Utgave 14 - Sommeren 2004

Transcription

Utgave 14 - Sommeren 2004
Endelig nytt nummer!
24 sider
CD med DT Contest Winners
TOD
PRC
D-03
37.co m)
(Antl aw@
Ant Law
9JE, UK
ded by
t)
urgh, EH8
and recor
Writt en ewr@ lineo ne.ne Stree t, Edinb
p
Y
1. AND
ROW LAN
d, and
LAW nd (andr
Clerk
yaho o.co.j
5, 6 South
Rowla
D & ANT
s
rism2 000@
and Andy Rowla nd. Flat
Steve Walli
• tamo
maste red
by Andy
/soun d.jp/
kuro/
by Charl
ie Griffi
ths and
Writt en spher e.com
WA http:/
.com
KUR OSA
inear
BON ITE
@ho tmail
SUK E
OF CAR m • charl ie@l
camp ovsky
2. DAI
re.co
SCEN T
.com •
ERE - www. linea rsphe
y.sph osting
AR SPH
ry.co m
/cam povsk
3. LINE
brian wher
LL http:/
Y www.
later.
CAM PBE
, volgt
WH ERR
zi.com
RICH ARD
ontva ngen
BRIA N
mixe
Produ ced,
4.
5.
EMP
6. RED
7. ERIC
TION
CLEM ENZ
I www.
nog niets
C
Theater
Dream
• eric@
ericcl emen
inners
ontest W
zi.com
ericcl emen
CONT EST
IOUS NESS BY
OF CONS
STREA M
SURP RISED IT
OF THE
ANTLY
PAY FOR
ENDE RS
SO PLEAS
ERS"
BEST CONT THEATER WAS TE THIS CD AND
SEVEN
M
THEIR MEMB
C OF THE THEATER. DREA DECID ED TO CREA AS A GIFT TO
S
M
THE MUSI
THEY
FAN CLUB
D BY DREA
CONTAINS
RS THAT
THEATER
"THIS CD WAS ORIG INATE E CONT ENDE
DREA M
ign.co m
THAT
OF THES THE OFFIC IAL
ITY
Jeroe n-Des
THE QUAL
OUT BY
by
Uelsm ann
IT SEND
Artwo rk
Jerry N.
AND HAVE
ight by
s copyr
Photo graph
copie s,
to xxxx
d
was limite throu ght Clubs .
This CD exclu sively
er Fan
avail able al Dream Theat for sale.
the Offici otion only. Not
For prom
I denne fanzine:
Mike Portnoy Intervju
Tokyo-rapport fra JohnR
D
T
N
o
r
w
a
y
Omtaler av bl.a.:
Ayreon - Human Equation
Kevin Moore - Memory Hole
Ny Quiz!
DTNorway - Offisiell Norsk Dream Theater Fanklubb
Lederen taler:
Innholdsfortegnelse:
en ny utgave
Nå leser du atter
Hill.
av fanzinen Echo’s
ig lesning.
el
Håper det er hygg
Quiz
Internasjonale Fanklubber
s. 23
s. 23
Anmeldelser
Ayreon - The Human Equation
Jørn Lande - Out To Every Nation
Kevin Moore - Memory Hole
Tim Donahue - Madmen And Sinners
a tilbakemelDet kom masse br
som vi senddinger etter dvden
et er hyggete ut sist gang. D
spons og det
eringa
lig med positiv re
involvert i produs
r
va
m
so
de
k
no
satte
gir ihvertfall mer
et
D
.
på
is
pr
or
av dvden st
ssende
nde ting ved en pa
ne
lig
e
ør
gj
å
til
smak
anledning senere.
for gleder
å se at det vi gjør
Det er prisverdig
rundt om i Norge.
våre medlemmer
nyte
og ta dere tid til å
er
m
m
so
ig
el
iv
tr
Ha en
les pris på
tter også fremde
musikk. Styret se
og ros.
tilbakemelding, ris
Som våre lesere kanskje husker
hadde Dream Theater en konkurranse på hjemmesiden sin
hvor de la ut ”kartene” over sin
Stream of Consciousness-låt, og
ba folk sende inn sin tolkning av
det kartet, altså å skrive sin egen
låt som skulle følge ”reglene” og
oppsettet på kartet.
assen
Nils-Henrik Thom
Leder DTNorway
- Echo’s Hill Utgave 14 - Sommeren 2004
s.
s.
s.
s.
s.
2
Adresse:
3
DTNorway
4-5
c/o Nils-Henrik Thomassen
6-15 Stillvassveien 45
16-17 N - 8630 STORFORSHEI
D
T
N
o
r
w
a
Dream Theater Contest Winners CD
y
Hei folkens
2
Lederen taler
Om Echo’s Hill - Innhold
Oppslagstavle - Nyheter
Mike Portnoy - Intervju
John Raaness rapporterer fra Budokan
s.
s.
s.
s.
D
T
N
o
r
w
a
y
Norge
Internett:
http://www.dtnorway.com
E-mail:
dtnorway@dtnorway.com
18-20
20
DTNorway er:
21
22
Redaksjonen:
Godt over 50 personer deltok i
konkurransen, og det var svært
mange bra resultat. Det ble kåret 2 vinnere som begge vant billetter til konsert, backstagepass
og cd’er, samt ble det bestemt
at de 7 beste bidragene skulle
gis ut gratis (sponset av Dream
Theater) til fanklubb-medlemmer verden over.
Tiden er endelig kommet til at vi
kan presentere denne cd’en med
vår fanzine, og vi håper våre
medlemmer synes dette er en
positiv og bra overraskelse. Dette er ikke årets Dream Theater
cd, det vil fortsatt komme en
nærmere juletider.
D
T
N
o
r
w
a
y
DreamTheAteR
Fanklubb Norge:
Vi håper dere får en fornøyelig
opplevelse av ”alternative” versjoner av SoC.
Nils-Henrik Thomassen
John Raaness
Kim-Arthur Sakariassen
Fanzine-redaktør:
John Raaness
john_raaness@dtnorway.com
Webmaster Og Layout:
Kim-Arthur Sakariassen
post@kimarthur.com
Trykk:
DTNorway Xerox
Økonomi:
dtnorway@dtnorway.com
Echo’s Hill er Dream Theater
Norges medlemsblad. Bildene
er hentet DTNorway’s arkiv,
Dream Theater relaterte nettsider, andre relevante nettsteder
og fra DT-fans verden over.
Du kan få mer informasjon
om fanklubben ved å gå til vår
internettside eller sende en epost. Artiklene i dette blad er ©
2004 DTNorway om ikke annet
er angitt. Ingen av bildene eller
teksten kan brukes eller gjengis
uten tillatelse.
Omslagsbilder tatt av Charles Colletti
og Tom Adcock.
Echo’s Hill Utgave 14 - Sommeren 2004 -
3
DTNorway Oppslagstavle
om de blir gitt ut kun hver for
seg, eller som et stort sett med
alle 5 diskene i). Foreløpig er det
snakk om en oktober-utgivelse
av dette settet. Høydepunkter vi
kan se frem til er bl.a. As I Am,
This Dying Soul, Instrumedley,
Only A Matter Of Time, Stream
Of Conscioussness og In The
Name Of God. I tillegg var det
enkelte jam-partier slik som
Frank Zappa-lignende parti
under Beyond This Life, og keyboard-solo fra Rudess. Nærmere rapport fra denne konserten
finner du senere i dette bladet.
DTNorway Oppslagstavle
feire 70-årsdagen til Bob Moog.
De spilte kun på Moog-instrumenter. Rick Wakeman og Jordan Rudess holdt også en konsert ved Moog Fest i BB Kings i
New York 18 mai.
”An Evening With”-settingen. I
tillegg skal Dream Theater spille som ”oppvarming” for Yes ved
(foreløpig) 16 anledninger i USA
i slutten av august og begynnel-
D
en nye Jordan Rudess-platen ”Rhythm of Time” har
fått slippdato, og den er satt til
31ste august 2004. Lydklipp
er å finne på websiden http://
www.jordanrudess.com, og dette høres svært lovende ut. Mange forskjellige stilarter å høre,
blant annet en lounge-jazz låt.
Interessant! Denne vil nok sitte
bra hos de som likte Liquid Tension Experiment.
E
D
VD-nyheter: ”Live In Tokyo
/ 5 Years in a LIVEtime” ble
sluppet på dvd 13 juli som en
dobbeldisk-utgave med begge
videoene. Originalene ble sluppet i henholdsvis 1993 og 1998,
og dette nye settet vil inneholde
over 3 timer, remikset til Dolby
Digital 5.1. Live in Tokyo ble filmet i japan i 1993 på Music In
Progress-turnéen, og inneholder
tre musikkvideoer, intervju og
behind the scenes-opptak. LIVEtime er opptak gjort mellom
1994 og 1998, og inneholder
også tre musikkvideoer, en del
studio-opptak og rarieterer fra
bl.a. Ronnie Scotts - Uncoveredshowet (som vi finner flere spor
av på ACOS) og fanklubbshowet
(semi-akustisk) fra rotterdam.
Bonusmateriale det er verdt å
merke seg ved denne utgaven
er komplette kommentarspor
med Dream Theater. DVDene vil
være NTSC i sone 1. Sone 2-6
kommer senere grunnet pålegging av undertekst, men vil også
være i NTSC. De fleste spillere
på markedet takler dette.
S
enere i høst kan vi vente oss
et nytt livealbum og dvdsett fra Budokan-hallen i Tokyo. Opptaket ble gjort 26 april
i år. Dette vil bli et sett med tre
cder og/eller to dvder (uvisst
4
n annen DVD som Dream
Theater fans nok har lyst
til å anskaffe seg er den nye
Queensrÿche-dvden ”The Art
Of Live”, et opptak gjort under
turnéen de delte med Dream
Theater i fjor sommer. På to av
låtene (cover av Comfortably
Numb av Pink Floyd og Won’t
Get Fooled Again av The Who)
deltar Dream Theater.
P
å baksiden av denne fanzinen har vi noen interessante bilder. Dette er fra showet
gjort 6 mars 2004 i Los Angeles.
Denne dato markerte 15-års jubileum for utgivelsen av When
Dream And Day Unite, Dream
Theaters
debut-album.
På
denne konserten spilte Dream
Theater hele platen fra start til
slutt (med James på vokal), og
som ekstranummer kom Charlie Dominici på scenen og deltok To Live Forever og Metropolis. Derek Sherinian kom også
frem til Metropolis. Det vil altså
si at Dream Theater bestod av
7 medlemmer på en låt. Kevin
Moore kom ikke, og grunnen til
det kan du lese i intervjuet med
Portnoy lenger bak.
E
n nyhet for de av våre lesere
som trakterer tangenter; i
løpet av juli vil Warner gi ut en
bok med foreløpig navn ”Dream
Theater Keyboard Anthology”,
som vil inneholde noter til flere
av Dream Theaters keyboardpartier. Metropolis pt1, Learning to Live, Stream of Consciousness, Great Debate og
Finally Free er bare noen av låtene som det er skrevet noter til,
samt at det er inkludert svært
nøyaktig info om sound pitches,
ribbon og pitch wheel osv. Dette
tror jeg blir en uvurderlig bok i
enhver keyboardspillende DTfan som er interessert i å lære
seg Dream Theater låtene.
sen av september. Dette blir en
unik mulighet til å oppleve to
progrock giganter på en scene.
Det skulle ikke overraske om
bandene blir å samarbeide på
enkelte låter slik vi kunne observere med Queensryche. Spesielle billetter med backstagepass er tilgjengelige. Etter dette
har det blitt hintet om at Dream
Theater vil gå tilbake til studio
for å starte på ny plate.
J
ordan Rudess har vært travelt opptatt de siste månedene. I tillegg til nyutgivelsen av
”An Evening with John Petrucci
og Jordan Rudess”, som inneholdt tre nye spor, har Jordan
deltatt på en online live-event
med Richard Lainhart, en konsert de holdt på internett for å
M
Coveret til Jordan Rudess
-Rhythm of Time .
ike Portnoy har fått sin
20ende
Reader’s
Poll
award (i progrock-kategorien
for 10ende år på rad) av Modern
Drummer, og har ved samme
D
T
N
o
r
w
a
y
M
ens vi er
inne
på
nyheter rundt
Mike Portnoy,
så er det kommet en dobbel
dvd med Neal
Morse
”Testimony Live”, et
opptak gjort i
Tilburg,
Holland den 17ende november
2003, hvor Mike Portnoy deltog
bak trommesettet. Dette settet
blir utgitt den 29 juni, og inneholder platen ”Testimony” i sin
helhet spilt live, samt Transatlantic-sporene ”We All Need
Some Light” og ”Stranger In
Your Soul”, og Spock’s Beardklassikeren ”The Light”.
V
P
å turné-fronten viser det seg
at Dream Theater spilte tre
show i juli i Italia sammen med
Empty Tremor og et gjesteband
til (endres fra by til by). Dream
Theater vil spille ca 2-3 timer
uten pause, siden dette ikke er
anledning blitt satt inn i Modern Drummers Hall Of Fame.
Mike Portnoy havner i godt selskap sammen med Gene Krupa,
Buddy Rich, John Bonham,
Keith Moon, Neil Peart, Steve
Gadd, Louie Bellson, Tony Williams, Billy Cobham, Joe Morello, Carl Palmer, Bill Bruford, Art
Blakey, Max Roach, Jeff Porcaro, Larrie Londin, Elvin Jones,
Vinnie Colaiuta, Terry Bozzio,
Ringo Starr, Roy Haynes, Dave
Weckl, Dennis Chambers, Steve
Smith and Simon Phillips, og er
den yngste trommis siden Neil
Peart (i 1983) ble gitt denne prestisjefylte prisen.
D
T
N
o
r
w
a
y
idere vil det nok glede mange at Mike Portnoy nok en
gang hjelper Neal Morse med en
ny plate, hvor de i begynnelsen
av juni gikk inn i studio for å
skrive og ta opp låter. Noe av det
første de gjorde var å spille inn
en 17 minutter lang låt, så det
lover svært godt. Det er ukjent
hvor religiøst ladet denne platen
vil bli, men Neal Morse jobber
samtidig med en ren kristenpop plate så det er mulig det blir
mer subtilt denne gang.
Kevin Moore har
kommet
med
ny plate i juni
ved navn Ghost
Book. 29 juni,
utgitt på Inside
Out, kom det som er soundtracket til en tyrkisk film med
navn Okul. Denne inneholder
18 spor, og man kan høre to
klipp på www.chromakey.com
i relativt lav kvalitet. Platen høres svært interessant ut.
I
tillegg
har
Kevin Moore
gitt ut en plate
som heter Memory Hole, som
du kan lese en
anmeldelse av
bak i bladet. Denne er kun tilgjengelig i nedlastbar mp3-format. Dessuten har de to første
Chroma Key platene blitt gjort
tilgjengelig på samme måte,
samt singelen Colorblind (pluss
Chroma Key demoen fra 1995).
Hver plate vil koste rundt 60 kr,
og er i høykvalitets mp3 med
integrert coverart og kommentarer i filen.
D
erek Sherinian og hans
band Planet X har mistet
Tony MacAlpine, som blir erstattet av TJ Helmerich. I tillegg har Rufus Philpott tatt på
seg jobben som bassist. Derek
vil også slippe en ny soloskive i
løpet av høsten.
J
ohn Raaness var ”behind the
scenes” i budokan og fikk spilt
inn en liten hilsen til oss i norge
fra Mike Portnoy. Denne hilsenen
kan man finne på våre hjemmesider ved å logge seg inn på forumet
og så klikke på ”Artikler”.
A
v andre interessante nyheter
er det verdt å merke seg at
5
Mike Portnoy intervju av Scott Hansen, USA
D
ette intervjuet ble gjort av
vår venn Scott Hansen,
også kjent som Setlist Scotty fra
forumet på www.mikeportnoy.
com. Intervjuet ble gjort like før
Dream Theater gikk på scenen
Oakdale i Wallingford 30.mars
i år. Mike hadde akkurat farget
skjegget blått (!) og slik gikk intervjuet:
SH:
MP:
First of all, how has
the tour been going
for ya?
The tour has been
amazing – I was just
laying in my bunk last night on
the drive here, analyzing the
tour and thinking “ya know,
I think we’re playing the best
we’ve ever played. I think we’re
presenting ourselves the best
we ever have, with the video and
light show. I think the venues
have been great – the turn outs
have been great.” So last night
I was doing a summary of how
it’s been going, and I came to the
conclusion that this is our best
tour ever!
SH:
What would you say
the response has been
– especially with the new material?
You mean in terms of
reaction or in terms
of turnouts?
MP:
SH:
Well both actually.
MP:
The turnouts have
been great! Especially
in Europe – Europe is just growing and growing and growing!
We’re at the point where we’re
playing arenas over there, so it’s
really great. Here in America,
it’s steady – we’ve kind of hit our
stride and we’ve stayed there for
the past few years now, so I can’t
say we’ve seen much growth
– no thanks to our record company <laughs> – but the fans
are always there. We can count
on them, so the numbers have
been respectable. In terms of the
response to the new material,
you’d probably be a better gauge
than I – it seems that they’re
loving this tour. It seems like
they’re loving the new material
live. Songs like Endless Sacrifice
and In the Name of God just really come alive live, so I think it’s
been really good.
SH:
How would you guys
say you’re holding
up? Because when I saw you in
California, you were a bit on the
exhausted side.
We are fried!
MP:
SH:
MP:
Is it because of the
material?
I don’t know if it’s
because we’re getting
older, or because of the material,
or because of the length of the
set, but I swear to God, every
night we end up on the tourbus
like we’ve just been through a
war! I think people look at what
we do every night and they look
at the 3 hour show – sometimes
it’s 2.5 and sometimes it’s 3.5,
but let’s say roughly 3 hours –
and they think that it’s all we’re
doing. But you gotta remember
that because of the rotating setlists and the special songs, we
have to rehearse every day. Like
just now, we did an hour and a
half rehearsal to learn something for one of the upcoming
shows. So by the time we hit
the stage, we’ve already played
for an hour and a half or two at
soundcheck, and then after the
show we have to put in at least
an hour or so with this platinum
meet ‘n’ greet, so it’s definitely
demanding on us. We’re putting
major hours on the clock for the
fans! We could easily play the
same set every night, not have
to rehearse at soundcheck, not
do these meet ‘n’ greets, and
be nice and rested, but we’re
out here to give the fans their
money’s worth!
every night with smiling faces
because we are appreciative of
their support! That being said,
given the choice of doing that
every night or not doing that
every night, we would prefer not
to. But our management kinda
put this into motion – whether
or not it’s continued, they’ll have
a big hand in that decision.
SH:
Are there any specific
plans for the summer,
or are those still being fleshed
out?
Everything’s still being fleshed out. Right
now, if you look on the website,
the last show is in Korea and
there’s nothing after that and
that’s what we’re looking at right
now – plans are still getting worked out. We would love to do a
summer run in America with a
package – in fact I already have
my ideal package already in my
mind but we’ve already found
out that that’s not going to happen.
SH:
Speaking of the platinum meet ‘n’ greets
and especially Fanfire [editor’s
note: this is the company responsible for selling and sending
out the premium ticket packages
for the North American leg of the
tour] – with all the hassles involved (all the confusion, lack of
communication and the fans not
getting their tickets until shortly
before the show) are you guys
gonna continue using Fanfire
for the premium ticket packages
in the future?
This was completely
brought up and put
into action by our management,
so whether or not we continue
in the future with this is up to
them as well. As far as we’re
concerned, to be honest, it’s a
pain in the ass for us. At the end
of a 3 hour show, we’d rather go
onto our bus and relax. But we
do appreciate the fans who have
shelled out the money to come
and meet us, and we go in there
MP:
MP:
6
D
T
N
o
r
w
a
y
SH:
MP:
Was that with Rush?
D
T
N
o
r
w
a
y
Well actually, going
out with Rush or Metallica is always choice number
1 for us! We would love to be a
support band for either of those bands! As much as the fans
wouldn’t like it as much, we
would love it. But in both of those cases, I don’t think it’s gonna
happen – definitely in Rush’s
case it’s not gonna happen...
SH:
MP:
Since they’re doing the
Evening With thing.
Yeah. But Metallica’s
always a possibility.
I talk with Lars semi-frequently
and he’s been very open to that,
so we’ll see, but I’m not counting
on it. To be honest with you,
there’s a slight possibility that
we may end in Asia and that
would be it. By the time this interview goes to print, you’ll know
what our destiny held for us
– but we’re contemplating that
possibility, because we really
feel that we’ve offered the ultimate Dream Theater experience
on this tour. We feel like we’ve
given all we can to the people in
London and Paris and New York
and Chicago and LA. I mean
everywhere we’ve gone, we’ve
done a thorough 3 hour set,
we’ve done the great live video
presentation. And in a way, we
feel like “how do we follow that
up?” What are we gonna do – go
through Detroit a second time?
We kinda feel...
SH:
MP:
That you’d be going
through the motions
that time?
Exactly. It’d be one
thing if the record
company was behind us in supporting a new single and there
was a whole marketing cam-
paign – then it would make sense to continue. But, we’re getting
older – we’re getting to our 40’s
at this point – we’re feeling like
there’s no reason to bang it out,
out there for a year on end. We
feel like we’ve really presented
the Dream Theater show to it’s
fullest capacity to most of the
major cities of the world at this
point. If no opportunities present themselves for May, June
and beyond, then we’re considering going in and getting to work
on another album. We have one
more album on our contract with
Elektra, and there’s a certain excitement in our camp to get that
album over and done with, and
then open up a new chapter in
our options for our future...we’ll
see. But if the right opportunity
arises for future touring on this
tour – if it’s new markets – places in Europe we haven’t hit yet,
or a package tour, then we’ll
surely take it. But if it’s gonna
be more Evening With’s in cities
we’ve already played, we feel like
we’ve already done a thorough
job with our presentation on the
first legs.
SH:
With regards to the
live setting, how do
you guys come up with all the
extra stuff that you include,
such as the new jam in Beyond
This Life, the new ending to Hollow Years and the Tool jam in Lie
[from the 2002 tour]?
7
MP:
That stuff usually
comes up in tour
rehearsals at the beginning.
All of those cases that you just
mentioned were things that were
discussed in rehearsal and changed in rehearsal. In the case of
Beyond This Life, that is improvised from night to night. I mean
we have a general blueprint that
we kind of have been falling into,
but from night to night that jam
is completely spontaneous. So
those things are worked out in
tour rehearsal and any changes
to songs that are going to be in
the rotation. And then on this
tour, there’s been several cases
where there’s been spontaneous
improv jams. Like we did one in
St. Louis, we did one in Detroit
that wasn’t even on the list. In
Detroit, at the end of Another
Day, I just felt like jamming. I
mouthed to the guys “let’s jam”
and then I just kinda fell into
something and we took it wherever. And even tonight there’s an
improv on the set. That’s what
we love – it’s total LTE-land and
I absolutely love that. Any nights
that we are not doing Beyond
This Life, I’m trying to work in
some sort of improv, so that at
least there’s always that element
in every show.
SH:
Cool. How do you determine which one-off
covers to perform and where to
perform them?
Well, as always, the
guys have given me
freedom to pick and choose
whatever I want to do, and I
kinda just submit them in
the setlists. I just have a list
of one-off covers I’d love to do
and there’s been cases where
they’ve been applied to places
where they’d be appropriate.
For instance, we did Death On
Two Legs [Queen] in London,
we did Mother, Father [Journey] in San Francisco, we did
Paradox [Kansas] in Kansas.
And then there’s been other
cases where it’s just been random, like The Necromancer
MP:
8
[Rush] in New York, Diary of a
Madman [Ozzy] in LA, and we’re
gonna be doing one in one of the
upcoming shows-
SH:
MP:
Gee – I wonder which
one that could be!
<laughs>
No, it’s not what
you’re thinking actu-
ally!
SH:
MP:
Really! So are you
gonna do anything
special in New York then?
New York is going to
be...there’s not going
to be any covers that night.
SH:
MP:
OK - but there’s going
to be something different, right?
Yeah, there’ll be something
different,
but no covers. But some of the
covers are randomly placed at
times – like the one that you’ll
see this week is randomly placed. [editor’s note: it turned out
to be the first half of Pink Floyd’s
Echoes in Philadelphia] I think
“Is that market into prog? Is that
market into metal?” Like when
we did Heaven and Hell [Black
Sabbath] in Germany, it seemed
like Germany was into that old
classic metal, so we put that
into that set. Basically, I just
kind of pick and choose these
things, and
try to place
them in
there.
SH:
Is it safe to assume
that all of these covers
will eventually get released on
Ytsejam Records?
We hope so. We hope
to have as part of the
cover series to have an uncovered compilation – volume 1,
volume 2... Hopefully we’ll have
good enough versions. I also record the soundcheck versions,
so in case the live version wasn’t
perfect, we always have a soundcheck version to fall back on.
or both. Would you guys ever
consider doing something like
that also?
I am definitely interested in doing the
whole download thing and have
mentioned to our management
at least a dozen different times
now. As was the case with the
official bootlegs, the biggest obstacle is the legalities and logistics involved with our label.
So we’ll see how it pans out.
MP:
MP:
SH:
On the Botrill mixes
on the making of Scenes – especially on Finally Free
– it’s not exactly as the album
version, even though the “official” release does have the Botrill
mix. So I was wondering how
they ended up being different if
they are the same mix.
All those are the original pre-mastered versions. Once we went into mastering, in a lot of cases, we A/B’ed
Kevin’s mixes and David’s mixes, and even in some cases
combined a little bit of one and a
little bit of the other, but not so
much that we actually changed
the credit on the album because
it would have been too confusing. But there are some cases
where a little tweaking was done
in mastering, so what you’re
hearing on the Ytsejam version
is the mix right out of Electric
Ladyland Studios.
SH:
Ah – I was wondering
about that. Speaking
of Ytsejam Records, how has the
general response been? Has the
response been as good as your
expectations, higher or lower?
It’s been exactly what
we expected. I think
the numbers have been good,
but luckily they’re not too good,
which is something that Elektra
had been concerned about. We
wanted to keep it somewhat lowkey and underground – just basically for the fans. The important thing with that was to not
put it at retail. Elektra originally
mentioned putting it at retail,
and then they would get involved
with the distribution like they do
with the live Phish series. But it
was important for us for these to
be exclusively available through
Ytsejam Records – through the
website. We don’t want people to
walk into the store and find the
Majesty demos sitting next to
Train of Thought. We don’t want
anybody to mistake those for
“real” Dream Theater albums.
So they’re serving their purpose – they’re exclusively for the
existing fans.
MP:
MP:
SH:
Something that has
come up on the internet lately is talk about there
being digital static on some of
the When Dream and Day Unite
Demos, and I’ve even heard it
myself. It doesn’t sound like something that’s coming from your
original analog tape. Are you
aware of that?
I haven’t checked
that. I’ve seen talk of
that. There obviously are audio
imperfections because of the
source material. I mean a lot of
that source material is coming
off my cassettes–
SH:
I realize you guys
are selling some official bootleg live recordings
through
Ytsejam
Records
already, but bands such as
Pearl Jam, Metallica and Primus now sell all of the shows
from their current respective
tours through online downloads, on CD through stores
D
T
N
o
r
w
a
y
SH:
MP:
But it didn’t sound
like anything having
to do with the analog–
It’s very possible it
could’ve happen during the transfer. Once I hand
over the master tapes to the
manufacturer,
unfortunately
it’s out of my hands. So if that’s
the case – if that’s something
that did happen in the manufacturing process, I can only say
that it’s unfortunate, but it’s out
of my hands. We’re not talking
about printing up 200,000 Train
of Thought CDs – we’re talking
about just a coupla thousand–
SH:
So there’s probably
not going to be any
way to resolve the issue then, is
there?
No – no we really can’t
do that. We’ll try our
best to keep the quality at the
highest level possible, but we
are somewhat restricted by the
source material.
we kept it completely under cover. We didn’t want to announce
it, we didn’t want to promote it
– we wanted it to be a complete
surprise! I even mentioned to
our manager and to our booking
agent “try to put us some place
cool on March 6th” and it worked out good that it happened to
be in LA, and it happened to be
in such a beautiful venue. It was
totally great – it was exactly the
special evening I hoped it would
be! Doing When Dream and Day
Unite has been something that
the fans have been asking for,
for a decade now. And then the
icing on the cake was Charlie
and Derek joining us, and that
was just really, really special!
MP:
SH:
SH:
MP:
SH:
MP:
Speaking of When
Dream and Day Unite,
how did it feel to perform that
entire album in LA?
That was great! Actually, I even aluded to
it back in our interview 2 years
ago, so that was on my mind. I
actually knew last year we were
gonna do that. I even said to
the guys and to our manager
and booking agent “I don’t know
where we’re gonna be, but I’ll
tell you that on March 6th 2004,
this is what we’re doing.” And
MP:
Yeah, and that jam
within Metropolis during the encore was very, very
cool!
And I know your next
question! <smiles>
Of course – being that
it was recorded on–
Oh no no no! I
thought you would
have another question! <laughs>
I thought you were gonna ask
“where was Kevin Moore?”
SH:
MP:
SH:
No – I kind of assumed that you probably
invited him–
He was invited, of
course–
But of course he turned it down.
MP:
D
T
N
o
r
w
a
y
9
SH:
MP:
What about the original version of A Change of Seasons?
<thinking> No – we
have no interest in revisiting that. That song is always
kind of changing when we revisit
it, but there’s no reason to revisit the original. We changed it
for a reason – there’s no reason
to go back to it.
SH:
MP:
SH:
MP:
Yeah.
He’s probably still over
in Istanbul, isn’t he?
Yeah – although we
did offer to fly him
over. We were going to pick up
the plane fare. But he’s still
uncomfortable with being associated–
SH:
MP:
SH:
Acknowledging
past.
Yeah, exactly.
There were bits and
pieces from the live
versions and from the studio
versions. For instance, we used
the live ending to Status Seeker,
but the studio intro. With Ytsejam, I debated whether or not to
do a drum solo in it. For the Killing Hand, we did the updated–
SH:
MP:
SH:
MP:
The original–
his
No, the question I was
gonna ask you actually was being that the LA show
was recorded on both audio and
video, what are the chances of
us seeing some sort of release of
that, and if so, what form would
it be in – audio, video or both?
Hopefully both audio and video, and it
would be for Ytsejam Records. It
wouldn’t be on Elektra.
MP:
SH:
With regards to this
performance, why did
you decide to use the original intro to Status Seeker, since in the
past you’ve mentioned that you
didn’t like it, or that you hated
it, or that it was too wimpy or
whatever?
10
MP:
No, we did the newer
version.
Well, it was the live
version, but it started
off with the acoustic–
Right – it was a variation of the studio
intro mixed with the ’96 version.
Yeah there was a lot of contemplation about which versions to
use, and I tried to mix it up as
best as possible for the presentation of the album from start to
finish. Another example was the
decision to segueway Light Fuse
into Afterlife. It had a nice live
flow to it that way.
SH:
Can we expect that
with the other album
anniversaries, that we’ll be seeing similar performances of those albums?
No – I mean every year
we could say it’s the
MP:
About a year and a
half ago, 12 minutes of the original Metropolis 2
rehearsal tape had surfaced on
the Internet – how long was the
entire song? I ask because in
your comments when confirming
what it was, you stated that it
was missing about 10 minutes
of the song, which would add
up to 22 or 23 minutes – but in
older interviews when you guys
were in the process of writing it,
it was said to be 25 or even 30
minutes in length.
It’s been a long time
since I’ve heard the
whole thing, but if my memory serves me correctly, it was
around 22 or 23 minutes.
anniversary of something. This
year is the tenth anniversary
of Awake, and we already celebrated the tenth anniversary of
Images and Words. That’s not to
say that special things like this
won’t pop up from time to time,
because anything is possible.
But When Dream and Day Unite
was a special anniversary, because that was something that
everyone had always wanted to
see performed with the current
line-up. So it made sense to celebrate that.
MP:
SH:
So that rehearsal tape
was pretty much the
finalized arrangement of the
song – it wasn’t like you were
gonna add any more to it?
Yeah – the version
that we laid down was
the final version, but it was ne-
SH:
MP:
What about the Majesty demos in that
MP:
case?
<laughs> When I ran
this idea by the band,
and said “we’ll do Dream and
Day complete,” it was delivered
with the promise “Don’t worry,
we’re not gonna do the Majesty
demos in 2006!”
SH:
MP:
SH:
MP:
Just getting something down on tape.
Yeah. But if you have
heard those tapes,
most of it is Overture 1928, a
good chunk of Dance of Eternity, and an instrumental version
of One Last Time. Most of it is
those three songs. There are a
lot of riffs that ended up on the
cutting room floor and it’s not likely that we would revisit a lot of
that because it was written with
Derek, so it was a part of that
writing session. Once we did
Scenes From a Memory, we kind
of picked and choosed what we
wanted to include and anything
else we left behind.
SH:
I have a feeling that
that will answer my
next question, which is if you
guys would ever perform the original Metropolis 2? I remember
reading an interview with John
Petrucci in an old issue of the
Images and Words fanzine and
he had mentioned that he had
pretty much completed the lyrics for it, so I thought I’d ask
since it sounds like the song was
completed.
MP:
He was either misquoted or misunderstood or blatantly lying, but
that’s not like John to lie so...
No, there was never lyrics written to that version – it was all
instrumental. And like I said,
the stuff that did get used was
Overture, Dance of Eternity and
the instrumental of One Last
Time, so none of that was lyrical
passages.
SH:
MP:
SH:
So the chances of us
ever hearing that live
and next to nil then?
Yeah. I don’t think
so.
In the latest issue of
Theater of Dreams,
there are photos of most of the
charts used when you guys were
writing out the songs for Train
of Thought, and I found it interesting that there was a lack of
mention of Metallica and some
of the other bands even though
they obviously were there. When
writing, do you guys ever go back
and change anything, realizing
that the fans are gonna pick it
apart and say “oh this sounds
like this band or that band?”
Occasionally,
there
might be something
we think sounds too much like
something else, and we’ll go
back and change it.
MP:
SH:
I’m just curious as
to why – specifically
on As I Am – that Jordan is so
low in the mix? Because when I
see you guys live, his keyboards
cut right through and I can hear
them fine, especially on that
song.
He’s not low in the
mix. One of the biggest misunderstandings with
Train of Thought is that Jordan
is not a part of the songs, or
not part of the mixes. On most
of these songs, he’s doubling
the guitar, just the same way
2-guitar bands would – Metallica, Iron Maiden or whatever.
He took that approach to a lot
MP:
Awww man!! <laughs>
It was hard enough
for everybody to go
back and relearn Dream and
Day... Nah – I don’t think the
Majesty demos are a possibility. I promised I wouldn’t put
those guys through that! <lots
of laughs>
D
T
N
o
r
w
a
y
ver properly recorded. The only
version of it from start to finish
is just a real crappy rehearsal
recording with stops in it. Not
everybody had mastered their
parts yet, so it was unpresentable to the public.
D
T
N
o
r
w
a
y
11
of these songs. So a lot of parts
in As I Am where you think it’s
only guitar, it’s actually guitar
doubled with keyboards to help
thicken it up or add a different
timbre to it. So that’s one of
the biggest misunderstandings
about Train of Thought is that
everyone thinks there’s no keyboards, when really people just
don’t realize what Jordan is
playing – they mistake it for only
guitar. In those moments where
it’s really heavy, and you’re not
really able to distinguish a keyboard sound, he’s doubling the
guitars or thickening up the guitar parts.
SH:
The only reason why I
really ask is because I
remember listening to As I Am
and live you can hear a distinctive keyboard part much more
so – especially during the bridge
and chorus. But even in general,
they seem to be much more up
front in the live setting.
MP:
Well, live you’re always going to get a
different perspective because
of the mix or because of where
you’re standing in the venue. So
you’re going to hear things different and hear things popping
out.
SH:
In that same interview from the last issue, you made comments that
Andy Wallace would have been
a great choice for mixing Train
of Thought – why didn’t you use
him?
Basically, he was
unavailable. We did
contact him and we did speak
to him. He’s the busiest guy in
the music business right now.
Everyday, he’s mixing somebody
else. At the point that we started
to consider him and talk about
him, we were getting close to the
mix time and there just wasn’t
enough notice to book him. It
was kinda last minute when we
started considering him.
MP:
SH:
So it’s not like you
guys will always stick
with Kevin Shirley for mixing future albums, correct?
<thinking> Well...our
options...can be open.
We really enjoy working with Kevin, but there are certain members that would love to work
with somebody else, so we’ll see
what happens.
MP:
SH:
In that case, would
you ever consider having Steven Wilson mix an album?
MP:
Absolutely. I really
really like him as a
person – I know him well – and
I respect his work. So yeah, he
would probably be on the very
top of my list if we were going to
move on and use somebody else
to mix our albums.
SH:
Very cool! Now moving
on to the songwriting...is the basic framework of
the song – the verse, bridge and
chorus – written out before the
instrumental sections?
No. We write chronologically or linearly.
MP:
SH:
I was wondering how
you develop the instrumental sections and determine where they should go within the song.
Usually, the long instrumental sections
are at the beginning, the middle
and/or the end. Occasionally,
we’ve broken that arrangement
rule, but for the most part, we
kind of know where the vocal
parts belong.
MP:
MP:
Exactly. It’s nothing
different than any
other time. We’ll book a certain
amount of time in the studio,
we’ll see what comes out. If we
need more time, we’ll take more
time. If we don’t need that time,
then we won’t use that much
time. We just write until the song
is done. I just want to set that
record straight – we did not rush
this album – we took as long as
it needed to take.
SH:
With lots of comments
made on-line that
Train of Thought was written too
quickly, would you ever consider
writing a batch of songs, letting
them sit, and then going back
and re-examining them?
I have to backtrack – I
have to defend that.
People think that we wrote this
album too quickly; we wrote
this album at the exact pace
that it needed to be written at
– no longer and no shorter. We
didn’t have a clock hanging
above our head. That’s the way
we write – whether it be doing a
Liquid Tension album or doing a
Dream Theater album – we write
until we feel the song is finished.
Train of Thought happened to
take 3 weeks. The Awake album
was written in about 3 to 4 weeks as well!
SH:
I bring this up again
because there still is
the argument “maybe if they’d
let the song ‘mature’” and I
personally was thinking of the
example of A Change of Seasons, although I realize that it’s
an extreme case. But still, you
wrote it and then 6 years later
you came back and changed
things around.
MP:
SH:
And nobody questions
that one.
12
D
T
N
o
r
w
a
y
MP:
That was only because we weren’t given
the opportunity to record it. So
if you have something sitting on
the shelf for 8 years, then you
have the time to revisit it. I mean
we were even ready to record it
in 1989.
D
T
N
o
r
w
a
y
SH:
So in the case of the
Train
of
Thought
tracks, if you would have let
them sit for a few months and
then come back to them, would
you have been perfectly fine with
the way they were originally
written?
Things did change
a bit as is apparent
if you listen to the live instrumental demos, which I assume eventually years down the
road will somehow make their
way through Ytsejam Records.
From the versions written in
the rehearsal studios, to the
versions recorded, there were
slight changes here and there
that were made. That was one of
the benefits of writing in advance. So from the writing process,
to the recording process to the
mixing and mastering process,
we’re constantly tweaking stuff
and changing things here and
there.
Number of the Beast, Moving
Pictures...
SH:
SH:
MP:
Now that Train of
Thought has been out
for a while, would you be willing
to divulge what inspiration corner was for it?
I think it’s obvious
– Master of Puppets,
MP:
SH:
Since they had been
mentioned in past interviews, was Mudvayne one of
the bands?
Yeah, we used Mudvayne for sonic presentation. We knew when we
made this record, that we wanted to make a classic album,
and we kind of had in our minds
what the classic albums in our
books were – ya know Number
of the Beast, Master of Puppets,
Moving Pictures – we’ve kind of
used those as blueprints. The
songs are in the 5-6-7 minute
zone, the album is in the 50 minute zone, maybe an instrumental on it. We kind of had that as
a blueprint and that was kind
of our inspiration corner. But
we ended up taking things into
our own direction anyway – the
songs ended up being longer...
MP:
I think you’ve already
kinda answered my
next question, but would you
ever consider using just Dream
Theater CDs as inspiration corner, perhaps to come up with a
“classic” Dream Theater album?
13
MP:
I think every time we
make a record, we
want it to be a classic Dream
Theater record. That’s our goal
every time. Every time we make
a Dream Theater record, we’re
trying to be true to ourselves
while still progressing and experimenting with new things.
That’s the way every album we
ever made has been, and will be.
But that being said, we would
never make a record with the
mindset “let’s try to re-do this” or
use Images and Words or Awake
as inspiration corner – we don’t
ever want to repeat ourselves. In
fact, we would use those more
as references for things not to
do, because we’ve already done
them! There’s been times where
we have looked at our past records and said “wait – we’ve
already done that – we can’t do
that again.” So if anything, those
earlier albums are not so much
an influence, they’re more of a
guideline for us to not repeat
ourselves.
SH:
With your side projects, is the release
of Hammer of the Gods on the
horizon, and if so when and in
what form?
It would likely be a CD
available just from my
website, hopefully very soon.
MP:
SH:
Is it going to be the
New York performance, the Montreal or both?
MP:
Uhhh...Montreal with
bonus tracks from
New York. I think that’s what my
plan was.
understand, it’s on it’s way. By
the time this interview has been
published it will probably be
out! <laughs>
SH:
MP:
Will there be anything
further from OSI, or
were you too turned off by the
final product?
Ya know, I wasn’t turned off at all by the
final product. I was more turned
off by the creative process, but
with the final product, I’m very
happy actually. I think it’s a
great album – it was the creative
process that was very frustrating for me, but the end result is
really great.
So are there any
other tribute bands to
come?
No, I haven’t been
asked to do any and
I’m surely not looking for extra
work, so it’s a matter of if someone comes to me with a project.
SH:
When you did Testimony
with
Neal
Morse, were you strictly a hired
hand, or did you contribute to
the writing and/or arranging of
the material?
No, I was a session
drummer for lack of a
better word. I came in as a friend, to help support him, help
him sell some records and as a
drummer to offer my artistic delivery. Basically that’s his baby.
I had very little ideas or input
– I wanted to stay out of his way
and let him do his thing. It’s his
thing for both the album and the
tour – I was basically just a hired gun.
MP:
SH:
MP:
Any clues to if or when
anything is to be released from the Testimony tour?
I believe a DVD within
the next month or two
from the Tilburg show. That’s
something that Neal knows better than me, but from what I
lot of ground and I’m sure you’ve
provoked a lot of answers out of
me that will keep the fans...
SH:
MP:
...hopefully
<laughs>
SH:
Actually, I’ve learned
that there’s nothing
that can keep Dream Theater
fans happy! <lots of laughs> As
hard as I try, it will never happen.
MP:
priority list. But I’m not saying it
would never happen, but it’s not
going to happen as of this moment. But anything can happen
in the future.
SH:
MP:
So despite Kevin’s slicing and dicing of your
drum tracks, you’re not that–
It wasn’t an easy project for me to swallow
and be involved with. The process ended up being way more
different than what I had hoped
it would be. But at the end of the
day, for the type of record that it
is, I think it’s really great.
SH:
Last but not least, are
there any side projects
in the works, such as the heavy
metal project that in the past
you’ve said you wanted to do?
There’s nothing in
the works. Like I just
said with the tribute thing, I’m
not looking for work. In fact I’m
looking for time off, if anything.
So unless something comes
crawling to me, I have no plans
or even desire to do anything
outside of Dream Theater for the
time being.
MP:
SH:
So if Jim and Kevin
were to come up to
you and say “let’s do another
one,” would you be open to it?
They both have already asked me indirectly, without actually putting a
deal or a timetable on the table,
and to be honest, at this stage
I’m not sure. It’s not high on my
MP:
SH:
With that heavy project that you’ve said
that you’d like to eventually get
around to doing, who are some
of the people that you’d like to
work with? Who would you envision would be some of the key
players if you had your choice?
MP:
14
D
T
N
o
r
w
a
y
happy!
D
T
N
o
r
w
a
y
Vocally, I’ve always
mentioned
Mike
Patton as one of my heros. He’s
done a million projects, so I
guess what’s a million and one
to him? And of course Daniel
Gildenlöw is the other vocalist
I’ve always wanted to do something with. I mean, we did the
Zeppelin thing together, but I’d
love to do something original
with him. I think he’s a just an
absolutely incredible talent. As
far as heavy bass players go, I’ve
become good friends with David
Ellefson from Megadeth; he and
I have talked about some day doing something together in some
capacity. So if I ever was to do
something heavy, he’d be on my
list. It also would be cool to work
with Jason Newsted – I don’t
know him but he’d be somebody
cool to work with on a heavy
project. As far as guitar players
go, I’ve mentioned Dimebag Darrell in the past, but he’s just too
much of a heavy drinker and I’m
a recovering alcoholic, so I don’t
think I could be around his influence! <laughs> Four or five
years ago, I used to hang with
the Pantera guys, but now I have
to steer clear of them. I’ve often
thought of doing something with
Mikael Akerfeldt from Opeth.
He and I are in touch and we’ve
become friends. I’ve thought it
would be cool to do something
with him. Who knows? But this
is all just hypothetical talk, because as of this moment I’m not
looking for work.
SH:
MP:
Anything further to
add? Anything else I
forgot to ask?
Nah. As always, I
think you’ve covered a
SH:
MP:
Well, there’s some of
us who certainly appreciate your efforts!
That’s good. I appreciate you guys
– thank you.
SH:
MP:
As always, thank you
for allowing me to do
this interview with you.
My pleasure.
Konserten i Wallingford var den
fjerde siste på den amerikanske
delen av Train of Thought World
Tour før de avsluttet i Madison
Square Garden 3.april.
Dette er setlisten de spilte i Wallingford:
band history video (intro tape)
As I Am
This Dying Soul
Under a Glass Moon
keyboard solo
A Mind Beside Itself:
I Erotomania
II Voices (abridged)
III The Silent Man (electric version)
Endless Sacrifice
Trial of Tears
pause
New Millennium
To Live Forever/extended improv jam
A Fortune in Lies
Goodnight Kiss
Solitary Shell
Stream of Consciousness
Finally Free
encore
In the Name of God
15
John Raaness - Thoughts from Tokyo
John Raaness - Thoughts from Tokyo
V
i hadde bestemt oss en uke
tidligere og nå var vi plutselig fremme. 23.april vi ble med
en gang positivt overrasket over
hvor ren, hyggelig og kul denne
byen var.
så frisk og opplagt ut og klar til
kveldens dyst. Nå begynte det å
bli på tide å stille seg i kø. Klokka nærmet seg seks og noen
vakter begynte å jage folk vekk
fra området foran inngangene og
organiserte ca 10000 mann i fire
kjempe køer! Og det med kun en
plystrepipe til hjelpemiddel! Det
hadde ikke gått her til lands.
J
H
ovedårsaken til at vi dro hit
var selvsagt for å se Dream
Theater spille i Nippon Budokan
26. april men i en storby som
Tokyo var det ingen tid å miste
for en ivrig turist som meg selv.
Totalt var vi der i ni netter og
hver eneste dag ble utnyttet til
det fulle med alt fra sightseeing,
avslapping i parken ved Keiser
Palasset, bootleg-shopping og
selvsagt noen runder på byen.
Jeg liker ikke å fremstå som
noen turist men Tokyo/Japan
本
日
本
日
eg kan med hånden på hjertet si at Tokyo er en av de bedre byene jeg har sett i verden.
P
var absolutt ikke plassen for å
gli inn i mengen. Selv meg på
mine skarve 177cm ble ”tall viking” her og vi ble da også stoppet av politiet en kveld som lurte
på hvem vi var. Noen interessente samtaler på engelsk senere
slapp vi heldigvis fri.
K
I
ntroen ble ferdig og As I Am
fylte ørene våre. Slik var setlisten:
E
V
i fant ut at vi
skulle
bare
henge rundt Budokan hele dagen
for å treffe folk og
kanskje møte de
16
T
D
T
N
o
r
w
a
y
I
mprovisasjonsdelen i Beyond
This Life var helt vanvittig.
Skikkelig musikalkrig! JohnP,
Jordan og Mike i full krig med
sine instrumenter! De prøvde alt
på å sette hverandre på prøve
noe som dere vil få se på DVD’en
når den kommer, jeg sier ikke
mer!
M
K
onserten ble avsluttet med
In the name of God som
satte et verdig punktum for en
kongekveld med Dream Theater!
Gled dere til dette kommer på
DVD!
E
tter konserten gikk vi i kjelleren for en meet-and-greet
med gutta. Mens vi vente der så
jeg et kjent fjes. Tim Donahue!
Vi pratet litt og han fortalte han
var veldig fornøyd med ”Madmen
and Sinners” skiva med James
LaBrie på vokal. Gutta kom og
hilste på, vi pratet, fikk våre autografer og bilder av gutta, smilte
og var fornøyd! Når jeg presenterte med for Mike svarte han
kontant, ”jeg fikk DVD’en deres
rett før vi dro til Japan, dritkul!”.
Den gikk rett hjem hos meg! Vi
hadde brukt mye tid på den og
det var kult å høre fra sjefen sjøl
at han også likte den.
ike hadde et par skikkelig
dårlige ”kast stikka i været
og ta i mot” forsøk. Det gikk på
fjerde forsøket til stor jubel fra
publikum. Hele sette var utrolig tight og satt som et skudd!
James var på sitt aller beste og
jeg må skyte inn at den karen
har virkelig forbedret seg live
de siste tre årene og i kveld var
en høydare! Jordan gjorde en
kjempesolo som vanlig og John
Myung var som alltid den stødige klippen som ikke akkurat
rocker vilt på scene med som
holder bandet sammen med sin
upåklagelige bass! Forøvrig kult
å se John M på chapman stick
under New Millenium. Tøft! Det
visuelle showet var også veldig
bra. Bert Baldwin gjorde en fantastisk jobb og det var mye vi-
館
館
tter en times tid ble vi kastet ut. Det var like før lysvideotest og soundcheck så nå
skulle dørene stenges. Siden det
nå ikke var en pøkk å ta seg til
ved Budokan benyttet vi sjansen til å få noe mat i kroppen før
en hektisk helaften med Dream
Theater.
ilbake for Budokan halv fem
var nå t-skjorte standen på
plass. Folk begynte å strømme
til og man kunne merke at stemningen i kveld kom til å bli magisk. John Petrucci ble observert
bak t-skjorte salget mens han
snakket med kameracrewet. Han
Ekstra
In The Name Of God
deobilder som ikke ble vist i Oslo
i januar.
道
onserten skulle filmes for
en live DVD utgivelse. De
begynte etterhvert å teste PA’n
mens vi satt der og hva tror du
ikke skar inn i mine ører? Jo,
Garth Brooks for fulle mugger!
En eller annen tulling testet faktisk anlegget med Garth Brooks.
Jeg gir meg ende over. Jeg hater
køntri.
道
武
å slaget seks plystret vaktene i pipene igjen og de fire
kjempekøene marsjerte pent
og pyntelig inn i Budokan uten
den minste lyd eller bråk fra alle
folka. Utrolig! Heldigvis sto vi i
VIP køen sammen med et fåtall
andre. Traff blant andre Geoff
Gilesbie her som hjalp Dream
Theater med å sette opp konserten de hadde i Ronnie Scott
i London i 1995. (utdrag fra
denne konserten er på ACOS) Vi
gikk etterhvert inn og satte oss.
Jordan hadde skaffet oss seter
rett over soundboard så lyden
var upåklagelig. Lyset slås av og
intro-tapen kjøres. Taket letter!
Allen DT-fans har sin favoritt
plate og det var kult å se hvordan alle etterhvert jublet av full
hals da ”deres” plate ble introdusert på introen.
武
V
i hadde sett for
oss at Tokyo
var virkelig overfylt
av folk men med
den kø kulturen japanerne har kombinert med en veldig god t-bane var
neste gatene folketomme. (sammenlignet med Trondheim ;) ).Vi valgte
til slutt å oppsøke
plasser som virkelig var pakka med
folk bare for å se
på galskapen. Dro
da til verden travelste tog stasjon:
Shinjuku Stasjon
med neste 3 millioner passasjerer
hver dag. Og da er
stasjonen stengt på
natta! Men men,
nok
turistprat,
konsertdagen:
store gutta. Den eneste vi traff
var en japansk jente som ruslet rundt for seg selv og ventet
på konsert. Ellers var det ingen
faktisk! Sammen fant vi tre ut at
hoveddøra faktisk sto åpen og vi
var ikke seine med å gå inn. Vi
satte oss på tribunen og så på
mens de rigga scenen. Svære
greier. PA, lys, Videoskjermer
osv osv, det er mye som skal på
plass. Ekstra viktig var det at alt
ble tipp topp i dag siden
band history video (intro tape)
As I Am
This Dying Soul
Beyond This Life
Hollow Years
War Inside My
Head/ The Test
That
Stumped
Them All
Endless Sacrifice
Instrumedley
Trial Of Tears
Pause
New Millennium
piano solo
Only A Matter Of
Time
Goodnight Kiss/
Solitary Shell
Stream of Consciousness
Disappear
Pull Me Under
D
T
N
o
r
w
a
y
K
velden gikk mot slutten, vi
sa farvel til gutta og dro tilbake til hotellet. Med litt øresus
og hodet fullt av inntrykk var vi
enige om at dette var en opplevelse for livet! Jeg gleder meg til
DVD’en kommer og det bør dere
gjøre også, det blir garantert en
høydare av dimensjoner!!
John Raaness
17
Ayreon - The Human Equation (2004)
ham. Som sagt er det ikkje om
Sci-Fi denne gangen så tekstane vert meir rett fram. Eg
synes nå det funkar(det treng
ikkje vere kompliserte tekstar
for å vere bra). Det er også ein
Dvd med albumet. Synes det
er ganske interessant å få innblikk i korleis albumet vart til.
Men etter at eg har sett han ein
gong så trur ikkje at eg kjem
til å sjå på han igjen med det
første. Eg fekk Special Limited
Edition og denne ser veldig flott
ut. Som oftast alt som kjem frå
InsideOut ser bra ut. Så det var
eigentleg ikkje nokon stor overraskelse.
S
å kom den endelig. Den
mest etterlengta skiva på
veldig lang tid. Skal si eg har
gått og venta på denne lenge
og vel. Har tenkt tankar som
”årets beste cd”, ”den mest ultimate cd noensinne”. Den levde
ikkje opp til dette. Men samtidig trengte den også mye lytting før alt satt og eg må si at
eg ikkje likte alt med ein gong.
Gjer nok framleis ikkje det men
samtidig så er denne skiva heller ikkje dårleg.
D
et som faktisk gjør at denne skiva ikkje blir kjedelig må vere alle dei fantastiske
vokalistane(ikkje alle faller helt
i min smak men men). Må også
leggje til at fleire vokalistar i følgje meg blei brukt for lite. Som
for eksempel Devin Townsend.
Han gjer ein strålande jobb når
han først opnar kjeften og eg
skjønar ikkje så mykje kvifor
han ikkje var brukt meir. Det
hadde nok sikkert mykje med
at han ville helst skrive teksten
og melodilinjene
sine sjølve. Men
likevel hadde albumet gjort det
veldig mye betre
om han hadde
vert meir med.
S
om sagt det
er
mange
gode vokalistar
18
på dette albumet. Eg har
allereie nemnt ein men
den som eg tykkjer forten mest skryt er James
Labrie. Han synger absolutt ikkje som han gjer i
Dream Theater og det er
akkurat det som gjer han
så bra på denne skiva.
Eg synes han var eit perfekt val til hovudperson
på denne skiva. Eller så
er eg veldig godt fornøgd
med: Heather Findlay,
Magnus Ekwall, Mikael
Åkerfeldt, Marcela Bovio,
Irene Janson og Mike Baker. Dei einaste eg eigentlig ikkje hadde så stor
sansen for var Eric Clayton og Devon Graves.
og pratar til han. Ikkje noko
særlig meir å seie sidan det ikkje
skjer så mykje musikalsk.
Day 2: Isolation, Dette er ein av
songane som eg synes definitivt
kunne ha blitt kutta ned litt. Det
er bare det at når du kjem til refreng nr 2 så føler du at dette
blir brukt litt for mye. Riffet var
vel og bra første gongen eg hørde
det. Men når
han repeterer
det så ofte så
blir det litt vel
mye. Spør du
meg så kunne
han ha kutta
songen etter
soloen.
Elles så gjør de
respektive vokalistane ein god
jobb, synes også soloen er ganske kul.
D
ei fleste veit kven Arjen Anthony Lucassen er så eg skal ikkje
repetere det.
M
D
enne gangen handlar det
ikkje om Sci-Fi men faktisk noe meir jordnært. Albumet handlar om ein kar som
krasjar på lyse dagen utan at
det er ein sjel i nærleiken. Han
hamner på sjukehuset hvor
han har bestevennen og kona
sittande ved sida av. Når han
ligger der så gjenopplever han
ting som har skjedd tidligare.
Han får besøk av følelser som:
Agony, Reason, Pride etc.….for
å finne ut kva som gjorde at
han krasjet den dagen. Kona
og bestevennen pratar også til
Day 4: Mystery, Ein av mine
favoritt dagar på denne skiva. Den begynner rolig med
litt song mellom bestvennen
og kona som går over i et
instrumental parti som er
ganske flott. Verkar ikkje så
repeterande som dag nr 1
fordi her blir det variert litt
når det gjelder refrenga.
usikken på THE er
ganske så variert.
Sjølv om musikken er
variert så synes eg ikkje
at han har vert spesielt
oppfinnsam når det gjeld
gitarriff. Det er som om
man har hørt fleire av
riffene på de andre albuma hans eller før på
skiva. Det er flust med
forskjellige stiler han
bruker. Samtidig bruker
også forskjellige instrumentalistar alt frå Digiredoo til Fiolin og dette er
heilt topp utført. Men eg
sitt igjen med ein følelse
av at dette har vert gjor
før. Han sjølv speler som
vanlig alle instrumentane utennom trommer.
Trommene står som vanlig Ed Warby for. Synes
han alltid gjør ein god
jobb, noe som han også
gjer her. Sjølv om eg ikkje
heilt liker trommelyden
hans.
Day 1: Vigil, Det er ein
slags intro til skiva hvor
bestevennen og kona sit
Day 3: Pain, Her gjør Devin sin
første songprestasjon og det er så
til grader Devin over det. Mange
vokallinjer samtidig og den flotte
stemmen. Kva meir kan du be
om?? Elles så liker eg veldig godt
fløytepartiet i denne
songen.
Day 5: Voices, Her stiftar vi
litt meir kjennskap til Magnus
Ekwall som eg synes gjer ein
rett og slett veldig god jobb på
denne skiva. Her kjem vi også til
ein av dei riffa eg meiner eg har
hørt før. Det er kult nok, men eg
synes det blir repetert nok etter
kvart.
Day 6: Childhood, Her er ein av
songane som kunne ha blitt kjedelig hadde det ikkje vert for vokalistane (spesielt Mikael
Åkerfeldt og Labrie). Dei
får songen til å verkeleg
skinne.
Day 8: School, Hadde
ikkje spesielt sansen for
denne før, men eg må
seie a eg likar han mykje betre no. Det har ein hel del
med Devin Townsend og Magnus Ekwall å gjere. Sjølv om eg
synes ikkje at det refrenget som
kjem til slutt kunne dei lat vere
å repetere.
Day 10: Memories, Har eigentlig ikkje så mykje
å seie om denne songen enn at Marcela
Bovio og Arjen gjør
gode prestasjonar.
D
T
N
o
r
w
a
y
Day 12: Trauma, Eg må si eg
har savna dødsskrika til Åkerfeldt og i denne songen får du
høre det til fullt. Men diverre er
det den einaste songen(bortsett
frå eit lite skrik på slutten av
skiva) han gjer det på. Elles så
er eg godt imponert av dei høge
tonane til Ekwall og dei mektige
kraftige tonane til Irene.
Day 13: Sign, Ein veldig flott song
sunget av Heather Findlay(gjør
ein veldig bra prestasjon) seinare kjem Arjen og Marcela inn
også. Overgangen frå denne
songen til den som kjem etter er
Day 7: Hope, Ein av dei
dagane eg ikkje har noe
spesielt sansen for. Har
ikkje noko meir å seie
enn at Arjen sjølv gjer
ein akseptabel jobb.
Day 9: Playground, Ein helt
grei instrumental. Ein av dei
songane eg ikkje har så veldig mye til over men som sagt
heilt grei.
D
T
N
o
r
w
a
y
yndlingsanger. Synes refrenget
er noko av det beste Arjen har
gjort. Irene Janson synger som
ein gudinne. Rett og slett helt
topp. Dei andre gjer ein god jobb
også men eg er mest imponert
av Irene.
Day 11: Love, Ein
av
mine
desidert
berre helt topp.
Day 14: Pride, Som fleire har
sagt dette er den songen på
dette albumet som likner mest
på Dream Theater. Veldig gode
prestasjonar av Magnus Ekwall
og James Labrie. Riffet på denne
songen er ganske flotte saker.
Day 15: Betrayal, Ein av dei songane eg ikkje hadde så spesielt
mykje til overs for i begynnelsen.
Likar den mykje betre no. Den
bygger seg opp men
det verkar som den
aldri kjem fram dit
han skal vere.
Day 16: Loser, Det er
nesten som at det er
verdt å kjøpe albumet
19
Day
18:
Realization,
Denne startar med et
langt instrumentalt parti
som er ganske bra. Skifter mellom forskjellig
instrument som gjør det
ganske kult. Helt på slutten kjem alle vokalistane
inn og gjer ein godkjent
jobb.
p.g.a denne songen. Den er bare
så rå. Veldig godt gjennomført av
Mike Baker dette. Soloen er også
ganske diggbar. Men det som
er det definitivt beste
med sanglen er
skriket til Devin
Townsend
på
slutten. Som ein
annen sa: Det
er Digiredoo og
Devin Townsend
på denne songen, kva meir
kan man ville ha?!?!?
Day 17: Accident?, Hva kan eg
seie om denne sangen bortsett
fra at eg synes den er ganske så
kjedelig?
Day 19: Disclosure, Ein
ganske flott rolig song.
Med gode prestasjonar frå Marcela, Irene, Arjen og Labrie.
Day 20: Confrontation, Dette er
også ein av mine favoritt
sanger. Slutten på
denne songen er
helt genial og den
er sammen med
Loser noe som gjør
det verdt å kjøpe
dette
albumet.
Selvfølgelig det er
også fleire bra songer. Men disse songane og partia er bare
helt råe.
A
musikk. Men samtidig sitter eg
tilbake med ein skuffa følelse.
Det kan vere eg hadde for stor
forhåpninger. Men det eg trur
det er mest at Arjen ikkje har
klart å fornye seg i forhold til
kva eg hadde
håpte
han
skulle gjere.
Musikken er
som sagt god
men eg synes det vert
litt
kjedeleg
til tider. Hadde
det ikkje vert for til
tider fantastiske gode vokalistar
så kunne dette ha blitt ganske
så kjedelig.
Memory Hole - Memory Hole 1 (2004)
K
evin Moore slapp 12 april i
år en ny plate som kun er
tilgjengelig som nedlastbare
mp3er fra www.chromakey.
com.
P
laten med navnet Memory
Hole er et radioprogram
som ble produsert for ”Radio
for Peace International” i Costa Rica, og er et stykke original
musikk fra blant annet Kevin
Moore som ble sendt i 3 deler
(totalt 80 minutter). Denne
platen benytter seg mye av
samplinger. Han har trukket
inn samplinger fra mange
forskjellige kilder; deriblant
ekstrem høyrevridde politiske radiokanaler, vanlige
tv-kanaler, og religiøse og
spirituelle kilder.
E
g likar albumet men ikkje
like godt som eg trudde eg
hadde gjort.
F
avoritt dagar: Day 4: Mystery, Day 5: Voices, Day 11:
Love, Day 14: Pride, Day 16: Loser, Day 20: Confrontation.
M
usikken kommer som
mp3 på rundt 192
kbps (variabel bitrate), med
cover art, tekst og kommentarer inkludert i filen,
samt at det følger med pdf
med utskrivbar cd-label og
inlay.
3,5 ut av 5
Stian ”Ayreon” Buhagen
lbumet er godt gjennomført
med gode vokalistar og god
Bilder: © 2004 Ayreon - www.ayreon.com
Jørn Lande - Out To Every Nation (2004)
Musikere:
Jorn Lande (vokal)
Magnus Rosen (bass)
Jorn Viggo Lofstad
(gitar)
Stian Kristoffersen (trommer)
Out To Every Nation
Something Real
Living With Wolves
Vision Eyes
One Day We Will Put Out The Sun
Behind The Clown
Rock Spirit
Through Day And Night
When Angel Wings Were White
J
ørn Lande er ute med sitt
tredje soloalbum ”Out To
Every Nation”. Fra før har han
gitt ut ”Starfire” og ”Wordchanger”. I tillegg er han vokalist i
Masterplan, og har bidratt med
sine vokale prestasjoner i Ark,
The Snakes og Vagabond for å
20
a meg bare først si at
denne platen er en
ganske politisk ladet plate.
Platen konsentrerer seg
om samplingene, og legger
musikken rundt og under
stemmene som de har fått
fra radio og tv. Og klippene er
tatt fra ganske ekstreme kanaler, det er temmelig sterkt
stoff som til tider presenteres,
noe som kan være vanskelig
å svelge. En kritikk av meninger rett og slett bare ved å
presentere meningene. Det er
mye rasisme å finne, og mange
ten. Låtene er lettfattelig og en
fryd å høre på. Man får en god
følelse etter å ha hørt gjennom
platen. Det er derfor ikke underlig at Jørn Lande blir verdsatt
som en rockevokalist i verdensklasse. Musikkinteresserte som
har sans for god melodiøs metal med innslag av progressive
takter og en vokalist a la David
Coverdale og Ronnie James Dio
skal låne øret sitt for ””Out To
Every Nation”. Albumet og Jørn
Lande fortjener det.
Låter:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
L
nevne noen. På denne plata har
han nye bandmedlemmer fra
Pagan’s Mind og Hammerfall.
F
remdeles utfolder Jørn seg
med sin fantastiske vokal
og låtskriving. Albumet er melodiøst med innslag av progressive tendenser, noe som kanskje
skyldes gitarist Jørn Viggo Lofstad og trommis Stian Kristoffersen sin innsats på denne pla-
U
ndertegnede har plata som
en god favoritt i cd-spilleren
for tiden. Håper dere hjemme
også får det.
T
erningkast:
D
T
N
o
r
w
a
y
D
T
N
o
r
w
a
y
merkelige religiøse tanker, fundamentalistiske sådan. For meg var
det ganske sjokkerende å høre
hvor ekstremt mye av det som blir
sendt på radio ”der borte” er.
D
et kan være litt vanskelig å
helt se hvilken mening som
egentlig er bak de klippene som
er valgt ut, men for meg virker det
som en kritikk mot meningene og
ikke en annerkjenning.
P
laten er delt opp i tre deler;
”Enduring Freedom Pt. 1 - It
Goes Something Like This”, ”Enduring Freedom Pt. 2 - So You
Become” og ”Meet The New Boss
- Our Folks”, med totalt 20 spor.
Musikken er for det meste av Kevin Moore, med unntak av et spor
av Daniel Beierstettel, tre spor av
Theron Patterson, samt at det er
brukt musikk fra Múm, Fela Kuti
og The Who.
M
usikken man får presentert
er rolig elektronisk ambient
musikk. Musikken i seg selv er der
for å fremheve det som blir sagt i
samplene, og er relativt monotont
og repeterende. Dette er i høyeste
grad et album man setter på for
å lytte til, for å slappe av og for å
få innsikt. Det er en svært elektronisk ladet plate, så om en ikke er
så glad i electronica, er ikke dette
en plate for deg. Ei heller om du
ikke takler å høre mye av det ekstreme som blir presentert.
D
et er svært god musikk og
den passer utrolig godt i den
sammenheng den er brukt. Den
skaper en god stemning å høre
på, og det er et veldig flott ambient
lydbilde. Det er (som alltid med
Kevin Moore) følelsen i musikken
som fremheves, ikke selve den
musikalske kvalitet. Innenfor
et spor er det ikke så veldig
mye variasjon, det går som
regel på et tema, med små
variasjoner på dette temaet. Det er noen spor med
kraftig bass og rytme,
mens andre spor er kun
ambiens, med få lange toner og lydbildeendringer.
Noen steder kan en ane
litt jazz som stikker seg frem,
av typen elektronisk jazz som
Nils Petter Molvær og Jaga Jazzist spiller.
E
n av de morsomste sporene
på albumet er en samling
av George W. Bush-sitat lagt
over The Who-låten ”Won’t
Get Fooled Again”, hvor vi
blant annet får høre Bush
ødelegge ordtaket som begynner ”fool me once, shame on
you”, og Bush som sier at
han håper de ikke er på vei
mot krig i Irak, og påpeker at
det er ham som bestemmer,
og ikke den som hevdet at
USA skulle gå til krig. Noen
få sekunder senere får en
høre Bush sin tale hvor han
forklarer at USA har gått til
angrep.
K
evin Moore har alltid vært
opptatt av sitat, noe vi
har hørt på de Dream Theater
platene han var med på, på
det han har gjort med Chroma
Key og med OSI. Med denne
platen har han tatt steget helt
ut, ved å sentrere musikken
rundt sitatene, og ikke sitatene
i musikken. Dette gjør det til en
spesielt interessant plate, og en
får samtidig presentert enkelte
ekstreme syn.
T
otalt sett likte jeg plata
svært godt. Jeg vil anbefale
den til alle som liker ambient
electronica, og det Kevin Moore
har deltatt på de siste årene. Den
er som sagt kun tilgjengelig på
chromakey.com som nedlasting.
Gir den 4 av 5.
\m/ Kim-Arthur (aka noxon)
Bilder: ©2004 www.chromakey.com
21
Tim Donahue - Madmen + Sinners (2004)
D
noy, John Myung og
John Petrucci har
studert ved. Tim har
med sine fretless gitarer utviklet sin
unike spillestil som
er lett å gjenkjenne.
”
T
M
F
L
im Donahue
admen and Sinners
rontier Records
Madmen and Sinners” er Donahues 7. offisielle utgivelse. Det som gjør
denne skiva ekstra
spennende for oss
er vokalen som James LaBrie
står for. Skiva var opprinnelig skrevet med tanke på James
stemme og den ble påbegynt allerede i 2000. De to møttes først
i 2002 men Tim hadde allerede
åter:
Million Miles
Let Go
My Heart Bleeds
Feel My Pain
Morte et Dabo
Children Of The Flame
The End
Wildest Dreams
Master Of The Mind
Madmen & Sinner
D
et er kanskje ikke alle som
har hørt om Tim Donahue
før denne utgivelsen men dette
er absolutt en undervurdert kar.
Han begynte allerede i 1980 å
designe fretless gitarer og har
gjort det siden. Samme år begynte han på Berklee College of
Music som for øvrig Mike Port-
22
L
aBrie foreslo Mike Mangini
som han hadde hatt gode
erfaringer fra Mullmuzzler prosjektet. Innspilling
ble gjort i januar
2003 med Tim
hjemme i Japan,
James i Ontario og
Mangini i Boston.
Skiva har et stort
spekter fra klassisk heavy, progressiv rock, episk
rock og faktisk
innslag av trashmetal.
1
: Hvilken låt hadde arbeidstittelen
”Kittens
On Crack”?
2
: Hvilken låt
arbeidstittlen
Tail”?
n slik lekkerbisken
kan bli din om du
klarer vår eminente quiz
denne gangen, og sender
inn svaret til oss innen 1
september enten på e-post
til quiz@dtnorway.com, eller ved å sende et postkort
eller lignende til vår postadresse som står foran i bladet.
(E-post er nok det beste).
J
ames klarer som alltid å lever noe nytt og spesielt. Fra
råhet, fylde til vakker vokalgang
i mange episke vers og refreng.
Donahue er som alltid stødig i
sin jobb som låt skriver og det er
ingen tvil om at James var i tankene når dette ble
skrevet. Riff, arrangement og vokallinje sitter som et
skudd. LaBrie uttaler selv at han liker
å strekke sitt spekter lenger og lenger
og at han benyttet
denne sjansen godt
til å bevise at han
duger her også.
F
or å gjøre det litt spennende
har vi denne gangen bestemt
oss for å ha litt flere spørsmål
denne gang. Dere må ha alle
: Hvilke låter deltar
Dream Theater på den
nye Queensryche dvden
”Art Of Live”?
4
: Hvilke Dream Theater
låter er blitt spilt inn
med trommemaskin (det er
to stykker)?
spørsmål helt korrekte for å ha
mulighet til å vinne, dog hvis ingen klarer 100% så blir det den
som kommer nærmest som stikker av med premien.
5
: Hva er fellesnevneren
mellom A Change Of
Seasons (plata) og Jordan Rudess?
Lykke til!
De øvrige fanklubbene i verden er:
Theater of Dreams
Dream Theater International
Fan Club
Dutch Dream Theater Fanclub
Stitching DTIFC
P.O. Box 124
4100 AC Culemborg
Holland
E-Mail: subscribe@dtifc.nl
http://www.dtifc.com/
eg traff Tim i
Tokyo tidligere i
vår og Tim var veldig fornøyd med resultatet. Plata er absolutt verdt
å ha i samlinga og for Dream
Theater og James LaBrie fans
er det ingen tvil. For min del har
jeg i tillegg oppdaget en ny gitarist og låtskriver jeg kommer til
å følge nøye fremover. Tim har
en ny skive på gang så følg med!
Your Majesty (France)
Your Majesty
107 rue de Reuilly
75012 Paris
France
E-Mail: question@yourmajesty.net
http://www.yourmajesty.net/
John Raaness
Italian Dreamers (Italy)
Italian Dreamers
C.P. 161
47838 Riccione Centro RN
Italy
E-Mail: info@italiandreamers.net
http://www.italiandreamers.net/
D
T
N
o
r
w
a
y
hadde
”Cat’s
3
E
J
benyttet sjansen til å gi James
en demo via en felles bekjent i
2001.
Det er på tide med en ny QUIZ!
enne gangen har John
Raaness tatt med seg
litt av en godbit fra Japan,
en signert utgave av Train
of Thought, signert av
alle fem i bandet i nydelig
gullskrift. Denne vil gjøre
seg godt innrammet på en
vegg.
D
T
N
o
r
w
a
y
Home (Turkey)
Dream Theater Türkiye
Resmi Fan Kulübü
Ataer Argüder
P.K. 121
80690 Besiktas/Istanbul
Türkiye
E-Mail: bilgi@dt-home.com
http://www.dt-home.com/
Infinite Dreams (Greece)
Infinite Dreams
C/O Babis Hatzinakis
Marikas Kotopouli 15-19
Zografou 15773
Athens, Greece
E-Mail: info@infinitedreams.gr
http://www.infinitedreams.gr
Carpe Diem! (Japan)
Carpe Diem!
c/o Masayuki Daigo
6-24-11, Ryoke, Urawa
Saitama, Saitama 336-0901
Japan
E-Mail: carpediem@dtifc.com
http://www.dreamtheater.jp
The Mirror (Germany)
The Mirror
Postfach 3137
50246 Pulheim
E-Mail: info@themirror.de
http://www.themirror.de/
Svenska Dream Theater
Sällskapet (Sweden)
SDTS
c/o Andreas Skarin
Fornbacken 3
152 56 Söddertälje
Sweden
http://www.sdts.se
YtseBR (Brazil)
Official Brazilian Fan Club
YtseBR
Caixa Postal 71019
São Paulo, SP
03410-990
Brazil
E-Mail: fanclub@dreamtheater.com.br
http://www.dreamtheater.com.br/
23
Det største Dream Theater noen gang samlet på en scene:
John Petrucci, Jordan Rudess, James LaBrie, Charlie Dominici, John Myung, Mike Portnoy, Derek Sherinian
Bilder © 2004 - Tom Adcock - Charles Colletti

Utgave 14 - Sommeren 2004

Transcription

Similar documents

eksamen 2014.pdf

Strikk, musikk ogAmerika

Green hill

Last ned - Sceneweb

Tidlig matematikk - stor effekt

orange insider

Mylee Thomas, UK Antal - Norsk Shetland Sheepdog Klubb

Vurderte eksamenssvar i engelsk fellesfag