PDF av Politiforum

POLITIFORUM
1 4 . 0 9 . 2 0 1 6
|
SKUTT
PÅ JOBB
Kun tilfeldigheter gjør at Erik Bjerkaas lever
i dag. Nå forteller han sin historie.
SIDE 10-31
L Ø S S A L G
K R
6 5 , -
|
N R
0 9
LITE P
L
MEDLEMSDAGER
HOS FIRST STOP
ASS?
SPØR
DIN FI
RST
FORHA
NDLER STOP
O
DEKK
HOTEL M
L
Politiets Fellesforbunds
medlemmer tilbys ekstra
gode høstpriser hos First
Stop dekkforhandlere.
Kampanjen varer fra 15. september til
31. oktober.
VINTERKAMPANJE
Priseksempel 4 nye Bridgestone vinterdekk ferdig montert på bil
inkl. mva:
Personbil
175/65R14
195/65R15
205/60R16
205/55R16
225/50R17
Piggfritt
86T
95T
96T
94T
98T
Kr
Kr
Kr
Kr
Kr
4 476,5 238,6 507,6 642,9 477,-
Pigg
4 617,5 427,6 777,6 925,9 909,-
SUV
215/65R16 98S
225/65R17 102S
Kr 6 237,- 6 507,Kr 9 963,- 10 422,-
Varebil
195/70R15 104R
205/65R16 107T
Kr 5 926,- 5926,Kr 6 885,- 6885,-
Piggfritt
Piggfritt
NYHET
Pigg
Pigg
Priseksempler gjelder for 4 Bridgestone vinterdekk, ferdig
montert på bil, inkl. mva.
Bridgestone Winter tyres
i samarbeid med
www.firststop.no
3M Personal Safety Division
Smart
Communication
3M™ PELTOR™ ComTac XPI Headset
Level-dependent Hearing Protection
Hearing Protection
Noise attenuating headset helps provide hearing protection in environments with potentially hazardous noise
Situational Awareness
Level-dependent function for situational awareness and communication
Connectivity & Communication
The external radio jack or connection cable provides the possibility to connect to an external communication device
Easy to use
The headset is controlled with three buttons along with a ghost voice to help
guide you through the settings
Peltor Comtac XPI uten bommikrofon
MT20H682FB-02 SV
Peltor Comtac XPI med bommikrofon
MT20H682FB-38 SV
Adapter for Sepura STP8000
FL 50101
Adapter for Motorola MTP850
FL5062
Kontaktperson: Peter Førde • Mob: 90947899 • Mail: pforde@mmm.com
3M Science. Applied to life™
4
LEDER
POLITIFORUM
Vi synes det er på tide til å
lytte til de som tar risikoen
på vegne av oss andre.
En skutt kollega
D
et gjør vondt å skrive ordene i tittelen. Vi har
skrevet ordene før. Vi gjør det nå. Vi håper vi
unngår det igjen.
Politimannen Erik Bjerkaas gir i denne utgaven en sterk beretning om situasjonen som
førte til at han ble skutt på jobb for snart ett år siden. Rutineoppdraget som endte så dramatisk for de involverte tjenestemennene, og så tragisk for gjerningsmannen.
I løpet av noen måneder i 2014 og 2015 opplevde til
sammen syv polititjenestemenn og kvinner å bli beskutt direkte eller å være i ildsonen, med stor fare for eget liv. På
Vinstra, på Roa og i Ottestad. I to av tilfellene var det åpenbart avgjørende at tjenestemennene var bevæpnet og kunne
besvare ild fra gjerningsmennene. En bevæpning som ikke
kom som følge av oppdraget de sto i, men på grunn av at
politidirektøren hadde gitt ordre om midlertidig generell bevæpning som følge av terrortrusselen.
Det kan se ut som om politidirektør Humlegård med
sin daværende bevæpningsordre direkte har reddet livet
til flere politifolk. For det gjorde at politifolkene ved to
av situasjonene rakk å besvare ild, og redde sitt eget og
andres liv.
Dette er kunnskap regjeringens bevæpningsutvalg ikke
kan overse når de i mars skal levere sin utredning med
råd om politiet skal bevæpnes eller ikke. En bevæpning av
politiet er ikke lenger kun en akademisk øvelse.
At politikere skal kunne slå seg på brystet og stolt si
at vi ikke har et bevæpnet politi, er et argument som faller på stengrunn hos de som har vært utsatt for livsfare.
Overalt ellers ser vi at samfunnet endrer seg. Og politiet
skal hele tiden tilpasse seg endringene i samfunnet.
Nå ser det ut til at tiden med å sende ubevæpnede poli-
tifolk inn i ukjente situasjoner nærmer seg slutten. Vi synes
det er på tide til å lytte til de som tar risikoen på vegne av
oss andre.
VI LIKER
VI MISLIKER
At rådgiver Cathrine Hasler Bakka på eget initiativ har
funnet en løsning i politiets fakturasystem som kan
spare etaten for millioner. Ved bruk av maler, blir prosessen automatisert og feilene færre. Vi håper resten
av politi-Norge tar metoden i bruk, og at politiet selv
får beholde pengene de sparer.
At det ikke er noe fokus på hva samfunnet egentlig vil
med politiet, slik tidligere politidirektør Ingelin Killengreen påpeker. Politiets organisasjon rykkes nå opp med
roten. Fokuset er å spare penger og sentralisere. Helt
uten til å se på hva Stortinget tidligere har bestemt i
tidligere politirollemeldinger.
POLITIKRISE I SVERIGE
Den svenske politireformen ligger litt i forkant av den norske
reformen, rent tidsmessig. De har sentralisert, de har laget
«robuste» enheter, og økonomien er svekket. Likhetstrekkene med det som nå er i ferd med å skje med det norske
politiet, er mange. På svensk side av kjølen er misnøyen med
politiet påtagelig stor.
«Man pratar fint inom polisen om at vara nära medborgarna, med det du – det är helt omöjligt och är bara att glömma»,
sa Uppsalapolitiets pressetalsmann Christer Nordstöm til
Sveriges Television.
Det kommer etter massiv kritikk mot politiet. Årsaken var at
de ikke hadde noen å sende da en kvinne ble grovt mishandlet, fordi politiet hadde kun én patrulje i hele østre Värmland.
Patruljen var opptatt med et annet viktig oppdrag.
Krisen for politiet er akutt og har nådd et punkt der kjernen
i rettsstaten er truet, skriver redaktøren i Nya WermlandsTidningen, og krever rikspolitisjefens avgang.
Det er foruroligende at den norske politireformen er bygget mye på samme modell som den svenske. Nå ser det ut
til at regjeringen og topplederne i norsk politi gjør de samme
feilene.
Til og med den hodeløse oppfatningen om at politiet kan
drive en storstilt reform uten at det
skal koste penger.
Ole Martin Mortvedt
Redaktør
5
INNHOLD
NR.09 2016
www.politiforum.no
Twitter: @politiforum
Facebook.com/Politiforum
107. årgang
UTGIVER
Politiets Fellesforbund
Møllergt. 39, 0179 Oslo
Tlf 23 16 31 00
Fax 23 16 31 01
POLITIFORUM
10
REDAKTØR
Ole Martin Mortvedt
Tlf 23 16 31 67
Mobil 920 52 127
redaktor@pf.no
DEN LANGE VEIEN TILBAKE
JOURNALIST
Erik Inderhaug
Tlf 23 16 31 64
Mobil 908 64 608
erik@pf.no
Politiførstebetjent Erik Bjerkaas dro ut på et helt ordinært oppdrag. Det kostet ham nesten livet. Nå forteller
han om hvordan det var å bli skutt - og hvordan livet har forandret seg i etterkant.
6
32
POLITIET KAN SPARE MILLIONER
Cathrines enkle grep vekker oppsikt.
28 ÅR MED SKIFTARBEID
Tilbragte hele karrieren som operativ i Oslo.
42
36
NETTJOURNALIST
Torkjell Jonsson Trædal
Mobil 918 59 540
torkjell@pf.no
MARKEDSKONSULENT
Heidi Bjørkedal
Tlf 23 16 31 66
Mobil 906 81 717
heidib@pf.no
LAYOUT/
PRODUKSJON
www.mediamania.no
FRISTER
Innlevering av stoff til
nr. 10, 2016 sendes på
mail til redaksjonen
innen 03.10.16
ADRESSEENDRING
adresse@pf.no
KILLENGREEN SNAKKER UT
FORSKET PÅ BEVÆPNING
Ser likhetstrekk mellom politireformene.
Fant flere fordeler enn ulemper.
FASTE SIDER
RESPONS
56
«Stortinget og Politidirektoratet
forventer at politiet skal gjennomføre denne reformen på
lokale budsjetter uten å betale
ekstra for det.»
63
64
65
66
67
Kronikk
Sigve sier
Politijuss
Vi gratulerer
Politiets verden
Purken & PFFU
Marie Brunstad Ekeberg om politireformen på
side 58.
GRAFISK PROD
Panzerprint
Godkjent opplag: 16 126
FORSIDEFOTO
Thomas Haugersveen
ISSN: 1500-6921
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn
og nettpublikasjoner).
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
presseetiske
spørsmål
(trykt presse, radio, fjernsyn
Tel.i22
40 50 4 – Fax: 22 40 50
55
Epost: pfu@presse.no
og nettpublikasjoner).
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55
Epost: pfu@presse.no
6
REGNSKAP
HUN REVOLUSJONERTE POLIT
Cathrine Hasler Bakka oppdaget en mulighet i
fakturasystemet som selv ikke tjenesteleverandøren
kjente til. Det kan spare politiet for millioner.
TEKST: Erik Inderhaug
FOTO: Privat
B
akka, som til daglig jobber
blant annet med regnskap på
Grenland politistasjon i Skien,
var på kurs hos Statens innkrevingssentral da hun fikk
en lysende idé.
På dette tidspunktet hadde hun akkurat
begynt å jobbe med fakturaer i politiet.
Jobben ville daglig innebære manuell innfylling av informasjon som kontonummer
for belastning og momskode på nærmere
hundre innkomne fakturaer, før hun deretter videresendte dem til attestasjon.
– På kurset ser jeg at det står noe om
maler i bruksanvisningen, og jeg tenker
da at det må da gå an å kople en mal til
en leverandør, slik at fakturaene kan gå
direkte til attestasjon. Men jeg fikk beskjed
om at det ikke er slik det fungerer, sier
Bakka til Politiforum.
ALLE GODE TING ER TRE
Men hun nektet å gi seg. Tilbake i Skien,
tenkte hun at det måtte gå an å kople politiets unike leverandørnummer direkte opp
mot en mal. Nok en gang tok hun kontakt
med Statens innkrevingssentral, og nok en
gang ble hun avvist.
– Jeg fikk beskjed om at det ikke kom til
å fungere. Men så er jeg jo både sta og lat,
og nektet å godta det svaret. Det ble til at
jeg og en kollega laget en dummyfaktura
som vi kjørte gjennom hele systemet, og
testet med en mal. Og det fungerte jo!
Deretter forsøkte de seg med å eksperimentere med fakturaer fra Posten, en stor
leverandør.
– Hver gang det kom en faktura fra Posten, ble informasjonen fylt ut automatisk
gjennom malen, før den gikk direkte til
attestering. Det var en liten revolusjon.
Fra å motta opptil 80 fakturaer hver dag
som jeg måtte kontere og fordele, gikk de
nå direkte til attestantene med kontering,
sier Bakka.
Igjen gikk hun til Statens innkrevings-
Jeg fikk beskjed om at det
ikke kom til å fungere. Men
så er jeg jo både sta og lat,
og nektet å godta det svaret.
sentral, og det skulle vise
alle gode ting er tre.
– Jeg sa at dette faktisk fungerer, og at de
burde prøve. Da gjorde
de det, og fant ut at det
fungerte. Deretter skrev
de om brukermanualen
til systemet, det var veldig artig!
seg at
80 PROSENT FÆRRE
I dag bruker Bakka
maler på stort sett alle
fakturaer som kommer
inn.
– Det som kommer
til meg nå, er såkalte
avviksfakturaer, for det
meste fakturaer som
ikke kommer fra faste
leverandører. Faste fakturaer, som NRK-lisens,
veiavgift, bensin og
kontorrekvisita, får
jeg ikke lenger, sier
Bakka.
Hun anslår at antallet fakturaer hun
nå mottar, har sunket med nesten 80
prosent.
– For det første er
det kjempegøy å se at
dette virker, men for
det andre så frigir dette tid for meg
som jeg kan bruke til å jobbe med andre
ting. Så lenge malen er korrekt, er dette
også en form for kvalitetssikring for sjefene, for de vet at det ikke er fare for menneskelige feil. Dette reduserer muligheten
for feil – og letter arbeidet – i tre ledd.
– Hva sier arbeidsgiver om det du har fått til?
– De er veldig fornøyde. Jeg får også gode
tilbakemeldinger på at kvalitetssikringen
av fakturaene er mye bedre. Og så lenge
politidistriktet holder seg til innkjøpsavtaler og bruker færre leverandører, kan
vi fortsette å videreutvikle rutinene for
fakturaflyten, svarer Bakka.
INVITERT TIL POD
Bakka har vist funksjonen til kolleger i
Sør-Øst politidistrikt, og det er anslått at
distriktet kan kunne frigi nærmere et helt
årsverk på den nye metoden. Og ikke nok
med det – hennes løsning har også vakt
nasjonal oppmerksomhet.
– Jeg har fått henvendelser fra både
Troms og Vestlandet, hvor de også har tatt
i bruk maler. Også Kripos har tatt kontakt.
Jeg har laget en hurtigmanual og sendt dit.
Jeg håper jo at alle ser nytten og følger etter, slik at dette blir standarden, sier hun.
Nytteverdien har også Politidirektoratet
sett, som inviterte Bakka på besøk for å
fortelle om sin metode.
– Jeg viste det fram for prosjektet som
etablerer fellestjenestene. De rangerer
dette som en viktig suksessfaktor for opp-
7
TIETS FAKTURABEHANDLING
rettelsen av det nye lønns- og regnskapssenteret. Faktisk den tredje viktigste suksessfaktoren, smiler hun.
– MYE Å TA TAK I
Selv kommer også Bakka til å bli påvirket
av sentraliseringen av lønns- og regnskapssenteret i politiet, men fordi hun også jobber
med kontroll av vaktselskaper, regner hun
ikke med å måtte flytte på seg.
– Det er nok av spennende muligheter
å ta tak i, mye å sette i gang med, tror hun.
– Du virker som en løsningsorientert type?
– Ja, veldig. Jeg synes alt som har med
omorganisering å gjøre er veldig spen-
nende. Som regel tenker jeg at det er en
døråpner snarere enn en dørlukker. Det
kan hjelpe hvis man har kjørt seg fast i
rutiner uten å reflektere over om de er
gode eller ikke, svarer Bakka.
Hun har allerede et nytt «prosjekt» på
gang på arbeidsplassen.
– Vi skriver jo ut mange dokumenter
hver eneste dag og setter dem i permer. Jeg
jobber litt med å finne ut hvorfor. Det må
da være lettere å lagre dem som PDF-filer
og gjøre dem søkbare. Det er mye å ta tak i.
INNOVATIV: Rådgiver
Cathrine Hasler Bakka
oppdaget en mulighet i
politiets fakturasystem
som kan spare etaten for
millioner av kroner. Det
forenkler også arbeidsdagen betraktelig.
8
MEDIER
Kom nærmere
opplevelsen
Med Esso MasterCard får du 55 øre/l i rabatt
på drivstoff og 15 % rabatt på overnatting*
når du kommer frem.
I tillegg får du:
- 20 % rabatt på bilvask hos Esso
- 25 % rabatt på leiebil hos Europcar
- Spesialrabatter flere ganger i året
Husk også at kortet ditt kan brukes
til alle innkjøp, overalt!
Finn ut mer og søk på:
essomastercard.no/politiets-fellesforbund
POLITIFORUM LANS
Med nettsiden politidebatt.no ønsker Politiforum
å samle debattinnlegg fra politi- og
justissektoren på ett sted.
TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal
N
ettsiden inneholder allerede en rekke debattinnlegg,
kronikker, kommentarer og blogginnlegg fra både
riksmedier og lokale medier.
– Med Politidebatt.no håper vi å skape en portal hvor all
debatt om politi- og justissektoren er lett tilgjengelig for
de som er interesserte. Vi tror også det kan bidra til mer
oppmerksomhet om lokale eller regionale diskusjoner fra
landets lokalaviser, og håper siden vil bidra til å løfte fram
nye stemmer i debatten, sier webredaktør Erik Inderhaug.
Nettsiden inneholder allerede en rekke debattinnlegg,
kronikker, kommentarer og blogginnlegg fra både Politiforum og andre medier. Målsetningen er å samle så mye som
mulig av debatten som ligger åpent tilgjengelig på ett sted.
Alle typer politirelaterte innlegg vil bli publisert fortløpende på Politidebatt.no. Ingen diskusjon er for stor eller
for liten - både de brede justispolitiske debattene i riksmediene og de mindre leserinnleggene om politibemanning og
stengte lensmannskontorer i distriktene, vil få plass.
– Vi tror at Politidebatt.no kan bidra til mer oppmerksomhet om lokale eller regionale diskusjoner fra alle kanter av
landet. På den måten håper vi siden vil løfte fram ikke bare
de regionale sakene, men også nye stemmer i debatten, sier
Inderhaug, og fortsetter:
– Det vil også være lettere å danne seg et helhetlig bilde
av både omfanget og temaet i de politirelaterte diskusjonene
som pågår rundt omkring i landet.
På Politidebatt.no vil du se en kort tittel og ingress som
beskriver innholdet i de forskjellige innleggene, og ved å
klikke på dem vil du bli sendt videre til mediene som har
publisert sakene, så du kan lese dem. Det er heller ikke mulig å publisere egne leserinnlegg der - det må du fortsatt
gjøre i Politiforum.
– Grip muligheten til å si i fra hvis du ønsker å bidra i
politi- og justisdebatten. Vi skal være den ledende debattkanalen på dette området, både på Politiforum.no og på
papir som før, avslutter Inderhaug.
MÅNEDENS SPØRSMÅL
Den fører til kontroll
basert på utseende
17 %
Drivstoffrabatt forutsetter bruk av et Esso MasterCard. Effektiv rente ved kreditt
på kr 15 000 o/12 mnd. er 31,13 %. Total kredittkostnad kr 1 947.
* Gjelder i helger og ferieperioder på Nordic Choice Hotels i Skandinavia og Baltikum.
Den kan skade
relasjoner til minoriteter
14 %
Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål:
9
SERER POLITIDEBATT.NO
Bruk #POLITIBILDET på dine og andres
politibilder, så får vi se dem også!
@POLITIFORUM
PÅ INSTAGRAM
@thomastveit: Politiets dag ved Bodø
Politistasjon i Nordland Politidistrikt. Aron 4 år
ønsket å bli lagt i jern og @ingrid.marie.a stilte
velvillig opp for å demonstrere.
@POLITIFORUM PÅ TWITTER
THOMAS KVALNES
@TypiskThomas - 6. september
DEBATTIVRIG?: Ta kontakt med Politiforum for å la andre få vite hva du mener, og følg debatten rundt i Politi-Norge på Politidebatt.no.
«Tilbringer dagen som fangevokter i Oslo
Tingrett. Artig å gå i uniform igjen altså, men
saksbehandlingstiden på sakene mine går
ikke ned da.»
EMIL
@eJenss - 4. september
«Mange flinke og fleksible
polititjenestepersoner i POD, en idé å
midlertidig beordre noen til tjeneste ved OSL?»
KHOEL
Vi skal være
den ledende
debattkanalen
på dette området.
@mrkhoel - 25. august
«Bymiljøetatens skiltbonanza i hovedstaden
fører til to ting. Liten respekt for skilting og
tidvis full forvirring.»
TRAFIKKORPSET
@trafikkorpset - 24. august
«Ulykke, påkjørt fotgjenger på Storo i dag. Det
ble plutselig en ny ulykke i umiddelbar nærhet
forårsaket av journalist på vei til ulykken..
Erik Inderhaug, webredaktør i Politiforum
ANDERS STRØMSÆTHER
@AStromsather - 22. august
Hva er den største utfordringen med politiets utlendingskontroll?
«Åsted Norge viser på en grei måte hvordan
kyniske utenlandske kriminelle forsyner
seg av godtroende nordmenns verdisaker...
#honningkrukke
@POLITIFORUM PÅ FACEBOOK
Reaksjoner på «Under fire prosent av disse
har fått fast jobb».
PER M. G. SIRNES: Og der har vi en
av grunnene til at jeg ikke takket ja til
studieplassen jeg fikk tilbud om på PHS Oslo.
Den er ikke
effektiv nok
29 %
Regelverk og økonomi
er begrensende
30 %
Vet ikke
9%
Har du endret syn i bevæpningsspørsmålet?
KENT ANDRÉ: Lurer på hva Anders Anundsen
har å si. Sist jeg sa dette, ble jeg avfeid og
beskyldt for å mangle fakta og tall. Nå finnes
det fakta og det finnes tall. Håper det ikke blir
så lett å være rebell i kjellerleiligheten nå.
Frem i lyset.
HASSAN MALIK: Jeg ble ferdig med
politihøgskolen siden 2009, og har enda ikke
fått fast jobb. kun engasjement og vikariater!!!
Du kan følge @Politiforum på Twitter, Instagram
og Facebook for de siste politinyhetene!
10
Det var en helt vanlig
dag på jobb. Den endret
livet til Erik Bjerkaas.
TEKST: Ole Martin Mortvedt
FOTO: Thomas Haugersveen
11
12
DRAMAET
Den første polititjenestemannen
hadde hørt ladegrepet, og rakk
akkurat å heve sin pistol.
Lynrask reaksjon fra betjenten
hindret trolig drap på tre
politifolk denne dagen.
13
TE
G:
IN
GN
KE
E
NN
TH
LA
NG
E
UV
Lynraskt åpnet gjerningsmannen døren, og kom ut
med pistolen skuddklar.
De to skuddene ble
avfyrt så å si samtidig.
Dette skuddet drepte
gjerningsmannen.
Dette skuddet traff
politiførstebetjent
Erik Bjerkaas rett
bak venstre arm, og
gikk tvers gjennom
kroppen hans.
Med fulladet magasin, halvautomatisk pistol og
trening som konkurranseskytter ville gjerningsmannen lett tatt ut patruljen i den trange gangen
- hadde de ikke vært bevæpnet.
14
DRAMAET
D
et er en rolig søndag
i Hedmark politidistrikt, når politiet får en telefon
fra en person som
føler seg utrygg.
Han er redd fordi
en ruset mann
har et våpen liggende fremme i et
boligområde i Ottestad, rett utenfor
Hamar.
Mannen med våpenet blir raskt identifisert både med navn og bopel. Politiregisteret viser at han har lovlig adgang til
våpen, akkurat som flere hundre tusen
andre nordmenn. Det er ingen anmerkninger på mannen i politiets registre
siden 1990-tallet.
Summen av opplysningene gjør at
operasjonssentralen og politifolkene i
patruljen vurderer at de ikke trenger
bevæpning under oppdraget, slik praksisen ofte er under lignende oppdrag.
Terrortrusselen og den midlertidige bevæpningen gjør at patruljen allerede
jobber med pistol på hofta.
Framme på Ottestad går de tre polititjenestemennene inn i boligblokken der
den mistenkte bor. De tar rutinemessig
oppstilling ved siden av døren, og ringer
på. Mens de venter på at døren blir åpnet,
hører den nærmeste politibetjenten en
velkjent lyd fra innsiden av døren.
Han rekker å gi meldingen «ladegrep»
til de to kollegene omtrent samtidig som
døren åpnes innover, og polititjenestemennene ser en pistol komme ut gjennom døråpningen. Lynraskt kommer en
mann ut i gangen der polititjenestemennene står. Han hever umiddelbart våpenet mot Bjerkaas, som står som nummer
to langs veggen.
Politibetjenten som står nærmest
døra, begynte å trekke pistolen da han
hørte ladegrepet. Han retter pistolen mot
mannen som kommer ut av døra.
I gangen høres et smell. På en brøkdel
av et sekund er alt over.
SÅ INN I PISTOLMUNNINGEN
Det har snart gått ett år siden Bjerkaas
var ute på det som kan betegnes som et
rutinemessig oppdrag sammen med to
kolleger. 26. september 2015 er en dag
som vil prege ham resten av livet.
Smellet i gangen, var ikke lyden av ett,
men av to skudd. Det ene traff Bjerkaas
på 75 centimeters hold. Det andre, avfyrt
så å si samtidig, traff og drepte gjerningsmannen. De to skuddene kom så tett, at
ingen hørte mer enn ett skudd.
– At jeg hørte ladegrepet, ga meg det
lille sekundet til å begynne trekkbevegelsen, og jobbe for å få pistolen opp i
skytestilling. Jeg tenker at det var den
faktoren som gjorde at jeg kunne skyte så
raskt som jeg gjorde, sier politibetjenten
som skjøt gjerningsmannen.
Han ønsker ikke å stå fram med navn
eller bilde.
Bjerkaas, på sin side, var ikke forberedt
på å bruke våpen. Hverken han eller den
tredje kollegaen hadde oppfattet at det
hadde blitt tatt ladegrep på innsiden
av døren. Ingen av dem hadde derfor
trukket våpen.
– Da våpenet ble rettet mot meg, så jeg
på kloss hold rett inn i pistolløpet. Jeg
vred meg instinktivt unna, sier Bjerkaas.
Fordi han vred seg bort, traff skuddet
rett bak venstre arm, i brysthøyde, akkurat der den skuddsikre vesten har en
åpning. Kula gikk gjennom kroppen, og
ut av brystets venstre del. Den passerte så
vidt over hjertet, og like under de store
pulsårene ved kragebeinet.
KUNNE TRUFFET KOLLEGAEN
Kula var mantlet, kaliber 9mm. Den
stanset sin videre ferd ut av brystkassa
på innsiden av den skuddsikre vesten
Bjerkaas hadde på seg. Det er uvisst om
kollegaen som stod ved siden av eller bak
Bjerkaas, ville blitt truffet dersom kula
ikke hadde stanset i vesten.
Gjerningsmannen ble drept momewntant, og politibetjenten som hadde skutt
ham, rettet derfor oppmerksomheten
mot Bjerkaas. Han så at Bjerkaas tok seg
til brystet og fikk blod på hånden.
– Jeg tenkte med en gang at det var
kritisk. I og med at gjerningsmannen
var tatt ut, kunne jeg konsentrere meg
fullt og helt om Bjerkaas. Til tross for en
massiv skuddskade, var han sterk, og gikk
selv ned tre etasjer og 150 meter bort til
politibilen, sier kollegaen til Politiforum.
Den tredje politibetjenten ble igjen
for å vokte åstedet, mens kollegaen fraktet Bjerkaas til sykehuset. Samtidig som
politibetjenten kjørte politibilen i full
utrykning, monitorerte han Bjerkaas og
holdt praten i gang for å følge med på
hvordan situasjonen utviklet seg.
– Han var bevisst og fulgte nøye med
på turen til sykehuset. Da vi kjørte gjennom rødt lys i ett av veikryssene, sjekket
han, som meg, at det var klar bane, sier
kollegaen, imponert over den roen og
tilstedeværelsen Bjerkaas utviste.
Selv skulle han håndtere en ekstrem
situasjon. Etter å ha vært involvert i en
skyting og sett en kollega bli truffet, kjørte han utrykning, snakket på sambandet
og fulgte med på en kritisk skadd kollega.
– Fremme på sykehuset, hadde Bjerkaas fremdeles krefter til å gå for egen
maskin inn på akuttmottaket, der han
fikk lagt seg ned på båra. Derfra overtok
helsepersonell, sier kollegaen.
På sykehuset ble det klart at han hadde
fått et skudd gjennom overkroppen, og
at situasjonen ikke var livstruende, men
alvorlig. Legene på det lokale sykehuset
bestemte at han måtte behandles på Ullevål sykehus, og i løpet av 30 minutter
var Bjerkaas om bord i legehelikopteret.
På Ullevåls intensivavdeling fikk de
inn en pasient hvis kropp hadde fått et
massivt traume, og med store indre blødninger. Bjerkaas var heldig som unngikk
at skuddet traff hjertet eller pulsåren.
Men nerven som kontrollerer venstre
arm, var skutt i stykker.
Armen var lam. Og livet var snudd
på hodet.
«Jeg tenkte med
en gang at det
var kritisk»
15
UTGANGSSÅRET: Skuddet traff Bjerkaas
bak venstre arm, og passerte mellom
hjertet og hovedpulsåren som ligger bak
kragebenet. Den stanset sin ferd ut av
kroppen på innsiden av lettvesten. Kun
centimetre skilte mellom liv og død.
16
TANKENE
TILBAKE PÅ JOBB: Livet hjemme og på jobb har blitt
endret. Med en lam arm blir ikke den operative jobben
som før. Det har blitt mye å tenke på.
17
18
TANKENE
D
ette skulle bli starten på et treningsopplegg som til
nå har vart ett år,
og som vil pågå i
flere år fremover.
Det har vært et år
med operasjon, ekstreme smerter og
sterke smertestillende medikamenter. Og det har vært
bekymringer, håp og forbedringer.
Legene har erstattet den ødelagte nervebanen ved å hente to nervekanaler fra
benet. De har skåret over hele venstre
brystmuskel, brettet den til side, og skjøtet på de ødelagte nervekanalene. Håpet
er at nervetråden som er ødelagt, skal
vokse frem gjennom de påsydde nervekanalene. For hver millimeter den vokser,
øker sjansen for bedre førlighet i armen.
Tidligere var Bjerkaas konkurransesvømmer. Med skonummer 47 var han en
lokal Michael Phelps på Lørenskog. Han
er vant til å trene, og han er vant til å
kjenne smerte slik som når han tidligere
presset seg på trening.
– Men det jeg opplevde av smerter etter
at legene hadde skåret opp brystmuskelen for å forsøke å reparere nervekanalen,
var av en annen verden, sier han i dag.
Bjerkaas beskriver de første ukene
etter operasjonen som om han hadde
fått tredd en stålring rundt armen. En
stålring som stadig ble strammet.
MERKER FRAMGANGEN
Gradvis har smertene sluppet taket, gradvis har treningen hos fysioterapeuten og
utallige treningstimer gitt resultater. Fra
å ha en totalt kraftløs arm, klarer Bjerkaas
nå å heve to kilo gjennom en mansjett
på håndleddet. Selve fingrene klarer han
ikke å bruke.
Legespesialistene på neurologisk avdeling ved Rikshospitalet har ennå ikke målt
om den ødelagte nerven virkelig har vokst.
Bjerkaas har trent opp mer bevegelighet
og styrke i skulderen og den øvre delen av
armen overfor albuen. Men lenger ned er
det svakere. Fra håndleddet og ned er det
helt følelsesløst og uten kraft.
– Det er klart jeg har en dyp bekymring for at hånda ikke skal bli bra. Men
fremgangen etter all treningen gjør at jeg
føler meg trygg på at den blir vesentlig
bedre enn nå, sier han i dag.
– Det er rart hvordan man blir vant til
ting som før hadde vært krise. Akkurat
nå ville det være veldig stort å få tilbake
følelsen om så bare i en halv hånd, og aller helst kunne bøye håndledd og fingre
igjen, fortsetter Bjerkaas.
Med et skjevt smil erkjenner han at
det aldri blir noen pianokarriere på ham.
Utfordringene med å klare seg med en
arm er så mange og så ulike. Forsøk selv å
knyte skolissene med kun én hånd. Eller
å leke med en fireåring som har lyst til å
bli kastet i været.
– Saken er at høyrearmen har fått dobbelt så mye å gjøre, og den får tyngre
belastninger. Det har ført til ulike betennelser i den friske armen og skulderen,
sier Bjerkaas.
Han vil så gjerne klare mest mulig selv,
uten å måtte spørre om hjelp. Men betennelsene i den friske armen gir smerter,
og det hemmer. Derfor har det selvsagt
dukket opp en bekymring – tenk om det
skjer noe med den friske armen?
FULGTE OPP FAMILIEN
Skuddramaet og konsekvensene av det,
berører ikke bare Bjerkaas. Hjemme har
han samboer og tre barn i alderen 4,
12 og 17 år. Da meldingen kom inn til
stasjonen om at han hadde blitt skutt,
dro en av hans gode kolleger umiddel-
bart hjem til samboeren, for å være nær
henne og gi henne fortløpende oppdateringer.
– Det gikk syv minutter fra min samboer fikk vite at jeg var skutt, til hun fikk
vite at jeg levde. Da sykehuset meldte tilbake til operasjonssentralen at jeg ville
overleve, overførte operasjonssentralen
telefonen fra sykehuset til min kollegas
mobiltelefon. Via høytalerfunksjonen
fikk samboeren denne informasjonen
med en gang.
Bjerkaas er takknemlig for snarrådigheten fra også denne kollegaen, og for
støtten han var for samboeren og barna.
– For meg har det verste etter skuddsituasjonen vært belastningen jeg har
sett mine pårørende være utsatt for,
sier Bjerkaas.
Selv opplever han ikke frykt i politijobben etter hendelsen, og han har
heller ingen traumer.
– Men for mine nærmeste har det blitt
en belastning at jeg har en jobb i politiet. Nå er jobben forbundet med fare,
det var den ikke for dem tidligere. Selv
om de vet at jeg ikke skal ut i operativ
tjeneste, så ligger det noe der for dem. Til
det er skaden i hånden såpass alvorlig.
Det er ikke sannsynlig at jeg kommer
ut i operativ jobb igjen, sier Bjerkaas.
Han håper på et lite under, men er
samtidig nøkternt realistisk.
– Jeg tenker at helsa er viktigere enn
karriere. Jobben min må trolig justeres,
og jeg kan antageligvis ikke drive med
det samme som før.
«For meg har det verste etter skuddsituasjonen vært belastningen jeg har
sett mine pårørende være utsatt for»
19
OVERSKYGGENDE: Smertene
Bjerkaas har hatt under
opptreningen etter operasjonen,
overgår alt han har opplevd tidligere.
20
SKUDDET
DØDELIG VÅPEN: Her er kula som traff Erik Bjerkaas. Den
ble deformert da den traff aluminiumsplata på innsiden
av vesten, etter å ha passert gjennom kroppen hans.
21
22
SKUDDET
N
år Bjerkaas tenker
tilbake på episoden for snart ett
år tilbake, er pistolen og kollegaens
resolutte reaksjon
noe han stadig
vender tilbake til.
Han berømmer
den operative
skytetreningen
som politiet har.
– Jeg tror den treningen vi i dag gjennomfører, har mye for seg. Bare noen
dager i forveien av hendelsen hadde vi
øvet på trekk og øyeblikkskudd. Akkurat
det som min makker gjennomførte, sier
Bjerkaas.
Han er overbevist om at det var kollegaens øyeblikkelige reaksjon som reddet dem.
– Uten hans reaksjon, handlekraft og
trening, tror jeg vi hadde vært tre døde
kolleger. Gjerningsmannen var tross alt
konkurranseskytter. Det er grunn til å
tro at han visste veldig godt hvordan han
skulle bruke pistolen og hvor han skulle
sikte med sitt halvautomatiske våpen
som hadde fulladet magasin.
Bjerkaas takker også den midlertidige
bevæpningen for at de i dag lever. Gjerningsmannen som skjøt Bjerkaas var registrert med lovlig våpen. Meldingen til
politiet var at han var ruset, ikke farlig.
– I og med at han hadde lovlig tilgang
til våpen, og ikke truet noen, gjorde det
at vi la terskelen lavt, og vi behandlet
oppdraget som et ganske rutinemessig
oppdrag uten noe høy spenning, sier
han, og fortsetter:
– Oppdraget var riktignok slik at vi
ville ha bedt om bevæpning, men det er
usikkert om vi hadde fått det, fordi det
var en såpass liten fare observert inn i
situasjonen. Uten at våpenet hadde vært
på hofta, ville vi ha vært ubevæpnet. I
den trange gangen, ville vi vært et lett
mål for en person med halvautomatisk
pistol og konkurransetrening.
HAR BLITT TILHENGER
Når fast bevæpning av politiet tidligere
ble diskutert, tilhørte Bjerkaas tvilerne.
Han var ikke sikker på om fast bevæpning
av politiet var riktig.
– Men med ballasten jeg har nå, har
jeg gått fra nøytral til å være en sterk til-
henger av bevæpning. Jeg er provosert av
folk uten operativ erfaring som kan sitte
på et kontor og ha veldig sterke meninger
i bevæpningsdebatten. Og endatil ønsker
enkelte å ikke bruke de erfaringene vi
operative har fra skarpe situasjoner, sier
Bjerkaas.
Han får støtte av kollegaen som skjøt
gjerningsmannen.
– Vi kan ikke ha det mest avgjørende
verktøyet i bilen. Vi ser ofte at rutineoppdrag brått blir livsfarlige. Senest i
slutten av august i Elverum, ble en ubevæpnet patrulje møtt med hagle på et
rutineoppdrag, mens tjenestevåpenet lå
nedlåst i bilen ute. Det kan ikke være slik
at tilfeldighetene gjør om vi politifolk
skal kunne beskytte oss, sier han.
Bjerkaas har selv 20 år med operativ
erfaring, derav 10 års erfaring med narkotikakriminalitet, med utallige pågripelser i miljøet.
– Jeg har vært borte i bustete oppdrag
før. Men min erfaring er at de skikkelig farlige oppdragene faktisk ikke skjer
der det er gitt ordre om bevæpning. De
farligste oppdragene jeg har vært med
på, har skjedd på rutineoppdrag uten
bevæpning, sier han.
Gjennom sitt arbeid i narkotikamiljøet
kjenner politiførstebetjenten også mange
kriminelle.
– Jeg kjenner meg ikke igjen i argumentasjonen om at de kriminelle vil
bevæpne seg hvis politiet bevæpner seg.
Det jeg erfarer er at de kriminelle jeg
kjenner, bevæpner seg for å beskytte seg
mot andre kriminelle. Min erfaring fra
den midlertidige bevæpningen, er at det
ikke er vanlig at de bevæpner seg, sier
Bjerkaas.
Han sier at de aller fleste kriminelle
er innforstått med spillereglene mellom
politi og røver.
– Etter at jeg ble skutt, har jeg i vårt
lokale kriminelle miljø hørt at de kriminelle ikke likte at det ble brukt våpen
mot oss.
PRAKTISK ERFARING VIKTIG
Politiførstebetjenten håper bevæpningsutvalget som nå er i gang med å utrede
spørsmålet om fast bevæpning av norsk
politi, også bruker tid på å prate med
operative polititjenestemenn med skarpe
erfaringer.
– Det var under den midlertidige
bevæpningen tre situasjoner der til
sammen syv politifolk var utsatt for
en skuddsituasjon. Å intervjue flere av
oss som har blitt skadet eller involvert
i situasjonene kan gi utvalget nyttig
kunnskap. Jeg vil advare mot å la være.
Hvis de frykter at de vil bli utsatt for
subjektive oppfatninger, og at de ikke
holder nødvendig avstand om de møter
oss, ja da undervurderer de seg selv. Det
vi har erfart, er ikke boklig lærdom. Det
er lærdom fra praktisk politiarbeid som
utvalget bør ha kunnskap om. Å se inn i
feil ende på et ladd våpen gjør noe med
deg, sier Bjerkaas.
Han karakteriserer medieoppmerksomheten mot vådeskuddene som falt
under den midlertidige bevæpningen
som storm i vannglass.
«Jeg er provosert av folk uten
operativ erfaring som kan sitte på
et kontor og ha veldig sterke
meninger i bevæpningsdebatten»
23
– De såkalte vådeskuddene kom fordi
mange var uvant med bruk og behandling av våpen i den daglige tjenesten.
Jeg ser ikke de uønskede avfyringene
som et argument mot bevæpning. All
erfaring viser at norsk politi har veldig
høy terskel for å trekke våpen. Jeg mener
det skyldes den grundige opplæringen
vi får, ikke bare i rene våpentekniske ferdigheter, men også treningen i å gå inn
i situasjoner med lavt spenningsnivå, og
i å deeskalere skarpe situasjoner. Det
viser flere eksempler at vi behersker.
Man kan ikke sammenligne norsk politis
våpenbruk med det som for eksempel
skjer i USA. Til det er utdanningen og
politiets rolle i samfunnet for ulik, sier
Bjerkaas.
Han ber beslutningstakerne tenke seg
nøye om når bevæpningsutvalgets råd
skal debatteres.
– De sender oss ut i risikofylte oppdrag. Oppdrag ingen av oss vet omfanget
av når vi starter på oppdraget, men som
ender opp med å bli farlige. Å sende
ubevæpnede politifolk inn i alle mulige
oppdrag av ukjent karakter er ingen god
løsning, sier Bjerkaas.
OMVENDT: Politiførstebetjenten sier han tidligere var i tvil
om politiet burde bevæpnes.
Det er han ikke lenger.
24
OPPFØLGINGEN
HJELPENDE HÅND: To ganger i uken påføres Bjerkaas intens
smerte i håndleddet. Fysioterapeut Audun Garshol bøyer og
bender håndledd og fingre for å vedlikeholde ledd og sener.
Håpet er at nerven skal vokse så langt at hånden og fingrene
kan brukes igjen. Det er svært vondt. Hver gang.
25
26
OPPFØLGINGEN
E
tter at Bjerkaas hadde
blitt skutt, var de involverte tjenestemennene gjenstand for to
ulike etterforskninger.
Én etterforskning ble
gjennomført av Spesialenheten for politisaker, som skulle undersøke omstendighetene
for skuddet som drepte gjerningsmannen.
I den andre etterforskningen, som politiet selv håndterte, var de involverte
tjenestemennene fornærmete i en sak
der gjerningsmannen var mistenkt for
forsøk på drap av polititjenestemenn.
– I den forbindelse fikk vi bistandsadvokat alle sammen. Den biten har fungert
veldig bra, sier Bjerkaas.
Men han var ikke mentalt klar for
papirmølla som ventet etter at han ble
skutt.
– Helsemessig fikk jeg en utfordring,
for det var mye dokumentasjon rundt
forsikringer. Det var et utall av dokumenter som skulle håndteres, og som var
tvingende nødvendig. Livet går jo videre,
regninger skal betales, og egenarbeid i
hjemmet skulle ha vært utført. Det var
uvurderlig å få hjelp av bistandsadvokat med dette arbeidet, sier Bjerkaas,
og fortsetter:
– Jeg fikk også svært viktig hjelp av
min egen politistasjonssjef Bjørn Lier i
oppfølgingsarbeidet. Og Politiets Fellesforbund (PF) har dekket advokatutgifter
knyttet til erstatningsspørsmålene jeg
hadde.
ØNSKER BEDRE FORSIKRING
Når Bjerkaas snart har vært sykmeldt i
ett år, faller sykepengene bort. Da må
han over på arbeidsavklaringspenger, og
er usikker på om hans samlede inntekt
kommer til å gå ned.
Fra PF Forsikring får han heller ikke
utbetalt invaliditetsforsikring, fordi en
eventuell utbetaling derfra er knyttet til
invaliditetsgraden etter tre år. Det gjør
at hvis man blir skadefri etter tre år, får
man ikke utbetalt noen ting, selv om
man har vært midlertidig ute av drift.
– Jeg synes forsikringen burde vært
tilpasset de små, men spesielle behovene
som politiansatte har. Jeg har opplevd
en del usikkerhet i forhold til økonomi,
og jeg har opplevd å være usikker på
om jeg ville ha råd til ulike ting. Og jeg
skulle så gjerne ha gitt noe tilbake til
familien, gjerne en feriereise for å få ting
på avstand. Men belastningen man har
vært gjennom i tre år tas ikke med, det
er kun den endelige invaliditetsgraden
man har etter tre år som er tellende for
forsikringsordningen, sier han.
Han håper PF Forsikring vil vurdere å
se nærmere på dette.
– Jeg har i hvert fall erfart at det hadde
vært supert med en forsikring som hjalp
til når man var blitt skadet ved vold gjennom jobben. En svært krevende situasjon
for både meg og familien hadde fått noe
avlastning gjennom en rask engangsutbetaling, sier Bjerkaas.
«Jeg ser at
politi-Norge på
mange måter er
en ganske liten
etat, men likevel
som en stor
familie»
Han tenker på kolleger som kommer
etter han i senere tilfeller. For hans egen
del er den akutte fasen over. Selv har han
fått voldsoffererstatning og en foreløpig
erstatning fra Statens pensjonskasse for
tapt hjemmearbeidsevne, som erstatning
for at han nå i mindre grad evner å gjøre
ting hjemme.
– Med bare en arm som virker, er det
vanskelig å gjøre både husarbeid og vedlikehold på hus og hytte. Jeg må i større
grad kjøpe tjenester som erstatning for
det jeg selv kunne gjøre før, forteller
Bjerkaas.
Den foreløpige erstatningen skal bare
dekke midlertidig hjelp, fordi man ikke
vet hvordan armen vil helbredes. Hvis
det viser seg at skaden blir permanent,
kommer det et endelig oppgjør. Det skjer
tidligst etter tre år.
Men håpet er at den ødelagte nerven
vokser så langt som mulig.
STØTTE FRA HELE LANDET
Etter at Bjerkaas ble skutt, har det ikke
manglet på hilsener og meldinger fra
fjern og nær. Kjente og ukjente politifolk
har sendt blomster og tatt kontakt for å
vise sin støtte.
– Jeg ser at politi-Norge på mange måter er en ganske liten etat, men likevel
som en stor familie, og at mange bryr seg.
Jeg har satt utrolig pris på blomstene og
meldingene, sier han.
Ikke minst de nære kollegene på Hamar, som har stilt opp på utallige gjøremål.
– Mine nærmeste kolleger har gjort
ferdig et oppussingsprosjekt jeg hadde.
Jeg kunne bare sitte midt i stua, mens de
malte tak og vegger og la gulv i gangen.
Det var som en anleggsplass mens kollegene jobbet overalt hjemme hos oss. Det
varmet godt. Følelsen av å se gode venner
og kolleger stille opp på den måten de
gjorde når jeg trengte det som mest, var
overveldende, sier Bjerkaas.
Han roser den uformelle kollegastøtten, og beskriver den som helt suveren.
– Det har vært støtten fra mine nærmeste kolleger som har betydd mest for
meg.
27
Også arbeidsgiveren, både lokalt på
Hamar og sentralt i Oslo, får honnør for
oppfølgingen.
– Jeg har sett ledelse i praksis hos
tidligere politimester Tormod Bakke og
stasjonssjef Lier, sier han.
Når Bjerkaas var i form til å reise til
Oslo etter skyteepisoden, ble han sammen
med sine to kolleger på oppdraget invitert
inn til politidirektør Odd Reidar Humlegård for en samtale.
– Vi satte pris på at han inviterte oss,
og at han var oppriktig interessert i vår
situasjon. Han spurte om selve hendelsen,
og hvordan vi hadde det. For meg var det
tydelig at politidirektøren selv har vært
politimann, og det satte jeg pris på. Med
den bakgrunnen kunne han lettere leve seg
inn i det vi hadde opplevd, sier Bjerkaas.
Gjennom Politiforum ønsker han å takke
alle som har støttet ham.
– Helt fra jeg lå i sykesenga, og frem til i
dag. Ikke bare fra Hamar og Hedmark, men
fra hele landet. Takk skal dere ha for at jeg
ikke har blitt alene med denne skaden.
TREKKER OPP HUMØRET:
Politiførstebetjenten har
ingen traumer etter at han
ble skutt. Han ser ikke mørkt
på framtiden, selv om det er
uvisst hvor stor førlighet han
kan få tilbake i armen.
28
FREMTIDEN
F
rem til september i fjor
hadde Bjerkaas ledet mange
narkotikaaksjoner og spaningsaksjoner, og stått solid
midt i heftige pågripelser.
Han brenner fortsatt for
politifaget, og har lyst til å
fortsette med jobben som
politi. Men med kun én operativ arm, blir det vanskelig
å jobbe som før.
– Jeg ser for meg en politikarriere der jeg på sikt kan drive med veiledning innen informantbehandling og spaning,
sier Bjerkaas.
Han har fremdeles god kontakt med det kriminelle miljøet i Hamar-området, og i løpet av
året som har gått, har han fått flere SMS-er med
omtanke fra noen av de kriminelle aktørene.
«Jeg hørte hva som skjedde – håper du får deg
en kontorjobb», skrev en.
Etter å ha jobbet i 20 prosent stilling en tid,
går Bjerkaas opp i 50 prosent stilling i høst.
– Går det som jeg håper, er jeg tilbake i full
stilling i løpet av 2017, sier han.
Før den tid, skal han på sin årlige fisketur
på Hardangervidda sammen med en kamerat.
I midten av september drar de avgårde. Det har
ikke vært en selvfølge at han kom til å få til.
– For meg har dette vært ett av årets høyde-
punkter, og jeg har tenkt mye på om jeg ville
være i stand til å gjennomføre. Men nå har vi
lagt planen, og tur skal det bli, sier Bjerkaas.
Han har fått laget en spesialinnretning som
skal hjelpe til med å holde fiskestanga.
– I år blir det viktigere å gjennomføre turen
enn å telle antall kilo fisk vi tar med hjem,
sier han.
DE FØRSTE SVØMMETAKENE
For det er mye som er forandret. Bjerkaas, som
er vant med å være aktiv og godt trent, kan
ikke lenger gjennomføre vanlige styrkeøvelser.
Treningen må forandres. Benkpress og nedtrekk
er utelukket.
For å unngå å bli skjev i kroppen, trener
han med lette vekter med den friske armen, og
så tunge som mulig med den skadde armen.
Løping går heller ikke.
– Jeg kan jo ikke løpe med en arm som rister
og dingler uten styring, sier Bjerkaas.
Men han trekker veksler på at han var konkurransesvømmer.
– Det var en stor seier å klare å svømme 25
meter bryst igjen nå i sommer, sier Bjerkaas
og smiler.
– Nå er målet å kunne svømme crawl igjen.
Men ny personlig rekord på 100 meter crawl
kommer han aldri til å sette igjen.
Persen på 54,7 blir stående.
«I år blir det viktigere å gjennomføre turen
enn å telle antall kilo fisk vi tar med hjem»
KOLLEGASTØTTEN: Hjemme i huset var
Bjerkaas i gang med å pusse opp da han
ble skutt. Resten av jobben var det de
gode politikollegene som tok seg av.
FOTO: PRIVAT
29
30
FREMTIDEN
31
DEN LANGE VEIEN: Politiførstebetjent
Erik Bjerkaas blir aldri den samme som han
var før han ble skutt. Ett av målene er å
komme tilbake til 100 prosent politijobb.
32
OPERATIVT
28 ÅR MED SKIFTA
Bjørn Terje Larsen (58)
var operativ politimann fra
start til slutt. Historien om
han de tok med døra, er den
han husker best.
TEKST: Erik Inderhaug
L
FOTO: Privat
arsen leverte inn uniformen og
tjenestevåpenet etter sin siste
arbeidsdag 1. september i år. Da
hadde han tilbragt 27 år og ni
måneder på samme politistasjon
og på samme divisjon.
– Det har vært det operative jeg har trivdes
aller best med. En kontorjobb har aldri fristet
meg, og i tillegg har jeg likt å jobbe skift.
Jeg har aldri hatt problemer med turnus
og nattarbeid. Første divisjon på Grønland
politistasjon har vært min arbeidsplass hele
veien, sier Larsen til Politiforum.
Nordlendingen rakk noen år som politibetjent i Lofoten og Vesterålen etter at han
var ferdig med Politiskolen i 1985, før han
flyttet til Oslo i 1988.
– Jeg har jobbet på orden helt siden da.
STORE ENDRINGER
Mye har forandret seg på i løpet av disse
årene. Både byen, innbyggerne og bemanningen på divisjonen har vært gjenstand for
store endringer.
– Da jeg begynte, var vi cirka 55 menn og
kvinner på divisjonen. Nå er vi under 20. Det
er ingen tvil om at det merkes at vi har blitt
færre. Noen nattevakter har vi vært nede i
to-tre biler, sier Larsen.
– Hva med kriminalitetsbildet, hvordan har
det forandret seg?
– De første årene jeg jobbet i Oslo, var
det veldig mye fyll. Det var egne patruljer
som hver kveld kjørte rundt i parker for å
løse opp drikkelag. Vi hadde veldig mange
slike oppdrag, så det var en vesentlig del av
jobben, svarer 58-åringen.
Allerede på 1990-tallet begynte dette å
endre seg.
– I dag er slike oppdrag omtrent ikkeeksisterende. I stedet har vi fått en helt annen
kriminalitet. I Grønland krets har det vært
mye ran de siste årene, spesielt personran.
Og det blir brukt mer våpen, både kniv og
annet. Kniver fantes det også den første tiden
jeg jobbet, men det har blitt mer av det.
Med så mange år som operativ polititjenestemann på gata i Oslo sentrum, har det
blitt mange oppdrag og mange pågripelser
- og mange historier. Han husker godt den
gangen han og en kollega kjørte patrulje på
Torshov og skulle stoppe innom et hospits
UNG TIL SINNS: Bjørn Terje Larsen har tilbragt hele karrieren på samme divisjon på Grønland politistasjon. Etter 28 år ble han takket av med smørbrød og kake.
for å sjekke en kjenning de hadde oppdaget.
– Vi kjente ham godt. Han var en notorisk
amfetaminbruker som også solgte noe på gateplan. Vi så han sto der; han var en liten kar
på 1,60, iført rulleskøyter, forteller Larsen.
Da kjenningen oppdaget at politiet var
på vei mot ham, satte han av sted på rulleskøytene nedover den bratte Vogts gate i
Oslo. Det første han gjorde, var å suse over
den trafikkerte Ring 2 på rødt lys.
– Heldigvis var det ikke mye trafikk! Vi
fulgte etter med blålys og sirene, og jeg
sa til makkeren min at han måtte ta ham
med døra. Så vi kjørte opp på siden og ga
ham et lite kakk i ryggen, så han fôr kast
i kast nedover gata. Han hadde på seg fullt
beskyttelsesutstyr, og hadde få skrammer
da vi stablet ham på bena. Han tok det bra,
fortsetter 58-åringen.
Kjenningen børstet deretter av seg skitt
og støv.
– Så så han på oss og sa: «Jaja, da er sesongen i gang».
UNIK KARRIERE
Larsen kunne gått av allerede i fjor, men
bestemte seg for å stå i jobben ett år ekstra.
– Jeg var mentalt forberedt når jeg nå
sluttet, sier han.
– Foreløpig føles det mest bare som en
ferie. Det har nok ikke riktig gått opp for
meg enda, at jeg ikke skal tilbake. Det er
klart jeg savner de jeg jobbet med, og det
gode samholdet på den divisjonen.
Adnan Naeem, kollega på divisjonen i ti
år, sier det er et stort tap at Larsen nå har
gått av med pensjon.
– «BT», som vi kaller ham, burde vært der i
ti år til. Han er jo en av oss, han har alltid vært
her. BT er en ressurssterk og lojal kollega, en
fantastisk leder og en polititjenestemann av
et kaliber det nesten ikke er noen igjen av
ute i gata, sier Adnan.
Da han fikk spørsmål om å si noen ord
om kollegaen, ba han alle på divisjonen om
å beskrive «BT». Lovordene lot ikke vente på
seg. «Kammerets mann», «rolig og trygg»,
«stødig som et fjell», «en bauta», «en rollemodell», «alltid hyggelig mot folk» og «en
enorm, naturlig autoritet» lød noen av tilbakemeldingene.
– Han er savnet allerede, sier Adnan.
Larsen sier samholdet nok er en av grunnene til at han har holdt ut så lenge på en
arbeidsplass.
– Hadde ikke samholdet og miljøet vært
så bra der, hadde jeg sikkert sluttet. Men jeg
har hatt litt avveksling med instruksjonstjeneste og tre runder med utenlandstjeneste
underveis.
– Hva skal du gjøre nå som du er pensjonist?
– Jeg skal feriere til midten av oktober.
Så har jeg tenkt at jeg sikkert kommer til
å finne meg ett eller annet å gjøre. Kanskje
en deltidsjobb. Jeg kan i hvert fall ikke bare
gå hjemme og levere og hente i barnehagen,
da ville jeg nok blitt lei etter hvert, sier han.
Larsen medgir at å holde ut så lenge på
33
ARBEID
POLITIBILDET
FOTO: MARIANNE ØSTGULEN
Har du et blinkskudd fra politihverdagen?
Send kort tekst og høyoppløselig bilde til redaktor@pf.no.
En pust i bakken
I politiet skifter det fort. Fra heftige utrykninger, mekling med berusede og tøffe
pågripelser. Til helt stille. Konstablene Espen og Espen tar en velfortjent pust i
bakken en tidlig april-morgen i Tøyenparken i Oslo, før byen våkner til liv. Ei lang
nattevakt med ulike utfordringer nærmer seg vaktskifte.
Se flere politibilder på Politiforum.no
samme arbeidsplass, nok er ganske unikt i
dag. Kanskje spesielt i Oslo, hvor karrieremulighetene er så mange. Selv er han ikke
sikker på om han hadde gjort det helt på
samme måte om han hadde begynt å jobbe
i politiet i dag.
– Det hadde nok vært annerledes, ja. Jeg
ser jo at de som begynner nå, legger et karriereløp fra de starter. Det er ikke noe galt i
det, sier 58-åringen.
At hans 28 år på samme divisjon var unike, ble også trukket fram under avslutningen
på jobben.
– Stasjonssjefen snakket om at jeg var
en av de siste av denne typen. Før var det jo
vanligere å tilbringe hele karrieren ett sted,
men ikke nå.
– Du ble godt takket av?
– Ja, både av divisjonen og stasjonsledelsen. Ellers var det en del folk jeg har jobbet
sammen med tidligere. Det var veldig hyggelig, det må jeg si. Mange på divisjonen
har også sagt at de ville jeg skulle fortsette,
og jeg kunne jo stått i to år til. Men jeg har
bestemt meg, svarer han.
Rart blir det i hvert fall til å ikke lenger
være operativ polititjenestemann, og ikke
minst å ikke lenger jobbe sammen med gode
kolleger på første divisjon på Grønland politistasjon.
– Jeg kommer til å savne dem. Jeg savner
dem allerede.
8281
Antall politiansatte
i
politidistriktene per 30. juni, ifølge tall fra Politidirektoratet (POD). Tallet viser antallet lønnede politiårsverk. Samtidig er
det 750 juristårsverk og 3677 sivile
årsverk i politidistriktene.
23
595
Antall
kokainbeslag første halvår
2016, ifølge tall
fra Kripos. Dette er en liten nedgang
fra de 639 beslagene i første halvår
i fjor. I antall kilo, er det imidlertid en
økning, fra 37,9 kilo første halvår fjor
til 45,2 kilo i år.
Antall nyutdannete politistudenter fra årets kull med fast ansettelse i etaten per 26. august, ifølge en spørreundersøkelse
utført av Politiets Fellesforbund. 605 av årets avgangskull
svarte på undersøkelsen.
24,6%
Andelen søknader fra
kvinner
til
visepolitimesterstillingene i 11
av 12 politidistrikter (alle
unntatt Oslo). Totalt 73
søknader kom inn, hvorav
18 fra kvinner. Enkelte
søkte i flere distrikter.
34
STUDIESTART
DERFOR VIL VI BL
Hvorfor velger de nye studentene å begynne på Politihøgskolen?
Vi har møtt fire av de nye politistudentene i Bodø.
TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal
Fra Bærum
Fra Mo i Rana
Ane Tømmervik, 22 år
– Hvorfor begynte du på Politihøgskolen?
– Jeg har hatt lyst å bli politi
siden jeg var liten. Jeg tror det
passer meg godt og det var det
som frista mest av yrkene jeg har
tenkt på. Det handler om hvordan
man jobber, mulighetene i jobben og kombinasjonen av teori
og praksis. Og politiet er en viktig
jobb.
– Hvorfor har du valgt Bodø?
– Det virker som et bra sted
og at det er en liten plass og litt
færre studenter skaper et tettere
miljø. Man ser oftere folk her enn
man for eksempel gjør i Oslo.
– Er det noe du gleder mest
til i løpet av de tre årene?
– Ikke foreløpig. Jeg tror alle
de tre årene blir topp og jeg gleder meg veldig.
Eirik Undall Stormoen, 21 år
– Hvorfor vil du bli politi?
– Delvis fordi jeg alltid har
villet blitt politi, men også fordi
jeg ikke liker folk som gjør livet
vanskelig for andre. I politiet kan
jeg gjøre en forskjell når det kommer til det.
– Er det noe i politiet du vil jobbe
mer med enn annet?
– Jeg har jo en drøm om å bli
tatt opp i Delta. Det skal jo litt til,
men man må sette seg høye mål.
– Hvorfor har du valgt å studere
i Bodø?
– Både Stavern og Bodø har
en del av de samme trekkene. Det
er ikke for store steder, men har
også en by. Bodø har det beste
fra to verdener. Men jeg søkte alle
steder, det viktigste for meg var å
komme inn.
– Hva ser du mest fram til gjennom de tre årene?
– Jeg ser fram til praksis, da får
man vite ordentlig hva man skal
gjøre. Men undervisninga generelt
også, ser jeg fram til. Vi skal gjennom
veldig mye.
35
LI POLITI
Leder i PF studentene og arbeidssøkende politimann
Kjære nye studenter
J
Mariell
Solberg,
25 år
skal ta imot og jobbe med inntrykkene som kommer mens jeg
går her.
– Hvorfor har du valgt Bodø?
– Jeg er ikke et særlig storbymenneske. Så jeg dette er en fin
plass og ikke så langt fra hjemme.
Jeg har møtt flere som går på
Politihøgskolen, og det er flest
som har godord om å studere ved
Politihøgskolen i Bodø.
eg skal forsøke å sette noen
ord på hvordan vi opplever
jobbsituasjonen per dags
dato. Grunnen til at jeg gjør
dette, er for at dere lettere skal
kunne forstå den omdiskuterte og mediebelyste jobbsituasjonen
og rekrutteringen til politiet.
For å kunne redegjøre for situasjonen, begynner jeg med det politiske målet om to tjenestepersoner
per 1000 innbyggere. Jeg er sikker
på at mange av dere har hørt om
dette. Det stammer opprinnelig fra
«Politiet mot 2020», et dokument
Politidirektoratet (POD) publiserte
i 2008.
Som en følge av
dette, og spesielt
etter 22. juli 2011,
har den dannet
grunnlaget for et
av de store politiske målene for
norsk politi. Det
ble vedtatt å øke
antall studenter
til Politihøgskolen
(PHS) til 552 i 2009
og til 720 i 2010. I
2013 ble det gitt en
«jobbgaranti» av politikerne som
skulle sørge for at alle nyutdannede
kom ut i jobb så fort som mulig.
Det ble satt av øremerkede midler gjennom i statsbudsjettet for
cirka 350 nye stillinger i året, gjeldende fra 2013. Det ble satt som
krav at disse øremerkede midlene
skulle brukes umiddelbart etter
at de nyutdannede var ferdig på
skolen. Det er disse stillingene justisminister Anders Anundsen viser
til når han snakker om «…over 1000
nye stillinger til etaten».
Tall fra Politiforum, viser at siden 2003 har budsjettene til politidistriktene økt med nesten 5,6
milliarder kroner. 3,1 av disse går
til lønn og prisvekst frem til i dag.
3 milliarder er øremerkede midler
og kan derfor ikke brukes fritt. Som
en følge av disse prioriteringene,
sitter distriktene med 630 millioner
mindre fritt tilgjengelige kroner
enn før. Dette gjør at man må spare
ved å holde stillinger vakante, og
vente med nødvendig innkjøp av
utstyr til mannskapene.
Dette bringer oss frem til dag.
Det sies at bevilgningene til politiet
aldri har vært høyere, men til tross
for dette har politidistriktene fått
stadig lavere budsjett. Politimestrene prioriterer etter beste evne
med de midlene de har, til tross
for kritikk fra flere hold. Det går
også ut over særorganene. Politiets
Utledningsenhet har fått beskjed
om å kutte 20 millioner i år. Mest
sannsynlig må de si opp flere av
de 72 som ble ansatt som følge av
asylsøkerstrømmen i fjor høst.
Politidistriktene har alt fått
utbetalt de øremerkede midlene til ansettelse
av nyutdannede
dette året. Likevel har de valgt å
vente med ansettelsesprosessen til
nærmere jul, for
å kunne omdisponere midlene til
andre, nødvendige områder i mellomtiden. Kravet
fra POD om å ansette i juni/juli,
er også fjernet.
Tilbake til målet med to polititjenestepersoner per 1000
innbyggere. Ifølge POD er dette
målet allerede nådd med antall
studenter på PHS i dag, sett opp
mot de nyeste prognosene for
befolkningsvekst. Dette er beregninger gjort før årets opptak
ble gjennomført.
Slik situasjonen er i dag, med
nærmere 500 stykk arbeidsledige
politifolk, er jeg svært bekymret
for utviklingen fremover. Spesielt
for neste år. Hva vil da skje når
det store politiske målet om to
per 1000 er nådd? Hvordan vil det
da se ut for dere i 2018/2019? Så
langt tør ikke jeg å tenke…
Slik situasjonen er
i dag, med nærmere 500 arbeidsledige politifolk,
er jeg svært
bekymret.
Fra Arendal
Stian
Neverdal Sell,
21 år
– Hvorfor vil du bli politi?
– Det begynte som en barndomsdrøm. Og etter at jeg var i
Forsvaret fant jeg ut at en jobb
der jeg måtte sitte stille ikke var
noe for meg. Jeg vil ikke inn til en
pult hver dag. Så jeg søkte både
PHS og Befalsskolen, men da de
to opptakene krasjet, prioriterte
jeg PHS.
– Er det noe i politiet du vil jobbe
mer med enn annet?
– Jeg synes det meste virker
spennende. Etter en innføring i
dag virker kriminalteknikk morsomt, men det er et yrke med
mange muligheter senere.
AV: FREDRIK SVENDBY ENGEN
Hvordan vil det se ut
for dere med tanke på
jobb i politiet når dere
er ferdigutdannet?
Fra Nordkjosbotn
– Hvorfor begynte du på Politihøgskolen?
– Jeg hadde lyst på et variert yrke. Og jeg ønsker å jobbe
med mennesker og ha en sosial
jobb. En del har det som sin barndomsdrøm, men jeg har vel først
tenkt på å bli politi og hatt det i
bakhodet det siste året.
– Hva har du lyst til å jobbe med?
– Det vet jeg ikke ennå. Jeg
KOMMENTAR
– Hva ser du mest fram til gjennom de tre årene?
– Praksis tror jeg blir det mest
spennende. Da har du forberedt
deg et år og får se selv hvordan
yrker er, sammenlignet med hvordan det er i bøkene.
– Hvorfor har du valgt å studere
i Bodø?
- Jeg har vært i Forsvaret i Kirkenes og trivdes i nord. Og skal
jeg bo i Nord-Norge, så blir det
vel de årene jeg går på skole her.
Jeg kjenner også en på B3 som
har snakket varmt om samholdet,
stedet og lærerne i Bodø.
36
POLITIREFORMEN
– HVILKET POL
Mens arbeidet med politireformen går for fullt, etterlyser tidligere politidirektør
Ingelin Killengreen en debatt
og bevisstgjøring om politiets
rolle i samfunnet.
TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt
D
et var under et foredrag på
Seniorkonferansen for Oslopolitiets pensjonistforening
at Killengreen etterlyste større debatt om hva samfunnet
egentlig vil med politiet. Killengreen trakk frem politirollemeldingen
2004-2005 som handlet om politiets rolle
og oppgaver. Der meislet Stortinget ut 10
helt sentrale punkter som beskrev hvilket
rolle politiet skulle ha.
– Hvem diskuterer de 10 målene i dag?
spør Killengreen.
Hun mener det er for liten oppmerksomhet om hvilken rolle politiet i dag skal ha,
litt over 12 år etter at Stortinget forrige gang
mente noe om dette.
Killengreen viser til at hele statsforvaltningen har fått noen klare tilbakemeldinger.
– Offentlig forvaltning, inkludert politiet,
er blitt kritisert for mangel på gjennomføringsevne, og kultur og ledelse må forbedres.
Hele forvaltningen jobber nå med disse problemstillingene, og de er viktige. Men selve
diskusjonen om hvilket politi vi ønsker oss,
ser jeg lite av, sier Killengreen.
UTFORDRENDE Å LEDE
Den tidligere politidirektøren kommer
med en klar oppfordring:
– Ta vare på erfaringen om at politiet skal
levere et politi som myndighetene krever og
publikum har behov for. For å finne ut av
det, må man ha diskusjonen. Den er ikke
bare isolert til å nå målsettinger, effektivitet
og produktivitet. Politiets
oppgaver er så varierte, at
vi ikke kan levere på alt
samtidig, sier Killengreen,
som fremdeles sier «vi» når
hun snakker om politiet.
– Når jeg leser budsjettproposisjonen til Justis- og
beredskapsdepartementet,
og ser hva politiet skal gjøre, ser jeg at det er sterkt
fokus på beredskap, og det
er meget viktig. Men samtidig må politiet
også levere på de «myke verdiene». Det er
utfordrende å finne en riktig balansegang her.
MÅLBEVISST: - Hvem diskuterer i dag de 10 målene Stortinget satte for politiet? spør tidligere politidirektør Ingelin Killengreen. Hun etterlyser større bevissthet rundt hva politiets rolle skal være.
Det har det alltid vært, fortsetter Killengreen.
Hun trekker frem at Politidirektoratet
(POD) under hennes ledelse
fikk ganske friske anmerkninger fra Riksrevisjonen.
– Jeg husker særlig ett
eksempel. Det gikk på
forhold knyttet til Vestfinnmark politidistrikt.
POD fikk en skrape fordi
politidistriktet ikke hadde
opprettet et eget økonomietterforskningsteam. Stortinget hadde bestemt at
alle politidistrikt skulle ha egne «økoteam».
Når politidistriktet ikke hadde fulgt opp dette, var det grunnlag for ganske skarp kritikk.
Det kan være
utfordrende å lede et
politi med så mange
oppgaver og begrensede ressurser.
Men når ressursene i politidistriktet ikke var
tilstrekkelige til å opprettholde en tilstrekkelig etterforskningsavdeling, mente POD
at politimesterens vurdering var fornuftig
og klok. Riksrevisor forholdt seg strengt til
budsjettproposisjonen, selv om vi nok forsto at han hadde sympati for løsningen som
politimesteren hadde valgt og POD hadde
godkjent. Det kan være utfordrende å lede et
politi med så mange oppgaver og begrensede
ressurser, sier Killengreen.
MÅLSTYRINGEN
Killengreen sier hun selv var tilhenger av
mål- og resultatstyringen da den ble innført
i politiet, og hun mener fortsatt at det ikke
finnes bedre alternativer.
37
LITI VIL VI HA?
SENIORTAKK: Leder for Oslopolitiets pensjonistlag Øyvind Røen bevæpner Ingelin Killengreen med en
håndlaget kniv som takk for et godt foredrag. - Jeg etterlyser respekt for hva som er gjort før, sa Killengreen i foredraget.
frem med sine synspunkter på hva de mente
skulle prioriteres. Jeg tror kanskje ikke dette
er helt særegent for politiet, men det sier noe
om at styring og prioritering er vanskelig, og
at det er langt fra toppledelsen til ansatte på
grunnplanet i mange organisasjoner. Derfor
er en klok praktisering av mål- og resultatstyringen så viktig.
– Men praktiseringen er utfordrende. I sin
doktorgradsavhandling sier forsker Christin
Thea Wathne at politiansatte ikke føler at
mål- og resultatstyringen reflekterer det de
opplever som riktige prioriteringer i dagliglivet. Jeg kjenner meg igjen i denne beskrivelsen. Politiansatte ga meg tilbakemelding
om at det var problematisk å skulle prioritere
saker som ikke ble opplevd som viktige for
de som jobber ute i felten, sier Killengreen,
og fortsetter:
– Som politidirektør hadde jeg stor tro på
mål- og resultatstyring som virkemiddel for å
oppnå gode resultater. Men jeg erfarte at det
var vanskelig å få forståelse for overordnede
mål på grunnplanet, samtidig som at ansatte
på grunnplanet synes det var vanskelig å nå
NYE TANKER TENKT FØR
Den pågående politireformen kommenterer Killengreen med å vise til erfaringene
med den forrige politireformen.
– Vi hadde Politireform 2000. Jeg ser at veldig mange av de problemstillingene vi så den
gangen fortsatt diskuteres, sier Killengreen.
I Politireform 2000 ble antall politidistrikter redusert fra 54 til 27. Allerede den gang
ble det snakket om en mulig fylkesmodell.
– Da vi jobbet med politireform 2000, husker jeg daværende politimester i Oslo, Willy
Haugli, kommentere at det vi mente var nye
tanker i 2000, hadde den eldre generasjonen
allerede for lengst tenkt på. Og han hadde
nok mye rett i det. Derfor er det interessant
å følge med i dag. Jeg kjenner igjen mye av
argumentasjonen og vurderingene. Og de
grunnleggende problemstillingene er jo de
samme, sier Killengreen.
Hun støtter grunntanken i dagens politireform om å etablere større politidistrikter,
og beklager at Politireform 2000 ikke kom så
langt at man så på strukturen for politistasjoner og lensmannskontorer.
– Stortingspolitikerne engasjerte seg i pla-
nene om å endre strukturen på det enkelte
lensmannskontor. I dette lå det innbakt en
mekanisme som stoppet mange lokale prosesser, sier Killengreen.
SENIORER SOM RESSURS
Killengreen mener også at politiet ikke er
flinke nok til å nyttiggjøre seg den gode kompetansen fra ansatte som har nådd pensjonsalderen.
– Det er ikke slik at alt må gjøres på en helt
ny måte. I større grad etterlyser jeg respekt
for hva som er gjort før. Jeg håper de som
jobber med politireformen, også spør dem
som gjennomførte den forrige reformen.
Man trenger jo ikke gjenta feilene som ble
gjort forrige gang. Man lykkes ikke med de
store tankene, hvis man ikke har den løpende
diskusjon hvem er man til for, og hvorfor. Jeg
håper virkelig at noen av de spreke og engasjerte pensjonistene blir brukt. Ikke fordi de
er smartere enn andre, men fordi de har en
verdifull erfaring, sier Killengreen.
Vi hadde Politireform 2000.
Jeg ser at veldig mange av de
problemstillingene vi så den
gangen fortsatt diskuteres.
38
SENIOR
POLITITRIM FOR ELDRE
KRUTTRØYK: Gamle skytestillinger blir som nye. Treffsikre veteraner henter frem gamle kunstner.
Politipensjonister er ikke som
alle andre pensjonister. Det
må du tenke på hvis du er på
vei ut av arbeidslivet.
TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Arne Fr. Sørum
A
lt fra rå latter til dyp ettertanke. Kjappe vitser og gamle
historier som burde vært filmet. Kameratskap og sterke
meninger om hvor politiet
står, og hvor politiet går. Oslopolitiets Pensjonistforening arrangerte
nylig sin første «Seniorkonferanse», med
rundt 80 deltagere. Historiene mange, og
de ble gode.
Primus motor for arrangementet var
Øyvind Røen. Tidligere arbeidet han med
organisert kriminalitet. Nå organiserer han
politipensjonister i hovedstaden.
– For oss er det viktig å fokusere på våre
medlemmer og behovet for en møteplass
hvor man føler at man blir tatt på alvor
som politipensjonister. Vi ville med kon-
feransen bidra til å lage en sosial ramme
som innehold både pensjonistnyttige tema,
og god underholdning, sier Røen.
STORT NETTVERK
Trond Granlund med band satte tonen
med «Bandidos i det fri», og fortsatte med
«Den da’n ødelagt» i sitt møte med politipensjonistene. Å høre en av landets mest
populære sangere fra 80- og 90-tallet var
øregodt.
Politipensjonistene sitter på et stort og
sterkt nettverk. Kontaktene var brukt, og
kjente navn som tidligere politidirektør
Ingelin Killengreen, NRK-nestor Viggo
Johansen, Røde Kors-president Sven Molleklev, Einar Gelius og Vidar Bøe bidro
alle med interessante og viktige foredrag.
Konferansen ble et sted og et fora der
folk kjente hverandre eller hadde hørt
om hverandre. Et sted der politihumoren
blomstret og galgenhumoren sto sterkt.
Alvor og skjemt gikk hånd i hånd.
En tidligere ansatt i Beredskapstroppen fortalte om hvordan det virket inn på
han den gangen han ble beskutt, og skjøt
tilbake med skudd som traff gjerningsmannen i låret. Og om hvor vanskelig det kunne
være å gire om fra en skarp og livstruende
situasjon på jobben, til å komme hjem og
håndtere hjemmesituasjoner.
En krevende øvelse både for tjenestemannen og de andre i huset.
– VÆR FORBEREDT
Røens formaning til kommende pensjonister var krystallklar:
– Forbered dere. Dere mannfolk må lære
dere å lage mat og vaske klær. Ikke gjør
dere hjelpeløse hvis dere blir alene. Er du
alene, gjør noe for andre, sa han, og fortalte
om hvordan det var å bli enkemann, to år
etter at kona døde.
Leif Anders Valås understreket viktigheten over å ta grep mens man fortsatt var
i stand til det.
– Ta grep i dag, slik at dine nærmeste
kan ha kontroll om du selv ikke kan bidra.
Vær godt nok forsikret. Sørg for et gyldig
testamente. Gi skriftlig beskjed om ønsker
du har for din egen bisettelse eller begravelse. Gjør det mens du lever. Etterpå er
39
TRE RÅD TIL
FERSKE PENSJONISTER
1
2
GRANATKUBBER: Håndgranatene var byttet ut med vedkubber. Flere treff ble observert.
3
Forbered deg. Tenk over hva du vil bruke
tiden til.
I det du går ut døra fra kontoret er tidligere
samtalepartnere opptatt med jobb. Kommer du tilbake for å slå av en prat er det
hyggelig, men du har ingen prioritet i en
hektisk hverdag. Ikke bli for lenge hvis du
ikke blir invitert. Husk på hvor mye tid du
selv hadde til pensjonistene. Du må skaffe
deg en ny sosial arena. Bedriftene står ikke
i kø for å engasjere deg, men det er nok av
oppgaver for dem som er kreative og engasjerte. Tenk over mulighetene for psykisk og
fysisk fostring.
Sjekk pensjonen – få oversikt over hvordan
din økonomi blir.
Politipensjonisten har en relativ god pensjon. Går du inn i en betalt jobb i tillegg, vil
du få det veldig bra rent økonomisk, men
levestandarden til pensjonistene er under
press. Det er ingen grunn til å skape en generasjonskløft, neste generasjon overtar
verdiene. Snakk med erfarne pensjonister og
få informasjon om hvordan de har ordnet seg.
Meld deg inn i Politiets pensjonistforeninger
og forbund.
Slutter du i politiet for å bli pensjonert politimann/kvinne som 57-åring, er det helt
greit. Det er en opparbeidet rett, men ikke et
krav. Du er ikke for ung til være «pensjonist»
i politiets pensjonistforeninger, men du er
ung og kreativ nok til å bidra med å skape et
miljø som alle kan være stolte av å delta i.
REKKE OG RAD: Lagførerne Torleiv Vika, Einar Josef Berger og Asbjørn Hildrum hadde fremdeles nok
myndighet i stemmen til å holde orden på lagene.
For oss er det viktig å
fokusere på våre medlemmer og behovet for en møteplass hvor man føler at man
blir tatt på alvor som
politipensjonister.
det for sent, sa han.
For fem år siden ble Valås rammet av
hjerneblødning, og fikk en periode total
afasi (mistet taleevnen, journ. anm.) og
lammelse.
– Jeg har funnet veien tilbake til tilnærmet full førlighet takket være god hjelp fra
mine nærmeste og arbeidsgiver. Aldri mer
skal jeg være politi, men det finnes mange
gode alternativer der ute, sa Valås.
NÅR LIVET ENDRER SEG
Røde Kors-president Molleklev sa at det er
en menneskerett å kunne bli stilt krav til.
– For å gjøre det, må man få sjansen til
å være en ressurs i eget og andres liv. Den
klokskapen dere som har levd en stund
etter et langt politiliv har, er det viktig blir
formidlet inn i polititjenesten til de som
jobber i politiet i dag, sa han
Molleklev snakket om betydningen av
fysisk og psykisk helse når livet endrer seg.
– Det er mange som ikke får den ventilen det er å tørre å gi uttrykk for følelser,
evnen til å takle psykososiale utfordringer.
Alle skjønner at førstehjelp er viktig. Det
gjelder også på det psykiske plan, sa Molleklev, og fortsatte:
– Vi må være i beredskap til å ta initiativ
og til å handle når noe skjer. Psykososial
førstehjelp handler om mye om det samme
som ved vanlig førstehjelp. Det handler om
å være der når noe skjer i livet til folk vi
kjenner, låne bort øret når noen trenger
en å snakke med.
Han oppfordret tilhørerne til å være en
ressurs for noen hele livet. Molleklev viste
til at Røde Kors kan være en arena der det
går an å gjøre noe for andre – alt fra besøkstjenester til bidrag i katastrofeområder.
– Det å ikke bli sett, og føle at ingen
bryr seg er en enrom utfordring. Ikke alle
kan bry seg om alle. Men alle kan bry seg
om noen.
DET SMALT I SKOGEN
Men så er det slik at politipensjonister ikke
er som andre pensjonister. Når foredragene
var over, overtok lagførerne Einar Josef
Berger, Torleiv Vika og Asbjørn Hildrum.
Med myndig lederutstråling, ledet de sine
respektive lag inn på ei rundløype med
pistolskyting, presisjonskast og måloppdagelse.
– Dette har jeg grua meg mest for, sa
Røen med lav stemme på skytebanen mens
kruttrøyken drev over plassen.
Hverken syn eller skjelvingen på hånden var helt som før hos skytterne. Men
veteranene kunne sine saker, og med skytebaneledelse av Geir Bruun, var det flere
som fikk gjennomhullet målskiva. Med
enda mer smil, latter og gamle historier.
40
SENIOR
FIRE I LEIR
1. Hvorfor er du med i Politiets Pensjonistforening?
2. Hva var bra med seniorkonferansen på Sæter gård?
Britt-Mari Valås (55)
Tidligere førstekonsulent på journalkontor, Utlendingsavsnittet
og PST, Romerike PD. I dag uførepensjonist.
1. Jeg ble ufør i en alder av 54 år, og hadde behov for å opprettholde
det kollegiale jeg opplevde etter 23 år i politiet. Jeg er veldig glad for at
politipensjonistene ønsker oss med sivil politibakgrunn velkomne. Jeg
setter pris på det sosiale fellesskapet i pensjonistforeningen. Det er
artig å mimre over det vi har opplevd sammen i politiet. Gjennom foreningen får vi vært med på fine turer, julebord og nyttige arrangement.
2. Seniorkonferansen har vært svært bra med gode foredrag, tur i
skogen med måloppdagelse, kast mot mål, og jeg så at politifolka likte
pistolskytingen. Det var moro å være med på vinnerlaget.
Jeg synes åpningen med konsert av Trond Granlund og bandet
var knallbra. Vi har fått et tankevekkende foredrag om livskriser og vi
får svar på spørsmål om pensjonsberegning. Jeg vil gi honnør til alle
i foreningen, her føler jeg meg inkludert og velkommen. Det er viktig
for oss å være med, det dekker opp noe av savnet etter jobben jeg
hadde når jeg måtte slutte.
Kjell Grobe (76)
Tidligere sjef på Grønland politistasjon 1994-2003. Senere administrasjonssjef Oslo PD. Gikk ut fra Politiskolen i 1964.
1. Jeg er med i pensjonistforeningen for å opprettholde kontakten med
tidligere kolleger. Det ble en livsstil å jobbe i politiet i 44 år. Det har blitt
viktig for meg å ta vare på det kollegiale samværet jeg opplevde. Hjertet
mitt vil for alltid være i politiet, det er noe jeg ikke kan legge bort. Fremdeles
er jeg «politimann» både i mitt eget hode og i min omgangskrets, og jeg
har fremdeles yrkesstoltheten i behold. Jeg synes det er fint å være med
i Oslopolitiets pensjonistforening. Det gir meg en verdifull kontaktflate.
Mange av medlemmene er dessuten mine venner på Facebook, og dette
føles som en ekstra trygghet ved å være politipensjonist. 2. Samlingene som pensjonistforeningen arrangerer, er gode. Seniorkonferansen på Kongsvinger var svært interessant og tankevekkende,
med aktuelle emner og gode foredragsholdere. En stor takk til lederen av
pensjonistforeningen ,Øyvind Røen, og hans medhjelpere, for god planlegging og gjennomføring av konferansen.
41
Bjørn Jensseter (62)
Geir Wilhelm Sandvold (60)
1. Jeg er med for å opprettholde kontakt med kolleger i en etat som
jeg har vært utrolig glad i gjennom 40 års yrkesliv. Mange av oss har
hatt et arbeidsliv der vi har møtt hverandre gjennom mange spesielle
opplevelser. Det sosiale aspektet og samvær med tidligere kolleger
er viktig for meg. Vi fikk gjenopptatt samvær og kontakt med gode
kolleger vi har tilbrakt det meste av vårt voksne liv sammen med, og
vi har mange felles opplevelser. Det er de gode historiene vi husker.
1. Jeg er med fordi jeg søker tilbake til fellesskapet jeg hadde gjennom
40 år i politiet. Det er viktig å ikke brenne bruer til gode arbeidskamerater.
Jeg hadde det veldig bra i politiet. Her kan jeg snakke om tidligere opplevelser, her opplever jeg fellesskap og her opplever jeg et godt kameratskap.
Du vet, selv om jeg er pensjonist, vet alle som kjenner meg at jeg tidligere
var politi. Vi er fremdeles i rollen til yrket vi en gang valgte.
Tidligere sjef i Beredskapstroppen. Har arbeidet i PODs
internasjonale seksjon. Gikk ut fra Politiskolen i 1976.
2. Seminaret hadde en bra agenda, krydret av kjente profilerte
seniorforelesere vi gjerne lytter til. Arrangementskomiteen hadde satt
av tid til mimring, og lagt opp til fine uteaktiviteter. Slike samlinger
påvirkes i stor grad av deltakerne. Derfor var det ekstra hyggelig å se
at så mange kolleger hadde klart å bli «sivilister», men likevel beholdt
sine positive holdninger.
Konklusjon: En positiv booster for en pensjonert politiansatt,
uavhengig av tidligere stilling.
Tidligere sjef for politiets helikoptertjeneste.
2. Jeg er veldig godt fornøyd med programmet her på seniorkonferansen.
Det har vært en bra kombinasjon knyttet til pensjonistfag, til det sosiale
og at vi har blitt kjent med flere politipensjonister. Men jeg beklager at
politiet som tidligere arbeidsgiver ikke vil bidra med økonomisk støtte. Det
er mange ansatte i politiet som gjennom et langt yrkesliv har lagt sjela si i
jobben, og som har ofret mye. Mange har pådratt seg fysiske eller psykiske
skavanker som følge av konkrete oppdrag i politiet. Å kunne delta på slike
arrangementer og bygge relasjoner her, mener jeg er et godt bidrag til å
motvirke senskader, depresjoner og følelsen av å være alene.
42
BEVÆPNING
STØRRE FORDELER ENN
ULEMPER VED MIDLERTIDIG BEVÆPNING
Politiets midlertidige bevæpning hadde størst påvirkning
på ubevæpnede oppdrag.
Men rapporteringen burde
ikke vært begrenset til vådeskudd.
TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug
D
et er ett funn og en anbefaling
fra en fersk mastergradsoppgave om den drøyt 14 måneder lange perioden mellom 25.
november 2014 og 3. februar
2016, hvor norsk politi var fast bevæpnet
på midlertidig basis.
Oppgaven, skrevet som en del av mastergradsstudiet i risikostyring og sikkerhetsledelse ved Universitetet i Stavanger, ble
gjennomført ved hjelp av intervjuer med
16 operasjonsledere og innsatsledere i åtte
av de 27 gamle politidistriktene. Personene
som ble intervjuet, hadde hver i snitt over
23 års fartstid fra politiet.
Disse ble valgt fordi de «er sentrale aktører i politiets utførelse av oppdrag. De er
ledere, beslutningstakere og utøvere som
blir påvirket av den midlertidige bevæp-
ningsordren», skriver studentene Martin
Todnem og Dag Sandham i oppgaven. De
satte seg dermed fore å finne ut hvordan
den midlertidige bevæpningen påvirket
politiets utførelse av oppdrag.
– Det var jeg som foreslo temaet sommeren 2015, da vi diskuterte hva vi skulle
velge. Jeg jobbet da som operasjonsleder
i Oslo politidistrikt, og følte da noen betenkeligheter rundt hvordan politiet gjennomførte sine oppdrag med midlertidig
bevæpning, forklarer Todnem.
Sandham, som til daglig jobber som
rådgiver i Kriminalomsorgens utdanningssenter, tente på ideen.
– Vi ville finne ut av om oppdragene ble
styrt godt nok, hvilke faremomenter som lå
der. Og vi ville få fram stemmen til de som
faktisk satt midt oppi dette. Hva mente de
som den midlertidige bevæpningen angikk
så direkte?
VALGTE ULIKE LØSNINGER
Et av hovedfunnene i masteroppgaven,
var at de åtte politidistriktene hadde valgt
ulike løsninger for å håndtere den midlertidige bevæpningsordren. Grovt sett definerte Todnem og Sandham to forskjellige
løsninger. Felles for begge løsningene, var
ladd våpen festet i beltet til uniformert
personell med våpengodkjenning.
– Den ene løsningen var å følge det
gamle beslutningsreglementet, hvor operasjonsleder og innsatsleder involveres når
patruljer har behov for våpen under et
oppdrag. En slags framskutt lagring på
hofta, forklarer Todnem.
Dette innebar at operasjonsleder saksbehandlet anmodningen og loggførte oppdraget som væpnet, mens politimesteren som
regel tok avgjørelsen om eventuelt behov
for tohåndsvåpen. I løsning nummer to,
medførte ikke behovet for bevæpning en
formell innhenting av bevæpningsordre,
mens operasjonslederen innvilget eventuelt behov for tohåndsvåpen.
Enkelte av informantene fra distriktene
som valgte løsning nummer to, mente at
den bidro til svekket styring og ledelse ved
væpnede oppdrag, ved at operasjonsleder
og innsatsleder mistet kontrollen over
oppdragene.
– Det var ikke gjennomgående, understreker Sandham, og fortsetter:
– I all hovedsak ble det sagt at dette
gikk bra, grunnet godt trente mannskaper
som tok gode beslutninger. Men i analysen vår trekker vi fram at på lengre sikt,
kan kombinasjonen med å flytte bevæpningsbeslutningen lenger ned i kjeden til
SAGT AV INFORMANTENE:
«Publikum er vant til å se våpen
overalt, både i utlandet og på tv. I
begynnelsen var det taktiske hylster på
låret godt synlig. Nå er det diskre hylster
i beltet. Folk legger ikke merke til det i det
hele tatt».
- Operasjonsleder om publikums
reaksjon
«Det ligger en mistro i systemet mot utøverne, dette ser
vi i flere sammenhenger. Det virker som om noen i direktoratet og departementet tror at hvis politiet får mer tilgang
på våpen, kommer det til å bli brukt hele tiden. Dette stemmer ikke. Det er heller motsatt. Flere på disse nivåene tør
ikke å ta sjanser, de er redd for egen rygg.»
- Operasjonsleder om tillit fra ledelsen
43
TIL VEGGS: Martin Todnem og Dag Sandham anbefaler POD å etablere et rapporteringssystem som også fanger opp positive effekter ved bevæpning. – Det vil
si å ikke bare rapportere inn vådeskudd, men også de situasjonene hvor våpenet bidro til at det gikk bra, sier Todnem.
«Den midlertidige
bevæpningen har fungert
bra. Tidligere hausset vi opp situasjonen rundt væpna oppdrag. Vi samlet
oss, kledde på oss verneutstyr, hjelm, fant
frem våpen. Det var noe spesielt som skulle
skje. Nå har det blitt naturlig å ha pistolen på
seg, vi har en roligere tilnærming til de samme
oppdragene. Denne effekten er underkommunisert.»
- Innsatsleder om å være
bevæpnet
«Den midlertidige
bevæpningen spiller nok en
rolle. Vi er mer vant til å gå inn i
situasjoner med våpen. Mannskapene
følte seg nok tryggere. Jeg husker fra
da jeg kjørte patrulje som nyutdannet.
Bevæpning medførte stress, skjelving
på hendene, høye skuldrer. Noe farlig
skulle skje.»
- Operasjonsleder om å være
bevæpnet
«Jeg merker jo at
publikum ser på pistolen,
og jeg blir aldri helt vant til
det selv. Jeg er bygutt og vil
helst ikke sprade rundt i byen
min på den måten.»
- Innsatsleder om publikums reaksjon
44
BEVÆPNING
SAGT AV INFORMANTENE:
«Jeg er imot fast bevæpning,
men jeg var tilhenger av den midlertidige bevæpningen. Hvis noen kan si
at vi er tilbake på 2013-trusselbildenivå,
er det greit å ha ubevæpnet politi. Men så
lenge det er en forhøyet trussel, burde vi
ha våpen.»
- Innsatsleder om avvæpningen
politifolk som ofte har mindre erfaring med våpenbruk,
bli problematisk.
Forskjellen i valg av løsning mellom distriktene, fikk seg
også andre utslag.
– En konsekvens var at to nabodistrikter kunne ha ulik
håndtering, noe som skapte problemer da de skulle samarbeide. Hvis patruljer krysset distriktsgrensene, måtte de
kanskje plutselig forholde seg til et nytt regime og måtte ha
bevæpningsordre. Dette skyldes at POD la opp rammer som
gjorde at politidistriktene kunne velge ulikt, sier Todnem.
POLITIET ER RASKERE
I dag er også politiinnsatsen langt raskere enn for bare
fem år siden. Det har ingenting med den midlertidige bevæpningen å gjøre, men er en bevisst taktisk endring fra
Politihøgskolen (PHS) og Politidirektoratet (POD).
– Det handler om kritikken fra 22. juli-kommisjonen, og
frykten for å havne i en situasjon hvor man ikke handler. De
nye PLIVO-retningslinjene legger også føringer om at man
skal gå inn i situasjoner tidligere enn før, og dermed blir
også innsatsen raskere. Sammen med midlertidig bevæpning, blir dette interessant, forklarer Todnem.
Dette er på godt og vondt, supplerer Sandham.
–Ved hurtig innsats, potensielt mindre erfaring og tilgang
til våpen, så er uhellspotensialet større. Vår konklusjon er
at det er et par utveier ut av dette. Det ene er bruken av
løsning én, altså framskutt lagring på hofta. Da involverer
du operasjonsleder og innsatsleder, slik at dette momentet
ikke er så framtredende, forklarer han.
Den andre delen handler om å etablere en veldig sterk,
felles våpenkultur, noe de to ikke har gått nærmere inn
på i oppgaven.
– Vi anbefaler løsning én fordi vi tenker at kulturen
kanskje ikke er sterk nok. Det vil kreve mye øving, sier
Sandham, mens Todnem legger til:
– Jeg vet ikke om det er oppnåelig heller, uten å komme
i et militærregime. Jeg tror ikke generalistens mange ferdigheter er forenelig med en slik våpendisiplin heller. Da
får vi ikke det politiet vi ønsker.
Et annet hovedfunn i masteroppgaven, er at de intervju-
«Fremskutt på låret, ladd, kule
i kammeret. Det er et ekstra verktøy
i verktøykassa til mannskapene ute. […]
Maktpyramiden gjelder, vi bruker de maktmidlene som er formålstjenlig, våpen er alltid
siste utvei. Denne vurderingen må de som
står i situasjonen ta.»
- Operasjonsleder om bruk av
våpen
ede politifolkene ikke mente den midlertidige bevæpningen nevneverdig påvirket politiets utførelse av forberedte
aksjoner eller øyeblikkelige, væpnede oppdrag.
Den eneste merkbare forskjellen var under øyeblikkelige oppdrag, når informantene opplyste at det var en
fordel å kunne konsentrere seg om oppdragsløsningen og
styringen av oppdraget framfor å bruke tankekapasitet på
bevæpningsspørsmålet.
– Dette sier nesten alle. Dette gir patruljen større handlingsrom både til å beskytte seg selv og til å hjelpe andre,
forklarer operasjonsleder Todnem.
De 16 informantene var enstemmige i at økt våpentilgjengelighet ikke førte til økt bruk.
– Snarere tvert imot. Flere følte at det ga en høyere
terskel for våpenbruk og førte til en lavere tilnærming til
situasjonen, sier Todnem videre.
I stedet styrte situasjonen maktbruken i større grad.
– Og dette førte til at patruljene anvendte mindre makt.
Fordi de visste at de hadde våpenet tilgjengelig, slapp de å
«hausse seg opp» gjennom å låse ut pistol og ammunisjon
fra bilen. Men vi tar et tydelig forbehold i oppgaven om
at vi ikke har undersøkt hvordan dette vil slå ut på lang
sikt. Dette handler om hvordan våre informanter opplever
dette på kort sikt, understreker Sandham.
OVERRASKET OVER FUNNENE
De to er overrasket over funnene, som viser at den midlertidige bevæpningen i liten grad har påvirket væpnede
oppdrag.
– Vi trodde vi kom til å se økt hastighet og mindre
kontroll i oppdragsløsningen. Men det gikk veldig bra,
sier Sandham.
– Det kan nok forklares med at både operasjonsleder og
innsatsleder nå er såpass frampå at bevæpningsordre blir
gitt hurtig, mens det for fem år siden ville tatt lengre tid å
få bevæpning. Nå planlegges det også mer i felt, nærmere
der det skjer. Da rekker de også å gripe inn mye raskere
om situasjonen skulle endre seg, forklarer Todnem, men
supplerer:
– Så er det også sånn at vi for perioden med midlertidig
45
«Tidligere fikk man klare
meldinger på slike endringer i
oppdragene, for eksempel en mann
med kniv. De bad om bevæpning og
trakk seg ut. Nå blir vi informert i etterkant. Jeg tror det er færre som kommuniserer at de har tatt frem eller truet med
våpenet.»
- Operasjonsleder om informasjonsflyten
«Når du må stå inne
for en beslutning, navnet
ditt står på den, følger de
fleste opp på en grundigere
måte. Dette vil bli positivt.»
- Operasjonsleder om å
gi bevæpningsordre
Foto: Torkjell Trædal
«Vi skal ikke overdrive. Det er en
grense for hvor spisse politiet skal
være til enhver tid i forhold til det som
skjer. Vi kunne selvsagt bare hatt beredskapstropp rund baut, men er det
det politiet vi vil ha? Det er ikke det vi
trenger, fordi slik er ikke hverdagen.»
- Innsatsleder om fast bevæpning
MAKTENS VOKTERE: Slik så det ut foran Stortinget i Oslo i førjulsstria 2014. I masteroppgaven til Martin Todnem og Dag Sandham, er ett av funnene at
publikum nokså raskt blir vant til synet av bevæpnede polititjenestemenn.
46
BEVÆPNING
SAGT AV INFORMANTENE:
«Tempostyringen til styrkene vil være
bedre med utstyr på. De blir tregere når
de er redde for egen helse.»
- Innsatsleder om viktigheten av
utstyr
bevæpning ikke har noen situasjon hvor alt gikk veldig
bra eller veldig dårlig, kun mindre hendelser. Det ville
nok helt sikkert påvirket funnene våre.
LITE TERRORORIENTERT
Operasjonslederne og innsatslederne som ble intervjuet
til oppgaven, var også entydige om at den midlertidige
bevæpningen hadde langt større innvirkning på ordinære
oppdrag. De opplevde både økt egensikkerhet og økt innsatsevne for å håndtere det uforutsette.
– Det som var interessant, var at de ikke fokuserte på
terrortrusselen, med unntak av dem vi intervjuet fra Oslo,
som var litt mer orientert i den retningen. I stedet var tilbakemeldingen at den største fordelen med bevæpningen
kom i hverdagsoppdragene, sier Todnem.
Her mener han det eksisterer en forskjellig virkelighetsforståelse mellom politibetjentene «på gulvet» og
ledelsen i POD og Justis- og beredskapsdepartementet. En
løsning, som de anbefaler å få etablert, er det de kaller et
mer balansert rapporteringsregime.
– Det vil si å ikke bare rapportere inn vådeskudd, men
også de situasjonene hvor våpenet bidro til at det gikk
bra, forklarer Todnem.
Selv fikk de høre en rekke eksempler under intervjuene.
– Folk fortalte sine egne historier, som de hadde opplevd,
og som jeg oppfattet som genuine. Slike historier, som noen
kanskje tror er vandrerhistorier, finnes det mange av, men
de blir ikke loggført eller rapportert. Dermed lærer man
ikke av dem, fortsetter Todnem, mens Sandham supplerer:
– Et balansert rapporteringsregime kan gi en helt annen
grunn for styring og læring. Kun avviksrapportering gir et
veldig begrenset bilde av virkeligheten, og det er et veldig
dårlig bilde å bruke for å ta en beslutning på.
Rapporteringsregimet de anbefaler, bygger ifølge de to
på teorien «resilience engineering», som ifølge masteroppgaven «handler om å skape en fleksibel organisasjon som
kan ta opp forstyrrelser og tilpasse sin egen funksjon slik at
den lykkes i vanskelige situasjoner […] Målet er ikke bare å
hindre at noe går galt, men også å sikre at det riktige skjer».
– Det er det nyeste innenfor sikkerhetsforskning, og
«Man er mer avventende i
gråsoneoppdragene enn tidligere
og ser etter andre løsninger. Mannskapene har følt en trygghet ved å ha
pistolen med seg. Operasjonssentralen jobber mer med etterretningen, vi venter med å
lese ut oppdragene for å bli sikre. Vi senker
tempoet, vi er flinkere til å ikke ha hastverk
når vi ikke har hastverk.»
- Operasjonsleder om
oppgaveløsningen
er en teori som brukes i mange andre bransjer, som
luftfart og petroleumsindustrien. Vi håper poenget med
et balansert rapporteringsregime kan bidra til å gjøre
politiet tryggere, gjennom at de lærer av både suksesser
og feiltrinn, sier Todnem.
FOREDRAG FOR UTVALGET
De understreker at de i oppgaven ikke har forsøkt å finne
svar på spørsmålet om politiet bør være fast bevæpnet
eller ikke. Dette vil de heller ikke ta stilling til selv.
– Vår vurdering er at det er et større spørsmål enn
det vi klarer å svare på i en masteroppgave. Det er et
spørsmål som kanskje et balansert rapporteringsregime
kan bidra til å gi et svar på, tror Todnem.
Han sier det er verdt å ta med at 14 av informantene,
var positive til permanent bevæpning.
– Vi opplevde dem også som ref lekterte rundt spørsmålet om fast bevæpning, og i tankene rundt den midlertidige bevæpningen. Noen tippet over på ja-siden da
de så hvor godt systemet håndterte situasjonen, forteller
Todnem videre.
Om - og i så fall hvordan - anbefalingene deres fra
masteroppgaven vil bli tatt med i den videre debatten,
er de usikre på. Men Todnem og Sandham har allerede
vært i kontakt med POD, og har lagt fram sine funn.
– Jeg synes vi fikk veldig god respons på funnene
våre, men hva de tenker videre, vet jeg ikke. De får noe
kritikk i oppgaven, som jeg synes de tok imot på en god
måte, sier Sandham.
At masteroppgaven – som ble belønnet med toppkarakteren A – vekker interesse, er det ingen tvil om.
30. august holdt de to en presentasjon av oppgaven for
bevæpningsutvalget. Den blir dermed med i arbeidet
som gjøres med å vurdere en eventuell permanent bevæpning av politiet.
Du kan lese masteroppgaven i sin helhet på
Politiforum.no
47
«For eksempel
inne på Oslo Sentralbanestasjon. Du er til fots inne
i det store bygget og bilen står
utenfor et sted. Noen begynner å skyte,
eller stikke ned folk med en kniv. Da er vi
sjanseløse, vi må løpe feil vei uten å være
i stand til å gripe inn. Skadepotensialet
er enormt. Innfrir vi da samfunnets
forventninger?»
- Innsatsleder om å ha våpen
tilgjengelig
«Det
har like mye å
gjøre med hvordan patruljen opptrer foran publikum ute, og at de er bevisste.
Vi har snakket mye i distriktet
om at vi må ha en tilnærming
som skaper trygghet.»
- Operasjonsleder om
publikums reaksjon
Foto: Ådne Sinnes
«Det er jo det momentet at vi må passe
oss i folkemengder. Fordi det er midlertidig
bevæpning på grunn av terror, har vi fått så
mange rare regler for når vi skal ta av oss
våpenet. De henger på greip sett med PODs
og samfunnets øyne. For eksempel hvis du
møter på en leteaksjon langt til skogs, skal
man ikke være bevæpnet. Det er greit nok,
men hvor trekker man grensene? Hva er
langt til skogs? Skal man ha på våpenet på
vei hjem igjen?»
- Innsatsleder om føringer fra POD
FESTSTEMNING: Heller ikke på 17. mai 2015 lot norske polititjenestemenn pistolen ligge. Det vakte stor debatt landet over, og i masteroppgaven om den
midlertidige bevæpningen kommer det også fram at ikke alle politifolk var like glade for dette.
48
BEVÆPNING
Med halve bevæpningsutvalget til stede, møtte PFleder Sigve Bolstad sin forgjenger Arne Johannessen til
bevæpningsdebatt.
TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug
Sigve Bolstad,
dagens leder PF
D
ebatten kom under et to
timer langt bevæpningsseminar i regi av institutt
for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i
Oslo. I panelet satt også professor Liv
Finstad, en av bevæpningsutvalgets
medlemmer, og studentene Christina
Helen Helstad og Silje Madelene Ingjer,
som har skrevet en mastergradsoppgave om politibevæpning.
Men størst interesse hos tilhørerne
i det fullsatte auditoriet – inkludert
bevæpningsutvalgsmedlemmene Anders Snortheimsmoen, Arne Jørgen
Olafsen og Anne Kari Lande Hasle –
var nok knyttet til argumentasjonen
fra bevæpningstilhenger Bolstad og
bevæpningsmotstander Johannessen.
– Dette er et utrolig vanskelig tema,
innledet Johannessen.
– Det aller viktigste spørsmålet er
om vi trenger et bevæpnet politi for
å gjennomføre samfunnsoppdraget?
Deretter; trenger vi bevæpning for å
ivareta de ansattes sikkerhet? spurte
han videre.
TRENGER OBJEKTIVT GRUNNLAG
Johannessen understreket viktigheten
av å ikke knytte spørsmålet om en eventuell bevæpning av norsk politi opp
mot en alvorlig hendelse. Selv trakk
han linjene tilbake til Austbø-tragedien
i 1998, hvor en psykiatrisk pasient skjøt
og drepte to polititjenestemenn.
– Da kom det umiddelbart et politisk krav om bevæpning,
men Politiets Fellesforbund (PF) sa
nei. Vi var veldig tydelige på at vi ikke
ville diskutere bevæpning på grunnlag
av en enkeltsak. Senere kom det en ny
runde etter Nokas-ranet. PF sa da at
vi ikke ville ha bevæpnet politi, men
framskutt lagring og våpen i alle biler,
sa Johannessen.
PF-leder Bolstad delte dette synet.
– Jeg er utrolig glad for at denne
debatten har blitt tatt opp uten en
tragisk hendelse til grunn, men at den
blir diskutert på et objektivt grunnlag.
Derfor er jeg også glad for at det nå er
satt ned et bevæpningsutvalg, slik at
vi får mer fakta på bordet. For dette
handler om hvilket type samfunn vi
skal ha, sa han.
Samtidig trakk Bolstad fram et
konkret eksempel fra perioden med
midlertidig bevæpning, hvor en person
ble skutt og drept av politiet etter å
ha skutt og alvorlig skadet en polititjenestemann på Ottestad utenfor
Hamar i fjor.
– Det kunne fort gått annerledes.
De tre politifolkene ble siktet på med
pistol fra en halv meters avstand. Spørsmålet jeg stiller til bevæpningsmotstanderne er om de hadde vært ubevæpnet, hva da? Det endte tragisk, ved
at gjerningsmannen ble drept, men det
kunne også ha endt med tre drepte politifolk. Hvem hadde hatt ansvaret da?
RESPONSTID SOM ARGUMENT
Tidligere PF-leder Johannessen understreket selv at han dessverre hadde
vært i for mange begravelser for politifolk drept i tjeneste under sin tid i
organisasjonen. Han medgikk også at
49
det er en reell problemstilling at politifolk vil komme i situasjoner hvor de ikke
rekker å hente våpen i bilen, et hyppig
brukt argument for ja-siden.
– Responstid, der ligger vårt hovedargument, understreket Bolstad om det
temaet.
– Det er noen tilfeller, riktignok ikke
mange, hvor tid kan utgjøre forskjellen
mellom liv og død, fortsatte PF-lederen.
Johannessen trakk imidlertid fram et
eksempel fra sin egen tid som operativ
polititjenestemann da han snakket om
dette temaet. Hendelsen fant sted da han
ble møtt av en geværmunning i døra
under et rutineoppdrag.
– Jeg hadde en AG3 oppe i ansiktet, og
han hadde hånda på avtrekkeren, mens
jeg var ubevæpnet. Hadde jeg hatt våpen,
ville jeg ikke rukket å trekke av uansett,
sa Johannessen.
Ved hjelp av dialog med gjerningsmannen klarte han å løse situasjonen
uten mer dramatikk. Våpenet viste seg
å ikke være ladd.
Likevel, på spørsmålet om politiet
trenger våpen for å løse samfunnsoppdraget, svarte han selv:
– Jeg tror vi kommer dit en dag. Spørsmålet er om vi er der nå? Har vi forsøkt
alle løsninger? Det aller mest ytterliggående er våpen på hofta til alle. Det
vil være umulig å reversere. Jeg tror vi
fortsatt har en del å hente på differensiering av bevæpning. Kan vi ha en ordning
med midlertidig bevæpning av bare deler
av norsk politi? Bare i perioder? De fleste
skjønner jo også at det er stor forskjell på
sikkerhetsutfordringene i Oslo sentrum,
Sogndal og Vinstra.
– INGEN KATASTROFE
Johannessen understreket at det ikke vil
være noen katastrofe om politiet blir bevæpnet, fordi norsk politi er kompetente
og dyktige. Selv har han gjort seg noen
refleksjoner om hvor han selv står.
– Jeg har sagt nei, men er ikke like
sikker lenger. Samtidig, hvorfor skal vi
gå fra en ytterlighet til en annen? Det
er veldig mye å diskutere imellom. Jeg
vil ikke si nei uansett, men vil lese argumentene for og imot Det håper jeg alle
i debatten gjør.
Bolstad sa seg enig i at dette ikke er
en enkel sak.
– Det er en god del argumenter som
taler mot bevæpning. Dette er ingen
ensidig sak, understreket han.
Johannessen trakk også fram
poenget om at ikke noe våpen vil trygge
samfunnet eller politiet 100 prosent.
– Kanskje vi må erkjenne det. Jeg
skulle ønske politikerne ville si det. Men
det er et verdispørsmål. Hvor trekker vi
grensa? spurte han.
Bevæpningsutvalgets Anne Kari Lande
Hasle stilte spørsmål om hvor mye av politiets ressurser som ville kunne trekkes
mot bevæpning, i form av for eksempel
opplæring og trening.
– Vi bruker mye ressurser på dette allerede. Ikke for mye, men det går ut over
andre ting. Det er utrolig mange maler
som forteller oss om hvordan ting skal
være. Det blir en ubalanse. Jeg kunne
godt tenke meg at norsk politi brukte
mye mer tid på andre ting, sa Johannessen, og Bolstad sa seg helt enig.
Et annet argument som ofte trekkes
fram, er at bevæpnet politi kan skape
en større avstand mellom politiet og
publikum. Bolstad kjente seg ikke igjen
i den beskrivelsen når han så tilbake på
perioden med midlertidig bevæpning.
– Gjør det noe med tilliten om våpen ligger nedlåst i bilen eller henger
på hofta? Erfaringen fra våre medlemmer er så å si ubetinget positiv, både
når det kommer til trygghet og tillit.
De opplevde ikke noen større avstand,
understreket PF-lederen.
Johannessen, som til daglig er regionlensmann i Sogndal, hadde også erfaringer å dele.
– Jeg har hørt gode refleksjoner fra
kolleger om perioden de var bevæpnet,
hvordan de kommuniserte med publikum, for eksempel inne på festlokaler.
De var mer tilbakeholdne for å gå inn i
trange lokaler, og hadde mer fokus på
egentrygghet. Kan hende fordi dette var
helt nytt. Men jeg tror ikke det er noen
katastrofe for dialogen med publikum
om politiet er bevæpnet.
Arne Johannessen,
gårsdagens leder PF
ØNSKER DU ALMANAKKEN?
REGISTRER deg på
pf.no min side
51
SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD
Ledig stilling som sysselmannsførstebetjent
Sysselmannen på Svalbard har ledig åremålsstilling som sysselmannsførstebetjent i politiavdelingen, med tiltredelse 1.2.2017. Stillingen er for to år, med adgang til å søke
tre, og ytterligere ett års forlengelse
Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Kopi av attester og vitnemål medbringes ved et eventuelt intervju. Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkere
kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste, jf. offentleglova § 25. Søker vil i tilfelle forhåndsvarsles om dette.
Mer informasjon om Sysselmannen på Svalbard finnes på www.sysselmannen.no.
ARBEIDSOPPGAVER:
• Erfaring fra arbeid med forebyggende saker i PST og
god etterretningsforståelse
• Behandling av saker innenfor Politiets
sikkerhetstjenestes oppgaver
• Kryptokvalifisering grad 1
• Ass. sikkerhetsleder, ass. brannvernleder,
informasjonssikkerhetsleder
• Godkjent innsatspersonell kategori 4 (IP
4) eller forplikte seg til å gjennomføre
godkjenningsprogrammet for IP 4 ved tilsetting
• Kryptoforvalter
VI TILBYR:
• Avlønning som sysselmannsførstebetjent,
stillingskode 0260, lønnstrinn 53-57, avhengig av
kvalifikasjoner
• Polartillegg på for tiden kr. 32.000,- per år.
• Tillegg for beredskapsvakt
• Koordinering, gjennomføring og oppfølging av
branntilsyn
• Erfaring som innsatspersonell
• Beredskapsvakt, etterforsking og annen polititjeneste
• Felterfaring, sommer og vinter
• Andre gjøremål etter pålegg fra
sysselmannsoverbetjenten
• Gode engelskkunnskaper, skriftlig og muntlig
• Fri bolig, fri til- og fratredelsesreise og feriereiser etter
gjeldende regulativ
• Må kunne sikkerhetsklareres og autoriseres for
STRENGT HEMMELIG
• Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd
til Statens pensjonskasse utgjør til sammen 18,2 %.
• Båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen
• Oversikten over arbeidsoppgaver er ikke uttømmende,
og oppgavefordelingen er under løpende vurdering.
Den som blir tilsatt må akseptere de endringene
som måtte bli gjort i avdelingens organisering og
oppgavefordeling.
• Må være villig til å gjennomføre kurs i
helikopterevakuering under vann
PERSONLIGE EGENSKAPER:
• Vi søker etter en medarbeider som arbeider
selvstendig og systematisk, er serviceinnstilt og
fleksibel, og har gode samarbeidsegenskaper.
Personlig egnethet vil bli vektlagt.
KVALIFIKASJONER:
• Eksamen fra Politiskolen/Politihøgskolen
• Allsidig erfaring fra politi- og lensmannsetaten
• Kompensasjon for belastende unntak fra
arbeidsmiljøloven
KONTAKTINFO:
Ole Jakob Malmo
Sysselmannsoverbetjent
+47 79 02 43 04
ole.jakob.malmo@
sysselmannen.no
Irene Welle
Sysselmannsførstebetjent
+47 79 02 43 29
irene.welle@
sysselmannen.no
Søknadsfrist 22.09.2016
PF_September.indd 3
05.09.2016 14.48
RISER BÅDE
P
E
L
A
T
V
A
E
GOD
ERIEREISER
F
G
O
B
B
O
J
PÅ
Tolletaten er en viktig samfunnsbeskytter og grenseetat
der hovedoppgaven er å verne samfunnet mot ulovlig
inn- og utførsel av varer og legge til rette for korrekt og
effektiv vareflyt over grensene. Vi tilbyr spennende og
krevende arbeidsoppgaver i en organisasjon i endring.
Vi er organisert i et sentralt direktorat og 6 operative
tollregioner, og rapporterer til Finansdepartementet.
Tolldirektoratet søker
Utvikler
Ring 73 88 41 00
ordre.tt@travelnet.no
REISEVAREHUSET
POLITIFORUM
DE BESTE
SØKERNE LESER
POLITIFORUM
KONTAKT markedskonsulent
Heidi Bjørkedal heidib@pf.no
Vil du jobbe med utvikling av
fremtidens kontrolløsninger?
Tolldirektoratet søker utvikler til kontroll- og
regelverksseksjonen. Seksjonens fremste oppgaver er
å støtte den operative kontrollen som utføres i tollregionene, tilrettelegge for koordinert kontrollinnsats
på tvers av regionene og sikre utvikling og bruk av
de kontrollverktøy og ressurser etaten råder over.
Seksjonen samhandler tett med støttefunksjoner
knyttet til analyse, etterretning og koordineringsdesk.
Tolletaten tilbyr arbeid i en etat med en viktig
samfunnsbeskytterrolle, faglig utvikling og spennende
arbeidsoppgaver.
Les mer om stillingen og søk på www.toll.no/jobb
Søknadsfristen er 18. september 2016
Livvakttjeneste – søk grunnutdanning
Politihøgskolen skal i samarbeid med Oslo politidistrikt og PST gjennomføre Grunnutdanning av innsatspersonell kategori 2 våren 2017.
Livvakter fra Den kongelige politieskorte ved
Oslo pd og Seksjon for livvakttjeneste ved PST
har en svært variert og utfordrende tjeneste
med oppdrag nasjonalt og internasjonalt.
Utdanningen er omfattende og krevende, og det
stilles høye krav til søkerens motivasjon. For
å tjenestegjøre ved livvaktavdelingene kreves
det at utdanningen gjennomføres med bestått
resultat. Etter endt utdanning forutsettes det
søknad ved ledighet.
Utdanningen er et studie ved Politihøgskolen
og gir 20 studiepoeng. Utdanningen er svært
krevende fysisk og psykisk. Den er praktisk
rettet, men studentene må skrive en individuell
oppgave og avlegge eksamen.
Studiet starter i uke 10 i 2017 og vil foregå
over åtte uker fordelt på to samlinger. Studiet
avsluttes med eksamen høsten 2017.
GENERELLE KRAV
Søker må ha handlekraft, omstillingsevne og
gode samarbeidsevner. Kvinner oppfordres til
å søke.
Søknadsfrist er lørdag 15. oktober 2016. Det
bemerkes at søknaden skal sendes direkte til
Politihøgskolen og ikke via eget tjenestested.
Mer informasjon om livvaktstudiet og hvordan
du søker finner du på phs.no.
•
•
•
•
•
Bachelorgrad i politiutdanning
Fortrinnsvis være under 36 år ved opptak
Ha god fysisk og psykisk helse
Plettfri vandel og tjenesteutførelse
Må kunne sikkerhetsklareres HEMMELIG
KONTAKTPERSONER
Politioverbetjent Arne Jon Overland, Politihøgskolen, tlf. 986 92 457.
Politioverbetjent Geir Rye, Den kongelige politieskorte, tlf. 992 87 653.
Politioverbetjent Terje Fredriksen, Politiets Sikkerhetstjeneste, tlf. 992 86 435.
Søknadsfrist 15.10.2016
VERVEKAMPANJEN 2016
FOR DEG SOM ER I JOBB
BESTE VELKOMSTGAVE
EVER!
ALDRI HAR DET VÆRT SÅ
GUNSTIG Å BLI MEDLEM I PF!
Har du vurdert å bli medlem i PF?
NÅ får du en helt unik
velkomstgave!
E
V ELKOMSTGAV
U
– D ETTE FÅR D
MELD DEG PÅ HER:
EN SOLID PF FORSIKRING-POSE MED FØLGENDE INNHOLD:
• Termokopp
• Batterilader til mobiltelefon
• Minnepinne
GRATIS FORSIKRINGER:
• Gratis innboforsikring fra innmelding (tidligst 1.7) og ut året
• Gratis reiseforsikring fra innmelding (tidligst 1.7) og ut året
Kontakt oss: 23 16 31 00 | forsikring@pf.no | pf.no/forsikring
TIL DEG SOM VERVER
Klart det også skal lønne seg å verve!
Alle som verver får en hodelykt. I tillegg premieres de som verver
mest. Foreløpig er denne premien en overraskelse – følg med!
STUDENTINNMELDING
Bli medlem i dag
og bli med i
trekningen av en
Leatherman.
BLI MEDLEM NÅ!
POLITIFORUM
1 7 . 0 2 . 2 0 1 6
|
L Ø S S A L G
K R
6 5 , -
|
N R
…,VOLSGPSlS
PF Forsikring studentforsikring inneholder:
…*OOCPGPSTJLSJOH1MVTTLS
…6MZLLFTGPSTJLSJOHJOWBMJEJUFULS
…6MZLLFTEŸETGBMMGPSTJLSJOHLS
…*%UZWFSJGPSTJLSJOHLS
…8FC4BGFGPSTJLSJOHLS
…1PMJUJGPSVNJQPTULBTTBIWFSNlOFE
…5SFOJOHTBWUBMFSNN¯TFNFSLBOUJMFGPSEFMFSQGOP
ELEKTROSJOKKVÅPEN
NYTTIG
FARLIG
ELLER
Justis- og beredskapsdepartementet
vurderer innføring av et nytt våpen.
Vi har sett på erfaringene fra
australsk politi.
Politiets Fellesforbund er din støttespiller også i studietiden.
SIDE 10-17
0 2
55
NÅ KAN DU
FORHÅNDSBESTILLE
NYE VOLVO V90
M E D L E M M E R AV
POLITIETS FELLESFORBUND
FÅ R M E D L E M S R A B AT T
Veil pris fra kr 475 900,- inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo.
Gj. sn. forbruk 4,5-7,4 l/100 km. CO2-utslipp 119-169 g/km
56
KRONIKK
AV: MARIANNE VISTE
HMS-koordinator
Politireformen uten
en skremmende tan
Har det blitt en kultur for kos og
misnøye hvor vi regelrett leter etter
feil og mangler? spør Anne-Catherine Gustafson i et innlegg i siste
utgave av Politiforum.
H
un tar opp at vi er inne i en av de mest
omfattende omorganiseringsprosessene norsk politi har vært igjennom,
og at dette krever noe av oss alle. I
samme utgave skriver Linn Herning
at kravet om lojalitet oppover og null
kritikk utad står sterkt i offentlig sektor. Hun avslutter kronikken med følgende setning: «Det er på tide
med mer kunnskap nedenfra i offentlig sektor- og
mindre ledelse.» I denne forbindelse kan det være på sin
plass å si noe om motstand.
Reformer og endringer er
ofte forbundet med usikkerhet.
Man kan se endringer som en
emosjonell prosess, da det kan
fremprovosere sterke følelser
hos mennesker. Prosessene
preges ofte av forhandlinger,
maktkamp og uenighet og
får derfor også preg av å være politiske prosesser.
Når vi ser på endring som emosjonelle og politiske
prosesser må man også fokusere på motstand mot
forandring.
Man kan si at politiet som alle andre organisasjoner består av to ulike elementer: Formelle (struktur,
strategi og systemer) og uformelle (kultur og uformelle forhold).
Det tar lenger tid å endre kultur enn struktur, og
ofte ser man at en ikke tar seg tid til kulturendring.
utvikling er at planmessig endring oppfattes som
en rasjonell prosess, og tilhengere har stor tro på
at organisasjonen er oversiktlig og foranderlig. Det
tas for gitt at ledelsen er til stede, involverer og vil
danne forandring. Tilnærming er instrumentell samt
planlagt og styrt fra ledelsen. Det kan virke som det
ofte er en liten gruppe som analyserer situasjonen
før det settes inn tiltak. Selv ved medvirkning kan
det sees som ledelsen har stort ansvar.
Ut fra et kompleksitetsperspektiv er det stor tro
på individets muligheter og evner til selv å utvikle
og organisere eget arbeid. Endringer skjer i tilstanden mellom stabilitet og kaos. Motstand kan være
positivt, og det kan tolkes som at de ansatte identifiserer seg med organisasjonen. Her mener man
endringer skjer «innenifra». Man har ikke tro på en
forutbestemt fremtid, og man kan derfor ikke forutsi hva som vil være rett eller
galt med tanke på fremtiden.
Alle må involveres og medvirke
ved endring. Det å være en del
av den uformelle samtalen vil
være viktig for å hindre motstand. Leder kan ikke stille seg
over eller ved siden, men han
må være i prosessen. Dette er
i sterk kontrast til hvordan ledelse i politiet drives i dag. Det
er ofte snakk om at lederne ikke vet hvordan det er
på «gulvet» fordi de ikke er til stede der det skjer.
En prosess bør være ryddig, åpen og involverende,
og man bør stille åpne spørsmål som stimulerer til
refleksjon. Her har nok politiet mye å lære. De ansatte får si hva de mener, men ofte er mye bestemt
på forhånd. Et større eierforhold vil skape mindre
motstand.
Det moderne synet på motstand er at det er en
naturlig del av menneskers væremåte, og at vi må
akseptere det. Et visst nivå av motstand/ konflikt
vil føre til vekst og utvikling samt nytenkning. På
grunn av den sterke kulturen innad i politiet er
det viktig å få folk med seg. Man må få endringen
forankret i organisasjonen, samt at politifolkene
er kjent med målet til ledelsen og skjønner hvorfor
endring skal skje.
Det tar lenger tid å endre
kultur enn struktur, og ofte
ser man at en ikke tar seg tid
til kulturendring.
KOMPLEKSITETSPERSPEKTIVET
Politiet er hierarkisk, byråkratisk samt politisk styrt,
og endringsforslag kommer stort sett fra politiets
ledelse. Det kan tyde på at standard organisasjonsutvikling blir brukt i politireformen.
Et av kjernepunktene i standard organisasjons-
57
n motstandnke?
ER MOTSTAND NEGATIVT?
Litteraturen viser at en ofte får problemer med å
gjennomføre endringene slik en hadde tenkt. Det vil
være helt sentralt at en klarer å håndtere motstand
samtidig som man klarer å skaffe oppslutning rundt
reformen. En må en ha en klar strategi for endringen
samtidig som en har kjennskap til hva som skjer i
prosessene for å lede og styre. Det viktige her er å
forstå at endringer i komplekse sosiale systemer
aldri kan styres helt og fullt.
Man må også ha forståelse for at endring kan
oppleves veldig forskjellig, også som en trussel til
den etablerte kulturen i politiet. Mange studier understreker betydningen kulturen har for fremgang.
Det som er helt klart er at politireformen berører
fordi grunnelementet i politiet som i andre organisasjoner er mennesker. For å få til endring som fører
til endret adferd må en ha de ansatte med.
Motstand trener ikke alltid å være negativt. Spørsmål som: «Hvorfor trenger vi endringen og er den
valgte løsningen den rette?» kan lede til en debatt
slik at en får frem flere alternativer. Etter mitt syn
ville det vært skremmende hvis politireformen ikke
møtte motstand.
HVORDAN FÅ MED DE ANSATTE
I politiet har lederne stor makt i form av stillingene
sine. Noen vil påstå at det er en belønningskultur så
vel som fryktkultur, og at man kommer langt med
å være enig med ledelsen samt at motstand er noe
som skal bekjempes.
Noen ansatte kan ønske å ha det slik det er i dag,
eller ønske det annerledes enn ledelsen. Motstanden
er ofte basert på frykt, angst og følelser, og når endringen er styrt fra toppen kan det gi et signal om at
«vi vet bedre». Hvis en ønsker å begrense motstand
er det viktig å ha en åpen og rettferdig kommunikasjon fra ledelsens side.
Motstand oppstår blant annet fordi medarbeidere
er redde for å miste sin posisjon, trussel mot status,
urettferdighet, og at de har negative opplevelser fra
tidligere endringer. Ledere bør bli flinkere til å berolige folk, samt være ærlig på fordeler og ulemper
Gunnar Ekman som har studert politiet er opptatt
av småpraten, og han sier at ledere må bygge tillit
gjennom å delta i den uformelle småpraten. De vil
da lære hvilke strategier og forandringer som lar
seg gjennomføre. Man må involvere de ansatte både
for å forebygge motstand og for å øke engasjement
og involvering.
Jeg har tro på å skape et godt fundament og planlegge godt for å få til endring. Kommunikasjonen
blir vanskelig dersom kart og kompass er forskjellig
fra ledere til de ansatte. De ansatte må få informasjon, bli så motiverte at de tror på det som blir gjort
samt se at det som gjøres er gjennomførbart og at
det virker. Informasjon kan bidra til å skape forutsigbarhet, trygghet og ro samt en utvidet og felles
forståelse. De som opplever prosessen som ryddig
og rettferdig vil være mer tilfreds med de løsninger
som velges og lettere å samarbeide med.
Mitt inntrykk er at det noen oppfatter som kos
med misnøye er et brennende engasjement som
ledelsen må ta på alvor. Politidirektoratet og ledere
i politiet har dermed en stor oppgave foran seg hvis
de ønsker å lykkes med politireformen, og denne
oppgaven består av mer enn strukturelle grep.
KILDER
Shaw, Patricia (2002). Changing conversations in
organizations. A complexity approach to change. London.
Routledge.
Ekman, Gunnar ( 2004), Fra prat til resultat- om lederskap i
hverdagen. Oslo, Abstrakt forlag.
Jacobsen, Dag Ingvar (2004). Organisasjonsendringer og
endringsledelse. Bergen, Fagbokforlaget. French, W.L., &
Bell, C.H. (1999). Organizational developement. Behavioral
science interventions for organization improvement. Sixth
edition. New Jersey Prentice-Hall.
Johannessen, Stig O (2011).Myter og erfaringer om ledelse.
Et kompleksitetsperspektiv. Oslo, 1 utgave, Gyldendal Norsk
Forlag AS.
58
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no.
Nærpolitiet?
POLITIREFORMEN
AV: MARIE BRUNSTAD EKEBERG
ETTERFORSKER OG TILLITSVALGT,
LILLESTRØM POLITISTASJON
STYREMEDLEM PF ROMERIKE
I
disse dager jobber arbeidsgrupper
bestående av politiansatte fra Øst
Politidistrikt med å forme fremtidens polititjeneste i Romerike, Follo
og Østfold. Tidsfristene er korte og
avgjørelsene som skal tas er tunge
og avgjørende for det resultatet politiet leverer.
«Målet med nærpolitireformen må være å sikre
tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt
nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig
utvikle robuste fagmiljøer som er rustet til å
møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer».
Setningen er et utdrag fra avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre om
grunnlaget for politireformen. Vi skal nå
skape et fremtidsrettet og robust nærpoliti, som skal sikre trygge lokalsamfunn.
Avtalen trekker frem at godt politiarbeid
avhenger av tilstedeværelse, og eierskap til
forebyggende politiarbeid. Vi skal forbedre
det politiet vi allerede har, og tilgjengelighet er grunnleggende for den tilliten
politiet har i befolkningen. Reformen vil
at vi skal kutte i lederstillinger og på den
måten få fler politifolk i gatene. Avtalen er
et etterlengtet løft for et topptungt norsk
politi.
Men Stortinget og Politidirektoratet
forventer at politiet
skal gjennomføre denne reformen på lokale
budsjetter uten å betale
ekstra for det. Slik de
økonomiske rammene
i distrikt Øst er i dag,
er det fare for at gjennomføringen av reformens intensjoner uteblir, mens nedleggelser
og nedbemanning blir
resultatet. Nærpolitireformen er med andre
ord på vei til å bli både
«fjernpolitireformen»
og «sparereformen».
Romerike står i fare
for å miste mange av
våre lensmannskontorer og politistasjoner.
Hva kan konsekvensene av dette bli?
Si for eksempel at Nannestad og Gjerdrum lensmannskontor legges ned. Mannskapene trekkes inn til Lillestrøm, og politipatruljene styres fra operasjonssentralen
i Ski. De får utdelt en kommunekontakt
som holder til i Lillestrøm, og forbyggende
patrulje er sporadisk innom. Oppnår vi
mer tilstedeværelse med det? Nannestad
og Gjerdrum kommune har jo allerede
nærpoliti der befolkningen bor. Tenk om
de politibetjentene som allerede er der i
dag, heller kunne jobbe fulltid med forebyggende politiarbeid for å
forhindre kriminalitet.
Hvordan ville det blitt å
bo i Gjerdrum da?
Og hva om det skjer
en voldtekt i Aurskog.
En sårbar ung jente trenger hjelp fra politiet,
men alle de politiansatte som hun kjenner
igjen fra nærmiljøet er
borte. Borte er også Aurskog og Høland
lensmannskontor hvor hun kunne fått
bistand, hjelp og oppfølging. I stedet må
hun selv reise til Lillestrøm for å anmelde
voldtekten, noe som medfører at terskelen
for å anmelde voldtekten stiger. All erfaring
tilsier at det er vanskelig å kontakte politiet
i en sårbar situasjon.
Det er åpenbart at disse nedleggelsene
ikke vil minske, men derimot øke avstanden mellom politi og publikum og føre
til at man vil sitte igjen
med langt færre lokalt
forankrede polititjenestemenn enn før reformen.
Justisminister Anundsen og politidirektør Humlegård gjør en
stor feil når de fortsetter å lede en politireform uten økonomisk
tilskudd. På denne
måten tvinger de frem
nedleggelser og nedbemanning fremfor forbedring. Vi hører Anundsen forklare kritikken
han får: «Politiet har aldri fått mer penger» og
«Det har aldri vært flere
politifolk enn i dag».
Svensk politi
sentraliserte og la
ned, uten å tilføre
penger til lønninger og
reform. Nå viser det
seg at kriminaliteten
har nådd nye høyder,
volden er grovere,
responstiden er lengre
og svensk politi roper
så høyt de kan at de
har mistet kontrollen.
Men vi lurer på hvor alle disse politifolkene er. De er ikke ute og kjører politibil og
forebygger kriminalitet. De sitter ikke inne
og etterforsker voldtekt og familievold. Og
hvor er alle pengene?
Hverdagen vår handler om underskudd,
nedskjæringer og lav bemanning. Politiansatte i vikariater må slutte, det blir færre
og færre politifolk som faktisk har kontakt
med folket på Romerike. Stadig tvinges våre
ledere til å gjøre harde og vonde prioriteringer på grunn av dårlig økonomi, noe
som går på bekostning
av tilliten vi har hos
folket. Vi tvinges til å
nedprioritere straffesaker som økonomisk kriminalitet med omfang
i millionklassen, vold,
narkotika, og trusler for
å nevne noen. Og hverdagskriminalitet ender
opp med å bli henlagt
før det har kommet på
en etterforskers pult.
Det er med dette grunnlaget og på disse
premissene vi nå skal levere fremtidens
politi.
Svensk politi sentraliserte og la ned,
uten å tilføre penger til lønninger og reform. Nå viser det seg at kriminaliteten
har nådd nye høyder, volden er grovere, responstiden er lengre og svensk politi roper
så høyt de kan at de har mistet kontrollen.
Svenske politiansatte sier opp jobben sin
i fortvilelse.
Akkurat nå har Norge mulighet til å
bygge verdens best fungerende politi, men
ingen ting kommer gratis, og vi må lære
av det som allerede har gått feil. Alt som
skal til er at man prioriterer tilliten og
tryggheten til folket på statsbudsjettet der
det hører hjemme, og fullfører reformens
gode intensjoner.
Nærpolitireformen
er med andre ord
på vei til å bli både
«fjernpolitireformen»
og «sparereformen.
Stortinget og
Politidirektoratet forventer
at politiet skal gjennomføre
denne reformen på
lokale budsjetter uten
å betale ekstra for det.
59
Politijuristene bør overføres til
statsadvokatembetet!
POLITI OG PÅTALE
AV: FRODE HERMANN BØE
N
orsk politi har en særordning
og en stor systemfeil.
Politijuristene med påtaleansvar blander seg inn i politifaglige avgjørelser. En blanding
av roller som ikke bør være en
rettstat verdig. Monika-saken i Bergen er kanskje den mest synlige de siste årene. Den er av
de fleste karakterisert som en politiskandale.
En politiskandale som politidistriktet i Bergen
har fått svi for. Politidistriktet må selvsagt ta
ansvar, men det bør forsvares at det faktisk
er en systemfeil som også hele landet har. Nå
bør man lære av dette og iverksette endringer
nasjonalt.
Alle er enige om at advokaten til en siktet
person ikke skal blande seg inn i politiets
etterforsking. Det bør være like åpenbart at
juristen/aktor på andre siden av rettslokalet
har samme retningslinjer å forholde seg til.
Det har man ikke i Norge.
Andre land vi ønsker å sammenligne oss
med, har ikke påtalemyndighet som overordnet ledelse i politietaten. I et rettslokale
kan man ikke ha en ordning hvor aktor er
overordnet til vitner i en straffesak. Man kan
heller ikke ha en aktor som tidligere har tatt
etterforskningsmessige avgjørelser på politiets arbeide.
Politijuristene har ingen utdannelse i politifaglige gjøremål som eksempelvis etterforsking. At ufaglærte er overordnet de faglærte
er en uheldig kombinasjon. Når vedkommende ufaglærte er aktor i straffesaker, blir jo det
hele nesten en parodi. En dobbeltrolle som er
skremmende.
Når man vet at jurister ikke har noen formell utdannelse i ledelse, hverken fra jusstudiet eller Politihøgskolen, blir det enda
mer merkelig. De får en posisjon de ikke er
kvalifisert til. Når de da får en overordnet
posisjon overfor faglærte med lederutdanning
i politiet, blir det både feil og direkte skadelig. Skadelig mot etterforsking og skadelig
overfor de ansatte i politiet. At det også går
utover politijuristene som sådan er også en
selvfølgelighet. Det fører til usikkerhet og
maktkamper.
Dette så en tydelig i maktkampen mellom
den kvinnelige politijuristen og hennes kvinnelige underordnete og «bare politiutdannete»
fagsjef Rigmor Isehaug. At hun sluttet, er en
sterk indikasjon på galskapen av denne ordningen. Nok er nok.
Overfør politijuristene til statsadvokatembetet. Da vil en få rettslokaler hvor aktor
ikke er iført politiuniformer med overordnete
distinksjoner sakens politivitner! Aktor bør
selvsagt kun ha rettskappe.
At aktor selv kan velge mellom politiuniform og rettskappe i tingretten belyser dobbeltrollen og galskapen visuelt.
Jeg forventer at landets advokater og andre jurister er enige. De har tross alt valgt
en utdanning hvor der skal være opptatt av
rettigheter. Hva som er feil og hva som riktig.
Og ingen bør vel være mer opptatt av rettsikkerhet enn en jurist?
Det artiaste æ gjør!
INSTRUKSJON
AV: TOMMY FLÅTEN
KJØREINSTRUKTØR SIDEN 1991
«Ja, Gry, når du e klar så e æ klar!»
Den unge politihøgskolestudenten er konsentrert, blikket er rettet forover. Hun nikker,
strekker høyre hånd fram og setter på blålyset. Begge hender på rattet, fartsøkningen
kommer umiddelbart, og vi er i gang med
nok en sekvens i opplæringen for førere av
utrykningskjøretøy.
Det er tirsdag i den andre uka på kjørekurset, og foran oss ligger utfordringen: Riksvei
23 fra Lier til Frogn. Det er smalt, korte rette
strekninger med bakketopper og krappe svinger. Mye tungtrafikk som skal ta snarveien
gjennom Oslofjordtunellen gjør ikke utfordringen mindre.
Hvis ikke læringspunktene, plassering og
fartstilpasning er på plass nå, så kan man
bare glemme å få til noe samarbeid med de
andre trafikantene. Gry har lagt seg ut til
venstre, og bruker lyshornet for å få kontakt
via speilet med en dansk semitrailer som vi
holder på å ta igjen.
Sjåføren er oppmerksom, bremselys kommer på umiddelbart, og han legger den store
traileren så nært han kan ut mot autovernet.
Samtidig får Gry betalt for plasseringen ved at
fører av den første møtende bilen, i en rekke
på fem, har bremset helt opp og sørger for at
vi får en luke. Gry ligger allerede klar, og glir
langs siden av den danske traileren og smetter
inn foran fronten på den. Sånn danser vi oss
videre. I noen få rolige partier kan vi ha noe
større fart, men når bratthenget kommer imot
oss i form av tett trafikk i begge kjørefelt, må vi
senke farten slik at vi gir de andre trafikantene
tid til å hjelpe oss fram.
Vi passerer avkjøringen til Hurum, og vi
dukker ned i den mørke Oslofjordtunnelen.
Blålysene reflekteres i den mørke tunellveggen
og vi føler oss ganske små der vi ligger ved
siden av store vogntog på tur inn i Østfold.
Gry lar ikke dette påvirke hennes kjøring.
Hun kjenner arbeidsoppgavene sine, beholder
roen, og lar seg ikke stresse av dårligere sikt og
mye tungtrafikk. Vi kommer trygt ut på den
andre siden og svinger inn på E6 mot Moss. E6
er plankekjøring i forhold til de utfordringene
vi hadde på RV 23.
Mens vi ligger i godt driv i venstre fil og
passerer en rekke kjøretøyer, tenker jeg ennå
en gang på hvor heldig jeg er.
Tenk å få anledning til å være to uker
sammen med unge, motiverte, reflekterte
og lærevillige studenter som skal bli morgendagens politi. I samtalene med dem får jeg et
innblikk i deres hverdag, tanker om yrket og
hva fremtiden vil bringe.
Like før vi kommer til Circle K i Moss,
avslutter vi utrykningen, og svinger inn på
stasjonsområdet. Under kjøringen har jeg gitt
henne små puff i form av støttekommentarer:
«Pass på arbeidsavstanden», «ikke så nært», «gå
tidligere ut», «hold igjen»…
Gry har hele tiden kommentert sin kjøring,
forklart hvordan hun har oppfattet de enkelte
situasjoner og hva hennes plan for løsning har
vært. Etter en evaluering hvor Gry og «panelet
i baksetet» kommenterer kjøreturen, slik at
alle får en læringseffekt av turen, bytter vi
sjåfør og fortsetter videre mot Sarpsborg hvor
vi skal ta lunsj.
Takk til alle kjøreinstruktørene som gjør
en kjempeinnsats. Sist, men ikke minst: En
stor takk til staben i Stavern og Kongsvinger.
60
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: redaktor@pf.no.
Adgangskortet er ikke et tjenestebevis
IDENTIFIKASJON
AV: PER ANGELL
KRIPOS
J
eg vil med innlegget sette fokus på
bruken og utformingen av adgangskortene som politiet bruker. I 2011
skrev jeg, før 22. juli, i forbindelse
med innføringen av dagens ID/adgangskort, et bekymringsnotat som
jeg sendte tjenestevei, og jeg skrev et
innlegg i Politiforum. Notatet og innlegget ga minimal respons, og kortene er
uforandret.
Vi ser det jevnlig på pressekonferanser,
det er adgangskortene, og ikke tjenestebeviset som henger rundt halsen på tjenestepersonene som fronter politiet – og
som ved det profilerer etaten og hvordan
politiet/politimyndighet tilkjennegis.
Senest i Politiforums august-artikkel
«Fra student til politi». Der brukes flere
figurer for å illustrere artikkelen, og det
er adgangskortet – ikke tjenestebeviset –
som er «på plass» rundt halsen på figuren.
Så lenge adgangskortet er utformet
som det er («POLITET», riksvåpenet, politidistrikt er uthevet øverst på kortet)
og brukes i offentlig sammenheng, er de
egnet til å spre misoppfattelse av hvordan
et tjenestebevis skal se ut. Dette undergraver tjenestebevisets verdi og betydning for personellet som benytter dette
i operativ tjeneste.
Jeg forstår godt at det er behov for
adgangskontroll, og at ansatte får ID/
adgangskort. Adgangskoder og tekst kan
tilkjennegi hvor vedkommende har/er
gitt adgang. Skal noe fremheves på kortet
så bør det kun være «ADGANGSKORT».
Ord som «POLITIET», «KRIPOS» og «Vest politidistrikt» bør på ingen måte fremheves
på kortet. Det burde også fremgå av kortet
at det ikke legitimerer politimyndighet.
Har personell uten tjenestebevis (politimyndighet) behov for å legitimere seg/
foreta tjenestehandlinger i det «offentlige rom», kan politimesteren utferdige
tjenestebevis med begrenset politimyndighet.
Det er flere kjente eksempler der uvedkommende har utgitt/legitimert seg som
politi for ved det å oppnå vinning/fordeler. Hendelsene på Utøya 22. juli kunne
fått et annet utfall hvis offentligheten
hadde bedre kunnskap om hvordan ekte
tjenestebevis og uniformer er utformet.
Det bør informeres i media, på nettsi-
KORTFEIL: Adgangskort til politihuset er ikke det samme som et tjenestebevis. Det følger ingen politimyndighet med et adgangskort, skriver artikkelforfatteren.
der, med mer om hvordan tjenestebevis/
polititegn, merker, uniformer, etc. skal se
ut. Motargumentet er da at man legger
til rette for produksjon (kopiering) av
falske tjenestebevis og uniformer, men
publikums tillit til uniformen og tjenestebeviset avhenger av at de har kunnskap
om hvordan ekte effekter og tjenestebevis
skal se ut.
I forbindelse med nærpolitireformen
oppfordrer jeg POD/de ansvarlige for
utforming av ID/adgangskort å komme
med et nytt enhetlig adgangskort som
understøtter tjenestebeviset.
Hendelsene på Utøya 22.
juli kunne fått et annet
utfall hvis offentligheten
hadde bedre kunnskap
om hvordan ekte
tjenestebevis og
uniformer er utformet.
61
- Man holder kjeft til man blir spurt
En kommentar til Anne-Catherine Gustafson
KOMMUNIKASJON
AV: FRODE HERMANN BØE
J
eg kan forstå din frustrasjon! Samtidig skal vi, dere som er og vi som
var, offentlige tjenestemenn, finne
oss i en offentlig debatt. Forsvinner
den blir det diktatur.
I dag er heldigvis samfunnet åpnere enn det var tidligere. Men det blir
vel på godt og vondt. Det er aldri enkelt
å måtte forholde seg til kritikk. Men det
blir enklere når vi vet, og aksepterer, at
vi alle har forskjellige meninger og syn.
Det sees som nødvendig å gjøre Gustavsen
kjent med at man i henhold til politiinstruksen er pålagt å varsle. Å varsle = å
komme med kritikk.
Med åpne diskusjoner i det offentlige
rom som eksempelvis Politiforum vil det
åpenbart kunne føre til en bedring. Og det
skal i samfunnet være en selvfølgelighet
at politiet som offentlig organ må finne
seg offentlige debatter. Og i den debatten
må, og skal, de ansatte være med. Det er
som kjent pressens oppgave å følge med
på politikere og offentlige etater/organer.
En skal være lykkelig for at en har Politiforum til å skape debatt. Det er tydelig at
Politiforum er objektive
og gjør et dyktig journalistisk arbeide.
Ser vi på dagens varianter av aviser blir
det mindre og mindre
debatter. Demokratiet
forsvinner i takt med
at politiet blir vingeklippet. Dette er ingen
tilfeldighet.
Når vi ser hvordan
staten endevender en
tidligere oppegående
politietat og åpenbart
lager dårligere løsninger for innbyggerne, er
det etter min mening
merkelig hvor få som
varsler/kritiserer offentlig. En bør ha bak øret at samtidig med
dette skjer det kommunesammenslåinger
over det ganske land. Dette gjør avstanden
fra innbyggerne til det offentlige lenger
og mer vanskelig. At dette skjer samtidig
med sammenslåinger av politidistriktene
er ikke tilfeldig.
Når man følger med i retorikken til
politimestre, politidirektører, justismi-
nister, med flere, sier det seg selv at deres
underordnete holder kjeft som vi gjorde.
Taushet er som tidligere gull – og som tidligere blir det også mer gull på skuldrene.
Dette vet folk flest, og holder kjeft!
Når det legges frem
forslag om sammenslåing av politidistrikter
og fjerning av lensmannskontorer åpnes
debatten/møter ved at
man må være positive!
Ja, positive til statens
ønske om å vingeklippe
en hel etat.
Vi kan alle språket
norsk, og vet at det i
dette menes at de forventer at de ansatte
ikke skal være negative.
Dette er velkjent retorikk og maktmisbruk.
Og blir man stemplet
som kritiker er man
selvsagt negative og ikke positive som
anmodet. De som anmoder om dette er
overordnete. Da er de tydelige på hva de
forventer.
Så varsler man, er man stemplet som
negativ. Dette kan ikke
bare Robin Schaefer
noe om. Men han er
tjenestemann av sin tid,
og turte ta et skriftlig
oppgjør. Hadde ikke
han hatt den offentlige debatten i ryggen
ville han måtte påregne
å sitte på et bøttekott
med ansvar for hittede
sykler. Det går i riktig
retning.
De aller fleste på min
alder har sett eksempler på at de som var
nikkedukker og alltid
enig med overordnete,
kunne få særordninger
på bekostning av de
som var varslere. Ved
tidligere Bergen politikammer var sågar
dagens morgenmøter mellom fagsjefene
og politijurister velkjent som «nikkermøter». En benevnelse som ikke var tatt ut av
løse luften. Hadde jeg skrevet dette for 20
år siden, hadde jeg garantert vært innkalt
på teppet igjen…! Men som pensjonist nærmer man seg som kjent bleiealder igjen,
Når vi ser hvordan
staten endevender en
tidligere oppegående
politietat og åpenbart lager dårligere
løsninger for innbyggerne, er det etter
min mening merkelig
hvor få som varsler/
kritiserer offentlig.
og kan begynne å ytre seg igjen uten å få
juling av samfunnet.
Jeg var en rekke ganger inne på det
berømte teppet med klare meldinger om
hva som egnet seg å både si og mene. Hold
kjeft eller forsvinn. Jeg
har også opplevd på
80-tallet, i tidligere Hordaland politidistrikt, å
bli innkalt på teppet
fordi jeg stemte Frp.
Som ung tjenestemann mente jeg den
gang at det partiet var
det som var best egnet
for å ivareta politiets
interesser og innbyggernes interesser oppimot
kriminaliteten. Min
overordnede inndro
sågar ferien min. Men
etter en lang samtale
hvor jeg lovet å ikke si
min mening på lunsjrommet, fikk jeg likevel reise på min planlagte tur til USA.
Polititjenestemenn skal måtte finne
seg i at politietaten blir en offentlig gapestokk. Det er ikke enkelt og det føles
frustrerende, som Gustafsen belyser. Men
slik er det å jobbe i politiet. Når man leser politiinstruksen, er det klokkeklare
skriftlige forventninger og krav til politimannen. Underforstått er det også en
selvfølgelighet at å varsle er en del av politimannens arbeide. Ja, da er det vel også
hjemlet i politiinstruksen å være kritisk
til det bestående som ikke er godt nok, da
dette er varsling. Blir man ikke hørt innad
går man videre til den offentlige debatt.
Punktum. Og dette er det journalisters
oppgave å ivareta.
Jeg er, og har alltid vært, av «den kritiske typen» til det bestående. Det er nødvendig hvis man ser at noe kan gjøres
bedre. Og det kan det hver dag.
På en måte akkurat som deg, Anne. Når
man har valgt en jobb hvor det viktigste
er å forebygge og deretter etterforske, blir
man, ja nesten automatisk, etter kort tid
samfunnsengasjert.
Da er det svært merkelig med denne
uuttalte forventningen som er gjennomsyret. Man holder kjeft til man blir spurt
samtidig som det forventes at man ikke
taler i det offentlige rom. Det har dessverre ikke forandret seg. Og slik jeg tolker
Gustafsen er hun tydelig på dette…?
De aller fleste på
min alder har sett
eksempler på at de
som var nikkedukker
og alltid enig med
overordnete, kunne
få særordninger på
bekostning av de
som var varslere.
62
Å komme først frem handler om å komme helt frem.
Mercedes-Benz har vært ledende på utrykningskjøretøyer siden 1896, og på biler med firehjulsdrift siden
1906. Det har gitt oss mer erfaring enn noen andre på hva som kreves i felten; sikkerhet, komfort, kraft
og ikke minst kompromissløs fremkommelighet uansett føre og klima. Nye Vito med 4MATIC tjenestegjør
med stolthet i Norges kanskje viktigste jobb og velges fordi den fremdeles lages etter ambisjonen
”det beste eller ingenting”.
Importør: Bertel O. Steen AS. www.mercedes-benz.no
www.equipnor.no
De beste produktene finner du hos oss!
63
SIGVE SIER
AV: SIGVE BOLSTAD
Leder i Politiets Fellesforbund
Fremdrift og økonomi
viktigere enn kvalitet?
M
ediebildet er for tiden preget
av politiet og politiets virksomhet. En viss andel av medieoppslagene dreier seg om temaer
som er knyttet opp mot den
pågående politireformen.
Reformen er på full fart fremover og vi som
fagforening mener det går for fort. Vi forstår
politikernes behov for å vise at de gjennomfører
saker, men vi har nå ropt et varsko. Vi mener at
kvaliteten blir ofret på valgkampens alter. Da vi
var til stede i Arendal i forbindelse med Arendalsuka i midten av august, var det nettopp dette
vi diskuterte med justispolitikere fra de ulike partiene. Er politikernes behov
for å vise til resultater før
stortingsvalget neste høst så
viktig, at medvirkning og involvering fra kommuner og
andre feies til side i kampen
for å kunne bruke reformen
som markedsføring i valgkampen?
Justisminister Anders
Anundsen har bekreftet at
fremdrift og økonomi er
viktigere enn kvalitet i politireformen. Politiets Fellesforbund reagerer på dette.
Tidligere har alltid kvalitet
på tjenesten vært det viktigste. Fremdriften
og økonomien har kommet i andre rekke. Vi
er skuffet over at den største omstillingen av
politiet gjennom alle tider ikke skal styres av
målet om bedre kvalitet på det politiet leverer
til publikum. Politiet må aldri glemme at det
er publikum man er til for.
I sammenheng med dette er Politiets Fellesforbund stadig mer usikker på om reformen
blir en nærpolitireform, eller om den ender
med å bli en sentraliseringsreform.
Det vi nå også ser, er at økonomien i politidistriktene er svært stram og driftsbudsjettene
gir svært liten handlefrihet for politimestrene.
Følgene av det er mange. Nyutdannede politifolk
sliter med å få jobb i politiet; sommerjobbene
reduseres og få ansettes før tett opp under jul for
å spare lønnsmidler. Stillinger som blir ledige,
blir stående ledige for å få budsjettet i balanse.
Bilparken i enkelte politidistrikt er ikke imponerende. Alt dette fjerner politiet fra publikum.
Dersom man skal lykkes med visjonene om et
lokalt forankret nærpoliti, må politiet ha nok
folk til å være der befolkningen er. Media minner oss stadig på at politiet for ofte kommer sist
av nødetatene når noe har
skjedd. Alt for ofte ender
brannvesenet med å måtte
håndtere situasjoner som
egentlig er politiets ansvar.
Politifolk med kompetanse og faglig trygghet
til å håndtere sakene fullt
ut må være i det ytterste
leddet, der politiet møter
publikum. Det er dette
som er kvalitet på polititjenesten. Men da kreves
det økonomisk handlefrihet for politimestrene,
også frihet til å ansette det antall kompetente
medarbeidere som de mener er nødvendig for
å levere tjenester til publikum på det nivået
publikum har rett til å kreve.
I sammenheng med dette
er Politiets Fellesforbund
stadig mer usikker på
om reformen blir en
nærpolitireform, eller om
den ender med å bli en
sentraliseringsreform.
64
POLITIJUSS
AV: ADVOKAT JENS-OVE HAGEN
Advokatfirmaet Føyen Torkildsen joh@foyentorkildsen.no
Sluttbehandling av s
Grønland i Oslo
Riksadvokaten tar ikke fornærmedes klage til følge.
Saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
I
Politiforum nummer 6/7 og nummer 8 har ovenstående sak vært kommentert, først av meg,
og deretter nyhetsredaktør Tone Tveøy StrømGundersen i Aftenposten. Jeg har gitt uttrykk for
at avisens dekning (som nyhetssak og på kommentatorplass) i noen grad har vært tendensiøs
og basert på svak kildekritikk, mens Strøm-Gundersen
har understreket viktigheten for avisen «å gå inn i
saken» og behandle hendelsen journalistisk.
Jeg lar være å videreføre diskusjonen. Jeg finner
det imidlertid viktig å informere om at saken nå har
vært behandlet av Riksadvokaten etter at fornærmede
påklaget henleggelsesvedtaket som var truffet av Spesialenheten for politisaker.
Klagen ble ikke tatt til følge, og saken forblir dermed
henlagt med begrunnelse i
at intet straffbart forhold
anses bevist.
var ca. 1,5-2 meter fra politibetjent C skjøt han henne i lysken
på venstre side. Det var ingen andre personer i umiddelbar
nærhet som kunne ha blitt truffet av dette skuddet. Det tok ca
5-15 sekunder fra C først så A til han avfyrte skuddet. A falt i
bakken og holdt fortsatt kniven i sin venstre hånd. E brukte
da pepperspray mot A. Det kom flere polititjenestepersoner
til stedet. De fikk kontroll på kniven og iverksatte førstehjelp
før A ble kjørt til sykehus».
Etter en samlet vurdering finner Riksadvokaten
at ovenstående beskrivelse gir et dekkende bilde av
hendelsesforløpet.
RIKSADVOKATENS RETTSLIGE VURDERING
Riksadvokatens vurdering og konklusjon er sammenfattet over cirka fire sider, og det er av plasshensyn ikke
mulig å gjengi hele begrunnelsen. Riksadvokaten drøfter hendelsesforløpet opp
mot forholdsmessighetskravet i politiloven § 6 (politiet
skal ikke ta i bruk sterkere
midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige
eller uhensiktsmessige mv)
og våpeninstruksen § 19,1.
ledd (skytevåpen må bare
brukes som siste utvei etter
at lempeligere midler forgjeves har vært forsøkt mv).
Handlingen er videre vurdert mot nødvergebestemmelsen i straffeloven (1902) § 48.
Det antas å være særlig interessant for leserne å
få gjengitt den delen av den rettslige begrunnelsen
som knytter seg til situasjonen da kvinnen gikk mot
tjenestemannen med løftet kniv:
«På dette tidspunktet opplevde både C og flere andre vitner
situasjonen slik at det var en reell fare for at A kunne påføre C
knivstikk. Sett på bakgrunn at A umiddelbart før hun beveget
seg mot politibetjent C, hadde slått eller stukket med en kniv
mot en gutt, legger en også til grunn at det var en nærliggende fare for at A kunne komme til å rette kniven også mot
andre personer som befant seg i nærheten, selv om den fare
Av hensyn til allmenhetens behov
[…] hadde det vært ønskelig om
avslutningen var blitt viet noe
større oppmerksomhet i mediene.
HENDELSESFORLØPET
Når det gjelder det faktiske
hendelsesforløpet på stedet etter at politiet ankom,
vises det i vedtaket til nedenstående oppsummering
foretatt av Spesialenheten,
basert blant annet på vitneforklaringer fra 10 eksterne vitner (uten tilknytning
til politiet) som i ulike grad overvar hendelsen:
«Spesialenheten legger til grunn at A hadde kniv i den
ene hånden og en mopp i den andre hånden da hun kom
ut i bakgården. Politiet hadde da ankommet stedet. Utenfor
oppgangen til nr. 23 slo og/eller stakk A med kniven mot
skulder/halsen til B. Hun traff B med kniven, men han ble
ikke fysisk skadet. Avstanden mellom A/B og politiet var da
ca. 5 meter. Politibetjentene anropte A gjentatte ganger om
blant annet å legge fra seg kniven, men hun etterkom ikke
det. Både C og D hadde på dette tidspunkt trukket tjenestepistolene sine og rettet dem mot A. A rettet oppmerksomheten
bort fra B og mot politibetjentene, og beveget seg hurtig mot
dem samtidig som hun holdt kniven i sin venstre hånd. Da A
65
skyteepisoden på
hun representerte for C var mest akutt på det tidspunktet
skuddet ble løsnet. En finner i den sammenheng grunn til å
understreke at en person med et farlig redskap, som ønsker
å skade, uavhengig av størrelse og kjønn, vil utgjøre en høy
trussel dersom vedkommende kommer tett innpå en tjenesteperson og kan påføre tjenestepersonen alvorlig skade. Dette
er da også den risikoforståelse som synes å ligge til grunn for
politiets opplæring. Det vises i den sammenheng til punkt sju
i den skriftlige redegjørelsen fra politioverbetjent D til spesialenheten om opplæring og grunnprinsipper for bruk av skjold
(e-post av 10. mai 2016). I den foreliggende situasjonen var
det all grunn både for C og de andre polititjenestepersonene
til å ta trusselen på alvor».
Etter også å ha vurdert eventuelle handlingsalter-
nativer som bruk av skjold, retrett mv konkluderer
Riksadvokaten med at vilkårene for nødverge utvilsomt
måtte anses som oppfylt.
AVSLUTNING
Som seg hør og bør har denne saken vært undergitt
en meget grundig etterforskning og også klagebehandling av kompetente jurister hos landets øverste
påtalemyndighet.
Av hensyn til allmenhetens behov for å få opplyst
en sak av denne karakter også i den andre enden enn
i den såkalte initialfasen, hadde det vært ønskelig om
avslutningen var blitt viet noe større oppmerksomhet
i massemediene.
VI GRATULERER!
JUBILANTER I OKTOBER
ALDER ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
ALDER ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
50
Aas
Yngvar
20.10.1966
Agder
60
Bratholmen
Asle
02.10.1956
Vest
50
Andersson
Hilde
10.10.1966
Vest
60
Christensen
Leif
28.10.1956
Assosiert medlem
50
Benjaminsen
Kari
16.10.1966
Sør-Øst
60
Engen
Svein Thore
14.10.1956
Nordland
50
Bjaanes
Kristian
24.10.1966
Innlandet
60
Espedal
Thorvald
11.10.1956
Sør-Vest
50
Bjerke
Bernt Byklum
15.10.1966
Agder
60
Grande
Tor Harald
25.10.1956
Oslo
50
Bjørkøy
Gjermund
03.10.1966
Trøndelag
60
Gresmo
Rita Sissel
22.10.1956
Innlandet
50
Bogstad
Wenche Torill
04.10.1966
Oslo
60
Guttormsen
Dag Arne
120.10.1956
Vest
50
Brobakke
Nina Aaden
10.10.1966
Trøndelag
60
Hagen
Jan Magne
10.10.1956
Sør-Øst
50
Brudvik
Ole-Bjørn
25.10.1966
Vest
60
Halla
Eli Anne
16.10.1956
Innlandet
50
Enmo
May Britt
29.10.1966
Trøndelag
60
Harlem
Hans Petter
27.10.1956
Vest
50
Fjeld
Truls Kjetil
10.10.1966
Sør-Øst
60
Hinrichsen
Tom
03.10.1956
Sør-Øst
50
Frøyland
Espen
31.10.1966
Oslo
60
Holmstrøm
Paul Bernt
22.10.1956
Nordland
50
Hansen
Bjørn Steinar
01.10.1966
Innlandet
60
Hovin
Helge
25.10.1956
Trøndelag
50
Hovlandsvåg
Grethe Magna Hø
04.10.1966
Vest
60
Jones
Laila Antonie
17.10.1956
Oslo
50
Hunshamar
Rune
26.10.1966
Sør-Øst
60
Mikalsen
Helge
18.10.1956
Sør-Vest
50
Johansen
Wenche
04.10.1966
Nordland
60
Myrtvedt
Inger
03.10.1956
Vest
50
Lindgren
Espen
03.10.1966
Oslo
60
Nordby
Anne Lisbeth
17.10.1956
Oslo
50
Moger
Ann Kristin
09.10.1966
Innlandet
60
Otterstad
Bjørn Willy
19.10.1956
Innlandet
50
Norden
Rune Johnny
30.10.1966
Møre og Romsdal
60
Paulsen
Waldemar
18.10.1956
Nordland
50
Sandburg
Kerstin
18.10.1966
Innlandet
60
Sandvold
Geir Wilhelm
15.10.1956
Oslo
50
Schaanning
Janicke
20.10.1966
PF Kripos
60
Valaker
Geir Normann
08.10.1956
Politihøgskolen
50
Sverud
Bjørn
03.10.1966
Vest
60
Vanvik
Bjørn Thorleif
11.10.1956
Sør-Vest
50
Teigen
Pål Erik
14.10.1966
Innlandet
60
Vollmo
Bertil
04.10.1956
PU
50
Torheim
Lindis Tomasgar
07.10.1966
Vest
60
Østerhus
Knut Steinar
30.10.1956
Agder
50
Wølstad-Knudsen
Sissel Storvik
23.10.1966
PU
70
Bjørgum
Per
23.10.1946
Trøndelag
60
Andersen
Leif Tore
12.10.1956
Oslo
70
Norbeck
Bjørn Dag
02.10.1946
Vest
60
Antonsen
Stian Torvanger
14.10.1956
Vest
67
PFFU & PURKEN
PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til
mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe
pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@
pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad.
tdannet
s politiu
Arbeidslø 00 jobber uten
iste 4
som søk kjed av justismin m
s
e
kb
em so
napp, fik lede seg over d litiet.
g
å
i po
teren om R fått seg jobb
A
betale
H
tross alt e kan han neppe
d
le
g
ed.
Slik
husleia m
FLERE ENN 3,5 STK!
Hvor mange det egentlig var, får vi nok aldri svar på. Men mange, til i Bergen å være, var det.
(Bergens Tidende)
DET GJORDE NOK IKKE
POLITIFOLKA HELLER!
(Bergens Tidende)
ALTSÅ 3,5 STK?
(Bergensavisen)
ANONYMUNDSEN?
Data- og fingertrøbbelet i etaten har åpenbart
spredd seg oppover.
(Dagbladet)
HELDIGVIS IKKE
NØDVENDIG!
Det er kanskje ikke like åpenbart for
justiskomiteens medlem at øya Grip ble
fraflyttet i 1974.
(Dagbladet)
Finner du noe pussig, tips oss på redaktor@pf.no
Returadresse: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo
Lindas historie
PF Reiseforsikring
Jeg fikk fantastisk god hjelp
og får det fortsatt – ett år
etter skaden.
I september 2015 var jeg i Tyskland. Jeg falt, fikk
skulderen ut av ledd og brakk den på to steder,
så det bar rett på sykehuset. Neste morgen fikk
jeg ringt PF Forsikring. Smertene var store, og
dosene med smertestillende tilsvarende, så jeg
var veldig omtåket. Men jeg slapp å ordne noe
som helst, skadebehandleren tok seg av alt
på en svært hyggelig måte. De ordnet alt med
sykehuset, hotellet, flytransport og det hele. Jeg
ble fløyet hjem på første klasse, og møtt med
rullestol på flyplassen (som jeg ikke trengte,
men likevel…). I ankomsthallen på Gardermoen
stod en taxisjåfør klar med navnet mitt på en
lapp, og så bar det til sykehuset i Oslo.
Oppfølgningen etterpå har vært like imøtekommende. De første 6 månedene dekket
NAV fysioterapi, men siden har jeg fått dekket regningene gjennom ulykkesforsikringen
vår som alle medlemmer har. Smertene er der
fortsatt, så jeg får behandling så lenge jeg
trenger, inntil 3 år.
KORT SAGT:
Jeg anbefaler PF Forsikring!
Kontakt oss: 23 16 31 00 | forsikring@pf.no | pf.no/forsikring
Linda Bang Rasmussen
Seniorkonsulent
Seksjon for volds- og
seksualforbrytelser, Oslo