DEN LILLE GUTTEN SOM VILLE BLI POLITI

POLITIFORUM
2 9 . 0 4 . 2 0 1 5
|
L Ø S S A L G
K R
6 5 , -
Han vokste opp med narkomane foreldre.
Men han hadde en drøm.
DEN LILLE
GUTTEN SOM
VILLE BLI POLITI
I DAG ER ERNST 33 ÅR. LES HANS HISTORIE PÅ SIDE 10-21
|
N R
0 4
VOLVO V70 LIMITED EDITION
FÅ MED EKSTRAUTSTYR FOR KR 49 200,-*
Gjør en ekstra god deal på nye Volvo V70 Limited Edition 2016-modell (gjelder
Momentum og Summum). I en begrenset periode legger vi med Volvo On Call pakken,
Teknikkpakken Sensus Connect med 7-tommers skjerm, Sensus Navigasjon og Volvos
avanserte Driver Support pakke som både reduserer skaderisikoen og gjør kjøringen
mer avslappende. I tillegg oppgraderer vi aluminiumsfelgene ett nivå. Og er du medlem
av Politiets Fellesforbund, får du medlemsrabatt på toppen av dette.
VELKOMMEN TIL PRØVEKJØRING
MEDLEMMER AV POLITIETS FELLESFORBUND FÅR YTTERLIGERE MEDLEMSRABATT
*Veil. pakke- og felgverdi til verdi kr 49 200,- fåes på kjøpet. Tilbudet gjelder nye V70 Momentum og Summum 2016-modeller ut august 2015 eller så langt lageret rekker.
Gj.sn. forbruk 4,1-6,7 l/100 km, CO2-utslipp 108-156 g/km. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Forbehold om trykkfeil. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no
UNNGÅ VANNPLANING!
Bridgestone dekk er spesielt utviklet
for å unngå vannplaning. Dette er viktig
fordi dekkene er den eneste delen av
sikkerhetssystemet som er i kontakt med
veibanen.
KJØP BRIDGESTONE HOS DIN LOKALE FIRST STOP
www.firststop.no
4
LEDER
POLITIFORUM
«Politidirektøren skal balansere
kravet om å være lojal overfor
justisministeren, med å levere
troverdig polititjeneste»
«Vi driver ikke uforsvarlig,
men vi er på grensen»
«Pengemangelen er nå så akutt at politiet driver helt på
grensen». Dette sa tidligere politidirektør Ingelin Killengreen til Aftenposten i 2004. Hun understreket overfor
avisen at den økonomiske handlingsfriheten for politiet var
blitt mindre. Hun etterlyste midler til å smøre Politireform
2000, fire år etter at den ble iverksatt.
Uttalelsen kom etter det var klart at økonomien i politiet
var blitt verre, etter at det fra politirekkene var uttrykt
sterk misnøye med det økonomiske handlingsrommet.
I forrige utgave av Politiforum kunne du lese at fra 2003
til 2015 ble pengene politimestrene fritt kan disponere
redusert med formidable 515 millioner kroner.
I dag er situasjonen om mulig enda verre enn i 2004.
Enkelte politimestre har stått frem i media etter Politiforums oppslag, og bekreftet at de må holde stillinger
ubesatt, og de melder at det rett og slett ikke lenger går
å drive polititjenesten innenfor det som ansees forsvarlig. Det handler ikke bare om at beredskapsområdene har
blitt større med færre politibetjenter til å reagere med.
Etterforskerne ser ofte at grov kriminalitet må vente, fordi
noe enda mer alvorlig dukker opp, og sivile som slutter blir
i stadig mindre grad erstattet med nye.
Killengreen kunne ikke huske strammere politibudsjetter. I denne utgaven av Politiforum redegjør politidirektør
Odd Reidar Humlegård for hvorfor store summer er trukket
inn fra politidistriktene. Mye er politisk øremerket egne
prosjekter, uten at det har fulgt med penger fra politisk
hold til prosjektene. En del har gått med til å bygge opp
størrelsen på Politidirektoratet, og noe av pengene blir
borte i pris- og lønnvekst. Humlegård er forsiktig i kravet
om å etterlyse mer penger, men ber beskjedent om å få
beholde den beregnede effektiviseringsgevinsten på litt
over 400 millioner av den kommende politireformen når
budsjettet for 2016 skal legges. Han skal balansere kravet
om å være lojal overfor justisministeren, med å levere
troverdig polititjeneste. Det kan fort vise seg å være en for
krevende spagatøvelse. Det er viktig for justispolitikere å
merke seg at dette også kan være grunnen til at Humlegård
ikke er tydeligere i bestillingen av en sterkere politiøkonomi.
I 2004 sa Killengreen at det fra politisk hold ble skapt
for høye forventninger til politireformen som reduserte fra
52 til 27 politidistrikt. Til spørsmålet om man ville få et
mer effektivt politi med å fjerne en del lensmannskontor,
svarte den daværende politidirektøren følgende: «Det
kunne blitt mer effektivt operativt, men det ville gått utover
det lokalt tilpassede og tjenesteytende politi. Å fjerne
lensmannskontor er derfor en pris som er for høy å betale».
Dette er ord som er verdt å huske ved inngangen til neste
politireform. Iveren etter å kutte antall lensmannskontor
og politidistrikt synes i langt større grad være økonomisk
motivert, enn ut fra en politifaglig argumentasjon. Mange
av de som kan mye om å bekjempe kriminalitet, og som vet
hva innbyggerne i dette landet ønsker av polititjeneste, vil
fremdeles være enig i det Killengreen sa for 11 år siden.
For å møte kritikken som oppstod etter forrige reform, var
Killengreens resept: «Politimestrene skal instrueres til å
holde tettere kontakt med lokalpolitikerne».
Men nå er det «robuste enheter» som gjelder. Gjerne
sammen med ordet «sentralisering». Forstå det den som
kan.
VI LIKER
VI MISLIKER
At politimannen Ernst, som du møter i vår hovedsak, har
jobbet seg fram til jobben som politibetjent, mot alle odds.
Vi tar av oss politihatten både for Ernst og for politiet
som gir plass til ham.
At det gis inntrykk av at alle politimestrene skal være på
plass før nyttår. Før det skal hovedsetene i distriktene
bestemmes, og det kan komme mange innsigelser. Vi
håper man ikke kutter svingene for å rekke en tidsfrist.
Ole Martin Mortvedt
Redaktør
5
INNHOLD
NR.04 2015
www.politiforum.no
Twitter: @politiforum
Facebook.com/Politiforum
106. årgang
UTGIVER
Politiets Fellesforbund
Møllergt. 39, 0179 Oslo
Tlf 23 16 31 00
Fax 23 16 31 01
POLITIFORUM
10
REDAKTØR
Ole Martin Mortvedt
Tlf 23 16 31 67
Mobil 920 52 127
redaktor@pf.no
POLITI MOT ALLE ODDS
JOURNALIST
Erik Inderhaug
erik@pf.no
(i permisjon)
Som fireåring satt Ernst i en sofa på politihuset etter at moren ble pågrepet. Oppveksten var
gjennomsyret av rus. Nå er Ernst politimann.
20
26
JOURNALIST
Torkjell Jonsson Trædal
Mobil 918 59 540
torkjell@pf.no
WEBJOURNALIST
Ådne Sinnes
Mobil 942 92 515
adne@pf.no
GODE SOM GULL
SÅRBAR BEREDSKAP
«Hundepatruljen» til Gullruten.
Bare én stilling mindre får konsekvenser.
31
32
MARKEDSKONSULENT
Heidi Bjørkedal
Tlf 23 16 31 66
Mobil 906 81 717
heidib@pf.no
LAYOUT/
PRODUKSJON
www.mediamania.no
BODØS BILKRISE
POLITIDIREKTØRENS SVAR
Rust og bruksforbud.
Derfor kuttes distriktenes budsjetter.
FASTE SIDER
44
50
51
51
53
54
55
Kronikk
Sigve sier
Vi gratulerer
Studentropet
Folkestad
Politiets verden
Purken & PFFU
RESPONS
«Fra 1. april ble jeg som pensjonist
å regne – og det var slettes ingen
aprilspøk. Jeg har i det lengste forsøkt
å utsette tidspunktet, men nå har de
høye herrer fått nok.»
Johnny Jansen om å tvinges til pensjonisttilværelse på side 47.
FRISTER
Innlevering av stoff til
nr. 05, 2015 sendes på
mail til redaksjonen
innen 25.05.15
ADRESSEENDRING
adresse@pf.no
GRAFISK PROD
Panzerprint
Godkjent opplag: 15 468
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn
og nettpublikasjoner).
ISSN: 1500-6921
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
presseetiske
spørsmål
(trykt presse, radio, fjernsyn
Tel.i22
40 50 4 – Fax: 22 40 50
55
Epost: pfu@presse.no
og nettpublikasjoner).
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55
Epost: pfu@presse.no
6
POLITIBILER
LIVVAKTSBIL: Det er denne versjonen, Volvo XC70 Police edition , PST har kjøpt (i sivil) og som også kan bli landets nye patruljebil fra og med høsten 2016.
Volvo bekrefter at de er tilbake i kampen.
GJØR POLITIET SOM PST –
Volvo XC70 D5 er med i
kampen om å bli den neste
politibilen. Politietaten kan
dermed ende opp med en politibil PST allerede har slått
kloa i.
TEKST: Stig Kolstad
FOTO: Ruben Skarsvåg/Stig Kolstad
P
olitiets Sikkerhetstjeneste (PST)
har nemlig valgt å kjøpe XC70
D5 Police Edition – versjonen
Volvo ønsker skal bli den nye
patruljebilen for hele politietaten. Skulle Passat fortsatt bli
valgt til politiet, er det likevel Volvo som
vil bli observert der regjeringsmedlemmer
ferdes – det er nemlig livvaktavdelingen
som skal kjøre politiversjonen.
BEKREFTER ANBUD
Etter det Politiforum erfarer er det svært
sannsynlig at Volvo vil levere anbud med
XC70 D5. Kilder vi har snakket med går
langt i å bekrefte dette.
Hvem andre, utover Volvo, som vil legge
inn anbud med aktuelle patruljebiler, er
ikke kjent ennå. Men et godt stalltips er
VW, Mercedes og BMW. Det er altså PST som
er først ute med å teste ut politiversjonen av
XC70 i Norge. Dette er mulig fordi PST ikke
kjøper «patruljebiler» og ikke deltar i
anbudsprosessene,
men er avhengig
av andre typer kjøretøyer og spesifikasjoner enn det man
hittil har gått til felles innkjøp av.
Fra før er det
BMW X5 som har vært oftest observert
som kjøretøy for Regjeringens livvakter –
nå vil også de nye Volvoene bli å observere
i kortesjer og lignende, får Politiforum
bekreftet i PST.
En uhyre velplassert PST-kilde sier:
– Det er mange bilmerker PST ikke benytter, men Volvo er og blir ett av dem.
Etter det Politiforum erfarer, er livvaktene allerede meget godt fornøyd med de
nye bilene.
I perioden fra høsten 2016 og fire år
fremover skal det kjøpes inn rundt 740
biler til norsk politi for nær èn milliard
kroner. Det skal kjøpes inn biler i fem segmenter. Fristen for å levere anbud er alt
18. mai. Så går det slag i slag før de valgte
leverandører må presentere prototyper
overfor Politiets Fellestjenester i oktober neste år.
Politiforum har
siden 2007 belyst
måten anbudsprosessen har pågått
på. I 2011 kritiserte
vi de 150 detaljerte
kravspesifikasjonene til patruljebiler. Med kravene falt mange
leverandører av lasset. Det var umulig for
dem å levere en slik politibil. VW Passat
klarte kravene og fikk fornyet kontrakten
i 2011.
Den utgår neste år, men VW har levert
godt og vil garantert være med videre. Deres nye B8-versjon med 190 hk imponerer.
Mye godt har skjedd med Passat siden første generasjon politi-Passat ble presentert
høsten 2006.
Et stalltips er at VW Passat og XC70 D5
blir stående igjen som de to mest aktuelle
Fordelene Volvo vil ha ved
anbudsrunden som nå er i
gang, er flere.
7
FAKTA
Kravene
Alle politibilene skal ha firehjulstrekk og ryggekameraer,
og kunne leveres med to forskjellige motoralternativer. Det
er slutt på kun dieselmotorer.
Modellene skal presenteres
for PFT med de dekk og felger leverandøren mener er
best egnet.
UEH-BILEN: BMW X5 er valgt til ny UEH-bil. Det gjør at BMW kjenner prosessene fram mot nye patruljebiler
godt. Foto: BMW
Under testingen vil testførerne
ha fokus på fremkommelighet,
stabilitet, akselerasjon, bremser, ergonomi, innvendig støy,
betjening og funksjonalitet.
Politiets nye hundebiler vil
også bli testet opp mot de
leverte hundeinnredningene,
deriblant sikkerhet og komfort
for de firbeinte.
Liten patruljebil:
Stasjonsvogn
Firehjulstrekk
Ytelse på minimum 0,11 hk
per kilo egenvekt samt en alternativ motorstørrelse
Minimum 575 kg nyttelast
TROLIG ANBUD: Det er sannsynlig at Mercedes-Benz
også vil legge inn anbud til nye politibiler. Her en Eklasse fra Sverige.
DAGENS STASJONSVOGN: Volkswagen Passat har
vært valget i flere år. Trolig er den i finaleheatet også
til høsten.
– KJØPER VOLVO?
patruljekandidatene, med Mercedes og
BMW som de nærmeste konkurrentene.
Derimot mener vi Volvo står uten konkurranse om å bli den nye hundebilen.
INGEN MAKSPRIS
Fra nå skisseres ikke makspriser på kjøretøyene. Her har VW, Volvo og BMW store
fordeler fordi de enten leverer ferdigbygget politiversjon (XC70), har avtaler med
underleverandører fra før (Passat) og denne
runden i fjor i forbindelse med UEH-anbudet (BMW).
Kravet til at patruljebiler skal ha to batterier, er også endelig borte.
Nå heter det:
«Kjøretøyets generator- og batterikapasitet skal være tilpasset det totale
strømforbruket. (eks. varslingsutstyr, kjøretøylokalisering, samband, fremtidige
IKT-løsninger)».
Det er en av grunnene til at Volvo kan
kaste seg inn i kampen. Kravspesifikasjonene er redusert til en femtedel i forhold
til i 2011 – til glede for alle bilprodusenter
som gjerne vil se ”sine” biler med politiuniformering.
TILFREDSSTILLER
Volvos sjefer i Göteborg har tidligere bekreftet overfor Politiforum at de vil tilbake til
politiet i Norge med sin avtroppende XC70
D5. Slik kravspesifikasjonen nå er formet
fra Politiets Fellestjenester, tilfredsstiller
politiutgaven disse nærmest fullt ut. Den
sniker seg innenfor nyttelastkravet med
fem – 5 – kilo…
Fordelene Volvo vil ha ved anbudsrunden som nå er i gang, er flere. Ikke minst
at politiversjonen er ferdig politirigget og
er lett å gi en pris på. Også hundebil og en
sivil utgave bygges ferdige i Göteborg og
blir enkle å prise, eventuelt også å tilpasse
særkrav fra PFT. Også PSTs sivile biler har
fått enkelte detaljer laget slik livvaktene
ønsket det.
Volvo må derimot påse at hundeinnredningen deres ikke veier mer enn 30 kg for
å klare vektkravet.
Ulempen for Volvo er at modellen XC70
nå fases ut og skal erstattes med en splitter ny modell som får navnet V90. Skulle
Volvo få kontrakten(e) fra 2016, må Volvo
produsere XC70 Police Edition også etter
at den er gått ut av produksjon – nærmest
for å ha nok biler på lager.
Stor patruljebil (cellevogn):
Minst 180 hk
Nyttelast på minimum 850 kg
Ha innredning for fangetransport i to forskjellige løsninger
(som i dag)
Kunne bygges som et mobilt
kontor og krimteknikerbil
Ressursbil (SUV:)
Minst 240 hk samt en motorversjon større
Nyttelast minst 675 kilo
Firehjulstrekk
Nivåregulering
Hundebil:
0,11 hk pr kg egenvekt (som
patruljebil liten) samt en større
motorversjon
Stasjonsvogn, firehjulstrekk
Nyttelast minst 550 kg (i
tillegg til vekt på hundeinnredning)
Særkrav til hundeinnredning
(betjening, lufting, lys, sikkerhet, komfort etc)
Transportkjøretøy:
Motor på minst 180 hk
Krav til plass til 17 personer
Nyttelast minst 900 kg
To- eller firehjulstrekk
Mulighet for mobilt kontor/
krimtek/fangetransport
Skal kunne bygges som MIKbil (mobilt innsatskonsept)
8
KORTNYTT
Det er mange fordeler
ved å være politi
Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso
MasterCard – noe som betyr at du får fordeler
andre bare kan drømme om:
* 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso
* 20 % rabatt på bilvask hos Esso
* Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer
* Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp
* Valgfri PIN-kode
Søk om kort på:
www.essomastercard.no/politiets-fellesforbund
Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947.
MOTORBYTTE: Volvo 245 stasjonsvogn politibil, strippet totalt ned. Snart
gjenoppstår den i svart-hvit uniformering. ”Prosjekt Viggo” samarbeider tett
med Volvo i arbeidet. Foto: Privat
GAMMEL
VOLVO
BLIR SOM NY
Noen er glade i nye politibiler, andre i gamle.
TEKST: Stig Kolstad
P
olitibetjent John Tore Bøe
i Mo i Rana tilhører dem
som er glad i gamle.
– Jeg er interessert i
politikjøretøy, derav å ta vare på
eldre kjøretøy. Vi holder på med
et prosjekt i Mo i Rana hvor vi er
i gang med å pusse opp en 30 år
gammel Volvo 245, forteller Bøe.
Nå lurer han på om det finnes
flere utrangerte politibiler i privat eie rundt om kring i Norges
land. Kanskje noen av Politiforums
lesere vet om noen? I så fall er
Bøe mannen å kontakte. Kanskje
kan det bli nok en omfattende
restaureringsjobb på entusiastene
i Nordland.
Bøe ønsker nemlig at disse skal
ivaretas for fremtiden. Og hvem
vet, kanskje blir de avbildet i en
fremtidig bok om norsk politi sine
kjøretøy?
Av bildene å dømme fra garasjen i Mo, er det åpenbart at den
gamle Volvoen er strippet helt
ned og at den gjennomgår en totalrenovering.
Bilentusiastene i Mo får bistand fra Volvo i forbindelse med
”prosjekt Viggo”.
Volvo har levert politibiler i
Norge siden PV ble laget og frem
til 2007. I anbudsrunden om nye
politibiler blir det spennende å se
om Volvo igjen legger inn anbud.
Politidirektoratet og Politiets
Fellestjenester vil ha tilbud innen
18. mai i de seks kjøretøysegmentene, og nye politibiler skal
være leveringsklare i årsskiftet
2016/2017. Rammeavtalen har
en verdi på ca. en milliard kroner.
9
POLITIKVITRING
Flere og flere personer i
Politi-Norge er på Twitter.
Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden.
Henning Klauseie, Hedmark PD:
21. april
«Lekkasje eller vill gjetting om nye politimestere?
Stemmer i tilfelle dårlig med kjøreplan om utlysning
til høsten.»
Peter Ågren, Polisen i Stockholm:
20. april
«En berusad medborgare spydde i en taxi. Fick betale
500,- för sanering. En annan berusad medborgara
spydde i en polisbil. Det är gratis.»
Anders Strømsæther, Østfold:
15. april
«Tallene viser ingen økning i politiets våpenbruk
siden nov 2014. Når motargumentene bortfaller får
man tviholde på «verdiene» @kjellingolf »
Kari-Janne Lid, Oslo PD:
14. april
SKRIFTEN PÅ VEGGEN: Helle Folstad Bjerkaas skrev tydelig melding til tyven etter at hun ble
frastjålet sykkelen sin utenfor hjemmet nå i vår.
«Ser at beredskapstillegg pr uke i POD er 7600. Hva
med oss som er tilgjengelig 24/7-365? Foreløpig
kr. 0,-»
Grete Lien Metlid, Oslo PD:
10. april
ADVARSEL TIL TYVEN
«Jeg leder en seksjon med utrolig faglig dyktige,
engasjerte stå-på medarbeidere! Makan til fagmiljø
skal du lete lenge etter. God fredag <3 »
TEKST OG FOTO: Harry Finsrud
Rune Glomseth, PHS:
8. april
– Kom deg vekk, tyven! En klar og tydelig advarsel, skrevet av Helle Folstad Bjerkaas(11år)
fra Ridabu, utenfor Hamar. Helle ble frastjålet
sykkelen utenfor huset nå i vår. Hun ble naturlig nok lei seg, og forfattet samme dag et
oppslag med rød skrift som hun festet lett
synlig på trappestolpen ved sykkelstativet.
«…det er lurt å holde seg unna fordi pappa,
mamma og stepappa jobber i politiet, og
onkelen min i storfengsel», skriver Helle.
Helle fikk ny sykkel av foreldrene uka etter,
med solid lås. Hun parkerer fortsatt sykkelen
i sykkelstativet utenfor huset, i visshet om
at tyven nå virkelig tar advarselen på alvor.
«Forskning i off sektor; hva er årsaken til at det
forskes mer på org & ledelse og ledere i helse- og
utdanningssektoren enn i politiet?»
Lars Reiersen, Vestfold PD:
24. mars
«Når jeg leser kraftfulle innlegg om politireformen er
det enten rosenrødt eller dommedag. Folkens, det er
lov å se ting fra flere sider...»
POLITIFORUM BEKLAGER
I forrige utgave av Politiforum kom vi til skade
for å trykke feil versjon av en tekst om utåndingsinstrumentet «Evidenzer» med tittelen
«– Dropp blodprøven og spar viktig tid». Det
medførte at teksten inneholdt opplysninger
som ikke stemte. Den riktige versjonen av
teksten er publisert og kan leses på Politiforum.no. Politiforum beklager.
GJØR SOM SNART 8000 ANDRE
– FØLG POLITIFORUM PÅ
TWITTER: @politiforum
FRA POLITIFORUM.NO
MÅNEDENS
SPØRSMÅL
Hvilke forventninger har
du til regjeringens
politireform?
Et moderne
og effektivt
politi 25%
Gode karrieremuligheter 4%
Flere synlige politifolk
15%
Økt sentralisering 13%
Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål:
Bør politiet få fast bevæpning etter PSTs tidsbegrensede trusselvurdering?
Svekket nærpoliti 40%
10
POLITI
MOT ALLE
ODDS
Lille Ernst vokste opp med en mamma og
pappa som var sprøytenarkomane. I dag
er han 33 år – og kollega med politifolk
som pågrep foreldrene.
TEKST: Erik Inderhaug
FOTO: Thomas Haugersveen og privat
1987
LITEN GUTT: Ernst er
fem år gammel ved
peisen hjemme.
11
I DAG
STÅR STØTT: I dag er
Ernst 33 år og nyutdannet politi, klar for å gjøre
en politijobb med en
annen ballast enn mange
andre.
12
POLITI MOT ALLE ODDS
H
an husker at han sitter i en bil,
sammen med sin mor. Det
er midt på 80-tallet, et sted
i Oslo. Pappa er ikke i bilen,
han har gått inn i et hus. I
baksetet sitter lille Ernst. Han
er fire år gammel.
Plutselig kommer flere menn bort til
bilen. De er politimenn, men det skjønner
ikke Ernst med en gang, for de er sivile. Fireåringen ser på når politimennene åpner
dørene til bilen, ransaker mamma. Han
husker de spurte «hva er dette?», «hva er
dette?».
Politiet tar med seg Ernst og moren til
en politistasjon i Oslo. Hvilken stasjon,
husker han ikke, men sannsynligvis er
det til politihuset på Grønland de to ender
opp. Der havner fireåringen og moren
på glattcelle.
Moren er fra seg.
Hun tar Donaldpocketen til sønnen, og skriver ned
bestefarens navn
og telefonnummer.
«Ring ham», formaner hun. Ernst husker at han ikke er
redd, men at det er kjipt å se moren så
opprørt.
Etter en stund blir gutten hentet. På
piketten - tror han - settes han foran TV-en.
Fire år gammel, etter at moren ble pågrepet
av politiet, sitter Ernst i en sofa på politihuset i Oslo og ser på Fleksnes.
hektet på forskjellige typer narkotika - i
hovedsak heroin.
– De var sprøytenarkomane, sier 33-åringen.
– Det gikk i forskjellige stoffer, men det
var stort sett heroin som var problematisk.
Periodevis brukte de også amfetamin, som
jeg syntes var det tøffeste. Å oppleve våkenetter og paranoia, og se foreldrene forandre seg, det var det vanskeligste. De endret
totalt personlighet. Det blir man redd for.
Foreldrene misbrukte også hasj og piller,
men ikke så mye alkohol.
– Det kom mer de siste årene de levde,
ikke da jeg bodde hjemme, forteller Ernst.
Moren mistet han da han var i starten
av 20-årene. Faren døde for to år siden.
Ingen av dem kom seg unna rusen, som
preget store deler av
Ernst og søsterens
oppvekst på Lillehammer.
– Det gjennomsyret alt, egentlig.
Men når man vokser opp med dette
fra man er liten, blir
det jo normalt. Man
blir vant til det. Jeg
skjønte ikke hva det
egentlig handlet om da jeg var liten. Mor
forsøkte lenge å skjule det, men etter hvert
forsto jeg at noe var galt.
33-åringen forteller om manglende
trygghet og stabilitet, uforutsigbarhet og
dårlig råd.
– Vi kunne ikke forvente at de var der når
vi trengte dem. Det hendte at jeg kom på
skolen når det var planleggingsdag, fordi
de ikke fulgte med. Jeg kunne oppleve at
skolemelken ikke var betalt. Hjemme fløy
folk fra narkotikamiljøet inn og ut. Det
var vanlig å komme inn på kjøkkenet og
se mamma og pappa sitte kollapset med
en sprøyte i armen.
Fireåringen ser på når politimennene åpner dørene til
bilen, ransaker mamma. Han
husker de spurte «hva er
dette?» «Hva er dette?»
RUSEN GJENNOMSYRET ALT
Lillehammer, 2015. På politihuset i Storgata
er det en fredelig onsdags ettermiddag.
Politiet har kontroll på Gudbrandsdal politidistrikt denne snørike februardagen.
Det har gått 29 år siden Ernst havnet på
glattcelle sammen med moren.
– I dag tenker jeg det er sjukt at mor og
barn ble satt på glattcelle sammen, men
det skjedde.
Ernst har blitt en 33 år gammel tobarnsfar. På skuldrene har han hver sin enslige
stjerne som et synlig bevis på reisen han
har vært gjennom, og målet han har nådd.
I dag er Ernst selv politi - mot alle odds.
For da han som fireåring havnet på glattcelle i Oslo, var det ikke første gang han
eller foreldrene var i kontakt med politiet.
Helt siden før han ble født, var mor og far
FLERE POLITIMØTER
Barnevernet var innom hjemmet deres
flere ganger. Men moren og faren skjerpet
seg hver gang, og Ernst og lillesøsteren
bodde hos foreldrene hele oppveksten.
– Mamma ville at vi skulle bo hjemme
slik at hun kunne ta seg av oss. I perioder
var hun også rusfri, blant annet da hun
gikk gravid med meg og med søsteren min.
Jeg ser nå at til tross for at de hadde de problemene de hadde, så gjorde de en ok jobb.
SER TILBAKE: Ernst og lillesøsteren bodde hos
foreldrene hele oppveksten. Han var tilstede
flere ganger når politiet ransaket og arresterte
foreldrene.
De tok seg for så vidt av meg og søsteren
min, de viste stort sett omsorg og de viste at
de var glade i oss. Jeg hadde et ok forhold til
dem, og var veldig glad i foreldrene mine.
Men mange perioder var veldig vanskelige,
veldig tunge, sier 33-åringen.
Han og søsteren tilbragte i perioder mye
tid hos besteforeldrene.
– Det var mye som skjedde innenfor
13
De spurte om jeg kunne lukke
opp døra, slik at de kunne
komme inn. Da var en kompis
av mamma og pappa der. Jeg
husker at kompisen og pappa
ble lagt i håndjern.
politiet var en trussel, noen som kunne ødelegge for familien. Moren og faren oppbevarte også stoff hjemme, og ble etter hvert
kjenninger av politiet på Lillehammer.
– Jeg tror det har påvirket meg på den
måten at jeg var veldig redd for å gjøre noe
galt da jeg var yngre. Jeg var opptatt av å
framstå bra. Det ble veldig viktig for meg å
ikke bruke stoff eller havne på skråplanet.
I oppveksten var jeg nok redd for å bli sett
på som et produkt av mine foreldre. Jeg
var fast bestemt på at jeg ikke skulle bli
som dem. Det var viktig for meg å skape
meg et eget liv.
LIVETS SKOLE: – Om du spør meg om det er en fordel å ha sett og opplevd mye, så tror jeg svaret er ja.
Personlig opplever jeg at jeg har blitt mer reflektert av det, sier Ernst.
husets fire vegger som ikke skulle skjedd.
Vi opplevde aldri overgrep eller vold mot
oss, men det var en del krangling og vold.
Det husker jeg godt.
Det hendte at Ernst kom hjem fra skolen
og møtte politifolk, både sivile og uniformerte.
– Jeg var ofte usikker på situasjonen
hjemme når jeg kom hjem fra skolen, på
hvilken tilstand foreldrene mine var i og
hvem som var der, forteller 33-åringen.
– En gang, da var jeg kanskje sju-åtte år
gammel, møtte jeg spanere utenfor huset.
De spurte om jeg kunne lukke opp døra,
slik at de kunne komme inn. Da var en
kompis av mamma og pappa der. Jeg husker
at kompisen og pappa ble lagt i håndjern.
Som barn ble han alltid innprentet at
DRØMMEN VOKSTE
Som 16-åring flyttet Ernst hjemmefra,
og inn hos familien til jenta han da ble
kjæreste med. Han holdt kontakten med
foreldrene, men flyttet aldri hjem igjen.
Det var i ungdomstiden at han begynte
å brygge på en drøm om å bli en av «de
andre», om å selv bli politi.
– Politiet har jo kanskje alltid vært det
motsatte av hva vi var. Som veldig liten kan
jeg ikke huske at jeg ville bli politi, men
ønsket vokste gradvis fram. I ungdomstiden snakket jeg alltid om politiet som
noe fantastisk, men det føltes uoppnåelig.
Jeg trodde ikke jeg kunne komme inn på
Politihøgskolen.
Som 20-åring, like etter militærtjenesten, søkte han likevel. En feil fra legen
gjorde imidlertid at han ikke besto hørselstesten. Da det ble oppdaget, var det
for sent.
– Jeg tenkte at det sikkert ikke hadde
gått likevel. Den gangen hadde jeg ingen
forhåpninger om at det skulle bli en realitet. Etter hvert som jeg ble eldre, slo jeg
meg til ro med at jeg ikke kom til å bli
politi, forteller 33-åringen.
Her kunne også historien sluttet. Ernst
endte opp som taxisjåfør i hjembyen, etablerte seg, ble tobarnsfar. Han var tilfreds
14
POLITI MOT ALLE ODDS
SJEKKER SPOR: Kriminalteknisk undervisning. Blodspor sikres for DNA
analyse.
med hverdagen og livet han bygde opp.
Startet opp sitt eget firma. Men politidrømmen nektet å svinne helt hen.
– Jeg fortsatte alltid å snakke om politiet,
om hvor kult og tøft det måtte være å jobbe
der. Julen 2010 var jeg hjemme hos svigermor, og hun oppfordret meg til å søke. Jeg
tenkte at jeg aldri kom til å komme inn,
de ville ikke ha meg. «Du skal søke», sa
svigermor. «Det verste som kan skje er at
du får et nei», forteller Ernst.
Etter en samtale med samboeren var det
avgjort. Han tok opp et par eksamener fra
videregående, søkte på Politihøgskolen,
og ble kalt inn til fysisk tester og intervju.
– Da måtte jeg begynne å trene! smiler
han.
– Intervjuet var spesielt, for jeg fikk ingen tilbakemelding der og da. Det var bare
«greit, lykke til videre». Jeg sa til samboeren
min etterpå at dette gikk ikke bra, dette
går ikke. Oppveksten min har nok gjort
at jeg ikke er en utpreget optimist, jeg har
en tendens til å tenke at «dette går dårlig».
Dårlig gikk det ikke. Sommeren 2011
kom beskjeden han knapt hadde turt å
håpe på.
– Det var veldig stort da jeg fikk melding
om at jeg kom inn. Da kom det noen tårer.
Jeg trodde ikke det var sant.
TILBAKE I UNIFORM
Høsten 2011 tok Ernst sine første skritt som
politistudent. Han beskriver det som «helt
vilt» å gå rundt i gangene på Politihøgskolen og tenke at dette er virkelig. Den største
utfordringen kom da han skulle begynne
på praksisåret ett år senere - i hjembyen
Lillehammer.
– Jeg var kjempespent og veldig nervøs,
selvfølgelig. De aller fleste på huset her
visste hvem mor far var, og de visste hvem
jeg er. Det var spesielt.
STÅR FORAN: Som eldstemann leder han oppstilling i 2012 for sin klasse i
skolegården på Politihøgskolen.
Følelsen av å gå inn på politihuset, og
tenke at folk så på ham og lurte på hva
han gjorde der, beskriver han som veldig
ubehagelig.
– Jeg var ikke veldig høy i hatten, for å
si det sånn. Jeg lurte jo på hva de tenkte
om meg, om de hadde snakket om meg
på forhånd. De kjente meg jo ikke, selv
om noen visste hvem jeg var. Samtidig var
dette min måte å ta et oppgjør med fortida
på. Å jobbe som politi på Lillehammer var
det ultimate, sier Ernst.
Noen av politifolkene husket han fra da
han var ungdom og ung voksen.
– Jeg snakket litt med
dem om våre tidligere
møter, og det var i grunn
greit. Alt gikk jo kjempebra, for det er veldig bra
folk som jobber her, understreker 33-åringen.
Han fullførte praksisåret på Lillehammer
våren 2013, og gikk ut
av Politihøgskolen med
gode karakterer ett år senere. Og i fjor
høst kom han igjen tilbake til hjembyen,
denne gang som fullverdig politibetjent i
et vikariat som politibetjent. Fortsatt med
en helt unik ballast.
– Er din bakgrunn og erfaring noe du kan
bruke i jobben som politi?
– Jeg har tenkt mye på det. Kanskje er
det lettere for meg å kjenne igjen tegn
i situasjoner hvor folk forsøker å skjule
noe, for eksempel. Jeg har sett det selv hos
mine egne foreldre. Eller kanskje jeg vil
klare å relatere meg mer til barn i lignende
situasjoner, og det kan jo være en fordel.
Ernst sier det er derfor han står fram
med sin historie, for å sette søkelyset på
betydningen av livserfaring kontra formell
kompetanse i politiyrket.
– Om du spør meg om det er en fordel
å ha sett og opplevd mye, så tror jeg svaret
er ja. Personlig opplever jeg at jeg har blitt
mer reflektert av det, og klarer å se en sak
fra flere sider. Min oppvekst er selvsagt
ikke eneste vei dit, men jeg føler jeg har
en kompetanse som ikke står på noe papir,
understreker politibetjenten.
IKKE BARE KARAKTERER
Politistasjonssjef Bjørn E. Bergundhaugen
på Lillehammer, var den som skaffet Ernst
et administrativt vikariat på stasjonen i
fjor. Han sier det er viktig å ikke se seg blind
på karakterboka når man
ansetter nye politifolk.
– Jeg vil hevde at sosial kompetanse og «livserfaringskompetanse» i
noen sammenhenger bør
vektlegges langt høyere
enn det gjøres i dag. Vi
har ofte litt mye fokus
på formalkrav og det karakterboka forteller, sier
stasjonssjefen.
Han forteller at dette er spesielt relevant
nå som konkurransen om nye stillinger er
ekstra tøff.
– Før har gjerne noen av studentene
vi har hatt i praksis, gått inn i jobb igjen
hos oss ett år senere. Sånn var det ikke i
fjor. Da kom det inn andre som hadde mer
relevant erfaring og kompetanse, og slo
dem ut. I dette bildet er det viktig også å
kunne vektlegge modenhet, livserfaring
og sosiale egenskaper. Det alene er selvfølgelig ikke nok, studentene må også ha
grunnleggende kompetanse, ferdigheter og
egenskaper på plass, men slik jeg ser det er
Ernsts bakgrunn en sterk kvalifikasjon og
ferdighet å ha med seg, sier stasjonssjefen.
Bergundhaugen opplever at Ernst har
«Du skal søke», sa
svigermor. «Det
verste som kan skje
er at du får et nei».
15
BEVISET: Tre års
harde studier har gitt
resultater. Ernst viser
stolt frem vitnemålet
fra Politihøgskolen.
16
POLITI MOT ALLE ODDS
GLAD I JOBBEN: På jobben som politimann trives Ernst med kollegene og viktige arbeidsoppgaver. Han håper historien kan inspirere andre.
FLOWER POWER: – Jeg tok denne
etter at mamma døde. I huset vi
hadde før, hadde vi rosebusk i hagen.
Den blomstret alltid rundt tiden
mutter’n hadde bursdag, sier Ernst.
en plattform som politiansatt som må være
fundamentert på svært solide og gode verdier.
– Mer enn de fleste har han tenkt gjennom
hvorfor han skal bli politi. At han velger å være
så åpen om sin egen bakgrunn og sin nærmeste
familie, står det stor respekt av.
Stasjonssjefen sier de har
gode erfaringer med Ernst fra
praksisåret.
– Hele tanken min har vært
å gi ham mulighet til å skaffe
seg erfaring, slik at han er
bedre kvalifisert til stillinger i
framtiden. For til tross for de
vilkårene han har hatt, så står
han her som ferdig utdannet
politi. Jeg håper virkelig det lar
seg gjøre å kunne tilby Ernst en
fast stilling om muligheten byr
seg understreker han.
Politibetjenten selv er enig i mye av det stasjonssjefen sier.
– Jeg tenker det er veldig viktig å vektlegge
erfaring. Da jeg begynte i praksis, var jeg for eksempel allerede vant til å prate med folk etter sju
år som taxisjåfør. Det var selvfølgelig en annen,
mer formell rolle å møte folk med uniform på,
med andre krav, men erfaringen jeg har gjorde
det lettere, sier Ernst.
33-åringen sier han har et spesielt stort for-
trinn i møtet med narkomane.
– Jeg føler at jeg klarer å se dem som de menneskene de er, fordi jeg har bodd sammen med
to stykker, og opplevd dem som annet enn narkomane også. Jeg har også sett hvordan stoffet
styrer veldig mye. Det er ikke slik at narkomane
nødvendigvis er onde og ufølsomme mennesker. De har bare
problemer som gjør at de endrer
karakter.
Som politibetjent har Ernst
støtt på flere personer i narkotikamiljøet som tidligere hadde
kontakt med foreldrene. Noen
kjenner ham igjen, også fordi
han gjennom jobben som taxisjåfør har vært et kjent ansikt
i byen.
– Jeg treffer jo på folk som
vet hvem jeg er og som kjente
foreldrene mine, og det er greit det. Samtidig er
det mange i miljøet rundt foreldrene mine som
er borte. Noen av dem ser det nok som at jeg
har gått over til «den andre siden», mens andre
synes det er jævlig rart at jeg har blitt politimann med den oppveksten jeg hadde. Men om
det gjør at jeg blir lettere akseptert i det miljøet,
det vet jeg ikke.
– I jobben i politiet, har du jobbet med saker som
har minnet om din egen oppvekst?
Jeg har den beste
jobben jeg kan tenke
meg, og er jævlig
stolt over å være her
jeg er. Det må jeg
bare si.
17
LØFTET SEG: Da han ble kalt inn til fysiske tester på PHS tenkte Ernst "Nå må jeg begynne å trene!". I dag løfter han seg selv i treningsrommet på stasjonen.
– Jeg har ikke vært borti noe særlig saker med
små barn i rusmiljøer eller barnehjemsaker, nei.
Så jeg vet ennå ikke hvordan jeg kommer til å
reagere i en slik situasjon. Det kan godt hende
det kommer noe da, svarer 33-åringen.
– Har oppveksten din påvirket hvilken vei du ønsker
å gå innenfor politiet?
– Nei, egentlig ikke.
Tidligere tenkte jeg mye
at jeg ville jobbe med
narkotikaproblematikk
og barn, men nå kan jeg
også tenke meg å gjøre andre ting. Samtidig er det
spennende og viktig å ta
kampen mot narkotika, og
det vil nok alltid være noe jeg synes er spesielt.
Ernst sier det er flere aspekter ved yrkesvalget,
som det å kunne hjelpe andre.
– Det er en viktig ting for min del. Sånn sett er
det ikke noe tilfeldig yrkesvalg. Ordensoppdrag,
det å treffe folk, det er det jeg liker best. Å være
i beredskap og være en ressurs for samfunnet.
Jeg har den beste jobben jeg kan tenke meg, og
er jævlig stolt over å være her jeg er. Det må jeg
bare si. Jeg håper min historie også kan være
motiverende for andre som har lyst til å bli politi,
men mangler troen. For alt er mulig.
MØTTE FAREN I UNIFORM
Ernst er som alle andre formet av oppveksten.
Han kommer aldri til å vite hvordan det er å ha
en A4-barndom, får aldri vite hvem han i så fall
ville ha vært i dag.
– Livet har jo gjort meg til den jeg er, og jeg har
aldri brukt oppveksten min som unnskyldning. Inni meg har jeg tenkt at
jeg skal klare å oppnå noe. Det gjør
selvfølgelig vondt innimellom, men
det er sånn det er. Jeg har alltid vært
god til å gjøre det beste ut av ting,
sier politibetjenten.
I etterkant er han ikke bitter på
foreldrene for at han ikke fikk en
normal oppvekst.
– Jeg vet hvor vanskelig det var for dem. Jeg er
ikke sint. De hadde forferdelige rusproblemer,
men var til syvende og sist ålreite folk.
For Ernst betød det mye at faren fikk oppleve
at han gikk på Politihøgskolen.
– Han døde under praksisåret. Jeg traff ham
i uniform, og det synes han var veldig stas. Han
var kjempestolt, og for min del var det viktig at
han fikk møte begge barna mine og oppleve at
jeg ble politi.
– Hva ville moren din sagt om hun hadde fått
oppleve at du ble politi?
– Hun ville nok vært fra seg av stolthet. Det
er jeg helt sikker på.
Jeg har aldri brukt
oppveksten min som
unnskyldning.
PÅ GLØTT: – Ernst har en livserfaring som er svært verdifull i jobben
som politi, sier politistasjonssjefen
på Lillehammer, Bjørn E. Bergundhaugen. Lar det seg gjøre, får Ernst
fast jobb.
18
POLITI MOT ALLE ODDS
19
KLAR TIL TJENESTE: Sjakkmønster
på leggene. Vest på overkroppen.
Ernst har vokst inn i utstyret, som
passer perfekt.
20
HUNDEPATRULJEN OSLO
GULLE GODT: Tonje og Fia Maria har
allerede vunnet seerne. Vinner de
også Gullruten?
UOVERVINNELIGE: Vi er litt… uovervinnelige, sa Kristian og smilte på tv. Han og
Nestor er blitt småkjendiser etter suksessen
«Hundepatruljen Oslo» på Viasat4.
NESTOR
TØFFE UTENPÅ – BLØTE INNI
…OG LITT UOVERVINNELIGE
«Hundepatruljen Oslo» har
tatt over tv-kvelden på mandager og torsdager. Nå går
ferden mot Bergen og «Gullruten».
TEKST: Stig Kolstad
FOTO: Viasat4
D
et er tid for innrømmelse.
Jeg digger «Hundepatruljen
Oslo» på Viasat4. Mandager
og torsdager på slaget ni er
hellige tidspunkt. Folk som
måtte finne på å ringe den
neste timen, blir bryskt, men uhøflig, avvist. Og man er ikke alene som fornøyd seer:
Novemberfilms serie som sendes både på
Viasat4 og TV3, er nominert til Gullrutenpris. 9. mai avgjøres det om det blir pris.
Og – voffor skulle det ikke bli det?
SMÅKJENDISER
«Hundepatruljen Oslo» er som en kinofilm
man ikke vil skal slutte. Seriekveld betyr
potetgull i bolle, smågodt fra Rema og
billigbrus fra Grans. Mandager og torsdager avsluttes ikke lenger uten at vi er helt
trygge på at Tonje og Toril og Fia Maria,
Kristian og Nestor, Morten, Lars, Thomas
og Lars A. og andre litt mindre linselus på
Viktor har kommet seg velberget gjennom
kvelden. Viktors folk og dyr er blitt bakgrunnsbilder på tv-seernes dataskjermer.
De digges på Facebook. Vi andre – vi som
ikke jobber på Viktor – blir spurt på gata
hvorfor vi ikke er med. Det hjelper lite å
svare at man ikke har hund. Også katter
følger med på serien – vi har sett bildebevis
av på Facebook. De føler seg nok litt uovervinnelige, de også, all den tid bikkjene ikke
kan hoppe gjennom skjermen og oppta
jakten på dem.
De ble selvsagt sure.
«VM ødelegger! Hundepatruljen er så
MYE bedre!»
Ut med Petter & co, inn med Kristian &
co, lød altså kravet (vår tolkning). Northug
kan ikke måle seg med verken Nestor eller
Fia Maria. Han når ikke opp til Fia Marias
nivå når det gjelder å vise glede over resultater. Ei heller opplever Petter at moren
hans snakker til ham slik Tonje babysnakker med Fia Maria (vår antakelse). Men,
Fia Maria og Petter har en ting felles: De
blir så innmari glade av resultater. Fia får
en ball, Petter får cash. Gleden sprer seg
raskere enn lyset gjennom en tv-skjerm.
Den sprer seg inn i folks stuer og hjerter,
uansett om det gjelder seier på femmila
eller funn av en halvrøykt joint.
VM PÅ SKI ØDELA
«Hundepatruljen Oslo» har gått siden før
jul. Så kom VM på ski og ødela moroa, og
da tilbød Viasat4 kun repriser. Nordmenn
hater repriser. Alt kan jo ses på nettet. Repriser er sååå 1981. Seerne vil ha ferskvare,
omtrent som i butikken.
KLIPPETRØBBEL
Så får det være at klippingen i serien
ikke alltid er like vellykket; at tjenestekvinnene (og -mennene) setter seg inn i
en Mercedes, mens interiøret er fra en
Passat. Og at sirenen nesten alltid er på?
Eller at Vestlisvingen tekstes til «vestlige
21
POLITIBILDET
FIA MARIA
FOTO: EIVIND HELLESUND, HORDALAND PD
Har du et blinkskudd fra politihverdagen?
Send kort tekst og høyoppløselig bilde til redaktor@pf.no.
På tre
hjul
Politiet på T-banen i New York er
utstyrt med denne trehjulingen
til bruk under patruljering på
T-banen. Kanskje noe for administrasjonssjefene i norsk politi
som sliter med å finne penger til
nye politibiler?
svingen» for hørselshemmede. Ei heller
henger vi oss opp i at Kristian Den Uovervinnelige setter på blålysene med burgeren i den ene hånda og Mercedesen i den
andre. På Facebook blir han også tilgitt:
«Tru ælljder dæmm stresse når dæmm
kjøre utrykning uansett, så e vel itj så farlig», skriver en. For, mat må de jo ha. Serien oversvømmes ikke akkurat av lange
opphold på piketten. Her fortæres lunsjen
bak rattet av toppmotiverte ekvipasjer på
jakt etter kjeltringer. Din og min trygghet
hviler liksom i deres hender.
MYKE MENN
«Tøffe gutter utenpå, men inni er de bløte
med et godt hjerte», avslører en trofast seer
– en av mange tusen som har fått være med
hjem til både Lars og Kristian og sett dem
tulle og tøyse og lese nusselige nattahistorier til barna sine. Reklameverdien etaten
sitter igjen med etter dette prosjektet er
umulig å verdsette. Men det er snakk om
noen kroner (vår antakelse).
”GULLRUTEN”
Tid: 9. mai 2015 klokken 19.30
TV-kanal: TV2
Klasse: Beste dokusåpe
Andre nominerte: ”Iskrigerne”, ”Fjorden
Cowboys”, ”Jul i Tangerudbakken”
Se flere politibilder på Politiforum.no
766 Antall søkere ved
Politihøgskolen som
kommer fra Oslo.
Men størst er økningen på Vestlandet.
Antallet PHS-søkere med hjemsted i
Hordaland, Rogaland og Haugaland og
Sunnhordland politidistrikter øker. Haugaland og Sunnhordaland har den største
økninga, med 34 prosent flere søkere i
år enn i fjor. Færrest, med 25 søkere, har
Vestfinnmark.
60
195
Antall dager
politiet vil ha
vært midlertidig bevæpnet når den forlengede bevæpningsperioden
går ut 7. juni. 31. oktober kom
PSTS trusselvurdering som
anga politifolk som mulige mål
for terror. 25. november trådte
midlertidig bevæpning i kraft.
medarbeidere fra ulike deler av politiet er hentes inn av
Politidirektoratet for å forberede innføringen politireformen.
I tillegg jobber 50 medarbeidere i POD med Prosjekt Nye
politidistrikter, samt at 16 medlemmer fra 11 distrikter er
satt sammen i en referansegruppe. Det blir folksomt hos POD
framover.
82%
av de ansatte i politiet som har
svart på medarbeiderundersøkelsen i år, oppgir at de kan
anbefale arbeidsplassen sin til
andre. Rundt 80 prosent av alle
politiansatte svarte på undersøkelsen.
22
IDEOLOGI
– Viktigere å
holde budsjettet
enn å bekjempe
kriminaliteten
ROPER VARSKU: Medieviter, forfatter og tidligere journalist Steinar
Larssen.
Markedstenkningen skader politiet og gir politimestrene store utfordringer, mener Steinar Larssen.
AV: Ole Martin Mortvedt
E
tter at Politiforum la frem tallene
som viser nedskjæringene politidistriktene nå står overfor, er
det kommet mange reaksjoner.
Det justispolitikere har trodd
var et 2015-budsjett som skulle
styrke politidistriktene, har vist seg å være
et budsjett som styrket Politidirektoratet
og ikke politidistriktene.
Dette skyldes blant annet at Politidirektoratet fra politisk hold har blitt pålagt å
ta utviklings- og investeringsutgifter fra
driftsbudsjettet.
IKKE FOR STERKT POLITI
– Denne utviklingen vi ser resultatet av nå,
startet med Arbeiderpartiet på 1970-tallet,
og en ide om at landet ikke skulle ha
33
32
R
OVESE
D
E
RENE
T
N
EKER ...FOR POLITIM
P
N
E
L
PI
som
t fram
e
trukke
estren
t blitt
d.
politim
politie
3 har å rutte me
år har
n 200
aug
dre
Inderh ix
: Erik
I mange , men side lioner min
TEKST Ruud/Scanp
og Vidar
tvinner t 515 mil
orum
fåt
: Politif
FOTO
I
ØKONOM
budsjet
4 748
0 359
3 622 29
8 153
3 659 89
3 738 59
0 147
5 592
3 758 08
3 755 47
8 397
7 273
5 697
ENE
IMESTR :
POLIT NGER TIL
PE
E HAR
DETT MINDRE
FÅTT
000 000
NYE
ØYER
KJØRET
3 500
NYTT YR
TST
VERNEU
000 000
NYTT TYR
UTS
AVHØRS
3 400
AV
BRUK SOMMERR
VIKARE
NYTT R
STY
DATAUT
ETTER-ING
UTDANNSING
OG KUR
2003
2004
34
9
000 000
2005
2 258
000 000
3 407 47
3 600
3 890 83
9 922
000 000
3 700
9 905
5 423
3 800
3 900 19
3 956 36
867 341
3 851 99
3 922
000 000
3 874 17
000 000
3 900
for å lese
Bla om dette har
hvordan
skjedd
3 972 22
4 000
2006
2007
2008
2010
2011
2012
2013
2014
2015
et for sterkt politikorps, sier medieviter,
forfatter og tidligere journalist Steinar
Larssen.
Han ser ikke bort fra denne politikken
ble koplet til arven og erfaringene med
statspolitiet under 2. verdenskrig. Tenkningen i Arbeiderpartiet ble videreført
av daværende justisminister Inger Lovise
Valle. Hun la om kriminalpolitikken i et sosialt perspektiv. Den kriminelles bakgrunn
og adferd skulle forstås i langt større grad
enn tidligere.
På midten av 1980-tallet fikk vi i tillegg
en ny ideologisk plattform. Statsminister
Gro Harlem Brundtland i godt to-spann
med Kåre Willoch innførte et nytt inntektssystem for kommunene, og det var
da markedstenkningen kom inn i offentlig
sektor for alvor.
Statens rolle ble tonet ned, slår Larssen fast.
– Etter at byråkrati og politisk ledelse
innførte rammebudsjettering for politiet
på begynnelsen på 2000 tallet, fritok dette
den politiske ledelsen fra å håndtere politiets uventede utgifter. I stedet stiller
det politimestrene overfor en svært krevende, nesten umulig oppgave knyttet
til å holde budsjettet og samtidig bekjempe kriminalitet.
Saken er at politiet til
enhver tid må ha de
økonomiske midlene
de trenger, fastslår
Larssen, og fortsetter:
– Derfor er vi nå i
en situasjon der jeg
mener politiet ikke
er i stand til å ta vare
på sikkerheten til
35
200
ØKONOMI
ENDRINGEN FOR
DITT DISTRIKT
Dette er nedgangen i politidistriktenes
frie, disponible driftsmidler mellom
2003-2015. Det vil si budsjettet minus
øremerking og pris/lønnsjustering.
SKAPTE REAKSJONER:
Etter at Politiforum i
DE ER POLITIETS
forrige utgvave la frem
BUDSJETTAPERE
tallene som viser nedskjæringene i politidistriktene, P
har det kommet sterke
reaksjoner.
å papiret ser alt såre vel ut.
Landets 27 politidistrikter fikk
tildelt over ti milliarder kroner
på årets politibudsjett. Det er
nesten en dobling fra 2003-budsjettet, hvor distriktene endte
opp med drøyt 5,4 milliarder kroner.
Politiforum har imidlertid gått nærmere
inn på tallene. Fordi Oslo politidistrikt tidligere lå inne som en egen post i Statsbudsjettet, har dette distriktet vært vanskelig å
sammenligne med de øvrige. Tallene vi nå
presenterer, gjelder derfor for de 26 andre
politidistriktene.
Resultatet er nedslående for politimestrene. For selv om disse politidistriktene
fikk økt budsjettene sine med 3,5 milliarder
kroner fra 2003 til 2015, har beløpet som
politimestrene kan disponere fritt, sunket
med 515 millioner kroner i samme periode.
Hvordan kan det ha seg?
SLIK ER UTREGNINGEN
Som Politiforum forklarte i vår artikkel om
fjorårets budsjett, skyldes dette i hovedsak
to ting:
1. En stor del av politimestrenes budsjetter blir satt av til pris- og lønnsjustering,
og utgjør i så måte ikke en reell tilførsel
av ekstra penger til politidistriktene. For
perioden 2003-2015 var dette beløpet på 2,1
milliarder kroner, altså godt over halvparten
av den totale budsjettøkningen.
2. En nesten like stor del av politiets budsjetter blir satt av til å dekke øremerkede
tiltak, som for eksempel tildeling av nye
politistillinger, uttransporteringer eller barnehus. For perioden 2003-2015 var dette
beløpet på snaue 1,9 milliarder kroner som
ikke kan brukes til noe annet enn det de er
øremerket til.
Til sammen ble dermed politimestrene fra 2003 til 2015 tildelt fire milliarder
kroner de ikke selv har råderett over. Differansen mellom de bundne midlene og
budsjettøkningen i kroner og øre, er dyster
lesing for politilederne i distriktene:
Nedgangen i politimestrenes frie, disponible driftsmidler har vært 515 millioner
kroner.
Politidistriktene som har opplevd den
største nedgangen i politimestrenes økonomiske handlingsrom, er Sør-Trøndelag
(45,1 millioner kroner mindre), Agder (44,7
millioner), Vestfold (36,5 millioner) og Hedmark (32,9 millioner).
Verst stilt er de mindre politidistriktene,
som for eksempel Nordre Buskerud, Haugaland og Sunnhordland, Helgeland og Salten,
som i utgangspunktet har små budsjetter.
Der tilsvarer reduksjonen i politimestrenes
frie, disponible driftsmidler over ti prosent
av det totale 2015-budsjettet.
Østfold
Follo
Romerike
Hedmark
Gudbrandsdal
Vestoppland
Nordre Buskerud
Søndre Buskerud
Asker og Bærum
Vestfold
Telemark
Agder
Rogaland
Haugaland og Sunnhordland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Sunnmøre
Nordmøre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Helgeland
Salten
Midtre Hålogaland
Troms
Vestfinnmark
Østfinnmark
DET SKJULTE KAMERA: Justisminister Anders Anundsen (Frp),
PHS-rektor Nina Skarpenes og politidirektør Odd Reidar Humlegård
smiler til fotografen under et møte med landets politimestere 8.
oktober i fjor, samme dag som statsbudsjettet ble presentert. Smilene sitter ikke like løst blant alle politimestrene bakenfor.
TOTALT
19,7 millioner
18,3 millioner
11,3 millioner
32,9 millioner
10,5 millioner
7,9 millioner
17,2 millioner
19,2 millioner
15,5 millioner
36,5 millioner
29,7 millioner
44,7 millioner
8,7 millioner
22 millioner
28,4 millioner
14,5 millioner
10,7 millioner
21,1 millioner
45,1 millioner
17,7 millioner
17,3 millioner
15,1 millioner
25,8 millioner
6,5 millioner
12,4 millioner
6,5 millioner
515,4 millioner
Oslo politidistrikt lå tidligere inne som en egen post i
Statsbudsjettet, og er vanskelig å ta med i sammenligningen. Oslo er derfor holdt utenfor.
DISTRIKTENE FÅR MINDRE
AV BUDSJETTKAKA
HVA BETYR DETTE?
Konsekvensene dette får for politidistriktene, kan være dramatiske. Politimestrenes
frie midler er pengene som grovt sagt skal
brukes til «alt annet», som for eksempel
utstyr, sommervikarer og etterutdanning
for ansatte.
Kilder opplyser til Politiforum at dette
betyr at den gamle og slitte politibilen som
distriktet hadde planer om å bytte ut, kanskje må kjøre i ett år til. Det blir færre av de
nye, sårt trengte hjelmene. Avhørsrommet
står fortsatt tomt, fordi det ikke er penger
til å kjøpe inn avhørsutstyret.
Men fordi politimestrenes handlingsrom
har blitt så sterkt redusert over så mange år,
fører dette først og fremst til at distriktene
må sjonglere med stillingene. Det blir mindre sjanse for sommerjobb til nyutdannede
politifolk. Folk i permisjon, eller ansatte
som slutter, blir kanskje ikke erstattet.
Og hvis «uerstattelige» ansatte slutter,
som for eksempel noen på operasjonssentralen, er de nødt til å bli erstattet - for
eksempel ved at en etterforskerstilling flyttes. Dermed blir det en stilling mindre på
etterforskning.
Politiforum vet at det nå er krisestemning
i flere av landets politidistrikter. Stramme
budsjetter har blitt strammere, og politimestrene har store problemer med å få endene
til å møtes.
10 %
17 %
2%
13 %
58 %
6%
1%
10 %
Gå inn på Politiforum.no for å sjekke
utviklingen i ditt distrikt. Der vil vi
også følge opp med flere artikler om
budsjettsituasjonen i politiet.
Oslo
politidistrikt
Andre politidistrikter
2015
18 %
2003
65 %
Særorganene:
UP, Kripos,
Økokrim, PDMT/
PFT/PIT
Politidirektratet:
PODs
driftsbudsjett
Annet:
Blant annet
NID, Namsfogden, sentrale
prosjekter
innbyggerne. Oppstår det en skarp situasjon, kommer politiet busset inn fra en
eller annen sentralisert enhet. Teknokrater,
byråkrater og politikere snakker varmt
om store og robuste enheter, i blind tro
på at datasystemene skal kunne fortelle
utrykkende politi det de trenger for å løse
oppdragene. De glemmer betydningen av
de lokale lensmannskontorene med god
kontakt med lokalsamfunnet. Og de glemmer betydningen av politifolkene som gikk
fotpatrulje, og på den måten var i kontakt
med byens innbyggere.
Dette går tapt som følge av markedstenkningen, mener Larssen. Og den hindrer
at man kommer i gang med nødvendige
prosjekter.
23
PENGER ELLER POLITI: Budsjettene
sprenges ved store hendelser som
krever mye ressurser. Bør det føre til
at distriktene får gjeld til seg selv?
Foto: Torkjell Trædal
– I stedet ser vi nå hvordan arbeidet med
et beredskapssenter for Oslo politidistrikt
hele tiden blir utsatt. Eller hvordan arbeidet med ny Politihøgskole aldri når lenger
enn at alle er enige om at skolen er for
liten. Samtidig er det pussig å legge merke
til hvor raskt man fikk bygget et nytt bygg
til Politidirektoratet fordi dette skulle være
lønnsomt, sier Larssen.
GJELDSTUNGE POLITIDISTRIKTER
Larssen er forskrekket over at politiet i løpet av
et budsjettår skal betale for gjeld fra året før.
– Har politiet ett år brukt mer penger
enn planlagt, skulle gjelden være slettet og
ettergitt over statsbudsjettet. Kan noen i
Politidirektoratet eller Justisdepartementet
peke på hva distriktene har brukt for mye
penger på? For hva koster et drap eller en
voldsepisode? Hvordan skal politidistriktene budsjettere for hva som kommer til
å skje? spør Larssen.
Økonomien i de enkelte politidistrikt er
et utslag av en bevisst politikk, og den tenkningen må man få avslørt, mener Larssen.
Økonomene har klart å innføre en
kolossalt streng budsjettdisiplin, der politimestrene blir målt på evnen til å holde
budsjettet og ikke evnen til å løse samfunnsoppdraget. For politiets del er det
dermed blitt viktigere å holde budsjettet
enn å bekjempe kriminalitet.
Larssen er bekymret over hva dette har ført
til og hvordan denne politikken slår ut i praksis.
Det er skremmende å se hvor
lett politikere har akseptert
tankegangen om at samfunnet skal styres etter markedsøkonomiske prinsipper
– Kombinasjonen av økonomer og jurister blir en lammende kombinasjon hvis
man er på jakt etter utvikling. Og totalt
skivebom med tanke på hvordan de ulike
etatene skal løse sitt samfunnsoppdrag.
Larssen eksemplifiserer den lammende
24
IDEOLOGI
budsjettdisiplinen i offentlig sektor med
anskaffelsen av nye redningshelikopter.
Helikoptrene har lenge vært utdatert, og
det brukes enorme summer på å holde
dem i lufta. Samtidig er det brukt på titalls, kanskje hundretalls millioner på en
anskaffelsesrunde, uten at nye helikoptre
ennå er på plass.
– Det er grotesk at samfunnet i mange
år har sett at helikoptrene som ble kjøpt
på 1970 tallet, er blitt for gamle. Alle har
vært enige om at de må byttes ut. Men
politikerne har ikke klart å skjære igjennom byråkratenes konstruerte hindringer.
Det er på tide å spørre seg om dette er
måten å styre et samfunn på.
– Satt på spissen, er det ikke sikkert at
vi hadde tatt oss råd til å bygge opp igjen
Finnmark etter krigen dersom vi skulle
satt dagens økonomiske tenkning ut i livet.
Men sentrale politikere bestemte seg for
å gjenreise også Finnmark. Fordi det var
samfunnsmessig viktig. Ingen regnet på
den isolerte økonomiske lønnsomheten i
dette, påpeker Larssen.
– FORSKJELL PÅ OFFENTLIG OG
PRIVAT NÆRINGSLIV
Unio-leder Anders Folkestad er enig med
Larssen i at markedsøkonomiske prinsipper ikke må være styrende for offentlige
etater, som politiet. Han påpeker at det er
stor forskjell på å styre offentlig virksomhet
og privat næringsliv.
– Det vi ikke kommer utenom, er at
offentlig virksomhet er omgitt av markedsøkonomi. Selvsagt vil det prege politikken. Vi kan likevel ikke se på offentlig
virksomhet som en bedrift, selv om dagens
regjering sier at de fleste offentlige tjenester kan gjennomføres i et marked, altså
konkurranseutsettes, sier Folkestad.
Han fremhever at det er en generell enighet om at justissektoren, herunder politiet,
må være under offentlig kontroll, styring
og ledelse.
– Denne sektoren kan ikke privatiseres
og legges under et marked, sier Folkestad.
Blir det riktig at politidistriktene skal
operere med gjeld for overforbruk når det
kan dokumenteres at pengene har gått til
Kan noen i Politidirektoratet
eller Justisdepartementet
peke på det angitte overforbruket i de respektive politidistriktene, og peke på
hva de har brukt for mye
penger på?
Blir det riktig at politidistriktene skal operere med gjeld
for overforbruk når det kan
dokumenteres at pengene
har gått til å oppklare drap,
narkotikaforbrytelser og
bekjempelse av kriminalitet?
SELVSTENDIG:
– Justissektoren kan
ikke underlegges markedet, mener Anders
Folkestad.
Foto: Unio/Jon T. Merg
å oppklare drap, narkotikaforbrytelser og
bekjempelse av kriminalitet?
– Offentlig sektor kan opparbeide gjeld
som kommunesektoren gjør. Men i tilfellet med politidistriktene, er det merkelig
at staten har gjeld til seg selv. Det mener
jeg er tegn på en type bedriftsøkonomisk
styring av en offentlig etat som kan stå i
motstrid til nasjonal politikk. Selvsagt skal
offentlige etater styres, og de må tilpasse
seg økonomistyring, mener Folkestad.
Han påpeker at ingen etat skal få lov til
å bruke penger uhemmet.
– Samtidig skal rettstatens grunnprinsipp ivaretas ved at vi har et politi som
responderer på hendelser som skjer. Budsjettdisiplinen kan ikke være så sterk at den
rammer oppgaveløsningen i en etat som
er så hendelsesstyrt som politiet. Kanskje
behovet for å håndtere uventede topper
bør jevnes ut av sentralt ledd som Politidirektoratet? spør Folkestad.
– Samfunnets lovlige maktapparat står
helt sentralt for å forsvare rettstatens prinsipp, sier Folkestad.
Han observerer at det på politisk hold
argumenteres for svare på politiets utfordringer med krav om effektivisering, at
politiet skal jobbe smartere og sentralisere
oppgaver.
– Men dette må ikke føre til ansvarspulverisering av de økonomiske forholdene for
polititjenesten der folk bor, sier Folkestad.
Han advarer mot en tendens der man
desentraliserer ansvar ut fra sentrale myndigheter, uten at ressurser følger med.
– Vi må ha et politi som svarer opp til
de oppgaver vi forventer at politiet skal
løse, sier Folkestad.
– POLITIKERNE MÅ STÅ FRAM
Larssen mener man det siste året har sett
noen utslag av skepsis mot kontroll- og
budsjettregimer i det offentlige.
– Skolestreiken i høst lammet deler av
skolesektoren. Denne streiken er en av de
mest omfattende arbeidskonfliktene på
flere tiår, kanskje en av de mest dyptgående etter krigen. For dette var ikke bare
en «streik». Her var det deler av et av de
bærende sosiale lagene som reiste seg. Og
de reagerte mot budsjett- og kontrollsystemet i offentlig sektor. Det var en protest
mot markedstenkningens tro på kontroll
og store enheter. Dette kan være et varsel
om at det sosiale eksperimentet med markedstenkning i norsk forvaltning er i endring. For det er en ideologisk sammenheng
med måten offentlig virksomhet styres og
finansieres på, mener han.
– Vi må få en debatt om det norske
samfunn skal ha markedstenkning som
prinsipp. Vi må snarest gå vekk fra denne
måten å tenke «samfunn» på i forhold til
hva vi som innbyggere trenger. Samtidig er
det skremmende å se hvor lite politikerne
kan, og hvor lett det er å påvirke dem, sier
Larssen.
Han etterlyser derfor politikere med
en tydeligere ideologi, som forsvarer samfunnsoppdraget, og sier at «slik kan vi ikke
ha det, vi finner oss ikke i at det er byråkratene som styrer samfunnet. Det er det
vi politikere som skal gjøre»
– Og dette bør også omfatte politiet,
avslutter Larssen.
25
POLITIFORUM.NO
RETT FRA NETT
Fikk du med deg dette på Politiforum.no?
FOTO: Ole Martin Mortvedt
AP MED 16 NYE TILTAK
A
rbeiderpartiet er ikke fornøyde med regjeringens tiltak
når det kommer til kultur og ledelse i politireformen.
Landets største parti synes tiltakene er for lite konkrete,
og derfor har partiet lagt fram 16 egne tiltak som de
ønsker inn i reformen. Blant annet foreslås det kompetansekrav og mentorordninger for ledere, enheter i hvert
distrikt som skal ha et kritisk blikk på arbeidet og større forpliktelse
hos ledelsen i distriktet til å følge opp feil.
– De som kjenne distriktet godt og finner feil, kan bidra til at man kan
lære. I dag setter man ned utvalg først når noe er gjort galt, men vi ønsker
ikke at man skal evaluere bare for å finne syndebukker, sier Hadia Tajik.
Høyres Anders Werp mener imidlertid alle tiltakene er et steg tilbake
til detaljstyring av politiet.
Politi-mailen kommer snart på mobilen
nen. IKT-direktør Cato Rindal
forteller at de har en løsning
for mobil og nettbrett under
utprøving, og at de håper at
løsningen er klar før sommeren.
– Men selv om ansatte får
tilgang til e-post på mobiltelefonen, legger ikke POD opp
til at etatens ansatte skal
pålegges å være tilgjengelig
på e-post utenfor arbeidstid,
presiserer Rindal.
FOTO: Politiforum
Det har til nå ikke vært mulig
for politifolk å lese e-post på
sin egen mobiltelefon utenfor
arbeidstiden. Men nå har IKTavdelingen i POD jobbet fram
en løsning som kan gi tilgang
til e-posten på mobiltelefo-
Trenger du leiebil i Norge
i sommer?
Vær tidlig ute, så du får den bilkategorien du vil ha!
Liten bil, stor bil, stasjonsvogn eller varebil?
PF har konkurransedyktige priser hos Europcar i Norge.
Hordaland-ledelsen
sliter med tilliten
Etter at resultatene fra medarbeiderundersøkelsen i politiet ble klare,
kom det fram at den øverste ledelsen i Hordaland politidistrikt sliter med
tilliten blant egne ansatte. Kun én av tre ansatte i distriktet har tillit til
at ledelsen leder distriktet på en god måte, og undersøkelsen er gjennomført før alle detaljene rundt distriktets behandling av Monika-saken
ble kjent og tidligere politimester Geir Gudmundsen (bildet) trådte til
side. I fjor hadde langt flere, 57 prosent, av de ansatte tillit til ledelsen.
– Det er naturlig å tenke seg at Monika-saken kan være en medvirkende
årsak, men vi skal ikke falle for fristelsen til å bortforklare den negative
utviklingen, sier fungerende politimester John Reidar Nilsen til BA.no.
26
BEREDSKAP I DISTRIKTENE
DER BEREDSKAPEN ER MEST
SÅRBAR
Én politibetjent. Mer skal
ikke til for å sette beredskap,
HMS-bestemmelser og motivasjon på spill der avstandene er store.
TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal
J
eg kaller det ikke vaktsamarbeid. Jeg
kaller det midlertidig nedleggelse av
beredskapen.
Runar Elde står på bryggekanten
utenfor Nordkapp lensmannskontor.
Lensmannsbetjenten ser inn i bukta
og på Honningsvåg, stedet han har passet
på som politimann i 27 år.
Når han våkner tidlig og blir liggende å
gruble, grubler han på hvordan vaktlistene
skal gå opp. Han grubler over beredskapen
i en av Norges mest populære turistkommuner, og over sikkerheten til politifolk
som skal kjøre timevis med utrykning på
svingete og værutsatte veier. Og på høy
vaktbelastning for han og de andre ansatte
som har passert 50 år.
TO TIMER UTRYKNINGSVEI
Det er nemlig disse tingene som står på
spill, mener Runar Elde. I vinter og vår
har det ligget et forslag på bordet om å
flytte én enkelt stilling fra Nordkapp lensmannskontor i Honningsvåg, til Porsanger
lensmannskontor i Lakselv. I dag er de fem
på tjenestelista i Nordkapp, og de ansatte er
på beredskap mellom 40 og 50 prosent av
tiden for at kommunen skal ha politiberedskap døgnet rundt. Hvis
stillingen flyttes går det
ikke å dekke beredskapen
med fire mann.
Et av alternativene er
derfor et vaktsamarbeid,
som gjør at beredskapen
i Nordkapp deler av tiden
betjenes av politifolk i
Lakselv eller andre steder.
Forslaget liker Elde dårlig.
– Lakselv er det nærmeste kontoret, men det er 165 kilometer
unna. Under optimale forhold er det minst
to timer responstid derfra og hit. Men det
er også vinterføre halve året, og i fjor var
veien stengt nærmere 30 ganger og det var
kolonnekjøring åtte ganger, forteller Elde.
En rapport om politiberedskap i Nordregionen peker også på at man må kjøre
utrykning roligere blant annet på grunn
av rein på veien. Utrykningskjøring vil også
koste flere overtidstimer, noe Vestfinnmark
politidistrikt er pålagt å spare. Rapporten
viser også til alvorlige hendelser i nabokommunen Måsøy, som tidvis betjenes fra
andre steder, der politiet ikke har rykket ut.
– Det er hendelser der kona har måttet
kaste våpenet til ektemannen på sjøen for
å unngå en farlig situasjon. Utrykningskjøring langs veiene her, mener jeg det er noe
av det farligste mannskapene i Porsanger
kan gjøre, slår lensmannsbetjenten fast.
FLERE FOLK PÅ LITE KRIMINALITET
Tidligere var Elde lensmann selv. Han sluttet, han ville ikke sitte med ansvaret lenger.
Men miljøet er tett på lensmannskontoret
i Nordkapp. Elde marsjerer rett inn på kontoret til lensmannen som er bortreist og
setter seg i sofaen der, når han skal fortelle
om engasjementet for hjemkommunen.
Engasjementet har ført til oppslag i lokalavisa, der Elde har omtalt politimesteren i
Vestfinnmark som vinglete.
– I det ene øyeblikket var ikke vaktsamarbeid et tema, men ikke lenge etter var
det plutselig foreslått å flytte stillingen
til Porsanger igjen. For meg er det viktig
å være ærlig.
Ifølge politimester Morten Daae fikk
distriktet et budsjett som var trangere enn
forventet. Det førte til at vaktsamarbeid på
nytt ble aktuelt, og at en stilling kan bli
flyttet fra stille Nordkapp,
til et Porsanger der det
skjer mer.
– Har du ikke forståelse
for at Vestfinnmark må spare
penger et sted?
– Jo, jeg forstår det.
Men et slikt forslag med
flytting av en stilling vil
ramme tjenestestedet og
publikum her. Vi ønsker å
ha nok å gjøre, og derfor
har vi bedt om å få distriktsoppgaver lagt
hit. Kriminalitetsmengde og beredskap er
ikke samme sak, mener Elde.
I Nordkapp er tre av fem operative betjenter over 50 år. Den kompetansen bør
Vi eldre er et godt
supplement for de
unge. Men det er
vanskelig å få det
verdsatt.
ivaretas, mener han.
– Vi kjenner regionen godt og er et godt
supplement for de unge. Men det er vanskelig å få det verdsatt. Høy vaktbelastning
gjør at tjenesten ikke tillater seniorpolitiske tiltak. Samtidig vet jeg at hvis vi
sier at nok er nok og slutter, at så mye
beredskapsvakt er for mye, så risikerer vi
at stillingene ikke erstattes.
– MÅ IVARETA EGEN SIKKERHET
165 kilometer med svinger, slaps og hull i
veien unna, ligger Porsanger lensmanns-
27
GRUBLER MYE: Runar Elde,
lensmannsbetjent ved Nordkapp
lensmannskontor, brenner for lokalsamfunnet han passer på.
kontor i Lakselv. Klippene ut mot havet er
erstattet med flatere landskap innerst i
Porsangerfjorden.
Politibetjent i Porsanger og hovedverneombud i Vestfinnmark politidistrikt,
Nikolai Fiskergård, har nettopp fullført
et kurs med andre ansatte før slutten av
arbeidsdagen.
– Dersom det blir sånn at vi må rykke
ut herfra til Honningsvåg, må vi ta vare
på egen sikkerhet, konstaterer Fiskergård.
Han gjør det klart at like lite som Nordkapp-politiet ønsker at Porsanger-politiet
skal ha ansvar for beredskapen på Nordkapp, ønsker de det selv.
– Det er stor enighet om at man ikke
ønsker et vaktsamarbeid. Jeg tror ikke
det er farlig å rykke ut, men man må være
fysisk og psykisk klar for en slik tur. Vi
må komme raskt fram når noe skjer, men
ikke på bekostning av egen sikkerhet, sier
verneombud Fiskergård.
På pauserommet i Lakselv setter lensmann Britt Solveig Olaussen en kanne kaffe
på bordet.
– En stilling hit er kjærkomment, men
går det på bekostning av andre og svekker
beredskapen andre steder, er det beklagelig.
Her har de ansatte allerede så mye å gjøre
at de nesten ikke rekker matpausen. Beredskapen er utsatt mange steder i Finnmark
og det går til syvende og sist utover dem vi
skal gi en tjeneste til, sier Olaussen.
Betjent Tor Ivar Myrland er en av de
yngre betjentene ved Porsanger lensmannskontor. Han er ærlig og forteller at de sjelden er på patrulje utenfor Lakselv. De må
allerede i dag prioritere hardt.
– Vi drar andre steder når det er kon-
28
BEREDSKAP I DISTRIKTENE
krete oppdrag, men ikke på patrulje. Vi
kan ikke ta oss tid til det. Det er for langt
å kjøre, sier Myrland.
Og som betjent i Porsanger tror han ikke
vaktsamarbeid er veien å gå.
– Blir vi kalt ut til en hendelse to og en
halv time unna vil det trolig gjelde veldig
alvorlige saker. Men da skulle vi jo helst
vært der etter fem minutter. Og jeg kan
nevne flere steder halvveis til Nordkapp
med kraftig telehiv og svært dårlig veistandard. Og der skal vi kjøre i 150 kilometer i
timen? spør lensmannsbetjenten.
– Jeg jobber her av en grunn. Jeg er stolt
av jobben jeg gjør. Det vil ikke være noen
god følelse å vite at du kommer for seint
og ikke får gjort jobben optimalt.
MINDRE PENGER VIL GÅ UTOVER NOEN
Tilbake på hullete vei og 140 kilometer
vestover ligger hovedsetet i Vestfinnmark
politidistrikt, Hammerfest. Selve politibygget er av eldre dato, trangt og påbygd flere
ganger. De ansatte i skatteetaten på andre
siden av gata har fullt innsyn i hvem som
blir ført inn og ut av arresten.
Politimester Morten Daae bekrefter at
både politihuset og distriktet preges av
trang økonomi.
– Vi var forespeilet et nedtrekk på én
og en halv millioner i budsjett i høst. Men
nedtrekket ble på fire-fem millioner. Det
har gjort at vi måtte vurdere ulike tiltak,
blant annet vaktsamarbeid, forteller Daae
på kontoret sitt.
Det gjør at det fortsatt er vanskelig med
seniortiltak. Økonomien gjorde at politimesteren på nytt måtte lansere tiltaket om
å flytte stilling fra Nordkapp til Porsanger.
Det er i midten av mars, og forslaget er
fortsatt høyst reelt.
– Denne saken har flere sider. Færre
penger til frie midler vil merkes for noen,
og spørsmålet er hvor det merkes minst.
Det koker ned til hva slags beredskap vi
skal ha i et samfunn med nærmere tre
tusen mennesker. Vurderingen er at det
det vil gå utover Nordkapp å flytte stilling, men at det ikke skjer så mye der, slik
at vi kan betjene fra andre steder. Og nå
har vi 24/7-tjeneste i sørregionen rundt Alta. Det
er der det skjer absolutt
mest og vi har hatt mest
overtid. Vi må levere best
mulig tjeneste til hele
distriktet, forklarer politimester Daae.
Han tegner opp andre
muligheter å nå Nordkapp på også. Fra Måsøy
med båt, dersom politiet
er på vakt der. Fra Hammerfest med helikopter.
– Det er en utfordring å få kommunisert
de ulike hensynene ut i distriktet. Man kan
si at mange stillinger har gått til Hammerfest. Men stillingene har gått til distriktets
operasjonssentral som ligger her. Selve
politikraften i Hammerfest er ikke styrket,
men er faktisk dårligere en man kanskje
kunne forvente, selv om stillingene har
geografisk tilhørighet i byen, mener Daae.
FÅR PENGER TIL STILLING
Situasjonen virker fastlåst, takket være
kravene om innsparinger.
Så kommer april.
Og med våren kommer gode nyheter til
Vestfinnmark politidistrikt. Politidirektoratet har holdt av ti stillinger etter den første
tildelingen, som nå skal fordeles. En av dem
går til Vestfinnmark. Nærmere bestemt til
Porsanger lensmannskontor i Lakselv.
Politiforum snakker
på nytt med politimester Morten Daae. Han er
glad for at de har fått en
ny stilling.
– Dette gjør at stillingen vi vurderte å flytte
blir værende i Nordkapp.
At vi var heldige å få en
ekstra stilling var viktig
for spillerommet her i distriktet. Vi får
styrket beredskapen i Porsanger, slik det
er behov for, uten at det går utover antall
stillinger andre steder. Dette har vi jobbet
for, kan Daae fortelle.
– Viser det at det er i utkanten av Norge at
I fjor vinter var veien
stengt nærmere
30 ganger og det
var kolonnekjøring
åtte ganger.
innstramminger gir størst utslag, når én enkelt
stilling kan bety så mye?
– Arbeidstidsbestemmelsene og fornuftig vaktbelastning, samt ønske om at
politifolk ikke skal gå på vakt alene, gir i
sum en utfordring med tanke på å fylle
tjenestelista på små steder. På Nordkapp
er det begrensninger i kun å ha fem mann
i døgnkontinuerlig beredskap. En stilling
utgjør mer her hos oss, en i en stor by, slår
Daae fast.
Foreløpig ser det tøft ut for distriktet å
få på plass sommervikar i Nordkapp, når
turistene inntar kommunen. Men målet er
å beholde 24-timers beredskap i sommer,
med fem man på lista.
Lensmann Olaussen i Porsanger er glad
for stillingen hun har fått, som vil være
besatt fra 1. juli.
– Jeg er selvfølgelig veldig glad for at
min region endte opp med å få tilført en
stilling. Dette betyr faktisk mye for at vi
skal få til en OK beredskap i vår region, og
lever den tjenesten som innbyggerne har
krav på, sier hun.
Leder i Politiets Fellesforbund i Vestfinnmark, Magnus Nilsen, er også fornøyd med
en stilling som løser problemer to steder
på én gang.
– Det var bra for Porsanger, og jeg er
spesielt glad for at Nordkapp beholder stillinga slik at de ikke er avhengige av hjelp
for å drifte kontoret. Det er viktig med
29
STORE AVSTANDER
I VESTFINMARK
Porsanger
Nordkapp
Vestfinnmark
Antall operativt ansatte:
5, snart 6
Ligger i: Lakselv, Porsanger kommune
Innbyggere: 2287
Avstand til Hammerfest:
140 kilometer.
Avstand til Honningsvåg:
165 kilometer.
Antall operativt ansatte:
5
Ligger i: Honningsvåg,
Nordkapp kommune
Innbyggere: 2436
Avstand til Hammerfest:
178 kilometer
Avstand til Lakselv: 165
kilometer
Politimester og operasjonssentralen
Ligger i: Hammerfest
Innbyggere: 10.417
Avstand til Honningsvåg:
178 kilometer
Avstand til Lakselv:
140 kilometer.
lensmannskontor
lensmannskontor
LITE PAUSETID: Lensmann i Porsanger Britt Solveig Olaussen og betjent Tor Ivar Myrland tar seg
tid til en sjelden kaffepause. De er begge opptatt
av at innbyggerne skal få det de fortjener.
Gamvik
n
Lakse orde
g en
Repvåg
North Cape
Berlevåg
Kvalsund
Hammingberg
Vardø
Vadsø
Tana Bru
Bugøynes
Polmak
Kirkenes
Seiland
Stjernøya
1067
Lakselv
Fugløy
sundet
Alta
Karasjok
Lyngseidet
Skibotn
Finnsnes
L
1901
ål
er
st
Ve
l
p
a
FINLAND
Gamvik
o
o
r
ic
Arct
s t
f
Nordfold
le
Circ
Rovaniemi
Røsvik
e
Røst
Fauske
Bodø
Magerøya
Rognan
Lønsdal
SWEDEN
Mo I Rana
Luleå
tanke på nærpolitiet, sier Nilsen.
Ved landets nordligste lensmannskontor
Honningsvåg
er den erfarne politimannen Runar Elde
fortsatt spent på framtida. Som han selv
Rolvsøya
sier det, vil han «gi litt ros til politimesteren
Repvåg
og direktoratet som lot fornuften seire».
Men helt beroliget er han ikke ennå.
– Det spørs om det går å ha vaktbelastning med 40 prosent beredskap over lang
Hammerfest
tid. Det er få andre steder som har slik
Sørøya
Kvalsund
belastning. Vi må være seks politifolk på
lista for å være bærekraftig, sier 51 år gamle
Elde ubeskjedent.
Seiland
Han er lommekjent i Honningsvåg og
Nordkapp. Sommerens storinnrykk avStjernøya
Lakselv
turister nærmer seg. Forhåpentligvis er
Nordkapp lensmannskontor nå beman1139
net til å håndtere eventuelle utfordringer
Alta
som måtte oppstå når cruiseskipene kaster
anker.
Lensmannsbetjenten kikker opp på de
halvveis snødekte fjellene rundt byen og
slår fast:
– Vinteren ble mild i år.
Storslett
Oulu
Nesna
Sandnessjøen
a
1915
Mosjøen
Hailuoto
Røssvatnet
Forvik
i
Vega
Vefsna
Brønnøysund
n
1677
h
Terråk
Vikna
Tunnsjøen
Nordli
1390
Hartkjölen
Umeå
Lebesby
Porsan
g en
t
Grong
n
Lakse orde
Overhalla
Namsos
o
t
Na
ms
en
Rørvik
Osen
Tan a
1067
Karasjok
North C
en
Tana ord
Bognes
n
d
t
Narvik
Ballangen
e
a
Harstad
Lødingen
Svolvær
Værøy
V
o
n
Setermoen
Bø
Stokmarknes
Vågoya
Moskenesøya
L
Andselv
Bardufoss
Sortland
Langøya
n
e Vest-
Kautokeino
Nordkjosbotn
Moen
Andenes
An
d o
rd e n
e
Senja
1328
Haltiatunturi
d
Tromsø
Andøya
RUSSIAN FED.
Storslett
Kvaløy
n
Tan a
1139
Ringvassøy
BARENTS
SEA
548
Lebesby
Porsan
Hammerfest
en
Tana ord
Magerøya
Honningsvåg
Rolvsøya
Sørøya
politidistrikt
30
EKSPEDISJON
BILER
BRUKSFORBUD: Den sivile
bilen i Bodø har fått lapp
på ruta. «Out of service»
sier sitt.
VEIEN OPP: Inge Meløy har tegnet opp ruten og kart over de viktige områdene på vei opp
til Mount Everest.
PHS-LÆREREN
SKAL NÅ TOPPEN
Politioverbetjent ved
PHS, Inge Meløy, skal
forsøke å bestige verdens
høyeste fjell.
TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal
D
et er ingen risikofri tur
politioverbetjent ved
Politihøgskolen, Inge
Meløy, har lagt ut på.
For tiden befinner han
seg nemlig i fjellsidene
i Nepal. Han skal bestige verdens
høyeste fjell, Mount Everest på 8848
meter.
På en slik tur er
Meløy takknemlig
for politibakgrunnen.
– Beredskapsplanen vi har laget
inneholder mange
elementer fra PBS
(Politiets beredskapssystem). Den er nesten hentet
direkte derfra, forteller Meløy, som
vanligvis jobber med å lære B3-studenter opp i skarpe oppdrag, operativt arbeid og stressmestring.
– Man må vite hva man skal gjøre
hvis et stegjern forsvinner i fjellsiden.
Du må ha en plan, slår han fast overfor Politiforum, noen uker før han
legger ut på ferden.
TESTET DELTAKERE I TRYKKTANK
Som en av to ledere skal Meløy lede
ekspedisjonen som er Skandinavias
første kommersielle tur til Mount
Everest. Fem personer har betalt for
å bli tatt til verdens tak av ekspedisjonsselskapet Hvitserk, som Meløy
jobber for ved siden av jobben på PHS.
Nå har han tre måneder permisjon
fra PHS.
Meløy forklarer at de fem deltakerne i kjent politistil har vært på
seleksjon.
– Vi har brukt et år på å velge gjester gjennom seleksjon i Nordmarka,
klatresamling i Jotunheimen og tester i trykktank.
Meløy og ekspedisjonskollega
Erling Rosenstrøm
har planlagt turen
i detalj. Blant annet
blir det filmkveld
for norske som holder til i basecamp,
for turene preges av
mye venting i basecamp. Klatreøktene
er harde og korte. Og risikofylte. I
fjor omkom blant annet 12 personer
i et skred.
– Vi aksepterer risikoen, og gjør
alt for å unngå farene, sier en godt
forberedt Meløy.
Politiforum vil oppdatere deg på
hvordan ferden går.
Vi aksepterer risikoen
og gjør alt for å
unngå farene.
– GAMLE
BILER KAN
SETTE
OSS UT
AV SPILL
To biler på verksted, én ute
av drift og én bil distriktet
rett og slett ikke har. I Bodø
er bilene eldst, ødelagte
og koster mye. Budsjettet
hindrer utskifting.
TEKST: Torkjell Trædal
FOTO: Salten PD
31
RUST: Den sivile bilen bærer preg av
å være godt brukt.
FOR DE FIRBEINTE: Hundebil finnes ikke i Bodø.
Dette er den midlertidige løsning.
TRAVERE: ’99 Mercedes-Benz Sprinter
og ’01 Toyota Hiace
må trå til når andre
biler er ute av drift.
V
i risikerer å møte fulltallig på
jobb, men ikke ha biler til å
kjøre noe sted.
Det er verneombud i Bodø,
Vegard Kristiansen, som forteller om den vanskelige bilsituasjonen i Nordlands-hovedstaden, som
også ser ut til å kunne være et naturlig
hovedsete i nye politidistrikt Nordland. I
desember ble det kjent at Salten politidistrikt hadde politiets eldste kjøretøypark,
men nå er situasjonen om mulig enda mer
prekær.
– Vi har egentlig tre operative biler utstyrt med det man trenger, selv om de har
noen mangler også. Men to av dem, majene
våre, er mye på verksted og har gått rundt
250.000 kilometer. Det kan sette oss ut av
spill, forteller Kristiansen.
Han opplever at biler går fint fram til
150.000 kilometer, men at de etter dette
koster mye i reparasjoner. Reservebilene,
når majene er på verksted, er en Sprinter
fra 1999 og en Hiace fra 2001.
– Hundetjenesten er på fire mann, men
vi har per dags dato heller ikke godkjent
hundebil. I stedet har vi en midlertidig
løsning, fordi vi ønsker hundetjeneste. Vi
skulle gjerne hatt hundebil, men dersom
noe skal kjøpes nytt må det prioriteres ny
maje. Når det gjelder sivile biler har vi en
operativ sivil Mondeo fra 2001, men den
har ikke vært i drift i det siste, grunnet
mangler på lyd og lys, forteller Kristiansen.
REPARASJONER SOM KOSTER
Hovedmaja til politiet i Bodø kostet i fjor
hele 120.000 kroner i vedlikehold og reparasjoner, etter det Politiforum erfarer.
15.000 skal ha blitt brukt på å reparere
bilen bare i januar i år.
– Når budsjettåret
starter med millioner i
minus, blir det vanskelig
for materiellansvarlig å
følge investeringsplanen.
Heldigvis har vi en god
dialog med ledelsen i distriktet, men det er lite vi
kan gjøre lokalt. Lokalt
er vi enige om hva som må gjøres, men
beslutningene ligger på et høyere nivå,
slår Kristiansen fast.
Stasjonssjef Arne Hammer sier de har
utsatt investeringer de siste årene for å
holde budsjettet, samt at de har forventet
ekstra midler. Men midlene har de ikke fått.
– Når vi da ikke får fornyet bilene, kommer vi til et punkt der reparasjonskostnadene går opp og gevinsten vi har spart på
å utsette spises opp. Nå har vi så dårlige
biler at noen av dem har fått bruksforbud,
og vi har ikke råd til å kjøpe nye, sier en
fortvilet stasjonssjef.
BILPENGENE FORSVANT
Per i dag vet han ikke hvordan situasjonen
kan bli bedre.
– Bilene er i teknisk stand i henhold til
veitrafikkloven, men når de er på reparasjon er de jo ute av drift. Vi har diskutert
flere ulike løsninger. Det ene er å selge
alle gamle biler og kjøpe
inn færre nye, forteller
Hammer.
Men bruktpriser på
mellom 10.000 og 25.000
kroner på mange av bilene gjør det til en lite
fruktbar utskifting.
– Vi har også vurdert
å selge ut og lease nytt. Men det er ingen
god løsning på sikt.
Økonomien virker håpløs når det kommer til utskifting av biler. Distriktet fikk
langt mindre i budsjett enn det de forventet, og tallenes tale sier sitt:
– Vi hadde planlagt sju millioner kroner
til kjøretøy i år. Per nå har vi null kroner
igjen. Og det uten å ha kjøpt noen biler,
avslutter Hammer.
«Vi har ikke godkjent
hundebil. Den sivile
er ute av drift.
32
POLITIØKONOMI
SMARTERE: –Ikke ta i fra oss
pengene vi sparer på å jobbe smartere, er politidirektør Odd Reidar
Humlegårds bønn til politisk ledelse.
Han vil gjerne lage et bedre politi for
pengene i stedet for ytterligere kutt
i økonomien.
Dette er saken
I forrige nummer skrev vi om hvordan politidistriktene har fått mindre penger i frie disponible midler.
Fra 2003-2015 har distriktene fått 515,4 millioner
– over en halv milliard – mindre i budsjett, etter at
man har trukket fra øremerkede midler og penger
til pris- og lønnsjustering.
Disse pengene brukes til blant annet utstyr og
kjøretøy, og mange distrikter har satt i verk sparetiltak, som ansettelsesstopp, stopp i innkjøp av
biler og strømsparing.
Samtidig viser tallene at PODs budsjett har økt fra
under 100 millioner kroner i 2009 til 242 millioner
kroner i 2015. Særorganene har også fått en stadig
større del av politikaka.
33
– SKJØNNER
AT BUDSJETTET
OPPLEVES SOM
STRAMT
Politidirektøren har forståelse for trange budsjetter i distriktene, men mener Politiforums tidligere framstilling er en
overforenkling.
TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug
I
følge utregninger Politiforum har gjort, har
politidistriktene unntatt Oslo fått en nedgang
i frie disponible driftsmidler på 515 millioner
kroner fra 2003-2015. Politidirektør Odd Reidar
Humlegård mener dette tallet må sees i en større
sammenheng.
– Vi skjønner at det er mindre penger til drift, slik
man har definert det nå. Vi skjønner at det oppleves
som stramt der ute, men regnestykket er ikke optimalt.
Det blir en overforenkling, mener politidirektøren,
og fortsetter:
– Den litt større forklaringen er at vi nå bruker litt
mer av de pengene man hadde lokalt tidligere, på en
smartere og bedre måte gjennom sentrale prosjekter.
De pengene vi holder tilbake brukes på sentrale prosjekter som ledes herfra, men hvor alt har sitt nedslag
ute i distriktene.
BLIR 1000 FLERE POLITIFOLK
Politiforums tall viser at stadig mer av politidistriktenes
budsjettøkninger forsvinner i pris- og lønnsjustering
eller er bundet opp i politiske øremerkinger – som for
eksempel nye politistillinger. Dette er penger politimestrene ikke får disponere fritt selv, og bidrar derfor til
nedgangen i frie, disponible driftsmidler.
Samtidig er Humlegård klar på at de øremerkede,
nye politistillingene må inn i regnestykket.
– Det framstilles som om Politidirektoratet (POD)
stjeler klærne til distriktene mens de bader, men 1500
nye stillinger på tre år er jo tidenes satsing på norsk
politi. Når vi runder dette året, er det over 1000 flere
politifolk i Politi-Norge. Og når jeg er ute, får jeg høre at
folk begynner å merke at det blir trangere i garderoben.
Vi har aldri vært i nærheten av en slik personellvekst
som vi har nå, understreker han.
Humlegård medgir at politimestrene har fått redusert sin økonomiske handlefrihet, men stiller spørsmål
ved konsekvensene av å ha hatt en slik frihet tidligere.
– Denne lokale friheten har blitt brukt for eksempel til å kjøpe utstyr på feil måte. Millioner har blitt
brukt på lisenser, og det har blitt kjøpt datautstyr på
Komplett.no. Veldig mye penger har blitt kastet bort
på IKT-applikasjoner som har vært fryktelig dårlige å
drifte. Det er få andre steder det finnes så mange lokale
løsninger som i politiet. Nå får distriktene 350 nye stillinger fra 1. juli, og da tvinger vi dem til å ansette nye
folk. Prisen de betaler, er at de får mindre penger til å
kjøpe nye ting. Det oppleves nok som stramt, men det
er ikke sikkert at den friheten som var der tidligere,
var bedre, sier politidirektøren.
Igjen viser Humlegård og POD til sentrale løsninger
som skal bidra til at etaten får mer ut av pengene. Et
eksempel på dette, er det digitale nødnettet.
– Det gir en vesentlig nivåheving for politiet. Det
har kostet penger, og det har vi tatt av felleskassen.
Distriktene har vært med på å betale dette, men det er
det dette handler om; fellesskapets løsninger, istedenfor
hver mann på sin tue. Skal vi for eksempel få til godt
utstyr til folk, må vi være knallgode på forhandlinger.
Vi betaler gjerne utgifter til proffe folk til dette, for det
sparer vi på i den store sammenhengen.
Driftskostnaden politiet har på eiendom, bygg og
34
POLITIØKONOMI
anlegg, er for eksempel på godt over en
milliard kroner årlig. Og når det bygges et
lokalt politihus, skjer det gjerne for første
og siste gang.
– Vi kan spare masse penger på sentrale
avtaler. Det er titalls millioner å spare hvert
år på det. Noen spør om det betyr at det er
slutt på å støtte lokalt næringsliv. Til det
sier jeg at det ikke er politiets oppgave å
bruke knappe politiressurser på å støtte lokalt næringsliv. Vi skal være virkelig harde
på å forhandle gode avtaler, og de skal vi
følge alle sammen. Da blir det bedre avtaler
og mer valuta for pengene, understreker
politidirektøren.
MYE SOM MÅTTE BLI BEDRE
Humlegård mener det er mange som ikke
forstår hva Politidirektoratet (POD) egentlig
forsøker å få til. Han eksemplifiserer med at
POD blant annet skal bruke 1,2 milliarder
kroner på oppgradering av politiets IKTsystemer i årene som kommer.
– Målet er at politiet der ute, enten man
er etterforsker eller politimester, skal få
en bedre hverdag. Da må vi gjøre noen
strukturelle grep. Det gjør vi for at de som
jobber i det ytterste ledd faktisk skal få det
bedre. Det er overmodent at folk forstår,
også våre egne medarbeidere, at POD ikke
er her for å gjøre livet surt og vanskelig for
dem. Vi er faktisk her for å skape et bedre
politi. Så er det klart at vi kunne gått mer
ut og sagt at dette er situasjonen, selv om
vi i flere sammenhenger har forsøkt å forklare hvorfor vi må gjøre det som vi gjør,
sier Humlegård.
– Har POD vært for dårlige til å kommunisere
dette ut?
– Ja, og det tror jeg er et kjempeproblem.
Man klarer ikke helt å se merverdien i det vi
skal skape for politiet over det ganske land.
I stedet tegnes det et bilde av at POD ikke
har politiets beste for øye. Og jeg kjenner
meg veldig godt igjen, det er ikke mer enn
2,5 år siden jeg satt og uffet meg over at
POD ikke fikk til sentrale prosjekter, svarer
politidirektøren, som ikke ønsker at POD
skal gjøre den samme feilen igjen.
Han sier seg enig i at det er en diffus
oppfatning utad om hva POD bidrar med.
– Jeg tror ikke vi har fått den historien
godt nok ut. Ikke har vi vært tydelige nok
heller. Vi har ikke sagt at skal vi gjøre den
jobben vi er forventet å gjøre, så koster det
litt mer penger.
Politidirektøren viser til kritikken mot
POD i 22. juli-kommisjonens rapport, fra
Difi og i politianalysen, som alle er «krystallklare» på at POD ikke har vært gode nok.
– Og det var mye mer å ta fatt på i POD
enn jeg trodde, og noe av årsaken var at vi
ikke fikk penger. Manglende satsing innen
for eksempel IKT har ført til at en håndfull
mennesker ikke fikk mulighet til å få gjennomført langsiktige satsinger. Så er det slik
NYANSETTELSER: Å ansette studenter koster penger. – 350 stillinger betyr mindre penger til å kjøpe nye ting,
at alle forventer at POD skal gjøre en bedre
jobb, og alle er enige om diagnosen, men vi
har ikke fått en krone i noen budsjetter til
å løfte POD til det som ventes av oss. Denne
klare bestillingen om at vi skal gjøre noe
mer, er ikke fulgt opp med penger.
ØREMERKING EN UTFORDRING
For også Humlegård innrømmer at det er utfordrende at så mye av de
ferske politipengene er
øremerket.
– Vi er også opptatt av
og bekymret for at veldig
mye ekstrabevilgningene
er bundet. Vi skulle gjerne
hatt en større del av vårt totale budsjett
på 13 milliarder til en fri utviklingsportefølje, men pengene er veldig bundet opp i
konkrete prosjekter og satsinger. Det er en
utfordring, det er ingen tvil om det. Våre
frie midler, som utgjør cirka to prosent
av budsjettet, blir i realiteten brukt til å
fornye systemer vi har. I fjor var det cirka
260 millioner fjor som var frie midler, sier
politidirektøren.
Det er dette som blant annet ligger til
grunn for at POD på årets budsjett tar 120
millioner kroner fra distriktene til å ruste
opp politiets IKT-systemer.
– Nettopp derfor må POD holde igjen
midler til sentrale prosjekter, sier han.
– Vi skulle selvfølgelig ønsket oss mer
penger til fri drift, men vi
skjønner at de områdene
som blir øremerket, må
være det. Problemet er
da at vi har for lite til å
iverksette prosjekter og
tiltak som vi selv har behov for å gjøre, som gir
raske resultater og synlige
resultater. Skal vi beholde
troverdigheten ute på at vi
er i endring og omstilling,
og at vi ønsker å få til ting, så må vi vise
synlige resultater, fortsetter Humlegård.
Han ser imidlertid et stort forbedringspotensiale i politiet for å selv frigjøre ressurser innenfor de rammene etaten allerede
opererer i – blant annet gjennom sentrale
avtaler og ordninger.
– Vi mener at når vi får dette opp å gå,
kommer vi til å frigjøre mer penger. Ganske
mye penger. De pengene ønsker vi å beholde
sjøl, og bruke til tiltak vi mener er viktige å
Utfordringen er
at det fra politisk
hold pålegges
effektiviseringskrav i
millionklassen.
35
STORE INVESTERINGER: Nye politihelikoptre kan bli en realitet, men det vil
koste penger.
sier Humlegård.
KREVER EKSTRAMIDLER: Beredskapssenteret er et eksempel på en så stor
investering at det vil kreve ekstrabevilgninger.
satse på. Skal vi evne å frigjøre noen hundre
millioner til egenutvikling som oppleves
konkret for politifolk, så må vi gjøre en
ryddejobb. Vi må jobbe og organisere oss
annerledes. Vi må se på Politiets Fellestjenester, vi må se på Politiets IT-tjenester, vi
må se på anskaffelser, og
så videre.
Den samlete innsparingen er estimert til
flere hundre millioner
kroner, men uten at det
skal gå ut over kvaliteten
på arbeidet som gjøres,
hevder politidirektøren.
Utfordringen er at det fra
politisk hold pålegges effektiviseringskrav i millionklassen, budsjettkutt det er umulig å
vri seg bort fra.
– Blir det da noe igjen til politiet etter at
politikerne har tatt sitt?
– Vi må overoppfylle. Og vi mener vi kan
effektivisere mer. De ekstra pengene ønsker
vi å slå kloa i og beholde, og det virker som
om det er forståelse for det i Justisdepartementet, svarer politidirektøren.
Han sier dette er helt avgjørende for
motivasjonen ute blant politifolk.
– For å få med folk på de endringene vi
gjør, så må vi få beholde en del av gevinsten.
Dette har vi kommunisert veldig tydelig til
politikerne: Ikke ta fra oss disse pengene.
FORAN STORE INVESTERINGER
I de nærmeste årene står
politiet foran en omstilling uten sidestykke.
Politireformen, beredskapssenteret, PODs
omfattende merverdiprogram, fortsatt vekst i
antall politistillinger og
kanskje nye politihelikoptre, gjør at den totale
summen som kommer til
å bli brukt på politiet, er i
størrelsesorden mange milliarder kroner.
Dette er kostnader som er så store at
de er nødt til å bli dekket av ekstrabevilgninger.
– Kostnadskurven for politiet er enormt
bratt i årene som kommer. Kostnadspakken er formidabel, og det må forventes at
politiet selv tar grep. Det er så store ting
som skal finansieres, at vi ikke kan forvente
å få 250 millioner i året i «lommepenger»
til å bruke til det vi vil. Vi må framskaffe
Dette er kostnader
som er så store
at de er nødt til
å bli dekket av
ekstrabevilgninger.
dem selv. Politisjefene har nikket og vært
enige om dette på politisjefmøtene, sier
politidirektøren.
Han sier det også er slik at effektiviseringsgevinsten fra lokale tiltak, skal forbli i distriktene. Her viser Humlegård til
transportprosjektet i Vestfold, Telemark og
Buskerud, og Vestfolds samlokalisering av
sivile gjøremål og forvaltning.
– Dette er tiltak som har effektivisert
driften, og gevinsten fra effektiviseringen,
den beholder de selv. Pengene som ikke
brukes opp, får de med seg videre.
Den kommende politireformen vil også
kreve mer av POD.
– Det er viktig å ha kompetanse til å lede
reformen, understreker Humlegård.
SMARTERE PENGEBRUK
Politireformen kommer til å føre til store
endringer i politiet. Ikke bare strukturelle
endringer, men også i måten politiet skal
jobbe på. I framtiden tror Humlegård at
politimestrene vil bruke mindre tid på å
skrape sammen penger til å finansiere lokale løsninger.
– Vi skal hjelpe dem med det, slik at
de skal konsentrere seg om å drive politiarbeid, vi skal bruke mindre penger på
dyre og lokale løsninger, og så skal POD
sørge for at de pengene blir brukt smartere.
Politimestrene skal være enige i og forstå
dette bildet, slik at vi ikke har en forskjellig virkelighetsoppfatning, understreker
politidirektøren.
– Betyr dette at den tiden da politimestrene
styrte mer på egenhånd, er over?
– Det vi tenker oss når vi får nye politimestere, 12 i tallet, så skal de sitte rundt
samme bord som oss. Det er ikke slik at
vi skal snakke om «de der ute» og «oss her
inne», det er samme butikken. Vår tanke
når vi skal rekruttere nye politimestere, er
at en vesentlig del av rekrutteringskriteriet
blir å se hvilken motivasjon og evne de har
til å sitte i en nasjonal ledergruppe, svarer
Humlegård.
I ledergruppen skal politimestrene sitte
sammen med politidirektøren og assisterende politidirektør Vidar Refvik.
– Det skal ikke være slik at POD sees som
en sparegris, og at hver enkelt politimester
kommer til leirbålet for å se hva det kan få
med seg av utbytte hjem, og så dra tilbake
for å drive sin egen butikk. Vi skal ha en felles situasjonsforståelse og vi skal disponere
både penger og andre ressurser mer felles.
Det er dette som er måten vi må jobbe på,
som alle virksomheter på vår størrelse har
gjort lenge.
Så mye koster de
store politiprosjektene
36
POLITIØKONOMI
DE STORE POLITIPROSJEKTENE
P
Flere store investeringer
koster mye, sier politidirektør
Odd Reidar Humlegård. Her er
PODs liste.
olitidirektoratet (POD) har igangsatt
en rekke større utviklingsprosjekter,
som skal gjennomføres i regi av POD
selv. Politidirektøren mener prosjektene vil
utvikle og gi resultater for hele politietaten.
Slik beskriver POD selv innhold, budsjett
og fremdriftsplan for de mest sentrale prosjektene som er startet opp:
TEKST: Torkjell Trædal
MERVERDIPROGRAMMET:
MERVERDIprogrammet er helt
sentralt for fremtidens politi.
Det skal gi nye arbeidsprosesser og et nytt straffesakssystem bygd
på fremtidsrettet teknologi. Dette vil styrke
politiets evne til å samhandle både internt og
med publikum, og politiet bli mer effektive i
oppgaveløsningen. Programmet er beregnet
å koste 2,4 milliarder kroner. Siste runde med
kvalitetssikring avsluttes våren 2015. Første
leveransene ventes i 2017 og 2018.
Budsjett 2015: 40 millioner
Behov 2016: 405 millioner
NY STRAFFELOV:
Dagens IT-løsninger for straffesak skal tilpasses straffeloven
som ble vedtatt av Stortinget
i 2005. Den nye loven skal tre
i kraft 1. oktober 2015.
RESPONSTID
Prosjektet skal gjøre responstid
i politiet målbart på en enhetlig
og standardisert måte. Prosjektet sluttføres i 2015
Budsjett 2015: 7,2 millioner
NYTT INTRANETT:
Norsk politi mangler i dag en
fungerende felles kanal for
formidling av informasjon ut
til etaten og en intern kanal
som kan støtte opp under de endringer etaten
skal gjennom. Ny løsning skal erstatte dagens
intranett som er bygget på utdatert teknologi,
og skal lanseres vinteren 2015/16.
Budsjett 2015: 24 millioner
Behov 2016: 3,4 millioner
SAMPOL
SPOR-PROGRAMMET:
Politiregisterloven trådde i
kraft 1. juli 2014 og stiller nye
krav til behandling av opplysninger til politimessige formål.
Programmet er i gjennomføringsfasen. Prosjektet varer ut 2017.
Budsjett 2015: 94,5 millioner
Behov 2016: 45,5 millioner
IDEALT-PROGRAMMET:
Gjennomføring av tiltak innen
forebygging og bekjempelse
av alle former for kriminalitet
hvor falsk ID og misbruk av ID
kan inngå. Programmet ble opprettet høsten
2012 og varer frem til 2017. Vil gi nytt saksbehandlingssystem for Pass og ID-kort i 2016
og nytt grensekontrollsystem.
Budsjett 2015: 115,2 millioner
Behov 2016: 119,8 millioner
nytt digitalt nødsamband:
Budsjett 2015: 41,6 millioner
Behov 2016: 11,5 millioner
POLITIREFORMEN.
Nye politidistrikt og etablering av fellestjenester:
Politireformen skal sette politiet i bedre stand til å løse sine
kjerneoppgaver. Reformen vil omfatte endringer av politiets struktur og organisering, og
forbedringer i styrings- og ledelsesprosesser
knyttet kvalitet og oppgaveløsning.
Prosjektetablering av fellestjenester skal vurdere hvilke administrative tjenester som skal
løses i fellesskap og hvilke som skal løses
lokalt.
Budsjett 2015: 150 millioner
Behov 2016: 245 millioner
Alle politidistrikt har tatt i bruk
ny radio- og telefoniløsning på
operasjonssentralene og Nødnett er i ferd med å bli tatt i bruk i hele PolitiNorge. Programmet avsluttes juni 2016.
Budsjett 2015: 7,4 millioner.
Behov 2016: 2,5 millioner
ARGUS:
Kommunikasjonskontroll er en
viktig metode i etterforskning
knyttet til organisert kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet. Det skal kjøpes et nytt sentralt system
som samtlige politidistrikter skal benytte.
Gjennomføringsfasen er i gang.
Budsjett 2015: 106,6 millioner
Behov 2016: 40 millioner
I tillegg til disse
prosjektene kommer
andre prosjekter
som inkluderer blan
t
annet piloten for mer
politiarbeid på stedet
og etablering av
felles husleieregister
.
37
Kasko eller Kasko Pluss gir deg
Uflaksforsikring i bil inkludert!
!"
!#
!" "
!
"
!
Kontakt oss nå for et godt tilbud med
Uflaksforsikring inkludert!
Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside
48
Hedmark
politidistrikt
Ledig vikariat som sambandsoperatør ved
operasjonssentralen - Felles operativ
enhet, Hedmark politidistrikt
Ledig vikariat som operasjonsleder (Hamar)
Vi har ledig et års vikariat som «operasjonsleder» fordi en av våre
medarbeidere skal ut i FN-tjeneste. Vikariatet er ledig fra månedskiftet juni/juli.
Politiet, Hedmark politidistrikt
I Hedmark politidistrikt er det ledig et
årsvikariat fra medio juni som operatør
på Felles Operativ Enhet, Operasjonssentralen. Underlagt operasjonslederen
som nærmeste foresatte. Vi søker etter
Nye lærere til kriminalteknisk undervisning
etterlyses!
Arbeidsoppgaver:
Vi kan love deg en spennende, variert og aktiv arbeidshverdag, med
hele politidistriktet som arbeidsfelt.
…
Kvalifikasjoner:
…
Bestått utdanning med eksamen fra politi(høg)skole.
…
Lederutdannelse og/eller bred ledererfaring vil bli foretrukket.
…
Operasjonslederstudiet fra PHS. Ved manglende kompetanse må
utdanningen gjennomføres innen nærmere fastsatt tidsfrist.
…
Allsidig og bred arbeidserfaring fra politietaten etter bestått
politi(høg)skole og derav politioperativ kompetanse vil bli vektlagt.
…
Det vil herunder være en ubetinget fordel med erfaring fra flere
av fagområdene som enheten har ledelses- og koordineringsoppgaver.
…
Gode kunnskaper i bruk av politiets kommunikasjonsutstyr og ulike
dataverktøy, fordel med kjennskap til SAMPOL.
…
Fordel med god kjennskap til politidistriktets organisering, geografi og kriminalitetsbilde.
…
Det forutsettes at søkeren vil kunne bli sikkerhetsklarert
…
…
…
…
…
Motta, vurdere og prioritere ordinære og
tidskritiske meldinger inn til politiet
Loggføre, følge opp og kvalitetssikre
pågående hendelser
Ivareta mannskapenes sikkerhet og
publikums trygghet gjennom optimal
tjenesteutførelse og ressusrutnyttelse
Tilsyn med sentralarresten
Øvrige tillagte arbeidsoppgaver i h.h.t.
instruks
Kvalifikasjoner:
…
Søkere må ha politi(høg)skole
…
Arbeidserfaring fra politiet eller erfaring
fra arbeid på politiets oprerasjonssentral
som operatør vil være en fordel
…
Plettfri vandel og det forutsettes at
søkeren vil bli sikkerhetsklarert.
…
Gode datakunnskaper
Fullstendig utlysningstekst, se www.politijobb.no
Utdanningsnivå:
…
Høyskole/Universitet, Diplom/Bachelor
grad
Kontakt:
Morten Bjerkestrand, Politioverbetjent tlf. 62 53 90 00
Personlige egenskaper:
…
Rolle- og ansvarsbevisst
…
Lojal og gode samarbeidsevner
Søknadsfrist 08.05.2015
medarbeidere som er motivert for nye
utfordringer og som trives med teamarbeid i politioperativ sammenheng. Vi kan
love deg en spennende, variert og aktiv
arbeidshverdag med hele politidistriktet
som arbeidsfelt.
…
…
…
…
…
God muntlig og skriftlig
fremstillingsevne.
Evner til å kommunisere, veilede og
motivere
Selvstendig og løsningsorientert
Mestre stress- og krisesituasjoner
Beherske engelsk muntlig
Personlig egnethet og tidligere arbeidserfaring vill bli tillagt stor vekt.
Vi tilbyr:
…
Stillingen lønnes i stillingskategori som politibetjent 3/2/1 (SKO
1461/1459/1457) i henhold til kravene
i kompetansekriteriene. For spesielt
kvalifiserte søkere kan avlønning som
politiførstebetjent (SKO 0285) vurderes.
…
Av lønnen trekkes 2 % lovbestemt
innskudd til Statens pensjonskasse.
Ansettelse skjer i.h.t de til enhver tid
gjeldende lover og regler.
…
Det er 6 måneders prøvetid.
Kontaktinfo:
Morten Bjerkestrand, Politioverbetjent
tlf. 62 53 90 00
Søknadsfrist 01.05.2015
Nye lærere til kriminalteknisk
undervisning etterlyses!
Vil du være med å utdanne dine fremtidige kollegaer til å bli morgendagens
sikrere av kriminaltekniske spor?
ETTERFORSKNINGSLÆRER I KRIMINALTEKNIKK / POLITIOVERBETJENT
Politihøgskolens ønsker å være en utdanningsinstitusjon i forkant av utviklingen og
etterlyser engasjerte fagpersoner med erfaring og formell kompetanse innen etterforsking
generelt og kriminalteknikk spesielt. PHS bachelorutdanning søker nå særlig etter deg
som har kunnskaper innen sporsikring innen e-spor og generell kriminalteknikk og som
har erfaring i bruk av teknologiske verktøy innen etterforsking. Stillingen vil utfordre deg
på kriminalteknisk område, undervisningsfeltet og på helhetlig tverrfaglig etterforskning.
Stillingen inkluderer gode arbeidsbetingelser, bl.a. mulighet for videreutdanning.
Ved Politihøgskolens bacheloravdeling i Oslo er det ledig flere faste stillinger som
kriminalteknisk faglærer (politioverbetjent) for neste studieår.
For fullstendig annonsetekst og for å søke stillingen, se www.phs.no.
Søknadsfrist 10.05.2015
PF_April.indd 5
20.04.15 14.19
Hedmark politidistrikt
PST Informasjonsinnhenter
Hedmark politidistrikt
PST saksansvarlig
Fra 1. juli har vi ledig fast stilling som
saksansvarlig/saksbehandler..
Arbeidsoppgaver:
…
'PSFCZHHFOEFWJSLTPNIFUJOOFO
145TBOTWBSTPNSlEF
…
0QQGŸMHJOHCFIBOEMJOHPHBOTWBS
GPSUJMEFMUFTBLFSPHPQQHBWFS
…
#JESBUJMUWFSSGBHMJHTBNBSCFJE
NFEJOUFSOFPHFLTUFSOFTBNBSCFJETQBSUOFSF
…
6UGŸSFŸWSJHFPQQHBWFSQlMBHUBW
MFEFMTFO
…
…
…
…
…
Kvalifikasjoner:
…
&LTBNFOGSBQPMJUJIŸH
TLPMF
…
(PELKFOOTLBQUJMQPMJUJFUTPH
145TSPMMFPQQHBWFSPHPSHBOJTBTKPO
…
#SFEFUUFSSFUOJOHTFSGBSJOH
…
%FUFSŸOTLFMJHNFESFMFWBOU
FSGBSJOHPHLPNQFUBOTFGSB145
…
(PEFLVOOFTLBQFSPHGFSEJHIFUFS
JCSVLBWEBUBWFSLUŸZ
…
(PENVOUMJHPHTLSJGUMJHGSFNTUJMMJOHTFWOFJOPSTLPHFOHFMTL
…
%FOTPNUJMTFUUFTNlHKFOOPNGŸSFPCMJHBUPSJTLFLVSTSFMFWBOU
GPSTUJMMJOHFO
…
%FOTPNUJMTFUUFTNlUJMGSFETTUJMMFIŸZFTUFLSBWUJMTJLLFSIFUTLMBSFSJOH
(PEUTBNGVOOTPSJFOUFSUOBTKPOBMUPHJOUFSOBTKPOBMU
-ŸTOJOHTPSJFOUFSUNFETFMWTUFOEJHJOJUJBUJWIBOEMFLSBGUPHHPEF
TBNBSCFJETFWOFS
4PTJBMNFEHPEFFWOFSUJMSFMBTKPOTCZHHJOH
7žSFNlMPHSFTVMUBUPSJFOUFSU
NFEFWOFUJMlKPCCFBMFOFPHJ
UFBN
4ŸLFSFOTNPUJWBTKPOPHQFSTPOMJHFFHOFUIFUWJMCMJWFLUMBHU
Vi tilbyr:
…
4UJMMJOHFOTPNQPMJUJPWFSCFUKFOUJ
MŸOOTUSJOO
'VMMTUFOEJHVUMZTOJOHTUFLTU½OOFTQl
NAV.no PHpolitijobb.no.
Fra 1. juli har vi ledig en (to) fast stilling som
informasjonsinnhenter.
Arbeidsoppgaver:
…
0QQTŸLFOEFGPSFCZHHFOEFWJSLTPNIFUJOOFO145TBOTWBSTPNSlEF
…
*OOIFOUJOHBWJOGPSNBTKPOHKFOOPNNFOOFTLFMJHFSFMBTKPOFS
…
0QQGŸMHJOHBWUJMEFMUFTBLFSPHBOTWBSTPNSlEFS
…
#JESBUJMUWFSSGBHMJHTBNBSCFJENFEJOUFSOFPHFLTUFSOFTBNBSCFJETQBSUOFSF
…
6UGŸSFŸWSJHFPQQHBWFSQlMBHUBWMFEFMTFO
Kvalifikasjoner:
…
&LTBNFOGSBQPMJUJIŸH
TLPMF
…
(PELKFOOTLBQUJMQPMJUJFUTPH145TSPMMFPQQHBWFSPHPSHBOJTBTKPO
…
%FUFSŸOTLFMJHNFEFUUFSGPSTLOJOHTPHFMMFSFUUFSSFUOJOHTFSGBSJOH
…
%FUFSŸOTLFMJHNFELPNQFUBOTFJOOFOJOGPSNBOUCFIBOEMJOH
…
%FUFSŸOTLFMJHNFEPQFSBUJWHPELKFOOJOH*1
…
(PEFLVOOFTLBQFSPHGFSEJHIFUFSJCSVLBWEBUBWFSLUŸZ
…
(PENVOUMJHPHTLSJGUMJHGSFNTUJMMJOHTFWOFJOPSTLPHFOHFMTL
…
%FOTPNUJMTFUUFTNlHKFOOPNGŸSFPCMJHBUPSJTLFLVSTSFMFWBOUGPSTUJMMJOHFO
…
%FOTPNUJMTFUUFTNlUJMGSFETTUJMMFIŸZFTUFLSBWUJMTJLLFSIFUTLMBSFSJOH
Vi tilbyr:
…
-ŸOOTPNQPMJUJGŸSTUFCFUKFOUJMŸOOTUSJOOFMMFSQPMJUJPWFSCFUKFOUJ
MŸOOTUSJOO
'VMMTUFOEJHVUMZTOJOHTUFLTU½OOFTQlNAV.no PHpolitijobb.no.
'PSTQŸSTNlMUJMTUJMMJOHFOLPOUBLU
ESJGUTFOIFUTMFEFSKnut Håvard
GrindalQlUFMFGPO62539000
Søknadsfrist 15.05.2015
Er du klar for Nord-Norges
tøffeste lederjobb?
'PSTQŸSTNlMUJMTUJMMJOHFOLPOUBLUESJGUTFOIFUTMFEFS
Knut Håvard GrindalQlUFMFGPO62539000
Søknadsfrist 15.05.2015
Tromsø kommune er Nord-Norges største kommune med 72 000 innbyggere. Den ligger i naturskjønne omgivelser og har en strategisk plass
i nordområdene. Kommunen har i overkant av 5.000 ansatte, fordelt på
86 enheter og tjenester. Vi har parlamentarisme, med seks ulike byrådsavdelinger. Les mer om Tromsø kommune på tromso.kommune.no
Vil du lede Tromsø brann og redning inn i fremtiden?
Som brannsjef vil du lede landsdelens spydspiss innenfor
beredskap og forebyggende arbeid. Enheten har 81 ansatte
og er inndelt i tre fagavdelinger. Stillingen inngår i kommunens krisestab og kommunaldirektørens lederteam.
PF_April.indd 7
20.04.15 14.41
Du er en synlig, målrettet og beslutningssterk leder, som
kommuniserer godt, og du evner å gjennomføre prosesser.
Du er en god kulturbygger, og du finner de beste løsninger
innenfor rammen av fag, kvalitet og økonomi.
Du har gjerne ledererfaring innen fagfeltene brannvern, samfunnssikkerhet, regionalt eller kommunalt beredskap innen
brannvesenet, forsvaret, politietaten, offshore med flere.
Søknadsfrist: 7. mai.
Les mer på tromso.kommune.no/jobb
Kontakt Kommunaldirektør Øystein Nermo, tlf 93 23 99 92 eller
rådgiver Adecco Search & Select Marius Tzatchev, tlf 47 32 51 81.
OSLO POLITIDISTRIKT
Faste stillinger som politioverbetjent /
spesialist - Utlendings- og forvaltningsseksjonen, Operativt avsnitt
Ved Operativt avsnitt er det ledig 3 faste stillinger som politioverbetjent/spesialist.
Politioverbetjentene skal være fagspesialist med ansvar for metodeutvikling og kvalitetssikring
innen avsnittets ansvarsområde på utlendingsfeltet.
Arbeidsoppgaver:
…
Faglig ressurs ved seksjonen med
bistand- og veilederansvar innen
fagområdet
…
Være en av politidistriktets
spesialister innenfor utlendingsfeltet
…
Bidra til kompetanseheving og gode
rutiner innen fagfeltet, både på
seksjonen og ellers i distriktet
…
Ansvar for faglig oppfølging av
nytilsatte ved avsnittet
…
Utarbeide og ajourholde aktuelle
tiltakskort innenfor fagfeltet
…
Faglig rådgiver i valg av strategier
innenfor fagfeltet
…
Bistå egen/andre seksjoner ved behov
Kvalifikasjoner:
…
Bestått grunnutdanning ved
politi(høg)skole
…
Planmessig tjeneste ved
etterforskningsenhet eller tilsvarende
…
Bred generell erfaring fra politiet
og flere års arbeidserfaring innen
fagfeltet
…
God kunskap om
utlendingsforvaltningen
…
God kunnskap om relevante ikt-
…
…
…
…
systemer
Ønskelig med relevant utdanning/kurs
innen utlendingsforvaltningen
Ønskelig med Kreativ avhørsteknikk,
utdanning/kurs innen instruksjon/
opplæring samt kjennskap til
analyseverktøy
Ønskelig med operative godkjenninger
IP4/ ev regodkjenne disse
Beherske engelsk skriftlig og muntlig.
Ønskelig med andre språk- og
kulturkunnskaper
Personlige egenskaper:
…
God skriftlig og muntlig
formuleringsevne, orden og evne til
systematikk
…
Initiativrik, selvstendig, utadvendt
og representativ med gode
samarbeidsevner
…
Plettfri vandel. Uttømmende
politiattest vil bli innhentet
Vi tilbyr:
…
Lønnsbetingelser: SKO 0287
politioverbetjent, lønnstrinn 60 - 64
…
Turnustjeneste
…
Medlemskap i Statens pensjonskasse
For mer informasjon, se www.politi.no
Kontaktinfo: Inga Berit Hovda, Politioverbetjent (+47) 22668688
Søknadsfrist 05.05.2015
Politioverbetjent
(operativ analytiker)
Vi har en fast stilling ledig som politioverbetjent
(operativ analytiker) på Analyseteamet ved Enheten
for finansiell etterretning (EFE).
EFE mottar, analyserer og videreformidler finansiell
informasjon tilknyttet mulig hvitvasking, finansiering av
terrorisme og profittmotivert kriminalitet. EFE er Norges
kompetansesenter innenfor dette området og har et vidt
samarbeid med øvrige politiorganer, kontrolletater og
internasjonale etterretningsmiljøer og organisasjoner.
For full kunngjøring, se okokrim.no eller politijobb.no.
Kontaktperson: Teamleder Merete Klingenberg,
tlf. 23 29 10 00.
Søknadsfrist: 11.5.2015
www.okokrim.no
KRIPOS tIlbyR Sjelden mulIghet ved SeKSjOn fOR InteRnaSjOnale
fORbRytelSeR
Har du lyst på nye spennende utfordringer? Taktisk etterforskningsavdeling har nå ledig et vikariat som
etterforsker (pfb/pob) ved Seksjon for internasjonale forbrytelser (SIF). Vikariatet er ledig i ett år fra tiltredelse
og har gode muligheter for forlengelse. SIF etterforsker krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og
folkemord samt annen alvorlig kriminalitet begått i utlandet av personer som befinner seg i Norge. Seksjonen
samarbeider med ulike nasjonale og internasjonale aktører, og mye av etterforskningen foregår i utlandet.
Arbeidsoppgaver:
etterforske krigsforbrytersaker, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord
aktivt bidra til metodeutvikling innen fagfeltet
etablere og vedlikeholde kontakter med relevante, internasjonale samarbeidspartnere
drive med kompetanseoverføring innen fagfeltet
delta i relevante arbeidsgrupper, prosjekter og møter
Stillingen er utfordrende og gir store muligheter for faglig og personlig utvikling i et godt og aktivt miljø,
en del reisevirksomhet må påregnes.
For fullstendig kunngjøringstekst, se www.politijobb.no. Ref. nr. 37/15. Søknadsfrist: 11.05.15
KRIPOS
Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: +47 23 20 80 00 //
Vikariat_SIF_Politiforum.indd 1
21.04.2015 13:21:13
Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvarets mediesenter
NYTT MASTERPROGRAM I SIKKERHET OG KULTURFORSTÅELSE
Handlekraft når
krisen inntreffer
Oppstart høsten 2015
bi.no/forsvaret
Hvordan forbereder du deg på fremtidens konflikter?
Taktiske beslutninger under usikkerhet og i ekstreme situasjoner krever
øvelse og kompetanse. Lær av eksperter med praktiske erfaringer fra feltet og
forskningsbasert kunnskap. Samspill og nettverk på tvers av sektorer: forsvar,
politi, næringsliv og andre etater.
42
FAGARTIKKEL
AV: BJØRN POLLESTAD
i permisjon fra politiet
Et skifte i fokus fra øvelse til l
Rogaland
bruker en
modell for
å lære, ikke
bare øve.
I
2012 skrev jeg sammen med Tommy Steinnes en
masteroppgave med tittelen «Øvelse gjør mester?».
Der så vi på hvilke faktorer som hadde betydning
for den organisatoriske læringen i forbindelse med
de store samvirkeøvelsene i Hordaland.
Resultatet var nedslående. Det viste seg at man
stort sett gjorde de samme funnene etter alle storøvelser.
Organisasjonene hadde ikke tatt lærdom av tidligere
øvelser og rettet opp avvik og svakheter. Det viktigste
syntes å være at øvelsen var avholdt. Når øvelsen var
avsluttet døde interessen for funn av læringspunkter fort
ut i organisasjonene.
Da Hordaland neppe kan sees på som spesielt dårlige i
forhold til beredskapsmessige problemstillinger, antar vi
at funnene våre kan ha gyldighet utover det vi forskningsmessig kan stå inne for.
SEKS FAKTORER
Vi fant fram til seks faktorer som er avgjørende for organisasjonenes læringsevne: Ansvar, kompetanse, struktur,
ressurser, personkjemi og kultur. De viktigste funnene
her var:
Ansvaret for øvingsvirksomheten må forankres
høyest mulig i organisasjonen. Det er ikke en oppgave man
sender ned i organisasjonen og gir til en enkelt person.
Når det gjelder kompetanse er det viktigste å klare
å holde kontinuitet i kompetansen man bygger opp. I
dag svinger den voldsomt, også fordi den hviler på for få
skuldre. Man bygger opp kompetanse, som over natten
blir borte.
Struktur eller mangel på sådan gir dårlig læring.
Dette sammen med kompetanse er en forutsetning for å
klare å lære noe av en øvelse.
Ressurser eller mangel på sådanne er det som får
skylden for det meste her i samfunnet. Dette gjelder også
fraværet av organisatorisk læring. Vår undersøkelse viste at
det nok ikke er her det egentlige problemet ligger. Mangel
på ansvar, kompetanse og struktur er mer ødeleggende
enn fraværet av ressurser.
Personkjemi er et ømtålig tema som vi brukte lang
Planverk
ROS$Analyse/
Lovverk
Planverk
Planverk
Ledelse
Mandat.
Øvingsledelse
MODELL FOR LÆRING:
Slik ser artikkelforfatteren
for seg en modell som skal
gjøre det lettere å lære
av erfaringene fra store
øvelser.
Seminar
43
læring
tid før vi valgte å gå inn på. Men det er nå en gang slik
at det er mennesker som skal skape de gode løsningene
sammen. Når det periodevis sitter enkeltpersoner i viktige
posisjoner som er sterkt funksjonelle (ser alt fra sitt faglige ståsted og setter egne etatsinteresser høyest) og som
derfor ikke klarer å jobbe godt nok sammen med andre, er
dette ødeleggende for samfunnets evne til å kunne bygge
robusthet. Bedre strukturer og mer kompetanse vil også
her være dempende i forhold til denne problemstillingen.
Forskjellige kulturer er noe man må forholde seg
til. Men man må i større grad jobbe for å bygge et felles
kulturelt fundament mellom dem som skal samarbeide.
Ansvar, kompetanse og struktur er også her nøkkelord for å
minimalisere negative kultureffekter.
Forsvaret er en organisasjon som har lang tradisjon på
å bygge sin kompetanse gjennom øvingsvirksomhet. Etterkrigstidens fravær av krig har
gjort dem flinke til dette. Mye
av lederutdanningen i Forsvaret, på alle nivåer, handler
derfor også om evne til å lage og holde nettopp øvelser.
Det er i praksis også denne kompetansen det sivile
samfunnet har støttet seg til gjennom den store mengden reserveoffiserer som fantes og enda finnes ute i det
sivile samfunn.
Imidlertid har det vist seg svært utfordrende - om ikke
umulig - å drive store samvirkeøvelser som gir organisatorisk læring i etater med stadig pågående samfunnsoppgaver. Prioritering ved tilførsel av ressurser har her
blitt brukt som den eneste saliggjørende løsning på sikt.
Tilføring av ressurser har tross alle gode forsetter vist
seg å være umulig i praksis. Her lå derfor utfordringen
for oss. Løsningen måtte være noe annet enn bare å pøse
på med ressurser.
Mot slutten av oppgaven hadde Tommy en drøm. Denne
resulterte i at vi tok den akademiske sjansen å presentere
vår egen løsning i forhold til problemstillingen. En løsning
som vi ikke hadde noen vitenskapelige bevis på fungerte.
Vi var bare overbevist om at vi var på riktig spor.
SETTER LÆRING I FOKUS
Gjennom vår veileder Morten Sommer ved Høyskolen
Stord Haugesund fattet blant annet redningssamvirke
i Rogaland tidlig interesse for vår modell og våre tanker
for å hente læring ut av de store samvirkeøvelsene. De har
høstet god erfaring med metodikken som modellen representerer. Dette har for dem vært et viktig bidrag i deres
utarbeidelse av deres nye håndbok i øvingsplanlegging.
En enkel forklaring av modellen er at den setter læring
i fokus. Selve øvelsen blir bare et element i læringsprosessen. Øvelsen er kun et element som også i noen tilfeller
faktisk kan sløyfes.
Ved å snu tankegangen på hodet
henter vi læringen ut fortløpende
i prosessen. Billedlig sett kan man
si at vi leser før eksamen, og ikke
som nå - i beste fall - etter. Selve
øvelsen blir en verifikasjon på at
ting fungerer slik det skal.
Modellen er myntet på å gi
organisatorisk læring der mange
aktører skal bli bedre til å beherske
et scenario sammen. Det er ikke øvelsen som skal være
fokus, men det utbyttet man sitter igjen med etter å ha
gått gjennom læringsprosessen.
Vår modell er altså en modell for å styre en forbedringsprosess. En modell spesielt myntet på å hente organisatorisk læring ut av prosessen rundt de store øvelsene. Vi
håper vår modell kan være med å gi struktur til øvingsprosessen, være et kompetansebidrag til et fagfelt preget
av stor grad av usikkerhet.
Sammen med tydelig ansvarsfordeling vil dette også
være med på å redusere negative kulturelle gnisninger
og minimalisere effekten av åpne og fordekte personkonflikter innad og mellom etater.
Billedlig sett kan man si at
vi leser før eksamen, og ikke
som nå – i beste fall – etter.
Workshop
Tabletop
Evaluering.@.Oppfølging
Drill
Funksjonsøvelse
Fullskala4/4
samvirkeøvelse
44
KRONIKK
AV: ARNA BEATE HANSEN
konfliktrådsleder, Konfliktrådet i Troms
Hva med barns rettsikkerhe
70 prosent av sakene henlegges.
F
amilievold er et alvorlig samfunnsproblem
som etterlater mange ofre med skader for
resten av livet. I 2014 ble det registrert 3075
anmeldelser for mishandling i familieforhold i Norge Kun 23 prosent av sakene med
familievold som etterforskers kommer til
domstolen og 70 prosent av sakene henlegges.
«Da personalet i barnehagen skulle hjelpe Jon med
å skifte den våte genseren så de at det var blåmerker
på overarmene og på ryggen hans»
Å utsettes for vold og overgrep er skadelig for barns
utvikling og helse. Studier viser at langvarig og omfattende stress, som vold og overgrep er, kan utløse en
rekke fysiske sykdommer. 40 prosent av barna som
lever med vold i familien kvalifiserer for en diagnose
innen psykisk helsevern. Posttraumatisk stresslidelse,
endringer i kognitiv utvikling og endringer i hjernens
utvikling er også noen av de skader som er påvist. I
tillegg vet vi i dag at det å være vitne til vold er minst
like skadelig som å bli utsatt for vold.
«Den ansatte sa til Jon at hun ville prate litt med
han. Hun sa: Jon, jeg ser du har noen blå merker på
armene dine, jeg vil at du skal fortelle meg om dem»
Politiets oppgave er både å forebygge og etterforske
vold i nære relasjoner. I familie-voldssaker opptrer
mange av de voldsutsatte ikke slik politiet opplever i
andre voldssaker. De kan være uvillige til å snakke med
politiet og fremstår som motvillige og aggressive. Er
det ikke synlige blåmerker og
om barnet ikke fremstår som
spesielt redd, kan det være
vanskelig å oppfatte hva som
har skjedd. Andre saker er mer
opplagte med synlige skader og
utagerende atferd.
«Noen ganger – når jeg er
slem – da holder Frank meg
hardt og slår meg, det må han,
fortalte Jon».
behov blir ivaretatt. Dommeravhøret har en dobbelt
funksjon. Det er en del av politiets etterforskning
og det er bevisopptak til bruk i en eventuell senere
hovedforhandling i domstolen. Tingretten bestemmer
hvorvidt barnehus skal benyttes eller ikke.
«Det ble bestemt at Jon skulle avhøres på barnehuset. Han har vært der før en gang, da han var liten.
Han husker at det var leker der – og kakao»
Seniorrådgiver ved Barnehuset i Tromsø, Venke
Giske, sier at de erfarer er at de som foretar dommeravhørene er flinke. Politiet tilbakemelder imidlertid
at de ofte får for lite tid avsatt i sitt arbeid til denne
oppgaven, både til forberedelser og gjennomgang av
saken.
«Politidama som snakket med Jon var snill, men
mamma hadde tårer. Mamma sa at hun var redd
for at noen ville ta Jon fra henne. Det ville ikke Jon.
Han ble redd»
Noen ganger er utsagn fra barn konkret og direkte.
Andre ganger er det mer uforståelig hva barnet forsøker å si. Måten man kommuniserer med barn på har
mer å si for meningsinnholdet som fremkommer,
enn egenskaper hos barnet i form av umodenhet og
mangler ved barnets kognitive evner. I noen tilfeller
følges barnets forklaring opp med en ransaking eller
åstedsbefaring for å forsøke å finne ut hva barnet
mener eller for å sikre beviser som bilder og annet
bevismateriale forteller Giske ved Barnehuset i Tromsø.
«Frank har flyttet hjem til bestemor Grete. Jon
synes at det er litt fint og litt dumt».
At et barn forklarer noe på én måte som fireåring og
på en annet måte som seksåring, kan henge sammen med at
barnet har utviklet seg språklig
og følgelig bruker ord og begreper som de ikke hadde tidligere.
«Mamma er fri for penger»
sa Jon i barnehagen. «Vi har et
skap fullt av regninger så det er
ikke sikkert jeg kan komme hit
mer».
Kunnskap om barn og barns fortellinger er viktig.
Forskning viser at barn ofte forsøker å skjule overgrep
og at underrapportering forekommer i langt større
grad enn direkte løgn når de vitner. Barn kan være
truet, manipulerte eller under annet press som fører
til ulike forklaringer. Mulige konsekvenser for barnets
familieliv og oppvekstforhold kan også medvirke til
at slike samtaler blir en påkjenning som gjør det
vanskelig for barnet og fortelle.
Vi har et skap fullt av regninger så det er ikke sikkert jeg kan komme hit mer.
Kunnskap om kompleksiteten i familievold er viktig
i politiets arbeid i disse sakene. Politiets nye veileder,
(SARA:SV), er et risikovurderingsverktøy som representerer det forebyggende sporet i etterforskningen av
partnervoldssaker. Veilederen skal benyttes i samtlige
saker av vold i nære relasjoner i alle landets politidistrikt og gir retningslinjer for samtaler både med
offer, gjerningsperson og eventuelle vitner på stedet.
«Barnevern og politi ble umiddelbart kontaktet
ettersom de ansatte i barnehagen visste at Frank var
samboer til mor og stefar til Jon».
De fleste dommeravhør foregår i regi av Statens
barnehus. Barnehusets oppgave er å ivareta den strafferettslige prosessen og sikre at barns helse og omsorgs-
«Jeg og mamma har vært i Leos lekeland. Jeg fikk
skikkelig tøff Lego Shima hos Frank».
Politiadvokat Elin Norgård Strand ved politiet i
Tromsø opplever at barns forklaringer på ulike tidspunkter kan bli satt opp mot hverandre av aktører
i domstolen fordi de ikke er likelydende. Dette har
45
et i saker med vold i familien?
SKJULER OVERGREP:
– Forskning viser at
barn ofte forsøker å
skjule overgrep og
at underrapportering
forekommer i langt
større grad enn direkte
løgn når de vitner, skriver kronikkforfatteren.
Illustrasjonsbilde.
medvirket til manglende domfellelse. Konsekvensen
kan bli at politiet unnlater å ta flere avhør av barnet
da de kan svekke bevisverdien av tidligere avhør.
instanser utenfor politiet. Konsekvensene kan bli at
de voldsutsatte blir satt på vent, mange ganger uten
å vite hva som kommer til å skje videre.
«Både farmor og biologisk far meldte etter en
tid bekymring for Jon og hans livssituasjon. Det
ble bestemt at Jon skulle i et nytt dommeravhør».
«Mamma er best når hun er glad, sa Jon. Frank og
mamma danset på kjøkkenet, da var Frank morsom».
Noen dommere og advokater ønsker ikke å ha med
barnevernet under dommeravhør. Barneverntjenestens
hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får
nødvendig hjelp til rett tid (barnevernlovens § 1-1). Rask
og riktig oppfølging av barnet tilsier at representant
fra barnevern eller barnehus ofte bør være tilstede.
«Hverken mor eller bistandsadvokat ønsket å ha
barnevernet som observatør, dommeren gav sin
tilslutning til dette».
Når sakene henlegges, er det ut fra en vurdering om
at det ikke er beviselig at volden eller overgrepene har
funnet sted – og at vitnenes og de utsattes forklaringer
ikke kommer til å holde i retten. Etterforsking etter §
219 om familievold har ikke noe tidsfrist. Ved annen
vold er saksbehandlingstiden satt til 90 dager. Det
betyr at familievoldssaker ofte settes på vent mens
andre voldssaker etterforskes, noe som gir disse sakene
lang saksbehandlingstid. Frist for etterforskning har
vært diskutert. Argumentet imot har så langt vært
at dette ville kunne gå ut over kvaliteten på etterforskningen. Økningen i anmeldelser og lav terskel for å
opprette sak gjør at det er langt flere saker i dag enn
for få år siden.Sakene er ofte omfattende, med mye
dokumentasjon. I tillegg kreves det koordinering av
Andre land, som har langt høyere grad av domfellelse i saker med familievold, som for eksempel New
Zealand, har fokus på voldsadferd og skadevirkninger
av disse. Dette blir hensyntatt av domstolen og regnet
som relevant for utfallet av saken. Barnets trygghet
søkes ivaretatt med en risikovurdering basert på individuelle samtaler med begge foreldre og av barna.
USA og England har opprettet ulike former for familiedomstoler.
«Jons sak ble henlagt etter 1. år og fem måneder.
Jon bor i dag sammen med sin mor. Hun valgte å
ikke flytte sammen med Frank igjen».
Ulike tiltak foreslås for å bidra til at det blir færre
offer og for at barns rettssikkerhet kan ivaretas bedre.
Noen av disse er: Bruken av barnehus bør blir obligatorisk for barn under 15 år. De som foretar avhør må
inneha relevant utdanning og gis tid til å arbeide med
den enkelte sak. Politiets veiledningsredskap SARA
må implementeres i alle politidistrikt raskt og etterforskningskapasiteten må økes. Det bør være tidsfrist
på etterforskningen av saker med vold i familien. En
spesialisert domstol med adekvat kompetanse på barns
oppvekst er også anbefalt av et flertall i familiekomiteen på Stortinget.
46
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no.
Samvirke for trygghet:
SLT + politiråd = sant?
FOREBYGGING
AV: IVAR SOLUM,
POLITIPENSJONIST
mer av den kriminalitetsforebyggende oppmerksomheten
rettes mot eldre aldersgrupper.
Det er ikke slik at SLT-modellen
bare er virksom mot barne- og
ungdomskriminalitet. En dreining av innsatsen mot all kriminalitet vil ha en stor trygghetsskapende gevinst, som et
naturlig resultat av den forvaltningsmessige sammenslåingen
av politiråd- og SLT-arbeidet.
A
ldri tidligere
har vi her i
landet har
vi hatt f lere
ansatte i politiet. Aldri har
de vært så godt utdannet
som i dag. Og aldri har vi
brukt mer penger på politiet. Denne satsingen på kriEt nytt, kriminalitetsforebygminalitetsbekjempelse har
gende samvirke bør omfatte:
•
En skriftlig veileder for
også kommet til uttrykk i
statistikken over anmeldte REFORM: Det forebyggende arbeidet kan reformeres, mener Solum. Det bør ikke
oppstart og prinsipper for drift
lovbrudd; siden begynnel- bare rettes inn mot ungdom. Illustrasjonsfoto.
av lokalt kriminalitetsforebygsen av 2000-tallet er de fleste
gende arbeid etter politiråd/
former for anmeldt krimifor oppstart av nye. Politihøgskolens ForsSLT-modellen.
nalitet redusert. Men til tross for denne kningsavdeling har evaluert SLT-arbeidet • Utarbeide standardavtale for formalikjempeinnsatsen, vet vi at vi at det ikke og kaller modellen en «gullstandard».
sert samarbeid om kriminalitetsforebygging mellom kommune og politi.
er praktisk mulig å ha så mye politi at all
Nettopp fordi SLT-arbeidet hadde vist
kriminalitet forebygges. Skal vi lykkes med seg effektivt i kriminalitetsforebyggingen, • Økonomisk stimuleringstilskudd for
kriminalitetsforebyggingen for å skape inneholdt den Rødgrønne regjeringens
oppstart av koordinert samarbeid om
et enda tryggere samfunn, må politiet Soria Moria-plattform fra 2005 et løfte
rus- og kriminalitetsforebygging.
samarbeide med andre offentlige etater, om å “videreutvikle samarbeidet mellom • Styrke kompetansen til de rus- og
kriminalitetsforebyggende koordinæringslivet og frivillige organisasjoner.
ulike etater om kriminalitetsforebyggende
Et lovbrudd eller en
tiltak (SLT) og vurdere
natorene.
ordensforstyrrelse skainnføring av politiråd i • Videreutvikle frivillig sektors rolle
per en forventning om at
kommunene”.
innenfor politiråd/SLT.
noe gjøres. Om politi og
Politirådet bygger • Videreutvikle næringslivets rolle
kommunen samordner
langt på vei på SLT-moinnenfor politiråd/SLT.
sin direkte og indirekte
dellens prinsipper for • Utarbeide en veileder for taushetsplikt
innsats, blir det kriminalikoordinering av samarog informasjonsplikt i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.
tetsforebyggende arbeidet
beid, men uten noen almer effektivt og partenes
dersmessig begrensning. • Følge opp KRÅDs rapport om forebygresurser utnyttes bedre.
Fordi politirådsmøter i
ging av lokal, organisert kriminalitet.
samtlige av distriktets • Politiråd/SLT vil være sentrale i arbeiNettopp dette er formålet med samarbeid; å få
kommuner er pålagt podet med å forebygge radikalisering og
til noe som den enkelte
litimesterne, er det nå
voldelig ekstremisme lokalt.
deltaker ikke kan oppnå
politiråd i 400 kommu- • Styrke kunnskapsgrunnlaget om krialene.
ner. Men disse fungerer
minalitet ved å utvikle kommunale
I Norge introduserte KRÅD tidlig på svært forskjellig fordi ingen følger opp
trygghetsprofiler.
• Utvikle en “beste praksis”-database
1990-tallet arbeidsformen SLT (Samord- politirådsarbeidet.
ning av Lokale kriminalitetsforebyggende
Det er derfor grunnlag for en forvaltfor kriminalitetsforebyggende tiltak.
Tiltak) og er grundig utprøvd i omlag 180 ningsreform på kriminalitetsforebyggin- • Spre kunnskap i kommunene om
norske kommuner. Målgruppen er barn gens område, ved en sammenslåing av
praktisk utforming av de fysiske omog unge, først og fremst opp til 18 år, men politiråd og SLT – et samvirke for krimigivelsene med tanke på kriminalinoen kommuner har utvidet dette opptil nalitetsforebygging og trygghet.
tetsforebygging og økt trygghet, noe
20 år, og i visse tilfeller opp til 23 år. Det
Riksrevisjonen i oktober 2014 kritier utarbeidet veiledere for SLT-arbeidet, KONKRET FORSLAG
serte Justisdepartementet for ikke å
og KRÅD følger opp SLT-kommunene og Den registrerte ungdomskriminaliteten
ha fulgt opp.
betaler ut økonomisk stimuleringstilskudd synker sterkt. Det er derfor fornuftig at
Ungdomskriminaliteten synker sterkt.
Kriminalitetsforebyggende oppmerksomhet bør også rettes
mot eldre aldersgrupper.
47
GOD NOK? Har ikke politiet plass til en frisk og arbeidsfør 63 åring?
Må bli pensjonist, vil være politi
PENSJON
AV: JOHNNY JANSEN, POLITIFØRSTEBETJENT OG OPERATØR VED
FELLESOPERATIV ENHET, SOGN
OG FJORDANE POLITIDISTRIKT
F
ra 1. april ble jeg som pensjonist
å regne – og det var slettes ingen
aprilspøk. Jeg har i det lengste
forsøkt å utsette tidspunktet
for overgang til pensjonisttilværelse, men nå har de høye
herrer fått nok.
I en alder av 63 år søkte jeg om å få
fortsette. Men arbeidsgiver hadde ikke noen
stillingshjemler, og viste til aldersgrensen.
Plutselig er dagen der da jeg må takke
for meg. Dette har ingen ting med lyst å
gjøre, da faktum er at jeg fortsatt er motivert, innstilt og føler meg kompetent til
fortsatt å yte et bidrag i den etaten der jeg
har jobbet i til sammen 41,5 år – de siste
30 årene i Bremanger.
På den annen side er jeg takknemlig for
de årene jeg har jobbet, for de interessante
arbeidsoppgavene jeg har fått tatt del i og
ikke minst de flinke og dedikerte medarbeiderne jeg har vært så heldig å møte på
min vei gjennom et langt arbeidsliv.
Når jeg nå takker for meg er dette i
vissheten om at jeg har hatt både gleder
og sorger i møte med publikum. Dagene/
årene i møte med dem vi er til for, nemlig
publikum, har aldri vært kjedelige eller
bortkastet. I nærkontakt med publikum, vil jeg rette en spesiell takk til de jeg har
ikke bare i strafferettslig sammenheng, jobbet sammen med på Bremanger lensmen også på det mer sivilrettslige plan er mannskontor gjennom disse 30 årene, og
relasjoner og bekjentskap etablert – og på til ansatte ved operasjonssentralen i Florø,
denne måten er tillit blitt skapt.
som også fortjener en spesiell hilsen, da
Denne tilliten mener jeg vi nå er i ferd det er der jeg har jobbet det siste halve
med å miste – gjennom sentralisering i året. Dere fortjener stor ros for måten dere
jakten på såkalte «bærekraftige» og «ro- utfører arbeidet ved sentralen på, og jeg er
buste» enheter. Jeg er av den oppfatning takknemlig for å ha lært dere og arbeidet
av at politiet er i ferd med å fjerne seg fra der å kjenne før jeg nå blir pensjonist.
Med dette takker jeg for meg – i det jeg
publikum, ikke minst gjennom bevæpning,
noe som utvilsomt skaper større distanse ser frem til en fin og innholdsrik pensjonisttilværelse.
til publikum.
Jeg liker ikke utviklingen og iveren etter sentralisering på alle områder. Norge
har gjennom flere folkeavstemminger
klart tilkjennegitt et NEI til EU og vi er
«annerledeslandet»
som har klart å stå
imot den sentraliCresco Unique for medlemmer i PF
sering av makt og
myndighet som EU
representerer. Det
betenkelige er at vi
nå ivrer etter en slik
sentralisering i eget
land.
Jeg takker nå for
meg og håper inderlig at dere som skal
Lån og spar på samme smarte konto
fortsette, finner
veien videre både
Søk på www.cresco.no/unique
farbar og interesSparerente 2 % fra første krone.
sant.
Nom. kredittrente 9,85 %. Eff. rente 18,3 %, 15 000 o/ 12 mnd. totalt 16 413.
Før jeg avslutter
48
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no.
Svart arbeidsliv får drahjelp av regjeringen
ARBEIDSLIVSKRIMINALITET
AV: KARI HENRIKSEN, ARBEIDERPARTIET
D
et internasjonale analyseselskapet A.T. Kearney anslo at
Norge taper 420 milliarder
kroner i inntekter per år på at
kyniske bakmenn organiserer
seg og tyner enkeltmennesker. Det er et stort beløp, og det er ufattelig
mye lidelse for enkeltpersoner og deres
familier. Det er mange færre helsesøstre,
lærere og kilometer vei i det tapet. Regjeringa har levert tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet, og det er bra. Mye er bra
der, men er det nok?
Endringene i Arbeidsmiljøloven som nå
flertallet har vedtatt, vil kunne trekke regjeringas visjoner og mål i motsatt retning,
noe Arbeidstilsynet og andre faginstansers
rapport støtter. Men Regjeringas iver etter
å realisere sin egen ideologi er større enn
viljen til å lytte.
Å innføre mer midlertidighet, bryte
helgedagsfreden og fjerne kollektiv søksmålsrett er nytt, må vite. Jeg har det også
sånn av og til. Noen ganger hender det at
jeg tar ut en gammel kjole fra skapet, så
ser jeg på den og sier til meg selv: «Kari,
den er ny». «Kari, den er ny», sier jeg, og
gjerne en gang til. Det kunne være – ja,
det er slett ikke utenkelig – at jeg kunne
kommet til å tro på det selv.
Det er ikke bare det at standpunktet
kalles nytt. Det er dette de ansatte vil ha,
sier regjeringa, selv om de samme ansatte
har gått i tog og ropt taktfast nei takk.
Det er som i gamle dager da mine barn
var små, og jeg i en sammenheng kunne
komme til å si:
– Ja, men det liker du jo.
Og jeg fikk til svar:
– Nei det gjør jeg ikke.
– Jo, det gjør du da.
– Nei, det gjør jeg ikke.
Da snudde jeg meg bort og smilte og
visste bedre – akkurat sånn som regjeringa.
De har nemlig noen ideologiske mål å gjennomføre.
Det vi ser, har en klar politisk skillelinje.
Dette svekker arbeidstakernes mulighet til
å bidra i kampen mot sosial dumping. Reglene er vanskelige å forstå, uklare og det er
godt nytt for kriminelle arbeidslivsaktører i
privat og offentlig sektor. Arbeidslivskriminaliteten holder på å spise opp næringslivet
innenfra, og med økt midlertidighet og
arbeidstakerorganisasjonenes reduserte
makt, svekkes dette arbeidet.
Det er bekymringsfullt, det bidrar til å
svekke evnen og mulighetene til i fellesskap
å ta tak i den største utfordringa: Et stadig
mer velorganisert svart arbeidsliv. Alle er
enige om at den må tas på alvor, og at vi
må ha kraftfulle virkemidler. Regjeringa
har valgt virkemidler som svekker, ikke
styrker dette arbeidet.
Hvor er hodeplagget?
UNIFORM
AV: EVEN HAGA
TIDLIGERE POLITIMANN
G
jennom de 16 årene som er
gått siden jeg trådte av, er jeg
av og til blitt vinket inn til
trafikk- eller promillekontroll,
eller i forbifarten observert
at kontroll pågår. Gjentreff
med kolleger har alltid vært hyggelig,
kolleger jeg ikke kjenner har alltid vært
vennlige og smilende korrekte. Imidlertid
later manglende bruk av hodeplagg til å ha
blitt stadig mer utbredt. Trenden er godt
dokumentert også i serien «Nattpatruljen»
på TV-kanalen MAX. Uniformen er og blir
etatens ansikt utad og er grunnlag for det
førsteinntrykket av politiet som publikum
danner seg. Hver gang jeg ser de blottede
hoder med hele repertoaret av ulike frisyrer, fra nusselige fletter til skaller blanke
som strutseegg, minnes jeg med munterhet
en episode fra en morgenoppstilling på
Politiskolen våren 1967:
Klar til avmelding og flaggheising sto
Politiskolen mønstergyldig innrettet i front
og i side og ventet på at skolens «kaserneoffiser», politifullmektig John Slaatten,
denne markante og frittalende herre som
var Politiskolen i en mannsalder etter 1945,
skulle gjøre sin entré. Hans væremåte liknet på en britisk Regimental Sergeant
Major fra Imperiets storhetstid, blottet
for «understatement» - den største fargeklatten i Politiskolens historie. Imidlertid
ville ulykken at min klassekamerat Håkon
Baust-Hansen hadde forlagt bereten sin og
kom barhodet på oppstilling (!).
Og så kom Slaatten, kommanderte «avmelding» og skulle etter at den var gitt
kommandere «Politiskolen – rett – giv akt!»
for deretter å hilse flagget som ble heist
mens flaggsignalet gjallet mellom kaserneveggene. Men så oppdaget han dette elevhodet uten beret! Reaksjonen lot ikke vente
på seg: «Men for pokker, Baust-Hansen,
hvordan i svarte hælvete er det du stiller
da, mann?! Du har jo faen ikke klær på
kroppen!!!»
Kanskje historien kan bringes videre,
til nytte og glede for lek og lærd? Takk for
et blad med mye god informasjon om hva
som rører seg i etaten – på godt og vondt
– nå som før.
HODEPLAGG: Det har vært ulike varianter av
hatter og luer til ulike uniformer opp gjennom
årene. I gamle dager var man strengere på å bruke
hodeplagget, husker Even Haga.
49
I Gjensidige engasjerer vi oss i livet til kundene
våre. Vi tenker nytt, offensivt og langsiktig, for at
folk skal være best mulig forberedt på fremtiden.
I løpet av Gjensidige-karrieren tar du små og
store skritt for å lære mer og prestere enda bedre
– hver eneste dag. Slik at du kan spille en viktig
rolle for oss, kundene våre og for samfunnet.
Utreder
Har du politibakgrunn og liker å etterforske, da er det kanskje deg vi er på jakt
etter. Vi søker etter utreder med politibakgrunn til kontorene våre i Bergen og
Trondheim. Arbeidet går ut på å forebygge, avdekke og utrede forsikringsbedrageri
innenfor både personskader og skader på ting.
Om deg
Du har minst fem års erfaring som etterforsker fra taktisk politiarbeid eller utredning, gjerne i forbindelse
med økonomiske straffesaker. Du har et godt blikk for detaljer, men ser også helheten. Du blir motivert av
å komme til bunns i saker. Det gjør du ved å være analytisk, strukturert og kreativ. Du er også en flink lytter,
er tillitvekkende, har høy integritet og etterstreber objektivitet. Du er selvstendig og selvgående, har gode
samarbeidsevner og trives med et høyt tempo.
Om jobben
Vi gir deg en spennende og variert arbeidsdag, i et hektisk miljø med dyktige medarbeidere. Du vil
håndtere både faglige og mellommenneskelige utfordringer, og ta ansvar for å ha en god dialog med
samarbeidspartnere og med kundene våre. Reisevirksomhet er en naturlig del av jobben. Vi sørger for at
du får nødvendig opplæring, blant annet gjennom Gjensidigeskolen. Du får gode betingelser og gode
forsikrings- og pensjonsordninger. I tillegg får du karrieremuligheter i et av Nordens største
skadeforsikringsselskap.
Les mer og søk på stillingen på gjensidige.no/jobb
Spørsmål? Ta kontakt med Vera Sønsthagen, leder Utredning Norge, på telefon 414 57 962.
Søknadsfrist: 18.05.2015
A13_0385/04.15
Gjensidige er et ledende nordisk skadeforsikringsselskap som er bygget av kunder, for kunder. Konsernet er notert på Oslo Børs.
I snart 200 år har vi ansatt ildsjeler som arbeider for å sikre kunders liv, helse og verdier. Vi har om lag 3.400 medarbeidere og tilbyr
skadeforsikring i Norge, Danmark, Sverige og Baltikum. I Norge tilbys også bank, pensjon og sparing. Driftsinntektene var 21 milliarder
kroner i 2013, mens forvaltningskapitalen utgjorde 109 milliarder kroner.
gjensidige.no/jobb
50
SIGVE SIER
AV: SIGVE BOLSTAD
Leder i Politiets Fellesforbund
Befriende med
frampå ledere
D
et er nå litt tid siden «nærpolitireformen» ble lagt frem. Vi har fått tid til å
lese proposisjonen og gå nærmere inn i
innholdet. Vi ser at vårt første hovedbudskap om at intensjonene er gode fortsatt
holder mål. Men vi blir stadig mer usikre
på hva som blir realiteten til slutt.
Politiets Fellesforbund får mange tilbakemeldinger
på at budsjettrammene i politiet er kritisk lave. En del
politimestere har nå også gått ut i media og sagt at
folk må sies opp, dersom man skal holde seg innenfor
de økonomiske rammene man har fått. Politiforums
glimrende artikkel om «ståa» i det enkelte distrikt har
også fått budskapet ut. Faktum er at det er en svært
vanskelig økonomisk situasjon
i det enkelte politidistrikt til
tross for at politiet har vært
budsjettvinner flere år på rad.
Mye penger forsvinner, til gode
tiltak, «innenfor Ring 3 i Oslo»,
som politidirektør Humlegård
har sagt det. Et svært trangt
budsjett bidrar selvsagt ikke til
at intensjonene i reformen om
et robust nærpoliti i tett kontakt med befolkningen,
blir oppfylt.
Det har lenge vært argumentert med at det ikke
er vits i å ha lensmannskontor rundt på mange små
steder, fordi kontorene stort sett er stengt og i liten
grad kan tilby publikum hjelp. Men skal man unngå
at bygninger bare blir skall, må det være penger til å
fylle dem med innhold, både personer og oppgaver.
Som fagforening har vi meldt inn behovet for omstillingsmidler for å få til en vellykket politireform. All
forskning sier at omstilling ikke blir vellykket dersom
man ikke tilfører ekstra penger til å gjennomføre
selve omstillingen. Foreløpig har det ikke kommet
penger til dette.
Vi ser også i Dagens Næringsliv at Riksadvokat
Busch jakter på Økokrim. Økokrim har fått mindre
penger og Riksadvokaten er misfornøyd med antall
saker enheten har mulighet til å håndtere. Busch
mener løsningen kan være å flytte enheten under
riksadvokatembete, slik at pengene kommer derfra
og ikke fra politibudsjettet. Vi stiller spørsmålstegn
ved helhetstankegangen. Politiet trenger mer penger
og større budsjett. Men samtidig må også politiet
forholde seg til det budsjettet de har fått. Og da er det
sånn at dersom noen skal få mer, må andre få mindre.
Vår store bekymring nå er situasjonene i distriktene.
Kanskje er det rett av Humlegård å flytte noen penger
utenfor Ring 3, hvis det er det som er tanken?
Som nevnt ser vi nå enkelte tilfeller der politimestere går ut og forteller hvordan den økonomiske
situasjonen egentlig er. Det er ikke tvil om at det har
vært en kultur for tåkelegging i politiet. Det er derfor
befriende at også enkelte politiledere nå står frem og fronter
realitetene i etaten.
Vi har nemlig merket oss forsvarssjefens kommunikasjon
i media i forbindelse med at
han la fram årsrapporten for
2014. Saklig og greit, og definitivt uten surmuling, sa han
at det forsvaret vi har i dag er
det forsvaret samfunnet får ut av de pengene som er
i budsjettet. Journalisten spurte om ikke forsvaret
burde vært mer til stede i nordområdene på grunn
av Russlands «rasling med sablene» der. Svaret var at
med den tilstedeværelsen av fregatter som Norge har
i utlandet, og stasjoneringen på Håkonsvern i Bergen
med mange dagers transportetappe til nordligere
strøk, kan man ikke forvente mer tilstedeværelse i
nord hvis budsjettene ikke blir større.
For meg, som i mange år har levd med tåkeleggingskulturen i politiet, er det ganske befriende å oppleve
hvordan forsvarssjefen fremstår – og at politiets ledere
også nå er mer frampå utad.
Vi blir stadig mer usikre på
hva som blir resultatet til
slutt.
51
STUDENTROPET
AV: KENT SKIBSTAD
Leder av PF-Studentene
Vi er bestilt av regjeringen. Bruk oss!
I
den ideelle verden burde vi politistudenter fått utlevert arbeidskontrakt
sammen med vitnemål. Jeg er klar over
at for enkelte er dette en kontroversiell
påstand. Men jeg har vanskelig for å
se hvordan noen kan være tjent med
at politifolk går arbeidsledige.
Noen av argumentene i mot dette er at
politistudenter ikke bør få særbehandling.
At andre utdannende ikke kan kreve arbeid.
At vi får jobb etter hvert. At vi må være villig
til å flytte på oss. Og at vi faktisk må takke ja
til det vi får. Jeg er enig i det siste. Vi kan ikke
være kresne. Til en viss grad må vi kunne
flytte på oss, ja. Men der slutter enigheten
for min del. Har man bestått politiutdanningen, er skikket, og tar den jobben man
får, så skal politistudenter rett i arbeid.
Som politistudent har jeg i realiteten
bare en eneste fremtidig arbeidsgiver. Jeg
er ikke lenger politi hvis jeg søker arbeid
utenfor etaten. Det hadde også vært unødvendig å ta politiutdanning hvis jeg ikke
ville arbeide i politiet. Hele min utdanning
er spisset mot å bli politi. Utdanningen er
generalist, men ikke generell. Jeg blir på
mange måter en generalistspesialist. Jeg
er et politiprodukt planlagt brukt i politietaten.
Jeg bygger kunnskap om politiets datasystemer, taktikk, utrykningskjøring og mye
mer. Jeg lærer å bruke pistol, batong og pepper. Hva skal jeg bruke denne kunnskapen
til hvis jeg ikke blir ansatt i politiet? Mye av
utdanningen vil være verdiløs hvis jeg ikke
ansettes i politiet. Utallige skattekroner vil i
så fall være sløst bort på en dyr utdanning.
Som politistudenter er vi faktisk et
bestillingsprodukt. Regjeringen bestiller
politistudenter ut i fra et behov og ønske
i samfunnet. Behovet tilsier at vi må øke
antall politifolk, vi er for få. Regjeringen
har satt som mål at det skal være to politifolk per tusen innbygger innen år 2020.
Norge er et av landene med den dårligste
politidekningen i hele Europa. Og selv om
alle ferdigutdannede ansettes, vil vi allikevel
ikke nå 2/1000 innen 2020.
Befolkningen, folket, er regjeringens
oppdragsgiver. Folket har gitt regjeringen
i oppdrag å skaffe flere politifolk. Flere politifolk betyr økt trygghet og sikkerhet i
samfunnet for deg og meg og alle rundt oss.
Flere politifolk betyr redusert kriminalitet.
Flere politifolk betyr færre henlagte saker.
Så hva tjener vi egentlig på å ha politifolk
gående arbeidsledige? Burde ikke alle politifolk blitt satt i jobb øyeblikkelig, og tjent
land og folk?
Når regjeringen bestiller 720 politistudenter, så har regjeringen også et ansvar
med å få alle de som oppfyller kravene rett
ut i jobb. Det er absolutt alle tjent med. Man
kan skylde på budsjetter, man kan skylde
på kostnader. Men det koster mye mer å la
være. Min oppfordring til regjeringen &
Anundsen blir: Gjør ting fullt og helt, ikke
stykkevis og delt. Ikke bare bestill politifolk.
Sørg også for å ta dem i bruk. Alle. Nå.
VI GRATULERER!
JUBILANTER I MAI
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
60
Alfnes
Andreassen
Asdøl
Asp
Budahl
Engevik
Furu
Grødtlien
Haugland
Hindrum
Høiseth
Lia
Lonkemoen
Læhren
Mathisen
Meling
Merli
Myklatun
Nedregård
Nelson
Nordbakk
Nygård
Pettersen
Schie
Selnes
Skoglund
Sundøen
Syvertsen
Trønnes
Versvik
Østeby
Amundsen
Svein
Geir Otto
Jørgen
Tove Anita
Mari Anne Wang
Bjarte
Øystein
Jon Inge
Jan Erik
Brit Ellen
Heidi
Bjørnar
Bjørn
Lise
Heidi Myrslett
Knut
Monica Furuseth
Jan Eivind
Geir Petter
Trond Jarle
Rune Johansen
Marit
Ulf Roger
Aage Martin
Anne Mette
Per Anders
Mette
Bjørn
Tor
Eva Christina
Nina Cecilie
Tom
03.05.1965
09.05.1965
12.05.1965
26.05.1965
21.05.1965
14.05.1965
19.05.1965
12.05.1965
25.05.1965
15.05.1965
02.05.1965
06.05.1965
11.05.1965
01.05.1965
13.05.1965
28.05.1965
08.05.1965
17.05.1965
23.05.1965
23.05.1965
31.05.1965
28.05.1965
03.05.1965
19.05.1965
19.05.1965
22.05.1965
04.05.1965
25.05.1965
15.05.1965
04.05.1965
25.05.1965
05.05.1955
Søndre Buskerud
Vestfold
Asker og Bærum
Nordmøre og Romsdal
Hålogaland
Hordaland
Øst-Finnmark
Romerike
Sentral politiledelse
Oslo Politiforening
Østfold
PF Kripos
Hedmark
Assosiert medlem
Troms
Politiets Utlendingsenhet
Oslo Politiforening
Follo
Søndre Buskerud
Hordaland
Vestfinnmark
Nordre Buskerud
Vestfinnmark
Østfold
Nord-Trøndelag
Nordmøre og Romsdal
Oslo Politiforening
PF Kripos
Gudbrandsdal
UP
Agder
Oslo Politiforening
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
70
70
70
Aspheim
Beistad
Bergfjord
Bergheim
Bjerke
Dyrø
Eide
Ertsås
Fjerdingby
Hansen
Haugerø
Huseklepp
Husevåg
Kristoffersen
Kruszewski
Larsen
Larsen
Lund
Melbye
Nysæter
Olsen
Ovesen
Pedersen
Rakaas
Solhaug
Strand
Wendelborg
Winsnes
Bratteteig
Brubak
Langrud
Tone
Torkil
Norvald Kåre
Bjørg Elisabeth
Øyvind
Else Margrethe
Martha Berit
Tor
Kristin
Jack-Vidar
Oddvar Joar
Knut
Isak
Lars H
Jan
Oddgeir
Jan Arne
Inger
Ola
Rolf
Ragnar Sigmund
Bertil
Vidar
Helge
Per Jacob
Randi
Erik
Hans
Berit Susann
Brit Laila
Arild
22.05.1955
30.05.1955
25.05.1955
30.05.1955
25.05.1955
17.05.1955
09.05.1955
25.05.1955
18.05.1955
18.05.1955
17.05.1955
12.05.1955
26.05.1955
21.05.1955
21.05.1955
15.05.1955
01.05.1955
19.05.1955
06.05.1955
06.05.1955
04.05.1955
20.05.1955
21.05.1955
10.05.1955
15.05.1955
24.05.1955
04.05.1955
30.05.1955
10.05.1945
04.05.1945
25.05.1945
Oslo Politiforening
Nord-Trøndelag
Hordaland
Oslo Politiforening
Gudbrandsdal
Sunnmøre
Oslo Politiforening
Oslo Politiforening
Politiets Utlendingsenhet
Troms
Telemark
Vestfold
Sogn og Fjordane
Troms
Oslo Politiforening
Hordaland
Hålogaland
Østfold
Sør-Trøndelag
Gudbrandsdal
Oslo Politiforening
Nord-Trøndelag
Hedmark
Vestfold
Sentral politiledelse
Oslo Politiforening
Vestfold
Oslo Politiforening
Hordaland
Vestfold
Østfold
52
POLITITING & TANG
AV: Stig Kolstad
Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi?
Send oss en mail på redaktor@pf.no
TEST: STEINER 10X42R
ROBUST POLITIKIKKERT
Tyske Steiner har utviklet kikkerter
spesielt beregnet for politi, fengsler og tollvesen. Vi har testet deres
tactical 10x42R.
KAN BLI BEDRE
❶ Litt tung: 758 gram, mot
1028 gram med bæreveske
og reim.
DERFOR ER DEN BRA
❶ Brillefunksjon hvor du
enkelt trekker ut øyekoppene
❷ Stor dybdeskarphet opp
til 100 meter
I
disse spesiallagde kikkertene for operativ bruk er det vektlagt skarphet, tåleevne og robusthet, for å låne et velbrukt
uttrykk fra Anders Anundsen.
SKARPT
Av navnet på det testede produktet ser vi altså
at forstørrelsen er ti ganger og at objektivet
er 42 mm. Steiner leverer like versjoner med
både 8X24 mm og 10X28 mm. Disse har med
andre ord større vidvinkel enn ”vår” utgave.
Skarpheten på denne versjonen justeres
enkelt med et vridehjul mellom siktene. Det
kan lønne seg å justere skarpheten for hvert
enkelt øye. For å få best mulig resultat hvis du
er brillebruker, kan øyekoppene trekkes litt ut.
Vi opplevde at det kom fett på linsa (fra
øyelokkene) når øyekopppene var inntrukket.
Derfor kan det uansett være en fordel å trekke disse ut ved bruk. En annen
fordel ved å trekke ut koppene litt, er at du
får èn umiddelbar skarp sirkel i siktbildet, i
stedet for to som krysses (slik siktebildene
ofte fremstilles i filmer…)
Bildet er skarpt og tydelig fra to meters
avstand og opp til 100 meter - også lenge
etter mørkets frembrudd. Kikkerten fungerer
fint i bymiljø ved å utnytte gatebelysningen.
GOD TÅLEEVNE
Kikkerten er bygget motstandsdyktig mot støv
og fuktighet og tåler en tur ned på to meters
havdyp. Dugg eller dannelse av kondens inne
i kikkerten er forhindret av en høyteknologisk
toveis ventilløsning som sørger for dogg- og
kondensfri bruk under skiftende temperaturer
mellom minus 40 og pluss 80
grader. Til dette benyttes nitrogen.
Spesielt er dette en god kikkert å holde i,
den er kompakt og fin, men føles en smule
tung.
Produsenten lager flere versjoner til militære enheter som både er mindre og mer
håndterlig enn denne, men som er ment å
oppdage fiendtlig aktivitet lenger unna og
som koster desto mer enn denne versjonen.
Til bruk for politi på søk eller jakt på biler eller folk, er det derimot ingen ting å utsette på
denne taktiske versjonen i et røft, norsk klima.
FAKTA
LEVERANDØR: Equipnor
PRIS: 4714 kr
53
FOLKESTAD
AV: ANDERS FOLKESTAD
Unio-leiar
Politikk og praksis
V
i ser det stadig vekk: Det er lettare å vedta politikk enn
å gjennomføre. Også for regjeringa. Gode intensjonar
er bra, men ikkje alltid nok. Kampen mot økonomisk
kriminalitet og arbeidslivskriminalitet illustrerer dette.
Unio og dei andre partane i arbeidslivet har både
støtta og rosa regjeringa sine planar for å bekjempe
økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Statsminister
Erna Solberg har sjølv fronta satsinga. At
statsministeren sjølv går i front, er eit viktig
signal. Samfunnet taper store summar på
økonomisk kriminalitet. Det handlar også
om anstendige arbeidsvilkår.
Nyleg slo politiet og fleire etatar til mot
eit bilvaskefirma i hovudstaden. Ein av dei
tilsette fortalde om ei timeløn på 11 kroner
og om uverdige arbeidsforhold. Nettopp
samarbeidet mellom politiet og andre etatar – skatteetaten, NAV
og Arbeidstilsynet – står sentralt i ein effektiv kamp mot denne
typen kriminaliteten.
Sjølv om andre etatar er viktige, er det neppe tvil om at politiet
er hovudaktøren i denne kampen. Ikkje minst har Økokrim ei nøkkelrolle.
Difor er det all grunn til å undre seg når budsjettet for Økokrim,
midt i den forventa satsinga, blir kutta med 10 million. Politidirektøren har sikkert sine grunnar for ei slik «prioritering». Men er
dei gode nok? I alle fall framstår dette som illustrasjon på avstand
mellom politikk og praksis.
Det er velkjent at kampen mot økonomisk kriminalitet er krevjande. Ofte er det tale om godt organiserte nettverk, både nasjonalt
og internasjonalt. I så måte er ressursbehova nærast uendelege.
Kamp mot kriminalitet har stått høgt på
dagsordenen for regjeringa. Politibudsjettet
for 2015 blei flagga som bevis for det. Likevel
melder mange politidistrikt om kutt ifølgje
Politiforum. Det tøffaste budsjettet på årevis,
blir det sagt frå eit av politidistrikta.
Politiet har vore granske og evaluert stolpe
opp og stolpe ned dei siste åra. Omstillingar
og reformer er det normale. Det har blitt
færre politidistrikt, og endå færre skal det bli. Alt med tanke på forbetring og effektivisering. Det skal arbeidast «smartare», er mantraet.
Medan dei tilsette slit med IKT-systemet – og kostnadene.
Å «jobbe smartare» er bra. Men det skal meir til for å kome på
offensiven i kampen mot økonomisk kriminalitet. Budsjettkutt
minner meir om ein halvhjarta strategi.
Samfunnet taper
store summar på
økonomisk kriminalitet.
N
E
S
I
E
R
E
I
R
E
F
L
L
I
T
BES
!
S
S
O
S
DIN HO
ekend tur,
e
w
te
s
e
n
m din
Spør oss o
er cruise i
ll
e
A
S
U
i
familieferie
et?
Middelhav
Vår ferieavdeling hjelper deg med reiser i hele verden.
Her finner du 29 reisekonsulenter med snitt på 18 års
erfaring i bransjen.
Bestill på: 73 88 41 95
ferie.tt@travelnet.no
54
POLITIETS VERDEN
AV: ØYVIND ANDERSEN, Agder politidistrikt
Geografiske utfordringer
J
eg erindrer en episode helt tilbake til den tiden jeg var sommervikar i Kristiansand, etter
politiskolen. Det vil si sommeren 1981. Sommeren var slik
den pleier å være i denne lille byen
utenfor Vennesla. Lang og solrik.
Ingen sørlendinger reiser på ferie om
sommeren, for vi er jo her….
Vi var ute og kjørte maje. De få
gatene i kvadraturen ble trålet frem
og tilbake. Sakte snirklet vi oss gjennom gågatedelen av Markens. Alt
var rolig. Folk koste seg. Vi hadde
solbriller med speilglass. Et «must»
for en ung konstabel. Vi hadde også
den obligatoriske turen ut til Roligheden Camping «for å se etter
stjålne sykler». Vi kikket og kikket,
men akkurat denne dagen var det
ingen stjålne sykler å se…
Da som nå kom det mange tilreisende til Kristiansand disse hektiske sommerukene. Det var nok
både skjærgårdsidyllen og en liten
apekatt i dyreparken som trakk. Det
kom en melding til oss på sambandet om at det var ankommet nok en
tilreisende. Han hadde kommet med
toget østfra, og var det vi på godt
norsk kaller «drita full», men hadde
karret seg på egne ben av toget. Da
vi kom, hadde han lagt seg til å sove
på en benk på perrongen. Dette var
selvfølgelig til både bestyrtelse og
sjenanse for den «penere» del av
befolkningen. Man skal ikke se bort
fra at en av damene som ringte om
denne ubehøvlede fremtoningen
var medlemmer av den prominente
«Lund Kristelige Mopedklubb».
Uansett, mannen måtte bort fra
stedet. Vi fikk ristet ham våken, og
da han smått om senn kom til seg
selv var det en liten kar med horn
som satt på den ene skulderen min,
og som fikk meg til å spørre: – Hva
i all verden er det du gjør her i Stavanger? Jeg hadde jo vært gast på
Madlamoen og blitt avvist mer enn
en gang med at «Me dansakje me
gastar» Så jeg kunne jo dialekten…
Det han da svarte, tok munn og
mæle fra meg: – Stavanger sier du?
Er jeg ikke i Bergen?
Til å ta historiestafetten videre,
utfordrer jeg Dag Tallaksen ved
Kristiansand politistasjon. Han har
nå funnet på så mange spikk mot
kolleger selv, at han har historier
nok til en egen bok.
55
PFFU
PFFU & PURKEN
PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til
mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe
pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@
pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad.
RISIKERER KJEFT
FRA STORTINGET
lit ordet bolyst i Nærpo
Regjeringen har innfør
t til
grisgrendt-Norge må de
tireformen. For å bo i
s rød
k. Ikke rart Word gir os
en unik lyst for politifol
strek under ordet.
AVGJØRES AV
KONTORROTTE
Og nå tyder altså alt på at saken skal
avgjøres av ei kontorrotte. På Hamar.
(Dagbladet)
Hardtarbeidende politi på to og fire bein må også tisse, med eller uten våpen. Hører
dere, Stortinget?
(VG)
LANGVARIG KRIG
Amerikanerne har en
unik tålmodighet når
det gjelder å krige! Det
skal de ha.
(Aftenposten)
LANGVARIG BILJAKT
Ingen ting er som en
lang og god biljakt.
Mest spenning i denne
jakten knyttet det seg
til oppholdet på fergen
over Nordsjøen.
(Nettavisen)
Finner du noe pussig, tips oss på redaktor@pf.no
RETURADRESSE: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo
Min PF Forsikring-historie:
Takk for utrolig flott oppfølging!
I mars 2009 falt jeg og skadet meg under
meg til det litt slarkete kneet, og fant ut at
trillet over hundre tusen blanke kroner med
en skitur. Jeg kom meg hjem, og etter hvert
det fikk være greit sånn. Jeg avskrev saken,
renter inn på min konto. Litt av en avslutning
også til lege. Legen sa det så bra ut, men
og tenkte ikke særlig på det før PF forsikring
på en sak som for meg nærmest var glemt og
MR viste senere at det var både brudd i
ringte en dag sent i 2013. De hadde en
avskrevet! Takk for utrolig flott oppfølging og
beinet og skade på bakre leddbånd i kneet.
uavsluttet sak!
et godt resultat.
sykehuset, hvor legen henviste til spesialist
Da skaden oppstod meldte jeg det til
Dag Ebbestad
for direkte operasjon.”, sier Dag Ebbestad.
forsikringsselskapet, men jeg hadde egentlig
politipensjonist fra Drammen
Langt om lenge ble det undersøkelse på
avskrevet det som forsikringssak også. Det
Så var det stopp. Det varte og rakk, og
jeg hadde av dokumentasjon ble oversendt,
purringer til tross, noen innkalling til
og kort etter fikk jeg en hyggelig telefon med
operasjon kom aldri. Etter hvert vente jeg
tilbud om skadeoppgjør. Noen få dager senere
Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside