan effektivisere
og forbedre politijobben.
Det må bli
slutt på at
tilfeldighetene
styrer politiberedskapen.
www.politiforum.no | Twitter: @politiforum
104. årgang
UTGIVER
Politiets Fellesforbund
Møllergt. 39
0179 Oslo
Tlf 23 16 31 00
Fax 23 16 31 01
REDAKTØR
Ole Martin Mortvedt
Tlf 23 16 31 67
Mobil 920 52 127
redaktor@pf.no
JOURNALIST
Erik Inderhaug
Tlf 23 16 31 64
Mobil 908 64 608
erik@pf.no
MARKEDSKONSULENT
Heidi Bjørkedal
Tlf 23 16 31 66
Mobil 906 81 717
heidib@pf.no
LAYOUT/PRODUKSJON
Mediamania
www.mediamania.no
Forsidefoto:
Frode Hansen (VG),
bildemontasje av Egil Arntzen,
Mediamania
FRISTER
Innlevering av stoff til
nr. 05 | 2013 sendes på
mail til redaksjonen
innen 13.05.13
Ole Martin Mortvedt
Redaktør
Vi liker...
Vi misliker...
…at Oslo politidistrikt helt
på egenhånd har startet et
prosjekt for å utrede nettilgang i patruljebilene.
Det er helt nødvendig for
at det norske politiet skal
holde tritt med samfunnsutviklingen, og er et viktig
tidsbesparende tiltak for
patruljene. Vi håper Politidirektoratet følger opp.
…at politifolk som utsettes for smittefare gjennom
sprøytestikk, blod og spytt,
er nødt til å ta den ekstrabelastningen det er å leve i
uvisse - kun fordi den potensielle smittebæreren nekter
å la seg teste for alvorlige
sykdommer. Her må politiet
gis adgang til tvangstesting.
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn
og nettpublikasjoner).
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55
Epost: pfu@presse.no
ADRESSEFORANDRINGER
adresse@pf.no
TRYKK
Aktietrykkeriet
Godkjent opplag: 14965
ISSN: 1500-6921
Innhold
INNHOLD
6|En nødvendig
millioninvestering
8|Politiforum får ny nettside
8|– Neppe feite tillegg i 2013
18|Amerikansk dronesuksess
26|Kunnskap gir trygghet
41|Regjeringen vil skjerpe loven
FASTE SIDER
51| Vi gratulerer
52| Arne meinar
10
53| Folkestad
Politiets nye hjelper?
54| Politiets verden
Droneteknologien blir stadig mer tilgjengelig, og nå er det igangsatt et arbeid for
å utrede mulig bruk av droner i etaten. Politiforum har undersøkt teknologien - og
bruksområdene for politiet.
28
SKRIFTEN PÅ
VEGGEN
Politiets Fellesforbunds leder Arne
Johannessen, sier det
er mye bra i Regjeringens terrormelding.
Men han kommer
også med kritikk.
32
KAN ENDELIG SE
I MØRKET
Follo politidistrikt er
langt framme på utstyrsfronten. Etter et
skarpt oppdrag i fjor
høst, har distriktet
nå gått til innkjøp av
avansert nattoptikk.
20
– SUPPLEMENT TIL ARRESTASJONSTEKNIKK
En gjeng politifolk og studenter i Oslo samles ukentlig for å
trene på kampsporten «grappling». Der øver de på teknikker de
kan få bruk for i tjenesten.
36
55| Purken & PFFU
DENNE POLITIBILEN
ER ALLTID PÅ NETT
Oslo politidistrikt
har på eget initiativ
igangsatt et prosjekt
for å finne ut hvordan
de best kan sørge for
at patruljebilene har
fast nettilkopling.
38
KRIMINELLE
I BARNEHAGEr
Narkomane og
voldsforbrytere blir
ikke fanget opp av
vandelssjekken for
jobb i barnehager. Nå
slår flere politiansatte
alarm.
22
TVINGES TIL Å LEVE I UVISSHET
Politifolk som utsettes for smittestoffer under pågripelser, har
ikke mulighet til å tvangsteste den pågrepne. Det kan føre til
måneder med frykt og usikkerhet.
5
6
Nødnett
En nødvendig milli
Utbyggingen av det nye nødnettet er i gang, men samtidig
utredes en ny politidistriktstruktur. Mange lurer på om de
nye operasjonssentralene blir
overflødige.
Tekst: Jorun Gaarder og Ole Martin Mortvedt
Foto: Erik Inderhaug, Asle Jakob Iversen
og Ole Martin Mortvedt
F
lere har stilt spørsmålet om en ved
ikke å samordne utbyggingen av
nødnettet på politidistriktenes operasjonssentraler med den nye politidistriktstrukturen, rett og slett kaster penger ut av
vinduet.
– Vi har store investeringer i forbindelse
med nødnettet nå. Jeg har stilt meg spørsmålet – hva om det blir færre politidistrikter og
dermed færre operasjonssentraler? Det blir
store summer hvis du ganger opp millioninvesteringene med 27 politidistrikter. Er det
da riktig å bygge dette nå, før en vet? spør
Arnstein Nilssen, politimester i Nordmøre
og Romsdal politidistrikt.
Dette distriktet kan bli slått sammen med
Sunnmøre politidistrikt i en ny modell. Som
ett av åtte politidistrikter er nå Nordmøre
og Romsdal inne i fase tre og fire av nødnettutbyggingen, hvor ny radio- og telefoniløsning bygges ut, og operasjonssentralen
står foran en større teknisk oppgradering i
millionklassen.
Nilssen vil ikke være for bastant i sine
konklusjoner, men sier han nok ikke er alene
om å stille spørsmålet. Politiforum er kjent
med at det er tilfelle.
– Vi har pålegg om å gjennomføre utbyggingen, og må gjøre det i forhold til planen,
sier Nilssen.
FORTSETTER ETTER PLANEN
Hele nødnettet skal være klart til bruk i
2015. Før dette kan skje, må den tekniske
infrastrukturen være på plass i alle politidistrikter. Samtidig utredes modellen med
27 politidistrikter i politianalysen, som vil
være ferdig i juni.
Politiforum har spurt Politidirektoratet
(POD) om eventuelle sammenslåinger av
politidistrikter vil endre planene for utbyggingen av teknisk infrastruktur i politiets
operasjonssentraler.
Politiets del av selve nødnettet er gitt navnet
«Sampol», en forkortelse for samband i politiet.
Prosjektleder Josefine Brandal i POD, forteller at
de per dags dato mener det er forsvarlig å fortsette planlagt utbygging av teknisk infrastruktur
hos politidistriktenes operasjonssentraler.
Det er meningsløst
å stoppe opp nå, investeringene er langt på
vei gjort og vi er midt
oppe i utrullingen.
Det blir store summer hvis du ganger
opp millioninvesteringene med 27 politidistrikter. Er det da riktig å bygge dette nå?
Politimester Trond Prytz i Nord-Trøndelag politidistrikt.
Politimester Arnstein Nilssen i Nordmøre og
Romsdal politidistrikt
– Vi har lagt et løp som er ganske komplekst, og som berører lokale prosjekter i
hvert politidistrikt. I tillegg er det allerede
plassert bestilling hos leverandøren av teknisk utstyr, som vi ikke kan avlyse. Dette
utstyret må på plass i operasjonssentralene,
før nødnettet kan tas i bruk, sier Brandal.
Hun forteller at POD har valgt å dele
innføringen av nytt utstyr til operasjonssentralene i to. Del én tar i bruk ICCS (Integrated Communication Control System),
som er telefonidelen av nødnettet. Del to
tas i bruk når all infrastrukturen for selve
nødnettet er bygd ut.
Brandal påpeker at de tekniske rommene
vil kunne nyttes til andre formål enn til selve
nødnettsbiten. Blant annet vil krav om reservestrøm ved strømutkobling, for å kunne
håndtere utstyr knyttet til riksalarm og til
arrestovervåkingssystemer, kreve spesialrom.
– Forventede nye nasjonale krav til standard opptid på dette, gjør at investeringen
med å lage de tekniske rommene vil stå seg,
også om dagens operasjonssentral skulle bli
endret som følge av en kommende utredning,
sier Brandal.
Hun peker på fire sentrale fordeler med
å fortsette utbyggingen av teknisk utstyr på
operasjonssentralene:
n Nytt utstyr (ICCS) erstatter det gamle
telefonibetjeningssystemet på operasjonssentralen.
n ICCS bedrer muligheten til å prioritere
henvendelser hvis det skjer kritiske hendelser
som gir stor pågang til politiets sentralbord.
n Sentralisert drift av teknisk utstyr ved
operasjonssentralene med 24/7-beredskap.
n Distriktene får mindre utgifter til vedlikehold av gammelt telefoniutstyr.
Brandal framhever at POD nøye følger
utviklingen knyttet til fremtidig struktur på
politidistriktene.
– Vi mener det er den beste løsningen å
fortsette utplasseringen. Planen er å være
ferdig i alle politidistriktene innen sommeren
2014. På den måten får politidistriktene det
nye utstyret, og blir trimmet til å ta i bruk
det nye nødnettet når det er ferdig utbygd,
sier Brandal. Kostnaden med å installere
teknisk utstyr og bygge om tekniske rom
Nødnett
oninvestering
Koster millioner: Slike sentraler må til for å håndtere telefonidelen av nødnettet. Døpenavnet er ICCS (Integrated Communication Control System – eller
integrert radio- og telefonbetjeningssystem på norsk).
vil ligge på mellom en halv og fem millioner
kroner avhengig av behov for bygningsmessige endringer.
HAR VENTET LENGE
Politimesteren i Nord-Trøndelag, Trond
Prytz, syns ikke en eventuell sammenslåing
med Sør-Trøndelag politidistrikt bør komme
i veien for utbyggingen av nødnettet.
– Det er meningsløst å stoppe opp nå,
investeringene er langt på vei gjort og vi er
midt oppe i utrullingen. Vi kan ikke vente
lenger med å innføre det nye nødnettet,
det ligger allerede på etterskudd. Uansett
må vi ha håndutstyr ut til folk og vi må ha
basestasjoner, sier Prytz.
Han tror dette er en investering politiet
vil ha god nytte av, samme hva som skjer
med dagens politidistrikter. Prytz vektlegger
at dette er en politisk prosess som kan ta
lang tid. Utfallet av prosessen er heller ikke
gitt, trekker han fram.
– Et vedtak om ny modell for politidistriktene kan komme tidligst i 2014.
Dette nettet vi monterer nå, vil vi derfor
ha glede av i minst tre til fem år, selv om
det er utarbeidet etter dagens struktur på
operasjonssentralene. Hvis en ser gevinster
på å slå sammen politidistrikter, bør disse
investeringene være småpenger, sier Prytz.
Avgjørelsen om framtidens politidistriktstruktur blir tatt etter Stortingsvalget i høst.
Alternativene er sannsynligvis enten fem til
sju større regioner, eller en fylkesmodell med
15 til 17 politidistrikter.
Politianalysen vil ventelig trekke konklusjonen om at antall politidistrikter må ned.
– Det slår oss at det er stor variasjon i drift
og bemanning av operasjonssentralene mellom politidistriktene, sa Arne Røksund, leder
av Politianalysen, til Politiforum tidligere i år.
Han legger vekt på at operasjonssentralene må være store nok, og med en tilstrekkelig bemanning. n
Fakta
NØDNETTUTBYGGINGEN
Disse politidistriktene gjenstår i den pågående
nødnettutbyggingen (med forventet dato for
ferdigstillelse):
Hordaland
7. mai 2013
Sogn og Fjordane
5. juni 2013
Sunnmøre
28. august 2013
Nordmøre og Romsdal19. september 2013
Sør-Trøndelag
23. oktober 2013
Nord-Trøndelag
13 november 2013
Helgeland
4. desember 2013
Salten
22. januar 2014
Midte Hålogaland
19. februar 2014
Troms
Venter på nytt politihus
Vestfinnmark
9. april 2014
Østfinnmark
21. mai 2014
7
8
Kortnytt
Politiforum blir nye på nett
Denne uken lanseres www.politiforum.no i ny drakt, med nye funksjoner
og forbedret utforming.
Tekst: Ole Martin Mortvedt
A
rbeidet med den nye nettsiden har pågått
siden i fjor, og nå er endelig resultatet
klart til å publiseres.
– Vi har fått kritikk for det gamle nettstedet
som har hatt samme design i snart ti år. Nå har vi
jobbet hardt for å forbedre både funksjonaliteten
og utseendet på siden. Målet er å framstå mer som
en nettavis, samtidig som vi ivaretar seriøsiteten
i det å være et fagblad. Vi mener den nye siden
er en klar forbedring, og håper leserne er enige,
sier webredaktør Erik Inderhaug.
Den største forskjellen ligger i utformingen
av siden, hvor det nå er lagt langt større vekt på
bilder og titler.
− Vi håper nye og gamle brukere vil oppleve
den nye nettsiden som langt mer leservennlig
enn den gamle.
– Samtidig har vi også utvidet funksjonaliteten,
gjennom å legge til rette for bedre bruk av videoer
og bildeserier, og ved å reintrodusere kommentarfunksjonen. Nå kan alle medlemmer av Politiets
Fellesforbund logge seg inn med brukernavn og
passord fra PF.no.
Prøveprosjekt
Ny side: Slik ser den nye nettsiden til Politiforum ut.
Alt innholdet fra den gamle siden er med videre,
og arbeidet med å tilrettelegge gamle artikler
for det nye designet pågår nå fortløpende. I en
periode kan det derfor hende at enkelte gamle
artikler ikke vil se ut som de nye.
Politiets Fellesforbund, som eier Politiforum,
har også som et prøveprosjekt stilt ressurser tilgjengelig for utvidet satsing på politinyheter på
nett.
– Så i tillegg til fornyet design, vil også leserne
oppleve bedre nyhetspresentasjoner på dagsaktuelle politisaker. Vi oppfordrer alle lesere til
å prøve ut www.politiforum.no, og til å gi oss
tilbakemeldinger. Både ris og ros blir satt pris på,
sier Inderhaug. n
– Neppe feite tillegg i 2013
Store lønnstillegg blir neppe
resultatet av årets mellomoppgjør.
Det sier Arne Johannessen, som er forhandlingsleder for Unio stat. 12. april
overleverte han et felles krav fra Unio
stat, LO stat og YS stat, med mål om
en forhandlingsløsning innen 1. mai.
– Det hadde vært veldig fint å komme til en løsning uten å måtte gå til
mekling, sier han.
Mellomoppgjøret handler kun om
økonomi, og derfor er temaene hvor
stor totalrammen vil bli, og hvordan
pengene skal brukes. For privat sektor,
ligger lønnsveksten an til å bli 3,4
prosent i år.
– Alle ser at det er liten økonomisk
ramme i årets mellomoppgjør, derfor
blir det neppe feite tillegg i 2013. Men
det er ikke aktuelt med noen blåkopi
av privat sektor, understreker Johannessen.
OVERLEVERTE KRAVET: Arne Johannessen (til høyre) overleverer et felles krav fra Unio stat, LO stat og YS stat.
kortnytt
Politifolk trives på jobb
Ni av ti ansatte i politiet trives på jobb, går det fram av politiets
medarbeiderundersøkelse for 2013. I undersøkelsen går det fram
at det er ansatte i Salten politidistrikt som er det mest tilfredse, tett
etterfulgt av ansatte i Follo og Søndre Buskerud. De minst tilfredse
politiansatte jobber i Midtre Hålogaland politidistrikt, Politidirektoratet og Politiets Utlendingsenhet.
­– Motiverte medarbeidere er vår viktigste kapital framover, sier
politidirektør Odd Reidar Humlegård til Politi.no.
10.584 politiansatte deltok i undersøkelsen, som ble gjennomført
av konsulentfirmaet Rambøll. Flere funn fra undersøkelsen er tilgjengelig på Politi.no.
Ikke råd til å ansette
Telemark politidistrikt ble tilført fem nye stillinger i februar, men sliter med å få råd til å
ansette fem nye politifolk, melder NRK.no.
For samtidig som distriktet har blitt tildelt nye
stillinger, har de 3,5 millioner kroner mindre
å rutte med i år enn i fjor. Dette paradokset
påpekte politimester Rita Kilvær i et brev til
Politidirektoratet (POD), hvor hun slo fast at
distriktet ikke hadde råd til å fylle de fem stillingene med nye medarbeidere.
– Det vi har gjort, er å sende et brev til POD for å skaffe oss en
oversikt over hva tildelingen faktisk innebærer, sier Kilvær til NRK.no.
Vil ikke slå sammen
Signalene fra arbeidet med den kommende politianalysen er færre politidistrikter. Politimester
Ellen Katrine Hætta i Østfinnmark politidistrikt, mener imidlertid det er en dårlig idé å
slå sammen de to politidistriktene i Finnmark.
– Jeg klarer ikke å se noen fornuftige fordeler
ved å redusere politidistriktene, spesielt siden de
to distriktene i Finnmark er de beste i landet,
dersom man ser på hvilke resultater man kan
vise til, sier hun til NRK.no.
Politikvitring
Flere og flere personer
i Politi-Norge er på
Twitter. Her er noen
av deres «kvitringer»
den siste måneden
Geir Gudmundsen, politimester i Hordaland PD:
22. mars
«Medarbeiderundersøkelsen i politiet viser at de ansatte trives godt i jobben. Godt med motiverte medarbeidere!»
Tore Solberg, operasjonsleder Oslo PD:
4. mars
«- når noen blir TATT for promillekjøring er det garantert ikke første gang de kjører i fylla!»
Rune H., politimann i Oslo PD:
7. mars
«Når en ordenspatrulje ikke har et konkret oppdrag kan
du i teorien si at de forebygger. Trafikkontroll, fotpatrulje osv.»
Kaare Songstad, politimester i Haugaland og Sunnhordland
PD:
2. mars
«Kjekt å se flere deltagere fra politiet på Røde Kors›
kurs i operativ ledelse på Finse. Da får vi enda bedre
innsatsledere.»
Operasjonssentralen, Hordaland PD:
8. april
«Strandkaien. naken mann satt på fortauet og gjorde
sitt fornødne. Tatt hånd om og kjørt Legevakten.»
Tarjei Sirma-Tellefsen, operasjonsleder Østfinnmark PD:
4. april
««Hvor trygg er du på at du ikke blir utsatt for kriminalitet der du bor». Her kom Finnmark suverent best ut!»
Kjell Johan Abrahamsen, leder av felles kriminalseksjon,
Vestfold PD:
16. mars
«Hvorfor skal politikere ha tunge meninger om politifaglige spørsmål. Effektiv krim.bekj. kan vi mest om!»
Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD:
3. april
«Mye snakk om antall politidistrikter i framtiden. Synd.
Vi burde først diskutere hva slags politi vi vil ha, deretter
struktur.»
6. april
«Spennende arbeid i startgropa i Vestfinnmark; samlokalisering av brann, helse og politi. Oppfølging av 22.
julikommisjonen i praksis.»
Operasjonssentralen Oslo PD:
7. april
Nytt skip til sysselmannen
«Bil stjålet fra Mølleparken for 5 min siden: Sort Ford
Mondeo merket med «Senkveld med Thomas og Harald». Sist sett i Mølleparken.»
Våren 2014 kan sysselmannen på Svalbard ta i bruk sitt nye tjenestefartøy. Skipet, som er 88,5 meter langt, 17,6 meter bredt og har
plass til 30 personer, er et såkalt «clean design»-skip. Det betyr at det
skal være utrustet med det nyeste innenfor miljøvennlig teknologi,
fremdriftsmaskineri og navigasjonsutstyr, ifølge en pressemelding fra
Justisdepartementet. Leiekontrakten har en totalpris på 330 millioner
kroner over ti år.
«Bilen til Thomas og Harald er funnet, uskadet, i Evald
Ryghsgate. Bilen stod forlatt, og vi leter nå etter tyven.»
GJØR SOM over 3700 ANDRE
– FØLG POLITIFORUM PÅ TWITTER: @politiforum
9
10
Teknologi
Politiets nye hjelper?
Den veier snaue to kilo, er utstyrt med avansert
­kamera og løftes til værs av fire propeller. «Huginn X1»
kan bli politiets nye supervåpen.
Tekst: Erik Inderhaug Foto: Ruben Skarsvåg
Teknologi
11
12
Teknologi
BLE IMPONERT: Politioverbetjentene Roy Bjelland og Ronny Samuelsen fra Follo politidistrikt, ser stor nytteverdi av droner i politiarbeid.
Teknologi
BLE IMPONERT: Politioverbetjentene Roy Bjelland
og Ronny Samuelsen fra Follo politidistrikt, ser stor
nytteverdi av droner i politiarbeid.
D
en ser nesten litt uvirkelig ut der den
står på asfalten i et industriområde på
Ski utenfor Oslo. I grått og sort, med
fire propeller som stikker ut fra hvert sitt hjørne,
er det lett å tenke science fiction. Var det ikke
slike flyvende roboter som gjorde livet surt for
hovedpersonene «Terminator»-filmene?
Men «Huginn X1» er langt fra et filmtriks.
Den danskproduserte dronen er heller ikke
ondsinnet, snarere tvert imot. For går det som
produsenten vil, kan flyvende observasjonsplattformer av denne typen bli svært nyttige for det
norske politiet i årene som kommer.
Espen Bekkevold fra importøren Equipnor
har invitert både Politiforum og politioverbetjentene Ronny Samuelsen og Roy Bjelland fra
Follo politidistrikt for å vise fram dronen. Mens
politioverbetjentene venter spent, setter Bekkevold i gang med å kople opp senderen og starte
opp programvaren på PC-en. Dronen er påslått,
og snart har den innebygde GPS-enheten funnet
de satellittene den trenger.
Kort tid etter markerer grønne indikatorer
i programvaren at alt er klart. Et trykk på en
knapp fra Bekkevold, og fire propeller begynner
å surre i gråværet på industriområdet. Det høres
ut som lyden av en bordvifte i full hastighet.
Så letter Hugin fra bakken.
LANDER AV SEG SELV
Den første «dronen», som i realiteten bare var et
fjernstyrt fly, ble sendt opp allerede under første
verdenskrig. Begrepet assosieres i dag først og
fremst med ubemannede luftfartøy som benyttes
til skarpe oppdrag, overvåking og rekognosering
i militæret.
Men etter hvert som teknologien har blitt
mindre, har dronene krympet både i pris og
størrelse, og er nå i ferd med å bli allment tilgjengelige. Dronen som Politiforum og Follo
politidistrikt får demonstrert, er en av mange
varianter. Ifølge Bekkevold er den velegnet for
bruk i politiet.
– Vi har valgt å importere denne dronen fordi
den er enkel i bruk. Den flyr egentlig mer eller
mindre selv, og alt kan programmeres via PC-en.
Programvaren skal også kunne brukes på nettbrett og andre mobile enheter. Den har et veldig
bredt bruksområde, forteller han til Politiforum.
13
Teknologi
Foto: Kjetil Buljo
Slik kan politiet bruke droner
Under ulykker og katastrofer kan politiet bruke droner til å rask
over situasjonen, og til å bedre ivareta sikkerheten til mannskape
I skarpe situasjoner kan dronen brukes til å få oversikt over gjernings­person(er)
og gjøre politiet bedre i stand til å gripe inn på en trygg og effektiv måte.
Foto: Erik Inderhaug
14
Under store arrangementer, som demonstrasjoner og konserter, kan politiet raskt
få et overblikk over store menneskemengder, og sette inn ressurser der det trengs.
Ved leteaksjoner kan politiet bruke termisk kamera for å finne
forsvunnet i mørket, eller i naturen.
Denne dronen har uante bruksmuligheter for politiet på veld
Med utslåtte propellarmer er ikke Huginn
mer enn en halv meter i diameter. Inkludert
batteri, er vekten på rundt to kilo, og da skal
den kunne fly sammenhengende i opptil 25
minutter. Makshøyden er 150 meter, mens
den kan overføre live kamerabilder fra cirka
to kilometer unna.
Alt kontrolleres gjennom programvare
på en PC, eller manuelt, ved å bruke en
medfølgende fjernkontroll. Både PC-en og
fjernkontrollen er koplet til en bakkestasjon,
som sender og mottar signaler fra dronen.
– Den er mye lettere å kontrollere gjennom PC-en, understreker Bekkevold.
– Her er det bare å trykke på en knapp,
så lander dronen av seg selv. Gjennom programvaren kan den også programmeres til
å fly en bestemt rute eller å filme et bestemt
sted. Det er bare å markere stedene på kartet
i programvaren. Hvis PC-en har nettilgang,
bruker den onlinekart som for eksempel
Google maps, men det anbefales å installere
kart som er tilgjengelige også når det ikke
er nettdekning, fortsetter han.
I Ski demonstrerer Bekkevold hvordan
han i programvaren gir beskjed om at dronen skal opp til 35 meters høyde. Huginn
responderer umiddelbart, og stiger kjapt.
På PC-skjermen har han et kart som viser
dronens posisjon på et satellittbilde, samt
direkteoverføring fra kameraet på en mindre skjerm.
– Det bildet kan vi forstørre, eller få opp
på en storskjerm, om vi ønsker det, sier han.
Programvaren viser også dronens høyde
og batterikapasitet, og har et kontrollpanel
som lar brukerne styre kameraet og dronen.
For å få dronen trygt hjem, er det bare å
trykke på «hjem»-knappen - i verste fall
finner den veien hjem til startpunktet selv,
dersom kontakten mellom dronen og bakkestasjonen blir brutt.
– Da flyr den opp til makshøyden den har
vært oppe i, og returnerer hjem.
– UANTE BRUKSMULIGHETER
I Follo politidistrikt har politioverbetjentene Samuelsen og Bjelland allerede begynt
å tenke tanken på hvordan en drone kan
brukes i det daglige politiarbeidet. De to
trekker paralleller til politihelikopterets ka-
Foto: Ruben Skarsgård
Foto: Erik Inderhaug
Teknologi
Drone eller
ikke drone?
Begrepet «drone» gir sterke, militære assosiasjoner.
Det er årsaken til at interesseorganisasjoner, produsenter og andre innenfor
drone-markedet foretrekker
å bruke uttrykket «unmanned aircraft system», eller
«ubemannet luftfartøy» på
norsk.
EGEN INTERESSE­
ORGANISASJON
Foto: Kari Forbrigd
Foto: Shutterstock
I forkant av og under aksjoner kan politiet bruke dronen i spaningsøyemed,
for å skaffe seg bedre oversikt før de går til aksjon.
kt skaffe seg oversikt
per og publikum.
Allerede i januar 2008 ble
interesseorganisasjonen
«UAS Norway» etablert.
Organisasjonens formål
er «å bidra til utvikling og
sikker anvendelse av UAS
i Norge», samt å «bidra
til å skape rammevilkår
for virksomhetene, drive
informasjonsarbeid og
være kontaktpunkt for
myndighetene». 23 norske bedrifter er tilknyttet
organisasjonen, ifølge deres
hjemmeside.
INGEN REGULERING
e personer som har
Under naturkatastrofer kan politiet bruke droner til å raskt skaffe seg oversikt
over skadeomfanget, og til å lete etter savnede.
dig mange områder.
pasitet som observasjonsplattform, og mener
en drone kan gjøre mye av den samme jobben
- og samtidig være langt mer tilgjengelig for det
enkelte politidistriktet.
– Det ville vært spennende bare å bruke noe
av den teknologien som ligger her i dag. Politiet
er jo tradisjonelt ikke noe flinke til det. Denne
dronen har uante bruksmuligheter for politiet
på veldig mange områder, sier Samuelsen, og
ramser opp en rekke oppdrag hvor en slik observasjonsplattform vil være nyttig:
• Massetjeneste.
• Skarpe situasjoner.
• Redningsaksjoner.
• Naturkatastrofer.
• Leteaksjoner.
• Spaningsaksjoner.
– Dronen har i det hele tatt bruksverdi i
alle situasjoner der vi trenger å observere. Det
er i grunn bare fantasien som setter grenser,
understreker han.
– Og den er mobil, veier lite, og er enkel å
sette opp. Bare for noe så enkelt som å skulle
søke etter en gjerningsperson i et definert område, vil denne være et kjempesupplement, legger
Bjelland til.
Begge to følger spent med på demonstrasjonen av Huginn, og lar seg imponere når
Bekkevold programmerer inn koordinater for
at dronen skal få ta seg en runde over kontorbyggene i nabolaget.
– Den virker å være enkel i bruk, og det er
helt klart et stort fortrinn. Det jeg har sett av
dronen i dag, ser veldig bra ut, sier Samuelsen.
Per i dag finnes det ingen
forskrift som regulerer
bruken av UAS-enheter i
Norge. Luftfartstilsynet
er i gang med å utarbeide en slik forskrift, og
inntil videre er det derfor
luftfartsloven som gjelder.
Der stilles det blant annet
krav til maksimal flyhøyde,
ansvarsforsikring og visuell
kontakt med UAS-enheten,
ifølge Aftenposten.
DRONER I BRUK
I dag brukes droner allerede flere steder i det norske samfunnet. Blant annet
benyttes de av eiendomsmeglere for oversiktsbilder av
eiendommer, mens Norsk
Luftambulanse tester ut
droner i bruk i redningsarbeidet. Også norsk media
har tatt i bruk droner, og
blant annet brukt den til å
fotografere åsteder. Det er
en utfordring for politiet at
media med droner lett kan
omgå sperrebånd.
15
16
Teknologi
Slik fungerer dronen
Dronen, av typen Huginn X1, veier knappe to kilo inkludert batteriet. Med utslåtte propellarmer, er den
50 centimeter i diameter. Maks flyhøyde er rundt 150 meter, og den kan være sammenhengende i lufta i
omtrent 25 minutter. Dronen kan overføre live videobilder fra opptil to kilometers avstand.
Av/på-knapp
Antenne for dataoverføring
Elektrisk motor
Dronens «kropp»
Rotorblader
Landingsbøyle
Under dronen:
Sonar og videosender
Kamera
Men fra å få dronen demonstrert, til å
faktisk ha en tilgjengelig i daglig bruk i politidistriktet, er det et stykke igjen. Selv om
Huginn ifølge Bekkevold er «den desidert
billigste i klassen», vil den med en prislapp
på 300.000 kroner – pluss 100.000 ekstra
for et termisk kamera – utgjøre et kraftig
innhogg i kassa til politimester Arne Jørgen
Olafsen.
Men, som Samuelsen påpeker, alternativet er støtte fra politihelikopteret, og det er
ikke noe rimeligere totalt sett.
– I en større beredskapstankegang er
ikke 300-400.000 kroner mye penger. Men
hvis jeg skal gå til min sjef alene, og han
må ta pengene fra sitt budsjett, så blir det
mye. Alternativet er nok derfor å kjøpe
inn droner sentralt, problemet da er at vi
nesten ikke har medbestemmelsesrett. Men
jeg tenker at dette er noe hele politi-Norge
bør ha tilgang til, sier Samuelsen.
PDMT LAGET RAPPORT
Akkurat det er det ikke utenkelig at kommer
til å skje. Politiets data- og materielltjeneste
(PDMT) bekrefter overfor Politiforum at
droner i politiet er noe de ser på.
– Som politiets nasjonale kompetansesenter innenfor materiell, er det en av
PDMTs oppgaver å følge med på utviklingen, se hva som skjer, og hvilke muligheter
som finnes for det norske politiet. Det har
vi også gjort på dette området, sier kommunikasjonssjef Espen Strai i PDMT til
Politiforum.
Han sier PDMT følger tett med på hva
både andre aktører i samfunnet og i Norges
naboland gjør på området. Ganske nylig
munnet dette arbeidet ut i en rapport om
mulighetene som ligger i bruk av droner,
som PDMT sendte til Politidirektoratet
(POD).
– Da har vi gjort det vi skal gjøre i denne
omgangen, så er det POD som må gi oppdrag om å gå videre, understreker kommunikasjonssjefen.
Rapporten er unntatt offentlighet, og
Strai kan derfor ikke gå i detaljer om innholdet i den.
– Men der skisserer vi litt om hva som
ligger av muligheter, og hvilke områder
man må adressere og se på. Det er ting som
batterikapasitet, størrelse og rekkevidde, så
er det dette med personvern og slike ting
i tillegg,
Nettopp konflikten med personvernet,
blir av mange brukt som et ankepunkt mot
droner. I en rapport publisert av Teknologirådet og Datatilsynet i januar i år, advares
det mot at droner gjør «at terskelen for
Teknologi
Utstyret
Bærekoffert
Bakkestasjon
Drone
Kabler
Programvare
Fjernkontroll
Batteri
Styringen
Du flyr høyere ved å skyve spaken
framover mens du holder inne Zknappen på fjernkontrollen.
Du flyr lavere ved å trekke spaken til
deg mens du holder inne Z-knappen på
fjernkontrollen.
Du flyr sidelengs ved å skyve
spaken til sidene.
Du flyr framover og bakover ved
å skyve spaken fram og tilbake.
Automatikken
Ved batterisvikt lander dronen automatisk.
overvåkning fra lufta blir dramatisk senket,
samtidig som det utvikles stadig kraftigere
kameralinser, bedre nattsyn og mer sofistikert videoanalyse».
«Dronenes enorme mobilitet, mengden av
sensorer de kan utstyres med, samt økningen i sivil bruk, representerer en potensiell
utfordring for personvernet», skrives det
videre i rapporten.
Den bekymringen deler ikke Samuelsen
fra Follo politidistrikt.
– Om vi skal bruke droner, er det ikke
snakk om noe permanent overvåking. Som
politihelikopteret vil dronene knyttes til
konkrete oppdrag og hendelser, understreker han.
Ifølge rapporten har også befolkningen
også en gjennomgående positiv holdning til
bruk av droner i politi og redningsetatene. I
en undersøkelse var over 90 prosent av de
Dersom dronen mister kontakten med bakkestasjonen, stiger den opp til makshøyden den har
vært oppe i under oppdraget, flyr hjem, og lander automatisk.
spurte positive til en slik bruk.
EN KLIMAUTFORDRING
Det som kan vise seg å bli en langt større,
praktisk utfordring for politiet, er det norske
klimaet. Under demonstrasjonen av Huginn
blåser det nemlig friskt på det sentrale Østlandsområdet. Dronen er testet i både sludd
og snø tidligere, og skal tåle en vindstyrke
opptil 10 sekundmeter.
– Vinden er en utfordring, medgir Bekkevold, mens Huginn jobber for å holde seg
stabil i lufta.
Samtidig bemerker både han og politioverbetjentene fra Follo at vær og vind også
er en utfordring for politihelikopteret, selv
om det nok tåler mye sterkere vind enn en
drone på to kilo.
– Det er nok det som er den store begrensningen med tanke på å bruke droner,
tror Samuelsen.
Så skjer det. I det Bekkevold har programmert Huginn til å ta en liten runde
over nabobygget, viser grafikken på PC-en
at dronen er i ferd med å skjene langt ut av
kurs. Lyden av propellene blir kraftigere
etter hvert som den forsøker å justere seg
inn igjen.
Men kastevinden i Ski blir for mye. Huginn mister kontrollen, snurrer over på siden,
og suser som et prosjektil rett i asfalten.
Dronen til 300.000 kroner går i tusen
knas - heldigvis var den forsikret.
– Det tror jeg er en forsikring som politiet
også bør ha! smiler Samuelsen i det Bekkevold går bort for å plukke opp restene
av Huginn. n
Se video av dronen i aksjon
på Politiforum.no
17
18
Teknologi
Amerikansk dronesu
I 2009 var Mesa county i
Colorado den første politiavdelingen i USA som tok i
bruk droner i tjenesten. Det
har vært en suksess.
Tekst: Erik Inderhaug
Foto: Mesa County Sherriff’s office
LILLEBROR SER DEG: Benjamin
Miller har kontroll over spakene, og
styrer dronen «Draganflyer X6» med
stø hånd. – Den blir ofte brukt under
leteaksjoner, i forbindelse med etterforskning av alvorlige bilulykker, eller
i jakten etter kriminelle på rømmen,
sier han til Politiforum.
S
iden oppstarten høsten for snart fire
år siden, har politiet i Mesa county
brukt sine droner - som de velger å
kalle «unmanned aircraft system» (UAS),
eller ubemannede luftfartøy - ved over 50
anledninger. De aller fleste oppdragene har
vært av typen leteaksjoner og flyfoto av åsteder til bruk i etterforskning.
– UAS-enhetene blir også ofte brukt i
forbindelse med etterforskning av alvorlige bilulykker, eller i jakten etter kriminelle
på rømmen, forteller Benjamin Miller til
Politiforum.
Miller er arkitekten bak UAS-programmet
til Mesa county, og er i dag leder for programmet.
– Ønsket vårt da vi startet opp, var å
utforske mulighetene for å bruke UAS som
et verktøy for politiet. Den gangen fantes det
knapt noe forskning på området. Vår største
utfordring var faktisk å få tillatelse fra det
amerikanske luftfartstilsynet, noe som tok
over ett år. I tillegg kom all tiden det tok å
forberede søknaden til tilsynet, utrede om
det var praktisk mulig å opprette et slikt
program for oss, samt å trene på bruken av
utstyret, sier Miller videre.
150 kroner i timen
I dag er politiet i Mesa county i besittelse av
to UAS-enheter, en med fastmonterte vinger,
og en som drives som et helikopter, med tre
rotorblader. Sistnevnte, av typen «Draganflyer X6», ble anskaffet først, mens stallen ble
utvidet med en «Falcon UAV» i januar 2012.
– Vi fikk en god avtale med produsenten
av Draganflyer som leaset UAS-enheten til oss
for en svært lav pris. Da vi kjøpte vår Falcon i
fjor, fikk vi den til kostpris, fordi produsenten
også ønsket å finne ut hvordan politiet kunne
Drone med vinger: Mesa county-politiet an­
skaffet en «Falcon UAV» i januar 2012.
bruke produktet deres. Hadde vi måttet
kjøpe enhetene til utsalgspris, hadde vi nok
ikke hatt råd til det, sier Miller.
Hele programmet har kostet Mesa county-politiet skarve 90.000 kroner over en
fireårsperiode, en brøkdel av summen det
ville kostet uten rabatter og gode avtaler.
Samtidig er besparelsen på driftskostnader
enorm sammenlignet med alternativene helikopter eller småfly.
– Hvis vi tar i betraktning alle utgifter
og langtidsvedlikehold, ligger kostnaden
på anslagsvis 150 kroner i timen når UASenhetene er i lufta. Den økonomiske besparelsen er helt klart den største fordelen ved
UAS, understreker han.
En undersøkelse fra 2007 som Miller
viser til, konkluderer med at kostnaden ved
bemannede flymaskiner er på 3900 kroner
i timen - hele 26 ganger mer enn ved bruk
av ubemannede luftfartøy.
store nasjonalparkene i Mesa county-området.
Miller ønsker imidlertid ikke å gi noe
konkret eksempel på en hendelse hvor en
UAS-enhet har vært av avgjørende betydning for utfallet.
– Det skyldes at vi ikke ønsker å gi noen
spesiell person eller verktøy æren for at et
oppdrag ble løst. Bruken av UAS-enhetene
har vært vellykket som hjelp i alle oppdragene de har deltatt i, selv om de ikke direkte
har gjort at vi har tatt den kriminelle eller
funnet den savnede personen. Det er akkurat
det samme med alt annet utstyr vi bruker,
som radio, GPS eller patruljebiler. Vi gjør
oss ikke avhengige av kun ett verktøy, og
det samme gjelder for UAS-enhetene våre,
forklarer han.
At UAS-enhetene er et verdifullt tilskudd
til Mesa county-politiets verktøykasse, er han
ikke i tvil om, selv om han ikke anbefaler alle
politienheter å blindt satse på det samme.
ET EKSTRA VERKTØY
DEBATT OM PERSONVERN
De to UAS-enhetene til Mesa county-politiet
har forskjellig kapasitet og bruksområder. Mens
Draganflyeren med sine rotorblader kan være i
lufta i omtrent et kvarter før batteriet er tomt,
kan Falconen fly i en hel time i strekk. Den
er derfor praktisk å bruke i leteaksjoner i de
– Hver politienhet må gjøre sin egen vurdering, og tenke på tiden det tar, investeringer,
driftskostnader og eventuelle offentlige restriksjoner. Vårt program er for eksempel
begrenset ved at luftfartstilsynet kun lar oss
fly på dagtid innenfor vår kommune, og ikke
Teknologi
uksess
Esso MasterCard for
for alle Esso MasterCard kunder
i februar og mars.
medlemmer
av
Politiets Fellesforbund
* 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso
* 20 % rabatt på bilvask hos Esso
* Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer
* Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp
* Valgfri PIN-kode
høyere enn 152 meter, mens UAS-enheten
må være i syne for operatøren til enhver tid.
Da Mesa county-politiet lanserte sitt
program, fulgte det dessuten med en debatt om personvernhensyn ved bruken av
UAS-enheter. Men i USA finnes det allerede
retningslinjer for politiets bruk av helikoptre
og fly, og disse retningslinjene følges også
når det gjelder droner.
– Det er klart at det alltid vil være en viss
skepsis når lovens lange arm introduserer
nytt utstyr. Men vi har hele tiden spilt med
åpne kort overfor publikum, forteller Miller.
Utstyret som er montert i UAS-enhetene,
er stillbildekamera, videokamera og varmesensorer, og alt bildematerialet som samles
inn, håndteres i henhold til gjeldende bestemmelser for bevishåndtering.
I dag brukes enhetene heller ikke oftere
enn en til to ganger i måneden, men samtidig er Mesa county-politiet i ferd med å
implementere UAS enda sterkere i sin daglige drift. På nettsidene deres, sammenlignes
UAS-enhetene med hundepatruljer - hvor
UAV-enheten følger patruljebilen, mens alle
politibetjentene er trent i å betjene den.
Alt tyder på at UAS-enheter - droner på
folkemunne - har kommet for å bli, også i
politiet. n
For å søke om kort eller mer informasjon,
send ”politiet” og din mailadresse til 2290.
AIR COMMANDER
MILLER: Benjamin
Miller med Mesa
countys «Dragan­
flyer X6».
Se Mesa
county-politiets
egne videoer
av dronene på
Politiforum.no
Effektiv rente ved kreditt
på kr 15.000 er 31,13 %.
Kredittkostnad kr 1.947.
Rabatten gjelder fra første
liter på pumpepris inkl. mva.
19
20
Trening
– Et supplement til arrestasjo
Harde tak: Rundt 25 personer meldte seg på da det ble arrangert en grappling-turnering 23. mars. Her er initiativtaker Stordalen (i bar overkropp) i aksjon.
­– Vi hadde mange i publikum og sponsede premier, så turneringen ble en suksess! sier han.
Hver søndag møtes en gjeng
politifolk og studenter for å
trene kampsport på Politihøgskolen. Det kan de dra
nytte av i tjenesten.
Tekst: Erik Inderhaug
Foto: Privat
D
et startet for fire år siden, da en
polititjenestemann fra Delta tok initiativet til å begynne å trene såkalt
«grappling». Grappling er en samlebetegnelse på kampsport som foregår på bakken,
som blant annet bryting, judo og brasiliansk
jiu-jitsu, og siden den spede starten i 2009,
har interessen for de ukentlige treningene
eksplodert.
– Vi har vært helt oppe i 35 stykker på
trening i år, sier politibetjent Stein Vidar
Stordalen.
I dag er han en av ildsjelene bak treningen, og fungerer blant annet som veileder
for nybegynnerne som ønsker å prøve seg.
Men hva er så grappling? I grove trekk
handler det om å bruke teknikker fra andre
kampsporter for å utvikle en kampsport som
fungerer i det virkelige liv.
– Den baserer seg mer på grovmotorikk
enn finmotorikk, slik som i klassiske kampsporter. Samtidig foregår grappling stort sett
på bakken, forteller Stordalen.
NYTTIGE TEKNIKKER
Treningene, som foregår hver søndag hos
Politihøgskolen (PHS) i Oslo, er åpne for
politistudenter, PHS-ansatte, politifolk og
arrestforvarere. Hensikten med treningen
var i første rekke å få i gang et sosialt opplegg for folk med interesse for kampsport.
– Så er det god trening også. Dette er
fysisk veldig hardt, sier han.
Etter en felles oppvarming, er det opplæring i grunnteknikk som er fokus for
treningen, som starter i sittende posisjon.
Grunnteknikkene kan for eksempel handle
om å posisjonere seg i forhold til motstanderen, å få kontroll på motstanderen gjennom
armlåser eller benlåser, eller rett og slett å
komme seg ut av en kinkig situasjon.
– Dette er teknikker som kan være greit å
kunne for politi og arrestforvarere som havner
i bakkekamp i tjenesten, mener Stordalen.
Ofte på bakken
For mens de fleste pågripelser begynner stående, hender det titt og ofte at både politi
og arrestant havner på bakken.
– Det skjer ofte at det blir et basketak.
Det å tilegne seg basisteknikker for hvordan
en kan bevege seg når en er på bakken, og
kontrollere en person og beskytte seg selv
uten å bruke unødvendig makt, er et ekstra
verktøy i verktøykassa. Forhåpentligvis kan
dette bidra til å unngå skader på arrestanter
og politifolk, sier Stordalen, og understreker:
– Men vi lærer ikke opp folk til å bli
slåsskjemper. Dette er absolutt ingen erstatning for arrestasjonsteknikken som vi lærer
på skolen. Det vi trener på er et supplement
hvis ting går galt.
Politioverbetjent Manjeet Singh, som un-
Politibildet
onsteknikk
Politibildet
Har du et blinkskudd fra politihverdagen?
Send kort tekst og høyoppløselig bilde til:
redaktor@pf.no.
Austervoll lensmannskontor testet absolutt alle under
en nylig avholdt promillekontroll. Politibetjent Fredrik
Olsson fulgte ordre, uten unntak. Intoxylizeren meldte
om spor av havre, trolig fra foringen dagen i forveien,
men islenderen fikk likevel trave videre.
Stående fight: Grappling foregår for det meste
på bakken, men ikke alltid.
derviser ved PHS, er enig i den vurderingen.
Han er selv aktivt med på treningene, og tror
ferdighetene polititjenestemennene, studentene og arrestforvarerne tilegner seg, kan
være nyttig i jobbsammenheng.
– Dette er et idrettstilbud som ikke ment
som et alternativ til arrestasjonsteknikk,
men det er relevant for de som er med. At
polititjenestemenn trener på bakkekamp,
kan være med på å bygge selvtillit og gjøre
noe med det mentale i en jobbsituasjon, sier
Singh, som støttes av Stordalen.
– Arrestasjonsteknikk står i fokus ved en
pågripelse. Men hvis du vet at du har noe
annet å spille på dersom noe skulle gå galt, er
det lettere å gå inn med arrestasjonsteknikk
og la batongen være. Samtidig er det også
flere og flere i samfunnet som trener slike
kampsporter, derfor er det viktig at også
polititjenestemenn behersker slike teknikker, for å ikke risikere å stå på bar bakke i
konfrontasjoner, sier han. n
Se flere bilder fra turneringen
på Politiforum.no
Foto: Thomas K. Eriksen
17.436
Antall polititjenestemenn
og -kvinner i Skottland ved
årsskiftet. Dette er en økning
på 1202 politifolk siden den
nyvalgte, skotske regjeringen
våren 2007 lovet å få på plass
1000 nye politifolk. Det totale
antallet politifolk tilsvarer
en omtrentlig politidekning
på 3,3 polititjenestemenn og
-kvinner per 1000 skotske
innbyggere. Flest politifolk
(8407) jobber i området
Strathclyde, som blant annet
inkluderer Glasgow.
61
Antall beslaglagte førerkort
gjort av Utrykningspolitiet
(UP) i Troms og Finnmark
i løpet av første kvartal i år. Dette er en
økning fra 53 førerkortbeslag i samme
periode i fjor, melder Nordlys.no. Det ble
utstedt 1190 forelegg av UP 09 i årets tre
første måneder.
27
personer bosatt i Vestfinnmark politidistrikt har søkt
seg inn på Politihøgskolen
til høsten, noe som er lavest av alle politidistriktene, men likevel en økning på
17 prosent fra 2012. Flest søkere kommer ikke overraskende fra Oslo PD (617
søkere) og Hordaland PD (328).
21
HMS
E
n spytteklyse i ansiktet, et bitt i armen
eller et stikk fra en sprøytespiss. Mye
kan skje under ransaking eller i kaotiske pågripelsessituasjoner. Som oftest går
det bra, og en tur på legevakten er nok til å
utelukke smittefare fra eventuelle sykdommer
arrestanten måtte ha.
Men noen ganger er det sannsynlig at smittestoffer - som oftest blod eller spytt - har
blitt overført. Da kommer frykten og usikkerheten. Og da kommer ønsket om å få vite
om arrestanten er en smittebærer. Problemet
er at det ikke alltid finnes en hjemmel for å
tvangsteste den pågrepne, for å sjekke om
vedkommende har en alvorlig sykdom - som
for eksempel HIV eller hepatitt C.
Når den pågrepne da ikke er villig til å
bli testet for smitte, står politiet maktesløse
tilbake. I stedet for et raskt svar på om den
pågrepne er en smittebærer, og medfølgende
raskt igangsatt behandling, må polititjenestemennene som utsettes for dette, leve i uvisse
med jevnlige tester i et halvt år.
– Den usikkerheten vi da lever med, er en
stor belastning. Vi går rundt og venter på resultatet av nye prøver, forteller en politibetjent
fra Oslo som Politiforum har snakket med.
SPYTTET I ANSIKTET
De må leve lenge
i frykt og uvisshet
Politifolk som utsettes for smittestoffer under pågripelser,
har ikke mulighet til å tvangsteste den pågrepne.
Tekst: Jorun Gaarder, Erik Inderhaug og Ole Martin Mortvedt Foto: Thomas Haugersveen
Flere ganger har politibetjenten havnet i en
slik situasjon. Hver gang har han gått gjennom
et halvt år med uvisshet og venting, uten å vite
om han var smittet eller ikke. En gang fikk
han en blodig spytteklyse i ansiktet. En gang
ble han bitt, og fikk et åpent sår, i forbindelse
med en pågripelse. Den tredje gangen havnet
han i et basketak med en arrestant, hvor begge
fikk skrubbsår, og det var mye blod.
– Det viste seg etterpå at vedkommende
hadde hepatitt C. Det var på mange måter
nesten bedre å vite det, selv om det i prinsippet ikke finnes noen behandling mot hepatitt
C. Jeg tenkte jo at «nå kan jeg ha et livslangt
problem», forteller vedkommende.
Politibetjenten ønsker ikke å stille opp med
navn og bilde i Politiforum, mye på grunn av
den private siden ved slike hendelser.
– Når vi lever i uvisse om vi har blitt smittet
eller ikke, så påvirker det ikke bare oss. Det
gjelder i høyeste grad også de der hjemme.
Belastningen er kanskje størst på privatlivet.
Det er mye som må endres og mange hensyn
å ta i en slik situasjon, sier politibetjenten.
Muligheten for å være smittet av en alvorlig
sykdom, krever hensyn ved fysisk kontakt både med eventuelle barn, og ikke minst ved
nærhet og sex med samboer eller ektefelle.
Over en periode på et halvt år etter en slik
hendelse, blir det tatt blodprøver og gjennomført tester for å utelukke smitte. Først
da kan livet fortsette som normalt.
Politiforum har også møtt en annen politibetjent fra Oslo med en tilsvarende opplevelse
23
24
HMS
HMS
bak seg. Under en pågripelse i fjor sommer
ble politibetjenten bitt i armen.
– Da ble det tatt prøver, også gikk jeg
rundt og ventet i en seksmånedersperiode.
Usikkerheten kan være tung. Og om en har
en partner, er det hensyn å ta. Alt som kan
overføre smitte, er det bare å holde seg langt
unna, sier politibetjenten, som også ønsker
å være anonym.
Fakta
SMITTERISIKO
HAR RUTINER
I Oslo politidistrikt har det blitt utarbeidet
egne tiltakskort som en del av beredskapssystemet. Disse forteller hva som må gjøres
dersom uhellet er ute og det kan være fare
for smitte, og ikke minst en forebyggende
del som gir råd for hvordan å unngå smitte.
Hvis tjenestemenn i Oslo har blitt utsatt for blod eller andre kroppsvæsker som
gir risiko for smittefare, skal de inn i et
oppfølgingsprogram så raskt som mulig.
Dette håndteres av bedriftshelsetjenesten
på dagtid, og legevakten utenom kontortid.
Dette innebærer innledende førstehjelp med
skylling og rensing.
– Hvis det er slik at det kan foreligge
smitte, er det svært viktig å iverksette riktig
type forebyggende behandling. Samtidig
er det slik at hvis aktuell person ikke er
smittebærer, er den opplysningen svært
verdifull for polititjenestemannen, som da
ikke trenger å iverksette slik behandling.
Og vedkommende unngår samtidig langvarig, belastende bekymring. Men denne
informasjonen får ikke alltid politiet, sier
hovedverneombud Gisle Pedersen ved Oslo
politidistrikt.
Han sier det ikke er tvil om at det å bli
utsatt for smittefare, og deretter måtte leve
i uvisse, er en stor belastning for den dette
angår.
– Vi har en jobb å gjøre for å kunne følge
opp tjenestemennene så godt som mulig.
Jeg opplever at de interne tiltakene vi har
iverksatt fungerer. Men det er en utfordring
å få informasjonen til å flyte mellom helsevesenet og politiet, særlig hvis smittebærer
ikke samtykker i å avgi prøve, eller ikke
løser helsepersonellet fra deres taushetsplikt,
sier Pedersen.
NY LOV PÅ GANG
I 2010 ble det nedsatt et offentlig utvalg
som skulle se på strafferettslige spørsmål ved
alvorlige smittsomme sykdommer. Utvalget
går inn på problemstillinger knyttet til mulig
smittefare. Blant annet påpekes følgende:
«Testing av gjerningspersonen vil i mange
tilfeller gi mulighet for en avklaring av om
fornærmede har blitt utsatt for smittefare,
før det vil foreligge resultat av undersøkelsene av fornærmede selv […] Dersom
mistenktes prøveresultat er negativt, vil det
være en lettelse for fornærmede, selv om det
ikke gir et helt sikkert svar på om det forelå
smittefare, med tanke på at mistenkte kunne
være smittet kort tid før overgrepet».
Etter straffeprosesslovens § 157, må i dag
MANGE SPRØYTER:
I enkelte miljøer de ansatte ved
Grønland og Sentrum politistasjon
jobber i, kan sprøyter fra narkomane ligge strødd.
n Hepatitt B er cirka 600 ganger mer smittsomt enn
HIV.
n På Politihøgskolen blir alle vaksinert mot hepatitt A
og B.
n HIV har forholdsvis lav smitterisiko. I følge Folkehelseinstituttet er det 0,3 prosent smitterisiko for HIV ved
sprøytestikk.
n Dette er noe større risiko enn ved samleie, hvor
risikoen er 0,1 prosent.
n Spytt har tiendeparten av risikoen til stikk, 0,09
prosent.
RÅD ETTER EKSPONERING
Et tiltakskort fra bedriftshelsetjenesten i Oslo beskriver rutinene ved mistanke om smitteeksponering og 12
punkter for å forebygge smitte.
n Vanlig førstehjelp ved mistanke om smitteeksponering, er rengjøring og desinfeksjon med Klorhexidin.
n Videre behandling er avhengig av hvilken type smitte
det er mistanke om. Avgjørelsen tas av ansvarlig lege.
En såkalt 0-blodprøve tas med en gang for å kartlegge
eventuelle infeksjoner.
n Ved behov gis en akutt vaksine mot hepatitt B.
n Ved mistanke om HIV-smitte tas, i tillegg til 0-blodprøven, blodprøve etter seks uker, tre måneder og til
slutt ved et halvt år.
RÅD FOR FOREBYGGING
Slik kan du forebygge smitteeksponering:
n Bruk plaster på åpne sår på hendene.
n Ha verneutstyr tilgjengelig i alle biler.
n Bruk engangshansker ved ransakning. Dette
beskytter ikke mot sprøytestikk, men gir likevel en
viss beskyttelse ved at sprøyten rengjøres noe før den
treffer huden.
n Posteksposisjons profylakse, altså forebyggende
behandling, kan settes i gang om det er mistanke om
HIV-smitte. Det gjøres for å unngå angrep og spredning av viruset.
FARE VED RANSAKELSE: Når politibetjentene ransaker lommer, vet de ikke hva de finner. Plutselig kan de risikere å stikke seg på en sprøytespiss.
en person som har utsatt en polititjenestemann for smittestoffer, samtykke til at det
blir tatt blodprøve. Dersom vedkommende
er mistenkt eller siktet i en sak hvor smittestatus er å anse som bevis, kreves det ikke
samtykke, men en beslutning fra påtalemyndigheten.
I utredningen blir det foreslått å gjøre
endringer i loven. Men da Oslo politidistrikt kom med sin høringsuttalelse i januar, påpekte de vesentlige mangler sett
fra politiets side. For mens det i den nye
lovteksten blir foreslått klare regler som
ivaretar privatpersoner som kan ha blitt
utsatt for smitte, mener Oslo politidistrikt
at endringene innebærer «status quo» for
polititjenestemenn.
«Vi forstår imidlertid ikke hvorfor bestemmelsen skal begrenses til seksuallovbrudd, med den konsekvens at personer
som i yrkesmessig sammenheng kan ha blitt
eksponert for smitte er stilt like dårlig som
tidligere», skrives det i høringsuttalelsen.
Samtidig påpeker Oslo politidistrikt en
forskjellsbehandling mellom politiet og
helsevesenet.
«… hvor det later til at når ansatte i
helsevesenet blir utsatt for mulig smitte, er
det pr i dag få problemer i tilknytning til å
sikre blod for undersøkelse, og å informere
en mulig smitteeksponert person».
Saken vil bli overført fra Helse- og omsorgsdepartementet til Justisdepartementet
den 25. april . Endelig utkast til ny lovtekst
vil bli sendt ut på ny høring av Justisdepartementet på et senere tidspunkt.
– MÅ HA LOVENDRING
Når den nye lovteksten skal endelig utformes, kan resultatet være at politifolk
fortsatt står maktesløse tilbake når de er
utsatt for smittefare. For de to politibetjentene Politiforum har møtt, er det imidlertid
ingen tvil.
– Her trengs det i høyeste grad en endring. Stikkordet her, er å fjerne usikkerheten.
Da får man vite om man har noe å bekymre
seg for. For selv om sannsynligheten for å bli
smittet ikke er veldig stor, så er usikkerheten
belastende.
Politiet har en gylden mulighet til å få
tatt en blodprøve av de som er pågrepet
før de løslates. Problemet er at dette ofte
er personer som ikke blir varetektsfengslet,
og som i etterkant ikke er lette å få tak i.
– Derfor må vi ha et lovverk som sier at
her tar vi blodprøve. Når disse personene går
til angrep på politiet, eller setter seg såpass
til motverge at det blir basketak, så er det
ikke deres interesser som først og fremst
skal vernes, sier politibetjentene.
Ikke minst handler dette om å kunne
iverksette forebyggende behandling for
eventuelle sykdommer så tidlig som mulig
- behandlinger som kan ha bivirkninger, og
som helst kun bør iverksettes dersom det
er en reell fare for å ha blitt smittet av en
konkret sykdom.
– Taushetsplikten har et formål, men her
må vi veie den opp mot hensynet til politifolkene som utsettes for dette.
De to politibetjentene får ubetinget støtte
fra hovedverneombud Pedersen.
– Jeg ønsker at det skal være en mulighet for å tvangsteste mennesker som har
utsatt tjenestemenn for en mulig smittefare.
Vi snakker om situasjoner der aktuelle personer ikke samtykker til å avgi prøve eller
ikke fritar helsepersonell fra deres taushetsplikt. I tillegg bør helsevesenet kjapt kunne
gi politiet svar på negative prøver. Dette
vil gi våre ansatte større trygghet, mindre
belastning og riktigere behandling, sier han. Viktig realitetsorientering
Selv har de to snakket mye med ­kolleger
som har opplevd å være i samme
­situasjon.
– Jeg kjenner flere i Oslo, både på Grønland og Sentrum politistasjon, som har
opplevd dette. Enkelte miljøer vi jobber
i, er møkkete, hvor hygiene og renslighet
ikke eksisterer for mange. Det blir en del
«rufsete» pågripelser, om ikke daglig, så i
hvert fall ukentlig. Da utsettes vi for risiko.
Miljøet er slik at sjansen er større for å
bli utsatt for bitt eller spytting, eller for å
tråkke på sprøytespisser. Det er en del av
hverdagen vår.
De mener det er av største nødvendighet
at de som nå sitter og utformer loven, er godt
kjent med hverdagen de lever i.
– Det bør være en realitetsorientering
om hva som egentlig skjer. Ofte er det kun
tilfeldigheter som skiller mellom at det går
bra eller ikke, understreker en av politi­
betjentene.
Like etter møtet med Politiforum går
de to på vakt. To timer senere sender en
av politibetjentene denne tekstmeldingen:
«Som en illustrasjon; første oppdrag
i kveld ble jeg bitt i fingeren, denne gangen var det hansken som reddet fra videre
oppfølging (gikk ikke gjennom hansken).
Ha en fin kveld» n
25
26
HMS
Run Flat Teknologi
GIR OPPFØLGING:
Bedriftslege Bjørn
Granhus og sykepleier
Roqaya Dawood ved
bedriftshelsetjenesten
i Oslo.
Punktert?
Kunnskap gir trygghet
Bedriftshelsetjenesten på
Grønland politistasjon har
forståelse for usikkerheten
som polititjenestemenn kan
oppleve.
Tekst og foto: Jorun Gaarder
U
tryggheten står ikke alltid i forhold
til den reelle smittefaren, men frykten kan oppleves sterk nok.
– Vi etterlyser en lovhjemmel for når en
kan innhente smittestatus med tvang. Man
burde tatt inn over seg at smittesituasjoner
som dette er en reell risiko for politibetjenter
i felt. Lovforslaget er for snevert og dekker
ikke informasjonsbehovet vi har i en del
situasjoner, sier Bjørn Granhus, bedriftslege
ved Oslo politidistrikt.
I det nye lovforslaget, som nå er ute på
høring, nevnes ikke ansatte i politiet.
– Du har det travelt om du må sette i
gang anti-HIV-behandling. Per i dag finnes
det ingen måte å innhente de nødvendige
opplysninger på uten å bryte loven. Der er
det et behov som må dekkes, sier Granhus.
Både han og sykepleier Roqaya Dawood
ved bedriftshelsetjenesten på Grønland
­ olitistasjon etterlyser en hjemmel som gir
p
adgang til å tvangsteste personer som kan
ha eksponert politiansatte for smitte.
– Det er tøft for de ansatte, det gjelder
deres kropp. Noen blir engstelige, noen spør
om de for eksempel kan klemme barnet
sitt?». Informasjon har en beroligende effekt, sier Dawood.
Det er hun som tar seg av den veiledende
samtalen med den ansatte etter en smitteeksponering. I fjor var det i Oslo politidistrikt
20 slike tilfeller. Ingen av dem ble faktisk
smittet. Etter smitteeksponering må likevel
den ansatte leve med usikkerheten i et halvt
år, før blodprøvene er sikre.
– I praksis er ikke den reelle smittefaren så
stor. Den verste belastningen er at en ikke vet
hva slags smittestatus den aktuelle personen
har. Dette gir stress både for politibetjenten,
kolleger og pårørende, sier Granhus.
Spesielt gjelder dette en eventuell partner.
– Inntil blodprøvene er fastslått som negative, bør en betrakte seg som mulig smittet
i forhold til partneren, sier Granhus.
Ved mistanke om HIV-smitte, er det kritisk at behandlingen starter raskt, helst allerede etter to timer og senest etter 72 timer.
– Forebyggende behandling, såkalt posteksposisjons profylakse, kan motvirke spred-
ning av viruset og angrep i kroppen. Men
det er en behandling med mye bivirkninger,
nesten som kreftbehandling. Det sier seg
selv at man i slike tilfeller må være sikre på
kildens smittestatus. Det kan være problematisk når smittekilden ikke gir samtykke,
sier Granhus.
I fjor var det ikke nødvendig å sette i gang
slik behandling hos noen av de 20 tilfellene
i Oslo. Granhus etterlyser retningslinjer for
når behandling skal settes i gang. I praksis
blir dette opp til behandlende lege å vurdere
skjønnsmessig.
Helsepersonell i dag i praksis mulighet
til å teste eventuell smittekilde ved mistanke
om dette under arbeid. Politiet har ikke
denne muligheten, uten at personen selv,
eller pårørende, gir samtykke. Unntaket er
om selve smitteeksponeringen er en mulig
straffbar handling.
– Politifolk som skal pågripe en person er
mer utsatt for aggressiv oppførsel og dermed
kontakt som stikk og bitt, sier Granhus.
– Hvor fort du får førstehjelp etter eksponering har stor betydning for smitterisikoen.
Helsepersonell har den fordelen at de raskere
kan håndtere uhellet. For politifolk er det
gjerne andre ting som står i fokus og må
prioriteres i den situasjonen, sier Dawood. n
Kjør videre med
Bridgestone RFT
Moderne biler har ikke lenger
reservehjul. Det gjør en punktering
ekstra ubehagelig.
Kjør videre med Bridgestone RFT,
og bytt dekket når det passer deg
Punktert
Punktert
Bridgestone leverer dekk til de fleste behov, enten det er komfort, sport eller miljøvennlig.
SPORT
KOMFORT
MILJØVENNLIG
4X4 / SUV
Gjerde & Byhring AS
Verdens #1 dekkprodusent
www.bridgestone.no
www.runflat.eu
28
terrormeldingen
så langt har jeg ikke sett konturene av
en vilje til å virkelig løfte politiet inn i en
ny fremtid.
PF-leder Arne Johannessen
Skriften
på veggen
PF-leder Arne Johannessen både roser og kritiserer innholdet av Regjeringens svar på 22. juli-kommisjonens
kritikk av politiets beredskap.
Tekst: Ole Martin Mortvedt
Foto: Ole Martin Mortvedt og Ruben Skarsvåg
I
politiet var det knyttet stor spenning til innholdet i terrormeldingen, og hvilke tiltak regjeringen ville sette inn. Ville det bli symbolpolitikk,
eller virkelige endringer med forpliktende satsing
for å bedre politiets mulighet til å gi innbyggerne
en bedre politiberedskap?
Symbolsk nok, med det kommende rekordkullet
på 720 politistudenter, var framleggelsen lagt til
auditoriet på Politihøgskolen i Oslo. Resultatet var
over 100 millioner kroner på bordet til øyeblikkelige tiltak, uten - som statsminister Jens Stoltenberg
presiserte - å vente på revidert nasjonalbudsjett.
Signalet fra Regjeringen til politiet var tydelig.
Politiet må bli mer foroverlent i beredskapstenkningen. Det skal trenes mer, og planverket skal
ikke bare ligge der som en plan. Hver og en må
være trygg på hva som forventes hvis det skjer
en større skarp hendelse. Spørsmålet fra politiet,
er om regjeringen innfridde forventningene som
var satt.
– Det er mye interessant å lese i Regjeringens
stortingsmelding om terrorberedskapen, sier Arne
Johannessen, lederen av Politiets Fellesforbund
(PF) som nylig er tilbake på jobb etter tre måneder
på Forsvarets Høgskole.
hele politiets portefølje, og retningen norsk politi
skal ha i et 10-15 års perspektiv.
Det beskriver Johannessen som «en krevende
øvelse». Samtidig klargjør han nå store forventninger på alle nivåer ute i politiet, om at det må
skje en positiv utvikling for politiets evne til å
kunne håndtere de pålagte oppgavene.
– Men så langt har jeg ikke sett konturene av en
vilje til å virkelig løfte politiet inn i en ny fremtid.
Vi må få et politi som er dimensjonert og utstyrt
for å møte de utfordringene som er skissert i terrormeldingen, og 22. juli-kommisjonens rapport.
Det oppleves at Regjeringen flikker litt her og der.
Men behovet nå, er et skikkelig tak for å løfte
politiet inn i fremtiden, understreker PF-lederen.
Han innrømmer likevel at mange positive tiltak
er lagt på bordet, og trekker frem Regjeringens
sterke fokus på forebygging og å hindre terror,
og viljen til å avdekke soloterrorister. Han roser
også fokuset på ekstreme miljøer hvor det foregår
en radikalisering. Det mener Johannessen er helt
avgjørende i å forebygge terror.
Men han stiller spørsmål ved om man på politisk hold tør gå langt nok i metodebruk og informasjonstilgang til politiet.
Utfordrende sammenheng
Savner flere politistillinger
Johannessen beskriver stortingsmeldingen som et
utrolig viktig og godt dokument, samtidig som
han påpeker noen svakheter og store utfordringer.
– Det som er den største utfordringen, er å se
ting i en sammenheng, og få en helhetlig politikk
for utviklingen av politiet, sier han.
PF-lederen peker på mange rapporter som er
lagt frem og som vil bli lagt frem. Han trekker
frem Politi 2020-rapporten, Traadvik-utvalget,
politianalysen, terrormeldingen, endringsprogrammet i POD, og ikke minst effektprogrammet med
nye IKT-løsninger i milliardklassen.
− Det jeg er opptatt av, er hvordan vi skal klare
å se alt dette i en sammenheng, og samtidig vurdere
Johannessen er fornøyd med Regjeringens tilleggsbevilgning utenfor både statsbudsjettet og
revidert statsbudsjett.
– Det er ikke vanlig å gjøre dette ved en fremleggelse av en stortingsmelding. Men signalet fra
Stoltenberg er at dette er bare starten. Planene
som er lagt frem forplikter til langt større utgifter
enn de 100 millionene som ble lagt på bordet før
påske. De fem millionene som nå skal finansiere
planleggingen av den nye nasjonale operasjonssentralen, er en bra start, og et tiltak jeg mener
er helt riktig og nødvendig, sier han.
Samtidig understreker PF-lederen at en rekke
spørsmål foreløpig er ubesvart.
Ønsker bedre beredskap:
kritikken i 22. juli-kommisjonens
terrormeldingen
Regjeringen legger 100 millioner på bordet for å bedre politiberedskapen. Justisminister Grete Faremo og statsminister Jens Stoltenberg øker satsingen for å møte
rapport.
29
30
Terrormeldingen
TRENER PÅ TERROR: Den 4. april trente Follo politidistrikt på «skyting pågår» på Håøya i Oslofjorden. Dette er i tråd med Regjeringens terrormelding, hvor ett av tiltakene
4-mannskaper med åtte timer. De ekstra treningstimene skal hovedsakelig gå til øvelse på slike skarpe oppdrag.
– Hvordan en slik sentral skal organiseres, og hvordan rollefordelingen mellom
sentralen og Politidirektoratet blir, er viktig å
få avklart. Vi vet av erfaring, at den som skal
operere en slik sentral i krise, må ha mengdetrening fra hverdagen. Her gjenstår det
en del viktige avklaringer, sier Johannessen.
Det som skuffer mest i meldingen, er
fraværet av fokus på flere politistillinger.
– Jeg beklager at Regjeringen ikke benyt-
Fakta
Terrormeldingen
20. mars la Regjeringen fram stortingsmeldingen «Terrorberedskap», som følger opp
22. juli-kommisjonens rapport. Her er noen av
tiltakene i rapporten.:
n Minimumsbemanning
på to personer på
operasjonssentralen i de miste politidistriktene,
tre i de mellomstore politidistriktene.
n Mannskaper
i IP-kategori 4 (hovedstyrken
av politibetjenter) utvider sin årlige operative
trening fra 40 til 48 timer. Utvidelsen skal gå
til trening med å håndtere hendelser under
begrepet «pågående dødelig vold».
n En
kraftig økning av UEH-mannskaper over
to år. Antallet skal opp fra 800 til 1400. Dette
er en oppgradering av polititjenestemenn som
allerede er ute i politidistriktene.
n Etablering
av en operasjonssentral med
nasjonalt ansvar, som skal engasjeres i situasjoner som involverer mer enn ett politidistrikt,
eller om hendelsen er for stor å håndtere for
det involverte politidistriktet. Det ble satt av 5
millioner kroner til å utrede dette.
n Nye
nettbrett til politiets patruljebiler, med
direkte tilgang til politiets IT-systemer.
n Etablere
helikopterberedskap i Nord-Norge
slik at politiets styrker kan fraktes med Forsvarets helikoptre i krisesituasjoner.
Kilde: Regjeringen.no
tet sjansen til å ta konsekvensen av at det funnet fram til de 2,5 milliardene som skal
nå skal iverksettes svært viktige tiltak, men til for å få full effekt av effektprogrammet
som trekker politifolk bort fra den daglige på IKT. Det hadde synliggjort politisk vilje
å garantere at disse pengene kommer.
polititjenesten, sier Johannessen.
Han peker på minimumsbemanningen på
Slik, fortsetter PF-lederen, ville ikke polioperasjonssentralen som vil trekke flere folk tiet lenger trengt å ta penger fra driftsbudinn fra synlig polititjeneste, på mer operativ sjettet for å bruke til IKT-utvikling.
trening for alle politifolk i kategori fire, og
– Man må gjøre slik man gjør i andre
på et økt antall UEH-mannskaper som skal offentlige etater, og komme med rene intrene mer enn dobbelt så mye som før.
vesteringspenger til slik utvikling, mener
– Jeg mener Regjeringen burde utkvit- Johannessen.
Han savner også en tytere at alle nyutdannede
får jobb. Stoltenberg sa på
Både politiet deligere rolledeling mellom
pressekonferansen at det
politiet og Forsvaret.
– Jeg tror de aller fleste
er noe over 90 prosent av og samfunnet må
utdannet politi som har
vite hva vi har å skjønner og vet at det er
fått jobb ett år etter skosom har ansvaret
forholde oss til, politiet
len, og at han var tilfreds
for nasjonale kriser og
med det. Det svaret var
og Regjeringen terror på norsk jord. I alle
for svakt. Når de velger å
lover og instrukser fremgår
må ikke skape
ta inn 720 politistudenter
det at alle andre etater skal
falske forhåp- være et støtteelement for
også neste år, og samtidig
ser det første rekordhøye
politiet, og der er Forsvaret
ninger om en
antallet studenter gå ut
det viktigste støtteorganet.
støtte...
fra skolen nå i juni, må
Da er det et paradoks at
det være direkte flaut å se
politiet skal ha prioritet
at det er nyutdannede politifolk som ikke etter Forsvarets behov for tilgang til de mifår jobb, mener Johannessen.
litære helikoptrene.
Han sier det ville ha vært et særlig viktig
Johannessen mener politiet, som den enpolitisk signal fra Regjeringen å vise at den heten som har ansvaret for krise og terror i
mener alvor med meldingen «Politi 2020» fredstid, må ha prioritet når de trykker på
og to politi per 1000 innbyggere.
den store knappen.
– Dette er nasjonalt viktig, og i slike tilfeller kan det ikke være lange debatter om
iPad som nasjonal hendelse
Han er ikke imponert over Regjeringens politiet skal ha prioritet. Slike ting må man
«IKT-løft» med å kjøpe inn Ipad for 10 gå opp på forhånd. Både politiet og samfunmillioner kroner, og at dette kjøres opp som net må vite hva vi har å forholde oss til, og
en nasjonal nyhet.
Regjeringen må ikke skape falske forhåpnin– Der er ikke rart at det blir latterliggjø- ger om en støtte hvis forhåpningene er gitt
ring av dette, når vi vet at IKT-hverdagen på feil premisser, sier Johannessen.
og utfordringene politiet står overfor er mye
PF-lederen vil få fram hva det betyr å
større enn det Ipad-er ute i politibilene kan være i beredskap for politiet.
løse. Det som ville vært noe å melde som en
– Det må være slik at når politiet ber om
nasjonal nyhet, er at det hadde stått noe om bistand, så er dette førsteprioritert oppdrag
at det som en del av satsingen nå ville bli i en skarp situasjon. Da kan det ikke være
annonse
BMW
Bilia Stenshagen
Skøyen
www.bilia.no
Ren kjøreglede
er å øke den årlige operative treningsmengden for IP
noen diskusjon mellom Forsvaret og politiet
på om man skal fly ut politiet eller bistandsorganet Forsvaret først. Det trengs tydelige
avklaringer om hva dette med helikopterstøtte og prioritet innebærer. Det er åpenbart
etter hendelsen ved åpningen av Stortinget
nå i høst, at det er synliggjort et behov for en
avklaring mellom det politioperative nivået
og det politisk/administrative nivået.
Den daglige beredskapen
22. juli-kommisjonen var tydelige på at det
er den første politipatruljen, og de som er på
plass de første to timene etter en hendelse,
som er avgjørende for at håndtering blir
vellykket.
– Dette er også kommunisert bra i stortingsmeldingen. Det er det lokale politiet,
bemanningen, kompetansen og utstyret til
den første patruljen som teller. Men hva
betyr dette i praksis, og hvilke føringer får
dette for beredskapsordningene for UEHstyrkene? Det er bra å utdanne flere av disse.
Men når de nå vil utdanne flere, må man da
også legge føringer for at man sikrer seg at
denne kompetansen er tilgjengelig når det
smeller, sier PF-lederen.
Han påpeker at den lokale politimesteren
må sette inn de politifolkene som er på jobb
når det smeller - ikke de som har fri og sover
hjemme, eller er på ferie i utlandet.
– UEH må derfor nå settes i en beredskap
slik Beredskapstroppen har, og dette må
gjennomføres etter nasjonale standarder, og
ikke overlates til tilfeldige, lokale løsninger,
hvor økonomien begrenser beredskapen.
Dette gjelder så vel mannskap som utstyr
og planer, sier Johannessen.
Han råder Regjeringen til å satse på menneskene, og få et riktig antall politifolk som
skal til for å kunne tilby en troverdig politiberedskap over hele landet. Og han råder
Regjeringen til å dytte på for å få en bedre
nasjonal standardisering for alle politidistriktene. n
REN KJØREGLEDE:
NYE BMW X1 MED xDRIVE.
“En super kombinasjon av kjøreglede, dynamikk,
moderat forbruk og praktiske egenskaper.”
(terningkast 6)
Dagbladet 09.10.12
“Dette er den beste mini-SUVen på markedet.”
tv2.no 16.10.12
“BMW X1 er det beste valget om du vil kombinere SUV
med sportslige egenskaper.”
klikk.no 28.12.11
KAMPANJE: xDrive firehjulsdrift 0,BMW X1 fra kr 389.600,-
BMW EfficientDynamics
Mindre forbruk og utslipp. Mer kjøreglede.
Bilia
08555
Bilia Stenshagen Skøyen
Drammensveien 213, Oslo
Drammen | Follo | Hønefoss | Bilia Stenshagen Skøyen
Bilia Stenshagen Kongsvinger | Vestfold
Lik oss på Facebook/bilianorge
bilia.no – betjent med eDialog24
Forbruk bl. kjøring inkl. alle modeller: 0,45-0,79 l/mil, CO2-utslipp: 119-185 g/km.
Vi tar forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr som avviker fra kampanjen.
31
32
Operativt
Kan endelig
se i mørket
Månelyst med nattoptikk: Med lysforsterkende utstyr kan politiet se i mørket. Det er en stor taktisk fordel for best mulig politimessig løsning.
Utrykningsenheten (UEH)
i Follo viser vei på utstyrsfronten. Nå har distriktet
anskaffet avansert nattoptikk
til operativ bruk.
Tekst: Ole Martin Mortvedt
Foto: Equipnor/Nvision og Ole Martin Mortvedt
D
ette er siste generasjon lysforsterkerutstyr, likt det som Forsvaret bruker
i Afghanistan. Det kan monteres på
hjelm eller våpen, eller i en vanlig hodebøyle
hvis vi trenger utstyret utenfor skarpe situasjoner, for eksempel til leting etter savnede
i mørket, sier UEH-leder Per Olav Tjore i
Follo politidistrikt.
Foranledningen til at distriktet nå har
anskaffet nattoptikk av ypperste klasse, var
en hendelse i fjor høst. Under en rutinemessig velferdssjekk av en person som bodde på
en hytte i skogen, truet mannen patruljen
med et tohåndsvåpen. Den ubevæpnede
patruljen trakk seg tilbake, og bevæpnet
– Vi gikk nærmere huset enn hva vi hadde
politi ble sendt ut.
vært før, og la ut lommelykter som lyste opp
Ordren var at mannen ikke skulle få snike hyttas utganger. Dette var farlig, fordi vi da
seg bort fra hytta med våpen i hånd. Men da var lett synlige for mannen, men vi måtte
det ble mørkt, var det vanskelig for politiet bare gjøre det for å ha kontroll på ham. Å
på stedet å holde oversikten. Flere ganger miste kontrollen og risikere at han falt oss
forsøkte mannen å stikke
i ryggen, eller utgjorde en
Vi trenger ikke fare for publikum, måtte
av, men trakk seg tilbake
til hytta da politiet anropte
skje, understreker
statistikk for å ikke
ham. Virkelig utfordrende
Terje.
ble det først da mannen vise at det er mye
Flere ganger gikk lomskrudde av alle lys i og
som skjer etter melyktene tomme for
utenfor hytta.
strøm, og de måtte fram
mørkets frem- for å bytte batteri. Situasjonen løste seg da manforsvant i mørket
brudd.
– Det ble veldig mørkt. Vi
nen på morgenkvisså rett og slett ingen ting,
ten forsøkte å snike seg
og vi sto der uten kontroll på en farlig be- bort på ny. Han ble da pågrepet av UEH.
I etterkant av denne hendelsen, tok UEHvæpnet mann i stummende mørke, sier Terje,
en av polititjenestemennene i UEH-laget, leder Tjore initiativ overfor ledelsen for å få
som ikke ønsker å stå fram med fullt navn. tilgang til lysforsterkerutstyr, slik at de mer
Fordi mannen tidligere både hadde truet poli- effektivt og trygt kunne løse oppgaver i mørket.
tiet med våpen i hånd, og hadde forsøkt å snike Argumentasjonen ble akseptert, og nødvendige
seg vekk i mørket, måtte UEH-laget improvisere. økonomiske prioriteringer ble gjort.
operativt
Norsk løsning: Slik monteres utstyret på politiets hjelm.
Monoklen gir ett øye nattesyn, mens det andre øyet får
mulighet til å se inn i lyse rom.
Nattopptikk kan også monteres
på siktet.
I begynnelsen av april i år var nattoptik– 22. juli ga oss en vekker om hva slags
ken i hus.
beredskap vi hadde, og hva vi faktisk kunne
– I tillegg er det også kjøpt inn en termisk være i stand til å takle av situasjoner, sier
kikkert, sier Tjore, som ikke ønsker å gå inn Olav Unnestad, leder av fellesoperativ enhet
på hvilken kapasitet utstyret har.
i Follo, og Tjores nærmeste sjef.
­− Men nå har UEH i Follo enDet var noe av bakgrundelig utstyr som gjør oss i stand
nen for at han var villig til
til å jobbe effektivt også når det
å bruke flere hundre tusen
er mørkt, uten at vi selv skal utkroner til å oppgradere utstyret til UEH.
sette oss for unødvendig stor fare.
– Samfunnet har uttrykt
Vi trenger ikke statistikk for å
vise at det er mye som skjer etter
noen klare forventninger
mørkets frembrudd for politiets
om at lokale politiressurser
del. Med det nye utstyret, betyr
skal kunne løse lokale utfordet at nattemørket faktisk gir oss Er fornøyd: UEH-leder
dringer. Vi kan derfor ikke
en taktisk fordel.
basere oss på at vi skal få
Per Olav Tjore kan endelig
hjelp av nasjonale ressurser
tilby taktisk riktig løsning av
politioppgaver etter mørkets
til å løse enhver krise. Med
Lukket pustesystem
UEH-laget har også fått kjøpt inn frembrudd.
det som bakgrunn, gjorde vi
et lukket pustesystem med pressen omfattende gjennomgang
luft, slik at de kan jobbe i røyk- og gassfylte av utstyret til UEH. Vi så på hva de hadde, og
områder - akkurat slik Beredskapstroppen hva de burde ha i forhold til å kunne utgjøre
gjorde i Regjeringskvartalet den 22. juli, og en god nok beredskap opp mot forventningene fra samfunnet, forklarer Unnestad.
på den måten reddet flere liv.
Han påpeker utfordringer i 22. juli-kommisjonens rapport rundt risikoerkjennelse
og gjennomførigsevne i politiet.
– Det tok vi inn over oss. Vi erkjente at det
er situasjoner som skjer lokalt, som avdekker
vårt behov for utstyr. Som øverste leder for
den operative tjenesten i politidistriktet, er det
mitt ansvar å sette mannskapene i best mulig
stand til å løse de skarpe situasjonene de kan
komme opp i. Da var det naturlig å sette våre
mannskaper i stand til å jobbe i mørket på
en forsvarlig taktisk måte, sier Unnestad. n
Visste du at...
...de brukte nattoptikk mot Bin Laden
n n Amerikanske spesialsoldater brukte siste
generasjon av NVG (night vision goggles) under
operasjonen «Neptune Spear», operasjonen som
tok ut Osama Bin Laden i 2011. Spesialoptikken
hver mann i aksjonen brukte er priset til rundt
500.000 kroner per mann.
33
34
Annonser
Beredskapsledelse
30studiepoeng
Skaff deg en grundig faglig innføring i
beredskapsplanlegging og krisehåndtering.
Med dette studiet er du klar til å utføre beredskapsrelaterte
oppgaver både før, under og etter ulykker, kriser og andre
uønskede hendelser.
Studiet har en tverrfaglig tilnærming og passer for alle som har,
eller kommer til å få, beredskapsrelaterte oppgaver i beredskapsorganisasjoner, private virksomheter eller offentlig sektor.
Studiet gjennomføres som et samlingsbasert deltidsstudium
Søk he
r
hsh.no :
/sok
over ett studieår. Det er planlagt til sammen seks samlinger med
varighet på 2-3 dager.
Oppstart:
Søknadsfrist:
Studiested:
Kursavgift:
Semesteravgift:
12. september 2013
1. juni 2013
Haugesund
3000 NOK
560 NOK pr semester
For mer informasjon: www.hsh.no/evu
ReiSeStiPeNd foR medlemmeR av NPHS
Norsk Politihistorisk Selskap (NPHS) er en fri og uavhengig
landsomfattende organisasjon med formål å sikre politiets
og lensmannsetatens historie. NPHS mottar tilskudd til
drift fra Politidirektoratet.
NPHS samarbeider med Politidirektoratet, politidistriktene, særorganene og Norsk Rettsmuseum
(NRM) i Trondheim. NRM har ansvaret for all museal dokumentasjon innen justissektoren.
Som medlemmer i selskapet kan opptas enkeltpersoner og virksomheter så vel innenfor som utenfor politi- og lensmannsetaten.
Det kunngjøres i 2013 inntil 3 reisestipend på 10.000 kroner. Stipendet kan brukes til reiser og opphold for å samle materiale eller
studere forhold av betydning for politihistorien.
Søknad om stipend med plan og budsjett må være NPHS i hende innen 30. april 2013 (fortrinnsvis via e-post).
Stipendet utbetales etter at beretning og regnskap er innlevert. Beretningen kan gjerne utformes som en artikkel som kan
publiseres i selskapets årsskrift. Frist for innlevering: 1. desember 2013.
Norsk Politihistorisk Selskap - NPHS • Postadresse: Postboks 8163 Dep, 0034 OSLO • E-post: polhist@online.no eller post@nphs.no • Hjemmeside: www.nphs.no
Cresco Unique
35
Fordi det går litt opp og ned
Du vet selv hvor fort det kan svinge – fra perioder med romslig økonomi til trange regningsmåneder
hvor du må strekke lommeboka i alle retninger. Med Cresco Unique kan du jevne ut svingningene
med lån og sparing på samme smarte konto – til svært gode vilkår.
Sommerferie
Julegaver
Bilreparasjon
Forsikringer
Veiavgift
JANUAR
FEBRUAR
MARS
APRIL
MAI
JUNI
JULI
AUGUST
DESEMBER
Smarte fordeler for medlemmer i Politiets Fellesforbund:
*
H K Reklamebyrå
2,8 % sparerente fra første krone
Ingen begrensninger i antall uttak
Gebyrfrie varekjøp i hele verden
Gebyrfri betaling av regninger i nettbanken
Inntil 75 000 kroner i kreditt
”Halv” kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort
Fleksibel tilbakebetaling
Alltid. Fleksibilitet.
Bestill nå og les mer på www.cresco.no/unique
Nom. kredittrente:10,65 %. Eff. rente: 19,3 % 15.000,- o/12 mnd. totalt 16.481. Cresco Unique – et produkt fra DNB Bank ASA. Kundeservice tlf. 815 22 040
36
ikt
Denne politibilen
er alltid på nett
I åtte patruljebiler tester Oslo politidistrikt ut forskjellige mobile nettløsninger. Politiforum fikk se på den mest avanserte bilen.
Tekst: Erik Inderhaug Foto: Ruben Skarsvåg
P
rosjektet, som politidistriktet igang- som til enhver tid har best hastighet. Og PC, eller andre kommuniksasjonsløsninger,
satte på eget initiativ, har som mål å den kan hoppe for eksempel fra Telenor til er også fastmontert, av sikkerhetshensyn.
finne ut hva som er den beste og mest Netcom uten å miste signalet, sier Tunes.
I bilen som Politiforum får se på, speiles
stabile løsningen for å kople patruljebilene
Gjennom sistnevntes 3G-nett og det mo- skjermbildet fra PC-en i dockingstasjonen
opp mot Internett. Gjennom nettilkoplingen bile bredbåndet til ICE, er politibetjentene bak baksetet, i en fastmontert berøringshar politibetjentene tilgang til politisyste- sikret god hastighet i urbane strøk, men skjerm på dashbordet. Antennene på taket
mene gjennom etatens mobile nettløsning også langs landeveien. Bilen
er også av typen som tåler røff
«Mobiliti».
som Politiforum får se på, er
Dette vil behandling, som en omgang i
– Utgangspunktet var et ønske og et be- testet med gode resultater på
effektivisere vaskehallen.
hov om å kunne bruke tilgjengelig teknologi langtur i Gudbrandsdalen.
Politidistriktet har også
i bilene. Da er det viktig med en kommuni– Under testingen logger vi vår tidsbruk lagt vekt på at de kun bruker
kasjonsløsning som er stabil og sikker. Det hvor bilen har vært, og hvorutstyr som er allment tilgjenveldig.
vi gjør, er å teste hvilken teknologi vi kan dan den har vært koplet på.
gelig.
bruke for å bringe data ut i patruljebilene, Hensikten er å se på om det er forskjeller
– Dette er hyllevare, og ikke noe som vi
sier IKT-sjef Roar Tunes i Oslo politidistrikt. mellom urbane og landlige strøk i måten har egenutviklet i Oslo, understreker Tunes.
Som sagt, så gjort. Med egne ressurser har teknologien fungerer på. Stort sett går det
Prislappen for den mest avanserte komOslo politidistrikt utstyrt åtte patruljebiler i 3G på landeveien, men noen steder har munikasjonsløsningen, anslår han ligger
med forskjellige kommunikasjonsløsninger. tilkoplingen vært helt nede på EDGE. Det er på rundt 30.000 kroner. I testfasen legges
Bilen som Politiforum får se nærmere på, en ikke bra nok, for da begynner nettilgangen å økonomien til side, men når prosjektet munVolvo V70, er den mest avanserte av de åtte. gå tregt. Men vi er avhengig av operatørens ner ut i en rapport før sommerferien, blir
Fra utsiden ser den ut som en helt ordinær infrastruktur, forteller IKT-driftsleder Audun også det en faktor.
– Vi kommer til å avgi en rapport med
politi-Volvo, med unntak av fire antenner Heggtveit i Oslo politidistrikt.
som stikker opp fra taket.
Bilen har også blitt anbefaling på valg av teknologi. Da vil vi
Men skinnet bedrar.
testet under utrykning i si at «dette er det beste valget, og dette er
Her kan
– Dette er kommunibåde Operatunnelen og hva det koster», sier Heggtveit.
patruljene selv Svartdalstunnelen i Oslo.
kasjonsløsningen vår på
denne bilen, sier politio- loggføre når de
– Da opplevde vi ingen GIR SYNLIG POLITI
verbetjent Arne Mjøen.
brudd!
Politioverbetjent Mjøen, som er fagleder
er på stedet, og
Så peker han på de forsamband i Oslo politidistrikt, ser stor nytskjellige antennene.
BRUKER HYLLEVARE
teverdi i å ha fast tilgang til politisystemene
avslutte
– Denne er for GSM i
Ikke alle de åtte bilene i patruljebilen.
oppdraget
har routerløsningen
– Dette vil effektivisere vår tidsbruk velNetcoms nett, denne er
som gir sømløs bytting dig. Her kan patruljene selv loggføre når de
for GSM i Telenors nett,
i bilen.
denne er for mobilt bredfra nettverk til nettverk. er på stedet, og avslutte oppdraget i bilen.
bånd fra ICE, og dette er en trådløs sender Det blir testet ut flere teknologier fra flere Eller de kan stoppe på en parkeringsplass
som gjør at jeg kan sitte i parken ved siden leverandører, og samtidig blir både Ipad og sitte ute mens de skriver rapporten, i
av bilen og jobbe opp mot politisystemene. og Android-nettbrett testet ut i tillegg til stedet for å kjøre tilbake til kontoret. Da
Her har vi tilgang til BL, Indicia og PO. Windows-nettbrettet.
er de synlig politi i tillegg, og det synes jeg
– Vi tester også både kablet og trådløst er en viktig gevinst, sier han.
Dette gjør alt veldig mye enklere.
system inne i bilene, og tester hvilke muligMjøen har selv testet bilen, og sier han
TESTET PÅ UTRYKNING
heter som ligger i de forskjellige nettbrettene. fint kan sitte på en benk 200 meter unna
Inne i bilen, montert bak baksetet, er syste- Vi ser for eksempel at nettbrett er et veldig patruljebilen og jobbe på politisystemene.
mets «hjerne»: Et Windows nettbrett med fint søkeverktøy, men at det ikke fungerer Også tilbakemeldingene fra de andre politidockingstasjon og en router som kontrolle- like bra til å skrive rapporter på. Der har mannskapene som har brukt de åtte bilene,
rer datatrafikken som går gjennom Mobiliti. bærbare PC-er en fordel, i tillegg til at vi kan er gode. Når rapporten fra prosjektet skal
Mens Mobiliti sørger for at den sensitive administrere dem selv, forklarer Heggtveit. overleveres Oslo politidistrikt og Politidiinformasjonen fra politisystemene blir kryp– Samtidig skal det være lett for politibe- rektoratet (POD), har politioverbetjenten
tert og sikret, gjør serveren at politibilen tjentene å ta med seg den mobile enheten ut ett ønske:
alltid er på nett.
av bilen når det er aktuelt, legger Tunes til.
– Jeg håper dette blir tilgjengelig for alle. n
Utstyret, enten det er nettbrett, bærbar
– Trafikken rutes gjennom det nettverket
ikt
SKINNET BEDRAR: På utsiden ser denne politibilen helt ordinær ut. Men inne har politioverbetjent Arne Mjøen tilgang til politiets systemer fra en berøringsskjerm på dashbordet.
UTREDER MULIGHETER: IKT-sjef Roar Tunes og
politioverbetjent Arne Mjøen i Oslo politidistrikt
demonstrerer hvordan de også har trådløs nettilgang utenfor politibilen.
TRANGT OM PLASSEN: Berøringsskjermen kan bli fastmontert i dashbordet i framtidige løsninger,
men i testbilen er den skrudd fast der det er plass. Det fører til mange løse ledninger.
FASTMONTERT UTSTYR: Systemets «hjerne» er
skrudd fast bak baksetet.
37
38
Kriminalitet
Barnehager anse
SÅRBARE BARN: Politifolk slår nå alarm - mange har utstedt begrensede politiattester uten anmerkninger til barnehageansatte, vel vitende om at vedkommende hadde
Kriminalitet
etter kriminelle
Narkomane voldsutøvere har
fri tilgang til jobb i barnehager. Nå slår politiansatte
alarm.
Tekst: Jorun Gaarder og Ole Martin Mortvedt
Foto: Jorunn Gaarder, Reidar Skjønsfjell og Dino
I
dag kreves det kun begrenset politiattest av søkere til stillinger i barnehager.
Problemet er at en begrenset politiattest
kun viser eventuelle sedelighetsforbrytelser
søkeren er dømt for, og ingenting annet.
Flere politiansatte Politiforum har vært
i kontakt med, mener ordningen har store
mangler. Mange har utstedt begrensede politiattester uten anmerkninger til barnehageansatte - vel vitende om at vedkommende
hadde alvorlige volds- og narkotikaovertredelser på samvittigheten. Men dagens
lovverk forhindrer de politiansatte fra å
opplyse om disse overtredelsene.
– Spesielt en gang syntes jeg det var vanskelig å utstede en politiattest til en mann
som skulle søke jobb i barnehage. Men jeg
måtte forholde meg strengt til lovverket,
og bekreftet at han ikke var straffedømt
for sedelighetsovergrep, samtidig som jeg
så at han var dømt for bruk og besittelse
av narkotika i helt nye forhold. Men på
attesten som vedkommende fikk med seg
til bruk overfor barnehagen, så det ut som
om rullebladet var rent, sier rådgiver Brit
Brubak i Vestfold politidistrikt.
– ET VANSKELIG TEMA
alvorlige volds- og narkotikaovertredelser på samvittigheten.
Hun synes dette er et vanskelig tema, og
ser poenget med at en person som har vært
bruker av narkotika, og som har kommet
seg ut av det, skal få en sjanse i arbeidslivet.
– Den gangen jeg reagerte, ringte jeg til
barnehagen og presiserte at attesten kun
gjaldt sedelighetsovertredelser, uten å si noe
om hva vedkommende var straffet for. Det
var så langt jeg kunne gå uten å bryte taushetsplikten, sier Brubak.
Hadde mannen imidlertid søkt jobb i
barnevernet eller i et avlastningshjem, vaktselskap eller innfor sikkerhetsområdet på en
flyplass, ville han blitt avkrevd en uttømmende politiattest. Der ville alle straffbare
forhold kommet fram - men en slik attest
kreves altså ikke for barnehageansatte.
Førstekonsulent Eva Nylend ved Hedmark politidistrikt har også på grunn av
lovverket vært nødt til å utstede «blanke»
politiattester til kriminelle som skal arbeide i
barnehager. Hun har ansvaret for utstedelse
av politiattester for hele politidistriktet, og
har flere ganger sett tilfeller hvor kriminelle
39
40
Kriminalitet
får med seg politiattester uten anmerkninger
til bruk i forbindelse med arbeid i barnehage.
– Jeg synes det er både trist og skremmende at vi utsteder politiattester som ikke
viser at vedkommende er dømt for vold
mot familie eller andre, eller om vedkommende nylig er dømt for bruk og besittelse
av narkotika. Jeg synes ikke det er moro å
gi dem «blanke» attester, til tross for at de
kan ha et langt strafferegister med et innhold jeg mener er upassende for folk som
skal arbeide i en barnehage.
Nylend lurer på om barnehagestyrerne egentlig er klar over at politiattesten kun
opplyser om sedelighetsovertredelser.
– Jeg tror nok at barnehageledelsen ofte
ikke er klar over disse begrensningene når
de ansetter folk. Hvis jeg skulle utstede
en slik begrenset attest til en person som
skulle arbeide i en barnehage der jeg selv
hadde barn, og visste at vedkommende nylig
var straffet for alvorlige volds- eller narkotikaovertredelser, hadde det selvfølgelig blitt
vanskelig, sier hun.
SKREMTE LEDERE
Johan Eide er leder for Friggfeltet barnehage
ved Marienlyst i Oslo. Han er krystallklar på
hvilken bakrunn han mener er uakseptabel
for ansatte i hans barnehage, hvor det går
140 barn.
– En som er straffet for seksuelle overgrep eller vold mot barn vil jeg ikke ansette,
sier Eide.
Dagens begrensede politiattest avslører
imidlertid ikke om søkeren er dømt for vold
mot barn. Eide synes dette punktet burde
vært med i en slik politiattest. Politiforum
har også snakket med styrere i flere barnehager som ikke var klar over at det er en
slik begrenset politiattest som utstedes for
ansatte i barnehager. Flere synes dette virker
skremmende.
Eide i Friggfeltet barnehage mener likevel
ikke du nødvendigvis er ukvalifisert til å
jobbe med barn selv om du er dømt for andre forhold enn seksuelle overgrep eller vold.
– Det er også mange som har gjort ting
de ikke er straffet for. I barnehagen er det
Fakta
Fakta om politiattest:
Begrenset: Utstedes til personer som søker
arbeid i barnehage. Kun seksualforbrytelser
anmerkes, ingen begrensninger bakover i tid.
Barneomsorgsattest: Utstedes til personer
som søker arbeid ved barnevernsinstitusjoner. I
tillegg til seksualforbrytelser anmerkes enkelte
typer vold og narkotika.
Utvidet attest: Utstedes til personer som ønsker å være fosterforeldre. Omfatter alle ilagte
straffereaksjoner med unntak av forenklede
forelegg.
Det er både trist og skremmende
at vi utsteder politiattester som
ikke viser at vedkommende er dømt
for vold mot familie eller andre.
LITE KJENT: – Jeg tror nok at barnehageledelsen ofte ikke er klar over disse begrensningene når de ansetter folk,
et så lite og tett miljø at vi raskt merker om
det skulle være noe. I praksis har de nyansatte dessuten allerede begynt å jobbe før
de kan få en politiattest – de må vise til en
stillingsbekreftelse for å få attesten, sier Eide.
Klas Birkedal leder Sophies barnehage
i Oslo. Med plass til 255 barn, er han ansvarlig for mange ansettelser. Han vet at
politiattesten han får for nyansatte kun viser
eventuelle seksualforbrytelser.
– Det er i utgangspunktet greit, mener
han.
– Alle har en historie, men eventuelle
voldsforbrytelser ville det vært nyttig å se. En
oppdatert attest, for eksempel hvert tredje
år, ville det vært fint å kunne få. En av utfordringene med dagens system, er at det tar
så lang tid å få attesten. Jeg har opplevd å
måtte vente mellom fire og seks uker.
Ulla Krantz er leder for Hallénparken
barnehageenhet på Torshov, en større barnehage med 300 barn.
– Vi forholder oss bare til at det er intet
å bemerke og vi er klar over at dette kun er
i forhold til sedelighetsforbrytelser. Dilemmaet er at det mange ganger tar flere uker
for vikarer å få attesten etter at de har bestilt
den. Fast ansatte som har vært gjennom en
ansettelsesprosess, har som regel fått ordnet
politiattesten og kan fremvise den ved første
arbeidsdag, sier Krantz.
At en slik begrenset attest kan skjule
andre lovbrudd,
ser hun imidlertid
ikke som et problem.
– Jeg ansetter
ingen i barnehagen uten å ha gjennomført et grundig
intervju og sjekket
referanser. Som leder er jeg opptatt
av søkerens hold- Skremt: – Det er
ninger og hvorfor skremmende at vi i
de ønsker å jobbe politiet utsteder politiatmed barn. Vi job- tester til folk som kan ha
ber tett innpå et langt strafferegister,
sier førstekonsulent
hverandre, så vi Eva Nylend i Hedmark
ser hvordan andre politidistrikt.
møter barna, sier
Krantz.
Hun har heller ikke hørt om tilfeller der
dette har skapt problemer.
KREVER YRKESFORBUD
Tidligere i år la Kunnskapsdepartementet ut
et forslag til endring av barnehageloven på
høring, noe som blant annet omfattet endring av reglene for politiattester for barnehageansatte (se egen sak). I sin høringsuttalelse,
krever Private Barnehagers Landsforbund
(PBL) at det innføres et absolutt yrkesforbud
for personer som har begått voldsovertre-
Kriminalitet
Vil endrE loven: Barnehageloven har vært
for svak. Nå vil Regjeringen endre loven, sier
statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet.
Regjeringen
vil skjerpe
loven
sier førstekonsulent Eva Nylend ved Hedmark politidistrikt.
delser, samt bruk og besittelse av narkotika.
I høringsuttalelsen skriver forbundet
blant annet:
«Personer som har begått denne typen
voldshandlinger, vil kunne ha lavere terskel for å bruke vold også overfor barn i
situasjoner hvor personen blir presset eller
stresset. Dette gjelder spesielt i de situasjoner
hvor nettopp den straffbare volden har vært
utøvet mot barn. Press og stressituasjoner
forekommer relativt ofte i en barnehagehverdag hvor de voksne skal ivareta ulike
barn med ulike behov og utfordringer. Barnehageansatte må derfor kunne takle slike
situasjoner, og møte barna med omsorg, og
trygg og god grensesetting. Barn i barnehage
er på grunn av sin lave alder, svær sårbare,
og har behov for stabile og trygge voksenpersoner rundt seg.»
Videre bemerker PBL også at personer
som er avhengige av narkotika «er ikke
egnet til å ta vare på små barn».
PBL mener hensynet til barna i barnehage
må veie tyngre enn retten en person har til
fritt å velge yrke. I tillegg mener forbundet
at det burde innføres minstekrav om botid i Norge for utlendinger som ikke kan
fremlegge tilfredsstillende politiattest, slik
at de kan godtgjøre skikkethet for å jobbe
i barnehager på linje med hva som gjelder
for nordmenn. n
Vil ikke ansette:
Johan Eide leder
Friggfeltet barnehage i
Oslo. Han vil nødig ansette en som er dømt
for vold, og får nå
ønsket sitt oppfylt. En
lovendring er på vei.
Barnehageloven foreslås nå endret, slik at
også dommer for vold og seksuelle overgrep
framkommer på politiattestene til barnehageansatte.
Statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet, sier at kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) i det framlagte
forslaget har vært tydelig på at kravene
til politiattester til barnehageansatte, skal
endres.
Endringene som foreslås, gjør at også
domfellelser av alle seksuelle overgrep, ikke
bare mot mindreårige, vil framkomme i attesten - i tillegg til forhold som grov vold,
vold i nære relasjoner og et bredt spekter
av narkotikaforbrytelser.
− Det har vært viktig for departementet å
sikre tryggheten til våre barn, og sikre at vi
har ansatte i barnehagen som er egnet. Slik
som barnehageloven har vært, har den vært
for svak. Vi er derfor nå i en prosess for å
få loven vedtatt, sier Dahle til Politiforum.
Hun viser til at Stortinget har vedtatt en
politiregisterlov, og for å harmonisere denne
loven med den nye barnehageloven, skal en
ny lov være på plass før politiregisterloven
trer i kraft. Opplæringsloven er allerede
endret i tråd med dette.
Dahle sier at den nye loven ikke automatisk vil føre til et absolutt yrkesforbud
for personer som har volds- og narkotikaovertredelser.
– Men slike forhold skal være kjent, og
være et viktig vurderingsgrunnlag når barnehageeierne ansetter personalet. Vi er opptatt
av at det skal være en høy terskel for hvem
som kan ansettes i barnehager, og med det
ha omsorg for våre barn, sier Dahle.
Hun regner med at den nye loven vil være
gyldig fra august. n
41
40
Annonse
KirKenes politistasjon
Politioverbetjent operativ avdeling
Fast stilling ledig for snarlig tiltredelse. Avdelingen har 20 stillinger inkludert Nyrud politistasjon, og har ansvar for
ordens- og trafikktjenesten, etterforsking av straffesaker, forebyggende tjeneste og intern og ekstern instruksjonsvirksomhet i Sør-Varanger. Avdelingen har et nært samarbeid med Storskog grensekontrollsted, nams- og forvaltningsavdeling, utlendingsavdeling og PHS/tjenestekontor på stasjon.
Stillingsinnehaver deltar i samtlige av avdelingens arbeidsoppgaver. Skift/ turnusarbeid påregnes i kortere perioder.
Søkeren må ha plettfri vandel og må kunne sikkerhetsklareres.
arbeidsoppgaver
Ansvar for den daglige operative,
administrative og økonomiske ledelsen av
avdelingen
• Planlegge og tilrettelegge for opplæring
og patruljevirksomhet med grensevakten.
• Utarbeidelse av virksomhetsplan,
tjenesteplanlegging
• Oppfølging av straffesaker og
straffesaksavvikling
•
Vi tilbyr
Lønnstrinn 60 - 69.
• Flyttegodtgjørelse
• Særskilt gunstig skatteordning,
forhøyet barnetrygd, ingen el.avgift, økt
husbanklån og avskriving av studielån
med inntil kr. 25.000,- pr år gyldig for
innbyggere i Nord-Troms og Finnmark
•
Kvalifikasjoner
Bestått eksamen fra Politiskolen/
Politihøgskolen
• Minimum 6 års allsidig politierfaring
• God kjennskap til politiets datasystemer
BL, PO og TTA
• God kjennskap til politiets ATB
• Gode muntlige engelskkunnskaper
• Lederutdannelse og/eller ledererfaring
• Kunnskaper om Schengenregelverk
•
For spørsmål om stillingen, kontakt politistasjonssjef Hans Møllebakken tlf 78 97 20 23.
Referansenr: 201305731
Søknadsfrist: 28. april 2013
ANN_stilling_østfinnmark.indd 3
4/17/13 1:42 PM
Annonse
Politioverbetjent
- Funksjonsleder grensekontroll
Dette er en spennende lederstilling ved en enhet som i årene framover vil være i sterk utvikling. Den som tilsettes vil få mulighet til å forme rollen i takt med denne
utviklingen. Funksjonsleder grensekontroll vil være ansvarlig for grensekontrolltjenesten i politidistriktets Driftsenhet sør. Driftsenhet sør består av tjenestestedene
Stjørdal, Meråker og Frosta. Driftsenhet sør er et trafikalt knutepunkt i Midt-Norge, med grenseoverganger både på vei (E14), jernbane og landets tredje største flyplass, Trondheim lufthavn Værnes.
Sammen med resten av ledergruppen skal funksjonen fokusere på kvalitet, kunnskapsutvikling og evne til å se organisasjonens behov ut fra et strategisk ståsted.
Funksjonsleder grensekontroll har delegert personalansvar for p.t. 7 medarbeidere. Det er forventet en betydelig økning i antall ansatte tilknyttet grensekontrolltjenesten i årene framover. Politidistriktet er i stadig endring og utvikling. Den som ansettes må påregne endringer i arbeidsoppgaver, ansvarsområder og organisasjonsstruktur, herunder delta i vakt- og patruljetjenesten ved behov. Tiltredelse etter nærmere avtale med driftsenhetsleder.
Arbeidsoppgaver
•Grensekontrolloppgaver,herunderoppfølgingav
straffesaker som etableres i tilknytning til grensekontrollen
•Personalledelse
•Organisasjonsutvikling
•Kunnskapsutvikling
•Prioriteringogfordelingavoppgaver
•Publikumsbetjening
•Samhandlingmedinterneogeksternesamarbeidsaktører
Personlige egenskaper
•Lederegenskaper
•Systematisk,mål-ogresultatorientert
•Godesamarbeidsevnerogevnetilåmotivereandre
•Evnetilåtastrategiskevurderinger
•Godsamfunnsforståelse,analytiskeevner
•Fleksibelogserviceorientert
•Kjennskaptilplanleggings-ogstyringssystemer
•Plettfrivandel
Arbeidssted
•Driftsenhetsør,7500Stjørdal
•Nord-Trøndelagpolitidistrikt
Kvalifikasjoner
•Politiskole/politihøgskole
•Lederutdanningpåhøgskolenivå
•Relevanttilleggsutdanning
•Ledererfaring
•Godkjennskaptiletatensorganisasjonogvirkemåte
•Brederfaringfrapoliti-oglensmannsetaten
Vi tilbyr
•Stillingeneerlønnsplassertistillingskode1456,politioverbetjent. Endelig lønnsinnplassering fastsettes
som en del av rekrutteringsprosessen.
•MedlemskapiStatenspensjonskasse.Fralønnen
trekkes 2 % i pensjonsinnskudd
•Bedriftshelsetjeneste
Andre opplysninger
•Stillingsbrøk:100%
•Heltid
•Turnusellerdagtidavhengigavtjeneste
•Faststilling
•Antallstillinger:1
Kontaktinfo: Marit Helene Stigen, Driftsenhetsleder, 74 83 91 00
Søknadsfrist 3. mai 2013, Referansenr: 201300520
ANN_Stilling_Nord_Trondelag_halvside.indd 3
4/17/13 1:43 PM
Politibetjent ii/i
Reinpolitiet
I Reinpolitiets patrulje i Kautokeino er det ledig fast stilling som politibetjent.
Arbeidsoppgaver
• Forebygge, kontrollere og håndheve lover, regler og forskrifter for reindriftsnæringen og allmenhetens bruk av naturen.
• Alminnelige politimessige oppgaver
• En del reise må påregnes.
Personlige egenskaper
• Politibetjenter i Reinpolitiet må ha gode samarbeidsevner, være fleksibel og ha gode kommunikasjonsevner. I tillegg søker vi kandidater
som har stor arbeidskapasitet, er selvstendig og har god muntlig og skriftlig formuleringsevne
Kvalifikasjoner
• Bestått eksamen fra Politihøgskolen/Politiskolen
• Må oppfylle politidistriktets kompetansekriterier for hhv. politibetjent 2 eller 1
• I tillegg er det ønskelig med bestått kurs i KREATIV
• Ønskelig med interesse for, og kompetanse innen natur, miljø og reindriftsutøvelse
• Ønskelig med kjennskap til samisk kultur og språk.
• 70 prosent av arbeidstiden er ute, på veg eller i utmark. God helse er påkrevd, og må dokumenteres ved legeerklæring.
Referansenr: 1739912963
Det kreves plettfri vandel for å jobbe i politi- og lensmannsetaten.
Kontaktinfo:
Per Valved, Politioverbetjent, (+47) 78428026 – Ronny Josefsen, Spørsmål vedr. elektronisk søknad og CV (+47) 78428064
Søknadsfrist: 28. april 2013
ANN_stilling_vestfinnmark.indd 3
4/17/13 1:42 PM
41
42
Annonse
assisterende leder for
internasjonal og fellesoperativ avdeling
Avdelingen har hovedansvar for Kripos’ rolle som nasjonalt kontaktpunkt for internasjonalt politisamarbeid, og skal sikre et
godt og nært samarbeid med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Avdelingen bistår norsk og internasjonalt politi
hele døgnet med blant annet politioperative henvendelser og forespørsler samt rettshjelpsanmodninger. Videre er avdelingen
ansvarlig for de fleste av politiets registre, og har for tiden i overkant av 100 ansatte.
Som assisterende avdelingsleder er du avdelingsleders faste stedfortreder. Avdelingsledelsen har et helhetlig lederansvar,
og det legges vekt på strategisk planlegging og utvikling. I tillegg vil overordnede oppgaver innen internasjonalt
politisamarbeid og registeransvaret være en del av oppgaveporteføljen.
For mer informasjon om stillingen, se www.politijobb.no. Ref. nr. 19/13.
Søknadsfrist er 6. mai 2013.
Kripos
Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: +47 23 20 80 00 // www.politijobb.no //
SySSelmannen på Svalbard
Førstekonsulent
Sysselmannen på Svalbard har fra 1. august 2013 ledig åremålsstilling i politiavdelingen som førstekonsulent.
åremålsstillingen er for to år med adgang til å søke tre års – samt ytterligere ett års - forlengelse.
Arbeidsoppgaver
• Straffesaksarbeid; registrere i STraSaK og
bl
• behandle utlendingssaker, inkludert visumsaker
• Sekretær i forliksrådet
• betjene e-postmottak i politiets datanett
• registrere innkomne anmeldelser og tips
• bistå sysselmannsførstebetjenten med ansvar
for namssaker og andre sivile gjøremål
• andre gjøremål etter pålegg fra sysselmannsoverbetjenten
Det kreves
• minimum treårig videregående skole
• Gode ferdigheter i bruk av dataverktøy
• relevant erfaring fra stillingens arbeidsområder
• Kjennskap
til politi- og lensmannsetaten
til politiets datasystemer
• Gode engelskkunnskaper, muntlig og skriftlig
• Tilfredsstillende vandel
• Kjennskap
Ønskede kvalifikasjoner
• Kjennskap til utlendingsfeltet
• Kjennskap til datasystemet nOrvIS
• Kjennskap til Svalbard
Vi tilbyr
lønn innenfor lønnstrinn 46 – 54 (kr 390 600
– 445 100). I tillegg kommer polartillegg som
for tiden utgjør kr 29.600 per år. Svalbardskatt,
folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør til
sammen 17,8 prosent. Til stillingen hører fri
bolig, fri til- og fratredelsesreise og feriereiser
etter gjeldende regulativ.
Personlige egenskaper
vi søker en person som arbeider selvstendig
og systematisk, er serviceinnstilt og fleksibel,
og har gode samarbeidsegenskaper. personlig
egnethet vil bli vektlagt.
Andre opplysninger
Har du spørsmål til stillingen: Sysselmannsoverbetjent Jon Starheimsæter, telefon 79 02 43 04 eller førstekonsulent elisabeth Trones Jørve, telefon 79 02 43 14.
Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste,
jf offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle forhåndsvarsles om dette.
Søknadsfrist: 30. april 2013
ANN_svalbard_sysselmann_halv_ligg.indd 3
4/17/13 1:42 PM
SPENNENDE STILLINGER
I POLITIDIREKTORATET
Politidirektoratets hovedoppgaver er faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av
politidistriktene og politiets særorgan. Vårt overordnede mål er å lede og samordne
politiet for å skape en forutsigbar, handlekraftig og fleksibel etat til det beste for
publikum. Politidirektoratet er lokalisert sentralt i Oslo.
Politidirektoratet skal styrke arbeidet med politiberedskap
og krisehåndtering med 5 nye stillinger
Stillingene er plassert i vår nyopprettede avdeling for politiberedskap og krisehåndtering.
Avdelingen er opprettet for å styrke politi- og lensmannsetatens arbeid med fagområdet
samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Avdelingen vil være en premissgiver for den
videre utviklingen av fagområdet.
Vi søker deg som har lyst til å være med på utviklingen og har erfaring med
samfunnssikkerhetsarbeid og krisehåndtering. Du vil få anledning til å arbeide med sentrale
oppgaver innfor et viktig samfunnsområde, og arbeide i et hektisk og sterkt faglig miljø med
høy motivasjon og bredt nettverk.
Følgende stillinger er ledige:
En fast stilling som seniorrådgiver innen samfunnssikkerhet
En fast stilling som seniorrådgiver / øvelseskoordinator
En fast stilling som politiinspektør innen offentlig sikkerhet
To faste stillinger som politiinspektør / beredskapsplanleggere
Vi tilbyr en interessant arbeidsplass for deg som vil være med på å forme fremtidens politi!
For mer informasjon om politiet og Politidirektoratet, se www.politi.no. For fullstendig
utlysningstekst og elektronisk søknad, se www.politijobb.no under Politidirektoratet.
Politidirektoratet, Postb 8051 Dep, 0031 Oslo, +47 23 36 41 00, politidirektoratet@politiet.no
Søknadsfrist 3. mai 2013
46
Fagartikkel
Et «slag» er ikke bare
Navn: Linda Hoel
Førsteamanuensis,
Politihøgskolen i Bodø
Pågripelse. En mistenkt voldtektsforbryter pågripes. Ser du et slag og spark? Eller er det noe annet du egentlig ser?
En pågripelse kan se hard ut.
Forstår en som observerer hva
som foregår?
F
ørsteamanuensis Pål Lagestad har fått kritikk for sin uttalelse i forbindelse med en
pågripelse av en mistenkt voldtektsforbryter
i Bodø. Lagestads budskap, som nok forsvant i
støyen, er at slik kan pågripelser se ut, når politifolk trener for lite på arrestasjonsteknikk.
Dette kan være en berettiget systemkritikk. Men
ved å følge saken i media, trekker jeg lett en annen
konklusjon av kritikken: Dersom politibetjenten
hadde bedre ferdighet i arrestasjonsteknikk, ville
pågripelsen ikke ha sett like brutal ut.
Er dette egentlig en brutal pågripelse? Det som
omtales som «slag» og «spark», er vi sikker på at
det virkelig er «unødvendige og uforsvarlige» slag
og spark? Er det alltid slik at bend av armer og
ben er mer lempelig, enn å slå mot store muskler
for å lamme disse? Kan Lagestads teoretiske språk
tilsløre virkeligheten?
Teoriens språk
Referanser:
Hoel, L. (2011). Å gjenopprette orden.
Ph.D. i studier av profesjonspraksis.
Lie, L. A. og Lagestad, P. (2011). Arrestasjonsteknikk. Oslo: Gyldendal.
Moi, T. (2013). Oppmerksomhet og
språk. Aschehoug.
Politibetjenten har flere maktmidler, og bruken av
disse er strengt regulert. Det lempeligste maktmiddel skal alltid tas i bruk før sterkere er forsøkt,
dersom situasjonen gir rom for det. Lagestad har
selv vært med på å utarbeide en maktpyramide
som viser hvordan maktmidlene plasseres i forhold
til hverandre ut ifra hvilket skadeomfang de gir.
(Politihund er ikke definert i pyramiden.)
I grove trekk tegnes pyramiden slik:
Nederst er politiets tilstedeværelse, trinnet over
er verbal kommunikasjon, deretter er det arresta-
sjonsteknikker, neste trinn er batong, pepperspray
og gassvåpen. Over dette er slag og spark (skal
kun brukes i nødvergesituasjoner). På topp er
skytevåpen (se Lie, og Lagestad 2011).
Slik ser altså den teoretiske fremstillingen av
politiets maktmidler ut.
Teori og praksis; når det generelle møter det
spesielle, er det nødvendigvis ikke slik at teorien er
fasiten. Når praksis ikke lever opp til teoretiske beskrivelser og kriterier, er det nødvendigvis ikke fordi
politibetjenten mangler ferdigheter, eller teoretiske
kunnskaper. Disse poengene kan vi få inntrykk av
at Lagestad overser i sin kommentar på pågripelsen.
PÅGRIPELSENS SPRÅK
Kan det tenkes at «slag» og «spark» ikke bare
er slag og spark? Kan «slag» og «spark» være
meningsfulle handlinger i noen situasjoner, ja til
og med være mer lempelig enn pepperspray og
batong? Vel, det kommer an på situasjonen, og
hvilket blikk man ser den med.
Våre erfaringer former vårt språk, og språket
har betydning for hvordan vi skaper vår virkelighet og gir den mening, for hva vi ser, forstår og
dømmer. For noen politifolk fikk ordene nødvergeslag og -spark en uhørt tyngde, fordi deres
erfaringer tilsier at et «slag» trenger ikke være et
slag, og et «spark» trenger ikke være et spark.
Språklige nyanser er viktige, og derfor kan
Lagestads ord oppleves som meningsløse, og
provoserende på enkelte. Det kommer altså an
på erfaringen vi har med det vi opplever. Når vi
mangler erfaring, fordrer det at vi forsøker å forstå.
Da må vi «lære oss å se den spesifikke situasjonen
og den spesifikke personen med et rettferdig og
kjærlig blikk», sier Toril Moi (Moi, 2013, s. 72).
Fagartikkel
et slag
Faksimile fra VGTV. Foto: Bernt Ståle Kristensen.
Når jeg uttaler meg, vil mine ord vise
Betjenten er hele tiden i kontakt med
hvordan verden ser ut for meg. Dersom me- kroppsbevegelsene til den andre, og bør
dia siterte Lagestad korrekt, vet vi kanskje fornemme hvilken kraft det er behov for,
hvordan Lagestad ser på pågripelsen. Men og hva som vil være passe nok kraft for å
hvordan kan verden se ut for politibetjenter få gjennomført grepet. For å kjenne at hans
som utførte pågripelsen? Hvilket språk kan kraft er akkurat passe, må han blant annet
ha kontroll på sin egen frykt og redsel.
brukes for å forstå en slik pågripelse?
I studien av politifolks
Betjenten må også forerfaringer med politiarholde seg til sammenhenMen det betyr
beid (se Hoel 2011), fornødvendigvis ikke gen pågripelsen inngår i.
teller en politibetjent om
På vinterstid kan blant
det samme som at en annet arrestantens klær
en lignende pågripelse.
tilskuer […] forHan beskriver det som
gjøre grepene vanskelig.
en kamp han ikke kan
valter den eneste Politiuniformen, lettvestape, om hans frykt for å
ten, utstyrsbeltet, unsannheten med
tape, og om utmattelsen
derlaget, og stedet hvor
og pulsen som nærmest tanke på hva som vil pågripelsen foregår, er
være en god eller aspekter som hører til siløper løpsk. Når arrestanten fysisk setter seg til
dårlig pågripelse. tuasjonen. Å gjennomføre
motverge, kjemper han
en pågripelse på snø og
for å få betjenten ut av veien «koste hva is i uniform, vil nødvendigvis skape andre
det koste vil», sier betjenten.
utfordringer, enn når betjenter trener arrestaDerfor må politibetjenten være i forkant sjonsteknikk i treningsklær på en judomatte.
av arrestantens neste trekk. «Det er en kamp,
Opplysninger som betjenten har i forkant
og den sterkeste, smarteste og lureste vin- av en pågripelse, kan ha betydning for hans
ner», sier han.
vurdering av situasjonen. At en mistenkt
Når betjenten møter arrestanten, for- voldtektsforbryter pågripes 11 minutter etter
nemmer han raskt den andres kropp, og vil overfallet, og at politibetjenten som pågriper
intuitivt vurdere den i forhold til sin egen. mistenkte, er den samme som møter offeret
Han forstår hvordan styrkeforholdet er mel- få minutter etter overgrepet, kan ha betydlom dem. Når han tar tak i motstanderen, ning for hvordan han vurderer mistenkte.
kjenner han styrken, kraften og aggressiviPolitibetjentens skjønn må ta utgangspunkt
teten i den andres kropp. Når han fortsetter i opplysninger og opplevelsen av den spesifikke
med grepet for å få kontroll, kjenner han situasjonen på en hensiktsmessig måte, dersom
den andres motstand og motvilje til å la praksisen ikke skal svikte fullstendig. Betjenten er ikke robot i uniform, som handler på
seg pågripe.
automatikk. Det er nettopp dette han forsøker
å unngå. Han må forholde seg til det som den
unike situasjonen krever av han.
ET RETTFERDIG SPRÅK
Som lærer og medforfatter av en bok i arrestasjonsteknikk, kan Lagestad selvsagt
gjøre en teoretisk vurdering av arrestasjonstekniske ferdigheter. Når han uttaler seg
om omtalte pågripelse, står han utenfor
situasjonen. Hans konklusjon må derfor
relateres til hva som teoretisk sett, kan være
riktig å gjøre.
Dette er også viktig kunnskap. Men det
betyr nødvendigvis ikke det samme som at
en tilskuer, som jo Lagestad her er, forvalter
den eneste sannheten med tanke på hva
som vil være en god eller dårlig pågripelse
i dette konkrete tilfellet. Poenget er at gode
ferdigheter i arrestasjonsteknikk er viktig,
men det er mer enn teknikk som har betydning for en pågripelse.
Lagestad har rett til å hevde det han mener. Hvorvidt hans språk og kunnskapssyn
er det rette for å forstå en pågripelse bedre,
er et relevant spørsmål. Når vurderingen
av god eller dårlig praksis baserer seg på
generelle, teoretiske kriterier, som ikke ser
ut til å fange nyanser i denne krevende situasjonen, er jeg redd vi blir bedratt av et
språk som ikke duger til å forbedre praksis.
Å forstå pågripelse krever et oppmerksomt og rettferdig språk som hjelper oss til
å se nyanser, detaljer og sammenhengen den
inngår i. En slik oppmerksom innsikt gir oss
gode muligheter til å forbedre praksis. n
47
48
Debatt
Ny jobb i moden alder
Av: Torstein Skeie
Ein septemberdag i 2011 let eg att kontordøre på politistasjonen for siste gong.
No for tida er det ikkje så uvanleg å byte
jobb frå tid til anna. Mange av dei som
er unge i dag, vil truleg ha ei rekkje med
arbeidsforhold bak seg når dei vert pensjonistar. Slik har det ikkje vore for dei som
høyrer til min generasjon. Mange har hatt
same arbeidsforholdet gjennom heile livet.
Eg har gjennom den yrkesaktive delen av
livet hatt arbeidet mitt i politiet. 35 år vart
det visst til saman.
Mange har undra seg over at politifolk
kan pensjonere seg allereie frå fylte 57 år.
Også eg undra meg over dette, men lover og
reglar er til for å fylgjast. Ein septemberdag i
2011 let eg att kontordøra på politistasjonen
for siste gong.
Å vere pensjonist er litt oppskrytt, var det
ein kjenning som sa til meg nokre dagar seinare. Sjølv hadde han vore pensjonist i nokre
år, så han visste nok kva han snakka om. Dei
første vekene var det likevel kjekt å liggje litt
lenger i senga om morgonen, og deretter nyte
dagane utan å ha bestemte gjeremål. Trass i
stor fridom vart det meir og meir keisamt å
stå opp om morgonen berre for å setje seg i nysgjerrig og like å stille spørsmål. I tillegg
ein stol i stova for å sjå på frukost-tv. Etter bør ein vere utstyrt med ein stor porsjon med
at programmet var slutt for dagen, var tida pågangsmot og ha gode kontaktskapande
inne for å gå opp til postkassen for å hente evner. Sjølvsagt er det skilnad på å skrive
posten. Slik gjekk dagane, som etter kvart politirapportar i forhold til avisreportasjar,
vart til veker. Vekene
men den skilnaden er
vart til månader. For å
ikkje så stor som eg
Det er heller
seie det stutt så vart liførst trudde.
sjeldan behov for
vet på mange måtar rett
Ein stor skilnad
og slett utan meining.
på yrka er at eg som
omfattande risiEin dag vart eg
politimann ofte kom i
kovurderingar
merksam på at det var
kontakt med kriminelle
eit ledig vikariat som knytt til tryggleik i miljø og kriminelle perjournalist i Vestnytt.
sonar. Som journalist
Eg tok mot til meg, jobben som journa- møter eg for det meste
og søkte på den ledige
list i ei lokalavis. heilt vanlege og lovlydige menneske, og det
stillinga. Nokre dagar
seinare kom det melding frå leiinga i avisa er lettare og meir gjevande.
Som politimann måtte eg ofte bu meg på
om at eg var tilsett i eit vikariat, og kunne
byrja allereie neste dag. Dette hende for eit farlege, og mange gonger krevjande situasjoår sidan. Eg er fortsatt journalist i Vestnytt, nar. Rett som det var måtte eg ta på meg den
og eg trivst godt både med jobben og med skotsikre vesten og utstyre meg med våpen
kollegane i avishuset på Straume.
og ammunisjon. Som journalist er det berre
Det er mange likskaper mellom politiyrket å ta med seg eit fotoapparat og ei notatblokk
og journalistyrket, men det er og mykje som før ein køyrer ut. Eg treng heller ikkje vere
er ulikt. Felles for båe yrka er mellom anna at redd for å verta møtt av nokon som står med
det er krav til skrivekompetanse, ein må vere kniv i handa når ytterdøra vert opna. Sidan
Huginn X1
Huginn X1 er en komplett
løsning designet for å
håndtere et bredt spekter
av overvåkingsoppdrag
• Kaniverksettesilafåminutter
• Kanoppnåhøyderoppmot3500meter
• Flytidopptil25minutter
• Vekt:1,390g,mål:50x50x22cm
• Kanoperereisnø,regn,støvogvind10m/s
• Lavsignaturoglyd,vanskeligådetektere
• HD-videoogtermiskkamera
• OpptakiHDoglive-feed
www.equipnor.no
Debatt
det sjeldan oppstår farlege og forstyrrande
situasjonar i journalistyrket, kan ein rette heile
energien inn mot det som er målet med turen.
Det er heller sjeldan behov for omfattande
risikovurderingar knytt til tryggleik i jobben
som journalist i ei lokalavis.
Når ein har hatt eit yrke over lang tid,
kan ein risikere å verte påført yrkesskadar av
ulike slag. For min del har dette gitt utslag i
at eg ofte ser farlege situasjonar, som andre
«normale menneske» vurderer annleis. Opp
gjennom åra har eg fått mykje peppar frå
eigne barn og andre grunna ei unødig redsle
for at det skal skje ulukker. Årsaka til at eg
er vorten slik, kan nok forklarast med at eg
opp gjennom mange år har etterforska veldig
mange og stygge ulukker, og der skadeomfanget ofte har vore ille. Det var mange gonger
triste og forknytte ansikt å sjå i etterkant av
slike hendingar, og nokre av disse bilda har
truleg festa seg til netthinnene mine for alltid.
Eg trur ungdommen gjer rett når dei byter
jobb fleire gonger i løpet av yrkeskarrieren.
Det burde kanskje eg og ha gjort på eit tidlegare stadium i livet. Likevel er det flott å
få seg ein ny jobb i moden alder. Dei som
er unge i dag, og som er omfatta av den nye
pensjonsreforma, bør etter mi meining syne
oppriktig glede for at dei får høve til å stå
litt lengre i arbeidslivet.
Arbeid, det er livet det n
Teksten har tidligere stått på trykk i avisa
Vestnytt.
Sosiologi på bekostning av
viktig operativ trening på
Politihøgskolen
litt som om en lege skulle lære å operere
en blindtarm ved å bivåne en PowerPoint
Det er med en viss følelse av frustrasjon jeg med bilder av en ekte operasjon, video fra
leser forrige nummers innlegg om sosiale en ikke-ekte operasjon, og litt tekst.
fag ved Politihøgskolen (PHS), av Birkeland,
Det sies at man i kritiske situasjoner
Winnæss, Frogner og Aas. Artikkelforfat- aldri plutselig «leverer over evne» som i
terne møter debatten fra en slags sosiala- amerikanske heltefilmer. Man leverer på
kademisk skyttergrav, med hjelmen godt det dårligste nivået man hadde på trening.
ned i panna.
Hvis bunnivået er den følelsen jeg satt med
Man advarer mot at mer fokus på ope- i auditoriet på PHS, kjenner jeg det knyter
rative fag, vil bety mindre medmenneske- seg i magen…
lighet. Mindre medfølelse. Mindre vilje til
Hvorfor ble så sosiologien, faget som
å prate med folk.
uten tvil har måttet
Dialogen vil dø.
tåle flest frustrerte
Sosiologi vil i så
De to kan tilsynelaklagesang
fall fortsette å være studenters
tende ikke fungere
over kantinebordet,
sammen i harmoni.
foreslått som ofet fag som for meg
All kritikk av faget
for mer
føltes som et fag som ferlammet
må oppleves som et
operativ trening?
ble undervist på siden La meg illustrere
tegn på dette.
Det er fristende
av Politihøgskolen. detPåenkelt:
å si at det oppleves
etterforssom ren arroganse å bli tilegnet slike mo- kningseksamen ble jeg testet i hvordan jeg
tiver. Jeg skal heller nøye meg med å si at ville etterforske et grovt ran fra A-Å. På min
det er skivebom.
muntlige sosiologi-eksamen ble jeg testet
Å si ifra om egne mangler er en modig i henholdsvis «ulvedebatten», og om en
øvelse, der det er vesentlig lettere å bare gli ensom student som opplevde anomi (lovinn i politiets rekker og late som ingenting. løshet/normløshet, red. anm.) da han flyttet
Å rope det ut, enda modigere. Man burde fra bygda til byen.
møtes med respekt, og dialog om hvordan
Jeg nevnte ikke politiet med ett ord i
man kan snu denne utryggheten til det mot- eksamensgjennomføringen, og ble belønsatte. For i min verden består politiet, satt net med karakteren A. Jeg fikk ros for å ha
litt på spissen, av 99 prosent arbeid som «virkelig skjønt essensen», og jeg er sikker
ikke involverer verken skytevåpen, torpe- på at jeg smilte og takket. I dag aner jeg
dering av biler, eller batongbruk. Heldigvis. ikke hva jeg skal gjøre med verken min
Likevel opplevde nok mange av oss stu- kunnskap om anomi, eller gode innsikt i
denter at samfunnet kanskje mistet litt av ulvedebatten. Eller om jeg ennå husker den.
sin uskyld i praksisåret. Tøffe inntrykk bar
Så da spør jeg; har ikke da faget, uten å
ord om at vi kan bli satt i situasjoner vi ville diskutere om tanken bak er god eller ikke,
gitt hva som helst for å slippe. Samfunnet feilet et sted når selv jeg som i sensorers
kan kreve at jeg i lovens navn skal skade, øyne har «virkelig skjønt det», fremdeles
i verste fall ta livet av, et annet menneske. ikke aner hva jeg skal gjøre med kunnskaNoens sønn, noens pappa. Et verst tenkelig pen min? Og hvor er denne kritiske sansen
ansvar en kan bli stilt overfor.
vi lærer om når det kommer til artikkelforSkulle jeg stå der, mener jeg at etaten fatternes gjennomføring av eget fag?
skylder meg retten til å være forberedt, slik
Jeg tror at sosiologilærerne virkelig brenat jeg i det minste kan handle, vite at det ner for å utdanne dyktige og gode politivar riktig – og på den måten forhåpentlig- studenter, og at de kjenner det urettferdig
vis finne en måte å kunne leve med meg når de føler seg beskyldt for å svekke vår
selv i ettertid. Jeg krever i det minste å bli kompetanse.
tatt alvorlig, og ikke bli stemplet som en
Sosiologi vil i så fall fortsette å være
krigsforherligende machomann.
et fag som for meg føltes som et fag som
Men la oss la skytevåpnene ligge. Jeg ble undervist på siden av politihøgskolen.
håper nemlig også at jeg aldri må torpedere Derfor vil jeg heller ikke si at det forandret
en bil. Bevares, jeg er formelt autorisert til å studentene til det verre – til det var det
gjøre det allerede. Det ble jeg etter én skole- dessverre for få som klarte å følge med til. n
time ved hjelp av PowerPoint. Det var tekst,
litt bilder, og noen videosnutter. Jeg følte det
Av: Harald Hollerud
Student ved Politihøgskolen B3 Oslo
49
50
debatt
Geopol, politiets kartverk
Av: Bård G. Christiansen
Operasjonsleder, Vestoppland politidistrikt
mer enn 50 prosent dekning i våre kart.
Mange bygninger finnes ikke i politiets kartmin naivitet trodde jeg at politiet endelig verk verken i adresseregisteret eller visuelt i
skulle få et løft ressursmessig, etter at kartet. Det er bygd mange nye bolig- og hythele verden hadde sett hvor dårlig det tefelt i vårt distrikt siden siste oppdatering.
egentlig sto til. Politisk er det forsøkt å gi De fleste kjenner til de vanlige bilmonterte
inntrykk av at politiet er styrket med mange GPS-enhetene, og vet at disse må oppdateres
gode tiltak de siste 1,5 årene, men budsjet- jevnlig dersom man skal ha nytte av dem.
tene er dessverre kritisk lave. Sminke på en
Det snakkes om responstid, og det er vel
sulteforet politietat gir ikke den polititjeneste ikke mindre krav til at politiet kommer raskt
som publikum fortjener.
frem til en tidskritisk hendelse enn det de
Skal man få en bedre beredskap og politi- andre nødetater synes er akseptabelt? De
tjeneste ut til folket, så trengs det en kraftig andre nødetatene mener det er en selvfølge at
økning i budsjettene. Det er mennesker vi de har oppdatert kartverk til en hver tid, og
må forholde oss til
de har det! Hvorfor er
i vår hverdag, ikke
Det er bare en god det slik forskjell?
Det er bare en god
gjenstander i en proporsjon kreativitet porsjon
duksjonslinje.
kreativitet og
og god lokalkunn- god lokalkunnskap av
Mange av manglene og problemene
som så langt
skap av politiet som politiet
i politiet er blitt synhar hjulpet oss til å
liggjort via Gjørv- så langt har hjulpet finne frem til rett sted
rapporten, men det er
oss til å finne frem i tidskritiske oppdrag.
dessverre mye annet
Men å benytte seg av
til rett sted i tids- kreativiteten (finne
som også må forbedres. Jeg vil bare minfrem i kommunekart,
kritiske oppdrag.
ne om et dataverktøy
eller lignende, dersom
som brukes på operasjonssentralene rundt vi er så heldige å ha kommet inn på Interi Norge, som er så mangelfullt at det kan få nett) kan stjele verdifull tid i initialfasen.
Skal man satse på større operasjonssenfatale følger når som helst, politiets kartverk
traler, vil lokalkunnskapen bli dårligere og
«Geopol».
Kartet som skal støtte oss i daglig opp- kravene til oppdaterte kartverk vil bli enda
dragsavvikling både i forhold til PO og mo- større. Da den siste versjon ble installert
bile voldsalarmer er flere år gammelt. Vi har for noen år siden, ble vi også lovet flyfoto/
mulighet for søk i adresser, hjemmelshavere, ortofoto, men det har aldri blitt en realitet.
En gang i tiden hadde vi mulighet for å
med mer, men dette er ikke oppdatert på
mange år.
posisjonere innkomne 112-anrop i kartet og
I Oppland har nå over 80 prosent av få opp antennens dekningssektor. Dette var
eiendommene fått adresse, men vi har neppe gunstig for å stedfeste hvor anropet kom fra,
I
og man kunne følge objektet dersom dette
var i bevegelse.
I dag har vi kun mulighet til å få opp hvilken antenne anropet har kommet fra, uten
dekningssektor. Dette er en klart dårligere
løsning. De andre nødetatene har selvfølgelig også her en bedre løsning enn politiet!
Dersom det er ønskelig at politiet skal
gjøre en jobb som publikum fortjener, så
må forutsetningene ligge til rette for det.
Politikerne må ta inn over seg at politiet i
Norge må rustes opp i alle ledd. Det hjelper
ikke å ha flere ti-talls 112-linjer inn til operasjonssentralen eller et beredskapssenter
i Oslo dersom politiet ikke er i stand til å
stedfeste hendelsen.
Å sikre en bedre beredskap ved hjelp av
oppdatert og forbedret kartverktøy vil ikke
være store kostnaden i forhold til det man
risikerer ved å unnlate å gjøre noe. Det er
ikke tid til å vente på Merverdiprogrammet
sine konklusjoner med oppdatering av dette
verktøyet. Det må gjøres nå!
Det kreves at politiet skal levere gode
resultater, men forutsetningene må legges
til rette for det, ellers vil de ansatte miste
motivasjonen. Strikken er strukket så langt
nå at det ikke nytter å komme med politisk
tåkeprat.
Dersom det ikke følger midler med de
nye fine tiltakene som skal iverksettes, så
blir ikke beredskapen bedre ute i distriktene.
Hverdagsberedskapen vil bli dårligere.
Dersom det ikke nå blir et solid løft, så
må politiet selv si ifra om realitetene til det
norske folk slik at de forstår hvilken polititjeneste politikerne mener befolkningen
fortjener. n
DEBATT: Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom).
Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk, kan også bli lagt ut på Politiforum.no.
Jubilanter mai
Alder Etternavn
Fornavn
Født
Lokallag
Alder Etternavn
Fornavn
Født
Lokallag
50
Andersen
Rune
26.05.63
Oslo Politiforening
50
Thoresen
Rita
15.05.63
Sunnmøre
50
Biesmans
Marita Veibust
30.05.63
Nordmøre og Romsdal
50
Trønsdal
Berit
19.05.63
Sør-Trøndelag
50
Bjørge
Tone
01.05.63
Gudbrandsdal
60
Andersen
Asbjørn
07.05.53
Hordaland
50
Bohmann
Anne Kristin
10.05.63
Østfold
60
Fenne
May Breifjell
30.05.53
Hedmark
50
Drugli
Liv Hilde
25.05.63
Gudbrandsdal
60
Frøise
Torstein
17.05.53
Gudbrandsdal
50
Frøytlog
Jane Synnøve
27.05.63
Agder
60
Kristiansen
Terje
02.05.53
Oslo Politiforening
50
Gerhardsen
Håkon Ingvar
23.05.63
Oslo Politiforening
60
Lund
Torstein
07.05.53
Hordaland
50
Haugen
Bjørge
11.05.63
Østfold
60
Nestegard
Grethe
21.05.53
Nordre Buskerud
50
Leonardsen
Tom
20.05.63
Oslo Politiforening
60
Nærum
Egil
30.05.53
Oslo Politiforening
50
Møller
Mabel Elise
09.05.63
Haugaland og Sunnhordland
60
Olsen
Gunvor
31.05.53
Hordaland
50
Nesse
Håkon
26.05.63
Hordaland
60
Rossebø
Ernst Kristian
10.05.53
Rogaland
50
Nordtorp
Ole
28.05.63
Oslo Politiforening
60
Westerheim
Bjørg Helen
21.05.53
Follo
50
Norheim
Bård Tore
19.05.63
Hordaland
60
Ødegaard
Åge
12.05.53
Romerike
50
Porsanger
Wenche
01.05.63
Sør-Trøndelag
70
Skarbø
Gunnvor
04.05.43
Sunnmøre
50
Strupstad
Reidar
26.05.63
Oslo Politiforening
På vakt siden 1896
Trygg og komfortabel. Mercedes-Benz Vito. Mercedes-Benz Vito og Sprinter følger i fotsporene til verdens første bil og
verdens første varebil. Der Karl Benz satte standarden med sine innovasjoner, setter Vito standarden. Mercedes-Benz står
ikke bare bak verdens første bil i 1886, men også bak en rekke utrykningskjøretøyer gjennom disse 127 årene. For er det
noen som virkelig har bruk for biler laget etter ambisjonen ”det beste eller ingenting”, er det de som skal skille riktig fra galt.
www.mercedes-benz.no
Kvalitet i arbeid
52
Arne Meinar
Store forventningar til
politianalysen
Eg er spent på
om Røksund og
utvalet meiner at
det skal vera så
enormt stor forskjell mellom den
etaten som har
ansvaret for vår
ytre tryggleik, og
den etaten som har
ansvaret for den
indre tryggleiken.
A
lle utfordringar til norsk
politi skal løysast via politianalysen til Røksundutvalet. Forventningane er store.
Kva kan ein forventa av dette
arbeidet?
For Politiets Fellesforbund
(PF) er det svært viktig at det
ligg ein god analyse som grunnlag for faglege og politiske vurderingar, og seinare politiske
avgjerder.
Ein må forvente at ein tek
utgangspunkt i kriminalitetstrusselen i Noreg, også med
utgangspunkt i kriminalitetsbildet i Europa og andre land
som «eksporterar» kriminalitet
til Noreg. Kva er situasjonen og
kva for utviklingstrekk forventar
ein? Kva har vore utviklingstrekka i politiet dei siste åra når
det gjeld ressursar, utstyr, metodeutvikling, politiske pålegg/
prioriteringar, kostnadsdrivarar
som endra kriminalitetsbilde,
straffesaksutgifter, med meir?
Skal politianalysen ha legitimitet innad i etaten, må det
vera ein ærleg skildring av utviklingstrekka. Forteljinga om
«ressursane som ikkje fant kvarandre» og historiene om at «politiet har vore budsjettvinnarar»
held ikkje. Politidistrikta opplever det ikkje sånn i kvardagen.
Det er knallharde prioriteringar
kvar dag.
Det er også klare forventningar om analysar på kva områder
det er behov for nasjonale standarar. I politiet er det for mykje
lokale «Petter Smart-løysingar».
Eit godt døme er innan det førebyggjande arbeidet, det viktigaste politiet skal driva med.
Her avheng for mykje av lokale
flinke eldsjeler. Kva er den nasjonale strategien og forvent-
ningane til det førebyggjande
arbeidet? Måleparameter må
på plass.
PF har også store forventningar til analysen på det som vert
kalla «kulturutfordringar». Kva
har skapt kulturen i politiet, på
godt og vondt? Kva handlingsrom må ein gje for å utvikla
dyktige, sjølvstendige, faglege
sterke og modige leiarar på alle
nivå? Kva skal til for å få større
takhøgde internt?
Det er gode argument for
å behalda eit mangfald av arbeidsoppgåver, og det er gode
argument for å fjerna oppgåver. PF forventar ein analyse
som objektivt ser på fordeler
og ulemper. Vurderingar må ta
utgangspunkt i kva som tenar
oppgåveløysinga for at politiet
skal fylla sitt samfunnsoppdrag.
Sjølvsagt forventar ein også
ein analyse på kva som «lønar
seg i eit samfunnsøkonomisk
perspektiv».
PF er tydeleg på at me forventar eit lokalt forankra politi med
nok utstyr, ressursar og trening/
kompetanse til å løysa dei fleste
oppgåver. Kva skal til for å lukkast? Det er etter mitt syn ingen
enkle svar. Det kan og henda det
er ulike svar ut frå geografiske
tilhøve og ut frå ulike kriminalitetsutfordringar.
Ein kan gjerna med tyngde
hevda at talet på politidistrikt
har liten betyding for det lokalt
forankra politiet. Men alle som
har fylgt med i utviklinga av
politiet og andre offentlege etatar, ser at det er ein samanheng
mellom størrelsen på regionar/
distrikt og førstelinetenesta. Det
er ein stor utfordring å teikna
det nye «politikartet», ein organisering som er rusta til å
møta utfordringane dei neste
10-15 åra. Det må vera ei organisering som styrkar politiet sin
responstid og kvalitet, styrkar
det førebyggjande arbeidet og
samhandlinga med samfunnet
og ikkje minst styrkar etterforskingsmiljøa.
Ein treng eit stort løft på
teknologi, trening, erfaringslæring, leiarutvikling, øvelsar/
samhandling og ikkje minst
bemanningsvekst. Tida er inne
for å tenka dei store offensive
tankane i politiet og ikkje berre
minimalistiske løysingar. Forsvaret har investert i den mest
moderne teknologien som kan
oppdrivast i dei nye fregattane,
no ventar dei på nye helikopter
og ikkje minst 55 nye jagarfly
av typen F-35.
Politiet ventar på eit nasjonalt
beredskapssenter og ein nasjonal
operasjonssentral. Det hastar.
Ta ein tur og sjå på Forsvaret
sitt situasjonssenter i Forsvarets
overkommando eller Forsvarets operative hovedkvarter på
Reitan utafor Bodø, der er det
ikkje mykje minimalisme. Dette
veit Røksund. Eg er spent på om
Røksund og utvalet meiner at
det skal vera så enormt stor forskjell mellom den etaten som har
ansvaret for vår ytre tryggleik og
den etaten som har ansvaret for
indre tryggleik.
Eg meiner nei, om lesarane
skulle vera i tvil. n
Arne Johannessen,
leiar Politiets Fellesforbund
53
Folkestad
Kompetanse eller kvileskjer?
S
Eit viktig,
men også
risikoprega
yrke.
ituasjonen for arbeidstakarar er tøff i delar av Europa. Her til lands diskuterer vi
lønnsvekst. I mange andre land diskuterer
dei lønnskutt, og håper på status quo.
Lønnskostnadene i Noreg er nesten 70 prosent
over konkurrentlanda. Difor må lønnsveksten
ned, krev eksportindustrien. Og med eit resultat
i industrien på knappe 3.5 prosent, kjem også
klappsalvane frå regjeringa.
No er ikkje dette det endelege resultatet i industrien. Det vil nok bli plussa på, særleg for
funksjonærane. Dermed blir det på nytt krevjande
for offentleg sektor å henge med. I fjor provoserte
regjeringa. Anslaget for lønnsvekst blei nedjustert
frå 4 prosent til 3,75. Det skjedde midt i meklinga.
Seinare blei det streik. Industrien samla enda på
4.2 prosent! Regjeringa tabba seg ut. Vi får håpe
det ikkje gjentar seg i år.
Regjeringa må ikkje bli så ivrige etter eit lønnsmessig kvileskjer at det ytterlegare svekker staten
i kampen om kompetansen. Då handlar det ikkje
berre om økonomisk ramme, men også korleis
pengane skal fordelast.
Skal vi sikre oss eit godt utdanna og høgkompetent politikorps, må yrket verdsettast. I år er søknaden til Politihøgskulen god. Men dei nyutdanna
må både få jobb, og bli i yrket. Eit viktig, men
også risikoprega yrke. Difor må tariffpolitikken
over tid medverke tydeleg til at yrket er attraktivt.
Rammene for årets oppgjer blir nok trongare
enn før. Dermed handlar det også om å legge kort
retta mot hovudoppgjeret i 2014. Norske arbeidstakarar har hatt god reallønnsvekst det siste tiåret.
Reallønnsvekst blir det i år også. Lønna vil stige
meir enn prisane. Det er trass alt norsk økonomi,
ikkje situasjonen i dei svakaste europeiske landa,
som ligg til grunn for våre forhandlingar.
Så får vi sjå om staten blir så opptatt av kvileskjer at det hindrar både forhandlingsløysing
og kompetansebygging. Svaret får vi om nokre
dagar - 1. mai er fristen. n
Anders Folkestad, Unio-leiar
Verdens mest solgte
Tetraterminaler!
ark,
triktene Hedm
lgt til politidis
e BuskeSepura er va
land, Nordr
pp
sto
Ve
l,
da
ra ble
Gudbrands
Agder. Sepu
, Telemark og
evaluering av
rud, Vestfold
ig
nd
gru
runn av en
valgt på bakg
t og pris.
kervennlighe
kvalitet, bru
!
SRH3900
STP8000/9000serien
SRH3900, den nye versjonen av
Sepuras velprøvde og lette håndterminal, er nå i likhet med STP8000serie, også tilgjengelig med fargeskjerm. Denne radioen har bevist både
Designet og konstruert for å møte
industriens tøffeste krav til radio for
Public safety. STP8000/STP9000
tåler daglig bruk i de mest krevende
miljøer. Brukergrensesnittet kan
lett tilpasses ulike behov. Radioene
robusthet og allsidighet gjennom
flere år som politiradio i England og
Sverige. Denne radioen er dessuten
godt egnet som semi-covert radio.
finnes i tre forskjellige varianter med
et stort tilbehørsutvalg.
SEPURA STP8X
Sepuras nye eksplosjonssikre radio
har satt en ny standard for EXradio til blålysetater. I tillegg til å ha
høyeste sikkerhetsgradering, er den
også vanntett (IP67), STP8x er den
eneste EX-radio på markedet med
støtte for E2E kryptering.
SRH3900
STP8000-serien
STP9000
A COMPANY IN THE VHF GROUP AS
Pb 1, Oppsal | 0619 OSLO | tel +47 21 55 56 00 | faks +47 21 55 56 09 | info@vhf.no | www.vhf.no
54
politiets verden
Språkproblemer på vakta
Av: Johannes Nysæter
T
akk for stafettpinnen som tilsier at det er min tur å
reflektere over svunnet tid i politiet. Jeg nøyer meg som
forgjengeren med å referere til en hendelse i starten av
min politikarriere. Etter endt politiskole i 1983 endte jeg opp
som sommervikar i datidens Vest-Agder politikammer, med
hovedsete i Mandal.
En fin sommerdag ble jeg satt til å passe politivakta. Inn
kom det en eldre mann, som jeg etter kort tid forsto var en tysk
turist. På bakgrunn av min kunnskap i enkel skoletysk, forsto
jeg at han hadde vært innblandet i et mindre trafikkuhell i en av
sommerbyens gater, og at han
nå ønsket hjelp til utfylling av
det første et skademeldingsskjema.
Av egen erfaring som
jeg spurte om
uheldig bilfører med
var: «Bist du utenlandsk motpart, visste jeg
Der Führer?» at det fantes et skjema som het
«Europeisk skademelding», og
at punktene i skademeldingen
var lik i alle land, og derfor kunne følges slavisk og samtidig
ha samme mening i Tyskland.
Jeg grep derfor fatt i et eksemplar som lå på vakta og begynte
utspørring på bakgrunn av ledeteksten.
Allerede «i første sving» merket jeg at samtalen kunne bli
litt tung å bringe i havn, i det det første jeg spurte om var:
«Bist du Der Führer?»
Den tilårskomne tyskeren antok en lett lilla ansiktsfarge,
hvoretter han svarte sint: «Dette er ting vi tyskere har forsøkt
å glemme i mange år og ikke trenger å bli minnet om!»
Jeg skjønte umiddelbart at jeg hadde truffet et ømt punkt,
og resten av utfyllingen gikk litt tregere fordi jeg måtte veie
mine ord på gullvekt. Etter første fadese unngikk jeg bevisst
spørsmålet om å få se hans «Führer schein», og nøyde meg
med å spørre om han hadde «sein kart mitgenommen?» (hva
nå det betyr).
Skjemaet ble etter dette fylt ut bit for bit, og han forlot
vakta etter en stund med forrettet sak, uten at det ble begått
større feil.
Pondus
I dette inngår også at jeg bevisst unngikk å fortelle at han
ved hjemkomst Tyskland kunne referere til skjemaet i Norge,
som jeg var redd hadde benevnelsen «SS» et eller annet.
Jeg utfordrer herved Kjell Ivar Vestå ved Lurøy- og Træna lensmannskontor
til å bidra med sin historie.
PFFU
Fotoregisteret
PURKEN
Navn: Purken
Arbeidsplass: PFFU
Ansatt: Siden 2000
Tittel: Sjefen i utvalget
som slår tilbake mot
tøys, vissvass og vås om
politiet i mediene.
r Humler Odd Reida
tø
k
e
ir
d
ti
li
at han
Po
e er tvil om
k
ik
t
e
d
r
ie
gård s
i POD.
i skapene”
e
må ”rydde
skranglend
g
o
e
d
n
le
m
a
Se opp for r
skjeletter!
Flertallet for.
Nei, imot!
Mindretallet bestemmer, akkurat
som i Nord-Korea. Godt å få litt
innsikt i hva som egentlig skjer i PF.
(Politiforum)
Den viktigste saken
Finner du noe
pussig, tips oss på
redaktor@pf.no
Redigert av
stig kolstad
Det er godt publikum vet hvilke saker det er verdt å bruke tid, ressurser og
kapasitet på, i stedet for de uviktige sakene som ran, drap, voldtekt, grove
tyverier fra villaer og sånne ting.
(NRK.no)
Straffbart, selvsagt!
Forventet advokaten noe annet, egentlig?
(Nordlys)
Ryddige ranere
Sånne ranere vil verden se flere av, når de først er ute på tokt.
(Dagbladet.no)
I kor?
Hvem av dem bjeffet egentlig høyest?
(VG)
55
B-BLAD
Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo
Adresseendring sendes
Epost: adresse@pf.no
Tel 23 16 31 00
Var det her bagasjen din havnet?
PF Reiseforsikring gir erstatning allerede etter 2 timers forsinket
bagasje på utreisen (4 timer er standard). Da får du dekket
nødvendige utgifter inntil kr 3000 per person.
– Du er litt tryggere med PF Reiseforsikring.
Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside