PDF av Politiforum

R IA L
DE S
SI SPE
26TA
L
DE
POLITIFORUM
2 1 . 0 1 . 2 0 1 5
|
Kun de beste av de beste får bli med i
Beredskapstroppen. Vi har fulgt Deltaopptaket fra start til mål. Dette er den
unike historien.
SIDE 10-35
L Ø S S A L G
K R
6 5 , -
|
N R
0 1
NYHET: PF Helseforsikring!
Åpningstilbud: Uten helseerklæring til 28. februar 2015
Kjenner du noen som venter i helsekø?
- På legespesialist, behandling, operasjon, røntgen, MR…?
Alder
18-30
31-40
41-50
51-60
61-70
Pris per år
1 766
2 332
3 055
4 546
8 586
Halvårlig betaling
883
1 166
Bestillingsskjema og mer
1 528
info ligger ved bladet.
2 273
4 293
Bestill PF Helseforsikring nå – før du trenger den.
Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside
PF Forsikring søker familie
Vil du og din familie være med i PF Forsikring sin nye bildeserie?
Familien som blir valgt vil få et honorar på 15 000 kroner i
PF-forsikringer.
Kriterier:
› Familien bør inneholde et par med barn, gjerne en eller
flere i «sjarmerende alder»
› Minst en av foreldrene bør ha uniform på noen av bildene.
› Det er fint hvis vi kan ta bildene i /rundt boligen/nærmiljøet deres,
for å illustrere ulike forsikringsprodukter.
› Alle bilder må ha relevans til forsikringene.
Send foto og fortell litt om deg og din familie innen 15 februar til: heidib@pf.no
Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside
4
LEDER
POLITIFORUM
Nok en gang får vi bekreftet
at politiansatte må være
forberedt på å møte de mest
farlige situasjonene.
Takk til politiets frontlinje
V
i gratulerer Beredskapstroppen med nye
mannskaper. Regjeringens mannskapsstyrking av politiets operative evne i hovedstaden er nå i gang med å bli effektuert
gjennom opptaket til Beredskapstroppen
som nå er avsluttet for 2014. Nytt opptak
begynner nesten umiddelbart.
Vår journalist og fotograf har fulgt 2014 opptaket og
den knallharde seleksjonsprosessen på nært hold gjennom
hele fjoråret. Det har resultert i bilder du ikke har sett av
norsk politi tidligere. Utgaven du holder i hånden er en
spesialutgave dedikert de unge menn som har satt seg
det høye mål å komme inn i politiets ypperste operative
avdeling.
Vi har kjent lukten av mannesvette, hørt forpinte lunger,
vært nær frykten for store høyder, eksplosjoner og usikkerhet. Og vi var der da 12 målbevisste politifolk fikk tommelen opp for å få plass i politiets spydspiss mot ekstrem
kriminalitet. De utgjør det beste politiet kan mobilisere til
å møte ekstreme situasjoner.
Vi har i løpet av kort tid sett TV-bilder av det som
tilsvarer Beredskapstroppen i andre land. Rett før jul i
Sydney, og nå i januar i Paris. Politifolk som konfronterer
tungt bevæpnede gisseltakere, og som med fare for eget
liv, løper inn i ukjente lokaler for å møte en ukjent motstander, kanskje bevæpnet med langt tyngre skyts enn
det verneutstyret dekker.
Frankrike mistet tre av sine politibetjenter under terroren som rammet. Våre tanker går til de pårørende i alle
hendelsene, som mistet sine. Og for oss i politiet, tvinger
det tankene over på alvoret som ligger i det å ikle seg
politiets uniform. Nok en gang får vi bekreftet at politiansatte må være forberedt på å møte de mest farlige
situasjonene. Ingen andre yrker sender sine ansatte rett
mot bevæpnede kriminelle.
Fra denne spalten vil vi rette en takk til de høyt motiverte politifolkene som nå er på jobb for et tryggere Norge.
Enten det er i Beredskapstroppen, som IP3-mannskap ute
i politidistriktene eller som bevæpnede operative over det
ganske land. Får PST rett i sine analyser, trenger disse
mannskapene all mulig støtte, trening og utstyr for å
kunne forsvare de verdiene Norge er tuftet på.
Takk for at dere er der, når vi trenger dere som mest.
VI LIKER
VI MISLIKER
At arbeidsgiver i Hedmark politidistrikt legger forholdene
til rette for at Betina Riegelhuth både kan jobbe som
etterforsker, og drive det stort som håndballspiller på
toppnivå.
At den blåblå regjeringen forsøker å uthule arbeidsmiljøloven ved å kreve mer fleksibilitet fra blant annet
politifolk. Politifolk som allerede jobber døgnet rundt,
og som allerede har svekket vern.
Ole Martin Mortvedt
Redaktør
5
INNHOLD
NR.01 2015
www.politiforum.no
Twitter: @politiforum
Facebook.com/Politiforum
106. årgang
UTGIVER
Politiets Fellesforbund
Møllergt. 39, 0179 Oslo
Tlf 23 16 31 00
Fax 23 16 31 01
POLITIFORUM
10
REDAKTØR
Ole Martin Mortvedt
Tlf 23 16 31 67
Mobil 920 52 127
redaktor@pf.no
DRØMMEN OM DELTA
JOURNALIST
Erik Inderhaug
Tlf 23 16 31 64
Mobil 908 64 608
erik@pf.no
Nesten 100 menn søkte, men kun 25 fikk muligheten til å prøve seg. Politiforum har fulgt
grunnutdanningen til Beredskapstroppen.
36
38
GULLJENTA TILBAKE PÅ JOBB
OPPFORDRES TIL STREIK
Betina Riegelhuth ble europamester.
Fagforening misfornøyd med ny arbeidsmiljølov.
44
48
MARKEDSKONSULENT
Heidi Bjørkedal
Tlf 23 16 31 66
Mobil 906 81 717
heidib@pf.no
WEBJOURNALIST
Torkjell Jonsson Trædal
Mobil 918 59 540
torkjell@pf.no
LAYOUT/
PRODUKSJON
Mediamania
www.mediamania.no
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
FRISTER
Innlevering av stoff til
nr. 02, 2015 sendes på
mail til redaksjonen
innen 09.02.15
FÅ VIL FYLLE KOMPETANSE
BLÅMANDAG PÅ EN ONSDAG
Hospitantordning er lite ettertraktet.
Låste seg inne i politibilen.
FASTE SIDER
56
62
63
64
65
66
67
Kronikk
Vi gratulerer
Studentropet
Sigve sier
Folkestad
Politiets verden
Purken & PFFU
RESPONS
«Jeg mener det er på tide at vi
dommeravhørere får et statusløft i form av lønn, og at vi får en
arbeidshverdag som gjør at vi kan
levere kvalitet hver gang vi er på
barnehuset.»
Angela Claire Wermuth om avhør av barn
side 60.
ADRESSEENDRING
adresse@pf.no
GRAFISK PROD
Panzerprint
Godkjent opplag: 15 468
ISSN: 1500-6921
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn
og nettpublikasjoner).
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
presseetiske
spørsmål
(trykt presse, radio, fjernsyn
Tel.i22
40 50 4 – Fax: 22 40 50
55
Epost: pfu@presse.no
og nettpublikasjoner).
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55
Epost: pfu@presse.no
6
BIL
HELT SUVERENT!
UEH (utrykningsenhetene),
innsatsledere og hundetjenesten får egne patruljebiler.
Valget falt på BMW X5.
TEKST: Stig Kolstad
FOTO: Stig Kolstad, Politiets Fellestjenester
og produsenten
F
or første gang skal det leveres
uniformert BMW til norsk politi. X5 blir leveringsklar til sommeren, får Politiforum bekreftet
fra Politiets Fellestjenester (PFT).
Men ikke nok med det: Hundetjenesten skal også få eget kjøretøy. Det
skjer fra 2016.
Inntil da kan de firbeinte se om de finner seg til rette i en BMW X5, som nå kalles en ressursbil og kan benyttes av UEH,
innsatsleder eller hund.
Utgaven som vant anbudet har en 2 liters dieselmotor som yter 218 hestekrefter
og som leveres med en åttetrinns automatkasse. Men UEH/hund/Innsatsleder kan i
stedet velge en 3-liters diesel eller bensinversjon som yter opp mot 313 hestekrefter.
Prisene er oppgitt fra cirka 780.000
kroner og øker 100.000 kroner per motoralternativ.
SEKS SEGMENTER
Samtidig med at UEH og hund skilles ut
fra patruljebilsegmentet, er det klart at
anskaffelser av politibiler skal skje på en
helt ny måte. Det forventes dermed økt
konkurranse om hvem som skal levere
politibiler i fremtiden, og tiden med at
en tilbyder står igjen med en bil å velge
mellom, er over.
En leverandør risikerer i fremtiden å
selge godt med biler til politiet, dersom
én leverandør vinner anbud i flere kjøretøyklasser.
Den neste anskaffelsen vil nemlig inneholde i alt seks kjøretøysegmenter:
UEH/innsatsleder (inntil videre skal disse
kjøre BMW X5)
Hund (inntil videre X5)
Patruljebil (nå Passat/Alltrack)
Lett transportkjøretøy (nå Mercedes Vito)
Tungt transportkjøretøy (nå Mercedes
Sprinter)
Administrasjonsbiler (nå Ford)
– Ny anskaffelse for biler 2016 er allerede godt i gang, og hundebil blir et nytt
segment, bekrefter overingeniør Tonje
Jansen i PFT.
Politiforum etterlyste en slik kjøretøygruppe senest i august 2014.
Med to nye kjøretøysegmenter fra 2016,
blir det en vinn-vinn-situasjon: Endelig skal
hundetjenesten få kjøretøyer som tåler
vekten av de firbeinte, og vil trolig, som
UEH, få robuste kjøretøyer som tåler både
økt nyttelast, røffere forhold og som har
bedre plass enn dagens patruljebil.
HAR SLITT MED PLASSEN
Men X5-innkjøpet betyr altså at også innsatsledelse og hundetjeneste kan klyve opp
i etatens nye SUVer, fram til denne avtalen
løper ut høsten 2016. Det er en såkalt ressursbil som kjøpes inn.
Helt siden VW Passat ble valgt til patruljebil høsten 2006, har hundetjenesten slitt
med plass og å etterkomme vektkravene.
Det har pågått en dragkamp opp mot PFT
og Politidirektoratet (POD) om å finne et
bedre egnet kjøretøy.
Da Passat-versjonen Alltrack senere ble
tatt med i patruljebilsegmentet, gikk flere
driftsenheter til innkjøp av den cirka 30
mm høyere modellen.
FEM TILBYDERE
Årsaken til at UEH nå får eget kjøretøy, er
et ønske fra enheten selv og at POD/PFT
har innsett nødvendigheten av det. Derfor har innkjøpsprosessen tatt hensyn til
UEHs ønsker, samt at Beredskapstroppen
og Hundetjenesten har deltatt i uttesting,
får Politiforum opplyst.
– PFT fikk i fjor i oppdrag å finne en
ressursbil til UEH, innsatsledelse og hundetjeneste. Det har vært en god brukerinvolvering fra enhetene, sier politiinspektør
Rune Andersen i POD.
Han er svært fornøyd med at anbudspro-
7
BREDT SPEKTER: PFTs biltestere kåret BMW X5 (nummer to fra høyre) til vinner,
foran (fra venstre) Mercedes
GL, Toyota Land Cruiser,
Mercedes ML, Audi Q7, VW
Touareg og Volvo XC70.
TYSK SEIER: BMW X5 blir ny patruljebil for UEH, men
også innsatsledere og hundetjeneste kan dra nytte av
den nye bilavtalen som trer i kraft i 2015 og som vil
gjelde fram til høsten 2016.
sessen for innkjøp av politibiler ble endret
forut for anskaffelsen av kjøretøyet.
– En identisk prosess benytter vi også
i forbindelse med anskaffelse av nye T2jakker, sier Andersen.
Da UEH-anbudet ble lagt ut, kom det
inn hele fem tilbydere som hadde sju biler med seg til testing. De
aktuelle kjøretøyene som
ble testet, var i tillegg til
BMW X5 følgende biler:
Audi Q7, Volvo XC70,
VW Touareg, Toyota Land
Cruiser og Mercedes-modellene GL og ML.
– Kvalitet telte 60 prosent, pris 40 prosent, sier Andersen.
I kvalitet ble det vektlagt fire preferanser; kjøreegenskaper (30 prosent), sikkerhet
(30 prosent), plass (20 prosent) og komfort
(20 prosent). Biltesterne kom blant annet
fra Beredskapstroppen, Hundetjenesten i
Oslo og UEH, og testene ble utført i by, på
bane, landevei og i lett terreng.
– Etter en skjønnsmessig vurdering av
tilbudene falt valget til slutt på BMW X5,
bekrefter Andersen.
Modellen er ikke helt
ukjent fra enkelte spesialavdelinger i politiet fra
før, men kun i sivil utgave
og utenfor de nevnte bilavtalene.
– Dette er et segment
som ikke blir fullgodt dekket innenfor de
bilavtaler etaten har fra før, sier Andersen.
Kvalitet telte 60 prosent, pris 40 prosent.
NY PROSESS: Politiinspektør
Rune Andersen er fornøyd
med nye anbudsprosesser som
øker konkurransen om å levere
politibiler.
8
KORTNYTT
DEBATTERER POLITILEDELSE OG KULTUR
ØNSKER VELKOMMEN: Andrea Mandt, Kristin Akerholt og Tore Buene
i OPF ønsker alle medlemmer av Politiets Fellesforbund velkomne til
debatten. Interesserte kan ta kontakt med OPF.
Oslo politiforening (OPF) inviterer
til politisk debatt på politihuset 29.
januar. Temaet er ledelse av og kultur
i politiet
– Vi føler det er etablert en sannhet i det offentlige ordskiftet om
dårlig kultur og ledelse i politiet. Det
startet med 22. juli-kommisjonens
rapport, og senere har flere kastet
seg på debatten, sier organisasjonssekretær Andrea Mandt i OPF.
Som paneldeltakere har foreningen fått med seg justiskomiteens
leder Hadia Tajik (Ap), tidligere politiinspektør Hanne Kristin Rohde,
Politidirektoratets HR-direktør Karin
Aslaksen, førsteamanuensis Thorvald Hærem fra BI, PF-leder Sigve
Bolstad og Oslo-politimester Hans
Sverre Sjøvold.
– Med de spennende deltagerne
som kommer, har vi som mål å skape
en konstruktiv debatt med et blikk
for fremtiden. Vi ønsker å få frem
både fakta og synspunkter. Vi utfordrer debattdeltagerne til å konkretisere hva som ligger i begrepene
som brukes i samfunnsdebatten, og
å komme med innspill på bedring
av kultur og ledelse i politiet, sier
Mandt.
Debatten sendes på TV2.
HER ER VINNERBARTEN
Leserne av Politiforum.no har talt. Espen Rekve Litlebø hadde den fineste politibarten i
2014. Med intet mindre enn 41,5 prosent av
stemmene, var det en solid utklassingsseier
for politibetjenten fra Østfold.
På plassene bak fulgte Rolf Eriksen Valderhaug (19 prosent) og Ulrik Øinæs (12,3
prosent).
– Jeg er egentlig ikke så glad i oppmerksomhet og det var en hundefører i Østfold som
sendte inn barten fordi hun hadde et bilde av
den på telefonen. Men når jeg først er med er
det jo moro å vinne! sier Litlebø i seiersintervjuet
på Politiforum.no.
– Hvorfor valgte du å spare til bart?
– Faren min har overlevd både prostatakreft
og slag i år. Den aggressive kreften ble oppdaget tidsnok fordi han jevnlig har gått til legen
og sjekket seg i flere år. Så jeg har gjort det for
å sette fokus på menns helse. Det er viktig at
mannfolk går til legen.
BARTEFIN:
Politibetjent
Espen Rekve
Litlebø hadde
den fineste
politibarten i
2014, mener
leserne av Politiforum.no.
9
Foto: Sebastian Ludvigsen/Viasat 4
POLITIKVITRING
Flere og flere personer i
Politi-Norge er på Twitter.
Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden.
Anders Strømsæther, politimester Østfold PD:
8. desember
«Dialog er politiets viktigste våpen...! Sånn har det
vært og sånn vil det være, selv om politiet bærer
pistol i beltet...!»
Operasjonssentralen, Rogaland PD:
1. januar
«1055, Jærv Sandnes; Hund i baksetet likte ikke at
eiger måtte blåse promilletest, bet politikvinne i
hånden. Legevakten neste for sprøyte.»
POLITIHUNDER PÅ TV
I januar var det oppstart på en ny TV-serie med
politiet i hovedrollen - denne gangen handler
serien om politihunder og hundeførere i hovedstaden. Serien, med tittel «Hundepatruljen
Oslo», handler om arbeidshverdagen til hundetjenesten.
En av hundeførerne som blir å se på skjermen
er Lars. Han forteller til Politiforum.no at han
og de andre hundeførerne har hatt kamerafolk
rundt seg i lang tid.
– Vi ble fulgt i rundt ett år. Og etter det har
det vært en del intervjuer. Nå gleder vi oss
til å se resultatet. Først var det uvant å ha
kamerafolk med seg. Men etterhvert ble det
sånn at jeg ikke la særlig merke til det. Det blir
en vane, sier Lars.
Utrykningspolitiet:
24. desember
«Om du i julen tar deg en drink, da må du huske å
være flink. Ikke sett deg bak rattet ruset, la andre
bringe deg hjem til huset»
Leif Ole Topnes, Rogaland PD:
20. desember
«Det må kun være en politi- og en påtalemyndighet, og ressursettes deretter. Oppsplitting dyrere og
mister helheten.»
Martin Bernsen, Politiets Sikkerhetstjeneste:
18. desember
«PST har i flere år gjort egne undersøkelser for å avdekke om IMSI-catching eller annet utstyr blir brukt
til ulovlig etteretningsvirk.»
Bjørn Danielsen, Politihøgskolen:
8. januar
«Vi er helt enig i at det settes krav til ansatte ved
politiets operasjonssentraler»
NÅ MÅLES
RESPONSTIDEN
I januar ble det innført måling av politiets responstid i alle politidistrikter, melder Politi.no.
Responstiden er tiden det tar fra meldingen
kommer inn til operasjonssentralen, til første
patrulje er framme på stedet.
– Jeg er glad for at vi nå er i gang med å måle
responstid etter en mer enhetlig metode. Kunnskap om hva politiet er i stand til å levere er
viktig for å kunne styre og videreutvikle norsk
politi, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.
Det vil også bli innført krav til politiets responstid. Kravene blir offentliggjort mot slutten
av januar.
Grete Lien Metlid, Oslo PD:
TILBAKE SOM
POLITIMESTER
3. januar
Christine Fossen er konstituert som politimester i Vestfold politidistrikt, skriver Justis- og
beredskapsdepartementet i en pressemelding.
Fossen har tidligere erfaring som politimester i
Søndre Buskerud politidistrikt fra 2002 til 2013.
Også Olav Ingar Bøen er konstituert som
politimester, han har fått jobben i Sunnmøre
politidistrikt. Bøen har vært politiinspektør og
politimesterens faste stedfortreder siden 1997.
Begge er konstituert «inntil videre», men ikke
lenger enn ut 2015. Totalt er nå 15 av 27 politimestere konstituert ut året.
«Er det lov å ønske seg noen flere etterforskere i
2015....sakene har vi.»
Politiets Fellesforbund:
7. januar
«PF oppfordrer alle medlemmer til å delta i den
politiske streiken mot de foreslåtte endringene i
arbeidsmiljøloven»
GJØR SOM NESTEN 7200 ANDRE
– FØLG POLITIFORUM PÅ
TWITTER: @politiforum
FRA POLITIFORUM.NO
MÅNEDENS
SPØRSMÅL
Hva må gjøres for å heve statusen til etterforskingsfaget?
Helhetlig
overhaling alt dette er
viktig 41 %
Høyere lønn
til etterforskere 37 %
Kompetansekrav for
etterforskere
13 %
Flere etterforskere i
jobb 6 %
Bedre etterforskningsledelse 3 %
Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Kunne du tenke deg å søke opptak i Beredskapstroppen?
10
25 MANN, ÅTTE BEINHARDE UKER OG EN
NÅDELØS SELEKSJONSPROSESS.
VI HAR FULGT GRUNNUTDANNINGEN TIL
BEREDSKAPSTROPPEN.
TEKST: ERIK INDERHAUG FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN
11
NYVASKET: Første natt på
grunnkurset spyles kandidatene
rene i Politihøgskolens vaskehall. Temperaturen nærmer seg
null grader.
D
12
et er ingenting å se. Høstnatta stenger ute alt som
kan minne om lys. Månen
har gått i skjul bak mørke
skyer og tett granskog. Ingen hus, hytter, biler eller
mennesker er i nærheten.
Tilsynelatende.
Så, den knasende, tikkende lyden av løpende
føtter som treffer grus. Ut
av mørket glir de fram, 25
menn på fire rekker, med
hjelmer og kjeledresser.
Alle har startnumre på
brystet. Symmetrien i rekkene er upåklagelig.
I bekmørket ledes
gruppen nedover grusveien. På ordre går farten over fra jogging til
rask gange. Gruppen runder en sving, og får øye
på et enslig bål som brenner inne i skogen. I lyset
fra flammene skimtes mennesker.
Lyden av tung pust og taktfaste føtter overdøves gradvis av en stadig sterkere dur fra et
bensinaggregat. Grønne glowsticks viser vei langs
en sti i retning bålet. Mellom trærne trer flere og
flere menn i mørke kjeledresser fram. Ved bålet
får gruppen ordre om å stoppe.
Noen nervepirrende, musestille sekunder kommer og går. Så pepres gruppen av smellene fra
lyskastere som skrus på. Flomlyset er blendende.
Foran dem åpenbarer det seg et selsomt syn: Et
titalls uniformerte menn med alvorlige miner
og armer i kryss. En haug med spader, spett og
hakker.
En av mennene tar ordet, høylytt og bestemt.
– Dere skal grave! Grøfta skal være én meter
dyp og 15 meter lang. Sett i gang!
Gruppen nøler ikke. Opplyst av lyskasterne
griper de hvert sitt redskap og fordeler seg utover.
Klokka nærmer seg ett på natta når skogen fylles med lyden av hakker og spader som treffer
jord og stein.
Beredskapstroppens grunnutdanning er i
gang.
DET FØRSTE FRAFALLET
Mye har skjedd før de 25 politimennene står i
en mørk skog med spader og spett. For mange
av dem er dette innspurten på en reise som har
vart i flere år, et mål og en drøm de har hatt
lenge - flere av dem siden før de gikk inn porten
på Politihøgskolen for første gang.
Målet og drømmen handler om å bli en av de
få. Nåløyet for å bli en del av Beredskapstroppen
er særdeles trangt. Først må søkerne kvalifisere
seg til fysiske tester. Blir disse bestått, venter en
tøff intervjurunde. Kun de som kommer seg gjennom disse prøvelsene, får forsøke seg på Deltas
grunnutdanning. Kravene er beintøffe, og kun
de beste av de beste har ferdighetene, fysikken
og ikke minst mentaliteten som skal til for å
komme seg inn i politiets elitestyrke.
Siden Delta ble opprettet i 1976, har kun et par
hundretalls politifolk fått æren av å tjenestegjøre
der. Alle har vært menn - i løpet av Beredskapstroppens 39-årige eksistens er det ikke mer enn
BEREDSKAPSTROPPEN
â Er politiets nasjonale
innsatsenhet mot terror og
organisert og annen alvorlig kriminalitet.
â «Delta» ble vedtatt
opprettet i 1975, og var
operative i januar 1976.
â Årlig har Delta mellom
400 og 500 bevæpningsoppdrag.
â Nøyaktig antall ansatte
er hemmelig, men lå i fjor
sommer på rundt 70 menn.
â Før fjorårets grunnutdanning var snittalderen i Delta
på drøyt 37 år.
fem kvinner som har søkt seg inn. Ingen har
kvalifisert seg til grunnutdanningen.
Og symptomatisk nok: Da søknadsfristen til
Beredskapstroppens grunnutdanning gikk ut
1. februar 2014, lå det 92 søknader på bordet.
Kvinneandelen var null, som den har vært siden
1999, sist gang Delta hadde en kvinnelig søker.
Kravene som stilles søkerne er kjønnsnøytrale.
I første runde handler det om alder og utdanning,
medisinske tester, sjekk av vandel og skikkethet,
samt grunnleggende, fysiske minimumskrav.
– For å bli med videre til de fysiske testene,
må søkerne ha politiutdanning og de må kunne
dokumentere at de har bestått minimumskravene. Klarer du ikke minimumskravene, har du
ingenting på opptaket å gjøre. Vi har opplevd å
stå der med søkere som ikke er i nærheten av å
kunne gjennomføre testene. Da er det ikke noe
poeng å bruke tid og penger på å få dem til Oslo,
sier politioverbetjent Lars Petter Svendsen.
Han er utdanningsansvarlig for Beredskapstroppen, som han har vært en del av siden 1995.
– Vi kjører en helhetsvurdering av personene
som søker. Før hadde vi flere absolutte krav, nå
er dette myket opp. Maksalderen på 32 år har vi
blant annet gått bort ifra, sier Svendsen.
Det er imidlertid alltid noen som faller fra
under vurderingen av søknadene. På senvinteren 2014 tynnes det i rekkene. To søkere var
ikke søkerberettiget, noen trekker søknaden og
andre må melde avbud. Og noen oppfyller rett
og slett ikke kravene.
65 av de 92 opprinnelige søkerne møter opp
til de fysiske testene.
EN LIVLØS MANN
Inne i gymsalen ligger det en mann. Som en prustende hvalross har han kollapset på parketten,
topptrent, men bunnskrapt. Ved hans side ligger
«makkeren» han nettopp har reddet - en 90 kilos
sandsekk av en dukke, som vrir og bukter seg i
alle retninger når noen forsøker å løfte den opp.
Mannen har akkurat båret, slept og kastet
dukken over en bukk, gjennom en dør, opp en
trapp og tilbake igjen. Nå har de havarert side
om side på gulvet. Begge kraftløse og nedsunkne, den ene uten puls, den andre med høy nok
hjertefrekvens for dem begge.
Stående over dem, er en smilende politimann.
– Hvordan synes du dette gikk?
Fra gulvet kommer det ikke noe svar. Bare den
intense pusten fra oksygenfattige lunger. Så, en
kraftanstrengelse. Et grynt.
– Ah! Greit!
Pulsen er i ferd med å normaliseres. Kommunikasjonsevnen returnerer gradvis. Som en
fugl føniks reiser mannen seg sakte opp på bena.
Vaklende griper han drikkeflasken og lepjer i seg
sukkervann. Viljen driver ham videre til neste,
og siste øvelse.
Det har vært en tøff dag.
MED DELTA I SIKTE
Samme dag, noen timer tidligere. Kalenderen
viser 9. mai 2014, og på Linderud leir i Oslo,
innenfor gjerdet hos Krigsskolen, er den utslitte
politimannen langt piggere. I dag skal han og en
håndfull andre gjennom knallharde fysiske tes-
13
STARTKLAR: Første øvelse på
grunnutdanningens fysiske tester er
3000 meter løping.
BRAKKEBY: De 25 kandidatene får
utdelt startnumre på den første
dagen av Beredskapstroppens
grunnutdanning. De blå containerne
er kandidatenes nye hjem.
14
VI SER ETTER
MOTIVASJON
OG KAMPVILJE.
DET ER DET
DETTE
HANDLER OM.
15
SIRKELTRENING: Første dag på
Beredskapstroppens grunnutdanning. Situps, pushups og
hangups står på programmet.
16
GIR GASS: Gassmasken er
selvskreven blant utstyret
kandidatene på grunnutdanningen får utdelt.
SITAT ELLER
UTDRAG OG
TALL HER,
NOE SOM
MOTIVERER
LESERNE TIL
Å STARTE
PÅ DELTAS
PAKKE.
OPP OG HOPP: Grunnutdanningens første fase er i gang inne i
«Pleasure dome» på Politihøgskolen på Kongsvinger.
17
NEVENYTTIG: Instruktørene
på grunnutdanningen - alle
operatører fra Delta - kjører
kandidatene hardt.
KATTEVASK: En lynkjapp
dusj og et like kjapt klesskift er alt kandidatene har
tid til mellom slagene.
18
ter, for å se om de har det som trengs for å komme
inn på Beredskapstroppens grunnutdanning.
Gruppen har allerede lagt bak seg 3000 meter
løping i maks tempo. Nå gjør de seg klare til
hinderløypa.
– Det blir satt karakter på hver øvelse, fra en til
seks. Kandidatene skal bestå alle øvelsene, men
vi vurderer helheten. Vi ser på kombinasjonen
av kandidatenes kapasitet og potensiale, forteller
utdanningsansvarlig Svendsen.
– Vi ser etter robusthet, motivasjon og kampvilje. Det er det dette handler om.
På hinderbanen sliter en av kandidatene allerede voldsomt. Ikledd en 25 kilos tungvest
forsøker han å forsere de forskjellige hindrene.
Han gjennomfører, men ikke med stil, og slettes
ikke spesielt raskt.
– Hinderbanen handler noe om teknikk. Noen
kan teknikken og løper fort gjennom, mens andre ikke har sett en hinderbane før. Teknikken
lærer man seg fort, men hvis du sliter og ikke
klarer å gjennomføre et par-tre hindre, blir fort
helhetsvurderingen at du er for dårlig forberedt,
forklarer Svendsen.
Allerede her er klinten og hveten åpenbart i
ferd med å skille seg. De beste tar hinderbanen
på strak arm. For enkelte ser det lekende lett ut.
En av dem, en tettbygd og sindig trønder, har nok
pust til å snakke med Politiforum noen minutter
etter målpassering.
– Jeg følte meg sliten, men det har gått greit
hittil. Løpingen gikk som forventet, det har jeg
gjort før. Hinderbanen var den jeg var mest
nervøs for, men også det gikk greit. Jeg har aldri prøvd å løpe den med tungvest på før, sier
25-åringen.
I likhet med de andre kandidatene til grunnutdanningen, kan han hverken identifiseres med
navn eller ansiktsbilde. Trønderen, med ett års
arbeidserfaring etter Politihøgskolen, uttrykker
den motivasjonen Svendsen leter etter. Det er til
Delta han skal.
– Delta har vært en drøm siden jeg var liten
gutt, sier han og smiler.
– Dette er hovedmålet mitt i politiet. Det er
dette jeg har jobbet for i hele studietiden. Jeg er
veldig motivert. Det er ikke fysikken eller viljen
det skal stå på i hvert fall.
MANNEN MED SPYBØTTA
Vi hopper framover i tid, til gymsalen og makkerredningen hvor gruppen har blitt kjørt hardt på
parketten. Siden den utmattende hinderbanen
har de også gjennomgått flere andre tester. Med
Delta-ansatte, såkalte operatører, som observatører og instruktører, har kandidatenes mentale
og fysiske styrke blitt målt og vurdert.
– Folk blir slitne og slutter å tenke klart, forklarer Svendsen.
En kandidat strever med makkerredningen
foran oss. Riktig teknikk er alfa og omega, men
mange forsøker seg på rå styrke. Det er det få
som lykkes med. Å pumpe jern for å bli størst
og sterkest er heller ikke nødvendigvis resepten
FYSISKE MINSTEKRAV
For å få lov til å prøve
seg på Beredskapstroppens fysiske opptak, må
søkerne dokumentere
fra tjenestestedet at de
oppfyller disse minstekravene:
â 3000 meter løping på
under 12:30
â 50 pushups
â 50 situps
â 10 hevinger i bom med
overtak
â 400 meter svømming
â Fridykk ned til 4 meter
for å lykkes, sier Svendsen.
– Det er mange måter å være sterk på. Hvis du
sliter med å flytte dukken en meter, har du mye
å tjene på å tenke litt taktisk og bruke teknikk.
Allsidighet er viktig. Funksjonell styrke og trening er mye mer hensiktsmessig her.
En av kandidatene har slept med seg «makkeren» ut en dør. Svendsen vinker oss med. Politioverbetjenten leder vei ut i en gang, men før vi
rekker å følge på, kommer han raskt ut igjen. Bak
ham, en kandidat med spybøtte. Svendsen smiler.
Vi forsøker oss igjen med neste kandidat.
Ut i gangen og halvveis opp en trapp går det
greit, men så er det bråstopp. Kandidaten sliter
voldsomt. Han bryter ut i et primalskrik, rykker
til, men den 90 kilo tunge dukken som hviler i
armene hans vil ingen vei. Han må slippe «makkeren». Banner.
Kandidaten forsøker på nytt, strever med å få
tak på dukken. En operatør fra Delta er tett på.
– Gir du opp?
– Nei!
Mannen er i trøbbel. Operatøren stiller et ultimatum. Kandidaten mobiliserer det siste han
har av krefter. Strever, puster og banner om hverandre. Det er nytteløst. Operatøren setter strek.
– Jeg tror det er bra nå. Det er ingen framdrift,
du har vært der i ti minutter.
Slukøret sjangler kandidaten som en full sjømann tilbake til gymsalen. Bak ham løfter operatøren dukken uanstrengt opp på ryggen, og
følger etter med en lur mine i ansiktet.
MENN MED MELKESYRE
På en benk samler kandidaten krefter etter kollapsen i trappa. I hånda, en banan. Han er snart
i mål nå, det er bare én øvelse som gjenstår.
Blodpumpa holder fortsatt godt tempo.
– Det var tungt, veldig tungt. Det stoppet helt
opp på teknikken. Jeg har ikke trent godt nok,
tror jeg.
Kandidaten tar en ny bit av bananen. Vi lar
ham være i fred.
– Det er ofte forskjell på de som kommer utenbys fra og de fra Oslo, på hvor mye de vet om
opptaket og øvelsene. Derfor har Oslo-folk ofte
hatt bedre mulighet til å forberede seg. Mange
fra Oslo har snakket med folk som har forsøkt
seg på testene tidligere og har kanskje trent makkerredning med hverandre, forteller Svendsen.
Trønderen vi møtte etter hinderbanen er nestemann, og viser at også folk utenbys fra har det
som skal til. Han gjennomfører makkerredningen
tilsynelatende uten store problemer.
– Jeg prøvde å løse det på best mulig måte,
men er ikke fornøyd med måten jeg behandlet
makkeren min på. Jeg tenkte bare på å få ham
ut fortest mulig. Teknikken var det så som så
med. Det gikk mye på rå makt og vilje. Vi får se
hva de sier etterpå.
Han er likevel stødigere enn mange av de
andre på vei til den siste øvelsen, en tung livredningsøkt i svømmebassenget. Flere er skjelvne i
bena etter makkerredningen. Noen bruker len-
19
gre tid enn andre på å få tilbake hvilepulsen.
Fokuserte blikk forsøker å overvinne sløve øyne.
I bassenget graver Trønderen og de andre
kandidatene fram de siste kreftene fra kjelleren.
– Det går på vilje og pur faenskap. Kroppen er
full av melkesyre fra resten av øvelsene, sier han
etter å ha fullført alle de fysiske testene.
Selv Trønderen, åpenbart en av de best trente
kandidatene denne dagen, sitter utslitt på bassengkanten. Svendsen lar seg ikke affisere. Dette
har han sett mange ganger før.
– Dere kjører kandidatene på felgen i dag?
Svendsen smiler.
– På grunnutdanningen blir de kjørt på felgen.
Dette er bare oppvarmingen.
DE BESTE SKAL BLI FLERE
Beredskapstroppens aller første bilpatrulje rullet
ut på norske veier i januar 1976. Den gangen var
det initiativtaker Torleiv Vika som ledet norsk
politis første spesialtrente innsatsstyrke.
Fram til sommeren 2014 telte Beredskapstroppen rundt 70 mann - det eksakte tallet ønsker
de ikke å gå ut med - og i årene som kommer
legges det opp til en kraftig utvidelse. Mens det
tidligere år var opptak til Delta annethvert år,
kjøres det inntil videre årlige opptak for å få
fortgang i utvidelsen. 2014-opptaket følges derfor
av nye opptaksrunder i 2015 og 2016, og muligens også 2017.
Årets søknadsfrist er 1. februar, og Svendsen
sier de rett og slett ser etter «gode polititjenestepersoner» blant søkerne.
– De vi ønsker oss må være motiverte og psykisk sterke, risikovillige og med stor grad av
kampvilje. De må virkelig være villige til å sloss
for sine mål, for resultater, uavhengig om det
handler om fysisk konfrontasjon eller å gjennomføre en oppgave. Samarbeidsevne og samarbeidsvilje er også viktige egenskaper, forklarer
politioverbetjenten.
Ikke alle de 65 kandidatene får prøvd seg på
selve grunnutdanningen. 25 av dem ryker ut
på de fysiske testene. De gjenværende 40 går
videre til intervjurunden, hvor kandidatenes
personlighetstrekk vurderes. Her tvinges søkerne
til å reflektere over hvorfor de ønsker å tjenestegjøre i Delta.
Etter intervjurunden tas ytterligere 15 mann
ut. Tre av disse vurderes i utgangspunktet som
gode nok for grunnutdanningen, men må ta til
takke med å stå som ubenyttede reserver fordi
maksantallet som kan gå videre, er nådd.
– De er velkomne til å søke igjen. Mange søker
flere ganger før de kommer inn. Spesielt de som
har gjort det bra på testen, men som blir sett på
som for unge og uerfarne, sier Svendsen.
Før den åtte uker lange grunnutdanningen,
står 25 menn igjen.
ET TIDLIG MORGENBAD
Inne i Hedmarkens dype skoger ligger de 25
mennene sammenkrøpet og musestille i grøfta
de har gravet selv, med spett, spader og hakker.
DET STOPPET
HELT OPP PÅ
TEKNIKKEN.
JEG HAR IKKE
TRENT GODT
NOK.
Grøfta er full av gjørme og vann, men mennene
enser det ikke. De er allerede gjennomvåte av
svette og jobber beinhardt for å holde fokus.
Vi er tilbake i skogen noen kilometer unna
Politihøgskolens avdeling på Kongsvinger. Temperaturen er nesten nede på frysepunktet, og
i grøfta begynner det å bli kaldt. Det går fem
minutter. Ti minutter. Tjue minutter. Mennene
har snart gått et døgn uten søvn når de beordres
opp av grøfta. Det har vært en røff start på Beredskapstroppens grunnutdanning.
Klokka er fire på morgenen. Snart er det tid
for morgenbad i en dam like ved. Kandidatene
står skjelvende oppstilt, uvitende om isbadet
som venter. Kanskje begynner noen allerede
nå å drømme om tørre klær, varm dyne og en
god natts søvn. Det er ennå mørkt når de ledes
løpende nedover den mørklagte grusveien og
blir borte.
20 timer tidligere. På Politihøgskolen på Majorstua i Oslo er den samme gruppen menn
samlet før avreise til Kongsvinger. 25 karer som
har kommet seg over de første hindrene på veien
mot en mulig jobb i Beredskapstroppen. Det
tøffeste hinderet gjenstår.
De 25 utvalgte, en homogen gruppe kortklipte
og topptrente menn, er samlet før avreise. Gjennomsnittsalderen er 28,5 år. Den yngste 25, den
eldste 34. I snitt har de 2,3 års tjenestetid fra
etaten. Stemningen er rolig, men spent.
– Jeg har forberedt meg med mye trening, sikkert som de fleste andre, sier en av kandidatene,
en 28-åring fra Østlandet.
– Rundt 5-6 ganger i uka i snitt, både løping
og styrketrening, og roligere mot slutten. Det
har gått mye i skadeforebyggende trening, for å
unngå belastningsskader. Men også mye mental
trening. Jeg forsøker å se for meg at jeg lykkes
med å komme gjennom. Tenker at smerte er
midlertidig og forsøker å tenke positivt.
Østlendingen forventer at det blir tøft.
– Jeg tror det blir jævlig hardt, med mye ubehag, sier han tørt.
I gruppen møter vi igjen Trønderen. Vi spør
om han er klar for det som venter.
– Så klar som mulig, tror jeg.
– Har du sovet greit i natt?
– Fra midnatt til seks. Jeg har innstilt meg på
at det ikke kommer til å bli mye søvn framover.
Småpraten stilner raskt når bussen med kandidatene setter fart nordover på E6, i retning
Kongsvinger. Noen trekker hetter over hodet,
forsøker å slappe av mens de kan.
Fra noen seter lyser det i mobiltelefoner. Ingen
vet når neste sjanse til kontakt med utenomverdenen kommer.
EN KYNISK UTDANNING
Bussturen på snaue to timer er over. På gårdsplassen ved Politihøgskolen i Kongsvinger, strekker
nyvåknede politifolk på seg. I en vennlig tone blir
de møtt av operatører fra Beredskapstroppen.
Høstsola stryker over trærne når de 25 kandidatene blir bedt om å tømme lommene.
20
JEG FORSØKER
Å SE FOR MEG
AT JEG LYKKES
MED Å KOMME
GJENNOM.
TENKER AT
SMERTE ER
MIDLERTIDIG.
21
HOPP I HAVET: Ingenting
er som et iskaldt bad midt
på natta, når du allerede er
sliten, våt og kald fra før av.
22
– Verdisaker skal i den ene kassa, medisiner
i den andre. Nå ryker mobilene. Alt dere har av
bagasje skal inn i den hvite containeren der.
En myndig stemme dirigerer de nyankomne.
Paracet, Voltarol og Ibux-salve skiller lag fra sine
eiere. Mobiltelefoner, klokker og politiskilt lider samme skjebne. Det danner seg en kø mot
containeren.
– Har du fått sovet noe? spør en kandidat en
annen.
– 20 minutters slukning, kanskje.
– En må ta det en kan få.
Samtalen er over like raskt som den startet. På
oppfordring sjekker alle kandidatene lommene
for verdisaker og medisiner en siste gang. Alle er
klare. Stille geleides gruppen til et møterom for
en siste briefing før alvoret virkelig sparkes i gang.
56 år gamle Anders Snortheimsmoen sluttet
som leder i Beredskapstroppen i fjor, for å gå over
i en stilling på Politihøgskolen. Den mangeårige
Delta-lederen lusker likevel rundt i kulissene,
naturlig nok, nå som en del av Beredskapstroppens utdanning på Politihøgskolen.
Foran den avventende forsamlingen av Deltaaspiranter, er det Snortheimsmoen som først
tar ordet.
– Det som gjelder her, det er hardt arbeid.
By på dere selv. Vi skal ha fasiten: Hvem er hver
enkelt av dere? Dere har de beste instruktørene
i landet, men det er dere som skal levere fra dag
én. Vi har store forventninger til dere. Det er
fristende å si lykke til, men dette har ikke noe
med lykke og flaks å gjøre. Derfor sier jeg: God
fornøyelse!
Forsamlingen humrer nervøst, uvitende om
hvilke strabaser som venter dem. Men alle lytter
når Snortheimsmoen snakker. Og oppmerksomheten blir ytterligere skjerpet når Delta-sjef Helge
Mehus (44) overtar ordet.
– Beredskapstroppens grunnutdanning er
kynisk fordi vi vet hva vi er ute etter. Vi trenger
folk, men vi trenger de riktige folkene. Vi blir
ikke større enn det vi finner kvalitet til, formaner Mehus.
Foran ham sitter 25 menn som vet de må
prestere for å komme i mål. Er ingen av dem
gode nok, ryker alle ut. Duger alle 25, får alle
jobb i Delta.
– Dere må leve opp til den tilliten vi viser dere
ved å ta dere inn på bekostning av 68 andre. Dere
skal ikke slutte frivillig på dette kurset. Husk at
det er en virkelig stor gulrot i den andre enden.
Dere må jobbe med å holde motivasjonen oppe.
Butte kommer det til å gjøre, tro meg.
Stillhet.
– Jeg har noen råd til dere. Vær dere selv. Lytt
til de tilbakemeldingene dere får. Får dere beskjed
om å skjerpe dere, er det en grunn til det. Egoister
ryker først. Vis empati. Det er helt avgjørende å
bry seg om andre. Selvmedlidenhet er det bare
å legge vekk. Stå på, hold fokuset, hele veien.
Mehus lar øynene sveipe over forsamlingen.
– God fornøyelse.
KRIGSFILM PÅ KONGSVINGER
DELTA
FAKTA
FORMELLE KRAV
Søkere til Beredskapstroppens grunnutdanning må oppfylle disse
kravene for å bli vurdert:
â De må ha godkjent
bachelorgrad fra Politihøgskolen ved starten på
utdanningen. (sisteårs
politistudenter kan også
søke)
â De må være minst 25 år.
â De må inneha gode
politioperative ferdigheter.
â De må bestå fysiske
tester.
â De må ha god fysisk og
psykisk helse.
â De må kunne sikkerhetsklareres for «hemmelig».
Ansiktene er bare centimetere fra hverandre. Ett
tilhører en av kandidatene. Det andre tilhører
en illsint operatør. Han roper.
– Hvor er startnummeret ditt?!
– Instruktør! Jeg har lagt det igjen på senga.
Svaret kommer kjapt. Rundt ham står de 24
andre kandidatene, alle med startnumre på. Alle
skal bære startnummer synlig så lenge de er en
del av grunnutdanningen. Kandidatene er bare
hvert sitt tall i mengden.
Den første dagen og kvelden på Kongsvinger har
passert, og klokka tikker mot midnatt. Kandidaten
uten navn og nummer blir hundset gjennom
mørket og tilbake til containerne som er hans og
de andres hjem de nærmeste ukene. På rekordtid
er han nummerert og tilbake hos de andre.
Scenen han der er en del av, er som snytt ut
av nesa til en Hollywood-produksjon. Lokalet
er trangt og grått, med gamle, slitte murvegger. Vinduskarmene er fylt med støv og døde
fluer. Belysningen er sparsommelig. Og som for
å toppe det hele: I bakgrunnen skurrer gammel
jazzmusikk.
På betonggulvet står 25 uniformerte menn
oppstilt i fire rekker, rundt dem myldrer operatørene fra Beredskapstroppen. Alle operatørene
gir ordrer, ofte motstridende. De pirker på detaljer, pisker kandidatene. I rommet, med det
illevarslende tilnavnet «pleasure dome», hersker
et komplett kaos.
Her finnes det ingen «good cop». Kandidatene
blir herset med, de tuktes med spensthopp, knebøy, situps og pushups.
– Nummer 18!
Instruktøren roper, men får ikke svar.
– Nummer 18! Nummer 18!!! Nummer 18, er
du døv!?
Det er ikke lett å holde hodet kaldt i anarkiet
som råder. Straffen for nummer 18 er ekstra
pushups. Han er ikke alene. De fleste får kjørt
seg på en eller annen måte. En kandidat holder
sanitetssekken over hodet med strake og skjelvende armer. Han er ildrød i ansiktet. Andre
henger etter armene fra en stang. Lenge. De som
mister taket, får høre det.
– Klarer du ikke å henge?!
Instruktørene er knallharde. Med armene i
kors og alvorlige miner styrer de showet. Hele tiden høres det monotont messende i bakgrunnen:
«Jeg skal alltid ta med meg startnummeret mitt.
Jeg skal alltid ta med meg startnummeret mitt.
Jeg skal alltid ta med meg startnummeret mitt.»
I et hjørne står ledelsen og observerer spetakkelet. Kanskje minnes de den gangen de selv
strevde seg gjennom grunnutdanningen når
de i et humørfylt øyeblikk bryter alvoret med
en kjapp spøk.
– I’m too old for this shit! humrer Delta-sjef
Mehus, med ryggen til.
Ved hans side, den 12 år eldre forgjengeren
Snortheimsmoen.
– Men faen da, Mehus!
Gamlegutta ler.
23
PERLER PÅ EN SNOR
Dette er starten på de første to ukene av Deltas åtte uker lange grunnutdanning, også kalt
seleksjonsukene. Sjokket og omstillingen for
kandidatene er stort. Mange har snakket med
tidligere deltakere, og har - i hvert fall i teorien
- en viss formening om hva som venter dem.
Det er heller ikke sikkert det lønner seg å vite
så mye i forkant.
– De som går og bekymrer seg for enkelte
øvelser fordi de har hørt at den øvelsen er så
og så jævlig, blir slitne mentalt og takler stress
dårligere. Det er feil fokus, du får ikke gjort noe
med det, sier utdanningsansvarlig Svendsen.
Under periodevis oppsyn av både psykolog
og lege, må kandidatene uansett gjennom et
mangfold av øvelser, hvorav alle må bestås.
– Vi kjører mange situasjonstester og leksjoner
hvor vi tester vurderingsevne, samt evnen til å
tilegne seg kunnskap og komplekse ferdigheter.
Noen tester som går på fobier og stresstoleranse,
gjør at du kjenner på frykten i en del settinger.
Du må håndtere det. Du må bestemme deg for
at du vil og skal gjennomføre, og kontrollere
frykten for det ukjente.
– Hvor mye handler om mental kapasitet?
– Nesten alt. Det er ikke nødvendigvis de best
trente som fullfører grunnutdanningen. Alle,
uansett hvor godt trent de er, blir utkjørt. De
tipper over, rent fysisk, og da er det motivasjon
og kampvilje det går på. Vanligvis er det cirka
halvparten som fullfører alle åtte ukene, men
det er vanskelig å si fra gang til gang, sier politioverbetjenten.
Seleksjonsprosessen er nådeløs, men rettferdig. Kandidatene som av ulike grunner ryker ut
av grunnutdanningen, må gjennom en samtale
med både kursledelse og psykolog før de blir
sendt hjem igjen. Skuffelsen er det ikke noe å
gjøre med, men ingen skal reise fra grunnutdanningen uten en ærlig og grundig forklaring på
hva som gikk galt.
Operatørene står klare til å gjennomføre slike
debriefer fra første stund.
– Det er stort sett alltid noen som gir seg det
første døgnet, og i hvert fall i løpet av de første
dagene, sier Svendsen, og fortsetter:
– De får et lite sjokk. Generelt sett ryker flest
de første ukene, rett og slett på motivasjon, på
stresstoleranse, på fobier og litt på samarbeid.
Noen må gi seg på grunn av skader i for eksempel
rygg, skuldre eller knær. Ofte er det vi som må
ta dem ut. Det har hendt at noen har presset
seg så langt at de har blitt innlagt på sykehus.
Denne gangen holder alle kandidatene ut
det første døgnet av grunnutdanningen. Når
dagen gryr over Politihøgskolen på Kongsvinger,
står 25 våte, slitne og trøtte kandidater oppstilt.
Den første natta uten søvn er over. Det er tid for
morgenjogg.
I løpet av tirsdagen, grunnutdanningens andre dag, får imidlertid Svendsen rett. To kandidater må si takk for seg, og utover uka forsvinner
de som perler på en snor: En på onsdag. En på
torsdag. En natt til lørdag. Fire på lørdag morgen.
16 menn henger med etter grunnutdanningens første uke.
DET HAR
HENDT AT
NOEN HAR
PRESSET SEG
SÅ LANGT AT
DE HAR BLITT
INNLAGT PÅ
SYKEHUS.
EN ØDELAGT KROPP
28-åringen fra Østlandet, som vi møtte før avreise,
er blant dem som ble tatt ut den første uka. På
lørdag, godt inne i sitt femte døgn av grunnutdanningen, sa kroppen stopp.
– Muskulaturen var helt brutt ned, jeg hadde
slitasjeskader og i tillegg fikk jeg en kneskade
som gjorde vondt verre. Jeg holdt ikke tempoet
og nivået til resten av laget. Jeg ble en belastning
for laget, det ble veldig synlig. Men det sto ikke
på viljen. Jeg trakk meg ikke.
– Hvordan føltes det å måtte gi seg?
– Først var jeg veldig skuffa, for dette var noe
jeg hadde veldig lyst til. Når jeg fikk tenkt meg
om, hadde jeg samtidig stor forståelse for beslutningen om å ta meg ut. Det måtte bli sånn,
svarer Østlendingen.
28-åringen sier han under briefingen fikk
gode tilbakemeldinger fra instruktørene på både
innsats og evner. Nå er han i tenkeboksen på om
han blir en av de mange som bruker flere forsøk
på å komme seg inn i Delta.
– Jeg fikk beskjed om å trene mer og komme
tilbake neste år, sier han.
– Skal du det?
– Det blir en helhetsvurdering. Kroppen var
ødelagt i flere uker etter at jeg kom hjem. Jeg var
helt brutt ned mentalt, det tar tid å bygge seg
opp igjen. Hvis jeg føler at jeg er på det nivået
jeg tror jeg trenger, basert på erfaringen fra
grunnutdanningen, da søker jeg på nytt. Ellers
kan det hende jeg venter til 2016. Lysten er i
hvert fall der fortsatt.
Østlendingen er en av få søkere til grunnutdanningen som ikke har bakgrunn fra Forsvaret.
Den første natta i skogen ved Politihøgskolen på
Kongsvinger, var også hans første møte med en
slik beintøff påkjenning.
– Den uka jeg var med var ekstremt hard. Jeg
ante ikke hvor mine grenser lå før kurset, både
fysisk og mentalt, og var veldig klar på at jeg
ikke visste hvor langt jeg var villig til å presse
meg. Sånn sett var det veldig nyttig. Jeg fant ut
at jeg ikke hadde noen grenser. Det er lett å si på
forhånd at man ikke er redd for vann, men nå
kan jeg virkelig si at jeg hverken har klaustrofobi,
fobi for vann, flammer eller høyde.
– Hva opplevde du som det tøffeste den uka du
var med?
– Lite søvn. Det gjorde at jeg fikk veldig lite
energi utover uka. Det var tøft å ikke få nok
drikke det første døgnet, i forhold til hva jeg følte
jeg trengte. Krampene jeg fikk da, satt i utover
uka. Hvis jeg prøvde å tøye forsiden av låret, fikk
jeg krampe på baksiden. Eller i leggen.
Østlendingen småhumrer.
– Det var en evig runddans med smerte fra
det første døgnet.
24
DET VAR
EN EVIG RUNDDANS MED
SMERTE FRA
DET FØRSTE
DØGNET.
25
KNOCKOUT: Politimannen
sjangler inn i det tomme
lokalet og møter mannen
med boksehanskene. Det
går som det må gå.
26
VEIEN MOT BEREDSKAPSTROPPEN
1. februar 2014:
Mai 2014:
Juni 2014:
1. september 2014:
92
65
40
25
møter opp til fysiske tester på
Krigsskolen i Oslo. Testene går over
en hel dag, og gruppen fordeles på
flere testdager. 25 personer ryker
ut etter de fysiske testene.
tas inn til intervjurunder. 15 selekteres ut, men tre av disse vurderes
likevel som gode nok, og settes opp
som reserver fram til starten på
grunnutdanningen.
starter på Beredskapstroppens
grunnutdanning. Det er maksantallet
det er plass til på grunnutdanningen.
PERSONER
søker om opptak på grunnkurset. To
er ikke søkerberettiget, og søknadene blir ikke vurdert. Ytterligere 25
blir selektert ut eller trekker seg
av forskjellige årsaker.
PERSONER
PERSONER
PERSONER
5. september 2014:
6. september 2014:
21
16
gjenstår. En person blir dimittert i løpet av grunnutdanningens femte døgn.
gjenstår. Fem personer blir dimittert i løpet av
grunnutdanningens sjette døgn.
PERSONER
PERSONER
27
2. september 2014:
3. september 2014:
23
22
gjenstår. To personer blir dimittert i løpet av
grunnutdanningens andre døgn.
gjenstår. En person blir dimittert i løpet av grunnutdanningens tredje døgn.
PERSONER
PERSONER
9. september 2014:
15. desember 2014:
12
12
gjenstår. Fire personer blir dimittert i løpet av
grunnutdanningens niende døgn.
kom seg helskinnet gjennom Beredskapstroppens grunnutdanning, og starter i jobb hos Delta. Det første året er et prøveår,
for å vurdere om de er skikket til tjenesten.
PERSONER
PERSONER
28
DEN ENSLIGE BOKSEREN
Klokka tikker mot midnatt ved et stort industriområde langs Glommas bredder. Det er langt
til nærmeste boligområde, og ikke et menneske
er å se. Bygningene er mørklagte. I skinnet fra
gatelysene skimtes firmabiler, et hint om at det
jobbes her på dagtid. Det eneste som høres er
lyden av elva.
En bygning skiller seg ut. Utenfor en stor lagerhall innerst på industriområdet står flere
politibiler parkert. En enslig hund bjeffer høylytt.
I det mørke inngangspartiet møtes vi av Deltaoperatører med hodelykter. Det har gått en uke
siden første dag på grunnutdanningen.
Gulvet inne i selve hallen er delvis dekket av
utrullet kunstgress. Ventilasjonsrør og stiger
henger på veggene. Et par tomme stoler og en
enslig søppelbøtte omkranser matta. En tettbygd
og atletisk mann med shorts og boksehansker
har hele hallen for seg selv, men velger hjørnet
når han lydløst tøyer ut. Bare susingen fra ventilasjonsanlegget lager krusninger i stillheten.
Så spraker det plutselig i en walkie-talkie. Den
brå lyden gir et ekko i lagerhallen. En utydelig
stemme høres fra sambandet, og i bakgrunnen
smeller det i dumpe skudd. Mannen med boksehanskene går rolig inn på kunstgresset mens
han svinger med armene.
30 sekunder passerer. Ett minutt. Inn fra siden kommer en ustø mann i politikjeledress.
På matta har mannen med boksehanskene en
aggressiv mine. Han konfronterer umiddelbart
den nyankomne.
– Hva er det du vil?!? Hæ? Hva er det du vil?!
Kandidaten i kjeledressen vakler inn på matta.
Han responderer ikke, og sliter med å holde seg
stående. Mannen med boksehanskene er pågående, og få sekunder senere er de to mennene
i klinsj. Det er rått parti. Kandidaten blir slått i
bakken flere ganger før en Delta-operatør kommer inn fra sidelinjen og sier at nok er nok.
Det er ennå sju uker igjen av Beredskapstroppens grunnutdanning når kandidaten støttes ut
av hallen. Neste morgen må nok en av grunnutdanningens deltakere kaste inn håndkleet.
Samme kveld ser kursledelsen seg nødt til å
fjerne ytterligere tre kandidater.
Når den andre seleksjonsuken er over, er den
opprinnelige 25-mannsgruppen mer enn halvert.
SVENDSENS SPÅDOM
Blant de 12 gjenværende kandidatene er en 29
år gammel nordlending. Familiefaren opplevde
de to første ukene som knallharde, med en påtrengende usikkerhet.
– Det var ekkelt å hele tiden føle at man ikke
gjorde det godt nok, at man ikke kunne gjøre
noe bedre. Vi måtte være fokuserte hele tiden, og
kunne ikke sette oss ned og gjemme oss bort. Vi
ble overvåket konstant, og i hvert ledig øyeblikk
ga de oss nye oppgaver, sier Nordlendingen, og
fortsetter:
– Samtidig fikk vi ekstremt lite søvn den første
DELTA
FAKTA
VÅRE 25 BESTE MENN
Fakta om de 25 kandidatene som kom inn på
grunnutdanningen:
â Alle er menn.
â Gjennomsnittsalder
28,5 år.
â Gjennomsnittlig tjenestetid i etaten 2,3 år.
â 50 % er gift/samboer
med barn.
â 33,3 % er gift/samboer
uten barn.
â 16,6 % er single/ugifte og
barnløse.
â Kandidatene er
hjemmehørende her:
Oslo PD
Sør-Trøndelag PD
Vestoppland PD
Follo PD
Søndre Buskerud PD
Sogn og Fjordane PD
Rogaland PD
Hordaland Pd
PHS Oslo PD
PHS Stavern PD
10
2
2
2
2
1
1
1
2
2
perioden, men det var som forventet.
29-åringen gikk ut fra Politihøgskolen i fjor
sommer, og hadde ingen arbeidserfaring fra
politiet da han begynte på grunnutdanningen.
Men han sitter på verdifull kompetanse fra tidligere: Åtte års erfaring fra Forsvaret, deriblant
flere års tjeneste i Forsvarets Spesialkommando.
Erfaringen var gull verdt.
– Jeg var godt mentalt forberedt, og merket
at det var en fordel. Usikkerhetsmomentet var
alle situasjonstestene vi skulle gjennom. Hadde
jeg kun hatt politiutdanningen, tror jeg ikke jeg
ville gjort det så bra der. Jeg reddet meg inn på
at jeg har hatt en del situasjonstrening tidligere.
Det gjorde kanskje de to første ukene litt lettere,
tror Nordlendingen.
De to første ukene i Deltas grunnutdanning
handler mye om å teste fysisk og mental egnethet,
og evnen til å holde ut i ekstreme situasjoner.
Andre del av utdanningen byr på mer politirelaterte utfordringer, forklarer utdanningsansvarlig
Svendsen.
– Vi er trygge på at de som nå er med videre,
er innenfor på personlige forutsetninger. De
siste seks ukene handler mer om læring og om
fagkunnskap. Da tester vi kandidatene på taktiske
og tekniske ferdigheter, våpentjeneste, sanitet
og Beredskapstroppens entringsmetoder. Utstyret, teknikken og taktikken blir mer og mer
komplekst.
Han understreker at dette ikke betyr at kandidatene nå kan senke skuldrene og tempoet.
– Den siste delen oppleves ofte som verst, fordi
det psykiske presset der er ganske tøft. Vi selekterer ut folk også her. Det er ikke lenger nok å
bare takle stresset, du skal også prestere under
stress, og du skal kunne vise tilstrekkelig læringsprogresjon. Vi måler blant annet kandidatene på
evnen til å raskt kunne tilegne seg kunnskaper
og ferdigheter, og bruke det under stress. Det
holder ikke å bare gjennomføre.
Svendsen sier det stort sett alltid hender at
noen ryker ut under grunnutdanningens siste
del.
– Men jeg har en følelse av at det ikke kommer til å skje nå.
HELIKOPTERHELTER
Oktober 2014. Det er en nydelig høstdag på Politihøgskolen på Kongsvinger. Studentene suger
til seg årets siste solstråler som sneier taket på
skolens øvingslåve. Mellom blå himmel og gulgrønne åkrer svaier grantrærne rolig. En fredfylt
stillhet råder.
Så, fra granskogen, brytes stillheten. En svak
dur blir sterkere, og glir over i en jevn, klaprende
støy som minner om høyfrekvent teppebanking.
Lavt over trærne i det fjerne trer to mørkegrønne
helikoptre fram.
Foran øvingslåven står operatører fra Delta
oppstilt. På rutinert avstand observerer de helikoptrene som glir over åkeren og nærmest sneier
låvetaket, før de stopper svevende opp på hver sin
side av låven. Det stormer på gårdsplassen når
29
tykke tau kastes ut av de flyvende løvblåserne.
I hvert helikopter - utlånt av Forsvaret for
anledningen - sitter seks kandidater fra grunnutdanningen. Som Svendsen spådde, henger alle
12 med inn i grunnutdanningens siste fase. En
etter en firer de seg ned tauet fra helikoptrene.
Dette kan de. Dette har de øvet på.
På bakken går kandidatene rett i formasjon.
Før helikoptrene har forsvunnet og stormen har
stilnet, er de to seksmannsgruppene på vei inn i
hver sin øvingsleilighet. Kjeledressene er erstattet av full utrustning med hjelm, vest og våpen.
Bare startnumrene skiller dem fra hverandre.
Dørene til øvingsleilighetene åpnes, og smeller
igjen når kandidatene er inne. I et lite øyeblikk
senker den fredfylte stillheten seg igjen. Så høres
den dempede lyden av kjappe kommandoer og
skjult polititaktikk. Løping på betonggulv.
Flere av studentene utenfor låven skvetter
når den første øvingsgranaten smeller. Deltaoperatørene ved siden av konverserer uanfektet.
Det smeller skarpt flere ganger. Inne fra øvingslåven høres beskjeden om at øvelsen avsluttes.
Snart rusler kandidatene uanstrengt ut døra de
så kraftfullt brøt seg inn gjennom bare minutter tidligere.
ISKALDT OPPDRAG
Stemningen er avslappet, nærmest munter. Det
er 12 selvsikre menn som samler seg på gårdsplassen, og med våpen, hjelm og full rigg ser de
enda større og stautere ut enn de er.
Under en av hjelmene befinner Trønderen seg.
Sammen med resten av gruppen får han noen
minutter til å samle seg, sjekke utstyret og gjøre
seg klar til neste gjennomgang av samme øvelse.
Han virker pigg med tanke på råkjøret han har
vært gjennom.
– Det har vært noen tøffe uker. Veldig krevende
både fysisk og mentalt, sier han.
25-åringen har mange års bakgrunn som aktiv
langrennsløper, noe som gir et godt grunnlag
for å takle den fysiske påkjenningen fra grunnutdanningen. Å få satt den mentale styrken på
prøve, har vært vel så hardt. Trønderen sier det er
krevende å holde hodet kaldt og konsentrasjonen
skjerpet når kroppen er nedkjørt.
– Det har vært ekstremt utfordrende å være
rustet uansett hva vi kommer inn i. Vi blir jo
testet på alle slags fobier. I seg selv er det slitsomt,
men det vanskelige er at vi må utføre oppgaver
samtidig. Når du for eksempel ligger i vannet,
det er iskaldt og mørkt, og du ikke aner hvor du
er, så får du i tillegg et oppdrag du må løse. Da
må du omstille hodet fra å fokusere på at det
er kaldt og jævlig, til de teoretiske eller praktiske oppgavene som skal løses. Sett i ettertid
er kanskje ikke oppgavene så kompliserte, men
omstillingen er veldig krevende, forklarer han.
Progresjonen i grunnutdanningen har vært
svært bratt. Selv bakgrunnen fra Forsvarets fallskjermjegertropp kunne ikke forberede Trønderen på hva som ventet ham.
– Dette er den største utfordringen jeg har
DET VAR
EKKELT Å
HELE TIDEN
FØLE AT MAN
IKKE GJORDE
DET GODT
NOK, AT MAN
IKKE KUNNE
GJØRE NOE
BEDRE.
vært med på noen gang. Det har gått sinnssykt
fort framover, og jeg har ikke rukket å se meg
tilbake. Vi har hele tiden vi fått nye oppgaver vi
må mestre. Jeg har forsøkt å løse det ved å se hver
dag som et nytt kurs, og konsentrert meg om en
arbeidsoppgave om gangen. Så har forståelsen for
taktikken og teknikken kommet gradvis utover
kurset, og gjort det greiere å henge med.
Drømmen om Delta er nærmere enn noen
gang for 25-åringen. Å gi seg har aldri vært aktuelt.
– Jeg har en indre kontrakt med meg selv om
at jeg ikke har lov til å gi meg, sier han.
Trønderen vet det ikke selv ennå, men kanskje aner han at hvis han holder koken bare litt
lenger, vil han få drømmejobben i Beredskapstroppen. Størstedelen av grunnutdanningen er
over, og det er ikke mye som kan stoppe de 12
kandidatene.
– Alle er ferdigtestet og alle er godt innenfor,
bekrefter utdanningsansvarlig Svendsen.
– Vi forventer ikke at noen ryker ut nå.
LETTELSENS TIME
I det grunnutdanningens siste uke går mot slutten, går også Svendsens spådom i oppfyllelse. De
siste seks ukene har bekreftet det han trodde, at
de gjenværende kandidatene holder nivået og
har vist god læringsprogresjon.
– De har prestert innenfor rammene vi har
satt, og prestert godt på alle momentene vi har
satt som kriterier. De har jobbet godt sammen
som gruppe, både parvis, i team på 4-5 mann og
som en 12-mannsgruppe, sier Svendsen.
Konklusjonen er at alle de gjenværende kandidatene har de egenskapene og ferdighetene som
Delta er ute etter. Hverken innsats fra helikopter,
entring av båt eller håndtering av gisselsituasjon
har vippet noen av pinnen. Alle kandidatene
har holdt nivået uten å miste hodet eller pådra
seg skader.
Når grunnutdanningen avsluttes en fredag
sent i oktober, kan de 12 kandidatene slippe
jubelen løs.
– Jeg kjenner en enorm glede og stolthet over
å ha klart det, over å ha nådd målet. Nå er jeg der
jeg vil være, sier Trønderen, lettet over å kunne
senke skuldrene.
Med seg i politiets elitestyrke får han Nordlendingen som kollega. Nordlendingen sier at han
skjønte dette sannsynligvis kom til å gå veien
allerede noen uker tidligere.
– Så lenge jeg var med videre og ikke fikk
negative kommentarer, gikk det riktig vei. Det
høres kanskje litt kjepphøyt ut å si det, men for
meg var det aldri noe alternativ å ikke komme
gjennom utdanningen, sier han.
– Hvordan føles det å ha klart det?
– Det er en veldig god følelse. Jeg er stolt nå!
Lettelsen er til å ta og føle på. For begge to
venter en velfortjent pause og en etterlengtet tur
hjem til familien. Det er tid for å senke skuldrene,
restituere kroppen og nullstille hodet.
– Det har vært mentalt utfordrende å være
30
HØYTFLYVENDE: To Bell-helikoptre
fra Forsvaret var leid inn til en av
BILDETEKST: Skrives rett
øvelsene på Politihøgskolen på
opp mot hva som skjer på
Kongsvinger.
bildet. Skrives rett opp mot
hva som skjer på bildet.
Skrives rett opp mot hva
som skjer på bildet.
31
JEG VIL VÆRE
EN DEL AV
DEN REELLE
BEREDSKAPEN
I NORGE.
32
Nordlendingen sier seg enig med sin nye kollega.
– Jeg kommer til å bruke dette året så godt
jeg kan for å tilegne meg den erfaringen som
min makker har, og på å aktivt skaffe meg situasjonserfaring. Jeg har hatt noen vakter allerede, og det har vært veldig spennende, sier
29-åringen, som gikk rett fra Politihøgskolen til
Beredskapstroppen.
Politihverdagen er ny for Nordlendingen, som
kun har operativ bakgrunn fra praksisåret og
sin tidligere jobb i Forsvarets spesialkommando.
Han synes det er interessant å trekke paralleller mellom grunnutdanningen til Forsvaret og
politiets elitestyrker.
– Selv om utdanningen er kortere i Beredskapstroppen, vil jeg si at den var mye tyngre, men på
en annen måte. Det var utrolig intensivt i åtte
uker, og vi fikk aldri tid til å hente oss inn. Jeg
er mest imponert over at alt vi gjorde virket å ha
en hensikt. Ingenting virket «idiotisk».
Han sier det er en enkel grunn til at han forlot
Forsvaret til fordel for politiet.
– Jeg vil være en del av den reelle beredskapen
i Norge. Forsvaret skal kun bistå, det er Delta som
har mandatet. I bunn og grunn handler det om at
jeg vil være der det skjer, svarer Nordlendingen.
borte fra familien så lenge, sier Trønderen.
– Samtidig hadde jeg aldri klart dette uten
samboeren. Hun har vært positiv og støttende
hele veien. Det er hun som har tatt vare på familien.
Han gleder seg til å reise hjem.
POLITI PÅ PRØVE
Det går to uker før de 12 nye Deltamennene
møtes igjen, til en fem uker lang samling med
teori og opplæring som forberedelse til jobben
i Beredskapstroppen. Ni dager før jul er alle formelt ansatt i Beredskapstroppen, og går rett inn i
turnus. Samme dag møter de første nyansatte opp
i Deltas lokaler i politihuset på Grønland i Oslo.
– De begynner først på patrulje på nyåret,
sier Svendsen.
– Først skal de gjennom en internopplæring
på det teamet de blir satt inn i. I tillegg til at alle
har en grunnpakke som operatører, har Delta
spesialteam som dykkere, klatrere, skarpskyttere,
breachere og båtførere. Den spesialiseringen
kommer i tillegg, fortsetter han.
Selv om grunnutdanningen er gjennomført,
betraktes de nyansatte ennå ikke som en ressurs
på lik linje med de erfarne operatørene.
– Når de begynner å jobbe i januar, skal de
patruljere sammen med erfarne operatører. Vi
regner et par-tre år før de nye betraktes som en
ordentlig ressurs. Det handler om å skaffe seg
reell oppdragserfaring som de trenger for å forstå
nyansene. Det blir ikke mye selvstendig jobbing
det første året. Det er et prøveår, sier Svendsen.
– Vil det si at de fortsatt kan ryke ut?
– Ja, og det har skjedd før. Det er ikke vanlig,
men det hender. Det kan være at de personlighetsmessig ikke har passet inn, at de ikke har
taklet hverdagen og forventningene, eller at de
ikke har hatt den progresjonen som er forventet.
Etter ett år må de være på et betydelig høyere
nivå enn da de begynte.
– Så det er for tidlig å senke skuldrene for mye nå?
– Det er riktig. De evalueres gjennom hele
prøveåret.
DEN REELLE BEREDSKAPEN
Litt lavere skuldre medgir imidlertid Trønderen
at han har fått etter at han fikk jobb i Beredskapstroppen. Jule- og nyttårsuken hjemme i
Midt-Norge er over, og han har fått sin første
smak av patruljering i hovedstaden.
– Jeg kommer fra en liten plass med små forhold, så det har vært litt overveldende å komme
til Oslo for å være helt i spydspissen i politiet,
smiler 25-åringen.
Han er glad for å slippe det konstante presset
og hardkjøret under grunnutdanningen.
– Jeg tenker at jeg er gjennom det verste, at
jeg nå kan slappe av i kroppen og få bedre overskudd til å lære. Så er det viktig å fortsette å være
ydmyk og forsøke å suge til meg så mye læring
som mulig. Det er et høyt nivå på de erfarne
mannskapene i Delta, og jeg vil bruke dem som
ressurser for å bli bedre, sier Trønderen.
GRUNNUTDANNINGEN
â Deltas grunnutdanning
har tidligere blitt avholdt
annethvert år, men gjennomføres nå hvert år.
â Grunnutdanningens første del (som Politiforum har
fulgt) varer i åtte uker. De
som fullfører, kvalifiserer til
jobb i Delta.
â Grunnutdanningens
andre del varer i fem uker,
og består av teori og opplæring som forberedelse til
jobben i Delta.
UT I MØRKET
Oslo, 8. januar 2015. Stemningen er avslappet på
politihuset på Grønland. Inne i Beredskapstroppens oppholdsrom går dagens etappe i Tour de
Ski i reprise på TV-en i bakgrunnen. Sambandet
surrer, og det klirrer i kaffekopper når en av
operatørene tømmer oppvaskmaskinen.
Blant lunsjbokser og matpakker på bordet,
hinter en uåpnet kake om at noen - kanskje en nyansatt - har gått på en liten blemme. Matpausen
til Deltas kveldsskift er en gemyttlig affære. Nye
og gamle operatører fikler med mobiltelefoner,
spøker og prater ubekymret.
Den rolige atmosfæren til tross: I den sorte
skinnsofaen på oppholdsrommet er alle kledd i
politikjeledresser. Alle er klare til innsats. Smeller det nå, er gjengen på hjul på minutter. Men
sambandet er stille.
Klokka er litt over sju på kvelden når tre
Delta-biler rolig ruller ut fra politihuset. Blant
operatørene i bilene er flere av deltakerne fra
fjorårets grunnutdanning. Beredskapstroppen
skal ut for å patruljere Oslos gater, slik de gjør
hver eneste dag.
Delta-patruljene skal vise seg å få en innholdsløs og oppdragsfattig januarkveld i hovedstaden.
De nye operatørene lever fint med det. Det viktigste er at de er i gang. Åtte måneder etter at de
møtte opp på de fysiske testene, har de kommet
seg gjennom alle nåløyer og er en del av elitestyrken til politiet. Ute i det kalde mørket er det
de som er i beredskap og holder vakt.
Delta-drømmen har gått i oppfyllelse.
Se flere bilder og video på
Politiforum.no
33
BILDETEKST: Skrives rett
opp mot hva som skjer på
bildet. Skrives rett opp mot
hva som skjer på bildet.
Skrives rett opp mot hva
som skjer på bildet.
BOMBEROMMET:
Øvingsgranaten har gått
av, og Delta-kandidatene
stormer inn i leiligheten.
KAMPKLAR: På plass
i Beredskapstroppens
garderobe på politihuset
i Oslo. Endelig i jobb for
Delta.
34
BILDETEKST: Skrives rett
opp mot hva som skjer på
bildet. Skrives rett opp mot
hva som skjer på bildet.
Skrives rett opp mot hva
som skjer på bildet.
DUSINET FULLT: Av de 92
opprinnelige søkerne til
Deltas grunnutdanning, kom
bare 12 helskinnet gjennom.
35
JEG KJENNER
EN ENORM
GLEDE OG
STOLTHET OVER
Å HA KLART
DET, OVER Å HA
NÅDD MÅLET.
36
IDRETT
KVINNE FOR
SIN HATT:
Inger Katrine
Huse satte
finstasen
på hodet da
Betina Riegelhuth kom
tilbake på
kontoret, som
var dekket
med vimpler
og gullbånd.
HJEM TIL HYLLEST
Betina Riegelhuth fikk sitt
store gjennombrudd på håndballandslaget i EM i desember. På politihuset på Hamar
kom hun hjem til pyntet
kontor.
TEKST: Torkjell Trædal
FOTO: Ole Martin Mortvedt og Torkjell Trædal
S
jefen ga landslagsspiller
Betina Riegelhuth fri lille
julaften, etter EM-gullet i
Ungarn. Men etter nyttår
har Riegelhuth vært tilbake
i hverdagen som etterforsker
på Seksjon for vold og sedelighet på
Hamar politistasjon.
Heldigvis har tilbakekomsten vært av det
hyggelige slaget. Bilder fra avisene, gullsløyfer
og festpynt var hengt opp rundt og inne på
etterforskerens kontor da hun kom på jobb.
– Det har vært mange hilsener, mye
pynt og blomster. Det har vært en litt annen start på året enn vanlig, men jeg trives
godt med det også, sier Riegelhuth.
EN FLEKSIBEL ARBEIDSPLASS
Riegelhuth var debutant, men fikk likevel
spilletid gjennom hele mesterskapet.
– Du fikk scoret en del også?
– Jeg fikk bidra litt i EM og det vet man
jo aldri om man får som debutant. Men
det var fint å få spille og score mål, og også
å score mål i EM-finalen, forteller Riegelhuth, som scoret to finalemål og 16 totalt i
mesterskapet.
Hun gikk i fjor ned til halv stilling som
etterforsker for å kunne satse håndball. Få
andre landslagsspillere har jobb ved siden
av håndballen, men for Betina har politiet
vært en så fleksibel arbeidsgiver at det har
vært mulig.
– Det har vært en del
dytting og tilpasning av
dager. Jeg har gått ned
i stilling og kan bytte
helger når det ikke
går. Jeg kan gå før hvis
jeg må, og heller sitte
igjen og ta igjen timer,
forklarer hun.
– Hvordan er en uke
for deg som håndballspiller og etterforsker på én
gang?
– Hver dag har jeg én til to treningsøkter. Det er to til tre arbeidsdager i uka og i
tillegg jobber jeg noen helger innimellom.
Når jeg ikke har arbeidsdager går tiden til
trening og restitusjon. De har vært flinke
til å tilpasse hverdagen her, og det har
gjort det veldig mye enklere å være der jeg
er nå, slår Riegelhuth fast.
– YTER MAKS
Inger Katrine Huse er den som har ansvar
for å få kabalen til å gå opp, som politioverbetjent ved Seksjon for vold og sedelighet på Hamar. Hun forteller at EM var
samtaleemne hver dag og at de var stolte
av etterforskeren sin.
– For oss er det en
selvfølge å tilrettelegge
for dette. Det er klart det
også her er behov for folk
og Betina føler nok at hun
skulle vært både her og
der, men vi vil tilrettelegge
for at hun får gjennomført
det hun skal. Det er ikke så
vanlig at noen har en sånn
mulighet, sier Huse.
– Hvem må gjøre arbeidet
når hun er borte?
– Jeg fordeler saker på gruppa og følger
opp det som må gjøres. Men det gjør jeg
når det er behov ellers også, og alle her
er positive til å stille opp. Det er ikke noe
For oss er det en
selvfølge å legge til
rette. Det er ikke så
vanlig at noen har en
sånn mulighet.
37
POLITIBILDET
MESTERSKAPSDEBUTANT:
Riegelhuth storspilte
tidvis under håndball-EM
og satte 16 mål gjennom
mesterskapet. Her under
oppvarming like før EMalvoret startet.
Har du et blinkskudd fra politihverdagen?
Send kort tekst og høyoppløselig bilde til redaktor@pf.no.
Brum
brum
FOTO: UKJENT
HELT GULL: Det er ikke tvil om hva kollegene
synes om gullet til landslagsetterforskeren.
Om den godslige
bamsen på motorsykkelen er
symptomatisk for
fysikken til den
gjennomsnittlige
politimotorsyklist,
skal være usagt.
Men vi får anta at
bemanningen i politiet er høy nok til at
vi slipper å se denne
karen på veien.
Se flere politibilder på Politiforum.no
problem når vi vet at hun yter maks når
hun er på jobb.
– Og hva skjedde lille julaften?
– Vi blei bare én mindre og fordelte
arbeidsoppgavene mellom oss, forklarer
politioverbetjent Huse.
HETT OVERGANGSOBJEKT
Men så spørs det da, hvor lenge Riegelhuth
blir. Allerede etter storkampen mot Spania
midtveis i mesterskapet, svirret rykter om
nye klubbtilbud når sesongen er over. Etter
det har det ikke skjedd så mye, bedyrer
Riegelhuth.
– Nå skjer det ikke så mye. Jeg skal spille
ferdig sesongen i Storhamar og vurdere
det etter det.
En mulighet er å gjøre som de andre
landslagsvenninnene – å bli toppidrettsutøver på fulltid.
– Frykter dere for å miste Betina i neste overgangsvindu, politioverbetjent Huse?
– Ja, det ligger vel en mulighet for at det
kan skje. Men vi vil gjerne beholde henne.
Hun er blid for å være på jobb og det er bra
kvalitet på arbeidet hun gjør.
– Blir du håndballspiller på fulltid, Betina
Riegelhuth?
– Det er vanskelig å si. Jeg trives veldig
godt i yrket mitt også.
79.000
Omtrentlig antall fartslovbrudd avdekket av
Utrykningspolitiet (UP) i 2014. Dette er en
nedgang fra de to foregående årene, hvor
tallet har ligget på rundt 85.000, sier UPsjef Runar Karlsen til Politi.no. UP har også
pågrepet over 2000 personer for kriminalitet
og foretatt over 1000 beslag av narkotika i
løpet av fjoråret.
28
1192
Antallet miljøforbrytelser
i andre tertial 2014, ifølge
fagbladet Miljøkrim. Dette
inkluderer blant annet brudd
på havressursloven (667
brudd), naturmangfoldloven
(55), forurensingsloven (29)
og dyrevelferdsloven (231).
personer ble drept eller mistet livet som følge av vold i Norge
i 2014. Det viser tall fra Kripos. I 2013 ble 45 personer drept
her i landet, og tallet har i hovedsak ligget stabilt på mellom
20 og 50 siden 1990, forteller Kripos.
89%
av Norges innbyggere har svært
eller ganske stor tillit til politiet,
viser Politidirektoratets innbyggerundersøkelse fra desember.
6000 innbyggere fra hele landet
ble spurt i undersøkelsen.
38
ARBEIDSTID
FRYKTER LOVENDRING
De foreslåtte endringene i
arbeidsmiljøloven vil særlig ramme politiet og andre
yrkesgrupper som allerede
strekker seg langt, mener
Unio.
TEKST: Erik Inderhaug, Ole Martin Mortvedt og Torkjell
Trædal
FOTO: Torkjell Trædal og Ole Martin Mortvedt
F
agbevegelsen brøt ut i et kollektivt ramaskrik da Arbeids- og
sosialminister Robert Eriksson
(Frp) la fram regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Forslagene åpner blant
annet for økt adgang til midlertidig ansettelse, økt mulighet til å avtale lengre vakter
for skiftarbeidere, hyppigere søndagsjobbing og endring av beregningsbrøken for
beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet.
Hovedorganisasjonen Unio, som blant
annet omfatter Politiets Fellesforbund (PF),
mener endringsforslagene svekker fagorganisasjonenes mulighet til å ivareta sine
medlemmer.
– Summen av endringsforslagene vil
påføre arbeidstakere en risiko for større
belastninger, sier Unio-leder Anders Folkestad til Politiforum.
– Endringene er særlig rettet mot å
endre arbeidstidsbestemmelser og vilkår
rundt inngåelse av avtaler om arbeidstid.
Dette skaper størst press på de yrkene som
før av går turnus, og er i døgnbaserte arbeidssituasjoner. I Unio-sammenheng er
politi og helse de gruppene som får merke
dette best, fortsetter han, og legger til:
– Jeg synes det er ganske ille at regjeringen legger opp til endringer som får
størst konsekvenser for de yrkesgruppene
som allerede i dag strekker seg langt og er
fleksible, som jobber dag, kveld og natt,
og kontinuerlig dekker samfunnsmessige
oppgaver.
VIL BEHOLDE FLEKSIBILITETEN
Politibetjentene Andreas Øvergaard og
Nina Castberg jobber dag, kveld, natt og
helg. De ønsker ikke å bli tvunget til mer
arbeid.
– Man har et annet liv enn venner som
jobber åtte til fire. Man må takke nei til sosiale tilstelninger i helgene og mye sosialt,
forteller Andreas Øvergaard som jobber
ved ordensavsnittet på Sentrum politistasjon i Oslo.
Han og makker Nina Castberg er på vei
ut i bilen til kveldsvakt i hovedstaden.
– Samtidig er det en del fordeler med
TAR KVELDEN:
Andreas Øvergaard og
Nina Castberg er på vei
ut på kveldsvakt i Oslo.
Men de er glade for
reglene som gjør at de
slipper vakt i morgen
tidlig.
turnusjobbinga. Jeg kan legge opp hverdagen litt annerledes og kan for eksempel
trene på morgenen, sier Castberg.
De er begge enige om at dagens fleksibilitet er viktig når de jobber skift.
– Fleksibiliteten må opprettholdes som
den er, mener Øvergaard.
– Vi har fått kortere nattevakter i det
siste og jeg kjenner at det er behagelig. Og
jeg er veldig glad vi ikke må gå fra kveldsvakter til dagvakter, slik jeg kjenner noen
sykepleiere må gjøre. Jeg merker i dag at
det å jobbe natt i helger er en påkjenning.
Jeg har aldri avtaler dagen etter, for den
må brukes til hvile før neste natt, forteller
Castberg.
FRYKTER TØFFERE HVERDAG
Høringsrunden for endringene i loven, er
allerede gjennomført, og Stortinget skal
behandle saken i løpet av vårsesjonen.
Arbeids- og sosialministeren begrunner
endringsforslagene med behovet for en
arbeidsmiljølov «som er mer moderne og
tilpasset dagens arbeidsliv».
– Derfor foreslår regjeringen flere endringer som gir økt fleksibilitet og arbeidstakere økt innflytelse over egen arbeidshver-
39
VIL RAMME POLITIET
FAKTA
Lovendringer
Regjeringen foreslår blant annet følgende
endringer i arbeidsmiljøloven:
Utvidelse av adgangen til å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid, fra 9 til 10 timer ved individuell
avtale og fra 10 til 12,5 timer ved lokal avtale.
Utvidelse av Arbeidstilsynets adgang til å gi dispensasjon til alternative arbeidstidsordninger.
Pålagt grense for overtid økes fra 10 til 12 timer
per uke og fra 25 til 30 timer per måned.
Overtid i lokal avtale økes fra 15 til 20 timer per
uke og fra 40 til 50 timer per måned.
Overtid Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon til økes
fra 20 til 25 timer per uke.
Ny øvre grense for samlet arbeidstid ved lokal
avtale: Ikke over 69 timer per uke.
Endrer fra forbud mot søndagsarbeid til at det
skal være tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig.
Arbeidstaker kan avtale å arbeide i gjennomsnitt
annenhver søndag, men slik at ukehvilen skal falle
på en søndag eller helgedag minst hver sjette uke.
Kilde: Regjeringen.no
dag, sa Eriksson i en pressemelding før jul.
Unio-lederen frykter imidlertid at endringene vil gi en tøffere arbeidshverdag,
spesielt for skiftarbeidere - som for eksempel politiet.
– Arbeidsgiver vil få større rettigheter
med tanke på å pålegge arbeidstid og å
gjøre lokale avtaler om arbeidstid. I forslaget ligger det konkret et forslag om daglig
arbeidstid kan økes fra 10 til 12,5 timer. Da
kan vi plutselig få et forsterket press om
toskiftsordninger for å dekke et døgn, sier
Folkestad, og fortsetter:
– Styringsretten for arbeidsgiver blir
dessuten forsterket, noe som kan gi sterkere
press på tillitsvalgte lokalt og mer bruk av
langvakter.
Lovendringene inkluderer også endring
i reglene for beredskapsvakt, gjennom en
ny beregningsbrøk for godtgjørelse.
– Beregningsbrøken gjøres dårligere
for arbeidstakere, og enkelt sagt betyr det
dårligere betaling for å være i beredskap.
Samtidig åpnes det for at arbeidsgiver kan
fastsette omregningsbrøken, sier Folkestad.
– ÅPNER FOR UTNYTTELSE
Endringsforslagene åpner også for økt
mulighet for midlertidige ansettelser, noe
Eriksson mener vil kunne være et springbrett inn i faste jobber for de som står utenfor arbeidslivet. Unio-lederen er ikke enig.
– Etter vår mening snur regjeringen om
på dagens situasjon, hvor fast tilsetting
er hovedregelen i arbeidslivet, men med
mulighet for midlertidig tilsetting på visse
vilkår, sier Folkestad.
Unio-lederen sier midlertidig ansettelse
ikke har vært noe stort problem i politi- og
lensmannsetaten, men frykter for konsekvensene dersom lovendringen blir vedtatt.
– Særlig i en situasjon hvor politiet står
overfor store omstillinger kan det være
fristende for arbeidsgiver å ansette midlertidig. Det skaper usikkerhet, sier han.
– Du frykter at muligheten til økt bruk av
midlertidig ansettelse kan bli utnyttet i politireformen?
– Ja, jeg gjør det. Jeg kan ikke si at det
vil bli en realitet, men det er åpenbart at
endringene åpner rommet for at dette kan
skje. Mange nyutdannede politifolk strever
jo med å få jobb i dag, det er en situasjon
som kan forsterkes.
Endringene i arbeidsmiljøloven kan også
bidra til å legge press på politiets avtaleverk, som for eksempel arbeidstidsbestemmelsene, tror Folkestad.
– I dag har politiet mye av sine arbeids-
40
ARBEIDSTID
tidsordninger dekket opp i egne tariffavtaler. Når lovgrunnlaget blir endret og
svekket, særlig i en situasjon hvor staten
er både motpart og bestemmer lovverket,
ser vi en fare for at presset mot tillitsvalgte
kan bli stort ved forhandling av nye avtaler.
Når dette igjen blir koplet til omstillingsog omorganiseringssituasjonen i etaten,
har arbeidsgiver gjennom lovendringene
skaffet seg en ny forhandlingssituasjon.
MANER TIL STORSTREIK
Regjeringens endringsforslag oppleves av
fagbevegelsen som så dramatiske at de har
varslet en totimers politisk streik den 28.
januar. Det er hovedorganisasjonene Unio,
LO og YS som i fellesskap oppfordrer sine
medlemmer til å gå ut i streik under parolen «Forsvar arbeidsmiljøloven».
– Grunnen til at vi streiker, er at vi vil
si kraftig fra til både folk og politikere at
her skjer det en endring vi mener er feil og
uheldig. Dette er ikke en vanlig tariffstreik
hvor vi protesterer mot forhandlinger, men
et politisk svar mot et politisk angrep, sier
Folkestad.
For PF-medlemmers del, understreker
Unio-lederen at streiken skal gjennomføres
på en slik måte at den ikke setter helse og
sikkerhet til publikum i fare.
– Vi legger ikke politiberedskapen død
i to timer. Det blir en balansert reaksjon,
men tydelig.
– Hva ønsker dere å oppnå med streiken?
– Det ene er å i seg selv si tungt ifra at
dette blir feil. Så er det slik at selv om det
er flertall for noen hovedforslag, i hvert
fall tilsynelatende, så har det kommet motforestillinger fra mellompartiene KrF og
Venstre. Derfor har vi også et mål om å få til
reelle endringer, og i hvert fall forbedringer
i det som er foreslått av regjeringen. Det
blir en jobb å gjøre i kjølvannet av forhandlingene på Stortinget, svarer Folkestad.
POLITIFOLK KAN BLI MED
Som Unio-forbund, har også PF varslet at de
kommer til å delta i den politiske streiken.
– Politifolk gir allerede en stor grad av
FAKTA
Politisk streik
LO, YS og Unio oppfordrer til politisk streik 28. januar.
Streiken er en lovlig markering mot de foreslåtte
endringene i arbeidsmiljøloven.
Politifolk som vil delta, kan ikke bruke uniform
under markeringen.
De kan også bli trukket i lønn, og Politiets Fellesforbund vil ikke dekke dette.
Hensynet til liv og helse skal ivaretas under streiken.
Kilde: Mittarbeidsliv.no
Vi legger ikke politiberedskapen død i
to timer. Det blir en
balansert reaksjon,
men tydelig.
fleksibilitet fra arbeidsmiljøloven gjennom
arbeidstidsavtalen (ATB). Jeg synes ikke noe
om at ansatte som allerede utviser en stor
grad av fleksibilitet skal kunne bli pålagt
enda lengre arbeidsdager og tettere helgevakter, sier forbundsleder Sigve Bolstad til
Politiforum.no.
Det blir selv opp til de enkelte PF-medlemmene å bestemme om de vil ta fri og
delta i streiken. De enkelte PF-lokallagene
vil ha informasjon om hvordan streiken
skal håndteres.
– Jeg ser at mange ledere gir uttrykk for
at fleksibiliteten er stor nok i forhold til
dagens regelverk. Er det ønskelig med mer
fleksibilitet, må man utnytte de mulighetene som allerede ligger i lovverket. I dag er
ikke de utnyttet godt nok, mener Bolstad.
Han viser til at politiets arbeidsgiver har
ønsket mer fleksibilitet fra politiansatte
gjennom alle unntakene fra arbeidsmiljøloven gitt gjennom politiets ATB.
– Det viser at vi er en fagforening som
ser de behovene som skal til for å få gjort
en forsvarlig politijobb. I alle de fora vi har
vært, har vi markert sterke reaksjoner på
de foreslåtte endringer. Vi ser dette som
et angrep på arbeidstakeres rettigheter og
HMS-begrepet, sier Bolstad.
LITE SNAKK OM STREIKEN
Politibetjentene Castberg og Øvergaard har
ikke hørt noe særlig snakk om streiken 28.
januar på arbeidsplassen, men sier at mer
styring og pålagt arbeid ikke frister.
– Tror dere politifolk kan tenke seg å møte opp
på streik for å vise motstand mot endringene?
– Ja, jeg vil tro folk er villige til å stille
opp. Jeg tror ikke det er behov for å holde
oss mer i øra, tror Øvergaard.
– Vi kan vel ikke si at vi savner mer styring, sier Castberg.
41
Det er mange fordeler
ved å være politi
Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso
MasterCard – noe som betyr at du får fordeler
andre bare kan drømme om:
BLIKKSTILLE: Sammen med LO og YS, går Unio-leder Anders Folkestad i bresjen for en politisk streik mot Erna Solberg-regjeringens forslag til endringer
i arbeidsmiljøloven.
TOLKING & OVERSETTING
* 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso
* 20 % rabatt på bilvask hos Esso
* Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer
* Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp
* Valgfri PIN-kode
Søk om kort på:
www.essomastercard.no/politiets-fellesforbund
Bodø – Tromsø – Trondheim – Ålesund
tlf. 815 35 500
www.noricom.no
Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947.
42
POLITIFORUM.NO
RETT FRA NETT
Sjekk www.politiforum.no for de siste nyhetene - og for å lese mer om disse sakene
PF TAPTE OG ANKER SAK OM REISE
P
samband og politiblikket aktivert, og det gjør
transporten svært lik vanlig patruljetjeneste,
mener PF.
Retten mente imidlertid at slike turer skal
regnes som reisetid – en mellomting mellom
arbeidstid og fritid – og mener PF hadde en
dårlig sak. Men PF har anket, og det er lokallagsleder i PF Sogn og Fjordane glad for.
– Distriktene blir mest skadelidende og reisene kan bli enda lenger med ny strukturreform. PF må gjøre en grundigere jobb i forkant
av ankesaken, sier Kjetil Drange.
Foto: Thomas Haugsersveen
Foto: Torkjell Trædal
olitiets Fellesforbund (PF) tapte
en rettssak om reise til trening
og oppdrag i Oslo tingrett, men
har bestemt seg for å anke saken. En politimann i Sogn og
Fjordane og PF ønsket å få reiser
i patruljebil til trening eller oppdrag regnet som
arbeidstid. Politifolk på reise i politibil har både
Stilte strenge vilkår
for Pelle
Ønsker flere søkere til
livvakttjenesten
Politihunden Pelle kunne omplasseres og trengte ikke avlives, bestemte tingretten. Og nytt hjem for Pelle var klart. Men så kom et nytt
vedtak fra Politidirektoratet (POD) som stilte strenge krav overfor ny
hundeeieren og hvordan han skulle ta vare på politihunden. I første
omgang lød vilkårene blant annet at hundeføreren måtte ha hunden
i bånd utenfor huset til enhver tid og at hunden aldri kunne overlates
i andres varetekt.
– Ulovlig og unødvendig svarte advokaten til den opprinnelige
hundeføreren.
POD lempet senere på kravene.
Den første uken i januar startet seleksjonen av kandidater til Den kongelige
politieskorte i Oslo politidistrikt og livvakttjenesten til PST. De to enhetene
har felles opptak og kurs, men ønsker seg enda flere kvalifiserte søkere.
– Vi er ute etter de avbalanserte, rolige og hyggelige menneskene som
kan snu på sekundet, forteller kursleder Morten Skaarnes.
I årets seleksjonsprosess, som blant annet består av rundt 50 ulike
tester, er 19 menn og kvinner fortsatt med på veien mot å bli kvalifiserte
som livvakter. Men kurset har plass til 25.
Politiforum vil følge livvaktkurset til politiet gjennom våren og sommeren.
POLITITING & TANG
AV: Ole Martin Mortvedt
Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi?
Send oss en mail på redaktor@pf.no
TEST: THERMACELL VARMESÅLER
FÅTT
KALDE
FØTTER?
Er du kald på føttene, fikser
batteridrevne såler saken.
KAN BLI BEDRE
❶ Sålen bygger litt i høyden,
slik at skoen kan bli trang.
❷ Av- og på-knappen på sålen
er for små, og krever små fingernegler.
DERFOR ER DEN BRA
❶ Trådløs fjernkontroll er et stort
pluss.
❷ Enkle å bruke med innebygde
oppladbare batterier.
❸ Du gjør en bedre jobb når du
ikke fryser på beina.
H
ar du noen gang vært på trafikkontroll og hatt gleden av å
være på stoppost i fire timer
i 10 beinkalde kuldegrader?
Eller stått åstedsvakt på gjennomfrosset åsted i timevis påvente av kriminalteknikerne? Hvis svaret er ja,
er jeg sikker på at du også har kjent kulden
komme krypende opp gjennom skoene. Kjennetegnet har vært en forsiktig vugging fra
fot til fot for å forsøke å holde liv i de stadig
kaldere tærne, kombinert med å stadig kikke
på klokka i påvente av vaktavløsning.
Med et par varmesåler i skoene, er problemet med denne typen kalde føtter løst. Har
du fått kalde føtter av andre grunner enn å
fryse, er ikke batteridrevne skosåler tingen.
Det finnes ulike systemer på markedet.
Noen har batterier som festes utvendig oppe
bak på skoen, noen har lange ledninger til
batterier opp i lommene.
For å unngå ledninger og muligheten for
å rive av batteriene som er montert på utsiden av skoen, valgte vi å teste varmesåler der
det oppladbare batteriet er lagt inn i sålen.
Fordelen er at dette funker så snart sålen er
plassert i skoen.
Varmesålene fra Thermacell styres gjennom
en snedig liten fjernkontroll til å ha i lomma.
Med innstilingene «no heat», «medium» og
«high» var brukervennligheten såpass stor
at jeg ikke trengte eget kurs for å ta sålene
i bruk. Reklamen lover varme i opp mot fem
timer. Må du ha varme såler lenger, kjøper du
toppmodellen med utskiftbare batterier.
Testen tok jeg på skytebanen. Stillestående
tjeneste i minus 13. Da det var blitt passe
kaldt, var det bare å liste hånden ned i lomma,
og trykke på knappen på fjernkontrollen. Etter
kort tid kunne jeg kjenne varmen bre seg der
nede hos de 10 små.
Så hvis du tåler enda en batterilader og
enda en fjernkontroll, er dette tingen å legge
i utstyrsbagen. Heldigvis følger det med en
liten pose der du kan samle såler, lader og
fjernkontroll. For noen kroner ekstra kan du
også kjøpe lader som går på bilens 12 V uttak.
FAKTA:
PRIS:
PRODUSENT:
1595 kroner
Thermacell
44
ETTERFORSKNING
GULLKANTET ORDNI
Etterforskere som jobber med
seksuallovbrudd i distriktene
kan hospitere hos Kripos med
dekket lønn og bolig. Men
få distrikter benytter seg
av muligheten til å få hevet
kompetansen.
TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal
J
eg har lært mer grundighet. Å snu
alle steiner.
Inger Johanne Fisknes sitter alene
på et stort kontor på Seksjon for seksuallovbrudd hos Kripos på Brynseng
i Oslo. I snart to år har hun vært hospitant her.
– Jeg har fått tilegna meg ekstra kompetanse når det kommer til internettrelaterte
overgrep og hvor kompliserte overgrepssaker kan være, forteller
etterforskeren, som kom
til Kripos fra jobben som
koordinator for familievold og seksuelle overgrep i Nord-Trøndelag
politidistrikt.
Hospitantordningen
hos Kripos gjør at etterforskere som etterforsker
overgrep og seksualisert
vold rundt omkring i
politidistriktene, har
muligheten til å få hevet
kompetansen. Men det er få distrikter som
søker om plass til etterforskerne sine. I
2010 var det to søkere. For inneværende
periode var det fire.
for to år. Men poenget er at distriktene
får kompetanse og nettverk i Kripos ved å
sende etterforskerne sine hit. Og det er en
forutsetning at etterforskeren skal returnere, slår Inga Wenaas fast.
Hun er politioverbetjent ved Seksjon
for seksuallovbrudd og en av to som veileder hospitantene. Hospitantordningen
har eksistert siden tidlig på 2000-tallet.
Av søkerne kreves det politiutdanning og
helst litt erfaring med sakstypen.
– Det har vært 20 hospitanter hos oss
siden oppstarten. For å få flere søkere er
vi prisgitt at distriktene sprer informasjon
om hospitantordningen og anbefaler etterforskere for hospitering, forteller Wenaas.
IKKE LETT Å AVSE ETTERFORSKERE
Men så var det den ene etterforskeren i
minus hos distriktene da. Saker som skal
etterforskes står i kø. Det kan gjøre det
vanskelig å avse en etterforsker i to år, forteller Alf Rune Rolland,
leder for etterforskningsseksjonen i Nordmøre og
Romsdal politidistrikt.
– Bemanningssituasjonen gjør at det kanskje
ikke oppfordres nok. Ute
i distriktene er teamene
små og det er vanskelig
å hente inn erstattere.
Da må man ta fra andre
team, og der er det også
skrapa, forteller Rolland.
Rolland sier han har
oppfordret folk på avdelingen, men tror
også familiesituasjon gjør det vanskelig
for folk å reise.
– Her er vold- og SO-teamet på fire personer og det er én jeg kunne tenke meg å
sende til Kripos og som jeg tror har lyst.
Men så er det familiesituasjonen som gjør
det vanskelig å være borte lenge, forklarer
etterforskningsleder Rolland, og legger til
at han synes ordningen er god og henger
høyt.
I Agder politidistrikt er Eva Marit Gaukstad avsnittsleder for volds- og sedelighetskriminalitet. Hun forteller at hennes team
har jobbet sammen siden 2005 og at de
ansatte har 15-20 års erfaring, og at en
hospitantstilling for dem trolig ikke gir
så mye for det erfarne teamet. Men for etterforskere ute i de andre driftsenhetene,
kan det være interessant, tror Gaukstad.
– Det slår meg at det har vært lite snakk
om hospitantordningen her. Og for mange
ute i distriktet kan det være interessant.
Kanskje er dette en påminnelse om at vi
bør være flinkere til å markedsføre hos-
Poenget er at
distriktene får
kompetanse og
nettverk i Kripos
ved å sende etterforskerne sine hit.
GRATIS FOR DISTRIKTENE
Som hospitant hos Kripos får Fisknes
bryne seg på de største og mest alvorlige
overgrepssakene i landet. Kripos får ekstra
ressurser, etterforskeren mer kunnskap
og distriktet verdifull kompetanse som
kan brukes i etterforskningen av sakene.
En vinn-vinn-vinn-situasjon. Bortsett fra
én etterforsker i minus i to år, taper ikke
distriktet noe. Kripos dekker lønna, samt
boutgifter og to hjemreiser i kvartalet for
hospitantene.
Nå skal Kripos på nytt lyse ut to hospitantstillinger på seksjonen.
– Det var flere søkere til stillingene før.
Det er uvisst hvorfor det har vært så få de
siste gangene, men det er distriktene som
skal innstille etterforskere til oss etter sine
behov. Distriktene føler kanskje at de mister en ressurs når en etterforsker forsvinner
pitantordningen hos Kripos for dem, sier
Gaukstad.
I Agder har de også en egen hospitantstilling ved volds- og sedelighetsteamet til
Gaukstad, som har flere søkere.
– Det gjør kanskje at behovet ikke er
så stort i Agder for hospitantstilling hos
Kripos. Men hvis noen ønsker det tror jeg
de får det, for det kan gi kompetanse.
LANGT FRA FAMILIE OG VENNER
Hos Kripos nærmer Inger Johanne Fisknes
seg slutten på sin periode som hospitant.
– Jeg har alltid hatt en liten Kripos i
magen. Har hatt lyst til å prøve det, sier
52-åringen, som nå føler seg tryggere i
45
ING HAR FÅ SØKERE
avhørssituasjoner og har fått kontakter i
Kripos-systemet.
– Ideelt sett bør man søke tidligere enn
meg, men det var nå jeg kunne gjøre det,
forklarer hun.
Politioverbetjent Wenaas forteller at
hospitantene fungerer som fullverdige etterforskere under de to årene, men at de
får ekstra veiledning og oppfølging.
– Distriktene som sender etterforskere
som blir mer selvhjulpne. De kan ta større
saker selv. Derfor bør distriktene formidle
ordningen til de ansatte, både ved politistasjoner og lensmannskontorer. De som
ønsker å søke ordningen bør få mulighet,
maner Wenaas.
– Det kan være mange tenker at dette
er lettest for etterforskere på det sentrale
Østlandet, som har kort reisevei. Kanskje
hadde man fått flere søkere med flere hjemreiser enn to i kvartalet, for det er litt lite
hvis man har familie og sosialt liv hjemme,
tenker Fisknes høyt, før hun konkluderer
med at hun anbefaler andre å søke.
– Hva slags etterforsker får Nord-Trøndelag
politidistrikt igjen når du kommer tilbake dit
til våren?
– En etterforsker med to års påfyll av
kompetanse. Og en etterforsker som er
motivert.
ALENE PÅ KONTORET: Inger
Johanne Fisknes, etterforsker og familievoldskoordinator i Steinkjer, har
igjen to måneder som hospitant hos
Kripos. – Jeg har fått ny kompetanse
og er mer motivert, forteller hun.
46
ORGANISASJON
– NY LEDERFORENING SKAL VÆRE
ATTRAKTIV
Politiets Fellesforbund Politilederne (PFPL) skal være
attraktiv for politilederne,
sier nyvalgt leder Lill Heidi
Tinholt.
TEKST: Ole Martin Mortvedt
FOTO: Erik Inderhaug
D
a PFPL ble besluttet opprettet
under fjorårets PF-landsmøte,
var det resultatet av en flere
år lang prosess. Under landsmøtedebatten kom det fram
at mange ledere har sittet på
gjerdet og vurdert sitt fremtidige medlemskap i PF, avhengig av landsmøtets
beslutning.
– Det vi nå har opprettet er å ta på alvor
politiforsker Liv Finstads rapport fra 2012,
og PFs egne rapporter om ledermedlemmene, sier Tinholt.
Hun er frikjøpt i 40 prosent stilling for
å utføre vervet som PFPL-leder, samtidig
som hun skal holde fast på lederjobben
i Nordre Buskerud politidistrikt. I tillegg
får hun fast plass i forbundsstyret. I tillegg begynner lensmann Ingjerd Kagnes
som forbundssekretær og PFPL-kontakt på
forbundskontoret i løpet av januar.
TRENGER FORSTÅELSE
I dokumentene fra PF fremkommer det at
ledermedlemmer ikke har følt seg godt
nok i varetatt på fagforeningsspørsmål, at
de har hatt følelsen av å ha blitt oppfattet
FAKTA
PFs lederforening
Politiets Fellesforbunds (PF) landsmøte vedtok
i november i fjor å opprette en egen lederforening.
Lederforeningen får navnet Politiets Fellesforbund
Politilederne (PFPL).
Målgruppen for PFPL er PFs omtrent 600 ledermedlemmer, med personal-, budsjett- og resultatansvar.
PFPL er i første omgang opprettet som en toårig
prøveordning.
å være «fiender» under arbeidskonflikter,
og at de har savnet et forum hvor de kan
diskutere faglige utfordringer, og få personlig støtte og utvikling.
– Vi vet at noen ledere opplever å ha dårligere lønnsutvikling enn andre grupper,
og at mange har opplevd at typiske ledersaker ikke har fått god nok prioritet i PF. I
tillegg er det rapportert at noen lokallag
ikke har nok kunnskap om
hvilke utfordringer ledere
står overfor, og at ledere
sjeldnere blir invitert til
medlemsmøter. Alt dette
er noe vi nå er klar over, og
som vi umiddelbart skal
gripe tak i, understreker
Tinholt.
For PFPL blir det nå viktig å få på plass en forståelse for at også ledere skal
ha vern mot å jobbe seg
syke i sin egen arbeidshverdag, sier hun.
– Vi skal tilby lederne kompetanse innen
typisk arbeidsgiverlovverk som arbeidstidsbestemmelser, hovedavtalen, hovedtariffavtalen og arbeidsmiljøloven. Dette er
samlet sett verktøy for politilederne som
det er viktig å ha kunnskap om. For PF er
det av betydning å satse på ledere i politiet.
Politilederne er viktige for PFs innflytelse,
omdømme og måloppnåelse. Lederne i
politiet skal være en selvfølgelig del av del
av forbundet også i fremtiden, sier Tinholt.
være lojale mot toppledelsen, er medlem
i en arbeidstakerorganisasjon.
– Som kjent er det organisasjonsfrihet i
landet. Også politiledere har typiske fagforeningsbehov. Gjennom PFPL, egne lederkontakter i lokallagene og det vi nå setter i
gang, mener jeg vi skal få til et enda bedre
tilbud til politilederne, sier forbundsleder
Sigve Bolstad.
FLERE ROLLER
I rapportene som ligger
på bordet, melder mange
av PFs 600 ledermedlemmer at det de fra et lederståsted ser veldig mye bra
med PF.
– Tilbakemeldingene
er at politilederne mener
at PF er en stor og profesjonell organisasjon med
godt omdømme, stor påvirkningskraft både politisk og overfor arbeidsgiver. Veldig mange ledermedlemmer
er særs godt fornøyd med sine lokallag. De
gode historiene må vi få til å smitte over
slik at dette gjelder for alle. Dette er gull
vi skal ta vare på, sier Tinholt.
– Hvordan skal PF nå bedre ivareta lederne?
– Dette må forankres på alle trinn i PF.
Lokallagslederne er ikke fratatt ansvar,
sammen med egne lederkontakter i hvert
lokallag. Selv ønsker jeg å være tett på. Hvis
vi i PF skal lykkes, må vi få et samspill med
lokallagslederne og ledermedlemmene.
Med grepene som alt er gjort, har vi et
godt grunnlag for å utvikle dette videre,
svarer hun.
Tinholt understreker at lokallagslederne
må huske at de er valgt for å ivareta alle
medlemskategorier.
– Når de får henvendelser fra en av ledermedlemmene, må begge sider huske
at det ikke handler om linja i den daglige
saksporteføljen. Det handler om å ha en
god rolleforståelse for de ulike rollene vi
alle har. Rollen man har i politijobben skal
ikke blandes med rollen i fagforeningssporet, sier Tinholt.
Det handler om
å ha en god rolleforståelse for
de ulike rollene
vi alle har.
MISTER HELHETEN
Hun sier helheten forsvinner hvis det blir
en splittelse mellom ledere og ansatte i
saker opp mot sentrale politikere og øverste
politiledelse.
– Det er klart det er mange rolleutfordringer når det kommer til slikt som forhandlinger om lønn, der både ledere og
ansatte får fordelt lønn fra den samme
potten. Men jeg er sikker på at vi under
samme organisasjon vil kunne få til mer
for en samlet forståelse for behovet, enn
om vi er splittet, sier Tinholt.
Hun erkjenner at det er mange forbedringspunkter, og at mye arbeid står foran
både henne, lokallagene og lederkontaktene.
Samtidig er det kjent at sentrale aktører
i Politidirektoratet har stilt spørsmål ved
om det er riktig at politiledere som skal
STORE UTFORDRINGER
Hun skal være tilgjengelig for ledermedlemmer hvis det føles mer riktig å gå
utenfor lokallagslederen i konkrete tillitsmannsspørsmål.
47
LEDER LEDERNE: Lill Heidi
Tinholt er opptatt av at PFs
nye lederforening skal være en
ressurs for PFs rundt 600 ledermedlemmer.
– Jeg vil selvsagt være der for ledermedlemmer som kan føle det litt kleint etter en
lokal konflikt. Det skal være noe av jobben
min for PF nå, sier Tinholt.
Hun er tydelig på at lederne i den kommende omorganiseringen står foran store
utfordringer.
– Lederne skal drifte som vanlig og holde
produksjonen oppe, samtidig som vi står
foran store omstillinger. Politilederne vil
se at deres egen arbeidssituasjon kan endres i fremtiden, samtidig skal de ivareta
medarbeidere som selv føler usikkerhet i
forhold til nye oppgaver, sier Tinholt.
– Hvilke fagforeningsbehov har en politileder?
– Det kan handle om lønnsutvikling,
betaling for ekstra og uventet arbeid, spørsmål knyttet til jobber de søker på. Men i
tillegg, så vet vi at politiledere trenger egne
lederforumer der de både kan få kompetansepåfyll og drive erfaringsutveksling.
Gjennom nettverket i PFPL skal vi videreutvikle dette, sier Tinholt.
Samtidig er også arbeidstidsspørsmål
aktuelt for lederne.
– Vi ser at de tar på seg stadig flere oppgaver, setter seg selv inn på vaktlister ved
forfall når de ikke får tak i andre, og at de
er tilgjengelig på telefon nærmest døgnet
rundt. Vi må huske på at å jobbe i politiet
ikke er som å drive en liten enmannsbutikk. Vi må få til ordninger der det er mulig
å utøve faktisk ledelse innenfor en fornuftig arbeidstid, sier Tinholt.
Hun ser politilederne som de fremste
endringsagentene i forhold til videreutviklingen av politiet. Ledernes holdninger
og innstillinger vil være med på å påvirke
hvordan den enkelte enhet vil medvirke til
at førstelinjen bidrar til at politireformen
lykkes.
– Vi må ikke glemme at endringer starter i hodene våre enten du er leder eller
medarbeider, sier Tinholt.
48
POLITIHUMOR
BLÅMANDAG PÅ EN ONSDAG
I noen situasjoner er det
komplisert å være den eneste
politimannen på øya.
AV: Simen Eriksen, (eneste) politibetjent
på Sørøya, Finnmark
H
er er en liten beskrivelse av en
situasjon som du sikkert vil le
av. Du kan lese den som mitt
bidrag til å gi deg et smil om
munnen.
Det var en onsdag i slutten
av oktober. Jeg skulle på jobb klokka 08.00,
litt tidligere enn vanlig fordi NRK skulle
komme på besøk. Jeg var spent og skulle
rekke morgenmøtet, og jeg hadde tenkt å
rydde litt på kontoret før journalisten kom.
Jeg tok på meg uniformen og gikk ut for
å starte politibilen C-20. Bilen er ikke helt
ny, og den ville ikke starte. Feilmeldingen i
displayet viste dynamoproblemer. Jeg tenkte
at det sikkert var lite strøm på batteriet, så
jeg gikk bak i celledelen for å hente startkablene. Startkablene festet jeg på batteriet,
og når naboen kom kjørende, fikk jeg strøm
fra hans bil. Deretter satte jeg meg inn i C-20
for å starte.
Jeg vridde om nøkkelen, og C-20 startet
og malte som en nyoppvåknet, langhåret
skogskatt. Jeg takket naboen for hjelpen og
ønsket ham en fin dag på jobb mens jeg
løsnet startkablene fra hans batteri. Deretter tok jeg kablene av mitt eget batteri og
gikk for å legge dem på sin vante plass bak
i celledelen av bilen.
I det jeg steg inn i celledelen, kom det ei
vindrosse som smalt igjen døra bak meg. I
vanlige biler er det en smal sak å åpne ei
bildør innefra. Men jeg befant meg altså bak
i celledelen av en politibil
som er laget slik at fangene
ikke skal kunne åpne døren innefra. Håndjernnøkkelen som kunne hjulpet
meg, hang selvfølgelig på
nøkkelknippet. Og det stod
i tenningen på C-20 mens
motoren gikk på tomgang.
For å være helt ærlig, ble jeg på en måte
fylt av frustrasjon, sinne og en liten smule
håpløshet. Sørøya der jeg jobber som eneste
politi, er ei øy ute på Lopphavet der det går
timer med ferge før jeg får bistand fra kolleger. Jeg hadde heller ingen tro på at politimesteren ville sponse bruk av helikopter slik
at jeg kunne få rask kollegabistand.
Etter at jeg hadde fått tenkt meg litt om,
fisket jeg opp mobiltelefonen fra bukselommen, og ringte til min far som enda lå og
sov. Han tok (heldigvis) telefonen, og han
hørtes særdeles desorientert ut. Jeg sa at han
måtte komme ut og lukke opp døren, fordi
jeg hadde blitt innelåst bak i bilen. Jeg skal
ikke unnslå det faktum at samtalen ble godt
utfylt av velvalgte Sørøygloser.
Mens jeg ventet, tenkte jeg på han fra
revynummeret som var politi alene en plass
i Finnmark. Jeg dro noen gode paralleller
mellom meg og ham, der jeg satt alene i
dunkel belysning og bantes.
Jeg hadde jo faktisk arrestert meg selv på
morgenkvisten. I ettertid
ser jeg at jeg kanskje burde
ha spilt inhabilkortet, for
det er ikke slik at man skal
drive og arrestere seg selv
i tid og utide. Om jeg blir
alene stort lenger på Hasvik lensmannskontor, blir
det vel slik at jeg ikke tar
på meg bilbelte bare for så å skrive ut en bot
til meg selv. Jeg må vel kanskje også forklare
meg selv hvorfor man skal bruke bilbelte.
Nok om det. Etter en stund kom min far,
med et godt morgentryne og lukket opp
døren til meg. Han hadde et smil på lur, men
skjulte det godt da han så at jeg var sort i
øynene. Jeg takket og bantes om hverandre,
hoppet i bilen og kom meg til kontoret.
Den resterende delen av arbeidsdagen
gikk uten noen form for dramatikk og maktmisbruk.
Jeg hadde jo faktisk
arrestert meg selv på
morgenkvisten.
LEDIG nyOPPREttEt StILLInG SOm KRImInaLtEKnIKER
VED SEKSjOn fOR bRann OG KjEmI
Vi søker engasjert medarbeider som vil bidra med å videreutvikle faget. Vi kan tilby et godt miljø
og et bredt spekter av faglige utfordringer i en spennende hverdag.
Kriminalteknisk avdeling ved Kripos har en ledig nyopprettet stilling som
kriminaltekniker ved Seksjon for brann og kjemi. Stillingen vil inngå som en
del av avdelingens beredskapsstyrke, hvor man yter kriminalteknisk bistand
til politidistriktene ved åstedsundersøkelser i alle typer saker, herunder brann,
drap, mistenkelige dødsfall og ulykker. Ved Seksjon for brann og kjemi vil
arbeidsoppgavene være kriminaltekniske undersøkelser av sikret og innsendt
materiale innenfor fagområdet brann- og eksplosjonsetterforskning.
En del reiseaktivitet må påregnes. Nødvendig opplæring vil bli gitt.
For nærmere opplysninger, se fullstendig utlysning på finn.no, nav.no
og politijobb.no. Søknadsfrist: 09.02.15
Kontaktperson Seksjon for brann og kjemi:
Håvard Arntzen, tlf 23 20 83 25 eller Lise Rastad, tlf 23 20 83 44
KRIPOS
Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: +47 23 20 80 00 // www.politijobb.no //
Kriminaltekniker_Politiforum.indd 1
12.01.2015 13:37:02
Politiets IKT-tjenester
Spennende stilling som politiadvokat – fast stilling fagfelt straffesak
Politiets IKT-tjenester er fellesleverandøren av IKT-tjenester i politiet, med ansvar for forvaltning av IKT i hele politi- og lensmannsetaten. Virksomheten er underlagt Politidirektoratet. Vi utgjør en stor organisasjon på mer enn 220 medarbeidere, med spennende utfordringer, mange muligheter
og store fagmiljøer. Vi er for tiden i en OU-prosess og dette innebærer at vår organisasjon vil være under utvikling i løpet av 2015. Politiets IKTtjenester holder til på Majorstua i Oslo. Vi har nye og moderne kontorlokaler som er tilrettelagt for funksjonshemmede.
Faggruppen for produktstøtte er underlagt Utviklingsavdelingen, og har 3. linjeansvar for funksjonell support på alle politiets applikasjoner og
systemer. Gruppen har også ansvar for å følge opp løsning av 4. linjesaker.
Arbeidsoppgaver
â Faglig støtte vedrørende saksbehandling innen strafferettspleien
i politiet samt høyere påtalemyndighet og særorgan
â Behandle og prioritere endringsforslag
â Delta i prosjekt/tverrfaglig team
â Delta ved test og utarbeide testspesifikasjoner
â Utarbeide dokumentasjon og gjennomføre informasjons- og
opplæringstiltak i etaten
Kvalifikasjoner
â Cand.jur/Master i rettsvitenskap
â God kjennskap til straffesaksbehandlingen
â Må ha påtaleerfaring og utvidet påtalekompetanse
â Ønskelig med erfaring som instruktør eller lang praksis som
bruker av BL
â Ønskelig med systemkompetanse på SSP, ELYS, STRASAK,
voldsalarm og eDNA.
â
â
â
Ønskelig med god kjennskap til politiets analyseverktøy, spesielt
PAL for STRASAK
Må ha generelt gode IKT-kunnskaper
Må ha god muntlig og skriftlig formuleringsevne på norsk og
engelsk
Personlige egenskaper
â Stor evne og vilje til tverrfaglig samarbeid
â Pådriver i endringsprosesser
â Interesse for og evne til å sette straffesaksbehandlingen i system
Vi tilbyr
â En spennende og utfordrende jobb med varierte oppgaver
â Et aktivt og hyggelig arbeidsmiljø
â Faglige utfordringer og utviklingsmuligheter
â Fleksitid og sommertid
â Trening i arbeidstiden
â Medlemsskap i Statens Pensjonskasse
Stillingen lønnes som politiadvokat i lønnstrinn 65 - 75 (559.600 - 675.500 pr. år) i henhold til Statens lønnsregulativ, avhengig av kvalifikasjoner.
Vi krever plettfri vandel og mulighet for sikkerhetsklarering. Søkere må være oppmerksomme på at opplysninger kan bli offentliggjort selv om de ber
om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlisten.
For spørsmål til stillingen, kontakt: Eli Iversen Faggruppeleder produktstøtte tlf 416 57 797, e-post: eli.johansen.iversen@politiet.no, eller Øivind Olseng,
juridisk rådgiver tlf 954 19 769, e-post: oivind.Olseng@politiet.no, eller Lars Asheim Politioverbetjent tlf 975 80 917, e-post: lars.asheim@politiet.no
Søknadsfrist 01.02.2015
KRIPOS HAR LEDIGE STILLINGER VED INTERPOL, EUROPOL OG DESKEN
Kripos søker motiverte og serviceinnstilte medarbeidere til stillinger ved norsk politis sentrale
kontaktpunkt for internasjonalt politisamarbeid.
Seksjon for Interpol og Europol har ledig stilling som politioverbetjent/politiførstebetjent. Seksjon for Desken har ledig stilling
som politioverbetjent i turnustjeneste.
Vi kan tilby utfordrende arbeidsoppgaver i et hyggelig og hektisk miljø.
Kontaktpersoner:
Seksjonsleder Egon Husabø Kvigne, 23 20 86 85/95 10 96 60 – Interpol og Europol
Seksjonsleder Hanne Kvarud, 23 20 88 92/99 23 36 64 – Desken
For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad: www.politijobb.no
Søknadsfrist 01.02.15.
KRIPOS
Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: +47 23 20 80 00 // www.politijobb.no //
HOSPITERING VED TAKTISK ETTERFORSKNINGSAVDELING
– SEKSJON FOR SEKSUALLOVBRUDD (SFS)
To tjenestemenn/-kvinner tilbys hospitering ved Kripos i to år som et bidrag til å heve kompetansen
i politidistriktene med etterforsking av seksuelle overgrep og alvorlig vold mot barn.
Hospitering:
Fast oppfølging av veileder som er
etterforskningsleder
Utarbeidelse av kompetanseplan
Mulighet til å delta på seminarer og
aktuelle videreutdanninger ved PHS
Saksområder ved stedlig og konsultativ
bistand til politidistriktene:
Primært – etterforskning av seksuelle
overgrep, vold mot barn og helsesaker
Oppgaver knyttet til internettrelaterte
seksuelle overgrep mot barn
Ønskelige kvalifikasjoner:
Erfaring fra etterforskning av
seksuelle overgrep og/eller
lyd-/bildeavhør
Gjennomført etterutdanning
i etterforskning av seksuelle overgrep
eller vold
Plan for bruk av søkerens kompetanse
etter endt hospitering
Stillingene er utfordrende og gir store muligheter for faglig og personlig utvikling i et godt og aktivt miljø, en del reisevirksomhet må påregnes.
Nærmere opplysninger om hospiteringen fåes ved henvendelse til: Seksjonsleder Lena Reif, tlf. 23 20 85 49/93 41 89 60.
Fullstendig informasjon om hospiteringen er sendt til alle politidistriktene. Prioritert søkerliste må sendes fra politidistriktet.
Søknadsfrist: 30.01.15
KRIPOS
Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: +47 23 20 80 00 //
Hospitering_Politiforum.indd 1
09.01.2015 12:19:24
I Gjensidige engasjerer vi oss i livet til kundene
våre. Vi tenker nytt, offensivt og langsiktig, for at
folk skal være best mulig forberedt på fremtiden.
I løpet av Gjensidige-karrieren tar du små og
store skritt for å lære mer og prestere enda bedre
– hver eneste dag. Slik at du kan spille en viktig
rolle for oss, kundene våre og for samfunnet.
Utreder
Vi søker etter en utreder med politibakgrunn til kontoret vårt på Moelv. Arbeidet
går ut på å forebygge, avdekke og utrede forsikringsbedrageri innenfor både
personskader og skader på ting.
Om deg
Du har minst fem års erfaring som etterforsker fra taktisk politiarbeid eller utredning, gjerne i forbindelse
med økonomiske straffesaker. Du har et godt blikk for detaljer, men ser også helheten. Du blir motivert av
å komme til bunns i saker. Det gjør du ved å være analytisk, strukturert og kreativ. Du er også en flink lytter,
er tillitvekkende, har høy integritet og etterstreber objektivitet. Du er selvstendig og selvgående, har gode
samarbeidsevner og trives med et høyt tempo.
Om jobben
Vi gir deg en spennende og variert arbeidsdag, i et hektisk miljø med dyktige medarbeidere. Du vil
håndtere både faglige og mellommenneskelige utfordringer, og ta ansvar for å ha en god dialog med
samarbeidspartnere og med kundene våre. Reisevirksomhet er en naturlig del av jobben. Vi sørger for at
du får nødvendig opplæring, blant annet gjennom Gjensidigeskolen. Du får gode betingelser og gode
forsikrings- og pensjonsordninger. I tillegg får du karrieremuligheter i et av Nordens største
skadeforsikringsselskap.
Les mer og søk på stillingen på gjensidige.no/jobb
Spørsmål? Ta kontakt med Vera Sønsthagen, leder Utredning Norge, på telefon 414 57 962.
Søknadsfrist: 01.02.2015
Gjensidige er et ledende nordisk skadeforsikringsselskap som er bygget av kunder, for kunder. Konsernet er notert på Oslo Børs.
I snart 200 år har vi ansatt ildsjeler som arbeider for å sikre kunders liv, helse og verdier. Vi har om lag 3.400 medarbeidere og tilbyr
skadeforsikring i Norge, Danmark, Sverige og Baltikum. I Norge tilbys også bank, pensjon og sparing. Driftsinntektene var 21 milliarder
kroner i 2013, mens forvaltningskapitalen utgjorde 109 milliarder kroner.
gjensidige.no/jobb
Spesialetterforsker - Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og Nord-Norge, Trondheim
Spesialenheten for politisaker er et uavhengig etterforskings- og påtaleorgan administrativt underlagt Justis- og
beredskapsdepartementet. Spesialenheten etterforsker og påtaleavgjør anmeldelser der ansatte i politiet eller
påtalemyndigheten anklages for å ha begått straffbare handlinger i tjenesten. Enheten etterforsker alle hendelser
der noen er død eller alvorlig skadet i sammenheng med politiets arbeid.
Arbeidet i Spesialenheten utføres av fast ansatte og personer på verv. Enheten har sitt hovedkontor på Hamar med
etterforskingskontorer i Oslo, Bergen og Trondheim. For nærmere opplysninger om virksomheten vises til Spesialenhetens hjemmeside www.spesialenheten.no
Ved etterforskingsavdeling Midt-Norge og Nord-Norge er det ledig fast stilling som spesialetterforsker. Avdelingen
består av en leder (advokat på verv), en etterforskingsleder, tre spesialetterforskere og to privatpraktiserende
advokater på verv.
For utfordrende og spennende arbeidsoppgaver i et godt arbeidsmiljø søker vi en dyktig etterforsker med bakgrunn
fra gransknings- / utrednings- / etterforskingsarbeid, som kan jobbe selvstendig med saker av ulik kompleksitet.
Vi ber om at søknad registreres og sendes elektronisk via vårt elektroniske rekrutteringssystem
se www.spesialenheten.no.
Arbeidsoppgaver
â
Avhør og andre etterforskingsfaglige gjøremål i
straffesaker
â
Deltakelse i beredskapsvaktordning (ca tre
hjemmevakter pr. år à 1 uke)
â
Spesialenheten har et riksdekkende ansvar. Reisevirksomhet må påregnes, også i sammenheng
med oppdrag i andre etterforskingsavdelinger
â
Det tas forbehold om fremtidige endringer
i organisasjonen
â
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben
skal gjenspeile befolkningssammensetningen
generelt, både når det gjelder kjønn, nedsatt
funksjonsevne og etnisk bakgrunn
â
Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om
søkeren kan bli offentliggjort selv om søkeren har
bedt om ikke å bli ført opp på søkerlisten,
jf. offentleglova § 25
Kvalifikasjoner
â
Politiutdanning eller annen relevant høyere
utdanning
â
Kunnskap om oppbygging og iretteføring av
straffesaker
â
Erfaring med analyse- og dataverktøy
â
God skriftlig og muntlig fremstillingsevne
Utdanningsnivå
â
â
Avlønning innenfor spennet kr. 509.100 - 613.500,
lønnstrinn 60-70 i statens lønnsregulativ som
politioverbetjent 0287, rådgiver 1434 eller seniorrådgiver 1364
â
For spesielt kvalifiserte søkere kan høyere lønn
vurderes
â
Endelig lønnsplassering og plassering i stillingskode avhenger av kvalifikasjoner
â
Ihht. egen særavtale gis det tillegg i lønn for bl.a.
tilgjengelighet og deltakelse i beredskapsvaktordning (p.t. ca. 71.000,- pr. år)
â
God pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse - fra lønnen trekkes 2 %
â
Fleksitidordning / sommertid
â
Relevant opplæring for stilling
Høyskole / Universitet
Personlige egenskaper
â
Personlig egnethet for stillingen
â
God vurderingsevne
â
Effektiv og selvstendig
â
Stor arbeidskapasitet
â
Gode samarbeidsevner
â
Plettfri vandel, politiattest vil bli innhentet
Annet
â
Vi tilbyr
Stillingsinnehaveren gis politimyndighet innenfor
Spesialenhetens ansvarsområde
Kontaktinfo: Spesialetterforsker Terje Storrø tlf. 95014736 eller leder for
etterforskingsavdelingen Halvor Hjelm-Hansen tlf. 95150122
Søknadsfrist 26.01.2015
Beredskapstroppen
Beredskapstroppen søker etter nye ansatte og vil i samarbeid med
PHS gjennomføre Utdanning av Innsatspersonell Kategori 1 høsten
2015.
Beredskapstroppen (BT) er politiets nasjonale innsatsenhet mot terror og organisert og annen alvorlig kriminalitet. BT kan også bistå med polititaktiske råd til taktisk, operasjonelt og strategisk
nivå i politidistriktet. (PBS I 4.4.1)
Utdanningen er et PHS studie og gir 30 studiepoeng. Utdanningen er meget krevende fysisk og
psykisk. Den er praktisk rettet, men studentene må levere fagoppgave og bestå avsluttende eksamen. Flere opplysninger og detaljer på PHS hjemmesider – etter- og videreutdanning – operative
utdanninger.
Tidslinje:
â Utlysning november og desember 2014
â Søknadsfrist 1.2.2015
â Opptak mai 2015
â Samling 1: uke 36 tom uke 43 - 2015
â Samling 2: uke 46 tom uke 50 - 2015
â Fagoppgave: uke 6 - 2016
â Eksamen: uke 10 - 2016
Ha god psykisk og fysisk helse.
Kunne sikkerhetsklareres for HEMMELIG.
*Politihøgskole studenter som får bachelorgrad til sommeren 2015 har mulighet til å søke å gjennomføre opptak
i mai 2015.
Generelle krav:
â Bachelorgrad i politiutdanning ved utdannelsens start.*
â Være fylt 25 år innen utgangen av 2015.
â Inneha gode politioperative ferdigheter.
â Bestå fysiske tester fastsatt av Politihøgskolen.
Fysiske minstekrav før opptak:
â 3000 m. løping – tid 12.30.
â Push Ups. 50 stk.
â Heving i bom – 10 stk med overtak.
â Sit.Ups. 50 stk.
â 400 m. svømming.
â Fridykk ned til 4 m.
KONTAKTPERSONER:
PHS
Arne Jon Overland
Politioverbetjent
Politihøgskolen
Tlf. 986 92 457
e-post: arne.jon.overland@phs.no
Beredskapstroppen
Rune Villanger
Politioverbetjent/utdanningsansvarlig
Beredskapstroppen
Tlf. 992 87 636
E-post: rune.villanger@politiet.no
Søknadsfrist 01.02.2014.
VERV SOM FORBUNDSSEKRETÆR
Politiets Fellesforbund er den desidert største fagforening i politiet og vi
organiserer alle grupper og på alle nivå i politiet.
Politiets Fellesforbund er en organisasjon som har viktige oppgaver
på vegne av samfunnet i norsk arbeidsliv. Dette bidrar til at det er stor
samfunnsmessig interesse rundt PF og den politikk PF står for.
0HGOHPPHQHVOºQQVRJDUEHLGVYLON§UHU3)VLQYLNWLJVWHVDN3)PHQHUGHWHUHQVDPPHQKHQJPHOORP
SROLWLHWVPXOLJKHWWLO§OºVHVLWWVDPIXQQVRSSGUDJRJJRGHOºQQVRJDUEHLGVYLON§UIRUGHVRPVNDOXWIºUH
RSSJDYHQ6RPGHDOOHUąHVWHPHQQHVNHUV§KDUGHVRPVNDOOºVHSROLWLHWVVDPIXQQVRSSGUDJEHKRYIRUHQ
ULNWLJYHUGVHWWLQJRJYHNVWRJXWYLNOLQJLUROOHQVLQ3)HUHQRUJDQLVDVMRQPHGE§GHEUHGGHRJVSLVVNRP
SHWDQVHLQQHQIRUGHRSSJDYHQHHQIDJIRUHQLQJKDULWLOOHJJWLOSROLWLHWVUROOHRJRSSJDYHU
6RPIºOJHDYDWHQIRUEXQGVVHNUHW¨UJ§UDYPHGSHQVMRQDSULOXWO\VHVYHUYHW
9HUYHWHUSODVVHUWYHGSROLWLVNVHNVMRQKYRUGHWHUQLYDOJWHIRUEXQGVVHNUHW¨UHUIRUKDQGOLQJVVMHIRJHQIDVW
DQVDWW6HNVMRQHQHURUJDQLVHUWLWUHVHOYVW\UWHWHDP
Arbeids- og ansvarsoppgaver for vervet
Krav til søkerne
â
â
â
â
â
â
â
â
â
â
â
/RNDOWRJVHQWUDOWOºQQVDUEHLG
(QGULQJVRJRPVWLOOLQJVDUEHLG
3ROLWLUHIRUPHQ
+RYHGDYWDOHQLVWDWHQ
/RNDOODJVNRQWDNWIRUQRHQDYORNDOODJHQH
*UXSSHYHLOHGQLQJRJYHLOHGQLQJDYHQNHOWSHUVRQHU
6DNVEHKDQGOLQJRJXWUHGQLQJVDUEHLG
)RUKDQGOLQJHURJGUºIWLQJHUPHGVHQWUDODUEHLGV
JLYHU
5§GJLYQLQJVIXQNVMRQ
)RUHOHVQLQJVYLUNVRPKHW
(QGHOUHLVHRJIRUHOHVQLQJVYLUNVRPKHWP§
S§UHJQHV
3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGºQVNHUPDQJIROGLRUJDQL
VDVMRQHQQ§UGHWJMHOGHUNMºQQDOGHURJNXOWXUHOO
EDNJUXQQ
+RYHGDYWDOHQViKMHPOHUSHUPLVMRQIUD
Q§Y¨UHQGHVWLOOLQJLSHULRGHQVRPVHQWUDOWLOOLWVYDOJW
9DOJSHULRGHQHUWR§UIºUVWHJDQJHQYHOJHVVRP
IRUEXQGVVHNUHW¨UGHUHWWHUKDUSUDNVLVY¨UWDWIRU
EXQGVVHNUHW¨UHQHYHOJHVIRUĄUH§UVSHULRGHU
3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGHUHQG\QDPLVNRUJDQLVDVMRQ
PHGVWRU\UNHVVWROWKHWRJKº\NRPSHWDQVH9LKDU
PRGHUQHORNDOHUL0ºOOHUJDWD2VORKYRUYLHU
VDPORNDOLVHUWPHG3ROLWLIRUXP
3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGHUHQRUJDQLVDVMRQVRPKDU
IRNXVS§IRUEHGULQJRJHQGULQJ3ROLWLHWVW§UIRUDQ
VWRUHHQGULQJHUQRHVRPRJV§YLOS§YLUNH3)VLQH
DUEHLGVP§WHUNUDYWLONRPSHWDQVHRJRUJDQLVHULQJ
3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGKDUJMHQQRPIºUWHQRUJDQ
LVDVMRQVJMHQQRPJDQJRJHQUHRUJDQLVHULQJDY
IRUEXQGVNRQWRUHW6RPHWOHGGLGHWWHEOHGHWWLOVDWW
â
â
â
â
â
.XQQVNDSLQQHQIRUHQHOOHUąHUHDYY§UH
DUEHLGVRSSJDYHU
.XQQHDUEHLGHVHOYVWHQGLJRJP§OUHWWHWLHWKHNWLVN
PLOMºRJRIWHPHGNRUWHWLGVIULVWHU
(YQHWLO§WDLQLWLDWLYWLOOºVQLQJ
(UIDULQJIUDRJNXQQVNDSRP3)VRPRUJDQLVDVMRQ
.XQQVNDSRPYHLOHGQLQJRJHOOHUOHGHOVHYLOY¨UH
HQIRUGHO
*RGWLO§NRPPXQLVHUHLNUHYHQGHVLWXDVMRQHU
JHQHUDOVHNUHW¨ULQ\RSSUHWWHWVWLOOLQJLGHVHPEHU
,WLOOHJJVW§USROLWLHWVDQQV\QOLJYLVIRUDQVWRUH
HQGULQJHUVRPNDQS§YLUNH3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGV
RUJDQLVHULQJ3§GHQQHEDNJUXQQNDQGHWEOL
HQGUHGHDQVYDURJDUEHLGVRSSJDYHUIRUYHUYHW
Lønns- og arbeidsvilkår
)RUEXQGVVHNUHW¨UDYOºQQHVLOºQQVUDPPHIUDOWU
ØIDVWWLOOHJJNUbRJIDVWWLOOHJJ
NUSHU§U'HIDVWHWLOOHJJHQHGHNNHUEOD
DOOHDUEHLGVRSSGUDJXWIºUWXWRYHURUGLQ¨UDUEHLGV
WLG)RUEXQGHWKDUJXQVWLJHYLON§UIRUSHQGOHUH
KHUXQGHUIULEROLJKMHPUHLVHRJRUGQLQJPHG
KMHPPHNRQWRU
6ºNQDGVHQGHV pf@pf.no
$NWXHOOHVºNHUHYLOEOLLQQNDOWWLOLQWHUYMX
)RUEXQGVVW\UHWYLOHWWHUSODQHQIRUHWDYDOJWLOYHUYHW
S§VW\UHPºWH
<WWHUOLJHUHLQIRUPDVMRQNDQJLVS§WOIYHG
IRUEXQGVOHGHU6LJYH%ROVWDGPRELOWOIb
HOOHUJHQHUDOVHNUHW¨U/DUVšYHUNLOPRELO
WOIb
Søknadsfrist 25.01.2015
Politiinspektør
i SPOR-programmet
tilknyttet IKT-avdelingen
Politidirektoratet har ledig et
engasjement som fagansvarlig
- politifag i SPOR-programmet.
Politidirektoratets hovedoppgaver er faglig
ledelse, styring, oppfølging og utvikling av
politidistriktene og politiets særorgan. Vårt
overordnede mål er å lede og samordne
politiet for å skape en forutsigbar,
handlekraftig og fleksibel etat til det beste
for publikum.
SPOR-programmet ble opprettet i
2013 for å innføre et styringssystem for
informasjonssikkerhet og lov om behandling
av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten
(politiregisterloven). Programmet har etablert
ulike prosjekter som skal understøtte målet om
å håndtere informasjon på en forsvarlig, enhetlig
og effektiv måte. SPOR-programmet er ett av flere
initiativ som underbygger målbildet om ett politi,
hvor standardisering av informasjonsbehandling
og økt kompetanse er viktige virkemidler. Dette
skal bidra til økt kvalitet og bedre oppgaveløsning.
Programmet har per i dag en bemanning på rundt
25 personer, bl.a. fra POD, Kripos, Politiets IKTtjenester og etaten for øvrig, og det er nå behov for
å styrke bemanningen ytterligere.
Vi søker en dyktig medarbeider med politifaglig
bakgrunn som har erfaring fra prosjekt – og/
eller utviklingsarbeid, erfaring med opplæring
og/eller innføring, og som har interesse for
informasjonssikkerhet og personvern. Du vil få
anledning til å arbeide med spennende oppgaver
i en etablert prosjektorganisasjon, som gir
gode muligheter for personlig utvikling innen
prosjektledelse og styring, samt en helhetlig
virksomhetsforståelse for politiet.
For mer informasjon om politiet og
Politidirektoratet,
se www.politi.no. For fullstendig utlysningstekst
og elektronisk søknad, se www.politijobb.no under
Politidirektoratet. Stillingen har referansenummer
2014/03634.
Vil du lede?
Samvirke på skadested er et taktisk
lederkurs som gir deg innføring i
problematikken knyttet til håndteringen
av et skadested.
Kurset gir deg kompetanse til å utøve
operative- og taktiske innsatsvurderinger, og samhandle med andre
etater og organisasjoner ved
håndteringen av et skadested.
Kurset pågår over fem dager ved
Sivilforsvarets beredskaps- og
kompetansesenter. Neste mulighet for
dette kurset er uke 16 (13. - 17. april).
Søknadsfrist: 9. mars 2015
Søknadsskjema og utfyllende info:
www.sivilforsvaret.no/kurs/sps40
Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter
sps40 politiforum_kvartside.indd 1
12.01.2015 11:22:16
Vil du lede?
Samvirke på forurenset skadested
CBRN/E er et taktisk lederkurs som gir
deg en innføring i problematikken
knyttet til håndteringen av et
forurenset skadested.
Kurset gir deg kompetanse til å utøve
operative- og taktiske innsatsvurderinger, og samhandle med andre
etater og organisasjoner ved
håndteringen av et skadested.
Kurset pågår over fem dager ved
Sivilforsvarets beredskaps- og
kompetansesenter. Neste mulighet for
dette kurset er uke 11 (9. - 13. mars).
Søknadsfrist: 9. februar 2015
Søknadsskjema og utfyllende info:
www.sivilforsvaret.no/kurs/sps41
Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter
Søknadsfrist 25.01.2015
cbrne politiforum_kvartside.indd 1
12.01.2015 11:32:24
56
KRONIKK
AV: BREDE HOLDBREKKEN FINN ARNE HVALBYE
leder PF Gudbrandsdal
leder PF Vestoppland
Hvilken polititjeneste får
En framtidsbeskrivelse fra et sted i
distrikt-Norge i 2018.
M
idt på natten ringer en livredd eldre
kvinne til politiets nødtelefon. Hun forteller at uvedkommende har brutt seg
inn i huset hvor hun bor sammen med
sin mann. Hun befinner seg i annen
etasje, og hennes mann har gått ned
til første etasje for å sjekke hva som skjer. Videre forteller
hun at det er høylytt krangling og at det romsteres nede i
første etasje. Hun vet ikke hva som skjer, og frykter at det
kan ha skjedd noe med ektefellen.
Politiets operasjonssentral innhenter nødvendige opplysninger om kvinnen, og får informasjon om hvor hun
bor. Politipatruljen, som er på jobb i denne vaktregionen,
blir umiddelbart varslet. Samtidig går det ut en varsling
til AMK, og en ambulanse rykker ut samtidig med politipatruljen.
Politipatruljen får etter noe tid informasjon via nødnettet om at ambulansen har vært på stedet, og at de er på
vei til det lokale sykehuset med en skadd person. Cirka
en halv time etter at ambulansen forlot stedet, melder
politipatruljen at de er fremme. Patruljen finner huset
ulåst. Inne på kjøkkenet i første etasje er det romstert mye.
Det er knuste og ødelagte gjenstander som ligger utover
gulvet. I tillegg ser de en del blod i et hjørne.
Etter å ha søkt gjennom hele huset blir det konstatert at
det ikke befinner seg uvedkommende der. Dette blir meldt
tilbake til operasjonssentralen som ligger i et annet fylke.
Det viser seg i ettertid at ambulansepersonellet, som
ankom stedet tjue minutter etter
at de fikk melding, gikk inn i huset. De fant det ikke akseptabelt å
vente på politiet, og var villige til
å ta risikoen med å gå inn i huset
for å bistå den livredde kvinnen
og hennes mann.
Ambulansepersonellet fant
kvinnen inne på kjøkkenet. Hun
tok seg av sin mann som lå skadet
på kjøkkengulvet. Skadene var alvorlige. De kom som et
resultat av et håndgemeng med gjerningspersonen som
hadde brutt seg inn i huset. Kvinnen og mannen ble begge
kjørt med ambulansen til det lokale sykehuset.
Gjerningspersonen hadde forlatt huset og gått i en
ukjent retning. Før han forlot stedet, hadde han oppført
seg svært truende overfor ambulansepersonellet.
FREMTIDENS POLITI: Vil slike selvbetjente bokser med PC og
Internett-kontakt bli framtidens «lensmannskontorer»?
tjeneste i hele landet – også ute i landdistriktene.
Dette ble en dyrere ordning enn kombinasjonen med
aktiv tjeneste og hjemmevakt. I tillegg hadde ikke politidistriktene økonomiske rammer til å ansette nok politifolk
for å opprettholde en god beredskap, og dette skjedde
mens mange nyutdannede politifolk gikk arbeidsledige.
Som et resultat av dette, var det mange steder i landet
kun en politipatrulje som skulle dekke en meget stor
geografisk region.
De to politifolkene som var på
jobb denne natten var i tillegg
ikke kjent i kommunen hvor
denne hendelsen fant sted. De
hadde begge bosatt seg i nærheten av lensmannskontoret som lå
i kommunesenteret mange mil
unna stedet for hendelsen, og de
brukte også unødig lang tid på
å finne fram på grunn av manglende lokalkunnskap.
Skal hvor vi bor bli avgjørende for hvilken polititjeneste vi skal få?
HVORFOR SÅ LANG TID?
Omorganiseringen som kom som et resultat av politianalysen, ble gjennomført i årene etter 2014/15. I den forbindelse
ble det besluttet at det skulle være seks store politidistrikter
i Norge. I tillegg ble mange lensmannskontorer nedlagt,
og ordningen med hjemmevakt ble avviklet.
Hjemmevaktordningen ble erstattet med aktiv politi-
VERDIEN AV BEFOLKNINGEN
Historien over kan bli en realitet mange steder i landet i
årene som kommer, og da på grunn av en feilslått justispolitikk. Årsaken kan blant annet være omorganiseringen
som kommer i kjølvannet av politianalysen. Allerede i
dag er det dessverre tilnærmet slik enkelte steder i landet.
Skal hvor vi bor bli avgjørende for hvilken polititjeneste
vi skal få? Vi må nok innse og akseptere at de som bor i
distrikt-Norge ikke får like rask respons fra nødetatene
som befolkningen i byer, men uansett må det være en
beredskap og en responstid som er innenfor akseptable
grenser – uavhengig av hvor man bor i landet.
57
vi i fremtiden?
TOMT KONTOR: Nærmere 140 lensmannskontor står foran en mulig nedleggelse. Artikkelforfatterne spør hvordan dette er forenlig
med prinsippene nedfelt av den tidligere politirollemeldingen.
I politianalysen er det også foreslått at flere av de sivile
oppgavene som i dag er tillagt politi- og lensmannsetaten
bør utføres av andre.
Hvem skal da utføre disse oppgavene? Blir det mer effektivt? Blir det billigere? Blir det bedre for befolkningen?
Hva med samspillet mellom politiet og befolkningen, lokal
kunnskap og forankring? Hva med kvaliteten?
Ovennevnte er forhold som må vurderes grundig før
man gjør noen endringer, siden
det ikke er gitt at det er noen suksess å flytte de sivile oppgavene ut
av politiet.
befolkningen må oppleve respons når man tilkaller
politiet.
Disse punktene er sammensatt etter mye av det som
i dag står i Politiloven og Politirollemeldingen (St.meld.
nr.42, 2004-2005).
I Politilovens § 1 står det:
«Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for
å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd
for øvrig.»
Dette er viktige prinsipper for
politiets samfunnsoppdrag, og
sammen med grunnprinsippene
i Politirollemeldingen gir dette
en retning vi også bør følge i det
videre reformarbeidet av politiet.
Noen av politirollemeldingens
grunnprinsipper er følgende:
«Politiet skal være desentralisert. Politiet skal ha mange
og spredte tjenestesteder. Politiet bør være tilstede i lokalsamfunnet, enten dette er en mindre landkommune eller
bydel i en større by. Et desentralisert politi, vil i likhet
med det sivile preg, åpne for samspill mellom politiet
og befolkningen.»
Her har sentrale politikere allerede sagt noe om hva
slags polititjeneste vi bør ha i Norge. Man har nedfelt noen
prinsipper, og da etter mange og gode innspill fra ulike
fagmiljøer og gode politiske prosesser lokalt.
Finnes det noen gode grunner til å fravike disse prinsippene nå..?
Finnes det noen gode
grunner til å fravike
disse prinsippene nå…?
RESULTATET AV POLITIANALYSEN
Man kan aldri gi garantier for at
det ikke kan skje uønskede hendelser. Imidlertid kan man gjøre
mye for å gardere seg mot at man får en polititjeneste som
ikke ivaretar befolkingen på en god nok måte.
Skal vi som innbyggere akseptere at politiet kommer
til et sted unødig lenge etter at noe alvorlig har skjedd,
eller skal vi ha som mål å bygge opp et politi som er til
stede slik at alvorlige hendelser ikke skjer?
Politiets Fellesforbund har laget et fremtidsbilde av
politiet. Dette bildet oppfylles når:
befolkningen opplever et politi som har høy bevissthet på forebygging.
befolkningen opplever lav terskel for å komme i
kontakt med politiet.
befolkingen treffer politiet når man tar kontakt.
befolkningen har nærhet til politiet og det er kvalitet
på tjenestene man ønsker utført.
58
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no.
Politiet i et eller to spor?
POLITIET OG MEDIENE
AV: HALLGEIR OFTEDAL,
JOURNALIST
H
vorfor sitter det en ung, taus
jurist på politiets pressekonferanser?
Som journalist gjennom
mange år har jeg deltatt på
et utall pressekonferanser hos
politiet. Det har undret meg i all tid hvorfor det ofte sitter en taus, ung jurist på disse
pressekonferansene. Den som informerer er
som regel en rutinert politietterforsker. Det
betyr at det ikke er vanskelig å forholde seg
til den som gir informasjon, og ikke minst
informasjonen som kommer.
Det er sjelden journalistene er fornøyd
med det som blir fortalt, fordi politiet mener
at det i svært mange saker er problematisk
etterforskningsmessig å gå i detaljer.
Mange rutinerte politietterforskere vet hva
som er av bevismessig verdi og hva som er
informasjon som uten vanskeligheter kan
offentliggjøres.
Stiller journalisten spørsmål til juristen blir
det som regel «ingen kommentar».
Det oppleves flaut å se at den tilfeldige,
unge og urutinerte politijurist på vakt setter
seg ved bordenden og gir inntrykk av å være
etterforskningsleder og forsøker å sortere informasjon uten politifaglig erfaring som gir
grunnlag for å uttale seg.
Jeg har irritert mange jurister opp gjennom årene ved å være ganske presis om at
«journalister stoler mer på den erfarne politietterforsker i stedet for den tilfeldige jurist».
Det er en fornærmelse mot de politifaglig
utdannede etterforskerne at det tidvis skal
være unge, tilfeldige politijurister uten daglig
erfaring i taktisk etterforskning som skal sitte
med et ansvar for å bestemme hva som skal
fortelles offentligheten i saker som er under
etterforskning. Riktignok gir erfaring en viss
innsikt, men deres utdannelse i jussen er ikke
en politifaglig utdannelse.
Denne selvopptatte delen av norsk politi
har opphøyet seg til å ta en rolle som devaluerer de mange dyktige tjenestemenn som
i dag sitter i sentrale posisjoner.
Da den meget erfarne, og tidligere Kriposetterforskeren Ola Thune i fjor høst satte fokus
på det tosporede politisystem i Norge, hadde
jeg håpet at noen tok debatten videre. Det har
bare skjedd i begrenset grad.
De politifaglige etterforskerne blir par-
kert og umyndiggjort av unge jurister som
mangler kompetanse. Det er heldigvis noen
unntak. Hanne Kristin Rohde var for eksempel
et av de hederligste.
Hvor lenge kan vi leve med et tosporet
system som gjør at noen føler seg forfremmet
til herligheten bare ved å dokumentere sin
juridiske embetseksamen?
Å bryte juristveldet i politiet har ikke vært
enkelt. Det startet i 1954 da Thorleif Karlsen
ble politiinspektør og sjef for trafikkavdelingen på daværende Oslo politikammer som
den første politiinspektør og embetsmann
uten juridikum. Da endte saken i Stortinget,
men mistillitsforslaget mot justisministeren
ble avvist.
Det oppleves som flaut å
se at den tilfeldige, unge
og urutinerte politijurist på
vakt setter seg ved bordenden og gir inntrykk av å
være etterforskningsleder.
Nyttårsønske: Tillitsbygging
POLITIREFORMEN
AV: OVE SEM, SØR TRØNDELAG
POLITIDISTRIKT
N
år dette innlegget leses, har vi
sannsynligvis blitt kjent med
Regjeringens forslag for å omstille politiet. Ut i fra signaler
vi har fått over lengre tid, vil
jeg anta at forslaget inneholder relativt store endringer i dagens politidistriktsinndeling. Det er grunn til å anta at
flere av dagens politidistrikter forsvinner og at
de foreslås organisert i større politidistrikter.
Det reformarbeidet som vi nå står foran,
må vise at vi evner å lære av tidligere omstillingsprosesser i politi- og lensmannsetaten.
I samband med «Politireform 2000» gikk vi
fra 54 til 27 politidistrikter. Jeg har i tidligere
verv som forbundssekretær vært så heldig at
jeg har arbeidet med omstilling og endring
i regi av Politiets Fellesforbund (PF). Jeg har i
den anledning besøkt de 27 politidistriktene
flere ganger og deltatt i utallige møter og
samlinger knyttet til omstilling og endring
av politi- og lensmannsetaten.
Disse møtene har vært lærerike og det har
gitt grunnlag for refleksjon. I flere av dagens
27 politidistrikter oppleves det at gammel
politidistriktstruktur (fra den gang det var 54
distrikter) og kultur, fortsatt er nokså levende.
Og holdninger som «vi og dem» innad i dagens
politidistrikter, er slettes ikke ukjent. Avstanden til «ett politi» kan mange ganger virke
nokså lang. Omtrent samtlige distrikter viser i
tillegg til manglende fokus på erfaringslæring
fra tidligere prosesser med reformarbeid, og
peker på manglende evne til å lære som en
svakhet i utviklingen av politiet.
Dette bakteppet vil kunne vise seg å bli en
utfordring for den prosessen vi nå går inn
i dersom vi ikke evner å lære av historien.
Denne utfordringen er hittil lite reflektert i de
dokumenter som jeg har lest om kommende
endringsarbeid i politi- og lensmannsetaten.
Mitt store ønske for det nye året og for den
reformprosess vi etter hvert går inn i, er at
tillitsbygging innad og mellom de politidistrikt som Stortinget etter hvert vedtar å slå
sammen, kommer sterkere i fokus. Jeg tror
bevisst tillitsbygging mellom politidistrikt
som skal slås sammen er en nødvendig prosess
og grunnleggende viktig for å kunne lykkes
med reformprosjektet - et reformprosjekt som
egentlig må dreie seg om kulturpåvirkning
og ledelse.
Muligheten for i større grad å skape «ett
politi» avhenger av tillit innad i de nye politidistriktene. Etter Stortingets beslutning
vil Politidirektoratet få ansvaret med å lede
reformarbeidet. Det er viktig å erkjenne at
gjensidig tillit er noe som må skapes gjennom
prosessen, og tillit er ikke noe som oppstår
automatisk.
Evnen til kommunikasjon mellom Politidirektoratet og politidistriktene må derfor
komme sterkere i fokus i den kommende
reformprosessen. Og i den sammenheng vil
59
Noen år senere, i 1962, var det justisminister Jens Haugland som fikk mistillitsforslag
mot seg i Stortinget etter at han utnevnte Harald Bakkane til sjef for politiskolen, en mann
uten juridikum. Mistillitsforslaget veltet ikke
regjeringen Gerhardsen i sin tid. Den gang
var det Politiembetsmennenes Landsforening
som klaget til Stortinget.
Mange jurister likte lite da vi fikk den første
politimester uten juridikum. Nå er det ingen
som hever stemmen mot en utvikling hvor det
er de beste lederne som skal bli politimestre.
Å kjøre i to spor betyr ganske enkelt at det
oppstår problemer. Eneste løsning er å skille
ut påtalemyndigheten fra politiet. La politiet
bli styrt av de som kan politifaget.
Bare så det er sagt; det er mange som har
startet en karriere som polititjenestemann
og som parallelt har tatt juridikum. De har
i hvert fall basisutdanningen og erfaringen
med seg. Og det finnes faktisk noen flinke
jurister som har tilegnet seg kunnskap og
erfaring som gjør at vi journalister stoler på
dem. Hanne Kristine Rohde var en fremragende jurist og kommunikatør. Jeg skulle
gjerne sett flere av hennes kaliber i etaten.
Politiberedskap når alle
feirer nyttår
BEMANNING
AV: VIDAR AALTVEDT
OPERASJONSLEDER OG
SEKRETÆR I PF TELEMARK
L
ykke til og tror du på julenissen,
var blant utsagnene jeg hørte da
jeg forsøkte å kalle inn mannskaper til overtidsarbeid på nyttårsaften. Jeg kom på jobb klokka
23.00 - en time før rakettene ble
skutt til værs - og startet med å kalle inn
Røde Kors og Norske Redningshunder til
søk i Bamble. En suicidal person var savnet.
En halvtime seinere kjørte en mann på
ATV gjennom isen i Porsgrunn, og Røde Kors
sine dykkere ble alarmert. To alvorlige redningsaksjoner med store ressurser fra både
frivillige og profesjonelle aktører krevde også
mye fra politiet. Innhugget i vår grunnberedskap denne natta var så voldsomt at jeg
ikke så annen løsning enn å kalle inn ekstra
mannskaper.
Én politimann responderte på min SMS.
Kun én kunne møte på jobb. Sant å si var
det vel ikke annet å vente noen minutter
før midnatt på nyttårsaften. Har vi blitt
bedre på beredskap
etter hendelsene
på Utøya og i Regjeringskvartalet?
Er vår evne til å
håndtere kriser
og katastrofer god
nok? Hvis dette er
et godt bilde på
politiets beredskap synes jeg absolutt ikke
spørsmålene er utidige.
Flåtestyring og nabohjelp er kjente begreper. Min flåte som operasjonsleder er ikke
veldig stor, men i det daglige klarer vi med
kreativitet og sideveis forflytning stort sett å
løse de viktigste oppdragene innen rimelig
tid. Vanligvis er det heller ikke noe problem
å få tak i flere mannskaper i et knipetak.
Hjelp fra nabodistriktene kan vel egentlig
oppsummeres som «felles skjebne er felles
trøst» på dager som nyttårsaften. Går det
i hundre hos oss, ja så går det jammen i
hundre hos naboen også. På slike dager er
det ofte full rulle over hele fjøla. Både for de
som er på jobb og for de som har fri.
«Når det virkelig gjelder» er tittelen på
et godt dokument. NOU 2013:5 er en dritkjedelig betegnelse som er egnet til å drepe
leselysten. Men vi snakker om det samme
heftet. Utredningen ble bestilt av Justis- og
Beredskapsdepartementet i 2012. Vår situasjon i Telemark den siste kvelden i 2014 var
som klippet ut fra denne NOU-en. I kapittel
4 om grunnberedskap står det nemlig om
politiet:
«Videre har politiet plikt til å ettersøke
personer som er kommet bort under omstendigheter som gir grunn til å anta at
det har skjedd eller kan skje en ulykke. Ved
drukningsulykker plikter politiet å iverksette
og lede sokning etter den forulykkede så
langt det finnes rimelig hensiktsmessig.»
Nyttårsaften, en del andre høytidsdager
og merkedager gir oss i politiet mange oppdrag. Ofte alvorlige hendelser. Da må vår
beredskap være på topp. Men vi kan ikke la
en av grunnpilarene være SMS-innkalling
av mannskaper. Mannskaper som har fri.
Ansatte som på lik linje med de fleste andre
feirer med familie og venner. Vi må sikre oss
slik at vi er i stand til å løse vår samfunnsoppgave.
PFs landsmøte i Bodø i høst vedtok å oppheve vedtaket fra 2009 om å avskaffe reservetjenesten i dagens form og vedtok samtidig
å arbeide for bedre lønn- og arbeidsvilkår
ved beredskapsvakt.
Jeg tror at nettopp
beredskapsvakt eller reservetjeneste
om du vil, er egnet
for å heve vår beredskap til et forsvarlig nivå på dager
som nyttårsaften.
Ordningen må omfatte flere enn innsatspersonell. Etterforskere fra både taktiske
og tekniske grupper må kunne kalles ut når
behovet oppstår.
I Bamble fant vi etter et par-tre timer
mannen i live og overlot ham til helsevesenet. Mannen som vennene og vi fryktet
hadde druknet i Porsgrunn ble også funnet.
I live. Vi løste oppgavene godt. Meget godt,
i samhandling med flere andre. Noen vil
kanskje kalle det flaks. Flaks var det ikke,
vi var dyktige. Men det var bra at ikke den
tredje alvorlige hendelsen ble meldt inn på
samme tid den natta.
Jeg har opplevde det samme tidligere
også. På en varm sommerlørdag, da badevannet var godt og grillen varm. Da var også
responsen på min bedende SMS beskjeden.
Veien til et mindre sårbart samfunn sett med
politiøyne går via beredskapsvakt. Inntil vi
blir mange nok.
Vi kan ikke la en av grunnpilarene være SMS-innkalling av mannskaper.
Mannskaper som har fri.
det være viktig at man tydelig viser at man
har lært av tidligere omstillinger, og ikke ensidig organiserer utviklingsarbeidet gjennom
tung toppstyring fra Politidirektoratet. Erkjennelsen av at det også er behov for tillitsbygging
mellom Politidirektoratet og politiet utenfor
Politidirektoratet, er grunnleggende for å lykkes med den kommende reformen.
Jeg tror politiet ute i landet er rede til å ta
utfordringen med både å utvikle organisasjonen og samtidig drifte daglige oppgaver. Fokus
på helhetstenking og evne til å ta ansvar må
i 2015 gå som en rød tråd gjennom politiorganisasjonen. Dersom tillitsbygging innad og
stor grad av involvering kommer i fokus, og
publikums krav til politiet meddelt gjennom
politikerne tas på alvor, vil reformprosessen
lykkes. I så fall er målet om «ett politi» – et
fornyet og forbedret politi – innenfor rekkevidden av den beslutning vi kan forvente
at Stortinget fatter.
Godt Nytt År!
60
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no.
Lille speil på veggen der – hvilke
ETTERFORSKNING
AV: ANGELA CLAIRE WERMUTH
FAMILIEVOLDSGRUPPEN, MANGLERUD POLITISTASJON
M
amma, jeg er våken!
Jeg ser på klokken. 02.46
viser den. Ikke nå, ikke i
natt, tenker jeg. Faren er på
jobbreise. Jeg er alene hjemme med ei jente på snart 3
år. Kvelden gikk med til å lage disposisjon og
lese meg opp på saken til jeg skal møte på
barnehuset klokken 09.00 på morgenen. Jeg
var ferdig med forberedelsene klokken 23.00.
Jeg ber til gud om at det blir stille fra rommet ved siden av. At hun sovner igjen. Jeg pakker dynen godt rundt meg, og prøver å sove.
– Mamma!!
Jeg har ikke noe valg. Jeg må stå opp og se
om jeg kan få henne til å roe seg. Hun begynner å gråte og sier hun har vondt i magen. Jeg
tar henne med ut på kjøkkenet for å drikke litt
vann. Hun spyr utover hele kjøkkengulvet før
jeg rekker å fylle noe som helst glass med vann.
Det kunne ikke passe dårligere. Jeg merker
at tankene begynner å fly idet jeg tørker opp
spyet. Jeg må jo være hjemme med henne i
morgen. Hun kan ikke leveres i barnehagen,
når hun er slik nå, tenker jeg. Men hva med
saken? Hvem kan snakke med den 11 år gamle
jenta på barnehuset hvis jeg ikke kommer?
Svaret er jo enkelt: INGEN!
Jeg legger henne ved siden av meg og vi
får et par timer til på øyet. Jeg kommer til
barnehagen for å levere henne. En ansatt spør
om alt er bra med henne.
– Ja, svarer jeg.
– Skulle det ikke være det? spør jeg den ansatte.
– Joda, hun så bare litt sliten ut i dag.
Jeg gir henne et kyss på kinnet og sier hadet,
før jeg setter kursen mot jobben. Jeg begynner
å gråte i bilen på vei til jobb. Jeg har løyet til de
ansatte i barnehagen, og sagt at alt er bra med
henne. Jeg har satt mitt eget barn i andre rekke,
for å få utført jobben min med å snakke med
en 11 år gammel jente som muligens har blitt
utsatt for vold fra både mor og far.
Men hva skal jeg gjøre? Hvis jeg ikke møter
på barnehuset denne morgenen, ryker hele
dommeravhøret, og alle aktørene må pakke
sakene sine og dra. Jenta får heller ikke muligheten til å fortelle sin historie, noe hun har
måttet vente på i en måned allerede, siden vi
i politiet ikke har fått det til før.
Hvis en forsvarsadvokat, bistandsadvokat
eller for den saks skyld dommeren ikke kan
møte, kan de sende en annen. Jeg som dommeravhører har ikke denne muligheten hvis
noe skulle oppstå. Jeg kommer på jobb. Printer ut disposisjonen jeg sendte i går kveld til
jobbmailen min. Setter meg på t-banen til
Jernbanetorget, og ankommer barnehuset.
Avhøret varer i fire timer. Jenta på 11 hadde
mye på hjertet. På bisitterrommet vil noen av
aktørene at jeg skal stille spørsmål til jenta
jeg allerede har spurt henne om, fordi de
mener at jenta ikke har svart tydelig nok. Jeg
forteller at det ikke er heldig å stille jenta de
Åpenbart grunnløs?
UTLENDINGSFORVALTNING
AV: ADVOKAT JENS-OVE HAGEN
FØYEN ADVOKATFIRMA DA
E
n pinlig utvisningssak fra fredsprisutdelingen.
Mine bidrag til Politiforum har
i mange år bestått i å skrive artikler om Politijuss. For første gang
har jeg fjernet meg fra det rent
politifaglige, og er derfor blitt henvist til en
annen plass i denne utgaven av bladet. Jeg har
denne gangen valgt til å skrive et debattinnlegg knyttet til et generelt spørsmål om norsk
myndighetsutøvelse overfor et enkeltmenneske. Utgangspunktet for temaet er en litt
pinlig politisak fra fjorårets fredsprisutdeling.
For ordens skyld: Jeg bistod Adan Cortés
Salas, den meksikanske studenten som valgte
å gjennomføre en ulovlig «punktdemonstrasjon» under utdelingen av Nobels Fredspris i
Oslo rådhus 10. desember 2014. Jeg var oppnevnt som hans prosessfullmektig under rettsmøtet i Oslo tingrett 12. desember da han ble
begjært fengslet av Politiets Utlendingsenhet
(PU). Mitt oppdrag er avsluttet da det ikke
omfatter å bistå Salas i hans asylsak.
Salas kom til Norge som turist 26. november for å besøke venner i Oslo. På bakgrunn av
foruroligende opplysninger som han mottok
fra sin familie i Mexico mens han oppholdt
seg her, valgte han å søke asyl 19. desember.
Fredsprisutdelingen fant sted 10. desember
og Salas ble under sin ulovlige markering
pågrepet i rådhuset av Oslo politidistrikt og
plassert i arresten. Klokken 09.00 morgenen
etter, mens han fortsatt satt i arresten, vedtok
han et forelegg med en bot på kroner 15.000
for ordensforstyrrelser (forseelser) med øverste
strafferamme på tre måneders fengsel.
Et kvarter etter at Salas hadde vedtatt
forelegget, og uten at han var løslatt, traff
PU beslutning om pågripelse av ham med
hjemmel i utlendingsloven. Begrunnelsen var
at fengsling ble ansett nødvendig for å sikre
gjennomføringen av UDIs/Utlendingsnemdas
(UNE) fremtidige vedtak, formodentlig om
utvisning og avslag på asylsøknad.
Noen timer senere traff UDI et vedtak om
avslag på Salas’ søknad om beskyttelse. Avslaget ble truffet uten at han var blitt intervjuet
av UDI, og det fremgår av begrunnelsen at
man bygger på at søknaden var «åpenbart
grunnløs», slik PU har beskrevet det i sin fengslingsbegjæring 12. desember. I UDIs vedtak
fremgår det videre at søkeren ikke ble gitt en
frist for frivillig utreise, fordi han «er fengslet
på grunn av unndragelsesfare», altså PUs egen
begrunnelse for å holde ham fengslet.
Da det var helt klart at UDIs vedtak ville
bli påklaget, ba hans advokat i asylsaken om
utsatt iverksettelse i påvente av behandlingen
av klagesaken i Utlendingsnemnda. Dette ble
avslått umiddelbart.
I rettsmøtet i Oslo tingrett fredag 12. desember ble Cortes løslatt fordi dommeren
ikke fant grunnlag for fengsling i medhold
av utlendingsloven, noe jeg som hans prosessfullmektig ikke fant særlig overraskende.
Kjennelsen ble påanket av PU og anken ble
gitt såkalt oppsettende virkning, slik at Cortes fortsatt måtte sitte fengslet i påvente av
at Borgarting lagmannsrett skulle treffe sin
avgjørelse mandag 15. desember.
Før saken kunne bli behandlet i lagmannsretten, klarte PU i løpet av helgen å legge forholdene til
rette for at Salas ble uttransportert fra Gardermoen
med fly til Mexico mandag morgen klokken 09.35.
HVILKEN HANDLEKRAFT!
Men er dette en form for saksbehandling
av våre justis- og utlendingsmyndigheter
som vi kan føle oss vel med i en human
rettsstat? I en sak der søkeren har stått
frem offentlig i sitt hjemland under massedemonstrasjoner mot myndighetenes og
banditters eliminering av 43 studenter, og
i tillegg presentert seg selv med en markering som ble vist på TV over hele verden. I
en asylsak som hans advokat har uttalt at
han har et rettskrav på å kunne oppholde
seg i Norge mens klagesaken behandles.
61
barn skal jeg prioritere her?
samme spørsmålene flere ganger, at jenta
mest sannsynlig ikke vil kunne gi noe bedre
svar en det hun allerede har gitt, og begrunner hvorfor det er slik.
Seniorrådgiveren fra barnehuset ser seg enig
idet jeg sier. De er alltid en uvurdelig støtte
når slike situasjoner oppstår. Dommeren og
forsvareren gir seg til slutt. Det jeg lærte under
dommeravhørsutdannelsen viser å stå seg, også
når dommeren presser på. Jeg kjenner på stoltheten over at jeg er på vei til å bli nokså trygg
i denne rollen - rollen som dommeravhører.
Jeg setter meg på t-banen tilbake til jobben
igjen. Jeg er sliten, men samtidig føles det godt
at jeg har bidratt til at en jente på 11 år får fortelle sin historie, og hun møter noen som tåler
å høre den. Det føles godt å kunne hjelpe noen
som er sårbare, som barn er i denne verdenen!
Jeg kommer inn på jobben. På kontoret
mitt henger jeg opp tegningen jeg fikk av
jenta på 11 år og halskjedet hun perlet til
meg i en pause. Nå er det bare å komme seg
til barnehagen og hente den jenta som betyr
mest for meg i hele verden. Jeg føler meg som
en dårlig mor som forlot henne i barnehagen,
selv om hun spydde på natta. Jeg føler jeg må
få «rettet» opp det jeg har gjort mot henne.
Jeg ankommer barnehagen med en fiskekake jeg har kjøpt på veien. Det er det beste
hun vet, og det er
min måte å be henne
om tilgivelse på denne dagen. Heldigvis
faller det i god jord
hos henne, og formen hennes virker
ikke så ille. Den dårlige samvittigheten
min ovenfor henne reduseres noe.
Dette er min historie. En historie om min
hverdag som dommeravhører og hvilke dilemmaer vi kan stå ovenfor. Motivasjonen min
for å bli dommeravhører var at jeg ønsket å
utgjøre en forskjell for barn og ungdom som
bor eller har bodd under uholdbare forhold.
Barn som er avhengige av voksne for å bli hørt.
Godt isolert jakke med et
utvendig lag som beskytter mot
vind og fukt. Med sine gode
pusteegenskaper fungerer den
optimalt som et mellomplagg i
kalde omgivelser.
Jeg vil være med på å øke barns rettsikkerhet. Jeg ville ha en betydningsfull jobb, noe
jobben som dommeravhører har vist seg å
være for meg. Men motivasjonen er på vei
ned. Ikke fordi jeg finner jobben mindre viktig
nå eller at den ikke er betydningsfull, tvert
imot! Men hverdagen
som dommeravhører
er krevende. Jeg må
sjonglere mellom
å etterforske egne
saker, bistå i andres
saker, straksetterforskning i nye saker og
ta dommeravhør. Antall dommeravhør jeg må ta blir stadig flere
og jeg føler meg noe maktesløs.
Hvordan skal jeg rekke alt? Jeg mener det er
på tide at vi dommeravhørere får et statusløft
i form av lønn, og at vi får en arbeidshverdag
som gjør at vi kan levere kvalitet hver gang vi
er på barnehuset. Det er å tenke rettssikkerhet,
og sist men ikke minst - barnas beste!
Jeg har satt mitt eget
barn i andre rekke, for å
få utført jobben min(...)
ARC’TERYX LEAF ATOM LT JAKKE
Vekt: 326 gram
ARC’TERYX LEAF ALPHA JAKKE GEN2
Skalljakke som gir full beskyttelse
mot vind, regn og snø og som
tåler utfordrende hverdagsbruk.
MN70p-X GORE-TEX® er det mest
slitesterke vindtett, vanntett
og pustende materialet som er
tilgjengelig.
Vekt: 595 gram
Tlf: 64 85 14 00 - Epost: info@equipnor.no - www.equipnor.no
62
VI GRATULERER!
JUBILANTER I FEBRUAR
Lokallag
Alder
Etternavn
Fornavn
Født
Lokallag
24.02.1965
Hålogaland
60
Dahlø
Inge
23.02.1955
Sør-Trøndelag
03.02.1965
Agder
60
Danielsen
Anders Bang
25.02.1955
Sør-Trøndelag
Aud
25.02.1965
Sogn og Fjordane
60
Eftedal
Kjell Johnny
25.02.1955
UP
Gjeldnes
Per
20.02.1965
Nordmøre og Romsdal
60
Finsberg
John Nicolay
10.02.1955
Oslo Politiforening
Haugan
Anne Mari
08.02.1965
Nord-Trøndelag
60
Finstad
Lars Christian
16.02.1955
Oslo Politiforening
50
Jakobsen
Einar Kristian
13.02.1965
Politihøgskolen
60
Guttormsen
Jan Morgan
02.02.1955
UP
50
Larsson
Erling
01.02.1965
PF PDMT
60
Guttulsrød
Leif Jonny
18.02.1955
Telemark
50
Mathisen
Øystein
19.02.1965
Vestfinnmark
60
Hansen
Oskar Inge
26.02.1955
Rogaland
50
Midtun
Anita
03.02.1965
Hedmark
60
Harlem
Johnny Widar
09.02.1955
Østfold
50
Myrli
Nan-Torill
21.02.1965
Troms
60
Hopland
Oddvar
02.02.1955
Oslo Politiforening
50
Nerbøberg
Svein Ivar
06.02.1965
Nordmøre og Romsdal
60
Hovden
Knut Petter
26.02.1955
Sunnmøre
50
Nordbotten
Marit Høyem
17.02.1965
Sør-Trøndelag
60
Johannessen
Ove
22.02.1955
Hordaland
50
Osen
Heidi
16.02.1965
Nord-Trøndelag
60
Johansen
Alf M
04.02.1955
Salten
50
Overland
Arne Jon
06.02.1965
Politihøgskolen
60
Jørgensen
Trond
8.02.1955
Hålogaland
50
Sandve
Brit Karin
01.02.1965
Rogaland
60
Karlsen
Jan-Erik
26.02.1955
Østfold
50
Steffensen
Tor Ragnar
14.02.1965
Telemark
60
Leren
Edmund
28.02.1955
PF PDMT
50
Uthayakumaran Kanagalingam
15.02.1965
Oslo Politiforening
60
Rogne
Stig Einar
19.02.1955
Politiets Utlendingsenhet
50
Varem
Mette
20.02.1965
Helgeland
60
Solsvik
Jørn
26.02.1955
Hordaland
50
Williksen
Eldrid
02.02.1965
PF Kripos
60
Stavholt
Unni Margrethe
06.02.1955
Søndre Buskerud
60
Ahlbom
Bjørg Hokstad
05.02.1955
Telemark
60
Tomren
Ivar K
24.02.1955
Gudbrandsdal
60
Bjerke
Jan Willy
20.02.1955
Romerike
70
Jensen
Rolf Levin
07.02.1945
Søndre Buskerud
60
Bjørnøy
Britt
21.02.1955
Oslo Politiforening
70
Rudrud
Torger
08.02.1945
PF Kripos
60
Bollestad
Bjørn Vidar
26.02.1955
Rogaland
Alder
Etternavn
Fornavn
Født
50
Berthinussen
Einar Joakim
50
Eriksen
Morten Willy
50
Førde
50
50
BOKANMELDELSE
Ny troverdig og spennende krimroman fra Rohde
ANMELDT AV: OLE MARTIN MORTVEDT
«Bare et barn» trekker deg
inn i en verden du er glad du
bare leser om.
D
ramaet er i gang fra første
anslag. Med korte, intense
setninger trekkes leseren inn
i et drama som starter dypt
inne i det store politihuset i
Oslo. Nok en gang bruker den
tidligere politiinspektøren Hanne Kristin Rohde sin grundige kunnskap til å bygge opp en
troverdig og spennende kriminalhistorie, som
åpner øynene inn i noe du ikke har tenkt på før.
Min målestokk på hvor god en bok er, er
hvor lett jeg finner tid til å lese. Persongalleriet, situasjonene og plottet trekker leseren
med spenning inn i en verden du er glad du
bare leser om. Sidene gikk unna som en røyk.
Selve plottet griper inn i noe som går utenfor selve krimhistorien. Hva skjer egentlig med
de mindreårige asylsøkerne som bare blir borte
fra mottakene? I politiet vet vi at i mange tilfeller overgår virkeligheten fantasien. I bokens
tilfelle, håper jeg det motsatte, at Rohdes
fantasi går utenpå virkeligheten.
Persongalleriet inne fra politihuset kjenner
vi igjen fra Rohdes første bok «Mørke hjerter».
Noen trygge og gode etterforskere som ofrer
alt for en oppklaring, en livaktig maktkamp
med overordnede som er mer opptatt av budsjett enn kriminalitet, og et drivende press
fra media.
Fordi dette er en krimroman, og ikke et
politidokument, er det befriende at Rohde
ikke bruker sin enorme politikunnskap til å
beskrive alt pinlig korrekt. Det hadde blitt for
omstendelig. Derfor tilgir jeg at hovedpersonen
Wilma, seksjonsleder for vold og sedelighetsforbrytelser, selv er med ut der dramatikken
utspiller seg. Stikk i strid med virkeligheten,
men likevel troverdig. Har du gått inne i politihuset, vil du nikke gjenkjennende til detaljene.
Rohde aksler seg for å bli landets nye krimdronning. Med «Bare et barn» og 40.000 i
opplag for «Mørke hjerter» legger hun inn et
godt bud på tittelen.
FAKTA:
Forfatter: Hanne Kristin Rohde
Tittel: Bare et barn
Kagge forlag
63
STUDENTROPET
AV: KENT SKIBSTAD
Leder av PF-Studentene
Velkommen 2015, hva byr du på?
V
i har allerede smakt på de
første dagene av det nye året.
Stort sett er alt i 2015 ganske likt 2014. Dessverre. Dessverre for de ferdigutdannede
politistudentene som går arbeidsledige, og dessverre for innbyggerne
i Norge som ønsker flere politifolk.
Samtidig som de fleste av oss spiste god
mat, drakk sprudlevann og fyrte opp raketter, gikk mange politiutdannede nok et
usikkert jobbår i møte. Løftet fra regjeringen var at alle politiutdannede med bestått
eksamen fra politihøgskolen skulle være i
jobb innen 1. januar 2015. Slik ble det ikke.
Jobbgarantien var nok engang brutt.
Når du ringer politiet, forventer du å få
hjelp. Blir du utsatt for en kriminell handling eller ulykke forventer du at politiet
har tid og folk som kan ta seg av deg. Det er
pinlig når vi i politiet ber ofre for innbrudd
ta åstedsundersøkelsen selv, eller sender
kriminelle hjem uten avhør og anmeldelse
på grunn av manglende kapasitet på etterforskning. Det er også flaut når saker blir
henlagt på grunn av ressursmangel.
I sommer opplevde jeg selv å ikke få hjelp
av politiet. Jeg kjørte bak en bil som tydelig
ikke hadde noe på veien å gjøre. Et under
gjorde at bilisten ikke havnet i fronten på
en annen bil. Jeg mistenkte rus og ringte
politiet. Der fikk jeg beskjed om å ordne
opp selv. Det var ikke noen politifolk på
jobb i området. Hvor ble det av det lokalt
forankrede politiet?
I høst har jeg vært i praksis ved Stavanger
politistasjon. Her har jeg som politi opplevd
utilstrekkeligheten man føler når oppdrag
og mennesker må prioriteres bort på grunn
av manglende resurser. Det er nesten rart at
politiet har såpass høy tillit blant folk når
det er slik. Kanskje den høye tilliten skyldes
at folk flest ikke møter politiet? Den tilliten
vi trenger er tilliten til de vi faktisk møter.
Blant de som har hatt noe med politiet å
gjøre, har bare halvparten tillit til oss.
Dagens politibemanning er ingen tjent
med. Det er for få politiansatte. Da er det
merkelig at samtidig som vi mangler politifolk i Norge, har vi politifolk som går
arbeidsledige. Hvorfor ikke få folk ut i jobb?
Vi kan ikke ha det slik i Norge at vi ikke
har råd til å gi befolkningen trygghet og
sikkerhet. Det koster mye mer å gamble på
sikkerhet, enn å ivareta den. Det er bedre
å forebygge enn å reparere.
Jeg kaster ballen over til deg, justisminister Anundsen. Jeg vet at du har lovet både
stillinger og penger. Det er veldig bra. Jeg
kommer allikevel til å mase og klore på
døren din helt til alle har jobb. Ingen er
tjent med at politifolk går arbeidsledige.
Mitt ønske for året er at du sørger for at alle
nyutdannede politifolk får jobb i år.
You fix, Anders? Godt nytt år!
Ny og bedre avtale!
Gjør det enklere med leiebil i vinter.
Politiets Fellesforbund har ny avtale med Europcar om enda gunstigere
priser på person- og varebiler. Lei en ny og behagelig bil i påskeferien,
enten du skal på fjellet med familien eller få unna en flyttesjau i byen.
Og husk - de gode prisene er tilgjengelig hele året!
For mer informasjon om avtalen,
se www.pf.no eller ring Europcar på tlf. 815 51 800.
64
SIGVE SIER
AV: SIGVE BOLSTAD
Leder i Politiets Fellesforbund
Godt nytt år
til dere alle
M
onika-saken i Bergen er ferd med å
bli en «never-ending-story» som setter politiet i et meget spesielt lys.
Vi er enige med kommentator Eirin
Eikefjord i Bergens Tidende torsdag
8. januar. Hun påpeker blant annet
at det ikke er en god måte å gjøre det på når personer i politiet, som selv er en del av varslingssakene,
«frikjenner» hverandre.
I kampens hete har Politijuristene beskyldt Politiets
Fellesforbund for å utnytte saken til å få frem våre
medlemmers interesser og å score viktige politiske
poeng for forbundet. Vi har hele veien vært svært opptatt av ikke å gjøre noe som kan gi grunnlag for slike
beskyldninger. Nettopp derfor opplevde vi dem som helt
grunnløse og provoserende. Vi
kunne ikke la være å reagere.
Ettersom vi ikke greide å løse
saken i kulissene gikk vi offentlig ut. Det står vi for.
Men nå bør alle tillitsvalgte
og ledelsen stå sammen om å
roe situasjonen og minske energilekkasjen i Hordaland. Det er
et felles ansvar.
I skrivende stund er det fortsatt usikkert når Politireform-meldingen (eller proposisjonen) legges frem.
Men vi er på ballen. Vi treffer justisminister, politidirektør og justiskomiteen i ulike anledninger og får
frem forbundets synspunkter. Forbundet begynte året
med strategiseminar for topptillitsvalgte. Prosjektleder
Håkon Skulstad fra POD var til stede og presenterte
status for endringsprosessene i etaten. Samtidig fikk
han med seg våre tilbakemeldinger og innspill på
veien. Vi benytter fortsatt enhver mulighet til å få
frem vårt syn om at et lokalt forankret politi og en god
hverdagsberedskap må være resultatet av reformen,
samtidig som man måta hensyn til helheten og alle
deler av politiarbeidet.
Politiets Fellesforbund vil fremover argumentere
ekstra for nødvendigheten av omstillingsmidler. Vi
merket oss professor Inger Stensaker fra Handelshøgskolen i Bergen på landsmøtet i Bodø. Hun var i sitt
foredrag under tematorget, helt klar på at politireformen ikke kan lykkes dersom det ikke blir lagt inn
omstillingsmidler. Hun understreket at all forskning
viser at omstilling uten ekstra omstillingsmidler er
dømt til å mislykkes.
Det er blitt klarere og klarere for oss at et krav om
at den daglige leveringen av tjenester til publikum
skal gå videre, samtidig som etaten skal gjennomføre
alle endringene, er umulig å oppfylle.
28. januar er det klart for politisk streik. LO, YS og
Unio har gått sammen om en stor markering mot
arbeidsminister Robert Erikssons forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Det er
viktig at dette bokstavelig talt
blir en STOR markering, både
på de fem hovedstedene Oslo,
Bergen, Stavanger, Trondheim
og Tromsø og på alle andre steder der det skal gjennomføres
markeringer. Selv skal jeg være
i Tromsø og holde appell. Vi må
stå sammen om å vise ministeren at vi ikke finner oss i at
han vil overkjøre arbeidstakerne på den måten han
legger opp til. Det norske arbeidsmarkedet er ett av de
markedene som fungerer best i Europa, det er ingen
grunn til å endre det!
Vår nye leder av PF Politilederne, Lill Heidi Tinholt,
har tatt grep. I samarbeid med det nye lederutvalget
som ble valgt i Bodø og resten av forbundet, er det nå
fullt trøkk på å konkretisere ledersatsingen.
På vårt strategiseminar første arbeidsuken etter
jul, solgte Lill Heidi inn tanker og planer til lokallagsledergruppen. Hun, og resten av PF PL, er nå i
full gang med en turné der de skal ut og presentere
ledersatsingen i politi-Norge. I sum skal vi vise at PF er
den beste fagorganisasjonen også for lederne i politiet!
All forskning viser at
omstilling uten ekstra
omstillingsmidler er dømt
til å mislykkes.
65
FOLKESTAD
AV: ANDERS FOLKESTAD
Unio-leiar
Vi mobiliserer til markering
O
nsdag 28. januar går medlemmer i Unio, LO og YS til
politisk streik mot regjeringa sine forslag til endringar i arbeidsmiljølova. Det blir markeringar i mange
stader landet rundt, under hovudparolen «Forsvar
arbeidsmiljølova».
Unio og medlemsforbunda
har gjennom høyringsprosessen vore skarpt
kritisk til mange av endringsforslaga. Særleg
gjeld det to viktige område:
• Det skal bli lettare for arbeidsgjevar
å tilsette mellombels.
• Det skal bli lettare for arbeidsgjevar
å bestemme over arbeidstida.
Arbeidstidsendringane vil kunne føre til
lengre arbeidsdagar for mange og meir pålagt overtid. Dessutan vil søndag bli ein endå meir vanleg arbeidsdag.
Det er ekstra provoserande at regjeringa forsterkar presset på dei
som frå før er mest fleksible, som er på arbeid dag og natt, helg og
yrke. Men det er tydelegvis ikkje nok for arbeidsministeren. Han
meiner arbeidslivet må bli meir fleksibelt, men kallar det trygt og
familievennleg.
Gjennom forslaga blir maktbalansen i arbeidslivet endra. Arbeids-
gjevarane får meir makt. Vernet for arbeidstakarane blir bygd ned.
Organisasjonane får dårlegare vilkår for å ivareta medlemmene
sine vilkår.
Sjølv om statsråden etter høyringa har gjort nokre positive endringar , står det fast at arbeidsmiljølova blir
svekt. Kursen er feil. Difor er det framleis
grunn til å seie nei til forslaga.
Dette er ein politisk demonstrasjonsstreik,
ikkje ein tariffstreik. Difor gjeld andre reglar.
Det blir ei kortvarig, men sterk og kraftfull
markering.
Unio legg stor vekt på at den skal gjennomførast ansvarleg. Det skal sikrast at helse
og tryggleik blir ivaretatt. Fleire politifolk
vil difor måtte vere på jobb, men eg er trygg
på at mange vil delta. Som ein landsmøtedelegat i Bodø sa: «Vi kan
ikkje sitte roleg å sjå på at arbeidsmiljølova blir kverka».
Nei, difor protesterer ei så godt som samla arbeidstakarside. Vi
trappar opp påverknadsarbeidet. Ikkje minst trur eg det blir lagt
merke til at Unio, som partipolitisk uavhengig organisasjon, markerer tydeleg tale.
No er det opp til Stortinget å lytte, og å vise ansvar.
Det er ekstra provoserande at regjeringa forsterkar presset på dei som
frå før er mest fleksible.
POLITIFORUM
DE BESTE SØKERNE
LESER POLITIFORUM
POLIT
P
O
L
I
T
POLITIFOR IFORUIFMORUM
UM
Sett inn din
stillingsannonse her...
...og du når ut til
97 prosent
av politiutdannet
personell.
1 7 .
0 9 .
2 0 1
4
1 5 . 1
0 . 2 0
1 4
1 2 . 1 1
. 2 0 1 4
|
L Ø S S A
L G
K R
6 5 , -
L Ø S S
A L G
|
N R
K R
6 5 , -
|
K R
6 5 ,
-
|
N R
N R
0 9
1 0
1 1
TUR 15
TRØMSØ
VADSØ
TUR
5
MSØ
ALTA
TRØ
TUR 4
KARASJOK
TROMSØ
TRO…
MSØ
TUR
6
KAU
TOKEINO
ALTA
KA
UT
OK
…
ALTA
TUR 8
KAUTOKEINO
ALTA
TUR
7
KAU
TOKEINO
ALTA
KAUTOKE TUR 9
INO
ALTA
VAD
SØ
TUR
1
KARA
SJO
K
VAD…SØ
TUR
10
KAU
TOKEINO
ALTA
TUR
TOKEINO 11
ALTA
TU
EINO R 12
KAU
TR
OM
KAR …
ASJOK
KAR
TUR
3
ASJOK
VAD
SØ
SØ
KAU
TR
ØM
SØ
TU
R
KA 13
UT
OK
TOK
…
KAUTOK
EINO
TUR
14
EINO
TRØ
KAUTO
TUR
KEINO
2
KARA
MSØ
EINO
VADSØ
SJO
K
Til
sva
rer
Politie
DEfo
RFrdOR
tDE
mTåtte
i faER
kjøre
ngen
SÅ VIK
TIG
ATsa han ha 5268 km
dde flys
krekk
POLITIM
ESTERE
N SOM ER
TUR 16
KAUTOKEINO
Va
dsø
-M
ad
rid
PER
LLE
EIS
RASG
ÅRL
KFEA
RES EENN SIN
EG
K
AP
EE
SKYL
GGEEVN
Kontakt markedskonsulent
Heidi Bjørkedal heidib@pf.no
|
L Ø S
S A L
G
|
18 lang
e
å ta fly bilturer ble
re
og båt
til re sultatet da
Uredd, uta
Hele hunde-tten. Det bl en drapsm
dvendt
e ikke
an
og ordn
politime
billig fo n nektet
uhøyinge
SIDE
tideli
n g.
steren som
står
r polit
Møpå
sekunde
t 28-31
iet.
spilke
l i rrett
r på 200 bru
sjusPF0914_
me
prosesse
001_forsi
ter. n mot
de.indd
SIDE 102
poli
19
tihunden
Pelle.
PF1014_00
1_forside.i
ndd 2
PF1114_001_fo
rside.indd
SIDE 10-19
2
9/10/14
10/7/14
05/11/14
14:52
5:20 PM
2:29 PM
66
POLITIETS VERDEN
AV: ULF RUUD LARSEN
Midtre Hålogaland PD
Promille på den ene
og den andre siden
J
eg var heldig å komme til
Kragerø etter skolen, et
ferieparadis hvor jeg hadde
tilgang til egen båt og bolig takket være foreldre
som hadde feriested i området.
Befolkningen økte kraftig i som-
BANKS
KANTEN
mermånedene og sommervikarer
rett fra Politiskolen virret rundt og
syntes alt var topp.
Vi var en flott gjeng med nyutdannede politifolk som var klare
for selvstendige oppgaver, og vi
møtte blide og imøtekommende
kolleger - det virket faktisk som
de satt pris på nye kolleger.
Jeg hadde fått besøk av noen
kusiner og deres venninner. De
bodde i et lite sommerhus rett
utenfor sentrum av Kragerø, og
jeg hadde med meg min makker
på besøk en gang før vi skulle på
nattevakt. Vi skulle bare en kort
tur innom, men både makker og
jentene fant tonen fort, så besøket ble forlenget med grilling og
en pils eller to - inntil vi plutselig
husket at nattevakta sto for tur.
Pils og grilling var slett ikke
planlagt, men i sommervarmen,
omgitt av familie og venner i feriemodus, hadde nattevakta gått
i glemmeboka.
Vi kom oss inn til sentrum, og
måtte erkjenne våre synder for
førstebetjenten, som selvfølgelig
ikke ble helt blid. Vi var på ingen
måte overstadige, men ikke kjør-
Jeg vil ikke anbefale
en slik løsning for
å øke nærheten til
publikum.
bare. Hans løsning var å beordre
oss ut i fotpatrulje.
Jeg tror vi var Kragerøs blideste
fotpatrulje den sommeren, og jeg
tror vi fremstod som gode representanter for etaten. Konduiten
ble benyttet fullt ut, men jeg vil
ikke anbefale en slik løsning for å
øke nærheten til publikum. Jeg vil utfordre Bjørn Johansen, regionslensmann i Vesterålen til å ta historiestaffetten
videre.
67
PFFU
PFFU & PURKEN
PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til
mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe
pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@
pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad.
MED ET PENNESTRØK…
Politidirektoratet har tatt beslutningen allerede
– Sogn og Fjordane pd er ikke mer. En skikkelig
tjuvstart på politireformen, der, altså. RIP.
(politi.no)
ftig at lederlønningene
Dagbladet kritiserer kra
rmer seg millionen.
i Politidirektoratet næ
ningene også i mediMye tyder på at lederløn
nen, men de sjefa der
ene nærmer seg millio
svar og sånn.
har jo mer samfunnsan
DRØMMEMAJE!
Slike seiglivede kjøretøyer vil politiet også
ha! Bare å vippe tilbake
på hjula og kjøre videre!
(VG)
I EN KONVOLUTT, ELLER?
SOM FORVENTET
Hele Politiforums Faglige Utvalg (PFFU) forsøkte å sende inn barten
sin, godt dandert i en hvit konvolutt, men det ble bare noen små
hår ut av hele den tidligere så flotte mustasjen.
#følerosslurt (Politiforum)
Det er når man takker for seg på frivillig basis at det er kjekt å
være godt forsikret.
(PF Forsikring/Politiforum)
Finner du noe pussig, tips oss på redaktor@pf.no
RETURADRESSE: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo
PF Forsikring 10 år i 2015
Nå får du de ekstra gode jubileumsfordelene!
For eksempel:
› Egenandelsfordel for deg som har få skader
Skadefri i PF Forsikring de siste 4 årene?
Få egenandelsbeviset ditt!
* Har du har fri egenandel på kr 4 000 i If?
Flytter du til PF Forsikring i 2015, får du med
deg egenandelsfordelen!
*
› Helseforsikring – uten helseerklæring til
28. februar!
* Se s. 2 og vedlagt produktark og
påmeldingsskjema
› Høyere summer på Innbo Super
*
Fortsatt svært lave priser og
omfattende dekninger!
› WebSafe – sikkerhet på nett
*
ny dekning i den obligatoriske pakken
som likevel går ned med kr 5
› Reiseforsikringene: Sannsynligvis best
og billigst! Nå også inkludert kr 20 000 i
egenandelsdekning på leiebil.
Kontakt
oss i dag!
Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside